Mellomkrigstiden:Fascismen og nazizmen

Marius Vøllestad Bø vgs

Plan for undervisningen

Krise for demokratiet Fascismens framgangNazismens framgang

Krise i demokratiet

Etter WW1 ble det opprettet mange nye og gamle europeiske stater med demokratiske lover

Kun 12 europeiske land holdt fast på demokratiet i mellomkrigstiden

Krisen førte til at mange ønsket en ”sterk mann” til å lede landet: Diktator

Fascismens fremgang

I Italia ble Fascistpartiet dannet etter WW1Målet var å gjenopprette ”Italias storhet”Mange rike var redde for en kommunistisk

revolusjon i Italia, som i RusslandDe rike ville hindre arbeiderne i å overta

maktenFascismen hadde andre verdier enn

kommunismen1922: Marsjen mot Roma Benito Mussolini blir statsminister i Italia

Fascismens fremgang

Mussolini får mange stemmer ved fritt valg, og krevde makten fullstendig

Han ble Italias diktatorDet ble innført streng sensur, propaganda og

fengsling av folk med andre meningerFlere andre land ble imponert over Mussolini,

og ville gjøre noe av det samme Den farligste ”eleven” het Adolf Hitler

Nazismens fremgang

Tyskerne var bitre etter tapet av WW1 De ble hardt behandlet av seiersherrene: De

mistet store landområder, ble fratatt sine kolonier og måtte betale store krigserstatninger

I tillegg måtte de ta på seg skylden for krigen 1919: Weimar-republikken: Skulle erstatte

det gamle keiserdømmet med ny og demokratisk grunnlov

Nazismens fremgang

Mange nektet å akseptere republikkenMange drømte om en ny krig der Tyskland

kunne ta revansjEn av disse var Adolf Hitler. Han mente

nederlaget skyldtes forræderi utført av jøder, kommunister og sosialister

Hitler ble med i nazistpartiet i 1919Nazistene hadde et rasistisk menneskesyn

Nazismens fremgang

Noen folkegrupper ble regnet som mer verdifulle enn andre. Sigøynere, polakker, psykisk utviklingshemmede og homofile ble forfulgt. Nederst på rangstigen kom jødene

Nazistene var tilhengere av diktaturet, og skulle følge ”Der Führer”

Partier, organisasjoner og ytringsfrihet skulle forbys

Store likhetstrekk med fascismen, som var mindre rasistisk

Hitlers vei til makten

Nazismen vokste frem hovedsakelig på grunn av dårlig økonomiske tider, og at tyskerne følte seg sviktet etter 1 Verdenskrig

1923: Hitler prøver å ta makten ved et statskupp, men mislykkes. Sendes i fengsel, der han skriver Mein Kampf

Etter noen år med bedre økonomi i Tyskland, får nazistene mindre oppslutningen

Rundt 1930 oppstår det igjen økonomiske problemer og nazistpartiet øker sin populæritet

1932: Nazistpartiet er størst i Tyskland Fikk også støtte av de rike og mektige som mente Hitler

ville skape ro og orden

1933: Hitler blir utnevnt til rikskansler (statsminister)

I løpet av få måneder med terror, gatekamper og demonstrasjoner klarte han erverve seg all makt, og ble diktator

Han startet en kraftig militær opprustning Hitlers mål var å erobre områder i øst, Polen

og SovjetunionenHan brøt dermed Versailles-traktaten

Mange tyskere var fornøyd med den nye militærmakten

Hitler sørget for bedring av veinettetDe økonomiske forholdene ble bedre fordi

prosjektene skapte mange nye arbeidsplasserHundretusener ble innkalt til militærtjenesteHitler var godt likt av folket

Jødeforfølgelse

1933: Myndighetene boikottet alle forretninger eid av jøder

Jøder som arbeidet i stat og kommune mistet jobben

1935: Nürnberg-lovene: Forbød ekteskap mellom tyskere og jøder, og jødene mistet sine rettigheter som tyske borgere

Tusener av jøder flyktet fra landet, men mange land nektet å ta dem i mot

Krystallnatten

En ansatt ved den tyske ambassaden i Paris ble drept av en ung jøde. De tyske myndighetene brukte denne hendelsen mot alle jøder

Jødiske forretninger og synagoger ble ramponert

20 000 jøder ble sendt i konsentrasjonsleirer og rundt 100 ble drept

Jødene ble dømt til å betale erstatning for skadene de selv var påført

Politikk i Norge

De fleste støttet opp om folkestyretPartiet Nasjonal Samling (NS) og Vidkun

Quisling fikk noe oppslutning på 1930-tallet, men klarte ikke å endre styreformen i Norge

Norges Kommunistiske Parti (NKP) fikk heller aldri stor oppslutning

Dette er tegn på at demokratiet sto støtt i Norge, selv om tidene var vanskelig