May Britt Kjelsaas Nasjonal samarbeidsgruppe for May ... samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected]

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected]

1

Innkalling til møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG)

pr. 26.10.2012

Dato: Fredag 2. november 2012 Tid: Kl. 13 - 16 Sted: Park Inn Gardermoen ved Oslo lufthavn

Agenda for møtet Sak nr.: Sak/merknad: 15-2012 Beslutningssak

Godkjenning av innkalling og dagsorden

Forslag til vedtak: «Innkalling og dagsorden godkjennes.»

16-2012 Beslutningssak

Godkjenning av referat fra møte i NSG 3. mai 2012

1 Vedlegg: 13:00-13:05 - Referat fra møtet i NSG 3. mai 2012

Forslag til vedtak:

«Referat fra møtet i NSG 3. mai 2012 godkjennes.» 17-2012 Beslutningssak

Møteplan 2013 for NSG

Forslag til datoer: 2. mai 2013 (Værnes/Trondheim) 6. november 2013 (Gardermoen)

Forslag til vedtak: «Møteplan for 2013 godkjennes. Møtene avholdes 2. mai 2013 og 6. november 2013.»



2


Ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG fra 2013

13:05-13:10 NTNU og Helse Midt-Norge ivaretar møtet i mai. Etter dette skal ledelse og sekretariatsfunksjon for NSG overføres til en annen region og for en periode på minst 2 år.

Forslag til vedtak:


Observatørstatus for NEM

1 Vedlegg: 13:10-13:20 - Henvendelse fra NEM datert 24.4.2012

NEM har sendt en henvendelse til leder av NSG om å få observatørstatus

i NSG. I tillegg har REK Vest sendt en eposthenvendelse om observatørstatus. NSGs leder har vært i kontakt med NEM, og NSG AU har behandlet henvendelsene på vegne av NSG.

Forslag til vedtak: «NEM gis observatørstatus i NSG for 2 år. Ordningen er midlertidig og skal vurderes om 2 år (i 2014). REK-ene gis ikke observatørstatus i NSG.»

20-2012 Orienteringssak

EØS-midler til forskningssamarbeid med nye EU-land

1 Vedlegg: 13:20-13:40 - Lenke til sak på Forskningsrådets nettsider -

http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/100_millioner_euro_til_forskningssamarbeid/1253977304967?lang=no

Forskningsrådet informerer om muligheter som ligger i EØS-avtalene. Presentasjon v/ seniorrådgiver Alexandra W. Haugstad.

21-2012 Diskusjonssak

Kunnskapshull i helsetjenesten – synliggjøring av forskningsbehov Vedlegg: - Rapport om kunnskapshull fra Kunnskapssenteret 13:40-14:00 - Oppsummeringsnotat om kunnskapshull

Orientering om kunnskapshull i helsetjenesten basert på

forskningsoppsummeringer og metodevurderinger. Innledning v/ avdelingsdirektør Gro Jamtvedt, Kunnskapssenteret



3


Etablering av nasjonal forskningssatsing i regi av NSG - Helsetjenesteforskning

2 vedlegg: - Skisse til grunnlagsdokument

- Notat om organisering av forskningssatsingene

14:00-14:15 Helse Sør-Øst orienterer om grunnlagsdokumentet og skrivegruppens arbeid.

Forslag til vedtak: «NSG gir tilslutning til den forelagte utredningen fra skrivegruppen og anbefaler igangsetting av Helsetjenesteforskning som nasjonalt satsingsområde med de innspill som kom i møtet.»

14:15-14:30 KAFFEPAUSE 23-2012 Diskusjonssak

Evaluering av NSGs etablerte forskningssatsinger

4 vedlegg (ettersendes): 14:30-14:45 - Evaluering av NORSMI

- Evaluering av UNIKARD - Evaluering av NevroNor - Sammenfattende notat

Orientering om funn i evalueringen av de tre etablerte forsknings-

satsingene.

Forslag til vedtak: «Evalueringen av de tre etablerte satsingene tas til etterretning.»


Evaluering av NSG

3 vedlegg: 14:45-15:00 - Evalueringsspørsmål

- Vedtatt mandat for NSG - Oppsummering av resultatene (ettersendes)

I henhold til mandatet skal NSG evalueres med jevne mellomrom, første

gang i 2012. NSG vedtok i mai å gjennomføre en evaluering opp mot mandatet og at denne skulle gjennomføres som en egenevaluering. En oppsummering av resultatene ettersendes.

Forslag til vedtak: «Evalueringen av NSG tas til etterretning.»



4

25-2012 Orientering og diskusjon

HRCS (Health Research Classification System) - klassifisering

1 vedlegg: - Forskningsrådets rapport om HRCS

A. Klassifisering av helserelatert forskning med Health Research

Classification System (HRCS) 15:00-15:20 Orientering om resultatet av HRCS-klassifiseringen som er gjennomført

på forskningsrådets portefølje for 2012, og de erfaringene man har med HRCS. Orientering v/ seniorrådgiver Ingrid Roxrud

B. Diskusjon om nasjonal samordning og videreutvikling av bruken av

HRCS i Norge. v/HOD, Maiken Engelstad 15:20-15:40 Innledning v/avdelingsdirektør Maiken Engelstad, HOD. 26-2012 Orientering

Orientering fra EMRC og NOS-M

15:40-15:45 Mer informasjon om EMRC og NOS-M finnes på nettsidene; http://www.esf.org/research-areas/medical-sciences.html http://nos-m.org/

Dekanus Stig A. Slørdahl, NTNU, orienterer. 27-2012 Orientering

Orienteringer fra departementene

15:45-16:00 a. Orienteringer fra HOD

Maiken Engelstad, HOD, orienterer.

b. Orienteringer fra KD Torstein Lindstad, KD, orienterer.

28-2012 Referatsaker

Referat fra møter i arbeidsutvalget for NSG, nasjonalt råd, m.fl.

7 Vedlegg: 1. Arbeidsutvalget for NSG 31. mai 2012 2. Arbeidsutvalget for NSG 27. sept. 2012 3. Arbeidsutvalget for NSG 8. okt. 2012 4. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 16.04.2012 5. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 04.06.2012 6. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 17.09.2012 29-2012 Eventuelt

http://www.esf.org/research-areas/medical-sciences.html

http://nos-m.org/

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning

Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected]

Side 1 av 8


UTKAST pr. 16.06.2012

Referat fra møte 3.mai 2012 Tid: 3. mai 2012 kl. 10.00-15.00 Sted: Rica Hell Hotell, Stjørdal Tilstede: Stig A. Slørdahl (leder) NTNU Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF John Torgils Vaage Helse Sør-Øst RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Henrik Sandbu Helse Midt-Norge RHF Siv Mørkved Helse Midt-Norge RHF (St. Olav) Inger Njølstad Universitetet i Tromsø Helge Klungland NTNU Nina Langeland Universitetet i Bergen Ragna Valen Universitetet i Bergen Frode Vartdal Universitetet i Oslo Mette Sollihagen Hauge Universitetet i Oslo Signe Bang Norges forskningsråd Hilde Jerkø Norges forskningsråd Berit Mørland Kunnskapssenteret Nina Waaler Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning Kari Vevatne Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning Maiken Engelstad Helse- og omsorgsdepartementet Marianne van der Wel Helse- og omsorgsdepartementet Gro Jamtvedt Kunnskapssenteret Inviterte: Jesper Simonsen Forskningsrådet Sekretariatet: May Britt Kjelsaas NTNU Elin Yli Dvergsdal NTNU Forfall: Jørund Straand Allmennmedisinsk forening Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Torstein Lindstad Kunnskapsdepartementet Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Bente Mikkelsen Helse Sør-Øst RHF Arnfinn Aarset FFO Leif Arild Fjellheim SAFO Ernst Omenaas Helse Vest RHF Einar Bugge Helse Nord RHF (UNN) Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF Anne Husebekk Universitetet i Tromsø Anita Ø. Lyngstadaas Helsedirektoratet



Side 2 av 8

Stig A. Slørdahl ønsket velkommen til møtet og gjennomførte en kort presentasjonsrunde blant møtedeltakerne. Sak nr. Sak/merknad: 01-2012 Beslutningssak

Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Ingen saker ble meldt til eventuelt.

Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes.


Godkjenning av referat fra møte i NSG 2. november 2011 Referatet er utsendt tidligere. Ingen kommentar til referatet.

Vedtak: Referatet fra møtet i NSG 2. november 2011 godkjennes.


Tema for seminar i november – Tema Global helse Arbeidsutvalget for NSG foreslår at tema blir «forskning innen global helse» og det vises til Meld. St. 11 for begrepet global helse. Innspill til arrangementskomiteen:

- I Fagevalueringen fikk global helse-gruppen i Bergen meget god tilbakemelding. Dette fagmiljøet bør være representert på seminaret.

- NSG-seminaret må involvere både UH-sektor og helseforetak. - Nasjonalt dekanmøte i Bergen 7.-8.juni vil også diskutere global helse. - Det bør informeres om hva som skjer i WHO; bl.a. helseforskningsstrategien. - Må fokusere på merverdien for norsk helsetjeneste. - Det er ønskelig å få bedre oversikt over hvilke initiativ som finnes ved

helseforetakene, spesielt samarbeidsprosjekter mellom universitet og foretak. - Hvordan skal global helseforskning finansieres? Bevisstgjøring gjennom roller

og grenseflater. - Mange fattige land sitter med viktig kompetanse. Man får mengdetrening på

problemstillinger og diagnoser som vi har få av i Norge. - Kompetanseheving og forskning. Bevisst på hvilken merverdi man kan oppnå.

Vedtak:

Tema for NSG-seminar i november blir «forskning innen global helse». Arbeidsutvalget for NSG nedsetter en planleggingskomité bestående av 3-5 personer som er ansvarlig for program og kontakt med foredragsholdere.



Side 3 av 8


Endring av møtedato for NSGs møte i november 2012 Det har tidligere vært foreslått at NSG-møtet skal arrangeres 8. november. Dette kolliderer med blant annet en stor konferanse. Forslag til ny møtedato er 2. november

Vedtak: Møtedato for NSGs neste møte blir 2. november 2012.


Observatørstatus for Kreftforeningen Stig A. Slørdahl redegjorde for historikken og at saken har blitt behandlet flere ganger. Det ble poengtert at observatørene i NSG er primært offentlige instrumenter innen forskning, mens Kreftforeningen er en privat ideell aktør. NSG AU foreslår at Kreftforeningen får observatørstatus i første omgang for 2 år. Dette bør deretter evalueres, før man eventuelt slipper til flere aktuelle aktører.

Vedtak: En privat ideell organisasjon, Kreftforeningen, gis observatørstatus i NSG for 2 år. Ordningen er midlertidig og skal vurderes om 2 år (i 2014).


Presentasjon av Forskningsrådets arbeid med samfunnets helseutfordringer og satsningen «Flere aktive og sunne år»

Presentasjon ved Jesper Simonsen, direktør, Divisjon for samfunn og helse i Norges Forskningsråd.

Forskningsrådets hovedroller er rådgivning, finansiering og møteplass for forskning. Om lag 25 % av midlene til norsk forskning kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Forskningsrådet koordinerer forskningsbudsjettene fra nesten alle departementene. Fra 2013 kommer det en ny hovedprioritering – flere aktive og sunne år. Dette er avgrenset til de vesentlige samfunnsutfordringene som kommer, bl.a. et samfunn med flere og en større andel eldre. Satsningen har tre hovedpilarer; 1. Endring i sykdomsbilde og omsorgsbehov, 2. Produktivitet og kompetanse i tjenestene; 3. Behovet for økning i samfunnets arbeidsstyrke. For mer informasjon om satsningen vises det til presentasjonen som er publisert på www.helseforsk.no. Diskusjon:

- Det er utfordrende å sammenligne HOD med de andre fagdepartementene. HOD har lovpålagt ansvar for forskning i sykehusene. Universitetene skal forske fritt, men i helsesektor er formålet å styrke pasientbehandlingen og øke kvaliteten i tjenesten. Kommunal- og regionaldepartementet bør ha en lignende satsing for å stimulere til forskning i primærhelsetjenesten.

- Man er ikke alltid bevisst på å skille mellom forskning og innovasjon. - Det er ulike mål og kriterier for å være god i forskning og i innovasjon. Enkel

forskning kan gi god innovasjon og omvendt. Det er ikke sikkert det er de samme personene som skal drive med innovasjon og forskning.

- Det finnes mange uutløste ressurser som kan brukes til innovasjon. Både kommunesektor og høgskolene kan bidra mer.

http://www.helseforsk.no/



Side 4 av 8

- Forskningsrådet kan drive kompetanseformidling mellom partene, også universitetene. Til dette behøves møteplasser mer enn penger.

- Primærhelsetjenesten er ikke moden for forskning og innovasjon i samme grad som universitetene og helseforetakene. Forskningsrådet ser gjerne at forskere er med og bidrar til innovasjon. Innovasjon kan imidlertid være vanskeligere å vurdere enn forskning.


NSGs nasjonale satsningsområder Stig Slørdahl orienterte om pågående nasjonale satsninger, og status for de som er i etableringsfasen. Nevronor, Alvorlige psykiske lidelser og Unikard er godt i gang. I fjor høst var det en utlysning av prosjektmidler gjennom forskningsrådet, NASATS. Dette var en pilot, og det har kommet mange positive tilbakemeldinger på utlysningen. Det er tre nye satsninger som er i ferd med å bli etablert, alle ledes av Helse Sør-Øst. Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer (MSPSS): Alle regionene har godkjent satsningen og representanter til fagråd er innmeldt. Oslo Universitetssykehus (OUS) har koordinatoransvaret for satsningen. Helsetjenesteforskning: Denne har ikke kommet så langt som de andre. Skrivegruppen er under etablering. Kreft: Her er det lagt opp til en litt annen modell enn de andre satsningene. Man er i ferd med å etablere et fagråd, og det er fortsatt noen regioner som må melde inn representanter. Koordinator ved OUS er så langt ikke oppnevnt. Det har vært litt utfordrende å skille mellom nasjonal satsning innen Kreft og Norwegian Cancer Genomics Consortium (NCGC). NCGC har nylig fått prosjektmidler fra Forskningsrådet gjennom programmet for offentlig initierte kliniske studier. Det oppstår av og til misforståelser om begrepet nasjonal satsning. Det vi kaller satsningsområder er egentlig nettverksstrukturer. Derfor kunne NSGs nasjonale satsninger like gjerne kalles nasjonale nettverksstrukturer. I prosedyre for etablering av nasjonale satsninger er det lagt inn at satsningene skal evalueres etter felles nøktern mal, men det er ikke beskrevet nærmere hvordan dette bør foregå. NSG AU har utarbeidet et notat om evaluering som ble diskutert.

Vedtak: NSG gir sin tilslutning til at de nasjonale satsningene evalueres som foreslått av arbeidsutvalget for NSG.


Evaluering av NSG Stig A. Slørdahl presenterte forslaget fra NSG AU. I mandatet er det nedfelt at NSG skal evalueres for første gang i 2012. I utgangspunktet var nok dette tenkt som en ekstern evaluering. Arbeidsutvalget har i saksfremlegget foreslått en egenevaluering. Det ble derfor diskutert om evaluering bør skje i form av egenvurdering og hvordan denne i så fall skal gjennomføres.



Side 5 av 8

Momenter fra diskusjonen:

- Det er nyttig å kunne se på aktiviteten i forhold til mandatet til NSG og få en oversikt over hvilke saker som har vært diskutert siden oppstarten.

- Det er for tidlig å ha en ekstern evaluering, ut ifra kost-nytte verdien av den type evaluering.

- Evalueringen bør gi retning på om vi er på rett spor og tenke fremover. Hva er veien videre? Hva bør gjøres for at NSG skal bli enda bedre?

- For å styrke egenvurderingen kan man lage et sett med spørsmål som sendes til nåværende og forhenværende medlemmer av NSG. Her kan det legges inn spørsmål om hva man kan gjøre i NSG for at det skal oppleves mer nyttig for egen institusjon.

- Hva kunne man oppnå dersom ressurser var brukt alternativt? Er det andre saker man heller bør fokusere på?

- Viktig å få fram merverdien ved å møtes i forumet. - En egenvurdering er en mulighet til å synliggjøre arbeidet vi gjør i NSG.

Innovasjon er et tema som ikke er mye fokusert i mandatet, men som man kan fokusere på framover.

- Mandatet for NSG legger mest vekt på nasjonalt samarbeid, og lite på internasjonalt samarbeid. Man bør se på om de nasjonale satsningene fører til mer internasjonalt samarbeid og flere internasjonale diskusjoner. Kanskje kunne man kunne møtes på et nordisk nivå.

Vedtak: NSG gir sin tilslutning til at NSG evalueres som foreslått av arbeidsutvalget, med innspill som kom i møtet. Resultatet av egenvurderingen legges frem for NSG i neste møte.

09-2012 Orientering og diskusjon

NSG – endring av navn og revisjon av mandat Stig Slørdahl innledet og viste til at det oppsto lignende diskusjoner også når helseforskningsloven ble etablert.

Øystein Krüger viste til diskusjoner i Helse Sør-Øst omkring begrepene helsefaglig forskning og medisinsk forskning. Det har bl.a. vist seg vanskelig å definere helsefaglig forskning da det ikke finnes en internasjonal ekvivalent. Det oppstår også problemer når man splitter opp medisinsk og helsefaglig forskning fordi mange umiddelbart tenker profesjoner. For å unngå profesjonsbinding er det mer hensiktsmessig å bruke begrepet helseforskning, og det er bakgrunnen for at saken ble tatt opp i forrige møte. I Sverige benyttes begrepet medisinsk forskning, mens Finland har brukt helseforskning lenge. I Danmark har man sundhetsforskning. EUs 7. rammeprogram kalles program for Health Research. I England bruker man begge deler. Det var stor oppslutning om forslaget om at NSG endrer navn til «nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning». Noen momenter fra diskusjonen følger her.

- Vil dette ha konsekvenser for eksempelvis helsetjenesteforskning og forskning på anonyme data, sett i lys av helseforskningsloven?

- Navneendringen er et signal som NSG kan gi, og kan være et insentiv til at departementet vurderer begrepene i helseforskningsloven og definerer hva som er innenfor og utenfor.



Side 6 av 8

- Helseforskning må kunne benyttes som en samlebetegnelse. - Dersom navnet endres, forutsettes det at begrepet helseforskning dekker

både basalforskning på den ene siden og helsetjenesteforskning på den andre siden, slik at man ikke ekskluderer enkelte fagområder.

Det kom også innspill til mandatet:

- Kreftforeningen tas ikke inn i mandatet enda da dette er prøveordning. Hvis Kreftforeningen blir observatør på permanent basis, må mandatet endres.

- Flere steder i mandatet må man endre navn til helseforskning. - Det skal være 27 representanter og 3 observatører som utgjør NSG. - Når sekretariat og ledelse byttes, skal man gjøre en vurdering av

sammensetning av arbeidsutvalg og evt. foreta nyoppnevning av noen representanter. Dette skal sikre deltakelse både fra RHF-er og universiteter, samt noe kontinuitet.

Det kom innspill om at referater fra NSG AU legges ut på www.helseforsk.no.

Vedtak: NSG endrer navn til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning». Forkortelsen NSG beholdes. Revidert mandat godkjennes, med innspill som kom i møtet.


Sundhetsforskning – et samarbejde mellem forskere og brugere

Stig Slørdahl innledet om NSS sin rapport om «sunhedsforskning – et samarbejde mellem forskere og brugere». Også i England er man særlig oppmerksom på brukermedvirkning. Her i Norge ønsker Kunnskapssenteret å ta tak i temaet, og man planlegger å invitere Ian Chalmer, som har arbeidet mye med brukermedvirkning, til et møte høsten 2012. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det er tydelige føringer fra departementet om at brukerne skal involveres i større grad i helseforskningen. Kanskje man kan nedsette en gruppe i regi av NSG, hvor man ser konkret på hvordan brukerne kan involveres og på hvilket nivå i forskningen de skal inn. Man kan også se på de anbefalingene i den europeiske rapporten (ESF-rapporten om implementering av medisinsk forskning i klinisk praksis). Hvis brukerne hadde vært sterkere involvert er det kanskje andre ting som vil bli vektlagt. Brukermedvirkning i forskningen handler også om kulturendring.

Vedtak: NSG signaliserer til Kunnskapssenteret at både universitetene og helseforetakene støtter dette initiativet, sammen med Forskningsrådet. Arbeidsutvalget for NSG vurderer hvordan brukerinvolvering i forskningen følges opp til neste møte i NSG.




Side 7 av 8


ECRIN – European Clinical Research Infrastructures Network

Forskningssjef, Siv Mørkved ved St. Olavs Hospital orienterte om satsningen på NorCRIN og ECRIN. Helse Midt-Norge tok på seg koordinatoransvaret for 2 år siden. NorCRIN; er den norske delen av ECRIN. ECRIN ledes fra Paris (Inserm). Intensjonen med nettverket er å gjøre Europa til en god arena for klinisk forskning. Med hensyn til infrastruktur, så er de kliniske forskningsstøtteenhetene og forskningspostene regnet med her. NorCRIN deltok på en «kick-off» konferanse i Brussel i januar og besøkte KKS (ECRIN node i Tyskland) i Køln i februar. NorCRIN ble i februar 2012 partner i ECRIN. «Grant agreement» er signert, og en konsortieavtale er nå på sirkulasjon. Det pågår mye aktivitet. I Norge er det Helse Midt-Norge og St. Olavs hospital som er koordinerende enhet, og som er partner inn mot ECRIN. Man er nå i ferd med å bygge opp et sekretariat lokalisert ved St. Olavs Hospital. Alle enheter i landet (universitetssykehusene) deltar med sin infrastruktur. Det er i tillegg behov for ytterligere oppbygging av eksisterende strukturer. Det er lagt opp til at det er ECRIN-enhetene som gjennomfører prosjektene, selv om ideene kan komme fra andre deler av klinikken. NorCRIN finansieres dels av de regionale helseforetakene, dels av partnerne i NorCRIN, samt at man søker Forskningsrådet. ECRIN finansierer en europeisk korrespondent. Det vises til presentasjonen på www.helseforsk.no for mer informasjon.


Orientering fra EMRC og NOS-M

Stig A. Slørdahl orienterte om NOS-M og EMRC. NOS-M er et samarbeid mellom de medisinske forskningsrådene i Norden, hvor Norge er representert ved Anne Husebekk og Stig Slørdahl. Norge har hatt lederskapet i 3 år. På siste møte i NOS-M kom det opp en diskusjon om phd-utdanningene i Norden. Phd-utdanningene er veldig forskjellige mellom land i Norden og innenfor land i Europa forøvrig. NOS-M vil nedsette en gruppe som skal vurdere kravene til kurs og innhold i phd-utdanningen. NOS-M er en viktig arena, også for europeisk samarbeid. Mer informasjon om NOS-M finnes på http://nos-m.org/index.php. EMRC – European Medical Research Councils, skal ivareta medisinsk forskning i Europa. EMRC har laget felles strategier og Forward Look Reports. EMRC skal nå legges ned etter 40 år med aktiviteter. Det dannes en ny organisasjon som heter «Science Europe». Dette blir nærmest en ren lobbyorganisasjon, hvor dyktige forskere skal lobbe for sitt fagområde. De representerer seg selv og ikke en institusjon. Mer om EMRC - http://www.esf.org/research-areas/medical-sciences.html Mer om Science Europe - http://www.scienceeurope.org/


http://nos-m.org/index.php

http://www.esf.org/research-areas/medical-sciences.html

http://www.scienceeurope.org/



Side 8 av 8


Orienteringer fra departementene. Orienteringer fra HOD v/Maiken Engelstad

Status for etablering av et nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier. Styringsmodell for Nordic Trial Alliance ble presentert. Dette er en bredt sammensatt rådgivningsgruppe som er åpen for alle. Det er foreslått at det skal lages en felles webside med tanke på kliniske studier i Norden. Man har forsøkt å konkretisere pilotstudiene og da kom kvinnehelseprosjektet PREGMET-2 opp. Andre tema er medisiner, barn og kreft. Dette skal diskuteres i ministermøte 11.-12. juni. Kanskje vil ansvaret bli lagt til Nordforsk. Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Omtale av ikke-etablert behandling og forskning; hvordan skal vi ivareta kvalitet og pasientsikkerhet når man tar i bruk nye metoder i helsesektoren? Pasientsikkerhet er satt tydelig på dagsordenen. Pasientene ønsker behandling som er trygg, sikker og som gir helsegevinst. Hvis dette ikke er dokumentert, skal det likevel være forsvarlig. Det er i dag veldig ulik praksis i forhold til å sikre krav til faglig forsvarlighet. Kliniske studier skal som hovedregel benyttes som en integrert del av behandlingstilbudet ved bruk av «ikke-etablert» behandling. Det ble vist til netthøring med frist 15. juni. JPND – joint programming initative for Alzheimer and Neurodegenerative Diseases Mange av de andre landene arbeider med strategier. Vi har NevroNor, som skal revideres i 2013. Maiken Engelstads presentasjon ligger på www.helseforsk.no. Status for arbeidet med den kommende forskningsmeldingen Dette punktet tas på vegne av Kunnskapsdepartementet som ikke kunne delta på møtet. Det er laget en kontaktgruppe hvor flere departementer er representert. Det ble arrangert en innspill-konferanse 28. mars. Det har kommet over 80 innspill, mange fra helsesektoren. Nasjonale prioriteringer og samspillet mellom forskning, utdanning, innovasjon videreføres. Ønsker mer implementering av ny kunnskap og innovasjon i offentlig sektor, og mer internasjonalt forskningssamarbeid. Kommentarer til presentasjonene:

- Mye midler går til kunnskapsoppsummeringer, kan de være utgangspunkt for kliniske studier?

- HOD har vurdert å legge inn i Oppdragsdokumentet at kunnskapshull som påvises i slike oppsummeringer, bør være utgangspunkt for klinisk forskning.

- Forskningsrådet kan vurdere å oppfordre til at det gjøres kunnskaps-oppsummeringer før større forskningsprosjekt settes i gang.

Vedtak:

Kunnskapsoppsummeringer tas opp som sak på møte i NSG 2. november.

14-2012 Eventuelt

Det lenkes opp til de regionale samarbeidsorganene på www.helseforsk.no

Det bør lages en oversikt over vedtak om nasjonale satsninger i de ulike regionene. Sekretariatet legger ut en oversikt på www.helseforsk.no.




Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning

ved leder Stig Slørdahl

Vår ref.2012/105 Deres ref. Dato: 24.4.2012

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefags (NEM) mandat innebærer at:

Komiteen skal holde seg løpende orientert om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innen det medisinske fagområde.

Komiteen skal være koordinerende og rådgivende instans i forskningsetikk for de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Komiteen skal behandle klager over vedtak truffet av de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf. forskningsetikkloven § 4 og forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning § 3.

Komiteen skal informere forskere, administrasjon og allmennhet om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål innen det medisinske fagområde.

NEM har i størst grad kontakt med den helsefaglige forskningsaktiviteten gjennom de klagesaker som sendes fra REK og ellers gjennom mer tilfeldige henvendelser. Dette gir komiteen et lite representativt grunnlag for å følge den medisinske forskningsaktiviteten.

NEM har behov for mer formalisert og direkte kontakt med de sentrale forskningsaktørene og viser derfor til mandat for- og sammensetning av Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning. Med bakgrunn i sammenfallende interesser og arbeidsfelt har NEM besluttet å anmode NSG om tillatelse til å delta på gruppens møter, fortrinnsvis med formell observatørstatus.

Hilsen

Dag Bruusgaard Professor emeritus dr.med. leder av NEM

Jacob C Hølen sekretariatsleder i NEM, PhD

2

1 av 4

Notat

Kunnskapshull

Kunnskapssenterets oppsummeringer av forskning bidrar til å identifisere områder der forskning

mangler, også kalt kunnskapshull. I Norge er det behov for at flere kan bidra til å identifisere

kunnskapshull, at noen organiserer arbeidet og at informasjonen kan bli brukt av relevante aktører.

Før sommeren 2012 publiserte Kunnskapssenteret rapporten om kunnskapshull basert på

oppsummeringer som ble gjort i 2011, se vedlegg. Dette er fjerde året Kunnskapssenteret gir ut en slik

rapport. Kunnskapshull som blir identifisert gjennom arbeidet med systematiske oppsummeringer gir

selvsagt ikke et samlet bilde av forskningsbehov innen medisin og helsefag i Norge, men gir informasjon

om noen viktige spørsmål for videre forskning.

Rapporten om kunnskapshull oversendes HOD, Helsedirektoratet, Forskningsrådet, RHFene,

profesjonsforeninger og pasientorganisasjoner, men den følges ikke opp på annen måte.

Kunnskapssenterets arbeid innen oppsummering

Kunnskapssenteret publiserer ca 30 oppsummeringer årlig som systematiske oversikter og

metodevurderinger om effekt av forebygging (inkludert screening), diagnostiske tiltak, behandling og

rehabilitering i helsetjenesten. Effekt av tiltak for å forbedre kvalitet, for eksempel tiltak for å

Til:


Kopi:

Dato: Oktober 2012

Saksnr..:

Prosjekt: Kunnskapshull identifisert gjennom oppsummeringer

Fra: Kunnskapssenteret

Fagansvarlig: Inger N Norderhaug

Gro Jamtvedt

Sign.:

Ansvarlig: Magne Nylenna Sign.:

2 av 4

implementere retningslinjer samt effekt av ulike måter å organisere tjenester, for eksempel å slå

sammen flere nødnummer til ett, er andre områder for oppsummering.

Oppsummeringene er svar på bestillinger fra ulike oppdragsgivere og er hovedsakelig basert på en, stor

åpen bestillingsprosess årlig der alle inviteres til å foreslå oppdrag som de ønsker svar på. Alle forslag til

oppdrag legges ut på internett, www.kunnskapssenteret.no/bestillinger. Et bestillerforum med

representanter fra våre mest sentrale bestillere gir oss råd for å prioritere blant annet basert på et

skåringsverktøy. Viktige kriterier i skåringsverktøyet er stor sykdomsbyrde, alvorlig sykdom, faglig

uenighet, betydning for ressursbruk, variasjon i praksis, ny teknologi.

Resultatene fra Kunnskapssenterets oppsummeringer skal understøtte beslutninger i

helseforvaltningen og i klinisk praksis, for eksempel ved at oppsummeringer støtter arbeid med faglige

retningslinjer, representerer saksgrunnlag for Nasjonalt råd kvalitet og prioritering i helse‐ og

omsorgstjenesten og bidrar i stortingsmeldinger, nasjonale strategier og kampanjer.

Hva er et kunnskapshull?

Når Kunnskapssenterets oppsummeringer konkluderer med at vi trenger mer forskning har vi enten

identifisert et spørsmål der forskning mangler eller der forskningen har store metodiske svakheter og

derfor er beheftet med stor usikkerhet. Dette kaller vi kunnskapshull eller forskningsbehov. I UK brukes

begrepet ”uncertainties” om det vi kaller kunnskapshull, mens man i SBU i Sverige betegner det en

”Kunskapslucke” dersom systematiske oversikter viser usikker effekt av et tiltak eller dersom man

mangler en systematisk oversikt over effekt av et tiltak.

Kunnskapshullene formuleres vanligvis som tema eller konkret spørsmål, for eksempel forskning innen

rusfeltet eller effekt av tiltak for pårørende til personer med demens. Vi peker også på forskningsbehov

av metodisk karakter. Eksempler på de siste er for eksempel behov for studier med lengre

oppfølgingstid, større studier, direkte sammenligninger, livskvalitet som utfallsmål etc.

Å ta kunnskapshullene videre

Kunnskapssenteret rapporter om kunnskapshull synliggjør helseforvaltningen udekte behov for

forskningsbasert kunnskap. Dette er problemstillinger som er viktig for norsk helsetjenestene å få svar

på. Vi er kjent med at det er initiert noen forskningsprosjekter på tema der Kunnskapssenteret har

identifisert kunnskapshull, men det finnes ikke system eller strukturer som fanger opp disse temaene i

Norge.1 Det finnes imidlertid flere internasjonale eksempler på prosjekter og initiativ med formål å ta

kunnskapshull videre, for eksempel har Kunnskapssenterets søsterorganisasjon SBU i Sverige etablert

en database for prosjektet Kunskapsluckor http://www.sbu.se/sv/Publicerat/Vetenskapliga‐

kunskapsluckor/ . Et annet eksempel er aktiviteten i James Lind Alliance i UK

http://www.lindalliance.org/index.asp , som samler kunnskapshull både fra oppsummeringer, fra

klinikere, pasienter og pårørende i sin database, DUETs (database of uncertainties about the effects of

treatment).

1 screening for tarmkreft, habilitering av barn og unge, kateterbasert innsetting av aortaklaffer og fysisk aktivitet ved CSF‐ME

3 av 4

James Linds Alliance arbeider spesielt med pasienter som aktive bidragsytere i prioritering av

forskningsspørsmål. Brukermedvirkning i forskning er tema for en konferanse som arrangeres av

Kunnskapssenteret i samarbeid med Forskningsrådet og pasientorganisasjoner 21.november i år,

http://www.kunnskapssenteret.no/Kurs+og+konferanser/%C3%98kt+brukermedvirkning%2C+bedre+fo

rskning%21.15981.cms

I Norge er det behov for at flere kan bidra til å identifisere kunnskapshull, at noen organiserer arbeidet

og at informasjonen kan bli brukt av relevante aktører. Dette er særlig viktig ettersom det nå er

etablert program for offentlig initierte kliniske studier.

Kunnskapssenterets Fagråd skal drøfte saken om Kunnskapshull i sitt møte i slutten av november og blir

bedt om å gi råd om hvordan saken kan tas videre. Programstyret for klinisk forskning i Norges

Forskningsråd ble orientert om Kunnskapssenterets rapporter om Kunnskapshull i sitt møte i

september. Programstyret drøftet ulike måter rapportene kan legge føringer for fremtidige tildelinger.

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) inviteres med dette til å drøfte problemstillingen.

4 av 4

(fortsetter på baksiden)

Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011

Notat fra Kunnskapssenteret

Juli 2012

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Postboks 7004, St. Olavs plass

N-0130 Oslo

(+47) 23 25 50 00

www.kunnskapssenteret.no

Notat: ISBN 978-82-8121-473-6

Juli 2012

(fortsettelsen fra forsiden)

Tittel Informasjon om kunnskapshull fra Kunnskapssenterets systematiske

oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011

English title Information of research gaps from NOKC systematic reveiws and

HTA-reports in 2011

Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Ansvarlig Magne Nylenna, direktør

Forfattere Inger Norderhaug

Berit Mørland

Gro Jamtvedt


ISBN 978-82-8121-473-6

Publikasjonstype Notat

Antall sider 36

Oppdragsgiver Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten

Nøkkelord Kunnskapshull, forskningsbehov

Sitering Norderhaug IN, Mørland B, Jamtvedt G. Notat fra Kunnskapssenteret

2012. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2012.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og

formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om

kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode

beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester.

Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helse-

direktoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke

instrueres i faglige spørsmål.


Oslo, juli 2012

2 Hovedfunn

Hovedfunn

Kunnskapssenteret publiserte 25 systematiske oversikter og HTA-

rapporter (metodevurderinger) i 2011, etter bestilling fra ulike beslut-

ningstagere i norsk helsetjeneste. I syv av publikasjonene fant vi ingen

forskning eller ikke metodisk god nok forskning til å besvare spørsmå-

lene fra oppdragsgiver. I dette notatet oppsummerer vi disse kunn-

skapshullene for å synliggjøre forskningsbehov av betydning for be-

slutningstagere og som innspill ved tildeling av forskningsmidler.

Noen forskningsmetodiske kunnskapshull som ble avdekket var:

Behov for studier som følger internasjonale veiledere for god

design og rapportering (f.eks CONSORT, STROBE, STARD og

PRISMA)

Relevante utfallsmål, større studier og lengre oppfølgingstid

Direkte sammenligninger mellom tiltak

Noen viktige kunnskapshull som ble avdekket var:

Effekt av tiltak for pasienter og pårørende med demens

Effekt av alternativ behandling ved kreft

Effekt av aktivitetstilbud på eldresenter

Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på

psykiske lidelser

Effekt av ulike kommunikasjons-former for barn med cochlea-

implantat

Diagnostisering og behandling av barn og unge og de aller

sykeste med kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME

Effekt av triagesystemer for akuttmedisinske tjenester

prehospitalt og ved innleggelse i sykehus

Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter

Effekt av intermediære enheter og ”hjemmesykehus” ved

behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring

Effekt av gruppe-undervisning i pasient- og pårørende-

opplæring

Effekter av fysisk trening på sosial deltakelse hos barn og unge

med habiliteringsbehov

Tittel: Informasjon om kunn-skapshull fra Kunnskaps-senterets systematiske oversikter og HTA-rapporter publisert i 2011 ------------------------------------------ Publikasjonstype:

Notat ------------------------------------------ Hvem står bak denne publikasjonen? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ---------------------------------------

3

Key messages (English)

NOKC published 25 systematic reviews and HTA-reports in 2011,

commissioned by health care decision-makers in Norway. All reports

include recommendations for further research. The aim of this report

is to point to research gaps on topics of interest to decision-makers in

the Norwegian health care setting.

Methodological research gaps:

Studies that comply with recommendations for conduct and

reporting of trials (such as CONSORT, STROBE, STARD)

Relevant outcome measures, appropriate study power and

adequate follow-up

Direct comparisons between relevant interventions

Clinical research gaps:

Effect of interventions to support caregivers of people with

dementia

Effect of complementary and alternative treatment for cancer

Effect of pysical training on social participation among

children and adolecsents with habilitation needs

Effect of communication modes for children with cochlear

implant

Diagnosis and treatment of children, adolescents and the

most seriously affected patients with chronic fatigue

syndrome CFS/ME

Effect of senior center activities in the elderly

Effect of intermediate care units and Hospital at home for

acute ex-acerbations of COPD

Effect of vitamins, fatty acids, and other dietary supplements

on schizophrenic symptoms in people with schizophrenia

Effect of triagesystems for emergency medical services – pre-

hospital and at hospital admission

Effect of patient hotels for hospitals and patients

Effects of group education on patients and their next of kin

Title: Information of research gaps from NOKC systematic reveiws and HTA-reports in 2011 ------------------------------------------ Type of publication:

Memorandum ------------------------------------------ Publisher: Norwegian Knowledge Centre for the Health Services ------------------------------------------

4

Innhold

HOVEDFUNN 2

KEY MESSAGES (ENGLISH) 3

INNHOLD 4

INNLEDNING 5

METODE 7

RESULTAT 8

Forskningsmetodiske kunnskapshull 8

Kunnskapshull for de ulike fagområdene 9

DISKUSJON 15

Foreløpige erfaringer 15

Kunnskapshull og prioritering av forskningsbehov 16

Brukermedvirkning 16

Kunnskap for fremtidens helsetjeneste 16

Forskningsetiske utfordringer 17

REFERANSER 19

VEDLEGG 1 22

5

Innledning

I 2011 publiserte Kunnskapssenteret 25 systematiske oversikter, metodevurderinger (HTA-

rapporter) og helseøkonomiske evalueringer. Disse publikasjonene skal støtte kunnskapsba-

serte beslutningsprosesser i norsk helsetjeneste. Ofte finner Kunnskapssenteret at forsk-

ningen ikke gir grunnlag for å konkludere om effekt eller sikkerhet av et tiltak. Selv om dette

er en utfordring for beslutningstager, er det også en viktig konklusjon å formidle videre for å

synliggjøre områder der det er behov for å initiere ny forskning.

Kunnskapssenteret har et formelt mandat til å identifisere kunnskapshull, og har publisert

slike rapporter siden 2008 [1-4]. Selv om vi ikke har full innsikt i bruken av disse, er vi kjent

med at det er initiert flere forskningsprosjekter på tema der Kunnskapssenteret har identifi-

sert kunnskapshull; screening for tarmkreft, habilitering av barn og unge, kateterbasert inn-

setting av aortaklaffer og fysisk aktivitet ved CSF-ME. Gjennom Kunnskapssenterets arbeid

er det identifisert kunnskapshull på en rekke områder både tematiske og forskningsmetodis-

ke. Se tabell 1 som er hentet fra en nylig publikasjon av Mørland og medarbeidere [5].

6

Det er en internasjonal oppfatning at systematiske oppsummeringer av forskning bør utnyt-

tes til å identifisere ubesvarte spørsmål og konkrete kunnskapshull, og at denne informasjo-

nen bør benyttes når nye studier planlegges. Noen organisasjoner, slik som WHOs kreft-

forskningsinstitutt, IARC, krever en systematisk oversikt i søknaden for å tildele forsknings-

midler slik at behovet for prosjektet er tydeliggjort. I Kunnskapssenterets innspill til Kunn-

skapsdepartementets Forskningsmelding i 2009 [6], påpeker Kunnskapssenteret at tilsva-

rende krav bør stilles ved oppstart av større prosjekter i norske FoU-institusjoner.

Flere land / regioner har etablert systemer for å identifisere kunnskapshull (Alberta i Canada,

England, Sverige, USA), og noen er også knyttet opp mot organisasjoner som kan iverksette

studier. Kunnskapssenterets arbeid med å identifisere kunnskapshull, har relevans til norske

og internasjonale samarbeidspartnere. Dette er mer omfattende beskrevet av Mørland og

medarbeidere [5].

EUnetHTA-prosjektet som er et samarbeid mellom HTA-sentrene i Europa, inklusive Kunn-

skapssenteret har som formål å styrke samarbeidet mellom HTA-sentrene i Europa [7]. En av

satsningene her er utviklingen av en database for metoder i helsetjenesten hvor det er behov

for ytterligere forskning. Denne ”Evident” databasen skal etter planen ferdigstilles i løpet av

2012, og vil gi en oversikt over pågående og planlagte studier i regi av de ulike HTA-sentrene

i Europa. Målet er et bedre Europeisk samarbeid ved planlegging og analyse av data fra of-

fentlig initierte kliniske studier.

7

Metode

Vi har innhentet informasjon om kunnskapshull fra systematiske oversikter og HTA-

rapporter (metodevurderinger) som Kunnskapssenteret publiserte i 2011.

Informasjonen fra disse er vist i en oversiktstabell i vedlegg 1. De viktigste funnene er sam-

menfattet i resultatkapittelet.

8

Resultat

Kunnskapssenteret publiserte 25 systematiske oversikter og HTA-rapporter i 2011. Dette er

rapporter som er bestilt av ulike beslutningstagere i norsk helsetjeneste. Av disse var det 9

publikasjoner som fant forskning som ga grunnlag for å konkludere på spørsmålene fra opp-

dragsgiver. Ytterligere 9 publikasjoner fant forskningen som ga grunnlag for å konkludere på

noen av spørsmålene oppdragsgiver stilte, og 7 publikasjoner fant ingen forskning eller ikke

metodisk god nok forskning til å besvare spørsmålene fra oppdragsgiver.

Med utgangspunkt Kunnskapssenterets systematiske oversikter og HTA-rapporter som ble

publisert i 2011 har vi oppsummert identifiserte kunnskapshull tematisk og metodisk. Noen

av disse er fremhevet under. For mer utfyllende informasjon, se vedlegg 1.

Forskningsmetodiske kunnskapshull

Behov for systematiske oversikter

Flere av Kunnskapssenterets rapporter har identifisert behov for å gjennomføre nye systema-

tiske oversikter [8;9]. Det mangler for eksempel en systematisk sammenfatning av forskning

om effekt av kosttilskudd for personer med angstlidelser [10]. Dette er områder der det fin-

nes publiserte studier, men som ikke er sammenfattet på en systematisk måte.

Behov for studier som følger anbefalte veiledere for god design

Mange av rapportene konkluderer med at de inkluderte studiene har betydelige metodologis-

ke svakheter, og at det er behov for bedre design av studier [9;11-17]. Det er behov for studier

som følger CONSORT retningslinjene [18]. Dette gjelder både studier med bedre håndtering

av feilkilder (risiko for bias), men også studier som har bedre beskrivelser av hvordan tiltake-

ne er gjennomført og hvordan resultatene er målt.

Behov for større studier

Noe av årsaken til at Kunnskapssenteret rapporter ofte konkluderer med at det mangler god

forskning, er at studiene som gjennomføres har få deltakere. Små studier har ofte liten mu-

lighet til å avdekke forskjeller i effekt av tiltak. For flere av tiltakene vi vurderte i 2011 er det

behov for større studier som har planlagt hvor mange pasienter som er nødvendig for å finne

klinisk relevante forskjeller [8;10;11] .

9

Rapporten ”Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i

hofte” har gitt eksempler på dette [8]: Styrkeberegninger kan benyttes for å anslå den opti-

male populasjonsstørrelsen for med en gitt grad av sikkerhet å kunne bedømme effekten av

et utfall. En enkel styrkeberegning viser at en kontrollert studie med like mange deltagere i

hver gruppe kreves minst 2278 pasienter for med 80 % sikkerhet å kunne oppdage en signi-

fikant reduksjon i infeksjoner (5 % konfidens nivå) fra 4 % til 2 %, mens en reduksjon fra 1

% til 0,7 % krever mer enn 29 000 pasienter.

Langtidseffekter

Det er behov for studier med lengre oppfølgingstid for flere av tiltakene som er vurdert i

Kunnskapssenterets rapporter [10;11;13;19].

Bivirkninger

Behov for bedre rapportering av bivirkninger [10;11;20], og oppfølgning av langtidsvirkning-

er med tanke på sikkerhet av behandling.

Direkte sammenlignende studier

Flere rapporter påpeker at det er behov for studier som direkte sammenligner ulike tiltak

[10;12;16;17;21].

Relevante resultatmål (effektmål)

Data på livskvalitet som utfallsmål etterlyses både fordi det er viktig for pasienter og fordi

livskvalitet benyttes som utgangspunkt for helseøkonomiske analyser. Det er behov for å sammenlikne og vurdere kostnader ved dagsentertilbud til personer med demens [21].

Behov for studier med norske data To rapporter påpeker behov for norske data, samtidig som de også henviser til at slike studier pågår[22;23].

Kunnskapshull for de ulike fagområdene

Psykisk helse

Kunnskapssenteret publiserte to rapporter om kosttilskudd ved ulike psykiske lidelser som

schizofreni, depresjon, angst, ADHD [10;11]. Ingen av rapportene fant studier som ga grunn-

lag for å konkludere om effekt av tiltakene. Begge rapportene konkluderte med at det er be-

hov for flere gode store randomiserte kontrollerte studier, med adekvat blinding, og lang

oppfølgingstid. Det anbefales også at studiene følger CONSORT retningslinjene for rapporte-

ring av resultater.

Det påpekes at forskere bør forbedre rapportering av bivirkninger, og om dette er registrert i

tiltaks- eller placebogruppen.

10

Demens

Kunnskapssenteret publiserte en rapport om tiltrettelegging av dagsentertilbud til hjemme-

boende pasienter med demens [21]. Forfatterne av rapporten fremhever at det ikke er grunn-

lag for sikre konklusjoner fordi eksisterende kunnskapsgrunnlag har svært lav kvalitet. Det er

mulig at dagaktivitetstilbud kan gi noe lavere forekomst av adferdsproblemer, mindre belast-

ning på pårørende, mindre bruk av psykofarmaka, men trolig liten eller ingen effekt på funk-

sjonsnivå. Rapporten viser til at det er behov for større studier med tilstrekkelig statistisk

styrke til å avklare effekter av tilrettelagt dagtilbud til hjemmeboende med demens. Studiene

bør rapportere effekt av dagsentertilbud på innleggelse eller bruk av korttidsopphold på sy-

kehjem.

Det er også behov for studier som vurderer effekter av dagsentertilbud for pårørende. Rap-

porten ”Tiltak for å støtte pårørende til hjemmeboende personer med demens ” konkluderte

med at sammensatte tiltak som består av undervisning, støtte og rådgivning kan bedre pårø-

rendes omsorgsbyrde, depresjon, livskvalitet [19]. Forfatterne etterlyser studier på tiltak som

er relevant for norske forhold, som for eksempel pårørendeskoler.

Eldre

Rapporten om aktivitetstilbud på eldresentre fant ikke forskning som ga grunnlag for å konk-

ludere om effekt på helse, livskvalitet eller fysisk og psykisk funksjon [17]. Rapporten konk-

luderer med at det er behov for robuste studier, for eksempel randomiserte kontrollerte stu-

dier, som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre. Det er også behov for å eva-

luere effekten av de enkelte tilbudene som gis ved de ulike sentrene for å vurdere om noen

tiltak gir større effekt enn andre, og eventuelt også om ulik bemanning har innvirkning på

effekten. Kohortstudier over en viss periode eller tidsserie-analyser, hvor man kan kontrolle-

re for andre samtidige livshendelser, kan også være egnet for å måle effekten av bruken av

eldresenter på egenopplevd helse, livskvalitet og sosial isolasjon.

CSF-ME

Kunnskapssenteret publiserte fire rapporter/notater om CSF-ME i 2011. Disse omhandlet

effekt av tiltak for å behandle og rehabilitere pasienter med CSF-ME [9], kriterier for diag-

nostisering av CSF-ME [25], identifisering av pågående studier [26] og vurdering av resulta-

ter fra en enkelt forsker [27].

Rapporten om tiltak for behandling av CSF-ME konkluderte med at kognitiv adferdsterapi

muligens gir noe økt arbeidslivsdeltagelse, mindre utmattelse og bedre livskvalitet [9]. Sam-

tidig konkluderer rapporten med at det er behov for studier som vurderer effekt av tiltak

blant de aller sykeste pasientene samt barn og unge med kronisk utmattelsessyndrom. Studi-

ene bør ha god metodisk kvalitet slik at de kan avklare om tiltak har kliniske effekter.

En utfordring ved forskning på kronisk utmattelsessyndrom er at det ikke finnes en ”gull-

standard” med tanke på diagnostisering av denne pasientgruppen. Ulik praksis med tanke på

valg av diagnosekriterier gjør det hensiktsmessig å identifisere forskning som ser på valide-

ring og anvendbarhet av de ulike settene av diagnosekriterier. Hvis det ikke finnes slik forsk-

11

ning, bør det igangsettes valideringsstudier av diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyn-

drom for å kunne si noe om hva hvert enkelt sett av kriterier fanger opp, altså hvor følsomme

og nøyaktige de. Slike studier vil også være nyttige for å kunne si noe om hvor like eller ulike

diagnosekriteriesettene er i en og samme setting.

Med tanke på behandling av personer med kronisk utmattelsessyndrom, ville det vært nyttig

å finne ut om det er forskjeller på effekt av tiltak mellom grupper diagnostisert med ulike sett

av diagnosekriterier.

Organisatoriske tiltak

Kunnskapssenteret publiserte tre rapporter som vurderte effekter av ulike organisatoriske

tiltak.

Triagesystemer er i ferd med å innføres i flere ledd i akuttkjeden i Norge. Kunnskapssenterets

rapport fant ikke kontrollerte studier som ga grunnlag for å konkludere om nytten av slike

tiltak [28]. Rapporten påpeker derfor et behov for kontrollerte studier der effekten av triage-

tiltak vurderes.

Pasienthotell kan redusere bruk av kostbare sengeplasser i sykehus. Kunnskapssenterets

rapport fant ikke gode studier som ga grunnlag for å konkludere om effekter av pasienthotell

for pasienters helse eller livskvalitet [15]. Rapporten konkluderer med at det trengs flere stu-

dier, slik at man enten kan slå sammen data fra flere studier eller at antallet i den enkelte

studie blir så stort at man kan trekke en konklusjon. For pasientgrupper hvor det finnes et

stort nok antall pasienter er det viktig at man velger et studiedesign som gjør det mulig å iso-

lere effekten av bruk av pasienthotell fra andre mulige forhold som kan påvirke resultatene.

Ved å utarbeide en mer presis oversikt over hvilke tjenester som skal inngå i et pasienthotell,

kan det være lettere å finne litteratur som bruker andre begreper enn pasienthotell om slike

tjenester.

Kunnskapssenterets rapport om hjemmesykehus eller intermediæravdelinger ved KOLS

konkluderer med at dette trolig gir færre reinnleggelser, men med usikker effekt på dødelig-

het og tilfredshet hos pasienter og pårørende [23]. Rapporten viser til at en pågående studie i

Norge vil kunne gi et bedre bilde av effekten av hjemmesykehus ved behandling av pasienter

med KOLS. Det er behov for forskning som evaluerer intermediære enheter eller observa-

sjonsposter, både i tilknytning til sykehus og sykehjem ved behandling av pasienter med

akutt forverring av KOLS. Det er også behov for flere studier som vurderer kostnadseffektivi-

teten av behandling i hjemmesykehus.

Habilitering og rehabilitering

Rapporten ”Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov ” fant ikke

studier som ga grunnlag for å konkludere om effekter av fysisk trening på aktivitet og delta-

kelse hos barn og unge med habiliteringsbehov [12]. Rapporten konkluderer med at det er

behov for forskning om effekter av fysisk trening i form av kondisjonstrening, styrketrening

12

eller repeterende treningsøvelser for aktivitetsutfall. Det er nødvendig at effekter evalueres

med standardiserte måleinstrumenter. Det er også behov for rapportering av frafall i studie-

ne. Videre er det få studier som har vurdert fysiske treningstiltak som involverer lek i sosiale

rammer.

Rundt 35 barn får Cochleaimplantat hvert år, en teknologi som gjør det mulig for døve å

oppfatte lyd. Kunnskapssenterets rapport ”Kommunikasjonsformer for barn med Cochlea-

implantat” fant ikke studier som ga grunnlag for å konkludere om hvilke opplæringsformer

som gir best resultat [13]. Rapporten konkluderer med at det er behov for metodologisk godt

designede observasjonsstudier som følger språkutviklingen til barn med Cochleaimplantat

over tid og som innhenter informasjon om den språklige, pedagogiske og sosiale kontekst

barna er en del av. Mer detaljert informasjon om språkopplæringen og andre forhold som

kan påvirke barnas taleoppfattelse, språkutvikling, livskvalitet og deres sosiale deltagelse vil

kunne gi oss mer kunnskap om hvordan språkopplæringen best kan ivaretas for barn som har

fått Cochleaimplantat i tidlig alder.

Opplæring av pasienter benyttes i økende grad som en del av behandlingsforløpet, og er også

en lovpålagt oppgave i spesialisthelsetjenesten. Kunnskapssenterets rapport ”Effekt av grup-

peundervisning i pasient- og pårørendeopplæring” konkluderte med at slike tiltak kan ha

gunstige effekter for flere pasientgrupper [16]. Likevel er det behov for ytterligere forskning

som kan redegjøre bedre for konsekvenser ved gruppebasert pasient- og pårørendeopplæ-

ring, og som har gode gjengivelser av innholdet i intervensjonen.

Innsetting av proteser: forebygging av infeksjon

Kunnskapssenteret publisert en rapport om ”Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner

med innsetting av totalprotese i hofte”. Rapporten konkluderte med at både antibiotika og

vakumdren forebygger infeksjoner, men at det var usikker dokumentasjon for andre tiltak

[8]. For antibiotika er det særlig behov for forskning som kan avklare spørsmål knyttet til do-

sering, administrasjon, type, bivirkninger og resistensutvikling.

Det er behov for store randomiserte kontrollerte studier med tilstrekkelig statistisk styrke,

men også store prospektive multisenterstudier med bruk av enhetlige definisjoner og enhetli-

ge utfallsmål vil gi sikrere resultat enn mange små studier med ulike protokoller. For å sikre

nok deltagere er internasjonalt samarbeid muligens nødvendig.

Under utarbeidelse av denne rapporten har det fra fagekspertenes side særlig blitt stilt

spørsmål omkring et behov for en ny systematisk oppsummering som omfatter inklusjon av

registerbaserte studier som ser på spørsmål om valg av protesematerialer og antibiotikapro-

fylakse. Det kan også være behov for en egen systematisk oversikt over tiltak for å forebygge

risikofaktorer som for eksempel anemi.

Innsetting av proteser: forebygging av trombose

Rapporten “Thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with

enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery “

13

konkluderte med at det er usikkert hvilke av de tre legemidlene som er mest kostnadseffekti-

ve [20]. Nye legemidler med bedre nytte/risiko balanse er under utvikling, hvorav noen er

under klinisk utprøvning. En analyse av verdien av ny forskning konkluderte med at videre

forskning på effekt vil være av størst betydning for å redusere usikkerhet for en beslutning. I

tillegg vil forskning på indikasjon, optimal dose og behandlingsvarighet være av betydning.

Osteoporose

Rapporten ”Alendronat for å forebygge osteoporotiske brudd” konkluderte med at Alendro-

nat sannsynligvis er et kostnadseffektivt alternativ for behandling av kvinner mellom 65 og

75 år, som også har en T-skåre ≤ -2,5 uten tidligere brudd eller T-skåre ≤ -2,0 og et tidligere

brudd [29].

Forfatterne konkluderer med høy verdi for forskning (value of information analyse) om effekt

av alendronat for pasienter med lav risiko. Det er også behov for forskning på QALYvekter, og

epidemiologiske data.

Bruk av platehemmere ved utblokking av hjertets kransårer (PCI)

Rapporten “A systematic review and economic evaluation of prasugrel compared to clopi-

dogrel after PCI” konkluderte med at Prasugrel reduserer forekomst av hjerteinfarkt og be-

hov for revaskularisering både på kort og lang sikt [30]. Samtidig var behandling med pra-

surgrel knyttet til økt forekomst av blødninger. Rapporten fant ingen signifikant effekt på

død, og konkluderer med at usikkerhet om dette endepunktet er et vesentlig kunnskapshull.

En ”Value of information” analyse som beregner den potensielle verdien av ny forskning, in-

dikerte at videre forskning på effektdata vil ha størst betydning for å redusere usikkerhet.

Leddgikt

Rapporten “Biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt)” konklu-

derte med at biologiske legemidler kan være kostnadseffektive, men ikke som førstevalg i be-

handlingen [22].

Rapporten påpeker også at studiene har begrenset overføringsverdi for en modell om tidlig

biologisk behandling av RA pasienter. Data fra en norsk studie NOR-DMARD studien vil

kunne gi grunnlag for en modell tilpasset norske forhold. Etter det Kunnskapssenteret kjen-

ner til er et slikt arbeid i gang ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for

helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Kreft

Kunnskapssenteret publiserte en omfattende rapport om alternativ behandling ved kreft [14].

Denne fant lite grunnlag for å konkludere om nytten av de ulike alternative tiltakene. Videre

konkluderte rapporten med at det er behov for flere studier med robust studiedesign for å

kunne si noe om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling. Studiene bør være til-

strekkelig store og med lang nok oppfølgingstid til å kunne gi sikrere svar for de viktigste ut-

fallene.

14

Kreftrisiko ved folsyretilskudd

Rapporten ”Kreftrisiko ved folsyretilskudd” en grensesignifikant økt forekomst av totalfore-

komst av kreft og signifikant økt risiko for prostatakreft ved folsyretilskudd [31]. Rapporten

konkluderer med at det er behov for å avklare mulige faktorer som kan påvirke effekten av

folsyretilskudd, som alder, røyking, dose og organspesifisitet. Det er behov for studier med

tilstrekkelig lang oppfølgningstid til å avsløre kreftdannelse. Studier som inkluderer gravide

kvinner bør være epidemiologiske. Randomiserte kontrollerte studier er ikke egnet på grunn

av folsyrens effekt som forebyggelse av nevralrørsdefekt.

Rus

Kunnskapssenteret publiserte rapporten ”Forskningsdokumentasjonen for heroinassistert

behandling til personer med kronisk heroinavhengighet” som en oppfølgning av rapporten

fra 2010. Denne konkluderte blant annet med at det mangler forskning om heroinassistert

behandling av personer med kronisk heroinavhengighet kan medføre utilsiktede konsekven-

ser for samfunnet for øvrig.

Læringsnettverk og kvalitetsforbedringstiltak

Læringsnettverk er et kvalitetsforbedringstiltak. Kunnskapssenteret har oppsummert studier

som har evaluert effekten av slike nettverk. Rapporten konkluderer blant annet med at vi

trenger mer kunnskap både om effekten av hvert enkelt av de elementene et læringsnettverk

består av, hvilke faktorer som er suksessfaktorer, og hvordan forbedringene kan oppretthol-

des over tid [33]. Helsetjenesten består av komplekse og uforutsigbare systemer. På bak-

grunn av dette, og fordi den konteksten forbedringsarbeidet foregår i er av så stor betydning,

finnes det flere metodologiske utfordringer når det gjelder forskning om forbedringstiltak.

15

Diskusjon

Kunnskapssenteret har på nytt publisert en rapport om kunnskapshull som er identifisert i

våre metodevurderinger (HTA-rapporter) og systematiske oversikter. Det er viktig å presise-

re at de identifiserte kunnskapshullene og følgende forskningsbehov ikke representerer alle

forskningsbehov innen medisin og helsefag i Norge. Forskningsbehovene som vi viser til er

fremkommet på basis av de spørsmål som vi er bedt om å besvare, og med de metodene vi

benytter.

Foreløpige erfaringer

Målet med dette arbeidet er å fremme kunnskapsbehov som er av betydning for beslutnings-

tagere i norsk helsetjeneste, som igjen kan være et innspill ved vurdering og tildeling av

forskningsmidler. Flere av de kunnskapshull som er identifisert gjennom Kunnskapssente-

rets systematiske litteraturoversikter har ført til initiering av forskningsprosjekter.

I forbindelse med Kunnskapssenterets rapport fra 2006 om diagnostisering og behandling av

CSF-ME ble det avdekket flere kunnskapshull [34]. Dette førte til et omfattende forsknings-

prosjekt om effekt av fysisk aktivitet, pasientenes opplevelse av fysisk aktivitet og pasientenes

og helsepersonellets opplevelse av helsevesenet.

Kunnskapssenterets rapport fra 2008 om habilitering av barn og unge med funksjonshem-

ming, var en direkte oppfølging av en innstilling fra Helse og omsorgskomiteen, som var

svært opptatt av at tilbudet til funksjonshemmede barn må styrkes. Rapporten konkluderte

med at det var kunnskapshull for mange av de aktuelle tiltakene, og et særlig behov for ran-

domiserte kontrollerte studier [35]. Dette ga grunnlag for en søknad om forskningsmidler til

et doktorgradsprosjekt, der formålet var å gjennomføre en norsk randomisert kontrollert

studie. Protokollen for studien er publisert, og studien startet i desember 2010 og forventes

avsluttet våren 20131.

Kunnskapssenteret utarbeidet et metodevarsel for en ny metode for innsetting av kunstige

aortaklaffer, som foreberedelse til sak for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Rappor-

1 http://apps.who.int/trialsearch/Trial.aspx?TrialID=ISRCTN95218693

16

ten konkluderte med et behov for randomiserte kontrollerte studier. En slik studie skal gjen-

nomføres ved intervensjonssenteret på Oslo Universitetssykehus, der også kostnadsdata vil

bli innhentet.

I forbindelse med at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skulle diskutere en eventuell

innføring av screening for tarmkreft i Norge, utarbeidet Kunnskapssenteret flere notater. En

konklusjon var at det var kunnskapshull, og behov for en randomisert kontrollert studie. En

slik studie har fått finansiering, og er startet.

Kunnskapshull og prioritering av forskningsbehov

Kunnskapssenteret identifiserer kunnskapshull og mulige forskningsbehov gjennom våre

systematiske oversikter og HTA-rapporter. Disse publiseres som årlige rapporter, og gjøres

kjent via våre nettsider og sendes til relevante miljøer. Likevel er det nok behov både for at

flere enn Kunnskapssenteret kan identifisere kunnskapshull, og at identifiserte kunnskaps-

hull diskuteres for å prioritere hvilke forskningsbehov som er mest aktuelle og relevante. En

slik prosess bør involvere de som finansierer forskning, beslutningstagere, klinikere og pasi-

enter.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning i helsetjenesten er sentralt og nedfelt i en rekke dokumenter og lover.

Brukermedvirkning ved prioritering av forskning og planlegging og gjennomføring av forsk-

ningsstudier har fått lite oppmerksomhet både i Norge og mange andre land. Til tross for at

forskning har som mål å bedre liv og helse for pasientene, er det liten tradisjon for at pasien-

tene blir involvert. Forskning har vist at pasienter ofte vektlegger andre utfallsmål enn klini-

kere som planlegger forskning. Unntaket er England og James Lind Alliance, som siden 2004

har arbeidet for at pasienter og klinikere sammen identifiserer og prioriterer kunnskapshull

(http://www.lindalliance.org/top-tens.asp).

Høsten 2012 arrangerer Kunnskapssenteret i samarbeid med programstyrene for klinisk

forskning og helse- og omsorgstjenester i Forskningsrådet en konferanse om brukermedvirk-

ning i forskning. Målgruppen for konferansen er brukerorganisasjoner, forskere, aktører som

finansierer forskning, og forvaltning.

Kunnskap for fremtidens helsetjeneste

Den ideelle situasjon er at beslutningstagere i helsetjenesten opplever at det finnes relevant

og pålitelig forskning som gir grunnlag for gode valg. Syv av de 25 rapportene Kunnskapssen-

teret publiserte i 2011 fant ikke forskning som ga grunnlag for konklusjoner. Dette er ikke

nødvendigvis fordi det mangler forskning, men fordi forskningen ikke er gjennomført med

gode nok metoder, relevante sammenligninger eller utfallsmål.

17

Det er flere måter å vurdere dette på. En vei fremover kan være å utarbeide veiledere slik at

de som planlegger studier er godt informert om hvordan studier kan optimaliseres for å bidra

til et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det finnes flere typer veiledere for kliniske studier. Tid-

skiftene forholder seg til veiledere for god rapportering av ulike typer studier (CONSORT,

PRISMA, STROBE, STARD mm). Disse er generelle og forholder seg til studietekniske aspek-

ter som er viktig, men ikke tilstrekkelig for å kunne planlegge en god og relevant studie. Le-

gemiddelmyndighetene har tatt et steg videre, og utarbeidet veiledere som i tillegg til meto-

diske krav også definerer relevant sammenligning og relevante endepunkter for ulike terapi-

områder (EMA). Likevel er det en økende erkjennelse at eksisterende veiledere ikke nødven-

digvis bidrar til studier som dekker behov og krav som beslutningstagere har til forskning.

Dette har ført til et internasjonalt samarbeid mellom HTA-organisasjoner, pasientorganisa-

sjoner og industri, der målet er å utarbeide en forskningsveileder for Alzheimer, som kan bi-

dra til studier som tilfredsstiller beslutningstageres behov til kunnskapsgrunnlaget

(www.greenparkcollaborative.org).

Ofte er det ikke grunnlag for å kunne gjøre store nok studier i et lite land som Norge, og in-

ternasjonalt samarbeid i from av multisenterstudier er ikke alltid mulig. Det arbeides for å

styrke det Nordiske samarbeidet om kliniske studier, og et initiativ skal drøftes av Nordisk

ministerråd i juni 2012. Mindre studier kan likevel være relevante og nyttige i metaanalyser

dersom deltagerne, tiltakene og utfallsmålene er sammenlignbare. En database over planlag-

te kliniske studier er under utvikling i Europa (EVIDENT-databasen EUnetHTA WP 7) og vil

kunne bidra til internasjonalt samarbeid i planleggingsfasen av studier.

Forskning som prioriteres nå, er med på å danne fremtidens kunnskapsgrunnlag. Vi vet alle-

rede nå at endringer i befolkningen og sykdomsbilde vil gi helsetjenesten andre utfordringer

enn de vi ser i dag. Dette vil gi nye behov for kunnskap om tiltak for forebygging, behandling

og rehabilitering, samt organisering av helsetjenester. Det vil være behov for kunnskap om

tiltak i en aldrende befolkning og tiltak som adresserer pasienter med mange samtidige syk-

dommer. I dette bildet kan det være behov for et bedre samarbeid mellom myndigheter og

kommersielle aktører for mer effektivt å kunne utvikle tiltak som er relevante for fremtidens

pasienter. Det vil trolig også være behov for satsninger på tiltak som kanskje ikke har kom-

mersielle finansieringskilder.

Forskningsetiske utfordringer

Det er en etisk utfordring at vi ikke kan nyttiggjøre oss bedre av mye av den forskningen som

pasientene utsettes for. Syv av de 25 rapportene Kunnskapssenteret publiserte i 2011 fant

ikke forskning som ga grunnlag for å konkludere. Med unntak av en rapport som ikke fant

relevante studier [28], har disse rapportene likevel inkludert mer enn 500 kliniske studier

som til sammen omfatter forskning på mer enn 35 000 pasienter. Det er behov for bedre

rapportering i studiene, f.eks ved å forholde seg til CONSORT retningslinjene, og bedre be-

skrivelse av de aktuelle tiltakene. Dette er relativt enkle grep å gjennomføre og som kan øke

18

nytteverdien av de kliniske studiene betydelig. For andre områder er det også nødvendig med

større og mer kostnadskrevende tiltak som f.eks større studier og lengre oppfølgningstid for å

kunne gjøre nytte av dataene.

Helsinkideklarasjonens paragraf 182 understreker at byrden og risiko ved å delta i en forsk-

ningsstudie skal vektes mot studiens nytte for dem eller andre pasienter med samme tilstand.

Det er mulig at nytten av planlagte studier bør vurderes mer systematisk ved spørsmål om

godkjenning av studier, og at forfatterne må minnes om at det også er et forskningsetisk an-

svar å publisere data fra studiene i tråd med internasjonale standarder.

2 Every medical research study involving human subjects must be preceded by careful assessment of predictable

risks and burdens to the individuals and communities involved in the research in comparison with foreseeable

benefits to them and to other individuals or communities affected by the condition under investigation.

19

Referanser

1. Jamtvedt G., Mørland, B. Bruk av informasjon fra kunnskapsoppsummeringer for å

identifisere forskningsbehov. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009.

2. Jamtvedt G. Norderhaug I.N.: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter 2009. Notat fra Kunnskapssenteret, april 2010. Oslo. Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2010.

3. Mørland B: Bruk av data fra kunnskapsoppsummeringer til å identifisere forskningsbehov. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2008 2008.

4. Norderhaug IN, Jamtvedt G.: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter i 2010. Oslo: Kunnskapssenteret 2011 . Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011.

5. Mørland B, Bang S, Rosen M: Medisinske metodevurderinger for å identifisere kunnskapshull. Michael 2012;9:127-136.

6. Innspill fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Forskningsmelding 2009.

7. Kristenesen FB: Development of European HTA: from Vision to EUnetHTA. Michael 2012;9:147-156.

8. Lauvrak V, Jeppesen E og Norderhaug IN. Infeksjonsforebyggende tiltak ved operasjoner med innsetting av totalprotese i hofte. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 14 -2010. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, 2011.

9. Larun L, Brurberg KG, Fønhus MS, Kirkehei I. Behandling av kronisk utmattelsessyndrom

CFS/ME. Notat fra Kunnskapssenteret- 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, 2011

10. Berg RC, Smedslund G. Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på

psykiske symptomer hos personer med ADHD,angstlidelser, bipolar lidelse eller depresjon. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 03-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2011

11. Smedslund G, Berg, RC. Effect of vitamins, fatty acids, minerals, and other dietary

supplements on schizophrenic symptoms in people with schizophrenia. Report from the Norwegian knowledgecenter no 19-2011. Oslo: Norwegian KnowledgeCentre for the Health Services 2011.

12. Fønhus, MS, Brurberg, KG, Kirkehei, I, Strøm, V, Reinar, LM. Effekter av fysisk trening

hos barn og unge med habiliteringsbehov. Rapport fra Kunnskapssenteret no. 20-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2011

20

13. Kirkehei I, Myrhaug HT, Garm N, Simonsen E, Wie OB. Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat.. Rapport fra Kunnskapssenteret 15 – 2011.: Oslo:Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2011

14. Jeppesen E, Juvet LK. Komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft.

Rapport fra Kunnskapssenteret nr 12-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

15. Holte HH, Harboe I, Vist GE. Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11-2011. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

16. Austvoll-Dahlgren A, Nøstberg AM, Stensbekk A, Vist GE. Effekt av gruppeundervisning i

pasient- og pårørendeopplæring: en oppsummering av systematiske oversikter. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 9-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2011

17. Håvelsrud K, Dahm KT, Sletsjøe H, Reinar LM. Effekten av aktivitetstilbud på eldresenter.

Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7 – 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2010

18. Schulz KF, Altman DG, Moher D: CONSORT 2010 statement: updated guidelines for

reporting parallel group randomised trials. BMJ 2010;340:c332.

19. Dahm KT, Landmark B, Kirkehei I, Brurberg KG, Fønhus MS, Reinar LM. Tiltak for å støtte pårørende til personer med demens. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 06-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2011

20. Ringerike T, Hamidi V, Hagen G, Reikvam Å, Klemp M, Health technology assessment of

thromboprophylactic treatment with rivaroxaban or dabigatran compared with enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee replacement surgery. Report from Kunnskapssenteret nr. 13.2011. Oslo: Norwegian KnowledgeCentre for the Health Services, 2011.

21. Reinar LM, Fure B, Kirkehei I, Dahm KT, Landmark B. Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens . Rapport fra Kunnskapssenteret nr 21-2011.: Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2011

22. Movik E, Linnestad KK, Hagen G, Kornør H, Harboe I, Klemp M Biologiske legemidler i

behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt). Rapport fra Kunnskapssenteret nr 04-2011. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

23. Jeppesen E, Brurberg KG, Lidal IB, Holte HH, Vist GE Intermediære enheter og

"hjemmesykehus" ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8-2011.: Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

24. Hammerstrøm KT, Holte HH, Dalsbø TK, Vist GE, Steiro A, Lidal IB, Gundersen M, Reinar

LM, Jamtvedt G. Kvikksølveksponering hos tannhelsepersonell. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 02 - 2011.: Oslo: Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, 2011

25. Fønhus MS, Larun L, Brurberg KG. Diagnosekriterier for kronisk utmattelsessyndrom. Notat fra Kunnskapssenteret 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011.

26. Fønhus MS, Larun L, Brurberg KG, Kirkehei I. Kronisk utmattelsessyndrom-pågående kliniske studier. Notat fra Kunnskapssenteret 2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter forhelsetjenesten, 2011.

21

27. Brurberg KG, Fønhus MS, Kirkehei I, Larun L. Kronisk utmattelsessyndrom - et søk etter effekt- og årsaksstudier av KennyDe Meirleir. Notat fra Kunnskapssenteret 2011. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

28. Lidal IB, Holte HH, Gundersen MW Triagesystemer for akuttmedisinske tjenester

prehospitalt og ved innleggelse i sykehus. Raport fra Kunnskapssenteret no. 22-2011. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

29. Hagen G, Wisløff T, Falch J, Lofthus C, Frihagen F, Wensaas K-A, Granum L, Nevjar J,

Kristiansen IS, Klemp M, Efficacy and costeffectiveness of alendronate for the prevention of fractures in postmenopausal women in Norway. Report from the NorwegianKnowledge Centre for the Health Services nr 10-2011

30. Wisløff T, Ringerike T, Klemp M. Economic evaluation of prasugrel compared to clopidogrel after PCI. Report nr 5-2011. Oslo: Norwegian: Knowledge Centre for the Health Services, 2011

31. Pike E, Wien TN, Wisløff T, Harboe I, Klemp M. Kreftrisiko ved folsyretilskudd. Rapport fra

Kunnskapssenteret nr 25-2011. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011

32. Dalsbø, T.K., Håvelsrud, K., Harboe, I., Reinar, L.M., Mørland, B. og Jamtvedt, G. Forskningsdokumentasjonen for heroinassistert behandling til personer med kronisk heroinavhengighet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, juni 2011.

33. Bakke T, Udness E, Harboe I. Quality collaboratives as a tool in Quality Improvement – a

summary of research and experiences. Report from Kunnskapssenteret no. 23-2011. Oslo: NorwegianKnowledge Centre for the Health Services, 2011

34. Vegard Bruun Wyller,Arvid Bjørneklett,OddbjørnBrubakk,Lillian Festvåg,Inghild Follestad

Ulrik Malt,Kirsti Malterud,Harald Nyland,Harald Rambøl,BjarteStubhaug,Lillebeth Larun: Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encefalopati (CFS/ME). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nr 09 - 2006.

35. Myrhaug HT, Østensjø S, Lerdal B, Skranes J, Hammerstrøm KT, Risberg K, Dahm K,

Larun L, Åldstedt L, Leite RS, Jahnsen R, Ludvigsen S, Tornås S, Mjøen T. Intensiv trening/habilitering til barn med medfødt og ervervet hjerneskade. Rapport Nr 27.: Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2008

22

Vedlegg 1: Kunnskapshull identifisert fra Kunnskapssenterets systematiske

oversikter og metodevurderinger (HTA-rapporter) publisert i 2011

Rapporttittel Rapportens for-mål

Inkluderte studier Behov for videre forskning

Effect of vitamins, fatty acids, min-erals, and other dietary supple-ments on schi-zophrenic symp-toms in people with schizophre-nia

Har tilskudd av vi-

taminer, fettsyrer

eller mineraler ef-

fekt på symptomer

og konsekvenser

av schizofreni?

Randomized controlled trials, in-

cluding cross-over trials

Quasi-randomized controlled tri-

als, including cross-over trials

There is a need for large, randomised, well-blinded, placebo-controlled

trials that follow the CONSORT criteria for reporting of clinical trials.

Researchers should provide individual combinations of dietary supple-

ments and in individual amounts for individual duration of time. Re-

searchers should improve reporting of adverse events, whether the ad-

verse event occurred in the intervention or placebo group, and whether

they believe there was a causal relationship between intake of supple-

ment and adverse effect.

23



Effekten av vita-miner, mineraler og andre kosttil-skudd på psykis-ke symptomer hos personer med ADHD, angstlidel-ser, bipolar lidel-se eller depresjon

I den foreliggende

oversikten forsøkte

vi å besvare: Hva

er effekten av vita-

miner, mineraler

og andre kosttil-

skudd på psykiske

symptomer hos

personer med

ADHD (attention

deficit hyperactivity

disorder), angstli-

delser, bipolar lidel-

se eller depresjon?

Systematiske oversikter av høy

eller moderat metodisk kvalitet,

publisert i 2004 eller senere.

Hvordan vi best kan gjennomføre behandling av personer med mentale

lidelser må bli gjenstand for flere studier med lav risiko for systematiske

skjevheter, slik at vi kan få økt kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag.

Flere randomiserte, blindete studier med lang oppfølgingstid og store

pasientgrupper er nødvendige. Det er særlig behov for studier som un-

dersøker effekten av vitaminer og mineraler, studier som undersøker

effekten av kosttilskudd hos personer med angstlidelser, og studier

som undersøker effekten av ulike flerumettede fettsyrer hos personer

med depresjon.

24

Rapporttittel Rapportens formål Inkluderte studier Behov for videre forskning Effekten av tilret-telagt dagsenter-tilbud til personer med demens

Hva er effekten av et

tilrettelagt dagaktivi-

tetstilbud med tanke på

å forebygge eller utsette

institusjons-innleggelser

for hjemmeboende per-

soner med demens?

Systematiske oversikter av

høy kvalitet og enkeltstudier

medfølgende design; rando-

miserte eller klyngerandomi-

serte studier, prospektive

kontrollerte studier, helse-

økonomiske analyser

Det er behov for større studier med tilstrekkelig statistisk styrke til å av-

klare effekter av tilrettelagt dagtilbud til hjemmeboende med demens.

Det er behov for studier som vurder effekt av dagsentertilbud på innleg-

gelse eller bruk av korttidsopphold på sykehjem.

Det er også behov for studier som vurderer effekter av dagsentertilbud

for pårørende.

Det er behov for å sammenlikne og vurdere kostnader ved dag-

sentertilbud

Effekten av aktivi-tetstilbud på eld-resenter

Oppsummere forsk-

ningsbasert kunnskap

om effekter av aktivitets-

tilbud ved eldresentre på

sykelighet, egenvurdert

helse, livskvalitet, sosial

deltakelse, fall eller and-

re rapporterte helseutfall

for hjemmeboende per-

soner over 67 år.

Ikke-systematiske oversikter,

pasientserier, kasuistikker,

brev, kommentarer, surveys,

kvalitative studier

Det er behov for å gjennomføre robuste evalueringer for eksempel ved

randomiserte kontrollerte studier med en viss oppfølgingstid,

og som omfatter både brukere og ikke-brukere av eldresentre.

Det er også behov for å evaluere effekten av de enkelte tilbudene som

gis ved de ulike sentrene for å vurdere om noen tiltak gir større effekt

enn andre, og eventuelt også om ulik bemanning har innvirkning på ef-

fekten.

Kohortstudier over en viss periode eller tidsserie-analyser, hvor man kan

kontrollere for andre samtidige livshendelser, kan også være egnet for å

måle effekten av bruken av eldresenter på egenopplevd helse, livskvali-

tet og sosial isolasjon.

25

Rapporttittel Rapportens formål Inkluderte studier Behov for videre forskning Behandling av kro-nisk utmattelses-syndrom CFS/ME

Effekt av kognitiv at-

ferdsterapi, treningsbe-

handling, farmakologisk

behandling, endring av

kosthold, alternativ be-

handling, aktivitetsav-

pasning, avspenning,

rehabilitering og/eller

pleie- og omsorgstiltak

Systematiske oversik-

ter over randomiserte

og kontrollerte forsøk.

Det er behov for nye og oppdaterte systematiske oversikter om effekt av

rehabiliteringstiltak, farmakologiske tiltak samt pleie- og omsorgstiltak.

Det er behov for flere primærstudier som vurderer effekt av tiltak blant de

aller sykeste pasientene samt barn og unge med kronisk utmattelsessyn-

drom.

Det er behov for nye studier med høy metodisk kvalitet, som kan avklare

effekter av tiltak for behandling av kronisk utmattelsessyndrom.

Diagnosekriterier for kronisk utmattelses-syndrom

Gi en oversikt over ulike

diagnosekriterier brukt

for å stille diagnosen

kronisk utmattelsessyn-

drom

Publikasjoner om di-

agnosekriterier

En utfordring ved forskning på kronisk utmattelsessyndrom er at det ikke

finnes en ”gullstandard” med tanke på diagnostisering av denne pasient-

gruppen. Ulik praksis med tanke på valg av diagnosekriteriesett gjør det

hensiktsmessig å identifisere forskning som ser på validering og anvend-

barhet av de ulike settene av diagnosekriterier. Hvis det ikke finnes slik

forskning, bør det igangsettes valideringsstudier av diagnosekriterier for

kronisk utmattelsessyndrom for å kunne si noe om hva hvert enkelt sett av

kriterier fanger opp, altså hvor følsomme og nøyaktige de. Slike studier vil

også være nyttige for å kunne si noe hvor like eller ulike diagnosekriterie-

settene er i en og samme setting. Med tanke på behandling av personer

med kronisk utmattelsessyndrom, ville det vært nyttig å finne ut om det er

forskjeller på effekt av tiltak mellom grupper diagnostisert med ulike sett av

diagnosekriterier.

26



Triagesystemer for akuttmedi-sinske tjenester prehospitalt og ved innleggelse i sykehus

Hva er effekten av

triagesystemer

brukt prehospitalt i

den akuttmedisins-

ke kjeden?


kvalitet. Dersom vi ikke finner sys-

tematiske oversikter av høy kvali-

tet, vil vi inkludere randomiserte

kontrollerte forsøk, ikke-

randomiserte kontrollerte forsøk,

kontrollerte før og- etter studier,

avbrutte tidsserier

Det er ikke funnet systematiske oversikter, kontrollerte studier eller av-

brutte tidsserier som vurderer effekten av triagesystemer i prehospital

setting.

Siden man er i ferd med å innføre triagesystemer i flere ledd av akutt-

kjeden i Norge, er det ønskelig at effekten av systemene evalueres un-

der kontrollerte forhold.

Effekt av pasient-hotell for sykehus og pasienter

Hvilken effekt har et

pasienthotell sam-

menlignet med sy-

kehusavdeling eller

et annet

overnattingssted for

sykehuset i form av

kostnader og for

pasienter i form av

trygghet eller til-

fredshet?


kvalitet. Randomiserte kontrollerte

studier (RCT), klinisk kontrollerte

studier (CCT), kontrollerte før- og

etter studier (CBA), avbrutte tids-

serieanalyser (ITS).

Selv om det finnes mange studier om utskrivningsprosedyrer og andre

forhold rundt overføring av pasienter fra sykehus til eget hjem eller andre

boliger, så er det få sammenlignbare studier om pasienthotell. Studiene

er hovedsakelig gjennomført for grupper av pasienter hvor det vil være

vanskelig å få et stort antall deltakere å fordele i en intervensjonsgruppe

og en kontrollgruppe. Det trengs derfor flere studier, slik at man enten

kan slå sammen ulike studier av de samme pasientgruppene og de

samme sammenligningene eller at antallet i den enkelte studie blir så

stort at man kan trekke en konklusjon. For pasientgrupper hvor det fin-

nes et stort nok antall pasienter er det viktig at man velger et studiede-

sign som gjør det mulig å isolere effekten av bruk av pasienthotell fra

andre mulige forhold som kan påvirke resultatene.

Ved å utarbeide en mer presis oversikt over hvilke tjenester som skal

inngå i et pasienthotell, kan det være lettere å finne litteratur som bruker

andre begreper enn pasienthotell om slike tjenester.

27

Rapporttittel Rapportens

formål


Intermediære en-heter og ”hjem-mesykehus” ved behandling av pasienter med akutt KOLS-forverring

Oppsummere

kunnskap om effekt

av intermediære

enheter,

observasjonsposter

og ”hjemmesyke-

hus” ved behand-

ling av pasienter

med akutt

KOLS-forverring.

Systematiske oversikter og ran-

domiserte kontrollerte studier. Der

vi ikke identifiserte studier som

besvarte våre spørsmål søkte vi

etter ikke-randomiserte studier,

prospektive observasjonsstudier

med kontrollgruppe og avbrutte

tidsserier.

Når det gjelder effekt av hjemmesykehus ved behandling av pasienter

med akutte KOLS-forverringer vil studien som pågår i Norge kunne gi et

bedre bilde av effekten av denne type organisering.

Med tanke på effekt av å behandle pasienter med akutt forverring av

KOLS i intermediære enheter eller observasjonsposter, både i tilknytning

til sykehus og sykehjem, er det behov for videre forskning.

28



Effekter av fysisk trening hos barn og unge med ha-biliteringsbehov

Sammenfatte sys-

tematiske oversik-

ter om effekter

av fysisk trening på

aktivitet og delta-

kelse hos barn og

unge med habilite-

ringsbehov.


metodisk kvalitet som inkluderer

prospektive kontrollerte studier

(randomiserte kontrollerte

forsøk, kvasi-randomiserte forsøk,

ikke-randomiserte kontrollerte

forsøk).

Resultatene fra de inkluderte systematiske oversiktene viser at det er

behov for mer forskning om effekt av fysisk trening på aktivitet og delta-

kelse hos barn og unge med habiliteringsbehov.

Det er behov for forskning om effekter av fysisk trening i form av kondi-

sjonstrening, styrketrening eller repeterende treningsøvelser for aktivi-

tetsutfall. Effekter må evalueres med standardiserte måleinstrumenter.

Det er også behov for rapportering av frafall i studiene. Videre er det få

studier som har vurdert fysiske treningstiltak som involverer lek i sosiale

rammer.

Kommunikasjons-former for barn med cochlea-implantat

Vurdere effekter av

opplæring i både

talespråk og tegn-

språk eller tale-

språk med tegn-

støtte eller tale-

språk alene hos

barn med Coch-

leaimplantat

Systematiske oversikter, rando-

miserte kontrollerte studier,

kontrollerte før- og etterstudier,

kasus-kontroll studier, kohortstu-

dier, pasientserier og tverrsnitt-

studier med kontrollgrupper. Pa-

sientserier ble referert, men ikke

oppsummert.

Det er behov for metodologisk godt designede observasjonsstudier som

følger språkutviklingen til barn med Cochleaimplantat over tid og som

innhenter informasjon om den språklige, pedagogiske og sosiale kon-

tekst barna er en del av.

Mer detaljert informasjon om språkopplæringen og andre forhold som

kan påvirke barnas taleoppfattelse, språkutvikling, livskvalitet og deres

sosiale deltagelse vil kunne gi oss mer kunnskap om hvordan språkopp-

læringen best kan ivaretas for barn som har fått innoperert CI i tidlig al-

der.

29


formål


Effekt av gruppe-undervisning i pasient- og pårø-rende-opplæring

Problemstillingen

var å få mer

kunnskap om effek-

ten av undervisning

i grupper sammen-

lignet med andre

opplæringstiltak.


kvalitet.

For å gjøre en helhetlig vurdering av effekter av et tiltak som gruppeun-

dervisning bør alle viktige konsekvenser redegjøresfor. Viktige ende-

punkter bør være sykdomskunnskap, pasienttilfredshet og bruk av hel-

setjenester/kostnader så vel som psykisk og fysisk helse. Dette bør i

større grad undersøkes i videre forskning.

Andre relevante utfall kan være å undersøke effekter på relasjoner mel-

lom pasient og helsepersonell fordi man kan oppnå større gjensidig for-

ståelse og innsikt, samt påvirkning på pasientens deltakelse i arbeidsli-

vet eller i andre meningsfylte aktiviteter.

Videre er det ofte mangelfullt beskrevet hva som er innholdet i de ulike

intervensjonene, hvem som har ledet gruppene og hvordan de er utført.

For å få innsikt i dette, og for eventuelt å kunne sammenlikne undervis-

ningsformer og på den måten kunne gi et optimalt tilbud til deltakerne,

bør slik informasjon inkluderes i vitenskaplige publikasjoner på en mer

utfyllende måte.

30

Rapporttittel Rapportens formål Inkluderte

studier

Behov for videre forskning

Infeksjonsforebyg-gende tiltak ved ope-rasjoner med innset-ting av totalprotese i hofte

Hva er kunnskapsgrunnlaget for effekt av infeksjons-forebyggende tiltak ved plan-lagt innsetting av totalprotese i hofte?

De nyeste utga-

vene av syste-

matiske oversik-

ter og HTA-

rapporter

av middels til

høy kvalitet.

For antibiotika er det særlig behov for avklaring av spørsmål knyttet til dose-

ring, administrasjon, type, bivirkninger og resistensutvikling.

En engelsk retningslinje anga konkrete forskningsbehov for forebygging av

infeksjoner ved kirurgi for pre-operativ nasal dekontaminering, intraoperativ

homeostase, sårvask, sårbehandling, lukkingsmetoder (blant annet agraff

versus sutur), sårtildekking og postoperativ sårrens.

Styrkeberegninger kan benyttes for å anslå den optimale populasjonsstør-

relsen for med en gitt grad av sikkerhet å kunne bedømme effekten av et

utfall. Infeksjon etter hofteproteseoperasjoner ligger mellom 4 og 1 % hen-

delser (avhengig av type og definisjon).

En enkel styrkeberegning viser at det kreves minst 2278 pasienter for med

80 % sikkerhet å kunne oppdage en signifikant reduksjon (5 % konfidens

nivå) fra 4 % til 2 %, mens en reduksjon fra 1 % til 0,7 % krever mer enn 29

000 pasienter. Store prospektive multisenterstudier med bruk av enhetlige

definisjoner og enhetlige utfallsmål vil gi sikrere resultat enn mange små

studier med ulike protokoller. For å sikre nok deltagere er internasjonalt

samarbeid muligens nødvendig. Fra fagekspertenes side ble det stilt

spørsmål om behov for en ny systematisk oppsummering som omfatter in-

klusjon av registerbaserte studier som ser på spørsmål om valg av prote-

sematerialer og antibiotikaprofylakse. Det kan også være behov for en egen

systematisk oversikt om tiltak for å forebygge risikofaktorer som for eksem-

pel anemi.

31


studier


Thromboprophylac-tic treatment with rivaroxaban or dabi-gatran compared with enoxaparin or dalteparin in patients undergoing elective hip- or knee re-placement surgery

To compare efficacy, safety

and cost-effectiveness of riva-

roxaban or dabigatran to low-

molecular weight heparins and

to each other in patients un-

dergoing elective total hip- or

knee replacement surgery.

Systematiske

oversikter og

randomiserte

kontrollerte stu-

dier.

There is a fine line between the drug effects – the capability of antithrombot-

ic medicines to prevent VTE – and the concomitantly evoked bleeding risk.

Development of new drugs with a more favorable benefit/risk ratio is desira-

ble, and several new anticoagulants are in the pipeline and some have

reached clinical evaluation. Finding optimal doses and treatment duration

for the drugs and indications we have investigated should also be a future

research topic.

The results of our value of information analysis indicated that further re-

search on efficacy data would have the greatest impact on reducing deci-

sion uncertainty.

Efficacy and cost-effectiveness of alendronate for the prevention of frac-tures in postmeno-pausal women in Norway

The objective of this report

was to assess the efficacy and

cost-effectiveness of alendro-

nate in the prevention of frac-

tures in postmenopausal

women in Norway.

Systematisk

oversikt og ran-

domiserte kont-

rollerte studier

Based on our EVPPI analyses, it would be rational to conduct an RCT of

alendronate vs. no treatment in 75-year old postmenopausal women with T-

score of -2.0 and no previous fracture if research would cost less than NOK

10.6 million. We conclude that the value of further research on the clinical

efficacy of alendronate in low risk groups is still high.

QALY weights were the next group of parameters that might be worthwhile

to research further, followed by epidemiological data.

32


studier


A systematic review and economic eval-uation of prasugrel compared to clopi-dogrel after PCI

To evaluate effectiveness and

cost-effectiveness of prasugrel

compared to clopidogrel for

patients with acute coronary

syndrome undergoing percu-

taneous coronary intervention.

RCT The need for further research is explored through value of information anal-

ysis. This analysis indicates that to conduct further research on efficacy da-

ta, would have the biggest impact on decreasing decision uncertainty.

There is especially a need for further clinical trials exploring mortality with

prasugrel compared to clopidogrel in the short term.

Biologiske legemid-ler i behandling av tidlig leddgikt (rev-matoid artritt)

Undersøke kostnadseffektivite-

ten av biologiske legemidler

sammenlignet med sykdoms-

modifiserende anti-revmatiske

legemidler (disease-modifying

antirheumatic drugs –

DMARDs) i behandlingen av

pasienter som har hatt diagno-

sen revmatoid artritt i mindre

enn tre år.

Helseøkonomisk

studie (cost-

effectiveness,

cost-uilitiy, cost-

benefit, cost-

minimisation)

På grunn av studienes begrensede overføringsverdi kunne det vært nyttig

med en modell om tidlig biologisk behandling av RA pasienter, tilpasset

norske forhold, med utgangspunkt i data fra NOR-DMARD studien. Spesielt

interessant i denne sammenheng vil være variable som arbeidsdeltagelse

og livskvalitetsdata for pasienter som har mottatt biologisk behandling

sammenlignet med data for de som kun har brukt konvensjonelle DMARDs.

NOR-DMARD. Det pågår en norsk multisenter registerstudie som samler

data om bl.a. RA pasienters bruk av DMARDs og biologiske legemidler ved

fem klinikker i Norge. Studien har pågått siden desember 2000. Etter det

Kunnskapssenteret kjenner til er et slikt arbeid i gang ved Avdeling for hel-

seledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet

i Oslo og dette ventes ferdigstilt i løpet av 2011.

33


formål


Komplementær og alternativ behandling for pasienter med kreft

Komplementær

og alternativ be-

handling for pasi-

enter med kreft


eller moderat kvalitet som har

inkludert randomiserte kontrol-

lerte studier eller kvasirando-

miserte kontrollerte studier. For

vurdering av sikkerhet vil vi ink-

ludere systematiske oversikter

av høy eller moderat kvalitet

som har inkludert andre studie-

design.

Det er behov for flere studier med robust studiedesign for å kunne si noe

om effekt og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling. Studiene bør

være tilstrekkelig store med lang nok oppfølgingstid til å kunne gi sikrere

svar for de viktigste utfallene.

Kreftrisiko ved folsy-retilskudd

Systematisk over-

sikt over studier

som har vurdert

kreftrisiko ved

folsyretilskudd

Systematiske oversikter.

Randomiserte kontrollerte studi-

er.

Kontrollerte observasjonsstudier

(Kohortstudier, kasus kontroll).

Det er behov for å avklare mulige faktorer som kan påvirke effekten av

folsyretilskudd, som alder, røyking, dose og organspesifisitet.

Det er behov for studier med tilstrekkelig lang oppfølgningstid til å avslø-

re kreftdannelse.

Studier som inkluderer gravide kvinner bør være epidemiologiske. Ran-

domiserte kontrollerte studier er ikke egnet på grunn av folsyrens effekt

som forebyggelse av nevralrørsdefekt.

34

Rapporttittel Rapportens formål Inkluderte studier Behov for videre forskning

Forskningsdoku-mentasjonen for he-roinassistert be-handling til personer med kronisk heroin-avhengighet

Effekter av heroinassis-

tert behandling samt

langtidsvirkninger. Bely-

se rutinene i ulike be-

handlingsopplegg.

Kohortstudier, pasientse-

rier, kasuskontrollstudier,

avbrutte tidsserier, tverr-

snittstudier og kasuistik-

ker.

Det mangler forskning om ‐ Ringvirkninger av heroinassistert behandling av rusavhengige i

pasientmiljø, opinion og fagfelt ‐ Utvikling i behandlingsopplegg og straffemoral/ideologi

Tidlig ultralyd for påvisning av hjerte-feil

Oppsummere studier

om nytten av tidlig ultra-

lyd for påvisning av hjer-

tefeil

Systematiske oversikter,

randomiserte kontrollerte

studier, diagnostiske

studier.

Det er behov for bedre diagnostisering av hjertefeil i svangerskap. Det

trengs både studier som ser på betydningen av opplæring av personalet

som utfører undersøkelsene og studier som vurderer betydningen av

utvikling av ultralydteknologien. Det er også behov for studier som vur-

derer metoder for å støtte gravide og deres partnere til å kunne ta velin-

formerte valg i forhold til ultralydundersøkelser i svangerskapet.

Kvikksølvekspone-ring hos tann-helsepersonell

Vi vil forsøke å besvare

følgende problemstil-

linger:

- I hvilken grad har

tannhelsepersonell vært

eksponert for kvikksølv?

- Kan kvikksølvekspone-

ring hos tannhelseper-

sonell gi negative helse-

utfall?

Systematiske oversikter,

kontrollerte effektstudier,

kasus-kontroll studier,

kohortstudier, tverrsnitt-

studier, registerstudier,

pasientserier, avbrutte

tidsserieanalyser, ka-

suistikker.

Bruk av amalgam i tenner er et avsluttet kapittel i norsk tannpleiehistorie,

og prospektiv forskning på kvikksølveksponering av norsk tannhelseper-

sonell er derfor uaktuelt. At Norge, via STAMI, innehar urinprøver fra

svært mange ansatte innen tannhelse fra 60-tallet og fremover i tid har

vist seg nyttig, og dette materialet er da også behørig analysert, slik vi

har vist i denne rapporten. Siden det er umulig å fastslå hvorvidt prøve-

materialet er representativt for datidens tannhelsepersonell vil vi derfor

aldri kunne konkludere om målingene kan fortelle oss noe generelt om

denne populasjonen, uansett hvor gode analyser man lager. Vi er derfor

i tvil om det finnes ytterligere forskningsbehov for denne problemstilling-

en, og mener dette ikke vil være et viktig forskningsfelt fremover.

35


formål


Læringsnettverk som verktøy i kvali-tetsforbedring

Vurdere om lærings-

nettverk kan bidra til

god kvalitet i helse-

og omsorgstjenesten

Systematiske oversikter

Dialogkonferanse om erfa-

ringer

Det at læringsnettverk blir brukt i den grad det gjør, samt at deltakelse

krever store investeringer både av tid og ressurser, tilsier at mer forsk-

ning er nødvendig. Sentrale spørsmål i den sammenheng er: Hvilke me-

kanismer er ansvarlig for hvilken effekt? For eksempel: Er suksess av-

hengig av hvilket område eller tema som velges til forbedring? Er det

spesielle faktorer/elementer som må være på plass for å øke mulighete-

ne til å oppnå forbedringer gjennom læringsnettverk? Virker læringsnett-

verk for noen organisasjoner og ikke for andre – og kan dette for ek-

sempel ha sammenheng med organisasjonskulturen? Vi trenger mer

kunnskap både om hvert enkelt av de elementene et læringsnettverk

består av, kost nytte effekten, hvilke faktorer som er suksessfaktorer, og

hvordan forbedringene kan opprettholdes over tid. Helsetjenesten består

av komplekse og uforutsigbare systemer. På bakgrunn av dette, og fordi

den konteksten forbedringsarbeidet foregår i er av så stor betydning,

finnes det flere metodologiske utfordringer som må løses når det gjelder

forskning. Nye studier for å finne effekten av læringsnettverk må desig-

nes på en slik måte at de forhindrer de metodologiske svakhetene som

mange av de foreliggende studiene har.

36


formål


Motiverende sam-tale for hiv-relatert atferd hos menn som har sex med menn

Vurdere effekten av

motiverende samta-

le på hivsmitte og

atferd som er rela-

tert til hivsmitte for

menn som har sex

med menn.

Randomiserte kontrollerte studier

(RCTer).

I tilfelle få RCTer ble identifisert

ville vi ha inkludert andre typer

kontrollerte studier, slik som kva-

si-kontrollerte studier, kohortstu-

dier og kasuskontroll studier.

Resultatene fra denne rapporten slår fast at effekten av motiverende

samtaler på hiv-relatert atferd blant menn som har sex med menn i all

hovedsak verken er bedre eller dårligere enn andre tiltak.

Tilgjengelig dokumentasjon tyder likevel på at motiverende samtale har

positiv effekt på deres alkoholbruk, men ytterligere forskning er nødven-

dig. Viktige utfallsmål i tillegg til alkoholbruk som bør undersøkes er end-

ringsmotivasjon og hivsmitte/seksuelt overførbare infeksjoner. Det vil

være nyttig med flere store studier som undersøker effekten av motive-

rende samtale på ulike grupper av menn som har sex med menn, slik

som etniske minoriteter. Selv om effekten av motiverende samtale ser ut

til å være begrenset vil vi likevel framheve nytten av også norske studier

på dette området.

37

19. oktober 2012

FORSLAG TIL NASJONALT SATSINGSOMRÅDE HELSETJENESTEFORSKNING

Sammendrag Kunnskap om effektive måter å organisere, lede, finansiere og levere helsetjenester med høy kvalitet, er viktig for å utvikle en god helsetjeneste. I dag foregår det helsetjenesteforskning en rekke steder i Norge, men miljøene er små, lite koordinerte og for en stor del er forskningen basert på kortsiktige prosjektbevilgninger. Det er dessuten en utfordring å knytte denne forskningen tettere til klinisk virksomhet og forskning i sykehusene og i kommunene. Kort oppsummert er målet med en nasjonal strategi å:

skape robuste fagmiljøer innen helsetjenesteforskning, styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene, etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning

og relatert helseforskning, skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene og, legge til rette for en forskningsaktivitet med forankring mot kommunene.

Dette for å gi et bedre grunnlag for å levere tjenester med høy kvalitet tilpasset befolkningens behov, og kritisk følge utviklingen av helsetjenestetilbudet og nytten for pasientene og samfunnet. Vi peker på fem sentrale forskningsområder som en satsing på helsetjenesteforskning bør inkludere:

1. Kvalitet og pasientsikkerhet 2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling 3. Behov og brukermedvirkning 4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten 5. Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester

En koordinert satsing på helsetjenesteforskning bør skje med utgangspunkt i en nasjonal koordinator og et nasjonalt nettverk. Forskningsmiljøene i Norge er små, og det er nødvendig med en felles satsing for å bygge opp kompetanse innen et fagområde som er heterogent. En koordinator skal bidra til nasjonal samordning og koordinering slik at sektorens samlede ressursinnsats på området utnyttes best mulig. På kort sikt har et koordinerende miljø ansvar for å utvikle en nettside, å skape møteplasser, og å koordinere et nasjonalt nettverk. På lengre sikt bør en nasjonal satsing inkludere en felles utlysning av forskningsmidler i samarbeid med Forskningsrådet, slik for eksempel dette er gjort i Storbritannia. Det bør også vurderes å opprette kombinerte stillinger mellom universitet og helseforetak etter mønster fra kombinerte kliniske stillinger.

2

1. Innledning

1.1. Oppdragsgiver, mandat og arbeidsform I brev datert 9. mai 2012 nedsatte Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo en nasjonal skrivegruppe. Denne gruppen ble bedt om å utarbeide et grunnlagsdokument, som skal utgjøre beslutningsgrunnlaget når Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) skal ta stilling til om forskning innen helsetjenesteforskning skal anbefales som et nasjonalt satsingsområde. Skrivegruppen har hatt følgende sammensetning:

Hilde Lurås (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF – Akershus universitetssykehus/Universitetet i Oslo

Jan Frich, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus

Bjørn Engum, Universitetssamarbeidet Helse Nord RHF – NST, Universitetetssykehuset i Nord-Norge

Jon Magnussen, Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge RHF – NTNU Torhild Heggestad, Samarbeidsorganet Helse Vest RHF – Helse Bergen/Universitetet

i Bergen Oppnevningsbrevet ga følgende mandat: De nasjonale forskningssatsingene i regi av NSG skal organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket skal for eksempel samarbeide om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering og avholde faglige og strategiske møter. Skrivegruppen ble spesielt bedt om å:

Foreslå en egnet organisering for en nasjonal forskningssatsing innen helsetjenesteforskning

Vurdere en evt. avgrensning av nettverket med hensyn til deltagende forskningsmiljøer

Foreslå faglig innhold i forskningsnettverket Foreslå målsetting for forskningsnettverket Foreslå et realistisk budsjett for drift av forskningsnettverket (maks. 1,5 mill kr per

år) Skrivegruppen ble bedt om å levere et utkast til grunnlagsdokument til arbeidsutvalget for NSG innen 1. oktober 2012, og en endelig versjon av dokumentet innen 20. oktober 2012 slik at det kan behandles av NSG i møte 2. november 2012. Alle medlemmene i skrivegruppen har arbeidet aktivt og levert skriftlige bidrag til sluttdokumentet. Gruppen har hatt to fellesmøter Alle medlemmene i gruppen er enige i innholdet i dokumentet, inkludert definisjoner og anbefalinger.

3

1.2. Bakgrunn Helsetjenesten bruker en stor andel av samfunnets ressurser, og den demografiske utviklingen og endringer i sykdomspanoramaet innebærer at denne andelen med all sannsynlighet vil øke. Den teknologiske utviklingen åpner for stadig nye behandlingsformer, samtidig som befolkningens forventninger øker. Utfordringene med å utforme innholdet, organisere og finansiere helsetjenesten, er følgelig mange og store. Dette utfordringsbildet er møtt gjennom en rekke reformer; innsatsstyrt finansiering (1997), fritt sykehusvalg (2001), helseforetaksreformen (2002), styrking av pasientrettigheter og prioriteringsprinsipper (2002-2003), og nå senest gjennom Samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Det er tre hovedbegrunnelser for samhandlingsreformen:

Pasientenes behov for koordinerte tjenester blir ikke møtt godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som vil

kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

Det pekes videre på at nye måter å organisere og lede helsetjenesten på, er sentrale virkemiddel for å løse utfordringene helsevesenet står overfor. Økt vektlegging av primærhelsetjenesten er særlig framhevet. Målet er at spesialisthelsetjenesten skal avlastes slik at den blir bedre i stand til å ivareta sine spesialiserte funksjoner. Samtidig legges det opp til økt egenomsorg, og at brukeren/pasienten får en styrket rolle. Departementet har nylig lagt frem en strategi for samhandlingsforskning, som legger vekt på hvordan forskning på helsetjenesten vil kunne bidra til å oppnå samhandlingsreformens målsetninger (Helse- og omsorgsdepartmentet 2012). Likeledes pekes det på behovet for å organisere denne forskningen i forskningsnettverk med regional og nasjonal forankring, slik at noen miljø kan fungere som faglige «lokomotiv», og på den måten bidra til nasjonal kunnskapsoppbygging og koordinering. Det er videre ventet et større initiativ fra Forskningsrådet som bla skal bidra til å styrke forskningsinnsatsen for å nå to av Forskningsmeldingens strategiske mål: 'Bedre helse og helsetjenester' og 'Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse' (Forskningsrådet 2012). Samhandlingsreformen, den nye Folkehelseloven og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) er alle sentrale styringsdokumenter som skal bidra til mer effektive helsetjenester tilpasset befolkningens behov. I tillegg har Regjeringen bebudet at den høsten 2012 vil fremme en Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, og det ventes også en melding om elektronisk samhandling. Det er dermed gitt en rekke overordnede føringer for endringer i tjenesteinnhold og organisering av sektoren. Samtidig er det et stort behov for mer kunnskap om hvordan helsetjenesten bør utformes for å nå målet om et mer effektivt, godt og trygt tilbud. Økt satsing på helsetjenesteforskning vil bidra til å framskaffe slik kunnskap. Den klinikknære helsetjenesteforskningen i spesialisthelsetjenesten må styrkes for å sikre størst mulig grad

4

av relevans. For å oppnå en helhetlig tilnærming der ulike perspektiver ses i sammenheng, må man inkludere tilnærminger på ulike nivå: mikro- (pasient/helsearbeider), meso-(organisasjon) og makronivå (nasjonalt system). En dreining av perspektivet fra analyse av enkeltepisoder til helhetlige og langsiktige pasientforløp, forutsetter også nytenking både når det gjelder metoder og data-arkitektur. Tjenestene er i konstant endring, med mange parallelle utviklingsprosjekt og løsningsstrategier, noe som skaper et stort behov for forskningsbasert evaluering og følgeforskning. Systematisert spredning av «beste praksis» og læring av andres erfaringer, er viktig, og behovet for nytenking er stort. De regionale helseforetakene har utarbeidet en felles handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren der innovasjon blir definert som ”en ny eller forbedrer vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som utgjør en gjenbrukbart konsept”1. Innovasjon handler altså også om å utvikle og prøve ut nye måter å organisere og tilby tjenester på. Helsetjenesteforskning er således også sentralt for å nå målet om mer innovasjon.

1.3 Helsetjenesteforskning - definisjon og karakter

Helsetjenesteforskning kan, slik det blant annet gjøres av Forskningsrådet, defineres som2:

Health services research is the multidisciplinary field of scientific investigation that

studies how social factors, financing systems, organisational structures and processes,

health technologies, and personal behaviours affect access to health care, the quality and

cost of health care, and ultimately our health and well-being3. Helsetjenesteforskningen utføres med utgangspunkt i flere disipliner: i hovedsak av forskere med medisinsk/helsefaglig, samfunnsvitenskapelig eller økonomisk/administrativ fagbakgrunn. Forskningen vil både kunne benytte kvalitative og kvantitative metoder. Generelt er det slik at det teoretiske grunnlaget og den metodiske tilnærmingen som velges, er bestemt av hvilket problem som skal belyses, og hvilket forskningsspørsmål som stilles. Bidrag fra flere fag kan derfor være nødvendig for en bred belysning og analyse av et problemkompleks4. Helsetjenesteforskningens sammensatte karakter medfører et særlig behov for teambygging og koordinering på tvers av ulike fagfelt. Problemstillingene som skal

1 Se også Helse- og omsorgsdepartementets Samhandlingsstrategi 2012-2016: Innovasjon knyttet til samhandling kan

forstås som innovasjon for å understøtte helhetlige pasientforløp og bedre samhandling mellom den kommunale

helse- og omsorgssektoren og spesialisthelsetjenesten. 2 Denne definisjonen ligger svært nær Helse- og omsorgsdepartementets definisjon av samhandlingsforskning slik

det fremkommer i Samhandlingsforskningsstrategien 2012-2016: Samhandlingsforskning er forskning der en i et

pasientforløpsperspektiv skal etablere ny kunnskap om hvordan organisatoriske, kulturelle, økonomiske,

teknologiske og kompetansemessige suksesskriterier og barrierer i tjenestene virker for å understøtte

samhandlingsreformens målsettinger. 3 Denne definisjonen benyttes i siste versjon av program for helse- og omsorg i NFR, og i det nye policy briefet om

HSR i Europa. For flere definisjoner, se: http://depts.washington.edu/hserv/hs-research-definitions 4 Ref. definisjonen i PubMed: The integration of epidemiological, sociological, economic, and other analytic

sciences in the study of health services. Health services research is usually concerned with relationships between

need, demand, supply, use, and outcome of health services. The aim of the research is evaluation, particularly in

terms of structure, process, output, and outcome.

5

analyseres, er oftest komplekse med behov for en tverrfaglig kompetanseprofil for å fremme de beste løsningene. For å oppnå en best mulig effekt med en syntese av ulike tilnærminger, kreves det derfor aktiv understøtting av det tverrfaglige.

Figur 1 Framstilling av helsetjenesteforskningens sammensatte og tverrfaglige karakter

1.4 Datagrunnlag og struktur

Norge har særlige fortrinn for gjennomføring av gode registerstudier, både fordi vi har en oversiktlig befolkning og fordi vi har mange landsdekkende systemer. Det finnes flere store epidemiologiske befolkningsundersøkelser som dels er samlet i en felles database (CONOR), noen spesifikke sykdomsregistre, et nasjonalt reseptregister, ulike befolkningsregistre (SSB), samt registre over hvordan og hvor pasienter er behandlet. Med data fra Norsk pasientregister (NPR) er det mulig å følge pasientenes vei i spesialisthelsetjenesten mellom institusjoner og over tid, mens KUHR er et register med personidentifiserbare data om alle refusjoner for helsetjenester (bl.a. allmennleger og spesialister utenom sykehus). Det finnes også data fra den kommunale pleie- og omsorgssektoren (IPLOS). Det har også vært en stor satsing på etablering av ulike kvalitetsregistre som kan gi grunnlag for å følge opp resultat- og kvalitetsmål. Det er således mange viktige forutsetninger på plass for god helsetjenesteforskning i Norge. Det er også erfaring for at aktiv bruk av registre også bidrar til økt datakvalitet. Det er likevel mange utfordringer knyttet til effektiv utnyttelse av de datakildene som eksisterer: 1) Datakildene er segmenterte og bygget opp innenfor adskilte organisatoriske enheter. Pasientforløpsforskning som krever kobling av data fra flere kilder og på tvers av nivåer og enheter, er utfordrende både juridisk og teknisk. 2) Aktivitet og ressursbruk må

Med

isin/h

else

fag

Epid

emio

logi

Samfu

nn

sviten

skap

Organ

isasjon

sfag

Øko

no

mi/A

dm

. fag

Helsetjenesteforskning

6

sees i sammenheng med resultatmål. Resultatmål på pasientnivå finnes i noen grad i kvalitets- og sykdomsregistre, men fortsatt er det krevende å skaffe relevante utfallsmål med tilstrekkelig kvalitet og dekningsgrad. Igjen er kobling av datakilder en utfordring. 3) Infrastruktur for utlevering og kobling av data fra forskjellige kilder finnes i liten grad. Forskere må søke om data fra hver kilde for seg, og informasjon om innhold og kvalitet i registrene er ofte ufullstendig. Utleverings-rutiner og -regler varierer fra kilde til kilde. Kobling og kvalitetssikring av data blir ivaretatt av de ressurser den enkelte forsker måtte ha tilgjengelig. Det er følgelig behov for etablering av en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helsefaglig forskning. Man kan f.eks vurdere en modell tilsvarende den som de regionale helseforetakene har etablert knyttet til oppretting og forvaltning av kvalitetsregistrene med et nasjonalt servicemiljø og regionale noder.

1.5. Beskrivelse av dagens situasjon for helsetjenesteforskning

I 2009 ble det gjennomført en kartlegging av pågående og planlagte forskningsaktiviteter innenfor helsetjenesteforskning i Norge i regi av Forskningsrådet (Kjekshus og Lian 2009). Konklusjonen fra kartleggingen var at det foregår helsetjenesteforskning ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, samt på en rekke av landets høyskoler. Det er også en betydelig aktivitet i instituttsektoren og på de fem regionale sentrene for omsorgsforskning som ble opprettet av departementet i 2008. I alle de regionale helseforetakene foregår det også enkeltprosjekter innenfor denne typen forskning, men per i dag er det få rene helsetjenesteforskningsmiljø forankret i helseforetakene. Videre er det noen faste stillinger innenfor helsetjenesteforskning ved universiteter og høyskoler, og noen faste stillinger i helseforetakene, men for en stor del er forskningsaktiviteten basert på kortsiktige prosjektbevilgninger. Det fremstår dermed et bilde av en aktivitet som er fragmentert og lite koordinert. Denne konklusjonen gjenfinnes også i Forskningsrådets evaluering av biologi, medisin og helsefag (Forskningsrådet 2011), og i Helse- og omsorgsdepartementets nye samhandlingsforskningsstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet 2012). Det kan med utgangspunkt i dette argumenteres for at Norge trenger forskningsmiljø som kan drive langsiktig helsetjenesteforskning av høy internasjonal kvalitet og med stor relevans for helsetjenesten.

7

2. Styrking av helsetjenesteforskningen i Norge Vi vil peke på fem områder hvor det er særlig aktuelt å styrke helsetjenesteforskningen.

2.1. Kvalitet og pasientsikkerhet Ett av de sentrale grunnlagene for tenkningen rundt kvalitet tar utgangspunkt i et sett av dimensjoner, med mål om at tjenestene skal være: Virksomme, trygge, involvere brukerne, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, og være tilgjengelige og rettferdig fordelte. Om tjenestene er virksomme kan studeres på ulike nivå, fra utfalls- eller resultatmål på pasient-/pasientgruppenivå til organisasjons- og systemnivå. Det satses fortsatt på videreutvikling av nasjonale systemer for kvalitetsmåling i form av indikatorer (Kunnskapssenteret 2011). Generelt bør mål for kvalitet på systemnivå også være utgangspunkt eller korrektiv for studier av (reell) effektivitet, og kanskje finansielle fordelingsmodeller («pay for performance»). Den nasjonale strategien for kvalitetsutvikling (Sosial- og helsedirektoratet 2005), er nå fulgt opp med en pasientsikkerhetskampanje fra 2011. Selv om denne følges av monitoreringer, er det behov for supplerende tilnærminger også her. Man bør få mer systematisk viten både om hva som er typiske uheldige hendelser eller risikosituasjoner, hva som virker av forebyggende tiltak, hva som fremmer/hemmer læring av egne og andres feil. Studier av kjente risikopunkter som overganger mellom ulike ledd i kjeden av et pasientforløp, fortjener også større oppmerksomhet. Behovet for gode løsninger og forebyggende strategier for pasienter med sammensatte og langvarige lidelser, vil forsterkes. For å møte befolkningens behov også i framtida, blir det vesentlig å sikre at disse behovene avspeiles i kompetanseprofilen for tjenesteyterne. En mer begrenset ressurstilgang, også av personell, gjør det helt nødvendig å finne gode modeller for prioritering både på et overordnet nivå og mellom pasientgrupper. Ennå gjenstår studier av reell prioriteringspraksis, og modeller som trekker konsekvenser ved å påvirke ressursfordelingen mellom fagområder og pasientgrupper. Likhetsprinsippet har stått sterkt i norsk helsepolitikk, samtidig som det blir påvist store, og til dels uforklarte, variasjoner i bruk av tjenester. Tilgjengelighet og nærhet er sentrale problemstillinger i diskusjonen om sykehusstruktur og sentralisering. Fortsatt er det store utfordringer knyttet til å frambringe et solid kunnskapsgrunnlag som kunne bidra til å forløse arbeidet med å utforme framtidsrettede lokalsjukehus. Eksempler på relevante forskningsspørsmål:

Hvordan definere kvalitet (medisinsk, pasient/pårørende opplevd, ansatt opplevd)? Hvordan varierer kvaliteten i tjenestene, helsegevinstene og kostnadene med ulike

organisatoriske forhold (volum, sykehusstruktur, styringsmodeller, samhandlingstiltak etc)

Hvilke effekter har bruk av nasjonale indikatorer på kvalitetsforbedring i praksis? Hva betyr forskjellene i forbruksrater mellom grupper og områder – ulike behov eller

supplerende alternative tilbud?

8

2.2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling Det er behov for å koble den kliniske forskningen tettere mot helsetjenesteforskningen. Dette kan skje gjennom å inkludere et økonomisk perspektiv (kost/nytte), et organisatorisk perspektiv (betingelser for implementering), eller et brukerperspektiv (behov for, bruk av og tilfredshet med tjenesten) i den kliniske forskningen. Forskning som analyserer betingelser for gode pasientforløp og god samhandling, og ser på konsekvenser for ressursbruk og pasientutfall innad i spesialisthelsetjenesten og mellom de to forvaltningsnivåene, er også sentralt. Eksempler på relevante forskningsspørsmål kan være:

Hva kjennetegner ”gode” pasientforløp, og hvilke organisatoriske og finansielle virkemidler vil bidra til at slike blir virkeliggjort?

Kan behandling av enkelte pasientgrupper flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten? I så fall, hvordan kan det iverksettes, organiseres og finansieres? Og hvilke konsekvenser har det, faglig og ressursmessig?

Er det kostnadseffektivt å innføre en ny teknologi eller en ny behandlingsmetode? Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre at kostnadseffektive kliniske tiltak faktisk blir

tatt i bruk i praksis? Hva er gjeldende praksis ved ulike RHF/HF eller internasjonalt for behandling av

bestemte pasientgrupper, hva forklarer eventuelle forskjeller og hva er faglige og økonomiske konsekvenser av eventuelle forskjeller?

2. 3. Behov og brukermedvirkning Forskning som søker forklaringer på hva som påvirker befolkningens behov, etterspørsel etter og forbruk av tjenester, vil være viktig for planlegging og dimensjonering av tjenestene. Forskningen kan være avgrenset til deler av helsetjenesten, til ulike pasientgrupper (diagnostiske, sosiodemografiske, etniske), eller til ulike geografiske områder. Antall pasienter med langvarige helseplager øker i takt med økende alder i befolkningen og bedret behandlingstilbud. Det er en fundamental forskjell på behandling av et episodisk helseproblem og en langvarig tilstand. På mange måter er den viktigste aktøren pasienten selv, men for å kunne ta en aktiv rolle i behandlingen, må pasienten ha tilgang til informasjon om medisinske vurderinger og planer for behandling og oppfølging. Både lovverk, forskrifter og politiske reformer vektlegger at brukerne skal involveres i utformingen av helsetjenesten. Sterkere brukermedvirkning er vist å gi bedre etterlevelse av medisinske råd, bedre helse og funksjon, og redusert helsetjenesteforbruk. Likevel er reell brukermedvirkning fortsatt en stor utfordring for en tjeneste som er forankret i episodiske tilbud og akuttmedisin. Mangelfullkunnskap, ferdigheter og verktøy for å understøtte pasienten som en likeverdig aktør, fører lett til passivisering. Det mangler lavterskel systemer for at pasienter kan tilpasse helsetjenester til sin hverdag, stille spørsmål, endre time eller gi tilbakemelding om feil eller uheldige opplevelser. Det er også et stort paradoks at tiltak som vi vet er nyttige,

9

ikke blir systematisk implementert i helsetjenesten. Helsetjenesteforskningen har en stor oppgave i å klargjøre hvilke modeller, verktøy og metoder som understøtter reell brukermedvirkning. Eksempler på forskningsspørsmål kan være:

Hvilke forhold påvirker befolkningens behov, etterspørsel og forbruk av helsetjenester? Hvilke modeller for brukermedvirkning på systemnivå er egnet til å involvere brukere? Hvilke effekter har brukermedvirkning på andre kvalitetsmål som effektivitet,

rettidighet og trygghet i tjenestene?

2. 4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten Helsetjenesten har gjennomgått en utvikling hvor tradisjonelt dominerende byråkratiske og profesjonelle styringsprinsipper er blitt supplert eller erstattet med markedsbaserte systemer (ofte kalt New Public Management). I tillegg er nye aktører kommet til, og mer hierarkiske styringsmodeller introdusert. Resultatet er et komplekst styringssystem. Det er vanskelig å forutsi hvordan dette påvirker individers (både pasienter, pårørende og de som arbeider i helsetjenesten) beslutninger og handlinger, hvordan de ulike organisasjonene utvikler seg, og i hvilket omfang de ulike styrings- og ledelsesmodellene virker fremmende for helsetjenestens målsettinger og den enkelte pasients helse. Videre finnes det lite kunnskap om fordelingen mellom offentlige og private tjenesteleverandører og om de driftsmessige fordeler og ulemper ved de ulike modellene. Eksempler på relevante forskningspørsmål kan være:

Bestiller – utfører modellen i samhandlingen: Er den hemmende eller fremmende for bedre samhandling? Vil modellen kunne føre til at enkelte pasientgrupper ikke får et godt medisinsk tilbud?

Ledelse og organisering av og i sykehus: Hvordan kan en finne fram til ledelsesmodeller som ligger nært til der beslutninger faktisk fattes i det daglige? Hvordan kan en organisere tjenestene innen et foretak, for eksempel funksjonsfordeling eller geografisk modell, og hvilke konsekvenser har organiseringen for pasienter, pårørende og ansatte?

Er det enhetlig ledelse ved norske sykehus eller er aktiviteten organisert i fagsøyler? Hva kjennetegner de sykehus som har hvilke ledelsesmodeller? Hva er eventuelt til hinder for å få til enhetlig ledelse (som prinsipielt er vedtatt)?

2. 5. Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester Hvordan helsevesenet er organisert og finansiert påvirker fordeling og utnytting av ressursene, prioritering mellom pasientgrupper og i siste instans kvaliteten på og resultatet av helsetjenestens virksomhet. Endringer i rammevilkår vil innebære endringer i den enkeltes møte med helsevesenet, og dermed kunne påvirke pasientens helseutbytte av behandlingen som gis. Helsevesenet står sentralt i den norske velferdsstaten. Det er bygd opp med to forvaltningsnivå som organisatorisk er forskjellig, og som begge har kompliserte finansieringsordninger. Det kan stilles spørsmål ved om dagens ordninger ligger til rette for en smidig koordinering og samhandling om pasienten. Dermed trengs det

10

forskning som gir mer kunnskap om sammenhenger mellom institusjonelle og strukturelle forhold og helsetjenestens kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet. Likeledes er det behov for kunnskap om effekter av ulike måter å finansiere helsetjenester på. Eksempler på relevante forskningsspørsmål kan være:

Hvilke konsekvenser har valg av finansieringsformer for tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet, og for fordelingen av tjenester til ulike pasientgrupper, definert ut fra sykdom, sosiodemografiske forhold, etnisitet og bosted?

Dersom de etablerte prioriteringsprinsippene skal få konsekvenser også for ressursfordeling på makro- og meso-nivå, hvordan skal man vekte ulike fagområder mot hverandre – f eks mentale lidelser og avhengighetsproblematikk opp mot kronisk hjerte-/lungesykdommer eller kreft?

Gir en kombinasjonen av innsatsstyrt finansiering og rammetilskudd av sykehus best helseutbytte for pasientene, eller er det andre ordninger som bør prøves ut?

Hvilke konsekvenser har valg av politiske og administrative styringsmodeller for helsetjenestens evne til å nå sine mål? Og hva kan være alternative modeller?

Hvordan kan helsetjenesten organiseres og ledes (i primærhelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten og i samhandling og koordinering mellom dem), hvis en skal ta på alvor at pasienten skal stå i sentrum?

11

3. En nasjonal strategi for helsetjenesteforskning Målet med en nasjonal strategi er å bidra til at det utvikles sterke fagmiljøer, til en styrking av den klinikknære helsetjenesteforskningen, og til en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene, men også legge til rette for en forskningsaktivitet med en forankring mot kommunene (samhandlingsforskning). En nasjonal strategi vil dessuten gi en bedre oversikt over ulike miljøer, noe som vil bidra til at miljøene kan samordne aktiviteten og lære av hverandre. En styrking av helsetjenesteforskningen vil også kunne gi en langt bedre utnyttelse av de mange datakilder som finnes i Norge. Forskning foregår i stadig større grad gjennom samarbeid på tvers av landegrenser, og en økende andel av ressursene til forskning fordeles på internasjonale konkurransearenaer. Selv om helsetjenesteforskningen må forankres i de institusjonelle rammene som gjelder i Norge, er det viktig å delta i det internasjonale samarbeidet for å sikre kvalitet og fornyelse i forskningen. En bedre koordinering og strategisk satsing vil kunne bidra til at norske forskere i større grad enn det som er tilfelle i dag, er attraktive samarbeidspartnere og når opp på den internasjonale konkurransearenaen.

3.1. Mål Målet med en nasjonal satsing på helsetjenesteforskning er å styrke omfang og kvalitet på helsetjenesteforskningen i Norge med vekt på følgende fem områder:

1. Kvalitet og pasientsikkerhet 2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling 3. Behov og brukermedvirkning 4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten 5. Fordeling, organisering og finansiering av tjenester

3.2. Delmål skape robuste fagmiljøer innenfor helsetjenesteforskning, styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene, etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning

og relatert helseforskning, skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene, og legge til rette for en forskningsaktivitet med en forankring mot kommunene

12

3.3. Organisering av satsingen I følge prosedyren for etablering av nasjonale satsingsområder, skal det pekes ut et koordinerende forskningsmiljø hvis Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning går inn for en ny satsing (NSG 2010). Helsetjenesteforskningens sammensatte karakter innebærer at dette er det viktigste innledende tiltaket som må på plass for å sikre at en nasjonal satsing lykkes. Nasjonal koordinator En koordinator eller et koordinerende miljø skal bla ha ansvar for å:

Utvikle en nettside for å synliggjøre helsetjenesteforskning i Norge. En viktig hensikt med en nettside er å informere om aktuelle datakilder og forskningsmetoder, og om pågående helsetjenesteforskningsprosjekter. På nettsiden skal det også informeres om relevante forskerkurs og forskerskoler ved universiteter og høyskoler, samt forskningsutlysninger og konferanser i inn- og utland.

Skape møteplasser, for eksempel i form av nasjonale konferanser5 og workshops hvor forskere kan presentere egne studier, og internasjonale forskere på feltet inviteres.

Koordinere et nasjonalt helsetjenesteforskningsnettverk bestående av forskere og forskningsmiljø fra alle regioner innenfor de ulike områdene av helsetjenesteforskningen.

En nasjonal koordinator må ha tett dialog med Fagrådet som vil bli oppnevnt om helsetjenesteforskning får status som nasjonal satsing (ref. mandatet). Vi vil i tillegg foreslå at det pekes ut et arbeidsutvalg med en kontaktperson fra hver region som sammen med den nasjonale koordinatoren danner et operativt organ. Medlemmene i arbeidsutvalget bør plukkes fra fagrådet og ideelt ha tilknytning til regionale knutepunkt (se nedenfor). Nasjonalt helsetjenesteforskningsnettverk Nettverket skal bla ha ansvar for å:

Finne ordninger som stimulerer til forpliktende forskningssamarbeid på tvers av regioner, disipliner og ulike deler av helsetjenesten.

Yte veiledning og metodestøtte for å igangsette og gjennomføre studier innenfor helsetjenesteforskning.

Bidra til at det utvikles komparative studier, og bidra til økt internasjonalt samarbeid innenfor helsetjenesteforskning.

Arbeide for at en økende andel av helsetjenesteforskningen i Norge rettes inn mot internasjonale satsinger.

Stimulere til rekruttering av helsetjenesteforskere.

5 For eksempel etter mønster fra Peter Hjorth symposiet som ble avholdt 19. september 2011 (http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&cid=1253969072638&p=1226994198656&pagename=helseomsorg%2FHovedsidemal)

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&cid=1253969072638&p=1226994198656&pagename=helseomsorg%2FHovedsidemal

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&cid=1253969072638&p=1226994198656&pagename=helseomsorg%2FHovedsidemal

13

Sammensetningen av et nasjonalt nettverk, og da særlig å sikre deltagelse fra alle regioner, er en kritisk suksessfaktor for at en skal lykkes med satsingen. Den nasjonale kartleggingen (Kjekshus & Lian 2009) og Forskningsrådets evaluering (2011) viser at det i alle regioner finnes forskere og forskningsmiljø innenfor helsetjenesteforskning, men at det ikke er ett tydelig kjernemiljø som peker seg ut i de fire regionene. Vi tror imidlertid at en nasjonal satsing er avhengig av en regional samordning, og vil derfor anbefale at de regionale helseforetakene peker ut et regionalt knutepunkt i hver region, gjerne som et samarbeid mellom universitetssykehusene og de medisinske fakultetene.

3.4. Mulige tiltak på lengre sikt Nasjonal utlysning av forskningsmidler De regionale helseforetakene deler årlig ut forskningsmidler til studier innenfor helsetjenesteforskning. Helse- og omsorgsprogrammet i Forskningsrådet er en annen viktig finansieringskilde. I tillegg tildeler private stiftelser som Helse- og rehabilitering, Sanitetskvinnene og Nasjonalforeningen for folkehelsen midler til enkelte studier. En fullstendig oversikt over finansieringskilder og pågående (og sluttførte) forskningsprosjekt innenfor helsetjenesteforskning, er ikke lett tilgjengelig. Man ville trolig oppnå en mer effektiv utnyttelse av forskningsmidlene om utlysningen i større grad enn i dag var koordinert. Dette ville sikret at en finansierte prosjekter innenfor hele mangfoldet av kunnskapshull, men det ville også i større grad enn i dag sikret at det ble satset på de forskningsprosjektene som har høyest kvalitet. Siden 1999 har National Institute for Health Research i Storbritannia organisert en felles satsing på helsetjenesteforskning langs disse linjene, og deres Health Services and Delivery Research (HS&DR) program er eksempler som vil kunne forsøkes ut også i Norge (http://www.netscc.ac.uk/hsdr/index.html). Kombinerte stillinger Det kan være utfordrende å bygge opp egne miljø innen helsetjenesteforskning med klinisk forankring helseforetakene. For å sikre en nærhet til sykehusenes kjernevirksomhet, og dermed at problemstillingene og områdene det forskes på har relevans for den kliniske virksomheten, er et mulig tiltak å opprette kombinerte stillinger som dels er knyttet til Universitetet, og dels til sykehusenes/ helsetjenesteforskningsmiljøet (både personer med hovedstilling på universitet og bistilling i helseforetak og motsatt). Denne modellen har en lenge hatt for vitenskapelige stillinger i klinikken. Forskerkurs som en nasjonal strategi Den faglige bredden som preger helsetjenesteforskningen, er en stor utfordring i forskerutdanningen fordi forskeropplæring krever et større tilbud av kurs enn hva det enkelte medisinske fakultet med rimelighet kan tilby. Det bør derfor samarbeides om å etablere felles nasjonale kurs som tilbys i PhD-programmene ved alle de medisinske fakultetene. Infrastruktur for nasjonal tilgang til dataregistre Det er behov for å etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og relatert helseforskning. Kompetansebehovene er knyttet både til datateknisk ekspertise for datauttrekk og kobling, «metadata»-systemer for beskrivelse av

http://www.netscc.ac.uk/hsdr/index.html

14

dataelementer og datakvalitet, og til juridisk kompetane for å ivareta personvernet. Man kan f.eks vurdere en modell tilsvarende den som de regionale helseforetakene har etablert knyttet til oppretting og forvaltning av kvalitetsregistrene med et nasjonalt servicemiljø og regionale noder. Regionale kompetansesenter Hvis regionene finner det formålstjenlig kan en også tenkes seg etablering av regionale kompetansesentre innenfor helsetjenesteforskning som et samarbeid mellom universitetssykehusene og de medisinske fakultetene. En viktig hensikt er å yte veiledning og metodestøtte for å igangsette og gjennomføre studier. En slik kompetansesentermodell har vist seg vellykket både innenfor klinisk forskning (regionale kompetansesentre for klinisk forskning) og allmennmedisin (allmennmedisinske forskningsenheter).

3.5. Fremdriftsplan

Vi velger å presentere hva vi mener er viktige milepæler for å lykkes med en nasjonal satsing. En mer detaljert fremdriftplan med milepæler må utarbeides når en nasjonal koordinator

og et koordinerende miljø er på plass. Første år (2013):

- Helse Sør-Øst RHF ber Oslo universitetssykehus HF peke ut koordinerende forskningsmiljø. Arbeidsutvalget for NSG oppnevner Fagrådet.

- Koordinator ansettes i det koordinerende forskningsmiljøet. - De regionale helseforetakene peker ut en kontaktperson som sammen med nasjonal

koordinator danner et arbeidsutvalg for satsingen. - Nasjonal koordinator, arbeidsutvalg og Fagråd gjennomfører en studietur til NHS

(HS&DR Programme). - Webside opprettes.

Andre år (2014):

- Koordinerende forskningsmiljø fremlegger revidert fremdriftsplan med milepæler for Fagrådet.

- Nasjonal konferanse med internasjonale foredragsholdere og presentasjon av nasjonale studier avholdes i regi av det nasjonale koordinerende miljøet. Konferansen planlegges som et årlig arrangement. Arrangementet vil gå på omgang mellom regionene.

Tredje år (2015): - Felles utlysning av forskningsmidler. Forskningsrådet og RHFene.

Fjerde år (2016):

- Internasjonal evaluering. - Vurdere videreføring av satsingen.

15

3.6. Økonomi

Det viktigste med en nasjonal satsing på helsetjenesteforskning er å få på plass en bedre organisering og koordinering av aktiviteten. Et årlig budsjett på 1,5 millioner kroner som er det som maksimalt settes av til å drifte nettverket (ref mandatet), vil være nødvendig for å lønne en koordinator i full stilling, bygge opp og drifte en nettside, arrangere en årlig konferanse, samt dekke reiseutgifter for kontaktpersonene i de regionale kjernemiljøene. Tentativt vil et årlig budsjett se slik ut:

Budsjettposter Sum Lønn og sosial utgifter 800.000 kroner Webside 200.000 kroner Nasjonal konferanse, inkludert reiseutgifter for internasjonale foredragsholdere

300.000 kroner

Reise- og møteutgifter regionale kontaktpersoner 50.000 kroner Annen drift, inkludert studietur 150.000 kroner

16

Referanser

Kjekshus, L.E. og Lian O., 2009, Forskning på helse- og omsorgstjenester i Norge: hvor er vi, og hvor går vi? Notat til programstyret for Norges forskningsråd Program for helse- og omsorgstjenester.

Health Services and Delivery Research Programme, National Institute of Health Research, NHS (http://www.netscc.ac.uk/hsdr/index.html) Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, Forskning og innovasjon for bedre samhandling.

Helse- og omsorgsdepartementets samhandlingsforskningsstrategi 2012-2015.

Helsedirektoratet (2012): Prioriteringer i helsesektoren. Verdigrunnlag, status ogutfordringer.

Rapport IS-1967. Oslo 2012.

HSR Europe, Policy brief April 2011. Health services research: helping tackle Europe's health care challenges. http://www.healthservicesresearch.eu/mediaFiles/upload/publications/Policybrief-health-services-research.pdf

Kunnskapssenteret (2010). Forslagtilrammeverk for etnasjonalt kvalitetsindikatorsystem for

helsetjensten. Rapport nr 16-2010.

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning, 2010, Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering. Forskningsrådet, 2011, Evaluation of Biology, Medicine and Health Research in Norway. Forskningsrådet, 2012, Forskningssatsingen Flere aktive og sunne år. http://www.forskningsradet.no/prognett-eva-nav/Nyheter/Flere_aktive_og_sunne_ar/1253969857730/p1224698458204 RHFenes handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. 2008. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Og bedre skal det bli!. Oslo: Sosial- og helsedirektorate.

St.meld. nr. 47 (2008-2009). Fremtidens helsetjeneste. Trygghet for alle. (Samhandlingsreformen). St. Meld. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015).

Institute of Medicine: Crossing the quality chasm. A new health system for the 21th century.

Washington: Institute of Medicine 2001.

http://www.netscc.ac.uk/hsdr/index.html

http://www.healthservicesresearch.eu/mediaFiles/upload/publications/Policybrief-health-services-research.pdf




http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22EvalueringHovedrapportweb.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274478857596&ssbinary=true


Vedtatt i NSG 23.mai 2008. Sist revidert etter møte i arbeidsutvalget for NSG 12. oktober 2011. 1

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket samarbeider om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering, og avholder faglige og strategiske møter. Målsetting og kriterier for nasjonale satsingsområder Formål:

Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene. Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forsknings-

området. Kriterier for beslutning av satsingsområde: Satsingsområder bør innfri flere av følgende kriterier:

Forskningen gjelder store folkesykdommer. Forskningen kan bidra til bedre organisering av helsetjenesten. Satsingen bidrar til videreutvikling av sterke forskningsmiljøer.

Alle satsingsområder skal være vurdert som gjennomførbare og med forventet nytte. Kriteriene er:

God faglig kvalitet på forskningsmiljøene samlet sett. Tilstrekkelig antall deltakende miljøer. Realistiske muligheter for finansiering. God organisering av satsingsområdet Forventet nytte av flerregionalt (og nordisk/ internasjonalt) samarbeid, for

eksempel om bedre utnyttelse av infrastruktur, bedre rekruttering av pasientgrunnlag, og bedre rekruttering av fagpersoner til forskningsmiljøene.

Andre forventede effekter av status som satsingsområde:

Økt oppmerksomhet/ synliggjøring innad i forskningsmiljøene og utad i offentligheten.

Styrket rekruttering og andre synergieffekter. Fremgangsmåte for identifisering og beslutning om satsingsområder (prosedyre) 1. Forslag til satsingsområder Nasjonale satsingsområder innen forskning kan primært foreslås av de regionale samarbeidsorganene. Andre aktører representert i NSG kan fremme forslag gjennom ett av samarbeidsorganene. Likeledes kan forskningsmiljøer også spille inn forslag gjennom det respektive regionale samarbeidsorganet. Forslagsstiller utarbeider en skisse som kort beskriver faglig innhold, deltakende miljøer, organisering og potensial i et satsingsområde. Skissen godkjennes av ansvarlig samarbeidsorgan før den oversendes



sekretariatet og ledelsen for NSG. Sekretariatet for NSG videresender deretter skissen til arbeidsutvalget for NSG. 2. Forhåndsvurdering i de regionale samarbeidsorganene Arbeidsutvalget for NSG vurderer om skissen kan behandles videre, og gir i så fall ansvarlig samarbeidsorgan i oppdrag å sende ut skissen til alle de regionale samarbeidsorganene for en forhåndsvurdering. Vurderingen skal omfatte regionens mulighet for bidrag inn i satsingsområdet (faglig og finansielt), relasjon til egne satsinger i regionen, og en vurdering av potensialet og betydningen av forskningssatsingen. Under forutsetning av tilslutning fra alle de regionale samarbeidsorganene bes samtidig alle samarbeidsorganene om å foreslå medlemmer til en nasjonal skrivegruppe som skal utforme et grunnlagsdokument. 3. Nasjonal skrivegruppe utformer grunnlagsdokument. Ved tilslutning fra alle de fire regionale samarbeidsorganene nedsetter ansvarlig samarbeidsorgan en nasjonalt sammensatt skrivegruppe som utreder forslaget videre. Skrivegruppen skal bl.a. representere alle samarbeidsorganene, og de sentrale forskningsmiljøene innen satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan følger opp prosessen slik at grunnlagsdokumentet oversendes arbeidsutvalget for NSG i god tid før neste møte i NSG. 4. NSG tilrår igangsetting På bakgrunn av skrivegruppens utredning vil NSG ta stilling til om igangsetting anbefales. Ansvarlig samarbeidsorgan skal fungere som styringsgruppe for satsingen, og sørge for faglig rapportering til NSG. Dersom midler til et satsingsområde settes av gjennom Norges forskningsråd, kan satsingen organiseres med en egen styringsgruppe, eventuelt som et eget program med programstyre, i Forskningsrådet. Foruten ordinær rapportering i Forskningsrådet skal styringsgruppen rapportere faglig til NSG. 5. Endelig beslutning i de regionale samarbeidsorganene Ved tilråding fra NSG sender ansvarlig samarbeidsorgan ut grunnlagsdokumentet til alle de regionale samarbeidsorganene for endelig beslutning. For å oppnå status som nasjonalt satsingsområde kreves tilslutning fra samtlige regionale samarbeidsorganer. Deretter innhenter ansvarlig samarbeidsorgan forslag til medlemmer til et fagråd for satsingsområdet (jf. vedlegg 1), som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Arbeidsutvalget for NSG nedsetter fagrådet. Ansvarlig samarbeidsorgan utnevner leder av fagrådet. Satsingsområdets finansiering: Det skilles her mellom finansiering av drift av nettverket og finansiering av forskningsprosjekter tilknyttet nettverket. Hvert samarbeidsorgan bør påta seg ansvaret for 1-2 satsingsområder. Ansvarlig samarbeidsorgan for et satsingsområde forplikter seg til å bevilge minimum 1,0 – 1,5 mill. kr årlig av Helse- og omsorgsdepartementets øremerkede tilskudd til forskning til drift av nettverket i satsingsområdet. Alternativt kan drift av nettverket finansieres gjennom Forskningsrådet, som kan bidra med ansettelse av koordinator, gjennomføring av fagseminarer, møtevirksomhet, forskerutveksling og større konferanser.



For finansiering av forskningsprosjekter må det søkes om midler fra potensielle kilder. Dette kan f.eks være:

De fire regionale samarbeidsorganene (øremerket tilskudd til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet)

Norges forskningsråd De fire regionale helseforetakene, helseforetakene, universitetene og

høyskolene. Andre kilder: EU, frivillige organisasjoner, private forskningsfond, etc.

Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 25. mars 2008 presisert hvordan de øremerkede midlene kan brukes. Samarbeidsorganene avsetter ikke en egen pott til forskningsprosjektene i satsingene, men det kan legges føringer i utlysningsteksten av regionale forskningsmidler gjennom samarbeidsorganene om at slike satsinger prioriteres forutsatt god vitenskapelig kvalitet. Organisering og gjennomføring av satsingsområdene: - Ansvarlig samarbeidsorgan - styringsgruppe: Ansvarlig samarbeidsorgan fungerer som styringsgruppe for det nasjonale satsingsområdet. Ansvarlig samarbeidsorgan skal utpeke en koordinator og tilhørende forskningsmiljø ved en aktuell institusjon, som får ansvar for progresjonen av satsningen. - Fagråd Det etableres et fagråd for hvert satsingsområde. Fagrådet skal fremme måloppnåelse, herunder fasilitere og bidra til samordning og spredning av kunnskap. Fagrådet skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. Koordinator rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan som igjen rapporterer til NSG. Se vedlegg 1 for oppnevning og sammensetning av fagrådet. - Styringslinje Ansvarlig samarbeidsorgan tildeler midler og gir oppdraget til den institusjonen hvor satsingsområdets koordinerende forskningsmiljø befinner seg. Institusjonen har da ansvar for å realisere oppdraget innenfor sin styringslinje. Koordinator ansettes ved samme institusjon (se vedlegg 2). - Koordinerende forskningsmiljø for satsingsområdet: Satsingsområdet organiseres som nettverk av forskningsmiljøer innen temaområdet. Ett av forskningsmiljøene utpekes som koordinerende miljø med ansvar for organisering av nettverket. Det daglige ansvar for gjennomføring ligger hos koordinator som rapporterer til ansvarlig samarbeidsorgan. - Deltakende forskningsmiljøer: Deltakende forskningsmiljøer i satsingsområdet registreres med en kontaktperson og kan være tilknyttet et helseforetak, universitet, høyskole, eller forskningsinstitutt. De enkelte forskningsmiljøene er selv ansvarlige for å søke om forskningsmidler gjennom ordinære kanaler. - Rapportering



Koordinator rapporterer til styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan) og sikrer utarbeidelse av kortfattede, årlige rapporter til NSG. Videre status som satsingsområde forutsetter årlig fremdrift i henhold til prosjektplan. - Evaluering Satsingsområdene skal evalueres etter felles nøktern mal, koordinert av NSG. Tidspunkt og evaluator avtales ved igangsetting.



Vedlegg 1: Oppnevning og sammensetning av fagrådene

Satsingsområdets koordinator melder inn til sekretariatet for NSG de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene innen satsingsområdet og deres forslag (2 fra hver) til medlemmer i fagrådet. Kandidatene bør være kvinner og menn med varierende forskningsbakgrunn.

Samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet foreslår 2

kandidater hver, én av hvert kjønn, med ulik forskningsbakgrunn.

Relevante interesseorganisasjoner kan også inviteres til å melde inn 2 kandidater hver, én av hvert kjønn.

Arbeidsutvalget for NSG foretar den endelige sammensetningen av fagrådet som kan ha 6-10 medlemmer. Den endelige sammensetningen skal tilstrebe representasjon av min 40 % av hvert kjønn og varierende forskningsbakgrunn og omfatte følgende:

Satsingsområdets koordinator

min 1 medlem foreslått av hvert av samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, og ev. Forskningsrådet (til sammen 5-6 medlemmer)

min 1 medlem fra hver av de (4-6) mest sentrale forskningsgruppene som er

registrert som deltakere i satsingsområdet (kan gjerne overlappe med kandidatene foreslått av samarbeidsorganene og Folkehelseinstituttet).

ev. 1 medlem fra relevant interesseorganisasjon.

Leder av fagrådet utnevnes av styringsgruppen (ansvarlig samarbeidsorgan). Koordinator kan ikke oppnevnes som leder.



Vedlegg 2: Skisse for faglig rapporteringslinje

NSG

Ansvarlig samarbeids-organ

Institusjon med koordinerende forskningsmiljø

Koordinator for den nasjonale forsknings-satsingen

Fagråd

Spørsmål til medlemmer i NSG

Planlagt som elektronisk spørreundersøkelse

Innledning NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet i medisin og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning, med tilslutning fra HOD. NSG er ikke evaluert etter opprettelsen i 2005. I mandatet for NSG er det nedfelt at «NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i 2012». Det var ikke beskrevet hvordan en slik evaluering skulle gjennomføres. Arbeidsutvalget for NSG utarbeidet et forslag til NSG som ble vedtatt i mai 2012. Konklusjonen var at det skal gjennomføres en evaluering i 2012 og denne skal skje i forhold til mandatet for NSG. Evalueringen skal gjennomføres som en egenvurdering og det skal settes opp et sett med spørsmål som sendes til NSGs medlemmer sammen med mandatet for NSG sammen med en oppsummering.

Spørsmål

A. Formalia Navn på institusjon Personens tittel/stillingsbetegnelse Navn på person

B. Betydning av NSG som nasjonalt organ, herunder sammensetning og mandat Hensikten med spørsmålene under dette punktet er å avdekke NSGs betydning som nasjonalt organ, og spørsmålene skal besvares ut fra dette perspektivet. Har NSG en hensiktsmessig sammensetning? (ja – nei – usikker) (evt. kommentar i fritekstfelt) I hvor stor grad har man diskutert saker i henhold til mandatet for NSG? (i svært stor grad – i ganske stor grad – i noen grad – i liten grad) (evt. fritekstfelt) Hvilken relevans har sakene som diskuteres i NSG for aktørene og for beslutningstakerne? Har NSG fått oppmerksomhet i relevante offentlige dokumenter? (Fritekstfelt) Hvilke saker har vært viktig å diskutere i NSG? Eksempler på saker og/eller satsinger. (Fritekstfelt)

C. Betydning for egen institusjon Hensikten med spørsmålene nedenfor er å avdekke i hvor stor grad beslutninger i NSG har hatt betydning i egen institusjon. Spørsmålene skal altså besvares på vegne av egen institusjon. Ta evt. kontakt med tidligere NSG‐medlemmer fra din institusjon ved behov. Har vedtak som er gjort i NSG fått noen påvirkningskraft i institusjonene eller gitt en merverdi, og i så fall i hvor stor grad? (i svært stor grad – i ganske stor grad – i noen grad – i liten grad) (Fritekstfelt) Hvordan behandles saker som har vært diskutert i NSG i egen institusjon, og hvordan synliggjøres NSG i egen institusjon? (Fritekstfelt) Hvilken betydning har NSG for samarbeidsorganene mellom regionale helseforetak og UH‐sektor? Hvilken betydning har arbeidet i NSG for samarbeidsorganene? (Fritekstfelt) Hva er merverdien av å delta i et slikt forum, for din institusjon/organisasjon? (Fritekstfelt)

D. Nasjonale satsinger Hensikten med spørsmålene er å avdekke betydningen av de nasjonale satsingene eller forskningsnettverkene som er organisert i regi av NSG. Har NSGs organisering av nasjonale satsinger/forskningsnettverk fått en betydning? (i stor grad – i mindre grad – i noen grad – i liten grad) (Fritekstfelt) Vil arbeidet med de nasjonale satsingene kunne føre til mer internasjonalt samarbeid og konkurranseevne? (Fritekstfelt)

E. Forbedringspotensial Her er det ønskelig å avdekke om NSG har hatt tiltenkt effekt. Det er ønskelig å identifisere hva som kan gjøres på en annen måte, og finne områder hvor man kan forbedre arbeidet. Er det noe som kan gjøres for at NSG kan bli et bedre forum, i så fall hva? (Fritekstfelt) Er det andre tema eller saker som bør diskuteres for at det skal oppleves som mer nyttig? Bør man for eksempel fokusere mer på innovasjon og internasjonalisering? (ja – nei – usikker) (Fritekstfelt) Hva kunne man oppnå dersom ressurser var benyttet på en alternativ måte? (spørsmålet forutsetter vel at det er benyttet en del ressurser på NSG?) (Fritekstfelt)


1


MANDAT

Bakgrunn og formål

Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ble opprettet i 2005 for å sikre dialog og

samordning av forskningen i et nasjonalt perspektiv. NSG har selv utformet sitt mandat.

Hovedoppgaver for NSG

NSG skal være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen med følgende

hovedoppgaver:

• Gi råd om helseforskning i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes

forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjonene. Gruppen skal bidra til nasjonal

arbeidsdeling innenfor forskningsfeltet.

• Gi råd knyttet til innføring av ny medisinsk teknologi og kostbart medisinsk-teknisk utstyr

med relevans for forskning.

• Bidra til samordning av etablering og bruk av biobanker og helseregistre.

• Bidra til samordning av forskningsbasert innovasjon og kommersialisering.

• Bidra til samordning av etisk praksis og standard innen forskning.

• Bidra til samordning av praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av

forskningsaktivitet.

• Ta sikte på å fungere som talerør for medisinsk og helsefaglig forskning i offentlige debatter

for å bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme, for eksempel i sammenheng

med forskningsetiske spørsmål.

Aktørenes forskningsansvar

− Universiteter og høgskoler har et hovedansvar for forskning og undervisning.

− Forskning er en av de fire hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten (jf lov om spesialisthelsetjenester § 3-8 og helseforetaksloven §§ 1 og 2). De regionale helseforetakenes forskningsansvar og tilhørende føringer er nedfelt i vedtektene, i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi, og omtalt i de årlige oppdragsdokumentene.

− De regionale samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene har et hovedansvar for å prioritere og samordne forskningen med spesiell vekt på klinisk relevant forskning innenfor hver region.

− Helsedirektoratet har et følge med- ansvar for forskning og skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet om hvilken forskning som skal styrkes, samt bidra til at forskningsresultater styrker innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.


2

− Kunnskapssenteret arbeider med kunnskapsoppsummering, kunnskapsformidling, kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og utfører noe forskning for å videreutvikle disse områdene.

− Folkehelseinstituttet driver forskning for å følge med på befolkningens helsetilstand og for å finne årsaker til alvorlige og utbredte sykdommer. Spesielt satses det på forskning som kombinerer data fra helseregistre og befolkningsundersøkelser, og biobankmateriale.

− Norges forskningsråd er et nasjonalt offentlig organ med tre hovedoppgaver: forskningspolitisk rådgivning, forskningsfinansiering og møteplassfunksjon.

− Kunnskapsdepartementet har det overordnete ansvaret for utdanning og forskning, særlig grunnforskning.

− Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnete sektoransvaret for medisinsk og helsefaglig forskning.

Sammensetning

NSG har 27 medlemmer oppnevnt av følgende institusjoner/instanser:

8 representanter fra Universitetene: 2 representanter fra Universitetet i Oslo (UiO) 2 representanter fra Universitetet i Bergen (UiB) 2 representanter fra Universitetet i Tromsø (UiT) 2 representanter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) 10 representanter fra RHFene: 2 representanter fra Helse Nord RHF 2 representanter fra Helse Midt-Norge RHF 2 representanter fra Helse Vest RHF 4 representanter fra Helse Sør-Øst RHF − 1 representant fra Helsedirektoratet − 1 representant fra Kunnskapssenteret − 2 representanter fra Norges forskningsråd − 1 representant fra Folkehelseinstituttet − 2 representanter fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) − 2 brukerrepresentanter (oppnevnes hhv av SAFO og FFO) − 1 observatør fra de allmennmedisinske forskningsenhetene − 1 observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet − 1 observatør fra Kunnskapsdepartementet − 1 observatør fra Kreftforeningen − Leder for NSG, utpekt av universitetene eller RHF-ene, se nedenfor

Alle institusjoner/instanser oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter.

Institusjonene/instansene bør tilstrebe god kontinuitet i sin representasjon.

NSG er et rådgivende organ og det tilstrebes konsensus i rådene som vedtas. Ved eventuell

avstemning teller leders stemme dobbelt ved stemmelikhet.


3

NSG møter 2 ganger i året. Det er ønskelig at møtestedet legges til regionene på omgang. De

representerte aktørene dekker selv sine reiseutgifter og eventuelle godtgjørelser. Øvrige

møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen.

Arbeidsutvalg (NSG AU):

Et arbeidsutvalg prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG. Arbeidsutvalget har 8 medlemmer

med varamedlemmer som velges av institusjonene blant sine representanter. Arbeidsutvalget har

følgende sammensetning:

- 1 representant fra Universitetet i Tromsø eller Helse Nord - 1 representant fra Universitetet i Oslo - 1 representant fra Helse Midt-Norge RHF eller NTNU - 1 representant fra Helse Vest RHF eller Universitetet i Bergen - 1 representant fra Helse Sør-Øst RHF - 1 representant fra Folkehelseinstituttet - 1 representant fra Norges forskningsråd - 1 representant fra Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning For representanter i NSG AU fra helseforetak eller universiteter, oppfordres det til at utnevning skjer

i regionalt samarbeidsorgan mellom RHF og universitet. Det er ønskelig med en balansert

sammensetning mellom RHF-er og universiteter.

Funksjonstid i NSG AU er normalt ikke mer enn 4 år, men det er ønskelig med kontinuitet.

Ved forfall i NSG AU møter en vararepresentanten. Det tilstrebes konsensus i beslutningene som

fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør ved uenighet som skal fremkomme i

saksfremlegget.

Arbeidsutvalget møter 4-6 ganger i året, avhengig av saksmengden.

Institusjonene dekker reiseutgiftene og eventuelle godtgjørelser for sine representanter. Øvrige

møteutgifter dekkes i sammenheng med sekretariatsfunksjonen.

Ledelse av NSG

Ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretas på omgang for 2 år ad gangen av henholdsvis universitets-

og høgskolesektoren og av de regionale helseforetakene. Disse utpeker leder og nestleder for NSG og

arbeidsutvalget.

Sekretariat

Sekretariatet deltar i NSG- og NSG AU- møtene. Sekretariatet sender ut innkallinger med sakspapirer

senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis innen 1 uke etter møtet. Mandat, møteplan,

innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på internettsiden helseforsk.no.


4

Saksgang

• Saker som skal legges frem for NSG kan i hovedsak foreslås av de representerte institusjonene i

NSG.

• Forslagsstilleren eller sekretariatet forbereder sakene i samarbeid med AU.

• AU prioriterer og fremmer sakene for NSG.

• NSG er rådgivende. Vedtak må derfor behandles videre gjennom linjen i de institusjoner eller

organer som NSGs medlemmer representerer, og med vekt på den sentrale utøvende funksjonen til

de regionale samarbeidsorganene.

• Ved behov for videre utredninger og beslutninger hos de berørte aktørene før endelig vedtak i NSG,

følger sekretariatet opp saksgangen for å sikre beslutningsmulighet.

Evaluering

NSG skal evalueres med jevne mellomrom, for første gang i 2012. Eventuelle kostnader fordeles på

de representerte partene.

Historikk

NSG ble opprettet i 2005 etter initiativ fra dekanmøtet (vedtak i møtet 2.-3.6.2004) og fra de

regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning (brev av 15.6.2004) med tilslutning fra Helse-

og omsorgsdepartementet (brev av 1.9.2004).

Ledelse og sekretariat ble ivaretatt av tidligere Helse Sør RHF i perioden 2005-2007 og etter

sammenslåing av helseregionene sør og øst av Helse Sør-Øst RHF i perioden 2007-2010

Fra våren 2010 til våren 2013 er ledelse og sekretariat ivaretatt av NTNU i samarbeid med Helse

Midt-Norge RHF.

NSG vedtok våren 2012 å endre navn fra «Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig

forskning» til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning».

Mandat vedtatt 24.1.06, revidert 23.5.08, forslag til revisjon 25.04.2012.

Revidert mandat ble vedtatt i NSG-møtet 3.mai 2012.

Klassifisering av helserelatert forskning med Health Research Classification System (HRCS)

Pilotprosjekt i Norges forskningsråd

Divisjon for vitenskap Divisjon for samfunn og helse

Norges forskningsrådStensberggata 26Postboks 2700 St. HanshaugenN0-0131 Oslo

Telefon +47 22 03 70 00Telefaks +47 22 03 70 [email protected]

Oslo, september 2011ISBN 978-82-12-02967-5 (trykk) ISBN 978-82-12-02968-2 (pdf)

Opplag: 200Trykk: 07 Gruppen ASFoto: Illustrasjon Jon Solberg, Forskningsrådet

Publikasjonen kan bestilles på www.forskningsradet.no/publikasjoner

Klassifisering av helserelatertforskning med Health Research

Classification System (HRCS)


Divisjon for vitenskap

Divisjon for samfunn og helse

© Norges forskningsråd 2011

Norges forskningsrådPostboks 2700 St. Hanshaugen0131 OSLOTelefon: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 [email protected]/

Publikasjonen kan bestilles via internett:www.forskningsradet.no/publikasjoner

eller grønt nummer telefaks: 800 83 001

Grafisk design omslag: Melkeveien designkontorFoto/ill. omslagsside: Jon Solberg, ForskningsrådetTrykk: 07 Gruppen ASOpplag: 200

Oslo, september 2011

ISBN 978-82-12-02967-5 (trykksak)ISBN 978-82-12-02968-2 (pdf)

Innhold

Sammendrag 5

Innledning 7

1. Bakgrunn 7

2. Om Health Research Classification System 7

3. Pilotprosjekt med HRCS i Norges forskningsråd 10

Resultater fra piloten 11

1. Resultater fra klassifiseringen 11

2. Sammenlikning av klassifiseringen utført parallelt av ulike grupper 17

3. Vurderinger fra deltakerne i piloten 22

5

Sammendrag

Health Research Classification System (HRCS) er et verktøy for å klassifisere og analyserefinansiering av helserelatert forskning i bred forstand. Med en plan om å ta dette systemet ibruk for porteføljeanalyse har Norges forskningsråd gjennomført en pilotstudie medklassifisering av utvalgte prosjekter. Målsettingen har vært å vurdere potensialet i oggjennomførbarheten av å klassifisere Forskningsrådets prosjekter med HRCS, samt å vurderealternative fremgangsmåter for klassifiseringen. Piloten har inkludert 50 prosjekter innvilgeti 2010 med en totalbevilgning på 246 mill. kroner.

Resultatene fra piloten illustrerer noen av mulighetene klassifisering med HRCS gir forporteføljeanalyse. I tillegg til å kunne gi en oversikt over Forskningsrådetshelseforskningsportefølje som helhet, kan dataene enkelt separeres i relevanteundergrupper, som porteføljene finansiert av de enkelte departementer, eller de ulikefinansieringsaktivitetene som programmer eller Fri prosjektstøtte. Selv med det begrensedeantall prosjekter inkludert i piloten trer ulike profiler, for eksempel for de enkeltehelseforskningsprogrammene, tydelig frem i resultatene.

For å kunne vurdere alternative fremgangsmåter for klassifiseringen, blant annet i forhold tilgjennomførbarhet og reproduserbarhet av resultatene, har arbeidet blitt utført parallelt avfire grupper. Disse er: rådgivere i Forskningsrådet, prosjektledere for forskningsprosjektene,medlemmer av programstyrer eller fagkomite ansvarlig for bevilgningene til de aktuelleprosjektene, samt en innleid konsulent med erfaring med systemet.

Tidsbruken for klassifiseringen lå hovedsakelig rundt 10-20 minutter per prosjekt, dog meden del variasjon mellom deltakerne. Gjennomførbarheten vurderes som god for allegruppene. Videre var kostnadene for de av deltakerne som ble honorert ikke betydelige avstørrelse.

En sammenlikning av klassifiseringen av prosjektene mellom de fire gruppene viste betydeligvariasjon i valg av kategorier på prosjektnivå. Mye av denne variasjonen ble utjevnet nårresultatene for de ulike gruppene ble aggregert. Dette var særlig tilfelle på HRCS’hovedkategorinivå. Sammenlikningen tyder på at å investere i standardisering avklassifiseringen har positiv effekt på sammenliknbarheten av resultatene. Hvilkenfremgangsmåte man velger kan vurderes ut fra hvor stor vekt man legger påreproduserbarhet og sammenliknbarhet, og på hvilket nivå av klassifiseringssystemet.

Systemet ble jevnt over vurdert av deltakerne som enkelt å bruke, men en stor andel oppgaveiledningsmaterialet for kategoriene som viktig for å klassifisere.

6

7

Innledning

1. Bakgrunn

Norges forskningsråd har som mål å fylle tre viktige roller i det norske forskningssystemet: åfinansiere forskning, å være en strategisk forskningsrådgiver, og å skape møteplasser. For åivareta disse tre oppgavene er solid kunnskap som kan ligge til grunn for arbeidet essensielt.Forskningsrådet har derfor et omfattende og systematisk arbeid med å utvikle ogvedlikeholde et helhetlig kunnskapsgrunnlag i form av statistikk og analyse. Et viktig ledd idette er analyser av forskningen som finansieres av Forskningsrådet.

En betydelig del av midlene Forskningsrådet tildeler til helserelatert forskning er finansiertav Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har signalisert etønske om mer utdypende og helhetlig informasjon om den nasjonale forskningsinnsatsen påhelsefeltet. I den sammenheng er klassifiseringssystemet Health Research ClassificationSystem (HRCS) introdusert for norske forskningsaktører. Forskningsrådet vurderer iutgangspunktet dette systemet som et nyttig verktøy for å videreutvikle organisasjonensarbeid med kunnskapsgrunnlaget innenfor medisin og helse, i tillegg til å være tråd medønsker om rapportering fra finansierende department. Med dette som bakgrunn harForskningsrådet gjennomført en pilotstudie med klassifisering av utvalgte prosjekter fraForskningsrådets portefølje med Health Research Classification System.

2. Om Health Research Classification System

HRCS – bakgrunn og utvikling

Health Research Classification System er utviklet i Storbritannia av UK Clinical ResearchCollaboration (UKCRC), et nasjonalt partnerskap mellom sentrale aktører innenfor denkliniske forskningen. Med mål om å utvikle en helhetlig strategisk tilnærming til forskningønsket UKCRC å analysere den nasjonale forskningsporteføljen knyttet til helse i bredforstand (biomedisin, klinisk medisin, samfunnsmedisin, og annen helserelatert forskning).En slik analyse fordret et felles språk på tvers av de forskningsfinansierende aktørene, ogklassifiseringssystemet Health Research Classification System ble utviklet som en følge avdette. Systemet utgjorde så grunnlaget for to store helseforskningsrapporter; “UK HealthResearch Analysis” med en analyse av porteføljene til de 11 største forskningsfinansiørene iStorbritannia i 2004-2005, og “From Donation To Innovation” med en analyse avporteføljene til 29 små og mellomstore forskningsfinansiører i 2004-2005. De to rapportenehar formet grunnlaget for nye felles initiativer, som satsingen på forebyggendehelseforskning med bidrag fra 16 ulike finansiører (National Prevention Research Initiative).

HRCS – systemets oppbygning

HRCS er et verktøy for å klassifisere og analysere helserelatert forskning i bred forstand. Meddette systemet knyttes finansiering av forskning opp mot forskningens mål, strukturertrundt temaet helse. Analyseenheten er i utgangspunktet forskningsprosjekter, som alleklassifiseres i to dimensjoner: forskningsaktivitet og helsekategori.

8

Forskningsaktivitet – Research ActivityDen første dimensjonen i HRCS skal angi type forskning langs en akse fra det grunnleggendetil det anvendte. Systemet er ikke begrenset til fagområdet medisin, og skal kunne rommeforskning knyttet til temaet helse fra alle fagområder.

Dimensjonen forskningsaktivitet består av følgende åtte hovedkategorier:1. Underpinning Research2. Aetiology3. Prevention of Disease and Conditions, and Promotion of Well-Being4. Detection, Screening and Diagnosis5. Development of Treatments and Therapeutic Interventions6. Evaluation of Treatments and Therapeutic Interventions7. Management of Diseases and Conditions8. Health and Social Care Services Research

Videre er hovedkategoriene delt i totalt 48 underkategorier (se vedlegg 1).

Dimensjonen dekker med dette forskning fra det mer grunnleggende som underbyggendeforskning og årsaksforskning, via forskning rettet mot forebygging, diagnose og behandlingav sykdom, til forskning på helse- og omsorgstjenester.

Helsekategori – Health CategoryDen andre dimensjonen skal angi forskningens relevans for sykdom og helse, og består av21 kategorier utviklet med WHOs International Classification of Diseases som grunnlag.

Helsekategori består av følgende 21 kategorier:1. Blood2. Cancer3. Cardiovascular4. Congential Disorders5. Ear6. Eye7. Infection8. Inflammatory and Immune System9. Injuries and Accidents10. Mental Health11. Metabolic and Endocrine12. Musculoskeletal13. Neurological14. Oral and Gastrointestinal15. Renal and Urogenital16. Reproductive Health and Childbirth17. Respiratory18. Skin19. Stroke20. Generic Health Relevance21. Other

Systemet er fritt tilgjengelig med tilhørende veiledningsmateriale på www.hrcsonline.net.

9

Det anbefales i veiledningsmaterialet for systemet å bruke 1-2 forskningsaktivitetskategorierog 1-5 helsekategorier per prosjekt. Der et prosjekt klassifiseres med flere kategorier for endimensjon fordeles ressursbruken i prosjektet på disse, fortrinnsvis med like prosentandelerfor eksempel 50 % Cancer og 50 % Infection. Med dette unngås dobbelttelling.

Implementering av HRCS internasjonalt

I Storbritannia benytter mange av de sentrale aktørene involvert i den nasjonale analysen i2004-2005 fortsatt HRCS til porteføljeanalyse. En ny studie etter liknende mal som “UKHealth Research Analysis” er under oppseiling, med mål å generere en ny nasjonal oversiktover helseforskningsporteføljen, fem år etter den forrige.

Utover Storbritannia har systemet så langt blitt tatt i bruk i Irland, Sverige, Canada,Singapore, Hong Kong og Norge. Det svenske Vetenskapsrådet gjennomførte i 2009 enpilotstudie der innvilgede prosjekter i Ämnesrådet for medisin ble klassifisert. I 2010 ble detgjennomført en ny analyse med klassifisering av alle mottatte søknader for året. Resultatenefra denne analysen ønsker Vetenskapsrådet å bruke til sitt interne strategiske arbeid, for åevaluere blant annet variasjon i innvilgelse mellom forskningsområder.

European Science Foundation (ESF) består av forskningsfinansierende ogforskningsutførende organisasjoner. I ESF-medlemsforumet “Evaluation of Publicly FundedResearch” utveksles blant annet erfaringer med porteføljeanalyse, og HRCS er ett avfokusområdene. Videre er HRCS aktualisert på den internasjonale arenaen gjennom etEuropean Medical Research Councils (EMRC) “Science Policy Briefing” under utarbeidelse i2011, der klassifisering av helseforskning og HRCS er tema. Mulighetene et felles språk foranalyser av helserelatert forskning gir for samarbeid og koordinering mellomforskningsfinansiører var bakgrunnen for systemets tilblivelse i Storbritannia. Konteksten hervar nasjonal, men prinsippet kan utvides til den internasjonale arenaen.

Implementering av HRCS i Norge

I Norge blir deler av forskningen utført i helseforetakene klassifisert med HRCS. De regionalehelseforetakene (RHF) har siden 2009 anvendt HRCS for å klassifisere prosjektene tildeltgjennom de regionale samarbeidsorganene, som del av rapporteringssystemet eRapport.Videre har en arbeidsgruppe, nedsatt av de regionale helseforetakenes strategigruppe forforskning for å videreutvikle systemet for måling av ressursbruk til FoU i helseforetakene,hatt som en av flere oppgaver å vurdere mulighetene for å inkludere HRCS i den årligeressursbruksmålingen. Arbeidsgruppen konkluderer med å ikke anbefale en implementeringav HRCS slik dagens ressursmålingssystem fungerer. Gruppen anbefaler videre at krav tildetaljeringsnivå for en ønsket HRCS klassifisering defineres, at planer for en eventuellinnføring av HRCS må ses i sammenheng med utviklingen av andre relevante systemer, og atet alternativ er å utføre avgrensede undersøkelser for å beregne koeffisienter som så kanbrukes i målingene av ressursbruk. I Cristin (Current Research Information System inNorway), som blant annet skal inneholde en nasjonal database for vitenskapelig publisering,er HRCS inkludert for å klassifisere helsefaglige publikasjoner. I regi av Cristin er en norskoversettelse av kategoriene i HRCS utarbeidet, som planlegges videre justert mot relevantekodeverk som MeSH.

10

Prosjektklassifisering med HRCS vurderes innført som en del av innholdet iprosjektdatabasen knyttet til de Regionale komiteer for medisinsk og helsefagligforskningsetikk (REK). Kreftforeningen har nylig tatt systemet i bruk, og klassifiserersøknader om forskningsmidler.

3. Pilotprosjekt med HRCS i Norges forskningsråd

Formål og fremgangsmåte

Med bakgrunn i Helse- og omsorgsdepartementets ønsker for rapportering fraForskningsrådet, samt egen vurdering av HRCS som et potensielt nyttig verktøy for rådetsstrategiske arbeid, har Forskningsrådet gjennomført en pilot med HRCS. I piloten har etutvalg prosjektsøknader innvilget i 2010 i daværende1 Avdeling for biologi og biomedisin ogAvdeling for klinisk medisin og folkehelse i Divisjon for vitenskap blitt klassifisert med HRCS.

Målsettingen har vært å vurdere potensialet i og gjennomførbarheten av å klassifisereForskningsrådets prosjekter med HRCS, samt å vurdere alternative fremgangsmåter forklassifiseringen. Med dette er ønsket å danne et erfaringsgrunnlag for en eventuellimplementering av HRCS i Forskningsrådets porteføljeanalyse, i tillegg til å bidra til andreinteressenters arbeid med HRCS.

50 nye prosjekter innvilget i 2010 fra følgende finansieringsaktiviteter er inkludert i piloten,med en totalbevilgning på 246 mill. kroner:Program for miljøpåvirkning og helse (8 prosjekter)Program for folkehelse (5 prosjekter)Program for klinisk forskning (5 prosjekter)Program for helse- og omsorgstjenester (10 prosjekter)Fri prosjektstøtte innenfor klinisk medisin og folkehelse (8 prosjekter)Fri prosjektstøtte innenfor biologi og biomedisin (14 prosjekter)Klassifiseringen har kun omfattet en begrenset del av aktivitetenes prosjektporteføljer.Faglig sett fordeler forskningen finansiert gjennom disse finansieringsaktivitetene segnormalt slik at hele bredden av HRCS-systemet vil tas i bruk.

I den britiske nasjonale HRCS-analysen ble det lagt vekt på å sikre kvalitet ogreproduserbarhet i klassifiseringsarbeidet. Dette innebar blant annet at prosjektene bleklassifisert av et knippe innleide “kodere” med forskningsbakgrunn, som gjennomgikkopplæring i systemet og veiledning underveis i arbeidet. Andre aktører internasjonalt og iNorge som har tatt systemet i bruk har valgt ulike fremgangsmåter for å gjennomføreklassifiseringen. I hvilken grad alternative fremgangsmåter påvirker resultatene avklassifiseringen er uvisst. Sentrale spørsmål knyttet til reproduserbarhet er hvem somengasjeres til å utføre klassifiseringen og hvilken veiledning som gis. For å belyse hvorvidtdette gir seg utslag i de resulterende dataene, samt vurdere andre fordeler og ulemper vedalternative fremgangsmåter, har de 50 prosjektene i piloten blitt klassifisert parallelt av firegrupper:

1 Fra 1.1.2011 er Forskningsrådet omorganisert, og helseforskningen ivaretas både i Avdeling for helse iDivisjon for samfunn og helse, og Avdeling for medisin, naturvitenskap og teknologi i Divisjon for vitenskap.

11

1. rådgivere i Forskningsrådet med de utvalgte aktivitetene som ansvarsområde (4 pers)2. utvalgsmedlemmer i programstyre eller fagkomite (6 pers)3. prosjektledere for de aktuelle prosjektene (50 pers)4. innleid konsulent fra England med forskningsbakgrunn og erfaring med HRCS (1 pers)

De eksterne deltakerne har mottatt informasjonsmateriale på e-post og hatt anledning til åhenvende seg til prosjektleder for piloten med eventuelle spørsmål. Rådgiverne iForskningsrådet har utført klassifiseringen i tett samarbeid. Grunnlaget for klassifisering avprosjektene for rådgivere, utvalgsmedlemmer og den innleide konsulenten har værtprosjektsammendragene.

Resultater fra piloten

1. Resultater fra klassifiseringen

I det følgende presenteres utvalgte resultater fra klassifiseringen av de 50 prosjekteneinkludert i piloten. Det presiseres at resultatene kun må ses som illustrerende ogeksemplifiserende for mulighetene prosjektklassifisering med HRCS gir for porteføljeanalyse.Kun en begrenset del av Forskningsrådets prosjekter på området er klassifisert, ogresultatene gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av Forskningsrådetshelseforskningsportefølje.

I piloten har prosjektene blitt klassifisert parallelt av fire grupper, og de følgende resultateneer basert på klassifiseringen utført av den britiske innleide konsulenten.

Figur 1. Forskningsaktivitet hovedkategorier – fordeling av pilotens 50 prosjekter somprosentandel av ressursinnsats (totalt 246 mill. kroner)

20 % 32 % 2 % 5 % 8 % 14 % 7 % 12 %

12

Fordelingen av finansieringen bevilget til prosjektene på hovedkategoriene avforskningsaktivitetsdimensjonen er i figur 1 illustrert ved hjelp av et kitediagram. Summen avdet fargede feltet over og under 0 % -linjen langs hver av de åtte loddrette aksene utgjør derespektive kategorienes prosentandel av den totale finansieringen. Finansieringen av de 50prosjektene inkludert i piloten fordeler seg over alle de åtte hovedkategoriene, ogtyngdepunktet ligger på kategori 2 Aetiology, med 32 % av de bevilgede midlene. Dennekategorien rommer forskning med mål å forstå hvordan ulike faktorer er knyttet til årsaker,risiko, og utvikling av sykdom og dårlig helse. Identifisering og karakterisering av bådebiologiske, fysiske, sosiale, psykologiske og sosioøkonomiske faktorer inngår her.

Figur 2. Forskningsaktivitet hovedkategorier per finansierende departement - prosentandelav ressursinnsats

0 % 34 % 3 % 0 % 0 % 26 % 13 % 24 % 42 % 30 % 0 % 10 % 16 % 2 % 0 % 0 %

Prosjekter med hovedfinansiering fra Prosjekter med hovedfinansiering fraHelse- og omsorgsdepartementet (28 prosjekter) Kunnskapsdepartementet (22 prosjekter)

Figur 2 viser fordelingen av prosjekter finansiert gjennom midler fra Helse- ogomsorgsdepartementet (HOD), og prosjekter finansiert gjennom midler fraKunnskapsdepartementet (KD). Aktivitetene finansiert av HOD inkluderer Program formiljøpåvirkning og helse, Program for folkehelse, Program for klinisk forskning og Programfor helse- og omsorgstjenester. Fri prosjektstøtte innenfor biologi og biomedisin og Friprosjektstøtte innenfor klinisk medisin og folkehelse er aktivitetene i piloten med finansieringfra KD.

De to resulterende kitediagrammene har ulike profiler. HOD-finansieringen er primærtkonsentrert på kategoriene Aetiology, Treatment Evaluation, Disease Management ogHealth Services. Prosjektmidlene finansiert av KD har tyngdepunktet på Underpinning ogAetiology, samt en ikke ubetydelig del på Detection and Diagnosis og TreatmentDevelopment (26 % samlet). Det må igjen presiseres at disse diagrammene ikkenødvendigvis er illustrerende for de to departementenes samlede finansiering avhelserelatert forskning gjennom Forskningsrådet.

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

20%

10%

0%

- 10%

-20%

20%

10%

0%

- 10%

-20%

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

13

Figur 3. Forskningsaktivitet hovedkategorier per program - prosentandel av ressursinnsats

Program for miljøpåvirkning og helse Program for folkehelse(8 prosjekter) (5 prosjekter)

Program for klinisk forskning Program for helse- og omsorgstjenester(5 prosjekter) (10 prosjekter)

Ved å separere klassifiseringen av prosjekter i hver av de fire helseforskningsprogrammene ipiloten i figur 3, får man en tydelig indikasjon på programmenes ulike profiler gjennomprosjektfinansieringen innvilget i 2010.

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

50%

0%

-50%

50%

0%

-50%

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

14

Figur 4. Forskningsaktivitet hovedkategorier - Fri prosjektstøtte - prosentandel avressursinnsats

Fri prosjektstøtte innenfor klinisk Fri prosjektstøtte innenfor biologi ogmedisin og folkehelse - Frimed (8 prosjekter) biomedisin - Fribio (14 prosjekter)

Fri prosjektstøtte har ingen forskningstematiske føringer, og det er mindre åpenbart hvordanprosjektene i porteføljen vil fordele seg på de ulike kategoriene. Figur 4 viser at prosjekteneinkludert i piloten for de to fagområdene innenfor Fri prosjektstøtte har begge Underpinningog Aetiology som de dominerende kategoriene. I tillegg ser man en betydelig andel påDetection and Diagnosis for Frimed, og for Fribio en andel på Treatment Development.

Figur 5. Helsekategori – fordeling av pilotens 50 prosjekter som prosentandel avressursinnsats (totalt 246 mill. kroner)

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

20%

10%

0%

-10%

-20%

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

20%

10%

0%

-10%

-20%

15

HRCS-systemets andre dimensjon, helsekategori, skal angi forskningens relevans for sykdomog helse. Figur 5 viser fordelingen av ressursene tildelt til pilotens 50 prosjekter på de ulikehelsekategoriene. Den største kategorien er Generic Health Relevance, med 22 % av detildelte midlene. Forskning som er relevant for alle områder av sykdom og helse skal merkesmed denne kategorien. Videre reflekterer de dominerende kategoriene her forskning knyttettil store sykdomsgrupper som hjerte-karsykdom, kreft, nevrologiske sykdommer og psykiskelidelser.

Figur 6. Helsekategori per program- prosentandel av ressursinnsats

Program for helse- og omsorgstjenester (10 prosjekter)

På samme måte som for forskningsaktivitet kan man med HRCS enkelt separereklassifiseringen i helsekategori for eksempel i enkeltprogrammer, som eksemplifisert i figur 6for Program for helse- og omsorgstjenester. Av midlene bevilget gjennom dette programmethøsten 2010 går nær 60 % til forskning med generell helserelevans, altså ikke fokusert på enspesiell sykdomstilstand.

16

Figur 7. Forskningsaktivitet hovedkategorier per helsekategori - prosentandel avressursinnsats

Prosjekter merket Generic Health Relevance Prosjekter merket Cancer

De to dimensjonene kan også kombineres for å analysere hvordan prosjekter innenfor enspesifikk helsekategori fordeler seg på kategoriene innenfor dimensjonenforskningsaktivitet, eller omvendt. Eksempelvis kan man i kitediagrammet over til venstre seat prosjektene av generell helserelevans fordeler seg primært på kategoriene UnderpinningResearch og Health Services Research. Prosjektene i piloten i kategorien Cancer har derimothovedtyngden av forskningen innenfor Aetiology og Detection and Diagnosis, vist ikitediagrammet over til høyre.

Potensiell nytteverdi av HRCS i Forskningsrådet

Klassifisering av forskningsprosjekter med HRCS, og analysene som kan utarbeides fra dettesom eksemplifisert ovenfor, vil gi mer detaljert kunnskap om Forskningsrådets portefølje påhelsefeltet. Slik informasjon har flere potensielle bruksområder. Et viktiganvendelsesområde vil være rapportering av forskningsinnsatsen til finansierendemyndigheter (for eksempel figur 1, 2 og 5). Videre kan slik statistikk også bli nyttig ividereutviklingen av Forskningsrådets strategiske arbeid knyttet til helserelatert forskning. INorge er helseforskningen betydelig av størrelse og prioritert som forskningstema. Bedrehelse og helsetjenester er et mål i forskningsmeldingen Klima for forskning2, og fra 2011 harForskningsrådet en egen Divisjon for samfunn og helse. Analyser med bruk av HRCS gir dataom forskningsinnsatsen knyttet til nettopp temaet helse. Dette kan utgjøre en del avgrunnlaget for divisjonens strategiske arbeid, og for samarbeidet på tvers av Forskningsrådetfor eksempel med Avdeling for medisin, naturvitenskap og teknologi i Divisjon for vitenskap.

I tillegg til de mer overordnede analysene vil en mulighet være å bruke HRCS-statistikk iarbeidet med en enkelt finansieringsaktivitet, som et program (for eksempel figur 3 og 6).Programmene har definerte temaområder og mål, og det vil kunne være aktuelt forprogramstyrene å bruke slike porteføljeoversikter i sitt arbeid, for eksempel for å følgeutviklingen underveis eller evaluere porteføljen ved slutten av programperioden. Av

2 St. meld. nr. 30 (2008-2009): Klima for forskning

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

20%

10%

0%

-10%

-20%

20%

10%

0%

-10%

-20%

17

interesse er også Vetenskapsrådets HRCS-prosjekt i 2010, der alle mottatte søknader bleklassifisert. Dette muliggjorde sammenlikninger mellom innvilgede og avslåtte søknader. Enslik analyse vil naturlig nok være betydelig mer ressurskrevende enn å klassifisere kuninnvilgede prosjektsøknader.

Muligheter for samarbeid med andre forskningsfinansiører, både nasjonalt og internasjonalt,er også et viktig element etter hvert som HRCS tas i bruk av flere aktører. Store norskeforskningsfinansiører på helsefeltet, som regionale helseforetak og Kreftforeningen, brukerallerede HRCS til porteføljeanalyse. I internasjonalt forskningssamarbeid kan også HRCS væreet nyttig verktøy. For eksempel er kartleggingsanalyser her et mye brukt verktøy, og HRCS-data kan være et godt utgangspunkt for slike «mapping excersises». HRCS -porteføljeoversikter kan gi et overordnet bilde av innsatsen på et felt og identifisere relevantforskning, for eksempel innenfor en bestemt sykdomskategori. Så vil sannsynligvis merinngående analyser være nødvendig i tillegg. Å kunne ekstrahere informasjon omforskningsinnsatsen innenfor bestemte områder, som sykdomstyper, kan også være relevanti andre sammenhenger.

Resultater fra porteføljeanalyse med bruk av HRCS kan benyttes i Forskningsrådets dialogmed forskningsmiljøer og forvaltningen. Synliggjøring av Forskningsrådets innsats tilallmenheten er også et viktig område, hvor HRCS kan ha potensiale. Systemet er bygget opprundt temaet helse med en lett forståelig logikk, og det er utarbeidet norske oversettelser avalle kategorier. Samtidig er den visuelle framstillingen av resultatene med kitediagrammerintuitiv, hvor tyngdepunktene i finansieringen trer tydelig frem.

HRCS vil kunne erstatte Forskningsrådets helserelevansskjema, som prosjektledere nå måfylle ut når en søknad er innvilget. Dette skjemaet består av de samme to dimensjonene somHRCS. Dimensjonen helsekategori er sammenliknbar mellom de to, mens dimensjonenforskningsaktivitet i HRCS innebærer en langt større differensiering med sine 48 kategoriersammenliknet med det eksisterende skjemaets tre kategorier grunnforskning, anvendtforskning og utvikling. HRCS kan ikke sies å overlappe Forskningsrådets øvrige merkinger istor grad, og vil heller kunne være et supplement til det eksisterende systemet.

2. Sammenlikning av klassifiseringen utført parallelt av ulike grupper

For å vurdere relevante alternative fremgangsmåter for gjennomføring av klassifiseringenhar fire grupper klassifisert prosjektene parallelt: interne rådgivere, utvalgsmedlemmer forde aktuelle aktivitetene, prosjektledere for hvert prosjekt, samt en innleid konsulent.Deltakerne i piloten ble i tillegg til å utfylle klassifiseringsskjemaet bedt om å besvare et settmed spørsmål om klassifiseringen.

Erfaringer knyttet til kostnader, gjennomførbarhet og tidsbruk

For å få en oversikt over tidsbruken ble samtlige deltakere i piloten bedt om å gitilbakemelding på hvor lang tid de hadde brukt til å utføre klassifiseringen. Ensammenlikning av tallene viser at den totale tidsbruken var minst for de interne rådgiverne,med gjennomsnittlig 10 minutter per prosjekt. Utvalgsmedlemmer og prosjektledere bruktesammenliknbart med tid i gjennomsnitt, omtrent det doble av tiden rådgiverne brukte. Det

18

må også legges til at den rapporterte tidsbruken for de eksterne deltakerne varierte mye, forprosjektledere spente det fra ett minutt til to timer for å klassifisere ett prosjekt.Hovedtyngden lå på 10-20 minutter.

Utvalgsmedlemmene og den innleide konsulenten ble honorert for arbeidet. Kostnadsmessigvar ikke utgiftene betydelige, men det kan nevnes at honoreringen av utvalgsmedlemmeretter Forskningsrådets satser utgjorde omtrent tre ganger kostnadene knyttet til den britiskekonsulentens klassifisering av de samme prosjektene.

Gjennomførbarheten var god for alle gruppene. 48 av 50 forespurte prosjektledere svarte påhenvendelsen, men noe purring var nødvendig. Å koordinere utsendelse, innsamling oganalyse for de 50 prosjektledernes klassifisering var naturlig nok vesentlig merarbeidskrevende enn for de andre gruppene. Dette så lenge man ikke har automatisertklassifiseringen, for eksempel som en del av prosjektledernes rapportering.

En utfordring viste seg å være at nær 20 % av prosjektlederne valgte flere kategorier enn deforespurte 1-2 for dimensjonen forskningsaktivitet, og deres klassifisering kunne dermedikke tas med. Dette kan klargjøres bedre i veiledningsmaterialet, men kan fortsatt potensieltutgjøre et problem.

Sammenlikning av klassifiseringsresultatene mellom de fire gruppene

Et fokusområde i arbeidet med HRCS i Storbritannia og i ESF-forumet med porteføljeanalysesom et tema, er hvordan man kan sikre en tilfredsstillende standardisert klassifisering for åfå sammenliknbare data. HRCS inkluderer de to dimensjonene forskningsaktivitet oghelsekategori, hvor det anbefales å bruke henholdsvis 1-2 av 48 og 1-5 av 21 kategorier, for åekstrahere hovedformålet med et forskningsprosjekt. Valgmulighetene er altså mange, ogdet er uklart i hvilken grad systemet oppfattes og brukes likt. Aktører internasjonalt og iNorge har valgt gjennomføringsmåter for klassifiseringen som i varierende grad avviker fragjennomføringen av de første analysene i Storbritannia. Vetenskapsrådet benyttermedlemmene i vurderingspanelene for å klassifisere søknader med HRCS. De regionalehelseforetakenes klassifisering med HRCS utføres i forbindelse med den årligeprosjektrapporteringen, hvor prosjektleder velger en Research Activity hovedkategori og enHealth Category for prosjektet. Kreftforeningen klassifiserer sine prosjektsøknader ved atsøkere velger en Research Activity hovedkategori for prosjektet, Health Category forutsetteså være kategori 2. Cancer.

De fire gruppene i Forskningsrådets pilot kan sies å representere variasjoner i relevantefaktorer som: erfaring med og forhåndskunnskap om HRCS, antall prosjekt å klassifisere perdeltaker, kunnskap om prosjektet, faglig grunnlag, samt veiledning før og underveis.

Et sentralt spørsmål i sammenlikningen mellom gruppene er altså i hvor stor grad deklassifiserer prosjekter ulikt. For alle prosjektene ble det notert om prosjektet ble klassifiserta.) 100 % likt eller b.) ikke 100 % likt, mellom gruppene. Ved å ta utgangspunkt i deninnleide konsulenten, som har forskningsbakgrunn og flere års erfaring med å klassifisereprosjekter med HRCS, viste sammenlikningen at gruppen som totalt sett utførteklassifiseringen minst likt den innleide konsulenten var prosjektlederne. 11 % av prosjektene

19

ble klassifisert identisk av prosjektlederne og konsulenten. Videre klassifiserteutvalgsmedlemmene 18 % av prosjektene identisk med den innleide konsulenten, mens forde interne rådgiverne var tallet 48 %. Ytterligere sammenlikninger viste at prosjektledernegenerelt var gruppen som klassifiserte mest ulikt de andre gruppene. En forskjell mellomprosjektlederne og de andre gruppene er antall “klassifiserende” i gruppen; 50 personer motde andre gruppenes 1-6 personer. Vi kan legge til at de interne rådgiverne utførteklassifiseringen i fellesskap gjennom en workshop med fokus på å diskutere seg frem til enenhetlig måte å klassifisere på, blant annet basert på råd og veiledning fra Storbritannia.

De to gruppene som utførte klassifiseringen likest var de interne rådgiverne og den britiskekonsulenten. Det tyder på at fokus på standardisering av klassifiseringen og ekstra veiledningkan gi en mer enhetlig klassifisering. Derimot kan man anta at utvalgsmedlemmene ogprosjektlederne har fordelen av et sterkere faglig grunnlag, og i tillegg vil naturligvisprosjektlederne være de som forstår innholdet i et prosjekt best av de fire gruppene. Dettekan være et argument for at prosjektlederne er best rustet til å forstå hvilke kategorier somer de mest passende, uavhengig av hvor likt eller ulikt de gjør det sammenliknet med resten.I forhold til å forstå kjernen av prosjektet vil også kvaliteten på prosjektsammendraget sombrukes for å klassifisere være viktig for hvor godt de resterende gruppene vil kunne utføreoppgaven. Det er i den sammenheng verdt å bemerke at de interne rådgiverne ogutvalgsmedlemmene ble opplyst om at dersom de ønsket kunne de benytte seg av, eller fåtilgang til, prosjektbeskrivelser i tillegg til prosjektsammendragene. Ingen meldte om behovfor dette.

Det er flere måter variasjonen beskrevet ovenfor kan genereres. Den kan ligge i valg avkategorier for forskningsaktivitet, eller for helsekategori. Med en eller flere kategorier sommulig per prosjekt, kan variasjonen også ligge i hvor mange kategorier man velger. Ved ennærmere analyse av dette, ble det registrert at det var generelt noe mer variasjon i valg avkategorier for dimensjonen forskningsaktivitet, enn i valg av helsekategorier. Et annet tydeligtrekk var at prosjektlederne, og til dels utvalgsmedlemmene, generelt valgte flere kategorierper prosjekt sammenliknet med den innleide konsulenten og de interne rådgiverne. I tillegglå det også vesentlig variasjon i at gruppene valgte ulike kategorier.

Et viktig oppfølgingsspørsmål er hvordan denne variasjonen i valg av kategorier gir seg utslagnår man sammenlikner de resulterende tallene på aggregert nivå. I figur 8 er kitediagrammermed fordelingen av pilotens prosjekter på de 8 hovedkategoriene for dimensjonenforskningsaktivitet vist for hver av de fire gruppene. 11 prosjekter er tatt ut avsammenlikningen, 2 hvor prosjektlederne ikke besvarte forespørselen og 9 derprosjektlederne brukte mer enn de etterspurte 1-2 kategoriene for forskningsaktivitet. Defire diagrammene er derfor basert på de 39 gjenværende prosjektene.

Grovt sett er det de samme tyngdepunktene som trer frem i de fire diagrammene, ogvariasjonen i klassifiseringen observert på prosjektnivå i piloten er mindre tydelig påaggregert nivå for forskningsaktivitetsdimensjonens hovedkategorier.

20

Figur 8. Sammenlikning av hovedkategorier av forskningsaktivitet mellom de fire parallellegruppene – andel prosjekter

17% 44% 3% 3% 4% 10% 6% 14% 19% 42% 3% 3% 0% 10% 5% 18%

Innleid konsulent Rådgivere i Forskningsrådet

17% 37% 6% 6% 1% 10% 8% 14% 23% 33% 4% 9% 0% 8% 5% 18%

Utvalgsmedlemmer Prosjektledere

De åtte hovedkategoriene innenfor dimensjonen forskningsaktivitet er videre oppdelt i totalt48 underkategorier. Ved å sammenlikne gruppene på dette nivået ser vi igjen et bilde dervariasjonen ser ut til å jevne seg ut på aggregert nivå (figur 9). Her ser vi likevel tydeligerespor av variasjonen i klassifisering mellom gruppene enn på hovedkategorinivå.

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

25%

0%

-25%

25%

0%

-25%

Un

der

pin

nin

g

Aet

iolo

gy

Pre

ven

tio

n

Det

ecti

on

and

Dia

gno

sis

Trea

tmen

tD

eve

lop

men

t

Trea

tmen

tEv

alu

atio

n

Dis

ease

Man

agem

ent

Hea

lth

serv

ices

21

Figur 9. Sammenlikning av underkategorier av forskningsaktivitet mellom de fire gruppene- antall prosjekter

For HRCS’ andre dimensjon helsekategori var det som nevnt noe mindre variasjon iklassifiseringen enn for dimensjonen forskningsaktivitet. I figur 10 ser man at den samledefordelingen av de 39 klassifiserte prosjektene på de ulike kategoriene i store trekk er relativtsammenliknbar for de fire gruppene.

Figur 10. Sammenlikning av helsekategori mellom de fire gruppene – andel prosjekter

22

Disse sammenlikningene tyder på at forskjellene i klassifisering mellom gruppene observertpå prosjektnivå ikke trer like tydelig frem når man analyserer de aggregerte tallene. Dettegjelder spesielt på et overordnet nivå av systemet, mens mer divergerende resultater komfram på underkategorinivå. Hvis resultatene fra denne begrensede piloten reflekterer etgenerelt fenomen, kan en vesentlig faktor for hvilken fremgangsmåte man velger være hvaslags reproduserbarhet man ønsker, og på hvilket nivå. Dersom man ønsker overordnederesultater med store linjer, som total ressursinnsats på hovedkategorinivå, kan vi anta at eneventuell variasjon i hvordan de involverte klassifiserer gir mindre utslag på resultatene.Dersom man ønsker å bruke data også på underkategorinivå derimot, kan en merstandardisert fremgangsmåte være gunstig. Man kan videre tenke seg at dersom man ønskerreproduserbarhet på prosjektnivå, eller arbeide med mer detaljerte porteføljeoversikter, kandet også være hensiktsmessig å investere i standardisering av klassifiseringen.

3. Vurderinger fra deltakerne i piloten

De eksterne deltakerne i piloten ble bedt om å besvare et sett med spørsmål knyttet tilklassifiseringen. På spørsmålet om det ble oppfattet som enkelt eller vanskelig å klassifisereprosjektet responderte 73 % av prosjektlederne at det var enkelt å bruke HRCS for åklassifisere deres prosjekt. Resten karakteriserte det som middels vanskelig eller vanskelig.Samtlige av utvalgsmedlemmene rapporterte at de erfarte det som enkelt å klassifisereprosjekter med systemet. Man kan trekke ut fra dette at HRCS generelt oppleves somrelativt uproblematisk å bruke uten tidligere kjennskap til systemet.

Noe informasjon har kommet inn i tillegg som kan nyansere dette bildet noe. Enkelteprosjektledere rapporterte at de opplevde at deres prosjekt ikke “passet inn” i systemet.Dette gjaldt flere prosjekter innenfor helserelatert samfunnsvitenskapelig forskning, menogså forebygging, tverrfaglighet og bioinformatikk ble meldt tilbake som noe problematisk. Itillegg presiserte flere at det vanskelige lå primært i å velge korrekt forskningsaktivitets-kategorier. Dette er i tråd med observasjonen at det var mer variasjon mellom gruppene ivalg av forskningsaktivitet enn i valg av helsekategori. Videre var noen tilbakemeldingerkonkrete på at maksimumsgrensen på to kategorier per prosjekt for dimensjonenforskningsaktivitet vanskeliggjorde klassifiseringen. Det kan i den sammenheng igjenbemerkes at 9 av de 50 prosjektlederne valgte flere kategorier enn de anbefalte 1-2, heltopp mot 10 kategorier for å klassifisere ett prosjekt. Videre kom det enkelte kommentarerhvor det ble stilt spørsmål ved nytten av et slikt arbeid.

De involverte ble også spurt om veiledningstekstene som ble lagt ved utfyllingsskjemaet varviktige for å velge kategorier. Nærmere 70 % responderte at veiledningstekstene var viktigefor å velge kategori, både for forskningsaktivitet og helsekategori. Samtlige avutvalgsmedlemmene vurderte veiledningstekstene for forskningsaktivitet som viktig, mensfor helsekategori svarte en noe mindre andel bekreftende på dette. På spørsmålet om detekstra online veiledningsmaterialet som er tilgjengelig på www.hrcsonline.net ble benyttet,svarte noe over 10 % av prosjektlederne bekreftende på dette. For utvalgsmedlemmene,som klassifiserte flere prosjekter hver, oppgav en større andel å ha brukt det supplerendeonline veiledningsmaterialet.

Vedlegg 1 Underkategorier for HRCS-dimensjonenforskningsaktivitet/Research Activity

1 Underpinning Research1.1 Normal biological development and functioning1.2 Psychological and socioeconomic processes1.3 Chemical and physical sciences1.4 Methodologies and measurements1.5 Resources and infrastructure (underpinning)2 Aetiology2.1 Biological and endogenous factors2.2 Factors relating to physical environment2.3 Psychological, social and economic factors2.4 Surveillance and distribution2.5 Research design and methodologies (aetiology)2.6 Resources and infrastructure (aetiology)3 Prevention of Disease and Conditions, and Promotion of Well-Being3.1 Primary prevention interventions to modify behaviours or promote well-being3.2 Interventions to alter physical and biological environmental risks3.3 Nutrition and chemoprevention3.4 Vaccines3.5 Resources and infrastructure (prevention)4 Detection, Screening and Diagnosis4.1 Discovery and preclinical testing of markers and technologies4.2 Evaluation of markers and technologies4.3 Influences and impact4.4 Population screening4.5 Resources and infrastructure (detection)5 Development of Treatments and Therapeutic Interventions5.1 Pharmaceuticals5.2 Cellular and gene therapies5.3 Medical devices5.4 Surgery5.5 Radiotherapy5.6 Psychological and behavioural5.7 Physical5.8 Complementary5.9 Resources and infrastructure (development of treatments)6 Evaluation of Treatments and Therapeutic Interventions6.1 Pharmaceuticals6.2 Cellular and gene therapies6.3 Medical devices6.4 Surgery6.5 Radiotherapy6.6 Psychological and behavioural6.7 Physical6.8 Complementary6.9 Resources and infrastructure (evaluation of treatments)7 Management of Diseases and Conditions7.1 Individual care needs7.2 End of life care7.3 Management and decision making7.4 Resources and infrastructure (disease management)8 Health and Social Care Services Research8.1 Organisation and delivery of services8.2 Health and welfare economics8.3 Policy, ethics and research governance8.4 Research design and methodologies8.5 Resources and infrastructure (health services)

Klassifisering av helserelatert forskning med Health Research Classification System (HRCS)


Divisjon for vitenskap Divisjon for samfunn og helse

Norges forskningsrådStensberggata 26Postboks 2700 St. HanshaugenN0-0131 Oslo

Telefon +47 22 03 70 00Telefaks +47 22 03 70 [email protected]

Oslo, september 2011ISBN 978-82-12-02967-5 (trykk) ISBN 978-82-12-02968-2 (pdf)

Opplag: 200Trykk: 07 Gruppen ASFoto: Illustrasjon Jon Solberg, Forskningsrådet

Publikasjonen kan bestilles på www.forskningsradet.no/publikasjoner

Documents

May Britt Kjelsaas Nasjonal samarbeidsgruppe for May ... samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected]