Mevit2529 MedieretorikkForelesing 2:Retorikk i vr tidEspen Ytreberg

Forskjeller mellom klassisk retorikk og moderne medieopptreden

Situasjonen er en annen: folkemtet versus TV-debatten

Sjangeren er en annen: folketalen versus den medierte debatten eller appellen

Samfunnet er et annet: republikkens Roma versus det representative demokratiet

Problemer med overfre klassisk retorikk p moderne medier

Appell til den klassisk retoriske tradisjonen som uttrykk for det evige og uforanderlige

Medieblind applisering av retoriske troper og figurer p medieeksempler: hunden som kan g (drlig) p to ben

Barry Brummetts forslag til hndtering: Skille mellom retorikk som manifestasjon og som funksjon

Forskjellen medieringen gjr for retorikken

Ikke bare muntlig men ogs visuell, audiovisuell, skriftlig og musikalsk

Kollektiv heller enn individuell avsender

Spredt og fjern mottaker

Ofte ikke hensiktsbestemt i tradisjonell retorisk forstand

Mosaikk- og flow-preget

Forskjellen medieringen gjr for politisk kommunikasjon

Intimisering og ethos-orientering

Visuell og auditiv orientering

Fragmentering

... Men hva forblir det samme?

Selve impulsen til overtale og argumentyere

Retoriske grunnelementer forblir de samme: ethos, kairos, inventio, elocutio, aptum, etc.

Fremdeles utves kunsten skjule kunsten

Teoretiske kontinuiteter

Fra internt aptum til moderne kommunikasjonsteori: avsender, mottaker, budskap, kanal/medium

Fra kairos og aptum til moderne oppfatninger av sosial kontekst som bestemmende for handling

Fra aptum til en moderne betoning av sjangerens og institusjonens krav

En bro fra klassisk retorikk til medieuttrykk

Bitzer: retorisk handling springer ut fra behovet for lse et visst problem i en viss retorisk situasjon

Forventningene i en gitt situasjon har nedfelt seg i sett av regler, uttrykt i i sjangere

Sjanger: ikke et diktat, men en ramme

Mediene har delvis sine egne varianter av etablert sjangere (melodrama), dels egen-utviklede sjangere (reality TV)

Visuell retorikk

Tropologisk tilnrming: visuelle paralleller til sprkets troper

Paradigme: nett, grnnsak, pasta

Syntagme: Fangsten av ingredienser

Metafor og synekdoke: Italienskhet

Visuell retorikk

Ikonisitets-tilnrming: bildets egne argumentative ressurser

Evidentia Indirekte og fortettet argumentasjon Flelser som virker via sansene