MØTEINNKALLING - uit.no teinnkalling IS IHO 07.10.2015... · PDF fileSAK 29-15 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (ref. 2015/728) Innstilling til vedtak: Instituttstyret

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Institutt for helse- og omsorgsfag

Arkivref: 2015/728 ANA026

Dato: 29.09.2015

MØTEINNKALLING

Til: Instituttstyret ved IHO

Møtetid: 07.10.2015

Møtested: MH U7.220 Rådsrom

Saksliste

Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse.

40-15 2015/728 Godkjenning av innkalling og referat fra

forrige møte

41-15 2015/1012 Masterprogram i jordmorfag (O)

42-15 2015/1516 Oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på

ABIKO (O)

43-15 2015/3832 Nye fagplaner for Master i sykepleie (ABIKO)

(O)

44-15 2009/7467 Orientering om fusjonsarbeidet (O)

45-15 2009/7467 Utvidelse av instituttstyret f.o.m 01.01.2016

(B)

46-15 2015/1818 Lederstrukturevalueringen ved IHO (O)

47-15 2015/2084 Gjennomgang av studieprogramporteføljen (O)

48-15 2015/4634 Behov for oppgradering av IKT-utstyr ved

IHO

49-15 Eventuelt

B: Beslutningssak; D: Diskusjonssak; O: Orienteringssak

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø




Dato: 20.08.2015

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Utvalg/møte i: Instituttstyret ved IHO

Møteleder/referent: Nina Emaus / Anders Aarbø

Møtedato: 20.08.2015

Til stede: Fra Styret: Nina Emaus, instituttleder; Nils Henriksen, fast vit. repr.; Bodil

Hansen Blix, fast vit. repr.; Gudrun Nilsen, fast vit. repr.; Arne Eek, fast adm.

repr.;

Fra instituttledelsen: Toril Hansen, assisterende instituttleder; Vibeke

Guddingsmo, kontorsjef

Forfall: Ragnhild Hellesø, ekstern repr.; Ole Petter Rekvig, ekstern repr.; Kim-Remi

Sandvær, fast student repr.; Øyvind Benjaminsen, fast student repr.

SAK 29-15 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (ref. 2015/728)

Innstilling til vedtak:

Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte.

Avstemming:

Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak:

Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte.

SAK 30-15 Nye fagplaner for Master i sykepleie – studieretninger for anestesi-,

barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ref. 2015/3832)


Instituttstyret godkjenner fagplanene for Master i sykepleie - studieretninger for

anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie operasjonssykepleie og kreftsykepleie.

Forslag til vedtak fremmet i møte:

Instituttstyret godkjenner studieplanene for Master i sykepleie - studieretninger for


Instituttstyret uttrykker bekymring over at omfanget av vitenskapsteori og metode er betydelig

mindre enn ved de øvrige masterutdanningene på instituttet.

Instituttstyret henstiller til at vitenskapsteori og metode integreres i de fagspesifikke emnene der

det er hensiktsmessig i operasjonaliseringen av studieplanene.

Instituttstyret ber om at spørsmål knyttet til omfanget av vitenskapsteori og metode, samt det

akademiske nivået i de fagspesifikke emnene, blir særskilt evaluert etter gjennomføringen av

første kull.

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

Avstemming:

Forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt.

Endelig vedtak:




mindre enn ved de øvrige masterutdanningene på instituttet.





første kull.

SAK 31-15 Orientering om oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på

ABIKO (ref. 2015/1516)


Instituttstyret tar saken til orientering.

Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 32-15 Orientering om gjennomgang av studieprogramporteføljen ved

IHO (ref. 2015/2084)

Forslag til vedtak:

Instituttstyret tar gjennomgangen av studieprogramporteføljen ved IHO til orientering.

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar gjennomgangen av studieprogramporteføljen ved IHO til orientering.

SAK 33-15 Orientering om lederstrukturevalueringen ved IHO så langt (ref. 2015/1818)

Forslag til vedtak:

Instituttstyret tar orienteringen om saksgang for rapporten til etterretning. Instituttstyrets

merknader til selve rapporten tas med i den videre saksbehandling.

Avstemming:


Endelig vedtak:

Instituttstyret tar orienteringen om saksgang for rapporten til etterretning. Instituttstyrets

merknader til selve rapporten tas med i den videre saksbehandling.


SAK 34-15 Orientering om fusjonsarbeidet og SAK-midler i forbindelse med fusjonene (ref. 2009/7467)

Forslag til vedtak:


Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 35-15 Orientering om arbeidet med samisk sykepleierutdanning (ref. 2015/1907)

Forslag til vedtak:


Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 36-15 Orientering om økonomisk status medio august 2015 ved IHO (ref. 2015/345)

Forslag til vedtak:


Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 37-15 Orientering om stillingsbetenkninger ved IHO januar til juni 2015 (ref.

2014/2624) Forslag til vedtak:


Avstemming:


Endelig vedtak:



SAK 38-15 Orientering om semesterstart høst 2015 - opptaks- og oppmøtetall ved IHO (ref. 2015/3846)

Forslag til vedtak:


Avstemming:


Endelig vedtak:


SAK 39-15 Eventuelt Oppfølging av internevalueringen av radiografutdanningen Forslag til vedtak fremmet i møte:


Avstemming:


Endelig vedtak:


Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

referent: Anders Aarbø




Dato: 30.09.2015

Sak 41-15

SAK IS IHO 41-15



SAK IS IHO 41-15 Søknad om forarbeid for etablering av mastergradsprogram i

jordmorfag

Søknad om forarbeid for oppretting av Mastergradsprogram i jordmorfag legges frem for

instituttstyret til godkjenning.

Jordmorutdanningen har etter møte med instituttleder fremmet søknad om å etablere et eget 2-årig

mastergradsprogram i jordmorfag. Det er satt opp følgende tidsplan for arbeidet:

Haust 2015 Jordmorutdanninga sender formell søknad om å starte forarbeid for

oppretting av Masterprogram i jordmorfag (aug.)

Instituttleiar legg fram sak for instituttstyre (okt.)

Godkjenning av etablering av masterprogram i jordmorfag i instituttstyret

(okt.).

Haust 2015 tom vår 2016 Etablere intern arbeidsgruppe og referansegruppe.

Utarbeide studieplan/fagplan for Master i jordmorfag.

Haust 2015 til vår 2017 Rekruttere/kvalifisere nødvendig kompetanse, tydeliggjera jordmorfagleg

forsking og utvikling, planlegge/etablere tverr- og mono fagleg/-

profesjonell samarbeid innan forsking

Haust 2016 Godkjenning av studieplan i alle aktuelle instansar

Dekan innstiller til fakultetsstyret

Sak til behandling i fakultetsstyret (sept.)

Sak sendes over til universitetsdirektør ved UTA som forbereder sak til

universitetsstyret (okt.)

Behandling i universitetsstyret (avklaring i des.)

Vår 2017 Emner oppretta i EpN (før 1.april)

Utlysning og opptak master i jordmorfag

Haust 2017 Studiestart for masterstudentar i jordmorfag


Instituttstyret godkjenner søknaden om forarbeid for oppretting av Mastergradsprogram i

jordmorfag, og ber om at det opprettes intern arbeidsgruppe og referansegruppe for å utarbeide ny

studieplan.

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–



Vedlegg:

1 Søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag


HelseFak / IHO / Jordmorutdanning Deres ref.: Vår ref.: Dato: 28.8.2015 Unntatt offentlighet jf: offl. § 25,1

Til Institutt for helse- og omsorgsfag v/ instituttleiar Nina Emaus

Søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag Viser til møte mellom instituttleiar og jordmorutdanninga 26.5.2015 der det var sams einigheit om at det bør søkjast om oppretting av Masterprogram i jordmorfag ved UiT Noregs arktiske universitet. På bakgrunn av møtet søkjer jordmorutdanninga om oppretting av eige masterprogram i jordmorfag. Instituttleiar bes med dette om å ta saka vidare til dei rette instansar. I Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning (2005) i er utdanninga definert som ei profesjonsutdanning på 120 studiepoeng, der 60 studiepoeng er direkte brukaretta kliniske studiar (praksisstudiar). Utdanninga gir grunnlag for autorisasjon som jordmor i Noreg og EU/EØS. Masterprogram i jordmorfag, som gir grunnlag for PhD studiar, vil kunne bidra til modernisering av dagen jordmorutdanning ved UiT, samt styrke jordmorfaglig forsking og fagutvikling på universitetet. Masterprogrammet må ivareta krav og rammer regulert i rammeplanen, Forskrift om krav til mastergrad (2005)ii og EU sitt yrkesdirektiv (Rådsdirektiv 2005/36/EF og Rådsdirektiv 2013/55/EU)iii. Det er oppretta Master i jordmorfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV). Begge har sjølvstendige masterprogram i jordmorfag. Dette med grunngjeving i EU sitt yrkesdirektiv der jordmorfag er definert som sjølvstendig fagområde og jordmoryrket som sjølvstendig profesjon med krav om eigen autorisasjon. Høgskolen i Bergen (HiB) er i søkeprosess med NOKUT for akkreditering av Master i jordmorfag. Ved Høgskulen i Sør-Trøndelag er dei ikkje komen like langt, men jordmorutdanninga håper på fortgang etter fusjon med NTNU. Det er etablert aktiv jordmorfagleg forsking ved høgskulane som utdannar jordmødrer på masternivå.


Masterprogram i jordmorfag UiT Masterprogrammet tek sikte på årleg opptak på rundt 20-25 heiltidsstudentar, noko som totalt gir 40-50 studentar i programmet. Føringar frå aktuelle direktiv, rammeplan og forskrifter gir stramme rammer for eit masterprogram i jordmorfag. Som eit eksempel viser vi til Master i jordmorfag ved HiOA der 60 stp er praksis, 20 stp jordmorfag/kvinnehelse og 10 stp vitskapsteori/metode. Masteroppgåva er på 30 stp. Internasjonalt, nasjonalt og tverrprofesjonelt samarbeid vil styrke eit masterprogram i jordmorfag. Aktuelle områder for samarbeid/læring/fellesemner på Helsefak og IHO kan til dømes vurderast i vitskapteori/metode (Master i helsefag/ABIKO), rekvisisjonsrett/prevensjonsrettleiing (helsesøsterutdanning), pediatriundervisning (barnesykepleieutdanning) og SIM trening (medisinutdanning/barnesykepleieutdanning). Samarbeid med dei andre masterprogramma i jordmorfag i Noreg vil være viktig. Jordmorutdanninga er i dag tilknytt internasjonale samarbeidsnettverk for utveksling av studentar og lærarar, samt utvikling av utdanning og forsking. Dette arbeidet vil bli vidareført i eit masterprogram i jordmorfag ved UiT. Jordmorfagleg forsking er i dag i stor grad tverrprofesjonell og praksisnær. Helse-Nord er ein viktig aktør. Til dømes er Kvinneklinikken ved UNN involvert i fleire prosjekt der jordmødrer med master og PhD kompetanse deltar. Her er det eit potensiale for samarbeid. Det vil derfor vera naturleg å etablere kontakt med forskargrupper til dømes på IKM (Kvinnhelse og perinatologi), i tillegg til aktuelt miljø på IHO. Ressursfordeling jordmorutdanninga Jordmorutdanninga har i dag 4 årsverk som er fordelt slik: Førstelektor 100 % Fast Kari Bjerck

Alder 65 år Universitetslektor 100 % Fast Anne-Lise Thoresen

Er i førstelektorprogram med 50% FOU tid. Forventa opprykk til 1.lektor i 2016

Universitetslektor 100 % Fast Sigrun Kongslien Universitetslektor 50 % Fast Gry Skogheim 50 % Vakant Høgskolelærer/ Universitetslektor

80 % Midlertidig Heidi Elvemo Mastergrad avlagt juni 2015 Stilling dekker 50 % vakant stilling + 30 % ekstra FOU tid i Anne Lise sitt 1.lektorprogram

For å ivareta krav til kompetanse for 2.syklus iht Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning § 7.3iv må fordelinga endrast til (minimum) professor /dosent i 0,4 årsverk (=10 % av samla fagmiljø) og 1.kompetanse 1,6 årsverk (=40 % av samla fagmiljø).


Professor/dosent i jordmorfag må rekrutterast eksternt, det er ikkje realistisk med intern kvalifisering dei neste 2-3 åra. Det er eit aktivt jordmorfagleg forskingsmiljø i Noreg, og vi har stor tru på at det innan rimelig tid vil vera tilgang på fleire kvalifiserte norske søkjarar til ei professorstilling i Tromsø. I Norden er det mulig å rekruttere professorkompetanse i jordmorfag pr i dag. Opprykk til nødvendig 1.kompetanse internt er realistisk. Kravet om at minst 50 % av årsverka skal ha si hovudstilling ved institusjonen er oppfylt. Det er fleksibilitet internt i eksisterande årsverk med tanke på kompetansebehov i eit masterprogram. Plan for etablering av masterprogram i jordmorfag Haust 2015

Jordmorutdanninga sender formell søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag (aug) Instituttleiar legg fram sak for instituttstyre (sept) Godkjenning av etablering av masterprogram i jordmorfag i instituttstyret (sept).

Haust 2015 tom vår 2016

Etablere intern arbeidsgruppe og referansegruppe. Utarbeide studieplan/fagplan for Master i jordmorfag.

Haust 2015 til vår 2017

Rekruttere/kvalifisere nødvendig kompetanse, tydeliggjera jordmorfagleg forsking og utvikling, planlegge/etablere tverr- og mono fagleg/-profesjonell samarbeid innan forsking

Haust 2016 Godkjenning av studieplan i alle aktuelle instansar Dekan innstiller til fakultetsstyret Sak til behandling i fakultetsstyret (sept) Sak sendes over til universitetsdirektør ved UTA som forbereder sak til universitetsstyret (okt) Behandling i universitetsstyret (avklaring i des)

Vår 2017 Emner oppretta i Epn på nett (før 1.april) Utlysning og opptak master i jordmorfag

Haust 2017 Studiestart for masterstudentar i jordmorfag Vennleg helsing Kari Bjerck Sigrun Kongslien Anne-Lise Thoresen Studieleiar Universitetslektor Universitetslektor Jordmorutdanning, UiT Jordmorutdanning, UiT Jordmorutdanning, UiT [email protected] 776 60667

mailto:[email protected]


i Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269373-rammeplan_for_jordmorutdanning_05.pdf ii Masterforskrift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-01-1392?q=master iii EU sitt yrkesdirektiv (Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications) Jordmor er omtalt særskilt under Avd 6 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/eu/uoffisiell_oversettelse_direktiv_305l0036.pdf Revidering 2013, med endring fom 2017 http://www.eaeve.org/fileadmin/downloads/sop/DIR_2013_55_EU_amended_rpq.pdf

Endring for jordmor er omtala mellom anna i pk (31c):

“(31) in Article 41, paragraph 1 is replaced by the following: ‘1. The evidence of formal qualifications as a midwife referred to in point 5.5.2 of Annex V shall be subject to automatic recognition pursuant to Article 21 in so far as they satisfy one of the following criteria: (a) full-time training of at least three years as a midwife, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least 4 600 hours of theoretical and practical training, with at least one third of the minimum duration representing clinical training; (b) full-time training as a midwife of at least two years, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least 3 600 hours, contingent upon possession of evidence of formal qualifications as a nurse responsible for general care referred to in point 5.2.2 of Annex V; (c) full-time training as a midwife of at least 18 months, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least 3 000 hours, contingent upon possession of evidence of formal qualifications as a nurse responsible for general care referred to in point 5.2.2 of Annex V, and followed by one year’s professional practice for which a certificate has been issued in accordance with paragraph 2.’;” ivForskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-02-28-237

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269373-rammeplan_for_jordmorutdanning_05.pdf

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269373-rammeplan_for_jordmorutdanning_05.pdf

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-01-1392?q=master

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/eu/uoffisiell_oversettelse_direktiv_305l0036.pdf

http://www.eaeve.org/fileadmin/downloads/sop/DIR_2013_55_EU_amended_rpq.pdf

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-02-28-237




Dato: 30.09.2015

Sak 42-15

SAK IS IHO 42-15



SAK IS IHO 42-15 Oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO

Instituttledelsen orienterer muntlig om oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO.

Forslag til vedtak:


Nina Emaus

institutttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–





Dato: 30.09.2015

Sak 43-15

SAK IS IHO 43-15



SAK IS IHO 43-15 Nye fagplaner for Master i sykepleie (ABIKO) - Vedtak fra

fakultetsstyret ved Helsefak

Opprettelsen av nye studieretninger i Master i sykepleie (ABIKO) ble behandlet av Fakultetsstyret

ved Det helsevitenskapelige 23.09.2015. Fakultetsstyret og godkjente studieplanene under

forutsetning av at NOKUTs kompetansekrav om 50% førstestillingskompetanse i det tilhørende

fagmiljøet, inkludert 10% professorer, skal oppfylles innen studiestart høsten 2018.

I forkant av fakultetsstyrebehandlingen ble fagplanene gjennomgått av fakultetsadministrasjonen

for å sikre at det nye programmet oppfyller alle NOKUTs krav for masterutdanninger. Instituttet

ble i den forbindelse bedt om å gjøre rede for blant annet:

NOKUTS kompetansekrav

rekrutteringsgrunnlag

frafallsproblematikk som følge av muligheten til å avslutte studiet etter oppnådd

kompetanse som spesialsykepleier

omfanget av vitenskapsteori og metode

innhold og størrelse på masteroppgaven. Instituttet svarte på disse punktene i et revidert

oversendelsesbrev datert 10.09.2015

Instituttet svarte på disse punktene m.fl. i et revidert oversendelsesbrev til fakultetet.

Oversendelsesbrevet og fakultetsstyresaken er vedlagt.

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–


Vedlegg:

1 Nytt oversendelsesbrev per 100915 om etablering av nye studieretninger ABIKO under Master i sykepleie ved Det

helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag

2 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017



Arkivref.: 2015/3832

Dato: 10.09.2015

Det helsevitenskapelige fakultet

Nytt oversendelsesbrev per 10.09.15 om etablering av nye studieretninger

ABIKO under Master i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt

for helse- og omsorgsfag

Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) tilbyr gradene bachelor og master for en rekke

helsefaglige yrkesgrupper. Ved innføring av ”Kvalitetsreformen” ble

videreutdanningenes plass i gradssystemet uklar. Det har vært et uttalt mål å gi innpass

for disse i det tredelte gradssystemet. I Strategidokument for Universitetet i Tromsø

2009-2013 ble det fremhevet at alle bachelorprogram skal gi grunnlag for videre studier

på mastergradsnivå. I Strategiplanen 2014-2020 for Det helsevitenskapelige fakultet

(Helsefak) fremheves det at fakultetet skal utdanne helsearbeidere som svarer til

fremtidas behov til alle deler av tjenesten og i tett samarbeid med praksisfeltet i nord.

Bakgrunn, mandat, arbeidsgruppe og referansegruppeFelles utdanningsutvalg (FUU), det rådgivende organet for ledelsene i

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helsefak, UiT vedtok i 2013 (Sak FUU 5-13)

en utredning av dimensjonering og utvikling av ABIKO utdanningene med mandat og

sammensetning av arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen «Fremtidig utdanningsmodell» ble

ledet av tidligere instituttleder Gyrd Thrane, og arbeidsgruppen leverte sin endelige

rapport i august 2014. Rapporten ble behandlet på møte 11.09.2014 (Sak FUU 27-14) og

på møte i FUU 16.10.2014 ble følgende vedtak fattet: «I henhold til konklusjon i saken fra

møte 11.09.14 var utvalget positiv til et videreutdanningsløp på masternivå med mulighet

for spesialistkompetanse etter fullførte 90 stp og påbygging med 30 stp til fullført

mastergrad. Utvalget ber om at UiT Helsefak tar initiativ til å starte opp arbeidet med

utredning av den foreslåtte modellen, slik at forslaget vil kunne behandles i UiT-styremøte i

desember for planlagt oppstart av studiet høst 2016.»

Som oppfølging av dette vedtaket ble det bestemt på møte i FUU 26.01.2015 (SAK FUU

03-15) at det skulle utformes et mandat for en ny arbeidsgruppe for å arbeide videre

med de føringene som rapporten konkluderte med. Tidligere instituttleder Gyrd utviklet

et forslag til mandat som prodekan Mari Skaalvik bearbeidet og som ble besluttet i

dekanatet i januar 2015. Mandatet vektlegger følgende (sitat):

Med bakgrunn i rapporten fra den tidligere arbeidsgruppen skal en ny arbeidsgruppe

utforme studieplan for ABIKO-utdanningene på masternivå (120 stp) som ivaretar

rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier (90 stp).

• Arbeidsgruppen skal vurdere et felles emne for master i sykepleie og distriktsykepleie og ABIKO-utdanningene på 15 stp i metode, vitenskapsteori og


grunnlagstenkning med hensyn til innhold, læringsutbyttebeskrivelser og tidsplassering for kandidater som ønsker å ta masterutdanning.

• Vurdere retningslinjer for masteroppgave tilsvarende 30 stp med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer for master i sykepleie

• Arbeidsgruppen skal legge til grunn at rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier nås gjennom 90 stp (1,5 år) og 60 stp for kreftsykepleie

• Kvalifikasjonsrammeverket skal legges til grunn

• Progresjon fra BSc-nivå til MSc-nivå skal tydeliggjøres i studieplanen for 90 stp som spesialsykepleier (teori og praksis)

• Synergi med master i sykepleie og distriktsykepleie skal synliggjøres

• Arbeidet skal sluttføres slik at plan kan legges frem for fakultetsstyret i desember 2015 og med opptak høsten 2016.

• Arbeidsgruppen skal skissere hvordan kandidater i kreftsykepleie kan ta 15 stp for totalt 120 stp (forutsatt at 15 stp i vitenskapsteori, metode og grunnlagstenkning kommer i tillegg til nåværende 60 stp og masteroppgave tilsvarende 30 stp)

Mandatet forslo medlemmer til arbeids- og referansegruppe. Disse ble forespurt, og de fleste takket ja. Instituttleder Nina Emaus har ledet arbeidsgruppen som har bestått av:

Jan Thore Lockertsen (PhD-kandidat og operasjonssykepleier)

Eva Østvik (kreftsykepleier og lektor ved ABIKO)

Bente Ervik (kreftsykepleier, PhD, førsteamanuensis)

Inger Danielsen (barnesykepleier, førsteamanuensis)

Sylvin Thomassen (anestesisykepleier, MSc)

Ingunn Elstad (professor, master i sykepleie)

Jill-Marit Moholt (PhD-kandidat og intensivsykepleier) sekretær

Referansegruppen har bestått av: Toril Hansen (nestleder IHO)

Else Berg Hansen (studieleder ABIKO)

Sissel Lisa Storli (fagansvarlig master i sykepleie)

Inger Marie Holm (studieleder masterprogrammene ved IHO)

Hege Roland Persson (FUU, UNN)

Arbeidsprosess

Det er nedlagt et stort arbeid på kort tid som har involvert arbeidsgruppens medlemmer, referansegruppen og de faglige ansatte på ABIKO videreutdanningene. Arbeidsgruppas sekretær Jill-Marit Moholt har holdt trådene i prosessen, og professor Ingunn Elstad fra masterprogram i sykepleie har hatt et særlig ansvar i skriveprosessen. Arbeidsprosessen kan kort skisseres som følger:

Februar 2015: Oppnevning av arbeids- og referansegruppe

Mars 2015: Oppstartsmøte med arbeids- og referansegruppe16.03.2015


April 2015: Arbeidsgruppen starter arbeidet med definisjon av arbeidsplan, navn, og

første forslag til struktur og emner

Mai 2015: Arbeidsgruppens «Sommarøyseminar»: struktur og emner utarbeides,

foreslått struktur presenteres ABIKO lærerlag som gir tilslutning og

arbeidet følges opp med møter i «skrivegruppen»

Juni 2015: Møter arbeidsgruppen 05.06.2015 og 19.06.2015, og møte med

referansegruppen 18.06.2015, som følges opp med nytt møte med

ABIKO lærerlag 22.06.2015, og arbeid i «skrivegruppen» som fortsetter i

juli måned

August 2015: Nytt «Sommarøyseminar» med arbeidsgruppe og lærerlag hvor innhold

i emner defineres og forslag til emnestørrelse fastsettes.

«Skrivegruppen» følger opp med konkret utforming av

emnebeskrivelsene

August 2015: Studieplanforslag til program- og instituttstyre 19.08.2015 og

20.08.2015. Kommentarer som fremkom i disse møtene, samt fra

lærerlag tas inn i revidert versjon som oversendes Helsefak.

Programstyrets vedtak 19.08.2015

Det ble avholdt ekstraordinært møte i programstyret for masterutdanningene 19.08.2015 og

følgende vedtak ble fattet:

Studieplanene for ABIKO-utdanningen på master i sykepleie godkjennes med de innspill som

fremkom i møtet. Innspillene var rettet mot:

Vektingen av vitenskapsteori og metode i forhold til et mulig ph.d.-løp

Innhold og størrelse på masteroppgaven

Yrkestittel etter endt master må komme tydelig frem i utlysning av studietilbud

Pasientsikkerhet og eksplisitt om kvalitetsforbedringsarbeid bør innarbeides i studieplanene

Avklare forhold rundt veiledet praksis i studieplanene

Instituttstyrets vedtak 20.08.2015

Forslag til studieplaner ble fremlagt som sak (30-15) på ordinært instituttstyremøte 20.08.2015

og følgende vedtak ble fattet:


anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie.


mindre enn ved de øvrige masterutdanningene ved instituttet.





første kull.


Instituttleders kommentar til arbeidsgruppens forslag

1. Oppfølging av program- og instituttstyrets vedtak: Studieplanene som oversendes fakultetet har blitt bearbeidet i henhold til vedtakene fra 19. og 20. august. Kommentarene vedrørende pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid og programstyrets kommentar om veiledet praksis er integrert i de reviderte versjonene. I utlysning av studietilbud vil yrkestittel etter endt master komme tydelig frem. En sikring av oppnådd spesialkompetanse ut fra rammeplanens krav setter betydelige føringer med hensyn til vekting av emner fra masterprogram i sykepleie og masterprogram i helsefag. Til tross for innvendinger fra program- og instituttstyre vedrørende vektingen av vitenskapsteori og metode, har arbeidsgruppen valgt å holde på det opprinnelige forslaget som ble presentert for de interne organene, noe som instituttleder støtter og som begrunnes nedenfor.

Arbeidsgruppas anbefaling at de eksisterende videreutdanningene integreres i form av studieretninger i master i sykepleie støttes også. En opprettelse av egne masterprogrammer for hver studieretning anbefales ikke, da de personellmessige kompetansekrav ikke vil kunne bli dekket. Dessuten er det slik at videreutdanningene allerede eksisterer som egne studieretninger som har mye felles innhold og felles struktur, noe som føres videre innenfor masterprogram i sykepleie.

2. Studieplanenes innhold: Arbeidsgruppen har gjennom prosessen jobbet tett opp til det gitte mandatet. Antall studiepoeng i vitenskapsteori og metode er tilpasset imøtekommelse av rammeplanenes krav til spesialkompetanse. Når det gjelder kommentarer fra program – og instituttstyre vises det til at det er en etablert praksis i de aktuelle utdanningene at vitenskapsteori og metode integreres i relevante fagspesifikke emner.

Metodeemnet på 5 studiepoeng har som mål å gi begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og kritisk vurdere vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Fokus legges på kunnskapsbasering av klinisk praksis, som er svært relevant for studier i spesialsykepleie. Emnet tar ikke sikte på å gi studentene øving i innhenting av egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for fagutvikling, der systematiske oversikter over relevant forskning brukes til å analysere og vurdere kliniske problemstillinger.

Mastergradsoppgaven på 30 studiepoeng skal være et avgrenset forskningsprosjekt. Bruk av oppsummert klinisk forskning og egne praksiserfaringer kan være et utgangspunkt for et arbeid med klar kobling til forskning. Det forventes ikke at studentene innhenter egen empiri. Fokus legges på kunnskaps – og forskningsbasering av klinisk praksis som er relevant for spesialsykepleie. Emnet skal gi et metodisk grunnlag for å anvende forskning i analyse og vurdering av klinisk relaterte problemstillinger.

Det må også fremheves at forskning er integrert i studieplanene. Pensum i de fagspesifikke emnene i studieretningene – inkludert praksisemnene – omfatter forskningslitteratur, og studentene må søke, vurdere og anvende forskning for å bestå arbeidskrav og eksamener. At dette holder et tilstrekkelig nivå, begrunnes i NOKUT’s veiledning til studietilsynsforskriften for andre syklus (masternivå) av 2013, §2.7:


«Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart». Intensjonen med kriteriet er «å tydeliggjøre universitets- og høyskolelovens krav om at høyere utdanning skal være FOU-basert». Det blir ikke stilt krav om at studenter skal få øving i metodisk innhenting av egen empiri, heller ikke til §3-master.

Sykepleiens historie med fagspesifikk fordypning har fått en plass på 3 stp i forslaget. UIT er i forskningsfronten på dette feltet og utvikler for tiden en fleksibel MOOC som vil være internasjonalt tilgjengelig. Det tematiseres på masternivå hvordan sykepleien som har en ung akademisk historie er et gammelt fag med lange tradisjoner.

Som beskrevet i mandatet, åpner studieplanene for at studenter kan avslutte studiet uten oppnådd mastergrad med de nødvendige kvalifikasjonene slik rammeplanenes krav er i dag. Vi antar at mange ved oppnådd spesialkompetanse vil gå inn som spesialsykepleiere i klinisk praksis. Med det foreslåtte opplegget skal studentene melde fra om hvilken progresjon de tar sikte på, og søke spesielt om de ønsker å skrive mastergradsoppgaven ved et senere tidspunkt – ut fra hensynet til tilgjengelige veiledningsressurser ved programmet. Det må utarbeides egne retningslinjer som bl.a. regulerer hvor lang tid det kan gå før studenten tar opp arbeidet med mastergradsoppgaven. Det foreslås at studentene som avslutter etter 90 stp får rett til å melde seg opp til masteremnet innen 4 år etter avsluttet spesialkompetanse.

De fremlagte studieplanene er skrevet etter universitets eksisterende mal for obligatoriske elementer i en studieplan ved UiT, men også i forhold til ”Kvalifikasjonsrammeverket”. Dette gjelder også for praksisemnene, hvor læringsutbytter og vurderingsformer er beskrevet. Forslaget som fremlegges innebærer en nedleggelse av 5 videreutdanninger ved IHO våren 2016, når kullet som ble tatt opp våren 2015 oppnår kompetanse som spesialsykepleiere. For Helsefak medfører opprettelsen av fem nye studieretninger innenfor et eksisterende masterprogram en reduksjon av tilsvarende antall studieprogram (fem videreutdanninger) og disse vil sortere under Programstyret for master i helsefag. Dette vil sikre utnyttelse av eksisterende undervisnings- og administrative ressurser. Koordinering av flere studier som har mye til felles, har flere positive synergieffekter:

Flere emner er aktuelle for flere utdanninger.

Flere valgfrie emner kan tilbys (spesielt aktuelt for kreftsykepleie).

Fremme samarbeid og samhandling internt og eksternt.

Fremme gode fagutviklingsprosjekter og forskning.

3. Økonomiske forutsetninger for opprettelsen av studiet er at det ikke skal koste mer å drive masterutdanningen i sykepleie enn det gjør i dag å drive videreutdanningene ABIKO og master i sykepleie med de emnene som tilbys i dag.

4. Undervisningsressursene som skal til for å kunne drive de fem nyopprettede studieretningene, finnes allerede i miljøet ved IHO, ved de eksisterende masterprogrammene og videreutdanningene. Oversikt over dagens personellressurser


som vil inngå (samlet fra Master i sykepleie og ABIKO-videreutdanningene) vises i tabellen nedenfor:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Ansatte

som bidrar

faglig

Stillings-

betegn-

else

Ansett-

elses-

forhold

Faglige årsverk i studiet Årsverk

i andre

studier

Formell

peda-

gogisk

komp.

UV/veil -

område i

studiet

Ekstern

praksiserfaring

Total U&V FOU Annet Antall

år

Årstall

Ingunn

Elstad

Professor Fast 60% 0,4 50% 0.2 JA Vit teori

Historie

Flere Flere

Geir

Lorem

Professor Fast 100% 0,5 50% 0.5 JA Vit teori

Metode

Sissel L.

Storli

Første-

amanu.

Fast 100% 1,0 50% JA Intensiv

sykepleie

Flere Flere

Åshild

Fause

Første-

amanu.

Fast 20% 0,1 50% 0.8 JA Historie

psykiske

lidelser

20 år 1980 -

2010

Ranveig

Lind

Første-

amanu.

Midl. 20% 0,2 0% JA Intensiv

sykepleie

Flere

år

1981-

2008

Monica

Kvande

Lektor

PhD stud

Fast 100% 0.2 0% PhD

student

0 NEI Intensiv

sykepleie

Flere

år

1989-

2010

Ragnhild

Nicolaisen

Lektor Fast 50% 0,25 50% 0.25 JA Infeksjons-

sykepleie

Flere

år

Flere

Rita

Stenseth

Høgskole-

lærer

Midl. 100% 0,8 20% MSc

student

0 NEI Anestesi

sykepleier

1990-

2011

Olaf

Jacobsen

Høgskole-

lærer

Fast 20% 0,2 0% 0 NEI Anestesi

sykepleier

Flere Flere

Anne G.

Lilletun

Elvebu

Høgskole-

lærer

Midl. 100% 0,8 20% MSc

student

0 NEI Operasjons

sykepleier

12 år 1999 -

2011

Unni

Igesund

Lektor Fast 100% 0,8 20% 0 NEI Operasjons

sykepleier

Flere 1986 -

1992

Jan-T.

Lockertsen

Lektor

PhD stud.

Fast 20% 0,2 0% PhD

student

0 NEI Operasjons

sykepleier

Flere Flere

Marta

Bogstrand

Høgskole-

lærer

Fast 100% 0,8 20% MSc

student

0 JA Intensiv

sykepleie

21 år 1983 -

2014

Ronny

Enger

Høgskole-

lærer

Midl. 100% 0,8 20% MSc

student

0 NEI Intensiv

sykepleie

10 år 2004 -

2014

Brit

Fagerjord

Lektor Fast 100% 0,8 20% 0 JA Kreft

sykepleie

Flere 1986 –

d.d.

Bente

Ervik

Første-

amanu.

Fast 20% 0,2 0% 0 JA Kreft

sykepleie

Flere 1980 –

d.d.

Jorun

Tunby

Lektor Midl. 20% 0,2 0% 0 JA Barne-

sykepleier

35 år 1979 –

d.d.


*Stillinger under utlysning: barn- og intensivsykepleie 100% og kreftsykepleie 50%

Som det fremkommer av tabellen er spesialsykepleiernes kompetanse på ABIKO-videreutdanningene hovedsakelig på høgskolelærer-, lektor- og førstelektor-nivå. Våre ansatte lærere er i gang med å gjennomføre mastergradsutdanning. Til tross for at den akademiske kompetansen er under oppbygging, vil utvidelsen av faggruppen ved masterprogram i sykepleie med de ansatte ved videreutdanningene, bidra til et større og mer robust fagmiljø som vil gjøre den samlede faggruppen mindre sårbar ovenfor permisjoner, avgang eller endringer i staben. Det vil også gi en bedre utnyttelse av undervisningsressursene. Videreutdanningene vil tilføre fagspesifikk og klinisk rettet kompetanse inn i det flerfaglige miljøet ved masterprogrammet. Dette skaper muligheter for utvikling av studiene videre i retning av både praksis og forskning. Det vises til en oppdatert oversikt over personalressurser fra fakultetet.

5. Rekrutteringsgrunnlag: Flere av ABIKO videreutdanningene har eksistert i mange år. Søkningen til utdanningene er jevnt god og etterspørselen etter spesialsykepleiere er stor. Vi legger med dette forslaget opp til et opptak hvert 2. år og følger studieåret ved UiT for øvrig, og ikke hvert 1,5 år som nåværende praksis innebærer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall søkere frem til antall studenter per studieretning for opptakene i henholdsvis 2013 og 2015.

2013 Høst (1. Pri) 2015 Vår (1. Pri)

Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja-

svar

Studenter

01.09

Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja-

svar

Studenter

12.02

Anestesi 139

(97)

99 (71) 26

(26)

19

(19)

13 103

(75)

70 (51) 19

(18)

12

(12)

14

Barn 43 (27) 29 (19) 20

(18)

15

(15)

12 32 (11) 17 (8) 12 (8) 8

(7)

8

Intensiv 95 (41) 66 (28) 46

(27)

27

(20)

30 82 (33) 53 (19) 41

(19)

26

(17)

21

Kreft,

heltid

51 (27) 35 (20) 23

(18)

15

(12)

14 - - - - -

Kreft,

deltid

51 (28) 31 (18) 21

(18)

14

(13)

16 53 (40) 32 (30) 29

(29)

25

(25)

15

Operasjon 92 (55) 68 (43) 50

(41)

24

(21)

20 63 (38) 39 (25) 32

(25)

21

(21)

19

*I FS er det bare én student som pr. i dag har permisjon og er overført til neste kull. Det gjelder en

student ved operasjon-utdanningen. Studenten har bestått teoriemnet og halve praksisen i første

semester.

ABIKO- videreutdanningene hadde 105 studenter på kull 2013 og det er nå 77 studenter på kull 2015. Den nye foreslåtte utdanningsmodellen vil gi en utvidet effektiv kompetanseheving for spesialsykepleiere. For studenter som ønsker både klinisk kompetanse, kompetanse i fagutvikling og forskningsbasert praksis gjennom en mastergrad, vil dette være et tilbud hvor man i løpet av to år oppnår det hele. Vi mener at arbeidsgruppens forslag, på mandat fra FUU, med heving av videreutdanningene til mastergradsnivå vil gi økt rekrutteringspotensial. Tilbudet vil ikke konkurrere med andre utdanningstilbud som gis ved UiT.


Opptakstall for årskullene framover er planlagt slik:

Master i sykepleie

Antall studenter

Anestesi 13

Barn 13

Intensiv 28

Kreft 16

Operasjon 14

SUM 84

FORSLAG TIL VEDTAK:

Det tilrås en godkjenning av studieplaner for anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie som egne studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie ved Institutt for helse og omsorgsfag. Kompetanse som spesialsykepleier oppnås etter gjennomførte 90 studiepoeng ved masterprogram i sykepleie (etter 70 studiepoeng for kreftsykepleiere).

Det tilrås oppstart av de nevnte studieretningene under mastergradsprogrammet i

sykepleie fra høsten 2016.

Det tilrås at de eksisterende videreutdanningene ABIKO legges ned med kullet

som uteksamineres våren 2016..

Master i sykepleie hvor de tidligere videreutdanningene vil inngå, vil være et utdanningspolitisk initiativ som vil sørge for at utdanning av spesialsykepleiere kommer på linje med andre universitetsutdanninger, det vil bidra til at den nordlige landsdel og distriktene får en styrket helsefaglig kompetanse med stor samfunnsnytte.

Studieplanene er ikke endret jfr oversendelsesbrevet datert 01.09.2015. Se ePhorte 2015/3832-2.

Vennlig hilsen

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

[email protected]

77 66 06 79




Arkivref: 2015/3280/VWO000

Dato: 15.09.2015

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet 23.09.2015

Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017


1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for

Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger.

Studieretning Antall studenterAnestesisykepleie 13Barnesykepleie 13Intensivsykepleie 28Kreftsykepleie 16Operasjonssykepleie 14SUM 84

Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før

oversendelse til universitetsdirektøren.

Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i

Universitetsstyret.

2. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende

studieprogram:

Bachelor i psykologi

Profesjonsstudium i psykologi

Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i

de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge

av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet.

3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av

Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi

Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag

Dette i tråd med vedtakene i FS 19-15 (ePhorte 2015/2084-12).

4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av

bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren.


Begrunnelse:

Oppretting av nye studieprogram

Hvert år i november fastsetter universitetsstyret kommende års studieprogramportefølje. I den

forbindelse må også søknader om nye studieprogram og studieretninger behandles. Prosedyrene er

beskrevet i UiTs kvalitetssikringssystem.1 Den totale porteføljen for kommende studieår skal være

klar for publisering via Samordna opptak (SO) og på UiTs nettsider 1. desember hvert år.

I forvaltningen av studieprogram og emner, er ansvaret delt mellom universitetsstyret,

universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning og fakultetene.

Universitetsstyret vedtar universitets studieprogramportefølje, samt oppretter og nedlegger

studieprogram.

Fakultetet har således blant annet ansvar for å:

- Kvalitetssikre studieplaner og emnebeskrivelser

- Opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner

- Fastsette studieplaner, herunder å se til at alle fakultetets studieprogram har oppdaterte

studieplaner som oppfyller gjeldende krav.

1. Master i sykepleie

Institutt for helse og omsorg ønsker å innpasse sine videreutdanninger i spesialsykepleie

(ABIKO = anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie) i det tredelte

gradssystemet ved universitetet. Felles utdanningsutvalget (FUU) ved UNN og UiT støtter en

slik utvikling og utvalget gav høsten 2014 et tydelig råd om utvikling av et

videreutdanningsløp på masternivå med mulighet for spesialistkompetanse etter fullførte 90 stp

og påbygging med 30 stp til fullført mastergrad.

Programstyret for masterutdanninger ved IHO godkjente 19.08.2015 studieplan for master i

sykepleie (vedlegg 1) og spesifikke beskrivelser for 5 nye studieretninger. Programstyret

hadde innspill mht vitenskapsteori og –metode, innhold og størrelse på masteroppgaven,

yrkestittel, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid, samt veiledet praksis. Forslag til

studieplaner ble godkjent i instituttstyret 20.08.2015 med merknader til omfanget av

vitenskapsteori og metode (Se vedlegg 7, Instituttets oversendelsesbrev).

Studieplanene er deretter gjennomgått av fakultetsadministrasjonen for å sikre at programmet

og tilhørende fagmiljø oppfyller alle NOKUTs krav for masterutdanninger.

Fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse – krav om 40% med

førstestillingskompetanse og ytterligere 10% professor: De lærerressurser inngår i master

i sykepleie høsten 2016, vil kun ha 34% andel med førstestillingskompetanse inkludert

10% professorer. Ved IHO er to ansatte i kvalifiseringsløp for førstelektoropprykk og 2

personer er i phd løp. IHO beregner derfor at de høsten 2017 vil være oppe i 44% med

førstestillingskompetanse.

1Jf. Kvalitetssystem, del 5: Kvalitetssikring og forvaltning av utdanningene, punkt 10


o Helsefak ønsker likevel å starte opp disse nye studieretningene på masternivå,

fordi det er et viktig ledd i oppbygging av akademisk kompetanse innen de

kliniske fagene. IHO vil fremover jobbe målrettet for å oppnå 50%

førstestillingskompetanse i fagmiljøet innenfor etablerte ressursrammer.

Frafallsproblematikk: De 5 nye studieretningene skal dekke a) helsetjenestens behov for

spesialsykepleiere med masterkompetanse, Helsefaks behov for phd-kandidater, og

spesialisthelsetjenestens behov for spesialsykepleiere. Det legges opp til at studenter som

kun ønsker kompetansen som spesialsykepleiere slutter etter 3 av totalt 4 semestre.

Studieprogrammet vil derfor fremstå med høyt frafall i offentlig statistikk. En løsning der

man beholder videreutdanningene som egne program og kjører fellesundervisning med

masterretningene, vurderes av IHO ikke som hensiktsmessig da man antar at

videreutdanningene vil rekruttere dårlig som «nabo» til masterutdanningen.

Administrasjonen har i samråd med IHO vurdert andre løsninger, men ikke kommet til en

programoppbygging som kombinerer behovene på en bedre måte. En etablering av disse

studieretningene, forutsetter at administrasjonen jobber tett med kontroll og oversikt over

kullene, så fakultetet kan gjøre rede for årsaken til antatt frafall.

Internasjonalisering: Det er krav om at det skal være tilrettelagt for utvekslingsopphold i

utlandet for alle studieprogram. Det eksisterer ikke slike tilbud i dag, og IHO må jobbe

frem utvekslingsløsninger for master i sykepleie innen våren 2017.

Instituttets egne innspill om vitenskapsteori og –metode: Dette må følges nøye av

fagmiljøet som formativ evaluering i løpet av studiet og være gjenstand for inngående

summativ evaluering etter første gjennomkjøring av studieretningene. Alle 5

studieretninger gir grunnlag for opptak til senere phd studier.

Innhold og størrelse på masteroppgaven: Merknader fra instituttet og prodekan utdanning

ved Helsefak forutsetter at studentene gjennomfører individuelle masteroppgaver.

Mht yrkestittel, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid: Dette er endret i den

versjonen som legges frem for Fakultetsstyret her.

Endringer i eksisterende studieprogram

I henhold til UiTs kvalitetssystem har fakultetene selv myndighet til å foreta mindre endringer i

studieprogram. Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning skal umiddelbart underrettes

om alle endringer. Hva som utgjør mindre endringer, må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt

tilfelle. For eksempel er endringer som ikke medfører innskrenking av rettigheter, forlengelse av

studietiden, vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har påbegynt

studieprogrammet å anse som mindre endringer.

Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer

som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig er

godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret.2

2 Jf. Kvalitetssystem, del 5: Kvalitetssikring og forvaltning av utdanningene, punkt 12


2. Psykologi

Ved Institutt for psykologi (IPS) har man gjennom årlige evalueringer sett behov for en større

gjennomgang av programmene innen psykologi for å få en mer helhetlig profil. IPS har

revidert studieplanene for bachelor og profesjonsstudiet med fokus på NOKUTs krav og med

særlig fokus på kvalifikasjonsrammeverket.

Studieplanen for Profesjonsstudiet i psykologi ble godkjent av styret ved IPS den 25.11.14

(ePhortenr: 2012/3249). Instituttstyret godkjente da i sitt vedtak at Programstyret for Psykologi

kan godkjenne den endelige reviderte studieplanen før oversendelse til fakultetsstyret.

Studieplanen ble endelig godkjent av programstyret den 24.08.15 (ePhortenr: 2015/3912).

Bachelor i psykologi og profesjonsstudiet i psykologi har begge Årsstudiet i psykologi som

første studieår. Videre i studiene, vil bachelor og profesjonsstudiet ha to felles metodekurs og

ett emne i kognitiv psykologi.

Bachelor i psykologi

Studieplanen legges frem i redigert form. Det er i alt 5 nye emner som skal opprettes, hvorav 2

er felles med profesjonsstudiet.

Profesjonsstudiet i psykologi

Studieplanen har fått 3 tydelige og langsgående tema; metode & statistikk,

profesjonsforberedende emner og praksisutdanning. Det er i alt 20 emner som skal opprettes,

hvorav 2 er felles med bachelor.

Ved IPS skal det de neste 5 årene opprettes og nedlegges en rekke emner, samtidig som

studentenes rett til å ta eksamen i gammelt emne skal ivaretas. Man må regne med at

nyopprettede emner vil kreve mindre revideringer etter første gjennomkjøring. Det er viktig at

instituttet holder oversikt slik at man har kontroll på den samlede emneporteføljen, og at denne

over tid ikke øker.

3. Gjennomgang i studieprogram med mindre enn 20 studenter

I sak 19-15 (ephorte 2015/2084-12) er bestillingen fra universitetsdirektøren om en

gjennomgang i studieprogramporteføljen beskrevet. Saken er utredet av prodekan for

utdanning og seksjon for utdanningstjenester i samarbeid med respektive institutt. Fakultetet

ønsker en videreføring av mastergradsprogrammene i farmasi, sykepleie, telemedisin og e-

helse, biomedisin, samt bachelorutdanningen i tannpleie. Fakultetet anbefaler at

mastergradsprogrammene i molekylær bioteknologi og medisinske laboratoriefag legges ned.

Vedtaket i denne saken videresendes universitetsdirektøren.

4. Ny oversendelse av bachelor i ernæringsvitenskap til UTA

I fakultetsstyremøte 25.09.2014 ble studieplanen til et nytt bachelorstudiet i

ernæringsvitenskap godkjent (sak 14/31). Oppstart av studiet ble vedtatt og videresendt til

Avdeling for utdanning med forbehold om finansiering. Universitetsdirektøren har ikke lagt

saken fram for universitetsstyret på grunn av manglende finansiering. Videre ble Det

helsevitenskapelige fakultet bedt om en vurdering av fagmiljøet, synergieffekter, utbygging til

et mastergradsprogram, studiestrukturen og en faglig styringsordning.


UiT ble i revidert statsbudsjett tildelt 15 studieplasser til klinisk ernæring (3+2). Dette betyr at

den statlige finansieringen for både bachelor og master er på plass. Studieplassene gir ikke så

stor økonomisk uttelling som beregningene i fakultetsstyresaken la til grunn. Fakultetet vil ha

en prosess med involverte institutt om dette videre. Imidlertid vurderer dekanen at såpass mye

er på plass at det vil være riktig å sette i gang studiet fra 2016, og vil be universitetsdirektøren

om å legge studieplanen og igangsetting av studiet fram for universitetsstyret. I

oversendelsessaken vil fakultetet også besvare kommentarer fra universitetsdirektøren knyttet

til vurdering av fagmiljø, synergieffekter, masterprogram, struktur og faglig styringsordning.

Dekanen viser til dokumentert behov for ernæringsfysiologer, både regionalt og nasjonalt, og

ser fram til at Helsefak kan bidra til å løse dette.

Arnfinn Sundsfjord

dekan

Kjetil Kvalsvik

fakultetsdirektør

Saksbehandler: rådgiver Verena Woltering

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur




Dato: 30.09.2015

Sak 44-15

SAK IS IHO 44-15



SAK IS IHO 44-15 Orientering om fusjonsarbeidet

Instituttledelsen orienterer muntlig om fremgangen i arbeidet med fusjonen mellom UiT Norges

arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik.

Mandatet for faggruppen for helse- og omsorgsfag, samt referatene fra møte 1 og 2 i faggruppen

legges frem for styret til orientering.



Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–


Vedlegg:

1 FG Helse- og omsorgsfag

2 Referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag

3 presentasjon av IHO ved Nina Emaus - referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag

4 Presentasjon av HiN ved Wenche Falck - Referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag

5 Presentasjon av HiH ved Elin Kristiansen - Referat fra møte 1 - 25.06.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag

6 Referat fra møte 2 - 28.08.2015 faggruppe helse- og omsorgsfag

Mandat og sammensetning for faggruppe (FG) Helse- og omsorgsfag

Arkivref:

Dato: 14.04.2015

Bakgrunn

Styrene ved UiT, HiH og HiN besluttet å føre samtaler om fusjon med virkning fra 1.1.2016. Det videre arbeidet skal bygge på intensjonserklæring om fusjon og Melding til Stortinget nr 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet.

Styrene ved UiT, HiH og HiN har opprettet et rektorråd som har den overordnede styringen av fusjonsprosessen. Vedtak av mandat og sammensetning av faggruppa er gjort i rektorråd 20.04.15

Organisering – FG helse- og omsorgsfag

Det oppnevnes ei faggruppe med følgende sammensetning:

Nina Emaus, UiT Marta Grongstad, UiT Anne Clancy, HiH Elin Kristiansen, HiH Wenche Falch, HiN Lisa Øien, HiN Hege Olsen Richardsen, tillitsvalgt NSF, HiN Ellen Therese Nilssen, studentrepresentant HiN, vara: Anja Bruland Sigrun Kongslien, Forskerforbundet, UiT Kristoffer Wilhelmsen, student, UiT Gunn Karin Stenhaug, NSF, HiH Rita Helme, student, HiH Leder for faggruppa: Nina Emaus, UiT Sekretær for faggruppa: Vibeke Guddingsmo Tjenestemannsorganisasjonene oppnevner selv én representant fra hver institusjon. Studentene kan oppnevne én representant fra hver institusjon, dersom de ønsker det.

Faggruppa rapporterer rektorrådet via fusjonssekretariatet.

Faggruppa kan opprette nødvendige faglige (og administrative) undergrupper etter behov, og må sikre at tilstrekkelig fagkompetanse kommer til uttrykk i utredningsarbeidet. Arbeidet fra eventuelle undergrupper behandles av faggruppa før det sendes videre til rektorrådet, via fusjonssekretariatet, for videre behandling.

Mandat - FG helse- og omsorgsfag

Faggruppa for helse- og omsorgsfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på organisering og integrasjon av følgende områder:

• Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT. • Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og

entreprenørskap. • Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. • Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved

studiestedene • Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling • Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger

tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. • Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre

fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov. • Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. • Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å

bidra til å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor.

Forutsetninger og avgrensinger Rammene for det videre arbeidet ligger i intensjonserklæringen og Melding til Stortinget nr 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet. Utover dette bes gruppa spesielt se på:

• Beskrive hva som må gjøres av arbeid fram fusjonstidspunktet (1.1.2016) og hvilke oppgaver som kan tas etter dette tidspunktet.

• Legge til rette for faglige synergier ved fusjonen. • Det er også ønskelig at gruppa peker på mulige utviklingsoppgaver for det videre

arbeidet etter 1.1.2016 Prosess Prosjektplan Det utarbeides en framdriftsplan som sikrer tilstrekkelig involvering og at arbeidet blir gjennomført innen oppgitt tidsfrist. Leveranse

Rapport leveres Rektorrådet via fusjonssekretariatet. Tidsfrist Fastsettes av Rektorrådet Møter Fusjonssekretariatet innkalles til møtene og møter med tale- og forslagsrett. Fusjonssekretariatet innkaller til første møte i samråd med faggruppens sekretær for gruppa.



Arkivref: 2015/2954 VGU001

Dato: 25.06.2015

MØTEREFERAT

Utvalg/møte i: Fusjon – faggruppe helse- og omsorgsfag

Møteleder/referent: Instituttleder Nina Emaus / kontorsjef Vibeke Guddingsmo


Til stede: Fusjonssekretariatet:BjarteToftaker

HiH:ElinKristiansen,AnneClancyogstudentrepresentantRita

Helme

HiN:Wenche Falch,Gabrielle(møteristedetforLisaØienidag),

tillitsvalgtHegeOlsenRichardsen

UiT:Nina Emaus,Marta Grongstad,studentKristofferWilhelmsen og

tillitsvalgtSigrun Kongslien

Sekretærforarbeidsgruppa:VibekeGuddingsmo(UiT)

Forfall: EllenThereseNilssen,studentrepresentantHiN,ogentillitsvalgtfra

HiH(NSFharikkevalgtsinrepresentantenda)

Saksliste:1. Presentasjonsrunde - deltakere2. Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen ved Bjarte Toftaker3. Presentasjon av enhetene (max 15 minutter på hver enhet):

a. UIT – IHO: ved Nina Emausb. HIH – IHS: ved Elin Kristiansen og Anne Clancyc. HIN – IHS: ved Wenche Falch og Lisa Øyen

4. Diskusjon av veien videre: Utdanning og forskning5. Møteplan6. Eventuelt

1.0 Kort presentasjon av deltakerne

Instituttleder NineEmausfraInstituttforhelse- ogomsorgsfag(IHO),UiTerlederav

faggruppenforhelse- ogomsorgsfag.Hunønsketvelkommentilmøtetoggaordettil

hveravdeltakernesomgaenkortpresentasjonavsegselvogsinrolleidettearbeidet.

2.0 Informasjon og oppdatering om fusjonsprosessen v/Bjarte Toftaker

LederavfusjonssekretariatetBjarteToftakergaenkortpresentasjonavhvasomhar

skjeddtilnåiprosessen.StyretvedUiTbehandletsakomfusjonenistyremøtet

18.06.15.MåldokumentetforfusjonenbleendretirektorrådsmøtetiHarstad,menstore

endringerbleikkevedtatt.Milepælsplanforfusjonenerutarbeidet.Faggruppenesom

arbeidermedfusjonenharfristforleveringavrapportden09.10.15.Deretterblirdet


fellesstyreseminar26.10.15.Styremøtervedderespektiveinstitusjoneneerplanlagttil

dagenetterfellesstyreseminar,dvs.27.10.15.

Fusjonssekretariatetvilbeomdelrapporteringfrafaggruppeneiseptember.Den

kongeligeresolusjonenomfusjonenerklar,ogderbeskrivesnavnetpådenfusjonerte

institusjonenoghvordetskalværecampuser.Detarbeidesmedsiktepååfåalle

innplasseringeravpersonaleiordenfør01.01.16.Detkanblivanskeligåha

budsjettsplittklar,menenhetenekanbelagesegpåatdetikkevilblistore

budsjettendringermellomårene2015og2016.

Allefaggruppenesombleoppnevntblebedtomåtilstrebeoppstartførferien.Alle

grupperunntatttoklareråfådettil.SøknadsfristenpåSAKS-midleriforbindelsemed

fusjonenersatttil14.08.15. Søknaderommidlertilfagligutviklingsarbeidog

kulturbyggingfårhøyestprioritetitildelingen.

Faggruppenefårdekketutgiftertiltofysiskemøterfrafusjonssekretariatet.Hverav

enhetenebetalerreisefordeansatteogstudenterfrasinegenenhet,ogfårrefundert

pengeravfusjonssekretariatetietterkant.

3.0 Presentasjon av enhetene

Hveravenhetenehaddeenpresentasjonhvordebeskrevsinundervisnings- og

forskningsaktivitet,personaletskompetanseoghvadeeropptattavframover.

PresentasjonenebleholdtavNinaEmaus(IHO,UiT),ElinKristiansen(HiH)ogWenche

Falch(HiN).Presentasjonenleggesvedreferatet.

4.0 Diskusjon om veien videre: utdanning og forskning

Mandatetblegjennomgåttogdetblesattfokuspåomdetskalopprettesundergrupper.

BjarteToftakeravklartehvasomliggeriordet«integrasjon»,atdetskaldetskapesnoe

helhetlignyttsammen.Detbetyratmanikkekanfortsetteådrivemeddetmanalltid

hargjortpåsittegetsted,menmåintegreredeøvrigeenheteneiarbeidet.I

måldokumentetforfusjonerdetavklartatdetfusjonerteuniversitetetskalha

hovedaktivitetiAlta,Narvik,Harstad,TromsøogHammerfest.IKirkenes,Bardufoss,

Longyearbyen,MoiRanaogBodøskaldetværevirksomhet.

VedHiHogHiNarbeideransattepåtversavinstitutteneidag,ogdetteerdetønskeligå

fortsettemedselvommanetteratfusjonenergjennomførtvilhøretilulikefakulteter

oginstituttervedUiT.

HiNogHiHharetsamarbeidomBacheloriberedskap.Detereiegenfaggruppefor

fusjonenomsikkerhetogberedskapsomskaltaansvaretforinnplasseringavdette

studiet.Derforholdesdetutenomfaggruppenforhelse- ogomsorgsfagsittarbeidselv

omdetinvolvereransattesomidagledesavWencheFalch(HiN)ogElinKristiansen

(HiH).

BådeHiHogHiNhartverrfagligevidereutdanningersomretterseginnbådemothelse-

ogsosialfag.Detgjelderspesieltvidereutdanningenevoldinærerelasjonerog

aggresjonsproblematikkogvidereutdanningikrisehåndteringogtraumebehandlingved


HiN.HiHharetmasterprogramifunksjonshemmingogdeltakelse.HiNogHiHharogså

videreutdanningiveiledning.Sidendeteroppretteteiegenfaggruppeforfusjonenom

sosialfagerdetnødvendigåavklarehvilkenfaggruppesomskalbehandleinnplassering

avdisseutdanningene.LederenforvidereutdanningenevedHiNeroppnevnti

faggruppefor sosialfag,ogerenavWencheFalcksineansatte.BjarteToftakerforeslår

atlederneforderespektiveenheteneifaggruppeforhelse- ogomsorgsfagmøter

lederneidenandrefaggruppenforfusjon.Dvs.atNinaEmaus,WencheFalckogElin

Kristiansenmøterlederneisosialfagsgruppen.NinaEmaustarinitiativtildette.

ForvidereutdanningistyringogledelseihelsefagfraHiHmådetogsåavklaresmed

faggruppeforfusjoninnenøkonomiogledelsesfageneomhvemsomskalhaansvarfor

denneframover.

HiHogHiNharetsamarbeidmedUniversitetetiNordlandommastergradiklinisk

sykepleie.

4.1 Utdanningene:

Presentasjonenavhverenhetviseratdetnyefusjonerteinstituttetvilfånoe

overlappingavutdanninger,samtidigvildetvilgiossenfagligsterksammensatt

portefølje.Tabellennedenforviserhvilkeutdanningerviharidagenstreinstitusjoner.

Sykepleierutdanningeneogvidereutdanningene/masterutdanningeneerdesomhar

overlappendefagområder.Dissefagområdenesammenmeddetadministrative

fagområdeterogsådesomblirmestberørtavfusjonenogdenfagligesamordningen

somernødvendigforåintegrereinstitusjonene.Bachelorutdanningeneiergoterapi,

fysioterapiogradiografisamtvidereutdanningijordmorfagerdetbareIHO,UiTsom

har.

Studier/fagområder Høgskolen i Narvik Høgskolen i Harstad

UiT Norges arktiske universitet

BACHELORNIVÅFysioterapi Bachelor i fysioterapi

(180 stp)

Ergoterapi Bachelor i ergoterapi (180 stp)

Radiografi Bachelor i radiografi (180 stp)

Sykepleie Bachelor i sykepleie (180 studiepoeng)Heltid

Bachelor i sykepleie (180 studiepoeng)Heltid Deltid

Bachelor i sykepleie (180 studiepoeng)Heltid Deltid TromsDeltid Finnmark

VIDEREUTDANNINGERJordmorfag Videreutdanning i

jordmorfag (120 stp)

Spesialsykepleie Videreutdanningene ABIKOAnestesiBarn


IntensivKreft (60 stp)Operasjon(ellers 90 stp)

Veiledningsutdanning Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (30 stp)

Videreutdanning i veiledning

Helped tilbyr veilederkurs

Sykepleie Videreutdanning i smerte og smertelindring (15 stp) – bet studie

Sykepleie til pasienter med alvorlige sykdomstilstander (15 stp)

Psykisk helse, rus og psykiatri

Videreutdanning i rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker(60 stp)

Rus og psykiske lidelser (30 stp)

Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker(30 stp)

Psykisk helsearbeid (60 stp)

Psykososialt arbeid med barn og unge(60 stp)

Vold, krisehåndtering Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 stp)

Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling (30 stp)

Aldring og eldreomsorg

Aldring og eldreomsorg (60 stp)

Helseledelse Ledelse og styring i helsesektoren (60 stp)

Atferdsterapi Kognitiv atferdsterapi for sosial- og helsearbeidere


(30 stp)

Pedagogisk psykologisk praksis

Videreutdanning i pedagogisk psykologisk praksis (30 stp)

Jus Helserett (10 stp)

Funksjonshemming og deltakelse

Deltakelse (15 stp)

MASTERUTDANNINGERSykepleie 120 stp Master i klinisk spl

samarbeid mellom UiN, HiN, HiH og HiNe(120 stp)

Master i klinisk spl samarbeid mellom UiN, HiN, HiH og HiNe(120 stp)

Master i sykepleie(120 stp)

90 studiepoeng Ledelse og styring i Helsesektoren

Flerfaglig Funksjonshemming og deltakelse (120 stp)

Master 120 stp Master i helsefag(120 stp), Studieretningene:

Aldring og eldreomsorg

Flerfaglig

Psykiskhelse

Helsesøsterfag

Klinisknevrologisk

fysioterapi

Psykiatriskog

psykosomatisk

fysioterapi

Enkeltemner masternivå

Vitenskapsteori og forskningsmetode (20 stp)

Distriktssykepleie(30 stp)

4.2 Forskning og utviklingsarbeid:

IHO,UiTogHiHharforskningsgruppervedsineenheter.IHOharseks

forskningsgrupper,ogHiHhartoforskningsgrupper.VedHiNerdetikkeenformell

gruppe,dadetsålangtikkeharværtetønskeomåetablere.

Veddethelsevitenskapeligefakultetlederprodekanforskningenevalueringav

forskningsgruppene,ogfraIHOerdetkommetfrematdetikkeerønskeligåendre/slå


sammenforskningsgruppene.ForskningsgruppelederneiTromsøønskeransattefra

HarstadogNarvikvelkommenisinegrupper.HiHønskeråopprettholdesineto

grupper,ogstillersegpositivetilatansattefraNarvikogTromsøkanblimedlemidisse

forskningsgruppenedersomdeønsker.HiNvilatdeansatteskalfåmulighettilåbli

medidegruppenesomerfagligeinteressantefordenenkelteutfrakompetanseog

interessefelt.

VedIHOmådeansattesomvilblimedienforskningsgruppesøkedenrespektive

forskningsgruppelederenomopptak.Hverforskningsgruppeharutarbeideten

forskningsstrategiogharegenforskningsportefølje.Deteropptil

forskningsgruppelederomsøkerenblirtattinniforskningsgruppen.AvIHOs

vitenskapeligeansattedeltarcahalvparteniforskningsgruppervedinstituttet.Deca70

personenesomikkeermediforskningsgruppepåIHOeransattesomikkeharet

definertforskningsprosjekt,ellerdeforskerpåprosjektersomikkepassermed

forskningsgruppenepåIHOsinprofil.AndelFOU-tiderfastsattavretningslinjerfor

arbeidstidnormeringforvitenskapeligeansatte.Dersommanikkeermedi

forskningsgruppeerdetstudieledersomavgjørandelFOU-tidiforbindelsemedoppsett

avarbeidsplanentildenenkelte.

Detkanværeenidéatallevitenskapeligeansatteinviterestilfellesmøtehvor

forskningsgruppenefårpresentereseg,såkandenenkeltevurdereomdevilsøkeomå

blimedidenforskningsgruppendefinnerinteressant.Mankanværefulltmedlemien

forskningsgruppeogassosiertmedlemienannengruppe.

UiTharogsåførstelektorprogramperidag.Enkelteansattevilkanskjehamerigjenfor

ådeltaiførstelektorprogramistedetforåblimedlemienforskningsgruppe.Deterei

egenarbeidsgruppeifusjonensomskalarbeidemeddettetemaet,såfaggruppenfor

helse- ogomsorgsfagtrengerikkeågåvidereinnpådettetemaetnå.

Fagligutviklingsarbeiderogsåviktig,ogsykepleierutdanningeniTromsøharsattigang

etarbeidforåivaretautviklingsarbeidsomikkehørerinnunderforskningsgruppenes

tematikk.Deterflereprosjektersomersattigangforåfåframdriftogresultaterpå

planlagtutviklingsarbeid.Dettetemaetkanvikomme tilbaketillittsenerei

fusjonsprosessen.

4.3 Organisering av instituttet

NinaEmausredegjordeisinpresentasjonhvordanIHOerorganisertidag,og

alternativeforslagtilorganiseringsomerkommetframgjennomlederevalueringen

sominstituttethararbeidetmedivår.Endeligforslagfraarbeidsgruppensomhargjort

detteerikkeklart,mendetskalfremmesfortillitsvalgtevedfakultetetogvedtasiIHOs

styre.SakenblirogsålagtframforfakultetsstyretvedHelsefaktilhøstensomen

orienteringssak.DeterbredenighetomatinstituttledervedIHOharforstort

kontrollspennperidagsiden18enheterrapportererdirektetilhenne.Detmågjøresei

avklaringavomIHOsledereunderinstituttlederskalværeorganisertettergeografi

ellerfag.

Et avdeaktuelleforslagenesomforeliggerperidageratdetopprettesfireassisterende

instituttlederstillingermedansvarforhvertsittområde;sykepleierutdanningen,ergo-

radioogfysioterapeututdanningen,masterogph.d-utdanningenogforskning.Itillegger


detforeslåttenstillingsomstedligledervedCampusHammerfest.Ifusjonenmellom

UniversitetetogHøgskoleniFinnmarkbledetbestemtatdetskulleværeassisterende

instituttledervedCampusHammerfestsomhaddestedligledelsederforde

vitenskapeligeansatte.IetterkantharIHOansattenstudielederved

sykepleierutdanningeniHammerfestsomnåharovertattpersonalansvaretforde

vitenskapeligeansatte.DermedharassisterendeinstituttledervedCampusHammerfest

personalansvarkunfor studielederiHammerfest.

ImåldokumentetforfusjonenmellomHiH,HiNogUiTstårdetiavsnittetomrammerog

forutsetninger:organisering,styringogledelseavdennyeinstitusjonenskalbyggeopp

underdenfusjonerteinstitusjonensmålsettinger.Ifaggruppensmandatstårdetatvi

skalgieihelhetliganbefalingtilrektorrådetomorganiseringsomsikrerfleksibilitetog

muliggjørtverrfagligsamhandling,oggiinnspillpåhensiktsmessigeløsningersom

sikrerstyrings- ogledelsesordningertilpassetenhetensstørrelse,kompleksitetog

geografiskeforhold.

IbrevetrektorvedUiTharskrevettilHarstadogNarvikomfusjonenstårdetatdetskal

værestedligledelsevedenhetene.Deteralleifaggruppaenigeomatdetskalvære.Det

skalværeenstedligledersomharpersonalansvarforalledevitenskapeligeansatteved

hveravcampusene.IoversiktenIHOhararbeidetmedilederstrukturevalueringener

detplanlagtmedstudieledermedpersonalansvarpåhvertavcampusene.

Spørsmåletsomarbeidsgruppenmåtastillingtilpånestemøteeromdeternødvendig

medstedliglederutoverstudieleder,oghvilkearbeidsoppgaversomisåfallskalutføres

avdennepersonen,oghvorstorstillingsprosentdenstillingenskalha.

DeterviktigatledelsenpåCampuseneiHarstad,HammerfestogNarvikersynligeved

instituttet.Faggruppenmåtastillingtilhvilkearenaerdeskaldeltapåsomvilgjøredem

synlig.

5.0 Møteplan

Nestemøterblir:

28.augustiHarstad– kl10-14

11.septemberiNarvikkl10-14

5.oktoberpåSkypeforBusinesselleriTromsøkl10-14

6.0 Eventuelt

Søknadomsak-midlermåsendesinnen14.08.15.InstituttlederIHOogsekretæri

faggruppentarinitiativtilåskrivesøknader.DetsendespåhøringtillederneiHarstad

ogNarvikfør detoversendestilfusjonssekretariatet.Deteraktueltåsøkepengertil: Gruppe som kan samkjøre bachelor i sykepleie over 4 campus

Gruppe som ser på desentralisert og deltidsutdanning på IHO

Gruppe som kan samkjøre videreutdanninger og masterløpene våre

Gruppe som ser samlet på forskningsgruppene våre

Kulturbygging for hele instituttet med alle utdanninger, administrasjonen og sykepleierutdanningen spesielt

IKT-løft – vi trenger midler til oppgradering av funksjonelt utstyr for store møter på tvers med mange deltakere

a) Instituttleder IHO og sekretær begynner å skrive på rapporten faggruppen skal levere innen 9.10.15. Foreslår følgende struktur på kapitlene:

1. mandat


2. beskrivelse av dagens enheter, IHO, HiH og HiN – utdanning, forskning, bemanning og kompetanse

3. avgrensinger (indre og ytre krav for organisering) 4. forslag til ny organisering og integrasjon mellom enhetene, styring og ledelse, og

bemanning og kompetanse, tverrfaglig samhandling, drift, ulike profiler5. tidsplan for fusjon, hva tas før og etter nyttår6. mulige utviklingsoppgaver

b) Kompetansekartlegging – Wenche Falch foreslår at vi bruker veiledning for studieforskriften kap 4 som en mal for hva man ser etter i kompetansekartlegging blant de ansatte som skal innplasseres. Sekretær videresender dette til alle.

c) Et forslag om endring av navn på det nye instituttet ble fremmet, men det var ikke flertall i arbeidsgruppen for å ta dette forslaget videre.

Institutt for helse og omsorgsfag (IHO)Det helsevitenskapelige fakultet

Nina Emaus,

Professor,

Instituttleder

26.06.2015

Institutt for helse og omsorgsfag juni 2015

BSc SykepleieCampus Tromsø• Heltid• Desentralisert

Campus H-fest• Heltid• Nettbasert

650 studenter

InstituttledelsenInstituttleder

Assisterende instituttleder Campus TromsøAssisterende instituttleder Campus Hammerfest

Videre-UtdanningJordmorfag

40 stud.

Videre-UtdanningABIKO75 stud.

Master-program i sykepleie40 stud.

AdministrasjonenKontorsjef

BSc Radiografi60 studenter

BSc fysioterapi75 studenter

BSc Ergoterapi60 studenter

Master-program i helsefag6 st. retn.

Felles studieleder + Programstyre

Instituttstyret

Utdanning Studentårsverk % av alle studenter

Sykepleie HF 183,3 18%

Sykepleie Tromsø 406 40%

Radiografi 46 4%

Ergoterapi 58 6%

Fysioterapi 68 7%

Masterprogrammene 142,9 14%

ABIKO 72 7%

Jordmor 38 4%

PhD 23 2%

Tabell/Diagram 1: Studentårsverk fordelt på program i prosent av alle studenter på IHO. Kilde: Felles Studentsystem ( FS).

Sykepleie HF; 183,3; 18 %

Sykepleie Tromsø; 406; 39 %

Radio; 46; 4 %

Ergo; 58; 6 %

Fysio; 68; 6 %

Master; 142,9; 14 %

ABIKO; 72; 7 %

Jordmor; 38; 4 % Phd; 23; 2 %

STUDENTÅRSVERK PR. PROGRAM

Sykepleie HF; 21,3; 20 %

Sykepleie Tromsø; 31; 28 %

Radio; 6,2; 6 %

Ergo; 7; 6 %

Fysio; 7,3; 7 %

Master; 20,85; 19 %

ABIKO; 9,7; 9 %

Jordmor; 4; 4 %PhD; 1,05; 1 %

STILLINGER PR. PROGRAM

Utdanning Studentårsverk Stillinger Studentårsverk pr. stilling

Sykepleie HF 183,3 21,3 8,6

Sykepleie Tromsø 406 31 13,1

Radiografi 46 6,2 7,4

Ergoterapi 58 7 8,3

Fysioterapi 68 7,3 9,3

Jordmor 38 4 9,5

ABIKO 72 9,7 7,4

Masterprogram 142,9 20,85 6,9

PhD 23 1,1 20,9

Fordeling av stillingsårsverkpr. studentTabell 3: Studentårsverk pr. stilling

Sykepleie CH Sykepleie CT Radio Fysio Ergo Jordmor ABIKO Master SUM

Professor 1 1 6,5 8,5

Dosent 1 1

Førsteamanuensis 2,2 5 2 0,2 5,4 14,8

Førstelektor 1,5 1 1 3 6,5

Universitetslektor 16,3 24,2 4 7,6 5,45 2,5 6,2 3,1 69,35

Høgskolelærer 1,8 3,8 0,3 0,2 0,8 3,2 10,1

Forsker 0,2 0,2

Stipendiat 1 1 2

Professor II 0,2 0,2

Tabell 5: KompetanseoversiktIHO

Forskning IHO 2015:

Publisering

(publikum)

Paradigmer Forskningstema Metodologi/Metoder Forsknings-

grupper

Helsefaglige fagfelt:

Sykepleie

Fysioterapi

Ergoterapi

Radiografi

Ikke-helsefaglige

fagfelt:

Epidemiologi

Sosiologi

Filosofi

Informatikk

Pedagogikk

Naturvitenskap

Humaniora

Samfunnsvitenskap

Sykdomsprosesser,

sykdomsrisiko,

erfaringer og

konsekvenser

Terapeutiske og

omsorgsfaglige

relasjoner og

intervensjoner

Utøvelse og organisering

av praksis

Utdanning av

helsefaglige

profesjonsutøvere

Epidemiologi og

kvantitative metoder

Kvalitative metoder:

Livsverdens-

intervju

Narrative metoder

Etnografi

Aksjonsforskning

Folkehelse og

Rehabilitering

Pasientnær

sykepleieforskning

Rural and Remote

Nursing and Healthcare

in Arctic and North -

Sámi Area

Helse- og

omsorgstjenester i

kommunen

Helsefaglig

profesjonsutøvelse

Helsefaglig utdanning

Aud Obstfelder, 2013 (modifisert NE 2015)

Evaluering av forskningsgruppene 2015

• 6 FG – med til dels overlappende tematikk

• IHO: lavest publikasjonspoeng per UFF (2011: 0.19, 2012: 0.18, 2013: 0.17)

• Men: antall og andel publikasjonspoeng øker:

Publikasjonspoeng 2011 2012 2013 2014

Helsefak samlet 348,2 318,3 325,5 312,1

IHO 18,3 27,2 28,8 35,4

IHO - andel 5,2% 8,5% 8,8% 11,3%

Instituttets særpreg – før og etter fusjon

• Samler de tradisjonelle helsefagene

• Undervisningsfokus

• «Ung» forskningskultur

• Stor interesse for forskning i de ulike fagene

• Men også engstelse: kommer forskningen til å gå på bekostning av undervisning?

Evaluering av forskningsgruppene 2015:

– FG presenterer seg i 2015 med klarere profil enn tidligere år

– Mange gode praksisnære og utdanningsrelevante prosjekter

– Flere eksternt finansierte prosjekter (NFR og andre)

– Ambisiøse FG ledere – og medlemmer

– Fortsatt grupper i nyetablering og tidlig konsolideringsfase

– Noen grupper er godt konsolidert, med faglig fellesskap og fokusert aktivitetsnivå, oppnår ekstern finansiering, publisering

MULIG ALTERNATIV:

Oppsummering

• UiT fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009 og helsefagene samlet på IHO

• Forskningsgrupper etablert fra 2010

• UiT fusjonerte med Høgskolen i Finnmark i 2013

• IHO + BSc sykepleie Campus Hammerfest

• Fusjoner som omfatter fag med svak forskningstradisjon

• Ønske og vilje til å få opp forskningsaktiviteten

• Bekymring for forholdet undervisning / forskning

• Utfordring forskning: Toppforskningsmiljø med høy publisering, prosjektledererfaring med etablerte internasjonale nettverk

• Utfordring organisasjonsstruktur: ledelsesstrukturevaluering pågående

Avdeling for helse og samfunn Høgskolen i Narvik

• Bachelor i sykepleie

• Bachelor i internasjonal beredskap sammen med HIH og NBSK

• Videreutdanninger ved AHS

• Master i klinisk sykepleie sammen med UIN,HIH og HINE

Ansattes kompetanse

10 høgskolelektorer (100% stillinger)

3 professorer (To 100 % stillinger og en 30%)

2 førstelektorer (100 % stillinger)

7 førsteamanuenser (100 % stillinger)

Vi har den høyeste andel førstekompetente (52%) av alle helse- og sosialfagenheter i Norge (KD Tilstandsrapport Høyere utdanning

2014:265)

UTDANNINGER

Bachelor i sykepleie

Bachelor i internasjonal beredskap sammen med HIH og NBSK

Master i klinisk sykepleie sammen med UIN,HIH og HINE (tredje kull høst 2015)

Videreutdanninger:

Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 studiepoeng)

Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling (30 studiepoeng)

Rus og psykiske lidelser (30 studiepoeng)

Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (30 studiepoeng)

Rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (60 studiepoeng)

Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (30 studiepoeng)

Antall publikasjoner 2014: fra DBH

Avdeling for helse og samfunn:

18 publikasjoner

15 på nivå 1

3 på nivå 2

OVERSIKT FOU-AKTIVITET AHS

AHS bidrar med en delstudie i forskningsprosjektet Psykososial helse etter hjerneslag. Hovedprosjektet drives av Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og er finansiert av Helse Sør-Øst. AHS sitt bidrag er blant annet innsamling av data, der også studentene på bachelor sykepleie er involvert.

Prosjekt KOM(kvalitetet,organisering og makt) i kommunehelsetjenesten. Prosjektet er et samarbeid med Høgskolen i Harstad og involverer mange av våre ansatte.

Prosjekt i samarbeid med Karolinska Institutet, Stockholm, om folkehelse og da med særlig fokus på psykisk helse.


Deltakelse i utarbeidelse av internasjonaltforskningsprosjekt Technology-based intervention to support increasing physical activity of older patients in integrated cardiac rehabilitation pathways. Her samarbeider AHS med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (UNN) med delprosjekt som fokuserer på tilpasset digital støtte i hjelpetilbudet. Videre er det i samarbeid med senter for samhandling og telemedisin pågående prosjekter som omhandler utvikling og bruk av IKT-baserte intervensjoner. Omsorgsteknologi (e-helse)


I tillegg til dette kommer ulike prosjekter om faglig innovasjon og utvikling i samarbeid med RVTS (UNN), KoRus Nord, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland. Videre har AHS et samarbeid med University ofLapland, Rovaniemi om simulering.

Forskningsprosjekt i samarbeid med UNN og Narvik kommune: Fra innblikk til uttrykk – en kunnskapsbasert utvikling av samhandlingsmodell innen rus og psykisk helse. Mål: lokalisere utfordringer og utarbeide forbedringsforslag i tjenester som tilbys ungdom.Prosjektmidler fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet.

Professor som arbeider med reproduktiv biologi

AHS NYE PROSJEKTER og søknader 2015

NFR–prosjekt: Supporting health behavior change withtechnology that knows you

EU- Horizon 2020: ICT based personalized services supporting elderly with cardiovascular diseases and stroke with focus of a better integrated care mode

EU- Horizon 2020:Decision support system for patient-driving monitoring of cognitive decline through computer aided personal support for cognitive resources

Jebsen-Fondet: Personalized Health Decision Support Research Center I -CAN

Bachelor i sykepleie

Narvik har hatt sykepleierutdanning helt tilbake til 1941 og har i perioden 1941 –1994 samarbeidet både med utdanningene i Tromsø og i Bodø. Vi har vært en selvstendig enhet siden 1994.

Vi har nå ca 120 sykepleierstudenter ved AHS fordelt på tre år.

Hvilke tilbud får studentene hos oss?

Vår utdanning er liten og gir oss derfor mulighet til tett oppfølging av studentene.

Praksis avvikles i et lite geografisk område som inneholder mange enheter bl.annet; -Nordnorges største rusinstitusjon, Nordlandsklinikken, distriktspsykiatrisk senter DPS-Ofoten og Narvik kommunale REO, UNN Narvik og Narvik Kommune. Vi har et tett og godt samarbeid med praksis.

Tredjeårsstudentene har mulighet til å avvikle en praksisperiode i utlandet, blant annet i København og i Tanga i Tanzania.

Utvekslingen til Tanzania er i tråd med FN’s tusenårsmål som blant annet omhandler oppfølging av gravide kvinner, barnedødelighet og sykdommer hos barn. Studentenes prosjekter handler om Forebygging.

Hvilke tilbud får studentene hos oss?

For studentene på tredje året har vi undervisning og øvelser innen villmarksmedisin som er en del av emnet helsefremmende og forebyggende sykepleie/villmarksmedisin. Dette var nytt fra 2012 og HiN er den første utdanningen i Norge som gir studentene dette tilbudet.

Bachelor internasjonal beredskap

Bachelorstudiet er et resultat av flere års samarbeid mellom de tre samarbeidspartnerne HIN,HIH og Norges Brannskole og er et resultat av prosjektet PRETEAR. Første kullet ble tatt opp på HIN høsten 2011.

Hin har vært og er akkrediterende institusjon for studentene fram til opptak høsten 2014 da HIH ble

tildelt 30 studieplasser fra KD. Kull nr 3 går ut fra HIN våren 2016. Studiet har i revidert budsjett 2015 fått tildelt 15 ekstra studieplasser.

Videreutdanninger ved AHS

Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk (30 studiepoeng)

Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling (30 studiepoeng)

Rus og psykiske lidelser (30 studiepoeng)

Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (30 studiepoeng)

Rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker (60 studiepoeng)

Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (30 studiepoeng)

Muligheter- nye utdanninger og videreutvikling av de vi har

HIN /Ofotenregionen har lenge ønsket Paramedic. Et godt samarbeid med UIT og UNN kan gjøre dette ønsket til virkelighet

Utdanningen vil skape større sikkerhet for alle pasienter som skal fraktes på vinterveier, i luften og på havet i storm og uvær over lange avstander

Muligheter for å videreutvikling av bachelor og master i Internasjonal beredskap

Muligheter for lærerutdanning i regionen

Innspill fusjonsprosessen sykepleierutdanningen

Det Helsevitenskapelige fakultet.

Instituttleder - Institutt for

helse og omsorgsfag – størst av 8 institutt v helsefak

StudielederErgoterapeut

StudielederFysioterapeut

Studieleder jordmor

Studieledervidereutd. kreft

AIO, smerte...

Studieledermastergrads-

program

StudielederSykepleie

Hammerfest

Studieledersykepleie Tromsø

Studieleder Radiograf

ASS . Instituttleder Hammerfest

Institutt for sykepleie

Instituttleder- institutt for sykepleie(fakultet)

Campus Harstad

Studieleder

Bachelorutdanning sykepleie

Videreutdanning klinisk

Campus Narvik Studieleder



Campus Tromsø Studieleder



Campus Hammerfest Studieleder



Master utdanning Studieleder

Studieleder? Seksjonsleder? Avdelingsleder?

Ass.instituttleder?Funksjon? Åremål? Fast?

Personalansvar? Økonomi? Overordnet ledelse v HIH?

Hvorfor eget institutt - helsefak ?Eventuelt eget fakultet• Styrke kvaliteten på utdanningene i Nord-Norge

• Synlig sykepleierutdanning

• Sykepleieprofesjon må utvikles – sykepleievitenskap- er et eget fag.

• Fag, yrke og utdanningen må styrkes i tråd med nasjonale føringer, robusthet og kvalitet kan videreutvikles i et fellesskap

• Helsefremming, sykdoms- og skadeforebygging innsatsområder i alle fag

• Sykepleiefunksjonen i endring- strukturelle endringer i samfunnet

• Geografiske utfordringer : Narvik, Harstad, Tromsø og Hammerfest

• Medbestemmelse – kortere vei i hierarkiet

• En av Norges største sykepleierutdanninger

• Fagidentitet fører til bedre samhandling

• Forskningsnettverk med primær- og spesialisthelsetjenesten og de andre campuser-• Eu midler

• Økt krav til kompetanse og kompetanseutvikling i kommunene. Utfordring i NAU

Stillinger ved seksjon for sykepleie i Harstad

• 24 fagstillinger, to stipendiatstillinger,

• 3 førsteamanuensis, 6 førstelektorer i sykepleie• Økt satsning på «unge forskere»

• Stedlig ledelse • Administrativt personale-

• Eksamen- kontrakter, organisering• Saksbehandlere – timeplanleggere • Sekretærfunksjoner- studentinformasjon• Økonomi• Praksis og ansvar for klinisk læringssenter• It og teknisk personale

Behov for sykepleierutdanning

• 62 fikk tildelt plass, 69 på venteliste høst 2014

• Videreutdanninger innlemmes i master, eldreomsorg, psykisk helse

• 15 poeng studier: smertelindring,

Pallliasjon, akutt og kritisk syk

• Opptak av 105 studenter årlig• 55 fulltid og 50 deltid

• Rekruttering

• Synlig sykepleierutdanningUngdom blir der de er utdannet

Nødvendig helsefaglig etter- og videreutdanning – i vår region• Kliniske spesialister-praksisnære videreutdanninger for sykepleiere

• Samhandling og forskning i kommunesektoren: kliniske spesialister, kompetansesenter, «team»

• Utfordringer etter reformen og nasjonale føringer- eldre, syke- helsefremming

• Kvalitet, samhandling og lærende organisasjoner i primærhelsetjenesten

• St.mld. nr. 34, Samhandlingsreformen Folkehelsearbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (helsefremming, sykdom og skadeforebygging, involvering av lokale lag og foreninger).

• Omsorgsplan 2015 kvalitetsutvikling, forskning og planlegging- kapasitetsvekst og kompetanseheving- samhandling i helsevesenet

• Meld. St. 11 (2014-2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013

• informasjon til – og involvering av pasienter og pårørende.

• Kommunikasjonen mellom helsepersonell, sykehus og kommuner kan bli bedre, og vi må styrke samhandlingen i og mellom tjenestene. Det er stort forbedringspotensial og variabel kompetanse

• I st. meld. nr. 12 (2012) Utdanning for velferd, samspill og praksiser det en samlet oppfatning av at områdene som særlig trenger å styrkes, -evnen til samspill og praksis større vekt på utvikling av mellommenneskelig kompetanse og evne til refleksjon og profesjonell skjønnsutøvelse.

• St meld våren 2015 …om primærhelsetjenesten. Fokus på ledelse, prosjektarbeid, kompetanseutvikling, omorganisering, praksisnær forskn. og fagutvikling.

Forskning og utviklingsprosjekter

• Kvalitetssikre utdanningen ved å tildele økt fou tid ut over masternivå.

• Økt kompetanse for få en synergieffekt ut i praksis. (stab eldre)

• Eu prosjekt Horizon 2020 primærhelsetjenester for barn og unge i Europa

• Forskergrupper: Liv og livsmot – sykepleievitenskap og folkehelseperspektiv

• Forskergruppe: KOM (Kvalitet, Makt og Organisering i helsetjenesten)

• Folkehelseperspektivet (psykisk helse, eldreomsorg, akutt og kronisk syke)

• Kompetanse – kunnskapsutvikling m. primærhelsetjenesten-videreutdanning - lærende organisasjoner

• Praksisoppfølging av studenter -kvalitetsarbeid

• Pedagogisk utviklingsarbeid

Oppsummert - mot fremtiden

• Ledende sykepleieforskning innen folkehelse

• Forskning og utviklingsarbeid ihht kommunehelsetjenestens behov

• Solid, robust sykepleierutdanning- kvalitet

• Videreutvikle kliniske videreutdanninger

• Økt kompetanse på utdanningen

• Bidra til kvalitetsutvikling i helsetjenesten

• Stedlig ledelse og stedlig sykepleierutdanning

• Opptak 110 studenter pr år

• Institutt for sykepleie

Nærhet til studentene

Vi vil utdanne kyndige, omsorgsfulle og ansvarlige sykepleiere



Arkivref: 2015/2954 VGU001

Dato: 28.08.2015

MØTEREFERAT

Utvalg/møte i: Fusjon – faggruppe helse- og omsorgsfag

Møteleder/referent: Instituttleder Nina Emaus / kontorsjef Vibeke Guddingsmo


Til stede: Fusjonssekretariatet:BjarteToftaker

HiH:Linda Løvdal,AnneClancyogstudentrepresentantRita Helme

HiN:Wenche Falch,LisaØien,tillitsvalgtHegeOlsenRichardsen

UiT:Nina Emaus,Marta Grongstad, tillitsvalgtSigrun Kongslien

Sekretærforarbeidsgruppa:VibekeGuddingsmo(UiT)

Forfall: KristofferWilhelmsen,studentrepresentantTromsø

EllenThereseNilssen,studentrepresentantHiN,ogentillitsvalgtfra

HiH(NSFharikkevalgtsinrepresentantenda)

Saksliste:

1. Godkjenning av referat fra forrige møte 25.06.2015

2. Siste nytt om fusjonsprosessen v/Bjarte Toftaker

3. SAKS-søknadene som er sendt inn v/Nina Emaus

4. Kort orientering om refusjon av reiseregninger og lønn til studenter v/sekretær Vibeke

Guddingsmo

5. Utdanning og forskning v/Nina Emaus

a. Utdanninger som hører til flere steder – avklaring om hvem som bør ha ansvaret

for dem

b. Mulige utviklingsoppgaver

6. Styring og ledelse v/Nina Emaus

a. Styrets sammensetning – bør HiN og HiH få egne representanter i styret fra

01.01.16?

b. Stedlig ledelse – hvilke arbeidsoppgaver og omfang skal det ha?

7. Kompetansekartlegging – hvordan bør det gjennomføres? v/Nina Emaus

8. Eventuelt

Studentenes representasjon i det nye instituttetPresisering av korte punkter – synlighet på websider Stipendiater – veilederrollenRepresentasjonSamarbeid

Neste møte er 11.9. kl 10-14 i Narvik


1. Sak 1 – godkjenning av referat fra forrige møteDet kom merknader til sak 4 – diskusjon av veien videre – utdanning og forskning og sak 6 eventuelt

Ad sak 4 diskusjon om veien videre: utdanning og forskning

Merknadertilreferatetvedrørendedennesetningen:

VedHiHogHiNarbeideransattepåtversavinstitutteneidag,ogdetteerdetønskeligå

fortsettemedselvommanetteratfusjonenergjennomførtvilhøretilulikefakulteter

oginstituttervedUiT.

Merknadtilreferatet:DetblepresisertatmanvedHøgskoleniHarstadkantaoppdrag

påtversavavdelingene.FraHøgskoleniNarvikbledetpresisertatdeterhelt

nødvendigåhaarbeid påtversogsåetterfusjonen.

Presiseringtiltabellenoverutdanningene,UiThardeltidsutdanningforBscsykepleiei

Tromsø/Troms,samtiHammerfest/Finnmark.Tabellenskalbrukesirapporten,ogdet

skalryddesmerikategoriseringenavvidereutdanninger/master.

Forskning og utviklingsarbeid:

IHO,UiTogHiHharforskningsgruppervedsineenheter.IHOharseks

forskningsgrupper,ogHiHhartoforskningsgrupper.(Merknadtilreferatet:Høgskoleni

NarvikharmedlemmeriforskningsgruppenevedHiH). VedHiNerdetikkeenformell

gruppe,dadetsålangtikkeharværtetønskeomåetablere.(Merknadtilreferatet:HiN

harenstrengeformellekravtilforskningsgrupper,ogdeharikkefått opprette

forskningsgruppepågrunnavatkraveneikkeharværtoppfylt)

AvIHOsvitenskapeligeansattedeltarcahalvparteniforskningsgruppervedinstituttet.

Deca70personenesomikkeermediforskningsgruppepåIHOeransattesomikkehar

etdefinertforskningsprosjekt,ellerdeforskerpåprosjektersomikkepassermed

forskningsgruppenepåIHOsinprofil.(Merknadtilreferatet:desomikkehar

forskningsarbeidarbeidermedutviklingsprosjekter)

Organisering av instituttet

IbrevetrektorvedUiTharskrevettilHarstadogNarvikomfusjonenstårdetatdetskal

værestedligledelsevedenhetene.Deteralleifaggruppa(merknadtilreferatet:

fusjonsfaggruppa) enigeomatdetskalvære.Detskalværeenstedligledersomhar

personalansvarfor alledevitenskapeligeansattevedhveravcampusene.

11.septemberiNarvikkl10-14

5.oktoberpåSkypeforBusinesselleriTromsøkl10-14


Tilleggsmerknad:RepresentanterfraHarstadogNarvikfremmetforslagomåfå

sykepleieinni navnetpåinstituttet.Detbleikkegjennomførtavstemning,mengjennom

diskusjonkomdetframatdetikkevarenighetifaggruppaomåendrepå

instituttnavnet.

Frareferatnummer2forfaggruppenhelse- ogomsorgsfaginnførervimerknadsfristpå

referatetslikatdeenkeltekangiskriftligemerknader.

2. Siste nytt om fusjonen ved Bjarte Toftaker, fusjonssekretariatet

Rapportenefrafaggruppeneskalleveres9.10.Hovedsakeninesterektorrådsmøte er

fordelingavSAKS-midler.Deter11millkripotten,ogdeharmottattsøknaderfor37,5

millkr.Fusjonssekretariaetvilinnstillepåat6avde11millkrgårtilfaggruppene.

Universitetsledelsen følgeroppdepartementetforåfåstørrepotttildettei2016.

Statsbudsjettetkommerioktober,sådafårviforhåpentligvisvitemer.

UniversitetsstyretskalutvidesmedrepresentanterfraNarvikogfraHarstad.Detskal

velges 1tekniskadm,1ekstern,1vitenskapelig og1student.

FagligaktivitetvedCampusHarstaddiskuteresirektorrådet.

Detvilblilagtstorvektpåkommunikasjonifusjonenframover.Sekretariatetvillegge

utnyhetssakminstengangperuke.Snartkommerdetensakomansattesrettigheterog

plikter.DetskalværeegetseminaromfusjonenmedprofessorLarsGlasø sominnleder

15.oktober.Ledere,verneombudogtillitsvalgtevedberørteenheterblir ogsåinvitert til

seminaret.

Detergreitåfåfremeventuelluenighet ireferateneograpporterfrafaggruppene.

Styrene børkjennetildetsomeravuenigheter.Detblirlagetsak tilrektorrådet 19.

oktober basertpåfaggruppenesrapporter.Ledereavfaggrupperskalpresentere

arbeideti20minutter påfellesstyreseminar. Styreneskaldiskuteresakeneetterpå,

deretterblirdetfattetbeslutningeromorganisering.Lederneblirtilsattetterdet,så

starterarbeidetmedinnplasseringavansatte.Enkelteansattekan fåsinpliktfordelt

vedflereenheter,mendeskalkunværeansatteetsted.Fusjonssekretariatetregner

medat90%avdeansatteerinnplassertinnen1.januar 2016.

Styremøteneeråpnemøter,såallesomønskerkanværetilhørere.Dersommanblir

invitertsomobservatørkanmanbliinviterttilåuttalesegomsaker.Møtene26.og27.

oktobererpåTheEdgehoteliTromsø,såallesomønskerdetkanmøteoppforåhøre

pådetsomdiskuteres.Bjarteoppfordretfaggruppetilåfåframgodeforslagogvise

kreativitet.

EtterBjartesorienteringbledetdebattommuligheteneforetegetinstituttfor

sykepleie.IngenavrepresentantenefraIHOønskerågåvideremedetforslagom

opprettelseavegetinstituttforsykepleie.DetstøtteshellerikkefraHøgskoleniNarvik.

FraHøgskoleniHarstadbledetviktighetenavatfaggruppenhardiskuterttematikken

fremhevet.


FraUiTsinsideerdetetviktigspørsmålhvasomvil skjemed deenhetenesomikke

hørertilsykepleiedersomdetskalskillesutetegetinstituttforsykepleie.PåIHOhar

detikkeværtreistnoendebattomdelingavinstituttet,mendeterallikevelklartatde

ansattevedIHOikkeersamstemteomatinstituttetbørdeles.Instituttledermenerdet

erenklereåsamarbeidepåtversavfagfeltenedersomvibeholderetsamletinstitutt.

Sykepleiesomfagområdevilikkeståfremsometsterktforskningsmiljøomdet skilles

utsomenegenenhet,dafireavseks forskningsgrupperertverrfagligsammensatt. UiT

meneratdenyecampusenemåinvolveresiinstituttetogatdetmålagesgode

strukturerforåfåetsterktinstitutt somergodebådepåutdanningogforskning.

Strukturenmåleggeopptilmestmuligtverrfagligsamarbeid.

RepresentantenefraHarstadviltamedsegtilbakemeldingeneframøtetogdrøftedeti

sinenhet.

Innspilltilprosessen:

3. SAKS-søknadene

SAKSstårforSamarbeid,Arbeidsdeling,KonsentrasjonogSammenslåing

Ninagikkgjennomsøknadenesomallehaddefåtttilsendtpåepostiforkant.Forlange

filnavngjordeatikkeallehaddefåttåpnetfilene.Søknadeneblegjennomgåttimøtet.

FrastudielederiTromsøbledetspiltinnatkulturbyggingerviktig,ikkebarefor

sykepleie,menforheleIHO.Pengenevifikkiforrigefusjonblebrukttilåmøtes,både

heleinstituttetogsykepleierutdanningen,ogdetbørviogsågjøreidennefusjonen.

Måsøkepåmidlerfra2016.

Tilnestemøtevetvihvormyeviharfått,derettermåviprioriteremellomsakene.

Hvilkearbeidsgrupperskalnedsettes,hvilkeprosjektervilvisatsevidere.

4. Kort orientering om refusjon av reiseregninger og lønn til studenter

Studentenefårlønnslikdeterbeskrevetiskrivetsomblesendtfrafusjonssekretariatet

tildenenkeltestudentorganisasjonene.Studentenehenvendersegtilsinerespektive

administrasjonerforåfåutbetaltlønnogrefundertreiseutgifter.Studentrepresentant

fraHarstadønsketåfårefusjonfortaptarbeidsfortjeneste.Sekretærifaggruppenfor

fusjonsenderhenvendelsetilHarstadomdette.

5. Utdanning og forskning

Detharikkeværtmøterslikdetstoireferatframøte1atdetskulleværemellomledere

fordeandrefaggruppeneforfusjonogNinaEmausforåavklarehvilke

videreutdanningerogkursviskalbeomeierskapettil.Noenavutdanningeneog

kursenekanhøretilfleresteder,ogdeterviktigatvifårsynliggjortfor

universitetsstyrethvavivilbeomåfåansvarfor.Deternødvendigforåavklare

styringslinjene,eierskaptilstudieprogrammer,samtåfåpåplassenbemanningsplan.

Utdanningersomhørertilflerestedervildefinitivtværebachelorisykepleiesomfra

nyttårertilstedepåfirecampuser,Harstad,Narvik,HammerfestogTromsø. Narviker


avhengigavsykehusetsompraksisplass.FraNarvikbledetforeslåttatHarstadog

Narvikbegynneråsnakkesammenomutvekslingavlærere.Detbetyrikkeatansatte

skalbyttearbeidsstedmotsinvilje,mendeterønskeligmedutvekslingavfaglig

kompetanse.Detvilgiensynergieffektåutveksleerfaringerogarbeidsmåter.

Utviklingsoppgaver:viktigådiskuterefagogsamkjøring.Hvaermangodepåvedde

ulikecampusene?Hvavilvimedinstituttetoghvaerrealistiskåfåtilinnenforen4-

årsperiode?Utdanningsutvikling– viernødttilåblibedrepåIKToglæring.Detmåsees

merpådagenspedagogikk foråmatche20-årigestudenter.Praksisplasser – deter

avtalervedDethelsevitenskapeligefakultetsom erinngåttpåoverordnetnivå.De nye

campusenemåinvolveresidenyeavtalen.

Vedatlærerneharværtsensorerpåtversavinstitusjonenehardealleredelærtmyeav

hverandre.

Sakpånestemøte:Videreutdanningeneseespåiegensakpånestemøte.Viktigatvår

gruppebeskriverhvilkeemnervivilbeomansvarfor.Enkeltestudier/emnerkanhøre

tilfleresteder,derformådetavklareshvemsomskalhaansvarforhva.

6. Styring og ledelse

Nårdetgjeldersakominstituttstyretrakkviikkeådiskuteresaken.Dettasvideretilet

seneremøte.HereroversiktoverIHOsstyreperidag.

Detsittendestyretssammensetning:

9medlemmertotalt:

1instituttleder/styreleder

3fastevitenskapeligemedlemmer+3vara

1teknisk/admmedlem+1vara

2eksternemedlemmer

2studentrepresentanter+2vara

Oppnevningsperiode27.02.2014-31.07.2017

Stedlig ledelse

Vimåfålagetenoversiktoverarbeidsoppgavenetilenstedligledelse,peridagvetvi

ikkehvilkeoppgaversomskalhøretilcampusHarstadogNarvikpåfakultetsnivå,og

deterikkeenkeltåfåsvarpådetheller.Gruppafororganisasjonogledelseserpådette.

OppgavenefordagensdekaniNarvikeretdokumentpå tresider.Kanskjevilnoen av

deoppgavenehunharidagløsesavinstituttlederogkontorsjefiframtiden.Stedlig

ledelseognærhettilledelseerviktig.Mantrengernoenådiskutereløsningermedogfå

veiledningfra.


Stedligelederemåhapersonalansvarogkjennelokaleforhold.Demåkunneutfordre

ansatteogviteomderesstyrker.Deterviktigforåutvikleinstituttet.Deterogsåviktig

mednærhettilstudentersomharproblemeristudiet.

Ledelsepåcampusmåværesolidoggod.Stedligledelsemåknyttes tilstudieprogram.

Problemetmedåhabådestudielederogassisterendeinstituttlederpåsammestederat

detblirproblemermedlinjer,hvemharegentligansvarforhvaoghvormyeressurser

skalvibrukepåledelse.Noengangerkandetværemotsetninger mellomdisse,ogdet

kanopplevesuklartforansatte.Hvemerdetegentligsombestemmerfagligog

personlig.Godebeskrivelsermåpåplassfordeenkeltelederne.

INarvikhardeenrektor,todekanerogendirektør,ogdeergodefunksjonsbeskrivelser

forallerollene.Deharenlitenorganisasjon,ogdeoppgavenedehargjortharværtpå

sammenivåsomrektoratogfakultet.Narvikanbefaleråikkestressemedprosessen om

nylederstrukturpåIHO,menåtaseglitttidtilålandehvordanmanvilhadet.

Vimåbringesakenvideretilnestemøtene.Deterenviktigsak– vitrengerinterne

diskusjonerrundt dette ogkonkrete,detaljertelisteroverhvaman trengerledelse av.

Funksjonsbeskrivelse forlederstillingenemålages.Bjarteoppfordrertilatmantar

kontaktmeddeøvrigemiljøene.

Sykepleierforbundettokoppatdeterviktigmedstedligledelseogatdetertilstrekkelig

ledelse.Nærhettildeansatteerviktigforlokalledelse.Oppgaversomansvarfor

timeplanlegging,arbeidsplaner,praksiskoordineringogveiledningiforholdtil

studiesituasjonererviktigåfågjortlokalt.

7. Kompetanse på tvers

HøgskoleniNarvikharalleredefyltutkompetansekartleggingsskjema.Faggruppable

enigeomatvibrukerdetsammeskjemaetsomNarvikhartattutgangspunkti,men

fyllerpåetpunkttil;undervisningstema.Vitrengeråvitehvadenenkeltekanundervise

i.

Sekretærforfaggruppaføyerpådette,ogsenderskjemaettillederne.Vitrengeråha

oversiktoverdettenårrapportenskalleveres.Informasjonensomskrivesiskjemaene

vilværeoffentlig.DetmesteavinformasjonenderfrakanhentesfraChristinogCV-

ene/personkortenetildenenkelte.Deansattefyllerselvutskjemaetogsendertilsin

leder.

Meningenmedåfylleutskjemaeteråsynliggjørefagmiljøeneskompetanseogeventuelt

kommenterekompetanseutviklingsbehovirapporten.

8. Eventuelt

Studentenesrepresentasjonidetnyeinstituttetblespiltinnsomensakfra

studentrepresentantenfraHarstad.Sakentasmedviderepånestemøte.

PunktenenedenforblespiltinnfraHøgskoleniHarstadsomviktigeåarbeidevidere

med:


Synlighetpåwebsidene– deterviktigåfåmedpåwebsideneatdeterstudieriHarstad

Stipendiaterlokalterønskeligåfåtil,deterviktigfordevitenskapeligeansattemed

doktorgradåkunneveilededoktorgradsstipendiater.

Praksisråd(dvsmøtermedpraksisfeltet)måfortsattavholdesidetlokalemiljøet

Nasjonaleorganer– viktigåfåmedrepresentasjonikkebarefraTromsø-miljøet.

FortsattsamarbeidmedUiN vektlegges.

OgsåfraNarvikpoengteresdetatpunktenesombletattoppovenforerviktigeogsåfor

demog forHammerfest-miljøet.

WencheFalchtaransvarforåbookemøteromogmattilmøtet11.09.2015iNarvik–

møtetvarerfrakl10-14.




Dato: 30.09.2015

Sak 45-15

SAK IS IHO 45-15



SAK IS IHO 45-15 Utvidelse av instituttstyret f.o.m 01.01.2016

I forbindelse med fusjonen mellom UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og

Høgskolen i Narvik foreslår faggruppen for helse- og omsorgsfag om at instituttstyret ved IHO fra

og med 01.01.2016 utvides med 3 medlemmer samt hver sine varamedlemmer; 2 vitenskapelig

representanter fra henholdsvis Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik + vara, samt 1 ny

studentrepresentant + vara. Perioden de nye styremedlemmene trer inn for er 01.01.2016 –

31.07.2017.

Instituttstyret ved IHO vil da få følgende sammensetning:

1 instituttleder/styreleder

5 faste vitenskapelige representanter + 5 vara

1 fast teknisk/administrativ representant + 1 vara

2 eksterne representanter

3 studentrepresentanter + 3 vara

Totalt: 12 medlemmer

I tillegg foreslår faggruppen om at representanter fra Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik

deltar som observatører på instituttstyremøtet i desember 2015.

Det må avholdes valg ved Høgskolen i Harstad og ved Høgskolen i Narvik for å finne en fast

vitenskapelig representant og en vararepresentant fra samme sted. Studentrepresentanten blir valgt

av Studentparlamentet, og vi vil be om at det er en representant som går på et av IHOs studier i

Harstad eller Narvik.


Instituttstyret vedtar å utvide instituttstyret med 2 vitenskapelige representanter og 2

vararepresentanter fra henholdsvis Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik, samt 1 ny

studentrepresentant med vara fra og med 01.01.2016 til 31.07.2017. Instituttstyret ber om at en

representant fra Høgskolen i Harstad og en fra Høgskolen i Narvik deltar som observatører på

instituttstyremøtet i desember 2015.

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–





Dato: 30.09.2015

Sak 46-15

SAK IS IHO 46-15



SAK IS IHO 46-15 Orientering om lederstrukturevalueringen ved IHO

Instituttet har i samråd med dekanen besluttet at endelig beslutning på lederstrukturen skal

avventes til faggruppene som er nedsatt i forbindelse med de forestående fusjonene har levert sine

rapporter 07.10.2015, og de respektive institusjonsstyrene har fattet beslutninger om organisasjon

og ledelse på enhetene i styreseminarene 26.-27.10.2015

I mellomtiden har instituttet bedt om at fakultet legger frem rapporten fra

lederstrukturevalueringen til de tillitsvalgte. Referatet fra dette møtet er vedlagt med forbehold

om at det fortsatt kan komme merknader. Rapporten er også lagt frem for alle instituttets ansatte

med anmodning om å komme med innspill innen 01.12.2015

Instituttledelsen legger opp til at ny lederstruktur ved IHO skal vedtas i instituttstyremøtet

10.12.2015


Instituttstyret tar saken til orientering

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–


Vedlegg:

1 IHO ønsker innspill fra de tillitsvalgte ved Helsefak på rapport for lederstruktur ved IHO

2 Foreløpig referat fra møte med plasstillitsvalgte og hovedverneombud ved Helsefak



Arkivref.: 2015/1818

Dato: 01.09.2015


IHO ønsker innspill fra de tillitsvalgte ved Helsefak på rapport for lederstruktur

ved IHO

Instituttstyret ved helse- og omsorgsfag (IHO) har bedt om at lederstrukturen ved IHO skulle

gjennomgås og at en arbeidsgruppe skulle komme med forslag til ny organisering. Det har pågått

en prosess fra mars til august i 2015, og det er nå lagt fram en rapport som viser resultatene av

arbeidet. Se vedlegg. Rapporten beskriver instituttet slik det er organisert i dag, hvilke utfordringer

IHO står i, og det skisseres flere mulige modeller for organisering av instituttet. Det har vært en

åpen prosess på instituttet hvor hele ledergruppen har vært invitert til diskusjon i et møte, og alle

ansatte ble invitert til å komme med innspill på allmøte i juni. Underveis har alle ansatte kunnet

komme med innspill direkte til arbeidsgruppa.

Vi vil be om at fakultetet legger rapporten fram som sak på et møte med de tillitsvalgte. Vi ønsker

tilbakemeldinger på rapporten, og vil gjerne vite hvilke modeller de tillitsvalgte vil anbefale

instituttet å satse videre på når det gjelder fremtidig organisering og ledelsesstruktur.

I dialog med dekanen er vi kommet fram til at vi avventer endelig beslutning på lederstrukturen til

faggruppene som er nedsatt i forbindelse med forestående fusjon har levert sine rapporter 7.10.2015

og de respektive styrene har fattet beslutninger om organisasjon og ledelse på enhetene i

styreseminarene som foregår 26.-27.10.2015

Instituttledelsen har en tentativ plan om å fremme sak for instituttstyret ved IHO som endelig skal

beslutte lederstrukturen i desember 2015. Da vil vi legge ved de innspillene som kommer fra de

tillitsvalgte. Fakultetsstyret skal også få saken til orientering. I saksframlegget til instituttstyret i

desember vil vi også ta med det som blir foreslått fra faggruppene for fusjon og det som blir besluttet

av styrene. Vi vil ha en mest mulig åpen prosess om lederstrukturen før det tas endelig beslutning.

Hvis det er ønskelig, så vil vi gjerne delta på møtet med de tillitsvalgte for å legge fram rapporten.

Vennlig hilsen

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

[email protected]

77 66 06 79



Arkivref: 2014/5701 HSK036

Dato: 18.09.2015

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Utvalg/møte i: Plasstillitsvalgte/HVO ved Helsefak

Møteleder/referent: Kjetil Kvalsvik/Hilde Skavdahl

Møtedato: 17.september 2015

Til stede: Gerd Furumo (HVO), Randi Olsen (Parat), Mette Bech Risør

(Forskerforbundet), Vivi Ann Jacobsen (NTL), Randi Caspersen Bratland

(Sykepleierforbundet), Kjetil Kvalsvik (fak.adm.), Trond Nylund (fak.adm.),

og Hilde Skavdahl (fak.adm.) og Vibeke Guddingsmo (kontorsjef IHO).

Nina Emaus (instituttleder IHO) deltok på sak 3.

Forfall: ThorsteinThoresen (Utdanningsforbundet), Ann-Sofie Rydningen (fak.adm),

Suoma Skinstad (Sykepleierforbundet), Viggo Kristensen

(Radiografforbundet), Gro Østli Eilertsen (Legeforeningen), Bent Martin

Eliassen (Forskerforbundet), Liv Johanne Nikolaisen

(Fysioterapeutforbundet), Sigrun Kongslien (Forskerforbundet)

Referat fra møte med plasstillitsvalgte og HVO ved Helsefak 17.09.15

1. FS-saker

Kjetil Kvalsvik gikk gjennom innholdet i enkelte av sakene til møtet i Fakultetsstyret

23.09.15.

- FS 19/15 Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter

- FS 20/15 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017

- FS 21/15 Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark – Finnmarksmodellen

- FS 22/15 Strategisk veivalg for HelPed

- FS 23/15 Godkjenning av nasjonale normer for vurdering av professorkompetanse ved

Helsefak

- FS 25/15 Endring av kriterier for økonomisk støtte til utenlandsopphold i FoU-termin

2. Informasjon om administrative tilsettinger og bemanningstjenester

Oversikt over administrative tilsettinger i perioden 01.06.15 – 08.09.15 var vedlagt

møteinnkallingen.

Det har ikke vært bruk av bemanningstjenester i perioden.

Orienteringen ble tatt til etterretning.


3. Rapport for lederstruktur ved IHO

Instituttstyret ved helse- og omsorgsfag (IHO) har bedt om at lederstrukturen ved instituttet

skulle gjennomgås, og at ei arbeidsgruppe skulle komme med forslag til ny organisering. Etter

at prosessen har pågått fra mars til august 2015, er det nå lagt fram en rapport som viser

resultatene av arbeidet. Rapporten, som beskriver instituttets nåværende organisering,

utfordringer man står i samt skisserer alternative organisasjonsmodeller, var vedlagt

møteinnkallingen.

Instituttleder Nina Emaus orienterte om bakgrunn, prosessen så langt samt de ulike modeller

og alternativ for eventuell ny organisering, hvis framgår av rapporten. Videre ble det lagt

fram en skisse til videre prosess fram mot endelig vedtak i instituttstyret. Mål om at

lederstruktur for IHO kan vedtas i instituttstyrets møte i desember.

Det som er nytt, og som må tas i betraktning i videre prosess, er fusjonen med Høgskolen i

Harstad og Høgskolen i Narvik.

Fakultetsdirektøren opplyste om organisasjonenes mulighet til medvirkning fram mot vedtak.

Det ble åpnet for innspill og kommentarer samt at det ble oppfordret til å komme med innspill

til selve prosessen:

Randi Caspersen Bratland (Sykepleierforbundet, Hammerfest) etterlyste drøftingsmøter samt

på hvilket nivå disse eventuelt skal foregå.

I Hammerfest ønsker man snarlig avklaring rundt spørsmålet om utlysning av stilling som

assisterende instituttleder. Det ble vist til dagens situasjon, med sykmeldt leder og uavklart

framtidig struktur. Tillitsvalgt viste til at stemningen i arbeidsmiljøet er preget av uvisshet

knyttet til lederspørsmålet. Sykepleierforbundet i Hammerfest ønsker fortsatt ordning med

assisterende instituttleder på Campus Hammerfest.

Avklaringer v/Fak.dir:

Drøftinger – kommer tilbake spørsmålet. Vil se nærmere på Hovedavtalen før beslutning tas.

Ønsker innspill fra organisasjonene om hvordan påvirkningsmuligheten best mulig kan

ivaretas/gjennomføres i saken som IHO skal fatte beslutning om i sitt styre.

Hammerfest: lederfunksjonen er midlertidig. Det vil komme føringer i fusjonsprosessen om

framtidig tenkning knyttet til stedlig ledelse.

4. ADM 2020

Det ble orientert om bakgrunnen for ADM 2020. Fak.dir. Helsefak er med i styringsgruppa.

Det har så langt vært tre møter, og pr nå avventes to viktige beslutninger; hhv. prinsipiell

avklaring om administrativ organisering av UiT (sentralisering vs. desentralisering) og

konkrete prosjekter for å sette i gang arbeidet på de ulike fagområdene.

For Helsefak:

ADM 2020 må ses i sammenheng med prosess «Avbyråkratisering og effektivisering». For

UiT skal andelen administrasjon av samlet virksomhet reduseres. Vi har ventet på prinsipiell

avklaring (se avsnitt over) fra UiT sentralt. Helsefak’s pilotprosjekt knyttet til tilsetting i

vitenskapelige stillinger vil være en del av ADM 2020-prosessen.

5. MH2

Status:

1. Tre generalentrepriser, hvorav en er mer enn dobbel så høy som avsatt sum, og de to andre

(nesten lik i sum) også er betydelig høyere enn rammen for generalentreprisen.

Det er utarbeidet ei kuttliste på 18 mill. for å komme innenfor rammen, og denne er sendt


Universitetsdirektøren.

2. Framdriftsplan tilsier byggestart okt./nov 2015. Hvis ny anbudsprosess vil dette ta tid, og

vil gi ulike problemstillinger knyttet til eksempelvis bygg, drift og prosjekter samt

husleieavtaler.

3. HMS: 1. sprengningsarbeidet forventes ferdig denne uka.

2. 240 kontor skal ha nytt utstyr. Det jobbes med avklaring av hvorvidt hev-

/senkebord skal være standard, eller om dette gis ved behov.

4. Sykkelparkering: flere nye stativ er satt opp. Mulig det kommer lukket stativ til/før

vinteren.

5. Parkering: etter at betalingsparkering ble innført er det blitt lett å finne

parkeringsmuligheter.

Det ble i møtet gitt innspill og kommentarer knyttet til HMS:

Dersom ikke hev-/senkebord til alle; ha i betraktning at det kan bli dyrere på sikt å måtte bytte

ut kontormøbler. Sjekk innkjøpsavtaler, tilbud.

Gangvei tannbygget - modulbygget? Avklart at når tomta er ferdig åpnes det for ferdsel på

veien over modulbygget samt at økonomigården åpnes.

6. Informasjon fra tillitsvalgte

NSF v/Suoma Skinstad hadde på forhånd meldt inn spørsmål om IHO og Det

helsevitenskapelige fakultetets rutiner for lønnssamtaler etter HTA kap. 3, § 3 om

innplassering på lønnsplan og opprykk, der det av pkt. 5 framgår at «arbeidstaker har rett til

en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalen skal bidra til

likelønn mellom kjønnene.».

Med henvisning til HTA’s bestemmelser om hvordan lønnsforhandlinger skal skje samt UiTs

lokale lønnspolitikk ble følgende avklart:

Endring av fastsatt lønn kan skje etter to hovedprinsipp:

- Lokale lønnsforhandlinger (HTA pkt. 2.3.3)

- Forhandlinger på særlig grunnlag (HTA pkt. 2.3.4)

Når det gjelder lønnssamtale, jf. HTA kap.3, § 3, pkt. 5 vises det til at alle medarbeidere kan

be om en årlig samtale der også lønn er et tema. Det gis tilbud om lønnssamtaler i forkant av

lokale forhandlinger (pkt. 2.3.3), men samtalen i seg selv gir ingen automatikk i lønnsendring,

jf. over.

Det ble orientert om oppstått personalsak, hvis påstand om mobbing og trakassering. Saken er

rapportert og behandles i linja.

HVO orienterte om at lab.arbeid ble stanset 16.09. pga. bruk av farlige stoffer.

Flere av møtedeltakerne oppfordret til at slike saker blir kjent for øvrige, slik at man kan lære

av slik saker. HVO etterlyste status i «skilt-saken» der det er bedt om merking av dører på de

instrumentrommene som skal stå ulåst.

Støy: organisasjonene tilbakemeldte om arbeidsmiljøproblematikk i forhold til støy. Ass.

Fak.dir. opplyste at saken er merket som «HMS-sak med høg prioritet» og at saken tas opp i


nytt dialogmøte.

7. Eventuelt

Ingen saker ble tatt opp.

Referent:

Hilde Skavdahl

rådgiver

–

[email protected]

77 62 52 39




Dato: 30.09.2015

Sak 47-15

SAK IS IHO 47-15



SAK IS IHO 47-15 Orientering om gjennomgang av studieprogramporteføljen

Viser til SAK IS IHO 32-15 hvor instituttstyret ble orientert om IHOs svar på gjennomgangen av

studieprogramporteføljen. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet har nå behandlet

saken. Fakultetsstyresaken legges frem for instituttstyret til orientering.

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–

Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø Vedlegg:

1 Gjennomgang av studieprogrammer med færre enn 20 studenter



Arkivref: 2015/2084/VWO000

Dato: 10.09.2015

SAKSFRAMLEGG

Til: Møtedato: Sak:Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet 23.09.2015

Gjennomgang av studieprogram med mindre enn 20 studenter


1) Helsefak. ber om en ny evaluering av opptakstall til mastergradsprogram i farmasi i 2018.

2) Helsefak. ønsker å videreføre master i sykepleie. Dette forutsetter godkjenning av 5 nye

studieretninger innen programmet (ABIKO). I påvente av fusjonen med høgskolene i

Harstad og Narvik, ABIKO-utdanningene på masternivå og økt adgang til enkeltemner,

ber Helsefak om en ny evaluering av opptakstall, samt gjennomføringsprosent for master

i sykepleie i 2018.

3) Helsefak. ønsker videreføring av mastergradsprogrammet Telemedisin og e-helse

begrunnet i at dette studium med sin fokus på helserelatert informasjons- og

velferdsteknologi er framtidsrettet og med en stor relevans for utviklingen av framtidens

helsetjeneste, samt at det finnes et sterkt fagmiljø og stor forskningsaktivitet.

4) Helsefak. ønsker at bachelor i tannpleie videreføres begrunnet i at utdanningen er en

viktig bidrag i folkehelse, samt at universitetet har et landsdelansvar for dette

utdanningstilbudet. IKO ser positiv på en fleksibel bruk av undervisningsfasilitetene, men

kan ikke ta opp flere studenter ved instituttet uten utvidelse av undervisningslokalene.

5) Helsefak. ønsker at integrert mastergradsprogram i molekylær bioteknologi legges ned

høsten 2016 forutsatt at alle eksisterende studenter er uteksaminert.

6) Helsefak. ønsker at mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag legges ned

høsten 2015.

7) Helsefak. ønsker at mastergradsprogram i biomedisin videreføres pga. synergieffekten

med andre studieprogram på fakultetet.

Begrunnelse:

I brev fra Utdanningsavdelingen datert 31. mars 2015 ble fakultetene orientert om at

universitetsstyret ønsker å redusere antall studieprogram med få studenter. Målet er en bedre bruk

av ressurser, mer fleksibilitet og med dette en forbedring i studiekvaliteten.

For å nå dette målet er fakultetene bedt om å gjøre gjennomgang av studieprogram med mindre

enn 20 studenter per kull. Utvalgte studieprogram er vurdert med henblikk på følgende kriterier:


Har fakultetet et nasjonalt og/eller regionalt ansvar for studieprogrammet? Er det

muligheter for nasjonal arbeidsdeling?

Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten

Rekruttering, læringsmiljø og studiekvalitet

Strategiske prioriteringer og satsinger

Ved Helsefak. ble følgende studieprogram utvalgt til evaluering:

Master i farmasi (2-årig), IFA

Master i sykepleie, IHO

Master i telemedisin, IKM

Tannpleie – bachelor, IKO

Biomedisin – master, IMB

Medisinske laboratoriefag – master, IMB

Molekylær bioteknologi – master (5-årig), sivilingeniør, IMB

I april inviterte fakultetet de aktuelle instituttene til et møte der det ble orientert om

universitetsstyrets oppdrag, kriterier og prosess for arbeidet med de utvalgte studieprogrammene.

Etter første utforming av dokumentet til UTA ble de aktuelle instituttene invitert til et

oppfølgingsmøte for spørsmål og diskusjon om sluttføring av arbeidet.

Oppsummert prosess ved Helsefak.:

Det ble 23. april gjennomført et møte med aktuelle institutt, prodekan utdanning Mari

Wolff Skaalvik og rådgiver Verena Woltering for gjennomgang av bakgrunn, kriterier og

prosess.

Studieseksjonen ved fakultetet bisto instituttene i arbeidet ved å utarbeide oversikter over

nøkkeltall for de utvalgte studieprogram – og retninger.

Instituttene ble bedt om å gjennomføre en vurdering i henhold til kriteriene i

oversendelsesdokumentet fra UTA.

Instituttene bestemte selv involvering av ansatte.

Frist for levering fra instituttene ble satt til 1. august 2015.

Det ble åpnet for at instituttene kunne be om møter med prodekan og /eller rådgiver

Det ble avviklet et felles møte for gjensidig utvekling av kommentarer og spørsmål våren

2015.

Det er avholdt et oppsummeringsmøte høsten 2015.

Saken presentert i dekanmøte og ledermøte før behandling i fakultetsstyremøte.

I det følgende gis en kort sammenfatning av instituttenes vurderinger. For mer utfyllende

forklaringer er instituttenes svarbrev vedlagt.

1. Institutt for farmasi: Master i farmasi (2-årig)

I 2012 ble instituttets 5-årige integrerte mastergradsprogram lagt om til en 3-årig bachelor- og

et 2-årig mastergradsprogram (3+2 modell). Studenter som ble tatt opp til det integrerte

mastergradsprogrammet avslutter studiet i tråd med programmet. Fra og med høsten 2015 tas

det opp både eksterne og interne mastergradsstudenter, og man forventer at antall

studieplasser (35) fylles.


Institutt for farmasi konkluderer med at opptakstallene til mastergradsprogrammet i farmasi

har ikke har vist et rett bilde grunnet overgangen fra et integrert mastergradsprogram til et 2-

årig mastergradsprogram.

Fakultetet slutter seg til instituttets konklusjon og ber om en ny evaluering av opptakstall,

samt gjennomføringsprosent ved et senere tidspunkt.

2. Institutt for helse- og omsorgsfag: Master i sykepleie (2-årig)

Studenter, arbeidsgivere og helsepolitiske føringer etterspør mulighet for klinisk rettede

masterprogram. Fra IHO bemerkes det at det er stor interesse for programmet, men at

potensielle studenter i liten grad får tilrettelagt for studieforløp fra arbeidsgiver, anses som

hovedgrunn til «ikke møtt» og «sluttet» på 2013-kullet.

Det pågår arbeid med utvikling av de kliniske videreutdanningene ABIKO (utdanning av

spesialsykepleiere innen anestesi, barnesykepleie, intensiv, kreft og operasjon) til studieforløp

på masternivå (ABIKO-masteren). Arbeidet legger opp til at videreutdanningene gjøres om til

kliniske studieretninger innen mastergradsprogram i sykepleie.

Studietilbudet master i sykepleie er det eneste i Nord-Norge, og planlegger fra høsten 2016 et

oppdatert tilbud som inkluderer tidligere videreutdanninger i spesialsykepleie (ABIKO).

Således oppfyller studieprogrammet UiTs definerte satsingsområde om å kunne tilby

langsgående løp fra bachelor til master for de sykepleiefaglige helsefaggruppene som

utdannes ved universitetet. Denne omstillingsprosessen følger en nasjonal trend, men det er

nasjonalt ikke opplagt hvilke andre universiteter programmet kan samordnes med.

NOKUTs kvalifikasjonskrav til fagmiljø for masterprogram i sykepleie er oppfylt slik

programmet framstår i dag.

Rekrutteringssituasjonen, gjennomføring og frafall, samt ivaretakelse av helhet og

sammenheng i programmet og sikring av læringsmiljø, er satt på dagsorden i den pågående

revideringen, som omhandler ABIKO. Instituttet ser også et større behov for enkeltemner i

utdanningstilbudet.

Revidering av mastergradsprogrammet i sykepleie inkludert utvikling av kliniske

videreutdanninger på masternivå er en stor pågående prosess ved IHO. Fakultetet ønsker å se

helhetlig på de to programmene master i helsefag og master i sykepleie, med alle

underliggende studieretninger. Prosessen kan ikke fullføres før fusjonen med HiH og HiN er

gjennomført.

3. Institutt for klinisk medisin: Master i telemedisin og e-helse (2-årig)

Mastergradsprogrammet i telemedisin og e-helse tilbys gjennom et samarbeid mellom

Helsefak, NT-fak og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) med en fast

dimensjonering på 10 studieplasser per fakultet. Studietilbudet er unikt i Norge.

Undervisningen er forskningsbasert og forankret i sterke fagmiljøer på UiT og UNN og har et

tett samarbeid med NST. Vurdert etter antall publikasjoner og disputaser er

forskningsgruppen «Telemedisin og e-helse» svært produktiv, og det legges vekt på at

forskningen videreformidles til studentene.


Nasjonalt er det store strategiske satsinger på helse-IKT området. Det vil derfor være et stort

behov nasjonalt og regionalt for kompetanse innen IKT og helse. Masteroppgaver og ph.d.-

prosjekter innenfor fagområdet telemedisin og e-helse omhandler aktuelle problemstillinger,

og er samfunnsmessig nyttige. Utdannede mastergradsstudenter har fått relevante stillinger.

I mandatet for den framtidige organiseringen av NST som nasjonalt senter innen e-helse

(vedtatt 19.05.15, se vedlegg) tillegges samarbeidet med UiT og masterprogrammet i

telemedisin og e-helse spesiell vekt. Forskningsgruppen har utstrakt samarbeid med flere

klinikker på UNN, journalleverandøren DIPS ASA og det pågående FIKS- og medisinsk

kurve-prosjektet i Helse Nord. Det bidrar til at undervisningen på masterprogrammet blir

forankret i problemstillinger med relevans for Helse Nord, UNN og det kliniske praksisfeltet.

Videre har Helsedirektoratet etablert en overordnet strategi på teknologievalueringsmetoden

Health Technology Assessment (HTA). I forhold til dette oppretter NST 8-10 nye stillinger. I

den forbindelse samarbeider Telemedisin-programmet med NST om opprettelsen av et eget

kurs i HTA som en del av mastergradsprogrammet. Planlagt oppstart er høsten 2017.

Fakultetet ser svært positivt på det nære samarbeidet mellom NST og UiT på dette området.

Det er nødvendig at det aktuelle fagmiljøet ved Helsefak og NT videreutvikler

masterprogrammet i nært samarbeid med relevante kompetansemiljøer i helsetjenesten for å

sikre kvalitet og relevans. Teknologi er en sentral driver i endringer i helsetjenesten.

Fakultetet ønsker å se nærmere på hvordan samarbeidet mellom vår sektor og helsesektoren

kan styrkes på dette området.

Forskningsgruppen i telemedisin utvikler for tiden et enkeltemne på masternivå («Teknologi

og innovasjon i helse- og omsorgssektoren») jf. strategisk bevilgning fra Universitetsstyret.

Emnet er på 10 studiepoeng og starter høsten 2016. Det vil være åpent for studenter som har

fullført en bachelorutdanning eller tilsvarende innen helsefag, samfunnsvitenskap, realfag

eller teknologi. Emnet har et naturlig utspring i fagene som undervises på

mastergradsprogrammet i telemedisin og e-helse og vil bidra til en økt

studiepoengproduksjon. Det forventes også en økning i søkertallet til mastergradsstudiet,

ettersom emnet anses som en inngangsport.

Mastergradsprogrammet undervises på engelsk, og bidrar til rekruttering av internasjonale

studenter fra Afrika, Asia og Europa. Seksjon for internasjonalisering har fått en ekstra

bevilgning til rekrutteringsarbeid mot UiTs teknologiorienterte engelskspråklige

mastergradsprogram ˗ 2 innen helse og 5 innen realfag. Arbeidet har startet høst 2015 og

Telemedisin og e-helse er en del av dette. Seksjon for formidling ved Helsefak har bidratt til å

lage en rekrutteringsplan for norske søkere for studieåret 2015/2016. Det er utformet en

rekrutteringsplan for 2015 (se vedlegg).

Studieprogrammet har vist seg å være mer populært blant studenter med en helsefaglig

utdanningsbakgrunn enn blant studenter fra tekniske studieretninger. Helsefak og NT-

fakultetet ble derfor enig om å se bort fra den opprinnelige studieplassfordelingen mellom

studieretningene. Ledige studieplasser som egentlig tilhører NT-fak, kan nå fylles opp med

helsefaglige studenter. Denne praksisen ble tatt i bruk høsten 2015 og opptakstallet ligger i år

på 17 studenter. Helsefak støtter denne praksisen og en videreføring av studiet ut fra

samfunnsmessig betydning og fremtidsretning.


Med henblikk til utviklingen i helsesektoren vil det være behov for personell med god

kompetanse innenfor IKT og helse. Fakultetet anser mastergradsprogrammet «Telemedisin og

e-helse» som framtidsrettet med en viktig betydning for å danne den etterspurte kompetansen.

4. Institutt for klinisk odontologi (IKO): treårig bachelor i tannpleie

Tannlegeutdanningen startet opp i 2004 og TANN-bygget ble tatt i bruk i 2007. Kapasiteten

på Universitetstannklinikken (UTK) der studentene får sin kliniske opplæring er på 60

behandlingsstoler. Kapasiteten var planlagt ut fra at den skal kunne gi undervisning til 3

årskull på 40 tannlegestudenter og 2 årskull på 12 tannpleierstudenter. Etter fusjonen med

høgskolen, og innflytting til TANN-bygget i 2009 er tannpleierutdanningen forlenget slik at

den nå er en 3-årig bachelorutdanning med all opplæring på UTK. Det er allerede

plassproblemer etter som instituttet nå har 3x40 tannlegestudenter og 3x12

tannpleierstudenter som skal dele på 60 behandlingsstoler.

Dersom det skal tas opp flere studenter, må undervisningslokalene utvides. Troms

fylkeskommune, som eier bygget, har planer om utvidelse, men det er foreløpig ikke gjort

forpliktende vedtak i denne saken. I tillegg til økt husleie må man regne med å betale

kostnadene for behandlingsstoler og annet utstyr til utvidelse av klinikken, samt kostnader til

ombygging.

Opptak av studenter ved IKO er dimensjonert i tråd med undervisningsfasiliteter og utstyr på

universitetstannklinikken. Den faglige kompetansen ved instituttet dekker både tannpleie- og

tannlegeutdanningen, og er i samsvar med NOKUTs krav.

Ut fra kapasiteten på undervisningsfasiliteter, er det ikke mulig å ta opp flere studenter til

tannpleieutdanningen. IKO ser på muligheten for å øke kapasiteten på tannpleierutdanningen i

takt med at behovet for utdanning av tannleger kan gå ned, men dette vil være uheldig

økonomisk. Studiepoengfinansieringen for 1 tannlege pr år er kr. 145.000 og for 1 tannpleier

er kr. 53.000. En omlegging fra 10 tannleger til 10 tannpleiere reduserer inntekten til

universitetet betydelig.

IKO ønsker bedre markedsføring og et fleksibelt studietilbud på masternivå for tannpleiere.

Sistnevnte kan ivaretas gjennom studiet master i helsefag – flerfaglig studieretning.

Helsefak vurderer opprettholdelse av tannpleierutdanningen som viktig, også innenfor

gjeldende kapasitet. UiT er det eneste utdanningsinstitusjon nord for Bergen som tilbyr

tannpleieutdanning, og har dermed et landsdelsansvar. Behovet for tannpleiere i regionen er

stort.

5. Institutt for medisinsk biologi:

Master i molekylær bioteknologi (sivilingeniør) (5-årig)

Master i medisinske laboratoriefag (2-årig)

Master i biomedisin (2-årig)

Mastergradsprogrammet i molekylær bioteknologi

Mastergradsprogrammet i molekylær bioteknologi har ikke hatt opptak siden 2010.

Studieprogrammet legges ned når den siste gjenværende studenten har avlagt

mastergradseksamen (våren 2016).


Mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag

Mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag er et mastergradsprogram for

bioingeniører og skal gi spesialisering og økt kompetanse i takt med den metodologiske

utviklingen, i tillegg til videreutvikling av bioingeniørfaglige oppgaver innen de medisinske

laboratoriene. Programmet ble opprettet med mye faglig overlapp med

mastergradsprogrammet i biomedisin, men det ble også opprettet to fleksible nettstøttede

enkeltemner innen spesialfelt for bioingeniører, MBI-3102 Immunhematologi og

transfusjonsmedisin (10 stp), og MBI-3104 Metodevalidering (10 stp).

IMB vil legge ned mastergradsprogrammet i medisinske laboratoriefag og ønsker å opprette

fleksible enkeltemner som på sikt kan bli et nytt masterprogram for bioingeniører.

Mastergradsprogrammet i biomedisin er nå åpnet for bioingeniører som ønsker å fortsette

med en forskerkarriere.

Mastergradsprogrammet i biomedisin

UiT er alene i landsdelen om å tilby et mastergradsprogram i biomedisin. Biomedisin er et fag

som gis til flere studieprogrammer i tillegg til de rene biologiprogrammene. Fagmiljøet driver

forskning og tilbyr undervisning i biomedisin (fysiologi, cellebiologi, genetikk, histologi,

molekylærbiologi, anatomi, immunologi, mikrobiologi, farmakologi og toksikologi etc.) i en

rekke studieprogram innen medisin, odontologi og helsefag – både på bachelor-, master- og

ph.d.-nivå. Fagmiljøet ved IMB vil derfor videreføres uavhengig av et mastergradsprogram i

biomedisin eller ikke.

IMB kan tenke seg å annonsere noen enkeltemner på nasjonalt nivå undervist av en

institusjon eller som et samarbeid mellom flere institusjoner.

De typiske folkesykdommene og eksisterende nasjonale forskningsstrategier gjør det viktig at

man opprettholder gode studietilbud innenfor biomedisin, helse og bioteknologi. IMB gir

undervisning i basal biomedisin til et flertall av helsefaglige studier ved fakultetet. Master i

biomedisin er derfor viktig for rekruttering til ph.d. stillinger og av fremtidige ansatte i

undervisningsstillinger innen biomedisin ved Helsefak.

IMB har over 200 ansatte i ulike stillingskategorier, både i faste og midlertidige stillinger.

Instituttet har 11 forskningsgrupper som publiserer forskning av høy internasjonal kvalitet.

Mastergradsprogrammet i biomedisin er basert på forskningsaktiviteten til de ulike

forskningsgruppene ved IMB og flertallet av forskningsgruppene er involvert i programmet.

NOKUTs kompetansekrav innfris av instituttet.

Antallet studenter på master i biomedisin har vært lavt til tross for høye søkertall. Antallet

utenlandske søkere er høyt, men få av de som tilbys studieplass starter på studiet. Årsakene til

dette er uklare, men kostnadsnivået i Norge er trolig en del av forklaringen.

Antallet interne søkere har vært lavt. Dette skyldes at bachelorprogrammet i biomedisin er

relativt nytt, med første opptak i 2010. De siste årene har antall studenter på bachelornivå økt,

noe som forventes å føre til en økning i antall studenter på masternivå.

IMB planlegger følgende konkrete tiltak:


Bedre informasjonen på studiesiden og få tydeligere frem mulige tema på

masteroppgavene og hvilke jobbmuligheter som finnes

Etablere et alumninettverk for å spre informasjon om hvilke yrker/jobber som er mulig

etter et slikt studium

Øke fokus på allmennrettet formidling av forskningen som gjøres av masterstudentene

Knytte bachelorstudentene tettere sammen med masterstudentene for å skape et bedre

læringsmiljø, både sosialt og faglig ved at masterstudentene kan være med i

undervisningen av bachelorstudentene

Gjøre programmet enda mer attraktivt for utenlandske studenter ved å endre eksamen på

enkeltemnene fra bestått/ikke bestått til karakterer

Etablere gode utvekslingsavtaler med utvalgte relevante utenlandske institusjoner

Bortsett fra aluminettverket vil alt kunne gjøres innenfor egne rammer, og med ressurser og

kompetanse fra formidlingsseksjonen ved Helsefak. De fleste tiltak vil iverksettes allerede

høst 2015/vår 2016, mens utvekslingsavtalene og alumninettverk vil ta noe lenger tid å få på

plass.

Fakultetet understreker at undervisning i biomedisin er en viktig del av utdanninger i medisin,

odontologi og helsefag. Master i biomedisin er derfor et viktig rekrutteringstiltak for ph.d.

stillinger og fremtidige ansatte i undervisningsstillinger innen biomedisin ved Helsefak.

Arnfinn Sundsfjord

dekan

Kjetil Kvalsvik

fakultetsdirektør

Saksbehandler: rådgiver Verena Woltering

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

Vedlegg:

Svar fra IFA

Svar fra IHO

Svar fra telemedisin ved IKM, samt innspill 8. september 2015

Svar fra IKO, samt innspill 8. september 2015

Svar fra IMB




Dato: 30.09.2015

Sak 48-15

SAK IS IHO 48-15



SAK IS IHO 48-15 Behov for oppgradering og nyinnkjøp av IKT-utstyr ved IHO

Programstyret for Bachelor i sykepleie ber instituttstyret om å diskutere behovet for oppgradering

og nyinnkjøp av IKT-utstyr ved IHO. Forslag til utbedring fra programstyret for Bachelor i

sykepleie legges frem for instituttstyret til orientering.


Instituttstyret tar saken til orientering og ber om at administrasjonen videreformidler behovet til

Det helsevitenskapelige fakultet og IT-avdelingen ved UiT.

Nina Emaus

instituttleder

–

Vibeke Guddingsmo

kontorsjef

–




Deres ref.:

Vår ref.: Marta Grongstad

Dato: 30.09.2015

Til Instituttstyret ved IHO

Behov for oppgradering og nyinnkjøp av IKT utsyr ved IHO

I møte i Programstyret bachelor i sykepleie 30.09.15, ble forholdene rundt IKT utstyr

ved MH diskutert. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark og sykepleierutdanningen i

Hammerfest er det fortsatt ikke tilgang til møterom med plass til lærergruppen på 35

ansatte i Tromsø. Dette gjelder også for å kunne ha møter med ansatte ved

desentralisert utdanning (DSU) i Salangen, Bardufoss, Finnsnes og Nordreisa. Problemet

er at det ikke finnes IKT utstyr som muliggjør slike møter. Det er prøvd ut Skype

løsninger som rigges opp til hvert møte. Disse løsningene har fungert dårlig, fordi det

finnes bare et kamera, en mikrofon og et dårlig lerret/tavle (ingen skjermer). Dette

fører til at planlegging og gjennomføring av felles møter for ansatte blir særdeles

utfordrende.

Programstyret mener det er veldig uheldig at de dårlige IKT forholdene vanskeliggjør

samarbeid rundt utdanning og forskning på tvers av campus Tromsø og Hammerfest

samt til enkeltlærere ved DSU. Dette fører igjen til unødige reisekostnader til Tromsø og

ansattes bruk av tid. Et møte i Tromsø tar ofte en hel arbeidsdag pga. lange avstander.

Når det gjelder muligheter for møter mellom lærergruppene i Hammerfest og Tromsø,

så fungerer det digitale utstyret, så dårlig at slike møter unngås. Dette er uheldig da det

er et stort ønske om å samarbeid mer på tvers mellom campusene.

Programstyret vil påpeke at dagens IKT utstyr/mangel på utstyr fungerer så dårlig at

felles fag- og personaldager for alle ansatte ved IHO ved campus Tromsø og Hammerfest

vanskelig lar seg gjennomføre. Instituttet hadde personaldag 18. september og

erfaringene med IKT utstyrer var så dårlig at ansatte både i Tromsø og Hammerfest

evaluerte det som særdeles utfordrende.


Fra 1. januar 2016 er IHO fusjonert med to nye campus i Narvik og Harstad. Vi ber

instituttstyret om å diskutere saken og etterspørre fremdrift. Vi mener at følgende

forhold må komme på plass så fort som mulig og innen 1. januar 2016:

Minimum et stort møterom med IKT utstyr som muliggjør møtevirksomhet

mellom alle fagansatte ved campus Hammerfest, Tromsø, Harstad og Narvik. Det

kreves installasjon av datautstyr, skjermer, kamera og lyd som muliggjør dialog

og sikrer god kvalitet. (med plass til 35 ansatte i Tromsø.)

Et stort auditorium med permanent fast IKT utstyr, slik at felles fagdager og

personaldager for alle ansatte ved alle de fire campusene kan delta.

På vegne av programstyret bachelor i sykepleie

Marta Grongstad Siw Blix

Studieleder Ass. instituttleder

Documents

MØTEINNKALLING - uit.no teinnkalling IS IHO 07.10.2015... · PDF fileSAK 29-15 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (ref. 2015/728) Innstilling til vedtak: Instituttstyret