Maritim 2015

ANNONSEBILAG

MARITIME MULIGHETERi Stavanger

EN AVIS FRA MARITIMT FORUM STAVANGERREGIONEN

MER GODS FRA VEI TIL SJ

TFFE TIDER preger rekrutteringen

Siem Pilot bistr

I FLYKTNINGEKRISEN

Annonse1/1

Tenk s mye folk ikke vet om havnen, sa Merete.

elv nr man er nede i en blgedal, ser man oppover og venter p seile mot toppen igjen. Det er absolutt optimisme spore i den

maritime nringen i Rogaland, selv om bransjen opplever tffe tider og er ndt til omstille seg. Vi har fortsatt et hav av muligheter.

Norges nest strste eksportnring skaper store verdier, innovasjoner i hyt tempo og betydelig med arbeidsplasser langs kysten. Bare i Stavangerregionen syssel-settes rundt 18 000 personer.

Det er ikke tvil om at Stavanger er Norges oljehovedstad og at den maritime nr-ingen er sterkt pvirket av dette p godt og vondt. Av den totale verdiskapingen i maritim nring kan halvparten knyttes til riggselskapenes virksomhet. Dette betyr selvsagt nye utfordringer i en tid der oljeprisene er lave og industrien pvirkes og rammes av permitteringer og oppsigelser.

I vr region har vi alltid levd av havet. Det vil vi ogs gjre i fremtiden. Med utvikling og innovasjon kommer vi til skape nye muligheter. Avisen du har i hendene forteller om litt av aktiviteten i den maritime klyngen og noen av de

spennende historiene som finnes i bransjen. Visste du at Stavangerregionen er blant de beste i landet p lrlinge-plasser i maritime bedrifter?

Nring har en lang og stolt historie p Vestlandet. Uansett skiftende forhold har de maritime bedriftene vist seg vre tilpasningsdyktige og fremtidsrettede. Entreprenrskap, kunnskap, pgangsmot og langsiktig tenkning har vrt driverne. Vi har snakket med tre grndere som har brukt nettopp disse egenskapene til skape ny forretning.

I avisen kan du ogs lese om karmybuen Svein Arild Kvalavg som er om bord p Siem Pilot og redder liv i Middelhavet. Du kan oppdatere deg p hvorfor det fortsatt er viktig flytte mer gods fra vei til sj, og vi gir deg et innblikk i maritime tall og fakta for regionen. Maritimt Forum skal speile den maritime klyngen og synlig-gjre hvilken betydning den maritime nringen har for regionen vr. Denne avisen er en av flere mter gjre det p.

God lesning.

Maritimt Forum Stavangerregionen er en nettverksorganisasjon med over 70 medlemsbedrifter. Vi representerer hele den maritime nringsklyngen, med bde arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, rederier, riggselskap, leverandrer, tjenesteytere, utdanningsinstitusjoner samt kommuner. Vi skal vre en pdriver for synliggjre, fremme og videreutvikle maritim nring. Vi arbeider blant annet med nrings- og kompetanseutvikling, myndighetskontakt, omdmmearbeid og nettverksbygging.

nsker du mer informasjon om medlemskap og oss, se www.maritimt-forum.no/stavanger eller ta kontakt med Fride Solbakken, [email protected]

Fride SolbakkenDaglig leder Maritimt Forum Stavangerregionen

www.maritimt-forum.no/stavanger

INNHOLD5 Maritime muligheter

10 Mer gods fra vei til sj

18 Tffe tider for lrlingene

20 Norsk skip redder liv i Middelhavet

28 Fra forslag til firma

Maritim 2015 er utgitt av Maritimt Forum Stavangerregionen

Telefon: 41 23 19 08E-post: [email protected]

Ansvarlige redaktr: Fride SolbakkenTrykk: Schibsted TrykkOpplag: 55 000

Id og utforming: Cox kommuniksasjonsbyrProsjektleder: Hilde Sander Meling, CoxSalgssjef: Alice Ringkjb, Cox

Om oss

annonseBilag

maritime muligheteri Stavanger

en avis fra MaritiMt foruM stavangerregionen

mer godS fra vei til sj

tffe tider preger rekrutteringen

Siem Pilot bistr

i flyktningekrisen

STAVANGER

S


4

I 1915 investerte John Lie Dahle og Torstein Nygaard 2500 kroner hver i aksjekapital og startet skipshan-delen Nygaard og Dahle i Breigata. Nygaard trakk seg etter hvert ut, og senere skiftet bedriften navn til John Dahle Skipshandel. I 100 r har selskapet levert produkter og tjenester til maritim sektor, og etter olja gjorde sitt inntog ble suksessen et faktum. Bedriften satser stadig p nye produktgrupper.

Vi har alltid jobbet fremtidsrettet, og leverer alt fra lfteutstyr til tredemller. Vi er tilgjengelige dgnet rundt, noe som er en trygghet for vre kunder, sier administrerende direktr Jan Christian Bernhardt.

I februar 2014 flyttet John Dahle Skipshandel

inn i nye lokaler i Risavika i Tananger.

50-rsjubilanten NorSea Group har flere grunner til juble. I en oljebransje som sliter i motbakke opplever de gode tider. Det privateide selskapet kjpte i oktober opp det danske vindselskapet ER en bedrift med mange rs erfaring med instal-lasjoner og service av on og offshore vindmller. Med dette nsker de styrke sin kompetanse og kapasitet p vindmarkedet og den grnne energien. NorSea Group har ni forsyningsbaser langs hele Norges kyst og er landets strste eier av baseinfrastruktur. I tillegg har de virksomhet i Skottland, Danmark og Nederland.

Jone Sivertsen, assisterende daglig leder og skipsmegler i Seabrokers Chartering, tror at oljemarkedet vil f en opptur innen f r. Vi har ftt signaler fra analytikere om at oljeprisen skal opp, men det er vanskelig tidfeste dette eksakt, sier han. Vi har tro p at markedet kommer til snu. Iflge analyseselskaper vi har vrt i kontakt med skal olje-prisen opp. Oppturen vil komme innenfor de nrmeste rene, men dette er vanskelig tidfeste eksakt, sier Jone Sivertsen, skipsmegler i Seabrokers Chartering. Sivertsen sier videre at situasjonen fremdeles er tff for mange rederier. En god del er i overlevelsesmodus. Alt de foretar seg m sees i lys av dette. Utflagging og bter i opplag handler om redde de resterende arbeidsplassene. Det blir ikke gjort for maksimere profitten, sier han. Iflge Sivertsen blir det n bygget flere rigger og boreskip tilpasset arbeid i norsk sektor. Ratene for borerigger og skip har blitt kraftig redusert, og det gjr at oljeselskapene kan justere kalkylene for g i gang med nye prosjekter, sier han.

Ny teknologi tas i bruk av stadig flere nr den maritime nringen gr over til det miljvennlige drivstoffet LNG. Dermed trengs det ogs kt kunnskap og kompetanse.

Kompetansen m st i samsvar med Sjfarts-direktoratets krav og retningslinjer, sier admini-strerende direktr Tor Morten Osmundsen i Skangas. Samtidig er det viktig kunne tilby opplringen i lokalmiljet. Opplringen foregr p Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) et senter som drives av Rogaland brann og redning IKS. Her har ansatte i blant annet Norled lrt om egenskapene til flytende naturgass, LNG, under forskjellige forhold.

Gjennom et godt samarbeid med ndetater som Rogaland brann og redning IKS, har Skangas arbeidet for bygge opp trening av sjfolk innenfor LNG, sier Osmundsen.

Etter mange rs plankekjring med olje som drivs-toff, kreves det nemlig opplring fordi det stilles krav til ny kompetanse i tillegg til at risikobildet endrer seg. Nr ulike nringer samarbeid p tvers i regionen, ker ogs den generelle kompetansen innen sam-funnssikkerhet. Noe som med fordel kan overfres til andre deler av landet, konkluderer Osmundsen.

TROR P OPPTUR

JOHN DAHLE SKIPSHANDEL 100 R

GODE TIDER FOR JUBILANT

BYGGER KOMPETANSE

Foto: Skangas

"VR MARITIME KOMPETANSE

ER I VERDENSKLASSE. SELV

OM DET ER TFT N, VIL

KOMPETANSEN OG SKAPER-

KRAFTEN TA OSS GJENNOM

DETTE OGS.

Kunnskapen, respekten, erfaringen og gleden over mestre havet er den viktigste grunnverdien i norsk verdiskaping. Det gr en rett linje fra vikingene og hansa-kjpmennene p Avaldsnes til krabbefiske i Alaska, norsk oljeindustri og dagens offshore-rederiers tffe satsing i Asia og Brasil. Med utgangspunkt i den maritime kompetansen bygget man opp de strste offshore-riggselskapene i verden rundt drene her. Den samme kompetansen muliggjorde utbygging av de store subsea-feltene. Ikke bare i Norge, men verden over.

N slr en brottsj innover nringen. Mange har det vondt med lave rater, farty i opplag og sjfolk i arbeidsledighet. Mye tyder ogs p at vi m innstille oss p at det blir langvarig lavere aktivitet og press p priser og marginer. Klarer vi ikke levere lnnsomhet p dagens oljepriser, vil mange norske subsea-prosjekter aldri bli bygget ut og ressursene aldri utnyttet til det beste for verden og samfunnet rundt oss.

Norsk maritim kompetanse vil vre avgjrende for f til enda smartere og mer effektive lsninger for subsea-produksjon og gjre norske oljereserver lnnsomme ogs i fremtiden. Sammen med de smarte teknologimiljene p brnn og infrastruktur vil vi lykkes med det. Det er vi overbevist om.Offshore-vind er en satsing som kommer, og der vi har naturlige fortrinn. Til den frste offshore-vindparken p Doggerbank bestilte utbyggerne et installasjonsfarty som ikke tlte blge-hyde over en meter. Vi vet ikke mye om Doggerbank, men det trenger vi heller ikke for skjnne at det var dumt. Norsk maritim kompetanse vil gjre installasjon av offshore-vind effektivt og vre avgjrende for skape lnnsomhet i denne spennende teknologien.

SKREVET AV: Svein Olav SimonsenPtroppende leder i NHO Rogaland

(rdgiver der i dag).

MULIGHETER I MARITIM SEKTOR

Det er 3 400 kilometer kortere fra Rotterdam til Shanghai gjen-nom Nordstpassasjen enn gjennom Suezkanalen. Etter hvert som den veien tegner til bli tilgjengelig ret rundt, pner det store og spennende muligheter. For shipping, havnedrift, beredskap og andre maritime tjenester. Her ligger det mange forretningsideer for fremoverlente, maritime bedrifter. Global vareflyt vil endre seg for alltid, og vi kan og skal vre involvert.

Kanskje skal man frakte norsk sjmat den veien. I dag har Norge en oppdrettsproduksjon p en million tonn. Det hres mye ut, men markedet i verden er faktisk p over 40 millioner tonn. Tenk om vi kan bruke norsk, maritim kompetanse til ke kapasiteten, ut i havrommet og utvikle og hste nye arter. Bygge moderne lsninger for automatisert foring, hsting og overvkning. Skal vi f det til er det i hvert fall sikkert at norsk maritim nring m spille en sentral rolle.

Ved ta i bruk moderne motor- og batteriteknologi er lokale rederier med p sette dagsorden i utviklingen av fremtidens transportlsninger. Brekraftig, miljvennlig, trygt og effektivt. Verdier som kan konkurrere med hvem som helst, hvor som helst og som gjr vareflytting via sjveien til en svrt aktuelt og riktig transportkanal for fremtiden.

Vr maritime kompetanse er i verdensklasse. Selv om det er tft n, vil kompetansen og skaperkraften ta oss gjennom dette ogs. P den mten vil norsk maritim nring vre viktig og helt avgjrende for fortsatt velstand ogs i fremtiden.

Hver eneste dag fraktes rundt 7 000 marine arter i ballastvann rundt om i verden. Rensesystemet til Optimarin nytraliserer organismene slik at marine miljer ikke delegges.

I lpet av ett r frakter skip ti milliarder tonn ballastvann rundt omkring i globale havomrder, og hver eneste dag haiker 7 000 marine arter i ballasttankene til disse skipene. Dersom vi ikke gjr noe, vil nye arter invadere og ruinere de omrdene der de tmmes ut- noe som vil rasere marine miljer og delegge livsgrunnlaget.

WWF fremhever at ubehandlet ballastvann er den nest strste trusselen mot verdens biologiske mangfold etter klimaendringer. Dette er et stort problem som shipping-nringen er ansvarlig for.

Men bransjen som forrsaket problemet, har ogs lsningen. Den International Maritime Organisasjonen er i ferd med ratifisere nye regler som vil tvinge alle skip til installere et system for behandling av ballastvann (BWT).

Alles yne p OptimarinDet er her verden ser til Sandnes, og Optimarin. Ingen kan rensing av ballastvann som Optimarin. Selskapet ble stiftet i 1994, er lokaliser p Forus og var den frste

virksomheten i verden til installere et kommersielt renseanlegg for ballastvann p et skip. I dag er selskapet fortsatt en global aktr, med over 350 solgte systemer og et rykte for plitelighet, effektivitet og forstelse for de unike behovene til den enkelte reder. Optimarin sitt system er ndelst effektivt. Ved hjelp av en kombinasjon av filtrering og UV-bestrling - nytraliseres organismer i ballastvannet. Systemet er miljvennlig og verken bruker eller produserer kjemikalier.

P vei mot fremtidenOptimarin er fokusert p sikre fremtiden for bde shipping og milj.

Med sin teknologi, engasjement og dokumenterte operasjonell suksess er selskapet perfekt posisjonert - rett her i regionen - til lede den globale skipsindustrien mot tryggere farvann.

For finne ut mer om Optimarin og velprvd BWT teknologi se www.optimarin.comeller ring 51 11 45 33.

Renser ballastvann beskytter verden

Tusen takk for tilliten!

Den 25. februar 2012 tegnet vi det frste ENC abonnement og i lpet av de pflgende 3 r har mer enn 50% av norske fartyer blitt abonnenter p NAVTOR ENC Service. Vi tar dette som en bekreftelse p at vrt Pay As You Sail konsept ble slik vi planla; lett bruke, lett oppdatere og enkelt administrere. Tilbakemeldingene fra brukerne har ogs gitt oss mange gode innspill slik at vi kan videreutvikle vr e-navigation tjeneste for gjre navigatrens arbeid lettere, seilasen sikrere og sist men ikke minst bidra til at sjfarten blir mer effektiv for redere og operatrer.

Samtlige av oss NAVTOR ansatte takker for tilliten og nsker dere alle en vellykket seilas videre.

Maritim Avis_Stavanger regionen.indd 1 22.09.2015 13:32:32

ANNONSE

TEST MPT

TID FOR NYE LSNINGERGeir Bjrkeli, regiondirektr. Foto: Ltvedt

I desember str et fullskala testanlegg klart i Nederland. Det skal overbevise bransjen om en ny, revolusjonerende boreprosess.

Huisman satser p samarbeid og har et unikt brnnservicefarty klart til lansering. Det er i drlige tider vi skaper de gode lsnin-gene, sier regiondirektr Geir Bjrkeli.

Det er gjennom samarbeid vi finner de beste lsningene, sier Geir Bjrkeli, regiondirektr i Huisman Norge. Sammen med Vard og IKM har Huisman utviklet et brnnservicefarty der de kombinerer kompetansen til de tre ulike aktrene. Det unike med fartyet er at det bde kan gjre Well Interventions, topphullsboring og P&A. Vi i Huisman tror p samarbeid i den maritime klyngen, der vi bruker de beste folkene til finne de beste lsningene for fremtiden, understreker han.

Suksess med Noble drillingSamarbeidsfartyet er n klart til presenteres for markedet. Med prosjektet har de laget et mest mulig effektivt farty som kan brukes til mange operasjoner. Det vil gjre operasjonene billigere, mer effektive samt korte ned seilingstiden mellom de ulike lokasjonene. Skroget er basert p det prisbelnte skipet Vard 312, med topside fra Huisman og IKM har tatt ansvar for all systemer under dekk som mud og sement. IKMs MRR system som gir mulighet for boring og P&A uten bruk av riser er ogs integrert i skipet

Vi har alle vr unike ekspertise. Dette viser at 1+1+1=5, sier Bjrkeli.

Huisman har tidligere hatt suksess med sine samarbeidsprosjekter. Boreskipene for Noble Drilling ble utviklet i tett dialog med kunden og fikk integrert borepakken p en unik mte, bde med effektivitet, HMS og oppetid. Boreskipene ble kret til rets boreskip bde i 2013 og 2014 hos Shell.

Vil revolusjonere boreprosessen Det tradisjonsrike nederlandske selskapet etablerte seg i Norge i 2013, og har hovedkontor i Bergen. Familiebedriften har lang erfaring i finne fremtidens lsninger. I Nederland har de bygget et 90 meter hyt fullskala boretrn, som skal fungere som et testtrn for fullautomatisert boring. Det skal st klart i desember og koster 400 millioner norske kroner. Mlet er ta automasjon til neste steg. Dette vil revolusjonere boreprosessen, sier Bjrkeli, som gleder seg til ta med seg norske kunder til anlegget.

Huisman Norge ogs har inngtt et samarbeid med Forskningsrdet, gjennom Sintef i Bergen, og Universitetet i Stavanger om et forsknings-prosjekt for nye modeller innen fullautomatisert boring. Prosjektet vil munne ut i nye, nyttige styringsmodeller innen automatisert olje-boring. Ogs dette skal testes ut p anlegget i Nederland.

FAKTA HUISMAN: Familieeid og familiedrevet

nederlandsk selskap etablert i 1929.

Er representert i ni land og har 3000 ansatte globalt.

Spesialisert innen boring, subsea-konstruksjoner, drilling og kran/vinsj.

Etablerte seg i Bergen i 2013, som eneste kontor i Norge. Har fem ansatte.

30% EFFICIENCY GAIN, A DREAM COMING TRUE HUISDRILL 12000, NEXT GENERATION DRILL SHIP

Sammen med Vard og IKM har Huisman utviklet et unikt

og mer fleksibelt brnnservicefarty. Skipet er basert p

Vards prisbelnte skipsskrog.

7

Med to av fire nye Kategori-D flyterigger p vei til Norge, og de to andre enhetene som er for- ventet ankomme Norge frste halvr 2016, er boreentreprenren Songa Offshore klar til videre vekst.

Selskapet tok levering av Songa Equinox og Songa Endurance fra det koreanske DSME-verftet i henholdsvis juni og august 2015, og forventer levering av Songa Encourage mot slutten av 2015 og Songa Enabler i lpet av 1. kvartal 2016.

Hver av de nye flyteriggene gr for egen maskin assistert p turen av slepebter rundt Afrika til Norge, hvor riggene skal starte p 8 rs kontrak-ter for Statoil.

Vi er veldig glade for f riggene levert og i drift n, sier Songa Offshores driftsdirektr Bjarte Taranger. Hardt arbeid i hele organis-asjonen vil sikre en vellykket oppstart for disse riggene.

De fire nye Kategori-D riggene, i tillegg til selskapets andre enheter, Songa Dee, Songa

Delta og Songa Trym, vil posisjonere selskapet som den strste flyterigg leverandren p norsk sokkel.

Dette er i trd med Songa Offshores visjon og ambisjoner: - bli den foretrukne internasjonale flyterigg entreprenren i arktiske- og vrharde omrder - med en sterk tilstedevrelse i Nord-Atlanteren.

Dette skal gjres gjennom bygge p stolte norske sjfartstradisjoner, samtidig som alle norske sikkerhets-, ytelsesstandarder og regulatoriske krav skal hndheves.Songa Offshores forsterkede fokus p norsk kontinentalsokkel og Nord-Atlanteren fulgte selskapets restrukturering i 2013, der Bjrnar Iversen tok over som konsernsjef, Frederik Wilhelm Mohn ble majoritetseier og selskapets rigger i Srst-Asia ble solgt.

N senest melder selskapet igjen om svrt god drift og kan fremheve en fast ordre-reserve p USD 5,9 milliarder den strste og lengste per rigg i Norge samt ytterligere USD 8,3 milliarder i opsjoner. Antall ansatte vil om kort tid ke til 1 400 ved levering av de gjenvrende Kategori-D riggene. Dette viser boreentreprenrens satsing p Tillit, Respekt og Innovasjon kjerneverdiene i selskapet.

Med fokus p nettopp Tillit, Respekt og Innovasjon, sker selskapet alltid overg sine kunders forventninger. Songa Offshore premierer: gode resultater, lidenskap og ansatte som tar ansvar og initiativ.

N som det ambisise Kategori-D prosjektet er ved sin avslutning, og en spennende ny ra skal til begynne, kan Songa Offshore med rette se fremover. Vi er som selskap godt posisjonert for bidra til levere effektive- og lnnsomme brnner for vre kunder i rene fremover og til bidra til bygge Norsk Sokkel, norsk kompetanse og felles norske verdier sier Konsernsjef Bjrnar Iversen.

Songa offShore - Investerer for fremtIden

songaoffshore.com

8 ANNONSE

REDUSERTE KOSTNADERSIKRE OG EFFEKTIVE OPERASJONERENERGIEFFEKTIVT

Reduserte utslipp med

LNGsom drivstoff

Skangas er den ledende leverandren av LNG, flytende naturgass, i Norden. Flytende naturgass er det reneste marine drivstoffet tilgjengelig som ogs mter framtidens kte krav til milj og reduserte utslipp. Skip kan bunkre LNG direkte fra anlegg i Risavika eller via tankbiler eller skip langs kysten i Norden og i stersjen.

Skangas, Kontinentalvegen 31, 4056 Tananger, T.: +47 52 97 92 00

adsi

gn.n

o - 1

0.15

SKANGAS.COM


kningen utgjr 43 000 tonn, og det tilsvarer 3 000 lastebiler p veien. Det er viktig flytte godset fra vei til sj. Vi kommer til lykkes, men kun gjennom hardt arbeid, sier David Ottesen, tidligere administrerende direktr i Risavika havn. I slutten av mai i fjor gikk startskuddet for kampanjen Velg sjveien, der mlet er flytte mest mulig av gods-transporten fra vei til sj. Kampanjen er et samarbeid mellom rederier, havner og organisasjoner innen sjtransport. Ottesen understreker viktigheten av lykkes med kampanjen.

TEKST: Nina Johnsen

HOS RISAVIKA HAVN HAR VOLUMET P GODS SOM BLIR TRANSPORTERT INN OG UT FRA HAVNEN KT MED 20

PROSENT SIDEN VELG SJVEIEN- KAMPANJEN BLE STARTET

OPP I MAI 2014.

VOLUMET HAR KTMED

20%

Vi har jobbet hver eneste dag for pvirke vareeiere til flytte transport fra vei til sj. Det er over 100 grunner til at dette er viktig. Milj og trafikksikkerhet er to av de mest vesentlige, sier han.

KREVER HARDT ARBEIDOttesen fremhever at det er en tung materie f vareeiere til endre transportmiddel. Politikerne og myndighetene har store ambisjoner om flytte godstransporten bort fra veiene. Dette kom-mer frem bde i Nasjonal transportplan og Nasjonal havnestrategi, sier han. Det viser seg likevel vre vanskelig f gjennomfrt ambisjonene. Myndighetene gjr ingenting. Videre har internasjonal konkurranse srget for at det har blitt stadig billigere benytte seg av transport langs veien de senere rene, sier han.

HAR HATT EFFEKTOttesen legger til at offentlige avgifter er svrt belastende for dem som velger sjen fremfor bilveien. P sjen m brukerne betale hele infrastrukturen selv, slik er det ikke p veiene. Slitasje og trafikkulykker koster samfunnet milliarder av kroner. Dette er en fordel for de som benytter vei, og er stikk i strid med det et enstemmig Storting har sagt om skulle styrke frakt av gods p sjen, sier Ottesen. Han er imidlertid ikke i tvil om at Velg sjveien-kampanjen har hatt en positiv effekt.

En rekke havner har opplevd en kning etter at kampanjen startet, og vareeiere som importerer og eksporterer gods har ftt flere alternativer. Hos oss har volumet kt med 20 prosent p gods som skal inn og ut av havnen. Dette utgjr 43 000 tonn, en kning som tilsvarer 3 000 flere lastebiler med gods langs veiene, forteller han.

M BLI MER KONKURRANSEDYKTIGFor f enda flere til velge sj fremfor vei ser Ottesen for seg at havner, rederier og vareeiere m jobbe tettere sammen for finne effektive lsninger. Vi m jobbe for ke volumet, og med dette senke enhetsprisen. Det vil igjen gjre frakt med bt mer konkurransedyktig sammenlignet med bruke lastebil, sier han. Ottesen mener ogs at politikerne m ta ansvar, og srge for at ord blir til handling. Politikerne m erkjenne at de m gjre store ting p avgiftssiden for sjtransport. Det er ikke levedyktig det de holder med p i dag. Det nytter ikke pse p med gods langs veiene, understreker han. Ottesen poengterer at det er viktig tenke fremover, og ta hensyn til bde trafikksikkerhet og milj. Da er det sjveien som er lsningen for frakt av gods til og fra Vestlandet. Det er svrt viktig flytte godset bort fra veiene. Vi kommer til lykkes med dette, men det skjer kun gjennom samarbeid og hardt arbeid, understreker David Ottesen.

Intervjuet med David Ottesen, tidligere administrerende direktr i Risavika havn, ble gjort fr han sluttet 31. oktober 2015.

SAMFERDSELSMINISTER KETIL SOLVIK-OLSEN FORTELLER AT DET I BUDSJETT-FORSLAGET FOR 2016 ER LAGT INN ET KUTT I LOSAVGIFTENE P 86 MILLIONER KRONER FOR SIKRE NRSKIPSFARTEN BEDRE RAMMEVILKR.

Daglig leder i Shortsea Promotion Centre Norway, Hans Kristian Haram, sier at hovedtrekket de siste ni kvartalene viser at frre benytter frakt med lastebil, og at bruk av sjveien har kt tilsvarende. Import med lastebil (unntatt Sverige og Finland) har flatet ut p mellom 900 000 og 1 million tonn per kvartal i denne perioden. Det er en rekke rsaker til den positive trenden. For det frste har havnene og linjene styrket tilbudet sitt, og det gr stadig flere ruter til ulike destinasjoner i Europa. Videre ker volumet, og da faller ogs prisen vareeierne betaler, sier han.

URETTFERDIG Haram legger til at innleieprisen p skipene har blitt lavere. I tillegg har bunkersprisen falt den siste perioden.

Det har ogs blitt dyrere frakte gods med lastebil, ettersom det er innfrt flere kontroller og mer overvking p veiene, og det stilles krav til vinterdekk, sier han.

I likhet med Ottesen fra Risavika havn trek-ker Haram frem konkurransesituasjonen mellom frakt p land og til sjs. Alle skip som anlper en havn m betale avgifter. Infrastrukturen for skip blir ikke betalt av staten, og dermed m brukerne dekke alle de reelle utgiftene selv, sier han. Haram legger til at slik er det ikke p land. Sjveien er en mer samfunnsnyttig transport, og derfor er dette en urettferdig konkurransesituasjon, avslutter Haram.

VIL KUTTE LOSAVGIFTENE MED 86 MILLIONER

I januar i r ble det lansert en nasjonal havnestrategi som skal tilrettelegge for at havnene blir utviklet til effektive og attrak-tive knutepunkt. I 2015 har det ogs blitt etablert en til-skuddsordning for havnesamarbeid for bidra til at sjtransportens konkurranseevne blir styrket gjennom kt transportkvalitet og/eller redusert pris, forteller Solvik-Olsen. Han legger til at for stimulere den delen av skipsfarten som har strst konkurranseflate mot veitransport ytterligere, er det lagt inn kutt i losavgiftene p 86 millioner kroner i budsjettforslaget for 2016.

FLERE KONTROLLER Solvik-Olsen sier videre at de nylig mottok rapporten NTP Godsanalyse. Denne viser at potensialet for godsover-fring mellom transportformene utgjr en liten andel av det totale transportvolumet, sier han. Samferdselsdepartementet har bedt etatene

og Avinor om utarbeide en godsstrategi som legger til rette for en effektiv, sikker og miljvennlig godstransport, slik at nrings-livets transportkostnader kan reduseres og forutsigbarheten kes.

Ministeren fremhever ogs at en satsing p nrskipsfart vil skape f resultater, dersom den uansett blir utkonkurrert av lastebilnringen. For f sunnere konkurranse innen vei-transport er vogntogkontrollene firedoblet. Det er ogs innfrt krav om vinterdekk p tilhenger, og det er fremmet lovforslag om utvidet rett til holde tilbake farlige vogntog og kt bruk av hjulls. Krav om bruk av bombrikke i tunge kjrety og flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjring er ogs viktige tiltak som vil bidra til riktigere konkurranse i vegtransportsektoren og i godstransportmarkedet som helhet, sier Ketil Solvik-Olsen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

David Ottesen, som ogs er styreleder i Maritimt Forum Stavangerregionen, understreker at det er viktig flytte mest mulig gods fra vei til sj. Foto: Bente Mariell Klungtveit, Risavika Havn

Foto: Anna Julia Granberg

LASTEBILFRAKT HAR FLATET UTHANS KRISTIAN HARAM FORTELLER AT IMPORT OG EKSPORT MED LASTEBILER HAR FLATET UT DE SISTE NI KVARTALENE I NORGE. P SAMME TID HAR VI SETT EN JEVN KNING AV CONTAINERFRAKT TIL SJS, SIER HARAM.

Hans Kristian Haram, daglig leder i Shortsea Promotion Centre Norway.


FYLLER VIKING STADIONDen maritime bransjen i Stavangerregionen sysselsetter om lag 18 000 personer. Dette er flere personer enn det er plass til p en fullsatt Viking stadion, som maks kan romme 16 300 mennesker.

NEST STRSTMlt i verdiskaping er Stavangerregionen med sine 32 milliarder kroner i verdiskap-ing den nest strste maritime regionen i Norge, kun sltt av Oslofjorden.

VERDIEN AV

32 CRUISEFERGERI 2012 hadde den maritime nringen en omsetning p drye 80 milliarder kroner, og en verdiskaping p vel 32 milliarder. En verdiskaping som tilsvarer 32 nybygde Fjord Line-cruiseferger.

12&MARITIME STAVANGER

I TALL FAKTA

Offshore-/supplyskipUtstyrt med store spesialvinsjer for tauing og ankerhndtering forsyner skipene borefarty eller installasjoner. Fungere ogs som taubt for flytende plattformer.

FergerEt farty spesielt bygdfor transport av passasjerer og kjrety over korte avstander.

ContainerskipSkip med lasterom tilpasset et bestemt antall standardcontainere. En stor del av containerene fraktes p dekk.

FregatterEt mellomstort krigsskip, som primrt er bygget for vpnet konflikt.

KjemikalietankerSpesialtankskip for transport av kjemikalier. Skipene kan fre mange forskjellige laster samtidig, fordi hver tank har sitt eget pumpe- og rrsystem for lasting og lossing.

Open hatchEt skip med stor lukepning, spesialtilpasset til bruk for stor og tung last, for eksempel tmmer og papir.

SKIPSTYPER

FRA VEI TIL SJ90 prosent av all varetransport i verden foregr i dag p skip, men man vil fortsatt flytte mer gods fra vei til sj. Ett enkelt skip kan ta lastevolumer som tilsvarer alt fra 40 - 9 000 trailere.

TREDJEPLASSStavanger ligger p tredjeplass nr det gjelder hvor norskregistrerte skip har hjemhavn. Totalt er det 114 norsk-registrerte skip i regionen. Flest er det i Bergen (505 skip), mens Oslo ligger p andreplass med 165 skip.

FARTEIN VALEN

X 167Det ble en liten nedgang i cruisetrafikken til Stavanger i 2015, men dette er i trd med utviklingen av cruisetrafikken i Norge som helhet. Statistikken viser likevel at over en kvart million dagsturister fra 120-130 forskjellige land kom til Stavanger med cruiseskip, sammen med rundt 100 000 mannskapsansatte. Selv om rets rundt 140 anlp var frre enn i 2014, var skipene i snitt strre, nyere og hadde plass til flere passasjerer per skip. Dermed ble gjestetallet i byen og regionen nesten like godt i r som i 2014. Antall dagsturister ville ha fylt orkestersalen Fartein Valen i Stavanger Konserthus 167 ganger.

Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfi rmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Hamar. Vre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsomrdene i nringslivet. Kluges klienter er i frste rekke store og mellomstore private nringslivsbedrifter, i tillegg bistr vi o entlige etater p en rekke oppdrag.

Stavanger: 51 82 29 00 [email protected] Oslo: 23 11 00 00 [email protected] Bergen: 55 21 98 00 [email protected]: 918 85 547 [email protected]

I grensesnittet mellom juridiske og kommersiellemuligheter og problemstillinger, fi nner vi lsninger hvor klientens interesser alltid str i sentrum.

Vr kultur er preget av langsiktighet, tlmodighet, korte besluningsveier og tydelighet. Bde internt, og for vre klienter.

Vrt fokus er alltid hy juridisk ekspertise og grundig forstelse av klientenes virksomheter.

Grundige og langsiktige siden 1923

Kvalitet og sikkerhet Hy kvalitet for ekstreme miljer Innebygde sikkerhetsfunksjoner Lang levetid

www.john-dahle.no- over 8.000 lagerfrte artikler!

EZ Check-krok Patentert trepunkts mlesystem

Pal-system Unikt patentert dobbelt pal-system, designet og produsert av Tiger

Kjettingstopper Hyere MBL enn kjettingen

Justerbar endestopper

Taljer for bruk over og under vann

INDUSTRI ENERGI SJEF FOR DEN BEVISSTE LEDER

WWW.IESJEF.NO

INDUSTRI ENERGI sjef

OUR LOCATIONS

StordAS Stordbase

BergenCCBMongstadbase

KristiansundVestbase AS

SandnessjenHelgelandsbase

HarstadNordbase

HammerfestPolarbase

KirkenesKirkenesbase

StavangerNorSea AS Dusavik & Tananger

EmdenDanbor

Esbjerg

Den Helder

MontroseAberdeen

Petershead

Scrabster

Tvoroyri

FlorVestbase AS

Optimist i rffe farvannJubelr for NorSea Group

Om NorSea Group ASLedendeleverandravbasetjenesterogintegrertelogistikklsningertilolje-oggassindustrieniNorgeEierandeleri9forsyningsbaserog11baseselskaplangsnorskekystenNorSeaGroupharogsvirksomhetiDanmark,UK,NederlandogAustraliaUnikdekningavNordsjbassengetNorSeaGrouphar1500ansatteogomsatteforover3mrdi2014VantnyligenstorkontraktmedStatoilverdtoppmot5mrdover10r(2015)

Samarbeid med ForsvaretJubileumsret har ogs bydd p nye muligheter.I mars inngikk NorSea Group og hovedaksjonren Wilh. Wilhelmsen, en historisk beredskapsavtale med Forsvaret. -NorSea Group skal blant annet levere logistikk- og lagringstjenester p vrebaser, fra nyttr 2017. Sammen med Wilhelmsen gjr vi oss klare til starte samarbeidet med Forsvaret, sier Stangeland.

VindsatsingKonsernet har ogs styrket seg p vindmarkedet dette ret. Den 1. oktober kjpte NorSea Group via sitt danske baseselskap Danbor, vindservice-selskapet ER i rhus i Danmark. ER har 120 teknikere som leverer tjenester innen installasjon og vedlikehold av vindmller offshore. - Dette er vr frste virkelige satsning i et sterkt voksende marked. Her vil vi kunne benytte mye av den kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom 50 r som tjenesteleverandr til offshoreindustrien i Nordsjen.

Internasjonalt konsernStangeland er optimist. - Om ti r tror jeg vi er et mye mer internasjonalt konsern. Foruten i Norge, arbeider vi i dag i Storbritannia og i Danmark, og vi har et lite fotavtrykk p Grnland. Dessuten hnd-terer vi dette ret rr i Indonesia og i Storbritannia, men det er Nordsjbassenget vi i frste omgang konsentrerer oss om, runder han av.

KonsernsjefiNorSeaGroupJohnE.Stangeland

NorSea Group har i 2015 styrket sin stilling langs norskekysten ved vinne to store kontrakter. I sitt 50 r har konsernet ogs ftt nye bein st p.

NorSea Group har hatt et fantastisk jubileumsr. Ijanuar ble konsernet tildelt en kontrakt av Statoilfor levering av basetjenester p 6 ulike baser tilen verdi av 5 milliarder over en tirsperiode.

Opptatt av samfunnsansvaretKonsernsjef i NorSea Group John E. Stangeland er svrt opptatt av samfunnsansvaret NorSea Group har langs kysten.- NorSea Group har lang-siktige avtaler knyttet til daglig drift i Nordsjen og oppover mot Barentshavet, derfor har vi klart oss bra dette ret.Ved vinne Statoilkontrakten i januar sikrer vi aktivitet og sysselsetting ved mange av vre baser langs kysten for de neste 10 r. Dette sikrer ogs mange andre i verdikjeden og ikke minst lokalsamfunnene vi opererer i, forteller Stangeland.

15 ANNONSE

Og fra den spede start med denne ene hjuldamperen har Det Stavangerske Dampskipsselskab (DSD) fosset fremover i utviklingen. Selv om mye er forandret bde nr det gjelder teknologi og arbeids-former, er oppgaven fortsatt den samme. Nemlig transportere reisende og last med sikkerhet, komfort og punktlighet til lavest mulig kostnad og miljbelastning.

Vrt fokus p miljvennlige lsninger har resultert i flere internasjonale priser og er selvsagt en anerkjennelse av at vi bde er innovative og miljbevisste, forteller konsernsjef i DSD, Ingvald Lyning.

I dag bestr konsernet av busselskapet Tide og de tre forskjellige rederiene Norled med ferje- og hurtigbtdrift, DSD Shipping med internasjonal tankfart og Nor Lines med stykkgods- og containerfart i Nord-Europa og Baltikum.

Verdens frste batterifergeMest kjent er de nok for ha utviklet og satt i drift verdens frste 100 prosent batteridrevne bil- og passasjerferge. M/S Ampere krysser Sognefjorden p E39 og

har fraktet om lag 243 500 passasjerer og 113 400 biler siden den begynte trafik-kere sambandet Lavik-Oppedal februar/mars 2015. Noen utfordringer i oppstarten vil det alltid vre, men teknologien fungerer utmerket og i trd med planene, sier Lyning.

Til n har fergen, som alts er verdens frste nullutslippsferge, hstet seks prestisjetunge priser blant annet Nringslivets klimapris for 2014 og rets skip 2014.

Jeg er ikke i tvil om at denne teknologien kommer til bli banebrytende for utviklingen fremover, understreker Lyning.

Vi opplever vre ledende bde i Norge og i verden p denne typen teknologi, og mener de miljvennlige lsningene har et stort potensiale i fremtiden, sier Lyning som legger til at de allerede har sett effekten av satsingen.

I flere av anbudene fra myndighetene

160 r med innovasjon

og nytenkningStirrende og med pen munn overvar folk

hjuldamperen Ryfylke som kom fossende inn Byfjorden i Stavanger i 1855. Skuet av bten som kunne ta seg frem uten seil og rer var

starten p selskapet som fortsatt knytter by og land sammen.

fakta om dsd:

Stiftet12.februar1855BestravtrerederierogetbusselskapHartotalt4500ansatte

Norled Etavlandetsstrsteferge-oghurtigbtrederier.Etablert:Historietilbaketil1855,menetablertsomNorledi2000(navnebyttefraTideSjASi2012)Antallfarty:79Antallansatte:1200,inkludertseilendemannskaper

dsd shipping Internasjonaltankfart.Etablert:1989Antallfarty:8Antallansatte:220,inkludertseilendemannskaper

Nor LinesTilbyrlogistikklsningeriNord-EuropaogBaltikum.Etablert:1970-talletAntallfarty:7godsskipifastlinjetrafikkAntallansatte:250,inkludertseilendemannskaper

tideBusselskapsomoperereriNorgeogDanmarkEtablert:1884Antallbusser:1550stykkerAntallansatte:2900

kreves det n null- og lavutslippsfarty for vre med i konkurransen om drifte fergesamband langs kysten.

Milj p sjDet er ikke bare datterselskapet Norled som fr oppmerksomhet for sine miljvennlige lsninger til sjs. Ogs Nor Lines vekker oppsikt med sin innovasjon. For tiden er deres andre prisbelnte LNG-skip, M/S Kvitnos, levert fra verft og satt i drift i samme rute som ssterskipet M/S

Kvitbjrn. Det vil si at de naturgassdrevne godsskipene skal trafikkere strekningen Holland via Tyskland til Oslofjorden, og langs kysten av Nord-Norge.

Da M/S Kvitbjrn ble levert, satte skipet verdensrekord i lengste seilas med kun LNG som drivstoff. Dette understreker at vi er et selskap som er pne for og opptatt av nyskapning, sier Lyning.

Konsernsjef Ingvald Lyning (til hyre) i DSD og administrerende direktr Oddvar Hausken i DSD Shipping er stolte over vre en del av et 160 r gammelt skipsselskap med kultur for innovasjon og nytenkning.

DSD ShippingLogomanual

Hovedlogo

P de neste sidene beskrives bruken av hovedlogo med logovarianter.

SIDE 1

Det 160 r gamle firmaet er avhengig av dyktige medarbeidere, gode samarbeidspartnere og en vilje til skape nye lsninger for ogs vre rustet til mte fremtiden. Ved investere i den nyeste teknologien som er mulig, hper de vre en god bidragsyter til ogs flytte mer gods fra land til sj.

I globalt farvannMed aktivitetsomrder innen samferdsel p sj og land, logistikktjenester og godstransport og internasjonal skipsfart, har selskapet flere ben st p og holder til i inn- og utland. Av de 4 500ansatte i konsernet er flesteparten av dem i Norge, men DSD Shipping som har tte rolje- og produkttankskip i drift, srger for at Stavanger-selskapet ogs har ansatte i globalt farvann.

De lave oljeprisene vi har n er en fordel for denne delen av selskapet. Konsumet ker og ettersprselen etter skip som kan frakte olje blir strre, sier administrerende direktr Oddvar Hausken i DSD Shipping som ser optimistisk ogs p shippingselskapets fremtid.

16

Og fra den spede start med denne ene hjuldamperen har Det Stavangerske Dampskipsselskab (DSD) fosset fremover i utviklingen. Selv om mye er forandret bde nr det gjelder teknologi og arbeids-former, er oppgaven fortsatt den samme. Nemlig transportere reisende og last med sikkerhet, komfort og punktlighet til lavest mulig kostnad og miljbelastning.

Vrt fokus p miljvennlige lsninger har resultert i flere internasjonale priser og er selvsagt en anerkjennelse av at vi bde er innovative og miljbevisste, forteller konsernsjef i DSD, Ingvald Lyning.

I dag bestr konsernet av busselskapet Tide og de tre forskjellige rederiene Norled med ferje- og hurtigbtdrift, DSD Shipping med internasjonal tankfart og Nor Lines med stykkgods- og containerfart i Nord-Europa og Baltikum.

Verdens frste batterifergeMest kjent er de nok for ha utviklet og satt i drift verdens frste 100 prosent batteridrevne bil- og passasjerferge. M/S Ampere krysser Sognefjorden p E39 og

har fraktet om lag 243 500 passasjerer og 113 400 biler siden den begynte trafik-kere sambandet Lavik-Oppedal februar/mars 2015. Noen utfordringer i oppstarten vil det alltid vre, men teknologien fungerer utmerket og i trd med planene, sier Lyning.

Til n har fergen, som alts er verdens frste nullutslippsferge, hstet seks prestisjetunge priser blant annet Nringslivets klimapris for 2014 og rets skip 2014.

Jeg er ikke i tvil om at denne teknologien kommer til bli banebrytende for utviklingen fremover, understreker Lyning.

Vi opplever vre ledende bde i Norge og i verden p denne typen teknologi, og mener de miljvennlige lsningene har et stort potensiale i fremtiden, sier Lyning som legger til at de allerede har sett effekten av satsingen.

I flere av anbudene fra myndighetene

160 r med innovasjon

og nytenkningStirrende og med pen munn overvar folk

hjuldamperen Ryfylke som kom fossende inn Byfjorden i Stavanger i 1855. Skuet av bten som kunne ta seg frem uten seil og rer var

starten p selskapet som fortsatt knytter by og land sammen.

fakta om dsd:

Stiftet12.februar1855BestravtrerederierogetbusselskapHartotalt4500ansatte

Norled Etavlandetsstrsteferge-oghurtigbtrederier.Etablert:Historietilbaketil1855,menetablertsomNorledi2000(navnebyttefraTideSjASi2012)Antallfarty:79Antallansatte:1200,inkludertseilendemannskaper

dsd shipping Internasjonaltankfart.Etablert:1989Antallfarty:8Antallansatte:220,inkludertseilendemannskaper

Nor LinesTilbyrlogistikklsningeriNord-EuropaogBaltikum.Etablert:1970-talletAntallfarty:7godsskipifastlinjetrafikkAntallansatte:250,inkludertseilendemannskaper

tideBusselskapsomoperereriNorgeogDanmarkEtablert:1884Antallbusser:1550stykkerAntallansatte:2900

kreves det n null- og lavutslippsfarty for vre med i konkurransen om drifte fergesamband langs kysten.

Milj p sjDet er ikke bare datterselskapet Norled som fr oppmerksomhet for sine miljvennlige lsninger til sjs. Ogs Nor Lines vekker oppsikt med sin innovasjon. For tiden er deres andre prisbelnte LNG-skip, M/S Kvitnos, levert fra verft og satt i drift i samme rute som ssterskipet M/S

Kvitbjrn. Det vil si at de naturgassdrevne godsskipene skal trafikkere strekningen Holland via Tyskland til Oslofjorden, og langs kysten av Nord-Norge.

Da M/S Kvitbjrn ble levert, satte skipet verdensrekord i lengste seilas med kun LNG som drivstoff. Dette understreker at vi er et selskap som er pne for og opptatt av nyskapning, sier Lyning.

Konsernsjef Ingvald Lyning (til hyre) i DSD og administrerende direktr Oddvar Hausken i DSD Shipping er stolte over vre en del av et 160 r gammelt skipsselskap med kultur for innovasjon og nytenkning.

DSD ShippingLogomanual

Hovedlogo

P de neste sidene beskrives bruken av hovedlogo med logovarianter.

SIDE 1

Det 160 r gamle firmaet er avhengig av dyktige medarbeidere, gode samarbeidspartnere og en vilje til skape nye lsninger for ogs vre rustet til mte fremtiden. Ved investere i den nyeste teknologien som er mulig, hper de vre en god bidragsyter til ogs flytte mer gods fra land til sj.

I globalt farvannMed aktivitetsomrder innen samferdsel p sj og land, logistikktjenester og godstransport og internasjonal skipsfart, har selskapet flere ben st p og holder til i inn- og utland. Av de 4 500ansatte i konsernet er flesteparten av dem i Norge, men DSD Shipping som har tte rolje- og produkttankskip i drift, srger for at Stavanger-selskapet ogs har ansatte i globalt farvann.

De lave oljeprisene vi har n er en fordel for denne delen av selskapet. Konsumet ker og ettersprselen etter skip som kan frakte olje blir strre, sier administrerende direktr Oddvar Hausken i DSD Shipping som ser optimistisk ogs p shippingselskapets fremtid.

ANNONSE


18 VANSKELIGE TIDER PREGER REKRUTTERINGEN

Vanskelige tider i nringen gjr rekrutteringsar-beidet komplisert, sier Anne Jorunn Mkster, daglig leder i Simon Mkster Shipping. Inntaket av lrlinger henger sammen med aktivitet, men samtidig er det viktig ta hyde for kompetansebehov litt frem i tid. Det er en tff utfordring finne lsninger p dette, legger hun til.

Iflge tall fra Maritimt opplringskontor i Haugesund har antall lrlinger i Rogaland i maritime yrker blitt redusert fra 106 i 2013, via 99 i 2014, til 70 i r. Mkster mener det er flere rsaker til den negative trenden. Frst og fremst er det den vanskelige tiden i nringen som preger inntaket. Vi kan ikke ta inn lrlinger som vi ser at bransjen ikke klarer ta imot, sier hun.

TENKER LANGSIKTIG Simon Mkster Shipping er kjent for sitt gode rekrutterings-

arbeid, og ble i juni i r tildelt prisen rets maritime lrebedrift for 2014. Det er en fantastisk anerkjennelse, sier Mkster.I begrunnelsen for tildelingen ble fokuset p langsiktighet og bredde vektlagt. Bedriften er ogs opptatt av rekruttere kompetanse til alle de ulike stillingene om bord. Et godt samarbeid p tvers mellom oss p kontoret og de som tar imot lrlingene om bord i fartyene, er en viktig faktor for lykkes med rekrutteringsarbeidet. Det er de som arbeider p fartyene, og som gir den daglige opplringen til lrlingene, som skal ha den strste ren. De srger for at ungdommene opplever god veiledning, trivsel og utvikling, sier hun.

FLERE M TA ANSVARDen daglige lederen legger til at det er viktig tenke langsiktig i henhold til rekruttering ogs i drligere tider. Det vil alltid vre behov for kompetanse i maritime yrker,

I ROGALAND HAR ANTALL LRLINGER I MARITIME YRKER BLITT REDUSERT

FRA 106 I 2013 TIL 70 I R.

TEKST: Nina Johnsen

VANSKELIGE TIDER

men det er vanskelig rekruttere i drlige tider. Her er det viktig at vi i nringen har et godt samspill med bde opplrings-kontor og myndigheter, sier hun. Mkster legger til at en lsning kan vre at den maritime nringen fr hyere konomisk sttte til takle utdannings-kostnadene i nedgangstider. I slike situasjoner oppstr det fort en diskusjon om hvem som har ansvaret for rekruttere nye medarbeidere til bransjen, sier hun. Selskapet brer ikke den fulle kostnaden for lrlingene, men slik situasjonen er n m de vurdere nye hvor mange de kan ta inn hvert r. Hvis alle rederiene hadde tatt inn et greit antall lrlinger hadde situasjonen sett annerledes ut. Vestlandsrederiene gjr stort sett sitt i rekrutteringssammenheng, men det er andre som ikke er like aktive, sier hun. Mkster fremhever ogs at de siste rene har stadig flere bter gtt i opplag.

Denne situasjonen gjr rekrutteringsarbeidet enda mer komplisert. Ingen vet hvor lenge opplagsperioden vil vare, og vi tar ikke inn lrlinger p bter som ikke er i aktivitet, sier hun.

VIL UTFORDRE BRANSJENSolveig Ege Tengesdal, fylkesordfrer i Rogaland, tror rsakene til at antall lrlinger i fylket har blitt kraftig redusert de siste rene er redusert aktivitet i bransjen med kt utflagging, og at rederiene mener at det er for hye kostnader forbundet med ta imot lrlinger. Det ligger nok en forventing i bransjen om at myndighetene skal dekke mer enn det vi gjr i dag. Om det er mulig for fylkeskommunen g inn med mer midler, vil avhenge av hvilke muligheter som foreligger for kte statlige bevilgninger gjennom lrlinge- og bedriftstilskuddsordningen, sier hun.

KrF-politikeren nsker ogs utfordre den maritime bransjen. De m komme med informasjon om hva slags mannskap og hvor mange de trenger i fremtiden. Nr vi fr kunnskap om dette kan vi jobbe mer mlrettet, sier hun. Tengesdal sier at det er ndvendig med en bedre dialog mellom politikere, opplringskontor og rederiene, for f klarhet i hva som vil vre fremtidens behov. Hun legger ogs til at et aktuelt grep kan vre stille krav om lreplasser i forbindelse med anbud. Dette blir allerede benyttet i forbindelse med bygg- og anleggsoppdrag i offentlig regi, og samme tenkemte kan vre fornuftig bruke i den maritime nringen, sier hun. SER MULIGHETERTengesdal fremhever at Rogaland fylkeskommune er kjent for arbeide hardt for legge til rette for lrlinger. Andre fylker kommer ofte til oss for f rd. Dette arbeidet har jeg stor respekt for, og det er noe jeg helt klart kommer til flge opp i min tid som fylkesordfrer, sier hun.

Bde Tengesdal og Mkster har tro p at den vanskelige tiden for nringen vil g over. Nr vi ligger til slik vi gjr med den lange kyststripen med sterke maritime klynger og med kompetanse som er bygget opp over mange r, m det vre gode muligheter for ha en sterk maritim nring ogs i fremtiden, sier fylkesordfreren. Mkster er sikker p at det vil komme en endring av positiv art til bransjen. Det er likevel vanskelig forutse nr dette vil skje, men Norge skal fortsatt vre en maritim nasjon. Det er krevende n, men det vil bli bedre tider igjen, avslutter Mkster.

Anne Jorunn Mkster, daglig leder i Simon Mkster Shipping, sier at den vanskelige tiden i nringen gjr rekrutteringsarbeidet komplisert. Foto: Anne Lise Norheim

Fylkesordfrer Solveig Tengesdal nsker ogs utfordre den maritime bransjen til komme med informasjon om hva slags mannskap de trenger i fremtiden. Nr vi fr kunnskap om dette kan vi jobbe mer mlrettet, sier hun. Foto: yvind Ganesh Eknes

"HVIS ALLE REDERIENE HADDE TATT INN

ET GREIT ANTALL LRLINGER HADDE

SITUA JONEN SETT ANNERLEDES UT.

N kan du ske Stavanger Rederiforening om stipend for ta hyere maritim utdanning. Er du gira p jobbe om bord p et cruiseskip, en tankbt eller supplybt? nsker du vre maskinist, styrmann, kaptein eller noe annet? Mulighetene er mange, bde i internasjonal trafikk eller rundt om i de lokale farvann. Med en hyere maritim utdannelse i lomma har du fantastiske muligheter.

Rederiforeningen har satt av en pott p 300 000 kroner som skal g til de ti mest rgjerrige sjelene fra Rogaland. Du kan vre under utdanning eller allerede i jobb. Poenget er at du vil opp og fram.

Mer informasjon finner du p www.stavanger-rederiforening.no

SK STIPEND TIL HYERE MARITIM UTDANNING

Foto: Anna Julia Granberg


REDDER LIVI MIDDELHAVET

Imai ble Svein Arild Kvalavg en del av innsatsen knyttet til flyktningestrmmen over Middelhavet. Karmybuen er kaptein p det norske rednings-skipet Siem Pilot som patruljerer havomrdet like nord for Libya.

Synkeklare bter lastet med over 100 personer uten redningsvester er ikke et uvanlig syn for Kvalavg og hans kolleger. Han har med egne yne ftt se hvilken

I LPET AV SEKS MNEDER HAR DET NORSKE SKIPET SIEM PILOT

TATT IMOT OM LAG 8 500 FLYKTNINGER I MIDDELHAVET.

N ER KONTRAKTEN FORLENGET.

TEKST: Ina-Cristine HelljesenFOTO: Kripos

desperasjon som dukker opp i kjlevannet av krig og elendighet. Tenk hva en kvinne som er gravid i niende mned kan utsette seg for nr hun legger ut p flukt i bter som vi aldri en gang hadde vurdert sjsette i norsk farvann. Det er utrolig se hvilke sjanser de tar for komme seg bort, sier Kvalavg.

REDDET NYFDT BABYDen yngste personen de har ftt om bord var en liten baby som bare var to dager gammel. Kvalavg beskriver synet med den lille jenta som en av de historiene som har festet seg ekstra godt til netthinnen. Babyen var s utrolig liten og skjr. Jeg husker at moren holdt s godt rundt henne da de steg om bord i bten. Det frste vi gjorde var gi dem redningsvester. Det er det frste vi gjr med alle, sier den erfarne kapteinen.Han forteller at mer eller mindre ingen voksne har p seg redningsvest nr de legger ut p de halsbrekkende turene p sjen. Mange av barna har heller ikke vester p seg.

GJRE EN FORSKJELLMed seg p skipet har Kvalavg et mannskap p 33 personer.

Til n har Siem Pilot tatt imot nesten 8 500 flyktninger.

Svein Arild Kvalavg er kaptein p det norske skipet Siem Pilot som redder liv i Middelhavet.

"VI NSKET BIDRA

OG VRE MED

TA ANSVAR I EN

SITUASJON SOM

ER VANSKELIG

FOR MANGE

MENNESKER.

Nesten halvparten er skipsarbeidere. Resten kommer fra politi og kystvakt. Siem Pilot inngr i flten til O.H. Meling og Co. AS. Til n har skipet tatt imot nesten 8 500 flyktninger. Vi nsket bidra og vre med ta ansvar i en situasjon som er vanskelig for mange mennesker, og er glad for kunne vre med gjre en forskjell, sier administrerende direktr i O.H. Meling og Co. AS, Olav H. Meling.

HAR UTVIDET KONTRAKTEN48 skip var med i anbudsrunden der valget til slutt falt p Siem Pilot. Skipet har kapasitet til ta i underkant av 1 000 mennesker om bord. Stor lugarkapasitet, konferanserom og kontorer som gir gode arbeidsforhold for mannskap samt Mann over-bord-bter og utstyr for rednings- og slepeaks-joner gjr fartyet ekstra godt rustet for oppdraget. Kvalavg og resten av besetningen brukte 14 dager p seilasen ned til Middelhavet i slutten av mai. Den gang med en seks mneders kontrakt. Nylig ble kontrakten forlenget med tre nye mneder. Det betyr at skipet vil fortsette bidra i innsatsen for redde livene til mennesker p flukt i alle fall frem til midten av februar.

Kostnadseffektiv og miljvennlig godshndtering har ftt et nytt navn; Westport.

Fra veien.

Til sjveien.

HEY-HO LETS GO Foto: Marie von Krogh

Vre logistikk-lsninger skal gi vre samarbeidspartnere god oversikt og effektiv godshndtering og med det: kt lnnsomhet.

Sjtransporten blir grnnere og Westport er ogs en naturlig pdriver for det grnne skiftet som pgr i maritim nring. Innovasjon har alltid sttt sentralt i dette miljet, og det er en rekke spennende, grnne prosjekter p beddingen noen landbaserte, andre skal sjsettes.

Westport vil med andre ord gjre det enklere bytte ut veien. Til fordel for sjveien.

Westport er et samarbeid mellom Stavangerregionen Havn IKS og Risavika Havn AS. Vestlandets storsatsing p ett logistikknutepunkt. Vrt ml er flytte en stor del av godsstrmmen fra vei til sj! Alltid i samarbeid med nringsliv, kunder og samfunn.

Westport har kapasitet til hndtere alt godset som skal ut fra, eller kommer inn, til Vest-Norge.

Gjennom smartere logistikk skal vi ke kapasiteten ytterligere. Med vrt bidrag blir sj-transporten punktlig, kostnadseffektiv og enda mer miljvennlig.

Solvang med partnere har en flte p total 23 skip, syv VLGC (Very Large Gas Carriers), hvor to er under bygging. Ni LGC (Large Gas Carriers), hvor tre var levert tidligere i r, og seks etylen skip. Siden 2008 har gruppen investert rundt 12 milliarder kroner i nye skip, og str n med en av de mest moderne og fremtidsrettede LPG flter i verden. Selskapets hovedkontor er i Stavanger, med en kommersiell avdeling sittende i Oslo, og eget mannskapskontor i Manila. Gruppen omsetter for nrmere 2 milliarder kroner og har ca 650 ansatte. Hovedfokus er bygge, eie og driver flten med et fult livstidsperspektiv, og

med en 20-25 rs investerings profil. Det brukes ikke tredjeparts aktrer til drive skipene alt er gjort internt i Stavanger eller i Oslo. I tillegg har Solvang egen lisens og bemanningskon-tor p Filippinene. Sikker bemanning og driftskvalitet er essensielt, og viser igjen i resultat med null fravrsskader og sterke vetting resultat.

Solvang har ett sterkt miljfokus. Gruppen var blant annet den frste i verden som installerte fullskala eksosrensesystem (scrubber) p en VLGC, og har n 6 slike skip. Denne type investeringer vil sikre Solvang en rolle i fremtiden hvor milj og ansvar for

egen forurensing vil vre avgjrende.

Solvang skip i 2014seilte 1.35 millioner nautiske mil, eller 63 ganger rundt Jorden (ekvator)

fraktet 5.1 millioner tonn last, med en totalverdi p rundt 20 milliarder kroner

En av vErdEns lEdEndE lPG-aktrEr

solvanG

Solvang kan dateres tilbake til 1936, men

fra en beskjeden start har de utviklet

seg til bli en av verdens ledende

transportrer av LPG og petrokjemiske

gasser.

TRRdokkeR og dypvannskaieR i sTavangeR

GMC Maritime AS Nyhavnveien Buy, Postboks 4048 Tasta, 4092 Stavanger Telefon: 51 84 80 00 Faks: 51 84 80 99 Epost: [email protected] www.gmc.no

Kontaktperson dokkavdeling: Dan ge Langeland, mob. 900 42 681Kontaktperson skipsservice: Terje Jekteberg, mob. 900 44 359

KOLON | Foto: Odd

Furen

es Bitm

ap/H

aage

n Tang

en Erik

sen | 1

1274

8




KOLON | Foto: Odd

Furen

es Bitm

ap/H

aage

n Tang

en Erik

sen | 1

1274

8




KOLON | Foto: Odd

Furen

es Bitm

ap/H

aage

n Tang

en Erik

sen | 1

1274

8

I Mekjarvik har vi et prefab- og et mekanisk verksted som ligger ved en av de beste dypvannskaiene i Nordsjomrdet. Ved Kalhammeren har vi mekaniske verksteder.

P Buy ligger vr base med dokkfasiliteter, mekaniske verksteder og elektrotjenester. Der har vi 2 dokker med strrelse opp til 42,2 x 280 meter, samt 3 kraner med 100 tonn kapasitet hver. Referanselisten vr er lang, og vi utfrer oppdragene etter de strengeste sikkerhetsforskrifter med topp kvalifiserte folk i alle fagdisipliner.

GMC tilbyr blant annet:

Dokking Kran og Lft Vedlikehold Elektro Modifikasjon Marine tjenester Reparasjon Agent virksomhet Engineering HVAC

GMC-gruppen er et konsern som opererer innen virksomhets-omrdene marine og offshore. Konsernet holder til i Stavanger og har lokale eiere.

Kontakt: [email protected] / www.gmc.noTelefon: +47 51 84 80 00

Dokkavdeling: Kjell Olsen, mob 902 07 119Skipsservice: Terje Jekteberg, mob 900 44 359




KOLON | Foto: Odd

Furen

es Bitm

ap/H

aage

n Tang

en Erik

sen | 1

1274

8

Kostnadseffektiv og miljvennlig godshndtering har ftt et nytt navn; Westport.

Fra veien.

Til sjveien.

HEY-HO LETS GO Foto: Marie von Krogh

Vre logistikk-lsninger skal gi vre samarbeidspartnere god oversikt og effektiv godshndtering og med det: kt lnnsomhet.

Sjtransporten blir grnnere og Westport er ogs en naturlig pdriver for det grnne skiftet som pgr i maritim nring. Innovasjon har alltid sttt sentralt i dette miljet, og det er en rekke spennende, grnne prosjekter p beddingen noen landbaserte, andre skal sjsettes.

Westport vil med andre ord gjre det enklere bytte ut veien. Til fordel for sjveien.

Westport er et samarbeid mellom Stavangerregionen Havn IKS og Risavika Havn AS. Vestlandets storsatsing p ett logistikknutepunkt. Vrt ml er flytte en stor del av godsstrmmen fra vei til sj! Alltid i samarbeid med nringsliv, kunder og samfunn.

Westport har kapasitet til hndtere alt godset som skal ut fra, eller kommer inn, til Vest-Norge.

Gjennom smartere logistikk skal vi ke kapasiteten ytterligere. Med vrt bidrag blir sj-transporten punktlig, kostnadseffektiv og enda mer miljvennlig.

ANNONSE

24


OM OPTIMARIN: Mer enn 80 prosent av verdens handelsvarer transporteres med skip. Med disse skipene flyttes ogs mellom 3 og 12 milliarder tonn ballastvann for stabilisere skipene nr de returnerer uten last. Ballastvannet er en potensiell kilde til spredning av organismer til nye omrder bde langs kysten og i ferskvann. Optimarin renser ballastvannet.

Det var din far Halvor Nilsen som hadde den opprinnelige ideen og startet utviklingen av produktet. Nr kom du inn i bildet? Det er helt riktig at det var hans prosjekt. Han hadde en annen jobb p det tidspunktet, men hadde planlagt trekke seg ut for realisere konseptideen sin om rensing av ballastvann. Da testene ved Havforskningsinstituttet i Bergen gikk bra, la han resultatet ut og jeg

TRE IDEER,

TRE GRNDEREFOR LYKKES SOM GRNDER TRENGER DU EN GOD ID, SAMARBEID MED DE

RIKTIGE FOLKENE OG GJENNOMFRINGSEVNE. VI HAR SNAKKET MED TRE GRNDERE SOM HAR KNEKT KODEN I DEN MARITIMT BRANSJEN.

BIRGIR NILSEN OPTIMARIN

Alder: 52 rUtdannelse: Master i Business and marketing fra Oslo Business School (tidligere Handelsakademiet)Stilling: VP of Business Development ved OptimarinMarked: Prosessindustri

ble med i selskapet som eneste andre person. Vi ble lagt merke til og fikk vr frste kontrakt i USA. I 2006 hadde vi et ferdig produkt, men det var likevel frst i 2009 at vi virkelig kunne sette i gang selge systemer p grunn av nye lovverk som mtte tilfredsstilles.

Hvordan ser fremtiden ut for Optimarin? Vi ligger allerede langt fremme og selger bra. I tillegg har vi opparbeidet et godt renomm i bransjen, har et system som virker og leverer kvalitet. Dessuten har vi en god, norsk maritim bakgrunn.

Hva m til for lykkes som grnder? Man m ha tro p det man driver med, og vre litt sta. Se til markedet, ikke bare tenk produkt, men flere fronter samtidig. Nr man kommer til et visst sted i utviklingen m man ikke vre redd for la andre slippe til for vre med og styre skuten.

24

OM NAVTOR: Distribuerer elektroniske sjkart og navigasjonspublikasjoner som trengs p bter og skip, samt intelligent ruteplanlegging med hensyn til kostnad og sikkerhet.

Hvordan gikk du fra id til produkt? Etter ha gtt arbeidsledig en tid, fikk vi ideen om avansert elektronisk navigasjon. Vi s en mulighet og ville satse p dette. Da vi fikk tilgang til tekniske og finansielle ressurser, satte vi i gang. Noe som resulterte i at vi gikk fra id til produkt p et lite r.I dag er Smedvig den strste investoren i Navtor.I dag har dere kontor i Sverige, Russland, Singapore og Japan. Hvor gr veien videre for selskapet?

Dette er en industri med sterk konkurranse, men vi har en fordel med ny teknologi og utvikling av spesialvareprogramvare. For oss er det viktig med lokalrepresentasjon der det finnes stor shippingskonsentrasjon. Mesteparten av den norske flten er allerede kunder hos oss, s neste ml er Tyskland og USA.

Hvilket rd gir du andre grnderspirer? Man m ha skikkelig tro p det en skal gjre. utvikle et produkt er ikke en ni til fire jobb. Dessuten er man veldig avhengig av f med seg de rette folkene, hvis ikke sliter du. Etter hvert er det ogs viktig skaffe finansiering og noen som tror p ideen.

OM CONTROLCUTTER: Et verkty som kapper kjettinger i ndsituasjoner. Det er den frste av sitt slag, og bidrar til bedre sikkerhet for skip og mannskap om bord.

Hva var bakgrunnen for deres grnderid? En ulykke i 2007, da skipet Bourbon Dolphin gikk rundt og tte mennesker mistet livet, er bakgrunn for vr id. Ankerkjettingen skal ha blitt liggende over rekka i stedet for bak bten. Med dette som bakgrunn ville jeg lage et produkt som raskt kunne kutte kjettinger p denne strrelsen i ndsituasjoner. Nettopp for unng at slike ulykker skulle skje igjen.Du ble selv utsatt for en ulykke da dere testet proto-produktet. Hvor fant du motivasjonen til fortsette? Da jeg vknet etter 22 dgn i koma, var jeg klart preget av det som hadde skjedd og ville legge hele prosjektet p hyllen. Men etter hvert som jeg forsto at ulykken ikke var forrsaket av mitt

PETTER BIRKELAND CONTROLCUTTER

Alder: 46Utdannelse: Ingenir innen elektro og petroleumMarked: Sikkerhet for skip og mannskap, samt forebygging av kantring.

utstyr, og samtidig fikk kreftene tilbake, tenkte jeg at det ville vre trist om et slikt produkt bare skulle bli liggende. Motivasjonen var vise alle andre at jeg kunne komme tilbake, ikke ville gi meg, og at produktet som kunne redde liv hadde livets rett.

Hva er ditt beste rd til ferske grndere? Mitt beste rd er vre rlig med deg selv, og trre stille de rette sprsmlene selv om svarene noen ganger kan komme i din disfavr. Prv inng utviklingsavtaler hvor kunden ogs forplikter seg til ta i bruk eller kjpe et eller flere systemer etter en vellykket pilotering. Da vil det vre enklere f med flere investorer som kan hjelpe deg med lfte produktet ut i markedet.

TOR A. SVANESNAVTOR

Alder: 66 rUtdannelse: Master i kybernetikk ved NTNUStilling: administrerende direktr i NavtorMarked: E-navigasjon, maritim strategi og sikkerhet

"MOTIVASJONEN VAR

VISE ALLE ANDRE

AT JEG KUNNE

KOMME TILBAKE.

Mekjarvik 8, 4070 Randaberg - Pb. 145, 4096 Randabergwww.henriksenolje.no

www.facebook.com/HenriksenOljetransportAs

Henriksen Oljetransport AS har flyttet til nytt anlegg i Mekjarvik!

Vi mottar og samler inn farlig avfall frabedrifter, kommuner og private i Sr- Rogaland.

Vre tjenester er blant annet: Tankrengjring Innsamling av spillolje Sandfang

Oljeutskilling Gassmlinger Fyringsoljetanker

Vi leverer totallsninger for bedrifter som generererfarlig avfall og har utleie av miljdepot.

UGLAND CONSTRUCTION AS

MARINE TOTAL TRANSPORTATION AND HEAVY LIFT PROJECTS

- Tug & Barge Transportation

- Heavy Lift Vessel Operations

- Load Out/In Operations

- Marine Engineering

- Seafastening & Grillage

- Project Management

NORWAY: UK:

Ugland Construction AS, PO Box 360, N-4002 Stavanger Ugland Marine Project Services, Avonmouth Dock, Bristol, BS11 9DN, United Kingdom

WWW.JJUC.NO [email protected] +47 51 56 43 00 WWW.UGLANDMPS.COM [email protected] +44(0)1179802771

SAFER, SMARTER, GREENER

MARITIME

VI DELER MARITIME OG OFFSHORE KOMPETANSE LES DNV GL OFFSHORE UPDATE

Les DNV GL Offshore Update og f nyttig innsikt og tips om besparelser og energi konomisk drift. Vre eksperter har bidratt med en rekke interessante artikler.

Se mer p www.dnvgl.com/offshoreupdate

No 01 2015

OFFSHORE UPDATE

Facing invisible threathsThe Lewek Constellation project

Improving offshore performance

Les DNV GL Offshore Update og f nyttig innsikt og tips om besparelser og energi konomisk drift. Vre eksperter har bidratt med en rekke interessante artikler.

Shu

tterstock


28

5 OM BRANSJENS

FREMTID

Hvilken betydning har den maritime nringen hatt for Stavangerregionen? Den maritime nringen er en av hovedgrunnene til at regionen str s sterkt som den gjr, bde nasjonalt og internasjonalt og i forhold til landsdelens posisjon som verdensleder innen oljeservicenringene. Det er kompetansen knyttet til hndtere de rffe forholdene i Nordsjen som har gjort nringen s attraktiv i viktige deler av olje- og gassutvinningen.

P hvilken mte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? Vr hovedoppgave er sette kapital i arbeid. Det vil si at vi srger for at regionens nringsliv fr tilgang til ndvendig kapital for utvikle brekraftige virksom-heter. Det er nettopp det som sikrer regionen vekst og gjr regionen til et godt sted leve i.

Hva gjr dere rustet til mte fremtiden? drive lnnsomt over tid er grunnleggende viktig for oss som landsdelens strste bank. Det er en absolutt forutsetning for kunne ta del i samfunnsutviklingen. Lnnsom drift over flere r har gjort oss robuste nok til tle konjunktursvingninger. Det ta aktiv del i samfunnsutviklingen, angr oss mer enn noen andre banker som har filialer i regionen. Vi er her, bde i gode og drlige tider, fordi vi har ingen andre steder flytte til.

Hvilken betydning har den maritime nringen hatt for Stavangerregionen? Stavangerregionen har historisk lang tradisjon med sjfart og maritim nring. For en kystby vil en havn og all nring som foregr over en kaikant vre avgjrende for vekst, ogs for all annen nring.

P hvilken mte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? Havnens viktigste oppgave er tilby effektive, konkurransedyktige og miljriktige tjenester for skape konkurransekraft og vekst i regionen. Havnen er p mange mter et nav for Stavangerregionen. Det er betydelige varemengder som gr p sj; bde fisk-erelatert gods, offshore og konvensjonelt gods. Dette

er avgjrende viktig n, og ogs i all fremtid. Havnens og ogs den maritime nrings fremtidsutsikter, har et uoverskuelig tidsperspektiv.

Hva gjr dere rustet til mte fremtiden? Havnen m planlegge og tilrettelegge for nye kaier og arealer for fremtidens krav og tiltrekke oss relevante aktrer. Vi m ogs tilrettelegge for og fremme sam-arbeid for vre en attraktiv og miljvennlig havn. Vrt arbeid ut i markedet innenfor bde cruise, offshore og gods/logistikk vil vre avgjrende viktig for vr fremtid og vi vil vre en enda sterkere internasjonal aktr.

ARNE AUSTREIDADMINISTRERENDE DIREKTR I SPAREBANK1 SR-BANK

MERETE EIKHAVNEDIREKTR STAVANGERREGIONEN HAVN IKS

5 Hvilken betydning har den maritime nringen hatt for Stavangerregionen? Sjen har vrt helt sentral for fylket i svrt lange tider fra tiden da man rodde fra Ryfylke til byen, fr DSD ble skapt. Forstelsen for det maritime og kompetanse til hndtere dette har vrt veldig sentral i utviklingen av regionen og til det vi n er kjennetegnet av. Uten det maritime fra kystkommunene hadde vi for eksempel ikke hatt den hye kompetansen innen offshore. Jeg oppfatter oss i dag som verdensledende bde p offshore, rutegende farty (ferger og hurtigbt) og godstrafikk. Vi har de mest moderne lsningene, og ikke minst er vi kanskje fremst ogs p milj. Ogs vr region har en srdeles viktig rolle i denne utviklingen. P hvilken mte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? I 160 r har vi vrt en viktig bidragsyter. I dag repre-senterer vi mange arbeidsplasser p land og sj som er viktige for regionen. Vi har videre godt samarbeid med leverandrer og kunder av selskapet der vi i fellesskap utvikler oss og finner gode lsninger.

Hva gjr dere rustet til mte fremtiden? Vi har hatt eiere som har vrt villig til investere i framtiden. Dette har blant annet gitt oss verdens frste batteridrevne ferje. Vi har investert i og er i forkant av utviklingen p LNG-drevne farty bde for person-transport og for lasteskip. Og vi leter stadig etter nye og bedre lsninger sammen med gode leverandrer.

Hvilken betydning har den maritime nringen hatt for Stavangerregionen? Fundamentet for Stavangers snart 900 r gamle historie er det maritime. Byen har ulselig vrt knyttet sammen med sjfart, skipsbygging og havets rik- dommer, n sist olje- og gasseventyret. Det maritime var ogs grunnlaget for at vi kom oss ut i verden og hentet impulser, inspirasjon og rikdom.

P hvilken mte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? ONS er et veldig viktig mtested for hele energi-verdenen. Vi bringer mange beskende til regionen og gir omrdet stor oppmerksomhet globalt. Verden fr et signal om at Stavanger er et senter for olje og gass, noe som frer til store ringvirkninger. Regionen koker under ONS og store belp legges igjen i byen. Ringvirkningene i ettertid er imidlertid minst like store, gjennom alle selskapene som oppdager regionen og kommer tilbake for gjre avtaler.

Hva gjr dere rustet til mte fremtiden? ONS vil alltid tilpasse seg og mte fremtiden p en optimistisk og positiv mte. Det er strre interesse for ONS n enn noensinne tidligere, og vi har gtt fra vre et mtested for de i Nordsjen til et mtested for hele verden. Vi synliggjr teknologiutviklingen innen olje- og gassnringen, men har ogs et sterkt fokus p fornybarnringen og miljteknologi. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Hvilken betydning har den maritime nringen hatt for Stavangerregionen? Den maritime nring har uten tvil hatt en helt avgjrende betydning for regionens utvikling. Oljeindustrien og den tette sammenheng med den maritime nring bde direkte og indirekte gjennom aktrene i denne klyngen har vrt hoveddrivkraften her. Riggselskaper og offshore service-rederiene er helt sentrale deltakere i dette aktrbilde.

P hvilken mte bidrar din bedrift til verdiskaping i regionen? Maersk Drilling Norge og vr riggaktivitet har hatt base i Stavangerregionen siden etableringen i 1990. I 25 r har vi vrt en del av den formidable utviklingen regionen har opplevd, og i dag opererer selskapet syv rigger offshore p norsk sokkel. I tillegg til de cirka 100 arbeidsplasser p land, sysselsetter vi mellom 1 100 og 1 200 ansatte offshore. Selskapets aktiviteter er en vesentlig bidragsyter til leverandrindustrien bde lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Hva gjr dere rustet til mte fremtiden? Som kjent er industrien under et enormt press for optimalisere konkurransesituasjonene. Kostnadsnivet er for hyt generelt sett, og spesielt for hyt i forhold til det nvrende oljeprisnivet. Maersk Drilling gjr de ndvendige grep for optimere egen drift med intensjon om bidra positivt til bransjens generelle rentabilitet. Med rettidig omhu som er n av vre fem grunnleggende verdier, har vi ambisjoner om effektivisere driften for sikre vr markedsposisjon og ha fremtidig vekst ogs p norsk sokkel.

JAKOB KORSGAARDDIREKTR I MAERSK DRILLING NORGE

INGVALD LYNINGKONSERNSJEF I DSD

LEIF JOHAN SEVLANDPRESIDENT & CEO, ONS

Shipbroking divisionwww.seabrokers.no

N kan du ske om stipend til hyere maritim utdanning.

Ombord p et cruiseskip, tankbt, supplybt - whatever. Som maskinist, styrmann,

Med en hyere maritim utdannelse i lomma, har du noen fantastiske muligheter. Er du skikkelig gira, kan du ske om stipend fra Stavanger Rederiforening. Vi har satt av en pott p 300.000 kroner som skal g til de ti mest rgjerrige sjelene fra Rogaland. Du kan vre under utdanning eller allerede i jobb. Poenget er at du vil opp og fram. S da er det ikke noe lure p lenger. Hiv deg rundt og send inn sknaden. G inn p www.stavanger-rederiforening.no og les mer. Er du heldig, har du 30.000 kroner p kontoen nr du starter semesteret.

Opplev verden mens du er p jobb.

N kan du ske om stipend til hyere maritim utdanning.

Ombord p et cruiseskip, tankbt, supplybt - whatever. Som maskinist, styrmann,

Med en hyere maritim utdannelse i lomma, har du noen fantastiske muligheter. Er du skikkelig gira, kan du ske om stipend fra Stavanger Rederiforening. Vi har satt av en pott p 300.000 kroner som skal g til de ti mest rgjerrige sjelene fra Rogaland. Du kan vre under utdanning eller allerede i jobb. Poenget er at du vil opp og fram. S da er det ikke noe lure p lenger. Hiv deg rundt og send inn sknaden. G inn p www.stavanger-rederiforening.no og les mer. Er du heldig, har du 30.000 kroner p kontoen nr du starter semesteret.

Opplev verden mens du er p jobb.

Ombord p et cruiseskip, tankbt, supplybt - whatever. Som maskinist, styrmann,kaptein eller noe annet tft. I internasjonal trafikk, eller rundt om i de lokale farvann. Med en hyere maritim utdannelse i lomma, har du noen fantastiske muligheter.Er du skikkelig gira, kan du ske om stipend fra Stavanger Rederiforening.Vi har satt av en pott p 300.000 kroner som skal g til de ti mest rgjerrige sjelene fraRogaland. Du kan vre under utdanning eller allerede i jobb. Poenget er at du vil oppog fram. S da er det ikke noe lure p lenger. Hiv deg rundt og send inn sknaden.G inn p www.stavanger-rederiforening.no og les mer.

velse gjr mesterSkoleskipet Gann er en offentlig god-kjent, privat, videregende skole med utvidet kristen formlsparagraf.

Vi tilbyr VG 1 TIP | VG 2 Maritime fag

www.gann.no/skole

BLI MEDLEM NGRATIS UT RET

Maritimt Forum er organisasjonen som vil sikre ramme-betingelsene for norsk maritim nring. Vre medlemmer er organisasjoner og bedrifter fra hele verdikjeden i den maritime klyngen. Ta del i det maritime felleskapet et nettverk som vil sette din bedrifts interesser i fokus.

Se www.maritimt-forum.no/stavanger eller ta kontakt med Fride Solbakken, [email protected]

Kristian Nikolaisen er ferdigutdannet marineingenir innen elektronikk og data ved Sjkrigsskolen i Bergen. Med denne utdanningen har jeg alle muligheter, smiler Kristian. En teknisk profesjonsutdanning kombinert med en solid lederutdanning gjr at karen fra indre Troms er garantert en relevant jobb etter studiene. Etter tre intense r med teori og praksis var han i juni klar for mnstre p et av Forsvarets fartyer. Reisen kan g hvor som helst i verden, for eksempel til Adenbukten for bekjempe pirater, til kysten utenfor Italia for lete etter

miner eller til norske farvann med Kystvakten. Som ingenir jobber han med elektronikk-, data- og vpen- systemene p marinefartyene. Jeg fr jobbe med de tingene jeg drmte om som guttunge. Jeg har alltid hatt stor teknisk interesse, sier Nikolaisen, som selv er fdt og oppvokst i det militre, p Setermoen i Bardu og med begge foreldrene i Forsvaret.

Norges beste lederutdanning Jeg vurderte flere av Forsvarets Skoler, men hrte mye godt om Sjkrigsskolen og spesielt lederut-viklingsprogrammet. Nr jeg kunne ta det sammen med en profesjon-sutdanning veide det tyngst. En kjempebonus, selv om jeg antakelig er den eneste fra Setermoen i bl uniform, spker han.

Sjforsvarets skoler, Sjkrigsskolen og Befalsskolen, kombinerer fag- spesifikk utdanning med leder- utvikling. Gjennom et frste fellesr gr kadetter fra forskjellige linjer ved Sjkrigsskolen sammen gjennom en rekke utfordringer, bde praktisk og teoretisk. Lederutviklingen gjr studentene gode til mestre vanske-lige situasjoner og holde hodet kaldt nr det trengs. Lederutdanningen er regnet for vre landets beste og tar i bruk lokale, nasjonale og internasjonale forelesere. Vi lrte ogs mye om samarbeide i team, og hvordan du pvirker andre.

Jeg fikk virkelig et innblikk i meg selv og noen av de tilbakemeldingene jeg fikk har gjort at jeg har tatt mer ansvar siden, sier Nikolaisen, som ogs er president i kadettforeningen.

Et tre mneder langt seilas med seil-skipet Statsraad Lehmkuhl er fast p programmet det frste halvret. Her blir kadettene godt kjent og sammensveiset mens de sammen m lse de mange oppgavene om bord. Det sosiale p skolen er nemlig ogs viktig. P Sjkrigsskolen finner du blant annet idrettshall, roklubb, seilforening og studentpub med ulike arrangementer. Sjkrigsskolen tilbyr ogs hybler og egen barnehage.

Garantert spennende jobbEtter fellesret kan kadettene p Sjkrigsskolen spesialisere seg

innen navigasjon, elektronikk/data, elektro/automasjon, maskin eller logistikk. Utdanningen gir bachelorgrad i millitre fag.

Utdannelsen ved Sjforsvarets Skoler er lnnet og gjennom pliktrene etterp er kadettene garantert relevant jobb. Kombinasjonen av solid fag- og lederutdanning gjr ingenirene ettertraktet i arbeidsmarkedet, bde i og utenfor Forsvaret. Uansett hva han velger bruke utdannelsen til i fremtiden, er Nikolaisen sikker p en ting: De beste minnene jeg tar med meg

fra Sjkrigsskolen er uten tvil det gode kameratskapet. Vennene jeg har ftt her vil jeg ha resten av livet. Nr en i tillegg har ftt en solid utdan-nelse som gir s mange muligheter er det en vinn-vinn-situasjon, smiler han.

Jeg har drmmeJobben i kikkerten!

kristian (28) stortrives i sJforsvaret:

Etter tre r p skolebenken er

guttedrmmen blitt en realitet for kadett

Kristian Nikolaisen. N har han en spennende ingenirjobb p et av

forsvarets farty.

Sk Sjforsvarets skoler! Norges beste lederutdanning Profesjonsutdanning med mye praksis Betalt utdanning Garantert jobb

Les mer p Forsvaret.no og flg Sjforsvaret p facebook.

befaLsskoLen forsJforsvaret tiLbYrfLgende LinJe:

Maritime sertifikater (varighet 1+1 r)

Opptakskrav: Utdanning p fag- eller hgskoleniv som tilfredsstiller utdanningskrav.

baCheLorProgram forgJennomgende stUdierved sJkrigsskoLen:

Bachelor i militre studier Lederskap med fordypning i:

Nautikk (varighet 4+4 r)Opptakskrav: generell studiekompetanse og r1 + F1

Elektronikk og data (varighet 4+4 r)

Opptakskrav: generell studiekompetanse og R2 + F1

Elektro og automasjon (varighet 4+4 r)


Maskin (varighet 4+4 r)


Logistikk og ressursstyring (varighet 3+3 r)Opptakskrav: generell studiekompetanse og befalskurs.

Kristian Nikolaisen (28)

31 ANNONSE

www.maritimecleantech.no

Coming to a city near you...

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

NCEMCTmarforTRYKKny.pdf 1 26.10.15 12.33

Documents

Maritim 2015