Meld. St. 17 (2015–2016)

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjonerDepartementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett wwwpublikasjonerdepnoE-post publikasjonsbestillingdssdepnoTelefon 22 24 00 00 Privat sektorInternett wwwfagbokforlagetnooffpubE-post offpubfagbokforlagetnoTelefon 55 38 66 00 Publikasjonene er ogsaring tilgjengelige paringwwwregjeringenno

Omslagsfoto Johneacuter Trykk 07 Xpress AS ndash 032016

Meld St 17(2015ndash2016)

Melding til Stortinget

Trygghet og omsorg

Fosterhjem til barns beste

Barn og unges stemme

Boks 01 Raringd til fosterforeldre fra erfaringskonsulenter i Landsforeningen

for barnevernsbarn (LfB)

ndash Tid Ta deg tid til aring se til aring lytte til aring forstaring Ta deg tid til aring ta deg tid

ndash Respekt og kjaeligrlighet La oss foslashle oss oslashnsket elsket og tatt vare paring

ndash Gi aldri opp Ha tillit til at god omsorg kan forandre mye Sett deg inn i egne og barnets rettigheter og krev stoslashtte og veiledning tidlig nok

Boks 02 Raringd til barnevernstjenesten fra Barnevernproffene i Forandringsfabrikken

ndash Vi ber dere finne fosterforeldre som er glad i barn og kan vise oss kjaeligrlighet

ndash Vi ber dere finne fosterforeldre som toslashr og orker aring sposlashrre bak sinnet frustrasjonen og fortvilelsen varingr

ndash Vi ber dere finne fosterforeldre som vil samarbeide med oss helt fra vi er smaring

ndash Vi ber dere finne fosterforeldre som vil forshystaring hvor viktig kontakt med soslashsken og famishylie er for de fleste av oss

ndash GJOslashR DERE DET blir det trygt for oss aring bo der vi vet de taringler og at de bryr seg mye

Sammendrag

Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med sine foreldre Naringr regjeringen med dette for foslashrste gang presenshyterer en samlet fremstilling av fosterhjemsomsorshygen i Norge gir det Stortinget anledning til aring droslashfte hvordan en viktig baeligrebjelke i omsorgen for utsatte barn og unge kan bli bedre Et sentralt maringl med meldingen er aring legge grunnlaget for en videreutvikling og kvalitetsheving av fostershyhjemsomsorgen

Denne meldingen maring sees i sammenheng med to andre store arbeider regjeringen har satt i gang paring barnevernsomraringdet kvalitets- og strukturreforshymen i barnevernet og forslag til ny barnevernlov

Regjeringens ambisjon er sterkere velferdsshykommuner Aring gi mer ansvar og myndighet til komshymunene ogsaring paring barnevernsomraringdet er en viktig del av dette arbeidet Det er derfor satt i gang et arbeid med aring endre ansvarsdelingen i barnevershynet mellom stat og kommune Maringlet er et bedre barnevern der flere barn og foreldre faringr riktig hjelp til rett tid En endret ansvarsdeling skal blant annet gi kommunene oslashkt handlingsrom og stershykere insentiver til tidlig innsats samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i stoslashrre grad baseres paring naeligrhet og bred kjennskap til barnets situasjon En ny kommunestruktur vil kunne gi stoslashrre og mer robuste barnevernstjenester med bedre forutsetninger for aring kunne ivareta et mer helhetlig ansvar

Regjeringen har ogsaring nedsatt et eget utvalg som skal legge frem forslag til en ny barnevernlov Maringlet med aring revidere barnevernloven er aring faring til en forenkling I tillegg skal lovutvalget vurdere og blant annet komme med forslag til hva som skal vaeligre barnevernets ansvarsomraringde samt partsshyrettigheter og samvaeligr Utvalget skal ogsaring vurdere en lovfesting av retten til barnevernstiltak

I denne stortingsmeldingen legges grunnlaget for aring gi kommunene stoslashrre ansvar paring fosterhjemsshyomraringdet Kompetanseheving og aktiv bruk av fagshylige anbefalinger er to hovedelementer i meldinshygen Kompetanseheving for kommunalt ansatte barnevernsarbeidere er sentralt for aring sikre god tjenestekvalitet ved stoslashrre ansvar til kommunene Opplaeligring veiledning og oppfoslashlging av fostershyfamiliene er ogsaring viktig slik at de kan utfoslashre omsorgsoppdraget paring en best mulig maringte

Nasjonale faglige anbefalinger til bruk for barshynevernsarbeiderne lokalt skal bidra til at barn og unge faringr en likeverdig behandling ogsaring naringr mer

myndighet legges til kommunalt forvaltshyningsnivaring Faglige anbefalinger er tett knyttet til forsvarlighetskravet som ble innfoslashrt gjennom en ny bestemmelse i barnevernloven i 2014 Ny forskning og kunnskap vil danne grunnlag for utvikling av faglige anbefalinger og dermed innshyholdet i forsvarlighetskravet

Stortingsmeldingen er delt inn i tre deler Foslashrshyste del presenterer status i fosterhjemsomsorgen og kunnskapsgrunnlaget for meldingen I del to droslashftes utfordringer og presenteres forslag til loslashsshyninger Del tre i meldingen tar kort opp implemenshyteringsstrategier samt oslashkonomiske og administrashytive konsekvenser

Del 1 Status og kunnskapsgrunnlag

Kapittel 1 Innledning gir en kort oppsummering av vedtak og forutsetninger som Stortinget la til grunn for anmodningen om at regjeringen utarshybeider en stortingsmelding om fosterhjemsomshysorgen I tillegg omtales relevante maringl i regjeshyringserklaeligringen som angaringr fosterhjemsomsorshygen samt arbeidet med meldingen

Kapittel 2 Dagens fosterhjemsomsorg ndash ansvar og organisering gir en beskrivelse av de ulike typene fosterhjem som finnes Ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivaringene og mellom de ulike faglige aktoslashrene som har oppgaver paring fostershyhjemsomraringdet og hvem som gjoslashr hva presenteshyres I tillegg beskrives gjeldende rett for barn som trenger fosterhjem og som har tilknytning til andre land enn Norge

Kapittel 3 Utviklingstrekk etter barnevernsreforshymen i 2004 omtaler de endringene som har skjedd paring fosterhjemsomraringdet det siste tiaringret Oslashkt bruk av fosterhjem fremfor institusjon behov for mer forsterkning av fosterhjemmene flere private aktoslashrer som tilbyr fosterhjem oslashkning i bruk av fosterhjem i slekt og nettverk og rekrutteringsshyutfordringer er stikkord for dette kapitlet I tillegg omtales samfunnsoslashkonomiske konsekvenser av tidlig innsats

Kapittel 4 Fosterhjem i de nordiske land preshysenterer status i de nordiske land naringr det gjelder bruk av fosterhjem versus institusjon sier noe om ulik ansvarsdeling mellom kommune og stat og noe om hvordan man i de ulike land har soslashkt aring utvikle kvaliteten i fosterhjemsomsorgen

Kapittel 5 Enslige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger oppsummerer status naringr det gjelder

denne gruppen barn og unge De spesielle utforshydringene enslige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktshyninger har blir omtalt Kapitlet tar ogsaring kort opp behovet for fosterhjem og andre botiltak Omtale av denne gruppens behov ogsaring for fosterhjem vil bli tatt opp i regjeringens integreringsmelding som kommer senere i aringr

Kapittel 6 Tilsyn undersoslashkelser rapporter og forskning paring fosterhjemsomraringdet gir en oversikt over viktige funn i tilsyn og utredninger som har vaeligrt foretatt de senere aringrene Spesielt Helsetilshysynets landsomfattende tilsyn med kommunenes fosterhjemsarbeid og Riksrevisjonens undersoslashshykelse av det kommunale barnevernet er sentrale I tillegg omtales i dette kapitlet undersoslashkelser angaringende ansvarsforholdet kommune ndash stat ramshymeverk for fosterhjemmene og betydningen av gode skoleprestasjoner

Kapittel 7 Hva mener ulike interessenter oppshysummerer innspill og tilbakemeldinger fra ulike organisasjoner og grupper som har interesser og meninger om fosterhjemsomsorgen Ungdommer med erfaring fra barnevernet har blitt tatt med paring raringd Baringde gjennom moslashter og en egen work-shop har barnas og ungdommenes stemmer blitt hoslashrt og de har levert skriftlige forslag og sitater til melshydingen

Del 2 Utfordringer og loslashsninger

Kapittel 8 Rekruttering droslashfter utfordringene med aring rekruttere et tilstrekkelig antall fosterhjem og aring rekruttere de riktige hjemmene som kan moslashte barnas og ungdommens behov Bruk av familieraringd og rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk er viktige strategier Det presenteres konkrete forslag om aring utrede oppretting av en nasjonal oversikt over tilgjengelige fosterhjem og plikt til aring bruke familieraringd eller lignende verktoslashy ved rekruttering I tillegg varsles det at et forslag om endret ansvar for rekruttering av fosterhjem vil bli sendt paring hoslashring varingren 2016

Kapittel 9 Opplaeligring tar opp behovet for god opplaeligring av fosterforeldre God opplaeligring er en grunnforutsetning for aring faring god kvalitet i fostershyhjemsomsorgen Maringlsettingen er aring gjoslashre fostershyforeldrene godt rustet til omsorgsoppdraget Det innebaeligrer at opplaeligringen baringde boslashr inneholde en grunnleggende del og mer spesialisert opplaeligring for de som tar imot barn og unge med spesielle utfordringer Det foreslarings at det innfoslashres et lov- eller forskriftsfestet krav til at fosterforeldre skal gjennomgaring grunnopplaeligring i tillegg til at Bufdir skal utarbeide faglige anbefalinger om innholdet i opplaeligringstilbudet

Kapittel 10 Valg og godkjenning av fosterhjem presenterer en utfordring knyttet til fostershyhjemsomsorgen nemlig uklare ansvarsforhold mellom kommuner I dag er ansvaret for aring velge rett fosterhjem og aring godkjenne hjemmet i mange tilfeller delt mellom den kommunen som har avgjort at barnet skal i fosterhjem og den kommushynen der hjemmet ligger Hovedhensynet ved valg av fosterhjem er hva som er best for barnet Deparshytementet foreslaringr derfor at hele ansvaret for valg og godkjenning av fosterhjemmet legges til den komshymunen som har avgjort at barnet skal i fosterhjem

Kapittel 11 Kartlegging og utredning diskuteshyrer hva som skal til for aring finne riktig tiltak og riktig fosterhjem tilpasset behovet til det enkelte barn Grundig kartlegging og utredning av barnet foslashr valg av tiltak er sentralt Kapitlet droslashfter hvordan kvaliteten paring kartlegging og utredning kan bli bedre blant annet ved aring bruke institusjon til utredning av behov foslashr barnet flytter i fosterhjem Et forslag til tiltak er at det utvikles et nasjonalt system for kartlegging av barn som del av et helshyhetlig kvalitetssystem for barnevernet I tillegg fremmes forslag knyttet til videreutdanning i klishynisk utredningskompetanse og hvordan institusjoshyner i stoslashrre grad kan benyttes for aring finne riktig omsorgstiltak for det enkelte barn

Kapittel 12 Oppfoslashlging av barn foreldre og fosshyterforeldre droslashfter oppfoslashlgingen av fosterbarna deres foreldre og fosterforeldrene I dag er det svikt paring flere omraringder knyttet til kommunenes oppfoslashlging I kapitlet droslashftes hva som skal til for aring gjoslashre oppfoslashlgingen bedre Kommunens ansvar for oppfoslashlging av fosterbarna og fosterhjemmet og bruk av familievernet i oppfoslashlging av foreldrene til fosterbarna blir tatt opp Lovfesting av kommushynens ansvar for oppfoslashlging utvikling av faglige anbefalinger implementering av aktuelle veileshydere og revisjon av internkontrollforskriften er konkrete tiltak som foreslarings paring dette omraringdet

Kapittel 13 Rammebetingelser for fosterhjem tar opp til diskusjon de samlede rammebetingelshysene for fosterhjemmene baringde faglige og oslashkonoshymiske Betydningen av forsterkning av fostershyhjemmene og hvilken type forsterkning som er best egnet for aring moslashte barnets behov er et av de viktige temaene som diskuteres i dette kapitlet Hensiktsmessigheten av at et hoslashyt antall fostershyhjem er frikjoslashpt fra yrkeslivet tas ogsaring opp her og sposlashrsmaringlet om fosterforeldres pensjonsrettigshyheter droslashftes Regjeringen oslashnsker ikke at det skal bli mer statlig detaljregulering av rammebetingelshysene for fosterhjemmene og foreslaringr derfor enkelte tiltak som gir kommunal frihet til aring bestemme rammebetingelsene for det enkelte fosshy

terhjemmet med utgangspunkt i det enkelte barns behov

Kapittel 14 Overgangen til voksenlivet presenshyterer hovedutfordringene til fosterbarna etter at de er fylt 18 aringr Ungdommens frihet til aring avvise hjelp fosterhjemmets posisjon og hvordan det kan gis stoslashtte til disse ungdommene slik at de kan mestre overgangen til en selvstendig voksentilvaeligshyrelse beroslashres Samarbeid mellom barnevernet og NAV og faglige anbefalinger om oppfoslashlging av ungdom i overgang til voksenlivet er konkrete tilshytak som blir foreslaringtt

Del 3 Gjennomfoslashring

Kapittel 15 Implementeringsstrategier droslashfter kort hva som boslashr vaeligre hovedelementene i en strategi for realisering av maringl og gjennomfoslashring av tiltak Stortinget maringtte vedta ved behandling av denne meldingen I tillegg omtales de oslashkonomiske og administrative konsekvensene av forslagene meldingen

Innhold

Barn og unges stemme 3

Sammendrag 5

Del I Status og kunnskapsgrunnlag 13

1 Innledning 15 11 Regjeringserklaeligringen 15 12 Oppdraget 15 13 Rammer for barnevernet 16 14 Arbeidet med meldingen 17

2 Dagens fosterhjemsomsorg ndash ansvar og organisering 19

21 Hva er fosterhjem 19 22 Hvem er fosterbarna 20 23 Ulik organisering av fosterhjem 20 231 Ordinaeligre fosterhjem 20 232 Beredskapshjem og familiehjem 21 233 Fosterhjem som har avtale med

private aktoslashrer 21 24 Rettslig perspektiv 22 25 Ansvars- og oppgavedeling 22 251 Ansvarsdeling 22 252 Ansvaret for aring undersoslashke

barnets behov 23 253 Valg og godkjenning av fosterhjem

til det enkelte barn 23 254 Samvaeligr med foreldre og soslashsken 24 255 Skriftlig fosterhjemsavtale med

fosterforeldrene 24 256 Oppfoslashlging kontroll og tilsyn med

barn i fosterhjem 24

257 Forholdet mellom omsorgsshykommunen og fosterhjemsshykommunen 25

258 Bufetat har bistandsplikt 25 259 Rekrutteringsansvar 26 2510 Noslashdvendig opplaeligring og generell

veiledning 26 2511 Fylkesmannens tilsynsrolle 27 2512 Behandling i fylkesnemndene for

barnevern og sosiale saker 27 2513 Barnesakkyndig kommisjon 28 2514 Fosterhjem for barn med

tilknytning til andre land 28

3 Utviklingstrekk etter barneshyvernsreformen i 2004 30

31 Fra institusjon til fosterhjem krever flere forsterkningstiltak 30

Del II

Flere private aktoslashrer paring fostershyhjemsomraringdet 30 Oslashkning i bruken av fosterhjem i slekt eller naeligre nettverk 31 Utfordrende aring rekruttere nok riktige fosterhjem 32 Riktig innsats for barn og unge gir samfunnsoslashkonomiske gevinster 33

Fosterhjem i de nordiske landene 35 Norge bruker mest fosterhjem 35 Ansvarsfordeling mellom kommune og stat 36 Kvalitet i fosterhjemsomsorgen i de nordiske landene 36

Enslige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger 37

Tilsyn undersoslashkelser rapporter og forskning paring fosterhjemsomraringdet 39 Helsetilsynet ndash Landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fosterhjem (2013 og 2014) 39 Riksrevisjonen ndash Undersoslashkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler (2011ndash2012) 39 Vista Analyse ndash Samfunnsshyoslashkonomiske konsekvenser av ny ansvarsdeling mellom stat og kommune paring barnevernsomraringdet 39 Utredning av rammeverk for fosterhjem ndash PwC 2015 (KS-rapport) 40 Betydningen av gode skoleprestasjoner 40 Andre rapporter og undersoslashkelser 41

Hva mener ulike interessenter 42

Utfordringer og loslashsninger 45

Rekruttering 47 I dag rekrutterer vi ikke tilshystrekkelig med riktige fosterhjem 47 Hvorfor klarer vi ikke aring rekruttere nok fosterhjem 47

821 Bedre utnyttelse av hjem som er rekruttert 48

822 Oslashkt innsats for aring rekruttere hjem til barn med urfolksbakgrunn og fra nasjonale minoriteter 49

823 Oslashkt innsats for aring rekruttere hjem med minoritetsbakgrunn 50

824 Rekruttering av hjem til soslashsken 51 825 Rekruttering av hjem til barn og

unge med omfattende hjelpebehov 52 826 Rekruttering av hjem til barn med

funksjonsnedsettelser 52 827 Rekruttering av fosterhjem til

enslige mindrearingrige flyktninger 53 83 Styrket satsing paring familieraringd 54 84 Samhandling stat ndash kommune og

konkurranse mellom ulike aktoslashrer 55 85 Boslashr kommunene faring ansvar for aring

rekruttere fosterhjem 56 86 Oppsummering og tiltak 58

9 Opplaeligring 59 91 Opplaeligring av fosterhjem 59 92 Flere fosterforeldre maring faring

opplaeligring 59 93 Oppsummering og tiltak 60

10 Valg og godkjenning av fosterhjem 62

101 I dag er ansvaret for valg og godkjenning delt 62

102 Omsorgskommunens ansvar 62 103 Oppsummering og tiltak 64

11 Kartlegging og utredning 65 111 Kartlegging i dagens

fosterhjemsomsorg 65 112 Helhetlig kartlegging av barnet 65 113 Utvikling av et nasjonalt

kartleggingssystem 67 114 Barnevernstjenestens

kartleggingskompetanse 68 115 Utredning av barn med omfattende

behov 69 116 Bruk av institusjon foslashr flytting

i fosterhjem 70 117 Oppsummering og tiltak 70

12 Oppfoslashlging av barn foreldre og fosterforeldre 71

121 Fosterbarn deres foreldre og fosterforeldre skal foslashlges opp 71

122 Store forskjeller mellom de ulike barnevernstjenestene 71

125 126

127 128 129 1210

134 135

136 137 138

14 141

143 144 145

Del III

15 151

Litteratur

Vedlegg 1

God oppfoslashlging krever at barnas stemme kommer frem 72 God oppfoslashlging av fosterforeldre kan forebygge brudd 73 Fosterforeldrenes barn 74 Oppfoslashlging av fosterbarnas foreldre 75 Familievernets rolle 75 Foreldrenes medvirkning 76 Fosterforeldres klagemuligheter 77 Internkontroll ndash kommunal ledelse og kontroll av barnevernstjenesten 77 Oppsummering og tiltak 78

Rammebetingelser for fosterhjem 79 Dagens status ndash Fosterhjemsshygodtgjoslashring og kontraktbetingelser 79 Boslashr godtgjoslashringen til ordinaeligre fosterhjem standardiseres 80 Oslashkt oppfoslashlging og veiledning framfor oslashkonomisk forsterkning og frikjoslashp 81 Avvikling av refusjonsordningen 82 Tydeliggjoslashring av maringlgruppe for beredskapshjem og familiehjem 84 Rettigheter etter folketrygden 85 Fosterforeldre og pensjon 86 Oppsummering og tiltak 87

Overgangen til voksenlivet 89 Fosterbarn kan faring hjelp til fylte 23 aringr 89 Omsorg maring ses i et livsloslashpsshyperspektiv 89 Gode rutiner for aring foslashlge opp unge 90 Helhetlig oppfoslashlging 91 Fosterforeldrenes rolle i overgangen til voksenlivet 91 Oppsummering og tiltak 91

Gjennomfoslashring 93

Implementeringsstrategier 95 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser 95

Begreper som benyttes i stortingsshymeldingen 101

Meld St 17 (2015ndash2016)

Trygghet og omsorg Fosterhjem til barns beste

Tilraringding fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 4 mars 2016 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Solberg)

Del I Status og kunnskapsgrunnlag

15 2015ndash2016 Meld St 17 Trygghet og omsorg

1 Innledning

Barnevernets hovedoppgave er aring sikre at alle barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling faringr noslashdvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge faringr trygge oppvekstvilkaringr Fosterhjem er det mest brukte tiltaket naringr oppvekstsvilkaringrene er slik at barn eller ungdom ikke lenger kan bo sammen med sine foreldre Fosterhjem er altsaring en viktig baeligrebjelke i velferdssamfunnets tiltak for de mest utsatte barn og unge

En god fosterhjemsomsorg skal sikre at barn og unge faringr den omsorg og stoslashtte de trenger for aring utvikle sine evner og bli selvstendige voksne Det har aldri tidligere blitt utarbeidet noen samshylet oversikt og fremstilling av fosterhjemsomsorshygen i Norge til Stortinget Den foreliggende melshydingen gir derfor for foslashrste gang Stortinget mulighet til aring droslashfte hvilken plass fostershyhjemsomsorgen skal ha i det fremtidige velferdshystilbudet til barn og unge

Fosterhjemsomsorgen gjelder for alle barn uavhengig av barnets kulturelle og religioslashse bakshygrunn nasjonalitet og statsborgerskap Barneshyvernloven gjelder frem til fylte 23 aringr Det vil si at denne meldingen omfatter barn og unge som oslashnsker stoslashtte fra barnevernet frem til denne aldeshyren

11 Regjeringserklaeligringen

Regjeringserklaeligringen har en rekke formulerinshyger som gir beskrivelse av maringl og retning for barshynevernets arbeid1 Foslashlgende punkter omhandler direkte eller indirekte fosterhjemsomsorgen og vil paring ulike maringter bli behandlet i denne meldinshygen ndash Kommuner med noslashdvendig kompetanse kan

gis et helhetlig faglig og oslashkonomisk ansvar for barnevernstjenesten

ndash Aringpne for at flere barnevernsaktoslashrer kan rekrutshytere fosterforeldre og styrke stoslashtteapparatet rundt fosterfamiliene

ndash Gjennomgaring balansen mellom institusjons- og fosterhjemstilbudet og ved behov utrede hvorshydan fosterhjemsomsorgen kan styrkes

ndash Prioritere tiltak som sikrer at barn under barshynevernets omsorg i stoslashrre grad faringr vokse opp sammen med sine soslashsken

ndash Bedre muligheten for at barn kan vokse opp i fosterfamilier med biologisk tilknytning

ndash Styrke tilsynet med barnevernet ndash Gjennomgaring reglene om ettervern for aring gi flere

en god oppfoslashlging etter fylte 18 aringr

12 Oppdraget

Venstre fremmet i februar 2014 et representantshyforslag (Dokument 830 S) om en helhetlig gjenshynomgang av fosterhjemsomsorgen Forslaget ble debattert i Stortinget i mai 2014 og det ble da fatshytet foslashlgende anmodningsvedtak (vedtak nr 440 2013 ndash 2014) laquoStortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen innen utgangen av 2015raquo

Uten realitetsvotering vedtok Stortinget ogsaring aring oversende foslashlgende forslag fra representanten Heikki Eidsvoll Holmarings laquoDet henstilles til regjerinshygen aring sikre at fosterbarns egne erfaringer og raringd kommer godt fram i stortingsmeldingen som skal utarbeides og at fosterbarna faringr gi sine raringd til evenshytuelle forslag som blir fremmetraquo For oppfoslashlging av dette forslaget se omtale under kapittel 14

Ved behandling av finansinnstillingen i desemshyber 2014 ble foslashlgende anmodningsvedtak fattet (vedtak nr 47 2014 ndash 2015) laquoStortinget ber regjeshyringen prioritere arbeidet med oslashkt rekruttering av fosterhjem slik at barn ikke maring staring i uforsvarlig lange koslasher i venting paring et hjemraquo Dette vedtaket er fulgt opp gjennom eget oppdrag til Barne- ungshydoms- og familiedirektoratet i tildelingsbrevet 20152

I tilleggsnr 1 til Barne- likestillings- og inklushyderingsdepartementes budsjett for 2016 staringr foslashlshy

2 Se styringsparameter 44 og 46 i tildelingsbrevet 2015 til httpswwwregjeringennonodokumenterpolitisk- Bufdir Se ogsaring tredje avsnitt i postomtalen av kapittel 855 plattformid743014 statlig forvaltning av barnevernet i samme tildelingsbrev

16 Meld St 17 2015ndash2016 Trygghet og omsorg

gende laquoRegjeringen vil ogsaring vurdere tiltak for aring rekruttere flere fosterfamilier blant annet for enslige mindrearingrige flyktningerraquo I budsjettforliket og Innst 14 S om 2016-budsjettet ble det lagt inn en oslashkning paring 5 mill kroner til rekruttering av fostershyhjem

13 Rammer for barnevernet

Kvalitetsmaringl lagt til grunn for barnevernet

Seks overordnede kvalitetsmaringl for barnevernet i Norge ble lansert i Prop 106 L (2012ndash2013)3

Dette ble fulgt opp i tildelingsbrevet til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for 2014 hvor direktoratet ble tildelt ansvaret som fagdirektorat for hele barnevernet Kvalitetsshymaringlene skal vaeligre retningsgivende langsiktige maringl som tjenestene skal utvikle seg etter ogsaring i aringrene som kommer De seks kvalitetsmaringlene er som foslashlger ndash Barn og familier skal faring hjelp som virker ndash Barn og familier skal moslashte trygge og sikre tjeshy

nester ndash Barn og familier skal bli involverte og ha innflyshy

telse ndash Barn og familier skal moslashte tjenester som er

samordnet og preget av kontinuitet ndash Barnevernets ressurser skal utnyttes godt ndash Barnevernet skal soslashrge for likeverdige tjenesshy

I disse kvalitetsmaringlene inngaringr ogsaring de rettigheshytene til urfolk og nasjonale minoriteter som er uttrykt i internasjonale konvensjoner og nasjonale lover4

Forsvarlighetskrav

Kommunen er forpliktet til aring ha et forsvarlig barshynevern Alle tjenester og tiltak etter barnevernshyloven skal vaeligre forsvarlige Dette ble undershystreket og tydeliggjort med en ny bestemmelse i barnevernloven i 20145

Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Innholdet i kravet om hva som er forsvarlig vil utvikles over tid og vil i vesentlig grad bli bestemt

3 Se Prop 106 L (2012 ndash 2013) side 49 og 50 4 Barnekonvensjonen art 30 Europararingdets rammekonvenshy

sjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter Samelovens sect 3-5 Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoshyren

5 Barnevernloven sect 1-4

av normer utenfor selve loven Innholdet vil utvishykles med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer Forsvarligshyhetskravet er altsaring dynamisk

Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernsfaglig praksis Mellom god barnevernsshyfaglig praksis og forsvarlighetskravets nedre grense vil det vaeligre rom for at kommunen utoslashver skjoslashnn Forsvarlighetskravet innebaeligrer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal holde tilfredsstillende kvalitet ytes i tide og i et tilshystrekkelig omfang

Lovfesting av forsvarlighetskravet har ogsaring styrket tilsynsmyndighetenes mulighet til aring foslashre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarshylig nivaring baringde naringr det gjelder innhold omfang og naringr tjenestene ytes

Medvirkning

Barnekonvensjonens artikkel 12 fastslaringr at barn som er i stand til aring danne seg egne synspunkter skal ha rett til fritt aring gi uttrykk for disse i alle for-hold som vedroslashrer barnet Barnets synspunkter skal tillegges behoslashrig vekt i samsvar med dets alder og modenhet

Medvirkning skal styrke barnets posisjon og gi bedre rettssikkerhet Barnets rett til aring bli hoslashrt kommer til uttrykk i ulike bestemmelser i barneshyvernloven Barn som er fylt 7 aringr og yngre barn som er i stand til aring danne seg egne synspunkter skal informeres og gis anledning til aring uttale seg foslashr det tas avgjoslashrelse i saker som beroslashrer barnet6

Barnevernloven har faringtt en ny overordnet bestemmelse om barns medvirkning i sect 4-1 annet ledd7 Bakgrunnen er aring tydeliggjoslashre plikten til og viktigheten av at barn og unge i barnevernet faringr mulighet til god informasjon og medvirkning under hele saken og forloslashpet i barnevernet Barns medvirkning er naeligrmere utdypet i ny forskrift om medvirkning og tillitsperson Formaringlet med forshyskriften er aring styrke barn og unges deltakelse og innflytelse Barnet skal gis mulighet til aring medvirke i alle forhold som angaringr barnet men skal ikke utsettes for press til aring medvirke Det er viktig at barnevernstjenesten legger til rette for samtale og medvirkning

6 Barnevernloven sect 6-3 7 Med virkning fra 1 juni 2014

Lovutvalg

Regjeringen satte i november 2014 ned et eget lovutvalg som skal se paring hvordan barnevernshyloven kan forenkles og komme med forslag til en ny barnevernlov Utvalget skal avgi sin inn-stilling medio august 2016 Lovutvalget skal blant annet se paring om de tre hovedtiltakene i barneshyvernet (hjelpetiltak fosterhjem og institusjon) er hensiktsmessig inndelt og om kategoriene er dekkende Utvalget skal ogsaring vurdere behovet for lovendringer naringr det gjelder partsrettigheter i barnevernet Hvilke rettigheter fosterforeldre skal ha inngaringr i dette arbeidet Sposlashrsmaringl av betydning for en eventuell rett til samvaeligr med soslashsken og besteforeldre er ogsaring en del av utvalshygets mandat Dette er tema som derfor ikke vil bli droslashftet inngaringende i denne stortingsmeldinshygen Utvalget skal ogsaring vurdere om barnevernet er et egnet omraringde for rettighetsfesting og droslashfte i hvilken grad rettighetsfesting faktisk vil kunne gi bedre tjenester

Kommunereform og kvalitets- og strukturreform i barnevernet

Regjeringens forslag til kommunereform har som maringl aring gi nye oppgaver til stoslashrre kommuner I Sundvolden-erklaeligringen sier regjeringen at den vil gi kommunene rett til fritt aring velge barnevernsshytiltak og at kommuner som innehar noslashdvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og oslashkonoshymisk ansvar for barnevernstjenestene Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et arbeid for aring utrede endring av opp-gave- og ansvarsfordelingen mellom kommunene og staten paring barnevernsomraringdet (kvalitets- og strukturreform) Disse endringene vil ogsaring paringvirke ansvarsdelingen paring fosterhjemsomraringdet I denne stortingsmeldingen vil det ikke bli fremmet forslag om endring i ansvaret for fostershyhjemsomsorgen Eventuelle slike forslag maring ses i sammenheng med de endringene paring barnevernsshyomraringdet som regjeringen vil fremme senere

Selv om meldingen maring ses i sammenheng med andre paringgaringende prosesser som foslashrst vil komme til konklusjon senere soslashker meldingen aring gi retning for fosterhjemsarbeidet baringde paring kort og paring lang sikt De seks omtalte kvalitetsmaringlene for barnevernet vil ligge til grunn for arbeidet Det innebaeligrer at meldingen baringde inneholder enkelte forslag til tiltak som kan gjennomfoslashres relativt raskt og tar opp problemstillinger som trenger videre utredning eller vil innebaeligre utviklings- og endringsarbeid over tid

I dag er ansvaret for barnevernet fordelt melshylom barnevernstjenestene i kommunene og Bufeshytat Regjeringen har satt i gang forsoslashk i tre komshymuner Noslashtteroslashy (i interkommunalt samarbeid med Tjoslashme) Alta og Roslashyken for aring proslashve ut ny organisering i barnevernet Disse kommunene har faringtt et stoslashrre oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet Paring fosterhjemsomraringdet har forshysoslashkskommunene i tillegg til det ansvaret de alleshyrede har faringtt ansvar for rekruttering og noslashdvenshydig opplaeligring og generell veiledning av fostershyhjem De har dessuten faringtt et langt stoslashrre betashylingsansvar enn det de andre kommunene har i dag Maringlet med forsoslashket er aring innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsproshysesser naringr ny ansvarsdeling skal innfoslashres paring nasjoshynalt nivaring om noen aringr

14 Arbeidet med meldingen

I arbeidet med meldingen har det vaeligrt nyttet et bredt tilfang av nyere forskning som gjelder barnevernet generelt og fosterhjem spesielt En rekke rapporter som gjelder deler av fostershyhjemsomsorgen danner kunnskapsgrunnlaget for meldingen I tillegg ble det som ledd i kunnskapsshyinnhentingen arrangert et eget forskerseminar i mai 2015 der tre tema ble belyst og droslashftet Temashyene som ble tatt opp var rekruttering av fostershyhjem balansen mellom bruk av fosterhjem og institusjon og erfaringer med aring bruke barnets slekt og nettverk som fosterhjem8

Brukerorganisasjoner fagforbund og andre sentrale aktoslashrer paring omraringdet har vaeligrt konsultert i arbeidet Foslashlgende organisasjoner har vaeligrt invishytert til moslashter om meldingen Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB) Forandringsfabrikshyken Barn av rusmisbrukere (BAR) barnerettigshyhetsorganisasjonen Unge Duer Norsk Fostershyhjemsforening SOS Barnebyer Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Norsk barnevernshylederorganisasjon (NOBO) Ideelt barnevernshyforum NHO Service Fellesorganisasjonen (FO) Norsk tjenestemannslag (NTL) Fagforshybundet KS - kommunesektorens interesseorgashynisasjon Selvhjelp for innvandrere og flyktninshyger (SEIF) MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn Caritas Norge og Taternes landsforening Barn og ungdom har vaeligrt direkte

8 Forsker Bent Cato Hustad Nordlandsforskning om rekrutshytering foslashrstelektor Jan Storoslash Hoslashgskolen i Oslo og Akersshyhus om forholdet institusjon ndash fosterhjem og professor Amy Holtan Universitetet i Tromsoslash om slektsfosterhjem

involvert i arbeidet med meldingen Det ble Det har ogsaring foregaringtt en aktiv kunnskapsinnshyavholdt en egen workshop med ungdomsrepre- henting I arbeidet med kvalitets- og strukturshysentanter fra LfB Forandringsfabrikken BAR og reform paring barnevernsomraringdet har det blitt arran-Unge Duer varingren 2015 gert studiebesoslashk til Danmark Finland og Sverige

Sametinget har blitt konsultert og har gitt inn- I tillegg har det vaeligrt et samarbeid med andre spill til meldingen gjennom en egen prosess aktuelle departementer

2 Dagens fosterhjemsomsorg ndash ansvar og organisering

For aring gi barn i fosterhjem gode utviklingsmuligheshyter maring barnet bo i et trygt og stabilt fosterhjem som ivaretar barnets behov Aring soslashrge for fosterhjem tilpasshyset barns ulike behov krever et tilstrekkelig antall dif ferensierte og tilgjengelige fosterhjem Det forutshysetter ogsaring en god utredning av barnets ressurser og behov I tillegg maring fosterforeldrene faring systematisk og jevnlig oppfoslashlging samt forutsigbare rammevilkaringr Barnevernstjenesten skal jevnlig foslashlge med paring bar-nets situasjon gi fosterforeldre noslashdvendig raringd og veiledning og gi barnet mulighet til medvirkning og legge til rette for samtaler med barnet Barneshyvernstjenesten skal ogsaring foslashlge opp fosterbarnas for-eldre Kommunene skal foslashre tilsyn med barns situashysjon i fosterhjemmet Dette skal til sammen gi grunnlaget for forsvarlige tjenester til barnets beste og ivareta barnas rettssikkerhet

21 Hva er fosterhjem

Fosterhjem er private hjem som tar imot barn til oppfostring1 Et fosterhjem skal foslashrst og fremst gi barnet god omsorg En egen forskrift stiller naeligrshymere krav til fosterhjemmene og kommunens godshykjenning og oppfoslashlging av fosterhjemmet2 Alle fosshyterhjem skal som hovedregel oppfylle kravene i forshyskriften Noen unntak kan gjoslashres for eksempel ved fosterhjem i slekt eller naeligre nettverk

Fosterhjem varierer baringde i type og funksjon De aller fleste fosterhjem skal gi barn en varig oppfostring I tillegg har vi beredskapshjem som skal ta imot barn paring kort varsel ved akutt behov

1 Barnevernloven sect 4-22 2 Fosterhjemsforskriften

Boks 21 ndash Oversikt over barn i barnevernet

Over tid har stadig flere barn og unge faringtt hjelp Ved utgang av 2014 var det 11 198 barn og unge fra barnevernet men de siste tre aringrene har i Norge som bodde i fosterhjem1 Rundt halvparshyantallet holdt seg stabilt paring i overkant av 53 000 ten av fosterbarna er 12 aringr eller yngre og det er For flertallet (61 prosent) som faringr hjelp av barne- omtrent like mange jenter som gutter2 Av unge vernet er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i alderen 18-22 aringr bodde 1 250 i fosterhjem Stoslashrshymens de bor hjemme steparten av de som bor i fosterhjem har

omsorgstiltak (72 prosent) mens 24 prosent har Per 31122014 fosterhjem som frivillig hjelpetiltak De

resterende bor i beredskapshjem3Antall barn og unge med tiltak fra Ved utgangen av 2012 var ni prosent av alle barnevernet1 37 124

fosterbarn innvandrere4 mens fem prosent var Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet 22 629 norskfoslashdte med innvandrerforeldre5 Sett i for-

hold til befolkningssammensetning er innvan-Antall barn i fosterhjem2 11 198 drerbarn overrepresentert sammenlignet med

Antall barn i fosterhjem i slekt og barn uten innvandrerbakgrunn og norskfoslashdte naeligre nettverk 2 636 barn med innvandrerforeldre

Antall barn i institusjon 1 255

Antall unge i bolig med oppfoslashlging eller oslashkonomisk hjelp til hybel 2 350 1 SSB (2015) Barnevern 2014

1 2 Ibid 5867 gutter og 5331 jenter

Antall barn som har faringtt hjelp av barnevernet i loslashpet av 3 Per 31122014 aringret vil avvike fra antall barn per 3112 Dette kan blant annet skyldes at tiltak har varighet fram til jul et skole- 4 Inkludert enslige mindrearingrige flyktninger semester eller lignende 5 Dyrhaug T og Sky V (2015) Barn og unge med innvanshy

2 Inkludert beredskapshjem drerbakgrunn i barnevernet 2012 SSB-rapport 201516

og vaeligre et midlertidig hjem for barnet Det finnes ogsaring fosterhjem som skal gi barn spesialisert hjelp og omsorg

22 Hvem er fosterbarna

Fosterbarn er som alle andre barn forskjellige Samtidig staringr barn i fosterhjem ofte overfor utforshydringer paring mange sentrale omraringder i livet som ikke alle andre barn gjoslashr Det er sjelden probleshymer knyttet til barnet selv som er bakgrunnen for at barn bor i fosterhjem Flere nordiske undersoslashshykelser viser at det er forhold vedroslashrende omsorgsshysituasjonen og foreldrene som oppgis aring vaeligre de hyppigste aringrsakene til at barn bor i fosterhjem3

Rus psykiske vansker og kriminalitet er kjenneshytegn ved mange av foreldrene Dette viser at barn som bor i fosterhjem ofte kommer fra familier som paring ulike maringter faller utenfor

Mange fosterbarn opplever at de blir flyttet til nye fosterhjem flere ganger De fleste utilsiktede flyttinger4 skjer i loslashpet av de foslashrste to aringrene av bar-nets botid i fosterhjemmet Risikoen for aring maringtte bytte fosterhjem oslashker jo eldre barnet er naringr det flytter inn foslashrste gang Barn med atferdsprobleshymer helseproblemer og fysisk funksjonsnedsetshytelse har oslashkt sannsynlighet for aring oppleve flytting5

Stabilitet er en viktig forutsetning for at barn og unge faringr en positiv utvikling Internasjonal forskning indikerer at mellom 20 og 50 prosent av alle fosterhjemsoppdrag ender med utilsiktet flytshyting6 Tilsvarende viste en norsk studie av 70 fosshyterbarn at nesten 40 prosent av barna opplevde en eller flere utilsiktede flyttinger i loslashpet av en aringtte-aringrsperiode7 En norsk undersoslashkelse av psyshykiske lidelser blant fosterbarn viste at nesten samtlige av barna som hadde flyttet mer enn fire ganger fylte kriteriene for en tilknytningsforstyrshy

3 Backe Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov NOVA rapport 1613

4 Utilsiktet flytting kan defineres som en flytting som skjer tidligere enn planlagt paring bakgrunn av vansker som har oppstaringtt Fosterforeldre oppgir at de viktigste aringrsakene til at oppdraget avsluttes er forhold ved barnet hensynet til egne barn og forholdet til barnevernet

5 Angel BOslash og Blekesaune M (2014) Flyttinger i barneshyvernet ndash risikofaktorer erfaringer og forklaringer Universiteshytet i Agder Backe-Hansen E Christiansen Oslash og Havik T (2013) Utilsiktet flytting fra fosterhjem En litteratursamshymenstilling NOVA notat nr 213

6 Backe-Hansen E Christiansen Oslash og Havik T (2013) Utilsiktet flytting fra fosterhjem En litteratursammenstilling NOVA notat nr 213

7 Christiansen Oslash Havik T og Andersen N (2010) laquoArranshyging stability for children in long-term out-of-home careraquo i Children and youth services review 2010 32(7) side 913-921

relse Hyppig skifte av sosialarbeidere og lite konshytakt med saksbehandler oslashker ogsaring risikoen for at barnet flytter Faktorer som kan bidra til at barn opplever stabilitet i fosterhjemmet er aring bo i fostershyhjem i slekten aring bo sammen med soslashsken og tverrshyfaglig stoslashtte til fosterhjemmet8

23 Ulik organisering av fosterhjem

Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har hovedansvaret for aring rekruttere fosterhjem Komshymunene selv eller private leverandoslashrer for eksempel eiere av barnevernsinstitusjoner kan ogsaring rekruttere fosterhjem Fosterhjemmene kan derfor ha inngaringtt kontrakt om oppdraget sitt med ulike instanser De fleste fosterhjem har bare konshytrakt med kommunen En oslashkende andel fostershyhjem har inngaringtt kontrakt om aring vaeligre fosterhjem med en privat leverandoslashr Beredskapshjemmene og familiehjemmene som er spesialiserte fostershyhjem har kontrakt med Bufetat

Alle fosterhjem har en avtale med den kommushynen som har ansvaret for barnet i tillegg til konshytrakten om selve oppdraget som fosterhjem Avtashylen med kommunen gjelder forholdet mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten Komshymunen har ansvaret for det enkelte barn som bor i fosterhjem Dersom oppgaven som fosterhjem er saeligrlig omfattende eller krevende kan det settes inn ekstra tiltak slik at fosterhjemmet skal kunne ivareta oppgaven ndash saringkalt forsterkningstiltak Fosshyterhjemmet faringr da ekstra faglig eller oslashkonomisk stoslashtte noen ganger begge deler samtidig I 2014 bodde 3 152 barn i ordinaeligre fosterhjem med saring hoslashy forsterkning at staten refunderte deler av utgiftene I samme periode bodde 2 560 i beredshyskapshjem familiehjem eller fosterhjem tilknyttet private aktoslashrer9

231 Ordinaeligre fosterhjem

Fosterhjem som ikke har behov for ekstra tiltak for aring ivareta omsorgen for barnet kalles ofte ordishynaeligre fosterhjem Disse fosterhjemmene mottar ingen saeligrskilte tiltak eller forhoslashyet godtgjoslashring

8 Angel BOslash og Blekesaune M (2014) Flyttinger i barneshyvernet ndash risikofaktorer erfaringer og forklaringer Backe-Hansen E Christiansen Oslash og Havik T (2013) Utilsiktet flytting fra fosterhjem En litteratursammenstilling NOVA notat nr 213 Lehmann S mfl(2013) laquoMental disshyorders in foster children a study of prevalence comorbishydity and risk factorsraquo i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013 7(39)

9 Bufdir (2015) Aringrsrapport 2014 Tall fra Oslo er ikke inklushydert

eller utgiftsdekning for aring ivareta omsorgsoppshygaven for barnet

Fosterforeldre i barnets slekt og naeligre nettverk er som regel ordinaeligre fosterhjem og inngaringr avtale om aring vaeligre fosterhjem direkte med kommunen Fosterhjem i barnets familie eller naeligre nettverk kan ogsaring motta forsterkninger dersom det vurdeshyres som noslashdvendig for at fosterforeldrene skal kunne ivareta oppdraget og gi barnet et godt tilshybud

Fosterhjem som mottar forsterkningstiltak kalshyles ofte forsterket fosterhjem Forsterkningstilshytakene kan for eksempel vaeligre saeligrskilt veiledning av fosterforeldrene avlastningsordninger eller oslashkt godtgjoslashring

Rundt 90 prosent av fosterhjemmene har oppshydragskontrakt med en kommune Disse fostershyhjemmene inngaringr avtale med og mottar godtgjoslashshyring fra barnevernstjenesten i den kommunen som har omsorgen for barnet (omsorgskommushynen)

232 Beredskapshjem og familiehjem

Beredskapshjem og familiehjem er fosterhjem med saeligrlig kompetanse til aring ta imot barn og unge i akuttsituasjoner (beredskapshjem) og barn og unge som har behov for saeligrlig oppfoslashlging (famishyliehjem) Familiehjem er ofte et alternativ til instishytusjonsopphold

Barna i familiehjem kan blant annet ha alvorshylige utfordringer knyttet til atferdsvansker emoshysjonelle vansker laeligrevansker fysisk eller psykisk funksjonsevne ogeller sammensatte behov De trenger omfattende bistand fra ulike hjelpeinstanshy

10serBeredskapshjemmene og familiehjemmene

har andre rammevilkaringr enn de ordinaeligre fostershyhjemmene fordi de skal utfoslashre en annen type opp-drag enn ordinaeligre fosterhjem Maringlgruppen for disse hjemmene er barn med akutte eller spesielle behov og det stilles krav om at fosterforeldrene er tilgjengelige til enhver tid og har kompetanse til aring ivareta barn i maringlgruppen De kan som hovedreshygel ikke ta inntektsgivende arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget og de kan ikke bestemme hvilke barn de tildeles Dette skiller disse hjemshymene klart fra de med kommunal kontrakt der eventuelt frikjoslashp fra ordinaeligrt arbeid i utgangsshypunktet skal vaeligre midlertidig Fosterforeldre med kommunal kontrakt kan si ja eller nei til et

fosterbarn de inngaringr ikke i noen akuttberedskap og det stilles ikke saring strenge krav til kompetanse og ferdigheter som for de med statlig kontrakt

Beredskapshjemmene og familiehjemmene er ofte organiserte i systemer eller nettverk med etashyblerte stoslashttefunksjoner rundt seg Beredskapsshyhjemmene og familiehjemmene kan ogsaring vaeligre tilshyknyttet en statlig barnevernsinstitusjon

233 Fosterhjem som har avtale med private aktoslashrer

Det har de seneste aringrene vaeligrt en sterk vekst i fosshyterhjem tilknyttet private aktoslashrer Fra 2012 til 2014 har statens utgifter til fosterhjem fra private aktoslashshyrer oslashkt fra 394 mill til 649 mill kroner Av omtrent 1 300 barn i beredskapshjem og familiehjem bodde i overkant av 500 barn i fosterhjem tilknytshytet private aktoslashrer per 31 desember 201411 Bufeshytat har inngaringtt rammeavtale med 13 ideelle leveshyrandoslashrer av fosterhjemstjenester I tillegg kjoslashpes det enkeltplasser fra kommersielle aktoslashrer

Regjeringserklaeligringen aringpner for at flere barnevernsaktoslashrer kan rekruttere fosterforeldre og styrke stoslashtteapparatet rundt fosterfamiliene De private tilbyderne av barnevernstjenester har vist at de kommer med nye ideer og utvikler tilshybud tilpasset det enkelte barn Det har vaeligrt en vekst i antall private aktoslashrer paring fosterhjemsomshyraringdet de siste aringrene Flere aktoslashrer og et bredere tilbud er positivt og boslashr videreutvikles til beste for barna og fosterforeldrene

Ved kjoslashp av fosterhjemtjenester fra en privat leverandoslashr inngarings det en firepartsavtale som regushylerer forholdet mellom Bufetat den private leveshyrandoslashren kommunen og fosterhjemmet I tillegg til at de fire partene signerer en felles avtale innshygarings det avtaler mellom to og to av foslashlgende avtaleshyparter ndash kommunen og fosterhjemmet (fosterhjemsshy

avtale) ndash den private leverandoslashren og Bufetat (regulerer

kjoslashpsforholdet) ndash kommunen og Bufetat (arbeidsfordelingsshy

avtale) og ndash fosterhjemmet og den private leverandoslashren

(regulerer oppdragstakerforholdet)

Oppdraget skal bygge paring en oppdragsbeskrivelse fra kommunen som beskriver hva som er barnets behov og dermed hvilke forsterkningstiltak som skal settes inn blant annet om det er behov for

10 Rundskriv Q-282010 Retningslinjer for statlige familiehjem og beredskapshjem ndash om ansvarsfordeling og krav til kompe- 11 Bufdir (2015) Aringrsrapport 2014 Tall fra Oslo er ikke inklushytanse dert

fullt frikjoslashp av hjemmet Det skal gjennomfoslashres evalueringsmoslashter jevnlig (anbefalt hver 3 maringned der kommunen skal delta)

Det er utarbeidet en avtale for kjoslashp av akuttshyplasser i fosterhjem fra private tilbydere Dette er en ren kjoslashpsavtale mellom Bufetat og leverandoslashr

24 Rettslig perspektiv

Norge var det foslashrste landet i verden med et offentshylig barnevern og har vaeligrt et foregangsland naringr det gjelder barnevernlovgivning Den aller foslashrste barnevernloven baringde internasjonalt og i Norge var vergeraringdsloven av 1896 Vergeraringdet ble innshyfoslashrt som et nytt kommunalt organ og dets sentrale mandat var aring foslashre tilsyn med barns oppvekstforshyhold Raringdet kunne ogsaring gjoslashre vedtak om aring flytte barnet bort fra hjemmet og til laquoen paalidelig og haeligderlig Familieraquo

I 1947 ble det oppnevnt en egen barnevernsshykomiteacute med mandat til aring foreta en omfattende barnelovsrevisjon Flere kommunale organer hadde viktige oppgaver i barnevernet Relevante lovbestemmelser var spredt paring ulike lover og det var relativt liten sammenheng mellom disse For-slag til lov om barnevern ble vedtatt i 1953 Loven la hovedvekten paring forebygging og hjelpetiltak Barnevernlovens primaeligre maringl var aring styrke famishylien slik at barn kunne fungere paring tilfredsstillende maringte i sitt vanlige miljoslash Loven innfoslashrte prinsippet om barnets beste ved vurdering av hvilke tiltak som skulle treffes Familiebehandlingsprinsippet skulle vaeligre grunnleggende for barnevernsarbeishydet

Dagens barnevernlov traringdte i kraft 1 januar 1993 etter en ny lovrevisjon Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling faringr noslashdvendig hjelp og omsorg til rett tid Loven skal ogsaring bidra til at barn og unge faringr trygge oppvekstvilkaringr Hjelshypetiltakene skal settes inn foslashr problemene har utviklet seg saring langt at det er aktuelt aring flytte barnet bort fra hjemmet For aring styrke rettssikkerheten i barnevernssaker ble det innfoslashrt fylkesnemndsshybehandling av tvangssaker i barnevernet

I 1991 ratifiserte Norge FNs barnekonvensjon og er dermed folkerettslig forpliktet til aring oppfylle bestemmelsene i konvensjonen I 2003 ble barneshykonvensjonen sammen med konvensjonens to foslashrste tilleggsprotokoller inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og konvensjonens bestemshymelser skal ved motstrid garing foran bestemmelser i annen norsk lovgivning12 Barnekonvensjonen gir

barn og ungdom under 18 aringr et saeligrlig menneskeshyrettighetsvern Barnekonvensjonen art 3 fastslaringr prinsippet om at barnets beste skal vaeligre et grunnshyleggende hensyn ved alle handlinger som beroslashrer barn

I mai 2014 vedtok Stortinget en rekke endringer i Grunnloven Blant annet fikk Grunnshyloven en ny sect 104 om barns rettigheter Bestemshymelsen grunnlovfester barnets krav paring respekt for sitt menneskeverd rett til aring bli hoslashrt i sposlashrsmaringl som gjelder dem selv at deres mening skal tillegshyges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling og at barnets beste skal vaeligre et grunnshyleggende hensyn ved handlinger og avgjoslashrelser som beroslashrer barn Videre at barn har rett til vern om sin personlige integritet og at statens myndigshyheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling herunder sikre at barnet faringr den noslashdshyvendige oslashkonomiske sosiale og helsemessige trygghet fortrinnsvis i egen familie

I november 2014 ble det nedsatt et lovutvalg som skal komme med forslag til en ny og forenkshylet barnevernlov Utvalget skal legge frem sin inn-stilling i august 2016

25 Ansvars- og oppgavedeling

251 Ansvarsdeling

Baringde kommunene og staten har oppgaver og ansvar paring barnevernsomraringdet Statens ansvar er delt mellom Barne- likestillings- og inkluderingsshydepartementet Barne- ungdoms- og familieshydirektoratet (Bufdir) Barne- ungdoms- og famishylieetaten (Bufetat) og fylkesmennene Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn paring barnevernsomraringdet13 Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet paring fylkesnivaring og foslashrer tilsyn med det kommunale barnevernet institusjoner og andre statlige tjenester og tiltak14 Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et statlig organ som i faglige sposlashrsmaringl har en uavhengig stilling overfor departement og fylkesmann Nemndene avgjoslashr saker om tvang etter barnevernloven helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernshyloven

Bufetat er organisert i fem regioner og har ansvaret for det statlige barne- og familievernet Bufdir har ansvaret for styringen av Bufetat Bufshydir er i tillegg fagdirektorat for hele barnevernet baringde det kommunale og statlige Departementet

12 Menneskerettsloven sectsect 2 og 3 13 Barnevernloven sectsect 2-2 2-3 og 2-3 b 14 Barnevernloven sect 2-3 b

har det overordnede ansvaret for barnevernet Oslo kommune har en egen organiseringsmodell som skiller seg fra landet for oslashvrig og har totalanshysvar paring barnevernsomraringdet Bydelene har et ansvar paring barnevernsomraringdet som tilsvarer komshymunene og Barne- og familieetaten kan til dels sammenlignes med Bufetat

Kommunene har ansvar for aring utfoslashre de oppshygaver etter barnevernloven som ikke er lagt til et statlig organ15 Dette innebaeligrer blant annet aring ndash undersoslashke barnets behov ndash godkjenne fosterhjem til det enkelte barn ndash foslashlge opp og foslashre kontroll med barnets situashy

sjon i fosterhjemmet ndash foslashlge opp barnets foreldre ndash inngaring fosterhjemsavtale med fosterhjemmet ndash foslashre tilsyn med barn i fosterhjem

Bufetat har blant annet ansvaret for aring16

ndash bistaring kommunen naringr barn maring bo utenfor hjemshymet

ndash rekruttere og formidle fosterhjem ndash gi noslashdvendig opplaeligring og generell veiledning

til fosterforeldre17

252 Ansvaret for aring undersoslashke barnets behov

Den kommunale barnevernstjenesten skal snashyrest og innen en uke gjennomgaring bekymringsmelshydinger og vurdere om meldingen skal foslashlges opp med en undersoslashkelse Undersoslashkelse skal iverksetshytes dersom det er rimelig grunn til aring anta at det er behov for tiltak etter barnevernloven18

Kommunen maring gjoslashre en grundig vurdering og kartlegging av barnets behov og om noslashdvendig gjennomfoslashre en utredning av barnet En undersoslashshykelse skal ikke gjoslashres mer omfattende enn noslashdshyvendig19 og det er opp til barnevernstjenesten hvordan den skal gjennomfoslashres Barnevernsshytjenesten skal tilrettelegge for samtale med barnet og gi mulighet til medvirkning20 Barnevernsshytjenesten kan engasjere sakkyndige i forbindelse med sin undersoslashkelse Sakkyndiges rapport maring vaeligre vurdert av Barnesakkyndig kommisjon foslashr den kan legges til grunn for henleggelse av en sak og foslashr vedtak om tiltak etter barnevernloven setshy

15 Barnevernloven sect 2-1 16 Barnevernloven sect 2-3 17 Med generell veiledning menes veiledning om det aring vaeligre

fosterforeldre 18 Barnevernloven sectsect 4-2 og 4-3 19 Barnevernloven sect 4-3 annet ledd 20 Barnevernloven sect 4-1

Boks 22 Omsorgskommune og fosterhjemskommune

Omsorgskommunen er ofte den kommunen som barnet i utgangspunktet bor i Dette er den kommunen som fremmer sak for fylkesshynemnda eller fatter vedtak om at barnet skal i fosterhjem som frivillig hjelpetiltak Fostershyhjemskommunen er den kommunen der fosshyterhjemmet ligger

tes inn Unntaket her gjelder tiltak i akuttsituashysjoner21

I de tilfeller hvor et barn maring flyttes akutt vil det ikke alltid vaeligre mulig aring ha gjennomfoslashrt noslashdshyvendige undersoslashkelser foslashr barnet har flyttet i en institusjon eller et fosterhjem Barnevernsshytjenestens undersoslashkelser maring da fortsette mens barnet er i fosterhjemmet eller institusjonen

Ogsaring etter at barnet har flyttet i en institusjon eller et fosterhjem skal barnevernstjenesten foslashlge med paring barnets utvikling og behov22 Barnets behov endrer seg over tid og det kan derfor vaeligre noslashdvendig aring gjennomfoslashre kartlegginger ogsaring etter at et tiltak er iverksatt Barnevernet maring foslashlge med paring barnets utvikling og behov under hele oppholdet

253 Valg og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn

Til fosterforeldre skal det velges personer som har saeligrlig evne til aring gi barn et trygt og godt hjem De skal loslashse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet med mer23

Fosterforeldre maring ha24

ndash Saeligrlig evne tid og overskudd til aring gi barn et trygt og godt hjem

ndash En stabil livssituasjon alminnelig god helse og gode samarbeidsevner

ndash Oslashkonomi bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til utfoldelse

ndash God vandel og legge frem uttoslashmmende og utvishydet politiattest

21 Barnevernloven sect 4-3 fjerde ledd 22 Barnevernloven sectsect 4-5 4-16 og 4-18 23 Barnevernloven sect 4-22 andre ledd 24 Fosterhjemsforskriften 3

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal alltid vurdere om noen i barnets slekt eller naeligre nettverk kan vaeligre fosterhjem for eksempel ved bruk av familieraringd Ved valg av fosterhjem til et barn skal det legges avgjoslashrende vekt paring barnets beste Barnevernstjenesten maring vurdere om fostershyforeldrene har de noslashdvendige forutsetningene for aring ivareta det enkelte barns saeligrlige behov25

Barnets foreldre skal om mulig gis anledning til aring uttale seg om valg av fosterhjem Foreldrenes mening skal tas med i barnevernstjenestens vurshyderinger ved valg av fosterhjem Barn som er fylt syv aringr og yngre barn som er i stand til aring danne seg egne synspunkter skal informeres og gis anledning til aring uttale seg foslashr fosterhjem velges Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet26

Fosterhjemskommunen skal godkjenne fostershyhjemmet Dette innebaeligrer aring undersoslashke om fostershyforeldrene oppfyller de generelle kravene og om fosterhjemmet er til det aktuelle barnets beste Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngaring skriftlig avtale om at barnevernsshytjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet27

254 Samvaeligr med foreldre og soslashsken

Barnet og foreldre har i utgangspunktet rett til samvaeligr med hverandre

Naringr det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samvaeligrsretten men kan ogsaring bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal vaeligre samvaeligr Fylkesshynemnda kan ogsaring bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til aring vite hvor barnet er28 Barnevernsshytjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det legge til rette for samvaeligr med soslashsken

255 Skriftlig fosterhjemsavtale med fosterforeldrene

Fosterforeldre er oppdragstakere og ikke arbeidsshytakere etter arbeidsmiljoslashloven Barnevernstjenshyesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene skal inngaring skriftlig avtale om hverandres forplikshytelser ved fosterhjemsoppholdet En slik avtale skal om mulig inngarings foslashr barnet flytter inn i fostershyhjemmet I en akuttsituasjon kan avtalen inngarings etter at barnet har flyttet inn Ved omsorgsovertashy

25 Fosterhjemsforskriften sect 4 foslashrste og andre ledd 26 Fosterhjemsforskriften sect 4 femte ledd 27 Fosterhjemsforskriften sect 5 28 Barnevernloven sect 4-19

kelser etter barnevernloven skal avtalen inngarings paring et eget skjema utarbeidet av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet KS og Norsk fosshyterhjemsforening Skjemaet skal benyttes saring langt det passer i andre tilfeller29

Fosterhjemsavtalen klargjoslashr de rammer og forshypliktelser som gjelder mellom barnevernstjeshynesten og fosterforeldrene naringr et barn bor i fostershyhjem Som vedlegg til fosterhjemsavtalen for ordishynaeligre fosterhjem skal det foslashlge en plan for barnets omsorgssituasjon samvaeligrsavtale avtale om fosshyterhjemsgodtgjoslashring og eventuelle forsterkningsshytiltak og oversikt over fosterforeldres arbeidsshyrettslige stilling og sosiale rettigheter Informashysjon om at barnet har flyttet inn og om avtaleinnshygaringelsen skal gis til Bufetat i beroslashrte regioner og fosterhjemskommunen dersom dette er en annen enn omsorgskommunen

Det er utarbeidet en egen fosterhjemsavtale tilpasset familiehjem og beredskapshjem

Barnevernstjenesten skal gjennomgaring fostershyhjemsavtalen minst en gang i aringret sammen med fosterforeldrene og foreta eventuelle endringer i avtalen30

Avtalen mellom barnevernstjenesten og fostershyforeldrene er av privatrettslig karakter Uenighet om hvordan en inngaringtt avtale skal forstarings maring dershyfor loslashses i samarbeid mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten Fylkesmannen kan kontakshytes for hjelp til aring loslashse konflikten Fylkesmannen kan imidlertid kun gi en tilraringding og ikke avgjoslashre saker paring dette omraringdet Dersom barnevernstjeshynesten og fosterforeldrene ikke kommer til enigshyhet maring avtalen enten sies opp eller bringes inn for retten til avgjoslashrelse i likhet med andre privatrettsshylige avtaler Fosterhjemsavtalen kan sies opp med en gjensidig oppsigelsesfrist paring tre maringneder

256 Oppfoslashlging kontroll og tilsyn med barn i fosterhjem

Oppfoslashlging kontroll og tilsyn er tre begreper som henger sammen

Barnevernstjenesten i barnets omsorgskomshymune skal foslashlge opp og foslashre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet31 Dette innebaeligrer et ansvar for aring hjelpe og stoslashtte barnet og fosterforelshydrene og aring iverksette de tiltak som er noslashdvendige for aring faring fosterhjemmet til aring fungere etter sitt forshymaringl Fosterforeldrene maring faring noslashdvendig opplaeligring

29 Fosterhjemsforskriften sect 6 30 Fosterhjemsforskriften sect 6 foslashrste ledd 31 Barnevernloven sectsect 4-5 4-16 og fosterhjemsforskriften sect 7

og veiledning i den enkelte sak for aring kunne gi bar-net best mulig omsorg

For aring kunne gi barnet og fosterforeldrene god oppfoslashlging og bidra til en forsvarlig kontroll av bar-nets situasjon i fosterhjemmet maring barnevernstjeshynesten jevnlig besoslashke fosterhjemmet Dette maring skje minimum fire ganger i aringret Dersom forholshydene i fosterhjemmet vurderes som gode kan barshynevernstjenesten vedta at antall besoslashk skal redushyseres til minimum to ganger i aringret for barn som har bodd i fosterhjemmet i mer enn to aringr32 Aring foslashre kontroll er noe annet enn aring foslashre tilsyn men innshyholdet og formaringlet kan ofte oppleves aring vaeligre overshylappende Den store forskjellen er hvem som har ansvaret for de to oppgavene Barnevernstjeshynesten i omsorgskommunen skal foslashre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet

Det er fosterhjemskommunen som skal foslashre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet33

Dette ansvaret ligger til kommunen som saringdan og ikke til barnevernstjenesten Fosterhjemskomshymunens tilsyn med barnet supplerer barneshyvernstjenestens oppfoslashlging og kontroll med bar-nets situasjon i fosterhjemmet Av hensyn til bar-nets rettssikkerhet skal det foslashres tilsyn med bar-nets situasjon i fosterhjemmet ut over barneshyvernstjenestens loslashpende oppfoslashlging av barnet

Et vesentlig formaringl med aring foslashre tilsyn med barn i fosterhjem er aring avdekke tilfeller der barn ikke faringr forsvarlig omsorg Videre skal det foslashres tilsyn med at de forutsetninger som ble lagt til grunn for fosterhjemstiltaket blir fulgt opp Det skal foslashres tilshysyn uavhengig av om barnet er i fosterhjem med eller uten foreldrenes samtykke Den som skal foslashre tilsyn skal ha en tilstrekkelig uavhengig funkshysjon overfor barnevernstjenesten og fosterforelshydrene Dette er viktig for aring etablere troverdighet og legitimitet ved gjennomfoslashring av tilsynet34

Den som foslashrer tilsyn skal ta kontakt med det enkelte barn og legge til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er til stede Rapshyporten skal gi en vurdering av barnets situasjon Det skal garing frem om tilsynspersonen har snakket med barnet hvordan barnet er gitt mulighet til aring uttrykke sine synspunkter hva barnet har formidshylet og om det er behov for aring innhente ytterligere informasjon fra miljoslasher barnet er i35

Plikten til aring foslashre tilsyn er etter lovendring i 2014 lagt til kommunen og ikke til barnevernsshy

32 Fosterhjemforskriften sect 7 tredje ledd 33 Barnevernloven sect 4-22 femte ledd 34 Barnevernloven sect 4-22 femte ledd Fosterhjemsforskriften

sect 8 35 Fosterhjemsforskriften sect 9 tredje ledd

tjenesten slik som tidligere Formaringlet med endshyringen er aring styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et mer profesjonalisert og tydelig komshymunalt forankret tilsynsansvar Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utfoslashrt paring en forsvarlig maringte og for at de som skal utoslashve tilsynet gis noslashdshyvendig opplaeligring og veiledning Kommunen har oslashkt frihet til aring velge hvem som skal utoslashve tilsynet paring kommunens vegne Det stilles ikke lenger krav til at det skal oppnevnes en bestemt tilsynsfoslashrer for det enkelte barnet

Fosterhjemskommunen og omsorgskommushynen kan inngaring avtale om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det blir foslashrt tilsyn36

257 Forholdet mellom omsorgskommunen og fosterhjemskommunen

Naringr et barn bor i fosterhjem er ansvaret etter barnevernloven delt mellom barnets omsorgsshykommune og fosterhjemskommunen

I mange tilfeller flytter barn i fosterhjem som ligger i en annen kommune enn omsorgskommushynen Ansvaret for barnet vil da vaeligre delt mellom to kommuner omsorgskommunen og fostershyhjemskommunen Dersom barnet bor i fostershyhjem i sin omsorgskommune har omsorgskomshymunen det samlede ansvaret for barnet og fostershyhjemmet

Omsorgskommunen har ansvaret for oppfoslashlshyging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemshymet raringd og veiledning til fosterforeldrene og ansvaret for aring inngaring avtale om barnevernsshytjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser37

Dette ansvaret kan i dag ikke overfoslashres fra omsorgskommunen til fosterhjemskommunen

Ansvaret for godkjenning av det enkelte fostershyhjem og for at det blir foslashrt tilsyn med barnet i fosterhjemmet er lagt til fosterhjemskommunen Dette ansvaret kan ved en skriftlig avtale overshyfoslashres fra fosterhjemskommunen til omsorgskomshy

38munenI det foslashlgende beskrives kommunenes og

Bufetats ulike oppgaver paring fosterhjemsomraringdet

258 Bufetat har bistandsplikt

Naringr et barn maring bo utenfor hjemmet har Bufetat plikt til aring bistaring kommunen dersom kommunen ber om bistand Bistandsplikten har naeligr sammenshyheng med statens ansvar for institusjonstilbudet39

36 Fosterhjemsforskriften sect 8 tredje ledd 37 Barnevernloven sect 4-22 Fosterhjemsforskriften sectsect 6 og 7 38 Barnevernloven sect 4-22 Fosterhjemsforskriften sectsect 5 og 8

samt Bufetats ansvar for aring rekruttere fostershyhjem40

Bistandsplikten inntrer foslashrst etter at kommushynen har bedt om slik bistand Paring fosterhjemsomshyraringdet innebaeligrer bistandsplikten at Bufetat skal ha tilgjengelige fosterhjem Bistandsplikten gir Bufetat et ansvar for aring bistaring kommunen med aring finne frem til et egnet fosterhjem til det enkelte barn41 Formaringlet med bistandsplikten er aring sikre at det til enhver tid finnes et tilgjengelig og egnet tiltak naringr et barn maring flytte utenfor hjemmet Bufetat skal understoslashtte kommunenes forutsetshyninger for aring oppfylle sine plikter etter barnevernshyloven

Kommunen har ansvaret for aring bestemme hvilshyken type tiltak et barn har behov for Gjennom utredningen av barnet har kommunen ansvaret for at det er et forsvarlig grunnlag for beslutninshygene Dette betyr at Bufetat ved utoslashvelsen av bistandsplikten skal bygge paring kommunens vurdeshyringer og faglige grunnlag Samtidig maring bistandsshyplikten utoslashves forsvarlig Som ledd i bistandsplikshyten skal Bufetat gi kommunen raringd og veiledning om hvilke muligheter og alternativer som finnes innenfor tiltaksapparatet Det skal alltid ligge en individuell vurdering til grunn for det tiltaket bar-net tilbys Ved eventuell faglig uenighet mellom kommunen og Bufetat er det kommunen som har det avgjoslashrende ordet om hvilken type tiltak barnet har behov for Med dette menes om barnet har behov for institusjonsplass eller fosterhjemsoppshyhold Kommunen skal ogsaring godkjenne det enkelte fosterhjemmet til det barnet som har behov for fosterhjem

259 Rekrutteringsansvar

Bufetat skal rekruttere og formidle fosterhjem til kommunen42 Ansvaret innebaeligrer at det til enhver tid skal finnes et tilstrekkelig antall fostershyhjem i den enkelte region Det maring rekrutteres forskjellige typer fosterhjem slik at det er mulig aring ta hensyn til det enkelte barns behov Bufetats fosterhjemstjeneste holder blant annet informashysjonsmoslashter og arrangerer lokale rekrutteshyringskampanjer Tjenestene er nylig omorganishysert og det er naring eacuten ansvarlig fosterhjemsshy

39 Barnevernloven sect 51 og sect 58 40 Barnevernloven sect 2-3 annet ledd bokstav b) 41 Otprp nr 9 (2002ndash2003) Om lov om endringer i lov 17 juli

1992 nr 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19 juni 1997 nr 62 om familievernkontorer (familievernshykontorloven) mv side 55

42 Barnevernloven sect 2-3 annet ledd bokstav b)

tjeneste i hver region som skal organisere arbeishydet med rekruttering opplaeligring tildeling og generell veiledning av fosterhjem I hver region er det i tillegg underavdelinger som ivaretar oppshygaver i et definert geografisk omraringde Det er til sammen om lag 270 aringrsverk i Bufetats fem fostershyhjemstjenester og underavdelinger Bufdir bidrar med aring koordinere innsatsen for aring oppnaring best mulig ressursutnyttelse I tillegg utarbeider direktoratet kampanjer og materiell Selv om ansvaret for rekruttering ligger til Bufetat kan ogsaring kommunen rekruttere fosterhjem Kommushynen skal uansett alltid vurdere om noen i barnets slekt eller naeligre nettverk kan velges som fostershyhjem til det enkelte barn43

Selv om rekruttering av fosterhjem i utgangsshypunktet er en offentlig oppgave som i dag ligger i Bufetat er det likevel ikke noe forbud mot at prishyvate aktoslashrer kan rekruttere fosterhjem

Bufetat kan imidlertid ikke overlate ansvaret for oppgavene til private Private aktoslashrer kan blant annet ikke velge fosterhjem til det enkelte barn eller foreta den endelige godkjenningen av et fosshyterhjem til et konkret barn Privatpersoner kan ikke formidle fosterhjem Organisasjoner kan drive slik virksomhet med tillatelse fra departeshymentet En slik tillatelse er ikke gitt44

2510 Noslashdvendig opplaeligring og generell veiledning

Bufetat skal gi fosterhjem noslashdvendig opplaeligring og generell veiledning45 Ansvaret gjelder baringde blivende fosterforeldre og mer erfarne fosterforshyeldre Bufetats kurs- og opplaeligringstilbud boslashr ogsaring omfatte opplaeligring som tar sikte paring aring sette fosterforeldre i stand til aring moslashte barn med saeligrshyskilte behov Ansvaret er avgrenset mot kommushynens ansvar for aring gi fosterforeldrene tilstrekkelig opplaeligring og veiledning knyttet til det enkelte barn

Naringr en familie melder interesse for aring bli fostershyfamilie blir de i dag tilbudt opplaeligring gjennom opplaeligringsprogrammet PRIDE Det er i dag ingen krav om at fosterforeldre maring gjennomfoslashre PRIDE-opplaeligring men alle fosterforeldre maring oppshyfylle de generelle kravene for aring bli fosterforshyeldre46 Det er kommunen som vurderer om fosshyterforeldrene oppfyller kravene

43 Fosterhjemsforskriften sect 4 andre ledd 44 Barnevernloven sect 4-23 45 Barnevernloven sect 2-3 46 Fosterhjemsforskriften sect 3

Boks 23 PRIDE

PRIDE (Parenting Resources for Information Development and Education) er foslashrst og fremst et opplaeligringsverktoslashy for fosterforeldre men fungerer ogsaring som baringde et kartleggings- og rekrutteringsverktoslashy PRIDE ble opprinnelig utviklet i USA og har siden 1997 vaeligrt en del av det generelle opplaeligringstilbudet for potensielle og etablerte fosterforeldre i Norge

PRIDE-opplaeligring

Grunnopplaeligringen er et tilbud til potensielle fosterfamilier og det er utviklet en egen familieshysamling i kurset hvor ogsaring barna i familien forshyberedes til fosterhjemsoppdraget Fosterhjem som er rekruttert i barnas egen familie eller nettverk faringr tilbud om et tilpasset PRIDE grunnshykurs etter at de har tatt paring seg fosterhjemsoppshydraget Det er ogsaring utviklet et kurstilbud for familier som oslashnsker aring vaeligre fosterhjem for ungshydom

PRIDE-programmet bestaringr ogsaring av videreshyopplaeligringskurs for etablerte fosterforeldre Videreopplaeligringskursene tilbyr fordypning i aktuelle tema som for eksempel laquoaring fremme barns personlige og kulturelle identitetraquo laquohvorshydan forstaring og hjelpe barn utsatt for seksuelle overgrepraquo og laquoaring stoslashtte barns utviklingraquo

2511 Fylkesmannens tilsynsrolle

Fylkesmannen foslashrer tilsyn med om kommunen oppfyller sine plikter etter barnevernloven og tilshyhoslashrende forskrifter Tilsynsansvaret omfatter ogsaring aring foslashre tilsyn med at kommunene oppfyller sine oppgaver paring fosterhjemsomraringdet Fylkesmannen foslashrer ogsaring tilsyn med lovligheten av statlige tjeshynester og tiltak etter barnevernloven Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet baringde med kommunene og det statlige barneshyvernet47

Den som mener at en kommune ikke oppfyller sine lovparinglagte oppgaver kan henvende seg til fylshykesmannen om forholdet Fylkesmannen vil da vurdere behovet for aring aringpne tilsynssak Dersom fylshykesmannen i forbindelse med sitt tilsyn avdekker forhold som er i strid med barnevernloven eller fosterhjemsforskriften kan fylkesmannen paringlegge

47 Barnevernloven sectsect 2-3 og 2-3 b

De fleste fosterforeldre har gjennomfoslashrt PRIDE grunnopplaeligring Evaluering av PRIDE viser at grunnopplaeligringen fungerer etter henshysikten og at fosterforeldre foslashler seg bedre forshyberedt til fosterhjemsoppdraget dersom de har deltatt paring PRIDE-kurs1

PRIDE som kartleggings- og rekrutteringsverktoslashy

I loslashpet av kurset blir deltakerens ressurser kartshylagt for blant annet aring finne ut hvilke barn de vil passe for PRIDE-programmet er ogsaring et verktoslashy for aring vurdere om potensielle fosterforeldre er egnet som fosterforeldre De som vurderes som uegnet som fosterforeldre blir veiledet ut underveis i prosessen Familiens egnethet som fosterhjem blir blant annet kartlagt gjennom hjemmebesoslashk der prideaktoslashrene vurderer famishyliens livssituasjon og sjekker om de oppfyller de formelle kriteriene2 Ved bruk av kartleggingsshyverktoslashyene i PRIDE sikrer Bufetat at fosterfamishylier i stoslashrst mulig grad gjennomgaringr de samme forberedelser og prosesser

1 Stefansen K og Hansen T (2014) laquoEn god forberedelse til aring bli fosterforeldreraquo Evaluering av opplaeligringsprogramshymet PRIDE NOVA- rapport nr 314

2 Ibid

kommunen aring rette forholdene Foslashr paringlegg brukes skal kommunen gis en rimelig frist til aring rette forshyholdet48 Fylkesmannen kan som nevnt ovenfor ikke avgjoslashre uenigheter mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten eller sposlashrsmaringl om hvordan fosterhjemsavtalen skal forstarings

Fylkesmannen skal ogsaring soslashrge for at kommushynene faringr noslashdvendig raringd og veiledning I tillegg behandler fylkesmannen klager paring barnevernsshytjenestens enkeltvedtak49

2512 Behandling i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Naringr et barn maring flytte i fosterhjem fatter barneshyvernstjenesten enten et vedtak om frivillig hjelpeshytiltak eller de fremmer en sak for fylkesnemnda Fylkesnemnda er et statlig domstolslignende forshy

48 Kommuneloven sect 60 d 49 Barnevernloven sect 6-5

valtningsorgan som blant annet avgjoslashr saker om omsorgsovertakelse og saker som gjelder tvangsshyinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsshyvansker Nemnda bestaringr av en leder som er jurist to sakkyndige medlemmer og to legmedlemmer

Partene i saker for fylkesnemnda er kommushynen som oslashnsker aring sette inn et tiltak og barnet og barnets foreldre

2513 Barnesakkyndig kommisjon

Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgaring innshysendte sakkyndige rapporter avgitt til barneshyvernstjenesten fylkesnemnda domstolene eller de private parter50 Foslashrst naringr en rapport er gjenshynomgaringtt av kommisjonen kan den gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner Ogsaring naringr en sakkyndig rapport legges til grunn for beslutning om aring ikke iverksette tiltak skal rapporten vaeligre vurdert av kommisjonen Barnesakkyndig komshymisjon bestaringr av en kommisjonsleder og 15 komshymisjonsmedlemmer Hver sak skal behandles av minst to medlemmer51

2514 Fosterhjem for barn med tilknytning til andre land

Stadig flere barn i Norge har tilknytning til andre land paring grunn av oslashkt mobilitet paring tvers av landeshygrenser De siste aringrene har denne utviklingen foslashrt til en rekke barnevernssaker som involverer barn ogeller foreldre som er statsborgere av andre land Disse sakene har faringtt mye oppmerksomhet i mediene baringde her hjemme og i de aktuelle lanshydene og av norske og utenlandske myndigheter

Utgangspunktet etter norsk rett er at barneshyvernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av oppholds- og statsborgershystatus Naringr barnevernstjenestene mottar bekymshyringsfulle opplysninger om et barn maring den garing frem paring samme maringte enten barnet har norsk statsshyborgerskap og fast bosted i Norge eller ikke Barshynevernstjenesten maring likevel ta barnets tilknytning til Norge og andre land med i en helhetsvurdering naringr den vurderer hvilke tiltak som skal settes inn for aring ivareta det enkelte barn52

Naringr det er fattet vedtak om at et barn skal i fosshyterhjem er utgangspunktet at fosterhjemmet maring befinne seg i Norge Dette gjelder enten flyttingen

50 Barnevernloven sect 2-5 forskrift om barnesakkyndig kommishysjon sect 2

51 Forskrift om barnesakkyndig kommisjon sect 4 52 Otprp nr 44 (1991ndash92)

er et frivillig tiltak eller det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse mot foreldrenes vilje Bakshygrunnen for dette er at barnevernstjenesten har et saeligrskilt ansvar for barn som bor utenfor hjemmet naringr det er truffet vedtak etter barnevernloven Barnevernloven gjelder kun for barn som oppholshyder seg i Norge og barnevernstjenesten kan ikke fravike lovens regler om oppfoslashlging tilsyn og samshyvaeligr med barn i fosterhjem

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller naeligre nettverk kan velshyges som fosterhjem53 Siden utgangspunktet etter norsk rett er at fosterhjemmet skal befinne seg i Norge har det ikke vaeligrt vanlig aring undersoslashke om barn med utenlandsk bakgrunn har slekt eller nettverk i hjemlandet som kan fungere som fostershyhjem

Stortinget har gitt samtykke til at Norge skal ratifisere54 Haagkonvensjonen 1996 om foreldreshymyndighet og tiltak for beskyttelse av barn55

Stortinget har ogsaring vedtatt en egen lov om gjenshynomfoslashring av konvensjonen i norsk rett56 samt endringer i barnevernloven barneloven og ekteshyskapsloven Lovendringene vil foslashrst tre i kraft ved ratifikasjon

Konvensjonen tar sikte paring aring forebygge og bidra til aring loslashse internasjonale foreldretvister barshynevernssaker og barnebortfoslashringssaker Norsk ratifikasjon vil bidra til oslashkt vern for barn med tilshyknytning til flere land og oslashkt internasjonalt samarshybeid paring omraringdet Over 40 land (inkludert EU-lanshydene) har til naring tiltraringdt konvensjonen

Konvensjonen legger blant annet til rette for informasjonsutveksling mellom konvensjonsland i barnevernssaker Konvensjonen har ogsaring regler for at barn kan flytte i fosterhjem og institusjon i andre konvensjonsland57 og for at barnevernsshysaker kan overfoslashres fra et konvensjonsland til et annet58

53 Fosterhjemsforskriften sect 4 54 Med ratifikasjon menes godkjennelse av en traktat eller

annen folkerettslig avtale Ratifikasjon er vanligvis noslashdvenshydig for at en slik avtale skal bli bindende for vedkommende land

55 Den fulle tittelen er Haagkonvensjon av 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjennelse fullbyrdelse og samarbeid vedroslashrende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn Se Prop 102 LS (2014ndash2015) Innst 340 S (2014ndash2015) Innst 329 L (2014ndash2015) og Stortingets vedtak 15 juni 2015

56 Lov om gjennomfoslashring av konvensjon 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjennelse fullbyrdelse og samarshybeid vedroslashrende foreldremyndighet og tiltak for beskytshytelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996)

57 Se Haagkonvensjonen 1996 artikkel 33 58 Se Haagkonvensjonen 1996 artikkel 8 og 9

Stortinget har vedtatt aring endre barnevernloven slik at barn kan flytte i fosterhjem og institusjon i andre konvensjonsland paring naeligrmere angitte vilshykaringr59 Endringen vil ogsaring gi barnevernstjenesten mulighet til aring samtykke til at et barn kan bo i fosshyterhjem i Norge paring bakgrunn av et vedtak truffet av et annet konvensjonsland forutsatt at barnet har rett til opphold i Norge Det er i begge tilfeller en forutsetning at flyttingen skjer som et frivillig hjelpetiltak der baringde foreldre og barn over 12 aringr maring samtykke60

Dersom barnet har sterk tilknytning til et annet konvensjonsland gir konvensjonen mulighet til aring overfoslashre jurisdiksjon (myndighet) i saken til dette landet Det er en forutsetning at landet som har jurisdiksjon anser at et annet konvensjonsland er bedre egnet til aring vurdere barnets beste Dette kan for eksempel vaeligre relevant dersom barnevernsshy

59 Ny sect 4-4 a i barnevernloven om frivillig plassering i fostershyhjem eller institusjon over landegrensene har ennaring ikke traringdt i kraft

60 Se mer om i fosterhjem i utlandet i Prop 102 LS (2014ndash 2015) punkt 95

tjenesten vurderer at det er til barnets beste aring faring langvarig oppfoslashlging i et land barnet har sterkere tilknytning til Begge konvensjonslands myndigshyheter maring bli enige om en overfoslashring61

En ratifikasjon og gjennomfoslashring av Haagkonshyvensjonen 1996 forutsetter at det opprettes en senshytralmyndighet som skal ivareta Norges forpliktelshyser Sentralmyndigheten skal fungere som samarshybeidende og koordinerende instans mellom konshyvensjonsstatene Opprettelsen av en sentralmynshydighet kan gjoslashre det lettere for norske barnevernstjenester aring rette henvendelser til andre konvensjonsland for aring undersoslashke om det finnes aktuelle omsorgspersoner i barnets slekt eller nettverk i hjemlandet Dette og muligheten til aring overfoslashre jurisdiksjon (myndighet) vil kunne medshyvirke til at saker som involverer barn med sterk tilknytning til andre land kan loslashses paring en hensiktsshymessig maringte og til barnets beste

61 Se mer om overfoslashring av jurisdiksjon i barnevernssaker i Prop 102 LS (2014ndash2015) punkt 74

3 Utviklingstrekk etter barnevernsreformen i 2004

I 2004 ble det gjennomfoslashrt en reform paring barneshyvernsomraringdet som ogsaring i stor grad har paringvirket fosterhjemsarbeidet Da ble ansvaret for de oppshygavene paring barnevernsomraringdet som i dag ligger til Bufetat overfoslashrt fra fylkeskommunene Et maringl med reformen var aring skape et mer likeverdig og kvalitetsmessig styrket barnevernstilbud i hele landet Det var et enstemmig Storting som i 2003 fattet vedtak om denne reformen

Vektlegging av forebyggende arbeid og aring hjelpe barn og unge uten aring maringtte flytte barnet ut fra sitt naeligrmiljoslash var viktige maringlsettinger i reforshymen Gjennom dette arbeidet skulle ogsaring behovet for institusjonsplasser reduseres Etter barneshyvernsreformen i 2004 har flere barn faringtt hjelp i hjemmet og flere bor i fosterhjem istedenfor i en barnevernsinstitusjon

Dette har oslashkt presset paring fosterhjemsomsorgen i Norge ogsaring fordi flere barn med atferdsvansker og andre utfordringer naring er i fosterhjem Det er mange ledige fosterhjem i dag men det er ikke noslashdvendigvis de riktige hjemmene for barna som venter paring fosterhjem

Antall barn i fosterhjem har oslashkt med 53 pro-sent de siste ti aringrene og hvert aringr har i underkant av 1000 nye barn behov for fosterhjem i Norge1

De siste tre aringrene har antall barn med behov for hjelp fra barnevernet i loslashpet av aringret holdt seg stashybilt paring omtrent 53 000 Om lag 11 200 barn bodde i fosterhjem og over 1000 barn i institusjon ved utgangen av 2014 Oslashkningen i antall barn i fostershyhjem har saeligrlig kommet i fosterhjem tilknyttet private leverandoslashrer og ordinaeligre forsterkede fosshyterhjem

Utviklingen har gitt nye tilpasninger behov og problemstillinger ndash Fra institusjon til fosterhjem krever flere forshy

sterkningstiltak ndash Flere private aktoslashrer paring fosterhjemsomraringdet ndash Oslashkning i bruken av fosterhjem i slekt eller

naeligre nettverk

ndash Utfordrende aring rekruttere nok riktige fostershyhjem

ndash Samfunnsoslashkonomiske konsekvenser

31 Fra institusjon til fosterhjem krever flere forsterkningstiltak

En del barn og ungdom som tidligere ville faringtt institusjonsplass kommer i dag i fosterhjem Det betyr at barn og unge som har mer sammensatte vansker bor i fosterhjem Dette har oslashkt behovet for aring gi fosterhjemmene ekstra hjelp stoslashtte og oslashkonomisk kompensasjon for at de skal greie oppshygaven Slik ekstra stoslashtte kalles forsterkning Forshysterkningstiltak settes inn for fosterbarn i alle aldre men hovedtyngden av forsterkninger gis i aldersgruppen 6-18 aringr Forsterkningstiltak skal gis til barnet og fosterhjemmet for aring stoslashtte opp under barnets utvikling og bidra til at fosterhjemmet klashyrer aring ivareta oppgaven paring en god maringte Det klart mest brukte tiltaket er aring gi oslashkt godtgjoslashring slik at en eller begge fosterforeldrene kan garing ned i stilshylingsbroslashk eller helt avstaring fra ordinaeligrt loslashnnsshyarbeid Andre eksempler paring forsterkningstiltak er avlastningsordninger saeligrskilt veiledning til fosshyterforeldre miljoslashterapeut inn i hjemmet praktisk tilrettelegging og oslashkt utgiftsdekning

32 Flere private aktoslashrer paring fostershyhjemsomraringdet

Baringde kommersielle og ideelle private aktoslashrer tilshybyr tjenester paring fosterhjemsomraringdet De kommershysielle aktoslashrene staringr for 70-80 prosent av det private markedet og mellom 20 og 30 prosent kjoslashpes fra ideelle aktoslashrer Kjoslashp av fosterhjem fra ideelle aktoslashshyrer skjer gjennom rammeavtale med det statlige barnevernet2

Kjoslashp av fosterhjem fra private leverandoslashrer har oslashkt betydelig de siste aringrene Dette har foslashrt til en kraftig kostnadsvekst i det statlige barnevernet Fra

Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig 2 Bufdir (2014) Rapport om kartleggingen av fosterforeldres forskningsprogram NOVA-rapport nr 1613 oslashkonomiske rammevilkaringr

2012 til 2014 oslashkte utgiftene til kjoslashp av fosterhjem tilshyknyttet private aktoslashrer fra 394 millioner til 649 millishyoner det vil si en oslashkning paring nesten 65 prosent Aktishyvitetsveksten har imidlertid avtatt fra 34 prosent i 2013 til 19 prosent i 20143 Til sammenligning har utgiftene til fosterhjem med statlig kontrakt (famishyliehjem og beredskapshjem) i samme periode vaeligrt noenlunde stabil Samtidig har statens utgifter til forsterkede ordinaeligre fosterhjem med refusjon fra staten oslashkt med 15 prosent i perioden

Aktiviteten tilknyttet private aktoslashrer har oslashkt mye i alle Bufetats regioner og henger blant annet sammen med utfordringen med aring rekruttere tilshystrekkelig og differensierte fosterhjem4 Fostershyhjem tilknyttet private leverandoslashrer er i utgangsshypunktet ment for barn med saeligrlig oppfoslashlgingsbeshyhov tilsvarende familiehjemmene Aringrsakene til oslashkt bruk av fosterhjem knyttet til private aktoslashrer er sammensatt men en av de viktigste grunnene er stor ettersposlashrsel og lang ventetid paring fosterhjem Naringr kommunen ikke finner fosterhjem i slekt eller nettverk og Bufetat ikke klarer aring rekruttere nok fosterhjem har etaten i mange tilfeller ikke noe annet valg enn aring kjoslashpe dette tiltaket av private leveshyrandoslashrer Bufetat inngaringr da avtaler med private leverandoslashrer som rekrutterer og laeligrer opp fostershyhjem og selger laquopakkeloslashsningerraquo som inkluderer veiledning og oppfoslashlging av fosterforeldrene Knapphet paring fosterhjem gjoslashr at private leverandoslashshyrer er i stand til aring gi sine fosterhjem hoslashy godtgjoslashshyrelse kombinert med et fleksibelt tjenestetilbud Kommunene har ikke noslashdvendigvis ressurser til aring tilby de samme rammebetingelsene som private aktoslashrer med avtale med staten kan tilby

I tillegg til at Bufetat kjoslashper fosterhjem til det enkelte barn fra private aktoslashrer kjoslashper barnevernsshytjenester i kommunene tjenester fra private leveshyrandoslashrer

All bruk av private tilbydere maring skje innenfor faglig forsvarlige rammer Private aktoslashrer som utfoslashshyrer oppgaver for barnevernstjenesten maring ogsaring foslashlge kravene i barnevernloven Videre forutsettes det at barnevernstjenesten baringde faglig reelt og for-melt har det fulle ansvaret Private aktoslashrer er ogsaring underlagt instruksjonsmyndighet Systematisk oppfoslashlging av private aktoslashrer maring inngaring som en del av kommunens internkontroll Naringr kommunen bruker private leverandoslashrer omfattes disse av fylshykesmannens tilsyn med at kommunen utfoslashrer sine lovparinglagte oppgaver Stat og kommune kan ikke overfoslashre sitt ansvar til private leverandoslashrer men benytte de til aring utfoslashre visse oppgaver

3 Bufdir (2015) Aringrsrapport 2014 4 Ibid

33 Oslashkning i bruken av fosterhjem i slekt eller naeligre nettverk

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller naeligre nettverk kan vaeligre fosshyterhjem Dette presiseres og understrekes i fosshyterhjemsforskriften av 2004 og er et klart faglig begrunnet signal gitt til landets kommuner

Andelen barn som bor i fosterhjem i slekt eller naeligre nettverk har oslashkt betydelig de siste aringrene Fra 2003 til 2014 oslashkte antallet barn og unge i fostershyhjem med 58 prosent maringlt ved utgangen av aringret Totalt bor ett av fire barn i slektsfosterhjem Av barna som foslashrste gang flyttet inn i fosterhjem i loslashpet av 2014 flyttet hele 44 prosent til fosterhjem hos barnets slekt eller nettverk5 Denne utviklinshygen henger blant annet sammen med at det har blitt stadig vanligere aring bruke familieraringd i forkant av at barna flytter i fosterhjem Familieraringd mobiliserer familie og nettverk og oslashker sannsynligheten for at man sammen finner muligheter slik at barnet kan flytte til slektninger eller personer i naeligre nettverk

Flere studier tyder paring at fosterhjem i barnets slekt ofte er mer stabile og at barna som bor der faringr mindre atferdsvansker og psykiske vansker sammenlignet med barn som bor i fosterhjem utenfor slekt og nettverk6 Internasjonal og nor-disk forskning viser samtidig at fosterforeldre i slekten oftere er enslige har daringrligere oslashkonomi lavere utdanning og daringrligere helse sammenlignet med oslashvrige fosterforeldre7 Mange opplever ogsaring at fosterhjemsoppdraget foslashrer til konfliktfylte relashysjoner med andre familiemedlemmer Redsel for at det vil tolkes som at de ikke egner seg som fosshyterforeldre gjoslashr at de har stoslashrre vanskeligheter med aring kontakte barnevernet naringr de trenger hjelp og stoslashtte Flere nordiske undersoslashkelser viser ogsaring at slektsfosterforeldre faringr mindre oppfoslashlging og godtgjoslashring enn andre fosterforeldre8

5 SSB (2015) Tallene inkluderer familiehjem og barn i fosshyterhjem etter sect 4-27 Beredskapshjem er ikke inkludert i materialet Med barn som flyttet foslashrste gang menes her barn som ikke har hatt tiltak fra barnevernet aringret foslashr

6 Winokur M Holtan A og Batchelder KE (2014) laquoKinsshyhip care for the safety permanency and well-being of chilshydren removed from the home for maltreatment A systemic reviewraquo i Cochrane Database of Systematic Reviews 2014 2 Farmer E (2009) laquoMaking Kinship care workraquo i Adoption amp Fostering 33 side 15-27

7 Sundt H (2012) Slektsfosterhjem i Norden ndash opplaeligring og oppfoslashlging Bufdir (2014) Fosterhjem i slekt og nettverk ndash artikkelsamling

8 Ibid

Boks 31 Familieraringd

Familieraringd er en arbeidsmaringte for aring mobilisere forberede og gjennomfoslashre familieraringdet Bufetat ressurser i familie og nettverk og tar utgangs- har engasjert koordinatorer i alle regioner som punkt i familiens muligheter ansvarsfoslashlelse og kan benyttes av de kommunale barnevernsshyressurser Metoden ble etablert i New Zealand i tjenestene 1989 og har siden blitt spredd og utviklet paring Selve familieraringdet er tredelt I foslashrste del av tvers av landegrenser og verdensdeler I dag moslashtet er alle deltakerne til stede Familien faringr regner en med at familieraringd i en eller annen vari- informasjon fra koordinatoren slik at de har et ant har blitt proslashvd ut eller brukt i minst 30 ulike godt grunnlag til aring komme fram til gode loslashsshyland I Norge har familieraringd blitt brukt siden ningsforslag I andre del av moslashtet snakker famishyslutten av 1990-tallet og primaeligrt i barneverns- lien sammen uten at andre er til stede I tredje saker For tiden gjoslashres det forsoslashk med aring benytte del av moslashtet presenterer familien sin plan for familieraringd systematisk i barnevernets akutt- barnevernet som deretter maring ta stilling til om arbeid fosterhjemsarbeid og institusjonsarbeid planen kan gjennomfoslashres samt i familievernet I de aller fleste tilfellene kommer man fram

Familieraringdet bringer familiemedlemmer til en plan som skal foslashlges opp av baringde barneshysammen ndash barn foreldre og oslashvrig slekt for aring for- vernstjenesten og familien Hvordan planen foslashlshysoslashke aring finne loslashsningen paring et problem som har ges opp og om den virker etter hensikten evalushyoppstaringtt I barnevernssaker er barnet i sentrum eres vanligvis med ett eller flere oppfoslashlgende og det legges stor vekt paring barns deltakelse Bar- familieraringd net har paring forharingnd valgt en stoslashtteperson som Bufdir har laget filmen laquoMitt familieraringd ndash en skal hjelpe barnet til reell deltakelse og vaeligre en film for barnraquo som informerer om hvordan famishystoslashtte og samtalepartner lieraringd fungerer Filmen finnes paring flere spraringk

En koordinator som er uavhengig av barne- blant annet samisk arabisk somali og polsk vernstjenesten hjelper familien og barnet med aring

34 Utfordrende aring rekruttere nok riktige fosterhjem

Det har gjennom flere aringr vaeligrt vanskelig aring rekrutshytere nok fosterhjem til aring dekke behovet Mangeshylen paring fosterhjem blir av mange barnevernsledere beskrevet som den stoslashrste utfordringen innenfor barnevernsfeltet i dag og skaper en rekke laquofoslashlgeshyproblemerraquo9 Mangelen paring fosterhjem har ogsaring direkte konsekvenser for barn som trenger fostershyhjem

Ved utgangen av 2014 var det 274 barn som hadde ventet mer enn seks uker paring aring faring et fostershyhjem10 En kartlegging foretatt av Bufdir viste at det samtidig var 587 ledige fosterhjem En av aringrsashykene til at barn venter paring fosterhjem mens det samtidig er ubenyttede hjem er at det ikke er samshysvar mellom de barna som venter og hva slags barn de ledige hjemmene kan eller oslashnsker aring ta i mot En

9 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista-rapport nr 201551

10 Bufdir (2015) Aringrsrapport 2014

forskningsrapport fra 2013 viser at de fleste fostershyforeldre oslashnsket seg et barn i foslashrskolealder og at mange ikke overveide aring ta imot et barn med store vansker11 De fleste var positive til aring ta imot to soslashsshyken men ikke flere En annen aringrsak til at det kan ta tid aring finne riktig fosterhjem er at de hjemmene som tilbys av Bufetat ikke anses aring vaeligre egnet for eksempel fordi barnevernstjenesten mener det ligshyger for langt unna barnets hjemsted

Aring finne nok og riktige fosterhjem er utforshydrende fordi man er avhengig av aring finne familier som oslashnsker aring utfoslashre et omsorgssoppdrag i sitt eget hjem Fordi gruppen av barn i fosterhjem har endret seg de siste tiaringrene som en foslashlge av at flere barn bor i fosterhjem kan denne omsorgsshyoppgaven i en del tilfeller vaeligre omfattende Aring velge aring bli fosterhjem er en stor og betydningsfull beslutning som har langsiktige konsekvenser for familien Mange bruker flere aringr paring aring forberede

11 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport 162013

seg foslashr de tar kontakt for aring faring informasjon om aring bli fosterhjem

Mange opplever rollen som fosterforeldre som mer belastende og utfordrende enn hva de foslashrst antok Paring tross av dette mener ni av ti at det aring vaeligre fosterforeldre er givende og laquoverdt detraquo Tre av fire fosterforeldre anbefaler andre aring bli fostershyforeldre12

35 Riktig innsats for barn og unge gir samfunnsoslashkonomiske gevinster

Vanskelige forhold i oppveksten paringvirker barns utvikling og muligheter til aring bidra i samfunnet senere i livet Tidligere forskning har i hovedsak konsentrert seg om de negative effektene omsorgssvikt har for de beroslashrte barn og unge De siste aringrene har det vaeligrt oslashkt oppmerksomhet paring hvor viktig det er aring identifisere de barna som har behov for hjelp tidlig og raskt sette i gang tilshytak

En mangearingrig studie av barn i barnevernet fra 1990 til 2010 viste at disse barna hadde hoslashyere risiko for aring havne utenfor samfunnet og at de i mindre grad oppnaringdde gode overganger til vokshysenlivet sammenlignet med personer som ikke hadde hatt tilknytning til barnevernet Barn i barshynevernet mottok i stoslashrre grad ufoslashretrygd hadde daringrligere helsetilstand og hoslashyere doslashdelighet13

Disse resultatene underbygges av en svensk stushydie som viser samme tendens14 Mange barn i barnevernet klarer seg godt men de bruker lenshyger tid enn andre unge paring aring faring et vellykket liv naringr de vokser opp

Omsorgssvikt og mangel paring riktige tiltak faringr konsekvenser for barnet og ungdommen15 I tilshylegg til at livskvaliteten til dem det gjelder blir betydelig redusert koster denne type utenforskap samfunnet store ressurser De samfunnsoslashkonoshymiske kostnadene av utenforskap er blant annet

12 Stefansen K og Hansen T (2014) laquoEn god forberedelse til aring bli fosterforeldreraquo Evaluering av opplaeligringsprogrammet PRIDE NOVA-rapport nr 314 Berntsen W (2011) Undersoslashkelse blant fosterforeldre 2010 Synovate Norge

13 Backe-Hansen E mfl (2014) Barnevern i Norge 1990shy2010 En longitudinell studie NOVA-rapport nr 914 Backe-Hansen E Egelund T og Havik T (2010) Barn og unge i fosterhjem ndash en kunnskapsstatus NOVA Bakketeig E og Backe-Hansen E (2008) Forskningskunnskap om ettervern NOVA-rapport nr 1708

14 Vinnerljung B Berlin M og Hjern A (2010) laquoSkolbetyg utbildning och risker foumlr ogynnsam utveckling hos barnraquo i Socialstyrelsen Social Rapport 2010 side 227-266

15 Rasmussen I mfl (2010) Samfunnsoslashkonomiske konsekvenshyser av marginalisering blant ungdom Vista-rapport nr 201007

knyttet til produksjons- og velferdstap rehabiliteshyring og behandling kriminalitet samt trygdeutbeshytalinger og finansiering av tiltak16

Forskning viser at tidlig og riktig innsats i tilshylegg til aring gi positive effekter for barnet kan gi store samfunnsoslashkonomiske gevinster paring lang sikt17 Blant annet har James Heckman gjort beregninger som viser at det er betydelige posishytive effekter av tidlig innsats for en rekke ferdigshyheter som skoleprestasjoner arbeidsevne og sosishyale ferdigheter lenge etter at tiltakene er avsluttet I tillegg vil det vaeligre samfunnsoslashkonomiske gevinshyster som foslashlge av bedret fysisk og psykisk helse for barnet18

Nettogevinstene for samfunnet ved aring investere i virkningsfulle tiltak forutsetter at man tar et livsshytidsperspektiv i vurderingen av de samfunnsoslashkoshynomiske konsekvensene Utgiftene til tiltak vil senere bli oppveid av inntektene naringr de unge komshymer i jobb og av deres lavere forbruk av sosiale tjenester I tillegg vil det gi gevinster som bedre livskvalitet et tryggere samfunn og redusert krishyminalitet blant barn og unge19 Virkningsfulle tilshytak oslashker sannsynligheten for at utsatte barn og unge utvikler gode sosiale relasjoner og mestrer livet sitt paring en god maringte Samtidig er det ogsaring snakk om en mer kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser i et samfunnsoslashkonomisk og langsiktig perspektiv

Barn i barnevernet har hoslashyere risiko for ikke aring gjennomfoslashre hoslashyere utdanning enn grunnskolen Samtidig viser forskning at spesielt det aring staring utenshyfor skole og arbeid i lengre perioder har stor betydning for videre deltakelse i samfunnet20 For aring unngaring marginalisering er det derfor viktig med tiltak som foslashrer til at flere barn og ungdom i barnevernet fullfoslashrer skole og blir aktive i arbeidsshymarkedet Studier viser videre at ungdom som faringr bo i fosterhjem ut over 18-aringrsdagen har stoslashrre sannsynlighet for aring fullfoslashre videregaringende skole og vaeligre i utdanningsloslashp naringr de er 19 aringr21 Innsats retshytet mot aring gi god stoslashtte til barnevernsbarn ogsaring i overgangen til voksenlivet vil derfor gi positive

16 Ibid 17 Heckman JJ (2012) The case of investing i disadvantaged

young children EENEE Policy Brief 12012 Rasmussen I mfl (2010) Samfunnsoslashkonomiske konsekvenser av margishynalisering blant ungdom Vista-rapport nr 201007

18 Ibid 19 Ramboslashll (2014) Oppgave- og finansieringsansvaret for det

samlede tilbudet til utsatte sped- og smaringbarn 20 Rasmussen I mfl (2010) Samfunnsoslashkonomiske konsekvenshy

ser av marginalisering blant ungdom Vista-rapport nr 201007

21 Oterholm I (2015) Organisasjonens betydning for sosialshyarbeideres vurderinger Hoslashgskolen i Oslo og Akershus

effekter for baringde de unge selv og samfunnet Dette er i traringd med annen nordisk og internasjo- 22 Backe-Hansen E mfl (2014) Barnevern i Norge 1990shynal forskning som viser at unge som mottar 2010 En longitudinell studie NOVA-rapport nr 914

Backe-Hansen E Egelund T og Havik T (2010) Barn og videre oppfoslashlging etter fylte 18 aringr klarer seg unge i fosterhjem ndash en kunnskapsstatus NOVA Bakketeig

bedre senere i livet22 E og Backe-Hansen E (2008) Forskningskunnskap om ettervern NOVA-rapport nr 1708

4 Fosterhjem i de nordiske landene

De nordiske lands barnevern staringr overfor mange felles utfordringer og kan til dels se noksaring like ut1 Samtlige land har ratifisert FNs barnekonvenshysjon og barns rettigheter og hensynet til barnets beste staringr sentralt Det er imidlertid forskjeller mellom landene baringde naringr det gjelder lovverk og praksis

Alle de nordiske landene har utfordringer med aring rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte fosterhjem2

I dag er fosterhjem det mest brukte tiltaket i alle de nordiske landene naringr barn ikke kan bo med sine foreldre3

41 Norge bruker mest fosterhjem

Naeligrmere ni av ti barn med tiltak fra barnevernet som bor utenfor hjemmet i Norge bor i fostershyhjem4 Tilsvarende tall for Finland er fem av ti mens det i Sverige og Danmark er seks av ti barn Andelen private aktoslashrer paring fosterhjemsomraringdet har oslashkt i samtlige fire land I Sverige har andelen private aktoslashrer oslashkt i form av saringkalte fosterhjem med konsulentstoslashtte Kommunen benytter her private virksomheter som gir veiledning og stoslashtte til fosterhjem med behov for saeligrlig oppfoslashlging De private aktoslashrene tilbyr ogsaring andre tjenester slik som rekruttering utredning formidling oppshylaeligring og tilsyn av fosterhjem

Et oslashkende antall barn faringr hjelp av barnevernet i Finland

Antallet barn som faringr hjelp har oslashkt betraktelig i Finland de siste tiaringrene En aringrsak til dette er de oslashkonomiske nedgangstidene som fant sted paring 1990-tallet Nedgangstidene foslashrte blant annet til at andelen barn som levde under fattigdomsgrensen ble tredoblet fra 1990 til 20045 Antall barn som til enhver tid mottar omsorgstiltak har derimot stabishy

lisert seg de siste aringrene og utgjorde paring slutten av 2013 naeligrmere 10 000 barn Fosterhjem er det foretrukne tiltaket naringr barn ikke lenger kan bo hjemme og den finske barnevernloven slaringr fast at institusjon kan benyttes dersom barnets beste ikke kan moslashtes gjennom bruk av fosterhjem Fosshyterbarn i Finland bor enten i ordinaeligre fosterhjem (familjevaringrd) eller profesjonelle familiehjem (proshyfessionellt familjehem) Sistnevnte drives ofte med ansatt personale og kan derfor betraktes som en blanding mellom fosterhjem og institusjon

Faeligrre barn i Danmark mottar omsorgstiltak

I motsetning til situasjonen i Norge Sverige og Finland har antallet barn som mottar omsorgstilshytak (afgoslashrelse om anbringelse) i Danmark blitt redusert de siste aringrene Samtidig har andelen barn og unge som bor i fosterhjem oslashkt mens bruk av institusjon har garingtt ned6 De fleste barn og unge bor i ordinaeligre fosterhjem (almindelige plejefamilier) Kommunale fosterhjem (kommushynale plejefamilier) retter seg mot barn og unge som har saeligrlige problemer En kartlegging viste at det er en flytende overgang mellom de ulike typene fosterhjem der en del kommuner har egne begreper og betingelser for de forskjellige fostershyhjemmene og bruker dem ulikt7 Dette har likshyhetstrekk med situasjonen i Norge

Omsorgstiltak i Sverige

Paring slutten av 2013 mottok over 22 600 barn omsorgstiltak (heldygnsinsats) i Sverige og av disse var naeligrmere 60 prosent i fosterhjem Det har lenge vaeligrt en maringlsetting i Sverige at barn skal bo i fosterhjem fremfor institusjon og det gjelder ogsaring for barn som har saeligrlige behov

1 Hjort JL (2010) Barnevern i de nordiske landene NOVAshynotat 210

2 Socialstyrelsen (2014) Specialiserede plejefamilier Viden- og inspirationskatalog Socialstyrelsen (2013) Graumlnsdragshyning mellan olika placeringsformer foumlr barn och unga

3 Ibid 4 Maringlt ved utgangen av 2013

6 Ankestyrelsen (2014) Anbringelsesstatistik 2013 7 Mehlbye J (2014) Evaluering af kommunernes anvendelse

af plejefamilier med saeligrlige opgaver ndash delrapport 4 Udvikshylingen i kommunernes anvendelse af kommunale og specialishyserede plejefamilier i perioden 2012 til 2013 KORA

42 Ansvarsfordeling mellom kommune og stat

I Danmark Sverige og Finland har kommunen et stoslashrre ansvar paring fosterhjemsomraringdet enn det norshyske kommuner har i dag

Den danske kommunereformen i 2007 medshyfoslashrte at hele myndighets- og finansieringsansvaret for barnevernet ble overfoslashrt til kommunene Etter flere avdekkinger av svikt i det kommunale tilbushydet til utsatte barn og voksne har organiseringen av tilsyn blitt endret Tidligere laring ansvaret for godshykjenning og tilsyn med institusjoner og fosterhjem hos den enkelte kommune Etter at Lov om socialshytilsyn traringdte i kraft i 2014 har dette ansvaret blitt flyttet til eacuten utvalgt kommune i hver av landets fem regioner8 Gjennom aring innfoslashre et mer systemashytisk tilsyn og stille hoslashyere krav til kvaliteten paring tilshybudet skal utsatte barn og voksne motta bedre og mer likeverdige tjenester

Det er til dels store ulikheter mellom de svenshyske kommunene naringr det gjelder hvilke tjenester som finnes paring barnevernsomraringdet Balanseganshygen mellom et likeverdig tilbud og kommunalt selvstyre er derfor et tema som blir diskutert Utviklingen kan se ut til aring garing i retning av sterkere statlige foslashringer for aring oppnaring stoslashrre likhet mellom kommunene Dette var blant annet noe som ble droslashftet i en offentlig utredning i 2014 om barn som bor utenfor hjemmet9

I Finland garingr ogsaring utviklingen i retning av oslashkt styring og kontroll av barnevernet Kommunene har i dag ansvaret for mange velferdsoppgaver og kan selv bestemme hvordan de skal prioritere arbeidet med barnevern Den igangsatte kommushynereformen innebaeligrer at flere av de kommunale oppgavene vil overfoslashres til et regionalt nivaring Hver region vil bestaring av flere samkommuner som vil vaeligre ansvarlig for tjenestene Oppgave- og finansishyeringsansvaret for barnevernet vil derfor fortsatt vaeligre kommunalt men med oslashkt sentral styring Formaringlet med reformen er blant annet aring skape et mer likeverdig tilbud og maringlet er at den nye komshymunestrukturen skal tre i kraft i 2017

8 Lov om socialtilsyn sect 2 Social- og Integrationsministeriet (2012) Et nyt socialtilsyn ndash Bedre kvalitet for udsatte boslashrn og voksne

9 SOU 20143 Boende utanfoumlr det egna hemmet ndash placeringsshyformer foumlr barn och unga side 228

43 Kvalitet i fosterhjemsomsorgen i de nordiske landene

Oslashkt bruk av fosterhjem de siste aringrene har foslashrt til at det har blitt satt i gang en rekke tiltak for aring bedre kvaliteten paring fosterhjemsomsorgen i de nordiske landene

I 2014 ga det finske Sosial- og helsedeparteshymentet og Finlands Kommuneforbund ut en kvalishytetsanbefaling for barnevernet Formaringlet med dette var aring stoslashtte kommunene i deres arbeid med aring gjennomfoslashre vurdere og utvikle barnevernsshytjenesten Kvalitetsanbefalingen inkluderer konshykrete eksempler og verktoslashy som ledere og ansatte i kommunen kan benytte seg av

I Danmark har Barnets reform blant annet foslashrt til oslashkt oppmerksomhet paring skolegang og barn og unges integrering i utdannelsessystemet Den danske Socialstyrelsen har utviklet en egen kvalishytetsmodell for fosterhjem som benyttes i kvalishytetssikring og kvalitetsutviklingen av det kommushynale tjenestetilbudet Alle potensielle fosterhjem maring kvalitetssikres og godkjennes foslashr de legges inn i en tilbudsportal10 Kommunene kan kun benytte seg av tilbud som er registrert i denne portalen

Socialstyrelsen i Sverige har de siste aringrene utviklet flere kvalitetsmodeller verktoslashy og metoshyder til bruk i det kommunale barnevernet En av disse metodene kalles BRA-fam11 som benyttes for aring innhente informasjon om potensielle fostershyfamilier Socialstyrelsen har ogsaring utviklet et mer omfattende helhetlig system for systematisk informasjonsinnhenting og dokumentasjon som benyttes for aring utrede planlegge og foslashlge opp barn i barnevernet kalt BBIC (Barns Behov i Censhytrum) Selv om det er frivillig for kommunene aring benytte BBIC har naeligrmest samtlige svenske kommuner tatt det i bruk

10 Tilbudsportalen ble lansert i 2007 i forbindelse med komshymunereformen i Danmark Portalen er elektronisk og inneshyholder opplysninger om alle tilgjengelige sosiale tiltak i lanshydet

11 BRA-fam er en standardisert vurderingsmetode som brushykes ved rekruttering av fosterhjem Socialstyrelsen (2014) Manual til BRA-fam En standardiserad bedoumlmningsmetod foumlr rekrytering av familjehem

5 Enslige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger

Det siste aringret har det vaeligrt en stor oslashkning i antall enslige mindrearingrige asylsoslashkere og flyktninger1

som kommer til Norge I 2015 registrerte UDI 5 297 enslige mindrearingrige asylsoslashkere 860 av disse oppga at de var under 15 aringr og fikk opphold i omsorgssentre I 2014 oppga 1 200 at de var ensshylige mindrearingrige 135 flere enn i 20132 Enslige mindrearingrige asylsoslashkere under 15 aringr skal faring tilbud om opphold paring et omsorgssenter for mindrearingrige som Bufetat har ansvar for mens gruppen 15-18 aringr faringr tilbud om opphold paring et mottak som UDI har ansvar for I den offisielle statistikken fra SSB skilshyles det ikke mellom de som er under og over 15 aringr men hovedvekten av barna er mellom 15 og 18 aringr naringr de soslashker asyl i Norge I 2015 har det kommet flest barn fra Afghanistan og flertallet er gutter

Dersom barnet faringr opphold skal det bosettes i en kommune Oslashkningen i antallet enslige mindreshyaringrige som kommer til Norge setter store krav til arbeidet med aring finne tilstrekkelige og gode omsorgstilbud til det enkelte barn Barna er svaeligrt ulike baringde naringr det gjelder alder nasjonalitet sosial og oslashkonomisk bakgrunn kunnskap og kompetanse De har ulike behov for oppfoslashlging og omsorg men de fleste trenger tilhoslashrighet tryggshyhet og tilgang paring voksne som kan tre inn i forelshydrerollen Flere av barna har traumer fra oppvekshysten grunnet skadelig ogeller mangelfull omsorg vold og overgrep i egen familie3 Barna kan ogsaring ha blitt paringfoslashrt traumer fra flukten til Norge Eksisterende forskning viser at denne gruppen barn er saeligrlig utsatt for baringde somatiske og psykiske lidelser4

For aring bidra til best mulig bosetting kartlegger omsorgssentrene barnets situasjon og behov som grunnlag for en etterfoslashlgende bosetting i en komshy

1 Enslige mindrearingrige asylsoslashkere er barn og ungdom som soslashker asyl i Norge uten aring ha foslashlge av foreldre eller andre som utoslashver foreldreansvar for dem og som oppgir aring vaeligre under 18 aringr Barna omtales som enslige mindrearingrige flyktshyninger etter at de har oppholdstillatelse

2 UDI (2015) Tall og fakta 2014 Faktaskriv 3 Jensen TK Skaringrdalsmo EMB og Fjermestad KW

(2014) laquoDevelopment of mental health problems ndash a follow-up study of unaccompanied refugee minorsraquo i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2014 8(29)

mune5 Ved bosetting av enslige mindrearingrige flyktninger skal kommunen vurdere det enkelte barns behov og tilby egnet botiltak Kartlegginshygen skal utarbeides i samarbeid med barnet For de over 15 aringr utarbeides det ogsaring en individuell kartleggingsplan for aring hjelpe kommunen med aring vurdere hvilke tiltak og tilbud som vil vaeligre aktushyelle ved bosetting Dersom kommunen finner rimelig grunn til aring anta at barnet har behov for barnevernstiltak for eksempel fosterhjem skal kommunen kontakte barnevernstjenesten Barneshyvernstjenesten maring i slike tilfeller undersoslashke forshyholdene paring vanlig maringte og treffe noslashdvendige tilshytak6

Mange enslige mindrearingrige mellom 15-18 aringr flytter inn i en form for bofellesskap med oppfoslashlshyging7 Yngre barn vil ha behov for mer langvarige botiltak med stabile omsorgspersoner som kan gi god omsorg stoslashtte og trygghet Fosterhjem kan da vaeligre et alternativ for denne gruppen Det er likevel ikke alle under 15 aringr som skal eller kan bo i fosterhjem I 2014 flyttet 11 prosent av barna under 15 aringr i fosterhjem8 Siden hoveddelen av disse ungdommene er mellom 15 og 18 aringr og kommer fra kulturer der man blir regnet som vokshysen tidligere enn i Norge vil bofellesskap med tilshysyn men med mindre grad av intimitet enn et fosshyterhjem sannsynligvis ofte vaeligre mer hensiktsshymessig

Fosterhjem som oslashnsker aring ta imot enslige minshydrearingrige maring som alle andre fosterhjem gjennom en godkjenningsprosess Det er samme krav til fosterhjem for enslige mindrearingrige som for andre barn som trenger fosterhjem Ut fra den generelle

4 Jakobsen M Demott MA og Heir T (2014) laquoPrevalence of Psychiatric Disorders Among Unaccompanied Asylum-Seeking Adolescents in Norwayraquo i Clinical Pratice amp Epishydemiology in Mental Health 2014 10 side 53-58 Eide K og Broch T (2010) Enslige mindrearingrige flyktninger Kunnshyskapsstatus og forskningsmessige utfordringer RBUP

5 Barnevernloven sect 5A ndash 6 6 Barnevernloven sect 3-4 7 Bufdir (2015) Aringrsrapport 2014 IMDi (2016) Bosetting av

enslige mindrearingrige flyktninger httpwwwimdinoplanshylegging-og-bosettingslik-bosettes-flyktningerenslige-minshydrearige-flyktninger

kunnskapen vi har om enslige mindrearingrige er det behov for aring rekruttere fosterforeldre som kan gi de yngre barna stabil og langvarig stoslashtte De maring ogsaring kunne hjelpe barna med aring haringndtere traumer i tillegg til andre oppgaver i foreldrenes sted Disse fosterforeldrene har i mange tilfeller behov for oppfoslashlging og ekstra stoslashtte

Enkelte kommuner etablerer botiltak som har elementer som ligner paring fosterhjem Det vil si at barnet har tilgang paring voksne som tar vare paring bar-net og som er mest mulig likt et vanlig hjem I Trondheim kommune kan enslige mindrearingrige flyktninger faring tilbud om hybel hos en vertsfamilie Husverten mottar godtgjoslashring og veiledning og foslashlger opp ungdommen sammen med kontaktpershysonen i kommunen Flere andre kommuner har tilsvarende ordninger Slike tiltak passer for ungshydom som har behov for trygge voksenpersoner og ekstra oppfoslashlging paring veien mot en mer selvstendig tilvaeligrelse I Oslo kommune tilbyr Byomfattende senter for enslige mindrearingrige flyktninger (BYMIF) det de kaller for gruppefosterhjem til ungdom mellom 14 og 23 aringr9 Det innebaeligrer at en liten gruppe ungdommer bor i en leilighet sammen med en eller to fosterforeldre SOS-barshynebyer har ogsaring vist interesse for aring utvikle et tilshypasset tilbud til denne gruppen

Bufetat jobber maringlrettet med rekruttering av fosterhjem til enslige mindrearingrige under 15 aringr men rapporterer om lang ventetid for barna Rekruttering av fosterhjem samt ulike typer bo- og omsorgstiltak til enslige mindrearingrige vil bli omtalt i regjeringens melding til Stortinget om integrering som legges fram varingren 2016

Det finnes faring studier som sier noe om hvordan enslige mindrearingrige klarer seg over tid SSB har undersoslashkt arbeid utdanning og inntekt i perioden 1996ndash2011 To tredjedeler av enslige mindrearingrige i alderen 18-29 aringr som ble bosatt i perioden var i arbeid utdanning eller i introduksjonsordningen for flyktninger i 2011 Dette er en lavere andel aktive enn i befolkningen generelt i samme aldersshygruppe SSB finner at sysselsettingen varierer med landbakgrunn Aktivitetsnivaringet og saeligrlig sysselsettingen oslashker med botid men de har lavere inntektsnivaring enn i befolkningen generelt Enslige mindrearingrige fra Afghanistan Sri Lanka Eritrea og Etiopia har en hoslashyere andel aktive enn de fra Somalia og Irak Andelen sysselsatte og under utdanning for dem fra Afghanistan med fire aringrs botid eller mer er paring nivaring med andelen aktive i befolkningen generelt i samme aldersgruppe10

10 Wiggen KS (2014) Enslige mindrearingrige flyktninger 2011 BYMIF (2016) wwwbymifno arbeid utdanning og inntekt SSB-rapport nr 201409

6 Tilsyn undersoslashkelser rapporter og forskning paring fosterhjemsomraringdet

Det er de siste aringrene gjennomfoslashrt flere tilsyn og undersoslashkelser hvor det er vurdert hvordan komshymunene utfoslashrer sine lovparinglagte oppgaver paring fosshyterhjemsomraringdet Det er ogsaring utarbeidet flere rap-porter Noen av disse presenteres kort nedenfor

61 Helsetilsynet ndash Landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fosterhjem (2013 og 2014)

Fylkesmennene gjennomfoslashrte i 2013 og 2014 et landsomfattende tilsyn med barnevernstjenesteshynes oppfoslashlging av barn i fosterhjem Tilsynet ble gjennomfoslashrt i 94 barnevernstjenester Fylkesmenshynene valgte hvilke barnevernstjenester de skulle undersoslashke ut fra kunnskap om svikt eller risiko for svikt og utvalget er dermed ikke representashytivt for alle kommuner

Paring de omraringdene som ble undersoslashkt fant fylshykesmennene lovbrudd ogeller forbedringsomraringshyder i 71 av 94 barnevernstjenester De 71 barneshyvernstjenestene representerte til sammen 123 kommuner Statens helsetilsyn vurderer de samshylede funnene som svaeligrt alvorlige Helsetilsynet mener det maring vaeligre et sterkt fokus paring at barneshyvernstjenestene ledes og kontrolleres slik at barn faringr forsvarlige barnevernstjenester God styring skal foslashre til at svikt ikke oppstaringr eventuelt at svikt oppdages og rettes

Hovedfunnene i tilsynet var ndash Manglende barnevernsfaglige vurderinger og

dokumentasjon ndash Lovens krav om fire besoslashk i fosterhjem per aringr

ble ikke oppfylt ndash Barnets medvirkning ble ikke godt nok ivareshy

tatt ndash Fosterforeldrene fikk ikke tilstrekkelig raringd og

veiledning ndash Ledelse og kontroll var ikke tilfredsstillende

62 Riksrevisjonen ndash Undersoslashkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler (2011ndash2012)

Ett av maringlene med undersoslashkelsen var aring vurdere i hvilken grad de kommunale barnevernsshytjenestene sikrer at barn som trenger det faringr noslashdshyvendig hjelp og omsorg til rett tid og aring vurdere hva som kan vaeligre mulige aringrsaker til svakhetene i det kommunale barnevernet

Undersoslashkelsen viste at det hadde vaeligrt en oslashkning i andelen barn i fosterhjem som har omsorgsplan Samtidig var det svakheter ved barnevernstjenestenes arbeid med aring foslashlge opp barn som bor i fosterhjem Det var en stor utforshydring for barnevernstjenestene aring gjennomfoslashre fosshyterhjemsbesoslashk som forutsatt i fosterhjemsforshyskriften1 Gjennomgangen viste ogsaring at barneshyvernstjenesten ikke noslashdvendigvis snakket med barnetungdommen ved besoslashk i fosterhjemmet eller dokumenterte at samtalen hadde funnet sted

De fleste barnevernstjenestene viste til at overshysikten over antall fosterhjemsbesoslashk ikke ga et fullshystendig bilde av oppfoslashlgingen siden barneshyvernstjenestene ogsaring var i kontakt med fostershyfamiliefosterbarn per telefon ogeller ved konshytorsamtaler

63 Vista Analyse ndash Samfunnsshyoslashkonomiske konsekvenser av ny ansvarsdeling mellom stat og kommune paring barnevernsomraringdet

Vista Analyse har i 2015 dybdeintervjuet relevante aktoslashrer paring barnevernsfeltet og gjennomfoslashrt en sposlashrreundersoslashkelse til barnevernsledere raringdshy

1 I bare 2 av de 32 omsorgssakene som ble gjennomgaringtt gjennomfoslashrte barneverntjenesten 4 eller flere besoslashk i 2010 I 2 av sakene der faeligrre enn 4 besoslashk var gjennomfoslashrt var beslutningen om aring redusere antall besoslashk til 2 per aringr dokushymentert i saksmappen

menn og fylkesmenn De har ogsaring foretatt en litteshyraturgjennomgang av offentlige dokumenter forskning og utredninger2 Flere utfordringer ved dagens oppgave- og finansieringsansvar paring fostershyhjemsomraringdet trekkes frem i rapporten Dette handler blant annet om en uryddig fordeling av oppgaveansvar for rekruttering tilsyn og oppfoslashlshyging av fosterhjem svak kompetanse i barnevershynet paring utredning og veiledning av fosterhjem omfattende og uregulert bruk av private aktoslashrer og en uklar avgrensning av de ulike fosterhjemsshykategoriene I tillegg mener Vista Analyse at refushysjonsordningen for fosterhjem er byraringkratisk resshysurskrevende og uforutsigbar

I rapporten aringpnes det for at kommunene kan ha et stoslashrre oppgave- og finansieringsansvar paring fosterhjemsomraringdet For aring samle veilednings- og oppfoslashlgingsansvaret hos eacuten aktoslashr anbefaler Vista Analyse at ansvaret for generell veiledning av fosshyterhjem overfoslashres til kommunen De mener videre at kommunen prinsipielt boslashr faring ansvaret for rekruttering av fosterhjem og at refusjonsordninshygen avvikles Dette forutsetter imidlertid ifoslashlge Vista Analyse at det skjer flere endringer i barneshyvernet inkludert bedre samarbeid mellom komshymunene og at det innfoslashres mer standardiserte ytelser De anbefaler at det ogsaring maring sikres like konkurransevilkaringr for kommunen og private aktoslashshyrer gjennom markedsreguleringer Ansvaret for opplaeligring av fosterforeldre boslashr ifoslashlge Vista Anashylyse fortsatt ligge hos staten med mindre kommushynene faringr et langt stoslashrre rekrutteringsansvar enn i dag

64 Utredning av rammeverk for fosterhjem ndash PwC 2015 (KS-rapport)

Paring oppdrag fra KS har PwC3 gjennomfoslashrt en utredning av nytt rammeverk for fosterhjem Utredningen omfatter fosterforeldres oslashkonomiske rammebetingelser oppfoslashlging og veiledning PwC foreslaringr en modell der hovedtanken er at alle fosshyterhjem skal faring et grunnbeloslashp som varer gjennom hele fosterhjemsoppholdet Grunnbeloslashpet skal vaeligre felles for alle uavhengig av barnets omsorgsbehov eller fosterforeldrenes inntekt Grunnbeloslashpet foreslarings vesentlig oslashket sammenligshynet med dagens saringkalte KS-sats som per 1 januar

2 Utredningen er et oppdrag fra BLD 3 Revisjon- og raringdgivningsfirmaet Price Waterhouse og

Coopers amp Lybrand

2016 er paring 91 200 kroner per aringr Grunnsatsen foreshyslarings oslashket til 2 ndash 27 G (ca 180 000 ndash 243 000)

Naringr barnets saeligrlige omsorgsbehov vil medshyfoslashre stoslashrre innsats fra fosterforeldrenes enn 25 prosent av ordinaeligr arbeidstid foreslaringr PwC at det skal gis kompensasjon for tapt arbeidsinntekt i prosentvise stillingssatser (henholdsvis 25 pro-sent 50 prosent 75 prosent og 100 prosent) Det foreslarings ogsaring at det innfoslashres en ordning som sikshyrer fosterforeldre en rett til aring faring betalt for aring vaeligre hjemme med fosterbarnet den foslashrste tiden

65 Betydningen av gode skoleprestasjoner

Det aring mestre skole og utdanning er den enkeltfakshytoren som ser ut til aring ha stoslashrst betydning for aring lykshykes i voksenlivet Barn som ikke lykkes paring skolen uavhengig av deres sosiooslashkonomiske bakgrunn utgjoslashr en hoslashyrisikogruppe for framtidige probleshy

4merEn rekke studier har vist at unge voksne som

tidligere har hatt barnevernstiltak har et vesentshylig lavere utdanningsnivaring enn andre i tilsvarende aldersgrupper Omtrent 60 prosent av voksne (25shy41 aringr) med bakgrunn fra barnevernet har ikke gjennomfoslashrt videregaringende skole mot kun 20 pro-sent i sammenligningsutvalget Det er ogsaring et lavere utdanningsnivaring blant foreldrene til barn med tiltak i barnevernet sammenlignet med andre foreldre Riktignok peker de nyeste resultashytene fra NOVAs longitudinelle studie paring en viss positiv utvikling blant annet at fortsatt tiltak etter fylte 18 aringr har en positiv effekt Samtidig er risishykoen for aring havne utenfor skole og arbeidsliv fortshysatt langt hoslashyere for denne gruppen enn for befolkningen for oslashvrig5

NOVAs forskning peker paring noen tendenser naringr det gjelder skoleprestasjoner og type barneshyvernstiltak Ved aring se naeligrmere paring hvordan ungshydom utsatt for omsorgssvikt presterer paring skolen6 har NOVA funnet at det er et hoslashyere karaktersnitt blant dem som bor i fosterhjem uten foslashrst aring ha bodd i institusjon

4 Vinnerljung B (2011) laquoHjaumllp fosterbarn att klara sig baumltshytre i skolanraquo i Fredriksson A og Kakuli A (red) Ett annat hemma Om samhaumlllets ansvar foumlr placerade barn Vinnerljung B Berlin M og Hjern A (2010) laquoSkolbetyg utbildning och risker foumlr ogynnsam utveckling hos barnraquo i Socialstyrelsen Social Rapport 2010

5 Backe-Hansen E mfl (2014) Barnevern i Norge 1990ndash 2010 En longitudinell studie NOVA Rapport 914

6 Skoleprestasjoner er her avgrenset til standpunktkarakter i 10 klasse paring ungdomsskolen

66 Andre rapporter og undersoslashkelser

Synovate gjennomfoslashrte i 2010 en undersoslashkelse blant fosterforeldre for aring finne svar paring hvordan man kan rekruttere flere fosterforeldre7 Undershysoslashkelsen viste at et betydelig flertall av fosterforelshydrene mente de hadde et godt forhold til kommushynenbarnevernet (82 prosent) Samtidig viser undersoslashkelsen at litt over halvparten av fosterforshyeldrene var helt eller delvis enig i at de fikk god oppfoslashlging fra det offentlige stoslashtteapparatet Videre mente fosterforeldrene at det viktigste insentivet for aring rekruttere fosterforeldre var

Undersoslashkelsen ble sendt ut til samtlige som var registret i basen over fosterforeldre i Norge ndash i alt 8 026 utsendelser

bedre oslashkonomiske rammevilkaringr8 Stoslashtte og hjelp samt bedre oppfoslashlging ble ogsaring trukket frem som svaeligrt viktige faktorer

Bufetat utarbeidet i 2014 en rapport om kunnshyskapsbasert gruppeveiledning for fosterforeldre9

Hensikten var aring redusere antall utilsiktede flyttinshyger og oslashke stabiliteten i barnets omsorgssituashysjon Rapporten gir anbefalinger for det videre arbeidet med aring styrke veiledningen til fosterforshyeldre

8 Med dette menes oslashkt arbeidsgodtgjoslashring pensjon ferieshypenger frikjoslashpmulighet til aring bruke mer tid paring fosterbarshynet

9 Bufetat fikk oppdraget gjennom BLDs tildelingsbrev til Bufdir i 2014

7 Hva mener ulike interessenter

Departementet har hatt dialog med bruker- og interesseorganisasjoner1 under arbeidet med melshydingen Organisasjonene har deltatt paring moslashter workshop ogeller levert skriftlige tilbakemeldinshyger som har gitt konstruktive innspill til meldinshygen Hovedinntrykket er at baringde brukerorganisashysjonene og interesseorganisasjonene i stor grad er opptatt av samme temaer De trekker frem betydshyningen av aring se hele livsloslashpet for barn i fosterhjem Organisasjonene trekker ogsaring frem det samme overordnede maringlet ndash aring ha et system og betingelser som gir stabile og trygge fosterhjem Hovedforshyskjellen i tilbakemeldingene er at brukerorganisashysjonene i stoslashrre grad ser barnet som det viktigste mens interesseorganisasjonene i stoslashrre grad trekshyker frem fosterforeldrenes perspektiv Departeshymentet har hatt egen dialog med Sametinget

Nedenfor oppsummeres noen av innspillene fra disse moslashtene

Baringde bruker- og interesseorganisasjonene har klare synspunkter og en rekke forslag om fostershyhjemmenes rammevilkaringr Med rammevilkaringr menes rettigheter kontraktbetingelser oppfoslashlgshying tilrettelegging veiledning og oslashkonomisk godtgjoslashring Det pekes paring at det er viktig at mest mulig av rammeverket er paring plass foslashr barnet flytshyter inn i fosterhjemmet Ifoslashlge bruker- og interesshyseorganisasjonene maring det vaeligre en god rammeavshytale som ogsaring sier noe om fosterhjemmets rolle etter barnets fylte 18 aringr De mener at fosterforshyeldre boslashr ha permisjonsordninger og rettigheter som ved adopsjon foslashdselspermisjon og fedrekvoshyter Det boslashr vaeligre en felles godtgjoslashring for aring hindre overfokusering paring barnets problemer Bruker- og interesseorganisasjonene mener fosterforeldre boslashr vaeligre aringpne om hva de faringr av oslashkonomisk godt-

Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB) Forandringsshyfabrikken Barn av rusmisbrukere (BAR) barnerettsorgashynisasjonen Unge duer Norsk Fosterhjemsforening SOSshybarnebyer Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Ideelt barneshyvernforum NHO-Service Fellesorganisasjonen (FO) Norsk Tjenestemannslag (NTL) Fagforbundet KS ndash komshymunesektorens interesseorganisasjon Sametinget Selvshyhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) MiRA ressursshysenter for kvinner med minoritetsbakgrunn Caritas Norge og Taternes landsforening

gjoslashring overfor barna og hvorfor de mottar dette Brukerorganisasjonene er tydelige paring at et fostershyhjem skal vaeligre et hjem og ikke en fulltidsjobb De mener at de fleste barn ikke har behov for at fosshyterforeldrene skal vaeligre frikjoslashpte Interesseorganishysasjonene trekker frem at fosterforeldre maring vaeligre oppdragstakere

I sposlashrsmaringlet om kommunene eller staten boslashr ha hovedansvaret for fosterhjemsomsorgen er meningene delte Noen oslashnsker mest mulig ansvar til kommunesektoren med overfoslashring av ressurshyser innenfor kommunerammen mens andre inteshyresseorganisasjoner oslashnsker et sterkere statlig inn-slag Brukerorganisasjonene paring sin side er mest opptatt av likeverdighet i tilbudet og har ikke klare synspunkter paring ansvarsforholdene

Flere organisasjoner trekker frem grundig kartlegging og utredning av barnet som avgjoslashshyrende for aring finne det mest egnede omsorgstilshytaket I en slik prosess er barnets medvirkning viktig Fosterforeldrene maring faring god informasjon om barnets vansker og ressurser Behovene for tilleggstjenester fra andre sektorer i kommunen maring ogsaring vurderes

Organisasjonene er opptatt av at det maring vaeligre nok fosterhjem til aring hindre ventetid og til aring velge et hjem i barnets hjemkommune For aring sikre god match mellom barnet og fosterfamilien maring det vaeligre flere fosterhjem aring velge mellom til hvert barn Rekrutteringskampanjer boslashr rettes mot grupper som enslige innvandrere og homofile Disse er i liten grad brukt som fosterforeldre Slike rekrutteringskampanjer maring vaeligre landsomshyfattende og staten boslashr ha ansvaret for dette I tilshylegg boslashr kommunene stimuleres til lokal fostershyhjemsrekruttering

Fosterforeldre maring vaeligre bedre forberedt Dette ble trukket frem som et viktig punkt av flere Det ble ogsaring foreslaringtt aring innfoslashre et krav om opplaeligring (PRIDE) foslashr fosterforeldre blir godshykjent Dette maring ogsaring gjelde naringr barnet skal bo i naeligr familienettverk Gjennomfoslashring av opplaeligrinshygen og kriteriene for godkjenning som fostershyhjem maring ogsaring vaeligre mer omforent

Organisasjonene pekte paring at det maring vaeligre et kontinuerlig og tilgjengelig oppfoslashlgings- og veiledshy

ningstilbud Det samme kom frem i undersoslashkelshysen gjort av Synovate Oppfoslashlgingen maring omfatte spesialisert veiledning fra en raringdgiver med spesiashylistkompetanse Det er viktig for organisasjonene at tiltak innarbeides i en tiltaks-omsorgsplan Det maring kunne bli enklere aring klage dersom tiltakene ikke foslashlges opp Tilsynsordningen maring omfatte mer enn fire besoslashk i aringret og tilsynspersonen maring foslashrst og fremst spille paring lag med barnet og ikke kun fosterforeldrene Fosterforeldre maring faring veiledshyning om hvordan de kan samarbeide med barnets foreldre

Avslutningsvis var spesielt brukerorganisashysjonene opptatt av overgangen til et selvstendig voksenliv for de som har bodd i fosterhjem Et fosshyterhjem skal vaeligre en del av barnets livsloslashp og

derfor maring dette poenget forsterkes Maringlet maring vaeligre at barnet faringr en stabil relasjon til voksne som skal vare livet ut Det boslashr vaeligre enklere aring faring forlenget fosterhjemsoppholdet etter 18 aringr Det kan vaeligre behov for aring gjoslashre bygningsmessige endringer i fosterhjemmet spesielt naringr fostershyhjemmet har et funksjonshemmet fosterbarn Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og andre offentlige tjenester som NAV og skole maring bedres mente flere av brukerorganisasjonene

Sametinget var opptattt av samiske barns retshytigheter slik de er uttrykt i internasjonale konvenshysjoner og nasjonale lover De paringpekte blant annet at barnets kulturelle spraringklige og religioslashse bakshygrunn maring ivaretas i alle prosesser i en barneshyvernssak

Del II Utfordringer og loslashsninger

Boks 81

Fosterforeldrene mine laeligrte meg at utdannelse og nettverk er viktig at omsorg handler om aring baringde beskytte og utfordre de var veldig aringpne saring jeg var aldri usikker paring hva de tenkte eller foslashlte det var alltid tid til aring prate og de viste tydelig at de likte aring vaeligre med meg

(Erfaringskonsulent i LfB)

8 Rekruttering

Hovedmaringlet med rekruttering er aring rekruttere tilshystrekkelig og riktige fosterhjem Dette har vaeligrt en utfordring i flere aringr til tross for at det naring rekrutteres flere fosterhjem enn noen gang Det er saeligrlig vanskeshylig aring finne fosterhjem til enkelte bestemte grupper som ungdom soslashsken barn med funksjonsnedsettelshyser og barn med minoritetsbakgrunn Arbeidet med aring rekruttere hjem til disse gruppene maring prioriteres Arbeidet med aring rekruttere fosterhjem blant urbefolkshyningen og nasjonale minoriteter er ogsaring en prioritet En ytterligere satsing paring bruk av familieraringd vil kunne gjoslashre det lettere aring finne gode hjem i barnets slekt eller nettverk Regjeringen oslashnsker aring se naeligrshymere paring endring i ansvarsdelingen paring fosterhjemsshyomraringdet blant annet ansvaret for rekruttering For-slag til endret ansvarsdeling vil bli sendt paring hoslashring varingren 2016

81 I dag rekrutterer vi ikke tilstrekkelig med riktige fosterhjem

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets slekt eller naeligre nettverk kan velges som fosterhjem1 Rundt ett av fire barn som bor i fosshyterhjem bor naring hos slekt eller nettverk og andeshylen har oslashkt de siste aringrene Blant de barna som flytshytet foslashrste gang inn i fosterhjem i loslashpet av 2014 flytshytet 44 prosent til slekt eller naeligre nettverk Dette er en oslashnsket og positiv utvikling da flere studier tyder paring at fosterhjem i barnets slekt ofte er mer stabile og at barna som bor der faringr mindre atferdsshyvansker og psykiske vansker sammenlignet med barn som bor i andre fosterhjem2

Bufetat har ansvaret for aring rekruttere fostershyhjem3 I dette ligger at Bufetat maring soslashrge for at det i hver region finnes et tilstrekkelig antall fostershy

1 Fosterhjemsforskriften sect 4 2 Winokur M Holtan A og Batchelder KE (2014) laquoKinsshy

hip care for the safety permanency and well-being of chilshydren removed from the home for maltreatment A systemic reviewraquo i Cochrane Database of Systematic Reviews 2014 2 Farmer E (2009) laquoMaking Kinship care workraquo i Adoption amp Fostering 33 side 15-27

hjem som dekker barns ulike behov Bufetats fosshyterhjemstjenester arrangerer blant annet lokale rekrutteringskampanjer og holder informasjonsshymoslashter om fosterhjem Arbeidet koordineres av Bufdir som ogsaring utarbeider og finansierer nasjoshynale kampanjer og annet materiell Selv om ansvashyret for rekruttering ligger til Bufetat rekrutterer ogsaring en del kommuner fosterhjem I tillegg rekrutshyterer private aktoslashrer fosterhjem

Hovedutfordringen paring rekrutteringsomraringdet er at det er vanskelig aring rekruttere nok hjem til aring dekke behovet for fosterhjem Denne situasjonen har vedvart i flere aringr4

82 Hvorfor klarer vi ikke aring rekruttere nok fosterhjem

Behovet for fosterhjem er stoslashrre enn noen gang Dette skyldes at fosterhjem er et foretrukket tilshytak og at det er en generell vekst i barnevernstjeshynestenes aktivitet Vektleggingen av fosterhjem som foretrukket tiltak har de siste aringrene foslashrt til en dreining fra institusjon til fosterhjem Denne utviklingen kan delvis spores tilbake til reformen i 2004 da staten overtok fylkeskommunenes ansvar paring barnevernsfeltet Ett av maringlene med reformen var aring redusere behovet for institusjonsplasser Effekten av dette ble forsterket da Stortinget i budsjettbehandlingen for 2014 etter behandshylingen av Prop 106 L (2012ndash2013) vedtok en gradvis oslashkning av den kommunale egenandelen for institusjonsplasser5 Hensikten var at kommushynenes egenandel i stoslashrre grad skulle gjenspeile de faktiske kostnadene ved tiltakene Egenandelen ble oslashkt i 2014 og 2015 slik at det naring koster vel dobbelt saring mye for kommunen aring ha et barn i instishytusjon sammenlignet med aring ha et barn i fostershy

4 I 2015 har det vaeligrt en oslashkning i tilstroslashmningen til Bufetats informasjonsmoslashter om fosterhjem Det antas at noe av denne oslashkningen kan forklares med den sterke oslashkningen i antall mindrearingrige asylsoslashkere og den oppmerksomheten som har vaeligrt rettet mot behovet for fosterhjem til denne gruppen

5 Prop 1 S (2013ndash2014) og Prop 1 S (2014ndash2015) for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

hjem De siste aringrene og i takt med oslashkningen av egenandelen har det vaeligrt et markant fall i bruken av institusjonsplasser6 Det ble ikke foretatt noen oslashkning i egenandelen for institusjonsplasser ved budsjettbehandlingen for 2016

Det er lite forskning som har rettet seg direkte mot rekrutteringsprosessen men det er likevel mulig aring peke paring noen aringrsaker til at det er vanskeshylig aring finne nok fosterhjem ndash Et generelt trekk i samfunnsutviklingen de

siste tiaringrene er at begge de voksne i familien er i loslashnnet arbeid utenfor hjemmet I stoslashrre grad enn foslashr er familien ogsaring avhengig av to inntekshyter Dette kan vaeligre en aringrsak til at det er vanskeshylig aring finne nok fosterhjem til barn som har behov for det7

ndash Hvor mye fosterforeldrene faringr i godtgjoslashring kan variere mellom kommuner og innad i samme kommune Det varierer ogsaring mellom kommuner hvor god oppfoslashlging fosterforelshydrene faringr Konflikter om oslashkonomi og svikt i oppfoslashlgingen skaper misnoslashye blant en del fosshyterforeldre I den grad denne misnoslashyen spres til potensielle fosterforeldre kan dette foslashre til at det fremstaringr som mindre attraktivt aring paringta seg et fosterhjemsoppdrag

ndash Fosterforeldre som har erfart uforutsigbare oslashkonomiske rammer og sviktende oppfoslashlging kan vegre seg mot aring paringta seg et nytt fostershyhjemsoppdrag

ndash Ansatte i kommunalt og statlig barnevern er uenige om hvor langt kommunens ansvar for aring rekruttere fosterhjem i slekt og nettverk rekshyker foslashr Bufetats ansvar trer inn Denne uklarshyheten i ansvarsfordelingen kan bidra til variashysjon i fosterhjemstilbudet tregere rekruttering og frustrasjon i kommunene8

ndash Bufetat rekrutterer baringde ordinaeligre fosterhjem beredskapshjem og familiehjem Ogsaring private aktoslashrer rekrutterer hjem og tilbyr disse til Bufetat i en pakke som omfatter oppfoslashlging og veiledning De gode rammene og den tette oppshyfoslashlgingen de private aktoslashrene gir har gjort dem til attraktive avtaleparter for fosterforeldre Dette har imidlertid ogsaring foslashrt til at det har blitt

6 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista-rapport 201551

vanskeligere aring rekruttere ordinaeligre fostershyhjem

ndash Mangelen paring fosterhjem som er tilpasset det enkelte barn har de siste aringrene foslashrt til et press i retning av hoslashyere oslashkonomiske godtgjoslashringer til fosterforeldrene Dette er positivt for fostershyforeldrene Men det betyr ikke alltid at godtshygjoslashringen speiler de utfordringene det enkelte barn har Det kan i enkelte tilfeller foslashre til at et barn med ordinaeligre behov for en stabil familie tilbys et fosterhjem med rammebetingelser som gir grunnlag for aring ta imot barn med spesishyelle behov Det er positivt med flere aktoslashrer som rekrutterer fosterforeldre som baringde kan konkurrere og utfordre hverandre paring kvalitet Samtidig er det behov for aring utvikle rammebeshytingelser som gjoslashr at aktoslashrene konkurrerer paring like vilkaringr

Vi vet ikke hvor mange fosterhjem det er mulig aring rekruttere i Norge men nyere forskning kan tyde paring at det er et potensiale for aring rekruttere flere hjem enn det man lykkes med i dag9 Det er et stort behov for kunnskap om hvilke metoder og strategier som gir resultater i rekrutteringsarbeishydet og Bufdir har derfor igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt om rekruttering som vil fershydigstilles i 201710 Samtidig har vi nok kunnskap paring noen omraringder til aring moslashte enkelte av de utforshydringene som er nevnt over De hjemmene som er rekruttert maring utnyttes bedre baringde ved at de tas i bruk raskere og ved at de faringr god oppfoslashlging Videre maring innsatsen for aring rekruttere hjem til saeligrshyskilte grupper styrkes og det maring satses ytterlishygere paring rekruttering av fosterhjem i slekt og nettshyverk

821 Bedre utnyttelse av hjem som er rekruttert

Ved utgangen av 2014 var det 274 barn som hadde ventet mer enn seks uker paring aring faring et fosterhjem mens det samtidig var 587 ledige hjem Vi vet ikke sikkert hvorfor disse hjemmene ikke tas i bruk til de barna som staringr i koslash men vi vet hvorfor det i noen tilfeller kan ta lang tid aring finne riktig hjem til enkelte barn For det foslashrste skal det hjemmet som velges passe baringde til barnet og de utfordringene det maringtte ha og til fosterforeldrenes oslashnsker og forventninger Mange fosterforeldre har bestemte

9 Hustad BC Soelberg F og Stroslashmsvik CL (2015) Hvilshyket potensial er det for aring rekruttere fosterforeldre Nordshylandsforskning

10 Ibid

meninger om det barnet de skal ha omsorgen for En forskningsrapport fra 2013 viste at de fleste fosterforeldre oslashnsket seg et barn i foslashrskolealder og at mange ikke overveide aring ta imot et barn med sammensatte utfordringer De fleste var positive til aring ta imot to soslashsken samtidig men ikke flere11

Resultatene fra en nyere undersoslashkelse om befolkshyningens syn paring muligheten til aring bli fosterforeldre stemmer paring mange punkter overens med tidligere funn De avviker likevel noe ved at flere var posishytive til aring ta imot barn med store laeligrevansker og barn med annen kulturell bakgrunn12 Forskshyningsfunnene samsvarer med erfaringene Bufetat har gjort paring rekruttering og med hva som kjenneshytegner barn som maring vente lenge paring fosterhjem

Mange fosterforeldre blir i loslashpet av rekrutteshyringsprosessen forsoslashkt motivert til aring ta omsorg ogsaring for barn som har saeligrlige utfordringer eller andre saeligrtrekk Det kan vaeligre hensiktsmessig med rutiner for aring foslashlge opp fosterforeldrene etter at opplaeligringen er fullfoslashrt mens de venter paring at et barn skal flytte inn

Ved valg av fosterhjem skal barnets mening tilshylegges vekt i samsvar med dets alder og modenshyhet Barnets foreldre skal ogsaring om mulig gis anledning til aring uttale seg om valg av fosterhjem Foreldrenes mening skal tas med i barnevernstjeshynestens vurdering ved valg av fosterhjem Dersom barnet ogeller foreldrene har klare meninger om hva slags hjem barnet boslashr flytte til kan dette bidra til at det tar lengre tid aring finne riktig fosterhjem

En annen grunn til at det kan ta tid aring finne et godt og egnet fosterhjem er at det i mange tilfelshyler er et maringl at barnet beholder kontakten med familie venner og naeligrmiljoslash Dette er ofte oslashnsket av barnet selv og for barnevernstjenesten er dette en fordel fordi det blir enklere aring foslashlge opp barnet og fosterhjemmet Dette begrenser tilgangen paring aktuelle hjem men er samtidig en motivasjonsfakshytor til aring lete etter fosterhjem i slekt og nettverk

Oversikten over hvilke fosterhjem som er tilshygjengelige blir i dag utarbeidet og administrert av hver av de fem regionene i Bufetat Dette inneshybaeligrer at det ikke er noen samlet oversikt over alle fosterhjem som er ledige og klare til aring tas i bruk I Danmark ble det i 2007 opprettet en elektronisk tilbudsportal med opplysninger om alle tilgjengeshylige tiltak innen sosial- og omsorgstjenesten i lanshydet Alle potensielle fosterhjem blir kvalitetssikret

og godkjent foslashr de legges inn i portalen og komshymunene kan kun benytte seg av tilbud som er registrert i portalen

Dersom en slik oversikt skal fungere etter hensikten maring den vaeligre oppdatert til enhver tid og barnevernstjenestene maring kunne vaeligre sikre paring at kvaliteten i de fosterhjemmene som tilbys er tilshystrekkelig god Felles nasjonale vurderingskriteshyrier for kvalitetssikring og godkjenning av fostershyhjem vil kunne medvirke til dette

Siden det i mange tilfeller ikke vil vaeligre til bar-nets beste aring flytte fra sitt naeligrmiljoslash til en annen del av landet er det usikkert i hvilken grad en landsshyomfattende oversikt over tilgjengelige hjem vil foslashre til at faeligrre hjem staringr ubrukt over tid Det boslashr derfor utredes naeligrmere om det er hensiktsmesshysig med en slik oversikt eller portal med tilgjengeshylige fosterhjem og hvordan dette eventuelt kan gjoslashres

822 Oslashkt innsats for aring rekruttere hjem til barn med urfolksbakgrunn og fra nasjonale minoriteter

Ved valg av fosterhjem skal barnevernstjenesten ta hensyn til barnets religioslashse kulturelle og spraringkshylige bakgrunn13 I tillegg har urfolk og nasjonale minoriteter rettigheter som er uttrykt i internasjoshynale konvensjoner og nasjonale lover Dette inklushyderer retten til aring uttrykke og bevare sin kultur religion og sitt spraringk14 Rettighetene gjelder ogsaring naringr barnet er under barnevernets omsorg

Norske myndigheter registrerer ikke menneshysker etter etnisk tilhoslashrighet Det finnes derfor lite kunnskap om hvor mange barn av urfolk og nasjonale minoriteter barnevernstjenestene har omsorg for i dag eller hvordan deres kultur og spraringk ivaretas i fosterhjemmet Tilbakemeldinger fra voksne som tidligere har vaeligrt under barnevershynets omsorg tyder imidlertid paring at ikke alle er gitt muligheten til aring bevare sin kultur og sitt spraringk Blant annet har Sametinget mottatt beretninger om tap av samisk identitet etter fosterhjemsoppshyhold noe som har gjort det vanskelig aring vende tilshybake til den samiske kulturen

Samiske barn og nasjonale minoriteter har en saeligrlig rett til aring bruke sitt spraringk og sin kultur Dette innebaeligrer at det maring legges stor vekt paring aring finne fosterhjem som kan bidra til at barn med slik bakgrunn kan beholde kontakten med sin kultur og sitt spraringk I rekrutteringsprosessen maring aktushy

13 Fosterhjemsforskriften sect 4 14 Barnekonvensjonen art 30 Europararingdets rammekonvenshy

sjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter

elle fosterforeldre informeres om at det forventes at de bidrar til dette for eksempel ved aring delta paring PRIDE videreopplaeligringskurs om hvordan de kan fremme barns personlige og kulturelle identitet

Det har ogsaring vaeligrt rettet sterk kritikk mot norshyske myndigheters behandling av barn med rom- og romanibakgrunn opp gjennom aringrene En relashytivt stor andel av tatereromanifolk som lever i dag har opplevd omsorgsovertagelser og har hatt hele eller deler av oppveksten sin under barshynevernets omsorg Enkelte fikk stabile fosterhjem og vokste opp med voksenpersoner rundt seg som de etablerte relasjoner til men mange ble flyttet mye rundt mellom institusjoner og fostershyhjem og mistet kontakten med sin biologiske familie15

Det er noslashdvendig med et maringlrettet rekrutteshyringsarbeid rettet inn mot samiske miljoslasher og nasjonale minoriteter I dette arbeidet er det av avgjoslashrende betydning at de som moslashter potensielle fosterforeldre har god og riktig kulturkompeshytanse For aring faring til dette maring fagmyndigheten Bufshydir opprettholde og videreutvikle en strukturert dialog med Sametinget og aktuelle organisasjoshyner

Bufdir utlyste i januar 2016 et forskningsproshysjekt om minoritetsbarn i fosterhjem (barn med urfolksbakgrunn nasjonale minoriteter og innshyvandrerbakgrunn) Prosjektet er en oppfoslashlging av en anbefaling i NOU 20125 Bedre beskyttelse av barns utvikling hvor det ble anbefalt at det forskes mer paring minoritetsbarn i barnevernet Prosjektet skal ha saeligrlig fokus paring fosterhjem i slekt eller nettverk og resultatene skal bidra til kvalitetsutshyvikling og kompetanseheving innen barnevernfelshytet og til forbedring av statistikkgrunnlaget for bruk av fosterhjem til minoriteter Prosjektet skal ha en referansegruppe som inkluderer represenshytanter fra relevante organisasjoner blant annet innen innvandrermiljoslashene I tillegg skal foster-barn fosterforeldre foreldre og saksbehandlere i barnevernstjenesten vaeligre representert

823 Oslashkt innsats for aring rekruttere hjem med minoritetsbakgrunn

Det har lenge vaeligrt et uttalt maringl aring rekruttere flere fosterhjem med minoritetsbakgrunn Dette er oslashnsket av minoritetsbefolkningen av ansatte i det kommunale og statlige barnevernet og fra politisk hold I flere miljoslasher er det imidlertid en utbredt mistillit til barnevernet16

Mistillit kan baringde antas aring paringvirke hvorvidt for-eldre oppsoslashker hjelp fra barnevernet og melder bekymringer til barnevernet og ogsaring oslashnsket om aring bli fosterhjem Man vet imidlertid ikke hvor omfattende denne mistilliten er Folkehelseinstishytuttet har derfor paring oppdrag fra Bufdir utarbeidet et design for aring faring vite mer om innvandreres tillit til barnevernet Dersom slike undersoslashkelser jevnlig gjennomfoslashres kan det gi informasjon om endringer i grad av tillit ndash parallelt med at tillitsshyskapende tiltak iverksettes

Bufdir har utarbeidet en egen strategi for aring oslashke tilliten til barnevernet blant minoritetsbefolkshyningen i perioden 2016 ndash 2020 Strategien skal foslashlshyges opp med aringrlige tiltak Rekruttering av fostershyforeldre med minoritetsbakgrunn er et av temashyene i strategien Opplaeligring og veiledning av fosshyterforeldre i temaer som er viktige for aring ivareta barn med minoritetsbakgrunn er ogsaring sentralt Slik opplaeligring vil gi fosterforeldrene bedre muligshyheter til i samarbeid med barnevernstjenesten aring ivareta barnas rett til kultur religion og spraringk

Flere barnevernstjenester benytter familieraringd og brobyggere for aring bedre samarbeidet med bestemte grupper der brobyggerne fungerer som meglere eller kulturformidlere mellom barnevershynet og minoritetsfamilier17 For aring rekruttere flere fosterhjem med muslimsk minoritetsbakgrunn er det opprettet et samarbeid mellom Bufdir og Islamsk Raringd Norge Barnevernstjenestene i flere av de stoslashrste byene og mange av Bufetats fostershyhjemstjenester har dialogmoslashter med innvandrershyorganisasjoner for aring informere om barnevernet bidra til aring skape gjensidig tillit og rekruttere fosshyterforeldre

Ved valg av tiltak skal barnevernstjenesten allshytid hoslashre barnet eller ungdommens synspunkter Det gjelder ogsaring ved valg av nytt bosted som fosshyterhjem En del ungdom med innvandrerbakshygrunn og ungdom som vokser opp i isolerte relishygioslashse miljoslasher oslashnsker aring komme bort fra streng sosial kontroll i familien I slike tilfeller kan det aring soslashke etter fosterhjem i slekt og nettverk bidra til aring opprettholde rammer for oppvekst som de oslashnsker aring frigjoslashre seg fra Det er saeligrlig viktig at barneshyvernstjenesten i disse tilfellene tar hensyn til den individuelle begrunnelsen ungdommene har for valg av nytt bosted Forandringsfabrikken hadde i 2013 et prosjekt som involverte 70 barn og unge

16 Havnen KJS og Christiansen Oslash (2014) Kunnskapsstatus om familieraringd Erfaringer og effekter RKBU VestUnirand Research Helse

17 Paulsen V Thorshaug K og Berg B (2014) Moslashter melshy15 NOU 2015 7 Assimilering og motstand ndash Norsk politikk over- lom innvandrere og barnevernet Kunnskapstatus NTNU

for taterneromanifolket fra 1850 til i dag Samfunnsforskning

fra 12-22 aringr med minoritetsbakgrunn som fikk hjelp av barnevernet18 De fleste av dem som delshytok hadde klare meninger om de oslashnsket aring bo i fosshyterfamilie fra samme kultur eller ikke Noen ville det svaeligrt gjerne da de var barn men de fleste av de unge oslashnsket ikke dette De oslashnsket aring bo i en etnisk norsk familie og ba om at foreldrene deres ikke fikk styre dette

Mange saksbehandlere i barnevernstjenesten opplever det som utfordrende aring jobbe med familier med minoritetsbakgrunn19 God kommunikasjon og samhandling er avgjoslashrende i barnevernsshytjenestens arbeid og dette er saeligrlig viktig i moslashte med minoritetsspraringklige familier Barnevernstjeshynesten maring benytte kvalifiserte tolker i situasjoner der det kan oppstaring spraringkproblemer En utredning om tolking i offentlig sektor viser at det er et betyshydelig underforbruk av profesjonelle tolker i barneshyvernstjenesten20 Regjeringen har startet arbeidet med en egen tolkelov som skal tydeliggjoslashre offentshylige tjenesteyteres plikt til aring sikre god og riktig kommunikasjon Dette vil kunne bidra til oslashkt rettsshysikkerhet for brukere med minoritetsbakgrunn

824 Rekruttering av hjem til soslashsken

Det er oslashnskelig at soslashsken bor i samme fosterhjem naringr dette anses som det beste for barna Barn har samme rett til beskyttelse av sitt familieliv som sine foreldre og har en saeligrlig beskyttelse gjenshynom FNs barnekonvensjon Barns rett til beskytshytelse av sitt familieliv innebaeligrer ikke bare kontakt med foreldrene Familielivsbegrepet dekker baringde hel- og halvsoslashsken inkludert soslashskenrelasjoner skapt gjennom adopsjon Ogsaring stesoslashsken og fosshytersoslashsken kan omfattes men da etter en konkret vurdering hvor sposlashrsmaringlet om personlig kontakt staringr sentralt I FNs retningslinjer for alternativ omsorg for barn skal soslashsken ikke skilles med mindre det foreligger gode grunner til det21

Forskning kan tyde paring at soslashsken som faringr bo sammen har faeligrre emosjonelle og atferdsmessige problemer enn soslashsken som er splittet i forskjellige fosterhjem En studie fra 2009 viser at soslashsken som bor sammen har bedre selvfoslashlelse og viser mindre aggresjon og depresjon22 Studier som har undershysoslashkt hvordan det garingr med barn i fosterhjem viser at for mange har kontakten med soslashsken vaeligrt vikshytigere enn kontakt med foreldrene23 En kunnshy

18 Forandringsfabrikken (2013) MinoritetsRaringd 19 Ibid 20 NOU 2014 8 Tolkning i offentlig sektor ndash et sposlashrsmaringl om rettshy

sikkerhet og likeverd 21 Guidelines for the Alternative Care of Children Artikkel 17

skapsoppsummering fra 2007 gir sterk stoslashtte for aring holde soslashsken samlet saringfremt det ikke er gode grunner til ikke aring gjoslashre det24

Vi vet lite om hvor mange soslashsken som faktisk bor i samme fosterhjem siden det ikke finnes lett tilgjengelig data over hvor mange saker som omfatter soslashsken eller om disse flytter i samme hjem eller ikke Det er heller ikke forsket spesielt paring dette i Norge En undersoslashkelse gjennomfoslashrt av SOS-barnebyer i 2013 basert paring en kartlegging av 3 191 barn i fosterhjem viste at 6 av 10 soslashsken bodde i forskjellige fosterhjem25

Forandringsfabrikken ga i 2013 en rekke anbeshyfalinger om hvordan soslashsken boslashr ivaretas i barneshyvernssaker26 Raringdene baserte seg paring erfaringer og innspill fra 50 barn og ungdom mellom 12 og 19 aringr Noen av anbefalingene var at soslashsken i utgangspunktet maring bo sammen at soslashsken sjelden er aringrsak til problemene og at de kan vaeligre viktige stoslashttespillere for hverandre De anbefalte ogsaring at soslashsken som ikke kan bo sammen boslashr bo naeligrme nok til at de kan opprettholde kontakten

Det kan vaeligre faglige grunner til at soslashsken ikke kan bo sammen som at den ene av soslashsknene har et saeligrlig stort omsorgsbehov eller at soslashskshynene har etablert negative samspillsmoslashnstre Men den kanskje viktigste aringrsaken til at mange soslashsken ikke faringr bo i samme fosterhjem er at det er vanshyskelig aring finne fosterhjem som oslashnsker aring ta imot flere barn og da spesielt flere enn to barn Aring ha omsorgen for flere barn er krevende og dersom fosterforeldre skal vaeligre villige til paringta seg en slik oppgave maring hjemmet faring gode rammer med tett og tilrettelagt hjelp og oppfoslashlging Bedre og mer forshyutsigbare rammer for fosterhjem som har omsorg for soslashsken kan bidra til at flere fosterforeldre oslashnsker aring paringta seg en slik omsorgsoppgave Retshyningslinjer for vurderingen av forsterkningstiltak med anbefalinger for hvilke tiltak som boslashr settes inn for aring skape gode rammer for hjem som har omsorg for flere barn kan gjoslashre at flere fosterforshyeldre er villige til aring paringta seg omsorgen for soslashsken

22 Hegar RL og Rosenthal JA (2009) laquoKinship care and sibling placement Child Behavior family relationships and school outcomesraquo i Children and Youth Services Review 2009 31(6) side 670-679

23 Gustavsson N og MacEachron A (2010) laquoSibling conneshyctions and Reasonable Efforts in Public Child Welfare Families in societyraquo i The Journal of contemporary Social Services 2010 91(1) side 39-44

24 Washington K (2007) laquoResearch Review Sibling placeshyment in foster care a review of evidenceraquo i Child and Family Social Work 2007 12 side 426 ndash 433

25 Data innhentet fra 70 kommuner inkludert bydelene Alna Stovner Bjerke og Sagene i Oslo

26 Forandringsfabrikken (2013) Soslashskenraringd

Regjeringen har prioritert tiltak for at barn under barnevernets omsorg i stoslashrre grad skal faring vokse opp sammen med sine soslashsken Bufdir har faringtt i oppgave aring utarbeide faglige anbefalinger for at soslashsken skal faring bo sammen Arbeidet vil bli fershydigstilt foslashrste halvaringr 2016 Anbefalingene vil ta utgangspunkt i at soslashsken boslashr bo sammen med mindre saeligrlige grunner taler for noe annet I anbefalingene vil det blant annet bli gitt veiledning for det skjoslashnnet som maring utoslashves naringr det skal vurdeshyres om soslashsken kan flytte i samme fosterhjem

825 Rekruttering av hjem til barn og unge med omfattende hjelpebehov

I en forskningsrapport fra NOVA fremkommer det at en stor andel av fosterforeldrene ikke hadde overveid aring ta imot et barn med store vanshysker ndash det vaeligre seg fysiske eller psykiske helseshyproblemer27 De som hadde overveid disse forholshydene var mer positivt innstilt til aring ta imot et barn med store sosiale vansker laeligrevansker eller emoshysjonelle vansker enn til aring ta imot et barn med store atferdsvansker Faring fosterforeldre hadde gjort seg tanker om aring ta imot et barn i ungdomsshyalder Dette ble av forskerne bak rapporten komshymentert ved aring vise til at det er en velkjent og dokushymentert sammenheng mellom alder store atferdsshyvansker strevsomme relasjoner og utilsiktet flytshyting Aring ha omsorg for barn med atferdsvansker er krevende Det er derfor noslashdvendig med tett oppshyfoslashlging av og saeligrskilt tilrettelegging for hjem som skal ha omsorg for barn med atferdsvansker Retshyningslinjer for forsterkningstiltak med anbefalinshyger for hjem som skal ha omsorg for barn med atferdsproblemer kan bidra til at flere fosterforshyeldre er villige til aring paringta seg omsorgen for disse barna Retningslinjer for forsterkningstiltak er naeligrmere omtalt i kapittel 13

Mange barn som flytter i fosterhjem har alvorshylige tilknytningsproblemer og andre psykiske lidelser28 Naringr man samtidig vet at mange fostershyforeldre vegrer seg mot aring ha omsorg for barn med atferdsproblemer kan det stilles sposlashrsmaringl ved om det i dag legges for stor vekt paring aring finne fosterhjem til denne gruppen barn Det har fra flere hold blitt stilt sposlashrsmaringl ved om man har garingtt for langt i tilshytaksvridningen i den forstand at det naring flytter for

28 Lehmann S mfl (2013) laquoMental disorders in foster chilshydren a study of prevalence comorbidity and risk factorsraquo i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013 7(39)

mange barn med store utfordringer i fosterhjem NOVA har i flere forskningsrapporter pekt paring at det er problematisk at det ikke var klart definert i utgangspunktet hva som var en oslashnsket reduksjon i institusjonsbruken29 Forskere ved NOVA frykshyter at en ytterligere vridning bort fra institusjon vil foslashre til at flere barn og unge som er svaeligrt vanskeshylig aring hjelpe kommer i fosterhjem med en derav aringpenbar risiko for flere utilsiktede flyttinger Det etterlyses en samlet diskusjon av barnevernets omsorgstilbud der det ogsaring tas stilling til hva fosshyterhjemstilbudet skal utvikles til For noen barn med omfattende vansker som krever behandling kan en institusjonsplass vaeligre et bedre alternativ Det er behov for mer kunnskap om hva som er det riktige hjelpetilbudet til barn og unge med samshymensatte vansker Departementet vil ta initiativ til et utviklingsarbeid om dette temaet Arbeidet maring sees i sammenheng med utviklingen av et nasjoshynalt system for kartlegging av barn (se kapittel 11)

Boks 82

Et fosterhjem er et vanlig hjem uten rusede foreldre

826 Rekruttering av hjem til barn med funksjonsnedsettelser

En annen gruppe barn som mange fosterforeldre ikke paring forharingnd hadde vurdert aring ha omsorgen for var barn med fysiske helseproblemer30 Aring ha omsorg for barn med funksjonsnedsettelser kan vaeligre krevende og det kan vaeligre ekstra krevende aring ha omsorg for barn som i tillegg har opplevd omsorgssvikt Fosterforeldre for barn med funkshysjonsnedsettelser har derfor et saeligrlig behov for tett oppfoslashlging og gode og stabile rammer

Departementet har gitt foslashringer for hvordan barnevernstjenestene skal legge grunnlag for god

29 Backe-Hansen E mfl (2011) Institusjonsplassering ndash siste utvei Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for instishytusjonstilbudet NOVA-rapport 2111 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport 1613

omsorg for fosterbarn med funksjonsnedsettelshyser31 Resultatene fra et forskningsprosjekt om barn med funksjonsnedsettelser i barnevernet kan tyde paring at disse enten ikke er godt nok kjent eller at de ikke foslashlges i tilstrekkelig grad32 Fostershyforeldre som har omsorg for barn med funksjonsshynedsettelser gir et positivt bilde av den foslashrste fasen av samarbeidet med barnevernstjenesten men oppgir at situasjonen endret seg etter en tid Familiene ble i stor grad overlatt til seg selv og fosterforeldrene fikk ikke lenger den oppfoslashlging og stoslashtte som de var blitt lovet og som hadde vaeligrt en viktig forutsetning for at de hadde tatt paring seg oppgaven For eksempel kunne barnevernet garing inn for aring redusere den oslashkonomiske kompensashysjonen de hadde som forsterket fosterhjem eller utgifter til avlastning

For aring gi likere og mer forutsigbare rammevilshykaringr for fosterhjem som har omsorg for barn med funksjonsnedsettelse er det behov for retningsshylinjer for forsterkningstiltak med en saeligrskilt omtale av stoslashttetiltak Dette vil kunne bidra til at flere fosterforeldre er villige til aring ha omsorg for barn med slike utfordringer

I forskningsrapporten om barn og unge med funksjonsnedsettelser i barnevernet ble det ogsaring pekt paring at det synes som offentlige instanser mangler kompetanse paring omsorgssvikt i kombinashysjon med funksjonsnedsettelse33 Som et ledd i oppfoslashlgingen av rapporten er det derfor besluttet at Bufdir skal lage en veileder om barnevernets arbeid med barn med funksjonsnedsettelser Veishylederen vil bli ferdigstilt i loslashpet av 2016

En saeligrlig utfordring baringde for barnevernsshytjenesten og for fosterforeldre er at ansvaret for barn med funksjonsnedsettelser i mange tilfeller er delt mellom barnevernstjenesten og andre tjeshynester Barnevernstjenesten har ansvaret for alt som vedroslashrer omsorgssvikten og foslashlgene av denne mens den kommunale helse- og sosialtjeshynesten har ansvaret for alt som foslashlger av funkshysjonsnedsettelsen Denne ansvarsdelingen kan vaeligre saeligrlig utfordrende naringr barn flytter til et fosterhjem i en annen kommune enn den som har barnevernssaken og ansvaret blir delt mellom flere tjenester i to forskjellige kommuner Hvorshydan slike saker skal loslashses til beste for barnet vil

31 Barne- og likestillingsdepartementet (2006) Q-1102 Rutineharingndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem

32 Gundersen T Farstad GR og Solberg A (2011) Ansvarsfordeling til barns beste Barn og unge med funkshysjonsnedsettelser i barnevernet NOVA-rapport 1711

33 Gundersen T Farstad GR og Solberg A (2011) Ansvarsshyfordeling til barns beste Barn og unge med funksjonsnedsetshytelser i barnevernet NOVA-rapport 1711

bli et tema i veilederen om barnevernets arbeid med barn med funksjonsnedsettelser

Naringr barn med funksjonsnedsettelser bor i fosshyterhjem kan det ogsaring oppstaring konflikter mellom statlig barnevern og kommunen om betalingsshyansvaret Bufetat skal innenfor visse rammer refundere kommunenes utgifter til fosterhjem naringr disse overstiger en gitt sats34 Bufetat skal bare refundere utgifter som foslashlger av den omsorgssvikshyten barna har blitt utsatt for og ikke utgifter som er en foslashlge av funksjonsnedsettelsen Ved uenigshyhet mellom kommune og stat i slike saker kan saken bringes inn for barnevernets tvisteloslashsningsshynemnd35 Nemnda maring da ta stilling til om de omtvistede kostandene kan settes i sammenheng med den omsorgssvikten barnet har vaeligrt utsatt for eller om de er en foslashlge av funksjonsnedsettelshysen

827 Rekruttering av fosterhjem til enslige mindrearingrige flyktninger

Det siste aringret har det vaeligrt en meget sterk oslashkning i antall enslige mindrearingrige asylsoslashkere under 18 aringr som kommer til Norge Mens det i 2014 var 1 200 ankomster steg dette til 5 297 i 2015 Ca 20 prosent av de enslige mindrearingrige asylsoslashkerne er under 15 aringr Alle enslige asylsoslashkere under 15 aringr faringr tilbud om plass paring omsorgssenter som er et omsorgstiltak hjemlet i barnevernloven UDI har ansvaret for enslige asylsoslashkere mellom 15 og 18 aringr men ogsaring denne gruppen kan faring tiltak som er hjemlet i barnevernloven dersom de har behov for det

Saring aring si alle enslige mindrearingrige asylsoslashkere under 15 aringr faringr opphold og skal bosettes i en komshymune Oslashkningen i antallet som kommer til Norge setter store krav til arbeidet med aring finne tilstrekshykelige og gode omsorgstilbud til det enkelte barn Yngre barn vil ha behov for langvarige botiltak med stabile omsorgspersoner som kan gi stoslashtte og trygghet Fosterhjem er et alternativ for denne gruppen men det er ikke alle under 15 aringr som skal eller kan bo i fosterhjem I 2014 ble 10 av totalt 94 enslige mindrearingrige under 15 aringr bosatt i fosterhjem36 De resterende flyttet i bofellesskap

34 Rundskriv Q-192003 Strategidokument ndash statlig overtakelse av fylkeskommunale oppgaver barnevern og familievern

35 Barnevernets Tvisteloslashsningsnemnd (BTN) er et uavhengig organ som skal gi raringdgivende uttalelse ved uenighet melshylom stat og kommune om hvem som skal dekke utgifter til tiltak Uenigheten maring dreie seg om statens betalingsansvar etter barnevernloven og kommunens betalingsansvar etter andre lover

Som en oppfoslashlging av asylforliket fra 19 november 2015 ble seks av de aringtte partiene paring Stortinget den 16 desember 2015 enige om tiltak for integrering av asylsoslashkere Det var enighet om foslashlgende punkter paring fosterhjemsomraringdet ndash laquoSoslashrge for et bredt spekter av botilbud med sterk

barnefaglig kompetanse herunder aring vurdere ulike former for bofellesskap eksempelvis fostershyhjemsordninger SOS Barnebyer samt benytte folkehoslashyskoler der det er ledig kapasitet

ndash Legge til rette for stoslashrre grad av dif ferensiering av tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes resshysurser og behov

ndash Arbeide med tiltak for aring rekruttere flere fostershyfamilier Dette skal gjoslashres ved aring legge til rette for at det etableres et stoslashtteapparatveiledningsshytjeneste for foreldre som oslashnsker aring vaeligre fosterforshyeldre for barn som faringr asyl i Norgeraquo

Den store tilstroslashmmingen av asylsoslashkere skapte i fjor stort press paring mottaksapparatet Dette gjaldt ogsaring omsorgssentrene for enslige mindrearingrige asylsoslashkere Bufetat har et naeligrt samarbeid med private tilbydere for raskt aring etablere tilstrekkelig antall omsorgssenterplasser I tillegg har etaten hatt egne kampanjer for aring rekruttere fosterhjem til enslige mindrearingrige flyktninger som har faringtt opphold i Norge Rekrutteringskampanjene har blitt fulgt opp av veiledning for kommende fostershyforeldre for denne gruppen Arbeidet fortsetter i 2016

83 Styrket satsing paring familieraringd

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller naeligre nettverk kan velges som fosterhjem Ogsaring i situasjoner der hjemmeshyforholdene er uakseptable aring vokse opp i skal barshynevernstjenesten soslashke aring opprettholde barnets relasjon til egen familie men graden og formen for kontakt skal alltid ta utgangspunkt i hva som tjener barnets utvikling best De siste aringrene har stadig flere barn flyttet i fosterhjem hos slekt eller naeligre nettverk Denne oslashkningen kan ses i samshymenheng med oslashkt bruk av familieraringd

Det har gjennom flere aringr vaeligrt en bevisst sat-sing paring familieraringd som metode i barnevernets arbeid Familieraringd brukes med hell for aring finne fosshyterhjem i barnets slekt og nettverk og rundt 280 kommuner tilbyr naring denne metoden37 Det har

37 Bufdir (2016) Familieraringd ndash gode loslashsninger for barnet i slekt og nettverk httpwwwbufdirnobarnevernTiltak_i_barshynevernetFamilierad

ogsaring vaeligrt positive erfaringer med bruk av familieshyraringd for aring lete etter fosterhjem i slekt og nettverk for barn med urfolks- og minoritetsbakgrunn Selv om stadig flere familier faringr tilbud om familieshyraringd er det faring kommuner som har innfoslashrt rutiner for systematisk bruk av arbeidsmaringten Det er store ulikheter fra kommune til kommune med hensyn til hvor ofte metoden benyttes Mens noen kommuner har satset bevisst paring familieraringd som for eksempel Kongsberg Frogn Horten og Roslashyshyken er det et betydelig antall kommuner som ikke benytter familieraringd i det hele tatt

Slektsfosterhjem er en god loslashsning for mange barn men ikke for alle Familieraringdet kan frararingde fosterhjem i slekt og nettverk eller barnevernstjeshynesten kan komme til at det ikke er til barnets beste aring flytte til det fosterhjemmet familieraringdet foreslaringr Familieraringdet vil likevel ha gitt barneshyvernstjenesten viktig informasjon om ressurser i barnets familie og nettverk noe som kan bidra til et vellykket fosterhjemsopphold Familieraringd og oppfoslashlgende moslashter kan legge til rette for framtidig kontakt og samvaeligr mellom barnet og familien og mellom barnet og andre ressurspersoner i naeligrshymiljoslashet

Et norsk forskningsprosjekt om barns deltashykelse i barnevernssaker fremhever at det ikke kan settes likhetstegn mellom det aring snakke med barn og det aring gi barn reell deltakelse i beslutningsproshysesser38 Den faktoren som gjorde den stoslashrste forshyskjellen med hensyn til reell deltakelse var om barna hadde deltatt paring formelle moslashter i loslashpet av saksgangen Barn som hadde deltatt i et moslashte hadde tre ganger saring stor mulighet til aring bli hoslashrt sammenlignet med barn som kun hadde hatt samshytaler med saksbehandler Jo flere moslashter barna hadde deltatt paring jo stoslashrre var sannsynligheten for at de opplevde aring ha hatt reell innflytelse Familieshyraringd er en modell for aring gjennomfoslashre et strukturert moslashte der barn i de fleste tilfeller deltar i hele eller i deler av moslashtet Familieraringd vil derfor kunne medshyvirke til at barn ikke bare blir hoslashrt men ogsaring oppshyleve at de har innflytelse i sin egen sak

Forskningsgrunnlaget om effekter av familieshyraringd er mangelfullt39 Man vet ikke om familieraringd kan forebygge mishandling og overgrep bidra til mer stabile omsorgs- eller botiltak eller om famishylieraringd reduserer behov for oppfoslashlging fra barneshy

38 Vis SA og Thomas N (2009) laquoBeyond talking ndash chilshydrens participation in Norwegian care and protection Casesraquo i European Journal of Social Work 12(2) side 155shy168

vernet Vi har heller ikke forskningsstoslashtte for aring si noe om hvorvidt familieraringd utloslashser langvarig stoslashtte fra nettverket eller om familieraringd foslashrer til bedret kommunikasjon og samhandling mellom familien og barnevernstjenesten paring lengre sikt Sterkest forskningsstoslashtte er det for at familieraringd oslashker sannsynligheten for at barn flytter til slektshyninger Videre at familieraringd oslashker sannsynligheten for tilbakefoslashring til familien enten til foreldre eller andre i slekten Det er ogsaring indikasjoner paring at familieraringd er brukt i like stor grad for minoritetsshyfamilier som for oslashvrige familier

Forskningen som er gjort paring familieraringd finner faring negative effekter ved bruk av denne metoden Et betydelig flertall av dem som har deltatt i et familieraringd har positive erfaringer40 I en norsk evalueringsstudie ble foreldrene spurt like etter familieraringdet om de ville anbefale metoden for andre 84 prosent svarte at det ville de absolutt og naringr de ble spurt ett aringr senere hadde dette oslashkt til 92 prosent41

Familieraringd er en god metode for aring vurdere om det er aktuelle fosterhjem i barnets slekt eller naeligre nettverk Naringr det gjennomfoslashres et familieshyraringd gis barnets slekt en mulighet til aring ta fatt i og loslashse de problemene som har oppstaringtt Videre oslashker familieraringd sannsynligheten for at barnet fortsatt kan bo hos slekt noe som forskningen gir stoslashtte for at i mange tilfeller er til barnets beste42 Dette er i seg selv positive og verdifulle effekter av famishylieraringd Satsingen paring familieraringd boslashr derfor videreshyfoslashres og styrkes Det boslashr vaeligre en hovedregel at det gjennomfoslashres et familieraringd eller benyttes ligshynende metoder for kartlegging av ressurser i slekt og nettverk naringr barn maring flytte i fosterhjem Siden det vil vaeligre tilfeller hvor det aringpenbart ikke er noe grunnlag for aring lete etter fosterhjem i slekt og nettshyverk kan det ikke stilles noe ufravikelig krav om at slike metoder alltid skal benyttes Regjeringen foreslaringr derfor at det stilles et krav om aring alltid vurshydere aring holde et familieraringd eller benytte andre verktoslashy eller metoder for nettverkskartlegging naringr barn maring flytte i fosterhjem

41 Havnen KJS (2006) laquoKva er det eigentleg med familieshyraringdraquo i S Falck (red) Hva er det med familieraringd Samleshyrapport fra prosjektet laquoNasjonal satsing for utproslashving og evashyluering av familieraringd i Norge NOVA-rapport 1806 side 105-166

42 Wincour M Holtan A og Valentine D (2009) laquoKinship Care for the Safety Permanency and Well-being of Chilshydren Removed from the Home for Maltreatmentraquo i Cam-bell Systematic Reviews 2009 1 The Campbell Collaboration

Boks 83 ndash Erfaring med familieraringd i Kongsberg

Kongsberg er en av kommunene som har sat-set bevisst paring bruk av familieraringd I 2011 ble kommunen med i det nasjonale prosjektet Familieraringd i fosterhjemsarbeid

I 2013 innfoslashrte kommunen et metodekrav for bruk av familieraringd1

Maringlet var at familieraringd skulle tilbys i 80 prosent av alle barnevernssaker og dersom familien ikke fikk tilbud om det skulle dette begrunnes I 2014 ble det holdt familieraringd i 36 saker hvor temaet var hvor barnetungdomshymen skulle bo I naeligr halvparten av sakene (44 prosent) ble barna boende hjemme med hjelshypetiltak I 42 prosent av sakene flyttet barnet til slekt eller nettverk mens 14 prosent av barna flyttet i ordinaeligre fosterhjem eller instishytusjon Samme aringr maringtte Kongsberg flytte barn akutt 7 ganger mot 24 i 2013 og 23 i 2012

Kongsberg oppsummerer sine erfaringer paring denne maringten ndash Faeligrre barn maring flytte fra hjemmet sitt baringde

planlagte flyttinger og akutte ndash Samarbeidet med Bufetat er enkelt ndash Medvirkning er viktigst ikke resultatet ndash Familieraringd er mer enn en metode ndash det er

en holdningsendrende laquobarnevernlivsstilraquo ndash Oslashkonomiske fordeler

1 Kvernes Tone Risvoll (2015) Barneverntjenesten Kongsberg - implementering av Familieraringd presentasjon under Nordisk Familieraringdskonferanse 2 november 2015 Oslo

84 Samhandling stat ndash kommune og konkurranse mellom ulike aktoslashrer

Det er i dag uenighet om hvor langt kommunens ansvar for aring rekruttere fosterhjem i slekt og nettshyverk rekker foslashr Bufetats ansvar trer inn Ansatte i det statlige barnevernet synes ifoslashlge Vista Anashylyse aring mene at kommunene boslashr gjoslashre en langt stoslashrre innsats paring dette omraringdet enn kommunene selv mener er rimelig43 Representanter for komshymunalt barnevern er av en annen oppfatning Vista Analyse mener at ulik oppfatning av hvordan

43 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista - rapport 201515

reglene skal forstarings bidrar til stor variasjon i fosshyterhjemstilbudet tregere rekruttering og frustrashysjon i kommunene

Bufetat har ansvaret for aring fremskaffe fostershyhjem Det er likevel ingenting i veien for at ogsaring andre aktoslashrer rekrutterer fosterhjem I Oslo har kommunen ansvaret for rekruttering Ogsaring mange andre kommuner rekrutterer baringde i og utenfor slekt og nettverk I tillegg rekrutterer ideshyelle og kommersielle private aktoslashrer fosterhjem og regionene i Bufetat rekrutterer fosterforeldre baringde til kommunale fosterhjem og til de statlige familie- og beredskapshjemmene Dette skaper en situasjon der forskjellige aktoslashrer konkurrerer om de samme fosterhjemmene For aring ivareta plikten til aring fremskaffe fosterhjem har Bufetat inngaringtt rammeavtaler med private ideelle aktoslashrer om kjoslashp av fosterhjemstjenester De private aktoslashrene tilbyr foslashrst og fremst forsterkede fosterhjem der en av fosterforeldrene er hjemme paring heltid og hjemmet faringr tett oppfoslashlging og veiledning Fordi Bufetat maring finne et fosterhjem naringr kommunene har behov for det blir disse hjemmene i noen tilfeller tatt i bruk fordi de er tilgjengelige og ikke noslashdvendigvis fordi barnet har saeligrskilte behov44 Kostnadene ved et slikt fosterhjem staringr dermed ikke alltid i forhold til barnets behov Denne utviklingen har ogsaring gjort det vanskeligere aring rekruttere ordinaeligre fosterhjem siden mange fosterforeldre finner det mer attraktivt aring inngaring avtale med en privat aktoslashr enn direkte med kommunen

Konkurranse om fosterhjemmene kan vaeligre en fordel for fosterforeldrene ved at de tilbys bedre betingelser I et markedsperspektiv kan konkurshyransen om fosterhjemmene ses paring som et uttrykk for at behovet for fosterhjem er stort og naringr ettershysposlashrselen er stoslashrre enn tilbudet stiger prisene Dette skaper imidlertid et press paring det som har vaeligrt en av grunntankene bak fosterhjemsomsorshygen nemlig at det er et omsorgsoppdrag som skal utfoslashres innenfor vanlige familierammer og ikke et alternativ til annet arbeid

Et mer enhetlig og forutsigbart system for aring fastsette godtgjoslashring og grad av forsterkning vil foslashre til stoslashrre grad av likebehandling av fosterforshyeldrene Mindre forskjeller mellom kommuner og mellom hjemmene vil kunne redusere noe av den misnoslashyen som noen fosterforeldre baeligrer paring i dag og som skyldes et inntrykk av at andre fosterforshyeldre faringr mer i godtgjoslashring og bedre oppfoslashlging Mer forutsigbare oslashkonomiske rammer og tettere

oppfoslashlging vil kunne bidra til at flere fosterforshyeldre vil paringta seg et nytt fosterhjemsoppdrag noe som igjen vil redusere behovet for aring rekruttere nye hjem

Selv om rekruttering av fosterhjem i utgangsshypunktet er en offentlig oppgave som i dag utfoslashres av Bufetat er det ikke forbud mot at private aktoslashshyrer kan rekruttere fosterhjem Det er ingen krav til at de maring ha tillatelse for aring rekruttere fostershyhjem Kommunen og Bufetat kan med andre ord benytte private aktoslashrer til aring utfoslashre enkelte oppshygaver paring fosterhjemsfeltet De kan imidlertid ikke fri seg fra ansvaret for at de tjenestene som kjoslashpes inn er forsvarlige og innenfor de oslashvrige rammene som foslashlger av barnevernloven Barnevernsshytjenesten og Bufetat vil ha ansvar for de oppshygavene private utfoslashrer paring barnevernsomraringdet

Privatpersoner har i dag ikke lov til aring formidle fosterhjem45 Organisasjoner kan drive slik virkshysomhet med tillatelse fra departementet men noen slik tillatelse er ikke gitt Det er barneshyvernstjenesten som skal avgjoslashre hvilket fostershyhjem som er det rette for det enkelte barn Private aktoslashrer kan heller ikke foreta den endelige godshykjenningen av et fosterhjem til et konkret barn46

85 Boslashr kommunene faring ansvar for aring rekruttere fosterhjem

Regjeringens maringl er aring redusere omfanget av statshylig barnevernsbyraringkrati og gi kommuner med noslashdvendig kompetanse et helhetlig faglig og oslashkoshynomisk ansvar for barnevernstjenesten47 Det maring i den sammenheng vurderes om rekruttering av fosterhjem er en oppgave som kommunene kan ta et stoslashrre ansvar for enn hva de gjoslashr i dag

En fordel ved aring gi kommunene ansvaret for aring rekruttere fosterhjem er at det vil kunne foslashre til bedre sammenheng med de oppgavene kommushynene har paring fosterhjemsfeltet Ved et mer helhetshylig kommunalt ansvar vil det ikke lenger vaeligre noen uenighet om hvor langt kommunens ansvar for aring rekruttere i slekt og nettverk strekker seg foslashr statens ansvar trer inn Kommunene vil ogsaring ha mulighet til aring definere rammene for fostershyhjemsoppdraget tidlig i rekrutteringsforloslashpet slik at fosterforeldrene paring et tidlig tidspunkt kan danne seg et bilde av hva oppdraget vil medfoslashre og hvilke betingelser de kan vente seg

45 Barnevernloven sect 4-23 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et 46utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista-rapport Fosterhjemsforskriften sectsect 4 og 5 201551 47 Regjeringserklaeligringen

Tabell 81 Barnevernledere raringdmenn og fylkesmenn om hvem som skal ha rekrutteringsansvaret for fostershyhjem

Kommuner over en Bufetat Alle kommuner viss stoslashrrelse

Barnevernledere 594 118 289

Raringdmenn 473 207 32

Fylkesmennene 467 20 333

I motsetning til de statlige fosterhjemstjeshynestene (Bufetat) har kommunal barnevernsshytjeneste lokalkunnskap om innbyggerne i kommushynen Dette vil kunne gjoslashre det lettere aring rette rekrutteringen mot bestemte grupper

Et helhetlig rekrutteringsansvar i kommunen vil mest sannsynlig intensivere letingen etter fosshyterhjem i slekt og nettverk En oslashkt innsats for aring rekruttere i slekt og nettverk vil blant annet kunne bidra til at flere barn med minoritetsbakshygrunn faringr vokse opp i hjem som ivaretar deres religioslashse kulturelle og spraringklige bakgrunn Et kommunalt rekrutteringsansvar vil kunne foslashre til at det blir rekruttert flere fosterhjem i naeligr geoshygrafisk avstand til barnets opprinnelige bomiljoslash noe som kan bidra til aring bevare kontakt med posishytivt nettverk og at barn i mindre grad maring bytte skole At barnet bor i eller i naeligrheten av omsorgsshykommunen vil ogsaring gjoslashre det enklere for omsorgskommunen aring soslashrge for god oppfoslashlging av barnet og fosterhjemmet

En overfoslashring av rekrutteringsansvaret til kommunene vil innebaeligre at kommunen maring finne et nytt fosterhjem dersom et fosterhjemsopphold ikke er vellykket Dette vil kunne medvirke til at fosterhjemmene faringr god oppfoslashlging og veiledning tidlig slik at faren for utilsiktet brudd reduseres Det vil ogsaring kunne medvirke til at det gjoslashres gode og grundige vurderinger foslashr det velges fostershyhjem for aring sikre at fosterhjemmet er godt egnet for det aktuelle barnet

Samtidig kan en slik ansvarsoverfoslashring til kommunene gi daringrligere ressursutnyttelse fordi det blir mindre nasjonal innsats Manglende regioshynale oversikter over hvilke fosterhjem som er tilshygjengelige til enhver tid kan gjoslashre det vanskelishygere aring utnytte ledige fosterhjem Det vil ikke lenshyger vaeligre noe nasjonalt perspektiv paring eller samordshyning av det rekrutteringsarbeidet som gjoslashres og det vil vaeligre opp til kommunene aring finansiere inforshymasjonskampanjer om muligheten for aring bli fostershyforeldre

Det er store variasjoner baringde paring fagkompeshytanse og ressurser mellom de kommunale barneshyvernstjenestene Disse forskjellene vil kunne bli mindre etter en kommunereform men det vil likeshyvel vaeligre betydelige forskjeller mellom de stoslashrste og de minste kommunene Aring rekruttere fostershyhjem vil kunne bli en krevende oppgave for komshymuner med en barnevernstjeneste med smaring fagshylige og oslashkonomiske ressurser For mange komshymuner som bare sjelden har behov for et fostershyhjem vil det ikke vaeligre hensiktsmessig aring rekrutshytere et fosterhjem foslashr behovet oppstaringr Kommuner som ikke er i stand til eller prioriterer aring rekruttere egne fosterhjem vil vaeligre avhengig av at andre kommuner har rekruttert fosterhjem de kan benytte eller de maring kjoslashpe tjenester fra private aktoslashrer

Det kan bli vanskelig for mange mindre komshymuner i pressomraringder aring finne fosterhjem i egen kommune Det er stor ettersposlashrsel etter fostershyhjem rundt de store byene I Oslo og andre byer og pressomraringder har det vist seg aring vaeligre vanskelig aring finne nok fosterhjem innenfor egne kommuneshygrenser Dette har foslashrt til at et flertall av storbyeshynes fosterhjem ligger i omkringliggende kommushyner

Aring rekruttere fosterhjem vil kunne bli en kreshyvende oppgave for smaring kommuner noe som gjenshyspeiles i rapporten Vista Analyse har utarbeidet om ansvars- og oppgavedeling mellom forvaltshyningsnivaringene48 Vista Analyse har gjort en rekke intervjuer med barnevernledere raringdmenn og fylshykesmenn og blant annet stilt sposlashrsmaringl om hvem som boslashr ha ansvaret for aring rekruttere fosterhjem utenfor slekt og nettverk Se tabell 81 over

Vista Analyse mener paring prinsipielt grunnlag at kommunene boslashr faring ansvaret for aring rekruttere fosshyterhjem men anbefaler ikke en slik ansvarsovershyfoslashring paring naringvaeligrende tidspunkt Det anbefales i

stedet at ansvarsdelingen slik den er i dag klargjoslashshyres for aring boslashte paring problemer i samhandlingen melshylom stat og kommune49 Dersom ansvaret skal overfoslashres peker respondentene i Vista Analyses undersoslashkelse paring tre forhold som anses aring vaeligre av stor betydning for at kommunene skal kunne loslashse denne oppgaven paring en god maringte ndash Retningslinjer eller regelverk for godtgjoslashring

av fosterhjem ndash Veiledninger eller retningslinjer for hvordan

oppgaven skal loslashses ndash At kommunen samarbeider om rekrutteringen

med andre kommuner

86 Oppsummering og tiltak

Rekruttering av fosterhjem er en sentral del av det arbeidet Bufetat og barnevernstjenestene gjoslashr for aring finne gode omsorgstilbud til barn og unge som ikke kan bo hjemme Selv om problemstillinger vedroslashrende ansvarsdelingen for rekruttering loslashftes frem i denne meldingen vil en eventuell konklushysjon om endring av ansvarsforholdene sees i samshymenheng med oppgavefordelingen mellom forvaltshyningsnivaringene paring barnevernsomraringdet generelt

Det rekrutteres flere fosterhjem enn noen gang Likevel har vi behov for flere og riktige fosshyterhjem Det er saeligrlig behov for fosterhjem til noen grupper barn Rekrutteringsarbeidet maring i stoslashrre grad rettes inn mot aring finne hjem til disse gruppene Et mer enhetlig system for godtgjoslashring og forsterkningstiltak vil kunne bidra til mer forutshysigbare rammer for fosterforeldre som har

omsorg for soslashsken og barn med saeligrlig behov Dette vil kunne gjoslashre det lettere aring finne fostershyhjem til barn det i dag er vanskelig aring finne hjem til Bedre kartlegging foslashr valg av tiltak og bedre oppfoslashlging av fosterforeldre vil kunne virke i samme retning

En samlet oversikt over hvilke fosterhjem som er tilgjengelig i landet vil kunne redusere venteshytiden for en del barn som i dag maring vente lenge paring det rette hjemmet Det maring imidlertid utredes naeligrshymere hvordan en slik oversikt eventuelt skal innshyrettes samt hvem som skal ha ansvar for at den er oppdatert og hvordan det kan sikres at alle hjem i oversikten har noslashdvendig kvalitet

Oslashkt bruk av familieraringd eller andre metoder for nettverkskartlegging vil styrke arbeidet med aring finne fosterhjem i slekt og naeligre nettverk Det vil ogsaring kunne gi flere barn en opplevelse av at de har reell innflytelse naringr det fattes beslutninger om fosterhjem

Maringlene for arbeidet med rekruttering av fosshyterforeldre er bull aring rekruttere et tilstrekkelig antall fosterhjem bull aring rekruttere de riktige fosterhjemmene som

moslashter barna og ungdommenes behov

For aring naring disse maringlene vil regjeringen

bull gi kommunene en plikt til aring vurdere bruk av familieraringd eller andre verktoslashy eller metoder for nettverkskartlegging naringr barn trenger et fosshyterhjem

bull at det utredes om det skal opprettes en nasjonal oversikt over tilgjengelige fosterhjem

bull sende paring hoslashring forslag om endret ansvar for rekruttering av fosterhjem varingren 2016 Forsshylaget konkluderes i lovproposisjonen om barneshyvern som er planlagt fremlagt varingren 2017

9 Opplaeligring

Maringlet med opplaeligring er aring gi et godt grunnlag til alle fosterfamilier slik at de er godt forberedt til aring klare omsorgsoppgaven Opplaeligring handler hovedshysakelig om aring forberede fosterfamilien best mulig paring det aring vaeligre fosterfamilie Det kan ogsaring handle om hvordan en styrker kompetansen til familien etter at fosterbarnet har flyttet inn Opplaeligring boslashr som hovedregel skje foslashr fosterbarnet flytter inn men i mange tilfeller som naringr barnet flytter til slekt eller nettverk er dette vanskelig aring faring til En del fosterforshyeldre har derfor behov for opplaeligring etter at fostershybarnet har flyttet inn Mange fosterforeldre har ogsaring behov for mer spesialisert opplaeligring Dagens grunnshyopplaeligring fungerer etter hensikten men andelen fosterforeldre som deltar maring oslashkes For aring bidra til at vi i fremtiden har fosterhjem med god kvalitet boslashr det stilles krav til at fosterforeldre deltar i opplaeligrinshygen I tillegg boslashr alle opplaeligringsprogrammene inneshyholde de samme elementene Det er derfor behov for faglige anbefalinger om det naeligrmere innholdet i opplaeligringstilbudet

91 Opplaeligring av fosterhjem

Bufetat har ansvar for at fosterhjem faringr noslashdvendig opplaeligring1 I dag bruker Bufetat PRIDE som oppshylaeligringsverktoslashy PRIDE ble utviklet i USA og har siden 1997 vaeligrt en del av det generelle oppshylaeligringstilbudet for potensielle og etablerte fostershyforeldre i Norge Fosterforeldre har ingen lovfesshytet plikt til aring gjennomgaring slik opplaeligring men i hen-hold til fosterhjemsavtalen skal laquofosterforeldre ta imot veiledning og tilbud om kurs og opplaeligring som vil sette dem bedre i stand til aring ivareta sine oppshy

2gaverraquoPRIDE har nylig blitt evaluert og konklusjoshy

nen er at grunnopplaeligringen fungerer etter henshysikten og oppleves som meningsfylt og nyttig av baringde fosterforeldre og andre aktoslashrer3 De siste

1 Barnevernloven sect 2-3 2 Fosterhjemsavtalen punkt 55 3 Stefansen K og Hansen T (2014) laquoEn god forberedelse til

aring bli fosterforeldreraquo Evaluering av opplaeligringsprogrammet PRIDE NOVA-rapport nr 314

aringrene har rundt aringtte av ti ordinaeligre fosterforeldre gjennomgaringtt grunnopplaeligring Andelen slektsshyfosterhjem som gjennomgaringr grunnopplaeligring er mindre enn for fosterforeldre utenfor slekt og nettverk4

Det er betydelig faeligrre som deltar paring videreshyopplaeligring i loslashpet av fosterhjemsoppdraget enn grunnopplaeligringen

92 Flere fosterforeldre maring faring opplaeligring

Fosterhjemmenes oppgave er aring gi god omsorg og i samarbeid med barnevernstjenesten og andre aktuelle instanser soslashrge for at barnets behov blir ivaretatt Opplaeligring av potensielle fosshyterforeldre er avgjoslashrende for at fosterfamilien skal vaeligre i stand til aring moslashte de oppgavene som venter dem Det er et maringl at alle fosterforeldre har gode grunnleggende kunnskaper om aring vaeligre en fosterfamilie og hvordan man gir god omsorg til barn

I Norge er det over tid gode erfaringer med aring tilby det samme opplaeligringstilbudet til alle fostershyforeldre

PRIDE grunnkurs er et omfattende tilbud som gir fosterforeldrene en god forberedelse foslashr fosterbarnet flytter inn At flere barn med store oppfoslashlgingsbehov naring i stoslashrre grad enn tidligere bor i fosterhjem har gitt et oslashkende behov for aring styrke fosterforeldrenes kompetanse ogsaring etter at barnet har flyttet inn De siste aringrene er det derfor gjort forsoslashk paring aring tilpasse opplaeligringen slik at fosterforeldrenes kompetanse styrkes ogsaring etter at barnet har flyttet inn En modell som har vaeligrt utproslashvd med positive resultater er at grunnopplaeligringen strekker seg over lengre tid slik at deler av opplaeligringen gis etter at fosshyterhjemmet er i gang med oppdraget Det er ogsaring utviklet videreopplaeligringsmoduler med temaer som barns utvikling relasjonene mellom

4 Stefansen K og Hansen T (2014) laquoEn god forberedelse til aring bli fosterforeldreraquo Evaluering av opplaeligringsprogrammet PRIDE NOVA-rapport nr 314

barn og deres familier aring fremme barns personshylige og kulturelle identitet og aring blivaeligre fostershyforeldre for en ungdom

Boks 91

Fosterforeldre maring toslashrre og orke aring sposlashrre bak sinne frustrasjonen fortvilelsen ndash toslashrre aring finne inn til det som er vondest Da blir det trygt for oss aring bo der vi vet de taringler og at de bryr seg mye

(Barnevernproff i Forandringsfabrikken)

Fosterhjem som er rekruttert i barnets familie eller nettverk faringr tilbud om et tilpasset grunnkurs etter at de har tatt paring seg fosterhjemsoppdraget Rundt halvparten av fosterforeldrene i slekts- og nettverkshjem deltar ikke i denne opplaeligringen eller i noen annen form for opplaeligring Et flertall av dem som har deltatt vurderer det som svaeligrt nyttig og det er et maringl at flere fosterforeldre fra slekt og nettverk faringr slik grunnopplaeligring Mange flyttinger til slekten skjer akutt slik at det kan ta tid foslashr familien formelt godkjennes av barneshyvernstjenesten Derfor deltar disse fosterfamishyliene sjeldnere enn andre fosterforeldre paring forbeshyredende kurs foslashr barnet flytter inn5

Fosterforeldre paringtar seg et viktig og krevende oppdrag paring vegne av det offentlige De skal gi fosshyterbarnet et trygt og godt hjem og ha den daglige omsorgen for fosterbarnet Dette innebaeligrer aring ivashyreta barnets behov for stabil og trygg voksenkonshytakt og bidra til at det faringr dekket sine personlige sosiale emosjonelle og helsemessige behov samt tilrettelegge slik at barnets evner og anlegg faringr best mulig anledning til aring utvikle seg6

For aring soslashrge for at fosterforeldrene er i stand til aring utfoslashre denne oppgaven stilles det en rekke krav til dem som skal vaeligre fosterforeldre De maring blant annet ha saeligrlig evne tid og overskudd til aring gi barn et trygt og godt hjem de maring ha en stabil livsshysituasjon alminnelig god helse og gode samarshybeidsevner7 Videre skal de samarbeide med barshynevernstjenesten om de avtaler som er gjort med hensyn til maringl opplegg og tidsplan og ogsaring om en

6 Fosterhjemsavtalen 7 Fosterhjemsforskriften sect 3

eventuell tilbakefoslashring Fosterforeldrene skal ogsaring ta imot veiledning og tilbud om kurs og oppshylaeligring som vil sette dem bedre i stand til aring ivareta sine oppgaver8 Denne forpliktelsen inntrer imidshylertid foslashrst naringr fosterforeldrene inngaringr fostershyhjemsavtalen altsaring naringr et barn flytter inn i hjemshymet Dette innebaeligrer at det ikke er noe formelt krav om at fosterforeldre skal delta i opplaeligring foslashr barnet flytter inn

Det er et maringl at alle fosterforeldre deltar i grunnopplaeligring foslashr et fosterbarn flytter inn i hjemmet Oslashnsket om flere fosterhjem i slekt og nettverk og flere barn med store oppfoslashlgingsshybehov i fosterhjem som foslashlge av vridning i tiltaksshybruken har styrket behovet for at alle fosterforshyeldre faringr grunnleggende opplaeligring om hva det vil si aring vaeligre fosterforeldre Det boslashr derfor innfoslashres et lov- eller forskriftsfestet krav til at alle fosterforshyeldre skal ha deltatt paring grunnopplaeligring foslashr et fosshyterbarn flytter inn i hjemmet I de tilfellene dette ikke er mulig for eksempel naringr barnet flytter akutt til slekt eller nettverk maring fosterforeldrene ha en plikt til aring delta paring opplaeligring saring snart som mulig etter at barnet har flyttet inn

Ved en pliktfesting av opplaeligring for fosterforshyeldre kan det vaeligre nyttig aring utvikle faglige anbefashylinger som fastsetter noen rammer for opplaeligrinshygens innhold Opplaeligringsverktoslashyene er i stadig utvikling Selv om PRIDE i all hovedsak benyttes i dag er det ikke sikkert at akkurat denne modelshylen vil vaeligre fremtredende i fremtiden Flere prishyvate aktoslashrer tilbyr ogsaring annen opplaeligring enn PRIDE til fosterhjem som de selv rekrutterer Ved aring utvikle faglige anbefalinger kan man soslashrge for at alle fosterhjem faringr et likeverdig oppshylaeligringstilbud uavhengig av hvor de bor og hvem som rekrutterer dem Anbefalingene kan bygge paring de verktoslashyene og metodene som allerede tas i bruk under PRIDE grunnkurs og i andre opplaeligshyringsmodeller

Fosterforeldre paringtar seg et viktig samfunnsoppshydrag som kan vaeligre utfordrende Opplaeligring er derfor avgjoslashrende for aring faring god kvalitet i fostershyhjemsomsorgen Stadig flere fosterforeldre deltar paring grunnopplaeligring men det er fortsatt for mange som ikke gjoslashr det Alle fosterforeldre boslashr delta paring kurs baringde foslashr barnet flytter inn og ved behov

8 Fosterhjemsavtalen

mens barnet bor i familien Alle fosterfamilier maring For aring oppnaring dette vil regjeringen faring god kvalitet paring opplaeligringen Det maring derfor stilshy

les krav til hva opplaeligringsprogrammene skal bull innfoslashre et lov- eller forskriftsfestet krav til at inneholde fosterforeldre skal gjennomgaring grunnopplaelig-

Maringlet for opplaeligring av fosterforeldre er ring foslashr fosterbarnet flytter inn eller kort tid bull aring gjoslashre fosterforeldrene godt rustet til etter at barnet har flyttet inn

omsorgsoppdraget bull at Bufdir utvikler faglige anbefalinger om det naeligrmere innholdet i opplaeligringstilbudet

10 Valg og godkjenning av fosterhjem

Klarere ansvarsforhold ved valg og godkjenning av fosterhjem kan forebygge tvister mellom kommuner og bidra til aring naring maringlet om god kvalitet i tilbudet til det enkelte barn Det er den kommunen som har bestemt at barnet skal flytte i fosterhjem som har ansvaret for aring velge rett fosterhjem til barnet (omsorgskommunen) Den endelige godkjenningen av hjemmet foretas av den kommunen der fostershyhjemmet ligger (fosterhjemskommunen) Mange barn bor i fosterhjem utenfor sin omsorgskommune At ansvaret for valg av fosterhjem og godkjenning er delt mellom to kommuner gjoslashr at det kan oppstaring uenighet mellom kommunene om fosterhjemmets egnethet Omsorgskommunen boslashr derfor ha det helshyhetlige ansvaret for valg og godkjenning av fostershyhjem

101 I dag er ansvaret for valg og godkjenning delt

Den kommunale barnevernstjenesten avgjoslashr om et barn har behov for fosterhjem Hvis fosterhjem i slekt eller nettverk ikke er et alternativ kan barshynevernstjenesten enten selv soslashke etter et fostershyhjem utenfor familien eller be om bistand fra det statlige barnevernet Den aktuelle regionen i Bufetat er forpliktet til aring finne et egnet fosterhjem basert paring barnevernstjenestens beskrivelse av barnets behov Det er den kommunale barneshyvernstjenesten som avgjoslashr om hjemmet som tilbys av Bufetat er det rette

Ved valg av fosterhjem skal det legges avgjoslashshyrende vekt paring hensynet til barnets beste Barneshyvernstjenesten skal vurdere om fosterforeldrene har de noslashdvendige forutsetninger for aring ivareta det enkelte barns saeligrlige behov og maring blant annet sjekke om fosterhjemmet kan ivareta barnets egenart kulturelle religioslashse og spraringklige bakshygrunn behov for kontinuitet og saeligrskilte omsorgs- og oppfoslashlgingsbehov1 Grunnlaget for og formaringlet med fosterhjemsoppholdet fostershyhjemmets geografiske beliggenhet og barnets

bakgrunn vil vaeligre sentrale faktorer ved valg av fosterhjem til det enkelte barn

Barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen har ansvaret for den endelige godkjenningen av om hjemmet er egnet for det barnet som skal flytte inn2 Dette innebaeligrer aring undersoslashke hjemmet og kontrollere at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene (se 253) og at det er til bar-nets beste aring flytte inn i det aktuelle hjemmet Barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen skal ogsaring innhente opplysninger om fosterfamilishyens helsetilstand og har ansvaret for at fosterforshyeldrene og eventuelt andre som bor i fosterhjemshymet legger frem politiattest Kommunene kan inngaring avtale om at omsorgskommunen skal ha dette ansvaret

Barn kan i utgangspunktet ikke flytte inn i et fosterhjem foslashr det er godkjent Likevel vil det i noen tilfeller ikke vaeligre mulig aring foreta en godkjenshyning foslashr barnet flytter inn Dette er saeligrlig aktuelt ved akuttvedtak og paringfoslashlgende flytting til slekt eller nettverk eller naringr barnet allerede bor hos andre enn foreldrene naringr barnevernstjenesten kommer inn i bildet

Mange barn bor i fosterhjem utenfor sin omsorgskommune At ansvaret for valg av fostershyhjem og godkjenning er delt mellom to kommushyner gjoslashr at det kan oppstaring uenighet mellom komshymunene om fosterhjemmets egnethet Omsorgsshykommunen kan mene at fosterhjemmet er egnet og at det er til barnets beste aring bo der mens fostershyhjemskommunen kan mene at hjemmet ikke er egnet og ikke vil godkjenne det Dette er en saeligrshylig aktuell problemstilling naringr barnet allerede har flyttet fra foreldrene enten fordi det har vaeligrt en akutt situasjon der barnet er blitt flyttet til slekt eller fordi foreldrene har bestemt at barnet skal bo hos andre (saringkalt privat plassering)

102 Omsorgskommunens ansvar

Naringr barnet skal flytte i fosterhjem i omsorgskomshymunen vil det vaeligre denne kommunen som har

1 Fosterhjemsforskriften sect 4 2 Fosterhjemsforskriften sect 5

Boks 101 Naringvaeligrende ansvarsdeling mellom omsorgskommune og fosterhjemskommune

Omsorgskommune1 Fosterhjemskommune

ndash Undersoslashke barnets behov ndash Godkjenne fosterhjem til det enkelte barn ndash Avgjoslashre type tiltak ndash Foslashre tilsyn med barn i fosterhjem i kommunen ndash Valg av fosterhjem ndash Foslashlge opp barn i fosterhjem ndash Foslashlge opp barnets foreldre ndash Gi fosterforeldre individuell raringd og

veiledning2 ndash Inngaring avtale med fosterforeldre

1 Ikke uttoslashmmende liste 2 Med individuell veiledning menes veiledning tilknyttet det enkelte barn

ansvaret for baringde valg og godkjenning av fostershyhjem Situasjonen er en annen naringr barn flytter i fosshyterhjem i en annen kommune enn omsorgskommushynen Bakgrunnen for dette er at fosterhjemskomshymunen med sin lokalkunnskap kan ha opplysninshyger om fosterforeldrene som ikke er kjent for omsorgskommunen Dagens godkjenningsordning skal medvirke til at alle relevante opplysninger om fosterforeldrene fremkommer foslashr barnet flytter inn At fosterhjemskommunen foretar den endelige godkjenningen kan ogsaring vaeligre praktisk naringr barn flytter i fosterhjem i en kommune som ligger langt unna omsorgskommunen

Vilkaringrene for aring godkjenne fosterhjemmet er at de generelle kravene til fosterforeldre som fremshygaringr av fosterhjemsforskriften er oppfylt3 Vurdeshyringskriteriene er skjoslashnnspregede og kan vektshylegges forskjellig av omsorgskommunen og fosshyterhjemskommunen Ogsaring barnets familie eller naeligre nettverk maring i utgangspunktet oppfylle de generelle kravene som stilles til fosterforeldre Men i slike tilfeller blir rommet for aring utoslashve skjoslashnn ytterligere utvidet ved at kravene kan fravikes noe dersom det laquoutvilsomt er til barnets beste aring bli plassert nettopp i familien eller nettverketraquo4

Omsorgskommunen kan best vurdere hva som er til barnets beste og ikke fosterhjemskommunen

Valg av fosterhjem til det enkelte barn og godshykjenning av fosterhjemmet er to prosesser som paring mange maringter er overlappende Det handler i begge tilfeller om aring veie barnets behov opp mot

fosterforeldrenes egenskaper og hva fosterhjemshymet kan tilby En endring av dagens godkjenshyningsordning slik at omsorgskommunen faringr ansvaret for godkjenningen vil innebaeligre at omsorgskommunen faringr hele ansvaret for proses-sen med aring finne riktig fosterhjem og kvalitetssikre det Det er denne kommunen som kjenner barnet og dets behov best og som er naeligrmest til aring vurshydere om det er til barnets beste aring flytte inn i det aktuelle fosterhjemmet Det vil baringde gjoslashre omsorgskommunens helhetlige ansvar tydeligere og regelverket enklere

Hvis fosterhjemmet ligger i en annen komshymune vil det vaeligre en noslashdvendig forutsetning at omsorgskommunen retter en henvendelse til barshynevernstjenesten i denne kommunen for aring undershysoslashke om de har informasjon som tilsier at hjemshymet ikke boslashr godkjennes Det kan vaeligre hensiktsshymessig aring opprettholde muligheten til aring fravike hovedregelen slik at kommunene kan inngaring avtale om at fosterhjemskommunen skal foreta den endelige godkjenningen

Bufetat har i samarbeid med flere kommuner utarbeidet en veileder for kvalitetssikring av fosshyterhjem i barnets slekt og nettverk5 Veilederen inkluderer blant annet intervjuguider sjekkliste for vurdering og godkjenning samt rutiner for oppfoslashlging og kvalitetssikring av hjemmet Bufdir er i gang med aring utarbeide nasjonale anbefalinger og verktoslashy som kan brukes i kvalitetssikringen av slekts- og nettverksfosterhjem

3 Fosterhjemsforskriften sect 3 5 Bufdir (2015) Veileder for rekruttering i slekt og nettverk 4 Rundskriv Q-1072 B Retningslinjer for fosterhjem wwwbufdirnoBarnevernFagstotteslektognettverk

Det er et overordnet maringl at ansvarsforholdene innen barnevernet er klare og entydige ogsaring melshylom kommuner I dag er ansvaret for aring velge rett fosterhjem og aring godkjenne hjemmet i mange tilshyfeller delt mellom barnets omsorgskommune og den kommunen der fosterhjemmet ligger Det er ofte de samme vurderingene som skal gjoslashres og hovedhensynet er barnets beste Det er omsorgsshykommunen som er naeligrmest til aring vurdere barnets beste og det boslashr derfor vurderes om ansvaret for

disse to prosessene skal legges til denne kommushynen

Maringlet er bull aring bidra til god kvalitet i tilbudet til det enkelte

barn og forebygge tvister mellom kommuner ved aring skape klarere ansvarsforhold ved valg og godkjenning av fosterhjem

For aring oppnaring dette vil regjeringen

bull at ansvaret for valg og godkjenning av fostershyhjem legges til omsorgskommunen

11 Kartlegging og utredning

Maringlet med kartlegging og utredning av barnets situasjon er aring finne riktig tiltak tilpasset det enkelte barns behov God kartlegging av barnets ressurser og utfordringer er noslashdvendig for aring finne det riktige fosterhjemmet og unngaring utilsiktede flyttinger Det er viktig at barnevernstjenesten lytter til barnet og gir det mulighet til aring medvirke i de beslutningene som tas En hovedutfordring er at det ikke finnes en enhetlig eller systematisk maringte aring kartlegge barna paring foslashr de flytter inn i fosterhjemmet Det er behov for et kvalitetssystem for aring ivareta dette I tillegg boslashr det utredes om barn med omfattende behov i noen tilfelshyler boslashr bo i institusjon forut for flytting i fosterhjem Dette kan bidra til at det riktige fosterhjemmet velshyges Det kan ogsaring gjoslashre barnet klar for aring flytte inn i et fosterhjem God kartlegging og utredning av barn er avhengig av et godt samarbeid mellom barneshyvernstjenesten og andre tjenester

111 Kartlegging i dagens fostershyhjemsomsorg

Den kommunale barnevernstjenesten skal undershysoslashke barnets omsorgssituasjon og behov1 Det er opp til barnevernstjenesten aring vurdere hvordan undersoslashkelsen skal gjennomfoslashres Dette gjoslashres blant annet ved aring snakke med barnet og forelshydrene og innhente opplysninger fra andre aktuelle instanser For aring innhente relevant informasjon kan barnevernstjenesten benytte ulike kartlegshygingsverktoslashy Dersom kartleggingen avdekker saeligrlige vansker hos barnet kan det vaeligre behov for aring utfoslashre en grundigere utredning Barneshyvernstjenesten kan ogsaring engasjere sakkyndige i undersoslashkelsesarbeidet

Barnets funksjonsnivaring ressurser og saeligrlige behov skal vaeligre kartlagt foslashr fosterhjemmet velshyges2 Det er en utfordring at dette ikke alltid skjer Det er ogsaring stor variasjon i hvordan barneshyvernstjenestene gjennomfoslashrer undersoslashkelser og kartlegginger3

1 Barnevernloven sect 4-3 2 Barne- og likestillingsdepartementet (2006) Q-1102

Rutineharingndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem

Boks 111 Kartlegging og utredning

Kartlegging og utredning er begreper som ofte brukes om hverandre Med kartlegging mener vi her aring innhente informasjon paring en sysshytematisk maringte for aring faring et oversiktsbilde over barnets situasjon og behov Man garingr mer laquoi bredden og paring overflatenraquo Med en utredning mener vi aring garing i dybden paring et avgrenset omraringde

Barnets behov endrer seg over tid Det kan derfor vaeligre noslashdvendig aring gjennomfoslashre flere kartshylegginger i loslashpet av barnets opphold i fosterhjemshymet for eksemplet i forbindelse med at barnet eller ungdommen skal flytte ut

Iverksetting av virksomme tiltak forutsetter en grundig og systematisk kartlegging av barnets helhetlige situasjon og behov Enkelte barn vil ogsaring trenge en grundigere utredning Dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for valg av tiltak til det enkelte barn og redusere risikoen for utilsikshytede flyttinger for barn i fosterhjem

112 Helhetlig kartlegging av barnet

Hvilke forhold som boslashr kartlegges i den enkelte sak er i stor grad basert paring faglig skjoslashnn Det kan blant annet vaeligre barnets fysiske og psykiske helse skoleprestasjoner ressurser og interesser Det er ogsaring viktig at informasjon om barnets kulshyturelle spraringklige og religioslashse bakgrunn innhentes tidlig Barnets meninger og synspunkter vil vaeligre

3 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport nr 1613 Statens Helseshytilsyn (2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunalt barnevern 2011 ndash undersoslashkelse og evaluering Rapport 22012 Vis SA mfl (2015) Statusrapport om barnevernets undersoslashkelsesarbeid ndash hoslashsten 2014 RKBU Nord-rapport

sentrale for aring finne et godt og tilpasset fosterhjem Ved aring benytte ulike kartleggingsverktoslashy og innshyhente opplysninger fra andre aktoslashrer kan barneshyvernet identifisere de barna som trenger ekstra oppfoslashlging og utredning

Forhold ved barnet som kan ha stor betydning for valg av fosterhjem blir ikke alltid tilstrekkelig kartlagt Barnets psykiske og fysiske helse tannshyhelse og evnenivaring blir i mindre grad kartlagt enn ressurser i barnets familie barnets skoleshyferdigheter og foreldrenes oslashkonomi og sosiale situasjon4 Manglende kartlegging kan foslashre til at barnet ikke faringr den hjelpen og oppfoslashlgingen det har behov for og at fosterforeldre vet for lite om barnet foslashr innflytting5 Dette kan oslashke risikoen for utilsiktede flyttinger

Boks 112

Det aring bo i fosterhjem gjorde at jeg fikk vaeligre et barn Fikk grenser regler samt frihet som ga meg et laquonormaltraquo liv

Internasjonal og nordisk forskning viser at mange fosterbarn sliter med fysiske og psykiske helseplager6 I en norsk studie som saring paring forekomshysten av psykiske problemer blant fosterbarn melshylom 6 og 12 aringr fremkommer det at halvparten av utvalget paring 279 barn fylte kriteriene for eacuten eller flere psykiske lidelser7 Tilsvarende undersoslashkelshyser av fysiske lidelser hos fosterbarn har ikke blitt utfoslashrt i Norge Det finnes heller ikke tilstrekkelig kunnskap om fosterbarns bruk av kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester En stushydie av barn i barnevernsinstitusjoner estimerte at tre av fire hadde minst eacuten psykisk lidelse i loslashpet av de siste tre maringnedene8 Det er behov for aring gjenshy

4 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsseter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA - rapport br 1613

5 Berntsen W (2011) Undersoslashkelse blant fosterforeldre 2010 Synovate Norge

6 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport nr 1613 Nordens Vaumllshyfaumlrdscenter (2015) Barn kan inte vaumlnta Oumlversikt av kunshyskapslaumlget och exempel paring genomfoumlrbara foumlrbaumlttringar

7 Lehmann S mfl(2013) laquoMental disorders in foster chilshydren a study of prevalence comorbidity and risk factorsraquo i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013 7(39)

nomfoslashre en lignende studie av helsesituasjonen for barn i fosterhjem som ser naeligrmere paring foreshykomst og behandling av baringde psykiske og fysiske lidelser Bufdir har i 2016 faringtt i oppdrag aring styrke tilshybudet om psykisk helsehjelp til barn i barnevershynet Dette inkluderer barn i fosterhjem

Aringrsaken til at fosterbarn ikke blir tilstrekkelig kartlagt kan blant annet vaeligre knyttet til mangshylende samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre tjenester9 For aring gi barn helhetlige og koorshydinerte tjenester og tiltak er det viktig at ulike tjeshynester samarbeider Flere samarbeidsmodeller har blitt proslashvd ut og gitt positive resultater For eksempel har prosjektet Sammen for laeligring i Bershygen vist at systematisk samarbeid kan bedre fosshyterbarns skoleprestasjoner10 Under prosjektet samarbeidet barnets fosterforeldre kontaktlaeligrer saksbehandler i barnevernet og raringdgiver i Pedashygogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for aring kartlegge barnets skoleferdigheter og utarbeide spesialtilshypassede maringl og tiltak Samtidig har Modellkommushyneforsoslashket11 vist at utvikling av rutiner og modeller kan foslashre til bedre tverrfaglig og tverretatlig samshyarbeid for aring identifisere og foslashlge opp saringrbare barn

For aring gi barn og unge mer helhetlig og samshyordnet hjelp har mange kommuner organisert sine tjenester etter familiens husfamiliesentershymodellen Et eksempel paring dette er Roslashykenhuset i Roslashyken kommune som samlokaliserer tjenester rettet mot barn og unge Dette omfatter barneshyvern helsestasjon skolehelse flyktningetjeneste og miljoslash- og familiebaserte tjenester Tjenestene har et felles ansvar for aring gi tiltak til barn og unge i kommunen Det paringgaringr et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsoslash som blant annet ser paring hvordan ansatte i familiesentermodellene oppleshyver arbeidet sitt samhandling ledelse og kvalitet paring tjenestene som leveres Prosjektet skal se paring hvorvidt det er en sammenheng mellom de ansatshytes og brukernes vurdering av tjenestetilbudet

8 Kayed NS mfl (2015) Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner RKBU Midt og NTNU

9 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsshyprogram NOVA-rapport nr 1613 Statens Helsetilsyn (2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn med komshymunalt barnevern 2011 ndash undersoslashkelse og evaluering Rapshyport nr 22012

10 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsshyprogram NOVA-rapport nr 1613

11 Modellkommuneforsoslashket var et samarbeidsprosjekt melshylom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- likestilshylings- og inkluderingsdepartementet som paringgikk fra 2007 til 2014 26 kommuner deltok i forsoslashket som rettet seg mot barn i alderen 0-6 aringr som hadde foreldre som misbrukte rusmidler ogeller var psykisk syke

Forskningsprosjektet garingr over fire aringr fra 2014 til 2018

For aring styrke kommunenes samarbeidskompeshytanse har regjeringen en egen satsing 0-24-samshyarbeidet Hensikten er blant annet aring gjoslashre det enklere for kommunene aring samarbeide paring tvers av faggrenser og regelverk slik at utsatte barn faringr den hjelpen de trenger12 Departementene har i denne forbindelse gitt felles likelydende embetsshyoppdrag til alle landets fylkesmenn om aring stoslashtte kommunenes tverrfaglige arbeid med utsatte barn og unge Det er ogsaring utarbeidet flere nasjoshynale veiledere Bufdir har i fellesskap med Utdanshyningsdirektoratet lansert en elektronisk veileder for aring bedre samarbeidet mellom barnevern og skole13 Videre har Bufdir og Helsedirektoratet utarbeidet et rundskriv om samarbeid mellom barnevern og psykiske helsetjenester14

113 Utvikling av et nasjonalt kartleggingssystem

De kommunale barnevernstjenestene benytter ulike saksbehandlingsmaler i undersoslashkelsesarbeishydet Rundt halvparten av landets barnevernstjeneshyster benytter laquoKvello-malenraquo15 Flere kommuner har i tillegg utviklet egne maler mens en femtedel ikke benytter seg av noen maler i undersoslashkelsesshyfasen Helsetilsynet har pekt paring lite ensrettet prakshysis mangel paring enhetlige og gode systemer mangshylende brukermedvirkning og svak dokumentasjon i barnevernstjenestens arbeid16 Manglende sysshytematikk og dokumentasjon av barnevernets arbeid kan foslashre til at viktig informasjon om bar-nets situasjon og behov garingr tapt Dette er saeligrlig utfordrende i det kommunale barnevernet som har en relativt hoslashy turnover17 Mange ansatte i

12 Kunnskapsdepartementet Arbeids- og sosialdepartemenshytet Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider tett med sine fagdirektorater for aring tilrettelegge og tilpasse de ulike sektorenes virkemidler

13 Bufdir (2015) Samarbeid mellom skole og barnevern En veileder httpwwwbufdirnoBarnevernSkoleveileder

14 Bufdir og Helsedirektoratet (2015) Samarbeid mellom barshyneverntjenester og psykiske helsetjenester for barnets beste

15 Kvello-malen er en elektronisk vurderingsmal for undersoslashshykelse av bekymringsmeldinger i barnevernet Malen er utviklet av utviklingspsykolog og forsker Oslashyvind Kvello og inkluderer lovverk statlige foslashringer og forskningsbasert kunnskap paring undersoslashkelsesarbeidet

16 Statens Helsetilsyn (2012) Oppsummering av landsomfatshytende tilsyn med kommunalt barnevern 2011 ndash undersoslashkelse og evaluering Rapport nr 22012

17 Johansen I (2014) Turnover i det kommunale barnevernet SSB-rapport 201418

barnevernstjenesten savner tydelige retningslinshyjer for hvordan de enkelte oppgavene skal loslashses og ettersposlashr systematiske kartleggingsverktoslashy og et nasjonalt system for undersoslashkelsesarbeid18

Utvikling og implementering av et nasjonalt system for kartlegging vil kunne foslashre til mer sysshytematikk og bedre dokumentasjon i barneshyvernstjenestens kartleggingsarbeid Et slikt sysshytem vil gi saksbehandlere i barnevernstjenesten stoslashtte og veiledning gjennom hele undersoslashkelsesshyprosessen Dette vil bidra til at noslashdvendig inforshymasjon om barnet innhentes og at eventuelle vanshysker hos barnet i stoslashrre grad avdekkes Kartlegshygingssystemet vil ogsaring kunne tilrettelegge for at barnets stemme blir hoslashrt og gi barnevernstjeshynesten et bedre beslutningsgrunnlag for valg av tiltak Bedre dokumentasjon vil dessuten redushysere risikoen for at relevant informasjon forsvinshyner ved utskifting av personale eller ved overfoslashshyring av saker fra en saksbehandler til en annen Kartleggingssystemet boslashr ikke kun rette seg mot fosterbarn men omfatte alle barn som barnevershynet er i kontakt med

Bruk av et nasjonalt kartleggingssystem kan virke omfattende og kontrollerende for ansatte i barnevernet og foslashre til at det blir mindre plass til aring utoslashve faglig skjoslashnn19 Faglig skjoslashnn maring samtidig baseres paring oppdatert kunnskap Funn fra tilsyn med kommuner tyder paring at faglige vurderinger og arbeidsformer i stor grad blir overlatt til den enkelte saksbehandler20 Innfoslashring av et nasjonalt kartleggingssystem kan vaeligre med paring aring motvirke at kvaliteten paring barnevernstjenestens arbeid er for personavhengig

Bufdir vurderer at utvikling av et nasjonalt sysshytem for kartlegging av barn maring sees i lys av en generell kvalitetsvurdering og et kvalitetsloslashft i det kommunale barnevernet Departementet er enig i Bufdir sine vurderinger Innfoslashring av et nasjonalt kartleggingssystem vil ikke alene vaeligre tilstrekkeshylig for aring oppnaring god kvalitet i hele barnevernstjeshynestens arbeid og maring betraktes som en del av et bredere kvalitetsloslashft Flere europeiske land har de siste aringrene utviklet og implementert helhetlige kvalitetssystemer i barnevernet Disse saksbeshy

18 Vis SA mfl (2014) Statusrapport om barnevernets undershysoslashkelsesarbeid ndash hoslashsten 2014 RKBU Nord-rapport Ekhaushygen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et utforshydrende samliv mellom stat og kommune Vista Analyse rapshyport 201551

19 Vis SA mfl (2014) Statusrapport om barnevernets undershysoslashkelsesarbeid ndash hoslashsten 2014 RKBU Nord-rapport

20 Statens helsetilsyn (2015) Oppsummering av tilsyn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fostershyhjem laquo-Bare en ekstra tallerken paring bordetraquo Rapport 12015

handlingssystemene gir kommunene tilgang paring faglig stoslashtte og kunnskapsbaserte metoder gjenshynom hele saksgangen i en barnevernssak

Bruk av kvalitetssystemer har noen fellestrekk med det som i helsesektoren kalles pakkeforloslashp Dette er standardiserte pasientforloslashp som beskrishyver organisering av utredning og behandling kommunikasjon med pasient og paringroslashrende samt ansvarsfordeling og konkrete forloslashpstider Formaringshylet er bedre trygghet og forutsigbarhet for pasienshyten I loslashpet av 2015 ble 28 pakkeforloslashp for kreft implementert i helsetjenesten Helsedirektoratet arbeider naring med aring utvikle lignende pakkeforloslashp paring psykisk helse- og rusomraringdet

Paring barnevernsomraringdet er det ogsaring et oslashnske om aring heve kvaliteten paring saksbehandlingsarbeidet for aring gi barn tilpasset og god hjelp Barnevernloshyven stiller krav til barneverntjenestens saksbeshyhandling I loven er det blant annet frister for naringr en melding skal vaeligre gjennomgaringtt og naringr en undersoslashkelse skal vaeligre gjennomfoslashrt Loven har ogsaring bestemmelser om barns medvirkning Erfashyringene med utvikling av pakkeforloslashp spesielt innen psykisk helse og rus kan ha overfoslashringsshyverdi til barnevernssektoren Det forutsettes dershyfor at Bufdir samarbeider med Helsedirektoratet og bruker disse erfaringene til aring videreutvikle kvaliteten paring barnevernsarbeidet

Innfoslashring av et helhetlig kvalitetssystem for barnevernet kan gi flere positive effekter21 Blant annet kan dette bidra til aring styrke barn og unges medvirkning som foslashlge av oslashkt bevisstgjoslashring blant ansatte i barnevernet og aktiv involvering av barna i saksbehandlingsprosessen Dette viser blant annet en evaluering av det svenske systemet Barns Behov i Centrum (BBIC)22 Dette er et sysshytem for aring utrede og foslashlge opp barn i barnevernet Selv om BBIC er frivillig aring bruke benytter nesten samtlige av Sveriges kommuner seg av dette systemet Dette bidrar til mer enhetlig nasjonal praksis og likeverdige tjenester

Innfoslashring av et kvalitetssystem for barnevershynet vil ikke bare styrke saksbehandleres kartlegshygingskompetanse men gi et kvalitetsloslashft for hele barnevernet Utredning av et slikt system boslashr dershy

21 Deloitte (2014) Evaluering af ICS ndash Integrated Childrenrsquos System Socialstyrelsen Leacuteveilleacute S og Chamberland C (2010) laquoToward a general model for child welfare and proshytection services A meta-evaluation of international experishyences regarding the adoption of the Framework for the Assessment of Children in Need and Their Families (FACNF)raquo i Children and Youth Services Review 32(7) Socialstyrelsen (2012) Child welfare in a state of change ndash Final report from the BBIC project

22 Socialstyrelsen (2012) Child welfare in a state of change ndash Final report from the BBIC project

for knyttes til arbeidet med kvalitet- og strukturshyendringer i barnevernet Det er grunn til aring tro at behovet for enklere tilgang til kunnskapsbaserte metoder og faglig stoslashtte vil forsterkes ved oslashkt kommunalt ansvar paring barnevernsomraringdet Mer systematisk saksbehandling styrket kartleggingsshykompetanse og bedre dokumentasjon vil dessuten styrke rettssikkerheten til de involverte partene i en barnevernssak og bidra til likeverdige tjenesshyter av god kvalitet Ved en videre utredning av et nasjonalt kvalitetssystem for barnevernet kan det hentes inspirasjon fra systemene som allerede benyttes i andre europeiske land slik som BBIC Samtidig boslashr det bygges paring de saksbehandlingsshymalene som allerede benyttes i mange kommuner i dag Bufdir vil ha en viktig rolle i aring utrede behoshyvet og forutsetninger for et nasjonalt kvalitetssysshytem for barnevernet

114 Barnevernstjenestens kartleggingskompetanse

Barnevernstjenesten maring besitte eller ha tilgang til bred kompetanse for aring kunne kartlegge barn og familier med forskjellig behov Mange barneshyvernstjenester har god kompetanse paring dette feltet Tilsyn og undersoslashkelser har imidlertid pekt paring behovet for aring styrke barnevernets kartleggingsshykompetanse og flere kommuner ettersposlashr kompeshytansehevende tiltak23

Bufdir skal utvikle faglige anbefalinger og kunnskapsbaserte modeller og verktoslashy som barshynevernstjenesten kan benytte Slik bistand er saeligrshylig nyttig for de kommunene som har lite erfaring med aring kartlegge fosterbarns behov Fylkesmannshysembetene og ulike forsknings- og kompetanseshysentre slik som Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) tilbyr i tillegg veiledning og opplaeligring til barnevernstjenesten

De siste aringrene har det blitt iverksatt flere tiltak for aring oslashke kartleggingskompetansen i det kommushynale barnevernet Dette inkluderer identifisering av de beste kartleggingsmodellene til bruk i barshynevernstjenesten undersoslashkelsessaker og opplaeligshyring til kommunene i aring bruke kunnskapsbaserte

23 Myrvold T mfl (2012) Den vanskelige samhandlingen Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet NIBR-rapport 201125 Statens Helsetilsyn (2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunalt barnevern 2011 ndash undersoslashkelse og evaluering Rapport 22012 Deloitte (2012) Barnevern i smaring kommuner ndash status og utfordringer KS FoU

kartleggingsverktoslashy24 Blant annet tilbyr RBUP kurs til ansatte i barnevernstjenesten om standarshydisert kartleggingsverktoslashy for aring identifisere psyshykiske vansker hos barn og unge Opplaeligring i releshyvante metoder boslashr i fremtiden inngaring i grunnutdanshyningene som kvalifiserer for arbeid i barnevernet

I tillegg til aring iverksette kompetansehevende tilshytak i kommunene er det behov for tydeligere nasjonale retningslinjer og anbefalinger paring kartshyleggingsomraringdet Bufdir har utlyst et firearingrig forskningsprosjekt som vil gi god kunnskap om hva som maring til for aring bidra til god kvalitet i undershysoslashkelsesarbeidet i barnevernet Forskningsproshysjektet bestaringr av fem delprosjekter og vil sluttfoslashshyres i loslashpet av 2019 Direktoratet vil i forlengelse av dette utarbeide faglige anbefalinger om undersoslashshykelsesarbeid i barnevernet

115 Utredning av barn med omfattende behov

Noen barn har vansker som krever en grundig utredning Selv om det iverksettes kompetanseshyhevende tiltak i kommunen kan det ikke forvenshytes at barnevernstjenesten har kompetanse til aring utfoslashre spesialisert utredning Mange barneshyvernstjenester vil fortsatt ha behov for ekstern bistand i utredning av barn med omfattende behov Dette gjelder saeligrlig i komplekse saker der det er alvorlig bekymring for barnets omsorgsshysituasjon og der barnevernstjenesten har lite erfashyring med maringlgruppen eller problematikken For eksempel kan dette gjelde saker som omhandler utsatte sped- og smaringbarn eller barn og unge med sammensatte eller helserelaterte vansker For aring soslashrge for at disse barna blir tilstrekkelig utredet maring barnevernstjenesten samarbeide med andre tjenester og aktoslashrer som har relevant kompeshytanse

I saker som omhandler sped- og smaringbarn kan barnevernstjenesten faring bistand fra sentre for for-eldre og barn i utredningen av barnas omsorgssishytuasjon Staten har imidlertid ikke plikt til aring tilby et opphold i sentrene og tilbudet varierer baringde med hensyn til maringlgruppe oppholdstid og inn-hold Flere kommuner oslashnsker en tydeliggjoslashring av statens ansvar for utredning av sped- og smaringshybarn og for tilbud i sentrene25 Dette er et tema

25 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista Analyse rapport 201551

som vil droslashftes naeligrmere i det kommende hoslashringsnotatet om ny ansvarsdeling i barnevershynet

Det er ikke kun sped- og smaringbarn som har behov for spesialisert utredning Eldre barn kan ogsaring ha sammensatte og omfattende vansker som kommunen ikke har tilstrekkelig kompetanse til aring utrede Dersom barn og unge har store psykiske vansker eller alvorlige atferdsvansker er det viktig at barnevernet og helsetjenestene samarbeider om utredningen Pedagogisk-psykologisk tjeneshyste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrisk polishyklinikk (BUP) kan vaeligre viktige samarbeidspartshynere for barnevernet i slike saker Barnevernstjeshynesten kan ogsaring benytte seg av sakkyndige Dette er ofte privatpraktiserende psykologer eller psykishyatere med klinisk kompetanse Rundt halvparten av barnevernsledere oppgir at de har benyttet prishyvate til sakkyndige vurderinger i loslashpet av de to siste aringrene26

For aring gi samlet og god hjelp til barn med omfattende behov er det viktig aring proslashve ut nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer Dette har blant annet blitt proslashvd ut i et syvaringrig prosjekt ved Seljelia senter for barnevern paring Gjoslashvik der barneshyvernet og BUP samarbeidet om en felles doslashgninshystitusjon Barn i alderen 6 til 12 aringr ble her utredet ved bruk av felles kartleggingsverktoslashy En evalueshyring av prosjektet viste at et slikt tilbud ga hjelshypeapparat og fosterforeldre nyttig informasjon om barnets ressurser utfordringer og behov27 Dette resulterte i mer presise tiltaksvalg og mer vellykshykede og stabile fosterhjemsopphold Et tilsvarshyende tilbud blir i dag gitt gjennom det paringgaringende prosjektet Akutten Nord-Troslashndelag der BUP Helse Nord-Troslashndelag og Bufetat region Midt har inngaringtt et samarbeid Barns psykiske helse og omsorgssituasjon blir her utredet i loslashpet av et to ukers opphold hos BUP28 Prosjektet avsluttes hoslashsten 2016 og det vil da tas en vurdering av om tilbudet skal viderefoslashres Bufdir og Helsedirektoshyratet har faringtt et felles oppdrag om aring sammenfatte erfaringene med etablering av slike felles institushysjoner for psykisk helsevern og barnevern

Et godt samarbeid med helsetjenestene fjerner likevel ikke behovet for kompetanseheving i den kommunale barnevernstjenesten For aring kunne gi

26 Ibid 27 Lurie J (2013) Erfaringer fra en felles doslashgninstitusjon

Samarbeidsmodell mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge Rapport nr 242013 NTNU Samfunnsforsshykning

28 BUP Helse Nord-Troslashndelag og Bufetat region Midt (2013) Prosjektplan laquoAkutten i Nord-Troslashndelagraquo Samordning av akutt og utredningstilbud for barn og unge i Nord-Troslashndelag

rett tiltak til det enkelte barn og gi god oppfoslashlging mens barnet bor i fosterhjem vil barnevernstjeshynesten i mange tilfeller selv trenge oslashkt utredningsshykompetanse Dette gjelder foslashrst og fremst kompeshytanse for aring kunne vite hva som boslashr utredes videre Det er behov for aring se naeligrmere paring dagens videreshyutdanningstilbud og vurdere behovet for videreshyutdanninger som gir mulighet for fordypning og spesialisering i klinisk utredningskompetanse

116 Bruk av institusjon foslashr flytting i fosterhjem

Fosterhjem er i de fleste tilfeller det foretrukne alternativet for barn som ikke kan bo hjemme og flere barn som tidligere ville faringtt institusjonsplass bor i dag i fosterhjem Det innebaeligrer at det i dag er flere barn med atferdsvansker og andre utforshydringer i fosterhjem enn det som var vanlig tidlishygere29 Det har fra forskjellige hold blitt stilt sposlashrsmaringl ved om vridningen fra bruk av institushysjon til oslashkt bruk av fosterhjem har garingtt for langt En ytterligere vridning bort fra institusjon kan foslashre til en risiko for flere utilsiktede flyttinger30

Noen barn kan ha nytte av et institusjonsoppshyhold foslashr de flytter i fosterhjem Opphold i institushysjon kan gi viktig informasjon om hva barnet trenshyger paring kort og lang sikt Dette kan gi barneshyvernstjenesten bedre forutsetninger for aring velge et godt og tilpasset omsorgstiltak til det enkelte barn og dermed kunne bidra til aring forebygge brudd

Daglig oppfoslashlging og observasjon fra fagpersoshyner under institusjonsoppholdet vil gi informasjon om barnets fungering og behov for omsorg og tilshyrettelegging Det kan i tillegg vaeligre lettere for barn aring opparbeide tillit og gode relasjoner til ansatte ved institusjoner som de ser hver dag over en lengre periode Et opphold i institusjon kan derfor foslashre til at barn aringpner seg mer og faringr oslashkt medvirkning i egen sak Videre vil det kunne vaeligre enklere for barnet aring uttale seg ved valg av fosterhjem Forskning paring feltet indikerer at barns medvirkning og oslashnske om aring vaeligre i fosterhjemmet har stor betydning for aring faring et vellykket fostershyhjemsopphold31 Dette viser viktigheten av at bar-net inkluderes i utvelgelsen av fosterhjemmet

29 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport nr 1613

30 Backe-Hansen E Bakketeig E Gautun H og Groslashnshyningsaeligter AB (2011) Institusjonsplassering ndash siste utvei Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institushysjonstilbudet NOVA-rapport 2111

Flere institusjoner har spesialisert kompeshytanse paring utredning av barn og ungdom Dette gjelshyder blant annet enkelte barnevernsinstitusjoner slik som MultifunC32 Kartleggings- og utredshyningskompetansen som disse institusjonene besitshyter kan vaeligre til god hjelp for den kommunale barshynevernstjenesten fosterhjemmet og det enkelte barn

Barnvernstjenesten maring ha tilstrekkelig kunnskap om og forstaringelse av barnet for aring finne det riktige fosterhjemmet og unngaring utilsiktede flyttinger Grundig kartlegging og utredning av barnet er avgjoslashrende for aring kunne tilrettelegge for en positiv utvikling Det er behov for en systematisk maringte aring kartlegge og undersoslashke barna paring foslashr de flytter inn i fosterhjemmet Barns stemme maring vaeligre en viktig del i et slikt kartleggingssystem Bruk av institushysjon foslashr barnet eventuelt flytter inn i et fosterhjem kan bidra til stoslashrre treffsikkerhet ved valg av fosshyterhjem Det kan ogsaring forberede barnet paring flytte inn i et fosterhjem

Maringlet med kartlegging og utredning er bull aring finne riktig tiltak tilpasset det enkelte barns

For aring naring dette maringlet vil regjeringen

bull at det utvikles et nasjonalt system for kartlegshyging av barn som del av et helhetlig kvalitetsshysystem for barnevernet

bull at videreutdanningstilbudet vurderes inklushydert behovet for fordypning og spesialisering i klinisk utredningskompetanse

bull at det utredes naeligrmere om og eventuelt hvorshydan opphold i institusjon i stoslashrre grad kan benyttes for aring finne riktig omsorgstiltak til det enkelte barn

bull utrede hva som er kjennetegn ved best egnet tiltak inkludert balansen mellom bruk av fosshyterhjem og institusjon

31 Sinclair I og Wilson K (2003) laquoMatches and mismatches The contribution of carers and children to the success of foster placementsraquo i British Journal of Social Work 33(7) side 871-884

32 MultifunC er en behandlingsmodell for ungdommer i aldeshyren 14-18 aringr med saring alvorlige atferdsvansker at de ikke kan nyttiggjoslashre seg hjemmebaserte tiltak MultifunC tilbyr utredning skolerettet arbeid og familiearbeid inkludert ettervern

12 Oppfoslashlging av barn foreldre og fosterforeldre

For aring gi fosterbarnet et trygt og godt hjem maring barn foreldre og fosterforeldre faring riktig oppfoslashlging For aring naring dette maringlet maring barnevernstjenesten soslashrge for at fosterforeldre faringr god nok veiledning og stoslashtte og barnevernstjenesten og tilsynskommunen maring besoslashke barnet i fosterhjemmet saring ofte som noslashdvendig De maring snakke med fosterbarnet og dokumentere sine vurderinger samt foslashlge opp barnas foreldre Dette gjoslashres ikke alltid Det er behov for aring tydeliggjoslashre kommunens oppfoslashlgingsansvar naringr barn bor i fosshyterhjem I tillegg er det viktig aring utarbeide faglige anbefalinger for hvordan oppfoslashlgingen kan skje Kommunens egen styring og ledelse av barneshyvernstjenesten er ogsaring viktig for aring kunne avdekke avvik og sikre at kommunen ivaretar sine oppshygaver

121 Fosterbarn deres foreldre og fosterforeldre skal foslashlges opp

Barnevernstjenesten i barnets omsorgskomshymune skal foslashlge med paring utviklingen til barn i fosshyterhjem og foslashlge opp og foslashre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet1 Barnevernstjenesten maring blant annet besoslashke fosterhjemmet saring ofte som noslashdvendig samarbeide med fosterforeldrene om deres behov for oppfoslashlging og gi fosterforeldre noslashdvendig raringd og veiledning Barnevernstjeshynesten skal gi barnet mulighet til aring medvirke i egen sak og legge til rette for samtaler med barshynet2 I tillegg til kommunens oppfoslashlging av fostershyforeldre har staten ved Bufetat ansvar for aring veishylede fosterforeldre om det aring vaeligre fosterforeldre (generell veiledning)3

Barnevernstjenesten skal ogsaring foslashlge med paring hvordan det garingr med barnets foreldre Naringr barneshyvernstjenesten har overtatt omsorgen for barnet skal barnevernstjenesten kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfoslashlging Hvis forshyeldrene oslashnsker det skal barnevernstjenesten

1 Barnevernloven sect 4-5 og sect 4-16 og fosterhjemsforskriften sect 7

2 Barnevernloven sect 4-1 3 Barnevernloven sect 2-3 annet ledd c)

ogsaring formidle kontakt med oslashvrige hjelpeinstanshy4serI tillegg til at barnevernstjenesten i omsorgsshy

kommunen skal foslashlge opp barn foreldre og fostershyforeldre skal fosterhjemskommunen foslashre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet5 Tilshysynsansvaret ligger til kommunen som saringdan og ikke til barnevernstjenesten Den som foslashrer tilsyn skal ha en tilstrekkelig uavhengig funksjon over-for barnevernstjenesten og fosterforeldrene Fosshyterhjemskommunens tilsyn med barnet supplerer barnevernstjenestens egen oppfoslashlging og kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet Av hensyn til barnets rettssikkerhet skal det foslashres tilsyn med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet ut over barnevernstjenestens loslashpende oppfoslashlging av barnet

Det er en utfordring at mange kommuner ikke foslashlger godt nok opp barn foreldre eller fosterforshyeldre og at mange barn faringr for faring besoslashk av barneshyvernstjenesten Fylkesmannens tilsyn med komshymunene viser blant annet at barnets stemme ikke kommer tilstrekkelig frem at det er manglende barnevernfaglige vurderinger og dokumentasjon at barnevernstjenesten ikke besoslashker barnet i fosshyterhjem slik de skal og at fosterforeldre ikke faringr noslashdvendig raringd og veiledning I tillegg viser tilsyn at det er manglende ledelse og kontroll i kommushy

122 Store forskjeller mellom de ulike barnevernstjenestene

Det er store forskjeller mellom de kommunale barnevernstjenestene som ivaretar oppgavene forshy

4 Barnevernloven sect 4-16 5 Barnevernloven sect 4-22 fjerde og femte ledd og fosterhjemsshy

forskriften sectsect 8 og 9 6 Statens helsetilsyn (2015) Oppsummering av tilsyn med

kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fostershyhjem laquo-Bare en ekstra tallerken paring bordetraquo Rapport 1 2015 Selv om det landsomfattende tilsynet ikke er represhysentativt for alle landets kommuner paringpeker Helsetilsynet at det gir et viktig bilde av hva som har sviktet i oppfoslashlging av barn i fosterhjem

svarlig og de barnevernstjenestene som ifoslashlge tilshysynet ikke oppfyller kravene Noen barnevernstjeshynester har gode rutiner og systemer for oppfoslashlshyging av barn foreldre og fosterhjem Fosterbarna og foreldrene involveres naringr det skal velges fosshyterhjem og de faringr tilpasset oppfoslashlging Fostershyhjemmene blir ivaretatt underveis i prosessen og de tilbys tilpasset veiledning og opplaeligring i loslashpet av fosterhjemsoppdraget Samtidig dokumenteshyrer tilsynet at det er kommuner som har svikt i sin oppfoslashlging av fosterbarn foreldre og fosterhjem

Ved valg av fosterhjem skal ta det tas tilboslashrlig hensyn til barnets religioslashse kulturelle og spraringkshylige bakgrunn Samiske barn og nasjonale minorishyteter har en saeligregen rett til aring bruke sitt spraringk og sin kultur Barnevernstjenesten kan iverksette ulike tiltak for aring ivareta dette ogsaring for barn som bor i fosterhjem som ikke deler deres kulturelle og spraringklige bakgrunn Besoslashkshjem og veiledshyning til fosterforeldre er tiltak som kan vaeligre aktushyelle for aring ivareta barnets kulturelle og spraringklige identitet Gjennom PRIDE videreopplaeligring kan fosterforeldre delta paring et eget kurs om hvordan de kan fremme barns personlige og kulturelle identishytet Det er videre utviklet egne metoder som barshynevernet kan bruke i moslashte med samiske barn og foreldre7

123 God oppfoslashlging krever at barnas stemme kommer frem

Fosterbarna er de naeligrmeste til aring vite hva de selv oslashnsker naringr de bor i fosterhjem Det er derfor vikshytig at barna blir hoslashrt naringr fosterhjem skal velges og senere ved oppfoslashlging i fosterhjemmet Selv om barnevernstjenesten gjennomfoslashrer besoslashk i fosterhjemmet er det ikke alltid slik at saksbeshyhandler snakker alene med barnet8 Det er viktig at barn gis mulighet til aring uttrykke sine synspunkshyter men barnet skal ikke utsettes for press til aring medvirke9 Naringr barn i fosterhjem ikke faringr den oppfoslashlgingen av barnevernstjenesten som de har krav paring blir barnet fratatt viktige muligheter for direkte medvirkning og mottak av informasjon

Fosterhjemsbesoslashk krever tid til aring snakke med barnet Mangel paring tid garingr ut over kvaliteten i samshytalene og etterarbeidet Andre hindringer er hypshy

7 Saus M (2006) Metoder for barnevernet i samiske omraringder Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge

8 Statens helsetilsyn (2015) Tilsynsmelding 2014 Statens helsetilsyn (2015) Oppsummering av tilsyn med kommushynenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fosterhjem laquo-Bare en ekstra tallerken paring bordetraquo Rapport 12015

9 Forskrift om medvirkning og tillitsperson sect 5

pig bytte av saksbehandlere og manglende overfoslashshyring av barnets historie paring grunn av daringrlig dokushymentasjon10

Naringr et barn flytter i fosterhjem skal fosterforelshydrene utoslashve den daglige omsorgen paring vegne av barnevernstjenesten (ved omsorgsovertakelse11) eller barnets foreldre (ved frivillig hjelpetiltak) Det betyr imidlertid ikke at barnevernstjenesten kan trekke seg ut naringr fosterhjemmet er godkjent og barnet har flyttet inn Barnevernstjenesten har det helhetlige ansvaret for oppfoslashlgingen av bar-net og skal blant annet utarbeide en tiltaksplan ved frivillig opphold eller en plan for barnets omsorgssituasjon ved en omsorgsovertakelse Det maring tas hensyn til disse planene ved oppfoslashlginshygen av barnet12 Barne- likestillings- og inkludeshyringsdepartementet lanserte i 2006 en veileder for barnevernstjenesten om tiltaksplaner og omsorgsshyplaner og hvordan disse kan utformes13

Et vesentlig formaringl med fosterhjemkommushynens tilsyn er aring avdekke tilfeller der barn ikke faringr forsvarlig omsorg Barn i fosterhjem er i en saringrbar situasjon og kan mangle mulighet til selv aring gi uttrykk for hvordan de har det og hva de oslashnsker av hjelp Fosterbarn har heller ikke alltid naeligre paringroslashrende som kan fremme deres interesser paring tilstrekkelig maringte I tillegg innebaeligrer flytting i fosshyterhjem at barnet bor i et privat hjem med de begrensninger dette har for aringpenhet og mulighet for innsyn i hvordan barnet har det i dagliglivet

Plikten til aring foslashre tilsyn ble ved lovendring i 2014 endret slik at ansvaret naring ligger til fostershyhjemskommunen som saringdan og ikke til barneshyvernstjenesten i fosterhjemskommunen Det er viktig at den nye tilsynsordningen blir evaluert for aring vite om barna faringr noslashdvendig tilsyn og om kvaliteshyten paring tilsynet er tilfredsstillende Regjeringen anbefaler at tilsynsordningen evalueres

Barnevernstjenestens ansvar for oppfoslashlging av barn som mottar barnevernstiltak foslashlger av barneshyvernloven Oppfoslashlging av barn i fosterhjem er naeligrmere regulert i fosterhjemsforskriften14 For aring styrke fokuset paring og viktigheten av god oppfoslashlshy

11 Barnevernloven sect 4-18 12 Barnevernloven sectsect 4-5 og 4-15 og fosterhjemsforskriften

sect 7 13 Barne- og likestillingsdepartementet (2006) Q-1104 Tilshy

taksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten ndash en veileshyder

14 I fosterhjemsforskriften er det ogsaring presisert at det skal tilshystrebes at tilsynspersonen har samme kulturelle eller spraringklige tilhoslashrighet som barnet eller besitter kompetanse i barnets spraringk eller kultur

ging foreslaringr regjeringen at dette ansvaret loslashftes frem og reguleres i barnevernloven Kommunens ansvar kan utdypes i fosterhjemsforskriften Dette er i traringd med hvordan ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem er regulert og kan samlet sett bidra til aring legge bedre til rette for at kommunene gjenshynomfoslashre god oppfoslashlging der barnas stemme komshymer frem

Boks 121

Om fosterforeldre trenger avlastning tenker jeg lett at jeg er en belastning ndash og det kjennes veldig vondt Ikke lag avtalene saringnn Ta da heller utgangspunkt i meg ndash og at jeg trenger noen turer vekk saringnn som andre barn gjoslashr

(Barnevernsproff i Forandringsfabrikken)

Videre anbefales det at Bufdir utvikler faglige anbefalinger om hvordan besoslashk i fosterhjem kan forberedes og gjennomfoslashres inkludert gjennomshyfoslashring av samtaler tilpasset barnets spraringk og kulshytur samt hvordan barnevernfaglige vurderinger boslashr dokumenteres Dette er ogsaring i traringd med hvorshydan faglige anbefalinger for tilsyn med barn i fosshyterhjem er utviklet Bufdir lanserte i 2015 veileder om tilsyn med barn i fosterhjem15 Veilederen gir blant annet faglige anbefalinger om hvordan tilshysynsbesoslashkene boslashr gjennomfoslashres og om rapporteshyring fra tilsynet Det vil vaeligre nyttig aring foslashlge med paring hvordan kommunene tar veilederen i bruk i sitt tilshysynsarbeid for aring bidra til at barn i fosterhjem faringr den hjelp og stoslashtte de trenger Bufdir har ogsaring faringtt i oppdrag aring oppdatere opplaeligringsmateriell om tilshysyn med barn i fosterhjem

124 God oppfoslashlging av fosterforeldre kan forebygge brudd

I likhet med fosterbarn trenger fosterforeldre oppfoslashlging fra den dagen det blir bestemt at bar-net skal flytte inn i fosterhjemmet God oppfoslashlging av fosterbarn og fosterforeldre er viktig under hele oppholdet og i saringrbare overganger som for eksempel ved flytting fra beredskapshjem til et mer permanent fosterhjem God kontakt og godt samarbeid mellom saksbehandler og fosterhjemshymet er vesentlig for at fosterforeldrene skal kunne

Bufdir (2015) Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

staring i oppdraget og for aring forebygge utilsiktede flytshytinger

Det er ogsaring viktig at fosterforeldre har muligshyhet til aring faring raringd og veiledning naringr det oppstaringr et saeligrskilt behov utenfor barnevernstjenestens ordishynaeligre arbeidstid Dette kan saeligrlig vaeligre aktuelt i perioder like etter at barnet har flyttet inn Det ble i 2010 etablert doslashgnbemannede vakttelefoner for fosterforeldre i Bufetats regioner Vakttelefonen kan brukes naringr fosterforeldre kommer i situasjoshyner som er saeligrlig utfordrende og har behov for noen aring snakke med Tilbakemeldinger tyder imidshylertid paring at ordningen er lite brukt

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene maring sammen kartlegge behovet for veiledning og oppshyfoslashlging og finne frem til hvordan det best kan dekshykes

Hvordan barnevernstjenesten ivaretar sitt ansvar for oppfoslashlging og veiledning av fosterforshyeldre varierer fra kommune til kommune Undershysoslashkelser viser mangelfull stoslashtte og oppfoslashlging av mange fosterhjem og at det er store variasjoner i baringde hyppighet og innhold i oppfoslashlgingen16 Noen kommuner har gode systemer for aring foslashlge opp fosshyterhjemmene mens det i andre kommuner er betydelige mangler Stadig skifte av saksbehandshyler vil paringvirke kontinuiteten i oppfoslashlgingen av fosshyterhjemmet Hvis dokumentasjon og planer knytshytet til fosterhjemsoppdraget i tillegg er mangelshyfulle kan kvaliteten paring oppfoslashlgingen bli tilfeldig

Noen barnevernstjenester utfoslashrer oppfoslashlginshygen selv mens andre kjoslashper tjenester fra private aktoslashrer For beredskapshjem og familiehjem utfoslashshyrer Bufetat baringde generell og individuell oppfoslashlging av fosterhjemmet Ved bruk av fosterhjem tilknytshytet private aktoslashrer staringr ofte den private aktoslashren for oppfoslashlging og veiledning av fosterhjemmet Barneshyvernstjenesten har uansett ansvaret for den helhetshylige oppfoslashlgingen av barn i fosterhjem og at fostershyforeldre faringr noslashdvendig oppfoslashlging

Baringde barn og fosterforeldre maring vies nok oppshymerksomhet til at man raskt kan fange opp signashylene hvis noe begynner aring garing galt Barnevernstjeshynesten opplever ofte at de ikke har nok kompeshytanse eller ressurser til aring moslashte veiledningsbehovet til fosterhjemmet17 For aring faring miljoslasher med tilstrekshy

16 Statens helsetilsyn (2015) Oppsummering av tilsyn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fostershyhjem laquo-Bare en ekstra tallerken paring bordetraquo Rapport 1 2015 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport 1613

17 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista Analyse rapport 201551 15

kelig kvalitet kan interkommunale eller regionale samarbeid vaeligre en maringte aring styrke bredden og nivaringet i oppfoslashlgingen av fosterforeldre Slike milshyjoslasher gir mulighet for spesialiserte og avsatte resshysurser til oppgavene som igjen gir samlet kompeshytanse og mindre saringrbare miljoslasher Ulempen med en slik organisering kan vaeligre lenger avstand mellom fosterhjemmet og barnevernstjenesten Forskshyning og resultatene fra tilsyn med kommunal barneverntjeneste bekrefter at barnevernstjeshynestens oppfoslashlging av fosterhjemmene kan vaeligre tilfeldig og at det mangler kontinuitet og dokushymentasjon av oppfoslashlgingen utfoslashrt av de kommushynene som hadde tilsyn18

Barnevernstjenestens ansvar for oppfoslashlging av fosterforeldre foslashlger i dag av fosterhjemsforskrifshyten For aring tydeliggjoslashre ansvaret og styrke fokuset paring viktigheten av oppfoslashlging kan det vaeligre henshysiktsmessig aring regulere dette ansvaret i barnevernshyloven Dette maring sees i sammenheng med forslaget i 123 Det naeligrmere innholdet i oppfoslashlgingsansvaret kan vurderes regulert i fosterhjemsforskriften I tilshylegg boslashr det utvikles faglige verktoslashy for aring sikre en helhetlig oppfoslashlging av barnet foreldrene og fosshyterforeldrene Slike verktoslashy kan bidra til likevershydige tilbud og kvalitet i oppfoslashlgingen Faglig skjoslashnn er en viktig del av barnevernets arbeid og i oppfoslashlshygingen av den enkelte fosterfamilie maring innholdet tilpasses det enkelte barn og fosterfamilies behov

I tillegg til barnevernstjenestens oppfoslashlging knyttet til det enkelte barnet skal Bufetat tilby fosshyterforeldre generell veiledning19 Veiledning er det mest etterspurte tiltaket av baringde saksbehandlerne i barnevernstjenesten og fosterforeldrene20 Tilbud om gruppeveiledning til fosterforeldre er derfor et viktig tiltak i oppfoslashlgingen En av hovedutfordrinshygene ved aring tilby generell veiledning i grupper er aring utvikle en modell som moslashter fosterforeldrenes behov samtidig som kvaliteten paring tilbudet ivaretas De metodene som tilbys maring ta utgangspunkt i fosshyterforeldrenes praktiske hverdag slik at fostershybarna faringr den omsorgen de trenger og fosterforelshydrene faringr hjelpen de trenger for aring gi denne omsorshygen21 Det finnes flere metoder som kan bidra med

18 Statens helsetilsyn (2015) Oppsummering av tilsyn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fostershyhjem laquoBare en ekstra tallerken paring bordetraquo Rapport 12015 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport 1613

19 Barnevernloven sect 2-3 annet ledd c) 20 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB

(2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport 1613

21 Bufdir (2015) Tilknytning mellom fosterbarn og fosterforshyeldre

dette som blant annet COS22 og PMTO23 for fosshyterforeldre Flere kompetansesentre som RBUP og RKBU tilbyr slike kurs til fosterforeldre I PRIDE-opplaeligringen inngaringr det ogsaring spesialiserte kurs som skal styrke fosterforeldrenes kunnskap paring konkrete temaer samt tilbud om gruppeveiledshyning det foslashrste aringret av fosterhjemsoppholdet Det er et maringl for regjeringen at det finnes veiledshyningsmetoder som er kunnskapsbaserte og som man med stor sannsynlighet vet fungerer

Fosterhjem i slekt og nettverk har mange av de samme utfordringene som ordinaeligre fostershyhjem samtidig som de har noen saeligrlige utfordrinshyger ved aring vaeligre i barnets slekt eller naeligre nettverk Likevel faringr fosterhjem i slekt og naeligre nettverk mindre stoslashtte og oppfoslashlging fra barnevernstjeshynesten enn ordinaeligre fosterhjem Nyere forskning viser imidlertid at oppfoslashlgingen gradvis har blitt noe bedre for denne gruppen24

For aring styrke oppfoslashlgingen av fosterhjem i bar-nets slekt og naeligre nettverk kan det tilbys ytterlishygere kurs tilpasset denne maringlgruppen sammen med faglige anbefalinger om hvordan kommushynene best kan jobbe med oppfoslashlging av disse hjemmene I tillegg er det viktig at disse fostershyhjemmene i stoslashrre grad faringr ta del i det samme tilshybudet som ordinaeligre fosterhjem

125 Fosterforeldrenes barn

Naringr familien bestemmer seg for aring bli fosterhjem vil det bli forandringer i familiens generelle liv og i relasjonene mellom familiemedlemmene Det er hele familien som tar paring seg et fosterhjemsoppshydrag De fleste barn har en overveiende positiv vurshydering av det aring ha fostersoslashsken Likevel viser det seg at eacuten av fem ikke trives med dette Aring vaeligre bekymret for hvordan fosterhjemsoppdraget paringvirshyker egne barn sliter paring fosterforeldrene og utgjoslashr en risiko for utilsiktet flytting for fosterbarnet25

Stoslashtte for aring ivareta fosterforeldrenes egne barn skal skje gjennom barnevernstjenestens oppfoslashlging av fosterhjemmet og gjennom Bufetats opplaeligring av fosterforeldrene foslashr fosterbarnet flytter inn Fostershy

22 Circle of Security eller trygghetssirkelen paring norsk brukes for aring veilede foreldre i utviklingsstoslashttende omsorg

23 PMTO er en foreldreveiledningsmetode som har som forshymaringl aring forebygge og redusere atferdsvansker hos barn

25 Havik T (1996) laquoFosterfamilienraquo i Fosterhjemskontakt 14(5) Havik T (2007) Slik fosterforeldrene ser det II Resulshytat fra en kartleggingsstudie i 2005 Barnevernets utviklingssenter paring Vestlandet 1

foreldrenes egne barn er viktige stoslashttespillere og det er avgjoslashrende at hele familien er en del av proshysessen med aring bli fosterhjem For aring moslashte noe av behovet hos barna er det utviklet en familiesamshyling i PRIDE grunnopplaeligring som involverer hele familien i forberedelsesprosessen

Det er lite kunnskap om hva som er viktig for aring forberede og stoslashtte fosterforeldrenes egne barn i fosterhjemsoppdraget I en liten forskningssamshymenstilling trekkes foslashlgende frem som viktig for barna26

ndash aring vaeligre involvert i prosessen for aring bli forberedt paring den paringfoslashlgende tilpasningen i familien

ndash aring bli informert om fosterhjemsoppdraget og om fosterbarnets behov

ndash at fosterforeldrene setter av tid sammen med sine egne barn

ndash at barnet faringr tilstrekkelig og tilpasset informashysjon

ndash at barnet kan ta opp det som er vanskelig naringr et fostersoslashsken flytter inn

ndash aring forberede barnet paring at fosterhjemsoppdraget skal avsluttes

Det er viktig at fosterforeldrenes egne barn inklushyderes i barnevernets oppfoslashlging av fosterhjemshymet Dette er en del av ansvaret til den kommushynale barnevernstjenesten

126 Oppfoslashlging av fosterbarnas foreldre

Mange barn og unge foslashler stor uro for sine for-eldre etter at de har flyttet i fosterhjem Bedre oppfoslashlging av fosterbarnas foreldre kan bidra til aring redusere konflikter og gi barna stoslashrre stabilitet Barn har behov for aring vite at foreldrene blir ivareshytatt naringr de selv ikke bor hjemme sammen med dem Foreldrene fortsetter aring vaeligre viktige for barna selv om de ikke bor sammen lenger

De fleste foreldre oslashnsker aring bli involvert i beslutninger om barnet deres De oslashnsker aring bli respektert og regnet med som foreldre Barneshyvernstjenesten maring foslashlge opp barnets foreldre27

bistaring foreldrene i kontakten med barnet vaeligre til hjelp og stoslashtte ved sorgbearbeiding og styrke forshyeldrenes omsorgskompetanse slik at eventuell tilshybakefoslashring kan finne sted28 Studier og tilbakeshymeldinger fra interessegrupper viser at barneshy

26 Houmljer I Sebba J og Luke N (2013) The impact of fosteshyring on foster carerrsquos children An international literature review University of Oxford

27 Barnevernloven sectsect 4-5 og 4-16

vernstjenestene i varierende grad foslashlger opp forelshydrene paring disse punktene Faring foreldre mottar veishyledning for aring styrke sin foreldrerolle og de har liten mulighet til aring medvirke rundt hvordan deres tid med barna skal utformes29

Foreldrenes behov for oppfoslashlging varierer fra stoslashtte for aring bedre sine foreldrefunksjoner til oppshyfoslashlging fra andre tjenester paring kommunalt og statshylig spesialistnivaring Barnevernstjenesten har ansvar for at foreldrene faringr et tilbud om oppfoslashlging som moslashter deres behov

Noen foreldre oslashnsker ikke kontakt med barneshyvernstjenesten Aringrsaken kan blant annet vaeligre at de opplever at barnevernet faringr en dobbeltrolle ved baringde aring fatte vedtak om at barnet skal bo utenfor hjemmet og ved at de skal gi veiledning og oppfoslashlshyging til foreldrene i etterkant Barnevernets rolle som hjelper og kontrolloslashr er utfordrende og det aktualiserer debatten om hvem som best kan ivashyreta ansvaret for oppfoslashlging av foreldrene i de tilfelshylene hvor de ikke vil ha kontakt med barnevernstjeshynesten Utfordringen i disse sakene vil vaeligre aring finne andre som kan foslashlge opp foreldrene30 Familievershynet kan ha en viktig rolle for alle foreldre men kanshyskje spesielt for de foreldrene som synes det er vanshyskelig aring motta oppfoslashlging fra barnevernstjenesten Det er utviklet en veileder om oppfoslashlging av bioloshygiske foreldre naringr barn maring flytte i fosterhjem eller institusjon31 Veilederen gir raringd om hvordan oppfoslashlshygingsarbeidet kan gjoslashres i praksis og er ment aring vaeligre et grunnlag for kommunenes videre utforshyming av sine tjenester overfor denne maringlgruppen Veilederen er i hovedsak rettet mot ansatte i den kommunale barnevernstjenesten men den er ogsaring nyttig for det statlige barnevernet og barneshyvernstjenestens samarbeidspartnere

127 Familievernets rolle

Familievernet er en spesialtjeneste som gir tilbud om behandling og raringdgivning til alle som opplever

28 Sundt H (2010) laquoAnsvarsfordeling mellom fosterforeldre foreldre og barneverntjenestenraquo i Sundt H (red) Fostershyhjemsharingndboka side 101-108

29 Joslashrgensen ET (2015) laquoModerskap med restriksjonerraquo i Tidskriftet Norges Barnevern 2015 3 side 183-201 Moldeshystad B og Skilbred D (2009) laquoForeldres opplevelse av foreldreskap paring avstandraquo i Fontene Forskning 2009 2 side 41-52 Innspillsmoslashter med Organisasjon for barnevernsforshyeldre

30 Havik T og Moldestad B (2003) laquoEtter plasseringen Samvaeligr og samarbeidraquo i Backe-Hansen E (red) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi side 110-126

31 Barne- og likestillingsdepartementet (2009) Q-1157 Oppshyfoslashlging av foreldre med barnungdom plassert i fosterhjem eller paring institusjon

vansker konflikter eller kriser i familien Tjeshynesten utgjoslashr grunnstammen i hjelpetilbudet til familier ved samlivsproblemer og konflikter i familie og parforhold Kjerneoppgavene bestaringr i behandling og raringdgivning samt mekling32 Famishylievernkontorene driver ogsaring utadrettet virksomshyhet om familierelaterte tema

Med sin kompetanse paring relasjonsarbeid og forshyeldreveiledning kan familievernet i stoslashrre grad trekkes inn i oppfoslashlgingen av foreldrene Bearbeishyding av sorg og krise er en del av familievernets faglige grunnlag hvilket gjoslashr de godt rustet til aring foslashlge opp foreldre Bedre oppfoslashlging kan bidra til aring redusere konflikter og gi barna stoslashrre stabilitet Familievernet kan i tillegg tilby kurs i sinnemestshyring og foreldreveiledning

Familievernet har de siste aringrene faringtt bevilget midler for aring styrke kompetanse og kapasitet i arbeidet med aring foslashlge opp barnas foreldre etter omsorgsovertakelse Tjenesten skal utvikle et bedre tilbud om foreldreveiledning med tanke paring mulig framtidig omsorgsrolle og gi bedre stoslashtte til foreldrene ved samvaeligr med barna Barnevershynet og familievernet samarbeider paring dette omraringshydet

Det er opprettet et spisskompetansemiljoslash ved Familievernkontoret i Soslashr-Rogaland med ansvar for aring utvikle faglige veiledere og kompetanseheshyvingstiltak for tjenesten naringr det gjelder oppfoslashlging av foreldre til barn i barnevernet De er blant annet i gang med aring utarbeide en veileder for famishylievernkontorene om hvordan de kan foslashlge opp foreldre som har mistet omsorgen for barnet sitt

Familievernkontorene kan i tillegg bidra til loslashsning av eventuelle konflikter i fosterfamilien eller mellom fosterforeldrene og barnet Fosterfashymilier som henvender seg til familievernkontoret vil faring et raringdgivnings- og behandlingstilbud paring lik linje med oslashvrige familier Dette er en del av famishylievernkontorenes ordinaeligre tilbud om behandling og raringdgivning der det foreligger vansker konflikshyter eller kriser i familien For aring oslashke bevisstheten om familievernets tilbud vil det lokale familievernshykontoret kunne bidra med orientering om dette i barnevernets tilbud om opplaeligring av fosterforshyeldre

128 Foreldrenes medvirkning

For aring kunne gi foreldre riktig og noslashdvendig veiledshyning og oppfoslashlging maring foreldre gis mulighet for aring

32 Ekteskapsloven sect 26 og barneloven sect 51

uttrykke sine synspunkter overfor barnevernstjeshynesten Studier om foreldrenes opplevelse av samshyvaeligr og kontakt med sine barn viser mangler i samarbeidet mellom foreldrene barnevernstjeshynesten og fosterforeldrene33 Foreldrene mangshyler informasjon om barnet samt oppfoslashlging fra barnevernstjenesten Dette stiller foreldrene i en vanskelig situasjon hvor de ikke har en reell mulighet til medvirkning og medbestemmelse34

Mangelfull oppfoslashlging av foreldrene vil ogsaring kunne virke inn paring barnet og forholdet mellom barnet og foreldrene Det finnes tiltak i barnevershynet der oppfoslashlging av og arbeid med foreldrene er en del av modellen Dette gjelder blant annet behandlingstilbudet TFCO ndash Treatment Foster Care Oregon for ungdom med alvorlige atferdsshyvansker som ikke kan bo hjemme35 Ungdomshymens familie forplikter seg til aring delta aktivt i behandlingen og maringlet er at ungdommen skal kunne flytte hjem Ogsaring i institusjonstilbudet MulshytifunC36 er barnets familie en helt sentral del av behandlingsopplegget der ogsaring et av maringlene er at ungdommen skal kunne flytte hjem Aring bruke famishylieraringd naringr barn ikke kan bo hjemme lenger kan ogsaring bidra til at foreldrenes stemme kommer stershykere frem og at de kan foslashle seg hoslashrt av barneshyvernstjenesten

Foreldrenes mening og stemme er viktig i fosshyterhjemsarbeidet men deres innspill har tidligere vaeligrt lite belyst i fosterhjemsforskningen Forelshydrenes synspunkter kan bidra til at fremtidig forskning rettes mot de omraringdene det er for lite kunnskap om Eksempler paring mulig framtidig forskning er forskning om organisering og gjenshynomfoslashring av samvaeligr og hvordan samvaeligr oppleshyves for de involverte partene37

34 Sletteboslash T (2008) Foreldres medbestemmelse i barnevernet doktorgradavhandling NTNU Skilbred D og Moldestad B (2010) laquoNaringr barn bor i fosterhjem utfordringer i samarshybeidet mellom foreldre og barneverntjenestenraquo i Tidskrifshytet Norges Barnevern 2010 87(1) side 32-46

35 Tiltaket er en institusjon selv om ungdommen bor i et prishyvat hjem

36 MultifunC er en behandlingsmodell for ungdommer i aldeshyren 14ndash18 aringr med saring alvorlige atferdsvansker at de ikke kan nyttiggjoslashre seg hjemmebaserte tiltak MultifunC tilbyr utredning skolerettet arbeid og familiearbeid inkludert ettervern

37 Backe-Hansen E Egelund T og Havik T (2010) Barn og unge i fosterhjem- en kunnskapsstatus NOVA

129 Fosterforeldres klagemuligheter

Fosterforeldre er ikke parter i fosterbarnets barshynevernssak og har dermed begrenset med klageshymuligheter I en barnevernssak er det foslashrst og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parshyter

I saker som gjelder opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse har fosterforeldre rett til aring uttale seg for fylkesnemnda38 I saker som gjelder flytting av barnet kan fosterforeldre i noen tilfeller gis klagerett39 Det er fylkesnemnda som vurdeshyrer om fosterforeldrene skal kunne klage paring vedshytaket Det gjoslashres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle hvor tilknytningen mellom barnet og fosterforeldrene og varigheten av fostershyhjemsoppholdet vil vaeligre sentrale momenter Bakshygrunnen for flyttevedtaket vil ogsaring vaeligre av betydshyning for fosterforeldrenes stilling Dersom vedtashyket er begrunnet i forhold i fosterhjemmet kan dette tale for at fosterforeldrene boslashr gis klagerett

Dersom det oppstaringr uenighet mellom fosterfoshyreldre og barnevernstjenesten kan de be fylkesshymannen om hjelp til aring loslashse konflikten40 Fylkesshymannen kan imidlertid kun gi en tilraringdning og ikke avgjoslashre saken

Det er nedsatt et lovutvalg som blant annet skal vurdere behovet for lovendringer naringr det gjelshyder partsrettigheter i barnevernssaker inkludert hvilke rettigheter fosterforeldre skal ha41 Lovutshyvalget skal levere sin utredning i august 2016 Fosshyterforeldres klage- og partsrettigheter blir dershymed ikke behandlet naeligrmere i denne meldingen

1210 Internkontroll ndash kommunal ledelse og kontroll av barnevernstjenesten

Alle kommuner skal ha internkontroll ogsaring for oppgaver paring fosterhjemsomraringdet42 Med internshykontroll menes paring barnevernsomraringdet laquosystemashytiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges organiseres utfoslashres og vedlishykeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i med-hold av lov om barneverntjenesterraquo43 Kjernen i

38 Barnevernloven sect 4-21 39 Barnevernloven sect 4-17 40 Se fosterhjemsavtalen utarbeidet av departementet i samarshy

beid med KS og Norsk fosterhjemsforening (2010) 41 Mandat lovutvalg httpswwwregjeringennoglobalasshy

setsuploadbldbvamandat_barnevernlovutvalgpdf 42 Barnevernloven sect 2-1 annet ledd 43 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter

lov om barneverntjenester sect 3

internkontrollplikten er at kommunen gjennom styring og ledelse av barnevernet sikrer at komshymunen ivaretar sine lovparinglagte oppgaver etter barnevernloven

God ledelse og kontroll er viktig for at barneshyvernstjenesten skal kunne ivareta sitt ansvar avdekke risikoomraringder og rette opp eventuell svikt Tilsyn viser at det i enkelte barnevernstjeshynester er opp til saksbehandler hvordan oppfoslashlginshygen skjer44 Ledelsen foslashlger ikke med paring om rutishyner blir fulgt sikrer ikke oppfoslashlging av saker ved sykdom og fravaeligr og soslashrger ikke for at det gis opplaeligring i fosterhjemsarbeid

Tilsyn har ogsaring avdekket manglende dokushymentasjon av barnevernets arbeid45 Mangelfull styring og ledelse er et av hovedfunnene fra flere landsomfattende tilsyn ogsaring det siste tilsynet om oppfoslashlgning av barn i fosterhjem Helsetilsynet oppsummerer foslashlgende etter landsomfattende tilshysyn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn som bor i fosterhjem i 2013 og 2014 laquoDet er et lovparinglagt krav til kommunene og deres barneshyverntjeneste at de skal sikre virksomheten sin ved aring planlegge kontrollere og ved behov korrigere tjeshynesten dersom de finner at det svikter I samtlige 71 barneverntjenester hvor det ble avdekket lovbrudd eller forbedringsomraringder gjaldt dette for alle eller flere deler av styringsaktivitetene Som vi har beskrevet over fant vi lovbrudd i tjenestene til barn og mangler i barnevernfaglige vurderinger og dokushymentasjon Svikten ble ytterligere forsterket ved at ledelsen i kommunen ikke fulgte med paring om barna fikk forsvarlige tjenester Opplaeligring var ofte fravaeligshyrende eller mangelfull De ansatte var heller ikke opplaeligrt til aring melde fra om feil I mange kommuner var det uklart hvordan saksbehandlerne skulle loslashse de ulike oppgavene Videre var det ingen i ledelsen som kontrollerte at oppgavene ble utfoslashrt ledelsen oppdaget heller ikke feil som ble gjort og dermed ble det ikke gjennomfoslashrt forbedringsarbeid De samme feilene kunne dermed gjentas om og om igjenraquo46

Dokumentasjon av barnevernets arbeid med barn i fosterhjem er viktig for aring legge grunnlag for god saksbehandling og ivaretakelse av barnets rettssikkerhet Mangelfull dokumentasjon om barnet og barnevernstjenestens faglige vurderinshyger kan for eksempel foslashre til at fylkesnemnda faringr et mangelfullt bilde av barnets helhetlige livssituashysjon

45 Ibid 46 Ibid side 4

Ulike former for svikt opptrer ofte sammen og forsterker hverandre Svikt i tjenesten forsterkes gjennom mangelfulle barnevernfaglige vurderinshyger og manglende dokumentasjon av handlinger og vurderinger Dette blir ytterligere forsterket ved at det svikter i kommunens styring (planlegshyging kontroll og korrigering) av barnevernet47

Kommunene maring ha god internkontroll for aring soslashrge for forsvarlige tjenester til barn foreldre og fosterforeldre Gode kontrollsystemer er saeligrlig viktig dersom kommunene faringr oslashkt ansvar og flere oppgaver som maring planlegges organiseres utfoslashres og vedlikeholdes i traringd med barnevernloven og forskrifter Kommunene maring uavhengig av oslashkt ansvar paring barnevernsomraringdet kunne gi sine ansatte gode nyttige verktoslashy slik at de kan ivareta sine arbeidsoppgaver og forebygge svikt i barneshyvernstjenesten Dette fordrer at kommunene prioshyriterer og er i stand til aring utvikle god ledelse og kontroll baringde i kommunen og den enkelte barneshyvernstjeneste

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig hatt paring hoslashring et forslag om ny forskrift om styshyringssystem i helse- og omsorgstjenesten som skal erstatte dagens forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Forslaget innebaeligrer en tydeliggjoslashring av at internkontroll er en inteshygrert og naturlig del av virksomhetenes styringsshysystem Det naeligrmere innholdet i hvilke krav som omfattes av styringssystemet og hvor ansvaret for aring oppfylle plikten ligger utdypes naeligrmere i forshyskriften Utkast til forskrift inneholder ogsaring en utdyping av lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brushykersikkerhet Forskriften skal legge til rette for at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har styringssystem som bidrar til faglig forsvarlige

helse- og omsorgstjenester at det arbeides systeshymatisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og at helse- og omsorgslovgivshyningen etterleves

God oppfoslashlging av fosterbarn foreldre og fostershyforeldre er avgjoslashrende for vellykkede fostershyhjemsopphold I dag er det svikt paring flere omraringder knyttet til kommunenes oppfoslashlging Det er derfor behov for aring tydeliggjoslashre kommunens ansvar for oppfoslashlging og hva som ligger i et slikt ansvar God ledelse og kontroll innad i kommunen vil vaeligre svaeligrt viktig

Maringlene med oppfoslashlging er bull aring gi fosterbarnet et trygt og godt hjem bull aring stoslashtte og hjelpe fosterforeldrene til aring klare

omsorgsoppdraget bull aring hjelpe barnets foreldre til aring vaeligre foreldre naringr

barnet deres bor i fosterhjem

bull tydeliggjoslashre kommunens ansvar for oppfoslashlging av fosterbarn og fosterforeldre i barnevernloshyven med naeligrmere utdyping i fosterhjemsforshyskriften

bull at Bufdir utvikler faglige anbefalinger om gjenshynomfoslashring av besoslashk i fosterhjemmet samtaler med barn i fosterhjem dokumentasjon av arbeidet og barnevernfaglige vurderinger Dette gjelder ogsaring fosterhjem i barnets slekt og naeligre nettverk

bull oppdatere og implementere veilederen Oppfoslashlshyging av foreldre med barn unge plassert i fostershyhjem eller institusjon

bull evaluere ny tilsynsordning bull oppdatere og implementere veilederen Tiltaksshy

planer og omsorgsplaner i barnevernstjenesten

13 Rammebetingelser for fosterhjem

For aring faring tilstrekkelig riktige og stabile fosterhjem og hindre at fosterhjem gir opp slik at barna maring flytte maring vi se paring alle rammebetingelsene til fosterforelshydrene i sammenheng baringde de faglige og de oslashkonoshymiske Maringlet er at fosterforeldre skal faring stoslashtte slik at de klarer oppdraget ved at forsterkning i stoslashrre grad skal skje gjennom oslashkt oppfoslashlging veiledning og praktisk tilrettelegging heller enn oslashkt oslashkonomisk godtgjoslashring og frikjoslashp En slik vridning vil ogsaring kunne moslashte barnas behov bedre Aring avvikle refusjonsshyordningen kan bidra til aring naring dette maringlet Ulik prakshysis for bruk av oslashkonomiske rammebetingelser melshylom kommunale barnevernstjenester foslashrer til uforutshysigbarhet og misnoslashye blant fosterforeldrene Dette maring ryddes opp i ved blant annet aring utarbeide faglige retningslinjer for aring vurdere forsterkningstiltak Det er ogsaring behov for en gjennomgang og opprydding av maringlgruppen til de ulike fosterhjemmene

131 Dagens status ndash Fosterhjemsgodtshygjoslashring og kontraktbetingelser

Den enkelte kommune skal soslashrge for de bevilgshyninger som er noslashdvendige for aring yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvaret for etter loven1 Naringr barnet flytter i fosterhjem skal komshymunen dekke utgifter til tilfredsstillende klaeligr og utstyr loslashpende utgifter godtgjoslashring og utgiftsdekshyning samt ekstrautgifter som oppstaringr under oppshyholdet2

Staten ved Bufetat refunderer den delen av kommunenes utgifter til fosterhjem som overstishyger en sats fastsatt av departementet3 Ordinaeligre fosterhjem utloslashser i utgangspunktet ikke statlig betalingsansvar Satsen for kommunal egenbetashyling for fosterhjem var i 2015 kroner 30 600 per barn per maringned Satsen er lik egenandelen for bruk av beredskapshjem familiehjem og fostershyhjem tilknyttet private aktoslashrer Bufetat refunderte

1 Barnevernloven sect 9-1 2 Rundskriv Q-062007 Oppgave- og ansvarsfordeling mellom

kommuner og statlige barnevernmyndigheter ndash herunder om betalingsordninger i barnevernet

375 mill kroner i 2014 til forsterkningstiltak i fosshyterhjem

Rammebetingelsene rundt en fosterfamilie bestaringr blant annet av oppfoslashlging og veiledning samt en oslashkonomisk godtgjoslashring Barnevernstjeshynesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene skal inngaring skriftlig avtale om hverandres forplikshytelser4 Den oslashkonomiske godtgjoslashringen skal gjenshyspeile den innsatsen fosterforeldre gjoslashr ved aring paringta seg et omsorgsoppdrag for samfunnet Fosterforshyeldrene er oppdragstakere og ikke arbeidstakere etter arbeidsmiljoslashloven Fosterforeldre anses som frilansere etter folketrygdloven5 Godtgjoslashringen er pensjonsgivende skattepliktig inntekt Komshymunen betaler arbeidsgiveravgift av beloslashpet I tilshylegg til godtgjoslashring for innsatsen dekker kommushynene utgiftene forbundet med aring ha et barn boende hos seg (utgiftsdekning) Denne er ikke skatteshypliktig

KS utarbeider hvert aringr veiledende satser for godtgjoslashring og utgiftsdekning for ordinaeligre fostershyhjem

De siste aringrene har det vaeligrt en sterk vekst i antall ordinaeligre fosterhjem med behov for forshysterkning Oslashkningen henger blant annet sammen med at flere barn som tidligere ville vaeligrt i institushysjon naring bor i fosterhjem Mange fosterforeldre faringr i dag forsterkning i form av oslashkt godtgjoslashring og frishykjoslashp fra annet arbeid Hoslashyere godtgjoslashring og frishykjoslashp av fosterforeldrene er ikke noslashdvendigvis det tiltaket som best moslashter barnas og fosterforeldreshynes behov Ulik praksis i bruk av oslashkt godtgjoslashring

Tabell 131 KS-satser fra 1 juli 2015

Alder Utgiftsdekning Godtgjoslashring

0-6 4 870 7 600

6-11 6 040 7 600

11-15 6 600 7 600

15 aringr og eldre 7 175 7 600

4 Fosterhjemsforskriften sect 6 5 Folketrygdloven sect 1-9

og frikjoslashp mellom ulike barnevernstjenester foslashrer ogsaring til uforutsigbarhet og misnoslashye blant fosterfoshyreldre Det har ogsaring vaeligrt et oslashnske om tilleggspenshysjon til flere fosterforeldre enn i dag

132 Boslashr godtgjoslashringen til ordinaeligre fosterhjem standardiseres

Det er ulik praksis mellom kommuner ved vurdeshyring av oslashkonomiske rammebetingelser til fosterfoshyreldre Dette skyldes blant annet at de fleste komshymuner mangler klare retningslinjer for godtgjoslashshyring og omforente kriterier for forsterkning De oslashkonomiske rammebetingelsene til fosterforshyeldre avhenger i stor grad av saksbehandlers fagshylige skjoslashnn fosterhjemmenes forhandlingsevne og kommunenes aringrlige budsjett6 Det kan derfor vaeligre store forskjeller i fosterhjemmets forventshyninger og det barnevernstjenesten kan tilby Forshyhandlinger om betingelsene kan derfor ta mye tid Lite samsvar mellom fosterforeldrenes forventshyninger og barnevernstjenestens handlingsrom kan gi et vanskelig utgangspunkt for samarbeid

Kartlegging viser at den avtalen fosterforelshydrene og kommunen inngaringr i starten av et fostershyhjemsopphold er foslashrende for godtgjoslashringen framshyover og for det videre samarbeidet7 Fosterfamishylien og kommunen kan imidlertid ha ulik informashysjon og oppfatning om barnets behov og familiens kapasitet i disse forhandlingene og forhandlinshygene kan derfor oppleves som ujevne Paring den ene siden gjoslashr mangelen paring fosterhjem at fosterforelshydrene i mange tilfeller stiller sterkt i forhandlinshygene og kan kreve hoslashyere godtgjoslashring enn det kvalitet og kompetanse tilsier Paring den andre siden har ikke fosterforeldre all informasjon om hvor mye oppfoslashlging og tilrettelegging barnet faktisk har behov for og i mange tilfeller har heller ikke kommunen det Dette gjoslashr det vanskelig aring for-handle tidlig om oslashkonomisk godtgjoslashring

Boks 131

Et fosterhjem er et hjem der de finner muligshyheter og loslashsninger ikke bare ser problemer

6 Bufdir (2014) Rapport om kartleggingen av fosterforeldres oslashkonomiske rammevilkaringr

7 Ibid

Fosterhjemsavtalen skal gjennomgarings minishymum en gang i aringret8 Med tanke paring videre samarshybeid med familien kan det vaeligre vanskelig aring redushysere godtgjoslashringen naringr barnet har bodd en viss tid i fosterhjemmet Samtidig er systemet ogsaring lite fleksibelt dersom det viser seg at behovene er stoslashrre enn foslashrst antatt

Dersom godtgjoslashringen oppleves som riktig og i stor grad er fast vil det vaeligre mindre behov for fosterhjemmet og barnevernstjenesten aring for-handle om nivaringet paring godtgjoslashringen Ikke bare vil barnevernstjenesten faring mer tid til annen oppfoslashlshyging av familien det kan ogsaring gjoslashre samarbeidet mellom fosterfamilien og barnevernstjenesten letshytere Mindre forskjeller i rammevilkaringrene mellom kommuner vil ogsaring dempe konkurransen mellom kommuner om fosterhjemmene

Departementet anbefaler i betalingsrundskrishyvet at KS sine veiledende satser for godtgjoslashring og utgiftsdekning i kommunale fosterhjem legges til grunn For 2015 var satsen 91 200 kroner per barn per aringr i godtgjoslashring (jf tabell 131) De fleste komshymuner foslashlger satsene og den blir i mange tilfeller ansett som en grunnsats for godtgjoslashring som alle fosterforeldre kan forvente aring motta Omtrent 15 prosent av kommunene har imidlertid utarbeidet egen grunnsats for godtgjoslashring For aring faring likere praksis mellom kommunene om fastsettelse av godtgjoslashring er det et sposlashrsmaringl om det boslashr vaeligre et bindende minimumsnivaring for godtgjoslashring

Noen barn vil ha behov for tett oppfoslashlging og tid med fosterfamilien mens de er smaring mens andre kan ha stoslashrre behov naringr de blir eldre I noen familier kan det derfor kreve mer innsats av fosterforeldrene mens barna er smaring mens det i andre familier vil kreve mer innsats i ungdomstishyden En slik grunnsats boslashr derfor vaeligre uavhengig av barnets alder og behov Dersom barnets behov stiller store krav til fosterforeldrene maring det vurshyderes om det skal settes inn forsterkningstiltak Et forsterkningstiltak kan for eksempel vaeligre tettere oppfoslashlging og oslashkt godtgjoslashring

PwC foreslaringr i en rapport utarbeidet for KS at det fastsettes en fast grunnsats for alle fosterforshyeldre9 De signaliserer samtidig at denne grunnshysatsen boslashr oslashkes fra dagens veiledende KS-sats for aring gjoslashre det mer attraktivt for flere familier aring vaeligre fosterforeldre Bufdir har anbefalt at grunnbeloslashshypet oslashkes og gjoslashres til en statlig ordning10 Dette vil kunne sikre at alle fosterforeldre minst faringr denne

8 Fosterhjemsforskriften sect 6 9 PwC (2015) KS - Utredning av rammeverk for fosterhjem 10 Bufdir (2014) Rapport om kartleggingen av fosterforeldres

oslashkonomiske rammevilkaringr

satsen Fosterhjemsforeningen oslashnsker ogsaring en statlig grunnfinansiering av fosterhjemsomsorshygen og at nivaringet paring godtgjoslashringen oslashkes

Det boslashr vaeligre en klar sammenheng mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar Dette inneshybaeligrer at det boslashr vaeligre samsvar mellom den som fastsetter stoslashrrelsen paring satsene og den som har det oslashkonomiske ansvaret Grunnfinansiering av fosterhjem er et kommunalt ansvar i dag Aring innshyfoslashre en statlig grunnsats er ikke forenlig med det politiske maringlet om aring overfoslashre mer ansvar for barshynevernet til kommunene Regjeringen anbefaler derfor at kommunene i samarbeid med KS fortshysatt utformer veiledende satser for godtgjoslashring og utgiftsdekning

KS sine veiledende satser for utgiftsdekning varierer med alder paring barnet Utgiftsdekningen skal dekke utgifter til blant annet mat klaeligr og sko stroslashm bolig fritidsaktiviteter og utstyr til bar-net Oslashkt utgiftsdekning kan ogsaring vaeligre et av forshysterkningstiltakene kommunen tilbyr fosterhjemshymet Dekning av utgifter utover de veiledende satshysene vurderes individuelt for hvert enkelt barn I tillegg til det som dekkes av utgiftsdekningen har kommunen ansvar for aring dekke ekstrautgifter som oppstaringr under fosterhjemsoppholdet Eksempler paring slike ekstrautgifter er utgifter til behandlinger som ikke dekkes av folketrygden utgifter knyttet til funksjonshemming barnehage skolefritidsordshyning og konfirmasjon11 Informantene i en kart-legging foretatt av PwC har gitt tilbakemelding om at det sjelden er mye diskusjon om utgiftsdekshyningen12 Regjeringen vurderer ut fra dette at det ikke er behov for aring endre rammevilkaringrene for utgiftsdekning

133 Oslashkt oppfoslashlging og veiledning framfor oslashkonomisk forsterkning og frikjoslashp

I dagens samfunn er de fleste fosterforeldre i loslashnshynet arbeid og de tar paring seg omsorgsoppdraget av andre grunner enn de oslashkonomiske13 Dersom fosshyterforeldrene har behov for ekstra stoslashtte for aring kunne ivareta omsorgen for barnet kan det settes inn forsterkningstiltak Det mest brukte enkelttilshytaket er aring tilby frikjoslashp slik at en av fosterforelshy

11 Rundskriv Q-062007 Oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og statlige barnevernmyndigheter ndash herunder om betalingsordninger i barnevernet

12 PwC (2014) Kartlegging av oslashkonomiske rammevilkaringr for fosshyterforeldre

drene kan ta helt eller delvis fri fra annet loslashnnet arbeid Fosterforeldre kan vaeligre frikjoslashpt i ulike perioder Mange blir frikjoslashpt foslashrste aringret mens andre har behov for aring ha mer tid til oppfoslashlging av barnet senere for eksempel i ungdomstiden Beredskapshjem og familiehjem har i utgangsshypunktet en avtale som tilsier at de ikke kan ha annet arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget og er dermed frikjoslashpt paring heltid for aring vaeligre tilgjenshygelig for barnevernet til enhver tid

Boks 132

Et fosterhjem er et hjem der de viser at vi kan bli boende uansett og at det ikke er penger som er grunnen for at vi er der

I PwC sin kartlegging fremkommer det at 49 prosent av alle kommunale fosterhjem hadde helt eller delvis frikjoslashp fra annet arbeid14 I tillegg hadde omtrent 17 prosent forsterkning uten at det innebar frikjoslashp fra annet ordinaeligrt arbeid At frikjoslashp blir benyttet i stor utstrekning blir ogsaring bekreftet av refusjonene fra staten til kommunen Hele 93 prosent av refusjonene fra staten i 2014 gjaldt kontantoverfoslashringer til fosterforeldrene det vil si godtgjoslashring eller utgiftsdekning Godtgjoslashring utgjorde den stoslashrste andelen Kun syv prosent av refusjonsmidlene gikk til stoslashttetjenester som veishyledning miljoslasharbeider inn i hjemmet avlastning eller lignende

I Deloitte sin undersoslashkelse der de evaluerer fosterhjem med forsterkning gir de fleste av inforshymantene tilbakemelding om at frikjoslashp er noslashdvenshydig i en del fosterhjem15 Begrunnelsen for dette er at det er mye moslashtevirksomhet rundt barnet spesielt i begynnelsen av et fosterhjemsopphold og at det er forventet tett oppfoslashlging av skole og fritid Blant fosterbarn er det ulike oppfatninger av viktigheten av at fosterforeldrene er hjemme paring dagtid16 Mange av fosterbarna hadde ikke en oppfatning av at fosterforeldrene var hjemme for aring hjelpe og stoslashtte dem Mange av barna og noen faring ungdommer svarte imidlertid at det ga en tryggshy

15 Deloitte (2014) Evaluering av fosterhjem med forsterkningsshytiltak ndash bruk kvalitet og kostnad

16 Ibid

het at det var noen der naringr de kom hjem Samtidig kan det at fosterforeldrene er hjemme paring dagtid mens barna er i barnehage eller paring skole oppleshyves som unoslashdvendig

I tillegg til barnets behov for oppfoslashlging knytshytet til ulike instanser og aktiviteter vil mange fosshyterforeldre oppleve utfordringer naringr det gjelder tilknytning til barnet Det kan ta tid for barnet og familien aring tilpasse seg til den nye situasjonen og barnet kan ha saeligrskilt behov for ro og stabilitet den foslashrste tiden For bedre aring kunne foslashlge opp bar-net i starten og for aring skape ro og gi tid til tilpasshyning er mange fosterforeldre frikjoslashpt helt eller delvis det foslashrste aringret Omtrent 74 prosent av komshymunene praktiserer alltid eller i stor grad forhoslashyet godtgjoslashring det foslashrste aringret17 Dette er spesielt utbredt i de stoslashrste kommunene I Oslo oppga alle bydelene i undersoslashkelsen at de praktiserer forshyhoslashyet godtgjoslashring foslashrste aringret

Det aring vaeligre hjemmevaeligrende vil i seg selv ikke oslashke kvaliteten paring fosterhjemmet For mange fosshyterforeldre er det ogsaring et oslashnske om aring kunne fortshysette i ordinaeligrt arbeid Dersom fosterforeldrene er lenge borte fra sitt ordinaeligre arbeid kan det vaeligre vanskelig aring komme tilbake i arbeidslivet Fosterforeldre som er gift eller samboer har rett til permisjon fra sitt arbeid i inntil to aringr naringr barnet er under 15 aringr En fosterforelder som er alene om omsorgen for fosterbarnet har rett til inntil tre aringrs permisjon18 Utover dette har ikke fosterforeldre rett til permisjon fra sin arbeidsgiver For mye bruk av frikjoslashp som stoslashttetiltak kan derfor gjoslashre det vanskelig for mange aring bli fosterforeldre

Utbredt bruk av forhoslashyet godtgjoslashring og frishykjoslashp kan ogsaring paringvirke rekrutteringen av fostershyhjem ved at man tiltrekker seg personer som ikke primaeligrt ser paring det aring vaeligre fosterhjem som et samshyfunnsoppdrag men som et alternativ til ordinaeligrt arbeid Dette kan blant annet vaeligre uheldig med tanke paring at fosterforeldrene ogsaring skal vaeligre gode rollemodeller for barna At fosterforeldre trer ut av arbeidslivet uten at omsorgsbehovet til barnet tilsier det er ikke loslashnnsomt i et samfunnsoslashkonoshymisk perspektiv eller noslashdvendigvis det beste for barnet

For at praktiseringen av frikjoslashp i stoslashrst mulig grad skal baseres paring barnas behov boslashr fagdirektoshyratet utvikle anbefalinger om hva slike vurderinshyger boslashr inneholde og hvilke kriterier som boslashr ligge til grunn for eventuelt frikjoslashp

18 Arbeidsmiljoslashloven sect 12-5 andre ledd og sect 12-5 tredje ledd siste punktum

PwC har vurdert en modell med standardnishyvaringer for frikjoslashp og godtgjoslashring19 Anbefalte stanshydardnivaringer sammen med retningslinjer for naringr frishykjoslashp kan benyttes kan vaeligre hensiktsmessig for aring bidra til lik praksis Samtidig boslashr slike anbefalinshyger kunne fravikes der det er faglig begrunnelse for dette Bindende standarder for godtgjoslashring vil lett kunne begrense den noslashdvendige handlefrihet den enkelte kommune boslashr ha Siden det er komshymunens ansvar aring vurdere om barnets behov tilsier frikjoslashp boslashr eventuelle satser for frikjoslashp utarbeides av kommunene i samarbeid med KS

En praksis i fosterhjemsomsorgen med oslashkt bruk av tilrettelegging og oppfoslashlging som forstershykningstiltak framfor forhoslashyet godtgjoslashring og frishykjoslashp forutsetter en vridning av ressurser Midler som i dag brukes paring forhoslashyet godtgjoslashring maring i stoslashrre grad brukes paring veiledning oppfoslashlging og tilrettelegging Endringene vil ogsaring kreve en sat-sing paring kompetanse i det kommunale barnevershynet Overgangen fra stor grad av oslashkonomisk komshypensasjon til oslashkt oppfoslashlging vil maringtte skje over tid etter hvert som kommunene faringr oslashkt kompetanse og ressurser

134 Avvikling av refusjonsordningen

I dag dekker staten ved Bufetat den delen av komshymunens oppholdsutgifter til fosterhjem som overshystiger det beloslashp staten har fastsatt i det aringrlige rundskrivet om betalingssatsene Ordinaeligre fosshyterhjem utloslashser i utgangspunktet ikke statlig betashylingsansvar Forsterkning i fosterhjemmet kan imidlertid utloslashse statlig betalingsansvar For aring faring refundert utgiftene til forsterkningstiltak forutsetshytes det at tiltaket er avtalt med statlig myndighet eller er vedtatt av Fylkesnemnda Kommunens egenandel er den samme uavhengig av om bar-net bor i et ordinaeligrt fosterhjem med forsterkning et hjem knyttet til private aktoslashrer eller et beredshyskapshjem eller familiehjem (statlig fosterhjem)

Bakgrunnen for refusjonsordningen er at tiltashykene i barnevernet skal vaeligre kostnadsnoslashytrale det vil si at kostnaden ved tiltaket ikke skal vaeligre avgjoslashrende for valg av tiltak To forvaltningsnivaringer kan imidlertid foslashre til noen utilsiktede tilpasninshyger Blant annet har kommunen ingen insentiver til aring velge kostnadseffektive tiltak dersom de har oversteget nivaringet paring egenandelen Med dagens ordning kan kommunen ogsaring ha insentiver til aring velge tiltak som gir grunnlag for refusjon Refushysjonsordningen kan ogsaring paringvirke valget mellom

19 PwC (2015) KS - utredning av rammeverk for fosterhjem

institusjon og fosterhjem Dagens refusjonsordshyning gir derfor noslashdvendigvis ikke gode insentiver for kommunen til aring velge riktig tiltak

Boks 133

Et fosterhjem er et sted der vi kan vaeligre trygge paring at de oslashnsker varingrt beste selv naringr vi synes de maser

Statlig refusjon av kommunenes utgifter til forshysterkningstiltak har oslashkt betydelig de siste aringrene I perioden 2011 til 2014 oslashkte refusjonsutgiftene med 34 prosent og var paring 375 millioner i 2014 Omtrent 36 prosent av de kommunale fosterhjemshymene har forsterkningstiltak som foslashrer til utgifter over egenandelsatsen til kommunen20 Ytterligere droslashye 30 prosent av de kommunale hjemmene hadde godtgjoslashring utover kommunens grunnsats for godtgjoslashring uten at kostnadene oversteg egenandelsatsen21

Informanter i PwC sin kartlegging mener at dialogen mellom kommunen og Bufetat knyttet til refusjonsordningen til en viss grad kan bidra til kvalitetssikring22 I hovedsak er imidlertid tilbashykemeldingene at refusjonsordningen er arbeidsshykrevende og byraringkratisk og i noen tilfeller er det usikkerhet knyttet til hva man faringr refundert Det er ogsaring ulik praksis mellom Bufetats regioner Dette har foslashrt til uforutsigbarhet for kommunen Det har derfor kommet tilbakemeldinger fra flere hold om at refusjonsordningen boslashr avvikles og at midlene som i dag brukes paring ordningen boslashr overshyfoslashres til kommunene

En avvikling av refusjonsordningen vil gi komshymunene et stoslashrre oslashkonomisk ansvar for forsterkshyningstiltakene de iverksetter Det vil da i stoslashrre grad bli samme forvaltningsnivaring som har ansvar for tiltakene som for finansieringen Paring denne maringten blir kommunen mer oslashkonomisk ansvarlig i valg av fosterhjemstiltak Dette gir kommunen stoslashrre insentiver til aring velge kostnadseffektive tilshytak tilpasset barnets behov Det kan ogsaring motivere til aring investere i oslashkt kompetanse og ressurser i

PwC (2014) Kartlegging av oslashkonomiske rammevilkaringr for fosshyterforeldre

kommunen Stoslashrre ansvar for finansieringen kan ogsaring foslashre til oslashkt bevissthet knyttet til kjoslashp av tjeshynester fra private aktoslashrer Tilsvarende maring private aktoslashrer i stoslashrre grad tilpasse sine tjenester og prisnivaring til kvaliteten og behovet til kommunen

Som beskrevet ovenfor er det et oslashnske om at forsterkning i stoslashrre grad skal ivaretas gjennom oslashkt oppfoslashlging og tilrettelegging Avvikling av refusjonsordningen vil gi kommunen stoslashrre insenshytiver til aring velge andre tiltak framfor oslashkonomisk forshysterkning til fosterforeldre Avvikling av ordninshygen kan derfor stoslashtte maringlet om at forsterkning i stoslashrre grad skal skje gjennom oslashkt oppfoslashlging og veiledning

Vista Analyse viser i sin rapport Barnevernet ndash et utfordrende samliv mellom stat og kommune at bruken av institusjon ble redusert samtidig som de kommunale egenandelene for institusjon oslashkte23 Dette tyder paring at ettersposlashrselen av institushysjonsplasser er sensitiv til pris Dette innebaeligrer at avveiningen mellom institusjon og fosterhjem paringvirkes av prisen paring tiltakene Avvikling av refushysjonsordningen vil oslashke kommunens kostnader til forsterkningstiltak og kan tilsvarende som ved oslashkt egenandel for institusjonsplass i noen tilfeller paringvirke avveiningen mellom institusjon og fostershyhjem

Ved en eventuell avvikling av refusjonsordninshygen legger departementet opp til en overgangsshyordning slik at eksisterende avtaler om forsterkshyning kan viderefoslashres Departementet legger videre opp til at midlene fra refusjonsordningen fortsatt skal brukes til tiltak som vil stoslashtte fosterfashymiliene i omsorgsoppgaven Dette kan for eksemshypel vaeligre oslashkt oppfoslashlging og veiledning avlastning eller kompetansetiltak i kommunen

Regjeringen har igangsatt et forsoslashk der tre kommuner Alta Noslashtteroslashy og Roslashyken overtar det helhetlige faglige og oslashkonomiske ansvaret paring fosshyterhjemsomraringdet med unntak av beredskapsshyhjem Bakgrunnen er et oslashnske om aring gi mer ansvar og handlingsrom til kommunene Forsoslashkskomshymunene overtar ansvaret for rekruttering noslashdshyvendig opplaeligring og generell veiledning av fostershyhjem fra 1 april 2016 Forsoslashkskommunene over-tar ogsaring det oslashkonomiske ansvaret for fosterhjemshymene Dette innebaeligrer at refusjonsordningen knyttet til utgifter til forsterkningstiltak oppheves for disse kommunene Maringlet med forsoslashket er aring innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra

21 I de fleste kommuner er denne lik KS sin veiledende sats 23 Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevernet ndash et 22 PwC (2014) Kartlegging av oslashkonomiske rammevilkaringr for fos- utfordrende samliv mellom stat og kommune Vista Analyse

terforeldre rapport 201551

til gode endringsprosesser ved overfoslashring av mer ansvar og oppgaver til alle landets kommuner

135 Tydeliggjoslashring av maringlgruppe for beredskapshjem og familiehjem

Beredskapshjem skal i utgangspunktet ta imot barn i akuttsituasjoner24 Familiehjem skal vaeligre et tilbud til barn og ungdom med behov for saeligrlig oppfoslashlging for eksempel knyttet til sammensatte problemer og atferdsvansker Maringlgruppen for disse hjemmene tilsier at de maring ha hoslashy kompeshytanse for aring kunne ta imot barna Fosterforelderen maring vaeligre tilgjengelige til enhver tid og kan ikke ha annet arbeid ved siden av oppdraget Disse fostershyhjemmene har derfor andre vilkaringr enn ordinaeligre fosterhjem

Mangel paring fosterhjem har imidlertid foslashrt til at beredskaps- og familiehjemmene ogsaring er blitt brukt til andre barn enn maringlgruppene de er beregnet for Barn som kunne flyttet til ordinaeligre fosterhjem har blitt boende lenge i beredskapsshyhjem I noen tilfeller har ogsaring barn uten store oppshyfoslashlgingsbehov flyttet til familiehjem paring grunn av mangel paring ordinaeligre fosterhjem Dette har foslashrt til at noen fosterhjem har hatt vesentlig bedre betingelser enn andre uten at dette kan tilskrives barnas behov

Boks 134

Fosterforeldre maring vaeligre veldig glad i barn og kunne vise masse kjaeligrlighet da toslashr vi aring vaeligre aeligrlige

Dersom barn faringr fosterhjem med hoslashyere komshypetanse enn barnets reelle behov tilsier kan dette foslashre til unoslashdvendig store kostnader for kommushynen Det kan ogsaring foslashre til at godt kvalifiserte fosshyterhjem ikke er tilgjengelig for barn med stoslashrre oppfoslashlgingsbehov og som ville hatt bedre nytte av kompetansen i fosterhjemmet At disse hjemmene blir brukt til barn med mindre utfordringer kan forsterke mangelen paring spesielt kvalifiserte fostershyhjem for barn med ekstra utfordringer Dersom barnet ikke faringr den oppfoslashlgingen det trenger tid-

Bufdir (2014) Rapport om kartleggingen av fosterforeldres oslashkonomiske rammevilkaringr

lig kan det foslashre til problemer ogsaring senere i livet Det kan ogsaring foslashre til uoslashnskede flyttinger fordi fosshyterforeldrene ikke klarer omsorgsoppgaven Konshysekvensen av at statlige fosterhjem benyttes for barn uten reelt behov for slik tett oppfoslashlging er at Bufetat ofte maring kjoslashpe fosterhjem tilknyttet private aktoslashrer noe som blir dyrere for baringde stat og komshymune

Mange barn med store behov bor i forstershykede ordinaeligre fosterhjem Disse fosterhjemmene har ikke de samme betingelsene som statlige familiehjem Ulike rammebetingelser uten at det gjenspeiles i omsorgsoppgavens omfang har foslashrt til misnoslashye blant fosterforeldrene Ulike rammeshybetingelser skyldes i hovedsak at ettersposlashrselen etter fosterhjem er stoslashrre enn tilbudet At familieshyhjem og fosterhjem tilknyttet private aktoslashrer ikke har blitt brukt slik de er tenkt har ogsaring vesentlig betydning Det er derfor behov for en tydeligere presisering av maringlgruppene til beredskaps- og familiehjemmene

I de tilfeller barna bor i beredskaps- eller famishyliehjem utfoslashrer staten en del av oppfoslashlgingen som i utgangspunktet ligger til kommunen Dette kan vaeligre medvirkende til at barn bor lenge i beredshyskapshjem som er ment aring vaeligre kortsiktig og til at barn bor i familiehjem uten at oppfoslashlgingsbehoshyvet tilsier det Tilsvarende tilbyr som regel private aktoslashrer en pakke av tjenester knyttet til fostershyhjemsoppdraget Dette omfatter tjenester som blant annet oppfoslashlging og veiledning I mange tilshyfeller kan det loslashnne seg for kommunen aring velge et statlig fosterhjem eller et fosterhjem knyttet til prishyvate aktoslashrer selv om behovet til barnet ikke kreshyver den type oppfoslashlging og at det er et dyrere tilshytak enn et kommunalt forsterket fosterhjem Selv om Bufetat eller den private aktoslashren utfoslashrer oppshyfoslashlgingen har barnevernstjenesten ansvaret for den helhetlige oppfoslashlgingen av barnet

Fosterhjem som skal ta imot barn i akuttsituashysjoner er en spesialisert tjeneste som det er vanshyskelig for mindre kommuner aring tilby til enhver tid Slike tjenester boslashr derfor ha et stoslashrre opptaksomshyraringde Hjem som har avtaler om aring ta imot barn etter akuttparagrafene i barnevernloven boslashr derfor fortsatt ha statlige kontrakter I dag blir mange barn boende i beredskapshjem lenge Det kan derfor vaeligre noslashdvendig aring ytterligere tydeliggjoslashre beredskapshjemmene som et akuttilbud

Det vil fortsatt vaeligre et behov for fosterhjem til barn og ungdom som har behov for saeligrskilt oppshyfoslashlging men som har stoslashrre nytte av fosterhjem enn institusjon Det er imidlertid noslashdvendig aring tydeliggjoslashre familiehjemmene som et spesialisert tilbud til en klart definert maringlgruppe med stor

problembelastning Det boslashr konkret vurderes om disse hjemmene kan vaeligre tettere knyttet opp til institusjoner enn i dag for eksempel ved at de faringr veiledning gjennom institusjonen

Med en tydeliggjoslashring av familiehjemmene som et spesialisert tiltak for barn og ungdom med problematikk som trenger saeligrlig oppfoslashlging vil det sannsynligvis vaeligre behov for noen faeligrre famishyliehjem enn i dag Samtidig er det behov for aring bedre akuttkapasiteten mange steder Dette inneshybaeligrer at det er behov for flere beredskapshjem Noen av hjemmene som har kontrakt som familieshyhjem i dag og som har kompetanse og oslashnske om aring bli beredskapshjem vil derfor kunne endre stashytus til beredskapshjem

136 Rettigheter etter folketrygden

I de fleste fosterhjem staringr begge fosterforeldrene fritt til aring ta annet loslashnnet arbeid i tillegg til fostershyhjemsoppdraget Baringde ordinaeligrt arbeid og godtshygjoslashrelsen fosterforeldrene faringr er pensjonsgivende og kan danne grunnlag for rett til og beregning av ytelser fra folketrygden Dette gjelder blant annet rett til sykepenger arbeidsavklaringspenger ufoslashshyretrygd dagpenger og pensjon som forklares naeligrmere nedenfor Departementet har mottatt flere henvendelser fra blant annet interesseorgashynisasjoner som uttrykker bekymring for at fostershyhjemsgodtgjoslashringen skal paringvirke fosterforeldreshynes rettigheter knyttet til trygdeytelser

Fosterforeldre utfoslashrer omsorgsoppdraget i sitt eget hjem og paring grunn av graden av selvstendigshyhet i det omsorgsoppdraget de utfoslashrer blir de ansett som frilansere etter folketrygdloven25 At fosterforeldre ikke er arbeidstakere innebaeligrer at de ikke er omfattet av de alminnelige regler om rettigheter for arbeidstakere etter arbeidsmiljoslashloshyven og folketrygdloven Folketrygdloven har imidlertid bestemmelser som er utformet med sikte paring aring ivareta oppdragstakere som blant annet fosterforeldre

Fosterforeldrene har rett til sykepenger dersom fosterhjemsoppdraget maring avsluttes paring grunn av sykdom eller skade og fosterhjemsgodtgjoslashringen faller bort26 Dette gjelder i utgangspunktet alle fosterhjem uavhengig av om det er satt inn forshysterkningstiltak Fosterforeldrene har rett til sykeshypenger fra 17 dag etter at godtgjoslashringen faller bort som andre oppdragstakere

25 Folketrygdloven sect 1-9 26 Folketrygdloven sect 8-4 og sect 8-38 Det er et vilkaringr at inntektsshy

grunnlaget minst tilsvarer 50 prosent av grunnbeloslashpet

Naringr fosterforeldre blir sykemeldt fra sitt ordishynaeligre arbeid vil de som regel kunne fortsette oppshydraget som fosterforeldre Den pensjonsgivende inntekten fra det arbeidsforholdet man er sykeshymeldt fra danner sykepengegrunnlaget Beregshyning av sykepenger i slike tilfeller skal ikke paringvirshykes av oppdraget som fosterforeldre For aring motta sykepenger maring imidlertid inntektsevnen vaeligre nedsatt med minst 20 prosent Oppdraget som fosshyterforeldre tas med i vurderingen av inntektsevshynen

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer mens de faringr aktiv behandling eller deltar paring arbeidsrettede tiltak med sikte paring aring skaffe seg eller beholde arbeid27 Arbeidsevnen maring vaeligre nedsatt med minst halvparten paring grunn av sykshydom Oppdraget som fosterforeldre tas med i vurshyderingen av arbeidsevnen Det kan derfor vaeligre enkelte fosterforeldre som ikke oppfyller kravet for aring faring arbeidsavklaringspenger

Ufoslashretrygd skal sikre inntekt for personer som har faringtt inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten paring grunn av varig sykdom Full ufoslashreshytrygd og arbeidsavklaringspenger utgjoslashr 66 pro-sent av tidligere pensjonsgivende inntekt inklushydert fosterhjemsgodtgjoslashringen En person som har mistet hele arbeidsevnen eller inntektsevnen det vil si som verken kan fortsette sitt oppdrag som fosterforelder eller annet arbeid vil dermed faring 66 prosent av det samlede inntektsbortfallet Dersom ikke hele arbeidsevnen eller inntektsevshynen er falt bort skal arbeidsavklaringspengene og ufoslashretrygden graderes I de tilfeller man kan fortshysette sitt oppdrag som fosterforeldre skal arbeidsshyavklaringspengene og ufoslashretrygden graderes ut fra hvor stor andel av arbeidsevnen eller inntektsshyevnen som har falt bort Det maring derfor tas hensyn til fosterhjemsgodtgjoslashringen ved utmaringling av arbeidsavklaringspengene og ufoslashretrygden Bakshygrunnen er at trygdeytelsene kun skal erstatte inntekt som faktisk har falt bort Siden godtgjoslashrinshygen til fosterforeldre ikke faller bort maring den ogsaring trekkes fra naringr nivaringet paring stoslashnaden regnes ut

Arbeidsavklaringspengene avkortes forholdsshymessig etter antall arbeidede timer Ved beregninshygen tas det utgangspunkt i forholdet mellom en arbeidstid paring 375 timer per uke og det antall timer vedkommende har vaeligrt ndash eller kunne vaeligrt ndash i innshytektsgivende arbeid Normalt gir faktisk arbeidsshytidutfoslashring av oppdrag et riktig bilde av evnen til aring utfoslashre inntektsgivende arbeid Hos fosterforshyeldre er det gitt saeligrskilte regler for hvordan godtshygjoslashrelsen skal haringndteres for at denne gruppen

27 Folketrygdloven sect 11-1

ikke kommer urimelig daringrlig ut Godtgjoslashringen fosterforeldrene mottar omregnes til arbeidstishymer basert paring hoslashyeste loslashnn for barnehageassisshytenter i kommunen28 Arbeider personen mer enn 60 prosent har hanhun ikke rett paring arbeidsavklashyringspenger

For ufoslashretrygdede fastsettes det en ufoslashregrad som settes ved aring sammenligne inntektsevne foslashr og etter ufoslashrheten Dersom personen fortsatt er i stand til aring utfoslashre oppdraget som fosterforelder gis det en gradert ufoslashretrygd Den graderte ufoslashreshytrygden tilsvarer den delen av samlet inntektshysevne som er falt bort Ufoslashretrygdede som senere blir fosterforeldre eller faringr oslashkt godtgjoslashrelse beholder den opprinnelige ufoslashregraden Ufoslashreshytrygden blir imidlertid redusert mot en andel av godtgjoslashrelsen som overstiger fribeloslashpet (40 pro-sent av grunnbeloslashpet hvis hel ufoslashrhet) Man faringr ikke ufoslashretrygd hvis inntekten etter ufoslashrhet er mer enn 80 prosent hoslashyere enn inntekten foslashr ufoslashrshyhet29 Hvis inntekten endres maring fosterforeldrene opplyse NAV om dette

Dagpenger skal gi delvis dekning for arbeidsshyinntekt som faller bort paring grunn av arbeidsloslashsshyhet30 Videre maring vanlig arbeidstid vaeligre redusert med minst 50 prosent Det er ogsaring et vilkaringr at man er reell arbeidssoslashker det vil si aktiv arbeidssoslashker og disponibel for et hvert jobbtilbud hvor som helst i landet31 Oppdraget som fosterforeldre kan foslashre til en gradering av dagpengene som foslashlge av at de ikke anses som fullt tilgjengelig paring arbeidsshymarkedet Tilsvarende som for arbeidsavklaringsshypenger omregnes godtgjoslashringen fosterforelshydrene mottar til arbeidstimer basert paring hoslashyeste avloslashnning for barnehageassistenter i kommunen Paring meldekortet maring fosterforeldre oppgi det antall timer fosterhjemsgodtgjoslashringen utgjoslashr Hvor mange timer fosterforeldrene maring oppgi avhenger av stoslashrrelsen paring godtgjoslashringen og barnehageshyassistentloslashnnen i vedkommendes kommune

Det er et alminnelig prinsipp i det norske trygshydesystemet at ektefeller behandles som selvstenshydige rettssubjekter For at beregningsgrunnlaget for pensjonsoppsparingen og trygdeytelsene skal bli riktig maring den pensjonsgivende godtgjoslashringen derfor foslashres paring den eller de som faktisk utfoslashrer fosterhjemsoppdraget De fleste fosterhjem er ordinaeligre fosterhjem hvor begge fosterforeldrene

28 Timetallet som ytelsen skal avkortes mot beregnes ved aring dividere fosterhjemsgodtgjoslashringen med hoslashyeste timeloslashnn for barnehageassistenter i kommunen

29 Folketrygdloven sect 12-14 30 Folketrygdloven sect 4-3 31 Folketrygdloven sect 4-5

er i annet arbeid og deler paring fosterhjemsoppdrashyget I de tilfeller der det er to fosterforeldre vil det derfor som regel vaeligre riktig at den pensjonsgishyvende godtgjoslashringen utbetales med en halvdel til hver av fosterforeldrene Praksis i kommunene i dag er imidlertid ofte at godtgjoslashringen blir foslashrt paring eacuten av fosterforeldrene uavhengig av om begge fosterforeldrene utfoslashrer oppdraget Det er viktig at utbetaling av fosterhjemsgodtgjoslashring skjer til den eller de som faktisk utfoslashrer oppdraget slik at beregningsgrunnlaget blir riktig og begge faringr oppfoslashrt pensjonsgivende inntekt for det oppdraget de sammen utfoslashrer

137 Fosterforeldre og pensjon

Godtgjoslashringen fosterforeldre mottar er pensjonsshygivende inntekt og dermed grunnlag for penshysjonsopptjening i folketrygden Pensjonsopptjeshyningen utgjoslashr 181 prosent av godtgjoslashrelsen For oslashvrig gir folketrygden paring naeligrmere bestemte vilshykaringr pensjonsopptjening til personer ogsaring fosterfoshyreldre som har omsorg for barn under seks aringr Disse kan faring godskrevet pensjonsopptjening med 181 prosent av et beloslashp tilsvarende 45 ganger grunnbeloslashpet for omsorgsarbeidet I og med at fosterforeldre er oppdragstakere og ikke arbeidsshytakere er de ikke medlemmer i kommunenes tjeshynestepensjonsordning En eventuell tjenestepenshysjon maring eventuelt inngaring i avtalen mellom fosterfoshyreldrene og oppdragsgiveren

De fleste fosterforeldre i dag har eller kan ha annet loslashnnet arbeid og kan derfor opparbeide seg pensjonsrettigheter i folketrygden og tjenestepenshysjon hos arbeidsgiver Noen fosterforeldre blir imidlertid frikjoslashpt fra annet arbeid i kortere eller lengre perioder uten at eventuell reduksjon av tjeshynestepensjon noslashdvendigvis blir kompensert Det er barnevernstjenesten som vurderer hvilke oppshyfoslashlgingsbehov barnet og fosterfamilien har Det er derfor ogsaring lagt til kommunen aring vurdere hvilke tilshytak som boslashr iverksettes Dersom frikjoslashp vurderes som det beste tiltaket kan kommunen i denne forshybindelse ogsaring vurdere om pensjonsspareordning er hensiktsmessig i det enkelte tilfelle Kommushynene tilbyr i dag i liten grad pensjonsordninger til fosterforeldre I noen kommuner forekommer det at pensjonsordninger fra tidligere arbeidsgivere viderefoslashres i den perioden fosterforeldrene er frishykjoslashpt noen kompenserer enkelte fosterforeldre oslashkonomisk slik at de selv kan inngaring en pensjonsshyspareordning og noen faring har inngaringtt pensjonsavshytaler med fosterfamiliene32

De siste aringrene har omfanget av frikjoslashp som forshysterkningstiltak og saeligrlig frikjoslashp foslashrste aringret bar-net bor hos fosterforeldrene oslashkt Fosterforeldre som maring redusere arbeidsinnsatsen i sitt ordinaeligre arbeid over lengre tid for aring haringndtere oppgaven vil kunne tape tjenestepensjonsopptjening Dette har foslashrt til diskusjon om fosterforeldres pensjonsretshytigheter I 2010 ble det etablert en egen pensjonsshyordning for statlige beredskaps- og familiehjem Statlige familie- og beredskapshjem skal kunne ta imot barn i akuttsituasjoner eller barn som har behov for saeligrlig oppfoslashlging og de inngaringr konshytrakt med Bufetat Det er en forutsetning i konshytrakten at fosterforelderen er tilgjengelig til enhver tid ogsaring naringr det ikke bor barn i fostershyhjemmet De kan derfor som hovedregel ikke ha annet inntektsgivende arbeid og annet arbeid maring avtales saeligrskilt med oppdragsgiver Rett til penshysjon faller bort dersom de har annet arbeid som tilsvarer 20 prosent eller mer av en heltidsstilshyling33 Kravene som stilles til statlige familie- og beredskapshjem skiller saringledes disse hjemmene fra ordinaeligre fosterhjem der blant annet eventuelt frikjoslashp fra ordinaeligrt arbeid i utgangspunktet skal vaeligre midlertidig fosterforeldrene kan si ja eller nei til et fosterbarn og de maring ikke vaeligre tilgjengeshylige for oppdraget til enhver tid Det er derfor et annet behov for individuell vurdering og tilpasshyning av frikjoslashp og pensjon i de ordinaeligre fostershyhjemmene enn i fosterhjemmene med statlig konshytrakt

Argumentet for aring etablere en nasjonal penshysjonsordning er at kommunal valgfrihet til aring avtale pensjon kan foslashre til ulik praksis mellom kommushyner Videre vil det aring bedre rammebetingelsene til fosterforeldrene generelt kunne bidra til aring rekrutshytere flere fosterforeldre Hvor stor virkning en pensjonsordning vil ha paring rekrutteringen er det ikke mulig aring si noe sikkert om selv om man kan garing ut fra at et tilleggsgode som pensjon vil kunne fungere positivt

Arbeidssituasjonen til fosterforeldrene vil varishyere Noen er i fullt arbeid og har allerede en tjeshynestepensjonsordning andre er i deltidsstilling med pensjonsordning og noen har valgt aring ikke ta annet pensjonsgivende arbeid Konsekvensene av aring miste ett aringr eller flere aringrs opptjening vil ogsaring avhenge av hvor lang opptjeningstid man vil ha gjennom hele arbeidslivet Videre vil godtgjoslashrelshysen fosterhjemsforeldre faringr vaeligre pensjonsgishyvende selv uten reduksjon i annet arbeid Dette er

33 Lov om pensjon for oppdragstaker i barnevernet sect 3

faktorer som gjoslashr at en eventuell tjenestepensjonsshyordning boslashr vurderes individuelt med bakgrunn i konkret kjennskap til den enkelte fosterfamilie og barnets behov for at fosterforeldrene er frikjoslashpt Dette taler for at det fortsatt boslashr vaeligre opp til komshymunen og fosterforeldrene aring eventuelt avtale en pensjonsordning

Godtgjoslashring og andre rammevilkaringr for fostershyforeldre i ordinaeligre fosterhjem fastsettes etter individuell avtale mellom fosterforeldrene og kommunen I stortingsmeldingen foreslarings det ikke aring endre paring dette Pensjon vil ikke vaeligre aktushyelt for alle fosterforeldre og det vurderes som lite hensiktsmessig aring fastsette en nasjonal ordning paring et omraringde som i stor grad vil kreve individuell vurshydering og tilpasning Det er derfor naturlig at sposlashrsmaringlet om pensjon ogsaring loslashses gjennom avtale mellom partene

Ved fortsatt aring la det vaeligre opp til avtalepartene lokalt aring avgjoslashre sposlashrsmaringlet om pensjon beholdes den kommunale handlefriheten og en eventuell pensjonsordning kan tilpasses behovene til den enkelte fosterfamilie Samtidig vil prinsippet om at den som er ansvarlig for tiltakene ogsaring boslashr ha finansieringsansvaret for tiltaket viderefoslashres

De faglige og oslashkonomiske rammebetingelsene maring ses i sammenheng For aring moslashte barns behov bedre boslashr forsterkning i stoslashrre grad skje gjennom oslashkt oppfoslashlging veiledning og praktisk tilrettelegshyging heller enn oslashkt oslashkonomisk godtgjoslashring og frishykjoslashp En slik vridning vil vaeligre avhengig av at refushysjonsordningen avvikles Det er behov for omforent praksis i kommunene for bruk av oslashkonoshymiske rammebetingelser Det er ogsaring behov for en gjennomgang og opprydding av maringlgruppen til de ulike fosterhjemmene Dette vil kunne dempe uforutsigbarhet og misnoslashye blant fosterforeldre

Maringlet med rammebetingelser for fosterhjem er bull aring gi fosterforeldrene forutsigbare rammevilkaringr

og stoslashtte slik at de kan gi barnet en stabil oppshyvekst

For aring naring dette vil regjeringen

bull at kommunene tilbyr forsterkning til fostershyhjemmene i stoslashrre grad gjennom styrket veishyledning oppfoslashlging og annen tilrettelegging framfor ekstra oslashkonomisk kompensasjon til fosterhjemmet

bull at fagdirektoratet utarbeider faglige retningsshylinjer for vurdering av forsterkningstiltak ut fra barnets behov og omsorgsoppgavens omfang blant annet naringr frikjoslashp kan vaeligre aktuelt

bull at kommunene i samarbeid med KS utarbeishyder veiledende satser for godtgjoslashring utgiftsshydekning og eventuelt rammeverk for frikjoslashp av fosterforeldre fra ordinaeligrt arbeid

bull at refusjonsordningen avvikles og midlene overfoslashres til kommunen

bull at det foretas en gjennomgang av bruken av de statlige beredskapshjemmene og at tiltaket tydeliggjoslashres som et akuttilbud

bull at det foretas en gjennomgang av bruken av de statlige familiehjemmene og at tilbudet tydeligshygjoslashres som et tiltak til barn og unge med stor problembelastning

bull at eventuell pensjonsordning fortsatt maring avtashyles mellom kommunen og fosterforeldrene

14 Overgangen til voksenlivet

Maringlet med tiltak etter fylte 18 aringr er at ungdommen gradvis skal settes i stand til aring garing over i en selvstenshydig voksentilvaeligrelse Barn i barnevernet maring ofte gjennomfoslashre overgangen til voksenlivet tidlig og over kort tid i stor kontrast til andre unge i dagens Norge Selv om regelverket er tydelig paring at barnevershynet skal foslashlge opp unge som oslashnsker det ogsaring etter fylte 18 aringr er det mange som ikke faringr den hjelp og stoslashtte de har behov for Dette betyr at de mest saringrbare unge har daringrligere rammer enn andre unge for aring bli selvstendige voksne Dette er et paradoks naringr vi samtidig vet at det ofte tar lengre tid aring oppnaring gode overganger til voksenlivet for unge med barnevernshyserfaring enn for andre ungdommer Det er stor variasjon i hvordan barnevernstjenesten foslashlger opp unge Det er derfor et behov for faglige anbefalinger og gode eksempler paring oppfoslashlgingsarbeid for denne maringlgruppen Det er ogsaring behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som virker og kan brukes for aring hjelpe unge til aring bli selvstendige voksne

141 Fosterbarn kan faring hjelp til fylte 23 aringr

Barnevernloven gjelder opp til fylte 23 aringr dersom den unge fortsatt oslashnsker stoslashtte etter fylte 18 aringr Tiltak kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak frem til den unge fyller 23 aringr1

Dersom barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for ungdommen skal barnevernstjeshynesten i samarbeid med ungdommen vurdere om tiltaket skal opprettholdes eller om ungdommen skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 aringr Dette maring gjoslashres i god tid foslashr ungdommen fyller 18 aringr Dersom ungdommen samtykker skal det utarshybeides en plan for fremtidige tiltak Naringr ungdomshymen bor i fosterhjem skal fosterforeldrene involshyveres i planleggingen saring tidlig som mulig For barn som bor i fosterhjem som frivillige hjelpetilshytak skal barnevernstjenesten utarbeide en tidsavshygrenset tiltaksplan Oppfoslashlgingen av tiltak og planshyleggingen av hva som skal skje etter fylte 18 aringr

Barnevernloven sect 1-3

skal saringledes fremkomme av tiltaksplanen Tiltaksshyplanen skal evalueres regelmessig2

Opphoslashr av tiltak ved fylte 18 aringr samt avslag paring soslashknad om tiltak etter fylte 18 aringr maring begrunnes ut fra hensynet til barnets beste Barnevernstjenesten maring alltid gjoslashre en grundig vurdering av om en ungdom skal ha videre oppfoslashlging og hva dette eventuelt skal bestaring av Opphoslashr av tiltak eller avslag paring soslashknad om tiltak etter 18 aringr skal regnes som et enkeltvedtak og kan paringklages

I loslashpet av 2014 fikk 2 814 unge over 18 aringr barnevernstiltak De mest brukte tiltakene var oslashkonomisk hjelp fortsatt fosterhjemsopphold og hjelp til bolig Antall unge som faringr tiltak reduseres for hvert aringr etter fylte 18 aringr og det er faring over 21 aringr som faringr tiltak 781 21-aringringer og 353 22-aringringer fikk tiltak i loslashpet av 20143

En utfordring er at mange ungdommer ikke faringr den oppfoslashlgingen de har behov for En god oppfoslashlging maring tilrettelegge for en gradvis selvstenshydiggjoslashring Arbeidet boslashr planlegges tidlig og vaeligre godt organisert med klare ansvarslinjer hvor ungshydommen har gode rammer for medvirkning Det er store variasjoner i oppfoslashlgingsarbeidet blant annet sett i forhold til barnevernstjenestenes stoslashrshyrelse og organisering4

142 Omsorg maring ses i et livsloslashpsshyperspektiv

Barnevernet maring se tiltak for barn i et livsloslashpspershyspektiv Naringr barnevernstjenesten overtar omsorshygen for et barn er det viktig ogsaring aring legge til rette for at barnet faringr en god overgang til voksenlivet Etter omsorgsovertakelsen er det barnevernsshy

2 Barnevernloven sect 4-5 3 SSB (2015) Barnevern 2014 4 Backe-Hansen E Madsen C Kristoffersen LB og Hvinshy

den B (2014) Barnevern i Norge 1990-2010 En longitudishynell studie NOVA-rapport nr 914 Backe-Hansen E Egelshyund T og Havik T (2010) Barn og unge i fosterhjem ndash en kunnskapsstatus NOVA Bakketeig E og Backe-Hansen E (2008) Forskningskunnskap om ettervern NOVA-rapport nr 1708 Rasmussen I mfl (2010) Samfunnsoslashkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Vista Anashylyse rapport 201007 1

tjenesten som har det loslashpende og helhetlige ansvaret for oppfoslashlging av barnet Det er i dette perspektivet vi maring se behovet for god kartlegging og oppfoslashlging av fosterbarn samt rammebeshytingelser og opplaeligring av fosterhjemmene Komshymunen maring finne gode interne samordningsproshysesser og legge til grunn en helhetlig tenkning om familie nettverk bolig og skole for aring finne frem til gode loslashsninger

Det er lite spesialisert kunnskap om oppfoslashlshyging av unge over 18 aringr i barnevernet Det er store ulikheter mellom kommunene med hensyn til kompetanse rutiner og tilbud om slik oppfoslashlging Det pekes blant annet paring at planlegging av tiltak begynner for sent og at kunnskap og informasjon om tiltak som kan nyttes er mangelfull Det ettershysposlashrres tydeligere retningslinjer for planlegging av overgangen til voksenlivet blant annet tidsshypunktet for naringr arbeidet boslashr starte samt hvem som har ansvar for de ulike oppgavene5 Det er i tillegg behov for mer systematisk kartlegging av den enkelte unges behov Mangelfull oppfoslashlging av unge over 18 aringr er bekymringsfullt naringr vi vet at de som mottar tiltak ogsaring etter fylte 18 aringr klarer seg bedre senere i livet6

143 Gode rutiner for aring foslashlge opp unge

Barnevernstjenesten skal i samarbeid med ungshydommen vurdere behovet for videre oppfoslashlging i god tid foslashr han eller hun fyller 18 aringr I praksis varishyerer dette der noen barnevernstjenester foslashrst vurshyderer behovet naeligrt opp til 18-aringrsdagen Oppfoslashlshygingen kan ogsaring vaeligre personavhengig og den er saringrbar ved skifte av saksbehandler

Det er viktig at barnevernet driver et godt motshyivasjonsarbeid overfor de ungdommene som har behov for videre oppfoslashlging slik at de tar imot hjelp og stoslashtte i overgangen til voksenlivet Barneshyvernstjenesten boslashr ta kontakt med ungdom som mottar tiltak naringr de fyller 19 aringr for en evaluering av tiltaket Det maring tas utgangspunkt i den planen

5 Bakketeig E og Backe-Hansen E (2008) Forskningskunnshyskap om ettervern NOVA-rapport nr 1708

6 Backe-Hansen E Madsen C Kristoffersen LB og Hvinshyden B (2014) Barnevern i Norge 1990-2010 En longitudishynell studie NOVA-rapport nr 914 Backe-Hansen E Egelshyund T og Havik T (2010) Barn og unge i fosterhjem ndash en kunnskapsstatus NOVA Bakketeig E og Backe-Hansen E (2008) Forskningskunnskap om ettervern NOVA-rapport nr 1708 Rasmussen I mfl (2010) Samfunnsoslashkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Vista Anashylyse rapport 201007

som er utarbeidet og det maring vurderes om de tiltashykene som er iverksatt er hensiktsmessige for aring oppnaring de maringlsettingene som er satt

I kommunenes rapportering om tiltak etter fylte 18 aringr sier kommunene at hovedgrunnen til at tiltak ikke viderefoslashres er at ungdom selv ikke oslashnsker det Vi vet for lite om aringrsakene til dette Muligens kan dette skyldes at den unge er lei av aring vaeligre i barnevernet og ikke lenger oslashnsker tiltak fra barnevernstjenesten Det kan ogsaring skyldes at barnevernstjenesten fosterforeldrene og den unge er uenige om hvilke tiltak som trengs og at barnevernet da avslutter videre oppfoslashlging naringr ungdommen takker nei til et tilbud

Dersom ungdommen selv ikke oslashnsker noe tilshytak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 aringr skal ungdommen gjoslashres oppmerksom paring at han eller hun kan ombestemme seg paring et senere tidspunkt Barnevernstjenesten boslashr forsoslashke aring faring til en avtale om at det skal opprettholdes kontakt ogsaring med dem som ikke oslashnsker videre tiltak Dette for aring kunne foslashlge med paring hvordan den unge klarer seg og hoslashre om han eller hun likevel kan ha behov for stoslashtte Det er viktig at kommunene har gode rutishyner for dette Ungdom som har takket nei til tiltak boslashr kontaktes ett aringr etter at alle tiltak er avsluttet for aring hoslashre om de naring likevel oslashnsker aring motta tiltak7

Regjeringen er opptatt av at kvaliteten paring hjelshypetiltakene i barnevernet skal vaeligre gode Barn og unge som trenger det skal faring virksom hjelp For aring bistaring kommunene i arbeidet med unge voksne i barnevernet kan en loslashsning vaeligre aring utvikle faglige anbefalinger og gode eksempler paring tiltak som er egnet til aring hjelpe ungdom med aring oppnaring et godt voksenliv Barne- ungdoms- og familiedirektorashytet har faringtt i oppdrag aring utvikle en nasjonal plan for et langsiktig fagutviklingsprogram for hjelpetiltak Programmet skal ogsaring omfatte tiltak for unge etter fylte 18 aringr og opp til 23 aringr Det er blant annet behov for aring se naeligrmere paring hvordan ungdommens behov utredes dokumenteres og formidles i forshybindelse med vurderingen av om videre oppfoslashlgshying skal iverksettes8 NTNU Samfunnsforskning har paring oppdrag fra Bufdir paringbegynt et tre-aringrig forskningsoppdrag som rettes spesifikt mot hvorshydan oppfoslashlgingen av unge over 18 aringr fungerer i dag og om dagens praksis er egnet til aring hjelpe de unge med aring oppnaring et godt voksenliv

7 Q-132011 Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 aringr

144 Helhetlig oppfoslashlging

Barnevernet skal bistaring ungdom som oslashnsker det etter fylte 18 aringr ogsaring naringr ungdom har behov for tiltak fra flere deler av hjelpeapparatet og koordishynere eventuelle tiltak Vi vet at mange barn i fosshyterhjem og i institusjon sliter med psykiske vanshysker Bufdir er i samarbeid med Helsedirektorashytet i gang med en rekke tiltak for aring styrke samarshybeidet mellom barneverns- og helsesektoren I oktober 2015 ferdigstilte de to direktoratene blant annet rundskrivet Samarbeid mellom barnevernshytjenester og psykiske helseverntjenester til barnets

9beste Det aring mestre skole og utdanning er den enkeltshy

faktoren som ser ut til aring ha stoslashrst betydning for aring lykkes i voksenlivet Barn med barnevernserfashyring har det ofte vanskeligere paring skolen enn andre barn Hyppige flyttinger og skolebytter kan paringfoslashre det enkelte barn store faglige og sosiale kostnashyder i form av kunnskapshull og et svakt sosialt nettverk Barn i barnevernet opplever oftere enn andre barn et fravaeligr av ambisjoner paring deres vegne naringr det gjelder skole og utdanning og mangler oftere enn andre noen som motiverer til og foslashlger opp skolearbeid10

Skole og opplaeligring for barn i barnevernet er derfor et viktig innsatsomraringde for regjeringen Satsingen paring skole har to viktige formaringl aring endre holdninger og praksis baringde i barneverns- og skoshylesektoren og aring styrke samarbeidet mellom sekshytorene

Det er behov for en naeligrmere avklaring av ansvarsforhold mellom barnevernstjenesten og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV) Forskshyning viser at barnevernet og NAV har ulike maringter aring tenke og handle paring som kan faring stor betydning for hva slags stoslashtte og oppfoslashlging ungdommene faringr11 Felles retningslinjer vil kunne bidra til bedre koordinering og samordning av tiltak for ungdom som har behov for dette fra begge tjenestene Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har faringtt i oppdrag aring utarbeide slike retningslinjer

10 Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA - rapport nr 16113

11 Prop 106 L (2012ndash2013) Oterholm I (2015) Organisasjoshyners betydning for sosialarbeideres vurderinger Avhandling phd Hoslashgskolen i Oslo og Akershus

145 Fosterforeldrenes rolle i overgangen til voksenlivet

For de fleste unge har familien en sentral rolle i overgangen til voksenlivet og kan tilby en stabil overgang Paring tross av den unges loslashsrivning og nyorientering er tilhoslashrighet til en familie viktig og noslashdvendig12 Fosterhjemmene kan derfor spille en betydelig rolle i fosterbarnas overgangsfase fra ung til voksen Fosterforeldre skal involveres i planleggingen saring tidlig som mulig13 Dersom den unge lever i et stabilt og godt fosterhjem boslashr det foslashrst og fremst vaeligre barnevernets oppgave aring stishymulere til og legge til rette for at den unge blir boende der til han eller hun er klar til aring flytte ut

For mange fosterforeldre er barnet en naturlig del av fosterfamilien ogsaring etter fylte 18 aringr Men forskning og tilbakemelding fra feltet viser at det ofte er uklare roller mellom fosterhjem og barneshyvernstjenesten Fosterforeldre er oppdragere praktiske tilretteleggere omsorgspersoner og stoslashttespillere i overgangsfasen Barnevernet over-later ofte mye av ansvaret for planleggingen til fosshyterforeldrene Dette ansvaret blir ikke noslashdvendigshyvis fulgt av midler eller annen stoslashtte Det anbefashyles derfor aring gi fosterforeldre en tydeligere foranshykret rolle i ungdommens overgang til en selvstenshydig tilvaeligrelse med tydeligere ansvarslinjer bedre informasjon og nok ressurser til aring ivareta oppshy

14gavenUngdom som flytter for seg selv maring ofte ha

hjelp til praktiske ting samt raringd og veiledning for aring klare seg oslashkonomisk og vil trenge omsorg og kontakt med voksne som kan foslashlge dem paring veien videre i livet Fosterhjemmet boslashr gis stoslashtte til aring vaeligre en trygg base for ungdommen ogsaring etter at han eller hun har flyttet ut slik de fleste andre for-eldre er for sine barn Rollen som fosterforeldre ved overgang til voksenlivet boslashr derfor vaeligre et tema baringde i opplaeligringen av fosterforeldre og i fosshyterhjemsavtalene

Lov og retningslinjer legger opp til at unge i barshynevernet skal ha god oppfoslashlging i overgangen til voksenlivet (opp til fylte 23 aringr) Forskning og stashy

12 Storoslash J (2012) Ettervern og overgang for ungdom i barneshyvernet Universitetsforlaget

13 Rundskriv Q-132011 Rundskriv om tiltak etter barnevernshyloven for ungdom over 18 aringr

tistikk viser likevel at mange unge over 18 aringr i praksis ikke faringr den hjelpen de har behov for Dette kan blant annet skyldes at det er lite spesiashylisert oppfoslashlgingsarbeid i barnevernstjenesten og store ulikheter mellom kommunene paring dette felshytet Det er behov for mer kunnskap om hvilke tilshytak som virker og kan brukes Videre er det behov for faglige anbefalinger og gode eksempler Dette for aring bidra til aring kvalitetssikre tiltaksarbeidet og for aring skape en mer enhetlig praksis paring feltet

Maringlet med barnevernets oppfoslashlging av unge over 18 aringr er bull aring gi ungdommene stoslashtte i overgangen til en

selvstendig voksentilvaeligrelse

bull at Bufdir utvikler faglige anbefalinger om oppshyfoslashlging av ungdom i overgangen til voksenlivet

bull at felles retningslinjer mellom barnevernet og Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) blir implementert i tjenestene

Del III Gjennomfoslashring

15 Implementeringsstrategier

Det er ingen garanti for at forslag som fremmes i en melding til Stortinget blir realisert Etter fremshyleggelse av meldingen og Stortingets behandling av denne boslashr det derfor utvikles en strategi for implementering og realisering av de tiltak og maringlshysettinger som skal foslashlges opp

Regjeringens maringl er aring gi mer ansvar og mynshydighet til kommunene Derfor vil ofte de som arbeider i kommunalt barnevern i tillegg til barna og fosterforeldrene vaeligre sluttbrukerne for de tilshytakene som skal realiseres Mange av tiltakene som foreslarings i meldingen gjelder faglig utviklingsshyarbeid I tillegg er det noen tiltak der krav til deltashykelse innskjerpes og det er noen utredninger som foreslarings gjennomfoslashrt

Paring barnevernsomraringdet finnes det allerede en rekke aktoslashrer som paring ulike maringter kan tenkes aring vaeligre delaktige i implementering av tiltakene i meldingen Det gjelder Bufdir som fagdirektorat og Helsetilsynet og fylkesmannsembetene i egenshyskap av tilsynsmyndighet Fylkesmennene spiller ogsaring en sentral rolle som formidler av raringd og veishyledning til kommunal barnevernstjeneste Utdanshyningsinstitusjoner og kompetansesentre er viktige samarbeidspartnere naringr det gjelder kompetanseshyheving og formidling av ny kunnskap Og forskningsmiljoslashene er sentrale for produksjon av ny kunnskap

Naringr forskning inkluderes her er det fordi vi oslashnsker aring utvikle et stadig bedre kunnskapsbasert barnevern Det maring basere seg paring ny kvalitetsmesshysig god kunnskap Deretter vil ofte denne nye kunnskapen danne grunnlag for faglige anbefalinshyger som skal formidles og implementeres lokalt Det skjer blant annet gjennom kurs konferanser og videre- og etterutdanningstilbud Raringd og veishyledning fra embetene til kommunal barnevernstjeshyneste vil naturlig nok basere seg paring de foranshynevnte elementene Og tilsynet med hvordan kommunal barnevernstjeneste etterlever det som til enhver tid er anbefalt god praksis blir et viktig element i aring sikre at blant annet tiltak som gjelder

forbedringer i det faglige arbeidet virkelig foslashlges opp

Vi faringr da foslashlgende elementer som kan vaeligre aktuelle i en implementeringsstrategi 1 forskning 2 faglige anbefalinger 3 kunnskapsformidling og kompetanseheving 4 raringd og veiledning 5 tilsyn 6 oppfoslashlging

151 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

Meldingen presenterer de samlede forslagene til forbedring av fosterhjemsomsorgen I meldingens del 2 er det i slutten av hvert kapittel fremmet konkrete forslag til tiltak De konkrete tiltak som foreslarings i meldingen forutsettes alle gjennomfoslashrt innenfor de til enhver tid tilgjengelige budsjettshyrammer Enten ved bruk av ordinaeligre ressurser som allerede er avsatt til utviklingsarbeid ved omprioritering innenfor de eksisterende budsjetshytrammene eller ved stoslashrre kostnader som ikke kan finansieres gjennom dette ved tildeling av ressurser i de aringrlige budsjettene Gjennomfoslashring av tiltakene som er foreslaringtt i meldingen vil derfor maringtte tilpasses den oslashkonomiske situasjonen og de prioriteringer som samlet sett legges til grunn ved utarbeidelse av fremtidige budsjettforslag

Barne- likestillings- og inkluderingsdeparteshymentet

t i l r aring r

Tilraringding fra Barne- likestillings- og inkludeshyringsdepartementet 4 mars 2016 om Trygghet og omsorg ndash Fosterhjem til barns beste blir sendt Stortinget

Litteratur

Angel BOslash og Blekesaune M (2014) Flyttinger i barnevernet ndash risikofaktorer erfaringer og forshyklaringer Universitetet i Agder

Ankestyrelsen (2014) Anbringelsesstatistik 2013 Backe-Hansen E Madsen C Kristoffersen LB

og Hvinden B (2014) Barnevern i Norge 1990-2010 En longitudinell studie NOVA-rapshyport nr 914

Backe-Hansen E Christiansen Oslash og Havik T (2013) Utilsiktet flytting fra fosterhjem En litteshyratursammenstilling NOVA-notat nr 213

Backe-Hansen E Havik T og Groslashnningsaeligter AB (2013) Fosterhjem for barns behov Rapshyport fra et firearingrig forskningsprogram NOVA-rapport nr 1613

Backe-Hansen E Bakketeig E Gautun H og Groslashnningsaeligter AB (2011) Institusjonsplasseshyring ndash siste utvei Betydningen av barnevernsreshyformen fra 2004 for institusjonstilbudet NOVA-rapport 2111

Backe-Hansen E Egelund T og Havik T (2010) Barn og unge i fosterhjem ndash en kunnshyskapsstatus NOVA

Bakketeig E og Backe-Hansen E (2008) Forskningskunnskap om ettervern NOVA-rapshyport nr 1708

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartemenshytet (2016) Tildelingsbrev Barne- ungdoms- og familiedirektoratet 2016

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartemenshytet (2011) Rundskriv Q-132011 Rundskriv om tiltak etter barnevernloven for ungdom over 18 aringr

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartemenshytet (2010) Rundskriv Q-282010 Retningslinshyjer for statlige familiehjem og beredskapshjem ndash om ansvarsfordeling og krav til kompetanse

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartemenshytet (2010) Fosterhjemsavtalen

Barne- og likestillingsdepartementet (2009) Qshy1157 Oppfoslashlging av foreldre med barnungdom plassert i fosterhjem eller paring institusjon

Barne- og likestillingsdepartementet (2007) Rundskriv Q-062007 Oppgave- og ansvarsforshydeling mellom kommuner og statlige barnevernshymyndigheter ndash herunder om betalingsordninger i barnevernet

Barne- og likestillingsdepartementet (2006) Qshy1102 Rutineharingndbok for kommunenes arbeid med fosterhjem

Barne- og likestillingsdepartementet (2006) Qshy1104 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneshyverntjenesten ndash en veileder

Barne- og familiedepartementet (2004) Rundskriv Q-1072B Retningslinjer for fosterhjem

Barne- og familiedepartementet (2003) Rundskriv Q-192003 Strategidokument ndash statlig overtashykelse av fylkeskommunale oppgaver barnevern og familievern

Berntsen W (2011) Undersoslashkelse blant fosterforshyeldre 2010 Synovate Norge

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2016) Familieraringd ndash gode loslashsninger for barnet i slekt og nettverk httpwwwbufdirnobarnevernTilshytak_i_barnevernetFamilierad

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Samarbeid mellom skole og barnevern En veileshyder httpwwwbufdirnoBarnevernSkoleshyveileder

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Helseshydirektoratet (2015) Samarbeid mellom barneshyverntjenester og psykiske helsetjenester for bar-nets beste

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Aringrsrapport 2014

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Kvalitet og bruk av fosterhjem En evaluering av forskjellige typer fosterhjem

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Veileder for rekruttering i slekt og nettverk wwwbufdirnoBarnevernFagstotteslektogshynettverk

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Tilknytning mellom fosterbarn og fosterforeldre

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2015) Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Rapport om kartleggingen av fosterforeldres oslashkonomiske rammevilkaringr

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Skolerapport Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barshynevernet

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2014) Fosterhjem i slekt og nettverk ndash artikkelsamling

BUP Helse Nord-Troslashndelag og Bufetat region Midt (2013) Prosjektplan laquoAkutten i Nord-Troslashndelagraquo Samordning av akutt og utredshyningstilbud for barn og unge i Nord-Troslashndelag

BYMIF (2016) wwwbymifno Christiansen Oslash Havik T og Andersen N

(2010) laquoArranging stability for children in long-term out-of-home careraquo i Children and youth services review 2010 32(7) s 913-921

Deloitte (2014) Evaluering av fosterhjem med forshysterkningstiltak ndash bruk kvalitet og kostnad

Deloitte (2014) Evaluering af ICS ndash Integrated Childrenrsquos System Socialstyrelsen

Deloitte (2012) Barnevern i smaring kommuner ndash stashytus og utfordringer KS FoU

Dyrhaug T og Sky V (2015) Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012 SSB-rapport 201516

Eide K og Broch T (2010) Enslige mindrearingrige flyktninger Kunnskapsstatus og forskningsmesshysige utfordringer RBUP

Ekhaugen T og Rasmussen I (2015) Barnevershynet ndash et utfordrende samliv mellom stat og komshymune Vista Analyse rapport 201551

Europararingdets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter

Farmer E (2009) laquoMaking Kinship care workraquo i Adoption amp Fostering 33 s 15-27

FN (2010) Guidelines for the Alternative Care of Children UN General Assembly ARES64 142 23 februar 2010

FNs konvensjon om barnets rettigheter (barneshykonvensjonen)

Forandringsfabrikken (2013) SoslashskenRaringd Forandringsfabrikken (2013) MinoritetsRaringd Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon Forshy

skrift 24 september 2009 nr 12010 om Barshynesakkyndig kommisjon

Forskrift om fosterhjem Forskrift 18 desember 2003 nr 1659 om fosterhjem

Forskrift om internkontroll etter barnevernloven Forskrift 14 desember 2005 nr 1584 om internshykontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester

Forskrift om medvirkning og tillitsperson Forshyskrift 1 juni 2014 nr 697 om medvirkning og tillitsperson

Gundersen T Farstad GR og Solberg A (2011) Ansvarsfordeling til barns beste Barn og unge med funksjonsnedsettelser i barnevershynet NOVA-rapport 1711

Gustavsson N og MacEachron A (2010) laquoSibling connections and Reasonable Efforts in Public Child Welfare Families in societyraquo i The Journal of contemporary Social Services 2010 91(1) s 39-44

Haagkonvensjonen 1996 Haagkonvensjonen 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjenshynelse fullbyrdelse og samarbeid vedroslashrende forshyeldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn

Havik T (2007) Slik fosterforeldrene ser det II Resultat fra en kartleggingsstudie i 2005 Barshynevernets utviklingssenter paring Vestlandet 1

Havik T og Moldestad B (2003) laquoEtter plasseshyringen Samvaeligr og samarbeidraquo i Backe-Hanshysen E (red) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi s 110-126

Havik T (1996) laquoFosterfamilienraquo i Fosterhjemsshykontakt 14(5) Norsk Fosterhjemsforening

Havnen KJS og Christiansen Oslash (2014) Kunnshyskapsstatus om familieraringd Erfaringer og effekshyter RKBU VestUnirand Research Helse

Havnen KJS (2006) laquoKva er det eigentleg med familieraringdraquo i Falck S (red) Hva er det med familieraringd Samlerapport fra prosjektet laquoNasjoshynal satsing for utproslashving og evaluering av famishylieraringd i Norgeraquo NOVA-rapport 1806 s 105shy166

Heckman JJ (2012) The case of investing i disadshyvantaged young children EENEE Policy Brief 12012

Hegar RL og Rosenthal JA (2009) laquoKinship care and sibling placement Child Behavior family relationships and school outcomesraquo i Children and Youth Services Review 2009 31(6) s 670-679

Hjort JL (2010) Barnevern i de nordiske landene NOVA notat 210

Hustad BC Soelberg F og Stroslashmsvik CL (2015) Hvilket potensial er det for aring rekruttere fosterforeldre Nordlandsforskning Arbeidsshynotat nr 10102015

Houmljer I Sebba J og Luke N (2013) The impact of fostering on foster carerrsquos children An intershynational litterature review University of Oxford

IMDi (2016) Bosetting av enslige mindrearingrige flyktninger httpwwwimdinoplanleggingshyog-bosettingslik-bosettes-flyktningerensshylige-mindrearige-flyktninger

Innst 340 S (2014-2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om samtykke til ratifikasjon av konvensjon 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjennelse fullbyrdelse og samarshybeid vedroslashrende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn

Innst 329 L (2014-2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om gjennomfoslashring av konvensjon 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjennelse fullbyrdelse og samarshybeid vedroslashrende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn og endringer i enkelte andre lover

Jakobsen M Demott MA og Heir T (2014) laquoPrevalence of Psychiatric Disorders Among Unaccompanied Asylum-Seeking Adolescents in Norwayraquo i Clinical Pratice amp Epidemiology in Mental Health 2014 10 s 53-58

Jensen TK Skaringrdalsmo EMB og Fjermestad KW (2014) laquoDevelopment of mental health problems ndash a follow-up study of unaccompashynied refugee minorsraquo i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2014 8(29)

Johansen I (2014) Turnover i det kommunale barnevernet SSB-rapport 201418

Joslashrgensen ET (2015) laquoModerskap med restrikshysjonerraquo i Tidskriftet Norges Barnevern 2015 3 s 183-201

Kayed NS Jozefiak T Rimehaug T Tjelflaat T Brubakk AM og Wichstroslashm L (2015) Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstishytusjoner RKBU Midt og NTNU

Kristofersen LB (2009) Barnevern og ettervern ndash Hjelpetiltak for 16-22 aringringer og levekaringr for unge voksne NOVA-rapport nr 1009

Lehmann S Havik OE Havik T og Heiervang ER (2013) laquoMental disorders in foster chilshydren a study of prevalence comorbidity and risk factorsraquo i Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013 7(39)

Leacuteveilleacute S og Chamberland C (2010) laquoToward a general model for child welfare and protection services A meta-evaluation of international experiences regarding the adoption of the Frashymework for the Assessment of Children in Need and Their Families (FACNF)raquo i Children and Youth Services Review 2010 32(7) s 929shy944

Lov 4 september 2015 nr 85 om gjennomfoslashring av konvensjon 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjennelse fullbyrdelse og samarshy

beid vedroslashrende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (Lov om Haagkonvenshysjonen 1996)

Lov 12 juni 2013 nr 608 om socialtilsyn (Lov om Socialtilsyn)

Lov 12 februar 2010 nr 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller famishyliehjem (Lov om pensjon for oppdragstaker i barnevernet)

Lov 17 juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljoslash arbeidsshytid og stillingsvern mv (Arbeidsmiljoslashloven)

Lov 21 mai 1999 nr 30 om styrking av menneskeshyrettighetenes stilling i norsk rett (Menneskeshyrettsloven)

Lov 28 februar 1997 nr 19 om folketrygd (Folkeshytrygdloven)

Lov 17 juli 1992 nr 100 om barneverntjenester (Barnevernloven)

Lov 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven)

Lov 4 juli 1991 nr 47 om ekteskap (Ekteskapsshyloven)

Lov 12 juni 1987 nr 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven)

Lurie J (2013) Erfaringer fra en felles doslashgninstitushysjon Samarbeidsmodell mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge rapport nr 242013 NTNU Samfunnsforskning

Mehlbye J (2014) Evaluering af kommunernes anvendelse af plejefamilier med saeligrlige opgaver ndash delrapport 4 Udviklingen i kommunernes anvendelse af kommunale og specialiserede pleshyjefamilier i perioden 2012 til 2013 KORA

Moldestad B og Skilbred D (2009) laquoForeldres opplevelse av foreldreskap paring avstandraquo i Fonshytene Forskning 2009 2 s 41-52

Myrvold T Moslashller G Zeiner H Vardheim I Helgesen M og Kvinge T (2012) Den vanshyskelige samhandlingen Evaluering av forvaltshyningsreformen i barnevernet NIBR-rapport 201125

Nordens Vaumllfaumlrdscenter (2015) Barn kan inte vaumlnta Oumlversikt av kunskapslaumlget och exempel paring genomfoumlrbara foumlrbaumlttringar Nordens Vaumllshyfaumlrdscenter

NOU 20157 Assimilering og motstand ndash Norsk polishytikk overfor taterneromanifolket fra 1850 til i dag Kommunal- og moderniseringsdeparteshymentet

NOU 20148 Tolkning i of fentlig sektor ndash et sposlashrsshymaringl om rettsikkerhet og likeverd Barne- likeshystillings- og inkluderingsdepartementet

NOU 20125 Bedre beskyttelse av barns utvikshyling ndash Ekspertutvalgets utredning om det bioshy

logiske prinsipp i barnevernet Barne- likestilshylings- og inkluderingsdepartementet

Oterholm I (2015) Organisasjonens betydning for sosialarbeideres vurdering avhandling phd Hoslashgskolen i Oslo og Akershus

Otprp nr 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 17 juli 1992 nr 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19 juni 1997 nr 62 om familievernkontorer (familievernkontorloshyven) mv Barne- og familiedepartementet

Otprp nr 44 (1991-1992) Om lov om barneverntjeshynester (barnevernloven) Barne- og familiedeshypartementet

Paulsen V Thorshaug K og Berg B (2014) Moslashter mellom innvandrere og barnevernet Kunnskapstatus NTNU Samfunnsforskning

Prop 102 LS (2014-2015) Lov om gjennomfoslashring av konvensjon 19 oktober 1996 om jurisdiksjon lovvalg anerkjennelse fullbyrdelse og samarshybeid vedroslashrende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn og endringer i enkelte andre lover og samtykke til ratifikasjon av konvensjoshynen Barne- likestillings- og inkluderingsdeshypartementet

Prop 1 S (2014-2015) For budsjettaringret 2015 Utgiftsshykapittel 800-868 2530 Inntektskapittel 3821 3822 3842 3855 3856 3858 3859 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prop 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloshyven Barne- likestillings- og inkluderingsdeshypartementet

PwC (2015) KS ndash Utredning av rammeverk for fosshyterhjem

PwC (2014) Kartlegging av oslashkonomiske rammevilshykaringr for fosterforeldre

Ramboslashll (2014) Oppgave- og finansieringsansvashyret for det samlede tilbudet til utsatte sped- og smaringbarn

Rasmussen I Dyb VA Heldal N og Stroslashm S (2010) Samfunnsoslashkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Vista-rapport nr 201007

Regjeringserklaeligringen (2013) Politisk plattform for en regjering utgaringtt av Hoslashyre og Fremskrittsshypartiet httpswwwregjeringennonodokushymenterpolitisk-plattformid743014

Saus M (2006) Metoder for barnevernet i samiske omraringder Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge

Sinclair I og Wilson K (2003) laquoMatches and mismatches The contribution of carers and

children to the success of foster placementsraquo i British Journal of Social Work 33(7) s 871-884

Skilbred D og Moldestad B (2010) laquoNaringr barn bor i fosterhjem utfordringer i samarbeidet mellom foreldre og barneverntjenestenraquo Tidskriftet Norges Barnevern 2010 87(1) s 32shy46

Sletteboslash T (2008) Foreldres medbestemmelse i barnevernet avhandling phd NTNU

Social- og Integrationsministeriet (2012) Et nyt socialtilsyn ndash Bedre kvalitet for udsatte boslashrn og voksne

Socialstyrelsen (2014) Specialiserede plejefamilier Viden- og inspirationskatalog

Socialstyrelsen (2014) Barn och unga ndash insatser aringr 2013

Socialstyrelsen (2014) Manual til BRA-fam En standardiserad bedoumlmningsmetod foumlr rekryteshyring av familjehem

Socialstyrelsen (2013) Graumlnsdragning mellan olika placeringsformer foumlr barn och unga

Socialstyrelsen (2012) Child welfare in a state of change ndash Final report from the BBIC project

SOU 20143 Boende utanfoumlr det egna hemmet ndash plashyceringsformer foumlr barn och unga Socialdeparteshymentet

SSB (2015) Barnevern 2014 Statens helsetilsyn (2015) Tilsynsmelding 2014 Statens helsetilsyn (2015) Oppsummering av tilshy

syn med kommunenes arbeid med oppfoslashlging av barn i fosterhjem laquo- Bare en ekstra tallerken paring bordetraquo rapport nr 12015

Statens helsetilsyn (2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunalt barneshyvern 2011 ndash undersoslashkelse og evaluering rapport nr 22012

Stefansen K og Hansen T (2014) laquoEn god forbeshyredelse til aring bli fosterforeldreraquo Evaluering av opplaeligringsprogrammet PRIDE NOVA-rapport nr 314

Storoslash J (2012) Ettervern og overgang for ungdom i barnevernet Universitetsforlaget

Sundt H (2012) Slektsfosterhjem i Norden ndash oppshylaeligring og oppfoslashlging NOFCA

Sundt H (2010) laquoAnsvarsfordeling mellom fosshyterforeldre foreldre og barneverntjenestenraquo i Sundt H (red) Fosterhjemsharingndboka s 101shy108

UDI (2015) Tall og fakta 2014 Faktaskriv Vinnerljung B Berlin M og Hjern A (2010)

laquoSkolbetyg utbildning och risker foumlr ogynnshysam utveckling hos barnraquo i Socialstyrelsen Social Rapport 2010 s 227-266

Vinnerljung B (2011) laquoHjaumllp fosterbarn att klara sig baumlttre i skolanraquo i Fredriksson A og Kakuli A (red) Ett annat hemma Om samshyhaumlllets ansvar foumlr placerade barn s 51-68

Vis SA Storvold A Skilbred DT Christiansen Oslash og Andersen A (2015) Statusrapport om barnevernets undersoslashkelsesarbeid ndash hoslashsten 2014 RKBU Nord-rapport

Vis SA og Thomas N (2009) laquoBeyond talking ndash childrens participation in Norwegian care and protection Casesraquo i European Journal of Social Work 12( 2) s 155-168

Washington K (2007) laquoResearch Review Sibling placement in foster care a review of evishydenceraquo i Child and Family Social Work 2007 12 s 426 ndash 433

Wiggen KS (2014) Enslige mindrearingrige flyktninshyger 2011 Arbeid utdanning og inntekt SSB-rapport 201409

Winokur M Holtan A og Batchelder KE (2014) laquoKinship Care for the Safety Permashynency and Well-being of Children Removed from the Home for Maltreatment A Systemtiv Reviewraquo i Cochrane Database of Systematic Reviews 2014 2 The Campbell Collaboration

Wincour M Holtan A og Valentine D (2009) laquoKinship Care for the Safety Permanency and Well-being of Children Removed from the Home for Maltreatmentraquo i Cambell Systematic Reviews 2009 1 The Campbell Collaboration

Vedlegg 1

Begreper som benyttes i stortingsmeldingen

Dette er en beskrivelse av hvordan foslashlgende begreper brukes i fosterhjemsmeldingen ndash Undersoslashkelse Barnevernstjenesten skal undershy

soslashke barnets situasjon dersom det er rimelig grunn til aring anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven Formaringlet med en undersoslashkelse er aring vurdere barnets behov for barnevernstiltak Undersoslashshykelsen skal ikke gjoslashres mer omfattende enn noslashdvendig og det er opp til barnevernstjeshynesten hvordan den skal gjennomfoslashres

ndash Kartlegge Innhente informasjon paring en systeshymatisk maringte for aring faring et oversiktsbilde over bar-nets situasjon og behov

ndash Utrede Garing i dybden paring et avgrenset omraringde ndash Tilsyn med barn i fosterhjem Formaringlet med tilshy

synet er aring foslashre kontroll med at barnet faringr forshysvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutshysetningene som ble lagt til grunn for tiltaket blir fulgt opp Tilsyn med barn i fosterhjem kommer i tillegg til den oppfoslashlging og kontroll som barnevernstjenesten i kommunen skal utfoslashre Det foslashres tilsyn med hvert enkelt barn frem til barnet fyller 18 aringr Fosterhjemskomshymunen har ansvar for tilsyn

ndash Tilsynsperson Den personen som skal foslashre tilshysyn med om barnet faringr forsvarlig omsorg i fosshyterhjemmet og om forutsetningene for tiltaket foslashlges opp Kommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til aring utfoslashre oppgaven og som har en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barnevernstjenesten og fosterforelshydrene

ndash Tiltak Barnevernloven aringpner for baringde frivillige hjelpetiltak i og utenfor hjemmet og tiltak ved tvang Barnevernstjenesten har ansvar for aring fatte vedtak om frivillige hjelpetiltak Fylkesshynemnda for barnevern og sosiale saker har ansvar for aring fatte vedtak som innebaeligrer tvang for eksempel vedtak om omsorgsovertakelse Fosterhjem kan vaeligre et frivillig hjelpetiltak eller et tiltak ved omsorgsovertakelse

ndash Ordinaeligrt fosterhjem Fosterhjem som har avtale med og mottar godtgjoslashring fra den komshymunen som har ansvaret for barnet

ndash Beredskapshjem Fosterhjem som paring kort varshysel kan ta imot barn som er i en akutt situasjon Fosterhjemmet inngaringr avtale med Bufetat som oppdragsgiver i tillegg til kontrakt med komshymunen knyttet til det enkelte barn

ndash Familiehjem Fosterhjem som kan ta imot barn og unge som har behov for saeligrlig oppfoslashlging Fosterhjemmet inngaringr avtale med Bufetat som oppdragsgiver i tillegg til kontrakt med komshymunen knyttet til det enkelte barn

ndash Forsterkning Naringr barnetungdommen har behov som stiller store krav til omsorgspersoshynene kan det settes inn forsterkningstiltak for at fosterhjemmet skal kunne ivareta oppgaven Det kan for eksempel dreie seg om avlastningsshyordninger saeligrskilt veiledning til fosterforelshydrene oslashkt utgiftsdekning eller oslashkt arbeidsgodtshygjoslashring for at en av fosterforeldrene skal kunne ta seg av barnet paring fulltid

ndash Frikjoslashp Fosterforeldre kan ved forsterkning av fosterhjemmet bli helt eller delvis frikjoslashpt fra annet loslashnnet arbeid for aring ivareta omsorgen for barnet Frikjoslashpet innebaeligrer at fosterforelshydrene blir kompensert for tap av annen loslashnnsinntekt

ndash Opplaeligring Bufetat har ansvar for at alle fostershyhjem faringr noslashdvendig opplaeligring I tillegg tilbyr Bufetat ulike videreopplaeligringskurs for fostershyforeldre Den kommunale barnevernstjeshynesten skal gi konkret opplaeligring tilknyttet det enkelte barn

ndash Veiledning Bufetat har ansvar for at fosterhjem faringr generell veiledning om det aring vaeligre fosterfoshyreldre Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for aring gi veiledning til fosterhjemmet tilknyttet det enkelte barn

ndash Oppfoslashlging Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for aring foslashlge opp barnets situasjon i fosterhjemmet Barnevernstjenesten skal besoslashke fosterhjemmet saring ofte som noslashdvendig for aring ivareta ansvaret og maring gi noslashdvendig stoslashtte til barnet og fosterforeldrene samt bar-nets foreldre

ndash KS-sats KS sine veiledende satser for godtgjoslashshyring av fosterhjem og besoslashkshjem

Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) styres av Bufdir og bestaringr i dag av fem regionale barneshyvernsmyndigheter og et sentralt ledd Regionene i etaten leverer statlige barnevernstjenester paring vegne av staten

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufshydir) er et fagorgan for barnevernet og har ansvashyret for den faglige og administrative ledelsen og driften av det statlige barnevernet

Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstolligshynende uavhengig forvaltningsorgan som har avgjoslashrelsesmyndighet blant annet i omsorgsovershytakelsessaker og i saker som gjelder tvangsinnshygrep overfor ungdom med alvorlige atferdsshyvansker Det er tolv nemnder i landet

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med det statlige og kommushynale barnevernet

Fylkesmannen foslashrer tilsyn med barneverntjeshynesten og er klageinstans for enkeltsaker i barneshyvernet Det er 18 fylkesmenn i landet som fungeshyrer som statens representant i fylket

Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige til barneverntjeshy

neste fylkesnemnd eller domstol Ogsaring rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgarings

Familievernet er organisert under Bufetat og tilbyr terapi raringdgivning og veiledning til familier som opplever vanskelige forhold eller konflikter

RKBURBUP (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og Regionsenter for barn og unges psykiske helse oslashst og soslashr) driver forskning utvikshyling tjenestestoslashtte undervisning og formidling innenfor fagfeltene barn og unges psykiske helse og barnevern Det er fire kunnskapssentre i lanshydet

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress

RVTS (Regionalt ressurssenter om vold traushymatisk stress og selvmordsforebygging) tilbyr undervisning veiledning konsultasjon og nettshyverksarbeid for ansatte som arbeider med menneshysker beroslashrt av vold og seksuelle overgrep traumashytisk stress migrasjon eller selvmordsproblemashytikk RVTS finnes i fem regioner

Trygghet og omsorg

Sammendrag

Status og kunnskapsgrunnlag

1 Innledning


12 Oppdraget












251 Ansvarsdeling
















32 Flere private aktoslashrer paring fosterhjemsomraringdet












63 Vista Analyse ndash Samfunnsoslashkonomiske konsekvenser av ny ansvarsdeling mellom stat og kommune paring barnevernsomraringdet





Del II

Utfordringer og loslashsninger

8 Rekruttering














9 Opplaeligring









111 Kartlegging i dagens fosterhjemsomsorg




















131 Dagens status ndash Fosterhjemsgodtgjoslashring og kontraktbetingelser










142 Omsorg maring ses i et livsloslashpsperspektiv





Del III

Gjennomfoslashring



Litteratur

Vedlegg 1


ltlt ASCII85EncodePages false AllowTransparency false AutoPositionEPSFiles true AutoRotatePages None Binding Left CalGrayProfile (Dot Gain 20) CalRGBProfile (Adobe RGB 0501998051) CalCMYKProfile (None) sRGBProfile (sRGB IEC61966-21) CannotEmbedFontPolicy Warning CompatibilityLevel 16 CompressObjects Tags CompressPages true ConvertImagesToIndexed true PassThroughJPEGImages true CreateJobTicket false DefaultRenderingIntent Perceptual DetectBlends true DetectCurves 00000 ColorConversionStrategy LeaveColorUnchanged DoThumbnails true EmbedAllFonts true EmbedOpenType false ParseICCProfilesInComments true EmbedJobOptions true DSCReportingLevel 0 EmitDSCWarnings false EndPage -1 ImageMemory 1048576 LockDistillerParams true MaxSubsetPct 100 Optimize false OPM 1 ParseDSCComments true ParseDSCCommentsForDocInfo true PreserveCopyPage true PreserveDICMYKValues true PreserveEPSInfo true PreserveFlatness false PreserveHalftoneInfo false PreserveOPIComments false PreserveOverprintSettings true StartPage 1 SubsetFonts false TransferFunctionInfo Remove UCRandBGInfo Preserve UsePrologue false ColorSettingsFile () AlwaysEmbed [ true ] NeverEmbed [ true ] AntiAliasColorImages false CropColorImages false ColorImageMinResolution 300 ColorImageMinResolutionPolicy OK DownsampleColorImages true ColorImageDownsampleType Bicubic ColorImageResolution 300 ColorImageDepth -1 ColorImageMinDownsampleDepth 1 ColorImageDownsampleThreshold 100000 EncodeColorImages true ColorImageFilter DCTEncode AutoFilterColorImages true ColorImageAutoFilterStrategy JPEG ColorACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt ColorImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000ColorACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000ColorImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasGrayImages false CropGrayImages false GrayImageMinResolution 300 GrayImageMinResolutionPolicy OK DownsampleGrayImages true GrayImageDownsampleType Bicubic GrayImageResolution 300 GrayImageDepth -1 GrayImageMinDownsampleDepth 2 GrayImageDownsampleThreshold 100000 EncodeGrayImages true GrayImageFilter DCTEncode AutoFilterGrayImages true GrayImageAutoFilterStrategy JPEG GrayACSImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt GrayImageDict ltlt QFactor 015 HSamples [1 1 1 1] VSamples [1 1 1 1] gtgt JPEG2000GrayACSImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt JPEG2000GrayImageDict ltlt TileWidth 256 TileHeight 256 Quality 30 gtgt AntiAliasMonoImages false CropMonoImages false MonoImageMinResolution 1200 MonoImageMinResolutionPolicy OK DownsampleMonoImages true MonoImageDownsampleType Bicubic MonoImageResolution 1200 MonoImageDepth -1 MonoImageDownsampleThreshold 100000 EncodeMonoImages true MonoImageFilter CCITTFaxEncode MonoImageDict ltlt K -1 gtgt AllowPSXObjects false CheckCompliance [ None ] PDFX1aCheck true PDFX3Check false PDFXCompliantPDFOnly true PDFXNoTrimBoxError false PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXSetBleedBoxToMediaBox true PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 000000 000000 000000 000000 ] PDFXOutputIntentProfile (GAN_Bestroket_1106icc) PDFXOutputConditionIdentifier () PDFXOutputCondition () PDFXRegistryName () PDFXTrapped False CreateJDFFile false Description ltlt ENU ([Based on [07_HiRes]] [Based on 07_Oslo_HiRes] [Based on GAN_HiRes] Use these settings to create Adobe PDF documents that are to be checked or must conform to PDFX-1a2001 an ISO standard for graphic content exchange For more information on creating PDFX-1a compliant PDF documents please refer to the Acrobat User Guide Created PDF documents can be opened with Acrobat and Adobe Reader 40 and later) gtgt ExportLayers ExportVisiblePrintableLayers Namespace [ (Adobe) (Common) (10) ] OtherNamespaces [ ltlt AsReaderSpreads false CropImagesToFrames true ErrorControl WarnAndContinue FlattenerIgnoreSpreadOverrides false IncludeGuidesGrids false IncludeNonPrinting false IncludeSlug false Namespace [ (Adobe) (InDesign) (40) ] OmitPlacedBitmaps false OmitPlacedEPS false OmitPlacedPDF false SimulateOverprint Legacy gtgt ltlt AddBleedMarks false AddColorBars false AddCropMarks true AddPageInfo false AddRegMarks false BleedOffset [ 28346460 28346460 28346460 28346460 ] ConvertColors NoConversion DestinationProfileName (Coated FOGRA39 (ISO 12647-22004)) DestinationProfileSelector NA Downsample16BitImages true FlattenerPreset ltlt PresetSelector HighResolution gtgt FormElements false GenerateStructure false IncludeBookmarks false IncludeHyperlinks false IncludeInteractive false IncludeLayers false IncludeProfiles true MarksOffset 6 MarksWeight 0250000 MultimediaHandling UseObjectSettings Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (20) ] PDFXOutputIntentProfileSelector UseName PageMarksFile RomanDefault PreserveEditing true UntaggedCMYKHandling LeaveUntagged UntaggedRGBHandling LeaveUntagged UseDocumentBleed false gtgt ltlt AllowImageBreaks true AllowTableBreaks true ExpandPage false HonorBaseURL true HonorRolloverEffect false IgnoreHTMLPageBreaks false IncludeHeaderFooter false MarginOffset [ 0 0 0 0 ] MetadataAuthor () MetadataKeywords () MetadataSubject () MetadataTitle () MetricPageSize [ 0 0 ] MetricUnit inch MobileCompatible 0 Namespace [ (Adobe) (GoLive) (80) ] OpenZoomToHTMLFontSize false PageOrientation Portrait RemoveBackground false ShrinkContent true TreatColorsAs MainMonitorColors UseEmbeddedProfiles false UseHTMLTitleAsMetadata true gtgt ]gtgt setdistillerparamsltlt HWResolution [1000 1000] PageSize [595276 841890]gtgt setpagedevice