Misvisende fra LO OM de Grønne OG privatiserinG

Harald A. Nissen,Nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne

LO har gjennomført en undersøkelse av partienes arbeidslivs-politikk, som er publisert på deres nettsider. I den samlede vurderingen støtter Miljøpartiet De Grønne 39 av LOs 45 krav. Til sammenligningen støtter Arbeiderpartiet 37 av 45 krav. Det viser at Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å styrke arbeidstakernes rettigheter, og at vi mener fagforeningene spiller en sentral rolle i utviklingen og videreføringen av velferdsstaten.

På spørsmålet om privatisering gir imidlertid LO et misvisende bilde av vår politikk. LO skriver på sine nettsider at De Grønne ikke støtter LOs krav om ”At det ikke tilrettelegges for økt konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester”. Det medfører ikke riktighet.

Det spørsmålet vi fikk fra LO, lød ”Si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester?”. Det kunne vi ikke støtte uten forbehold, ettersom spørsmålet ikke skiller mellom kommersielle og idéelle aktører. De Grønne mener det offentlige som hovedregel bør ta seg av offentlige velferdstjenester, men mener samtidig at idéelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Steinerskolen kan gjøre en like god jobb som det offentlige i å levere god velferd. Vi ønsker imidlertid ikke å åpne for å ta ut utbytte på drift av velferdstjenester, og sier derfor nei til å åpne for kommersielle aktører. Det er heller ikke slik at vi ønsker å privatisere flere velferdstjenester enn i dag, slik det fremstilles på LOs nettsider.

Dette oppga vi i en forklarende fotnote til LO, som de dessverre har valgt å ikke publisere i sin brosjyre. Det er synd, fordi velgere og LOs medlemmer ikke får et dekkende bilde av Miljøpartiet De Grønnes arbeidslivspolitikk.

Vi vil avslutningsvis si at De Grønne ønsker et godt samarbeid med fagbevegelsen, og at det er avgjørende å ha dem med på laget i omstillingen fra en oljesvart til en bærekraftig, grønn økonomi. Denne omstillingen har som grunnlag at den norske modellen med små økonomiske ulikheter og et felles spleiselag som finansierer velferdsstaten må videreføres.