Magasinet Tynset 01/2014 Årgang 8

5/28/2018 Magasinet Tynset 01/2014 rgang 8

1/19

Nr 1/2014, 8. rgang

Nringsliv og utvikling


2/19

Tekst og foto : Ingrid Eide

PORTRETTET

Nr.1/2014

02Nr.1/2014

03

Han er en av o nye regionnringssjefer som n skal ha ansva-

re for de sraegiske nringssamarbeide i te kommuner,

fra Hollen i nord il Rendalen i sr. Den andre sillingen er

enn ikke besat.

Og de er netopp de som skal vre de o nringssjeene sin oppgave. enke sraegi, sede regionale nringslive i perspekiv. Legge langsikige sraegier or veks og uvikling inringslive i denne delen av innlande som sies vre i nringsskyggen.

Jeg brenner or flere il jobbe sammen i samme rening samidig og slik skaperesulaer i ellesskap, sier Lvik.

Foruen bidra il a den sraegiske nringsplanen or Fjellregionen blir gjennomrskal nringssjeene jobbe innenor fire prioriere omrder: Uvikle e regional nrings-ond, urede nringshagenes rolle i nringssamarbeide, syrke konaken med orskningog uviklingsinsiusjoner, og arbeide or srre eableringer i regionen. Hvor disseeableringene skjer er or Lvik likegyldig. Poenge er regional samarbeid or syrke oguvikle nringslive. Lvik har jobbe med nring- og lokalsamunnsuvikling i 15 r. Blananne over 10 r i Norges Vel p Tynse og re sise som leder or Vingelen uvikling.

Jeg ser n ram il jobbe p e mer overgripende plan. Jeg gleder meg il a ak i

de elles uordringene vi har i regionen, og bidra il skape e lnnsom og ramidsretanringsliv. For de m kunne sies uen ornrme noen, a ikke alle deler av nringsliveher i dalen er like ramidsrete.

Hva enker du p da?

Digiale, netbasere salgs- og markedsringskanaler uvider markede geografisk.De pner or nye muligheer. Hvem sier a vi i denne regionen ikke kan spille en rolle ileverandrindusrien il eks olje- og offshore? Hvem sier a bedrifer her i regionen ikkekan drive med nethandel? Selvlgelig kan vi de, selv om de ikke passer or alle. De finneshel klar muligheer or noen av regionens bedrifer finne nisjer i disse markedene. Vi mvre omsillingsvillige i e marked som uvikler seg svr rask. Fakisk kan de vre leteren eablere bedrifer her enn de var idligere nr vi var mer avhengig av e yn beolke,lokal marked, ppeker Lvik.

Andre oppgaver er legge il rete or a olk nsker eablere seg her. Karleggemuligheer, skape netverk, invesorer il kase sine blikk p denne regionen. eableremeplasser hvor olk ser nyte av dela, gi inspirasjon og moivasjon il sase. De blirnoe av de vikigse innholde i denne jobben. De i samarbeid med nringsakrer ogorganisasjoner som Nringsorum i Fjellregionen (NiF).

Hva med rekrutering blan de unge il regional nringsliv? Regionen saser p bli ennasjonal moor nr de gjelder Ung Enreprenrskap. Hva skal il for n de mle?

Ung Enreprenskap (UE) gjr en svr vikig jobb or unge il enke a de erbde mulig og ineressan skape sin egen arbeidsplass. Ogs skolene i Fjellregionen harlenge gjor en god jobb or ung enreprenrskap i skolen, noe vi blan anne ser p SkapendeUngdomsmesse (SUM). I r delok over 50 bedrifer ordel p elev og -ungdomsbedrifer(EB=ungdomskoleniv og UB=videregendeskoleniv). Jeg hper a Nord-serdalvideregende skole eablerer en enreprenrskapslinje. De er n e sudieilbud ved flerevideregende skoler i Hedmark.

Hvilke anker gjr du deg for a vi skal snu den negaive befolkningsuviklingen i regionen?

Vi m ha arbeidsplasser ja, men vi m ogs markedsre de som skiller regionen raandre seder og som rer il a olk nsker sl seg ned her og skape sine egne arbeidsplasser.Pr i dag har vi borimo 50 skale livssilseablerere. Vi har s mye bra her i regionen somolk vil komme hi or oppleve og dela i. Lvik er sjl e eksempel p a atrakivie er eilflytingsrekkplaser. Ikke bare orelske han seg i ei vingelsjene, men ogs i bygda.

A ruen hadde e netverk her ra r hadde selvlgelig beydning, men a de varilbud innen musikk, kulur, gode skoler, flote omrder or rilufsliv, jak og fiske som jeger ineresser i, var ogs vikig. Jeg hadde t jobb i Norges Vel og kunne bosete meg hvorsom hels i lande i eorien. De ble Vingelen og Fjellregionen.

Lvik begynner i jobben 17. mars. Han avsluter med en oppordring: Er de noen avmagasines lesere som ser a vi har nyte av komme i konak med noen i deres netverk, ssi ira il meg. Vi er avhengige av innspill ra regionens beolkning om netverk og ideer.De er som sag i samarbeid a uvikling skjer.

Strate

gog

ildsje

l


3/19

Informasjonsmagasin Tynset kommune

Nr. 1/2014, 8. rgang

Utgiver

Tynset ko mmune2500 Tynset

RedaksjonenArild Einar Tren (rdmann og ansvarlig redaktr)

Morten Often (ass. rdmann)

Bersvend Salbu (ordfrer)

Beate Hjertager (kultursjef)Per John Valle(teknisk sjef)

Bent Kvisle (utdanningssjef)

Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj)

Inger Stubsjen(leder for plan, bygg og geodata)

Kari Skjulhaug(avd.leder Servicetorget)

Ingrid Eide (fotograf og journalist)

KontaktTelefon: 62 48 50 00

Epost: [email protected]

Annonsering i informasjonsmagasinet

Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre

spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og

bistand med utforming av annonsemateriell.

Kontakt vedrrende annonsering og priserINGRAFO

2540 Tolga

Telefon 62 11 71 99

Epost [email protected]

Web www.ingrafo.no

Rambuhagen en sansehage og aktiv mteplass or fleregenerasjoner i Tynset sentrum?

Beliggenhet og status

Rambu har adresse orvgaa 1, og ligger i ynse senrum med kor vei iljnnmosenere og ronsua barnehage. Rund Rambu er de en hage som har stog grodd ned over noen r. Foran huse er de lit plen og noen busker sam ei bjrksom ble plane da sede ble ynse sit 1000-rssed. Bak huse er de en lien gri llplasssam gammel grasmark med innslag av noen markblomser. Hagen grenser mo orvgaaoran huse og mo jernbanelinja bak huse. Fra baksiden av huse er de flot usik mobygda og kirka.

HistorikkRambu so erdig i 1889 og ble bruk som kommunens adminisrasjonsbygg rasluten av 1890-alle il 1974. Kinoen orsate dria i bygge il kulurhuse soerdig. Rambu riidsklubb har disponer huse ram il 2009. Rambu ble valg somusenrssede il ynse, og i den orbindelse ble ueomrdene pusse noe opp. I 2009ble Ungdomsklubben lag ned og huse ble sende ubruk.

Dagens brukFra 2011 ble de igjen liv i Rambu. Huse er rydde, vaske og mal innvendig. Kreaivedamer bruker de som verksed p riida, og billedkunsundervisningen il kulurskolenhar lokaler her. Huse har ogs t e bnnerom or muslimer, speiderne har pusse oppsit ege rom, 4H har sine mer her og mye anne skjer.

Drmmer og planer or hagenVi nsker a hagen blir oppruse il e vakker og unksjonel mesed or flere

j D l k d k i i l l k bli

Miljspalten


4/19

Brukerunderskelser ar sike p mle hva brukerne av en jenese mener. Ibrukerunderskelser kan de vre s enkelsom a de er konkre bruk som ligger il grunnor svarene, men ogs her vil eraringenevariere i mengde og bredde. Mange vil vurdere

jenesen u ra hvilke orvenninger de har, ogdete er noe som vil variere mellom brukere.Eldre brukere viser seg oe vre mesornyd med de de r, og noe av orklaringener a deres orvenninger er prege av en id dade var mer knapphe p offenlige goder.

Brukerunderskelser ser i kende grad u il vre e redskap som bde offenlig og privasekor benyter seg av. E sk p nete med

brukerunderskelse gir 137000 reff. De erk okus p begreper som brukerilredshe,kosnader og kvalie, effekivie og service-innsilling. Brukerunderskelser har blit evikig virkemiddel nr offenlige virksomheerskal evaluere sine jeneser En av rsakenee

nss

ide

Vi vil bli bedre

Resulaer ra brukerunderskelser kanbenytes mange ulike vis:

Syringsredskap. Underskelsene kanbrukes il planlegging av nye jeneser ogorbedring av eksiserende. Den kan brukes

i budsjetorhandlinger. Vi kan kalle dete eledelsesperspekiv.

Besluningsgrunnlag. Hvilke sasnings-omrder skal priorieres? Sete brukernesbehov og retigheer i sammenheng med deressurser vi har il rdighe.

Evaluering av virksomheen. Kvaliessikring. Kvaliesorbedring. Blan

anne or ye bedre service.

Frigjre ressurser. Dersom vi iverkseterilak eter en underskelse kan vi igjreressurser som kan brukes il yterligere bedre kvalieen p jenesene vre.

Markedsring. Gjre kommunens ulikejeneser bedre kjen

Vi vil vite hva som er braog hva vi kan bli bedre p!


5/19

Tekst: Rune Aas. Foto: Ingrid Eide / Ingrafo (arkiv)

Levende Landbruk

et prosjekt or Alvdal og Tynsetkommuner hvor ormlet er skapeet robust og ramtidsrettet landbruki kommunene.

Prosjeke Levende Landbruk sarer opp medrse ema- og inormasjonsme onsdag 26.mars.

De er INE SA ved INE Rdgivingog Medlem som har prosjekledelsen

og samarbeider et med NorskLandbruksrdgiving Nord-serdal ogNorura. Dete mener vi vil gi den oalerdgivningsjenesen i omrde de l og ebedre samarbeid ogs eter a prosjeke eravslute.

velger gode og rimelige lsninger. Svein EgilSkarvei har vr rdgiver siden 1984 og erberyke som en av de bese il se bonden.I illegg er han over middels ineresser i godku og har med begrense ilgang p areal il

grovr, opimaliser melkeproduksjonen pgrden. Begge ormidler sit budskap medhumor og alvor.

VeiledningspakkerVi vil sraks eter inormasjonsmene sare

ha som ugangspunk karlegge ressurseneog avdekke behov og/eller nsker or videredri p grden og ikke mins orvenningenehver enkel har il delakelse i prosjeke. U radete vil veiledningspakkene skreddersys den

enkele.

Fremtidsrettet og robust landbrukSom bonde og bedrisleder har en regrunnleggende sraegiske valg, du kanuvikle, du kan drive som n eller du kan


6/19

MlsettingProsjeke Levende Landbruk har okus pmjlk- og kjtproduksjon p sore, og skalgjennomres over en firersperiode. Alvdal

og ynse kommuner skal orsat ha e akivog levedykig landbruk i ramida, gjennom videreuvikle landbruke og bedre unytelsenav de oale ilgjengelige landbruksressursene ikommunene. De gjennom :

moivere og skape en ny giv or landbruks-nringa i kommunene

syrke bonden som bedrisleder

k unytelse av umarksressursene ke maproduksjonen gjennom syrke

grovrproduksjonen og k bruk avumarka

syrking av kompeanse og agronomi k rekrutering il landbruksudannelse

(eksempel Sorseigen)

Hovedmle i begge landbruksplanene er

ke produksjonen av mjlk og kjt. Forynse er mle allese il en kning phenholdsvis 10 % og 20 % av produksjonenram il 2015. De er videre nskelig bevaredagens bredde av ulike bruk og drissrrelsei begge kommuner som samle set er den nessrse landbrukskommunen i Hedmark.

Organisering

SyringsgruppeRepresenaner ra kommunenes bondelag,ordrere i Alvdal og ynse og enheslederor landbruk og milj.

R

Stor deltagelse

p regionaltetablererkursEter flere r med lien ineresse or eablererkurs har

ylkeskommunen og kommunene i regionen sat seg irersee nr de gjelder lage opplegg or nyeablerere.

Nringsapparae i kommunen sr klar il bis nyeablerer i regionen

Tekst og foto: Ingrid Eide

I samarbeid med lokale firmaer som Vingelen Uvikling i Nord-serdal og Duplusi Sr-serdal il gjennomring av kursene, er eablererkurs sat i gang i beggeregioner og med svr god delagelse.

H d i R d d l d i Vi l U ikli k l d


7/19

De sise rene har mellom 50 og 60 elev- ogungdomsbedrier i Fjellregionen delatmed sine bedrier og konkurrer om ulike

i Sk d d (SUM)

sraegisk me or n denne mlseningen.De er ingen andre seder i lande som harnoe som ligner p SUM-messa med den

l i i h h i K i i A

Han mener de er vikig a nringslive steropp om flote ilak som dete, og som psik kan re il a ungdom vil eablere seg i

i

Dagens elever

- morgendagens etablerere i Fjellregionen?

Fjellregionen vil rappe oppsasingen p enreprenrskap iskolen ved mlbeviss sase p

heve kvalieen i bedriene,og dyrke ram de virkelig godeideene. De er ogs e nskea enreprenrskap i srregrad inegreres som under-

visningsmeode p allmennsudierening.


De summe av akivie ved res SUM-messe som ble avhold p Rros i januar.


8/19

Elever som har dreve UB har dobbel shy eableringsrae sammenligne medden rlige eableringsraen i den voksnebeolkningen. (UB-elever er p 16,6 %.

Norske beolkningen er 7,5 %) Underske eablering blan personer

i alderen 24-25 r. Rapporen visera de som har dreve UB p skolenhar 17 % eableringsrae mo 13 % ikonrollgruppen i samme aldersgruppe.Dete er vel 30 % hyere.

33 % av idligere UB-elever harlederansvar i dag mo 25 % i

konrollgruppen. 55 % av UB-delakerne mener de har

ndvendige kunnskap og erdigheeror eablere en bedri om muligheenskulle dukke opp mo 41 % ikonrollgruppen.

46 % av UB-delakerne nsker bliselvsendig nringsdrivende mo 39 % ikonrollgruppen.

Over 7 av 10 elever og over 8 av 10lrere sier a UB har gjor skolegangenmer ineressan og spennende.

UB bedrer elevenes samarbeidsevner,uvikler selvillien i posiivrening, syrker deres egenskaperil problemlsing, evner il atebesluninger, og erdigheer il enkekonomisk.

UB pvirker ellesskape ogkameraskape i en posiiv rening.

IA har bidrat posiiv il holdnings-endring i orhold il elevenes orselseav ravr og hva som bidrar il rivsel oginkludering

BLI MED P MARKERING AV EARTH HOUR 29. MARS!Lrdag 29. mars 2014 kl. 20.30 skal byer, kommuner, bedrier, organisasjoner

k l k h l d l kk l i i kli


9/19

Ordrer Bersvend Salbu er syreleder i organisasjonen, som jobber or

sikre desenraliser udanning i hele lande. May ove Dalbakk, lederved ynse Sudie- og hgskolesener er bde syremedlem og sekrer.

Lokale udanningssenre er vikig bde or nringsliv, kommunalvirksomhe og som ilbyder av kompeanse or sikre rekrutering ogbolys, sier Dalbakk. Deror er en organisasjon som NILUS vikig or avi i ellesskap skal kunne gi landes beolkning en reel mulighe il audanning uavhengig av bosed, livssiuasjon og konomi.

De vrige syre i NILUS ugjres av yterligere 4 ordrere og3 ledere av udanningssenre ra Vads i nord il Kongsvinger i sr,

deriblan Torlei Torsen ra Rros Ressurs.Dalbakk opplyser a de n jobbes akiv opp mo 45 ledere av landes

udanningssenre, mo 152 ordrere, deparemen og senrale komieror bedre rammevilkrene or dri av lokale udanningssenre. Disseer i dag sor set finansier av den enkele kommune og prosjekmidler.

M d l i b fi i i k d k l d i

permisjoner, bli ukependlere eller flyte.

Muligheer or kompeanseuvikling og ilgang p kompeen ogsabil arbeidskra er vikig or mange nringseableringer, sier Dalbakk.

De blir sadig srre kompeansekrav knyte il arbeidslive.Eksiserende nringsliv vil kunne ke kompeansen i bedrien ogdermed konkurransekraen, vr srse konkurranseorrinn.

De er kun de srse byene i Norge som kan orvene ilrkompeen arbeidskra uenra i sor mlesokk. Dalbakk mener dederor er avgjrende a sm kommuner saser p ke kompeansen ilegne innbyggere.

ynse Sudie- og hgskolesener har i dag 60 sudener ordelp 8 hgskolesudier ra em ulike hgskoler. oal er de 110hgskolesudener ordel p de lokale sudiesenrene p ynse ogRros. I lge Dalbakk er 90 % av sudenene kvinner.

Vi skulle gjerne set flere menn. Forhpenligvis blir de flere bl d 271 il h ld i i

Fjellregionen er serk engasjer i arbeidemed NILUS, Norsk ineresseorganisasjonor lokale udanningssenre, som ble sie iapril i for.

Tekst: Ingrid Eide

Foto: May Tove Dalbakk

NILUS


10/19

Studie med sknadsrist 1. marsog 15. april

Bachelor SykepleieDelid 180 SP, 4 r.

Studier med sknadsrist 1. mars

HelsessterutdanningDelid 60 SP, 2 r. Samlingsbaser.

ABLU - ArbeidsplassbasertbarnehagelrerutdanningDelid 180 SP, 4 r.

rsstudium i bedritskonomi

Delid 60 SP, 2 r. Net og videokoneranse.

rsstudium i organisasjon og ledelseDelid 60 SP, 2 r. Net og videokoneranse.

Pbygging i konomi ogadministrasjonDelid 60 SP, 2 r. Net og videokoneranse.

Pbygging i regnskap og revisjonDelid 60 SP, 2 r. Net og videokoneranse.

Rdgivning 1 (KFK)Delid 30 SP, 1 r. Samlingsbaser.

Studietilbud i Fjellregionen hsten 2014

Studier med sknadsrist 15. april

rsstudium i inormasjonssystemerHelid 60 SP, 1 r. Samlingsbaser ognetste.

Grunnstudium i pedagogikkDelid 30 SP, 1 r. Samlingsbaser.

Rdgivning 1Delid 30 SP, 1 r. Samlingsbaser.

Rdgivning 2Delid 30 SP, 1r. Samlingsbaser.

Flerkulturell orstelseDelid 30 SP, 1 r. Samlingsbaser.

PPU or yrkesagDelid 60 SP, 2 r. Samlingsbaser ognetste. Kan gjenpnes.

Grunnskolelrerutdanning 1.-7. trinnDelid 240 SP, 5 r.Net, samlingsbaser og orelesninger vedlokal udanningssener.

Grunnskolelrerutdanning 5.-10. trinnDelid 240 SP, 5 r.Net, samlingsbaser og orelesninger vedlokal udanningssener.

Studie med sknadsrist 15. mai

Bachelor BydeutviklingHelid el. delid 180 SP. Samlingsbaser ognetste.

For lenker il sknaderog mer inormasjon

www.ellsuden.no

Flg oss p Facebookwww.acebook.com/ellsuden

ynse: May ove [email protected]

991 65 244

Rros : Torlei [email protected]

951 57 858

Sudiene gjennomres i samarbeid med


11/19

Forsksordningor skuterlyper

Klima- og miljdirekorae har pne or eabler-ing av snskuerlyper or ornyelseskjring.Tynse kommune er en av orskskommunenei denne ordningen, og har vedat orskriom kommunal orsk med snskuerlyper.Forsksordningen varer rem il desember 2018.

Tekst: Gunhild Ryen

Forsksordningen innebrer a kommunen r planlegge skuerlyperor ornyelseskjring gjennom en planprosess i samsvar med plan-og bygningsloven. Saksbehandlingskravene i plan- og bygningslovengjr a berre parer skal varsles om oppsar av planarbeide, sam aplanorslage sendes p hring med seks ukers hringsris. Gjennomplanprosessen skal grupper og ineresser som kan bli berr sikres

mulighe or medvirkning.

Krav til skuterlypeneGjennom orskrien legges noen ringer or eablering av skuerlypereter orsksordningen. Lypene kan ikke legges i verneomrder ellernasjonale villreinomrder, og de skal ikke vre il vesenlig skade eller Foo: Shutersock / Andreas Gradin


12/19

Kommunen informerer

Kulturprisen-Har du orslag til kandidater?Fris or remme kandidaer il ynse kommunes kulurpris er 1. mai.Forslag begrunnes skrilig og sendes pr pos, epos, eller leveres pServiceorge.

Epos: [email protected]: ynse kommune, Serviceorge, 2500 ynse

ynse kommunes kulurpris har lgende vedeker:

1. ynse kommune kan hver r dele u en kulurpris. Prisendeles u il enkelpersoner eller organisasjoner som har srligilknyning il kulurlive i ynse kommune.

2. Formle med prisen er simulere kulurlive i ynse ved gi

honnr or srlig orjeneseull innsas innenor rammen avde uvidede kulurbegrep. Samme person kan unnaksvis motaprisen mer enn en gang.

3. Lokalbeolkningen oppordres il sende inn orslag p akuellekandidaer. Oppordringen bekjengjres p en hensiksmessigme. Kommunen kan ogs selv remme kandidaer.

4. Kulurprisen er p kr 10.000. I illegg vil de udeles en kuns-gjensand som skal vre e varig minne om a prisen er motat.

5. Oppdrage med lage minnegjensanden skal hver r g il en

kunsner med ilknyning il kommunen. ynse ormannskap,eter innsilling av kulurkonore, velger u hvem som skal oppdrage med uarbeide minnegjensanden.

6. ildelingen av prisen avgjres av ynse ormannskap.Kandidaer og voering offenliggjres ikke. Avgjrelsen erendelig

Vilje & Vekst 2014

Nringsorum i Fjellregionen (NiF) sit rlige arrangemenVilje og Veks arrangeres p Rros 3. og 4. april.

Her vil de bli innledere av lokal, regional og nasjonal kaliber.Navn som Chrisel Kvam, regiondirekr i NHO innlande,Erling Kagge, orater, orlegger og polararer, Per Fuggelisamunsdebatan og proessor i indremedisin, er kjen or

de flese. Her vil ogs lokale grndere og bedrisledere somKrisin Bendiksvold ra Rrosmeierie, Frank Nordvik ogSvein Inge Slvik som jobber innenor reiseliv, klr og ma pRros dele sine eraringer.

Faglig pyll og sosiale meplasser har alle behov or.Vilje & Veks er NiF sit bidrag der s vel kjpmann somnringslivsleder, offenlig ansat eller suden, kvinne ellermann, br kunne finne noe bli enge av. Dete er meplassenor hene inspirasjon, bygge netverk og ikke mins lre av

andre.Program og pmelding

www.viljeogveks.no


13/19

Klarer vi lage strategier som gjr oss i stand

til mte utviklingen til det beste for oss?

Vi er n i gang med kommuneplanprosessen,

og har sare med samunnsdelen. Iinnledningen av e slik arbeid er de vikig arbeide med de grunnleggende verdiene somskal kjenneegne oss som samunn.

Da er de vikig sille oss selv sprsmlsom hva vil vi vre kjen or. Hvordan skal olkha de i vr kommune? Hvilke kvalieer ervikige or en kommune og innbyggerne i den?Netopp en slik inngang ror jeg er vikig i den

prosessen som n har sare. Kanskje kommervi u med mange av de samme svarene somligger der i dag, men uanset er de vikig ogrikig soppe opp og enke gjennom hvororvi er her som kommune og hva er de vikigse

di i li Ui lik insside

Hvilken kommune nskerTynset vre?

skrer veldig hy der, sammen med naur,

rdhuse, olk, kulde, elg , rygghe. Dete errse smakebier p vr ilnrming il hvor viskal begynne med vr kommuneplan.

Vikig n er ogs g videre inn p hvavi skal le opp som vre sasingsomrder.Selvsag skal vi vre gode p mange omrder,men uordringen er finne noen veier vinsker g or le oss som samunn endanoen flere hakk. De ema vi har sat opp i

planprogramme er beolkningsuvikling,nringsuvikling, inrasrukur og samerdsel,regionseneruvikling, kulur og idret samrivillig sekor, udanning og kompeanse,sam levekr og helse. Oppmerksomhe og

i ll di d iki


14/19

klimagrep, og p netopp disse omrdene har

vi ornybare ressurser og grunnlag or uvikling.Arkivprosjeke m ogs nevnes i denneorbindelse, og hvilken sor beydning de vil haom vi endelig r realiser dete prosjeke.

Jeg har n nevn noen problemsillingerog ema som er vikig berre i en idlig aseav kommuneplanarbeide i ynse kommune.De er avgjrende med posiiv engasjemenog mange innspill i disse prosessene, og jeg vil

gjena: Hvordan nsker vi a ynsesamunneskal vre i ramida? Hvordan skape grunnlagor enda bedre liv or enda flere mennesker hososs?

V hil

idenes rse Korspillesival i Fjellregionen arrangeres p ynse 24.-25. mai. Da vilynse Kulurhus ylles med eaerglade unge og voksne ra hele regionen og mere il,hper prosjekleder Beine Fiskaa Johannessen i rao som er arrangr av esivalen.

Korspillesivalen 2014 er en eaeresival or oresillinger p under 10 minuter. Her blir de mulig med seg en masse sm smakebier p eaer. Vi serverer noe

som kan passe or de flese! Dete blir en helg der publikum kan med seg e osire anallkorteaeroresillinger, noe som vel m sies vre ganske unik, orklarer Johannessenbegeisre.

Revy og sirkusElever ved sal og scene-linjene i regionen il lokale revylag, proesjonelle dukkespillereog nysirkusariser ra rund om i de ganske land, delar p scenen. Blan oresillingene

kan nevnes Bergsaden Figureaer som kommer med en dukkeeaeroresilling baserp en av Falkberges barneorellinger. ynse Barne- og Ungdomseaer siller medflere kororesillinger i krimsjangeren, og Ingrid Vollan ramrer en spesialskrevemonolog omkring oppveks i og minner ra Alvdal. I illegg kommer eaer Fusenasra rondheim med en skal panopicumoresilling, en slags iteskapsdukkeoresilling

ill fi blik P P d k j k d

NYSKAPING P KULTURFRONTEN:KORTSPILLFESTIVALEN 2014


15/19H k ppl k l t kk d hj j

Grunnlove og Barnas Verdensdager

Hver r sopper verden opp en lien sund ogbreter seg u i all sin prak nr den reiser p kryssog vers gjennom Norge. Den har avnen ull avmusikk og dans og kuns inne, ue, oppe, nede overal er de morsomme ing vre med p!Dete er Barnas verdensdager (BVD) som Tynsei r arrangerer lrdag 26. april or redje r p rad.

Tekst: Mali Hauen. Foto: Ingrid Eide (arkiv)

Fra idligere BVD-dager p Tynse

Dete er e samarbeidsprosjek mellom Norsk

Kulurskolerd, Rikskonserene og syv BarnasVerdensdagseder i Norge. Konsepe blirinnvd sammen med lokale akrer.

Musikere og omlag 100 elever i 5. og 6.rinn ra ynse barneskole og 20 elever vedVoksenopplringen delar i prosjeke KorArip ynse. Disse er akrer p BVD- konseren26. april.

Flere k nst ttr kk mtes

pningskonsertenGrunnlove p BarnasVerdensdager erRikskonsertene ogKulturskolerdets gavetil grunnlovsjubileet


16/19

Dete er en remidsrete sasing som vi n bygger seg orseg sier Per Moren Hekoen ved Desinasjon Savalen Is og

Nord-serdalen har som oes sabile, kalde vinre ogde gir en flot is Her er de sor poensiale il skape akivie

Fra kunstis til iskunst

Savalen skal bli e nordisk

sener or is-, sn- og lyskuns.

Iskunseren Peder Isad



17/19

Vi kjenner il bruk av solcelleanlegg ra hyta. Anlegge leverer

srm il lys over oppvaskkummen og il plye gjennom gamlerganger med Donald Duck p senga. Kanskje ogs il radio og v.Men der sopper de.

Mange ve a REC sine solcelleabrikker i Norge er lagned, ordi de ble ukonkurrer av billige solceller ra Kina. Menbilligere solceller re ogs il en voldsom veks i markede. osolcelleabrikker overlevde i Norge, og i vr sare en ny abrikkopp produksjon i RECs gamle lokaler.

For noen r siden sate yskland i gang med rause

steordninger or ram ornybar energi som kan ersatelandes aom- og kullkraverk. Den yske sa gikk inn ogsubsidiere innkjp av solceller i de privae markede, og gjordeinveseringen lnnsom or bedrier og privae. Inveseringenskj ar, mange kjpe og prisene al p anleggene. Enda flerekunne invesere E sk p Google Earh over byer i yskland

Mye lys gir mye varmeTynse er den nordligse mlesasjonen or solcellepaneler. De kalde og rre innlands-klimae virker svr posiiv p produksjonen. Solceller virker mye bedre enn orvene ikulde, og unnene ra Tynse overrasker eksperene.

Tekst: Hilde Aanes

Foto: Arkivfoto Tynset kommune


18/19

I samarbeid med Nord-serdal Kralag (NK) har vi t moner opp osolcellepaneler p verandaene uenor 10. easje i Rdhuse. Panelene leverer srmdireke inn il Rdhuse, og bidrar il redusere kommunens oale srmorbruk.Panelene ble moner opp i desember i for, og har nr san skal sies, ikke bidrat svoldsom inn i srmorsyningen. Enn. Men januar og ebruar er heller ikke demnedene da de orvenes sor srmproduksjon baser p solenergi.

Sammen med panelene har vi ogs t med usyr or regisrerevrorholdene solinnsrling og emperaur noe som vi l underbygge eorierom hvor mye sol som kreves or kunne produsere og levere srm inn p deelekriske anlegge.

Februar har, mo normal, vr prege av mild og letskye vr. Likevel har viproduser srm hver enese dag. 18. ebruar, den ene dagen vi hadde virkeligkald vr med -20 grader og kald vinersol, sprat produksjonen i vre.

Vi nsker a morgendagens elekrikere skal a del i dete prveprosjeke. Derorhar vi at konak med elekrolinja ved Nord-serdal Videregende Skole slika elekrosudenene kan a del i den inormasjonen vi hener u gjennom deteprosjeke. Dete vil eksempelvis vre:

Hvilke anlegg br kjpes og il hvilken pris? Hvordan skal de moneres? P ake? P veggen? Som persienner? I hvilken vinkel br panelene plasseres or oppn bes effek? Hvor mye srm kan vi u? Kan vi solg srm u p nete dersom vi r u mer enn vi orbruker?

De finnes mange klare ordeler med bruk av solenergi:

Ingen nye naurinngrep Ingen nye veier Tar i bruk eksiserende inasrukur Ingen nye netubygginger Srm der den rengs Produksjon av elekrisk energi er sor nr vannkrafmagasinene har lien yl-

lingsgrad

Ulemper:

Forelpig en kosbar lsning i Norge. Elekrisk energi er billig Enova yer ikke ilskudd il kjpe anlegg i dag.

Ny eknologi og k bruk i andre europeiske land har allerede presse prisenenedover, og de orvenes a kosnadene vil g ned i rene remover.

Dersom du er ineresser i produksjonen p rdhusake, kan du lge med viadenne linken: htp://goo.gl/bPNQ22

Mlsening i klima- og energiplanen:

Reduksjon av orbruke av elekrisk energi i husholdningene med 10 % innen2013, og 20 % innen 2020 i orhold il nive i 2008 (kW/innbygger)

Energiorbruke i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen2020 i orhold il nive i 2008.

De er illat sete solceller p ake, og de er illat levere srm ra solcelleneu p srmnete, om du produserer mer enn du bruker selv. Ordningen kallesPlusskundeordningen og syres av NVE (Norges Vassdrags- og Energidireko-

ra). Typiske plusskunder er mennesker som bor i boliger med solcellepanel pake, og som produserer en begrense mengde kra som de ikke renger selv.Ordningen innebrer a de lokale netselskape kan kjpe overskuddskraa.Skal du bli plusskunde, konaker du netselskape dit!

Sammenheng mellom emperaur og srmproduksjon. Klar og kald vr medmye sol gir hy produksjon

Produksjon gjennom dagen. De ble produser srm i perioden 08:30-16:30 p den kaldese dagen i ebruar

Politikeren i Tynset har valgt satse p LED-lys som belys-

ningskilde bde i gatebelysning og flombelysning av kirkene i

kommunen.

Like r jul var belysningen p kirkene moner. Her er de ogs asronomiske ur som syrerbelysningen. P Tynse og Kvikne sr belysningen p dgne rund. I Brydalen og Tylldalener de slukke mellom 24:00 og 06:00. N flombelyses de or en ferdedel av kosnadenede ble opplys or idligere. Gjennomsnitlig har srmugiene il flombelysning ligge p32.000 kroner i re or alle de fire kirkene. N blir ugiene p rund 8.000 kroner oal, desamme som de kose lys e opp n kirke idligere.

Ogs gaebelysningen i Tynse skies ra kvikkslvdamplamper il LEDbelysning. Fraapril 2015 er kvikkslvdamplampene or bud. Nesen hele gaebelysningen i deler av Tynseer uskie, dete gjelder boligomrde ra skola il idretsbanen. Julre- og julegaebelysning

sam rne p orge er n LEDbelys. LED-lyssasingen i kommunen har ogs vakoppmerksomhe rund om i lande da de viser seg vre beydelige belp spare p skie ra gamle kvikkslvdamplamper il LED.

I gaebelysningen p Tynse regnes 1000 lyspunker. Av disse er de 350 kvikkslvarmaurersom m skies u. I 2013 er 175 av disse skie u og har n LEDlysprer p 48 W mo 125 Widligere. Ved uskiing av eldre armaurer il LED regnes en payback-id (nr inveseringener jen inn igjen) p 1,5 r. To regnesykker:

P Auma er de i e el med gaelys ml e srm orbruk p 1300 KWh per mned gjen-nom e r. Eter a de ble skife il LED-lys er or bruke gt ned il 400 KWh i mneden.

De rer il en besparelse p ca 7.800 kroner pr r.

P n kilomeer vei gaebelysning regnes 28 armaurer. Nedenor er de gjor e regnesykkep drifskosnader (inklusive arbeid) p en kilomeer vei i Tynse med ulike lampeyper:

Kvikkslvlamper (125 W prer) 24. 000 kroner Hyrykk narium 17. 000 kroner LED (48 W Ledprer) 7. 200 kroner

Tynset LEDer an


19/19

Smakebiter fra vrprogrammet 2014

Se ogs programmet p plakater, i kulturfolderen, i aviser og tynsetkino.no.Billettsalget starter en time fr forestilling. Telefon billettsalg: 62 48 52 59

Tynset kommuneRomslighet Mot Humr

Serviceorge, Rdhuse, 2500 Tynse

Serviceorge har pen hverdager kl. 09:00 15:30Telefon 62 48 50 00Telefaks 62 48 50 11Inernet www.ynse.kommune.noE-pos [email protected]

TuristinformasjonTelefon 62 48 50 00

Kulturkafen og billettbestillingerTelefon 62 48 52 03

KulturtjenestenTelefon 62 48 50 00

BiblioteketTelefon 62 48 52 18 (Tynse og Kvikne)

Landbruk og miljTelefon 62 48 90 00

Tekniske tjenesterTelefon 62 48 50 00

Ved akute feil p kommunale vei-, vann- og avlpsanlegg uenomkonorid meldes dete il kommunens ekniske vak:Telefon 911 25 533

PP-tjenestenTelefon 62 48 50 00

BarneverntjenestenTelefon 62 48 50 00

Hjemmesykepleien og hjemmehjelpTelefon 62 47 10 35

Tynset legekontorTelefon 62 48 51 60

pningsiderMandagorsdag 08:00 15:00Fredag 09:00 15:00

TelefoniderMandagorsdag 08:00 11:00 og 13:00 14:00Fredag 09:00 12:00 og 13:00 14:00

LegevaktsentralenTelefon 62 48 22 11

HelsestasjonenTelefon 62 48 51 53

Gudbrandsdalen krisesenter, LillehammerTelefon 61 27 92 20

Tjenesten for funksjonshemmedeTelefon 62 48 58 80

Tjnnmosenteret

Telefon 62 47 10 00

Furumoen PensjonrhjemTelefon 62 48 51 89

Enan TrygdesenterTelefon 62 48 41 93

Tronstua barnehageTelefon 62 48 50 67

Skogstua barnehageTelefon 62 48 50 65

Haverslia barnehageTelefon 62 48 50 62

Tynset opplringssenter

Telefon 62 48 58 90Inernet www.ynse.kommune.no

Tynset barneskoleTelefon 62 48 50 70Inernet www.ynse.kommune.no

Tynset UngdomsskoleTelefon: 62 48 51 10Inernet www.ynse-ungdomsskole.no

Tylldalen skoleTelefon: 62 47 16 60Inernet www.ynse.kommune.no

Kvikne skole og barnehageTelefon: 62 48 55 20 / 988 27 942

Inernet www.ynse.kommune.noFset skole og barnehageTelefon: 62 48 58 50Inernet www.ynse.kommune.no

Returadresse:Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

Foto: Ingrid Eide

NOAHNorgespremiere fredag 4. april

Oscar-vinneren Russell Crowe spiller Noah i denne 3D-filmen om

mot, offer og hp. En mann m utfre et umenneskelig oppdrag

fr verden rammes av en apokalyptisk syndeflod.

RIO 2Norgespremiere fredag 11. april

Blu, Jewel og deres tre barn reiser fra storby-

jungelen og inn i Amazonasjungelen for

mte slekten.

The Amazing Spider-Man 2Norgespremiere fredag 25. april

Her kommer en ny actionfyllt eventyrfilm

om Spider-Man

Pompeii

Et actioneventyr i 3D om en av de strste historiske katastrofene.Filmen starter dagene fr vulkanen Vesuvius fr sitt utbrudd.

To norgespremierer fredag 9. mai

Bamse - Verdens sterkeste bjrn

Svensk barnefilm om verdens sterkeste bjrn!

Med norske stemmer.

Documents

Magasinet Tynset 01/2014 Årgang 8