økologiskøkonomiv1aimen bak Worldwatchliistiiute. Lester Brown,starter et nytt institutt.Denne gang skal han gipraktiske råd for bære-kraftig økonomi.

Vil tilbakeføre fossFor 36 år siden bleSprutfossen lagt i rør. Nåvil lokale kreftertilbakeføre fossen.

Vårjaktpå enderDen kontroversielle vår-jakten på ender i Finnmarkbør få fortsette, menerI)iiektoratet for naturforvalining. Men direktoratetargumenterer mot sitt egetforslag.

• side G

Vil utryddenye arterJakt hele året er et avvirkemidlene Direktoratetfor naturforvaltning ønskerå bruke for å bli kvitt nyearter i norsk natur.

• side 7

Giftfri hagei sommer?Her er tipsene for deg somvil holde hagen fri forsprøytegifter ogkunstgjødsel.

• side 8

«Hvor hen jeg sto og gikk

blejeg tvunget til å forsøke

åforklare hvoifàr norskemiljøvernansvarlige fikk lov

til å være sinnsvke i all

offentlighet. »INGV\R ANaOUISN5I 5 OM

N )RSK 51 )\‘DYRI( )LI1 155 I

Gamle unnlatelses

synder kan bli

kostbare for

norske myndig

heter. Neste år

innfører EU grense-

verdier for miljø-gifter som kan

stoppe deler av

norsk sjømat

eksport.

— Grenseverdiene for dioksinervil forst og fremst ramme

krabbe, ål og sild. Nar FUsenere ogsa innforer grenser forP(;B har norsk eksportnæring etkjempeproblem, sier miljøgiftradgiver Tom Erik Oklandi Norges Naturvernforbund.

Naturvernforbundet etterlyserstørre vilje til handling framyndighetenes og nairingensside. • side 3

Natur& B u11tin•i.

miiiønr. 10, 2&.m 2001 I3.hgg utgitt av Norges Naturvernforbund

Innhold:

For giftig for EUNye krav skaper problemer for norsk eksport

• side 4

• side 5

Når PCB kommer med i regelverket ii! store mengder norskmakrell inn eholde for mye mniljagifi for eksport, sier miljogifi—rådgiver Tom Erik Okland i Norges Naturvernforbund.

Subsidierer søkkrikt selskapRegjeringen vil gi 270 millionerkroner til Norilsk Nikkelkombinatet. Pengene skal renseutslipp fra fabrikker nærnorskegrensa. Samtidig tjenerselskapet enorme summer påproduksjonen ved fabrikkene.I fjor hadde selskapet etoverskudd på 19 milliarderkroner.

— Norge burde kanskje fått medseg at ting har endret seg sidenSovjetunionen gikk i oppløsningog den statseide bedriftenNorilsk Nikkel trengte hjelp.Dette viser at Norge ikke haroversikt over kombinatet oghvor investeringene burde værtforetatt, sier Thomas Nilseni Bellona. • side 4

2 Natur & miljø Bulletin nr. 10 • 2001 nr. 10 • 2001 Natur & miljø Bulletin 3

Hipphurra?Mens nordmenn hest feiret

7. nai. ble verdens ledende

iiidiisi i land enige om rette

kursen mot en mer mi lj ovenn I ig

verden. Et

danskLederinitiativ

endte med at medlemslandene

i organisasjonen for økonomisk

samarbeid og utvikling, Ol CI),

vedtok at millohensyn skal viure

avgjørende i energi—, transport-

og Iandhrukspolitikken.

Danskene fikk til og med

USA med pa at utslippene av

klimagasser skal ned, og at

i—landene ma gå i spissen lor

denne reduksjonen. I tter møtet

sa en lornoyd dapsk statsminis

ter. Paul Nyrup Rasmussen:

«Selv om det underveis var

vanskelig, har alle land I øvet

å delta konstrukt i i arbeidet

med å få en klimaavtale pa plass

i Bonn i juli— ogsa USA.»

Dette betyr likevel neppe at

llush—administrasjonen

modererer sitt syn på Kyoto

avtalen. Presidentens energiplan.

som ble lagt 0cm samme dag,

viser tydelig at økonomiske

hensyn fortsatt overskygger alt

annet.

Vil vedtaket i OECD bli mer

enn prat og papirer? Rikmanns—

klubben har ikke fbrinell makt

til å sette det ut i verden, men

flere av medlemslandene haper

de kan vise frem resultater til

miljotoppmotet i Johaiinesburg

neste sommer. Kanskje kan de

da dra nytte av Lester Browns

nye initiativ? I laos nye institutt

(se side 4) skal tbkusere pa nett

opp pa løsninger-- ikke minst

i økonomisk politikk.

Vilboikotte

Esso— I toikott I :550. opptordrer kjen—diser og miljoorganisasjoner iStorhritannia. I -sso er datterselskap av I xxon Mobi I som desiste arene har brukt store kretierpa å kjempe mot Kyoio-avtalen.ltoikottk.imnpanjen har fatt støttetii blant annet Bianea Jagger(bilde) og Annie Lennox.

I en meningsmaling gjen—nomtbrt for kampanjen svarer 53prosent av de spurte at de vilslutte å kjøpe drivstotïhos Esso.

Ogsa I sso Norge er motstandere av Kyoto—avtalen, og Natur—vernl’orbundet vil ikke utelukkeen kampanje rettet mot selskapet.

-— Vi vurderer saken. Boikotter ett av tiere mulige virkemid—

Miljøorganisasjonene vil få dettoft når momsreformen innføres 1. juli, tror Naturvern-forbundets generalsekretærJørund Ubøe Soma.

— Momsendringene vil Iår vardel bety et skritt i feil retning.Kostnadene vare vil øke. samtidig som dette ikke kan dekkesinn i inntektsarbeidet vart. Momspa porto blir den totfeste endringen. sier Soma.

Soma mener regjeringen ikkehar fbrstatt organisasjoneneshverdag.

Det er betydelig avstandmellom det politikerne sier (leprioriterer og hvor de rent hiktiskstyrer pengene. Nar finansministeren sier at rainmevilkarene Iårtredje sektor er bedret, er detpositivt til. Ser vi pa det samlede bildet av bevilgninger, støttetil prosjekter og avgifter, var

(leI, sier en heminelighetsfullenergiradgiver, Tore l3rænd.

Bak (len britiske kampanjenstår organisasjonene I riends ol

statens bidrag til Naturvernlbr—bundet mindre i ar 2000 ennI 099, sier han.

— Vil rljOIIoe,i S(ti Joilnoi—

lt< orheu/ tilhuke’— Momsrelårmen i seg selv er

ikke dramatisk. Derimot uttrykker den en manglende lårstaelsetor uttiirdringene og arbeidet iden tredje sektor. Det er mer dramatisk. Og (lette er ikke spesielt

Trykklng GAN Grafisk AS.Neste utgave: 9.06.2001

t he 1 irth. (ireenpeaee andPeople & Planet.

Mer informasjon finner dupa: www.stopesso.com

Iår naværende regjering. Vi opp—1ev (le akkurat det sairiine under(len forrige regjeringen, sierSom:i.

I lan opplbrdrer bade sittendereglering ou opposisjon til il bryte utviklmgen. Samtidig loverhan at Natuirverntorhundet viltalge opp organisasjonenes v il—kar under budsjettarbeidet til

N&M Bulletin

______

JENS P. TOLDNÆS

Nordmenn Iår i seg to til tre ganger mer mniljogilter enn hva l.Umener er forsvarlig. 1-ler er viimidlertid ikke alene ettersomsituasjonen er lik får store delerav Europa. Nettopp dette har fattLU til å utforme et regelverk somkommer til å omtatte millogit—tene (hioksiner og etter hvert ogsade sakalte polyklorerte hifenylene, det vil si PCII. Regelverket vil tre i kraft neste år.

lUs forslag til grenseverdieromfatter i første rekke dioksiner.(irunnen til denne prioriteringener at man foreløpig mangler data—grunnlag tår PCI3—innhold i matvarer i de fleste europeiske land.Dette er ikke nødvendigvis godtnytt tor Norge som sjomat—eksportor.

Dioksininnholdet i norskfisk og skalldyr er sapiiss lavt atde fleste produkter glatt vil gagjeiinomn naloyet. Enkelte arteslik som krabbe. al og sild vil

imidlertid bli rammet av de nyegrenseverdiene, sier miljogitt—radgi v er ‘fomii I -rik (1k land iNorges Naturvernforbund.

I tålge ()kland er I -Us føre—slatte grenseverdi Iår iniljogift—innhold i t’isk satt til 4 imanograillper kilo. Dette omfatter innhol—(het av dioksiner omregnet til denmest giftige dioksmvarianten.Torskelever fra fisk tatt i antattlite belastede omrader i Norgeviser et dioksininnhold pa over toog en halv ganger grenseverdien.

Sild og torskelver— Norsk torskelever kan medandre ord bli forbudt nar regel—verket er innført, sier ()kland.

Torskelever er likevel ikke etstort produkt i eksportoyemud.I .angt v erre er det dersom dettradisjonelle smldefisket skulle blirammet. Ifølge ()kland viser ani—lyser av sild fanget i Langesumid i

I 905 en dioksiiminengde pa 5,2nanogram per kilo. Det er godtover I-Us grense.

Analyser av sild fra to ulike

stasjoner i Nordland viser at(hioksinmnnholdet ligger pa grensen av hva som vil ll i til latt. Tarvi med ]>Cl3 i disse malingeneligger totalmengden gift langtover de toreslatte grenseverdiene, sier han.

Ål og krabberI Ivis regelverket i tillegg skulleomntatte skal Idyr, vil norskekrabber få store problemer somhandelsvare.

— Krabber har en usedvanligevne til a oppta miljogifter. Selv

— Norges Naturvernforbund harjobbet med miljøgiftproblemene i årevis. Vi har heletiden hevdet at fiskerinæringenfor eller senere vil kunne blirammet. Dette har blitt avvistav så vel næringsinteresser sommyndigheter, sier økland.

Han mener EUs arbeid medmatvaresikkerhet vil gjøresituasjonen enda vanskeligerei årene som kommer. Forslagetfra EU som går ut på at grensenskal flyttes fra 4 til 3 nanogram

krabber fra lite helastede omnrad—er har opptil fem ganger dciitoreslatte grenseverdien for mil—j ogitier i in nmaten. I)ioksiner utgjør litt over halvparten av dette.sier Okland.

Norsk aleeksport, til blantannet Danmark. er en annen grenav norske liskeeksport som kanbli rammet av I -.Us regler. I dager det allerede forbudt å omsetteal fra Ijordene rundt Bergen.Ogsa al ti.mnget utenfor Telemark i1997 inneholdt mer dioksin ennFU vil tillate, ifølge Okland. •

i 2006 vil eksempelvis kunneramme norsk oppdrettslaks.

I det øyeblikk EUs regel-verk også innbefatter PCB ernorsk sjømat virkelig i fare.

— Det er PCB, ikke dioksiner, som er den dominerendemiljøgiften langs norskekysten.Fiskerimyndigheter, oppdrettereog fiskere må innse at detteproblëmet ikke kan løses vedå påstå at feit fisk er sunt.I stedet må det gjøres noe medproblemet, sier Okland. •

Norsk sjømat i fareNye EU-regler vil føre til at flere typer

norsk sjømat, deriblant sild, kan bliforbudt å selge, hevder NorgesNaturvernforbund.

J;Io.IHafluing v1WW.$fcess

Bianca Jagger er blaiU Åjendisene som vil boikotte Esso.

Tøffere for miljøorganisasjonene

Har ikke blitt trodd

liosten.

Ingen storkeunger i årFor første gang på 500 år ser rette artens levesteder, sierde danske storkene ikke ut til biolog Knut Flensted.å sette unger til verden. Selve Som for så mange andresymbolet på dansk natur og fugleat-ter er det rasering avsmåbyidyll er dermed i ferd våtmarker som er storkensmed å dø ut, skriver avisen største trussel. Det er derforl3erlingske Tidende, samlet inn penger for å for-

— Alt tyder på at storken søke å gjenskape et våtmarksvil være forsvunnet i løpet av område ved Ribe, Danmarksfem år hvis det ikke gjøres en mest berømte storkeby. •massiv innsats for å gjenopp

llatur f miljr BulItin

Redaktør: Audun Garberg (tlf: 2240 2425)

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs (tlf: 22 40 2423).Kristian Jahre (tIf: 22 40 24 24)

Adresse: Postboks

4 Natur & miljø Bulletin nr. 10 • 2001

Subsidier til søkkrikt konsernnr. 10 • 2001 Natur & miljø Bulletin 5

Vil tilbakeføre unik foss

N&M Bulletin

______

AUDUN GARBERG

I Ijor gikk Norilsk NikkelKombinatet med 2097 millioneramerikanske dollar i overskudd.Det tilsvarer 19 milliarder norskekroner. Første kvartal i år varoverskuddet 509 millioner dollar.Samtidig vil regjeringen gi selskapet inntil 270 millionerkroner l’or å rense utslipp fra denlukrative nikkelproduksj onen.— Norge burde kanskje fått

med seg at ting har endret segsiden Sovjetunionen gikk i oppløsning og den statsemde bedriften Norilsk Nikkel trengte hjelp.

Dette viser at Norge ikke haroversikt over kombinatet og hvorinvesteringene burde vært foretatt, sier Thomas Nilsen il3ellona.

Burde vært nedlagtSyse-regjeringcn satte av pengertil rensing allerede i 1990. I forslaget til revidert statsbudsjettskriver Stoltenberg-regj eringenat prosjektet nå er kommet langtnok til at pengene bør brukes.I år dreier det seg om 44 av tilsammen 270 millioner kroner.De skal brukes til å rense anleggfor nikkelproduksjon i byeneNikel og Zapoljarnv, få mil fra

Norge. (‘Foto:Audun Garberg).

norskegrensa og Kirkenes. Tiltakene vil redusere utslippene avsvoveldioksid og lungmetaller tilluft med 90 prosent.— Når man furst har tatt enavgjørelse om a føre virksomheten videre er det bra at man bygger om og får ned utslippene, sierNilsen. Han mener imidlertid detville vært en bedre løsning dersom norske myndigheter pressetpå for å legge ned verket i Nikel,

N&M BulletIn

AUDUN GARBERG

«Earth Policy Institute» er navnetpå den nye stiftelsen til LesterBrown, mannen som startet detinnflytelsesrike WorldwatchInstitute for 26 år siden.

Det nye instituttet skal utforme byggesteiner til en bære-kraftig økonomi. Blant annet vilde anbefale konkrete tiltak, sliksom redusert skatt på inntekterog økte avgifter på miljøødeleggende aktiviteter. Månedligeoppdateringer skal rapportere omnye initiativer for en mer bære-kraftig økonomi. Et verdensom-

og i stedet modernisere verket iMonchegorsk. Dette verket harstørre produksjon og utslipp ennverket i Nikel.

— Bellona er fortsatt av denoppfatning at det er fabrikken iMonchegorsk som bor byggesOflL

Men Monchegorsk liggerdessverre så langt unna grensa atnorske politikere ikke ser det,sier Nilsen.

spennende overvåkningssystemskal de fange opp informasjonom nye tiltak.

— Utgangspunktet er at resultatene av miljøvernarbeidet ikkeøker raskt nok. Det nye instituttetprøver å skjære gjennom mye avmølet, forteller instituttlederMagnar Norderhaug i Worldwatch Norden. Han regner medat det nye instituttet vil samarbeide med Worldwatch, derBrown fortsatt er styreleder.— Men det nye instituttet vilnok bli mer informasjons- oghandlingsorientert, sier Norderhaug. U

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Da Bjerke-Plura-vassdraget i

Nordland ble bygd ut for kraft-produksjon i 1965. mistet ogsaSprutfossen, øverst i Pluradalen.60 prosent av sin vannformng.Under utbyggingen ble vannetfra fom kvadratkilometer av fossens nedbørsomrtide overført tilKalvatnmagasmet, som lbrsynerRana kraftverk med vann.

Lokale initiativtakere ønskernå å få tilbake full vannforing iSprutlbssen.— Fossen er et helt spesieltnaturfenomen i norsk og internasjonal sammenheng. En stor,underjordisk bekk kommer oppav jorda og spruter rett ut av ijellsidon som en foss, sier initiativtaker, Per Gunnar Hjorthen.

— Ukjent i 1965Sprutfossen ligger langt fraalminnelig ferdselsveg, ogI ljorthen hevder at fonomenetnærmest var helt ukjent den gangStatkraft bygde ut i området.-- Allmenheten kjente ikkekonsekvensene den gang Sprutfossen ble regulert. Selve fossener ikke en gang beskrevet i sakspapirene. Vi mener at reduksjon-

— I konsesjonssøknaden er detsnakk om å ta inn to bekker sydfor Sprutfossen. Ut fra det vikan se av kartmaterialet er disseen del av det øvre nedbørsfeltetfor Sprutfossbekken. I og med atdisse er en del av systemet somfører vann til Sprutfossen, er det

en av Sprutfossens vannføringvar en utilsiktet virkning av regimleringen. og at den dermed boroppheves, sier I ljorthen.— Vi har ikke gjort noe galtUtbyggingen ble gjort i henholdtil del vi hadde tillatelse til, sierproduksjonssjef Odd Thoresen iStatkraft Region Nord-Norge.

Vil finne løsningerStatkraft er likevel imotekommende og har tilbudt seg å giSprutfossen full vannlbring delerav året. Forutsetningene er at deler overskudd i Kalvatnmagasinetog at det er snohart ved inntaket.— Holder ikke. Overskudd erdet ikke en gang hvert år, og snøbart blir det ofte ikke for langt utpå sommeren. Vi er likevel gladefor Statkrafts vilje til a finne los—nmger, men forslaget er rett ogslett ikke godt nok, sier Hjorthen.

I lan mener ogsa Statkraftsvilje til a diskutere tilbakefåringer en delvis innrømmelse av atnoe ble gjort galt i 1965. Detteavviser Thoresen.— Grunnen til at vi er villig tilå se pa saken, er at vi mener deter feil å avvise den uten videre.Faktisk synes jeg initiativtakernereiser en veldig interessant problemstilling, sier han.

altså dette man i sin tid ga konsesjon til, sier seksjonssjef RuneFlatby ved Konsesjon- og tilsyn-avdelingen i NyE.— Brevskriverne mener ogsåat konsesjonen i 1965 er gitt påfeil eller mangelfulit grunnlag?

— Bekkene er som sagt nevnt

Taper I million— Hva vil det koste a lai,’e en ord—ning/år å åpne og lukke inntaketslik Sta1kra/tJori.slur— Gjør vi det pa enkleste malevil det koste om lag 100.000 kroner. Det er jo ikke all verden,

i konsesjonssøknaden. Omsamtlige parter hadde satt seginn i detaljene i søknaden og varinneforstått med dette, er enannen sak, sier Flatby.— Hvilke formelle muligheterer det for å få tilbakeført fullvannføring i Sprutfossen?

— Forholdene kan vurderespå nytt når konsesjonsvilkårenekan tas opp til revisjon etter 50år — altså i 2015. Jeg kan ikke seat det er grunnlag for noe annet,sier Flatby.

men skal vi ha et permanent,tjernstyrt system for å lukke ogapne inntaket, prater vi om etlangt større beløp, sier Thoresen.

Han forteller dessuten at Statkraft vil tape et beløp i størrelsesorden I million kroner i arethvis de stenger av mnntaket tilSprutfossen permanent.-- Er naturopplevelsen av å seen foss komme ut av tjellet sastor at den er verdt en millionkroner i aret? I sa fall, hvem skalbære Lmtgiftene? Statkraft alene?Det er et spørsmal om hva samfunnet vil, sier han.

Norilsk Nikkel-kombinatet i Russland gårså det suser. Samtidig får det opp til270 millioner kroner til rensing fra norskemyndigheter.

Lokale krefter i Nordland vil tilbakeføreden regulerte Sprutfossen i sinopprinnelige stand. Statkraft menerforslaget er interessant.

I industriorkenen få mil fra tiorskegrensa ligger byen Niket ognikkelverket som skal inoderniseres og renses med tilskuddfra

Natur & miljø og Natur & nmilji Bulletiim utgis av Noti,’esNaturvernforbund. Bulletinen koinnmer hver 14. dag og dekkernmiljtinvheler[ra inn— og mitla,md. Natur & nmiljØ er inedleins—bladet til Naturvernforbundet og kanmnmer fire ganger i året.Bladene redigeres etter redaktørplakaten.

MiljøjournaIitVi er på jakt etter en journalist til bladeneNatur & miljø og Natur & miljø Bulletin.

Vi tilbyr en allsidig jobb, i en aktiv og hyggelig litenredaksjon.

Stillingen er et årsvikariat med mulighet for forlengelse.

Tiltredelse i august. Lønn etter avtale. Kvinner oppfordres

til à sØke. Det er en tordel om søkere har kjennskap tilQuarkXpress.

For mer informasjon kontakt redaktør Audun Qarberg,

tlf. 2240 24 25.

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes innen 11. junitil: Natur & miljø, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo

Nytt institutt for øko-okonomiStifteren av Worldwatch Institute, LesterBrown, starter en ny handlingsrettetorganisasjon.

Sprutfossen, soi,m kommer opp av jorda og spruter rett lit av

fjellsiden, er et I, ett spesielt naturfenomnen, imiener cii lokal gruppesom vil tibakeJinv ifossen i sin opprinnelige prakt.

:; ]3u11iiietgitt iv N.rg.s lit i b d

Lovlig utbygging, mener

6 Natur & miljø Bulletin nr. 1.0 • 2001 nr. 10 • 2001. Natur & miljø Bulletin 7

N&M BulletinJENS P. TOLDNÆS

Varjakt pa ender i Finniriark har,gjennom flere ar, vært gjenstandfor høylydt kritikk fra naturvern—ho kl. I -ordi jakten har langetradisjoner fra tidligere tider hardet lorsoksvis blitt gjennomførtslik jakt siden 1 Y94.

I horingen om jakttider ogjaktregler Ibreslar Direktoratetfor natu ror altm ng, i t rad medforslag fra Kautokeino kommune. at jakten godkjennes sompermanent ordning. (iar detteigjeiinoni vil innbyggerne iKautokeino fortsatt kunne skytehaimfigl av artene brunnakke.

toppand, si land. kvi nand, havel leog stokkand.

Direktoratet Ibreslar at detkan skytes inntil 300 ender, menat antall f oppender og havellerikke ma overstige 100. I fbrslagetgiir det fram at det er Kautokeinokommune som skal Ibstsetteendelige jakttider.

SkeptiskI nerknadene til horingsforslagetskinner det i in idleri id igjennomat I )N er faglig uenig med Miljø—verndeparternentet i denne saken. Direktoratet skriver blantannet at <o arjakt pa ender er i

strid med blant annet ngletids—fredningen. som oppfattes som et

viktig og riktig element ved fbst—settelse av jakilider».

DN er ogsa redd for at var—jakten kan gi presedens for andre

sak:dte tradisjonelle fangstfor—mer, slik som spilljakf. det vil sijakt pa storingileiker om varenog fangst av lundefugl.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

I) irektoratet fbr naturforvalin ingDN) har sendt n)e regler for jakt

og fbngst ut pa boring. Et enklereregelverk er et av inalene for pro—

grainmet som skal gjelde fraI. april neste ar og til 31. mars2007. I Ioringsfristen går ut i sep—einber.

I. henhold til Regjeringensprogram «Fornynig av oHentl igsektor» har Direktoratet satt igang arbeidet med å fbrenkle ogfbrnye lbrskrilter som gjelderjakt og fangst. I dette arbeidet

5. juni: Verdens miljøverndag.

5. juni: Konferanse ombioteknologi, i Oslo.Arr: Forskningsrådet,tlf: 22 03 73 21.

8. - 7. juni: Konferanse om

miljøbelastninger i statligevirksomheter og etater,landbrukshøyskolen i Ås.Arr: Grønn Stat,tlf: 22 57 34 27.

7. juni: Seminar om Energi-loven — 10 år etter, Oslo.Arr: Norsk vassdragsjuridiskforum, faks: 67 57 78 98.

jobbes det blant annet med åoverføre ansvar og myndighet tilkommunene, som blant annetskal fli anledning til lokal ti lpas—ning av jakttider.

Jakt på mufion og dåhjort?I forslaget gar det klart fram atDN ønsker å bekjempe sakalteintroduserie arter.

• DN mener introduserte vilt—arter er blant de største truslene

for landets biologiske rnangfbld.Direktoratet ønsker a behandleen rekke introduserte viltarterforskjellig fra Norges stedegnepaftedyr og fligler. Det v il bli

8.- 10. juni: Konferanse om

friluftsliv, Trondheim.Arr: Friluftsrådenes Landsforbund, tlf: 67 80 47 91.

1.2. - 14. juni: Internasjonalkonferanse om bærekraft ogsolidaritet, Gøteborg iSverige. Arr: Friends oftheEarth, kontaktperson i Norge:Tore Brænd, tlf: 22 4024 13.

1.6. - 27. juli: Klimafor

handlinger, i Bonn.Mer info: www.unfccc.int

apiiel bar jakt pa hvitkmngas.snogas og strmpegas. En rekkepattedyrarter vil ogsa lil i omfbitetav denne inte nsj onen ved at detna vil bli mulig im skyte hever—rott e, bi sa nirolte. v i Il km miiit. ni ukn. dahj ort og i Ider.

Noen introduserte arter fristerlikevel en bedre tilværelse. Deter fortsatt lov a sette ut fasan heri landet og direktoratet gar bare—lopig ikke inn for å tbrlenge jakt-tiden pa denne arten.

Direktoratet for natur-

forvaltning (DN) vil tillate

sanking av egg og dun fra

måker, ærfugi og gjess. Forgjessene skal det være såkalt

fri adgang.

Fred i julen,men ikke i yngletiden?Norges Jeger- og 1iskerlbrbund(NJFF) sier i en uttalelse at det ertoren ingens pol iey at :il le i nerskal behandles likt og at samtligearter saledes bor ha fred i yngle—tida.

\JI-1- kan imidlertid ikke senoen g ru ni til fredning i forbi ud—else med hoytider og anbetbler at(len sakalte romju lsfredningenopphorer. I

ordningen ogsa skal gjelde for endel gasearter. En av grunnene erå begrense beiteskader pa avlinger. En annen grunn er at DNonsker å redusere mengden introduserfe gjess, som kanadagas.stripegas, snugas og liv itkinngas.

IlbIge DN vil sanking av eggfra disse artene være en del av enhelhetlig Ibrvaltningsstrategi forå bli kvitt dem. I

Vil ha vårjakt på enderDirektoratet for naturforvaltning foreslårvårjakt på ender i Finnmark, men erkritisk til sitt eget forslag. Forslaget kangjøre det vanskelig å stoppe spilljakt påti ur.

Nye arter skal jaktes hele åretNye regler for jakt og fangst er ute påhøring. Kommunene skal få størremyndighet og introduserte arter får det tøft.

Spilljaktpå tiur har tradisjoiier bakover i tid om,’ kai, være vanskehj,’mm stoppe hvis mami Jirst tillater tradi.sjonell varjakt pù eiides

Freder ikke reder

FORSVA NINGSTJENESTE

Kalenilrrrn

— Forr

8. . 1.0. juni: Naturvernforbundets landsmøte, Mandal.

Fra ior har (let vært tillatt å plukke egg og dun fra redene tilmaker og :erfugl i spesielle om—rader. Na ønsker DN at denne

i

• Luft ogStøyfor•B ogmiljø

—I

Fo rets bygnlngstjeneste (FHT) har lan d ko*i jf : J

nevnte fagområdene, ogjobberi dag med c - — ver dets. - n.Viktige satsingsområder er miljørådgivning og i gamle mlljøsynder. Vi utviklernoå ‘——drfftpr og dlrektiver. Disse iii forenkle miljøledelse i

:..

FRI’ deltar gså i Grønn Stat-projektet. Ilen.sikten med Grønn Stat er å redusere miljø-belastningen fra statlige virksonilietet Vår iktigste oppfølging av prosjektet er innføringav rniljostyringssystemet IS() 14001 I FBT.

l’romm’taking om umulig I

forurLv,vede masser på Vi kaii miljø! For nier imiformnasjon, ta kontakt med oss: Internc#: wwwjbt.iniLno •

Iklgelandsmoen. Telefon: 23 09 36 05 Tekfimks: 23 09 51 48 .z

Nedre Romerike Vannverk AlLtilfredsstiller alle krav til godt drikkevann

A-BLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 342 Sentrum0101 Oslo

8 Natur & miljø Bufletin nr 10 • 2001

La hagen bli en del av naturen

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Mange hagedyrkere bruker mersprøytegift og kunstgjudsel ennbøndene i landbruket. Det bor deslutte med. Det finnes gode alternativer som er bedre for hagen,naturen og tor folk, menerKirsten Ulsrud i Oslo og Omegn()kologiske Ilagebruksiag.

Det er etter hvert blittenklere d dyrke okologisk i hagen. Na lir du kjøpt kompostertkugjudsel pa hagesenterne. Deter et svært godt alternativ tilkunstgjodsel. sier hun.

Ifølge Ulsrud kan kunsigjodsel svi rottene pa for eksempelroser. I tillegg pleier naturgjod—selen jorden bedre slik at mikro—organismer og mc itemark over—

Råd mot ugressLøvetann• Ilakk og luk med lovetann

stikke.• La ikke luvetann fru seg.• Bruk dekkmateriale i busk- og

ireplant inger.

Skvallerkål og kveke• (irav opp så mye som mulig av

lever. Mye mark i hagen er etkval itetstegn tur jorda.

Økende interesseOslo og Omegn OkologiskeI lagebrukslag merker cii kraftigøkende interesse for sunt hage-bruk. Ulsrud tror okt fokus pamat og matvaresikkerhet er enmedvirkende arsak.

Med ny hjeninieside og opplysningstelefon for vitehegjærlige hobbydyrkere ønsker foreningen å id enda Ilere til å kutteut kunstgjodsel og sproytegift.

I tillegg arrangerer vi kursog planlegger arrangementet«Apen Okologisk Ilage» den 19.august. Da vil 40 — 50 hageeiereover hele landet vise fram hagenesine slik at folk kan fåinspirasjon og lyst til a sette igang selv, sier hun.

Gråskimmel på jordbær• Velg motslandsdyktige jord

bærsorter.• Plant med god avstand.• Bruk moderat med gjodsel.

Tege på jordbær• Plant ikke jordhær tett inntil

annen vegetasj on.• Dekk med fiberduk etter

hlomstring, men for kartenedannes.

BringebærskuddsykeHold det apent og ugressfritti bringebærradene.

rottene og Ijern del som er overjorda.

• Bruk ugressduk eller lignendedekkmaleriale.

Krypsoleie• Luk for utloperne dannes• Drener fiktig og vat jord• Losne hardpakket jord

Generelle råd• Velg planter som passer til

dine forhold.• Bruk robuste og motstands

dyktige planter.• Hold øye med plantene.• Insekt- og soppangrep

kverkes lettest i fødselen.• Vern om nyttedyr som små

fùgler, piggsvin, frosk,padder og edderkopper.

• Luk hagenjevnlig.• Bruk gjødsel med måte.• Klipp ikke plenen kortere en

fire centimeter.

Okt fokus på mat og ,natvare,vikkerhet gjor at mnamige hagebrukerevi! dyrke akologisk (Foto:Audun Garberg.

Pussig nok poser mange stadig på medgift i hagen for å dyrke blomster — og mat.

Giftfrie råd for frukt og bær• Klipp ljorårsskudd ned til

bakken etter hosting.• Tynn arsskuddene hardt.• Bruk kompost i stedet for

kunstejodsel.

Gulrofflue• Plant bk og gulrot sammen,

det forvirrer gulrotfluene.• Dyrk ikke gulrot i samme bed

to ar etter hverandre.• Dekk med fiberduk for Iluene

svermer i mai-juli.• Fjern rester av gulrot om

høsten.

Vil du vite mer?Oslo og Omegn økologiskeHagebruksiag, tif: 67079993,www.oikos.no/oslolagetlwww.oikos.no/aapenhage/

Også GRIP — stiftelsen forbærekraftig produksjon ogforbruk, har en rekke gode

hagetips på sine sider:www.grip.no

Snegler• Fjern råtnende og dødt

plantemateriale fra hagen.Hold plenen nyklipt.

• Legg komposthaugen lengstunna bed med planter somsneglene liker.

• Sett ut skaler med øl. ()lettiltrekker snegler somdrukner i skalene.