Møteinnkalling - Innherred Renovasjon · den er mer spesifikk på hva vi mener med etisk standard. Forvaltning av låneporteføljen er tydeliggjort blant annet med at et enkelt lån

Møteinnkalling

Utvalg: Innherred Renovasjon - Rep.skapet Møtested: Stiklestad Dato: 17.11.2016 Tid: 12:00

Forfall meldes til [email protected] som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold RS 3/16 Referatsaker PS 5/16 Godkjenning av protokoll PS 6/16 Økonomireglement PS 7/16 Søknad fra Tydal kommune om å bli deltagerkommune PS 8/16 Økonomiplan 2017-2020 PS 9/16 Investeringsbudsjett 2017 PS 10/16 Driftsbudsjett 2017

mailto:[email protected]

Økonomireglement

Saksbehandler: E-post: Tlf.:

Stig Arild Myhre [email protected]

Arkivref: - /9.1 Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr. Styret i Innherred Renovasjon konsern 27.10.2016 23/16 Innherred Renovasjon - Rep.skapet 17.11.2016 6/16

Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Stig Arild Myhre orienterte om at de endringer som tidligere er foreslått er lagt inn i økonomireglementet. Endringer visualiseres for representantskapet. Styret ber revisor foreta en gjennomgang av praksis opp mot økonomireglementets punkt 9. INNSTILLING TIL VEDTAK: Representantskapet vedtar foreslåtte økonomireglement for Innherred Renovasjon IKS med virkning fra vedtaksdato. Forslag til innstilling: Representantskapet vedtar foreslåtte økonomireglement for Innherred Renovasjon IKS med virkning fra vedtaksdato. Vedlegg: 1 Gjennomgang av økonomireglement - memo til oversendelse 2 Utkast til økonomireglement 2016

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Selskapets økonomireglement ble siste gang revidert i 2011. Det er dermed nødvendig med en ny gjennomgang av reglementet slik at det blir i samsvar med utvikling og

praksis i dag. Dagens styre består også av personer som har tiltrådt etter forrige revisjon og det vil derfor av den grunn være fornuftig med en gjennomgang slik at alle styremedlemmer blir kjent med økonomireglementet. Forslaget har tatt utgangspunkt i økonomireglement som deltagerkommunene har vedtatt for sine kommuner. Spesielt har reglementet for Levanger Kommune vært sentralt. For finansforvaltningen sin del er det også sett på andre kommuner enn våre deltagere, blant annet Bærum Kommune. Kommunene har utarbeidet disse i tråd med Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni 2009. I tillegg er forslaget presentert og gjennomgått av vår revisjon PwC. De innspill som de hadde er tatt hensyn til i framlagte forslag til nytt reglement. De er spesielt opptatt av avsetningene til etterdriftsfond. (se punkt 6.1.3). Til orientering så er det igangsatt arbeid med å beregne dette i tråd med veileder for slike. Første utkast forventes framlagt for administrasjon 30.10. PwC sine kommentarer legges ved. Kommentarer/forslag til endringer gitt i styremøte i juni er også hensyntatt i framlagte forslag. En del av foreslåtte endringer er gjort for å være i tråd med selskapsavtalen og prinsippet om lik tjeneste og lik pris. (Se punkt 2.1. og punkt 4.3.). Enkelte fullmakter knyttet til blant annet beløpsgrenser er endret/økt slik at de er mer i overensstemmelse med dagens kostnadsnivå, men også slik at vi får en mest mulig fornuftig praktisk håndtering uten at det går ut over kvalitet og sikkerhet. De største endringene er foreslått under punkt 6 som vi nå foreslår endret fra Finansstrategi til Finansforvaltning. Hittil har de midlene som har vært plassert hos Danske Bank og Allegro Finans vært midler avsatt med tanke på etterdriftsansvaret Innherred Renovasjon har i Skjørdalen. Plasseringen har vært svært forsiktig og kun med et formål om meravkastning ut over ordinær driftskonto. Vår revisjon PwC påpekte imidlertid ved revidering av regnskap for 2015 at denne plasseringen kanskje ikke er i henhold til veileder for etterdrift av deponi. Det vil derfor bli igangsatt et arbeid slik at veileder vil bli fulgt. Dog er det uansett viktig at vi har et finansreglement på plass for eventuell plassering av både kortvarig og langsiktig likvide midler samt låneopptak. Regelverket er som det går fram av punkt 6.1. svært forsiktig. Reglementet skal, slik det går fram av punkt 6.5., være basert på selskapets egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Vi foreslår å endre punkt 6.8. slik at den er mer spesifikk på hva vi mener med etisk standard. Forvaltning av låneporteføljen er tydeliggjort blant annet med at et enkelt lån ikke må overstige 35 % av totalt lån. Rentebinding skal heller ikke ha lenger varighet enn 6 år og andelen lån med fast rente skal være minimum 20 % og maksimum 60 %. Under punkt 7 Investeringer er beløpsgrense og levetid nå i tråd med regnskapslovens bestemmelser. Dette avviker vesentlig fra det som kommunene har satt som beløpsgrense (100.000,-). Punkt 7.7. er nytt og gir en tydelig beskrivelse av hva som er større driftsprosjekt i motsetning til investering.

Under punkt 8 om anvisning, attestasjon, utbetaling og bestilling er det mindre endringer. I hovedsak dreier det seg om sikring av budsjettmessig dekning og en presisering omkring anvisningsmyndigheten. Innkjøpsreglene har innledningsvis blitt mer tydelig og med spesifikk henvisning til lov om offentlige anskaffelser. Vi har tidligere ikke hatt regler for innfordring og avskrivning av kortsiktige fordringer. I og med at en vesentlig del av innfordringsarbeidet er satt bort til inkassoselskap forutsetter vi og forventer at lov- og regelverk blir fulgt. Imidlertid kan det fra tid til annen være nødvendig å vurdere de kortsiktige fordringene slik at det nå er tatt inn i reglementet. Hittil har vi foretatt første purring uten at gebyr er pålagt. Forslag til nytt reglement gir nå anledning til å gjøre det. Selv om vi for en stor del av våre krav har legalpant vil det likevel være behov for å avskrive fordringer av ulike årsaker. Forslagets punkt 12 regulerer nærmere hvordan og hvilke kriterier som skal være til stede for at avskrivning skal kunne foretas. Vedleggene til reglementet gjelder finansforvaltning og det er mindre og begrensede endringer som er foretatt. Disse vil naturligvis ikke ha annen betydning enn definisjon og forklaring til reglementet. Reglementet gir rammene og kan kun endres etter vedtak i representantskapet. Vedlegg kan etter behov endres administrativt med orientering om endringen til styret.

PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Sluppen, NO-7492 Trondheim

T: 02316 (+47 95 26 00 00), org.no.: NO 987 009 713 MVA, www.pwc.no

Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap

Memo

Til: Innherred Renovasjon

Att: Stig Arild Myhre

Fra: Ole Kristian Sagvik

Dato: 8. september 2016

Gjennomgang av økonomireglement Vi er bedt om å gjennomgå økonomireglementet for Innherred Renovasjon som skal vedtas i representantskapet i slutten av november. Vi har enkelte kommentarer og spørsmål til reglementet, og lister opp disse nedenfor med henvisning til det relevante punktet. Vi gjennomgikk dette også i møte med dere den 6. september, og punktene nedenfor må sees i sammenheng med vår gjennomgang i møtet. 2.1. Er det slik å forstå at et endring av regnskapsprinsipp må vedtas i representantskapet? Som regel er det en administrativ oppgave å sørge for at årsregnskapet og valg av regnskapsprinsipp er i tråd med god regnskapsskikk og regnskapslov. Der hvor det er valgadgang og vesentlig effekt på regnskapstallene vil vi anbefale at det utredes av administrasjonen og at forslag til anvendelse innstilles til styret. Representantskapet fastsetter det endelige årsregnskapet og derigjennom valg av regnskapsprinsipp. 3.3 Det kan vurderes å inkludere i reglementet at selskapet er skattepliktig for en del av virksomheten. Dette innebærer at selskapet må holde oversikt over den skattemessige virksomheten, utarbeide skatteberegning og ligningspapirer, og sende inn dette i henhold til relevante frister. 3.3. Det er her beskrevet at «Datterselskapenes regnskaper må utarbeides og behandles i god tid før morselskapets regnskap og konsernregnskap ferdigstilles og behandles.» Konsernet består av både datterselskaper og tilknyttede selskaper (selskap hvor IR direkte eller indirekte har betydelig innflytelse, vanligvis med eierandel mellom 20 % og 50 %). Det er i tillegg til å hente inn regnskap fra datterselskaper, også sterkt å foretrekke at årsregnskap eller minimum et godt utkast til årsregnskap for de tilknyttede selskapene er utarbeidet og oversendt IR i god tid før konsernregnskapet utarbeides og behandles. Dette er å foretrekke at dette regnskapet er styrebehandlet og revidert. Dette gjelder Trøndelag Gjenvinning, Resan AS og Ecopro. Tidligere år er det i konsernregnskapet for Innherred Renovasjon benyttet tall fra året før inntektsåret for blant annet Trøndelag Gjenvinning, med bakgrunn i for sent mottak av årets regnskap. Det er viktig at konsernregnskapet bygger på de mest oppdaterte og relevante regnskapstallene også fra tilknyttede selskapene. 4.1. Direktør/Daglig Leder har fullmakt til å blant annet «dekke tap selskapet påføres ved nedsettelse, ettergivelse eller stryking av uerholdelige kortsiktige fordringer, dog inntil kroner 50.000,- for hvert enkelt krav.» Hva menes med å «dekke tap» her, er det snakk om at daglig leder kan beslutte at en fordring skal tapsføres, eller består dekningen av å dekke tapet fra andre budsjettposter? 7.1. I følge dette punktet står det at «Utgiften må for å kunne aktiveres i balanseregnskapet, ha en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskost på minimum 100.000». Vi gjør oppmerksom på at

2

dette ikke nødvendigvis er i samsvar med regnskapslovens bestemmes for når en eiendel skal balanseføres i regnskapet, hvor det er faktisk bruk av eiendelen som skal bedømmes når det skal avgjøres om eiendelen er et anleggsmiddel («varig eie og bruk»). Merk også at skattemessig regnes et driftsmiddel som varig når det ved anskaffelsen antas å ha en gjenværende brukstid på minst 3 år, og driftsmidlet regnes som betydelig når kostprisen er på kr 15 000 eller mer. Begge vilkårene må være oppfylt før aktiveringsplikt oppstår. Ofte legges de samme kriterier også til grunn for balanseføring og kostnadsføring regnskapsmessig. 7.1. Det følger videre av dette punktet at «Datterselskapenes samlede investeringsbudsjett skal forelegges konsernledelsen for godkjenning». Det er i utgangspunktet styret i et aksjeselskap som står for forvaltningen av selskapet. Med hvilken myndighet kan konsernledelsen i IR overprøve investeringsbudsjettet til datterselskapene? 8.5. I punktet er det tatt inn «Alle som har attestasjons- eller anvisningsfullmakt har et ansvar for rettidig og rask anvisning/attestasjon». Har dere vurdert om dette kan spesifiseres ytterligere? Hva innebærer en «rettidig og rask» anvisning og attestasjon? Mulig denne fristen reguleres i andre styringsdokumenter for administrasjonen, men vi anbefaler generelt at det etableres klare retningslinjer for de involverte partene. 9.3. Det bør vurderes om det skal tas inn et punkt om kartlegging av nærstående ved innkjøp og andre avtaleinngåelser, og etiske regler i forbindelse mot dette. Annet:

Avsetning til etterdrift av deponi.

Som vi tidligere også har diskutert er en forutsetning for å kunne stille garanti er at man har et

overslag over fremtidig forpliktelse. For å kunne beregne de årlige kostnadene må de kalkuleres og

betraktes som en betalingsrekke hvor man beregner nåverdien på det tidspunkt man antar deponiet

opphører. SFT har utarbeidet en veileder ( TA-2150/2006) som vi anbefaler blir fulgt for å beregne

forpliktelsen. I den grad dere mener det er hensiktsmessig kan ansvarsoppgavene tas inn i

økonomireglementet. Normalt blir slike beregninger foretatt av ledelsen og hvor forutsetningene blir

forankret i styret. Etter vår vurdering vil etterdriftsforpliktelsen inngå i den kommunale lånerammen

som deltakerkommunene har bevilget hvis man ikke har avsatt øremerkede midler som sikkerhet. Vi

anbefaler at styret legger frem denne problemstillingen overfor representantskapet slik at lånerammen

evt. kan tilpasses.

Med vennlig hilsen PricewaterhouseCoopers AS Ole Kristian Sagvik

Søknad fra Tydal kommune om å bli deltagerkommune



Arkivref: - / Saksordfører: (Ingen)


Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Tydal kommune har i sak 85/16 fattet vedtak om å søke om å bli fullverdig deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS. Alle formelle krav er på plass fra kommunens side. INNSTILLING TIL VEDTAK:

1. Avtalen mellom Tydal kommune og Innherred Renovasjon IKS om deltagerkommune vedtas.

2. Foreslåtte endringer i Selskapsavtalen vedtas. Forslag til innstilling:

1. Avtalen mellom Tydal kommune og Innherred Renovasjon IKS om

deltagerkommune vedtas 2. Foreslåtte endringer i Selskapsavtalen vedtas. Vedlegg: 1 Søknad om opptak som medlemskommune i Innherred Renovasjon 2 Deltageravtale Tydal kommune 3 Selskapsavtale revisjon styremøte oktober 2016

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger:

Tydal Kommune har i sak 85/16 fattet vedtak om å søke om å bli fullverdig deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS. I samme sak vedtok de Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale av Mai 2015, selskapets renovasjonsforskrift fra Desember 2005 samt Avtale mellom Tydal Kommune og Innherred Renovasjon IKS. Avtalen mellom Tydal Kommune og Innherred Renovasjon IKS innebærer at kommunen må betale 195,- pr. innbygger (01.01.2014) totalt kroner 168.480,- . Beregningen er i tråd med tidligere avtaler om inntreden for andre kommuner. Ny deltagerkommune fører til at Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale må revideres. Følgende §§ endres;

§ 1 Innherred Renovasjon. Tydal kommune legges til §6 Ansvarsfordeling. Med Tydal kommune som deltager samt at

innbyggertallet i kommunene har endret seg siden forrige revisjon blir forholdstallet et annet.

§7 Representantskapet. Tydal kommune vil med sine 863 innbyggere få en representant i representantskapet. I tillegg har Selbu nå passert 4000 innbyggere og har dermed rett til 2 representanter.

TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø

Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 [email protected] (+ 47) 73 81 59 00 4285.07.04443 N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (+ 47) 73 81 59 90 NO 864 983 472 MVA

«MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT»

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: «REF» 2016/719-3 7802/2016 Per Ingebrikt Græsli

Tlf. 73 815922 07.10.2016

Søknad om opptak som medlemskommune i Innherred Renovasjon IKS

Oversender som avtalt Tydal kommunestyre sitt vedtak i sak 85/16 – Inntreden Innherred Renovasjon. Ber med dette om at søknaden fremmes for Innherred Renovasjon og medlemskommunenes riktige organer. Tydal kommune håper på en positiv behandling av søknaden og ber samtidig om at faktura for medlemskap, kr. 168 480,- eks. mva., sendes Tydal kommune slik at dette kan belastes regnskapsåret 2016. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli sektorleder teknikk og miljø Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Kommunestyrets vedtak i sak 85/16. Inntreden Innherred Renovasjon

Behandling i Kommunestyret - 06.10.2016

Innstilling i formannskapet enstemmig vedtatt.

Vedtak i Kommunestyret - 06.10.2016

1. Tydal kommune ønsker å gå inn som fullverdig deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS og sender søknad om medlemskap.

2. Tydal kommune vedtar Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale av Mai 2015.

3. Tydal kommune vedtar Innherred Renovasjon IKS sin renovasjonsforskrift av Desember

2005.

4. For sin inntreden i Innherred Renovasjon IKS betaler Tydal kommune kr. 168 480,- eks.

mva.

AVTALE

mellom

Tydal Kommune (TK), 7590 TYDAL

og

Innherred Renovasjon IKS (IR), Russervegen, 7652 VERDAL

OM DELTAGERKOMMUNE.

1. TK tas opp som deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS fra 01.01.2017.

2. TK betaler et engangsbeløp for å bli deltagerkommune i IR på kroner 168 480,- eksklusiv merverdiavgift (195,- pr. innbygger basert på 864 innbyggere pr. 01.01.2014) og får som deltager tilgang til selskapets aktiva og passiva i henhold til Lov om interkommunale selskap § 3 og § 5 og Selskapsavtalen § 5 og § 6. Innbyggertall pr. 01.01.2014 legges til grunn for beregning av engangsbeløpet som betales innen 01.03.2017.

3. IR overtar fra 01.01.2017 ansvaret for planlegging og gjennomføring av renovasjonsordningen og innsamlingsordningen for slam i TK. Dette omfatter all behandling av husholdningsavfall, avfall fra kommunale virksomheter, innsamling og behandling av septikslam fra private slamavskillere og kommunale anlegg. Denne avtale avløser driftsavtale fra 2015.

4. Alle investeringer foretatt etter 01.01.2015 er IR sitt ansvar. Jfr. Driftsavtale mellom TK og IR datert 21.12.2014.

5. TK må vedta IR sin selskapsavtale samt deltagerkommunenes gjeldende renovasjonsforskrift før TK blir deltagerkommune.

6. IR skal fra 01.01.2017 føre regnskap for renovasjonsordningen i TK. I henhold til selskapsavtalens § 4 om lik pris for samme servicenivå er det et felles regnskap for alle deltagerkommuner i IR. Administrasjonskostnader i IR tilknyttet renovasjonsordningen fordeles etter innbyggertall. For øvrig følges regelverket om selvkostregnskap med ett felles selvkostfond for alle deltagerkommuner.

7. IR avgjør selv om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår det skal tas hånd om avfallstyper som ikke omfattes av (TK sin) deltagerkommunenes renovasjonsforskrift, forutsatt at ikke slik aktivitet påfører den ordinære renovasjonsordning i TK økte kostnader. IR vil videreføre dagens renovasjonsordning for bedrifter og arbeide aktivt for å forbedre dette tilbudet.

8. IR har ansvar for å bygge ut/leie tjenester slik at det i TK finnes en gjenvinningsstasjon.

9. Utsending av faktura og innkreving av renovasjons- og slamgebyret er IR sitt ansvar.

10. TK sine kostnader med administrasjon av renovasjonsordningen legges inn i budsjettet til IR. Denne beregnes etter samme kostnad pr. innbygger for alle deltagerkommunene. IR overfører beløpet innen 31.12. i budsjettåret. Har TK kostnader ut over dette vil det dekkes på bakgrunn av dokumentasjon fra renovasjonskapitlet i TK sitt regnskap. TK sender krav om dette senest 01.02. i påfølgende år.

11. Enhver tvist mellom partene vedrørende forståelsen av denne avtale eller tvist om andre forhold mellom TK og IR søkes først løst gjennom forhandlinger eller dersom det ikke fører frem, avgjøres tvister ved ordinær rettergang.

12. Avtalen er bindende for TK først etter godkjenning av kommunestyret og for IR først etter at revidert selskapsavtale er godkjent av alle deltagerkommuner.

13. Avtalen avløser driftsavtale 21.12.2014.

14. Avtalen er utferdiget i 2 – to eksemplarer hvorav partene beholder hver sitt.

Dato:

Verdal/Tydal

____________________________ ____________________________

INNHERRED RENOVASJON TYDAL KOMMUNE

____________________________ ____________________________

Representantskapets leder Ordfører

SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS

Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap.

§ 1 Innherred Renovasjon IKS

Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Deltagere i selskapet er Meråker kommune, Stjørdal kommune, Frosta kommune, Levanger kommune, Verdal kommune, Inderøy kommune og Leksvik kommune, Selbu kommune, Malvik kommune og Tydal kommune. Andre kommuner kan bli deltagere etter vedtak i Representantskapet. (Lov § 1)

§ 2 Rettslig status

Selskapet er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. (Lov § 2)

§ 3 Hovedkontor

Selskapet har sitt hovedkontor i Verdal kommune. (Lov § 4)

§ 4 Formål og ansvarsområde

Innherred Renovasjon har som formål å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Selskapet er tildelt enerett innenfor husholdningsavfall og har ikke erverv som formål. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektete områder. Dette må ikke medføre kostnader som fører til økt renovasjonsgebyr. Selskapet skal vedta priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. Avfallsgebyrene fastsettes av det enkelte kommunestyret, jfr. Forurensningsloven § 34. Selskapet kan drive behandling av kloakkslam og tildeles enerett for de av deltagerkommunene som ønsker slik tjeneste. Selskapet kan etter vedtak i representantskapet opprette aksjeselskap eller delta i slike der dette er formålstjenlig for å ivareta sine interesser innenfor tjenesteområdet. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. Styret og representantskapet har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Oppgave tillagt deltagerkommunene i følge særlov, vil betinge hjemmel i særlov som vilkår for at oppgaven kan overføres til interkommunalt samarbeid. (Lov § 4)

§ 5 Innskuddsplikt og eierandel

De deltagende kommuner 1. januar 1999 har ved sitt medlemskap i det tidligere selskap Innherred Renovasjon stiftet 14. januar 1985 innfridd sin innskuddsplikt. Nye deltagende kommuner må innbetale en andel pr. innbygger. Beløpets størrelse fastsettes av representantskapet i forhold til selskapets aktiva. Eierandelen til den enkelte kommune er begrenset til innskuddet. Dette er ved stiftelsen kr 125 pr. innbygger etter innbyggertall 1. januar 1999. (Lov § 4 og § 5)

§ 6 Ansvarsfordeling

Deltagerkommunene hefter for selskapets forpliktelser i forhold til innbyggertallet dersom ikke annet er særskilt avtalt ved oppstarten av tiltaket. Kommunenes folketall skal regnes pr. 31.12.98 og deretter justeres hvert fjerde år. (Lov § 4) Forholdstallet for ansvar og eierandel pr. 31.12.2014: Meråker : 2,9 % Stjørdal : 25,3 % Frosta : 2,9 %

Levanger : 21,2 % Verdal : 16,4 % Inderøy : 7,3 % Leksvik : 3,9 % Selbu : 4,4 %

Malvik : 14,9 % Tydal 0,9 %

§ 7 Selskapets organer

Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivåer: Representantskapet Styret Administrerende direktør.

§ 8 Representantskapet

Det øverste organ for selskapet er representantskapet, der deltagerkommunene oppnevner sin(e) respektiv(e) representant(er). Grunnlaget for fordeling er; kommuner under 4000 innbyggere 1 representant; 4000 til 10 000 innbyggere 2 representanter; over 10 000 innbyggere 3 representanter. Deltagerkommunene velger selv sine representanter. Ordfører bør være representant eller en av representantene fra de respektive kommuner. Meråker 1, Stjørdal 3, Frosta 1, Levanger 3, Verdal 3, Inderøy 2, Leksvik 1, Selbu 2 og Malvik 3, Tydal 1 til sammen 20 representanter hver med sin stemme. Valget gjelder for fire år. Representantskapet konstituerer seg selv og velger sin leder og nestleder. Representantskapets myndighet fremgår av loven. Representantskapet

oppnevner valgkomite som sørger for nødvendige forberedelser til valget og godtgjørelse til ombudet. Representantskapet kan ved egne vedtak beslutte delegasjon til styret og til administrerende direktør i de saker der loven, eller denne selskapsavtale ikke setter begrensninger for slik delegasjon. (Lov § 6 og § 7)

§ 9 Representantskapets møter

Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter lov om interkommunale selskap, eller etter denne selskapsavtale skal behandles i Representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandlingen av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle til representantskapsmøte når styret, revisor, minst en av deltagerne eller minst en tredjedel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Innkalling til representantskapsmøte skal skje med fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltagerkommunene skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Ordinært representantskaps- møte skal avholdes i henhold til Lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter.

Representantskapet skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og rammer 5. Rammer for låneopptak 6. Forslag fra styret til avfallsgebyrer, innstilling ovenfor kommunene 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen (Lov § 7, § 8 og § 9)

§ 10 Styret

Styret velges av representantskapet. Til styret velges de som er skikket til å gjennomføre selskapets formål. Styrets medlemmer velges for 2 år. For å sikre kontinuitet skal ved første valg halvparten velges for 2 år. Utvelgelsen av disse skjer ved loddtrekning. Styret består av 7 medlemmer derav en valgt av og blant de ansatte. Styrets leder og nest leder velges separat av Representantskapet. Representantskapet velger 4 vararepresentanter i rekkefølge. 1. vararepresentant har møte og talerett. Ved valg av styret med vararepresentanter skal en søke å få alle medlemskommunene representert. Ved særlige grunner kan et styremedlem trekke seg fra styret. Vedkommende må da sende melding til representantskapets leder. Ansattes representant trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden.

Styrets oppgaver er å realisere forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvaret for at pålagt oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret iverksetter representantskapets vedtak men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret er tilsettingsmyndighet. Styret kan delegere slik myndighet etter regler fastsatt av styret.( Lov § 10) Styret er generalforsamling i selskapets datterselskaper.

§11 Styrets møter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og Administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret for det enkelte tilfelle ikke bestemmer noe annet, har Administrerende direktør rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkalling skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er til stede. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller Administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med Administrerende direktørs ledelse av virksomheten. (Lov § 11, § 12 og § 13)

§ 12 Administrerende direktør

Administrerende direktør ansettes av styret. Administrerende direktør administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for sekretærfunksjon og saksbehandling for representantskapet og styret. Vedkommende har tale og forslagsrett i representantskapet og

styrets møter dersom ikke representantskapet eller styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte i ett av sine møter. (Lov § 14)

§ 13 Organisering av tilsynsfunksjoner

Administrerende direktør skal til enhver tid å holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltagerne.

§ 14 Personvern og offentlighetsloven

Selskapet skal følge rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Private personer skal gjøres kjent med opplysninger i egen sak i den utstrekning dette fremgår av forvaltningslovens § 18 og § 19. Selskapets saksdokumenter er offentlige med mindre offentlighetsloven hjemler adgang til unntak fra offentlighet. Representantskapets og styrets møter er åpne og kan kun lukkes på bakgrunn av særskilt vedtak.

§ 15 Økonomiforvaltning

Selskapet skal ha eget økonomireglement vedtatt av representantskapet etter forslag fra styret. Representantskapet vedtar hvilket regelverk som skal nyttes ved selskapets regnskapsførsel. Når slikt vedtak krever departementets godkjenning må den foreligge før endring foretas. Representantskapet velger revisor. (Lov § 27og § 28)

§ 16 Budsjettbehandlingen Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utviklingen av kostnader og konsekvenser for driften i en fireårsperiode. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. (Lov § 18, § 19 og § 20).

§ 17 Låneopptak

Selskapet kan oppta lån for å finansiere sin virksomhet jfr. Lov om interkommunale selskaper § 22. Dersom annet ikke blir vedtatt av kommunestyrene i de deltagende kommuner er høyeste ramme for låneopptak kr 200 millioner. Ansvaret fordeles i henhold til Selskapsavtalen § 6. Styret har fullmakt til å foreta låneopptak i henhold til vedtak i Representantskapet g påfølgende godkjenning av departementet. (Lov § 22)

§ 18 Arbeidsgivertilknytning

Representantskapet velger hvilken arbeidsgivertilknytning selskapet skal ha etter forslag fra styret. Ved stiftelsen er Innherred Renovasjon IKS tilknyttet Kommunenes Sentralforbund.

§ 19 Personalreglement

Styret er ansvarlig for at det utarbeides personalreglement for selskapet.

§ 20 Lokale lønnsforhandlinger

Lokale lønnsforhandlinger blir å gjennomføre som fastsatt i hovedavtalen. Representantskapets leder og styrets leder forhandler med Administrerende direktør om Administrerende direktørs lønn og har ved enighet myndighet til å godkjenne avtalen. Leder i styret og Administrerende direktør forhandler med øvrig konsernledelse. Konsernledelsen forhandler med de øvrige ansatte. Oppnås enighet innenfor de rammer som er fastsatt er forhandlingsresultatet å betrakte som avtale, i motsatt fall må sak fremmes for styret.

§ 21 Godtgjørelse for styret og representantskapet

Representantskapet vedtar etter forslag fra valgkomiteen, selskapets satser for godtgjørelse.

§ 22 Klage

Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av selskapet skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltagerne grunnlag for å forfølge en sak, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette på det påklagede forhold. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av utvalg under styret eller administrerende direktør. Klage over vedtak i medhold av særlov, følger særlovens bestemmelser.

§ 23 Endring i selskapsavtalen

Selskapsavtalen kan endres jfr. Lov om interkommunale selskap § 4.

§ 24 Voldgift

Tvist om forståelse av denne avtale avgjøres med bindende virkning av en voldgiftsrett på tre medlemmer der partene i tvisten oppnevner hvert sitt medlem og fylkesmannen i Nord Trøndelag det tredje. Medlemmet oppnevnt av fylkesmannen er leder.

§ 25 Ikrafttredelse

Denne selskapsavtale ble første gang vedtatt 31.08.99 som sak 9/99 i Representantskapet. Avtalen trådte i kraft fra 01.01.2000. Revidert 11.12.03 sak 5/03

Revidert 10.12.04 sak 10/04 Revidert 07.12.07 sak 09/07 Revidert 04.12.09 sak 11/09 Revidert 25.11.11 sak 10/11 Revidert 30.04.15 sak 04/15 Gjeldende selskapsavtale ble vedtatt i representantskapet 30.04.15. som sak 4/15

Endelig godkjent i kommunene:

Selbu 17/12 26.03.12 Stjørdal 91/11 24.11.11 Levanger 71/11 14.12.11 Verdal 84/11 31.10.11 Leksvik 5/12 26.01.12 Malvik 83/11 31.10.11 Frosta 101/11 25.10.11

Meråker 38/12 30.04.12 Inderøy 35/05 27.06.05

Økonomiplan 2017-2020





Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Økonomisjef Stig Arild Myhre la fram økonomiplan og bakgrunn for innholdet i den. Noe mer info om kostnadsreduserende tiltak er lagt inn etter forespørsel fra styret. Styret ønsker en framstilling med sammenligning av prisnivå og tjenester i andre selskaper/kommuner i Norge. INNSTILLING TIL VEDTAK:

1. Økonomiplan for 2017 -2020 datert 20.10.2016 med en investeringsramme på kr 125.040.000,- godkjennes.

2. Økonomiplanen forutsetter at selskapsavtalen § 17 angående låneramme endres til 200 000 000,- i løpet av planperioden.

Forslag til innstilling:

1. Økonomiplan for 2017-2020 datert 20.10.2016 med en investeringsramme på kr. 125 040 000,- godkjennes.

2. Økonomiplanen forutsetter at selskapsavtalen § 17 angående låneramme endres til 200 000 000,- i løpet av planperioden.

Vedlegg: 1 Økonomiplan 2017-2020

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen

Saksopplysninger:

ØKONOMIPLAN INNHERRED RENOVASJON 2017 – 2020. Innherred Renovasjon IKS (IR) skal utarbeide økonomiplan i samsvar med § 20 i Lov om Interkommunale Selskap:

Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar og utgifter til renter og avdrag i denne planperioden.

Økonomireglement punkt 1 fastlegger også selskapets plan- og styringssystemer og består blant annet av økonomiplan med utgangspunkt i strategisk plan. Økonomiplanen som er utarbeidet for perioden 2017-2020 er tenkt å gi en god pekepinn på i hvilken retning gebyrutviklingen vil gå under gitte forutsetninger. Det vil imidlertid være budsjett for det enkelte år som endelig fastsetter gebyret. Budsjettet er mer detaljert og tar inn over seg effektiviseringspotensiale i det enkelte år. På overordnet nivå har det vært viktig å se på Regjeringens avfallsstrategi «Fra avfall til ressurs» som kom i august 2013. Denne tar utgangspunkt i EU sitt avfallshierarki med avfallsforebygging som det viktigste tiltaket, mens deponering er nederste nivå i pyramiden.

Andre sentrale forhold i norsk avfallspolitikk er prinsippene om «Føre var», «Vugge til grav» og «Forurenser skal betale». Det er også viktig at virkemidlene er styrings- og kostnadseffektive og gir en samfunnsøkonomisk lønnsomhet. IR Strategi IR sin strategiplan som ble vedtatt i representantskapsmøte 30.04.2015 er et annet viktig styringsdokument i økonomiplan. Hovedmålet er at selskapet skal være et «ledende avfallsselskap i Norge» og for å nå dette hovedmålet er det satt opp følgende resultatmål:

• Miljømål • Effektivitetsmål • Borgertilfredshet • Medarbeidertilfredshet • Nytenkning

Både visjon og forretningsideen er styrende for selskapet når økonomiplanen utarbeides: Visjon: «Itjnå e søppel»

Forretningside: «Med framtidsrettet teknologi, kompetanse og miljøfokus løser IR eierkommunenes oppgaver innenfor avfallsbehandling, gjenvinning og ombruk. Vi skal tilby innbyggerne effektive renovasjonstjenester med høyt servicenivå.»

I investeringsplanen, som er en del av økonomiplanen, vises dette ved at det satses mye på gjenvinningsstasjon og nedgravde løsninger. Dette er også i tråd med strategiplanens fremtidsbilde som blant annet sier at gjenvinningsstasjonene skal tilrettelegges for hytte-

og fritidsrenovasjon og at sentrums- og tettbebygde områder er dominert av nedgravde og bunntømte enheter. Med bakgrunn i en økt satsing på materialgjenvinning (se avfallshierarkiet), samt en forventet vekst i husholdningsavfallet på 49 % fra 2010 til 2020, vil det gi IR en del utfordringer. Regjeringens avfallsstrategi beskriver også hvilke områder som i årene skal prioriteres. Områdene som i første rekke berører oss er våtorganisk avfall, plastavfall, tekstilavfall, EE-avfall (småelektronikk), farlig avfall. Tiltakene som IR har gjennomført de senere år stemmer godt overens med regjeringens avfallsstrategi. Eksempler på dette er satsingen på behandling av matavfall ved Ecopro AS og kildesorteringssystemet for husholdningene. Likevel vil IR måtte tilpasse seg utviklingen og satsingsområdene ved at gjenbrukstorgene må rustes opp slik mottaket av de ulike fraksjoner er av høy kvalitet, har god logistikk og er kostnadseffektiv. Vi må også se på om åpningstidene må tilpasses økte mengder avfall og mer bringing enn henting av dette avfallet. Kravene til forsvarlig mottak/behandling av farlig avfall vil føre til at kompetansenivået må heves og kanskje også samlet bemanning på det enkelte torg/mottak. En ytterligere satsing på nedgravde løsninger er en sannsynlig konsekvens hvis avfallsbehandling blir en del av kommunale reguleringsbestemmelser. Nedgravde løsninger er betydelig mer brannsikker og anbefales av forsikringsselskapene. Regionale planer Vi har også ved utarbeidelsen av økonomiplan sett litt på utkast til Regional avfallsstrategi og Avfallsplan for Midt-Norge utarbeidet i 2015. Som en del av dette er det igangsatt et prosjekt som skal utrede muligheten for et felles sorteringsanlegg for Midt-Norge, kalt SESAM. Det endelige forslaget til avfallsstrategi og avfallsplan vil bli forelagt styret i løpet av første halvdel av 2017. I utkastet pekes på følgende 4 hovedretninger eller satsingsområder:

1. Ressurser a. Økt ombruk b. Legge til rette for at alt avfall kommer inn til godkjente avfallsmottak c. Økt materialgjenvinning

2. Ytre miljø

a. Ordninger som sikrer innsamling og riktig håndtering av farlig avfall og annet avfall som kan inneholde miljøskadelige stoffer

b. Minimere utslipp fra egne behandlingsanlegg og fra andre gjennom å stille riktige krav ved innkjøp

c. Miljøvennlig oppsamling, innsamling og transport. Bl.a. sikre at det til enhver tid brukes riktig drivstoff på kjøretøy

3. Samfunnsutvikling a. Holdningsskapende arbeid b. Bidra til godt arbeidsmiljø og arbeidsrettede tiltak c. Unngå miljøkriminalitet d. Beredskapsordninger

4. Kundeservice

a. Harmonisering av avfallsordninger b. Riktig tjeneste til riktig pris c. Økt tilgjengelighet d. God kommunikasjon gjennom mer samspill mellom innbyggere og selskap

Mye av det som nevnes her er allerede en del av våre satsinger og støttes også i forslaget til investerings- og økonomiplan. IR sitt tjenestetilbud har høy miljømessig kvalitet og omfatter fri levering på gjenbrukstorg og utstrakt, riktig kildesortering hjemme hos abonnentene og ikke minst en god og miljømessig sluttbehandling av avfallet. Sommeren 2016 ble det startet et prosjekt i deler av Stjørdal Kommune med henting av glass og metall hjemme hos abonnentene. Så langt er tilbakemeldingene svært positive og det er derfor tatt høyde for innføring av dette i 4-årsperioden til alle abonnenter. Investeringsforslagene vil også kunne bidra til en bedre effektivitet. Analyser viser at 2-kammerbil er bedre enn 1-kammerbil og nedgravde løsninger er mer effektivt enn ordinære dunker. Vår oppfatning er at våre abonnenter sammenlignet med andre selskap får mye igjen for gebyret. Et viktig grunnlag for økonomiplan er investeringsplan for tilsvarende periode. Investeringsplanen tar naturligvis også utgangspunkt i regjeringens avfallsstrategi og IR sin strategiplan. INVESTERINGSPLAN 2017 – 2020 Vi har spesifisert investeringene ut over objektsnivå for å gi besluttende organ en bedre oversikt over investeringene. Det vil si at vi klassifiserer disse både etter omfang og om det er nye investeringer alternativt reinvesteringer. UTVIKLINGSPROSJEKT: Dette er prosjekt som krever en mer grundig gjennomgang ved at den må begrunnes ut fra:

* Økt effektivitet * Miljømessige årsaker * Offentlige pålegg I tillegg må de økonomiske beregningene være mer omfattende enn en enkel kalkyle basert på byggekostnader. Her bør også legges inn i hvor stor grad vi har mulighet til å påvirke beslutningene med hensyn til omfang og tid. Eksempelvis vil kommunale reguleringsplaner sette begrensninger for når vi kan foreta investeringen.

MINDRE NYINVESTERINGER: Investeringer under 1 million bør i størst mulig grad også begrunnes ut fra de samme kriterier som nevnt under Utviklingsprosjekt. Men her er det ikke nødvendig med samme grundige prosjektering og planlegging. REINVESTERINGER: For denne typen av investeringer vil det være tilstrekkelig å argumentere ut fra at biler/maskiner og øvrig utstyr er utslitt og har store vedlikeholdskostnader. Totale planlagte investeringer i perioden beløper seg til 125 millioner som tilsier et gjennomsnitt på 31,2 millioner. Utviklingsprosjektene utgjør 26,4 millioner som tilsier at øvrige investeringer i form av mindre nyinvesteringer og reinvesteringer er på 98,6 millioner.

INVESTERINGSPLAN 2017 - 2020IR IKS TOTAL ØK. ØK. ØK.

2017 LEVETID 2018 LEVETID 2019 LEVETID 2020TOTALER

Kontonr. Kontonavn Inv.beløp Inv.beløp Inv.beløp Inv.beløp 2017-2020

31001300 Aksjer 0 0 1 000 000 0 1 000 000Utvik lingsprosjek t > 1 mill 0 0 1 000 000 0 1 000 000Mindre nyinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0

31001100 Bygninger 0 0 0 0 0Utvik lingsprosjek t > 1 mill 0 0 0 0 0Mindre nyinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0Reinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0

31001115 Investering gjenbrukstorg 4 300 000 2 000 000 2 200 000 2 400 000 10 900 000Utvik lingsprosjek t > 1 mill 2 500 000 0 0 0 2 500 000Mindre nyinvesteringer < 1 mill 1 800 000 2 000 000 2 200 000 2 400 000 8 400 000Reinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0

31001116 Investering hytte/fritidsrenovasjon 0 0 0 0 0Utvik lingsprosjek t > 1 mill 0 0 0 0 0Mindre nyinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0Reinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0

31001131 Nybygg og nyanlegg 9 400 000 10 250 000 3 250 000 10 850 000 33 750 000Utvik lingsprosjek t > 1 mill 5 700 000 8 000 000 750 000 8 500 000 22 950 000Mindre nyinvesteringer < 1 mill 3 000 000 1 700 000 1 250 000 1 250 000 7 200 000Reinvesteringer < 1 mill 700 000 550 000 1 250 000 1 100 000 3 600 000

31001200 Kjøretøy 500 000 9 400 000 11 450 000 3 950 000 25 300 000Nyinvesteringer 0 0 0 0 0Reinvesteringer/bytte 500 000 9 400 000 11 450 000 3 950 000 25 300 000

31001201 Maskiner 1 070 000 2 650 000 2 550 000 0 6 270 000Nyinvesteringer 0 0 0 0 0Reinvesteringer/bytte 1 070 000 2 650 000 2 550 000 0 6 270 000

31001202 Utstyr 500 000 0 0 0 500 000Nyinvesteringer 500 000 0 0 0 500 000Reinvesteringer/bytte 0 0 0 0 0

31001250 Inventar/utstyr 400 000 250 000 0 0 650 000Nyinvesteringer 400 000 250 000 0 0 650 000Reinvesteringer/bytte 0 0 0 0 0

31001290 Innsamlingsenheter (Containere) 9 540 000 11 980 000 19 150 000 6 000 000 46 670 000Nyinvesteringer 7 700 000 10 650 000 17 900 000 4 900 000 41 150 000Reinvesteringer/bytte 1 840 000 1 330 000 1 250 000 1 100 000 5 520 000

TOTAL 25 710 000 36 530 000 39 600 000 23 200 000 125 040 000Utviklingsprosjekt > 1 mill 8 200 000 8 000 000 1 750 000 8 500 000 26 450 000Mindre nyinvesteringer< 1 mill 4 800 000 3 700 000 3 450 000 3 650 000 15 600 000Reinvesteringer < 1 millNyinvesteringer maskiner/biler/konteinere 8 600 000 10 900 000 17 900 000 4 900 000 42 300 000Reinvesteringer maskiner/biler/utstyr 4 110 000 13 930 000 16 500 000 6 150 000 40 690 000

Kontrollsum 25 710 000 36 530 000 39 600 000 23 200 000 125 040 000

Grafisk oversikt over fordeling av investeringene mellom ulike grupper:

ØKONOMIPLAN

I økonomiplan er investeringer på 0,5 millioner til ny konteiner slam i 2017 samt slambil i 2018 på 4,2 millioner holdt utenfor slik at vi har et totalt investeringsbehov på 120,3 millioner. De planlagte investeringene er nødvendige for å opprettholde kvaliteten på våre tjenester og i tillegg imøtekomme både sentrale og egne strategier. Vi forventer også økt aktivitet da vi blant annet har registrert at eierkommunene i større grad ønsker å benytte seg av våre tjenester. Gjenvinningsstasjoner Satsing på nye gjenvinningsstasjoner og utvikling av de eksisterende utgjør 10,9 millioner av totalt foreslått investert beløp. Ny gjenvinningsstasjon på Inderøy til 12,5 millioner vil bli ferdigstilt i 2017 (påbegynt i 2016) og er lagt inn med 2,5 million dette året. Kvaliteten på gjenvinningsstasjonene ønsker vi skal være høy og som avfallsstrategien påpeker vil det være nødvendig med ytterligere opprusting av øvrige gjenvinningsstasjoner for å kunne ta imot avfallsfraksjoner på en forsvarlig måte. Vi tenker her spesielt på farlig avfall. Det er også nødvendig med forbedringer for å få en mest mulig effektiv logistikk på stasjonene. Avfallsmengdene øker og kravene til økt kildesortering krever også ytterligere satsing. Konteinere

ØKONOMIPLAN INNHERRED RENOVASJON 2017 - 2020Økning driftskostnad i henhold til SSB sine prognoser for konsum i offentlig forvaltning

Regnskap Budsjett investeringTEKST 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2017 - 2020

Totale Investeringer forventet 49 750 000 25 210 000 32 330 000 39 600 000 23 200 000 120 340 000Større utviklingsprosjekt (Ramme) 8 200 000 8 000 000 1 750 000 8 500 000 26 450 000Øvrige Investeringer 17 010 000 24 330 000 37 850 000 14 700 000 93 890 000

Gjennomsnittlig avdragstid 23 18 11 11 15Avdrag/avskrivning pr. år 1 429 085 2 821 421 3 730 952 1 500 000

Restlån totalt pr. 01.01. 111 256 064 115 758 870 149 162 870 157 658 870 171 689 870 189 975 870Avdrag/avskrivning 1) 12 997 194 16 346 000 16 714 000 18 299 000 21 314 000 24 840 000Nye lån 17 500 000 49 750 000 25 210 000 32 330 000 39 600 000 23 200 000"Restlån" pr. 31.12. 115 758 870 149 162 870 157 658 870 171 689 870 189 975 870 188 335 870Egenfinansiering (salg driftsmidler) 1 000 000 5 250 000 250 000Antatt fak tisk total lånegjeld 157 658 870 170 689 870 183 725 870 182 085 870

Rentefot (prognose Norges Bank) 1,60 % 1,60 % 1,90 % 1,90 %Renter 2) 2 519 660 2 681 000 2 455 000 2 635 000 3 436 000 3 594 000

Sum kapitalkostnad (1+2) 15 517 000 19 027 000 19 169 000 20 934 000 24 750 000 28 434 000Endring i kapitalkostnad 3 510 000 142 000 1 765 000 3 816 000 3 684 000

Driftskostnad i h.h.t. SSB prognose 106 388 000 114 428 000 116 602 000 115 905 000 118 289 000 122 184 000 + endring kapitalkostnader 142 000 1 765 000 3 816 000 3 684 000Kostnadsreduserende tiltak -3 000 000 -1 700 000 -1 600 000 -1 500 000SUM driftskostnader 106 388 000 114 428 000 113 744 000 115 970 000 120 505 000 124 368 000

204 906 573 232 845 630 786 654

Relativ økning kostnader -0,60 % 1,96 % 3,91 % 3,21 %Prognose konsumprisindeks off. 2,20 % 2,50 % 2,30 % 2,30 %

Gebyr (Gj.snittsvurdering) 2 946 2 930 2 990 3 110 3 210 8,96 %

Økonomiplan 2016 - 2019 3 000 3 130 3310 3 420

Vi registrerer fortsatt stor etterspørsel i markedet etter nedgravde og bunntømte konteinere. I tillegg har vi fått signaler fra offentlige myndigheter om at det i nye reguleringsplaner vil bli lagt inn denne formen for konteinerløsninger. Ut over det vil det bli satset på kildesortering for hytterenovasjon som og krever sine konteinerløsninger. På bakgrunn av dette er det i investeringsplanen lagt inn 46,7 millioner til innsamlingsenheter. Av dette er 41,1 millioner nyinvesteringer som inkluderer innsamlingsordning for glass og metall på 17,5 million. Kjøretøy Sum investeringer i kjøretøy er anslått til å bli 25,3 millioner. Av dette er det satt av 4,5 millioner til slambiler, men som nevnt holdes disse utenfor selve økonomiplan. Vi ser for oss utskifting av 4 ordinære renovasjonsbiler i perioden, 2 biler både i Transport Nord og Sør og utskifting av bil for tømming av nedgravde/bunntømte konteinere. I tillegg anser vi det som nødvendig å skifte ut krokbil (til konteinertømming) og servicebil. Når Ecopro er klar til å levere biogass vil IR investere i kjøretøy som kan benytte biogass. Sorteringsanlegg Mule På Mule planlegges det å investere i hjullaster og oppgradering av papirpresse. Det vil også bli nødvendig å bytte ut 2 sorteringsmaskiner. Samlet investering 6 millioner. Nybygg og nyanlegg De største enkeltinvesteringene i Nybygg og nyanlegg er nytt verksted inkludert vaskehall til 5,9 millioner i tillegg til 5,2 millioner som ligger inne i budsjett for 2016. Utvidelse av kontorbygg på Mule er beregnet til 8 millioner. For øvrig omfatter foreslåtte investeringer forskjellige større vedlikeholdsoppgaver, blant annet i form av asfalteringsprosjekt både på Mule, Skjørdalen, Stjørdal. Aksjekjøp I økonomiplanen er det lagt inn 1 millioner til aksjekjøp i driftsselskapet knyttet til SESAM-prosjektet. Mest sannsynlig organisering pr. i dag er at Trondheim kommune blir eier av anlegget og leier ut til driftsselskapet. Før eventuelle investeringer blir gjennomført må det naturligvis først fattes vedtak om det i investeringsbudsjettet for det enkelte år. I tillegg slår økonomireglementet fast at investeringer over 2 millioner med unntak av reinvesteringer av maskiner og biler skal godkjennes av styret før iverksettelse. Da selskapsavtalen har en låneramme på 150 millioner og vi ser at denne grensa nås i løpet av planperioden bør denne økes til 200 millioner.

DRIFTSKOSTNADER I bunn ligger bokførte driftskostnader for siste år med en forventet økning (indeksregulering) i årene framover basert på Statistisk Sentralbyrå sine prognoser for ”Konsum i offentlig forvaltning” for årene 2017-2019. Da prognosene ikke er utarbeidet for 2020 har vi valgt samme indeks som for 2019. Økonomiplanen utarbeides for den delen av vår aktivitet som gjelder husholdningsrenovasjon. I og med at denne aktiviteten skal beregnes til selvkost har vi forutsatt at totalt netto gebyr (fratrukket rabatt) også uttrykker total driftskostnad. Kostnadsreduserende tiltak I økonomiplan er det lagt inn forventede kostnadsreduserende tiltak. Et av disse er endring av ruteopplegg samt ny transportør. I tillegg vil behandlingskostnadene i Ecopro reduseres etter som selvkostfondene forventes nedbetalt i sin helhet i 2016. Optimalisert utnyttelse av Ecopro-anlegget samt stabil drift gir muligheter for ytterligere prisnedgang. Det er også lagt inn en generell årlig effektiviseringsgevinst.

Kapitalkostnader Beregningene baserer seg på gjennomsnittsbetraktninger for beregning av kapitalkostnader. Det er også valgt å beregne kapitalkostnaden av totalt investert beløp, det vil si den er finansieringsnøytral i tråd med veileder for beregning av kommunale avfallsgebyr fra november 2014. Dette innebærer at totalt investert beløp i modellen vil bli ansett som lånefinansiert. Begrepet ”restlån” uttrykker imidlertid ikke total ekstern lånefinansiering/gjeldsbyrde som vil være lavere da noen av investeringene vil kunne bli finansiert ved salg av eiendom (administrasjonsbygg Ørin) samt restverdi av kjøretøy og maskiner. Beløpet som er trukket fra i økonomiplan er basert på takstering av eiendommen foretatt i oktober 2015. Lånerenten er basert på Norges Bank sine anslag på styringsrenten fra 2. kvartal 2016. Med utgangspunkt i lånerenta vi har i Kommunalbanken på 1,8 %, sist regulert 22.08.2016 har vi lagt til differansen mellom denne renta og styringsrenta (i august 2016 er den på 0,5) dvs. 1,3 %. Det fører til at vi i økonomiplanen har benyttet rente fra 1,6 % i 2017 stigende til 1,9 % i 2020. Oppsummering økonomiplan/langtidsbudsjettering: 1. Økonomiplan utarbeides for husholdningsrenovasjon. Dette er nødvendig blant

annet fordi det kan bidra til å gi en størst mulig grad av forutsigbarhet for våre abonnenter. Dette innebærer at avdelingen på Mule som i stor grad behandler næringsavfall holdes utenfor budsjettert total driftskostnad.

KOSTNADSREDUSERENDE TILTAK 2017 2018 2019 2020

Bedring av nedstrømsavtaler (Ecopro) -1 500 000 -700 000 -700 000 -700 000Logistikk forbedring -1 000 000 -500 000 -400 000 -300 000Generelt effektiviseringskrav hele selskapet -500 000 -500 000 -500 000 -500 000

-3 000 000 -1 700 000 -1 600 000 -1 500 000

2. Det er tatt utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrå sine prognoser for konsum i offentlig forvaltning (2017-2019) for økningen i driftskostnadene i økonomiplanperioden. I 2020 benyttes samme økning som for 2019.

3. Alle investeringer (med unntak av slam) er forutsatt benyttet til virksomhet knyttet til husholdningsrenovasjon. Imidlertid vil enkelte investeringer kunne gi inntekter fra andre enn husholdningene.

4. Rente i perioden er basert på Norges Bank sin prognose for styringsrenta Vi tar opp våre lån i KLP eller Kommunalbanken som erfaringsvis har ligget noe i underkant av lånerente i øvrige banker.

Verdal 20.10.2016.

Geir Tore Leira Administrerende Direktør

Sign.

ØKONOMIPLAN INNHERRED RENOVASJON 2017 - 2020Økning driftskostnad i henhold til SSB sine prognoser for konsum i offentlig forvaltning

Regnskap Budsjett investering Gj.snittTEKST 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2017 - 2020 i perioden

Totale Investeringer forventet 49 750 000 25 210 000 32 330 000 39 600 000 23 200 000 120 340 000Større utviklingsprosjekt (Ramme) 8 200 000 8 000 000 1 750 000 8 500 000 26 450 000

Øvrige Investeringer 17 010 000 24 330 000 37 850 000 14 700 000 93 890 000

Gjennomsnittlig avdragstid 23 18 11 11 15Avdrag/avskrivning pr. år 1 429 085 2 821 421 3 730 952 1 500 000

Restlån totalt pr. 01.01. 111 256 064 115 758 870 149 162 870 157 658 870 171 689 870 189 975 870Avdrag/avskrivning 1) 12 997 194 16 346 000 16 714 000 18 299 000 21 314 000 24 840 000Nye lån 17 500 000 49 750 000 25 210 000 32 330 000 39 600 000 23 200 000"Restlån" pr. 31.12. 115 758 870 149 162 870 157 658 870 171 689 870 189 975 870 188 335 870Egenfinansiering (salg driftsmidler) 1 000 000 5 250 000 250 000Antatt faktisk total lånegjeld 157 658 870 170 689 870 183 725 870 182 085 870

Rentefot (prognose Norges Bank) 1,60 % 1,60 % 1,90 % 1,90 %Renter 2) 2 519 660 2 681 000 2 455 000 2 635 000 3 436 000 3 594 000

Sum kapitalkostnad (1+2) 15 517 000 19 027 000 19 169 000 20 934 000 24 750 000 28 434 000Endring i kapitalkostnad 3 510 000 142 000 1 765 000 3 816 000 3 684 000

Driftskostnad i h.h.t. SSB prognose 106 388 000 114 428 000 116 602 000 115 905 000 118 289 000 122 184 000 + endring kapitalkostnader 142 000 1 765 000 3 816 000 3 684 000Kostnadsreduserende tiltak -3 000 000 -1 700 000 -1 600 000 -1 500 000SUM driftskostnader 106 388 000 114 428 000 113 744 000 115 970 000 120 505 000 124 368 000

204 906 573 232 845 630 786 654

Relativ økning kostnader -0,60 % 1,96 % 3,91 % 3,21 % 2,24 %Prognose konsumprisindeks off. 2,20 % 2,50 % 2,30 % 2,30 %

Gebyr (Gj.snittsvurdering) 2 946 2 930 2 990 3 110 3 210 8,96 %

Økonomiplan 2016 - 2019 3 000 3 130 3310 3 420

Side 1

KAPITALKOSTNAD-ØKONOMIPLAN:

Problemstilling:Utgangspunktet for beregning av driftskostnader er at budsjettert kostnad inneværende år tilsvarer totalt renovasjonsgebyr med fradrag av rabatter. Som kjent skal dette være et selvkostregnskap hvor prinsippet er at inntektene tilsvarer kostnadene.

Ved beregning av kapitalkostnad tar vi hensyn til all lånekapital fra tidligere og legger til alle budsjetterte/planlagte investeringer med unntak av investeringer til slamkapitlet som er et eget selvkostområdet. Dette fordi det er vanskelig å skille mellom gebyr- og ikke gebyrrelaterte investeringer. Kapitalkostnaden kan derfor være litt i overkant av det som direkte berører gebyret. Hvor mye dette utgjør avhenger naturligvis av hvor store investeringer som planlegges for aktiviteter som ikke direkte berører husholdningsrenovasjon.

For at modellen kan brukes må følgende forutsetninger tas: * Det er den relative kostnadsøkning som er relevant.* Alle investeringer forutsettes lånefinansiert. (uavhengig av finansieringsform

lån, leasing el. egenkapital).* "Restlån" uttrykker dermed ikke total ekstern lånefinansiering. Salgsinntekter

fra salg av eiendommer/store aktiva er imidlertid gitt som en opplysning i skjema.

Side 2

Investeringsbudsjett 2017





Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Stig Arild Myhre presenterte investeringsbudsjett og driftsbudsjett samlet. Vedtak i disse to sakene ble gjort etter at sak 29 og 30 var behandlet. INNSTILLING TIL VEDTAK:

1. Det framlagte investeringsbudsjett datert 20.10.2016 med en investeringsramme på 28 410 000,- vedtas.

2. Av budsjettrammen fra 2016 overføres 15.259.000,- til 2017.

3. Styret gis fullmakt til å foreta låneopptak til finansiering av vedtatte investeringer i

Innherred Renovasjon IKS. Forslag til innstilling: 1. Det fremlagte investeringsbudsjett datert 20.10.16 med en investeringsramme på 28 410 000,- vedtas. 2. Av budsjettrammen fra 2016 overføres 15.259.000,- til 2017. 3. Styret gis fullmakt til å foreta låneopptak til finansiering av vedtatte investeringer i Innherred Renovasjon IKS.

Vedlegg: 1 Investeringsbudsjett 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KOMMENTARER TIL INVESTERINGSBUDSJETT 2017. Investeringsbudsjettet (vedlegg 1) for 2017 har en total ramme på vel 28,4 millioner. Konteinere Investering i diverse konteinere er budsjettert til 8,7 millioner. Av dette utgjør nedgravde og bunntømte konteinere til husholdning 5,1 millioner og til hytterenovasjon 1,7 millioner. Utskifting av plastbeholdere husholdning er lagt inn i budsjettet med 0,8 millioner. I slamavdelingen er det budsjettert med en ny avvanningskonteiner til 0,8 millioner. Biler Da det i de siste årene har blitt foretatt flere nyinvesteringer og utskifting av biler, er det i 2017 kun budsjettert med en servicebil for transport sør til 500.000,-. I tillegg er det nødvendig å anskaffe vekt på bilene som tømmer nedgravde og bunntømte konteinere. I budsjettet er det anslått til totalt 500.000,-. Bygninger og eiendommer Den største enkeltinvesteringen neste år er fullføring av Flerbrukshall på Mule budsjettert med 8,4 millioner (i tillegg overføres 4,7 millioner fra 2016). Flerbrukshallen inneholder nytt verksted samt vaskehall både for biler og dunker. Til nytt gjenbrukstorg i Inderøy som ferdigstilles i 2017 er det budsjettert med 2,5 millioner. Samtidig overføres også her beløpet på 10 millioner fra investeringsbudsjett i 2016. For mindre investeringer som asfaltering, oppgradering av deponi (rørnett) og diverse andre investeringer på Mule og Skjørdalen,er det for 2017 budsjettert med en samlet ramme på 2,1 millioner. Tilsvarende er også gjort for gjenvinningsstasjonene hvor rammen for mindre investeringer er beregnet til 1,8 millioner for samtlige stasjoner. Maskiner

Maskinparken er godt oppdatert, men det er behov for å skifte ut en av sorteringsmaskinene på Mule til 650.000,-. Likedan trenger trucken fra 1999 på gjenvinningsstasjon på Mule avløsning. En ny truck er budsjettert til 420.000,-. Fordeling på investeringskategorier De forskjellige investeringene fordeler seg med totalt 15,8 millioner til nyinvesteringer hvorav 7,4 millioner til Maskiner/biler og utstyr (herunder konteinere), resterende til anlegg. Av samlede reinvesteringer på 5,3 millioner legges det opp til at 3,6 millioner går til Maskiner/biler og utstyr. Til mindre investeringer som består av rammeinvesteringer til gjenvinningsstasjonene, sorteringsanlegg Mule, deponiet i Skjørdalen samt opparbeidelse av returpunkt hytterenovasjon er det avsatt 4,8 millioner. Overføring fra budsjett 2016 Som nevnt er det nødvendig å overføre deler av budsjettrammen fra 2016 til 2017. Dette dreier seg om 4,7 millioner av totalt 5,2 millioner til Flerbrukshall. Det er påløpt og bokført vel 440.000,- i 2016. Bygging av ny gjenvinningsstasjon på Inderøy forventes oppstart også før jul i 2016 og gjør det nødvendig å overføre 10 millioner. Ny servicebil som ligger inne i budsjettet for 2016 blir bestilt i løpet av november, men levering kan ikke forventes før i 2017. Denne er budsjettert til 500.000,-. Samlet foreslås det å overføre 15,3 millioner.

Verdal 20.10.2016

Geir Tore Leira Administrerende Direktør

Sign.

VEDLEGG 1.OVERSIKT BUDSJETTERTE INVESTERINGER 2017 IR IKS

KONTO OBJEKT AVDELING AVDR.TID BELØP

Reinvestering

Avvanningskonteiner 3102 5 800 000

SUM 3102 800 000

Nyinvesteringer maskiner/biler/utstyr

Vekt UWS bil 3103 5 250 000

Reinvesteringer maskiner/biler/utstyr

Bytte servicebil 3103 5 500 000

SUM 3103 750 000


Vekt UWS bil 3104 5 250 000

SUM 3104 250 000

Mindre investeringer

Investeringsramme GVS 3105 15 1 800 000


Ny truck gjenbrukstorg Levanger 3105 7 420 000Rammeinvestering konteinere torg 3105 840 000Beredskapsutstyr - farlig avfall alle torg 3105 250 000SUM 1 510 000

SUM 3105 3 310 000


Bunntømte kont. Borettslag/samarbeid 150 000Nedgravde konteinere borettslag/fellesløsninger 5 000 000SUM 5 150 000


Utskifting glassiglo 100 000Plastbeholdere husholdning ny/bytte 750 000SUM 850 000

SUM 3107 6 000 000


Opparbeidelse av nye returpunkt 1 500 000Prosjekt planlegging/utvidelse 250 000SUM 1 750 000


Bunntømte konteinere hytte 1 250 000Kombikonteinere hytte 500 000SUM 1 750 000

SUM 3108 3 500 000


Sorteringsmaskin 650 000Konteinere 150 000SUM 800 000

SUM 3109 800 000

21.10.2016 Investeringsbudsjett 2017 spesifisert

VEDLEGG 1.OVERSIKT BUDSJETTERTE INVESTERINGER 2017 IR IKS

KONTO OBJEKT AVDELING AVDR.TID BELØP

Nyinvesteringer

Flerbrukshall MULE ( Vask, verksted,slam) 25 8 400 000Nytt gjenbrukstorg Inderøy 30 2 500 000SUM 10 900 000

Reinvesteringer<1 MILL

Reinvesteringer MULE 12 200 000Reinvesteringer SKJØRDALEN 12 650 000SUM 850 000


Rammeinvestering MULE 15 750 000Rammeinvestering SKJØRDALEN 25 500 000SUM 1 250 000

SUM 3110 13 000 000

SUM TOTAL 28 410 000

SUM Nyinvesteringer 10 900 000

SUM Nyinvesteringer Maskiner/biler/utstyr 7 400 000

SUM Reinvesteringer Maskiner/biler/utstyr 3 660 000

SUM Reinvesteringer 1 650 000

SUM Mindre investeringer 4 800 000

TOTAL 28 410 000

21.10.2016 Investeringsbudsjett 2017 spesifisert

Driftsbudsjett 2017





Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: INNSTILLING TIL VEDTAK:

1. Det framlagte forslag til budsjett med et overskudd på 913 300,- for Innherred Renovasjon for året 2017, datert 20.10.2016 vedtas.

2. Kommunene må i henhold til forurensingslovens § 34 vedta renovasjonsgebyret til

inndekning av følgende kostnader:

Kostnader Andel av kostnadene

Behandling 40 830 500 39,43 %Transport 23 900 800 23,08 %Eiendomsforvaltning 9 302 200 8,98 %Felleskostnader (administrasjon-kundesenter-informasjon) 9 985 500 9,64 %Gjenbrukstorg 17 562 300 16,96 %Serviceavdeling 1 973 600 1,91 %

103 554 900 100,00 %

HYTTERENOVASJON

Totale kostnader 10 365 200

SUM KOSTNADER 113 920 100

Kostnadene dekkes inn med følgende gebyr, tillegg og rabatter. Gebyrene gjelder for alle deltagerkommuner inkludert Tydal Kommune. Eventuelle kommunespesifikke kostnader som skal dekkes inn må foreslås og vedtas av den enkelte kommune. Kostnaden dekkes inn som et tillegg til gebyrene som er foreslått av Innherred Renovasjon IKS. Alle typer abonnement gis adgang til rabatt for samarbeid, med unntak for hytte/fritidsrenovasjon.

Prisberegning TOTAL 2017NETTO GEBYRINNTEKTER 2017

BRUTTO GEBYR FØR RABATT 25,00 %Antall ab. Gebyr Inkl.mva

HYTTERENOVASJONHytte / fritids renovasjon 9 068 1 085,36 1 356,70Spikertelt renovasjon 624 820,40 1 025,50Hytte / fritids eget AB 7 1 597 1 996,25Sum hytte fritid 9 699

ABONNEMENT pr.boenhet 70 liter restavfall / Mini rest 3 276 1 914,41 2 393,01140 liter restavfall / Liten rest 11 035 2 657,14 3 321,42240 liter restavfall / Medium rest 15 344 3 329,40 4 161,75360 liter restavfall / Stor rest 1 391 4 479,35 5 599,19Sum AB husholdning 31 046 2 940,84

TILLEGGUkentlig tømming restavfall / papir 382 480 600,0014 dager tømming restavfall / papir 1 011 240 300,00Henting dunk / 10-30 meter 1 174 480 600,00Kjøring privat veg 672 600 750,00Ikke utført kildesortering 0 600 750,00Bytte / innhenting av dunker / end. AB 0 420 525,00Sum

RABATTERFramsetting av dunken på tømmedag 4 642 180 225,00Samarbeid > 31 boenheter 2 444 540 675,00Samarbeid 10-30 boenheter 3 621 360 450,00Samarbeid 2 - 9 boenheter 5 972 180 225,00Alternativ behandling org. 428 180 225,00Varmkompostering 277 180 225,00Sum

NEDGRAVDE OG BUNNTØMTEBunntømte Liten 345 2 735,53 3 419,41Bunntømte Medium 1 029 3 427,62 4 284,53Bunntømte Stor 251 4 611,50 5 764,37Sum Bunntømte 1 625

Nedgravde løsninger 2 759 3 234,40 4 043,00

3. Differensieringsregelverk, tjenestebeskrivelse for 2016 videreføres i 2017. 4. Forslag til gebyr for transport og behandling av slam i eierkommunene, Selbu,

Malvik, Meråker, Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta samt Tydal kommune.

Avgifter tømming slam 2017 eks. mva Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet septiktank 1 265 Avgiften dekker årlig tømming av små tanker (under 3,0 m3) og tømming annethvert år for store tanker opp til 7 m3 Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet minirenseanlegg 1 265 Avgiften dekker årlig tømming av små renseanlegg (under 3,0 m3) og tømming annethvert år for renseanlegg opp til 7 m3 Årlig avgift pr. hytte / fritidsbolig tilknyttet septiktank 598 Avgiften dekker tømming 3. hvert år Tømming store slamavskiller (over 7m3) 493 Avgift etter antall m3 tømt Tømming tette tanker pr. m3 tømt (bolig og hytte) 326 Avgift etter antall m3 tømt

Forslag til innstilling:

1. Det framlagte forslag til budsjett med et overskudd på 913 300,- for Innherred Renovasjon for året 2017, datert 20.10.2016 vedtas.

2. Kommunene må i henhold til forurensningslovens § 34 vedta

renovasjonsgebyret til inndekning av følgende kostnader:

Kostnadene dekkes inn med følgende gebyr, tillegg og rabatter. Gebyrene gjelder for alle deltagerkommuner inkludert Tydal Kommune. Eventuelle kommunespesifikke kostnader som skal dekkes inn må foreslås og vedtas av den enkelte kommune. Kostnaden dekkes inn som et tillegg til gebyrene som er foreslått av Innherred Renovasjon IKS. Alle typer abonnement gis adgang til rabatt for samarbeid, med unntak for hytte/fritidsrenovasjon.

Kostnader Andel av kostnadene

Behandling 40 830 500 39,43 %Transport 23 900 800 23,08 %Eiendomsforvaltning 9 302 200 8,98 %Felleskostnader (administrasjon-kundesenter-informasjon) 9 985 500 9,64 %Gjenbrukstorg 17 562 300 16,96 %Serviceavdeling 1 973 600 1,91 %

103 554 900 100,00 %

HYTTERENOVASJON

Totale kostnader 10 365 200

SUM KOSTNADER 113 920 100

3. Differensieringsregelverk, tjenestebeskrivelse for 2016 videreføres i 2017.

4. Forslag til gebyr for transport og behandling av slam i eierkommunene, Selbu, Malvik, Meråker, Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta samt Tydal kommune:

Prisberegning TOTAL 2017NETTO GEBYRINNTEKTER 2017

BRUTTO GEBYR FØR RABATT 25,00 %Antall ab. Gebyr Inkl.mva

HYTTERENOVASJONHytte / fritids renovasjon 9 068 1 085,36 1 356,70Spikertelt renovasjon 624 820,40 1 025,50Hytte / fritids eget AB 7 1 597 1 996,25Sum hytte fritid 9 699

ABONNEMENT pr.boenhet 70 liter restavfall / Mini rest 3 276 1 914,41 2 393,01140 liter restavfall / Liten rest 11 035 2 657,14 3 321,42240 liter restavfall / Medium rest 15 344 3 329,40 4 161,75360 liter restavfall / Stor rest 1 391 4 479,35 5 599,19Sum AB husholdning 31 046 2 940,84

TILLEGGUkentlig tømming restavfall / papir 382 480 600,0014 dager tømming restavfall / papir 1 011 240 300,00Henting dunk / 10-30 meter 1 174 480 600,00Kjøring privat veg 672 600 750,00Ikke utført kildesortering 0 600 750,00Bytte / innhenting av dunker / end. AB 0 420 525,00Sum

RABATTERFramsetting av dunken på tømmedag 4 642 180 225,00Samarbeid > 31 boenheter 2 444 540 675,00Samarbeid 10-30 boenheter 3 621 360 450,00Samarbeid 2 - 9 boenheter 5 972 180 225,00Alternativ behandling org. 428 180 225,00Varmkompostering 277 180 225,00Sum

NEDGRAVDE OG BUNNTØMTEBunntømte Liten 345 2 735,53 3 419,41Bunntømte Medium 1 029 3 427,62 4 284,53Bunntømte Stor 251 4 611,50 5 764,37Sum Bunntømte 1 625

Nedgravde løsninger 2 759 3 234,40 4 043,00

Avgifter tømming slam 2016 eks. mva

Vedlegg: 1 Driftsbudsjett 2017

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: GENERELLE KOMMENTARER Gebyrøkning I økonomiplanen for 2017 – 2020 er det beregnet en gjennomsnittsøkning i gebyret for 2017 på – 0,6%. I budsjettet for 2017 foreslår vi at alle gebyr beholdes uendret fra 2016. Til orientering er prognosen fra Statistisk Sentralbyrå for konsum i husholdninger i 2016 på 2,2 %. Erfaringen med ny avdelingsstruktur, som ble etablert i kjølvannet av innføring av lik pris og like tjenester, har vært god slik at den videreføres for 2017. Tydal Kommune som ble budsjettert separat for 2016, i og med at de ikke var deltagerkommune, er fra og med 2017 betraktet som deltagerkommune til tross for at formelle vedtak ikke er på plass. Tidligere signal fra representantskapet er imidlertid klare på at Tydal vil bli godkjent som deltagerkommune. Prinsippet om lik pris og like tjenester gir også stordriftsfordeler både administrativt, men ikke minst logistisk. Tidligere var kommunegrensen også rammen for ruteplanlegging, mens vi nå kan planlegge rutene uavhengig av disse. Denne effektiviseringsgevinsten ligger inne i årets budsjett. For slam har dette, sammen med effektive slambiler, gitt svært positive resultat både for 2015 og hittil i 2016. Prisen for denne tjenesten ble derfor satt ned for siste halvår i 2016 og beholdes på samme nivå i 2017.

Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet septiktank 1 265 Avgiften dekker årlig tømming av små tanker (under 3,0 m3) og tømming annethvert år for store tanker opp til 7 m3 Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet minirenseanlegg 1 265 Avgiften dekker årlig tømming av små renseanlegg (under 3,0 m3) og tømming annethvert år for renseanlegg opp til 7 m3 Årlig avgift pr. hytte / fritidsbolig tilknyttet septiktank 598 Avgiften dekker tømming 3. hvert år Tømming store slamavskiller (over 7m3) 493 Avgift etter antall m3 tømt Tømming tette tanker pr. m3 tømt (bolig og hytte) 326 Avgift etter antall m3 tømt

I budsjettet for 2017 er det beregnet et negativt samlet driftsresultat på – 616 700,-. Driftsresultatet inkluderer overskudd i «næringsaktivitetene» på Mule (3109), Kommunalt Næringsavfall (Malvik, 3170) samt et underskudd for Slam (3102). Etter finansposter inkludert kalkulatorisk rente er det et årsoverskudd på 913 300,-. Overskudd som følge av kalkulatorisk rente er rent prinsipielt eneste mulighet for overskudd i et selvkostregnskap og som kan bidra til egenkapitaloppbygging. Selvkostområdene for renovasjon, gjøres opp med henholdsvis 639 100,- for husholdning og 14 600,- for hytterenovasjon. Dette vil ikke, basert på akkumulerte selvkostfond 2015 korrigert for prognose 2016, være tilstrekkelig for å dekke opp selvkostfond. Fondene er imidlertid svært små sammenlignet med totale gebyrinntekter. Alle kostnader er grundig gjennomgått og satt så lave som mulig innenfor et forsvarlig servicenivå på våre tjenester og naturligvis i tråd med miljømessige krav til behandling av avfallet. Tjeneste- og servicenivået er også lagt opp i tråd med overordnede strategier på nasjonalt nivå og våre egne strategier. Her kan blant annet nevnes økt satsing på materialgjenvinning på innsamlede fraksjoner, mottak på gjenvinningsstasjonene og ikke minst nedgravde/bunntømte innsamlingsenheter. Avdeling 3109 Mule har ansvar for behandling/omlasting og deponering av både husholdnings- og næringsavfall. Da dette er aktiviteter knyttet til blant annet behandling av næringsavfall er den delen skattepliktig. I avdeling 3170, føres aktivitetene knyttet til kommunalt næringsavfall i egenregi. Foreløpig er det kun Malvik Kommune vi har avtale med. Slamavdelingen (3102) er et eget selvkostkapittel og gir ingen konsekvens for renovasjonsgebyret. Behandlingsavdelingen (3101), Transport Sør (3103), Transport Nord (3104), Gjenbrukstorg (3105) og Serviceavdelingen (3106) er produksjonsavdelinger og får i vesentlig grad dekt sine kostnader fra selvkostområdene Husholdning (3107) og Hytte (3108). Salg av fraksjoner fra husholdningene og salg fra bruktbobutikkene er inntekter som bidrar til å redusere overføringene og dermed gebyrets størrelse. Eiendomsforvaltning får inntekter både fra næringsaktivitetene i IR, eksterne leietakere (Retura og Ecopro) og selvkostområdene. Leiepris for eksterne aktører er basert på markedspriser. Renovasjonstjenester skal følge Miljødirektoratet sin veileder for beregning av kommunale avfallsgebyr fra 2014. Kalkulatoriske kapitalkostnader skal beregnes for alle våre investeringer uavhengig av finansieringsform. Kalkulatoriske renteinntekter føres i likhet med faktiske rentekostnader over felleskostnader og differansen mellom disse to faktorene bidrar dermed til et «årsoverskudd» i denne avdelingen. BUDSJETT 2017 Slampris: I 2015 endret vi rutinene for innkreving av avgift for tømming av slamavskillere slik at vi fikk lik avgift pr. boenhet pr. år og at det er kun størrelsen på tanken og antall boenheter tilknyttet tanken som avgjør når den skal tømmes. Se renovasjonsforskriften kapitel 2 § 8.

Med investering i nye og effektive slambiler, samt stordriftsfordeler som nevnt ovenfor, har enhetskostnaden blitt redusert slik at slamprisene er satt ned med 12 % i 2016. Det foreslås ingen endring i prisene for 2017.

Behandlingskostnader avfall og slam: Behandlingskostnadene er redusert med 3,9 millioner fra 2016 til 2017. I all hovedsak skyldes det at behandlingsprisen for matavfall (Ecopro) er redusert med 250,- pr. tonn i og med at akkumulerte selvkostfond i Ecopro er nedbetalt i 2016. Samtidig fører også god kapasitetsutnyttelse og stabil drift ved Ecopro til lavere behandlingspris. Transportkostnader: Transport/innsamling registrert som to egne avdelinger, en for Sør og en for Nord. Alle transportkostnader knyttet til innsamling, både egne og innleide belastes disse. I 2017 er det ny ekstern transportør som sammenlignet med 2016 gir en redusert kostnad på 5,4 millioner. Imidlertid er ikke disse beløp direkte sammenlignbare da vi samtidig med ny renovatør også endret ruteopplegget med mer egenregi. Det fører til blant annet at en vesentlig del av hytterenovasjon i 2017 utføres av våre egne biler og det har gitt oss en betydelig innsparing. I tillegg er også 2 300 abonnenter overført fra ekstern transportør til egenregi. Overgang fra ordinære plastdunker til bunntømte og nedgravde konteinere fører til at transporten er overtatt av UWS-bil. Våre ordinære renovasjonsbiler har dermed fått kompensert de abonnenter som har gått over til nedgravde/bunntømte enheter for å opprettholde full sysselsetting. Transportkostnadene fra gjenbrukstorgene belastes avdelingen for gjenbrukstorg. Lønn: Det er lagt inn 3,4 stillinger mer i 2017, noe som i faste lønnskostnader utgjør 1,9 millioner før pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift og andre lønnsrelaterte kostnader, men inkludert forventet lønnsøkning. Med flere abonnenter og flere tjenester øker behovet for mer ressurser i kundesenteret. Dette stemmer også med målsettingen om å gi våre abonnenter en best mulig service og budsjettet er derfor økt med 0,6 stilling. For oppgavene i sørdelen av tjenesteområdet er det nødvendig å øke bemanningen med 1 person som driftsassistent ved gjenvinningsstasjonene. Transport er samlet økt med 1,8 stilling som i hovedsak er knyttet til ryddepatrulje, dunkservice som øker med økt egenregi. Selskapet står i årene som kommer ovenfor et generasjonsskifte slik at det på flere områder vil være nødvendig med en viss overlapping. Lønnsbudsjettet tar hensyn til det. Vi har for 2017 lagt inn en forventet årslønnsvekst på 2,7 %. Til orientering så forventer SSB og Norges Bank også en årslønnsvekst på 2,7 %. Anslaget fra KLP når det gjelder pensjonskostnadene gir en kostnad på 14,1 % av lønnskostnadene som er 0,4 % lavere enn budsjettet for 2016.

Kapitalkostnad: I henhold til retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester og veileder for beregning av kommunale avfallsgebyrer skal det benyttes 5-årig Swap + 0,5%. Pr. 31.08. fører dette til en rente på 1,63 % (1,13 % + 0,5 %). Våre faktiske kapitalkostnader er beregnet på følgende grunnlag: For nye lån benyttes en flytende rente på 1,6 %. I dag er 33 % av våre lån avtalt med fastrente som varierer fra 2,12 % til 4,00 %. Lån med flytende rente er nå i

KLP Kommunekreditt på 1,85 % og i Kommunalbanken 1,7 %. Anslaget fra Norges Bank vedrørende styringsrenta ligger på 0,3 % i 2017. Gjennomsnittsrenta for våre lån inkludert nye låneopptak i 2016 ligger på 1,75 %.

Etterdriftsfond: Tidligere år har Innherred Renovasjon avsatt midler til etterdriftsfond for deponiet som årsoppgjørsdisposisjon. Fra og med 2017 ligger disse midlene inne i budsjettet både for husholdningsavfall (150 000,-) og for næringsavfall (500 000,-). Det kreves inn 60,- pr. tonn for levert avfall.

Investeringer: Budsjetterte investeringer i 2017 er anslått til 28,4 millioner. Viser til egen sak for detaljer. Priser/gebyr: Vi foreslår å holde renovasjonsgebyrene og slampriser på samme nivå som for 2016. Gjør oppmerksom på at Innherred Renovasjon IKS sine priser er selskapets forslag til gebyr. Hvis kommunene har egne kostnader med for eksempel etterdriftsansvar for egne deponi må dette komme i tillegg til IR sine gebyrforslag. Resultat: Det budsjetteres med et samlet overskudd etter finansposter på 913 300,-. For husholdningsrenovasjon legges det opp til et lite overskudd på 639 100,- som vil bidra til å redusere akkumulert negativt selvkostfond. Hytterenovasjon vil med et overskudd på 14 600,- ikke kunne dekke inn prognosert underskudd i 2016. I Fellesavdelingen budsjetteres det med et overskudd på 1 030 000 som kan disponeres fritt. For Slam sin del gjøres budsjettet opp med et underskudd på 1 321 500 som dekkes inn ved akkumulert selvkostfond for slam på 2 587 277,-. Selskapets næringsaktivitet har et budsjett som gir et skattepliktig overskudd på 543 000,-. Overskuddet på 8 100,- for Kommunalt Næringsavfall er også skattepliktig da det i prinsippet er næringsaktivitet, men budsjettmessig følger vi selvkost slik at det over år vil gi 0 i overskudd og dermed ingen skatt.

BUDSJETT 2017 INNHERRED RENOVASION IKSFELLES- BEHANDL. SLAM TRANSPORT TRANSPORT GJENBRUKS VERKSTED HUSH. HYTTE MULE EIENDOMS- KOMMUNALT TOTAL TOTALKOSTN SØR NORD TORG SELVKOST SELVKOST FORVALTN. NÆRINGSAVF BUDSJETT BUDSJETT

3100 3101 3102 3103 3104 3105 3106 3107 3108 3109 3110 3170 2017 2016DRIFTSINNTEKTER

Salgsinntekter 0 3 375 000 13 000 000 0 0 4 480 000 350 000 104 194 000 10 365 200 18 700 000 0 2 500 000 156 964 200 158 443 400

Annen driftsinntekt 1 797 000 0 0 0 374 000 0 0 0 0 320 000 1 137 000 0 3 628 000 4 538 000

Overføringsinntekter 13 957 400 41 294 500 0 14 278 100 12 743 700 19 031 400 3 356 500 0 0 8 540 000 13 430 300 0 126 631 900 123 814 700

SUM DRIFTSINNTEKTER 15 754 400 44 669 500 13 000 000 14 278 100 13 117 700 23 511 400 3 706 500 104 194 000 10 365 200 27 560 000 14 567 300 2 500 000 287 224 100 286 796 100

Varekostnad 500 000 31 300 000 3 550 000 0 0 2 400 000 300 000 0 200 000 11 650 000 400 000 180 000 50 480 000 53 401 400

Lønnskostnad 8 620 100 1 352 900 3 751 600 5 364 900 7 383 000 9 977 800 2 608 800 0 198 800 5 178 200 1 054 400 0 45 490 500 41 361 625

Avskrivninger/beregnede kapitalkostnader 427 200 629 000 2 209 500 1 871 900 1 761 900 652 700 64 500 3 363 700 162 800 1 255 500 7 979 100 331 200 20 709 000 18 868 000

Annen driftskostnad 6 707 100 2 847 600 2 299 700 6 744 300 3 781 800 10 480 900 542 200 1 223 900 1 185 000 3 303 100 5 133 800 280 000 44 529 400 49 446 275

Overføringskostnader 0 8 540 000 2 510 700 297 000 191 000 0 0 99 158 300 8 604 000 5 630 200 0 1 700 700 126 631 900 123 814 700

SUM DRIFTSKOSTNADER 16 254 400 44 669 500 14 321 500 14 278 100 13 117 700 23 511 400 3 515 500 103 745 900 10 350 600 27 017 000 14 567 300 2 491 900 287 840 800 286 892 000

DRIFTSRESULTAT -500 000 0 -1 321 500 0 0 0 191 000 448 100 14 600 543 000 0 8 100 -616 700 -95 900

FINANSPOSTER

Renteinntekter 1 020 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 020 000 1 000 000Renteutgifter 2 503 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 503 000 2 681 000

ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD -1 983 000 0 -1 321 500 0 0 0 191 000 448 100 14 600 543 000 0 8 100 -2 099 700 -1 776 900

Betalbar skatt av ordinært resultat 0 0

ORDINÆRT RESULTAT -1 983 000 0 -1 321 500 0 0 0 191 000 448 100 14 600 543 000 0 8 100 -2 099 700 -1 776 900

Ekstraordinær inntekt (Kalkulatorisk rente) 3 013 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 013 000 3 032 000Ekstraordinær kostnad 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

EKSTRAORDINÆRT RESULTAT 1 030 000 0 -1 321 500 0 0 0 191 000 448 100 14 600 543 000 0 8 100 913 300 1 255 100

Betalbar skatt av ekstraordinært resultat 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ÅRSRESULTAT 1 030 000 0 -1 321 500 0 0 0 191 000 448 100 14 600 543 000 0 8 100 913 300 1 255 100

Akkumulert selvkostfond 31.12.2015 2 587 277 -1 226 621 0 143 134PROGNOSE AKKUMULERT RESULTAT 2016 PR. 30.06. 1 000 000 -135 -489000 50 000

Forventet akkumulert resultat utgangen 2016 3 587 277 -1 226 756 -489 000 193 134

Side

Documents

Møteinnkalling - Innherred Renovasjon · den er mer spesifikk på hva vi mener med etisk standard. Forvaltning av låneporteføljen er tydeliggjort blant annet med at et enkelt lån