Pasienten er i tillegg bostedsløs

Erfaringskonferansen RKDD 22 - 23.sept 2010

Eli M Nielsen Karagøz, ledende sosionom/prosjektleder

Christine Frantzen, boutviklingskonsulent

”Min bolig – Mitt hjem” Et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet sykehus, Vinderen DPS, Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnoseog Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, ByBo

Med støtte fra Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri RKDD, Sykehuset Innlandet HF og Husbanken, Region Øst

Dette vil jeg snakke om:• Kort om TEDD og prosjektet• Pasientenes boligsituasjon ved inntak i behandling •Strukturelle og organisasjonsmessige utfordringer

• Ulike etaters forståelse av bostedsløshet / behov for bolig. • Statistikk • Lovbestemmelser - Politiske føringer

• Hva har vi lykkes med • Erfaringer i enkeltsaker

• Innspill til prosjektets avsluttende, formidling og rapport

”Mitt hus – min bolig – mitt hjem” Hvilke assosiasjoner gjør vi oss?

Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) – Vinderen DPS

• 3 - 6 mnd utredning og behandling• 14 dager korttidsopphold for avrusning, stabilisering

• Individuelle opplegg og målsettinger • Fokus mot

• Psykiske lidelse, rusproblematikk, somatiske sykdommer og plager, sosiale situasjon mv

• Kvalifisert bemanning: • Miniumum treårig høyskole ol

Utredning og behandling

• Utredninger for å kunne bidra med– realisktiske målsettinger for den enkelte

– tydeliggjøre videre behandlingsbehov for den psykiske lidelse og for rusavhengigheten

– tydeliggjøre andre hjelpebehov f.eks • Bolig med oppfølging, Arbeid med bistand, Hjelp til å

disponere økonomi, mv

Min bolig – Mitt Hjem

• Bidra til etablering og oppfølging i varig bolig

• Kompetanseutvikling– Dokumentasjon av pasientens

behov for bolig og booppfølging– Metodeutvikling

• Formidling av prosjektets erfaringer underveis og ved avslutning

• Formidling av prosjektets erfaringer underveis og ved avslutning

• Møter, foredrag, seminarer, sluttrapport, artikler

Tabell 1 Boligsituasjon 4 uker før behandlingsstart

65 % = 2/3 av pasientene (25 av 34 pasienter)

hadde ikke egen bolig før innleggelsen.

Pasientenes boligsituasjon ved inntak Opplysninger fra RUSDATA / Pasient- og klientkartleggingsskjema.

TEDD Døgnbehandling 2007– 08

18 % Ingen bolig/ hospits, hybelhus / hotell:

27 % Institusjon, vernehjem rehabiliteringssenter, behandlingsinstitusjon, fengsel

20 % Hos foreldre eller andre 36 % Egen privat bolig,

eiet eller leiet0 % Ukjent

ERP - Enhet for rus og psykiatri Ruspoliklinikk 2006

8 % Ingen bolig/ hospits, hybelhus / hotell

2 % Institusjon (vernehjem rehabiliteringssenter,

behandlingsinstitusjon, fengsel18 % Hos foreldre eller andre 64 % Egen privat bolig,

eiet eller leiet2 % Ukjent

Helsetilsynet

”Det er i ulike sammenhenger dokumenter at et større antall personer med til dels alvorlig psykiske lidelser er bostedsløse.

Helsetilsynet er bekymret for at disse ikke kan nyttiggjøre seg de

ytelsene de får, eller at de ikke får de tjenestene de har behov for og

krav på, fordi de ikke har bolig.

Statens helsetilsyn anbefaler at de berørte departementer vurdere å

styrke reguleringen av kommunenes plikt til å skaffe bolig gjennom

rettighetsfesting.”

”Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser”

Rapport fra Helsetilsynet 8/2007

”Alle skal bo trygt og godt”

Husbankens hovedmål ”Alle skal kunne bo trygt og godt!” setter standard for arbeid med bosetting av vanskeligstilte i Norge.

Gjennom utvikling av fagområdet boligsosialt arbeid ønsker Husbanken å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg en god og varig bolig.

www.husbanken.no

Hvem gjelder dette for? - Hvem gjelder dette ikke for?

Bostedsløse i Norge - Kartlegginger NIBR v/ E. Dyb og K. Johannessen

Antall Pr. 1000 innbyggere

2008 2008 2005 2003 1996

Oslo 1.526 2,65 2,35 2,45 5,15

Bergen 669 2,66 3,22 3,03 3,38

Stavanger 223 1,32 1,62 2,45 2,43

Trondheim 215 1,77 1,65 2,05 2,43

Hele landet 6.091 1,27 1,19 1,14 1,50

BostedsløsDefinisjon til offentlig registrering av antall bostedsløse: 

• ”Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leiet bolig, og er henvist til tilfeldige bo - alternativer, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt, eller bor midlertidig hos familie eller venner.

• Som bostedsløs regnes også personer som oppholder seg i fengsel, institusjoner, hospits eller lignende som ikke har egen bolig

og skrives ut eller løslates innen to måneder.” (min understreking)

Dyb, E 2005 i Endelig hjemme, Husbanken 2007

De usynlige bostedsløse i sykehus, institusjon og fengsel mv

• Telles ikke i statistikken over bostedsløse (NIRB)

• Sosialtjenesten gir ikke rusavhengige støtte til (annen) bolig når de er i behandling som varer mer enn tre måneder.

”Hvor lenge skal ha bo på TEDD?”• Institusjon, sykehus, fengsel ol sidestilles med bolig

• De står ikke heller ikke på venteliste til bolig mv. (Oslo)• Ikke ventelister i Oslo til kommunal bolig når ventetiden er over 6

måneder.

Diakon - HJEMMET

Diakon - HJEMMET

I et rom på

hospitalet…

FNs menneskerettserklæring

Artikkel 25

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter

mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser,

og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom,

arbeidsuførhet enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.

Politiske strategier og føringer

• Prosjekt bostedsløse (2000 – 2004)

• På veg til egen bolig (2006 – 2008)

• Soria Moria erklæringen:” Vi ønsker å avskaffe hospits og andre midlertidige botilbud av lav kvalitet

og heller tilby varige botilbud”

• Samhandlingsreformen 2010:”Rett behandling - på rett sted - til rett tid”

Lov om sosiale tjenester

• Medvirke til å skaffe bolig (LOST § 3 – 4)

• Midlertidig husvære (LOST § 4 – 5)

Sosialtjenesten er forpliktet til å gi midlertidig husvære for dem som

ikke klarer det selv

• ”Tak over hodet” (Rundskriv U – 10/2000)

Forplikter sosialtjenesten til å skaffe midlertidig husvære i en

nødssituasjon.

Bydelenes dilemma

Sosialtjenesten: ”Vi har ikke andre tiltak enn… ” • Rusmiddeletatens tiltak skal prøves først• Rusmiddeletatens tiltak = midlertidige rehabiliteringstiltak og lavterskel

boligtiltak

Søknadskontoret/bestillerkontoret:

”Vi har ikke andre boliger enn ….” • Kommunale boliger, psykiatriboliger og timebaserte

oppfølgingstjenester kommer til kort for enkelte av våre pasienter

Disse personene trenger noe mer - noe annet• Alternative boliger med bo-oppfølging settes sjelden på dagsorden til

sosialkontorene / bestillerkontorene i møte med disse pasientene

Prosjektstatus pr.1.9.2010:

Hva har vi lyktes med? • Artikkel: ”Hvor lenge skal han bo på TEDD. Forståelse av bostedsløshet –

kontra retten til en varig bolig, et hjem.”

Tidskrift for psykisk helsearbeid 1/2010.

• Foredrag, intervjuer i RKDD og Husbanken mv – ”Neste kartlegging bør inneholde alle som mangler en fast adresse”

Evelyn Dyb, NIBR, i intervju med RKDD

• 10 personer er innlemmet i prosjektet5 personer er pt etablert i egen ”varig” bolig: Ulik boform, ulik oppfølging

3 personer er underveis...

2 personer står pt i stampe......

Bolig forfunksjonshemmet

Leilighet

ByBo / bydel

20 timer

booppfølging

Kjøp av egen leilighet

Startlån

Bofellesskap

for kvinner

(ByBo)

Bofellesskap (ByBo) Oslo sentrum

40 timer oppfølging

SUKSESS: Mye ressurser i overganger

• Lang tid til forberedelse• Lang tid i overgangen mellom institusjon / bolig

• Tett oppfølging

• Kompetanseutveksling mellom spesialistnivå og bydelsnivå. Tett samarbeid, gjensidig støtte.

• Parallelle tiltak: – Institusjon / bolig– Ambulante tjenester fra DPS / bydel

SUKSESS: Varig bolig med tilpasset oppfølging

• Tilpasset bolig og bomiljø. Stor variasjon i behov

• Diagnoser for å tilrettelegge riktig behandling og tilpasset hjelp, omsorg og støtte. – Kunnskap om psykiatriske diagnoser og deres konsekvenser

for funksjonsnivå.– Booppfølging som tar hensyn til dette

• Gode beskrivelse av funksjon og behov for støtte og omsorg i bolig. Bør inkludere risikovurderinger mht

UTFORDRINGER

• Ikke avgjort hvilken instans i bydelene som skal ha ansvar for disse tjenestene

• Uklart hvor langt ansvaret til spesialisthelsetjenesten strekker seg

• Bydelens økonomi og vilje til å prioritere bolig til vanskeligstilte

• Innhold og kvalitet på DPS/TEDDs søknader til bydel: • Funksjonskartlegging • Beskrivelse av oppfølgingsbehov i bolig

Oslo kommune – Det skjer mye • Bystyremelding nr. 2 / 2008: Om boligsosiale

virkemidler i Oslo kommune• Bystyremelding 1/2010:

Rusomsorgen i Oslo kommune

• ”Når bolig ikke er nok”– En kartlegging av personer .... som har behov for omfattende

bistand for å mestre og beholde sitt boforhold– Samarbeidsprosjekter med støtte fra Husbanken

• Boligsosiale handlingsplaner i alle bydeler mv.....

STOPP RUNDDANSEN !

Lavterskel boligtilbud → Spesialisthelsetjenesten → Rehabiliteringsinstitusjoner /RME → lavterskel boligtilbud → Akutt → lavterskel boligtilbud → DPS → Lavterskel boligtilbud

RME: Omgjør lavterskel midlertidige boliger til varige boliger med bemanning.

DPS: Videreutvikler ambulante tjenester i tilknytning til bolig. Samarbeider med booppfølgere.

Fleksible og tilgjengelige behandlingsopphold DPS/psykiatri.

”Rett behandling (og rett bolig) - på rett sted - til rett tid”

PROSJEKTET VIDERE• Høsten 2010: Enkeltsaker/Evalueringer/Dokumentasjon

• Fokusgrupper• Spørreundersøkelse til pasienter, pårørende og offentlige

hjelpere: Hva var utfordringene, hindringene. Hva virket

• Kompetansebygging • Bydel / Bolig / Samarbeid

• Formidling av erfaringene• Skriftlig rapport. Seminar. Foredrag. • Avslutning juni 2011.

GODE INNSPILL TIL FORMIDLING TAS IMOT MED TAKK

KontaktDiakonhjemmet sykehus A/S, DPS Vinderen

Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnosePostboks 85 Vinderen, 0319 Oslo

Telefon 22 49 84 00 Faks 22 49 84 01Besøksadresse: Forskningsvegen 7 g

Prosjektleder, ledende sosionom Eli M Nielsen Karagøzelimargretenielsen.karagoz@diakonsyk.no Telefon 22 49 84 73

Boutviklingskonsulent Siv Kløvfjellchristine.frantzen@ diakonsyk.no Mobil 474 54 929