FrØ-bladetNr. 3 – 07 årgang 6

NKH-møte : Søndag 21. oktober, klokka 16.00 - 18.00 Les mer nedenfor

Skråblikk– lokalt og globalt

Tidtrøyte er et ord som henspeiler på at arbeidet er gjort, den nye natten er ikke kommet ennå og ingen plikter gjør krav på tiden. Det er pause. Å trøyta ut nokon, å drøya mjølet - har med å se slutten på kreftene, botnen i mjølsekken. Blåbærsyltetøyet på pannekakene kan inneholde trytebær, hva vet vi? De er blåe og gjør nytten. Hans Nielsen Hauge løp på sine føtter fra gjøremål til gjøremål, og strikket mens han løp. Hele tiden arbeide, og det mye, har siden da vært høyt aktet i vårt samfunn. -Avdeliiing, holt! - tre av – trøyte av – avslutte ... hvil og hvil! Det rare er at det nettopp ser ut til å være denne iveren etter å få gjort unna så mye, som nå gir oss uventede arbeidsoppgaver. Utgjort! Hele jordkloden er presset, og vi innser det. Vår tids tidtrøyte er veldig ofte av den elektriske sorten, med avogpå-knapp og mer enn gjerne bilde. Og hvor mye flyging og biling skal vel ikke til for å rekke over alt. Gammal tidtrøyte kan i framtida bli god som gull. Ikke det at den selger, men den vil gi tilværelsen kvaliteter som holder oss på plussiden. Hundrevis av år etter at vikingene ifølge Tormod Thorfæus hadde vært i det nyfundne landet, oppdaget Colombus området på ny i 1492. Men det skulle enda gå mer enn 300 år før verdens-havene skulle bli de hurtige ferdselsårene som forandret verden. Sydlige eller nordlige breddegrader fikk man grei beskjed om hver dag av solhøyden klokken 12. Men østlig eller vestlig posisjon, særlig etter gråvær og storm, var det pinefulle usikkerhets-momentet fram til kronometeret, det nøyaktige uret, ble vanlig innpå 1800-tallet. Endelig seilte man med håp om å unngå både sjørøverne som bare kunne ligge og vente på rett breddegrad langs de ellers så greie øst-vest-rutene. Uventet og brå landkjenning som følge av for dårlig bestikk ble også historisk når hele kompassrosa kunne tas i bruk for korteste distanse mellom havnene. Tap av last og liv minket, mens hurtige og effektive seilinger bare økte i antall. Utskipingen av kobber fra Visnes på slutten av 1800-tallet pågikk de få årene smeltehytta var i drift. Nedsotingen av jordbruksmiljøet var blitt for stor. Utskiping av malmen ble den enkle løsningen, som i grunnen bare flyttet et miljøproblem til en annen og fjernere lokalitet, uten heller å vite om nissen på lasset, frislippet av driv-husgass. Drøye hopp i assosiasjonene? Javel, men slike skråblikk lar oss få øye på slikt som regnes å ligge på siden av ens eget felt. Hvorfor da være snevertenkt? Tenke globalt, handle lokalt - også ei tidtrøyte - for å kunne leve godt midt i sin egen tilværelse..

RØ

Bedehuskjelen Geir Toskedal, kultur-skolerektor og historie-lagsmedlem, har fått til-delt temaet "Bedehuset – et åndelig og kulturelt senter?!" Nord-Karmøy Historielag tar søndagskaffen på Kolnes bedehus søndag 21. oktober kl. 16.00. Åpent for alle. Kom til Skrevegen 265, midtvegs mellom krysset Eikjevegen og Kolnes skole. Den europesiske Kultur-minnedagen, vanligvis andre søndagen i sept-ember, hadde i år tema: "Til glede og besvær" - Forsamlings-hus, ungdomshus og bedehus. Alle er de jo forsamlingshus, der samhold, dugnad og identitet er fellesnevnere i alvor, bønn, fest og glede. Jevnt over begynner slike hus å nærme seg 150 år i alder, men nye bygges stadig vekk. Gjestgiverier, sjøhus og andre store bygninger huset folke-møter, men moderne tider på slutten av 1800-tallet gjorde det mulig å bruke tid og krefter på å reise hus som de nye lag, for-eninger og sammenslutninger kunne holde sine møter i. Haugesunds Avis intervjuet på forsommeren to ungdommer som savnet møteplasser, eller "...en plass hvor ungdom bare kan være sammen. Hvis vi ikke vil være inne hos noen i venneflokken er alternativet å finne seg en plass ute, som for eksempel lekeplasser eller bensinstasjoner." Bedehuset var eneste fredagstilbudet for dem, sa de, oppgitt? I oversikten www.kulturbyggnett.no/hus/ står Karmøy ikke registrert med noenting, men jubileumsskrifter er blitt laget rundt om i Avaldsnes og Torvastad, og innhold derfra kan presenteres i

Historielagets egen base for lokalhistorie. Punkt 7_6 Forenings liv er stedet i Gards-oversikten, og stedet for neste medlems-møte er Kolnes bede-hus - med kaffe-kanner, men uten bedehuskjelen.

Bedehusene var fra først av nødvendige supplement til kirken - men hva er bedehuset i fremtiden? Gir nåtiden svar? Velkommen skal du være, og ta gjerne med deg noen!

Mimrebildet

På benken ved Avaldsnes kirke ser vi skomaker Lindtner til venstre og klokker Eide i midten. Han vi kalte "Indre Bakkjen" til høyre hadde skjegg som en julenisse. Mange eldre husker ham som søndagsskolelærer. Endre Hinderaker ble nesten hundre år. O.J. Eide ble også kalt kirkesanger, det er det samme som klokker. Ellers var klokker Eide kjent som en myndig lærer. Han underviste først på gamle Vigsnes Kobberverk sin skole på Haugen og fortsatte på Skeie i samme skolehuset. John Kristian Lindtner fortsatte sin fars skomakerverksted på Dalen, men i et større hus som ble flyttet fra Visnes. Skomaker Lindtner var en av lederne på bedehuset. Endre var bonde. Han hadde arbeidet i gruvene i yngre år. Minnene fra gruvesamfunnet i vest kan ha vært noe av det som gubbene på benken drøste om. Eller kanskje den nyrestaurerte kirken opptok dem mer denne dagen? Folk hadde tid til å snakke sammen "i gamle da'r."

(Eier av foto: Magnhild Halsteindal.)

Replikken Sverre Hougsnæs var sokneprest i Avaldsnes frå 1919 til 1933. Han var ein prest som hadde ord og tale i si makt. Men dei leidande på bedehuset visste også godt korleis ei preik skulle vera. John Kristian Lindtner (1868-1945) budde på Dalen og var skomakar i tredje generasjon.. Han var ein trufast bedehus- og kyrkjemann. Det hende ein gong då gudstenesta var slutt at Hougsnes kom ned og helsa på Lindtner. "Nå, hva synes du om prekenen i dag, Lindtner," ville presten vita. Svaret kom kontant: "Ja, ja, hu måtte mest vara såpass."

(Etter Elias Vaage.)

Mimrebildet er seriestart for kombinasjonen en god replikk og et bilde av involverte personer.Bildet med kort tekst blir å finne i nettkatalogen vår under punkt 9_910 Bildealbum, denne gang gardsnummer 86, Avaldsnes prestegard. Har du et bidrag til spalten, så si ifra!

Vær klar over at bilder i skjermversjonen godt kan forstørres !

Bygdekverna Maten var det viktigaste i heimane, nå ensar me nesten ikkje den delen av hushaldet. Det var viktig å sikra seg med det mest nødvendige, det ein trong for å halda liv i seg og sine. I krig blei kjøpebrødet svartare og svartare, så tang og andre mjølsurrogat var god drøye.

Ekte mjøldrøye er giftige 2–3 cm lange soppvekster som vokser inn i kornakset, og kunne gi hallusinasjonar og koldbrann. I tidlegare tider visste ein lite om kva plager meldrøye førte med seg, og utvekstene som er større enn korna, blei sett på som med blide auge då det auka mjølmengden, derav namnet. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattande at det førte til massedød.

Der det rann ein bekk rundt om på dei fleste gardane, fanst det små kverner som gjerne fleire gardsbruk i bygda eigde saman. I november 1997 blei kvernhuset i Melstokkebekken nedanfor Stokkastrand skule opna etter 8 års arbeid med gjenoppbygging, og dei første 20 kg med bygg blei denne dag malt til mjøl på kverna. Til saman sju gamle kvernhustufter blei funne. Fredag 2. november i år, i siste halvdel av skuledagen, skal kverna surre og gå igjen når kommunalt vatn blir sleppt i bekken. Folk er velkomne til å sjå, får me veta. Huset ligg rundt 200 m søraust for skulen, omlag 150 m frå sjøen og 3 km sør for Kopervik. Kvernkall

BOK: Stadnamn i Rogaland Stadnamnforskar Inge Særheim ved Institutt for kultur- og språk-vitenskap i Stavanger har til nå tre interessante bøker på samvitet. Namn som fortel om oss (1984), Stadnamn fortel historie ( 1985) og årets Stadnamn i Rogaland. Han syns det er veldig spennande å finna parallellar til andre europeiske språk. Som at Sira og Seinen ser ut til vera ord eller namn frå same rota - det har med straumforhold å gjera.

Spennande skal det bli å sjå om han er samd med Lars Lode som i fleire nummer av Sydvesten meiner at ei rekkje gamle namn i Rogaland har opphav i kanaans språk, fønikisk. Artig er det i allefall at me i denne boka truleg har eit nytt referanseverk å venda oss til. Lån i biblioteket!

HøyevardeHøyevarde på Ringen, gnr. 97

Høyevarde fyrstasjon i bakgrunnen, nord for Ringenrøysa

Vi var over 30 entusiaster som var med på N-KHs eksklusive medlemstur til H. Flere av deltakerne bidro med fakta og gode spørsmål, om de siste som bodde der før Hydro overtok, familiene

Meland i huset og Jacobsen i fyret. Mye kunnskap og mange bilder finnes, og de rette personene kan bidra med både små og store artikler om los og lys, som andre bør få ta del i.

Tollstasjoner i gamle tider var tvingende nødvendige for staten, man skulle nemlig kreve inn fiskaltoll på utførsel av hjemlige varer. Utførselstoll, en toll med eneste formål å skaffe staten inntekter, til forskjell fra vernetoll som pålegges importerte varer for å beskytte det innenlandske næringsliv. Eksport direkte fra småhavnene

rundt i bygdene var vanlig med hummer, nøtter, trelast, strikke-varer og annet.

En stor takk til informasjonssjef Svein Erik Wiksnes, og han lovet oss ny tur et annet år. Her ved den svært så synlige varden på det høyeste, mellom de gamle ærverdig bygningene og ruvende Karmøy fabrikker.

Gamle vindusruter skaper glimt i øyet og liv til hus med sjel i.

Satsing i vinterhalvåretNKH sitter nå etter snart 30 års virke med store mengder innsamlet materiale. Det nærmest skriker etter oppmerksomhet.

De historieinteresserte som vilvære med å redigere og presentere samlingen, oppfordres til å være med i vår kommede redaksjon.

De historieinteresserte som vil være med å administrere og arrangere, oppfordres til å være med i styre og komité(er).

Vinterhalvåret som vi nå er i starten av er en fiin tid å ta utfordringen for så vel gamle som nye medlemmer, for den som vil lære og den som kan. Moderne utstyr og erfaring er vi i besittelse av. Hjemmearbeid og teamarbeid etter behov.

B-blad FrØ – spirer for tvil og debatt

Returadresse> Nord/Karm;y Historielag, Torvastad Kulturhus, 4260 TORVASTAD

Husk:• Kolnes bedehus søndag

21. oktober kl. 16.00

• Fredag 2. november BYGDEMØLLEN på Melstokke

• Allerede nå merk av FØRJULSMØTE onsdag 5. desember kl. 19.00, høyst sannsynlig på vår adresse, Torvastad kulturhus. Annonseres på www.n-kh.no

Nord-Karmøy HistorielagNord-Karmøy Historielag Hvor og når?

På kontoret, for alle medlemmer og andre interesserte, i Torvastad Kulturhus (1. etasje, i nord-øst) Åpent fra 19 til 20 andre og siste onsdag i måneden i vinterhalvåret. Velkommen!

Vi legger vinn på å presentere både utgreiinger og rent kilde-materiale fra begge de to kommunene i Nord-Karmøy-regionen.

Våre samlinger er rikholdige, i skrift, lyd og bilder, og også et lite utvalg gjenstander.

FrØ er etter initialene til vår kjente lokalhistoriker

Fridtjof Øvrebø, 1871 – 1927

RHÆSom medlem abonnerer du på lokalhistorisk årbok for Rogaland Ætt og Heim for kr. 180,- pr år, fritt tilsendt. Boken som er på ca 200 sider har et variert innhold av slekts- og lokalhistorie. Du får også rabatt på publik-asjoner som selges på lagskontoret i Stavanger.

Med medlemskap i Rogaland Historie- og Ættesogelag (RHÆ) er du automatisk medlem i ditt nærmeste lokallag. Du betaler en årlig kontingent til ditt lokallag og mottar lokalhistorisk magasin Sydvesten 4 ganger pr. år. Lokallagskontingenten er kr 150,- i N-KH

Rådsmøte onsdag 7. november kl 18 i Sand, ved Suødal sogelag, på Ryfylkemuseet, tema: Uvikling av hjemme-/web-sider (snarlig påmelding!)

Lokalhistorisk magasin utgis av Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie (LLH)og kommer ut fire ganger i året. Les på nett her!

På sida, med Erling VikshålandErling sine småstykker er mange, og me får her i bladet lesa nokre av dei han har sett på papiret. Praten mellom folk, frå hus til hus, har sikkert vore på folkemunne i kvar ei bygd her nord. Nå er dei berga.

Ublide augnekast Vi som var ungar i nitten-trettiåra hadde heilt andre former for tidtrøyte enn kva ein ser nåtildags. Leikesakene laga vi ofte sjølve, så som klikter, fløyter av hasseltre og små båtar til bruk i strandkanten. Kaninjakt på holmane vest av Landanes og på Stonganeset var mykje spanande sumarstid. Stongegutane, noko eldre enn oss, lika lite at vi tok oss inn på deira "territorium" - særleg galdt dette Artur, han var liksom sjef i "kaninpolititet". Mykje strengt kunne han sjå på oss stakkars krypane, og seie: -Du har vore i Nesene og stole kaniner, ja, du behøve ikkje å nekta, eg ser det på deg!

Da vi nokre år seinare kom saman i yrkjeslivet kunne vi le og fleipe av desse utsegnene frå hine dagar. Det kan óg leggjast til at utbytet av jakta var heller skralt, for på rekneskapssida i 7.sansen frå det året, står skrive. Kjøpt kanin kr 2,50. I året 1950 skaut eg ei kanin med kanona på ei stridsvogn, ho hadde vildra seg inn i målområdet på skytefeltet ved Trandum militærleir. Det vart sagt at eg kunne vera aleine om dette, men mykje rart kan skje, ikkje minst på jakt.

FrØ-bladet som datafil får du i farger, med klikkbare lenker og annet i teksten.Trenger du leseprogrammet Adobe? Last ned fra lagets hjemmeside

www.n-kh.no LENKER i bilder og tekst leder til bakgrunnskunnskap.

www.n-kh.no STYRET 2007: Roald Østensjø (leder), Inger Moen Einarsen (sekretær), Ering Vikshåland (kasserer), Aadne Utvik, Bjørn Gunnar Husby, Karl Johan Mølstre Vara: Sigurd Thorsen og Gunnar Areklett post[a]n-kh.no