Menighetsbladet 1-2014

NR 1–2014 · VÅREN · 94. ÅRGANG

Shoppingfaste Støtt Kirkens NødhjelpFra menighetshus

til posthus

side 15side 3–4 side 5

130 konfirmanter på Ljan og Nordstrand

Ljan og Nordstrand menighetsblad er et stort dugnads prosjekt. Nærmere hundre personer distribuerer bladet i alle postkasser i strøket, fordelt med 70 bladbærere på Nordstrand og 30 på Ljan. Tilsammen sparer disse på denne måten menigheten for minst ett hundre tusen kroner i

året. Aldersspennet på de frivillige bladbærere er fra omtrent 20 år og opp til nitti. Mange har gjort en innsats for bladet i flere tiår. En liten times kveldstur seks ganger i året er greit, syns mange. Det er plass for flere frivillige bladbærere, meld deg til redaksjonen.

Bildet viser noen av de 70 frivillige bladbærere i Nordstrand menighet.

Redaktørskifte i MenighetsbladetOttar Julsrud har vært redaktør for Menighetsbladet i flere perioder, nå i siste omgang i hele 12 år. Han har tidligere vært leder for nyhetsbyrået Norpress og arbeider nå frilans blant annet som lederskribent for en del aviser, i tillegg til at han skriver bøker på oppdrag. Etter hvert ble det vanskelig å kombinere dette frilansarbeidet med å lage Menighetsbladet seks ganger i året. Julsrud ba derfor Menighetsrådet om avløsning.

Dag K. Smemo har vært med i redaksjonen for Menighetsbladet de siste par årene. Han har i over tyve år vært redaktør for bladet Nytt om Bibelen som utgis av Det Norske Bibelselskap, der han arbeidet i nærmere tretti år. De siste ti årene var Smemo utlånt som inter nasjonal fotojournalist for United Bible Societies. Hans bilder og reportasjer blir benyttet av bibel selskap i 145 land verden over. Nå er Smemo pensjonist og har sagt ja til å lede det redaksjonelle arbeidet for Menighetsbladet en tid fremover.

Ny redaksjonRedaksjonen av bladet er også en ulønnet dugnad. Redaksjonen av dette nummeret er:Marit Grimstad, Randi Hegle, Reidar Huseby, Sivert Berge, Hedvig L. Rømcke og Magnar Haugeli Halvorsen. Dag K. Smemo fungerer nå som redaktør.

Bladet finansieres ved annonser og gaver.Øyvind Wisløff er annonseansvarlig og sørger for at de to annonsesidene fylles opp hvert år. Ta kontakt om du ønsker en annonse, helst på årsbasis.

Menighetsbladet som dugnad

Hovedtema i dette nummeret av Menighets bladet er Faste.

Når dette bladet distribueres står vi foran fastetiden i kirken. Vi presenterer forskjellige menneskers erfaring med faste og håper det kan gi impulser til refleksjoner over din egen bruk av ukene i fastetiden.

Faste har fått mye omtale i media siden nyttår. Da er det mest snakk om faste som gir en helsegevinst for sunnhet og slanking. 2+5 dietten er én av flere varianter.

Faste frigjør tid, sier de som prøver seg på Facebookfaste eller mediefaste. Mindre tid brukt på slike aktiviteter, frigjør tid til andre ting.

Shoppingfaste kan du også lese om i dette bladet. Det frigjør både tid og penger, gir dessuten muligheter for å vise nestekjærlighet og dele med andre av vår overflod.

Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon har gode tradisjoner i våre menigheter. Unge og eldre går med bøsser og samler inn mye penger til Nødhjelpens viktige arbeid. Også i år blir det en slik innsamling, vi håper på din støtte.Åndelig faste hører vi om i Bibelen og i kirkens historie. Jesus fastet, profetene fastet, mange helgener og fromme fastet. Men også blant dagens mennesker er faste en del av fastetiden. Faste for å frigjøre tid til bønn og bibellesning er kanskje noe noen hver av oss kunne ha nytte av?

Åndelig påfyll kan du få i våre menigheter. I gudstjenestelisten ser du at det er mange muligheter i fastetiden, enten du vil gå på gudstjenester eller andre samlinger. Velkommen!

Dag K. Smemo, redaktør

NR 1–2014 · VÅREN · 94. ÅRGANG

Shoppingfaste Støtt Kirkens NødhjelpFra menighetshus

til posthus

side 15

side 3–4side 5

130 konfirmanter på Ljan og Nordstrand Fra dåp til konfirmasjon.

Forsidefoto: Dag K. Smemo

2 Menighetsbladet 1 | 2014

Tilbud – neitakk / timeout! Det startet med en byttekveld med gode venninner. Resultatet var fire nye bukser, tre kjoler og et par gensere. Klesskapet var fornyet og Mari røhne rossavik hadde fått en idé. Kan jeg slutte å shoppe?

Tekst: Marit Grimstad Foto: Dag Smemo

Shoppestopp eller shoppingfri har blitt en trend i flere miljøer det siste året. Tanken er å kutte forbruket drastisk ved å droppe shopping en viss periode og hensikten er å spare både lommeboka og miljøet. For Mari handler det også om å skifte fokus.

– Forbruket vokser, vi bruker mer

og mer på oss selv, samtidig som vi har alt vi trenger. Jeg kjente et behov for å stoppe opp og tenke på mitt eget bidrag til den utviklingen. Ved å droppe shopping en viss periode ønsker jeg å flytte fokuset vekk fra meg selv og mine behov, sier Mari.

For morgenen etter bytte kvelden våknet hun ikke bare med en haug med nye klær, hun våknet også med en helt ny lykkefølelse. Hun hadde mange nye plagg i skapet og samtidig gikk andre rundt og var fornøyd med klær hun selv ikke hadde brukt.

– Det fikk meg til å se på mitt eget klesskap med nye øyne. Det er helt fullt. Jeg har alt jeg trenger!

Dermed kastet hun seg på trenden og ga seg selv og sine nærmeste et nytt

løfte. Fra nyttår skal det verken handles klær, sko eller interiørartikler.

Da Mari nevnte sitt nye prosjekt for en nær venninne, ble hun umiddelbart med på laget. Sammen startet de en facebookgruppe og nå har enda

flere i kretsen gitt det samme løftet. Null shopping, hvertfall frem til sommeren.

– Det er jo gøy hvis flere blir med, så kan vi

inspirere hverandre, tipse hverandre og arrangere flere byttekvelder. Kanskje varer shoppestoppen lenger også. Hvis det føles riktig blir det shoppestopp i hele 2014.

Vi kaster mer og mer. Klær er billig og utvalget er stort. Vi både kjøper mer og kaster mer. 120 000 tonn klær

Mari Røhne Rossavik ønsket å forandre sine kjøpevaner. Klær og interiør frister fortsatt, men hun tar nå en timeout for kjøp av dette. Ved å droppe shopping en viss periode ønsker jeg å flytte fokuset vekk fra meg selv og mine behov, sier Mari.

Jeg ser på fasten som en pause

Faste:Faste innebærer delvis eller full-stendig avhol-denhet fra mat evt. drikke i et bestemt tidsrom og kan gjennomføres utfra religiøse årsaker eller som en ren slankemetode.Karnevalene rundt i verden er en innled-ning til fastetiden. Ordet karneval stammer trolig fra de latinske ordene caro (kjøtt) og vale (farvel), altså «farvel til kjøttet». Bibelen omtaler faste både i Det gamle og Det nye testamentet, som et middel til å rense sjelen og fokusere på Gud. Kristen faste er knyttet til tiden før påske og varer i 40 dager. Faste-tiden innledes as-keonsdag og varer med unntak av søn-dagene frem til 1. påskedag. Faste-tiden sees på som en tid for nøk-ternhet, med fokus på bønn og stillhet. Katolsk faste inne-bærer for mange å avstå fra animalsk kost (kjøtt, egg, melk) i fastetiden.I den ortodokse kirke praktiseres to fastedager i uken og fire hoved-faster i løpet av året. Under fasten skal det verken spises kjøtt, fisk, egg eller meieriprodukter. Islam har ramadan som den store faste måneden. I denne måneden er hverken mat eller drikke tillatt mellom solopp-gang og solned-gang. Fastetiden av-sluttet med en stor fest, Id.

Menighetsbladet 1 | 2014 3

går rett i søpla hvert år. 300 000 tonn mat havner på samme sted. Vi lever i et samfunn preget av ukritisk overforbruk. Samtidig kommer stadig flere avsløringer om prislappens bakside.

– Det handler om etikk og miljø. Om å ta et globalt ansvar, sier Mari. Jeg ønsker å være mer bevisst på hva mitt forbruk innebærer og ønsker å praktisere en generell nøkternhet i denne perioden

– Hvem gjør du dette for?– Jeg ønsket en endring i livet mitt, og da

måtte jeg starte med meg selv. Men det påvirker også de rundt meg. Vi har to barn, og selv om shoppestoppen ikke gjelder dem direkte, blir også de flinkere til å spørre: «trenger vi egentlig dette?» Ingen har vondt av å vente litt på det man ønsker seg. Kanskje dette gjør at vi blir flinkere til å se forskjellen på en ønskeliste og en handleliste?

Mari har foreløpig ikke regnet på hvor mye penger som spares når handlingen kuttes. Men noen tusenlapper regner hun med at det blir. Det skal brukes på flere hyggelige opplevelser med familien, men også til noen som trenger det mer enn dem selv.

– Vi har funnet et lite prosjekt som innebærer å starte skoler i slummen i Nairobi. Det er et prosjekt som tiltaler meg og som jeg ønsker å støtte ekstra i denne perioden.

Tid til å tenke. Å kutte eget forbruk, fokusere mer på andre og gi penger til de fattige. Det minner mistenkelig om en faste aksjon. Er det det?

– Jeg tenker at shoppestoppen varer lenger enn fastetiden og har ikke satt min aksjon i direkte sammenheng med fasten. Men kanskje det blir et ekstra poeng i fastetiden?

– Hva slags forhold har du til faste?– Jeg ser på fasten som en pause, en ten

ketid der man skal fokusere mer på Gud. Jeg har aldri praktisert faste selv, men vi har hatt den lilla bøssa fra Kirkens Nødhjelp på kjøkkenbenken og gitt litt ekstra i fastetiden, så på den måten kan du si at intensjonen er noe av den samme.

Allerede nå opplever Mari at shoppestoppen har gitt en gevinst. Hun leser ikke tilbudsaviser og bruker ikke tid på å jakte på ting hun egentlig ikke trenger. Hun ønsket seg mer tid og opplever at tid er frigjort. Foreløpig savner hun ingenting.

– Jeg er både fornøyd og lykkelig idag, men jeg tror at denne timeouten vil gjøre at jeg setter enda mer pris på det jeg har.

To som har fastet forteller:Tore Laugerud

Hvorfor fastet du?– Jeg faster for å forberede meg til kirkens store fest, påsken. Faste er kirkens treningsprogram for sjelen. Jeg opplever at jeg har et stort behov for et slikt program i en hverdag preget av materialisme, stress og overflatiskhet.

Hvordan fastet du, rent praktisk?– I 40 dager før påske avstår jeg fra bestemte ting som jeg ellers nyter i hverdagen, og setter stor pris på. Unntatt på søndagene. Da nyter jeg alt. Det jeg sparer på dette gir jeg som en ekstra pengegave til fattige eller nødlidende. Jeg leser også en fastebok og ber regelmessig. Faste handler om å gi oppmerksomhet til de store tingene i livet: Jesus, vår frelser og ansvaret for vår neste. Faste er å øve seg på å gjøre de rette valgene.

Hvordan opplevde du dette?– Jeg opplever at det river litt å avstå fra ting en vanligvis inntar som en selvfølge, særlig i begynnelsen. Men «ettersmaken» er god.

Hva var det åndelige «utbyttet» av fasten?– Det skjer en indre renselse og frigjøring. Jeg tåler bedre å leve med mangler og smerte og kjenner at jeg forenes dypere med andre som lever sårbare liv. Fasten gir noen erfaringer av at det er ikke så farlig om vår ytre sikkerhet rakner: Gud sørger for oss.

En enkel fastebønn:Gud, Gi meg forstand til å velge rett.Gi meg mot til å handle rett.Gi meg kraft til å gjøre rett.

Anders Mikalsen

Hvorfor fastet du?Det er mye jeg gir tiden til av mer eller mindre fornuftige sysler. Å faste utfordrer trangen og presset til å være effektiv og produktiv. Tempoet i kropp og tanke skrus ned, og det blir lettere å søke ro og stillhet. En klok mann har sagt at stillheten er døren til sjelen og sjelen er døren til Gud.

Hvordan fastet du, rent praktisk?Rent praktisk bestod min fastetid i å la være å spise fra jeg la meg torsdagen til middagstid fredagen. Gjerne en fastelight om du vil. Vann ble desto viktigere. Konsentrasjonen begynte å skli ut ved lunsjtider, så da stanset jeg jobbingen og søkte et sted det var mulig å være i ro og stillhet. Gjerne ved sjøen.

Hva var det åndelige «utbyttet» av fasten?Dersom Gud hvisker så hører man gjerne best når roen og tempoet har senket seg. Kanskje var det meg selv jeg hørte bedre enn før. Sultfølelsen er sjelden vare for meg, og faste blir en påminner om dem som sulter uten å faste. Fasting blir gjerne mest til egen oppbyggelse. Og virker langt fra Jesajas ord om faste forstått som å «sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne». Kanskje den største utfordringen ligger der, men at den starter med å søke Gud, gjerne i faste og bønn. Etter fastetiden setter jeg større pris på stillheten og ikke minst maten som følger. Risengrynsgrøt har aldri før smakt så godt.


Fasteaksjon for Kirkens Nødhjelp 6.–8. aprilDen årlige dør-til-dør aksjonen for Kirkens Nødhjelp blir i år fra søndag 6. til tirsdag 8. april. Som i tidligere år, utgjør årets konfirmanter hovedgruppen av bøssebærere. Drøyt hundre konfirmanter og omkring tretti andre i alle aldre går disse dagene fra dør til for å utfordre til å gi en gave til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Tekst og foto: Dag K. Smemo

Tor Henrik Kronen Sømme er hovedansvarlig for å organisere aksjonen på Nordstrand. Dette har han gjort i fire–fem år nå.

– Hvorfor bruker du av din fritid til å organisere denne aksjonen, spør vi Sømme.– Jeg har alltid vært engasjert av bistandsarbeid. I mange år har jeg vært giver, nå har jeg fått muligheten til også å gjøre noe praktisk for en god sak. Det er dessuten et avgrenset prosjekt i tid, så det kan kombineres med den vanlige jobben og familien.

– Er det vanskelig å få bøssebærere?– Vi merker nok at det er mange som kvier seg for å ringe på dører og be om penger. Konfirmantene gjøre en kjempebra jobb, det samme gjør en gruppe med trofaste bøssebærere i alle aldre. Men det er ikke så lett å rekruttere nye bøssebærere. Vi har plass til flere, så ta kontakt med Menighetssenteret på Nordstrand om du kan tenke deg å gjøre en innsats for Kirkens Nødhjelp og verdens fattige.

– Hvordan er resultatet på bøsseaksjonen?– Det har nok vært en liten nedgang i innsamlingsresultatet de siste årene. Sist år fikk vi inn 130.000 kroner til Kirkens Nødhjelpen, det er jo ganske bra. Et problem vi har hatt de siste årene, i økende grad, er at mange ikke lenger har kontanter hjemme. Det meste betales jo nå med kort eller på nettet. Da har

vi et gironummer eller et telefonnummer som kan brukes for å gi en gave.

– Hvorfor skal vi gi til Kirkens Nødhjelp?– Jeg tror de fleste er enige i at Kirkens Nødhjelp har stor troverdighet og tillit. De hjelper på en god måte og forvalter pengene forsvarlig. Og de har solide samarbeidspartnere i de landene der de arbeider. Det er ikke mye som går vekk til administrasjon eller dyre lønninger. Jeg håper å kunne si: «Takk for gaven» til mange av Menighetsbladets lesere, avslutter aksjonsleder Tor Henrik Kronen Sømme.

Kitty Oline Ilerød (16 år)Hva er faste?Innenfor andre religioner lar man være å spise. Faste kan også ha noe med at vi gir penger.

Hva kan man faste av?Jeg har hørt om facebook- og shop-pingfaste. Dette er gode eksempler som marker noe, i hvert fall facebook som er drøyt for vår generasjon å avstå fra det en dag.

Har du fastet noen gang?Nei.

Hvorfor tror du man faster?Det er for å symbolisere eller føle litt på hvordan de som har lite tilgang til mat lever. Dette er i hvert fall i sammenheng med tradisjonell fasting.

Hva forbinder du med faste?Å ikke spise.

Victoria Møller (15 år)Hva er faste?Det er at man ikke spiser.

Har du fastet noen gang?Faste er jo sånn at man går med bøsse. Det er i hvert fall sånn jeg feirer det.

Hvorfor tror du man faster?Gjør kristne det? Det handler vel i så fall om å få vite hvordan de fattige har det. For å være medmenneskelig og føle på det å ikke ha tilgang til mat.

Hva forbinder du med faste?At man ikke spiser på en måned.

Solvor Megard (15 år)Hva er faste?Tradisjonelt handler det vel om at man ikke skal spise, men det kan være også være at man ikke skal gjøre noe eller skal gjøre noe bestemt for å sette seg et mål over en lengre tid.

Har du fastet noen gang?Nei.

Hvorfor tror du man faster?Det har kanskje noe med at Jesus var i ørkenen og ikke spiste på 30 dager.

Hva forbinder du med faste?Jeg forbinder det både med gammel tradisjon, men også det at mamma og pappa prøver å ikke drikke kaffe når det er faste.

Isak Aaby (16 år)Hva er faste?Faste er at man ikke spiser og drikker i en periode.

Har du fastet noen gang?Nei, det gjør jeg ikke.

Hvorfor tror du man faster?Det har vel noe med religion å gjøre. Jeg trodde ikke kristne feiret faste, fordi jeg har trodd at det var en Islamsk tradisjon. Jeg har jo hørt om en fasteaksjon, men ikke tenkt så mye over det.

Hva forbinder du med faste?Islam. Det er vel en periode i året som man faster.

Vil du vite mer om årets fasteaksjon?Bruk QRkoden:

Eller søk på nettet: www.fasteaksjonen.no/fasteaksjonen201468april

Tekst og foto: Hedvig L. Rømcke


«Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv,

bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske?

Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje?

Nei, dette er fasten jeg har valgt: Å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket,

Sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, Å dele ditt brød med sultne

og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu rygge til dine egne.»

Jesaja 58, 5–7


Silje prest:

Fest uten faste? Februar er karnevalstid. Tradisjonelt har karneval blitt feiret med fest og god mat før det var tid for å leve enklere, før fastetida. Den siste dagen før faste kalles feitetirsdag – mardi gras, på fransk, som selvsagt er bakgrunnen for navnet til den store mardi gras-feiringen i New Orleans, et av verdens mest berømte karneval. Selv om vi langt i fra er på høyde med karnevalene i Rio de Janeiro og i New Orleans vil jeg påstå at vi får til dette med karnevalsfest her i Norge. Og fastelavnsboller, boller med krem, for å fete oss opp før fastetida. Festen omfavner vi. Og godt er det! Men hvordan er det med fasten? Er det noe å hente der?

Tekst: Silje Kivle Andreassen Foto: Dag K. Smemo

Faste kjenner kanskje de fleste best fra islams faste måned ramadan. I denne måneden er det mange muslimer som faster fra mat så lenge sola er oppe. Etter solnedgang brytes fasten med et etterlengtet måltid, og ved slutten av fastemåneden belønnes man med en stor fest. Det er noe godt i å øve seg på å leve uten noe man tar for gitt, og få kjenne hvor fantastisk godt det kan være med mat.

Men hva slags funksjon har fastetida i kristen dommen? Vi kan for eksempel sjekke ut hva Jesus gjorde. Helt i starten av sin gjerning dro han ut i ørkenen og var der i 40 dager og fastet (Matteus 4). Han ble sulten, og han ble satt på prøve av djevelen, men han lot seg ikke friste. Etter dette kom han tilbake til Galilea, tilbake til folk, og var klar for å begynne sin gjerning og spre det gode budskapet. Fasten var en forberedelse, en kroppslig, sjelelig og åndelig utfordring og nedbryting – som til slutt gjorde Jesus sterkere. For slik er det med det som skal styrkes. Det må først brytes ned og slites, slik at det kan bygges opp igjen og bli sterkere for å kunne møte motstand. Dette kan faste tida brukes til; å strekke seg i ånd, sjel og kropp, i viljestyrke og i nestekjærlighet – for å kunne vokse mer på de områdene i livet som man ønsker å utvide.

Det er lett å trekke parallellen til toppidrettsutøvere som presser kroppen til det maksimale for

å bygge de rette musklene og for å nå de gjeveste prisene. Og man kan trekke parallellen til modeller som sulter seg for å bli tynnest og mest ettertraktet. Dette er ikke fastens mål – verken slanking eller ekstrem trening. Fastens mål er at vi skal leve i en sunn balanse og ha det godt i egen kropp, sjel og ånd. Og i stedet for å beundre eller irritere seg over seg selv kan man flytte blikket ut og opp – mot Gud og mot sin neste.

Profeten Jesaja kom en gang for lenge siden med dette budskapet fra Gud:

«Nei, dette er fasten jeg har valgt: Å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, Sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, Å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.»

Den fasten Gud ønsker seg, handler om å flytte fokus fra seg selv for å få øye på sin neste: Løse urettferdige lenker, dele brød med sultne, la hjemløse komme i hus. Mange kan gjøre dette uten at det trenger å gå ut over egen levestandard. Men

i fastetida utfordres vi også til å berøre oss selv, ta tak i eget forbruk, eget tidsfordriv, egne prioriteringer.

Kan det være at jeg får noe hvis jeg tar bort noe? Hvis jeg for eksempel bestemmer meg for fullstendig å slutte å handle klær for en periode, er det da en mulighet for at jeg får noe som er enda viktigere enn nye, fine klær? Hvis jeg slutter å være på facebook en periode – kan det være at jeg får noe annet i stedet?

Shoppestopp er blitt en trend. De siste årene har vi stadig hørt om folk som oppdager at de bruker mye tid og mye penger på å handle klær, klær som de egentlig ikke trenger og fort blir lei av. Noen bestemmer seg for å bruke tiden og pengene på noe annet, og mange opplever at livet blir mer

meningsfullt og bedre å leve – ja, opptil flere personer snakker om en økt lykkefølelse som følge av shoppestopp.

Dette er faste. Å velge bevisst å ta bort noe fra livet. Men faste er også å hente noe inn i livet, å skape rom og tid til Gud. Det kan være i Bibellesning og i bønn. Kanskje skal du unne deg et par ekstra

besøk i kirken i disse ukene? I Nordstrand og Ljan kirker foregår det spesielle arrangementer i fastetida i tillegg til de vanlige søndagsgudstjenestene. Et mål for fastetida kan være å lese Markusevangeliet og Salmenes bok, forsøke å få tid til en kort daglig bønnestund hver dag, og legge inn noen besøk i kirken. Mulighetene er mange. Du bestemmer.

Hva skal din fastetid handle om?

Faste er å flytte blikket

Faste er å skape rom og tid til Gud


Tekst: Reidar Huseby Foto: Dag K. Smemo og Schibsted forlag

«1814» og «Eidsvoll» blir trolig de mest brukte stikkord i vårmånedene i år. Smale og brede medier rydder plass til nærmere presentasjon av hovedlinjer og detaljer i 200-årsjubileet. Høyst ulike behov dekkes – fra de kresne akademiske overveielser til guidenes kjappe replikker lokalt i ny- oppussete stashus på Eidsvoll.

Karsten Alnæs’ ferske bok 1814 – miraklenes år finner sin selvstendige plass. For og etterord, register og noteapparat røper flere års vel for beredt arbeid med råstoffet. Schibsted Forlag har fulgt godt opp – de 400 sidene er gjennomgående meget interessant – og uventet illustrert.

En smidig disposisjon gir Alnæs rom for en engasjert fremstilling, ofte krydret med detaljer og relevante fakta. Hans ønske er å gi leseren et så tidsriktig bakteppe som mulig, med illustrerende «nærbilder» av en broket situasjon i et (stor)politisk Europa. Om dette sier han: «Selv om boken er bygd både på grunnkilder og tidligere og nyere forskning, skal dette være en populær fremstilling. Hensikten har vært å gå så nær tidsvitnene som mulig, fange opp begivenhetene og stemningene med datidsmenneskenes egne ord». Alnæs lykkes med å popularisere, først og fremst fordi han slipper til de utvalgte samtidige, uten hensyn til stilling og rang. Vi får blikk inn i de usleste hytter og de privilegertes gemakker. Erindringer, brev, referater, dagbøker blir nyttige kilder. Her slipper både fortvilelsen og forventningene til. «Norge mot lysere tider?» var et usikkert ønske hos mange.

Naturlig nok settes søkelyset i Alnæs’ bok først og fremst på de to konkurrerende kronprinser – svenskenes Karl Johan Bernadotte og danskenes Christian Frederik. Men ganske så raust blir de nære og noe fjernere kretsene rundt dem presentert. Parallelt møter vi de norske hovedaktørene – de fleste av dem direkte og helhjertet engasjert med formuleringene til det som skulle bli Grunnloven, først av mai 1814, senere revidert så å si «etter behov».

Et par spørsmål til slutt: En ting er det målbare, det faktiske, det som skjedde – en annen sak er å lete bak begivenhetene. Hva var det som, i en sum, sikret det endelige utfall?

Alnæs ønsker ikke å gi noen entydig fasit. Han lener seg til den vel anerkjente professor Sverre Steen, som sier: «La oss ikke i vårt hovmod innbille oss at vi kan forklare det som skjedde i 1814. Hvorfor resultatet ble akkurat det vi kjenner må vi, med ærlig beskjedenhet, innrømme at vi i dag ikke vet.»

Hva amatører og profesjonelle derimot synes å være enige om, er hva verket på Eidsvoll har ført til. Karsten Alnæs velger denne formuleringen, for å minne om utfordringen vår tid møter: «Det underlige er, to hundre år etter mirakelåret, at vi må stå opp for de samme verdiene i dag. Igjen og igjen må vi overbevise oss selv og andre om at de er uomtvistelige og gjelder for alle folk, uansett tro, herkomst, kjønn, hudfarge, seksuell legning eller etnisk tilhørighet.»

Bokomtale:

1814–2014 Jubileet som utfordrer

17. mai på Nordstrand – i vårlys og glede – et samlende symbol, et vakkert uttrykk for takknemlighet overfor Eidsvollfedrenes innsats.

Foto: Dag K. Smemo

Kombinasjonen forfatter/historiker sikrer tyngde og faglig kvalitet i Karsten Alnæs’ siste bok, 1814 – miraklenes år. I til tider spennende som velskrevet krim, dokumenterer

vår lokalkjente naboforsker hva den gryende frihet kostet av initiativ, klokskap og mot.

Foto: Forlaget

Om vi forenkler det politiske spill, kan vi bruke disse «knaggene»: 1804–14: Nødsår. Danmark/Norge alliert

med Napoleon, krig med Sverige. 1811: Norge får eget universitet. 1814: Grunnloven. Unionen med

Danmark blir oppløst, Norge i union med Sverige (oppløst i 1905)

1824: 17.mai-feiringen begynner.

Jubileumsgudstjeneste 23. februarkl 11.00 i Nordstrand kirke


Nordstrand NormisjonMøtene finner sted i Nordstrand bedehus, Tyslevveien 79, kl.19.30Februar:Torsdag 6.: Eivind Osnes taler. Enkel bevertning.Torsdag 13.: Reidar Svoren taler. Sang v/ Bente MeierTorsdag 20.: Sangkveld ledes av Else Marie og Ragnar Sjølie. Gerd Kjeldsen flygel.Torsdag 27.: Tore Laugerud taler (Bønn. Ærlig talt). Sang v/Eirik Ege-berg Jensen

Mars:Lørdag 1.: Bønnesamling kl. 10.00 Torsdag 6.: ÅRSMØTE. Andakt ved Egil OfstadTorsdag 13.: Liv Hegle taler. Sang v/Svein Olav TrondsenTorsdag 20.: Sverre Stoltenberg taler. Sang v/Kari Løvang.Torsdag 27.: VÅRFEST. Nils Tore Andersen taler. Sang v/Torild Sandøe Møller. Bevertning.

April:Torsdag 3.: Ingun Yri Øystese. Sang v/ Aud Nome Dueland. Lørdag 5.: Bønnesamling kl. 10.00 Torsdag 10.: Espen Feilberg Jacob-sen taler. Sang v/ Kristine Thune.

Det skjer på NordstrandLunsj og dialog i Nordstrand menighetssenter kl. 11.30Mandag 3.februar: Takknemlighet – veien til det gode (i) livet? Julie Rosèn forteller.Mandag 10.mars: «Bilder og refleksjoner fra Israel og Palestina og Myanmar», v/Ingun Yri Øystese.Mandag 7.april: Misjon anno 2014. Magne Mjærum

Nordstrand og Ljan: Lunsj for etter-latte i Nordstrand menighetssenter kl. 11:30: Har du mistet noen som stod deg nær? Velkommen til lunsj i fellesskap med andre som har opplevd å bli etter-latt. Arr: Diakoni, Nordstrand menighet Onsdag 26.februar kl. 11:30: Tema: Sorg og savnOnsdag 19.mars kl. 11:30: Tema: Livsglede?

Nordstrand senior senter – Tro og tvil. Åpen samtale om kommende søndags bibeltekst. Følgende fredager fra 10.30–11.30: Fredag 14.februar, fredag 21.mars, fredag 11.april.Vi spiser lunsj sammen etterpå. Arr. ledes av diakon Ingun Øystese. For skyss: 468 468 78.

Vi fortsetter å bli kjent med Salme-bok 2013 og inviterer også kveldens gjest til et aktuelt tema.Søndag 23.februar kl.19: Tore Laugerud er kveldens gjest med tema om «stillhetsarbeid»Søndag 23.mars kl.19: Fastetiden og utfordringer i vår verden som er truet. Søndag 25. mai kl.19: Troens utrykk i bilder v/Petter Mohn. Kveldens gjest er Sindre Skeie som ung forfatter og salmedikter.

Stille kveld Kl 19.30–20.40 en onsdag i måneden.Sted: Nordstrand kirke

12. februar: «Guds rikes kraft»05. mars: Askeonsdagsmesse23. april: «Være ventet.»

For alle som søker et sted for stillhet og bønn.På Stille kveld er det felles start kl 19.30 og felles avslutning kl 20.30.I mellomtiden mediterer vi enkeltvis over en bibeltekst,og vandrer i rommet der det er bilder, symboler og tekstersom gir hjelp til oppmerksomhet og bønn.

Det skjer på Ljan:SUS kveld (Servering, undervisning, sang) Ljan menighetshus 2.mars kl. 19: Hva gjør den verdensvide kirke når katastrofen rammer? v/Tor Arne Prøis. Tidligere stedlig representant i Kirkens Nødhjelp.

Solidaritetskonsert 6.april i Ljan kirke kl. 19: Solidaritets konsert «Skyfri himmel». Medvir-kende bl.a Svein Tindberg og andre lokale kunst-nere/musikere, både profesjonelle og amatører. Inntektene går til Kirkens nødhjelps fasteaksjon. Kapellmester: Magnus Køhn. Velkommen!

Formiddagstreff i Ljan menighetshus kl 11.30:Onsdag 5.februar: Henning Olsson: Sykehus-prest i psyki atrien. Erfaringer, gleder og sorger. Besøk av 7.klasse fra Ljan skoleOnsdag 5.mars: Besøk av Lars Brekke: «Ett år i Yukon», Alaska. Illustrert. Besøk av 6.klasse fra Ljan skole.Onsdag 2.april: «Kom mai du skjønne, milde» – vi synger våren i møte v/Magnar Haugeli Halvorsen. Besøk av 1.klasse fra Ljan skole

Kafè i Ljan menighetshus kl. 11.30:Onsdag 19.februar, onsdag 19.mars, onsdag 19.april.50 kroner inkl. smørbrød, kake, kaffe/te og ut-lodning. For behov for skyss: Sandra: 92 26 28 23

Ljan:Helt førsteklasses: mandager: 20.januar–27.januar og 3. februar klokken 13:30-15:00. Gudstjeneste 9. februar. Henting og levering på AKS.Tårnagenter for 3. klassinger på Ljan og Nord-strand: Lørdag 29. og søndag 30. mars.

Nordstrand:Sansegudstjeneste, 2-åringer spesielt invitert. Søndag 2. februar.Helt førsteklasses: tirsdager 4., 11., og 25. februar. Fastelavnsgudstjeneste 2. mars. Henting og levering i samarbeid med AKS.Tårnagenter for 3. klassinger på Ljan og Nord-strand: Lørdag 29. og søndag 30. mars.

Faste aktiviteter:Ljan: Supermandag: Et tilbud for familier i Ljan menighet med barn fra 0–10 år. Annenhver mandag. (Partallsuker)

Nordstrand:Barn- og familie: Familiekoret: Annenhver mandag fra 17.00– 18.30 på menighetssenteret. (oddetallsuker)Speideren: Oppdagere og Stifinnere annenhver mandag 18.00–19.30 i kjelleren på menighetssenteret. (Oddetallsuker) Vandrere hver uke 18.00–19.30. Jenteklubben: Annenhver mandag fra 18.00–19.30, på bedehuset i Tyslevveien. (Partallsuker)Barne- og Ungdoms kantoriet: Hver tirsdag, på menighetssenteret.Babysang: Hver onsdag fra 11.30–13.00 i kjelleren på menighetssenteret.

Søndagsskolen på menighetssenteret: Se gudstjenesteoversikt.

Tweens: Tweensklubb en fredag i måneden på menig-hetssenteret.28. februar28. mars09. mai13.juni

Ungdom: Onsdagsåpent hver onsdag 19.00–ca 21.00 på menighetssenteret.

Helt førsteklasses:Dette er et tilbud kirken gir i forbindelse med trosopp-læringen. Invitasjon kommer i posten til alle døpte 1. klassinger på Nordstrand og Ljan. Arrangementet er i samarbeid med AKS(Aktivitetsskolen) og barna blir hentet og levert på AKS.Det er trosopplærerene i samarbeid med prest, som holder i arrangementet.Barna vil få kjennskap til sin egen kirke, sin tro og får bli kjent med bibelen og dens fortellinger.

For mer informasjon om aktivitetene ta kontakt med trosopplærer Linda Kronen Sømme på mail [email protected], eller Barne- og ungdomsprest Anders [email protected] eller ring kontoret på tlf 23 62 98 00.

Kirkemusikkutvalget inviterer tilKONSERTPROSJEKT MED GOSPELMUSIKK FOR ALLE GENERASJONER!15. og 16. mars inviteres store og små til å være med på øvelse og konsert i et stort felleskor under ledelse av Birgitte Velsvik! Birgitte er en allsidig musiker med erfaring fra både rytmisk musikk og klassisk. I tillegg til felleskoret deltar menighetens kor, samt musikere og solister med egne numre. Familiekoret, Barne og ungdomskantoriet og Kirkekoret inviterer også prosjektsangere på særnumrene. Kontakt kirkemusikkutvalgets leder, Ellen Sandøe, tlf 90 74 71 81/[email protected] for nærmere informasjon.

ALLE ER VELKOMMEN TIL KONSERTENI NORDSTRAND KIRKE SØNDAG 16.03. KL. 18.00.Bill. v. inng. Kr 100. Alle under 20 år gratis. Et evt. overskudd går til orgelfondet.

Kirkens Hyggetreff på Skovhem 27. februar: Else Kjeldsen og Else Marie og Ragnar Sjølie «Lina Sandells liv og sanger» .


inviterer til leie av hyggelige, velutstyrte

selskaps- og møte-lokaler i

Nordstrandhuset Nordstrandveien 30.

Ledig? – priser –reservèr på www.nordstrandvel.no

tlf: 22 28 13 49 (man–fre kl. 09–18)

inviterer til leie av hyggelige, velutstyrte

selskaps- og møtelokaler i Nordstrandhuset

Nordstrandveien 30. Ledig? – priser – reservèr på www.nordstrandvel.no

tlf: 22 28 13 49 (man-fre kl. 09-18)

Nøkkelferdig anlegg, med elektriker, rørlegger og kjølemontør fra Elektropluss.

Finansierings- og støtteordning fra Enøk!

Markedets beste produkter for radiatoranlegg, vannbåren gulvvarme og luft til luft. Gratis veiledning og befaring.

Skift ut oljefyren med VARMEPUMPE, spar 50-80% av fyringsutgiftene.

Elektropluss avd. EKEBERG, Kongsveien 81C, 1177 OSLO E-mail: [email protected] Telefon 23 38 30 00 - www.elektropluss.no

+ Reduser CO2 utslipp tilsvarende 6 biler+ Unn deg et sikrere hjem!

Fire av ti branner i hjemmet starter pga feil i det elektriske anlegget eller feil bruk av elektrisk utstyr.

Vi skifter ut dine gamle sikringer med moderne jordfeil automater, som passer på det elektriske anlegget i hjemmet ditt.

Gratis el-sjekk til en verdi av kr. 1.490,- om du bestiller oppgradering eller nytt sikringsskap.

Sikringsskap

Elektropluss avd. EKEBERG, Kongsveien 81C, 1177 OSLO E-mail: [email protected] Telefon 23 38 30 00 - www.elektropluss.no

Nordstrandveien 62 – 1164 OSLO Tlf: 22 29 59 39Åpningstider: hverdager 08–20

Allmenntannleger, spesialister og

tannpleiere tilbyr alle typer

tannbehandlingeventuelt i samarbeid med andre spesialister

Akutt hjelpBård AndresenPer HagenArash Sanjabi (spesialist i endodonti)Janicke Liaaen Jensen(kirurgi og oral medisin)

Tannpleier NTpF:Elin AntonisenMerita IsmailovskaHeidi Øvstrud

Tannleger MNTF:

NORDSTRAND TANNLEGESENTER

www.nordstrandtannlegesenter.no

Ekebergvn.237, 1166 Oslo, tlf:22299228

Din annonse her?

Ta kontakt medØyvind Wisløff

Mobil: 906 98 934 [email protected]

Vi har fusjonert, men alt er som før. Norges eldste bårebil - Wangs originale Chevrolet fra 1939 - fortsetter å gjøre tjeneste for familier som kommer til Wang Nordstrand eller Wang Majorstuen. Eller til Wang Hasle, vårt nye kontor. Eller til Olav Werner Stabekk eller Olav Werner Grünerløkka, selvfølgelig. Det er jo faktisk en hyggelig forandring.

NOE HAR HENDT SOM IKKE FORANDRER NOE.

Wang Nordstrand: Tlf 23 16 83 30Wang Majorstuen: Tlf 23 19 61 50Olav Werner Grünerløkka: Tlf 22 35 40 10Olav Werner Stabekk: Tlf 67 12 19 89Wang Hasle: Tlf 23 16 83 25

www.wangbegravelse.no www.olavwerner.noB E G R A V E L S E S B Y R Å





































Gravsteiner – Inskripsjoner – Omarbeiding

Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegårdUlvenvn. 102, 0581 Oslo

Tlf. 22 65 60 50 • Fax. 22 65 60 31www.gravstein.com

Gravsteiner – Inskripsjoner - Omarbeiding

Utstilling vis à vis Østre Akerkirkegård

Ulvenvn. 102, 0581 OsloTlf. 22 65 60 50Fax. 22 65 60 31

www.gravstein.com

Von Øtkensvei 11169 Oslo

Tlf. 22 61 29 10


DATO:

Perioden febr–apr

(Rett til forandringer forbeholdes.

Se dagspressen.)

NORDSTRAND KIRKE: LJAN KIRKE: ØSTMARKSKAPELLET9. febr. 6.s.i Åpenb.t Joh.6,63–69

11: Messe m/dåp. Espen Feilberg- Jacobsen. Søndagsskole. Ofring til menighetsarbeidet Kirkekaffe.13: Dåpsgudstjeneste. Feilberg-Jacobsen19: Messe m/ungdom. Anders Mikalsen

11: Gudstjeneste «Helt førsteklas-ses» Supermandag deltar. Per Olav Vangen, Linda Kronen Sømme, Marianne Drivdal. Ofring menig-hetsarbeidet. Kirkekaffe.

12: Sports gudstjeneste Pål Erling Torkildsen

16. febr. Såmannss. Luk. 8,4–15

11: Høymesse. v/prost Eigil Morvik. Ofring Det Norske Bibelselskap. Kirkekaffe.

11: Høymesse. Nattverd. Per Olav Vangen. Ofring Det Norske Bibelselskap

12: Sportsgudstjeneste Bjørn Wegge

23.febr. Kristi Forkl.d Matt.17,1–9

11: Høymesse med dåp. Espen Feilberg-Jacobsen. Ofring menig-hetsarbeidet Kirkekaffe

11. Gudstjeneste-samling. Per Anders Nordengen

12: Sportsgudstjeneste Dag Smemo

2.mars Fastelavens-søndag Joh. 17,20–26

11: Gudstjeneste «Helt førsteklas-ses». Anders Mikalsen, Marianne Drivdal og Linda Kronen Sømme. NBUK. Ofring til Acta Barn & Unge. Kirkekaffe

11: Høymesse m/dåp. Espen Feilberg-Jacobsen. Ofring KIA.19: SUS-kveld

12: Sportsgudstjeneste Dag Kjetil Hartberg

Onsd.5.mars Askeonsdag

19: Askeonsdagsmesse. Samarbeid NMUF og Stille kveld. Anders Mikalsen og Tore Laugerud

19: Askeonsdagsmesse med konfir-manter. Silje Kivle Andreassen og Per Olav Vangen

9. mars. Første sønd.i faste-tiden Matt.4,1–11

11: Høymesse med dåp. Søndagsskole. Per Olav Vangen. Ofring menighetsarbeidet. Kirkekaffe.13: Dåpsgudstjeneste. Vangen

11: Høymesse. Espen Feilberg Jacobsen. Ofring menighetsarbeidet

12: Sportsgudstjeneste Per Anders Nordengen

16. mars 2. sønd.i faste-tiden Matt.15,21–28

11: Messe med ungdom. Anders Mikalsen. Ofring til KRIK. Kirkekaffe

11: Høymesse med dåp. Per Olav Vangen. Ofring KABB. Kirkekaffe.

12: Sportsgudstjeneste Trond Skard Dokka

23. mars Maria Budskapsdag Luk.1,26–38

11: Høymesse med dåp. Søndagsskole. Silje Kivle Andreassen. Ofring menighets-arbeidet. Kirkekaffe

11: Gudstjeneste-samling Espen Feilberg-Jacobsen

12: Sportsgudstjeneste Liv Hegle

30. mars 3.s.i fastetid Luk.11,14–28

11: Høymesse. Silje Kivle Andreassen. Ofring Kirkens Bymisjon. Kirkekaffe.19: Messe med ungdom. Anders Mikalsen

11: Tårnagent-gudstjeneste. Linda Kronen Sømme. Marianne Drivdal. Per Olav Vangen. Ofring menig-hetsarbeidet Kirkekaffe

12: Sportsgudstjeneste Espen Feilberg- Jacobsen

6. april 4.s.i fastetid Hebr.4,14–16

11: Messe med barn. Silje Kivle Andressen. Ofring Ung Kirkesang.Kirkekaffe.13: Menighetens Årsmøte

19: Solidaritets-konsert til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Ulike artister.

12: Sportsgudstjeneste Elisabeth Torp

13. april Palmesøndag Joh.12,12–24

11: Høymesse m/dåp. Per Olav Vangen. Ofring Kirkens Nødhjelp

11: Høymesse m/dåp. Espen Feilberg Jacobsen. Ofring menighetsarbeidet

12: Sportsgudstjeneste Gunnar Kagge

SPORTS GUDSTJENESTER

KLI

PP U

T


Ekebergveien 232 1166 OsloTelefon: 22 28 57 33 • Telefax: 22 28 40 59E-mail: [email protected]

Vis hva du føler-send blomster

BuketterDekorasjonerAlt til brudenBårebuketterKranser

A D V O K AT E N E PÅ N O R D S T R A N D

B e n n i n , B r a t a a s & F j e l d h e i m m n a .

Familie – arv – skifte – skatt Ektepakt – testament – samboeravtale

Fast eiendoms rettsforhold

Bygg– og entrepriserett – mangler ved boligkjøp

Alm. praksisTlf. 23 38 64 00 – Faks 23 38 64 01

Ekebergvn. 228 C / Sæterkrysset Nordstrandwww.advokatnor.no

Åpningstider: Man.-tors. 11.00–16.00,fredager kun selskaper og møter, lør.–søn. 11.00–15.00

Olaf Helsets vei 2 – 0621 Oslo, Tlf. 22 29 82 82 – fax: 22 29 82 95Tove og Stig Klemetsen – epost: [email protected]

•Selskapslokaler •Møter •Catering

LegeSPESIALIST I ØYESYKDOMMER

Kongsveien 104, 1177 Oslo (BestHelse)Tlf 02359 / 22 28 63 64

Kontortid: 08.30–14.30 alle hverdager

STEINAR BAREID

Takstmann medlem av NTFVÅTROMSVURDERING – SKADETAKSERING – VERDITAKSERING

tlf. 91 58 49 30 og 22 29 55 65

Tannlege TROND TELJE

Spesialist i periodonti(tann kjøtt

sykdommer)Von Øtkensvei 1

Over Mat karussellenTlf. 22 61 32 01

Rørleggertjenesten asEkebergveien 3121166 OsloTlf.: 22 28 90 98

[email protected]

Orring ByggsenterSlimevn. 4, BjørndalTlf.: 22 62 98 008 - 19 9 - 15

Det meste i byggevarer!

TA K S T K O N TO R E T R O S E N D A L A SEinar Olav KirkebyTakstmann MNTF

Autorisert takstfirmaTaksering av fast eiendom

bolig/eiendommerTilstandsrapporterProsjektvurdering

Byggelån og rådgiving

[email protected] http://takstkontoretrosendal.no

Mobil: 911 35 360 Rosendalsveien 44, 1166 Oslo

a.sPostboks 138 Nordstrand 1112 Oslo

Din annonse her?Ta kontakt medØyvind Wisløff


Din annonse her?

Ta kontakt medØyvind Wisløff



Ny barne– og ungdomsprest:

Prest eller skuespiller?– Jeg søkte på teaterskolen, men kom ikke inn, så ble det teologi, – uten at jeg hadde tenkt å bli prest. Dette sier Anders Mikalsen, vikarierende barne– og ungdomsprest i Nordstrand menighet de nærmeste ni måneder.

Tekst og foto: Dag K. Smemo

Vi treffer Anders Mikalsen på en av hans første arbeidsdager, i hans første prestejobb. Hva har han har å fortelle om seg selv og sine forventninger til oppgavene på Nordstrand?

– Jeg ble ordinert 21. desember i Stavanger. Dialekten min røper vel at jeg er fra Rogaland, oppvokst på Sola. Jeg studerte teologi på menighetsfakultet i Oslo. Mens jeg studerte, hadde jeg noen jobber som miljøarbeider på Conrad Svendsen stiftelse (Døvehjemmet i Solveien), så jeg kjenner litt til Nordstrand.

– Ryktene sier at du også har studert i USA?– Ja, mot slutten av teologistudiet hadde jeg et år i USA der jeg skrev min oppgave og studerte psykologi. Jeg arbeidet spesielt med sjelesorg og storytelling, – vår fortelling og Guds fortelling. Jeg håper jeg kan bruke noe av dette i mitt arbeide med barn og ungdom på Nordstrand. Det er viktig at vi som mennesker og som kristne finner vår fortelling og vårt liv i Guds plan.

– Søkte du dette vikariatet?– Nei, jeg hadde tenkt å søke en stilling i Tromsø, den som Einar Gelius senere søkte. Men jeg ble oppfordret til å søke av min kjenning Jan Einar Hals, daglig leder i Nordstrand menighet. Nå

gleder jeg meg til å ta fatt, selv om jeg er ganske spent. Nordstrand har jo ord på seg for å være en ressurssterk menighet, så jeg regner med at det er store forventninger til meg. Jeg har dessuten hørt

svært mye godt om stabsfellesskapet i Nordstrand.

– Har du mye erfaring fra barne– og ungdomsarbeid?– Ikke så mye fra barnearbeid, som med ungdom.

Men det er heldigvis gode medarbeidere i Trosopplæringen på Nordstrand, de er sikkert flinkere med barn enn meg. Jeg trives godt sammen med ungdom, men jeg vet jo konfirmantene vil si jeg er en gammel mann, sammenlignet med dem. Kanskje kan vi få god kontakt likevel? Jeg forsøker alltid å være meg selv, ærlig og åpen i kontakten med ungdommen. Så håper jeg at Nordstrandungdom kan skjønne min rogalandsdialekt. Nå gleder jeg meg til å møte enkeltmennesker. Jeg vil gjerne snakke om troen og om livet

– Hvorfor ble du prest? – Som sagt, jeg søkte teaterskolen, men kom ikke inn der. Så var alternativet å bli journalist eller psykolog, men jeg startet på menighetsfakultet for å ta et års teologistudier. Det endte med at jeg tok teologien og ble ordinert som prest. Jeg er forsiktig med å snakke om kall, men når jeg ser tilbake, så ser jeg at ting har lagt seg godt til rette, og dører har åpnet seg for prestetjeneste. Gud har mange måter å arbeide på … Gud har skapt meg slik jeg er, for at jeg skal bruke dette til beste for andre og for Guds rike.

– Har du noen favoritter i Bibelen?– Jeg har alltid opplevd Johannesevangeliet som fint. Det er en høyde og en dybde i disse fortellingene. Jesu kjærlighet kommer veldig fint frem. Jeg har dessuten veldig sans for profeten Jona, jeg oppfordrer gjerne Menighetsbladets lesere til å lese de fire kapitlene i Jonaboka. Jona fikk en oppgave av Gud, men han vegret seg og flyktet. Jeg kjenner meg igjen i frykten for det ukjente, men ser også at om vi går der Gud fører oss så, er han med oss og gir oss styrke og klokskap til de oppgavene vi møter.

Jeg vil gjerne snakke om troen og om

livet

Årets Bibeldag 16. Februar

Bibler til CubaFor mange er Cuba et spennende ferieland. Men Cuba er mer enn fengende musikk og solfylte strender. Cuba er også det landet i LatinAmerika hvor kirkene vokser raskest og lengselen etter Bibelen er sterkest. Derfor er også etterspørselen etter Bibelen stor. Situasjonen kan sammenfattes slik: «Kirkene er fulle av folk, men tomme for bibler». Det største ønsket til de nye kristne er ofte å få sin egen bibel. Det koster 2530 kroner å trykke og frakte en bibel til Cuba. Kirkene selv

anslår mangelen til å være rundt 950 000 bibler. Dette ønsker Det Norske Bibelselskap å gjøre noe med. De har derfor gått sammen med sju andre bibelselskap om et stort løft: En million bibler til Cuba.Last ned denne QRkoden

eller les mer på: www.bibeldagen.no. Foto: Dag Smemo


SLEKTERS GANG

DØPTE Maxi milian Guttormsen, Mathilde Stangerhaugen Poux, Agnes Meng Sandsmark,

Jostein Bille Rørvik, Maria Sørfonden, Filip Gjerdalen,

Henrik Bjørnstad Holth, Adrian Ness Engh, Jenny Pauline Storvik, Aurora Eidem Anskau, Eline Brunstad Bjørkerot, Sofie Rashidi Blystad, Josefine Conradi Guttulsrød, Wilma Løvsland, Sebastian Mack Løvdal, Sienna Lieng Engebrtsen, Emilie Bredal Guderud, Casper Matheo Porsbøll Spolén, Felix Ubøe Møthe, Pernille Dorthea Lødøen, Oda Cyrus Ims, Adrian Elias Ervik, Wilmer Høgås Ellingsen, Emily Skramstad, Sander Pettersen Hansen, Herman Selmer Lyngmo, Ludvig Melbø, Fredrik Lunde Sønsteby, Michael Krum

VIGDE Hanne Elstrøm Guttulsrød Og Espen Bertil Johansson,

Kirsti Winther Hansen Alnes Og Jonas Andersen Nordenhaug

DØDE Einar Fredrik Davidsen, Tove Margaret

Torgunrud, Hans Solvang, Gerd Fjeld Mørstad, Ella Helene

Lauritzen, Gunnar Magne Karlsson, Jan Rune Revil, Lill Astri Hedenstad Kjexrud,

Ragnar Artur Johansen, Irene Kristine Indahl, Marta

Henriette Larsen, Ada Marie Ellingsrud, Tanvik, Elisabeth Piltvedt, Sten Christian Hanssen, Edith Gunhilde Solem, Birgit Svarthoel, Eva Schjander Larsen, Rna Margrethe Sundholm, Geir Hagerup Andresen, Ingeborg Fossu, Anne Solvor Jensrud, Thor Richard Lunde, Berit Elina Davidsen, Kjell Valentin Matre, Lill Kristiansen, Oddvar Myhrer, Borghild Nygård, Unn Sundland, Egil Henning Stenberg, Grete Grimstvedt, Ingvild Berg, Gerd Sidsel O.S. Moe, Anne Lise Moseng, Knut Erik Aagenæs, Tove Falch, Turid Holmen, Solbritt Sundli, Rachel Nord, Else Marie Hammer, Tom Katralen, Heidi Sivertsen, Sissel Selægg

LISTE PR. 21.01.2014

Sokneprest Espen.Feilberg.Jacobsen @oslo.kirken.notlf. 23 62 98 03

Menighetssekretær Nordstrand (deltid)Magnar.Haugeli.Halvorsen @oslo.kirken.no tlf. 23 62 98 06

Diakon Nordstrand og LjanIngun.Yri.Oystese @oslo.kirken.notlf. 23 62 98 08 / 46 84 68 78 (mob)

Kantor Ljan (deltid)Magnus.Kohn @oslo.kirken.no

Sokneprest Ljan per.olav.vangen @oslo.kirken.no,tlf. 23 62 98 23

Menighetssekretær Ljan (deltid)Torbjorn.Brox.Webber @oslo.kirken.no

Barne- og ungdomsprest (vikar)Anders.Mikalsen @oslo.kirken.no, tlf. 23 62 98 05, 47 85 86 50 (mob)

Diakoniarbeider Ljan (deltid)Sandra Liljedal liljeda @online.no tlf. 93 26 28 23

Menighetsforvalter Jan.Einar.Hals @oslo.kirken.no tlf. 23 62 98 02

Kantor Nordstrand (vikar) Liv.Marie.Hofseth @oslo.kirken.no tlf. 93 8169 28

TrosopplærerLinda.Kronen.Somme @oslo.kirken.notlf. 23 62 98 10

Menighetsrådsleder Ljan: Mette HeilandMob: 90 69 40 37

Kapellan Silje.Kivle.Andreassen @oslo.kirken.notlf. 23 62 98 04

Kantor Nordstrand (permisjon) Karen.Haugom.Olsen @oslo.kirken.no tlf. 23 62 98 07

Trosopplæringsleder Marianne.Drivdal @oslo.kirken.no tlf. 23 62 98 05

Menighetsrådsleder Nordstrand: Nils Martin EspegrenMob :99 41 77 63.

Har du behov for en samtale?

På menighetskontoret vil det alltid være en til å møte deg

eller formidle kontakt til en av prestene, diakonen eller en

annen av de ansatte. Du kan også ringe:

tlf. 23 62 98 00 / 00, kl. 10–14.

Kirketorget i OsloÅpningstid:

alle hverdager 08.00–15.30.

Vil du melde dåp, finne frem til dato for vielse eller benytte deg av andre kirkelige handlinger, så er det nå Kirketorget i Oslo som er stedet du får hjelp og service.

Tlf. 23 62 90 09 Epost:

[email protected] Post- og besøksadresse:

Grønlands leiret 31, 0190 Oslo Sentralbord for kirkene i Oslo:

tlf. 23 62 90 00

Redaktør Dag K Smemo Mobil: 92 40 37 00, e-post: [email protected]

I redaksjonen Marit Grimstad, Reidar Huseby, Randi Hegle, Sivert Berge, Hedvig L Rømcke, Magnar Haugeli Halvorsen

Annonser Øyvind Wisløff Mobil: 906 98 934 [email protected]

Design [email protected]

Trykk Litografia, Oslo

Utgis av menighetsrådene i Nordstrand og Ljan med seks utgaver i året. Trykkingen finansieres med gaver og annonser, redaksjon og distribusjon er basert på frivillig

innsats. Menighetsblader faller utenfor kategorien «uadressert reklame».

Neste nummer har materiellfrist 11. mars og dekker perioden 31. mars–2. juni.

Stoff til bladet sendes elektronisk: [email protected]. Tekst i wordformat, bilder minst 10×15cm

med oppløsning 300ppi, filformat: jpg.Menighetsbladet kan lastes ned gratis i pdf-format på

oslo.kirken.no/nordstrand/menighetsblad

Send din gave til bankgiro 1609 10 04546

QR code generated on http://qrcode.littleidiot.be

Sykehjemsprester:Nordseterhjemmet, sykehjemsprest Jostein Vist tlf. 90 74 31 56Midtåsenhjemmet, prest, kontakt Nordstrand menighet

Menighetsbarnehager:Nordstrand menighetsbarnehage styrer Bente Meier tlf. 22 29 56 40, [email protected] menighetsbarnehage styrer Bjørn Kåre Valvik, tlf. 22 75 01 40,Mob: 92 09 99 [email protected],

Gravferdskontoret øst tlf. 21 93 78 60

Minnesamvær Nordstrand menighetssenter:Minnesamværs ansvarlig Marit Nystedt tlf. 48 22 14 15 / 23 62 98 11

Leie Nordstrand Menighetssenter:Kontakt menighetskontoret

Leie menighetshuset på Ljan: [email protected] eller tlf. 22 61 24 66

Gavekontoer:Nordstrand menighet 5063 63 33767Ljan menighet 7877 08 02198Hvis spesielt formål, angi det.


Litt lokalhistorie

Posten på Nordstrand siden 1887Tekst: Reidar Brevik Foto: Dag K. Smemo

De aller fleste leserne drar nok kjensel på denne bygningen i Nordstrandveien 38, der postkontoret holdt til før det flyttet opp til Seterkrysset. Nordstrandhøgda postkontor ble opprettet i 1917 og leide lokaler i dette huset, som den gang huset administrasjonen for AS Ekebergbanen. Banen hadde blitt åpnet samme år og gikk ikke lenger enn til Seter, der vendesløyfen for trikken snodde seg rundt bygningen.Dette er virkelig en bygning med en fortid! Det tjente som det første menighetshuset på Nordstrand fra 1911 og ble blant mye annet også benyttet til konfirmantundervisning. Det ble bygd tre år tidligere av private som base for evangelisering i de nye boligstrøkene langs Ekebergveien og østover og het Nordstrand Missionshus. Vaktmesteren het Gustav Andersen og var lyktetenner i strøket.

Etter hvert samlet banen bygningsmassen sin på Holtet, og huset ble leid ut til forskjellige virksomheter. På femtitallet kunne du få kjøpt en ny klokke her, reparert skoene dine, sydd en aftenkjole eller klippet håret hos Pettersen, senere holdt et sykkelverksted, en frukt og grønthandel og et byggevarefirma til her. Når nå den nye broa med to spor skal bygges, er dens dager talte.

Likevel var dette slett ikke det første postkontoret på Nordstrand. Det lå i den gamle stasjons bygningen i Nordstrandveien og ble åpnet allerede i 1887. Her regjerte i mange år Magnhild Ruud født Olsen. Hun vokste opp på Nedre Nordstrand og ble ansatt i postverket i 1924, 16 år gammel. Etter hvert kjente hun kundene så godt at hun sjelden trengte å be noen om legitimasjon. Hun rakk å bli en institusjon innen hun gikk av med pensjon i 1975.

Enda tidligere hentet man post på stasjonen, men noe postkontor og postombæring fantes ikke. Posten kom med toget, ble sortert av en jernbane funksjonær

og puttet i bokser på venteværelset. Den korrekte adressen til bestefaren min var Maskinist Fritjof Hansen, Villa Fagerhøi, Nordstrand st.

Og nå var det planen at posten skulle flytte i mars 2014, men mangel på aktuell butikk som kan overta gjør at flyttingen i første omgang er utsatt til midten av 2015.

1907: Nordstrand Missionshus ble bygget1911–1917: Menighetshus for Nordstrand 1917–1924: Kontorer for Ekebergbanen 1924 – postkontor og butikker 2014– blir huset revet for å gi

en tospors bro for trikken?

Post og menighet i samme hus

Missionshus, trikkekontorer, postkontor og butikker i over hundre år.

Gode historier eller forslag til temaer for lokalhistoriske saker? Send ditt tips til:[email protected]

Før jul fikk jeg en søt, liten, blå keramikk-fugl i gave av en kollega. «Vi snakket jo om bekymringer sist vi var sammen», sa hun, «og da jeg så denne fuglen på et marked, tenkte jeg på den samtalen og kjøpte den til deg.» Vi hadde vært noen kolleger på en kafe, og der hadde vi blant annet snakket om å ikke bekymre seg. Vi hadde nevnt fuglene som Jesus viste til i Matteus evangelium.

I kapittel 6, vers 25 står det: «Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med.» Og vi-dere i vers 26 leser vi: «Se på fuglene under himmelen. De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?»

Det er normalt å bekymre seg, for ingen kan jo vite hva som skjer i fremtiden. Men når Jesus, som har skapt både oss, og himmel og jord, sier dette, er det mer enn bare en psykologisk anbefaling. Vi skal virkelig slippe bekym ringene.

Jesus har omsorg for oss, og vi får sende bekym-ringer til ham som virkelig kan gjøre noe med dem. I Filipperbrevet kapittel 4, vers 6 og 7, står det: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»

Denne freden, som er over vår fatteevne (!), er noe å trakte etter. Den lille keramikk-fuglen, som nå står i kjøkken vinduet, skal minne meg på dette i 2014.

Marit Elfving, lektor

Den lille, blå fuglen Tanker om tro

Postens siste stoppested, så langt, er i forretningsbygget på Sæter.

Posten selger frimerker med bilde av Nordstrand kirke

Posten på Nordstrand startet på Nordstrand jernbanestasjon


Ny optimisme for kirkebyggMidler til det nye kirke bygget er sikret i Oslobudsjettet og byggeprosjektet fortsetter. Det forelå forslag om kutt og den politiske situasjon var uoversiktlig. Da budsjettet ble vedtatt ble det likevel klart at midlene til Nordstrand kirke ble videreført som opprinnelig planlagt. Det betyr at byggeprosessen vil fortsette. Som mange nå vil være kjent med, ble byggingen lyst ut på offentlig anbud våren 2013 med svarfrist i juni, men det var svært få entreprenører som viste interesse for å bygge kirke. Ved anbudsbefaring våren 2013 var det kun 3 personer som møtte fram. 8.januar i år var det ny anbudsbefaring i Nordstrand kirke, og ved denne anbudsbefaringen møtte ca 25 personer fram. Det er med andre god grunn til å tro prosjektledelsen på at det er større interesse blant entreprenørene for byggeprosjektet nå. Anbudsfrist er 6.februar.

Byggekomiteens formann er Frank Hagen og prosjektledelsen i fellesrådet mener at oppstart av bygging kan være relativt kort tid etter dette, det vil si tidlig på vårparten eller forsommeren 2014.

Siden sist på siste sideNoen glimt fra hva som har skjedd i menighetene den siste tiden.

Julen 2013 i tall for Nordstrand og Ljan kirker.

5.399 totalt innom Ljan og Nordstrand kirker i

julen frem til og med 2. juledag i Nordstrand

68.483 kr. totalt gitt i kollekt på julens gudstjenester

Tall for Ljan kirke

250 på skolegudstjeneste på

Ljan

150 på

barnehagegudstjeneste

760 på to gudstjenester

julaften

17.646 kr. i kollekt til Kirkens

Nødhjelp

Tall for Nord-strand kirke julen 2013

690 på tre barnehagegudstjenester i Nordstrand

kirke

1.670 på syv skolegudstjenester

i Nordstrand kirke

1.330 på fire gudstjenester

julaften

49.869 kr. I kollekt til Kirkens

Nødhjelp

100 årTidligere prestefrue fylte 100 år 27. Januar. Ruth Hedegaard Jacobsen og hennes mann Roal var et meget avholdt prestepar på Nordstrand fra 1964 til 1980. De fikk begge attest som hjertevarme og rause, med åpne hender og åpne hjerter. Foto: Nordstrand blad 1980

Ny salmebok ble tatt i bruk 1. søndag i advent. Kirkevert Kari Espegren ønsker Bjørn Erik Neerland velkommen til å ta i bruk den nye salmeboken. Foto: Petter Mohn

Fullsatt Nordstrand kirke julaften, på alle fire gudstjenester. Dørene måtte stenges før første gudstjeneste kl. 13. Da var det ikke flere ståplasser. Foto: Dag K. Smemo

Gabrielle, en musikal ble satt opp i Nordstrand menighets senter og i Ljan kirke før jul.

Foto: Petter Mohn

Mange sto i kø utenfor kirken julaften, selv om det regnet og det ikke ble noen hvit jul dette året.

Foto: Dag K. Smemo


Documents

Menighetsbladet 1-2014