Medier og påvirkning

MIK 2 2009

Medias påvirkning i det

postmoderne samfunn 1

Medias påvirkning i det postmoderne samfunn

MIK 2 2009



Hva vi skal igjennom

Innledende skriveoppgave

Samfunnsutviklingen

Det medievridde samfunn

– Det informasjonsfattige samfunn

– Det informasjonsrike samfunn

Dagens mediesamfunn

Vår digitale hverdag

De unges digitale hverdag - nettsamfunnet

Mediene fyller mange behov

Massemediene som sosialiseringsfaktor

Modeller for påvirkning

Vold i billedmediene

MIK 2 2009



Skriveoppgave 1

”Har en oppgave på skolen, så jeg vil gjerne høre med dere der ute hva dere mener om i hvilken grad media påvirker barn og unge til ulike grader. - I hvilken grad er media med på å påvirke barn og unges oppvekst ? - Er det en spesiell gruppe mennesker som er lettere påvirkelig enn andre ? - Hva er det som gjør at media har så stor påvirkning på nettopp denne gruppen mennesker ?”

Skriv et kort svar til denne eleven. – 5 minutter

MIK 2 2009



Det informasjonsfattige samfunn

INFORMASJONSFATTIG

HANDLINGSRIKT

VERDISELEKTIVT

MIK 2 2009



DET INFORMASJONSRIKE SAMFUNN

HANDLINGSFATTIG

INFORMASJONSRIKT

VERDIPLURALISTISK

MIK 2 2009



SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Fra kollektivistisk til individsentrert

samfunnstype

Oppsplitting av livsområder

Samspillet mellom arenaene reduseres

Gir rom for massemedienes påvirkning

Utvikler jeg-svakhet

Isolasjon og ensomhet

MIK 2 2009



Refleksjon 1

Gå sammen parvis og ta utgangspunkt i

punktene under Samfunnsutvikling

– Er du enig i disse betraktningene?

– Kom med eksempler ut fra egne betraktninger under

de ulike punktene

– 5 minutter – så plenum

MIK 2 2009



DAGENS MEDIESAMFUNN

Større del av hverdagen vår

Utvidet tilbud

Økt spesialisering

Økende privatisering

Økende internasjonalisering

Økt kommersialisering

Informasjonsoverflod

Digitalisering

Epokeskifte

MIK 2 2009



Større del av hverdagen vår

Bruker hverdagen på stadig mer

kommunikasjonsteknologi

– Økt bruk av Internett, chat, mobiltelefoni etc.

– 99% av ungdommen har mobiltelefon

– Hver dag en SMS pr. innbygger i Norge

– Verdens beste på bruk av ny teknologi

Nedgang i TV-titting

Økt radiolytting

Nedgang i lesing – jenter mest – gutter PC

MIK 2 2009



Utvidet tilbud

En TV-kanal fram til 1992– I dag ubegrenset via satellitt og Internett

Økt bruk av kommersielle kanaler– TV 2 og TV Norge

– P4 og kanal 24

Kilder:– http://www.ssb.no/barnogunge/2004/tabeller/fritid/fritid1100.ht

ml

– http://medienorge.uib.no/

– http://www.ssb.no/ikthus/

http://www.ssb.no/barnogunge/2004/tabeller/fritid/fritid1100.html

http://www.ssb.no/barnogunge/2004/tabeller/fritid/fritid1100.html

http://medienorge.uib.no/

http://www.ssb.no/ikthus/

MIK 2 2009



Skriveoppgave 2

Gjør deg kjent med

Internettkildene for

medievaner

– Hva kan du finne om

medievanene for barn og

unge?

– Hvilke endringer har

skjedd de siste årene?

http://del.icio.us/jaoverla/medievaner



MIK 2 2009



Økende internasjonalisering

Den globale landsbyen (Marshall McLuhan )

– Kulturelle likheter

– Flere identiteter

– Like forbruksmønstre og vaner

– Kommunisere med verden utenfor (blogger, podcasting)

– Nasjonalstatens makt svekkes

– Det globale marked

MIK 2 2009



Økt kommersialisme

Det gode liv er ikke gratis, men må kjøpes

Barn som konsumenter

Økt medieforbruk blant unge gjør de attraktive

som målgruppe for markedskreftene

Også økt kommersialisering av

allmennkringkastingene

MIK 2 2009



Økt informasjonsflom

Halvparten av alle verdens bøker er kommet ut etter annen verdenskrig. For bare noen generasjoner siden tok det 30 år å doble mengden av lagret informasjon i verden. Nå skjer fordoblingen i løpet av 18 måneder. Det fosser informasjon inn gjennom lysbølger, lydbølger, datakabler, TV-kabler, telefonkabler, satellitter og trykkpresser verden over.

Hva skal vi med all denne informasjonen?

MIK 2 2009



Refleksjon 2

Tenk et øyeblikk på hvor mye informasjon du forholder deg til i løpet av en dag. Hvor mye får du egentlig med deg?

Skriv kort ned hvilken informasjon du har fått i løpet av dagen i dag

MIK 2 2009



Økt fragmentering

”Jeg liker Internett, men overskudd av

informasjon fører til fragmentering og svekker

evnen til å tenke selv. Uten intelligente filtre til

å sile bort uvesentlig informasjon, drukner vi i

datahavet”

( Thomas Hylland Eriksen)

MIK 2 2009



Fragmentering

Punktbelysning

Strukturbelysning

MIK 2 2009



Et epokeskifte

Medier flyter sammen (konvergens)

Mennesket kan i langt større grad enn tidligere

samtidig eller vekselvis operere som sender og

mottaker, produsent og publikum, redaktør og

leser.

Demokratisering av mediene

MIK 2 2009



Vår digitale hverdag

Digitalisering av hverdagen

Internett

Kopiene lik

originalen

Distribusjon

Uten

kostnader

Flytte, lagre

Og

manipulere

Ett grensesnitt

= PC

Mobilitet

Digitale

skiller

Utfordring

for

skolen

MIK 2 2009



Den nye teknologien

../../overland media/foredrag/Helpdesk!.wmv

MIK 2 2009



De unges digitale hverdag 1

PC og Internett– 50% til studieformal

– 60% til spill og hobby

– 80% har tilgang til hjemme PC

– 92% har tilgang til Internett

Dataspill– 50 % i alderen 8-15 år daglig

– Sosial aktivitet

– Påvirker volden i spillene

– Dataspill er en gutteaktivitet

MIK 2 2009



De unges digitale hverdag 2

MSN

Blogging

Communities

– Facebook og MySpace

Mobiltelefonen

– 99% av 16- 19 år har mobiltelefon

Nettgenerasjonen

MIK 2 2009



Fra massemedier til personlige medier

=>

MIK 2 2009



Tidsbruk alle aktiviteter

N=695

144

74

55

39

25

24

20

15

10

10

5

4

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160

Var sammen med venner

Så på TV

Lekte for meg selv/var alene

Brukte Internett og MSN/Messenger

Så på video/DVD

Gjorde lekser *)

Spilte PC-spill

Leste blader, magasiner, tegneserier

Hørte på radio

Spilte TV-spill (PlayStation, Xbox etc.)

Spilte håndholdte spill (GameBoy etc.)

Leste papiraviser *)

Total (tid i min.)

*) Aldersgruppe 6-13 år

(N=560)

TNS-Gallup MedieBarn 2007

MIK 2 2009



Nettsamfunnsvaner i Norge

30 % av Norges befolkning,

eller 1 million bruker et

nettsamfunn daglig eller

flere ganger i uken

(Brandtzæg & Heim, Mars 2007)

…..og dette var før

Fjesbok- boomen…

MIK 2 2009



Populære nettsamfunn i Norge

Facebook: 31.01.08: 1,045,140 medl.

Nettby: 24.01.08: 605, 964 medl,

Biip: 25.01.08: 308, 850 medl,

Deiligst: 25.01.08: 660, 000 medl,

Blink?

Penest?

MIK 2 2009



Aldersfordeling: Nettsamfunnsbrukere i Norge

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

12-

17 år

18-

24

25-

34

35-

54

55+

Alder

Kilde: SINTEF, mars 2007

MIK 2 2009



Hva er utfordringen?

1. Vedvarenhet/Lagring

2. Søkbarhet

3. Reproduserbarhet

4. Usynlige tilskuere

(kilde danah boyd, 2007)

29 MIK 2 2009

Medias påvirkning i det postmoderne

samfunn

MIK 2 2009



La oss se nærmere på hva barn og unge bruker tiden på…

MIK 2 2009



Medieteknologibruken øker med alderen og nettet får større betydning….

1. Internett: 12-13 åringer bruker 87,4 min per

dag (6-9 år = 24 min)

Medietotalen for 12-13 åringer er 4 timer og

37 minutter!

16-19 åringer bruker 4 og 3 kvarter

(Gjennomsnitt for befokningen er 3 ½ time)

Kilde: 1) Mediebarn, TNS-gallup, 2007

2) SSB, Samfunnsspeilet nr. 4- 2007

MIK 2 2009



Jeg bruker deiligst.no mindre enn før (…) det er mange ekle/pervo gutter der,

som er uhyggelige, og det er mange som spør etter msn, og hvis man gir msn

til de, så er det eneste de spør om er om man har cam (jente 16 år)

deiligst og penest osv.. koster masse penger og dritt (gutt, 17)

Deiligst.no, et pengesluker nettsamfunn.. Tragisk (gutt 17)

MIK 2 2009



Men, hvordan kan unge legge seg ut på denne måten?

MIK 2 2009



Hva foregår på gutterommet?

../../Mine videofiler/trygg bruk/Cyber.wmv

MIK 2 2009



Generation Xtrovert

"This generation wants to be known, they want to be famous," Chris DeWolfe, er en av grunnleggerne av MySpace.com (Vanity Fair 2006)

Ta en tur på MySpace.com, (med over 100 millioner bruker på verdensbasis). Du vil se at mange ikke finner rart i å publisere intime og sjokkerende bilder av seg selv.

MIK 2 2009



Hva så med foreldrene?Henger de med?

../../Mine videofiler/trygg bruk/Konferansetime.flv

MIK 2 2009



Noen sentrale spørsmål!

Hvordan skal barn og

unge bli ansvarlige

samfunnsborgere i

mediesamfunnet?

Hva slags kompetanse

trenger de?

Hva blir utdanningens

rolle?

MIK 2 2009



Hva vil fremtiden bringe?

Økt kapasitet og lavere priser

Økt nettkapasitet og fallende overføringspriser

Medier smelter sammen

Økt bruk av Virtual reality – kunstig virkelighet

MIK 2 2009



Oppsummering

Skriv en kort oppsummering av det vi har vært

igjennom så langt i dag:

– Hva var hovedpoengene?

– Hva var nytt for deg?

– Hvilke spørsmål sitter du igjen med?

MIK 2 2009



MEDIENE FYLLER MANGE BEHOV

Behov for informasjon

Behov for underholdning

Sosiale behov

Identitet og selvfølelse

MIK 2 2009



MASSEMEDIENE SOM SOSIALISERINGSFAKTOR

Psykologiske faktorer– Vi gjør det som er lettest for oss

– Tiltrekningskraft

– Bekreftelse

Samfunnsfaktorer– Økende geografisk mobilitet

– Økende urbanisering

– Endringer i barns oppvekstvilkår

– Oppsplittet livsmiljø

– Sterk spesialisering

MIK 2 2009



MIK 2 2009



ALLMEKTIGE MEDIER

Mediene hadde stor gjennomslagskraft

Stimulus-responsmodellen –

injeksjonsmodellen

Målte effekten av mediebudskapet

Møtt med mye kritikk

MIK 2 2009



AVMEKTIGE MEDIER

Selektiv eksponering

Selektiv persepsjon

Selektiv erindring

Tostegshypotesen

MIK 2 2009



BRUKS OG EFFEKTSTUDIER

Hva gjør mediene med menneskene?

Hva gjør menneskene med mediene?

Valg av medier og innhold

Graden av engasjement

Samtale

Aktivitet i form av atferd

MIK 2 2009



Konklusjon

Medienes virkning er avhengig av bruken

Mediene virker sammen med og er knyttet til andre viktige sosiale faktorer

Personlig kommunikasjon har større påvirkningskraft enn massekommunikasjon

Menneskelige behov ligger til grunn for mediebruken og vil slå ut i ulike virkinger

Mediene trenger ikke nødvendigvis å være den primære årsaken til bestemte problemer

Ekstrem mediebruk kan være et symptom og ikke en årsak.

MIK 2 2009



VOLD I MEDIA

MIK 2 2009



Ta utgangspunkt i spørsmålene og diskuter parvis

Hva mener dere er skadelig medievold?

Hvorfor virker voldsskildringer så tiltrekkende på barn

og unge?

Bidrar underholdningsvold i mediene til å

alminneliggjøre vold?

Er medievold en av de viktigste årsakene til vold i

samfunnet?

Hvilke erfaringer har du selv og i forhold til egne barn?

MIK 2 2009



Dataspill – vært der?

Hva assosierer du med

dataspill?

Skriv ned dine

assosiasjoner – 5

minutter

Parvis - plenum

MIK 2 2009



Huff, hva gjør jeg nå?

” Med et hest skrik synker romvesenet sammen foran deg, og det surkler i innvoller som presser seg ut av den spjærede kroppen. Du sukker lettet, men i samme sekund dukker en av fiendens soldater fram bak et hjørne. Motorsag er nytteløst som forsvar nå, og snarrådig river du til deg maskingeværet. ”

MIK 2 2009



4 teorier om virkningen av vold i mediene

Stimulansteorien

– Stimulerer medfødte

tendenser til vold

Imitasjonsteorien

– Lærer av mediene

Forsterkningsteorien

– Forsterker allerede

eksiterende atferd

Katarsisteorien

– Virker spenningsutløsende

MIK 2 2009



Hva sier medieforskningen 1?

Barn som i utgangspunktet har en tilbøyelighet til voldelig atferd, legger mer merke til og tar lettere etter vold på skjermen, samtidig som de i sterkere grad blir stimulert til voldelig atferd. Forsterkning, læring og stimulering samvirker

MIK 2 2009




Vold i billedmediene kan påvirke til voldelig atferd

Påvirkning i retning av voldelig atferd gjelder et mindretall av seerne, vanligvis de mest utsatte barna, f.eks. barn i utilfredsstillende oppvekstmiljøer

Virkninger av å se voldsprogrammer varierer etter egenskaper ved innholdet og egenskaper ved seerne

MIK 2 2009




Vold i mediene virker i et

komplekst samspill med

andre forhold i samfunnet

Hovedårsaken til voldelig

atferd ligger i andre forhold i

samfunnet enn i mediene,

men mediene er en

bidragende årsak.

Barn lærer langt på veg

medieatferd av sine foreldre

Documents

Medier og påvirkning