Medieundervisningens - Universitetet i oslo · det valgte medium, den valgte publiseringsform og mottakerkonteksten! ska lku n evaure g o dmiproktr brn ksj ke tr! ... vokse opp i

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G

1www.itu.no11/1/05

Å undervise om medier -Film og pedagogikk

Ola Erstad


2www.itu.no11/1/05

Medieundervisningens

! Hva.

! Hva ved mediene skal vi undervise om?(representasjonsformer)

! Hvordan.

! Hvordan skal vi organisere læringsaktiviteter?

! Hvorfor.

! Hvorfor er det viktig å undervise om medier?


3www.itu.no11/1/05

Hvorfor undervise om medier?

! Beskytte mot negativ påvirkning

! En del av samtidskulturen

! Levende bilder som ’språk’. Lære å lese bilder.

! Nye profesjoner. Medieindustrien har vokst.

! Allmendannende: Å lære å lese og skrive er ikke et mål i seg selv. Fungereoptimalt i samfunnet. Mediekompetanse blir også sentralt.

! Forskningsfeltet har økt.


4www.itu.no11/1/05

Hva sier læreplanene? (historisk blikk)

! Læreplanene er styringsinstrumenter i skolen

! Læreplaner i utvikling

! Normalplanen 1939,

! M-74,

! M-87,

! R-94,

! L-97

! ’Kunnskapsløftet’


5www.itu.no11/1/05

Rammeplan for mediefag i lærerutdanningen (2002)

! A. ANALYTISK OG TEORETISK KOMPETANSE

! skal kunne vurdere medienes roller og funksjoner i historisk, politisk, økonomisk, etisk og kulturelt perspektiv med

bakgrunn i en reflektert forståelse av medievitenskapens estetiske, psykologiske, filologiske og sosiologiske teorier ogmetoder

! skal kunne analysere og vurdere ulike medietekster med forståelse av det som er spesielt for det enkelte medieuttrykk

med hensyn til form, innhold og funksjon, og for samspillet med andre medietekster

! skal ha reflektert teoretisk forståelse av den betydning mediene har i barn og unges liv i et samfunn i endring

! B. KOMMUNIKATIV OG KREATIV KOMPETANSE

! skal ha erfaring med medieproduksjon og være i stand til å skape, presentere og formidle i ulike kombinasjoner av

tekst-, lyd- og bildemedier ved hjelp av ny, relevant teknologi

! skal kunne foreta reflekterte og bevisste valg i utformingen av ulike medieprodukter med forståelse av det spesifikke ved

det valgte medium, den valgte publiseringsform og mottakerkonteksten

! skal kunne evaluere egne og andres medieprodukter og veilede barn og unge i produksjon av ulike medietekster

! C. FAGDIDAKTISK KOMPETANSE

! skal ha erfaring med og praktiske ferdigheter i å kunne integrere og tilrettelegge pedagogisk arbeid med og om medier,

informasjons- og kommunikasjonsteknologi for ulike grupper og i ulike fag

! skal ha reflektert forståelse av hvordan medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan utgjøre kulturelle,

sosiale og politiske ressurser i forhold til barn og unge

! skal ha reflektert forståelse av den betydning barn og unges mediekompetanse har i formelle og uformelle

læringsprosesser

! skal ha reflektert forståelse av hvordan arbeid med og om medier inngår i aktuelle læreplanverk


6www.itu.no11/1/05

Studieretning for medier og kommunikasjon

! Gk (2000), Vk1 (2001) og Vk2 (2002)

! Kobler allmennfag og fagopplæring; Mediekunnskap og design

! Skape grunnlag for refleksjon

! Legger vekt på praksis

! Trekker inn konvergensperspektiv

! Svakere på historiske perspektiv


7www.itu.no11/1/05

Debatter i England

! Leavis & Thompson

! Screen (Education)

! Masterman

! Buckingham/BFI


8www.itu.no11/1/05

Andre perspektiv på undervisning om medier

! Medieverksteder, mm. (uformell læring med medier) Jfr. K. Drotner

! ’Mzoon’

! UNESCO. Grunwald Declaration (1982). Media education world wide(ulik politisk agenda, eksempel Latin-Amerika)

! Nye utfordringer. Digital kompetanse som basiskompetanse


9www.itu.no11/1/05

K. Tyner - om USA

! In typical technological determinist fashion, U.S. media

education has focused on the media of media education. In

this way, the media component is assumed to be more

problematic than the educational component. In contrast the

emphasis of international educators is on the education

component of media education. It is also significant that

outside the U.S., the mass communication theory base is only

incidental to media education practices. Instead international

media education efforts derive from a rich foundation of

critical theory that demands a sophisticated and contextual

analysis of culture. (1998:131)

Buckingham: Ikke skills, men conceptual understanding -> key concepts


10www.itu.no11/1/05

Teori

Praksis

Ideologi Fascinasjon

Screen

Kritisk ped. (Giroux)Avsløre medienes

ideologiske basis

T. ZieheOm ungdoms livsverden

og estetiske opplevelser

L. MastermanDekonstruere medienes

ideologiske budskap

D. BuckinghamUngdoms kulturelle

kompetanse


11www.itu.no11/1/05

Faktorer som hemmer endring

! At forandringer kommer inn i skolen:

(’skolen som motkultur’, teknologiskepsis…)

! At forandringer oppstår i skolen:

(motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærerens kontrollfunksjon …)

! At forandringer sprer seg i skolen:

(dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp, uliktilgang til utstyr …)

(Telhaug 1987)


12www.itu.no11/1/05

Endrede perspektiv på læring

- Fra Lev Vygotsky (1896-1934) og M. Bakhtin (1895-1975)

- Sosio-kulturell læringsteori

- Kulturell kontekst for meningsdanning

- Den narrative tenkning (Bruner)

- Det dialogiske

- Bruk av kulturelle redskaper

- Utviklingssone (’zone of proximal development’, forholdet mellom’spontaneus and scientific concepts’).

- Læringsfellesskap

- Det erfaringsbaserte (Dewey)

- Buckingham. Produksjonsrettet. Hva elever selv skaper.


13www.itu.no11/1/05

Kjernebegreper

" how does it present its subject?Media representations

" who receives it, and what sense do they make of it?Media audiences

" how do we know what it means?Media languages

" how is it produced?Media technology

" what type of text is it?Media categories

" who is communicating and why?Media agencies


14www.itu.no11/1/05

Video. British film institute


15www.itu.no11/1/05

Buckingham: Production, Language, Representation, Audiences

! Production

! The technologies that are used to generate and disseminate material on the web.

! The importance of commercial influences, and the role of advertising, promotion

and sponsorship.

! The use of the Internet by individuals or interest groups as a means of persuasion

and influence.

! The relationships between the web and other media such as television and

computer games.

! Representation

! The ways in which web sites claim to ’tell the truth’, and establish their

authenticity and authority.

! The presence or absence of particular viewpoints or aspects of experience.

! How readers can make judgements about reliability, bias and accuracy, for

example by comparing web sites with each other or with other resources.


16www.itu.no11/1/05

Buckingham: Production, Language, Representation, Audiences

! Language

! The use of visual and verbal ’rhetorics’ in the design of web sites.

! How web sites are structured in order to encourage users to navigate in particularways.

! How users are adressed: for example, in terms of formality and ’user-friendliness’.

! The kinds of ’interactivity’ that are on offer, and the degrees of control andfeeback they afford to the user.

! Audience

! The ways in which users can be targeted by commercial appeals, both visibly andinvisibly.

! How the web is used to gather information about consumers.

! How different groups of people use the Internet in their daily lives, and for whatpurposes.

! How individuals or groups interpret particular sites, and the pleasures they gainfrom using them.


17www.itu.no11/1/05

Buckingham: Ulike undervisningstradisjoner

! Textual analysis

! Contextual analysis. (Hvordan vi fortolker, eks. anslag i film, bruk av lyd, ogandre kontekstuelle forhold)

! Case studies (elevene fordyper seg mer i et tema: production, marketing,consumption)

! Translations (intertekstualitet)

! Simulations (spille roller)

! Production

! + medienes makt, påvirkning mm.


18www.itu.no11/1/05

Buckingham: Becoming critical

! Sentralt mål

! Men hva innebærer det? Problematisk

! Å avsløre. Ideologi. (Jfr. J. Williamson, ’how does girl numer twenty understandideology?’)

! Medienes sosial funksjon blant unge, ’kan kodene’, jfr. Erstad 1997.

! Hvordan man forhandler frem mening

! Medieundervisningens rolle?


19www.itu.no11/1/05

Buckingham: Om kreativitet og media learning

! Det praktiske perspektiv (’making media’, Julian Sefton-Green). Jfr. BirgitteTufte; ’Spiralmodell’

! Bruke sjangerforståelse, parodier, mm.

! Men trenger å utfordres. (Peter Watkins)

! Media learning (jfr. Vygotsky):Three-stage process

! Students making their existing knowledge explicit

! Make knowledge systematic and to generalize from it

! Encourage them to question the basis of that knowledge and thereby extendand move beyond it

! Moving between action and reflection, between practice and theory, andbetween passionate engagement and distanced analysis


20www.itu.no11/1/05

Å skape. Fra konsumenter til produsenter

! Video, medieverksted

! Digital storytelling (www.ungisentrum.net)

! Blogging (nye sjangere)


21www.itu.no11/1/05

Film og pedagogikk

Bilde hentet fra Norsk Filminstitutt sin hjemmeside


22www.itu.no11/1/05

-Hva er en filmopplevelse?

- Hva er det som fascinerer?

- Hvordan sette ord på det?

- Hva betyr det?


23www.itu.no11/1/05

Medieundervisning og mediekompetanse

! Hvorfor er mediekompetanse viktig?

- Ulike mediepedagogiske retninger:

- Beskyttelse, Kvalitetsvurderinger, Dekonstruksjon, Imøtekommekulturell kompetanse

! Bourdieu-perspektiv. Kulturell kapital.

! Kultursvake (Drotner)

! Handler om å utfordre mediekompetanse


24www.itu.no11/1/05

Mot en tilskuerorientert filmpedagogikk

- Men, er det noe nytt i dette da? (Eks. Lasse Holmberg)

- Impulser som sammen peker mot fornyelse:

- Resepsjonsforskning

- Litteraturvitenskap

- Filmteori og publikum

- Barn og unges mediekompetanse

- Den digitale revolusjon og interaktivitet

- Pedagogisk nytenkning

- Det emosjonelle, kognitive og det kollektive


25www.itu.no11/1/05

Rollefigurer og dialog

- Samspill mellom filmen og elevenes verden

- Et ‘møte’ mellom tekst og leser

- Ofte et motsetningsforhold mellom opplevelse og analyse

- Dialogpedagogisk og samtaleorientert filmpedagogikk (Teasly & Wilder 1997; ‘aviewer-response’ tilnærming)

- Hva er reell dialog? (Jfr. Masterman)

- Analytisk refleksjon som går ut over opplevelsen (Vygotsky; nærmesteutviklingssone)

- Å konfrontere subjektive oppfatninger og opplevelser

- Som inngang for å møte elevene om en rekke tema


26www.itu.no11/1/05

Rollefigurer og dialog

- Vår opplevelse av filmfortellinger, basert på følelsesmessig engasjementmed fremstilte rollefigurer (Murray Smith ‘Engaging characters’ 1995)

- Spenninger mellom rollefigurer

- Som uttrykk for ‘stemmer’ i kulturen (Bakhtin, ‘dialog’)

- En spiralmodell for opplevelse, samtale, analyse, refleksjon, nyerkjennelse …


27www.itu.no11/1/05

Eksempler

- Eksempel: ‘Romeo og Julie’ av Baz Luhrmann (‘Scream’, ‘Dagen erdin’)

- 11.09.01

- Program om Golf-krigen


28www.itu.no11/1/05

Diskusjon

- Hva med tekstanalysen, ideologibegrepet….?

- Fra filmkunnskap til filmerfaring

- Fra negativ påvirkning til positiv opplevelse

- Lærerkompetansen?

- Å ta elevkulturen på alvor.

- Utfordringer fra teknologiutviklingen, ungdom og den multimediale bruk,’homo zappiens’.

- Mener filmpedagogikken har viktig bidrag, som har vært for litesynliggjort. Intensitet, opplevelse og engasjement.

- Men det må skje en fornyelse!!


29www.itu.no11/1/05

Mediepedagogiske utfordringer

- Hvordan bruke innsikten om mediebruk og medieutvikling pedagogisk?

- Nye resursser. Nye roller. Nye metoder. Nye mål.

- Multimedieuttrykk (kobling til Internett). Konvergens.

- Forholdet mellom skole og tid utenom skolen.


30www.itu.no11/1/05

Noen utledninger


31www.itu.no11/1/05

Å vokse opp i mediesamfunnet

! Digitale generasjoner,digital barndom?

! Teknologiens rolle i den uformelle læring

! Lankshear & Knobel: ’an attention economy’, informasjonsflyt

! Alvermann: Kvalitative studier av ungdoms bruk av digitaleteknologier og konsekvenser for pedagogisk virksomhet

! Kress: Multimodal literacies (’affordances’)


32www.itu.no11/1/05

Kunne ’lese’, fortolke, reflektere

! Tyner

! Tool literacies (computer, network & technology literacies)

! Literacies of representation (information, visual & medialiteracies)

! Tolkningsberedskap (Seip-Tønnesen) (konstruktivisme)


33www.itu.no11/1/05

Undervise om digital kompetanse

! Skolens utfordringer i møte med den digitale kultur

! Utfordringer for lærerne

! Key Concepts (Buckingham, Tyner s. 154)

! Standarder og progresjon (Tyner)

! Dialog og refleksjon (Erstad & Braaten)


34www.itu.no11/1/05

Kommunikativ kompetanse, tekst-produksjon

! Det produktive element (Buckingham Tyner om video)

! Det å kommunisere (Hernwall)

! Det å selv produsere tekster. Økt tekstproduksjon (jfr. PILOT, PLUTO)


35www.itu.no11/1/05

Tanker videre

! Undervisningens rolle for mediebruk

! Å leve i informasjonssamfunnet

! Hvordan det utfordrer kunnskapssynet i skolen

! Hvordan det påvirker læringsprosesser

Documents

Medieundervisningens - Universitetet i oslo · det valgte medium, den valgte publiseringsform og mottakerkonteksten! ska lku n evaure g o dmiproktr brn ksj ke tr! ... vokse opp i