Med rett til å stemme - LNU · rett ved lokalvalget i 2015. Det nye forsøket ble offentliggjort etter skriftlig spørsmål til kommunalministeren fra Venstres stortingsrepresentant

MED RETT TIL Å STEMME

RAPPORT 10

Om LNUs rapportserieLNU gir flere ganger i året ut rapporter om aktuelle tema som opptar barne- og ungdomsfrivilligheten.

Du kan lese mer om LNUs rapportserie på lnu.no

Med rett til å stemmeRapporten er skrevet av Axel Fjeldavli på vegne av LNU.Design: Byrå BuruglaForsidefoto: Kommunal- og regionaldepartementetTrykk: Gamlebyen grafiskeOpplag: 500

LNU©2015

Innhold1. Hva er stemmerett? 4 1.1 Stemmerettens historie i Norge 4 1.2 Erfaringer fra forsøket med senket stemmerettsalder i 2011 5 1.3 Frivilligheten og mobilisering under lokalvalget 2011 9 1.4 Media 102. Juridiske begrensninger 113. Internasjonale erfaringer 134. Hva er spesielt med ungdom? 14 4.1 Demografi 14 4.2 Partivalg blant ungdom 15 4.3 Opplæringen i skolen 18 4.4 Politisk interesse og kunnskap blant ungdom 19 4.5 Holdninger til senket stemmerettsalder 205. Senke stemmerettsalderen - en god idé? 23 LNUs anbefalinger 24 Litteratur 25

Med rett til å stemme

4 | Med rett til å stemme |

1. Hva er stemmerett?

Det er i dag over 200 år siden Norges grunnlov ble under-skrevet. Den sa ikke bare at vi skulle ha mer selvstyre som land, men også at det var folket i Norge som skulle bestem-me. Folkesuverenitetsprinsippet var sentralt i grunnloven. Gjennom dette blir det slått fast at all offentlig maktbruk får sin legitimitet fra folket selv. I Norge skjer dette i all hovedsak gjennom frie valg. Innbyggerne velger sine representanter, som igjen tar valg vedrørende politiske spørsmål på deres vegne mellom hvert valg.

1. Dahl 20002. Narud & Valen 2007

Robert A. Dahls kriterier for demokra-tisk styre1:

• Folkevalgte representanter har kontroll over offentlige avgjørelser

• Folkevalgte representanter er valgt og fredelig av-satt i relativt hyppige, rettferdige og frie valg hvor bruken av tvang er begrenset til et minimum

• Så godt som alle voksne borgere har rett til å stemme i disse valgene

• De fleste voksne borgere har mulighet til å stille til valg til posisjonene som er på valg

• Borgerne har reell ytringsfrihet. Her er retten til politiske ytringer spesielt viktig, inkludert å kriti-sere offentlige myndigheter og deres maktutøvel-se, det rådende politiske, økonomiske og sosiale system, og den dominerende politiske ideologi

• Borgerne har tilgang på kilder til informasjon som ikke er monopolisert av det offentlige eller en monopolisert av enkeltpersoner eller -grupper utenfor det offentlige

• Borgerne har reell frihet til å stifte og tilslutte seg organisasjoner, herunder politiske. Dette inklu-derer politiske partier og interessegrupper som forsøker å påvirke den offentlige styringen ved å delta i valg eller ved andre fredelige metoder.

I demokratiteori regnes gjerne Robert A. Dahls kriterier som sentrale. I hvor stor grad et styre oppfyller disse kriteriene er et mål på hvor demokratisk landet er. Dahl baker folkesuve-renitetsprinsippet inn i indikatorene for demokrati. Åpenbart som det kanskje kan virke, henger andelen av befolkningen

med stemmerett sammen med graden av demokrati og med hvor legitim den offentlige maktutøvelsen er. Debattene om stemmerett og stemmerettsutvidelser gjennom historien gjenspeiler dette. Alle har vært debatter om hvem som står på innsiden og utsiden av det representative demokratiet. Med utgangspunkt i Dahls kriterier blir spørsmålet om stem-merett et spørsmål om hvor grensen for hva en borger er, og hva en voksen borger er.

Det å ha retten til å stemme utgår fra et ideal om at alle skal få være med å bestemme. Å ha retten til å stemme er å ha retten til å velge representanter og å påvirke hvilke valg disse skal ta. Dette skjer på to måter2. For det første kan man se på valget som en delegeringsmekanisme. Partiene presente-rer sine programmer for velgerne, som velger politikere ut fra hvilken politikk som ligger nærmes deres eget ståsted og som de tror vil innfri deres forventninger i framtiden. Politi-kernes oppgave blir dermed å i størst mulig grad følge det mandatet velgerne har gitt dem.

En annen måte å se valget på, er som en kontrollmekanisme. Her ser velgerne på hvilke beslutninger politikerne har tatt si-den forrige valg, som de enten gir sin støtte til ved å stemme på partier som sitter ved makten på nytt, eller straffer ved å skifte parti.

I realiteten vil en velger typisk både se framover og bakover i tid når vedkommende stemmer, og valget vil slik være en kombinasjon av en kontroll- og en delegeringsmekanisme. Stemmerett er retten til å gi politikerne et mandat og til å sanksjonere dem hvis de ikke følger det. Det har alltid stått noen på utsiden, men andelen har stadig krympet siden 1814 og Eidsvoll.

1.1 Stemmerettens historie i Norge

Hvem som har hatt stemmerett i Norge har endret seg i flere omganger. I perioden 1948-1967 og fra 1979 til i dag har stemmerett, myndighetsalder og valgbarhetsalder vært den samme, ellers har disse tre variert med ujevne mellomrom. Gjennom historien har det vært andre faktorer enn alder som også har hatt betydning for om du får stemmerett eller ikke.

Tabell 1 på neste side gir en oversikt over hvordan stemme-retten har utviklet seg. Imidlertid må denne nyanseres noe.

5| Med rett til å stemme |

ÅrStemmerett (Stortingsvalg)

Valgbarhet Myndighet

1898 25 år (menn) 30 år 21 år

1913 25 år (kvinner) 30 år 21 år

1919 25 år (fattige) 30 år 21 år

1920 23 år 30 år 21 år

1946 21 år 30 år 21 år

1948 21 år 21 år 21 år

1967 20 år innen valgdagen 20 år 21 år

1972 20 år i løpet av valgåret 20 år 21 år

1978 18 år 18 år 18 år

Tabell 1: Historisk utvikling for stemmerett-, myndighet- og valgbarhetsalder3

I grunnloven av 1814 var stemmeretten på langt nær all-menn4. Kun menn over 25 år som enten hadde et offentlig embete, var selveiende bønder, var leilendinger på matriku-lert jord eller var handelsborgere var stemmeberettiget. Fra valget 1900 var det allmenn stemmerett for menn over 25 år.

I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett ved kommunevalg, og i 1907 fikk kvinner med skattbar inntekt over 300 kroner på landsbygda og 400 kroner i byene stemmerett ved stor-tingsvalg i 1907. Fra valget i 1915 hadde kvinner over 25 år allmenn stemmerett på lik linje med menn. Selv om det nå var allmenn stemmerett for kvinner og menn over 25 år uav-hengig av inntekt, var det fremdeles slik at en ikke uvesentlig andel av befolkningen over 25 år var utelatt fra retten til å stemme på økonomisk grunnlag.

Personer som mottok stønad fra det offentlige hadde fra 1900-valget blitt suspendert fra den allmenne retten til å stemme. Dette førte til at over 10 prosent av de stemme-berettigede ble fratatt stemmeretten enkelte steder; fattige, eldre, arbeidsledige og invalide. Fra 1921-valget ble denne bestemmelsen fjernet fra valgloven. Deretter ble stemmeret-ten, myndighetsalderen og valgbarhetsalderen senket i flere omganger. Noen ganger samlet - andre ganger hver for seg.Grunnloven inneholdt en bestemmelse om at personer som ble umyndiggjorte også mistet stemmeretten på samme tid.

Denne ble fjernet i 1980. Etter dette har umyndiggjorte per-soner hatt stemmerett på lik linje med andre over 18 år. Det finnes ingen oversikt over antallet umyndiggjorte, men Ver-gemålsutvalget anslo i 20045 at antallet var om lag 30 000 på det tidspunkt. Det er ikke grunn til å tro at antallet umyn-diggjorte har endret seg betraktelig siden. I sum vil dette si at anslagsvis 1 prosent av den stemmeberettigede befolknin-gen ikke er myndige per i dag. Fremdeles er det mulig å bli fratatt stemmeretten ved landsforræderi, forsøk på statsom-veltninger og ulovligheter i forbindelse med valg.

1.2 Erfaringer fra forsøket med senket stemmerettsalder i 2011

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 ble det gjort for-søk med stemmerett for 16-åringer.

Etter initiativ fra en rekke barne- og ungdomsorganisasjo-ner, Barneombudet, LNU og lokale ungdomsråd over flere år foreslo daværende kommunal- og regionalminister Magn-hild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet en forsøksordning med

3. Ødegaard 20144. Søbye 20135. NOU 2004:16


stemmerett for 16-åringer. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget, på tross av bare Venstre og SV på tidspunktet var tilhengere av stemmerett for 16-åringer som permanent ord-ning.

Tidligere hadde også Valglovutvalget6 og Lokaldemokrati-kommisjonen7 sagt nei til stemmerett for 16-åringer i lokal-valg. Begrunnelsene i disse utredningene var at “stemme-rettsalderen bør følge myndighetsalderen, som er 18 år. [...] Ut fra prinsipielle hensyn bør man ha samme stemmeretts-alder ved samtlige valg. [...] Hensynet til enhetlig regelverk, og tradisjoner, tilsier at man har én felles stemmerettsalder”, som det ble formulert av Valglovutvalget.

Lokaldemokratikommisjonen støttet seg i stor grad på vurde-ringene som ble gjort av Valglovutvalget. I begge utvalgene var det et mindretall som gikk inn for å senke stemmeretts-alderen til 16 år i lokalvalg. Senere gikk flertallet i Ungdom-mens maktutredning8 inn for stemmerett for 16-åringer i lo-kalvalg. Den sentrale begrunnelsen her var at “å gi ungdom stemmerett fra de fyller 16 år kan ses som et ledd i en utvik-ling hvor stadig nye grupper har blitt inkludert i demokratiet, blant annet gjennom stemmerett. [...] Ungdom på 16 år er modne nok til å ta det ansvaret som ligger i å stemme ved valg.” Etter forsøket med 16-årig stemmerett i 2011 beslut-tet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fra Høyre i 2014 å gjøre et nytt forsøk med 16-årig stemme-

6. NOU 2001:37. NOU 2006:78. NOU 2011:209. Bergh 201410. Ibid.

rett ved lokalvalget i 2015. Det nye forsøket ble offentliggjort etter skriftlig spørsmål til kommunalministeren fra Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn.

20 kommuner ble plukket ut til å delta i forsøket 2011, men interessen var formidabel både i 2011 og 2015. I 2011 var det 143 kommuner som søkte9, og i 2015 søkte 124 kom-muner. Erfaringene fra forsøket i 2011 viste seg i stor grad å være positive.

I rapporten “Stemmerett for 16-åringer” fra 201410 oppsum-merer Institutt for samfunnsforskning resultatene fra evalu-eringen. Det var flere spørsmål det knyttet seg spenning til i forkant av forsøket. Ett av dem var valgdeltakelsen. Her viste det seg å være store forskjeller mellom forsøkskommunene (når det senere i rapporten står referert til “forsøkskommu-nene”, menes det forsøkskommunene i stemmerettsforsøket i 2011). Det var 37 prosentpoeng som skilte valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer i de mest vellykkede forsøkskom-mune (82 prosent valgdeltakelse) og minst vellykkede for-søkskommune (45 prosent valgdeltakelse).

Stemme?Bestemme?


11. Kommunal- og regionaldepartementet 201112. Bergh 2014

Diagram A: Valgdeltakelse i forsøkskommunene - blant 16- og 17-åringer og totalt11

I både Valglovutvalget, Lokaldemokratikommisjonen og Ung-dommens maktutredning var et håp om økt valgdeltakelse et argument for å senke stemmerettsalderen, mens frykten for redusert valgdeltakelse et argument mot å senke stemme-rettsalderen. Gjennomsnittsdeltakelsen i forsøkskommunene

viste seg til slutt å være 58 prosent blant 16- og 17-åringer, mens valgdeltakelsen blant velgermassen som helhet i disse kommunene var 63 prosent. Blant førstegangsvelgere ellers (18-21 år) i disse kommunene var valgdeltakelsen 46 pro-sent.

Diagram B: Valgdeltakelse blant førstegangsvelgere i forsøkskommunene12

0 20 40 60 80 100

Luster

Marker

Vågå

Namdalseid

Kåfjord

Sigdal

Stavanger

Hamar

Grimstad

Mandal

Kautokeino

Tysfjord

Osen

Gjennomsnitt

Austevoll

Lørenskog

Gjesdal

Porsgrunn

Ålesund

Re

Hammerfest

Fremmøte 16-/17-åringer (prosent)

Fremmøte totalt i kommunen (prosent)

0 20 40 60 80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0%

16- og 17-åringer Velgermassen som helhet

Andre førstgangs-velgere

82,2%73,1%

58%

46%

63%

73,2%64,4%71,3%66,9%68,9%64,3%64,1%61,9%62%62,2%61,5%62,2%59,9%66,3%59,5%61,6%59,2%61,2%59,1%64,2%59%76,1%58,6%73,3%57,3%

55,2%72,8%55%63,6%54,7%65%51,3%61%48%59,1%45,3%63,2%44,8%55,4%


Både variasjonen i valgdeltakelse blant 16- og 17-åringene og forskjellen mellom disse og øvrige førstegangsvelgere kan skyldes innsatsen som ble lagt i å mobilisere forsøksvelgerne i flere av kommunene. Institutt for samfunnsforskning peker på at skolens innsats har vært avgjørende. Der kommunenes mobiliseringsarbeid har nådd klasserommene og ulike nett-verksressurser har vært koordinert mot å mobilisere 16- og 17-åringer til å stemme, har også oppslutningen vært høy-est. Det har vært lettere å nå disse velgerne gjennom skolen enn 18-21-åringene, som har ulike primærtilknytninger; høy-ere utdanning, arbeid, læretid etc.

I forskningen snakker man gjerne om at enda flere deltar i valg i stabile livsfaser13. Aldersgruppen 16- og 17-åringer er med skole, familie og venner en mer stabil livsfase enn ordinære førstegangsvelgere. Det er altså ikke slik at det er en lineær sammenheng mellom alder og valgdeltakelse. Her blir logikken at valgdeltakelsen heller følger en slags U-kurve - som det man kan se konturene av i diagram B. Det er flere som stemmer blant skoleungdommer, før deltakelsen går ned blant unge voksne tidlig i 20-årene, for å deretter stige. Skolen kan gjennom opplæringen bidra til mobilisering av elever til å stemme, en mulighet som bortfaller når elevene har fullført videregående.

Når man ser på valgdeltakelsen i 2011 er det grunn til å anta at unge velgere har blitt mobilisert ekstra, grunnet terroran-grepet 22. juli, men dette forstyrrer ikke bildet av at velger-

13. Franklin 200414. Bergh 201415. Bergh 2014

gruppen 16-17 år har hatt en valgdeltakelse som ikke avviker stort fra valgdeltakelsen blant velgermassen som helhet.

Når det gjelder unges representasjon i 2011-valget, så vi at partiene ikke nominerte flere unge listekandidater da enn de har gjort tidligere. Det var heller ingen markant forskjell på forsøkskommunene og andre kommuner. Likevel ser vi at alderssammensetningen i kommunestyrene har blitt vridd i retning av noe flere unge representanter. Det faktum at 22. juli-angrepene fant sted etter at listene var ferdigoppsatte hos alle partier, men før valget, kan nok ha bidratt til dette.

Dette valget ble av mange omtalt som et “ungdomsvalg”; både på grunn av angrepene mot unge på Utøya og fordi det var forsøk med stemmerett fra 16 år. Av analysene til Insti-tutt for samfunnsforskning ser vi at unge fikk betydelig flere personstemmer enn øvrige representanter ved dette valget14. Analysene peker også på at det er grunn til å tro at partienes rutiner og kultur for å rekruttere unge representanter stik-ker dypt, og at det derfor tar lang tid å snu deres arbeid i retning av å rekruttere vesentlig flere unge representanter enn de gjør i dag. Videre ser vi at det er flere unge som blir valgt inn som følge av listerettinger i forsøkskommunene enn i de øvrige kommunene. Dette tyder klart på at sen-ket stemmerettsalder gir bedre representasjon for ungdom. Unge velgere stemmer på unge kandidater og bidrar til at kommunestyrene blir mindre skjevfordelt.

Ser man på stemmegivingen blant 16- og 17-åringer, er det ingen markant forskjell på stemmegivingen blant disse og blant velgermassen generelt. Det eneste systematiske avviket man kan se ut til å finne i dataene fra Institutt for samfunns-forskning er at 16- og 17-åringer gjennomgående i mindre grad stemmer på KrF enn andre velgere. Ved skolevalg tid-ligere har ungdommer i større grad stemt FrP og SV, og i

Tabell 2: Andel representanter valgt inn som følge av listerettinger15

mindre grad Ap og H - enn velgermassen som helhet. Dette gjorde seg ikke gjeldende ved valget i 2011.

Forsøkskommuner Øvrige Totalt

Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall

Alle representanter 23,9 140 23,4 2386 23,4 2526

Representanter 18-25 37,7 23 34,3 205 34,6 228

Representanter 18-21 46,2 18 38,2 123 39,1 141


16. Ibid.17. Ibid.

Tabell 2: Andel representanter valgt inn som følge av listerettinger15

Arbeid med mobilisering av unge velgereI mobiliseringen av unge velgere er kommunenes arbeid vik-tig. Ressursene og verktøyene som ligger i skolen og ulike deler av det offentlige er avgjørende for å mobilisere velgere. Partienes arbeid er også viktig. Partiorganisasjonene og kom-muneorganisasjonene var, som vi har sett, viktige for å mo-bilisere velgere i 2011-valget. Institutt for samfunnsforskning peker likevel på at en satt kultur og satte rutiner kan stå i veien for en ytterligere økning i valgdeltakelse i det tempoet man ønsker16.

Frivilligheten og media er to bein mobiliseringen av unge velgere står på, som ikke er behandlet særskilt i rapporten fra Institutt for samfunnsforskning. LNU erfarer likevel at ar-beidet som har blitt gjort her har vært viktig for å mobilisere unge velgere.

1.3 Frivilligheten og mobilisering under lokalvalget 2011

I forbindelse med lokalvalget gjorde LNU et bredt arbeid med mobilisering av unge velgere - spesielt 16- og 17-åringer. Arbeidet fordelte seg mellom administreringen av Frifond Stem, nettsiden stem1209.no, sosiale media, samarbeid med medlemsorganisasjoner og gjennom såkalte “demokra-tiagenter”. Med grunnlag i eksisterende forskningslitteratur valgte LNU å arbeide ut fra fire prinsipper som man vet bidrar til å senke barrierer mot å stemme, nemlig 1) å øke/synlig-gjøre ungdommenes egeninteresse, 2) at de blir spurt om å delta, 3) at de vet hva de skal stemme på og 4) at de får god og nøytral informasjon. LNUs erfaring er at ungdom ikke blir hørt og forstått av voksne og av politikere på ungdoms egne premisser. LNU valgte å følge ERYICAs ungdomsinforma-sjonscharter i helheten av arbeidet med Stem 1209-kampan-jen. Her settes det opp spilleregler for hvordan informasjon skal komme på nettopp ungdoms premisser.

Nettsiden stem1209.no ble hyppig besøkt. Undersiden “Hva skal jeg stemme?” ble besøkt 17 000 ganger, og stod for 25 prosent av trafikken til siden. Nettsiden ble markedsført gjennom 10 000 klistremerker som ble spredt rundt over lan-det, annonse i gratismagasinet Spirit, og nettsiden ble omtalt i media i flere omganger. Kampanjen hadde 2500 likes på Facebook, og av disse var 85 prosent i aldersgruppen som tilsvarer førstegangsvelgere.

LNU samarbeidet med medlemsorganisasjonene for å mobili-sere unge velgere. Organisasjonene sitter på et stort nettverk av ungdommer med lokal tilknytning. Ungdommene som er aktive i organisasjoner er allerede engasjerte i å få flere unge til å delta i demokratiet og har ressurser og verktøy som kan bidra til mobilisering av unge velgere. LNU etablerte

spesifikke samarbeidsavtaler med 12 ungdomsorganisasjo-ner om kampanjen Stem 12.09. I rapporten fra Institutt for samfunnsforskning omtales kampanjen og i tillegg arbeidet til Barneombudet i forbindelse med valget som viktig for kommunene17.

Gjennom Frifond Stem delte LNU ut 2 millioner kroner til 79 prosjekter over hele landet som skulle bidra til å skape enga-sjement om valget blant ungdom. LNUs erfaring er at særlig arrangement som koblet sammen kultur og politikk på nye måter var populære, men aktivitetene hadde mange ulike innfallsvinkler til utfordringen.

Tiltak finansiert av Frifond Stem• Young immigrant tv: “Jeg vil stemme i år” -

Ungdomsskapt kortfilm om stemmerett• Akkerhaugen rockesamfunn: “Politisk dag på

stasjonen” - Debatt, bandkonkurranse, stand-up og film i kontekst av valget, samt transport fram og tilbake til valglokalet

• RadioOrakel: “RadioOrakel - Lokalvalg 2011” - Innslag, debatter og ulike programmer knyttet til valget. Kursing av ungdom i politisk radiojourna-listikk.

• Ungdomsrådet i Røros: “Politisk debatt på ung-dommens hus” - Debatt i forbindelse med valget og kulturelle innslag

• Tomorrow people: “Rapvalg” - Landsdekkende internettbasert musikkonkurranse med med politiske tekster

• Brøttum bygdeungdomslag: “Politisk aften” - Foredrag om valget og politiske spørsmål

• Oslo skateboardforening: “Stem - det er viktig også for deg!” - Skatekonkurranse i kontekst av valget

• Bergens Unge Høyre: “Stem ungt stand-up” - Stand-up og appeller fra de ulike ungdomsparti-ene

• LO ungdom Rogaland: “Du bestemmer!” - Konserter i kontekst av valget

• Bjørndal somalisk forening for mangfold og deltakelse: “Bli med å stemme” - Festival og debattmøte


Demokratiagentene var en viktig del av Stem 12.09-kam-panjen. Dette var ungdommer som i utgangspunktet verken hadde tilknytning til LNU eller arbeidet på vegne av noen organisasjon. Deres oppgave var å være ambassadører i for-søkskommunene og fungere som satellitter for kampanjen lokalt. Demokratiagentene fikk opplæring i å være målbæ-rere for kampanjen og i å gjennomføre foredrag og diskusjo-ner i skoleklasser, informasjonsstands og valgaktiviteter der ungdom oppholder seg, og fasilitere møter mellom ungdom og politikere. Det var demokratiagenter i alle forsøkskom-munene.

Arbeidet som ble gjort med Stem 12.09-kampanjen ble vi-dereført i forbindelse med 2013-valget, etter samme modell.

1.4 Media

Media har alltid spilt en aktiv rolle i å hjelpe velgerne til å ta opplyste valg. Fra etterkrigstidens radiodebatter, til leserinn-legg, politiske nyheter og valgomater på internett. I forbin-delse med valget 2013 hadde flere nyhetsaktører har hatt egne kampanjer rettet mot unge velgere. En rekke norske aviser kjørte kampanjen Min Stemme 2013, rettet mot før-stegangsvelgere. Også NRK hadde en omfattende satsning rettet mot ungdom i tillegg til sin ordninære valgdekning.

NRKs ungdomssatsning bestod av flere deler. Sentralt var pro-grammet Leo tar valget, sendt i forbindelse med NRKs valg-sendinger to ganger i uka og på nett. NRK opplyser (epost, 6. februar 2015) at første episode av dette programmet ble sett av 410 000. P3-programmet Verdens rikeste land hadde valgtema gjennom perioden før valget og ble reklamert for i valgsendingene. TV-utgaven av dette programmet, sendt etter debatten som var rett før valget hadde 42 0000 seere. I tillegg til dette hadde også programmet Hallo P3 partileder-utspørring tre ganger i uka.

26 av de største avisene i landet hadde den koordinerte valg-satsningen Min Stemme 2013. Her deltok blant andre Af-tenposten og VG. Alle avisene hadde lik forside 12. august, med oppfordring til unge om å bruke stemmeretten. Avisene produserte redaksjonelt innhold rettet spesielt mot ungdom, med mål om å få flere til å stemme. Avisene produserte ulikt redaksjonelt innhold, med ulik tematikk og form. Aftenpos-ten skrev blant annet om hva Norge skal leve av etter oljen, studenters dårlige økonomi og frafallet i videregående skole. Utgangspunktet for både Aftenposten og de andre avisene i valget av saker og vinkling var en vurdering av hva som engasjerer og interesserer unge velgere.


Aldersgrenser knyttet til overgangen fra barn til voksen18,19

• Rett til å uttale seg i saker som angår personlige forhold• Rett til å ikke adopteres uten å ville det selv• Rett til å ikke skifte navn selv om foreldrene ønsker det

• Rett til å ta enkelt arbeid

• Rett til å bruke våpen sammen med en voksen

• Kriminell lavalder• Rett til å ta vanlig lønnet arbeid• Rett til å bestemme over egentjente penger, innenfor

rammene foreldre/verge setter• Rett til å melde deg inn og ut av foreninger og ulike

trossamfunn• Rett til å øvelseskjøre med moped

• Seksuell lavalder• Rett til å øvelseskjøre med bil• Rett til kjøre moped, lett motorsykkel og traktor, forut-

satt at du har tatt førerprøven• Rett til å bruke våpen alene på bestemte vilkår

• Rett til å øvelseskjøre tung motorsykkel, lastebil og vogntog påbestemte vilkår

• Myndighetsalder• Stemmerettsalder• Rett til å kjøre bil, forutsatt at du har tatt førerprøven• Rett til å kjøpe våpen • Rett til å bruke våpen alene• Rett til å kjøpe tobakk, øl og vin

• Rett til å kjøpe alkohol over 22 prosent

• Rett til å kjøre alle motoriserte kjøretøy, uavhengig av størrelse og motorkraft (andre aldersgrenser før 24 år som ikke er nevnt her regulerer også dette)

• Rett til å sterilisere seg

18. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet 2015 19. Steriliseringsloven 2010

2. Juridiske begrensninger

Stemmeretten, som så mange andre ret-tigheter, er regulert av lovverket. Et spørs-mål om stemmerett fra 16 år er følgelig også et spørsmål om de juridiske ramme-ne, og hvilke endringer som må gjøres for at en slik endring skal kunne tre i kraft.

Stemmerett slik det er regulert i lovverket utløser både valgbarhet og ombudsplikt. Dette betyr at man har mulighet til å stille på liste og har plikt til å ivareta interessene til velgerne. I dag er stemmerettsalder og myndighetsalder lik, men som vi har sett, har ikke dette alltid vært tilfelle. Dette er heller ikke konsekvent i dagens lovverk, hvor de 30 000 umyndiggjorte også har stemmerett - altså uten å være myndige. I lokalvalg har også utenlandske stats-borgere som har bodd i landet en viss tid stemmerett.

Begrepet “myndig” betyr juridisk at man går fra å være barn til å være voksen. Men som vi ser av tabellen under, er overgan-gen fra barn til voksen regulert av et helt sett av ulike regler som trer i kraft både før og etter fylte 18 år. Tabellen inneholder et utvalg ulike rettigheter. Vergemålsloven - som er den samme som benyttes ved umyndiggjøring - gir personer ved fylte 18 år rett til å styre egne økonomiske og juridiske gjøremål. Dette forutsatt at ikke har en sinnslidelse som tilsier at vedkom-mende ikke er i stand til å ivareta egen myndighet.

12 år

13 år

14 år

15 år

16 år

17 år

18 år

20 år

24 år

25 år


20. Stokstad 201421. Menneskerettsloven 201422. Justisdepartementet 200423. Stokstad 2014

Folkerettslig er det ingen hindre for å senke stemmerettsal-deren til 16 år, og det er ikke i strid med noen konvensjoner Norge har underskrevet20. Når det gjelder norsk lovverk har 16- og 17-åringer mindre rettslig handleevne i alt enn eldre ungdommer, men mer enn yngre ungdommer.

Det vanskeligste spørsmålet knyttet til stemmerett for 16-åringer er spørsmålet om ombudsplikt. Dette er en plikt som omfatter påbud om å stille til valg når du er valgt til å stå på en liste, påbud om å ta imot valget og krav til å stå i vervet ut valgperioden. Her stiller Barnekonvensjonen opp et spesielt krav om at barnets beste skal bli ivaretatt21. Er ombudsplikten et for stort inngrep i friheten til den even-tuelle folkevalgte 16- og 17-åring til at det ivaretar dennes beste, slik det er formulert i Barnekonvensjonen? Dette er ikke et hinder mot innføring av stemmerett fra 16 år, men et argument som må tas med i den politiske vurderingen av spørsmålet. Her må det også tas med at Barnekonvensjo-nen legger opp til at det skal skje en gradvis overgang til full selvbestemmelse i tråd med unges modning og utvikling, og at unge folkevalgte i praksis må antas å være kommet til sluttfasen av denne modningen om de faktisk blir valgt inn i et folkevalgt organ.

Det ikke slik at valgbarhet og stemmerett må følge hveran-dre, slik det gjør i dagens lovverk. Historisk har disse i lange perioder avveket fra hverandre. Det er også mulig å innrette lovverket på denne måten i dag, slik at 16- og 17-åringer får stemmerett, men ikke blir valgbare.

Et vektig argument for at det ikke skulle være problematisk å gjøre 16- og 17-åringer valgbare, er hvordan 16-åringer i dag kan bli delegert fullmakt til å styre over organisasjoners og foreningers økonomiske midler22. Resonnementet her er at ikke-myndige kan få delegert fullmakt over områder hvor de som gir fullmakt ønsker at disse personene skal ha ret-tigheten. En generalforsamling eller et årsmøte kan delegere fullmakt innenfor organisasjonen. På samme måte kan man tenke seg at velgerne kan delegere fullmakt til 16- og 17-åri-ge folkevalgte.

Nødvendige lovendringer ved senkning av stemmerettsalder

Senkning av stemmerettsalderen• Stortingsvalg: Endring i Grunnloven § 50 og

valgloven § 2-1• Fylkestings- og kommunestyrevalg: Endring i

valgloven § 2-2

Senkning av stemmerettsalder, men ikke valgbarhetsalder• Stortingsvalg: Endring i Grunnloven § 61 og

valgloven § 3-1. Eventuelt også Grunnloven § 12 om at regjeringsmedlemmer må være stemmebe-rettigede

• Fylkestings- og kommunestyrevalg: Endring i valg-loven § 3-3 første og andre ledd

Senkning av stemmeretts- og valgbarhetsalder, men ikke ombudsplikt• Stortingsrepresentanter: Endring i Grunnloven § 63

om plikt til å ta imot valget og § 71 om å fungere hele valgperioden

• Fylkestings- og kommunestyrerepresentanter: Kommuneloven § 14 om plikt til å ta imot valg, § 15 om uttreden og § 40 om møteplikt

I alt er det ingen vesentlige juridiske hindre mot å senke stem-merettsalderen til 16 år. Det er et politisk spørsmål. Dette er også konklusjonen i den juridiske vurderingen fra Institutt for samfunnsforskning23.

Det er verdt å merke seg at ombudsplikten ikke er like streng i lokalvalg som i stortingsvalg. I lokalvalg er den i praksis nær-mest opphevet, fordi man kan få fritak på bakgrunn av et bredt utvalg av årsaker.


24. Expansion of democracy by lowering the voting age to 16 201125. Gellner & Robertson 200326. Central Intelligence Agency 201527. Freedom House 201328. Central Intelligence Agency 201529. Kozeluh 200930. Ungdomsstyrelsen 199931. Barneombudet 201332. Brooks 2015

I dagens Europa ser vi sporene av en bevegelse i retning av stemmerett for 16-åringer som ligner den som fant sted på 70-tallet, med en bølge av land som senket stemmerettsal-deren til 18 år. Europarådet har oppfordret medlemslandene til å vurdere å senke stemmerett- og valgbarhetsalderen til 16 år24. Dette har allerede skjedd ved flere europeiske valg. I Østerrike ble stemmerettsalderen senket til 16 år i alle valg. Flere tyske delstater har også stemmerett for 16-åringer i del-statsvalg. Bremen var den første av disse allerede i 199525. På Isle of Man, Jersey og Guernsey har 16-åringer hatt stem-merett lokalt siden 200826. På Malta fikk 16-åringer stem-

3. Internasjonale erfaringer

merett lokalt i 201327. Flere land på Balkan har stemmerett for 16-åringer gitt at de har arbeid, og i Ungarn har 16-årin-ger stemmerett om de er gift. Utenfor Europa har 16-åringer stemmerett i flere latinamerikanske land - herunder Brasil og Argentina28.

Det er flere erfaringer å ta med seg fra landene som har inn-ført 16-årig stemmerett. I Østerrike innførte man en større valgreform i 2007, som altså inkluderte stemmerett for 16-åringer, i tillegg til blant annet muligheten til å stemme per post. Årsaken til at man valgte å redusere stemmerettsal-der var i stor grad at det hadde vist seg vellykket i delstatsvalg etter at mange delstater valgte å senke stemmerettsalderen i perioden 2000-2005. Her lå valgdeltakelsen på mellom 70 og 80 prosent blant 16- og 17-åringer29. Dette er lavere enn snittet for østerrikske velgere, men høyere enn for eksempel blant velgere over 50 år.

I tyske delstatsvalg har man sett samme trend når det kom-mer til valgdeltakelse30. Valgdeltakelsen er litt lavere enn for befolkningen som helhet, men ikke markant lavere. En ana-lyse fra Hannover viste at 56,5 prosent av 16 og 17-åringene brukte stemmeretten, mot 57 prosent i befolkningen som så-dan. Erfaringen fra Tyskland er at unge velgere ikke forstyrrer den politiske balansen i retning av mer ytterliggående partier. En annen tysk erfaring er - på lik linje med i forsøket med stemmerett for 16-åringer i Norge - at 16-åringer har høyere valgdeltakelse enn andre førstegangsvelgere. For mange av de europeiske landene som i dag vurderer å senke stemme-rettsalderen til 16 år, er dette et viktig argument31. 16-åringer er lettere å nå gjennom skolen enn 18-åringer.

I folkeavstemmingen om skotsk uavhengighet hadde 16- og 17-åringer mulighet til å stemme. Her viser det seg at 25 prosent av 16- og 17-åringene har blitt med i et politisk parti etter at de har blitt gitt stemmerett32. 85 prosent av skottene sa etter valget at de mente det var en god idé å ha gitt 16- og 17-åringer stemmerett, og i neste skotske parlamentsvalg kommer stemmerettsalderen til å fremdeles være 16 år, slik den allerede er på Isle of Man og Guernsey.


33. Statistisk sentralbyrå 201434. Ibid.

4. Hva er spesielt med ungdom?

Debatten om stemmerett for 16-åringer er i stor grad en de-batt om hva som er spesielt med ungdom som burde tilsi at de burde ha stemmerett eller ikke ha stemmerett. Denne delen av rapporten vil gå gjennom noen av de viktigste ar-gumentene.

4.1 Demografi

I den norske offentlige debatten får “eldrebølgen” stor plass som ramme for politiske problembeskrivelser. Hvordan de-mografien i Norge ser ut og hvordan den utvikler seg, har betydning for hvordan en eventuell senkning av stemme-rettsalderen vil slå ut. I tillegg er det relevant for de norma-tive argumentene for stemmerett fra 16 år hvor stor andel av befolkningen ungdom utgjør.

Et spørsmål er hvilken “kjøttvekt” 16- og 17-åringer vil ha ved å senke stemmeretten til 16 år. I et tenkt scenario hvor man senker stemmerettsalderen til 16 år i 2015, vil man, som vi ser av figuren under, utvide velgerkorpset med 129 098 velgere. 16-åringer vil da utgjøre 3,1 prosent av velgermas-sen. Dette vil synke til 2,8 prosent i 2020, der det vil holde seg mer eller mindre stabilt fram mot 2015, som vi ser av tabell 3.

2015 2020 2030 2040 2050

16-17-åringer 129 098 (3,1 %) 125 365 (2,8 %) 133 263 (2,8 %) 146 727 (2,8 %) 146 613 (2,7 %)

Tabell 3: Framskriving av 16- og 17-åringenes andel av velgermassen34

Med andre ord ser vi at det bare er ved svært jevne valg at stemmene til 16- og 17-åringer flytter mandater i Stortinget, all den tid unges stemmer fordeler seg mellom partiene som stiller til valg omtrent på samme måte som i resten av befolk-ningen (noe vi kommer tilbake til).

Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av velger-massen vil endre seg mellom yngre og eldre velgere fram-over. Her ser vi at selv om andelen unge velgere holder seg relativt stabil, flytter tyngdepunktet i velgermassen seg oppo-ver. Dette finner vi ved å se på alderen på medianvelgeren i tabell 4.

I tabellen er det beregnet alder for medianvelger for både scenarioet fortsatt stemmerett fra det året man fyller 18 og med en endring til stemmerett fra 16 år. Eldre velgere vil bestemme mer og mer de neste tiårene, uavhengig av om stemmerettsalderen senkes til 16 år. For at tyngdepunktet i velgermassen skulle være på samme nivå som i dag, måtte stemmerettsalderen ha blitt senket til 13 år.

Diagram C: Hvor stor andel av velgermassen utgjør 16- og 17-åringene?33

16-17

18+3% 97%


Tabell 3: Framskriving av 16- og 17-åringenes andel av velgermassen34

2015 2020 2030 2040 2050

16 år 47 46 48 48 50

18 år 48 47 49 49 50

Tabell 4: Medianvelgerens alder35

Diagram D: Aldersfordeling for stortingskandidater og velgere36,37

Diagram C: Hvor stor andel av velgermassen utgjør 16- og 17-åringene?33

35. Ibid. 36. Statistisk sentralbyrå 2013a37. Statistisk sentralbyrå 2013b38. Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2013

Diagrammet viser en sammenstilling av aldersfordelingen blant listekandidatene til Stortinget ved valget i 2013 og al-dersfordelingen i befolkningen forøvrig. Her ser vi tydelig at unge velgere er underrepresentert blant de folkevalgte, til fordel for representanter i aldersgruppene 40-49 år og 50-59 år. Stortinget er skjevfordelt, og det samme gjelder offentlige styrer, råd og utvalg, hvor 18-29-åringer bare utgjør 4 pro-sent av representantene38.

4.2 Partivalg blant ungdom

Som vi har sett vil det å senke stemmerettsalderen til 16 år bety å utvide velgermassen med 2-3 prosent nye velgere. I debatten om stemmerett fra 16 år har et argument som har vært brukt av flere vært at unge velgere stemmer mer ra-dikalt enn eldre velgere. Antallet velgere 16- og 17-åringer

16-17

18+

vil utgjøre er så lite at det bare er i spesielle tilfeller disse vil vippe utfallet av valg. Vi skal likevel forfølge spørsmålet om ungdoms partivalg. Stemmer ungdom mer radikalt enn an-dre velgere? Det er flere inngangsvinkler til dette spørsmålet. Den første er å se på variasjonen i stemmegivning mellom aldersgrupper.

Av diagrammet på neste side ser vi at de ulike aldersgruppe-ne stemmer mer og mer likt. Vi ser at forskjellen mellom det partiet som har høyest (KrF) og lavest (RV) alderssnitt i 1989 var 17,3 år, mens den i 2009 var 7,7 år (også denne gangen mellom R og KrF). Den samme trenden ser vi tydelig blant

0

5

10

15

20

25

3030%

25%

20%

15%

10%

5%

0%

18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60+ år

Stortingskandidater

Velgere

17%

20%

14%

17%

24%

19%

21%

16%

23%

27%


de to partiene med nest størst aldersforskjell det enkelte år, og tredje størst aldersforskjell. Alder er i mindre og mindre grad av-

gjørende for velgeres partivalg, og de ulike partienes gjennom-snittsvelgere kommer nærmere og nærmere hverandre i alder.

Diagram E: Aldersforskjell mellom partier39

39. Aardal 2009

Det kan likevel tenkes at ungdommer i alderen 16-17 avviker fra den generelle trenden i befolkningen. Altså at ungdom-mers partivalg, i motsetning til partivalg i resten av befolk-ningen er særlig bestemt av alder. Dette ser ikke ut til å være tilfelle. Hvis man ser på utvikling i partienes oppslutning i skolevalg, versus oppslutningen partiene har i stortingsvalg, ser vi her den samme trenden.

Diagram F viser denne forskjellen. Y-aksen angir prosentpo-eng mer oppslutning i skolevalget enn i stortingsvalget, og partier med positiv score, har hatt høyest oppslutning i sko-levalg. Vi ser at også her blir det mindre og mindre forskjeller mellom hva ungdommer stemmer i skolevalg og hva parti-enes oppslutning er i det reelle valget. De to partiene som stikker seg ut i denne sammenheng er SV og Arbeiderpartiet - særlig gjennom 1990-tallet. Dette er også to partier som utveksler mange velgere seg mellom. Ser man bort fra disse to partiene, er ikke forskjellene større enn 5 prosentpoeng (med et lite unntak for KrF sent på 1990-tallet) mellom valget og skolevalget på noe tidspunkt.

Hypotesen om at unge stemmer mer radikalt enn andre vel-gere ser ikke ut til å stemme mer enn i liten grad i dag, og

det skal mye til for at dette skal gjøre utslag i valg, all den tid 16- og 17-åringer i all overskuelig framtid vil utgjøre 2-3 prosent av velgermassen. Dette blir ytterligere bekreftet i ta-bell 5, hvor vi ser at partiene som er de største i velgermassen generelt også er store i skolevalgene. Selv om Arbeiderpartiet i diagram Y scorer dårligst blant ungdom, ser vi i tabell 5 at det likevel er et av de to største partiene i 5 av 7 skolevalg. Metodisk bør det bemerkes at velgermassen i skolevalgene ikke utgjøres av bare 16- og 17-åringer, men av skolelever i videregående i alderen.

Heller ikke i forsøksvalget i 2011 var 16- og 17-åringers stemmegivning mer avvikende fra den øvrige befolkningen enn at Institutt for samfunnsforskning kalte forskjellene små og usystematiske. Et lite unntak gjelder for KrF, som hadde lav oppslutning blant unge velgere. Det er mulig at forskjel-len mellom unge velgere og velgermassen som helhet blir større igjen i framtiden, men det skal svært mye til for at dette blir utslagsgivende i valg.

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

0

1989 1993 1997 2001 2005 2009

Størst aldersforskjell

Nest størst aldersforskjell

Tredje størst aldersforskjell

15

10

5

0

-5

-10

-15

-20

17,3%

13,7%

12,9%

15,4%

9,9%

7,7%

9,8%

7,8%

11,2%

8,3%

7,7%

4,7%

7,6%

3,8%

2,8%

3,6%

2,8%

1,6%


Diagram E: Aldersforskjell mellom partier39

Diagram F: Oppslutning i skolevalg versus stortingsvalg40, 41

40. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 201341. Statistisk sentralbyrå 2013c

Tabell 5: Største partier i stortingsvalg og skolevalg42,43

-20

-15

-10

-5

0

5

10

1515

10

5

0

-5

-10

-15

-20

1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013

FrP

SV

V

R

Sp

H

KrF

Ap

Største parti Nest største parti

Stortingsvalg Skolevalg Stortingsvalg Skolevalg

1989 Ap FrP H H

1993 Ap SV H Ap

1997 Ap Ap FrP FrP

2001 Ap SV FrP H

2005 Ap FrP H Ap

2009 Ap FrP FrP Ap

2013 Ap H H Ap

42. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 201343. Statistisk sentralbyrå 2013c

0,7%

2,6%

0,9%

4,8%3,7%

7,8%

-14,7%

-0,9%

4,1%

8,2%

3,1%

3,6%

11%

3,4% 2,6%

11%

-19,7%

-12,9% -12,6%

-11%-12%

-7,8%

-0,2%-0,8% -1%

0,7%-0,4%

-1,3%

-3,9%-3,4%

-6,4% -6,3%

-3,1%

-1,8%-2,8%

3,9%

1,5% 1,7% -0,4%

-2,8%

2,1%1,5%

-1,3% -2,5%-3,6%

-4,8%

-2,5%-1%

1,4%

9%

4,9%

4,1%

-0,5%3,1%

-1,1% -0,7%


4.3 Opplæringen i skolen

Evalueringen av stemmerettsforsøket i 2011 viser til opplæ-ringen i skolen som en suksessfaktor. Forskningen viser også at den stabile rammen skolen skaper rundt førstegangsvel-gere kan skape gode vaneeffekter over tid44. Hva er status for demokratiopplæringen i skolen i dag?

Studien ICCS er en internasjonal indersøkelse av unges de-mokratiske beredskap som ble gjennomført i 38 land i 2009. Utdanningsdirektoratet oppsummerer funnene slik45:

• De norske elevenes kunnskaper og ferdigheter er gode sammenlignet med andre land. Elevene på 9. trinn ligger på 5. plass blant jevnaldrende elever. Elevene på 8. trinn ligger nærmere den internasjonale gjennomsnittsskåren for elever på 8. trinn.

• Undersøkelsen avdekker ikke tegn på at den demokratiske beredskapen hos norske elever er svekket sammenliknet med CivEd (Civic Education Study), en tilsvarende undersøkelse i 1999.

• Norske elever støtter ytringsfrihet og frihet til å velge sine egne ledere. Få elever kan akseptere voldelige ytringsformer.

• Elevene uttrykker sterk støtte til kvinners rettighe-ter. De har sterk tillit til demokratiske institusjoner.

• Elevenes score på kunnskapstesten henger relativt sterkt sammen med karakterer i samfunnsfag og matematikk.

• Oppvekst med foreldre som er interessert i politikk og samfunnsspørsmål, og som samtaler om slike spørsmål, forklarer mest av elevenes engasjement i politikk og samfunnsliv.

44. Franklin 200445. Utdanningsdirektoratet 201046. Utdanningsdirektoratet 201347. LSE Enterprise 201348. Elevorganisasjonen 2012

I alt scorer Norge altså godt på dette området, og selv om foreldrenes samfunnsengasjement har mest å si, er skolens demokratiopplæring utvilsomt svært viktig for norske velge-res demokratiske sinnelag og forståelse av det demokratiske systemet. Skolen skal ha mye av æren for at Norge scorer godt på ICCS-undersøkelsen - og på CivEd-undersøkelsen fra 1999. I kort kan man si at ICCS viser at skolen har mest å si for elevenes kunnskap om demokrati og samfunn, mens foreldrene har mest å si for samfunnsengasjementet.

I en rapport til EU-kommisjonen konkluderer forskere fra London School of Economics med at 16-årig stemmerett må følges av en sterk demokratiopplæring47. Norske elever er altså allerede godt over gjennomsnittet i ICCS når det kom-mer til demokratiforståelse. Det avgjørende spørsmålet blir om demokratiopplæringen er god nok - om 16-åringer har fått nok demokratiopplæring til å delta i valg. For det første kan man her se på timetallet i nettopp samfunnsfag, som ICCS-undersøkelsen viser at henger sterkt sammen med elev-enes kunnskap om samfunnsspørsmål.

Som vi ser finner det aller meste (88 prosent) av samfunns-fagundervisningen sted før elevene fyller 16 år. De er altså ferdig med obligatorisk samfunnsfagundervisning etter ti-ende trinn. Det er liten grunn til å tro at de resterende 84 timene vil være avgjørende for at elevene skal være i stand til å stemme ved valg.

Likevel ser vi at elevene selv mener at demokratiopplærin-gen må styrkes ytterligere. Elevorganisasjonen skriver i sitt høringssvar til NOU2011:20:

”Dagens demokratiopplæring er ikke god nok for å gjøre elevene klare for demokratiet de skal møte når de er ferdig utdannet, og er stadig under press fra an-dre interesser i skolen. En sterk demokratiopplæring, som både er viet egen tid i elevenes timeplan, og som gjennomsyrer all opplæring i skolen, er avgjørende for at elevene skal bli samfunnsborgerne læreplanen og samfunnet har ambisjoner om.”48

Elevorganisasjonen peker på at en praktisk opplæring i de-mokrati, hvor elevene lærer demokrati gjennom demokrati,

Tabell 6: Timetall i samfunnsfag46

* Elever ved yrkesfaglige opplæringsprogram har 84 timer sam-funnsfag på VG2 og 0 timer på VG1, mens det er motsatt for elever ved studieforberedende utdanningsprogram.

Årstrinn Timetall

1.-7. trinn 385

8.-10. trinn 249

VG1 84*

VG2 0*

VG3 0


er et viktig suksesskriterium. Ødegaard49 viser til at demokra-tiundervisningen har forbedret seg gjennom de siste tiårene, og mener dette taler for innføring av stemmerett fra 16 år. For at nedsatt stemmerettsalder skal fungere etter intensjo-nen er det avgjørende med en fortsatt satsning på demo-kratiopplæring. Demokratiopplæringen må være praktisk og relevant.

4.4 Politisk interesse og kunnskap blant ungdom

Et mye omdiskutert poeng i stemmerettsdebatten, er hvor-vidt 16 og 17-åringer er modne nok til å stemme. Mer kon-kret må dette forstås som en debatt om forskjellen på mo-denhet mellom 16-åringer på den ene siden og 18-åringer på den andre. Én del av dette er den politiske dannelsen sko-len bidrar til. Dette ble diskutert i forrige avsnitt. Noe annet er hvilken politisk interesse og kunnskap ungdom sitter med ved 16 års alder, uavhengig av hva skolen har bidratt til. Fors-kning som er gjort på politisk modenhet blant ungdom viser motstridende funn. I Storbritannia konkluderte en studie50 med at stemmerett for 16-åringer ikke burde innføres, fordi 16 og 17-åringer er systematisk mindre modne enn de som er litt eldre. I en undersøkelse fra Østerrike er det motsatte konklusjonen51. Det er ikke forskjell på den politiske moden-heten blant 16- og 17-åringer og befolkningen forøvrig.

Ifølge Institutt for samfunnsforskning kan dette tyde på at nettopp innføringen av stemmerett for 16-åringer bidrar til politisk modenhet, og at det er dette som har skjedd i Øst-errike52. I Institutt for samfunnsforskning sine egne under-søkelser, ser vi at 16 og 17-åringer har noe lavere interesse

for politikk enn 18-åringer både i forsøkskommunene og i andre kommuner. Utenfor forsøkskommunene svarte 37,3 prosent av 16-17-åringene og 41,9 prosent av 18-åringene at de er svært eller nokså interessert i politikk. I forsøkskom-munene lå samme tall på 40,9 og 44,4 prosent. Vi vet at det er sammenheng mellom politisk interesse og valgdeltakelse. Likevel kan det være grunn til å tro at disse tallene underesti-merer den faktiske politiske interessen blant ungdom. Dette vil i så fall være i tråd med Lidén/Ødegaards hypoteser fra rapporten Ungt engasjement (2002) om forskjellen på sam-funnsengasjement og politisk interesse53. Lidén/Ødegaard viser til at ungdom er mer politisk aktive enn voksne, mens spørreundersøkelser viser at de er mindre interessert i politikk enn de samme voksne. Dette, mener Lidén/Ødegaard, kan skyldes at ungdom har en annen forståelse av hva som ligger i begrepet politikk. Ungdommer tenderer å koble begrepet “politikk” med det som politikere driver med, heller enn en bredere interesse for samfunnsspørsmål. Dette underminerer selvsagt ikke forskjellen mellom 16- og 18-åringer som Insti-tutt for samfunnsforskning viser, men det antyder at begge grupper har relativt sett høyere politisk interesse enn hva tal-lene skulle vise.

Modenhet kan også forstås som fysiologisk-kognitiv utvik-ling. Dette er et spørsmål som er vanskelig å operasjonali-sere. Aldersgrenser har aldri vært knyttet til en biologisk vurdering av modenhet, men en skjønnsmessig vurdering. Det er denne skjønnsmessige vurderingen som gjør at alders-

49. Ødegaard50. Chan & Clayton 200651. Wagner, Johann & Kritzinger 2012 52. Bergh 201453. Lidén & Ødegaard 2002

Foto

: Kom

mun

al-

og r

egio

nald

epar

tem

ente

t


grenser knyttet til modenhet, som vi har sett, varierer stort. Vi vet også at modenheten blant velgere over 18 år varierer stort. Her er særlig den ene prosenten av velgermassen som er umyndiggjort relevant å trekke paralleller til. Forskjellen i kognitiv utvikling mellom 18-åringene, som i dag har stem-merett, og 16-åringene som ikke har stemmerett er nok til-stede - som forskjeller mellom voksne velgere.

Forskning på hjernens utvikling trekker ikke noe skarpt skille mellom unge og voksne, men peker på at ulike modnings-prosesser fullføres på ulike tidspunkt54. 16-åringers vurderin-ger i situasjoner hvor man kan gjøre uforhastede beslutnin-ger og diskutere med andre hva som er best å gjøre, vil i de aller fleste tilfeller være akkurat like modne som voksnes vurderinger i samme situasjon. Der hvor det derimot er en forskjell, er i situasjoner med høyt tidspress og sterkt poten-siale for sosial sanksjon. Dette er en evne som ofte ikke er ferdig utviklet før i 21 års alder. Laurence Steinberg, profes-sor i ungdomsspsykologi ved Temple University kaller dette et argument for å senke stemmeretten til 16 år, fordi dette er en rettighet som innebærer god mulighet til å foreta et veloverveid valg55.

54. Steinberg 200555. Steinberg 2014

Det virker likevel rart å legge så avgjørende vekt på dette poenget om modenhet som enkelte i den offentlige debat-ten synes å gjøre. Ingen av aldersgrensene som finnes i norsk lovverk i dag er begrunnet i en teknisk vurdering av fysiolo-gisk-kognitiv utvikling. Skulle man gjøre det i spørsmålet om stemmerett, taler det i favør av å senke stemmerettsalderen til 16 år.

4.5 Holdninger til senket stemme-rettsalder

Ser vi på holdningene til senket stemmerettsalder, finner vi at senkning av stemmerettsalderen ikke får flertall i noen al-dersgrupper56. Som vi ser av diagram G, var motstanden mot å senke stemmerettsalderen til 18 år i 1977 større enn den er i dag for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Diagram-met viser andelen som svarer “ja” på spørsmålet om stem-meretten bør senkes. På tross av at støtten for forslaget om å senke stemmerettsalderen ikke var overveldende i 1977, valgte Stortinget likevel å gjøre dette i 1978. Det var ingen særlig motstand mot dette i befolkningen i etterkant.

Diagram G: Holdning (prosentandel positive) til senkning av stemmerettsalderen i 1977 og 201157

*i 1977 var gruppen 20-29 år laveste aldersgruppe, ikke 18-29 år

0

5

10

15

20

25

3030%

25%

20%

15%

10%

5%

0%

Alle 18-29* 30-44 45-49 60+

Stemmerett 16 år, 2011

Stemmerett 18 år, 1977

56. Bergh 201457. Ibid.

20,6%

17,9%

21,6%

15,6%

26,5%

18,9%19,9%

18,4%

14,2%

18,4%


Diagram G: Holdning (prosentandel positive) til senkning av stemmerettsalderen i 1977 og 201157

Går man videre til å se på 16 og 17-åringene, er disse mer positive til å senke stemmerettsalderen til 16 år enn noen an-nen aldersgruppe. Blant 16 og 17-åringene som bor i en for-søkskommune, er det sågar flertall for å senke stemmeretts-alderen. I andre kommuner er støtten noe lavere. Støtten til stemmerett for 18-åringer økte markant etter innføringen i

1978, og også eldre velgere i forsøkskommunene er vesent-lig mer positive enn tilsvarende velgere i andre kommuner. Dette tatt i betraktning, er en naturlig hypotese at støtten til stemmerett for 16-åringer vil øke betraktelig i befolkningen om dette blir innført, og at tallene har en status quo-bias.

*i 1977 var gruppen 20-29 år laveste aldersgruppe, ikke 18-29 år

Diagram H: Støtte til 16-årig stemmerett blant 16- og 17-åringer58

0

10

20

30

40

50

6060%

50%

40%

30%

20%

10%

0%

58. Ibid.

Bor i en forsøkskommune Bor i en annen kommune

Foto

: LN

U

54,2%

34,9%


I en undersøkelse gjort av Opinion for LNU i 2014, ser vi at det å drive med en fritidsaktivitet har stor betydning for holdninger til 16-årig stemmerett. 60 prosent av ungdom-mene som svarte at de drev med en fritidsaktivitet, svarte ja på spørsmålet “Hvis du hadde vært 16 år og hadde hatt

stemmerett, ville du da ha stemt i kommunevalget?”. Ung-dommer som oppga barne- og ungdomsorganisasjon som sin fritidsaktivitet, var enda mer positive. Her svarte 77 pro-sent ja på samme spørsmål. 46 prosent av dem som oppgir å ikke drive med en fritidsaktivitet svarer ja på spørsmålet.

Diagram I: Hvis du hadde vært 16 år og hadde hatt stemmerett, ville du da ha stemt i kommunevalget?

0

10

20

30

40

50

60

70

8080%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0%

Er medlem av barne- og ungdomsorganisasjon

Ikke medlem av barne- og ungdomsorganisas-jon, men driver med annen fritidsaktivitet

Driver ikke med noen fritidsaktivitet

Totalt

77%

60%

46%

61%


5. Senke stemmerettsalderen - en god idé?

Det er riktig å jobbe for mer demokrati, gjennom å få flere til å delta i valg, å gjøre politiske forskjeller synlige i media, å gi mulighet til å påvirke gjennom interesseorganisasjoner. Å senke stemmerettsalderen er også et spørsmål om mer demokrati. Det handler om å la flere få delta i demokratiet gjennom å stemme.

Det er ikke gitt at enhver utvidelse av hvem som får delta i valg er av det gode. Argumentene mot senking av stemme-rettsalderen skal tas på alvor. I denne rapporten har vi gått gjennom de viktigste av dem. Med et forsøksvis bredt kunn-skapsgrunnlag, gjennom å se på erfaringer både fra Norge og andre land, og gjennom å se til aktuell forskning, håper vi å bidra til en mer kunnskapsbasert debatt om stemme-rettsalder.

Som 16-åring har man fullført grunnskolen, og med det all obligatorisk undervisning og det aller meste av samfunns-fagundervisningen. På dette tidspunktet sitter man med det som kreves av minimumskunnskap om samfunn og politikk. Stemmerett for 16-åringer diskuteres i mange land. Erfarin-gene både fra stemmerettsforsøket i 2011 i Norge og fra innføringen av 16-årig stemmerett i Østerrike, i delstater i Tyskland og flere andre steder viser at valgdeltakelsen blant 16-åringer er høyere enn blant andre førstegangsvelgere. Mye tyder på at dette skyldes at 16-åringer har mer stabile rammer rundt livene sine enn 18-åringer. 16-åringer er mod-ne nok til å stemme, både kognitivt og i politisk kunnskap og interesse. Ungdom stemmer i stort på de samme partiene som andre velgere, men gir personstemmer til yngre kandi-dater.

Selv om det har sine fordeler å ha et oversiktlig lovverk, fin-nes det også i dag et vell av aldersgrenser satt til ulike aldre. Stemmerettsalderen henger i dag sammen med myndighets-alderen og valgbarhetsalderen, men slik har det slett ikke all-tid vært historisk. Juridisk er det i praksis ingen hindre mot å senke stemmerettsalderen til 16 år.

Å senke stemmerettsalderen vil ikke bare være et demokra-tisk tiltak fordi det lar flere stemme, men det gjør at unge får mulighet til å bli representert i folkevalgte organer - hvor menn mellom 40 og 50 i dag står for tyngden av represen-tantene. Politikere vil være nødt til å ta unges meninger på alvor om de har mulighet til å stemme.

I motsetning til andre velgergrupper, tenker ikke ungdom først og fremst på seg selv59. En ungdom har blitt ungdom for ikke så lenge siden og slutter å være ungdom ganske

snart. Ungdom engasjerer seg i spørsmål som er viktige for samfunnet og for fremtiden.

Stemmerett for 16-åringer er en god idé. Demokratiet blir aldri ferdig.

59. UN Habitat 2014

Diagram I: Hvis du hadde vært 16 år og hadde hatt stemmerett, ville du da ha stemt i kommunevalget?


• Det innføres stemmerett fra 16 år ved alle valg og folkeavstem-ninger i Norge.

• Det innføres en ordning med personvalg på listene til stortings-valgene.

• Det blir satt av en egen pott med penger til valginformasjons-midler som er rettet mot ungdom.

• Media må dekke valgkampen på en måte som også treffer unge velgergrupper, jamfør kampanjen ”Min stemme” fra 2013-valget.

• Læreplanen i samfunnsfag må endres slik at den legger mer vekt på praktiske demokratiferdigheter og bruk av medier i politikk- og opinionsdannelse.

• Det må bli lettere å forhåndsstemme på studiesteder, med bruk av ambulerende stemmeurner.

• Videregående skoler og andre steder ungdom naturlig ferdes må i større grad enn i dag brukes som valglokaler.

LNUs anbefalinger


• Aardal, B. (2009). Gjennomsnittsalder for partienes velgere 1965-2009. Hentet fra http://www.aardal.info/alder.pdf • Barneombudet (2013). Kva er vitsen? - eit hefte om stemmerett for 16-åringar [brosjyre]. Oslo: Barneombudet• Barne-, ungdoms- familiedirektoratet (2015). Når kan du gjøre hva? Hentet fra

http://www.ung.no/aldersgrenser/858_N%C3%A5r_kan_du_gj%C3%B8re_hva.html• Bergh, J. (Red.). (2014). Stemmerett for 16-åringer: Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemme-

rettsalder ved lokalvalget 2011. Oslo: Institutt for samfunnsforskning• Brooks, L. (2015, 16.01). Quarter of youngest Scottish voters have joined a party since referendum. The Guardian. Hen-

tet fra http://www.theguardian.com/politics/2015/jan/16/quarter-under-18s-scotland-political-party-referendum• Central Intelligence Agency (2015). Field Listing: Suffrage. Hentet fra http://www.cia.gov/library/publications/the-

world-factbook/fields/2123.html• Chan, T. W. & Clayton, M. (2006). Should the Voting Age be Lowered to Sixteen? Normative and Empirical Considera-

tions. Political Studies, vol. 633, 201-222• Dahl, R. A. (2000). On Democracy. New Haven, CT: Yale University Press• Elevorganisasjonen. (2012). Svar til høring om NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning.

Hentet fra http://www.regjeringen.no/contentassets/23d753864bba4120b90fe0044f965f35/elevorganisasjonen.pdf• Europarådet (2011). Expansion of democracy by lowering the voting age to 16 (Resolution 1826

(2011)). Hentet fra http://assembly.coe.int/Mainf.asp?link=/Documents/AdoptedText/ta11/ERES1826.htm• Fornyings- og administrasjonsdepartementet. (2013). Organbasen. Hentet fra http://ft.gan.no/publikasjonen• Franklin, M. N. (2004). Voter Turnout and the Dynamics of Electoral Competition in Established Democracies

since 1945. Cambridge: Cambridge University Press• Freedom House (2014). Malta. Hentet fra http://freedomhouse.org/report/freedom-world/2014/malta#.VPxPmfnF_sh• Gellner, W. & Robertson, J. D. (Red.). (2003) The Berlin Republic: German Unification and a Decade of Changes.

London: Routledge• Justisdepartementet (2004). § 2 - Umyndige personers adgang til å være styremedlemmer i foreninger (Prinsip-

puttalelse 2004/12741). Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/-2---umyndige-personers-adgang-til-a-var/ id455099/

• Kommunal- og regionaldepartementet. (2011). Høg valdeltaking blant 16- og 17-åringane som deltok i forsøk. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/hog-valdeltaking-blant-16--og-17-aringan/id654518/

• Kozeluh, U. (2009). Post Election Study - Voting with 16: Main Results for the National Elections in Austria 2008. Hentet fra http://www.sora.at/fileadmin/downloads/wahlen/2009_waehlen-mit-16_summary-english.pdf

• Lidén, H. & Ødegaard, G. (2002). Ungt engasjement - ungdoms samfunnsengasjement og lokalpolitiske delta-kelse (ISF rapport 6/02). Hentet fra http://www.hioa.no/content/download/45671/675720/file/3087_1.pdf

• LSE Enterprise. (2013). Youth Participation in Democratic Life (EACEA 2010/03). Hentet fra http://www.dr-chill.webspace.virginmedia.com/publications/2013_Youth_ Participation.pdf

• Menneskerettsloven (2014). Lov om menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30

• Narud, H. M & Valen, H. (2007). Demokrati og ansvar: Politisk representasjon i et flerpartisystem. Oslo: Damm• Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. (2013). Skolevalgresultat - landsoversikt. Hentet fra

http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/landsoversikt• NOU 2001:3 (2001). Velgere, valgordning, valgte. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.• NOU 2004:16 (2004). Vergemål. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.• NOU 2006:7 (2006). Det lokale folkestyret i endring? - Om engasjement og deltaking i lokalpolitikken. Oslo:

Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.• NOU 2011:20 (2011). Ungdommens maktutredning. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.• Statistisk sentralbyrå. (2013a). Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Hentet fra

http://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=NY3026&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=befolkning&KortNavnWeb=folkemengde&StatVariant=&checked=true

• Statistisk sentralbyrå. (2013b). Stortingsvalget, listekandidater, 2013. Hentet fra http://www.ssb.no/valg/statistikker/stvalgkand/hvert-4-aar/2013-06-27

Litteratur


• Statistisk sentralbyrå. (2013c). Stortingsvalg - historiske tabeller. Hentet fra http://www.ssb.no/valg/stortingsvalg-historiske-tabeller

• Statistisk sentralbyrå. (2014). Befolkningsframskrivinger, 2014-2100. Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/statis-tikker/folkfram/aar/2014-06-17#content

• Steinberg, L. (2005). Cognitive and Affective Development in Adolecence. Trends in Cognitive Sciences, vol. 9(2), 69-74

• Steinberg, L. (2014, 14.10). Let Science Decide the Voting Age. New Scientist. Hentet fra http://www.newscientist.com/article/mg22429900.200-let-science-decide-the-voting-age.html?full=true#.VP2xGfnF_sg

• Steriliseringsloven. (2010). Lov om sterilisering. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1977-06-03-57• Stokstad, S. (2014). Stemmerett for 16- og 17-åringer? Rettslige aspekter. I Bergh, J. (Red.), Stemmerett for

16-åringer: Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder ved lokalvalget 2011 (s. 73-126). Oslo: Institutt for samfunnsforskning

• Søbye, E. (2013). Stemmerettens historie i Norge. Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/stemmerettens_historie_i_norge

• Ungdomsstyrelsen (1999). Rösträtt vid 16 år i Tyskland. Erfarenheter og sänkingen av den kommunala rösträtts-alderen till 16 år i ett antal tyska delstater. Stockholm: Ungdomsstyrelsen

• UN Habitat. (2014). Right to Participate. Nairobi: UN Habitat• Utdanningsdirektoratet. (2010). Demokratisk beredskap på ungdomstrinnet. Hentet fra http://www.udir.no/Tilstand/

Forskning/Rapporter/Universitetet-i-Oslo-ILS/ICCS-2009-Demokratisk-beredskap-pa-ungdomstrinnet/• Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i samfunnsfag: Timetall. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Hele/

Timetall/• Wagner, M., Johann, D. & Kritzinger, S. (2012). Voting at 16: Turnout and the Quality of Vote Choice. Electoral Studies,

Vol. 31(2), 372-383• Ødegaard, G. (2014). Finnes det en ideell stemmerettsalder? En analyse av debatter og forskning rundt stemmerett for

16-åringer. I Bergh, J. (Red.), Stemmerett for 16-åringer: Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder ved lokalvalget 2011 (s. 181-212). Oslo: Institutt for samfunnsforskning

Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU)Frivillighetshuset, Kolstadgata 10650 OSLOTelefon: + 47 23 31 06 00E-post: [email protected]