MOSKVA SEPT.2010

Fra enhetsskole til fellesskole”Liten norsk skolehistorie”

HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET (2006)?

FLERE ÅRSAKER

• 1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

• 2: Politisk kamp

• 3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanning

• 4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

1: Skolehistoriske årsaker, - en oversikt

GROVSKISSE FOR SKOLEUTVIKLINGEN 1945-2010

• Grunnskole (9/10 år) Videregående skole(YF/AF)• 1969 1974

Folkeskole Gymnas/yrkeskole - Framhaldskole Realskole

Kunnskapsløftet (2005), 06,07,08,09,10……….. Grunnopplæringen =13 år

LÆREPLANER Læreplaner for Grunnopplæringen (Gr.sk + Vgs)

Kunnskapsløftet 2006

Læreplaner Videregående skole

Reform 94Læreplan av 1976

Læreplaner Grunnskolen

Læreplanen av 1997 (L97)Mønsterplanen av 1987 (Mø87)Mønsterplanen av 1974 (Mø74)

NOEN ÅRSAKER:

• Krav om sosial utjevning.

• Hele av populasjonen (7-19) i skolen.

• Nye fag/skolemodeller/organisasjoner

• Sammenslåing av skoleslag i felles bygg

• Nye yrkesgrupper og funksjoner inn i skolen

• Nye arbeidsmetoder, yrkesroller, ny metodikk,

differensiering og tverrfaglighet

• Krav til økt kontakt med nærmiljø/foresatte

BEHOV FOR REORGANISERING AV GRUNN- OG VIDEREGÅENDE SKOLE

2: Politisk kamp• 1960-1994: Samordning av skoleverket.

Opposisjon (konservative)ønsket friere ordninger

1994-2005: Sterk kritikk fra de konservative og ønske om endringer i skolepolitikk (Nyliberalismen). Internasjonale undersøkelser

2: Politisk kamp Konservativ minister (K.Clemet fra 2001-2005)

med krav om fagkunnskap, disiplin, desentralisering, og konkurranse med frie (private alternativer).

Endringer i hele utdanningssystemet. (fra barnehage via skole til universitet ”Kvalitetsreformen”

2: Politisk kamp Gjennom flere vedtak i Stortinget ble

grunnskole og videregående skole slått sammen til Grunnopplæring med en felles læreplan. Kunnskapsløftet

Den sosialdemokratiske enhetsskolen ble politisk lagt død og fellesskolen oppsto.

2: Politisk kamp Ny regjering i Norge (Rød/grønn) med

minister fra ”SV (sosialdemokrater) endret ikke reformen.

Kunnskapsløftet ble redigert noe, men

hovedtankene er faste.

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

• Bolognaerklæring Høyere utdanning

• PISA (Programme for International Student

Assessment(OECD) Nasjonale prøver

Elevundersøkelser Brukerundersøkelser etc.

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer.

• http://en.wikipedia.org/wiki/Programme_for_International_Student_Assessment

3: Internasjonal påvirkning. Harmonisering av utdanningssystemer. Land OECD Andre• PISA 2000 (lese) 28 4• PISA 2003 (matematikk) 30 11• PISA 2006 (naturfag) 30 27• PISA 2009 (lese) 30 33

LandSt.

avvikNaturfag

Finland 563 (2,0) 86Canada 534 (2,0) 94J apan 531 (3,4) 100New Zealand 530 (2,7) 107Australia 527 (2,3) 100Nederland 525 (2,7) 96Korea 522 (3,4) 90Tyskland 516 (3,8) 100Storbritannia 515 (2,3) 107Tsjekkia 513 (3,5) 98Sveits 512 (3,2) 99Østerrike 511 (3,9) 98Belgia 510 (2,5) 100Irland 508 (3,2) 94Ungarn 504 (2,7) 88Sverige 503 (2,4) 94OECD gj.snitt 500 (0,5) 95Polen 498 (2,3) 90Danmark 496 (3,1) 93Frankrike 495 (3,4) 102Island 491 (1,6) 97USA 489 (4,2) 106Slovakia 488 (2,6) 93Spania 488 (2,6) 91Norge 487 (3,1) 96Luxembourg 486 (1,1) 97Italia 475 (2,0) 96Portugal 474 (3,0) 89Hellas 473 (3,2) 92Tyrkia 424 (3,8) 83Mexico 410 (2,7) 81

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

5 25 75 95

Prosentiler

300 400 500 600 700

Resultater i naturfag

LandSt.

avvikNaturfag

Hongkong 542 (2,5) 92Taiwan 532 (3,6) 94Estland 531 (2,5) 84Liechtenstein 522 (4,1) 97Slovenia 519 (1,1) 98Macao 511 (1,1) 78OECD gj.snitt 500 (0,5) 95Kroatia 493 (2,4) 86Latvia 490 (3,0) 84Litauen 488 (2,8) 90Russland 479 (3,7) 90Israel 454 (3,7) 111Chile 438 (4,3) 92Serbia 436 (3,0) 85Bulgaria 434 (6,1) 107Uruguay 428 (2,7) 94J ordan 422 (2,8) 90Thailand 421 (2,1) 77Romania 418 (4,2) 81Montenegro 412 (1,1) 80Indonesia 393 (5,7) 70Argentina 391 (6,1) 101Brasil 390 (2,8) 89Colombia 388 (3,4) 85Tunisia 386 (3,0) 82Aserbajdsjan 382 (2,8) 56Qatar 349 (0,9) 84Kirgisistan 322 (2,9) 84

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

200 300 400 500 600

LandSt.

avvikLesing

Korea 556 (3,8) 88Finland 547 (2,1) 81Canada 527 (2,4) 96New Zealand 521 (3,0) 105Irland 517 (3,5) 92Australia 513 (2,1) 94Polen 508 (2,8) 100Sverige 507 (3,4) 98Nederland 507 (2,9) 97Belgia 501 (3,0) 110Sveits 499 (3,1) 94J apan 498 (3,6) 102Storbritannia 495 (2,3) 102Tyskland 495 (4,4) 112Danmark 494 (3,2) 89OECD gj.snitt 492 (0,6) 99Østerrike 490 (4,1) 108Frankrike 488 (4,1) 104Island 484 (1,9) 97Norge 484 (3,2) 105Tsjekkia 483 (4,2) 111Ungarn 482 (3,3) 94Luxembourg 479 (1,3) 100Portugal 472 (3,6) 99Italia 469 (2,4) 109Slovakia 466 (3,1) 105Spania 461 (2,2) 89Hellas 460 (4,0) 103Tyrkia 447 (4,2) 93Mexico 410 (3,1) 96

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

300 400 500 600 700

Lesing

LandSt.

avvikMatematikk

Finland 548 (2,3) 81Korea 547 (3,8) 93Nederland 531 (2,6) 89Sveits 530 (3,2) 97Canada 527 (2,0) 86J apan 523 (3,3) 91New Zealand 522 (2,4) 93Belgia 520 (3,0) 106Australia 520 (2,2) 88Danmark 513 (2,6) 85Tsjekkia 510 (3,6) 103Island 506 (1,8) 88Østerrike 505 (3,7) 98Tyskland 504 (3,9) 99Sverige 502 (2,4) 90Irland 501 (2,8) 82OECD gj.snitt 498 (0,5) 92Frankrike 496 (3,2) 96Storbritannia 495 (2,1) 89Polen 495 (2,4) 87Slovakia 492 (2,8) 95Ungarn 491 (2,9) 91Luxembourg 490 (1,1) 93Norge 490 (2,6) 92Spania 480 (2,3) 89USA 474 (4,0) 90Portugal 466 (3,1) 91Italia 462 (2,3) 96Hellas 459 (3,0) 92Tyrkia 424 (4,9) 93Mexico 406 (2,9) 85

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

300 400 500 600 700

Matematikk

Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

60

70

Norge Danmark Finland Island Sverige

Naturfag

Lesing

Matematikk

Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

-60

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

Norge Danmark Finland Island Sverige OECD

Naturfag

Lesing

Matematikk

2006: Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06)

• Felles plan for hele det 13-årige løpet

• 3-årsplaner – ganske generelle• Sterk vekt på

individualisering/tilpasset opplæring

• ”Læringstrykk”• Vekt på Norge som et

pluralistisk samfunn• Uklarere sammenheng mellom

generell del og fagplandel?• Programfag• Byråkratisering (planen +

forskrifter til opplæringslova)

4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

Mål: * En fellesskole fra 1-13. klasse* Felles læreplan med klare kompetansemål* Staten skal styre via ”skoleeiere”* Lærerne har metodefrihet (profesjonalitet)* Gode kunnskaper i fag* Sikre grunnleggende ferdigheter* Garantere tilpasset opplæring* Effektiv skole (utnyttelse av skoledagen)* Konkurranse mellom skoler

4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

Pedagogisk argument:

* Vektlegge likeverd (tilpasset opplæring, læringsstrategier)

* Grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanen for 13.år

* Garantere godt faglig kvalifisert personell (metodefrihet)

* Ny lærerutdanning (Lektorprogram, ny grunnskoleutdanning)

* Etterutdanning og videreutdanning av lærere.

4: Kunnskapsløftet. Pedagogisk argument? Resultater

Resultater foreløpig:

* Fremdeles svake resultater på PISA/andre internasjonale undersøkelser. Meget god i demokratiforståelse/medvirkning.

* Gjennomføringsprosent stabil, frafall stabilt, mer fag.

* Etterutdanning av lærere i mindre grad. Skolebyråkrater prioritert. Målinger/tester tar tid

* Metodefrihet for lærere skaper usikkerhet og ny tilstramming fra staten

* Skolen klart mer byråkratisert og lærerne mindre tid til undervisning

Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler. Avgangskarakterer fra grunnskolen for skoleårene 2004-2005 og 2005-2006. Norsk, matematikk og engelsk. SSB 2007:22

Bakgrunnsfaktorer Gj.sn. karakter

Alle 3,84

Jenter 3,97

Gutter 3,72

Foreldre har bare grunnskole 3,16

Foreldre har vg. utdanning 3,67

Foreldre har høy utdanning 4,63

Fattige foreldre 3,25

Rike foreldre 4,36

Minst én forelder har vært arbeidsledig 3,52

Foreldre uten arbeidsledighetshistorie 4,00

Minst én forelder har mottatt uføretrygd 3,47

Foreldre har ikke mottatt uføretrygd 3,90

Alle eksemplene fra Selma Therese Lyng (2004) Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

Gjennomstrømming etter Reform 94 - III

Elever Fullført Forts. i v.g.oppl

Av-brudd

Foreldre utd. Tal Normert tid Over normert t.

Lang høgre utd. 5 063 81 10 1 8Kort høgre utd. 13 307 75 11 3 12Vidareg. utd. 29 781 57 13 5 21Grunnskole 3 241 37 12 7 44Ikke oppgitt 1 476 34 13 5 48Σ og Mean* 52 868 62 * 12* 4* 26*

Start grunnkurs 1997, situasjonen i 2002. Variabel: Bakgrunn. Prosent

Konklusjon:

• Klar sammenheng mellom foreldreutdanning og gjennomstrømming

• Ingen nevneverdig forskjell mellom 1994- og 1997-kulla

Takk for meg