MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN¸d_Mål...MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til

MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN

Prioriterte utviklingsområder på alle trinn

Skriving i alle fag

Ordforrådsarbeid

Leseforståelse

Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og muligheten for

individuelt arbeid.

Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle både

skriftlig og muntlig.

Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.Skrivetrekanten)

Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å

være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan

være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å

lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av

kunnskap.

Lærerressurs på 1.-2. trinn

Alle lærere på 1. og 2. trinn skal ha det samme ansvaret for planlegging og gjennomføring av

norskopplæringen. Kontaktlærer har et spesielt ansvar, sammen med lese- og skriveveileder,

for å følge opp den enkelte elevs utvikling.

1. og 2. trinn er førsteprioritet i lese- og skriveveiledernes arbeid, dvs med 6-8 uketimer på

hvert trinn. Arbeidet kan knyttes til alle tre basisferdighetene, muntlig språk, skriving og

lesing.

Prioriterte arbeidsmåter spesielt for 1. trinn

Planen prøver å ivareta en god sammenheng i aktivitetene knyttet til det muntlige språket,

skriving og lesing slik at disse aktivitetene gjensidige vil styrke hverandre og styrke

utviklingen av gode ferdigheter.

Opplæringen vektlegger også tiltak der elevene får brukt seg selv, gjennom selvstendig

tenkning, kreativitet, framdrift i arbeidet. Jfr. skjemaet for 1.-4. trinn, ”Barns språkutvikling,

muntlig og skriftlig - Helhet og sammenheng i opplæringen”. Det er viktig at det ikke blir for mange aktiviteter i skrive- og leseopplæringen, men at en har

faste rammer med faste aktiviteter som elevene kjenner igjen og blir gode på. Dette vil styrke

oppmerksomheten til elevene, og dette vil igjen fremme god læring.

Sammenhengen i aktivitetene gjør at elevene kommer i mange situasjoner der de får brukt og

utfordret ferdighetene sine.

Å møte elevene på 1. trinn der de er

Vi starter skoleåret med en enkel kartlegging av alle elevene i den tredje og fjerde skoleuka.

Dette er et samarbeid mellom kontaktlærerne og lese- og skriveveileder. Lese- og skrive-

Plan for Språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2011

2

veileder tar kontaktlærers gruppe mens kontaktlærer har ei lita arbeidsøkt med en og en elev.

Kartleggingen er lagd her på skolen som et observasjonsskjema.

Økt oppmerksomhet på skriving

Planen kan se vel ambisiøs ut når det gjelder skriving på 1. trinn. Hensikten er å nyansere

skriveopplæringen og vektlegge den i større grad enn før. Vi presiserer opplæringen i de fem

skrivemåtene som omtales i Kunnskapsløftet, og tror at med en mer nyansert skriveopplæring

vil også flere elever finne skrivegleden.

De fleste elever på 1.trinn har i utgangspunktet muntlige forutsetninger for å kunne bruke de

fem skrivemåtene, å fortelle, å beskrive, å informere, å reflektere og å argumentere.

Bruk av PC

Skolen har egen IKT-plan

Samarbeid skole – hjem

Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige

språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet

interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape

engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese

for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc.

Fagtekst til refleksjon

”Alt første skoledag kan elevene få i oppgave å skrive. Det er jo en av de ferdighetene de

gleder seg til å lære på skolen, og det gjelder å innfri forventningene og ikke skuffe dem.

Carol Chomsky (1979) referer i artikkelen ”Approaching Reading Through Invented

Spelling” en undersøkelse der hun spurte et stort antall skolebegynnere om de selv mente at

de kunne henholdsvis lese og skrive. Det var få av dem som mente at de kunne lese, mens

svært mange mente at de kunne skrive. Da dreide det seg i mange tilfeller om skribling og

bokstavutforskning – og det er jo en form for skriving. Sannsynligvis vil de barna som tror at

de kan skrive, bli ”egentlige” skrivere i løpet av relativt kort tid. For det er lettere å få til noe

en tror at en kan klare, enn noe en ikke tror at en skal få til. Positive forventninger, fra en selv

og fra omgivelsene, er avgjørende for mulighetene til å lære seg å beherske nye områder på

en mest mulig optimal måte.”

Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013,

men kan til tross for det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer.


3

Når gjør vi hva?

Kommentarer:

Første skoledag:

Møte med skrift, med utgangspunkt i

navnene deres.

Vurder å få inn egen skriving, jfr sitat under.

Høytlesing

Andre aktuelle aktiviteter:

Litt egenskriving av navnet sitt på tavla (fin

observasjonssituasjon, hvem er aktiv, hvem

er ikke?) på tegning, finne sin egen bokstav,

møte alle bokstavene, tallene (som

konkreter).

Andre skoledag:

Diktering

Høytlesing

Kanskje få med sin første diktering hjem, i

sin egen lesebok – avhengig av at lærerne

rekker å skrive teksten på pc, kopiere, lime

inn.

Uke 3 og 4 Kartlegging, kontaktlærer med en og en elev,

følger skolens observasjonsskjema.

Høst

Prioriterte arbeidsområder Kommentarer

Arbeid med språklig bevissthet Daglig aktivitet

Følg opp elevene der de er. Målet må være

god fonologisk bevissthet hos alle. Dette får

vi til ved å arbeide grundig med aktiviteter

fra permen ”Språkleker”, gjennom elevenes

egen skriving og aktivitet under dikteringene.

Egen skriving Daglig aktivitet

Fremmer fonologisk bevissthet.

Stimulerer og framskynder at elevene

knekker lesekoden.

Elevene lager sine egne lesesituasjoner.

Sett raskt inn positive tiltak (f.eks. lese-

veileder) overfor elever som vegrer seg i

forhold til skriving.


4

Elevene bruker den skriften de kommer til

skolen med.

Veiledet skriving og lesing knyttet til felles

skriving (dikteringer)

Leselekse i høsthalvåret + individuelle tiltak.

En til to ganger i uka, pluss at du griper

situasjonen når den er der!

Elevene får eierforhold til det de er med på å

lage. Det stimulerer lysten til å lese teksten.

Her kan elevene egentlig lære det meste om

de formelle sidene av skriftspråket.

Modellering av skriving (innhold, formelle

sider, skrift).

Modellering av lesing.

Elevene får enda en mulighet til å knekke

lesekoden.

Gir både analyse- og syntesetrening av

ordene.

Læreren skriver med små bokstaver,

formidler til elevene at lydene kan skrives

som en stor og en liten bokstav. Jfr. plansjer

på veggen.

Medlesing


”Ved å medlese vil elevene oppleve å

”roleplay themselves as readers while they

are becoming readers.” Turid F Elsness, Lærerens bok, Sesam Sesam

Eleven får sjansen til å møte meningsfulle

tekster fra første stund.

Eleven får muligheten til å tilegne seg

innholdet i sammenhengende tekst, og

samtidig få opplevelsen av å lykkes i å lese..

Elev og voksen leser sammen. Den voksne

toner ned sin lesing når eleven ”tar over”.

Eleven har den voksne som modell til han

leser selv.

Gir alle elevene mulighet til å være med i

fellesskapet om tekst.

Egen, selvstendig lesing I tillegg til felles tekst (dikteringen), må en

vurdere hvilke elever som bør få større

leseutfordringer i tillegg. Disse elevene kan

bli gode lesemodeller for andre elever.

Storbok Fremmer fellesskapet om tekst, styrker

elevenes oppmerksomhet mot aktiviteten.

Høytlesing


” Når barn får høre historiene om og om

igjen, begynner de å få en følelse av hva en

fortelling er……” Fra boka Å lese for livet

Så ofte som mulig, helst hver dag

Velg gjerne litteratur som kan stimulere

elevenes fantasi til å skrive selv.


5

Etter jul

Alle aktivitetene fra høsten fortsetter. Fra år til år må en vurdere hva det er aktuelt å gjøre

mindre av for å få tid til de nye aktivitetene. Dette kan avhenge av elevgruppa.

Veiledet lesing med bruk av bøkene i

Simsalabim

2-3 ganger i uka

Skrive bokstavene rett Intensivt arbeid hver dag.

Nøye oppfølging av elevene når de skriver på

egen hånd.

Må ha en overgangsperiode mellom store og

små bokstaver mens de lærer de små.

På et visst tidspunkt må en for den enkelte

elev gå over til kun å skrive små bokstaver.

I mai Kartlegging i lesing

Ikke vent og se! Elevene kommer med svært ulik skriftspråklig kompetanse til skolen. Det blir viktig raskt å

finne ut hver enkelt elevs ståsted og sette inn tiltak som stimulerer og styrker elevenes

forutsetninger for å mestre skriftspråket.

Forklaring til planen

På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med

”små,fete typer”, kompetansemål fra læreplanen med dobbelt ramme og andre tekster som

ikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene.

Kompetansemålene etter 2. trinn står også for 1. trinn. Elevene på 1. og 2. trinn kan nå disse

målene på forskjellig nivå.

MUNTLIGE TEKSTER

MÅL FOR ELEVENE

SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE

Utvikle det muntlige språket og

begrepsforståelsen

Mål for opplæringen er at eleven

skal kunne

uttrykke egne følelser og meninger

fortelle sammenhengende om

opplevelser og erfaringer

samtale om hvordan valg av ord,

stemmebruk og intonasjon skaper

ulik mening i tekst

lytte og gi respons til andre i

samtaler, under framføringer og

Samtalen, spontane og tilrettelagte

Tilrettelegge for situasjoner der den enkelte

elev vil føle seg trygg nok til å ville prate.

Legge til rette for samtaler mellom elever

som er trygge på hverandre, eks. to og to.

Legge til rette for at alle elevene klarer å

fortelle og delta i samtale.

Trene evnen til å ha oppmerksomheten rettet

mot et samtaletema.

Utnytte naturlige situasjoner til språk- og

erfaringsbasert begrepsstimulering.

Samtale om dagligdagse temaer med et

situasjonsuavhengig språk, temaer fra fag og

egne opplevelser.

Vektlegge verdsetting og oppfølging av


6

ved høytlesing

samtale om personer og handling i

eventyr og fortellinger

Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk

- kunne desentrere

- kunne formulere seg

sammenhengende

- vite at en tekst skal ha en plan eller

en struktur (se

Hagtvedt/Pàlsdòttir:Lek med språket

Situasjonsuavhengig språk vil si at barnet kan

kommunisere uavhengig av den situasjonen det er i

her og nå. Barnet må kunne sette ord på alt som

skal formidles, må kunne bruke verb i fortid og

framtid.

elevens utsagn.

Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers

side.

Gi enkeltelever forkunnskaper som gir dem

forutsetninger for å delta i klassesamtalen.

Framføring

Øve på å høre sin egen stemme.

Bruke fortellerstol.

Få lese opp det de har skrevet, med støtte av

lærer.

Ordforråd

Daglig arbeid med utvikling av ordforråd,

bevisstgjøre og involvere elevene i

læringsprosessen.

Ha Pippi og Pippis koffert på veggen lett

synlig for elevene. (se bilde s.22)

Høytlesing

Daglig høytlesing (der elevene ikke gjør

andre aktiviteter samtidig) og samtale om

innholdet.

Forstå at språket har en innholdsside og

en formside, utvikle språklig bevissthet, og

fonologisk bevissthet spesielt.

Mål for opplæringen er at eleven skal

kunne

leke, improvisere og

eksperimentere med rim, rytme,

språklyder, ord og

meningsbærende elementer

Kunne huske flere enkle regler utenat.

Kunne rime.

Vite hva en setning, et ord, en stavelse og

en lyd er.

Kunne gjenkjenne og lage sammensatte

ord.

Kunne klappe antall stavelser i ord.

Kunne uttale ord langsomt med kontrollert

artikulasjon.

Kunne finne første og siste lyd i ord.

Kunne sette lyd foran et ord, oppfatte det

nye ordet (eks: k foran ost?)

Språklig bevissthet

Trene rim og regler.

Lære noen få rim ekstra godt.

Bruke språkleker (Jørgen Frost) minst 20

minutter daglig.

Arbeid med språkleker i klassen og på

mindre grupper.

Lekestemning når en arbeider med

språkleker!

Mye bruk av elevenes egne navn i

språklekene.

Bruke språkverksted/stasjoner der det leses,

skrives, snakkes og lekes med ord.

Utforske språket.

Selv om elevene introduseres for hele

alfabetet fra første skoledag gjennom store

og små bokstavplansjer (til pulten), skal det

gjennom skoleåret jobbes systematisk med

fonembevissthet knyttet til den enkelte lyden.

Lydene s,o,l,i,m,e,r,a bearbeides først.

Systematisk arbeid med fonembevissthet

er nøkkelen til en sikker oppfatning av

bokstav-lydforbindelsene.


7

Kunne ta vekk lyd fra et ord og få et nytt

ord.

Kunne si hvor lydene lages i munnen.

Kunne analysere enkle ord på lydnivå.

Kunne sette sammen lyder til enkle ord.

Lære elevene hvor lydene lages i munnen

gjennom å fokusere på munnform,

leppestilling og tungestilling.

Bruke ”Vaske-huset”-leken.

SKRIFTLIGE TEKSTER

MÅL FOR ELEVENE

SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE

Bli fortrolig med sammenhengen mellom

tale og skriftspråk.

Tiltak til støtte både i skrive- og

leseprosessen

Verdsette elevenes arbeider ved å bruke dem

/ ta vare på dem.

Tilrettelegge for mange situasjoner der

elevene kan lære av hverandre: mediert

læring – lære av kompetent jevnaldrende.

Dikteringene

La elevene møte store og små bokstaver i

klasserommet; på navnelapper, plakater,

skilt, beskjedtavle, store og små

bokstavplansjer.

Lærer bruker de små trykkbokstavene, store

bokstaver brukes i egennavn og etter

punktum.

Bruk skjema for registrering av

bokstavkunnskap.

Ha materiell tilgjenglig for at elevene på eget

initiativ kan lese bok, skrive, tegne, spille

bokstavspill, bruke legobokstaver/tavle etc


8

Å kunne skrive


kunne

vise forståelse for sammenhengen

mellom språklyd og bokstav og

mellom talespråk og skriftspråk

bruke bokstaver og eksperimentere

med ord, i egen håndskrift og på

tastatur

bruke datamaskinen til

tekstskaping

arbeide kreativt med tegning og

skriving i forbindelse med

høytlesing. Nb! revidert læreplan 2013 har tilført flere mål som omhandler

skriving

Kunne bruke de fem skrivemåtene

fortelle

beskrive

informere

argumentere

reflektere.

Kunne skrive i enkle, hele setninger.

Kunne bruke bokstavplansjer som støtte

for barneskrivingen sin.

Kunne skrive navnet sitt.

Å kunne skrive

Daglig skriving av egne tekster

(Jfr. Fagtekst under)

Gjøre elevene trygge på at ”barneskriving”

kommer først på veien mot

”voksenskriving”.

Oppmuntre til å bruke de bokstavene de kan.

Skriveoppgavene må i så stor grad som

mulig oppleves som meningsfylte av elevene.

(NB! Motivasjonsfasen vil ofte være

avgjørende for dette.)

Elevene må så ofte som mulig kjenne på at

det er et mål med skrivingen.

Gi anledning til å være i skriveprosessen

over tid på skolen.

Elevene skal få gjøre arbeidene sine helt

ferdig.

Elevene skriver både fagtekster, fortellende

tekster og dikt ut i fra temaer klassen jobber

med.

Elevene begynner å lære at vi ofte skriver til

eller for noen.

Hente inspirasjon til egen skriving fra

skjønnlitterære tekster.

Kombinere høytlesing, skriving og tegning.

- Lage fortellende tekster, jeg-forankret,

sanne eller oppdiktet.

Eks. Hva jeg gjorde hos bestemor i går.

Om ekornet Trille som jeg så på veien

(men som egentlig ikke var der)

Om den store snømannen som begynte å

prate

Om den store slangen på vangen

Regnefortellinger

Fortelle om noe morsomt jeg har opplevd

Bruk bildebøker som inspirasjonskilde

for egen skriving

- Lage beskrivelser

Eks. Av kaninen min, sykkelen min,

traktoren, av været da vi hadde

uteskole, 17.mai-toget, hestehoven,

naturen om høsten - Lage tekster som informerer

Eks. Informasjon til foreldrene om

turdag i morgen – hva vi skal ha med,

fadderne kommer på besøk


9


”I faglitteraturen om såkalt ”tidlig

skriving” møter vi ofte den oppfatningen at

barn får et skjerpet blikk for ortografi og

språkføring dersom de selv regelmessig

skriver.” Turid Fosby Elsness, Lærerveiledning til Sesam

Sesam


”Gjennom dikteringene opplever barna

overgangen fra det talte til det skrevne

språk på nært hold. Barna har en rekke

forskjellige språklige opplevelser i

forbindelse med tekstene. Det er

individuelle opplevelser relatert til den

enkeltes språklige utviklingstrinn. Dette er

oppdagende læring.” Signy Holm, Leselyst og skriveglede


”Lærerens skrift på tavlen er også et

forbilde for elevene med tanke på orden og

oppsett i egne bøker.” Greta Hekneby, Elevens håndskrift

- Lage tekster med argumentasjon

Ta tak i hverdagssituasjonene.

Bruk både for og motargumenter.

Eks. Jeg vil ha en kanin fordi….

Jeg vil ikke ha en kanin fordi….

Jeg vil sparke fotball fordi….

Jeg vil ikke sparke fotball fordi….

- Lage tekster med refleksjon

Eks. Temaer fra Olweus-samtalene

Hvordan tror du det føles å ikke få

være med på leken?

Hvordan tror du det er å alltid være

sulten?

Naturverntemaer

Skrive brev, kort, dikt. Lage tegneserier.

Lage egne bøker

Elevene lager sin egen lesebok

(dikteringene), ”stavelsesbok”, ”lydbok”,

skjønnlitterær bok, fagbok etc.

Fellesskriving

Tekster lages i fellesskap som dikteringer, jfr

LTG.

Dikteringer bearbeides etter ”LTG-metoden”.

Dikteringene må utvikles gjennom året.

Bokstavinnlæring

Elevene velger selv ”små eller store

bokstaver” inntil de har lært rett skrivemåte

av trykkbokstavene.

Bruke både håndskrift og pc som

skriveredskap.

Systematisk og intensivt arbeid med å lære

rett skrivemåte av de små trykkbokstavene

etter jul. (Elever som er klar for det, kan få

veiledning i dette allerede på høsten).

Bokstavene s,o,l,i,m,e,r,a læres først.


10

Å kunne lese


kunne

trekke bokstavlyder sammen til ord

lese store og små trykte bokstaver

lese enkle tekster med

sammenheng og forståelse

bruke enkle strategier for

leseforståelse

bruke egne kunnskaper og

erfaringer for å forstå og

kommentere innholdet i leste

tekster

finne skjønnlitteratur og faktabøker

på biblioteket til egen lesing

Kunne lese navnene til de andre elevene i

klassen.

Å kunne lese

Arbeide både med avkoding og

leseforståelse.

Elevene skal lese tekster som er meningsfylte

for dem.

Lese fagtekster, skjønnlitterære tekster og

dikt.

Skriveaktivitetene, medlesing og felleslesing

av dikteringene er svært viktige støttespillere

når lesekoden skal ”knekkes”.

Elevene peker på ordene når de leser.

Egen lesing etter ”kodeknekking” –

anledning og tid nok!

Høytlesing av lærer - modellering

Felles lesing (f.eks lese litt hver)

Korlesing (dikteringene)

Lese ordkjeder

Arbeid med leseforståelse ivaretas spesielt

gjennom:

Veiledet lesing

Bearbeide teksten før, under og etter lesing.

Lære å spørre om hva ord betyr.

Gjenfortelle enkelt noe de har lest.

Gjøre noe etter en enkel instruksjon.

Lage enkle spørsmål muntlig til tekst.

(f.eks En elev:”Hvor gikk geitene?

Annen elev svarer: ”Geitene gikk til

seters!”)

Få trening i å finne fram på skolebiblioteket.

Lekser, minst en lese- og skrivelekse

hjemme hver uke. Dette bør vurderes om

skal økes skoleåret 2011-12. Bruk lesekort

der foreldrene skriver under.


11


”Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer:

Autentiske spørsmål – eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikke

bestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere.

Opptaking av elevsvar – læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meir

spennande om me skriv ”svarte natten”? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein er

merksam på svaret og forsterkar det.”

Høg verdsetjing – er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara i

klassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gå

vidare med.”

Elev: Det bor i et spøkelseshuuus!

Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg det

spøkelseshuuuset ut? Anne Håland, Dialogar om tekst

Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant

Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet

Formål: mottakere og situasjoner der det

gir mening å uttrykke seg

Form: språk og mønster


12

Lærebøker Hva vi bruker av bøker i opplæringen, er med på å gjenspeile synet vårt på læring.

Vi har tro på at jo mer aktive elevene selv er i læreprosessen, jo mer bevisst blir de om

sin egen læring. Derfor toner vi ned ferdigkjøpt materiell og lar elevene lage lydbøker,

stavelsesbøker etc.

Elevene skal skrive mye. Vi prioriterer tid til skriving framfor å bruke tid på å arbeide

i ferdiglagde hefter etc. Elevenes tekster kan brukes i ulike sammenhenger (huskeliste,

julekort, brev til trinnets maskott, plakater med meningene deres på etc) samles i egen

bok, stilles ut osv.

Dikteringene samles i ”elevens egen lesebok”. Tekstene kan suppleres med tegninger.

Elevene må også ha tilgang på bøker som kan stimulere leseinteressen ytterligere og gi

flere muligheter for utvikling av leseforståelse og samtale om tekst. Det er også viktig

å ha bøker elevene kan bla i (f.eks diverse lesebøker), så de selv kan lande på noe i

boka som er interessant ”akkurat for meg”!

Lærer må raskt vurdere om elever som har knekket lesekoden, skal få tilleggstekster.

I veiledet lesing etter jul brukes bøkene i Simsalabim.

Skolen har også diverse lesebøker og kopieringsoriginaler av lettlesttekster som kan

brukes ved behov. Snakk med leseveileder!

Bøker og andre fagtekster for lærere Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og Arne

Johannes Aasen

Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen

Skrive- og lesestart, Hilde Traavik og Vigdis R Alver

Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen, K. Korsgaard, M. Vitger, Sara Hannibal

Skriv på pc – lær å lese!, Arne Trageton

Elevens håndskrift, Greta Hekneby

Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold

Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle

Språkleker, praktisk del, J.Frost og A. Lønnegaard

Språkleker, teori, J.Frost og A. Lønnegaard

Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost

Børnestavning – hva så? A.M. Bjerre og J. Friis

Nej farfar! For vi børnestaver….. A.M Bjerre og J. Friis

Lek med språket! B.E. Hagtvedt og H. Pàlsdòttir

Leik og læring, Lesesenteret

Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret

Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet p på 2.trinn, Utdanningsdirektoratet

2008

Leselyst og skriveglede, (”LTG-boka”), Signy Holm

Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet 2.-3.klasse

Alle lærerne har flg. hefter fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er……..

Documents

MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN¸d_Mål...MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til