Attraktivitet og næringsutvikling Sammenheng og koblinger Mona Handeland Torhild Lamo
Mona Handeland Torhild Lamo - Regjeringen.no · Mona Handeland. Torhild Lamo. Agenda. 1. Kort om Distriktssenteret 2. Kort om attraktivitet og bo/flyttemotiv 3. Fellestrekk ved kommuner
Attraktivitet og næringsutvikling Sammenheng og koblinger
Mona HandelandTorhild Lamo
Agenda
1. Kort om Distriktssenteret2. Kort om attraktivitet og bo/flyttemotiv3. Fellestrekk ved kommuner som lykkes 4. Eksempler til inspirasjon fra ulike steder
steder
VISJON:Inspirasjon til lokal utvikling
MÅL:Distriktssenteret skal bygge og dele kompetanse til beste for utviklingen av attraktive lokalsamfunn
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Politisk uavhengig fagetat direkte underlagt KRD, opprettet i 2008, rolle og mandat definert gjennom 2 stortingsmeldinger (nr 21 Hjarta for heile landet og nr 25 Lokal vekstkraft og framtidstru, om distrikts- og regionalpolitikken) Ett nasjonalt senter, 3 avdelinger, 20 årsverk, Visjon og mål er tuftet på vårt verdigrunnlag: Folkelig, kompetent og engasjert (bindeledd mellom akademikerne og praktikerne i arbeidet med distriktsutvikling) Hovedmålgruppa vår er lokale utviklingsaktør som t.d. kommuner, prosjektledere og andre som arbeider for et attraktivt lokalsamfunn.
Tjenester og tilbud for kommunene - gratis• Veiledning, praktiske tips og råd • Faglige foredrag ifm med møter dere arrangerer• Presentere utviklingsarbeid fra kommunen på
distriktssenteret.no• Korte kartlegginger ifm planlegging/oppstart av
utviklingsprosjekt – hvem har gjort noe liknende som vi tenker å gjøre nå?
• Faglige vurderinger av igangsatte eller gjennomførte utviklingsprosjekt
• Hjelp til å finne ressurspersoner som kan dele sine erfaringer med dere – deltakelse i nettverk
• Omdømmeskolen• Møteplasser - seminarer og konferanser
Hva vet vi om attraktivitet? Bakteppe: Trender og rammebetingelser Attraktive steder er blitt viktigere som bo- og flyttemotiv (ref NIBRs bo-og flyttemotivundersøkelse (Sørlie m.fl. 2008) og Knut Vareide) Bo- og flyttemotivundersøkelsen til SSB og NIBR (okt. 08): 10 000 personer er spurt om motivene for å flytte og/eller bli boende. Avdekket en markant endring siden 1972: Stedets attraktivitet betyr mye for hvor folk vil bo. En ren jobbmotivert flytting er ikke så vanlig som før, i dag betyr kvaliteter med stedet mer. Hva betyr det for strategiene at tradisjonell næringsutvikling ikke (alene) er veien til økt folketall? Hva er tilbudet til 24-timersmennesket?
Motiv for å bo – og for å flytte
Forholdet mellom næringsutvikling og bosetting snudd på hodet?
SSB og NIBR (2008):”attraktive lokalsamfunn vert stadig viktigare som flytte‐ og bumotiv.”
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Attraktive steder er blitt viktigere som bo- og flyttemotiv (ref NIBRs bo-og flyttemotivundersøkelse (Sørlie m.fl. 2008) og Knut Vareide) Bo- og flyttemotivundersøkelsen til SSB og NIBR (okt. 08): 10 000 personer er spurt om motivene for å flytte og/eller bli boende. Avdekket en markant endring siden 1972: Stedets attraktivitet betyr mye for hvor folk vil bo. En ren jobbmotivert flytting er ikke så vanlig som før, i dag betyr kvaliteter med stedet mer. Hva betyr det for strategiene at tradisjonell næringsutvikling ikke (alene) er veien til økt folketall? Hva er tilbudet til 24-timersmennesket?
Fellestrekk ved kommuner som lykkes…
• Tenker langsiktig og realistisk• Sikrer forankring hos innbyggerne – mobilisering
og medvirkning er en suksessfaktor• Det er forutsigbarhet i politiske vedtak• Er gode fortellere – synliggjør det unike ved
bygda, kommunene eller regionen
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Med ”lykkes” mener vi at kommuner styrker sin attraktivitet, som får gründere til å til å trives og næringsliv til å blomstre Kulturen løfter – brei forståelse for at kultur og kulturarena betyr mye stedets attraktivitet og næringslivet og kommunen sin konkurransekraft. Kulturdimensjonen er gjennomgående, hvor vi ser at det er like mye påvirkning/press fra næringslivet som fra kulturlivet/kulturarbeidere Langsiktighet – TTT – komplekse prosesser eks. ei negativ befolkningsutvikling kan ikke snus på 1,2,3. Viktig med realisme i forhold til virkemidler og ressurser og at det tenkes langsiktig. Fortellinger – Må skapes og brukes! All kan bidra til å fortelle de gode historiene. Innbyggerfokus – kontinuerlig – involverer – ta ungdom med – de er ekspertene på hva som skal til for at de skal trives og bidra til utvikling i heimkommunen. Politisk forutsigbarhet – ikke nødvendigvis samme farge hele tida, men de sentrale utviklingsstrategiene ligger fast og er godt kommunisert og forankret. Politikerne må være på banen. Omverden – ikke redd for å måle seg med de beste. Ikke for å konkurrere/være bedre enn naboen, men for å strekke seg etter…bruker mye tid på regional og nasjonal nettverksbygging, følger godt med og er i kontakt med FoU miljø. Mot - Vakre ord blir ikke værende på papiret, kaster seg ut i det mot ukjente resultat = innovasjon.
Lykkes med hva?
Det aller meste handler om
• Befolkningsutvikling• Tilflytting• Næringsvekst
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Et bakteppe…Som et bakteppe på det dere får servert her i kveld skal jeg oppsummere noen kjennetegn ved kommuner som lykkes i sitt utviklingsarbeid. Det vil si kommuner som styrker sin attraktivitet, som får gründere til å til å trives og næringsliv til å blomstre. Det finnes ingen fasitsvar eller 1-2-3 oppskrift men som absolutt er noe å tenke på… Kulturen løfter – brei forståelse for at kultur og kulturarena betyr mye stedets attraktivitet og næringslivet og kommunen sin konkurransekraft. Kulturdimensjonen er gjennomgående, hvor vi ser at det er like mye påvirkning/press fra næringslivet som fra kulturlivet/kulturarbeidere. Eks. Bluesbygda Skånevik som definerer nerven i sitt utviklingsarbeid som blues, som gjennomsyrer alt de gjør – hele året – mellom bluesfestival og bluesfestival. Skånevik har jakta på det unike ved sitt sted og satset. I dag er fraflytting snudd til tilflytting, gamle tometer er solgt, nye bedrifter har startet osv. Det er lett å trekke parallellen til Meldal og Storåsfestival. – har virkelig satt Meldal på kartet, her er det bare muligheter…. Langsiktighet – TTT – komplekse prosesser eks. ei negativ befolkningsutvikling kan ikke snus på 1,2,3. Viktig med realisme i forhold til virkemidler og ressurser og at det tenkes langsiktig. Fortellinger – Må skapes og brukes! All kan bidra til å fortelle de gode historiene. eks. Sokndal, som har gravlagt janteloven. Den hviler under en gravstein som folk i bygda har lagt ned sammen og som de jevnlig tramper på for å holde nede. (vi skal senere vise en kort film om Sokndal). Innbyggerfokus – kontinuerlig – involverer – ta ungdom med – de er ekspertene på hva som skal til for at de skal trives og bidra til utvikling i heimkommunen. Politisk forutsigbarhet – ikke nødvendigvis samme farge hele tida, men de sentrale utviklingsstrategiene ligger fast og er godt kommunisert og forankret. Politikerne må være på banen. Omverden – ikke redd for å måle seg med de beste. Ikke for å konkurrere/være bedre enn naboen, men for å strekke seg etter…bruker mye tid på regional og nasjonal nettverksbygging, følger godt med og er i kontakt med FoU miljø. Mot - Vakre ord blir ikke værende på papiret, kaster seg ut i det mot ukjente resultat = innovasjon.
Distriktssenteret og omdømmearbeid
Omdømmeskole
Deltakerne i 2009 Nordre Land: Landsbyen Dokka
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Omdømmeskole�Faglig tilbud til kommuner, steder og regioner som vil ta tak i mulighetene og som ønsker å styrke identiteten Bruker Omdømmeskolen som verktøy i arbeidet, eks Nordre Land �Inspirasjon og erfaringsoverføring www.distriktssenteret.no �Økt kompetanse og faglig innsikt i prosesser knyttet til omdømmearbeid
Hva er omdømme?
Det bildet folk får på netthinnen når de ser eller hører kommunen, regionen eller bedriften sitt navn
Hva andre sier om deg/virksomheten ut fra forventninger og opplevelser
Et godt omdømme kan ikke kjøpes, det må fortjenes!
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Den første tanken jeg får – assosiasjonen
Identitet og omdømme
Identitetsbygging Omdømmebygging
Parallelle prosesser
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Identitetsbygging handler om å skape en stolthet og identitet som gjør at hver og en av oss deler ut ”briller” til folk vi møter. I omdømmearbeidet er viktig å få stolthet fram hos egne innbyggere, vi må ha trua på oss sjøl – Da er det viktig å jobbe målrettet mot/med de ulike målgruppene. Når en begynner å fortelle om det positive utad, positive responser, snøballen ruller og identiteten styrkes Stedskvaliteter og identitet henger sammen Må forsyne egne innbyggere med positive ”historier”.
• Påvirker flyttemønster og pendlervilje• Påvirker unge sine utdanningsvalg• Motiverer og skaper ambassadører• Motiverer turister, investorer og folk med
interesse for stedet• ”Kollisjonspute” ved negative hendelser
Et godt omdømme fungerer gjerne som en magnet på både næringsliv, besøkende og fastboende
Hvorfor jobbe med omdømmebygging?
Innbyggerfokus og langsiktig tenking
Ungdom er en ressurs
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Vi lever hele livet vårt knyttet til steder Stedet betyr noe for oss fysisk, sosialt og kulturelt Svært mange kommuner har målsettinger om å øke folketallet. Det er noen fellestrekk som kan trekkes fram ved de som lykkes. To av dem er: Tenke langsiktige Sterkt innbyggerfokus I en langsiktig, strategisk tenking må en tenke ungdom som en ressurs. To eksempler: 1 Iveland kommune i Aust-Agder – ca. 1.200 innbyggere – 40 min fra Kristiansand Tar i bruk nytt verktøy. �Har gjennomført en sommerskole, med overskriften ” En ferie som byplanlegger”. Målet var at barn og unge selv skulle ta del i arbeidet med utvikling av Birketveit. Skolen ble tilbudt elever fra 8. til 10. klassetrinn som viste engasjement for å planlegge fremtidens kommunesenteret Birketveit. Elevene kom opp med en rekke forslag til utforming av Birkeveit, de utviklet også en landskapsmodell. 2Hasvik kommune på Finnmarkskysten var omstillingskommune med dårlig omdømme. Nå brukes de som eksempel på at det går an å skape en snuoperasjon. Kunne sagt mye om Hasvik, men vil her fremheve spesielt den brede involveringen av ungdom i utviklingen av kommunen. Her er ungdommer i full gang med å modellere Breivikbotn havn som en fremtidig attraktiv og sentral møteplass i kommunen. Dette skaper involvering, eierskap til utvikling og styrket stedsidentitet hos den viktigste fremtidige ressursen
Aktiv deltaking og engasjement = tilhørighet
Innspill fra ungdom som var med i prosjektet ”Et nytt håp for Inndyr” er en klar indikasjon på at medvirkning gir bedre tilhørighet
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Bilde: Miljøgata i Inndyr i Gildeskålsom kom i stand i forbindelse med deltakelse i satsingen ” Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene” 2001 -2005 I kommunesentret Inndyr fikk ungdom lov å være med på å utforme sitt eget lokalmiljø med mye folkelig dugnad.
Lenvik kommune i Troms:Unge voksne – en utfordring
Netto fødselsoverskudd på 30 i 2009 i en distriktskommune på vel 11 000 innbyggere!
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Målsetting hovedprosjekt Barnebyen Finnsnes ”Etableringen av Barnebyen Finnsnes skal bedre oppvekstvilkårene for barn og unge på en så helhetlig og gjennomgripende måte at byen framstår med en klar og tydelig oppvekstprofil. Denne profilen skal gi økt attraktivitet for tilflyttere, etablerere, tilreisende og selvsagt byens eksisterende innbyggere. Profilen skal være unik både i lokal, regional og nasjonal sammenheng” � Hvordan bli en Barneby? Det er mange byer og kommuner som har skjønt at de må satse på gode levekår for barn og unge. Det er i det hele tatt svært få, om noen, kommuner i landet som kan sies å forsømme dette området. Det er derfor ingen enkel jobb for en enkelt kommune å skille seg ut i dette bildet. For å få det til må det gjøres svært tydelige og konsekvensrike strategiske valg. Med mindre beslutningstakerne i offentlig og privat sektor skjønner at det må satses helhjertet, kreativt, strategisk og langsiktig er det ikke mulig å etablere en såkalt "oppvekstprofil", som er selve målet for Barnebyen. Oppnådde resultater Barnebyen Finnsnes er en stedsutviklingsstrategi med utgangspunkt i lokale forhold og forutsetninger. Innbyggerne stiller seg meget positiv til tanken og vil gjerne at vi skal bli en Barneby, men med det store engasjementet følger også store forventninger på hva en Barneby skal innholde. Fra prosjektet startet og frem til i dag har vi jobbet med flere prosjekter som er i gangsatt, disse er: Barnebybedrift. Fra høsten 2008 ble det satt fullt fokus på Barnebybedrift, og de første 12 bedriftene ble offentliggjort. Hensikten med Barnebysertifiseringen er å øke fokuset på barn, unges og barnefamiliers behov i næringslivet, kommuner og i offentlige virksomhet. Sertifiseringsordningen inneholder en rekke krav til virksomheten og skal utgjøre et synlig og kvalitativt tiltak og bidra til en realisering av målene for Barnebyen Finnsnes. Lekepark i sentrum. Barnebyen har fått en million kroner fra Kommunaldepartementet gjennom BLEST-programmet som administreres av Husbanken, disse pengene skal brukes på første trinn som innbefatter parken og torget i Finnsnes sentrum. Sommersprell i Barnebyen 2008 var en stor suksess, spesielt med Barnebyteateret og Fabolus Fix. Sammen med Odd Halvdan Jakobsen skal prosjektledelsen i Barnebyen se på hvordan konseptet kan utvikles og gjøres enda bedre i 2009. Jul i Barnebyen er en videreføring av sommersprell hvor Barnebyen sammen med ulike samarbeidspartnere laget ulike aktiviteter for barn og ungdom i dagene frem mot jul. Disse var blant annet høytlesing hver lørdag, tegnekonkurranse, gratis kino, juleverksted, konserter, pepperkakebyen og besøk fra Blånisselandet.
Briller, fortellinger, bilder og attraktivitetKåfjordFra ishavet til Halti
Bred helhetlig satsing – stor grad av nyskaping
AtlanterhavveienNy arkitektur som dynamo
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Hvilke briller deler vi ut til folk, hvilke historier forteller vi Fortellinger gir oss assosiasjoner og bilder Det er de gode fortellingene som gir oss gode bilder på netthinna – som gir oss positive assosiasjoner om et sted Eksempel: Kåjord – moderne i sin form. Helhetlig metode for lokalsamfunnsutvikling, småsamfunn, BLEST, kultur og næring. Samarbeid med den finske arkitekten Sami Rintala. Vandrevei – merket turvei som begynner ved sjøen og som går opp til fjellet Halti ved grensen til Finland (dette er også Finland sitt høyeste fjell). Arbeidet systematisk med folkemøter for å se på arealplaner, stedsutvikling, identitet, og nye næringsmuligheter. Hengebru på denne veien. Box Home er et akitektbygg (Sami Rintala og Dagur Eggertson). Boligarealet er 22 m2. I 2008 var boksen Kåfjord kommune sin kulturambassade i Tromsø, og sto utenfor kulturhuset der. Atlanterhavsveien, Møre og Romsdagl
Boliggjøre og konsentrere miljøriktig sentrum i tettsteder og byer
Samlokalisere• Næring/utdanning/arbeid• Boliger• Kultur og fritid
Næring/utdanningarbeid
Hovedpilarer i stedsutvikling
Bolig/hjem Kultur/fritid
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Hovedpilarene i stedsutvikling !
Bygge på lokale verdier og ressurser
Inderøy, Nord-Trøndelag
Brukernavn
Presentasjonsnotater
her er omveien gjort til en fordel – et sætrekk Ref samfunnsdelen av kommuneplanen: kompensere for kritiske ulemper – avstandsulemper, plassering fra EG – dårlig vegstandard til/fra E6 Den gyldne omvei har klart å skape en attraktiv merkevare gjennom å hente ut fellesnevnere å sette de inn i en helhet.
Kultur løfterattraktiviteten
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Operahuset Nordfjord stod ferdig 1. mars 2009 og vart offisiellt opna av kulturminister Trond Giske 25. april. Namnet seier opera, men dette huset er heile Nordfjord si storstove der alle typar scenekunst får boltre seg. Publikumssuksessen til Opera Nordfjord har vore ein viktig, utløysande faktor for å få realisert det einaste operahuset utanom Bjørvika i Oslo. Men utan det øvrige kulturlivet i Eid hadde det ikkje vore mogleg å få til eit slikt bygg. Det er difor heile kulturkommunen Eid si forteneste at Nordfjord har fått ein unik, kulturell samlingsstad. Aktørar frå heile Nordfjord har engasjert seg i arbeidet med å få realisert eit kulturhus som kan brukast til alle typar scenekunst. Operahuset Nordfjord er ein av mange viktige faktorar for å gjere Nordfjord til eit attraktivt bu- og arbeidsområde. Av økonomiske omsyn har sambruk av areal med skulen sine behov vore ei ufråvikeleg målsetjing gjennom heile planleggingsfasen. Det har òg vore spesielt viktig at kultursalen skal vere tilpassa akustisk musikk, altså musikk som ikkje brukar mikrofonar, som til dømes kammermusikk, klassisk og opera. Å køyre på med tungrock er heller ikkje noko problem; det er enklare å dempe god akustikk i ein sal enn å skape god akustikk i ein mindre eigna sal. Klangen i rommet er regulerbar ved hjelp av akustiske teppe som kan hevast og senkast. Sogn og Fjordane har fått ein sal som høver til all scenekunst. Skånevik skal være attraktiv mellom bluesfestivalen og bluesfestivalen, med andre ord hele året, sier prosjektleder. � Bluesbygda er en del av Kommunal- og regionaldepartementets småsamfunnssatsing.Et delmål har vært å få etablert en "bluesprofil" for Skånevik – både menneskelig, opplevelsesmessig og bygningsmessig. Det handler om alt som kan utrettes basert på oppmerksomheten som festivalen har gitt og kommer til å gi i fremtiden. Bluesfestivalen og bluesprofilen skaper oppmerksomhet, merkevarekjennskap og identitet i bygda og oppleves som et effektivt virkemiddel for å få bygda synliggjort. Ifølge prosjektleder Inger Karin Larsen er det viktigste resultatet av småsamfunnssatsinga en holdningsendring og ny stolthet i bygda. Småsamfunnsprosjektet skapte tro i bygda på at "noen tror på oss" og at ting er mulig. Konkrete resultat er at fraflytting har snudd til tilflytting, folketallet går opp, det er flere barn på skolen, 10 "gamle" tomter er solgt, nye bedrifter er startet og det er skapt bluesarrangement fordelt over flere årstider. Bluesfestivalen i Skånevik arrangeres i juli 2009 for 13. gang. Verdenskjente artister står også i år på gjestelisten i "Vestlandets blueshovedstad". Distriktssenteret mener: Småsamfunnsprosjektet "Bluesbygda Skånevik" er et godt eksempel på hvordan et årlig kulturarrangement kan videreutvikles som et bærende element i arbeidet med helhetlig lokalsamfunnsutvikling. Stedsidentitet, omdømme, tilflytting og næringsetablering har vært sentrale strategier i prosjektet. Den gjensidige nytteverdien illustreres ved at det nå er utviklet flere bluesarrangement fordelt over flere årstider.
Kulturhistorisk identitet som utviklingsfaktor-Lånan, Nordland
Utværet Lånan AS skal videreutvikle formidlingen av ærfuglens betydning på Vega, og skal etablere visningsrom for besøkende, presentasjons-materiale og videreutvikle reisetilbudet.
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Lånan er en øygruppe i Vega kommune utenfor Brønnøysund, og er det største egg- og dunværet på Helgeland. Der blir den gamle tradisjonen med ærfugldrift holdt i hevd. Lånan ble i 2004 innskrevet på UNESCOs prestisjefulle liste over verdens kultur- og naturarv. Med i Nordland fylkeskommune si satsing på ”Den verdifulle kystkulturen”
![Sistema Digestivo A Lamo Viera[2]](https://img.pdfslide.tips/doc/110x75/55d5ca61bb61eb33448b4601/sistema-digestivo-a-lamo-viera2.jpg)
