Meld. St. 30 (2015–2016) - Regjeringen.no · 2016. 5. 9. · Meld. St. 30 (2015–2016) Melding til Stortinget Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk Meld

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjonerDepartementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett wwwpublikasjonerdepnoE-post publikasjonsbestillingdssdepnoTelefon 22 24 00 00 Privat sektorInternett wwwfagbokforlagetnooffpubE-post offpubfagbokforlagetnoTelefon 55 38 66 00 Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paringwwwregjeringenno OmslagsillustrasjonBjoslashrn Saeligthren 07 Media AS

Trykk 07 Oslo AS ndash 052016

Meld St 30(2015ndash2016)

Melding til Stortinget

Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk

ndash20

ra mottak til arb

eidsliv ndash en

effektiv integrerin

gspolitikk

Innhold

1 Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk 7

11 Asylsoslashkere til Norge 8 12 En effektiv integreringspolitikk 9 121 Utfordringer 9 122 Maringlet for integreringspolitikken 10 13 Oslashkonomiske og samfunnsshy

messige konsekvenser av innvandring 10

131 Anmodningsvedtak fra Stortinget 12

14 Sammendrag og oppsummering 12

2 Perioden i mottak 16 21 Status og utfordringer 16 22 Mottakssystemet 17 221 Mottaksdrift 17 222 Kontraktsoppfoslashlging og tilsyn 18 223 Vertskommuner for asylmottak 18 224 Bruk av tolk i mottak 19 225 Stoslashtte til livsopphold 19 23 Livet i mottak 19 231 Integreringsmottak 20 232 Informasjon om det

norske samfunnet 20 233 Norskopplaeligring i mottak

for voksne asylsoslashkere 21 234 Norsktrening og bruk av

digitale laeligringsressurser 21 235 Beboermedvirkning 22 236 Midlertidig arbeidstillatelse 22 237 Aktiviteter i regi av frivillige

organisasjoner 23 238 Helsetilbud for beboere

i mottak 23 239 Voldsforebygging i mottak 24 24 Tiltak for barn i mottak 25 241 Barnehage for barn i mottak 25 242 Rett til skole og opplaeligring 26 243 Barnevernets ansvar for barn

i asylmottak 27

3 Bosetting i kommunene 29 31 Mange skal bosettes 29 32 Rammer for bosettingsarbeidet 30 321 Tilskudd til kommunen 31 322 Beregningsutvalget

og kommunenes utgifter 32

323 324 325 326 327

33 331

433 434 435

451 452

453 454

Avtalt selvbosetting 33 Overfoslashringsflyktninger 34 Personer med saeligrskilte behov 34 Flytting fra bosettingskommune 36 Samarbeidsavtale om bosetting mellom stat og kommune 36 Mer effektivt bosettingsarbeid 38 Enklere bosettingsarbeid i kommunene 38 Ekstratilskudd til kommunen ved bosetting 39 Er det nok egnede boliger 39

Enslige mindrearingrige 43 Hvem er de enslige mindrearingrige Tall og fakta 43 Representanter og verger 43 Enslige mindrearingrige i omsorgsshysentre og mottak 44 Omsorgssentre for enslige mindrearingrige under 15 aringr 44 Asylmottak for enslige mindrearingrige over 15 aringr 46 Aldersvurdering av barn 46 Barn som forsvinner 46 Forberedelser til bosetting i en kommune 47 Bosetting 47 Kommunens arbeid med enslige mindrearingrige 47 Ulike botilbud 47 Utdanning kvalifisering og arbeid 48 Helsetilbud 49 Fritid og venner 49

Kvalifisering utdanning og arbeid 51 Sysselsetting ledighet og inntekt blant innvandrere 51 Behov for mer maringlrettet og effektiv kvalifisering 52 Saeligrlige utfordringer i introduksjonsprogrammet 53 Saeligrlige utfordringer i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap 54 Melding til Stortinget laquoFra utenforskap til ny sjanseraquo 54

54 Tiltak for mer maringlrettet og effektiv kvalifisering 55

541 Tidlig kartlegging av kompetanse 55

542 Stoslashrre fleksibilitet for kommunene 56

543 Endring av regler for permisjon 57 544 Individuell tilrettelegging 57 545 Oslashkt arbeidsretting 58 546 Raskere spor for innvandrere

med etterspurt kompetanse 60 547 Oslashkt bruk av nettbasert

opplaeligring og spraringktrening 60 548 Forsoslashk i kommunene

ndash kommunale utviklingsmidler 61 549 Kompetanseheving 61 5410 Bedre bruk og godkjenning

av medbragt kompetanse 62 5411 Karriereveiledning 63 5412 Mer fleksibel bruk av dagens

hoslashyere utdanningssystem 63 5413 Styrket samarbeid med private

og offentlige arbeidsgivere 64 5414 Samarbeid gjennom Arbeidslivs-

og pensjonspolitisk raringd 65 55 Grunnleggende kvalifisering

for flere grupper 66 551 Jobbsjansen for hjemmevaeligrende

kvinner 66 552 Saeligrskilte opplaeligringstiltak

for ungdom 67 553 Lengre programtid for deltakere

i introduksjonsprogrammet 67 56 Generelle ordninger for

kvalifisering til og deltakelse i arbeidslivet 68

561 Grunnskole og videregaringende opplaeligring for voksne 68

562 Arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten 68

563 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) 69

57 Endringer i trygdeordninger og kommunale ytelser 70

571 Trygdeordninger 70 572 Kommunale ytelser 70

71 711 712 72 721 722 723

724 73 731

732 74 741 742 743 75

751 752

8 81 82 83 84

Hverdagsintegrering og frivillighet 73 Frivillige organisasjoners integrerings- og

Trossamfunn og

inkluderingsarbeid 73 Samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor 74

integreringsarbeid 77 Kulturlivets rolle i inkluderings- og integreringsarbeidet 77

Offentlige tjenester som gir like muligheter 80

Kommunikasjon og

Vold i naeligre relasjoner tvangsekteskap og

Barnehage og skole 80 Barnehage 80 Nyankomne elever inn i skolene 82 Helse 85 Saeligrlig om psykisk helse 85 Tannhelse 86

kompetanseheving 87 Forebyggende helsetjenester 87 Bedre tolketjenester 89 Lovverket knyttet til bruk av tolk 89 Bruk av kvalifiserte tolker 89 Familie og oppvekst 90 Barn som lever i fattigdom 90 Foreldre og familieverntjenester 91 Barnevernet 92

kjoslashnnslemlestelse 93 Arbeid mot vold og overgrep 93 Tvangsekteskap kjoslashnnsshylemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 94

Deltakelse i fellesskapet 96 Tilhoslashrighet 96 Kriminalitet 96 Arbeid mot diskriminering 97 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 98 Arbeid mot hatefulle ytringer 100

9 Statsborgerskap 101 924 Forslag om regler for tap av 91 Statsborgerskapet betydning 101 911 Hvordan faring norsk

statsborgerskap 101 912 Statsborgerseremoni 102 92 Skjerpede krav for aring faring

statsborgerskap 102 921 Innfoslashring av krav om

norskkunnskaper og bestaringtt proslashve i samfunnskunnskap 102

922 Hevet botidskrav for statsloslashse og norskgifte 103

923 Forslag om generelt hevet botidskrav for statsborgerskap 103

statsborgerskap 103

10 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser 104

Referanseliste 107

Vedlegg 1 Anmodningsvedtak fra Stortinget

til regjeringen ndash vedtak nr 434ndash444 (2015ndash2016) 110

2 Introduksjonsloven 118

Meld St 30 (2015ndash2016)

Tilraringding fra Justis- og beredskapsdepartementet 11 mai 2016 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Solberg)

1 Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk

Denne meldingen tar utgangspunkt i migrasjonsshybildet i Europa og Norge 2015 og 2016 Den tar for seg hvordan integreringspolitikk og tiltak boslashr organiseres slik at flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn raskere kommer i arbeid eller utdanning og faringr en fast tilknytning til arbeidslivet

Den norske velferdsmodellen er avhengig av hoslashy arbeidsdeltakelse Det er avgjoslashrende for samshyfunnet at nyankomne innvandrere med fluktbakshygrunn raskt kommer i arbeid og ikke blir staringende utenfor arbeidslivet og blir avhengig av kontantytshyelser Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra til aring gjoslashre det lite loslashnnsomt eller direkte uloslashnnsomt aring delta i arbeidslivet For innvandrere med kort botid i Norge og uten tilknytning til arbeidslivet kan ytelser som for eksempel konshytantstoslashtte svekke incentivene til aring delta i arbeidslishyvet Regjeringen jobber derfor med en bred gjenshynomgang av hele trygdesystemet

Integreringsarbeid har ingen raske loslashsninger Det er grunn til aring anta at det vil ta noe tid foslashr de som faringr opphold i landet paring bakgrunn av beskytshy

telsesbehov kommer inn i arbeidslivet Samtidig bidrar den demografiske utviklingen til at det blir en redusert andel yrkesaktive i befolkningen framover Dette kan stille velferdssystemet over-for flere utfordringer med hensyn til baeligrekraft og legitimitet Regjeringen oslashnsker derfor aring foslashre en integreringspolitikk som legger til rette for at de som faringr opphold i landet raskt kan bidra ved aring komme ut i arbeid

Integrering er et samspill mellom mange parshyter Regjeringen legger vekt paring at tiden i mottak skal brukes effektivt at bosetting i kommuner skal skje saring raskt som mulig etter vedtak om opp-hold at kvalifisering til arbeidslivet er maringlrettet og at medbrakt kompetanse og utdanning skal brukes Det er en selvfoslashlge at det stilles krav til kunnskaper om norsk spraringk og det norske samshyfunnet for de som oppholder seg i Norge over tid Dette krever en saeligrlig innsats fra hver enkelt av de som skal leve i Norge De som skal inn i det norske samfunnet maring gis incentiver og muligheshyter til aring delta i arbeidslivet og samfunnet for oslashvrig Skal nye innbyggere lykkes krever det

8 Meld St 30 2015ndash2016

innsats fra alle parter myndighetene lokalsamshyfunn frivilligheten arbeidsliv og naeligringsliv og ikke minst av den enkelte innvandrer selv

Integreringspolitikken maring fortloslashpende utvishykles for aring svare paring samfunnets behov for en maringlshyrettet politikk paring omraringdet Med denne meldingen angir regjeringen en retning paring det videre arbeishydet

11 Asylsoslashkere til Norge

FNs hoslashykommissaeligr for flyktninger rapporterte at det ved utgangen av 2014 var 56 millioner flyktninshyger og internt fordrevne i verden Dette har ogsaring beroslashrt Europa i stoslashrre grad enn tidligere I 2015 opplevde Europa at det kom et historisk hoslashyt antall flyktninger og migranter

Ved inngangen til 2016 var det 700 000 innvanshydrere og 150 000 foslashdt i Norge av innvandrede forshyeldre Av den totale befolkningen i Norge har naring vel 16 prosent innvandrerbakgrunn De hadde bakgrunn fra over 200 nasjoner I underkant av 20 prosent av innvandrerne i Norge hadde pr januar 2016 fluktbakgrunn som utgjoslashr 188 000 menneshysker De tre stoslashrste gruppene med fluktbakgrunn i Norge er fra Somalia Irak og Eritrea1

Hoslashsten 2015 endret migrasjonsbildet i Norge seg Fra at det kom om lag 11ndash12 000 asylsoslashkere til Norge per aringr de siste to aringrene ble det registrert 31 145 asylsoslashkere i 2015 de fleste i loslashpet av noen faring maringneder paring hoslashsten Disse kom i hovedsak fra Syria Afghanistan Irak Eritrea og Iran Mens det i 2013 og 2014 var henholdsvis 1 070 og 1 204 enslige mindrearingrige som registrerte seg som asylshysoslashkere i Norge kom det i 2015 hele 5 297 enslige mindrearingrige asylsoslashkere til landet

Sverige tok imot 162 450 asylsoslashkere i 2015 Danmark 20 935 og Finland 32 3452 Dette er det hoslashyeste antallet asylsoslashkere landene har tatt imot i loslashpet av noen faring maringneder

I en verden med mange millioner mennesker som soslashker et tryggere og bedre liv er det sannsynshylig at flere asylsoslashkere og innvandrere kommer til Norge ogsaring i tiden fremover Mange vil faring beskytshytelse i Norge Prognoser fra mars 2016 viser at det ventes aring komme mellom 5 000 og 50 000 asylshysoslashkere til landet i 2016 Prognosene er med andre ord svaeligrt usikre baringde i Norge og i Europa for oslashvrig og utviklingen i Europa vil faring stor betydning for situasjonen i Norge fremover

1 httpswwwssbnoinnvandring-og-innvandrere 2 httpeceuropaeueurostat

Boks 11 Begrepsbruk

En asylsoslashker er en person som soslashker om beskyttelse (asyl) i Norge og som ikke har faringtt soslashknaden sin endelig avgjort Naringr persoshynen har faringtt endelig svar paring soslashknaden sin er han eller hun ikke lenger asylsoslashker

En utlending har etter gjeldende regelverk rett til asyl og bli anerkjent som flyktning dershysom han eller hun har en velbegrunnet frykt for forfoslashlgelse paring grunn av en eller flere av konvensjonsgrunnene i utlendingsloven sect 28 jf FNs flyktningkonvensjon (1951) artikkel 1A og protokoll 31 januar 1967 En utlending har dessuten rett til aring bli anerkjent som flyktshyning dersom han eller hun staringr i reell fare for aring bli utsatt for doslashdsstraff tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandshyling ved tilbakevending til hjemlandet

Begrepet innvandrer med fluktbakgrunn omfatter overfoslashringsflyktninger og alle som har soslashkt asyl i Norge og har faringtt opphold uavshyhengig av hvilket oppholdsgrunnlag som er gitt samt familiegjenforente med disse

En enslig mindrearingrig asylsoslashker er et barn under 18 aringr som kommer til Norge uten forshyeldre eller andre med foreldreansvar og soslashker beskyttelse (asyl) i Norge men som ikke har faringtt soslashknaden sin avgjort Hvis den mindreshyaringrige asylsoslashkeren faringr opphold i Norge uavshyhengig av oppholdsgrunnlag er det i denne meldingen brukt betegnelsen enslig mindreshyaringrig

En innvandrer er en person som er foslashdt i utlandet av to utenlandskfoslashdte foreldre og som paring et tidspunkt har innvandret til Norge Begrepet innvandrer sier ikke noe om aringrsaken til innvandring Innvandrerbakgrunn omfatter baringde innvandrere og norskfoslashdte med innvanshydrede foreldre

I denne meldingen er dagens utlendingsshylov og begreper lagt til grunn Dersom forshyslagene i Prop 90 L (2015ndash2016) vedtas kan innholdet i begrepene endres

9 2015ndash2016 Meld St 30 Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk

Dette er bakgrunnen for at en rekke land strammer inn sin innvandringspolitikk Samtidig med at innvandringspolitikken blir strengere maring integreringspolitikken fornyes for aring moslashte en ny situasjon Et vanskeligere arbeidsmarked og sterkere press baringde paring statlige og kommunale velshyferdstjenester og der langt flere skal finne sin plass i lokalsamfunnene rundt om i landet inneshybaeligrer at politikken maring endres for aring moslashte en ny virkelighet Regjeringen vil beholde ordninger som fungerer godt men legge til rette for at ordshyningene blir mer fleksible og gir bedre incentiver for den enkelte Maringlet er en mer effektiv integreshyringspolitikk hvor flere innvandrere med fluktshybakgrunn kommer raskere i arbeid og blir staringshyende der

Regjeringen la 5 april 2016 fram Prop 90 L (2015ndash2016) (wwwregjeringennoJD) om end-ringer i utlendingsloven mv innstramninger II Proposisjonen omhandler ulike innstramninger paring utlendingsfeltet som regjeringen mener er noslashdshyvendig for aring sikre en baeligrekraftig politikk i en situasjon med potensielt svaeligrt hoslashye ankomster av asylsoslashkere Regjeringen mener at det er viktig med god kontroll paring antallet som skal ha oppshyholdstillatelse i Norge Integreringsfeltet er avhengig av at innvandringen til Norge haringndteres paring en slik maringte at de som faringr oppholdstillatelse blir tatt i mot paring en god maringte og raskt kan komme inn i arbeids- og samfunnsliv Denne meldingen maring derfor ses i sammenheng med nevnte proposishysjon

Et av forslagene i proposisjonen garingr paring at det som en midlertidig ordning skal innfoslashres undershyholdskrav og krav om tre aringrs arbeid eller utdanshyning i Norge (trearingrskravet) foslashr familiegjenshyforening kan innvilges naringr referansepersonen har beskyttelse i Norge Et annet forslag garingr ut paring stille krav om bestaringtt proslashve i samfunnskunnskap og om aring beherske norsk muntlig foslashr permanent opphold innvilges Dette er noen av forslagene som etter regjeringens mening kan virke som incentiver for deltakelse i det norske samfunnet

12 En effektiv integreringspolitikk

Integrering er et samspill mellom mange parter Den enkelte innvandrer skal moslashtes med krav om aring bidra og delta og det forventes stor innsats fra den enkelte Samfunnet maring samtidig legge til rette slik at alle skal bruke sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv

121 Utfordringer

Selv om mange innvandrere er i jobb er det likeshyvel for mange som staringr utenfor arbeidslivet3 Innshyvandreres sysselsetting er lavere sammenliknet med hele befolkningen 71 prosent av menn og 66 prosent av kvinnene i Norge mellom 15 og 74 aringr var sysselsatt ved slutten av 2014 Blant innvanshydrere var tallene 68 prosent og 58 prosent Det er store forskjeller mellom ulike grupper og mellom kjoslashnnene Forskjeller i innvandringsgrunn botid og utdanning betyr mye for forskjeller i sysselsetshyting men ogsaring tradisjoner fra det landet de forlot synes aring spille en rolle for mange Sysselsettingen oslashker med botiden for alle grupper Flyktningers sysselsetting er 20 prosentpoeng lavere enn gjenshynomsnittet i Norge

Det aring staring utenfor arbeidslivet gir for mange en vanskelig familieoslashkonomi Dette gjoslashr at barn med innvandrerbakgrunn i dag utgjoslashr over halvparten av alle barn i oslashkonomisk utsatte familier Det er bekymringsfullt dersom en stoslashrre andel av befolkshyningen blir avhengig av offentlige overfoslashringer og at det er en forskjell langs etniske skillelinjer Dette er negativt for den enkelte og deres familie baringde oslashkonomisk og sosialt og gir samtidig lavere skatteinntekter og oslashkt press paring velferdsordshyningene

Regjeringen oslashnsker aring unngaring at stoslashrre grupper av innbyggere staringr paring utsiden av samfunnet Det finnes eksempler paring at byer i Europa har saeligrlig utsatte omraringder med store levekaringrsutfordringer hvor mange staringr utenfor arbeidslivet og ikke delshytar i storsamfunnet Noen slike omraringder er preget av alvorlig kriminalitet som paringvirker innbyggerne baringde direkte og indirekte Slike omraringder kjenneshytegnes i tillegg av at innbyggerne har liten tillit til viktige samfunnsinstitusjoner Dette kan foslashre til at for eksempel politiet har vanskelig for aring utfoslashre sitt arbeid Omraringder i Goslashteborg i Sverige blir i noen sammenhenger trukket fram som et eksempel Dersom individer eller grupper ikke deltar eller har en opplevelse av ikke aring hoslashre til kan det danshynes parallellsamfunn hvor man utvikler egne regler og kodekser som i ytterste konsekvens bryter med norsk lov

Dette vil kunne utgjoslashre en reell trussel mot samfunnet fordi tilliten til fellesskapet undergrashyves Regjeringens integreringspolitikk skal bidra til at dette ikke blir utviklingen i Norge Et samshyfunn hvor de fleste deltar i arbeidslivet og storshysamfunnet bidrar til aring opprettholde et samfunn med hoslashy tillit Det er et maringl at alle innbyggere i

3 httpswwwssbnoinnvandring-og-innvandrere

Norge har tilhoslashrighet til det norske samfunn Slik unngaringr man ogsaring et samfunn med polarisering mellom ulike grupper i befolkningen

En effektiv integreringspolitikk skal bidra til et samfunn uten for store sosiale og oslashkonomiske forshyskjeller og hvor alle gis muligheter til aring lykkes Hverken samfunnet eller enkeltmennesket har raringd til at det tar mange aringr foslashr en nyankommet innvanshydrer blir kvalifisert for det norske arbeidslivet Kvalifiseringen maring i stoslashrre grad skje ute paring arbeidsplasser og i samraringd med lokalt naeligringsliv slik at arbeidslivet kan sikres rett kompetanse Krav til den enkelte om deltakelse kvalifisering og arbeid er en tydelig linje i integreringspolitikken

Introduksjonsloven gir rammer for at innvanshydrere med fluktbakgrunn kan kvalifisere seg til arbeid eller utdanning De siste aringrene har om lag 70 prosent av menn som har deltatt i introdukshysjonsprogrammet garingtt over til arbeid og utdanning innen ett aringr etter avsluttet program4 Resultatene for kvinner er lavere 50 prosent er i arbeid eller utdanning aringret etter avsluttet program Samtidig er det stor variasjon mellom kommunene i resulshytater for deltakere i introduksjonsprogrammet og det er en utfordring at mange baringde kvinner og menn ikke faringr en stabil tilknytning til arbeidslivet

Flere kommuner maring bruke den fleksibiliteten som ligger i introduksjonsloven Regjeringen vil bidra til mer arbeidsretting av introduksjonsproshygrammene og tidligere kompetansekartlegging av nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn Frishyvillighetens og naeligringslivets rolle i integreringsshyarbeidet er viktig

Paring bakgrunn av det hoslashye antallet asylsoslashkere som kom til Norge sist hoslashst kan ventetiden for personer som bor i mottak bli lengre enn oslashnskeshylig Regjeringen oslashnsker aring ha tilbud i mottak som motvirker passivitet og som er kompetansefremshymende Beboere i mottak maring bruke tiden paring aring laeligre norsk og samfunnskunnskap og laeligre om de grunnleggende verdiene det norske samfunnet er bygget paring Frivillige organisasjoner kan spille og spiller en viktig rolle i aring skape kontakt mellom lokalsamfunn og nye innbyggere Ikke minst kan de spille en viktig rolle for beboere i mottak

122 Maringlet for integreringspolitikken

Regjeringen har som utgangspunkt at mennesker vil bidra Integreringspolitikken skal legge til rette for dette gjennom incentiver for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Maringlet er at alle som skal leve og bo i Norge kommer i jobb blir skattebetashy

4 httpwwwssbnoutdanningstatistikkerintroinnv

lere og deltakende borgere Dette er viktig for den langsiktige utviklingen ikke minst for aring opprettshyholde et trygt og oslashkonomisk baeligrekraftig velferdsshysamfunn Alle skal som hovedregel forsoslashrge seg og sine

Den norske grunnloven sikrer demokratiet rettstaten og menneskerettighetene herunder ytringsfrihet likestilling og likeverd Norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge Alle som bor i Norge skal vaeligre kjent med sine plikter og rettigheter samt verdier som er sentrale i det norske samfunn Innenfor disse rammene er det mange maringter aring vaeligre norsk paring

Innvandrere som kommer til Norge maring tilshypasse seg en helt ny situasjon nytt spraringk nye vaeligremaringter og nytt samfunn De som kommer maring selv ta ansvar for aring skape seg et liv noe som kreshyver stor egeninnsats Samtidig maring stat kommune fylkeskommune naeligringsliv og frivilligheten legge til rette for at nye innbyggere blir bidragsytere I arbeidet med meldingen har regjeringen innhenshytet innspill fra KS og kommuner frivillige organishysasjoner naeligringslivet og partene i arbeidslivet

13 Oslashkonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av innvandring

Hoslashyt antall ankomster av asylsoslashkere foslashrer til oslashkt offentlig forbruk og oslashkte offentlige investeringer De stoslashrste utgiftene knytter seg til opphold i motshytak og omsorgssentre samt integreringstilskuddet til kommunene for de som faringr opphold I tillegg paringloslashper det utgifter til en rekke andre statlige tilshyskudd og overfoslashringer til kommunene blant annet tilskudd til opplaeligring i norsk og samfunnskunnshyskap Det er ogsaring oslashkte kostnader i kommunesektoshyren til offentlige tjenester naringr befolkningen blir stoslashrre blant annet til oslashkt kapasitet i barnehager skoler helse- og omsorgstjenester og infrastrukshytur Stoslashrrelsen paring disse kostnadene avhenger av hvilken alder flyktningene er i utdanningsnivaring hvilken kompetanse de har med seg omfang av helseproblemer og en rekke andre faktorer

En avgjoslashrende faktor for de samfunnsoslashkonoshymiske virkningene av oslashkt innvandring er innvanshydreres deltakelse i arbeidsmarkedet Hoslashyere arbeidsdeltakelse foslashrer til oslashkt produksjon oslashkte skatteinntekter og et redusert behov for offentlige stoslashnader Innvandrere med fluktbakgrunn har i dag lavere deltakelse i arbeidslivet enn befolkninshygen for oslashvrig Dette har negative samfunnsoslashkonoshymiske konsekvenser Norskfoslashdte med innvandrershyforeldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for oslashvrig

Boks 12 Making Integration Work Refugees and others in need of protection

OECD har i rapporten Making Integration Work er atskilt blant mindrearingrige og foreldreloslashse ndash Refugees and other in need of protection fra 2016 som har opplevd flukt og konflikt Mottakershyoppsummert OECD-landenes erfaringer paring inte- land boslashr derfor tidlig vurdere nykommeres greringsomraringdet1 Rapporten gir en oversikt helse og foslashlge tilstrekkelig opp over rammeverket for arbeid med flyktninger og 7 Blant asylsoslashkerne har det vaeligrt mange ensshyeksempler paring god praksis lige mindrearingrige de senere aringr De fleste kom-

Ti laeligrdommer utheves mer i alderen 14 ndash 17 aringr og de har ofte liten 1 Det er viktig med tidlig innsats saeligrlig der eller ingen formell grunnutdanning Det boslashr

barn er involvert Det boslashr vurderes aring gi vaeligre programmer saeligrlig lagt til rette for ensshyspraringk- og jobbrelatert trening opplaeligring om lige mindrearingrige som kommer til oppholdsshysamfunnet og registrere medbrakt utdan- landet etter grunnskolealder ning og kompetanse i soslashknadsbehandlings- 8 Integrering er en toveis prosess som krever tiden for asylsoslashkere som med stor sannsyn- innsats fra flyktningene og fra samfunnet lighet vil faring opphold Det sivile samfunn maring vaeligre en partner i

2 Det boslashr gjoslashres enklere for asylsoslashkere som arbeidet med aring integrere flyktninger med stor sannsynlighet vil faring opphold aring faring 9 Flyktningene maring ha lik tilgang til programshyadgang til aring arbeide mer og tiltak over hele landet Det er behov

3 Det boslashr tas mer hensyn til muligheter for for aring identifisere effektive integreringstiltak arbeid lokalt naringr flyktninger skal bosettes i og foslashlge med paring om lokale myndigheter kommunene benytter dem Det boslashr vurderes aring sette felles

4 Flyktningers kvalifikasjoner arbeidserfaring standarder og foslashlge med paring om disse ettershyog ferdigheter fra opprinnelseslandet maring leves utnyttes bedre Disse boslashr derfor registreres 10 Et ikke ubetydelig antall flyktninger har lite og vurderes kjapt eller ingen medbrakt utdanning Det tar lenshy

5 Det er store variasjoner i utdanningsnivaring gre tid for denne gruppen aring tilegne seg tilshyfamiliesituasjon og alder blant flyktningene strekkelige ferdigheter for aring oppnaring fast Det boslashr derfor vaeligre ulike integreringsloslashp for arbeid OECD anbefaler at det investeres i hoslashyutdannede og lavutdannede flyktninger trening og stoslashtte over lengre tid for denne for mindrearingrige barn paring flukt (se punkt 7) og gruppen flyktninger og argumenterer for at for alvorlig traumatiserte flyktninger som dette er en investering som er loslashnnsom i et foslashlge av konflikt og flukt (se punkt 6) generasjonsperspektiv

6 Flyktninger har oftere daringrlig helse enn andre 1migranter og befolkningen foroslashvrig Daringrlig httpwwwoecdorgmigrationmaking-integrationshy

work-humanitarian-migrants mental helse finnes oftere blant familier som

Dette reduserer de negative samfunnsoslashkonoshymiske konsekvensene over tid

Denne meldingen tar utgangspunkt i behovet for aring oslashke arbeidsdeltakelsen saeligrlig blant innvanshydrere med fluktbakgrunn Dette skal oppnarings baringde gjennom skjerpede krav til den enkelte og bedre innretting av opplaeligringstilbudet og introduksjonsshyprogrammet Aring oslashke arbeidsdeltakelsen vil redusere de oslashkonomiske utgiftene baringde paring kort og lang sikt

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal se paring hvilke langsiktige konsekvenser hoslashy innvandring har for samfunnet5 Utvalgets innstilling vil vaeligre et viktig grunnlag for de beslutningene som maring tas for aring sikre den norske

velferdsmodellen i fremtiden Konsekvensene av innvandringen avhenger blant annet av omfanget og sammensetningen av innvandringen utvikshylingstrekk i arbeidsmarkedet og i norsk oslashkonomi framtidige kompetansebehov innretning av velshyferdsordninger og -tjenester og av forhold knyttet til oslashkt ulikhet fellesskapsfoslashlelse og tillit

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1 februar 2017 Utvalgets arbeid vil ogsaring gi inn-spill til regjeringens perspektivmelding som legshyges fram i 2017

5 wwwregjeringennoinko-utvalget

131 Anmodningsvedtak fra Stortinget

Meldingen om integreringspolitikk presenterer politikk og tiltak som skal legge grunnlaget for at nye innvandrere med fluktbakgrunn saring raskt som mulig kommer i jobb i utdanning og deltar i samshyfunnet

Med denne meldingen responderer regjerinshygen paring anmodningsvedtakene fra Stortinget ndash Et felles loslashft for god integrering Det refereres til anmodningsvedtakene loslashpende i meldingsteksten Vedlagt meldingen foslashlger ogsaring en oversikt over alle anmodningsvedtakene med henvisning til meldingens kapitler

14 Sammendrag og oppsummering

Det er mange omraringder i samfunnet som har betydning for integreringsprosesser og for innshyvandreres liv i Norge Denne meldingen fokuseshyrer primaeligrt paring perioden etter at tillatelse om opp-hold i Norge er gitt og paring politikk og tiltak som hovedsakelig gjelder for innvandrere med fluktshybakgrunn sine foslashrste aringr i landet

Kapittel 2 Perioden i mottak

Motivasjonen for aring komme i gang med det nye livet er ofte stor den foslashrste tiden i et nytt land Lange mottaksopphold uten maringlrettede aktiviteter foslashrer til passivitet og gjoslashr det vanskeligere aring komme i arbeid og forsoslashrge seg selv

Aktiviteter som norsktrening informasjon om det norske samfunnet og kvalifisering skal starte allerede i mottak Regjeringen legger vekt paring frishyvillige organisasjoners rolle i dette arbeidet For aring proslashve ut ulike loslashsninger for aktivitet i mottak vil regjeringen etablere integreringsmottak de foslashrste skal starte opp i loslashpet av 2016

Kapittel 3 Bosetting i kommunene

Kommunene har de siste par aringrene gjort en histoshyrisk god innsats med bosetting Det skal fremshydeles vaeligre opp til kommunene om og hvor mange de vil bosette En oslashkning i antall personer som skal bosettes i aringr og neste aringr stiller krav til kapasishytet i det kommunale tjenesteapparatet Samtidig kan en mer effektiv og fleksibel integreringspolishytikk med rask overgang til arbeid for nye innbygshygere gi kommunene baringde noslashdvendig arbeidskraft og skatteinntekter

Regjeringen har et godt samarbeid med komshymunesektoren Det er inngaringtt en ny samarbeidsshyavtale med KS

Kapittel 4 Enslige mindrearingrige

I 2015 var det en stor oslashkning i antallet enslige mindrearingrige asylsoslashkere som kom til Norge Regjeringen prioriterer saker knyttet til enslige mindrearingrige baringde naringr det gjelder soslashknad om beskyttelse og for bosetting Det er en investeshyring i framtiden at de unge faringr utdanning og trygghet og blir en del av et lokalmiljoslash Slik vil de ogsaring faring mulighet til aring komme i jobb og bli selvforshysoslashrget i fremtiden

Kapittel 5 Kvalifisering utdanning og arbeid

Innvandrere maring ofte starte forfra med utdanning og karriere i sitt nye land Kartlegging av kompeshytanse spraringkopplaeligring og kvalifisering for arbeid er for mange noslashdvendig for aring komme inn i jobb Alle maring laeligre norsk Etablerte ordninger som introduksjonsprogrammet og arbeidsmarkedstilshytak skal brukes men bli mer effektive Innvandreshyres medbrakte utdanning eller kompetanse skal brukes i det norske arbeidsmarkedet Regjerinshygen vil forenkle dagens ordninger og gi raskere godkjenning av medbrakt kompetanse

Det offentlige maring spille paring lag med naeligringsshylivet og frivilligheten for aring kunne lykkes i integreshyringsarbeidet og for aring skape nye arbeidsplasser

Kapittel 6 Hverdagsintegrering og frivillighet

Det er i dagliglivet i nabolaget paring skolen i butikshyken i barnehagen og i lokalmiljoslashene at folk moslashtes For aring lykkes i integreringspolitikken kreves innshysats fra alle parter myndigheter lokalsamfunn frivilligheten arbeidslivet og naeligringsliv Ikke minst krever det en saeligrlig innsats av de som er nyankomne i lokalsamfunnet og som maring laeligre nye skikker et nytt spraringk og et nytt samfunn Frivilligshyheten idretten kulturlivet og trossamfunnene kan spille en saeligrlig viktig rolle i aring skape kontakt melshylom lokalsamfunn og personer som nylig har komshymet til Norge

Kapittel 7 Offentlige tjenester som gir like muligheter

Innvandrere som kommer til Norge vil relativt raskt moslashte offentlige tjenester som for eksempel barnehage skole og helsetjenester Tjenestetilshybudet som gis vil paringvirke mulighetene til hver

enkelt og dermed ogsaring forutsetninger for aring delta i samfunnet Offentlige tjenester skal gi like muligshyheter til alle

Sektoransvarsprinsippet tilsier at den enkelte myndighet har ansvar for tjenestetilbudet til alle innenfor sine omraringder Dette innebaeligrer at alle sektorer har ansvar for aring bidra til integreringspolishytikkens overordnede maringl om at innvandrere og barna deres skal bidra til og delta i fellesskapet

Kapittel 8 Deltakelse i fellesskapet

Regjeringen vil at alle som bor i Norge skal oppshyleve at de blir akseptert for den de er og foslashle seg hjemme trygge og rettferdig behandlet Demoshykratiet og norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge

Aring skape trygge individer og samfunn og aring forebygge radikalisering og voldelig ekstreshymisme handler om aring sikre gode oppvekstvilkaringr for barn og unge bekjempe fattigdom og aring jobbe for at alle uavhengig av bakgrunn skal oppleve tilhoslashrighet og beskyttelse mot diskriminering

Kapittel 9 Statsborgerskap

Et statsborgerskap kan defineres som et rettslig baringnd mellom stat og borger Norske statsborgere har ubetinget rett til opphold i Norge rett til norsk pass vern mot utvisning rett til aring stemme ved stortingsvalg og verneplikt Regjeringen mener at norsk statsborgerskap skal henge hoslashyt og at vilshykaringrene skal bidra til at nye norske borgere deltar i det norske samfunnet Derfor foreslarings det skjershypede krav for aring faring norsk statsborgerskap

Regjeringen vil

1 starte opp integreringsmottak 2 lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak 3 benytte oslashkonomiske incentiver ogeller bonusshy

ordninger for beboere i mottak knyttet til kvalishyfisering

4 innfoslashre opplaeligring i 50 timer kultur- og samshyfunnskunnskap for asylsoslashkere i mottak

5 gjennomfoslashre en proslashveordning med frivilligshyhetskoordinatorer

6 forebygge vold gjennom tilskudd til dialogrupshyper i mottak

7 fjerne kravet om gjennomfoslashrt asylintervju som vilkaringr for midlertidig arbeidstillatelse og i steshydet innfoslashre som vilkaringr om at det er hoslashy sannshysynlighet for at asylsoslashkeren vil faring oppholdstilshylatelse i Norge Krav om avklart identitet staringr fast

8 legge til rette for at kommunene kan tilby grashytis kjernetid i barnehage for 2- og 3-aringringer som har faringtt innvilget opphold men som fortshysatt bor i asylmottak

9 organisere laeligrerpoolen saring lenge det er et behov basert paring erfaringene med tiltaket

10 ha gode rutiner for aring foslashlge med paring at barn og unge faringr opplaeligringstilbudet de har krav paring

11 utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylshysoslashkere med helsefaglig utdanning og arbeidsshyerfaring som medhjelpere i sitt arbeid

12 oslashke kunnskapen om asylsoslashkeres helse i mottak 13 kartlegge asylsoslashkeres bruk av helse- og

omsorgstjenester 14 gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i

2017 15 gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige minshy

drearingrige i 2017 16 inngaring ny samarbeidsavtale med KS 17 bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommushy

nene aringpner for det 18 gjennomgaring grunnlaget for bosettingsanmodshy

ningen til kommunene 19 utvide adgangen til aring gi statlig bostoslashtte til pershy

soner bosatt i bokollektiv 20 gjoslashre det raskere og rimeligere aring bygge nye

boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven med forskrifter

21 ta sikte paring aring legge fram en ny omsorgssentershymodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylshyankomster og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell

22 at enslige mindrearingrige bosettes i vertskommushynen eller naeligrliggende kommuner saring langt det er mulig

23 etablere en veiledningstjeneste for personer som oslashnsker aring vaeligre fosterforeldre for barn som faringr opphold

24 rekruttere flere fosterfamilier gjennom oslashkt innshysats

25 ta stilling til om refusjonsordningen for komshymunale barneverntiltak til enslige mindrearingrige skal legges om til en stykkprisordning i statsshybudsjettet for 2017

26 gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindrearingrige

27 foslashlge utviklingen paring hvordan det garingr med ensshylige mindrearingrige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge med vekt paring deres deltakelse i arbeid og utdanning

28 kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksshyfasen

29 gi yrkesveiledning i asylmottak paring bakgrunn av kompetansekartlegging

30 gi kommuner mulighet til aring gjennomfoslashre forshysoslashk med unntak fra introduksjonsloven

31 endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan

32 etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de som har faringtt vedtak om opphold og som har med seg en kompetanse som ettersposlashrres i arbeidslivet Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og parshytene i arbeidslivet

33 soslashrge for at Arbeids- og velferdsetaten i samarshybeid med kommunene skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistaring i utvikling av individuell plan

34 videreutvikle og oslashke bruken av gratis nettshybaserte opplaeligringsressurser

35 samle ansvar for generell godkjenning av utenshylandsk utdanning hos NOKUT

36 gjennomgaring godkjenningsordningene og hind-ringer i utdanningssystemet med sikte paring forshyenkling og oslashkt brukervennlighet

37 etablere et felles informasjonspunkt og en felshyles nettportal for aring levere soslashknader om godshykjenning av yrker

38 etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en laeligrershyutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemshylandet

39 gjoslashre det enklere for innvandrere aring dokumenshytere generell studiekompetanse slik at de kan soslashke opptak til hoslashyere utdanning

40 samarbeide med partene i arbeidslivet om for-slag for aring fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet

41 at IMDI skal vaeligre et bindeledd mellom komshymuner og aktoslashrer i naeligringslivet som oslashnsker aring bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere

42 viderefoslashre Jobbsjansen rettet mot hjemmeshyvaeligrende kvinner

43 gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnshyskoleopplaeligring til ungdom slik at flere blir i stand til aring fullfoslashre videregaringende opplaeligring innenfor rammen av Jobbsjansen

44 oslashke programtiden for deltakere i introdukshysjonsprogrammet som trenger det for aring komme i arbeid eller utdanning innenfor ram-men av Jobbsjansen

45 styrke tilskuddsordnigen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016

46 foreslaring endringer i trygdelovgivningen

47 innfoslashre et botidskrav paring fem aringr for rett til konshytantstoslashtte

48 gjennomgaring tilskuddsordninger paring integreshyringsfeltet for aring styrke frivillige organisasjoshyners arbeid

49 oslashke kompetansen og spre gode eksempler paring samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor

50 videreutvikle frivilligsentralene som moslashteplass for lokal frivillighet

51 gi IMDi en stoslashrre rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i inteshygreringsarbeidet

52 legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktishyviteter bidrar til oslashkt inkludering i kunst- og kulshyturlivet

53 styrke det nordiske samarbeidet paring integreshyringsomraringdet gjennom det norske formannshyskapet i Nordisk ministerraringd i 2017

54 oslashke barnehagedeltakelsen blant barn fra famishylier med lav inntekt og minoritetsspraringklige barn gjennom maringlrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid

55 sette i gang kurs for skoleledere og laeligrere for aring styrke og maringlrette opplaeligringen av barn og unge asylsoslashkere og andre nyankomne

56 vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever og som har faringtt nye mottak eller mange nye bosatte elever

57 videreutvikle verktoslashy for aring kartlegge elevers spraringkkompetanse

58 fastsette Laeligreplan i norsk for elever i videreshygaringende opplaeligring med kort botid fra og med skolearingret 2016 ndash 2017

59 utvikle informasjonsmateriell om skole ndash plikter og rettigheter ndash paring de mest aktuelle spraringkene

60 spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktoslashrer i helsetjenestene

61 legge fram en ny handlingsplan mot tvangsshyekteskap og kjoslashnnslemlestelse for perioden 2017ndash2020

62 sette i verk tiltak for aring motvirke kulturelle og religioslashse praksiser som kan hindre barn og unge i aring delta i ulike aktiviteter paring skolen og i fritiden

63 legge fram en strategi mot hatefulle ytringer hoslashsten 2016

64 lansere digitale verktoslashy til bruk i skolen for aring forebygge antisemittisme og rasisme radikalishysering og udemokratiske holdninger

65 utvikle laeligringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i laeligrerutdanningene

66 kreve norskkunnskaper og bestaringtt test i sam- 68 heve botidskravet ved soslashknad om statsborgershyfunnsfag for aring faring norsk statsborgerskap skap

67 heve botidskrav for statsloslashse og norskgifte 69 innfoslashre regler om tap av statsborgerskap for overshytredelse av visse bestemmelser i straffeloven

2 Perioden i mottak

Alle som soslashker om beskyttelse i Norge faringr tilbud om innkvartering1 inntil bosetting eller retur gjenshynomfoslashres Asylmottakene utgjoslashr rammen for de fleste asylsoslashkeres foslashrste tid i Norge Det primaeligre formaringlet med mottakssystemet er aring sikre innkvarshytering for de som soslashker om beskyttelse mens de har en soslashknad til behandling Selv om asylmottak i utgangspunktet bare skal vaeligre et innkvarteringsshytilbud en kort periode kan oppholdstiden i mottak bli lengre enn oslashnsket

21 Status og utfordringer

Ankomstsituasjonen hoslashsten 2015 medfoslashrte sterk vekst i hvor mange som bor i mottak Som et resultat av de store ankomstene venter mange i dag paring aring faring soslashknaden sin behandlet

Nyankomne asylsoslashkere med unntak av enslige mindrearingrige blir sendt til et ankomstsenter for registrering hvor de blant annet ogsaring sjekkes for tuberkulose faringr utdelt kles- og hygienepakker og blir innkvartert de foslashrste dagene Egne ankomstshysentre ble hoslashsten 2015 opprettet i Oslashstfold og Finn-mark jf anmodningsvedtak 4343 (2015ndash2016)2

Asylsoslashkerne tilbys deretter plass i transittmottak

Tabell 21 Befolkning i mottak inkl omsorgssentre

Mottaksbefolkning Antall personer per 31032016 (avrundet)

Soslashknad til behandling 19 900 ndash hvorav avslag til klageshybehandling 1 200

Oppholdstillatelse 4 000 ndash hvorav grunnlag for bosetting 3 200

Utreiseplikt eller henlagt soslashknad 3 000

Totalt 27 000

1 Jf utlendingsloven sect 95 2 Ankomstsenter Oslashstfold er fortsatt i drift og har vesentlig

stoslashrre kapasitet enn det som i dag benyttes Ankomstsenshyter Finnmark benyttes til annen aktivitet men beholdes som beredskap i fall oslashkte ankomster

foslashr de saring faringr tilbud om plass i ordinaeligre mottak I aringrene 2013 2014 og 2015 valgte henholdsvis 96 96 og 97 prosent av alle som soslashkte asyl i Norge aring bo i mottak for kortere eller lengre tid

Botid i mottak avhenger blant annet av Utlenshydingsdirektoratets (UDI) saksbehandlingstid og tiden det tar fra positivt vedtak til bosetting Paring UDIs hjemmesider (wwwudino) oppgis forvenshytede saksbehandlingstider i asylsaker Det er store variasjoner i saksbehandlingstiden mellom og innenfor landgruppene

Tiden i asylmottak preges av venting og beboshyerne lever i stor grad i uvisshet mens soslashknaden om beskyttelse blir behandlet3 Lang botid i motshytak kombinert med en passiv tilvaeligrelse kan gi negative konsekvenser for det videre livet i Norge4

Regjeringens maringlsetting er at oppholdstiden i asylmottak skal vaeligre saring kort som mulig og at retur eller bosetting skal skje raskest mulig etter at vedtak er fattet Som foslashlge av de hoslashye ankomstshytallene hoslashsten 2015 ble UDI styrket med om lag 240 aringrsverk i 2016 for aring oslashke saksbehandlingskapashysiteten Samtidig har UDI gjennomfoslashrt tiltak for aring effektivisere intervjuprosessen Blant tiltakene er utvidet bruk av intervju via Skype og saksbehandshylerteam som reiser til utvalgte mottak for at et stoslashrre antall intervjuer kan gjennomfoslashres der

Det har vaeligrt utfordringer med identifisering av asylsoslashkere ved raske flyttinger fra ankomsttransitt til ordinaeligre mottak UDI tildeler DUF-nummer som er en identifikator som mange systemer i helsesektoren ikke haringndterer I samarbeid med Skatteetaten ble det vinteren 2015 etablert en halvshymanuell loslashsning for tildeling av D-nummer til alle som registreres paring Ankomstsenter Oslashstfold Dette innebaeligrer at systemene paring helsesiden kan regishystrere soslashkerne og at D-nummeret og koblingen til DUF-nummeret er tilgjengelig i folkeregisteret Det arbeides med aring utvikle dette videre slik at noslashdshyvendige personopplysninger kan overfoslashres melshylom ulike virksomheter jf anmodningsvedtak 4344 (2015ndash2016)

3 Andrews Anvik og Solstad 2014 4 NOU 2011 10

22 Mottakssystemet

Hovedformaringlet med dagens mottakssystem er aring tilby innkvartering til asylsoslashkere Mottaksshysystemet skal ogsaring bidra til effektiv saksbehandshyling retur og bosetting

221 Mottaksdrift

Ansvaret for mottaksdrift er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til UDI UDIs Regleshyment for drift av statlige asylmottak (RS 2011shy003) heretter kalt driftsreglementet fastslaringr hvilke maringlsettinger og rammer som gjelder for mottaksapparatet generelt for den enkelte motshytakstype spesielt samt hvilken ansvarsdeling det er mellom UDI og driftsoperatoslashr Driftsreglemenshytet regulerer baringde UDIs styring av mottaksfeltet og driftsoperatoslashrenes utoslashvende virksomhet UDIs krav og foslashringer til driftsoperatoslashrer av asylmottak reguleres videre gjennom ulike rundskriv Rundshyskrivene inngaringr som del av kontrakten om drift av mottak En utdypende beskrivelse av mottaksshysystemet finnes i NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom

Anskaffelse av kontrakter om drift av asylmotshytak reguleres av lov og forskrift om offentlige anskaffelser Driftsoperatoslashrer for mottak kan vaeligre private aktoslashrer kommuner eller frivillige organisasjoner Anskaffelsesregelverket og statsshystoslashtteregelverket skal legge til rette for mest mulig like konkurransevilkaringr for ulike leveranshydoslashrer UDI skal aktivt oppfordre kommuner og frishyvillige organisasjoner til aring etablere og drive motshytak og skal innenfor rammene av regelverket legge til rette for at disse aktoslashrene kan vaeligre driftsshyoperatoslashrer for mottak5 jf anmodningsvedtak 4346 (2015ndash2016) For aring legge til rette for at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan legge inn tilbud soslashker UDI i den grad det er mulig aring legge inn lengre frister i den enkelte konshykurranse UDI har ogsaring oslashkt standard oppsigelsesshytid i kontraktene Regjeringen har gjennom brev til alle landets kommuner i november 2015 oppforshydret kommunene til aring vurdere aring drive mottak selv UDI driver ogsaring aktivt informasjonsarbeid overfor kommunene bla gjennom brev samlinger og kurs baringde i regi av KS og i egen regi

Etablering og drift av mottak er konkurranshyseutsatt At mottakssystemet er konkurranseutshysatt antas aring bidra til kostnadseffektivitet og noslashdshyvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehoshyvet kan svinge mye paring kort tid Alternativer til

Boks 21 Engerdal kommune driver mottak

Engerdal kommune med rundt 1 350 innbygshygere har drevet mottak i tettstedet Drevsjoslash siden slutten av aringttitallet Per februar 2016 har mottaket 104 faste plasser og 26 beredskapsshyplasser UDI vurderer at mottaket drives godt med en personalgruppe med lang erfaring og god kompetanse Engerdal kommune er en liten kommune der alle jobber sammen for aring faring dette til fra politisk ledelse til mottaksleder og mottakspersonale

Drevsjoslash er et lite lokalsamfunn med rundt 400 innbyggere og mottaket er blitt en del av lokalmiljoslashet Mottaket har et strukturert og godt informasjonsprogram der de gir inforshymasjon om blant annet norsk kultur paringkledshyning og hvordan det norske samfunnet fungeshyrer paring ulike omraringder De legger ogsaring til rette for aktiviteter for beboerne i form av blant annet kvinnegrupper snekkerverksted og uteshyaktiviteter som fotball skigaringing og fisking i Drevsjoslash Mer informasjon paring mottaket kan finshynes paring wwwdrevsjomottakcom

dagens modell kan vurderes jf anmodningsvedtak 4346 (2015ndash2016) Et alternativ kunne vaeligrt at staten overtar ansvar for drift av alle asylmottak En slik modell ville imidlertid vaeligrt utfordrende med tanke paring behovet for svaeligrt raske opp- og nedbygginger av antall mottaksplasser Det staringr ogsaring i motsetning til regjeringens maringl om aring oslashke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon En annen modell kunne vaeligrt at mottaksdrift utfoslashres av kommuner Ogsaring ved kommunal drift er det utfordringer knyttet til flekshysibilitet ved behov for rask opp- og nedbygging Regjeringen mener at det naring ikke er aktuelt aring innshyfoslashre en ny modell for mottaksetablering

Ved konkurranseutsetting av tjenester maring det legges til grunn at kommersielle aktoslashrer har avkastningskrav for sin investering For aring unngaring utbytter som overskrider det generelle avkastshyningskravet er det viktig at markedet fungerer Det gjoslashres best ved aring legge til rette for at ogsaring nye aktoslashrer oslashnsker aring legge inn tilbud om drift av motshytak jf anmodningsvedtak 4349 (2015ndash2016) Videre vil regjeringen av hensyn til behovet for kostnadsdempende tiltak vurdere hvordan utgifshy

JDs tildelingsbrev til UDI 2016 tene til mottaksdrift paring noe sikt kan reduseres jf 5

Prop 1 S Tillegg 1 (2015ndash2016) UDI har ogsaring faringtt i oppdrag aring redusere gjennomsnittlige utgifter per beboer i mottak (post 21) i loslashpet av 20166 jf anmodningsvedtak 4347 (2015ndash2016) UDI skal redusere bruken av kostbare innkvarteringsloslashsshyninger saring mye som mulig i 2016 og arbeid med rimelige og kostnadseffektive mottaksloslashsninger maring ha hoslashy prioritet

222 Kontraktsoppfoslashlging og tilsyn

UDI skal kontrollere at driftsoperatoslashrene driver mottakene i henhold til gjeldende kontrakt og leverer den tjenesten de har forpliktet seg til UDIs tilsynetterkontroll inngaringr som en del av direktoratets kontraktsoppfoslashlging av driftsoperashytoslashrene og rapportene fra kontrollene er offentshylige

UDI er ikke definert som et statlig tilsyn og oppgaven med aring gjennomfoslashre etterkontroll av mottakene er begrunnet i behov for aring kontrollere at staten faringr de tjenester den betaler for Det er ikke hjemlet i lov I og med at statlige mottak er underlagt lovverk paring linje med andre virksomshyheter og annen naeligringsvirksomhet blir motshytakene gjenstand for oslashvrige tilsyn Nedenfor foslashlshyger en oversikt over hvilke andre aktoslashrer og etater som foslashrer tilsyn med mottaksdriften jf anmodshyningsvedtak 43414 (2015ndash2016) ndash Arbeidstilsynet ndash arbeidsmiljoslashloven ndash soslashkelys

paring ansatte i mottak og mottakene som arbeidsshyplass og arbeidsmiljoslash

ndash Datatilsynet ndash personopplysningsloven ndash beskytte den enkelte mot krenking av personshyvernet haringndtering av sensitive personopplysshyninger

ndash Mattilsynet ndash mottak med kantinedrift ndash Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) ndash elekshy

triske anlegg og elektrisk utstyr ndash Kommunen helsetjenesten ndash forskrift om miljoslashshy

rettet helsevern (hjemlet i folkehelseloven) ndash folkehelse og gode miljoslashmessige forhold

ndash Kommunen brannvesenet ndash forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ndash sikkerhet organisering og dokumentasjon av det brannshyforebyggende arbeidet

223 Vertskommuner for asylmottak

Vertskommunens ansvar og oppgaver overfor asylsoslashkere foslashlger prinsippet om sektoransvar Det betyr at vertskommuner for asylmottak skal levere lovparinglagte tjenester eksempelvis primaeligrshy

helsetjenester barnevernstjenester og grunnshyskoleopplaeligring til beboere paring mottakene Fylkesshymannen har faringtt i oppdrag aring koordinere alle avklashyringer mellom kommunene og sektormyndigshyhetene naringr det gjelder hvilket ansvar vertskomshymuner for asylmottak har Dette er forankret i tildelingsbrevet til Fylkesmannen for 2016

Kommunene har ogsaring plikt til aring soslashrge for oppshylaeligring i norsk og samfunnskunnskap til de som har faringtt en oppholdstillatelse men fortsatt bor i mottak I tillegg kan vertskommunen motta tilshyskudd for aring gi norskopplaeligring til asylsoslashkere som bor i mottak og til barnehagetilbud til fire- og femshyaringringer Vertskommunen er ogsaring asylmottakenes naeligrmiljoslash og beboerne kan bruke oslashvrige kommushynale servicetilbud som for eksempel bibliotek

Vertskommunenes utgifter til beboere i motshytak som ikke regnes som bosatt i Norge inngaringr ikke i rammetilskuddet til kommunene Det er derfor egne oslashremerkede tilskuddsordninger for kommuner med asylmottak ndash Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomshysnittlige utgifter til helse barnevern tolk og administrasjon i forbindelse med drift av motshytak

ndash Tilskudd til opplaeligring av barn og unge i aldeshyren 6ndash18 aringr som soslashker asyl Formaringlet med tilshyskuddet er aring bidra med finansiering til kommushyner slik at denne gruppen faringr grunnskoleoppshylaeligring

ndash Tilskudd til opplaeligring i norsk og samfunnsshykunnskap for voksne innvandrere og asylshysoslashkere

Kartlegging av kommunenes utgifter i forbindelse med drift av asylmottak gjennomfoslashres om lag hvert fjerde aringr Siste undersoslashkelse ble gjennomshyfoslashrt i 20127 Beregningsutvalget som hvert aringr kartlegger kommunenes utgifter til bosetting og integreringsarbeid av flyktninger og personer med opphold paring humanitaeligrt grunnlag skal i 2016 ogsaring kartlegge kommunenes utgifter som vertsshykommune for asylmottak jf anmodningsvedtak 4361 (2015ndash2016) KS deltar i Beregningsshyutvalget Ettersom Beregningsutvalget foslashrst skal kartlegge kommunenes utgifter til bosetting og integreringsarbeid vil kartleggingen av kommushynenes utgifter som vertskommune for asylmottak vaeligre ferdig foslashrst i slutten av november 2016 Regjeringen og KS er enige om fremdriftsplanen Se mer om Beregningsutvalget i kapittel 322

6 JDs tildelingsbrev til UDI 2016 7 Ramboslashll 2013

UDI skal soslashrge for at det er gode rutiner for informasjon til og involvering av vertskommuner i forbindelse med opprettelse av mottak8 Naringr det gjelder akuttinnkvartering stiller UDI krav til at driftsoperatoslashrene ved kontraktsinngaringelse kan dokumentere dialog med kommunen om mulig etablering jf anmodningsvedtak 43412 (2015ndash 2016) Fylkesmennene skal ogsaring gi informasjon til kommunene om deres ansvar og muligheter baringde knyttet til selve etableringen av mottak (for eksempel saksbehandling etter kommuneloven og plan- og bygningsloven) og tjenester til beboshyere i mottak (som helse skole og barnevern)9

224 Bruk av tolk i mottak

Alle aktoslashrer som yter tjenester overfor asylsoslashkere har ansvar for aring vurdere eget behov for aring bruke tolk UDI har utarbeidet rundskriv om krav til bruk av tolk og spraringkassistenter i statlige motshytak10 Der fremgaringr det blant annet at driftsoperatoslashr for mottaket skal planlegge for og sette av ressurshyser til tolking knyttet til mottakets beboerrettede arbeid betale for noslashdvendige tolketjenester ha god oversikt over tilgjengelige tolketilbud samt samarbeide med aktuelle tolketjenester for aring sikre tilgang paring profesjonelle tolker naringr behovet oppstaringr

God kommunikasjon virker forebyggende paring konfliktsituasjoner i mottak og informasjon kan vaeligre med paring aring dempe frustrasjon blant beboere11

Det er viktig at alle vedtak baringde positive og negashytive formidles til den enkelte slik at vedtaket og konsekvensene av det blir forstaringtt Dette kan blant annet bidra til at man unngaringr at asylsoslashkere blir lenger enn noslashdvendig i mottak For mer om tolk se kapittel 73

225 Stoslashtte til livsopphold

Asylsoslashkere som selv ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold har mulighet for aring faring stoslashtte til dette Rett til oslashkonomiske ytelser for beboere i mottak er ikke lov- eller forskriftsregulert men er nedfelt i UDIs rundskriv RS 2008-035 Reglement for oslashkoshynomiske ytelser til beboere i statlig mottak (penshygereglementet) Det gis oslashkonomiske ytelser til beboere i asylmottak i tre ulike former basisshybeloslashp direkte refunderbare tilleggsytelser og tilshyleggsytelser etter soslashknad

8 JDs tildelingsbrev til UDI 2016 9 Tildelingsbrevet til Fylkesmannen for 2016 10 UDIs rundskriv RS 2008-029 11 NOU 2014 8

Basisbeloslashpet skal dekke den enkeltes personshylige utgifter til mat klaeligr helse reiseutgifter frishytidssysler og utdanning Satsene varierer etter asylprosedyre fase status i asylsaken mottaksshytype alder og eventuell familiekonstellasjon Blant annet varierer satsene ut fra om beboerne har selvhushold (lager mat selv) eller om de bor i motshytak med fri kost (kantine)

I tillegg til basisbeloslashp faringr beboerne direkte refunderbare tilleggsytelser Disse bestaringr dels av naturalytelser til nyankomne asylsoslashkere som senshygetoslashy kjoslashkkenutstyr og klaeligr og dels av pengeutshybetalingerrefusjoner til dekning av noslashdvendige helsetjenester reise til skole og opptreningsinstishytusjon og til utstyr ved barnehage- og skolestart

Regjeringen mener at ordningene for og nivaringet paring ytelser til asylsoslashkere skal vaeligre avstemt med tilshysvarende ytelser i andre land det er naturlig aring samshymenligne Norge med da ulike ordninger kan paringvirke hvor mange asylsoslashkere som kommer til Norge UDI har derfor gjennom oppdrag i tildeshylingsbrevet for 2016 faringtt ansvar for aring ha oversikt over nivaringet og sammensettingen av ytelser til beboshyere i mottak i sammenlignbare europeiske land Videre skal direktoratet foslashlge med paring relevante endringer disse landene gjoslashr i sine ytelser jf anmodningsvedtak 686 (2015ndash2016) (asylforliket)

23 Livet i mottak

Regjeringen vil styrke mottaksbeboernes muligshyheter og incentiver til aring ta stoslashrre ansvar for egen livssituasjon gjennom aring bruke egne ressurser Tilshytak som bidrar til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet skal starte saring tidlig som mulig i motshytaksfasen for eksempel kartlegging av den enkelshytes kompetanse jf kapittel 541 Samtidig er det en avveining i hvilken grad slike tiltak skal gjelde personer som har en uavklart asylsak da det er usikkert om disse faringr innvilget soslashknaden sin og skal bosettes i en kommune Noen tiltak vil vaeligre relevante for alle beboere mens andre tiltak bare vil gjelde for beboere med tillatelser som danner grunnlag for permanent opphold

I perioder med lange saksbehandlingstider kan det vaeligre aktuelt aring innfoslashre enkelte tiltak for grupper som har hoslashy sannsynlighet for aring faring innvilshyget sin soslashknad om beskyttelse I 2015 ble 75 pro-sent av realitetsbehandlede asylsoslashknader innvilshyget For saker fra Syria og Eritrea var innvilgelsesshyandelen paring henholdsvis 99 og 98 prosent Hittil i aringr har innvilgelsesprosenten vaeligrt noe lavere og ligshyger paring 67 prosent per 31 mars mens den for Syria og Eritrea ligger paring 99 prosent

231 Integreringsmottak

Oppholdstiden og kvaliteten paring mottakene har betydning for beboernes videre liv i Norge12 Det er viktig aring starte tidlig med blant annet spraringkopplaeligshyring og kvalifiseringsarbeid13 Regjeringen vil dershyfor etablere integreringsmottak og proslashve ut ulike modeller for slike mottak jf anmodningsvedtak 43410 (2015ndash2016) Maringlgruppen for inteshygreringsmottakene er personer i asylmottak som nylig har faringtt innvilget oppholdstillatelse og persoshyner fra grupper som har hoslashy sannsynlighet for aring faring innvilget sin soslashknad om beskyttelse De foslashrste inteshygreringsmottakene skal etableres innen utgangen av 2016 Formaringlet er aring legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn Ved aring starte inteshygreringsprosessen allerede i mottaket soslashrger man for at personene i stoslashrre grad faringr utnyttet tiden Dette er saeligrlig viktig i perioder der personer med oppholdstillatelse maring vente lenge i mottak foslashr de blir bosatt

Det vil bli stilt hoslashye krav til motivasjon og egeninnsats for beboere i integreringsmottak Beboere skal faring tilbud om et program som er tilshypasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering Programmet kan bestaring av tilbud i regi av mottaket det offentlige tjeshynesteapparatet frivilligheten og naeligringsliv i komshymunen Det blir viktig aring finne fram til tiltak og samarbeidsformer som gjoslashr at beboerne tidlig kommer inn i et helhetlig kvalifiseringsloslashp som kan viderefoslashres etter bosetting

Den enkelte skal ha en strukturert hverdag med et fulltidsprogram Spraringkopplaeligring og norskshytrening vil staring sentralt likesaring kultur- og samfunnsshykunnskap Den enkelte skal faring kartlagt sin kompeshytanse og det skal gis karriereveiledning Daglige gjoslashremaringl paring mottaket kan inngaring i programmet For beboere som har en arbeidstillatelse skal ulike arbeidsrettede tiltak tas i bruk i samarbeid med lokale arbeidsgivere Deltakelse i fritidsaktishyviteter i regi av frivillige organisasjoner og ulike former for frivillig innsats fra beboerne kan ogsaring brukes for aring bygge broer og skape nettverk med ulike miljoslasher i lokalsamfunnet Det utarbeides en kontrakt mellom beboere over 18 aringr og integreshyringsmottaket der det stilles tydelige krav Dershysom kravene ikke oppfylles skal beboeren kunne flyttes for aring frigi plassen til motiverte

12 NOU 2011 10 13 OECD 2016 Making Integration Work http

wwwoecdorgmigrationmaking-integration-work-humashynitarian-migrants-9789264251236-enhtm

I dag er det bare opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap som er en plikt og rett etter introshyduksjonsloven for beboere i mottak som har faringtt innvilget oppholdstillatelse Regjeringen vil utrede lovfesting av kvalifiserende tiltak i mottak med incentiver eller bonusordninger for aring oppnaring resulshytater av tiltakene og for aring hindre ugyldig fravaeligr

Organisering av tilbudet og drift av integreringsmottak

IMDi vil i tett samarbeid med UDI og andre beroslashrte sektormyndigheter faring ansvar for aring videreshyutvikle og sette i verk ulike modeller for integreshyringsmottak En sentral forutsetning er et naeligrt samarbeid med vertskommunen baringde forut for etablering av mottakene og i driftsfasen Regjerinshygen vil at ulike former for organisering og drift av integreringsmottak proslashves ut En forutsetning for de foslashrste integreringsmottakene er at de har tilshystrekkelig kapasitet til aring organisere og samordne aktuelle kommunale tjenester frivillige organisashysjoner naeligringslivet og relevante sektormyndigshyheter

Det er viktig at kommunene i samarbeid med nabokommuner kan gi et tilstrekkelig offentlig tjeshynestetilbud og at frivillig og privat sektor bidrar i integreringsprogrammet Vertskommunen boslashr ogsaring ha god kompetanse og erfaring med opplaeligshyring i norsk og samfunnskunnskap Bosettingsshypotensiale i vertskommunen og nabokommunene er et annet element som boslashr vektlegges

De ulike modellene for integreringsmottak skal evalueres Evalueringen skal ogsaring omfatte effekten av incentiver bonusordninger og sankshysjoner Forslaget er presentert i revidert nasjonalshybudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsshybevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

232 Informasjon om det norske samfunnet

Grunnleggende kunnskap om det norske samfunshynet boslashr gis saring tidlig som mulig og paring et spraringk den enkelte forstaringr Alle mottak skal ha et informashysjonsprogram som skal sikre at beboerne kjenner sine plikter og rettigheter samt faringr et realistisk bilde av det norske samfunnet og en forstaringelse av de grunnleggende verdiene det bygger paring14

Informasjonsprogrammet skal bidra til at beboshyerne kan ivareta sin egen livssituasjon under motshytaksoppholdet og vaeligre best mulig rustet til en fremtidig bosetting eller retur til hjemlandet UDI

14 UDIs rundskriv RS 2009-041

har ogsaring utviklet en egen informasjonsplan for barn og unge mellom 12 og 18 aringr som skal sikre at de faringr noslashdvendig og tilpasset informasjon

Regjeringen oslashnsker aring styrke opplaeligring om det norske samfunnet og vil innfoslashre opplaeligring i kulshytur- og samfunnskunnskap for asylsoslashkere jf anmodningsvedtak 4345 (2015ndash2016) Dette innebaeligrer at opplaeligring i 50 timer kultur- og samshyfunnskunnskap skal vaeligre en del av tilbudet om norskopplaeligring for asylsoslashkere i ordinaeligre mottak Regjeringen vil vurdere aring innfoslashre en lovfestet plikt til deltakelse i denne opplaeligringen da med tilhoslashshyrende incentiver og sanksjoner

Opplaeligringen i kultur- og samfunnskunnskap skal gis paring et spraringk deltakeren forstaringr og skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet Opplaeligringen skal gi deltakerne inforshymasjon om plikter og rettigheter og skal formidle kjennskap til sentrale verdier i Norge slik som likestilling ytringsfrihet og barns rettigheter15

Opplaeligringen i kultur- og samfunnskunnskap som skal finne sted i kommunen etter at den enkelte er bosatt endres ikke Kommunen vil fortshysatt ha plikt til aring soslashrge for slik opplaeligring etter introduksjonsloven Det er langt flere som har plikt og rett til opplaeligring i norsk og samfunnsshykunnskap enn dem som bor paring asylmottak og det er viktig at personer som ikke har mottatt eller fullshyfoslashrt slik opplaeligring kan faring det etter etablering i en kommune

233 Norskopplaeligring i mottak for voksne asylsoslashkere

Beboere i mottak faringr norskopplaeligring baringde som asylsoslashkere og etter at de har faringtt opphold Den enkelte beboer faringr i dag plikt og rett til aring delta i opplaeligring etter introduksjonsloven naringr han eller hun faringr oppholdstillatelse Opplaeligringen skal starte opp mens vedkommende bor i mottak og ikke vente til personen er bosatt i en kommune Opplaeligring etter introduksjonsloven og tilskudd til kommunene er omtalt i kapittel 52 og boks 51

Beboere i mottak som ennaring ikke har faringtt svar paring soslashknaden sin kan ogsaring faring tilbud om norskoppshylaeligring men har ingen plikt eller rett til dette slik som dem med opphold Vertskommuner som tilshybyr norskopplaeligring til asylsoslashkere i mottak kan soslashke om et saeligrskilt tilskudd til dette Dersom kommunen mottar tilskudd maring kommunen soslashrge for at alle i maringlgruppen faringr tilbud om norskoppshylaeligring16 Formaringlet med opplaeligringen er at asylshy

soslashkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere paring enkel norsk i motshytaket og i lokalmiljoslashet Norskopplaeligringen vil ogsaring vaeligre forberedelse til et eventuelt videre liv i Norge

UNI Research Rokkansenteret har paring oppdrag fra IMDi innhentet kunnskap om norskopplaeligrinshygen som gjennomfoslashres for personer som oppholshyder seg i asylmottak I dette inngaringr baringde opplaeligrinshygen for asylsoslashkere og opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap for personer som har faringtt oppshyholdstillatelse men som oppholder seg paring asylshymottak i paringvente av bosetting i en kommune Formaringlet med prosjektet er blant annet aring se om norsktilskuddet er innrettet paring en hensiktsmessig maringte som stoslashtter opp om formaringlet med ordninshygene Rapporten vil foreligge varingren 2016 og funshynene i undersoslashkelsen vil danne grunnlag for aring vurshydere eventuelle behov for endringer i regelverket herunder hvordan tilskuddet skal innrettes og forshydeles mellom vertskommunen og bosettingskomshymunen Behov for en ny fordeling er ogsaring kommet som et innspill fra KS

234 Norsktrening og bruk av digitale laeligringsshyressurser

For aring laeligre norsk er det viktig aring bruke spraringket saring mye som mulig Norsktrening er derfor et viktig supplement til norskopplaeligring jf anmodningsvedshytak 43415 (2015ndash2016)

En rekke frivillige organisasjoner har aktivishyteter og tilbud som bidrar til aring gi norsktrening for nyankomne innvandrere Norsktrening kan foregaring ved aring samle en gruppe mennesker paring asylshymottak spraringkkafeer biblioteker eller andre steshyder som legger til rette for at deltakerne kan oslashve seg i aring snakke norsk Vox tilbyr kurs for norskshytrenere som er registrert som frivillige i en orgashynisasjon og som tilbyr norsktrening for innshyvandrere

Universiteter og hoslashyskoler tilbyr ogsaring forskjelshylige norskkurs Kommuner oppfordres til aring samshyarbeide med universitet- og hoslashyskolesektoren og frivillige organisasjoner i dette arbeidet

Det finnes en del digitale laeligringsressurser som voksne kan bruke for aring laeligre norsk Driftsopeshyratoslashren av mottak kan legge til rette for nettbasert norsktrening ved aring soslashrge for pc-er eller nettbrett i mottakene stabilt internett og god informasjon om tilbudene som finnes En oversikt over digitale ressurser og godkjente tilbydere av nettbasert opplaeligring ligger paring Vox nettside Utdanningsshy

15 Laeligreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvanshydrere se wwwvoxno 16 IMDis rundskriv 022016

direktoratet har samlet nettbaserte laeligringsressurshyser paring flere spraringk paring en egen side wwwskoleshykassano Maringlgruppen er barn som bor i mottak Enkelte av ressursene kan ogsaring vaeligre relevante for voksne Mer om oslashkt bruk av nettbasert oppshylaeligring se kapittel 547

235 Beboermedvirkning

Voksne beboere skal inkluderes i meningsfylte oppgaver knyttet til mottaksdriften gis medansvar for utformingen av beboerrettede tiltak og ha reelle muligheter til aring paringvirke saker som angaringr egen hverdag17 UDI skal soslashrge for at mottakene legger til rette for at beboerne involveres i driften av mottaket gjennom blant annet selvhushold og aktivitetstilbud18 jf anmodningsvedtak 4348 (2015ndash2016)

I perioder hvor personer maring bo lenge i motshytakene er involvering og aktivisering saeligrlig vikshytig Beboere som har saeligrskilt kompetanse kan arrangere aktiviteter paring frivillig basis som for eksempel hjelpe andre beboere med data enkle vaktmesteroppgaver matlaging eller sosiale aktishyviteter Beboermedvirkningen for mottaket kan organiseres gjennom beboerraringdet slik at beboershynes initiativ paringvirkningsmulighet og medbestemshymelse sikres

Beboermedvirkning skal imidlertid ikke inneshybaeligre delegering av driftsoperatoslashrens ansvar for drift av mottaket En beboer har ikke et ansettelshysesforhold og kan ikke gjoslashres ansvarlig paring samme maringte som en ansatt Oppgaver som har med ledelse og kontrollfunksjoner aring gjoslashre eller som gir innsyn i taushetsbelagte opplysninger skal ligge til driftsoperatoslashren Hensynet til personvern informasjonssikkerhet og barns sikkerhet setter ogsaring grenser for hvilke oppgaver som kan gis til beboere

Regjeringen mener det er svaeligrt viktig aring samshyarbeide med frivillig sektor og naeligringslivet for aring bidra til aktivitet blant beboere i mottak jf anmodshyningsvedtak 43413 (2015ndash2016) For aring utnytte potensialet som ligger i dette vil regjeringen sette i verk en proslashveordning med frivillighetskoordinashytorer paring utvalgte mottak Formaringlet er aring legge til rette for mer aktivitet for mottaksbeboerne gjenshynom aring systematisere samarbeidet mellom motshytakene og frivillig sektor lokalt naeligringsliv og kommunen UDI inngaringr naring intensjonsavtaler med flere store frivillige organisasjoner og koordinatoshyrene vil bidra til aring systematisere kontakten melshy

lom mottakene og ulike aktoslashrer Frivillighetskoorshydinatorer vil ivareta oslashnsker fra naeligringslivet frivilshyligheten og enkeltpersoner om en enkel maringte aring bidra paring I tillegg vil man unngaring aring legge ytterligere press paring det kommunale tjenesteapparatet Forslashyget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

236 Midlertidig arbeidstillatelse

Asylsoslashkere kan paring visse vilkaringr faring midlertidig arbeidstillatelse inntil soslashknaden er avgjort slik at de kan ta loslashnnet arbeid utenfor mottaket mens asylsoslashknaden er til behandling Det kreves blant annet at asylintervjuet er gjennomfoslashrt og at det ikke er tvil om soslashkerens identitet19

Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjoslashr det enklere aring faring midlertidig arbeidstillatelse mens asylsoslashknaden er til behandling jf anmodshyningsvedtak 13 (2015ndash2016)

Det er en utfordring at mange asylsoslashkere i naringvaeligrende situasjon maring vente lenge foslashr det gjenshynomfoslashres asylintervju og at det av den grunn kan ta lang tid foslashr midlertidig arbeidstillatelse eventushyelt kan gis Av integreringsmessige hensyn er det fordelaktig aring kunne arbeide og forsoslashrge seg selv raskt etter ankomst

For aring ha best mulig kontroll med innvandshyringen og samfunnssikkerheten er det svaeligrt vikshytig at identiteten til asylsoslashkere klarlegges Kjent identitet som vilkaringr for arbeidstillatelse kan motishyvere asylsoslashkere til aring fremlegge dokumentasjon paring hvem de er Et lempeligere vilkaringr vil kunne ha motsatt effekt Regjeringen anser det derfor ikke aktuelt aring garing bort fra kravet om kjent identitet

Regjeringen ser imidlertid at det kan vaeligre hensiktsmessig aring revurdere kravet om gjennomshyfoslashrt asylintervju som vilkaringr for midlertidig arbeidstillatelse I saker hvor det er hoslashy sannsynshylighet for at asylsoslashkeren faringr opphold i Norge vil det vaeligre lite gavnlig baringde for det norske samfunshynet og for asylsoslashkeren selv at han eller hun maring vente en lengre periode med aring ta arbeid i paringvente av at asylintervjuet blir gjennomfoslashrt Regjeringen vil derfor i stedet innfoslashre et vilkaringr om at det er hoslashy sannsynlighet for at asylsoslashkeren vil faring oppholdstilshylatelse i Norge Dette er et mer maringlrettet krav som innebaeligrer at retten til midlertidig arbeid forshybeholdes de soslashkerne som har en velgrunnet soslashkshynad om beskyttelse Samtidig vil ikke lang saksbeshy

17 UDIs RS 2008-034 19 Utlendingsloven sect 94 og utlendingsforskriften sectsect 17-24 til 18 JDs tildelingsbrev til UDI 2016 17-27

handlingstid i seg selv vaeligre til hinder for at det gis midlertidig arbeidstillatelse

Etter regjeringens syn vil de ovennevnte regelshyendringene legge til rette for at asylsoslashkere som samarbeider om fastsettelse av identitet og som med stor sannsynlighet vil faring oppholdstillatelse i Norge kan komme raskere ut i arbeidslivet Samshytidig unngaringr man en liberalisering som ville gjoslashre det attraktivt aring soslashke asyl uten aring ha et beskyttelsesshybehov eller aring unnlate aring dokumentere sin identitet

Det bemerkes for oslashvrig at asylsoslashkere som ikke faringr midlertidig arbeidstillatelse har anledning til aring utfoslashre frivillig vederlagsfritt arbeid for humanishytaeligre ideelle eller religioslashse organisasjoner idrettsshylag og lignende20 Regjeringen vil ta initiativ til regelendringer som aringpner for at asylsoslashkere kan utfoslashre frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke kreshyver oppholdstillatelse for alle ikke-kommersielle aktoslashrer herunder aktiviteter i asylmottak

237 Aktiviteter i regi av frivillige organisashysjoner

Regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning for integreringstiltak i asylmottak i regi av frivilshylige organisasjoner jf anmodningsvedtak 43413 (2015ndash2016) Formaringlet med tilskuddsordningen er aring bruke ventetiden i asylmottaket best mulig og aring forberede nyankomne innvandrere med fluktshybakgrunn til bosetting i kommunene Tilskuddet skal stimulere til aktiviteter som bidrar til at beboshyere i mottak faringr en meningsfull hverdag og paring sikt bedre muligheter for aring delta i arbeid eller utdanshyning For mer informasjon om tilskuddsordshyningen se wwwimdinotilskudd I tillegg har UDI en egen tilskuddsordning rettet mot aktiviteshyter for barn som bor i mottak

Beboere i mottak kan ogsaring delta i aktiviteter og tilbud i regi av frivillige organisasjoner i naeligrshymiljoslashet Man kan for eksempel delta i idrettsaktivishyteter kor og korps teater og dansegrupper frishyluftsorganisasjoner og en rekke andre tilbud Kulshyturinstitusjoner som bibliotek og museer har ogsaring aktiviteter og tilbud som beboere i mottak kan bruke UDI inngaringr naring intensjonsavtaler med flere organisasjoner Formaringlet er aring strukturere samarshybeidet mellom mottakene og frivillig sektor og aring legge til rette for at flere organisasjoner kan bidra inn mot beboere i mottak jf anmodningsvedtak 4345 og 43413 (2015ndash2016) Flere av de frivilshylige organisasjonene har videre pekt paring at det er behov for koordinering av mottakenes kontakt med ulike samarbeidsaktoslashrer Regjeringen vil

20 Utlendingsforskriften sect 1-1A

bidra til dette gjennom en proslashveordning med frishyvillighetskoordinator i mottak Dette skal bidra til mer aktivitet og tidligere deltakelse i samfunnet Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninshyger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 Mer om frivillighetens rolle i kapittel 6

238 Helsetilbud for beboere i mottak

Asylsoslashkere og deres familiemedlemmer har fra det tidspunkt det er soslashkt om asyl fulle rettigheter til helsehjelp Barn under 18 aringr har fulle rettigshyheter uavhengig av oppholdsstatus Som foslashlge av Barnekonvensjonen har alle barn rett til aring bli behandlet og fulgt opp paring linje med barn med fast opphold i Norge Dette innebaeligrer at barn ogsaring skal foslashlges opp med helseundersoslashkelser i helseshystasjon og skolehelsetjeneste og tannhelseundershysoslashkelse paring de fylkeskommunale tannklinikkene Dette skjer saring snart barnet er registrert ved helseshystasjonen i kommunen mottaket befinner seg i Barn i mottak og omsorgssentre skal tilbys vanshylige helseundersoslashkelser ved helsestasjon og vaksishyner etter barnevaksinasjonsprogrammet

Det fremgaringr av helse- og omsorgstjenesteshyloven sect 3-1 at kommunene skal soslashrge for noslashdvenshydige helsetjenester til alle som oppholder seg i kommunen Det innebaeligrer at det er helse- og omsorgstjenesten i kommunen som har primaeligrshyansvaret for asylsoslashkere i mottak Asylsoslashkere har rett til fastlege paring lik linje med oslashvrige innbyggere Tilskuddet til vertskommunen fra staten skal blant annet dekke de merutgifter kommunen har i forbindelse med helse- og omsorgstjenester til asylsoslashkere Kommunene velger selv hvordan de organiserer tjenestetilbudet avhengig av kapasishytet kompetanse og antall mottak i kommunen Noen kommuner har etablert egne team med helshysepersonell som arbeider saeligrskilt med asylshysoslashkere Andre kommuner har valgt aring benytte de ordinaeligre tjenestene Det mangler dokumentashysjon paring asylsoslashkeres bruk av helse- og omsorgsshytjenester Helse- og omsorgsdepartementet vil kartlegge asylsoslashkere og flyktningers bruk av slike tjenester

En situasjon med oslashkende antall asylsoslashkere kan innebaeligre utfordringer for helsetjeneste og helseshypersonell i enkelte kommuner For aring bidra til at asylsoslashkernes egne ressurser kan brukes paring en best mulig maringte vil Helse- og omsorgsdeparteshymentet i samarbeid med andre beroslashrte departeshymenter utrede hvilken adgang det er for at helseshypersonell kan bruke asylsoslashkere med helsefaglig utdanning og arbeidspraksis som medhjelpere

ved ytelse av helsehjelp Eventuelle behov for endringer for aring legge til rette for en slik praksis vil bli belyst og departementet vil utarbeide et rundshyskriv som tydeliggjoslashr adgangen til aring bruke asylshysoslashkere som medhjelpere ved ytelse av helsehjelp jf anmodningsvedtak 4372 (2015ndash2016)

Etter lov om tannhelsetjenesten skal fylkesshykommunene soslashrge for at tannhelsetjenester er tilshygjengelige for alle som oppholder seg i fylket Overfor barn og unge mellom 0 og 20 aringr plikter fylkeskommunen aring gi et regelmessig og oppshysoslashkende tilbud

Helsedirektoratet anbefaler kommunene aring tilby en helseundersoslashkelse innen tre maringneder Hensikten er aring faring oversikt over somatiske og psyshykiske helsebehov og fange opp saeligrlig utsatte pershysoner samt aring gi tilbud om vaksinasjon Innholdet i den anbefalte undersoslashkelsen fremkommer i Veileshyder fra Helsedirektoratet om helsetjenestetilbudet til asylsoslashkere flyktninger og familiegjenforente (IS-1022) som ligger paring Helsedirektoratets nett-side jf anmodningsvedtak 43411 (2015ndash2016)

Alle asylsoslashkere undersoslashkes for tuberkulose innen 14 dager etter ankomst Asylsoslashkere med paringvist tuberkulosesmitte skal begynne behandling saring raskt som mulig I innledende fase vil behandshylingen foregaring i sykehus og smittefoslashrende persoshyner vil som en hovedregel bli innlagt paring sykehus til de anses smittefrie Etter raringd fra Folkehelseshyinstituttet skal flyktningene tilbys vaksine mot polio og MMR (meslinger kusma og roslashde hunshyder) Regjeringen har styrket bevilgningen til Folkehelseinstituttet for 2016 for aring bedre vaksinashysjonstilbudet til asylsoslashkere og flyktninger spesielt med polio og MMR-vaksiner

Asylsoslashkere kan ha lite eller ingen kunnskap om helsetjenestene i Norge De har derfor behov for informasjon om hvilke helsehjelp de kan faring og hva de har rett til Denne informasjonen boslashr gis paring et spraringk de forstaringr Det vil vaeligre et stort behov for tolk baringde for aring gi generell og individuell informashysjon Helsedirektoratet vil gjoslashre informasjon om helsetjenestetilbud tilgjengelig for asylsoslashkere paring flere spraringk paring helsenorgeno

Asylsoslashkeres helse

Mye tyder paring at asylsoslashkere generelt har relativt god helse21 Ofte er det de friskeste og mest resshysurssterke som drar fra hjemlandet og soslashker beskyttelse i et annet land Det foreligger imidlershytid ingen nasjonal oversikt over helsetilstanden

blant asylsoslashkere som kom til landet det siste aringret Spesialisthelsetjenesten mottok relativt faring henvenshydelser om medisinske behov som krevde behandshyling i spesialisthelsetjenesten Dette stemmer godt med det som er rapportert fra andre land i Europa

Antallet asylsoslashkere som er kommet til Norge i loslashpet av et relativt kort tid gjoslashr det vanskelig for helse- og omsorgstjenesten aring skaffe en samlet overshysikt over helsesituasjonen og behovene for helseshyhjelp Det er liten kunnskap som grunnlag for aring vurdere den faktiske helsetilstanden eller hvilke helsetjenester det saeligrlig er behov for Basert paring tidshyligere dokumentasjon kan det likevel legges til grunn at noen vil ha en forhoslashyet risiko for utvikling av psykiske plager Helse- og omsorgsshydepartementet vil fremskaffe mer kunnskap om asylsoslashkeres helse og bruk av helsetjenester jf anmodningsvedtak 43411 (2015ndash2016) Se mer om nyankomne innvandreres helse i kapittel 72

239 Voldsforebygging i mottak

Asylmottak skal vaeligre trygge oppholdssteder for alle beboere Saeligrlig barn og kvinner kan vaeligre utsatt for vold og menneskehandel De skal gis tilshyrettelagt oppfoslashlging og det skal settes i verk tiltak for aring forebygge vold seksuelle overgrep og trashykassering Prinsippet om barnets beste skal ligge til grunn og barns behov for trygge rammer og forutsigbarhet skal ivaretas

Kommunene har ansvar for alle som opp-holder seg i kommunen Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Helsedirektoratet UDI og IMDi har anbefalt at vertskommuner for asylmotshytak i samarbeid med driftsoperatoslashr lager planer for hvordan familier og enkeltindivider kan foslashlges opp og at de med behov foslashlges opp Alle beboere i asylmottak kan ogsaring bruke krisesentrene i komshymunen de bor i baringde overnattingstilbudet og dagshytilbudet hvor de kan faring raringd og bistand

UDI har faringtt i oppdrag aring soslashrge for at beboere i mottak faringr informasjon og veiledning om det norshyske samfunnet herunder sikre opplaeligring og veishyledning for aring forebygge vold og trakassering22

Regjeringen vil styrke forebyggingsarbeidet i motshytak gjennom tilskudd til dialoggrupper om vold i 2016 se boks 22 Forslaget er presentert i revishydert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash 2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

21 Arnold mfl 2015 European Centre for Disease Prevention and Control 2014 22 JDs tildelingsbrev til UDI 2016

Boks 22 Dialoggrupper om vold

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) (et fagmiljoslash med psykologer) har utarbeidet et kursoppshylegg for UDI som mottaksansatte skal kunne gjennomfoslashre i mottak Kursopplegget bestaringr av en skriftlig veileder som beskriver det kursshylederne trenger aring vite for aring gjennomfoslashre kurshyset ATV har i tillegg gitt opplaeligring til de ansatte i mottak i aring holde kurs for beboerne Kursopplegget er et forebyggende tiltak paring frishyvillig basis for menn i mottak Omtrent samtshylige ordinaeligre mottak gjennomfoslashrte i loslashpet av 2013 og 2014 ett eller flere kurs for beboere i mottak

Tema for kursene ndash Hva er vold ndash Vold avler vold Avmakt ndash Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og

Posttraumatisk vekst ndash Lover og verdier i Norge ndash Vold mot barn Trygge barn ndash Sinne aggresjon og vold Vold mot kvinshy

24 Tiltak for barn i mottak

Barn i mottak skal sikres trygge oppvekstvilkaringr skolegang og et godt aktivitetstilbud Det er viktig aring normalisere hverdagen til barn i mottak mest mulig Ved utgangen av mars 2016 bodde det om lag 2 500 barnefamilier i norske asylmottak Til sammen utgjorde dette om lag 8 900 personer Ensshylige mindrearingrige asylsoslashkere omtales i kapittel 423

UDI stiller krav til driftsoperatoslashrer for asylmotshytak om at alle barn fra to aringr til grunnskolealder skal ha et tilrettelagt aktivitetstilbud paring hverdager Alle mottak skal ha en person med barnefaglig utdanning paring hoslashyskolenivaring med ansvar for arbeishydet med barn og ungdom herunder ansvar for en eventuell barnebase

UDI forvalter et eget tilskudd til frivillige orgashynisasjoner for aring arrangere aktiviteter for barn i mottak Formaringlet med ordningen er aring stoslashtte tiltak som bidrar til aring gi barna en saring normal og meningsshyfull hverdag som mulig Ordningen skal gi barna mulighet til aring utvikle ferdigheter gjennom ulike aktiviteter For mer informasjon se wwwudino

Berg og Tronstad 2015

Foreldrene spiller en noslashkkelrolle for barnas utviklingsmuligheter Derfor er det ogsaring viktig aring styrke foreldrenes evne til aring vaeligre gode omsorgsshypersoner Trangboddhet og en usikker situasjon i mottak skaper utfordringer for familiene UDI har et eget informasjonsprogram rettet mot foreldre i mottak ndash Foreldre i Norge Dette skal bidra til aring informere foreldre blant annet om skolesystemet i Norge barneoppdragelse og at det ikke er lov aring slaring barn i Norge Se mer om foreldre og familieshyvern i kapittel 742

241 Barnehage for barn i mottak

Barnehage gir muligheter for aring laeligre norsk og bidrar til aring normalisere hverdagen for barn som bor i asylmottak For aring ha rett til barnehageplass i henhold til barnehageloven maring barnet vaeligre bosatt i en kommune Barn i asylmottak har dershyfor ikke rett til barnehageplass men etter UDIs rundskriv RS 2011-011 Krav til arbeid med barn og unge i statlige mottak skal alle barn fra 2 aringr til grunnskolealder ha et tilrettelagt tilbud paring minst tre timer per virkedag Kommuner som tilbyr barnehageplass til 4- og 5-aringringer som bor i motshytak faringr dekket dette gjennom vertskommunetilshyskuddet som administreres av UDI Ved utgangen av desember 2015 var det naeligr full barnehagedekshyning for 4- og 5-aringringer som bodde i ordinaeligre motshytak For barn i mottak som ikke faringr barnehageshyplass er tilbudet organisert som barnebase i motshytaket Se mer om barnehage i kapittel 711

Regjeringen foreslaringr at det legges til rette for at kommunene fra barnehagearingret 2016ndash2017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage for barn som har faringtt innvilget opphold men som fortsatt bor i asylshymottak jf anmodningsvedtak 4362 (2015ndash2016) Regjeringen foreslaringr at ordningen innrettes tilsvashyrende den nasjonale ordningen for gratis kjernetid med 20 timer gratis per uke og at ordningen skal gjelde 2- og 3- aringringer som har faringtt innvilget opp-hold Det forutsettes at 4- og 5- aringringer fortsatt vil faring mulighet til ordinaeligr barnehageplass dekket over vertskommunetilskuddet Det er i beregninshygen av kostnaden for gratis kjernetid lagt til grunn at alle barn som oslashnsker tilbud vil kunne faring dette Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgshyninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 Naringr barnefamiliene med oppholdstillatelse blir bosatt vil barnet ha rett til barnehageplass etter rettighetsbestemmelsen i barnehageloven

I henhold til anmodningsvedtak 4362 (2015ndash 2016) bes regjeringen aring legge fram forslag som gjoslashr at barn av familier som har stor sannsynlighet 23

for opphold ogsaring kan tilbys gratis kjernetid i barnehage Dette krever en noe lengre utredning og regjeringen vil komme tilbake til saken paring et senere tidspunkt

242 Rett til skole og opplaeligring

Barn mellom 6 og 16 aringr har rett og plikt til grunnshyskoleopplaeligring jf opplaeligringsloven sect 2-1 Retten til grunnskoleopplaeligring inntrer fra det tidspunkt det er sannsynlig at et barn skal vaeligre i Norge i mer enn tre maringneder Barnets plikt til aring delta i grunnskoleopplaeligring inntrer naringr oppholdet har vart i tre maringneder Retten gjelder uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke Det vises her til regjeringens tilskuddsordning24 som skal bidra med finansiering til kommuner og fylkeskommushyner slik at barn og unge i alderen 6ndash18 aringr som soslashker om opphold i Norge faringr grunnskoleoppshylaeligring og videregaringende opplaeligring

Asylsoslashkere mellom 16 og 18 aringr har etter soslashkshynad rett til inntak til videregaringende opplaeligring25

Asylsoslashkere i denne alderen som ikke har fullfoslashrt grunnskole eller tilsvarende og derfor ikke har rett til videregaringende opplaeligring har rett til grunnshyskoleopplaeligring for voksne26 Det er et vilkaringr for rett til videregaringende opplaeligring og grunnskoleshyopplaeligring for voksne at soslashkeren har lovlig opp-hold i Norge De som oppholder seg lovlig i landet i paringvente av aring faring avgjort soslashknad om oppholdstilshylatelse har bare rett til videregaringende opplaeligring eller grunnskoleopplaeligring dersom de er under 18 aringr og det er sannsynlig at de skal vaeligre i Norge i mer enn tre maringneder Kommuner og fylkeskomshymuner som skoleeiere samt mottak verger og representanter og andre maring sammen soslashrge for at informasjon om rettighetene naringr fram til ungdomshymene slik at de faringr mulighet til aring soslashke innen frisshytene Fylkesmannen skal gi raringd og veiledning samt vaeligre paringdriver overfor kommunene og fylshykeskommunene slik at ungdommene blir fulgt opp

Barn og unge asylsoslashkere som har rett til oppshylaeligring har de samme rettigheter etter opplaeligringsshyloven som alle andre elever i norsk skole for eksempel rett til spesialundervisning og saeligrskilt spraringkopplaeligring For nyankomne elever med vedshytak om saeligrskilt spraringkopplaeligring kan opplaeligringen i en kortere periode organiseres i saeligrskilte innshyfoslashringstilbud jf omtale i kapittel 712 For aring

24 httpwwwudirnoRegelverkTilskuddAlle-tilskuddsshyordningerSkoleeieregrunnopplaering-asylmottak

25 Jf opplaeligringsloven sect 3-1 26 Jf opplaeligringsloven sect 4A-1

kunne gi barna som kommer til Norge den oppshylaeligringen de har rett paring er det noslashdvendig at skoleshyeiere har oversikt over barna som bor i mottak eller omsorgssentre i kommunen og deres rettigshyheter

Samfunnsoslashkonomiske beregninger27 viser at kostnadene for samfunnet kan bli naeligr 4 millioner kroner per barn dersom en ikke lykkes med aring gi asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn god opplaeligring Mangelfull utdanning kan bli til hinder for deltakelse i videre utdanning arbeidsshyliv og oslashvrig samfunnsliv Aring falle utenfor arbeidsshylivet medfoslashrer utfordringer baringde for den det gjelshyder og samfunnet For den enkelte betyr det innshytektstap og ofte ogsaring psykiske og sosiale utforshydringer Dette vil videre generere behov for oppshyfoslashlging fra det offentlige paring mange ulike plan Utdanning bidrar ogsaring til sosialisering og allshymenndannelse som videre virker inn paring en rekke avgjoslashrende forhold i samfunnet som kriminalitet og deltakelse i samfunnslivet Det er derfor viktig aring gi disse elevene de samme kompetansemessige forutsetningene som barn og unge med norsk bakgrunn til aring delta i utdanning arbeidsliv og oslashvrig samfunnsliv

Forskerne peker paring fire overordnede faktorer som er sentrale for at skolen skal kunne legge best mulig til rette for at nyankomne elever faringr en god opplaeligring Barna maring inn i opplaeligring raskt etter ankomst og gis en tilstrekkelig opplaeligring i norsk Det maring tas hensyn til at disse i stoslashrre grad kan ha psykiske vansker og det maring legges til rette for oppfoslashlging Videre maring skolen gjoslashre en innsats for aring inkludere barna i det sosiale fellesskapet i skolen og styrke skole-hjem-samarbeidet som er ekstra utfordrende for disse barna Kunnskapsshydepartementet har innfoslashrt en rekke tiltak for aring bistaring skoleeierne i den akutte situasjonen slik at disse elevene skal faring den opplaeligringen de har krav paring

Utdanningsdirektoratet har samlet informashysjon paring sine nettsider som kan vaeligre til stoslashtte for barnehager og skoler som mottar barn som komshymer fra krig og flukt Nasjonalt senter for flerkulshyturell opplaeligring (NAFO) har en egen veiledshyningstelefon om opplaeligring av asylsoslashkere til stoslashtte for skoleeiere og skoleledere Paring nettsidene til Utdanningsdirektoratet og NAFO finnes det ogsaring ulike typer veiledningsmateriell om psykososialt arbeid med barn med fluktbakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget en veileder som omhandler traumer hos barn med fluktbakgrunn28 Regjerinshy

27 Berg mfl 2016

gen har videre laget en samlet oversikt over rettigshyheter og tilskuddsordninger for barn og unge asylsoslashkere med nedsatt funksjonsevne29 og Utdanningsdirektoratet har utviklet veiledningsshymateriell og informasjon om pedagogisk-psykoshylogisk tjeneste (PPT) paring 15 ulike spraringk30

Regjeringen har satt i gang 0ndash24-samarbeidet paring tvers av en rekke departementer og direktorashyter Maringlet med samarbeidet er at flere skal lykkes i skolen og fullfoslashre videregaringende opplaeligring for aring unngaring fattigdom og marginalisering For aring naring dette maringlet maring samhandlingen paring statlig nivaring og mellom kommunale etater styrkes En av arbeidsshygruppene i samarbeidet bestaringende av relevante direktorater vil foreslaring tiltak for bedre sektorsamshyarbeid om opplaeligringstilbudet for utsatte barn og unge asylsoslashkere

Paring steder med nyetablerte mottak kan det vaeligre vanskelig aring skaffe nok laeligrere med aktuell kompetanse spesielt naringr det gjelder spraringk Utdanshyningsdirektoratet aringpnet derfor i januar 2016 for registrering av laeligrere og annet kvalifisert persoshynale i en laquolaeligrerpoolraquo som kan bidra i kortere midlertidige oppdrag i kommuner der det er behov jf anmodningsvedtak 4393 (2015ndash2016) Pensjonerte laeligrere kan delta i ordningen og jobbe paring pensjonistvilkaringr Pr mars 2016 var det over 1 700 personer som hadde meldt seg Kommunene kan selv soslashke opp aktuelle kandidater i denne laeligrerpoolen Regjeringen vil viderefoslashre ordningen med laeligrerpool saring lenge det er behov basert paring erfaringene med tiltaket

Gode undervisningsopplegg paring barnas egne spraringk er av stor betydning for at de raskt skal laeligre norsk og andre fag og laeligre om landet de har kommet til Som et stoslashttetiltak lanserte dershyfor Utdanningsdirektoratet i februar 2016 portashylen wwwskolekassano som samler nettbaserte laeligringsressurser med videoer lydfiler artikler mm paring norsk engelsk tigrinja kurmanji pashto dari og arabisk Formaringlet er at barn som bor i mottak skal komme raskt i gang med aring laeligre baringde norsk og andre fag Utdanningsdirektoratet vil varingren 2016 utrede alternative driftsloslashsninger for Skolekassa fremover

Regjeringen vil innfoslashre rutiner for aring foslashlge opp om barn og unge asylsoslashkere faringr den opplaeligringen de har krav paring Dette skal skje gjennom regelmesshysige sposlashrringer til kommunene og fylkeskommushy

28 Dahl Sveaass og Varvin (red) 2006 29 httpswwwregjeringennonotemafamilie-og-barnsatshy

sing-pa-barn-og-ungdom 30 httpwwwudirnoRegelverktidlig-innsatsSkoleOvershy

sikt-over-aktorenePP-tjenesten

nene For mer om nyankomne elever i skolene se kapittel 712

243 Barnevernets ansvar for barn i asylmottak

Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholshyder seg her i landet uavhengig av barnets statsshyborgerskap eller oppholdsstatus Dette medfoslashrer at barneverntjenesten i kommunen der asylsoslashkershybarn oppholder seg har plikt til aring yte tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester dersom bar-net har et saeligrlig behov for hjelp Ansatte som er bekymret for situasjonen til et barn paring mottaket kan ta kontakt med den kommunale barnevernshytjenesten Barneverntjenesten skal undersoslashke bekymringer om barn paring mottak paring samme maringte som i andre barnevernsaker Det er viktig med et godt samarbeid mellom mottak og barnevernshytjenesten for aring sikre at barn faringr en god oppfoslashlshyging31

Behovet for aring styrke samarbeidet mellom motshytak og kommunalt barnevern er viktig i dagens situasjon hvor barn vil bo lengre paring mottak enn tidshyligere Bufdir har i samarbeid med UDI satt i gang et pilotprosjekt i perioden januar ndash juni 2016 for felshyles kompetansebygging for ansatte i mottak og i barneverntjenesten med vekt paring barn og familier i mottak jf anmodningsvedtak 4351 (2015ndash2016) En del av barna har bakgrunn fra omraringder med langvarig krig og konflikt noe som innebaeligrer stor risiko for at de har vaeligrt utsatt for vold og overgrep barnearbeid og barneekteskap Kompetanseshyhevende tiltak rettet mot ansatte som jobber med denne gruppen barn boslashr derfor omfatte disse temashyene For mer om barnevernet se kapittel 743

Regjeringen vil

ndash starte opp integreringsmottak ndash lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak ndash utrede bruk av oslashkonomiske virkemidler som

incentiver ogeller bonusordninger for beboshyere i mottak knyttet til kvalifisering

ndash innfoslashre opplaeligring i 50 timer kultur- og samshyfunnskunnskap for asylsoslashkere i mottak

ndash gjennomfoslashre en proslashveordning med frivilligshyhetskoordinatorer

ndash forebygge vold gjennom tilskudd til dialogshygrupper i mottak

ndash fjerne kravet om gjennomfoslashrt asylintervju som vilkaringr for midlertidig arbeidstillatelse og i steshydet innfoslashre som vilkaringr at det er hoslashy sannsynligshy

31 BLDs rundskriv Q-062010

het for at asylsoslashkeren vil faring oppholdstillatelse i Norge Krav om avklart identitet staringr fast

ndash legge til rette for at kommunene kan tilby grashytis kjernetid i barnehage for 2- og 3- aringringer som har faringtt innvilget opphold men som fortshysatt bor i asylmottak

ndash viderefoslashre laeligrerpoolen saring lenge det er et behov basert paring erfaringene med tiltaket

ndash ha gode rutiner for aring foslashlge med paring at barn og unge faringr opplaeligringstilbudet de har krav paring

ndash utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylshysoslashkere med helsefaglig utdanning og arbeidsshyerfaring som medhjelpere i sitt arbeid

ndash oslashke kunnskapen om asylsoslashkeres helse i mottak ndash kartlegge asylsoslashkeres bruk av helse- og

omsorgstjenester

3 Bosetting i kommunene

For at innvandrere skal komme i arbeid og bidra til fellesskapet er det avgjoslashrende at de raskt etashyblerer seg og finner seg til rette i et nytt lokalsamshyfunn Dette er viktig baringde for samfunnet og den enkelte

Alle med lovlig opphold i Norge kan etablere seg i den kommunen de selv oslashnsker Dette gjelder imidlertid ikke dersom man er avhengig av oslashkoshynomisk bistand fra offentlige myndigheter Persoshyner som har soslashkt beskyttelse og som faringr en tillashytelse som danner grunnlag for opphold i Norge faringr tilbud om offentlig bistand til aring bli bosatt i en kommune I denne sammenhengen og i dette kapitlet omtales disse som flyktninger1

Det er frivillig for kommunene aring bosette flyktshyninger Det er imidlertid en ordinaeligr og kontinuershylig oppgave som kommunene boslashr planlegge for selv om det ikke er lovparinglagt

I forbindelse med bosetting benyttes begrepet laquoflyktninshygerraquo synonymt med laquoinnvandrer med fluktbakgrunnraquo jf boks 11

31 Mange skal bosettes

I 2015 var det over 31 100 personer som soslashkte om asyl i Norge Til sammenligning kom det i undershykant av 11 500 asylsoslashkere i 2014 Kommunene bosatte i overkant av 11 300 flyktninger i 2015 Dette er det hoslashyeste bosettingstallet noensinne i Norge og tilsvarte en oslashkning paring 46 prosent fra 2014 Dette viser tydelig kommunenes evne og vilje til aring bidra Norge er i en situasjon som landet ikke har vaeligrt i tidligere med mange personer som skal bosettes i aringrene som kommer Kommushynenes innsats er avgjoslashrende for aring faring bosatt flyktshyninger

Barn og barnefamilier er prioriterte grupper i bosettingsarbeidet Gjennomsnittlig ventetid i 2015 for bosettingsklare barnefamilier var 78 maringneder etter vedtak om oppholdstillatelse Gjenshynomsnittlig ventetid i mottak for bosettingsklare enslige voksne var 108 maringneder Flesteparten av de bosatte enslige voksne var menn Gjennom-

Antall bosatte totalt og antall bosatte enslige mindrearingrige 2010ndash2015

12000 11342

77848000

2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall bosatte Enslige mindrearingrige

5797 5486 5742

669 629 471 421 536 691

Figur 31 Bosettingen i 2015 var vesentlig hoslashyere enn i foregaringende aringr Dette skyldes i hovedsak at kommunene vedtok flere bosettingsplasser enn tidligere

Boks 31 Nasjonalt utvalg for bosetting

Hovedformaringlet med Nasjonalt utvalg for boset- opphold og voksne uten barn innen seks ting av flyktninger mv er aring fastsette behovet for maringneder etter vedtak om opphold vedtaksplasser i kommunene og aring forslaring tiltak ndash Anbefale tiltak og vurdere ny fordeling til fylshysom bidrar til aring sikre bosetting av enslige barn kene naringr det estimerte bosettingsbehovet og barnefamilier innen tre maringneder etter vedtak oslashker med mer enn 750 personer totalt og om opphold og voksne uten barn innen seks eller 150 enslige mindrearingrige maringneder etter vedtak om opphold ndash Bidra til at kapasiteten i asylmottakene og

Nasjonalt utvalg skal omsorgssentrene tilpasses det nasjonale ndash Hvert aringr fastsette behovet for vedtaksplasser behovet

i kommunene kommende aringr innen 15 april ndash Bidra med relevant informasjon til kommushyndash Vurdere kriterier for fordeling mellom regio- nene om arbeidet med bosetting og om etashy

ner og fylker og fordele behovet for vedtaks- blering eller nedlegging av asylmottak plasser etter disse kriteriene Integrerings- omsorgssentre og mangfoldsdirektoratet skal legge fram for ndash Rapportere til Barne- og likestillingsdeparteshyutvalget de kriterier som legges til grunn for mentet Justis- og beredskapsdepartementet fordeling mellom kommunene av personer og Kommunal- og moderniseringsdeparteshymed behov for bosettingsbistand mentet om utvalgets arbeid og maringloppnaringelse

ndash Utarbeide forslag til mekanismer som bidrar i bosettingsaringret og komme med en vurdeshytil aring sikre bosetting av enslige barn og barne- ring av maringloppnaringelse og eventuelle tiltak som familier innen tre maringneder etter vedtak om kan sikre en bedre maringloppnaringelse

snittlig ventetid for bosettingsklare enslige minshydrearingrige flyktninger var 49 maringneder

I perioden 1 januar til 31 mars 2016 er det bosatt 2 633 flyktninger Dette er 31 prosent flere enn paring samme tid i 2015 Samtidig er det om lag 3 250 flyktninger i mottak og omsorgssentre som venter paring bosetting

Siste prognoser fra mars 2016 viser at det venshytes aring komme mellom 5 000 og 50 000 asylsoslashkere til landet i 2016 Mange av disse kommer til aring faring oppholdstillatelser som innebaeligrer at de skal bo i Norge i framtiden Dette betyr at bosetting av flyktninger de neste aringrene blir en viktig jobb for kommunene innenfor rammen av frivillighet

32 Rammer for bosettingsarbeidet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvar for bosetting av personer med innvilget opphold i Norge IMDi anmoder hvert aringr kommushynene om aring bosette et visst antall flyktninger Anmodningen er basert paring et nasjonalt bosettingsshybehov fastsatt av Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre (heretter Nasjonalt utvalg for bosetting) Utvalget fastsetter bosettingsbehovet ut fra prognoser fra Beregningsgruppa for utlenshy

dingsforvaltningen Anmodningstallet til hvert enkelt fylke og kommune fastsettes i samraringd med KS Basert paring anmodningen fra IMDi fatter komshymunene vedtak om hvor mange flyktninger de oslashnsker aring bosette Deretter tildeler IMDi en bosetshytingskommune til flyktninger som har behov for offentlig hjelp til bosetting

Anmodningstallet fra IMDi inkluderer ogsaring et konkret antall enslige mindrearingrige under 18 aringr som kommunen anmodes om aring bosette Kommushynene vedtar hvor mange enslige mindrearingrige de skal bosette Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvar for aring bosette enslige mindreshyaringrige fra omsorgssentrene IMDi har ansvar aring bosette enslige mindrearingrige fra og med 15 aringr Situasjonen for enslige mindrearingrige er omtalt naeligrshymere i kapittel 4

Naringr en flyktning blir bosatt i en kommune har vedkommende plikter og rettigheter paring lik linje med andre innbyggere De fleste av kommunenes oppgaver og tjenester gjelder for alle som flytter til kommunen ut fra behovet til den enkelte Saeligrshyskilt for flyktninger og familiegjenforente til norshyske og nordiske borgere er at de har rettigheter etter introduksjonsloven jf kapittel 5 Kommunen har plikt til aring tilby flyktningene introduksjonsproshygram og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Flyktningene har plikt og rett til aring delta i ordninshy

Boks 32

Stortinget har fastsatt foslashlgende satser for tilskuddene i 2016

Integreringstilskudd 717 400 kroner over 5 aringr (voksne)2

Aringr 1ndash5 (2016) 717 400 kroner over 5 aringr (barn)2

767 400 kroner over 5 aringr (enslige voksne)

717 400 kroner over 5 aringr (enslige mindrearingrige)

Barnehagetilskudd 24 500 kroner (engangstilskudd)

Eldretilskudd 162 000 kroner (engangstilskudd)

Tilskudd ved bosetting av personer med Tilskudd 1 181 000 kroner (engangstilskudd) funksjonsnedsettelser1

Tilskudd 2 Inntil kroner 1 111 000 kroner per aringr i inntil 5 aringr

Ekstratilskudd 2016 50 000 kroner (engangstilskudd per bosatte flyktning utover anmodningen for 2015)

Saeligrskilt tilskudd ved bosetting av enslige 207 000 kroner (til og med aringret den enslige mindrearingrige flyktninger mindrearingrige fyller 20 aringr)

Ekstratilskudd enslige mindrearingrige flyktninger 100 000 kroner (engangstilskudd per bosatte) 2016

Tilskudd til opplaeligring i norsk og samfunns- Hoslashy sats 129 600 kroner over 3 aringr kunnskap Aringr 1ndash3 (2016) Lav sats 49 000 kroner over 3 aringr

1 Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonshemming ogeller atferdsvansker 2 Personer regnes som voksne fra og med det aringret de fyller 18 aringr

Integreringstilskuddet skal garing til kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og kvalifisering av flyktninger i bosettingsaringret og de fire neste aringrene Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfoslashrer et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid med sikte paring at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv

Kommunene har plikt til aring tilby introdukshysjonsprogram til nybosatte flyktninger og komshymunene mottar et eget tilskudd til opplaeligring i

gene Deltakere i introduksjonsprogrammet har ogsaring rett til introduksjonsstoslashnad Flyktningene tilshybys ogsaring bolig i bosettingskommunen

Bosetting med offentlig hjelp er et frivillig tilshybud fra staten Flyktninger faringr kun ett tilbud om bosettingskommune og vedtaket kan ikke paringklashyges Dersom flyktningen takker nei til tilbud om bosettingskommune fra IMDi maring flyktningen

norsk og samfunnskunnskap I tillegg ytes det et saeligrskilt tilskudd til norskopplaeligring for asylshysoslashkere i mottak For mer om norskopplaeligring for asylsoslashkere i mottak se kapittel 233

Kommunene kan ogsaring faring refundert barneshyvernsutgifter til enslige mindrearingrige flyktninger utover en kommunal egenandel Refusjonsordshyningen ble endret fra 100 prosent til 80 prosent refusjon i 2014 Samtidig ble det saeligrskilte tilshyskuddet ved bosetting av denne gruppen styrshyket

flytte ut av asylmottaket og klare seg uten offentshylig hjelp Det betyr at retten til introduksjonsproshygram og introduksjonsstoslashnad ogsaring faller bort

321 Tilskudd til kommunen

Kommuner som bosetter flyktninger mottar inteshygreringstilskudd for hver bosatte person I tillegg

inngaringr flyktninger som er bosatt i kommunen i beregningen av kommunens rammetilskudd som for andre innbyggere Etter at flyktningene har faringtt oppholdstillatelse men foslashr de er bosatt i en kommune er de registrert i kommunen asylmotshytaket ligger

Kommunene skal ikke legge fram saeligrskilt regnskap for integreringstilskuddet2 det saeligrshyskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreshyaringrige flyktninger eller tilskuddet til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunene har mulighet til aring beholde et eventuelt overskudd av integreringstilskuddet dersom de har gode introduksjonsprogram som faringr flyktningene raskt i arbeid eller utdanning Kommunene vil da ikke ha utgifter knyttet til introduksjonsprogram for disse flyktningene og sitter igjen med integreringstilskudd for flyktninshygene i de resterende aringrene av den femaringrige tilshyskuddsperioden Regjeringen mener kommushynene med dette har et ekstra incentiv til aring faring flyktshyningene raskt over i arbeid eller utdanning og dermed kan bidra til aring oppfylle langsiktige maringl for bosetting og integrering jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash2016)

Paring samme maringte har kommunene mulighet til aring beholde et eventuelt overskudd av tilskudd til oppshylaeligring i norsk og samfunnskunnskap dersom de effektiviserer opplaeligringen Det vil si at dersom kommunene gjennomfoslashrer opplaeligringen til en lavere kostnad enn mottatt tilskudd beholdes tilshyskuddet uavkortet For mer informasjon om tilshyskuddene se Barne- likestillings- og inkludeshyringsdepartementets Prop 1 S (2015ndash2016)

322 Beregningsutvalget og kommunenes utgifter

Et beregningsutvalg kartlegger aringrlig kommuneshynes gjennomsnittlige utgifter til bosettings- og integreringsarbeid Utvalget er sammensatt av fire representanter fra KS og kommunene og fire representanter fra staten Kartleggingen tar utgangspunkt i KOSTRA-tall og 20 utvalgskomshymuner og dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskoppshylaeligring Beregningsutvalgets kartlegging bestaringr av tre deler ndash Sosialhjelpsundersoslashkelsen ndash utgifter til sosialshy

2 Et unntak fra dette er det hoslashyeste ekstratilskuddet ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonsnedshysettelser ogeller atferdsvansker

ndash Introduksjonsundersoslashkelsen ndash utgifter til introshyduksjonsstoslashnad

ndash Administrasjonsundersoslashkelsen ndash utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse

Utgifter til bosettings- og integreringsarbeidet er paring de fleste omraringder ikke skilt ut i kommuneregnshyskapet noe som gjoslashr det vanskelig aring skille disse utgiftene fra andre Noen kommuner har oversikt over faktisk ressursbruk mens andre tar utgangsshypunkt i hvor stor andel som garingr til aring dekke behoshyvene til personene som bosettes Det beregnes en gjennomsnittsutgift per person og mange komshymuner vil i realiteten ha utgifter som er hoslashyere eller lavere enn det kartleggingen viser

Kartleggingen for 2014 viser at integreringstilshyskuddets dekningsgrad var 87 prosent for barn og voksne flyktninger og 93 prosent for enslige voksne

Beregningsutvalget foretar ikke noen korrigeshyring for eller analyser av de utslagene maringlgruppen gjoslashr paring kommunenes rammetilskudd eller skatteshyinntekter med unntak av utgifter til kvalifiseringsshyprogrammet ekstratilskudd i grunnskole og barshynehage En undersoslashkelse fra 20113 viste at rundt fem prosent av utgiftene kartlagt av Beregningsutshyvalget ogsaring dekkes av kommunenes frie inntekter Det er derfor rimelig aring anta at forskjellen mellom utgifter og inntekter er mindre enn kartleggingen viser Tabell 31 viser gjennomsnittsutgiftene i de ulike undersoslashkelsene i perioden 2009ndash2014

Rapportene fra Beregningsutvalget ligger til grunn for vurdering av integreringstilskuddet i de aringrlige budsjettrundene Regjeringen og KS er enige om at Beregningsutvalgets kartlegging gir en oversikt over kommunesektorens oslashkte kostnashyder jf anmodningsvedtak 4361 (2015ndash2016)

Beregningsutvalget vil faring i oppdrag aring foreta mer omfattende analyser I tillegg vil Beregningsshyutvalget hoslashsten 2016 kartlegge vertskommunenes utgifter knyttet til drift av asylmottak jf omtale i kapittel 223

Kommunenes utgifter framover

Det er vanskelig aring forutse kommunenes utgifter til bosettings- og integreringsarbeid i aringrene framshyover Dette vil paringvirkes baringde av antallet som bosetshytes sammensetning av de bosatte og fordelingen mellom kommuner Nedenfor skisseres noen trekk som vil kunne paringvirke utgiftsutviklingen i kommunene

3 Agenda Kaupang 2011

2015ndash2016 Meld St 30 Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk

Tabell 31

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Utgifter til sosialhjelp 70 500 73 500 77 100 82 000

Utgifter til introduksjonsstoslashnad 140 900 156 700 175 000 179 300

Utgifter til administrasjon (inkl adm av kvalifiseringsprogrammet) 379 500 411 100 458 800 434 700

Helseutgifter1 25 500 26 300 27 300 28 300

Sum 616 400 667 600 738 200 724 300 1 Helseutgiftene ble kartlagt i 1996 og er deretter justert for aringrlig utvikling i kommunal deflator

88 300

186 300

439 200

29 300

743 100

92 600

199 100

448 400

30 200

770 300

Siden 2012 har det vaeligrt fallende realutgifter per person i administrasjonsundersoslashkelsen dershysom man tar hensyn til den generelle prisveksten i kommunesektoren Dette tyder paring stordriftsfordeshyler ved oslashkende bosetting men det er vanskelig aring forutsi hvor lenge den utviklingen holder seg og naringr kommunene maring oslashke kapasiteten ytterligere for aring ta imot flere flyktninger

Utgifter til personer i maringlgruppen er i gjenshynomsnittet hoslashyest i aringr 2 og 3 etter bosetting Dette er fordi flyktninger gjennomfoslashrer introduksjonsshyprogram i denne perioden og faringr utbetalt introdukshysjonsstoslashnad En kraftig oslashkning i bosettingen i aringrene framover gjoslashr at antallet personer i aringrskull 1 2 og 3 vokser Dette kan foslashre til oslashkte utgifter i komshymunene til administrasjon av introduksjonsproshygrammet samt oslashkte etableringsutgifter for aringrskull 1 Sammensetning av maringlgruppen vil i tillegg vaeligre av betydning en hoslashyere andel enslige voksne og voksne blant bosatte i forhold til barn vil gi hoslashyere utgifter per person I perioden 2009 til 2014 har det vaeligrt en realvekst for utbetalt sosialhjelp og introshyduksjonsstoslashnad som i stor grad skyldes at enslige voksne og voksne har utgjort en oslashkende andel av foslashrstegangsbosatte Utvikling i barnevernutgifter vil i stor grad paringvirkes av andelen enslige mindrearingshyrige som bosettes framover

Variasjon i utgiftene mellom kommuner

Bak den beregnede gjennomsnittsutgiften er det store variasjoner i utgiftsnivaring blant utvalgskomshymunene Det finnes eksempler paring utvalgskommushyner som har utgifter over og under inntekten fra integreringstilskuddet i femaringrsperioden Aringrsashykene til ulikheter i kommunenes utgiftsnivaring er sammensatt og Beregningsutvalgets metode gir ikke grunnlag for en systematisk analyse av aringrsashykene til variasjon Faktorer som vil spille inn er blant annet arbeidsledighetsnivaringet i en kommune

muligheter for stordriftsfordeler utgifter til lokashyler samt at kommuner med god oslashkonomi legger seg paring et hoslashyere utgiftsnivaring Hoslashyere utgifter i en kommune vil ogsaring ha en sammenheng med hvilshyken andel enslige voksne utgjoslashr av bosatte persoshyner i kommunen Samtidig vil kommuner som bosetter enslige voksne ogsaring faring utbetalt et hoslashyere integreringstilskudd til denne gruppen sammenshyliknet med tilskuddssats for voksne og barn

323 Avtalt selvbosetting

De aller fleste over 90 prosent av flyktningene bosettes i dag etter avtale mellom IMDi og kommushynene I noen kommuner er det ogsaring mulig for flyktshyninger aring bosette seg paring egen haringnd etter avtale melshylom IMDi og kommunen saringkalt avtalt selvbosetshyting I slike tilfeller er det flyktningen selv som finshyner bolig Kommunen godkjenner deretter boligen dersom den oppfyller krav til blant annet stoslashrrelse kvalitet og leiekontrakt Kommunene tar imot selvshybosatte innenfor det antall flyktninger de har vedshytatt aring bosette Det betyr at kommunen fortsatt bestemmer hvor mange flyktninger som skal bosetshytes i kommunen Personer som bosettes paring denne maringten regnes som bosatt med offentlig hjelp og beholder rettighetene etter introduksjonsloven

Flyktninger kan i prinsippet bosette seg der de oslashnsker ogsaring uten avtale mellom IMDi og kommunen Oppholdstillatelsen gjelder i alle lanshydets kommuner Kommunen er imidlertid ikke pliktig aring tilby introduksjonsprogram til personer som bosetter seg uten avtale og flyktningene har ikke rett til introduksjonsprogram med stoslashnad Kommunen kan imidlertid velge aring tilby dette Personer med flyktningstatus eller opphold paring grunnlag av sterke menneskelige hensyn har imidlertid rett til gratis norsk- og samfunnskunnshyskapsopplaeligring uavhengig av om de er bosatt med eller uten offentlig hjelp

Naringr flyktninger bosetter seg uten avtale har de ikke rettigheter etter introduksjonsloven Dershysom selvbosetting uten avtale ikke hadde denne begrensningen er det rimelig aring anta at mange av flyktningene ville bosatt seg i og rundt de store byene i Norge Mange flyktninger ville trolig bosatt seg hos eller i naeligrheten av venner og famishylie og gjerne der bolig- og utleieprisene er lave Noen land har store utfordringer med at enkelte omraringder i utgangspunktet har daringrlige levekaringr Naringr mange nyankomne innvandrere uten tilknytning til arbeidsmarkedet flytter til slike omraringder kan dette ha negative konsekvenser for dem selv og deres muligheter videre Regjeringen oslashnsker dershyfor ikke selvbosetting uten avtale

I 2015 var det om lag 100 kommuner som prakshytiserte avtalt selvbosetting Flere kommuner melshyder om at det er en god og effektiv ordning Funn fra rapport om avtalt selvbosetting fra 20164 tyder paring at oslashkt bruk av avtalt selvbosetting bidrar til rasshykere bosetting av flyktninger

Kommuner som har avtale med IMDi om avtalt selvbosetting mottar tilskudd ved bosetting paring lik linje med andre Regjeringen vurderer at integreringstilskuddsordningen og andre saeligrtilshyskudd ved bosetting gir gode nok incentiv ogsaring til at kommunene kan praktisere avtalt selvbosetshyting jf anmodningsvedtak 4382 (2015ndash2016)

Henningsen mfl 2016

324 Overfoslashringsflyktninger

Overfoslashringsflyktninger som bosettes i Norge etter avtale med FNs hoslashykommissaeligr for flyktninshyger (UNHCR) skal etter hovedregelen bosettes direkte i kommunene Etter at en uttakskommishysjon5 fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og IMDi har intervjuet og tatt ut en eller flere flyktninger og disse innvilges opphold av UDI overfoslashres saken til IMDi for bosetting Naringr IMDi har funnet bosettingskommune kommer overfoslashringsflyktshyningen til Norge og bosettes direkte i kommunen Bare unntaksvis innkvarteres overfoslashringsflyktninshyger paring asylmottak i paringvente av bosetting

325 Personer med saeligrskilte behov

Erfaringer viser at noen grupper er vanskeligere aring bosette enn andre Dette gjelder blant annet pershysoner med nedsatt funksjonsevne ogeller atferdsshyvansker

Kommunene bosetter aringrlig mange personer med ulike funksjonsnedsettelser og oppfoslashlgingsshybehov6 Disse har ulike behov for oppfoslashlging

5 Ved uttak fra Syria deltar ogsaring Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets utlendingsenhet

6 Basert paring utbetaling av tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonsnedsettelse ogeller atferdsvansker utgjoslashr dette en gruppe paring om lag 20 persoshyner per tusen bosatte

Boks 33 Bosettingsordningene i Sverige og Danmark

Arbeidet med bosetting av flyktninger er organi- mune etter vedtak om opphold og kan folkeshysert ulikt i Sverige og Danmark der Sverige registrere seg der Ordningen foslashrer til at mange praktiserer stor grad av selvbosetting mens bor trangt og at mange bor i omraringder med daringr-Danmark praktiserer statlig fordeling av flykt- lige levekaringr i og omkring byene Stockholm ninger De ulike ordningene i landene presente- Goslashteborg og Malmoslash res under Den 1 mars 2016 traringdte en ny lov om anvisshy

ning for bosetting i kraft Denne loven omfatter nyankomne som er registrert av og knyttet til

Sverige Migrasjonsverkets mottak og kvoteflyktninger I Siden 1994 har asylsoslashkere som kommer til 2016 har Arbetsfoumlrmedlingen og Migrationsver-Sverige kunnet bo hos slekt venner eller kjente ket et delt ansvar for anvisning av nyankomne til (eget boende) og motta penger til livsoppsopp- kommunene Fra 2017 har Migrationsverket hold mens soslashknaden er til behandling Boutgif- hele bosettingsansvaret Naringr det gjelder enslige tene maring de dekke selv mindrearingrige saring anviser Migrationsverket disse

Personer som har faringtt opphold i Sverige har til en kommune ved ankomst Migrationsverket rett til aring bli bosatt i en kommune Asylsoslashkere bestemmer en andel for hver kommune etter som har bodd i laquoeget boenderaquo har ikke rett til aring samraringd med Laumlnstyrelsene Anvisningsmodelshyfaring hjelp til aring bosette seg De som har bodd i len for enslige mindrearingrige ble endret fra 1 april laquoeget boenderaquo kan fortsette aring bo i samme kom- 2016 for aring faring en jevnere fordeling

Boks 33 (forts)

I Sverige praktiseres selvbosetting det vil si at flyktningene kan bosette seg hvor i landet de selv oslashnsker Man kan finne bosted paring egen haringnd eller man kan faring hjelp fra myndighetene dersom man oslashnsker det Om lag 80 prosent av nyanshykomne i Sverige finner bosted paring egen haringnd

En stor andel av flyktningene som faringr oppshyholdstillatelse i Sverige har rett til etableringsshyplan1 Etableringsplan er en individuell handshylingsplan med en rekke aktiviteter og tiltak som skal hjelpe hver enkelt med aring laeligre det svenske spraringket og etablere seg paring arbeidsmarkedet og paring denne maringten bli selvforsoslashrget Etableringsplashynen er en lovfestet rettighet Den tilsvarer i stor grad introduksjonsprogram som flyktninger i Norge har plikt og rett til aring delta i For mer om introduksjonsloven se kapittel 5 og vedlegg 2

Arbetsfoumlrmedlingen har ingen egne boliger men kan hjelpe nyankomne flyktninger som har rett til etableringsplan med aring finne et bosted Kommunene gir beskjed naringr de har ledige bolishyger og deretter gjoslashres bosetting av nyankomne flyktninger i dialog mellom kommunen og Arbetsfoumlrmedlingen Hensikten er aring finne en bostedskommune med et arbeidsmarked der vedkommende kan faring benyttet sin yrkeskompeshytanse

Nyankomne flyktninger som ikke har rett til etableringsplan kan henvende seg til Migratishyonsverket for hjelp med bosetting Migrationsshyverket har ogsaring ansvaret for bosetting av kvoteshyflyktninger inklusive enslige mindrearingrige flyktshyninger pensjonister og personer med alvorlige funksjonsnedsettelser

Regjeringen i Sverige har besluttet aring utrede mulige tiltak som kan gi et mer sammenhengshyende system for mottak og bosetting av asylshysoslashkere flyktninger og enslige mindrearingrige flyktshyninger Utredningen skal foreligge innen utganshygen av oktober 2017

bosettes Dette landstallet blir fastsatt av Udlaelignshydingestyrelsen med utgangspunkt i hvor mange flyktninger som forventes aring faring opphold i Dan-mark det kommende aringret

Kommunene har mulighet til aring avtale fordeshylingen av flyktningene mellom og innenfor regishyonene Dersom det ikke inngarings avtaler er det Udlaeligndingestyrelsen som fastsetter fordelinshygen I beregningsgrunnlaget tas det hoslashyde for antallet innvandrere som allerede bor i de enkelte kommuner

Naringr en flyktning faringr oppholdstillatelse i Dan-mark henviser samtidig Udlaeligndingestyrelsen flyktningen til en kommune som faringr ansvaret for vedkommende Avgjoslashrelsen blir tatt paring bakshygrunn av kvoten forholdene i kommunen og flyktningens personlige forhold Utlaeligndingestyshyrelsens avgjoslashrelse om hvor flyktningen skal bosettes er endelig og kan ikke paringklages

Kommunen har plikt til aring skaffe permanent bolig til flyktningen og flyktninger kan ikke bosettes i et utsatt boligomraringde Fram til det er mulig aring anvise en permanent bolig skal kommushynen anvise et midlertidig oppholdssted Saringkalte flytteregler skaper et incentiv for deltakerne i integrasjonsprogrammet til aring bli boende i den tilshydelte kommunen i de tre aringrene som integreringsshyperioden varer En kommune kan men er bare pliktig i visse tilfeller overta integreringsarbeidet fra en annen kommune dersom en flyktning flytshyter Dersom en flyktning flytter til en annen komshymune kan det derfor faring konsekvenser for muligshyhet til integreringsytelser kontantytelser rett til bolig etter integrationsloven og naringr personen kan faring permanent oppholdstillatelse

Kommunene er ikke pliktige til aring anvise bolig til personer som kommer til landet gjenshynom familieinnvandring da det er forventet at disse bor sammen med personen de er familieshygjenforent med

Danmark 1 Dette gjelder ikke flyktninger som har fulltidsjobb tar I Danmark er bosettingen regulert av staten videregaringende opplaeligring ikke har kapasitet til aring delta i

minimum 25 prosent av aktivitetene i etableringsplanen gjennom et kvotesystem en ordning som traringdte eller er under 20 aringr eller over 65 aringr Enslige mindrearingrige

i kraft i 1999 Basert paring prognoser blir det hvert flyktninger mellom 18 og 20 aringr har likevel rett til etableshyaringr fastsatt hvor mange flyktninger som skal ringsplan

Utfordringen med bosetting av denne gruppen knytter seg ofte til at det tar lengre tid aring bosette personer som har behov for omfattende ogeller kostnadskrevende oppfoslashlging i bosettingskommushynen Konsekvensen er at personene maring vente lenshyger paring bosetting Som nevnt over mottar kommushynene egne tilskudd ved bosetting av personer med saeligrskilte behov Tilskudd 2 det aringrlige tilskuddet paring inntil 5 aringr ble fra 2015 oslashkt til innslagspunktet for toppfinansieringsordningen for ressurskreshyvende tjenester som administreres av Helsedirekshytoratet Formaringlet med ordningen er aring sikre at tjeshynestemottakere som krever ekstra stor ressurshysinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet faringr et best mulig tilbud uavhengig av kommunens oslashkonomiske situasjon Regjeringen vurderer at det er lagt til rette for at flyktninger med saeligrskilte behov skal bli bosatt jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash2016)

326 Flytting fra bosettingskommune

Noen flyktninger velger aring flytte fra kommunen de blir bosatt i til en annen kommune Det er flere aringrsaker til dette For mange er det bedre jobbmushyligheter som er aringrsaken Det kan ogsaring vaeligre sosiale nettverk som igjen ogsaring kan gi bedre jobbmuligshyheter

Personer som flytter fra bosettingskommunen mens de er deltakere i introduksjonsprogrammet mister retten til aring fortsette i introduksjonsproshygrammet i den kommunen de flytter til De inngaringr likevel i den gruppen som kommunen de flytter til kan velge aring tilby program Dersom flytting skjer innenfor den perioden hvor det gis integreringstilshyskudd vil tilflyttingskommunen motta tilskuddet Dersom flytting er avtalt mellom de aktuelle komshymunene beholder personen rett til introduksjonsshyprogram For naeligrmere omtale av introduksjonsshyprogrammet se kapittel 5

Sosialtjenesteloven fastslaringr generelt at oppshyholdskommunen har plikt til aring yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen Det er ikke krav om at en soslashker maring vaeligre folkeregisshytrert eller fast bosatt i kommunen hvor det soslashkes om oslashkonomisk stoslashnad Dette for aring unngaring at soslashkere som trenger hjelp skal bli kasteballer melshylom kommuner Oppholdskommunen skal vurshydere stoslashnadsbehovet ogsaring for de som oppholder seg kortvarig i kommunen Dersom folkeregisshytrert adresse oppholdskommune og bostedskomshymune ikke er den samme maring type og omfang av hjelp vurderes ut fra den enkeltes situasjon hva det soslashkes om og om oppholdet i kommunen er aring anse for fast eller midlertidig Hvis en person mot-

tar tjenester fra et NAV-kontor vil vedkommende vanligvis ikke ha behov for hjelp til samme formaringl fra et annet NAV-kontor For eksempel vil en pershyson som bor i en kommune og mottar oslashkonomisk stoslashnad til livsopphold og boutgifter fra NAV-kontoshyret der ikke ha behov for tilsvarende hjelp fra NAV-kontoret i kommunen personen midlertidig oppholder seg i Tilsvarende gjelder hvis persoshynen har konkrete inntektsmuligheter eller rettigshyheter etter andre ordninger for eksempel introshyduksjonsordningen

Personer bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende har rett til sosiale tjenester i denne kommunen Dersom pershysonen flytter og flyttingen er avtalt mellom komshymunene har vedkommende rett til sosiale tjenesshyter fra NAV-kontoret i tilflyttingskommunen Hvis flyttingen ikke er avtalt kan tilflyttingskommunen avslaring soslashknad om tjenester med henvisning til bosettingskommunens ansvar med mindre dette er aringpenbart urimelig Det kan vaeligre aringpenbart urishymelig aring henvise til bosettingskommunen hvis for eksempel vedkommende har naeligr familie i tilflytshytingskommunen Det samme gjelder hvis persoshynen er selvforsoslashrget i tilflyttingskommunen men soslashker oslashkonomisk stoslashnad i en noslashdssituasjon eller hvis vedkommende trenger hjelp etter aring ha vaeligrt selvforsoslashrget i noe tid Dersom integreringstilshyskuddet er overfoslashrt til tilflyttingskommunen gjelshyder hovedregelen om at det er kommunen som mottar tilskuddet som plikter aring gi tjenester Dette gjelder imidlertid ikke hvis tilflyttingskommunen ikke oslashnsker aring motta tilskuddet og tilbakefoslashrer det til bosettingskommunen

Regjeringen oslashnsker aring begrense at personer som ikke er oslashkonomisk selvforsoslashrget flytter fra bosettingskommunen til en annen kommune Regjeringen vil vurdere tiltak for aring begrense omfanget av dette

327 Samarbeidsavtale om bosetting mellom stat og kommune

Regjeringen har siden 2004 hatt en samarbeidsavshytale med KS om bosetting av flyktninger og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Varingren 2016 inngarings en ny avtale for aringrene 2016ndash2017 jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash2016) Avtalen bygger paring tidligere avtaler

Avtalen gir rammer for hvordan staten og KS i felleskap skal loslashse de nasjonale oppgavene knyttet til mottak av asylsoslashkere og bosetting av flyktninshyger Avtalen er todelt Den omfatter innkvartering av asylsoslashkere i asylmottak fram til bosetting eller retur og i statlig regionalt barneverns omsorgsshy

Boks 34 Gode bosettingskommuner

Sandnes kommune

Arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktshyninger er godt forankret hos politisk og adminisshytrativ ledelse og alle beroslashrte etater i Sandnes kommune Kommunen har plan for inkludeshyrings- og integreringsarbeid for perioden 2015ndash 2022 i tilknytning til maringlet om at kommunen skal vaeligre en foregangskommune innen mangshyfold og likeverd Planen er retningsgivende med konkrete maringl og tiltak for kommunens innsats paring innvandringsomraringdet

Sandnes kommune ble anmodet om aring bosette 70 flyktninger inkludert 10 enslige minshydrearingrige flyktninger i 2015 og fattet vedtak om aring bosette 73 flyktninger inkludert 10 enslige minshydrearingrige flyktninger Kommunen klarte aring bosette 90 flyktninger i loslashpet av 2015 Kommune har fattet vedtak om bosetting i traringd med anmodshyningen fra IMDi baringde for 2016 og 2017

Sandnes kommune jobber systematisk med boligframskaffelse for aring iverksette vedtaket om bosetting av flyktninger For aring faring dette til har kommunen en systematisk satsing paring bruk av private utleiere bruk av kommunale boliger pershymanent eller som gjennomgangsboliger avtalt selvbosetting tildeling av kommunal bolig til personer som ikke klarer aring kjoslashpe egen bolig og satsing paring tidlig opplaeligring om aring garing fra aring leie til aring eie egen bolig

Sandnes har ogsaring gode resultater i introdukshysjonsprogrammet og har etablert en egen gruppe som arbeider med tiltak som foslashrer til rask overgang til arbeid eller utdanning for delshytakere i introduksjonsprogrammet Kommunen involverer ogsaring frivillig sektor i arbeidet med bosetting av flyktninger og har lenge hatt en frishyvillighetskoordinator tilknyttet flyktningseksjoshynen Frivillige som rekrutteres av kommunen blir ofte brukt som med-instruktoslashrer i introdukshysjonsprogrammet De frivillige driver ogsaring ulike grupper og aktiviteter for flyktninger i kommushy

sentre for enslige mindrearingrige asylsoslashkere Videre omfatter den bosetting av flyktninger etter vedtak om opphold

Avtalen skal klargjoslashre rammebetingelser slik at kommunene bosetter i samsvar med behovet fastsatt av Nasjonalt utvalg for bosetting Det er

nen som mannsgruppe etablering av vennefashymilier og flyktningguide

Sunndal kommune

Baringde bosettings- mottaks- og kvalifiseringsshyarbeidet er godt forankret i kommunens polishytiske og administrative ledelse Innvandrershytjenesten er blitt en strategisk viktig naeligring for kommunen baringde naringr det gjelder ambisjonen om aring oslashke folketallet og som arbeidsplass

Sunndal er en av relativt faring kommuner som selv driver asylmottak Mottaket har baringde ordishynaeligre plasser og plasser for enslige mindrearingrige

Forankring av bosettings- og integreringsshyarbeidet kommer ogsaring tydelig fram i kommuneshyplanens samfunnsdel der tilflytting og bosetting av flyktninger er et av hovedsatsingsomraringdene i perioden 2007ndash2015

Sunndal kommune har tidligere vedtatt aring bosette flyktninger i traringd med IMDis anmodninshyger Dette inkluderer bosetting av enslige minshydrearingrige Kommunen hadde vedtak om bosetshyting av 40 flyktninger i 2015 og klarte bosette 49 i loslashpet av aringret

Sunndal kommune bosetter personer baringde i kommunale og private boliger Bosetting i prishyvate boliger skjer i hovedsak gjennom avtalt selvbosetting Kommunen arbeider ogsaring aktivt for aring faring flyktninger over fra kommunal til privat leie og lykkes godt I tillegg har de en bevisst praksis med aring innvilge startlaringn til de som har mulighet til aring betjene det

Sunndal kommune har et maringl om at minst 70 prosent av introduksjonsdeltakerne skal garing over til utdanning eller arbeid etter fullfoslashrt introdukshysjonsprogram De har ogsaring en ambisjon om at resultatene fra norskopplaeligringen skal ligge over landsgjennomsnittet Sunndal kommunes kvalifishyseringsstrategi foslashlger to hovedlinjer arbeidsretshytet introduksjonsloslashp og utdanningsrettet introshyduksjonsloslashp

ogsaring et maringl i avtalen at ventetiden fra vedtak om innvilget oppholdstillatelse i Norge til bosetting ikke overstiger tre maringneder for barn og barneshyfamilier og seks maringneder for voksne uten barn

Avtalen skal videre sikre gode samarbeids- og informasjonsrutiner mellom staten og kommushy

nene i forbindelse med etablering og nedlegging av mottaksplasser

33 Mer effektivt bosettingsarbeid

Kommunenes bosetting av flyktninger har garingtt opp de siste aringrene Fra 2014 til 2015 oslashkte bosetshytingen fra i underkant av 7 800 flyktninger i 2014 til over 11 300 flyktninger i 2015 en oslashkning paring over 45 prosent 2015 ble dermed det beste bosettingsaringret noen gang Bosettingen maring likeshyvel oslashkes ytterligere i aringrene framover Prognoser tilsier at det er behov for aring bosette om lag 16 500 flyktninger i 2016 og om lag 24 500 flyktninger i 2017

Regjeringen mener det er viktig at kommushynene selv kan bestemme hvor mange flyktninger som skal bosettes i deres kommune Kommunene selv har best kunnskap om lokale forhold og egne ressurser Avtalen med KS aktiv oppfoslashlging av kostnadsutvikling i kommunene og en effektiv integreringspolitikk skal sikre bosetting over tid paring et hoslashyt nivaring Regjeringen oslashnsker aring beholde dagens bosettingsordning

331 Enklere bosettingsarbeid i kommunene

Fastsettelsen av anmodningstallene for den enkelte kommune er basert paring en helhetsvurdeshyring og vektlegger ulike kriterier som folketall boligsituasjon kommuneoslashkonomi og arbeidsmarshyked i kommunenregionen KS garingr gjennom forshyslaget fra IMDi og vurderer forslaget basert paring deres kunnskap og kjennskap til kommunene og utfra egne kriterier

Innvandrere kan vaeligre en arbeidskraftsresshy7surs For blant annet aring sikre at kommunenes

arbeidsmarked og bosettingspotensial blir utnytshytet vil IMDis fordelingsnoslashkkel bli gjennomgaringtt og vurdert endret jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash2016) og 4415 (2015ndash2016)

Informasjon om den enkelte registreres tidlig i asylkjeden og med nye systemer under utvikling vil kommuner faring lettere tilgang til den samme informasjonen i samme system som utlendingsshymyndighetene bruker jf anmodningsvedtak 4344 (2015ndash2016) Mer konkret lages det en felles database hvor informasjon og historikk om den enkelte lagres og gjoslashres tilgjengelig for saksbeshyhandlere i kommunene IMDi og Bufetat gjennom saksflyten Slik sett vil kommunene ha mindre behov for aring kartlegge den enkelte en gang til etter

7 Soslashholt Tronstad og Vestby 2015

bosetting i kommunen Informasjonssikkerheten ivaretas med sikker paringlogging og kontroll med autentisering og autorisering samt detaljert tilshygangsstyring til det enkelte informasjonselement i systemet

Baringde den enkelte og samfunnet som helhet tjeshyner paring at oppholdstiden i asylmottakene er saring kort som mulig Noen av utfordringene med bosetting av flyktninger er svingninger i antallet asylsoslashkere og usikkerheten rundt antallet som skal bosettes Dette er utfordrende for den kommunale planlegshygingen Regjeringen vil derfor bidra til at kommushynene har gode rammebetingelser fleksibilitet og ressurser til et effektivt bosettingsarbeid

Den tiden flyktninger maring vente paring bosetting er avhengig av flere prosesser som for eksempel saksbehandlingstid i UDI og IMDi samt antall plasser i kommunene I noen tilfeller kan flaskeshyhalser i denne prosessen hindre rask bosetting UDI og IMDi gjennomgaring rutinene med sikte paring aring forenkle bosettingsprosessen

Fylkesmannens rolle i bosettingsarbeidet

Fylkesmannen er statens representant i fylket og skal blant annet se ulike politikkomraringder og statshylige oppgaver i sammenheng Fylkesmannen skal bidra til at kommunene bosetter flyktninger i traringd med anmodningen fra IMDi jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash2016) Dette er forankret i tildeshylingsbrevet til Fylkesmannen for 2016

I tillegg til arbeid med bosetting av flyktninger har Fylkesmannen flere oppgaver paring integreringsshyfeltet Dette inkluderer tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsloven samt veiledshyning overfor kommunene og klagebehandling

Det gjennomfoslashres i 2015 og 2016 et forsoslashksshyprosjekt i Hordaland og Oslashstfold der de to fylkesshymannsembetene har overtatt deler av IMDis bosettingsoppgaver Embetene har overtatt ansvashyret for aring skaffe bosettingsplasser i kommunene paring bakgrunn av anmodningstall fra IMDi til komshymunene i fylket IMDi har imidlertid ansvaret for konkrete foresposlashrsler til kommunene om de enkelte flyktningene som skal bosettes inkludert enslige mindrearingrige flyktninger over 15 aringr Bufeshytat har ansvaret for bosetting av enslige mindreshyaringrige under 15 aringr

Embetene skal ogsaring bidra til utviklingsarbeid i kommunene for aring styrke innsatsen naringr det gjelder kvalifisering og integreringsarbeid og forsoslashket skal bidra til oslashkt samordning mellom statlige og kommunale tjenester og aktoslashrer

IMDi og fylkesmennene har i begge fylkene hatt moslashter med andre statlige regionale aktoslashrer

og kommunenes politiske og administrative ledelse i dialog om bosettings- integrerings- og velferdssposlashrsmaringl Formaringlet med forsoslashket er hoslashyshyere og raskere bosetting Evalueringsrapport fra prosjektet foreligger i april 2017 og vil ligge til grunn for vurderingen om hvorvidt forsoslashket skal fortsette jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash 2016)

332 Ekstratilskudd til kommunen ved bosetting

Regjeringen er opptatt av at tilskuddsordningene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og gode resultater i bosettings- og integreringsarbeidet Regjeringen vil utforme ordningene slik at de bidrar til rask bosetting og til aring styrke kommuneshynes arbeid med aring faring den enkelte over i arbeid eller utdanning

Kommunenes organisering av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger og evne til aring faring flyktninger over i arbeid eller utdanning er avgjoslashrende for integreringstilskuddets dekningsshygrad i den enkelte kommune Innretningen paring tilshyskuddet gir kommuner som faringr flyktninger raskt ut i arbeid eller utdanning mulighet til isolert sett aring garing med overskudd ved bosetting av flyktshyninger Regjeringen mener at tilskuddsordningen gir kommunene et ekstra incentiv til aring faring flyktninshygene raskt over i arbeid eller utdanning og dershymed kan bidra til aring oppfylle langsiktige maringl for bosetting og integrering jf anmodningsvedtak 4381 (2015ndash2016)

Regjeringen har styrket integreringstilskuddet med 300 mill kroner siden 2014 I tillegg har regjeringen innfoslashrt en ordning med ekstrashytilskudd til kommunene ved bosetting av flyktninshyger i 2015 og 2016 I 2016 er innretningen slik at kommuner som bosetter flere enn de ble anmodet om for 2015 mottar 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning i 2016 I 2016 mottar ogsaring komshymuner et ekstratilskudd paring 100 000 kroner per bosatte enslige mindrearingrige

Kommunene maring fortsette aring oslashke bosettingen av flyktninger i 2017 Regjeringen vil styrke kommushynenes rammebetingelser ogsaring i 2017 og foreslaringr aring viderefoslashre ordningene med ekstratilskudd til kommunene jf anmodningsvedtak 4361 og 4381 (2015ndash2016) Viderefoslashring av ekstratilskuddene skal bidra til oslashkt bosetting Innretningen paring tilshyskuddet vil fastsettes ved utarbeidelsen av rundshyskrivet for ordningen for 2017 Forslaget er preshysentert i Kommuneproposisjonen for 2017 jf Prop 123 S (2015ndash2016) Kommuneproposisjonen 2017

Kommunene kan faring refusjon for deler av de kommunale utgiftene til barnevernstiltak for ensshylige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger I 2016 kan kommunene faring refundert 80 prosent av utgifshytene til barneverntiltak utover en kommunal egenshyandel Regjeringen oslashnsker aring finne fram til en finanshysieringsordning som i stoslashrre grad enn i dag motishyverer kommunene til aring bosette enslige mindrearingshyrige flyktninger Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindrearingshyrige skal legges om til en stykkprisordning jf anmodningsvedtak 4355 (2015ndash2016) Enslige mindrearingrige flyktninger kan ogsaring faring barnetrygd som utbetales enten til fosterhjemmet barnevershyninstitusjonen eller vergen

333 Er det nok egnede boliger

Regjeringens maringl for boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt En god bolig skaper trygge ram-mer for arbeid og samfunnsdeltakelse Bosetting av flyktninger er preget av usikkerhet med hen-syn til hvor mange boliger og hva slags boliger det er behov for Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for fleksible loslashsninger paring kort sikt men ogsaring for flere alternative loslashsninger paring lengre sikt

Kommunene ved KS fremhever at en viktig hindring for bosetting er for faring egnede boliger Flyktninger er en av flere grupper kommunene bistaringr i boligmarkedet og det er allerede behov for flere kommunale utleieboliger og rimelige leieshyboliger til vanskeligstilte enn det kommunene disshyponerer SSB har anslaringtt at omkring 120 000 er vanskeligstilte paring boligmarkedet i Norge og at 6 000 personer mangler et sted aring bo

Boligbygging er en stor og tidkrevende invesshytering Derfor er det utfordrende for baringde komshymuner og private utbyggere aring reagere raskt naringr antallet vanskeligstilte oslashker i loslashpet av kort tid

Leiemarkedet er en buffer for kommunene

Siden antall flyktninger varierer over tid er det naturlig aring utnytte fleksibiliteten i det eksisterende boligmarkedet Bruken av det private leiemarkeshydet til aring bosette flyktninger er oslashkende8 og flere kommuner fremskaffer naring et betydelig volum av boliger paring denne maringten

De stoslashrste utfordringene ved aring finne boliger til flyktninger i det private leiemarkedet ser ut til aring vaeligre knapphet paring tilgjengelige leieboliger hoslashye

8 Thorshaug mfl 2011

Boks 35 Den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014ndash2020)

I 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014ndash 2020) Maringlet er at alle skal ha et godt sted aring bo og at kommunenes arbeid med aring hjelpe vanskeligstilte paring boligmarkedet blir styrket Strategien skal samle og maringlrette den offentshylige innsatsen overfor vanskeligstilte paring boligshymarkedet

Strategien skal stoslashtte opp om bosettingsshymaringlene i samarbeidsavtalen mellom KS og stashyten Husbanken og IMDi skal sammen synligshygjoslashre hvordan de boligsosiale virkemidlene kan bistaring i kommunale strategier for aring bosette flyktninger

Arbeids- og velferdsdirektoratet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Kriminalshyomsorgsdirektoratet Helsedirektoratet Husshybanken og IMDi har sammen ansvar for aring gjennomfoslashre strategien Hoslashsten 2016 lanserer de en digital boligsosial veileder kalt Veiviser Bolig for velferd Veilederen skal beskrive arbeidsprosesser og vise til gode erfaringer og eksempler paring tiltak og metoder i arbeidet med aring hjelpe vanskeligstilte paring boligmarkedet Den vil fungere som en tverrfaglig kunnskapsbank med oppdatert informasjon om lovverk virkeshymidler forskning ansvar og oppgaver paring felshytet Den vil ogsaring vaeligre en plattform for oppshylaeligring i form av digitale kurs

husleier og skepsis mot aring leie ut til flyktninger9

Baringde i pressomraringder og i mindre kommuner er det derfor noslashdvendig aring faring flere boliger ut paring leieshymarkedet Regjeringen vil legge bedre til rette for at privatpersoner enkelt skal kunne leie ut hele eller deler av boligen sin til flyktninger og andre vanskeligstilte

Enkelte utleiere kvier seg for aring leie ut via komshymunen Derfor er det viktig aring oslashke tilliten mellom utleiere og det offentlige I Bergen formidler komshymunen mange leieboliger i det private markedet til flyktninger som har faringtt opphold Kommunen har formalisert sin egen rolle i en trygghetsavtale som klargjoslashr hva den kan bidra med i forbindelse med leieforholdet Husbanken vil formidle infor-

Thorshaug mfl 2011

masjon om trygghetsavtalen og gjoslashre den tilgjenshygelig som et eksempel for alle kommuner

For aring sikre at leie blir betalt og at utleier ikke risikerer tap paring grunn av skader kan kommunene stille garanti paring vegne av leietakeren Private utleishyere har tidligere vaeligrt skeptiske til slike garantier Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor utviklet et nytt standard garantidokument som kommunene kan tilby slik at utleiere kan vaeligre trygge paring at deres oslashkonomiske interesser er tilstrekkelig sikret dersom leietaker skulle bryte leieavtalen

Noen har ledig areal aring leie ut i boligen sin men trenger aring gjoslashre endringer for aring gjoslashre det klart for utleie Fra 2016 ble regelverket endret slik at det naring er enklere og billigere aring tilpasse boligen sin for utleie for eksempel ved aring gjoslashre om kjeller eller loft til boligareal Dette kan bidra til flere leiebolishyger jf anmodningsvedtak 4384 (2015ndash2016)

Flere utleieboliger i regi av kommuner og profesjonelle aktoslashrer

Kommuner som trenger flere utleieboliger i loslashpet av kort tid kan kjoslashpe boliger i bruktmarkeshydet Mot en noe lengre tidshorisont kan det likeshyvel vaeligre noslashdvendig aring bygge flere kommunalt disshyponerte boliger Kommunene kan bygge selv inngaring langsiktige avtaler med private utbyggere som bygger eller kjoslashpe leiligheter i prosjekter under utvikling

Baringde kommuner og private utbyggere kan soslashke Husbanken om grunnlaringn og tilskudd til aring kjoslashpe eller bygge boliger som skal disponeres av kommunene Regjeringen har prioritert tilskudd til utleieboliger hoslashyt og tilsagnsrammen er doblet siden 2013 I 2014 og 2015 fikk totalt 2 900 boliger tilsagn om tilskudd I 2016 kan Husbanken gi tilshysagn til om lag 2 000 boliger

Regjeringen oslashnsker ogsaring aring bruke Husbankens grunnlaringn til aring styrke det profesjonelle private utleiemarkedet Profesjonelle storskalautleiere tenker langsiktig og har som regel god kunnskap om lovverket paring dette omraringdet Det er et godt utgangspunkt for aring sikre trygge og stabile boforshyhold De siste aringrene har profesjonelle utleiere i oslashkende grad benyttet seg av Husbankens grunnshylaringn For aring kvalifisere til laringn inngaringr aktoslashrene en avtale med kommunen om tilvisningsrett til en andel av boligene og leier ut resten paring det ordishynaeligre leiemarkedet Oslo og Ringsaker er blant kommunene som har brukt ordningen Husbanshyken kommer til aring fortsette aring prioritere grunnlaringn til denne typen utleieboliger innenfor sin laringneshyramme 9

Kunnskapsdepartementet har bedt landets 17 studentsamskipnader aring vurdere om og paring hvilken maringte ledige studentboliger kan brukes til aring bosette unge voksne flyktninger Et slikt botilbud kan gjoslashre det lettere for kommunene aring bosette denne gruppen flyktninger i en periode Noen stushydentsamskipnader oppgir at de kan ha ledige stushydentboliger i visse deler av aringret Regjeringen vil oppfordre kommunene til aring ta kontakt med stushydentsamskipnadene for et eventuelt samarbeid

Raskere og rimeligere aring bygge

Boligbygging er en stor investering som det gjerne tar langt tid aring realisere Utbygging krever ofte reguleringsplan og det kreves godkjent bygshygesoslashknad Det er ogsaring saeligrlig risiko forbundet med investeringer i utleieboliger blant annet som foslashlge av uforutsigbare leieinntekter

Regjeringen oslashnsker aring legge forholdene til rette for raskere boligbygging og lavere byggekostnashyder generelt I Regjeringens boligstrategi fra 2015 ble det satt opp en rekke tiltak for hvordan Regjeshyringen vil legge forholdene til rette for raskere enklere og billigere boligbygging Regjeringen har allerede gjennomfoslashrt en rekke forenklinger i plan- og bygningsloven og naring er byggteknisk forshyskrift under revisjon

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt dialog med byggenaeligringen om tiltak for aring skaffe flere nye boliger Boligene er ment aring staring i mange aringr og inngaring i det private eller kommunale utleiemarkedet paring permanent basis Regjeringen mener at boliger til flyktninger skal holde samme standard som andre boliger og at de skal foslashlge ordinaeligre plan- og byggeprosesser

Boligfinansiering

Husbanken er en viktig samarbeidspartner for kommuner som skal finne boliger til flyktninger Kommuner som imoslashtekommer IMDis anmodning om bosetting av flyktninger benytter seg gjenshynomgaringende i stoslashrre grad av Husbankens virkeshymidler enn kommuner som ikke imoslashtekommer anmodningen Dette fremgaringr av IMDis kommuneshyundersoslashkelse i 201410

Husbanken forvalter oslashkonomiske virkemidler som bostoslashtte tilskudd og laringn Kommuner og prishyvate aktoslashrer kan soslashke om tilskudd til utleieboliger og om grunnlaringn Tilskudd til etablering og tilpasshyning startlaringn og bostoslashtte skal bidra til at den enkelte finner en egnet bolig og klarer aring beholde

IMDi 2014

den Husbanken legger ogsaring til rette for kunnshyskapsutvikling forskning veiledning og kompeshytanseoverfoslashring til kommuner frivillig sektor byggsektoren og andre

Oslashkt bosetting av flyktninger i kommunene vil oslashke ettersposlashrselen etter husbanklaringn Det er likeshyvel usikkert naringr dette behovet vil slaring ut i hoslashyere laringneforbruk Husbanken prioriterer soslashknader om laringn til boligsosiale formaringl Kommunene vil dershymed faring dekket sine laringnebehov for aring finansiere bolishyger til flyktninger og andre vanskeligstilte Siden soslashknadsinngangen etter andre ordninger er redushysert vurderer Husbanken derfor aringrets laringneshyramme som tilstrekkelig Regjeringen mener at laringnerammen i 2016 legger godt til rette for at flyktshyninger og andre vanskeligstilte paring boligmarkedet kan faring laringn til aring etablere seg i egen bolig jf anmodshyningsvedtak 4383 (2015ndash2016) og anmodningsshyvedtak 96 (2015ndash2016)

Regjeringen vil soslashrge for en god og fleksibel bostoslashtteordning Bostoslashtten er statens viktigste virshykemiddel for aring stoslashtte flyktninger og andre vanskeshyligstilte bosatt i det private leiemarkedet Den retshytighetsbaserte ytelsen dekker deler av boutgifshytene for husstander med lave inntekter og hoslashye boutgifter og kan bidra til aring skaffe mottakerne et tilfredsstillende botilbud som de ellers ikke ville hatt raringd til

Flere kommuner har laget egne leie-til-eie-ordshyninger for aring hjelpe vanskeligstilte over i egen eid bolig Leietakeren faringr en opsjon paring aring kjoslashpe boligen etter en periode til den verdien boligen hadde da avtalen ble inngaringtt Basert paring kommunenes erfashyringer har Husbanken laget en modell og et for-slag til kontrakt som alle kommuner naring kan bruke

Bostoslashtte til bokollektiv

Bokollektiv er et rimeligere alternativ enn selvshystendige boliger Dagens bostoslashtteregelverk gjoslashr at vanskeligstilte i liten grad kan motta bostoslashtte i bokollektiv Det foslashrer til at kommunene ikke alltid velger aring bosette vanskeligstilte i bokollektiv selv om det hadde vaeligrt gunstig for beboerne og samshyfunnet Regjeringen oslashnsker aring endre regelverket for aring gi kommunene stoslashrre handlingsrom

Bostoslashtten er behovsproslashvd og beregnes fra forshyholdet mellom en husstands boutgifter og inntekshyter For aring faring bostoslashtte maring boligen som hovedregel vaeligre selvstendig med egen inngang ha eget bad og toalett og gi mulighet for hvile og matlaging I utgangspunktet regnes bokollektiv som en felles husstand noe som gjoslashr at deres samlede inntekt ofte er for hoslashy til at de kan motta bostoslashtte Dersom 10

kommunene har gjort vedtak om tildeling og utleieboligene garingr til helse- og sosialformaringl aringpner imidlertid bostoslashtteloven for at beboerne kan faring beregnet bostoslashtte paring individuelt grunnlag I hovedsak betyr det at kommunen enten eier eller leier boligene

Regjeringen sender naring paring hoslashring et forslag om aring erstatte dagens krav om laquokommunal tildelingsshyrettraquo i bostoslashtteloven med laquokommunal godkjenshyningraquo Denne endringen vil gjoslashre at kommunene kan bosette flyktninger og andre vanskeligstilte i alle boliger som kan egne seg for et kollektiv ikke bare de boligene som kommunen selv disponerer jf anmodningsvedtak 800 (2014ndash2015) Det vil kunne fremme raskere overfoslashring fra mottak til bosetting i kommunen og vil legge til rette for mer effektiv integrering KS stoslashtter dette forslaget Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninshyger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

Regjeringen vil

ndash gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017

ndash gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige minshydrearingrige flyktninger i 2017

ndash inngaring ny samarbeidsavtale med KS ndash bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommushy

nene aringpner for det ndash gjennomgaring grunnlaget for bosettingsanmodshy

ningen til kommunene ndash utvide adgangen til aring gi statlig bostoslashtte til pershy

soner bosatt i bokollektiv ndash gjoslashre det raskere og rimeligere aring bygge nye

boliger gjennom ytterligere forenklinger i planshyog bygningsloven med forskrifter

4 Enslige mindrearingrige

Alle enslige mindrearingrige som kommer til Norge har behov for aring bli tatt vare paring Dette er barn og unge som kommer uten foreldre eller andre omsorgspersoner Regjeringen prioriterer denne gruppen hoslashyt baringde i ankomstfasen og i bosettingsshyarbeidet Regjeringen er opptatt av at bo- og omsorgstilbudet til gruppen skal vaeligre godt tilpasshyset dagens situasjon Enslige mindrearingrige som faringr opphold skal bosettes saring raskt som mulig etter at de har faringtt en tillatelse Det er en investering for fremtiden at de unge faringr utdanning og trygghet og blir en del av et lokalmiljoslash Slik vil de ogsaring kunne komme i jobb og bli selvforsoslashrget Dette er ogsaring viktig for aring forebygge at de unge kommer i konshytakt med kriminelle miljoslasher og blir involvert i salg av narkotika eller andre former for kriminalitet

Enslige mindrearingrige har ulik bakgrunn og aringrsakene til reisen er forskjellig Noen har behov for beskyttelse mens andre soslashker en bedre fremshytid Mange kan ha opplevd en toslashff reise gjennom Europa Enslige mindrearingrige som soslashker beskytshytelse har det til felles at de er uten naeligre omsorgsshypersoner i Norge De beskrives ofte som ressursshysterke og utdanningsmotiverte

41 Hvem er de enslige mindrearingrige Tall og fakta

I 2015 oppga rundt 5 300 av de som soslashkte beskytshytelse i Norge aring vaeligre under 18 aringr og uten foslashlge av en voksen De fleste kom fra Afghanistan (2 av 3) Eritrea og Syria Samme aringr ble i underkant av 700 enslige mindrearingrige med fluktbakgrunn bosatt Prognoser viser at det i 2016 er behov for aring bosette om lag 2 100 enslige mindrearingrige med fluktbakgrunn

Fra 1996 til utgangen av 2014 har vel 6 200 enslige mindrearingrige med fluktbakgrunn blitt bosatt i norske kommuner1 I 2009 og 2010 var det en stor oslashkning i antall enslige mindrearingrige med fluktbakgrunn som ble bosatt som foslashlge av

httpswwwssbnoarbeid-og-lonnartikler-og-publikasjoshyner90-prosent-fra-afghanistan-i-arbeid-og-utdanning-ettershyfire-ar

at det kom mange fra Afghanistan Fra 2010 til 2012 var det en nedgang men antallet har oslashkt igjen fra 2012 til 2014 Det har kommet mange flere enslige mindrearingrige fra Eritrea etter 2012 og i 2014 ble det bosatt flere enslige mindrearingrige med fluktbakgrunn fra Eritrea enn fra Afghashynistan Aringtte av ti enslige mindrearingrige er gutter Blant de enslige mindrearingrige fra Afghanistan er 98 prosent gutter Etiopia er det eneste landet med flere bosatte jenter blant disse er bare 37 prosent gutter

Mange av de som var enslige mindrearingrige da de kom har bodd i Norge en god stund Ved utgangen av 2014 var 70 prosent av de enslige mindrearingrige med fluktbakgrunn mellom 18 og 29 aringr Tre av fire i denne aldersgruppen var i arbeid ogeller utdanning eller i introduksjonsprogram per 1 januar 20152 Andelen er stoslashrst blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010 Etter fire aringr i Norge ligger disse paring nivaring med den jevnaldrende befolkningen

Paring oppdrag fra Justis- og beredskapsdeparteshymentet rapporterer Statistisk sentralbyraring (SSB) jevnlig paring hvordan det garingr med enslige mindreshyaringrige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge med vekt paring deres deltakelse i arbeid og utdanshyning Regjeringen vil viderefoslashre og utvikle denne rapporteringen

42 Representanter og verger

Naringr enslige mindrearingrige asylsoslashkere registrerer seg hos politiet faringr de tildelt en representant Representantordningen er en forsterket og tilpasshyset vergeordning for den foslashrste fasen i landet Representanten skal sikre den enslige mindreshyaringrige asylsoslashkerens rettigheter i asylsaken blant annet ved aring vaeligre til stede ved ankomstsamtalen og asylintervjuet

Verge oppnevnes dersom barnet faringr innvilget tillatelse som gir grunnlag for permanent oppshy

2 httpswwwssbnoarbeid-og-lonnartikler-og-publikasjoshyner90-prosent-fra-afghanistan-i-arbeid-og-utdanning-ettershyfire-ar

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Sri Lanka

Afghanistan

Somalia

Etiopia

Eritrea

Figur 41 Antall personer bosatt som enslig mindrearingrige flyktninger pr 1115 etter landbakgrunn og bosettingsaringr

Kilde Statistisk sentralbyraring

holdstillatelse I tillegg til aring ivareta de oslashkonomiske forholdene for den mindrearingrige skal vergen treffe avgjoslashrelser som normalt tas av den som har forelshydreansvaret

Regjeringen er opptatt av aring ha et tilstrekkelig antall representanter og verger tilgjengelig for aring sikre at enslige mindrearingrige blir ivaretatt paring en god maringte Hoslashsten 2015 var det stort press paring representantordningen og behov for mange nye representanter Regjeringen styrket derfor represhysentantordningen i 2016 Fylkesmennene er gitt i oppdrag aring prioritere rekruttering og oppnevning av representanter I tillegg skal fylkesmennene prioritere opplaeligring av representanter og verger samt utbetale godtgjoslashring jf anmodningsvedtak 4356 (2015ndash2016)

Det er viktig at fylkesmennene har fokus baringde paring aring rekruttere og beholde representanter Justis- og beredskapsdepartementet har derfor bedt Statens sivilrettsforvaltning (SRF) som senshytral vergemaringlsmyndighet utarbeide forslag til endringer i reglene om godtgjoslashring til represenshytanter Et enkelt og forutsigbart regelverk for godtgjoslashring vil vaeligre viktig baringde for aring rekruttere nye representanter og for aring sikre at allerede godshykjente representanter oslashnsker aring paringta seg nye opp-drag

43 Enslige mindrearingrige i omsorgsshysentre og mottak

Enslige mindrearingrige skal prioriteres i alle ledd i asylkjeden baringde ved registrering innkvartering saksbehandling og bosetting Den tiden barna oppholder seg i omsorgssenter eller mottak skal vaeligre saring kort som mulig

I 2015 kom det rekordmange enslige mindreshyaringrige asylsoslashkere til Norge Regjeringen er opptatt av at bo- og omsorgstilbudet til disse skal vaeligre godt tilpasset dagens situasjon Mens det per 1 januar 2015 var om lag 470 beboere i mottak for enslige mindrearingrige over 15 aringr var det nesten 3 400 ved inngangen til 2016 Tilsvarende tall for omsorgssentrene var 110 barn per 1 januar 2015 og 750 barn ved inngangen til 2016 Ved utgangen av mars 2016 var det om lag 3 100 beboere i motshytak for enslige mindrearingrige asylsoslashkere over 15 aringr og om lag 720 i omsorgssenter

431 Omsorgssentre for enslige mindrearingrige under 15 aringr

Enslige mindrearingrige asylsoslashkere som oppgir aring vaeligre under 15 aringr faringr i dag tilbud om opphold i et omsorgssenter Barne- ungdoms- og familieshy

Boformer bull Bofellesskap bull Hybel bull Fosterhjem bull Alternative kommunale

tiltak bull Folkehoslashgskole bull Mv

Innvilget opphold Bosetting i kommune

(BufetatIMDi)

Avslag Retur (PU)

Soslashknadsbehandling (UDI)

15ndash18 aringr Asylmottak

Under 15 aringr Omsorgssenter

(Bufetat barnevernet)

Registrering av asylsoslashknad

(Politiet PU)

Figur 42 Fra registrering til bosetting ndash prosessloslashp for enslige mindrearingrige

etatens (Bufetat) ansvar for den enslige mindreshyaringrige asylsoslashkeren inntreffer fra barnet blir overshyfoslashrt fra utlendingsmyndighetene og fram til bar-net blir bosatt i en kommune eller forlater landet etter avslaringtt soslashknad

Omsorgssentrene som kan vaeligre statlige kommunale eller private skal utoslashve omsorgen paring vegne av Bufetat Kommunale og private omsorgsshysentre skal godkjennes av Bufetat Det har vaeligrt en oslashkning i antall omsorgssentre fra syv ved innshygangen til 2015 til 83 ved inngangen til 2016 Nesten all oppbygging av kapasitet har skjedd hos private leverandoslashrer

Omsorgssentrene skal gi barna omsorg og trygghet og bidra til at de faringr den oppfoslashlgingen og behandlingen de har behov for Omsorgssenteret skal utrede barnets situasjon og behov og utarshybeide forslag til oppfoslashlging av barnet mens det oppholder seg paring omsorgssenteret Bufetat skal treffe vedtak om oppfoslashlging av barnet mens det oppholder seg paring senteret Sentrene skal ogsaring kartlegge barnets situasjon og behov som grunnshylag for senere bosetting i en kommune

Hoslashsten 2015 var det krevende aring etablere nok plasser i omsorgssentrene Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner stiller visse krav som ikke alltid lar seg gjennomshyfoslashre i ekstraordinaeligre situasjoner Barne- og likeshy

stillingsdepartementet saring det derfor som noslashdvenshydig aring tilfoslashye en dispensasjonsbestemmelse i kvalishytetsforskriften som aringpner for unntak fra kravene i ekstraordinaeligre situasjoner Endringen traringdte i kraft 7 desember 2015 Bestemmelsen gjelder for baringde omsorgssentre og barnevernsinstitusjoner Eksempler paring unntak fra kvalitetskrav kan vaeligre at institusjonen eller omsorgssenteret ikke lenger har kapasitet til aring tilby enkeltrom til alle barn slik at flere maring dele rom Tilbudet til barna skal uanshysett vaeligre forsvarlig til enhver tid sett hen til den konkrete situasjonen

Et oslashkt antall enslige mindrearingrige har ogsaring utfordret maringten omsorgssentrene er organisert og regulert paring Videre har det foslashrt til en kraftig oslashkning i bevilgningsbehovet til omsorgssentrene i 2015 Barne- og likestillingsdepartementet utreshyder derfor en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset store variasjoner i ankomster og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell Dette innebaeligrer blant annet at det kan gis et mer differansiert tilbud til barn i omsorgssentre med utgangspunkt i barnas alder og behov jf anmodningsvedtak 4353 (2015ndash 2016) Departementet vil etter planen sende for-slag til lovendringer paring offentlig hoslashring sommeshyren 2016

432 Asylmottak for enslige mindrearingrige over 15 aringr

Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvashyret for enslige mindrearingrige asylsoslashkere mellom 15 og 18 aringr Disse tilbys plass i egne mottak eller avdelinger tilpasset dem Mottakene drives av driftsoperatoslashrer paring oppdrag fra UDI og oppdraget er aring soslashrge for tilfredsstillende bo- og omsorgsforshyhold for de enslige mindrearingrige over 15 aringr Driftsshyoperatoslashrer som kan vaeligre private aktoslashrer organishysasjoner eller kommuner har det daglige ansvaret for at barna faringr den omsorgen de trenger I dette inngaringr aring dekke basisbehov som mat klaeligr husshyrom helsetjenester og skolegang og aring ivareta barshynas behov for fellesskap trygghet sosial kompeshytanse og fritidsaktiviteter UDI stiller detaljerte krav til driftsoperatoslashrer for mottak i kontrakten om drift av mottak og i tilhoslashrende styringsdokushymenter3 Det vises for oslashvrig til kapittel 2

I 2016 er bevilgningen oslashkt for aring styrke bemanshyningen og den barnefaglige kompetansen i asylshymottak for enslige mindrearingrige over 15 aringr jf anmodningsvedtak 6810 (2015ndash2016) (asylforshyliket) UDI disponerer ekstramidlene Over halvshyparten av midlene skal brukes til generell styrkshying av bemanning med barnefaglig kompetanse i ordinaeligre mottak for enslige mindrearingrige blant annet for aring styrke det daglige omsorgsarbeidet paring mottakene og gi mer individuell oppfoslashlging av beboere Noen av midlene skal brukes til aring styrke bemanning og kompetanse i transittmottak for enslige mindrearingrige med formaringl aring forbedre arbeishydet med aring identifisere og foslashlge opp enslige minshydrearingrige med saeligrskilte oppfoslashlgingsbehov paring et tidligst mulig tidspunkt Videre skal bevilgningen brukes til aring styrke nyetablerte mottak store motshytak og mottak med saeligrskilte behov Formaringlet vil vaeligre aring ivareta sikkerhet og psykisk helse for beboerne gjennom oslashkt bemanning Tiltakene vil variere etter behovene lokalt og kan eksempelvis vaeligre aring foslashlge opp samarbeid med frivillige organishysasjoner eller koordinere lavterskeltilbud for bedre psykisk helse

UDI har videre satt i gang tiltak som har som hovedmaringl aring styrke direktoratets oppfoslashlging av mottak for enslige mindrearingrige asylsoslashkere Blant tiltakene er oppbemanning regionalt og sentralt i UDI og forbedret opplaeligring av mottaksansatte UDI vil i 2016 prioritere kontraktsoppfoslashlging og kontroll av mottak for enslige mindrearingrige Direkshy

3 UDIs RS 2011-003

toratet arbeider ogsaring for aring faring paring plass opplaeligring i regi av Alternativ til Vold (se boks 22) for aring gjenshynomfoslashre dialoggrupper med beboere i mottak for enslige mindrearingrige Hensikten med tiltaket er bevisstgjoslashring rundt temaer som seksualisert vold og overgrep

433 Aldersvurdering av barn

For aring styrke arbeidet med aldersvurdering av ensshylige mindrearingrige asylsoslashkere har Folkehelseinstishytuttet faringtt ansvar for aring utvikle kunnskap og metoshyder paring omraringdet Instituttet vil gradvis bygge opp et kompetansemiljoslash i loslashpet av 2016 og vil i den forbinshydelse vurdere alternative eller supplerende metoshyder for bruk i medisinsk aldersvurdering jf anmodningsvedtak 4357 (2015ndash2016)

434 Barn som forsvinner

Enkelte enslige mindrearingrige bosatt paring asylmottak og omsorgssentre identifiseres som mulige ofre for menneskehandel Dette kan vaeligre som foslashlge av opplysninger barnet selv gir eller at barnet er observert i belastede miljoslasher utenfor institusjoshynen En korrekt oppfoslashlgning av barn i slike situashysjoner krever god rolleavklaring og tett samarbeid mellom barnevern politi og utlendingsmyndigshyheter Samarbeidet og rutiner mellom beroslashrte etashyter er under stadig videreutvikling for aring skape god rolleavklaring og ansvarslinjer

I juli 2015 ga UDI nye retningslinjer om vars-ling og oppfoslashlging naringr enslige mindrearingrige forshysvinner fra asylmottak samt saeligrskilte retningslinshyjer om melding til politiet og barnevernet i slike saker Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2015 Norsk institutt for by- og regionforskning i oppdrag aring innhente kunnskap og anbefalinger som kan bidra til aring forebygge at barn forsvinner fra mottak og bedre myndighetenes oppfoslashlging av slike forsvinninger Sluttrapporten skal inneholde anbefalinger som kan fungere som innspill til utvikling av regelverk og praksis og vil bli levert i 2016

Utlendingsforvaltningen politiet og barnevershynet vil fortsette innsatsen for aring sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres paring linje med andre forsvinningssaker og sette i verk forebygshygende tiltak for aring unngaring at barn havner i krimishynelle miljoslasher eller blir utsatt for menneskehandel jf anmodningsvedtak 4358 (2015ndash2016) Regjeshyringen vil legge fram en handlingsplan mot menshyneskehandel i 2016

435 Forberedelser til bosetting i en kommune

Under opphold i omsorgssenter eller mottak kartshylegges barnas livssituasjon og behov For barn i omsorgssentrene under 15 aringr utarbeides det en saringkalt oppfoslashlgingsplan og for de over 15 aringr paring mottak utarbeides det en individuell kartleggingsshyplan Arbeidet med aring forberede bosetting tar utgangspunkt i informasjonen som kommer fram i kartleggingen av barnas livssituasjon og behov Hvilket bo- og omsorgstiltak barna trenger base-res blant annet paring opplysninger om barnets alder modenhet bakgrunn omsorgsbehov helse nettshyverk og barnets egne oslashnsker4

44 Bosetting

Det er regjeringens maringl at enslige mindrearingrige skal vaeligre bosatt innen tre maringneder etter at tillashytelse er gitt Tall fra mars 2016 viser at kun 13 pro-sent var bosatt etter tre maringneder Ventetiden er saeligrlig lang for dem under 15 aringr

Regjeringen la 5 april 2016 fram Prop 90 L (2015ndash2016) om endringer i utlendingsloven mv innstramninger II For aring motvirke at barn sendes alene til Europa og Norge foreslaringr regjeringen to nye bestemmelser om midlertidig og begrenset tillatelse for enslige mindrearingrige asylsoslashkere5

Maringlet om rask bosetting for de som faringr opphold gjelder ogsaring de som faringr en midlertidig og begrenshyset tillatelse etter de nye bestemmelsene Unntashyket er enslige mindrearingrige mellom 16 og 18 aringr uten beskyttelsesbehov som faringr en midlertidig og begrenset tillatelse etter forslaget til ny sect 38 a Denne gruppen bosettes i praksis ikke i dag

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for aring skaffe plasser i kommushynene for samtlige enslige mindrearingrige som skal bosettes Per i dag har 122 kommuner i Norge vedtak om aring bosette enslige mindrearingrige under 18 aringr Bufetat har ansvaret for aring bosette enslige minshydrearingrige fra omsorgssentre til kommuner som IMDi har inngaringtt bosettingsavtaler med mens IMDi har ansvaret for aring bosette enslige mindrearingshyrige som bor paring mottak

Regjeringen oslashnsker saring langt det er mulig aring legge til rette for at enslige mindrearingrige kan bosettes i den kommunen omsorgssenteret eller mottaket de bor i ligger eller i naeligrliggende komshymuner Dette kan gjoslashre det bosettingsforbereshy

4 Svendsen Thorshaug og Berg 2010 5 Forslag til ny sect 28 b for de som har beskyttelsesbehov og

ny sect 38 a for de som ikke har beskyttelsesbehov

dende arbeidet i kommunen noe enklere og samtishydig ivareta barnas behov for stabilitet og forutsigshybarhet Dette er i traringd med det regjeringen og KS er blitt enige om jf kapittel 327

For aring bosette enslige mindrearingrige saring raskt som mulig og gi gode omsorgstilbud faringr kommushyner som bosetter disse et saeligrskilt tilskudd6 i tilshylegg til det ordinaeligre integreringstilskuddet jf kapittel 321 Kommunene vil i tillegg motta 100 000 kroner per enslige mindrearingrige med fluktshybakgrunn som blir bosatt i 2016 I tillegg til disse tilskuddene faringr kommunene refusjon for kommushynale utgifter til barnevernstiltak for enslige minshydrearingrige asylsoslashkere og flyktninger I 2016 kan kommunene faring refundert 80 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenshyandelen

Regjeringen oslashnsker forutsigbare finansieringsshyordninger som gir kommunene incentiver til aring bosette enslige mindrearingrige Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 ta stilling til om refusjonsshyordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindrearingrige skal legges om til en stykkshyprisordning jf anmodningsvedtak 4355 (2015ndash 2016)

45 Kommunens arbeid med enslige mindrearingrige

Etter utflytting fra omsorgssentre og mottak er det kommunen der den enslige mindrearingrige blir bosatt som har hovedansvaret for at barnet faringr et bo- og omsorgstilbud Kommunen skal ogsaring soslashrge for at barna faringr trygge oppvekstbetingelser og utfordringer tilpasset sin alder og modenhet Kommunene kan organisere arbeidet med enslige mindrearingrige slik de selv oslashnsker Mange kommushyner har lagt ansvaret til barneverntjenesten og tilshytak som settes i verk skjer med hjemmel i lov om barneverntjenester Andre kommuner har lagt ansvaret til flyktningkontor NAV eller andre tjeshynesteenheter At en annen tjeneste enn barnevershynet har ansvaret for arbeidet med enslige mindreshyaringrige utelukker ikke at barnet kan faring tiltak etter barnevernloven Uansett hvem som har hovedanshysvaret maring det samarbeides paring tvers av sektorer

451 Ulike botilbud

Det er et kommunalt ansvar aring tilby egnet botiltak tilpasset barna og de unge som skal bo der jf anmodningsvedtak 4352 (2015ndash2016) Botiltaket

6 IMDis rundskriv 032016

skal gi barnet tilhoslashrighet omsorg og stoslashtte tilpasshyset barnets alder og behov Det finnes i dag et relativt bredt spekter av boformer for enslige minshydrearingrige i kommunene som for eksempel fostershyhjem ulike former for bofellesskap hybel og vertsfamilie Kommunene har et stort handlingsshyrom naringr det gjelder aring etablere ulike botiltak

Enkelte av barna og saeligrlig de yngste vil ha behov for mer langvarig tilbud med trygge og stashybile omsorgspersoner Det er barnevernstjeshynesten i kommunen som maring vurdere det enkelte barns behov og avgjoslashre om vilkaringrene for fostershyhjemsplassering i barnevernloven er oppfylt

Regjeringen la i mars 2016 fram en melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen7 Meldingen droslashfter fosterhjemsomsorgen bredt og allment Mange av problemstillingene som adresseres i meldingen gjelder ogsaring enslige mindrearingrige

Det er utfordrende aring finne nok egnede fostershyhjem inkludert hjem som kan ta imot enslige mindrearingrige Dette foslashrer til lang ventetid for de barna som skal bo i fosterhjem Innsatsen for aring rekruttere flere fosterhjem har derfor oslashkt Per 31 august 2015 var 21 enslige mindrearingrige under 15 aringr bosatt i fosterhjem Dette tilsvarer 22 prosent av alle som ble bosatt av Bufetat i loslashpet av aringret For aring rekruttere flere fosterhjem gjennomfoslashrte Barne- ungdoms- og familiedirekshytoratet (Bufdir) i 2015 blant annet rekrutteshyringskampanjen laquoHar du rom for en tilraquo Kamshypanjen har gitt god respons ved at over 400 flere familier henvendte seg i 2015 enn aringret foslashr Det har ogsaring vaeligrt godt oppmoslashte paring informasjonsshymoslashter flere steder i landet Bufdir skal utarbeide en plan for en fornyet innsats for rekruttering jf anmodningsvedtak 4354 (2015ndash2016) Planen er en viderefoslashring av tiltak som allerede er i gang og nye tiltak med vekt paring oslashkt innsats for enslige mindrearingrige flyktninger Direktoratet skal ogsaring legge til rette for veiledning av foreldre som oslashnsker aring vaeligre fosterforeldre for barn som faringr innvilget opphold

Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredshyskapsdepartementet har samarbeidet med IMDi og Folkehoslashyskoleraringdet for aring vurdere om folkehoslashyshyskoler kan brukes mer aktivt i kommunenes arbeid for aring bosette de eldste enslige mindrearingrige (rundt 17 aringr) KS har ogsaring foreslaringtt dette Kunnshyskapsministeren og innvandrings- og integreshyringsministeren sendte i desember 2015 brev til kommunene der de bes om aring vurdere aring inngaring samarbeid med lokale folkehoslashyskoler gjerne fra

Meld St 17 (2015ndash2016) Trygghet og omsorg Fosterhjem til barns beste

skolestart januar 2016 De folkehoslashyskolene som inngaringr kontrakter med kommunen om aring ta imot enslige mindrearingrige faringr betalt fra kommunen jf anmodningsvedtak 4352 (2015ndash2016)

Regjeringen foreslaringr aring bevilge midler til SOSshybarnebyer til prosjektet laquoVaringre nye barnraquo I samarshybeid med Asker kommune skal SOS-barnebyer utvikle og proslashve ut en modell for aring gi god omsorg til bosatte enslige mindrearingrige I modellen er det kommunen som rekrutterer og foslashlger opp familieshyhjem som kan ta imot to til fem barn Utgiftene til botiltakene dekkes av statlige tilskuddsordninshyger SOS-barnebyer har som maringl aring utvikle gode maringter aring samarbeide med lokalt naeligringsliv og frishyvilligheten paring som skal bidra til aring foslashlge opp barna i kommunen Det skal utvikles ideer for hvordan barna kan komme i kontakt med jevnaldrende blant annet gjennom mentorordninger Basert paring erfaringene fra prosjektet skal det utvikles en erfaringsguide om bosetting og oppfoslashlging av ensshylige mindrearingrige som skal spres til landets komshymuner jf anmodningsvedtak 4352 (2015ndash2016) Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninshyger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

452 Utdanning kvalifisering og arbeid

Enslige mindrearingrige i omsorgssenter og mottak er i en alder da skole og utdanning er saeligrlig vikshytig Det er en investering i framtiden at de unge faringr utdanning ogsaring de som paring sikt skal reise tilshybake til opprinnelseslandet Det er kommunenes ansvar aring tilby grunnskoleopplaeligring og fylkesshykommunenes ansvar aring tilby videregaringende opplaeligshyring God kartlegging av den enkelte og et godt tilpasset opplaeligringstilbud gitt saring tidlig som mulig er svaeligrt viktig for at den enkelte skal lykkes

Det foslashlger av opplaeligringsloven at alle barn melshylom 6 og 16 aringr som sannsynligvis skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 maringneder har plikt og rett til grunnskoleopplaeligring8 jf kapittel 2 Ungdom mellom 16 og 18 aringr kan ha rett til videregaringende opplaeligring eller grunnskoleopplaeligring for voksne Enslige mindrearingrige flyktninger som er bosatt i en kommune har fra de har fylt 16 aringr rett til opplaeligshyring i norsk og samfunnskunnskap9

Mange enslige mindrearingrige har lite eller ingen skolebakgrunn fra opprinnelseslandet10 Andre mangler dokumentasjon paring tidligere skolegang

8 Opplaeligringsloven sect 2-1 9 Introduksjonsloven sect 17 10 Daelighlen mfl 2013

eller har skolebakgrunn som har liten overfoslashshyringsverdi til det norske skolesystemet

Selv om mange ungdommer med flyktningshybakgrunn er svaeligrt motiverte er det flere som ikke fullfoslashrer videregaringende opplaeligring11 Nasjoshynalt kunnskapssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging (NKVTS) sluttfoslashrer naring et forskningsprosjekt om utdannings- og skolesishytuasjonen til enslige mindrearingrige flyktninger i den tidlige fasen i en kommune Prosjektet vil gi mer kunnskap om hvilke tiltak som kan fremme ungshydommenes muligheter til aring gjennomfoslashre et utdanshyningsloslashp12 Se mer om opplaeligringstilbud for nyanshykomne barn i kapittel 242 og 712

453 Helsetilbud

Kommunen skal soslashrge for at barna faringr noslashdvendige helsetjenester Enslige mindrearingrige som ankomshymer kommunen har ofte vaeligrt gjennom en helseshyundersoslashkelse paring mottak eller omsorgssenter Enkelte barn vil ha behov for undersoslashkelser og utredning ogsaring etter bosetting

Selv om kunnskapen om den psykiske helsen til nyankomne enslige mindrearingrige under 15 aringr er mangelfull er det grunn til aring anta at de kan vaeligre utsatt for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) depresjon soslashvnloslashshet og angstlidelser13 Aring flytte til et nytt land med ukjent spraringk og kultur kan vaeligre stressende og en ytterligere paringkjenning for barna

Noen enslige mindrearingrige har behov for traushymebehandling i spesialisthelsetjenesten For aring faring best mulig utbytte av behandlingen er det imidshylertid viktig at barnas grunnleggende behov er dekket Spesialisthelsetjenesten har varslet at mange av barna er underernaeligrte naringr de kommer til Norge God oppfoslashlging og noslashdvendig helseshyhjelp i kommunen er viktig for aring sikre at barnas behov for eksempel naringr det gjelder et sunt kostshyhold blir dekket

Kunnskapssentre og ressurssentre har betyshydelig kompetanse om enslige mindrearingrige og kan gi viktig bistand til kommunene Dette gjelder NKVTS og de tilsvarende regionale ressurssenshytrene (RVTS) Samlet sett har sentrene kompeshytanse om flyktningers helse tvungen migrasjon voldfamilievold seksuelle overgrep selvmordsshyforebyggende arbeid kjoslashnnslemlestelse og tvangsekteskap Sentrene tilbyr undervisning veishy

11 Olsen 2013 NOU 2010 7 12 httpwwwnkvtsnofuSiderprosjektinfoaspxprosjekshy

tid=1265 13 Dittmann og Jensen 2010

ledning konsultasjon og nettverksarbeid paring tvers av sektorer etater og forvaltningsnivaringer Helse- og omsorgsdepartementet vil foslashlge opp ressurssenshytrene med tanke paring spredning av kompetanse om flyktningehelse- og migrasjon For mer om nyanshykomne innvandrere og helse se kapittel 72

454 Fritid og venner

Ved siden av skole er deltakelse i fritidsaktiviteter svaeligrt viktig for alle barn og ungdom Ved aring vaeligre med paring fritidsaktiviteter kan de unge oppleve mestring og knytte kontakter og vennskap med jevnaldrende Fysiske aktivitetstilbud gir bedre helse i tillegg til aring vaeligre en sosial moslashteplass Faring enslige mindrearingrige har en naeligr relasjon til jevnshyaldrende i naeligrmiljoslashet til tross for at dette er noe de selv oslashnsker14 Samtidig rapporterte kommushynene at de i liten grad jobbet aktivt med aring utvikle relasjoner mellom enslige mindrearingrige og norske jevnaldrende I dette har frivilligheten en viktig rolle

Boks 41 Flyktningguide for barn og unge

Roslashde Kors tilbyr flyktningguider i mange av landets kommuner Dette er en uformell konshytakt mellom en person med fluktbakgrunn og en frivillig hvor aktiviteten har som formaringl aring bygge paring gjensidighet og likeverd Mens flyktshyningen faringr mulighet til aring praktisere norsk og kjennskap til lokalsamfunnet han eller hun er bosatt i blir guidene bedre kjent med flyktninshygers situasjon og deres liv i Norge med de utfordringer det innebaeligrer Dette kan dermed gi laeligrerike erfaringer for begge parter

Roslashde Kors Vest-Agder har siden 2012 hatt en samarbeidsavtale med Tryg Forsikring og Utdanningsforbundet og gjennom den mottatt stoslashtte til bla aring videreutvikle Flyktningguide barn og unge som retter seg spesielt mot ensshylige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger For de unge kan det vaeligre positivt aring ha en konshytaktperson som kan vaeligre en doslashraringpner til samshyfunnet Slik kan flyktningen faring informasjon om praktiske forhold knyttet til det aring etablere seg i et nytt land men ogsaring et medmenneske som kan vaeligre til oppmuntring og stoslashtte og bidra til at overgangen til det nye livet blir lettere

14 ECON 2007

Mange frivillige organisasjoner tilbyr fritidsshyaktiviteter Redd Barna Roslashde Kors flere av stushydieforbundene og Norges Fotballforbund er eksempler paring organisasjoner som driver aktiviteshyter for enslige mindrearingrige De frivillige organishysasjonenes arbeid lokalt er sentralt Kommuner og frivillige organisasjoner boslashr sammen ta ansvar for aring gjoslashre den frivillige aktiviteten tilgjenshygelig for alle som bor i lokalsamfunnet Frivillig sektor er inngangsporten for deltakelse og svaeligrt viktig for aring skape tillit og gi oslashkt foslashlelse av aring hoslashre til jf kapittel 6 I tillegg til aring vaeligre en doslashraringpner til lokalsamfunnet kan mange aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner vaeligre til hjelp for ensshylige mindrearingrige for eksempel flyktningguide jf boks 41

Regjeringen vil

ndash ta sikte paring aring legge fram en ny omsorgssentershymodell som er bedre tilpasset variasjoner i ankomster og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell

ndash at enslige mindrearingrige bosettes i vertskommushynen eller naeligrliggende kommuner saring langt det er mulig

ndash etablere en veiledningstjeneste for personer som oslashnsker aring vaeligre fosterforeldre for barn som faringr opphold

ndash rekruttere flere fosterfamilier gjennom oslashkt innshysats

ndash ta stilling til om refusjonsordningen for komshymunale barneverntiltak til enslige mindrearingrige skal legges om til en stykkprisordning i statsshybudsjettet for 2017

ndash gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindrearingrige

ndash foslashlge utviklingen paring hvordan det garingr med ensshylige mindrearingrige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge med vekt paring deres deltakelse i arbeid og utdanning

5 Kvalifisering utdanning og arbeid

Det er regjeringens maringl at flere innvandrere med fluktbakgrunn skal raskt inn i arbeidslivet og faring en stabil tilknytning der

Den norske velferdsmodellen er avhengig av hoslashy yrkesdeltakelse Maringlrettet kvalifisering og tidshylig tilrettelegging for arbeid er avgjoslashrende for aring sikre en hoslashy grad av sysselsetting og dekke et framtidig behov for arbeidskraft Det er behov for aring effektivisere kvalifiseringen Oslashkt ressursinnsats vil gi innsparinger paring sikt ved at flere innvandrere med fluktbakgrunn deltar i arbeidslivet og blir skattebetalere

Det er viktig aring legge til rette for at tilknytninshygen til arbeidslivet blir stabil Arbeids- og sosialshydepartementet har satt ut et forskningsoppdrag for aring finne aringrsaker til at enkelte grupper av innshyvandrere har en tidlig avgang fra arbeidslivet og i hvilken grad dette kan forklares med utstoslashtingsshymekanismer fra arbeidslivet eller tiltrekkingsshymekanismer til velferdssystemet Frischsenteret har faringtt dette oppdraget og vil levere sin rapport i loslashpet av 2016

Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra til aring gjoslashre det lite loslashnnsomt aring delta i arbeidslivet For innvandrere med fluktbakgrunn med kort botid i Norge og uten tilknytning til arbeidslivet kan for eksempel kontantstoslashtte bidra til at forshyeldre og saeligrlig kvinner ikke garingr inn i arbeidslishyvet I tillegg kan det foslashre til at barna ikke garingr i barshynehage

Introduksjonsprogrammet og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for aring bidra til at innvandrere med fluktbakgrunn kommer inn og forblir i arbeidsshylivet Den enkelte maring gjoslashre en stor innsats for aring laeligre norsk sette seg inn i grunnleggende for-hold ved det norske samfunnet og kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet Kommushynene har ansvar for grunnleggende kvalifiseshyring men de er helt avhengig av samarbeid melshylom en rekke aktoslashrer i lokalsamfunnet for aring lykshykes Dette er for eksempel voksenopplaeligringen Arbeids- og velferdsetaten offentlige og private arbeidsgivere frivillige organisasjoner lag og foreninger

51 Sysselsetting ledighet og inntekt blant innvandrere

Sysselsettingen er i snitt lavere blant innvandrere enn ellers i befolkningen men det er store variashysjoner mellom ulike grupper1 71 prosent av alle menn i Norge mellom 15 og 74 aringr var sysselsatt ved slutten av 2014 og andelen av kvinnene var 66 prosent Blant innvandrerne var tallene 68 prosent av mennene og 58 prosent av kvinnene I aldersshygruppen 15ndash66 aringr er forskjellen mellom hele befolkningen og innvandrere 103 prosentpoeng Naringr det gjelder de mest yrkesaktive aldersgrupshypene 25ndash39 aringr og 40ndash54 aringr er forskjellene enda stoslashrre henholdsvis 11 og 13 prosentpoeng Innshyvandrere fra EOslashS-land har ofte arbeid fra starten av oppholdet i Norge Sysselsettingsnivaringet for disse ligger derfor i snitt over 70 prosent i aldersshygruppen 15ndash74 aringr

Blant innvandrere fra Asia og Afrika er sysselshysettingsnivaringet paring henholdsvis 56 prosent (615 prosent for menn og 513 prosent for kvinner) og 42 prosent (457 prosent for menn og 375 for kvinshyner) Kvinner fra enkelte land innenfor disse landshyomraringdene har saeligrlig lav sysselsetting Nivaringforshyskjellene mellom gruppene har vaeligrt noksaring stabile uavhengig av konjunkturene paring arbeidsmarkedet Sysselsetting av innvandrere med fluktbakgrunn er 20 prosent lavere enn gjennomsnittet i Norge

Med lengre botid i Norge oslashker andelen som er i arbeid i de fleste innvandrergrupper men forshyskjellene gruppene imellom utjevnes likevel ikke Ogsaring blant dem med botid paring over 10 aringr ligger innvandrere fra Afrika lavest med om lag 50 pro-sent som er i arbeid Dette er langt under gjenshynomsnittet for alle innvandrere En viktig del av forklaringen paring dette er at mange og da saeligrlig innvandrere med fluktbakgrunn fra land i Afrika mangler utdanning Mange kvinner har ogsaring liten eller ingen skolebakgrunn Studier2 som blant

1 Statistikken i kapitlet her er basert paring tall fra SSB For mer utfyllende statistikk httpswwwssbnoinnvandring-ogshyinnvandrere

2 Bratsberg Raaum og Roslashed 2010 og 2014 Bratsberg og Roslashed 2016

annet har fulgt grupper av innvandrere med fluktshybakgrunn over tid tyder paring at sysselsettingen som for disse starter paring et lavt nivaring vanligvis oslashker de foslashrste aringrene etter bosetting Sysselsettingen flater saring ut og for noen grupper synker nivaringet ogsaring Det gjelder saeligrlig for menn med lav utdanshyning

Arbeidsledigheten blant innvandrere beveger seg i takt med den generelle arbeidsledigheten i landet Den registrerte ledigheten for innvandrere gikk opp fra 69 prosent i november 2014 til 70 prosent november 2015 For resten av befolkninshygen gikk den i samme periode opp fra 19 til 21 prosent Det har vaeligrt en vedvarende tendens til at innvandrere fra landomraringder hvor mange har fluktbakgrunn i snitt har hoslashyere ledighet enn andre Innvandrere fra land i Afrika hadde en ledighetsprosent paring 113 men andelen ledige fra Asia var 76 prosent Flere innvandrere er verken i arbeid utdanning eller opplaeligring Det er en mye stoslashrre andel i denne gruppen blant innvandrerne enn blant dem uten innvandrerbakgrunn

Hele befolkningen hadde i 2014 en medianinnshytekt etter skatt per forbruksenhet3 paring nesten 350 000 kroner Innvandrerne hadde 77 prosent av dette nivaringet men det var stor variasjon mellom ulike landgrupper Lavest inntekt hadde mange innvandrergrupper fra Afrika og Asia som Somalia med 50 prosent av medianen for Norge Irak med 60 prosent og Pakistan med 70 prosent 9 prosent av alle innvandrere i aldersgruppen 20ndash66 aringr motshytok oslashkonomisk sosialhjelp i 2014 tre ganger saring mange som blant dem uten innvandrerbakgrunn

Innvandrere har i snitt lavere inntekter enn hele befolkningen og de er mer utsatt for lavinnshytekt Saeligrlig gjelder dette barnefamilier Barn av innvandrede foreldre utgjoslashr 51 prosent av alle barn i vedvarende lavinntekt for perioden 2011ndash 2013 Uansett oppholdsgrunn oslashker inntekten mye med botid Oslashkningen er hoslashyest for innvandrere med fluktbakgrunn hvor inntekten i snitt mer enn tredobles fra de to foslashrste aringrene til personer med mer enn ti aringrs botid For arbeidsinnvandrere var inntekten 25 ganger stoslashrre og for familieinnvanshydrede dobbelt saring stor etter ti aringrs botid sammenlikshynet med botid paring null til to aringr Selv etter mer enn ti aringrs botid var flyktningenes inntekter bare halvpar-

For aring kunne sammenlikne inntektene for forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdshyningsinntekten ved hjelp av saringkalte forbruksvekter Forshybruksvektene skal ta hensyn til at at store husholdninger trenger hoslashyere inntekt en mindre husholdninger for aring ha tilsvarende levestandard men ogsaring at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler Etter en slik vekting benyttes innshytekt per forbruksenhet som statistisk maringleenhet

ten av arbeidsinnvandreres Lavere yrkesdeltashykelse og hoslashyere ledighet blant innvandrere fra land i Asia og Afrika er en viktig grunn til at flere i denne gruppen har vanskelige levekaringr og i stoslashrre grad er avhengig av offentlige stoslashnader enn befolkningen for oslashvrig Det er derfor en hovedutshyfordring aring oslashke yrkesdeltakelsen blant innvandrere fra land i Asia og Afrika saeligrlig blant kvinner

52 Behov for mer maringlrettet og effektiv kvalifisering

Ordningene i introduksjonsloven er kommunens viktigste virkemiddel i arbeidet for at innvandrere med fluktbakgrunn kommer i jobb eller utdanshyning Regjeringen vil viderefoslashre hovedprinsippene i introduksjonsloven men foreslaringr en rekke tiltak for mer maringlrettet og effektivt integreringsarbeid med bedre incentiver for aring komme inn i arbeidsshylivet

Arbeids- og velferdsetaten skal samarbeide med kommunen om planlegging og gjennomshyfoslashring av introduksjonsprogram4 Sammen skal de utarbeide en skriftlig samarbeidsavtale hvor det framgaringr hvilke oppgaver henholdsvis kommunen og Arbeids- og velferdsetaten har i programmet og for den enkelte deltaker Arbeids- og velferdsshyetaten skal blant annet informere og veilede den enkelte deltaker om arbeids- yrkes- og utdanshyningsmuligheter kartlegge bistandsbehov og bistaring i arbeidet med den individuelle planen for den enkelte Arbeids- og velferdsetaten skal ogsaring vurdere egnede arbeidsmarkedstiltak i programshyperioden naringr dette er hensiktsmessig for at en delshytaker skal naring maringlet om inntektsgivende arbeid

For aring faring mer kunnskap om hvordan introdukshysjonsprogrammet og opplaeligringen i norsk og samshyfunnskunnskap kan gjoslashres bedre evalueres naring ordningene Evalueringen skal blant annet se paring hvilke virkemidler organisering og arbeidsmetoshyder som gir gode resultater i kommunens arbeid og komme med forslag og anbefalinger som skal styrke og videreutvikle kvalifiseringen i aringrene framover Den vil gi innsikt i hvordan kommunene er beredt til aring ta imot flere asylsoslashkere og innvanshydrere med fluktbakgrunn5 Den vil ogsaring gi kunnshyskap om deltakernes innflytelse paring utformingen av eget program Regjeringen vil etter dette vurshydere om det er behov for ytterligere endringer i regelverket

4 Rundskriv Q-272015 5 Djuve og Sterri 2016

Boks 51 Introduksjonsloven

Formaringlet med introduksjonsloven er aring styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltashykelse i yrkes- og samfunnslivet og deres oslashkonoshymiske selvstendighet Loven omfatter to ulike ordninger opplaeligring i norsk og samfunnskunnshyskap og introduksjonsprogrammet Ordningene har ulike maringlgrupper Maringlgruppen for introdukshysjonsprogrammet er de som faringr asyl er overshyfoslashringsflyktninger faringr opphold av beskyttelsesshylignende grunner etter soslashknad om asyl eller er familiegjenforente med disse gruppene Opplaeligshyring i norsk og samfunnskunnskap omfatter alle voksne innvandrere med en oppholdstillatelse som danner grunnlag for varig opphold ogsaring arbeidsinnvandrere og familiegjenforente med norske eller nordiske borgere Opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap inngaringr som en vikshytig del av introduksjonsprogrammet Felles for baringde opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet er at maringlgrupshypene er nyankomne innvandrere med en oppshyholdstillatelse som danner grunnlag for varig

521 Saeligrlige utfordringer i introduksjonsshyprogrammet

Maringlsettingen for introduksjonsprogrammet er at 70 prosent av deltakerne skal vaeligre i arbeid eller utdanning aringret etter avsluttet program I snitt naringr de mannlige deltakerne og deltakerne mellom 20 og 25 aringr denne maringlsettingen i dag Det er for faring kvinner som garingr over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram Det er ogsaring for store variasjoner mellom kommunene

Kommunene kan i stor grad selv paringvirke resulshytatene gjennom maringten de legger til rette integreshyrings- og kvalifiseringsarbeidet6 Programmet skal vaeligre tilpasset den enkelte deltaker I mange kommuner er imidlertid baringde innhold og rammer for programmet standardisert Kommunene planshylegger for at programmet skal vare i to aringr uavhenshygig av den enkeltes bakgrunn og forutsetninger Dette er ikke i traringd med introduksjonslovens forshyutsetning som er at programmets lengde skal tilshypasses den enkeltes forutsetninger og behov

6 Lillegaringrd og Seierstad 2013

opphold i Norge Det er en plikt og rett for den enkelte aring delta

Kommunene har plikt til aring tilby introdukshysjonsprogram og opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap til de som er i maringlgruppen Kommunen kan selv tilby introduksjonsproshygram og opplaeligring de kan samarbeide med andre kommuner i et interkommunalt samarshybeid eller samarbeide med private aktoslashrer Tilshybudet skal vaeligre individuelt tilrettelagt og utforshymet paring bakgrunn av den enkeltes bakgrunn og opplaeligringsbehov Kun personer som har behov for grunnleggende kvalifisering har i dag plikt til aring delta Kommunen skal i samraringd med den enkelte utarbeide en individuell plan Denne skal revideres jevnlig

En utfyllende beskrivelse av introduksjonsshyordningen opplaeligring i norsk og samfunnskunnshyskap laeligreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og tilskudd til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap samt deltakelse og resultater er gitt i vedlegg 2

Regelverket gir rammer for kommunenes arbeid men det er allerede i dag fleksibilitet med hensyn til hva som kan vaeligre innholdet for den enkelte Det varierer mellom kommunene i hvilshyken grad de utnytter denne fleksibiliteten

Aring arbeidsrette programmet er utfordrende for mange kommuner Tall fra SSB for 2014 viser at 32 prosent av deltakerne hadde spraringkpraksis i loslashpet av aringret 15 prosent fikk arbeidspraksis og 11 prosent hadde inntektsgivende arbeid ved siden av deltakelse i introduksjonsprogrammet mens 16 prosent tok fag i grunnskolen

Det er utfordringer for kommunene knyttet til etablering av heldagstilbud individuell tilpasning av program og tilstrekkelig tilgang paring gode og relevante tiltak7 Det er ogsaring utfordringer i samshyarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene i gjennomfoslashringen av introduksjonsshyprogrammet8 Arbeids- og velferdsetaten kommer ofte sent inn i programforloslashpet og statlige arbeidsmarkedstiltak brukes i beskjeden grad

7 Djuve og Kavli 2015 8 Djuve Kavli og Hagelund 2011 Rambau 2011

522 Saeligrlige utfordringer i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap

Opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap er et vikshytig tiltak i introduksjonsprogrammet Opplaeligringen har imidlertid en stoslashrre maringlgruppe enn innvanshydrere med fluktbakgrunn I tillegg til de som omfatshytes av introduksjonsordningen har ogsaring familieshygjenforente med norske og nordiske borgere og arbeidsinnvandrere rett eller plikt til aring delta i oppshylaeligring i norsk og samfunnskunnskap Flertallet oppnaringr den nasjonale maringlsettingen for spraringknivaring paring de avsluttende proslashvene men opplaeligringen boslashr i stoslashrre grad skje i kombinasjon med praksis eller arbeid Det er ogsaring her et stort potensiale for utvikshyling Introduksjonsloven gir en ramme men det er stor variasjon i kommunenes tilbud naringr det gjelder hvor intensiv og fleksibel opplaeligringen er9 I tillegg er det stor variasjon med hensyn til i hvilken grad deltakerne garingr over i arbeid eller utdanning etter gjennomfoslashrt opplaeligring

Kravene til norskferdigheter i arbeidslivet synes aring oslashke Fra baringde kommunalt og statlig hold stilles det i flere sektorer hoslashyere krav til norskshyferdigheter og krav til dokumentasjon av ferdigshyheter paring et visst nivaring paring avsluttende proslashver i norsk Dette kan foslashre til at det blir faeligrre jobber som er aktuelle for nyankomne innvandrere

Lokalt kan det vaeligre krevende aring samarbeide og koordinere tjenester Dette gjelder baringde mellom voksenopplaeligringen og den instansen som har ansvaret for introduksjonsprogrammet og i samshyordningen av opplaeligring etter opplaeligringsloven og introduksjonsloven

53 Melding til Stortinget laquoFra utenforskap til ny sjanseraquo

Regjeringen la i februar 2016 fram en melding til Stortinget Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforshyskap til ny sjanse ndash Samordnet innsats for voksnes laeligring Denne meldingen presenterer en rekke tilshytak som er relevante for at flere innvandrere faringr jobb eller utdanning

Det norske samfunnet og arbeidslivet kjenneshytegnes av hoslashy yrkesdeltakelse og en befolkning med hoslashy kompetanse Likevel staringr en betydelig andel av befolkningen utenfor eller i fare for aring falle utenfor arbeidslivet og arbeidsledigheten er oslashkende Maringlgruppen for meldingen er voksne

httpwwwvoxnostatistikk-og-analysepublikasjoner organisering-av-opplaringen-i-norsk-og-samfunnskunnshyskap

som har lite utdanning eller svake ferdigheter Dette er en sammensatt gruppe Det kan vaeligre unge voksne som hverken er i jobb eller i utdanshyning Det kan vaeligre personer som har for lav utdanning for svake grunnleggende ferdigheter ogeller norskferdigheter til aring kunne oppfylle krashyvene i arbeidslivet Det kan ogsaring vaeligre innvanshydrere som ikke faringr godkjent den kompetansen de har med fra utlandet Nyankomne innvandrere inngaringr som en av flere maringlgrupper i meldingen En mer helhetlig politikk skal bidra til at flere skal faring en kompetanse som gjoslashr at de kan komme i stashybilt arbeid og faring en opplaeligring og kompetanse som arbeidslivet trenger

Meldingen omtaler hva som skal til for aring motishyvere voksne for laeligring og viser til en kunnskapsshystatus utviklet av OECD om tiltak rettet mot aring bedre voksnes grunnleggende ferdigheter Som kjennetegn paring vellykkede tiltak for voksnes laeligring er individuell tilpasning baringde til den enkeltes komshypetansenivaring og livssituasjon tett oppfoslashlging og mulighet til aring vende tilbake ved behov for mer opplaeligring opplaeligringstilbud ogsaring paring andre steder enn i et klasserom og fleksibilitet i metoder For noen kan nettbasert opplaeligring gi godt utbytte mens det for andre er avgjoslashrende med en mer pershysonlig oppfoslashlging fra en laeligrer

Mange av utfordringene garingr paring tvers av sektorshylinjer Meldingen legger til grunn at tjenestene i utdanningssektoren arbeids- og velferdsetaten og paring integreringsomraringdet maring tilpasses individenes reelle behov for kompetanse og vaeligre fleksible og tilpasset voksnes liv Regjeringen fremmer en rekke tiltak for bedre opplaeligring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter og bedre muligshyheter for videregaringende opplaeligring

Regjeringen har i meldingen allerede fremmet tiltak for aring bedre ordningene i introduksjonsloven Det er foreslaringtt tiltak for bedre aring legge til rette for aring ta mer ordinaeligr utdanning som del av ordninshygene aring oslashke arbeidsrettingen av introduksjonsproshygrammet og aring oslashke kompetansen blant laeligrerne og programraringdgiverne Det er ogsaring fremmet tiltak for aring bedre den individuell tilretteleggingen saeligrshylig for kvinner og personer med nedsatt funksjonsshyevne Forsoslashk med aring kombinere opplaeligring etter henholdsvis opplaeligringsloven og introduksjonsshyloven og en gjennomgang av disse lovverkene skal bidra til bedre samordning mellom sektoshyrene Tiltakene skal samlet sett bidra til at delshytakerne utnytter tiden i programmet og opplaeligrinshygen bedre og at programmet blir bedre tilpasset deltakernes kvalifiseringsbehov Meldingen foreshyslaringr ogsaring enkelte endringer i Arbeids- og velshyferdsetatens opplaeligringstiltak

Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse har et langsiktig perspektiv som utgangsshypunkt Denne meldingen om integreringspolitikshyken bygger videre paring politikken i meldingen som ble lagt fram i februar men er saeligrlig rettet inn mot situasjonen med et hoslashyere antall asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn

54 Tiltak for mer maringlrettet og effektiv kvalifisering

Regjeringen vil videreutvikle integreringspolitikshyken slik at de som faringr opphold raskere kommer i arbeid eller utdanning og kan bidra til verdiskapshyningen i landet Dette krever stor innsats fra den enkelte men ogsaring gode og fleksible ordninger Regjeringen vil bygge videre paring ordninger som virker Introduksjonsprogrammet og opplaeligrinshygen i norsk og samfunnskunnskap maring bli mer effektive En hoslashyere andel av de som har deltatt maring garing over i arbeid eller utdanning og bli i arbeidslivet over tid

For personer som har en kompetanse som ettersposlashrres i arbeidsmarkedet kan tidlig og maringlshyrettet innsats fra Arbeids- og velferdsetaten i kombinasjon med opplaeligring i norsk og samfunnsshykunnskap vaeligre aktuelt Innvandrere som har med seg en fullfoslashrt utdanning som har faringtt avbrutt sin utdanning i hjemlandet eller som har studiekompetanse vil ha andre behov enn de som har behov for grunnleggende kvalifisering

Norskkunnskaper er avgjoslashrende for aring kunne delta i arbeidslivet og hverdagslivet i det lokalsamshyfunnet den enkelte bor Det er derfor viktig at oppshylaeligringen kommer i gang saring raskt som mulig For aring bidra til at flere personer skal komme raskere i gang med opplaeligringen ble ansvaret for aring ta initiashytivet til aring sette i gang opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap overfoslashrt til kommunen fra 1 januar 2016 Tidligere var det den enkelte som selv maringtte ta initiativet ved aring ta kontakt med komshymunen Kommunens ansvar gjelder ogsaring for de som oppholder seg paring asylmottak i paringvente av bosetting i en kommune I praksis innebaeligrer dette at kommunene maring drive maringlrettet informashysjonsarbeid rettet mot nyankomne i personkretshysen for opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utviklet informasjonsmateriell paring en rekke spraringk som kan brukes i denne sammenhengen Se nettsiden til IMDi wwwimdino

Regjeringen foreslaringr en rekke tiltak som sammen skal bidra til at flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer i jobb eller utdanning Tilshy

takene skal moslashte utfordringene i ordningene i dag og i en situasjon med flere deltakere Tiltakene virker sammen og mange av tiltakene bidrar til aring loslashse flere utfordringer enn den de er omtalt under i punktene nedenfor De viktigste grepene er styrshyket kartlegging av den enkeltes kompetanse opp-start av kvalifiserende tiltak allerede i asylmottak oslashkt arbeidsretting og stoslashrre fleksibilitet for komshymunene

541 Tidlig kartlegging av kompetanse

Regjeringen vil styrke arbeidet med aring kartlegge den enkeltes kompetanse og setter i gang et sysshytem for kartlegging allerede mens den enkelte bor i asylmottak jf anmodningsvedtak 4401 (2015ndash2016) Dette er ogsaring spilt inn som et behov fra KS Systemet for kartlegging av kompetanse har fram til naring ikke vaeligrt tilfredsstillende Kartlegshygingen skal omfatte alle som har faringtt opphold eller som med stor sannsynlighet vil faring opphold Kartshyleggingen skal foretas uavhengig av hvilket komshypetansenivaring det er grunn til aring anta at hun eller han har En elektronisk loslashsning for selvregistrering av kompetanse er under utvikling Personer som har behov for det vil faring assistanse i registreringen Den kartlagte informasjonen skal foslashlge med den enkelte i den videre kontakten med offentlige instanser og informasjonen skal bidra til aring sikre bedre kobling mellom bosetting kvalifisering og arbeidsmarkedsbehov jf anmodningsvedtak 4415 (2015ndash2016) Informasjonen skal ogsaring kunne danne grunnlag for registerdata og statistikk

Aring kartlegge den enkeltes komptetanse tidlig gjoslashr det mulig i stoslashrre grad aring tilpasse dimensjoshynere og prioritere det tilbudet innvandreren faringr Tilshybud kan tilpasses den enkeltes ressurser og behov Det gjoslashr det ogsaring mulig aring starte kvalifiseringen tidshyligere se kapittel 23 for mer om tilbud i mottak

Etter gjennomfoslashrt kartlegging kan flere loslashp mot arbeid eller utdanning vaeligre aktuelle Mange vil ha oslashnske om eller behov for karriereveiledshyning se omtale nedenfor For personer som har studiekompetanse eller hoslashyere utdanning kan godkjenning av medbrakt kompetanse fra hjemshylandet eller opptak til hoslashyere utdanning vaeligre en mulig vei For personer som har en kompetanse fra hjemlandet som raskt kan anvendes i arbeidsshylivet kan jobbsoslashking vaeligre en mulig vei gjerne i kombinasjon med opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap og arbeidsrettet bistand For andre som har rettigheter etter henholdsvis opplaeligringsloven eller introduksjonsloven kan grunnskole videregaringende opplaeligring introdukshysjonsprogrammet eller opplaeligring i norsk og samshy

funnskunnskap vaeligre aktuelle veier mot arbeid eller utdanning

Parallelt med at det elektroniske verktoslashyet utvikles skal det utredes hvordan gjennomfoslashrt kompetansekartlegging skal foslashlges av tilbud om veiledning og kvalifiserende tiltak Gjennomfoslashrt kompetansekartlegging skal foslashlges av tilbud om veiledning om kvalifisering utdanning og arbeid som knyttes opp mot bosetting arbeidslivsbehov og utdanningstilbud i ulike deler av landet

De fylkesvise karrieresentrene vil faring et utvidet oppdrag om aring gjennomfoslashre veiledning for beboere i mottak basert paring kartleggingen jf amodningsshyvedtak 4413 (2015ndash2016) Veiledningen kan inneholde informasjon om alt fra krav og framshygangsmaringte for aring kunne jobbe i ulike yrker i Norge til framgangsmaringte for godkjenning av medbrakt utdanning tilbud om kompletterende utdanninger og muligheter for utdanning og arbeid Veiledshyningen skal ogsaring foslashlges opp med tilbud om releshyvante kvalifiserende tiltak Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriterinshyger i statsbudsjettet 2016

542 Stoslashrre fleksibilitet for kommunene

Dagens regelverk gir kommunene et stort handshylingsrom naringr det gjelder innhold og omfang av den enkeltes introduksjonsprogram og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap I praksis opplever mange kommuner at det er vanskelig aring bruke dette handlingsrommet Tiltak for aring oslashke kompetansen og spre erfaringer fra andre kommuner er viktig for at kommunene skal bli bedre til aring utnytte den fleksibishyliteten som ligger i regelverket

Introduksjonsloven gir i dag kommuner og enkeltpersoner en rekke plikter og rettigheter Forskriftene til loven gir utfyllende bestemmelser til det pedagogiske innholdet i ordningene og til organisatoriske forhold Det er i dag ingen adgang til aring gjoslashre unntak fra noen av bestemmelshysene i introduksjonsloven eller tilhoslashrende forskrifshyter for aring proslashve ut nye pedagogiske oslashkonomiske eller organisatoriske loslashsninger Det er viktig aring legge til rette for utvikling fleksibilitet og bedre samordning av ordningene i introduksjonsloven med annen utdanning jf anmodningsvedtak 4391 b) og 1 e) (2015ndash2016)

Regjeringen foreslaringr derfor aring innfoslashre en forshysoslashkshjemmel i introduksjonsloven Forslaget innebaeligrer at kommuner som soslashker om det kan faring tillatelse til aring sette i gang lokale forsoslashk av avgrenshyset varighet med unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift Hvilke bestemmelser i lov eller forshy

skrift kommunene vil oslashnske aring soslashke fritak fra vil avhenge av innrettingen av det de oslashnsker aring proslashve ut En rekke ulike forsoslashk kan vaeligre aktuelle for eksempel felles opplaeligringssenter med grunnshyskole videregaringende opplaeligring og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Andre eksempler er unntak fra maringl for opplaeligringen beskrevet i laeligreshyplanen Et tredje eksempel er redusert introdukshysjonsstoslashnad som incitament for aring oppnaring et visst spraringklig nivaring raskt og at stoslashnaden saring oslashkes til 2G for den tiden som gjenstaringr av programmet For-slag om aring innfoslashre en forsoslashkshjemmel har vaeligrt paring hoslashring

Fra 1 januar 2016 er introduksjonsloven endret ved at det er innfoslashrt rett til permisjon fra programmet ved tilbud om ordinaeligrt arbeid Pershymisjonen kan innvilges for inntil ett aringr Formaringlet med endringen er aring gi stoslashrre fleksibilitet i ordninshygen og bidra til aring styrke deltakernes mulighet for aring komme i jobb Oppfoslashlging underveis i permisjoshynen og en trygghet om aring kunne komme tilbake til programmet vil bidra til at deltakerne i stoslashrre grad enn i dag kan proslashve seg i arbeidslivet naringr de er motivert for det men ikke sikre paring om de har tilstrekkelige kvalifikasjoner til aring bli vaeligrende i arbeidslivet

Med det oslashkte antallet innvandrere med fluktshybakgrunn som skal delta i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap kan det bli en utfordring for kommunene aring bygge ut kapasiteten i tilstrekkelig grad10 For aring bidra til oslashkt tilgang paring laeligrerkrefter i norskopplaeligringen og gjennom dette oslashke kapasitet i opplaeligringen er det mulig aring legge til rette for at laeligrerstudenter under utdanning kan undervise for aring bidra til kommunenes tilbud om opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap jf anmodningsvedshytak 4392 (2015ndash2016) Introduksjonsloven har vilkaringr om at den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap som hovedregel skal ha faglig og pedagogisk kompetanse Dette innebaeligrer at studenter ikke kan ha ansvar for opplaeligringen men bidra i opplaeligringen i samarbeid med laeligrere som fyller kompetansekravet i loven At laeligrerstushydenter deltar i undervisningen maring i slike tilfeller vaeligre paring frivillig grunnlag Oslashnsker et universitet eller en hoslashyskole aring legge opp laeligrerutdanningen slik at studentenes undervisning av innvandrere med fluktbakgrunn er en integrert del av studietilshybudet kan institusjonene gjoslashre dette paring egen fullshymakt saring fremt krav i rammeplanen og andre forshyskrifter fylles Det vil i saring fall vaeligre viktig aring vurdere om praksisen er relevant og om studentene vil kunne faring god faglig veiledning

10 Djuve og Sterri 2016

543 Endring av regler for permisjon

Det er store forskjeller i kvinners og menns resulshytater naringr det gjelder overgang til arbeid eller utdanshyning etter deltakelse i kvalifisering En av forklarinshygene paring dette er at kvinnene tar ut omsorgspermishysjon etter foslashdsel Permisjon paring fulltid fra introdukshysjonsprogrammet og opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap kan vaeligre til hinder for en jevn progresjon og redusere mulighetene for overgang til arbeid eller utdanning Deltakere i introdukshysjonsprogram og opplaeligring i norsk og samfunnsshykunnskap kan i dag faring permisjon ved egen eller barns sykdom i inntil ett aringr Etter foslashdsel og adopshysjon har foreldrene rett til omsorgspermisjon i til sammen 10 maringneder Programmet og opplaeligrinshygen skal individuelt tilpasses den enkelte deltaker ogsaring naringr det oppstaringr endringer i den enkeltes livsshysituasjon som gjoslashr at den enkelte ikke kan foslashlge kvalifiseringen i det omfang som er nedfelt i den individuelle planen Kommunene innvilger i dag permisjon paring fulltid i for stor grad framfor aring tilretshytelegge introduksjonsprogrammet og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Slik regelverket er i dag kan deltakere i introduksjonsprogram som har permisjon fra programmet foslashlge opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap i et redusert omfang Denne muligheten er lite kjent og lite brukt

I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse varslet regjeringen at man vil vurdere hvordan deltakere i introduksjonsprogram og oppshylaeligring i norsk og samfunnskunnskap som har omsorgspermisjon kan foslashlges tettere opp for aring motivere dem til aring starte opp igjen i kvalifisering etter permisjon og paring den maringten unngaring frafall fra ordningene Regjeringen vil endre regelverket paring dette punktet og legge til rette for at deltakere i introduksjonsprogrammet og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap skal kunne faring tilbud om opplaeligshyring mens de er i permisjon En del av vurderingen vil vaeligre krav til deltakeren om aring delta i deler av programmet eller opplaeligringen i permisjonstiden og krav til kommunen om aring tilby slik kvalifisering Forslag til endringer skal sendes paring hoslashring

Regler for fravaeligr og permisjon er i dag bygget paring reglene i arbeidslivet Det er i dag ingen muligshyhet for permisjon fra introduksjonsprogrammet ved utenlandsopphold jf anmodningsvedtak 4399 (2015ndash2016) Regjeringen vil vurdere behovet for aring presisere dette i regelverket

544 Individuell tilrettelegging

Det er store variasjoner i nyankomne innvandreshyres arbeidserfaring og utdanning Individuell tilshy

rettelegging er en forutsetning for et godt introshyduksjonsprogram og god opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Kommunene maring gi tilbud som er mer individuelt tilrettelagt enn det som gjoslashres i dag

En viktig del av den individuelle tilrettelegginshygen er programmets lengde Introduksjonsproshygrammet skal ikke vaeligre et toaringrig program for alle deltakere Noen kan ha behov for et tre maringneders program mens andre vil trenge to aringr Personer med svak eller ingen skolebakgrunn og ingen arbeidserfaring vil kunne trenge enda lengre tid

En annen viktig del av tilretteleggingen er innshyholdet i programmet eller opplaeligringen Mange kommuner har ikke et tilstrekkelig utvalg av releshyvante tiltak for deltakerne Det er noen steder en oppfatning at programmet eller opplaeligringen gjoslashr at den enkelte ikke kan delta i arbeidslivet Dette er ikke i traringd med loven Ordinaeligrt arbeid kan alleshyrede i dag legges inn som en del av innholdet i introduksjonsprogrammet Den enkelte deltaker kan ogsaring ha deltidsjobb ved siden av introdukshysjonsprogrammet Omfanget av opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap skal kunne tilpasses deltashykere som er i arbeid Ved aring ta i bruk de muligshyhetene for fleksibilitet som allerede ligger i regelshyverket vil kommunene i praksis faring stoslashrre frihet til selv aring tilpasse kvalifiseringen til innbyggerne i sin kommune jf anmodningsvedtak 4391 b) (2015ndash 2016)

I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse ble det varslet at regjeringen vil utrede endringer i introduksjonsloven for aring oslashke bruken av muligheten til aring forlenge programmet ut over to aringr til inntil tre aringr Det ble ogsaring varslet at det skal utredes saeligrskilt tilrettelagt opplaeligring for persoshyner med nedsatt funksjonsevne som deltar i oppshylaeligring i norsk og samfunnskunnskap

Kommuner har gjort en rekke erfaringer med ulike tiltak og metoder for aring bedre tilrettelegginshygen i opplaeligringen i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet til deltakernes indishyviduelle behov IMDi formidler disse erfaringene i sin direkte kontakt med kommunene og paring sine nettsider

I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse sies det ogsaring at regjeringen vil legge til rette for aring oslashke bruken av grunnskoleopplaeligring og videregaringende opplaeligring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet

Regjeringen vil endre innretningen paring Jobbshysjansen og proslashve ut forsoslashk med utvidet programshytid for deltakere i introduksjonsprogrammet innenfor rammene av Jobbsjansen En mulighet til aring forlenge programmet til inntil fire aringr vil saeligrlig

vaeligre aktuelt for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn og som derfor ikke kommer i arbeid eller utdanning innenfor rammen av introshyduksjonsprogrammet Det kan ogsaring vaeligre aktuelt for deltakere som har startet i grunnskole eller videregaringende opplaeligring som en del av introdukshysjonsprogrammet og som har behov for lenger programtid for aring kunne fullfoslashre den skolegangen de har startet

545 Oslashkt arbeidsretting

Introduksjonsprogrammet skal inneholde tiltak som forbereder til deltakelse i arbeidslivet Dette kan for eksempel vaeligre spraringkpraksis paring en arbeidsshyplass eller annen praksis i arbeidslivet Arbeidstreshyning er et statlig arbeidsmarkedstiltak som forvalshytes av Arbeids- og velferdsetaten Bruken av dette tiltaket vurderes av det lokale NAV-kontoret I tilshylegg har ogsaring noen kommuner ordninger med egne praksisplasser i arbeidslivet Med begrepet praksis i arbeidslivet siktes det her baringde til tiltak i NAV og kommunens egne ordninger Det er stor variasjon mellom kommunene i hvilken grad de organiserer eller legger til rette for arbeid eller praksis som en del av introduksjonsprogram eller opplaeligring i norsk Faring kommuner benytter ogsaring muligheten til aring legge ordinaeligrt arbeid inn som en del av introduksjonsprogrammet

Regjeringen vil bidra til at kommunene arbeidsretter introduksjonsordningen i stoslashrre grad enn i dag Regjeringen foreslaringr derfor aring endre introduksjonsloven slik at kommuner alltid skal vurdere bruken av arbeids- og utdanningsretshytede tiltak for den enkelte jf anmodningsvedtak 4391 d) (2015ndash2016) Forslag til endringer i regelverket sendes paring hoslashring

Innholdet i og maringlsettingen for den enkeltes program boslashr i stoslashrre grad enn i dag sees i samshymenheng med det lokale arbeidsmarkedet og hvilke muligheter som finnes for aring faring jobb For kommunene ligger det et uutnyttet potensiale i aring kvalifisere innvandrere med fluktbakgrunn for aring dekke behovet for arbeidskraft lokalt og regionalt I mange kommuner er det i tillegg en rekke arbeidsoppgaver som ikke blir gjort av andre for eksempel i pleie- og omsorgssektoren eller paring kommunens felles uteomraringder Slike oppgaver vil i mange tilfeller kunne egne seg for praksisplasser for deltakere i introduksjonsprogrammet oppshylaeligring i norsk og samfunnskunnskap eller Jobbshysjansen

Regjeringen vil legge til rette for bedre samarshybeid mellom kommunene og Arbeids- og velshyferdsetaten og soslashrge for at etaten i stoslashrre grad enn i dag bruker sin arbeidsmarkedskompetanse i introduksjonsprogrammet Det er viktig at lokale samarbeidsavtaler bidrar til at Arbeids- og vel-

Boks 52 Arbeids- og spraringktrening gjennom praktisk garingrdsarbeid

Egge geitegaringrd i Gloppen kommune har siden i vaeligre en doslashraringpner for innvandrere etter bosetshyfjor hoslashst tatt imot ungdommer fra Skei statlige ting og gi arbeidstrening og praksis Det er flere mottak for mindrearingrige asylsoslashkere Garingrden er eksempler rundt i landet paring maringlrettet yrkesoppshyen godkjent Inn paring tunet-bedrift og tiltaket er laeligring for aring kvalifisere innvandrere til arbeid i finansiert gjennom aktivitetsmidler fra UDI til landbruket men ogsaring ferie- og fritidstilbud barn og unge Hver uke har garingrden tatt imot fem familiedager og sommerleirer som kan gi oslashkt til seks ungdommer et par ganger i uka Erfarin- livskvalitet og tilpassing til norske forhold gene har vaeligrt gode og tilbudet er hoslashyt verdsatt Inn paring tunet er tilrettelagte og kvalitetsshyhos beboerne paring mottaket Det legges opp til sikrede velferdstjenester paring garingrdsbruk Tjenesshyvarierte aktiviteter som garingrdsarbeid tene skal gi mestring utvikling og trivsel Aktivishyog friluftsliv fiske og turer Ungdommene kan tetene i tjenestetilbudene er knyttet opp til garingrshyutvikle norskkunnskaper og laeligre praktiske den livet og arbeidet der Over halvparten av ferdigheter Inn paring tunet er spesielt relevant for landets kommuner har ett eller flere Inn paring de ungdommene som har erfaring fra garingrdsdrift tunet-tilbud Tilbudene er hovedsakelig knyttet og landbruk i hjemlandet Det er motiverende opp mot tjenesteomraringdene oppvekst og opplaeligshyfor ungdommene med aktiviteter som de kjen- ring arbeid og arbeidstrening samt helse og ner igjen og kan utvikle seg i omsorg Tjenestene er rettet mot alle alders-

I Oslashstre Toten kommune har bondelaget tatt grupper baringde barn unge og voksne Tiltaket er initiativ til aring koble NAV og laeligringssenteret med en del av regjeringens handlingsplan for Inn paring Inn paring tunet-garingrder i kommunen Dette kan tunet (2013ndash2017)

ferdsetaten kommer tidligere inn med veiledning av deltakere i programmet og bistaringr kommunen i arbeidet med individuell plan Bistanden kan paring den maringten i stoslashrre grad tilpasses den enkeltes bistandsbehov

Etatens innsats skal differensieres og tilpasses den enkeltes kompetanse bistandsbehov og ettershysposlashrselen paring arbeidsmarkedet Dette skal blant annet foslashre til oslashkt arbeidsretting og mer maringlrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak i introduksjonsproshygrammet jf anmodningsvedtak 4391 d) (2015ndash 2016) Forslaget er presentert i revidert nasjonalshybudsjett 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsshybevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

Det er behov for mer kunnskap om innvandreshyres veier til arbeid ogsaring gjennom bruk av Arbeids- og velferdsetatens tiltak og tjenester Regjeringen vil arbeide for aring framskaffe bedre informasjon om ulike forloslashp og hva som er effekshytive virkemidler for aring fremme overgang til arbeid blant innvandrere med fluktbakgrunn

Det er ogsaring behov for i stoslashrre grad enn i dag aring yrkesrette opplaeligringen i norsk og samfunnskunnshyskap Dette er ogsaring kommet som innspill fra KS I en ny rapport fra Vox Nasjonalt fagorgan for komshypetansepolitikk11 gis det anbefalinger til kommushynene om hvordan de kan koble norskopplaeligring og praksis for at flest mulig skal faring tilknytning til arbeidslivet Rapporten inneholder ogsaring eksempeshyler paring hvordan dette kan gjoslashres i praksis Vox

11 Gregersen og Sletten 2015

anbefaler at opplaeligringen og deltakelse i arbeidsshylivet sees i sammenheng Norskopplaeligringen boslashr i stoslashrre grad foregaring ute paring en arbeidsplass hvor opplaeligringen vil foslashles mer relevant for deltakerne Det boslashr ogsaring vaeligre god sammenheng mellom den opplaeligringen som skjer i klasserommet og arbeidsoppgavene paring praksisplassen Videre boslashr klasseromsundervisningen i stoslashrre grad arbeidsshyrettes ved valg av tema og materiell i undervisninshygen og ordninger som gjoslashr det mer attraktivt for arbeidsgivere aring ta imot innvandrere i praksis boslashr prioriteres Eksempler paring ordninger som Vox trekker fram er fast kontaktperson i kommunen loslashnnstilskudd gode rutiner for kartlegging foslashr utplassering i praksis og tett oppfoslashlging av deltashyker og arbeidsplass

Opplaeligring i bedrift blir vurdert som ett av de viktigste virkemidlene for at innvandrere skal komme i arbeid12 Dette gjelder baringde spraringkprakshysis arbeidspraksis laeligrlingeplass og hospitering Loslashnnstilskudd er et virkemiddel med god effekt paring overgang til arbeid13 Statistikk fra SSB14 viser at tiltak i introduksjonsprogrammet som har en naeligrhet til ordinaeligrt arbeidsliv oslashker mulighetene for aring komme i arbeid Erfaringer fra Jobbsjansen15

viser ogsaring at maringloppnaringelsen er hoslashyere for deltashykere som har tett tilknytning til arbeidslivet Komshy

12 Soslashholt Tronstad og Vestby 2015 13 Hardoy og Zhang 2010 14 Blom og Enes 2015 Enes 2014 15 Proba samfunnsanalyse 2015

Boks 53 Arbeidsrettet spraringkopplaeligring i Lillehammer kommune

Lillehammer kommune har de siste aringrene job- ndash Arbeidsrettet spraringkopplaeligring paring arbeids- bet maringlrettet med utvikling av arbeidsrettede eller praksisplass opplaeligringsloslashp Lillehammer Laeligringssenter har ndash Ansettelse av fagpersoner som har en annen vaeligrt en sentral aktoslashr i arbeidet med aring utvikle fagkompetanse enn undervisning og med en praksisbasert norskopplaeligring og arbeidsrettede annen arbeidsavtale enn laeligrere kvalifiseringsloslashp i tett samarbeid med Nav Opp- ndash Lengre tid i kvalifiseringsprogrammet for de land og en rekke kommunale og private arbeids- deltakerne som har behov for det givere En viktig del av arbeidet med aring tilby flere deltakere arbeidsrettede loslashp har vaeligrt endring av Norskopplaeligringen er naring organisert i arbeidsshyholdninger blant baringde personalet ved laeligrings- norsk for deltakere som garingr arbeidsrettede kvashysenteret og deltakerne selv lifiseringsloslashp og i skolenorsk for deltakere som

Kommunen har jobbet systematisk med foslashl- garingr utdanningsrettede loslashp Seks av laeligrerne ved gende tiltak laeligringssenteret gir spraringkopplaeligring til elevene ndash Utvikle avtaler om praksisplasser med pri- ute i bedrifter i 100 prosent av sin undervisshy

vate og offentlige arbeidsgivere i regionen ningstid

munene maring ta disse mulighetene i bruk i stoslashrre grad enn i dag

Kommunen er ogsaring selv en arbeidsgiver med et bredt spekter av omraringder hvor den enkelte kan faring praksis eller bidra med sin kompetanse Her er det et uutnyttet potensiale Flere kommuner har positive erfaringer med forpliktende avtaler i komshymunen om at hver sektor skal bidra med et visst antall praksisplasser IMDi har samlet en rekke gode eksempler paring arbeidsretting av introdukshysjonsprogrammet og paring metoder som har fungert godt i kommunene Spredning av slike gode eksempler er viktig for at kommunene kan laeligre av hverandre

546 Raskere spor for innvandrere med etterspurt kompetanse

Regjeringen oslashnsker at innvandrere med fluktbakshygrunn som har relevant kompetanse og arbeidsershyfaring raskt faringr brukt sine ressurser i arbeidslivet Regjeringen skal derfor etablere et raskere spor inn i arbeidsmarkedet for dem som har faringtt vedtak om opphold og som har med seg en kompetanse som ettersposlashrres i arbeidslivet Arbeids- og velferdsetaten kan overfor en slik avgrenset maringlshygruppe tilby tidlig formidling informasjon veiledshyning og eventuelt arbeidsmarkedstiltak og kombishynasjoner av virkemidler som fremmer rask utplasshysering i arbeidslivet Kartlegging av kompetanse og norskopplaeligring i asylmottak vil styrke grunnshylaget for aring sette i verk tidlig arbeidsrettet innsats etter bosetting jf anmodningsvedtak 4397 anmodningsvedtak 4414 og anmodningsvedtak 4416 (2015ndash2016) Den arbeidsrettede innsatshysen kan inngaring som en del av introduksjonsproshygrammet og kan dersom det vurderes som henshysiktsmessig ogsaring kombineres med opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap eller andre kvalifishyseringstiltak jf anmodningsvedtak 4391 c) (2015ndash2016)

Dersom oppholdstiden i mottak blir langvarig og det for oslashvrig anses som hensiktsmessig kan etatens innsats settes i gang mens innvandrere med fluktbakgrunn bor i mottak men etter vedtak om opphold Regjeringen arbeider med aring konkreshytisere hvordan et raskere spor skal etableres blant annet gjennom en arbeidsgruppe som alleshyrede er nedsatt med partene i arbeidslivet

Som en del av handlingsplanen Vi trenger innshyvandreres kompetanse (2013ndash2016) gjennomfoslashres i tillegget tiltak om bedre tilpasset norskopplaeligring for innvandrere med hoslashyere utdanning Formaringlet er at personer med hoslashyere utdanning skal kunne

laeligre norsk raskere faring en opplaeligring som i stoslashrre grad er rettet mot det yrket de skal utoslashve og paring den maringten raskere kunne bruke sin kompetanse i arbeidslivet Maringlgruppen er personer som har plikt og rett til aring delta i opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap etter introduksjonsloven Forsoslashk i kommunene gjennomfoslashres med en del av bevilgshyningen til ordningen Kommunale utviklingsmidler (KUM) Vox foslashlger opp tiltaket og alle de fem proshysjektene i 2015 har naringdd maringlet om aring etablere et eget norskopplaeligringstilbud for maringlgruppen Delshytakerne i prosjektene har hatt en svaeligrt rask proshygresjon i norsk Erfaringer i forsoslashkene har viktig overfoslashringsverdi til andre kommuner

547 Oslashkt bruk av nettbasert opplaeligring og spraringktrening

Regjeringen vil oslashke bruken av nettbasert norskopplaeligring og spraringktrening for voksne jf anmodningsvedtak 43415 anmodningsvedtak 4391 a) og 1 e) og anmodningsvedtak 4416 (2015ndash2016) Nettbasert opplaeligring gir gode muligheter for aring tilrettelegge opplaeligringen til ulike behov og til aring naring ut til flere enn ved opplaeligring i klasserom Nettbasert opplaeligring kan vaeligre nyttig for personer som oppholder seg i asylmottak og venter paring aring bli bosatt i en kommune Det kan ogsaring vaeligre et godt supplement til det kommunale norskopplaeligringstilbudet i kombinasjon med annen opplaeligring og veiledning eller som spraringkshytrening Nettbasert opplaeligring kan gjoslashre det mulig for personer som ikke kan moslashte til ordinaeligr opplaeligshyring aring laeligre norsk for eksempel i forbindelse med omsorgspermisjon og arbeid

Bruk av nettbasert opplaeligring i smaring kommushyner med faring deltakere gjerne i samarbeid med stoslashrre kommuner vil kunne vaeligre saeligrlig nyttig for deltakere med hoslashyere utdanning Nettbasert oppshylaeligring kan ogsaring vaeligre et godt tilbud til personer som ikke har rett til gratis norskopplaeligring for eksempel arbeidsinnvandrere fra EOslashS-omraringdet Som med all annen opplaeligring vil behovet for veishyledning og stoslashtte som tillegg til nettbasert oppshylaeligring avhenge av forhold som deltakernes utdanshyningsbakgrunn tidligere erfaringer med spraringklaeligshyring helsesituasjon motivasjon og selvstendighet

Mange nettbaserte loslashsninger er utviklet av private firmaer og er avhengig av lisens I tillegg finnes det flere gratis digitale ressurser for aring laeligre norsk NTNU har i samarbeid med Vox og med stoslashtte fra flere departementer utviklet grashytis tilgjengelige nettbaserte laeligringsressurser for opplaeligring i norsk LearnNoW (Learn Norwegian

Boks 54 Nettbasert opplaeligring ved kommunale opplaeligringssentra

Johannes Laeligringssenter i Stavanger tilbyr nettbasert opplaeligring i kombinasjon med ordishynaeligr undervisning Dette gjoslashr det enklere aring tilshypasse opplaeligringen etter deltakernes nivaring og livssituasjon og fleksibiliteten i tilbudet foslashrer til mindre fravaeligr Nettbaserte tilbud reduseshyrer ogsaring utfordringer knyttet til ventelister og romkapasitet Senteret har proslashvd ut nettbasert opplaeligring i kombinasjon med ordinaeligr oppshylaeligring for flere maringlgrupper ogsaring for personer med liten eller ingen skolebakgrunn Johanshynes Laeligringssenter har i 2016 sju laeligrere i full stilling som nettlaeligrere Avtale om nettlaeligrershynes leseplikt loslashses ved at veiledning av tre delshytakere som jobber fem timer paring nett per uke tilsvarer eacuten undervisningstime

For aring stimulere til oslashkt bruk av nettbasert norskopplaeligring som en del av kommunenes opplaeligringstilbud har Vox siden 2010 samarshybeidet med Johannes Laeligringssenter og Nygaringrd skole i Bergen om aring utvikle gode modeller for nettbasert opplaeligring Vox har bevilget midler til Johannes Laeligringssenter som gir gratis veiledning til opplaeligringssteder som vil starte eller som nettopp har startet med nettbasert opplaeligring Hensikten er aring spre gode modeller for nettbasert norskopplaeligshyring for voksne innvandrere Saring langt har 30 opplaeligringssentre faringtt veiledning

on the Web) og CALST (Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor)

LearnNoW er et program for begynneropplaeligshyring som er saeligrlig lagt til rette for arbeidsinnvanshydrere Programmet har engelsk polsk og spansk stoslashttespraringk og dekker de to nivaringene for basisbrushykere i laeligreplanen i norsk for voksne innvandrere LearnNoW hadde i underkant av 50 000 brukere i 2015 CALST er et program for uttaletrening i norsk tilpasset ulike dialekter i Norge NTNU utvikler naring LearnNoW med arabisk som stoslashtteshyspraringk Videre har regjeringen bevilget midler til aring oversette til ytterligere relevante spraringk og annen tilrettelegging slik at flere av gruppene som naring kommer til landet kan ha utbytte av ressursene Det arbeides med aring gjoslashre tilbudet kjent og oslashke bruken av ressursene Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016 jf Prop 122 S

(2015ndash2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriterinshyger i statsbudsjettet 2016

Nettbaserte ressurser kan tas i bruk av ulike opplaeligringstilbydere slik som kommuner asylshymottak NAV BKA-prosjekter og frivillige organishysasjoner

Regjeringen vil fortsette aring spre gode modeller for kommunal nettbasert norskopplaeligring og utvikle kunnskapsgrunnlaget om bruk kvalitet og effekt av nettbasert opplaeligring Det er bevilget midler til Vox for aring videreutvikle opplegget laquoTrain the trainersraquo som er kurs Vox holder for frivillige som gir norsktrening til innvandrere Vox har ogsaring utviklet en nettside med ressurser de frivilshylige kan bruke i norsktreningen Som en del av utvidelsen av dette opplegget skal det ogsaring gis treshyning for frivillige i bruk av nettbasert opplaeligring for aring inspirere frivillige til aring bruke ressurser paring nett

548 Forsoslashk i kommunene ndash kommunale utviklingsmidler

Det er mer enn 10 aringr siden introduksjonsloven traringdte i kraft og mange kommuner har over lang tid hatt stabilt gode resultater i ordningene ved at en hoslashy andel deltakere garingr over i arbeid eller utdanning Regjeringen har de siste aringrene bevilget midler til forsoslashk med utviklingstiltak i kommushynene gjennom ordningen Kommunale utviklingsshymidler (KUM) Formaringlet er aring oslashke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsshyarbeid Tilskuddsordningen skal bidra til aring utvikle kunnskap og metoder Erfaringene i forsoslashkene har stor overfoslashringsverdi til andre kommuner

IMDi har gjennom flere aringr loslashftet fram sukshysesskriterier og gode grep og de har paring sine nett-sider wwwimdino samlet en rekke tips og gode eksempler for at kommunene skal laeligre av hvershyandre Paring nettsiden omtales for eksempel ulike maringter aring organisere arbeidet metoder arbeidsretshyting av tiltak tips for lederforankring i kommunen og for maringl- og resultatstyring av kommunenes arbeid KS oslashnsker ogsaring aring bidra til aring forbedre inn-hold og resultater i introduksjonsordningen gjenshynom aktiv bruk av dokumenterte eksempler paring hva som fungerer bra i dag

549 Kompetanseheving

Kommunenes arbeid med introduksjonsprogramshymet og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap holder ulik kvalitet og kommunene legger ikke alltid inn de tiltakene i den enkeltes program eller opplaeligring som statistisk sett ser ut til aring ha best

effekt Flere kommuner opplever at loven er vanshyskelig aring praktisere blant annet fordi flere bestemshymelser i loven forutsetter at kommunen maring utoslashve skjoslashnn Dette kommer fram i en kunnskapsoppshysummering fra Fafo16 og tilbakemeldinger fra kommunene til IMDi Fylkesmennene har ogsaring i sitt tilsyn med kommunene funnet at de mangler kunnskap om regelverket Kompetansen til de ansvarlige det vil si programraringdgivere i komshymune eller veiledere i Arbeids- og velferdsetaten laeligrere i voksenopplaeligringen og lederne paring admishynistrativt og politisk nivaring i kommunen er avgjoslashshyrende for at kommunenes arbeid er av hoslashy kvalitet og resultatene er gode

I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse varslet regjeringen aring innfoslashre krav til fagshylig fordypning for laeligrere som underviser etter introduksjonsloven Regjeringen styrket ogsaring mulighetene for kompetanseheving av laeligrere i 2016 blant annet gjennom aring utvikle studieplaner for flere relevante studietilbud Meldingen varslet ogsaring at det skal tilbys kompetansehevning til proshygramraringdgivere i introduksjonsprogrammet IMDi har derfor faringtt i oppdrag aring utvikle et helhetlig kompetansehevingsprogram for programraringdgishyvere og andre relevante aktoslashrer

IMDi legger i sin kontakt med kommunene vekt paring veiledning og formidling av gode eksemshypler jf anmodningsvedtak 4396 (2015ndash2016) Eksempler paring tiltak som har som formaringl aring bedre resultatoppnaringelse i kommuner er samarbeidsshyavtaler med kommunene effektiviseringsnettverk i regi av KS kompetansehevingstiltak nettverksshysamlinger og konferanser og formidling av forskningsbasert kunnskap IMDi er ogsaring i gang med aring utvikle et omfattende digitaliseringsproshygram En del av dette er utvikling av et nytt verkshytoslashy for statistikk om integrering paring kommunenivaring som ble lansert 1 februar 2016 Dette er tilgjengeshylig paring deres nettside wwwimdino Dette verkshytoslashyet gjoslashr viktige tall og informasjon lett tilgjengeshylig for kommunene og gjoslashr det mulig med systeshymatiske sammenlikninger mellom kommuner

Vox har ansvar for faglig og pedagogisk utvikshyling i norsk og samfunnskunnskap for voksne innshyvandrere og bidrar til aring utvikle og spre gode undershyvisningsmetoder og laeligringsmateriell til bruk i oppshylaeligringen Vox formidler kunnskap og veileder kommuner og andre samarbeidspartnere som arbeider med opplaeligring i norsk og samfunnskunnshyskap og bidrar til kompetanseheving av laeligrere i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Mer informasjon finnes paring Vox sin nettside wwwvoxno

5410 Bedre bruk og godkjenning av medbragt kompetanse

Mange innvandrere som bosetter seg i Norge har med seg utdanning og arbeidserfaring fra utlanshydet Denne maring benyttes bedre Regjeringen arbeishyder kontinuerlig med aring forenkle og forbedre godshykjenningsordningene for utenlandske utdanninshyger og yrkeskvalifikasjoner Dette er ogsaring komshymet som innspill fra KS

Godkjenning av utdanninger og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner inkluderer en rekke ordshyninger og involverte aktoslashrer Utfordringer i systemet for aring faring godkjent medbrakt utdanning er omtalt i Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse Der foreslaringr regjeringen en rekke tilshytak som skal soslashrge for bedre og mer effektive godshykjenningsordninger jf anmodningsvedtak 4402 (2015ndash2016) Med disse tiltakene vil ansvaret for generell godkjenning av utenlandsk utdanning samles i ett kompetansemiljoslash hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Den faglige saksbehandlingen av soslashknadene om godshykjenning av lovregulerte yrker som krever autorishysasjon vil fremdeles ligge hos de ulike etatene som har dette ansvaret i dag Det er ikke krav om vurdering av NOKUT for aring behandle disse soslashknashydene Regjeringen har ogsaring besluttet aring etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for aring levere soslashknader om yrkesautorisasjon

Regjeringen har oslashnsket et bedre kunnskapsshygrunnlag om i hvilken grad innvandreres kompeshytanse blir brukt jf anmodningsvedtak 4418 (2015ndash2016) Paring oppdrag for Justis- og beredshyskapsdepartementet har Fafo gjennomfoslashrt en kunnskapsoppsummering for aring samle og faring overshysikt over kunnskapen som finnes i dag om hva som gjoslashr det vanskelig for innvandrere aring komme inn og bli vaeligrende i arbeidslivet17 Kunnskapsshyoppsummeringen tar for seg godkjenningsordninshyger for utenlandsk utdanning og diskriminerende barrierer i arbeidslivet

I tillegg skal det i 2016 settes i gang et forskningsprosjekt om veien fra gjennomfoslashrt kompetansekartlegging i asylmottak og den videre gangen gjennom godkjenningssystemet kvalifisering og utdanning og fram til arbeid

Kunnskapsdepartementet vil i 2016 gjennomshyfoslashre analyser og oppsummeringer av tilgjengelig statistikk hos NOKUT og i utdanningssystemet for aring faring bedre kunnskap om hvilke effekter de oslashkte ankomstene av asylsoslashkere faringr paring godkjenshyningsordningene og ettersposlashrsel etter hoslashyere

16 17Djuve og Kavli 2015 Lunde og Rogstad 2016

utdanning Det er ogsaring viktig aring foslashlge denne statishystikken over tid i og med at det er forventet at effektene vil oslashke etter hvert som innvandrere med fluktbakgrunn blir bosatt og kommer i gang med livet i Norge

Laeligring skjer paring mange arenaer og voksne kan tilegne seg kompetanse gjennom mange ulike aktiviteter som arbeid etterutdanning opplaeligring paring arbeidsplassen fritidsaktiviteter og annet Realshykompetanse er all den kompetansen som kommer i tillegg til den kompetansen som kan dokumenteshyres gjennom det formelle utdanningssystemet Systemet for realkompetansevurdering er omtalt i Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse

IMDi og NOKUT har i samarbeid med Utdanshyningsdirektoratet (Udir) Vox og Arbeids- og velshyferdsdirektoratet (AVdir) utviklet kompetanseshyhevingstiltak om godkjenningsordninger for pershysoner med utenlandsk utdanning Maringlet er aring oslashke kompetansen om godkjenning av utenlandsk utdanning for veiledere i foslashrstelinjen Dette har skjedd blant annet gjennom et e-laeligringsproshygram18 og egne kurssamlinger i alle IMDi sine regioner

Det er de siste aringrene satt i verk en rekke tiltak for aring bedre bruken av innvandreres medbrakte kompetanse til dels som en viderefoslashring av en handlingsplan lansert i 201319 IMDi forvalter en tilskuddsordning der virksomheter kan soslashke om stoslashtte til mentor- og traineeordninger Formaringlet med tilskuddsordningen er blant annet at persoshyner med innvandrerbakgrunn kan faring mulighet for innpass i arbeidslivet karriereutvikling og bedre bruk av egen kompetanse samt aring styrke sine nettshyverk og faring innsikt i nye arbeidsomraringder og virkshysomheter

Innvandrere i Norge som etablerer egne bedrifter bidrar til verdiskapning i samfunnet Regjeringen oslashnsker at det legges til rette for slik etablerervirksomhet IMDi forvalter en tilskuddsshyordning Tilskudd til etablereropplaeligring for innshyvandrere hvor kommuner og fylkeskommuner kan soslashke stoslashtte til aring styrke og utvikle det ordinaeligre tilbudet om etablereropplaeligring slik at det kan legges bedre til rette for etablerervirksomhet for innvandrere Som en del av denne ordningen gis det stoslashtte til Norsk senter for flerkulturell verdishyskapning for aring videreutvikle sin virksomhet som et nasjonalt kompetansesenter for etablererveiledshyning for innvandrere

5411 Karriereveiledning

Det kan vaeligre tidkrevende for voksne innvandrere aring tilegne seg kunnskap om det norske samfunnet og forstaring hvordan de kan bruke egen kompetanse for aring komme inn paring arbeidsmarkedet Karriereveishyledning er sentralt for at innvandrere med fluktbakshygrunn skal faring tatt i bruk den medbrakte kompetanshysen sin og faring en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet Karriereveiledning gis av en rekke aktoslashrer av programraringdgivere i introduksjonsproshygrammet av laeligrere og raringdgivere i voksenoppshylaeligringen av veiledere ved lokale NAV-kontor og av de fylkesvise karrieresentrene20 Karriereveiledshyning er raringd om veien til og valg av utdanning og arbeid men det er ogsaring en prosess der den enkelte blir mer bevisst sin egen kompetanse Gjennom aring gi innvandrere karriereveiledning tidlig kan de utnytte tiden bedre og bli bedre i stand til aring ta mer informerte valg

De fylkesvise karrieresentrene vil faring et utvidet oppdrag om aring gjennomfoslashre veiledning i mottak basert paring kartlegging av kompetanse jf amodshyningsvedtak 4413 (2015ndash2016) Veiledningen kan inneholde informasjon om alt fra krav og framgangsmaringte for aring kunne jobbe i ulike yrker i Norge til framgangsmaringte for godkjenning av medbrakt utdanning tilbud om kompletterende utdanninger og muligheter for utdanning Veiledshyningen skal ogsaring foslashlges opp med tilbud om releshyvante kvalifiserende tiltak

Det offentlige utvalget som utreder hvordan karriereveiledningstilbudet kan styrkes leverte sin hovedrapport i april 201621 Utvalget analyseshyrer status og utfordringer i det samlede offentlige karriereveiledningstilbudet og foreslaringr tiltak med sikte paring bedre tilgang til karriereveiledning for ulike maringlgrupper styrket kvalitet i tjenestene og en mer effektiv ressursutnyttelse Nyankomme innvandrere er en av maringlgruppene utvalget har sett saeligrskilt paring

5412 Mer fleksibel bruk av dagens hoslashyere utdanningssystem

Mange innvandrere med fluktbakgrunn som alleshyrede har en utdanning kan ha behov for mer utdanning for aring kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet Dette gjelder saeligrlig personer som har faringtt avbrutt sin paringbegynte utdanning og personer som ikke faringr godkjent sin medbrakte

18 20httpskursgodkjenningsordningerno For informasjon om de fylkesvise karrieresentrene se 19 wwwvoxno Handlingsplan Vi trenger innvandreres kompetanse (2013ndash

2016) 21 NOU 2016 7

utdanning for aring arbeide i et gitt yrke Det er behov for aring bruke dagens utdanningssystem mer fleksishybelt for aring legge bedre til rette for aring moslashte utdanshyningsbehovet til innvandrere med fluktbakgrunn og for at de som har faringtt avbrutt sitt utdanningsloslashp skal faring fortsette utdanningen sin i Norge jf anmodningsvedtak 4404 (2015ndash2016)

Det kan ligge hindringer i lover og forskrifter som gjoslashr tilgang til hoslashyere utdanning for innvandeshyrere med fluktbakgrunn vanskelig Det kan imidshylertid like gjerne vaeligre at praktiseringen av regelshyverket er for strengt naringr enkelte opplever systemet som rigid I dag er variasjoner mellom institusjoshyner og fagomraringder stor Kunnskapsdepartementet vil innhente informasjon om praksis i sektoren for aring rydde unna baringde formelle hindringer og unoslashdig streng praktisering Departementet vil vurdere endringer i regelverket paring bakgrunn av dette Innshyvandrere som har studiekompetanse og fyller oppshytakskrav vil kunne soslashke ordinaeligrt opptak til hoslashyere utdanning

Det er et problem for mange aring dokumentere studiekompetanse Den enkelte har selv ansvar for aring dokumentere sine kvalifikasjoner etter beste evne Der dette ikke er mulig har Kunnskapsshydepartementet gitt Samordna opptak anledning til aring opprette et system med bakgrunnsdokument som beskrevet i Lisboakonvensjonen supplert med annen tilgjengelig informasjon og en egenershyklaeligring om at opplysningene som gis om tidligere utdanning og arbeidserfaring er ekte og sannfershydige Denne ordningen legger bedre til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn skal faring muligheshyten til aring bli vurdert for opptak til hoslashyere utdanning ogsaring i tilfeller der de kan ha vanskelig for aring dokushymentere tidligere utdanning eller arbeidserfaring Bruk av slikt bakgrunnsdokument innebaeligrer kun en tilpasning til kravet om dokumentasjon av kvashylifikasjoner Alle soslashkere ogsaring innvandrere med fluktbakgrunn maring oppfylle kravet om generell studiekompetanse og andre krav som foslashlger av forskrift om opptak til hoslashyere utdanning foslashr et universitet eller en hoslashyskole gir soslashkere tilbud om studieplass

Hvor mange som vil soslashke opptak til hoslashyere utdanning og innen hvilke fagomraringder er det for tidlig aring si noe om Det sentrale er at universitets- og hoslashgskolesektoren viser fleksibilitet i moslashte med innshyvandrere med fluktbakgrunn samtidig som det sikshyres at studentene har tilstrekkelige forkunnskaper til aring kunne mestre en hoslashyere utdanning Her er blant annet ferdigheter i norsk avgjoslashrende

Enkelte lovregulerte yrker har definert krav til innhold og kompetansenivaring for aring faring godkjenning til aring utoslashve yrket i Norge I dag maring enkelte som har

slik utdanning fra utlandet og som ikke faringr autorishysasjon eller godkjenning gjennomgaring en full ny utdanning i Norge fordi det ikke finnes kompletteshyrende tilbud Dette er lite effektivt baringde for den enkelte og for samfunnet Regjeringen vil derfor etablere tilbud om kompletterende utdanning i foslashrste rekke for laeligrere og sykepleiere Formaringlet med dette tilbudet er at innvandrere skal kunne faring et utdanningstilbud som er tilpasset det de kan fra foslashr og dermed raskere kunne komme opp paring et kompetansenivaring som gjoslashr dem kvalifisert til aring utoslashve disse yrkene i Norge Paring bakgrunn av erfashyringene med kompletterende utdanning for sykeshypleiere og laeligrere vil Kunnskapsdepartementet vurdere aring utvidet tilbudet til ogsaring aring gjelde andre utdanninger rettet mot yrker som er lovregulert i Norge

I forbindelse med at det kom mange innvanshydrere med fluktbakgrunn til Norge hoslashsten 2015 har flere universiteter og hoslashgskoler startet en saringkalt akademisk dugnad Det er etablert tilpasshysede utdanningstilbud arrangert informasjonsshymoslashter og faringtt i stand mentorordninger slik at innshyvandrere med fluktbakgrunn som studerer i Norge lettere kan bli en del av studiemiljoslashene I tilshylegg er det gjennomfoslashrt tiltak rettet mot forskere slik at de kan fortsette sin akademiske karriere i Norge For aring forenkle informasjonstilgangen baringde for innvandrerne selv og for relevante aktoslashrer har Universitets- og hoslashgskoleraringdet (UHR) faringtt en koordinerende rolle Det er etablert en felles nett-side for et nettverk av institusjoner

5413 Styrket samarbeid med private og offentlige arbeidsgivere

Regjeringen vil gjoslashre det lettere for private og offentlige arbeidsgivere aring samarbeide med komshymunene om tiltak som forbereder deltakere i grunnleggende kvalifisering for deltakelse i arbeidslivet jf anmodningsvedtak 4417 og anmodningsvedtak 4403 (2015ndash2016) Samarshybeid med private og offentlige arbeidsgivere lokalt og regionalt kan gi kommunene muligheshyter til aring innrette baringde opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap introduksjonsprogrammet og Jobbsjansen til det lokale behovet for arbeidsshykraft og kompetanse For private og offentlige arbeidsgivere ligger det et uutnyttet potensiale i aring bidra til aring kvalifisere innvandrere for aring dekke eget behov for arbeidskraft Naeligrhet og kjennshyskap til arbeidslivet lokalt og regionalt er en forshyutsetning for et slikt samarbeid Kommunene maring legge til rette for at arbeidsgivere kan bidra Dette forutsetter forutsigbarhet trygghet tett

kontakt lav grad av byraringkrati og at kommunen formidler rett kandidat til rett praksisplass Komshymunene skal ogsaring samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten som kan bidra med kompetanse om arbeidsmarkedet kontakt med arbeidsgivere og som kan tilby bistand med formidling og rekruttering ved behov

Kommunen er ogsaring selv en stor arbeidsgiver og boslashr forplikte alle egne tjenesteomraringder til aring tilby praksis for deltakere i introduksjonsproshygrammet og opplaeligring i norsk og samfunnskunnshyskap Erfaringer fra baringde IMDi og Vox viser at det er viktig med tett og tilpasset oppfoslashlging av og bistand til baringde deltakere og arbeidsgiver Deltashykere maring faring den opplaeligring de trenger og arbeidsshygiverne maring faring tilstrekkelig oppfoslashlging slik at de kan tilby deltakerne et best mulig opplegg

Flere kommuner har allerede i dag gode erfashyringer med samarbeid med store naeligringsaktoslashrer lokalt Regjeringen vil stoslashtte opp under naeligringsshylivets rolle i integreringsarbeidet Forslag til hvor-

Boks 55 Internasjonale Drammen

Internasjonale Drammen er et samarbeidsproshysjekt mellom naeligringslivet det offentlige og frivillig sektor Initiativet kommer fra naeligringsshylivet selv og Naeligringsforeningen i Drammensshyregionen drifter prosjektet Maringlet er at flere hundre bedrifter skal rekruttere utradisjonelt Bedriftslederne skal vaeligre aktive medspillere Prosjektlederen skal foslashrst og fremst jobbe i naeligringslivet men ogsaring vaeligre et viktig bindeshyledd mot Arbeids- og velferdsetaten kommushynen og andre aktoslashrer At naeligringslivet er drivshykraften bak gjoslashr at det ligger en garanti for at bedriftenes behov krav og kultur er sentrale momenter i rekrutteringsprosessen Bedrifshytene som blir laquodeltagereraquo i prosjektet skal faring relevant informasjon og kunnskap til aring se alle innbyggerne som potensielle medarbeidere bli inspirert til aring tenke utradisjonelt og til aring oppdage at forskjellighet i staben er en berishykelse for miljoslashet og en verdi for bedriften Internasjonale Drammen ble lansert i februar 2016 og har som maringl at 500 bedrifter i Dramshymensregionen velger aring ansette 1 000 personer med innvandrerbakgrunn innen 2020 at Drammen skal vaeligre et romsligere samfunn med et mer inkluderende arbeidsliv og at Drammen utvikler en langsiktig og baeligrekrafshytig integreringsstruktur

dan det best kan legges til rette for dette vil bli droslashftet i samarbeidet med partene i arbeidslivet

IMDi skal spre de gode erfaringene fra eksisshyterende samarbeid med aktoslashrer i naeligringslivet og enkeltkommuner IMDi skal vaeligre et bindeledd mellom kommunene og naeligringsaktoslashrer De skal legge til rette for at naeligringsaktoslashrer som oslashnsker aring bidra med praksisplasser eller andre tilbud som er aktuelle for deltakere i introduksjonsprogram eller opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap lett kan komme i kontakt med aktuelle kommuner

5414 Samarbeid gjennom Arbeidslivs- og pensjonspolitisk raringd

Arbeidslivs- og pensjonspolitisk raringd ble opprettet i 2004 som et samarbeidsforum mellom regjerinshygen ved arbeidsministeren og de aringtte stoslashrste hovedorganisasjonene i arbeidslivet Raringdet skal ha dialog om sentrale utfordringer i arbeidslivs- og pensjonspolitikken I 2016 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe under raringdet som skal vurdere tiltak for aring faring innvandrere med fluktbakgrunn rasshykere i arbeid Gruppen ble nedsatt blant annet paring bakgrunn av initiativ fra partene i arbeidslivet selv og som en oppfoslashlging av anmodningsvedtak i Stortinget jf anmodningsvedtak 4403 anmodshyningsvedtak 4411 og anmodningsvedtak 4412 (2015ndash2016)

Vilkaringr og regler i arbeidslivet blir i stor grad bestemt av partene og myndighetene Det er dershyfor viktig at partene deltar i vurderingene av hvilshyken rolle arbeidslivet kan ha generelle rammebeshytingelser og behovet for endringer som kan bidra til at innvandrere med fluktbakgrunn kommer rasshykere i arbeid

Samarbeidet tar utgangspunkt i at tiltakene som utvikles foslashrst og fremst skal bygge videre paring eksisterende tiltak og ordninger og at det boslashr brukes universelle virkemidler som potensielt kan gjelde for alle som staringr utenfor arbeidslivet Arbeidsgruppen vil vurdere hvordan arbeidslivet i stoslashrre grad kan legge til rette for aring gi flere muligheter i arbeidsmarkedet Gruppen vil se naeligrmere paring muligheter for de innvandrerne som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet Det vil blant annet bli vurdert hvilke virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler som mest effektivt kan bidra til en raskere over-gang til arbeid og selvforsoslashrgelse Det kan for eksempel skje gjennom aring senke terskelen inn i arbeidslivet ved aring redusere arbeidsgivers risiko og kostnader I den forbindelse vil det vaeligre saeligrshylig aktuelt aring vurdere aring oslashke bruken av loslashnnstilshyskudd Loslashnnstilskudd er et arbeidsmarkedstiltak

som kan tilpasses ulike grupper av arbeidsshysoslashkere og som allerede er et prioritert tiltak innenfor arbeidsmarkedspolitikken Ogsaring andre tiltak og kombinasjoner av tiltak som for eksemshypel norskopplaeligring kombinert med arbeidstreshyning vil vaeligre aktuelle

Saken skal behandles i Arbeidslivs- og penshysjonspolitisk raringd varingren 2016

55 Grunnleggende kvalifisering for flere grupper

Regjeringen vil oslashke sysselsettingen blant innvanshydrere som er uten tilknytning til arbeidslivet som ikke er omfattet av andre ordninger eller som trenger tilrettelagte opplaeligringsloslashp Regjeringen vil viderefoslashre ordningen Jobbsjansen men endre innretningen Flere grupper skal faring styrkede kvalishyfikasjoner for aring delta i arbeidslivet bedre ferdigshyheter i norsk og bedre innsikt i norsk samfunnsliv slik at de faringr grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet overgang til utdanning og oslashkonomisk selvhjulpenhet jf anmodningsvedtak 4416 og anmodningsvedtak 44110 (2015ndash2016)

Selv om det er gjennomfoslashrt flere studier av Ny sjanse og Jobbsjansen er det likevel behov for en

helhetlig evaluering av ordningen Formaringlet med en slik evaluering boslashr blant annet vaeligre aring vurdere hvordan innsatsen for innvandrere som staringr langt fra arbeidsmarkedet og som ikke er omfattet av andre ordninger boslashr innrettes i tiden framover

Unge mellom 18 og 25 aringr sosialhjelpsmottakere og mottakere av overgangsstoslashnad har fram til naring vaeligrt maringlgrupper for Jobbsjansen Dette er grupper som boslashr kunne omfattes av andre ordninger for eksempel i utdanningssystemet eller i arbeids- og velferdsforvaltningen og de skal derfor ikke lenshyger faring tilbud om kvalifisering gjennom Jobbsjansen

Regjeringen oslashnsker i den endrede innrettshyingen aring dele ordningen i tre deler med tre ulike maringlgrupper

551 Jobbsjansen for hjemmevaeligrende kvinner

Regjeringen vil fortsatt prioritere hjemmevaeligshyrende kvinner som har innvandret og som ikke mottar sosialhjelp som en av maringlgruppene i Jobbshysjansen Det er viktig aring viderefoslashre arbeidet med aring faring flere kvinner i denne gruppen i arbeid eller utdanning Systematikken i Jobbsjansen med indishyviduell tilrettelegging og tett oppfoslashlging har vist seg som et vellykket grep for aring faring til nettopp dette

Boks 56 Jobbsjansen

Jobbsjansen er utarbeidet etter modell av intro- tingen for ordningen Deltakere som hadde duksjonsordningen og er en viderefoslashring av for- mentorfadder paring arbeidsplassen praksis i ordishysoslashksordningen Ny Sjanse som startet opp i naeligr virksomhet og opplaeligring for aring faring godkjent 2005 Formaringlet med ordningen er aring oslashke syssel- utdanning hadde hoslashyere maringloppnaringelse enn settingen blant innvandrere som er uten tilknyt- andre Det samme gjelder deltakere i prosjekter ning til arbeidslivet og som ikke er omfattet av med fokus paring tidlig utplassering og tett oppfoslashlshyandre ordninger Tilskudd til forsoslashk i kommu- ging og med god ledelsesforankring nene bevilges i statsbudsjettet og ordningen En samfunnsoslashkonomisk analyse utfoslashrt av forvaltes av IMDi I budsjettet for 2016 er det Proba2 viste at Ny sjanse var samfunnsoslashkonoshybevilget 97 millioner kroner til ordningen En misk loslashnnsomt I tillegg er det en rekke positive del av bevilgningen skal brukes til dokumenta- faktorer som ikke umiddelbart lar seg maringle for sjon av metoder Tilskuddet til ordningen har eksempel at foreldres yrkesaktivitet paringvirker blitt mer enn tredoblet siden 2012 og i 2016 ble barnas fremtidige yrkesaktivitet IMDi har ogsaring ordningen styrket med 10 millioner kroner som utgitt en rekke rapporter om metoder i og resulshyen del av regjeringens strategi mot barnefattig- tatene av Ny sjanse Erfaringer fra Ny sjanse og dom1 Prioriterte maringlgrupper er hjemmevaelig- Jobbsjansen har viktig overfoslashringsverdi til komshyrende kvinner og familiegjenforente kvinner til munenes arbeid med introduksjonsprogramshynorske og nordiske statsborgere i lavinntektsfa- met og annet kvalifiseringsarbeid i regi av milier arbeids- og velferdsforvaltningen

Av de 542 deltakerne som avsluttet i 2014 1 Strategi Barn som lever i fattigdom (2015ndash2017) gikk 55 prosent over til arbeid eller utdanning 2 Proba samfunnsanalyse 2012 a Dette er 5 prosent under den nasjonale maringlsetshy

Boks 57 Klasse 11 i Aringlesund kommune

I 20102011 startet Aringlesund kommune prosjektet laquoKlasse 11raquoraquo Maringlgruppen har vaeligrt innvandrere med fluktbakgrunn barn av arbeidsinnvandrere og andre minoritetsspraringklige elever i grunnskoleshyalder Bakgrunnen var at enkelte elever begynner i videregaringende skole uten aring ha en realistisk mulighet for aring kunne gjennomfoslashre et loslashp de videshyregaringende skolene i region var lite forberedte paring disse elevenes spesielle utfordringer og at det derfor kunne vaeligre behov for et spesialdesignet skoleforberedende tiltak Maringlsetting var aring finne en loslashsning paring hvordan man kan tette kunnskapsshyhullene mange minoritetsspraringklige elever har slik at de kan oppnaring en fullverdig grunnskoleshyeksamen Et ekstra skolearingr med maringlsetning om at elevene skulle opp til en laquo5-fags-eksamenraquo etter intensivopplaeligring i norsk matematikk engelsk naturfag og samfunnsfag ble opprettet

Etter 3 aringr med laquoKlasse 11raquoraquo ser kommunen at minoritetsspraringklige elever som skal lykkes i

Manglende tilknytning til arbeidslivet er den vikshytigste aringrsaken til fattigdom og derfor ble Jobbshysjansen styrket som en del av regjeringens strashytegi mot barnefattigdom

552 Saeligrskilte opplaeligringstiltak for ungdom

Regjeringen har foreslaringtt aring endre opplaeligringsloven slik at kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplaeligring til ungdom som har behov for det Formaringlet er blant annet at de som har kort botid i Norge og som har rett til videregaringshyende opplaeligring men som ikke har det faglige grunnlaget som er noslashdvendig skal kunne faring bedre forutsetninger for aring fullfoslashre videregaringende opplaeligring Dette vil kunne motvirke frafall i videshyregaringende opplaeligring En slik modell er proslashvd ut ved Thor Heyerdahl videregaringende skole i Larvik med gode resultater jf boks 72 Aringlesund har ogsaring en tilsvarende modell jf boks 57

Regjeringen vil aringpne for at kommunene kan soslashke om midler for aring legge til rette for slike tilbud om mer grunnskoleopplaeligring for ungdom som har behov for det

videregaringende opplaeligring har behov for en kvalishytetssikret opplaeligring Erfaringene fra prosjektet viser at det er noslashdvendig med tett og god faglige oppfoslashlging i henhold til grundig forberedte reashylistiske maringl Noen av resultatene fra prosjektet har vaeligrt ndash Elevenes resultater er blitt gradvis bedre for

hvert prosjektaringr ndash Kommunen har faringtt satt soslashkelyset paring denne

elevgruppen baringde internt i kommunen og i fylkeskommunen de involverte videregaringshyende skolene

ndash De har laeligrt mye om kommunikasjon med disse elevene og deres foresatte ikke minst at det er viktig aring begynne tidlig med dialog om hva som skal skje etter 10klasse

ndash Det er tungt aring faring andre myndighetsnivaring inn i et lokalt prosjekt selv om prosjektet gjelder elever i en aldersgruppe som andre har ansvar for

553 Lengre programtid for deltakere i introduksjonsprogrammet

Regjeringen vil proslashve ut forsoslashk med utvidet proshygramtid for deltakere i introduksjonsprogrammet som har behov for det for aring komme i arbeid eller utdanning innenfor rammene av Jobbsjansen Slik vil det bli flere muligheter for individuell tilretteshylegging I dag foslashlger det av introduksjonsloven at programmet skal vare saring lenge den enkelte har behov for det inntil to aringr Naringr saeligrlige grunner taler for det kan programmet vare inntil tre aringr En mulighet til aring forlenge programmet til inntil fire aringr vil saeligrlig vaeligre aktuelt for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn og som derfor ikke kommer i arbeid eller utdanning innenfor ram-men av introduksjonsprogrammet Det kan ogsaring vaeligre aktuelt for deltakere som har startet i grunnshyskole eller videregaringende opplaeligring som en del av introduksjonsprogrammet og som har behov for lenger programtid for aring kunne fullfoslashre den skoleshygangen de har startet Kommunene kan soslashke om prosjektmidler for aring ta deltakere i introduksjonsshyprogram som trenger utvidet programtid i inntil 4 aringr direkte over i Jobbsjansen

56 Generelle ordninger for kvalifisering til og deltakelse i arbeidslivet

Introduksjonsprogrammet og opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap er saeligrskilte kvalifiseringsshyordninger for nyankomne innvandrere Det finnes i tillegg en rekke generelle ordninger og tiltak som innvandrere har tilgang til paring lik linje med andre innbyggere

Det norske samfunnet og arbeidslivet kjenneshytegnes av hoslashy yrkesdeltakelse og en befolkning med hoslashy kompetanse Likevel staringr en betydelig andel av befolkningen utenfor eller i fare for aring falle utenfor arbeidslivet og arbeidsledigheten oslashker Det er viktig at arbeidsstyrken har en kompetanse som bidrar til noslashdvendig omstillingsevne Det oslashkte antallet innvandrere med fluktbakgrunn innebaeligrer stoslashrre ettersposlashrsel etter opplaeligring og effektive ordninger tilpasset maringlgruppen

I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse er det allerede fremmet en rekke tiltak som til sammen skal skape bedre tilgang til opplaeligring for voksne og et bedre grunnlag for samarbeid melshylom utdannings- integrerings- og arbeidsmarkshyedsmyndighetene

561 Grunnskole og videregaringende opplaeligring for voksne

Mange voksne har behov for mer opplaeligring eller utdanning for aring faring en stabil tilknytning til arbeidsshylivet Rett til grunnskoleopplaeligring for voksne ble innfoslashrt i 2002 for aring gi ny mulighet til voksne som ikke har fullfoslashrt obligatorisk skolegang som ikke har faringtt fullt utbytte av skolen eller som av andre grunner har behov for slik opplaeligring Retten omfatter voksne som har lovlig opphold i landet som er over opplaeligringspliktig alder og som ikke har rett til videregaringende opplaeligring for ungdom

Rett til videregaringende opplaeligring for voksne ble innfoslashrt i 2000 Retten inntrer fra det aringret den voksne fyller 25 aringr og gjelder personer som har lovlig opphold og som tidligere ikke har fullfoslashrt videregaringende opplaeligring En stor andel av de som avlegger fag- og svenneproslashve hvert aringr er voksne At voksne har gode muligheter til aring ta fag- og yrkesopplaeligring er viktig for at arbeidslivet skal faring dekket sine kompetansebehov

Baringde grunnskoleopplaeligring og videregaringende opplaeligring for voksne skal tilpasses den enkeltes behov Dette innebaeligrer tilpasning baringde til den faglige kompetansen og til tidspunkt for opplaeligshyring tempo fjernundervisning med mer Som en del av tilpasningen av opplaeligringstilbudet kan

voksne med et annet morsmaringl enn norsk og samisk ha rett til saeligrskilt spraringkopplaeligring her-under morsmaringlsopplaeligring og tospraringklig opplaeligshyring dersom dette er noslashdvendig for at de skal faring et forsvarlig utbytte av opplaeligringen Det finnes en egen stipendordning i Statens laringnekasse for utdanning for flyktninger som tar grunnskoleoppshylaeligring eller videregaringende opplaeligring

Deltakere i grunnskoleopplaeligring og videregaringshyende opplaeligring for voksne har rett til aring faring vurdert sin realkompetanse Realkompetanse er kompeshytanse som er ervervet gjennom formell opplaeligring arbeid og deltakelse paring andre samfunnsarenaer

Fullfoslashrt og bestaringtt videregaringende opplaeligring er et viktig grunnlag for videre utdanning eller jobb I Norge er det et betydelig antall voksne som ikke har gjennomfoslashrt videregaringende opplaeligring I aldersgruppen 25ndash66 aringr er det om lag 560 000 pershysoner som har grunnskole som hoslashyeste fullfoslashrte utdanning Dette tilsvarer en andel paring 20 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen I tillegg er det noen faring rundt 11 000 personer i aldersshygruppen 25ndash66 aringr som ikke har noen utdanning Dette er i all hovedsak innvandrere

Det er behov for aring skape en mer fleksibel og individorientert opplaeligring som er utviklet paring voksnes premisser og som kan gi raskere over-gang til arbeid ogeller videregaringende opplaeligring I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenforskap til ny sjanse varsler regjeringen at den vil sette i verk flere tiltak som til sammen skal bidra til at voksne med svake grunnleggende ferdigheter skal faring identifisert sine opplaeligringsbehov og faring et relevant opplaeligringstilbud Regjeringen varsler ogsaring at det skal settes i gang forsoslashk med forberedende vokshysenopplaeligring (modulstrukturert opplaeligring paring grunnskolens nivaring) Modulstrukturert opplaeligring skal gjoslashre det enklere aring veksle mellom opplaeligring og arbeid og andre forpliktelser Voksne med innshyvandrerbakgrunn utgjoslashr i dag over 90 prosent av deltakerne i ordinaeligr grunnskoleopplaeligring for voksne Det skal derfor utvikles laeligreplaner for forsoslashkene som er tilpasset voksne og voksne innshyvandrere

562 Arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten

Alle som melder seg som arbeidssoslashkere ved et NAV-kontor har rett til en vurdering av bistandsshybehov eller arbeidsevne Arbeids- og velferdsshyetaten skal paring bakgrunn av en slik vurdering tilby relevante tiltak og tjenester Tiltakene er geneshyrelle Innholdet i tiltakene skal saring langt som mulig tilpasses den enkeltes behov

Arbeids- og velferdsetaten kan tilby formidling til arbeid informasjon om arbeidsmarkedet og ledige stillinger veiledning og vurdering av arbeidsrettet bistand og bruk av arbeidsmarkedshystiltak Arbeids- og velferdsetaten har en bred porshytefoslashlje av tiltak som skal bidra til aring styrke den enkeltes mulighet til aring komme i arbeid Ledige innvandrere fra land utenfor EOslashS er en prioritert gruppe for tiltak sammen med ungdom og langshytidsledige Innvandrere utgjoslashr 43 prosent av arbeidssoslashkerne paring tiltak22 Kun en liten andel av disse er registrert som deltakere i introduksjonsshyprogram Evalueringer av tiltak foretas jevnlig

Opplaeligringstiltaket AMO er det tiltaket som brukes hyppigst overfor innvandrere I 2014 var 53 prosent av AMO-deltakerne innvandrere Kurshysene er ofte kortvarige og yrkesrettede og kan ha ulikt innhold I Meld St 16 (2015ndash2016) Fra utenshyforskap til ny sjanse foreslarings endringer som skal gjoslashre tilbudet bedre tilpasset personer som har behov for yrkesrettet norskopplaeligring og oppshylaeligring i grunnleggende ferdigheter Det undershystrekes samtidig at tilbudet maring tilpasses til og avgrenses mot kommunens lovparinglagte oppgaver paring dette omraringdet Bakgrunnen for endringene er blant annet undersoslashkelser som viser at en del arbeidssoslashkere med daringrlige norskferdigheter kan ha problemer med aring dra nytte av Arbeids- og velshyferdsetatens tiltak

I 2016 er det opprettet et nytt 2-aringrig yrkesrettet opplaeligringstiltak for arbeidssoslashkere som har svake kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigshyheter og som staringr uten rett til opplaeligring i det ordinaeligre utdanningssystemet eller innenfor introshyduksjonsloven Tiltaket legger til rette for et utvishydet samarbeid med fylkeskommunen for aring faring flere arbeidssoslashkere til aring fullfoslashre videregaringende oppshylaeligring med saeligrlig vekt paring yrkesfag

Tiltaket arbeidstrening skal gjoslashre det mulig aring proslashve ut tiltaksdeltakerens muligheter paring arbeidsshymarkedet tilby relevant arbeidserfaring og styrke mulighetene for ordinaeligr ansettelse Tiltaket brushykes ofte overfor grupper som er nye paring arbeidsshymarkedet som ungdom og innvandrere Gjennom endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak fra 2016 er oppfoslashlgingen av tiltaksdeltaker og arbeidsshygiver styrket og formaringlet med arbeidstreningstilshytaket presisert Nye ordninger for tilrettelegging hvor arbeidsgiver faringr dekket utgifter for arbeidsshysoslashkere som trenger tilrettelegging av arbeidsplasshysen er ogsaring paring plass

Generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv maringneder skal bidra til aring senke terskelen inn i arbeidslivet for de som staringr utenfor

Midlertidig loslashnnstilskudd kan gis i form av en prosentvis loslashnnsrefusjon til arbeidsgiver med sikte paring at tiltaksdeltaker oppnaringr fast ansettelse i en ordinaeligr virksomhet Loslashnnstilskudd har gjenshynom flere evalueringer vist seg som et effektivt virkemiddel for aring faring flere i arbeid Rapporteringer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder paring at tilshytaket saring langt har vaeligrt benyttet i forholdsvis beskjeden utstrekning Det legges opp til oslashkt bruk av loslashnnstilskudd fra 2016 Det er ogsaring fra 2016 etablert en varig loslashnnstilskuddsordning

I mars 2014 opprettet regjeringen en ekspertshygruppe som skulle foreta en helhetlig gjennomshygang av arbeids- og velferdsforvaltningen Ekspertgruppen la fram flere forslag knyttet til utvikling av NAV Oppfoslashlgingen av ekspertgrupshypen vil bli naeligrmere omtalt i en melding for Storshytinget om videreutvikling av arbeids- og velferdsshyforvaltningen som regjeringen skal legge fram for Stortinget varingren 2016 Det tas sikte paring aring gi melshydingen en tydelig retning mot arbeid brukerretshytede tjenester og NAV-kontor med oslashkt handlefrishyhet Partnerskapet mellom stat og kommune og samordning mellom den kommunale og statlige delen av arbeids- og velferdsforvaltningen vil ogsaring vaeligre tema i meldingen

563 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en tilshyskuddsordning hvor bedrifter kan soslashke offentshylige midler til aring gi opplaeligring i grunnleggende ferdigheter til sine ansatte Ordningen er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk og skal bidra til at voksne faringr noslashdvendig kompetanse til aring messhytre krav og omstilling i arbeidslivet Siden 2006 har Stortinget hvert aringr bevilget midler til kurs i grunnleggende ferdigheter i lesing skriving regning muntlige og digitale ferdigheter blant voksne slik at faeligrre faller ut av arbeidslivet En evaluering av programmet har vist at baringde kursshydeltakere og arbeidsgivere som har ansatte paring kurs mener at opplaeligring gjennom BKA har posishytive effekter23

Fra 2016 ble BKA utvidet til ogsaring aring omfatte norskopplaeligring paring arbeidsplassen Bakgrunnen for utvidelsen var en kartlegging av behovet for norskopplaeligring for arbeidsinnvandrere i bygshygenaeligringen og industrien Utvidelsen foslashrte til flere soslashknader enn tidligere og ved tildelingen for

22 httpswwwssbnoarbeid-og-lonnstatistikkerinnvarbl 23 Proba samfunnsanalyse 2012 b

2016 ble det gitt tilsagn om midler som er betydeshylig hoslashyere enn for tidligere aringr jf anmodningsvedshytak 4405 (2015ndash2016) Regjeringen vil foreslaring aring styrke BKA ytterligere i 2016 Forslaget er presenshytert i revidert nasjonalbudsjett jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriterinshyger i statsbudsjettet 2016

Regjeringen opprettet fra 2015 Program for Basiskompetans i frivilligheten (BKF) en tilsvashyrende ordning der frivillige aktoslashrer kan soslashke om midler til opplaeligring med samme maringl som i BKA Regjeringen vil viderefoslashre ordningen i 2016 og gi frivillige organisasjoner mulighet for aring soslashke om stoslashtte til opplaeligring av blant annet innvandrere med fluktbakgrunn Mer informasjon om ordningene hvordan soslashke samt statistikk og erfaringer finnes paring nettsidene til Vox wwwvoxno Regjeringen foreslaringr at ordningene endrer navn jf kapittel 10

57 Endringer i trygdeordninger og kommunale ytelser

De som faringr opphold i Norge blir medlemmer i folketrygden og faring rett til ulike trygde- og velferdshysytelser i likhet med andre bosatte i Norge De vil ogsaring ha rett til oslashkonomisk stoslashnad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninshygen dersom de ikke kan soslashrge for eget opphold En betydelig andel vil trolig faring rett til ytelser etter de saeligrlige bestemmelsene for flyktninger i folkeshytrygdloven

I Prop 1 S Tillegg 1 (2015ndash2016) ble det vars-let en gjennomgang av norske trygdeordninger herunder saeligrordninger for personer med status som flyktninger med sikte paring innstramming Bakshygrunnen er blant annet at en ikke oslashnsker at nivaringet paring ytelsene til asylsoslashkere skal vaeligre av en slik art at Norge fremstaringr som oslashkonomisk attraktiv i for-hold til sammenlignbare europeiske land Regjeshyringen mener det er noslashdvendig aring gjennomgaring saeligrshyordninger for flyktninger og asylsoslashkere i folkeshytrygden og soslashrge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig Regjeshyringen varslet ogsaring at den vil sette i gang et arbeid med sikte paring innfoslashring av botidskrav for mottak av kontantstoslashtte og ytelser som ikke stoslashtter opp om arbeid og aktivitet

571 Trygdeordninger

Folketrygdloven inneholder en rekke bestemmelshyser som innebaeligrer en positiv saeligrbehandling av personer som har faringtt status som flyktninger De saeligrskilte bestemmelsene innebaeligrer at det gis rett

til pensjoner ufoslashretrygd arbeidsavklaringspenshyger overgangsstoslashnad og stoslashnad for aring kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funkshysjonsevnen i dagliglivet selv om lovens ordinaeligre vilkaringr om forutgaringende medlemskaptrygdetid ikke er oppfylt I tillegg blir ytelser som ellers reduseres naringr trygdetiden er mindre enn 40 aringr (pensjoner og ufoslashretrygd) ikke redusert for pershysoner som har status som flyktninger

Saeligrordningene innebaeligrer at disse gruppene faringr vesentlig bedre rettigheter i folketrygden enn andre personer som kommer til Norge Regjerinshygen gjennomgaringr naring saeligrordningene med sikte paring innstramminger

I tillegg utreder regjeringen innfoslashring av botidskrav for kontantytelser Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra til aring gjoslashre det lite loslashnnshysomt aring delta i arbeidslivet For innvandrere med fluktbakgrunn med kort botid i Norge og uten tilshyknytning til arbeidslivet kan kontantstoslashtte svekke incentivene til aring delta i arbeidslivet og laeligre seg norsk I tillegg kan det svekke motivasjonen for aring sende barn til barnehage noe som vil vaeligre negashytivt for deres mulighet til raskt aring kunne delta i det norske samfunnet For aring redusere kostnadene for samfunnet er det avgjoslashrende at nyankomne innshyvandrere raskt kommer i arbeidsrettet aktivitet og ikke blir passive mottakere av kontantytelser Dette er saeligrlig viktig i de foslashrste aringrene av oppholshydet i Norge da mye av grunnlaget for deltakelsen i det norske samfunnet skal legges

Andelen som mottar kontantstoslashtte er stoslashrre blant dem med innvandrerbakgrunn enn i den oslashvrige befolkningen For barn med innvandrershybakgrunn ble det utbetalt kontantstoslashtte for 44 pro-sent av barna mellom 13 og 23 maringneder per 1 sepshytember 2014 mens andelen blant dem uten innshyvandrerbakgrunn var 17 prosent Det er store variasjoner blant innvandrergruppene Blant motshytakere fra Pakistan og Marokko faringr 71 prosent kontantstoslashtte for Somalia er tallet 50 prosent mens for Eritrea er tallet 15 prosent

Regjeringen jobber med en bred gjennomgang av hele trygdesystemet for aring gjoslashre noslashdvendige justeringer Regjeringen tar sikte paring aring legge fram et hoslashringsnotat om dette foslashr sommeren Ett av forshyslagene vil vaeligre aring innfoslashre et botidskrav paring fem aringr for mottakere av kontantstoslashtte

572 Kommunale ytelser

I tilleggsnummeret varslet regjeringen ogsaring at den vil utrede mulighetene for og konsekvensene av aring begrense oslashkonomiske rettigheter etter lover forvaltet av kommunen eksempelvis lov om sosishy

ale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og introduksjonsloven Det ble videre varslet at det skal vurderes om de aktivitetskravene som stilles i statlige og kommunale ordninger er tilstrekkeshylige I arbeidet skulle man blant annet se hen til det danske regelverket om sosiale tjenester som er et tosporet system med enten integreringsshyytelse eller kontanthjelp avhengig av tjenestemotshytakers botid

Regjeringen har vurdert mulighetene for aring begrense oslashkonomiske rettigheter etter sosialshytjenesteloven Foslashr det kan utbetales oslashkonomisk stoslashnad etter sosialtjenesteloven skal alle andre oslashkonomiske rettigheter vaeligre utnyttet fullt ut Oslashkonomisk sosialhjelp utmaringles individuelt og etter en konkret vurdering av forsvarlighet av kommunen Sosialtjenesteloven saeligrpreges altsaring ved at den er samfunnets siste oslashkonomiske sikshykerhetsnett for mennesker i vanskelige livssituashysjoner Innenfor rammene dette setter vurderer regjeringen at det ikke er hensiktsmessig aring gjoslashre endringer herunder innfoslashre botidskrav i sosialshytjenesteloven Bakgrunnen for det er at det er usikkert om eventuelle endringer reelt sett vil ha oslashnsket effekt med hensyn til maringl om innstramshyming og samtidig gi gode arbeidsincentiver for nyankomne innvandrere

Mange innvandrere med fluktbakgrunn som bosettes i en kommune mottar oslashkonomisk sosialshyhjelp i en periode fram til de starter i introdukshysjonsprogram og ved etablering i egen bolig Oslashkonomisk stoslashnad etter sosialtjenesteloven er en skjoslashnnsmessig ytelse Kommunene har baringde plikt og rett til aring utoslashve skjoslashnn naringr de vurderer om det skal ytes stoslashnad og ved utmaringling av stoslashnashyden Dette kan foslashre til forskjeller mellom komshymunene i hvilken hjelp som ytes etter sosialshytjenesteloven For aring bidra til god praksis i komshymunene vil kommunens oppgaver med utmaringling av oslashkonomisk sosialhjelp ved bosetting og kvalishyfisering av innvandrere med fluktbakgrunn omtales naeligrmere i rundskriv med veiledning til sosialtjenesteloven

Det er oslashnskelig aring understoslashtte maringlet om kvalifishysering og overgang til arbeid ogsaring for ektefellen til den som soslashker om oslashkonomisk sosialhjelp For aring oslashke kommunenes bevissthet rundt dette vil det i veiledning til sosialtjenesteloven tilrarings at kommushynen gjoslashr en vurdering av krav om aktivitet naringr oslashkonomisk stoslashnad skal dekke livsoppholdet til flere personer

Det vises ogsaring til kapittel 543 hvor det omtashyles at regjeringen vil redusere muligheten for pershymisjon fra introduksjonsprogrammet og opplaeligshyring i norsk og samfunnskunnskap og legge til

rette for at deltakere i omsorgspermisjon skal delta i deler av programmet eller opplaeligringen mens de er i permisjon Endringer her vil bidra til aring styrke aktivitetskravet i introduksjonsloven

Regjeringen vil

ndash kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksshyfasen

ndash gi yrkesveiledning i asylmottak paring bakgrunn av kompetansekartlegging

ndash gi kommuner mulighet til aring gjennomfoslashre forshysoslashk med unntak fra introduksjonsloven

ndash endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med den enkeltes individuelle plan

ndash etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de som har faringtt vedtak om opphold og som har med seg en kompetanse som ettersposlashrres i arbeidslivet Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og parshytene i arbeidslivet

ndash soslashrge for at Arbeids- og velferdsetaten i samarshybeid med kommunene skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistaring i utvikling av individuell plan

ndash videreutvikle og oslashke bruken av gratis nettshybaserte opplaeligringsressurser

ndash samle ansvar for generell godkjenning av utenshylandsk utdanning hos NOKUT

ndash gjennomgaring godkjenningsordningene og hind-ringer i utdanningssystemet med sikte paring forshyenkling og oslashkt brukervennlighet

ndash etablere et felles informasjonspunkt og en felshyles nettportal for aring levere soslashknader om godshykjenning av yrker

ndash etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en laeligrershyutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemshylandet

ndash gjoslashre det enklere for innvandrere aring dokumenshytere generell studiekompetanse slik at de kan soslashke opptak til hoslashyere utdanning

ndash samarbeide med partene i arbeidslivet om for-slag for aring fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet

ndash at IMDI skal vaeligre et bindeledd mellom komshymuner og aktoslashrer i naeligringslivet som oslashnsker aring bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere

ndash viderefoslashre Jobbsjansen rettet mot hjemmeshyvaeligrende kvinner

ndash gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnshyskoleopplaeligring til ungdom slik at flere blir i stand til aring fullfoslashre videregaringende opplaeligring innenfor rammen av Jobbsjansen

ndash oslashke programtiden for deltakere i introdukshysjonsprogrammet som trenger det for aring komme i arbeid eller utdanning innenfor ram-men av Jobbsjansen

ndash styrke tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016

ndash foreslaring endringer i trygdelovgivningen paring hoslashring

ndash innfoslashre et botidskrav paring fem aringr for rett til konshytantstoslashtte

6 Hverdagsintegrering og frivillighet

Nyankomne innvandrere skal saring raskt som mulig komme inn i en ny hverdag med skole arbeid og deltakelse i lokalsamfunnet I dette kan det lokale kulturlivet og frivillige organisasjoner ha en viktig rolle I mange kommuner er kultur forenings- og organisasjonsliv den viktigste moslashteplassen utenom jobb og skole Aring delta paring disse arenaene kan skape sosiale nettverk som kan gi trivsel og skape tilhoslashrighet Samtidig aringpnes nye muligheter for aring praktisere norsk og bli kjent med det norske samfunnet Dette er viktig for aring kunne delta i arbeidslivet og bli inkludert i lokalmiljoslashet

Alle kan bidra til at mennesker i nabolaget eller naeligrmiljoslashet foslashler seg velkomne og at de blir en del av samfunnet For aring lykkes med hverdagsshyintegrering maring det bygges paring gode erfaringer Arbeidet som idretten frivilligheten kulturlivet og trossamfunn gjoslashr maring styrkes Dette krever innshysats fra alle parter myndigheter lokalsamfunn frivilligheten kulturliv arbeidsliv og naeligringsliv og fra hver enkelt av de som skal starte et nytt liv i Norge

61 Frivillige organisasjoners integrerings- og inkluderingsshyarbeid

Frivilligheten og frivillige organisasjoner staringr sterkt i Norge Frivilligheten er alt fra smaring enkeltshyprosjekter til store medlemsorganisasjoner som tilbyr en stor bredde av aktiviteter Frivilligheten bidrar til aring skape gode og trygge lokalsamfunn og legger til rette for moslashteplasser i naeligrmiljoslashet rundt felles aktiviteter og interesser Dette gir nyanshykomne innvandrere en rekke muligheter til aring etashyblere kontakter i naeligrmiljoslashet og bli involvert i aktishyviteter som gir trivsel og mening

Frivillighetens evne og vilje til aring bidra har kommet tydelig fram i forbindelse med at det er kommet flere asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn til landet Det har vaeligrt og er et stort folkelig engasjement Baringde etablerte organishysasjoner og mer spontant opprettede frivillige initishyativ har bidratt i arbeidet Frivillig innsats vil spille en svaeligrt viktig rolle i aringrene framover naringr et

Boks 61 Kartlegging av frivillighetens rolle i integreringsarbeidet

Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har faringtt i oppdrag aring kartlegge og analyshysere frivillighetens ressurser og bidrag i inteshygreringsarbeidet Prosjektet skal belyse den frivillige innsatsen i ulike faser (ankomst bosetting og videre integrering) samspillet mellom frivilligheten og myndighetene samt samarbeid og synergier mellom mer spontane aksjoner og tradisjonelle frivillige organisasjoshyner Kulturdepartementet er oppdragsgiver og oppdraget skal vaeligre ferdig innen utgangen av 2016

oslashkende antall innvandrere med fluktbakgrunn skal bosette seg i kommunene

Regjeringen har som maringl at alle barn og unge skal ha gode muligheter til aring delta i idrett og frivilshylighet Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilshyslutning blant barn og unge et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til en aktiv og trygg oppvekst Om lag 85 prosent av alle barn i Norge har i loslashpet av barneskoletiden vaeligrt medlem i et idrettslag Aring delta paring fritidsarenaene aringpner for opplevelser mestring vennskap og tilhoslashrighet

Selv om tilbudet av fritidsaktiviteter er stort i de fleste kommuner er det mange barn som ikke benytter seg av tilbudene og ikke faringr deltatt paring lik linje med andre Mange moslashter barrierer for aring delta som for eksempel daringrlig oslashkonomi i familien Jenter med innvandrerbakgrunn deltar i mye minshydre grad enn andre jenter i fritidsaktiviteter Forshyskjellene mellom gutter og jenter med innvandrershybakgrunn er ogsaring mye stoslashrre enn forskjellene mellom gutter og jenter i den oslashvrige befolkninshygen1 Kommunene boslashr derfor ha aringpne moslashteplasshyser for barn og unge hvor terskelen for aring delta er

1 Kulturdepartementet 2014

lav Idretten er en unik brobygger mellom menneshysker og idrettsanlegg kan i den sammenheng vaeligre en god investering I 2015 ble det for foslashrste gang i historien tildelt over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene fra overskuddet til Norsk Tipping Regjeringen stoslashtter opp om det lokale arbeidet med aring skape gode og inkludeshyrende moslashteplasser for barn og unge gjennom en rekke tilskudd og tilskuddsordninger rettet mot kommuner og frivillige organisasjoner

En sterk frivillig sektor er en viktig aktoslashr i inteshygreringsarbeidet Regjeringen vil derfor undershystreke betydningen av aring styrke frivillige organisashysjoners rammevilkaringr og det maringlrettede arbeidet som organisasjonene gjoslashr paring integreringsomshyraringdet jf anmodningsvedtak 4394 (2015ndash2016) Organisasjonene har et mangfold av aktiviteter og tilbud der nyankomne innvandrere med fluktbakshygrunn kan faring brukt ressursene sine i felleskap med andre Flere frivillige organisasjoner har ogsaring egne tiltak og aktiviteter som saeligrlig er rettet mot innvandrere som blant annet flyktningguider og norsktreningsgrupper Disse aktivitetene kan vaeligre en inngang til aring delta i andre faste aktiviteter i regi av organisasjonene som i stoslashrre grad bidrar til aring skape kontakt og bygge nettverk i lokalsamshyfunnet

Innvandrere og barna deres er underrepresenshyterte i tradisjonelle frivillige organisasjoner mens mange deltar i foreninger og sammenslutninger basert paring felles landbakgrunn religioslashs eller kultushyrell tilhoslashrighet

Innvandrerorganisasjoner og innvandrere kan ha et uutnyttet potensiale i det lokale integreringsshyarbeidet Disse kan medvirke til og styrke innvanshydreres deltakelse i organisasjonslivet og i sosiale nettverk blant annet ved aring skape nye moslashteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn Noen innvandrerorshyganisasjoner ivaretar foslashrst og fremst gruppens kulturelle identitet og fellesskap De kan ogsaring funshygere som brobyggere og springbrett for innvanshydreres tilknytning til samfunnet2

Det tradisjonelle foreningslivet maring erkjenne at de noen ganger kan gjoslashre det vanskelig aring delta for de som ikke kjenner dem For aring rekruttere nye grupper maring terskelen for aring delta senkes Dette er en utfordring som frivilligheten er opptatt av og som det forsoslashkes aring finne gode loslashsninger paring baringde lokalt og sentralt En rekke organisasjoner og stushydieforbund baringde paring nasjonalt og lokalt nivaring har satt i gang prosjekter og gjennomfoslashrt tiltak med sikte paring aring oslashke rekruttering inkludering og mangshyfold Det er med andre ord en bred oppslutning

Oslashdegaringrd 2010

rundt maringlet om at frivilligheten skal vaeligre aringpen og inkluderende og kunne tilby et aktivitetstilbud til alle som har lyst til aring delta

Regjeringen vil ivareta og legge til rette for det sivile engasjementet og den oslashkte aktiviteten i frishyvillige organisasjoner Regjeringen har derfor etashyblert en ny tilskuddsordning for frivillige organishysasjoner som vil sette i gang integreringstiltak i asylmottak jf kapittel 237 Det finnes ogsaring en rekke andre ordninger som kommuner frivillige organisasjoner og virksomheter i privat og offentshylig sektor kan soslashke om tilskudd fra paring integreshyringsfeltet jf oversikt paring Integrerings- og mangshyfoldsdirektoratets nettsider wwwimdino For aring sikre at tilskuddsmidlene til frivillige organisasjoshyner treffer dagens behov vil Justis- og beredshyskapsdepartementet gjennomgaring tilskuddsmidler paring integreringsfeltet og vurdere om det er behov for aring tilpasse innretningen paring disse

Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for tilshyskuddsordningen for studieforbund Med over 400 medlemsorganisasjoner rundt i landet kan ogsaring studieforbundene spille en viktig rolle i inteshygreringsarbeidet

Kulturdepartementet har ansvaret for flere generelle ordninger som skal stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse De siste aringrene har det vaeligrt en sterk oslashkning i offentlige overfoslashringer til frivilshylige organisasjoner Den stoslashrste veksten har vaeligrt i stoslashtte som organisasjonene kan disponere slik de selv oslashnsker Dette gjelder blant annet momskomshypensasjonsordningen til frivillige organisasjoner Frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samshyfunnet og kunne utvikle seg paring egne premisser Samtidig maring den statlige innsatsen i oslashkende grad rettes inn mot tiltak som gir konkrete og maringlbare resultater Dette vil vaeligre en utfordring baringde for myndighetene og frivilligheten i tiden fremover Det er behov for aring gjennomgaring relevante ordninger og vurdere innretningen av disse med sikte paring aring styrke organisasjonenes inkluderings- og integreshyringsarbeid

62 Samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor

Regjeringen har laget en Frivillighetserklaeligring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sekshytor (regjeringennofrivillighetserklaeringen) I Frivillighetserklaeligringen konkretiseres det hvorshydan regjeringen anerkjenner frivillighetens selvshystendige rolle og at det maring tas hoslashyde for ulike typer frivillighet i samspillet med sektoren

Boks 62 Inkludering i idrettslag

Inkludering i idrettslag er en tilskuddsordning under Kulturdepartementet som administreres av Norges Idrettsforbund og olympiske og parashylympiske komiteacute (NIF) Det overordnede maringlet er aring inkludere nye grupper inn i idrettslagenes ordinaeligre aktivitetstilbud gjennom aring motvirke oslashkonomiske og kulturelle barrierer Tilskuddet skal brukes til tiltak rettet mot barn (6ndash12 aringr) og ungdom (13ndash19 aringr) med innvandrerbakshygrunn

I 2015 tok NIF initiativ til aring etablere et eget Flyktningfond Maringlet er aring gi en meningsfull oppshylevelse gjennom idrett og skape aktivitet i idrettslagene rettet mot flyktninger asylsoslashkere og nylig bosatte mennesker med fluktbakgrunn Flere private stiftelser IOC IMDi og Kulturdeshypartementet har bidratt med midler til fondet

Aktivitetsguide i Tromsoslash er et samarbeid mellom NAV Tromsoslash og Tromsoslash idrettsraringd for aring inkludere barn og unge som ikke har eller ikke deltar i en idrettsaktivitet Aktivitetsguiden vei-

Barne- og likestillingsministeren kulturmishynisteren kommunal- og moderniseringsminishysteren og justis- og beredskapsministeren sendte hoslashsten 2015 et brev til landets kommuner hvor de oppfordret kommunene til aring styrke samarbeidet med lokale frivillige organisasjoner slik at man sammen kan lykkes i aring ta imot nyankomne innvanshydrere og legge til rette for at de kan delta i samshyfunnet

Kommuner som har prioritert samarbeid med frivillig sektor kan vise til noe bedre resultater for deltakere i introduksjonsprogrammet naringr det gjelshyder utvikling av sosialt nettverk3 Deltakelse i arbeidskvalifiserende aktiviteter gjennom frivilshylige lag og foreninger kan vaeligre et viktig suppleshyment til kommunens kvalifiseringstiltak jf kapitshytel 5 Frivillige organisasjoner kan ogsaring legge til rette for kontakt mellom bosatte nyankomne innshyvandrere og lokalt arbeids- og naeligringsliv For nyankomne innvandrere og andre innvandrere er formelle og uformelle nettverk viktige kanaler for aring kunne komme i arbeid Mange stillinger i Norge lyses ikke ut men formidles blant annet via nettshyverk Aring delta i lokale nettverk kan dermed gjoslashre det enklere aring komme i jobb for mange Disse nettshy

leder foslashlger og bistaringr barn unge og foresatte Midler fra prosjektet kan dekke utgifter til utstyr og familier med lav inntekt kan soslashke om stoslashtte fra NAV Se httpwwwtirnoaktivitetsshyguide

Alnaskolen for unge ledere ble startet av Furuset idrettsforening for aring engasjere og motishyvere lokal ungdom til frivillig arbeid i Bydelen Alna i Oslo Siden 2009 har 165 lokale ungdomshymer vaeligrt gjennom kurset De unge lederne er viktige bidragsytere i lag og organisasjoner og noslashkkelpersoner i naeligrmiljoslashet for aring inkludere andre barn og unge Se httpwwwfurusetno

Kolstad fotball i Trondheim har med mottoet laquovi bryr ossraquo bygd et fellesskap der det er plass til alle uansett ulikheter med en rekke aktiviteshyter paring og utenfor banen som er rettet mot barn unge og voksne Klubben har blant annet et grashytis tilbud etter skoletid for 5ndash7 klasse og driver en utlaringnssentral for utstyr i samarbeid med komshymunen Se httpkolstad-fotballno

verkene kan etableres ved at nyankomne innvanshydrere deltar i lokale organisasjoner4

Regjeringen mener det er noslashdvendig at komshymunene i stoslashrre grad bruker frivillige organisasjoshyners kompetanse og ressurser i moslashte med nyanshykomne innvandrere Samarbeidet maring bygge paring frishyvillighetens eksisterende aktiviteter som for eksempel norsktrening flyktningguide mentorshyordning fritidsaktiviteter for barn og voksne lekshysehjelp og informasjon om det norske samfunnet Samarbeid med personer som selv har innvanshydrerbakgrunn kan vaeligre en styrke i dette arbeidet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et inspirasjonshefte som skal hjelpe flere kommuner til aring inngaring samarbeid med frivillige organisasjoner KS og Frivillighet Norge har etashyblert en plattform for samspill og samarbeid melshylom frivillig og kommunal sektor og har gitt konshykrete raringd om hvordan frivillige lag og foreninger i samarbeid med kommunen kan bidra til at nyanshykomne innvandrere kan faring et godt moslashte med Norge KS har videre tatt initiativ til tiltak for aring spre kunnskap om hvordan kommunene kan samshyarbeide bedre med frivilligheten i lokalsamfunshynene Regjeringen vil samarbeide med KS og Frishy

3 Djuve og Kavli 2015 4 Soslashholt m fl 2012 Soslashholt Tronstad og Vestby 2015

Boks 63 Lokale utviklingsverksteder Samarbeid mellom kommune frivillighet og arbeidsgivere i moslashte med nyankomne innvandrere

Agenda Kaupang har paring oppdrag fra IMDi gjen- frivilligheten mentorordninger for nyankomne nomfoslashrt et pilotprosjekt som utforsker nye loslashs- innvandrere paring lokale arbeidsplasser og tilpasshyninger i integreringsarbeidet lokalt sede opplaeligringsloslashp rettet mot lokale bransjer

Det er gjennomfoslashrt lokale utviklingsverkste- som har behov for arbeidskraft der der inviterte deltakere har utforsket hvor- Prosjektet har utviklet en modell for aring gjenshydan frivilligheten og lokale arbeidsgivere i nomfoslashre lokale utviklingsverksteder IMDi stoslashrre grad kan bidra i kommunalt arbeid slik at anbefaler at flere kommuner tar i bruk modelshynyankomne innvandrere kommer i jobb utdan- len og at verkstedene blir en oppstart til et mer ning og blir en del av sine lokalsamfunn Toslashns- systematisk samarbeid mellom aktoslashrene berg Hamar og Flora har vaeligrt pilotkommuner Modellen skal ogsaring kunne tas i bruk paring et regio-Erfaringer fra verkstedene viser at det er et nalt nivaring der flere kommuner samarbeider om stort behov for felles moslashteplasser for frivillighe- arbeid med nyankomne innvandrere ten naeligringslivet og kommunene Et slikt samar- Erfaringer fra verkstedene publiseres i en beid maring vaeligre strukturert og forankret i den poli- rapport paring imdino sammen med en whiteboardshytiske og administrative ledelsen i kommunen film som illustrerer modellen til inspirasjon for En kommunal frivillighetskoordinator eller kommuner frivillige organisasjoner og arbeidsshylokale integreringsutvalg kan ha en viktig rolle givere

Eksempler paring tiltak er vertsfamilier for boveiledning spraringktrening i asylmottak i regi av

villighet Norge om kompetansebygging og spredshyning av gode eksempler

Frivilligsentralene er lokale moslashteplasser som er aringpne for alle som oslashnsker aring delta i frivillig virksomshyhet Sentralene knytter mennesker og organisasjoshyner sammen for aring skape et godt frivillig miljoslash gode aktivitetstilbud og samarbeid med det offentlige i lokalmiljoslashet Frivilligsentralene er lokalt forankret og utvikles ut fra lokale forutsetninger og behov Stortinget har sluttet seg til at tilskuddet til frivilligshysentralene boslashr overfoslashres kommunene Med et komshymunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det ligge til rette for aring videreutvikle sentralene som moslashteshyplass og samhandlingsarena for lokal frivillighet

For aring oslashke innvandreres deltakelse i samfunnet har IMDi inngaringtt intensjonsavtaler med aringtte store landsomfattende frivillige organisasjoner Gjenshynom sine mange lokale aktiviteter spiller organisashysjonene en viktig rolle i aring stimulere lokalt aktivishytetsnivaring og engasjement i integreringsarbeidet Formaringlet med avtalene er aring bidra til at flere med innvandrerbakgrunn blir medlemmer tillitsvalgte og ansatte i frivillige organisasjoner IMDi har i dag intensjonsavtaler med Norges Roslashde Kors Norske Kvinners Sanitetsforening Norges idrettsshyforbund Den Norske Turistforening Frivillighet Norge Norges Fotballforbund Norsk Folkehjelp og Redd Barna

Regjeringen holder hvert aringr en nasjonal konfeshyranse med lokale innvandrerorganisasjoner innshyvandrerraringd og andre aktoslashrer (Den nasjonale inteshygreringskonferansen) Dette er en anledning for organisasjonene til aring loslashfte fram synspunkter og diskutere saker med sentrale politikere og forvaltshyningen Over 200 personer fra en rekke ulike organisasjoner deltok paring konferansen i Oslo hoslashsshyten 2015

Regjeringen gir ogsaring oslashkonomisk stoslashtte til nasjonale ressursmiljoslash paring integreringsfeltet for aring bidra til oslashkt deltakelse i og tillit til samfunnet i innshyvandrerbefolkningen Tilskuddet oslashremerkes konshykrete organisasjoner i statsbudsjettet Miljoslashene bidrar paring ulike maringter med kunnskap formidling av erfaringer og synspunkter fra innvandrere og barna deres

Det er viktig aring legge til rette for at det skapes flere moslashteplasser og nettverk for frivillige- private og kommunale aktoslashrer paring integreringsomraringdet baringde paring kommunalt og regionalt nivaring Regjerinshygen vil derfor utvikle IMDis rolle som en partner for kommunene og frivillige organisasjoner ved aring utvikle direktoratets rolle som aktiv tilrettelegger for kompetanseoverfoslashring mellom aktoslashrene IMDis rolle som kompetansesenter er sentral Paring denne maringten vil regjeringen ogsaring bidra til at tilshyskuddsmidlene paring integreringsfeltet treffer regioshy

Boks 64 Veiledere og nettressurser for arbeid med frivillighet

ndash Nasjonal nettportal for rekruttering av frishyvillige til oppdrag i frivillige organisasjoner og frivilligsentraler (Frivillighet Norge) httpsfrivilligno

ndash Inspirasjonshefte for kommuner som vil samarbeide med frivillige (KMD) https wwwregjeringenno

ndash Plattform for samspill og samarbeid melshylom frivillig og kommunal sektor (KS og Frivillighet Norge) httpwwwfrivilligshyhetnorgeno

ndash Sammen om det gode liv ndash en veileder for utvikling av en lokal frivillighetspolitikk (KS) httpwwwksno

ndash Frivillighet og mangfold ndash Veileder i mangshyfoldsarbeid for kommuner og frivillige orgashynisasjoner (IMDi) httpwwwimdino

ndash IMDi har en egen nettside om frivillig innshysats wwwhjelpeflyktningerno

ndash Knekk inkluderingskoden ndash inspirasjonsshybank for frivilligheten (Frivillighet Norge) httpinkluderingskodenno

ndash Stiftelsen bidrano har etablert et nytt nettshysted kalt Refugee Home Nettstedet legger til rette for at flyktninger som bor paring mottak og boligeiere som tilbyr husrom kan treffes utenfor de etablerte systemene

ndash Finn hjerterom er et verktoslashy for aring finne ledige boliger til flyktninger som skal bosettes i en kommune httpfinnhjerteshyromno

nale og kommunale behov ogsaring i kommuner som ikke har lang erfaring med aring ta imot nyankomne innvandrere eller der frivilligheten ikke har hatt en stor rolle i integreringsarbeidet

63 Trossamfunn og integreringsshyarbeid

Fellesskap basert paring religion ogeller kulturell bakgrunn kan vaeligre et viktig ankerfeste i en ny tilshyvaeligrelse og mange innvandrere har et frivillig engasjement i slike sammenhenger Tros- og livsshysynssamfunn som Den norske kirke frikirkelige menigheter og andre kan ha en viktig funksjon i aring gi en opplevelse av tilhoslashrighet ikke bare i trosshysamfunnet men ogsaring i samfunnet generelt

Tros- og livssynsmangfold oslashker behovet for aring fremme dialog og respekt mellom tros- og livsshysynstradisjoner Regjeringen gir oslashkonomisk stoslashtte til de sentrale aktoslashrene i tros- og livssynsshydialogen som Samarbeidsraringdet for tros- og livsshysynssamfunn Norges Kristne Raringd og Islamsk Raringd Norge Raringdene er moslashteplass for trossamfunn med ulik kompetanse og erfaring med aring vaeligre aktive deltakere i sivilsamfunnet Raringdene kan ogsaring vaeligre en ressurs i arbeidet med aring inkludere nye menigheter templer eller moskeer i det norshyske samfunnet De enkelte tros- og livssynssamshyfunnene er ogsaring viktige arenaer for aring tilegne seg organisasjonskunnskap og praktisk kunnskap om det norske sivilsamfunnet

Religion kan vaeligre en aringrsak til at mennesker er paring flukt For asylsoslashkere og innvandrere med fluktshybakgrunn er det derfor viktig aring faring informasjon om hva retten til aring utoslashve sin tro eller aring frasi seg denne innebaeligrer som en grunnleggende rettigshyhet i Norge Samarbeidsraringdet for tros- og livssynsshysamfunn har paring denne bakgrunn faringtt stoslashtte fra Kulturdepartementet for aring utarbeide og tilby releshyvant informasjon om tros- og livssynsutoslashvelse i Norge til nyankomne innvandrere paring ulike spraringk og i hele mottaksapparatet

Kulturdepartementet og Kunnskapsdeparteshymentet har i dialog med tros- og livssynssamfunshynene paringbegynt et arbeid med aring utrede behovet og mulighetene for en eventuell offisiell norsk utdanshyning for religioslashse ledere jf anmodningsvedtak 443 (2015- 2016)

Regjeringen vil ogsaring justere regelverket om oppholdstillatelse for religioslashse ledere med sikte paring aring fremme deltakelse i samfunnet og forhindre radikalisering jf anmodningsvedtak 444 (2015ndash 2016)

Regjeringen er bedt om aring utrede en ordning som gjoslashr at kun stater som praktiserer religionsshyfrihet tillates aring bistaring med finansiering av trossamshyfunn i Norge jf anmodningsvedtak 442 (2015ndash 2016) og kommer tilbake til Stortinget paring egnet maringte

64 Kulturlivets rolle i inkluderings- og integreringsarbeidet

Lokale kulturinstitusjoner som biblioteker museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner er viktige moslashteplasser som kan gi nyankomne innshyvandrere mulighet til aring delta baringde som publikum og utoslashvere

Hver kommune har et folkebibliotek med et gratis tilbud For mange innvandrere er dette et

Boks 65 Biblioteket som integreringsarena

Laringn en innbygger ndash Fyrverkeriet bibliotek paring Vestre Toten laringner ut innbyggere Slik haringper de aring gjoslashre kommunen mer inkluderende Folk moslashtes tar en kaffekopp og snakker sammen en times tid Noen ganger snakker de mye lenshygre og noen ganger utveksles det mobilnumshymer og avtales moslashter privat etterparing Bibliotekshysjefen sier det er viktig aring gjoslashre det enkelt aring bidra

Berg folkebibliotek paring Senja i Troms ble i 2015 karingret til aringrets bibliotek av Norsk biblioshytekforening Biblioteket fikk prisen for sitt imponerende integreringsarbeid der store deler av kommunens rundt 1 000 innbyggere er involvert Alt fra fiskefiletering til brettspill foregaringr i biblioteket som er samlokalisert med skolen Fellesaktiviteter gjoslashr at folk blir kjent med hverandre og faringr oslashkt trygghet og kjennshyskap til hverandre

Det nye landet ndash Mangfald i nynorskens skog I loslashpet av 2015 moslashttes flyktninger fra land som Eritrea Iran Libanon Somalia Sudan og Syria paring Foslashrde bibliotek for aring utveksle kulturopplevelser Norskopplaeligring og skriving paring det nye spraringket var en vesentlig del av prosjektet

Deichmanske bibliotek har i dag ansvaret for Det flerspraringklige bibliotek som er et komshypetanse- og ressurssenter for flerspraringklige medier Tjenesten bidrar til at folkebibliotek i hele landet har tilgang til raringd og veiledning samt fjernlaringn av litteratur og laeligremidler Ordshyningen skal styrkes og Nasjonalbiblioteket overtar ansvaret for tjenesten fra 1 januar 2017

naturlig sted aring oppsoslashke naringr de kommer til et nytt sted Bibliotekene er aringpne og inkluderende tilbud med lik mulighet for alle til aring delta5 I traringd med regjeringens nasjonale bibliotekstrategi skal folkebibliotekene utvikles videre som debatt- og laeligringsarena moslashteplass og formidlingsinstitushysjon Et bibliotek med gode tjenester vil vaeligre et sted der innvandrere og lokale kan komme i konshytakt ved aring delta paring arrangementer og aktiviteter

Berg og Kermit 2015

Boks 66 Eksempler fra kulturlivet

Museumsnettverk for Mangfold og minoriteshyter arbeider blant annet med innvandringshisshytorie og det flerkulturelle samfunnet Se http wwwoslomuseumno

Det Norske teatret driver prosjektet Den mangfoldige scenen for barn og unge med flerkulturell bakgrunn og prosjektet Det multishynorske som er en midlertidig utdanning for skuespillere med innvandrerbakgrunn

Dansens hus gjennomfoslashrer flere arrangeshymenter for streetdance-miljoslashet som i stor grad rekrutterer unge med innvandrerbakgrunn De tilbyr ogsaring gratis hiphop og break for barn og unge i asylmottak og billetter til utvalgte og egnede forestillinger for Kirkens Bymisjon Roslashde Kors Fattighuset og beboere paring asylshymottak Se httpwwwdansenshuscom

Riksteateret samarbeider blant annet med Voksenopplaeligringen og Roslashde Kors om aring gi grashytis billetter til asylsoslashkende barn og unge Skuespillerne besoslashker asylmottak og gjenshynomfoslashrer dialogprogram i turneacuteperiodene Se httpwwwriksteatretno

Rikskonsertene planlegger i samarbeid med Musikkutstyrsordningen og Norsk kulshyturskoleraringd aring opprette saringkalte musikkbinger paring asylmottak

Mange folkebibliotek samarbeider med organisashysjoner frivillige og lokale ildsjeler for aring ha et lokalt tilpasset og relevant tilbud blant annet i form av leksehjelp dataopplaeligring leseombud spraringkkashyfeer kvinnegrupper skriveverksted og lesesirkler

Museene er ogsaring viktige moslashteplasser i lokalshysamfunnet og har i mange aringr virket som brobygshygere mellom ulike grupper i befolkningen og som fellesarenaer for kultur og historieformidling Gjennom Kulturraringdets program for museenes samfunnsrolle vil det vaeligre flere prosjekter som er interessante paring integreringsfeltet For eksempel har Ryfylkemuseet satt i gang et dialogprosjekt for aring faring kunnskap om barn og unges oppvekstvilshykaringr og ulike syn paring barneoppdragelse i et flerkulshyturelt samfunn

Film kan ogsaring vaeligre viktig baringde gjennom forshymidling av ulike typer film paring visningsarenaer som festivaler kino cinematek og filmklubber mv og gjennom produksjon av film Rekruttering og utvikling av talenter fra innvandrerbefolkningen 5

kan bidra til et mangfold av uttrykk og stemmer ogsaring i det som produseres av film i Norge

En rekke musikk og scenekunstinstitusjoner arbeider spesifikt med interkulturelt arbeid og har mye kompetanse paring feltet For eksempel samarshybeider Den Norske Opera amp Ballett med grupper og institusjoner som blant annet Tabanka Crew og Nordic Black Theatre

Aspirantordningen under Kulturraringdet har som formaringl aring bidra til at kulturinstitusjonene speiler mangfoldet i befolkningen ved i stoslashrre grad aring rekruttere kandidater med variert kulturell og sosial bakgrunn Flere institusjoner har gjennomshyfoslashrt prosjekter med kunstnere som selv har fluktshybakgrunn En rekke festivaler bidrar ogsaring til aring skape fellesskap og involverer mange i lokalmiljoslashet inkludert asylsoslashkere og nyankomne innvandrere

Kultursektoren og sivilsamfunnets muligheter i moslashte med innvandrere har ogsaring blitt tatt opp i samarbeidet mellom de nordiske landene Under det norske formannskapet i Nordisk ministerraringd i 2017 vil Kulturdepartementet sette i gang en saeligrshyskilt satsing for aring styrke det nordiske samarbeidet paring omraringdet Det vil bli lagt vekt paring deling og utveksling av kunnskap ideer og erfaringer melshylom de nordiske landene om hvordan kulturlivet og frivilligheten kan bidra for aring lykkes

Under programmet Kreativt Europa er det ogsaring blitt tatt et saeligrskilt initiativ til aring stoslashtte proshysjekt for flyktningers deltakelse Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sekshytorene der Norge deltar

Regjeringen vil

ndash gjennomgaring tilskuddsordninger paring integreshyringsfeltet for aring styrke frivillige organisasjoshyners arbeid

ndash oslashke kompetansen og spre gode eksempler paring samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor

ndash videreutvikle frivilligsentralene som moslashteplass for lokal frivillighet

ndash gi IMDi en stoslashrre rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i inteshygreringsarbeidet

ndash legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktishyviteter bidrar til oslashkt inkludering i kunst- og kulshyturlivet

ndash styrke det nordiske samarbeidet paring integreshyringsomraringdet gjennom det norske formannshyskapet i Nordisk ministerraringd i 2017

7 Offentlige tjenester som gir like muligheter

Det norske velferdssystemet kjennetegnes av et bredt tilbud av offentlig finansierte tjenester Innshyvandrere som kommer til Norge vil relativt raskt moslashte offentlige tjenester som for eksempel barneshyhage skole og helsetjenester Hver enkelt innvanshydrer maring selv ta ansvar for aring skape seg et liv i Norge Samtidig vil tjenestetilbudet som gis paringvirke mulighetene til hver enkelt og dermed ogsaring forutsetningene for deltakelse i samfunnet De offentlige tjenestene skal vaeligre tilpasset en befolkning med ulike forutsetninger og behov

En effektiv integreringspolitikk innebaeligrer involvering og handling fra en rekke ulike sektoshyrer baringde sentralt og lokalt Kommunene er saeligrlig viktige Kommunesektoren er den viktigste tilbyshyderen av offentlige tjenester og moslashter innvanshydrere som brukere paring mange ulike arenaer

71 Barnehage og skole

Barnehage og skole er viktige fellesarenaer i det norske samfunnet Alle barn i Norge og deres forshyeldre skal foslashle seg inkludert og respektert uavshyhengig av livssyn og kulturell bakgrunn Utdanshyningssystemet skal hjelpe den enkelte til aring strekke seg lengst mulig for aring realisere sitt potensial uavshyhengig av sosial bakgrunn Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for aring redusere sosiale og oslashkonomiske forskjeller i samfunnet og for aring sikre samfunnsdeltakelse og forhindre segregering og radikalisering

Gode norskkunnskaper er en forutsetning for godt utbytte av opplaeligringen Regjeringen oslashnsker at minoritetsspraringklige barn1 under skolepliktig alder skal faring et saring godt grunnlag som mulig i norsk foslashr de begynner paring skolen Det er derfor viktig aring oslashke barnehagedeltakelsen for disse barna Barnehagen er i tillegg en god integreshyringsarena for foreldre med innvandrerbakgrunn Barnehagen er et sted der foreldre kan moslashtes og

danne sosiale fellesskap og hvor personalet kan gi veiledning til foreldre

Det er store forskjeller paring hvilke erfaringer og forutsetninger elever med innvandrerbakgrunn har naringr de starter i norsk skole Noen er foslashdt i Norge og behersker norsk og ett eller flere andre spraringk Andre er kommet som innvandrere med fluktbakgrunn sent i skoleloslashpet og har begrenset skolebakgrunn Skolen skal gi alle elever et tilpasshyset opplaeligringstilbud en likeverdig opplaeligring og hjelp til aring lykkes For at barnehage og skole skal kunne ta imot det oslashkte antallet nyankomne innshyvandrere paring en god maringte er det noslashdvendig med tiltak som soslashrger for god kompetanse god kapasishytet og god kvalitet

Elever med innvandrerbakgrunn utgjorde i 2015 ca 14 prosent av elevene i grunnskolen og 16 prosent av elevene i videregaringende opplaeligring i Norge Dette utgjorde omkring 88 900 elever i grunnskolen og 31 600 elever i videregaringende oppshylaeligring2 I 2015 kom det 5133 asylsoslashkere i grunnshyskolealder (6ndash15 aringr) til landet Dette er over fem ganger saring mange som ankom som asylsoslashkere i samme aldersgruppe i 2014 (969 barn) Tallet paring asylsoslashkere i alderen 16ndash17 aringr var 2731 i 2015 en firedobling fra 2014 (675 barn)3 Disse barna har rett til opplaeligring For mer om rettigheter etter opplaeligringsloven se kapittel 242

711 Barnehage

Barnehagen skal bidra til at alle barn faringr oppleve glede tilhoslashrighet og mestring i et sosialt og kultushyrelt fellesskap samtidig som den legger et grunnshylag for videre utvikling og laeligring Dette er en grunnleggende faktor for barnets psykiske helse og trivsel Det aring garing i barnehage kan vaeligre gunstig baringde for barns spraringklige og sosiale utvikling Dette gjelder saeligrlig for barn fra familier med lav utdanning og lav inntekt og for barn med innvanshydrerbakgrunn Det aring beherske norsk i tidlig alder er en vesentlig faktor for aring kunne lykkes i det nor-

Minoritetsspraringklige barn i barnehage er i offentlig statis- 2tikk definert som barn med annet morsmaringl enn norsk SSB statistikkbanken tabell 07111 og tabell 09236 samisk svensk dansk og engelsk jf SSB 3 Tall fra UDI pr 11032016

ske samfunnet senere i livet og barnehagedeltashykelse har stor betydning for mulighetene til aring laeligre norsk foslashr skolestart Barnehagen har en viktig oppgave i aring legge til rette for god spraringkutvikling og et godt spraringkmiljoslash for alle barn For omtale av barnehage for barn i asylmottak se kapittel 241

Minoritetsspraringklige barn har gjennomgaringende lavere deltakelse i barnehage enn oslashvrige barn Det er liten forskjell i deltakelse for fire- og femaringshyringer men relativt stor forskjell for ett- og toaringrinshyger Barnehagedeltakelsen blant minoritetsspraringkshylige ettaringringer var i 2014 399 prosent mens den var 745 prosent blant oslashvrige ettaringringer Tilsvashyrende tall for femaringringer var henholdsvis 975 pro-sent og 977 prosent Minoritetsspraringklige barn begynner med andre ord senere i barnehage enn andre barn og de faringr dermed kortere tid til aring laeligre godt nok norsk foslashr skolestart

Regjeringen har satt i verk flere tiltak for aring oslashke rekrutteringen til barnehage baringde for barn fra familier med lav inntekt og for barn med innvanshydrerbakgrunn Fra mai 2015 ble det innfoslashrt et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt Ordningen sikrer at foreldrebetalingen for foslashrste barn maksimalt skal utgjoslashre seks prosent av husholdningens samlede person- og kapitalinntekt med maksimalprisen som en oslashvre grense Fra 1 august 2015 ble det innfoslashrt en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage 20 timer per uke for alle fire- og femshyaringringer fra familier med lav inntekt Inntektsgrenshysen er satt til 405 000 kr Fra 1 august 2016 utvishydes denne ordningen til ogsaring aring gjelde trearingringer og inntektsgrensen settes til 417 000 kroner Regjeringen har i 2016 tildelt kommunene midler til informasjons- og rekrutteringsarbeid paring barneshyhagefeltet Formaringlet er aring oslashke barnehagedeltakelshysen blant barn i familier med lav inntekt og barn med minoritetsspraringklig bakgrunn Midlene er tilshydelt kommunene gjennom rammetilskuddet Konshytantstoslashtte kan bidra til at saeligrlig kvinner ikke garingr inn i arbeidslivet Dette kan igjen foslashre til at barna ikke garingr i barnehage Derfor jobber regjeringen med aring innfoslashre et botidskrav paring fem aringr for mottashykere av kontantstoslashtte For mer informasjon se kapittel 571 om folketrygdordninger og kontantshystoslashtteloven

Varingren 2016 la regjeringen fram Meld St 19 (2015ndash2016) Tid for lek og laeligring Bedre innhold i barnehagen om barnehagens innhold og kvalitet Spraringkutvikling og et godt omsorgs- og laeligringsshymiljoslash er viktige temaer i meldingen Tiltak i melshydingen omfatter at regjeringen vil ndash at ny rammeplan skal bli tydeligere paring barneshy

hagens ansvar for aring sikre at barn med et annet

morsmaringl enn norsk faringr god oppfoslashlging i utvikshylingen av norsk som andrespraringk

ndash ta sikte paring aring lovfeste i barnehageloven krav til norskspraringklig kompetanse hos ansatte i barneshyhagen

ndash utarbeide en veiledende norm for det spraringklige grunnlaget barn boslashr ha med seg fra barneshyhagen

ndash at ny rammeplan tydeliggjoslashr og definerer barneshyhagens ansvar for barn med saeligrlige behov

ndash tydeliggjoslashre i rammeplanen at barnehagen har ansvar for aring utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til aring demme opp for fordommer og diskriminering basert paring kjoslashnn legning funksjonsnedsettelse etnisitet kultur religion og livssyn

Utdanningsdirektoratet har publisert informashysjonsmateriale om bruk av tolk i barnehage og skole Baringde Utdanningsdirektoratet og Foreldreshyutvalget for barnehager (FUB) har publisert inforshymasjonsmateriale om foreldresamarbeid til hjelp i barnehagens arbeid inkludert samarbeid med minoritetsspraringklige foreldre Utdanningsdirektoshyratet har ogsaring lagt ut informasjonsmateriell om barn med traumer for eksempel som foslashlge av flukt fra krig til bruk for barnehagene

Kunnskapsdepartementet administrerer et oslashreshymerket tilskudd til tiltak for aring bedre spraringkforstaringelshysen blant minoritetsspraringklige barn i foslashrskolealder Tilskuddet tildeles kommunene ut fra antall minoshyritetsspraringklige barn i barnehage Et av forslagene i Meld St 19 (2015ndash2016) Tid for lek og laeligring Bedre innhold i barnehagen er aring legge om denne tilshyskuddsordningen gjennom aring gjoslashre formaringlet tydelishygere og endre fordelingen av tilskuddet Det skal komme tydeligere fram at formaringlet med tilskuddet er aring bidra til aring styrke barnas norskspraringklige ferdigshyheter I dag blir tilskuddet fordelt mellom kommushynene ut fra antall minoritetsspraringklige barn i barneshyhage Regjeringen antar at det norskspraringklige milshyjoslashet vil vaeligre svakere i barnehager med hoslashy andel minoritetsspraringklige barn og oslashnsker aring endre fordeshylingen gjennom aring tildele midler kun til kommuner med mange minoritetsspraringklige barn

Regjeringen vil i henhold til Meld St 19 (2015ndash2016) revidere kompetansestrategien Komshypetanse for framtidens barnehage Strategi for komshypetanse og rekruttering 2014ndash2020 Dette vil inklushydere aring gi barnehagelaeligrere bedre muligheter for faglig oppdatering og utvikling av spisskompeshytanse paring prioriterte omraringder Revideringen vil ogsaring omfatte aring videreutvikle de barnehagebaserte kompetansetiltakene i samsvar med kompetanseshybehov som foslashlge av ny rammeplan

712 Nyankomne elever inn i skolene

For skolene er det utfordrende aring moslashte og ivareta barn og unge som kommer til Norge i loslashpet av skolealder Disse staringr overfor stoslashrre utfordringer enn de fleste andre elever De skal paring kort tid laeligre seg norsk og ta igjen eventuell tapt skolegang Elevene kan ogsaring ha andre typer utfordringer som traumer etter krig og flukt Nyankomne elever forventes ofte aring foslashlge ordinaeligr opplaeligring etter relativt kort tid Botid har mye aring si for laeligringsresultater og mestringsnivaring Elever med kort botid er blant de som har de svakeste resultashytene i norsk skole i dag og de har stoslashrre sjanse for aring falle ut av videregaringende opplaeligring4

Boks 71 Elever som kommer sent til Norge kan dra nytte av foslashlgende

ordninger i dagens regelverk

ndash Saeligrskilt spraringkopplaeligring Elevene med et annet morsmaringl enn norsk eller samiske har rett til saeligrskilt spraringkopplaeligring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til aring foslashlge den vanlige opplaeligringen i skolen jf opplaeligringsloven sectsect 2-8 foslashrste ledd og 3-12 foslashrste ledd

ndash Innfoslashringstilbud Kommuner og fylkeskomshymuner kan organisere saeligrskilte innfoslashringsshytilbud for nyankomne elever jf opplaeligringsshyloven sectsect 2-8 femte ledd og 3-12 femte ledd

ndash Ekstra aringr i grunnskolen Kommunen kan innvilge eleven ekstra aringr i grunnskolen jf opplaeligringsloven sect 2-1 og Otprp nr 46 (1997ndash1998) kapittel 741 og 31

ndash Ta fag paring videregaringende nivaring Elever i grunnshyskoleopplaeligring enten ordinaeligr eller spesishyelt organisert for voksne kan ta fag paring videshyregaringende nivaring jf forskrift til opplaeligringsloshyven sect 1-15 Dette gjoslashr det mulig for de som er i gang med grunnskoleopplaeligring aring ta fag paring videregaringende nivaring dersom dette passer deres faglige nivaring og behov

ndash Ekstra aringr med videregaringende opplaeligring Elever med saeligrskilt spraringkopplaeligring etter sect 3-12 foslashrste ledd kan ha rett til inntil to aringr ekstra i videregaringende opplaeligring dersom elever trenger det for aring naring sine opplaeligringsshymaringl jf opplaeligringsloven sect 3-1 femte ledd

Innfoslashringstilbud for nyankomne elever

For aring sikre at nyankomne elever kan faring et godt laeligringsutbytte er det viktig med tidlig innsats Det er spesielt viktig at opplaeligringen blir tilpasset den enkeltes spraringklige og skolefaglige bakgrunn I de fleste tilfeller er det noslashdvendig aring legge stor vekt paring saeligrskilt spraringkopplaeligring jf boks 71

For nyankomne elever med vedtak om saeligrshyskilt spraringkopplaeligring kan kommuner og fylkesshykommuner opprette saeligrskilte opplaeligringstilbud saringkalte innfoslashringstilbud Opplaeligringen av nyanshykomne elever kan organiseres i egne grupper klasser eller skoler Formaringlet med innfoslashringstilbushydet er at elevene saring raskt som mulig skal laeligre norsk slik at de kan faring utbytte av ordinaeligr opplaeligshyring Innfoslashringstilbudet kan avvike fra normal fagshyog timefordeling naringr det er noslashdvendig for aring ivareta elevens behov Opplaeligring organisert som et innshyfoslashringstilbud varer ofte i om lag et aringr og kan ikke vare lenger enn to aringr for den enkelte elev5

Utdanningsdirektoratet har utviklet en veileshyder om bruk av innfoslashringstilbud i grunnskolen og videregaringende opplaeligring rettet mot skoleeiere skoleledere og laeligrere De har ogsaring utviklet en eksempelsamling med konkrete eksempler og raringd om organisering av opplaeligringen

Ramboslashll har evaluert organisering innhold og progresjon i tilbud om saeligrskilt spraringkopplaeligring og innfoslashringstilbud6 Skolearingret 2015ndash2016 har sju pro-sent av elevene i norsk grunnskole totalt 43 000 elever vedtak om saeligrskilt spraringkopplaeligring Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)7 viser at omtrent 4 900 av disse elevene deltok i innfoslashringsshytilbud i skolearingret 2014ndash2015 og at om lag 700 av disse var asylsoslashkere Da opplaeligringsloven aringpnet for bruk av innfoslashringstilbud var slike tilbud en etashyblert praksis hos mange skoleeiere Likevel oppgir 43 prosent av skoleledere i undersoslashkelsen aring ha oppshyrettet eller endret organiseringen av innfoslashringstilshybud ved sine skoler i etterkant av lovendringen Det varierer hvordan innfoslashringstilbudene blir orgashynisert Innfoslashringsklasser ved ordinaeligre skoler er mest vanlig i store og mellomstore kommuner Del-vis integrerte innfoslashringstilbud er mest vanlig ved smaring skoler og i smaring kommuner Her faringr nyanshykomne elever opplaeligring i grunnleggende norsk i egne grupper samtidig som elevene tilhoslashrer ordishynaeligr klasse og foslashlger undervisningen i enkelte fag der Skoleeiere rapporterer om et stort behov for flere plasser i innfoslashringstilbud Kunnskapsdeparteshy

5 wwwudirno 6 Ramboslashll 2016

departementets Prop 1 S (2015ndash2016) 7 httpsgsiudirno Maringl for integrering i Barne- likestillings- og inkluderingsshy4

Boks 72 Lovendring Mer grunnskoleopplaeligring til ungdom

som har behov for det

For ungdommer med kort botid i Norge kan det at de bare har garingtt faring aringr i grunnskolen vaeligre aringrsaken til at de ikke gjennomfoslashrer videshyregaringende Etter dagens regler vil disse elevshyene fullfoslashre grunnskolen selv om de bare garingr der i kort tid og de vil faring vitnemaringl uavhengig av faglig nivaring Naringr grunnskolen er fullfoslashrt har de ikke rett til mer grunnskoleopplaeligring eller til aring ta opp igjen fag I stedet har de rett til videshyregaringende opplaeligring Dette gjelder selv om de reelt sett har et saring svakt faglig grunnlag at de vil ha problemer med aring foslashlge undervisningen og gjennomfoslashre videregaringende opplaeligring

Thor Heyerdahl videregaringende skole i Larshyvik har siden 2007 hatt et forsoslashk der nyanshykomne elever med rett til videregaringende opplaeligshyring kan faring mer grunnskoleopplaeligring samtishydig som de faringr vaeligre i et skolemiljoslash med jevnalshydrende Forsoslashket har gitt gode resultater i form av lavere frafall og faeligrre omvalg Flere kommuner og fylkeskommuner oslashnsker aring tilby tilsvarende opplegg

Regjeringen mener dagens regelverk boslashr endres slik at kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplaeligring til ungshydom som har behov for det Behovet for mer grunnskoleopplaeligring skal knyttes til den enkeltes mulighet til aring foslashlge undervisningen og fullfoslashre videregaringende opplaeligring Regjerinshygen har fremmet lovforslag om dette for Storshytinget som forventes aring behandle saken i loslashpet av varingrsesjonen 2016 Regjeringen vil ogsaring aringpne for at kommunene kan soslashke om midler for aring legge til rette for tilbud med mer grunnshyskoleopplaeligring til ungdom som har behov for det Se kapittel 552 om endringer i Jobbsjanshysen

mentet vil vurdere om det er grunnlag og behov for aring gi ytterligere nasjonal veiledning naringr det gjelder organisering og innhold av innfoslashringstilbudene

Det er skoleeieres ansvar aring kartlegge elevenes spraringkferdigheter og fatte enkeltvedtak om saeligrskilt spraringkopplaeligring I rapporten kommer det fram at rutiner for kartlegging ofte mangler og det stilles sposlashrsmaringl ved om laeligrerne har noslashdvendig kompeshytanse til aring gjennomfoslashre kartlegging og vurdere elevenes ferdigheter paring bakgrunn av denne En del

av de spurte uttrykker misnoslashye med kartleggingsshyverktoslashyene som brukes Utdanningsdirektoratet vil vurdere eksisterende kartleggingsverktoslashy og hvorshydan dette kan justeres og videreutvikles

Styrke elevenes spraringkutvikling

God spraringkutvikling er ikke bare avgjoslashrende for laeligring men ogsaring for lek og sosiale relasjoner Svake ferdigheter i norsk spraringk paringvirker baringde motivasjon og muligheten til aring laeligre Mange elever som kommer underveis i skoleloslashpet og som har kort tid paring seg foslashr de begynner i videreshygaringende skole har ofte ikke gode nok norskkunnshyskaper til aring faring tilfredsstillende utbytte av undershyvisningen

De aller fleste elever foslashlger den ordinaeligre laeligreshyplanen i norsk men en elev som kommer til Norge sent i skoleloslashpet vil i de fleste tilfeller ha problemer med aring foslashlge ordinaeligr undervisning i en overgangsperiode For aring bidra til aring gjoslashre denne overgangen saring smidig som mulig er det utarbeidet flere saeligrskilte laeligreplaner i norsk for nyankomne elever Laeligreplan i grunnleggende norsk for spraringkshylige minoriteter er en saringkalt overgangslaeligreplan som kan brukes fram til elevene har tilstrekkelig kompetanse til aring foslashlge den ordinaeligre laeligreplanen i norsk Laeligreplan i morsmaringl for spraringklige minoriteshyter er utarbeidet for elever med et annet morsmaringl enn norsk og samisk Dette er ogsaring en laeligreplan som kan brukes inntil eleven kan delta i den ordishynaeligre opplaeligringen i norskfaget

Laeligreplanen i norsk for elever i videregaringende opplaeligring med kort botid i Norge har vaeligrt proslashvd ut siden skolearingret 2013ndash2014 og det har vaeligrt gode tilbakemeldinger fra skoleeiere som har tatt den i bruk Laeligreplanen er utarbeidet med grunnshylag i den ordinaeligre laeligreplanen i norsk men har et tydeligere spraringklaeligringsperspektiv Elevene faringr baringde standpunktvurdering og sluttvurdering etter denne laeligreplanen Karakteren blir slik en del av grunnlaget for soslashking til videre utdanning Kunnshyskapsdepartementet vil fastsette Laeligreplan i norsk for elever i videregaringende opplaeligring med kort botid fra og med skolearingret 2016ndash2017

Kunnskapsdepartementet lanserte hoslashsten 2015 strategien Spraringkloslashyper ndash strategi for spraringk lesing og skriving i barnehage og skole (2016ndash 2019) Minoritetsspraringklige barn og elever er en prioritert maringlgruppe i strategien Strategien har som maringlsetting at alle barn og elever skal faring bedre spraringk- lese- og skriveferdigheter gjennom aring gjoslashre laeligrere bedre kjent med gode metoder som kan brukes baringde i spraringkopplaeligringen i barnehager og i lese- og skriveopplaeligring i alle fag

Flerspraringklighet er en ressurs Mange elever snakker et annet spraringk enn norsk hjemme men det finnes lite kunnskap om hvordan skolene benytter spraringkrikdommen som ressurser i opplaeligshyringen Forskerne peker paring at mer utstrakt bruk av det spraringklige mangfoldet vil kunne bidra til aring styrke laeligringen for de flerspraringklige elevene og samtidig kunne gi en bredere forstaringelse blant alle elevene om flerspraringklighet8

Aring tilby tospraringklige digitale laeligringsressurser kan ogsaring bidra til at elever faringr utnyttet og utviklet sin spraringklige kompetanse Tema morsmaringl wwwmorsmalno er et svaeligrt vellykket samarbeid mellom Nasjonalt senter for flerkulturell opplaeligring (NAFO) og Skolverket i Sverige for aring bedre tilganshygen paring digitale laeligringsressurser paring flere spraringk Det norske og det svenske nettstedet9 inneholder digishytale nettressurser paring til sammen 48 spraringk

Utdanningsdirektoratet lanserte i februar 2016 portalen skolekassano med laeligringsressurser for nyankomne barn i mottak paring ulike morsmaringl se naeligrmere omtale i kapittel 242 Utdanningsdirekshytoratet proslashver ogsaring ut et mer omfattende prosjekt kalt Fleksibel opplaeligring Dette er nettbasert tospraringklig opplaeligring i naturfag og matematikk gjennom en ressursbank og et virtuelt klasserom som kan brukes parallelt med ordinaeligr opplaeligring Kunnskapsdepartementet vil se naeligrmere paring hvilke muligheter som ligger i nettbaserte loslashsninger

Kompetanse

Personalet i barnehagen og laeligrere i skolen har stort behov for kompetanse naringr det gjelder aring gi et godt opplaeligringstilbud til minoritetsspraringklige barn unge og voksne10 Blant annet er det faring laeligrere som har kompetanse om hvordan man underviser i norsk for elever som ikke har norsk som morsmaringl11 En forholdsvis liten andel av laeligrerne som underviser elever med vedtak om saeligrskilt spraringkopplaeligring har formalkompetanse til aring undervise maringlgruppen12 Kun 24 prosent av laeligrerne har relevant utdanning eller videreutdanshyning i norsk som andrespraringk Dette innebaeligrer at kvaliteten paring tilbudet elevene mottar er for daringrlig og at det tar lengre tid foslashr de laeligrer seg norsk og ulike fag

8 Pran og Holst 2015 9 httpmodersmalskolverketsesitessvenska og wwwmorsshy

malno 10 NOU 2010 7 NOU 2011 14 Taguma mfl 2009 Loslashdding

2015 Bachmann Bergem og Hervik 2015 11 Kompetanse i aring undervise norsk som andrespraringk 12 Ramboslashll 2016

Den overordnede maringlsettingen i regelverket knyttet til saeligrskilt spraringkopplaeligring er at elevene skal tilegne seg norskferdigheter raskt slik at de kan garing over i ordinaeligr opplaeligring For at det skal kunne skje boslashr laeligrere ha kompetanse andrespraringkspedagogikk Mange kommuner mangler ogsaring kompetanse i hvordan innfoslashringstilshybud for nyankomne elever kan organiseres Det oslashkte antallet asylsoslashkere og innvandrere med fluktshybakgrunne gjoslashr at behovet for kompetanse er enda stoslashrre i dag enn tidligere Det kan ta lang tid aring laeligre seg et spraringk saring godt at det fungerer som et opplaeligringsspraringk Dette ligger til grunn for prinshysippet om langvarig andrespraringksopplaeligring

Kunnskapsdepartementet vil sette i gang regishyonale kompetansehevingstiltak for skoleeiere skoleledere laeligrere og andre som arbeider med opplaeligring av barn og unge asylsoslashkere og innvanshydrere med fluktbakgrunn Kompetanseheving er noslashdvendig innenfor flere omraringder for eksempel regelverk innfoslashringstilbud kunnskap om andrespraringksopplaeligring og traumer

Kompetanse for mangfold 2013ndash2017 er en femaringrig satsing hvor barnehager og skoler faringr tilshybud om aring oslashke kompetansen paring utfordringer som minoritetsspraringklige barn unge og voksne moslashter i opplaeligringen Kompetansen skal styrkes i hele utdanningssektoren og involverer alle ledd fra barnehage grunnskole videregaringende opplaeligring og voksenopplaeligring til universitets- og hoslashgskolesektoren Sentrale temaer i satsingen er flerkulturell pedagogikk flerspraringklighet andreshyspraringkspedagogikk og voksenpedagogikk Bruk av innfoslashringstilbud og opplaeligring for nyankomne elever inngaringr ogsaring i satsingen Kunnskapsdeparshytementet vil vurdere maringlrettede kompetanseshyhevingstiltak i kommuner som mangler erfaring med nyankomne elever og som har faringtt nye motshytak eller mange nye barn aring bosette

Videreutdanning i andrespraringkspedagogikk er en del av strategien Kompetanse for kvalitet Kunnshyskapsdepartementet vil vurdere behovet for aring oslashke antall tilbud i andrespraringkspedagogikk

Laeligringsmiljoslash

Et godt og inkluderende laeligringsmiljoslash bygger relashysjoner og forebygger mobbing og krenkelser og retter seg mot alle elevgrupper uansett bakgrunn Forskningen spriker naringr det gjelder om barn og unge med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for mobbing og krenkelser enn andre elever men NOU 2015 2 Aring hoslashre til slaringr fast at det skjer mobshybing og krenkelser basert paring etnisitet og religion

Arbeidet for bedre laeligringsmiljoslash er et maringl i seg selv og et middel for bedre laeligringsutbytte for elevene

Opplaeligringsinstitusjoner skal bidra til aring foreshybygge segregering og radikalisering Det viktigshyste tiltaket er at nyankomne barn og unge raskt kommer inn i ordinaeligre opplaeligring slik at de laeligrer norsk og blir inkludert i skolemiljoslashet og i naeligrmilshyjoslashet For mer om tiltak mot radikalisering i skolen jf anmodningsvedtak 43911 (2015ndash2016) se kapittel 84

En kartlegging av kompetansebehov i PP-tjeshynesten viser at det er behov for mer kunnskap om tospraringklighet og flerkulturell forstaringelse Kunnshyskapsdepartementet har derfor satt i gang etterutshydanning for PP-tjenesten i emner knyttet til flershykulturalitet og flerspraringklighet

Minoritetsraringdgivere finnes ved utvalgte ungshydoms- og videregaringende skoler med hoslashy andel elever med innvandrerbakgrunn De bidrar til aring forebygge tvangsekteskap og alvorlige begrensshyninger av unges frihet gir raringd og oppfoslashlging av enkeltelever og hever skolens kompetanse Det er gjennomfoslashrt en brukerundersoslashkelse av ordninshygen med minoritetsraringdgivere13 Rapporten anbeshyfaler blant annet aring styrke skolens kompetanse om sosialfaglig raringdgivning overfor elever med innvanshydrerbakgrunn og aring sikre at skoletilbudet blir tilshypasset en mangfoldig elevgruppe Ordningen med minoritetsraringdgivere er et tiltak knyttet til innsatshysen mot tvangsekteskap og oppfoslashlging av ordninshygen vurderes i videreutviklingen av regjeringens innsats paring dette feltet

Skole-hjem samarbeid

Foreldrenes involvering i barnas skolegang er vikshytig for elevenes sosiale og faglige laeligringsutbytte Skole-hjem-samarbeid er nedfelt i opplaeligringsshyloven Brobygging mellom skole og hjem kan ha spesielt mye aring si for aring bidra til tilhoslashrighet for elever som maring forholde seg til ulike normer og regler paring skolen ute i samfunnet og hjemme Forshyeldre til nyankomne elever kan ofte mangle inforshymasjon om norsk skole og hvilke rettigheter og plikter elevene har Skolen har ansvar for aring inforshymere om hvilke muligheter og forventninger skoshylen har til samarbeidet og aring ettersposlashrre forventshyninger og oslashnsker hos foreldrene Skolen maring arbeide for at foreldrene tar del i elevenes laeligringsshysituasjon baringde faglig og sosialt

Ved aring bruke kvalifiserte tolker og tospraringklige laeligrere i moslashter mellom skole og foresatte kan man unngaring misforstaringelser og begge parter kan delta

Bredal mfl 2015

aktivt Tolk boslashr brukes ved behov i foreldresamtashyler og ved enkeltvedtak for eksempel om saeligrskilt spraringkopplaeligring eller spesialundervisning Utdanshyningsdirektoratet har samlet noen raringd om bruk av tolk i barnehage og skole paring sine nettsider14 Forelshydreutvalget for grunnopplaeligringen har ogsaring inforshymasjon til foreldre paring mange spraringk15 Se ellers kapittel 242 for informasjon om stoslashttemateriell til nyankomne Kunnskapsdepartementet vil utvikle ytterligere informasjonsmateriell om skole og retshytigheter og plikter paring de mest aktuelle spraringkene

72 Helse

Oslashkt asylankomst til Norge det siste aringret har en del steder medfoslashrt utfordringer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for spesialisthelseshytjenesten Tjenestene har ikke vaeligrt dimensjonert for aring betjene mange personer paring saring kort tid Basert paring informasjon fra kommunene og spesialisthelseshytjenesten om deres haringndtering av asylsoslashkeres helshysebehov saring synes imidlertid forekomsten av sykshydom og helseutfordringer saring langt aring vaeligre haringndtershybare Helse- og omsorgstjenestene maring i fremtiden vaeligre forberedt paring at det kan bli store svingninger i antallet asylsoslashkere som trenger helsetjenester

721 Saeligrlig om psykisk helse

Enkelte asylsoslashkere og personer som faringr beskytshytelse i Norge har traumer og trenger hjelp fra helse- og omsorgstjenestene Dokumentasjon av torturskader og rask og tilrettelagt behandling er viktig Dette er en internasjonal forpliktelse Samshytidig maring forebygging prioriteres Barn og unge utgjoslashr en saeligrlig utsatt gruppe der ogsaring potensiashylet for aring forebygge er stoslashrst Lang saksbehandshylingstid preget av usikkerhet og mangel paring aktivishyteter er risikofaktorer for psykiske helseutfordrinshyger Et godt samarbeid mellom kommuner asylshymottak og frivillige organisasjoner kan gjoslashre at asylsoslashkere faringr tilbud om aktiviteter noe som er viktig i det forebyggende arbeidet

For de med omfattende psykiske helseutforshydringer er samarbeid mellom kommunale tjenesshyter og spesialisthelsetjenesten avgjoslashrende for aring gi god behandling Det er gode erfaringer fra oppshysoslashkende behandlingsteam for alvorlig psykisk syke Men teammodellene forutsetter et stort pasientgrunnlag for aring vaeligre kostnadseffektive

14 httpwwwudirnoSpesielt-forMinoritetsspraklige shyeleverflyktningerTolk

15 httpwwwfugnoandre-spraak155836nohtml 13

Helsedirektoratet har i 2016 faringtt i oppdrag aring videshyreutvikle modellene for oppsoslashkende behandshylingsteam slik at de bedre kan egne seg ogsaring i mer spredtbygde omraringder Foslashr dette er gjennomfoslashrt er det vanskelig aring utvide maringlgruppen for ordninshygen slik det er foreslaringtt i anmodningsvedtak 4374 (2015ndash2016)

Regjeringen har som maringl aring styrke tilbudet til pasienter med rusrelaterte og psykiske helseproshyblemer Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er oslashkt og det skal legges opp til hoslashyere prosentvis vekst i aktiviteten for tverrfaglig spesialisert russhybehandling og psykisk helsevern enn for somashytikk Styrkingen omfatter alle pasientgrupper og vil ogsaring komme asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn til gode Ved aring legge fram en oppshytrappingsplan for rusfeltet styrke kommunenes frie inntekter innfoslashre lovkrav om psykologkompeshytanse tidligst fra 2020 og bevilge oslashremerkede tilshyskudd som legger til rette for 150 nye psykologshyaringrsverk i kommunene i 2016 hever regjeringen kapasitet og kompetanse i det kommunale psyshykiske helse- og rusarbeidet

De regionale ressurssentrene om vold og traushymatisk stress (RVTS) som har spisskompetanse paring flyktningehelse og tvungen migrasjon ble styrshyket i 2015 og 2016 for aring veilede helsetjenestene Sentrene skal saeligrlig legge vekt paring barn og unges helseutfordringer Helse- og omsorgsdepartemenshytet vil foslashlge opp ressurssentrene med tanke paring spredning av kompetanse om flyktningehelse- og migrasjon

Innen psykisk helsevern tilbys traumeshybehandling i allmennpsykiatriske poliklinikker baringde for barn unge og voksne Pasienter med traumelidelser kan ved behov legges inn ved doslashgshynenheter i Distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) eller i sykehusavdelinger ved spesielt kompliserte tilfeller jf anmodningsvedtak 4373 (2015ndash2016) Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har proslashvd ut traumefokusert kognitiv atferdsterapi en behandlingsmetode for barn som plages med posttraumatiske stressreaksjoner Senteret tilbyr kompetanseheving paring omraringdet og omtrent halvshyparten av landets barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker har naring tilgang til denne kompetanshysen NKVTS skal utarbeide en pilot for aring proslashve ut tilsvarende traumebehandling for voksne Piloten er planlagt satt i gang varingren 2016 Det er ogsaring opprettet enkelte hoslashyspesialiserte enheter for personer med alvorlig og komplisert traumeshyproblematikk uten at det er etablert noe formalishysert samarbeid mellom disse

Boks 73 Transkulturelt senter ved Stavanger universitetssykehus

Ved Stavanger universitetssykehus er det oppshyrettet et transkulturelt senter under Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Psykiatrisk divishysjon Senteret gir behandling til traumatiserte asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakshygrunn i alle aldersgrupper og jobber direkte med pasientrettet arbeid konsultasjon veiledshyning og undervisning Maringlet er aring bidra til disse faringr et likeverdig helsetilbud med spesishyelt fokus paring aring ivareta deres psykiske helse Senteret samarbeider tett med viktige aktoslashrer som primaeligrhelsetjenesten asylmottak flyktshyningkontor i kommunene og frivillige organishysasjoner

Helsedirektoratet har gitt de regionale resshysurssentrene i oppdrag aring kartlegge fremtidige behov for traumekompetanse i helse- og omsorgsshytjenestene Maringlsettingen er aring planlegge organishysere og dimensjonere fremtidig traumekompeshytanse i traringd med forventede behov Inntil en tilshyfredsstillende vurdering av fremtidig behov foreshyligger tilraringr regjeringen at struktur eller organiseshyring av tjenestene ligger fast

722 Tannhelse

Fra de fylkeskommunale tannklinikkene meldes det om stor paringgang av asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn som har behov for tannbeshyhandling baringde barn unge og voksne Mange har mye karies og omfattende tannkjoslashttsykdom med stort behov for opplaeligring i munnstell og riktig kosthold Det kan vaeligre en utfordring aring tilby tannshybehandling til barn og unge dette gjelder baringde akuttbehandling og noslashdvendig behandling som ikke er akutt God kommunikasjon er svaeligrt viktig for at undersoslashkelse og behandling skal kunne gjennomfoslashres Tilgang paring tolketjenester er helt avgjoslashrende

God tannhelse og et sosialt akseptabelt tannshysett gir selvtillit som kan vaeligre viktig for deltakelshysen i samfunnet Ut over noslashdvendig akuttbehandshyling vil mange asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn ikke ha overskudd og ressurser til aring motta mer ordinaeligr tannbehandling foslashr livssituashysjonen er stabil Samarbeid mellom den fylkesshykommunale tannhelsetjenesten helsestasjon

barnehager og skoler kan vaeligre viktig for at alle barn og unge skal kunne faring det tilbudet de har rett til For fylkeskommunene i omraringder med mange barn og unge paring mottakene er det en stor kapasishytetsutfordring aring organisere noslashdvendige ressurser til aring kunne tilby tannhelsehjelp med noslashdvendig tolketjenester

723 Kommunikasjon og kompetanseheving

Kommunikasjonsproblemer kan skape misforshystaringelser og faring alvorlige foslashlger for diagnostiseshyring behandling og rehabilitering Mange asylshysoslashkere og nyankomne innvandrere har behov for tolk i moslashte med helse- og omsorgstjenesten Behovet forventes aring oslashke Helse- og omsorgstjeshynesten maring ta hoslashyde for at det kan vaeligre behov for spraringklig tilrettelegging som tolking og skriftlig materiale slik at ansatte pasienter og deres paringroslashrende kan kommunisere med hverandre og slik at brukere faringr et godt tjenestetilbud Det er helse- og omsorgspersonellets ansvar aring vurdere bruk av tolketjenester og eventuelt bestille tolk og forsikre seg om at tolken har noslashdvendige kvalifikasjoner Manglende tilgang til kvalifishyserte tolketjenester er en utfordring for helseshyog omsorgstjenestene i deler av landet og er blitt stoslashrre i forbindelse med at antallet asylsoslashshykere har oslashkt I hovedstadsomraringdet er tilgangen til kvalifiserte tolketjenester i spesialisthelsetjeshynesten bedret med etableringen av Tolkesentrashylen ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Det finnes ingen oversikt over ivaretakelse av tolkeshybehov og tilgangen til tolketjenester for spesialisthelsetjenesten for oslashvrig

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og persoshynell i helse- og omsorgstjenesten (2011) Denne er ikke tilstrekkelig kjent i helse- og omsorgstjeshynesten Helsedirektoratet arbeider med en oppdashytering av veilederen og har sendt ut informasjon om denne til alle landets kommuner

Helsedirektoratets har utarbeidet en veileder om helsetjenestetilbudet til asylsoslashkere flyktninshyger og familiegjenforente som oppdateres jevnlig I denne anbefales at kommunene oppretter et flyktningehelseteam som faringr anledning til aring spesishyalisere seg paring problemstillinger knyttet til asylsoslashshykere og flyktningers helse Flere kommuner har etablert slike team Teamet legger til rette for helshysehjelp til flyktninger haringndterer helsefaglige sposlashrsmaringl rundt flyktningsituasjonen gir raringd i enkeltsaker og er et bindeledd mellom helsetjeshynestene og mottak eller andre relevante instanser i kommunen

Folkehelseinstituttet har lagt ut informasjon til kommuner og asylsoslashkere paring sine nettsider Denne inkluderer raringd om smittevern og anbefalt vaksinashysjonsprogram Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) har lagt ut informasjon paring sin nettside til helsepersonell om hva man boslashr vaeligre oppmerksom paring ved mottak av og behandshyling av flyktninger

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil foslashlge opp kommunene med informasjon om migrasjonshelse og smittevern jf anmodningsvedshytak 4371 (2015ndash2016)

724 Forebyggende helsetjenester

Arbeidet med aring fremme folkehelse handler om aring skape muligheter og forutsetninger for at hver enkelt kan mestre eget liv og til aring utnytte og utvikle egne evner og ressurser Det er et maringl for regjeringen aring skape et samfunn som i stoslashrre grad fremmer baringde psykisk og fysisk helse gjennom aring legge mer vekt paring forhold i omgivelsene som fremmer mestring tilhoslashrighet og opplevelse av mening Tiltak for aring fremme psykisk helse og motshyvirke ensomhet er en viktig del av baringde folkehelshysepolitikken og integreringspolitikken Regjerinshygen vil legge til rette for aring skape trygghet og forutshysigbarhet for nyankomne innvandrere Trygge rammer og gode boforhold er viktig for aring fremme god fysisk og psykisk helse At nyankomne innshyvandrere med fluktbakgrunn kommer i arbeid og deltar i meningsfylte aktiviteter i fritiden og i barnehage og skole er viktig for aring fremme god helse

Innsatsen i folkehelsearbeidet maring innrettes slik at den ivaretar ulike gruppers behov for eksempel naringr det gjelder fysisk tilgjengelighet kulturell forstaringelse og spraringk Det er behov for mer systematisk oversikt over grunnleggende og bakshyenforliggende faktorer som paringvirker sosiale forshyskjeller i helse hos asylsoslashkere og innvandrere med fluktbakgrunn Datagrunnlaget er spesielt mangelfullt paring kommunenivaring

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er saeligrshylig viktig i det forebyggende arbeidet Dette er forebyggende helsetjenester som skal vaeligre lavtershyskeltilbud for gravide barn og unge og familier og bidrar med tidlig hjelp Helsestasjonen blir mye brukt baringde av barnefamilier med innvandrerbakshygrunn og unge enslige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger

Skolehelsetjenesten er den foslashrste helsetjeshynesten som barn og unge kan oppsoslashke paring eget inishytiativ naringr de opplever problemer eller de trenger et raringd av en voksen de kan stole paring Det gjelder

Boks 74 Tilskudd til svoslashmmeopplaeligring

Alle elever skal faring god og tilpasset svoslashmmeshyopplaeligring i skolen Regjeringen har en tilshyskuddsordning for svoslashmmeopplaeligring for nyankomne minoritetsspraringklige barn unge og voksne som er omfattet av grunnskoleoppshylaeligringen Maringlet er aring redusere risikoen for ulykker i forbindelse med bading og aring sette elevene bedre i stand til aring naring kompetansemaringshylene i laeligreplanen Soslashknader som beskriver hvordan samarbeid mellom frivillige organishysasjoner kan etableres eller viderefoslashres prioshyriteres FNs hoslashykommissaeligr for flyktninger (UNHCR) har vist interesse for tiltaket og omtalt det som et godt eksempel paring integreshyringsarbeid

Paring bakgrunn av mange tragiske drukshyningsulykker blant barn og unge de senere aringrene saeligrlig i innvandrerbefolkningen ble det i 2015 i tillegg opprettet et oslashremerket tilshyskudd til svoslashmmeopplaeligring i barnehagen Tilshyskuddet fordeles til kommuner ut fra blant annet antall minoritetsspraringklige barnehageshybarn i alderen 4ndash6 aringr

Boks 75 Lokalt samarbeid om matordninger paring skolen

Nasjonalt senter for mat helse og fysisk aktivishytet (MHFA) har samlet en rekke eksempler paring ulike maringltids- og matordninger som gjennomshyfoslashres paring skoler i dag Slike ordninger kan vaeligre egnede arenaer for spraringk- og arbeidspraksis for nyankomne innvandrere Et eksempel er Frydenberg ungdomsskole i Oslo som har kantinedrift med midler fra NAV gjennom arbeidstreningsplasser

Regjeringen tar sikte paring aring sette i verk en ordning for aring stimulere kommuner og skoleeishyere til aring proslashve ut ulike maringter aring legge til rette for maringltider i skole og SFO Dette skal skje gjennom lokalt samarbeid for eksempel med NAV eller frivillige organisasjoner Det skal legges saeligrlig til rette for aring involvere nyanshykomne innvandrere gjennom spraringk- og arbeidspraksis blant annet deltakere i introshyduksjonsprogrammet

Tiltaket er en oppfoslashlging av Meld St 19 (2014ndash2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter om aring revitalisere arbeidet med maringlshytid i skolen

ogsaring problemer knyttet til psykisk helse rus og vold I forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeshynesten er det en bestemmelse om at tjenestens tilshybud skal omfatte samarbeid med skole for aring fremme et godt psykososialt og fysisk laeligrings- og arbeidsmiljoslash for elevene Tjenesten er med andre ord i en unik posisjon til aring fange opp barn og unge som sliter

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har stor oppslutning i befolkningen og naringr langt paring vei hele maringlgruppen Helsestasjonstjenesten foslashlshyger barn og deres familier med helseopplysning veiledning standardiserte undersoslashkelser vaksishyner og annen maringlrettet oppfoslashlging paring faste tidsshypunkter Oppfoslashlgingen skal omfatte barnets fysiske og psykososiale utvikling og bidra til gode oppvekstsvilkaringr I tillegg skal tjenestene fange opp risikofaktorer problemer og skjevutshyvikling samt sette inn noslashdvendige forebyggende tiltak Mindrearingrige asylsoslashkere vil kunne ha utforshydringer for eksempel knyttet til spraringk eller traushymer Regjeringen har igangsatt et tverrdeparteshymentalt arbeid for utsatte barn og unge under 24 aringr (0ndash24-samarbeidet) Ett tiltak i arbeidet er aring

gjennomgaring eksisterende tiltak knyttet til foreshybygging av spesifikke spraringkvansker i samarbeid med aktuelle kompetansemiljoslasher Maringlet er aring faring en bedre koordinert innsats Det er i traringd med dette viktig aring sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tiltak naringr det i forbindelse med spraringkkontroller paring helsestasjonene avdekkes behov for oppfoslashlging jf anmodningsvedtak 4395 (2015ndash2016)

Det er satt i gang et arbeid med en ungshydomshelsestrategi Strategien skal dekke aldersshygruppen 13ndash25 aringr og skal etter planen legges fram i 2016 Planen skal blant annet belyse hvordan man sikrer tilgjengelighet kapasitet og godt koorshydinerte tjenester til ungdom Strategien vil blant annet se paring hvordan man kan ivareta ungdommer med saeligrskilte helseutfordringer herunder ensshylige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger under 18 aringr

Kommunenes oslashkonomi ble styrket i 2014 og i 2015 begrunnet med behovet for aring styrke helsesshytasjons- og skolehelsetjenesten Skolehelsetjeshynesten og helsestasjonene er styrket ytterligere i 2016

73 Bedre tolketjenester

Mangel paring et felles spraringk gjoslashr kommunikasjonen vanskelig Behovet for tolketjenester oslashker naringr det kommer flere asylsoslashkere og nyankomne innvanshydrere med fluktbakgrunn til Norge Det er blant annet behov for tolketjenester i registreringen av nyankomne asylsoslashkere i intervjuer i forbindelse med behandlingen av asylsoslashknader ved formidshyling av vedtak i kommunenes arbeid med aring bosette og foslashlge opp nyankomne innvandrere og i paringfoslashlgende moslashter med offentlig forvaltning

For aring trygge liv og helse rettssikkerhet og effektive offentlige tjenester maring det finnes gode rutiner for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker Riktig bruk av tolk vil vaeligre avgjoslashrende for at asylshysoslashkere og nyankomne innvandrere skal forstaring hvilke plikter og rettigheter de har og hvilket ansvar de selv har for aring finne seg til rette i Norge

Maringlet er at de som faringr oppholdstillatelse skal laeligre norsk saring fort som mulig Likevel vil det i mange tilfeller kunne vaeligre behov for tolketjeshynester ogsaring for personer som har bodd flere aringr i Norge Selv om innvandrere har grunnleggende norskkunnskaper kan det oppstaring situasjoner der spraringkkunnskapene ikke strekker til ndash som i rettsshysystemet ved alvorlig sykdom eller i andre kriseshysituasjoner Det er svaeligrt viktig at brukere av offentlige tjenester forstaringr hva som blir sagt til dem og at de selv kan faring informert det offentlige tjenesteapparatet om sine behov Ikke minst er dette noslashdvendig for aring faring til effektiv oppgaveloslashsshyning for det offentlig

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor Direktoratet skal bidra til at offentlig sektor faringr bedre tilgang paring kvalifiserte tolker men den enkelte sektor maring selv ha systemer for bestilling og bruk av tolkene IMDi skal kartlegge behov for tolk i ulike spraringk i kommunale tjenester og statlige etater og bistaring disse med informasjon og veiledshyning naringr det gjelder kvalitetssikring bestilling bruk og oppfoslashlging av tolker

731 Lovverket knyttet til bruk av tolk

Lovverket som gjelder bruk av tolk er fragmentert og utydelig og det oppfattes ulikt Forvaltningsshyloven omtaler forvaltningsorganers veilednings- og informasjonsplikt men plikt til aring bruke tolk er ikke regulert i denne Deler av offentlig sektor er unntatt fra deler av eller hele forvaltningsloven Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med sikte paring en egen tolkelov Loven skal ikke vaeligre en rettighetslov men en lov som tydeliggjoslashr offentshy

lige myndigheters ansvar for aring veilede og inforshymere alle innbyggere Loven vil vaeligre en utfylling og presisering av eksisterende lovverk

Regjeringen la varingren 2016 fram et lovforslag som forbyr bruk av barn som tolk i offentlig forvaltshyning16 I foslashlge lovforslaget skal ikke barn brukes til tolking eller annen formidling av informasjon melshylom offentlig tjenesteytere og personer som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk Offentlige tjeshynesteytere skal bruke kvalifiserte tolker

For at offentlige myndigheters plikt til aring inforshymere og veilede alle innbyggere skal kunne bli en realitet maring bruk av tolk bli en integrert del av oppgaveloslashsningen i forvaltningen Dette forutsetshyter at tjenesteytere plikter aring skaffe kvalifisert tolk i enkelte situasjoner Det finnes allerede ressurser tilgjengelig som kan brukes i langt stoslashrre grad enn i dag for eksempel Tolkeportalenno og Nasjonalt tolkeregister veiledere retningslinjer e-laeligringskurs og innfoslashringskurs for tolkebrukere

732 Bruk av kvalifiserte tolker

Bruken av tolketjenester i offentlig forvaltning er i stor grad usystematisk Bestillingsrutiner er ofte ikke paring plass det brukes mange ukvalifiserte tolshyker og det er ogsaring for lite bruk av tolk Dette gjelshyder blant annet deler av justissektoren helse- og omsorgssektoren opplaeligringssektoren barnevershynet og NAV Tolkeutvalget viser i sin utredning NOU 2014 8 Tolking i of fentlig sektor at underforshybruk og daringrlige tolketjenester svekker rettssikshykerheten og kan vaeligre en fare for liv og helse Mangelfull tilgang paring og bruk av kvalifiserte tolshyker kan bli en flaskehals noe som er kostbart

Det er ikke nok kvalifiserte tolker til aring dekke samfunnets behov17 Rundt 60ndash70 prosent av tolshykene som tar oppdrag som tolk i offentlig sektor er uten tolkefaglige kvalifikasjoner Dette foslashrer til oslashkte kostnader for samfunnet for eksempel i form av gale domsavsigelser feilbehandlinger i helseshysektoren og lav effektivitet i saksbehandlingen Utredningen dokumenterer at mer riktig og effekshytiv bruk av kvalifiserte tolker vil kunne spare offentlig sektor for ressurser (kortere saksbeshyhandlingstid kortere liggetid paring sykehus flere riktige avgjoslashrelser mv) Det maring derfor innfoslashres gode rutiner for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker i alle beroslashrte ledd i offentlige sektor Etater med stort behov for tolketjenester boslashr ogsaring ha gode systemer for aring organisere planlegge og registrere avvik paring slike tjenester

16 Prop 65 L (2015ndash2016) 17 NOU 2014 8 og IMDi 2007 2008 2009 2011a og 2011b

Kapasiteten i tolkeutdanningen statsautorisashysjon testing og kurs maring oslashke og tilgangen paring kvalishyfiserte tolker maring systematiseres og forenkles Det er bevilget ekstra midler i 2016 til aring kvalifisere flere tolker Driften av Tospraringklig test for potensishyelle tolker (ToSPoT) skal i 2016 som et pilotproshysjekt overfoslashres fra IMDi til Hoslashgskolen i Oslo og Akershus Denne testen er grunnlaget for aring bli oppfoslashrt i Nasjonalt tolkeregister i laveste kategori Det skal gjennomfoslashres flere ToSPoT tester i aringrene fremover Kapasitet og utviklingsmuligheter i eksisterende kvalifiseringsordninger for tolker ved Hoslashgskolen i Oslo og Akershus blir loslashpende vurdert Utvidelse av tolkeutdanningen til andre steder i landet kan bli aktuelt

Nasjonalt tolkeregister som driftes av IMDi skal oppgraderes og videreutvikles Registeret skal inneholde nok tolker i ulike spraringk til aring moslashte samfunnets behov for tolketjenester IMDi har startet et arbeid med aring innfoslashre ID-kort for tolker oppfoslashrt i Nasjonalt tolkeregister

I mange kommuner kan det vaeligre vanskelig aring faring tak i kvalifiserte tolker I slike tilfeller kan skjermtolking eller telefontolking benyttes Ved skjerm- eller telefontolking trenger ikke tolkene aring vaeligre fysisk til stede der tolkeoppdraget utfoslashres Slik tolking kan derfor effektivisere tolketjeshynestene betraktelig Tolkeutvalget utfoslashrte en enkel samfunnsoslashkonomisk analyse av skjermtolshyking Analysen viser en rekke positive virkninger ved aring oslashke bruken av denne type tolking spart reishysetid spart tid i tolkesituasjonen oslashkt tilgang paring og ressursutnyttelse av tolkene redusert ventetid for aring faring tak i tolk bedre kvalitet paring tolkingen og bedre personvern Skjermtolking vil kreve noen investeshyringer til prosjektering og planlegging innkjoslashp av teknisk utstyr systemutvikling og opplaeligring I tilshylegg vil det foslashre med seg noen kostnader til drift Telefontolkning vil derimot ikke foslashre med seg driftsutgifter

74 Familie og oppvekst

Av de i overkant av 31 000 asylsoslashkerne som kom til Norge i 2015 var mer enn 10 200 barn under 18 aringr Om lag halvparten av disse kom sammen med familien sin Den andre halvparten om lag 5 300 barn kom som enslige mindrearingrig asylsoslashkere jf kapittel 4

Uansett om barn kommer alene til Norge eller sammen med familien har de behov for omsorg og trygghet Alle barn har rett til aring bli sett og ivashy

leggende Gode oppvekstvilkaringr gir utviklingsmushyligheter og bidrar til sosial mobilitet og utjevning

En velfungerende familie er den viktigste ram-men for et godt oppvekstmiljoslash Gode rammebeshytingelser for familiens omsorgsoppgaver og raringd veiledning og hjelp til familier som sliter er viktig for aring sikre dette Det gjelder ogsaring for familier som er nye i Norge Regjeringen la i april 2016 fram Meld St 24 (2015ndash2016) Familien ndash ansvar frihet og valgmuligheter Med bakgrunn i ny kunnskap gir meldingen retning for en samlet offentlig polishytikk paring de viktigste omraringdene som beroslashrer familishyene Familier er forskjellige og har ulike behov Politikken skal fremme valgfrihet og fleksibilitet og gjoslashre det mulig for familiene aring velge de loslashsninshygene som passer dem best Begge foreldre er vikshytige omsorgspersoner i barns liv Foreldrene skal vaeligre likestilte som omsorgspersoner med samme rettigheter

Trygge og inkluderende naeligrmiljoslash er viktig for et godt oppvekstmiljoslash Regjeringen legger vekt paring at alle skal foslashle trygghet i sitt naeligrmiljoslash Vold og kriminalitet baringde mot og blant barn og unge og mellom voksne skal bekjempes Et godt naeligrmilshyjoslasharbeid maring bygge paring samspill mellom offentlige krefter frivillige organisasjoner foreldre og barn og ungdom selv

741 Barn som lever i fattigdom

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge famishylier med gode oslashkonomiske vilkaringr Samtidig er det noen barnefamilier som faller utenfor paring grunn av daringrlige levekaringr svak oslashkonomi eller begge deler Familier som kommer til Norge som flyktninger er saeligrlig utsatt for aring oppleve vanskelige oslashkonoshymiske vilkaringr over tid Foreldrene moslashter oftere enn andre utfordringer med aring komme inn paring arbeidsshymarkedet og mange opplever aring bruke lang tid paring aring faring paring plass en stabil familieoslashkonomi Dette har konsekvenser for barna i familien

Andelen barn som vokser opp i inntektsfattige familier oslashker Barn med innvandrerbakgrunn og barn av enslige forsoslashrgere er mest utsatt Barn med innvandrerbakgrunn utgjoslashr i dag over halvshyparten av alle barn i oslashkonomisk utsatte familier Det er mange grunner til dette Familiene har ofte en svak tilknytning til arbeidslivet lav inntektsmoshybilitet og mange familiemedlemmer aring forsoslashrge Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn i resten av befolkingen saeligrlig blant kvinner Deltashykelsen i arbeidslivet henger tett sammen med botid Aring faring nyankomne innvandrere raskt i jobb er

retatt Barns rett til en trygg oppvekst er grunn- svaeligrt viktig for aring hindre at barn vokser opp i fatshy

Boks 76 Moslashteplasser for barn og unge

Gode moslashteplasser og kultur- og fritidstilbud med rom for samvaeligr utfoldelse og vennskap staringr sentralt i en god oppvekst Lavterskeltilshybud i kommunal regi som fritidsklubber og andre inkluderende tiltak samt frivillige orgashynisasjoners innen kultur idrett og kunst kan gjoslashre en viktig integreringsinnsats Frivilligshyheten har stor betydning for enkeltindivid felshylesskap og samfunn og bidrar blant annet til utvikling av demokrati velferd fellesskap og individuelt ansvar

Et eksempel er Friluftssenteret i Gamle Oslo (FRIGO) et kommunalt drevet friluftsshysenter i Oslo kommune som tilbyr sports- og friluftsaktiviteter til barn og unge Aktivitetene kan vaeligre alt fra aring lage mat drive med forshymingsaktiviteter kinoturer skogsturer svoslashmshyming og klatring FRIGO har et utstyrslager med gratis utlaringn av blant annet ski snoslashbrett og soveposer Barn og unge i Bydel Gamle Oslo skoler og frivillige organisasjoner i Oslo kan benytte seg av laringnetilbudet FRIGO har ogsaring ferietilbud i sommer- hoslashst- og vintershyferier

tigdom jf kapittel 5 For barna er barnehage skole og fritidsaktiviteter viktig for aring forebygge at barna selv blir fattige voksne Regjeringen vil sikre barn som vokser opp i fattige familier mer likeverdige muligheter Varingren 2015 la regjeringen fram en egen strategi mot barnefattigdom Strateshygien Barn som lever i fattigdom inneholder tiltak som skal hjelpe slik at alle barn faringr lik mulighet til deltakelse og utvikling Maringlet med strategien er aring forebygge at fattigdom garingr i arv og bedre barns livskvalitet her og naring

742 Foreldre og familieverntjenester

Aring komme ny til Norge som foreldre kan vaeligre utfordrende Foreldrerollen i Norge kan skille seg mye fra foreldrerollen i landet de har flyktet fra noe som kan foslashre til usikkerhet og misforstaringelser Foreldrerollen kan bli paringvirket av utfordringer knyttet til flukt traumer svake kunnskaper i norsk og lite kjennskap til det norske samfunnet Noen vil ha behov for stoslashtte fra ulike hjelpeinstanshyser

Boks 77 Omraringdesatsing

Enkelte omraringder i stoslashrre byer har utfordrinshyger knyttet til daringrlige levekaringr Omraringdesatsing skal bidra til aring bedre levekaringrene i disse omraringshydene blant annet ved aring se flere virkemidler i sammenheng Kommunal- og moderniseringsshydepartementet koordinerer omraringdesatsinger i Groruddalen indre Oslo oslashst og Fjell i Dram-men I satsingene inngaringr flere tiltak som skal bidra til at flere deltar i arbeids- og samfunnsshyliv

Barn i satsingsomraringdene har faringtt tilbud om gratis kjernetid i barnehagen Formaringlet har vaeligrt aring oslashke deltakelsen i barnehage slik at minoritetsspraringklige barn mestrer norsk saring godt som mulig foslashr de begynner paring skolen Kommunene har ogsaring gitt ulike tilbud til ungshydom og bidratt til aring utvikle et variert og inklushyderende kultur- og foreningsliv med bred delshytakelse fra hele befolkningen

Staten og Oslo kommune har undertegnet en intensjonsavtale om et nytt tiaringrig samarbeid i Groruddalen i perioden 2017ndash2026 Det nye programmet er konsentrert rundt tre hovedshyomraringder oppvekst og utdanning sysselsetshyting og naeligrmiljoslash Innsatsen skal bidra til en varig forbedring av miljoslash- og levekaringr i de mest utsatte lokalomraringdene i Groruddalen og foslashre til at flere beboere i disse omraringdene blir oslashkoshynomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i naeligrmiljoslash og storsamfunn

Familieverntjenesten er regjeringens hovedshysatsing paring det familiepolitiske omraringdet og utgjoslashr grunnstammen i hjelpetilbudet til familier Det overordnete formaringlet er aring hjelpe familier til aring leve bedre sammen forebygge samlivskonflikter og hindre at familier blir opploslashst Familievernkontoshyrene gir gratis tilbud om behandling og raringdgivshyning der det foreligger vansker konflikter eller kriser i familien Foreldre kan selv bestille time uten henvisning fra andre instanser Kontorene foretar mekling etter ekteskapsloven og barneshyloven Tjenesten driver ogsaring veiledning informashysjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum Tilbud om tidlig hjelp til samlivsproshyblemer kan forebygge utvikling av vold og hoslashyt konfliktnivaring Familievernkontorene tilbyr tiltak som kan stoslashtte foreldre som har det vanskelig og kan bidra til aring styrke familiene som helhet Famishy

lievernkontorene tilbyr informasjonsmateriell til familier i asylmottak om familievernkontorenes virksomhet

I 2014 ble det innfoslashrt en tilskuddsordning der kommuner kan soslashke stoslashtte til foreldreveiledning og andre foreldrestoslashttende tiltak Formaringlet med tilskuddsordningen er aring gi barn tidlig hjelp gjenshynom aring stimulere kommunene til aring tilby tiltak for aring stoslashtte foreldre Foreldrestoslashttende tiltak brukes i mange sammenhenger i barnehager i barnevershynet ved helsestasjoner og i introduksjonsproshygrammet se boks 79

Bufetat har ansvaret for aring gi opplaeligring i proshygram for foreldreveiledning (International Child Development Programme her omtalt som ICDP) Opplaeligringen er gratis og gis i hovedsak til ansatte i kommunene men ogsaring til ansatte ved Bufetats omsorgssentre for enslige mindrearingrige asylshysoslashkere og andre institusjoner Det er utviklet en egen versjon av programmet for foreldre med innshyvandrerbakgrunn som ikke kan ha utbytte av aring delta i en norsktalende gruppe Det er et maringl at flere kommuner tar i bruk foreldreveiledningsproshygram for foreldre som er nye i Norge for eksemshypel som en del av introduksjonsprogrammet ICDP-programmet skal utvikles for foreldre i asylshymottak jf kapittel 24

Det er lite kunnskap om i hvilken grad innvanshydrede familier bruker familieverntjenestens tilshybud Et tiltak i Meld St 24 (2015ndash2016) Familien ndash ansvar frihet og valgmuligheter er at Barne- og likestillingsdepartementet vil kartlegge hvordan og i hvor stor grad familier med innvandrerbakshygrunn bruker familieverntjenestens ulike behandshylingstilbud Det skal ogsaring hentes inn kunnskap om hvordan familievernet kan naring bredere ut

743 Barnevernet

Det er foslashrst og fremst foreldrenes ansvar aring ivareta barna sine og bidra til at de faringr gode utviklingsmushyligheter Aring oppdra barn og aring vaeligre en god forelder kan imidlertid vaeligre en krevende og utfordrende oppgave Noen foreldre kan ha utfordringer knytshytet til aring mestre omsorgsoppgaver ha egne fysiske eller psykiske helsevansker eller vaeligre i en forbishygaringende vanskelig livssituasjon slik at de har behov for hjelp fra barnevernet Dette gjelder ogsaring for foreldre som kommer til Norge

Barnevernets hovedoppgave er aring sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling faringr noslashdvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge faringr trygge oppvekstvilkaringr Barnevernet skal i

Boks 78 Foreldreveiledning i voksenopplaeligringen

Flere kommuner har de siste aringrene tilbudt forshyeldreveiledningskurs til deltakere i voksenshyopplaeligringen Oslo voksenopplaeligring tilbyr forshyeldreveiledning basert paring ICDP som en del av introduksjonsprogrammet Maringlet er aring styrke foreldre i omsorgsrollen og samtidig bidra til aring bedre norskkunnskapene

Tilbudet i Oslo er blitt evaluert og viser at deltakerne opplevde programmet som en svaeligrt positiv og nyttig erfaring for seg selv og barna sine Foreldrene meldte tilbake at ICDP-tilbudet utgjorde en positiv forskjell med tanke paring aring oppdra barna i et nytt samshyfunn Videre beskrev foreldrene paring ulike maringter at de hadde faringtt et bedre forhold til barna sine og at de var blitt tryggere i rollen som foreldre Mange var opptatt av at flere boslashr faring samme tilbudet

utgangspunktet forsoslashke aring hjelpe barnet slik at det kan bli vaeligrende i familien blant annet ved aring hjelpe foreldre til aring mestre foreldrerollen dersom det er mulig

De mest brukte tiltakene til barn og foreldre som har innvandret til Norge er raringd og veiledning oslashkonomisk hjelp og bidrag til aring delta i skolefritidsshyordningen Andre vanlige hjelpetiltak er fritidsakshytiviteter barnehage og besoslashkshjem Fosterhjem er det mest brukte tiltaket naringr barn ikke lenger kan bo sammen med sine foreldre 14 prosent av alle barn som mottok tiltak fra barnevernet i 2012 var innvandrere Innvandrere er overrepresenshytert i barnevernet sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn og norskfoslashdte barn med innshyvandrerforeldre18

Regjeringen oslashnsker en maringlrettet innsats for aring heve kompetansen hos barnevernansatte slik at barn og familier med innvandrerbakgrunn faringr best mulig tilpasset hjelp Som et ledd i denne satshysingen tilbys videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv ved flere hoslashgskoler Videre er det et uttalt oslashnske aring rekruttere flere studenter med innvandrerbakgrunn til barnevernutdanninshygen Det har vaeligrt gjennomfoslashrt prosjekter ved

18 httpswwwssbnososiale-forhold-og-kriminalitet artikler-og-publikasjonerbarn-og-unge-med-innvandrershybakgrunn-i-barnevernet-2012

flere studiesteder for aring bedre rekrutteringen samt legge til rette for denne maringlgruppen

Barnevernet er avhengig av tillit i befolkninshygen for aring kunne gjoslashre en god jobb men i mange innvandrermiljoslasher er det en utbredt mistillit til barnevernet Dette handler ofte om mangel paring forshystaringelse for hvordan barnevernet kan hjelpe famishylien hva som ligger i barnevernets oppgaver og hva som omfattes av det norske lovverket God kommunikasjon med foreldre og barn er et senshytralt element i arbeidet med aring oslashke tilliten til barneshyvernet Det er viktig aring gi loslashpende informasjon om saksgang og beslutninger og ta i bruk kvalifisert tolk ved behov Det er ogsaring viktig aring bygge gode relasjoner til frivillige organisasjoner og ressurshyspersoner som kan vaeligre brobyggere i arbeidet med aring skape tillit

Etter barnevernloven sect 4-4 er det adgang til aring paringlegge hjelpetiltak herunder opphold i barneshyhage Det er av stor betydning for barn og behershyske norsk foslashr skolestart og opphold i barnehage vil bidra til det Dersom foreldre ikke i tilstrekkeshylig grad soslashrger for at barn tilegner seg norskkunnshyskaper og ikke frivillig takker ja til barnehageshyplass kan det vaeligre noslashdvendig aring vurdere aring paringlegge opphold i barnehage Opphold i barneshyhage kan paringlegges naringr det er noslashdvendig for aring sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller er noslashdshyvendig av andre grunner

Det er utarbeidet retningslinjer for barneshyvernets arbeid naringr familien har tilknytning til flere land Videre er det utarbeidet kortfattet informashysjon om barnevernet paring ulike spraringk Det er satt i gang forskning paring omraringdet Blant annet har NTNU faringtt i oppdrag aring gjennomfoslashre et trearingrig proshysjekt som skal gi oslashkt kunnskap om innvandreres moslashte med barnevernet Dette skal etter planen vaeligre ferdig i 2016 I tillegg har Folkehelseinstitutshytet faringtt i oppdrag aring undersoslashke innvandreres tillit til barnevernet Barne- ungdoms- og familiedirektoshyratet har utarbeidet en egen strategi med sikte paring aring oslashke tilliten til barnevernet i innvandrerbefolkshyningen Strategien skal gjelde for perioden 2016ndash 2020 og foslashlges opp med aringrlige tiltak

Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 vil styrke samarbeidet med andre land i foreldreshykonflikter og barnevernsaker paring tvers av landeshygrenser Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) blir sentralmyndighet Konvensjonen faringr virkning fra 1 juli 201619

19 httpswwwregjeringennonotemafamilie-og-barn innsiktsartiklerhaagkonvensjonen-1996id2406868

75 Vold i naeligre relasjoner tvangsshyekteskap og kjoslashnnslemlestelse

Vold i naeligre relasjoner herunder tvangsekteskap og kjoslashnnslemlestelse er brudd paring grunnleggende menneskerettigheter og norsk lov Vold og overshygrep er en betydelig og vedvarende utfordring for helse likestilling og samfunn som reduserer muligheten til aring delta aktivt i samfunnet Mellom 75 000 og 150 000 mennesker utsettes aringrlig for vold i en naeligr relasjon i Norge Arbeidet mot vold i naeligre relasjoner er hoslashyt prioritert av Regjeringen Det er en sentral samfunnsoppgave aring forhindre at vold og overgrep finner sted aring ivareta de som blir utsatt og aring ha en tidlig og forebyggende innsats

I 2014 ble den nasjonale handlingsplanen mot vold i naeligre relasjoner Et liv uten vold (2014ndash 2017) lagt frem Regjeringen la ogsaring fram En god barndom varer livet ut ndash Tiltaksplan for aring bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014ndash2017) Handlingsplan mot tvangsekteskap kjoslashnnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013ndash2016) gjelder ut 2016

751 Arbeid mot vold og overgrep

Offentlige myndigheter har et saeligrlig ansvar for aring forebygge og hindre alle former for vold og overshygrep Hjelp og behandling til de som er utsatt skal vaeligre individuelt tilpasset Innvandrede kvinner og menn har rett til de samme tilbudene som andre personer som er utsatt for vold eller staringr i fare for aring bli utsatt Informasjon om rettigheter plikter tjeshynestenes tilbud og norsk lovverk er viktig baringde for beboere i asylmottak og for nyankomne innvanshydrere som er bosatt i en kommune

Det er et maringl for opplaeligringen i samfunnskunnshyskap at deltakerne faringr kunnskap om viktige lover regler og verdier knyttet til likestilling og barns rettigheter Vox Nasjonalt fagorgan for kompetanshysepolitikk har utarbeidet et eget undervisningsshyopplegg om vold i naeligre relasjoner paring 19 ulike spraringk og laeligrere i norsk og samfunnskunnskap skal ta opp temaet naringr de underviser nyankomne innvandrere Regjeringen lanserte i februar 2016 en ny nettportal for voldsutsatte og ansatte i hjelshypeapparatet om vold i naeligre relasjoner og voldtekt wwwdinutveino Utlendingsdirektoratet (UDI) har ogsaring opprettet en egen informasjonsside om vold wwwudinovold som omhandler regelverk rettigheter hjelpeinstanser og vilkaringr for oppshyholdstillatelse til voldsutsatte

De ordinaeligre tjenestene i regi av helsetjeshynesten barnevernet familievernet politi og NAV er supplert av saeligrskilte tjenester for voldsofre

Vold og overgrep er fortsatt belagt med skam og det kan vaeligre vanskelig aring politianmelde eller ta kontakt med hjelpetjenestene For aring sikre at brushykere faringr formidlet sine behov og ivareta den enkelshytes rettssikkerhet kan det i moslashte med personer med innvandrerbakgrunn vaeligre behov for aring bruke kvalifisert tolk for eksempel under avhoslashr og medisinske undersoslashkelser For at kommunene skal tilby et godt og samlet tilbud til den enkelte er lokale handlingsplaner er viktig verktoslashy og regjeringen oppfordrer flere kommuner til aring lage egne eller interkommunale planer Tiltak mot tvangsekteskap kjoslashnnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet boslashr inngaring i disse

For aring kunne forebygge avdekke og gi tilretteshylagt behandling og oppfoslashlging av personer utsatt for vold og overgrep er det viktig at alle beroslashrte etater har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om ulike former for vold og overgrep mot kvinner menn og barn herunder aeligresrelatert vold kjoslashnnslemlestelse tvangsekteskap og menneskeshyhandel Programraringdgivere i introduksjonsordninshygen flyktningkonsulenter laeligrere i norsk og samshyfunnskunnskap for innvandrere og ansatte ved asylmottak er ogsaring maringlgrupper for tiltak for aring oslashke kunnskapen og kompetansen om vold i naeligre relashysjoner De regionale ressurssentrene for vold traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og IMDis regionale koordinatorer bidrar til aring styrke kompetansen og kvaliteten i de releshyvante tjenestene om vold i naeligre relasjoner tvangsekteskap og kjoslashnnslemlestelse

For aring faring mer kunnskap om aringrsaker omfang og konsekvenser om vold i naeligre relasjoner har regjeshyringen etablert et eget forskningsprogram som skal garing over fem aringr (2014ndash2019) Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring (NOVA) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal utfoslashre forskningen

En bredde av frivillige organisasjoner utgjoslashr en sentral del av hjelpeapparatet Regjeringen vil fortsette aring stoslashtte frivillige organisasjoners arbeid mot vold og overgrep Justis- og beredskapsdeparshytementet og Barne- og likestillingsdepartementet finansierer ulike tilskuddsordninger for frivillige organisasjoners arbeid mot vold i naeligre relasjoner inkludert tvangsekteskap kjoslashnnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Kommunen har ansvar for alle som blir bosatt og har et ansvar for aring forebygge og forhindre vold og overgrep Ved bosetting samarbeider IMDi og kommunen om den enkeltes behov og utarbeider individuelle planer Dersom IMDi har informasjon om spesielle behov for eksempel at en person kan

vaeligre utsatt for vold blir det tatt hensyn til dette i forbindelse med bosetting Slik informasjon videshyreformidles til bosettingskommunen slik at komshymunen kan sikre god og riktig oppfoslashlging

Vold i naeligre relasjoner er et sektorovergrishypende problem som kommunen maring sikre helshyhetlige tiltak overfor Justis- og beredskapsshyministeren har sendt brev til alle landets kommushyner der han oppfordrer til at de kommunale beredshyskapsraringdene mobiliseres i kampen mot vold i naeligre relasjoner Dette vil blant annet innebaeligre gjennomfoslashring av risiko- og saringrbarhetsanalyser som skal bidra til aring sette kommunen i stand til aring utarbeide gode planer for hvordan slike saker kan forebygges

Familiegjenforente som utsettes for mishandshyling har rett til oppholdstillatelse paring selvstendig grunnlag etter utlendingsloven sect 53 foslashrste ledd bokstav b Justis- og beredskapsdepartementet har bedt UDI om en praksisredegjoslashrelse knyttet til denne bestemmelsen med frist for tilbakemelshyding 15 september 2016 Redegjoslashrelsen vil danne grunnlag for departementets vurdering av behoshyvet for endringer i regelverk og praksis

Justis- og beredskapsdepartementet vil innshyfoslashre bruk av tolk i saker der familiegjenforente soslashker om oppholdstillatelse paring selvstendig grunnshylag etter utlendingsloven sect 53 foslashrste ledd bokstav b (mishandlingsbestemmelsen)

752 Tvangsekteskap kjoslashnnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Tvangsekteskap finner sted i alle verdensdeler blant mennesker med ulike tros- eller livssyn Dette skjer ogsaring i Norge og det er behov for aring ha tiltak mot tvangsekteskap og andre alvorlige begrensninger av unges frihet Over flere aringr er det blitt systematisk rapportert om henvendelser til de saeligrskilte tilbudene for de som er utsatt for tvangsekteskap Henvendelsene viser at de som soslashker hjelp omfatter baringde nyankomne innvanshydrere med fluktbakgrunn og ungdommer som er foslashdt og oppvokst i Norge Minoritetsraringdgiverne paring ungdoms- og videregaringende skoler veiledet i 2015 147 enkeltsaker Integreringsraringdgiverne ved fire utenriksstasjoner veiledet i 2015 i 154 enkeltsaker Det nasjonale tverretatlige Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjoslashnnslemlestelse veiledet i 399 enkeltsaker Barne- ungdoms- og familiedishyrektoratet Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet (PU) har i 2016 satt i gang et arbeid om aring forbedre rutinene og tverretatlig samshyarbeid i tilfeller der mindrearingrige asylsoslashkere som kommer til Norge er gift

Regjeringen har siden 2014 aringrlig styrket det nasjonale bo- og stoslashttetilbudet for personer over 18 aringr som er utsatt for tvangsekteskap eller aeligresshyrelatert vold Regjeringen vil ogsaring utrede om dagens rettstilstand er tilstrekkelig for effektiv haringndheving av lovverket mot tvangsekteskap

Det rapporteres om svaeligrt faring tilfeller av kjoslashnnslemlestelse utfoslashrt paring jenter etter at de har flyttet til Norge Kvinner og jenter som har innvanshydret fra land der kjoslashnnslemlestelse forekommer20

har i varierende grad behov for helsehjelp og er maringlgrupper for forebyggende tiltak Gjennom gode helsetilbud maringlrettet informasjon om lovforshybud og dialog med beroslashrte skal nye tilfeller av kjoslashnnslemlestelse forhindres Det vil ogsaring i aringrene framover komme kvinner og jenter til Norge som har blitt kjoslashnnslemlestet Helse- og omsorgstjeshynesten politiet barnevernet og andre tjenester maring ha kompetanse til aring bistaring dem Helsedirektorashytets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsoslashshykere og innvandrere omhandler forebygging og helsehjelp ved kjoslashnnslemlestelse NKVTSrsquo veileshyder om kjoslashnnslemlestelse gir raringd og veiledning til tjenesteapparatet Det har ikke vaeligrt saker om kjoslashnnslemlestelse oppe for domstolene i Norge For aring faring oslashkt kunnskap har NKVTS faringtt i oppdrag aring gjennomgaring henleggelsene av saker om kjoslashnnslemlestelse etter straffeloven

Den gjeldende Handlingsplan mot tvangsekteshyskap kjoslashnnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013ndash2016) gjelder ut 2016 Tiltashykene i planen foslashlgeevalueres av Institutt for samshyfunnsforskning Det er gjennomfoslashrt en brukerunshydersoslashkelse av ordningen med minoritetsraringdshygivere og ordningen med integreringsraringdgivere er under evaluering IMDi har utarbeidet en strashytegi for forskning og kunnskapsutvikling i samarshybeid med alle beroslashrte direktorater og departeshyment Disse rapportene og evalueringene og inn-spill fra frivillige organisasjoner og sentrale fagmishyljoslasher gir et viktig grunnlag for regjeringens vurdeshyring om hvordan innsatsen mot tvangsekteskap og kjoslashnnslemlestelse skal viderefoslashres fra 2017

Handlingsplanen har loslashftet fram at de forebygshygende tiltakene mot tvangsekteskap ogsaring forebygshy

20 Land der kjoslashnnslemlestelse er utbredt som Norge har innshyvandring fra er blant annet Somalia Gambia Eritrea og Etiopia og noen land i Midtoslashsten

ger ulike former for streng sosial kontroll som gir alvorlige begrensninger for jenter og gutters livsshyutfoldelse Gjennom IMDIs tilskuddsordning for frivillige organisasjoners holdningsskapende og forebyggende arbeid mot tvangsekteskap kjoslashnnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet er det gitt stoslashtte til prosjekter som involverer og mobiliserer ungdom til holdningsshyskapende arbeid og gutter og menn som rollemoshydeller og endringsagenter Flere prosjekter samarshybeider med ressurspersoner i de aktuelle innvanshydrermiljoslashene

Regjeringen vil videreutvikle arbeidet mot tvangsekteskap og kjoslashnnslemlestelse i en ny fireshyaringrig handlingsplan for perioden 2017ndash2020 I planshyperioden blir det viktig aring sikre at sentrale tiltak videreutvikles paring en hensiktsmessig maringte og bidrar til aring oslashke kompetansen i det ordinaeligre tjenestetilbudet jf anmodningsvedtak 4375 (2015ndash2016)

Regjeringen vil

ndash oslashke barnehagedeltakelsen blant barn fra famishylier med lav inntekt og minoritetsspraringklige barn gjennom maringlrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid

ndash sette i gang kurs for skoleledere og laeligrere for aring styrke og maringlrette opplaeligringen av barn og unge asylsoslashkere og andre nyankomne

ndash vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever og som har faringtt nye mottak eller mange nye bosatte elever

ndash videreutvikle verktoslashy for aring kartlegge elevers spraringkkompetanse

ndash fastsette Laeligreplan i norsk for elever i videregaringshyende opplaeligring med kort botid fra og med skoshylearingret 2016ndash2017

ndash utvikle informasjonsmateriell om skole ndash plikshyter og rettigheter ndash paring de mest aktuelle spraringshykene

ndash spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktoslashrer i helsetjenestene

ndash legge fram en ny handlingsplan mot tvangsshyekteskap og kjoslashnnslemlestelse for perioden 2017ndash2020

8 Deltakelse i fellesskapet

Aring leve i et trygt samfunn hvor alle har de samme rettigheter og plikter er utgangspunktet for frihet og livskvalitet Demokratiet og norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge Innenfor disse rammene er og skal det vaeligre mange maringter aring vaeligre norsk paring Befolkningen er mer sammensatt enn tidligere og folk har ulike levesett og skikker Regjeringen vil at alle som skal bo i Norge skal oppleve at de blir akseptert for den de er og ha mulighet til aring foslashle seg hjemme De skal foslashle seg trygge og rettferdig behandlet

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig oppgave for regjeringen Alle sektorer har et ansvar Aring skape trygge indivishyder og samfunn og aring forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme handler om aring sikre gode oppvekstvilkaringr for barn og unge bekjempe fattigshydom og vold og aring jobbe for at alle uavhengig av bakgrunn skal oppleve tilhoslashrighet og beskyttelse mot diskriminering

81 Tilhoslashrighet

Aring oppleve ikke aring hoslashre til kan foslashre til lav grad av tillit og trygghet blant innbyggere Tilknytning til samshyfunnet maringles som regel etter levekaringr og grad av deltakelse paring ulike samfunnsomraringder Men tilknytshyning til samfunnet har ogsaring en foslashlelsesmessig side Denne dimensjonen beroslashrer hvem man selv mener at man er hvordan man vil uttrykke det og i hvilshyken grad man blir anerkjent og respektert av samshyfunnet og menneskene rundt

Det er uheldig dersom individer og grupper har en opplevelse av ikke aring hoslashre til ikke faringr oppshyfylt rettighetene sine eller ikke faringr brukt ressurshysene sine Regjeringen ser ingen motsetning melshylom aring vaeligre en lojal og aktiv samfunnsborger og samtidig ha tilknytning og tilhoslashrighet til mange miljoslasher kulturelle fellesskap og land Moslashtes et menneske med respekt for egen person og bakshygrunn reduseres behovet for aring lukke seg inne For at samfunnet skal fungere maring individer og grupper ogsaring oppleve at de lever sammen med hverandre ikke ved siden av eller i motsetning til hverandre Diskriminering kan bidra til svekket

tilhoslashrighet til fellesskapet og foslashre til mindre tillit baringde til samfunnet og til andre mennesker

Alle i Norge maring foslashlge norske lover og respekshytere grunnlaget for norsk samfunnsliv og politikk Regjeringen forventer at befolkningen og storshysamfunnet viser vilje og evne til aring inkludere nye borgere Det betyr foslashrst og fremst aring motvirke rasisme og diskriminering og at alle gis like muligheter rettigheter og plikter

Trosfrihet er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet Det er viktig at alle barn og unge opplever dette i de ulike miljoslashene de ferdes i baringde i skoletiden og i fritiden

Noen barn begynner fra tidlig alder aring baeligre relishygioslashse symboler Det er viktig at barn selv faringr vaeligre med aring velge hvordan de vil uttrykke sin religioslashse eller kulturelle tilhoslashrighet Denne tematikken skal inngaring i introduksjonsprogrammet og norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og understrekes overfor religioslashse organisasjoner

82 Kriminalitet

Innvandring paringvirker kriminalitetsbildet enten ved at innvandrere utfoslashrer kriminalitet eller ved at de utsettes for kriminalitet Risikofaktorene for kriminalitet blant personer med innvandrerbakshygrunn er i utgangspunktet de samme som for den oslashvrige befolkningen Det er en sammenheng melshylom sosial status og kriminalitet og det er stoslashrre sannsynlighet for at personer fra grupper med sammensatte levekaringrsproblemer involveres i krishyminalitet Deltakelse i samfunnslivet er viktige forebyggende mekanismer

Dersom personer staringr utenfor storsamfunnet over lengre tid kan det medfoslashre utvikling av mer eller mindre autonome subkulturer og parallelle samfunn Oslashkt opplevelse av utrygghet kan bidra til stoslashrre polarisering mellom grupper i befolkninshygen mindre grad av toleranse og manglende inkludering Da er det en fare for at laquooss-og-demraquoshyforestillinger forsterkes og at den sosiale avstanshyden mellom grupper i befolkningen oslashker

Det er flere former for kriminalitet som boslashr vies saeligrskilt oppmerksomhet i forbindelse med

den oslashkte migrasjonen til Europa Menneskesmugshyling er en saeligrlig utfordring ved at personer betashyles for aring legge til rette for ulovlig innreise Gjeld til menneskesmuglere kan oslashke risikoen for annen kriminalitet En annen utfordring er menneskeshyhandel hvor personer utnyttes til salg av seksuelle tjenester eller tvangsarbeid Enslige mindrearingrige kan vaeligre saeligrlig utsatt

Oslashkt migrasjon kan foslashre til mer arbeidslivskrishyminalitet herunder sosial dumping svart arbeid og brudd paring arbeidsmiljoslashbestemmelser Et trekk ved flere diaspora-orienterte kriminelle miljoslasher som opererer paring arbeidsmarkedet er utnyttelse av migranter fra eget opprinnelsesland

Innsats for anstendige arbeidsforhold og mot arbeidslivskriminalitet blir saeligrlig viktig dersom et stort antall mennesker blir garingende lenge uten tilshybud om aktivitet Regjeringen har lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet jf anmodshyningsvedtak 4419 (2015ndash2016) og omtale i Prop 1 S (2015ndash2016) for Arbeids- og sosialdepartemenshytet Strategien foslashlges opp i dialog med partene i arbeidslivet

Mange innvandrere har med seg traumer eller opplevelser av krig overgrep og flukt Uten oppshyfoslashlging kan dette foslashre til oslashkt risiko for utoslashvelse av vold og annen kriminalitet laquoMigrasjonsstressraquo tap av referanserammer spraringkutfordringer rolleshyforandringer i familie og lignende er i seg selv en risikofaktor for ulike typer vold herunder vold i naeligre relasjoner

Oslashkt innvandring kan vaeligre en av aringrsakene til misnoslashye og reaksjoner fra miljoslasher og personer med innvandringsfiendtlige holdninger Flere land i Europa hvor det har kommet mange asylsoslashkere har opplevd et oslashkende antall tilfeller av hatkrimishynalitet rettet mot innvandrere blant annet trusler og vold rettet mot personer samt angrep mot asylshymottak (brannstiftelser skadeverk og liknende) Selv om det i Norge har vaeligrt faring hendelser knyttet til asylmottak har det ogsaring her vaeligrt tilfeller av blant annet paringsatte branner Fenomener som hateshyfulle ytringer hatkriminalitet radikalisering og voldelig ekstremisme er forbundet med hvershyandre Disse gis en saeligrskilt omtale senere i kapitshytelet

83 Arbeid mot diskriminering

Personer med innvandrerbakgrunn kan moslashte ulike former for diskriminering paring grunnlag av blant annet religion hudfarge og etnisk tilhoslashrigshyhet Diskriminering av enkeltpersoner er alvorlig baringde for den som utsettes for det og for samfunshy

net Diskriminering er barrierer for deltakelse blant annet i arbeidsmarkedet i utdanningssysshytemet paring boligmarkedet og i moslashte med offentlige etater Det kan bidra til oslashkonomisk ulikhet og hinshydre innvandreres deltakelse i samfunnet

Det er godt dokumentert at det skjer diskrimishynering i arbeidslivet En omfattende studie fra 2012 viser at sannsynligheten for aring bli innkalt til jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med 25 pro-sent dersom soslashkeren har et utenlandskklingende navn1 Diskriminering foslashrer til at baringde den enkelte virksomhet og samfunnet for oslashvrig ikke faringr brukt den kompetansen som er tilgjengelig

Med diskriminering i rettslig forstand menes usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag (kjoslashnn etnisitet religion livssyn nedsatt funksjonsevne seksuell orientering alder mv) Forbudet mot disshykriminering omfatter handlinger og unnlatelser Diskriminerende ytringer kan rammes av forbushydet mot trakassering og eventuelt av forbudet mot hatytringer i straffeloven

Diskrimineringsvernet er nedfelt i nasjonal diskrimineringslovgivning herunder diskrimineshyringsloven om etnisitet Diskrimineringsvernet foslashlger ogsaring av EU-direktiver som Norge enten er forpliktet til aring foslashlge gjennom EOslashS-avtalen eller som Norge frivillig har valgt aring foslashlge og av flere menneskerettighetskonvensjoner

En kilde til informasjon om diskriminering er klager og veiledningssaker til Likestillings- og disshykrimineringsombudet (LDO) I 2015 mottok LDO totalt 286 henvendelser vedroslashrende diskrimineshyring paring grunn av etnisitet og spraringk og 61 henvenshydelser vedroslashrende diskriminering paring grunn av religion Tallene inkluderer baringde klagesaker og veiledningssaker De fleste sakene gjaldt diskrimishynering i arbeidslivet Det er ikke mulig aring si noe presist om omfanget av ulike typer diskriminering i samfunnet paring bakgrunn av henvendelsene til ombudet Det finnes imidlertid en rekke forskningsrapporter og undersoslashkelser som dokushymenterer forekomst av diskriminering og oppleshyvelser av diskriminering2 Frivillige organisasjoshyner paringpeker ogsaring jevnlig situasjoner og hendelser hvor innvandrere utsettes for usaklig forskjellsshybehandling

Siden 2014 har Barne- ungdoms- og familieshydirektoratet (Bufdir) hatt ansvar for aring foslashlge opp

1 Midtboslashen og Rogstad 2012 2 Midtboslashen og Lideacuten 2015 IMDi 2015 Midtboslashen og Rogstad

2012 og Senter for studier av Holocaust og livssynsminorishyteter 2012

direktoratsoppgaver naringr det gjelder likestilling og ikke-diskriminering knyttet til etnisitet og livssyn

Regjeringen oslashnsker aring gjoslashre diskrimineringsshylovgivningen og haringndhevingsapparatet mer effekshytive enn i dag og foreslaringr at dagens fire diskrimishyneringslover skal samles i en felles lov Regjerinshygen oslashnsker ogsaring aring styrke haringndhevingsapparatet og har faringtt gjennomfoslashrt en ekstern utredning om organiseringen av haringndhevingsapparatet med sikte paring aring skille paringdriver- og lovharingndheverfunksjoshynen og aring styrke haringndhevingen Foslashr sommeren 2016 vil regjeringen legge fram en tverrsektoriell handlingsplan for innsatsen overfor lesbiske homofile bifile og transpersoner (lhbti) Handshylingsplanen vil ogsaring ta for seg utfordringer for lhbti-personer med innvandrerbakgrunn

Regjeringen arbeider med en handlingsplan mot antisemittisme som skal legges fram hoslashsten 2016 Det har vaeligrt et oslashkt politisk fokus paring antishysemittisme i en rekke europeiske land de senere aringrene ogsaring i Norge Bakgrunnen er blant annet terrorangrep og voldelige handlinger rettet mot joslashder og joslashdiske maringl i flere land paring 2000-tallet Her i landet ble det i 2006 skutt mot synagogen i Oslo Joslashder i Europa opplever ogsaring hets og trusler

Det er viktig aring foslashlge med paring holdninger i befolkningen Regjeringen har gitt midler til Senshyter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter til en ny studie om nordmenns holdninger til relishygioslashse og etniske minoriteter Undersoslashkelsen skal foslashlge opp rapporten laquoAntisemittisme i Norge Den norske befolkningens holdninger til joslashder og andre minoriteterraquo fra 2012 I tillegg skal senteret se paring minoriteters holdninger til hverandre I undersoslashkelsen fra 2012 kom det fram at 125 pro-sent av befolkningen i Norge har utpregete forshydommer mot joslashder

84 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

En rekke terrorhandlinger over hele verden har foslashrt til oslashkt terrorberedskap ogsaring i Norge

I sin aringrlige trusselvurdering vurderer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at ekstrem islamisme fortsatt utgjoslashr den stoslashrste trusselen mot norske interesser Asylsoslashkere blir i liten grad vurdert aring utgjoslashr noen trussel mot Norge og norske interesshyser paring kort sikt Ved aringrsskiftet var det heller ingen indikasjoner paring at det norske asylinstituttet er blitt brukt av ekstreme grupper for aring sende personer med en forharingndsbestemt intensjon om vold til Norge Denne situasjonen kan imidlertid endre seg Paring lengre sikt kan radikalisering og rekrutteshy

ring til ekstreme grupper faring konsekvenser for trusselbildet

PST vurderer ogsaring trusselen fra hoslashyreekshystreme miljoslasher som oslashkende En oslashkning i antall hoslashyreekstreme oslashker ogsaring sannsynligheten for voldshandlinger Forsoslashk paring brannstiftelser og andre former for sabotasjeaksjoner mot asylmotshytak er sannsynlig Terskelen for aring gjennomfoslashre voldsaksjoner der formaringlet er aring drepe blir imidlershytid vurdert aring vaeligre hoslashy

Radikalisering er prosessen der en person i oslashkende grad aksepterer bruk av vold for aring naring sitt politiske maringl Radikaliseringsprosesser kan skje innenfor alle typer livssyn politiske retninger og ideologier Med voldelig ekstremisme menes pershysoner som er villige til aring bruke vold for aring naring sine politiske maringl Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme Et aktivt forebyggende arbeid er sentralt for aring sikre grunnleggende verdier som demokrati mennesshykerettigheter og trygghet Det aring kunne leve uten frykt for aring bli utsatt for hat og vold er en grunnlegshygende verdi i et trygt samfunn

Byer i Europa opplever at det i noen omraringder etableres enkeltgrupper som utvikler egne nor-mer regler og kodekser Det dannes parallelle samfunnsstrukturer ved siden av det demokrashytiske systemet hvor kriminelle grupper tar loven i egne hender Utvikling av parallelle samfunn kan utgjoslashre en reell trussel mot samfunnet fordi tillishyten til fellesskapet og til samfunnets institusjoner undergraves Denne utviklingen ser man i saeligrlig utsatte omraringder i noen europeiske byer med store levekaringrsutfordringer og en hoslashy andel innvanshydrere mange med en opplevelse av ikke aring hoslashre til En stor andel av innbyggerne i disse omraringdene staringr utenfor arbeidslivet

Dette maring ikke bli situasjonen i Norge Regjeshyringen oslashnsker at alle innbyggere har tilhoslashrighet til det norske samfunnet og bidrar og deltar Samtishydig vil regjeringen si tydelig ifra om at man for-venter aktiv oppslutning om sentrale demokrashytiske verdier fra alle landets innbyggere

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig samfunnsoppgave hvor alle sektorer har et ansvar Forebygging i et bredt perspektiv handler om aring sikre gode oppvekstsshyvilkaringr for barn og unge bekjempe fattigdom og vold samt aring arbeide for at alle uavhengig av bakshygrunn skal oppleve tilhoslashrighet og beskyttes mot diskriminering Tidlig forebyggende innsats lokalt er viktig for aring hindre at personer lar seg rekruttere til voldelig ekstremisme Dette arbeishydet maring involvere baringde lokalsamfunn og frivillige organisasjoner

Boks 81 Tilskuddsordninger for kommuner og frivillige organisasjoner for aring forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

ndash Tilskudd til lokale tiltak for aring forebygge radi- ungdom og unge voksne Midlene forvaltes kalisering og voldelig ekstremisme i kommu- av Justis- og beredskapsdepartementet nene Kommuner kan soslashke i samarbeid med wwwregjeringenno lokale frivillige aktoslashrer Formaringlet er aring styrke ndash Tilskuddsordningen for kriminalitetsforeshyden frivillige innsatsen for aring forebygge at byggende tiltak retter seg primaeligrt mot frivilshyunge rekrutteres til voldelige og ekstremis- lige og andre ideelle organisasjoner Foreshytiske miljoslasher Midlene forvaltes av Integre- bygging av radikalisering er et av flere priori-rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) terte omraringder i ordningen Politidirektoratet wwwimdino forvalter ordningen wwwpolitino

ndash Midler til konkrete kommunale prosjekter ndash Tilskuddsordning som skal bidra til aring styrke innen forebygging eller bekjempelse av radi- organisasjonenes evne til aring drive forebygshykalisering og voldelig ekstremisme Formaring- gende arbeid blant utsatte barn og ungdom let er aring stimulere til oslashkt kompetanse samt Formaringlet er aring forhindre marginalisering og utvikling av gode systemer i kommunene for skape gode oppvekstmiljoslasher og trygge lokalshyaring haringndtere utfordringer i forbindelse med samfunn Tilskuddsordningen forvaltes av radikalisering og voldelig ekstremisme blant Bufdir wwwbufdirno

Regjeringen la i 2014 fram Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Den er et samarbeid mellom 9 departementer og bestaringr av 30 tiltak Trusselbildet er i endring og innenfor rammen av handlingsplanen utvikles det nye tiltak for aring moslashte nye utfordringer og behov Maringlet er aring fange opp personer i risikosonen saring tidlig som mulig og moslashte dem med tiltak som virker

Regjeringen har etablert nettsiden wwwradishykaliseringno som gir informasjonen om radikalishysering og voldelig ekstremisme Paring nettsiden kan man finne en bred presentasjon av arbeidet regjeshyringen gjoslashr paring dette feltet og status for tiltakene i handlingsplanen Nettsiden skal bistaring ansatte i kommuner skoler barnevern politi og andre som jobber med ungdom samt foreldre og de unge selv Regjeringen har ogsaring utarbeidet en nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og volshydelig ekstremisme Veilederen skal bidra til at foslashrshystelinjen kan moslashte fenomenet med god kunnskap og den skal gi trygghet evne og kapasitet til aring haringndtere bekymringen naringr den oppstaringr

Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Oslashst har i samarbeid med Helsedirektoratet og Regionsenshyter for barn og unges psykiske helse (RBUP) utarshybeidet wwwutveierno en kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme Portalen skal bidra til at foslashrstelinjen blir beredt villig og i stand til aring forebygge og hjelpe mennesker ut av negative radikaliseringsprosesser Bufdir har

utviklet et familieveiledningsprogram rettet mot foreldre og foresatte Formaringlet med programmet er aring stoslashtte og hjelpe foreldre som er bekymret for at barna deres staringr i fare for aring bli rekruttert inn i et ekstremistisk miljoslash

Senter for forskning paring sivilsamfunn amp frivillig sektor har nylig faringtt i oppdrag aring gjennomfoslashre en studie om frivillige organisasjoner og spesielt trosshysamfunn som arena for forebygging av radikaliseshyring og voldelig ekstremisme Senteret skal etter planen avgi sin rapport i februar 2017 Regjerinshygen oslashnsker aring bygge paring de erfaringene og den kompetansen som finnes i kommunene og har satt i verk flere tiltak for aring styrke kompetanse og samhandling i kommunenes arbeid mot radikalishysering og voldelig ekstremisme

En demokratisk kultur basert paring deltakelse og kritisk tenkning er den beste maringten aring forebygge holdninger som truer demokratiet Skolens rolle i dette forebyggende arbeidet handler om aring utvikle ryggmargsreflekser mot hatefulle holdninger og voldelige handlinger kunnskap og ferdigheter til aring identifisere og vilje til engasjement og haringndteshyring Dembra Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme er et opplaeligringstilbud for skoler til stoslashtte i arbeidet mot rasisme antishysemittisme og udemokratiske holdninger jf anmodningsvedtak 43911 (2015ndash2016) Tilbudet er i regi av Senter for studier av Holocaust og livsshysynsminoriteter (HL-senteret) og ble fra og med 2016 lansert nasjonalt Tilbudet gir skoler redskashy

100 Meld St 30 2015ndash2016

per for forebygging og det stoslashtter laeligrere og skoleledere til aring sette i gang lokale prosesser som svarer paring skolenes behov Fra midten av 2016 vil det gjoslashres tilgjengelig digitale laeligringsressurser til bruk i ungdomsskolen og den videregaringende skoshylen Barne- ungdoms- og familiedirektoratet har utviklet et eget veiledningsopplegg for aring stoslashtte og hjelpe foreldre som er bekymret for at barna deres staringr i fare for aring bli rekruttert inn i et ekstreshymistisk miljoslash

Det er vesentlig aring styrke laeligrerstudenters komshypetanse om utsatte grupper i samfunnet Kunnshyskapsdepartementet vil derfor bidra til at det utvikles laeligringsressurser til laeligrerutdanningene om gruppebaserte fordommer jf anmodningsvedshytak 43911 (2015ndash2016) Dette vil vaeligre et tiltak i strategien mot hatefulle ytringer og handlingsshyplanen mot antisemittisme samt handlingsplanen for aring bedre livssituasjonen for lhbti-personer Tilshytaket vil kunne bidra til aring styrke skolenes arbeid for aring redusere forekomsten av hatefulle ytringer

Det finnes en rekke tilskuddsordninger for kommuner og frivillige organisasjoner se boks 81 Erfaringer fra ulike prosjekter vil bli nyttige naringr nye spissede tiltak skal utvikles baringde lokalt og nasjonalt

Regjeringen opprettet i februar 2016 Senter for ekstremismeforskning Hoslashyreekstremisme hatshykriminalitet og politisk vold (C-REX) Senteret ligshyger ved Universitetet i Oslo Dette er en tiaringrig sat-sing fra regjeringens side Bakgrunnen for oppretshytelsen er foslashrst og fremst angrepene som rammet Norge 22 juli 2011 samt at man de siste aringrene har sett en foruroligende utvikling i en rekke euroshypeiske land med utspring i hoslashyreekstremisme

85 Arbeid mot hatefulle ytringer

Ytringsfriheten staringr sterkt i Norge Hatefulle ytrinshyger som begrenser den enkeltes deltakelse i det offentlige rom er et tap for det offentlige ordskifshytet og for demokratiet Ytringer som sprer hat mot andre mennesker er omfattet av straffeloven Disshykriminerende ytringer kan rammes av forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven

Regjeringen vil motvirke hatefulle ytringer gjennom en maringlrettet og samordnet innsats Aring bekjempe hatefulle ytringer var et sentralt tema i anbefalingene fra FNs rasediskrimineringsshykomiteacute (CERD) i august 2015 Regjeringen jobber

med en strategi mot hatefulle ytringer Denne skal legges fram hoslashsten 2016 Strategien skal gi en samlet oversikt over regjeringens arbeid paring omraringshydet identifisere behov for ny kunnskap og samtishydig angi maringl for regjeringens fremtidige innsats

Regjeringen ved statsministeren har fremmet en politisk erklaeligring mot hatefulle ytringer som representanter for arbeidslivets parter politiske partier sentrale aktoslashrer innen frivilligheten med flere har signert Gjennom erklaeligringen forplikter man seg til innsats mot hatefulle ytringer I statsshybudsjettet for 2016 styrket regjeringen arbeidet med aring faring et bedre kunnskapsgrunnlag om hateshyfulle ytringer

Flere tiltak i regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har til forshymaringl aring forebygge og motvirke trakassering og hateshyfulle ytringer paring internett

Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang forskningsprosjektet Forebygging av hateshyfulle ytringer og hatkriminalitet paring internett og sosiale medier Maringlet for prosjektet er aring oslashke kunnshyskapen om hatefulle ytringer og hatkriminalitet paring internett og i sosiale medier om forholdet mellom uoslashnskede og straffbare ytringer og om forebygshygende tiltak og tverrsektorielt samarbeid Institutt for samfunnsforskning har faringtt oppdraget og vil legge fram en rapport i loslashpet av 2016

Barne- og likestillingsdepartementet har siden 2014 stoslashttet kampanjen Stopp hatprat paring nett Kampanjen er knyttet til Europararingdets kampanje Young people combating hate speech online Midshylene brukes til aring forebygge diskriminering trakasshysering og hatefulle ytringer paring internett og stoslashtte ungdom og grupper i samfunnet som kan vaeligre spesielt utsatt for dette Stoslashtten er viderefoslashrt i 2016

Regjeringen vil

ndash sette i verk tiltak for aring motvirke kulturelle og religioslashse praksiser som kan hindre barn og unge i aring delta i ulike aktiviteter paring skolen og i fritiden

ndash legge fram en strategi mot hatefulle ytringer hoslashsten 2016

ndash lansere digitale verktoslashy til bruk i skolen for aring forebygge antisemittisme og rasisme radikalishysering og udemokratiske holdninger

ndash utvikle laeligringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i laeligrerutdanningene

9 Statsborgerskap

Norsk statsborgerskap skal henge hoslashyt og bidra til at nye innbyggere blir deltakende samfunnsshyborgere i det norske samfunn Statsborgerskapet er et symbol paring tilhoslashrighet og lojalitet til Norge og det gir rettigheter og paringlegger plikter overfor den norske staten Det norske statsborgerskapet markerer symbolsk og faktisk at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det politiske fellesskapet bygger paring som demokrati og ytringsfrihet

91 Statsborgerskapet betydning

Et statsborgerskap kan defineres som et rettslig baringnd mellom stat og borger og innebaeligrer gjensishydige rettigheter og plikter Norske statsborgere har ubetinget rett til opphold i Norge rett til norsk pass vern mot utvisning rett til aring stemme ved stortingsvalg og verneplikt Det norske statsborshygerskapet har betydning for muligheten til aring representere Norge i idrett og det kan ha betydshyning for retten til utdanningsstoslashtte fra Statens laringnekasse for utdanning Norsk statsborgerskap er ogsaring en forutsetning for aring kunne ha visse stillinshyger Flere rettigheter og plikter som tidligere var knyttet til statsborgerskapet knyttes naring til om pershysonen er bosatt registrert i folkeregisteret har lovlig opphold eller faktisk oppholder seg i landet

Innvandrere har ulike grunner til aring soslashke norsk statsborgerskap Innvandrere med bakgrunn som asylsoslashkere vektlegger beskyttelse og stabilitet som viktige grunner for aring soslashke norsk statsborgershyskap Den viktigste grunnen til ikke aring soslashke norsk statsborgerskap er at personen da maring si fra seg sittsine opprinnelige statsborgerskap Beslutninshygen synes aring innebaeligre en bevisst avveining av forshydeler og ulemper1 Innvandrere fra Europa og USA soslashker i mindre grad norsk statsborgerskap enn innvandrere fra Asia og Afrika2

Statsborgerloven bygger paring prinsippet om ett statsborgerskap Dette er en viderefoslashring av den gamle loven fra 1950 om norsk riksborgerrett

1 Oxford Research 2010 2 Pettersen 2012

Stortinget behandlet 15 mars 2016 et represenshytantforslag om aring aringpne for mulighet til aring erverve dobbelt statsborgerskap jf Dokument 810 S (2015ndash2016) Forslaget fikk ikke flertall men Storshytinget vedtok at regjeringen skal utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slaringr ut i praksis i en mer globalisert hverdag Oppfoslashlging av Stortingets vedtak er til utredning i Justis- og beredskapsdepartementet

911 Hvordan faring norsk statsborgerskap

I utgangspunktet bestemmer staten selv hvem som er dens statsborgere og hva som skal vaeligre vilkaringr for aring faring statsborgerskap Dette utgangsshypunktet begrenses av internasjonale forpliktelser blant annet til aring forhindre statsloslashshet Statsborgershyloven og statsborgerforskriften inneholder regler om hvordan personer blir norske statsborgere og hvordan det norske statsborgerskapet kan garing tapt Innvandrere har rett til norsk statsborgerskap etter soslashknad eller melding dersom alle vilkaringrene i loven er oppfylt

De fleste innvandrere som oslashnsker aring bli norske statsborgere maring soslashke om dette Soslashkeren maring paring det tidspunktet soslashknaden blir avgjort ha klarlagt sin identitet ha fylt 12 aringr vaeligre i og ha til hensikt aring forbli i Norge ha eller fylle vilkaringrene for permashynent oppholdstillatelse etter utlendingsloven ha hatt opphold i landet i minst sju av de siste ti aringrene fylle kravene til deltakelse i norskopplaeligshyring ikke ha faringtt straff eller en annen reaksjon for et straffbart forhold eller i saring fall ha ventet til karenstiden er over og vaeligre loslashst fra annet statsshyborgerskap Det kan i visse tilfeller gjoslashres unntak fra loslashsningskravet Det gjoslashres unntak fra ett eller flere av hovedvilkaringrene for en rekke soslashkergrupshyper for eksempel for personer som er gift med norske borgere eller statsloslashse

Tap av norsk statsborgerskap kan skje enten ved erverv av et annet statsborgerskap ved lenshygre fravaeligr fra riket etter soslashknad fra en norsk statsborger som ikke lenger oslashnsker det norske statsborgerskapet samt ved at norske myndigshyheter tilbakekaller et innvilget statsborgerskap paring grunn av manglende loslashsning fra et annet

102 Meld St 30 2015ndash2016

fylker til 17 prosent i andre I 2014 ble mer enn

Boks 91 Nye statsborgere

I 2015 fikk 12 300 personer norsk statsborgershyskap Den stoslashrste gruppen av nye norske borshygere var tidligere eritreiske statsborgere Den nest stoslashrste gruppen var tidligere afghanske borgere mens tidligere irakiske borgere utgjorde den tredje stoslashrste gruppen Av de nye statsborgerne kom 50 prosent til Norge paring grunn av familieinnvandring og 28 prosent kom til Norge som asylsoslashkere Et flertall av de nye statsborgerne var kvinner og mer enn to tredjedeler var over 18 aringr

statsborgerskap eller fordi vedtaket om innvilshygelse av det norske statsborgerskapet var ugylshydig Den som taper sitt norske statsborgerskap vil miste de pliktene og rettighetene som foslashlger av statsborgerskapet

Internasjonale forpliktelser garingr foran den norshyske statsborgerloven ved regler som strider mot hverandre ogsaring omtalt som motstrid Dette inneshybaeligrer at dersom en soslashker har krav paring norsk statsshyborgerskap etter en konvensjon Norge er bundet av saring skal vedkommende faring norsk statsborgershyskap selv om en eller flere bestemmelser i statsshyborgerloven tilsier avslag paring soslashknaden Norge er bundet av flere konvensjoner som har til formaringl aring forhindre statsloslashshet FNs hoslashykommissaeligr for flyktninger (UNHCR) har kartlagt statsloslashshet i Norge og anbefaler flere endringer i statsborgershyregelverket3

Regjeringen vil vurdere aring oslashke karenstiden for mulighet til aring fremme soslashknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger jf anmodningsvedtak 43910 (2015ndash2016)

912 Statsborgerseremoni

Staten inviterer alle som faringr norsk statsborgershyskap og som har fylt 12 aringr til en statsborgersereshymoni Deltakelse er frivillig Seremoniene er en hoslashytidelig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap Seremoniene gjennomfoslashshyres i hvert fylke eacuten til to ganger hvert aringr Det er fylkesmennene som organiserer seremoniene Det ble i 2015 gjennomfoslashrt 26 statsborgerseremoshynier over hele landet Deltakerandelen varierer blant fylkene fra 35 prosent av de inviterte i noen

3 UNHCR 2015

8 000 nye statsborgere invitert til seremoni og litt mer enn 2 000 valgte aring delta

Under seremonien avlegger deltakere over 18 aringr et troskapsloslashfte Troskapsloslashftet ble vedtatt i Kongen i statsraringd 16 juni 2006 og har foslashlgende ordlyd laquoSom norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet og jeg stoslashtshyter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets loverraquo

92 Skjerpede krav for aring faring statsborgerskap

Statsborgerskapets betydning som politisk virkeshymiddel varierer fra land til land I noen land anses statsborgerskapet som det endelige maringlet i inteshygreringsprosessen i andre land anses det som et middel for aring oppnaring deltakelse Hva staten oslashnsker aring oppnaring reflekteres i hvilke vilkaringr og virkninger som er knyttet til statsborgerskap Regjeringen vil at norsk statsborgerskap skal henge hoslashyt og vil at oslashnsket om aring bli norsk skal vaeligre et incentiv til aring oppfylle vilkaringrene i statsborgerloven Disse vilkaringshyrene vil etter regjeringens syn bidra til at nye norshyske borgere deltar i samfunnet

921 Innfoslashring av krav om norskkunnskaper og bestaringtt proslashve i samfunnskunnskap

Norskkunnskaper er en viktig forutsetning for en aktiv deltakelse i samfunnet Stortinget vedtok i desember 2015 aring endre statsborgerloven slik at det blir krav om norskkunnskaper og en bestaringtt test i samfunnskunnskap for aring faring norsk statsborshygerskap Begrunnelsen er aring sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet Vilkaringret tydeliggjoslashr forshyventningen om at innvandrere har ansvar for aring laeligre spraringket og aring kjenne det norske samfunnet Proslashven i samfunnskunnskap maring bestarings paring norsk De nye kravene skal gjelde personer mellom 18 og 67 aringr Personer mellom 18 og 67 aringr maring gjenshynomfoslashre 300 timer godkjent norskopplaeligring dershysom de ikke faller inn under reglene i introdukshysjonsloven De som omfattes av introduksjonsshyloven og er mellom 18 og 67 aringr maring gjennomfoslashre den opplaeligringen de har plikt eller rett til etter loven for aring faring norsk statsborgerskap For personer mellom 55 og 67 aringr vil dette bli et nytt krav Hva som skal gi unntak fra de nye kravene vil bli regushylert i forskrift

922 Hevet botidskrav for statsloslashse og norskgifte

I mars 2015 sendte Justis- og beredskapsdeparteshymentet paring hoslashring et forslag om aring heve kravet til botid i Norge foslashr permanent oppholdstillatelse gis fra tre til fem aringr Som foslashlge av det forslaget ble det samtidig foreslaringtt at kravet til botid for aring oppnaring norsk statsborgerskap heves for to grupper soslashkere Begrunnelsen for forslaget er sammenshyheng i regelverket For personer som er gift registrert partner eller samboer med norsk statsshyborger foreslarings det aring heve minstekravet til botid i Norge fra tre til fem aringrs opphold i riket i loslashpet av de siste ti aringrene For statsloslashse foreslarings det ogsaring at minstekravet til botid heves fra tre til fem aringr Forshyslagene og bakgrunnen for dem inngaringr i Prop 90 L (2015ndash2016) Endringer i utlendingsloven mv (innstramninger II) som ble fremmmet til Stortinshyget i april 2016

923 Forslag om generelt hevet botidskrav for statsborgerskap

Kravet om opphold i riket av en viss varighet som vilkaringr for erverv av norsk statsborgerskap begrunnes med at soslashkeren boslashr ha en tilknytning til riket I tillegg maring vedkommende vaeligre bosatt i riket naringr statsborgerskapet innvilges Et slikt krav om oppholdstid innebaeligrer en objektivisering av kravet om tilknytning Personer som har oppholdt seg i Norge i en viss tid forutsettes altsaring aring ha en slik tilknytning at det er naturlig at vedkommende kan bli norsk statsborger Objektiviseringen inneshybaeligrer at det ikke stilles sposlashrsmaringl ved soslashkerens faktiske tilknytning dersom kravet til oppholdstid er oppfylt

Dagens vilkaringr om syv aringrs botid som hovedshyregel er en viderefoslashring av vilkaringret i den gamle loven fra 1950 om norsk riksborgerrett Ved utforshymingen av den nye statsborgerloven som traringdte i kraft i 2006 ble det lagt til grunn at regelen om syv aringrs botid maringtte anses som gjennomsnittlig i europeisk sammenheng og at det ikke var aktuelt aring heve botidskravet

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet jf Prop 1 S Tillegg 1 (2015ndash2016) fremgaringr det at regjerinshygen vil vurdere aring heve botidskravet for statsborshygerskap Norsk statsborgerskap skal henge hoslashyt og dette tilsier et strengere krav til opphold enn syv aringr Naringr botidskravet for permanent oppshyholdstillatelse er foreslaringtt oslashket fra tre til fem aringr er det naturlig at ogsaring det generelle botidskravet for norsk statsborgerskap oslashker Forslag til endring i statsborgerloven skal sendes paring hoslashring

924 Forslag om regler for tap av statsborgerskap

Som beskrevet i kapittel 911 er det flere maringter aring tape sitt norske statsborgerskap paring Med de senere aringrs utvikling med terror radikalisering og ekstremisme er det viktig aring se paring muligheter for aring kalle tilbake det norske statsborgerskapet som et tiltak mot denne utviklingen Dette var bakgrunshynen for en utredning av om det boslashr innfoslashres regler om tap av statsborgerskap der en statsborger oppshytrer sterkt til skade for statens vitale interesser eller frivillig har tjenestegjort i en fremmed milishytaeligr styrke4 I utredningen konkluderes det med at innenfor de rammer Grunnloven og internasjoshynale forpliktelser setter er det mulig aring innfoslashre regler om tap av statsborgerskap i visse tilfeller Flere andre land har innfoslashrt regler om tap av statsshyborgerskap Det gjelder blant annet Danmark Nederland og Storbritannia Utredningen har vaeligrt paring hoslashring og Justis- og beredskapsdeparteshymentet jobber med oppfoslashlging av hoslashringen

Regjeringen vil

ndash kreve norskkunnskaper og bestaringtt test i samshyfunnsfag for aring faring norsk statsborgerskap

ndash heve botidskrav for statsloslashse og norskgifte ndash heve botidskravet ved soslashknad om statsborgershy

skap ndash innfoslashre regler om tap av statsborgerskap for

overtredelse av visse bestemmelser i straffeshyloven

4 NOU 2015 4

104 Meld St 30 2015ndash2016

10 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen oslashnsker en mer effektiv integreringsshypolitikk der innvandrere med fluktbakgrunn i stoslashrre grad deltar i arbeidslivet og bidrar til fellesshyskapet Dette krever egeninnsats fra de som skal bo i Norge Det krever videre at samfunnet stiller krav samtidig som det legges til rette for dette gjennom muligheter for kvalifisering og utdanshyning som foslashrer til arbeid samt god bruk av medshybrakt kompetanse og oslashvrige tiltak som bidrar til samfunnsdeltakelse

Naringr antallet innvandrere med fluktbakgrunn oslashker vil tilknytningen disse har til arbeidsmarkeshydet bli avgjoslashrende for den langsiktige utviklingen i samfunnet Det er ikke minst viktig for aring opprettshyholde et trygt og oslashkonomisk baeligrekraftig samshyfunn Personer som er i arbeid bidrar baringde med skatteinntekter og reduserer statlige og kommushynale utgifter til oslashkonomiske overfoslashringer til indivishydet

Regjeringen legger derfor vekt paring tiltak som bidrar til at flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere inn i og blir vaeligrende i arbeidsshylivet Regjeringen vil beholde ordninger som funshygerer godt men vil legge til rette for at de blir mer fleksible Utgifter knyttet til tiltakene ventes aring gi innsparinger paring sikt ved at personene blir skatteshybetalere og at utgifter til oslashkonomiske overfoslashringer fra stat og kommune reduseres

Det er i hvert kapittel redegjort for tiltak regjeshyringen oslashnsker aring gjennomfoslashre Dette inkluderer vurderinger om aring endre eksisterende ordninger og regelverk Disse tiltakene vil bli gjennomfoslashrt innenfor det ansvarlige departements gjeldende budsjettrammer

Tiltak som medfoslashrer behov for bevilgningsshyendringer i 2016 er foreslaringtt i Prop 122 S (2015ndash 2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 I tillegg legges det opp til aring viderefoslashre ekstratilskudd ved bosetting av flyktshyninger i 2017 Tiltaket vil ha oslashkonomiske konseshykvenser i 2017

Under gjengis tiltak som har oslashkonomiske konshysekvenser i 2016 og 2017

Integreringsmottak

Regjeringen vil etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov og proslashve ut ulike modeller for slike mottak De foslashrste integreshyringsmottakene skal etableres innen utgangen av 2016 Formaringlet er aring legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn Maringlgruppen for integreringsmottakene er personer i asylmottak som nylig har faringtt innvilget oppholdstillatelse samt personer fra grupper som har hoslashy sannsynshylighet for aring faring innvilget sin soslashknad om beskyttelse

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vil i tett samarbeid med UDI og andre beroslashrte sekshytormyndigheter faring ansvar for aring videreutvikle og sette i verk ulike modeller for slike mottak Regjeshyringen vil at ulike former for organisering og drift av integreringsmottak proslashves ut

Regjeringen foreslaringr 54 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til et prosjekt med inteshygreringsmottak jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilshyleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjetshytet 2016 under kap 490 post 21 kap 490 post 60 kap 496 post 21 og kap 496 post 73 (Justis- og beredskapsdepartementet)

Dialoggrupper i mottak mot vold

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) har utarbeidet et kursopplegg for Utlendingsdirektoratet (UDI) der ATV laeligrer opp mottaksansatte til aring holde diashyloggrupper for beboere i mottak Formaringlet med tiltaket er aring redusere vold i og utenfor mottak Dialoggruppene kan bidra positivt inn i integreshyringsarbeidet ved at beboerne faringr laeligre om de ulike rollene de skal fylle i det norske dagliglivet som samfunnsborger partner og forelder

Regjeringen foreslaringr 124 mill kroner i revishydert nasjonalbudsjett for 2016 til dialoggrupper i mottak mot vold jf jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilshyleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjetshytet 2016 under kap 490 post 21 (Justis- og beredshyskapsdepartementet)

Proslashveordning med frivillighetskoordinatorer

Det foreslarings aring starte en proslashveordning med frivilshylighetskoordinatorer i utvalgte mottak i 2016 Som foslashlge av ankomsttallene for asylsoslashkere hoslashsten 2015 er det opprettet mange nye mottak flere av dem med nye driftsoperatoslashrer UDI inngaringr naring intensjonsavtaler med flere store frivillige organishysasjoner og det er behov for koordinatorer som kan bidra til aring systematisere kontakten mellom mottakene og ulike samarbeidsaktoslashrer Ordninshygen skal bidra til mer aktivitet og tidligere deltashykelse i samfunnet Ordningen skal evalueres

Regjeringen foreslaringr 54 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til proslashveordning med frishyvillighetskoordinatorer jf Prop 122 S (2015ndash 2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap 490 post 21 (Justis- og beredskapsdepartementet)

Ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger

Kommunene maring fortsette aring oslashke bosettingen av flyktninger i 2017 Regjeringen foreslaringr aring videreshyfoslashre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017 og foreslaringr 120 mill kroner til tiltaket Regjeringen vil komme tilbake til endeshylig innretning paring ekstratilskuddet i Prop 1 S (2016ndash2017) for Justis- og beredskapsdeparteshymentet

Regjeringen foreslaringr ogsaring aring viderefoslashre ekstrashytilskuddet paring 100 000 kroner per bosatte enslige mindrearingrige i 2017

En viderefoslashring av ekstratilskuddene inneshybaeligrer en styrking av kommunenes rammevilkaringr ved bosetting av flyktninger Bevilgningsbehov for 2017 vil fremkomme av Justis- og beredskapsshydepartementets Prop 1 S (2016ndash2017) Videreshyfoslashringen av ekstratilskuddene maring anses som midshylertidige tiltak i 2017 for aring legge til rette for bosetshyting av det store antall flyktninger som kom til Norge hoslashsten 2015

Utvide adgangen til aring gi statlig bostoslashtte til personer bosatt i bokollektiv

Regjeringen foreslaringr aring utvide bostoslashtteordningen slik at det kan gis bostoslashtte individuelt til personer i bokollektiv ut i fra helse- og sosialformaringl forutsatt at kommunen har godkjent boligen Tiltaket vil forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanshyskeligstilte paring boligmarkedet Bostoslashtte er en retshytighetsordning som skal bidra til aring sikre personer med lave inntekter og hoslashye boutgifter en egnet bolig

Regjeringen foreslaringr 20 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til aring utvide bostoslashtteordshyningen jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgshyninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap 580 post 70 (Kommunal- og modernishyseringsdepartementet

SOS-barnebyer

Regjeringen foreslaringr 3 mill kroner i 2016 til SOSshybarnebyer til prosjektet laquoVaringre nye barnraquo som skal proslashve ut en modell for aring gi god omsorg til bosatte enslige mindrearingrige flyktninger Prosjektet gjenshynomfoslashres i samarbeid med Asker kommune hvor lokalt naeligringsliv og frivillige skal bidra til aring foslashlge opp barna i kommunen

Regjeringen foreslaringr 3 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til SOS-barnebyer jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap 854 post 71 (Barne- og likestillingsdepartemenshytet)

Nettbasert opplaeligring

Regjeringen vil oslashke bruken av nettbasert norskopplaeligring for voksne Nettbasert opplaeligring gir gode muligheter for aring legge opplaeligringen bedre til rette for ulike behov og for aring naring ut til flere enn de som deltar i ordinaeligr opplaeligring Nettbasert opplaeligring kan egne seg for personer som oppholshyder seg i asylmottak og venter paring bosetting Det kan ogsaring vaeligre et godt supplement til det kommushynale norskopplaeligringstilbudet i kombinasjon med annen opplaeligring og veiledning eller som spraringkshytrening Nettbaserte ressurser kan tas i bruk av ulike opplaeligringstilbydere slik som kommuner asylmottak NAV BKA-prosjekter og frivillige organisasjoner

Regjeringen foreslaringr 57 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til nettbasert opplaeligring jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap 497 post 21 (Justis- og beredskapsdepartemenshytet)

Yrkesveiledning av Arbeids- og velferdsetaten gjennom karrieresentrene

Regjeringen vil gjennomfoslashre kompetansekartlegshyging av flyktninger og asylsoslashkere som bor i asylshymottak Gjennomfoslashrt kompetansekartlegging skal foslashlges av tilbud om veiledning om kvalifisering utdanning og arbeid som knyttes opp mot bosetshyting arbeidslivsbehov og utdanningstilbud i ulike

106 Meld St 30 2015ndash2016

deler av landet De fylkesvise karrieresentrene vil faring et utvidet oppdrag om aring gjennomfoslashre veiledning for beboere i mottak basert paring kartleggingen Veishyledningen skal bidra til at flere flyktninger komshymer raskere i arbeid eller utdanning

Regjeringen foreslaringr 6 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til yrkesveiledning av Arbeids- og velferdsetaten gjennom karrieresenshytrene jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsbevilgshyninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap 605 post 01 (Arbeids- og sosialdeparshytementet)

Basiskompetanse i arbeidslivet

Regjeringen mener det er viktig aring bidra til at voksne som trenger det faringr muligheten til aring styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilshyknytning til arbeidslivet Program for basiskompeshytanse i arbeidslivet (BKA) har lagt til rette for at arbeidsgivere kan gi ansatte muligheten til aring styrke sine ferdigheter i lesing skriving regning og IKT Fra 2016 har regjeringen utvidet program-met med opplaeligring i grunnleggende norsk

Oslashkning i antall flyktninger medfoslashrer behov for nye og mer fleksible loslashsninger for opplaeligring i norsk og i grunnleggende ferdigheter ogsaring utenshyfor arbeidslivet Flere studieforbund og andre deler av frivilligheten gjoslashr en viktig innsats for opplaeligring av flyktninger og regjeringen etablerte fra 2015 Program for basiskompetanse i frivilligshyheten (BKF)

Regjeringen mener programmene boslashr ha navn som tydeligere kommuniserer regjeringens maringl og foreslaringr navneendring til Kompetanse+ Proshygrammet vil bestaring av to komponenter Kompeshytanse+ arbeid (tidligere BKA) og Kompetanse+ frishyvillighet (tidligere BKF)

Regjeringen foreslaringr 15 mill kroner til nye Kompetanse+ arbeid og 5 mill kroner til nye Kompetanse+ frivillighet i revidert nasjonalbudshysjett for 2016 jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilleggsshybevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap 257 post 70 (Kunnskapsdeparteshymentet)

Gratis kjernetid i barnehage for barn av familier i asylmottak som har faringtt opphold

Regjeringen foreslaringr aring innfoslashre gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-aringringer som har faringtt innvilshyget opphold men som fortsatt bor i asylmottak Kostnaden er anslaringtt til 36 mill kroner i 2016 og 94 mill kroner i 2017 Ordningen innfoslashres fra barnehagearingrets start i 2016 med en varighet innshytil videre ut 2017 Tiltaket vil vaeligre lik den nasjoshynale ordningen med gratis kjernetid det vil si 20 timer i uken med fleksibel fordeling av tiden utover uken Det er noe usikkerhet knyttet til hvor mange barn som kan faring plass allerede fra hoslashsten 2016 Ledige plasser i eksisterende barneshyhager vil raskt kunne fylles opp mens det vil ta lenger tid aring opprette nye plasser Tilskuddsordshyningen vil gi kommunene incentiver til aring gi et barnehagetilbud til barn i asylmottak Kommushynene vil ikke faring en plikt til aring tilby gratis kjernetid til denne gruppen men det vil bli lagt oslashkonomisk til rette for at barna skal kunne faring et tilbud gjenshynom etablering av et statlig tilskudd som dekker kommunenes merutgifter for opprettelse og drift av barnehageplasser

Regjeringen foreslaringr 36 mill kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til gratis kjernetid i barnehage for barn av familier i asylmottak som har faringtt opphold jf Prop 122 S (2015ndash2016) Tilshyleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjetshytet 2016 under kap 490 post 60 (Justis- og beredshyskapsdepartementet) Regjeringen foreslaringr en tilshysvarende reduksjon under kap 231 post 21 (Kunnskapsdepartementet) jf Prop 122 S (2015ndash 2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r aring r

Tilraringding fra Justis- og beredskapsdepartemenshytet 11 mai 2016 om Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk blir sendt Stortinget

Referanseliste

Agenda Kaupang (2011) Inntekter og utgifter for kommuner som bosetter flyktninger Hoslashvik

Andrews T Anvik C og Solstad M (2014) Mens de venter Hverdagsliv i asylmottak NF-rapport nr 12014 Nordlandsforskning Bodoslash

Arnold F mfl (2015) Responding to the needs of refugees I BMJ 2015 351 h6731

Bachmann K Bergem B G og Hervik A (2015) Grunnskoleopplaeligring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre Rapport nr 1516 Moslashreforskning Molde

Berg S L mfl (2016) Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsoslashkere og flyktninger Rapport nr 32-2016 Samfunnsoslashkonomisk analyse AS Nesoddtangen

Berg B og Kermit P (2015) Prat les klikk Biblishyoteket som integreringsarena NTNU Samshyfunnsforskning og Nasjonalbiblioteket

Berg B og Tronstad K R (2015) Levekaringr for barn i asylsoslashkerfasen NTNU Samfunnsforsshykning Trondheim

Blom S og Enes A W (2015) Introduksjonsordshyningen ndash en resultatstudie SSB-rapport 2015 36 SSB Oslo-Kongsvinger

Bredal A mfl (2015) Et blikk inn i skolen ndash minoshyritetsraringdgiverne sett fra brukernes staringsted FAFO-rapport 201540 Fafo Oslo

Bratsberg B og Roslashed K (2016) The Nordic welshyfare model in an open European labor market I Nordic Economic Policy Review ISSN 1904shy4526 (2) s 19-42

Bratsberg B Raaum O og Roslashed K (2014) Immigrants labour market performance and social insurance I The Economic Journal 124(580) F644-F683

Bratsberg B Raaum O og Roslashed K (2010) When minority labour migrants meet the welshyfare state I Journal of Labour Economics vil 28(3) 633-676

Dahl S Sveaass N og Varvin S (red) (2006) Psykososialt arbeid med flyktningbarn ndash Introshyduksjon og fagveileder Nasjonalt kompetanseshysenter om vold og traumatis stress Oslo

Dittmann I amp Jensen T K (2010) Enslige minshydrearingrige flyktningers psykiske helse ndash en litterashyturstudie Tidsskrift for Norsk Psykologforeshyning 47(9) 812ndash817

Djuve A B og Sterri E B (2016) Kapasitet i kommunene Fafo-notat 20166 Fafo Oslo

Djuve A B og Kavli H (2015) Ti aringrs erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplaeligring for innvandrere Fafo-rapshyport 201526 Fafo Oslo

Djuve A B Kavli H C og Hagelund A (2011) Kvinner i kvalifisering Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver Fafo-rapport 201102 Fafo Oslo

Djuve A B og Tronstad K (2011) Innvandrere i praksis Om likeverdige tjenestetilbud i NAV Fafo-rapport 201107 Fafo Oslo

Daelighlen mfl (2013) Voksne i grunnskole og videreshygaringende opplaeligring NOVA-rapport 72013 Norsk institutt for forsking om oppvekst velshyferd og aldring Oslo

ECON (2007) Bo- og omsorgstiltak for enslige minshydrearingrige i kommunen Utgiftskartlegging og vurshydering av kvalitet ECON-rapport nr 2007-032 Oslo

Enes A W (2014) Tidligere deltakere i introdukshysjonsprogrammet 2007-2011 ndash arbeid utdanshyning og inntekt SSB-rapport 201415 Statisshytisk sentralbyraring Oslo-Kongsvinger

European Centre for Disease Prevention and Conshytrol (2014) Assessing the burden of key infectishyous diseases affecting migrant populations in the EUEEA ECDC technical report Stockshyholm

Gregersen K og Sletten I R (2015) Arbeidsshyretting av norskopplaeligringen Vurderinger og anbefalinger Vox Nasjonalt fagorgan for komshypetansepolitikk Oslo

Hardoy I og Zhang T (2010) Innvandrere i arbeid Hjelper arbeidsmarkedstiltak I Soslashkeshylys paring arbeidslivet Nr 4

Henningsen E mfl (2016) Avtalt selvbosetting blant flyktninger NIBR-rapport 20165

108 Meld St 30 2015ndash2016

Integrerings- om mangfoldsdirektoratet (2015) Integreringsbarometeret 20132014 Innvandshyring og integrering ndash holdninger og erfaringer blant personer med innvandrerbakgrunn

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014) Enkel resultatrapport fra Kommuneundersoslashkelshysen 2014 Oslo

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011a) Mora mi forstaringr ikke naringr laeligrerne snakker IMDi-rapport 2-2011

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2011b) Rett til informasjon ved spraringkbarrierer Bruk av tolk i arbeids- og velferdsforvaltningen IMDishyrapport 3-2011

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2009) Bruk av tolk i straffesakskjeden IMDi-rapport 6-2009

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2008) Bruk av tolk i barnevernet IMDi-rapport 5-2008

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007) Fastleger og tolketjenester IMDi-rapport 6-2007

Kulturdepartementet (2014) Kom igjen jenter Jenter med minoritetsbakgrunn og deltakelse i organisert idrett Rapport fra et statlig oppshynevnt utvalg

Lillegaringrd M og Seierstad A (2013) Introduksjonsshyordningen i kommunene ndash en sammenligning av kommunens resultater SSB-rapport 201355 Statistisk sentralbyraring Oslo-Kongsvinger

Lunde H og Rogstad J 2016 Kunnskapsstatus om godkjenning av utenlandsk kompetanse og kunnskapsstatus om diskriminering i arbeidsshylivet Fafo-notat 201505 Oslo

Loslashdding B (2015) Mobilisering for mangfold Kartlegging av kompetanse i barnehagesektor og grunnopplaeligring for barn unge og voksne i foslashrste fase av satsingen Kompetanse for mangfold Rapport 42015 NIFU Oslo

Midtboslashen A og Lideacuten H (2015) Diskriminering av samer nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge En kunnskapsgjennomgang Rapport 2015001 Institutt for samfunnsforskning Oslo

Midtboslashen A og Rogstad J (2012) Diskrimineshyringens omfang og aringrsaker Eniske minoriteters tilgang til det norske arbeidslivet Institutt for samfunnsforskning Oslo

NOU 2016 7 Norge i omstilling ndash karriereveiledshyning for individ og samfunn Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Oslo

NOU 2015 4 Tap av norsk statsborgerskap Deparshytementenes sikkerhets- og serviceorganisashysjon Oslo

NOU 2014 8 Tolking i offentlig sektor ndash et sposlashrsmaringl om rettssikkerhet og likeverd Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Oslo

NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom Mottaksshytilbudet for asylsoslashkere Departementenes sershyvicesenter Oslo

NOU 2011 14 Bedre integrering Maringl strategier tiltak Departementenes servicesenter Oslo

NOU 2010 7 Mangfold og mestring Flerspraringklige barn unge og voksne i opplaeligringssystemet Departementenes servicesenter Oslo

Olsen B (2013) Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Eksklusive EOslashS- EU-innvandrere Rapport 20157 Statistisk sentralbyraring Oslo-Kongsvinger

Oxford Research AS (2010) Rettigheter og tilhoslashrigshyhet Evaluering av statsborgerregelverket Kristishyansand

Pettersen S V (2012) Overgang til norsk statsborshygerskap 1977-2011 SSB-rapport 252012 Stashytistisk sentralbyraring Oslo-Kongsvinger

Pran K R og Holst L S (2015) Rom for spraringk Rapport Ipsos

Proba samfunnsanalyse (2015) Jobbsjansen 2014 Analyse av individ- og prosjektrapportering

Proba samfunnsanalyse (2012 a) Samfunnsoslashkonoshymisk analyse av Ny sjanse Proba-rapport 2012shy07 Oslo

Proba samfunnsanalyse (2012 b) Evaluering av program for basiskompetane i arbeidslivet Proba-rapport 2012-08 Oslo

Ramboslashll (2011) Analyse av resultatoppnaringelse i introduksjonsordningen Oslo

Ramboslashll (2016) Evaluering av saeligrskilt spraringkoppshylaeligring og innfoslashringstilbud Oslo

Ramboslashll (2013) Evaluering av tilskudd til kommushyner med asylmottak Oslo

Senter for studier av Holocaust og livssynsminorishyteter (2012) Antisemittisme i Norge Den norshyske befolkningens holdninger til joslashder og andre minoriteter Oslo

Svendsen S Thorshaug K og Berg B (2010) Boloslashsninger for enslige mindrearingrige flyktninger Erfaringer fra to bykommuner NTNU Samshyfunnsforskning AS Trondheim

Soslashholt S Tronstad KR Vestby GM (2015) Sysselsetting av innvandrere ndash regionale muligshyheter og barrierer for inkludering NIBR-rapshyport 201520 Norsk institutt for by- og regionshyforskning Oslo

Soslashholt S mfl (2012) laquoDerfor blir vi herraquo ndash innshyvandrere i distrikts-Norge NIBR-rapport 20125 Norsk institutt for by- og regionforskshyning Oslo

Taguma M mfl (2009) Reviews of Migrant Edushycation NORWAY OECD

Thorshaug K mfl (2011) laquoDet er litt saringnn at veien blir til mens man garingrraquo ndash Kommuners fremskaffelse av boliger til flyktninger NTNU Samfunnsforskning AS Trondheim

UNHCR (2015) Mapping Statelessness in Norway UNHCR Regional Representation for Northshyern Europe Stockholm

Oslashdegaringrd G (2010) Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn En studie om integrasjon og sosial kapital Rapport 20106 Senter for forskning paring sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo

110 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 1

Anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen ndash vedtak nr 434ndash444 (2015ndash2016)

Kapittel 2 Asylmottak og ankomstfasen

Vedtak Tiltak Oppfoslashlging

4341 Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater for aring sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling

4342 At asylsoslashkere som etter gjeldene praksis sannsynligvis vil faring avslag eller trolig bare kan paringregne midlertidig oppholdstillatelse skal faring informasjon om dette saring tidlig som mulig

4343 Vurdere aring ha beredskap for ankomstsentre etter laquoRaringdeshymodellenraquo der UDI og PU kan gjoslashre flere kjerneoppgashyver under samme tak

4344 Sikre at informasjon om den enkelte i stoslashrre grad foslashlger gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden slik at behov for ny kartlegging i kommunene reduseres Henshysynet til personvern maring sikres

4345 Paringse at flyktningene paring et tidlig tidspunkt kan faring informashysjon om sitt eget ansvar for aring integrere seg i lokalsamfunshynet samt de brede mulighetene for aring engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet i Norge

4346 Vurdere ulike modeller for mottaksetablering som legger bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som oslashnsker aring etablere og drive mottak

4347 Gjennomfoslashre tiltak for aring redusere kostnadene ved etableshyring av nye mottaksplasser

4348 Soslashrge for at mottak i stoslashrre grad maring legge til rette for at beboerne involveres mer i driften av mottaket gjennom selvhushold involvering av beboere og aktivitetstilbud

Det vises til den ordinaeligre styringsdialogen med virksomshyhetene Justis- og beredskapsshydepartementet vurderer endringer i regelverket for aring sikre fleksibilitet i utlendingsshyforvaltningen og kommer tilbake til Stortinget paring egnet maringte

Det vises til UDIs tildelingsbrev for 2016 der det fremkommer at UDI i hele asylprosedyren skal informere om retur og soslashrge for effektive og maringlrettede tiltak for aring fremme retur Asylsoslashkere som etter gjeldende praksis sannsynshyligvis vil faring avslag skal informeshyres om dette saring tidlig som mulig

Kapittel 21

Kapittel 21 og kapittel 331

Kapittel 221

Kapittel 235

4349 Iverksette tiltak for aring sikre god konkurranse og god tilshygang paring mottaksplasser slik at det kan unngarings at aktoslashrer kan ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak

Kapittel 221

43410 Prioritere arbeidet med ny mottaksstruktur for aring sikre raskere og bedre integrering for personer med beskyttelshysesbehov og oslashkt mulighet til aring differensiere tilbudet

Kapittel 231

43411 Soslashrge for at det foretas en kartlegging av saringrbare persoshyner i mottakene slik at man raskere kan sette inn noslashdven-

Kapittel 238

dig tiltak og samtidig gjoslashre det enklere for kommuner aring forberede seg foslashr bosetting

43412 At kommunen ved etablering av akuttmottak varsles saring raskt som mulig foslashr akutt innkvartering etableres Statshylige myndigheter og kommunale myndigheter maring ha en god dialog for aring sikre god koordinering og om hvordan noslashdvendige helsetjenester og annen beredskap skal etableres Statens rolle i denne sammenheng kan ivareshytas av fylkesmannen

Kapittel 223

43413 Vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i stoslashrre grad involverer lokalsamfunnet frivillige aktoslashrer lokale myndigheter og lokalt naeligringsliv i integreringsarbeidet

43414 Komme tilbake med en oversikt over hvilke tilsyn som finnes ved drift av asylmottak i forbindelse med integreshyringsmeldingen

Kapittel 222

43415 Spraringkopplaeligring i akutt og transittmottak boslashr i stoslashrre grad skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert laeligringsopplegg utarbeidet av staten

Kapittel 234 og 547

112 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 3 Barn paring flukt

4351 Soslashrge for bedre samarbeid og ansvarsplassering mellom ulike instanser fra barnet ankommer for aring sikre trygg omsorg og noslashdvendig bistand

Kapittel 243

4352 Soslashrge for et bredt spekter av botilbud med sterk barneshyfaglig kompetanse herunder vurdere ulike former for bofellesskap eksempelvis fosterhjemsordninger SOS Barnebyer samt benytte folkehoslashyskoler der det er ledig kapasitet

Kapittel 451

4353 Legge til rette for stoslashrre grad av differensiering av tilbushydet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov

Kapittel 431

4354 Arbeide med tiltak for aring rekruttere flere fosterfamilier herunder legge til rette for at det etableres et stoslashtteappashyratveiledningstjeneste for foreldre som oslashnsker aring vaeligre fosterforeldre for barn som faringr asyl i Norge

Kapittel 451

4355 Gjennomgaring refusjonsordningen for barnevernstiltak i samraringd med KS raskt herunder se paring alternative finanshysieringsordninger for kommunene som en stykkprisshymodell og legge dette fram for Stortinget

4356 Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for aring faring oppshynevnt verger for barn som kommer alene

Kapittel 42

4357 Utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn

Kapittel 433

4358 Sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres paring linje med andre forsvinningssaker og iverksette foreshybyggende tiltak for aring unngaring at barn havner i kriminelle miljoslasher eller blir utsatt for menneskehandel Stortinget viser i den forbindelse til den varslede handlingsplanen mot menneskehandel

Kapittel 434

Kapittel 4 Kommunenes situasjon

4361 Regjeringen skal i samarbeid med KS lage en oversikt over kommunesektorens oslashkte kostnader knyttet til helse skole barnehage og barnevern mv og komme tilbake til Stortinget paring egnet maringte i loslashpet av varingren 2016 samt soslashrge for et forsvarlig oslashkonomisk opplegg der kommushynene faringr kompensert for sine ekstrakostnader Oversikshyten skal ogsaring omfatte en vurdering av integreringstilshyskuddet og vertskommunetilskuddet

Kapittel 223 kapittel 322 og kapittel 332

4362 Barnehage spiller en viktig rolle i integrering av barn og familier Det aring beherske norsk i tidlig alder er en vesentshylig faktor for aring kunne lykkes senere i livet Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har faringtt opphold Regjeringen bes i forbindelse med integreshyringsmeldingen aring legge fram forslag som gjoslashr at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold ogsaring kan tilbys gratis kjernetid i barnehage herunder vurdere tilshybudet til 2- og 3-aringringer

Kapittel 241

Kapittel 5 Helse

4371 Styrke raringdgivningen til kommunene i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern

Kapittel 723

4372 Legge til rette for at helsepersonell blant beboere paring motshytak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsoslashkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper

Kapittel 238

4373 Styrke tjenestene innen psykisk helsevern og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende

Kapittel 721

traumeenheter

4374 Styrke ordningen med fleksible oppsoslashkende behandshylingsteam for aring understoslashtte kommuner som har behov for dette

Kapittel 721

4375 Soslashrge for at politi skoler og andre relevante offentlige etater sikres tilstrekkelig kunnskap om tvangsekteskap kjoslashnnslemlestelse og aeligresrelatert vold inkludert aeligresshydrap

Kapittel 752

114 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 6 Bosetting

4381 Aring vurdere incentivordninger med sikte paring at kommunene Kapittel 321 kapittel 325 bidrar til aring oppfylle langsiktige maringl for bosetting og inte- kapittel 327 kapittel 331 grering Den avtalebaserte norske modellen for boset- kapittel 332 ting skal opprettholdes men fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar for aring foslashlge opp og vaeligre paringdriver overfor kommunene I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting Denne avtalen maring soslashrge for at man bosetter i traringd med behovet Fordelingsnoslashkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDI maring gjennomgarings I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen skal regjerinshygen gjennomgaring situasjonen for flyktninger med saeligrskilte behov for aring sikre bosetting

4382 Vurdere de oslashkonomiske incentivene for kommunene Kapittel 323 med sikte paring mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene

4383 Vurdere aring oslashke rammene til Husbanken samt forenkle Kapittel 333 soslashknadsprosedyrene slik at kommunene kan bygge flere boliger Husbanken spiller en viktig rolle i aring sikre bosetshyting av mennesker som har faringtt innvilget opphold i Norge

4384 Bruke det private utleiemarkedet aktivt for aring sikre til- Kapittel 333 strekkelig antall boliger og gjennomfoslashre forenklinger i regelverket for utleieboliger for aring oslashke tilbudet av private leieboliger fra serioslashse aktoslashrer

Kapittel 7 Introduksjonsprogram spraringkopplaeligring og kommunenes integreringsarbeid

4391 Gjennomgaring introduksjonsloven i forbindelse med storshytingsmeldingen om integrering og saeligrskilt vurdere

Kapittel 54

a Nye opplaeligringsloslashp for nyankomne innvandrere Kapittel 547

b Aring gi kommunene stoslashrre frihet til selv aring tilpasse spraringk- og integreringstilskudd til innbyggerne i sin kom-

c Muligheten til ekspressloslashp i norsk- og samfunnsshyfagopplaeligringen

Kapittel 546

d Hvordan spraringkopplaeligring i stoslashrre grad kan kombineshyres med arbeid eller arbeidspraksis

Kapittel 545

e Aring gi kommunene fleksibilitet til aring utproslashve modeller med incentiver som kan bidra til at flere avlegger og bestaringr norskproslashve herunder gjennomgaring tilskuddsshyordning til norskopplaeligring trekk i ytelser ved fravaeligr og legge til rette for mer internettbasert opplaeligring

4392 Legge til rette for at laeligrerstudenter under utdanning kan undervise for aring bidra til tilbudet om norskopplaeligring

Kapittel 542

4393 Legge til rette for at rekruttere pensjonerte laeligrere kan drive spraringkopplaeligring gjennom aring bruke pensjonistloslashnn Innebaeligrer at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkaringr som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon

Kapittel 242

4394 Vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisashysjoners rammevilkaringr i integreringsarbeidet

Kapittel 61

4395 Sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk tilshytak naringr det i forbindelse med spraringkkontroller paring helseshystasjonene avdekkes behov for oppfoslashlging

Kapittel 724

4396 Utvikle en veileder for vellykket integrering og laquobest practiceraquo for kommunene

Kapittel 549

4397 Vurdere ordninger for aring kartlegge hvem som har kompeshytanse som tilsier at de ikke maring inn i introduksjons-

Kapittel 546

programmet

4398 Fremme et lovforslag om aring stramme inn retten til familieshyinnvandring for asylsoslashkere og flyktninger

Prop 90 L (2015ndash2016) om endringer i utlendingsloven ndash innstramninger II

4399 Begrense muligheten for permisjon fra introduksjonsproshygrammet ved utenlandsopphold

Kapittel 543

43910 Vurdere aring oslashke karenstiden for mulighet til aring fremme soslashkshynad om statsborgerskap ved straffbare handlinger

Kapittel 911

43911 Vurdere tiltak som soslashrger for at opplaeligringsinstitusjoner ikke bidrar til segregering eller radikalisering

43912 Lage en instruks om at det skal reises tilbakekallsak i saker der flyktninger har dratt paring feriebesoslashk til hjemshylandet de har faringtt beskyttelse fra i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsshyloven Slike hjemreiser kan utgjoslashre misbruk av asylshyinstituttet og indikere at det ikke forelaring et reelt beskyttelshysesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt Det er viktig at det reageres synlig paring dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt

GI-012016 Instruks om tolking av utlendingsloven sectsect 37 og 63 naringr flyktningen har reist til hjemlandet i strid med forutsetshyningene for opphold i Norge

116 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 8 Aktivitet og arbeid

Tiltak for aring styrke kartlegging og kompetansebygging

4401 Styrke arbeidet i mottak med kartlegging av kompetanse for asylsoslashkere som har faringtt innvilget opphold og flyktnin-

Kapittel 541

4402 Gjennomgaring eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning med sikte paring forenkling og raskere godkjenning

Kapittel 5410

4403 Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktiviseshyring og spraringktrening

4404 Stoslashtte opp om universiteter og hoslashyskolers arbeid for aring sikre at flyktninger som har faringtt avbrutt sitt utdanningsshyloslashp kan faring fortsette sin utdanning i Norge

Kapittel 5412

4405 Vurdere aring styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) for aring bedre lese- og skriveferdigheter baringde blant unge og innvandrere

Kapittel 563

Arbeidsrettede tiltak

4411 Innhente innspill fra frivillig sektor og partene i arbeidsshylivet om rammene for lokalt integreringsarbeid her-under opplaeligring utdanning og arbeidslivserfaring

4412 Invitere partene i arbeidslivet nasjonalt og regionalt til samarbeid med sikte paring kvalifikasjon kompetanse og inngang til arbeidslivet

4413 Legge til rette for at det ved innvilget oppholdstillatelse gis generell informasjon om arbeidsmuligheter og muligshyhet for veiledning utfra kvalifikasjoner

4414 Soslashrge for at flyktninger med etterspurt kompetanse forshymidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende regelverk

4415 Legge til rette for at kompetanse og muligheter for jobb kan vektlegges ved bosetting gjennom en styrket komshypetansekartlegging

4416 Vurdere ulike loslashp for spraringkopplaeligring arbeidspraksis utdanningstilbud og laeligrlingetilbud

4417 Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver arbeidsshytaker og myndigheter for aring kunne tilby relevant spraringkshyopplaeligring fagopplaeligring eller annen opplaeligring ev i komshybinasjon med arbeidsrettede tiltak

4418 Gjennomgaring saeligrnorske kompetansekrav i arbeidslivet med sikte paring aring fjerne krav av liten betydning for kvaliteshyten i utfoslashrt arbeid

Kapittel 5414

Kapittel 546

Kapittel 5413

Kapittel 5410

4419 Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet for paring den maringten aring forberede arbeidslivet paring aring ta imot en stor gruppe flyktshyninger

Kapittel 82

44110 Viderefoslashre satsningen paring Jobbsjansen spesielt rettet mot innvandrerkvinner inntil en eventuell evaluering har fun-net sted

Kapittel 55

Kapittel 9 Religion og kultur

442 Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjoslashr at Kapittel 63 kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates aring bistaring med finansiering av trossamfunn i Norge Regjeringen anmodes videre om aring arbeide for aring tette alle smutthull i regelverket herunder bruk av stiftelser

443 Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offi- Kapittel 63 siell norsk utdanning av religioslashse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra maringten dette gjoslashres ved norske utdanningsinstitusjoner

444 Religioslashse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til aring Kapittel 63 svekke integreringen boslashr ikke faring innvilget oppholdstilshylatelse

118 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 2

Introduksjonsloven

Introduksjonsprogrammet

I maringlgruppen for introduksjonsprogrammet er flyktninger og deres familiemedlemmer det vil si personer som har faringtt asyl er overfoslashringsflyktninshyger har faringtt opphold av beskyttelsesliknende grunner etter soslashknad om asyl er innvilget kollekshytiv beskyttelse i massefluktsituasjon og personer som har faringtt oppholdstillatelse som familiemedshylem til en av disse gruppene I tillegg er personer med tidligere familiegjenforeningstillatelse som deretter har faringtt oppholdstillatelse paring selvstendig grunnlag som foslashlge av tvangsekteskap mishandshyling i ekteskapet eller sosiale vanskeligheter ved retur til hjemlandet tatt inn i personkretsen Kun personer mellom 18 og 55 aringr som har behov for grunnleggende kvalifisering har plikt og rett til aring delta i programmet Vilkaringret er ogsaring at de er nyanshykomne det vil si at det er mindre enn to aringr siden bosetting i en kommune og at de er bosatt etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og komshymunen Vilkaringret om aring vaeligre bosatt etter avtale gjelshyder ikke personer med oppholdstillatelse som familiemedlemmer eller de som har faringtt oppshyholdstillatelse paring selvstendig grunnlag jf omtale ovenfor Plikt og rett til aring delta i introduksjonsproshygrammet inntrer foslashrst etter bosetting eller etableshyring i en kommune

Kvalifiseringen skal minst inneholde opplaeligshyring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning Programmet skal vaeligre helaringrig og paring full tid saring lenge den enkelte har behov for det inntil to aringr Programmet kan forlenges til tre aringr naringr saeligrlige grunner taler for det Deltakere mottar introduksjonsstoslashnad som tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeloslashp aringrlig Deltakere under 25 aringr mottar 23 av ordinaeligr stoslashnad Per 1 mai 2015 utgjoslashr 2 G 180 136 kroner paring aringrsbasis Av stoslashnaden trekkes det skatt og trygshydeavgift Stoslashnaden er individbasert og deltakerne faringr trekk i stoslashnaden ved ugyldig fravaeligr Det er fastsatt egne regler om fravaeligr og permisjon i forshyskrift

Loven beskriver rammene for ordningen og minimumsinnholdet i programmet men kommushy

nene er gitt stor frihet naringr det gjelder muligheter for tilrettelegging av den enkeltes program Innenfor rammene av introduksjonsordningen kan en deltaker for eksempel starte i arbeidsprakshysis fra foslashrste dag i kombinasjon med opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap paring deltid gjennomshyfoslashre grunnskole eller videregaringende opplaeligring gjennomfoslashre kompletterende utdanning delta i arbeidstrening i kombinasjon med norskopplaeligshyring og eventuelt ogsaring motta praktisk norskopplaeligshyring paring arbeidsplassen eller faring praktisk bransjeshyeller yrkesfaglig opplaeligring

Ordinaeligrt arbeid kan legges inn som en del av programmet slik at den enkelte kan faring mulighet til aring faring en tidlig tilknytning til arbeidslivet samtidig som hun eller han kvalifiseres til arbeid eller utdanning Dersom loslashnnet arbeid inngaringr i proshygrammet reduseres stoslashnaden tilsvarende den tid arbeidet tar det vil si at fradraget gjoslashres time for time og ikke krone for krone Loven er ogsaring nylig endret slik at deltakere som har tilbud om ordishynaeligrt arbeid har rett til inntil ett aringrs permisjon fra introduksjonsprogrammet

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med kommunen om planlegging og gjennomfoslashring av introduksjonsprogram Dette er omtalt i et saeligrshyskilt rundskriv1 I om lag halvparten av NAV-konshytorene inngaringr introduksjonsprogrammet som en del av kontorets oppgaver

Kommunene skal registrere den enkeltes delshytakelse i introduksjonsprogram i Nasjonalt introshyduksjonsregister (NIR)

Opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap

Maringlet for opplaeligringen i norsk for voksne innvanshydrere er at deltakerne skal kunne naring et ferdighetsshynivaring i norsk som setter dem i stand til aring bruke eller bygge videre paring kompetansen sin i utdanshyning arbeid og samfunnsliv for oslashvrig

Maringlgruppen for opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap er stoslashrre enn maringlgruppen for introduksjonsprogrammet Innvandrere mellom

1 Rundskriv Q-272015

16 og 55 aringr har plikt og rett til aring delta i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap dersom de har en oppholdstillatelse som danner grunnlag for pershymanent opphold Dette er for eksempel personer som faringr asyl og de som faringr opphold av beskyttelshyseslignende grunner Familieinnvandrede med disse og til norske og nordiske borgere har ogsaring plikt og rett til opplaeligring Regjeringen har nylig foreslaringtt at plikten til opplaeligring skal utvides til ogsaring aring gjelde innvandrere i alderen 55 til 67 aringr som tilhoslashrer en av gruppene nevnt ovenfor I dag har de kun rett til opplaeligring Personer som har tilshystrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk kan soslashke om fritak fra plikt til opplaeligring Hva som anses som tilstrekkelige kunnskaper er regulert i forskrift Gjennomfoslashrt pliktig opplaeligring er vilkaringr for permanent oppholdstillatelse og statsborgershyskap

Opplaeligringen omfatter 550 timer norskopplaeligshyring og 50 timer opplaeligring i samfunnskunnskap paring et spraringk deltakeren forstaringr Personer med plikt og rett til aring delta i opplaeligring har ogsaring plikt til aring garing opp til avsluttende proslashver i norsk og samfunnsshykunnskap Kommunene har i tillegg plikt til aring tilby dem som har rett til opplaeligring ytterligere inntil 2 400 timer ved behov Retten til gratis pliktfestet opplaeligring varer i tre aringr og ytterligere norskoppshylaeligring utover pliktdelen maring vaeligre gjennomfoslashrt innen fem aringr Fristene er uttrykk for kravet om effektivitet og gjennomstroslashmming i opplaeligringen Det er fastsatt egne regler om fravaeligr og permishysjon fra opplaeligringen i forskrift Deltakere som har langvarig fravaeligr som ikke er dokumentert med legeerklaeligring mister retten til aring ta timene igjen gratis

Arbeidsinnvandrere som ikke er omfattet av EOslashS-EFTA-regelverket har plikt til aring delta i 300 timer opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Personer med oppholdsrett etter EOslashS-regelverket har verken rettigheter eller plikter etter introdukshysjonsloven Rett til opplaeligring innebaeligrer at man faringr opplaeligringen gratis At man har plikt til opplaeligshyring eller ikke er omfattet av regelverket inneshybaeligrer at kommunen kan kreve betaling for opplaeligshyringen

Den enkelte faringr rett ogeller plikt til aring delta i opplaeligring naringr han eller hun faringr oppholdstillatelse ikke ved bosetting eller etablering i en kommune Fristene paring tre og fem aringr begynner som hovedshyregel aring loslashpe fra vedtaksdatoen paring den foslashrste oppshyholdstillatelsen som danner grunnlag for permashynent opphold Det er kommunen der den enkelte bor som har plikt til aring gi opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap Ansvaret gjelder ogsaring personer

tidig i kommunen for eksempel paring asylmottak i paringvente av bosetting Fra og med 1 januar 2016 har kommunene faringtt ansvaret for aring ta initiativet til at personer som som har plikt og rett eller kun rett til opplaeligring etter introduksjonsloven skal starte i opplaeligringen Kommunen har plikt til aring tilby opplaeligring saring fort som mulig og innen tre maringneder fra folkeregistrering i kommunen eller fra tidspunktet den enkelte setter fram krav om deltakelse

Grunnleggende kunnskaper om det norske samfunn er viktig for aring kunne delta baringde i arbeidsshylivet spesielt og i samfunnslivet generelt Introshyduksjonsloven omfatter derfor baringde norskopplaeligshyring og opplaeligring i 50 timer samfunnskunnskap Opplaeligringen i samfunnskunnskap skal skje saring tidshylig som mulig i opplaeligringsloslashpet og paring et spraringk delshytakeren forstaringr Opplaeligringen skal beskrive og forshyklare viktige trekk ved det norske samfunnet Opplaeligringen skal gi deltakeren informasjon om plikter rettigheter og muligheter og formidle kjennskap til sentrale verdier i Norge Opplaeligrinshygen skal bidra til at deltakerne faringr kunnskap om viktige historiske sosiale oslashkonomiske kulturelle rettslige og politiske forhold i Norge utvikler kunnskap om egne rettigheter muligheter og plikter i det norske samfunnet ndash og at de kan bruke denne kunnskapen i hverdagen Videre har opplaeligringen som maringl at deltakerne reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati likestilling og menneskerettigheter ndash og at de kan uttrykke egne meninger om slike sposlashrsmaringl2 Personer som har tilfredsstillende kunnskaper om det norske samfunnet kan fra 1 januar 2016 soslashke fritak fra plikt til opplaeligring i samfunnskunnskap

Spraringktrening i regi av frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner er et viktig supplement til opplaeligringen som gis av den enkelte kommune3

Det samme gjelder nettbasert opplaeligring Det er etablert en statlig godkjenningsordning for prishyvate tilbydere av opplaeligring i norsk og samfunnsshykunnskap Mer informasjon om denne ordningen og en oversikt over hvilke tilbydere som er godshykjent finnes paring nettsidene til Vox

Kommunene skal registrere opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplaeligring for asylsoslashkere i mottak i Nasjoshynalt introduksjonsregister (NIR)

2 Emner i opplaeligringen og maringl for opplaeligringen innnenfor hvert av emnene er omtalt laeligreplanen

3 Tips for frivillige spraringktrenere finnes paring Vox sin nettside wwwvoxno med oppholdstillatelse som oppholder seg midlershy

120 Meld St 30 2015ndash2016

Laeligreplanens krav om tilpasset opplaeligring

Opplaeligringen i norsk skal bygge paring prinsippet om tilpasset opplaeligring Organisering innhold og valg av metoder maring ta utgangspunkt i den enkelte delshytakers behov og forutsetninger Opplaeligringen kan variere mye i omfang siden de ulike deltakernes forutsetninger er svaeligrt ulike Noen garingr i et tilbud med mange timer i uken fordi opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap er deres hovedbeskjeftishygelse mens andre deltar i et deltidstilbud paring kveldstid ved siden av arbeid Organiseringen av opplaeligringen for deltakerne med plikt til opplaeligshyring skiller seg fra introduksjonsprogrammet som etter loven skal vaeligre helaringrig og paring full tid og hvor opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap skal inngaring som en del av minimumsinnholdet i programmet Det er forutsatt at deltakere i introshyduksjonsprogrammet skal kunne oppfylle sin plikt til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap innenshyfor rammen av introduksjonsprogrammet

Laeligreplanen bygger paring Det felles europeiske rammeverket for spraringk4 Ferdighetene lytte snakke samtale lese og skrive utgjoslashr den enkelshytes spraringklige kompetanse Rammeverket inneholshyder beskrivelser av spraringkferdigheter paring tre overshyordnede nivaringer elementaeligrt (A) selvstendig (B) og avansert nivaring (C) Hvert av de overordnede nivaringene er igjen delt inn i to I laeligreplanen er norskferdighetene beskrevet paring fire nivaringer A1 A2 B1 og B2 I tillegg inneholder laeligreplanen en egen modul for grunnleggende lese- og skriveoppshylaeligring

For aring ivareta mangfoldet i deltakergruppen skal opplaeligringen tilpasses gjennom organisering i tre opplaeligringsspor med ulik tilrettelegging Oppshylaeligringen i de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger Dette innebaeligrer at tempo og progresjon og til dels innhold i opplaeligshyringen vil vaeligre ulik for de tre sporene I tillegg vil arbeidsmaringter laeligremidler og gruppestoslashrrelse maringtte variere Deltakerne skal ha mulighet til aring skifte til en raskere eller langsommere progresjon underveis det vil si til et annet spor

Digital kompetanse regnes som en grunnlegshygende ferdighet og er en forutsetning for aring kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv Laeligreplanen inneholder maringl for digital kompetanse som er integrert i de spraringklige ferdighetsmaringlene paring alle nivaringer

Bruken av nettbasert norskopplaeligring oslashker Nettbasert opplaeligring er opplaeligring der laeligrings-

eller kursinnholdet er tilgjengelig over internett med eller uten veiledning fra laeligrer eller veileder Innholdet i de nettbaserte norskopplaeligringstilbushydene utvikles foslashrst og fremst av forlag og andre kommersielle aktoslashrer med eller uten statlig stoslashtte Det finnes ulike maringter aring organisere opplaeligshyringen paring I den kommunale norskopplaeligringen tilshybyr enkelte opplaeligringssentre nettbasert opplaeligshyring enten rent nettbasert eller i kombinasjon med ordinaeligr undervisning Deltakeren faringr da pershysonlig veiledning fra laeligreren via for eksempel e-post chat webkamera eller nettmoslashte Denne for-men for nettbasert opplaeligring er en fullverdig del av norskopplaeligringen og laeligringsressursene som brukes er lisensbaserte og utviklet av forlag Delshytakere som mottar slik opplaeligring som en del av opplaeligringen fra kommunen skal ogsaring faring denne opplaeligringen registrert i NIR En oversikt over offentlige og private tilbydere av nettbasert oppshylaeligring finnes paring nettsidene til Vox

Paring den avsluttende norskproslashven brukes spraringkshyferdighetsnivaringene A1 A2 B1 og B2 som beskrishyvelse paring oppnaringdd kompetanse i de ulike ferdigshyhetene lytte snakke samtale lese og skrive Det gis ingen samlet vurdering eller laquosamlekarakterraquo En nivaringbeskrivelse for hver ferdighet viser den enkeltes laquospraringkprofilraquo og mange kandidater vil ha ulikt nivaring i ulike ferdigheter Paring den avsluttende proslashven i samfunnskunnskap brukes vurderingen laquobestaringttraquo eller laquoikke bestaringttraquo

Tilskudd til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunene mottar et eget tilskudd til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap Tilskuddsordninshygen forvaltes av IMDi og kriterier for tilskudd utbetaling rapportering kontroll og klageadgang er beskrevet i aringrlige rundskriv fra IMDi5 Tilskudshydet til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap kommer i tillegg til integreringstilskuddet I tilshylegg ytes det et saeligrskilt tilskudd til norskopplaeligshyring for asylsoslashkere i mottak Se omtale i kapittel 3

Maringlet med tilskuddsordningen er aring sikre at kommunene oppfyller sin plikt etter introdukshysjonsloven og tilbyr voksne innvandrere med plikt og rett eller bare rett til opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap slik opplaeligring Kommunene skal organisere opplaeligringen i henhold til de maringlsettinshyger krav og retningslinjer som er fastsatt i introshyduksjonsloven med forskrifter Tilskuddsordninshygen skal fremme effektivitet gjennomstroslashmming

4 Laeligring undervisning vurdering (2011) utarbeidet av 5 For innevaeligrende aringr er dette omtalt i IMDis rundskriv 04 Europararingdets avdeling for moderne spraringk i 2001 2016 som finnes paring IMDis nettside

og resultater i opplaeligringen Kommunene har mulighet til aring beholde et eventuelt overskudd av tilskuddet hvis de effektiviserer opplaeligringen gjenshynom formaringlstjenlig organisering og god kvalitet Det vil si at dersom kommunene gjennomfoslashrer opplaeligringen til en lavere kostnad enn mottatt tilshyskudd beholdes tilskuddet uavkortet

Tilskuddet er todelt og det bestaringr av et pershysontilskudd og et grunntilskudd Persontilskudshydet utbetales for hver person i maringlgruppen uavshyhengig av om de deltar i opplaeligring eller ikke Tilshyskuddet har to satser i henhold til den enkeltes opprinnelsesland Begrunnelsen for aring ha to satser er at de som har et morsmaringl som er svaeligrt annerleshydes enn norsk som regel vil bruke lengre tid paring aring laeligre norsk enn de som har et morsmaringl som ligger naeligrmere norsk og som mestrer det latinske alfashybetet Tilskuddet per person med lav sats er i 2016 paring totalt kroner 49 000 og for dem med hoslashy sats totalt kroner 129 000 Utbetalingen skjer over tre aringr

For aring bedre de oslashkonomiske rammevilkaringrene for smaring og mellomstore kommuner utbetales i tilshylegg et grunntilskudd for kommuner med 150 eller faeligrre personer i personkretsen for plikt og rett eller rett til opplaeligring i norsk og samfunnsshykunnskap Ogsaring dette tilskuddet utbetales i to satshyser hoslashy sats til de kommunene som har mellom fire og 150 personer i personkretsen og lav sats til de som har mellom eacuten og tre i personkretsen Hoslashy sats er cirka 575 000 kroner og lav sats cirka 185 000 kroner

Deltakelse og resultater

Tall fra SSB viser at i loslashpet av 2014 deltok 14 700 personer i introduksjonsprogrammet Dette er en oslashkning paring syv prosent fra 2013 og det hoslashyeste talshylet i ordningen saring langt Det er omtrent like mange kvinner som menn som deltar og slik har det vaeligrt de siste fem aringrene Mer enn syv av ti av deltakerne i 2014 var fra Somalia Eritrea Syria Afghanistan og Sudan Det er ogsaring over syv av ti deltakere som er i aldersgruppen mellom 18 og 35 aringr Det er flest deltakere i de store byene Foreloslashshypige tall fra KOSTRA publisert av SSB i mars 2016 viser at i loslashpet av 2015 deltok nesten 18 000 personer i introduksjonsprogrammet

Den nasjonale maringlsettingen er at 70 prosent av deltakerne skal vaeligre i arbeid eller utdanning aringret etter at de slutter i introduksjonsprogrammet SSB har publisert resultater for deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i aringrene 2007ndash 20116 Sett under ett var nesten 63 prosent av de

som gikk ut av programmet i denne perioden i arbeid eller utdanning aringret etter For menn var snittet 70 prosent SSBs siste statistikk viser at resultatene fortsatt holder seg stabile Av de delshytakerne som avsluttet programmet i 2013 var 62 prosent i arbeid eller i utdanning aringret etter Det er store forskjeller mellom resultatene for kvinner og menn For de som avsluttet programmet i 2013 er 72 prosent av mennene og 50 prosent av kvinshynene i arbeid eller utdanning aringret etter avsluttet program Det er stoslashrst forskjell mellom kjoslashnnene blant unge voksne mellom 25 og 39 aringr om lag 25 prosentpoeng En viktig forklaring er at mange av kvinnene har lavere utdanning enn menn En medvirkende aringrsak kan vaeligre at det er i denne perioden en faringr barn og at mange kvinner er hjemme med omsorg for smaring barn Det er ogsaring store forskjeller i resultatene mellom aldersgrupshypene Av deltakerne mellom 20 og 24 aringr var 80 prosent i arbeid eller utdanning og blant de melshylom 25 og 29 aringr var andelen 69 prosent Tilsvashyrende tall for de mellom 45 og 50 aringr er 46 prosent og for de over 50 aringr 29 prosent Det er ogsaring store forskjeller mellom kommunene I noen kommushyner er det bare tre av ti som garingr over i arbeid eller utdanning mens i andre kommuner er alle delshytakerne i arbeid eller utdanning aringret etter avslutshytet program

Antallet deltakere i norskopplaeligring har ligget paring et relativt stabilt nivaring siden 2010 men med en oslashkning de siste tre aringrene I 2014 var det rundt 39 500 deltakere i opplaeligring som var omfattet av introduksjonsloven Kvinner utgjorde 54 prosent av deltakerne Nesten fire av fem deltakere var under 35 aringr I snitt hadde 93 prosent av deltakerne enten flukt eller familiegjenforening som innvandshyringsbakgrunn 62 prosent av mennene hadde fluktbakgrunn og 19 prosent hadde familiegjenshyforening som innvandringsgrunn Tilsvarende hadde 35 prosent av kvinnene fluktbakgrunn og 55 prosent familiegjenforening som innvandringsshygrunn En av tre deltakere i 2014 var registrert med Somalia eller Eritrea som foslashdeland De fleste av de som har plikt og rett til aring delta i opplaeligring starter opplaeligringen forholdsvis raskt og gjennomshyfoslashrer innen fristen paring tre aringr Maringlet er 85 prosent 88 prosent (87 prosent av kvinnene og 90 prosent av mennene) av de som fikk plikt og rett til opplaeligshy

6 Blom og Enes Introduksjonsordningen ndash en resultatstudie SSB rapport x 2015

122 Meld St 30 2015ndash2016

ring i 2011 hadde oppfylt sin plikt til opplaeligring innen tre aringr

Personer som har faringtt en oppholdstillatelse etter 1 september 2013 som gir dem plikt og rett til opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap har ogsaring plikt til aring ta avsluttende proslashver i norsk og samfunnskunnskap Kandidater til avsluttende proslashve omfatter baringde de som har rett til gratis oppshylaeligring de som betaler for opplaeligringen selv og personer som tar proslashven uten aring ha faringtt opplaeligring Fra 1 mars 2014 ble det innfoslashrt nye digitale proslashshyver i norsk og samfunnskunnskap Tidligere fanshytes det ingen proslashve i samfunnskunnskap De nye norskproslashvene erstatter tidligere Norskproslashve 2 og Norskproslashve 3 Ansvaret for den praktiske gjenshynomfoslashringen av proslashvene ble fra samme tidspunkt overfoslashrt til kommunene Den nye norskproslashven maringler norskferdigheter paring tre ulike nivaringer og kanshydidatene faringr vurdering for hver enkelt delproslashve paring skalaen under A1 A1 A2 B1 og B27 der under A1 er det laveste nivaringet og B2 det hoslashyeste Siden proslashve- og vurderingssystemet er endret med den nye proslashven er det ikke mulig aring sammenligne proslashveresultatene foslashr og etter 2014 Maringlet for 2015

Jf laeligreplanen

var at 70 prosent skulle oppnaring nivaring A2 eller hoslashyere paring skriftlig proslashve og at 90 prosent skulle oppnaring nivaring A2 eller hoslashyere paring muntlig proslashve Av de som tok proslashver vinteren 2015 er resultatene henholdsshyvis 84 og 91 prosent For den avsluttende proslashven i samfunnskunnskap er maringlet at 90 prosent skal bestaring den avsluttende proslashven I 2015 besto 78 pro-sent av kandidatene proslashven

SSB har fulgt overgangen til arbeid eller utdanning for tidligere deltakere i introduksjonsshyprogrammet siden 20078 Det er ogsaring behov for mer kunnskap om de som kun deltar i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap og deres deltakelse i arbeidslivet SSB jobber derfor med aring utvikle en egen monitor for denne gruppen og de publiserte en foslashrste rapport hoslashsten 20159 12 800 av innvanshydrerne som fikk oppholdstillatelse i 2009 hadde plikt ogeller rett til opplaeligring i norsk og samshyfunnskunnskap 64 prosent av disse var i arbeid eller under utdanning i november 2012

8 Se wwwssbnointroinnv 9 httpwwwssbnoutdanningartikler-og-publikasjoner

norskopplaering-og-sysselsetting-blant-innvandrere-somshyfikk-opphold-i-2009

ndash20

ra mottak til arb

eidsliv ndash en

effektiv integrerin

gspolitikk

Meld St 30



121 Utfordringer





2 Perioden i mottak


22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift





23 Livet i mottak




234 Norsktrening og bruk av digitale laeligringsressurser



237 Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner
























43 Enslige mindrearingrige i omsorgssentre og mottak






44 Bosetting


451 Ulike botilbud


453 Helsetilbud





521 Saeligrlige utfordringer i introduksjonsprogrammet



























571 Trygdeordninger



61 Frivillige organisasjoners integrerings- og inkluderingsarbeid


63 Trossamfunn og integreringsarbeid




711 Barnehage


72 Helse


722 Tannhelse









743 Barnevernet

75 Vold i naeligre relasjoner tvangsekteskap og kjoslashnnslemlestelse




81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet




9 Statsborgerskap










Referanseliste

Vedlegg 1


Vedlegg 2

Introduksjonsloven

ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (Adobe RGB 0501998051) CalCMYKProfile (None) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 16 CompressObjects Tags CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts false TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Preserve UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck true PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (GAN_Bestroket_1106icc) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False CreateJDFFile false Description ltlt ENU ([Based on [07_HiRes]] [Based on 07_Oslo_HiRes] [Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-1a2001 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-1a compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) gtgt ExportLayers ExportVisiblePrintableLayers Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (Coated FOGRA39 (ISO 12647-22004)) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector HighResolution gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles false MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector UseName PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [1000 1000] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice

Innhold

1 Fra mottak til arbeidsliv ndash en effektiv integreringspolitikk 7

11 Asylsoslashkere til Norge 8 12 En effektiv integreringspolitikk 9 121 Utfordringer 9 122 Maringlet for integreringspolitikken 10 13 Oslashkonomiske og samfunnsshy

messige konsekvenser av innvandring 10

131 Anmodningsvedtak fra Stortinget 12

14 Sammendrag og oppsummering 12

2 Perioden i mottak 16 21 Status og utfordringer 16 22 Mottakssystemet 17 221 Mottaksdrift 17 222 Kontraktsoppfoslashlging og tilsyn 18 223 Vertskommuner for asylmottak 18 224 Bruk av tolk i mottak 19 225 Stoslashtte til livsopphold 19 23 Livet i mottak 19 231 Integreringsmottak 20 232 Informasjon om det

norske samfunnet 20 233 Norskopplaeligring i mottak

for voksne asylsoslashkere 21 234 Norsktrening og bruk av

digitale laeligringsressurser 21 235 Beboermedvirkning 22 236 Midlertidig arbeidstillatelse 22 237 Aktiviteter i regi av frivillige

organisasjoner 23 238 Helsetilbud for beboere

i mottak 23 239 Voldsforebygging i mottak 24 24 Tiltak for barn i mottak 25 241 Barnehage for barn i mottak 25 242 Rett til skole og opplaeligring 26 243 Barnevernets ansvar for barn

i asylmottak 27

3 Bosetting i kommunene 29 31 Mange skal bosettes 29 32 Rammer for bosettingsarbeidet 30 321 Tilskudd til kommunen 31 322 Beregningsutvalget

og kommunenes utgifter 32

323 324 325 326 327

33 331

433 434 435

451 452

453 454

Avtalt selvbosetting 33 Overfoslashringsflyktninger 34 Personer med saeligrskilte behov 34 Flytting fra bosettingskommune 36 Samarbeidsavtale om bosetting mellom stat og kommune 36 Mer effektivt bosettingsarbeid 38 Enklere bosettingsarbeid i kommunene 38 Ekstratilskudd til kommunen ved bosetting 39 Er det nok egnede boliger 39

Enslige mindrearingrige 43 Hvem er de enslige mindrearingrige Tall og fakta 43 Representanter og verger 43 Enslige mindrearingrige i omsorgsshysentre og mottak 44 Omsorgssentre for enslige mindrearingrige under 15 aringr 44 Asylmottak for enslige mindrearingrige over 15 aringr 46 Aldersvurdering av barn 46 Barn som forsvinner 46 Forberedelser til bosetting i en kommune 47 Bosetting 47 Kommunens arbeid med enslige mindrearingrige 47 Ulike botilbud 47 Utdanning kvalifisering og arbeid 48 Helsetilbud 49 Fritid og venner 49

Kvalifisering utdanning og arbeid 51 Sysselsetting ledighet og inntekt blant innvandrere 51 Behov for mer maringlrettet og effektiv kvalifisering 52 Saeligrlige utfordringer i introduksjonsprogrammet 53 Saeligrlige utfordringer i opplaeligring i norsk og samfunnskunnskap 54 Melding til Stortinget laquoFra utenforskap til ny sjanseraquo 54

71 711 712 72 721 722 723

724 73 731

732 74 741 742 743 75

751 752

8 81 82 83 84

Trossamfunn og

Kommunikasjon og

statsborgerskap 103

Referanseliste 107

Boks 11 Begrepsbruk

121 Utfordringer

Regjeringen vil

2 Perioden i mottak

Totalt 27 000

22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift

23 Livet i mottak

27 Berg mfl 2016

Regjeringen vil

omsorgstjenester

12000 11342

77848000

2010 2011 2012 2013 2014 2015

5797 5486 5742

669 629 471 421 536 691

Boks 32

Tabell 31

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Helseutgifter1 25 500 26 300 27 300 28 300

88 300

186 300

439 200

29 300

743 100

92 600

199 100

448 400

30 200

770 300

Henningsen mfl 2016

Boks 33 (forts)

Sandnes kommune

Sunndal kommune

Thorshaug mfl 2011

Boligfinansiering

IMDi 2014

Regjeringen vil

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Sri Lanka

Afghanistan

Somalia

Etiopia

Eritrea

(BufetatIMDi)

Avslag Retur (PU)

(Politiet PU)

3 UDIs RS 2011-003

44 Bosetting

451 Ulike botilbud

453 Helsetilbud

14 ECON 2007

Regjeringen vil

2016) 21 NOU 2016 7

Boks 56 Jobbsjansen

571 Trygdeordninger

Regjeringen vil

Berg og Kermit 2015

Regjeringen vil

711 Barnehage

Kompetanse

Bredal mfl 2015

72 Helse

722 Tannhelse

743 Barnevernet

Regjeringen vil

81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet

100 Meld St 30 2015ndash2016

Regjeringen vil

9 Statsborgerskap

102 Meld St 30 2015ndash2016

3 UNHCR 2015

Regjeringen vil

4 NOU 2015 4

104 Meld St 30 2015ndash2016

Integreringsmottak

SOS-barnebyer

106 Meld St 30 2015ndash2016

t i l r aring r

Referanseliste

108 Meld St 30 2015ndash2016

110 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 1

Kapittel 21

Kapittel 221

Kapittel 235

Kapittel 221

Kapittel 231

Kapittel 238

Kapittel 223

Kapittel 222

Kapittel 234 og 547

112 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 243

Kapittel 451

Kapittel 431

Kapittel 451

Kapittel 42

Kapittel 433

Kapittel 434

Kapittel 241

Kapittel 5 Helse

Kapittel 723

Kapittel 238

Kapittel 721

traumeenheter

Kapittel 721

Kapittel 752

114 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 54

Kapittel 546

Kapittel 545

Kapittel 542

Kapittel 242

Kapittel 61

Kapittel 724

Kapittel 549

Kapittel 546

programmet

Kapittel 543

Kapittel 911

116 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 541

Kapittel 5410

Kapittel 5412

Kapittel 563

Kapittel 5414

Kapittel 546

Kapittel 5413

Kapittel 5410

Kapittel 82

Kapittel 55

118 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 2

Introduksjonsloven

120 Meld St 30 2015ndash2016

122 Meld St 30 2015ndash2016

Jf laeligreplanen

ndash20

ra mottak til arb

eidsliv ndash en

effektiv integrerin

gspolitikk

Meld St 30



121 Utfordringer





2 Perioden i mottak


22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift





23 Livet i mottak





































44 Bosetting


451 Ulike botilbud


453 Helsetilbud
































571 Trygdeordninger









711 Barnehage


72 Helse


722 Tannhelse









743 Barnevernet





81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet




9 Statsborgerskap










Referanseliste

Vedlegg 1


Vedlegg 2

Introduksjonsloven


71 711 712 72 721 722 723

724 73 731

732 74 741 742 743 75

751 752

8 81 82 83 84

Trossamfunn og

Kommunikasjon og

statsborgerskap 103

Referanseliste 107

Boks 11 Begrepsbruk

121 Utfordringer

Regjeringen vil

2 Perioden i mottak

Totalt 27 000

22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift

23 Livet i mottak

27 Berg mfl 2016

Regjeringen vil

omsorgstjenester

12000 11342

77848000

2010 2011 2012 2013 2014 2015

5797 5486 5742

669 629 471 421 536 691

Boks 32

Tabell 31

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Helseutgifter1 25 500 26 300 27 300 28 300

88 300

186 300

439 200

29 300

743 100

92 600

199 100

448 400

30 200

770 300

Henningsen mfl 2016

Boks 33 (forts)

Sandnes kommune

Sunndal kommune

Thorshaug mfl 2011

Boligfinansiering

IMDi 2014

Regjeringen vil

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Sri Lanka

Afghanistan

Somalia

Etiopia

Eritrea

(BufetatIMDi)

Avslag Retur (PU)

(Politiet PU)

3 UDIs RS 2011-003

44 Bosetting

451 Ulike botilbud

453 Helsetilbud

14 ECON 2007

Regjeringen vil

2016) 21 NOU 2016 7

Boks 56 Jobbsjansen

571 Trygdeordninger

Regjeringen vil

Berg og Kermit 2015

Regjeringen vil

711 Barnehage

Kompetanse

Bredal mfl 2015

72 Helse

722 Tannhelse

743 Barnevernet

Regjeringen vil

81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet

100 Meld St 30 2015ndash2016

Regjeringen vil

9 Statsborgerskap

102 Meld St 30 2015ndash2016

3 UNHCR 2015

Regjeringen vil

4 NOU 2015 4

104 Meld St 30 2015ndash2016

Integreringsmottak

SOS-barnebyer

106 Meld St 30 2015ndash2016

t i l r aring r

Referanseliste

108 Meld St 30 2015ndash2016

110 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 1

Kapittel 21

Kapittel 221

Kapittel 235

Kapittel 221

Kapittel 231

Kapittel 238

Kapittel 223

Kapittel 222

Kapittel 234 og 547

112 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 243

Kapittel 451

Kapittel 431

Kapittel 451

Kapittel 42

Kapittel 433

Kapittel 434

Kapittel 241

Kapittel 5 Helse

Kapittel 723

Kapittel 238

Kapittel 721

traumeenheter

Kapittel 721

Kapittel 752

114 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 54

Kapittel 546

Kapittel 545

Kapittel 542

Kapittel 242

Kapittel 61

Kapittel 724

Kapittel 549

Kapittel 546

programmet

Kapittel 543

Kapittel 911

116 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 541

Kapittel 5410

Kapittel 5412

Kapittel 563

Kapittel 5414

Kapittel 546

Kapittel 5413

Kapittel 5410

Kapittel 82

Kapittel 55

118 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 2

Introduksjonsloven

120 Meld St 30 2015ndash2016

122 Meld St 30 2015ndash2016

Jf laeligreplanen

ndash20

ra mottak til arb

eidsliv ndash en

effektiv integrerin

gspolitikk

Meld St 30



121 Utfordringer





2 Perioden i mottak


22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift





23 Livet i mottak





































44 Bosetting


451 Ulike botilbud


453 Helsetilbud
































571 Trygdeordninger









711 Barnehage


72 Helse


722 Tannhelse









743 Barnevernet





81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet




9 Statsborgerskap










Referanseliste

Vedlegg 1


Vedlegg 2

Introduksjonsloven


statsborgerskap 103

Referanseliste 107

Boks 11 Begrepsbruk

121 Utfordringer

Regjeringen vil

2 Perioden i mottak

Totalt 27 000

22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift

23 Livet i mottak

27 Berg mfl 2016

Regjeringen vil

omsorgstjenester

12000 11342

77848000

2010 2011 2012 2013 2014 2015

5797 5486 5742

669 629 471 421 536 691

Boks 32

Tabell 31

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Helseutgifter1 25 500 26 300 27 300 28 300

88 300

186 300

439 200

29 300

743 100

92 600

199 100

448 400

30 200

770 300

Henningsen mfl 2016

Boks 33 (forts)

Sandnes kommune

Sunndal kommune

Thorshaug mfl 2011

Boligfinansiering

IMDi 2014

Regjeringen vil

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Sri Lanka

Afghanistan

Somalia

Etiopia

Eritrea

(BufetatIMDi)

Avslag Retur (PU)

(Politiet PU)

3 UDIs RS 2011-003

44 Bosetting

451 Ulike botilbud

453 Helsetilbud

14 ECON 2007

Regjeringen vil

2016) 21 NOU 2016 7

Boks 56 Jobbsjansen

571 Trygdeordninger

Regjeringen vil

Berg og Kermit 2015

Regjeringen vil

711 Barnehage

Kompetanse

Bredal mfl 2015

72 Helse

722 Tannhelse

743 Barnevernet

Regjeringen vil

81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet

100 Meld St 30 2015ndash2016

Regjeringen vil

9 Statsborgerskap

102 Meld St 30 2015ndash2016

3 UNHCR 2015

Regjeringen vil

4 NOU 2015 4

104 Meld St 30 2015ndash2016

Integreringsmottak

SOS-barnebyer

106 Meld St 30 2015ndash2016

t i l r aring r

Referanseliste

108 Meld St 30 2015ndash2016

110 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 1

Kapittel 21

Kapittel 221

Kapittel 235

Kapittel 221

Kapittel 231

Kapittel 238

Kapittel 223

Kapittel 222

Kapittel 234 og 547

112 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 243

Kapittel 451

Kapittel 431

Kapittel 451

Kapittel 42

Kapittel 433

Kapittel 434

Kapittel 241

Kapittel 5 Helse

Kapittel 723

Kapittel 238

Kapittel 721

traumeenheter

Kapittel 721

Kapittel 752

114 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 54

Kapittel 546

Kapittel 545

Kapittel 542

Kapittel 242

Kapittel 61

Kapittel 724

Kapittel 549

Kapittel 546

programmet

Kapittel 543

Kapittel 911

116 Meld St 30 2015ndash2016

Kapittel 541

Kapittel 5410

Kapittel 5412

Kapittel 563

Kapittel 5414

Kapittel 546

Kapittel 5413

Kapittel 5410

Kapittel 82

Kapittel 55

118 Meld St 30 2015ndash2016

Vedlegg 2

Introduksjonsloven

120 Meld St 30 2015ndash2016

122 Meld St 30 2015ndash2016

Jf laeligreplanen

ndash20

ra mottak til arb

eidsliv ndash en

effektiv integrerin

gspolitikk

Meld St 30



121 Utfordringer





2 Perioden i mottak


22 Mottakssystemet

221 Mottaksdrift





23 Livet i mottak





































44 Bosetting


451 Ulike botilbud


453 Helsetilbud
































571 Trygdeordninger









711 Barnehage


72 Helse


722 Tannhelse









743 Barnevernet





81 Tilhoslashrighet

82 Kriminalitet




9 Statsborgerskap










Referanseliste

Vedlegg 1


Vedlegg 2

Introduksjonsloven


Documents

Meld. St. 30 (2015–2016) - Regjeringen.no · 2016. 5. 9. · Meld. St. 30 (2015–2016) Melding til Stortinget Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk Meld