Meld. St. 5 (2019–2020)...Meld. St. 5 (2019–2020) Melding til Stortinget Levende lokalsamfunn for fremtiden Distriktsmeldingen Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Meld. St. 5(2019 – 2020)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 5 (2

01

9 –2

02

0)

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Nina Amdal, 07 Media ASFoto: Colourbox og Scanpix

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Levende lokalsamfunn for fremtiden

Distriktsmeldingen

Levende lokalsamfunn for frem

tiden

2 Meld. St. 5 2019–2020Levende lokalsamfunn for fremtiden

Meld. St. 5(2019–2020)



Distriktsmeldingen


Innhold

1 Sammendrag.................................. 71.1 Sammendrag ................................... 71.2 Samandrag ...................................... 111.3 Čoahkkáigeassu ............................. 15

2 Innledning ...................................... 202.1 Distrikts-Norge i omstilling ........... 202.2 FNs bærekraftsmål gir nye

rammer for distriktspolitikken ...... 212.3 Nasjonal politikk, regionale

fortrinn og lokal omstillingsevne .. 21

3 Dagens Distrikts-Norge .............. 233.1 Distriktskommunenes kjennetegn 233.2 Distriktskommuner og bo- og

arbeidsmarkedsregioner ............... 263.3 Befolkningsutvikling i distriktene 263.4 Aldrende befolkning og mangel

på arbeidskraft ................................ 29

4 Vekstkraft i hele landet .............. 354.1 Nord-Norge ..................................... 354.2 Trøndelag ........................................ 394.3 Vestlandet ....................................... 424.4 Agder ............................................... 454.5 Innlandet ......................................... 484.6 Østlandet ......................................... 51

5 En effektiv næringspolitikk for hele landet...................................... 55

5.1 Økonomisk vekstkraft og optimisme i Distrikts-Norge .......... 55

5.2 Utenriks-, handels- og distrikts-politikk ............................................. 57

5.2.1 Aktiv europapolitikk er en forutsetning for god distrikts-politikk ............................................. 57

5.2.2 En effektiv europapolitikk krever samspill på alle politiske nivåer .... 57

5.2.3 Mellom geopolitikk og samfunns-utvikling i nord ............................... 58

5.3 Næringsfremmende skattepolitikk 595.4 Ordningen med differensiert

arbeidsgiveravgift videreføres ...... 605.5 En næringsrelevant forsknings-

politikk for hele landet ................... 615.6 Næringspolitikk i og for

distriktene ....................................... 625.6.1 Rammebetingelser for små og

mellomstore bedrifter .................... 625.6.2 Virkemidlene kommer distrikts-

bedrifter til gode ............................. 63

5.6.3 Kapitaltilgang i distriktene ........... 66

6 Naturressurser i distriktene gir vekstgrunnlag for hele landet .............................................. 69

6.1 Levende kystsamfunn – et konkurransefortrinn for blå vekst 69

6.1.1 Regjeringen har oppdatert havstrategien .................................. 71

6.1.2 Kunnskapsbasert planlegging er viktig for å lykkes .......................... 73

6.1.3 En framtidsrettet fiskeripolitikk ... 746.2 Petroleums- og energipolitikk for

hele landet ...................................... 756.2.1 Petroleumsaktiviteten skaper

velferd ............................................. 756.2.2 En lønnsom, sikker og bære-

kraftig energiforsyning ................. 766.3 Industri- og mineralnæring,

handel og bygg- og anlegg ............ 796.4 Landbrukssektoren bidrar til

vekstkraftige distrikter .................. 816.4.1 Nasjonal politikk gir verdiskaping

og sysselsetting i distriktene ........ 816.4.2 Bred næringsutvikling særlig

viktig i distriktene .......................... 836.5 Reiseliv gir arbeidsplasser og

lokal utvikling ................................. 856.5.1 Sesongutvidelse og lokal

forvaltning ...................................... 856.5.2 Kultur- og matopplevelser viktig

for reiseliv i distriktene ................. 866.5.3 Natur- og kulturarv som grunnlag

for reiseliv ....................................... 876.5.4 Bærekraftig reiseliv kommer

distriktene til gode ......................... 89

7 Tilgang på kompetanse og arbeidskraft ................................... 91

7.1 Universitets- og høgskoletilbud i alle deler av landet ....................... 91

7.2 Fleksibel etter- og videre-utdanning ........................................ 95

7.2.1 Nasjonal koordinering og regional forankring ....................................... 95

7.2.2 Større sammenheng mellom tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning ............................. 96

7.3 Et utdanningstilbud tilpasset lokale arbeidsmarkeders behov ... 97

7.3.1 Kompetansepolitikken skal tilpasses regionale forhold ............ 97

7.3.2 Et relevant videregående opplæringstilbud ............................ 99

7.3.3 Fagskolene – arbeidslivets utdanning ........................................ 100

7.3.4 Universiteter og høgskoler som regionale partnere .......................... 101

7.4 Inkluderende arbeidsliv styrker tilgang på arbeidskraft ................... 103

7.4.1 Arbeidsmarkedspolitikk styrker tilgang til arbeidskraft i distriktene 103

7.4.2 Regjeringen gjennomfører et integreringsløft i hele landet ......... 104

8 Samferdselsinfrastrukturen bygger landet sammen................ 107

8.1 Transportinfrastruktur ................... 1078.1.1 Nasjonal transportplan ................... 1078.1.2 Fylkeskommunal infrastruktur ..... 1088.1.3 Nasjonal transportplan 2022–2033 1098.1.4 Fiskerihavnene – viktig infra-

struktur for samfunnsutvikling ..... 1098.2 Samferdselstjenester der folk bor 1098.2.1 Kollektivtransporten er viktig

i distriktene ..................................... 1098.2.2 Et godt flytilbud i distriktene ........ 1108.2.3 Et godt drosjetilbud i hele landet ... 1108.2.4 Kystruteavtalen ............................... 1118.2.5 Posttjenester ................................... 1118.2.6 Grønn omstilling i samferdsels-

sektoren .......................................... 1128.2.7 Nye løsninger som fremmer

mobilitet og tilgang til tjenester .... 1138.3 God og stabil tilgang til digital

infrastruktur for alle ....................... 1158.3.1 Regjeringen har en effektiv bred-

båndspolitikk .................................. 1158.3.2 Regjeringen vurderer leverings-

plikt .................................................. 1168.3.3 Stabil og robust tilgang .................. 1168.3.4 Fylkeskommunene får større

ansvar .............................................. 1168.4 Overføring av fylkesvegadministrasjon

fra Statens vegvesen til fylkeskommunene .......................... 117

8.5 Ny organisering av Statens vegvesen .......................................... 117

8.6 Utvikling av effektive og bære-kraftige regionale transport-systemer .......................................... 117

9 Tilgang til statlige tjenester og lokalisering av statlige arbeidsplasser............................... 119

9.1 Et operativt, synlig og tilgjengelig politi ................................................. 119

9.2 Forsvar for hele landet .................. 1209.3 Trygghet og beredskap ................. 1219.3.1 Flom og skred ................................ 1219.3.2 Forsterket e-kom ........................... 1219.3.3 HF-dekning i nordområdene ........ 1219.3.4 Ny redningshelikopterbase

i Tromsø .......................................... 1229.4 Tilgang til publikumstjenester og

lokalisering av statlige arbeids-plasser i en tid i forandring ........... 122

9.5 Nye grep i lokaliseringspolitikken 124

10 Nødvendige og forsvarlige kommunale helse- og omsorgs-tjenester og statlige spesialist-helsetjenester................................ 128

10.1 Framtidas helse- og omsorgs-tjenester .......................................... 128

10.2 Spesialisthelsetjenester ................. 12810.3 Tiltak for økt kapasitet,

kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene ...................... 129

10.4 Primærhelsetjenesten i endring ... 13010.5 Rekrutteringstiltak ......................... 13110.6 Digitalisering som redskap for

bedre helse- og omsorgstjenester 131

11 Livskraftige lokalsamfunn for folk og bedrifter............................ 133

11.1 Finansieringen av kommunene ivaretar distriktshensyn ................ 133

11.2 Demografi- og kompetanse-utfordringer .................................... 134

11.2.1 Økning i andel eldre og behov for arbeidskraft .................................... 134

11.2.2 Kompetanse og kapasitet .............. 13411.3 Kommunereformen er viktig for

distriktene ....................................... 13711.4 Innovasjon og bruk av teknologi

i kommunene ................................. 14011.5 Omstillingsdyktige distrikts-

kommuner ...................................... 14311.5.1 Kommuneplanens samfunns- og

arealdel er viktige verktøy ............ 14311.5.2 Utvikling på tvers av

administrative grenser .................. 14511.5.3 Næringsvennlige distrikts-

kommuner ...................................... 14611.5.4 Samordning for verdiskaping

basert på utmarksressurser .......... 14811.5.5 Når kommunen rammes av akutte

endringer ........................................ 15011.5.6 Bolig for endret befolknings-

sammensetning .............................. 151

11.5.7 Lokaldemokrati, sivilsamfunn og levende lokalsamfunn .................... 153

11.5.8 Grunnleggende servicetjenester i de mest perifere områdene ......... 155

11.6 Veiledning og kunnskap som virkemiddel ..................................... 156

11.6.1 Distriktssenteret har en nasjonal rolle .................................................. 156

12 Regional samfunnsutvikling ...... 15812.1 Fylkeskommunene med styrket

ansvar og flere oppgaver fra 2020 .. 15812.2 Finansiering av fylkes-

kommunene .................................... 15912.3 Regionale planer skal samordne

innsatsen i distriktene .................... 159

12.4 Regional næringsutvikling fra 2020 ................................................. 160

12.5 Smart spesialisering som metode for næringsutvikling ...................... 160

12.6 Regionalt internasjonalt arbeid for fremtidens distrikter ...................... 162

12.7 Styrket politisk dialog mellom regjeringen og fylkeskommunene 162

12.8 Sametinget som samfunnsutvikler 163

13 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 165

Litteratur ......................................................... 166

Meld. St. 5(2019–2020)


Levende lokalsamfunn for fremtidenDistriktsmeldingen

Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 18. oktober 2019, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Sammendrag

1.1 Sammendrag

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn ogvekst i hele landet. Næringslivet i mange distrikts-områder går godt, og folk bor der verdiene er ogskapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokal-samfunn til konkurransefortrinn for Norge. Vi harinnovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskaps-miljøer i hele landet. Vi har sterke næringsmiljøerog et landsdekkende utdanningssystem. Dette erstyrker vi skal bygge videre på. Regjeringen vilstøtte opp om videre vekst og sysselsetting i dis-triktene, legge til rette for at bærekraftig utnyt-telse av naturressursene også gir positive ring-virkninger for lokalsamfunnene og bidra til å sikreet likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Det skal være mulig å leve gode liv, uansetthvor i Norge man bor. Regjeringen mener detgode samfunnet bygges nedenfra, med rom formenneskers ulike tilhørighet og fellesskap. Goderammer for familier, barn, unge og eldre er en for-utsetning for gode og inkluderende lokalsamfunn.Sivilsamfunn og familie er ved siden av arbeid, vik-

tig for gode liv i distriktene, og spiller derfor enviktig rolle i distriktspolitikken. Regjeringen leg-ger til rette for god familiepolitikk, gode vilkår forfrivilligheten og et samfunn der det er plass tilalle.

Regjeringens distriktspolitikk bidrar til lønn-somme jobber og bedre velferd der folk bor.Regjeringen vil legge til rette for kreativiteten,skaperkraften og kunnskapen som finnes i distrik-tene. Ved å gi samfunnet vårt flere bein å stå på,kan vi sikre levende lokalsamfunn for fremtiden.Å binde by og land sammen er en forutsetning forå lykkes. Regjeringen har en bred tilnærming tildistriktspolitikken, og det er mange politikkområ-der som har betydning for distriktene. Gjennom åsatse på arbeids-, nærings- og skattepolitikkenfører regjeringen en politikk som gir folk en jobb ågå til, og at bedriftene kan vokse og skape fremti-dens jobber. Samferdsel, kompetanse og utdan-ning, kultur, frivillighet og helse er også viktigeområder som bidrar til livskraftige lokalsamfunnog distriktssentre.


Norge er i omstilling. Teknologiutvikling ogklimautfordringer påvirker hele samfunnet.Arbeidslivet må bli grønnere, smartere og mernyskapende. Vi må utnytte ressursene på enbærekraftig måte, og som gir grunnlag for lønn-somme arbeidsplasser. Forutsetningene er der.Våre rike naturressurser ligger spredt i hele lan-det og danner grunnlag for aktivitet og utvikling.Mulighetene for framtidig vekst og nye arbeids-plasser er stor for næringer som har verden sommarked, både i etablerte næringer som maritim,olje og gass, fiske, havbruk og reiseliv, og i fram-voksende næringer som bioøkonomi og havvind.For å sikre omstillingsevne i hele landet og samti-dig ta vare på de små og store fellesskapene, må vistøtte opp om lokal utvikling og sørge for at vi harvirkemidler som bidrar til vekst og reduserer bar-rierer for utvikling.

Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft eren gjennomgående utfordring. Mange bedrifterog kommuner klarer ikke utløse potensialet sittfordi det er krevende å beholde og rekruttererelevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situ-asjonen svekker bedriftenes muligheter for vekstog omstilling og lokalsamfunnenes forutsetningerfor god og vekstkraftig utvikling. For kommuneneinnebærer rekrutteringsutfordringene at det kanvære vanskelig å tilby likeverdige velferds-tjenester som innfrir innbyggernes behov og krav.

Utfordringene skyldes særlig en sterk økning iandelen eldre, som slår først og sterkest inn i detynnest befolkede delene av landet. Det blir færresom kan sikre velferdssamfunnets bærekraft. Detblir sterkere konkurranse om kvalifisert arbeids-kraft, som trengs for å gjennomføre nødvendigeendringer i offentlig sektor og i næringslivet.Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg somskal utrede konsekvensene av demografiutfor-dringer i distriktene for både kommunsektoren,staten og privat sektor. Å beholde og tiltrekke segyngre aldersgrupper vil være avgjørende for dis-triktenes framtid, og vi vil også ta initiativ til å opp-rette et ungdomspanel som skal gi råd til regjerin-gen om fremtidens distriktspolitikk.

I Granavolden-plattformen har regjeringen sig-nalisert sine hovedprioriteringer for samepolitik-ken i årene som kommer. Regjeringen vil bevareSametinget og konsultasjonsordningen mellomSametinget og regjeringen. Videre vil regjeringenutvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyt-tet til samisk kultur og de tradisjonelle samiskenæringer. Regjeringen vil følge opp NOU 2016: 18Hjertespråket, sammen med Sametinget, og leggetil rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæ-ring, sammen med næringen selv.

Granavolden-plattformen hviler på en grunn-leggende forståelse av at Norge er et samfunnmed små forskjeller, tillit mellom folk og høy gradav trygghet. Dette er ikke minst viktig i en tid dernødvendige strukturendringer gjennomføres påmange områder. Reformene bidrar til en framtids-rettet og nødvendig samfunnsstruktur som girbedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sittvirke. I en tid der økende polarisering i andre landsetter by opp mot land, er det et grunnleggendepremiss for den norske distriktspolitikken å tavare på den norske tilliten. Dette er noe av bak-grunnen for at regjeringen ønsker å legge fram endistriktsmelding kun to år etter Meld. St. 18(2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Vekst og utvikling

Det viktigste for levende lokalsamfunn i heleNorge er et næringsliv som opprettholder og ska-per nye lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringenprioriterer en næringsfremmende skattepolitikkfor å bidra til fremtidens arbeidsplasser og føreren bred forsknings- og innovasjonspolitikk somkommer hele landet til gode.

Ordningen med differensiert arbeidsgiverav-gift videreføres. En aktiv utenriks- og handelspoli-tikk og EØS-avtalen sørger for tilgang til marke-der for distriktsnæringer som fiskeri, havbruk,energi og reiseliv. Høsten 2020 vil vi legge fram enny stortingsmelding om Nordområdene. En egenstrategi for små og mellomstore bedrifter, som harstor betydning for sysselsetting og verdiskapingogså i distriktene, er lagt fram. Regjeringen priori-terer virkemidler for samlokalisering av små ognyetablerte bedrifter, mer langsiktig samarbeidmellom bedrifter og mellom bedrifter og kunn-skapsmiljø og økt bruk av forskning i utviklings-og innovasjonsprosesser. Det gir grunnlag for atogså andre regionale næringsmiljø kan bevegeseg høyere opp i verdikjeden, og utvikle beslek-tede næringer i regionen. Regjeringen er i gangmed å overføre næringsrettede ordninger til fyl-keskommunene som er viktige for mobiliseringog kvalifisering av regionalt næringsliv. Vi vil vur-dere flere oppgaver som kan styrke fylkeskommu-nens rolle som næringspolitisk aktør.

Den sektorvise næringspolitikken er vel såviktig for utviklingen i distriktene. Havets ressur-ser gir nasjonal verdiskaping og er en betydelignæringsvei for mange kystsamfunn. I Granavol-den-plattformen fremgår det at bærekraftigeutnytting av naturressurser også må gi positiveringvirkninger i lokalsamfunnene. Regjeringen vilfølge opp den ferske havstrategien og har lagt

2019–2020 Meld. St. 5 9Levende lokalsamfunn for fremtiden

fram en stortingsmelding om framtidsrettet kvote-politikk. Regjeringen vil forvalte petroleumsres-sursene på en effektiv og bærekraftig måte ogsørge for produksjon med lavest mulig utslipp.Det gir inntekter, verdiskaping og sysselsettingsom er viktig for å opprettholde vårt velferdssam-funn. Jordbruksoppgjøret 2019 har en god profiltil fordel for distriktene og små og mellomstorebruk. Samtidig forsterkes det ambisiøse klima- ogmiljøarbeidet og satsingen på kulturlandskap ijordbruket. Strategien Skog- og trenæringa – eindrivar for grøn omstilling ble lagt fram i mars 2019og legger til rette for å skape økte verdier av nor-ske skogressurser. Mange turister vil opplevenorsk natur, og oppsøker reisemål i spredtbygdestrøk. For å styrke Norges posisjon som kultureltreisemål og øke verdiskapingen innenfor kultur-og reiselivsnæringene har regjeringen nylig lagtfram en strategi for kultur og reiseliv. Strategienfølger opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge– unikt og eventyrlig.

Et lønnsomt næringsliv med høy verdiskapinger viktig for gode lokalsamfunn og regional kon-kurransekraft. Næringslivet bidrar med verdiska-ping og arbeidsplasser, men har også mangeandre roller i distriktene. Regjeringen vil sette nedet offentlig utvalg som skal utrede næringslivetsbetydning for levende og bærekraftige lokalsam-funn.

Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere ijobb og for at befolkningen har relevant utdanningog relevant kompetanse for å møte arbeidskrafts-behovene både i privat og offentlig sektor. Dethandler både om å legge til rette for et relevantutdanningstilbud innenfor det ordinære utdan-ningssystemet og å styrke arbeidet med å kvalifi-sere voksne til arbeidslivet. Regjeringen gjennom-fører integreringsløftet for å øke innvandreres del-takelse i arbeids- og samfunnsliv.

Regjeringen gjennomfører en kompetansere-form i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på datoog at flere skal kunne stå i jobb lenger. Regjerin-gen har satt i gang en rekke tiltak, og vil leggefrem en melding til Stortinget våren 2020 somskal oppsummere arbeidet så langt og gi retningfor den videre politikkutviklingen. Regjeringen vilutvikle reformen i samarbeid med partene iarbeidslivet, innenfor rammene av oppfølgingenav Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021). Et viktig grep i reformen er å stimulere tilutvikling av fleksible videreutdanningstilbud oggjøre livslang læring mer tilgjengelig. Regjeringen

styrker satsingen på fleksible utdanningstilbud.Det er et mål for regjeringen at alle skal ha tilgangtil utdanning uavhengig av om du bor et sted hvordet er et studiested eller ikke.

Kompetansereformen understøtter fylkeskom-munenes strategiske og koordinerende rolle iregional kompetansepolitikk. God rollefordeling,samarbeid og samordning mellom nasjonalt ogregionalt nivå i kompetansepolitikken blir viktig.Vi vil legge til rette for et utdanningstilbud tilpas-set regionale arbeidsmarkeders behov, forsterkeetter- og videreutdanningstilbudet og legge tilrette for desentraliserte, nettbaserte og fleksibleutdanningstilbud i alle deler av landet. Regjerin-gen vil invitere fylkeskommunene til å delta i pilo-ter som skal koble etterspørselen arbeidsgiverneog innbyggerne har etter kompetanse med et til-passet tilbud av kompetanse/utdanning i distrik-tene, og som er tilgjengelig for voksne der de bor.

Infrastruktur som bygger landet sammen

God samferdsel er viktig for utvikling i distrik-tene, og binder by og land sammen. Regjeringenprioriterer utbygging av infrastrukturen for at folkskal kunne bo og bedrifter skal kunne skapearbeidsplasser og verdier i hele landet. Samferd-selsbudsjettet er derfor økt fra om lag 41,2 mrd.kroner i 2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, og sam-ferdselsbudsjettet har økt med over 80 prosent.Vedlikeholdsetterslepet er redusert både på vei ogjernbane.

Regjeringen vil fortsette satsingen på samferd-sel i Distrikts-Norge. Regjeringen vil sikre atNorge har en god og fremtidsrettet infrastrukturfor luftfart i distriktene, legge til rette for bruk avny teknologi i transportsektoren og for raskutbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Somen oppfølging av regjeringenspartienes bompen-geavtale skal det gjennomføres en helhetlig KVUfor utvikling av transportløsninger i Nord-Norge,herunder Nord-Norgebanen. Regjeringen vil ogsåvidereføre et godt samarbeid med fylkeskommu-nene som har et betydelig ansvar for samferdsel.Av Granavolden-plattformen fremgår det at regje-ringen vil vurdere hvordan staten kan bidra til atenkelte fylkesveier med høy andel tungbiler ogeksport best mulig kan rustes opp i kommendeNasjonal transportplan. I 2020-budsjettet leggerregjeringen opp til å sette av 100 mill. kroner tilopprettelsen av en tilskuddsordning til fylkesveiersom er særlig viktige for næringstransport.

Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre den digi-tale infrastrukturen sikker og robust og samtidigsikre at alle skal ha tilgang til internett. God og


stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon eravgjørende for at folk skal kunne bo og leve ogbedrifter skape arbeidsplasser og verdier i helelandet. Det er gitt mer i statlig tilskudd til bred-bånd i perioden 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. De siste fem årene har anslagsvis over60 000 husstander fått et nytt eller forbedret bred-båndstilbud som følge av tilskuddsordningen.Regjeringen styrker satsingen på bredbånd, ogforeslår 256 mill. kroner i bredbåndstilskudd i2020 som vil komme hele landet til gode. Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet har sendtpå høring et forslag om innføring av leveringsplikti Norge med høringsfrist 3. desember 2019.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser og tilgang til statlige tjenester

Regjeringen har gjennomført nødvendige struktu-rendringer gjennom blant annet politireformen,veireformen og universitets- og høgskolerefor-men. Målet er bedre tjenester uansett hvor folkbor. Digitaliseringen legger til rette for økt kvalitetog tilgjengelighet på statlige tjenester – uavhengigav hvor i landet man bor. Samtidig reduserer digi-taliseringen behovet for fysisk tilstedeværelse ogantall statlige ansatte. Regjeringen er opptatt av åvidereutvikle effektive og moderne statlige tjenes-ter som nyttiggjør seg teknologiske muligheter ogsørger for at befolkningen har tilgang til grunnleg-gende og likeverdige tjenester i hele landet.

Staten er en viktig arbeidsplass i mange regio-nale arbeidsmarkeder. Regjeringen vil arbeide forat statlige arbeidsplasser skal lokaliseres overhele landet, og at det skal være en god regionalfordeling av statlige arbeidsplasser. I perioden2013–2019 har vi vedtatt å flytte eller nyetablere ioverkant av 1220 arbeidsplasser utenfor Oslo.Som del av regionreformen blir også mange stat-lige arbeidsplasser overført til fylkeskommunene.I Granavolden-plattformen blir det uttrykt høyeambisjoner for statlig lokaliseringspolitikk fram-over. Lokaliseringsplanen fra 2017 skal følges opp,og det skal arbeides for ytterligere utflyttinger.Regjeringen skal sikre helhetlig oversikt og koor-dinering av flytting, nedleggelse og opprettelse avstatlige arbeidsplasser. Ved strukturendringer vilregjeringen sikre en fortsatt god regional forde-ling av statlige arbeidsplasser.

Regjeringen vil som en oppfølging av Gra-navolden-plattformen om statlig lokaliseringspoli-tikk, etablere piloter for styrket samarbeid i kom-petanseklynger og samlokalisering av mindreavdelinger av statlige etater i samme bo- ogarbeidsmarkedsregion.

Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale tjenester

Regjeringen ønsker et samfunn som tydeliggjørmulighetene og er tilpasset endringene vi står i.Regjeringen mener at det er viktig å spre makt ogbygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folke-styre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighettil å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling.

Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er enforutsetning for utvikling. Store demografiskeendringer med sterk økning i andelen eldre setterbåde tjenestetilbudet og den lokale omstillingska-pasiteten under press. Fortsatt er det for mangesmå kommuner som mangler kapasitet og kompe-tanse til å gi sine innbyggere tjenestene de harkrav på. Gjennom positive insentiver og verktøyfor gode lokale prosesser, fortsetter arbeidet medå legge til rette for flere kommunesammenslåin-ger. Det er nødvendig for å kunne tilby tjenestermed god kvalitet og å få kapasitet til å utviklesmarte, fremtidsrettede løsninger. Regjeringenivaretar distriktspolitiske tilskudd i inntektssys-temet til kommunene og fortsetter forenklingenav plan- og bygningsloven. Regjeringen leggerstor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygnings-saker, samtidig som viktige nasjonale hensyn skalivaretas.

Det er potensial for å utnytte de rike naturres-sursene som ligger i utmark til ulike former forverdiskaping, knyttet til f.eks. reiseliv og turisme,bionæringer og mineralnæringen bedre enn i dag.Utmarksforvaltningen er et sammensatt felt medflere aktører og ansvarsforhold og avveiningermellom ulike hensyn. Flere departementer samar-beider om å forenkle utmarksforvaltningen. Kom-munal- og moderniseringsdepartementet vil isamråd med Landbruks- og matdepartementet,Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fis-keridepartementet etablere et etatsforum forbærekraftig verdiskaping i utmark.

Fremtidens tjenestebehov krever nye arbeids-måter og økt bruk av teknologi. Offentlig sektormå jobbe smartere, effektivisere, innovere ogdigitalisere. Regjeringen vil utarbeide en stor-tingsmelding om innovasjon i offentlig sektor,blant annet med vekt på spredning av innovasjon.Kommunal- og moderniseringsdepartementet vilkartlegge distriktskommuners deltakelse i ogutbytte av nasjonale digitaliserings- og innova-sjonsordninger og vurdere oppfølgende tiltak.Som oppfølging av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, pågår detflere piloter i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten med utprøving av nye arbeidsmåter. Her


inngår digitaliseringsprosjekter. Regjeringen harallerede tatt grep for å utvikle gode og bærekraf-tige løsninger i omsorgsektoren og tiltak for øktkompetanse og kapasitet i tjenestene. Dette følgerav Omsorg 2020, Demensplan 2020, Kompetanse-løft 2020 og Meld. St. 15 (2017–2018) Leve helelivet – En kvalitetsreform for eldre. I det pågåendearbeidet med en ny nasjonal helse- og sykehus-plan for perioden 2020 til 2023 er samhandlingmellom spesialisthelsetjenesten og de kommunalehelse- og omsorgstjenestene et sentralt tema.

Distriktenes utvikling formes regionalt

Med regionreformen får fylkeskommunen etstørre ansvar for oppgaver og virkemidler som erviktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser,vekstkraft og økt bosetting i distriktene. Regionre-formen gjennomføres for å legge til rette for sam-funnsutvikling basert på regionale fortrinn, forut-setninger og prioriteringer i det enkelte fylke.Målet om fylkeskommunene som sterkere regio-nale samfunnsutviklere følges opp ved at regjerin-gen vurderer om ytterligere oppgaver kan overfø-res fra statsforvaltningen til fylkeskommunene.Den helhetlige gjennomgangen av det næringsret-tede virkemiddelapparatet skal vurdere om flereoppgaver som kan styrke fylkeskommunens rollesom næringspolitisk aktør bør flyttes til fylkes-kommunene. Både regionreformen og gjennom-gangen av virkemiddelapparatet skal legge grunn-lag for klarere ansvarsområder i næringspolitik-ken.

Regjeringen vil samtidig styrke den politiskedialogen mellom staten og fylkeskommunene og istørre grad drøfter sektorovergripende problem-stillinger og sammensatte samfunnsutfordringer.Europapolitisk forum er allerede en etablertarena, det samme er regionalt nordområdeforum.Som et ledd i havstrategien tar regjeringen ogsåinitiativ til et havpolitisk dialogforum for systema-tisk dialog mellom regjeringen, fylkeskommu-nene, Sametinget og representanter for kystkom-muner.

Mange samfunnsutfordringer er grenseover-skridende og krever felles innsats og utvikling avløsninger. De aller fleste norske kommunene somgrenser til Sverige, Finland og Russland er ogsådistriktskommuner. For slike kommuner vil oftesamarbeid på tvers av grensene være nyttig.Regjeringen vil videreføre norsk deltakelse i Inter-reg og med dette oppmuntre til grenseregionaltsamarbeid om felles utfordringer over landegren-sene som offentlig tjenesteyting eller felles for-valtning av grensekryssende ressurser.

Enkelte distriktsområder står overfor sær-skilte utfordringer, med lavere sysselsettingsan-del, høyere arbeidsledighet og raskere aldrendebefolkning. Fylkeskommunene kan ta initiativ tilområdesatsninger der kommuner og evt. statligeetater kan være parter for en særlig innsats overnoe tid rettet mot avgrensede geografiske områ-der i distriktene.

1.2 Samandrag

Regjeringa ynskjer levande lokalsamfunn og veksti heile landet. Næringslivet i mange distriktsom-råde går godt, og folk bur der verdiane er og blirskapte. Det gjer sterke bedrifter og levande lokal-samfunn til konkurransefordelar for Noreg. Vi harjamn fordeling av innovative bedrifter, arbeids-plassar og kunnskapsmiljø i heile landet. Vi harsterke næringsmiljø og eit landsdekkjande utdan-ningssystem. Dette er styrkar vi skal byggjevidare på. Regjeringa vil støtte opp om vidarevekst og sysselsetjing i distrikta, leggje til rette forat berekraftig utnytting av naturressursane ogsågir positive ringverknader for lokalsamfunna, ogbidra til å sikre eit likeverdig tenestetilbod i heilelandet.

Det skal vere mogleg å leve eit godt liv uansettkvar i Noreg ein bur. Regjeringa meiner at detgode samfunnet blir bygd nedanfrå, med rom forulik tilhøyrsel og ulike fellesskap for menneska isamfunnet. Gode rammer for familiar, barn, ungeog eldre er ein føresetnad for gode og inklude-rande lokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie er itillegg til arbeid viktig for gode liv i distrikta, ogdet spelar derfor ei viktig rolle i distriktspolitik-ken. Regjeringa legg til rette for god familiepoli-tikk, gode vilkår for frivillig sektor og eit samfunnder det er plass til alle.

Distriktspolitikken til regjeringa bidreg tillønnsame jobbar og betre velferd der folk bur.Regjeringa vil leggje til rette for kreativiteten, ska-parkrafta og kunnskapen som finst i distrikta. Vedå gi samfunnet vårt fleire bein å stå på kan vi sikrelevande lokalsamfunn for framtida. Å binde by ogland saman er ein føresetnad for å lukkast. Regje-ringa har ei brei tilnærming til distriktspolitikken,og det er mange politikkområde som er viktige fordistrikta. Gjennom å satse på arbeids-, nærings- ogskattepolitikken fører regjeringa ein politikk somgir folk ein jobb å gå til, og som gjer at bedriftenekan vekse og skape jobbar for framtida. Samferd-sel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillig sek-tor og helse er også viktige område som bidreg tillivskraftige lokalsamfunn og distriktssenter.


Noreg er i omstilling. Teknologiutvikling ogklimautfordringar påverkar heile samfunnet.Arbeidslivet må bli grønare, smartare og meirnyskapande. Vi må utnytte ressursane på ein bere-kraftig måte og på ein måte som gir grunnlag forlønnsame arbeidsplassar. Føresetnadene er der.Våre rike naturressursar ligg spreidde i heile lan-det og dannar grunnlag for aktivitet og utvikling.Moglegheitene for framtidig vekst og nye arbeids-plassar er stor for næringar som har verda sommarknad, både i etablerte næringar som maritim,olje og gass, havbruk og reiseliv, og i framveks-ande næringar som bioøkonomi og havvind. For åsikre omstillingsevne i heile landet og samtidig tavare på dei små og store fellesskapane må vi støtteopp om lokal utvikling og sørgje for at vi har ver-kemiddel som bidreg til vekst og reduserer barri-erar for utvikling.

Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er eigjennomgåande utfordring. Mange bedrifter ogkommunar klarer ikkje å løyse ut potensialet sittfordi det er krevjande å halde på og rekruttererelevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situ-asjonen gjer det vanskelegare for bedriftene åvekse og omstille seg, og lokalsamfunna fårsvakare føresetnader for god og vekstkraftigutvikling. For kommunane handlar rekrutterings-utfordringane om at det kan vere vanskeleg å tilbylikeverdige velferdstenester som innfrir behovaog krava til innbyggjarane.

Utfordringane skriv seg særleg frå ein sterkauke i prosentdelen eldre, som slår først og ster-kast inn i de tynnast folkesette delane av landet.Det blir færre som kan sikre berekrafta i velferds-samfunnet. Det blir sterkare konkurranse om kva-lifisert arbeidskraft, som trengst for å gjennom-føre nødvendige endringar i offentleg sektor og inæringslivet. Regjeringa vil setje ned eit offentlegutval som skal greie ut konsekvensane av demo-grafiutfordringar i distrikta for både kommune-sektoren, staten og privat sektor. Å halde på og til-trekkje seg yngre aldersgrupper vil vere avgje-rande for framtida for distrikta, og vi vil ta initiativtil å opprette eit ungdomspanel som skal gi råd tilregjeringa om distriktspolitikken i framtida.

I Granavolden-plattforma har regjeringa signa-lisert hovudprioriteringane sine for samepolitik-ken i åra som kjem. Regjeringa vil ta vare påSametinget og konsultasjonsordninga mellomSametinget og regjeringa. Vidare vil regjeringautvikle samisk næringsliv, inkludert reiseliv, somer knytt til samisk kultur, og dei tradisjonellesamiske næringane. Regjeringa vil følgje oppNOU 2016: 18 Hjertespråket saman med Sametin-

get og leggje til rette for ei økologisk berekraftigreindriftsnæring saman med næringa sjølv.

Granavolden-plattforma kviler på ei grunnleg-gjande forståing av at Noreg er eit samfunn medsmå skilnader, tillit mellom folk og høg grad avtryggleik. Dette er ikkje minst viktig i ei tid dernødvendige strukturendringar blir gjennomførtepå mange område. Reformene bidreg til ein fram-tidsretta og nødvendig samfunnsstruktur som girbetre tenester der folk bur og bedriftene driv verk-semda si. I ei tid der aukande polarisering i andreland set by opp mot land, er det ein grunnleg-gjande premiss for den norske distriktspolitikkenå ta vare på den norske tilliten. Dette er noko avbakgrunnen for at regjeringa ynskjer å leggjefram ei distriktsmelding berre to år etter Meld. St.18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Vekst og utvikling

Det viktigaste for levande lokalsamfunn i heileNoreg er eit næringsliv som held oppe og skapernye lønnsame arbeidsplassar. Regjeringa priorite-rer ein næringsfremjande skattepolitikk for åbidra til arbeidsplassane i framtida og fører einbrei forskings- og innovasjonspolitikk som kjemheile landet til gode.

Ordninga med differensiert arbeidsgivarav-gift blir ført vidare. Ein aktiv utanriks- og han-delspolitikk og EØS-avtalen sørgjer for tilgang tilmarknader for distriktsnæringar som fiskeri, hav-bruk, energi og reiseliv. Hausten 2020 vil vi leggjefram ei ny stortingsmelding om nordområda.Regjeringa har lagt fram ein eigen strategi for småog mellomstore bedrifter, som har mykje å seiefor sysselsetjing og verdiskaping også i distrikta.Regjeringa prioriterer verkemiddel for samlokali-sering av små og nyetablerte bedrifter, meir lang-siktig samarbeid mellom bedrifter og mellombedrifter og kunnskapsmiljø og auka bruk av for-sking i utviklings- og innovasjonsprosessar. Detgir grunnlag for at også andre regionale nærings-miljø kan bevege seg høgare opp i verdikjeda ogutvikle liknande næringar i regionen. Regjeringaer i gang med å overføre næringsretta ordningartil fylkeskommunane, som er viktige for mobilise-ring og kvalifisering av det regionale næringslivet.Vi vil vurdere fleire oppgåver som kan styrkjerolla til fylkeskommunen som næringspolitiskaktør.

Den sektorvise næringspolitikken er vel såviktig for utviklinga i distrikta. Ressursane i havetgir nasjonal verdiskaping og er ein viktig nærings-veg for mange kystsamfunn. I Granavolden-platt-forma går det fram at berekraftig utnytting av


naturressursar også må gi positive ringverknaderi lokalsamfunna. Regjeringa vil følgje opp den fer-ske havstrategien og har lagt fram ei stortingsmel-ding om framtidsretta kvotepolitikk. Regjeringa vilforvalte petroleumsressursane på ein effektiv ogberekraftig måte og sørgje for produksjon medlågast mogleg utslepp. Det gir inntekter, verdiska-ping og sysselsetjing, og det er viktig for å haldeoppe velferdssamfunnet vårt. Jordbruksoppgjeret2019 har ein god profil til fordel for distrikta ogsmå og mellomstore bruk. Samtidig blir det ambi-siøse klima- og miljøarbeidet og satsinga på kul-turlandskap i jordbruket forsterka i oppgjeret.Strategien Skog- og trenæringa – ein drivar forgrøn omstilling blei lagd fram i mars 2019 og leggtil rette for å skape auka verdiar av norske sko-gressursar. Mange turistar vil oppleve norsk naturog oppsøkjer reisemål i spreiddbygde strøk. For åstyrkje den posisjonen Noreg har som kultureltreisemål og auke verdiskapinga innanfor kultur-og reiselivsnæringane har regjeringa nyleg lagtfram ein strategi for kultur og reiseliv. Strategienfølgjer opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge– unikt og eventyrlig.

Eit lønnsamt næringsliv med høg verdiskapinger viktig for gode lokalsamfunn og regional kon-kurransekraft. Næringslivet bidreg med verdiska-ping og arbeidsplassar, men har også mangeandre roller i distrikta. Regjeringa vil setje ned eitoffentleg utval som skal greie ut kva næringslivethar å seie for levande og berekraftige lokalsam-funn.

Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distrikta

Regjeringa vil styrkje innsatsen for å få fleire ijobb og for at innbyggjarane har relevant utdan-ning og relevant kompetanse for å møte arbeids-kraftbehova både i privat og offentleg sektor. Dethandlar både om å leggje til rette for eit relevantutdanningstilbod innanfor det ordinære utdan-ningssystemet og å styrkje arbeidet med å kvalifi-sere vaksne til arbeidslivet. Regjeringa gjennom-fører integreringsløftet for å bidra til at endå fleireinnvandrarar bidreg i arbeids- og samfunnslivet.

Regjeringa gjennomfører ei kompetansere-form i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato,og for at fleire skal kunne stå i jobb lenger. Regje-ringa har sett i gang ei rekkje tiltak og vil leggjefram ei melding til Stortinget våren 2020 som skalsamanfatte arbeidet så langt og gi retning for denvidare politikkutviklinga. Regjeringa vil utviklereforma i samarbeid med partane i arbeidslivet,innanfor rammene av oppfølginga av Nasjonalkompetansepolitisk strategi (2017–2021). Eit vik-

tig grep i reforma er å stimulere til utvikling avfleksible vidareutdanningstilbod og gjere livslanglæring meir tilgjengeleg. Regjeringa styrkjer sat-singa på fleksible utdanningstilbod. Det er eit målfor regjeringa at alle skal ha tilgang til utdanninguavhengig av om du bur ein stad der det er einstudiestad eller ei.

Kompetansereforma støttar opp om den strate-giske og koordinerande rolla fylkeskommunanehar i regional kompetansepolitikk. God rolleforde-ling, samarbeid og samordning mellom nasjonaltog regionalt nivå i kompetansepolitikken blir vik-tig. Vi vil leggje til rette for eit utdanningstilbodsom er tilpassa behova til regionale arbeids-marknader, forsterke etter- og vidareutdannings-tilbodet og leggje til rette for desentraliserte, nett-baserte og fleksible utdanningstilbod i alle delarav landet. Regjeringa vil invitere fylkeskommu-nane til å delta i prøveprosjekt som skal kople denetterspurnaden arbeidsgivarane og innbyggjaranehar etter kompetanse med eit tilpassa tilbod avkompetanse/utdanning i distrikta, som er tilgjen-geleg for vaksne der dei bur.

Infrastruktur som byggjer landet saman

God samferdsel er viktig for utvikling i distriktaog bind by og land saman. Regjeringa prioritererutbygging av infrastrukturen for at folk skalkunne bu og bedrifter skape arbeidsplassar ogverdiar i heile landet. Samferdselsbudsjettet erderfor auka frå om lag 41,2 mrd. kroner i 2013 til75,4 mrd. kroner i 2020, og samferdselsinvesterin-gane er reelt auka med over 80 prosent. Ettersle-pet i vedlikehald er redusert både på veg og jern-bane.

Regjeringa vil halde fram satsinga på samferd-sel i Distrikts-Noreg. Regjeringa vil sikre at Noreghar ein god og framtidsretta infrastruktur for luft-fart i distrikta, leggje til rette for bruk av ny tekno-logi i transportsektoren og for rask utbygging avladeinfrastruktur i heile landet. Som oppfølging avbompengeavtalen mellom regjeringspartia, vil detbli gjennomført ein heilskapleg KVU for utviklingav transportløysingar i Nord-Noreg. Dette omfat-tar mellom anna Nord-Noregbana. Regjeringa vilogså føre vidare eit godt samarbeid med fylkes-kommunane, som har eit stort ansvar for samferd-sel. Av Granavolden-plattforma går det fram atregjeringa vil vurdere korleis staten kan bidra tilat enkelte fylkesvegar med høg prosentdel tung-bilar og eksport best mogleg kan rustast opp ikommande Nasjonal transportplan. I 2020-budsjet-tet foreslår regjeringa at det blir avsett 100 mill.kroner til oppretting av en tilskotsordning til fyl-


kesvegar som er særs viktige for næringstrans-port.

Vi vil halde fram arbeidet med å gjere den digi-tale infrastrukturen sikker og robust og samtidigsikre at alle har tilgang til Internett. God og stabiltilgang til elektronisk kommunikasjon er avgje-rande for at folk skal kunne bu og leve og bedrif-ter skape arbeidsplassar og verdiar i heile landet.Det er gitt meir i statleg tilskot til breiband i perio-den 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. Deisiste fem åra har meir enn 60 000 husstandar fåtteit nytt eller betre breibandstilbod som følgje avtilskotsordninga. I 2019 er det løyvd 250 mill. kro-ner til ordninga. Regjeringa styrkjer satsinga påbreiband og foreslår 256 mill. kroner i tilskot tilbreiband i 2020 som vil kome heile landet til gode.Kommunal- og moderniseringsdepartementet harsendt eit forslag om innføring av leveringsplikt påhøyring med frist 3. desember 2019.

Lokalisering av statlege arbeidsplassar og tilgang til statlege tenester

Regjeringa har gjennomført nødvendige struktu-rendringar gjennom mellom anna politireforma,vegreforma og universitets- og høgskulereforma.Målet er betre tenester uansett kvar folk bur. Digi-taliseringa legg til rette for auka kvalitet og til-gjenge for statlege tenester – uavhengig av kvar ilandet ein bur. Samtidig reduserer digitaliseringabehovet for fysisk nærvær og talet på statlege til-sette. Regjeringa er oppteken av å halde framutviklinga av effektive og moderne statlege tenes-ter som dreg nytte av teknologiske moglegheiterog sørgjer for at innbyggjarane har tilgang tilgrunnleggjande og likeverdige tenester i heile lan-det.

Staten er ein viktig arbeidsplass i mange regio-nale arbeidsmarknader. Regjeringa vil arbeide forat statlege arbeidsplassar skal lokaliserast overheile landet, og at det skal vere ei god regional for-deling av statlege arbeidsplassar. I perioden 2013–2019 har vi vedteke å flytte eller nyetablere i over-kant av 1220 arbeidsplassar utanfor Oslo. Som delav regionreform blir også mange statlege arbeids-plassar overførte til fylkeskommunane. I Gra-navolden-plattforma blir det uttrykt høge ambisjo-nar for statleg lokaliseringspolitikk framover.Lokaliseringsplanen frå 2017 skal følgjast opp, ogein skal arbeide for fleire utflyttingar. Regjeringaskal sikre heilskapleg oversikt og koordinering avflytting, nedlegging og oppretting av statlegearbeidsplassar. Ved strukturendringar vil regje-ringa sikre at den regionale fordelinga av statlegearbeidsplassar framleis blir god.

Regjeringa vil som oppfølging av Granavolden-plattforma om statleg lokaliseringspolitikk, eta-blere pilotar for styrka samarbeid i kompetanse-klynger og samlokalisering av mindre avdelingarav statlege etatar i same bu- og arbeidsmarknads-region.

Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale tenester

Regjeringa ynskjer eit samfunn som gjer at mog-legheitene blir tydelege og er tilpassa endringanesom skjer. Regjeringa meiner at det er viktig åspreie makt og byggje samfunnet nedanfrå. Eitsterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunnfridom og høve til å styre sin eigen kvardag og sieiga samfunnsutvikling.

Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er einføresetnad for utvikling. Store demografiskeendringar med sterk auke i prosentdelen eldre setbåde tenestetilbodet og den lokale omstillingska-pasiteten under press. Framleis er det for mangesmå kommunar som manglar kapasitet og kompe-tanse til å gi sine innbyggjarane sine tenestene deihar krav på. Gjennom positive insentiv og verktøyfor gode lokale prosessar held arbeidet med å leg-gje til rette for fleire kommunesamanslåingarfram. Det er nødvendig for å kunne tilby tenestermed god kvalitet og å få kapasitet til å utviklesmarte, framtidsretta løysingar. Regjeringa haransvar for distriktspolitiske tilskot i inntektssys-temet til kommunane og held fram forenklinga avplan- og bygningslova. Regjeringa legg stor vektpå lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker,samtidig som viktige nasjonale omsyn skal sik-rast.

Tenestebehova i framtida krev nye arbeidsmå-tar og auka bruk av teknologi. Offentleg sektormå jobbe smartare, effektivisere, innovere ogdigitalisere. Regjeringa vil utarbeide ei stortings-melding om innovasjon i offentleg sektor, mellomanna med vekt på spreiing av innovasjon. Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet vil kartleg-gje i kva grad distriktskommunars deltek i og harutbyte av nasjonale digitaliserings- og innova-sjonsordningar og vurdere oppfølgjande tiltak.Som oppfølging av mellom anna Meld. St. 26(2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste gårdet føre seg fleire prøveprosjekt i den kommunalehelse- og omsorgstenesta med utprøving av nyearbeidsmåtar. Her inngår digitaliseringsprosjekt.Regjeringa har allereie teke grep for å utviklegode og berekraftige løysingar i omsorgssektorenog tiltak for auka kompetanse og kapasitet i tenes-tene. Dette følgjer av Omsorg 2020, Demensplan


2020, Kompetanseløft 2020 og Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Iarbeidet med ein ny nasjonal helse- og sjukehus-plan for perioden 2020 til 2023, som er i gang, ersamhandling mellom spesialisthelsetenesta og deikommunale helse- og omsorgstenestene eit sen-tralt tema.

Det er potensial for å utnytte dei rike naturres-sursane som ligg i utmark til ulike former for ver-diskaping, mellom anna knytt til reiseliv ogturisme, bionæringar og mineralnæringa, betreenn i dag. Utmarksforvaltninga er eit samansettfelt med fleire aktørar og ansvarsforhold og balan-sering av ulike omsyn. Fleire departement samar-beider om å forenkle utmarksforvaltninga. Kom-munal- og moderniseringsdepartementet vil isamråd med Landbruks- og matdepartementet,Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fis-keridepartementet etablere eit etatsforum forberekraftig verdiskaping i utmark.

Utviklinga av distrikta blir forma regionalt

Med regionreforma får fylkeskommunen eitstørre ansvar for oppgåver og verkemiddel som erviktige for å leggje til rette for fleire arbeids-plassar, vekstkraft og auka busetjing i distrikta.Regionreforma blir gjennomført for å leggje tilrette for samfunnsutviklinga basert på regionalefordelar og føresetnader, og prioriteringar i kvartenkelt fylke. Målet om fylkeskommunane somsterkare regionale samfunnsutviklarar blir følgtopp ved at regjeringa vurderer om fleire oppgåverkan overførast frå statsforvaltninga til fylkeskom-munane. Den heilskaplege gjennomgangen av detnæringsretta verkemiddelapparatet skal vurdereom fleire oppgåver som kan styrkje rolla til fylkes-kommunen som næringspolitisk aktør, bør flyttasttil fylkeskommunane. Både regionreforma oggjennomgangen av verkemiddelapparatet skal leg-gje grunnlag for klarare ansvarsområde i nærings-politikken.

Regjeringa vil samtidig styrkje den politiskedialogen mellom staten og fylkeskommunane og istørre grad drøfte sektorovergripande problem-stillingar og samansette samfunnsutfordringar.Europapolitisk forum er allereie ein etablertarena, og det same er regionalt nordområde-forum. Som eit ledd i havstrategien tek regjeringaogså initiativ til eit havpolitisk dialogforum for sys-tematisk dialog mellom regjeringa, fylkeskommu-nane, Sametinget og representantar for kystkom-munar.

Mange samfunnsutfordringar er grenseover-skridande og krev felles innsats og utvikling av

løysingar. Dei aller fleste norske kommunane somgrensar til Sverige, Finland og Russland, er ogsådistriktskommunar. For slike kommunar vil oftesamarbeid på tvers av grensene vere nyttig. Regje-ringa vil føre vidare norsk deltaking i Interreg ogmed dette oppmode til grenseregionalt samarbeidom felles utfordringar over landegrensene somoffentleg tenesteyting eller felles forvaltning avgrensekryssande ressursar.

Enkelte distriktsområde står overfor sær-skilde utfordringar, med lågare prosentdel syssel-sette, høgare arbeidsløyse og raskare aldrandeinnbyggjarar. Fylkeskommunane kan ta initiativ tilområdesatsingar der kommunar og eventuelt stat-lege etatar kan vere partar for ein særleg innsatsover noko tid retta mot avgrensa geografiskeområde i distrikta.

1.3 Čoahkkáigeassu

Ráđđehus háliida ealli báikkálaš servodagaid jastuorruma miehtá riikka. Ealáhusat olu boaittobe-alguovlluin mannet bures, ja olbmot ásset doppegos árvvut leat ja ráhkaduvvojit. Dat dahká nanufitnodagaid ja ealli báikkálaš servodagaid Norggagilvoovdamunnin. Mis leat hutkás fitnodagat, bar-gosajit ja máhttobirrasat miehtá riikka. Mis leatnanu ealáhusbirrasat ja riikaviidosaš oahppo-vuogádagat. Dát leat nanusvuođat maid mii galgathukset viidáseappot. Ráđđehus áigu doarjut joat-kevaš stuorruma ja barggolašvuođa boaittobealebáikkiin, ja láhčit ahte luondduvalljodagaid ceavzi-lis ávkkástallan maiddái váikkuha positiivvalaččatbáikkálaš servodagaide ja veahkeha sihkkarastitovttadássásaš bálvalusfálaldaga miehtá riikka.

Galgá leat vejolaš eallit buriid eallimiid, gosihkinassii Norggas ásaš. Ráđđehus oaivvilda buoriservodaga hukse vuollin bajás, mas lea sadjiolbmuid iešguđetlágan gullevašvuođaide ja okta-sašvuođaide. Buorit rámmat bearrašiidda,mánáide, nuoraide ja boarrásiidda leat eaktunburiid searvadahtti báikkálaš servodagaide. Sivii-laservodat ja bearrašat leat, barggu lassin,deaŧalaččat buori eallimii boaittobealbáikkiin, jadas lea danne deaŧalaš mearkkašupmi boaittobeal-báikepolitihkas. Ráđđehus láhčá buori bearašpoli-tihka, buriid eavttuid eaktodáhtolašvuhtii ja servo-daga mas lea sadji buohkaide.

Ráđđehusa boaittobealbáikepolitihka buvttihagánnáhahtti bargguid ja buoret buorredilálaš-vuođa doppe gos olbmot ásset. Ráđđehus áiguláhčit dili hutkáivuhtii, ráhkadannávccaide, jamáhttui mii gávdno boaittobealbáikkiin. Go addáservodahkaseamet eanet julggiid main alde


čuožžu, sáhttit mii sihkkarastit ealli báikkálaš ser-vodagaid boahtteáigái. Čatnat gávpogiid ja boaitto-bealbáikkiid oktii lea eaktun lihkostuvvat. Ráđđe-husa lahkoneapmi boaittobealbáikepolitihkkii leaviiddis, ja leat olu politihkkasuorggit main leamearkkašupmi boaittobeliide. Go ráđđehus vuor-uha bargo-, ealáhus-, ja vearropolitihka, de buvt-tiha dat olbmuide barggu masa mannet, ja fitno-dagat sáhttet stuorrut ja ráhkadit boahtteáiggibargguid. Johtolat, gelbbolašvuohta ja oahppu,kultuvra, eaktodáhtolašvuohta ja dearvvašvuohtaleat maiddái deaŧalaš suorggit mat buvttihit ceav-zilis báikkálaš servodagaid ja boaittobeal-guovddážiid.

Norga lea nuppástuvvame. Teknologiijaovdá-neapmi ja dálkkádathástalusat váikkuhit olles ser-vodahkii. Bargoeallin ferte šaddat ruotnaseabbon,jierbmát ja hutkát. Mii fertet ávkká- stallat resurs-said ceavzilis lági mielde, mii lea vuođđun gánná-hahtti bargosajiide. Eavttut leat das. Luonddurig-godagamet leat bieđgguid miehtá riikka ja leatvuođđun aktivitehtii ja ovdá- neapmái. Ealáhusainmain lea olles máilbmi márkanin, leat stuorra vejo-lašvuođat stuorrut ja lassánahttit bargosajiid,sihke sajáiduvvan ealáhusain nugo maritima, olju-ja gássa-, guolástus-, ja mátkkoštanealáhusain, jastuorru ealáhusain nugo bioekonomiija ja áhpe-biegga. Sihkkarastin dihte nuppástuhttinnávccaidmiehtá riikka, ja seammás áimmahuššat smávva jastuorra oktasašvuođaid, fertet mii doarjutbáikkálaš ovdáneami ja fuolahit ahte mis leatváikkuhangaskaoamit mat buvttihit stuorruma jaunnidit ovdáneami áruid.

Fidnet doarvái ja relevánta bargofámuid leahástalus mii čuovvu čađat. Olu fitnodagat ja gield-dat eai nákce luvvet potensiálaset danne go leagáibideaddji doalahit ja rekruteret relevánta bar-gofámuid ja gelbbolašvuođa. Dát dilálašvuohtahedjonahttá fitnodagaid vejolašvuođaid stuorrut januppástuhttit ja báikkálaš servodagaid eavttuidbuori stuorrunfámolaš ovdáneapmái. Gielddaidemearkkašit rekruterenhástalusat ahte sáhttá leatváttis fállat ovttadássásaš čálgobálvalusaid matdevdet ássiid dárbbuid ja gáibádusaid.

Sivvan dasa lea earenoamážit ahte boarrásatleat lassánan garrasit, mii čuohcá ovddemus jagarrasepmosit daid osiide riikkas gos leat unnánolbmot. Olbmot geat sáhttet sihkkarastit čálgoser-vodaga guoddevašvuođa vátnot. Šaddá eanet gilvufidnet bargonávccaid main lea dohkálaš gelbbo-lašvuohta, mii dárbbašuvvo čađahit dárbbašlašrievdademiid almmolaš suorggis ja ealáhusain.Ráđđehus áigu vuođđudit almmolaš lávdegotti miigalgá čielggadit boaittobealbáikkiid demografiija-hástalusaid váikkuhusaid sihke gielddasuorggis,

stáhtas ja priváhta suorggis. Doalahit ja geasuhitnuorat ahkejoavkkuid lea mearrideaddji boaitto-bealbáikkiid boahtteáigái, ja mii áigut vuolggahitnuoraidpanela ásaheami mii galgá addit rávvagiidráđđehussii boahtteáiggi boaittobealpolitihka hár-rái.

Granavolden-julggaštusas lea ráđđehus geažu-han váldovuoruhusaidis sámepolitihkas boahtte-vaš jagiid. Ráđđehus áigu seailluhit Sámedikki jakonsultašuvdnaortnega gaskal Sámedikki jaráđđehusa. Viidáseappot áigu ráđđehus ovdánaht-tit sámi ealáhusaid, dan vuolde mátkkoštanealá-hus čadnon sámi kultuvrii ja dat árbevirolaš sámiealáhusat. Ráđđehus áigu čuovvolit NÁČ 2016:18Váibmogiela, ovttas Sámedikkiin, ja láhčit dili eko-logalaččat ceavzilis boazodollui, ovttas ealáhusainiežainis.

Granavolden-plattforbma lea huksejuvvonvuođđudeaddji ipmárdussii ahte Norga lea servo-dat mas leat unnán vealat, luohttevašvuohtaolbmuid gaskkas ja alla oadjebasvuođadássi. Datlea áinnas deaŧalaš dakkár áiggis gos čađahit dárb-bašlaš strukturrievdademiid olu surggiin. Reforp-mat buvttihit boahtteáigásaš ja dárbbašlaš servo-datstruktuvrra mii addá buoret bálvalusaid doppegos olbmot ásset ja fitnodagain lea doaibma.Dakkár áiggis gos lassáneaddji polariseren earáriikkain bidjá gávpogiid ja doaresbealbáikkiidvuostálaga, lea vuođđudeaddji eaktu norggaboaittobealpolitihkas áimmahuššat norgga luoht-tevašvuođa. Dát leat muhtun muddui duogáš ahteráđđehus háliida bidjat ovdan boaittobealdieđá-husa dušše guokte jagi maŋŋil Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt ((St.dieđ.18 (2016–2017) Ceavzilis gávpogat ja nana boaitto-bealbáikkit).

Stuorrun ja ovdáneapmi

Deaŧaleamos ealli báikkálaš servodagaide miehtáNorgga leat ealáhusat mat doalahit ja ásahit ođđagánnáhahtti bargosajiid. Ráđđehus vuoruha ealá-husovddideaddji vearropolitihka oaččuhan dihtebargosajiid boahtteáiggis ja dutkan- ja innovašuvd-napolitihkka lea viiddis vai lea ávkin olles riikii.

Ortnet differensierejuvvon bargoaddidivadiinjotkojuvvo. Aktiivvalaš olgoriika- ja gávpepoliti-hkka ja EEO-šiehtadus fuolaha boaittobeal-báikkiid ealáhusaid, nugo guolásteami, mearrado-alu, eanandoalu, energiija ja mátkkoštanealáhusabeassama márkaniidda. Čakčat 2020:s bidjat miiovdan ođđa stuorradiggedieđáhusa Davviguovl-luid várás. Sierra strategiija smávva ja gaskamud-dosaš fitnodagaide, main lea stuorra mearkka-šupmi barggolašvuhtii ja árvoháhkamii maiddái


boaittobealbáikkiin, lea biddjojuvvon ovdan.Ráđđehus vuoruha váikkuhangaskaomiid bidjatsmávva ja áiddo ásahuvvon fitnodagaid ovtta sad-jái, fitnodagaide ja máhttobirrasiidda eanet guh-kesáigásaš ovttasbarggu, ja eanet geavahit dut-kama ovdánahttin- ja innovašuvdnaproseassain.Dat lea maiddái vuođđun dasa ahte eará ealáhus-birrasat guovllus sáhttet goargŋut badjelebbuiárvogollosis, ja ovdánahttit sulastahtti ealáhusaidguovllus. Ráđđehus lea sirdigoahtán ealáhusaidegulli ortnegiid mat leat deaŧalaččat guovllu ealáhu-said mobiliseremii ja gealbudahttimii fylkkagield-daide. Mii áigut árvvoštallat eanet doaimmaid matsáhttet nannet fylkkagielddaid rolla ealáhuspoliti-hkalaš aktevran.

Surggiid mielde ealáhuspolitihkka lea liikkádeaŧalaš boaittobealbáikkiid ovdáneapmái. Mearavalljodagat buktet nationála árvoháhkama ja leadeaŧalaš ealáhusgeaidnu olu mearragáddeservo-dagaide. Granavolden-julggaštusas boahtá ovdanahte luondduvalljodagaid ceavzilis ávkkástallanmaiddái ferte buktit positiivvalaš váikkuhusaidbáikkálaš servodagaide. Ráđđehus áigu čuovvolitvaras mearrastrategiija ja lea bidjan ovdan stuorra-diggedieđáhusa boahtteáigásaš earrepolitihkabirra. Ráđđehus áigu hálddašit petroleumresurs-said beaktilis ja ceavzilis lági mielde ja fuolahitbuvttadeami mas leat unnimus lági mielde luoitu.Dat addá sisaboađuid, árvoháhkama ja barggo-lašvuođa mii lea deaŧalaš min čálgoservodagametbisuheapmai. Eanandoalločoavddus biddjojuvvuiovdan njukčamánus 2019:s ja láhčá eanet árvvuidfidnema Norgga vuovderesurssain. Olu turisttatháliidit vásihit Norgga luonddu, ja ohcet galledan-báikkiid main lea bieđggus ássan. Nannen dihteNorgga posišuvnna kultuvrralaš galledanbáikin jalasihan dihte kultur- ja mátkkoštanealáhussuorggiárvoháhkama lea ráđđehus áiddo bidjan ovdanstrategiija kultuvrra ja mátkkoštanealáhusa várás.Strategiija čuovvula Meld. St. 19 (2016–2017)Opplev Norge – unikt og eventyrlig (St. dieđ. 19(2016–2017) Vásit Norgga – earenoamáš jamáinnaslaš).

Gánnáhahtti ealáhusat main lea alla árvohá-hkan leat deaŧalaččat buriid báikkálaš servo-dagaide ja regionála gilvalanfápmui. Ealáhusatbuvttihit árvoháhkama ja bargosajiid, muhto dainlea maiddái eará rolla boaittobealbáikkiin. Ráđđe-hus áigu vuođđudit lávdegotti mii galgá čielggaditealáhusaid mearkkašumi ealli ja ceavzilis báikká-laš servodagaide.

Gelbbolašvuođa ja bargonávccaid fidnen boaittobeal-báikkiin

Ráđđehus áigu nannet áŋgiruššama oažžut eane-buid bargui ja ahte álbmogis lea relevánta oahppuja relevánta gelbbolašvuohta dustet bargonák-cadárbbuid sihke priváhta ja almmolaš suorggis.Lea sáhka sihke relevánta oahppofálaldagaidláhčimis dábálaš oahppovuogádaga siskkobealdeja barggu nannemis gealbudahttit rávis olbmuidbargoeallimii. Ráđđehus čađaha integrerenlok-tema lassánahttin dihte sisafárrejeddjiid oassálas-tima bargo- ja servodateallimii. Ráđđehus nanneáŋgiruššama geabbilis oahpahusfálaldagaid hár-rái. Ráđđehusa ulbmil lea ahte buohkain galgá leatvejolašvuohta váldit oahpu beroškeahttá lea godan báikkis gos orru oahppoásahus vai ii.

Ráđđehus čađaha gealboreforpma bargoealli-mis vai ii oktage galgga báhcit áiggis ja vai eane-but sáhttet leat barggus guhkit. Ráđđehus lea álg-gahan olu doaibmabijuid, ja áigu bidjat ovdandieđáhusa Stuorradiggái 2020 giđa mii galgá čoa-hkkáigeassit barggu dan rádjái ja muitalit guđeguvlui politihkka galgá ovdánit viidáseappot.Ráđđehus áigu ovdánahttit reforpma ovttas bargo-eallima beliiguin, Nasjonal kompetansepolitisk stra-tegi (2017–2021) (Nationála gealbopolitihkalašstrategiija (2017–2021)) mielde. Deaŧalaš bargureforpmas lea váikkuhit molssaevttolaš joatkkaoa-hppafálaldagaid ovdánahttimii ja dahkat olles eal-lima oahppama eanet olámuddui.

Gealboreforbma doarju fylkkagielddaid strate-galaš ja ovttastahtti rolla regionála gealbopolitih-kas. Buorre rollajuohku, ovttasbargu ja ovttastaht-tin gealbopolitihkas nationála ja regionála dásisšaddá deaŧalaš. Mii áigut láhčit regionála bar-gomárkanii heivehuvvon oahppofálaldaga, nannetlassi- ja joatkkaoahppofálaldaga ja láhčit gáiddus,neahttavuđot ja molssaevttolaš oahppofálaldagaidmiehtá riikka. Ráđđehus áigu bovdet fylkkagield-daid searvat pilohtaide mat galget čatnat gelbbo-lašvuođa masa bargoaddiin ja ássiin lea jearru hei-vehuvvon gelbbolašvuođa-/oahppofálaldahkiiboaittobealbáikkiin, ja mii lea olámuttus rávisolbmuide doppe gos orrot.

Infrastruktuvra mii hukse riikka ovttas

Buorre johtolat lea deaŧalaš boaittobealbáikkiidovdáneapmái, ja čatná gávpogiid ja doaresbealebáikkiid oktii. Ráđđehus vuoruha infrastruktuvrrahuksema vai olbmot sáhttet orrut ja fitnodagatsáhttet ráhkadit bargosajiid ja árvvuid miehtáriikka. Johtalusbušeahtta lea danne lasihuvvonsullii 41,2 mrd. ruvnnos 2013:s 75,4 mrd. ruvdnui


2019:s, ja johtalusbušeahtta lea lassánan badjel 80proseanttain. Divodanbázahus lea unnon sihkeluottain ja ruovdemáđijain.

Ráđđehus áigu joatkit johtalusa vuoruheamiBoaittobeal-Norggas. Ráđđehus áigu sihkkarastitahte Norggas lea buorre ja boahtteáigásaš infra-struktuvra áibmojohtaleapmái boaittobeal-báikkiin, láhčit ođđa teknologiija geavaheami fiev-rredansuorggis ja jođánis laddeninfrastuktuvrrahuksema miehtá riikka. Ráđđehusbellodagaidbummaruhtašiehtadusa čuovvoleapmin galgáčađahuvvot ollislaš KVU ovdánahttit fievrre-dančovdosiid Davvi-Norggas, dasa gullá maidDavvi-Norgga ruovdegeaidnu. Ráđđehus áigumaiddái joatkit buori ovttasbarggu fylkkagielddai-guin main lea stuorra ovddasvástádus johtalusas.Granavolden-julggaštusas boahtá ovdan ahteráđđehus áigu árvvoštallat movt stáhta sáhttá leatveahkkin dasa ahte buoridit muhtun fylkkaluot-taid main leat stuora oassi lossa biillat ja eksportabuoremus láhkái boahtte Nationála fievrredan-plánas. 2020-bušeahtas láhčá ráđđehus diliid vár-ret 100 milj. ruvnno ásahit doarjjaortnega fylkage-ainnuide mat leat erenoamáš dehálaččat ealáhusfi-evrrideapmái.

Mii joatkit barggu dahkat digitála infrastruktu-vrra sihkkarin ja gierdilin ja seammás sihkkarastitahte buohkain lea interneahtta olámuttus. Buorreja dássedis beassan elektrovnnalaš kommuni-kašuvdnii lea mearrideaddjin ahte olbmot sáhttetássat ja eallit ja fitnodagat sáhttet ráhkadit bargo-sajiid ja árvvuid miehta riikka. Lea addojuvvoneambbo stáhta doarjaga govdafierpmádahkii áigo-dagas 2014–2019 go áigodagas 2008–2013. Maŋe-mus vihtta jagi sullii badjel 60 000 dállodoaluožžon ođđa dahje buoret govdabáddefálaldagadoarjjaortnega geažil. Ráđđehus áigu áŋgiruššateanet govdafierpmádahkii, ja evttoha 256 milj.ruvnno govdafierpmádatdoarjagii 2020:s miiboađášii buorrin olles riikii. Gieldda- ja ođasmaht-tindepartemeanta lea sádden evttohusa gulaskud-damii ásahit lágidangeatnegasvuođa Norggas, jagulaskuddanáigemearri jea juovlamánu 3. b. 2019.

Stáhta bargosajiid lokaliseren ja olámuttus stáhta bálvalusat

Ráđđehus lea čađahan dárbbašlaš strukturrievda-demiid earret eará politiijareforpmain, luoddare-forpmain ja universitehta- ja allaskuvlareforp-main. Mihttomearri lea buoret bálvalusat gosihkinassii olbmot ásašežžet. Digitaliseren láhčálassi kvaliteahta ja olámuttus stáhta bálvalusaidsorjákeahttá gos riikkas dál ihkinassii oroš. Seam-más unnida digitaliseren dárbbu fysalaččat leat

dás ja stáhta bargiid logu. Ráđđehus áŋgiruššá vii-dáseappot ovdánahttit beaktilis ja ođđaáigásašstáhta bálvalusaid mat ávkkástallet teknologalašvejolašvuođaid ja fuolahit ahte álbmogis leavuođđudeaddji ja ovttadássásaš bálvalusat oažžu-mis miehtá riikka.

Stáhta lea deaŧalaš bargosadji olu regionálabargomárkaniin. Ráđđehus áigu bargat ahtestáhta bargosajit galget biddjojuvvot báikkiidemiehtá riikka, ja ahte stáhta bargosajiin galgá leatbuorre regionála juohku. Lea mearriduvvon bad-jelaš 1220 bargosaji fárrehit eret Oslos dahje ođđabargosaji ásahit eará sadjái go Osloi. Oassinregiovdnareforpmas sirdojuvvojit maiddái olustáhta bargosajiid fylkkagielddaide. Granavolden-julggaštusas dovddahuvvojit alla ambišuvnnatstáhta lokaliserenpolitihkas ovddos guvlui. Jagi2017 lokaliserenplána galgá čuovvoluvvot, ja galgáoččodit vel eanet sirdimiid. Ráđđehus galgá sihk-karastit obbalaš bajilgova ja ovttastahttit stáhtabargosajiid sirdimiid, heaittihemiid ja ásahemiid.Go struktuvrrat rivdet áigu ráđđehus sihkkarastitain buori regionála juogu stáhta bargosajiin.Ráđđehus áigu čuovvolit Granavolden-julggaštusastáhtalaš lokaliserenpolitihka birra dainnalágiinahte ásahit geahččalemiid movt nannet gealbojo-avkkuid ovttasbarggu ja ovtta sadjai lokaliseretstáhtalaš etáhtaid ossodagažiid mat gulletseamma orrun- ja bargomárkanregiuvdnii.

Eallinfámolaš báikkálaš servodagat ja ovttadássásaš báikkálaš bálvalusat

Ráđđehus háliida servodaga mii oainnusindahkávejolašvuođaid čielgasit ja lea heivehuvvon rievda-miidda main mii leat. Ráđđehus oaivvilda ahte leadeaŧalaš háddjet fámu ja hukset servodaga vuollinbajás guvlui. Nana báikkálaš álbmotstivra addáolbmuide ja báikkálaš servodagaide friddjavuođaja vejolašvuođa stivret iežaset árgabeaivvi ja servo-datovdáneami.

Eallinfámolaš ja geasuheaddji báikkálaš servo-dagat leat eaktun ovdáneapmái. Stuorra demográ-falaš rievdamat mas boarrásiid oassi lassánadagaha sihke bálvalusfálaldagaide ja báikkálašnuppástuhttinkapasitehtii deattu. Áin leat beareolu smávva gielddat main váilu kapasitehta ja gelb-bolašvuohta addit ássiideaset bálvalusaid mat gái-biduvvojit. Positiiva insentiivvaiguin ja buriidbáikkálaš proseassaid neavvuiguin jotkojuvvobargu láhčit dili časkit eanet gielddaid oktii. Datlea dárbbašlaš fállan dihte bálvalusaid main leabuorre kvaliteahta ja oažžut kapasitehta ovdánaht-tit jierpmálaš, boahtteáigásaš čovdosiid. Ráđđehusáimmahuššá guovlopolitihkalaš doarjagiid gieldda


sisaboahtovuogádagas ja joatká plána- ja huksen-lága álkideami. Ráđđehus deattuha báikkálašde-mokratiija plána- ja huksenáššiin, seammás gogalgá áimmahuššat deaŧalaš nationála beroštu-miid.

Boahtteáiggi bálvalusdárbu gáibida ođđa bar-govugiid ja eanet teknologiijageavaheami. Almmo-laš suorgi ferte bargat jierbmábut, beavttálmahttit,hutkat ja digitaliseret. Ráđđehus áigu ráhkaditstuorradiggedieđáhusa innovašuvnna birra alm-molaš suorggis, mas earret eará innovašuvnnaháddjen deattuhuvvo. Gieldda- ja ođasmahttinde-partemeanta áigu kártet boaittobealgielddaidoassálastima ja ávkkálašvuođa nationála digitalise-ren- ja innovašuvdna- ortnegiin ja árvvoštallatdoaibmabijuid čuovvulit. Earret eará Dieđ. nr. 26(2014–2015) Boahtteáiggi vuođđodearvvašvuođa-bálvalus čuovvoleapmin, leat olu pilohtat jođusgielddaid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusasmain geahččalit ođđa bargovugiid. Dain leat digi-taliserenprošeavttat fárus. Ráđđehus lea juoovdánahttigoahtán ođđa ja ceavzilis čovdosiid fuo-lahussuorggis ja doaibmabijuid lassánahttit gelb-bolašvuođa ja kapasitehta bálvalusain. Dat čuovvuOmsorg 2020 (Fuolahus 2020), Demeansaplána2020, Gealbolokten 2020 ja St. dieđ. 15 (2017–2018) Olles eallima eallit – Kvaliteahtareforbmaboarrásiidda. Barggus mii lea jođus ođđa nati-onála ja dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánaináigodahkii 2020–2023 lea spesialistadear-vvašvuođabálvalusa ja gielddaid dearvvašvuođa- jafuolahusbálvalusaid ovttasdoaibma guovddášfáddá.

Lea potensiála ávkkástallat daid rikkis luond-duvalljodagaid mat leat meahcis iešguđetláganárvoháhkamii, čadnon omd. mátkkoštanealáhussiija turismii, bioealáhusaide ja minerálaealáhusaidebuorebut go odne. Meahccehálddašeapmi lea sea-hkálas suorgi mas leat olu aktevrrat ja ovd-dasvástádusdilit ja iešguđetlágan beroštumit maidgalgá vihkkedallat. Olu departemeanttat ovttas-barget álkidit meahccehálddašeami. Gieldda- jaođasmahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid Ean-andoallo- ja biebmodepartemeanttain, Dálkkádat-ja birasdepartemeanttain ja Ealáhus- ja guolástus-departemeanttain ásahit etáhtaforuma ceavzilisárvoháhkama várás meahcis.

Doaresbealbáikkiid ovdáneapmi hábmejuvvo regionálalaččat

Regiovdnareforpmain oažžu fylkkagielda eanetovddasvástádusa bargguin ja váikkuhangaskao-

miin mat leat deaŧalaččat eanet bargosajiid, stuorr-unfámu ja ássama lassáneami láhčimii boaittobeal-báikkiin. Regiovdnareforbma čađahuvvo láhčindihte servodatovdáneami mii lea vuođđuduvvonregionála ovdamuniide, eavttuide ja iešguhtegefylkka vuoruhemiide. Mihttomearri ahte fylkkagi-elddat galget leat nannoset regionála servodatovd-dideaddjit čuovvoluvvo dainna lágiin ahte ráđđe-hus árvvoštallá berre go sirdit eanet bargguidstáhtahálddahusas fylkkagielddaide. Go lea gea-hčadan váikkuhangaskaomiid ealáhusaid várásollislaččat, de galgá árvvoštallat berre go sirditeanet doaimmaid mat sáhttet nannet fylkka gield-daid doaimma ealáhuspolitihkalaš aktevran fyl-kkagielddaide. Sihke regiovdnareforbma javáikkuhanapparáhta geahčadeapmi galgá leatvuođđun čielggadit ealáhuspolitihka ovddasvástá-dussurggiid. Ráđđehus áigu seammás nannet poli-tihkalaš ságastallama gaskal stáhta ja fylkkagield-daid ja eanet digaštallat suorgerasttideaddji vát-tisvuođaid ja seahkálas servodathástalusaid. Euro-hpáforum lea juo ásahuvvon arena, seamma learegionálalaš davviguovloforum. Oassin mear-rastrategiijas álggaha ráđđehus maiddái mear-rapolitihkalaš ságastallanforuma systemáhtalašságastallamiid várás ráđđehusa, fylkkagielddaid,Sámedikki ja mearragielddaid ovddasteddjiidgaskka.

Olu servodathástalusat leat servodatrastti-deaddji ja gáibidit oktasaš áŋgiruššama ja čoavd-dusgávnnaheami. Eanas Norgga gielddat main learádji Ruŧŧii, Supmii ja Ruššii leat maiddái boaitto-bealgielddat. Dakkár gielddaide lea ovttasbargurájiid rastá dávjá ávkkálaš. Ráđđehus áigu joatkitNorgga oassálastima Interregas ja dainna movttii-dahttit rádjeregionálalaš ovttasbarggu oktasašhástalusaid hárrái badjel riikkarájiid nugo almmo-laš bálvalusfállan dahje rádjerasttideaddji resurs-said oktasaš hálddašeapmi.

Muhtun boaittobealguovlluin leat earenoamášhástalusat, unnit barggolašvuođaosiin, alitbargguhisvuođain ja jođáneabbo boarásmuvvi álb-mogiin. Fylkkagielddat sáhttet álggahit guov-lovuoruhemiid main gielddat ja vejolaččat stáhtaetáhtat sáhttet lea osolaččat earenoamáš muhtunáiggi áŋgiruššamii mii lea ráddjejuvvon geográ-falaš guovlluide boaittobeliin.


2 Innledning

2.1 Distrikts-Norge i omstilling

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn i helelandet. I store deler av landet går det godt, ogregjeringen vil at det skal være mulig å leve etgodt liv, uansett hvor i Norge man bor. Det godesamfunnet bygges nedenfra, og vektlegger men-neskers ulike tilhørighet og fellesskap. Godemøteplasser for familier, barn, unge og eldre er enforutsetning for å bygge gode og inkluderendelokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie spiller enviktig rolle i distriktspolitikken, og er ofte den vik-tigste grunnen til bosetting. Regjeringen vil leggetil rette for god familiepolitikk, gode vilkår for fri-villigheten og et samfunn der det er plass til alle.

Distriktspolitikken må bidra til å skape nyejobber, binde by og land sammen og gi bedre vel-ferd der folk bor. Regjeringen vil føre en politikksom legger til rette for arbeidsplasser i hele landetgjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepo-litikken, og å legge til rette for at bedriftene kanvokse, skape flere jobber og satse på innovasjon.Ved å gi samfunnet vårt flere bein å stå på, kan visikre levende lokalsamfunn for fremtiden. Regje-ringen vil løfte fram kreativiteten, skaperkraftenog kunnskapen som finnes i distriktene.

Næringslivet i distriktene går godt. Næringersom fiskeri, havbruk og bygg og anlegg oppleverøkonomisk vekst og sysselsetter stadig flere.Sterke bedrifter og levende lokalsamfunn er etkonkurransefortrinn for Norge. Folk bor der ver-diene er og skapes. Vi har innovative bedrifter,arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet.Vi har sterke næringsmiljøer og et landsdekkendeutdanningssystem. Dette er styrker vi skal byggevidere på.

Forutsetningene er der. Våre rike naturressur-ser ligger spredt i hele landet og danner grunnlagfor aktivitet og utvikling. For å sikre at vi tar varepå de små og store fellesskapene i landet, og for åsikre bosetting i hele landet, må vi sørge for at vihar virkemidler som bidrar til vekst og redusererbarrierer for utvikling.

Norge er i omstilling, storby som tettsted. Tek-nologiutvikling og klimautfordringer påvirkerhele samfunnet. Arbeidslivet må bli grønnere,

smartere og mer nyskapende. Vi må utnytte res-sursene på en bærekraftig måte som gir grunnlagfor lønnsomme arbeidsplasser. Samtidig stårmange lokalsamfunn overfor store demografiskeendringer med færre yrkesaktive bak hver pensjo-nist. Det er en utfordring både fordi det blir færresom skal sikre velferdssamfunnets bærekraft, ogfordi det blir sterkere konkurranse om kompetan-sen. Dette slår særlig inn i de minst befolkedeområdene i landet. Det er en utfordring for hverenkelt innbygger og for velferdssamfunnets bære-kraft. For de minst befolkede områdene i landet erdet en særlig utfordring, fordi tilgang på relevantkompetanse er en viktig forutsetning for å gjen-nomføre nødvendige endringer i offentlig sektorog i næringslivet.

Regjeringen ønsker et samfunn som tydelig-gjør mulighetene og er tilpasset endringene vi ståri. Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er en for-utsetning for utvikling. Fortsatt er det for mangesmå kommuner som mangler kapasitet og kompe-tanse til å gi sine innbyggere tjenestene de harkrav på. Derfor må kommunereformen fortsette.Med regionreformen får fylkeskommunen etstørre ansvar for oppgaver og virkemidler som erviktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser,vekstkraft og økt bosetting i distriktene. De fårstyrket sin rolle som helhetlig samfunnsutviklerfor hele sin region.

Granavolden-plattformen hviler på en grunn-leggende forståelse av at Norge er et samfunnmed små forskjeller, tillit mellom folk og høy gradav trygghet. Dette er ikke minst viktig i en tid dernødvendige strukturendringer gjennomføres påmange områder. Reformene bidrar til en framtids-rettet og nødvendig samfunnsstruktur som girbedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sittvirke. Men det er krevende å tilpasse seg. I en tidder økende polarisering i andre land setter by oppmot land, er det et grunnleggende premiss forden norske distriktspolitikken å ta vare på dennorske tilliten. Dette er noe av bakgrunnen for atregjeringen ønsker legge fram en distriktsmel-ding i overkant av to år etter Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.


2.2 FNs bærekraftsmål gir nye rammer for distriktspolitikken

I 2015 vedtok FNs generalforsamling 2030-agen-daen for bærekraftig utvikling. Agendaen har 17utviklingsmål for å fremme sosial, miljømessig ogøkonomisk bærekraft. FNs bærekraftsmål er ver-dens felles arbeidsplan, blant annet for å sikresosial rettferdighet og god helse og stanse tap avnaturmangfold og klimaendringer. Målene skalvise vei mot en bærekraftig utvikling på kort oglang sikt.

Fylkeskommuner og kommuner er nøkkelak-tører for å realisere bærekraftsmålene i Norge. Deer nærmest befolkningen, lokale bedrifter ogorganisasjoner. Samtidig er de ansvarlig for myeav den sosiale og fysiske infrastrukturen sompåvirker befolkningens levekår og utviklingsmu-ligheter. Regjeringen legger vekt på at arbeidetmed å realisere bærekraftsmålene sikres bred for-ankring gjennom den regionale og kommunaleplanleggingen. Med nye nasjonale forventningertil regional og kommunal planlegging lansert imai 2019, forventer regjeringen at fylkeskommu-nene og kommunene legger FNs bærekraftmål tilgrunn for samfunns- og arealplanleggingen, jf.Nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging 2019–2023.

Regjeringen vil bidra til kompetanseutviklingved å formidle erfaringer fra arbeid med bære-kraftsmålene internasjonalt, nasjonalt, regionaltog lokalt til fylkeskommuner og kommuner. Det

er viktig at fylkeskommunene og statlige myndig-heter samarbeider om å bistå kommunene i arbei-det med å følge opp bærekraftsmålene. Et bredtnettverk, som inkluderer bedrifter, andre kommu-ner og organisasjoner, kan bidra til læring og sti-mulere til felles innsats. Departementet samarbei-der med KS og FN-sambandet om utvikling avverktøy og veiledning som kan gjøre bærekrafts-målene mer tilnærmelig og nyttig for arbeid medsamfunnsutvikling i kommuner og fylker. Som delav dette er det viktig å fortsette arbeidet med åutvikle indikatorer for alle bærekraftsmålene. Deskal tilpasses regionale og lokale forhold, slik atfylkeskommuner og kommuner kan måle effektenav egen innsats.

2.3 Nasjonal politikk, regionale fortrinn og lokal omstillingsevne

Målet for regjeringens regionalog distriktspoli-tikk er regional balanse gjennom vekstkraft, like-verdige levekår og bærekraftige regioner i helelandet. En bærekraftig region har en balansertbefolkningssammensetning og forvalter mennes-kelige ressurser og naturressurser for utviklingog verdiskaping nå og i fremtiden. Dette vil leggetil rette for å holde på hovedtrekkene i bosettings-mønsteret.

Regional- og distriktspolitikken har i over 50 årvært en sentral del av norsk politikk. Regionalpoli-tikken ble etablert med Distriktenes Utbyggings-

Boks 2.1 FNs bærekraftsmål og regionalpolitikk

Fellesnemda for Viken fylkeskommune har ved-tatt at FNs bærekraftmål skal ligge til grunn forsamfunnsutviklingen i det nye fylket. Bære-kraftmålene skal være ramme og premiss forstyring og strategier. Dette er i tråd med nyenasjonale forventninger til lokal og regionalplanlegging, som regjeringen lanserte i mai2019.

Viken fylkeskommune vil bruke prosessenfor regional planstrategi for gjøre bærekraftmå-lene førende for utviklingen i fylket. Som del avregionalt kunnskapsgrunnlag for det nye fylket,kartlegges utviklingstrekk etter FNs 17 bære-kraftmål og de tilhørende 169 delmålene. Kart-leggingen skal inngå i analysedelen i kunn-skapsgrunnlaget, og vil i årene framover væregrunnlag for å måle og følge samfunnsutviklin-gen i lys av bærekraftmålene. Det jobbes også

med hvordan bærekraftmålene kan tas inn i ethelhetlig plan- og styringssystem, ny virkemid-delbruk, og prosessarbeid om hvordan man kanøke bevisstheten og kunnskapen om målene ifremtidig organisasjon og samfunn.

Viken deltar som pilotregion i det OECD-ini-tierte prosjektet «A territorial approach to theSDGs». Gjennom deltakelsen bidrar OECDsprosjektgruppe med skreddersydde anbefalin-ger og veiledning om hvordan bærekraftmålenekan tas inn i fylkeskommunens arbeid. OECDutvikler også et indikatorsett for å kunne kart-legge hvordan ulike byer, regioner og kommu-ner ligger an i forhold til de ulike bærekraftmå-lene.

Kilde: Viken fylkeskommune


fond (DU) i 1961, der utbygging av infrastrukturstod sentralt. Utover 70-tallet kom flere sektorpoli-tiske beslutninger som styrket utviklingen i dis-triktene: økte inntekter i landbruket, flere opp-gaver til kommunene og etablering av distrikts-høgskolene. Den regionalt differensierte investe-ringsavgiften kom i 1971 og i 1975 den differensi-erte arbeidsgiveravgiften. Deretter fulgtedistriktsskatteloven og regional transportstøtte.

På 80- og 90-tallet endret regionalog dis-triktspolitikken seg fra den dominerende normenom fordeling fra sentrum til periferi. Dette komsamtidig med færre store industriprosjekter, øktinternasjonal konkurranse og nedbygging avrestriksjoner på kapitalflyt. Dialog og partnerskapmellom stat, fylkeskommune og næringsliv blegradvis mer sentralt. Fylkeskommunene fikk der-etter økt ansvar og tydeliggjort sin som rolle somsamfunnsutvikler på starten av 2000-tallet. Dettevidereføres med regionreformen. Færre og størrefylkeskommuner gir grunnlag for bedre samhand-ling med regional stat. Fylkeskommunen får nyeoppgaver og ansvar som styrker deres samfunns-utviklerrolle, ikke minst på det næringspolitiskeområdet.

De store virkemidlene rettet mot distriktenebestår. I inntektssystemet til kommunene ivaretasdistriktshensyn, både gjennom utjevning avutgiftsbehov og skatteinntekter og gjennom sær-skilte tilskudd. Regjeringen viderefører ordningenmed differensiert arbeidsgiveravgift. Vekstfrem-mende skattelette og regionbygging gjennominfrastruktur er eksempler på områder som bidrartil gode rammebetingelser for utvikling i norskedistrikter.

Det er den nasjonale sektorpolitikken innenforområder som kompetanse, næringsutvikling,landbruk, fiskeri, samferdsel, kommunikasjon,kunnskap og helse som gjør det mulig å bo,arbeide og drive et aktivt næringsliv i hele landet.At Stortinget vedtok å opprette Universitetet iTromsø 28. mars 1968 var kanskje det kraftigstedistriktspolitiske grepet noensinne. Samtidig måsektorpolitikken spille sammen med regionalt oglokalt handlingsrom. Statlig detaljstyring og byrå-krati må reduseres og makt og myndighet desen-

traliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. Etsterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunnfrihet og mulighet til å styre sin egen hverdag ogsamfunnsutvikling. Regjeringen vil styrke de vik-tige fellesskapene og bygge samfunnet nedenfragjennom å spre makt og gi enkeltmennesker,familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sinegen hverdag og til å forme sin egen framtid.

Dagens samfunnsutfordringer er grense- ogsektoroverskridende. Det stilles krav til omstillingi næringslivet, innovasjon i offentlig sektor, inte-grering, kutt i klimagassutslipp og tilpasning tilnye klima- og miljøvilkår. Da må nasjonal, regionalog lokal politikk og forvaltning virke sammen påen måte som gir rom for differensiering og samar-beid. Samstyring på tvers av forvaltningsnivåer ogsektorer, samarbeid med privat sektor om fremti-dens løsninger og et aktivt sivilsamfunn vil gi mereffektiv og målrettet forvaltning av offentlige mid-ler.

I OECD-rapporten Rural 3.0 (OECD 2018)vises det til en lignende utvikling av bygde-utviklingspolitikken i Europa. OECD legger vektpå at det kreves mer enn inntekter og verdiska-ping for å lykkes. Samarbeid mellom offentlige,private og frivillige vektlegges enda mer. Et viktigpoeng i OECDs rapport er at distriktsregioner harutviklet seg til å bli mer varierte og kompleksesosioøkonomiske systemer. Det betyr at politik-ken må tilpasses lokale og regionale forhold.Dette er viktige premisser for en stortingsmel-ding om fremtidens distriktspolitikk.

Hvis lokalsamfunnene skal være levedyktige iårene som kommer, må unge som vokser opp halyst til å investere fremtiden sin i distriktene. Der-for vil regjeringen ta initiativ til å opprette et ung-domspanel som skal gi råd til regjeringen omfremtidens distriktspolitikk. Hvilke muligheter ogutfordringer gir megatrender som digitaliseringog teknologiutvikling, grønt skifte og klimasårbar-het, befolkningsutvikling og urbanisering forfremtidens distriktssamfunn? Panelet vil etter pla-nen presentere sitt arbeid for regjeringen våren2021. Distriktssenteret har fått i oppgave å leggetil rette for panelets arbeid.


3 Dagens Distrikts-Norge

Norge er et langstrakt land i Europas periferi. Detskiller seg ut i europeisk målestokk med en sværtlang kystlinje og ved at mye av landarealet er fjellog vidder. Dette gir store avstander mellom regio-nale arbeidsmarkeder.

Figur 3.2 viser befolkningsframskrivinger iNorden i perioden 2017–2040, der SSBs fram-skrivninger fra 2018 inngår som tallgrunnlag. Deblå feltene markerer områder med antatt befolk-ningsvekst. Kartet synliggjør at det norske boset-tingsmønsteret er relativt unikt også i Norden.Det kan forstås som et uttrykk for at økonomiskaktivitet i Norge er mer distribuert enn i vårenaboland.

3.1 Distriktskommunenes kjennetegn

Distriktskommuner kjennetegnes ved at de harlite arbeidsmarked og liten tilgang til private tje-nester, eller lang reiseavstand til større arbeids-markeder og tjenester. Næringslivet i distriktenevil ha lengre avstand til sine markeder og ha færreleverandører, finansinstitusjoner og kompetanse-miljø lokalt enn næringsliv i mer sentrale områ-der.

I SSBs sentralitetsindeks fra 2017 blir allekommuner rangert etter befolkningens tilgang tilarbeidsplasser og private og offentlige tjenester.1

Indeksen gir et oppdatert og presist bilde avbosettingsmønster og arbeidsplass- og tjeneste-konsentrasjoner i Norge.

I figur 3.1 er sentralitetsindeksen fordelt påseks kategorier. Begrepet «distrikt» brukes idenne meldingen i hovedsak om områder derkommunene har lav sentralitet (nivå 5 og 6). Disseområdene inkluderer 238 kommuner og omfatter

72 prosent av arealet, 56 prosent av kommunene,men bare 14 prosent av innbyggerne. Fra 2020 vilkommunesammenslåinger redusere antall kom-muner noe, men fremdeles vil det være om lag205 kommuner plassert i de to minst sentralegruppene.

Denne meldingen legger særlig vekt på de tominst sentrale gruppene, men også på dynamik-ken mellom disse områdene og mer sentraleområder. Høyere utdanningsinstitusjoner liggerfor eksempel oftest i områder med sentralitet 4eller høyere (jf. kapittel 7), men spiller samtidigen viktig rolle for kompetansetilførsel i områdermed lav sentralitet. De tre minst sentrale grup-pene omfatter 90 prosent av arealet, 78 prosent avkommunene og 30 prosent av innbyggerne i lan-det.

1 Tjenestene som inkluderes er ulike typer detaljhandel, tje-nester knyttet til kjøretøy, restauranter, reiseliv og trans-port, tjenester knyttet til finans og eiendom, tjenester knyt-tet til forretningsdrift, undervisningstjenester, helsetje-nester, sosialtjenester, idrett, treningstilbud og opplevelser,kulturtilbud, utleie og reparasjon av utstyr, personlig tje-nesteyting, spesialiserte offentlige tjenester. Tjenester somer lovpålagt at skal finnes i alle kommuner er ikke tatt med.

Figur 3.1 Kommuner etter sentralitet

Kilde: SSB (2017a). Kart: KMD


Figur 3.2 Befolkningsframskrivinger i Norden 2017–2040

Kilde: Grunfelder et al. (2018)


Figur 3.3 Bo- og arbeidsmarkedsregioner etter størrelse på største by eller senter i regionen

BA-regionene er basert på kommunestrukturen fra 2020, men kartet er basert på gjeldende kommunegrenser. Dette gir tydeligst ut-slag i at hele Snillfjord i kartet er lagt inn i nye Orkland kommune, mens hele Tysfjord er lagt inn i Hamarøy kommune.By- og senterstørrelsen er baset på SSBs tettstedsdefinisjon. I noen tilfeller er det som vanligvis oppfattes som by splittet opp i fleretettsteder, og byen vil dermed få et lavere innbyggerantall i største tettsted. Dette gjelder for eksempel Tromsø by som er splittetopp i flere tettsteder.Kilde: TØI (2019). Kart: KMD.


3.2 Distriktskommuner og bo- og arbeidsmarkedsregioner

Med implementering av regionreformen i 2020 vilalle landets fylker, med unntak av Oslo, inkludereområder med lav sentralitet (kommuner med sen-tralitet 5 og 6). Disse inngår i ulike typer funksjo-nelle og administrative regioner. Begrepet bo- ogarbeidsmarkedsregioner (BA-regioner) brukesofte som en kategorisering av slike funksjonelleregioner. En BA-region avgrenses ut fra hvor folkbor og arbeider. I en BA-region er det en storandel av innbyggerne som ikke trenger å flytteeller bruke vesentlig tid på å reise for å arbeide. Ipraksis vil slike regioner være overlappende. Like-vel blir den enkelte kommune kun plassert i énBA-region.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar nylig fått gjennomført en oppdatering av gren-sene for de norske BA-regionene, med utgangs-punkt i kommunestrukturen slik den vil fremståfra 1.1.2020. Oppdateringen gir 159 bo- og arbeids-markedsregioner i Norge, jf. figur 3.3. Distrikts-kommunene fordeler seg mellom to grupper: desom utgjør sitt eget arbeidsmarked og de som inn-går i større arbeidsmarkeder med sine nabokom-muner. Halvparten av BA-regionene består av kunén kommune (78 kommuner). Dette er i all hoved-sak mindre sentrale kommuner (sentralitet 5 og6), preget av store avstander og/eller øyer. Overhalvparten av kommunene som utgjør sin egenBA-region ligger i Nord-Norge.

To tredjedeler av de mindre sentrale kommu-nene per 1.1.2020 vil inngå i større arbeidsmarke-der. Særlig de distriktskommunene som delerarbeidsmarked med nabokommuner vil ofte inklu-dere ett eller flere funksjonelle sentra. Også innadi den enkelte kommune vil det kunne være flerelokale sentra. Disse utgjør viktige tyngdepunkt ikommunen og/eller regionen.

Det finnes også en rekke andre måter å defi-nere regioner, både internt i fylket og på tvers avfylkesgrenser. Andre former for regioninndelin-ger kan være naturgeografiske regioner, histo-riske regioner og næringsregioner. I tillegg har viregioninndeling for differensiering av distriktspo-litiske virkemidler og statistiske regioner. Statener også organisert i ulike administrative regionerpå ulike sektorområder.

3.3 Befolkningsutvikling i distriktene

Debatten om distriktene handler ofte om fraflyt-ting. Dette er til dels en unyansert framstilling.

Det vil med stor sannsynlighet fortsatt værespredt bosetting i Norge i overskuelig framtid,men med en svak nedgang på sentralitet 6, jf.Figur 3.4. Med SSBs hovedalternativ anslås det atdet vil bo i underkant av 740 000 personer i områ-der med lav sentralitet (5 og 6) i 2040 (beregnin-ger KMD).

Figuren kan til dels forklares med en trendsom kan kalles desentral sentralisering. Det betyrat en større andel av befolkningen også i mindresentrale kommuner bor i tettsteder og distrikts-sentra. Fra 2000 til 2018 økte andelen av befolk-ningen som bor i tettsteder fra 77 til 82 prosent.Tilsvarende vekst finner vi også for kommuner påsentralitet 3–6. Det skyldes at veksten i kommu-nene i hovedsak skjer i de rundt tusen byene ogtettstedene som finnes i Norge. En studie avbefolkningsutvikling i de nordiske landene viserogså en utvikling der befolkningen blir konsen-trert til kommunesenteret (Stjernberg and Penje2019). Likevel er det fremdeles kun 37 prosent avbefolkningen på laveste sentralitetsnivå som bor itettsteder.

Det innenlandske flyttetapet i de minst sen-trale kommunene er like fullt markant, selv omdette er blitt redusert etter 2006. Generelt har deminst sentrale kommunene fødselsunderskudd(færre fødte enn døde) og netto innenlandskutflytting (flere flytter fra enn til kommunen). Detfinnes både mindre sentrale kommuner som harvekst i folketallet og de som har markert nedgang.Det er likevel flest kommuner med nedgang i fol-ketallet2.

Det betyr at befolkningsveksten skjer først ogfremst i sentrale områder (sentralitet 1 og 2),hovedsakelig på grunn av fødselsoverskudd oginnvandring, jf. figur 2.5. Det er verdt å merke segat den innenlandske flyttingen til disse områdene isum er relativt liten. Mange unge flytter til stor-byer i forbindelse med studier og jobb, og etable-rer seg siden i omlandskommunene til storbyeneeller i mellomstore byregioner (sentralitet 3). Myeav den innenlandske flyttingen er også relatert tilinnvandrerbefolkningen.

Figur 3.5 viser at befolkningsveksten i størstgrad skjer i byene. Selv om det er regionale for-skjeller, er veksten først og fremst relatert til fød-selsoverskudd og innvandring. Den viser også atdet er i omlandskommuner til storbyene og mel-lomstore byregioner (sentralitet 2 og 3) at det er

2 149 kommuner på sentralitet 5 og 6 har hatt nedgang i fol-ketallet, 88 har hatt vekst i perioden 2013–2018. 56 kommu-ner har hatt mer enn 1 prosent vekst, mens 116 har hattmer enn en prosent nedgang.


den innenlandske flyttingen som driver befolk-ningsveksten. Befolkningsutviklingen i distrik-tene har i stor grad vært avhengig av nettoinn-vandring i perioden 2013–2018 for befolknings-vekst.

Tallene for nettoflytting skjuler at det er storebrutto flyttestrømmer som går både til og fra demindre sentrale kommunene. I Nord-Norge erdette spesielt tydelig. Her opplever mindre sen-trale kommuner stor tilflytting fra sentrale kom-muner i landsdelen samtidig som det går en stor

strøm andre veien. Fra Nord-Norge går også enbetydelig del av flyttingen til sentrale kommuner iSør-Norge, men det er i mindre grad flytting mot-satt vei.

De siste ti årene har folketallsveksten værthøy som følge av høy innvandring, og de minstsentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) har hattden høyeste nettoinnvandringen i forhold til folke-tallet. Etter en periode med svært høy befolk-ningsvekst, preges nå alle sentralitetsnivåer avlavere befolkningsvekst. Veksten i 2018 var den

Figur 3.4 Folketall etter sentralitet. Faktisk utvikling 2000–2019 og framskrivinger (SSBs hovedalternativ) 2019–2040

Kilde: SSB. Beregninger: KMD.

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

1 800 000

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

2027

2028

2029

2030

2031

2032

2033

2034

2035

2036

2037

2038

2039

2040

1 - mest sentral 2 3 4 5 6 - minst sentral

Figur 3.5 Befolkningsutvikling etter sentralitet 2014–2019. Antall per 100 av middelfolkemengden1

1 Middelfolkemengde er gjennomsnittet av befolkningen i periodens start og periodens slutt. Middelfolkemengde brukes ved be-regning av rater, slik som tallene i figuren.

Kilde: SSB. Beregninger: KMD.

7,1

5,34,8

2,2

-0,1

-1,4

-8,0

-6,0

-4,0

-2,0

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

1 - mest sentral 2 3 4 5

6 - minst sentral

Netto innenl flytting (innvandrere) Netto innenl flytting (øvrig bef) Nettoinnvandring

Fødselsoverskudd Total befolkningsvekst


Boks 3.1 Eksemplet Alvdal

Det er til dels store forskjeller mellom distrikts-kommuner, både når det gjelder befolkningsut-vikling og næringsutvikling. Alvdal kan likeveltjene som eksempel på en typisk innlandsdis-triktskommune på sentralitet 5. Kommunen har2 400 innbyggere og ligger nord i Hedmark.Kommunen har hatt god vekst i næringslivet desiste fem årene, særlig drevet av en stor bygge-og anleggsektor. Dette har ført til økt sysselset-ting. Samtidig har befolkningen hatt en svakreduksjon i samme periode. Dette gir et stramtarbeidsmarked med lav ledighet og høyt syssel-settingsnivå.

I likhet med andre distriktskommuner, haren blanding av arbeidsinnvandring og bosettingav asylsøkere og flyktninger gitt et positivtbidrag til befolkningsutviklingen. I motsetningtil andre distriktskommuner, har Alvdal også til-trukket seg innvandrere fra andre kommuner.

Som andre distriktskommuner opplever Alv-dal en aldring av befolkningen, men denne harvært mindre enn for andre distriktskommuner.Forsørgerbyrden er også fremskrevet å væremindre, godt hjulpet av en høy sysselsetting ogdermed utnyttelse av den tilgjengelige arbeids-kraften.

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Boks 3.2 Befolkningsutvikling i samiske områder

Fordi det ikke finnes noe datagrunnlag for ålage individbasert statistikk om samer i Norge,har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en samiskstatistikk som er geografisk basert. Der er desamiske bosettingsområdene avgrenset til virke-området for Sametingets tilskuddsordninger tilnæringsutvikling (STN). Hovedargumentet for åvelge akkurat dette området, er at det omfatterlokalsamfunn som vurderes som betydnings-fulle for å bevare og videreutvikle samisk kulturog næringsliv. Samtidig disponerer Sametingetsærskilte virkemidler for dette området. Per idag omfatter STN-området 21 hele kommunerog deler av ti kommuner.

SSB gir annethvert år ut publikasjonenSamisk statistikk. Publikasjonen sier noe om dendemografiske utviklingen i STN-området (avSSB ofte omtalt som de samiske områdene).Etter langvarig nedgang viser SSB (2018c) atinnbyggertallet fra 2011 har stabilisert seg pårundt 55 600. I disse områdene er det betydeligflere eldre enn i landet samlet sett, og innvand-ring ser ut til å være den viktigste forklaringsva-riabelen for opprettholdelse av folketallet. Antal-

let innvandrere og norskfødte med innvandrer-bakgrunn har doblet seg siden 2011.

Telemarksforsking har laget scenarier forutviklingen i samisk område fram til 2030(Vareide 2017). En forventet nedgang i antallbarnefødsler vil gi lavere befolkningsvekst i helelandet, også i samiske områder. Befolkningsut-viklingen i samiske områder i de tre første kvar-talene av 2017 viser allerede en negativ trend.Hvis disse trendene ikke snur, vil det ifølge Tele-marksforsking bli nedgang i folketallet, medmindre de samiske kommunene greier å skapepositiv attraktivitet for næringsliv og bosetting.

I 2007 ble det opprettet en analysegruppe forsamisk statistikk. Formålet med analysegruppavar å styrke faktagrunnlaget for vurderinger ogbeslutninger i konsultasjoner mellom statligemyndigheter og Sametinget. Analysegruppaskulle bruke SSBs statistikk som grunnlag forsine analyser. Analysegruppa har gitt ut tilsammen 11 publikasjoner under navnet Samisketall forteller. Her finnes det mer informasjon omdemografiske trekk i de samiske områdene.


svakeste siden 2004. Dette skyldes særlig at inn-vandringen fra Norden og Øst-Europa har blittredusert siden toppen i 2012. Samtidig harutvandringen fra Norge økt, som følge av atarbeidsinnvandrere flytter hjem.

SSB (2018a) forutsetter i befolkningsframskri-vingene en lavere innvandring fram mot 2030,først og fremst som følge av forventet lavere inn-vandring fra Øst-Europa. Lavere innvandring førertil at flere kommuner får nedgang i folketallet, ogdette gjelder spesielt de minst sentrale kommu-nene. Da innvandringen var på det høyeste i 2012,hadde over halvparten av de minst sentrale kom-munene folketallsvekst, og i to tredjedeler avdisse kommunene var veksten avhengig av inn-vandring. Størstedelen av disse kommunene har i2018 hatt nedgang i folketallet. Over tid har detogså blitt gradvis økende forskjeller mellom sen-trale og usentrale kommuner når det gjelder fød-selsoverskudd. En ung befolkning i storbyene giret stort fødselsoverskudd, mens de minst sentralekommunene i landet samlet sett har fødselsunder-skudd (jf. figur 3.5). Nettotilflytting av ungevoksne til storbyene over tid har ført til at en sta-dig større andel av barna fødes i disse områdene.At barnekullene nå er overrepresentert i sentraleområder fra fødselen av, har en sterkere betyd-ning for sentralisering enn flyttestrømmer (Sørlie2006).

Redusert innvandring og fallende fødselstallbetyr at det i mindre sentrale områder av landet erflere kommuner som har utfordringer knyttet tilnedgang i folketallet enn tidligere. Etter 2009 harfruktbarheten i Norge falt hvert eneste år og var i2018 på rekordlave 1,56 barn per kvinne. Dettehar sammenheng med at stadig flere kvinnerutsetter å få sitt første barn, og at andelen kvinnersom får tre eller flere barn, har sunket. Fødselstal-lene har sunket i både sentrale områder og i dis-triktene. Fødselsunderskuddet i mindre sentraleområder (sentralitet 5 og 6) har imidlertid værtøkende over tid, grunnet aldrende befolkning oglavere fødselstall.

Svak befolkningsutvikling i mindre sentraleområder og vekst i sentrale strøk henger ogsåsammen med arbeidsplassutvikling. Næringsliveti de mest sentrale kommunene har over lengre tidvært konsentrert til bransjer som vokser, mensdeler av næringslivet i distriktskommuner i størregrad har vært konsentrert til bransjer med ned-gang i sysselsettingen. Dette har sammenhengmed en generell strukturendring i næringslivetmed effektivisering i og overgang fra primærnæ-ringer og industri til tjenesteytende næringerlokalisert i byer. Næringslivet i sentrale strøk drar

også nytte av at befolkningsveksten er større. Detgir gradvis større etterspørsel og vekst i dendelen av næringslivet som har et lokalt marked(Vareide m.fl. 2018).

3.4 Aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft

Befolkningen i Norge har vært i kraftig vekst desiste tiårene, men Statistisk sentralbyrå forventerlavere vekst framover. Lavere innvandring ogfruktbarhet gjør at aldringen av befolkningen vilbli sterkere enn tidligere antatt. Økt andel eldrerammer særlig Distrikts-Norge og vil forsterkeutfordringen med knapphet på arbeidskraft, både iprivat og offentlig sektor, jf. kapittel 7. I 2040 vilmer enn hver tredje innbygger i en del distrikts-kommuner ha passert 70 år. Flere distriktskom-muner opplever allerede økende forsørgerbyrdeeller svakere aldersbæreevne.

Aldersbæreevnen beregnes gjerne ved å se påforholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder(20–66 år) og den eldre delen av befolkningen(over 67 år). Men selv om sysselsettingsandelen iNorge er relativt høy (se også neste avsnitt), er enfjerdedel i alderen 20–66 år ikke i arbeid. Samti-dig er også en sjettedel mellom 67 og 74 år syssel-satt. Når en tar hensyn til dette i beregningen avaldersbæreevnen, var det i Norge i 2018 3,5 sys-selsatte personer (i alderen 20–74 år) per pensjo-nist (ikke-sysselsatte personer over 67 år). Deminst sentrale kommunene i landet og kommunermed under 3000 innbyggere har betydelig laverealdersbæreevne, med kun 2,5 sysselsatte per pen-sjonist. I 2040 vil det være 2,2 sysselsatte per pen-sjonist for landet som helhet og 1,7 sysselsatte perpensjonist i de mindre sentrale kommunene (sen-tralitet 5 og 6), gitt de forutsetningene som frem-går i note til Figur 3.6.

Aldringen i Distrikts-Norge vil likevel væremindre enn i mange europeiske regioner. En delfinske kommuner vil ha like mange personer over65 år som i aldergruppen 15–64 år allerede i 2030(Grunfelder et al. 2018).

Nedgangen i antall personer i yrkesaktiv alderi forhold til antall pensjonister kan bli en utfor-dring, særlig for personellsituasjonen i helse- ogomsorgssektoren og for verdiskaping og velferds-utvikling i distriktskommuner. Allerede i dag erdet vedvarende mangel på kvalifisert arbeidskrafti helse- og omsorgsektoren, grunnskolelærere,IKT-arbeidere og fagarbeidere til bygg og anlegg(NOU 2018: 3).


Over flere år har virksomheter rapportert ommangel på arbeidskraft med relevant kompetanse.I NHOs Kompetansebarometer for 2018 svarte 6av 10 bedrifter at de har et udekket behov forkompetanse. Denne andelen har vært relativt sta-bil de siste fem årene. NAVs bedriftsundersøkelsefor 2019 viser at andelen virksomheter som harmislyktes i å rekruttere arbeidskraft, eller somhar måttet ansette noen med annen eller laverekompetanse, har økt mellom 2018 og 2019. I NAVsregioninndeling er det nå i vestre Viken, Oslo,Troms3 og Nordland at vi finner den høyesteandelen virksomheter som oppgir å ha hattrekrutteringsvansker de siste tre månedene.Rekrutteringsproblemene er minst i Agder, Trøn-delag og Innlandet. De siste årenes nedgangstideri oljebransjen preger ikke lenger arbeidsmarkedeti like stor grad, og der Rogaland hadde denlaveste andelen virksomheter med rekrutterings-problemer for to år siden, så ligger fylket nå

omtrent på landsgjennomsnittet. Målt i antall per-soner, er mangelen på arbeidskraft høyest i Oslo,mens Stramhetsindikatoren viser at mangelen erhøyest i Nordland og Troms4. Sammenliknet medfor ett år siden har mangelen økt i alle fylker/regi-oner, bortsett fra Trøndelag som har en liten ned-gang. Ser vi på utviklingen over tid mellom årene2015–2018 så er det særlig virksomheter i denordnorske fylkene som har rapportert om envedvarende mangel på kompetanse, jf. Figur 3.7.NAV har endret regioninndelingen i 2019-under-søkelsen og vises derfor ikke i denne figuren.

Kompetansebehovsutvalget mener at regio-nale forskjeller i rekruttering kan henge sammenmed begrenset mobilitet, små arbeidsmarkederog at potensielle kandidater ikke søker en stillingpå grunn av små fagmiljøer (NOU 2018: 2). Man-gel på egnede boliger kan også være hemmende

3 Finnmark hadde så lav svarsprosent at NAV har valgt åikke oppgi fylkestall. Svarene er likevel tatt med i landstal-lene.

Figur 3.6 Antall sysselsatte 20–74 år per pensjonist 67 år eller eldre. 2018 (faktisk) og 2040 (framskrevet)

Aldersfordelingen i befolkningen framkommer gjennom hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving (2018a). Antall syssel-satte er beregnet ved å bruke framskrevet befolkning på ulike aldersgrupper og samme sysselsettingsandel som i 2017 for alders-gruppene 20–24 år, 25–39 år, 40–54 år, 55–66 år og 67–74 år.Kilde: SSBs befolkningsframskrivinger (hovedalternativet) og registerbasert sysselsetting. Beregninger: KMD.

Antall sysselsatte 20–74 år per antallikke-sysselsatte over 67 år 2040

Antall sysselsatte 20–74 år per antallikke-sysselsatte over 67 år 2018

Under 1,51,5–1,92,0–2,42,5–2,93,0–3,43,5 eller over

Under 2,02,0–2,42,5–2,93,0–3,43,5 eller over

4 Stramhetsindikatoren er forholdstallet mellom mangelenpå arbeidskraft og ønsket sysselsetting, hvor ønsket syssel-setting er lik den faktiske sysselsettingen pluss mangelen.Stramhetsindikatoren uttrykker dermed hvor stor andel avden ønskede sysselsettingen den estimerte mangelenutgjør.


for tilflytting og bosetting (Vareide m.fl. 2018), ogdermed for rekruttering av stabil arbeidskraft.

Selv om Norge har en høy sysselsettingsandelsammenlignet med andre europeiske land, er enfjerdedel i alderen 20–66 år ikke i arbeid. Distrikt-skommuner har i gjennomsnitt like høye syssel-settingsandeler som mer sentrale kommuner,men det er forskjeller mellom landsdelene. I fyl-kene på Østlandet og i Agder og Rogaland harmindre sentrale kommuner høyere sysselsettings-andeler enn byregionene. I Nord-Norge har deri-mot mindre sentrale kommune lavere sysselset-tingsandeler enn byene.

En stor andel av de som er utenfor arbeidsliveter uføretrygdede. Uføreandelen har vært stabildet siste tiåret for landet sett under ett, men harøkt noe de siste par årene i mesteparten av fyl-kene. Unntaket er Troms og Finnmark, som harhatt nedgang. Uføretrygdmottakere domineres avde eldre aldersgruppene, og det er en tydelig sam-menheng mellom et fylkes uføreandel og andelenav befolkningen over 55 år.

Norge har – på linje med mange andre vesteu-ropeiske land – også en høy andel sysselsatte somarbeider deltid, særlig blant kvinner (35 prosentav kvinnene og 11 prosent av mennene mellom20–66 år jobber deltid). Andelen som jobber del-tid er høyere i mindre sentrale kommuner (sentra-litet 5 og 6). Her jobber 45 prosent av kvinnenedeltid, mens i Osloregionen (sentralitet 1) erandelen kun 24 prosent. En forklaring på mer del-tidsarbeid i distriktsområder kan være knyttet tilgrad av kjønnsbalanse i næringsstrukturen og

utdanningsnivå. Kvinner med grunn- eller videre-gående utdanning jobber i større grad deltid, sam-menlignet med kvinner med høyere utdanning.Andelen kvinner som jobber deltid øker, og ande-len med høyere utdanning synker, jo mindre sen-tral kommunen er. Utdanningsnivået påvirker imindre grad menns deltidsarbeid, og her ser viogså små regionale forskjeller. Mindre sentralekommuner har også ofte en mer kjønnssegregertnæringsstruktur, der graden av henholdsviskvinne- eller mannsdominans innen næringermed en generell dominans av det ene eller andrekjønnet er høyere enn for mer sentrale kommu-ner. Dette fenomenet henger også tydeligsammen med kommunenes deltidsandel for kvin-ner.

Figur 3.8 viser andelen av befolkningen medkun grunnskole. Figur 3.9 viser sysselsettingsan-delen av befolkningen for kommuner i de nor-diske landene. Det er en tendens til at kommunerhvor en høy andel av befolkningen kun har grunn-skole også har en lavere sysselsettingsandel. INorge finnes slike kommuner på Østlandet innmot svenskegrensen og ned mot Sørlandet, og imindre sentrale kommuner i Nord-Norge, spesielti Finnmark. Tendensen er imidlertid ikke entydig,og man finner også eksempler på kommuner hvormange kun har grunnskole, men hvor sysselset-tingen likevel er høy. Dette reflekterer regionaleog lokale ulikheter i næringsstruktur og nærin-gers ulike krav til formell kompetanse. Vi ser ogsåat en rekke mindre sentrale kommuner i Sverigeog Finland har lave andeler med personer med

Figur 3.7 Andel virksomheter som har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet ansette noen med annen/lavere formell kompetanse. 2015–2018. Prosent

Kilde: Navs bedriftsundersøkelser 2015–2018. Bearbeiding: KMD

0

5

10

15

20

25

Hedmark

Rogaland

Aust-Agder

Vestfold

Oppland

Østfold

Trøndelag

Vest-Agder

Telemark

Akershus

Hele landet

Buskeru

dOslo

Møre

og Romsd

al

Hordaland

Sogn og Fjord

ane

Finnm

ark

Nordland

Trom

s

2015 2016 2017 2018


Figur 3.8 Andel av befolkningen (25–64 år) med kun grunnskole

Kilde: State of the Nordic Region 2018 (Grunfelder et al. 2018).


Figur 3.9 Sysselsettingsandel av befolkningen (15–64) i nordiske regioner i 2016

Kilde: State of the Nordic Region 2018 (Grunfelder et al. 2018).


kun grunnskole, og i Sverige har de samme kom-munene høye sysselsettingsandeler. Finland hargenerelt lavere sysselsettingsandeler enn deøvrige nordiske landene.

Etter å ha falt siden 2008 har sysselsettingsan-delen for gruppen 15–74 år økt det siste året. Sys-selsettingsandelen påvirkes av flere forhold, og påkort sikt spiller konjunktursituasjonen en særligviktig rolle. Sysselsettingsandelen i aldersgrup-pen 15–74 år har økt siden årsskiftet 2017/2018,etter å ha avtatt i flere år. Både i kjølvannet avfinanskrisen og etter oljeprisfallet i 2014 dempetetterspørselen etter arbeidskraft seg og sysselset-tingsandelen ble redusert. Over tid påvirkes sam-let sysselsettingsandel også av demografiskeendringer. Flere eldre i arbeidsdyktig alder harsiden midten av forrige tiår trukket ned den sam-lede sysselsettingsandelen. Innvandrere har igjennomsnitt lavere deltakelse i arbeidslivet ennmajoritetsbefolkningen og beregninger viser atinnvandringen de siste ti årene også har bidratt tilå trekke sysselsettingsandelen noe ned (SSB2019b). De siste ti årene er det blitt vesentlig flerepersoner i aldersgruppen mellom 67 og 74 år. Dethar trukket ned sysselsettingsandelen i alders-gruppen 15–74 år, fordi arbeidstakere over 66 årjobber klart mindre enn yngre arbeidstakere.Samtidig har sysselsettingen blant eldre økt etterårtusenskiftet. Pensjonsreformens innføring i2011 har også bidratt positivt til yrkesaktivitetenblant eldre, ikke minst i aldersgruppen 62–66 år(SSBb 2017).

Vi har gode framskrivninger som slår fast atandelen eldre i befolkningen vil øke. Særlig min-dre sentrale kommuner vil få en lav andel avbefolkningen i yrkesaktiv alder. Det skyldes en

langvarig utvikling med svak befolkningsvekst ogutflytting. Økt tilflytting kan dempe, men ikke løseutfordringen. Denne problembeskrivelsen harvært kjent i lang tid. Offentlige utredninger har tilnå i liten grad adressert hvordan utfordringene idistriktene kan møtes. Vi har i liten grad kunn-skap om hvordan økt andel eldre og færre i yrkes-aktiv alder vil påvirke mindre lokalsamfunn i prak-sis. Et sentralt spørsmål er hvilke løsninger sommå settes i verk for at lokalsamfunnene skal værebærekraftige, og kommune og stat kan leveregode og likeverdige tjenester, særlig innen pleie-og omsorgstjenesten, men også innen andre delerav offentlig sektor. Dette må også sees i sammen-heng med utviklingen i privat sektor i de sammegeografiske områdene. Regjeringen vil derforsette ned et offentlig utvalg som skal utrededemografiutfordringene i distriktene.

Det er mange problemstillinger som følger avdemografiutfordringer i distriktene. Utvalget bør itillegg til å tegne et overordnet bilde, gå nærmereinn på et begrenset antall problemstillinger ogsektorer. Dette kan dreie seg om å møte demogra-fiutfordringer i omsorgsektoren og spesialisthel-setjenesten, private og offentlige virksomhetersevne til innovasjon, fornying og digitalisering, oginnsats for å rekruttere og vedlikeholde kompe-tanse i både privat og offentlig sektor i distriktene.Her vil utdanningskapasitet, desentralisering ogdistriktsvennlig utdanningstilbud inngå som sen-trale problemstillinger.

Aldringen i mange europeiske regioner erenda sterkere enn i Norge. Det gjør det ogsåmulig å innhente kunnskap om hvordan aldringenpåvirker europeiske lokalsamfunn og hvilke løs-ninger som er utviklet i andre land.


4 Vekstkraft i hele landet

Regjeringen har ført en politikk til gode for helelandet i hele perioden. Nedenfor følger en rekkeeksempler på hvordan politikken har kommet deulike landsdelene til gode. Oversikten er ikkeuttømmende, men synliggjør hvordan politikkenpå sentrale områder har bidratt til vekstkraft oglikeverdige levekår i hele landet.

4.1 Nord-Norge

Befolkning og samfunn

Nord-Norge – Finnmark, Troms og Nordland –har hatt befolkningsvekst i perioden 2014–2019på 1,7 prosent, og ved inngangen av 2019 var detnærmere en halv million innbyggere i landsdelen.Innvandring er den største forklaringen på befolk-ningsveksten, men landsdelen har også et fødsels-overskudd. Imidlertid er det flere som innenlandsflytter ut enn inn i landsdelen, og mange distrikts-kommuner preges av aldring av befolkningen. Iperioden 2013–2017 har andelen bosatte medhøyere utdanning i landsdelen økt fra 24,7 prosenttil 28,3 prosent.

Regjeringen har videreført tiltakssonen for Finn-mark og Nord-Troms med blant annet fritak forarbeidsgiveravgift, reduksjon i personbeskatningen,ordninger for ettergivelse og nedskriving av studie-lån og fritak for el-avgift på forbruk. Verdien av dissetiltakene er økt til vel 4,1 mrd. kroner i 2018.

Kommunene i landsdelen er skattesvake, menblir løftet opp til minimum 93 prosent av lands-gjennomsnittet gjennom skatteutjevning og får itillegg ekstra midler gjennom distriktstilskuddNord-Norge til kommunene og Nord-Norge-til-skudd til fylkeskommunene på totalt 2,9 mrd. kro-ner. Kommuneøkonomien har blitt styrket underSolberg-regjeringen, og det er i dag kun fire kom-muner i Nord-Norge på Robek-lista (16 kommu-ner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringenarbeidet for større og sterkere kommuner somkan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv oglokalsamfunn. De nye kommunene vil få større ogmer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer ikommunestrukturen styrkes mulighetene i nye

Hamarøy, Senja, Tjeldsund, Narvik og Hammer-fest kommuner.

Regjeringen overfører ansvaret for viktige til-tak i nordområdepolitikken til fylkeskommunene ilandsdelen: forvaltningsansvar for Arktis 2030overføres til nye Troms og Finnmark fylkeskom-mune, og sekretariat for Regionalt nordområde-forum etableres i Vadsø. Regjeringen støtter ogsåBarentssekretariatet i Kirkenes. Barentssekretari-atet har fylkeskommunalt eierskap, og er et viktiginstrument for oppfølging av regjeringens nord-områdepolitikk. Det er 11 ansatte ved kontoret iKirkenes som har en årlig driftsramme på nesten50 mill. kroner. Videre har Innovasjon Norgebesluttet å tildele kontrakt på forvaltning av nyttinvesteringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa til Kirkenes Forvaltning AS i Kirkenes.

Med sitt kontinuerlige bidrag til suverenitets-hevdelse, myndighetsutøvelse og situasjonsforstå-else i nord, gjør Forsvaret en betydelig innsats forå oppfylle Regjeringens visjon om at nordområ-dene skal være en fredelig, skapende og bære-kraftig region. Regjeringen styrker Hæren og Hei-mevernet med permanent tilstedeværelse i Finn-mark, og styrker landforsvaret med blant annet enkavaleribataljon, et jegerkompani og større kapa-sitet på innsatsstyrkene.

I takt med at aktiviteten til havs har bevegetseg nordover, har det utviklet seg kompetanseba-ser innen engineering, konstruksjon og fabrika-sjon, vedlikehold og modifikasjon, sikkerhet ogberedskap samt operasjonelle tjenester. Snøhvit-feltet og anlegget på Melkøya i Hammerfest sys-selsetter 500 personer og Goliatfeltet om lag 400personer. Aasta Hansteen-feltet startet produksjo-nen i 2018 og driftes fra Harstad, Brønnøysund ogSandnessjøen. Utbyggingen av Johan Castberg iBarentshavet vil alene skape 47 000 årsverk i byg-gefasen og 1 700 årsverk i driftsfasen. Feltet skaldriftes fra Harstad og Hammerfest. Dette gir storemuligheter for lokale og regionale bedrifter for åskape ytterligere verdier.

Regjeringen har gjennom Plan for lokaliseringav statlige arbeidsplasser fattet beslutning omutflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas-ser i Nord-Norge for å utnytte den kompetansen


som finnes i landsdelen, og for å styrke regionalearbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet vedomorganisering av forbrukerområdet (Tromsø),Utdanningsdirektoratet (Tromsø), KompetanseNorge (Tromsø), Norges Vassdrags- og energidi-rektorat (Narvik), Norsk kulturråd (Bodø) ogForsvarets personell- og vernepliktssenter (Har-stad). Nord-Norge er med 14,7 prosent av syssel-settingen i statsforvaltningen den landsdelen medrelativt flest statlige arbeidsplasser. I perioden2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser ilandsdelen med 3,6 prosent.

I perioden 2013–2018 er nytt sykehus i Vester-ålen og Kirkenes ferdigstilt, og det gjennomføresmodernisering og/eller nybygg ved Nordlands-sykehuset i Bodø, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Alta helsesenter. Det investeres i spesia-listhelsetjenesten i Karasjok og Kautokeino, ogdet er bevilget investeringslån til nye sykehus iNarvik og i Hammerfest.

Forskning og utdanning

Høyere utdanning og forsknings- og utviklingsar-beid er sentralt for fortsatt vekst i nord. Struktur-reformen i universitets- og høyskolesektoren er avstor betydning for utviklingen i landsdelen, og etviktig mål er at alle delene av Nord-Norge har til-gang til god kompetanse og arbeidskraft. Norduniversitet er etablert som følge av sammenslåingav Universitetet i Nordland med Høgskolen iNesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, mens Uni-versitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetetter fusjoner omfatter det som tidligere var Uni-versitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark oghøyskolene i Harstad og Narvik.

Sammenslåingene vil blant annet gi grunnlagfor styrket lærerutdanning i landsdelen, og at fag-miljøene ved de tidligere høyskolene lettere får til-gang til grunnforskningsmiljøer, noe som skal giøkt kvalitet og faglig styrke. I tillegg har Samiskhøgskole videreutviklet samarbeidet med Univer-sitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.Dette kan bidra til en styrking av fagområder somfinnes ved begge institusjonene.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser erinngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt forat flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut-tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord-ningen. I Nord-Norge har årlig antall nye lærekon-trakter økt med 25,8 prosent fra 2013 til 2018.Totalt fikk 75,9 prosent av søkerne i 2018 i lands-delen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifteri landsdelen har økt med 261 siden 2013.

Infrastruktur

Nord-Norge er en landsdel med store avstander,der god infrastruktur er helt avgjørende for høyverdiskaping og fungerende samfunnsliv. Regje-ringen har økt bevilgningene til samferdselssekto-ren betydelig, både til nye investeringer og til ved-likehold. Økte ressurser etter 2013 har ført til atandelen riksveier i Nord-Norge med tilfredsstil-lende dekkstandard har økt fra 63,6 prosent til68,4 prosent. Det har vært betydelig utbyggings-aktiviteter i landsdelen, og det er ferdigstilt pro-sjekter på E6, RV 77 og RV 80.

Det har vært behov for tiltak i farleder og fis-kerhavner for å sikre fremkommelighet og sikker-het for sjøtransporten. Det er totalt bevilget 2,9mrd. kroner etter 2013 til tiltak rettet mot molout-bygginger, utdypninger i havn, innseiling og kai-anlegg, der en stor andel av bevilgningene hargått til prosjekter i Nord-Norge.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt tilgrunn at private aktører fortsatt skal bygge utbredbånd på markedsmessige vilkår, men dermyndighetene bidrar med utløsende tilskudd tilutbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsommeområder, effektiv konkurranse gjennom sektorre-gulering og gode rammevilkår for utbygging. INord-Norge har det vært en spesiell utfordringmed svak redudans i nettet, noe som er kritiskmed hensyn til sikkerhet og beredskap. I 2019 erdet bevilget 183 mill. kroner til tiltak for styrkingav telesikkerhet og beredskap, og som bidrar tilmer robust infrastruktur i de deler av landet somer mest utsatt for storm og uvær. Regjeringen harvidere sørget for å frigjøre og deretter tildelemobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbån-dene som bidrar til bedre flatedekning for mobiltbredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G harøkt fra 11 prosent til 94 prosent mellom 2013 og2018 i landsdelen. På fast bredbånd (100 Mbit/s)har dekningsgraden økt fra 46 prosent til 74 pro-sent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap ogredningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre erplanlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021.Prosjektet omfatter også oppgradering av red-ningshelikopterbasene ved Banak og Bodø ogutbedringer av landingsplasser ved enkelte syke-hus i landsdelen.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi-skapingen i nordnorske bedrifter basert på derike ressursene og mulighetene som finnes i nord.


Figur 4.1 Nøkkeltall for Nord-Norge


Gode og stabile rammevilkår er viktig fornæringslivet. Den differensierte arbeidsgiverav-giften er et spesielt viktig virkemiddel fornæringslivet i Nord-Norge, der det er lavere satsfor arbeidsgiveravgift i samtlige kommuner.

Innovasjon Norge har tildelt 7,7 mrd. kroner istøtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særliggjennom ordningen lavrisikolån (3,8 mrd. kroner)og distriktsrettet bedriftsstøtte (1,1 mrd. kroner).Regjeringen har lansert satsingen Høyere opp iverdikjeden (N2 Nord-Norge), for å utvikle fremti-dens leverandører innen sjømat, reiseliv og opple-velsesnæringen i Nord-Norge.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til øktforskningsbasert innovasjon i næringslivet. Brukav ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Nord-Norge har en økning på 69,3 prosent iårlige aktive prosjekter i ordningen i perioden2013–2018. Samlet er det i landsdelen budsjettertmed 278 mill. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privatkapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skaltilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Iperioden 2013–2019 er det etablert fem nyesåkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. dekan investere i bedrifter fra hele landet. Koinves-teringsfondet for Nord-Norge, med fondskapitalpå 132,3 mill. kroner, skal investere i bedrifterlokalisert i de tre nordligste fylkene. Midlene for-valtes som koinvesteringer med private investo-rer, som deltar med minst like mye som staten ienkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverkmed forskningsparker, inkubatorer og næringsha-ger i Nord-Norge. De siste årene har tilskuddenefra Siva blitt spisset mot de næringshagene oginkubatorene med best måloppnåelse, og landsde-len har kommet godt ut av denne spissingen. Niav landets 40 næringshager og åtte av 35 inkubato-rer ligger nå i Nord-Norge. I den nasjonale kon-kurransen om midler til forsterking av næringsha-ger og inkubatorer i 2018, var tre av fem vinnerefra Nord-Norge.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatten strategi for å styrke næringsklynger gjennomet nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmetble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres ofExpertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014har fem nye klynger i Nord-Norge blitt tatt opp iArena-programmet.

Ved ekstraordinære store endringer i syssel-settingen har regjeringen arbeidet aktivt med åutvikle nye arbeidsplasser både i nye bedrifter og ieksisterende næringsliv. Det er bevilget 45 mill.kroner til Sør-Varanger kommune og 95 mill. kro-

ner til Andøy kommune i ekstraordinære statligeomstillingsmidler. I Sør-Varanger har omstillings-programmet så langt bidratt til etablering av 45arbeidsplasser, hvorav 30 av disse er knyttet tiloppstart av nye Syd-Varanger gruve.

Stortinget besluttet i 2015 at det skal oppretteset havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosentav vederlaget som er betalt for nye tillatelser/øktproduksjonskapasitet blitt fordelt til kommunerog fylkeskommuner med oppdrettslokalitetergjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommunerog fylkeskommuner langs kysten. Kommunesek-toren i Nord-Norge har til sammen blitt tildelt 42,3prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gihavbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger ikystsamfunnene.

Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samletbygget ut 1,4 TWh fornybar kraft i Nord-Norge.Det er realisert tre vindkraftprosjekter med enårlig kraftproduksjon på om lag 530 GWh, og 49vannkraftprosjekter med en årlig produksjon påom lag 870 GWh. Prosjektene bidrar til sysselset-ting, verdiskaping og en økning i regionens forny-bare kraftproduksjon.

Jordbruk, skogbruk og reindrift

Forutsetningen for jordbruksproduksjon varierermellom de ulike delene av landet. Et melkepro-duksjonsbruk i Nord-Norge får derfor mer utbe-talt per ku enn bruk i andre deler av landet. Utbe-talingene av produksjonstilskudd, avløsertil-skudd og pristilskudd over jordbruksavtalen tilforetak i Nord-Norge var i 2018 på 1 508 mill. kro-ner, en økning på 6,7 prosent fra 2013. Regionalemiljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsat-sen i jordbruket ut over det som er mulig gjennomgenerelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe-talt 31,7 mill. kroner til dette formålet i Nord-Norge. Over jordbruksavtalen blir det avsattinvesteringsvirkemidler for å stimulere til utvik-ling, modernisering og effektivisering av landbru-ket. I 2018 ble det bevilget 100,1 mill. kroner iinvesteringstilskudd til landbruksforetak i Nord-Norge.

Skogbruk i Nord-Norge er en næring i vekst.Mye skog er plantet i landsdelen som skal avvir-kes nå framover. Da er det behov for god infra-struktur. I perioden 2013–2018 er det bevilget 13mill. kroner årlig til skogsveger og tømmerkaier iNord-Norge.

Reindriften er en næring av betydning i delerav Nord-Norge. Reindriftsavtalen 2019/2020 er påtotalt 136,1 mill. kroner. Av disse er 88,2 mill. kro-


ner tilskudd som går direkte til reindriftsutøvernefra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Hoveddelenav tilskuddet går til reindriftsutøvere i Finnmark.

4.2 Trøndelag


Trøndelag har hatt befolkningsvekst i perioden2014–2019 på 4,5 prosent, og det er innvandringog fødselsoverskudd som har bidratt til befolk-ningsveksten. Det er omtrent like mange som flyt-ter ut av Trøndelag til andre landsdeler som det erinnflyttere fra andre landsdeler. I perioden 2013–2017 har andelen bosatte med høyere utdanning ilandsdelen økt fra 29,1 prosent til 32,9 prosent.

Kommuner og fylkeskommunen i Trøndelagligger omtrent på landsgjennomsnittet for frie inn-tekter per innbygger. Det er imidlertid betydeligeforskjeller på kommunenivå, som blant annet skyl-des at noen kommuner har inntekter knyttet tilvannkraft. Kommunen i Namdalen får distriktstil-skudd Nord-Norge, mens enkelte andre kommu-ner med svak samfunnsmessig utvikling mottardistriktstilskudd Sør-Norge. Kommuneøkono-mien har blitt styrket under Solberg-regjeringen,og det er i dag ingen kommuner i Trøndelag påRobek-lista (fem kommuner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringenarbeidet for større og sterkere kommuner somkan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv oglokalsamfunn. De nye kommunene vil få større ogmer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer ikommunestrukturen styrkes mulighetene i nyeNærøysund, Trondheim, Orkland, Heim, Hitra,Åfjord, Steinkjer, Namsos, Ørland og Indre Fosenkommuner.

Regjeringen har gjennom Plan for lokaliseringav statlige arbeidsplasser fattet beslutning omutflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas-ser i Trøndelag for å utnytte den kompetansensom finnes i landsdelen, og for å styrke regionalearbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet Syke-husbygg HF (Trondheim), Norsk kulturråd(Trondheim), UNIT – kvalitet og internasjonalise-ring i høyere utdanning (Trondheim) og Land-bruksdirektoratet (Steinkjer). Trøndelag er med14,0 prosent av sysselsettingen i statsforvaltnin-gen den landsdelen med nest høyest andel avarbeidsplassene i statsforvaltningen. I perioden2013–2018 økte antall statlige arbeidsplasser ilandsdelen med 10,4 prosent, som er høyest i lan-det.

Ørland flystasjon blir base for Norges nyekampfly (F-35). Ut fra Ørland flystasjon opererer i

dag F-16 kampfly, Sea King redningshelikopter ogNatos strategiske overvåkningsfly. Etableringenav kampflybasen på Ørlandet bidrar til positivutvikling både i omkringliggende kommuner. NyeSt. Olavs Hospital sto ferdig i 2012. I perioden2013–2018 har det skjedd oppgradering av rus- ogpsykiatribehandling ved Levanger sykehus ogbygging av nytt akuttbygg ved Østmarka i Trond-heim. Den kirurgiske akuttberedskapen ved Nam-sos sykehus opprettholdes.


Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU) fusjonerte i 2016 med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen iGjøvik. Det fusjonerte universitetet utgjør et bety-delig teknologimiljø, der de ulike studiestedenehar ulike fortrinn som samlet innebærer en styr-king av hverandre.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser erinngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden2016–2020. I Trøndelag har årlig antall nye lære-kontrakter økt med 32,3 prosent fra 2013 til 2018.Totalt fikk 78 prosent av søkerne i 2018 i landsde-len innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter ilandsdelen har økt med 551 siden 2013.

Infrastruktur

Trøndelag er en landsdel med mange veier, derdet har vært et betydelig etterslep på veivedlike-holdet. Regjeringen har økt bevilgningene til sam-ferdselssektoren betydelig, både til nye investe-ringer og til vedlikehold. Økte ressurser siden2013 har ført til at andelen riksveier i Trøndelagmed tilfredsstillende dekkstandard har økt fra 73prosent til 82,6 prosent.

Gjennom Nye Veier AS blir kostnadene til vei-utbygging redusert med om lag 20 prosent, og deplanlagte veiutbyggingene forventes å bli gjen-nomført 7–8 år raskere enn de ellers ville ha blittgjort. I porteføljen til Nye Veier AS ligger det pro-sjekter på E6 og E39 i Trøndelag.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt tilgrunn at private aktører fortsatt skal bygge utbredbånd på markedsmessige vilkår, men dermyndighetene bidrar med utløsende tilskudd tilutbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsommeområder, effektiv konkurranse gjennom sektorre-gulering og gode rammevilkår for utbygging. ITrøndelag bor en stor del av befolkningen ispredtbygde strøk, og de årlige bredbåndstilskud-dene i 2014–2018 har i landsdelen økt gjennom-snittlig med 65 prosent sammenlignet med 2009–


Figur 4.2 Nøkkeltall for Trøndelag


2013. Regjeringen har videre sørget for å frigjøreog deretter tildele mobiltilbyderne flere frekven-ser i dekningsbåndene som bidrar til bedre flate-dekning for mobilt bredbånd. Dekningsgraden forinnendørs 4G i Trøndelag har økt fra 58 til 96 pro-sent fra 2013 og 2018. På fast bredbånd (100Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 65 prosent til77 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap ogredningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre erplanlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021.Prosjektet omfatter også oppgradering av red-ningshelikopterbasen på Ørland og utbedringerav landingsplasser ved enkelte sykehus.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi-skapingen i Trøndelag basert på de ressursene ogmulighetene som finnes. Gode og forutsigbarerammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegghar Innovasjon Norge delt ut 4,8 mrd. kroner istøtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særliggjennom ordningen lavrisikolån (1,4 mrd. kro-ner).

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverkmed forskningsparker, inkubatorer og næringsha-ger i Trøndelag. De siste årene har tilskuddenefra Siva blitt spisset mot de næringshagene oginkubatorene med best måloppnåelse, og landsde-len har kommet godt ut av denne spissingen.Trøndelag har 6 næringshager og 3 inkubatorermed tilskudd fra Siva.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatten strategi for å styrke næringsklynger gjennomet nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmetble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres ofExpertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014har fire nye klynger i Trøndelag blitt tatt opp iArena-programmet, og en klynge er tatt opp somNCE.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til øktforskningsbasert innovasjon i næringslivet. Brukav ordningen har økt markant i perioden 2013–2018. Trøndelag har en økning på 56 prosent iårlige aktive prosjekter i ordningen i perioden2013–2018. Samlet er det budsjettert med 588mill. kroner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privatkapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skaltilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Iperioden 2013–2019 er det etablert fem ny

såkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. dekan investere i bedrifter fra hele landet. Såkorns-fondet ProVenture Seed II, med fondskapital på525 mill. kroner, er etablert i Trondheim. Midleneforvaltes som koinvesteringer med private inves-torer, som deltar med minst like mye som staten ienkelt- og oppfølgingsinvesteringer.

Lierne kommune har i perioden 2015–2016fått bevilget 30 mill. kroner i ekstraordinære stat-lige omstillingsmidler. Ved utgangen av 2018 haromstillingsprogrammet bidratt til å skape 114 nyearbeidsplasser, både gjennom utvikling av eksis-terende bedrifter og nyetableringer. Blant nyeta-bleringene er bakerivirksomheten Baxt Lierne ASsom står for 45 nye arbeidsplasser.

Stortinget besluttet i 2015 at det skal oppretteset havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosentav vederlaget som er betalt for nye tillatelser/øktproduksjonskapasitet blitt fordelt til kommunerog fylkeskommuner med oppdrettslokalitetergjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommunerog fylkeskommuner langs kysten. Kommunesek-toren i Trøndelag har til sammen blitt tildelt 19,5prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gihavbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger ikystsamfunnene.

Jordbruk og skogbruk

Landbruket i Trøndelag er en viktig næring forenkeltkommuner og for landsdelen samlet medkomplette verdikjeder innenfor jordbruk og skog-bruk. Melk- og storfekjøtt er den aller viktigsteproduksjon målt i både sysselsetting og verdiska-ping. Utbetaling av produksjonstilskudd, avløser-tilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalen tilforetak i Trøndelag var i 2018 på 1 810 mill. kro-ner, en økning på 4,8 prosent fra 2013. Regionalemiljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsat-sen i jordbruket ut over det som er mulig gjennomgenerelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe-talt 55,2 mill. kroner til dette formålet i Trøndelag.Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investe-ringsvirkemidler for å stimulere til utvikling,modernisering og effektivisering landbruket. I2018 ble det bevilget 96,7 mill. kroner i inves-teringstilskudd til landbruksforetak i Trøndelag.

Til infrastrukturtiltak i skognæringen i Trøn-delag er det i perioden 2013–2018 årlig bevilgetnærmere 26 mill. kroner, herav 19 mill. kroner tilskogsveger og resten til tømmerkaier.


4.3 Vestlandet


Vestlandet – Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane,Hordaland og Rogaland – har hatt befolknings-vekst på 3,1 prosent i perioden 2014–2019. Inn-vandring og fødselsoverskudd bidro til befolk-ningsveksten, mens det er flere som flytter tilandre norske landsdeler enn det som kommer til-bake. I perioden 2013–2017 har andelen bosattemed høyere utdanning i landsdelen økt fra 27,9prosent til 31,6 prosent.

Nivået på kommunenes frie inntekter varierermye innenfor landsdelen, der enkelte kommunerhar betydelige inntekter knyttet til vannkraft. IStavanger-regionen har også flere kommunerhøye frie inntekter knyttet til personskatt. Mangeav øvrige kommuner i landsdelen mottar distrikts-tilskudd Sør-Norge. Kommuneøkonomien harblitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er idag kun seks kommuner på Vestlandet på Robek-lista (20 kommuner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringenarbeidet for større og sterkere kommuner somkan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv oglokalsamfunn. De nye kommunene vil få større ogmer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer ikommunestrukturen styrkes mulighetene i nyeStavanger, Sandnes, Bjørnafjorden, Øygarden,Alver, Ullensvang, Voss, Sunnfjord, Kinn, Stad,Volda, Fjord, Molde, Sogndal, Ålesund og Hustad-vika kommuner for å skape robuste fagmiljøer.

Regjeringen har gjennom Plan for lokaliseringav statlige arbeidsplasser fattet beslutning omutflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas-ser til Vestlandet for å bruke den kompetansensom finnes i landsdelen, og for å styrke regionalearbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet vedomorganisering av forbrukerområdet (Stavan-ger), Norsk klageorgan for helsetjenesten (Ber-gen), Skatteklagenemda (Stavanger), Norec(Førde), Difi (Leikanger) og Undersøkelseskom-misjonen for helse- og omsorgstjenesten (Stavan-ger). Vestlandet har 9,5 prosent av sysselsettingeni statsforvaltningen, som er noe lavere enn lands-gjennomsnittet. Regjeringen jobber aktivt med åfå til en bedre regional fordeling av statligearbeidsplasser, og i perioden 2013–2018 økteantall statlige arbeidsplasser i landsdelen mer ennlandsgjennomsnittet.

I perioden 2013–2018 er det gjennomført ellerigangsatt utbedringer eller nybygg ved Hauke-land universitetssykehus, Helse Førde, Fonna og

nytt universitetssjukehus i Stavanger. Det er bevil-get lån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.


Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavan-ger har sammen med Universitetet i Agder stiftetforskningsselskapet Norwegian Research CenterAS (NORCE) som skal gjøre Sør- og Vestlandetledende på forskning, innovasjon og verdiskaping.Senteret samler forskningsinstituttene Agderforsk-ning, Christian Michelsen Research i Bergen,International Research Institute of Stavanger, Tek-nova i Agder og Uni Research i Bergen med kon-torer i Grimstad, Kristiansand, Haugesund,Stavanger, Bergen og Oslo.

Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen iBergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane inngårfra 2017 i den nye Høgskulen på Vestlandet. Sam-menslåingen vil samle og styrke fagmiljøene.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser erinngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden2016–2020. Vestlandet har samlet sett hatt en min-dre økning i antall nye lærekontrakter enn landetforøvrig, med en økning på 4,2 prosent fra 2013 til2018. Samtidig fikk 76,8 prosent av søkerne i 2018i landsdelen innvilget lærekontrakt og er dermedlandsdelen med høyest andel innvilgede kontrak-ter. Antall lærebedrifter i landsdelen har økt med1012 siden 2013.

Infrastruktur

Vestlandet har et tidskrevende og risikofyllt vei-nett. Veiene er ofte smale, svingete og rasutsatteog de er koblet sammen med en rekke ferjer.Regjeringen har økt bevilgningene til samferdselbetydelig i landsdelen, både til nye investeringerog til vedlikehold.

Økte ressurser etter 2013 har ført til at ande-len riksveier på Vestlandet med tilfredsstillendedekkstandard har økt fra 71 prosent til 83,4 pro-sent.

Utbyggingsaktiviteten har vært stor med enrekke utbyggingsprosjekter på blant annet E39,E134, E136 og flere riksveger. Det er også gjen-nomført investeringer på bane med blant annetutbygging og planlegging av ytterligere forlen-gelse av dobbeltspor på Bergensbanen.

Det har vært behov for tiltak i farleder og fis-kerihavner for å sikre framkommelighet og sik-kerhet for sjøtransporten i landsdelen. Det erbevilget 2,9 mrd. kroner etter 2013 til tiltak rettetmot moloutbygginger, utdypninger i havn og inns-


Figur 4.3 Nøkkeltall for Vestlandet


eiling og kaianlegg, der det er gjennomført mangetiltak på Vestlandet.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt tilgrunn at private aktører fortsatt skal bygge utbredbånd på markedsmessige vilkår, men dermyndighetene bidrar med utløsende tilskudd tilutbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsommeområder, effektiv konkurranse gjennom sektorre-gulering og gode rammevilkår for utbygging. PåVestlandet er vanskelig geografi et hinder for åbygge ut tilfredsstillende bredbåndskapasitet tilalle. De årlige bredbåndstilskuddene til landsde-len har i 2014–2018 i gjennomsnitt økt med 65prosent sammenlignet med perioden 2009–2013.Særlig i den nordre delen av landsdelen har detvært utbyggingsprosjekter som har nytt godt avøkte bredbåndstilskudd. Regjeringen har videresørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilby-derne flere frekvenser i dekningsbåndene sombidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd.Dekningsgraden for innendørs 4G på Vestlandethar økt fra 41 prosent til 97 prosent fra 2013 til2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dek-ningsgraden økt fra 56 prosent til 84 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap ogredningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre erplanlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021.Prosjektet omfatter også oppgradering av red-ningshelikopterbasene ved Florø og Sola og utbe-dringer av landingsplasser ved enkelte sykehus.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi-skapingen på Vestlandet basert på de ressurseneog mulighetene som finnes. Gode og forutsigbarerammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegghar Innovasjon Norge delt ut 14,3 mrd. kroner istøtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særliggjennom ordningen lavrisikolån (6,8 mrd. kro-ner), landsdekkende risikolån og tilskudd (1,4mrd. kroner) og innovasjonskontrakter (730 mill.kroner). Ordningen med oppstartslån for bedrif-ter under 5 år ble etablert i 2017 og har i løpet avbare to år gitt tilsagn om 105 mill. kroner i støttepå Vestlandet. Dette må også sees i lys av regjerin-gens gründerplan fra 2015. Den har som mål åskape og forsterke en kultur for gründerskap iNorge, bedre tilgang på kapital i tidlig fase og økttilgang på kompetanse.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverkmed forskningsparker, inkubatorer og næringsha-ger på Vestlandet. 13 av landets 40 næringshagerog 9 av 35 inkubatorer ligger nå på Vestlandet.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatten strategi for å styrke næringsklynger gjennomet nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmetble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres ofExpertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014har åtte nye klynger på Vestlandet blitt tatt opp iArena-programmet, og seks klynger er tatt oppsom NCE (de fleste fra Arena). Regjeringen utvi-det i 2014 klyngeprogrammet med et tredje nivåav klynger: Global Centres of Expertise (GCE).Det er i dag etablert tre GCE, hvorav to ligger påVestlandet: GCE Blue Maritime med mer enn 210bedrifter på Møre som designer, bygger, utrusterog opererer avanserte fartøy for den oljebaserteindustrien globalt, og GCE Ocean Technology medover 100 virksomheter i Bergensregionen somutvikler og leverer kompetanse og teknologi tilinstallasjon, drift og vedlikehold av undervannsin-stallasjoner globalt.

Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017for at bedrifter over hele landet skal utvikle ogteste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseresraskere, bedre og med mindre risiko. Siden 2017er det etablert fem katapultsentre, hvorav tre sen-tre ligger på Vestlandet:– Ocean Innovation Norwegian Catapult Centre i

Bergen er et nasjonalt test-, simulerings- ogvisualiseringssenter for effektiv prototyp utvik-ling og verifisering av nye løsninger for blåvekst og grønn omstilling i havnæringene.

– Sustainable Ernergy Norwegian Catapult Cen-tre på Stord er et nasjonalt senter innenfor uliketyper energisystem som batteri, brenselscellerog hybride systemer til havnæringene og rela-tert industri.

– DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesunder et nasjonalt senter knyttet til bruken avsimulering, digitale tvillinger og virtuell proto-typing – primært rettet mot havnæringene,men er relevant for hele den norske produk-sjonsindustrien.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til øktforskningsbasert innovasjon i næringslivet. Brukav ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Vestlandet har en økning på 103 prosent iårlige aktive prosjekter i ordningen i perioden2013–2018. Det er budsjettert med 1,7 mrd. kro-ner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privatkapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skaltilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Iperioden 2013–2019 er det etablert fem nysåkornfond. Såkornsfondet Sarsia Seed II, medfondskapital på 430,5 mill. kroner, er etablert i


Bergen. Midlene forvaltes som koinvesteringermed private investorer, som deltar med minst likemye som staten i enkelt- og oppfølgingsinvesterin-ger.

Stortinget besluttet i 2015 at det skal oppretteset havbruksfond. Fra og med 2016 har 80 prosentav vederlaget som er betalt for nye tillatelser/øktproduksjonskapasitet blitt fordelt til kommunerog fylkeskommuner med oppdrettslokalitetergjennom Havbruksfondet. I løpet av 2018 og 2019er det bevilget nesten 3 mrd. kroner til kommunerog fylkeskommuner langs kysten. Kommunesek-toren på Vestlandet har til sammen blitt tildelt 37,1prosent av midlene fra fondet. Dette bidrar til å gihavbruksnæringen legitimitet og ringvirkninger ikystsamfunnene.

Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samletbygget ut nærmere 3 TWh fornybar kraft på Vest-landet. Det er realisert syv vindkraftprosjektermed en årlig kraftproduksjon på om lag 1,1 TWhog 137 vannkraftprosjekter med en årlig produk-sjon på om lag 1,85 TWh. Prosjektene har bidratttil sysselsetting, verdiskaping og en økning iregionens fornybare kraftproduksjon.

Ekstraordinære tiltak

Som følge av fallende oljepriser og økt ledighet påSør-Vestlandet, fremmet regjeringen ekstraordi-nære tiltakspakker i 2016–2017 på om lag 8,9mrd. kroner. Dette omfattet hovedsakelig midler-tidige tiltak rettet mot områdene og næringenesom opplevde sterk vekst i ledigheten, men ogsåmidler til landsdekkende ordninger. Regjeringenla vekt på å prioritere midlertidige tiltak somkunne virke raskt, samtidig som de kunne rever-seres når situasjonen tilsa det. Tiltak ble gjennom-ført innenfor vedlikehold, bygg og samferdsel,samt innovasjon og næring. Sistnevnte innebarblant annet en økt satsing på næringsrettetforskning og innovasjon gjennom etablerertil-skuddordningen, miljøteknologiordningen, preså-kornfond, brukerstyrt innovasjonsarena ogforskningsprogrammet Forny 2020.

I 2016–2017 ble det bevilget totalt 1,3 mrd.kroner i øremerkede tilskudd til kommuner iAgder og på Vestlandet med høyere arbeidsledig-het enn landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. For-målet med tilskuddet var at kommunene på Sør-og Vestlandet skulle iverksette vedlikeholds- ogrehabiliteringsprosjekter utover det som normaltville blitt gjennomført.

Det ble i 2016–2018 bevilget totalt 78 mill. kro-ner i omstillingsmidler til de seks fylkeskommu-nene på Sør- og Vestlandet for å møte utfordrin-

gene som følge av krisen innenfor petroleumsnæ-ringa.


Jordbruket på Vestlandet variere fra små bruk irelativt bratt terreng til større foretak på Jæren.Hovedproduksjonen er grasbasert husdyrholdmed melk, storfekjøtt og sau. I tillegg er produk-sjon av frukt og grønt viktig i enkelte områder.Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertil-skudd og pristilskudd over jordbruksavtalen tilforetak på Vestlandet var i 2018 på 3 616 mill. kro-ner, en økning på 7,2 prosent fra 2013. Regionalemiljøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsat-sen i jordbruket ut over det som er mulig gjennomgenerelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe-talt 94,4 mill. kroner til dette formålet til Vestlan-det. Over jordbruksavtalen blir det avsatt investe-ringsvirkemidler for å stimulere til utvikling,modernisering og effektivisering i landbruket. I2018 ble det bevilget 215,5 mill. kroner i inves-teringstilskudd til landbruksforetak på Vestlandet.

På Vestlandet ble det plantet mye ny skogutover 1900-tallet. Skogen vokser godt ogavvirkning er i ferd med å komme i gang for fullt.Dårlig lokalt veinett og lite utbygd jernbane gjørsjøtransport og et nettverk av tømmerkaier viktigfor skognæringen. I perioden 2013–2018 er detårlig bevilget rundt 23 mill. kroner til tømmer-kaier og om lag 27 mill. kroner til skogsveger påVestlandet.

4.4 Agder


Befolkningsveksten i Agder fra 2014 til 2019 varpå 4,3 prosent. Det var innvandring og fødselso-verskudd som bidro til befolkningsveksten, mensdet var balanse i flyttestrømmene mellom Agderog de andre landsdelene. I perioden 2013–2017har andelen bosatte med høyere utdanning ilandsdelen økt fra 26,2 til 29,3 prosent.

I 2018 lå kommunene samlet sett litt underlandsgjennomsnittet for frie inntekter per innbyg-ger. Om lag halvparten av kommunene mottar til-skudd som er begrunnet med spesielle distrikts-messige utfordringer. Kommuneøkonomien harblitt styrket under Solberg-regjeringen, og det er idag ingen kommuner i Agder på Robek-lista (enkommune på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringenarbeidet for større og sterkere kommuner somkan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv og


lokalsamfunn. De nye kommunene vil få større ogmer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer ikommunestrukturen styrkes mulighetene i nyeLyngdal, Lindesnes og Kristiansand kommuner.

Regjeringen har gjennom Plan for lokaliseringav statlige arbeidsplasser fattet beslutning omutflyttinger. Nye Veier AS er etablert i Kristi-ansand for å bruke den kompetansen som finnes ilandsdelen, og for å styrke regionale arbeidsmar-keder. I Agder er 9,7 prosent av sysselsettingen istatsforvaltningen, som er noe under landsgjen-nomsnittet. I perioden 2013–2018 økte antall stat-lige arbeidsplasser med 10,1 prosent, som er nesthøyest blant landsdelene.

Det er vedtatt at utviklingsplanen i Sørlandetsykehus HF skal utarbeides med utgangspunkt iat dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord syke-hus videreføres.


Universitetet i Agder deltar fra 2018 i forsknings-selskapet, Norwegian Research Center AS(NORCE) som skal gjøre Sør- og Vestlandetledende på forskning, innovasjon og verdiskaping.Senteret er en samling av forskningsinstitutteneAgderforskning, Christian Michelsen Research,International Research Institute of Stavanger, Tek-nova og Uni Research under en felles profil ogledelse. Målet for forskningssamarbeidet mellomuniversitetene på Sør- og Vestlandet er å skape etforskningssenter som skal være ledende på inno-vasjon, verdiskaping og forskning.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser erinngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt forat flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut-tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord-ningen. I Agder har årlig antall nye lærekontrak-ter økt med 17,6 prosent fra 2013 til 2018. Totaltfikk 73,3 prosent av søkerne i 2018 i landsdeleninnvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifter ilandsdelen har økt med 165 siden 2013.

Infrastruktur

Agder har mange viktige samferdselsårer somikke bare er viktige for landsdelen i seg selv, mensom knutepunkt for både vare- og persontrans-port mellom de andre lansdelene og med utlandet.Regjeringen har økt bevilgningene til samferd-selssektoren betydelig, både til nye investeringerog til vedlikehold. Økte ressurser siden 2013 harført til at andelen riksveier i Agder med tilfreds-

stillende dekkstandard har økt fra 86,4 til 88,2 pro-sent.

Gjennom Nye Veier AS blir kostnadene til vei-utbygging redusert med om lag 20 prosent, og deplanlagte veiutbyggingene forventes å bli gjen-nomført 7–8 år raskere enn de ellers ville ha blittgjort. I porteføljen til Nye Veier AS ligger det flereprosjekter i Agder, og i 2019 ferdigstiller NyeVeier 23 km lang firefeltsvei mellom Tvedestrandog Arendal.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt tilgrunn at private aktører fortsatt skal bygge utbredbånd på markedsmessige vilkår, men dermyndighetene bidrar med utløsende tilskudd tilutbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsommeområder, effektiv konkurranse gjennom sektorre-gulering og gode rammevilkår for utbygging.Agder har en del krevende topografiske forholdfor mobil og mobilt bredbånd. De årlige bred-båndstilskuddene til landsdelen har i 2014–2018 igjennomsnitt økt med 42 prosent sammenlignetmed perioden 2009–2013. Regjeringen har videresørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilby-derne flere frekvenser i dekningsbåndene sombidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd.Dekningsgraden for innendørs 4G i Agder har øktfra 64 til 97 prosent fra 2013 til 2018. På fast bred-bånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden økt fra 56til 74 prosent.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi-skapingen basert på de ressursene og mulighe-tene som finnes. Gode og forutsigbare rammevil-kår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innova-sjon Norge delt ut 2 mrd. kroner i støtte i landsde-len i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordnin-gen lavrisikolån (453 mill. kroner). I detdistriktspolitiske virkeområdet er også miljøtek-nologiordningen et mye brukt virkemiddel (71mill. kroner).

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverkmed forskningsparker, inkubatorer og næringsha-ger i Agder. De siste årene har tilskuddene fraSiva blitt spisset mot de næringshagene oginkubatorene med best måloppnåelse. Agder hartre næringshager og en inkubator.

Regjeringen utvidet i 2014 klyngeprogrammetmed et tredje nivå av klynger: Global Centres ofExpertise (GCE). Det er i dag etablert tre GCE,hvorav en ligger i Agder: GCE Node med neste 60partnere på Sørlandet som utvikler og leverer tek-nologi og systemer for offshore drilling og platt-formoperasjoner i olje og gassektoren globalt.


Figur 4.4 Nøkkeltall for Agder


Siden 2014 har en klynge i Agder også blitt tattopp som Norwegian Centres of Expertise (NCE).

Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017for at bedrifter over hele landet skal kunne utvikleog teste prototyper, slik at ideer utvikles og reali-seres raskere, bedre og med mindre risiko. Siden2017 er det etablert fem katapultsentre, hvorav ettsenter ligger i Agder: Future Materials CatapultCentre i Grimstad er et nasjonalt testsenter forfremtidens materialer.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til øktforskningsbasert innovasjon i næringslivet. Brukav ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Agder har en økning på 115 prosent i årligeaktive prosjekter i ordningen i perioden 2013–2018. Det er budsjettert med 207 mill. kroner iskattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privatkapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skaltilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Iperioden 2013–2019 er det etablert fem nysåkornfond. Såkornsfondet Skagerak MaturoSeed, med fondskapital på 300 mill. kroner, er eta-blert i Kristiansand. Midlene forvaltes som koin-vesteringer med private investorer, som deltarmed minst like mye som staten i enkelt- og oppføl-gingsinvesteringer.

Fra høsten 2013 til høsten 2019 er det tilsammen bygget ut 19 vannkraftprosjekter med enårlig produksjon på om lag 425 GWh. Prosjektenehar bidratt til sysselsetting, verdiskaping og enøkning i regionens fornybare kraftproduksjon.

Ekstraordinære tiltak/tiltakspakke

I 2016–2017 ble det bevilget totalt 1,3 mrd. kroneri øremerkede tilskudd til kommuner i Agder og påVestlandet med høyere arbeidsledighet enn lands-gjennomsnittet på 3,1 prosent. Formålet med til-skuddet var at kommunene på Sør- og Vestlandetskulle iverksette vedlikeholds- og rehabiliterings-prosjekter utover det som normalt ville blitt gjen-nomført.

Det ble i 2016–2018 bevilget totalt 78 mill. kro-ner i omstillingsmidler til de seks fylkeskommu-nene på Sør- og Vestlandet for å møte utfordrin-gene som følge av krisen innenfor petroleumsnæ-ringa.

Som følge av fallende oljepriser og økt ledighetpå Sør-Vestlandet, fremmet regjeringen ekstraor-dinære tiltakspakker i 2016–2017 på om lag 8,9mrd. kroner. Dette omfattet hovedsakelig midler-tidige tiltak rettet mot områdene og næringenesom opplevde sterk vekst i ledigheten, men ogsåmidler til landsdekkende ordninger. Regjeringen

la vekt på å prioritere midlertidige tiltak somkunne virke raskt, samtidig som de kunne rever-seres når situasjonen tilsa det. Tiltak ble gjennom-ført innenfor vedlikehold, bygg og samferdsel,samt innovasjon og næring. Sistnevnte innebarblant annet en økt satsing på næringsrettetforskning og innovasjon gjennom etablerertil-skuddordningen, miljøteknologiordningen, preså-kornfond, brukerstyrt innovasjonsarena ogforskningsprogrammet Forny 2020.


Jordbruket i Agder er variert og arealene liggerspredt. Stabilitet har preget jordbruket de siste tiårene etter en betydelig nedgang i antall jord-bruksbedrifter fram til rundt 2008. Det har værten utvikling mot større jordbruksbedrifter og merkonsentrert produksjon. Hovedproduksjonene ergrasbasert husdyrhold med melk, storfekjøtt ogsau. Utbetalingene av produksjonstilskudd, avlø-sertilskudd og pristilskudd over jordbruksavtalentil foretak i Agder var i 2018 på 427 mill. kroner, enøkning på 18,7 prosent fra 2013. Regionale miljø-program skal bidra til å målrette miljøinnsatsen ijordbruket ut over det som er mulig gjennomgenerelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe-talt 10,6 mill. kroner til dette formålet i Agder.Over jordbruksavtalen blir det også avsatt investe-ringsvirkemidler for å stimulere til utvikling,modernisering og effektivisering i landbruket. I2018 ble det gitt tilsagn på 44,4 mill. kroner iinvesteringstilskudd til landbruksforetak i Agder.

I Agder er det i perioden 2013–2018 årligbevilget i overkant av 19 mill. kroner til infrastruk-turtiltak i skog, herav om lag 13 mill. kroner tilskogsveger og 6 mill. kroner til tømmerkaier.

4.5 Innlandet


Befolkningsveksten i Innlandet var 1,7 prosent iperioden 2014–2019. Befolkningsveksten kom frainnvandring, mens landsdelen hadde negativnetto innenlandsk flytting og fødselsunderskudd.I perioden 2013–2017 har andelen bosatte medhøyere utdanning i landsdelen økt fra 22,6 til 25,7prosent.

Kommunene i landsdelen ligger under gjen-nomsnittet for frie inntekter per innbygger, og endel kommuner blir løftet gjennom tilskuddbegrunnet i distriktsmessige utfordringer.

Regjeringen har styrket kommuneøkono-mien, og det er i dag ingen kommuner i Innlandet


på Robek-lista (tre kommuner var på lista i 2014).Regjeringen har arbeidet for at kommunene skalfå større og mer robuste fagmiljøer, og mer kom-petansen i landsdelen vil bidra tilbedre rekrutte-ringsmuligheter.

Regjeringen har gjennom Plan for lokaliseringav statlige arbeidsplasser fattet beslutning omutflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas-ser i Innlandet for å utnytte den kompetansen somfinnes i landsdelen, og for å styrke regionalearbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet vedForsvaret personell- og vernepliktssenter(Hamar), Norsk Helsearkiv (Tynset), Parkerings-tilsynet (Lillehammer) og styrking av regionkon-torene ved NVE (Hamar). Innlandet har 11 pro-sent av sysselsettingen i statsforvaltningen, somer omtrent på landsgjennomsnittet.


Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lilleham-mer fusjonerte i 2017 til Høgskolen i Innlandet(HINN) med studiesteder på Blæstad, Elverum,Evenstad, Hamar, Lillehammer og Rena for åsamle og styrke fagmiljøene i Innlandet.

Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser erinngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt forat flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut-tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord-ningen. I Innlandet har årlig antall nye lærekon-trakter økt med 32,1 prosent fra 2013 til 2018.Totalt fikk 73,8 prosent av søkerne i 2018 i lands-delen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifteri landsdelen har økt med 434 siden 2013.

Infrastruktur

Innlandet har mange gjennomfartsårer som knyt-ter de ulike landsdelene sammen. Regjeringen harøkt bevilgningene til samferdselssektoren betyde-lig, både til nye investeringer og til vedlikehold.Siden 2013 har andelen riksveier i Innlandet medtilfredsstillende dekkstandard økt fra 63,6 til 68,4prosent.

Det er stor utbyggingsaktivitet på E16, E6, RV3 og RV 4, og det er gjennomføres tiltak på jernba-nelinjene for å redusere reisetid og øke pålitelig-heten.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt tilgrunn at private aktører fortsatt skal bygge utbredbånd på markedsmessige vilkår, men dermyndighetene bidrar med utløsende tilskudd tilutbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsommeområder, effektiv konkurranse gjennom sektorre-

gulering og gode rammevilkår for utbygging. Enstor andel av husstandene i Innlandet har beskje-den bredbåndskapasitet. De årlige bredbåndstil-skuddene til landsdelen har i 2014–2018 i gjen-nomsnitt økt med 88 prosent sammenlignet medperioden 2009–2013. Regjeringen har videresørget for å frigjøre og deretter tildele mobiltilby-derne flere frekvenser i dekningsbåndene sombidrar til bedre flatedekning for mobilt bredbånd.Dekningsgraden for innendørs 4G i Innlandet harøkt fra 6 til 93 prosent fra 2013 til 2018. På fastbredbånd (100 Mbit/s) har dekningsgraden øktfra 35 til 64 prosent.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi-skapingen i Innlandet basert på de ressursene ogmulighetene som finnes. Gode og forutsigbarerammevilkår er viktig for næringslivet. I tillegghar Innovasjon Norge delt ut 3,2 mrd. kroner istøtte i landsdelen i perioden 2013–2018, særliggjennom ordningen lavrisikolån (871 mill. kro-ner). Innlandet arbeider med smart spesialiseringinnenfor bioøkonomi, og andelen av støtten errelativt større til bioøkonomi enn i noen andrelandsdeler.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverkmed forskningsparker, inkubatorer og næringsha-ger i Innlandet. De siste årene har tilskuddene fraSiva blitt spisset mot de næringshagene oginkubatorene med best måloppnåelse. Fem av lan-dets 40 næringshager og tre av 35 inkubatorer lig-ger nå i Innlandet.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatten strategi for å styrke næringsklynger gjennomet nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmetble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres ofExpertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014har en ny klynge i Innlandet blitt tatt opp i Arena-programmet, og en klynge er tatt opp som NCE.

Ordningen Norsk katapult ble etablert i 2017for at bedrifter over hele landet skal utvikle ogteste prototyper, slik at ideer utvikles og realiseresraskere, bedre og med mindre risiko. På Raufossskal Manufacturing Technology Catapult Centreutvikle og demonstrere innovative produksjons-prosesser og muliggjørende teknologier i minifa-brikker, i samarbeid med industri, forsknings- ogutdanningsinstitusjoner. Senteret skal være enpådriver i å gjøre norsk vareproduserende indus-tri grønnere, smartere, mer nyskapende og merproduktivt.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til øktforskningsbasert innovasjon i næringslivet. Bruk


Figur 4.5 Nøkkeltall for Innlandet


av ordningen har økt markant i perioden 2013–2018. Innlandet har en økning på 93 prosent iårlige aktive prosjekter i ordningen i perioden2013–2018. Det er budsjettert med 170 mill. kro-ner i skattefradrag i 2018.

Fra høsten 2013 til våren 2019 er det samletbygget ut 860 GWh fornybar kraft i Innlandet. Deter realisert ett vindkraftprosjekt med en årligkraftproduksjon på om lag 370 GWh og 21 vann-kraftprosjekter med en årlig produksjon på om lag490 GWh. Prosjektene har bidratt til sysselsetting,verdiskaping og en økning i regionens fornybarekraftproduksjon.


Med 20 prosent av landets produktive jordbruksa-real, 30 prosent av landet produktive skogareal og40 prosent av den årlige avvirkningen av skog iNorge, er Innlandet en betydelig landbruksre-gion. De grôvforbaserte husdyrproduksjonenestår for en dominerende del av landbruksproduk-sjonen i Innlandet. I Hedmark er en stor del avproduksjonen knyttet til hagebruk, grønnsaker,poteter og kornproduksjon.

Utbetaling av produksjonstilskudd, avløsertil-skudd og pristilskudd over jordbruksavtalen tilforetak i Innlandet var i 2018 på 2 266 mill. kroner,en økning på 11,7 prosent fra 2013. Regionale mil-jøprogram skal bidra til å målrette miljøinnsatsen ijordbruket ut over det som er mulig gjennomgenerelle nasjonale ordninger. I 2018 ble det utbe-talt 97,1 mill. kroner til dette formålet i Innlandet.Over jordbruksavtalen blir det avsatt investerings-virkemidler for å stimulere til utvikling, moderni-sering og effektivisering i landbruket. I 2018 bledet bevilget 112,8 mill. kroner i investeringstil-skudd til landbruksforetak i Innlandet.

Innlandet har noen av de viktigste skogområ-dene i landet. Skogsvegnettet er godt utbygd. Deter årlig bevilget nesten 22 mill. kroner til skogsve-ger i perioden 2013–2018. Mesteparten av mid-lene har gått til ombygging av gamle skogsbilve-ger.

4.6 Østlandet


Østlandet – Vestfold, Telemark, Buskerud, Akers-hus, Oslo og Østfold – har hatt en befolknings-vekst på 5,8 prosent i perioden 2014–2019. Befolk-ningsveksten kommer som et resultat av både inn-vandring, fødselsoverskudd og innenlandsk flytte-overskudd. I perioden 2013–2017 har andelen

bosatte med høyere utdanning i landsdelen økt fra32,7 til 37,2 prosent.

På Østlandet er det store variasjoner i kommu-nenes frie inntekter. Oslo kommune og kommu-nene i Akershus har høye inntekter fra person-skatt. Samtidig er det distriktskommuner i lands-delen som mottar distriktstilskudd Sør-Norge.Kommuneøkonomien har samlet sett blitt styrketunder Solberg-regjeringen, og det er i dag kun trekommuner på Østlandet på Robek-lista (11 kom-muner på lista i 2014).

Gjennom kommunereformen har regjeringenarbeidet for større og sterkere kommuner somkan gi bedre tjenester og utvikle næringsliv oglokalsamfunn. De nye kommunene vil få større ogmer robuste fagmiljøer. Gjennom endringer ikommunestrukturen styrkes mulighetene i nyeSandefjord, Larvik, Midt-Telemark, Færder, Hol-mestrand, Moss, Lillestrøm, Aurskog-Høland,Nordre Follo, Tønsberg, Asker, Drammen, IndreØstfold kommuner.

Regjeringen har gjennom Plan for lokaliseringav statlige arbeidsplasser fattet beslutning omutflytting og nyetablering av statlige arbeidsplas-ser på Østlandet utenfor arbeidsmarkedet til Oslo.Hensikten er å utnytte den kompetansen som fin-nes utover i landsdelen, og å styrke regionalearbeidsmarkeder. Dette gjelder blant annet vedForbrukertilsynet (Skien), Valgdirektoratet(Tønsberg), Regelrådet (Hønefoss), Sivil Klare-ringsmyndighet (Moss) og Norsk nukleærdekommisjonering (Halden). Østlandet har 11,5prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen,som er omtrent på landsgjennomsnittet.

I perioden 2013–2018 har det blitt åpnet nyttsykehus på Kalnes i Østfold, og det er gjennom-ført eller pågår utbygginger eller oppgraderingerved Sykehuset i Vestfold, Moss sykehus, Oslo uni-versitetssykehus, Sørlandet sykehus og Radium-hospitalet.


Østlandet fikk i løpet av 2018 to nye universiteter:Oslomet – storbyuniversitetet og Universitetet iSørøst-Norge. Begge universiteter har tidligerevært høyskoler. Oslomet driver forskning ogutdanning innen samfunnsvitenskap, helsefag,lærerutdanning og internasjonale studier, samtstudier i teknologi, kunst og design. Universiteteti Sørøst-Norge er landets fjerde største universitetmed om lag 18 000 studenter på åtte studiestedersom følge av fusjoneringen av Høgskolen i Tele-mark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buske-rud.


Figur 4.6 Nøkkeltall for Østlandet


Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser erinngått gjennom trepartssamarbeidet for perioden2016–2020. Partene er enige om å jobbe aktivt forat flere søkere skal få læreplass gjennom å rekrut-tere flere bedrifter og virksomheter til lærlingord-ningen. På Østlandet har årlig antall nye lærekon-trakter økt med 31,4 prosent fra 2013 til 2018.Totalt fikk 70,5 prosent av søkerne i 2018 i lands-delen innvilget lærekontrakt. Antall lærebedrifteri landsdelen har økt med 1124 siden 2013.

Infrastruktur

Østlandet har et omfattende infrastrukturnettmed stor trafikkbelastning. Regjeringen har øktbevilgningene til samferdselssektoren betydelig,både til nye investeringer og til vedlikehold. Siden2013 har andelen riksveier på Østlandet med til-fredsstillende dekkstandard økt fra 77,3 til 87,9prosent.

Utbyggingsaktiviteten har vært stor siden2013 med utbygging av E18, E6, E16, E134 og enrekke riksveier. Nye Veier har bygd ut 17 km fire-feltsvei på E18 gjennom Bamble. Follobanen erplanlagt tatt i bruk i 2021, det gjennomføres tiltakpå Vestfoldbanen og planleggingen av Ringeriks-banen har kommet langt.

I utbyggingen av bredbånd er det lagt tilgrunn at private aktører fortsatt skal bygge utbredbånd på markedsmessige vilkår, men dermyndighetene bidrar med utløsende tilskudd tilutbyggingsprosjekter i kommersielt ulønnsommeområder, effektiv konkurranse gjennom sektorre-gulering og gode rammevilkår for utbygging. PåØstlandet har de fleste god bredbåndskapasitet,men utenfor tettstedene mangler fortsatt mangehusstander raskt bredbånd. Regjeringen harvidere sørget for å frigjøre og deretter tildelemobiltilbyderne flere frekvenser i dekningsbån-dene som bidrar til bedre flatedekning for mobiltbredbånd. Regjeringen har også innført nye fellesnasjonale graveregler for alle offentlige veier, somvil bidra til å redusere kostnadene ved å bygge utbredbånd. Dekningsgraden for innendørs 4G påØstlandet har økt fra 69 til 98 prosent fra 2013 til2018. På fast bredbånd (100 Mbit/s) har dek-ningsgraden økt fra 75 til 88 prosent.

Det arbeides aktivt med bedre beredskap ogredningsarbeid. 19 nye redningshelikoptre erplanlagt å være i drift i løpet av første halvår 2021.Prosjektet omfatter også oppgradering av red-ningshelikopterbasene ved Rygge og utbedringerav landingsplasser ved enkelte sykehus.

Næringsutvikling

For regjeringen er det et viktig mål å øke verdi-skapingen basert på de ressursene og mulighe-tene som finnes. Gode og forutsigbare rammevil-kår er viktig for næringslivet. I tillegg har Innova-sjon Norge delt ut 6,4 mrd. kroner i støtte i lands-delen i perioden 2013–2018, særlig gjennom ord-ningen landsdekkende risikolån og garantier (1,4mrd. kroner) og lavrisikolån (686 mill. kroner).Det blir også gitt ut mye støtte til miljøteknologi-kontrakter (641 mill. kroner) og landsdekkendeetablerertilskudd og andre gründersatsinger (560mill. kroner), men dette er ordninger som i litengrad blir brukt i det distriktspolitiske virkeområ-det på Østlandet.

Siva har et velutviklet innovasjonsnettverkmed forskningsparker, inkubatorer og næringsha-ger i hele landet. På Østlandet er det 11 inkubato-rer og fire næringshager.

Fra begynnelsen av 2000-tallet har Norge hatten strategi for å styrke næringsklynger gjennomet nasjonalt klyngeprogram. Arena-programmetble iverksatt i 2002 og Norwegian Centres ofExpertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Siden 2014har seks nye klynger på Østlandet blitt tatt opp iArena-programmet, mens to klynger er tatt oppsom NCE.

Energy Valley er Norges største og første reneindustriklyngen innen energiteknologi som blegodkjent som Norges første nasjonale kunnskaps-senter for energiteknologi (NCE) i 2017. EnergyValley klyngen omfatter en rekke verdensledendebedrifter innen olje, gass og energi langs aksen fraOslo til Notodden, med ingeniørmiljøet i Engine-ering Valley gjennom Asker og Bærum, samtKongsberg som et tyngdepunkt. Energy Valleysysselsetter til sammen 32 000 personer, og repre-senterer en årlig verdiskaping på over 50 mrd.kroner fra ca 200 medlemsbedrifter.

Skattefunn har til hensikt å stimulere til øktforskningsbasert innovasjon i næringslivet. Brukav ordningen ar økt markant i perioden 2013–2018. Østlandet har en økning på 85 prosent iårlige aktive prosjekter i ordningen i perioden2013–2018. Det er budsjettert med 2,8 mrd. kro-ner i skattefradrag i 2018.

Såkornfondene skal bidra til å utløse privatkapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skaltilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Iperioden 2013–2019 er det etablert fem nysåkornfond, hvorav fire er landsdekkende, dvs. dekan investere i bedrifter fra hele landet. Såkorns-fondet Alliance Venture Spring, med fondskapitalpå 509,7 mill. kroner, er etablert i Oslo. Midlene


forvaltes som koinvesteringer med private inves-torer, som deltar med minst like mye som staten ienkelt- og oppfølgingsinvesteringer.


Jordbruket på Østlandet varierer fra mindre fore-tak med spredt areal til større foretak med storesammenhengende arealer. Dominerende produk-sjoner er korn, grønsaksproduksjon, samt melk-og storfeproduksjon. Utbetaling av produksjonstil-skudd, avløsertilskudd og pristilskudd over jord-bruksavtalen til foretak på Østlandet var i 2018 på1 663 mill. kroner, en økning på 7,7 prosent fra2013. Regionale miljøprogram skal bidra til å mål-

rette miljøinnsatsen i jordbruket ut over det somer mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. I2018 ble det utbetalt 142,9 mill. kroner til dette for-målet på Østlandet. Over jordbruksavtalen blir detogså avsatt investeringsvirkemidler for å stimu-lere til utvikling, modernisering og effektiviseringi landbruket. I 2018 ble det gitt tilsagn på 141,6mill. kroner i investeringstilskudd til landbruks-foretak på Østlandet.

På Østlandet er det bevilget midler til viktigetømmerkaier i Drammensregionen og i Telemark.I tillegg er det årlig bevilget rundt 28 mill. kronertil skogsveger i perioden 2013–2018. Mestepartenav midlene har gått til nødvendig ombygging avgamle skogsbilveger.


5 En effektiv næringspolitikk for hele landet

Lønnsomme private bedrifter utgjør ryggraden idet norske velferdssamfunnet. Det viktigste for åsikre vekstkraftige regioner og livskraftige lokal-samfunn i hele landet er et næringsliv som er istand til å ta vare på og skape lønnsomme arbeids-plasser. Bred næringssammensetning og et størremangfold av arbeidsplasser gir også bedre grunn-lag for omstilling og økt verdiskaping. Utbyggingav digital infrastruktur åpner for nye forretnings-modeller der avstand mellom tjenesteleverandørog kunde er mindre viktig enn før. Ny teknologi,digitalisering og automatisering kan gjøre detmulig å flytte industriproduksjon hjem til Norge.

Regjeringen satser sterkt og målrettet pånæringsutvikling i hele landet. Regjeringensnæringspolitikk kommer også distriktene til gode.Regjeringen prioriterer virkemidler for samlokali-sering av små og nyetablerte bedrifter, mer lang-siktig samarbeid mellom bedrifter og mellombedrifter og kunnskapsmiljø og økt bruk avforskning i utviklings- og innovasjonsprosesser.Det gir grunnlag for at også andre næringsmiljø

kan bevege seg høyere opp i verdikjeden ogutvikle beslektede næringer regionalt.

Regjeringen forventer at fylkeskommunene ogkommunene legger til rette for verdiskaping ognæringsutvikling i alle deler av landet, og mobilise-rer og utvikler bedrifter og næringsmiljøer til åhevde seg nasjonalt og internasjonalt, jf. Nasjonaleforventninger til regional og kommunal planleg-ging 2019–2023. Med regionreformen er fylkes-kommunen gitt rammer til å samordne virkemid-ler og virkemiddelaktører som Innovasjon Norgeog Siva. Fylkeskommunen som næringspolitiskaktør er nærmere omtalt i kapittel 12, kommunensom næringsutvikler står omtalt i kapittel 11.

5.1 Økonomisk vekstkraft og optimisme i Distrikts-Norge

Norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur.Investeringene i fastlandsbedriftene har tatt segmarkert opp de siste årene og har ikke vært høy-ere på ti år. Også investeringene på norsk sokkel

Figur 5.1 Økonomisk vekst – vekst i bruttoprodukt (årlig gjennomsnittlig volumendring), sysselsetting og produktivitet (bruttoprodukt per sysselsatt). 2012–20171. Prosent1 Foreløpige tall for 2017. Produktivitetstall er beregnet som forholdet mellom bruttoprodukt målt i faste priser og antall syssel-

satte.Kilde: SSB – fylkesfordelt nasjonalregnskap. Beregninger: KMD.

-1

-0,5

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

-1

-0,5

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

VikenOslo

Innlandet

Vestfold

og Telemark

Agder

Rogaland

Vestland

Møre

og Romsd

al

Trøndelag

Nordland

Trom

s og Fin

nmark

Fastlands-N

orge

Sysselsettingsvekst Produktivitetsvekst Økonomisk vekst


stiger igjen, etter å ha falt i årene etter oljeprisfal-let. Bedringen i norske bedrifters konkurranse-evne legger til rette for økt aktivitet i norsknæringsliv fremover. Etterspørselen etter arbeids-kraft har økt, og arbeidsledigheten har avtatt desiste to årene. Arbeidsledigheten i Distrikts-Norge er på et lavere nivå enn i resten av landet,og mange steder også lavere enn før oljeprisfallet.

Flere fylker med typiske distriktsområder harhatt vekst i verdiskaping og sysselsetting i perio-den 2012–2017, jf. figur 5.1. Den økonomiske vek-sten var høyest i Innlandet og Trøndelag medårlig gjennomsnitt på 2,8 og 2,7 prosent. OgsåOslo, Viken og Troms og Finnmark hadde vekstover landsgjennomsnittet på 1,8 prosent1. Fylkenepå Sør- og Vestlandet, som ble hardest rammet avoljeprisfallet, hadde klart svakere utvikling ennresten av landet. Dette påvirket både sysselsettin-gen og produktiviteten i disse fylkene.

Tall for august 2019 viser at den registrerteledigheten nå er lavest i Nordland, Innlandet ogTrøndelag, der andel arbeidsledige er under toprosent. I Rogaland og Vestland, som var fylkersom ble hardt rammet av oljeprisfallet, har ledig-heten falt mye og er nå rundt landsgjennomsnit-tet. Med stigende sysselsetting er arbeidsledighe-ten flere steder i Distrikts-Norge nå på et laverenivå enn i resten av landet, og mange steder ogsålavere enn før oljeprisfallet i 2014.

Figur 5.2 viser den registrerte arbeidsledighe-ten fordelt på bo- og arbeidsmarkedsregioner. ISør-Norge er det tendenser til lavere ledighet jomindre sentral kommunen er. Dette vitner om godutvikling i distriktskommunene. I mange lokalearbeidsmarkeder er ledigheten nå så lav og syssel-settingsandelen såpass høy at det er lite ledigarbeidskapasitet. I de nordnorske fylkene er ten-densen omvendt, med høyest ledighet i de mindresentrale kommunene. Dette gjelder særlig forkommuner i Finnmark som har tydelige sesong-variasjoner i arbeidsledigheten. Det generelle bil-det er likevel også her at arbeidsledigheten er lav,og at den er redusert de siste to årene.

Generelt er det få arbeidsledige som flytter forå få nytt arbeid. Tendensen, særlig i størrearbeidsmarkeder, er at arbeidsledige heller velgerå pendle eller bytte yrke, fremfor å flytte. Mobilite-ten blant arbeidsledige varierer imidlertid mellomfylker. Flytting er minst vanlig i Oslo og Akershusog Rogaland, og vanligst i Finnmark. I Rogaland,som opplevde en kraftig økning i ledigheten etteroljeprisfallet, flyttet de arbeidsledige i liten grad

sammenlignet med andre fylker i perioden januar2013–oktober 2017 (Kann m.fl. 2018). Huttunenm.fl. (2016) har funnet at det å bo i mindre sen-trale områder økte sannsynligheten for å flytte nårman mistet jobben. Dette henger sammen medfærre muligheter for å pendle og finne annet yrkei nærområdet. Disse arbeidsmarkedene er der-med mer sårbare ved nedleggelse av bedrifter ogarbeidsplasser.

Basert på tall fra SSB gjennomfører Tele-marksforsking jevnlig analyser av de samiskeområdene, på oppdrag fra Sametinget. Rappor-tene gir en beskrivelse av arbeids-, nærings- ogbefolkningsutviklingen. Rapporten fra 2017 viserat mens antall arbeidsplasser i de samiske områ-dene sank litt i 2016, har verdiskapingen utvikletseg svært positivt, hvis man ser bort fra offentligsektor. De to siste årene har verdiskapingen inæringslivet i samisk område økt langt sterkereenn ellers i landet. Det skyldes primært at vekst-betingelsene har vært gode for de bransjene somsamisk område har mye av, særlig fiske og hav-bruk. Produktiviteten i næringslivet, det vil si ver-diskaping per ansatt, har også blitt høyere de sisteto årene. Produktiviteten i næringslivet i samisk

1 Til sammenligning hadde EU-landene en gjennomsnittligårlig vekst på 2.1 prosent i perioden.

Figur 5.2 Andel registrert arbeidsledige av arbeidsstyrken, august 2019. BA-regioner. Prosent. (Helt ledige)

Kilde: Nav. Kart og beregninger: KMD.


område ligger imidlertid fremdeles 23,2 prosentunder landsgjennomsnittet.

5.2 Utenriks-, handels- og distriktspolitikk

Tilgangen til det indre markedet gjennom EØS-avtalen er sentralt for den norske distriktspolitik-ken. Det gir norsk næringsliv forutsigbarhet ogmulighet til å selge varer og tjenester, og er kan-skje særlig viktig for sterke distriktsbaserteeksportnæringer som fiskeri og energi. Sammenmed nordområdepolitikken, gir europapolitikkenviktige rammer for utviklingen i norske distrikter.Regjeringen vil prioritere Norges nærområder iutenrikspolitikken, føre en aktiv nordområdepoli-tikk og styrke samarbeidet mellom landene i Ark-tis og med EU.

5.2.1 Aktiv europapolitikk er en forutsetning for god distriktspolitikk

EU er vår viktigste handelspartner. Om lag 82 pro-sent av norsk vareeksport går til EU, mens om lag61 prosent av vareimporten kommer fra EU.2 Hvistjenesteeksporten også inkluderes går 75 prosentav norsk eksport til EU/EØS (Fjose m.fl. 2018).Den gjensidige økonomiske avhengigheten mel-lom Norge og EU er stor, ikke minst i næringermed stor betydning for verdiskaping i Norge, sommaritim og marin sektor, kraftproduksjon og kraft-krevende industri. En analyse fra ESPON viser atnorske fylker vil bli hardere rammet økonomisk,enn resten av Europa, hvis utviklingen skulle gå iretning av mindre integrasjon i Europa (ESPON2018).

Vårt europeiske interesse- og verdifellesskapdanner grunnlaget for samarbeid med EUs insti-tusjoner og medlemsland. Regjeringens strategifor samarbeidet med EU for perioden 2018–2021har to hovedbudskap. Det første er at samarbeidetskal bidra til et trygt, fritt og økonomisk sterktEuropa der landene tar felles ansvar for fellesutfordringer. Det andre er at samarbeidet skal gien effektiv europapolitikk, med størst mulig gjen-nomslag for norske interesser og visjoner forEuropa.

EØS-avtalen står i en særstilling blant avtaleneNorge har inngått med EU. Regjeringen vil verneom EØS-avtalen som grunnlag for verdiskapingog arbeidsplasser i alle deler av landet. Avtalen gir

oss tilgang til EUs indre marked, bidrar til økono-misk trygghet og forutsigbarhet, og er med på åtrygge norsk velferd og arbeidsplasser. Den sik-rer norske bedrifter samme tilgang og like kon-kurransevilkår til det europeiske markedet somandre bedrifter i EU. Det er avgjørende for enliten og åpen økonomi som den norske at bedrif-tene kan kjøpe og selge varer og tjenester, samtrekruttere viktig kompetanse, i et stort og dyna-misk marked. Videre gir EØS-avtalen mulighet formobilitet av arbeidskraft. Det har tjent norske dis-triktskommuner og mange bedrifter i distriktenegodt, og har gitt viktig tilførsel av kompetanse oginnbyggere. Gjennom en aktiv europapolitikk vilregjeringen sikre at EØS-avtalen fortsetter å tjenenorske interesser samtidig som den gir et hand-lingsrom for nasjonal politikk til å ivareta de spesi-elle behovene vi har i landet.

Regelverket for offentlig støtte skal bidra tillike konkurransevilkår for bedrifter i Europa.Europakommisjonen har igangsatt arbeidet medrevisjon av store deler av dette regelverket. Gjen-nomgangen vil også omfatte regelverket for regio-nalstøtte. Europakommisjonen har varslet at even-tuelle endringer først vil iverksettes fra 2023.Europakommisjonen tar derfor sikte på å videre-føre gjeldende regelverk til 31. desember 2022.Regjeringen følger regelverksutviklingen i EUtett, fordi den også påvirker det norske handlings-rommet. Regjeringen vil arbeide for å sikre athandlingsrommet for norsk distriktspolitikk erminst like godt som i dag.

5.2.2 En effektiv europapolitikk krever samspill på alle politiske nivåer

EØS-avtalen gir ikke Norge plass i besluttendeorganer i EU. Norge må derfor jobbe aktivt medEUs medlemsland og Europakommisjonen i sakersom har betydning for det distriktspolitiske hand-lingsrommet – herunder EUs konkurransepoli-tikk. En effektiv europapolitikk bygger på tydeligeprioriteringer, tidlige initiativ, politisk engasje-ment, godt kunnskapsgrunnlag og effektive kana-ler for påvirkning og medvirkning. Regjeringen vilarbeide samordnet, konsultere berørte parter ogbidra til dialog med Stortinget om aktuelle euro-papolitiske saker, for å samle norske interesser ogfå mest mulig gjennomslag for norske interesser.

Mange av EUs initiativer og regelforslagomfatter flere sektorer som berører kommunerog fylkeskommuner. En undersøkelse fra 2017viser at EU-politikk gjør seg gjeldende i om laghalvparten av kommunestyre- og fylkestingsa-kene (Indset m.fl. 2018). Kommunesektoren har

2 Tall fra Statistisk sentralbyrå: Utenrikshandel med varer2018


derfor sterke legitime interesser i utviklingen avEUs politikk. Regjeringen ønsker å legge til rettefor at berørte kommuner og fylkeskommuner blirkonsultert og hørt før beslutninger fattes.

Veilederen for Utredningsinstruksen ble ifebruar 2018 endret ved at følgende ble tatt inn:«Norske kommuner og fylkeskommuner er aktivtinvolvert i europeisk arbeid. Der hvor disse antaså bli berørt, bør de konsulteres så tidlig sommulig, og involveres så langt som mulig» (DFØ2018). Utenriksdepartementet følger dette opp iden løpende EØS-dialogen med departementer ogetater.

Utenriksdepartementet vil, sammen medKommunal- og moderniseringsdepartementet,videreutvikle Europapolitisk forum for lokale ogregionale myndigheter og Sametinget for å styrkedialogen om aktuelle europapolitiske spørsmål.Dialogen med KS står her sentralt, men ogsådirekte kontakt med fylkeskommunene blantannet gjennom internasjonalt fylkesnettverk.

Regionalpolitikk er ikke en del av EØS-avtalen.Norges deltakelse i Interreg-programmene3 girtilgang på dialog og samarbeid med EUs med-lemsland og møteplasser organisert av EU-kom-misjonen. Fylkeskommuner og kommuner deltarpolitisk i europeiske og nordiske samarbeidsorga-nisasjoner også utenfor programmene. Slikt lang-siktig politisk samarbeid gjør det mulig å fremmenorske synspunkter i kanaler som ikke er tilgjen-gelige for statsforvaltningen. Regjeringen vil fort-satt bidra til økt samspill mellom forvaltningsnivå-ene for å påvirke handlingsrommet for nasjonalpolitikk og utviklingen i norske distriktsområder.

5.2.3 Mellom geopolitikk og samfunnsutvikling i nord

Regjeringen fører en offensiv nordområdepoli-tikk. Regjeringen har som mål å opprettholde Ark-tis som en fredelig, forutsigbar og stabil regionbasert på internasjonalt samarbeid og respekt forfolkerettslige prinsipper. Det vil fortsatt være vik-tig å samarbeide internasjonalt om grenseover-skridende utfordringer.

Nordområdepolitikken skal bidra til å utvikleNord-Norge til en av Norges mest skapende ogbærekraftige regioner. I løpet av de siste årenehar regjeringen styrket sammenhengen mellomutenriks- og innenrikspolitikken i nord.

Det er behov for å bedre koordinering mellomsektorene og aktørene som påvirker utviklingen inord. Gjennom etableringen av Regionalt nordom-rådeforum høsten 2016, er det etablert tettere kon-takt mellom regjeringen og regionale myndigheterog Sametinget i Nord-Norge. Regionalt nordområ-deforum har vist seg å være en nyttig møteplass forå utvikle nordområdepolitikken. RegjeringensNordområdestrategi fra 2017 ble til i dialog med fyl-keskommunene og Sametinget. Denne dialogen vilfortsette i forbindelse med at regjeringen tar siktepå å legge frem en ny stortingsmelding om nord-områdepolitikken høsten 2020.

Nordområdepolitikken bidrar til å løse enrekke grenseoverskridende utfordringer i Arktis.Klimaendringer og miljø, næringsutvikling, res-sursforvaltning, kompetanse, helse og sikkerheter utfordringer som løses best gjennom interna-sjonalt samarbeid. Gjennom deltakelse i euro-peisk programsamarbeid som Interreg, Horisont2020 og Erasmus+, samt Barentssamarbeidet, Ark-tis Råd og andre europeiske og nordiske nettverk,får offentlige og private aktører i nord økt ressur-stilgang og utviklingskraft til å løse grenseover-skridende utfordringer. Norsk-russisk myndig-hetssamarbeid og folk-til-folk-samarbeid på områ-der av felles interesse videreføres, med økt inn-sats på miljø. Norsk formannskap i Barentsrådet2019–2021 vil gis prioritet, med fremme av helse,folk-til-folk-kontakt og kunnskap som hovedtema.Som en konkret oppfølging av dialogen med fyl-

3 Interreg er EUs program for å fremme sosial og økono-misk integrasjon over landegrensene gjennom regionaltsamarbeid

Boks 5.1 N2 Nord-Norge

Regjeringen vil styrke utviklingen av nord-norske leverandørmiljøer, og har derfor eta-blert en leverandørutviklingssatsing i Nord-Norge. Satsingen består av flere virkemidler,og ledes i et samarbeid mellom fylkeskommu-nene, Sametinget, Innovasjon Norge ogForskningsrådet. Programmet skal bidra tilbærekraftig verdiskaping og konkurranse-kraft i nordnorsk næringsliv og kompetanse-miljø innen sjømat, reiseliv og opplevelsesnæ-ringen, samt tilsluttede næringer. Satsingenlegger til rette for økt samarbeid mellombedrifter, nordnorske forskningsmiljøer ogetter- og videreutdanningstiltak i regi av fyl-keskommunene. I sum er hensikten at detteskal bidra til større lokale ringvirkninger av derike naturressursene og andre store planlagteinvesteringer i landsdelen.


keskommunene i nord og Sametinget, har regje-ringen lansert satsingen Høyere opp i verdikjeden,som senere har fått navnet N2 Nord-Norge, for åutvikle fremtidens leverandører innen sjømat, rei-seliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge (seboks 5.1).

Formålet med Arktis 2030 er ivareta norskeinteresser i nord og Norges rolle som en ansvarligog sentral polarnasjon. I forbindelse med region-reformen skal 40 prosent av tilskuddsordningenArktis 2030 overføres til fylkeskommunene iNord-Norge fra 1.1. 2020. Ordningen deles opp ien nasjonal innsats som ivaretas av Utenriksde-partementet, rettet mot utenrikspolitiske tiltak, ogen regional innsats som legges til Troms og Finn-mark fylkeskommune, som skal forvaltes i nærtsamarbeid med Nordland fylkeskommune. Ord-ningen overføres fra Utenriksdepartementet til enøremerket post på Kommunal- og modernise-ringsdepartementets budsjett. Tilskuddsmidleneskal bidra til å støtte opp under regjeringens nord-områdepolitikk innenfor fire innsatsområder:Kunnskap, Infrastruktur, Miljøvern, sikkerhet,beredskap og klimaendringer og Næringsliv.

Det skal etableres et sekretariat for Regionaltnordområdeforum i Vadsø for å bidra til et ster-kere regionalt eierskap til arbeidet med forumet.Sekretariatet legges til Finnmark fylkeskommune,og finansieres i 2020 med 1,5 mill. kroner overKommunal- og moderniseringsdepartementet sittbudsjett. Regionalt nordområdeforum ble etablertfor å bedre dialogen mellom nasjonalt og regionalt

nivå om spørsmål som er særlig relevante forutviklingen i nord, og å styrke arbeidet med åvidereutvikle den nasjonale og regionale nordom-rådepolitikken. Sekretariatet skal blant annet hafølgende oppgaver:– Forberede og følge opp møtene i Regionalt

nordområdeforum – Fremstille fagnotater på oppdrag fra Regionalt

nordområdeforum – Utarbeide forslag til strategier for arbeidet

For at sekretariatet skal kunne ivareta arbeidetmed faglig og praktisk tilrettelegging av møtenepå en god måte, vil det fra nyttår 2020 opprettes enadministrativ «kontaktgruppe» med representan-ter fra hhv. KMD, UD, NFD, Troms og Finnmarkfylkeskommune, Nordland fylkeskommune ogSametinget. Departementene er i dialog med fyl-keskommunene og Sametinget om innretning ogorganisering av sekretariatet og Arktis 2030. Denjevnlige kontakten med fylkeskommunene omNorges deltakelse i Arktisk råd skal styrkes gjen-nom faste møteplasser. Regjeringen tar sikte på ålegge frem en ny stortingsmelding om Nordområ-dene høsten 2020. Innspill fra regionale og lokaleaktører vil være viktig i denne prosessen.

5.3 Næringsfremmende skattepolitikk

Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er åfinansiere fellesgoder så effektivt som mulig.

Boks 5.2 Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark

Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark inne-holder geografisk differensiering av personret-tede overføringer og skattelettelser, som et vir-kemiddel i distriktspolitikken. Ordningenutgjorde i 2018 vel 4,1 mrd. kroner. Tiltakssonenfor Finnmark og Nord-Troms ble opprettet i1990, på bakgrunn av en negativ utvikling i fol-ketall og næringsliv på slutten av 1980-tallet. I til-takssonen for Finnmark og Nord-Troms inngårhele Finnmark og Karlsøy, Lyngen, Storfjord,Gáivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa ogKvænangen. Utfordringene med lange geo-grafiske avstander og lavt folketall gjør sonenspesiell. Innsatsen må derfor være annerledesenn i områder med større bo- og arbeidsmarke-der, virksomheter og mer robuste nærings- ogkompetansemiljø. Målet med tiltakssonen er å

bidra til å gjøre området attraktivt for bosetting,arbeid og næringsvirksomhet. Innenfor tiltaks-sonen i Finnmark og Nord-Troms er fritak forarbeidsgiveravgift det fremste virkemidlet. I til-legg kommer redusert personskatt, fritak foravgift på elektrisk kraft for husholdninger ogoffentlig forvaltning, og nedskrivning av studie-lån.

Evaluering av ordningen ble gjennomført i2012 (Angell m.fl. 2012). Hovedkonklusjonenvar at ordningen gir effekt. Evalueringenpåpekte at selv om innflytting og utflytting til ogfra Tiltakssonen i prinsippet er styrt av trendersom svingninger i fødselstall, konjunkturer ognæringsstrukturelle endringer, hadde de per-sonrettede tiltakene effekt.


Brede skattegrunnlag, lave skattesatser og skatte-messig likebehandling av næringer bidrar til atressursene utnyttes best mulig. Disse retningslin-jene har vært førende for utformingen av skatte-systemet siden skattereformen i 1992. Fornæringslivet er særlig redusert bedriftsbeskat-ning, redusert formueskatt og utvidelse av Skatte-funn-ordningen viktig. Dette gir bedriftene merpenger å bruke på å skape arbeidsplasser og rusteseg for fremtiden. Regjeringens skattelettelser ersærlig viktige for å legge til rette for verdiskaping,omstilling og sikre og skape arbeidsplasser i dis-triktsnæringslivet.

Regjeringen har redusert samlede skatter ogavgifter med om lag 25 mrd. kroner siden den til-trådte. Skattelettelsene kan bidra til økt verdiska-ping og gir større frihet for familiene og denenkelte. Reduksjonen i selskapsskattesatsen fra28 prosent i 2013 til 22 prosent i 2019 har gjort detmer lønnsomt å investere i Norge. Økte investe-ringer kan føre til økt produktivitet for norskarbeidskraft og bidrar derigjennom til høyere real-lønninger. Slike skattelettelser som fremmer øko-nomisk vekst vil komme hele landet til gode.Regjeringen har også redusert marginalskattesat-sene på arbeidsinntekter og på den måten gjortdet mer lønnsomt å jobbe.

Ved å fjerne arveavgiften og redusere sel-skaps- og formueskatten legger regjeringen tilrette for mer lokalt, norsk eierskap. Formuesskat-tesatsen er satt ned fra 1,1 prosent til 0,85 prosent,og bunnfradraget er økt fra 870 000 kroner til 1,5mill. kroner. Det er innført en verdsettelsesrabattfor næringskapital, som er økt til 25 prosent fra2019. Det gjør det mer lønnsomt å investere inæringsvirksomhet og styrker det norske eierska-pet. I Granavolden-plattformen fremgår det atregjeringen vil «fortsette nedtrappingen i formu-esskatten for arbeidende kapital».

Regjeringen vil gjøre det enklere å skape,investere og bygge i hele landet. Næringslivet haropplevd eiendomsskatt på produksjonsutstyr ogproduksjonsinstallasjoner, den såkalte «maskin-skatten», som problematisk. Stortinget vedtok i2018-budsjettet å fase ut maskinskatten over syvår fra 2019. Det betyr at eiendomsskatten for blantannet kraftkrevende industri, raffinerier og data-anlegg i store datasentre reduseres fra 2019.Lavere eiendomsskatt øker bedriftenes lønnsom-het og bidrar til investeringer og arbeidsplasser.Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, kraftnettet oganlegg som er omfattet av særskattereglene forpetroleum, skal fortsatt betale eiendomsskatt påmaskiner og utstyr. For kommunene som gårglipp av inntekter, innføres det en kompensasjons-

ordning, jf. revidert nasjonalbudsjett 2019 (Meld.St. 2 (2018–2019)).

For å fremme utviklingen av nye bedrifter inn-førte regjeringen i 2017 en ordning med skattefra-drag for investeringer i oppstartsselskaper. Per-sonlige skattytere som investerer i bestemte typerselskap har rett til fradrag i alminnelig inntekt forinntil 500 000 kroner. Et selskap kan ta imot inntil1,5 mill. kroner i investeringer årlig gjennom ord-ningen.

Et ekspertutvalg har nylig lagt frem en rapportmed anbefalinger om et enklere merverdiavgifts-system (NOU 2019: 11). Regjeringen vil vurderehvordan rapporten skal følges opp.

Skattefunn er en rettighetsbasert skattefra-dragsordning som ble opprettet i 2002. Ordningengir et ekstra fradrag i utlignet skatt for investerin-ger i forskning og utvikling (FoU), og skal bidratil å øke FoU-investeringer og innovasjon inæringslivet. Skattefunn-ordningen er nøytral,slik at alle virksomheter kan søke om Skattefunn-godkjenning for sine FoU-prosjekt, uavhengig avstørrelse, lokalisering eller bransje. Regjeringenhar økt rammene for Skattefunn i flere runder, ogdet budsjetteres med støtte på 4,1 mrd. kroner i2018. Forskningsrådet godkjente i 2018 over 3 300nye søknader fra bedrifter som søkte om skatte-fradrag for å drive med forskning.

Skattefunn-ordningen har blitt evaluert (Bene-dictow m.fl. 2018b). Evalueringsrapporten ga enklar anbefaling om å videreføre Skattefunn, mengir også anbefalinger om hvordan ordningen kanforbedres. Regjeringen har foreslått endringer iSkattefunn i forbindelse med statsbudsjettet for2020, blant annet med utgangspunkt i evaluerin-gen. Samlet sett anslås endringene å øke denårlige støtten gjennom Skattefunn med 150 mill.kroner.

5.4 Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift videreføres

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktig-ste distriktspolitiske virkemidlene. Ordningeninnebærer at virksomheter i områder med sværtlav befolkningstetthet får lavere arbeidsgiveravgiftenn virksomheter i andre kommuner. Målet medordningen er å forhindre eller redusere nedgang ifolketallet i slike områder gjennom økt sysselset-ting og grunnlag for næringsvirksomhet i områ-der med særskilte distriktsutfordringer. Differen-siert arbeidsgiveravgift medvirker til at demenneskelige ressursene i hele Norge tas i brukog kompenserer næringslivet for noen av ulem-


pene med lavere befolkningstetthet og storeavstander. I 2019 anslås avgiftslettelsen å utgjøreom lag 16,1 mrd. kroner, som kommer både pri-vate og offentlige virksomheter til gode. Ordnin-gen omfattes av reglene for offentlig støtte og ergodkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA ut2020.

Evaluering av ordningen viste at den fungereretter hensikten og dermed bidrar til å hindre ellerredusere nedgang i folketallet (Benedictow m.fl.2018a). Derfor ønsker regjeringen å videreføreordningen.

Det er flere hensyn som avgjør hvorvidt enkommune skal få lavere arbeidsgiveravgift. Der-som en kommune skal innlemmes i ordningen,må området den befinner seg i ha lavere befolk-ningstetthet enn åtte innbyggere per kvadratkilo-meter, jamfør de gjeldende retningslinjene forregionalstøtte. I tillegg må området ha negativeller svak befolkningsvekst. Det er foreløpig ikkeavklart om retningslinjene for regionalstøtte blirendret i neste periode.

I tillegg til regelverket for offentlig støtte, vilogså andre hensyn påvirke størrelsen påavgiftsletten. Regjeringen legger stor vekt på sta-bilitet i ordningen. Dersom avgiftsletten endresfor ofte, kan det gi usikkerhet for arbeidsgivereom ikke arbeidsgiveravgiften forblir redusert ogdermed påvirke viljen til ansettelse. Regjeringenlegger også vekt på at avgiftsforskjellene mellomkommuner ikke skal være for store. Avgiftsnivåetfor større områder må derfor sees i sammenheng.Regjeringen har lagt vekt på at kommuner innen-for samme bo- og arbeidsmarkedsregion i utgang-punktet skal behandles likt. I visse tilfeller er detlikevel nødvendig å fravike denne praksisen, foreksempel når en kommune innenfor en bo- ogarbeidsmarkedsregion har en utvikling og forut-setning for vekst som skiller seg vesentlig fra deøvrige kommunene i regionen.

Distriktsindeksen er et verktøy som bidrar til åsikre lik behandling av kommunene (jf. kapittel11.1). Distriktsindeksen brukes som tilleggsverk-tøy for å avgjøre om kommuner i yttergrensene avordningen skal innlemmes eller tas ut. I tilleggbrukes indeksen til å vurdere om kommunerlangs sonegrensene skal få lavere eller høyereavgift (det vil si bytte sone).

Det er avklart med ESA at alle kommuner vilfå videreført arbeidsgiveravgiftssatsen for sonenden tilhørte 1. juli 2014 ut 2020. Dersom Europa-kommisjonen vedtar å forlenge dagens regional-støtteregelverk, vil regjeringen vurdere å videre-føre dagens ordning i denne toårsperioden. Nyttvirkeområde vil da ikke bli iverksatt før 1.1.2023.

5.5 En næringsrelevant forskningspolitikk for hele landet

Kunnskap bidrar til nye, grønne og lønnsommearbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offent-lig sektor. Dette danner rammen for regjeringensLangtidsplan for forskning og høyere utdanning.Den reviderte planen har et perspektiv på ti år2019–2028 (Meld. St. 4 (2018–2019)). Prioriterin-gene i langtidsplanen har høy relevans fornæringsmiljøer i distriktene, som satsingen påhav, klima, miljø og miljøvennlig teknologi. Dissesatsingene åpner for bærekraftig ny aktivitet for-ankret i distriktene.

Norge har en godt utbygd infrastruktur forforskning og høyere utdanning. Sammenliknetmed mange andre land er vår struktur relativtdesentralisert og FoU-institusjoner er lokalisert ialle landets fylker. Dette er viktig for tilgang tilkompetent arbeidskraft i ulike regionale arbeids-markeder. Universiteter og høgskoler tilbyrforskning til regionale næringsmiljøer, og bidrartil å koble disse til nasjonalt og internasjonaltforskningssamarbeid.

Instituttsektoren leverer forskning og utred-ninger til næringsliv og offentlig sektor både inter-nasjonalt og i ulike deler av landet. Deler av insti-tuttsektoren er viktige støttespillere og samar-beidspartnere for nærings- og arbeidslivet i dis-triktene. Regjeringen er opptatt av et godt samar-beid mellom forskningsinstituttene, høyereutdanningsinstitusjoner og nærings- og samfunns-liv i alle deler av landet. Næringslivet trengerkompetanse som er dynamisk og fleksibel og medkapasitet til raskt å bistå bedriftene der verdiska-pingen skjer.

Sterk kobling mellom næringsliv og FoU-insti-tusjoner vil bidra til å mobilisere og kvalifisereflere bedrifter til å delta i forskning og utvikling pånasjonale og internasjonale arenaer. Dette er vik-tig for å lykkes med omstilling og for å overleve iinternasjonal konkurranse. Regionale forsknings-fond (RFF) gir fylkeskommunene mulighet til åprioritere forskningsinnsats ut fra regionensmuligheter og fortrinn. De regionale forsknings-fondene skal medvirke til langsiktig kompetanse-og kapasitetsoppbygging i relevante forsknings-miljøer. Evaluering av ordningen viser at RFF lyk-kes godt med å mobilisere og kvalifisere ikke-forskningsaktive bedrifter til nasjonale og interna-sjonale virkemidler for forskning. Dette er viktig,ettersom det er betydelige regionale forskjeller igraden av forskningsinnsats i næringslivet.Mange små bedrifter kjenner ikke godt nok tilmulighetene i forskningsbasert innovasjon eller


mangler nødvendig kompetanse for å ta forskningi bruk.

Kunnskapsdepartementet vil i samråd med fyl-keskommunene, Forskningsrådet og Kommunal-og moderniseringsdepartementet revidere ret-ningslinjene for RFF med en forskrift før region-reformen trer i kraft 1. januar 2020. Det er sjuregionale fond i dag, som fra 2020 utvides til ellevefond, slik at hver fylkeskommunene får ansvar foreget forskningsfond. Dette gjør det enklere for fyl-keskommunene å realisere sine FoU-strategier.Regjeringen har som mål å styrke de regionaleforskningsfondene og rollen fylkeskommunenehar i å mobilisere og kvalifisere regionale aktørertil forskning, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgavertil nye regioner.

Programmet Forskningsbasert innovasjon iregionene (FORREGION) virker sammen medRegionale forskningsfond (RFF) for å mobiliseretil forskning og utvikling. I 2017 ble det for førstegang lyst ut midler til ordningen Kapasitetsløft.Dette er langsiktige regionale prosjekter for åbygge forskningskapasitet og kompetanse. Totalt

sju Kapasitetsløft ble innvilget støtte etter førstenasjonale konkurranse om midlene.

5.6 Næringspolitikk i og for distriktene

Små og mellomstore bedrifter utgjør over 99 pro-sent av norske virksomheter. De er spredt på allenæringer og over hele landet. Disse bedriftene erviktige for livskraftige samfunn over hele landet,og for sysselsetting og verdiskaping i distriktene.Regjeringen vil sikre næringslivet rammebe-tingelser som stimulerer til vekst og utvikling. Detmå blant annet skje ved forenklinger og digitalise-ring som reduserer administrative byrder, samten langsiktig og forutsigbar politikk. På denmåten blir det enklere å starte, omstille, fornye ogdrive små og mellomstore bedrifter i hele landet.

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalgsom skal utrede næringslivets betydning forlevende og bærekraftige lokalsamfunn. Sammen-hengen mellom distriktspolitikken og nærings-politikken er viktig for vekstog omstillingsevneni norsk økonomi. Hvilke utfordringer som gjør detvanskelig å utvikle og drive lønnsom næringsvirk-somhet i distriktene vil variere i ulike deler av lan-det. Næringslivet i disse områdene vil også regu-leres av offentlig politikk på ulike måter.

5.6.1 Rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter

Regjeringen la i august 2019 frem Småbedriftslivet– strategi for små og mellomstore bedrifter. Strate-gien fokuserer på regjeringens fire viktigste ambi-sjoner for små og mellomstore bedrifter: Enenklere hverdag, bedre tilgang til kunder, å stimu-lere til økt innovasjonsevne og god nok tilgang påkompetanse og kapital.

Forenkling er spesielt viktig for små og mel-lomstore bedrifter fordi de har færre ansatte ogdermed færre ressurser enn store bedrifter til ågjøre oppgaver som ligger utenfor bedriftens kjer-nevirksomhet. Regjeringen arbeider for at bedrif-ter skal slippe å levere den samme informasjon tildet offentlige flere ganger. Det vil spare både detoffentlige og næringslivet for tid og penger.

De viktigste tiltakene for å oppnå målsettin-gene er å redusere næringslivets kostnader ved åforenkle rapportering, lover og regler med 10 mil-liarder kroner i perioden 2017-2021, utvikle nydigital skattemelding, bidra til å øke hastighetenpå digitalisering av tjenester i kommunene, gjen-nomgå de statlige virkemidlene for næringsrettetforskning og innovasjon, lage felles kjøreregler

Boks 5.3 Kapasitetsløft for økt forskning og kompetanse for havbruksnæringen

i Midt-Norge

Prosjektet Brohode havbruk ble tildelt etKapasitetsløft i 2017 og er et felles prosjektmellom NTNU, Blått kompetansesenter påFrøya, NCE Aquatech Cluster, SINTEF ogTrøndelag fylkeskommune. Havbruksnærin-gen blir stadig mer teknologisert og digitali-sert, samtidig som det stilles sterkere krav tilmiljøhensyn, fiskevelferd og HMS. Prosjektetbygger på en samarbeidsavtale mellom NTNUog Guri Kunna videregående skole om tetterebånd mellom næringsliv og akademia. Fylkes-kommunen, kommunene og næringslivetbidrar med finansiering. Midlene går til å vide-reutvikle kunnskapsplattformen og starte nyetiltak knyttet til undervisning, forskning ognæringsutvikling. Prosjektet har medført atforskere, studentveiledere og forelesere vedNTNU har fått økt interesse for havbruk. I til-legg utvikles en bachelor i ingeniørfag samten fagpakke for sivilingeniører som begge errettet mot havbruket.

Kilde: Norges forskningsråd


for offentlige anskaffelser sammen med nærings-livet og oppdragsgivere, samt opprette en ekspert-gruppe som skal gi regjeringen råd om hvordanvirkemiddelapparatet (aktører som f.eks. utenrik-stjenesten, Innovasjon Norge, GIEK og Eksport-kreditt Norge og Norges Sjømatråd) skal legge tilrette for eksport og internasjonalisering av småog mellomstore bedrifter.

Regjeringen vil føre en næringspolitikk somgir gode rammer for gründere og oppstartsselska-per, slik at det blir lettere og tryggere å skape nyearbeidsplasser (jf. kapittel 5.6), og prioritere virke-midler som kan styrke innovasjon og nyetableringi alle deler av landet. Dette kan være særlig viktigi små arbeidsmarkeder, der entreprenørskap kanstyrke grunnlaget for bosetting fordi det åpnerflere muligheter for sysselsetting. Det foregårogså en rekke gründerinitiativ innenfor tjenestey-tende og opplevelsesbaserte næringer. Entrepre-nørskap i distriktene kan således bidra til økt til-fang av tilbud og tjenester for både lokalbefolk-ning og tilreisende og dermed bidra til å gjørelokalsamfunn mer attraktive for tilflytting ogbosetting.

Økt kvinnelig gründerskap er sentralt for øktlikestilling i næringslivet. Kvinner er underrepre-sentert som eiere av bedrifter og blant gründere.Det er et stort potensial for norsk økonomi i åfremme kvinners skaperkraft og posisjon inæringslivet og som gründere. Regjeringenønsker å legge til rette for at det skal være attrak-tivt for kvinner å satse på gründerskap og lykkes.Regjeringens handlingsplan for kvinnelige grün-dere ble lagt fram 2. september 2019. Handlings-planen viser at bare hver tredje gründer er kvinneog andelen blant de som starer vekstselskaper erenda lavere. Regjeringen ønsker å legge til rettefor at det skal være attraktivt for kvinner å satse pågründerskap og å lykkes med egen bedrift. Hand-lingsplanen presenterer 13 tiltak som skal bidra tilat vi får flere dyktige kvinnelige gründere i Norge.

En rekke scenarioer om fremtidens digitali-serte arbeidsliv går ut på at det blir flere selvsten-dig næringsdrivende og prosjektarbeidere ogfærre fast ansatte. Enkeltpersonforetak er alle-rede den vanligste foretaksformen i Norge. Fornoen er det å etablere et enkeltpersonforetak før-ste steg i prosessen med å skape næringsvirksom-het som på sikt kan sysselsette flere. Det er ogsåviktig med gode rammebetingelser for de somønsker å skape en arbeidsplass for seg selv i formav en småskalabedrift eller levebrødsbedrift.

Selv om kapitalkravet for etablering av aksje-selskap ble redusert til 30 000 kroner i 2012 og detpå mange måter er fordelaktig å organisere

næringsvirksomhet i denne formen, er det likevelflere som foretrekker å være organisert somenkeltpersonforetak. Dette er særlig aktuelt foryrkesgrupper som baserer sin virksomhet påegen innsats, eksempelvis kunst- og kulturarbei-dere.

Regjeringen har gjennomført en rekkeendringer som har bedret de skattemessige ram-mevilkårene for næringsdrivende vesentlig. Redu-sert skattesats på alminnelig inntekt, redusert for-muesskatt på aksjer og driftsmidler, styrkingen avSkattefunn og fjerningen av arveavgift er eksem-pler på skatteendringer som også har kommentnæringsdrivende til gode.

5.6.2 Virkemidlene kommer distriktsbedrifter til gode

Regjeringen bygger næringspolitikken på bredevirkemidler som fremmer innovasjon og nyska-ping. Siden 2013 har bevilgningene til slike midlerøkt betydelig.

En fjerdedel av alle private virksomheter medansatte i Norge holder til i det som kalles virkeom-rådet for distriktsrettet investeringsstøtte4.Mange av de generelle næringsrettede virkemid-lene er viktige for distriktene. Nær halvparten avtotalt 6,7 mrd. kroner som Innovasjon Norge inn-vilget i 2018 gikk til virksomheter innenfor virke-området5. Virksomheter innenfor virkeområdet erogså godt representert i ulike nasjonale program-mer. Det gjelder særlig ordningen med lavrisi-kolån, men også klyngeprogrammene, inkludertOmstillingsmotor og Bioøkonomiprogrammet. Avde 6,7 milliardene, gikk 6,3 til prosjekter ellerbedrifter i enkeltkommuner (resten gikk mest tilprosjekter med aktivitet i flere kommuner). 39,8prosent av disse 6,3 milliardene gikk til sentralitet5 og 6, og 24,5 prosent til sentralitet 4. I distrikts-tunge fylker gikk en betydelig andel av samlet til-sagnsbeløp fra Innovasjon Norge til virksomheterinnenfor virkeområdet, som i Oppland (65 pro-sent), Telemark (73 prosent), Hedmark (61 pro-sent), Trøndelag (61 prosent) og Møre og Roms-

4 Virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er etområde som er godkjent av EFTAs overvåkingsorgang(ESA) hvor det kan gis investeringsstøtte til virksomheter idistriktene. Området har lavere befolkningstetthet enn 12,5innbyggere per kvadratkilometer. I Nord-Norge inngår alledagens fylker i virkeområdet, mens ingen av kommunene iAkershus og Vestfold er inkludert i virkeområdet.

5 Kilde: Innovasjon Norge. Beløpet inkluderer i hovedsak til-skudd, lån og garantier og varierer derfor noe fra årsrap-porten som også inkluderer et bredere utvalg tjenester tilenkeltbedrifter.


Boks 5.4 Nasjonale klynger og regionale næringsmiljøer

I velfungerende næringsmiljøer er det tillit mellomkunde, leverandør, investor, utdanningsmiljø ogkunnskapsmiljø, som gjør utveksling av kunnskapog samarbeid om kunnskapsutvikling, mer effek-tivt. Det legger grunnlag for et bredere strategisksamarbeid om utvikling og forbedring av produkteller prosesser. Velfungerende næringsmiljø girbedrifter enklere tilgang til kunnskap, kapital ogpartnere. Næringsmiljøer fungerer ofte som«motor» for andre deler av det regionale næringsli-vet, gjennom samarbeid med leverandører, kunn-skapsmiljø og andre utviklingsaktører. I mangenæringsmiljø og verdikjeder har bedrifter og andreaktører begrenset kapasitet, kompetanse eller lite

kultur for å samarbeide om felles goder som mar-kedsforståelse, innovasjonsprosjekter, utvikling avkompetansetilbud, infrastruktur og forskning.

Klyngeprogrammet Norwegian InnovationClusters skal bidra til verdiskaping, gjennom støttetil samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter i klyn-ger. Programmet støtter tre typer klynger; de somer i tidlig fase kan bli Arena, klynger med et nasjo-nalt tyngdepunkt kan bli Norwegian Centres ofExpertise (NCE) og klynger med en global posi-sjon kan bli Global Centres of Expertise (GCE).Programmet er under revisjon. Klyngene har sinetyngdepunkt lokalisert i hele landet.

Figur 5.3 Kart over ARENA og NCE klynger per 2018

Kilde: Innovasjon Norge

1. Arena Innovasjon Torskefisk2. Betongklyngen N3C3. ACT Arctic Cluster Team4. Arena Skog - Skognæringa i Trøndelag5. MIDSEC6. Fornybarklyngen7. Tequity Cluster8. Ocean Hyway Cluster9. Norwegian Smart Care Cluster10. Norwegian Offshore Wind Cluster11. Norwegian Energy Solution12. Arena Smart City13. Norwegian Tunnel

Safety Cluster14. Stiim Aqua Cluster15. Industrial Green Tech16. SAMS17. Norwegian Fashion Hub18. Arena Oslo – The Smart

Event City19. Solenergiklyngen

Arena

1. NCE AquaTech Cluster2. NCE iKuben3. NCE Blue Legasea4. NCE Tourism – Fjord Norway5. NCE Seafood Innovation Cluster6. NCE Finance Innovation7. NCE Media8. NCE Maritime Cleantech9. NCE Eyde10. NCE Smart Energy Markets11. NCE Energy Technology12. NCE Norway Health Tech13. NCE Heidner Biocluster

NCE


Figur 5.4 Kart over inkubatorer

Kilde: SIVA

InkubatoreneLOKALISERING

Aksello AS FLORA

Kunnskapsparken Bodø AS BODØ

Kunnskapsparken Nord AS HARSTAD

Norinnova Technology Transfer AS TROMSØ

Kunnskapsparken Origo ALTA

Pro Barents AS HAMMERFEST

Kunnskapsparken Helgeland AS RANA

Kystinkubatoren AS LURØY

NTNU ACCEL AS TRONDHEIM

Protomore Kunnskapspark AS MOLDE

ÅKP AS ÅLESUND

Vindel AS KRISTIANSUND

Proneo AS VERDAL

T:Lab AS STEINKJER

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS SOGNDAL

Industriutvikling Vest AS LINDÅS VIS AS BERGEN

Atheno AS STORD

Validè AS STAVANGER

Kjeller Innovasjon AS SKEDSMO Klosser Innovasjon AS KONGSVINGER

Skåppå Kunnskapspark AS LILLEHAMMER Total Innovation AS GJØVIK Pan Innovasjon AS RINGERIKE

Inkubator Ås AS ÅS Driv Inkubator AS DRAMMEN

Kongsberg Innovasjon AS KONGSBERG Silicia AS HORTEN Smart Innovation Norway AS HALDEN

Industriinkubatoren Proventia AS PORSGRUNN

Innoventus Sør AS GRIMSTAD

Aleap AS /Oslo Cancer Cluster Incubator AS/ StartupLab AS OSLO

Figur 5.5 Kart over næringshager

Kilde: SIVA

Nordkappregionen Næringshage AS NORDKAPP Linken Næringshage AS BÅTSFJORD

Hermetikken Kulturnæringshage AS VADSØ Sápmi Næringshage AS DEATNU TANA

Kirkenes Næringshage AS SØR-VARANGER Halti Næringshage AS NORDREISA

Næringshagen Midt-Troms AS LENVIK

Fabrikken Næringshage AS SORTLAND

Sentrum Næringshage AS ALSTAHAUG

Namdalshagen AS NAMSOS

Tindved Kulturhage AS VERDALFosen Innovasjon AS LEKSVIK

Næringshagen i Orkdalsregionen AS MELDAL

Vindel AS KRISTIANSUNDFøniks Næringshage AS VESTNES

Sunnmøre Kulturnæringshage AS VOLDAStryn Næringshage AS STRYN

Sognefjorden Næringshage AS AURLANDGulen og Masfjorden Næringshage AS GULEN

Nordhordland Næringshage AS AUSTRHEIMNæringshagen på Voss VOSS

Næringshagen i Hardanger AS KVAMMedvind Næringshage AS VINDAFJORD

Rogaland Ressurssenter AS KARMØYSuldal Vekst AS SULDAL

Ryfylke Næringshage AS FINNØYLister Nyskaping AS LYNDAL

Lindesnesregionen Næringshage AS MANDAL

Nasjonalparken Næringshage AS OPPDAL Rørosregionen Næringshage AS RØROS Skåppå Kunnskapspark AS VÅGÅ Valdres Næringshage AS NORD-AURDAL Hallingdal Næringshage AS GOL Landsbyen Næringshage AS NORDRE LAND Sør-Østerdal Næringshage AS ELVERUMSør-Hedmark Næringshage AS EIDSKOGNæringshagen Østfold AS RAKKESTAD Buskerud Næringshage AS SIGDAL Telemark Næringshage AS KVITSEID Sørlandsporten Næringshage AS RISØR

NæringshageneLOKALISERING


dal (33 prosent). Dette viser at nasjonale ordnin-ger treffer distriktsbedrifter godt.

I tillegg gir distriktsrettede ordninger goderesultater. Beregninger fra Samfunnsøkonomiskanalyse viser at bedrifter som har fått distriktsret-tede risikolån og garantier hadde 16 prosent høy-ere årlig vekst i verdiskaping, og seks prosenthøyere sysselsettingsvekst, enn bedrifter somikke har fått slik støtte i perioden 2003–2017 (Inn-ovasjon Norge 2018). Dette er henholdsvis 2,1 og4,3 prosentpoeng høyere enn tilsvarende tall forlandsdekkende innovasjonslån og garantier.Bedrifter som har fått distriktsrettede etablerertil-skudd har 12,1 prosent høyere vekst i verdiska-ping og fem prosent høyere sysselsettingsvekstenn bedrifter som ikke har fått. Dette er likevelnoe lavere enn tilsvarende tall for landsdekkendeetablerertilskudd.

Næringshageprogrammet til Siva er i hoved-sak rettet mot bedrifter i distriktene. Programmettilbyr et miljø og tjenester som legger til rette forvekst og fornying. Totalt var det 40 næringshageri program i 2018, og 37 av disse har målbedrifterinnenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I2018 ble 81 prosent av ordinære programmidlergitt innenfor virkeområdet for distriktsrettetinvesteringsstøtte. Inkubatorprogrammet utviklernæringsliv i hele landet gjennom å identifisere,videreutvikle og kommersialisere gode ideer tilnye bedrifter, og gi ny vekst til etablert næringsliv.34 inkubatorer mottok støtte i 2018, og 13 av disse

ligger i kommuner på sentralitet 4, 5 eller 6. Avsamlet støtte gitt i inkubasjonsprogrammet i 2018gikk 31 prosent til inkubatorer på sentralitet 4, 5eller 6. Også disse ordningene treffer med andreord distriktsbedriftene godt.

Sivas ordninger gir også gode resultater. SSBsevaluering av Sivas næringshage- og inkubator-program (SSB 2018b) viser høyere verdiskapingfor foretakene etter at de kommer inn i ennæringshage eller et inkubatorprogram. Effek-tene virker å være relativt permanente: verdiska-pingen i bedrifter tilknyttet næringshager oginkubatorer er høyere enn for sammenlignbarebedrifter etter tre år.

Regjeringen gjennomfører nå en helhetliggjennomgang av de næringsrettede virkemid-lene. Formålet er at midlene skal gi mest muligverdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Selvom virkemidlene fungerer bra, er det rom for for-bedring når det gjelder grenseflater, samarbeid,arbeidsdeling, organisering, brukervennlighet,effektivitet og helhetlig innretning. Det er behovfor å se nærmere på om det norske systemet erinnrettet slik at næringslivet får utnyttet bredden ivirkemidlene på europeisk, nasjonalt, regionalt oglokalt nivå.

5.6.3 Kapitaltilgang i distriktene

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende foromstilling og vekst. Slik får lønnsomme prosjekter

Boks 5.5 Næringshager er god distriktspolitikk

Nordkappregionen Næringshage er et godteksempel på at næringshager er god distriktspo-litikk. Næringshagen betegnes som verdensnordligste med sin plassering i Honningsvåg på72 grader nord. I tillegg til Nordkapp dekkernæringshagen kommunene Lebesby, Måsøy,Porsanger og Hammerfest. Et område som istørrelse tilsvarer fylkene Akershus, Østfold ogVestfold. Bransjemessig arbeider selskapet bredtmed hovedtyngden på fiskeri, reiseliv og petro-leum. Næringshagen arbeider i tillegg aktivtsammen med blant annet Norges Arktiske Uni-versitet (UiT) for å finne gode modeller for kom-petanseutvikling i distriktskommuner. Nord-kappregionen er kjent for sitt gode nettverk påkryss og tvers i Norge, og har «Godt nettverk girvekst» som sitt slogan. 100 bedrifter er tilknyttetnæringshagen på en eller annen måte.

Nordkappregionen Næringshage hadde 55målbedrifter i 2018. Dette er nesten en doblingfra 2013. Næringshagen har de siste årene hatten positiv utvikling som operatør i Sivasnæringshageprogram. Dette gjenspeiles både iinnplasseringen i Sivas differensierte tilskudds-modell og på svært gode tilbakemeldinger på deårlige kundetilfredshetsundersøkelsene. Nord-kappregionen næringshage er et av fem miljøsom fikk tilslag på de søkbare midlene som bleutlyst i 2018, og skal nå utvide sitt geografiskenedslagsfelt til å inkludere Hammerfest. Detteskjer i samarbeid med Pro Barents og sikrer atbedriftene i Hammerfest-regionen nå får tilgangtil både inkubasjons- og næringshageprogram-met.

Kilde: SIVA


tilgang til kapital til priser som gjenspeiler risi-koen, og etablerere og bedrifter med lønnsommeprosjekter får tilgang til lån og investeringsmulig-heter. Bedrifter i hele landet, i alle bransjer og ialle faser, trenger tilgang til kapital. Regjeringenvil fortsette arbeidet med å forenkle tilgangen tilrisikokapital og kompetente investorer i tråd medGranavolden-plattformen.

Hovedkilden til finansiering for bedrifter eregenkapital og lån i bank eller i verdipapirmarke-det. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) kon-kluderer med at kapitalmarkedet i Norge genereltfungerer godt. Samtidig peker de på forbedrings-punkter. Utvalget mener for eksempel at det ermulig å legge til rette for en bedre kanalisering avden tilgjengelige kapitalen, og en mer effektivkobling mellom gründerne og bedriftene somsøker finansiering og kapitaleierne som søkerinvesteringsmuligheter. Hovedomtalen av regje-ringens vurderinger og videre oppfølging avutredningen ligger i Nasjonalbudsjettet kap. 5.2.6.

Kapitaltilgangsutvalget viser til at det kan værekrevende for potensielle vekstbedrifter å finnefinansiering i den tidlige utviklingsfasen, og sær-lig gjelder dette vekstbedrifter med lengre utvi-klingsløp. I senere år har regjeringen opprettetflere egenkapitalvirkemidler for å avbøte utfor-dringer i markedet for tidligfasekapital. Det er eta-blert over 30 pre-såkornfond, seks landsdekkendesåkornfond inkludert koinvesteringsfondet forNord-Norge og i tillegg er Investinors mandatvidereført. Kapitaltilgangsutvalget foresloendringer for egenkapitalvirkemidler rettet mottidlige faser sånn at de i større grad er relevantefor selskaper som både trenger risikokapital ogkompetanse fra eierne. Utvalget anbefalte atInvestinor får et nytt fleksibelt fond-i-fond mandatsom inkluderer matching av private investorer ogat forvaltningen av såkornordningene overføresfra Innovasjon Norge til Investinor. Utvalget anbe-faler også at dagens Investinor mandat trappesned. Regjeringen foreslår å følge opp hovedtrek-kene i forslaget ved at oppfølgingen av alle denevnte egenkapitalvirkemidlene rettet mot tidligfase samles i Investinor og at selskapet får et nyttfleksibelt fond-i-fond mandat. For en nærmereomtale av forslaget se Prop. 1 S (2019–2020)Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansnæringen er geografisk konsentrert iog rundt de største byene, og konsentrasjonenhar økt over tid. Fra 2000 til 2017 er én av trebankfilialer lagt ned. Lange avstander mellombedrift og tilbyder av kapital kan skape informa-sjonsbarrierer og usikkerhet (Kapitaltilgangsut-valget (NOU 2018: 5). Det kan gjøre at banker

vegrer seg mot å gi lån til enkeltbedrifter som deikke kjenner godt nok. Lokale banker har gjernebedre lokalkjennskap og kan lettere følge opplokale bedrifter. Tall fra Finans Norge (2013) viserat to av tre bedrifter i de minst sentrale kommu-nene bruker lokal- eller regionalbanken. De lokaleog regionale bankene er derfor viktige for småbe-driftene i distriktene.

Solide banker har større evne til å tåle tap utenå måtte stramme vesentlig inn på kredittpraksisenunder et økonomisk tilbakeslag. God utvikling inorsk økonomi har bidratt til gode resultater oglave tap i norske banker, som de siste årene harbygget opp soliditeten i takt med nye soliditets-krav som er innført etter den internasjonalefinanskrisen. Når EUs soliditetsregler for banker iår trer i kraft i EØS/EFTA-landene, vil blant annetden såkalte SMB-rabatten bli innført i Norge. Detinnebærer at bankene kan sette av mindre egen-kapital ved utlån til små og mellomstore bedrifter,slik at bankenes utlån kan bli vridd i favør av slikebedrifter. For å hindre at soliditeten som er byg-get opp i norske banker etter finanskrisen svek-kes, har Finansdepartementet nylig hatt på høringet forslag om tilpasninger i soliditetskravene.

For å vurdere behovet for og tilgangen til kapi-tal, analyserte Stamland, Rud og Mjøs utviklingenav kapitalstruktur og kontantstrømmer over tid iSMB-segmentet (Stamland, Rud og Mjøs 2008).Et premiss i analysen er at dersom det er geo-grafiske forskjeller i behov og tilgang til kapital, såreflekteres dette i geografiske forskjeller i kapital-struktur og kontantstrømmer. Stamland, Rud ogMjøs fant at det ble benyttet mindre gjeldsfinansi-ering utenfor sentrale områder, og konkludertemed at det er mulig at kredittilgangen er svak iforhold til kredittbehovet utenfor sentrale strøk6.Evaluering av Innovasjon Norges låneordningerkonkluderer med at lavrisikolånene har en klargeografisk profil, ved at Innovasjon Norge tilbyrmest lavrisikolån i områder hvor sannsynlighetenfor kapitalmangel er størst (Grünfeld m.fl. 2014). I2018 ble 57 prosent av lavrisikolånene gitt tilbedrifter i virkeområdet for distriktsrettet investe-ringsstøtte. Sivas eiendomsvirksomhet og Innova-sjon Norges låneordninger er delvis begrunnet iutfordringer med lav annenhåndsverdi på eien-dom. I områder med spredt bosetting og begren-

6 I analysen er det kontrollert for andre relevante faktorer forå forklare lavere bruk av gjeld utenfor sentrale områder,men det foreligger ikke tilstrekkelige detaljerte data til åkontrollere for alt. Andre mulige forklaringer er, for eksem-pel, at dette er en konsekvens av systematiske geografiskevariasjoner i næringsstrukturen eller i annenhåndsverdi avfysiske anleggsmidler.


set økonomisk aktivitet er usikkerheten knyttet tilbetalingsevne og eiendommenes annenhånds-verdi høyere. Annenhåndsverdien kan værelavere enn investeringen.

Innovasjon Norge bidrar til å utløse samfunns-økonomisk lønnsomme prosjekter ved at bedrif-tene får risikolån, og evt. også lavrisikolån for åkunne fullfinansiere investeringen. Distriktsret-tede risikolån kan gis til toppfinansiering av antattlønnsomme investerings- og utviklingsprosjektersom er vanskelig å finansiere i det private kreditt-markedet. Det er krav til innovasjon i prosjektenefor å kunne motta risikolån. I 2018 fikk 408 pro-sjekter totalt 2,5 mrd. kroner i lavrisikolån og 110prosjekter mottok 372 mill. kroner i distriktsret-tede risikolån. Effektanalyser utført av Samfunns-økonomisk analyse viser at de distriktsrettede risi-kolånene bidrar til økt sysselsetting og verdiska-ping i distriktene (Innovasjon Norge 2018).

Fra 2020 vil midlene fylkeskommunene mottartil bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger ogmidler til de fem næringsrettede ordningene somfylkeskommunen får oppdragsgiveransvar for

inngå i en ny øremerket post til fylkeskommunen.Samlet gir dette fylkeskommunene et vesentligøkonomisk handlingsrom til å innrette næringspo-litikken i sitt fylke – innen et bredt spekter av ord-ninger og virkemidler som samlet er viktige for åstyrke verdiskapingen i alle deler av landet.

Lokale eiere gir stabile lokale arbeidsplasser.Sterke og mangfoldige eierskapsmiljøer er viktigfor å utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifterog næringsklynger. Menon kartla i 2013 eierska-pets geografi (Grünfeld og Grimsby 2010), og fantat om lag halvparten av forretningsenglene haddeinvesteringer utelukkende i ett fylke. Dette kantyde på at de private investeringene til en viss grader stedbundne til investorens nærområde. Inves-torer kan ha en tendens til å ha kompetanse innen-for noen få næringer, der de selv har bygget oppsin formue. Investorer kan dermed være forsik-tige med å gå inn i nye næringer selv om foretaketer lokalt (Grünfeld og Grimsby 2010). Regjerin-gen vil føre en politikk som styrker det private,norske eierskapet. Lokalt eierskap er viktig forutviklingen i hele Norge.


6 Naturressurser i distriktene gir vekstgrunnlag for hele landet

Ifølge regjeringens ekspertutvalg for grønn kon-kurransekraft arbeider de fleste nordmenn i yrkersom er mer eller mindre nøytrale i et grønt skifte,som i privat eller offentlig tjenesteyting. Kun entredjedel er sysselsatt i næringer som vil kunneoppleve store konsekvenser av omstillingen til etlavutslippssamfunn; primærnæringene, industri,petroleum og energi, bygg og anlegg og transport(Grønn konkurransekraft 2016). Denne andelener høyere i Distrikts-Norge grunnet mindre inn-slag av tjenesteytende næringer. Samtidig girstore naturressurser (både på land og i havet), renluft og rikelig tilgang på rent vann norsk nærings-liv et godt utgangspunkt i en verden med etøkende fokus på bærekraft og ressurseffektivitet(Grønn konkurransekraft 2016).

Mange sterke norske næringer og flere indus-tribedrifter i distriktene har sitt utgangspunkt inaturressurser som olje og gass, vannkraft, fiskog skog. Industrien, særlig prosessindustri ogmineralnæringene, er også sentral i mange dis-triktsområder. Dette er viktige næringer for norskverdiskaping og eksport, samtidig som de utgjørviktige arbeidsplasser og næringsmiljøer i distrik-tene.

Et næringsliv med kapasitet til omstilling eravgjørende for at den enkelte region får en bære-kraftig utvikling og for regional balanse i landetsom helhet. Ressursene må tas i bruk på en bære-kraftig måte og gi grunnlag for lønnsommearbeidsplasser. Regjeringens næringspolitikk girgrunnlag for at flere virksomheter i regionen kanbevege seg høyere opp i verdikjeden (jf kapittel5). I Granavolden-plattformen står det også atlokale eiere gir stabile lokale arbeidsplasser. Detvil kunne bidra både til nasjonal og lokal verdiska-ping, til å redusere næringsmiljøenes sårbarhetog styrke regionenes omstillingsevne. I plattfor-men står det videre at bærekraftig utnyttelse avnaturressurser må gi positive ringvirkninger forlokalsamfunnene.

Et godt samspill mellom nasjonal reguleringog kunnskap om regionale og lokale nærings- ogkompetansemiljøer er en viktig forutsetning for ålykkes. Det er viktig at næringene reguleres på enmåte som gir effektivitet, som tar ut potensialet

for lokal verdiskaping og som oppleves som legi-tim både lokalt og nasjonalt. Regjeringen forven-ter samtidig at fylkeskommunene og kommunenestimulerer til grønn omstilling, innovasjon ogvekst i nye arbeidsplasser, jf. Nasjonale forventnin-ger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.

6.1 Levende kystsamfunn – et konkurransefortrinn for blå vekst

Havnæringene har stor betydning for verdiskapin-gen i Norge, og havet er en viktig næringsvei formange kystsamfunn. Noen av landets mest inno-vative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmil-jøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten ogbruk av havet. Det nære samarbeidet mellombedrifter, arbeidsfolk og myndighetene, har spilt

Boks 6.1 Regjeringens bioøkonomistrategi

Regjeringens bioøkonomistrategi (2016)omfatter bærekraftig, effektiv og lønnsom pro-duksjon, uttak og utnytting av fornybare biolo-giske ressurser til mat, fôr, ingredienser, hel-seprodukt, energi, materialer, kjemikalier,papir, tekstil og andre produkt. Strategien harsom overordnet mål å fremme økt verdiska-ping og sysselsetting, reduserte klimagassut-slipp og mer effektiv og bærekraftig utnyttingav de fornybare biologiske ressursene. Strate-gien legger særlig vekt på sektorovergripendemuligheter som oppstår gjennom utvikling ogbruk av kunnskap og teknologi. Strategiarbei-det har gitt ringvirkninger i form av en rekkeregionale initiativ. Det er for eksempel lagetegne bioøkonomistrategier for Innlandet, Øst-fold og Rogaland. I Trøndelag er bioøkonomiett av fem satsingsområder i deres strategi forinnovasjon og verdiskaping.


en viktig rolle i den historiske utviklingen avNorge som havnasjon.

Mulighetene for framtidig vekst og nyearbeidsplasser er stor for næringer som har ver-den som marked, både i etablerte næringer sommaritim, olje og gass, fiske og havbruk, og inæringer som kystbasert reiseliv, romvirksomhetog framvoksende næringer som havvind, hav-bunnsmineraler og nye biologiske ressurser tilmat og medisiner. Havet vil også i overskueligframtid være en av Norges viktigste kilder tilarbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele lan-det, og kan samtidig bidra til å løse miljø- og kli-mautfordringene verden står overfor. Regjeringenlegger vekt på at havets ressurser er viktige fornasjonal verdiskaping og at utnytting av naturres-surser skal gi positive ringvirkninger i lokalsam-funnene.

Olje- og gassnæringen er Norges største hav-næring med en verdiskaping på 560 mrd. kroner i2017. Olje- og gassnæringen er en viktig kilde tilvelferd, arbeidsplasser og utvikling av banebry-tende teknologiske løsninger som også tas i bruk iandre næringer. Havbunnen rommer rike olje- oggassressurser som har bidratt til å legge grunnla-get for velferdssamfunnet. Norge er også en bety-delig skipsfartsnasjon og den maritime næringener en viktig del av norsk næringsliv. Næringenbestår av rederier, verft og utstyrs- og tjeneste-leverandører. En langstrakt kyst, høy kompetanse

og innovasjonskraft legger grunnlaget for en stormaritim næring og arbeidsplasser i alle deler avlandet. Næringen er samtidig svært internasjonalog har en høy eksportandel. I 2017 stod maritimnæring for 129 mrd. kroner i verdiskaping utenringvirkninger. Antall sysselsatte var om lag85 000 personer. Verdiskapingen i sjømatnærin-gen inklusive ringvirkninger var på 71 mrd. kro-ner i 2017. Sjømatnæringen er derfor blant de vik-tigste fremtidsnæringene for Norge. I et globaltperspektiv er særlig akvakultur viktig for å kunnemøte behovet for mat til en økende verdensbefolk-ning, og Norge kan bidra med både teknologi ogkunnskap.

Rene og rike hav er en forutsetning for enbærekraftig havøkonomi. Fremtidig verdiskapinger avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturm-angfold i havet. Generelt er tilstanden i norskehavområder god, men havet er utsatt for foruren-sing, forsøpling, klimaendringer og tap av naturm-angfold. En forsvarlig havpolitikk og bærekraftighavøkonomi er avgjørende for å nå FNs bære-kraftsmål. Norge har en kunnskapsbasert, helhet-lig og ansvarlig havforvaltning og arbeider for etgodt internasjonalt rammeverk for bærekraftigforvaltning av havene.

Forvaltningsplanene for norske havområderer et verktøy for å tilrettelegge for verdiskapingog matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdi-ene i havområdene. Gjennom forvaltningsplanene

Figur 6.1 Verdiskaping i havnæringene i 2017

Som det fremgår av figur 6.1, er det overlapp mellom havnæringene. Verdiskapingsstørrelsene lar seg ikke umiddelbart summereda flere aktører tilhører flere havnæringer, dette gjelder spesielt leverandørindustrien.Kilde: Regjeringens oppdaterte havstrategi 2019

Olje og gass560 mrd.

Overlapp sjømat/olje og gass0,1 mrd. Sjømat

71 mrd.

Overlapp maritim/sjømat7,7 mrd.

Maritim129 mrd.

Overlapp olje og gass/maritim70,5 mrd.

Total verdiskaping i havnæringene i 2017:

680 mrd. kroner


sikres det at ulike hensyn veies mot hverandre, ogat bruk av havområdene sees i en helhetlig sam-menheng.

I 2015 besluttet Stortinget å opprette Hav-bruksfondet. Fra og med 2016 har 80 prosent avinntektene fra salg av konsesjoner for vekst i opp-drettsnæringen blitt fordelt gjennom Havbruks-fondet til kommuner og fylkeskommuner medoppdrettslokaliteter. Midlene fordeles mellomkommuner hvor det foregår lakseoppdrett i sjø. Ioktober 2018 ble første store utbetaling fra Hav-bruksfondet på omlag 2,7 mrd. kroner gjennom-ført. Rundt 160 kommuner og ti fylkeskommunerdelte inntektene i 2018. For å stimulere kommu-nene til å stille egnede arealer til rådighet for opp-drett, skal en andel av kommunenes inntekter frafondet øremerkes kommuner som har klarert nyelokaliteter for oppdrett de siste to årene. Denneandelen utgjør om lag 500 mill. kroner i 2019. Stor-tinget har bedt regjeringen nedsette et utvalg somskal behandle ulike former for beskatning av hav-bruksnæringen. Utvalget skal levere sin utred-ning 1. november 2019.

Regjeringen har satt som mål at Norge skalvære en ledende havnasjon. For å oppnå dette, vilregjeringen bidra til størst mulig samlet bærekraf-tig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene.Dette betyr gode og forutsigbare rammebe-tingelser for næringslivet og videreutvikling avkunnskaps- og teknologimiljøene langs kysten.Slik kan havnæringenes langsiktige konkurranse-kraft internasjonalt bli styrket.

6.1.1 Regjeringen har oppdatert havstrategien

Regjeringen vil bidra til en vekst i havnæringenesom er miljømessig, sosialt og økonomisk bære-kraftig.

Norge er rikt på ressurser og vi har en langtradisjon for å forvalte disse ressursene i et lang-siktig perspektiv til det beste for samfunnet. Dettehar lagt grunnlaget for verdiskaping i havnærin-gene og havet er en viktig næringsvei for mangekystsamfunn. Norge har blitt en ledende havna-sjon mye på grunn av velutviklede næringsmiljøerog lokalsamfunn langs hele kysten med kompe-tente arbeidstakere og sterke bedrifter. En frem-tidsrettet distriktspolitikk er derfor også god hav-politikk.

For at Norge fortsatt skal være en ledendehavnasjon, vil regjeringen bidra til størst muligsamlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting ihavnæringene. Ifølge beregninger fra Menon Eco-nomics (Fjose, Erraia og Pedersen 2019) arbeider206 000 personer i havnæringene direkte (olje oggass, maritim næring og sjømatnæringen). Detteskaper sysselsetting over hele landet, og spesieltlangs kysten fra sør til nord. Havnæringene stodfor en samlet verdiskaping på 680 mrd. kroner i2017.

Den oppdaterte havstrategien Blå mulighetersom ble lagt fram juni 2019 er en videreføring avregjeringens havstrategi Ny vekst, stolt historie(2017) og Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks-og utviklingspolitikken. Strategien er inndelt i seksviktige områder for havpolitikken. Disse er

Boks 6.2 Vekst i sjømatnæringene

Sjømatnæringen har økt sin eksportverdi mednærmere 50 prosent i løpet av fem år. En stor delav verdiøkningen kan tilskrives en gunstig kro-nekurs og økte priser på oppdrettsfisk, mens detikke har vært nevneverdig vekst i volum. I 2018sto oppdrettsfisk for 72 prosent den samledeeksportverdien av norsk sjømat.

Innenfor fiskerinæringen har struktureringav fiskeflåten, økt bærekraft i forvaltningen avfiskeressursene og teknologisk utvikling gitt øktfangst per fisker, men også en nedgang i antallfiskefartøy og fiskere. Mens det de siste årenehar vært høy lønnsomhet både innen oppdrettog fiskeri, har lønnsomheten i sjømatindustrienover tid vært svak. En utvikling over tid har vært

at en økende andel av sjømaten eksporteresubearbeidet, mens den videre prosesseringen tilsluttprodukter skjer utenfor Norge. Antallårsverk i sjømatindustrien har likevel vært rela-tivt stabil de siste årene, og om lag halvparten erutenlandske. Det er utstrakt bruk av sesongar-beidere under sesongtoppene.

Regjeringen har innført et nytt kapasitetsjus-teringssystem som legger til rette for forutsig-bar og miljømessig vekst i norsk lakse- og ørre-toppdrett. En ny vurdering av miljøtilstanden vilbli foretatt i 2019 og deretter annet hvert år, medsikte på å gjennomføre en påfølgende rundemed kapasitetsjusteringer.


næringsutvikling, forvaltning, rene og rike hav,globalt lederskap, kunnskap og teknologi, ogutdanning og kompetanse. Regjeringen vil følgeopp tiltak og initiativer fra havstrategien.

For regjeringens havpolitikk identifiserer stra-tegien tre områder som vektlegges fremover:kompetanse og digitalisering, regional og lokalverdiskaping og klima og grønn skipsfart. Bak-grunnen er den teknologiske utviklingen og brukav digitale verktøy i havnæringene, regionrefor-men, at nasjonale og regionale strategier for blånæringsutvikling må sees i sammenheng, ogregjeringens klimamål og utviklingen av grønnskipsfart.

Havsatsingen har et tydelig regionalt fokus.Den nasjonale havpolitikken skapes i samarbeidmellom statlige, regionale og lokale myndigheter.I forlengelse av dette og med utgangspunkt iregionreformen, er det foreslått å opprette et Hav-dialogforum for systematisk dialog mellom regje-

ringen, fylkeskommunene, Sametinget og repre-sentanter for kystkommuner. Andre aktører invi-teres inn ved behov. Formålet med forumet er ålegge til rette for dialog og det skal ikke tas beslut-ninger. Forumets medlemmer skal i felleskapkomme fram til temaer til diskusjon, men måbygge på Havstrategiens temaer, som kunnskaps-grunnlag, arealprosesser, verdiskaping, sysselset-ting og kompetanse i kystsamfunnene.

I tillegg til den oppdaterte havstrategien harregjeringen lansert en Handlingsplan for grønnskipsfart i juni 2019 (jf kapittel 8.2.6). Regjeringenfører en aktiv maritim politikk, hvor blant annettilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk eret viktig virkemiddel for å ivareta maritim kompe-tanse langs hele kysten. Våren 2015 la regjeringenfrem den maritime strategien Maritime mulighe-ter- blå vekst for en grønn fremtid. Regjeringen vilutarbeide en melding til Stortinget med en helhet-lig gjennomgang av den maritime politikken. Mel-

Boks 6.3 Fiskeri- og havbruksnæringen skal bidra til distriktspolitiske mål

De tre viktigste lovene som regulerer fiskeri- oghavbruksnæringen er havressursloven, delta-kerloven og akvakulturloven. Formålsbestem-melsene i disse tre lovene understreker denavgjørende betydningen av å sikre lønnsomhet,samt bærekraftig forvaltning som grunnlag forkystsamfunnenes og distriktenes utvikling. Dis-triktspolitiske mål er med andre ord innbakt isentrale rammevilkår for fiskeri- og hav-bruksnæringen. Det samme gjelder mål om åbevare fiske som næring og kulturbærer i sjøsa-misk områder, som trekkes fram både i havres-sursloven og i deltakerloven.

Havressurlovens formålsbestemmelse

«Formålet med lova er å sikre ei berekraftigog samfunnsøkonomisk lønsam forvaltningav de viltlevande marine ressursane og det til-høyrande genetiske materialet og å med-verke til å sikre sysselsetjing og busetjing ikystsamfunna.» I § 2 i Havressursloven heterdet videre at: «Dei viltlevande marine res-surssane ligg til fellesskapet i Noreg».

Deltakerlovens formålsbestemmelse

«a) å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet tilressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell

og bærekraftig utnyttelse av de marineressurser,

b) å øke lønnsomheten og verdiskapingen inæringen og gjennom dette trygge boset-ting og arbeidsplasser i kystdistriktene,og

c) å legge til rette for at høstingen av demarine ressurser fortsatt skal kommekystbefolkningen til gode.»

Akvakulturlovens formålsbestemmelse

«Loven skal fremme akvakulturnæringenslønnsomhet og konkurransekraft innenforrammene av en bærekraftig utvikling, ogbidra til verdiskaping på kysten.»

Regjeringen er opptatt av at formålsbestemmel-sene i de tre havlovene ivaretas. Få næringerhar gjennom formålsbestemmelser så tydeligebindinger til kystsamfunnene.

I tillegg er kommunale og regionale planer etterplan- og bygningsloven et viktig virkemiddel forå sikre at fiskeri- og havbruksnæringen utviklesslik at de lokale ringvirkningene blir størstmulig, og slik at en unngår miljø- og samfunns-messige konflikter.


dingen vil omtale økonomiske rammevilkår ogøvrige politikkområder og virkemidler av betyd-ning for den maritime næringen. Det tas sikte påat meldingen legges frem for Stortinget høsten2020.

6.1.2 Kunnskapsbasert planlegging er viktig for å lykkes

Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse slårfast at «Loven skal fremme bærekraftig utviklingtil beste for den enkelte, samfunnet og framtidigegenerasjoner. Planlegging etter loven skal bidra tilå samordne statlige, regionale og kommunaleoppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk ogvern av ressurser» (jf. § 1.1). Loven gjelder ut tilén nautisk mil utenfor grunnlinjen. Regional ogkommunal samfunnsplanlegging er sentrale verk-tøy for at havnæringene skal kunne realisere sittpotensiale, og at de lokale ringvirkningene i sam-funn og næringsliv blir størst mulig. Det er etstort behov for å utarbeide bedre og mer oppda-terte planer. Det er behov for større bruk av regio-nale/interkommunale planer for å avklare utfor-

dringer og foreslå tiltak innenfor sjørettede nærin-ger.

Bruken av sjøarealene har økt, og det er behovfor planer som avklarer arealbruken i et regionaltog interkommunalt perspektiv. Fylkeskommunalog kommunal planlegging er viktig for å sikre fis-keri- og havbruksnæringenes langsiktige arealbe-hov, samtidig som andre samfunns- og miljøin-teresser blir ivaretatt. Regjeringen legger vekt påat det skjer en samordning mellom myndigheterog lovverk gjennom planarbeidet. Ny kunnskapog digitale verktøy gir fylkeskommuner og kom-muner et bedre grunnlag for planleggingen.

Det er behov får å styrke plankapasiteten ikommunene, og det er satt i gang flere ulike tiltakfor å styrke utdanningskapasiteten og øke kom-munene kompetanse. I de nasjonale forventin-gene til regional og kommunal planlegging fra2019 understrekes det at planlegging i sjøområ-dene skal gjennomføres i et regionalt perspektiv.Dette vil bedre ivareta en helhetlig og økosystem-basert forvaltning av kystsonen. I dette ligger deten oppfordring om mer samarbeid på tvers avbåde kommuneog fylkesgrenser. Regjeringenforventer også at fylkeskommunene og kommu-

Boks 6.4 Fra omstillingskommune til mest attraktive kommune

Gamvik er en fiskeriavhengig kommune med enensidig næringsstruktur, hvor over halvpartenav arbeidsplassene i privat sektor er i fiske ellerfiskeforedling. Fiskerinæringa er svært kon-junkturutsatt og påvirkes sterkt av de internasjo-nale prisene på fisk og av svingninger i kvantumav fanget fisk. Gamvik kommune hadde i perio-den 2000–2010 en sterk nedgang i folketallet, ogfikk i perioden 2007–2012 omstillingsstatus meden forsterket innsats for næringsutvikling. Erfa-ringene fra omstillingsarbeidet har gjort kom-munen mer aktiv og framoverlent i nærings-utviklingsarbeidet, hvor kommunen har vært enaktiv pådriver og tilrettelegger i de nye etable-ringene kommunen har hatt de siste årene. Inn-ovasjon Norge Arktis har også vært en viktigbidragsyter til den positive næringsutviklingenog har i perioden 2015–2018 gitt lån og tilskuddpå tilsammen 73 mill. kroner som i all hovedsakhar gått til investeringer innen fiskeforedling ogflåte. Sametinget har med sine tilskuddsordnin-ger til næringsutvikling også bidratt til den posi-tive utviklingen i kommunen.

Telemarksforsking beskriver i rapportenSuksessrike distriktskommuner anno 2018 Gam-vik med positiv arbeidsplassutvikling og folke-tallsutvikling (Vareide m.fl. 2018). Gamvik harhatt en netto innflytting på 184 personer i årenefra 2011 til og med 2017. Antall arbeidsplasserhar økt med 98. Mesteparten av innflyttingen tilkommunen har vært arbeidsinnvandring. IfølgeTelemarksforsking har dette gjort Gamvik tilden mest attraktive kommunen for bådenæringsliv og bosetting av alle kommuner i lan-det i perioden 2011–2017. De siste årene harvært preget av gode tider og investeringsvilje,noe som har bidratt til den positive arbeidsplass-veksten. Gamvik kommune har opplevd ned-gang og oppgang. Denne sårbarheten i nærings-struktur og konjunkturfølsomheten knyttet tilfiskerinæringa vil være en del av utfordringenebåde bedriftene, kommunen og innbyggerne måleve med også i fremtiden.

Kilde: Vareide m.fl. (2018) og tall fra Innovasjon Norge


nene avsetter tilstrekkelig areal til ønsket vekst ioppdretts- og havbruksnæringen gjennom oppda-terte planer, som også ivaretar miljøhensyn ogandre samfunnsinteresser. Strategier for utviklingav havbruk utenfor kysten bør inngå i planene.

I 2018 ble det utgitt et rundskriv (H-6/18) omlover og retningslinjer for planlegging og res-sursutnytting i kystnære sjøområder. Rundskrivetgår gjennom regelverkene for de ulike sektorinter-essene i kystsonen, samt bruken av plan- og byg-ningsloven for planlegging av blant annet hav-bruksvirksomhet. Arbeidet med rundskrivetavdekket behov for å klargjøre forholdet mellomplan- og bygningsloven og sektorlover, ikke minstnår det gjelder i hvilken grad kommunen kan stilledriftsvilkår og tekniske betingelser for akvakul-turanlegg. Rundskrivet tar opp mange forhold, ogtydeliggjør blant annet at kommunen i sin kommu-neplan skal vurdere hvor det kan avsettes arealertil ulike typer (arter) akvakultur utfra overordnedemiljøhensyn og andre forhold. Kommunen kanikke gi bestemmelser om drift av akvakulturanleg-get. Dette reguleres av sektorlovgivningen.

Arealmessig tilrettelegging i kystnære sjøom-råder skjer gjennom kommunenes arealplanleg-ging etter plan- og bygningsloven. Det gir kommu-nene mulighet til å legge strategier for lokal verdi-skaping og ringvirkninger av havbruk. Det kan foreksempel ikke gis tillatelser til akvakultur i stridmed kommunale planer. Mange steder langs kys-ten utarbeides det interkommunale arealplaner isjøområdene. Fylkeskommunene har en viktigrolle både gjennom utarbeidelse av regionale pla-ner og ved å bidra i arbeidet med interkommunaleplaner.

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for bedreplanlegging i kystsonen og for å avveie mellombruk og vern av arealene. Detaljerte kart er nød-vendig for å finne fram til best lokalisering avulike tiltak, velge traseer for ledninger på sjøbun-nen, havneutbygging og for å få oversikt overnaturmiljøet. Kartlegging av dybde, bunnforhold,geologi og naturtyper gir kunnskap om ressurs-grunnlaget og dermed et bedre beslutnings-grunnlag for et helhetlig og økosystembasert for-valtning. MAREANO-programmet gjennomførerslik kartlegging for havbunnen i norsk økonomisksone. Det gjennomføres også kartlegging iutvalgte områder langs kysten gjennom samar-beid mellom etater, kommuner og fylkeskommu-ner, for å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag forarealplanlegging og ressursforvaltning i nærekystområder. Videre gjennomføres i dag egnekartleggingsprogram for henholdsvis dybdekart-legging og navigasjon, kartleggingsprogram for

mineraler, ressurskartlegging for biologiske res-surser, samt økologisk grunnkart.

6.1.3 En framtidsrettet fiskeripolitikk

Fiskeripolitikken er viktig for at fiskeriressursenehøstes på en effektiv og bærekraftig måte, og harstor betydning for mange kystsamfunn. Kvote-systemet i fiskeriene har innvirkning på verdiska-ping og sysselsetting langs kysten. Kvotesystemetpåvirker fiskeflåtens landingsmønster, som eravgjørende for resten av verdikjeden. Kvote-systemet kan også på noen måter påvirkeråstoffkvaliteten. Fisken er en knapp ressurs, ogdet er nødvendig å sette tak for å sikre bærekraf-tig bruk. Dagens kvotesystem er komplisert, ogdet er behov for å forenkle og harmonisere kvote-systemet slik at det er bedre tilpasset næringensog samfunnets behov i dag og i fremtiden. For ålykkes med dette, må kvotesystemet oppfattessom rimelig og rettferdig for de berørte – bådenæringsutøvere, kystsamfunn og samfunnet for-øvrig. Dette innebærer forutsigbare rammebe-tingelser, effektivitet og fleksibilitet for nærings-aktørene, både i flåten og industrien. Samtidig måkvotesystemet ha virkemidler som muliggjør en

Figur 6.2 Sysselsatte med fiske som hovedyrke 2018

Kilde: SSB. Kart: KMD

Sysselsatte med fiske som hovedyrke, 2018 Antall og andel sysselsatte

Sysselsettingsandel > 5%Sysselsettingsandel mellom 2% og 5%, antall sysselsatte >= 50Sysselsettingsandel mellom 2% og 5%, antall sysselsatte < 50Sysselsettingsandel mellom 1% og 2%,antall sysselsatte >= 50Sysselsettingsandel mellom 1% og 2%,antall sysselsatte < 50Sysselsettingsandel < 1%, antall sysselsatte >=50Øvrige kommuner


fortsatt tett sammenheng mellom fiskerinærin-gens aktivitet og dens bidrag til fellesskapet.

Den direkte sysselsettingen i fiske og fangstvar i 2014 på om lag 9 100 årsverk. De siste tiårenehar næringens struktur utviklet seg i en retningav at fiskeressursene fiskes med færre fartøy ogfiskere. Dette har ført til økt lønnsomhet i nærin-gen, mens antall arbeidsplasser er redusert. I etøkonomisk perspektiv gir strukturtiltak somreduksjon av antall fartøyer, økt fangstgrunnlagog bedre kapasitetsutnyttelse en effektivitetsge-vinst for de gjenværende aktørene i fiskeflåten.Totalt sett har de siste tiårene med struktureringav fiskeflåten, teknologisk utvikling og en mer mil-jømessig forvaltning av fiskeressursen ført til øktmengde fangst per fisker. Antall registrerte fiske-fartøy er redusert fra vel 14 000 i 1995 til i under-kant av 6 000 i 2015.

Regjeringen har lagt fram en melding om kvo-tesystemet for Stortinget i juni 2019. Et viktigkunnskapsgrunnlag for meldingen har værtKvoteutvalget (Eidesen-utvalget), som ble sattned for å gjennomgå kvotesystemet. I tilknytningtil kvotemeldingen, la regjeringen også frem stra-tegier om helårige arbeidsplasser i fiskeindustrienog økt verdiskaping av marint restråstoff.

Fiskeindustrien kjennetegnes av et utpregetomfang av sesongarbeidsplasser på grunn avstore sesongvariasjoner. Særlig gjelder dette dendelen av fiskeindustrien som baserer seg på vill-fanget fisk. Graden av sesongarbeid er en av årsa-kene til at fiskeindustrien har utfordringer med åtiltrekke seg norsk arbeidskraft. I tillegg spillerlønnsnivå og arbeidsoppgaver inn, samt at fiskein-dustribedriftene ofte er tilknyttet mindre arbeids-markeder hvor det kan være en utfordring forbedriftene å rekruttere kompetent arbeidskraft tilde aktuelle periodene. Fangstbasert akvakulturog levendelagring av fisk er eksempler på konsep-ter som kan bidra til mer helårig aktivitet i fiskein-dustrien, gjennom at villfanget fisk kan holdes i enmerd for en periode og slaktes utenfor hovedse-songen.

Økt og bedre utnyttelse av restråstoff kanogså bidra til økt aktivitet og flere arbeidsplasser ifiskeindustrien. Ettersom Norge er en stor produ-sent av sjømat, oppstår det også store mengderrestråstoff årlig. Restråstoffet er det som er igjenetter sløying og ev. videre bearbeiding av fisk ogannen sjømat. Det meste av restråstoffet utnyttesallerede i dag til produksjon av ulike produkter,enten til direkte humant konsum, fôr eller andreanvendelser, men særlig i havfiskeflåten i hvitfisk-sektoren er det store kvanta som ikke utnyttes.Regjeringen vil gjennom strategien for økt verdi-

skaping av marint restråstoff legge til rette for øktverdiskaping av det marine restråstoffet.

6.2 Petroleums- og energipolitikk for hele landet

6.2.1 Petroleumsaktiviteten skaper velferd

Olje- og gassnæringen har vært en bærebjelke fornorsk økonomi de siste tiårene. De kommendeårene vil oljeog gassnæringen fortsatt spille enrolle i norsk økonomi, skape store verdier og gjen-nom inndragningen av en stor grunnrente bidra ibetydelig grad til finansieringen av det norske vel-ferdssamfunnet. Petroleumsnæringen er Norgesviktigste næring målt i inntekter til statskassen,investeringer og andel av total verdiskaping. Deter anslått at næringen vil bidra med 263 mrd. kro-ner i netto inntekter til staten i 2019. Menon Econ-omics (Fjose, Erraia og Pedersen 2019) haranslått de samlede skatteinntektene og petrole-umsrelaterte overføringer til kommunene til 30mrd. kroner. Rundt halvparten av dette går tilkommuner med sentralitet 4, 5 og 6 (utregningerKMD).

Hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikker å legge til rette for lønnsom produksjon av oljeog gass. Nye lønnsomme funn som sikrer inntek-ter, verdiskaping og sysselsetting, er viktig for åopprettholde vårt velferdssamfunn. På den måtenkan ressursene komme hele samfunnet til gode.Regjeringen ønsker å forvalte petroleumsressur-sene på en effektiv og bærekraftig måte og sørgefor produksjon med lavest mulig utslipp. Regjerin-gen vil videreføre en stabil og langsiktig petrole-umspolitikk.

Petroleumssektorens virksomhet er spredtover hele landet, og skaper verdier i alle landsde-ler. Norsk petroleumsnæring består av mer enn 1900 bedrifter spredt over hele landet som helteller delvis leverer varer og tjenester til oljeselska-per og petroleumsrelatert industri for øvrig(Vatne 2018). Disse selskapene bidrar med kom-petanse og teknologiutvikling som er en forutset-ning for levedyktige og kunnskapsbasertearbeidsplasser i et bredt omland rundt regionalesentra og i distriktene. Dette gir lokalt næringslivforøvrig tilgang til kompetanse og robuste kunn-skapsnettverk. Utvikling av ny kunnskap og tek-nologi står sentralt i forvaltningen av petroleums-ressursene på norsk sokkel. Dette sikrer fortsattlønnsom aktivitet til havs og i leverandørindus-trien. Det er leverandørindustrien, i samarbeidmed forskningsinstituttene, som utvikler og leve-rer mange av de nye teknologiske løsningene som


oljeselskapene er avhengige av. Petroleumsnærin-gen leverer avanserte, høyteknologiske løsningerog er internasjonalt konkurransedyktig. Teknolo-giutviklingen har vært viktig for å oppnå høyestmulig verdiskaping fra ressursene på norsk sok-kel og ivareta hensynene til helse, miljø og sikker-het. Aktivitetene som startet i Nordsjøen har grad-vis flyttet seg nordover til Norskehavet og videretil Barentshavet. Dette bidrar til å sikre lokal akti-vitet langs kysten, gjennom styrking av eksis-terende industri samt etablering av nye leveran-dørbedrifter. I takt med at aktiviteten til havs harbeveget seg nordover, har det utviklet seg kompe-tansebaser innen en rekke ulike segmenter i denordligste fylkene.

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvi-kle både oljeog gassvirksomheten og andre hav-næringer. Aktiviteten på norsk sokkel gir storemuligheter for en positiv videreutvikling av norskleverandørindustri. En petroleumsnæring som erkunnskaps-, teknologiog kapitalintensiv og somgir positive eksterne effekter til resten av økono-mien gjennom brede læringsprosesser og tekno-logioverføring, vil bidra til levedyktige og kunn-skapsbaserte arbeidsplasser over hele landet.

6.2.2 En lønnsom, sikker og bærekraftig energiforsyning

I Granavolden-plattformen står det at regjeringenlegger opp til at Norges posisjon som en av ver-dens ledende energinasjoner, også innenfor forny-bar energi, skal opprettholdes og videreutvikles.Norge er det syvende største vannkraftlandet iverden, og klart størst i Europa. Nær halvpartenav Europas magasinkapasitet ligger i Norge. Omlag 98 prosent av strømproduksjonen i Norge erfornybar (i dag står vannkraft for 94 prosent ogvindkraft for fire prosent av strømproduksjonen).Norske bedrifter er ledende innen vannkrafttek-nologi, og eksporterer i dag til en rekke land.Norsk industri bidrar også til kompetanseutvik-ling i land som er i startfasen med utbygging avvannkraft. Norsk kraftforsyning har den høyestefornybarandelen og de laveste utslippene iEuropa. Norge er verdens tredje største eksportørav naturgass, og forsyner EU med om lag 25 pro-sent av det totale gassforbruket. Nesten all olje oggass som produseres i Norge eksporteres, ogeksportverdien utgjør om lag halvparten av sam-let norsk vareeksport. Utvinning og bruk av lønn-somme energiressurser gir betydelig nærings- ogteknologiutvikling i Norge, og bidrar til arbeids-plasser og velstand i hele landet.

Boks 6.5 Hammerfest – en kommune i vekst

Fra 1959 og fram til 80–90-tallet var Nestle/Fin-dusfabrikken hjørnesteinsbedriften i Hammer-fest kommune. På det meste var det 1200ansatte på land og 5–600 var mannskap på trå-lere, som enten var bedriftseide eller chartretinn for fabrikken. Utfordringer i næringen førtetil at arbeidsplasser forsvant og at folketalletsank, særlig fra midten av 90-tallet. Da vedtaketom Snøhvit-anlegget ble godkjent i Stortingetvåren 2002 var folketallet om lag 9 000 personer,som var laveste nivå siden midten av 60-tallet.Etter Stortingets vedtak om å godkjenne etable-ringen av Snøhvitanlegget på Melkøya snuddebefolkningsutviklingen. I dag er folketallet omlag 10 500 og en stor andel av de som har flyttettil Hammerfest er i aldersgruppen 20 til 40 år,det vil si at kommunen har fått en yngre befolk-ning. Økningen i folketallet har gitt økte skatte-inntekter til kommunen. Den andre store inn-tektskilden er om lag 200 mill. kroner i eien-domsskatt fra Melkøya.

Hammerfest var en nedslitt by før petrole-umsvirksomheten kom til byen. Ny virksomhethar gjort at kommunen har kunnet ruste oppinfrastruktur i byen, skoler, barnehager offent-lige og private bygg. Snøhvitanlegget på Mel-køya, Vår Energi/ENI’s region- og lokalkontorog installasjon for produksjon av olje (flyter) ogom lag 115 vedlikeholds- og modifikasjonssel-skaper som leverer til petroleumsvirksomhetensummerer seg til omkring 1200 årsverk, og deter stort sett ingen arbeidsledighet. Det er storaktivitet i forhold til nye og eksisterende selskapsom driver med leteboring, boring av avgrens-ningsbrønner og produksjonsbrønner. For tidenpågår også etableringen av Johan Castberg derHammerfest skal ha helikopterbase og drifts-base. Driftskontoret for Johan Castberg er eta-blert i Harstad.

Kilde: Hammerfest kommune


Energimarkedene globalt og i Europa ståroverfor store endringer, blant annet som følge avny teknologi, skjerpet klimapolitikk og stadigøkende energietterspørsel. Det kan gi muligheterfor næringsmiljøer i hele landet og kan bidra tilstørre bredde i lokale og regionale arbeidsmarke-der i distriktene.

Den innenlandske energiforsyningen utgjør enviktig del av norsk økonomi. Sektoren bidrar tilstor verdiskaping og legger grunnlag for aktiviteti andre næringer gjennom å sikre tilgang påenergi (Fossum m.fl. 2016). Energisektorens virk-

somhet er spredt over hele landet, og skaper ver-dier og ringvirkninger i alle landsdeler. Sektoreninkluderer alt som omhandler salg, produksjon,distribusjon og teknologiutvikling innen kraft- ogvarmeproduksjon. Størstedelen av sysselsettingener innen nettvirksomheten. Potensialet for videreutbygging av fornybar energi i Norge er stort, ogspredt over store deler av landet. Det bygges nå utmer fornybar kraftproduksjon enn på mange år.Særlig er interessen for ny vindkraftutbyggingøkende. Energiressursene har skapt grobunn for

Boks 6.6 Feltutbygginger gir store oppdrag til leverandørbedrifter i store deler av landet

Sverdrup-feltet er forventet å gi inntekter på 900mrd. kroner til staten. I tillegg til dette gir bådeutbyggingen og driften av feltet store ringvirk-ninger spredt ut over landet. Illustrasjonen ifigur 6.3 viser spredningen av bedrifter som harfått leveranser til utbyggingen av feltet. Equinor,som er operatør for feltet, har beregnet at utbyg-

gingen av feltet gir 150 000 årsverk i Norge iperioden 2015–2025. Dette fordeler seg med omlag 45 prosent i leverandørbedrifter, 30 prosent iunderleverandørbedrifter og om lag 25 prosent ietterspørselsvirkninger i andre virksomheter. Idriftsfasen er Sverdrup beregnet å generereårlig om lag 3 400 årsverk i norske bedrifter.

Figur 6.3 Bedrifter med leveranser til Johan Sverdrup

Kilde: Equinor

n Sverdrup


utvikling av en betydelig energiforedlende indus-tri i Norge.

Energiforsyning skaper i seg selv store verdierog legger grunnlag for aktivitet i andre næringer.Energiforsyningen i Norge gir også et gunstigutgangspunkt for omstillingen til lavutslippssam-funnet. De norske fornybarressursene er et kon-kurransefortrinn for Norge, og skaper verdier ogeksportinntekter for landet. Regjeringens ener-gipolitikk ble lagt frem i Meld. St. 25 (2015–2016)Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, derdet fremgår at regjeringen vil legge til rette for å

videreutvikle konkurransefortrinnene fra de for-nybare energiressursene. Utgangspunktet forenergipolitikken er at Norge i dag har en effektiv,klimavennlig og sikker energiog kraftforsyning.Et veldrevet og effektivt strømnett gir norskekraftkunder god forsyningssikkerhet og forutsig-bare strømpriser. Et velfungerende kraftmarkedbidrar til verdiskapingen i Norge. Kommuner ogfylkeskommuner har også viktige roller i energi-forsyningen gjennom den geografiske plasserin-gen av ressurser, eierskap til produksjon og nett-virksomhet, ansvaret for planprosesser og rollen

Boks 6.7 Petroleumsnæringen bidrar til et bredere næringsliv

Norsk sokkel er i dag et av verdens største off-shoremarkeder, og viktig for utviklingen avnorsk leverandørindustri. Den samlete etter-spørselen fra leting, utbygging, drift og ned-stengning av anlegg på norsk sokkel utgjør etmarked på over 200 mrd. kroner per år. Dettegir norskbaserte leverandørbedrifter et storthjemmemarked, som danner grunnlag fornæringsaktivitet og arbeidsplasser i alle landetsfylker.

Oljeselskapene, oljeleverandørene og verdi-kjedeeffektene av disse sysselsetter personerover hele landet. Skiftordningene gjør det muligå bo og pendle over hele landet. Eksempelvis vilet borelag på en oljeinstallasjon som flys ut fraStavanger, ha arbeidstakere fra Rogaland i sydtil Troms og Finnmark i Nord. Underleverandø-rer (verdikjedeeffekter) til oljeleverandørselska-pene vil også være spredt over hele landet. Sam-let har 225 000 sysselsatte som er bosatt i vel420 kommuner, en tilknytning til oljevirksomhe-ten på norsk sokkel og eksportrettet leverandør-virksomhet (Fjose Erraia og Pedersen 2019). Avdisse er om lag 170 000 sysselsatte med tilknyt-ning til aktiviteten på norsk sokkel (SSB 2018b).I tillegg kommer de petroleumsrelaterte inntek-ter og overføringer til kommunene som alenegir en kapasitet til å finansiere om lag 75 000kommunale arbeidsplasser over hele landet.Menons datagrunnlag (Fjose, Erraia og Peder-sen 2019) antyder at sysselsettingseffektene franæringens verdikjeder (inkludert eksportvirk-somhet) gir i underkant av 50 000 arbeidsplas-ser i kommuner med sentralitet 4, 5 og 6 (utreg-ninger KMD).

Aktiviteten i petroleumsrelaterte næringerskaper ikke minst kunnskapsoverføring,

læringsprosesser og økt produktivitet i annenkonkurranseutsatt industri og skjermet sektor.Eksempler på dette er at teknologi for rensingav sjøvann på havbunnen i forbindelse med olje-utvinning blir brukt til å produsere drikkevannfra sjøvann. Overvåking- og kontrollsystemer frapetroleumsnæringen kan benyttes på flytendehavvindmøller. Datamodeller som simulererstrømning av olje og vann i reservoarbergarterbrukes til å oppdage trange blodårer rundt hjer-tet og vil kunne erstatte dagens røntgenundersø-kelser av hjertets kransårer med kateter. Støp-ningsteknikker som har sin opprinnelse frabetongplattformenes tid på 1970-tallet blir brukti støpning av brofundamenter. I dag benytterblant annet oppdrettsnæringen og offshore vin-daktører teknologi som er utviklet i petroleum-snæringen. Regjeringen tar sikte på å åpneområder for fornybar energiproduksjon til havs.Dette skal blant annet legge til rette for demon-strasjonsprosjekter for flytende vindkraft.

Den maritime næringen er i mange regionernært knyttet til oljeog gassvirksomheten, ogopplevde dermed en kraftig nedgang som følgeav fallet i oljeprisen. Bedriftene i den norskemaritime klyngen er gjensidig avhengig av hver-andre. Når framtidsutsiktene til offshorerederi-ene blir svakere blir det bestilt færre skip pånorske verft, noe som igjen førte til fall i leveran-ser av skipsutstyr og tjenester. Mange verft harnå satset mot nye og grønnere markeder, foreksempel innenfor offshore havbruk og vind-kraft. Mange nye elektriske ferjer og hurtigbå-ter er dessuten satt i produksjon eller er i bestil-ling. Dette gir bedriftene flere ben å stå på ogdermed tilgang til et bredere marked ved sidenav markedene knyttet til petroleum.


som konsesjonsmyndighet for enkelte mindreproduksjonsanlegg innen energisektoren.

Kraftsektoren bidrar med store verdier til fel-leskapet gjennom blant annet skatter, avgifter ogutbytte til stat og kommunesektoren. Norskekommuner og fylker har store investeringer ikraftsektoren. Kommuner, fylkeskommuner ogstaten eier samlet sett om lag 90 prosent av pro-duksjonskapasiteten i landet. Mange selskaper isektoren har flere eiere og det er stor grad avkrysseierskap. De fleste nettselskapene er helteller delvis eid av en eller flere kommuner.

For inntektsåret 2017 utgjorde kommunenesog fylkeskommunenes skatte- og avgiftsinntekterfra kraftproduksjon om lag 5,4 mrd. kroner. Det erinntekter som kommer fra naturressursskatt,eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjons-kraft. I tillegg mottar kommuner og fylkeskommu-ner utbytte og renter på ansvarlig lån til krafts-elskapene. De statlige skatte- og avgiftsinntektenefra kraftbransjen var om lag 8,6 mrd. kroner forinntektsåret 2017. I tillegg til ordinær selskaps-skatt er det også en egen grunnrenteskatt påvannkraft. De statlige inntektene varierer betyde-lig mer enn de lokale inntektene, da skattene ogavgiftene som tilfaller lokale myndigheter i størregrad er bruttoavgifter som gir mer stabile inntek-ter.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalgsom skal gjøre en helhetlig vurdering av kraft-verksbeskatningen. Hovedoppgaven er å vurdereom dagens vannkraftbeskatning hindrer at sam-funnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsek-toren blir gjennomført. I en åpen økonomi somden norske er det særlig viktig å verne om inntek-tene fra skatt på den ekstraordinære avkastningen(grunnrente) fra stedbundne naturressurser. I til-legg til å vurdere grunnrenteskatten og eiendoms-skatten, kan utvalget også vurdere naturressurs-skatten, konsesjonsavgifter og ordningen medkonsesjonskraft. Utvalget kan se bort fra forslage-nes virkning på fordeling av skatteinntekter mel-lom skattekreditorer (staten, fylkeskommuner ogkommuner). Utvalget leverte sin utredning30. september 2019.

Den regulerbare vannkraften vil fortsatt væreryggraden i energisystemet vårt. Vannkraftressur-sene er over lang tid forvaltet slik at de kommerlokalsamfunnene til gode og er et konkurransefor-trinn for norsk industri. Samtidig representerervannkraft en betydelig miljøpåvirkning i norskevassdrag. Regjeringen vil legge til rette for miljø-forbedringer som må veies opp mot tap i utslipps-fri kraftproduksjon, reguleringsevne og flomdem-pingskapasitet.

Regjeringen vil legge til rette for en forsvarligutnyttelse av det gjenværende potensialet for nyvannkraft. Regjeringen vil også legge til rette foren langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft iNorge, og en politikk som demper konflikter, tarhensyn til naturmangfold, friluftsliv og andre vik-tige samfunnsinteresser. Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) har utarbeidet forslag tilen nasjonal ramme for vindkraft på land, som blelagt fram 1. april 2019. Dette er en oppfølging avMeld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – omenergipolitikken mot 2030.

Basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag,har NVE foreslått områdene direktoratet menerer mest egnet for vindkraft. Nasjonal ramme erimidlertid ikke en utbyggingsplan. Forslaget harvært på en bred høring og det er holdt regionaleinnspillsmøter. Regjeringen vil blant annet basertpå disse innspillene ta stilling til den nærmereutformingen av vindkraftpolitikken fremover.

Vindkraft kan gi næringsutvikling og aktivitet idistriktene. Kommunenes syn vil fortsatt bli tillagtstor vekt i behandlingen av konkrete vindkraftpro-sjekter. Kommunene behandler selv byggesakerfor små, konsesjonsfrie vindkraftanlegg under 1MW. Kommunene kan også legge til rette forvindkraft gjennom arealplanleggingen.

Regjeringen vil legge til rette for en samfunns-messig rasjonell utbygging av strømnettet i helelandet. Det både planlegges og gjennomføresbetydelige investeringer i strømnettet. Investerin-gene bedrer forsyningssikkerheten, og legger tilrette for nytt forbruk og ny produksjon i fleredeler av landet. Regjeringen vil også utrede ogfremme tiltak for å utjevne nettleien for alle for-brukere gjennom et mest mulig effektivt organi-sert strømnett.

6.3 Industri- og mineralnæring, handel og bygg- og anlegg

Industrien over hele landet har klart å hevde seggodt i den internasjonale konkurransen, til trossfor et høyt norsk kostnadsnivå. Rimeligere robo-ter, digitalisering og andre nye muliggjørende tek-nologier gir større potensial for fleksibel produk-sjon og hjemflagging av industriell aktivitet. Nyteknologi gir også muligheter for vekst i små ogmellomstore bedrifter. Prosessindustrien, som erviktig for distriktene og for en rekke lokalsam-funn, har nytt godt av god tilgang på fornybarenergi og også lavere kronekurs de senere årene.Norsk prosessindustri har også satset betydeligpå effektivisering av produksjonen, produktutvik-


ling og bruk ny teknologi, noe som har bidratt tilgod internasjonal konkurransekraft.

I Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grøn-nere, smartere og mer nyskapende redegjør regje-ringen for sin industripolitikk. Regjeringens visjonfor en aktiv industripolitikk er at Norge skal væreen ledende industri- og teknologinasjon. Det inne-bærer behov for å satse grønnere, smartere ogmer nyskapende for å gi fremtidig vekst, arbeids-plasser og skatteinntekter. Regjeringen vil leggetil rette for vekst både i eksisterende og nyebedrifter og fremme Norge som et attraktivt loka-liseringssted for industriell aktivitet. I industrimel-dingen er det for øvrig et perspektiv at industrienvil være en viktig bidragsyter til den fremtidigeverdiskapingen og at industrien er viktig for utvik-lingen også i andre næringer.

I meldingen presenteres sentrale rammebe-tingelser i en aktiv næringspolitikk som regjerin-gen anser er avgjørende for at industrien skalmøte utfordringene fremover. Det dreier seg omblant annet en industri- og næringspolitikk sommedvirker til at vekst og fremtidig verdiskapingskjer innenfor bærekraftig rammer og at god til-gang på kapital er en forutsetning for utvikling ogomstilling i næringslivet. Det konstateres at for ånå regjeringens ambisjoner om vekst og økt verdi-skaping, er det nødvendig med oppdatert kunn-skap på alle nivåer i bedriftene.

Den økende digitaliseringen og andre mulig-gjørende teknologier påvirker hvordan bedrifter,logistikk og verdikjeder organiseres og hvordanbedrifter utvikler relasjoner til kundene. Det blederfor understreket at kompetansepolitikken blirstadig mer sentral for næringslivet og at ogsånorsk næringsliv er avhengig av å ha blant demest kompetente og produktive medarbeiderneinnenfor sine fagområder. Satsing på forskning oginnovasjon er følgelig også en sentral del avnæringspolitikken. Bevilgningene til de landsdek-kende virkemidlene for næringsrettet forskningog innovasjon, inklusiv skattefradrag for Skatte-funn-ordningen, er fordoblet siden 2013.

Flere av de grunnleggende utfordringene somdet redegjøres for i industrimeldingen må anses ibetydelig grad å være like relevante i andre dis-triktstunge næringer slik som bygge- oganleggsnæringen, varehandelen, reiseliv, landbru-ket med videre. Skillet mellom industri og tjenes-ter viskes også i økende grad ut og vi ser at tjenes-teelementer integreres i stadig større grad i for-retningsmodeller i industrien.

Handelsnæringen er den største tjenestey-tende næringen i privat sektor. Næringen hartyngdepunkt i byer og tettsteder, men er lokalisert

i hele landet. Handelsnæringen gjennomgår storeendringer, blant annet på grunn av økt digitalise-ring og netthandel. Teknologiske endringer gri-per inn i hele verdikjeden og utfordrer eksis-terende forretningsmodeller, blant annet somfølge av mer effektive logistikkstrukturer og nyemuligheter til å kommunisere med kundene. Nyeteknologiske løsninger har gitt handelsnæringennye muligheter til å selge varer i det lokale, nasjo-nale og globale markedet. Dette innebærer ogsåøkt konkurranse. I Meld. St. 9 (2018–2019) Han-delsnæringen – når kunden alltid har nett omtalesutviklingstrekk og hvordan regjeringen vil leggetil rette for god omstilling i næringen innenforbærekraftige rammer. Dagligvaremarkedet er denstørste bransjen innenfor varehandelen og pregesav få og sterke markedsaktører, både på detaljist-leddet og viktige deler av leverandørsiden. Leve-randørleddet består av alt fra lokalmatprodusen-ter, norske produsentsamvirker og nærings-middelindustriforetak, til importører tilknyttetstore multinasjonale merkevareleverandører.

Bygge- og anleggsnæringen er relativt jevntspredt utover hele landet. Det er en stor næringmed betydelig sysselsetting i mange distriktskom-muner. Bygge- og anleggsnæringen er koblet tilen verdikjede bestående av arkitekter, rådgivendeingeniører, eiendomsutviklere, transportbedrif-ter, byggevarehandel og andre leverandørnærin-ger og tjenester. Satsing på teknologi og digitalise-ring bidrar til økt effektivitet og en mer bærekraf-tig næring. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft, sliksom arbeidstakere med relevant ingeniørkompe-tanse og fagarbeidere innen en rekke disipliner, erderfor avgjørende for utvikling av bygge- oganleggsnæringen over hele landet. Næringen erkonjunkturutsatt. Den sterke satsingen på sam-ferdsel har blant annet vært viktig for å holde akti-viteten oppe. Produksjonsutviklingen de senereårene har derfor vært relativt sterk og bidratt tilsysselsettingsvekst.

Norge har også betydelige mineralressursersom gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdi-skaping og arbeidsplasser. Næringen har mangeav de samme utfordringene som annen konkur-ranseutsatt næringsvirksomhet. Ofte er mineral-virksomhet lokalisert i relativt små distriktskom-muner. Mineralressursene er nødvendige forbygg, veier og infrastruktur over hele landet, ogmineralressurser brukes også i industri- og vare-produksjon. Mineralressursene vil være sentraleinnsatsfaktorer i fremtidens grønne teknologiersom vindturbiner, solcellepaneler, el-biler, og itelefoner og nettbrett. Mineraluttak har lang tids-horisont, og det er behov for større forutsigbarhet


knyttet til investeringer, uttak og opprydding.Regional og kommunal planlegging er et viktigverktøy for å sikre tilgjengelighet til mineralfore-komster, samtidig som miljø- og samfunnshensynivaretas (jf. Nasjonale forventninger til kommunalog regional planlegging 2019–2023). Regjeringenforventer at fylkeskommunene og kommunenesikrer viktige mineralforekomster i sine planer ogavveier utvinning mot miljøhensyn og andre sam-funnsinteresser. Tilgangen til, og lagring av,byggeråstoffer må ses i et regionalt perspektiv.

6.4 Landbrukssektoren bidrar til vekstkraftige distrikter

Landbruks- og matsektoren skal sikre innbyg-gerne trygge matvarer av god kvalitet og bidra tilbærekraftig og optimal utnyttelse av de jordba-serte naturressursene. Sektoren bidrar medarbeidsplasser og næringsliv over hele landet. IGranavolden-plattformen heter det at regjeringenønsker et aktivt og lønnsomt landbruk over helelandet, med produksjon og foretaksstrukturersom bygger på lokale jord-, beite-, skog- ogutmarksareal.

Landbruksnæringen har gjennomgått storestrukturelle endringer de siste femti årene. Pro-duktivitetsveksten i jordbruket har tradisjoneltsett vært, og er fortsatt, høy. Jordbrukssektorenhar hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på igjennomsnitt 2,4 prosent hvert år de siste ti årene.Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri(bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennom-snittlig årlig vekst på 1,8 prosent de siste ti årene, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntekts-oppgjørene. Årets beregning fra Budsjettnemndafor jordbruket viser at produktivitetsutviklingener lavere enn den har vært de siste årene. Detteskyldes blant annet lavere reduksjon i arbeidsfor-bruk enn tidligere, svakere produksjonsutviklingog vekst i energiforbruket. Etter flere år med godinntektsvekst og produksjonsøkning ser det ut tilat forbruksveksten stagnerer særlig for grasba-serte produkter, som er viktig i norsk jordbruk.Hovedutfordringen nå er derfor ikke økt produk-sjon, men å tilpasse produksjonen til etterspørse-len og prioritere produksjoner med markedsmu-ligheter på hjemmemarkedet, både til mat og fôr.

I 2017 sysselsatte landbrukssektoren 3,4 pro-sent av den totale arbeidsstyrken, fordelt på omlag 35 500 i jordbruk og reindrift, 5 700 i skog-bruk, nesten 33 000 i jordbruksbasert matindus-tri, og i underkant av 16 000 i skogindustri.

Arbeidsplassene er spredt på gårdsbruk og indus-tribedrifter over hele landet.

Utover sysselsatte i næringen og tilhørendeindustri, har landbruks- og matforvaltningen endesentralisert forvaltningsstruktur med arbeids-plasser over hele landet, og en oppgaveløsningsom er delt mellom nasjonalt, regionalt og lokaltnivå. Sektorens FoU-miljøer er lokalisert i ulikedeler av landet, og sammen med et landsdek-kende rådgivningsapparat i form av Norsk Land-bruksrådgiving er disse viktige kunnskapsleve-randører for sektoren i hele landet.

6.4.1 Nasjonal politikk gir verdiskaping og sysselsetting i distriktene

Den nasjonale landbrukspolitikken bidrar til ver-diskaping og sysselsetting i distriktene. Landbru-ket utgjør en større andel av sysselsetting og ver-diskaping i områder med spredt bosetting og små-senterregioner enn i byregionene. De landbruks-baserte verdikjedene knyttet til jordbruk, skog-bruk og reindrift er noen av Norges få kompletteverdikjeder, med tydelig regional forankring. Lan-dets 150 000 landbrukseiendommer med bolighusutgjør samtidig et viktig grunnlag for sysselset-ting og bosetting, og for utvikling og produksjonav en rekke varer og tjenester.

Sentrale deler av jordbrukspolitikken utfor-mes i de årlige forhandlingene mellom staten ogjordbruksorganisasjonene. Flere av tilskuddsord-ningene er differensiert enten ut fra geografisklokalisering av foretakene (distriktsdifferensier-ing), ut fra produksjonsomfanget (strukturdiffe-rensiering) eller begge deler. Det betyr eksempel-vis at et lite melkebruk i Finnmark får vesentligmer i produksjonstilskudd per ku enn et stort mel-kebruk på Jæren.

I jordbruksoppgjøret 2019 ble staten og land-brukets organisasjoner enige om en jordbruksav-tale med en samlet budsjettramme for 2020 på ioverkant av 16,4 mrd. kroner. Dette er en økningpå 720 mill. kroner fra 2019, og legger til rette foren inntektsvekst på 6,25 prosent. Avtalen inne-bærer en sterk satsing på grøntsektoren og korn,og har en god profil til fordel for distriktene ogsmå og mellomstore bruk. Samtidig forsterkes detambisiøse klima- og miljøarbeidet.

Reduksjonen i jordbruksareal i drift fra 1999 til2018 har først og fremst skjedd på Vestlandet, iAgder-fylkene og i Nord-Norge. På landsbasis harandelen fulldyrket areal hatt en reduksjon på treprosent i perioden 2010 til 2018, mens andeleneng og beite har økt med én prosent i samme peri-ode. Kornarealet har gått ned med åtte prosent


siden 2010, men det er fra 2018 til 2019 progno-sert uendret kornareal.

I Granavolden-plattformen tas det til orde for åsikre et landbruk over hele landet, og styrkearbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer tilkorn- og grøntproduksjon opprettholdes, menstyngden av den gressbaserte husdyrproduksjo-nen blir liggende i distriktene. De siste års jord-bruksoppgjør har styrket denne arbeidsdelingen,blant annet gjennom sterkere prioritering av småog mellomstore bruk, økning i støtte til utmarks-beite og krevende arealer mv. Dette er tiltak somførst og fremst styrker husdyrproduksjon i distrik-tene. Regjeringen har videre lagt til rette for økteinntektsmuligheter for planteproduksjon til mat ikornområdene.

Midler til arktisk landbruk og fjellandbrukethar stimulert til utvikling av landbruket og land-bruksbaserte næringer i utvalgte områder, og ijordbruksoppgjøret i 2019 er det avsatt til sammen8 mill. kroner til dette. Mobilisering og nettverks-arbeid for å styrke grunnlaget for verdiskaping itilknytning til landbrukets verdikjeder, økt utnyt-telse av lokale ressurser og regionale fortrinn,herunder utmarksressurser, og tiltak for å styrkerekrutteringen til næringen, har inngått i denneområderettede innsatsen.

I Granavolden-plattformen heter det at etbærekraftig jordbruk er en forutsetning for åsikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden.Nasjonalt miljøprogram gir en samlet framstillingav miljøarbeidet i jordbruket. Nasjonale mål, stra-tegier og virkemidler skal bidra til miljøvennligmatproduksjon og sikre fellesgoder. Dette skalogså bidra til å nå internasjonale mål for miljø.Jordbruket sitt sektoransvar for klima og miljø

blir fulgt opp gjennom virkemidler på nasjonalt,regionalt og kommunalt nivå.

Jordbruket har alltid søkt best mulig tilpasningtil vær- og klimavariasjoner. Tørken sommeren2018 påvirket mange bønders inntekt i betydeliggrad, både gjennom reduserte inntekter og øktekostnader, særlig til kjøp av korn. Landbruks- ogmatdepartementet hadde god dialog med nærin-gen og iverksatte løpende tiltak for å lette situasjo-nen for produsentene. Det ble også bevilget 525mill. kroner i tilleggskompensasjon for avlingstap.For skadeåret 2018 er kompensasjonen og erstat-ningene totalt beregnet til å bli om lag 2 400 mill.kroner. Endret klima kan gi nye muligheter for pro-duksjon, men vil også medføre stor usikkerhet.Utvikling av tilpasset teknologi, forskningsbasertog praktisk agronomisk kunnskap er en forutset-ning for å lykkes under mer krevende forhold.

Skog- og trenæringen er en viktig aktør i detgrønne skiftet. Næringen omfatter skogbruk ogtjenester tilknyttet skogbruk, trelast og trevarein-dustri, treforedlingsindustri og energi. Næringenbidrar til verdiskaping og sysselsetting for lokal-samfunn i store deler av landet, men har størstrelativ betydning på Sørlandet, Østlandet og iTrøndelag. Skog- og trenæringen kan gi viktigebidrag i fremtidens bioøkonomi. I utviklingen avbioøkonomien vil det bli behov for biobaserteråvarer og produkter til erstatning for produkterbasert på fossilt råstoff. Regjeringen vil arbeidefor at en større del av skogressursene kan fored-les i Norge, der dette er lønnsomt, jf. Meld. St. 6(2016–2017). De norske skogressursene dannergrunnlag for verdikjeder som kan gi økt velferdog sysselsetting, samtidig som de kan bidra til åløse klima- og miljøutfordringer.

Boks 6.8 Geit og kje gir verdiskaping for arktisk landbruk

Geit og kje har en sentral plass i det nordnorskelandbruket. Gjennom prosjektet Arktisk kje harTroms landbruksfaglige senter ved Senja vide-regående skole tatt tak i mulighetene for åutnytte kje som en ressurs i det arktiske land-bruket. Målet for prosjektet har vært kvalitets-produksjon av større kje fra beite i det arktiskelandskapet, og utvikle et verdikjedekonsept forgourmetkje fra primærprodusent til marked. Iprosjektperioden har om lag 30 produsenterlevert kje til slakt, og det er inngått samarbeidmed ulike aktører om nedskjæring og viderefor-edling av kjekjøtt.

Som et resultat er produsentnettverket Ark-tisk kje SA etablert, slik at arbeidet blir videre-ført. Nettverket består av 34 geitebønder i Nord-land og Troms. Selskapet har en nisjeavtale medNortura om gjenkjøp av alt slakt som er levertav medlemmene, og det er etablert en samar-beidsavtale med bedriften Mydland AS i Tromsøom videreforedling. Satsingen på kjekjøtt fort-setter gjennom prosjektet Arktisk kje – fra avfalltil næring, der det er igangsatt et arbeid med åetablere et «kjehotell» som kan bidra til å økeproduksjonen av kjekjøtt.


Skogen er en viktig del av næringsgrunnlagetfor mange bønder, spesielt i Hedmark, Oppland ogBuskerud. I underkant av en tredjedel av sysselset-tingen i skogbruket i 2017 var på sentralitetsnivå 5og 6 (lavest sentralitet). For at større deler av detproduktive skogarealet kan tas i bruk, styrker regje-ringen infrastrukturen i skogbruket. Bedre skogs-vegnett, offentlige veier, jernbaneløsninger og tøm-merkaier bidrar til reduserte transportkostnader ogøkt konkurranseevne i skog- og trenæringen.

Skogen er en viktig del av regjeringensklimapolitikk og det gis derfor tilskudd til tettereplanting etter hogst, gjødsling av skog og skog-planteforedling. Disse tiltakene vil både øke opp-taket i skog og styrke skogens produksjonsevne,og bidrar til aktivitet lokalt. Samtidig er tre sombygningsmateriale viktig for å erstatte materialermed høyere utslipp, og for å forlenge lagringen avkarbon. Tilskudd til økt bruk av tre i bygg hargjort Norge til en verdensledende aktør i innova-tive trekonstruksjoner. Tresatsingen har bidratt tilarbeidsplasser i distriktene (Røtnes m.fl. 2017).Samtidig er tre som bygningsmateriale svært vik-tig for å erstatte materialer med høyere utslipp ogforlenge lagringen av karbon. Økt bruk av tre kanderfor være et sentralt element i kommunale pla-ner for å redusere utslipp som også bidrar til lokalverdiskaping.

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energiog teknologiutvikling i landbruket skal bidra tiløkt produksjon av biobrensel og biovarme fralandbruket. Dette bidrar også til sysselsetting ogverdiskaping lokalt.

Regjeringen vil legge til rette for å skape økteverdier av norske skogressurser. Strategien Skog-og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling blelagt fram i mars 2019. Strategien skal mobiliseretil økt forskning, utvikling og innovasjon i skog-og trenæringen, og til å stimulere etterspørselenetter grønne, trebaserte produkter. Målet er øktsysselsetting og framtidig verdiskaping, basert påbærekraftig bruk av fornybare skogressurser.

6.4.2 Bred næringsutvikling særlig viktig i distriktene

Økt utnyttelse av ressursene på landbrukseien-dommen kan styrke verdiskapingen i distrikteneog samtidig gi viktige arbeidsplasser. I tillegg tiltradisjonell landbruksproduksjon, kan landbru-ket og reindriften være utgangspunkt for produk-sjon av en rekke varer og tjenester, som leiekjø-ring (eks utleie av traktor til andre formål), utleieav jakt- og fiskerettigheter, energiproduksjon,lokalmat- og drikkeproduksjon, reiselivsproduk-ter og velferdstjenester.

Boks 6.9 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Landbruks- og matdepartementet og Klima- ogmiljødepartementet opprettet i 2009 ordningenUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Målet medordningen, som i år markerer 10 års jubileum, erå ta vare på helhetlige jordbrukslandskap medstore miljøverdier knyttet til biologisk mangfoldog kulturminner og kulturmiljøer. Gjennomfø-ring av tiltak i områdene er basert på frivillighetog det tildeles tilskudd til skjøtsel, istandsettingog verdiskaping. I 2019 er det avsatt 32,8 mill.kroner til ordningen, der 11 mill. kroner kom-mer fra jordbruksavtalen og 21,8 mill. kroner fraKlima- og miljødepartementets budsjett. I 2020blir budsjettet til Utvalgte kulturlandskap øktmed 4,5 mill. kr over jordbruksavtalen. Øktemidler skal medføre at antall utvalgte områderskal økes.

Departementene har siden ordningen bleetablert, vært opptatt av at landskapene ogsåskal kunne bidra til økt verdiskaping lokalt. Deter derfor behov for tilrettelegging for ulike typer

tiltak, herunder besøkstiltak og tiltak for formid-ling m.m. Utvalgte kulturlandskap i jordbruketskal også gi kunnskap og opplevelser og væreen ressurs for fremtiden. Antall områder i dag er44, spredt over hele Norge og representererjordbrukslandskap til fjells, i fjorder, kyst og inn-land. Blant de største områdene er Stølsvidda iOppland på 34 800 dekar og blant de mindreområdene er Bøensetre i Østfold på 90 dekar.Området Skárfvággi/Skardalen i Troms var ettav områdene som ble pekt ut allerede i 2009 ogher har man ved siden av å skjøtte arealer og åsette i stand kulturminner, arbeidet med skiltingog merking av stier, vedlikeholdt turstier,sauestier, bygdeveier, restaurert gammelt fjøs tilmuseum og håndverksstue, gjenoppbygd evaku-eringsgamme og båtgamme, utarbeidet brosjy-rer om turstier, stedsnavn og kulturlandskapsamt igangsatt planlegging av parkeringsmulig-heter for besøk.


Satsingen på lokalmat og drikke over tid hargitt uttelling. Totalsalget i 2018 var på nærmere 5mrd. kroner og øker over hele landet. I Granavol-den-plattformen tar regjeringen til orde for å sti-mulere til større mangfold ved å satse på geo-grafisk opprinnelsesmerking og spesialitetsmer-king og forenkle regelverket for foredling av matpå egen gård. Det pågår et tverrdepartementaltarbeid for å videreutvikle Norge som matnasjon.Flere virkemidler over jordbruksavtalen byggeropp under denne satsingen. Det er et stort enga-sjement både regionalt og lokalt for å utnyttepotensialet.

Reindriften er forankret i samisk kultur gjen-nom lange tradisjoner og en livsform som er til-passet dyrenes behov. Det norske reinkjøttmarke-det har hatt en positiv utvikling de siste årene, ihele verdikjeden fra vidde til bord. Produsentpri-sen har økt betydelig, og er nå tilnærmet dobbelså høy som den var i etterkant av finanskrisen.Reindriften har potensial for økt verdiskapinggjennom videreforedling av reinkjøtt og biproduk-ter fra rein, aktiviteter knyttet til reiseliv og for-midling av reindriftssamisk kultur og levesett.Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven,det viktigste redskapet for å følge opp målene ireindriftspolitikken. Reindriftsavtalen for 2019/2020 har en økonomisk ramme på 136,1 mill. kro-ner. Det er en økning på 13 mill. kroner fra åretfør. Avtalen legger opp til en fortsatt styrking ogutvikling av reindriftsnæringen som en markeds-rettet bærekraftig næring. Utover en prioriteringav de som har reindrift som hovedvirksomhet, pri-oriteres støtteordninger for etablering av til-leggsnæringer.

Reindriftspolitikken har i flere ti-år hatt tyde-lige bærekraftmål, og den økologiske bærekraftener en forutsetning for økonomisk og kulturellbærekraft. I Granavolden-plattformen slår regje-ringen fast at den samiske reindriften er en viktigkulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget forreindriften sikres gjennom en bærekraftig ogdyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområ-dene. Regjeringen vil, i samarbeid med reindrifts-næringen, legge til rette for en økologisk bære-kraftig reindriftsnæring.

I 2017 la regjeringen fram Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter.Her presenteres strategier og tiltak for at nærin-gen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i enrasjonell og markedsorientert retning. Reindrif-tens inntekter skal i størst mulig grad skapes vedå selge etterspurte produkter og tjenester til mar-kedet. Det understrekes at økologisk bærekraft eren forutsetning for å ivareta reindriftskulturen

framover, for å utvikle næringen og øke lønnsom-heten av den. Ved behandling av reindriftsmeldin-gen gav Stortinget i all hovedsak sin tilslutning tilde tiltakene regjeringen foreslo, jf. Innst. 377 S(2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen omReindrift – Lang tradisjon – unike muligheter.Regjeringen arbeider nå med å følge opp Stortin-gets behandling av reindriftsmeldingen, og frem-met våren 2019 en lovproposisjon om endringer ireindriftsloven.

Reindriftens utfordringer er mange og sam-mensatte. En sentral utfordring er at reindriftenhar tilgang på nødvendige arealer for økt produk-sjon og lønnsomhet. Regional plan for reindrift iTroms er under utarbeidelse. Det er første gangdet utarbeides en regional plan for reindrift iNorge. Hovedformålet med en slik plan er åkomme fram til en langsiktig og helhetlig plan foren økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftigreindrift, der reindriftens arealer og næringensutviklingsbehov med basis i samisk kultur, tradi-sjon og sedvane sikres, samtidig som hensynet tilreindriften veies opp mot andre samfunnsinteres-ser.

Norge har lange og sterke tradisjoner for høs-ting av naturens overskudd gjennom jakt ogfangst. Det samlede forbruket til jakt på stor- ogsmåvilt i 2017–2018 var på om lag 2 mrd. kroner(Andersen og Dervo 2019). Jakt som høstingsakti-vitet og opplevelse har et potensiale for ytterligerevekst som kan utgjøre inntil 1,9 mrd. kroner i et10-årsperspektiv. I jordbruksoppgjøret 2018 bledet satt ned en arbeidsgruppe sammensatt av Nor-ges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag,NORSKOG, Norges Skogeierforbund og NorgesJeger og Fiskerforbund, som har utarbeidet enhandlingsplan for næringsutvikling basert påhøstbare viltressurser. Handlingsplanen gir enoverordnet oversikt over status, trender, utfor-dringer og eksisterende virkemidler og dannergrunnlag for forslag til aktuelle tiltak for en sat-sing på næringsutvikling.

Inn på tunet er en ordning som tilbyr tilrette-lagte velferdstjenester på gårdsbruk. Om lag 400godkjente gårder tilbyr aktiviteter som girmeningsfylt arbeid, mestring, utvikling og trivsel.Kommunene er den største kjøpegruppen av Innpå tunet-tjenester. En egen lærings- og omsorgs-basert tjeneste med utgangspunkt i reindriften erunder etablering. Dette er et samarbeidsprosjektmellom Norske Reindriftsamers Landsforbund ogstaten. Formålet er å styrke inntektsgrunnlagetfor reineiere, og imøtekomme brukernes behovfor læring og mestring. Det skal bidra til trivsel ogtilhørighet til samisk kultur, dagligliv og arbeid.


Videre skal det bidra til at kjøperen får mulighe-ten til å tilby flere ulike aktiviteter og tjenester tilde som trenger det.

6.5 Reiseliv gir arbeidsplasser og lokal utvikling

Stadig flere reiser stadig oftere og reiselivsnærin-gen har opplevd økt etterspørsel og aktivitet desiste fem årene. Særlig veksten fra utlandet harvært sterk, og utenlandske turister i Norge til-brakte om lag 2 mill. flere netter på hotell i 2018enn i 2013 (noe som tilsvarer en oppgang på merenn 30 prosent)1. Det gir mulighet for økt aktivitetog verdiskaping i norsk reiselivsnæring og på nor-ske reisemål. Reiseliv er en sentral distriktsnæ-ring, som følge av at mange turister vil opplevenorsk natur og oppsøker reisemål i spredtbygdestrøk.

Besøkende stimulerer lokalt næringsliv, blantannet ved å handle i butikker og etterspørre opp-levelser som arrangementer og aktiviteter. Slikkan turister bidra til at det lokale tjenestetilbudetopprettholdes eller utvides, noe som også kom-mer lokalbefolkningen til gode. Reiselivsaktivitetskaper verdier, arbeidsplasser, infrastruktur ogtjenester over hele landet. Samtidig kan lokale rei-selivsattraksjoner (og -tilbud) skape oppmerksom-het og stolthet rundt lokalsamfunnets kvaliteter.

Regjeringen la i 2017 frem Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (reiselivs-meldingen). Her gis det en oversikt over aktører,trender, potensial og ressurser i og for reise-livsnæringen. Videre presenteres de mest aktu-elle problemstillingene og regjeringens politikkfor å utvikle norsk reiseliv i en bærekraftig ret-ning. Bærekraftsbegrepet omfatter både økono-miske, sosiale og miljømessige verdier. Et bære-kraftig reiseliv er nødvendig for at reiselivsnærin-gen også i fremtiden skal ha et produkt å levere,og regjeringen vil legge til rette for en utvikling idenne retning.

Regjeringen legger til rette for verdiskapingog lønnsomhet i reiselivsnæringen først og fremstgjennom å etablere gode rammebetingelser for ådrive næringsvirksomhet. For eksempel vil etredusert skatte- og avgiftsnivå og forenklet skatte-og avgiftssystem også være positivt for reiselivs-bedrifter. Fysisk og digital tilgjengelighet til reise-mål og reiselivsprodukter er også viktig for å til-trekke seg reisende og øke etterspørselen i reise-livsnæringen.

I tillegg har regjeringen pekt ut innsatsområ-der av særskilt betydning for reiselivsnæringen,som samordning, kunnskap og kompetanse, samtprofilering av Norge som reisemål. Reiselivsnæ-ringens mange bedrifter fra ulike bransjer eravhengig av hverandre for å kunne tilby sine kun-der en helhetlig reiseopplevelse. Samarbeid ersentralt for å styrke tilbudet av attraktive opplevel-ser og for å synliggjøre dette. Regjeringen leggerogså til rette for kompetansehevende tiltak ogforskning rettet mot reiselivsområdet.

Innovasjon Norge har, på oppdrag fraNærings- og fiskeridepartementet, ansvar for åprofilere Norge som reisemål i utenlandsmarke-dene. Innovasjon Norges markedsføring skalskape reiselyst til Norge og oppmerksomhet omNorge som reisemål, noe som kommer alle reise-livsbedrifter i Norge til gode. Salgsutløsende mar-kedsføring er reiselivsbedriftenes eget ansvar.

6.5.1 Sesongutvidelse og lokal forvaltning

Flere norske reisemål er preget av sesongsving-ninger. Enkelte reisemål, særlig i distriktene, harikke tilstrekkelig kundegrunnlag for å opprett-holde et fullverdig reiselivstilbud hele året. Dettegir utfordringer for reiselivsbedrifter som ønskerstabil og kompetent arbeidskraft, og for lokalsam-funn som ønsker helårsarbeidsplasser og mer sta-bil bosetting. For å øke aktiviteten og verdiskapin-gen i norsk reiseliv på en bærekraftig måte, måaktiviteten øke også utenom høysesongen. Regje-ringen legger til rette for sesongutvidelse oghelårsaktivitet ved norske reisemål gjennom tiltakrettet mot markedsføring og utvikling av det nor-ske reiselivstilbudet, samt god tilgjengelighetgjennom året.

Innovasjon Norge bidrar til å implementereregjeringens reiselivspolitikk knyttet til markeds-føring og utvikling av Norge som reisemål. Inno-vasjon Norge arbeider etter en handlingsplan medtittelen Hele Norge, hele året. Satsingen bidrar til ålegge til rette for å utvikle reiselivsprodukter sombidrar til god lønnsomhet i bedriftene, sesongutvi-delse og bedre geografisk spredning av turisteneenn i dag. Et eksempel på dette er at flere skidesti-nasjoner arbeider med å utvikle aktiviteter i bar-marksesongen for å øke helårsaktiviteten (ogantall helårs arbeidsplasser) på reisemålet.

Reiselivsnæringen er nå organisert i størreenheter enn før. Regjeringen la til rette for enomorganisering av reisemålsselskapene gjennomen omfattende prosess som ble sluttført i 2017.Den nye strukturen skal gi de ulike delene av rei-

1 Målt i antall hotellovernattinger. Kilde: SSB


selivsnæringen et godt utgangspunkt for å koordi-nere sin innsats. I 2019 skal det igangsettes enevaluering av arbeidet som er gjennomført i for-bindelse med strukturprosessen. Det vil blantannet bli lagt vekt på hvilke effekter den nyestrukturen for reisemålsselskap har hatt for å løseutfordringer knyttet til fellesgoder lokalt, oghvilke effekter den nye strukturen har hatt nårdet gjelder utvidelse av reiselivets sesonger.

Regionale og lokale myndigheter har virke-midler som kan påvirke reiselivets utvikling.Regjeringen ønsker at kommunene skal bruke sitthandlingsrom for å bidra til å styre utviklingen ibærekraftig retning. For å lykkes må både kom-munalt og regionalt nivå forvalte sine roller somplanmyndighet og tilskuddsforvalter på en lang-siktig og strategisk måte. Det krever et godt sam-arbeid med reiselivsnæringen.

6.5.2 Kultur- og matopplevelser viktig for reiseliv i distriktene

Stadig flere turister ønsker å oppleve kultur somen del av sin reise, for eksempel gjennom kunst,kulturarv, lokalt kulturliv og lokal mat. Det finnesen rekke eksempler på hvordan kultur har værtdrivkraft for næringsutvikling og suksess på min-dre steder: Peer Gynt-stevnet på Gålå, etablerin-gen av kulturhuset Trevarefabrikken og kunstgal-leriet Kaviarfabrikken i Henningsvær, Urnes stav-kirke i Luster, Træna-festivalen på Helgelandskys-ten, Riddu Riđđu Festivála i Kåfjord, Brimiland ogringvirkningene av arbeidet knyttet til kortreistkvalitetsmat fra Lom, Vågå og Skjåk. Denmoderne arkitekturen brukt på Fleinvær, Mans-hausen og Juvet Landskapshotell har i kombina-sjon med natur og lokalsamfunn gitt internasjonalsuksess.

For å styrke Norges posisjon som kulturelt rei-semål og øke verdiskapingen innenfor kultur- ogreiselivsnæringene, har regjeringen lagt fram enstrategi for kultur og reiseliv i 2019. Den skalbidra til å synliggjøre og realisere potensialet avøkt samarbeid mellom de to områdene, først ogfremst gjennom økt kulturturisme i hele landet.Aktørene som skaper, formidler og tilbyr kultu-relle aktiviteter og opplevelser til de reisendebestår både av myndigheter, frivillige, institusjo-ner og virksomheter, lokalisert over hele landet.Næringsaktørene spenner fra gründere og småenkeltmannsforetak til store virksomheter.Mange kulturtilbud er uavhengige av årstid, ogkan dermed bidra til å utvide reiselivssesongen.Resultatet kan bli økt verdiskaping i norsk kultur-og næringsliv og flere helårsarbeidsplasser i reise-livet. Strategien er utarbeidet av Kulturdeparte-mentet og Nærings- og fiskeridepartementet, medinnspill fra blant annet reiselivsnæringen, de kul-turelle og kreative næringene, virkemiddelappara-tet, samt Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv,som var virksomt i perioden juni 2017 til juni 2019.

Både norske og utenlandske turister vektleg-ger i økende grad mat som en sentral del av reise-opplevelsen. Et overordnet mål i regjeringensstrategi Opplevingar for ein kvar smak (2017) er åøke verdiskapingen for mat- og reiselivsaktørerknyttet til landbruk og reindrift. Strategien leggeropp til et forsterket arbeid med å utvikle og mar-kedsføre Norge som matnasjon, bygge sterkemat- og reiselivsregioner og tilby autentiske opp-levelser knyttet til norsk landbruk og reindrift.Utviklingen av lokalmatområdet henger også tettsammen med utviklingen av det landbruks- ogreindriftsbaserte reiselivet. I skjæringspunktet

Boks 6.10 Aurland

Aurland har en lang historie innen reiseliv ogturisme, som gjennom tidene har gitt høyebesøkstall og gode resultater, ikke minst forhandelsnæringen. Flåm/Aurland er en av demest trafikkerte cruisehavnene i Norge og tarimot om lag 150 cruiseskip med til sammen280 000 passasjerer hvert år.

Verdensarvområdet Vestnorsk Fjordland-skap med delområde Geirangerfjorden ogNærøyfjorden ble skrevet inn på UNESCOsVerdensarvliste 14. juli 2005. Flere tiltak finan-sieres fra ulike departementer og er godeeksempler på samarbeid på tvers. Midler overjordbruksavtalen og Klima- og miljødeparte-mentets budsjett settes inn i området for åbidra til å ta vare på kulturpåvirkede land-skapsverdier. Lokal innsats er avgjørende forvidereutvikling av slike verdier. Det som skjeri Aurland er et godt eksempel på at landbruks,kultur- og naturressursene samlet gir et verdi-fullt reiselivsprodukt som lykkes godt. Etable-ringen av regionalparken (NærøyfjordenVerdsarvpark) skal styrke den lokale bevisst-heten og identitetsfølelsen, og gjøre områdetsnatur- og kulturverdier tilgjengelig for bære-kraftig verdiskaping. Dette har også kommu-nen utnyttet i sin planlegging, og i sine pro-sjekter og tiltak for stedsutvikling.

Kilde: Vareide m.fl. (2018)


mellom landbruk/reindrift og reiseliv ligger det etpotensial for økt verdiskaping og innovasjon.Dette kan både handle om utvikling av helhetligereiselivsprodukter, og gjennom å være innholdsle-verandører til reiselivet, der produksjonen avenkelte varer og tjenester inngår som en del av etstørre reiselivsprodukt.

Lokalsamfunn har et sterkt engasjement for atnorsk reiseliv utvikles innenfor bærekraftige ram-mer, i form av blant annet helårsarbeidsplasser,infrastruktur som muliggjør helårsturisme, ogulike tilbud som er viktig for de fastboende. Det erviktig at dette engasjementet stimuleres videre,fra lokal mat og drikke og overnattingsmuligheterpå gårder, i rorbuer og lavvoer, til naturog kultur-arvopplevelser og andre kulturopplevelser somspel og festivaler.

Kunnskap er en grunnleggende forutsetningfor all næringsutvikling. Nettverksbygging mel-lom næringsaktørene, hvor arenaer for erfarings-utveksling og partnerskap etableres, er viktig.Sametinget har i sin handlingsplan for kreativenæringer (2017–2019) framhevet kompetansehe-ving, nettverk og samarbeid som ett av sine viktig-ste satsingsområder. Som oppfølging av hand-lingsplanen arrangerte Sametinget blant annet enkulturnæringskonferanse våren 2017 og fagdagermed tema «merkevare» våren 2018. Sametingettilbyr også et eget bedriftsutviklingsprogramDáhttu.

Samisk kultur har stor attraksjonsverdi i reise-livssammenheng. Reiseliv er en næring medpotensiale for vekst og økonomisk utvikling også ide samiske områdene. Sametinget arbeider mål-rettet med samisk reiseliv. Som et ledd i arbeidetdeltar Sametinget i det 3-årige reiselivsprosjektetJohtit – Samisk reiseliv (det nordsamiske ordetjohtit betyr «på tur» eller «flytting») sammen medNordNorsk Reiseliv, de tre nordligste fylkeskom-munene og samiske reiselivsbedrifter. Målet medprosjektet er å styrke verdiskapingen i deltakendebedrifter gjennom en systematisk utvikling avbedriftens kompetanse og leveranse, og ved åstyrke markedstilgang og bedre tilgjengeligheten.

Sametinget forvalter en egen tilskuddsordninghvor formålet er å stimulere til utvikling og inves-tering i reiselivssammenheng. Utviklings- oginvesteringsprosjekter som kan vise til innovasjonog nytenkning, samt prosjekter som gir helårssysselsetting blir prioritert. I 2019 har Sametingetsatt av 1 mill. kroner til fordeling til formålet.

6.5.3 Natur- og kulturarv som grunnlag for reiseliv

Norsk reiseliv er i stor grad basert på opplevelseri norsk natur. Friluftsliv er et viktig grunnlag forreiselivet og lokalsamfunnsutvikling. Dette ervektlagt i stortingsmeldingen om friluftsliv somble lagt frem i 2016, Meld. St. 18 (2015–2016) Fri-luftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet,som regjeringen i 2018 fulgte opp med en egenhandlingsplan som skal motivere til friluftsliv ogivareta og utvikle arealer for friluftsliv. Et sentralttiltak er å gi et løft for ferdselsårene i friluftslivet,og Miljødirektoratet har i 2019 startet et flerårigferdselsåreprosjekt, med formål å fremme et nett-verk av turstier i kommunene. Arbeidet i prosjek-tet skjer i nært samarbeid med fylkeskommu-nene. Regjeringen vil videre forenkle lovverketsom regulerer friluftsliv, slik at det legges bedre tilrette for nye friluftsformer, som for eksempel ter-rengsykling, kiting og klatring i utmark.

Regjeringen vil videreutvikle ordningen Nasjo-nale turiststier. Økningen i internasjonale turistersom besøker norske turstier og fjellområder, hargitt nye utfordringer. Flere av de mest populæreturstiene er utsatt for betydelig slitasje og forsøp-ling, noe som medfører behov for bedre tilrette-legging av stiene. Samtidig er det større behov for

Boks 6.11 Nasjonale turistveger som reiselivsattraksjon

De nasjonale turistvegene er blant Norgesstørste enkeltsatsninger på attraksjonsutvik-ling innenfor reiselivet. Langs 18 utvalgtevegstrekninger over hele landet skal nyska-pende arkitektur forsterke landskapet ogegenarten ved strekningene og friste turistertil å velge Noreg som reisemål. Statens vegve-sen har engasjert over 50 arkitekter, land-skapsarkitekter, designere og kunstnere iarbeidet, som har resultert i en sjelden skaper-kraft og høstet stor respekt internasjonalt.1

Nasjonale turistveger skal etter planen fullfø-res og framstå som en helhetlig attraksjon iløpet av 2023, med 250 rasteplasser og utsikts-punkt langs vel 2 000 kilometer veg.2

1 Ifølge Statens vegvesen og https://www.nasjonaletu-ristveger.no/.

2 Målet i Nasjonal transportplan 2018–2029 og oppføl-gende budsjettproposisjoner fra Samferdselsdeparte-mentet.


skilting, merking, informasjon og tiltak sombedrer sikkerheten til de besøkende. Tilskudds-ordningen Nasjonale turiststier ble etablert i 2017.Ordningen gir tilskudd til stier med ekstraordi-nært stort besøk, der internasjonale turisterutgjør en stor del av de besøkende. I 2019 har ord-ningen en bevilgning på 11,5 mill. kroner, og 16ulike stiprosjekter har fått midler fra ordningen. I2020 vil regjeringen bevilge 12 mill. kroner tilNasjonale turiststier. Tilskuddene skal bidra til åivareta naturverdier, opplevelseskvaliteter og sik-kerhet. Det er utviklet en egen merkevare for deNasjonale turiststiene, herunder en egen logo.Arbeidet med å autorisere stier som Nasjonalturiststi startet opp i 2019, og i juni ble Fosseråsa iGeiranger autorisert som den første Nasjonaleturiststien.

Regjeringen vil sikre naturmangfoldet og livs-grunnlaget for kommende generasjoner, slik at vioverlater naturen og miljøet vårt i minst like godstand som vi overtok det fra våre forfedre. Regje-ringens handlingsplan for styrket forvaltning avverneområder ble lagt fram våren 2019. En verne-politikk som gjennom bruk bygger opp under ver-neverdiene og gir grunnlag for verdiskaping, er etviktig virkemiddel i norsk naturforvaltning. Regje-ringen økte bevilgningen til tiltak i verneområ-dene med 10 mill.kroner i 2019 og har i budsjettet

for 2020 foreslått å øke bevilgningen med ytterli-gere 11 mill.kroner til skjøtsel og andre forvalt-ningstiltak samt forvaltnings- og skjøtselsplanerknyttet til tiltakene.

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap girgrunnlag for reiseliv og lokalsamfunnsutvikling,som arena for opplevelser og med muligheter foraktiviteter og næringsvirksomhet. Koblingen mel-lom natur og kulturarv er tydelig for Vegaøyan ver-densarv. Kulturlandskapet i området er et resultatav samspillet mellom menneske og natur over langtid. Det er den unike ærfugl- og duntradisjonensom er sentral her og kulturen knyttet til dette. Dendag i dag er duna en unik og kostbar eksportartik-kel fra Norge til Europa. Henningsvær, et av Nor-ges best bevarte fiskevær, står turistene for nestenhalvparten av verdiskapingen i reiselivsnæringen,som er den største næringen lokalt (Gierløff m.fl.2017). Pilegrimsledene er eksempel på at kultur-minneforvaltningen bidrar økonomisk. Dette erleder der folk kan gå eller bruke båt for kortereeller lengre distanser, og attraktivt for tilreisende.

Ny bruk av gamle bygninger bidrar til å redu-sere klimagassutslipp og avfall. Som del av kultur-arven spiller disse en rolle også for stedsutvikling.Norsk kulturminnefond bidrar med midler til beva-ring og oppgradering av private kulturminner.Siden 2003 har Kulturminnefondets samlede til-skudd på 668 mill. kroner ført til en privat innsatspå nærmere 2 mrd. kroner i bevaringsarbeidet. Énkrone fra Kulturminnefondet fører til at det brukes3,50 kroner på bevaringsprosjektet (Magnussenm.fl. 2017). Midlene går blant annet til tiltak hvorkulturhistoriske verdier danner grunnlag for ogrammer om ny bruk og næringsvirksomhet.

Fylkeskommuner og kommuner har en viktigrolle i å oppfylle verdensarvkonvensjonen, ogutvikle de norske verdensarvområdene somfyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- ogkulturminneforvaltningen gjennom arealplanleg-gingen, jf. Nasjonale forventninger til regional ogkommunal planlegging 2019–2023. Norge har idag åtte områder på UNESCOs verdensarvliste.Områdene spenner fra urbane miljøer til størresammenhengende områder i rurale strøk. De nor-ske verdensarvområdene skal være gode eksem-pler på helhetlig naturog kulturminneforvalt-ning. Mange av disse områdene er viktige besøks-mål for turister, og viktige for lokalbefolkningenog lokalt næringsliv.

Særlig nasjonalparkene og de store landskaps-vernområdene utgjør et grunnlag for utvikling avnaturbasert reiseliv. Ordningen med lokal forvalt-ning bidrar til at kommunene kan se forvaltningav verneområdene i sammenheng med kommu-

Boks 6.12 Rydd et kulturminne

Den regionale kulturminneforvaltningen iblant annet Østfold og Vestfold samarbeidermed NAV om skjøtsel på og rundt arkeolo-giske kulturminner, for eksempel gravhauger,gravfelt mv. Gjennom dette samarbeidet fårmange dermed arbeidstrening. Norsk kultur-arv har, i samarbeid med SparebankstiftelsenDnB, etablert prosjektet Rydd et kulturminne.Dette er en satsing der Norsk Kulturarv invite-rer skoler/klasser og ulike lag og foreningertil å rydde, skilte eller på annen måte vedlike-holde kulturminner eller kulturmiljø i sitt nær-område, slik at de blir synlige og tilgjengeligefor publikum. Dette bidrar til å gjøre lokalmil-jøene attraktive, og gi folk en rikere kultur-minneopplevelse. Det er mange ulike lag ogforeninger som ivaretar lokale kulturminner iform av skjøtsel av kulturminner og ryddingog merking av stier.

Kilde: Klima- og miljødepartementet


nens øvrige arealforvaltning etter plan- og byg-ningsloven. Områdenes betydning for friluftslivhar ofte vært et viktig delformål ved vernet. Imange verneområder er det også store kulturhis-toriske verdier som gir grunnlag for lokal verdi-skaping.

Merkevaren Norges nasjonalparker skalsamle alle verneområder, besøkssentre, nasjonal-parklandsbyer og -kommuner under en fellesidentitet. Mange av nasjonalparkene har kapasitettil å ta imot flere besøkende. Merkevaren skallegge til rette for å få flere besøkende inn i nasjo-nalparkene, der hvor naturen tåler det. Den skalogså bidra til tettere samarbeid mellom forvalt-ningsmyndighetene, kommunene, reiselivsnærin-gen og friluftslivsorganisasjonene. Det stilles kravat all informasjon og profilering holder høy kvali-tet, følger kriteriene for merkevaren Norgesnasjonalparker, og er i tråd med verneområdetsbesøksstrategi. Kravene er like for alle aktørene.

Både villrein og villaks er eksempler på artersom representerer betydelige økonomiske og kul-turelle verdier. I tråd med regjeringsplattformenefra Jeløya og Granavolden er det et arbeid i gangmed en handlingsplan for å oppfylle kvalitetsnor-men for villaks. I tråd med Granavolden-plattfor-men og Stortingsvedtak 677 (2015–2016) er regje-ringen videre i gang med å utarbeide en kvali-tetsnorm for villrein. Villreinfjellet som verdiskaperer et program med formål å stimulere til bred ver-diskaping knyttet til de ti nasjonale villreinområ-dene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet.Programmet gjelder de 61 kommunene som eromfattet av regionale villreinplaner, der fylkes-kommunene vil være en viktig aktør for samspilletmed handlingsprogrammene i de regionale pla-nene. I 2020 øker regjeringen bevilgningen tilarbeidet med å ta vare på villrein i Norge med8,5 mill. kroner. Dette skal blant annet gå til kvali-tetsnorm for villrein og verdiskaping i villrein-fjella, men også til konkrete tiltak i villreinområ-dene.

6.5.4 Bærekraftig reiseliv kommer distriktene til gode

Et sentralt mål for regjeringens politikk for reise-livsnæringen er høyere verdiskaping og økt lønn-somhet innenfor bærekraftige rammer. Regjerin-gen vil føre en politikk for et bærekraftig reiselivsom bidrar til å ivareta kultur- og naturressurserog utvikle lokalsamfunn. Det vil være avgjørendefor økt verdiskaping på lang sikt.

Innovasjon Norge har siden 2010 arbeidet medutvikling og implementering av en merkeordning

for bærekraftige reisemål. Norge var det førstelandet i verden som innførte en slik ordning.Siden lanseringen i 2013 har 15 destinasjoner mot-tatt Merket for bærekraftig reisemål: Trysil,Røros, Vega, Lærdal, Svalbard, Geilo, Setesdal,Inderøy, Femund Engerdal, Lyngenfjordregionen,Lindesnesregionen, Lysefjorden, Sälen, Idre ogLillehammer. Å bli merket som et bærekraftig rei-semål bidrar til å øke et reisemåls attraksjonsverdifor stadig flere (miljøbevisste) reisende. Merke-ordningen er et verktøy for å systematisere arbei-det med bærekraft og helhetlig nærings- og desti-nasjonsutvikling på reisemålet der reiselivsnærin-gen er pådriver. Det store engasjementet rundtmerkeordningen viser at norske reiselivsdestina-sjoner tar bærekraftig utvikling på alvor.

Et viktig fremkomstmiddel for turister i Norgeer skip. Cruisetrafikken langs norskekysten øker.Passasjertrafikk til sjøs påvirker miljøet både glo-balt og lokalt gjennom utslipp av klimagasser, svo-vel, nitrogenoksider (NOx) og partikler. Regjerin-gen ga i 2016 Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å kart-legge miljøutslipp i tre av verdensarvfjordene.Resultatet er presentert i rapporten Utslipp til luftog sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruise-trafikk. Basert på resultatene fra kartleggingen,foreslår Sjøfartsdirektoratet flere tiltak for å redu-sere utslippene og den negative påvirkningen påmiljøet i disse fjordene på Vestlandet. Dette skalredusere den lokale forurensingen i disse fjor-dene på Vestlandet. Tiltakene omfatter blant annetstrengere krav til utslipp av svovel- og nitrogenok-sider, forbud mot utslipp av kloakk og gråvann oget forbud mot forbrenning av avfall om bord.Regelverket trådte i kraft 1. mars 2019. Regjerin-gen har i juni 2019 lagt fram en handlingsplan forgrønn skipsfart (jf. kapittel 8.2.6). Arbeidet som ergjort i verdensarvområdet Geiranger, i prosjektetGrøn Fjord, vil kunne bidra i en samlet offensivfor å utvikle denne delen av reiselivsnæringen imer miljøvennlig retning.

Reiselivsnæringen har selv interesse av å tadel i en utvikling som fremmer miljømessige, sosi-ale og økonomiske verdier. Dette er tydeliggjort iarbeidet med veikart mot et bærekraftig reiselivsom en samlet reiselivsnæring overleverte regje-ringen i 2017. I Meld. St. 19 (2016–2017) OpplevNorge – unikt og eventyrlig ble det slått fast atregjeringen vil følge opp FNs bærekraftsmål ombærekraftig reiseliv i henhold til Agenda 2030.Avsenderne av veikartet forplikter seg til å gjen-nomføre konkrete tiltak for en bærekraftig utvik-ling av reiselivet. Regjeringen ønsker å samar-beide med aktørene om oppfølging av veikartet.


Boks 6.13 Besøksforvaltning som nærings- og distriktspolitikk

Nordland fylkeskommune har gjennom mangeår kartlagt landskapsressurser og bygd oppkunnskap og kompetanse på opplevelsesbasertreiseliv. Fylkestinget vedtok i 2017 å ta en aktivrolle som utviklingsaktør innen bærekraftig rei-seliv. I 2018 ble et pilotprosjekt på besøksforvalt-ning satt i gang. Gjennom samarbeid medoffentlig forvaltning, privat næringsliv, frivilligsektor og FoU-miljøer skal prosjektet koordi-nere og bygge opp kunnskap og kompetanse påtvers av sektorer, forvaltningsnivå og fagdisipli-ner. Prosjektet er forankret i Fylkesplanen, Stra-tegi for reiseliv- og opplevelsesnæringer, Innova-sjonsstrategien, samt politiske vedtak i fylkestin-get og de 8 pilotkommunene som er med (Lofo-ten som reiselivsregion, Vega som verdensarv-kommune og Svartisen i Meløy kommune somattraktivt besøkspunkt). Prosjektet tar utgangs-punkt i at reiselivet er en industri som utnytterressursgrunnlaget på lik linje med andre indus-trier som f.eks. fiskeri-, oljeog mineralnærin-gene. Reiseliv krever derfor en tilsvarendeseriøs håndtering og forvaltning. Prosjektet harsom mål å utvikle et mer helhetlig forvaltnings-system med nye verktøy som kan brukes i kom-muner og regioner som ønsker å satse påbesøksnæringer.

Besøksforvaltning betyr at man sikrer enbærekraftig utvikling som er innenfor grensenetil det natur, landskap, miljø, lokalsamfunn oglokal kultur tåler, samtidig som det gir grunnlagfor sunn næringsdrift og lokal verdiskaping.Besøksforvaltning hører derfor hjemme i sam-funnsplanleggingen og må inn i det kommunale,fylkeskommunale og nasjonale planarbeidet. Pro-

sjektet jobber fram konkrete løsninger på besøks-forvaltning sammen med kommunene der de er isine planprosesser, f.eks. i arealplan i Vestvågøy,reiselivsplan på Vega, kommunedelplan for Svar-tisen. Håndtering av parkering, søppel- og toalett-utfordringer på enkelte besøkspunkt er en annenkommunal oppgave der prosjektet kartleggerutfordringer og tester ut løsninger sammen medinterkommunale renovasjonsselskap.

Lokal kompetanse på besøksforvaltning set-ter innbyggere, grunneiere og grendelag i standtil å ta en mer aktiv rolle i å målbære sine ver-dier, ønsker og behov. Prosjektet utvikler derforverktøy for praktisk besøksforvaltning på gren-denivå. Prosjektet jobber sammen med reise-livsnæringen for å finne innhold og arbeidsmå-ter for en ny og smartere reisemålsutvikling.Dette inkluderer nye roller og forvaltningsopp-gaver for reisemålene der de tar et mer helhetligansvar for å kvalitetssikre hele kundereisen(dvs. både før, under og etter reisen). Et avgjø-rende grep er å skifte fokus fra volum til verdi-skaping. Det er ikke antall besøkende som eravgjørende, men den verdien besøkene skaperlokalt. Det innebærer at å måle suksess på nyemåter, tilpasset det enkelte lokalsamfunn og rei-semål. Det er behov for å utvikle flere og mervarierte kriterier som skal brukes for å følgeutviklingen i et bærekraftig perspektiv. Isteden-for å snakke om bærekraftig reiseliv, har pro-sjektet fokus på å skape bærekraftige lokalsam-funn der reiselivsnæringen bidra til en positivutvikling.

Kilde: Nordland fylkeskommune


7 Tilgang på kompetanse og arbeidskraft

Fremover må vi regne med store endringer i kom-petansebehovet, både som følge av en aldrendebefolkning, og som en konsekvens av digitalise-ring og innovasjon. Kompetansebehovsutvalgetantyder at det i fremtiden blir behov for et brederesett av kompetanse og at evnen til å erhverve nykompetanse blir viktigere. Det er økende behovfor god grunnkompetanse og utdanning på minstvideregående nivå. Utvalget peker på at det i dager mangel på kvalifisert arbeidskraft innen flereyrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunn-skolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg oganlegg (NOU 2018: 2 og NOU 2019: 2).

Mange lokalsamfunn vil framover få storedemografiske endringer, med færre yrkesaktivebak hver pensjonist. Flere eldre og lavere inn-vandring fører til at flere kommuner får nedgang ifolketallet (jf. kapittel 3). Denne demografiskeutviklingen gjør at det framover kan bli særligutfordrende å rekruttere til mindre arbeidsmarke-der.

For mange bedrifter og kommuner medførerkrevende rekrutteringsgrunnlag at mulighetenebegrenses. For en rekke distriktskommuner førerutfordringene også til vanskeligheter med å tilbylikeverdige velferdstjenester som innfrir innbyg-gernes behov. Tilgjengelige og relevante utdan-ningstilbud, også i områder med store avstander,vil være sentralt for å styrke rekruttering av rele-vant kompetanse. Det er også et potensiale forstørre arbeidsmarkedstilknytning for personer iarbeidsfør alder som i dag er utenfor arbeidslivet.

Gjennom kompetansereformen vil regjeringenstyrke arbeidet for at befolkningen har relevantkompetanse, samt å få flere i arbeidsfør alder ijobb. Målene innebærer å legge til rette for et rele-vant utdanningstilbud innenfor det ordinæreutdanningssystemet, å kvalifisere voksne tilarbeidslivet og å oppdatere kompetansen for yrke-saktive. Endringer i arbeids- og næringsliv stillerstrengere krav til at utdanningssystemet levererkandidater med god grunnutdanning og at mulig-hetene for læring og etter- og videreutdanning iarbeidslivet økes. Med regionreformen får fylkes-kommunene et større strategisk ansvar for denregionale kompetansepolitikken. Kommunene vil

også være viktige aktører, blant annet i utarbei-delse av regionale kompetanseplaner.

7.1 Universitets- og høgskoletilbud i alle deler av landet

Lokalisering av universiteter og høgskoler harbetydning for rekruttering av kompetent arbeids-kraft regionalt (SSB 2013 og Gythfeldth og Heg-gen 2012). Mange unge flytter til storbyområdenefor å studere, og mange blir værende i det arbeids-markedet de har studert i. Fra 1970-tallet harutbygginger gitt god distribusjon av høyere utdan-ningsinstitusjoner i landet. Studier viser at utbyg-gingene førte til økt tilgang til høyt kvalifisert

Boks 7.1 Viktige trender påvirker lokale arbeidsmarkeder

Internasjonalt og nasjonalt har arbeidsmarke-dene gått igjennom store endringer. I mangesektorer vil arbeidstakere bli erstattet med nyteknologi. Digitaliseringen og automatiserin-gen fører til endringer i arbeidsoppgavene i defleste yrker. Denne globale trenden påvirkerspesielt de arbeidsmarkedene der vareproduk-sjon er framtredende. På sikt vil strukturen iarbeidsmarkedet se annerledes ut. Behovetfor å kontinuerlig oppdatering og fornyelse avkunnskap og kompetanse vil øke.

I 2017 ble Kompetansebehovsutvalget(KBU) oppnevnt og har i 2018 og 2019 lagtfram to rapporter. Formålet med utvalget er åfå den best mulig faglige vurderingen av Nor-ges fremtidige kompetansebehov. Utvalgetsarbeid inngår i regjeringens grunnlag forvidere politikkutvikling. I rapporten Fremti-dige kompetansebehov II (NOU 2019: 2) pre-senterer KBU regionale forskjeller i tilgang påarbeidskraft og etterspurt kompetanse. Arbei-det er et godt utgangspunkt for dypere analy-ser av framtidige kompetansebehov regionalt.


Boks 7.2 En relativt høy andel har kun grunnskoleutdanning

Andelen som har gjennomført videregåendeutdanning i Norge ligger under gjennomsnittet forEU. I aldersgruppen 25–29 år, er det 22,3 prosent.som kun har grunnskoleutdanning. Figur 7.1 viserat andelen som kun har gjennomført grunnskolen,

er ulikt fordelt på sentralitetsnivåene og på kjønn.Mer sentrale kommuner (nivå 1 og 2) har i gjen-nomsnitt lavere andel, mens det er en større andelsom kun har gjennomført grunnskole i de andresentralitetsnivåene.

Figur 7.1 Andel av befolkningen i aldersgruppen 25–29 år med kun grunnskoleutdanning, etter kjønn og sentralitet (2017)

Kilde: SSB/PANDA. Beregninger: KMD.

De minst sentrale kommunene i Troms og Finn-mark har den største andelen unge med kungrunnskoleutdanning. Her har rundt 35 prosentav 25–29-åringer kun grunnskole. Lav utdanninger likevel ikke en gjennomgående utfordring idistriktsområder. Ikke alle mindre sentrale kom-muner har en høyere andel unge med kungrunnskole. I noen fylker, det vil si i nye Agder,Innlandet og Vestfold og Telemark, er det demest sentrale kommunene som har høyest andelunge med kun grunnskole.

I likhet med andre områder dominert av pri-mærnæringer, er andelen personer med høyereutdanning lav i de samiske områdene. Dette gjel-der særlig for menn. Det er imidlertid store lokaleforskjeller. I både Karasjok og Kautokeino hadde41 prosent av kvinnene utdanning på universitets-og høgskolenivå i 2017. Frafallet i videregåendeopplæring er høyere i de samiske områdene enn iresten av landet. Av kullet som startet på videregå-ende trinn 1 i 2012, hadde 39,8 prosent ikke opp-nådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år.Tilsvarende tall for øvrige samiske områder nordfor Saltfjellet var 32,2 prosent og 25,6 prosent forhele Norge.

Forskjellen mellom de med lav utdanning ogpersoner med gjennomført videregående opplæ-

ring har økt kraftig de siste 15 årene. Stadig flerevoksne med kun grunnskoleutdanning deltarikke i arbeidslivet, og mange har ustabile jobber(NOU 2018: 13). For mange av de som står uten-for arbeidsmarkedet grunnet manglende kompe-tanse, kan resultatet bli en ond sirkel: kompetan-seheving blir vanskelig fordi man står utenforarbeidsmarkedet på grunn av lav eller man-glende kompetanse (NOU 2018: 2). Frafall i vide-regående skole kan ha selvforsterkende virknin-ger, med en negativ spiral med svak selvtillit, lavmotivasjon og få muligheter for sysselsetting ogvidere opplæring. Uten formell kompetanse erdisse ungdommene dårlig rustet for å kommeseg inn i arbeidsmarkedet.

Frafallet i videregående skole er større blantgutter enn jenter. Unge menn har derfor i størregrad enn unge kvinner kun grunnskoleutdan-ning. Dette gjelder både i sentrale og mindre sen-trale kommuner, og det er store fylkesvise for-skjeller. Frafallet i videregående skole er særlighøyt for elever på yrkesfaglig studieretning.Gjennomføringsgraden i videregående utdan-ning har imidlertid økt de siste årene, og det kanderfor være grunn til å forvente at andelen medkun grunnskole i denne aldersgruppen vil redu-seres i de nærmeste årene.

0

5

10

15

20

25

30

1 - mest sentral 2 3 4 5 6 - minst sentral Totalt

Menn Kvinner


arbeidskraft og påvirket den regionale produktivi-teten og teknologisk utvikling (Carneiro, Liu ogSalvanes 2018).

Den norske universitets- og høgskolesektorenkjennetegnes av sin desentraliserte struktur, somhar bidratt til økt tilgang på relevant kompetanse iregionale- og lokale arbeidsmarkeder. Siden deenkelte institusjonene har behov for et visst inn-bygger- og rekrutteringsgrunnlag, er de ofte loka-lisert nær et regionsenter eller en by. Et studietil-bud er avhengig av god og stabil rekruttering avstudenter til de ulike fagene som tilbys, samt avfagmiljøer med en viss størrelse. Slike faktorerbidrar til høyere kvalitet på utdanningstilbudene,samt mer attraktive lærersteder og bomiljø.

Høyere utdanning tilbys også desentralt ognettbasert. Fleksible utdanningstilbud bidrar tilbredere geografisk rekruttering, og viser seg åkunne være tilbud av god kvalitet, ikke minst fordem som kombinerer studier med jobb og familie.Antallet studenter som studerer utenfor campushar steget det siste tiåret. Flere studenter velgernå nettbaserte tilbud og færre velger desentrali-serte tilbud. I 2008 var 42 prosent av de fleksiblestudentene registrert på nettbaserte tilbud, mensandelen har steget til 68 prosent på ti år. Det erofte mange lokale søkere til desentraliserte tilbud.Økt fleksibilitet i høyere utdanningstilbud vil tro-lig bidra til utvikling av nye utdannings- oglæringsmodeller, der hyppigere bruk av modulba-sert utdanning, og flere varianter av steds-, sam-lingsbasert og nettbasert undervisning, vil væretypiske kjennetegn ved mange av de nye tilbu-dene.

Behovet for aktiv oppfølging og støtte vil like-vel være til stede for mange studentgrupper ogindivider. Stortinget har i 2019 bevilget midler tilutvikling av fleksible studietilbud. Regjeringenforeslår å videreføre disse midlene i 2020. Formå-let er at høyere utdanning skal bli mer tilgjengeligfor studenter som på grunn av bosted eller livssi-tuasjon ikke har anledning til å studere fast ved enuniversitets- eller høyskolecampus. Fra 2019 kanuniversiteter og høyskoler søke om midler tilutvikling og drift av fleksible utdanningstilbud(desentraliserte, nettbaserte, samlingsbaserte,studier, gjerne på deltid). Regjeringen foreslår åøke disse midlene i 2020. Tilbudene kan være påulike utdanningsnivå og innenfor ulike fagområ-der. Det er særlig ønskelig å støtte utvikling avnye tverrfaglige studietilbud rettet mot bærekraf-tig omstilling og grønn næringsutvikling. Regje-ringen vil også øke tilgangen på utdanning for åmøte økende og behov for kompetanse, og fore-slår i 2020 å øke midlene til nye studieplasser. Det

foreslås at 4,6 mill. kroner i 2020, tilsvarende omlag 100 studieplasser, lyses ut gjennom en søk-nadsbasert ordning i Diku. Regjeringen leggervekt på at studietilbud skal møte skiftende behovover tid og at det er behov for studietilbud som ertilgjengelige utenfor de faste universitets- og høy-skolecampusene. Dette tiltaket gir mulighet til åopprette studietilbud der det ikke er campus, slikat folk skal kunne ta utdanningen sin nær der debor. Det er ikke en klar fasit på hvilke kompetan-ser, utdanninger og yrker vi trenger for å utførefremtidens arbeidsoppgaver, men det er nå etstort behov i helse- og omsorgssektoren og vi måvære omstillingsdyktige innenfor teknologi og detgrønne skiftet.

I Granavolden-plattformen er regjeringen sær-lig opptatt av mangelen på lærere i distriktene.Regjeringen vil at det skal legges til rette fordesentralisert utdanning, herunder desentrali-sert lærerutdanning for å rekruttere flere læreretil distriktene. Det er institusjonene selv, ved sty-rene, som har ansvaret for hvordan midler til stu-dieplasser skal disponeres, ut i fra behovet forkvalifisert arbeidskraft i regionen. Tilgangen påpraksisplasser kan i noen tilfeller være en faktorsom setter grenser for dimensjoneringen av antallstudieplasser på utdanninger der praksis er en delav studiet.

I tillegg vil etableringen av slike tilbud væreavhengig av tilfredsstillende søkertall. Universite-ter og høyskoler har høy bevissthet om lærerbe-hovet og arbeider målrettet med å legge til rettefor gode ordninger for rekruttering til lærerutdan-ning og gjennomføring av studiet. 10 av 67 studie-tilbud i grunnskolelærerutdanning som ble lyst utgjennom Samordna opptak i 2019, er samlingsba-serte/nettbaserte. Tre utdanningsinstitusjoner iNord-Norge står for syv av disse samlingsbasertetilbudene, med til sammen 174 studieplasser.

Gjennom strukturreformen ble 33 statlige uni-versiteter og høyskoler slått sammen til 21. Dethar også vært sammenslåinger av private høysko-ler og av studentsamskipnader. Målene med refor-men var: Utdanning og forskning av høy kvalitet –Robuste fagmiljøer – God tilgang til utdanning ogkompetanse over hele landet – Regional utvikling– Verdensledende fagmiljøer – Effektiv resurs-bruk.

Forskning og høyere utdanning av høy kvaliteter viktig for å sikre fremtidens arbeidsplasser ogfor å fremme omstilling og verdiskaping i norskøkonomi. Det er mange positive utviklingstrekk iden norske universitets- og høyskolesektoren.Det har imidlertid også vært en rekke utfordrin-


Figur 7.2 Læresteder per 1. januar 2017. Kartet viser institusjonenens hovedcampus

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

Universitetet i Nordland (UiN)

Høgskolen i Nesna (HiNe)

Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)

Nord universitet

Høgskolen i Innlandet

Høgskulen på Vestlandet

Universitetet i Bergen

UniversitetetNordland

Høgskolen iHarstad

Høgskolen i Narvik

Høgskoleni Nesna

Høgskolen i Nord-Trøndelag

Universitetet iStavanger

Høgskolen Stord/Haugesund

Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU)



Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

Høgskolen i Gjøvik (HiG)

Høgskolen i Ålesund (HiÅ)

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Gjøvik

Høgskolen i Ålesund

Høgskulen i Volda

Høgskulen iSogn og Fjordane

Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk

Høgskoleni Østfold

Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Lillehammer

Universitetet i Agder

Høgskolen i Telemark

Høgskolen iBuskerud og

Vestfold

Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)

Høgskolen i Telemark (HiT)

Høgskolen i Sørøst-Norge

Diakonhjemmet høgskole (DH)

Misjonshøgskolen (MH)

Haraldsplass diakonale høgskole (HDH)

Høgskolen Betanien (HB)

VID vitenskapelige høgskole

Universitetet i Bergen (UiB)

Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB)

Høgskolen i Bergen (HiB)

Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF)

Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO)

Norges musikkhøgskole (NMH)

ALLEREDE SAMMENSLÅTT

Kategori 1:

SAMMENSLÅINGER fra 1. januar 2017:

Universiteteti Bergen

Høgskolen i Molde – Vit. høgskole i logistikk

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Volda (HiVo)

Høgskolen i Østfold (HiØ)

Norges Handelshøyskole (NHH)

Norges idrettshøgskole (NIH)

Norges miljø- og biovitenskapelige univ. (NMBU)

Universitetet i Agder (UiA)

Universitetet i Stavanger (UiS)

Universitetet i Oslo (UiO)

Norges miljø- og bio-vitenskapelige universitet

Kategori 3:

Andre institusjoner

Kategori 2:

Mulighetsstudie

Samisk høgskoleEgen prosess p.g.a. særskilt rolle

Høgskolen i BergenUniversitetet i Oslo

Høgsk. i Oslo og Akershus

Høgskolen i Harstad (HiH)

Høgskolen i Narvik (HiN)

Norges idretts-høgskole (NIH)

Misjonshøgskolen

Diakonhjemmet høgskole

UiT – Norgesarktiske universitet

UiT Campus Alta

Høgskolen i Hedmark (HiHe)

Høgskolen i Lillehammer (HiL)

Kunst- og design-høgskolen i Bergen


ger, særlig knyttet til små, sårbare forskningsmil-jøer og mange spredte, små utdanningstilbud medsviktende rekruttering. Den samlede internasjo-nale deltakelsen har også vært lavere enn ressurs-grunnlaget tilsier. Derfor var det nødvendig åendre strukturen i universitets- og og høyskole-sektoren og samle ressursene på færre, men ster-kere institusjoner. Strukturreformen skal styrkekvaliteten på utdanningen og forskningen. Tilgan-gen til høyere utdanning skal være god over helelandet, og institusjonenes regionale rolle skalvidereutvikles.

Forutsetningene for å nå disse målene er enmangfoldig sektor, utstrakt samspill og samarbeidmed regionale myndigheter samt arbeids- ognæringsliv både regionalt og nasjonalt. Viderekreves det tett samarbeid med høyere utdan-ningsinstitusjoner i utlandet. God styring ogledelse, studiestøtte og studentvelferd, samtmoderne og hensiktsmessige bygg og infrastruk-tur er også viktig.

For å styrke kvaliteten på utdanningene ogkoblingene til arbeidslivet, foreslår regjeringenover Kunnskapsdepartementets budsjett for 2020å styrke Direktoratet for internasjonalisering ogkvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) sittkvalitetsprogram. 20 mill kroner skal gå til tiltakfor å øke arbeidslivsrelevans i utdanningene,inkludert praksis. Videre skal 20 mill. kroner gå tilå styrke praksis i kommunesektoren for helse- ogsosialfagsstudenter. I tillegg foreslår Kunnskaps-departementet 15 mill kroner for å styrke kvalite-ten i praksis i lærerutdanningene.

7.2 Fleksibel etter- og videreutdanning

Behovet for relevant arbeidskraft kan ikke løsesav nyutdannede alene. Nyutdannede utgjør hvertår bare tre prosent av arbeidsstyrken. De flestearbeidsføre i det norske arbeidsmarkedet er alle-rede i jobb. Et godt tilbud av etter- og videreutdan-ning og kvalifiseringstiltak er viktig på områderder rekruttering av nyutdannet arbeidskraft ersærlig utfordrende. Regjeringen vil styrke arbei-det for at befolkningen i regionale og lokalearbeidsmarkeder har relevant kompetanse og atflere i arbeidsfør alder deltar i arbeidslivet.

7.2.1 Nasjonal koordinering og regional forankring

Kompetansereformen vil bedre tilgangen på flek-sibel etter- og videreutdanning og bidra til bedreinformasjon om relevante tilbud. Utvikling av flek-sible etter- og videreutdanningstilbud som kankombineres med jobb, står sentralt i reformen.

Påfyll av kompetanse for den enkelte i et skif-tende arbeidsliv utfordrer universitets- og høgsko-lesystemet og etablerte finansieringsordningerfor utdanning. Regjeringen vil vurdere hvordandet kan bli enklere for universiteter og høyskolerå tilby fleksibel videreutdanning.

Regjeringen har også satt i gang et arbeid medbransjeprogram for bransjer som er spesielt utsattfor omstilling. I første omgang etableres det tobransjeprogrammer: ett for industri-, bygg- oganleggsbransjen og ett for kommunal helse- ogomsorgssektor. Bransjeprogrammene er et tre-partssamarbeid mellom partene i arbeidslivet ogstaten. Partene i arbeidslivet skal, i samarbeidmed utdanningstilbydere, foreslå og utvikle opp-lærings- eller utdanningstilbud basert på de utfor-dringene bransjene står overfor. Regjeringenbidrar med midler til utvikling og drift av deoffentlige tilbudene.

Regjeringen har opprettet en ordning der fag-skoler, universiteter og høyskoler kan søke ommidler til å utvikle fleksible videreutdanningstil-bud i digital kompetanse. Målrettet formidling avtilbudene blir viktig for å mobilisere også mindrebedrifter og næringsmiljøer i distriktene til kom-petanseutvikling.

Regjeringen utvikler nå en nasjonal digital kar-riereveiledningstjeneste for å bidra til at helebefolkningen skal ha tilgang til karriereveiled-

Boks 7.3 Samlingsbasert og nettstøttet lærerutdanning i Finnmark og Nord-Troms

UiTs tilbud om samlingsbasert og nettstøttetgrunnskolelærerutdanning i Finnmark ogNord-Troms er organisert etter en fleksibelmodell. Studenten kan være bosatt på sinhjemplass og følge studiene gjennom 4 årligesamlinger i Alta og 5 årlige nettbaserte samlin-ger, som går samtidig i Alta, Kirkenes og Stor-slett. Mellom samlingene, jobber studentenealene eller også sammen med studenter i sittnærområde eller per nett. Praksis skjer i til-knytning til de ulike undervisningsstedene iAlta, Storslett eller Kirkenes.


ning. Den digital karriereveiledningstjenesten vilbestå av et nettsted med informasjon og reflek-sjonsverktøy og ha en til knyttet chat der man kanfå karriereveiledning av en profesjonell veileder.Regjeringen er også i ferd med å utrede en digitalplattform for etter- og videreutdanning.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen åøke bevilgningene til kompetansereformen Lærehele livet. Regjeringen foreslår en økning på 30mill. kroner til å opprette et nytt program forvaltetav Kompetanse Norge, Kompetanseprogrammet.Av dette vil 15 mill. kroner gå til å styrke bransje-programmer rettet mot bransjer som er særligutsatt for omstilling. Regjeringen vil også videre-føre og styrke tilskudd til utvikling av fleksiblevidereutdanningstilbud innenfor programmet.Samlet foreslår regjeringen 97 mill. kroner tilKompetanseprogrammet i 2020.

Lavere inntekt mens man tar videreutdanning,er for mange en barriere mot å investere i kompe-tansebygging. Regjeringen foreslår derfor 41 mill.kroner til endringer i utdanningsstøtteordningenesom gjør det enklere å kombinere utdanning ogopplæring med arbeid.

Kompetanse Norge skal bidra til at den voksnebefolkningen utvikler og tar i bruk den kompetan-sen samfunnet trenger. Kompetanse Norge harblant annet ansvaret for tilskudd til voksenopplæ-ring i regi av studieforbundene, samt praksisnæropplæring i grunnleggende ferdigheter i små ogmellomstore virksomheter og ulike bransjer gjen-nom Kompetansepluss-ordningen. KompetanseNorges virkemidler og tiltak bør koordineres ogbygge opp under regionale kompetanseplaner ogsamarbeid med fylkeskommunene og andre regi-onale partnere i kompetansepolitikken.

7.2.2 Større sammenheng mellom tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning

NHOs kompetansebarometer oppgir at om lag 80prosent av NHO-bedriftene i utvalget ønsker å

Boks 7.4 Regjeringens kompetansereform – lære hele livet

Regjeringen vil gjennomføre en kompetanse-reform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut pådato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak ogvil legge frem en melding til Stortinget våren2020 som skal oppsummere arbeidet så langtog gi retning for den videre politikkutviklin-gen. Regjeringen satte i 2018 ned et utvalg forå vurdere behov for etter- og videreutdanning,om utdanningssystemet er i stand til å imøte-komme disse behovene og om rammebetin-gelsene for investering i ny kompetanse er til-strekkelig gode. Utvalget la i juni 2019 framNOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling – Livslanglæring for omstilling og konkurranseevne.NOUen inngår som et viktig kunnskapsgrunn-lag i ovennevnte arbeid med stortingsmelding.

Regjeringen vil utvikle reformen i samar-beid med partene i arbeidslivet, innenfor ram-mene av oppfølgingen av Nasjonal kompetan-sepolitisk strategi (2017–2021). Et viktig grepi reformen er å stimulere til utvikling av fleksi-ble videreutdanningstilbud og gjøre livslanglæring mer tilgjengelig.

Kompetansereformen understøtter fylkes-kommunenes strategiske og koordinerenderolle i regional kompetansepolitikk. God rolle-fordeling, samarbeid og samordning mellomnasjonalt og regionalt nivå i kompetansepoli-tikken blir viktig.

Boks 7.5 Voksenagronomen – eksempel på å lære hele livet

I landbruksnæringen er det stor etterspørseletter kompetansetiltak og etter- og videre-utdanningstiltak, både for utøvere som alle-rede er etablert i næringen, og for utøveresom er på vei inn i næringen. Den nasjonalemodellen for agronomopplæring – Voksenagro-nomen – ble etablert som en ordning overjordbruksavtalen fra og med 2018. Det er etsamlingsbasert utdanningstilbud i regi av defylkeskommunale naturbruksskolene. Mål-gruppen er voksne som har brukt opp rettensin til videregående skole, og som gjerne harannen utdannings- og yrkesbakgrunn. Opplæ-ringen foregår over to år og gir yrkestittelenagronom. Interessen for tilbudet er stor, og fraog med 2019 er voksenagronomtilbudet eta-blert i 16 fylker. Det pågår et prosjekt i regi avOppland fylkeskommune med mål om åutvikle og implementere felles digitale løsnin-ger og læremidler til bruk i voksenagronomenover hele landet.

Kilde: Landbruks- og matdepartementet


heve kompetansen til dagens ansatte. Små virk-somheter som ønsker å videreutvikle kompetan-sen til sine ansatte, kan være sårbare for fravær avarbeidstakere i opplæringstiden. Mens store virk-somheter ofte utvikler egne spesialiserte kurs forsine ansatte, er denne løsningen ikke mulig formindre bedrifter. Faren for å miste kompetenteansatte bedriften har investert i, er også tilstede.Nevnte forhold kan bidra til underinvestering ikompetanse i små virksomheter. I distriktene vildet også være vanskelig å oppnå en kritisk masseav søkere for å tilby etter- og videreutdanninglokalt.

Fleksibilitet er en forutsetning for utformingav gode etter- og videreutdanningstiltak. Det kre-ver godt samarbeid mellom kurs- og kompetanse-tilbydere og kjennskap til de relevante målgrup-pene. Fylkeskommunens ansvar for å kartleggeog formidle opplæringsbehov og å sørge forutdannings- og opplæringstilbud som eretterspurt, forankres i de regionale partnerska-pene og den regionale kompetanseplanen, der allekompetanse- og utdanningsaktørene regionalt del-tar. Det er i dag flere fylkeskommuner og kommu-ner som støtter oppstart eller aktiviteter i lærer-sentra som legger til rette for lokale tilbud avetter- og videreutdanninger til både bedrifter ogkommuner, og som bidrar med infrastruktur ogfaglig oppfølging. Enhetene kalles for eksempelstudiesentre, regionale kompetansekontorer ellerkurs- og kompetansesentre. Hovedmålgruppenfor sentrene er voksne.

Regjeringen er positiv til utviklingen av slikeinitiativ som kan koordinere og kartlegge lokale/regionale kompetansebehov, mobilisere og leggetil rette for utdanning og kompetanseutviklinglokalt, ut i fra individuelle behov samt behovene iprivat næringsliv og offentlige virksomheter.

Regjeringen vil støtte opp under at større delerav Distrikts-Norge dekkes av slike initiativ somkan koordinere, kartlegge lokale/regionale kom-petansebehov, stimulere og legge til rette forutdanning og kompetanseutvikling lokalt i sam-svar med behovet. Regjeringen vil derfor inviterefylkeskommunene til å foreslå treårige piloter.Pilotene skal være:– Motorer, dvs. pådrivere for kompetansevikling

og utdanning– Meglere, dvs. behovsavklaring, tilrettelegging

og kopling av tilbydere og etterspørrere– Møteplasser, dvs. etablering og utvikling av

studiesteder/samlingssteder, digitale studietil-bud/møteplasser med nødvendig infrastrukturog arenaer for læring og kompetanseutvikling

Pilotene bør være rettet inn mot etter- og videreut-danning i distriktsområder. For å sikre nærhet tilbedrifter og innbyggere, bør pilotene omfatte etmindre område enn hele fylket. Pilotene bør for-ankres i regionale kompetanseplaner, der allekompetanse-/utdanningsaktørene deltar. Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet vil ha dia-log med fylkeskommunene om den endelige inn-retningen av pilotene. Fylkeskommunene bør istor grad ha eierskap og selv bestemme viktigerammer for pilotene. Pilotene skal evalueres, ogunderveis i perioden vil departementet legge tilrette for felles samlinger, erfaringsoverføringerog øvrig støtte der samtlige piloter deltar. Det vilogså legges vekt på formidling av gode erfaringerfra pilotene til en bredere målgruppe.

7.3 Et utdanningstilbud tilpasset lokale arbeidsmarkeders behov

Etterspørselen etter kompetanse varierer mellomulike arbeidsmarkeder. Arbeidsplasser som kre-ver høyere utdanning er ofte konsentrert i størrearbeidsmarkeder i sentrale områder. I mindre sen-trale områder er både bredden og variasjonen iarbeidsmarkedet mindre, noe som får betydningbåde for den kompetansen som etterspørres ogdermed for karrieremuligheter og muligheter til åskifte jobb.

OECD (2014) har tidligere pekt på at Norge, tiltross for gode forutsetninger, ikke greier å utnyttebefolkningens kompetanse godt nok. I følgeOECD opptrer staten lite koordinert. Silotenknin-gen karakteriserer både nasjonalt, regionalt oglokalt forvaltningsnivå. Nasjonal kompetansepoli-tisk strategi og regjeringens kompetansereformlegger an en mer helhetlig tilnærming i kompe-tansepolitikken. Samarbeid på tvers av samfunns-sektorer er krevende og krever tydelige grep. Enhelthetlig kompetansepolitikk innebærer ikkeminst at videregående opplæring, fagskoler, uni-versiteter og høgskoler og andre utdanningstilby-dere tilbyr relevante og tilgjengelige opplærings-og studietilbud som bygger opp under behovenefor arbeidskraft i ulike distrikt.

7.3.1 Kompetansepolitikken skal tilpasses regionale forhold

Fylkeskommunens rolle som regional samfunns-utvikler forsterkes gjennom regionreformen. Medregionreformen (Meld. St. 6 (2018–2019)) får fyl-keskommunen et økt ansvar for at innbyggernehar den kompetansen samfunnet og næringslivet


etterspør lokalt og regionalt. Regjeringen vil for-sterke fylkeskommunens ansvar for å tilretteleggefor og tilby relevant utdanning tilpasset lokale ogregionale behov. Fylkeskommunene får også etstørre ansvar på integreringsfeltet, herunder iva-reta flyktningers og innvandreres behov for enopplæring som møter regionale behov for arbeids-kraft (jf. kapittel 7.4). Dette kan kreve egne strate-gier i områder med store avstander og mindrearbeidsmarkeder.

Kompetansepolitikken ligger i skjæringspunk-tet mellom arbeidsmarkeds-, utdannings-, integre-rings-, nærings- og regionalpolitikken. Fylkes-kommunenes forsterkede kompetansepolitiskerolle forutsetter god ledelse, koordinering, samar-beid og involvering av kommunene, fylkesman-nen, utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringsak-tørene på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.En treffende og regionalt tilpasset politikk forut-setter at nasjonale styringssignaler er koordinerteog gir nødvendig regionalt handlingsrom til å til-passe kompetansepolitikken til ulike deler av fyl-ket.

Regjeringen ønsker at flere arbeidssøkeremed svake kvalifikasjoner skal få bistand til åoppnå formell kompetanse. Opplæringstiltakene iArbeids- og velferdsetaten blir derfor endret gjen-nom forskrift gjeldende fra 1. juli 2019, for at flerearbeidssøkere skal kunne fullføre fag- og yrkes-opplæring. Det legges gjennom disse endringenetil rette for et utvidet samarbeid mellom fylkes-kommunene og Arbeids- og velferdsetaten omfag- og yrkesopplæring på videregående nivå.Arbeids- og sosialdepartementet vil i samarbeidmed Kunnskapsdepartementet og Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet se på hvordan mankan videreutvikle samarbeidet og etablere avtalermellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskom-munene om gjennomføringen av opplæring forarbeidssøkere som har behov for styrket kompe-tanse for å komme i arbeid.

Overføring av ansvar for bedriftsintern opplæ-ring (BIO) fra Arbeids- og velferdsetaten til fylkes-kommunene fra 2020 gir et nytt virkemiddel somunderbygger og styrker fylkeskommunenes rollei nærings- og kompetansepolitikken.

Tilskudd til fylkesvise partnerskap for kar-riereveiledning vil bli innlemmet i fylkeskommu-nenes rammetilskudd fra 2020. Målet for karriere-veiledningen er at brukerne skal bli kjent medsine egenskaper, interesser og kompetanse, ogkunne ta gode og velinformerte valg knyttet tilutdanning, opplæring og arbeid. Kunnskapsdepar-tementet har sendt på høring et forslag om å lov-feste et tilbud om karriereveiledning i fylkeskom-

munen. Det er imidlertid, uavhengig av lovhjem-mel, viktig at innbyggerne har tilgang til god kar-riereveiledning, og her spiller fylkeskommuneneen viktig rolle.

Fylkeskommunen har også en rolle i å for-midle opplæringsbehov og sørge for utdannings-og opplæringstilbud som er etterspurt. Et godt ogoppdatert kunnskapsgrunnlag forutsetter nærkontakt med utdannings-, nærings- og arbeidslivs-aktørene. I tillegg til fylkeskommunenes egneanalyser, vil regjeringen styrke samarbeidet mel-lom fylkeskommunene og nasjonalt nivå om kunn-

Boks 7.6 SalMar som eksempel på samarbeid mellom NAV og næringslivet

NAV har de senere årene lagt stor vekt påsamarbeid med arbeidsgivere for å få merkunnskap om næringslivets kompetansebe-hov. Det gir bedre forutsetninger for å biståbedrifter med ønsket arbeidskraft, og et bedregrunnlag for å rådgi brukere av NAV.

Samarbeidet med SalMar på Frøya er etteksempel på et slikt samarbeid. SalMar er etstort foretak, med om lag 1 500 årsverk i 35kommuner. Bedriftens arbeidskraftbehov dek-ker en rekke kompetanseområder, blant annetfarming/oppdrett, prosessering/ bearbei-ding, salg, logistikk, IKT og økonomi. 600arbeider ved hovedkontor og slakteri på Frøya– en kommune med 5 000 innbyggere.

På ett år har SalMar rekruttert 31 ungdom-mer i faste stillinger ved fabrikken på Frøya.Ved rekrutteringen har bedriften lagt vekt påholdninger, motivasjon og fysisk egnethet.Deltakelse i relevant intern og ekstern fagut-danning skal fremme karrieremuligheter i sel-skapet.

Gjennom samarbeidet med SalMar, fårNAV kunnskap om kompetanseutfordringeneog sysselsettingsmulighetene i deler avnæringslivet. SalMar legger vekt på at de har«ett NAV» å forholde seg til ved rekrutteringog inkludering, dvs. én kontaktperson somkjenner bedriften og som har eierskap til pro-sessen med bedriften.

Den lokale fagforeningen, Norsk nærings-og nytelsesmiddelarbeiderforbund, er truk-ket inn i samarbeidet. God involvering av deansatte har bidratt positivt til prosjektet.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet


skapsgrunnlag, analyser og metoder for å identifi-sere kompetansebehovene i og mellom fylkene.

Regjeringen forventer at fylkeskommunenetar ansvar for den regionale kompetansepolitikkenog legger til rette for god tilgang på kompetent ogrelevant arbeidskraft, blant annet gjennom oppda-terte regionale planer, jf. Nasjonale forventningertil regional og kommunal planlegging 2019–2023.Regionale kunnskapsgrunnlag, planer/strategierog tiltak for regional kompetansepolitikk bør utar-beides i partnerskap med nærings- og utdannings-aktørene (blant annet universitetene og høgsko-lene), regional stat (blant annet NAV) og kommu-ner for å avdekke arbeidskraftsbehov i ulike delerav fylket. Regionale planer med et handlingspro-gram kan gi en god plattform for et partnerskapmellom kompetansaktørene for et systematisert,strategisk og løpende samarbeid i kompetansepo-litikken. Samhandling i selve planprosessen erviktig for å utvikle forståelse for hverandres rollerog for å utvikle felles kunnskapsgrunnlag, mål ogtiltak i tråd med individer og lokale og regionalearbeidsmarkeders behov.

Planer kan vise retning og bidra til en samletstrategi i fylkene. For å tydeliggjøre fylkeskom-munenes forsterkede kompetansepolitiske rolleog ansvar, vedtok fylkesrådmannskollegiet i 2018å bygge de enkelte fylkenes kompetansepolitikkpå tre pilarer: 1) En regional kompetanseplan/-strategi, 2) Et regionalt kompetanseforum og 3)Et regionalt kunnskapsgrunnlag. Fylkeskommu-nene vil etablere et nettverk for læring og kompe-tanseutvikling mellom fylkeskommunene, derogså Kunnskapsdepartementet og Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet vil delta.

7.3.2 Et relevant videregående opplæringstilbud

NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II –Utfordringer for kompetansepolitikken peker på atdet er behov for faglært arbeidskraft. Det er ved-varende mangler på kvalifisert arbeidskraft innennoen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren,grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere tilbygg og anlegg. I NOU 2019: 2 vises det til SSBsfremskrivninger som viser fremtidig mangel påarbeidskraft med fag- og yrkesopplæring innenhåndverksfag (samlet) og helsefag. Den størstesysselsettingsgruppen som inngår i helsefag, erhelsefagarbeidere.

I mange arbeidsmarkeder i distriktene erfaglærte viktige ressurser, og for de fleste yrkervil gjennomført videregående opplæring være enforutsetning for å få jobb. Videregående opplæ-

ring representerer derfor et slags minimumsnivåav utdanning som er nødvendig for at en relativthøy andel av befolkningen skal ta del i arbeids-markedet. Videregående opplæring gir grunnlagfor videre utdanning og jobb, og kan bidra til nød-vendig arbeidskraft i lokale arbeidsmarkeder. Deter imidlertid en forutsetning at utdanningen errelevant for det lokale arbeidsmarkedet.

Gjennom sitt ansvar for videregående opplæ-ring, skal fylkeskommunene planlegge og byggeut tilbudet. I planleggingen skal det tas hensyn tilblant annet nasjonale mål, søkernes ønsker ogsamfunnets behov for videregående opplæring, isamsvar med regionale kompetansebehov, strate-gier og planer. I dimensjoneringen av både yrkes-faglige og studieforberedende utdanningspro-gram, må kunnskap om arbeidslivets kompetanse-behov brukes aktivt. Fylkeskommunene haransvaret for at opplæringstilbudet treffer beho-vene regionalt og lokalt, og har med dette et bety-delig ansvar for at videregående opplæring dek-ker kompetansebehovene, og slik bygger opp omvekstvilkår i distriktene. I dimensjoneringen avbåde yrkesfaglige og studieforberedende utdan-ningsprogram, må kunnskap om arbeidslivetskompetansebehov brukes aktivt. Samhandlingenmed yrkesopplæringsnemndene er sentralt iarbeidet. Det er yrkesopplæringsnemnder i allefylker, og partene i arbeidslivet skal ha flertall inemnda. Yrkesopplæringsnemndene skal blantannet gi råd om hvordan utviklingen av fag- ogyrkesopplæringen kan tilpasses arbeidsmarkedetsbehov og arbeide for best mulig dimensjoneringav tilbudet.

Yrkesfag er et satsingsområde for regjeringen.Regjeringen vil at fagutdanningene i videregåendeopplæring skal bli mer yrkesrettet. Fra høsten2020 kommer den største endringen i yrkesfagut-danningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Tilbudetutvides blant annet fra åtte til ti utdanningspro-gram. Flere av programmene er særlig viktige forå imøtekomme arbeidskraftbehov i distriktene,slik som det nye programmet Salg, service og reise-liv.

Gjennomføringsgraden i videregående opplæ-ring er nå den høyeste siden målingene startet,men fortsatt er det for mange som ikke fullførerog består, og det er store regionale forskjeller. Omlag 70 prosent av de med karaktersnitt under trefra grunnskolen, gjennomfører ikke i løpet av femår. Kunnskapsdepartementet skal utrede et utvi-det og mer helhetlig fylkeskommunalt ansvar foralle i alderen 16 til 24 år. Målet er å gi elever medsvak kompetanse fra grunnskolen, bedre forutset-ninger for å fullføre og bestå videregående opplæ-


ring. Det kan blant annet være aktuelt med tilret-telagt og forsterket opplæring, særlig ved over-gangen fra ungdomsskole til videregående opplæ-ring.

De videregående skolene representerer enviktig samfunnsinfrastruktur i distriktene. Sko-lene skaper arbeidsplasser, tilflytting og aktivitet iomlandet. Det kan ikke ligge videregående skoleri alle kommuner, men fylkeskommunene bør til-strebe en struktur som gir tilgjengelighet i alledeler av fylkene. Dette kan senke terskelen for åta utdanning, øke trivsel og bidra til at færrestmulig må flytte og bo på internater eller hybler iung alder. Skolene er også møteplasser for ulikeaktiviteter som har betydning for lokalmiljøet oger arena for etter- og videreutdanning for voksne.Fjernundervisning, med hjelp av IKT, kan brukesfor å redusere reisetiden for elever med lang veitil skolen. Regjeringen vil legge til rette for modul-basert opplæring på grunnskole- og videregå-ende-nivå for voksne, blant annet for å styrkemuligheten til å ta fagbrev for dem som manglerdeler av opplæringen og gjøre det enklere å kom-binere opplæring med arbeid.

7.3.3 Fagskolene – arbeidslivets utdanning

Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning,som ligger på nivået over videregående opplæ-ring. De er sentrale aktører for tilførsel av relevantarbeidskraft i viktige distriktsnæringer. Fagsko-lene er avgjørende for å nå målet om at flere skalkvalifiseres til nåværende og fremtidens jobber idistriktene, og for gi påfyll av kompetanse hosvoksne arbeidstakere. Fagskoleutdanning beteg-nes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordiutdanningstilbudet drives og utvikles i nært sam-arbeid med arbeidslivet. Dette gir muligheter til åskreddersy utdanningene til arbeidslivets kompe-tansebehov.

Fylkeskommunene har et særskilt ansvar forfagskoleutdanning. Fylkeskommunen er formelleier av de fylkeskommunale fagskolene, mens sty-ret ved fagskolen er det øverste ansvarlige sty-ringsorganet. Fylkeskommunene avgjør om fag-skoletilbudet i fylket skal realiseres i egen regieller gjennom tilskudd til private tilbydere. I hen-hold til fagskolelovens § 3, er det fylkeskommu-nen som skal sørge for at det tilbys fagskoleutdan-ning i samsvar med behovet for kompetanselokalt, regionalt og nasjonalt.

Boks 7.7 Naturbruk blå ved Senja videregående skole – et tilbud basert på regionens behov for arbeidskraft

På Gibostad på Senja har det vært landbruks-skole i over 100 år. Siden 1999 har det også værtvideregående opplæring i de blå linjene ved sko-len. De blå linjene er praktisk rettede yrkesfag-lige tilbud, som kvalifiserer elevene til jobb i sjø-matnæringen. VG1 Naturbruk blå, omfatterblant annet mye praksis, både ute i bedriftene ogpå skolens opplæringsfartøy og andre praksisa-renaer. På VG2 velger elevene om de vil satse påfiskeri- eller havbruksnæringen, og undervisnin-gen omfatter mer teori. Etter fullført VG2,begynner elevene som lærling, enten på opp-drettsanlegg eller på fiskebåt. Etter bestått fag-prøve er elevene kvalifiserte fagarbeidere i sjø-matnæringene.

Søkertallet til de blå linjene har tradisjoneltsett vært lavt, men de siste 5 årene har skolenopplevd en kraftig vekst i antall søkere. Tromsfylkeskommune har opprettet flere klasser etterhvert som interessen har økt. Høsten 2019 kom-mer det totalt til å være om lag 90 elever som gårpå de blå linjene ved skolen. Dette gjør Senja

videregående skole til en av de største blå natur-bruksskolene i landet. Veksten i elevtall speilerden generelle positiviteten i sjømatnæringen,men også skolens målrettede arbeid medrekruttering og samarbeid med næringen. Aktø-rer innenfor både fiskeri og havbruk stiller oppmed både praksis- og lærlingeplasser. En annensuksessfaktor har vært skolens undervisnings-tillatelse for akvakultur. Tillatelsen drives avWilsgård fiskeoppdrett, og gir skolen tilgang tilgode praksisfasiliteter innenfor akvakultur. Inn-tektene fra tillatelsen har òg gjort det mulig forskolen å oppgradere egne fasiliteter og opplæ-ringsfartøy.

Skolen opplever at elevene som går natur-bruk blå er motiverte og fornøyde. Andelen somfullfører og består skolen er godt over landsgjen-nomsnittet og tilfører viktig arbeidskraft tilnæringslivet i regionen.

Kilde: Senja videregående skole


Fagskolenes fleksibilitet gjør at disse skolenekan være medskaper i en god distriktspolitikk.Ved fagskolene studerer 40 prosent av studentenehelt eller delvis utenfor campus. Muligheten til åstudere utenfor campus er særlig viktig deravstand til utdanningsinstitusjonene blir en barri-ere for å gjennomføre et utdanningsløp.

For å stimulere til et tettere samarbeid mellomskoleeiere og arbeidsliv om å heve kvaliteten ogsikre praksisnær utdanning, er det lyst ut 42 mill.kroner til utvikling av fagskoleutdanningene i2019. Midlene tildeles blant annet til prosjektersom bidrar til utvikling av nye utdanninger, i sam-arbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv.

Kunnskapsdepartementet vil se nærmere påhvordan prosesser for akkreditering av fagskole-utdanninger kan gå raskere, slik at tilbudet i etfylke raskt kan tilpasses endringer i arbeidsmar-kedets behov.

Regjeringen vil at flere skal ta fagskoleutdan-ning, og foreslår derfor om lag 5 mill. kroner til100 nye studieplasser i fagskolene i statsbudsjet-tet for 2020. Midlene skal gå til utdanningstilbudsom er tilpasset det å ha jobb under studiene, oger del av regjeringens kompetansereform.

7.3.4 Universiteter og høgskoler som regionale partnere

En desentralisert universitets- og høgskolestruk-tur bidrar til vekst og nyskaping i distriktene, oger viktig for et relevant utdanningstilbud tilpassetregionale arbeidsmarkeders behov. Den norskeuniversitets- og høyskolesektoren er relativtdesentralisert (jf. figur 7.2). Over 270 000 studen-ter og 37 500 ansatte har sitt daglige virke i sekto-ren, det store flertallet av disse er ved de statligeinstitusjonene. Den samlede studieporteføljen vednorske universiteter og høyskoler må tilby godeog til enhver tid relevante utdanninger. Institusjo-nene har stor frihet til å opprette og legge ned stu-dietilbud. Dette er en viktig del av systemet fordimensjonering av høyere utdanning. I dag harinstitusjonene selv hovedansvar for å dimensjo-nere sine studietilbud innenfor gjeldende ramme-bevilgninger, i dialog med myndigheter ogarbeidsliv i regionen.

Gjennom flerårige utviklingsavtaler mellomKunnskapsdepartementet og de statlige universi-tetene og høgskolene, årlige tildelingsbrev ogregjeringens nasjonale forventinger til kommunal

Boks 7.8 Hallingdal– utdanningstilbud tilpasset lokale, regionale og nasjonale behov

Reiselivsregionen Hallingdal ønsker å tilby høy-ere utdanning som er tilpasset næringslivet ogkommunene sine behov. Geilo er landets femtestørste turistdestinasjon i antall overnattinger,og regionen har mange små og store reiselivsak-tører.

Norsk Reiselivsfagskole blir etablert påGeilo, og starter opp med to linjer høsten 2019,Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling ogHotell- og restaurantledelse, som gir 120 fagsko-lepoeng etter to års fulltidsstudier eller fire årsnettstudier. Det tas forbehold om at NOKUT –Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga – god-kjenner søknaden om akkreditering, samt atoppstart av utdanningen kan bli senere på høs-ten enn vanlig skolestart.

Den nye fagskolen er en underavdeling avFagskolen Tinius Olsen i Kongsberg. SkoleeierBuskerud fylkeskommune har bevilget 6 mill.kroner over tre år til Norsk Reiselivsfagskole.Hallingdalskommunene Flå, Gol, Hemsedal,Nes og Ål bidrar samlet med 600 000 kronerover tre år. Vertskommunen Hol og reiselivsbe-drifter på Geilo bidrar med 600 000 kroner hver

over tre år. Regionrådet for Hallingdal regionrådhar prosjektansvaret.

Med bakgrunn i blant annet deltakelse iByregionprogrammet, er det inngått intensjons-avtaler med flere reiselivsbedrifter i regionen.Bedriftene vil ta imot studenter i praksis, værecase for studentoppgaver, stille lokaler og senso-rer til disposisjon, og være vertskap for bedrifts-besøk m.m. NHO Reiseliv støtter opprettelsenav Norsk reiselivsfagskole, som de mener er itråd med reiselivsmeldingen Opplev Norge –unikt og eventyrlig.

Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdan-ning. Studentene tas opp på grunnlag av gene-rell studiekompetanse, fullført fag- eller svenne-brev, eller tilsvarende realkompetanse. Utdan-ningene som tilbys ved fagskoler legger sterkvekt på tette bånd til arbeidslivet, og kallesarbeidslivets utdanning. Studentene lærer seg åkombinere teori med praksis gjennom å arbeidemed virkelighetsnære utfordringer.

Kilde: Kompetansesenter for distriktsutvikling


og regional planlegging, gir regjeringen klareføringer om at universitetene og høgskolene ersentrale aktører i den enkelte regions kompetan-sepolitikk. Regionale kompetanseplaner og kunn-skapsgrunnlag bør således inngå i universitetersog høgskolers dimensjoneringsarbeid med fag- ogstudieportefølje.

Norske universiteter og høyskoler er fra 2011pålagt å etablere Råd for samarbeid med arbeids-livet (RSA). RSA skal legge til rette for et merstrukturert samarbeid mellom utdanning ogarbeidsliv, og ble pålagt få føringer fra regjerin-gens side. Evalueringen av RSAene i 2017 (Tell-

mann m.fl. 2017) kom fram til at rådene styrker ogforankrer samarbeidet mellom universiteter oghøyskoler og arbeidslivet. Selv om forståelsenmellom aktørene økte, ble de konkrete resulta-tene av samarbeidet vurdert som beskjedne. RSAble likevel vurdert til å ha potensial for å skapeflere resultater. Regionalt samarbeid om kompe-tanse- og utdanningspolitikken er i endring. Uni-versitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandetillustrerer dette med at RSA inngår i Regionaltkompetanseforum i Hordaland i 2018 (se boks7.9). Institusjonene har generelt stor frihet når detgjelder organiseringen av RSA-ordningen, fordi

Boks 7.9 Regional kompetansepolitikk i Hordaland

Kompetanseforum Hordaland er et forpliktendesamarbeid mellom næringslivet, offentlig sektorog utdanningsaktørene om utvikling av kunn-skapsgrunnlag, regionale planer, oppfølging ogtiltak. Det overordnede målet er å bedre balansemellom tilbud og etterspørsel etter kompetanseog arbeidskraft i fylket. Fylkestinget vedtokregional plan for kompetanse og arbeidskraft i2017. I planen er det et krav at samarbeidsmo-dellen skal dekke de viktigste sektorene iarbeidslivet, ta hensyn til geografiske forskjellerog bygge videre på eksisterende samarbeids-konstellasjoner. Universitetet i Bergen (UiB),Høgskulen på Vestlandet (HVL), Norges Han-delshøyskole (NHH) og Fagskolen i Hordaland,partene i arbeidslivet representert ved NHO, LOog KS, Helse Vest, NAV, Fylkesdirektør for Opp-læring og Fylkesdirektør for Regional utvikling iHordaland fylkeskommune deltar i forumet.Kjernen i modellen er Kompetanseforum Hor-daland som skal følge opp kompetanseplanen oghandlingsprogrammet. Kompetanseforum Hor-daland blir en arena for langsiktig og systema-tisk samarbeid med arbeidslivet i fylket.

UiB og HVL har fått innvilget dispensasjonfra Kunnskapsdepartementet for å legge sineRåd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) inn iKompetanseforum Hordaland. Bakgrunnen fordette er at det i stor grad er sammenfall mellommedlemmene i Kompetanseforum Hordaland ogRSA ved UiB og HVL. Partene i arbeidslivet harvært pådrivere for en helhetlig politikk og bedrekoordinering og tiltak mellom aktørene.

Det er etablert lokale samarbeidsarenaer ihver av delregionene i Hordaland. De skal fangeopp kompetansegap i egen region, arbeide for å

få flere læreplasser og lærebedrifter og arbeidemed helhetlig karriereveiledning. Det er videreetablert kontaktpunkt i de bransjene som er spe-sielt viktige for Hordaland. Internasjonale sam-arbeidsprosjekt om utdanning i et nærings- ogsamfunnsutviklingsperspektiv gir økt kunnskapog nye tilnærminger. Et statistikkutvalg utarbei-der årlig regionalt kunnskapsgrunnlag for Hor-daland og for delregionene. Samarbeidsmodel-len vil bli utvidet til å dekke hele Vestlandfylketfra 2020.

Figur 7.3 Kompetanseforum Hordaland.

Modellen er satt sammen av fire strategiske element:1) Kompetanseforum Hordaland, 2) Lokale samarbeids-arenaer, 3) Kontaktpunkt i bransjene og 4) Statistikkutvalg.

Kilde: Hordaland fylkeskommune


UH-institusjonene og regionene de virker i er for-skjellige og har ulike behov.

Kunnskapsdepartementet skal i løpet av 2021legge fram en stortingsmelding om samarbeidmellom høyere utdanning og arbeidsliv, med vektpå praksis. Ambisjonen er å styrke kvaliteten ogarbeidsrelevansen i utdanningene gjennom mergjensidig samarbeid om samfunnets kunnskaps-behov og studentenes læring.

En regjeringsoppnevnt interdepartementalarbeidsgruppe vurderer om dagens system fordimensjonering av høyere utdanning er innrettetpå en måte som effektivt møter samfunnets ogarbeidslivets behov. Utvalget skal også vurdereom det er behov for å gjennomføre tiltak som kanforbedre systemet. Arbeidsgruppen ser på hvor-dan universiteter og høyskoler setter sammen sittstudietilbud, hvordan institusjonene vurdererkunnskapsgrunnlaget og kompetansebehov, oghvordan midler til nye studieplasser over stats-budsjettet tildeles og fordeles mellom institusjo-ner. Arbeidsgruppen vurderer også hvordan sam-handlingen mellom aktører i regionene kan styr-kes for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag sombasis for universiteter og høyskolenes strategiskeprioriteringer av kapasitetsvekst, samt god anven-delse av foreliggende regionale kompetansepla-ner.

De regionale kompetansepolitiske partnerska-pene og tilhørende plan legger et godt grunnlagfor samordning av arbeidet med dimensjonering,og vil medføre økt samarbeid og mellom kompe-tanseaktørene regionalt.

7.4 Inkluderende arbeidsliv styrker tilgang på arbeidskraft

Regjeringen vil legge til rette og styrke arbeidetfor å få flere i arbeidsfør alder i jobb. Det handlerbåde om å legge til rette for et relevant utdan-ningstilbud innenfor det ordinære utdanningssys-temet og å styrke arbeidet med å kvalifiserevoksne til arbeidslivet. Det er et potensiale forstørre arbeidsmarkedstilknytning både for perso-ner i arbeidsfør alder som i dag er utenfor arbeids-livet, og for personer med svakere tilknytning tilarbeidsmarkedet. Etter utvidelsen av Schen-genområdet har arbeidsinnvandring vært en vik-tig kilde til arbeidskraft i hele landet, også i dis-triktene. Det har blant annet medført at lokalsam-funn i hele landet har blitt mer mangfoldige i løpetav de siste 10–15 årene. Regjeringen har et målom at integreringspolitikken skal øke innvandrer-nes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

7.4.1 Arbeidsmarkedspolitikk styrker tilgang til arbeidskraft i distriktene

I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – forarbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hoved-strategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- ogvelferdsforvaltningen. Tiltakene skal understøttemålet om flere i arbeid og færre på trygd. Tilta-kene er ikke minst rettet mot å styrke de arbeids-rettede tjenestene, både overfor arbeidsgivere ogbrukere, og legger blant annet vekt på å vri res-surser til gi NAV større handlingsrom til å tilpassetjenestene til brukernes behov.

Etter at meldingen ble lagt fram, har regjerin-gen fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regel-verksendringer og budsjettvedtak som er omtalt iegne proposisjoner og i statsbudsjettene de sisteårene. Dette omfatter blant annet endringer iregelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP),ungdomsinnsatsen, aktivitetsplikt for sosialhjelps-mottakere under 30 år, omlegging av styringsprin-sipp for arbeidsmarkedstiltakene, økt fleksibilitet iArbeids- og velferdsetaten til selv i større grad åkunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi,utvikling av digitale tjenester til brukerne, ogbeslutning om færre regionale enheter i arbeids-og tjenestelinjen. Flere av tiltakene i meldingeninitieres, utvikles videre og følges opp i Arbeids-og velferdsetaten, i tett dialog med kommunesek-toren (KS) og i partnerskap lokalt. Målet er åutvikle helhetlige tjenester, basert på kunnskapom brukernes ulike behov, og kunnskap om hvasom gir resultater, slik at flere kommer i arbeid.Veilederne på NAV-kontoret får verktøy for mermålrettet oppfølging, bedre og tettere kontaktmed arbeidsgiverne og større handlingsrom til åtilpasse tjenestene til den enkelte brukers behov.

Arbeidstakere i distriktene som ønsker å skiftejobb, vil ofte måtte flytte eller pendle til steder medet større arbeidsmarked. Når det er få andre perso-ner med tilsvarende kompetanse på stedet, kan detvære nødvendig å tiltrekke seg arbeidskraft utenfrafor å fylle ledige stillinger. Dagpengeregelverketinnebærer et krav om at ledige må være villig tilflytte til de stedene hvor det er behov for arbeids-kraft, uavhengig av om det er i byene eller i distrik-tene. Et slikt krav bidrar til å fremme Norge somett arbeidsmarked. Arbeidssøkere som ikke er geo-grafisk mobile, kan miste dagpengene for en peri-ode. Mobilitetskravet i dagpengeregelverket vilkunne være til gunst for mange distriktskommunerved at det kan gjøre det lettere å fylle ledige stillin-ger. Andre virkemidler i arbeidsmarkedspolitikkener også relevante for å fylle ledige stillinger, somulike kvalifiseringstiltak.


NAV treffer i dag vedtak om at en person kanfå gå på opplæringstiltak, men arrangerer ikkeopplæring i egen regi. Kurs og annen opplæringforegår ofte i det ordinære utdanningssystemet,etter avtale med kommunene, fylkeskommuneneller universitet- og høgskolene. I andre tilfellervurderer NAV at det ordinære utdanningssys-temet ikke har et passende tilbud. Opplæring kjø-pes da av kursarrangører, i tråd med regelverketfor offentlige anskaffelser. Et godt tilbud av opp-læringstiltak er dermed avhengig av det eksiste-rer gode tilbydere av slike tjenester.

Regjeringen er opptatt av å avdekke eventuellmarkedssvikt i utdanningsmarkedet i distriktsom-råder, og vil derfor gå i dialog med fylkeskommu-nene om tilgangen på utdanningstilbud er tilfreds-stillende i mindre arbeidsmarkeder. Opplærings-tiltak i det ordinære utdanningssystemet innenforarbeidsmarkedspolitikken brukes først og fremstoverfor personer som har særskilte problemer iarbeidsmarkedet. Det kan også være aktuelt åutvikle tilrettelagte og fleksible opplæringsopp-legg overfor ledige og andre som ikke har fullførtvideregående opplæring, og som sliter med åkomme inn i det lokale arbeidsmarkedet.

Regjeringen vil vurdere hvordan det kan blienklere å få finansiering av livsopphold for voksnesom ønsker å studere, for å gjøre seg mer attrak-tive i arbeidsmarkedet.

Etablering av større kompetansemiljø vedNAV-kontorene, vil redusere sårbarheten i detenkelte NAV-kontor, sikre økt rettssikkerhet forbrukerne og økt kvalitet i tjenestene. Større NAV-kontor vil også bety økt delegering av myndighettil NAV-kontorene. De vil få større ansvar for denlokale tjenesteproduksjonen, for effektiv res-sursutnyttelse og for innovasjon og læring. Størrekompetansemiljø ved NAV-kontorene vil ogsåbety bedre kunnskapsgrunnlag for å drive kunn-skapsbasert tjenesteutvikling lokalt og sentralt iArbeids- og velferdsdirektoratet.

Større kompetansemiljø vil bedre integrerin-gen av tjenester på tvers av statlige og kommunaleansvarsområder, og dermed bidra til at denenkelte bruker opplever et mer helhetlig tjeneste-tilbud. Uavhengig av hvilket behov brukeren har,bidrar helhetlige tjenester til bedre levevilkår ogstyrker den enkeltes forutsetning for å delta iarbeidslivet. Større NAV-kontor opplever størrehandlingsrom til å imøtekomme den enkelte bru-kers behov. Handlingsrom gir NAV-kontoretbedre forutsetning for å sikre god kvalitet i sinetjenester, gjennom tett oppfølging av de brukernesom trenger det, og ved å god kontakt med lokalearbeidsgivere.

7.4.2 Regjeringen gjennomfører et integreringsløft i hele landet

Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennom-føre et integreringsløft. Regjeringen har lagt framen strategi, som skal gi tydelig retning for integre-ringsarbeidet framover: Integrering gjennom kunn-skap. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022.Målet med strategien er å øke innvandres delta-kelse i arbeids- og samfunnsliv. Flere innvandrereskal komme i jobb, slik at de kan forsørge seg selvog sine. Innvandrere er viktig arbeidskraft imange distriktsområder. Et hovedgrep i strate-gien er en sterk og tydelig satsing på utdanning,kvalifisering og kompetanse. Dette vil bidra til atflere innvandrere får den kompetansen som deselv og samfunnet trenger, slik at de kan komme iarbeid og bidra til verdiskaping og velferd.

Fylkeskommunene får fra 2020 ansvaret for,innenfor rammen av nasjonale anmodningskrite-rier for bosetting, å vurdere og anbefale hvormange flyktninger som bør bosettes i den enkeltekommune. Flyktninger skal bosettes i områderhvor de kan komme i arbeid og få tilbud om nød-vendig utdanning og kompetanseheving. Fylkes-kommunene vil også få ansvar for regional sam-ordning av arbeidet med integrering. Fylkeskom-munene blir med dette det regionale leddet påintegreringsfeltet. Kunnskapsdepartementet fore-slår å regulere fylkeskommunens ansvar i ny inte-greringslov. I nasjonale forventninger til kommu-nal og regional planlegging slås det også fast atregjeringen forventer at fylkeskommunen ivaretarflyktningers og innvandreres behov for opplæringsom møter regionalt behov for arbeidskraft.

Fra og med 2018 blir anmodningskriterienefor bosetting av flyktninger for kommende år ved-tatt av ansvarlig departement. Formålet er å ha entydelig bosettingspolitikk som motvirker segrege-ring, fremmer integrering og forsterker arbeids-linjen. Resultater i integreringsarbeidet tilleggesstørre vekt. Bosettingen skal være styrt og spredt.Flyktninger skal bosettes i alle landsdeler, og istørre grad i kommuner med gode tilbud om kva-lifisering og mulighet for arbeid. For å sikre høy-ere overgang til arbeid eller utdanning, er detavgjørende at det er god sammenheng mellomden enkeltes kompetanse, behov for kvalifiseringog utdanning, og hvor flyktningene bosettes.Bosettingspolitikken skal bidra til høyere syssel-setting blant nyankomne flyktninger, gjennombedre kobling mellom bosetting, medbrakt kom-petanse, kvalifisering, utdanning og regionalearbeidskraftsbehov.


Det er i dag store forskjeller mellom kommu-nene når det gjelder innhold og resultater i intro-duksjonsprogrammet og opplæringen i norsk ogsamfunnskunnskap for voksne innvandrere. Tosentrale tiltak i integreringsstrategien er å refor-mere introduksjonsprogrammet, med tydelige for-ventninger til gode resultater, og å fornye og for-bedre norskopplæringen. Det er viktig, både forden enkelte flyktning og samfunnet som helhet, atflyktningene får jobb og deltar i samfunnet. Detteer også et viktig bidrag til etterspurt arbeidskraft,særlig i distriktene.

Forslag til ny integreringslov ble sendt på tremåneders høring 16. august 2019. Forslaget er enoppfølging av flere av tiltakene i Integreringsstra-tegien. Bakgrunnen for lovforslaget er blant annetat dagens introduksjonsprogram ikke dekkergapet mellom den kompetansen flyktningene harmed seg og hva som kreves i det norske arbeidsli-vet. Det er også mange som ikke oppnår de norsk-ferdighetene som anses som et minimum blantmange arbeidsgivere. Lovforslaget foreslår å opp-heve introduksjonsloven og å innføre en ny lov om

integrering. Introduksjonsprogrammet og opplæ-ringen i norsk og samfunnskunnskap skal styrkes.Videre inneholder lovforslaget bestemmelser omkommunens og fylkeskommunens ansvar, tidligkvalifisering, kompetansekartlegging og karriere-veiledning. Formålet med den nye loven er å sikrehøyere måloppnåelse ved overgang til ordinærtarbeid og utdanning og å fylle gapet mellom denenkeltes kompetanse og behovene i lokalearbeidsmarkeder.

Introduksjonsprogrammet må i større grad gimuligheter til formell utdanning og kompetanse.Regjeringen ønsker å utvikle standardiserte ele-menter til bruk i introduksjonsprogrammet. Ele-mentene skal gjøre det enklere for kommunene åtilby tilpasset program med høy kvalitet til denenkelte deltaker. Det legges opp til at noen ele-menter kan være obligatoriske og at andre tilbys itråd med den enkeltes behov, etterspørsel i lokaltog regionalt arbeidsmarked, og målet med kvalifi-seringen. Standardisering av hva som bør inngå ieksempelvis en arbeidspraksisplass, vil kunnelette samarbeidet mellom den enkelte kommune

Figur 7.4 Regjeringens integreringsløft


1. Utdanning og kvalifisering

Gi barn og unge med innvandrerbakgrunn gode norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse, gjennom likeverdige utdanningsløp fra barnehage til og med videregående opplæring

Økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning

2. Arbeid

Flere innvandrere med godt og stabilt fotfeste i arbeidslivet

3. Hverdagsintegrering

Innvandrere skal oppleve økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet

4. Retten til å leve et fritt liv

Forebygge negativ sosial kontroll og bygge ned barrierer for den enkeltes frihet

MER EFFEKTIV BRUK AV TILSKUDDSMIDLER FOR BEDRE MÅLOPPNÅELSE

Herunder forenkle tilskuddene og vurdere økt bruk av økonomiske insentiver i kommunenes bosettings- og integreringsarbeid

Målene i strategien

HOVEDMÅL: HØYERE DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV


og lokale arbeidsgivere. Regjeringen mener dettevil gjøre det enklere for alle kommuner, også demindre kommunene, å gi et godt tilbud som er til-passet den enkeltes behov for kvalifisering ogsom svarer til etterspurt arbeidskraft lokalt.

I tråd med Meld. St. 6 (2018– 2019) skal fylkes-kommunen i større grad bidra til at flyktninger fåret kvalifiseringstilbud i tråd med regionalearbeidsmarkedsbehov. Dette vil bidra til å kvalifi-sere flyktninger til yrker der det er et arbeids-kraftsbehov, og til at arbeidslivet i regionene ogdistriktene får etterspurt arbeidskraft. Videre

utredes det hvordan fylkeskommunen kan tilrette-legge tilbud om fag- og yrkesopplæring for innvan-drere. Dette vil kunne gi økt tilgang på kvalifisertefagarbeidere i distriktene. Fylkeskommunen skalutarbeide planer for kvalifisering av innvandrere.Dette bør gjøres i samarbeid med kommunene, ogplanene bør inngå som en del av anmodningskri-teriene for bosetting av flyktninger. Se nærmereomtale av fylkeskommunenes nye oppgaver iKunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2019–2020).


8 Samferdselsinfrastrukturen bygger landet sammen

Regjeringen vil legge til rette for levende lokal-samfunn og vekst i hele Norge. God samferdsel erviktig for utvikling i distriktene. Hensiktsmessig,effektiv og trygg transport er viktig for hverdagentil folk og bedrifter. God infrastruktur og et godtsamferdselstilbud binder sammen ulike deler avlandet. En stadig større andel av befolkningenogså i mindre sentrale kommuner bor i tettsteder,distriktssentra og regionale tyngdepunkt. Raskeog trygge forbindelser er viktig for godstransportog personreiser. Samferdselsbudsjettet er derforøkt fra om lag 41,2 mrd. kroner (2013-kroner) i2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, det vil si enøkning på over 80 prosent. Vedlikeholdsettersle-pet er redusert både på vei og jernbane. Regjerin-gen har økt delen av rammetilskuddet som erbegrunnet i opprusting og fornying av fylkesvei-nettet, til 1,5 mrd. kroner.

I tråd med regjeringspartienes bompengeav-tale er det i budsjettforslaget for 2020 lagt opp tilat bevilgningen til tilskudd til reduserte bom-pengetakster utenfor byområdene økes til1 400 mill. kroner. Økningen brukes til en ny ord-ning for nedbetaling av bompengegjeld. Ordnin-gene vil muliggjøre at bompengeinnkreving kanavsluttes i en del prosjekter, og gir rom for betyde-lige takstreduksjoner i andre prosjekter.

Regjeringen vil fortsette satsingen på samferd-sel og næringsutvikling i Distrikts-Norge. Regje-ringen vil også videreføre et godt samarbeid medfylkeskommunene som har et betydelig ansvar forsamferdsel. Regjeringen vil legge til rette for brukav ny teknologi i transportsektoren der det girbedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhetog et bedre tilbud til de reisende, og bidra til å nåklima- og miljøpolitiske mål. God og stabil tilgangtil elektronisk kommunikasjon er avgjørende for åbygge bro mellom distriktsområder, byer og detinternasjonale markedet. Regjeringen prioritererutbygging av infrastrukturen for at folk og bedrif-ter skal kunne bo og skape arbeidsplasser og ver-dier i hele landet.

8.1 Transportinfrastruktur

Regjeringen vil redusere avstandsulemper ogjobbe for et transportsystem som er sikkert, åpentog tilgjengelig hele året og med så få driftsav-brudd som mulig. Regjeringen vil også sikre atNorge har en god og fremtidsrettet infrastrukturfor luftfart i distriktene, legge til rette for at mergods fraktes på kjøl og at skipsfarten fortsattutvikler seg i en mer miljøvennlig retning. Regje-ringen vil videreutvikle infrastruktur og transport-løsninger basert på ny og moderne teknologi, ogvektlegge vedlikehold og investeringer i ny kapa-sitet.

8.1.1 Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) dannergrunnlag for regjeringens politikk. I NTP 2018–2029 blir alle transportformene utviklet for åbetjene hele landet. Veisystemet står i en særstil-ling fordi det når ut overalt, men jernbane, luftfartog sjøtransport har alle viktige oppgaver å løse fornæringslivet og befolkningen. Regjeringen er opp-tatt av effektiv ressursbruk og av at reformer isamferdselssektoren bidrar til at vi får mer igjenfor pengene som investeres. Sammenhengendeutbygging av lengre strekninger binder landsde-lene sammen og er viktige bidrag til å senke trans-portkostnadene for næringslivet. Satsing på driftog vedlikehold er også høyt prioritert i NTP 2018–2029. Regjeringen har siden bidratt til å reduserevedlikeholdsetterslepet på riksveinettet for førstegang på flere tiår og dette fortsetter i 2020.

Godt vedlikehold av transportinfrastruktur ernødvendig for å kunne ha et transportsystem somer sikkert, åpent og tilgjengelig hele året og medså få driftsavbrudd som mulig. Dårlig vedlikeholdfører til høyere kostnader for brukerne og for drif-ten av infrastrukturen. Med klimaendringene viltransportinfrastrukturen bli utsatt for større utfor-dringer i form av mer uvær, større nedbørsmeng-der, flom og skred. Det blir satset mye ressurserpå å redusere transportsystemets sårbarhet motdisse utfordringene, både ved forsterket vedlike-hold og bygging av ny infrastruktur.


8.1.2 Fylkeskommunal infrastruktur

Fylkeskommunen er en sentral aktør for utviklin-gen av god og sammenhengende infrastruktur.Staten og fylkeskommunene har ansvaret for hen-holdsvis riks- og fylkesvegnettet. Målt i veglengdeutgjør riksveger om lag 20 prosent og fylkesvegerom lag 80 prosent av det samlede riks- og fylkes-vegnettet. Målt i antall kjørte kilometer er forde-lingen av veiansvar om lag lik mellom fylkesvegerog riksveger. Fylkeskommunene har også ansva-ret for tilhørende fylkesvegferjer som er en viktigdel av transportnettet i store deler av landet. Dendelen av sams veiadministrasjon som gjelder fyl-kesvei skal i sin helhet overføres til fylkeskommu-nene. Det er lagt opp til at overføring kan skje1. januar 2020.

Det er fylkeskommunene selv som prioriterersin veginfrastruktur i fylkene. Fylkeskommunenehar mulighet for å se ulike infrastrukturinvesterin-ger og prioriteringer i sammenheng innenforstørre områder, og hensynet til regionale forutset-ninger og behov kan ivaretas bedre.

Staten har et overordnet ansvar for å sikregode rammebetingelser som gjør fylkeskommu-nene i stand til å tilby likeverdige tjenester til sineinnbyggere. Fylkeskommunenes ansvar for fylke-veger og fylkesvegferjer finansieres i hovedsak avfrie inntekter (skatt og rammetilskudd). I tilleggkommer blant annet brukerbetalinger i form avbompenger og billettinntekter. Innen de frie inn-tektene til fylkeskommunene har samferdselssek-toren blitt prioritert. I saldert budsjett 2014 blerammetilskuddet til fylkeskommunene økt med

780 mill. kroner til fornying og opprusting av fyl-kesveinettet. Beløpet har siden blitt oppjustert ogog i budsjettforslaget for 2020 er det satt av1,5 mrd, kroner til formålet. I 2018 ble 100 mill.kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommu-nene brukt til å styrke båt- og ferjesektoren. Dettekommer kystfylkene til gode. I budsjettforslagetfor 2020 er det foreslått å bevilge 1 080 mill. kr tilskredsikring av riksveier. Tilskuddsordningenefor skredsikring av fylkesveier og for gang- ogsykkelveier foreslås fra 1. januar 2020 innlemmet irammetilskuddet, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Opp-gaver til nye regioner.

Av Granavolden-plattformen fremgår det atregjeringen i kommende NTP vil vurdere hvordanstaten kan bidra til at enkelte fylkesveier med høyandel tungbiler og eksport best mulig kan rustesopp. I forbindelse med arbeid mot ny NTP 2022–2033 har Samferdselsdepartementet bedt trans-portetatene og virksomhetene om å identifiserede strekningene som er av størst betydning fornæringslivets transport på riks- og fylkesveger,sjø, jernbane og med fly. Dette gjøres medutgangspunkt i transportvolum, varetyper, innen-lands eller utenlands destinasjon og betydningenav framføringstid for varene. Videre legger regje-ringen allerede i 2020-budsjettet opp til å sette av100 mill. kr til opprettelsen av en tilskuddsordningtil fylkesveier som er særlig viktige fornæringstransport. Målet for ordningen vil være åbedre framkommeligheten og øke konkurranse-evnen for næringslivet. Ordningen skal stimuleretil utbedring av fylkesveier som er særlig viktigefor næringslivets transporter.

Boks 8.1 Reduserte reisetider på E6 mellom Narvik og Alta

Prosjektene på E6 som ble åpnet i løpet av 2018,har kortet ned avstanden mellom Narvik og Altamed over 40 km og gir om lag 45 minutter kor-tere reisetid. I tillegg er veien blitt bredere, tryg-

gere og bedre sikret mot stengning på grunn avskred. Dette gir en pålitelig forbindelse åretrundt.

VeistrekningRedusert reisetid

lette kjøretøy (min)Redusert reisetid

tunge kjøretøy (min)Innkorting

(km)

Hålogalandsbrua (åpnet 2018) 15 16 18

Indre Nordnes-Skardalen (åpnet 2018) 10,5 11,5 8

Sørkjosfjellet (åpnet 2018) 3 5 2

Alta vest (siste parsell åpnet 2018) 13,5 14,5 13

Sum redusert reisetid og avstand 42 47 41


8.1.3 Nasjonal transportplan 2022–2033

De samfunnsmessige utfordringene knyttet tiltransport er store og ønskene om nye satsinger påinfrastruktur er mange. Samtidig er handlings-rommet i norsk økonomi begrenset fremover.Dette stiller store krav til effektiv bruk av ressur-sene. Den raske utviklingen av ny teknologi åpnersamtidig mulighetene for en mer kostnadseffektivtransportpolitikk og mer brukervennlige løsnin-ger. Dette stiller nye krav til styring av NTP-pro-sessen. Samferdselsdepartementet har derfor eta-blert en ny styringsmodell for NTP-arbeidet somblant annet innebærer tidligere og bedre involve-ring av politisk nivå i fylkeskommunene og destørste bykommunene i prosessen.

Formålet med en slik dialog er i første omgangå forstå fylkeskommunene og storbyenes vurde-ringer av hva som er de største utfordringene påtransportområdet sett fra eget fylke/region. På etsenere stadium i NTP-prosessen vil fylkeskommu-nene og storbyene bli invitert til dialog der de fårpresentere forslag til mål, løsninger og prioriterin-ger med utgangspunkt i de hovedutfordringenesom er identifisert.

I tillegg legges det til rette for at Sametingetkan bidra i arbeidet med relevante spørsmål. Sam-ferdselsdepartementet ønsker også å ha god dia-log med næringslivet og ulike interessegrupperog inviterer derfor disse til regionale innspillskon-feranser.

8.1.4 Fiskerihavnene – viktig infrastruktur for samfunnsutvikling

Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inn-deling av regionalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), sluttet Stortinget seg til at statens eierskapog forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg skaloverføres til fylkeskommunene fra 2020, og atdette skal skje gjennom avtaler med hver fylkes-kommune.

Statlige midler til fiskerihavner skal overførestil fylkeskommunenes rammetilskudd gjennomsærskilt fordeling. Overføring av midler i 2020legger til grunn at det blir inngått avtaler medberørte fylkeskommuner om overføring av stat-lige fiskerihavneanlegg. Det ble i august 2019 inn-gått avtaler med Vestland, Rogaland, Agder, Vest-fold og Telemark og Viken fylkeskommuner omoverføring av statlige fiskerihavneanlegg fra1.1.2020, som innebærer at midler i første omgangblir overført til disse fylkeskommunene. Det vilvære opp til fylkeskommunene å prioritere vedli-kehold og investeringer i fiskerihavneanlegg.

Videre vil det være opp til fylkeskommunene åvurdere om de skal helfinansiere tiltak eller omdet skal opprettes tilskuddsordninger for kommu-nene. Fylkeskommunene får dermed ytterligereansvar for å sikre viktig infrastruktur for sam-funnsutvikling og se havneutvikling i lys av sittansvar for næringsutvikling. For at framtidige pri-oriteringer skal treffe lokale behov, vil det væreviktig at fylkeskommunene har tett dialog mednæringslivet og kommunene.

For å sikre kontinuitet i planlegging og gjen-nomføring av fiskerihavnetiltak i en overgangspe-riode, er det i 2019 bevilget 10 mill. kroner til fer-digstilling av fiskerihavnetiltak i kommunal ellerfylkeskommunal regi. Midlene er rettet mot pro-sjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan2018–2029.

I behandlingen av budsjettet for 2018 vedtokStortinget at Samferdselsdepartementet kaninngå avtaler om forskuttering av fiskerihavne- ogfarledsprosjekter innenfor en ramme på 350 mill.kroner ut over gitt bevilgning, jf. Innst. 2 S (2017–2018). Rammen ble utvidet til 550 mill. kroner iforbindelse med Stortingets behandling av bud-sjettet for 2019.

8.2 Samferdselstjenester der folk bor

Regjeringen vil legge til rette for et godt samferd-selstilbud i distriktene enten dette skjer gjennombåt- og bussreiser, drosje, jernbane eller fly. Regje-ringen vil sikre et godt og likeverdig posttilbudover hele landet, tilpasset den endrede etterspør-selen etter posttjenester.

8.2.1 Kollektivtransporten er viktig i distriktene

Fylkeskommunene har hovedansvaret for kollek-tivtransporten. De yter tilskudd til lokale buss- ogbåtruter, og de bestemmer omfanget av blantannet rutetilbud og takster. Kollektivtransportener svært viktig for innbyggere og næringsliv. Båt-ruter er avgjørende for utvikling og bosetting iøysamfunn og på steder der reiseavstandene overland er lengre enn på sjøen. Også lokale bussruterer viktig. Bussen gir mobilitet for den delen avbefolkningen som ikke har bil. Ikke minst gjelderdette for skoleelever og eldre.

Staten, ved Jernbanedirektoratet, har ansvaretfor kjøp av persontogtjenester. Togtilbud medgode omstigningsmuligheter til det øvrige kollek-tivtilbudet er sentralt for å knytte distriktene tet-tere til de større byene. Underveismarkedet på


fjerntogstrekningene spiller også en rolle i kollek-tivtilbudet, særlig der jernbanen ikke går paralleltmed veinettet og bussruter.

Som en oppfølging av regjeringspartienesbompengeavtale skal det gjennomføres en helhet-lig KVU for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norgebanen. For å følgeopp enigheten mellom de fire regjeringspartieneer det foreslått å sette av 10 mill. kr til utredningeni budsjettet for 2020. Det arbeides nå med organi-sering og mandatet for utredningen.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at fyl-keskommunene kan ivareta sitt ansvar for kollek-tivtilbudet på en best mulig måte. Det innebærer ålegge til rette både for tilstrekkelige økonomiskerammer og for bruk av ny teknologi i transport-

sektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse,økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de rei-sende.

Ekspressbussene mottar ikke offentlig støtte,men er et viktig bindeledd mellom landsdeler ogregioner. Mange steder er ekspressbussene deteneste fylkesgrensekryssende kollektivtilbudet.Stortinget vedtok i juni å liberalisere ekspress-bussdriften ytterligere, blant annet ved ikke len-ger å behovsprøve tildeling av ruteløyve for kom-mersielle bussruter som har rutelengde på 80 kmeller mer én vei, jf. (Prop. 69 L (2018–2019)Endringar i yrkestransportlova (ekspressbuss) oglovvedtak 73 (2018–2019) av 5. juni 2019. Lovend-ringen vil kunne bidra til et bedre kollektivtilbudog vil ha begrenset virkning på inntektsgrunnla-get til den lokale kollektivtrafikken som fylkes-kommunene kjøper. Loven trer i kraft 1.1.2020.

8.2.2 Et godt flytilbud i distriktene

Som følge av særskilte avstandsutfordringer, erdet regionale flytilbudet på kortbanenettet en vik-tig del av transporttilbudet i distriktene. De lokalelufthavnene og det regionale flyrutetilbudet spilleren viktig rolle for den økonomiske utviklingen avnæringslivet og bosetting i distriktene, og det sik-rer innbyggerne tilgang til sentrale velferds-tjenester som ikke er lokalisert i nærheten, sliksom helsetilbud og utdanning. Regjeringen vilderfor arbeide for å sikre et godt og trygt flytilbudog sikre at Norge har en god og fremtidsrettetinfrastruktur for luftfart i distriktene.

Offentlig kjøp av flyruter sikrer et minstetil-bud av ruteflygninger der det ikke er grunnlag foret tilfredsstillende kommersielt rutetilbud. Fylkes-kommunene skal overta ansvaret for ordningenmed kjøp av innenlandske flyruter, jf Stortingetsbehandling av Prop. 84 S (2016–2017). Samferd-selsdepartementet vil i 2019 gå i nærmere dialogmed fylkeskommunene om kompetanseog infor-masjonsoverføringen knyttet til flyttingen avkjøpsansvaret. Fylkeskommunene kan se kjøp avflyruter i sammenheng med andre tiltak som harmye å si for samfunnsutviklingen regionalt, blantannet andre regionale transporttiltak.

8.2.3 Et godt drosjetilbud i hele landet

Drosjetransporten er et skreddersydd og fleksi-belt persontransporttilbud som blant annet ivare-tar hensynet til mobilitet i områder der kollektiv-tilbudet ikke er godt utbygd. Særlig for eldre i dis-triktene kan drosjetjenester være det eneste trans-portalternativet. Drosjene er ofte en del av et kon-

Boks 8.2 Entur – smart mobilitet over hele landet

Enturs nasjonale reiseplanlegger samler heleNorges kollektivtilbud. Entur AS er et 100 pro-sent statlig eid selskap som på oppdrag fraSamferdselsdepartementet jobber for å koblekollektiv-Norge sammen. Norge har gjennomEntur fått en nasjonal, konkurransenøytral rei-seplanleggingstjeneste som støtter smartmobilitet. En nasjonal database som samlerrutedata, stoppesteder og reiseinformasjon frakollektivtransporten, legger også til rette forat andre kan utvikle egne tjenester. Entur skalogså sikre at togselskapene får solgt sine bil-letter og yter kundeservice til sine reisendeover hele landet på en god og effektiv måte.

Den nasjonale kollektivdatabasen samlerogså informasjon om priser og produkter i kol-lektivtransporten. Foreløpig kan man kunkjøpe billetter til barn og voksen fra Vy ogRuter i Entur-appen. Våren 2019 kunne manogså begynne å kjøpe enkeltbilletter for Opp-land i Entur. Rutedata, stoppesteder og reise-informasjon fra alle norske kollektivselskaperblir samlet i én database. Databasen har etåpent grensesnitt som innebærer at dataenegjøres tilgjengelig for alle som ønsker å byggetjenester basert på disse. Dette kan være bådekollektivtrafikkselskap, næringslivsaktører ogprivatpersoner. De nasjonale løsningene forkollektivdata underbygger dermed smartmobilitet og innovasjon over hele landet.

Kilde: Samferdselsdepartementet


traktsmarked der de kjører etter faste avtaler medprivate og offentlige oppdragsgivere. En stor delav reisene under ordningen for tilrettelagt trans-port for funksjonshemmede (TT-ordningen) iva-retas av drosjer.

Det er indikasjoner på at drosjemarkedet ikkefungerer optimalt. I tillegg har EFTAs overvåk-ningsorgan (ESA) pekt på at deler av regelverketer i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har fore-slått lovendringer som innebærer en stor revisjonav drosjereguleringen, blant annet ved å oppheveantallsreguleringen med tilhørende driveplikt, jf.Prop. 70 L (2018–2019).

Formålet med endringen er å legge til rette forvelfungerende konkurranse i drosjemarkedetsom skal bidra til gode tilbud til de reisende. Deforeslåtte lovendringene skal gjøre det enklere åetablere seg i næringen og drive virksomhet på engod måte, også basert på forretningsmodellersom tar i bruk ny teknologi. Et nytt regelverk skalivareta de reisendes sikkerhet og bidra til en ryd-dig og seriøs drosjenæring.

For å sikre et godt drosjetilbud i distrikteneved oppheving av behovsprøvingen og driveplik-ten, foreslås det i lovproposisjonen at fylkeskom-munene skal kunne tildele eneretter i de tilfellenehvor markedet ikke tilbyr et tilstrekkelig drosjetil-bud på kommersielle vilkår. Et system med mulig-het til å tildele eneretter vil i stor grad harmoni-sere med det etablerte systemet som gjelder forkollektivtransporten for øvrig. Fylkeskommunenekan fastsette ønsket transportstandard gjennomkrav i kontraktene, herunder åpningstider, stasjo-neringssted, krav til miljø- og klimautslipp, kravom utrustning for transport for funksjonshem-mede, priser mv. Dette vil bidra til et tilfredsstil-lende transporttilbud i hele landet.

8.2.4 Kystruteavtalen

I dag har Samferdselsdepartementet en avtalemed Hurtigruten AS om helårlige, daglige oggjennomgående seilinger med anløp i 34 havnerpå rute mellom Bergen og Kirkenes. Formåletmed statens kjøp av transporttjenester langs nor-skekysten er å sikre et godt rutetilbud for passa-sjerer som reiser lokalt, regionalt og mellomangitte anløpssteder. I tillegg skal det tilbys gods-kapasitet nord for Tromsø.

I 2017 utlyste Samferdselsdepartementet enkonkurranse om leveranse av sjøtransporttjenes-ter på strekningen Bergen-Kirkenes for perioden2021–2030. Departementet lyste ut tre delkon-trakter med til sammen 11 ruter. Én delkontraktmed fire ruter ble tildelt til Havila Holding AS,

mens Hurtigruten AS ble tildelt to delkontraktermed henholdsvis tre og fire ruter. I tiden frem tildriftsstart skal leverandørene enes om en samar-beidsavtale som skal sikre at tjenesten opplevessom enkel og effektiv for reisende og aktører somskal frakte gods på strekningen. Avtalen omfatterogså minstekrav til klima- og miljø som sikrer atCO2-utslippene fra skipene som betjener rutenblir betydelig lavere enn i dag. Skipene er tilrette-lagt for landstrøm og vil benytte landstrøm i dehavnene det er tilgjengelig. I tillegg er tungoljeforbudt som drivstoff. Dette bidrar til reduserteklimagassutslipp og bedrer luftkvalitet i sentralehavneområder.

8.2.5 Posttjenester

Regjeringen vil sikre et godt og likeverdig posttil-bud i hele landet, tilpasset den endrede etterspør-selen etter posttjenester. Brevmengden i Norge erredusert med 65 prosent siden 1999. En ny ned-gang på nær 60 prosent er forventet fra 2019 til2025. Dette har gitt, og vil gi, dramatisk reduserteinntekter for Posten Norge AS som er leverings-pliktig tilbyder etter postloven.

Bakgrunnen for nedgangen i etterspørselenetter posttjenester er at papirbrev blir erstattet avulike former for digital kommunikasjon. Folk,næringsliv og offentlig sektor kommuniserer sta-dig raskere, mer digitalt og effektivt enn noengang. Utviklingen har gitt Posten et nærmest kon-tinuerlig behov for omstilling de siste 20 årene.Det er gjennomført omfattende endringer, foreksempel ved overgang fra postkontorer til Post-i-Butikk, avvikling av ordinær lørdagsomdeling avpost og omlegging fra to til én brevstrøm (sam-menslåing av A- og B-post).

Uten disse omstillingene ville staten kunne habrukt flere mrd. kroner årlig på kjøp av ulønn-somme posttjenester. Bakgrunnen for omstillin-gene er en erkjennelse av at staten ikke kan betalestadig mer for en tjeneste som har stadig mindrenytte. Målet om også i fremtiden å sikre et godt oglikeverdig tilbud av posttjenester ligger fast, mentilbudet må reflektere samfunnets behov og sikreeffektiv bruk av statlige midler.

Brevvolumet reduseres stadig raskere. Tiltross for avvikling av ordinær lørdagsomdeling i2016 og overgang til én felles brevstrøm i 2018,har regjeringen likevel brukt over to mrd. kronerpå kjøp av post- og banktjenester mellom 2015 og2019. I 2020 har regjeringen foreslått over600 mill. kroner for å bidra til et likeverdig tilbud ihele landet.


Posten Norge AS anslo i 2017 at 96 prosent avdet som da ble sendt fysisk, vil kunne sendes digi-talt i fremtiden. Fordi brukere velger raskere ogmer effektive tilbud, vil det bli behov for ytterli-gere omstillinger. Det er derfor vedtatt å reduserepostdistribusjonen i postbudrutene til annenhverdag fra sommeren 2020, jf. Prop. 102 L (2018–2019) Endringer i postloven (antall omdelingsda-ger) og Innst 302 L (2018–2019). Distribusjon tilog fra Post-i-Butikk vil fortsette som i dag, distri-busjon til postbokser vil skje daglig og majoritetenav postsendingene vil bli samlet inn daglig, oghalvparten av posten i utleveringspostkassene vilkomme frem til samme tid som med dagens ord-ning. Endringen berører ikke andre gjeldende ret-tigheter etter postloven for postmottakere.

Endringen vil likevel være betydelig for avisa-bonnenter i områder uten eksisterende avisbud-nett. Regjeringen la i Prop. 102 L (2018–2019) der-for opp til å kjøpe avisdistribusjon i disse områ-dene tre dager i uken i tre år fra loven trer i kraft.Stortinget ga regjeringen fleksibilitet til også åvurdere andre løsninger for avisdistribusjon der-som mediebransjen la fram et forslag innenforsamme økonomiske og tidsmessige rammer somlå til grunn i Prop. 102 L (2018–2019). Samferd-selsdepartementet følger opp dette. Regjeringenvil samlet bruke anslagsvis 250 mill. kroner i åretpå kjøp av avisdistribusjon. I tillegg foreslår regje-ringen å øke bevilgningen til innovasjons- ogutviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmediermed 10 mill. kroner i 2020–2022. Økningen skalinnrettes mot digitalisering og omstilling i avisersom særlig berøres av endringen i postloven.

Den digitale utviklingen skaper utfordringerfor tradisjonell postombæring av fysisk post, mengir også håp om utvikling av nye løsninger foreffektiv postomdeling i hele landet for det gjenstå-ende brevvolumet.

8.2.6 Grønn omstilling i samferdsels-sektoren

Regjeringen vil legge til rette for betydelige kutt iklimagassutslippene fra transportsektoren. Regje-ringens ambisjon er at transportsektoren skalhalvere sine utslipp i 2030, sammenlignet med2005, forutsatt teknologisk modenhet. Ny tekno-logi, økt bruk av biodrivstoff, utbygging av infra-struktur for nullutslippskjøretøy og en målrettetskatte- og avgiftspolitikk vil være viktige tiltak ogvirkemidler for å nå målet om at Norge skal bli etlavutslippssamfunn i 2050.

Innovative prosjekter, som blant annet de elek-triske turistskipene til The Fjords bygget av Brø-

drene Aa, Hurtigrutens nye batterihybride ekspe-disjonsskip, Havilas kommende kystruteskip medde hittil største batteriene installert på skip somogså skal klargjøres for hydrogendrift, synliggjørmulighetene som er å finne i omstillingen til lavut-slippssamfunnet. Et slagkraftig og fleksibelt virke-middelapparat med blant annet Enova, InnovasjonNorge og Norges forskningsråd, har bidratt til åutvikle disse prosjektene og mange flere. I revi-dert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget25 mill. kroner til en øremerket, midlertidig sat-sing for utvikling av hurtigbåter med null- ellerlavutslippsløsninger. Midlene forvaltes gjennomMiljødirektoratets Klimasatsordning. I statsbud-sjettet for 2020 foreslår regjeringen at det settesav 80 mill. kroner til å styrke og utvide den midler-tidige satsingen på utslippsfrie hurtigbåter.

Regjeringen vil legge til rette for rask utbyg-ging av ladeinfrastruktur i hele landet, gjennomen kombinasjon av offentlige virkemidler og mar-kedsbaserte løsninger, for å holde tritt med øknin-gen i andel elektriske transportmidler. GjennomEnova gis det blant annet støtte til utbygging avhurtigladestasjoner. I april 2019 lanserte Enova enkonkurransebasert støtteordning for helhetligutbygging av hurtigladere i utvalgte områder hvordet fortsatt er behov for offentlig støtte for å sikreutbygging. I første omgang rettes ordningen motFinnmark og Nord-Troms. Enova har siden 2017støttet hurtigladere i alle kommuner med færreenn to hurtigladestasjoner. Den konkurranseba-serte ordningen avløser den eksisterende ordnin-gen.

Gjennom Klimasatsordningen kan kommunerog fylkeskommuner søke om støtte til transporttil-tak. Dette gjelder blant annet ladepunkter ellerannen infrastruktur for fossilfrie driftsbiler, dro-sjer, vareleveringer og anleggsmaskiner og lade-punkter for kommunale tjenestebiler. Samferd-selsdepartementet skal utarbeide flere handlings-planer knyttet til økt bruk av lav- og nullutslipps-teknologi. Disse planene følger opp Nasjonaltransportplan 2018–2029 og vedtak fra Stortinget.Handlingsplanene er landsomfattende. Det ervarslet at det skal utarbeides en handlingsplan forfossilfrie anleggsplasser i samferdselsprosjekter.Videre vil regjeringen utarbeide en plan for fossil-fri kollektivtransport og en handlingsplan forinfrastruktur for alternative drivstoff for transport-sektoren. Et viktig premiss er at utbygging avinfrastruktur for nullutslippsdrivstoff, på et så tid-lig stadium som mulig, skal gjennomføres uten til-skudd. Regjeringen la i juni 2019 frem en egenhandlingsplan for grønn skipsfart med forsterketpolitikk for å stimulere til innføring av null- og lav-


utslippsløsninger i alle fartøyskategorier: hurtig-båter og ferger, cruiseskip, lasteskip, offshorefar-tøy, oppdrettsfartøy, fiskefartøy og fritidsbåter.Grønn skipsfart er et satsingsområde i regjerin-gens klimapolitikk. Grønn skipsfart fører tilutslippskutt og styrket grønn konkurransekraftfor den maritime næringen. Norske næringsaktø-rer leverer allerede null- og lavutslippsteknologipå verdensmarkedet. Dette markedet kan i fremti-den bli langt større enn i dag. I 2018 satte FNs sjø-fartsorganisasjon (IMO) et mål om at klimagass-utslippene fra internasjonal skipsfart skal halveresinnen 2050. I handlingsplanen fremgår det blantannet at regjeringen vil stimulere til ytterligeregrønn vekst og konkurransekraft i norsk maritimnæring, og legge til rette for økt eksport av lav- ognullutslippsteknologi i maritim sektor. Regjerin-gen vil arbeide videre med en støtteordning forfylkeskommuner som stiller krav om lav- og nul-lutslippsløsninger i hurtigbåtanbud, jf satsingen iRevidert nasjonalbudsjett 2019. Ved fremtidigerevisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemetfor fylkeskommunene vil regjeringen ta hensyn tilkostnadsøkninger som følger av at fylkeskommu-nene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsnin-ger i ferge- og hurtigbåtsamband. I Statsbudsjet-tet for 2020 foreslår regjeringen at det bevilges100 millioner kroner til en ytterligere styrking avinnsatsen for å introdusere null- og lavutslippsløs-ninger i skipsfarten. Regjeringen foreslår at 80millioner kroner av disse settes av til en utvidelseav den midlertidige øremerkede ordningen i Kli-masats for fylkeskommunal satsing på hurtigbå-ter. Regjeringen ønsker på denne måten å bidra tilnull- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunalehurtigbåtsamband.

Regjeringens arbeid for konkurransedyktiggodstransport og bærekraftig transportmiddelfor-deling er nødvendig. I Nasjonal transportplan2018–2029 er det et mål at en større andel av god-stransporten skal skje på sjø og jernbane. I planener det uttrykt en ambisjon om å overføre 30 pro-sent av gods over 300 km fra veg til sjø og baneinnen planperiodens utløp. I samarbeid med stat-lige fagmyndigheter skal fylkeskommunene ogkommunene legge til rette for godsterminaler oghavner i planleggingen. De skal utvikles someffektive logistikknutepunkter, og farledene forskipstrafikken skal tas hensyn til. Virksomhetersom skaper tungtransport bør søkes lokalisert tilområder med god tilgjengelighet til jernbane, hav-ner og hovedvegnett. Dette vil være viktige ele-menter i regionale bolig-, areal- og transportpla-ner.

8.2.7 Nye løsninger som fremmer mobilitet og tilgang til tjenester

Det er et mål for regjeringen at befolkningen skalha tilgang til grunnleggende og likeverdige tje-nester i hele landet. Kollektiv- og transportløsnin-ger i tynt befolkede områder har imidlertid oftedårlig kostnadseffektivitet, med lavt belegg og litefleksible reisetider. Lavt kundegrunnlag gjør detogså kostnadskrevende å opprettholde andreoffentlige og private tjenester i slike områder,

Boks 8.3 Smarte bygder…

… utvikler og tar i bruk nye løsninger for åbedre livet til innbyggerne. Omtrent slik innle-der utkast til definisjon i pilotprosjektet SmartEco-Social Villages. Pilotprosjektet er bestilt avEU-kommisjonen og forslagene ble levert iapril 2019. Sogn og Fjordane fylkeskommunehar vært representert i en gruppe rådgivere ipilotprosjektet.

Miljøproblemer, muligheten til å tenke nyttom velferdstjenester eller å utvikle nye formerfor medvirkning er typiske temaer i smart-bygd initiativ. Ny teknologi er ikke tilrådd somnødvendig utgangspunkt, men ny teknologi erviktig for å forstå at endringene kommer og atendringstakten øker. Medborgerskap erunderstreket. Ny teknologi er også en anled-ning for folk til å utvikle sine løsninger. Over-siktlige bygder kan fungere godt som levendelaboratorium, der nye løsninger blir testet ogder befolkningens medvirkning har en sentralplass.

Fjordvarmeprosjektet på Nordfjordeid eret slikt eksempel. Prosjektet handler om åutnytte termisk energi i fjorden til oppvarmingog kjøling. Mange byer og tettsteder kanbruke løsningen. Energikilden er utømmelig.Prosjektet demonstrerer flere sider ved smart-bygd tenkingen. For det første at fornybarenergi egner seg for felles løft. Evne til å orga-nisere interessenter er avgjørende for å få nedkostnader. Mange nok av byggeierne må ta ibruk ny teknologi. I tillegg må kommunen,energiverk og andre aktører som bygger utinfrastruktur, utfordres til å koordinere sineinfrastrukturprosjekter når det først skal gra-ves. Kommunen sin rolle som koordinator eravgjørende.

Kilde: Sogn og Fjordane fylkeskommune


samtidig som det gjennomføres effektiviserings-endringer i ulike sektorer som påvirker tjenestetil-gangen. Nødvendig omorganisering av tjenester iulike sektorer kan gjøre reiseavstander til enøkende utfordring i områder med store avstander.

Ny teknologi kan bidra til et mer brukertilpas-set kollektivtilbud. Dette er særlig relevant i områ-der der kundegrunnlaget er lavt. Den teknolo-giske utviklingen muliggjør en rekke nye løsnin-ger, fra on-demand-tjenester, samkjøringsløsnin-ger, mobilitetssentra, løsninger for tjenester tilfolk m.m. Nye løsninger vil kunne gi varig øktmobilitet til personer bosatt i mindre sentraleområder, i tillegg til økt samfunnsøkonomisk lønn-somhet. Samordning av offentlige transporttjenes-ter kan redusere kostnader og samtidig effektivi-sere tjenestene.

I 2018 inviterte Samferdselsdepartementet tilen pilotordning for smart transport i by, der Smar-tere transport Bodø, ved Nordland fylkeskom-

mune, fikk tildelt halvparten av de utlyste 100 mill.kronene som skal fordeles over seks år. Deresterende midlene ble fordelt på Møre og Roms-dal fylkeskommune (kollektiv sjøtransport i Åle-sund og Kristiansund), Oslo og Akershus fylkes-kommune (autonome busser i Osloregionen),Rogaland fylkeskommune (autonome busser påNord-Jæren) og Hordaland fylkeskommune(mobilitetslabaratorium for Bergensregionen).

Nye løsninger utforskes i økende grad i vårenaboland, også i distriktsområder. Det EU- ogInterregfinansierte prosjektet Mamba har lanserten rekke piloter i nordiske og nord-Europeiskeland (dog ikke i Norge) for å maksimere mobilitetog tjenestetilgjengelighet i distriktsområder.1

Hensikten er å integrere eksisterende transport-strukturer og tjenester med innovative løsninger, i

Boks 8.4 Brukertilpasset kollektivtilbud

Ny teknologi kan bidra til et mer brukertilpassetkollektivtilbud. Dette er særlig relevant i distrik-tene der kundegrunnlaget er lavt. Det finnesflere eksempler på fleksible løsninger som alle-rede er i bruk.

Siden juni 2018 har busspassasjerene i Saudablitt plukket opp utenfor eget hjem og kjørt ditde vil. Kollektivselskapet Kolumbus AS erstattetde faste bussrutene på ukedager med minibus-ser som kjører passasjerene fra dør til dør,innenfor en angitt sone, til busspris. Trans-porttjenesten HentMeg fra Kolumbus AS er enkontinuerlig oppdatert bestillingstjeneste. Bakbestillingssystemet ligger algoritmer som konti-nuerlig oppdaterer sjåførens kjørerute medsikte på optimal samkjøring, kortest mulig ven-tetid og kortest mulig reisetid. Det nye systemethar ført til 40 prosent kostnadsreduksjon fordidet er mindre tomkjøring.

DistriktsMobilen i Vevelstad på Helgelands-kysten har siden 2009 tilbudt bestillingstrans-port på utvalgte strekninger i kommunen medknappe 500 innbyggere og uten taxi. Distrikts-Mobilen kan brukes av alle innbyggere, menbrukes mest av eldre som bor langt unna kom-munesenteret Forvik. Det er i gjennomsnitt 6brukere pr dag. De fleste turene går til legekon-tor og til fergeavganger som ikke korresponde-

rer med buss. Prisen tilsvarer en bussbillett.Vevelstad kommune ved Vevelstad frivilligsen-tral drifter bilen og rekrutterer frivillige sjåfører,ofte pensjonister. Nordland fylkeskommune lea-ser bil, dekker alle driftsutgifter og yter sjåførtil-skudd på 2500 pr uke. Vevelstad kommunebidrar i tillegg med sjåførtilskudd. Lag ogforeninger i kommunen får inntekter i klubbkas-sen ved å stille med sjåfører.

Siden 2013 har Brasøy Handelssamvirkekjørt samfunnsbil på Brasøy og Husvær, på opp-drag av Herøy kommune (Nordland). Behovetoppstod etter at viktige båtanløp ble flyttet, ogavstanden mellom boområder og fergekai blelengre. Samfunnsbilen brukes også som vanligtaxi for lokalbefolkningen og tilreisende. Kom-munen eier bilen og dekker vedlikehold og allefaste kostnader. Butikken står for drivstoffkost-nader som dekkes inn gjennom en lav pris forbrukerne. Nordland fylkeskommune har innvil-get dispensasjon fra bestemmelsene om dro-sjeløyve, og samfunnsbilen har ikke døgnkonti-nuerlig vakt. For Herøy kommune er samfunns-bilen et bidrag for å sikre tilleggstjenester fornærbutikken Brasøy handelssamvirke.

Kilde: Samferdselsdepartementet og Kompetansesenter fordistriktsutvikling

1 https://www.mambaproject.eu/


hovedsak basert på ny teknologi. Det kan foreksempel handle om tekniske løsninger av typenHent Meg (jf. boks 8.4), eller om løsninger somikke har ansvar for reisen i sin helhet, men somsørger for mest mulig sømløs transport ut frabehovet i en gitt tidsperiode etter samme prinsippsom Entur, men mindre avhengig av faste ruteti-der. Pilotene er brukerbaserte (folks transportbe-hov), og inkluderer både brukere og frivillig sek-tor i utviklingen av løsningene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetvil invitere fylkeskommuner, som ansvarlig forregional kollektivtransport, til å delta i et tidsav-grenset læringsnettverk for løsninger i distrikts-områder med særlige utfordringer, i samarbeidmed aktuelle kommuner og relevante forsknings-miljøer som kan tilføre læring underveis. Arbeidetvil inngå som en del av en større vurdering avtemaet smarte norske bygder, med utgangspunkti fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle.

8.3 God og stabil tilgang til digital infrastruktur for alle

Både det offentlige, næringslivet og frivillig sektormå bli mer digitale i årene som kommer, og regje-ringen har opprettet en egen statsrådspost fordigitalisering som skal samle og styrke ansvaretfor IKT-politikken. Regjeringen vil fortsette å prio-ritere arbeidet med å gjøre den digitale infrastruk-turen sikker og robust og samtidig sikre at alleskal ha tilgang til internett, slik at det ikke erboområder og næringsliv som ikke har dekning.God og stabil tilgang til elektronisk kommunika-sjon er avgjørende for at folk og bedrifter skalkunne bo, leve og skape arbeidsplasser og verdieri hele landet. Tilgang til elektronisk kommunika-sjon er også nødvendig for å utnytte potensialetsom ligger i helse- og velferdsteknologi og digita-lisering. Da må den grunnleggende infrastruktu-ren være på plass. Regjeringen innretter derforpolitikken med mål om å legge til rette for gode,sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett i helelandet. Et godt utbygd fibernett vil også legge tilrette for å tiltrekke datasenteraktører med høyekrav til fiberkapasitet.

8.3.1 Regjeringen har en effektiv bredbåndspolitikk

Regjeringens markedsbaserte bredbåndspolitikkligger fast og har vist seg svært vellykket. Bred-båndsdekningen har økt markant i Norge de sisteårene. Nær 100 prosent av innbyggerne har dek-

ning av bredbånd med lavere hastighet (> 4 Mbit/s). Når det gjelder tilbud om høyhastighetsbred-bånd, har regjeringen satt et ambisiøst mål om at90 prosent av husstandene skal ha tilbud om 100Mbit/s i 2020, basert på kommersiell utbygging.Status per første halvår 2019 var at 86 prosenthadde et slikt tilbud, en økning fra 63 prosent i2013. Økningen i tilbud om bredbånd med fiber-kabler har trolig aldri vært kraftigere enn i peri-oden 2018–2019, da om lag 300 000 flere husstan-der fikk tilbud om fiberbasert bredbånd.

Kostnadene ved å bygge ut bredbånd i områ-der med få brukere er høyere per bruker ennkostnadene i områder med flere brukere. Gitteksisterende teknologi og betalingsvilje, vilenkelte områder med få brukere ikke være kom-mersielt lønnsomme å bygge ut. Det gjelder ogsåpå mellomlang sikt. Derfor har det vært gitt statligtilskudd til bredbåndsutbygging i områder der detikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Deter gitt mer i statlig tilskudd til bredbånd i perio-den 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. Desiste fem årene har anslagsvis over 60 000 hus-stander fått et nytt eller forbedret bredbåndstilbudsom følge av tilskuddsordningen. I 2019 er detbevilget ca. 250 mill. kroner til ordningen. Fra2020 overføres tilskuddsordningen til fylkeskom-munene, jf Meld. St. 6 (2018–2019). Regjeringenstyrker satsningen på bredbånd og foreslår256 millioner kroner i bredbåndstilskudd i 2020som vil komme hele landet til gode.

Mye av den økte dekningen de siste årene harkommet som følge av en storstilt utbygging avfjerde generasjon mobilnett (4G, eller LTE). Det erom lag 72 000 husstander (3 prosent av landetshusstander) som bare har tilbud om mobilt bred-bånd, og størsteparten av disse ligger i distriktene.

I 2019 er det bevilget 150 mill. kroner til opp-fylling av forpliktelser i en avtale om tidlig frigjø-ring av frekvenser i 700 MHz-bandet, som auksjo-neres ut til mobil bredbåndskommunikasjon.Dette legger til rette for avanserte mobiltjenesterog tidlig oppstart av 5G i Norge. Introduksjonenav 5G vil blant annet være viktig for å nå målet ombredbånd til hele befolkningen, for å ta i bruk nyteknologi og for offentlig tjenesteproduksjon påtvers av sektorer, blant annet knyttet til helsetek-nologi og introduksjon av autonome kjøretøy.Avtalen vil derfor kunne ha stor betydning forsamfunn og næringsliv mange steder i landet.Regjeringen har også styrket Nasjonal kommuni-kasjonsmyndighet for å legge til rette for imple-mentering av bredbåndsutbyggingsloven i 2019.Loven vil gjøre det billigere å bygge ut høyhastig-hets bredbånd.


En utfordring for de som bare har tilbud ommobilt bredbånd er at prisene i Norge er høye,sammenliknet med våre naboland. Det norskemobilmarkedet er fremdeles preget av begrensetkonkurranse med to store tilbydere, Telenor ogTelia, som til sammen har en markedsandel påover 90 prosent. Regjeringen har derfor en klarmålsetning om å legge til rette for tre fullverdigemobilnett. Økt konkurranse i mobilmarkedet vilpå sikt bidra til økt konkurranse på pris og størretjenesteinnovasjon. Dette er spesielt viktig for til-budet i distriktsområdene, der det fremdeles ermange som bare har tilbud om mobilt bredbånd.

8.3.2 Regjeringen vurderer leveringsplikt

EU-Parlamentet og Rådet (Den europeiske unionsråd) vedtok i desember 2018 nytt regelverk forelektronisk kommunikasjon (European ElectronicCommunications Code – EECC) som innebæreren revidering av det felleseuropeiske regelverketfor elektronisk kommunikasjon fra 2002 (reviderti 2009). EECC inneholder en eksplisitt leverings-plikt for bredbånd.

Regjeringen har tidligere vurdert leverings-plikt for bredbånd i Norge. Dette er blant annetomtalt i stortingsmelding om Digital Agenda –Meld. St. 27 (2015–2016) Digital Agenda forNorge. Den gang ble det konkludert med at detikke var nødvendig med slik leveringsplikt. Ettungtveiende argument i vurderingen var at leve-ringsplikt trolig ville redusere investeringsviljentil de kommersielle utbyggerne. Stortinget haddeingen merknader til dette ved behandlingen avmeldingen.

Telenor planlegger avvikling av fastnettet fortelefoni (kobbernettet) som i dag også brukes tilbredbånd for om lag 500 000 husstander. Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet er i dialogmed Telenor om denne prosessen. Departemen-tet har forståelse for at nettet må byttes ut over tidfordi kostnadene med å opprettholde nettet blirfor høye mange steder. Samtidig er det viktig at deinnbyggerne som påvirkes av dette får et tilfreds-stillende alternativt tilbud.

Både det nye felleseuropeiske regelverket fraEU-kommisjonen og Telenors sanering av kobber-nettet er forhold som taler for å gjøre en fornyetvurdering av om det er behov for leveringsplikt pågrunnleggende bredbånd. Kommunal- og moder-niseringsdepartementet har sendt på høring etforslag om innføring av leveringsplikt på bred-bånd i Norge med høringsfrist 3. desember 2019.

8.3.3 Stabil og robust tilgang

Vel så viktig som å ha tilgang til de aller høyestebredbåndshastighetene, er at tilgangen er stabilog robust. Regjeringen har derfor økt oppmerk-somheten og satsingen på trygge og robuste nettde siste årene, blant annet ved å tredoble bevilg-ningene til telesikkerhet og beredskap. Bevilgnin-gen går blant annet til programmet for forsterketekom. I år er det foreslått å øke bevilgningen tildette programmet med 15 mill. kroner, og detvises til avsnitt 9.3. som beskriver programmetmer i detalj.

De statlige midlene bidrar også til å styrketransportårene for elektronisk kommunikasjon. I2018 og 2019 ble det bevilget totalt 80 mill. kronertil en pilot for alternativt kjernenett, der pengeneskal gå til å styrke viktige og utsatte transport-strekk over større eller mindre avstander i Norge.Ett av tiltakene i piloten vil gå til å etablere øktredundans på fiberforbindelsen mellom Svalbardog fastlandet. Piloten vil vare i flere år fremover,og dekkes av midlene som ble bevilget i 2018 og2019. Videre er det identifisert en sårbarhet i atfor mye norsk ekomtrafikk går langs samme trasévia Sverige og Danmark. Derfor går totalt 100mill. kroner i 2018 og 2019 til å legge til rette forflere fiberkabler til utlandet. Dette skal først ogfremst bidra til å bøte på sårbarheten, men det vilsamtidig kunne legge til rette for databasertnæringsvirksomhet, blant annet datasenterindus-tri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nord-Norge.

8.3.4 Fylkeskommunene får større ansvar

Fra 2020 blir forvaltningen av øremerkede bred-båndsmidler overført til fylkeskommunen, jf.Meld. St. 6 (2018–2019).

Fylkeskommunene kan legge til rette for kost-nadseffektiv utbygging ved å se infrastruktur forelektronisk kommunikasjon i sammenheng medannen samferdselsinfrastruktur. Flere kommunertar nå en aktiv rolle og samarbeider med fylkes-kommuner og kommersielle tilbydere om å bedrebredbånds- og mobildekningen. Dette kan bidratil mer koordinert samhandling mellom etater ogvirksomheter i kommunen. Mange kommunereier også mye infrastruktur, slik som stolper ogtrekkrør, som kan brukes om igjen til framføring.Regjeringen forventer at fylkeskommunene ogkommunene legger til rette for kostnadseffektivframføring av mobil- og bredbåndsnett gjennombruk av eksisterende føringsveier, jf. Nasjonale


forventninger til regional og kommunal planlegging2019–2023.

Den øremerkede ordningen vil utformes slikat fylkeskommunene sikres handlingsrom ogmulighet for helhetlig planlegging og utbygging isitt fylke innenfor rammene som staten setter.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og departe-ment vil fortsatt ha en rolle i å fastsette forde-lingsnøkkelen mellom fylkene og vilkår for bruk.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er regjerin-gens fagmyndighet på området og kan bidra til åsikre at midlene benyttes i tråd med formålet og itråd med statsstøttereglene. Fylkeskommunenevil selv vurdere og prioritere midler innenfor denøkonomiske rammen og de retningslinjer statengir.

8.4 Overføring av fylkesveg-administrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene

Statens vegvesen utfører i dag oppgaver for fylkes-kommunene på fylkesveg og for staten på riksveggjennom sams vegadministrasjon. Regjeringenhar besluttet at fylkesdelen av sams vegadminis-trasjon skal overføres til fylkeskommunene. Detteinnebærer at fylkeskommunene selv skal adminis-trere oppgaver knyttet til utredning, planlegging,bygging, forvaltning, vedlikehold og drift av fyl-kesvegene, og sams vegadministrasjon avvikles.Omleggingen er en naturlig konsekvens av detfinansielle ansvarsprinsippet. Overføringen av fyl-kesvegadministrasjonen vil styrke fylkeskommu-nenes samfunnsutviklerrolle, gi klarere rapporte-ringslinjer og kunne gi bedre samhandling mel-lom fagadministrasjon og politikk på regionalt fol-kevalgt nivå. Fylkeskommunene har det finansi-elle og juridiske ansvaret for fylkesvegene og fårgjennom avvikling av sams vegadministrasjonogså ansvar for den praktiske organiseringen avarbeidet på eget vegnett. Statens vegvesen skalfortsatt utføre nasjonale oppgaver knyttet til sam-funnssikkerhet og beredskap og ha ansvaret forNasjonal vegdatabank (NVDB) og vegtrafikksen-tralene. Det er lagt opp til at overføringen kan skjefra 1. januar 2020.

8.5 Ny organisering av Statens vegvesen

Oppgaveoverføringen til fylkeskommunene,områdegjennomgangen av Statens vegvesen, eta-blering av Nye Veier AS og økt digitalisering av

tjenester har til sammen gitt behov for å se nær-mere på Statens vegvesens organisering. Det erbesluttet at Statens vegvesen skal gå fra dagensregionale organisering til en organisering ut frafunksjoner og oppgaver med seks divisjoner og etVegdirektorat. Ny organisering sikrer at Statensvegvesen fortsatt er tilstede rundt i landet ogomorganiseringen innebærer en betydelig utflyt-ting av arbeidsplasser fra Oslo. Ny organiseringskal tre i kraft 1. januar 2020.

8.6 Utvikling av effektive og bærekraftige regionale transportsystemer

Regjeringen forventer at fylkeskommunene ogkommunene legger til rette for videre utbyggingav et godt samferdselsnett i hele landet, jf. Nasjo-nale forventninger til regional og kommunal plan-legging 2019–2023.

Utvikling av helhetlige og effektive transport-systemer er en kompleks samfunnsutfordringsom krever innsats fra flere aktører i fellesskap påtvers av forvaltningsnivåer, sektorer og kommu-negrenser. Både regionale og interkommunalesamfunns- og arealplaner er viktige verktøy for åse hele regionen i sammenheng og avklare spørs-mål angående utvikling av et regionalt transport-system på tvers av kommunegrensene. Gjennomplanprosessene avveies ulike interesser og sam-funnsmål og det gjøres prioriteringer og valg.Regjeringen forventer at by- og omlandskommu-ner, sammen med fylkeskommunene, videreutvi-kler samarbeidet om transport på tvers av admi-nistrative grenser der dette bidrar til effektiv res-sursbruk, næringsutvikling, bosetting og sosialbærekraft i ulike deler av fylket, jf. Nasjonale for-ventninger til regional og kommunal planlegging2019–2023.

De regionale planene gir fylkeskommunene etgodt grunnlag for innspill til NTP om de størsteutfordringene og prioriteringene på transportom-rådet i sitt fylke. I denne sammenhengen er regio-nale bolig-, areal- og transportplaner særlig vik-tige. I henhold til statlige planretningslinjer forsamordnet bolig-, areal- og transportplanlegging,skal planleggingen bidra til å utvikle bærekraftigebyer og tettsteder, legge til rette for verdiskapingog næringsutvikling og fremme helse, miljø oglivskvalitet. Retningslinjene gjelder for hele landetog praktiseringen må tilpasses regionale og lokaleforhold. Regjeringen forventer derfor at alle fyl-keskommunene, i samarbeid med kommunene,utarbeider slike planer. Gjennom planprosessene


gjøres prioriteringene for en ønsket samfunnsut-vikling ved at det fastsettes regionalt utbyggings-mønster, senterstruktur og hovedtrekk i trans-portsystemet. Fylkeskommunene kan også vur-dere økt bruk av regionale planbestemmelser ogforpliktende avtaler for å styrke oppfølgingen avplanene.

Handlingsprogram til regionale planer kan foreksempel danne grunnlag for forpliktende avtalermellom relevante aktører i små og mellomstorebyer og deres omland med en pakke av prioriterteareal- og transporttiltak for å sikre utvikling avattraktive, levende og klimavennlige regionalesentre i hele landet. Slike by- eller bygdepakkerkan finansieres enten ved at aktørene i fellesskaptar initiativ til bompengefinansiering (eksempelFørde) eller ved å bli enige om prioriteringer iårlige budsjetter (eksempel Bø i Telemark).

Et eksempel på en plan med et helhetlig per-spektiv på senterstruktur og transportsystem er

Hordaland fylkeskommunes Regional plan forattraktive senter, som ble vedtatt av fylkestinget idesember 2014. Planen definerer mål, strategierog en langsiktig senterstruktur i Hordaland. Denhar mål og retningslinjer for hvilke tjenester,arbeidsplasser og fritidstilbud som bør legges tilde ulike sentrene, lokalisering og dimensjoneringav handelstilbudet og hvordan sentrumsplanleg-ging kan bidra til et effektivt og bærekraftig trans-portsystem. Planen er fulgt opp med en regionalareal- og transportplan for Bergensområdet, ved-tatt i juni 2017, som angir retningslinjer for utbyg-gingsmønster og prioriterte regionale vekstsonerbasert på den vedtatte senterstrukturen. Planenomfatter også retningslinjer for transportsys-temet, boligområder, næringsarealer og arbeids-plasser og har et handlingsprogram for 2017–2021.


9 Tilgang til statlige tjenester og lokalisering av statlige arbeidsplasser

Regjeringen legger vekt på at befolkningen skalha tilgang til grunnleggende og likeverdige tje-nester i hele landet. Staten har en sentral del avdette ansvaret, og bidrar samtidig til viktigearbeidsplasser i lokale og regionale arbeidsmarke-der rundt i landet. Regjeringen er opptatt av åvidereutvikle effektive og moderne statlige tjenes-ter som nyttiggjør seg teknologiske muligheter.

9.1 Et operativt, synlig og tilgjengelig politi

Det overordnede målet med politireformen er åsikre et politi som er operativt, synlig og tilgjenge-lig, som har kapasitet til å forebygge, etterforskeog påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyg-gernes trygghet. Målsetningen er et kompetentog effektivt lokalt politi. Effektmålene er både ret-tet mot tilgjengelighet og tilstedeværelse og godlokal forankring og samhandling. Samtidig skalpolitidistriktene bygge opp robuste fagmiljøer forå møte dagens og morgendagens utfordringerknyttet til ny, komplisert og ressurskrevende kri-minalitet. Dette krever spisskompetanse og meng-detrening.

Strukturdelen av reformen ble ferdigstilt i juni2018. Politi- og lensmannsetaten består i dag av 12politidistrikter og 225 tjenestesteder. I kvalitetsde-len av reformen er en rekke større endrings- ogforbedringstiltak under gjennomføring, med siktepå et mer enhetlig politi som leverer likere politit-jenester med bedre kvalitet over hele landet.Målet om to polititjenestepersoner per 1000 inn-byggere innen 2020 skriver seg tilbake til 2008 daPolitidirektoratet ga ut publikasjonen Politiet mot2020. Fra utgangen av 2013 t.o.m. første kvartal2019 har bemanningen i politiet økt med over2 800 årsverk, hvorav over 1 650 er politiårsverk.Politibemanningen i samtlige politidistrikt er styr-ket. I samme periode har politidekningen økt fra1,71 til 1,95, og med budsjettforslaget for 2020 leg-ger regjeringen til rette for at målet om 2 politi-årsverk per 1 000 innbyggere på nasjonalt plan vil

bli nådd i løpet av 2020. På denne bakgrunn eropptaket til Politihøgskolen redusert fra 720 til550 i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og ytterli-gere redusert fra 550 til 400 i budsjettforslaget for2020. Nedtrekket fra 550 til 400 blir gjennomførtved å redusere antall studieplasser på Politihøg-skolen i Oslo.

Med nærpolitireformen gjorde regjeringenhelt nødvendige og viktige valg for fremtidenspoliti. Vi har i dag mer robuste politidistrikter ogoperasjonssentraler, samt større fagmiljøer. Dettegir gode forutsetninger for å avdekke ogbekjempe kriminalitet. Det er etablert politikon-takter for alle landets kommuner slik at den gode,lokale forankringen og kontakten som politiet tra-disjonelt har hatt med kommunale samarbeids-partnere og befolkningen, kan videreutvikles.

Det er stilt responstidskrav, og responstid inn-går som et styringsparameter i tildelingsbrevet.Politidirektoratet rapporterer tertialvis. I 1 tertial2019 innfrir politiet responstidskravet i kategorien2000–20.000 innbyggere. For kategorien over20.000 er resultatet 1 minutt svakere enn kravet,mens for tettsteder med mindre enn 2000 innbyg-gere er resultatet 1 ½ minutt svakere enn kravet.

Det er en utfordring at saksbehandlingstidenhar økt i flere politidistrikter. Straffesaksrestanser,særlig på vold og seksuallovbrudd, følges tett opp.Samtidig er ikke bildet entydig negativt. Riksadvo-katen er tydelig på at kvaliteten i straffesakene harblitt bedre og at den stadig blir jevnere. Detanmeldes flere alvorlige lovbrudd enn før, og fleresaker oppklares. Det er grunn til å anta at refor-men bidrar til at politiet avdekker flere slike sakerog oppklarer flere av dem.

Difi foretar årlige evalueringer av reformen oghar så langt levert tre statusrapporter, samt enegen underveisrapportering om kultur, holdnin-ger og ledelse. Ny evaluering vil foreligge våren2020. Målene for evalueringen er å vurdere effek-tene av nærpolitireformen i lys av de målene somer satt. I tillegg skal det gjennomføres en evalue-ring av tjenestestedsstrukturen i 2022. Så langtviser evalueringene fra Difi at reformen er i rute,


men at det fortsatt er utfordringer i den videregjennomføringen. Utfordringene knytter seg sær-lig til at det er krevende å stå i reformprosess overså lang tid. Difi peker også på at det vil ta tid åhente ut de store gevinstene av reformen. Difiunderstreker at målkonflikter og spenninger ireformen må avveies og balanseres, og viser spe-sielt til balansen mellom spesialisering og øktlokal tilstedeværelse. Regjeringen vil i melding tilStortinget høsten 2019 legge fram en gjennom-gang av reformen og hvordan regjeringa vil følgeopp anbefalingene fra Difi.

I tillegg til styringsdialog og evalueringer avreformen, gir den årlige nasjonale innbyggerun-dersøkelsen viktig styringsinformasjon. I undersø-kelsen inngår flere spørsmål om befolkningensoppfatninger av politiet, herunder opplevd trygg-het, tillit og inntrykk av politiet på ulike områder.

Siste innbyggerundersøkelse er fra 2018. Sam-menlignet med perioden 2015–2017 er det en ned-gang i tilliten til politiet i 2018. Selv om det er ned-gang også når det gjelder opplevd trygghet, følerhele 92 prosent av innbyggerne i Norge segtrygge. Når det gjelder oppfatning av politiets til-stedeværelse og tilgjengelighet har dette i mindregrad endret seg de siste tre årene.

9.2 Forsvar for hele landet

Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytteog ivareta Norges sikkerhet, interesser og ver-dier. En rekke hensyn inngår i beslutninger omlokalisering av militær virksomhet. I første rekkevektlegges operative hensyn, herunder sikker-hets- og forsvarspolitisk målsettinger om tilstede-værelse, aktivitet og beredskap. I tillegg kommerhistoriske forhold, med lokalisering til steder hvordet i lang tid har vært militær virksomhet. Etresultat av mange beslutninger over tid om orga-niseringen og lokaliseringen av forsvarssekto-rens ulikeartete virksomhet, er at Forsvaret ogforsvarssektoren er lokalisert på en rekke steder,og det gjennomføres trenings- og øvingsaktivite-ter i store deler av landet.

Sektorens tilstedeværelse skaper behov forstatlige ansatte i områder hvor det ellers kan værefå eller ingen andre statlige aktører. Forsvarssek-toren er således en viktig bidragsyter til å sikrebalansert lokalisering av statlige arbeidsplasser,og bygger med dette opp under et av regjeringensdistriktspolitiske mål. Videre kjøper forsvarssek-toren daglig en rekke varer og tjenester fra lokal-

samfunnene der Forsvaret er lokalisert og driveraktivitet. Dette gir et viktig økonomisk bidrag tilnæringslivet i disse områdene.

Regjeringens visjon er at nordområdene skalvære en fredelig, skapende og bærekraftig region(Granavolden-plattformen). Med sitt kontinuer-lige bidrag til suverenitetshevdelse, myndighets-utøvelse og situasjonsforståelse i nord, gjør For-svaret og øvrig forsvarssektor en betydelig inn-sats for å sikre at utviklingen i Nord-Norge går iønsket retning.

Regjeringen styrker Hæren og Heimevernet,spesielt i nord. Hæren og Heimevernet øker tre-ning og øving i Nord-Norge. Forsvaret byggerogså opp permanent tilstedeværelse i Finnmark,og samler Hærens og Heimevernets avdelinger iFinnmark under en felles ledelse, Finnmark land-forsvar. Det skal videre etableres en kavaleribatal-jon ved Garnisonen i Porsanger. Grensevaktenved Garnisonen i Sør-Varanger styrkes med etjegerkompani. Innsatsstyrken og områdestruktu-ren til HV-17 i Finnmark videreutvikler sin kapasi-tet slik at disse, sammen med hæravdelingene iFinnmark, utgjør et mest mulig helhetlig og sam-mensatt virkesystem. Heimevernets innsatsstyr-ker skal kunne anvendes på en fleksibel måte overhele landet der behovet er størst. Innsatsstyrken iHV-16 er trent for innsats i Finnmark, samtidigsom ytterligere en innsatsstyrke er under etable-ring i HV-08 Agder og Rogaland. Denne innsats-styrken øremerkes for innsats i Finnmark.

Samtidig som Forsvaret skaper mange positiveringvirkninger, kan Forsvaret også påføre detomkringliggende samfunnet belastninger. Forsva-rets virksomhet krever tilgang til store arealer.Operasjoner, trenings- og øvingsaktivitet medfø-rer støy og andre ytre påvirkninger på miljøet.Forsvarets vertskommuner landet over fortjeneranerkjennelse for den innsats de gjør for å leggetil rette for Forsvarets virksomhet. De siste tiå-rene har Forsvaret og forsvarssektoren redusertsitt nærvær en rekke steder i landet. For mangelokalsamfunn har det vært utfordrende, men fra-flyttingen fra militære anlegg har også medførtannen aktivitet og positive ringvirkninger i flere avde berørte lokalsamfunn. Militære anlegg oginfrastruktur som sektoren ikke lenger har behovfor, kan også ha potensial for videreutvikling tilsivile formål, og slik representere en positivmulighet for utvikling av enkelte lokalsamfunn.Regjeringen vil legge frem for Stortinget en nylangtidsplan for forsvarssektoren våren 2020.


9.3 Trygghet og beredskap

Regjeringen vil bygge sin politikk på samfunnetsog den enkeltes behov for trygghet. Mer ekstrem-vær øker flom- og skredfare, og gjør energiforsy-ningen og mobil-, fast- og nødmeldingsnett mersårbare. I nord gir også klimatiske forhold, langeavstander og lange mørkeperioder særlige utfor-dringer når ulykker skjer, særlig på havet eller ikystnære områder. Helikopterberedskap er i dagden eneste egnede redningsenheten for de utfor-dringer som er i disse områdene.

9.3.1 Flom og skred

Norge har de senere årene opplevd flere flom- ogskredhendelser med betydelige skader. Klima-endringer vil forsterke dette. Så langt er detavdekket at 160 000 mennesker bor i utsatte områ-der. Bevisstheten i samfunnet omkring risiko harøkt, samtidig som at befolkningsvekst og økono-misk vekst påvirker skadepotensialet.

Innbyggere og tilreisende skal oppleve storgrad av trygghet for ikke å bli rammet av flom ogskred. Utfordringene knyttet til håndtering av risi-koen er på mange områder så store at det erbehov for et sterkt statlig engasjement medbistand både faglig og økonomisk. Norges vass-drags- og energidirektorat (NVE) bistår kommu-nene med forebygging av flom- og skredskader,og bidrar med kompetanse og ressurser til kart-legging, arealplanlegging, sikring, overvåking,varsling og i beredskapssituasjoner. Arbeidet skalredusere faren for tap av menneskeliv og skaderpå verdier ved flom og skred som kan rammeeksisterende bebyggelse.

Regjeringen tar folks trygghet på alvor, og harde siste årene styrket arbeidet med forebyggingmot flom- og skredskader. Målet er å skape tryg-gere lokalsamfunn og økt samfunnssikkerhet. Forå gi økt forutsigbarhet etter flom- og skredhendel-ser har regjeringen i budsjettet for 2020 foreslåtten egen budsjettpostfor haste- og krisetiltak.Dette skal sikre at NVE har budsjettmessig dek-ning for å iverksette tiltak under og etter en hen-delse. Det er viktig å komme raskt i gang med til-tak for å avverge ytterligere skader. I budsjettfor-slaget for 2020 er det foreslått å bevilge 1 080 mill.kr til skredsikring av riksveier.

9.3.2 Forsterket e-kom

De norske mobil- og fastnettene, som omtalessom nett for elektronisk kommunikasjon (ekom-nett), blir en stadig viktigere grunnmur i digitali-

seringen i Norge. De norske ekomnettene er avhøy kvalitet, og de kommersielle tilbyderne leve-rer høy oppetid. Samtidig lever vi i en periodemed stadig mer ekstremvær som utfordrer alletyper infrastruktur, også ekomnettene.

Programmet for forsterket ekom, som Nasjo-nal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) leder, eret samarbeid mellom fylkesmennene, direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og dekommersielle tilbyderne Ice, Telenor, Telia ogNorkring. Programmet skal identifisere de mestutsatte kommunene, og sikre at et utvalgt områdei hver kommune får forsterket mobilnett. Somregel blir det området som dekker kommunensberedskaps/kriseledelse valgt til forsterking, ogalle med mobiltelefoner vil kunne oppsøke det for-sterkede området ved behov.

Området får tre døgn med reservestrøm. I til-legg blir det lagt til en forsterket tilknytning mel-lom mobilbasestasjonene og resten av mobilnet-tet. Området får dermed styrket beredskap motutfall av strøm og hendelser som rammer tilknyt-ningen til resten av mobilnettet. Forsterket ekomblir gjennomført for alle de kommersielle mobiltil-byderne som er tilstede i de utvalgte områdene.På denne måten får de mest utsatte kommunenemer robuste mobilnett. På de lokasjonene hvordagens Nødnett er innplassert sammen med dekommersielle tilbydernes utstyr, styrkes ogsåNødnetts basestasjoner, slik at også dagens nød-og beredskapskommunikasjon kan dra nytte avforsterkningen.

Hvilke kommuner som velges for forsterkningbaseres på fylkesmennenes prioriterte lister overutsatte kommuner, Nkoms og tilbydernes vurde-ringer av sårbarheten i mobilnettet, samt kost/nytte vurderinger av tiltakene. Gjennomføring avforsterkningstiltak har hittil hovedsakelig blitt pri-oritert for isolasjonsutsatte kommuner på Vestlan-det, i Lofoten og i Finnmark.

Programmet startet i 2014, og til nå har over40 kommuner fått midler til forsterket ekom. I2020 er det foreslått å styrke tildelingen med ytter-ligere femten millioner kroner. Totalt sett vil enslik økning bidra til å gi anslagsvis ti nye kommu-ner et område med forsterket ekom, tre ekstrakommuner sammenlignet med opprinnelig plan.

9.3.3 HF-dekning i nordområdene

Norge har rednings- og beredskapsansvar i delerav de nordligste havområdene opp til Nordpolen.Det foregår økt næringsaktivitet i havområde-nebl.a. som følge av at klimaendringene gjør disseområdene mer tilgjengelige.


For å understøtte Norges ansvar for rednings-beredskap i nordlige havområder opp til Nord-polen, foreslås det å opprette tilfredsstillendeHigh frequency (HF)-dekning i de nordligste hav-områdene ved å etablere to basestasjoner i nord.Tiltaket vil bedre nødkommunikasjonsmulighe-tene og bidra til å redusere risikoen for alvorligekonsekvenser av hendelser. Når dekningen er eta-blert, etter planen i 2020, vil Hovedredningssen-tralene og kystradiostasjonene kunne ha tovegs-talekommunikasjon med nødstedte og rednings-ressurser i området, noe som er avgjørende for eneffektiv redningsinnsats.

9.3.4 Ny redningshelikopterbase i Tromsø

Redningshelikopterberedskapen i Nord-Norge erikke like god som ellers i landet. Det er storeavstander mellom redningshelikopterbasene iBodø og på Banak. Klimatiske forhold, langeavstander og lange mørkeperioder gir særligeutfordringer. Det har i den senere tid vært enøkning i fritidsaktiviteter i Troms. Cruisese-songen er forlenget med flere anløp og store pas-sasjerskip passerer kysten. Vintercruise er blittvanlig og aktiviteter som fjellklatring, bre-

vandring, fjellvandring og dykking har økt. Nårulykken er ute er tid en viktig faktor. Helikopter-beredskap er i dag den eneste egnede redningsen-heten for de utfordringer som er i disse områ-dene. Fly, båter, biler og mannskaper på bakkenvil ha begrensede muligheter til å nå hurtig ut ogredde mange mennesker, slik behovet ofte vilvære i en kritisk situasjon på havet eller i kyst-nære områder. Forsvarets Bell 412-helikopter ståri dag på Bardufoss med én times beredskap forpolitiet. Regjeringen anbefalte i Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan forForsvaret å samle Bell 412-helikopterne på Ryggesom særskilt helikopterkapasitet for spesialstyr-kene. For å sikre at beredskapen for politiet er iva-retatt i Nord-Norge foreslår regjeringen å iverk-sette en midlertidig løsning for politiberedskapeni Nord-Norge gjennom innleie av sivil helikopter-beredskap.

For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge tas det sikte på å opprette en ny rednings-helikopterbase i Tromsø basert på sivil innleie.Justis- og beredskapsdepartementet vil igangsetteen konkurranse og innhente anbud. Det foreslåsat denne basen også tilrettelegges for å dekke detspesielle behovet til politiet og at dette inkludererdagens beredskap på én time. Det vil på sikt blivurdert om det er hensiktsmessig å gå over tilForsvaret som operatør av basen. En slik vurde-ring vil først kunne bli gjort når en har tilstrekke-lig erfaring med drift av de nye helikoptrene. Dettas sikte på at den nye redningshelikopterbasensettes i drift i løpet av 2022.

9.4 Tilgang til publikumstjenester og lokalisering av statlige arbeidsplasser i en tid i forandring

Nødvendige strukturreformer innen politi, UH-sektor, sykehus, fylkes- og kommunestruktur m.vhar konsekvenser for lokalisering av arbeidsplas-ser. Mange statlige tjenester digitaliseres. Det leg-ger til rette for økt tilgjengelighet og kvalitet. Sam-tidig vil det på noen områder fortsatt være etbehov eller ønske om publikumstjenester medfysisk tilstedeværelse. Da må disse organiseresmest mulig hensiktsmessig.

Digitalisering har medført en enklere hverdagfor bedrifter og innbyggere. Brukerne trengerikke lenger å møte fysisk på et kontor, og reiseav-stander betyr mindre. Digitaliserte tjenester tilret-telegger for at innbyggerne og næringslivet fårstandardiserte og mer tilgjengelige tjenester, uav-hengig av hvor man bor i landet. Gode eksempler

Figur 9.1 Oversikt over kommuner med forsterket ekom i perioden fra 2014 til planlagt i 2020.

(I 2020 er det planlagt 7 nye kommuner under forutsetning aven ordinær Post 70 tildeling).

Forsterket ekomkommuner2014–2020

Grønne markeringer viser kommuner hvor forsterket ekom er implementert

Blå markeringer viser kommuner hvor forsterket ekom er under etablering

Røde markeringer viser kommuner hvor forsterket ekom er under planlegging


er skattemeldingen, som vi før måtte levere påpapir, tilrettelegging for rapportering og søknaderpå nett, banktjenester og byggesøknader. Det gjørdigitalisering til god distriktspolitikk. Forutsetnin-gen er en god digital infrastruktur i hele landet.Derfor vil regjeringen legge til rette for økt bred-båndsutbygging, blant annet gjennom de statligebidragene til bredbåndsutbygging i distriktene (jf.kapittel 8).

Digitaliseringen har for eksempel skapt nyemuligheter i arbeidet med bevaring og formidlingav kulturarv. Gjennom digitalisering kan ikke-digi-talt kulturarvsmateriale gjøres tilgjengelig forflere, og dermed gi bedre forutsetninger for å for-stå dagens samfunn. Regjeringen foreslår at detopprettes 70 nye arbeidsplasser i Mo i Rana for åstyrke satsing på digitalisering av kulturarvsmate-riale. Satsingen vil gjøre det mulig å få fortgang idigitaliseringen av de delene av samlingene iNasjonalbiblioteket som ennå ikke er digitalisert.

Digitaliseringen gjør det mulig å endre oppga-vefordelingen, samle oppgaveløsningen og redu-sere antall fysiske lokasjoner, slik vi ser eksem-pler på i Skatteetaten og Lånekassen. Både forSkatteetaten og Lånekassen er kontakten medbrukerne nå i all hovedsak digital. For Skatteeta-ten har dette lagt til rette for en spesialisering avav etatens oppgaver, med dertil hørende kompe-tanseheving av medarbeidere. For Lånekassensdel har det reduserte behovet for manuell saksbe-handling og mer behov for IKT-kompetanse ført

til konsentrasjon av ressursene på færre region-kontorer.

Regional statlig forvaltning har vært gjennomstore strukturelle endringer i de senere år (Difi2017). Et dominerende utviklingstrekk er at detblir færre regionale enheter med sterkere spesia-lisering, oppgavedifferensiering og etablering avfellestjenester. Staten vil likevel fortsatt ha behovfor å være til stede i ulike deler av landet for å løseoppgaver overfor innbyggere, næringsliv og kom-muner. Det fremgår av Granavolden-plattformenat regjeringen vil kartlegge og vurdere hvordanstatlige publikumstjenester kan legges til kommu-nale servicekontor for å bidra til en effektiv for-valtning og god tilgjengelighet.

Digitalisering legger til rette for økt kvalitet ogtilgjengelighet på statlige tjenester, samtidig redu-serer digitalisering behovet for fysisk tilstedevæ-relse og antall statlige ansatte. Dette påvirker sær-lig de mindre arbeidsmarkedsregionene. Pågrunn av sysselsetting i kommunal sektor, erandelen offentlig ansatte av total sysselsettinglikevel høyere i de minste arbeidsmarkedsregio-nene enn i byregionene.

Det aller meste av veksten i statlig sysselset-ting har kommet på prioriterte områder som hel-setjenester og høyere utdanning. Det har værtspesielt stor vekst ved universiteter og høyskoler,som har over 10 000 flere ansatte nå enn de haddei 2005. Også Politiet, Kriminalomsorgen og Sta-tens Vegvesen har hatt en solid vekst. Samtidigsom statlig sysselsetting i de større byene vokser,

Figur 9.2 Endring i statlig sysselsetting (statlig forvaltning, inkl. helse) etter sentralitet 2008–2018

Kilde: SSB, registerbasert sysselsetting, etter sektor. Beregninger: KMD.

80,0

85,0

90,0

95,0

100,0

105,0

110,0

115,0

120,0

125,0

130,0

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Sysselsettingsvekst per sentralitetsnivå (statlig sektor, inkl. helse-og sosialtjenester)

Mest sentrale

2

3

4

5

Minst sentrale

Hele landet


opplever omtrent to av tre kommuner at det blirfærre statlige arbeidsplasser i kommunen. Detteskyldes en utvikling vi har sett gjennom de sisteto-tre tiårene, der digitalisering av tjenester redu-serer behovet for lokal tilstedeværelse, og deansatte blir samlet i større fagmiljøer. Dette bidrartil økt kvalitet i oppgaveløsningen, samtidig somtjenestene i mange tilfeller blir mer tilgjengeligefor brukere over hele landet.

9.5 Nye grep i lokaliseringspolitikken

Regjeringen vil at kompetansearbeidsplasser skallokaliseres over hele landet, og at det skal være engod regional fordeling av statlige arbeidsplasser.Statlige arbeidsplasser bidrar til mer dynamiskearbeidsmarkeder, med flere muligheter for bedrif-ter til å rekruttere, og bedre karrieremuligheterfor arbeidstakere med høyere utdanning. Pådenne måten kan staten ta i bruk kompetansensom finnes over hele landet, og samtidig bidra tilstørre kompetansebase og høyere verdiskaping ide regionale arbeidsmarkedene. Ny statlig virk-somhet skal derfor som hovedregel etableresutenfor Oslo.

Norge har mange sterke fagmiljøer over helelandet. Vi har i større grad utnyttet de kompetan-semiljøer som finnes rundt i eget land, enn vårenaboer i Skandinavia. Vi har i stor grad lagt opp-gaver til laveste forvaltningsnivå, når det er mulig.Store, statlige virksomheter har i større grad regi-onkontorer og mange tilsyn/direktorater er lagttil byer utenfor Oslo. Det har i seg selv gitt mangestatlige arbeidsplasser utenfor storbyene, menogså gjort det lettere å bygge opp kompetansemil-jøer over hele landet.

Regjeringen har, fra den tiltrådte høsten 2013,tatt en rekke grep for å styrke den statlige lokalise-ringspolitikken. Retningslinjene for lokalisering avstatlige arbeidsplasser og statlig tjenesteyting harblitt tydeliggjort. Det skal blant annet utredes flerealternativer ved nyetableringer, strukturendringerog utlokaliseringer enn tidligere. Det er lagt framen lokaliseringsplan. I perioden 2005–2013 vedtokStoltenbergregjeringen flytting og nyetablering av557 arbeidsplasser utenfor Oslo arbeidsmarkeds-region, samt 810 flyttinger fra Oslo kommune tilandre kommuner innenfor Oslo arbeidsmarkeds-region. Det innebærer at Solbergregjeringen harflyttet og nyetablert over dobbelt så mangearbeidsplasser utenfor Oslo arbeidsmarkeds-region som forrige regjering. Det er vedtatt enregionreform, der mange statlige arbeidsplasserblir overført til fylkeskommunene.

I Granavolden-plattformen blir det uttrykthøye ambisjoner for statlig lokaliseringspolitikkframover. Lokaliseringsplanen fra 2017 skal følgesopp, og det skal arbeides for ytterligere utflyttin-ger. Regjeringen skal sikre helhetlig oversikt ogkoordinering av flytting, nedleggelse og oppret-telse av statlige arbeidsplasser. Ved struktu-rendringer vil regjeringen sikre en fortsatt godregional fordeling av statlige kompetansearbeids-plasser.

Regjeringen vil ta nye grep for å nå de høyeambisjonene i Granavolden-plattformen. Regjerin-gen vil at:– Beslutninger om strukturendringer i statlige

etater skal ta hensyn til utvikling i statligearbeidsplasser i berørte kommuner og arbeids-markedsregioner for å redusere negative, sam-lede virkninger i utvikling av statlige arbeids-plasser

– Utredninger om strukturendringer skal inne-holde vurdering av utflytting fra Oslo

– Det skal settes tydeligere krav til utredningerav lokaliseringspolitiske hensyn i prosessersom vil innebære strukturendringer i statligeetater

– Statlige sektormyndigheter bør som hovedre-gel informere berørte lokale og regionalemyndigheter om relevant utredningsarbeiddersom det er sannsynlig at det vil føre tilstrukturendringer i deres områder,

– Statlige virksomheter skal ta hensyn til lokali-seringspolitiske avtaler inngått mellom fylker iforbindelse med regionreformen

Dette gjelder for de statlige virksomhetene som eromfattet av retningslinjene for statlig lokalisering.I sektorer der det er nedfelt i lov at en virksomhetselv kan ta beslutninger om lokalisering, mådepartementene vurdere hvordan lokaliseringspo-litiske hensyn bør ivaretas i de ulike tilfellene.

Etter beslutning om hvor i landet arbeidsplas-sene skal lokaliseres, gjelder statlige planretnings-linjer for samordnet bolig-, areal- og transport-planlegging også for statens egne lokaliseringer.Retningslinjene sier at besøk- og arbeidsintensivestatlige virksomheter skal lokaliseres ut fra en hel-hetlig regional vurdering, tilpasset eksisterendeog planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkti regionale areal- og transportplaner.

Regjeringen vil som en oppfølging av Gra-navolden-plattformen om statlig lokaliseringspoli-tikk, etablere piloter for styrket samarbeid i kom-petanseklynger og evt. samlokalisering av mindreavdelinger av statlige etater i samme bo- ogarbeidsmarkedsregion. Regjeringen vil derfor


prøve ut en ny modell for «Statens Hus», der min-dre avdelinger av statlige etater samlokaliseres ogarbeider sammen i et felles statlig forvaltnings-miljø.

Slike piloter skal teste ut forsterket samarbeidmellom etatene innenfor områder som for eksem-pel rekruttering, IKT og utnyttelse av tverrsekto-riell kompetanse, og felles samhandling med kom-muner og fylkeskommune. Ved å etablere kompe-tanseklynger og nye samlokaliseringer, kan detsamlede offentlige fagmiljøet i bo- og arbeidsmar-kedsregionen styrkes. Det vil skape større fagmi-ljø som kan utnytte kompetanse på tvers, ha fellesdigital infrastruktur koblet opp mot statlige etaterandre steder, og også samhandle tettere medfylke og kommune. Et slikt felles fagmiljø i et «Sta-tens Hus» vil gjøre det lettere å beholde og rekrut-tere kompetanse i de statlige etatene som er der idag – og legge bedre til rette for at flere statseta-

ter enn i dag kan rekruttere og tilsette folk desen-tralisert.

Regjeringen viser også til føringene fra ensamlet komite i Innst. 119 S (2018-2019) om å vur-dere lokalisering andre steder enn «fylkeshoved-stedene». Etableringen av slike piloter vil gjøres idialog med de berørte kommuner og fylkeskom-muner. Regjeringen mener det er særlig aktuelt ågjennomføre pilotene i kommuner som nylig ervedtatt sammenslått, der hensiktsmessige regio-nale sentra tjener større bo- og arbeidsmarkedsre-gioner.

Pilotene må også ses i lys av Granavolden-plattformens punkt om at regjeringen vil kart-legge og vurdere hvordan statlige publikumstje-nester kan legges til kommunale servicekontorfor å bidra til en effektiv forvaltning og god tilgjen-gelighet. Pilotene skal evalueres.

Tabell 9.1 Nyetablering av statlige virksomheter og flytting av statlige arbeidsplasser ut av Oslo 2013–2019 under Regjeringen Solberg – anslag over antall arbeidsplasser

Virksomhet Sted Antall arbeidsplasserNyetablering/ utflytting

Forbrukerrådet Tromsø/Svalbard 12 Nyetablering/Nye arb.plasser til regionkontor

Nasjonalt IT-senter for norske sykehus

Bergen 18 Nyetablering

Nasjonalt klageorgan for helse-tjenesten

Bergen 100 Utflytting

Sykehusbygg HF Trondheim 40 Nyetablering

Valgdirektoratet Tønsberg 28 Utflytting

Nye Veier AS Kristiansand 64 Nyetablering

Skatteklagenemda (FIN) Stavanger 40 Nyetablering

Regelrådet (NFD) Hønefoss 7 (fra 1.1.19) Nyetablering

Parkeringstilsynet (Statens Vegvesen)

Lillehammer 6 Nyetablering

Seksjon for trafikant-/kjøretøy-kriminalitet (Statens vegvesen)

Tønsberg 5 Nyetablering

Konkurranseklagenemnda Bergen 3 Nyetablering

Norsk helsearkiv Tynset 58 (fra 2019) Nyetablering

Deler av DSS til Direktoratet for økonomistyring

Stavanger/ Trondh. 30 Utflytting av oppgaver

Fylkesmannen i Sogn og Fjord. (adm. av statlig partistøtte)

Leikanger/Førde 1 Utflytting av oppgave


Norsk kulturråd kreativ næring og sekretariat Statens Kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde

Trondheim 10 Utflytting og nyetablering

Norsk kulturråd, museumsfaglige oppgaver

Bodø 10 Utflytting

Statlige arbeidsoppgaver, bl.a. Politiets lønns-/regnskapssenter

Kristiansund 70 Nyetablering

Sivil Klareringsmyndighet Moss 28 (fra 1.1.19) Nyetablering

Forvarets personell- og verneplikt-senter

Harstad 23 Utflytting

Forvarets personell- og verneplikt-senter

Hamar 35 Utflytting

Norsk helsenett Longyearbyen 5 Utflytting (ikke iverksatt pga mang-lende boliger)

Difi, intern oppgavefordeling Leikanger 8 Utflytting

Fornybar AS (endrer navn til Nysnø klimainvesteringer AS)

Stavanger 10 Nyetablering

Sekretariatet for diskrimineringsnem-nda

Bergen 15 Nyetablering

Norges vassdrags- og energi-direktorat

5 regionskontorer 13 Utflytting

KD – sekretariat FUG og FUB (foreldreutvalg skole og b.hage)

Bø i Telemark 10 Utflytting

Kompetanse Norge Tromsø 10 Utflytting

KD – Utdanningsdirektoratet Hamar 13 Utflytting

KD – Utdanningsdirektoratet Tromsø 7 Utflytting

UNIT (kvalitet og internasjonalise-ring i høyere utdanning

Trondheim 18 (mot 2022) Utflytting

Diku – (kvalitet og internasjonalise-ring i høyere utdanning)

Bergen 2 Utflytting

KD – Senter for Utdanningsforskning – SUF

Stavanger 6 Utflytting

Norec (tidl. Fredskorpset) Førde 38 (på sikt) Utflytting

Landbruksdirektoratet Steinkjer 30 (høst 2020) Utflytting

Norsk nukleær dekommisjonering (NND)

Halden 20 (fra 2019/ 2020) Nyetablering

Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Stavanger 20 Nyetablering




1 I forbindelse med omorganiseringen av Statens vegvesen skal ca. 270 stillinger flyttes ut av Oslo til ulike steder i landet. Omstil-lingen skal være fullført innen utgangen av 2022.

2 Etablert etter overføring av regionale oppgaver til fylkeskommunene fra 2020 som del av regionreformen.

Hovedkontor Forbrukertilsynet Skien 35 Utflytting

Omorganisering av forbruker-området

Skien 9 Utflytting


Tromsø 4 Utflytting


Stavanger 4 Utflytting

Bioteknologirådets sekretariat Bergen 7 Utflytting

Vegdirektoratet1 Flere steder 270 Utflytting

IMDI – nytt nasjonal kontor2 Narvik 30 (20 i starten) Nyetablering (strukturendring)

Nasjonalt eldreombud Ålesund 20 Nyetablering

Nasjonalt tilsyn med private barnehager

Molde 30 Nyetablering

Totalt antall ansatte 1222




10 Nødvendige og forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester og statlige spesialisthelsetjenester

Alle kommuner har et ansvar for å sørge for atpersoner som oppholder seg i kommunen tilbysnødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaretomfatter alle pasient- og brukergrupper.

Staten har ansvar for spesialisthelsetjenesten,som har ansvar for å tilby befolkningen spesiali-serte helsetjenester uavhengig av bosted. Mangedistriktskommuner og små lokalsykehus oppleverstore utfordringer knyttet til rekruttering av kom-petent personell og tilgjengelighet til tjenester.

10.1 Framtidas helse- og omsorgstjenester

Samfunnet vil framover preges av at vi blir flereeldre, at andelen eldre i befolkningen vil øke og atdet etter hvert vil bli sterk vekst av de eldsteeldre. På nasjonalt nivå dobles både andelen ogantallet som er 80 år eller mer fram mot 2040.Dette legger igjen et økende press på behovet forhelse- og omsorgstjenester de neste 15–20 årene.En stor utfordring vil være økende regionale for-skjeller som følge av de demografiske endrin-gene. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger imange distriktskommuner kunne være over 65 år.I tillegg vil det i framtida kunne være mangel påbåde arbeidskraft, pårørende og frivillige som ervillige til å påta seg omsorgsoppgaver.

Dette bildet forsterkes av at de eldres ressur-ser også er ujevnt fordelt. De fylkene der vi kanforvente den sterkeste aldringen framover, erifølge Statistisk sentralbyrå samtidig fylker der deeldre har lavest utdanningsnivå og minst økono-miske ressurser. De mest ressurssterke eldre bori de fylkene der aldringen vil bli svakest. Forhelse- og omsorgstjenestene framstår det som enbetydelig utfordring å få en bærekraftig balansemellom tilbud og behov for helse- og omsorgstje-nester, når både tilgangen på pårørendeomsorgsvikter, fordi yngre familie har flyttet, og tilgangenpå arbeidskraft og helse- og sosialpersonell blirliten. Mange små kommuner har også små og sår-bare fagmiljøer.

Rekruttering av arbeidskraft og fagutdannethelse- og sosialpersonell til helse- og omsorgstje-nestene framstår derfor som en av de viktigsteutfordringene som følge av befolkningsutviklin-gen i distriktene. Det samme gjelder god tilrette-legging og oppfølging av pårørende og frivilligeomsorgsytere. Dette gjelder både på nasjonaltnivå og som følge av større geografiske ulikheter ialderssammensetningen. Mer fleksible og bære-kraftige løsninger som gjør det mulig å kombinereomsorgsarbeid med yrkesaktivitet, vil være avgjø-rende både for arbeidslivet og helse- og omsorgs-tjenestene.

10.2 Spesialisthelsetjenester

Norge har mange små sykehus. De gir befolknin-gen tilgang og nærhet til spesialisthelsetjenestenog er viktige i samhandlingen med den kommu-nale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg er detetablert 15 distriktsmedisinske og lokalmedisin-ske sentre, og ytterlige to er under planlegging.Distriktspsykiatriske sentre gir befolkningendesentraliserte tjenester innen psykisk helse.

Spesialisthelsetjenesten står overfor storeutfordringer som følge av befolkningsutviklingen.Det er tidvis store rekrutteringsutfordringer avlegespesialister og spesialsykepleiere ved de min-dre sykehusene, og det er ustrakt bruk av vikarer.I forrige helse- og sykehusplan ble det anslått atdemografiske endringer vil øke behovet for antallårsverk i spesialisthelsetjenesten med om lag 30prosent fram mot 2030. Dette er ikke bærekraftig,og det tilsier at tjenestene må endres. Kombina-sjonen av rekrutteringsutfordringer og et øktbehov for tjenester vil stille de sårbare distrikts-områdene i en særlig utfordrende situasjon.

I det pågående arbeidet med en ny nasjonalhelse- og sykehusplan for perioden 2020 til 2023,er samhandling mellom spesialisthelsetjenestenog de kommunale helse- og omsorgstjenestene etsentralt tema. Hvordan kan sykehus og kommu-ner i fellesskap planlegge utvikling av tjenestene


bedre sammen? Hvordan kan sykehusene ogkommune bruke de samlede personellressursenepå best mulig måte? Hvordan kan sykehus ogkommuner bedre støtte hverandres tjenester, ogbidra med kompetanseutvikling på tvers av for-valtningsnivåene?

Hvordan vi planlegger for og utdanner perso-nell, må vies oppmerksomhet. I ny ordning forlegenes spesialistutdanning, som ble fullt ut iverk-satt 1. mars 2019, ansettes legene i faste stillingerfor leger i spesialisering, og de går gjennom etplanlagt utdanningsløp fram til de er ferdige spesi-alister. Dette gir lokalsykehusene bedre mulighettil å utdanne og beholde sine egne spesialister,noe som er spesielt viktig i sårbare distriktsområ-der. Denne type ordninger innen utdanning, somlegger til rette for at folk blir boende på hjemste-det, kan bidra til å stabilisere tilgangen på helse-personell.

Det er sammenheng mellom studiested oghvor man velger å jobbe etter studiene. Det harderfor stor betydning for tilgang på helseperso-nell at det tilbys studier i nærheten av der beho-vene er. Et hensiktsmessig tilbud av desentrali-serte utdanninger er vurdert som viktig i helsetje-nesten. Det er universitetene og høyskolenesansvar å tilpasse studietilbudene sine til regionaleog lokale kompetansebehov.

Norge har i utgangspunktet en god akuttmedi-sinsk beredskap og en godt utbygd ambulansetje-neste. Tilstedeværelse av ambulanse er viktig forbefolkningens opplevde trygghet. I St.meld. nr. 43(1999–2000) Om akuttmedisinsk beredskap ble deforeslåtte kravene til responstider (fra NOU1998: 9 Hvis det haster) gjort veiledende: Akutt-oppdrag: 12 minutter for 90 prosent av befolknin-gen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 pro-sent av befolkningen i grisgrendte strøk.

Det ville være krevende å stille krav omresponstid i forskrift med det bosettingsmønsteretog den geografien Norge har. Målene har derforvært veiledende, slik at de kan gjennomføres dealler fleste steder i landet, men noen steder må detgjøres tilpasninger på grunn av geografi, spredtbosetting mv.

En omfattende utredning fra 2015 (NOU2015: 17 Først og fremst. Et helhetlig system forhåndtering av akutte sykdommer og skader utenforsykehus) anbefalte at responstid for ambulansetje-nesten ble en nasjonal kvalitetsindikator, med demålene som ble foreslått i St.meld. nr. 43 (1999–2000). Dette er fulgt opp, og responstider ble ennasjonal kvalitetsindikator i 2016.

Det er viktig å se den akuttmedisinske kjeden isammenheng. Det er de regionale helseforeta-

kene og kommunene som har ansvaret for akutt-beredskapen. Ny nasjonal helse- og sykehusplanvil gjennomgå akuttkjeden, og peke ut en strate-gisk retning for de kommende årene.

10.3 Tiltak for økt kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene

Mange problemstillinger som følger avendringene i befolkningssammensetning, blir iva-retatt i de meldinger og handlingsplaner som erlagt fram. Regjeringen har tatt grep for å utviklegode og bærekraftige løsninger i omsorgsektorenog tiltak for økt kompetanse og kapasitet i tjenes-tene. Dette følger blant annet av Omsorg 2020,Demensplan 2020, Kompetanseløft 2020 og Meld.St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsre-form for eldre. Nedenfor nevnes noen tiltak.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas-ser i institusjon og omsorgsboliger skal stimulerekommunene til å fornye og øke tilbudet av plasseri sykehjem, institusjoner og omsorgsboliger.Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas-ser ble styrket betydelig i 2014 ved at regjeringenøkte statens andel fra 35 til 50 prosent ved byg-ging og rehabilitering av plasser. Dette har ført tilet taktskifte i kommunenes byggeplaner. Regjerin-gen har i perioden 2014–2019 lagt til rette for tilsammen 15 500 heldøgnsplasser med en samlettilsagnsramme på om lag 25,5 mrd. kroner. Inves-teringstilskuddet benyttes av kommuner i defleste fylker, og bidrar både til kapasitetsvekst ogkvalitetsheving av boligmassen.

Kompetanseløft 2020

Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan forrekruttering, kompetanse og fagutvikling i dekommunale helse- og omsorgstjenestene. Formå-let med planen er å bidra til at tjenestene har til-strekkelig personell og kompetanse og en fagligsterk tjeneste. Kompetanseløft 2020 samler alle til-tak knyttet til kompetanseheving, rekruttering ogfagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstje-nestene for perioden 2016–2020, med en samletårlig bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner. Fylkes-mannen skal i tilskuddsforvaltningen av det kom-munale kompetanseog innovasjonstilskuddet,der det er hensiktsmessig, bidra til etablering avdesentraliserte og distriktsvennlige høgskoletil-


bud med kommunene som målgruppe. Tall fraSSB viser en vekst på om lag 5000 årsverk i 2017,hvorav over 80 prosent hadde helse- og sosialfag-lig utdanning. Det fremgår av Granavolden-platt-formen at regjeringen vil videreføre Kompetanse-løft 2020.

Demensplan 2020

Norge var et av de første landene i verden somutarbeidet en nasjonal demensplan; Demensplan2015. Denne planen ble etterfulgt av Demensplan2020. Målet med Demensplan 2020 er å skape etmer demensvennlig samfunn som bidrar til å sikreinkludering og deltakelse. Planen har ført til storaktivitet og tjenesteutvikling i demensomsorgen ikommuner over hele landet.

Regjeringen vil følge opp dagens demensplansom går ut i 2020 med en ny plan, Demensplan2025. Regjeringen tar sikte på å legge fram ny plansom en del av Prop. 1 S (2020–2021).

Leve hele livet

Regjeringen la i mai 2018 fram kvalitetsreformenfor eldre: Leve hele livet. Leve hele livet skal bidratil at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet forat de får god hjelp når de har behov for det, atpårørende kan bidra uten at de blir utslitt, og atansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.Meldingens hovedfokus er å skape et mer alder-svennlig Norge og finne nye og innovative løsnin-ger på de kvalitative utfordringene knyttet til akti-vitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp,sammenheng og overganger i tjenestene.

Reformen løfter fram løsninger fra ulike typerkommuner som fungerer i praksis. Disse skalspres og implementeres i andre kommuner.Sammen med de store satsinger på kompetanseø-kning og modernisering og utbygging av heldøgnomsorgsplasser, skal kvalitetsreformen bidra tilbedre og mer bærekraftige tjenester og et meraldersvennlig samfunn i norske kommuner.

Program for et aldersvennnlig Norge er en avfem hovedsaker i Leve hele livet, og vil bidra til åkonkretisere hvordan den enkelte og samfunnetkan bidra til at eldre mennesker kan leve meraktive og selvstendige liv. Programmet skal retteseg mot alle sektorer, og det skal involvere eldreselv, frivilligheten, kommunesektoren, nærings-liv, boligbransjen og forsknings- og utdannings-miljøer. Som oppfølging skal det blant annet eta-bleres et nettverk for aldersvennlige kommuner,som skal bidra til å utvikle medvirkningsmodellerfor eldre i planlegging og utvikling av aldersvenn-

lige nærmiljøer. Rådet for et aldersvennlig Norgeer etablert for å bidra til å gjennomføre og foran-kre programmet, spre kunnskap og bevisstgjøringom aldring og være en pådriver for nødvendigeendringer.

Fremtidens boformer

En framtidig økning i antall eldre vil kreve nye løs-ninger og skape behov for endringer på en rekkeområder, herunder i boligpolitikken. Regjeringener i gang med å innhente kunnskap om fremtidensboformer i tråd med føringene i kvalitetsreformenfor eldre, Leve hele livet, som skal bidra til å setteeldre i stand til å mestre egen alderdom. Fremti-dens boformer må være tilpasset ny teknologi ogstimulere til de gode møtene mellom generasjo-ner. Dette gjelder både for de som ønsker å bliboende hjemme og for kommunale heldøgns plas-ser.

Det skal blant annet utredes modeller av typengenerasjonshus, dvs. boliger som bidrar til samlo-kalisering og sambruk av sykehjem og omsorgs-boliger og andre boliger og funksjoner, med foreksempel barnehage, skole slik at de blir en inte-grert del av lokalmiljøet, gjerne med felles møte-plasser og naboskap på tvers av generasjoner ogfunksjoner. Det skal utredes ulike modeller tilpas-set ulike kommunestørrelser og bosettingsmøn-stre.

10.4 Primærhelsetjenesten i endring

Regjeringen følger opp stortingsmeldingen omfremtidens primærhelsetjeneste (Meld. St. 26(2014–2015)) og setter i verk en rekke tiltak somskal bidra til å utvikle den kommunale helse- ogomsorgstjenesten, slik at innbyggerne opplever attjenestene er mer kompetente, bedre samordnetog mer tilgjengelige. Dette samsvarer med sam-handlingsreformens målsetting, og tar reformenet steg videre.

Sentrale tiltak er å legge til rette for økt tverr-faglighet og bedre samarbeid gjennom arbeid iteam. Målet med teamorganiseringen er å bedretilgjengeligheten til tjenesten, skape størrebredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgin-gen av brukere med kronisk sykdom og dem medstore og sammensatte behov, og å skape mer sam-menhengende og koordinerte tjenester. Det erigangsatt en pilot med primærhelseteam. Detteskal forbedre tilbudet til brukerne og samtidigutnytte de samlede ressursene i en fastlegeprak-sis bedre med en bedre arbeidsdeling mellom


lege, sykepleier og helsesekretær. I piloten prøvesdet ut to ulike finansieringsmodeller. Det er i til-legg igangsatt en utprøving av oppfølgingsteamfor brukere med store og sammensatte behov.Oppfølgingsteamet arbeider systematisk og tverr-faglig med utgangspunkt i dagens tjenestetilbudog krav om koordinerende enhet, koordinator ogarbeid med individuell plan. Nye arbeidsformerinnen legevaktområdet prøves ut fra 2019. Detteomfatter en organisering som skal bidra til å sikreen mer bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedi-sinsk beredskap i fremtiden.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)ble etablert 1. desember 2017. Første versjon avregisteret ble tilgjengelig våren 2018, med statis-tikkbank og presentasjoner av data med særligvekt på kommunenes behov for styringsdata. Hel-sedirektoratet arbeider med å videreutvikle regis-teret med data fra blant annet omsorgstjenestene(Iplos-meldinger), fastlegetjenesten og helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten. Første versjon avKPR inneholder data fra eksisterende registre,men vil på sikt utgjøre et helhetlig register forkommunale helse- og omsorgstjenester.

10.5 Rekrutteringstiltak

Forsørgerbyrden er en økende utfordring, særlig iDistrikts-Norge. Dette gir særlig utfordringer forhelse- og omsorgssektoren. Allerede i dag er detrapportert om betydelig mangel på sykepleiere,helsefagarbeidere og andre helseyrker i storedeler av landet, og framskrivinger av sysselset-tingsbehovet i kommunesektoren viser at behovetfor arbeidskraft vil øke særlig i mindre sentraleområder av landet (Bedriftsundersøkelsen NAV).

I tillegg til den økonomiske belastningen detinnebærer å få flere brukere av helse- ogomsorgstjenester, vil mange distriktskommunerkunne få problemer med å beholde og rekrutterearbeidskraft til helse- og omsorgssektoren, kan-skje særlig rekruttering av arbeidskraft med høy-ere utdanning.

Det har blitt vanskeligere å rekruttere nyefastleger i alle deler av landet og regjeringen harsatt i gang flere tiltak for å sikre god legedekning,blant annet ved å videreføre, justere og økerekrutteringstilskuddet. En evaluering av fastlege-ordningen ble levert 1. september 2019. Evalue-ringen viser at de mest vesentlige intensjonenemed ordningen langt på vei er oppfylt. Pasienteneer fortsatt svært fornøyde med ordningen, selvom de mener tilgjengeligheten burde vært bedre.Ordningen fungerer dårligst for pasienter med

langvarige helseproblemer og sammensattebehov. Evalueringen viser samtidig at presset påordningen er reelt. Arbeidsbelastningen for fastle-gene har økt og flere fastleger opplever situasjo-nen som uhåndterbar.

Trepartssamarbeidet mellom Legeforenin-gen, staten og KS/Oslo kommune er reetablertfor å få en tettere dialog om utfordringer og tiltak ifastlegeordningen. Regjeringen vil legge fram enhandlingsplan for allmennlegetjenesten våren2020. Trepartssamarbeidets møter, leveranser,evalueringen og pågående piloter og forsøk,utgjør gode grunnlag for handlingsplanen.

10.6 Digitalisering som redskap for bedre helse- og omsorgstjenester

Digitalisering er den viktigste faktoren for forbe-dring og forenkling av helse- og omsorgstje-nesten. For å ivareta pasientsikkerheten og kunnetilby helhetlige koordinerte tjenester, er detbehov for en samordnet, nasjonal forbedring avkvaliteten på journalløsninger i helse- og omsorgs-tjenestene. Kommunene har et stort behov forbedre journalløsninger og enklere samhandlingmed andre aktører i helse- og omsorgstjenesten.Det langsiktige målet er én innbygger – én jour-nal. Nødvendig pasientinformasjon skal være til-gjengelig for behandlende helsepersonell, uav-hengig av hvor pasienten tidligere har værtbehandlet. Arbeidet med Én innbygger – én jour-nal er delt opp i tre parallelle tiltak: 1) etableringav Helseplattformen i Midt-Norge, 2) videreutvik-ling av de øvrige regionale helseforetakenes jour-nalsystemer og 3) etablering av løsninger for hel-hetlig samhandling og felles kommunal journal.Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direkto-ratet for e-helse i oppdrag å igangsette et forpro-sjekt for en ny elektronisk pasientjournalløsningfor kommunal helse- og omsorgstjeneste utenforregion Midt-Norge og samhandling med spesia-listhelsetjenesten. Arbeidet skal gjøres i tett sam-arbeid med kommunesektoren, de regionale hel-seforetakene og andre sentrale aktører.

Velferdsteknologiske løsninger prøves ut imange kommuner, som for eksempel lokaliseringved hjelp av GPS, elektronisk medisindispenser,elektronisk dørlås og oppfølging av kronisk sykeved hjelp av nettbrett og sensorteknologi. Velferds-teknologiprogrammet er en del av Omsorgsplan2020, og er et samarbeid mellom KS, Direktoratetfor e-helse og Helsedirektoratet, som har som målat velferdsteknologi skal være en naturlig del avtjenestetilbudet innen 2020. Velferdsteknologi


skal bidra til å styrke pasientens mestring i hver-dagen og gi bedre utnyttelse av helse- ogomsorgstjenestens ressurser. Teknologien åpnerfor nye måter å behandle pasienter på enn det tra-disjonelle møtet mellom behandler og pasient. Itillegg kan nye arbeidsformer og teknologiske løs-ninger være et virkemiddel for å gjøre beman-nings- og kompetansebehovet i kommunene merhåndterbart, og bidra til mer bærekraftige ogsikre løsninger.

Teknologi og digitale løsninger kan redusereavstanden mellom kompetent personell og pasien-ter i sårbare distrikter. Det er viktig at det byggesvidere på gode erfaringer fra løsninger som funge-rer, og at dette deles med andre aktører somønsker å ta i bruk tilsvarende løsninger. Dette vilkunne spare hver enkelt aktør for tid og ressurserpå å utvikle og prøve ut egne løsninger.

Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse ogStatens legemiddelverk har fått i oppdrag avHelse- og omsorgsdepartementet å utrede hvilkeendringer i nasjonale rammebetingelser, her-under tekniske forutsetninger, som er nødvendigfor å legge til rette for implementering og spred-ning av medisinsk avstandsoppfølging. Tjenestersom e-meistring er eksempel på medisinskavstandsoppfølging, der pasienter med panikkli-

delser, sosial angst og depresjon kan få veiledetinternettbehandling. Denne type løsning kan giverdi i form av egenbehandling og kan tas i bruk istørre grad. Et annet eksempel er ved Universi-tetssykehuset i Nord-Norge (UNN), der personellfra sykehuset deltar i pasientsentrerte helsetje-nesteteam sammen med personell i samarbei-dende kommuner ved bruk av videoløsninger.Slike løsninger gir verdifull kompetansedeling oggjør at pasienter kan slippe å reise lang vei tilsykehus.

Digitalisering og nye arbeidsformer i allmenn-praksis er nødvendig for å møte brukernes for-ventninger om en moderne og tilgjengelig tje-neste. Det er også nødvendig for å skape kvalitetog bærekraft. Digitale verktøy er en nøkkel til åforbedre og forenkle helse- og omsorgstjenesten.Som et ledd i regjeringens modernisering av fast-legeordningen arbeides det med å legge til rettefor økt bruk av e-konsultasjoner i fastlegepraksi-sene. Helsedirektoratet og Direktorat for e-helsehar fått i oppdrag å vurdere hvordan digitale verk-tøy kan understøtte riktig bruk av e-konsultasjonhos fastlegene. Departementet vil komme tilbaketil den videre oppfølgning av anbefalingene i rap-porten.


11 Livskraftige lokalsamfunn for folk og bedrifter

Forutsetningene for utvikling varierer fra sted tilsted. Likevel er det et sett med faktorer som vi veter viktige. Vi vet for eksempel at bredden i detlokale arbeidsmarkedet har betydning for om folkvelger å flytte til et sted, mens trivsel og gode tje-nester får folk til å bli boende. En god grunnskolei rimelig nærhet kan være avgjørende for familier.Trygge og tilgjengelige helse- og omsorgstje-nester er en forutsetning for mange. Et aktivtlokalsamfunn med butikker og servicetilbud, kul-tur- og idrettstilbud, friluftsmuligheter og sosialearenaer kan bidra til både bosteds- og besøks-attraktiviteten. Rekruttering av arbeidskraft krevertilgjengelige boliger og attraktive bomiljø. Enaldrende befolkning gir nye boligbehov.

Selv om staten legger viktige rammebe-tingelser for utviklingen, handler arbeid medlevende lokalsamfunn også om hva lokale aktører,kommunen og fylkeskommunen selv kan endreog utvikle. Det er viktig å skille mellom kommuneog lokalsamfunn. De fleste kommuner har flerelokalsamfunn, særlig i distriktskommuner medstore areal og lange avstander. Noen lokalsam-funn vil likevel sammenfalle med kommunegren-sene.

Samfunnsutfordringene stiller økte krav tilbåde distriktskommuner og lokalsamfunn. Kom-munesammenslåing vil bidra til omstillingsdyk-tige og utviklingsorienterte kommuneorganisasjo-ner, og gi gode rammer for fremtidens lokalsam-funn i distriktene. Samarbeid mellom kommune,utdanningsinstitusjoner, næringsliv, frivillige ogfylkeskommunen er også viktige betingelser for atpotensialet kan utnyttes. Det kan bidra til løsnin-ger som samordner ressurser lokalt, regionalt ognasjonalt.

Departementet vil peke på muligheten for for-søk der kommuner kan få overført oppgaver ellerprøve ut nye arbeidsformer, der dette kan gi bedreog mer samordnende tjenester eller støtte oppunder lokalt utviklingsarbeid i distriktene. Der-som forsøk innebærer at kommuner for en peri-ode skal overta ansvaret for en oppgave fra stateneller fylkeskommunen, og som er forankret i loveller forskrift, setter lov om forsøk i offentlig for-valtning de formelle rammene for forsøket. Det

kan også gjennomføres forsøk eller prøveordnin-ger etter enkelte sektorlover.

11.1 Finansieringen av kommunene ivaretar distriktshensyn

Kommunenes oppgaver finansieres i hovedsakover de frie inntektene (skatteinntekter og ram-metilskudd). Frie inntekter støtter kommunenesrolle som tjenesteleverandør, demokratisk organog samfunnsutvikler. De frie inntektene legger tilrette for prioriteringseffektivitet og tilpasning avden samlede oppgaveløsningen til lokale og regio-nale behov. I inntektssystemet ivaretas distrikts-hensyn via regionalpolitiske tilskudd. Distrikts-kommuner, som andre kommuner, blir også ivare-tatt gjennom utjevning av utgiftsbehov og utjev-ning av skatteinntekter.

Det er til dels store forskjeller mellom kommu-nene når det gjelder befolkningssammensetning,geografi og størrelse. Dette gir variasjoner ihvilke tjenester innbyggerne har behov for oghvilke kostnader kommunene har ved å tilby tje-nestene. Gjennom utgiftsutjevningen i inntekts-systemet skal kommunene få full kompensasjonfor ufrivillige kostnadsforskjeller, for eksempelknyttet til spredt bosetting og lange reiseavstan-der. Målet med utgiftsutjevningen i inntektssys-temet er å utjevne disse forskjellene, og å sette allekommuner i stand til å tilby sine innbyggere like-verdige og gode tjenester. Det er også betydeligeforskjeller i skatteinntekter mellom kommunene.Skatteutjevningen utjevner delvis forskjellene iskatteinntektene. Skattesvake kommuner blirmed dette ekstra ivaretatt i skatteutjevningen.Mange av disse kommunene er distriktskommu-ner.

De regionalpolitiske tilskuddene i inntektssys-temet er politisk begrunnede tilskudd, ut ifra etønske om en ekstra innsats rettet mot grupper avkommuner. Regionalpolitiske tilskudd som erbegrunnet i distriktshensyn er distriktstilskuddSør-Norge og distriktstilskudd Nord-Norge forkommunene, og Nord-Norge-tilskudd for fylkes-kommunene. Disse tilskuddene er viktige virke-


midler for blant annet å nå regjeringens dis-triktspolitiske målsetninger. I 2020 vildisse til-skuddene summere seg til nærmere 3,7 mrd. kro-ner: – Distriktstilskudd Sør-Norge gis til kommuner

som har en svak utvikling, målt med distriktsin-deksen, som er et uttrykk for graden av dis-triktsutfordringeri en kommune. I 2020 er sam-let størrelse på distriktstilskudd Sør-Norge785,1 mill. kroner.

– Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med etkronebeløp per innbygger til alle kommuner iNord-Norge og Namdalen, der kommunermed færre enn 3 200 innbyggere i tillegg mot-tar et småkommunetillegg etter samme krite-rier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge.I 2019 er samlet størrelse på distriktstilskuddNord-Norge 2 205,0 mill. kroner.

– De tre nordligste fylkeskommunene mottarNord-Norge-tilskudd, som i 2020 vil beløpe segtil 697,7 mill. kroner.

11.2 Demografi- og kompetanse-utfordringer

Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til etlikeverdig tjenestetilbud i hele landet. Tilgang pågrunnleggende velferdstjenester, og trygghet forliv og helse, er avgjørende for å bidra til levendelokalsamfunn og vekst i hele Norge.

Store demografiske utfordringer slår først inn idistriktene. Det kommer til å bli en særlig sterkvekst i antall eldre, og begrenset vekst eller ned-gang i yngre aldersgrupper. Det gir risiko forøkende regionale forskjeller. I 2040 vil mer ennhver tredje innbygger i mange distriktskommunervære over 65 år. Flere distriktskommuner opple-ver allerede en økende forsørgerbyrde.

11.2.1 Økning i andel eldre og behov for arbeidskraft

Framskrivinger av sysselsettingsbehov, gittdagens løsning av de kommunale oppgavene,viser at kommunesektoren vil ha behov for en sta-dig større andel av de sysselsatte. Dette vil særliggjelde distriktene, som i utgangspunktet har enhøyere andel sysselsatte i kommunesektoren ennellers i landet, jf. figur 11.1.

Distriktene vil få store utfordringer hvis ikkekommunene arbeider på nye måter og utnytter demuligheter ny teknologi gir. For det første fordikommunene vil få enda større utfordringer med åfå tak i et tilstrekkelig antall ansatte til å løse sine

oppgaver og håndtere det kommunale tjenestebe-hovet. For det andre fordi et stort lokalt behov foransatte i kommunal sektor kan komme til å gå påbekostning av privat sektor i distriktene, som ogsåvil trenge arbeidskraft for å utnytte vekstmulighe-tene. Kommunene bør derfor jobbe smartere,effektivisere, innovere og digitalisere.

11.2.2 Kompetanse og kapasitet

Mange små kommuner i distriktene har gjennom-gående utfordringer med å rekruttere og beholde

Boks 11.1 Revisjon av distriktsindeksen

Distriktsindeksen brukes i regionalog dis-triktspolitikken som et hjelpemiddel for åavgrense virkeområdene for henholdsvis dis-triktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regi-onalstøttekartet) og ordningen med differensi-ert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). Dis-triktsindeksen brukes i tillegg direkte i tilde-lingen av distriktstilskudd Sør-Norge og dis-triktstilskudd Nord-Norge i inntektssystemetfor kommunene. Indeksen brukes også i tilde-ling av enkelte øremerkede tilskudd til fylkes-kommuner under programkategori 13.50 Dis-trikts- og regionalpolitikk. Asplan Viak harforetatt en ekstern og uavhengig gjennom-gang av distriktsindeksen. Forslaget fraAsplan Viak har blitt sendt til kommuner ogfylkeskommuner som har hatt mulighet for ågi innspill. Det kom i alt 32 innspill. Gjennom-gangen og innspillene er dokumentert i enegen rapport som er lagt ut på regjeringen.no.

Departementet vil nå foreta en grundiggjennomgang av rapporten og innspillene.Departementet vil også vurdere utforming avulike virkemidler hvor distriktsindeksen bru-kes. Departementet tar sikte på å komme til-bake til ny distriktsindeks i kommuneproposi-sjonen for 2021. Departementet vil vurdereinnretningen på de regionalpolitiske tilskud-dene i inntektssystemet nærmere, og tar siktepå å komme tilbake til bruk av distriktsindek-sen ved fordeling av distriktstilskuddene ikommuneproposisjonen for 2021. Distriktsin-deksen for 2017, som ble benyttet ved fordelin-gen av distriktspolitiske tilskudd i 2019, benyt-tes også ved fordelingen av de distriktspoli-tiske tilskuddene i 2020.


tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å kunneutvikle og levere likeverdige tjenester til innbyg-gere og lokalt næringsliv. Kommunene har gjen-nom flere tiår fått stadig større ansvar og nye kravog forventninger til kompetanse i organisasjonen,uten tilsvarende endringer i kommunestrukturen.Undersøkelser viser at dette kan gå ut over kom-munenes evne til å utvikle og levere tjenester tilinnbyggerne, og evnen til å drive samfunns- ogstedsutvikling.

Telemarksforsking har, på oppdrag fra Kom-munal- og moderniseringsdepartementet, gjen-nomført en utredning som ser på hvordan småkommuner under 3 000 innbyggere ivaretar sineoppgaver og roller. Undersøkelsen (Brandtzægm.fl. 2019) viser at mange små kommuner vurde-rer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse ut fraen egen vurdering av behovet, verken i egen orga-nisasjon, gjennom samarbeid eller ved kjøp av tje-nester, på en rekke kommunale fagområder somfor eksempel psykologer, jurister, fagstillingerinnen miljøvern og klima, samfunns- og arealplan-legging, ergoterapeuter og sykepleiere. Mangelenpå tilstrekkelig tilgang på kompetanse skyldes iførste rekke at kommunene har for få innbyggereog brukere til å kunne etablere et fagmiljø. Videreheter det i rapporten at det er en utfordring atkommunene er for små til å fylle stillinger innen-for ett ansvarsområde, og dermed har vanskelig-heter med å få kvalifiserte søkere.

Rapporten viser videre at en betydelig andel avkommunene har gamle kommunale planer, noe

som bidrar til at det gis mange dispensasjoner, ogat styringen og forvaltningen blir mer tilfeldig. Ien del kommuner er ikke risiko- og sårbar-hetsanalyser og beredskapsplaner oppdatert ihenhold til retningslinjene. En betydelig andel avavvikene og/eller merknadene fra fylkesmannengjennom tilsyn omfatter beredskapsarbeidet.

I rapporten konkluderer Telemarksforskingmed at en betydelig andel av kommunene ikkesynes å ha god kapasitet til å utrede saker tilstrek-kelig før de legges fram for politikerne. Mange avde små kommunene har også svært lite ressursertil å drive med innovasjonsarbeid, og det meste avressursene går til å opprettholde daglig drift. Rap-porten konkluderer med at småkommunene iframtida i økende grad vil ha utfordringer med åfylle rollen som generalistkommune. Telemarks-forsking (Brandtzæg m.fl. 2019) oppsummerersituasjonen for små kommuner slik:

«Kravene til bredde og dybde i kommunal opp-gaveløsning vil høyst sannsynlig øke, og kravenetil sterke og kompetente fagmiljøer vil dermed for-sterkes. Færre yrkesaktive per eldre vil øke kon-kurransen om kvalifisert arbeidskraft, stille øktekrav til digitalisering, bruk av velferdsteknologiog nye og mer effektive arbeidsmåter. Dette vilogså stille økte krav til kommunene når det gjel-der planlegging og gjennomføring av innovativeprosesser for å utvikle nye løsninger og imple-mentere disse. Samlet sett er det mye som tyderpå at små kommuner med nedgang i folketallet iårene som kommer i økende grad kan få proble-

Figur 11.1 Antall sysselsatte som må jobbe i kommunesektoren med dagens løsninger per 100 sysselsatte, etter sentralitet

Kilde: Kostra og SSB. Beregninger KMD

-

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

1 - mest sentral 2 3 4 5 6 - minst sentral Hele landet

2018 2030 2040


mer med å fylle sin rolle i det norske generalist-kommunesystemet».

Konklusjonene støttes av kommunerefor-mens nullpunktsanalyse, som viste at en storandel av de minste kommunene mangler støtte-og utviklingsressurser for en rekke fagområder iegen organisasjon (Borge m.fl. 2017). Den sammeundersøkelsen ga også et urovekkende bilde avden administrative, planfaglige situasjonen i deminste kommunene (under 3 000 innbyggere).Nærmere 85 prosent hadde kun inntil ett årsverkinnen samfunnsplanlegging, og inntil ett årsverkinnen arealplanlegging.

NIVI Analyse har på oppdrag av Fylkesman-nen i Troms og Finnmark levert to rapporter omordføreres og rådmenns vurdering av situasjoneni egen kommune (Vinsand 2018a og Vinsand2019). Rapportene tegner et alvorlig utfordrings-bilde for mange av kommunene i Troms og Finn-mark. I begge rapportene konkluderes det med attilgang til nødvendig kapasitet og relevant kompe-tanse for å løse kommuneoppdraget er en hoved-utfordring. I rapporten som omhandler Finnmark,konkluderes det også med at minst en fjerdedel avkommunene rapporterer om svikt i kommunensevne til å ivareta rettssikkerhet og yte likeverdigevelferdstjenester til innbyggerne. I rapporten somomhandler kommunene i Troms, pekes det påutfordringer knyttet til manglende politisk stabili-tet og styringsevne, der rekruttering til lokalpoli-tikken framstilles som stadig vanskeligere, samti-dig som lokalpolitikernes styringskompetansetrekkes i tvil.

I rapporten Takt og utakt med kommunestruk-turen (Vinsand 2018b) har NIVI Analyse, på opp-drag fra Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, kartlagt om kommuner løser utvalgteoppgaver selv eller gjennom interkommunalt sam-arbeid, samt hvilke kommuner som inngår ihvilke samarbeid. Kartleggingen viser at mangekommuner løser oppgaver gjennom samarbeid.Selv om det er 422 kommuner i Norge, så er detkun 257 kommunale barnevernstjenester, og 181kommunale legevakter. Møre og Romsdal, Trøn-delag og Nordland har 127 kommuner tilsammen, men kun 52 kommunale PP-tjenester og89 kommunale brannvesen. Det er frivillig forkommuner å inngå interkommunale samarbeid.Departementet mener at kartleggingen kan illus-trere at kommunene som velger å samarbeide,mener at kommuneinndelingen ikke er funksjo-nell for enkelte av de oppgavene de har ansvar for

å løse. For eksempel løser ingen av kommunene iTrøndelag med under 3 000 innbyggere barne-vernsoppgavene i egen regi.

KS’ Arbeidsgivermonitor fra 2017, tyder på atevnen til innovasjon og nyskaping er svakere imindre sentrale kommuner enn i større og mersentrale kommuner, for eksempel når det gjelderinnovative anskaffelser, utvikling av kompetansehos ledere og medarbeidere og samarbeid medandre eller innhenting av eksterne løsninger(Kilde: KS, KMD analyser). Det overordnede bil-det tyder på at særlig kommuner i sentralitetsnivå-ene 5 og 6 har lavere innovasjonskapasitet og -kompetanse. Riksrevisjonens undersøkelse avdigitalisering av kommunale tjenester viste at nor-ske kommuner generelt har kommet kort i digita-liseringen av kommunale tjenester, særlig de min-dre kommunene (Dokument 3:6 (2015–2016)).

Boks 11.2 Mangel på kapasitet og kompetanse i grunnskolen

Barn i alle deler av landet har rett til et godtskoletilbud, men det er variasjoner i kvalitetenpå opplæringstilbudet og resultatene på sen-trale områder i opplæringen. Gjennom etbredt sett med indikatorer har Kunnskapsde-partementet etablert en nedre grense for kva-litet på sentrale områder i opplæringen.1 Deter resultatet fra de tre foregående årene somblir benyttet. Kommuner som hyppigst liggerunder den nedre grensen for skolekvalitet, ersmå kommuner, gjennomsnittlig folketall erom lag 2000. Omtrent 2/3 av kommunene somligger under nedre grense, ligger i Trøndelag,Nordland, Troms og Finnmark. Mange av dedisse kommunene kjennetegnes av lav kapasi-tet og kompetanse på administrativt skoleeier-nivå.

1 Indikatorene som er benyttet til å identifisere kommu-nene, er hentet fra læringsresultater (nasjonale prøver8.trinn lesing og regning), læringsmiljø (elevundersø-kelsen om mobbing, støtte fra lærer og motivasjon) oggrunnskolepoeng. Det er resultatet fra de tre foregå-ende årene som blir benyttet. Da identifiseres kommu-ner som har dårlige resultater over tid, og ikke kom-muner som ved en tilfeldighet har dårlige resultater ettår. Kommunene har utfordringer knyttet til hele bred-den av indikatorsettet, ikke enkeltindikatorer.



11.3 Kommunereformen er viktig for distriktene

Etter 2020 vil det bli mange nye og større kommu-ner, med mer solide organisasjoner og større fag-miljøer. Disse kan både levere gode tjenester og taen aktiv rolle for samfunns- og næringsutvikling iden nye kommunen. Likevel vil mange av de min-dre kommunene fortsatt ha små og sårbare orga-nisasjoner. Ulike tiltak kan i varierende grad kom-pensere for manglende kapasitet og kompetanse,men det løser ikke det grunnleggende problemet.Til tross for et høyt antall sammenslåinger, er ikkehovedtrekkene ved kommunestrukturen endret.Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg i 2014 tilat det var behov for endringer i kommunestruktu-ren, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Så langt harreformen ikke ført til store endringer i distriktene.Kommunene må ha kraft til å møte de utfordrin-gene som venter. Kommunereformen fortsetter,for å legge til rette for omstillingsdyktige ogutviklingsorienterte lokalsamfunn og kommune-organisasjoner, som kan gi innbyggere ognæringsliv i hele kommunen gode og likeverdigetjenester.

Fylkesmennenes tilrådninger i kommunere-formen er samstemte. Det er behov for videre

arbeid for å legge til rette for flere kommunesam-menslåinger. I all hovedsak bygger fylkesmenne-nes vurderinger på kommunenes egne utrednin-ger og beskrivelser. I tilrådningene understrekerfylkesmennene at forskjellen mellom store og småkommuner gir grunn til bekymring.

Større kommuner har potensial for å utviklestørre fagmiljøer på flere områder, redusere sår-barhet og ivareta spesialkompetanse. Det vil

Boks 11.3 Målene for kommunereformen

Regjeringen presenterte i kommuneproposi-sjonen for 2019 (Prop. 88 S (2017–2018)) inn-retningen for det videre arbeidet med kommu-nereform. Stortinget sluttet seg til følgendemål for reformen, jf. Innst. 393 S (2017–2018):– Gode og likeverdige tjenester til innbyg-

gerne– Helhetlig og bærekraftig samfunns- og

næringsutvikling– Bærekraftige og økonomisk robuste kom-

muner– Styrket lokaldemokrati

Boks 11.4 Økonomiske virkemidler for kommuner som vil slå seg sammen

Engangstilskudd ved kommunesammenslåing:Kommuner som slår seg sammen vil få utbetaltet engangstilskudd. Tilskuddet er en delviskompensasjon for kostnader direkte knyttet tilen sammenslåing, jf. inndelingsloven § 15. Til-skuddet beregnes etter en standardisert modell,basert på antall innbyggere og antall kommunersom inngår i sammenslåingen.

Inndelingstilskudd: Kommuner som slår segsammen mottar et inndelingstilskudd når dennye kommunen formelt trer i kraft. Inndelings-tilskuddet gir full kompensasjon for tap av basis-tilskudd og netto nedgang i distriktstilskuddsom følge av sammenslåingen. Inndelingstil-skuddet blir beregnet ut fra inntektssystemetdet året sammenslåingen trer i kraft. Den nyekommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15år etter sammenslåingen, før det deretter trap-pes ned over fem år.

Regionsentertilskudd: Regionsentertilskud-det ble innført som et tilskudd i inntektssys-temet fra og med 2017, og går til kommuner

som slår seg sammen og utgjør et sterkere tyng-depunkt i sin region. Regionsentertilskuddetopprettholdes som et økonomisk virkemiddelved nye sammenslåinger, og kommuner somslår seg sammen framover vil kunne motta regi-onsentertilskudd hvis kommunene oppfyllerkravene i tilskuddet.

Tilskudd til utredning: Kommuner somønsker å utrede sammenslåing gis støtte etteren enkel modell, som kan tildeles én gang perkommune i en kommunestyreperiode. Kriterietfor å få utbetalt støtten, er at beslutning omutredning er vedtatt politisk i de aktuelle kom-munene, og at det foreligger en plan for videreoppfølging etter at utredningsarbeidet er ferdig-stilt.

Tilskudd til informasjon og folkehøring: Kom-muner som ønsker å høre innbyggernes syn påsammenslåing, kan motta inntil 100 000 kroner istøtte til dette. Tilskuddet kan tildeles én gangper kommune i en kommunestyreperiode.


kunne styrke kommunenes attraktivitet somarbeidsgiver og legge forutsetninger for bredereutviklingsmiljøer. Styrkede fagmiljøer vil ogsåkunne støtte politikernes mulighet til å sette sakerpå dagsorden, og kapasitet til å utvikle seg ogarbeide med nye satsnings- og oppgaveområderog/eller arbeidsformer.

Større kommuner kan også styrke samfunns-utviklingen i distriktene, ved at de kan få størrefagmiljøer og økt kapasitet til å jobbe medutviklingsoppgaver i kommunen. Større kommu-ner bidrar også til at større områder kan ses ogplanlegges i sammenheng, og man unngår uhen-siktsmessig konkurranse om arbeidsplasser ognæringsutvikling mellom kommuner i sammearbeidsmarkedsregion.

Regjeringen mener større kommuner er detviktigste svaret for at befolkningen skal ha tilgangpå forsvarlige og likeverdige tjenester. For distrik-tene handler kommunereformen om å sikre atkommuneorganisasjonene har tilstrekkelig kapa-

sitet og kompetanse til å løse oppgavene kommu-nene har ansvar for. Det handler om å omstille segfor å håndtere den økende forsørgerbyrden. Fleresteder begrenser nåværende kommunestrukturkommunenes evne til å utvikle og tilby tjenester tilinnbyggerne og drive samfunns- og næringsutvik-ling.

Kommunereformen handler også om fjerneadministrative grenser som mange steder ble teg-net 180 år tilbake. Den gangen var det helt andresamferdsels- og næringsstrukturer. Interesserknyttet til næringsutvikling, kompetansepolitikk,samfunns- og arealplanlegging og klima- og mil-jøpolitikk går i dag ofte på tvers av kommunegren-sene. Utdaterte og uhensiktsmessige kommune-grenser kan føre til lite helhetlige løsninger. Nyeog større kommuner kan danne grunnlag for at deulike stedene og kvaliteter i nåværende kommu-ner utfyller hverandre, mer samordnet mobilise-ring av utviklings- og plankompetanse og forenkle

Boks 11.5 Få endringer i kommunestrukturen i Distrikts-Norge

I perioden 2013–2017 ble det vedtatt sammen-slåing av 119 kommuner, til 47 nye. Fra 2020 vildet være 356 kommuner i Norge. Til tross for ethøyt antall sammenslåinger, er ikke hovedtrek-kene ved kommunestrukturen blitt endret sålangt. Fra 2020 vil fortsatt om lag halvparten avkommunene ha under 5 000 innbyggere. Om lag90 prosent av disse kommunene er på sentrali-

tetsnivå 5 eller 6. Flere enn 120 kommuner vil hafærre enn 3 000 innbyggere. Om lag 95 pst avdisse kommunene er på sentralitetsnivå 5 eller6. Mange av kommunene i distriktene vil hakommuneorganisasjoner som er sårbare i møtemed krav, forventninger og utfordringer de ståroverfor.

Figur 11.2 Regionale forskjeller i antall sammenslåinger

1 sammenslåing av 2 kommuner i Aust-Agder

Telemark, Buskerud (ekskl.Drammens-området)

Oppland og Hedmark

15

sammenslåinger

Nord-Norge

12 kommuner slås sammen12% av innbyggerne får ny kommune

Store regionale forskjeller i antall sammenslåinger

sammenslåing


og forsterke samarbeid med fylkeskommune ogregional stat.

Det finnes fortsatt gode økonomiske virkemid-ler for kommuner som vil slå seg sammen. Regje-ringen har oppdatert veiledere og utredningsverk-tøyet nykommune.no, som hjelp for de som vilvurdere sammenslåing. Fylkesmannen har en vik-tig rolle i å utfordre kommunene om behovet forstrukturendringer, og stimulere til diskusjonerom kommunesammenslåing, der det lokalt liggertil rette for dette.

Evalueringer av tidligere sammenslåinger,viser at kommunene er blitt bedre rustet til å møteframtidige utfordringer knyttet både til tjeneste-produksjon og til nærings- og samfunnsutvikling(Brandtzæg 2009). Større fagmiljøer gir også øktsikkerhet for at de beslutninger som fattes er kor-rekte. Kommunene har fått bedre forutsetningerfor å sikre likebehandling og ivareta rettssikker-het, særlig innen barnevern, tekniske tjenester ogspesialiserte helsetjenester.

En kommunesammenslåing vil i seg selv ikkeha konsekvenser for hvor de innbyggernære tje-nestene, som for eksempel barnehager, skoler,sykehjem, hjemmehjelp og sykepleie, skal ligge.Kommunene vil ønske at disse tjenestene skalytes der innbyggerne bor. I tillegg til driften av tje-nestene, er det nødvendig å ha administrativ og

faglig støtte- og utviklingskapasitet, som kan bidratil å videreutvikle tjenestene i kommunen, foreksempel innenfor skole og barnehage. Gjennomkommunesammenslåing vil sektoradministra-sjonen kunne styrkes, noe som kan bidra til kvali-tativt bedre tjenester. Et større fagmiljø gir ogsåbedre forutsetninger for å finne nye og innovativeløsninger, som kan komme innbyggerne og lokal-samfunn til gode. En større kommune har mulig-het til å kunne tilby attraktive og utviklendearbeidsplasser for sine ansatte. Det er et stort for-trinn i en situasjon med konkurranse om arbeids-kraften innenfor mange fagområder.

Større kommuner vil kunne være mer interes-sante samarbeidspartnere og en sterkere aktøroverfor regionale og nasjonale myndigheter, ogvære attraktive for næringslivet. Det er ikke lokal-samfunn og steder som slås sammen, det er kom-muneorganisasjonene. Som det framgår av mangeintensjonsavtaler for sammenslåinger, er det enuttrykt målsetting for kommuner som slår segsammen at de nettopp skal ta vare på, og gjerneogså styrke, lokalsamfunnene i kommunen. Ana-lyser av de langsiktige konsekvensene av sam-menslåing viser at det ikke blir en sterkere sentra-lisering av bosettingen i de nye kommunene ettersammenslåingen, enn i andre sammenliknbarekommuner (Gleinsvik og Klingenberg 2013).

Boks 11.6 Barne- og ungdomsråd i ny kommune

Barn og ungdom i sammenslåingskommuneneMarnardal, Lindesnes og Mandal har bidrattmed gode råd og innspill til politisk ledelse i nyeLindesnes kommune. Innspill fra barn og ung-dom skal synliggjøres i den nye kommunepla-nen.

Ungdomsråd eller et annet medvirkningsor-gan for ungdom ble lovfestet i 2018, og gjelderfor alle kommuner fra kommunevalget høsten2019. Fra 1. januar 2020 får den nye kommunenett barneråd og ett ungdomsråd. Barnerådetskal bestå av to representanter fra hver barne-skole. Ungdomsrådet skal bestå av representan-ter fra hver ungdomsskole, representanter frahver av kommunens ungdomsklubber, og firerepresentanter fra Mandal videregående skole.Med to råd blir et stort antall barn og unge invol-vert, samtidig som representasjon fra alle skoleri den nye kommunen kan bidra til samarbeid påtvers av tidligere kommunegrenser.

Begge rådene får møte- og talerett i politiskemøter. I tillegg skal den nye kommunen formali-sere en ordning der både barnerådet og ung-domsrådet på eget initiativ skal kunne få sattsaker på dagsorden i kommunestyret. Ungdom-men i nye Lindesnes synes det er viktig å ha entydelig, engasjerende og dyktig barne- og ung-domskoordinator som kan bistå rådene. Opp-gavene for koordinatoren er å organisere møteri barne- og ungdomsrådene, samt holde oversiktover politiske saker og sørge for god informa-sjon om saker til behandling. Koordinatorenskal gi opplæring og være veileder for barn ogunge, bidra til at de blir hørt, og at deres lovpå-lagte medvirkning i plansaker gjennomføres.Det er også en viktig oppgave for koordinatorenå bidra til at rådene samarbeider godt med ord-fører.



11.4 Innovasjon og bruk av teknologi i kommunene

Kommunene blir i årene framover i økende gradnødt til å tenke nytt om hvordan de kan gi innbyg-gerne best mulige tjenester. Både stat og kom-mune må ta i bruk de mulighetene ny teknologiog digitalisering gir. Dette er nødvendig for åmøte de store utfordringene offentlig sektor ståroverfor, med blant annet strammere økonomi,demografiske endringer og større sektorovergri-pende utfordringer, slik som klimaendringene.Regjeringen er derfor opptatt av at kommunenesatser på innovasjon og digitalisering, og at inn-byggerne møter kommuner som er opptatt aveffektiv gjennomføring, og som tenker nytt omhvordan man kan gi best mulige tjenester. Imidler-tid behøver ikke kommunenes utviklingsarbeidinnebære at alle kommuner selv står for innova-sjon og nyutvikling av teknologi og arbeidsformer.Det avgjørende er i hvilken grad kommuneneevner å ta i bruk den kunnskapen og teknologiensom allerede finnes.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en stor-tingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i2020. Målet med meldingen er å bidra til en mer

brukerrettet og effektiv offentlig sektor, med høytillit, økt innovasjonsevne og økt innovasjonstakt ihele offentlig sektor. Spredning av innovasjon vilvære et viktig tema i meldingen. For distriktskom-muner med til dels mangelfull kapasitet og kom-petanse til egendrevet innovasjon, vil spredningvære viktige svar.

Regjeringen har, sammen med KS, utarbeideten digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Ret-ningen for arbeidet ligger fast, og er i tråd medMeld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge– IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.Hensikten med strategien er understøtte digitaltransformasjon i hver enkelt virksomhet, og i detoffentlige som helhet. Digital transformasjonbetyr å endre de grunnleggende måtene virksom-hetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi.Det innebærer at virksomhetene gjennomgår radi-kale endringer med mål om bedre brukeropple-velser og smartere og mer effektiv oppgaveløs-ning. En slik tilnærming kan føre til at organisa-sjonene må endres, ansvar flyttes, regelverk skri-ves om, eller prosesser designes på nytt. Dettehandler like mye om endringsledelse, kompe-tanse- og organisasjonsutvikling, forvaltningspoli-tikk og forvaltningsutvikling som teknologi.

Boks 11.7 Eksempler på innovasjons- og digitaliseringsordninger for kommunesektoren

For å støtte opp om nytenking, innovasjon ogdigitalisering i offentlig sektor har regjeringenetablert en rekke tiltak. Nasjonalt program forutvikling og implementering av velferdsteknologi2014–2020 ledes av Helsedirektoratet, i samar-beid med Direktoratet for ehelse og KS. Pro-grammet skal videreføres ut 2020. Velferdstek-nologiprogrammet har som hovedmålsetning åmøte kommunenes informasjons- og kunnskaps-behov, slik at de kan tilrettelegge for bred brukav velferdsteknologiske løsninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartemen-tet har de to siste årene tildelt totalt 125 mill.kroner til en KS-administrert ordning for finansi-ering av kommunale digitaliseringsprosjekter –DigiFin. Kommunesektoren bidrar med tilsva-rende beløp. Nå deltar om lag 300 kommuner ogni fylkeskommuner, og det er fortsatt mulig å blimed i ordningen. Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, KS og forhandlingssam-menslutningene, har inngått en avtale omutviklingsprosjektet Samarbeid om digital kom-

petanse som skal bidra til økt digitalisering ikommunene. 40 prosjekter med til sammen 71kommuner er nå tatt opp i prosjektet.

Stimuleringsordningen for innovasjon og tje-nestedesign StimuLab ble etablert av Difi i 2016,på oppdrag fra KMD. StimuLab skal støtte ogstimulere til brukerorientert eksperimenteringog nyskaping i forvaltningen, både i statlige virk-somheter og kommuner. De tilbyr tverrfagligveiledning og økonomiske midler til innovativeutviklingsprosjekter.

Fylkesmannen gir en del av skjønnsmidlenetil fornyings- og innovasjonsprosjekter i kommu-nene. Formålet med prosjektmidlene er å gikommunene støtte til å prøve ut nye løsningerog stimulere til lokalt fornyings- og innovasjons-arbeid. Fylkesmannen skal videreformidle resul-tatene fra prosjektene til andre kommuner, ogstimulere til læring og erfaringsutveksling mel-lom kommunene og på tvers av fylkesmannsem-betene. I 2018 tildelte fylkesmennene om lag139,5 mill. kroner til totalt 294 prosjekter.


Offentlig sektor må øke sin evne til å jobbe smidigog innovativt slik at nye arbeidsmåter og proses-ser kan tas i bruk. Digitaliseringsarbeidet handlerikke bare om hva vi skal digitalisere – men hvor-dan digitalisering kan skape innovasjon og bidratil effektivisering.

For å få til dette er hovedgrepene i strategienen tydelig brukerrettet tjenesteutvikling. Offent-lige tjenester skal oppleves sammenhengende oghelhetlige av brukerne, uavhengig av hvilkeoffentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommu-ner, fylkeskommuner og statlige virksomheter måsamarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og sek-torer for å lykkes med denne ambisjonen. Strate-gien prioriterer syv sammenhengende tjenester,eller livshendelser. Dette er viktige situasjonersom fanger viktige hendelser i løpet av et liv, somdet å få barn og dødsfall og arv. Det er også hen-

delser for frivillige og næringslivet, som foreksempel å starte og drive en bedrift. At det ervalgt syv livshendelser skal ikke hindre utviklin-gen av andre sammenhengende tjenester. For å fåtil sammenhengende tjenester må vi dele merdata. Offentlig sektor skal dele data når den kanog skjerme data når den må. Åpne offentlige dataskal gjøres tilgjengelige for viderebruk til utvik-ling av nye tjenester og verdiskapning i næringsli-vet. Felles IT –løsninger utnyttelses mer effektivt.Et felles økosystem for digital samhandling deralle har tilgang til nødvendig funksjonalitet og fel-les IT- arkitektur må bli samordnet og koordinert.Eksisterende plattformer for tjenesteutviklingskal utnyttes bedre. Strategien forutsetter at digi-tal sikkerhet bygges inn i tjenesteutvikling, driftog forvaltning av felles IT-løsninger, i tråd medmålene i nasjonal strategi for digital sikkerhet.

Boks 11.8 Nasjonale digitaliseringstiltak forenkler kommunenes hverdag

Regjeringen har gjort det mulig for banker ogeiendomsmeglere å innføre heldigital eien-domshandel. Det vil ha betydning for hele lan-det. Det vil spare det private markedet for 2,8mrd. kroner over ti år1, og er et godt eksempelpå offentlig privat samarbeid om digitale løsnin-ger. Løsningen er etablert av Kartverket ogAltinn i samarbeid med Eiendom Norge, FinansNorge, Bits og flere større markedsaktører. Iløsningen benyttes Altinn som offentlig infra-struktur for deling av dokumenter mellommeglere og banker, slik at hele eiendomshande-len blir en sammenhengende og heldigital tje-neste.

Bedre bruk av geografisk infrastruktur er etgrunnlag for innovasjon og utvikling av verdiø-kende tjenester i hele landet. Regjeringensvisjon er at Norge skal være ledende i bruk avgeografisk informasjon. Nasjonal geodatastra-tegi ble lansert i november 2018, og henvenderseg til kommunene og sektormyndigheter påulike forvaltningsnivå, dataprodusenter, teknolo-gileverandører, innovatører og brukere i allesektorer, og Kartverket som nasjonal geodatako-ordinator. Ansvaret for gjennomføringen liggerprimært til kommuner og statlige virksomheter.Strategien følges opp med en rullerende hand-lingsplan, som utarbeides av deltakerne i felles-skap.

Gjennom oppfølging av ByggNett-strategientilrettelegger Direktoratet for byggkvalitet

(DiBK) for fremtidens digitale byggsektor. Fel-lestjenester BYGG er nå etablert på Altinn ogstøtter nye digitale saksbehandlingsverktøy ogbrukerorienterte selvbetjeningsløsninger forbyggesøknad. Det komplementerende verktøyeteByggesak eies av KS, og utvikles i samarbeidmed DiBK, Kartverket, SSB og en rekke pilot-kommuner.

Gjennom satsingen på Fellestjenester BYGGhar direktoratet åpnet for at markedet selv kanutvikle innovative og treffsikre søknadsløsnin-ger. DiBK skal i 2019 prioritere arbeidet med til-pasninger og utvidelse av Fellestjenester BYGGsom et ledd i å nå målet om en fulldigital bygge-saksprosess.

I budsjettforslaget for 2020 er det flere digita-liseringstiltak som berører kommunesektoren.Regjeringen foreslår eksempelvis 35 millionerkroner til utvikling av fellesløsninger for lang-tidsbevaring av digitale arkiver og tilgjengelig-gjøring i Digitalarkivet. Tiltaket vil blant annetredusere tapet av digital dokumentasjon (særligi kommunal sektor), øke tilgangen til arkivenefor alle innbyggere uavhengig av bosted, økemuligheten for sammenkobling av informasjonog gjøre det mulig å bruke ny teknologi i analy-ser av store datamengder.

1 Beregning foretatt av en arbeidsgruppe bestående avKartverket, Finans Norge, Eiendom Norge, eiendomsme-glere og banker.


En utfordring med nåværende statlige ordnin-ger og programmer rettet mot innovasjon, forny-ing og digitalisering, er at distriktskommuneneser ut til å sjeldnere delta i ordningene enn sen-trale kommuner. Kommunal- og moderniserings-departementet har gjennomført en enkel sam-menstilling over kommuners deltakelse i et utvalgav statlige ordninger og programmer med for-skjellige typer innovasjon som formål.1 Kartleg-gingen viser at de mest sentrale kommunene igjennomsnitt enten har deltatt, eller deltar i, flestordninger, og at den gjennomsnittlige deltakelsenser ut til å synke i de lavere sentralitetsnivåene.En av tre kommuner har ikke deltatt i noen av ord-ningene, over 80 prosent av disse er kommuner påsentralitetsnivå 5 og 6. Dette kan til dels skyldes atstørre kommuner er mottaker av støttemidler på

vegne av flere, inkludert mindre kommuner(Kilde: KS, KMD analyser). KS’ Innovasjonsbaro-meter for 2018 viser at tre av fire kommunale virk-somheter har gjennomført og tatt i bruk innova-tive løsninger de to siste årene. Andelen som harinnført én eller flere innovative løsninger stigermed antall ansatte i virksomheten, og det er mestinnovasjon i kommuner med mellom 10 000 og50 000 innbyggere, og i kommuner med middelssentralitetsgrad. Mulige årsaker kan være at kom-munene i Distrikts-Norge ikke har gode nok pro-sjekter til å nå opp i utlysninger og/eller at de ikkehar kapasitet og kompetanse til å søke og delta iutlysninger. Det kan variere i hvilken grad ordnin-gene tar høyde for ulik kapasitet og kompetanse ikommunene.

Departementene vil kartlegge små kommu-ners deltakelse i nåværende statlige støtteordnin-ger og programmer for innovasjon, bruk av nyteknologi og fornying som er relevante for dis-triktskommunene, og vurdere årsaker til lav delta-kelse. Dette omfatter programmer og ordningerpå en rekke samfunnsområder. Tilskudd per inn-

1 Sammenstillingen kartlegger kommunenes deltakelse i Kli-masats (2016–2018), Velferdsteknologi (2013–2016), FOR-KOMMUNE (2017–2018), Program for leverandørutvik-ling/Innovative offentlige anskaffelser (2010–2018), Sti-muLab (2018), Innovasjonspartnerskap (2018) og DigiFin(deltakelse per januar 2019).

Boks 11.9 Regionale digitaliseringsnettverk

Stadig flere kommuner tar initiativ til å oppretteregionale nettverk, for å gi innbyggere ognæringsliv bedre tjenester. Et av de første regio-nale nettverkene er i Hordaland, der 33 kommu-ner har gått sammen om å etablere et fellessekretariat og fagkompetanse innen innovasjon,strategisk IKT og digitalisering. I Rogaland har26 kommuner nylig opprettet et lignende samar-beid, Digi Rogaland. Hensikten er blant annet åsikre at kommunene skal bli enda bedre rustettil å ta imot og implementere nasjonale og regio-nale prosjekter, og sette den enkelte kommune ibedre stand til å realisere fellesløsninger ogeffektene ved å ta de i bruk. Tilsvarende samar-beid om digitalisering og innovasjon er underplanlegging i flere andre kommuner. Kommu-nene i Akershus, Østfold og 16 kommuner i NyeViken har også startet en dialog om et regionaltsamarbeid, og drøfter hvordan dette kan organi-seres. I Trøndelag er samarbeidet DiguT – Digi-taliseringsutvalg Trøndelag opprettet. Til nå harcirka halvparten av de 46 kommunene i Trønde-lag sluttet seg til samarbeidet, som tar utgangs-punkt i en felles samhandlingsstrategi for digitalutvikling.

IT-forum Sogn og Fjordane er et bredt samar-beid og spleiselag som skal sikre at Sogn ogFjordane er langt framme i å utnytte teknologi inæringsliv, offentlig sektor, opplæring og utdan-ning. IT-forum Sogn og Fjordane initierer, sam-ordner og sikrer viktige utviklingsaktiviteter tilnytte for hele fylket. Nettverket har aktivearbeidsgrupper, og satsninger som nytt IT-stu-dium ved Høgskulen på Vestlandet. Nettverketer medarrangør av Næringsdagene, og har egnesamlinger. Forumet ble etablert i 1995. Lokaltkalles samarbeidet for Sogn og Fjordane-model-len: å løfte sammen for å løse regionale utfor-dringer. Samarbeidet favner mange og ulikeaktører fra ulike sektorer, slik som statlige eta-ter, høgskole og FoU-miljøer, fylkeskommunen,kommunene og næringslivet. Mange av disseaktørene er små, slik at de vanskeligere kanoppnå de samme resultatene uten støtte i nett-verket. Forumet har oppnådd flere resultater, ogvar først ute med e-helsemeldinger mellom allekommuner og helseforetaket. Forumet har fåttpå plass digitale læringsplattformer i skolesekto-ren. Alle kommuner er involvert i en bred sat-sing på velferdsteknologi og nettverket har fåttpå plass en næringsrettet IT-utdanning.


bygger inngår som en del av kartleggingen.Videre vil departementene kartlegge eventuelleårsaker til lav deltakelse og vurdere tiltak i lys avresultatene fra kartleggingen. I arbeidet skal detogså redegjøres for lærings- og innovasjonseffek-tene i små kommuner, som deltar i samarbeidledet av større kommuner og kunnskap de får frainnovasjonsprosjekter i større kommuner som gårforan.

11.5 Omstillingsdyktige distriktskommuner

Samfunnsutfordringene har blitt mer komplekse,og det stilles økte krav til kommunesektoren bådesom tjenesteleverandør og som utviklingsaktør.Alle kommuner skal løse de samme lovpålagte tje-nester. De skal planlegge og utvikle lokalsamfun-net ut fra lokale behov og ivareta demokratiskefunksjoner uavhengig av innbyggertall, boset-tingsstruktur eller andre kjennetegn. Utviklings-rollen handler om mer enn pålagte oppgaver gjen-

nom lover og forskrifter. Samarbeid med og mobi-lisering av aktører i og utenfor egen kommune eren viktig del av samfunnsutviklerrollen. Kommu-neplanens samfunns- og arealdel er blant de vik-tigste verktøyene i kommunene for å definere ogsette rammer for utviklingsrollen.

11.5.1 Kommuneplanens samfunns- og arealdel er viktige verktøy

Kommunene er den viktigste planmyndigheten oghar ansvaret for den lokale samfunns- og areal-planleggingen. Plan- og bygningslovens formåls-bestemmelse slår fast at «Loven skal fremmebærekraftig utvikling til beste for den enkelte,samfunnet og framtidige generasjoner». Planleg-ging etter loven skal bidra til å samordne statlige,regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlagfor vedtak om bruk og vern av ressurser.

Planlegging som verktøy for samfunnsutvik-ling, er beskrevet i Meld. St. 18 (2016–2017). Herframheves behovet for mer strategisk bruk avsamfunnsdelen av kommuneplanen. I denne delen

Boks 11.10 Klimautfordringer stiller krav til distriktskommunene

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klimamed mer nedbør (Miljødirektoratet 2018).Effektene av klimaendringene vil sannsynligvisvære kraftigere nedbør, flere og større regn-flommer, stigende havnivå og flere jord-, flom-og sørpeskred. Høyere temperaturer betyrgenerelt sett kortere snøsesong i Norge og Ark-tis, altså at snøen vil legge seg senere og smeltetidligere, og mindre snømengde når det er snø.Sårbarhet for stormflo forventes å øke langsnorskekysten i fremtiden som følge av havni-våstigning.

75 prosent av Norges befolkning bor langskysten. Rundt 280 kommuner har en kystlinje.Kartverket har utviklet et digitalt verktøy somgjør at kommunene og næringslivet enklere kanplanlegge for klimaendringene, og være bedreforberedt på konsekvensene av havnivåstigningog ekstrem vannstand. I tjenesten Se havnivå ikart, kan man hente ut statistikk over bygnin-ger, arealer og veier i kystkommunene som erutsatt for oversvømmelse fra havet. Tjenestenkan brukes til å identifisere risikoområder, ogskal gjøre planlegging i kystsonen enklere. Godsamfunns- og arealplanlegging er et viktig virke-middel.

Kommunene har en viktig rolle i det lokaleklimaarbeidet. Kommunene er både politiskeaktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, inn-kjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige forplanlegging og tilrettelegging for gode stederfor befolkningen å bo og leve. Kommunene kansøke støtte til lokale klimaprosjekter gjennomstøtteordningen Klimasats. Det gis støtte til til-tak som reduserer klimagasser, bidrar tilbevisstgjøring og spredning av erfaringer rundtklimatiltak i kommunesektoren, og som girinsentiver til tiltak utover det som ligger i kom-munesektorens lovpålagte oppgaver. Kommu-ner i alle landets fylker har søkt om støtte 2019,tilsvarende i 2018. Ordningen ble opprettet avregjeringen i 2016 og administreres av Miljødi-rektoratet. I budsjettopplegget for 2020 er detflere digitaliseringstiltak som berører kommu-nesektoren. Klimasatsordningen er videreført istatsbudsjettet for 2020. I tillegg foreslår regje-ringen å styrke og utvide den midlertidige øre-merkede satsingen under Klimasatsordningenfor å støtte opp om null- og lavutslippsløsninger ifylkeskommunale hurtigbåtsamband, med 80mill. kroner i statsbudsjettet for 2020.


av kommuneplanen setter kommunen mål og stra-tegier for den lokale samfunnsutviklingen. Det erviktig at alle interesser i lokalsamfunnet blir invol-vert i utarbeidelse av og gjennomføring av pla-nene, at de får et eierskap til planene, og at pla-nene blir aktivt brukt. For at planene skal oppfat-tes som viktige og relevante for næringsliv, inn-byggere, frivillig sektor og kommunen selv, måplanene holdes oppdaterte.

Arbeidet med samfunns- og næringsutviklingpå sjø og land bør ses i et kommuneoverskridendeog helhetlig perspektiv. Plan- og bygningslovenåpner for interkommunalt plansamarbeid, jf. kapit-tel 9 i loven. Det kan utarbeides felles planstrategifor flere kommuner, felles kommuneplan eller fel-les reguleringsplaner. Kommuneoverskridendeplaner er ofte nødvendig i områder som hengersammen næringsmessig og økonomisk.

Som planmyndighet har kommunene storhandlefrihet i arealplanleggingen. Regjeringenhar gjort flere endringer i plan- og bygningslovensom forenkler planprosessene, og har gitt tydeli-gere føringer for bruk av innsigelser. Andelen pla-ner møtt med innsigelse er redusert siden 2013,og flere saker løses gjennom dialog og meglinglokalt. Under denne regjeringen har Kommunal-og moderniseringsdepartementet i om lag 80 pro-sent av sakene avgjort innsigelsene helt eller del-vis i samsvar med kommunens vedtak.

Plandelen av plan- og bygningsloven er blittevaluert i et omfattende forskningsarbeid fra 2014til 2018 (EVAPLAN 2008). Ett hovedfunn er atplan- og bygningsloven av 2008 i hovedsak harhøy legitimitet og er godt balansert med hensyntil rammer for nøkkelaktører. Den strategiske ven-dingen i planleggingen – som loven representerer– er styrket, og dette innebærer et vesentlig foren-klingselement. Evalueringen viser at det er behovfor mer veiledning, blant annet om sammenhen-gen mellom planstrategi, de ulike delene en kom-muneplan består av, sammenhengen med økono-miplanen, samt bruken av verktøyene i regelver-ket. Det er stor variasjon mellom kommunene nårdet gjelder faglig kompetanse, kapasitet, politiskengasjement og styringsevne og folkelig engasje-ment.

Det er store forskjeller mellom kommunenenår det gjelder alder på kommunale planstrate-gier, arealplaner og samfunnsplaner (SSB/KOSTRA). Planstrategiene er i hovedsak oppda-terte i de fleste kommuner, men distriktskommu-nene på sentralitetsnivå 5 og 6 har betydelig eldreplandokumenter enn kommuner i sentrale strøk.Alderen på kommuneplanens arealdel og sam-funnsdel er i snitt mellom seks og syv år. Det er

imidlertid store forskjeller; de eldste planene ergodt over 15 år gamle, mens andre distriktskom-muner nylig har oppdatert både arealdelen ogsamfunnsdelen, jf. figur 11.3.

Kommunene bør ha oppdaterte samfunnspla-ner for å møte grunnleggende utfordringer ogkommende omstillinger, både i privat og offentligsektor. Oppdaterte arealplaner er også viktig, spe-sielt for de deler av kommunen der utbygging avboliger, næring eller teknisk infrastruktur er aktu-elt. Dette vil gi kommunen bedre politisk styringover arealbruken, kunne forebygge unødige ogtidkrevende konflikter, og gjøre planprosessenmer forutsigbar for alle aktører. Oppdaterte pla-ner bidrar til god næringsutvikling gjennomenklere og raskere behandling av saker. Å ha etoppdatert og omforent planverk i kommunen, erderfor god beredskap for å håndtere nye og ufor-utsette utfordringer og initiativ.

Kommunene har behov for flere planleggere(Borge m.fl. 2017, Langset m.fl. 2014). Utdan-ningsinstitusjonene som har tilbud på dette feltetligger spredt over hele landet. Imidlertid uteksa-mineres det ikke nok planleggere til å dekke detoffentliges behov. Dette gjør det særlig utfor-drende for små distriktskommuner å rekruttere

Figur 11.3 Kommuneplanens samfunnsdel – alder

Kilde: Kostra. Kart: KMD


planleggere. Kommunal- og moderniseringsde-partementet, Helse- og omsorgsdepartementet,Landbruks- og matdepartementet, Klima- og mil-jødepartementet, Forum for kommunal planleg-ging og Forum for utdanning i samfunnsplanleg-ging og KS, har inngått en samarbeidsavtale omutdanningstilbud innen samfunnsplanlegging.Innsatsen skal videreføres og KS har varslet at devurderer å styrke tilbudet om videre- og etterut-danning. Videre er KS i gang med å prøve ut enmentorordning for ferske planleggere. De tilbyrogså opplæring innen planlegging og samfunnsut-vikling rettet mot de folkevalgte. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet støtter fylkesmen-nenes og fylkeskommunenes samarbeid om kom-petansetiltak på planområdet både økonomisk ogfaglig. Det gjennomføres dessuten jevnlige sam-linger i nettverk for kommunal og regional plan-legging. De etter- og videreutdanningstilbudenesom finnes i dag, har en god lokal innretning ogtilbys desentralisert rundt om i landet. Deltakelseer imidlertid avhengig av at kommunene priorite-rer å gi permisjon og finansierer egenandeler.

11.5.2 Utvikling på tvers av administrative grenser

Med enhver kommunestruktur vil det kunne værehensiktsmessig med samarbeid mellom kommu-

ner om samfunns- og næringsutvikling for å leggetil rette for verdiskaping og vekst. Felles utfordrin-ger, og felles interesser knyttet til næringsutvik-ling, kompetansepolitikk, tjenesteutvikling ogklima- og miljøpolitikk går ofte på tvers av kom-munegrenser. Utvikling av felles IKT strategier,velferdsteknologi og interkommunale areal- ogsamfunnsplaner er eksempler på samarbeid somkan knytte kommuner sammen, og kan bidra til åutvikle bedre tilbud for innbyggere og næringsliv.Samarbeid kan bidra til mer robuste næringsmil-jøer med større bredde og kan øke forståelsen forutfordringer og muligheter på tvers av kommune-grenser. Samarbeid mellom kommuner kan ogsåforenkle samarbeid med andre relevante aktører,slik som undervisningsinstitusjoner, virkemid-delapparatet, næringslivet og fylkeskommunen.

Regionrådene er politiske samarbeid mellomkommuner og opprettes av kommunene selv.Rådene behandler samfunnsspørsmål som går påtvers av kommunegrensene. De fleste regionrå-dene har ikke ansvar for å produsere tjenester tilinnbyggerne, selv om enkelte regionrådssamar-beid også er involvert i slike oppgaver. Begrepetregionråd har i dag ikke noe fast juridisk innhold(Vinsand 2018c).2

På oppdrag av Kommunal- og moderniserings-departementet har NIVI Analyse (Vinsand 2018c)utarbeidet en oversikt over kommunenes samar-

Boks 11.11 Bestemmelser om interkommunalt samarbeid

Den nye kommuneloven som trer i kraft høsten2019, inneholder flere nye regler som klargjørrammene for og legger til rette for godt inter-kommunalt samarbeid. En ny fanebestemmelseom interkommunalt samarbeid slår fast at kom-muner (og fylkeskommuner) kan samarbeideom løsningen av felles oppgaver (§ 17-1).Bestemmelsen innebærer også at det er opp tilden enkelte kommunen å vurdere og avgjøreom de skal samarbeide med andre om oppga-veløsning. Det betyr at kommunene har stor fri-het til å velge å samarbeide, og til å velge hvor-dan samarbeidet skal foregå. Den sammebestemmelsen fastsetter hvilke former samar-beidet må skje i: «Et interkommunalt samarbeidskal foregå gjennom et interkommunalt politiskråd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskom-munesamarbeid, interkommunalt selskap, aksje-selskap eller samvirkeforetak, en forening ellerpå en annen måte som det er rettslig adgang til.»Interkommunale politiske råd vil med den nye

kommuneloven være en aktuell samarbeidsformfor de fleste regionråd. For samarbeid om tje-nester er oppgavefelleskap eller vertskommune-modellen de mest relevante. Lovpålagte tjenes-teoppgaver som innebærer myndighetsutøvelse,må organiseres etter vertskommunemodellen, jf§ 20 i ny kommunelov, hvis man ønsker åbenytte kommuneloven som rettslig grunnlagfor samarbeidet

Plan- og bygningsloven gir bestemmelserom interkommunalt plansamarbeid, jf. kapittel 9i loven. Det kan utarbeides felles planstrategi forflere kommuner, felles kommuneplan eller fellesreguleringsplaner. Planarbeidet skal ledes av etstyre med representanter fra hver kommune.Kommunene kan overføre til styret den myndig-het til å treffe vedtak om planprosessen sometter loven er lagt til kommunen. Hvert kommu-nestyre treffer endelig planvedtak for sittområde.


beid gjennom regionråd. NIVIs rapport viser atkommunene samarbeider gjennom 66 regionråd.Av landets 422 kommuner deltar 395 i regionråd(95 prosent). Gjennomsnittlig innbyggertall er57 000, og varierer fra 6 000 til 290 000 innbyg-gere. Gjennomsnittlig antall deltakende kommu-ner er seks, varierende fra 2 til 19.

NIVI mener regionrådsinndelingen kan væregrunnlag for utvidet samarbeid om utvikling avkommunal tjenesteproduksjon og kommuneover-skridende utviklingsoppgaver. I flere fylker fram-står regionrådene som mer formalisert og bedreorganisert for å ivareta regionalpolitiske oppgaverenn de var for ti år siden. I følge NIVI kan mangeav kommunene som samarbeider i regionrådenevære aktuelle for framtidig kommunesammenslå-ing.

Nye kommuner og fylkeskommuner vil føre tilat etablerte samarbeidsrelasjoner og -mønstreendres. Der det etableres nye, større kommuner

vil dagens regionråd kunne bli mindre viktige, ogstore kommuner vil kunne vurdere andre storekommuner som mer aktuelle samarbeidspart-nere enn de nærmeste nabokommunene. På denannen side vil større fylker kunne øke behovet forat grupper av kommuner koordinerer og fremmerfelles interesser, for å få gjennomslag. Dette vilsærlig kunne gjelde distriktskommunene, som iflere fylker både er mange og tynt befolket. Forfylkeskommunene og regional stat kan samhand-ling med grupper av kommuner forenkle og for-sterke innsats og prosesser som det er hensikts-messig at ses på tvers av kommunegrensene.

11.5.3 Næringsvennlige distriktskommuner

Kommunenes evne til å håndtere ulike utfordrin-ger er avgjørende, både på kort og lang sikt.Næringer kan være sårbare for blant annet end-ringer i markedet, nedgang i kronekurs eller tek-nologiske utfordringer. Avhengighet av en næringkan gjøre kommunen mer sårbar for endringer ogutfordre den langsiktige omstillingsevnen.

Kommunens rolle som næringsutvikler harblitt mer kompleks de siste årene. Skillet mellomnæringsutvikling og annen samfunnsutvikling harblitt mindre, særlig i lys av et økende arbeidskraft-behov i mange distriktskommuner. Det gjør at ele-menter som avklarte arealer for næringsutvikling,

2 I følge Vinsand (2018c) antas det at 80–90 prosent av regi-onrådene er organisert som samarbeid etter kommunelo-ven § 27 og vel 10 prosent er organsiert som interkommu-nale selskap (IKS). I den nye kommunelovene videreføresikke § 27- samarbeid, men det innføres to nye samarbeids-former, interkommunalt politisk råd og kommunalt oppga-vefellesskap i hhv kapittel 18 og 19, der interkommunaltpolitisk råd vil være en aktuell samarbeidsform for de flesteregionråd, og eksisterende regionråd opprettet etterdagens § 27 pålegges en omdanningsplikt.

Boks 11.12 Styrket samarbeid om næringsutvikling

Utviklingsprogrammet for byregioner ble gjen-nomført i perioden 2014–2018, og var et pro-gram for kommunene for å legge til rette forpositiv utvikling i byregioner. Byregionprogram-met skulle øke kunnskapen om samspillet mel-lom by og omland og kommuneregionenesnæringsmessige potensial. Det var et mål at denøkte kunnskapen skulle bidra til strategier og til-tak som styrker regionen som helhet.

Programmet varte fra 2014 til sommeren2018. 37 byregioner med til sammen om lag 220kommuner deltok. Byregionene var fordelt på16 småbyregioner, 12 mellomstore byregioner, 7småsenterregioner og 2 delregioner av storbyre-gioner. Til sammen utgjorde de 41 prosent avfolketallet og 39 prosent av arbeidsplassene ilandet. To prosjekt har gått på tvers av fylkes-grenser. Flere distriktskommuner på nivå 5 og 6deltok også i programmet, både knyttet til størrebyregioner og som egne småsenterregioner.

I programperioden har kommunene i samar-beid gjennomført samfunnsanalyser for åavdekke hemmere og drivere for utvikling i regi-onen. De valgte tema for sine prosjekter medutgangspunkt i samfunnsanalysene, utarbeidetstrategier og gjennomførte tiltak. Gjennom pro-grammet har mange av byregionene styrketsamarbeidet, koordinert samhandling omnærings- og samfunnsutvikling mellom nærlig-gende kommuner, blant annet gjennom etable-ring av faste møtearenaer mellom kommuneneog relevante samarbeidsparter, slik somnæringsliv og utdanningsinstitusjoner. Samtligebyregionprosjekt i småsenterregionene harbidratt til tilrettelegging av næringsutvikling(Leknes m.fl. 2018). Over halvparten av byregio-nene som deltok, fortsetter med samarbeid omnærings- og samfunnsutvikling.


Boks 11.13 Norges beste vertskapskommune for næringsliv

For næringslivet kan en kommune som er flinktil å legge til rette for næringsutvikling represen-tere et viktig konkurransefortrinn. NHO og KSbegynte å samarbeide i 2019 om en kåring avgode vertskapskommuner for næringslivet.

I klassen for små kommuner ble Haramkommune kåret til Norges beste vertskapskom-mune for næringsliv. Tildelingen forklares slik:«Haram kommune har jobbet offensivt, syste-matisk og målrettet med næringsutvikling gjen-nom 25 år, og trukket næringslivet inn i kommu-nens strategiarbeid helt siden 90-tallet. Dettehar resultert i en modell for samarbeid mellomkommunen, utdanningsaktører og næringslivetsom har resultert i så stor tillit at samarbeidet

har overlevd skiftende konjunkturer og økendeinntreden av internasjonalt eierskap i det lokalenæringslivet, heter det i juryens begrunnelse.Det er blant annet utarbeidet partnerskapsavta-ler mellom skolene og bedriftene for å sikrerelevant utdanningstilbud for lokalt nærings- ogarbeidsliv og bruk av lærlinger som lærekrefteri skolene. Kommunen blir fra 1. januar 2020 endel av langt større nye Ålesund kommune. Isammenslåingsprosessen er det vedtatt atHaram-modellen for næringsutvikling skal leg-ges til grunn for næringssamarbeidet i den nyestorkommunen.»

Kilde: NHO

Figur 11.4 Kommunens gode hjelpere, illustrert av Telemarksforsking

Kilde: Vareide m.fl. (2019)

Staten

FylkeskommunenFylkesmannen

Kommunen

Regionråd

IN NFR

Reg. forskningsfondIN reg. kontor

Næringsselskap

FoU-inst

Kraftfond

Næringshager/inkubator

Etableringskontor

Destinasjonsselskap

Finansiering

Forvaltning

Utfører

Siva

Næringsfond


godt tilrettelagte fritidstilbud, tilstrekkelig bolig-kapasitet, teknisk infrastruktur og god tjeneste-yting mv. blir viktig for næringsutvikling i distrik-tene.

Hva som definerer en næringsvennligdistriktskommune er ikke entydig. Mens nærings-livet i større kommuner vektlegger rask saksbe-handlingstid og gode reguleringsplaner, er økono-miske virkemidler, veiledning og rådgivning vikti-gere for næringslivet i de minste kommunene(Wekre og Jensen 2018). Behovet for aktivnærings- og samfunnsutvikling kan sies å væresærlig viktig i distriktsområder. Telemarksfor-sking har pekt på at aktivt næringsutviklingarbeidkrever en utadvendt arbeidsform, godt samspillmed næringslivet og spesialisert kompetanse somdet kan være vanskelig for kommunalt ansatte ådekke (Vareide m.fl. 2019). Mange distriktskom-muner får hjelp fra mange ulike samarbeidspart-nere i sitt arbeid med næringsutvikling. Tele-marksforskings gjennomgang av 5 utvalgte fylker,viser at aktørene stort sett er de samme i alle fyl-ker, og at flere av dem har flere roller, men at debrukes forskjellig fra fylke til fylke.

I dag er tilbudet til etablerere ulikt organisertog lite koordinert, med store forskjeller mellomfylkene. I enkelte kommuner møter etablerere etgodt organisert tilbud, eksempelvis hoppid.no,mens det i andre kommuner er mer varierende. I2016 tok Buskerud fylkeskommune initiativ til etfylkeskommunalt nettverk for entreprenørskap,som jobber med å utvikle felles løsninger, lage engod infrastruktur, legge til rette for og tydelig-gjøre fagfeltet entreprenørskap i kommunene.Målet er å dele erfaringer og kunnskap som skalforbedre entreprenørskapsarbeidet i fylkene.Nettverket har i 2019 begynt å se på felles løsnin-ger for de som skal starte bedrift. En mer over-siktlig førstelinjetjeneste og etablererhjelp der entar i bruk nye digitale løsninger, kan gi etablere enbedre oversikt og tilgang på relevant kompetanse,virkemidler, nettverk og møteplasser som finnes ihvert fylke. På kort sikt er ambisjonen en digitalfelles inngangsdør. I neste fase vil det bli aktuelt åse på om det er mulig å utvikle felles digitale verk-tøy. Kommunal- og moderniseringsdepartementeter positive til initiativet, og vil legge til rette fornettverkets arbeid.

11.5.4 Samordning for verdiskaping basert på utmarksressurser

Mange små distriktskommuner har et næringslivsom er sterkt fundert på naturog utmarksressur-ser. Det er potensial for å utnytte de rike naturres-

sursene som ligger i utmark til ulike former forverdiskaping bedre enn i dag, bl.a innenfor reise-liv, bionæringer og mineralnæringen. Utmarksfor-valtningen er et sammensatt felt, med flere aktø-rer og ansvarsforhold og avveininger mellomulike hensyn. Flere departementer samarbeiderom å forenkle utmarksforvaltningen. Siktemåleter å styrke lokaldemokratiet, forenkle og reduserebyråkrati, og legge til rette for mer verdiskapingbasert på naturressurser. Regjeringen vil videre-føre arbeidet med utmarksforvaltning, med vektpå samordning og digitalisering.

Mye er oppnådd i samordningsarbeidet siden2013. Færre kommunale planer møtes med innsi-gelser nå enn i 2013, og innsigelsene kommer istørre grad på overordnet nivå, framfor i regule-ringsplaner. Kommuner, regionale og statligmyndigheter er blitt flinkere til å samordne inter-essene sine tidligere i planprosessene. Som en delav nasjonalparkenes besøksstrategi skal det utar-beides forvaltningsplaner. Statsallmenningslovut-valget har lagt fram et forslag til ny fjellov i NOU2018: 11. Forslaget er ment å erstatte lov 6. juni1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.mi statsallmenningane (fjellov) og lov 19. juni 1992nr. 60 om skogsdrift m.v i statsallmenningene.Forslaget har vært på høring, og er nå til behand-ling i departementene.

Artsdatabanken har nylig lansert det digitaleverktøyet Natur i Norge – Landskapstyper, somsynliggjør hvor sjeldne eller vanlige, typiske ellerrepresentative ulike typer landskap er. Planleg-gere i kommuner og fylkeskommune får meddette et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdereverdien av landskap, før det veies opp mot andreinteresser. Dette styrker det faglige innholdet ilandskapskartlegginger, f.eks knyttet til hørings-uttalelser og fylkesplaner.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med åstyrke sektorsamordning i utmarksforvaltningen,styrke kapasitet og kompetanse i kommunene, oglegge til rette for mer verdiskaping. Arbeidet harså langt vist at det er behov for en helhetlig ogbred tilnærming når kommuner og fylkeskommu-ner skal arbeide med tilrettelegging for verdiska-ping basert på utmarksressursene. Skal kommu-nene lykkes må sosial, kulturell, miljømessig ogøkonomisk verdiskaping ses i sammenheng, ogsamspillet brukes til å skape større lokal mer-verdi.

Departementenes underliggende etater hånd-terer regelverk og forvalter virkemidler m.m. somberører utmarksområder. Kommunal- og moder-niseringsdepartementet vil, i samråd med Land-bruks- og matdepartmenentet, Klima- og miljøde-


partementet og Nærings- og fiskeridepartementetetablere et etatsforum for bærekraftig verdiska-ping i utmark. Forumet skal være en møteplassfor å dele kunnskap om utfordringer og mulighe-ter knyttet til bærekraftig verdiskaping basert pånatur-, landskaps og kulturarvressurser. Forumetkan også gi innspill til involverte departementerom bedre samordning på nasjonalt nivå, eller for-slag til mer brukervennlige løsninger. Departe-mentene vil sammen vurdere hvilke aktører somskal delta.

Vekst i reiseliv og økt bruk av fritidsboliger girgrunnlag for lokal vekst og arbeidsplasser, medutvikling av infrastruktur og tjenestetilbud somogså er til nytte for fastboende. Fritidsboliger ogturistmål med stor besøksfrekvens innebærersamtidig utbygging, transport, ferdsel og slitasje inatur- og friluftsområer. Regjeringen legger vektpå at planlegging av arealer for utbygging av fri-tidsboliger skjer på en måte som sikrer kvalitet iområdene, og at sammenhengende grønnstruktu-rer og god landskaps- og terrengtilpasning av

infrastruktur og bebyggelse ivaretas. Av hensyntil friluftsliv, landskaps- og naturmangfold i fjell-områdene er det viktig å unngå etablering av nyehytteområder over skoggrensen. I fjellområdermed stort press på arealene er det viktig å bevarestørre, sammenhengende områder uten hyttebe-byggelse. Regjeringen har igangsatt et arbeidmed å utarbeide en ny veileder for planlegging avfritidsboliger, og vil også vurdere utarbeidelse avstatlige planretningslinjer for fjellområdene.

Det er viktig for regjeringen at utviklingen avbolig-, fritidsbolig- og næringsområder i kyst-sonen sees i sammenheng med naturog kultur-miljø, friluftsliv, landskap og allmenhetens interes-ser. I 100-metersbeltet langs sjø er det et genereltbyggeforbud som gjelder med mindre kommu-nene fastsetter annen byggegrense i plan. Regje-ringen har igangsatt et arbeid med å revidere destatlige planretningslinjene for differensiert for-valtning av strandsonen langs sjøen, med sikte påstørre lokal handlefrihet.

Boks 11.14 Regionalpark som samarbeidsplattform

Regionalpark er en langsiktig og forpliktendesamarbeidsplattform for lokalsamfunn, myndig-heter og næringsliv med en interesse for å iva-reta og videreutvikle naturog kulturverdier i etdefinert landskaps- og identitetsområde. Medforankring i den Europeiske landskapskonven-sjonen vil parkene fremme økonomisk, miljø-messig, sosial og kulturell bærekraft. De norskeregionalparkene har gitt merverdi i form av mersamordnet arbeidsinnsats, samarbeid mellomaktører som ikke tidligere møttes, utløst nyfinansiering og økt engasjement for regionaltutviklingsarbeid.

Et eksempel er Telemarkskanalen regional-park, som ble etablert i 2012, som et interkom-munalt samarbeid mellom de seks kanalkommu-nene, Telemark fylkeskommune og Telemarks-kanalen FKF (fylkeskommunalt foretak someier og drifter Telemarkskanalen). Regionalpar-kens formål er å øke områdets attraktivitet somreisemål og bosted, og å få til vekst og utvikling inæringslivet, gjennom å foredle de særpregederessursene som er knyttet til Telemarkskanalenog kanallandskapet. Kanalkommunene Kvite-seid, Nome, Notodden, Sauherad, Skien ogTokke har etablert attraksjonsklynger basert pålokale fortrinn, for å utvikle salgbare opplevel-

ser. Antall passasjerer på kanalbåtene har økt,nye attraksjoner og produkter er utviklet, ogøkonomien i regionalparken er god.

Vefsna regionalpark er et annet eksempel, eta-blert høsten 2017, etter en prosjektperiode fra2012 i regi av kommunene Grane, Hattfjelldal ogVefsn. Det vernede laksevassdraget Vefsna er detgeografiske grunnlaget for regionalparken. Regi-onalparken har bidratt til økt oppmerksomhet omlaksefisket i vassdraget, som er friskmeldt ettergyrosmitte, og tilbudet til fisketurister er underutvikling. Reiselivsaktørene i regionen samhand-ler mer, med regionalparken som koordinator, ogdet er etablert flere møteplasser for kommuneneog reiselivsbedrifter. Regionalparken, kommu-nen, bedriftsnettverket m.fl. har siden 2012utviklet flere opplevelsestilbud i regionen, bådefor sommer- og vintersesong: elverafting, zipline,Via Ferrata, hundekjøring, kajakktilbud, kurs ibygging av elvebåt, guidede turer og scooterløy-per. Aktørene har sammen utviklet nettsiden ogappen Gomap, der kundene kan kjøpe scooter- ogfiskekort og rapportere fangst. Gomap varslerogså brukerne om status på scooterløypene, oghar oversikt over fotturer i regionen.



11.5.5 Når kommunen rammes av akutte endringer

Fra tid til annen oppstår situasjoner som rammeret lokalsamfunn eller kommune svært hardt. Sær-lig i kommuner i små arbeidsmarkeder vil en kon-kurs/nedleggelse av bedrifter få store konsekven-ser. Dette er alvorlig både for kommunen sommister skatteinntekter, og for den enkelte og fami-liene som blir berørt.

Når kommuner eller regioner opplever brå ogstor nedgang i sysselsettingen i en hjørnesteins-bedrift eller -næring, kan staten og fylkeskommu-nene bidra med omstillingsmidler for å skape nyvirksomhet og hindre langvarig arbeidsledighet.Målet med omstillingsarbeidet er først og fremst åbidra til etablering av nye arbeidsplasser ogstyrke næringsgrunnlaget. Til enhver tid finnesdet om lag 25–30 kommuner som er omstillings-områder, som følge av slike akutte hendelser.

Denne type omstillingsarbeid har lang tradisjon iNorge, tilbake til midten av 1980-tallet.

Fylkeskommunene har siden 2004 hatt ansva-ret for denne type næringsomstilling i eget fylke.Dette innebærer at de har ansvaret for både å pri-oritere hvilke områder som skal få økonomiskbistand, hvor mye som skal stilles til disposisjonog over hvor lang tid. Når bortfallet av arbeids-plasser utgjør mer 15 prosent av den totale syssel-settingen, kan det være aktuelt med en ekstraordi-nær statlig innsats. I disse tilfellene vil de økono-miske midlene øremerkes til en bestemt kom-mune/region. Det vil fortsatt være fylkeskommu-nen som får ansvaret for å forvalte midlene.

Kommunen har ansvaret for gjennomføringenav det konkrete omstillingsarbeidet. I kommunermed akutt omstillingsbehov legger regjeringenvekt på samordnet innsats mellom ulike aktørerog forvaltningsnivå. Et av målene med omstil-lingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget, slik

Boks 11.15 Omstilling i Lierne kommune

Våren 2014 besluttet Orkla ASA å flytte sin virk-somhet fra Lierne til sitt anlegg i Stranda, medvirkning fra 1. juli 2015. Lierne Bakeri hadde påbeslutningstidspunktet 85 ansatte, eller 20 pro-sent av den totale sysselsettingen i kommunen.Konsekvensene av nedleggelsen vil tilsvare etbortfall av 128 arbeidsplasser frem mot 2025. Itillegg viser en befolkningsprognose at folketal-let vil falle med 11 prosent i samme periode, ogopp mot 15 prosent på lengre sikt.

Som følge av nedleggelsen og negativ befolk-ningsvekst ble Lierne kommune tildelt omstil-lingsstatus for perioden 2015–2021, med finansi-ering på totalt 60 mill. kroner. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet finansierer halv-parten av totalbeløpet, mens fylkeskommuneneog kommunen deler den andre halvparten segimellom. Målet for seksårsperioden er å sikre ogskape 130 nye arbeidsplasser.

Med god prosjektstyring av omstillingsledel-sen og rådgivning fra Innovasjon Norge harLierne kommune allerede oppnådd solide resul-tater. Ved utgangen av 2018 har omstillingspro-grammet bidratt til å skape 114 nye arbeidsplas-ser, både gjennom utvikling av eksisterendebedrifter og nyetableringer. Blant nyetablerin-gene er bakerivirksomheten Baxt Lierne AS,som står for 45 nye arbeidsplasser.

Det er bevilget 28,1 mill. kroner i prosjekt-støtte til 152 ulike prosjekter. Dersom prosjek-tene gjennomføres som planlagt, vil disse kunneutløse totale prosjektkostnader på tilsammen175 mill. kroner og bidra til å gi ytterligere 100–150 nye arbeidsplasser de neste årene.

Omstillingsarbeidet i Lierne har etablert etnært samarbeid med Trøndelag fylkeskom-mune, Innovasjon Norge og Namdal regionråd.Lierne kommune er medlem i Namdal region-råd, etablert 1. januar 2018. Formålet med sam-arbeidet er å legge til rette for økt samarbeidmellom kommunene i regionen og bidra til åskape en felles identitet i Namdalen. Næringsut-vikling er et sentralt område for samarbeidet.Det er etablert et program for skognæringer iTrøndelag. Både fylkesmannen og fylkeskom-munen deltar i programmet. Tilsvarende initia-tiv er under utvikling for bioøkonomi, matpro-duksjon og reiseliv.

Namdal regionråd har besluttet å starte etsamarbeidsprosjekt med utgangspunkt i verk-tøyet Næringsvennlig region fra InnovasjonNorge. Målet med Næringsvennlig region er ålegge til rette for samarbeid for næringsutvik-ling mellom kommuner.



at kommunene og regionene blir mer robuste oghar en mer variert næringsstruktur. I dette liggerogså et mål om å styrke kommunens kompetansesom samfunns- og næringsutvikler. Mange andreaktører har også en rolle i omstillingsarbeidet, sliksom ulike departementer, fylkeskommunen, NAV,utdanningssystemet og det offentlig virkemid-delapparatet.

Innovasjon Norge (IN) er det nasjonale kom-petanseorganet for denne typen omstillingsarbeid.Dette innebærer at de på oppdrag fra fylkeskom-munene kan hjelpe omstillingskommuner i helelandet med råd, virkemidler, veiledning og kvali-tetssikring av arbeidet. Departementet vil videre-føre IN som nasjonalt kompetanseorgan. OxfordResearch (Flatnes m.fl. 2018) finner at InnovasjonNorge og fylkeskommunene har god og relevantkompetanse for å være medspillere for kommu-nen i omstillingsarbeidet. Oxford trekker fram at itilfeller der fylkeskommunene er proaktive i sinveilederrolle, er samspillet mellom observatørenefra Innovasjon Norge og fylkeskommunen særligvelfungerende.

Når omstillingsarbeidet i en kommune eravsluttet, blir det gjennomført en ekstern evalue-ring av arbeidet. De fleste programmene har gjen-nomgående god måloppnåelse. En evaluering fra2010 viser at den samlede omstillingsinnsatsenhar virkninger som også står seg over tid. Kom-munal- og moderniseringsdepartementet serimidlertid behov for ny og mer oppdatert kunn-skap om de samlede virkningene av regional oms-

tilling på verdiskaping, sysselsetting og nærings-struktur, og om ressursinnsatsen er treffsikkernok. Departementet vil derfor sette i gang en eva-luering av den totale offentlige ressursinnsatsenved akutte omstillingsbehov.

11.5.6 Bolig for endret befolknings-sammensetning

Boligmarkedene i mindre distriktskommuner ogsmå arbeidsmarkeder er ofte lite fleksible. Nybyg-gingen er begrenset, og boligmarkedet kan værepreget av usikkerhet på grunn av økonomiskrisiko, stagnasjon og manglende investeringer ieksisterende boligmasse.

Manglende interesse fra private utbyggerekan også gi distriktskommuner andre utfordrin-ger med boligtilbudet enn kommuner i mer sen-trale områder. En nødvendig forutsetning for boli-getablering er at teknisk og sosial infrastruktur,slik som veier, fortau, gang- og sykkelveier, torg,skoler og barnehager, blir bygget samtidig. Det erstore kostnader knyttet til etableringen av denneinfrastrukturen som må finansieres av kommunenog til dels boligutbyggerne gjennom rekkefølge-krav i reguleringsplaner og påfølgende forhandlin-ger om grunneierbidrag i utbyggingsavtaler. Der-som det er få boliger som skal etableres blir detfærre som kan være med på å finansiere infra-strukturen. Dersom kommunene ikke kan ta kost-naden, blir boligutviklingen hindret av at den nød-vendige infrastrukturen ikke kommer på plass.Manglende interesse fra private utbyggere kanogså påvirke utviklingskapasiteten i de distrikts-kommunene det gjelder.

Et lite og ensidig tilbud kan gjøre boligtilbudettil en flaskehals for å skaffe nok og rett arbeids-kraft i distriktene. Flere enslige, flere mindre hus-holdninger og et større mangfold i befolkningenvil også gi behov for mer variert boligmasse. Ikkeminst vil en økende andel eldre, særlig i distrikts-områder, øke behovet for tilgjengelige boliger.3

Flere eldre betyr at det trengs flere boliger som ergode å bo i ved svekket helse og nedsatt funk-sjonsevne. SSB har anslått boligbehov fram mot2040, og konkluderer med at andelen tilgjengeligeboliger vil øke, særlig i større byer og omliggendekommuner (sentralitetsnivå 1, 2 og 3) (SSB2019a). Kommuner i de to minst sentrale kategori-ene antas å ville ha en langsommere vekst. Bloch(2018) viser til at de kommunene med lavest bolig-

Figur 11.5 Kart over omstillingsområder 2019


Sør Varanger

KautokeinoGratangen

Narvik

Lierne

RingeriksregionenTinnRollag

MosseregionenKragerøFyresdalEigersund

Sauda

Lærdal

Hareid

Indre FosenRoan

Bindal

AndøyDyrøy

Kværnangen

3 Tilgjengelighet handler i hovedsak om beveglighet forfunksjonshemmede og er i analysene definert medutgangspunkt i utvalgte kriterier i EU-SILC undersøkelsen


bygging er lite sentrale kommuner, gjerne kyst-kommuner i Nord-Norge og innlandskommuner iSør-Norge.

Eldre mennesker har også et eget ansvar for åskaffe seg en egnet bolig. I program for et alder-svennlig Norge (jf. kapittel 10.3) skal det lages enkampanje for hvordan eldre selv kan planleggebolig for en mer aktiv alderdom. Ved nybyggingog oppgradering videreutvikles boligtilbud gjen-nom det private markedet, som kan bidra til fram-tidsrettede boliger med miljømessige kvaliteter,smart-teknologi og sosial infrastruktur (fellesrom,deleløsninger mm.). Kravene til tilgjengelighet ibyggteknisk forskrift er det viktigste virkemidletfor å bidra til flere tilgjengelige boliger. Hensikts-messig lokalisering kan også redusere ensomhet,fremme trygghet og folkehelse, og legge til rettefor at eldre kan leve mer aktive, sosiale liv. Bolig-bygging for eldre kan også utløse mer dynamikkog sirkulasjon i lokale boligmarkeder for andremålgrupper. I områder med lite nybygging kanoppgradering av eksisterende boliger være spesi-elt viktig.

Flere statlige instanser har generelle virke-midler og kompetanse som kan støtte opp underdistriktskommunenes arbeid på boligfeltet, her-under Husbanken, DiBK og Enova. Husbankenslåne- og tilskuddsordninger kan bidra til bådenybygging, oppgradering og kjøp av boliger. Låntil oppgradering og tilskudd til heis bidrar til til-gjengelighets- og miljøtiltak i eksisterende bolig-masse4.

Lån fra Husbanken skal støtte boligbygging idistriktene, gjennom finansiering av boliger. Detteframkommer av formålsparagrafen for dagensgrunnlån. Ny forskrift for Husbankens lån harvært på høring. I høringsutkastet er det også fore-slått at bidrag «til finansiering av boliger i distrik-tene» skal inngå i den framtidige formålsparagra-fen for låneordningene. I høringsutkastet er dettatt inn en unntaksbestemmelse i paragrafen omlåneutmåling som lyder: «Det kan gjøres unntakfor reglene for belåningsgrad i områder av landetder private kredittinstitusjoner i liten grad finansi-erer nybygging, fordi markedsverdien av nybygdeboliger gjennomgående er lavere enn byggekost-nadene.» Denne bestemmelsen gjelder alle låne-ordningene til Husbanken, dvs lån til boligkvalitet,lån til utleieboliger for vanskeligstilte, og lån tilstudentboliger.

Startlån skal bidra til at personer med langva-rige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg

en egnet bolig og beholde den. Husbanken for-midler startlån til kommuner for videre utlån tilenkeltpersoner. Kommunene benytter denne låne-ordningen i omfattende grad. I 2018 formidletkommunene startlån for om lag 9,3 mrd. kroner,til 6.900 husstander. Startlån skal primært tildelespersoner etter en behovsprøving. Kommunen kanogså gi startlån når boligsituasjonen hindrermulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold,eller hindrer utvikling av det lokale næringslivet.

Regjeringen forventer at kommunenes bolig-politikk og boligplanlegging er en integrert del avkommunenes strategi for samfunns- og arealutvik-ling, jf. Nasjonale forventninger til regional ogkommunal planlegging 2019–2023. Kommunensinnsats kan i noen sammenhenger være avgjø-rende for å løse lokale behov i boligmarkedet(Sørvoll og Løset 2017). Det trenger ikke nødven-digvis å bety bygging av boliger eller investerin-ger i tomter eller infrastruktur, men kan ogsåhandle om å «sparke i gang markedsmekanis-mene» eller være bindeledd mellom boligsøkere,private utbyggere, Husbanken med flere. Kommu-ner med gode resultater kombinerer økonomiskevirkemidler, reguleringer og god kommunikasjon.

4 Tilskudd til tilpasning (og etablering) innlemmes i kommu-nerammen i 2020.

Boks 11.16 Samlokalisering som boligløsning

Fjellkommunen Røyrvik i Trøndelag samar-beider med nærbutikken om et nybygg somskal inneholde både nytt butikklokale og fireleiligheter tilrettelagt for eldre. Kommunenhar gjennomført en forstudie som viser at deter stort behov for lettstelte leiligheter, spesieltfor personer i aldersgruppen 60+. Mange avdisse har store eneboliger som krever myevedlikehold. De ønsker seg en lettstelt leilig-het og mulighet for et aktivt liv. Flere har sagtseg interessert i å kjøpe leiligheter. Dette gjel-der både eldre og personer under 30 år, somønsker å flytte hjem. De fire boligene vil bliorganisert som borettslag, slik at kjøperneskal slippe å ta opp store lån.

Joker Røyrvik holder i dag til i et nærings-bygg fra 60-tallet. Dersom butikken skulle for-svinne, vil innbyggerne få opptil 40 minutterskjøretid til nærmeste butikk. Butikken spillerogså en viktig rolle som sosialt samlingspunkti bygda.



De tar initiativ, har aktiv dialog og samarbeid medprivate utbyggere, og bruker tilgjengelige virke-midler.

Regjeringen har høye ambisjoner om å hjelpedem som i dag står i fare for å bli eller er vanske-ligstilte på boligmarkedet. Forrige melding tilStortinget om boligpolitikken ble lagt fram i 2013.Siden den gang har både utfordringene og virke-midlene endret seg, og det er behov for å gjøre enny vurdering av mål, virkemidler og roller. Regje-ringen tar sikte på å legge fram en melding omden boligsosiale politikken for Stortinget i løpet av2020.

11.5.7 Lokaldemokrati, sivilsamfunn og levende lokalsamfunn

Granavolden-plattformen hviler på en grunnleg-gende forståelse av at Norge er et samfunn med

små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad avtrygghet. Dette er en styrke i møtet med storeendringer. Regjeringen vil styrke fellesskapet ogbygge samfunnet nedenfra. Dette skal skje ved åspre makt og gi enkeltmennesker, familier oglokalsamfunn mulighet til å styre egen hverdag ogforme sin egen framtid. Regjeringen vil slippe friog støtte det enkelte menneskets skaperkraft, ogkraften i fellesskapene på arbeidsplasser, familierog i frivillige sammenslutninger.

Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokserfram nedenfra, friere fra politisk styring og medutvikling på egne premisser, gjennom blant annetbrede og ubyråkratiske støtteordninger. Frivillig-heten er forankret i lokalsamfunnene, der folk borog lever livene sine. I Meld. St. 10 (2018–2019)Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig,understreker regjeringen at det er viktig at hverenkelt kommune har et godt samarbeid med frivil-ligheten, og at dette samarbeidet bygger på lokaleforhold. Siden 2013 har KS og Frivillighet Norgehatt en samarbeidsplattform om utvikling av frivil-lighetspolitikk i kommunene. Plattformen ble for-nyet i 2017, og omtaler hvordan kommunene børlegge til rette for frivillig sektor gjennom økono-miske rammevilkår, fora for samarbeid og med-virkning i ulike kommunale prosesser. Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet har laget enveileder for samarbeid mellom frivillige og kom-muner, inkludert eksempler på samarbeidsavta-ler (KMD 2015).

Det lokale kulturlivet og frivilligheten er i storgrad drevet frem av enkeltmennesker som sermuligheter og evner å løse utfordringer i felles-skap med andre, ut fra lokale forutsetninger ogbehov. Frivillighet skaper lokalt engasjement, fel-lesskap, integrering og demokratisk bevissthet.Regjeringen vil styrke det sivile samfunn, som erbygd opp av frivillighet og ideell sektor og tilrette-legge for økt bruk av ideelle tjenesteytere innenrelevante samfunnssektorer.

Folkebibliotekene står sterkt i Norge i dag, oger mye brukt. Biblioteket er en møteplass, en kul-turinstitusjon som tilbyr arrangement for publi-kum, en debattarena som utvikler og utviderdemokratiet og en læringsarena som sprer ogdeler kunnskap. Bibliotekene har også et utstraktsamarbeid med frivillige, både om leksehjelp,språkkafeer, leseombud og andre aktiviteter.Mange bibliotek kan tilby møterom og legge tilrette for entreprenørskap. Det er kommunenesom eier og har hovedansvaret for å utvikle folke-bibliotekene. Regjeringen har lagt fram Nasjonalbibliotekstrategi for perioden 2020–2023 – Rom fordemokrati og dannelse. Strategien beskriver hvor-

Boks 11.17 Gjestebud i Svelvik

I Svelvik i Vestfold har innbyggere og kommu-neadministrasjon utviklet lokaldemokratimo-dellen Gjestebud sammen. Dette er en metodesom gjør at innbyggere, som ellers er vanske-lig for kommunen å nå eller få innspill fra, blirinvolvert i kommunale prosesser. Gjestebudbidrar til at kommunen får tilbakemeldingerog innspill fra innbyggere uavhengig av livssi-tuasjon, etnisk bakgrunn, kjønn, alder og hvorde bor.

Metoden kan brukes til å innhente kunn-skap fra innbyggere, få forslag til tiltak ellerprioritere mellom tiltak. Kunnskap omønskede boformer for seniorer, kvaliteterunge vektlegger ved valg av bosted, kommu-nens rolle for innbyggere som er ensomme ogtilbakemeldinger på kommunale planer ereksempler på hva Svelvik har brukt metodentil.

Gjestebud en medvirkningsform som kre-ver relativt få kommunale ressurser. Det erinnbyggere som inviterer gjester til å disku-tere et oppdrag gitt av kommunen. Gjeste-budsverter har gitt tilbakemelding om atmetoden også engasjerer mennesker somellers ikke bidrar, enten fordi de ikke ønsker ågå inn i lokalpolitikken eller av forskjelligeårsaker ikke ønsker å tone flagg på åpnemøter.



dan staten best kan bidra til en god utvikling avbibliotekene og inspirere kommunene til egen sat-sing. Strategien gjelder for et samlet bibliotekfeltog legger vekt på at bibliotekene skal styrkes somen del av grunnstammen i demokratiet, der bådefolkebibliotek, skolebibliotek og fag- ogforskningsbibliotek skal utvikle seg som relevanteog viktige institusjoner for fremtiden.

Lokale medier er sentrale for å sikre et godtlokaldemokrati og for tilknytning og engasjementi lokalmiljøet. Mediestøtten skal legge til rette forlokale medier i hele landet og unngå hvite flekkergeografisk ved å sørge for omfordeling til små,lokale aviser. Gjennom modernisering av medie-støtten vil regjeringen sikre at mangfoldet avnyhets- og aktualitetsmedier opprettholdes, slikdet omtales i Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfaldog armlengds avstand – mediepolitikk for ei ny tid.

Regjeringen er opptatt av et levende demokratider alle er frie til å ytre seg, jf. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.Målet er et fritt og uavhengig kulturliv som tilbyrmøteplasser og bygger fellesskap. De kulturelleog kreative næringene bidrar samtidig til lokaletjenester, verdiskaping og sysselsetting. Regjerin-gen vil vektlegge kulturens næringspotensial,styrke kultursektorens økonomiske bærekraft oglegge til rette for at flere kunst- og kulturarbeidere

kan skape sine egne arbeidsplasser. Dette er vik-tige bidrag til levende lokalsamfunn i hele landet.

Samarbeid med sosiale entreprenører5 kan ginye løsninger som kan utfylle offentlige, frivilligeog/eller private leverandører. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet laget i 2017 etinspirasjonshefte for sosialt entreprenørskap somsamarbeidspartnere i offentlig sektor. KS og FerdSosiale Entreprenører har fulgt opp med å lageprosessveilederen: Oppgaveark om Veier til Sam-arbeid – Sosiale entreprenører som samarbeidspart-nere i of fentlig sektor. Her vektlegges blant annetat kommunen involverer tidlig, utjevning av makt-forhold og vilje til å finne mulighetsrom for samar-beid. Dette krever at kommunene er kreative ognytenkende.

Samtidig trenger også sosiale entreprenørermer kunnskap om forretningsdrift, anbudsutfor-ming, offentlig politikk med mer (Kobro m.fl.2017). Innovasjon Norge har i samarbeid med KS

5 En nordisk arbeidsgruppe (Nordisk Ministerråd 2015)trekker frem følgende kjennetegn på sosialt entreprenør-skap: 1) Sosialt formål eller udekket velferdsbehov, 2)Nyskapende løsninger på disse utfordringene, 3) Diversesosiale resultater, men også av forretningsmodell som kangjøre virksomheten levedyktig/bærekraftig, 4) Målgrup-peinvolvering og 5) Samarbeid på tvers av fagfelt og virk-somhetsmodeller

Boks 11.18 Vandrerhjem med kortreist arbeidskraft

Ullensvang herad tar i bruk sosialt entreprenør-skap som metode for å få flere i arbeid. Som etresultat av samarbeid mellom kommunen,KREM Norge og Senter for sosialt entreprenør-skap og innovasjon, har de sosiale entreprenø-rene Krem, Vintage Baby og Merk Norge opp-rettet den frivillige foreningen Asylet. Forenin-gen Asylet kan ikke ta ut utbytte, og økonomiskoverskudd skal gå til videre drift, eller på andremåter komme målgruppen til gode, eksempelvisgjennom ulike stipendordninger til jobbska-pingsprosjekter.

Foreningen Asylet skal bidra til å kvalifisereog rekruttere personer som av ulike grunnerstår utenfor arbeidslivet. Foreningen skal blantannet drive @Hardanger møtested og et van-drerhjem som åpner i juli 2019 i de rehabilitertebygningene som tidligere var asylmottak. Van-drerheimen skal tilby rimelig og enkel overnat-ting og samtidig være en kvalifiseringsarena formennesker som ønsker seg en karriere innen

reiseliv, hotell- og restaurantbransjen. Dette gjø-res mulig gjennom et samarbeid med kom-mune, som i starten bistår med kommunaltlønnstilskudd. Målet er at kvalifiseringen skal haså høy kvalitet at lokale og regionale bedrifter istørre grad kan rekrutterer kortreist arbeids-kraft.

I tillegg til vandrerhjem skal bygningeneogså huse inkubator for personer som ønsker åutvikle egne ideer og virksomheter basert på sinegen kompetanse, og være kompetansesenterfor sosialt entreprenørskap og innovasjon i regi-onen.

Ullensvang heradstyre er blant landets førstekommuner som har vedtatt at sosialhjelp kanomdisponeres til kommunalt lønnstilskuddinnenfor rammen på 1 mill. kroner. For kommu-nen er dette ett av flere verktøy i en større sat-sing for å bedre levekårene blant målgruppen.



etablert et nettverk, som skal bidra til at offentligsektor og entreprenøren møtes for å diskutereuforpliktende hvilken utfordring som skal løsesog hva som er mulighetsrommet. KMD og ASDvil invitere KS og IN til å jobbe videre med dette,og skape permanente strukturer. Dette er rele-vant også i små kommuner med begrenset kapasi-tet. Departementet vil i samarbeid med Distrikts-senteret, KS og Innovasjon Norge ta initiativ til åutforske barrierer og muligheter for sosialt entre-prenørskap i små kommuner.

11.5.8 Grunnleggende servicetjenester i de mest perifere områdene

Nærbutikken har viktige fellesfunksjoner i mangelokalsamfunn. Butikken tilbyr ofte tjenester i til-legg til salg av dagligvarer, slik som postkontor,pakkeutlevering, bank, apotek, drivstoff, tipping,båtekspedisjon mm. Noen har også etablert kafé-tilbud og pub, og stadig flere kan tilby serveringav varm mat. Flere kommuner samarbeider mednærbutikker om for eksempel informasjon frakommunen, turistinformasjon, elevskyss, utlån avbøker, miljøstasjon for mottak av avfall, språktre-ning for innvandrere og samarbeid med hjem-metjeneste. Arbeid på butikken kan også fungeregodt for integrering av innvandrere i arbeidsmar-ked og lokalsamfunn. I distriktskommuner medmange eldre spiller butikken en viktig rolle somsosial møteplass. Noen distriktsbutikker hartransport- og bringetjenester for eldre uten bil ogførerkort.

Butikken gir også viktige arbeidsplasser ilokalsamfunnet. Butikken er ofte et nav i lokal-samfunnet, og kan være utgangspunkt for etable-ring av nye arbeidsplasser, særlig knyttet til reise-liv og turisme. Mange butikker spiller en aktivrolle ved at den som driver butikken setter i gangny næringsvirksomhet for å styrke inntektsgrunn-laget. Butikktilbudet kan også gjøre bygda merattraktiv for etablering av nye bedrifter. Butikktil-bud kan være en forutsetning for salg av hytte-tomter og satsing på reiseliv.

Merkur-programmet er et utviklings- og kom-petanseprogram for distriktsbutikker, som hareksistert i 24 år. Evalueringer (den siste ble gjen-nomført i 2014) og ulike kundeundersøkelserviser at programmet har oppnådd gode resultater,og bidrar til lokal tilgang på grunnleggende pri-vate tjenester. Å knytte flere funksjoner, aktivite-ter, tjenester og/eller produkter til butikken, kangi bedre tilbud lokalt, og samtidig styrke overle-velsesevnen til butikken. Regjeringen legger tilrette for at Merkur kan utvikle samarbeid mellomkommunene og butikkene, slik at servicetilbudetblir forbedret. Flere distriktskommuner etablererserviceavtaler med lokale butikker, der butikkenblir kommunens forlengede arm i lokalsamfunnet.Samarbeidet bidrar til at kommunen når ut til sineinnbyggere med informasjon og tjenester, og girden multifunksjonelle butikken et større inntekts-grunnlag.

Distriktssenteret (jf 10.6.1) har overtatt admi-nistrasjonen av Merkur-programmet. Distrikts-

Boks 11.19 Kommunal service på nærbutikken

Fem nærbutikker i Flora kommune i Sogn ogFjordane har fått status som kommunalt ser-vicepunkt. Butikkene har skrevet avtale medkommunen om å yte ekstra tjenester til bådefaste innbyggere og tilreisende, som foreksempel turistinformasjon, kommunal infor-masjon, godsekspedisjon, varelevering, sosialmøteplass, gratis internett/pc, hjertestartermm. Butikkene skal samarbeide med kommu-nen om integreringsarbeid, helsefremmendeaktiviteter, og praktiske gjøremål knyttet tilhjemmesykepleie og beredskap. Kommunenbetaler 50 000 kroner årlig for den servicenbutikken gir. Butikkene har hatt flere av tje-nestene også før samarbeidsavtalen med kom-munen. Nå er uformelt samarbeid erstattet avskriftlige avtaler som forplikter begge parter,og som gjør det tydelig for brukere hvilken tje-nester de kan regne med.

Utkantbutikkene i Flora deltar i et nasjo-nalt pilotprosjekt for tettere samarbeid mellomkommune, butikk og lokalsamfunn. ProsjektetKommunen og nærbutikken blir gjennomførtav Merkur-programmet i samarbeid med Dis-triktssenteret og KS. Prosjektet startet i 2017på oppdrag fra Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, og skal avsluttes høsten2019. En viktig målsetting med prosjektet er åutvikle butikken som servicesenter, og finneut hva slags kommunale tjenester som kanlegges dit. Syv kommuner og 14 nærbutikker iSogn og Fjordane deltar i kommune-prosjek-tet. Kommunene Askvoll, Fjaler, Flora ogStryn har alle etablert kommunale service-punkt på lokale butikker.



senteret har bred kontakt med de minste kommu-nene, og målsettingen er at Merkur skal dra nytteav dette nettverket og den kompetansen Distrikts-senteret har. Målsettingen er at dette bidrar til åstyrke butikkens rolle som lokal samfunnsutvik-ler.

11.6 Veiledning og kunnskap som virkemiddel

Både fylkeskommunen og fylkesmannen har enviktig rolle i å støtte og gi råd til kommuner i

deres arbeid for lokal samfunnsutvikling, foreksempel næringsutvikling og planlegging. Andrestatlige institusjoner har også et ansvar for å støttekommunene i deres utviklingsarbeid, for eksem-pel Distriktssenteret, Husbanken, Kystverket ogMattilsynet. På noen områder er statens og fylkes-kommunens veiledningsansvar lovpålagt. Veiled-ning og støtte fra statlige aktører og fylkeskom-munen bør være koordinert og tilpasset kommu-nens behov. Fylkesmannen har et særlig ansvarfor å samordne regional stat. Som utgangspunktskal all veiledning være etterspørselsbasert.

11.6.1 Distriktssenteret har en nasjonal rolle

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Dis-triktssenteret) er et nasjonalt kompetansesenterfor lokal samfunnsutvikling, som jobber for atkommunene blir gode samfunnsutviklere. Sente-ret er et desentralisert og spisset kompetanse-miljø som kobler mennesker, organisasjoner ogarenaer på tvers av fag, forvaltningsnivå og geo-grafi. Senteret skal bidra til å koordinere og mål-rette utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nett-verksbygging og arenaer for å samle og delekunnskap og spre erfaringer.

Distriktssenteret bygger og formidler kunn-skap om forhold som påvirker lokal samfunnsut-vikling, som for eksempel tilrettelegging for bolig-bygging og lokal boligpolitikk, integrering oginkludering av tilflyttere, i tett samarbeid med fyl-keskommunene. Det er en styrke at Distriktssen-teret henter inn og deler kunnskap på tvers avbåde fylkeskommuner og kommuner, og på tversav fagområder. En viktig oppgave for senteret er åstøtte kommunene i hvordan man kan drive lokaltutviklingsarbeid.

Distriktssenteret har kontakt med kommunerover hele landet, og samler de inn og sprer kunn-skap og eksempler som gir nasjonal merverdi oglæring. Samarbeid mellom Distriktssenteret ogfylkeskommunene som regionale utviklingsaktø-rer støtter kommunenes behov for utviklingsska-pasitet og -kompetanse og kan bidra til at fylkes-kommunene lærer av hverandres praksis og erfa-ringer. Distriktssenteret kan utvikle og formidlekunnskap i tett samarbeid med eller på oppdragav fylkeskommunene. Dialogen med fylkeskom-munen må handle om hvordan Distriktsenteretkan bistå fylkeskommunen i arbeidet med de somtrenger særlig hjelp og støtte i sitt lokaleutviklingsarbeid.

Boks 11.20 Veiledning innenfor planlegging

Fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar forveiledning av kommunene om plansystemetog planprosessene, mens fylkesmannen er gittansvar for planjuridisk veiledning. Fylkeskom-munens veiledningsansvar er særlig knyttet tilfylkeskommunenes kompetanse om planpro-sesser og helhetlig areal- og samfunnsutvik-ling. Fylkeskommunene skal veilede om med-virkning og mobilisering av lokalsamfunn,hvordan kommunene kan gi retning til sam-funnsutviklingen, og om gode helhetsgrep iden kommunale areal- og samfunnsplanleg-gingen. Fylkeskommunens veiledningsansvarer knyttet til behandling av konkrete plansa-ker, og til kompetanseheving gjennom regio-nale plansamlinger og faglige nettverk. Fyl-keskommunene har ansvar for regionalt plan-forum. Fylkeskommunen har, sammen medfylkesmannen, ansvar for å sikre helhetligeløsninger i konkrete plansaker. Fylkeskommu-nene har også veiledningsansvar innen sineøvrige ansvarsområder. Dette omfatter områ-der som kulturminner og kulturmiljø, frilufts-liv, samordnet bolig-, areal- og transportplan-legging, kjøpesenter, barn og unges interes-ser, universell utforming, folkehelse, fylkes-veier og akvakultur og om hvordan disse hen-synene skal ivaretas i kommunale planer.Fylkesmannen skal påse at kommunene opp-fyller plikten til planlegging etter loven, jf pbl§ 3-2. Fylkesmannen har ansvar for å veiledekommunene om juridiske spørsmål knyttet tilplan- og bygningsloven, samt tilsyn.


Boks 11.21 Namsskogan tar grep i tråd med kunnskap og anbefalinger fra Distriktssenteret

Namsskogan er en liten kommune i Trøndelagmed under 1000 innbyggere. Kommunen harutfordringer med lave fødselstall og en befolk-ning som blir stadig eldre. De siste 10 årene harmer enn 500 mennesker flyttet til Namsskogan,men nesten like mange har flyttet ut. Kommune-ledelsen, med ordfører og rådmann i spissen,erkjenner at de ikke har vært gode nok til å tavare på de som har kommet. Et samlet kommu-nestyre står bak et vedtak om særskilt innsatsfor å få innvandrere og andre tilflyttere til å bli.Kommunene oppretter nå en stilling som «eta-bleringskoordinator» for å motvirke befolk-ningsnedgang.

Distriktssenteret har i en periode hatt dialogmed ordfører og rådmann, og møtt hele kommu-nestyret og den administrative ledelsen. I tilleggtil å presentere fakta og prognoser om Nams-

skogan sin utvikling, har Distriktssenteret sam-menstilt og vist kunnskap om tilflytting, inklude-ring og samfunnsutvikling, og eksempler på vel-lykket inkluderingsarbeid. Ved å være tett påutviklingsarbeidet i Namsskogan vil Distrikts-senteret utvikle en modell for innhold og organi-sering av en tilflyttertjeneste som er tilpasset enliten distriktskommune. Tjenesten handler om åetablere og følge opp kontakt mellom tilflyttere,lokalt næringsliv, frivillighet, samt kommunaleog andre offentlige etater. Kommuneledelsenlegger vekt på å styrke utviklingskapasitetenved å samarbeide med regionale aktører, og dramed hele kommunen, inkludert frivilligheten,næringslivet og innbyggere i arbeidet.



12 Regional samfunnsutvikling

Målet for regjeringens regionalog distriktspoli-tikk er regional balanse gjennom vekstkraft, like-verdige levekår og bærekraftige regioner i helelandet (jf. Meld. St. 18 (2016–2017)). Regionrefor-men gjennomføres for å legge til rette for positivsamfunnsutvikling, basert på regionale fortrinn,forutsetninger og prioriteringer i det enkeltefylke. Med reformen får fylkeskommunen også etstørre ansvar for oppgaver og virkemidler som erviktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser,vekstkraft og bosetting i distriktene.

Fylkeskommunene har med sin nærhet tillokalsamfunn, kommuner, nærings- og kompetan-semiljøer i egne distriktsområder, god kunnskapom hva som skal til for å styrke utviklingen oghvilke tiltak og virkemidler som best fremmerutvikling i ulike deler av fylket. Færre fylkeskom-muner vil gi grunnlag for sterkere regioner somkan drive en mer samordnet og målrettet sam-funnsutvikling i hele fylket.

Sametinget bidrar til vekst og utvikling i ulikelokalsamfunn gjennom virkemidler til tiltak innenblant annet kultur, språk, næringer og opplæring.

12.1 Fylkeskommunene med styrket ansvar og flere oppgaver fra 2020

Fra 2020 vil landet ha ti fylkeskommuner og Oslokommune med fylkeskommunale oppgaver. Medunntak av Oslo, vil samtlige fylker ha distriktsom-råder. Fylkeskommunene har og får ansvar foroppgaver som er viktige for utvikling i distriktene.

Innenfor samferdselsområdet har fylkeskom-munene ansvaret for de fylkeskommunale veieneog i hovedsak ansvaret for all lokal rutetransport,med unntak av jernbane. Ansvaret til fylkeskom-munene omfatter planlegging og drift, men ogsåinvesteringer i fylkesveier og lokale baneløsnin-ger. Fylkeskommunen tildeler dessuten løyver tilekspressbussruter, og har ansvaret for skoletrans-port og annen tilrettelagt transport (TT-trans-port). Fylkeskommunene får fra 2020 ansvaret fortilskuddet til bredbåndsutbygging. Fylkeskommu-nene har også ansvaret for et tilpasset og relevantvideregående opplæringstilbud og for fagskolene.Fylkeskommunen legger gjennom den regionalekompetansepolitikken til rette for at flere kvalifise-rer seg til arbeid, og at bedrifter og offentlig virk-somhet får tak i den arbeidskraften de trenger.

Fra 2020 får fylkeskommunene nye oppgaverinnen blant annet samferdsel, næringsutvikling,landbruk, klima og miljø, folkehelse, kompetanseog integrering, som vil styrke fylkeskommunenessamfunnsutviklerrolle. Dette er områder der fyl-keskommunene allerede har oppgaver og kompe-tanse. De nye oppgavene vil gi flere verktøy iarbeidet for utvikling i hele det nye fylket, inklu-dert distriktene, og gir fylkeskommunene etstørre handlingsrom til å prioritere hvordan deløser oppgavene. Fylkeskommunene får også øktoppdragsgiveransvar overfor Innovasjon Norgeog Siva for virkemidler som er viktige for små ogmellomstore bedrifter og gründere i distriktene.Fylkeskommunene får med dette mulighet til ålegge til rette for verdiskaping og næringsutvik-ling i alle deler av landet. Det pågår i tillegg utred-ninger av ytterligere oppgaver.

Departementet vil peke på muligheten for prø-veordninger eller forsøk der fylkeskommunenekan få overført oppgaver fra staten eller prøve ut

Boks 12.1 Fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle

Fylkeskommunene som regionale samfunns-utviklere skal ta ansvar for en helhetlig ogønsket utvikling i eget fylke. Samfunnsutvik-ling handler om summen av innsats rettet motblant annet klima og miljø, folkehelse, kompe-tanse, kultur, ressursforvaltning, samferdselog næringsutvikling. Fylkeskommunene haren rekke oppgaver og funksjoner som er vik-tige for samfunnsutviklingen i fylket. Den regi-onale samfunnsutviklerrollen handler om:1. å gi strategisk retning til samfunnsutviklin-

gen, tilpasset regionale og lokale forhold2. å mobilisere privat sektor, kulturliv og

lokalsamfunn3. å samordne og koordinere offentlig innsats

og virkemiddelbruk


nye arbeidsformer der dette kan gi bedre og mersamordnende tjenester, eller støtte opp underutviklingsarbeid i distriktene. Dersom forsøkinnebærer avvik fra hvordan staten, fylkeskom-munene eller kommunene organiserer sin virk-somhet eller løser sine oppgaver, eller innebæreravvik fra bestemmelsene om oppgavefordelingenmellom statlige, fylkeskommunale og kommunaleforvaltningsorganer, setter lov om forsøk i offent-lig forvaltning de formelle rammene for forsøket.

Samlet sett vil fylkeskommunene få bedrekapasitet og flere virkemidler til å skape en positivsamfunnsutvikling i egne distrikter. Større fylkes-kommuner med en større bredde i oppgaveporte-føljen og styrket regional planlegging, kan gi enmer samordnet oppgaveløsning både mellomkommuner, sektorer regionalt og mellom regio-nalt og nasjonalt nivå. Det legger også grunnlagfor mer helhetlige prioriteringer tilpasset innbyg-gere og næringslivets behov i ulike deler av fylket.

12.2 Finansiering av fylkeskommunene

Fylkeskommunene finansieres i hovedsak over defrie inntektene (skatteinntekter og rammetil-skudd) som fordeles gjennom inntektssystemet.Inntektssystemet for fylkeskommunene byggerpå de samme grunnprinsippene som systemet forkommunene (jf. nærmere omtale i kapittel 11.1).Siden det er full utgiftsutjevning i inntektssys-temet, kompenseres også kostnadsulemper knyt-tet til et spredt bosettingsmønster og lange reise-avstander. I tillegg mottar fylkeskommunene iNord-Norge et eget regionalpolitisk tilskudd, somi 2019 beløper seg til 676 mill. kroner.

Departementet la i kommuneproposisjonenfor 2020 fram forslag om et nytt inntektssystemfor fylkeskommunene, tilpasset den nye fylkesinn-delingen fra 2020. Utgiftsutjevningen vil fortsatt tahensyn til kostnadsulemper knyttet til spredtbosetting og lange reiseavstander, og det gjøresingen endringer i Nord-Norge-tilskuddet.

12.3 Regionale planer skal samordne innsatsen i distriktene

Regional planlegging er et sentralt verktøy for å gistrategisk retning til samfunnsutviklingen i helefylket, for å mobilisere aktører og samordne ogkoordinere offentlig innsats og virkemidler forutvikling i ulike deler av fylket. Statlige aktører erforpliktet til å delta i arbeidet med regionale pla-ner, og skal legge planene til grunn for egen plan-

legging og virksomhet. Regjeringen vil bedre dia-logen og gjøre regional planlegging mer forplik-tende for staten, jf Prop. 84 S (2016–2017). For ågjøre den regionale planleggingen mer forplik-tende, er det viktig at statlige etater deltar meraktivt i de regionale planprosessene enn de hargjort til nå. Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet vil følge opp at departementene, gjen-nom sine styringsinstrukser og styringsdialogmed underliggende etater, tydelig formidler for-ventninger om at etatene skal delta i regionaleplanprosesser og følge opp regionale planer. I sty-ringsdialogen med fylkesmannen vil departemen-tet ta opp at fylkesmannen skal se til at statlige eta-ter deltar i planprosessene og følger opp vedtatteregionale planer.

I arbeidet med de regionale planstrategienehar fylkeskommunene etterspurt mer dialog meddepartementene. Som ansvarlig departement forplanlegging, vil Kommunal- og moderniseringsde-partementet derfor koordinere deltakelsen fradepartementene i møter som er knyttet til arbei-det med de regionale planstrategiene, herunderdistriktspolitiske problemstillinger. Det vil væreopp til fylkeskommunene å ta initiativ til slike dia-logmøter. Sametinget bør også delta i disse dialog-møtene med departementene og fylkeskommu-nene, når den regionale planstrategien kanpåvirke samiske interesser.

Kommuner, fylkeskommuner og ulike deler avstatlig forvaltning må ofte samhandle for å løse fel-les utviklingsoppgaver. Fra kommunenes side erdet behov for at staten og fylkeskommunen opp-trer samlet og ser innsats på tvers av oppgaveom-råder i sammenheng. Mer forpliktende regionalplanlegging, der staten deltar mer aktivt i utviklin-gen av regionale planer og oppfølgingen av disse,legger til rette for en mer samordnet opptredenogså overfor kommunene. Regionale planproses-ser skal kjennetegnes av partnerskap, for å skapeeierskap til planen. Dette forutsetter at fylkeskom-munen samarbeider aktivt med kommunene ogandre partnere for å få lokal forankring av regio-nale mål og planer. Fylkesmannen har her en rollei å mobilisere relevante statlige interesser, og åbidra til å samordne og avklare eventuelt motstri-dende statlige interesser i samarbeidet med kom-munene og fylkeskommunene.

Selv om ledigheten er lav i de aller flestearbeidsmarkedene, er det distriktskommunersom opplever langvarig nedgang i sysselsettingenog svak økonomisk vekst. 31 kommuner hadde isnitt mer enn 0,5 prosent årlig nedgang i syssel-settingen mellom 2005 og 2018. Alle disse er dis-triktskommuner, og de fleste ligger i områder


med lavest score på sentralitet. Det kan værekommuner med svakere næringsgrunnlag ellerder næringslivet har omstillingsutfordringer. Fyl-keskommunene har ansvar for regional samfunns-utvikling og en rekke virkemidler for å støtte oppunder utvikling. Departementet vil peke på mulig-heten for å bruke utviklingsavtaler der fylkeskom-munene, kommuner og evt. statlige etater kanvære parter i områdesatsninger for en særlig inn-sats over tid, rettet mot avgrensede geografiskeområder i distriktene, med utgangspunkt i regio-nal plan. Avtaler kan omfatte ulike virkemidler, ogbidra til at flere forvaltningsnivåers virkemidlerdrar i samme retning. Eventuelle avtaler forutset-ter partenes vilje og evne til dialog, samhandlingog oppfølging av avtalens innhold. Et poeng medavtaler er at deltakerne bidrar til gjennomføringav prioriterte tiltak, og skaper forutsigbarhetutover det som er mulig innenfor de ordinærerammene for forvaltningen.

12.4 Regional næringsutvikling fra 2020

Styrket regional næringsutvikling er en viktig delav regionreformen. Regjeringen vil styrke fylkes-kommunens mulighet til å legge til rette for nyeog videreutvikle eksisterende arbeidsplasser, vedå gi dem et tydeligere og sterkere ansvar for mobi-liserende og kvalifiserende virkemidler. Opp-dragsgiveransvaret for flere næringspolitiske vir-kemidler som i dag forvaltes av Innovasjon Norgeog Siva, overføres derfor til fylkeskommunene fra1.1.2020. Dette gjelder næringshageprogrammet,inkubatorprogrammet, mentorprogram, bedrifts-nettverk, samt markedsavklaringsdelen av etable-rertilskuddet. Dette er i stor grad virkemidler ret-tet mot tidlig utvikling hos gründere, bedrifter ogbedriftsnettverk, og prosjekter som ennå ikke ermodne nok til å kunne konkurrere om nasjonaleeller europeiske virkemidler. Overføringer av opp-gaver og ansvar til regionalt folkevalgt nivå kandermed legge grunnlag for flere arbeidsplasser ihele landet.

Den helhetlige gjennomgangen av detnæringsrettede virkemiddelapparatet skal vur-dere om flere oppgaver som kan styrke fylkes-kommunens rolle som næringspolitisk aktør, kanflyttes til fylkeskommunene. Det gjelder særligvirkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/regionale formål, herunder om oppdragsgiveran-svaret for reiselivssatsingen bør flyttes. Både regi-onreformen og gjennomgangen av virkemiddelap-paratet skal legge grunnlag for klarere ansvars-

områder i næringspolitikken (se også omtale ikapittel 5.6).

Virkemiddelaktørene Siva, Innovasjon Norgeog Forskningsrådet har, sammen med fylkeskom-munen som regional samfunnsutvikler, en fellesinteresse i å mobilisere små- og mellomstorebedrifter i distriktsområder til å delta i nasjonaleordninger, og med dette bidra til at de realiserersitt potensial. Fylkeskommunene har lang tradi-sjon for å jobbe utviklingsrettet gjennom regio-nale partnerskap. Med regionreformen får fylkes-kommunene økt ansvar for viktige næringsrettedevirkemidler og får økt mulighet til å tilpasse virke-middelbruken i eget fylke. Det offentlige må i fel-lesskap sørge for god sammenheng mellom virke-midler som kapital, kompetanse og nettverk, medfokus på bedriften og ikke på ansvarsdelingenmellom aktørene. Dette krever gjennomgåendevilje i fylkeskommunen til å ta en lederrolle, sørgefor tilslutning og at aktører trekker i den retnin-gen det er enighet om i felles regionale partner-skap. Slike regionale partnerskap omfatter samar-beid med relevante aktører i fylket somForskningsrådet, Siva, Innovasjon Norge, univer-sitets- og høgskolesektoren, NAV, fylkesmannenog regional stat.

12.5 Smart spesialisering som metode for næringsutvikling

Alle regioner har særegne muligheter og ulikeforutsetninger for næringsutvikling. Både regje-ringen, OECD og EU anbefaler å utnytte disse for-skjellene og skreddersy politikken til hver region.Smart spesialisering er en metode for å få det til.Smart spesialisering handler om å bygge viderepå den kompetansen, det næringslivet og de res-sursene som allerede er til stede i regionen, for åutvikle nye nisjer og næringsområder. For å sikrepolitisk involvering, god medvirkning og helhets-tankegang, bør prosessen kobles til regionaleplanprosesser.

Metoden starter med en analyse av regionensfortrinn og muligheter og dialog om disse analy-sene, for å vise hvilke næringsområder som ersterke i regionen, og på hvilke områder regionenhar ressurser i form av institusjoner og forvalt-ning. På overordnet nivå er disse som regel kjent,utfordringen er å identifisere muligheter for nyenisjer og næringsområder, som kan bygge viderepå og utvide de eksisterende styrkene i regionen.

Kunnskapen som kan føre til suksess, erspredt på mange. Relevante aktører kan blantannet komme fra næringslivet, offentlige instan-


ser, organisasjoner, klynger og nettverk, utdan-nings- og forskningsinstitusjoner eller være entre-prenørielle personer, innbyggere og investorer.Forskningsmiljøer er vesentlige, da utvikling avkonkurransedyktige nisjer og næringsrområderofte vil kreve FoU.

Det vil være flere veier å gå for å nærme segvisjonene og nå målene om nye næringsområder,og det er vanskelig å vite hva man bør prioriterefør man har prøvd seg fram. Prøving og feiling kangjøre det mulig å finne fram til de beslektedenisjene og næringsområdene akkurat denne regi-onen kan hevde seg innenfor. For å følge opp prio-riteringene er regionen avhengig av at det finnesaktører som kan gå i front og gjennomføre. Detkan være etablerte bedrifter, entreprenørielle per-soner, klynger eller nettverk, alene eller sammenmed forskningsinstitusjoner og investorer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar utviklet en veileder og en nettside om Smartspesialisering: www.regjeringen.no/smartspesiali-sering. Med veilederen vil departementet for-sterke og støtte opp under fylkenes arbeid medsmart spesialisering. Hovedmålgruppen er admi-nistrasjonen i fylkeskommunene, som har ansva-ret for å utvikle og gjennomføre regionale planerfor næringsutvikling, innovasjon og kompetanse.Norske fylkeskommuner har mye erfaring medåpne og involverende prosesser for å utarbeideplaner og strategier. Likevel gir smart spesialise-ring nye perspektiver, og øker mulighetene for ålære, på tvers av regionene i Norge, i Europa og iandre land som har latt seg inspirere av metoden.Smart spesialisering gir også en ramme for åbenytte seg av kunnskap og nettverk utenfor regi-onen, og få ulike programmer og strategier til åvirke sammen.

Departementet vil følge opp den nasjonale vei-lederen og det regionale arbeidet med smart spe-sialisering gjennom tiltak for kunnskapsutvikling,erfaringsdeling og internasjonalt samarbeid.Nasjonale analyser kan supplere regionale analy-ser, og legge grunnlag for diskusjoner mellom fyl-ker. Arenaer for dialog mellom fylkeskommuneneog med nasjonale aktører, som Verksted for regio-nal utvikling, gir erfaringsdeling og kunnskapsut-vikling. Flere fylkeskommuner deltar i europeiskesamarbeid om Smart spesialisering. Både erfa-ringsdeling, læring og konkret arbeid mednæringsutvikling er viktig å bringe opp på interna-sjonalt nivå. I forbindelse med ny budsjettperiode iEU blir det diskutert et initiativ for interregionaleinnovasjonsinvesteringer. Departementet følgerdiskusjonene og vurderer fortløpende hvordannorske regioner kan dra nytte av dette initiativet.

Departementet mener det er lite hensiktsmes-sig å kjøre egne smart spesialiseringsprosesser ihver enkelt kommune. Det handler blant annetom mangel på kritisk masse av næringsaktører ogforskningsinfrastruktur, samt at potensialet for åfremme utvikling av nye næringer vil være større iet større område. Kommunene har ansvaret forlokal samfunnsutvikling og vedtar kommunepla-ner med både samfunnsdel og arealdel. Godt sam-arbeid og gjensidig nyttige allianser mellom fyl-keskommunen og kommunene kan fremme destrategiske målene i regionale planer for smartspesialisering. Kommunenes og fylkeskommune-nes tilrettelegging for næringsutvikling bør sam-spille. Enkelte spesialiseringer vil ha tydeligerenedslagsfelt i noen deler av fylket enn i andre. Davil samarbeid med de aktuelle kommunene væresærlig relevant. Samtidig kan smart spesialiseringgi nye perspektiver og revitalisere arbeidet mednæringsutvikling i distriktsområder innad i fyl-kene. Aktører utenfra fylket kan bidra til ny dyna-mikk og gode koblinger til både globale nettverk,verdikjeder og eksterne forskningsmiljøer i nor-ske distrikter.

Boks 12.2 Store prosjekter møter lokale utviklingsstrategier

I noen tilfeller kan smart spesialisering værenyttig også på lokalt nivå, for eksempel i møtemed storskala næringsutvikling. Norske kom-muner har deltatt i Interreg-prosjektetREGINA og utviklet en modell for Lokal Smartspesialisering (LS3). Modellen er særlig tilpas-set regioner rike på naturressurser og sommøter stor-skala industriutvikling. Prosjektethar utviklet en steg-for-steg guide til hvordanutvikle en lokal strategi for å få god lokal nytteav industriutviklingen, og tre konkrete plan-leggingsverktøy. Verktøyene er for langsiktigtenkning om den demografiske utviklingen(Demographic Foresight Model (DFM)), for åhåndtere samfunnsmessige effekter av indus-triutvikling i stor skala (Social Impact Manage-ment Plan (SIMP)), og for å fremme lokalefordeler av industriutviklingen (Local BenefitAnalysis Toolbox (LBAT)). Ambisjonen er åsikre at økonomisk aktivitet fra industripro-sjekter blir i regionen, framfor å basere seg påvarer og tjenester produsert utenfor regionen.


12.6 Regionalt internasjonalt arbeid for fremtidens distrikter

Mange samfunnsutfordringer er grenseoverskri-dende og krever felles innsats og utvikling av løs-ninger. Regioner i ulike land kan ha lignendeutfordringer. Internasjonalt samarbeid gjennomblant annet Interreg bidrar til tilgang til kompe-tanse, bedre tilgang til tjenester og større marke-der for lokale bedrifter. De aller fleste norskekommunene som grenser til Sverige, Finland ogRussland er også distriktskommuner. For slikekommuner vil ofte grenseregionalt samarbeidvære naturlig.

Schou og Indset (2015) viste at de fleste småog mellomstore kommuner ikke har kapasiteteller god nok informasjon til å delta i europeisksamarbeid. Det finnes gode erfaringer med at fyl-keskommunene tar et veiledningsansvar overforkommuner uten kapasitet til å inngå i europeisksamarbeid, på egen hånd. Fra 2020 vil fylkeskom-munene ha enda bedre forutsetninger for å tadenne veiledningsrollen. Regjeringen forutsetterat fylkeskommunene også i årene framover opp-rettholder kunnskap og innsikt i den mulighetnorsk deltakelse i EU-programmer gir. Dette kanfor eksempel være Erasmus-programmets mulig-heter for å styrke utdanning og kompetanse ognorsk rekruttering, Horisont-programmenesmuligheter til å styrke forsknings- og innovasjons-arbeid om samfunnsutfordringer (i norske mil-jøer), eller initiativ som f.eks JPI Ocean med rele-vans for norske miljøer som jobber med utviklingav havnæringer.

Fylkeskommunene er deleiere av InnovasjonNorge, og derfor også av Innovasjon Norges inter-nasjonale apparat. Som regional utviklingsaktørfor et næringsliv som konkurrerer på et europeiskog globalt marked, må fylkeskommunene samletsett ta i bruk verktøy og virkemidler for at aktø-rene i eget fylke skal kunne posisjonere seg iinternasjonal konkurranse. Ved å ta i bruk euro-peiske verktøy som for eksempel smart spesialise-ring, kan fylkeskommunene skreddersy sinnæringspolitikk ut fra regionale forutsetninger ogmål.

Videre deltakelse i Interreg-programmene eret sentralt distriktspolitisk spørsmål. De flestegrensekommuner er også distriktskommuner.Samarbeid om felles utfordringer over landegren-sene som offentlig tjenesteyting eller en felles for-valtning av ressurser som krysser en grense, somf.eks. nasjonalparker, kyst eller fjellområder ogrovdyrforvaltning, kan derfor være viktig for inn-byggere eller næringsaktører. I nordisk sammen-

heng har samarbeid om sivil beredskap og helse-tjenester vært et vanlig tema. Mellom Norge ogSverige har også mobilitet i arbeidsmarkedet værtet tema.

Fylkeskommunene melder i en spørreunder-søkelse i regi av Kommunal- og moderniserings-departementet i 2018 at Interreg er en integrertdel av fylkeskommunenes samlede virkemiddel-portefølje og sentralt for etableringen av strate-giske partnerskap regionalt mellom ulike sektorerog europeiske aktører. Fylkeskommunene visertil at nasjonale virkemidler er begrensede og ikketilstrekkelig, med tanke på type utfordringer somskal løses. Gjennom deltakelse i Interreg får aktø-rer tilgang på ressurser i form av kompetanse,verktøy for samarbeid og tilgang på samarbeids-partnere. Interreg vurderes samtidig som et vik-tig virkemiddel for å introdusere aktører i distrik-tene til internasjonalt arbeid.

Interreg er et viktig instrument for å løse felleslokale og regionale utfordringer på tvers av lande-grenser i våre nærområder. Regjeringen vil vide-reføre Norges deltakelse i Interreg og i god tid før2021 ta stilling til hvilke programmer under Inter-reg Norge skal delta i.

12.7 Styrket politisk dialog mellom regjeringen og fylkeskommunene

Forholdet mellom staten og kommunesektorenskal være preget av juridisk og økonomisk ram-mestyring (KMD 2016). Som alternativ til kravetter særlover, kan det vurderes om staten i størregrad bør benytte veiledning i planleggingen, og gåi dialog med kommuner og fylkeskommuner omhensiktsmessige løsninger og utvikling av godeeksempler. Å legge til rette for politisk dialog mel-lom forvaltningsnivåene er et viktig redskap idenne sammenheng, og kan blant annet bidra til åforsterke og målrette offentlig innsats i distrik-tene.

Departementet vil styrke den politiske dialo-gen mellom staten og fylkeskommunene, slik atdialogen støtter opp under fylkeskommunenesoppgaver og rolle. Hensikten er å styrke politikk-utviklingen regionalt og nasjonalt, slik at nivåenevirker sammen og bygger opp om hverandre, ogslik at måloppnåelsen på viktige politikkområderstyrkes. Mange samfunnsutfordringer er kom-plekse. Verken kommunene, fylkeskommuneneeller staten kan løse dem alene, som klima, sam-ferdsel og integrering. Det samme gjelder tiltakfor utvikling og verdiskaping i distriktene. Dettegir behov for dialog om hvilke utfordringer som


skal løses, hva som er målene, hvordan innsatsenbør innrettes og hvem som best kan gjøre det, slikat vi får en effektiv forvaltning.

Det er god politisk kontakt mellom regjerin-gen og fylkeskommunene i dag. Dette vil regjerin-gen bygge videre på. Deler av dagens politiskedialog berører enkeltsaker, og foregår direktemellom fylkeskommunene/KS og enkeltdeparte-ment. Det skjer enten gjennom etablerte systemerfor dialog, for eksempel prosessen rundt utfor-mingen av Nasjonal transportplan, eller på fore-spørsel fra fylkeskommunene. Videre finnes detflere etablerte arenaer mellom regjeringen og fyl-keskommunene som fungerer som møteplasserfor ulike sektorområder og sektorovergripendeproblemstillinger. Her er de mest sentrale:

Konsultasjonsordningen mellom regjeringen ogKS er en fast arena for dialog og samarbeid mel-lom regjeringen og KS om det økonomiske opp-legget for kommunene og fylkeskommunene.Ordningen skal blant annet bidra til å oppnå fellesforståelse mellom staten og kommunesektorenom de oppgavene de kan realisere innenfor gitteinntektsrammer. Det er to faste politiske møter ivårsesjonen og bilaterale møter med departemen-tene i høstsesjonen. Det er i tillegg løpende bilate-ral kontakt mellom KS og fagdepartementenemellom møtene.

Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskom-munene (RKK) der regjeringen møter alle fylkes-ordførere/-rådsledere en gang i året. Der leggesrammer for å diskutere viktige problemstillingerfor regional utvikling. Dagsorden forankres poli-tisk mellom deltagerne, og gir grunnlag for poli-tisk dialog om henholdsvis nasjonale og regionaleperspektiver. RKK er en viktig arena for dialog omregionale forskjeller, de nasjonale perspektivenepå samfunnsutfordringer, og politikkutvikling sompåvirker utviklingen i ulike deler av landet, somfor eksempel tilgang på kompetanse.

Når antall fylkeskommuner nå reduseres fra19 til 11, er det mulig å legge opp til en tettere poli-tisk dialog enn i dag. Mindre format legger tilrette for mer direkte dialog, som kan gi dialogenstørre betydning for politikkutvikling og -gjen-nomføring for både regjeringen og fylkeskommu-nene. Det ligger et potensial i at regjeringen istørre grad enn i dag drøfter sektorovergripendeproblemstillinger og sammensatte samfunnsutfor-dringer med fylkeskommunene – særlig når fleredepartementer deltar i dialogen samtidig.

I regionreformen får fylkeskommunene flereoppgaver som også er viktige for distriktene.Regjeringens mål om regional balanse gjennomvekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige

regioner i hele landet, danner det sentrale grunn-laget for dialogen med fylkeskommunene. I detteinngår også dialog om bedre samordning av opp-gaver og virkemidler mellom forvaltningsnivåene,og spørsmål knyttet til rolle-/ansvarsdeling i opp-gaveløsningen. Den politisk dialogen leggergrunnlag for økt tillit og samhandling mellom sen-trale og perifere strøk, og til bedre forståelse forulike perspektiver. Det er nødvendig for å få til enhelhetlig innsats for utvikling og vekst i distrik-tene.

De ovennevnte arenaene har begrensninger iden forstand at de ikke gjennomføres så ofte.Mest mulig fleksible møtearenaer gir rammer forå snakke sammen når saker er aktuelle og nårpolitikken utvikles. KS’ fylkesordførerkollegiummøtes tre-fire ganger per år. Kollegiet er godtegnet som dialogarena med regjeringen, ogmuliggjør hyppigere og ressurseffektiv kontaktmellom forvaltningsnivåene.

Fylkeskommunene oppfordres til å be om poli-tisk dialog om problemstillinger eller ansvarsom-råder som de ser behov for å avklare eller utvikle isamarbeid med regjeringen – både gjennomregjeringens arenaer, og for eksempel gjennomKS’ fylkesordførerkollegium. Departementenebør også kunne signalisere ønsker om å møte kol-legiet. Det gir økt fleksibilitet til å sette aktuellesaker på dagsorden, og til å følge saker over tid.

12.8 Sametinget som samfunnsutvikler

Sametinget er samenes folkevalgte organ ogregjeringens viktigste premissleverandør og dia-logpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringenbygger videre på de institusjonelle og rettsligerammene som allerede er lagt for samepolitikken.Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingetspolitiske virksomhet eller vedtakene som Same-tinget gjør som politisk organ.

Siden etableringen av Sametinget i 1989, hardet skjedd en betydelig utvikling av rammevilkå-rene for Sametingets stilling og handlingsrom. Itråd med intensjonen i sameloven og i forarbei-dene til denne, har Sametinget gradvis fått økt inn-flytelse i saker som angår den samiske befolknin-gen. Sametinget har på flere områder blitt tillagtbeslutningsmyndighet for oppgaver som uteluk-kende, eller i det vesentlige, retter seg mot densamiske befolkningen. Samtidig er Sametingetgitt innflytelse gjennom mulighet til å påvirkebeslutninger i alle saker som etter Sametingetsoppfatning berører samene, jf. samelovens § 2-1.Videre er det etablert egne prosedyrer for konsul-


tasjoner mellom statlige myndigheter og Sametin-get, jf. omtale i boks 12.3. Med en målsetning omå gi Sametinget større handlingsrom til selv å for-dele økonomiske virkemidler etter egne priorite-ringer, er de fleste av bevilgningene til Sametingetfra 2019 blitt samlet under ett budsjettkapittel ogén post i statsbudsjettet.

Sametinget er i statsbudsjettet 2019 tildelt 504mill. kroner. Gjennom sine virkemiddelordningerrettet blant annet mot kultur, språk, næringer ogopplæring, bidrar Sametinget til vekst og utviklingi ulike lokalsamfunn, også i de som tradisjoneltikke oppfattes som samiske områder.

Boks 12.3 Konsultasjonsordningen med Sametinget

Et godt regelverk, sammen med god arealplan-legging, er avgjørende for at ulike hensyn ivare-tas på en best mulig måte. Som urfolk harsamene rett til å bli konsultert i saker som kan fådirekte betydning for dem. Denne retten er ned-felt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stam-mefolk i selvstendige stater, artikkel 6. Konsul-tasjonene skal foregå i god tro og med målset-ning om å oppnå enighet om foreslåtte tiltak.Regjeringen og Sametinget inngikk i 2005 enegen avtale om prosedyrer for konsultasjoner.Disse prosedyrene konkretiserer plikten etterILO-konvensjon nr. 169.

I utgangspunktet er det Sametinget som harrett til å bli konsultert. Samtidig kan statligemyndigheter også ha en plikt til å konsultereandre samiske interesser og/eller representan-ter for lokale samiske interesser. Det vil foreksempel kunne være aktuelt å konsultere rein-beitedistrikter og representanter for lokalesamiske interesse i inngrepssaker, slik somutbygging av små vind- og vannkraftverk. Det erviktig for regjeringen å ha en god dialog medSametinget og andre samiske interesser, også isaker hvor det ikke er konsultasjonsplikt.

I Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i same-loven mv. (konsultasjoner) foreslår Kommunal-og moderniseringsdepartementet å lovfeste

hovedprinsippene i konsultasjonsplikten i eteget kapittel i sameloven. Lovreglene vil i allhovedsak videreføre dagens konsultasjonspro-sedyrer. Departementets forslag skal legge tilrette for mer effektive og bedre konsultasjonermellom offentlige myndigheter og Sametinget,og andre berørte samiske interesser.

For kommuner og fylkeskommuner foreslårregjeringen å lovfeste konsultasjonsplikten somfølger av folkeretten. For å gi kommunene ogfylkeskommunene nødvendig fleksibilitet, lov-festes bare hovedprinsippene i plikten. Nær-mere retningslinjer for gjennomføring gis i enveileder. Kommunal og moderniseringsdeparte-mentet utformer utkast til veileder i samråd medKommunal sektor (KS) og Sametinget. NorskeReindriftsamers Landsforbund blir også invol-vert.

Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende propo-sisjonen tilbake til regjeringen, og ba samtidigregjeringen om å sende lovforslaget ut på almin-nelig høring før saken fremmes for Stortinget pånytt. Stortinget understreket at det er viktig atutkast til veileder for kommuner og fylkeskom-muner er klar på samme tid, og høres samtidigsom lovforslaget. Departementet tar sikte på åsende disse to dokumentene på høring samtidighøsten 2019.


13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nye tiltak i stortingsmeldingen som har økono-miske konsekvenser, blir dekket innenfor gjel-dende budsjettrammer. De ulike tiltakene harsamlet sett små administrative konsekvenser, ogblir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Kommunal- og moderniserings-departementet 18. oktober 2019 om levende lokal-samfunn for fremtiden blir sendt Stortinget.


Litteratur

Aamas, B (red) et al (2018): Oppdatering av kunn-skap om konsekvenser av klimaendringer iNorge, rapport 2018:14/ M-1209|2018.CICERO og Vestlandsforsking

Andersen, O og Dervo, B.K. (2019): Jegernes og fis-kernes forbruk av varer og tjenester i Norge i2018, NINA Rapport 1605. Trondheim: Norskinstitutt for naturforskning.

Angell, E., S. Eikeland, L. A.Grünfeld, I. Lie, S.Myhr, V. Nygaard og P. Pedersen (2012): Til-takssonen for Finnmark og Nord-Troms –utviklingstrekk og gjennomgang av virkemid-lene, Rapport 2012:2. Tromsø: Norut.

Benedictow, A., E. C. Bjøru, F. W. Eggen, V. S.Flatval, M. Norberg-Schulz, M. Rybalka, R.Røtnes, A. Stokka, M. Tofteng and L. Vik(2018a): Evaluering av ordningen med differen-siert arbeidsgiveravgift, SØA-rapport nr. 26–2018. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.

Benedictow, A., E. C. Bjøru, F. W. Eggen, M. Nor-berg-Schulz, M. Rybalka og R. Røtnes (2018b):Evaluation of SkatteFUNN, SØA-Report 18–2018. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.

Borge, L.-E., B. A. Brandtzæg, V. S. Flatval, T. Krå-kenes, J. Rattsø, R. Røtnes, R. J. Sørensen ogG. Vinsand (2017): Nullpunktsmåling: Ho-vedrapport, SØF-rapport nr. 01/17. Oslo: Sam-funnsøkonomisk analyse.

Brandtzæg, B. A., T. E. Lunder, A. Aastvedt, A.Thorstensen, S. Groven og G. Møller (2019):Utredning om små kommuner, TF-rapport nr.473, 2019. Bø: Telemarksforsking.

Brandtzæg, B. (2009): Frivillige kommunesam-menslutninger 2005–2008. TF-rapport nr. 258,2009. Bø: Telemarksforsking.

Carneiro, P., Liu, K. og Salvanes, K.G. (2018): TheSupply of Skill and Endogenous TechnicalChange: Evidence from a College Expansion Re-form, IZA Discussion Paper No. 11661: https://ideas.repec.org/p/hka/wpaper/2018-041.html.

DFØ (2018): Veileder til Utredningsinstruksen. In-struks om utredning av statlige tiltak. Oslo: Di-rektoratet for økonomistyring.

Dokument 3:6 (2015–2016) Riksrevisjonens under-søkelse av digitalisering av kommunale tjenes-ter, Oslo: Riksrevisjonen.

ESPON (2018): Possible European TerritorialFutures. Volume B – The European TerritoryToday and Tomorrow.

Finans Norge (2016): Uten banken stopper Norge.Bankutlån til norsk næringsliv 2010–2016.Oslo: Finans Norge.

Fjose, S., J. Erraia og S. Pedersen (2019): Bak-grunnsnotat om database over oljeog gassrela-terte inntekter i kommunene, Menon-notat nr.14/2019. Oslo: Menon economics.

Fjose, S., A. Helseth og J. Erraia (2018): Fylke- ogkommunefordelt eksport i 2017 – betydning forsysselsetting, Menon-publikasjon nr. 101/2018.Oslo: Menon economics.

Flatnes, A., J. P. Knudsen og V. S. Knutsen (2018):Kartlegging og beskrivelse av arbeidet med regi-onal omstilling. Rapport fra Oxford Research.Oslo: Oxford Research.

Fossum, E., E. Magnus og S. E. Harsem (2016):Verdiskaping i den norske fornybarnæringen,THEMA Notat 2016–04. Oslo: Thema Consul-ting Group.

Gierløff, C. W., K. Magnussen, L. S. Eide, E. K.Iversen, K. Ibenholt, S. V. Dombu, S. Navrudog J. Strand (2017): Verdien av kulturarv. Ensamfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkti kulturminner og kulturmiljøer, Menon-publi-kasjon nr. 72/2017. Oslo: Menon economics.

Gleinsvik, A. og S. Klingenberg (2013): Langsik-tige konsekvenser av kommunesammenslåing.Proba-rapport nr 2013–12. Oslo: Proba sam-funnsanalyse.

Grunfelder J., L. Rispling and G. Norlén (eds.)(2018): State of the Nordic Region 2018. Copen-hagen: Nordisk Ministerråd.

Grünfeld, L. A., G. Grimsby og K. Høiseth-Gilje(2014): En statlig bro i kapitalmarkedet: Evalu-ering av Innovasjon Norges låne- og tilskudds-ordninger. Oslo: Menon economics.

Grünfeld, L. A., B. H. Hansen, G. Grimsby og L. E.Eide (2010): Forretningsengler i Norge: Om-fang, betydning og behov for offentlig involve-


ring, Menon-publikasjon nr. 15/2010. Oslo:Menon economics.

Grønn konkurransekraft (2016): Grønn konkur-ransekraft. Rapport fra regjeringens ekspertut-valg for grønn konkurransekraft.

Gythfeldt, K. og Heggen, K. (2012): Er høgskoleneregionale kvalifiseringsinstitusjoner? Likheterog ulikheter mellom høgskolene på Vestlandet ogi hovedstadsregionen. Oslo: Høgskolen i Osloog Akershus, Senter for profesjonsstudier.

Huttunen, K., J. Møen og K. G. Salvanes (2016):Job loss and regional mobility. Discussion pa-per, SAM 17–2016. Bergen: Norges handels-høyskole.

Indset, M., A. Schou og S. Stokstad (2018): EU pådagsorden i norske kommuner og fylkeskommu-ner, NIBR-rapport 2018:13. Oslo: Norsk insti-tutt for by- og regionforskning.

Innovasjon Norge (2018): Oppdragsgiverrapportenfra Innovasjon Norge 2018. Innovasjon Norge.

Kann, I. C., T. Dokken, J. Sørbø og J. Yin (2018):Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant ar-beidsledige, Arbeid og velferd 1–2018, Arbeids-og velferdsforvaltningen (NAV).

KMD (2016): Statlig styring av kommuner og fyl-keskommuner med retningslinjer for utformingav lover og forskrifter rettet mot kommunesekto-ren. Veileder. Oslo: Kommunal- og modernise-ringsdepartementet.

KMD (2015): Samarbeid mellom frivillige og kom-muner. Råd og veiledning til kommuner som vilinngå samarbeid med frivillige, veileder. Oslo:Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kobro, L. U., R. Røtnes, F. W. Eggen og C. Skar(2017): Statlige rammevilkår på ramme alvor.Sosialt entreprenørskap i norsk offentlig kon-tekst. Skriftserien fra Høgskolen i Sørøst-Norge Nr 14/2017. Porsgrunn: Høgskolen iSørøst-Norge.

Langset, M., I. O. Ellis og J. M. Ståvi (2014): Kart-legging av plankapasitet og plankompetanse ikommunene, NIVI Rapport 2014:1. Oslo: NIVIAnalyse.

Leknes, E., K. Onsager, S. B. Bayer, S. Haus-Reveog S. Johansen (2018): Evalueringen avutviklingsprogrammet for byregioner. RAP-PORT – 2018/184. Stavanger: IRIS.

Magnussen, K., C. W. Gierløff, E. K. Iversen, S. V.Dombu, K. Ibenholt og S. Navrud (2017): Kul-turminnefondets samfunnsnytte, Menon-publi-kasjon nr. 42/2017. Oslo: Menon economics.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.Oslo: Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet.

Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett2019. Oslo: Finansdepartementet.

Miljødirektoratet (2015): Klima i Norge 2100.Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppda-tert i 2015. NCCS report no. 2/2015. Trond-heim: Miljødirektoratet.

Nasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging 2019–2023, vedtatt ved kongeligresolusjon 14. mai 2019.

Nordisk Ministerråd (2015) Sosialt entreprenør-skap og sosial innovasjon. Kartlegging av inn-satser for sosialt entreprenørskap, TemaNord2015:502. Nordisk Ministerråd.

NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats.Oslo: Finansdepartementet.

NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II – Ut-fordringer for kompetansepolitikken. Oslo:Kunnskapsdepartementet.

NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregåendeopplæring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2018: 11 Ny fjellov. Oslo: Landbruks- og mat-departementet.

NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Nærings-livets tilgang til kapital. Oslo: Nærings- og fis-keridepartementet.

NOU 2018: 3 Krisehåndtering i forsikrings- og pen-sjonssektoren – Utredning nr. 31 fra Banklov-kommisjonen. Oslo: Finansdepartementet.

NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I –Kunnskapsgrunnlaget. Oslo: Kunnskapsdepar-tementet.

NOU 2015: 17 Først og fremst – Et helhetlig systemfor håndtering av akutte sykdommer og skaderutenfor sykehus. Oslo: Helse- og omsorgsdepar-tementet.

NOU 2008: 3 Sett under ett – Ny struktur i høyereutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Prop. 70 L (2018–2019) Endringer i yrkestransport-lova (oppheving av behovsprøvingen for drosjemv.). Oslo: Samferdselsdepartementet.

OECD (2018): Rural 3.0. A framework for rural de-velopment, Policy note. OECD.

OECD (2014): Skills strategy Action Report Nor-way. OECD

Regjeringens oppdaterte havstrategi (2019): Blåmuligheter.

Røtnes, Rolf, Vegard Salte Flatval, Emil CappelenBjøru, Bjørn Håvard Evjen, Tomas Åström,Hanna Engblom og Charlotte Breitz (2017):Evaluering av Trebasert Innovasjonsprogram,Rapport nr. 77–2017. Oslo: Samfunnøkono-misk analyse.

Schou, A. og M. Indset (2015): EU-programmer:deltagelse og nytte for kommunesektoren, NIBR-


rapport 2015:19. Oslo: Norsk institutt for by-og regionforskning.

SSB (2019a): Scenarioanalyser av tilgjengelighet iden norske boligmassen. SSB Rapport 2019/8.Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

SSB (2019b): Sysselsetting i Norge fra 2000 til2017- kan endringer i befolkningssammenset-ningen forklare alt? SSB Rapport 2019/6. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB (2018a): Befolkningsframskrivningene 2018.Modeller, forutsetninger og resultater, SSB Rap-porter 20018/21. Oslo-Kongsvinger: Statistisksentralbyrå.

SSB (2018b): Effekten av Sivas virkemidler påvekst og verdiskaping Rapporter 2018/17. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB (2018c): Samisk statistikk 2018, SSB Rappor-ter 2018/5. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sen-tralbyrå.

SSB (2017a): Ny sentralitetsindeks for kommunene.SSB Notater 2017/40. Oslo-Kongsvinger: Sta-tistisk sentralbyrå.

SSB (2017b): Yrkesaktivitet blant eldre før og etterpensjonsreformen, SSB rapport 2017/5. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

SSB (2013): Studentvandringer – Rekruttering tilstudier og tilførsel av nye høyt udannede i et geo-grafisk perspektiv. Rapporter 2013/6. Oslo-Kongsvinger: Statisisk senralbyrå.

Stamland, T., L. Rud og A. Mjøs (2008): Kapitaltil-gangen for SMB i ulike deler av landet, SNF-Rapport 2008:15. Bergen: Samfunns- og næ-ringslivsforskning AS.

Stjernberg, M. and O. Penje (2019): PopulationChange Dynamics in Nordic Municipalities: –Grid data as a tool for studying residentialchange at local level, Nordregion Report2019:1. Stockholm: Nordisk ministerråd.

Sørlie, K. (2006): Bosettingspreferanser, flyttemoti-ver og flytteprosesser. Status og perspektiver om-kring den regionale befolkningsutviklingen iNorge, notat til Kommunal- og regionaldepar-

tementet 16.02.2006. Oslo: Norsk institutt forby- og regionforskning.

Sørvoll, J. og G. K. Løset (2017): Samfunnsvirk-ninger av boligpolitikk – Boligsatsinger ogsamfunnsutvikling i ti norske distriktskommu-ner, NOVA Rapport 3/2017. Oslo: OsloMet.

Tellmann, S. M., P. O. Aamodt, M. Elken, E. H.Larsen og S. Skule (2017): Råd for samarbeidmed arbeidslivet: En underveisevaluering,NIFU-rapport 2017:9. Oslo: Nordisk instituttfor studier av innovasjon, forskning og utdan-ning.

Vareide, K., S. Svardal og K. Miland (2019): Degode hjelperne Kommunenes samarbeidspart-nere i næringsutvikling. TF-notat nr. 9/2019.Bø: Telemarksforsking.

Vareide, K., S. Svardal, H. Nyborg Storm og S.Groven (2018): Suksessrike distriktskommuneranno 2018. TF-rapport nr. 442 2018. Bø: Tele-marksforsking.

Vareide, K. (2017): Regional analyse samiske områ-der 2017. Næringsutvikling, befolkningsutvik-ling, attraktivitet og scenarier, TF-rapport nr.410 2017. Bø: Telemarksforsking.

Vatne, E. (2018): Sysselsetting i petroleumsvirksom-het 2017. Omfang og lokalisering av ansatte ioljeselskap og den spesialiserte leverandørindus-trien, SNF rapport nr 01/18. Bergen: Sam-funns- og næringslivsforskning AS.

Vinsand, G. (2018a): Gode grep i Finnmark, NIVIRapport 2018:4. NIVI Analyse.

Vinsand, G. (2018b): Takt og utakt med kommune-strukturen, NIVI Rapport 2018:5. NIVI.

Vinsand, G. (2018c): Regionråd i Norge, NIVI Rap-port 2018:3. NIVI Analyse.

Vinsand, G. (2019): Gode grep i Troms, NIVI Rap-port 2019:2. NIVI Analyse.

Wekre, T. og B. R. Jensen (2018): Hvordan riggeseg for å bli best på næringsutvikling? Notat fraDistriktssenteret (2018:5). Sogndal-Alstahaug-Steinkjer: Kompetansesenter for distriktsut-vikling.


Meld. St. 5(2019 – 2020)


Meld

. St. 5 (2

01

9 –2

02

0)

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Nina Amdal, 07 Media ASFoto: Colourbox og Scanpix

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI


Distriktsmeldingen

Levende lokalsamfunn for frem

tiden

Documents

Meld. St. 5 (2019–2020)...Meld. St. 5 (2019–2020) Melding til Stortinget Levende lokalsamfunn for fremtiden Distriktsmeldingen Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet