1SAKSPAPIRERMiljpartiet De Grnnes landsmte

8. - 10. mai 2015Clarion Hotel Energy, Stavanger

Foto: Monica Lvdahl

Versjon 4.3

2Kjre delegat,Vi nsker deg velkommen til landsmtet til Miljpartiet De Grnne i Stavanger, 8. 10. mai! Lands-mtet er partiets hyeste organ, og over 200 tillitsvalgte fra hele landet kommer for diskutere politikk i tre dager. Enten dette er ditt frste landsmte eller du er en gammel traver, er vi glade for se deg!

Du som er valgt som delegat skal vre med ta viktige beslutninger p vegne av medlemmene. Vi ber deg derfor om lese sakspapirene grundig slik at du har et best mulig grunnlag for stemme nr du kommer til landsmtet. P de neste sidene finner du en guide til hvilke saker som skal be-handles, og hvordan du finner frem i sakspapirene.

P rets landsmte skal vi velge hvem som skal sitte i sentralstyret, programkomiten for neste ar-beidsprogram (vedtas i 2017), styret til Grnt Kvinnenettverk, valgkomiten og kontrollkomiten. Dette er sentrale verv i partiet, og du bestemmer hvem som skal fylle dem det neste ret. Om kort tid vil du motta valgkomitens innstilling, hvor det redegjres for hvem som foresls til de ulike vervene. De to andre viktige sakene som skal behandles er forslag til politiske uttalelser og vedtekt-sendringer.

Landsmtet skal ikke bare vre debatter og voteringer, men ogs en sosial mteplass. Vi hper du benytter anledningen til snakke med sidemannen eller kvinnen. Det blir tid til sosialisering bde p lrdag kveld under festmiddagen og i pausene bruk den til bli kjent med noen du ikke har snakket med fr. Det er stor sjanse for at dere har mye til felles!

I 2015 er det kommunevalg, og landsmtet markerer starten p valgkampen vr. Vi stiller til valg i over 200 kommuner og til alle fylkesting. Det gir oss et kjempebra utgangspunkt for gjre vrt beste lokalvalg noensinne, og rykke inn i kommunestyrene for farge lokalsamfunnene grnne. P landsmtet skal vi diskutere og vedta ny politikk og hente inspirasjon og motivasjon hos hverandre for g inn i valgkampen med grnne superkrefter.

Vi nsker deg et godt landsmte, og gleder oss til se deg i Stavanger!

Med grnne hilsner,Lars Gaupset, partisekretr Hilde Opoku, talsperson Rasmus Hansson, talsperson

3INNHOLDSFORTEGNELSE PRAKTISK INFORMASJON

HJELP, JEG ER P LANDSMTE!

PROGRAM FOR LANDSMTET

LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN

FORSLAG TIL RESOLUSJONER

FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER A1 - Forslag 1-7 Fordeling av kontingentinntekter A2 - Forslag 8 Stemmerett for sentralstyremedlemmer i landstyret A3 - Forslag 9 Sentralstyremedlemmer i arbeidsutvalget A4 - Forslag 10, 11 og 12 om krav til gjennomsiktighet og referater B-debatter

B1 Forslag 13 om medlemskap og stemmerett Redaksjonskomiteen innstiller derfor p at forslag 1 fra Kontrollkomiteen vedtas.

B2 Forslag 14 om mulighet for representative rsmter hos fylkeslagene B3 Forslag 15 om delegatfordeling B4 Forslag 16, 17 og 18 om internasjonal kontakt B5 Forslag 19 om konflikthndtering B6 Forslag 24 om valg av landstyrerepresentanter p rsmte

RSMELDINGER 1. rsmelding 2014-2015 for sentrale organer i Miljpartiet De Grnne 2. rsmelding Grnn Ungdom 3. rsmelding Grnne studenter 4. rsmelding Grnt kvinnenettverk 5. rsmelding kontrollkomiten 6. rsmelding Stortingsgruppa

VEDLEGG Vedlegg 1 Regnskap for 2014 Vedlegg 2 Budsjett for 2015 Vedlegg 3Grnn ungdoms rsmelding Vedlegg 4 Valgkomiteens innstilling Vedlegg 5 Deltakerliste

S. 4

S. 7

S.12

S.15

S. 19

S.45

S.66

S.81

4PRAKTISK INFORMASJON Miljpartiet De Grnnes landsmte 2015 finner sted p Clarion Hotel Energy i Stavanger.Adresse: Ishockeyveien 2, 4021 Stavanger / tlf 51 34 78 00

Clarion Hotel Energy ble valgt fordi de gav oss det suverent beste tilbudet, fordi det er et stilig hotell og fordi de har gode retningslinjer for samfunns- og miljansvar: www.nordicchoicehotels.no/samfunnsansvar

BUSS FRA BYTERMINALEN / TOGSTASJONENBuss 3, 6, 7, 9 og 29 gr fra Byterminalen / togstasjonen til hotellet. Bussene gr hyppig og turen tar 6 minutter nr det ikke er k. G av p stoppet Stavanger turnhall, g til andre side av veien i fotgjengerundergangen og du ser hotellet rett borti gata. OBS! Bussen koster 32,- kroner en vei. Man kan ikke betale med kort.

ANKOMST MED BTFinn Byterminalen (fem minutter g) og ta buss herfra.

BILFra nord: Flg E39 til Stavanger og ta til hyre p Rv509. Du ser hotellet etter 500 meter p venstre side av veien. Fra sr: Flg E39 til Stavanger og sving til venstre der den plutselig stopper. Du er da p Rv509. Flg RV509 i ca 1,5 km og du vil se hotellet p venstre siden av veien. Parkering: Garasjeparkering koster kr 100,- per dgn. Dagparkering fra 08.00-17.00 koster 80,- Parkeringsbevis fs i resepsjonen. Dette m plasseres tydelig i frontruten.

Foto: Snhetta

5FLYBUSS FRA/TIL SOLAFredag: Avgang fra flyplassen hvert 30. minutt (...14.08, 14.38, 15.08, 15.38...) Flybussen kjrer to ulike ruter, s spr om den stopper ved DnB Arena. DnB Arena-stoppet er rett utenfor hotellet.

Sndag: Avgang fra hotellet/Stavanger Turnhall hvert 20 minutt. (...12.50, 13.10, 13.30, 13.50) PS! Stoppet er p andre siden av veien. Turen tar ca 20 min uten k. VELKOMMEN TIL STAVANGERUtenfor hotellet str elektriske sykler for utleie. Det tar ca ti minutter sykle til sentrum, og det er ogs fine parkomrder med vann og turstier like i nrheten.

Denne helgen er det bde Mai-jazz i Stavanger og russetreff i Kongeparken, s byen vil preges av vryre musikere og russ.

BRA STEDERSentrumskjernen: Hvite hus og bilfrie brostensgater opp og ned og p kryss og tvers. Her kan du g deg vill!

Gamle Stavanger: Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Superkoselig.

Fargegata: En engasjert frisr og en kunstner initierte denne attraksjonen.

Ledaal: Rd herregrd p venstre side av Eiganesveien p vei mot byen. Stavangers offisielle kongebolig.

Geoparken: Industripark med bde barnefamilier og parkour-utvere som mlgruppe.

Oljemuseet:Vi mener mye forskjellig om oljemuseet, men arkitektonisk er det tross alt spennende.

Stavanger kunstmuseum: Glasskuppelen du finner i Mosvannsparken ikke langt fra hotellet.

Stavanger konserthus: Byens nye konserthus som pnet 2012. Mye flott arkitektur, srlig inni.

De rustne mennene: Kunstprosjektet Broken Column av Antony Gormley

NuArt: rlig festival som preger byen vr med rff, tff og storslagen gatekunst.

Ryfast: Gigantomanisk tunnellprosjekt til 6 mrd kroner. Ikke s bra, men verdt nevne.

6

7HJELP, JEG ER P LANDSMTE!

Er du ny p landsmte i Miljpartiet De Grnne? Kanskje er dette ditt frste landsmte noensin-ne? Har du vrt p landsmte fr, men sliter med henge med? Fortvil ikke, her er noen lands-mte-vettregler slik at du kan komme deg gjennom helga uten svette. P fredag kl. 17 blir det en innfring i landsmtet for alle delegater som alle anbefales vre med p.

1. Legg aldri ut p landsmte-tur uten forberedelseDet viktigste du kan gjre for mte godt rustet til landsmtet er lese igjennom sakspapirene. Det kan vre vanskelig henge med i svingene nr det skal stemmes, s ikke regn med ta ting p sparket. Vi oppfordrer alle til ta ordet fra talerstolen, men husk forberede innlegget ditt p forhnd. Du har ikke mye taletid, og det gjelder f fram budskapet ditt.

2. Sk rd hos erfarne delegater Er du usikker p noe? Ikke vr redd for sprre fylkeslederen din, eller andre som har vrt p mange landsmter fr. Du kan ogs sprre regionsekretren for ditt fylke - du finner oversikten over dem her: https://www.mdg.no/om-oss/sekretariatet/. Det er bedre sprre en gang for mye enn en for lite.

3. Meld fra hvis du forlater salenI et landsmte er man avhengig av vite hvor mange som befinner seg i salen for telle hvor man-ge som har stemmerett. M du ut av salen utenom pausene m du derfor levere fra deg stemme-skiltet ved dra slik at vi har oversikt.

Foto: yvind Aukrust

84. Ingen skam snu!Dukker det opp nye argumenter i en debatt br du ikke vre redd for skifte mening. Hvis alle bare skulle stemme slik de har bestemt seg for p forhnd hadde det ikke vrt noe poeng i kom-me p et landsmte for diskutere med hverandre - da kunne vi blitt hjemme og stemt per e-post. Lytt til andres argumenter, ikke bare hva du selv har si. Da blir debatten og beslutningene som tas bedre.

5. G ikke aleneLandsmtet er fullt av bra folk som tilhrer samme parti som deg og som brenner for et grnnere samfunn. Bruk mulighetene du har til bli kjent med andre i pauser og under mltidene!

6. Spar p kreftene Landsmtet skal vre sosialt og hyggelig, men husk at du skal vre opplagt og klar for neste lands-mtedag. Bruk pausene til trekke frisk luft, strekke p beina og f i deg frukt og ntter slik at du holder ut de neste timene.

7. Vis respekt for dine meddelegater og mtelederneLandsmtet er en stor forsamling med over 200 deltakere. For at et s stort mte skal g s smidig som mulig er det viktig at alle respekterer kjrereglene. Forretningsorden som vedtas p begyn-nelsen av mtet bestemmer nr og hvor lenge hver delegat kan prate. Respekter taletiden og ikke ta ordet nr du ikke har ftt det. Unng tilrop fra salen, det forstyrrer mtet. Husk at mtelederne er der for hjelpe landsmtet til komme igjennom dagsorden slik at alle fr lik mulighet til ta ordet og vre med pvirke. Kom tidsnok tilbake fra pauser og vr presis nr mtet starter - p den mten unngr en at mtet blir forsinket og tidsplanen sprekker.

8. Ikke glem godt humrDen viktigste regelen p et landsmte er ha med seg det gode humret. Selv om vi kan vre uenige i enkeltsaker, deler vi det samme verdigrunnlaget. G p sak, ikke person - og ta ting med et smil.

9Greit vite fr om sakene som skal behandles p rets landsmte

Behandling av resolusjoner P fredagen skal landsmtet bestemme hvilke av de innsendte resolusjonene som skal behandles. Nr dette er gjort, vil det vil vre mulig tegne seg til debatten om resolusjoner p ark som blir lagt ut i salen. Det er mulig fremme endringsforslag til resolusjonene frem til strek er satt for debatten. Disse m fremmes skriftlig til mtelederbordet. Etter at debatten er ferdig p lrdag vil redaksjonskomiten trekke seg tilbake og g igjennom endringsforslagene som er kommet inn. komiten vil dele ut sin innstilling s snart den er klar, og senest sndag morgen. Sndag vil lands-mtet stemme over endringsforslagene og uttalelsene.

HasteresolusjonerDet pnes for at det kan fremmes hasteresolusjoner etter at fristen har gtt ut. Dette m vre uttalelser som handler om dagsaktuelle hendelser etter forslagsfristen som ikke kunne forutsees. Landsmtet tar stilling til om innkomne hasteresolusjoner skal behandles - disse kommer i s fall i tillegg til de ordinre resolusjonene, og vil ta tid fra de vrige sakene.

Du finner mer informasjon behandling av resolusjoner i innstillinga fra redaksjonskomiten (eget dokument).

VedtekterDu finner endringsforslagene til vedtekter og nrmere forklaring i sakspapirene. Det er ikke mulig fremme endringsforslag til vedtektene, du kan bare stemme for eller i mot. I motsetning til andre saker kreves det flertall for vedta endringer av vedtektene.

ValgDet er mulig fremme andre kandidater enn de som er foresltt av valgkomiten. Dette kan gjres helt frem til valget skal foreg, men for at mtelederne skal kunne planlegge valget s godt som mulig, vil de gjerne vite det om du vil fremme forslag om andre kandidater. Dersom det er mer enn en kandidat til et verv vil man f muligheten til holde en valgtale og f en annen delegat til holde en stttetale. Ikke vr redd for komme med andre forslag, det er en styrke ha flere kandi-dater velge imellom. Mer informasjon om valg blir gitt fra mtelederne.

Budsjett og regnskapEtter endring av vedtektene i 2014 er det ikke lenger landsmtet, men landsstyret, som vedtar budsjett for Miljpartiet De Grnne. Budsjettet for 2015 ble vedtatt av Landsstyret p sitt mte i Bergen i november 2014. Landsmtet fr derfor bare budsjettet til orientering. Regnskapet for 2014 godkjennes av landsmtet, og revisjonsberetningen legges frem under selve landsmtet.

10

OrdlisteDelegat Utsending som er valgt av fylkeslaget for representere medlemmene p landsmtet. Har stemmerett.

Observatr Deltaker p landsmtet som ikke har stemmerett.

Forretningsorden Mteregler, angir taletid, frister for fremme forslag m.m.

Resolusjon Politiske uttalelser fra landsmtet .

Vedtekter Partiets lover, angir hva som er tillatt og ikke tillatt/pkrevd for alle ledd i organisasjonen.

Konstituering Formell pning av mtet, valg av mteledere, referenter osv.

Dagsorden Angir hvilke saker som skal behandles og rekkeflgen p sakene.

Protokoll Annet ord for referat, dokumenterer hva som er vedtatt p mtet og hvem som var til stede.

Protokollunderskrivere To personer som skriver under p at protokollen stemmer, for vre sikker p at det som skjedde p mtet er riktig gjengitt.

Tellekorps Personer som teller stemmeskilt ved avstemninger under landsmtet.

Redaksjonskomit Komit som har er valgt av landsmtet og som har mandat til foresl redaksjonelle endringer i resolusjonene og fremme dem for landsmtet.

Kontrollkomit Komit som er valgt av landsmtet for pse at vedtektene flges og at valg og behandling av andre saker gr riktig for seg.

Programkomit Komit som skal velges av landsmtet for utarbeide nytt arbeidsprogram for neste stortingsperiode, dvs. 2017-2021. Forslaget behandles p landsmtet i 2017.

Valgkomit Komit som skal velges av landsstyret for foresl talspersoner, nytt sentralstyre og vrige tillitsverv p landsmtet i 2016.

11

SAKSLISTESak 1: Konstituering av landsmteta. Godkjenning av innkallingen b. Valg av ordstyrerec. Valg av referenterd. Valg av to til undertegne protokollene. Valg av tellekorpsf. Valg av redaksjonskomit for uttalelser g. Godkjenning av delegater h. Godkjenning av forretningsordeni. Godkjenning av dagsorden

Sak 2: Resolusjoner

Sak 3: rsmeldingera. Sentralstyret, Landsstyret og sekretariatetb. Grnn Ungdomc. Grnt Kvinnenettverkd. Grnne Studentere. Kontrollkomiteenf. Stortingsgruppen

Sak 4: Regnskap for 2014 og budsjett for 2015

Sak 5: Valga. Partisekretrb. Internasjonal kontakt + varac. 6 sentralstyremedlemmer og varamedlemmerd. Grnt Kvinnenettverke. Programkomitf. Kontrollkomiteg. Valgkomith. Landsmtested 2016

Sak 6: Vedtekter

12

PROGRAM FOR LANDSMTET med forbehold om endringer i tidspunkt

Fredag16-18:00: Registrering av delegater

17.00: Formter for alle delegater og observatrer Deltakerne blir delt inn i fire grupper, og fr beskjed om hvilket rom de skal vre i under registre-ringen.

18.00: pning og konstitueringVelkomsthilsen fra Stavanger MDGKunstnerisk innslag Hilsningstale fra ordfreren i Stavanger

18:30 Taler /v talspersonene Hilde Opoku og Rasmus Hansson Hilsningstale ved Anders Wallner, partisekretr i Miljpartiet de Grna

19.30 Konstituering av mtet /v mteledere

20-21: Middagspause

21.00: Behandling av resolusjonerPresentasjon av redaksjonskomiteens innstillingDebatt Votering

Mteslutt senest 23.00

Lrdag9.00: Resolusjonsdebatt - tematisk bolk 1

10.30: Pause med kaffe og te

10.45 Kunstnerisk innslag

10:50 Presentasjon av valgkomiteens innstilling

11.20 rsmeldinger

11.50: Hilsningstale fra Marius Holm, leder av Miljstiftelsen Zero

12-13.00: Lunsj

13.-14.15: Parallelle politiske verksteder (se egen beskrivelse under programmet)

14.30-16.00: Votering over resolusjoner (tematisk bolk 1) og resolusjonsdebatt (tematisk bolk 2)

16.00 Pause

16.15 Resolusjonsdebatt (tematisk bolk 2) fortsetter

13

16.45 Valg

18.15 Sofasamtale om grnn byutvikling med talsperson Hilde Opoku, Mehmet Kaplan, bolig- og byutviklingsminister i den svenske regjeringen (Mp) og Reinhard Btikofer, co-president i Europe-an Green Party og EU-parlamentariker. Samtalen ledes av Andrew Kroglund.

19.30 Mteslutt

20.30: Festmiddag

Sndag 9:00 Votering over resolusjoner (tematisk bolk 2)

9.45: Regnskap 2014 og budsjett 2015

10.00: Taler fra Grnn Ungdoms talspersoner

10:15 Pause

10.30 Hilsningstale fra Siri Martinsen, NOAH

10.40 Redegjrelse fra redaksjonskomiteen for vedtekter

10.50 Vedtektsdebatt

12.50 Votering - vedtekter

13.10 Valg av landsmtested for 2016

13.20 Avslutningstale /v partisekretr Lars Gaupset

Mtet heves senest 13:30. Lunsj og avreise.

Reinhard Btikofer, co-president i European Green Party, snakker om grnn byutvikling. Foto: Monica Lvdahl

14

Beskrivelse av de politiske verkstedene og utflukt lrdag

Verksted A: Hvordan forebygge ekstremisme?

Trusselen fra ekstremisme - bde fra hyre som den 22. juli og islamistisk terror - har frt til kt fokus p hva som fr ungdom til bli radikalisert via nettet og bli rekruttert inn i ekstreme miljer. Hva kan vi gjre som samfunn for forebygge og forhindre ekstremisme, i nrmiljet, p skoler og arbeidsplasser?

Deltakere: Shoaib Sultan, ordfrerkandidat i Oslo for MDG, yvind Strmmen, frilansjournalist, forfatter og lokalpolitiker i Samnanger og Tina Kornmo, tidligere styreleder i Likestilling-Integrering-Mang-fold (LIM). Samtalen ledes av Marion Godater Tveter.

Sted: Mterom: Share 1 i 2. etasje.

Verksted B: Hva er egentlig grnt nringsliv? Workshopen str beskrevet slik i programmet: Alle snakker om framtidens grnne nringsliv, men f har en klar id om hva slags bedrifter og arbeidsplasser dette egentlig skal vre. Hva skal vi egentlig leve av i det brekraftige framtidssam-funnet? Vr tydelige oljepolitikk gjr at vi m ha gode svar p disse sprsmlene srlig nr vi befinner oss i oljebyen Stavanger. Mlsettingen med denne workshopen er gi disse svarene. Deltakere.Ordstyrer: Hanna E. Marcussen, tidligere talskvinne, daglig leder i Bergfald Miljrdgivere.Reinhard Butikofer, spokesperson European GreensMarius Holm, leder i Klimastiftelsen Zero

Sted: Mterom Opportunity i 2. etasje.

Internasjonal strandryddedag under landsmtet

NB! Den annonserte ekskursjonen til Stavanger sentrum utgr. I stedet vil det vre mulig bli med rydde sppel fra en strand i nrheten av landsmtehotellet i anledning strandryddedagen 9. mai. Det vil bli hengt opp lister for pmelding bde for de politiske verkstedene og strandryddeks-kursjonen p fredag - det er begrenset antall plasser s frstemann til mlla-prinsippet gjelder.

Sted: Oppmte ved hovedinngangen kl 12.50. Lister vil bli hengt opp for pmelding p fredag.

15

LANDSSTYRETS INNSTILLING TIL FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMTET FOR MILJPARTIET DE GRNNE I STAVANGER, 8. - 10. MAI 2015

Generelt

1 - Formalia Mtereglene regulerer landsmtet 2015. Mtereglene er underlagt vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom mtereglene og vedtektene, er vedtektene styrende.

Mtereglene vedtas med alminnelig flertall. Mtereglene kan endres med 2/3-flertall.

Landsmtet skal vedta dagsorden. Dagsorden regulerer rekkeflge og omtrentlig tidsbruk for saks-behandlingen p landsmtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med almin-nelig flertall.

2 - Opptreden p landsmtet P landsmtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmtet, p en mte som best mulig bidrar til at landsmtet fatter avgjrelser p en saklig og korrekt mte.

Personangrep og usaklige kommentarer skal ptales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbrlig pvirkning av salen (jubling, buing, pla-kater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfrer dette bortvises fra salen.

Foto: yvind Aukrust

16

Representasjon

3 - Delegater Iflge vedtektene har alle delegater og ansatte i sekretariatet tale- og forslagsrett. Landsmtet kan innvilge tale- og forslagsrett til observatrer ved mtestart, eller i den enkelte sak. Stemmeskiltene til delegatene skal ha annen farge enn observatrene, slik at tellekorps og ordstyrere lett kan skjel-ne mellom dem under votering.

Delegater skal vre til stede fra mtet er satt til det avsluttes, og har selv ansvar for holde seg oppdatert om mtets gang. Dersom en delegat midlertidig forlater landsmtesalen skal vedkom-mende levere inn sitt stemmeskilt til tellekorpset ved utgangen, slik at de til enhver tid har oversikt over antall stemmeberettigede i rommet.

4 Andre gjester Alle som nsker det kan overvre landsmtet fra anviste plasser som gjester, sfremt plassen tilla-ter det.

5 - Lukkede drerLandsmtet kan ved allminnelig flertall vedta holde landsmtet for lukkede drer. Et slikt vedtak medfrer at kun delegater, observatrer og ansatte har anledning til overvre landsmtet.

Saksgang og konstituering 6 - Oppstart av mtetLandsmtet velger ordstyrere, tellekorps, redaksjonskomiten, protokollundertegnere og referen-ter etter innstilling fra Sentralstyret og/eller Landsstyret.Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette flger landsmtets dagsorden.

7 - Ordstyrernes fullmakterOrdstyrerne skal foresl tilpasninger til dagsorden, mtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmtets saker. Ordstyrerne skal ptale upas-sende oppfrsel p landsmtet. Ordstyrerne gis fullmakt til foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk p saker, setting av strek for innlegg, pauser m.m.).

Endringer som innebrer at rekkeflgen p saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til innstille p voteringsorden i alle saker.

8 - Referenter og protokoll Det velges minst en referent til fre landsmtets protokoll. Det skal til enhver tid vre en refe-rent som frer protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, hvem som hadde ordet, alle forslag og alle voteringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene fres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg fres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene.

Landsmtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret eller Sentralstyret.

9 - RedaksjonskomiterDet velges redaksjonskomit for resolusjoner. Redaksjonskomiten har anledning til komme med omforente forslag. Redaksjonskomiten skal innstille p alle forslag som har blitt fremmet skriftlig. Redaksjonskomiten for resolusjoner skal best av fem personer, hvorav en skal vre leder.

17

Debatter

10 - Innlegg Delegater og observatrer ber om ordet til innlegg ved rekke opp skiltet. Innlegg er p to minut-ter. Det gis ikke anledning til replikker. Ordstyrer skal prioritere frstegangs talende, og kan endre rekkeflgen p talelisten for skape en bedre kjnnsbalanse eller geografisk spredning.

En delegat kan ikke tegne seg mer enn to ganger til den samme debatten.

Dersom en taler ikke respekterer taletiden skal ordstyrer ptale dette, og om ndvendig kutte lyden p mikrofonen dersom dette er teknisk mulig. Hver taler skal gis beskjed fra ordstyrerbordet nr det er 30 sekunder igjen av taletiden. Alle innlegg skal holdes fra talestolen, og neste taler bes holde seg klar ved talerstolen for spare tid.

11 - SaksinnledningerTil hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomit p inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden.

12 - Voteringsorden, mteregler, dagsorden, saksopplysningerDelegater som nsker tegne seg til voteringsorden og dagsorden m levere inn en skriftlig be-skjed til ordstyrerbordet hvor de angir hvorfor de nsker ta ordet eller hva forslaget gr ut p. Dersom ordstyrerbordet godkjenner det, fr vedkommende en taletid p maks 30 sekunder. Det er ikke anledning til komme med saksopplysninger, dette m tas i debatten. Det er ikke anledning til ta ordet p dagsorden eller mteregler for forklare intensjonen eller fremme et forslag.

13 Debatt om resolusjonerResolusjonsdebatten deles i flere deler. Frst blir det anledning til debattere redaksjonskomi-tens innstilling av antallet og hvilke resolusjoner som skal behandles. Deretter grupperes reso-lusjonene i tematiske bolker, og det blir anledning til debattere resolusjonene hver for seg. De resolusjonene som ikke trenger videre redigering vedtas etter at debatten er over. De resolusjonene som krever arbeid i redaksjonskomiten blir lagt fram p nytt pflgende dag fr de debatteres over.

Hasteresolusjoner behandles for seg. Det er bare tillatt fremme hasteresolusjoner om tema som er aktuelle / hendelser som inntreffer etter at fristen for fremme resolusjoner gr ut, eller som oppstr under landsmtet. Resolusjoner som ikke omhandler dagsaktuelle tema og som burde vrt fremmet innen fristen vil bli avvist og realitetsbehandles ikke.

14 Debatt om vedtekter Delegater fr anledning til inntegne seg p forhnd i debatten om vedtekter. Det pnes bare for 1 innlegg for og i mot hvert forslag.

Forslag og voteringer

15 - Frister Fristen for levere endringsforslag til vedtekter og ordinre resolusjoner gikk ut 13. mars, jf. vedtektene. Endringsforslag til resolusjoner som skal behandles p landsmtet kan fremmes innen strek for debatten er satt. Frist for fremme hasteresolusjoner er ved mtestart. Forslag p kandi-dater til tillitsverv kan fremmes helt frem til votering, men det anbefales at forslag fremmes innen kl. 12 lrdag 9. mai.

Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget.

18

16 Avstemninger Under avstemninger holdes drene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen fr stemme-givningen er avsluttet.

Avstemninger foregr ved at skiltene rekkes opp nr ordstyrerne sier at det stemmes.

Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en repre-sentant krever det.

17 - ValgTil verv hvor det kun skal velges en person flges flgende rutine:

1. Ordstyrer spr om det finnes andre kandidater. Dersom det gjr det:

a) Forslagsstiller for hver vrig kandidat holder en redegjrelse for sin kandidat, valgkomiten redegjr for sin innstilling av kandidaten. b) Hver kandidat holder valgtale. c) Det gis anledning til to stttetalere med to minutters taletid per kandidat.

2. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Flgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a) Det deles ut stemmesedler til hver delegat som s fylles ut og samles inn. Opptellingen gjres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvke opptellingen. b) Dersom en kandidat har ftt mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c) Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med frrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 2a- d. Dersom det oppstr stemmelikhet, avholdes det nytt valg. Ved fortsatt stemmelikhet trekkes det lodd.

3. Dersom det ikke finnes andre kandidater eller kreves skriftlig votering, er den innstilte valgt ved akklamasjon.

4. Stemmetall ved personvalg skal fres inn i referatet og leses opp hyt av ordstyrerne.

Diverse

18 Rusmidler og forstyrrende atferd Det er ikke tillatt nyte alkoholholdige drikkevarer i landsmtesalen. Berusede personer vises bort ifra landsmtet.

Personer som forstyrrer landsmtet eller ved gjentatte anledninger oppfrer seg ufint overfor an-dre delegater eller observatrer vil bli vist bort fra landsmtet.

19

FORSLAG TIL RESOLUSJONER

Den forberedende redaksjonskomiteen for resolusjoner (heretter kun redaksjonskomiteen) ble satt ned av landsstyret i mte 25.01.2015 og har besttt av Frode Lindal (Finnmark), Leif Johnsen (Hordland), Julie Nss (Oslo) og Une Aina Bastholm (stortingsgruppa), og ble supplert med Mat-tis Ulvang (Grnn ungdom) i sentralstyremtet 19.02. Komiteen har hatt som mandat bidra til en best mulig behandling og samordning av forslag som skal behandles p landsmtet og har hatt samarbeid med AU og mediegruppa. Komiteen skal erstattes av en redaksjonskomit som velges p selve landsmtet for bearbeiding av innkomne endringsforslag.

Redaksjonskomiteen har gjennom nyhetsbrev informert om at vi vil prioritere resolusjonsforslag som - samler partiet foran en viktig valgkamp i hst- setter oss p agendaen i lokalvalget- er ny politikk, eller utdyping av allerede vedtatt politikk

Redaksjonskomiteen har innstilt p antall resolusjoner som skal behandles av Landsmtet og hvilke som skal behandles, samt foresltt opplegg for debatten. Alle innsendte forslag er inkludert i dette saksdokumentet med komiteens innstilling.

Vrt arbeid har foregtt med knappe frister og samtidig med partiets kampanje for stille lister i flest mulig kommuner. Det har ikke ligget i vrt mandat bearbeide innhold, men vi har vrt i kontakt med noen av forslagsstillerne for gjre mindre endringer i det som presenteres for Landsmtet.

Evalueringen av fjorrets landsmte viser at mange nsket mer tid til behandle resolusjoner. Vi har lagt opp til diskutere resolusjonene i to bolker, og hper at det bidrar til en oversiktlig debatt. For at det skal vre tilstrekkelig tid til debatt, endringsforslag og votering har vi valgt innstille p at Landsmtet kun behandler ti resolusjoner.

Vi er p vei inn i et kommunevalg. Av den grunn har vi lagt vekt p den lokalpolitiske relevansen av resolusjonsforslagene, og forslagenes evne til samle og ruste partiet til en viktig valgkamp. Vi har i vr innstilling sett resolusjonsforslagene i sammenheng slik at de i helhet gir en bredde i temaer, og angr forskjellige deler av landet.

Foto: yvind Aukrust

20

Redaksjonskomiteen har valgt gi en kort kommentar til de innsendte resolusjonsforslagene for forklare vr innstilling p hvilke som skal realitetsbehandles. Vr innstilling betyr ikke ndvendig-vis at alle komiteens medlemmer er enige i det politiske innholdet, eller mener resolusjonen er klar til vedtas. Vi har innstilt p de forslagene til resolusjoner som vi mener har innhold og tematikk som partiet har mest utbytte av diskutere og ta stilling til p rets landsmte.

Redaksjonskomiteens forslag til vedtak: Landsmtet behandler 10 resolusjoner, fordelt i to bolker. Landsmtet behandler flgende resolusjoner Bolk 1 1. #6 Ikke tillat sndagspne butikker 2. #10 E18: Ingen skam snu! 3. #11 Styrk forvaltningen av reindrifta 4. #19 Ta ikke maten fra barna vre! 5. #24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom Bolk 2 1. #8 Krav til norsk vpeneksport 2. #12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjr en trussel mot demokratiet 3. #13 Sterkere yrkesfaglige linjer 4. #17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame 5. #20 En ny boligpolitikk

Innkomne resolusjoner#1 Arveavgift#2 Fremmedsprk nr 2 i vidergende skole m bli frivillig#3 Vern om norsk landbruk#4 Nei til utsalg av offentlige tjenester#5 Vi vil ikke ha et tffere arbeidsliv#6 Ikke tillat sndagspne butikker#7 Det grnne skiftet m starte i kommunene#8 Krav til norsk vpeneksport#9 Norge m bidra p hjemmebane#10 E18: Ingen skam snu!#11 Styrk forvaltningen av reindrifta#12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjr en trussel mot demokratiet#13 Sterkere yrkesfaglige linjer#14 Vi krever et fritt Vest-Sahara#15 Nei til gruvedumping i Frdefjorden og Repparfjorden#16 Nei til olje i Arktis#17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame#18 Innkjpsordninger som stimulerer det grnne skiftet#19 Ta ikke maten fra barna vre!#20 En ny boligpolitikk#21 Miljpartiet De Grnne vil gjre toget konkurransedyktig#22 Vi anerkjenner Palestina#23 TRUKKET: Avskaff skjnnhetstyranniet#24 Menneskevennlige lokalsamfunn og offentlige rom#25 Norge m fordmme USAs torturbruk#26 Snu ordningen med organdonasjon#27 De Grnne vil styrke det nordisk samarbeidet#28 Statlig medfinansiering av det grnne skiftet i transportsektoren

21

#1 Arveavgift

Vi vil innfre arveavgift men med et unntak for jordbrukseiendommer som drives videre.

Verdens rikdom er skjevt fordelt, og noen f mennesker sitter med mesteparten. Denne rikdom-men medfrer ogs makt som brukes til viderefre et urettferdig system.

Gjeninnfre arveavgift vil bidra til bryte maktmonopolene, og fordele deler av denne rikdommen tilbake til resten av samfunnet. Vi m unng at noen f mennesker sitter med eiendomsrett til na-turressursene.

Forslagsstiller: K. Engja Nordre AkerBehandling : MedlemBakgrunn og kilder : Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja kjeengja@online.no 95828574Vurdering fra redkom: Tema for denne resolusjonen gr inn i arbeidet med grnn skattereform som vi tror br behandles mer helhetlig, behandle en slik resolusjon n vil kunne gi begrensnin-ger i det videre arbeidet.

Innstilling fra redkom:Behandles ikke.

#2 Fremmedsprk nr 2 i vidergende skole m bli frivillig

En del unger klarer ikke lre seg et fremmedsprk i tillegg til engelsk p videregende skole, ved at de stryker i faget eller slutter. De vil slite for f studieplass. Norge kan dermed risikere g glipp av studenter innen innovasjon, psykologi, kreativitet og IKT-studier. Dette lses ved at fremmedsprk nr 2 gjres frivillig, og at andre fag i stedet kan velges. Hvis et andre fremmedsprk velges, skal det vre spansk, tysk, fransk, arabisk eller kinesisk.

Forslagsstiller : K. EngjaBehandling : Medlem K. EngjaBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Kjetil Engja kjeengja@online.no 95828574Vurdering fra redkom: Vi mener denne er uferdig og for lite underbygget.Innstilling:Behandles ikke.

#3 Vern om norsk landbruk

Det er ingen grunn til tro at EU og USA vil sikre vre interesser i handelsavtaler og tollvern. Sylvi Listhaug sttter heller ikke norske interesser. Tvert i mot har hun i Brussel uttalt til vr motpart at hun gjerne taper saken om ostetoll. For norsk matproduksjon er det et bakholdsangrep.I 2013 innledet EU og USA forhandlinger om den skalte TTIP-avtalen, verdens strste frihandel-savtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership, som handler om toll-lettelser og felles regler innenfor vare- og tjenesteomrder. Forhandlingene er n i sluttspurten, og resultatet vil f store konsekvenser for norsk landbruk. Regjeringen er tilsynelatende likegyldig til dette, i sin ensi-dige tro p frihandel.Uten tollvernet vil norsk landbruk tape svrt mye. Allerede i dag importerer vi 60 prosent av ma-ten vi spiser, og to-tredeler av maten kommer fra EU. Det kan ikke kalles proteksjonisme.Men USA og EU vil at vi skal gjre oss avhengige av dem for all maten vi spiser. De bryr seg ikke

22

om vi beholder landbruk i Norge.EU og TTIP-avtalen, med USA i spissen, sier at vi m godta alt i avtalene de fremforhandler. Det betyr at vi risikerer miste muligheten til beskytte oss mot 95 prosent utenlandske landbruks-varer som vi i dag kan legge toll p. Dette er ensbetydende med legge ned nesten hele det norske landbruket.

Vi krever at Listhaug og regjeringen, med V og KrF, entydig vil st fast ved vre interesser og verne norsk landbruk.

Forslagsstiller : Styret MDG BuskerudBehandling : Lokallagsstyret, FylkesstyretBakgrunn og kilder: Resolusjonen kommer fra lokallaget Lier, er vedtatt p lokallagets rsmte og er skrevet av MDG sin frstekandidat i Lier, Janicke Karin Solheim. Resolusjonen er anvendt til avisinnlegg som ble sendt D.T. og Lierposten. Resolusjonen ble bekreftet p styremte i MDG Buskerud og vedtatt sendt til Landsmtet. Janicke er innforsttt med dette og samtykker at den sendes p vegne av Buskerud. Resolusjonen tar opp en sentral sprsmlsstilling nr det gjelder et kjerneomrde i mdg sin poli-tikk, jordvern. Adresse til Janicke er jsolhe@online.noKontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Ralf Heberling ralf.heberling@mdg.no 47261118

Vurdering fra redkom: Redaksjonskomiteen har innstilt p at det skal behandles en resolusjon om Landbruk (#19) og en om TTIP og TISA (#12). Vi mener innholdet i denne er ivaretatt ved at resolusjon nr #12 og #19 behandles p LM, og at de andre tekstene er sterkere p de to temaene som tas opp i denne reso-lusjonen.

Innstilling:Behandles ikke.

#4 Nei til utsalg av offentlige tjenester

TISA (Trade In Services Agreement) er en handelsavtale for tjenester. Den forhandles frem av en gruppe land med arbeidsnavnet Really Good Friends of Services. Norge er ett av 51 land som deltar i forhandlingene.

Avtalen forhandles av en norsk regjering som vil slippe flere private inn i offentlig sektor - og ikke engang alle vre folkevalgte p stortinget har innsyn i forhandlingene. Kun nr avtalen er ferdig-forhandlet vil den forelegges stortinget. UD forhandler p vegne av Norge.

Avtalen skal i utgangspunktet ikke berre tjenester som i dag kun er offentlige. Dermed definerer avtalen offentlige tjenester som: tjenester som verken tilbys p kommersiell basis, eller er i kon-kurranse med en eller flere tjenesteleverandrer. Dette betyr at tjenester der det ogs eksisterer private tilbydere - i avtalen ikke regnes som offentli-ge tjenester. Barnehager, sykehus, barnevern, eldreomsorg, skoler og rusbehandling pnes opp for de private markedskreftene. I praksis er det kun tjenester som politi, brannvesen, forsvar og dom-stoler som utelates fra forhandlingene.

Konkurranseutsatte tjenester markedsfres som stimulere til verdiskapning, skape bedre tjene-ster og effektivisering. Krav til profitt for eierne kan medfre at tjenestene kuttes til beinet for gi strst mulig overskudd, med mindre tjenestene blir s dyre at de kun kan benyttes av de mest velbemidlede i samfunnet. De som har mulighet kjper seg de beste tilbudene innen barnehage,

23

skole, sykebehandling og eldreomsorg. Vi kan ende opp med en klassedeling for hele livslpet. Det er dessverre ogs et faktum at den beste kompetansen trekkes dit de strste lnningsposene er finne.

Ytterligere liberalisering av tjenestesektoren vil gi kt press for privatisering og konkurranseutset-ting av velferdstjenestene. TISA avtalen er en trussel mot demokratiet og velferdsstaten. Den vil gi multinasjonale selskaper juridiske rettigheter til overstyre demokratiske beslutninger som ber-rer de enkelte lands offentlige tjenestetilbud.

Dette er ikke en retning MDG nsker samfunnet skal bevege seg i. MDG vil derfor arbeide for at Norge trekker seg ut av disse forhandlingene umiddelbart. MDG vil arbeide for at TISA forhandlin-gene pnes for fullt innsyn. Frst da kan den reelle demokratiske prosessen gjennomfres, og vi vil f fullt innsyn i hvordan regjeringen forsker forhandle frem en samfunnsendring MDG ikke kan stille seg bak.

Forslagsstiller : MDG StavangerBehandling : LokallagsstyretBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjveland skjeves@ecc.no 92662697

Vurdering fra redkom: Det er meldt inn hele tre resolusjoner om TISA og TTIP, s dette er helt klart et tema som engasje-rer og br lftes til LM. Redaksjonskomiteen har innstilt p at resolusjon #12 som vi mener er den sterkeste av de tre resolusjonene som omhandler internasjonale handelsavtaler. Innstilling: Behandles ikke.

#5 Vi vil ikke ha et tffere arbeidsliv

Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljloven har skapt mye debatt. I januar i r resulterte forslagene i at fagforeninger som representerer 1,4 millioner arbeidstakere i Norge gikk til streik.

Forslagene pner blant annet opp for kt bruk av midlertidighet, sndagspne butikker og kt bruk av overtid. I sum vil endringene skape et arbeidsliv der mer makt flyttes fra arbeidstakere over til arbeidsgivere.

Noen av konsekvensene om forslagene gr gjennom er svekkelse av fagbevegelsene, vanskeligere lneopptak, uforutsigbar pensjonsopptjening og mindre faglig utvikling for arbeidstakerne. En stabil, forutsigbar personlig konomi er vanskeligere oppn om man periodevis ikke har arbeid. Vi kan f et todelt arbeidsliv, der A-laget har faste jobber mens B-laget hopper fra den ene midler-tidige stillingen til den andre.

MDG vil ikke ha et hardere arbeidsliv i Norge. Rettighetene de norske arbeidstakerne har oppar-beidet gjennom mange r skal ikke fjernes. MDG vil bevare den norske trepartsmodellen der ar-beidstakere, arbeidsgivere og staten sammen utformer arbeidslivspolitikken. Dette skaper en stabil og trygg utviklig som bde arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden tjener p. MDG vil derfor ikke g inn for de foresltte justeringene i AML.

Forslagsstiller : MDG StavangerBehandling : LokallagsstyretBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjveland skjeves@ecc.no 92662697Vurdering fra redkom: Vi mener temaet arbeidsliv er aktuelt, men at teksten kunne vrt mer kon-

24

kret p p hvilke lovendringer som gir en unsket effekt og at resolusjonen sier for lite om hva som er den grnn tilnrmingen til arbeidslivet. Vi ser ikke uten videre at trepartssamarbeidet er truet, og vi har allerede en formulering i arbeidsprogrammet om at vi vil viderefre den norske model-len.Innstilling: Behandles ikke.

#6 Ikke tillat sndagspne butikker

Regjeringen har foresltt pne opp for sndagspne butikker i detaljhandelen. Begrunnelsene er skape strre valgfrihet for oss som konsumenter, samt rettferdigjre de delene av handelsstan-den som i dag kan ha sndagspent (bensinstasjoner, brustadbuer, hagesenter osv.). kt sysselset-ning er ogs et ml.

Liknende endringer ble tidligere innfrt i Danmark. Arbeidskraftunderskelser derfra viser imid-lertid at det verken er vekst i sysselsetting eller i omsetning etter at de fikk en ekstra handledag. Danskene oppgir imidlertid at omsetningen har kt i helgene og at danske varehandlesansatte jobber mer i helgene. I tilegg har mange butikker bukket under.

Sett fra et miljststed er forslaget katastrofalt. Vi vil f en ekstra dag pr uke der arbeidskraft skal transporteres til og fra arbeidsplassene. Varetransport m levere varer ogs p sndagene. Vekte-re, vedlikeholdsarbeidere, renholdere, sjfrer og lagerarbeidere blir alle berrte og m ogs ke sndagsjobbingen. I sum vil CO2 utslippene ke nr flere hundre tusen arbeidstakere skal jobbe en ekstra dag i uken, og nr alle konsumentene kan handle en ekstra dag.

For vrt tradisjonelle familieliv, der sndagene lenge har vrt den dagen der familiene har fri og tid til gjre aktiviteter sammen, er forslaget like katastrofalt. Arbeidstakere fr mindre eierskap til sin egen fritid.

MDG vil arbeide for at sndagene fortsetter vre fridager for hoveddelen av norsk arbeidskraft. Forslaget om sndagspning har penbart store negative miljmessige og familire konsekvenser. MDG nsker ikke et samfunn som skrur opp tempoet enda mer nr det kommer til kt omsetning og kt forbruk. Et samfunn pent for rekreasjon og kt livskvalitet er vanskeligere oppn nr arbeidspresset ker.Forslagsstiller : MDG StavangerBehandling : LokallagsstyretBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Svein Skjveland skjeves@ecc.no 92662697Vurdering fra redkom: Dette er en sak MDG har jobbet med nasjonalt, og som vi ser at kan brukes til lokalvalgkampen. Vi tror denne kan videreutvikles av LM. Vi ser ogs at det kan vre relevant problematisere dagens praktisering av brustadbu-loven og sndagspne kjpesenter fr jul eller trekke inn hva som skjer med smbutikker og nisjebutikker i levende bysentrum som forventes ha vanskeligere for overleve om de skal konkurrere med sndagspne kjeder.Innstilling:Behandles p LM

25

#7 Det grnne skiftet m starte i kommunene

Miljpartiet De Grnne (MDG) ser med bekymring p at bde regjeringspartiene og Arbeiderparti-et ikke tar inn over seg behovet for det grnne skiftet. De vil alle bore etter olje i Lofoten, Vester-len og Senja. Regjeringen har lyst ut 57 leteblokker i Barentshavet og srbare omrder ved iskan-ten, uten protester fra Arbeiderpartiet.

Den viktigste politiske skillelinjen gr ikke lenger mellom en bl borgerlig og en rd sosialistisk blokk, men mellom de grnne og de store, oljesvarte partiene.

MDG mener de store partiene m slutte la seg styre av oljeindustrien. De m ta p alvor at fossil energi utgjr den strste trusselen mot at vre etterkommere kan f gode liv. I stedet for subsidi-ere oljeutvinning med milliardbelp, m midlene vris over til forskning og utvikling av miljtekno-logi og nye, fornybare energikilder. Dette vil gi grunnlag for mange nye arbeidsplasser i Norge og eksport av viktig teknologi.

MDG er et blokkuavhengig parti, og vi vil i kommunevalgkampen ske gjenreise et sterkt, grnt sentrum i norsk politikk. Ved at KrF, Venstre, Senterpartiet og MDG samarbeider, kan partiene trekke stemmer bde fra Hyre og Arbeiderpartiet. Da kan det bli flertall i mange kommuner for satse offensivt p et grnt skifte. Ambisise og forpliktende klima- og energiplaner med klare tids-frister, vil bidra til gjre Norge karbonnytralt i lpet av f r.

Ikke bare av hensyn til klima og milj er det ndvendig at Norge er ledende i det grnne skiftet. Vi kan ellers ende i en konomisk hengemyr, hvor vi subsidierer prosjekter som gr med tap i en olje-industri som ikke lenger er konomisk lnnsom. Derfor vil vi oppfordre de andre partiene i sen-trum av norsk politikk til vre med og vise vei ut av hengemyra ved kommunevalget. Gjennom samarbeid kan vi bli sterke og f gjennomslag for en offensiv klima- og miljpolitikk i kommunene.

Det kan skape grunnlag for at de oljesvarte partiene sentralt m gjennom en reell grnnvasking og ikke bare pynte seg med litt grnt i festtalene. Norge har konomiske muskler til bli ledende i det grnne skiftet. Da m vi ikke pne flere oljekraner, men starte omleggingen til en bedre fremtid n.

Forslagsstiller : Vestby MDGBehandling : LokallagsstyretBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Bente Bakke bente.bakke@soon.no 41274720

Vurdering fra redkom: Redkom mener temaet er interessant, men at resolusjonen mangler ny politikk. Videre s brer ikke innholdet preg av vre en resolusjon, men mer en situasjonsbeskrivelse av MDG i sentrum av politikken.

Innstilling: Behandles ikke.

#8 Krav til norsk vpeneksport

Norge produserer i dag krigsmateriell som har blitt eksportert til stater som Libya, Saudi-Arabia og Bahrain. Disse landene begr grove menneskerettighetsbrudd, og er langt fra demokratiske. Grnn Ungdom krever derfor at offentligheten m f innsyn i sknadsprosessene som gjennomf-res i tilknytning til eksport av krigsmateriell fra Norge.

26

Eksport av vpen og krigsmateriell skjer til tross for at Norge har et regelverk som krever at vi tar hensyn til demokrati og menneskerettigheter nr en eksportlisens skal vurderes. Samtidig har nor-ske politikere og sivilsamfunnet lite innsyn i sknader om eksportlisens som ligger til behandling. Mulighet til fre kontroll med eksporten er dermed ogs begrenset.

Dette frer til at politikere slipper st til ansvar for at norsk krigsmateriell selges til autoritre diktaturer. Derfor er det ndvendig at den norske offentligheten fr innsyn i sknadsprosessene underveis. Slik kan det kan bli en offentlig debatt rundt de aktuelle sknadene mens de behandles.

Miljpartiet De Grnne krever at: Det m vre pent for offentligheten under sknadsprosessen hvem som er forventet ende opp med krigsmateriellet til slutt. Eksportmeldingen m inneholde en begrunnelse for hvorfor en sknad ble avsltt eller god-kjent, og den m legges frem p vrhalvret ret etter eksporten er gjennomfrt. Det skal opprettes et utvalg p Stortinget som m godkjenne alle sknader som hvor motta-kerland sker om nytt krigsmateriell. P den mten m politikerne st til ansvar for disse avgjrel-sene lpende.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmte 6. - 8. mars 2015Bakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, 8. mars 2015, og vedtatt meldt opp til MDGLM.Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480

Vurdering fra redkom:Vi mener denne konkretiserer arbeidsprogrammet, og at temaet er aktuelt. Innstilling:Behandles p LM.

#9 Norge m bidra p hjemmebane

Desember 2015 avholdes COP21 (Conference of the Parties) i Paris. Verden trenger srt at delta-kerlandene evner f p plass en forpliktende og ambisis klimaavtale. Miljpartiet De Grnne krever at Norge tilbyr forplikte seg til gjennomfre klimarettferdige utslippskutt p hjemmeba-ne.

Tradisjonelt sett er det vestlige industriland som Norge som brer ansvaret for den kologiske krisa verden str overfor. Samtidig er det land som oss som i minst grad merker resultatene av denne krisa. Det er i tillegg vi som har mest penger til beskytte oss mot klimaendringene, og best forutsetninger for iverksette en storstilt grnn omstillingspolitikk.

Paradoksalt nok har hittil vestlige og rike land som Norge bidratt i minimal grad internasjonalt ved forplikte seg rettferdige utslippskutt p hjemmebane. Dette er et grovt eksempel p den klimaurettferdigheten som hersker mellom land i det globale nord og land i det globale sr. Det er p svrt hy tid at Norge gr foran som et godt forbilde internasjonalt. Frste skritt p veien er klimaforhandlingene i Paris.

Tall fra Stockholm Environment Institute, Ecoquity og IGSD indikerer at Norge m kutte mellom 65% og 75% av sine klimagassutslipp hjemme innen 2030, og bidra med over 120 milliarder kro-ner i klimafinansiering innen samme r, hvis vi skal veie opp for vrt historiske ansvar for global oppvarming og p en rettferdig mte bidra til at togradersmlet innfris.

27

I 2015 har vi beveget oss inn i en svrt kritisk tidsperiode. Skal vi ha mulighet til unng fatal temperaturstigning m verdens industriland begynne kutte sine utslipp med over 8% rlig. Det er p overtid at vi fr p plass en internasjonal klimaavtale. Tidligere har det vist seg svrt utfor-drende komme til enighet i klimaforhandlingene. Ubalansen mellom ressurssterke vestlige land og srbare utviklingsland har vanskeliggjort prosessen. Det er derfor ndvendig at den norske forhandlingsdelegasjonen viser i Paris at Norge er villig til ta sitt klimarettferdige ansvar.

Miljpartiet De Grnne krever at: Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til kutte innenlands klimaga-ssutslipp med over 60% innen 2030. Norge under klimaforhandlingene i Paris 2015 forplikter seg til bidra med finansierings-hjelp til utviklingsland, for sikre 1) landenes mulighet til bygge opp klimanytral infrastruktur, og 2) landenes mulighet til redusere skadevirkningene av pgende klimaendringer gjennom klimatilpasning.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, 8. mars 2015, som ogs vedtok sende denne inn til MDGLM. Sjekk http://www.climatefairshares.org/ for tallgrunnlaget 60 %-mlet baserer seg p.Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480

Vurdering fra redkom: Vi mener denne teksten forsvidt er god, men ikke representerer ny politikk for MDG.Innstilling: Behandles ikke.

#10 E18: Ingen skam snu!

Den planlagte utbyggingen av ny E18 Vestkorridoren bryter med klimaforliket fra 2012 og vil ikke lse trafikkproblemene. Miljpartiet De Grnne vil skrote det rdyre monsterprosjektet og i stedet satse p klimasmart samferdsel.

Ruter fastslr at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus de neste ti rene. Samtidig vil flertallet av partiene p Stortinget bruke 40 milliarder p en ny bilvei med 12 felter (og hele 14 felter over Ramstadsletta) i Asker og Brum.For disse pengene kunne Oslo og Akershus ftt nye tbaneruter og sentrumstunnel i Oslo, Fornebubane, nye trikketraseer og et sammenhengende nettverk av sykkelveier.

Alle partiene p Stortinget har gjennom klimaforliket satt som ml at veksten i persontransport i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg har regjeringen nylig satt seg ml om redusere klimagassutslippene i Norge med 40% i forhold til 1990niv innen 2030. Like-vel mener de samme partiene at det er byggingen av en forurensende og arealkrevende kjempevei i vestkorridoren mellom Asker og Oslo som skal ta unna trafikkveksten og lindre forsinkelsesproble-mene.

Det gr ikke an bygge seg ut av kproblemer med mer bilvei. Flere bilfelt gir oss bare bredere ker. Plan og bygningsetaten i Oslo har uttalt at hovedstaden ikke har mottagerkapasitet for ut-byggingen. Oslo bystyre deler nok bekymringen: De vil ikke bygge ut p Lysaker og dermed skal de 12 feltene fra E18 sammen med feltene fra Fornebu alle presses inn til seks felt ved fylkesgrensen. Dette lser ikke trafikkproblemene.

Selv Statens vegvesen bekrefter i sin egen hovedrapport om E18utbyggingen at den ikke vil reduse-

28

re biltrafikken, og skriver: De to alternativene for utbygging av ny E18 gjennom Brum gir begge kt kapasitet for biltrafikk p ny og avlastet veg. De innrmmer at dette kan gi drligere fremkom-melighet p sikt.

Tar ikke flertallet p Stortinget sine egne ml p alvor? De nasjonale klimamlene blir sjelden fulgt opp p lokalt plan. Det blir ikke engang utredet hvor-dan nye prosjekter vil pvirke mlene. Det foreligger ingen egen konseptvalgutredning (KVU) for utbyggingen av E18, og flertallet p Stortinget har allerede forkastet et godt forslag fra SV om det-te. En egen KVU m ta hensyn til de overordnede mlene i klimaforliket som utvilsomt er oversett i de foreliggende planene.

Det er urovekkende at regjeringen velger lsninger som er i strid med de langsiktige mlene som Stortinget selv har vedtatt for transportutvikling i Norge. Det er p hy tid at regjeringen tar stor-tingsvedtak p alvor: De m gjre vedtak som kutter utslipp, ikke bare sette opp fine ml som fasade og pynt. Mange grnne alternativerDet finnes gode alternativer til utbygging av E18. Ruter har angitt at jernbanen, sammen med den nylig oppgraderte Kolssbanen, vil ha nok kapasitet til ta all trafikkvekst i svrt lang tid, sammen med bygging av Fornebubane, samt buss p kollektivfelt i begge retninger. Forbedringer for gen-de og syklende vil ogs kunne avlaste transportsystemet. En sykkelekspressvei p strekningen kan gjre sykkel til et realistisk og attraktivt alternativ for pendlere. I tillegg m det innfres konomi-ske virkemidler som begrenser bilbruk og som fr folk over p kollektivtransport. Disse tiltakene vil lse trafikkproblemer effektivt og redusere de store klimagassutslippene i transportsektoren.

Miljpartiet De Grnne mener at E18prosjektet er korttenkt og ikke lser trafikkproblemene i Vestkorridoren. Vi vil bruke nasjonale ml og tenke nytt om samferdsel: Det skal lnne seg velge kollektivt, s mye at det svir litt velge fossilbilen.

Forslagsstiller : Oslo MDG, Brum MDG og valgkampgruppa i AkershusKontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Torkil Vederhus

Vurdering fra redkom: Vi vurderer dette som en stor og viktig lokalsak som egner seg for Landsmtet.

Innstilling:Behandles p LM.

#11 Styrk forvaltningen av reindrifta

Miljpartiet De Grnne krever at reindrifta innrettes slik at hensynet til naturmangfold, samisk kulturarv og dyrevelferd ivaretas.

I reindriftsret 2013/2014 dde omlag 100.000 reinsdyr p Finnmarksvidda, hvorav flestepar-ten dde av sult. Tidlig i 2014 varslet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug tvangsslakting p 40.000 rein i Finnmark. N truer mange reindriftsutvere med g til felles sksml mot staten fordi reduksjonsplanen trosser folkeretten.

At reduksjonsplanen opererer med forholdsmessig reduksjon gjr skaper problemer for re-indriftsutvere som vil drive med kontinuitet og konomisk stabilitet. Dette betyr at hver siida-andel (enkeltpersoner eller andre poler med eierandeler i siidaen) i en siida (familie) m redusere

29

med samme prosentvise sats. Dette vil g kraftig utover de med minst rein og betyr at mange reindriftutvere, spesielt de med mindre flokker, risikerer mtte slutte. Vi m jobbe for sikre at fremtidige generasjoner kan f muligheten til utve reindrift, og dermed muligheten til videre-fre den samiske reindriftskulturen.

Viktige beiteomrder blir gradvis nedbygd av kraftutbygging, veier, hyttebyer, gruvedrift og annen form for arealinteresser. Reindrifta m f en sterkere stemme i saker som kan bidra til en bre-kraftig, kologisk og konomisk balansert nring. All form for nringsvirksomhet og arealinteres-ser som planlegges p reindriftens beiteareal m skje i tett samarbeid med reindriftsnringen.

Alle er enige om at reintallet m reduseres, bde utverne og Stortinget. For en nring som kansk-je er den viktigste breren av samisk sprk og kultur, er det viktig ta vare p deres kulturarv slik at ogs kommende generasjoner kan f et forhold til samisk kultur og historie. Sametinget jobber i dag for ivareta disse premissene, og er et nrliggende organ med god kjennskap til reindriftskul-turen og utfordringene nringen str ovenfor. Derfor mener vi at Landbruks- og Matdepartemen-tet m revurdere Sametingets rolle i forvaltningen av reinsdriftsnringen.

Med henvisning til Norske Reindriftsamers Landsforbunds (NRL) reindriftskrav til behandlingen av reindriftsavtalen 2015/2016 er vi enig om at samspillet mellom kologisk, konomisk og kultu-rell brekraft er en grunnleggende premiss for utformingen av reindriftspolitikken.

Miljpartiet De Grnne krever at: Landbruks- og Matdepartementet m revurdere om Sametingets rolle i forvaltninga av reinsdriftsnringen br styrkes. Reduseringsplaner alltid m skje innenfor akseptable juridiske, konomiske og kologiske rammer, i god samtale med reindriftsnringen. Samtidig som det tas hyde for kologisk brekraft i form av redusering av reintallet, m arealvernet om beiteomrder styrkes. Reindriftsnringa m inkluderes i planprosesser som angr deres beiteomrder, slik at are-alkonflikter i mindre grad oppstr.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, 8. mars 2015, som ogs vedtok sende denne inn til MDGLM.

Orginal tittel var: Reintallet m ned men i samrd med redaksjonskomiteen for resolusjoner har man kommet frem til en ny tittel som reflekterer innholdet i resolusjonen bedre.

Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480Vurdering fra redkom: Vi mener at vi i denne saken trenger nyansere og tydeliggjre vr politikk. avveie mellom naturmangfold, kulturarv og dyrevelferd er for vrig et interessant utgangspunkt for en debatt p landsmtet. Innstilling:Behandles p LM.

#12 Handelsavtalene TISA og TTIP utgjr en trussel mot demokratiet

Miljpartiet De Grnne mener at tynt funderte lovnader om kt konomisk vekst og flere arbeids-plasser i Norge ikke kan g p bekostning av vr selvrderett og vrt demokratiske handlingsrom. Vi sier nei til udemokratiske handelsavtaler med irreversible konsekvenser!

30

Regjeringen er for tiden i forhandlinger om en ny, massiv handelsavtale kalt TISA. Samtidig risike-rer vi bli hardt rammet av en annen avtale som n fremforhandles mellom EU og USA, TTIP-av-talen. Utad presenterer Regjeringen et forledende og lite realitetsorientert bilde av konsekvensene samfunnet str overfor om avtalene inngs slik vi n kjenner dem. Retorikken som brukes fokuse-rer p konomisk vekst og arbeidsplasser. I beste fall er det snakk om minimale positive effekter. Disse overskygges fullstendig av de negative. Samtidig har avtaletekstene og forhandlingsproses-sen har vrt sterkt preget av hemmelighold. Lekkasjer har sikret oss kunnskapen vi i dag har om avtalene.

En av flere de kontroversielle elementer i TISA-avtalen er en klausul som vil hindre Norge i - ved et senere tidspunkt - g tilbake p konkurranseutsetting av et eller flere markeder, som er avtalens primre ml. Ved ny kunnskap om at konkurranseutsettingen slo negativt ut p samfunnet, vil Norge st handlingslammet igjen.

TTIP-avtalen legger til rette for multinasjonale selskapers rett til bli tilkjent erstatning dersom Norges lover legger bnd p deres inntjeningsmuligheter. Dette vil skje gjennom overnasjonale organer, og vil vre utenfor demokratisk kontroll.

Miljpartiet De Grnne vil advare p det sterkeste mot inng avtaler som kan medfre ikke-re-versibel konkurranseutsetting av nasjonale markeder, eller hindre folkets mulighet til innfre lover som anses vre formlstjenlige for samfunnet. stramme inn demokratiets handlingsrom for kommende generasjoner p denne mten er bde frekt og egoistisk. Regjeringen m tenke seg godt om fr de serverer selvrderetten vr p slvfat til utenlandske investorer.

Miljpartiet De Grnne krever at: Norge tar et aktivt standpunkt overfor EU mot TTIP-avtalen. Norge umiddelbart trekker seg ut av forhandlingene om TISA-avtalen.Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, 8. mars 2015, som ogs vedtok sende den til MDGLM.Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480Vurdering fra redkom: Vi vurdere denne som den sterkeste av de tre tekstene som handler om internasjonale handelsav-taler. Temaet virker engasjere og er aktuelt. Vi innstiller derfor p at denne resolusjonen skal behandles av landsmtet.Innstilling:Behandles p LM

#13 Sterkere yrkesfaglige linjer

Miljpartiet De Grnne mener det er svrt problematisk at frafallet p yrkesfaglige linjer er p 45%. Situasjonen krever tiltak bde i grunnskolen, i overgangen fra grunnskole til videregende, og p de yrkesfaglige skolene. Om ti r ansls det at Norge har behov for 90.000 nye fagarbeidere. Behovet for starte en ny giv i yrkesfagene er akutt.

Mens frafallet p de yrkesfaglige linjene er hyt, str samtidig flere tusen norske yrkesfagelever hvert r uten lrlingplass ved endt skolegang. Det er knyttet en lavere status til de praktiske fagene i skolen sammenlignet med de teoretiske. Statusproblemet kan bidra til forklare bde det hye frafallet p yrkesfaglige linjer, og mangelen p politisk handlekraft til imtekomme problemstil-lingen.

31

For lse dette br vi fokusere p motivasjon for de som allerede har valgt de yrkesfaglige ret-ningene, for hindre frafall. Det kan vi gjre ved bl.a. bedre lring og oppflging av elevene.

Idealisering av de teoritunge fagene preger norsk skole. Nr det er lite rom for elever i grunnskolen til bli utfordret, f utvikle seg og blomstre innenfor praktiske fag, kan det redusere lringslyst og motivasjon hos dem som er mindre teoriorientert. De Grnne mener en lsning p yrkesfagenes problem, er innfre valgfag i barneskolen.

Nr 10.-klassinger skal velge videregende, er det viktig at de mter en kompetent rdgivningstje-neste, som kan gi rd om utdanningsvalget til elevene basert p mer enn karakterer. I dag er det bare anbefalte retningslinjer som gis til rdgivere ved norske skoler. Det er ikke tilfredsstillende.

De Grnne mener antall skoleplasser som tilbys p hver yrkesfaglige linje m st i forhold til beho-vene som finnes i arbeidslivet. Samtidig vet vi at behovet for arbeidskraft ikke str i samsvar med antall tilbudte lrlingplasser. Nr skoleplasser skal deles ut m det vre samfunnets behov, ikke enkeltbedriftenes vilje til tilby lrlingplasser, som bestemmer antall skoleplasser som tilbys p hver linje. I dag er antall lrlingplasser som tilbys innenfor mange sektorer altfor f.

Miljpartiet De Grnne vil: Innfre mulighet til velge praktiske, estetiske og teoretiske fag fra 5. klasse i barneskolen. Sette formelle krav til alle som skal ansettes som utdannings og yrkesfaglige rdgivere i norsk grunnskole og videregende skole. Sette ned et utvalg som i hvert fylke skal vurdere flgende for alle yrkesfaglige linjer: balan-sen mellom antall skoleplasser som tilbys, og framtidsbehovet for arbeidskraft innenfor det aktu-elle yrket. Nr tilbudte skoleplasser str i forhold til samfunnets behov er det selvsagt at det skal vre nok lrlingplasser til alle elever som fr skoleplass. Sette ned et utvalg som vurderer resultatene av regjeringas innstramminger i lrlingklausu-ler. Utvalget br vurdere om fylkeskommuner og kommuner ogs p sikt skal innfre slike klausu-ler. Plegge kommunene ta i mot lrlinger innen helse og oppvekstfagene, der elever str uten lrlingplass.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, 8. mars 2015, som ogs vedtok sende den videre til MDGLM. (PS: Originalversjonen vedtatt av GULM hadde en del mer brdtekst, som mtte redigeres vekk for passe inn under grensa p 3000 tegn. Intensjonen er bevart)Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480

Vurdering fra redkom: Vi nsker at landsmtet skal f mulighet til diskutere skole foran lokalvalget og ser styrker i den-ne resolusjonen.

Innstilling:Behandles p LM

#14 Vi krever et fritt Vest-Sahara

Vest-Sahara har vrt okkupert i 40 r, og marokkanske myndigheter fortsetter beg alvorlige overgrep mot Vest-Saharas folk. FNs spesialrapportr mot tortur, samt rlige rapporter fra FNs

32

generalsekretr, fastslr et akutt behov for en permanent og uavhengig overvkning av menneske-rettighetssituasjonen p territoriet.

FNs operasjon i Vest-Sahara, MINURSO, har ikke mandat til rapportere om overgrepene som begs. Hvert r blokkerer Frankrike, Marokkos nre allierte, muligheten for menneskerettigheter i MINURSO-mandatet.

Flere norske selskaper er dessverre delaktige i kontroversielt nringsliv i det okkuperte Vest-Sa-hara. Bedriftenes aktiviteter, som omfatter oljevirksomhet, shipping og fiskeri, er bde politisk og etisk svrt problematiske. FNs juridiske kontor har fastsltt at bruken av territoriets ressurser er i strid med folkeretten hvis bruken ikke representerer nskene og interessene til Vest-Saharas folk.

Fiskeavtalen mellom marokkanske myndigheter og EU som gir fiskere fra EU rett til fiske i Vest-Sahara har startet opp igjen. I fjor ble det avslrt at utrangerte norske fiskebter eksporte-res for delta i ulovlig fiske i farvann utenfor Vest-Sahara. Den frste oljeboringen i Vest-Saharas fiskerike farvann ble igangsatt i desember 2014.

Miljpartiet De Grnne krever at: Norge anerkjenner den Saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) som selv-stendig stat. Utenriksdepartementet uttaler sin sttte offentlig og tydelig overfor franske myndigheter til at MINURSO skal f et mandat til rapportere om menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara, og at Frankrike m sttte det samme. Norge oppfordrer Marokko til oppheve blokaden av Vest-Sahara og tillater parlamentari-kere, journalister, menneskerettighetsaktivister og andre internasjonale observatrer bevege seg fritt i landet. EU avslutter fiskeavtalen med Marokko som gir fiskere fra EU rett til fiske i Vest-Sahara. Norge og EgU arbeider for full stans av all petroleumsrelatert aktivitet i Vest- Sahara. Statens Pensjonsfond Utland trekker seg ut av investeringer i selskaper som i strid med fol-keretten har inngtt avtaler om oljeleting og oljeutvinning i territoriet. Norge arbeider for internasjonale sanksjoner mot folkerettsstridig nringsvirksomhet i okkupert omrde.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, den 8. mars 2015, som ogs vedtok sende den inn til MDGLM.Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : John Slinning Jannesson john.jannesson@gronnung-dom.no 40483743

Vurdering fra redkom: Dette er en sterk resolusjon, men ukontroversiell. Vi har valgt prioritere to andre utenrikspoliti-ske resolusjoner som vi vurdere som mer aktuelle, om vpeneksport og internasjonale handelsav-taler.

Innstilling: Behandles ikke.

#15 Nei til gruvedumping i Frdefjorden og Repparfjorden

Selskapene Nordic Mining og Nussir ASA har skt tillatelse om f dumpe giftig gruveavfall i Fr-defjorden og Repparfjorden. Miljpartiet De Grnne sier nei til delegge norske fjorder!

33

tillate gruvedeponi i fjorder er tillate forurensing av norske fjorder og gambling med marint liv i omrdene. Nordic Mining har skt om deponere opp til 6 millioner tonn avgangsmasse p bun-nen av Frdefjorden hvert r, eller 17 lastebillass i timen i femti r. Havforskningsinstituttet (HI) frykter at et sjdeponi i Frdefjorden vil utslette det meste av liv i fjordene i flere tir fremover og at kjemikaliene som blir dumpet vil kunne spre seg til andre deler av fjordsystemet.

I Repparfjorden har Nussir ASA skt tillatelse om f dumpe 30 millioner tonn utslipp p 30 me-ters dyp gjennom en tidsperiode p 20 r. Det tilsvarer et rlig utslipp p opp til 1400 tonn kobber, 588 tonn krom og 240 tonn nikkel. Tidligere erfaringer med kobberutvinning ved Folldal Verk og tilhrende sjdeponi Repparfjorden mellom 1972 og 1978 viser at sjdeponiet medfrte sterk ned-gang i fisket i omrdet samt endringer i landskapet under vann. Det kan vi ikke akseptere.

I tillegg til de penbare miljdeleggende effektene av sjdeponi er det paradoksalt at Norge frem-stiller seg som en miljnasjon samtidig som vi er et av kun fem land i verden som fortsatt tillater sjdeponi. Det er ikke ofte Norge m sammenligne seg med Malaysia og Papa Ny-Guinea p mil-jfronten.

Bedre alternativer finnes. For det frste m behovet for mineralutvinning vurderes. Videre kan overskuddsmasse fra gruvedrift utnyttes i andre produkter fr eventuelt avfall legges tilbake i gru-vene.

Miljpartiet De Grnne sier nei til dumping av giftig avfall i fjorder, spesielt i Frdefjorden og Rep-parfjorden.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Grnn Ungdoms landsmteKontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480

Vurdering fra redkom: Resolusjon om dette har blitt vedtatt p de to foregende rene. Ingen ny politikk.

Innstilling: Behandles ikke.

#16 Nei til olje i Arktis

Miljpartiet De Grnne mener det er et generasjonssvik at regjeringa gjennomfrer 23. kon-sesjonsrunde og lyser ut 56 blokker i Barentshavet. Videre er det uansvarlig og naturfiendtlig redefinere iskanten, etter eget forgodtbefinnende.

Det er stor risiko forbundet bde med lete og boreaktivitet i Barentshavet. Ved oljesl i islagte om-rder str en i fare for gjre ubotelig skade p et unikt artsmangfold. Miljpartiet De Grnne syns derfor det er svrt bekymringsverdig at regjeringa setter nsket om utlyse flest mulig blokker foran ndvendigheten av ha en faglig vurdering av hvor iskanten gr.

Miljpartiet De Grnne mener samtidig at uenighet om iskanten ikke m overskygge det mest alar-merende ved 23. konsesjonsrunde: vi leter etter mer olje nr vi allerede har funnet for mye.

I en ny rapport publisert i Nature sls det fast at innenfor togradersmlets rammer er det ikke plass til pumpe opp n drpe olje nord for polarsirkelen. Da er det uansvarlig og kortsiktig og av norske politikere gi grnt lys til lete etter enda mer fossile reserver.

34

I Stortingets klimaforlik legges FNs togradersml til grunn. Skal denne temperaturkninga vre mulig unng er det ndvendig at vestlige land som Norge fra og med 2015 kutter sine utslipp av klimagasser med minst 8 % rlig. I regjeringas statsbudsjett legges det eksplisitt opp til en utslip-pskning helt fram til 2020. Da har vi for lengst passert det handlingsrommet hvor det er mulig for Norge iverksette tiltak som bidrar til unng to graders global oppvarming.

Miljpartiet De Grnne mener 23. konsesjonsrunde br avlyses, og at alle planer om olje og gas-sutvinning nord for polarsirkelen m skrinlegges.

Forslagsstiller : Grnn UngdomBehandling : Grnn Ungdoms landsmteBakgrunn og kilder :Resolusjon vedtatt av Grnn Ungdoms landsmte, 8. mars 2015, som ogs vedtok sende den inn til MDGLM.Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Lage Nst lage.nost@gronnungdom.no 95108480

Vurdering fra redkom: Innholdsmessig er denne resolusjonen god, men den inneholder ingen ny politikk. Blant annet ble det vedtatt en resolusjon p forrige Landsmte hvor kravet var at 23. konsesjonsrunde skulle avly-ses. Reaksjonskomiteen ser derfor ikke noen grunn til ta dette opp til behandling i r ogs.

Derimot oppfordres GU til skrive denne om som et leserinnlegg for f frem politikken vr.

Innstilling: Behandles ikke.

#17 Ja til naturlig reklame - alternativt Nei til retusjert reklame

Retusjert reklame m merkes

Reklame skal vre rettferdig. Det er markedsfring av produkter, og som mottaker av reklame-budskapet skal vi kunne stole p at det er korrekt. Hvis ikke er det villedning av forbrukerne, det er ulovlig og i strid med markedsfringsloven.

Reklamer for produkter som skal gjre oss slankere, sunnere, penere, mer velkledde og vellykkede er et omrde hvor forbrukerne er lett pvirkelige. Mange blir drevet til tro at de m se ut som et fiktivt idealbilde et manipulert virkelighetsbilde vi hele tiden blir utsatt for p TV, i aviser og p nett.

Uansett hva reklamebransjen mener, s viser ikke reklamebilder en 1-1 fremstilling av virkelighe-ten med dertil hrende rynker og pigmentflekker. Reklamebildene er ofte manipulerte og skaper en idealisering av menneskekroppen som ingen kan leve opp til.

I Storbritannia er n denne type reklame forbudt. rsaken der som her, er at kvinner ikke fremstil-les slik de faktisk ser ut, men som urealistiske skjnnhetsidealer.

MDG er et parti der grunnverdier som naturlighet str i sentrum. Retusjert reklame frer til skjnnhetspress p kvinner og menn i alle aldre og bidrar til gjre srlig unge mennesker usikre p om de er gode nok.

Forslag til vedtak:Miljpartiet De Grnne gr inn for at manipulert reklame som fremstiller mennesker skal vre

35

tydelig merket. Hvor dette ikke overholdes, skal reklamen trekkes tilbake og belastes med bter.

Forslagsstiller : Brum MDG og Grnt KvinnenettverkBehandling : LokallagsstyretBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Nikki Schei nikki.schei@mdg.no 93268966

Vurdering fra redkom: Komiten tror en tekst p dette temaet vil vre interessant bde som debatt p landsmtet og for markere oss p i offentligheten. Vi ser mulighet for at en kommer inn p flere grnne temaer underveis.

Innstilling: Behandles p LM.

#18 Innkjpsordninger som stimulerer det grnne skiftet

Staten og norske kommuner kjper inn for omtrent 400 milliarder hvert eneste r. Dermed er disse innkjpene en av de viktigste faktorene som pvirker nringslivet. Den politiske viljen til grnne innkjp er tilstede, men i praksis har bde staten og kommunene fremdeles mange hin-dringer igjen fr innkjp som stimulerer bde brekraftige og innovative bedrifter er normen, ikke unntaket. Miljpartiet De Grnne nsker endre statens og kommunenes innkjpspraksis slik at de stimule-rer til grnnere innkjp - selv nr det klimavennlige alternativet ikke er billigst. Mlsettingen er at klimahensyn skal vre et overordnet krav alle offentlige innkjp.

Miljpartiet De Grnne vil Styrke vektingen for smarte og grnne innkjpsordninger. Det er et krevende arbeid som krysser flere sektorgrenser. Men effektene av det vil styrke vr samlede miljsatsing og stimulere den delen av nringslivet som er en del av det grnne skiftet At staten og norske kommunes i strre grad skal benytte seg av metoden for skalte innova-tive innkjp. Det vil si at man presenterer behov for markedet og fr forslag til lsninger fr man legger ut en anbud. Da kan man oftest f bedre lsninger enn bestiller kunne tenkt ut selv. NHO har gode studier p denne metoden og mener at den er et godt virkemiddel for stimulere, mindre bedrifter, grndere og grnne bedrifter.

Forslagsstiller : Oslo MDGBehandling : FylkesstyretBakgrunn og kilder: Faggruppen for nringslivspolitikk i Oslo har hatt en omfattende mtevirk-somhet med nringslivsaktrer i Norge; Innovasjon Norge, Bedriftsforbundet, Finans Norge, NHO, Bellona, Oslo Business Region, Oslo Renewable Energy and Enviroment Cluster (OREEC) og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) De fleste av disse har pekt p at offentlige innkjp kan stimulere bde den grnne delen av nringlivet og de innovative bedriftene inkludert grnderbe-driftene ved ta i bruk virkemidlene som er beskrevet i resolusjonenKontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Stig E. Rygh-Johansen stig@mdg.no 90725588Vurdering fra redkom: Vi vurderer dette som viktig grnn politikk, men er usikre p om den vil f oppmerksomhet og virke engasjerende.Innstilling: Behandles ikke.

36

#19 Ta ikke maten fra barna vre!

Norge har ekstremt lite landbruksland, bare 2,9 % er dyrkbart. Derfor har vi i tidligere tider hatt hungersnd. Under krigen gikk mange sultne selv om vi hadde fisk i havet, folk dyrket mat i hager og p balkonger og hadde gris og hns i villastrk.

I Norge som i alle andre land bosatte folk seg der de kunne skaffe seg mat og dyrka jord. De mest tettbefolkede omrdene i landet er ogs de som har de strste ressursene med matjord av ypperste kvalitet. Den beste jorda vi har finnes p flatbygdene rundt Oslofjorden, rundt Mjsa, p Jren og p flatbygdene rundt Trondheimsfjorden.

Befolkningen i landet har kt mye de senere rene, og i dag kan vi kun f 40 % av vr egen befolk-ning. Opptrappingsvedtaket p 70-tallet hadde som ml at vi skulle vre selvforsynt, men am-bisjonsnivet har dalt betraktelig de senere rene. Siste landbruksmelding Velkommen til bords la imidlertid opp til en kning i matproduksjonen p 20% de nrmeste 20 rene. Det er umulig n dette mlet hvis vi skal fortsette bygge ned matjord.

Med internasjonal uro, kende befolkning p kloden og klimaendringer kan vi ikke belage oss p for all fremtid importere mat fra utlandet. Vi m ha en strategi for klare vre s selvforsynt som mulig. Matjord er en viktig beredskap for at vi faktisk skal kunne fortsette bo i landet.Vi str foran en periode hvor det forventes stor tilflytning til det sentrale stlandet. Det er utar-beidet en plan for hvordan Oslo og Akershus skal mte denne tilstrmningen av folk. Planen legger opp til bygge ned store arealer med fulldyrka jord.

I Akershus er spesielt Tanumplatet i Brum, Dlijordet i Vestby, Nordbyjordet i Skedsmo truet. Utover dette vet vi at det er en rekke attraktive utbyggingsomrder som ligger p matjord av svrt god kvalitet.Jordloven sier at Dyrka jord m ikkje brukast til freml som ikkje tek sikte p jordbrukspro-duksjon. Dyrkbar jord m ikke disponerast slik at ho ikke vert egna til jordbruksproduksjon i fram-tida . Likevel ser vi i praksis at kommunene stadig gir dispensasjon etter jordloven.

For verne om matjorda vr er det viktig at vi fr til en endring i lovverket slik at jordloven fr hyere status og faktisk er likestilt med eller str over plan og bygningsloven. Alle byggetiltak etter plan og bygningsloven m vurderes etter jordloven p lik linje som med naturmangfoldloven.

MDG vil: Lovfeste en nullvisjon for tap av matjord At matjord skal vernes p lik linje med truede arter, kosystemer og naturtyper At jordloven fr hyere status og ikke kan overkjres av plan og bygningsloven Styrke Fylkesmannens innsigelsesmulighet i jordlovsaker

Forslagsstiller : Akershus MDGBehandling : Fylkesstyret, rsmte i fylkeslagetBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : yvind Solum oyvind.solum@mdg.no 90995595

Vurdering fra redkom: Landsstyret har vedtatt at jordvern skal lftes i valgkampen. Vi vurderer at denne teksten er den sterkeste av de som har kommet inn p temaet og br vre utgangspunktet for videre diskusjon.

Innstilling: Behandles av LM.

37

#20 En ny boligpolitikk

Miljpartiet De Grnne nsker gjeninnfre en aktiv boligpolitikk som sikrer et variert og godt botilbud for alle grupper, og som motvirker ukontrollert prisvekst.

Fra midten av forrige rhundre utviklet det seg i Norge politisk enighet om at alle skulle ha mu-lighet til eie sin egen bolig. Det ble lagt til rette for dette med rimelige Husbankln, rentefradrag p boligln og lav skatt p formue i bolig. Fra 1980-tallet ble utviklingen av boligprisene overlatt til markedet alene, noe som har resultert i at i de store byene har boligprisene de siste 20 rene steget med opp til 500 %, mens lnnsveksten i samme periode har vrt p 60 %.

Dette frer til at stadig flere av oss m bruke stadig mer av inntekten p bolig, og at vi m jobbe stadig mer for f rd til bo. Flgene er penbare: Mindre fritid, hyere lnnspress og lavere livs-kvalitet. Stadig flere stenges i praksis ute fra muligheten til skaffe seg et godt og langsiktig sted bo. I de store byene har kun de som har hye lnninger eller arv, en reell mulighet til kjpe bolig. Dette er en utvikling som utelukkende gagner spekulanter og meglere, og som er skadelig for alle andre.

I tillegg til de menneskelige omkostningene, tapper boligspekulasjon samfunnet for kapital som i stedet burde blitt investert i det grnne skiftet Norge trenger for komme ut av oljealderen og over i fornybarsamfunnet. I dag bindes enorme summer i boligmarkedet, bde som den mest gunstige mten spare p, og i form av ren spekulasjon.

Miljpartiet De Grnne nsker ta aktive grep i boligpolitikken for snu den negative trenden i boligmarkedet. Vi vil legge til rette for at det skal bli attraktivt for profesjonelle utbyggere bygge og drifte utleieleiligheter, noe som vil dempe presset p boligmarkedet. Stat og kommune m bidra med insentiver som stimulerer til bygging av utleieboliger, f.eks. ved regulere tomteareal til dette formlet og forplikte seg til disponere en andel av leilighetene til ikke-kommersielle utleieboliger. Flere og regulerte utleieboliger vil spesielt i byene gi en mer dynamisk og fleksibel boligpolitikk som gjenspeiler naturlige flyttemnstre.

Hyre- og venstresiden har begge like mye historisk skyld for den situasjonen vi n har i boligmar-kedet. De Grnne nsker en mer aktiv boligpolitikk, som vil styrke bde privat- og samfunnsko-nomien.

Miljpartiet De Grnne vil: Tredoble satsningen p studentboliger i forhold til dagens niv ke rammene til Husbanken med 2 milliarder i innevrende stortingsperiode ke tilskuddene til kommunale, ikke-kommersielle utleieboliger med 1 milliard i samme periode Begrense retten til fradrag for renter ved skatteligningen til 40 G (3 534 800) Innfre likningstakst p 90 % i formuesskatten fra og med bolig nr. to

Forslagsstiller : Oslo MDGBehandling : FylkesstyretBakgrunn og kilder :Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Carl Johansen carl.johansen@mdg.no 95725414Vurdering fra redkom: Vi ser dette som en god resolusjon som vi kan vise til ved lokalvalget. LM br ta stilling til om vi nsker de virkemidlene som foresls.

Innstilling: Behandles av LM

38

#21 Miljpartiet De Grnne vil gjre toget konkurransedyktig

Jernbanen skal vre ryggraden i Norges transportsystem og toget skal vre det foretrukne trans-portmiddelet mellom de store byene i Norge. Miljpartiet De Grnne mener derfor at toget m bli konkurransedyktig med fly, bde p tid, pris og komfort.

Elektriske tog har lavere utslipp og mindre arealbruk enn noen annen kollektivtransport. I dag er kun 2500 av 4224 km jernbane i Norge elektrisk. Miljpartiet De Grnne vil elektrifisere hele den norske jernbanen. Dette vil gi betydelige utslippsreduksjoner, kte hastigheter og stordriftsfordeler som flge av standardisering.

En satsning p jernbanen vil gi flere, grnne arbeidsplasser og kt behov for fagkompetanse. Mil-jpartiet De Grnne nsker derfor etablere flere studieplasser i jernbanefag bde p bachelor- og masterniv.

Forslagsstiller : Marie Loe Halvorsen, Sirin Hellvin Stav og Leif IngholmBehandling : Utvalg for utvikling av MDGs samferdselspolitikk, nedsatt av sentralstyretBakgrunn og kilder :Sentralstyret vedtok flgende 19. februar i r:

Sentralstyret setter ned en arbeidsgruppe som avklarer de viktigste prioriteringene innen aktuelle samferdselsssaker for MDG. Gruppe skal komme med forslag til plan for oppgradering av norsk jernbane de neste 20 r, og hvilke strekninger det br prioriteres utbygging av hyhastighetsbane, bde ut fra et klimaperspektiv og konomisk perspektiv. Gruppen skal ogs komme med forslag til hvordan MDG skal forholde seg til den kommende stortingsmeldingen om organiseringen av norsk jernbane. Gruppen skal levere en statusrapport til landsstyret innen 13. mai. Utredningen skal vre klar 1. august. Gruppa ledes av Marie Loe Halvorsen, som gis i oppgave finne medlemmer til gruppa.

Denne resolusjonen er det frste leddet i arbeidet til gruppen. Det er viktig utdype vr politikk p jernbane denne vren, da det ogs vil vre debatt om en jernbanereform i Stortinget.Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Marie Loe Halvorsen marie.loe.halvorsen@mdg.no 91643732Vurdering fra redkom: Vi ser behovet for utdype vr jernbanepolitikk, men denne resolusjonen gir ikke s mye nytt i forhold til det vi allerede har i arbeidsprogrammet.Innstilling: Behandles ikke.

#22 Vi anerkjenner Palestina

Miljpartiet De Grnne mener de folkerettslige kriteriene for Palestina som selvstendig stat er oppfylte. Minst 135 av FNs medlemsland har anerkjent Palestina som selvstendig stat. Dette br Norge g gjre.

En slik anerkjennelse vil sttte de moderate kreftene blant palestinerne: de som skal styre den komplekse palestinske statsbyggingen og de som p ny skal sette seg ved forhandlingsbordet.

For det andre havner partene i forhandlingene mer p likefot. Mlet er at Israel og Palestina skal kunne leve med grensene fra 1967 som utgangspunkt og med Jerusalem som hovedstad for to sta-ter og der jordbytter kun skal aksepteres ved forhandlinger.

39

For det tredje hper vi kunne bidra til mer hp og fremtidstro blant de unge palestinere og isra-elere. S lenge det mangler et troverdig alternativ til vold og status quo risikerer de utsettes for radikalisering.

Vi oppfordrer Stortinget til anerkjenne Palestina som selvstendig stat.

Forslagsstiller : Gamle Oslo MDGBakgrunn og kilder :Resolusjonen er hyaktuell da Stortinget ser ut til skulle behandle sprsm-let 28.05.2015:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61016

Island var i 2011 det frste vesteuropeiske landet som anerkjente Palestina. I oktober ble Sverige land nummer 135 til gjre det samme, med vrt ssterparti i regjering. Hsten 2014 har ogs folkevalgte i land som Storbritannia, Frankrike og Irland stemt frem uforpliktende vedtak om anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Land som tilsvarer 80 prosent av verdens befolkning har gjort det samme.

Kontaktperson/ E-post/ Telefonnummer : Viktor Gjengaar viktor_gjengaar@hotmail.com 45065050

Vurdering fra redkom: Vi ser at dette kan vre en god resolusjon, men har forskt velge bort utenrikspolitiske saker til fordel for saker som er aktuelle i forhold til lokalvalget.Innstilling:Behandles ikke.

#23 TRUKKET: Avskaff skjnnhetstyranniet

Miljpartiet De Grnne vil at alle kjnn skal ha lik rett og mulighet til utvikle sin autonomi og leve et verdig og godt liv i trd med egne verdier. Dette innebrer jobbe for frigjre oss fra trange kjnnsroller og -forventninger og jobbe aktivt mot diskriminering, innen alle samfunnsom-rder.

avskaffe skjnnhetstyranniet som undertrykker spesielt kvinner er en fundamental del av dette prosjektet. Frihet og likeverd innebrer retten til leve et meningsfylt og godt liv uten mtte leve opp til et urealistisk kroppsideal. Objektifiseringen av kvinnekroppen i vr mediale og seksuali-serte kultur har resultert i en enorm skjnnhetsindustri som lever av at kvinner undertrykkes til ikke fle seg gode nok. Dette skjnnhetspresset forringer selvtillit, selvbilde og livskvalitet. Det truer spesielt jenter og unge kvinners fysiske og psykiske helse og resulterer alt for ofte i spisefor-styrrelser og depresjon, samt plastisk kirurgi.

Objektifisering av kvinnekroppen har som ytterste konsekvens at ytringsfriheten til kvinner trues og krenkes av seksuell hets og trusler, samt at kvinner kjpes til nytelse som varer, og i verste fall misbrukes og voldtas. Dette er alvorlige likestillingsutfordringer og brudd p grunnleggende men-neskerettigheter som m bekjempes ved fjerne objektifisering og kjnnsstereotypier, samt ved bygge respekt, medmenneskelighet og likeverd. Frihet og likeverd krever frigjring fra de under-trykkelsesmekanismene som gjr skjnnhet til et barometer p kvinners verdi.

De Grnne som parti nsker redusere forbruket i samfunnet, samt skifte fokus vekk fra materi-elle verdier. Ved bekjempe skjnnhetspress og utseendefokus bekjemper vi ogs materialisme og forbruk til fordel for livskvalitet og reell frihet til vre seg selv. Det vil gi likeverd i praksis.

40

Forslag til Vedtak:Miljpartiet De Grnne nsker jobbe for at kvinner ikke fremstilles som objekter eller skjnnhet-sidealer, men som enkeltindivider.

Forslagsstiller : Grnt Kvinnenettv