VeronikaPaulsen,KristinThorshaugogBeritBerg

MøtermellominnvandrereogbarnevernetKunnskapsstatus

 

 

 

MangfoldoginkluderingNTNUSamfunnsforskning

Postadresse: NTNU Samfunnsforskning, 7491 Trondheim Besøksadresse: Dragvoll Allé 38 B, Trondheim Telefon: 73 59 63 00 Telefaks: 73 59 66 24 E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no Web: www.samforsk.no Foretaksnr. NO 986 243 836 NTNU Samfunnsforskning AS Mangfold og inkludering August 2014 ISBN: 978-82-7570-382-6 (web-utgave) ISBN: 978-82-7570-381-9 (trykket rapport) Foto: Kai Myhre Trykk: NTNU Trykk

iii

ForordKunnskapen om innvandrerbefolkningens møter med barnevernet har øktbetydeligdesisteårene.Sidenvi i2007fikkdenførstekunnskapsoversiktenpåfeltet, har omfanget av nye publikasjoner gjort at vi nå kan presentere enoppdatert kunnskapsoversikt med mer enn 200 nye titler. Dennekunnskapsstatusen er en del av prosjektetMyter eller realiteter?Møtermellominnvandrere og barnevernet. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Barne‐,ungdoms‐ og familiedirektoratet» i perioden 2013‐2016. Litteraturen sompresenteres er basert på brede søk i ulike databaser. I tillegg har vi inkluderterfaringsbasert materiale som formidler «god praksis» og «gode prosesser».Dette materialet har etter vårt skjønn stor betydning når det gjelder å forståbarnevernets møter med ulike minoritetsgrupper. Samlet sett inneholderoversikten derfor både artikler, rapporter, evalueringer, utredninger,doktoravhandlinger,masteroppgaver,bøkerogbokkapitler.Fokuspånorskeerfaringerharværtutgangspunktetforutarbeidingenavdennekunnskapsstatusen. Barnevernmåforståskontekstuelt,ogdablirbarnevernetsrolle i en norsk samfunnsmessig kontekst en viktig ramme for forståelsen avinnvandreres møter med barnevernet. Materialet som presenteres er derfor iførste rekke basert på norsk forskning og norske erfaringer. I tillegg har viinkludert noen sentrale arbeider fra andre nordiske land og fra internasjonalforskning. Vi har måttet være selektive, for også internasjonalt er dette etterhvertblittetstortfeltogetsentralttema.Deninternasjonalelitteraturensomertattmedvurderesåhaoverføringsverdi,selvomdenerbasertpåerfaringerfralandmed annen lovgiving, andre velferdsordninger og andre samfunnsmessigeforhold. Et eksempel er litteratur om kulturelle, språklige og kommunikativeutfordringerimøtermellominnvandrereogbarnevernet.Arbeidet med kunnskapsstatusen er gjennomført av Veronika Paulsen, KristinThorshaugogBeritBerg.Viviltakkebådeoppdragsgiverogreferansegruppaforprosjektetforgodeinnspillunderveisiprosessen.Trondheim30.september2014VeronikaPaulsen KristinThorshaug BertBerg

v

Innholdsfortegnelse

1INNLEDNING.......................................................................................................................1 

1.1 Innvandrerbefolkningen og barnevernet .................................................................................................. 3 

1.1.1  Overrepresentasjon – forklaringsfaktorer ........................................................................................... 3 

1.1.2  Utfordringer for barnevernet ............................................................................................................... 5 

2KOMMUNIKASJONOGSAMHANDLING......................................................................9 

2.1 Fortolkning ............................................................................................................................................ 10 

2.1.1  Kultur som forklaringsfaktor .............................................................................................................. 10 

2.1.2  Et normativt barnevern ...................................................................................................................... 16 

2.1.3  Kulturell kompetanse og kultursensitivitet ........................................................................................ 17 

2.2 Tillit ....................................................................................................................................................... 19 

2.3 Språk og tolkebruk ................................................................................................................................. 23 

2.4 Rettssikkerhet og likebehandling ........................................................................................................... 27 

3TILTAK..............................................................................................................................31 

3.1 Omfang av tiltak .................................................................................................................................... 31 

3.1.1  Hjelpetiltak ......................................................................................................................................... 33 

3.1.2  Omsorgstiltak ..................................................................................................................................... 36 

3.1.3  Tiltak for enslige mindreårige ............................................................................................................ 38 

3.2 Ettervern ............................................................................................................................................... 40 

3.3 Begrunnelse for tiltak ............................................................................................................................ 41 

3.4 Effekter av tiltak .................................................................................................................................... 42 

4ENSLIGEMINDREÅRIGEFLYKTNINGER.................................................................47 

4.1 Bosetting av enslige mindreårige ........................................................................................................... 47 

4.2 Flyktningfaglige og barnevernfaglige perspektiver .................................................................................. 49 

4.3 Internasjonal og nasjonal lovgivning ...................................................................................................... 50 

4.4 Bo‐ og omsorgstilbud ............................................................................................................................. 52 

4.4.1  Utvikling i bo‐ og omsorgstilbud ........................................................................................................ 53 

4.4.2  Valg av tilbud...................................................................................................................................... 54 

4.4.3  Ulik hjemling av tiltak ......................................................................................................................... 55 

4.4.4  Statsrefusjoner ................................................................................................................................... 56 

vi

4.4.5  Politiske føringer ................................................................................................................................ 58 

4.4.6  Behov for lovendring .......................................................................................................................... 59 

4.5 Arbeid med enslige mindreårige flyktninger ........................................................................................... 59 

4.5.1  Omsorgsbehov ................................................................................................................................... 59 

4.5.2  Omsorgsarbeid ................................................................................................................................... 61 

4.5.3  Enslige mindreåriges relasjon til barnevernet ................................................................................... 63 

5OPPSUMMERINGOGANBEFALINGER.....................................................................65 

5.1 Innvandrerbefolkningen og barnevernet ................................................................................................ 65 

5.2 Kommunikasjon og samhandling ............................................................................................................ 66 

5.3 Tiltak ..................................................................................................................................................... 67 

5.4 Enslige mindreårige flyktninger .............................................................................................................. 69 

5.5 Anbefalinger .......................................................................................................................................... 70 

REFERANSER......................................................................................................................73 

 

1

1 InnledningDenne kunnskapsstatusen gir en oversikt over forskning og annen relevantlitteratursombeskrivermøtermellombarnevernetoginnvandrere.Rapportenerendelavetstørre forskningsprosjektsomNTNUSamfunnsforskningutførerpåoppdragfraBarne‐,ungdoms‐ogfamiliedirektoratet.Prosjektet,somhartittelenMytereller realiteter?Møtermellom innvandrereogbarnevernet, skalbidra til åvidereutvikle og forbedre arbeidet med barn, unge og familier medinnvandrerbakgrunn,herunderatminoritetsperspektivetistørregradintegreresi barnevernets tjenester. Arbeidet omfatter tre delprosjekter med følgendefokusområder; i) kommunikasjon og samhandling, ii) bruk av barneverntiltakblant barn og unge med innvandrerbakgrunn og iii) bosetting av ensligemindreårigeasylsøkere.Vi har forholdt oss til temaene i de nevnte tre delprosjektene i utviklingen avkunnskapsstatusen.Under«Kommunikasjonogsamhandling»harviblantannetsøkt etter litteratur om kommunikasjonsforløp og samhandling og hva sompåvirker dette, brukermedvirkning og ivaretakelse av det minoritetsetniskeperspektivet i barnevernet.Under«Brukavbarneverntiltak»harvi fokusertpåomfangavbarneverntiltakblantulikeminoritetsgruppersamtårsakenetiltiltakog begrunnelse for valg av tiltak. Under «Bosetting av enslige mindreårigeflyktninger»harviktige temaerværtbosettingsprosesser,bo‐ogomsorgsbehovog‐løsninger, føringerfraaktuellelovverkoggruppensrelasjontilbarnevernet.Her har vi valgt å innlemme noe av forskningen tilknyttet ensligemindreårigeasylsøkere,damyeavden tilgjengelige litteraturen fokusererpåasylsøkerfasenogimindregradtarforsegbosettingsfasenogtidenetterbosetting1.Viharbenyttetulikemetoderogdatabaserforsøketterlitteratur.Itilleggtilsøkiulike tidsskriftdatabaser som Bibsys og Idunn, har vi deltatt på relevantekonferanser2,workshopsogkongresserhvorviharinnhentetkunnskapombådenye publikasjoner, pågående prosjekter og praksiseksempler. I tillegg har viaktivt brukt litteraturlister fra publikasjoner til å ”nøste videre” til bådemasteroppgaver, doktoravhandlinger, praksisrapporter, evalueringsrapporterosv.Påetfeltdermanhelteksplisittetterlyserpraksisnærkunnskap,harvisett

1DeleravtekstenikunnskapsstatusenerhentetfraforeliggenderapporterfraNTNUSamfunnsforskning.SeThorshaug,SvendsenogBerg(2010)ogThorshaug,Paulsen,RøeogBerg(2013).2 Vi har blant annet deltatt på Nordic Migration Research‐ konferansen i København, den nordiskekonferansenmotbarnemishandlingogomsorgssviktiNuukogpåNorskBarnevernkongressiOslo.

2

detsomviktigåinkludereetbredtspekteravlitteratur–bådepublikasjonersomoppfyller strenge krav til vitenskapelighet og rapporter basert på lokaleerfaringer, forsøksvirksomhet og eksempler på «god praksis» og «godeprosesser».Medbakgrunniatdetsenesti2007bleutarbeidetenkunnskapsstatuspådettefeltet (Holm‐Hansen,HaalandogMyrvold2007), har vi valgt hovedsakelig å senærmere på forskning fra perioden 2007‐2014. Det har likevel på enkelteområderværtaktueltågå inni litteratursomereldreenndette,særligderdeteksistererlite litteraturavnyeredato.Nårdetgjelderlitteratursomomhandlerflyktningrelatertetema,erdetdesisteårenegittutbådekunnskapsoversikterograpporter som viser stort omfang og bredde på dette feltet (Berg og Valenta2008; Brekke mfl 2010; Lidén mfl. 2011). Mye av det som er omtalt i dissekunnskapsoversiktene har relevans for feltet barnevern og innvandring og ermed i denne kunnskapsstatusen. For et bredere søk på flyktningrelaterte temahenvisesdettilreferanseneover.Kunnskapsstatusenerbasertpåuliketyperlitteraturkilder:i)Lovverk,rundskrivog veiledere, ii) stortingsmeldinger, offentlige utredninger, handlingsplaner ogøvrige offentlige strategidokumenter, iii) forskning og utviklingsarbeid ogegenrapportering fra prosjekter, og iv) doktorgradsavhandlinger ogmaster‐ oghovedfagsoppgaver fra samfunnsvitenskapelige fagområder. Hovedfokus harværtforskningoglitteraturidetnorskelandskapet,ogdeterogsåihovedsakdetnorske systemet som presenteres og vurderes. Vi har imidlertid også settnærmerepå nyere studier fraNorden ogNederland, somhar velferdssystemersom til en viss grad ligner vårt eget, og forskning i den engelskspråkligelitteraturen,blantannetfraStorbritannia,USAogCanada.Iforskningogdebatterpådettefeltetbenyttesoftebegrepersom«innvandrer»,«minoritetsspråklig»og«minoritet»utenatdetgjøresennærmereavklaringavbegrepenes innhold. Det er viktig å være bevisst på at begrepet «innvandrer»omfatter en svært heterogen gruppe, både når det gjelder nasjonalitet oginnvandringsgrunn. Det er tidligere blitt påpekt at begrepet ofte benyttes til åbetegne personer som er synlig annerledes enn majoritetsbefolkningen(Gullestad2002).Vivelgeridennekunnskapsstatusenåbenytteenvidforståelseav begrepet, og inkluderer både innvandrerbarn, det vil si barn som er født iutlandet,ognorskfødtebarnmedtoutenlandsfødteforeldre.Videreinkluderervialle nasjonaliteter og innvandringsgrunn, da vi anser det som viktig å belyseheterogeniteten i gruppen. Det er likevel en realitet at mye av den offentligediskusjonen og tilgjengelige studier fokuserer på såkalte «ikke‐vestlige»

3

innvandrere3 (Hofman 2011). Hofman (ibid) påpeker at det er behov for merkunnskapomnyeinnvandrergrupper,foreksempeldenøkendeandelenfamilierfraØst‐Europa.

1.1 InnvandrerbefolkningenogbarnevernetFremtil1960‐årenevarNorgeet landmedstørreemigrasjonenn immigrasjon.Depåfølgende50årenehardettebildetblittkraftigendret,blantannetgjennomperiodermedarbeidsinnvandringpå1960‐og1970‐talletogigjenpå2000‐tallet,ogmedøkteankomsteravflyktningerogasylsøkerefra1980‐tallet(BrochmannogKjeldstadli2008).Idagutgjørinnvandrere12prosentavbefolkningen,mensnorskfødtemed innvandrerforeldreutgjør ioverkantav toprosent4.En relativtstor del av innvandrerbefolkningen er barn og unge, hvor 24 prosent er 19 åreller yngre5.Noenerkommet som flyktningerog asylsøkere, alene somensligemindreårige eller som medfølgende barn. Enkelte er født i Norge avinnvandrerforeldre, noen er gjenforentmed sin familie i Norgemens andre erbarnavarbeidsinnvandrere6.1.1.1 Overrepresentasjon–forklaringsfaktorerBarnogungemedminoritetsbakgrunn,særlig førstegenerasjonsinnvandrere,eroverrepresentertibarnevernstatistikkeniNorge(AllertsenogKalve2006;Kalveog Dyrhaug 2011), både når det gjelder hjelpetiltak og omsorgsovertakelser.Mens 6,7 prosent av innvandrerbarn og 5,1 prosent av norskfødte barn medinnvandrerforeldre hadde barnevernstiltak i 2009, hadde bare 2,9 prosent avbarnuten innvandrerbakgrunn tiltak (KalveogDyrhaug2011).Bakgrunnen fordettediskuteresilitteraturenogidenoffentligedebatten.Pådenenesidenstillesdetspørsmålomoverrepresentasjonenhandleromenhøyeresannsynlighet foromsorgssvikt.Pådenandresidensnakkesdetombarnevernetsfokusområderogom klientifisering og passivisering gjennom «avhengighetsskapendeintegreringsarbeid» (Wikan 1995; Aadnesen 2012). De ulike retningene i

3 Dikotomien vestlig/ikke‐vestlig kritiseres blant annet for å overse de store interne forskjellene ikategoriene,ogogsåfordi«ikke‐vestlig»opplevessomenrestkategorimedennegativkonnotasjon.4Sehttp://www.ssb.no/innvbef/.InnvandrereomfatterherbosatteiNorgesomerfødtiutlandetavtoutenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldreomfatterherpersonerfødtiNorgeavtoutenlandsfødteforeldreogfireutenlandsfødtebesteforeldre.5Detteinkluderernorskfødtemedinnvandrerforeldre.StatistikkinnhentetfraSSB.6Denstørstegruppeninnvandrerei2013komfraPolen(SSB2013).

4

litteraturen kan kobles til ulike forklaringsfaktorer hvor vi hovedsakelig kanskillemellomi)kulturelleogminoritetsrelatertefaktorer,ii)levekårsfaktorerogiii) flyktningspesifikke faktorer (Thorshaug, Svendsen og Berg 2010). De ulikeperspektivene er ikke gjensidig utelukkende. For å forstå en konkretbarnevernsakerdetviktigåhaenbredforståelsederdetkanværeelementerfrasamtligeavfaktorene.Kulturelle ogminoritetsrelaterte faktorer fokuserer, implisitt eller eksplisitt, påkulturogmøtermellomkultureribarnevernsrelatertarbeid(BergogBerg2002).Dette handler om alt fra «kulturelle misforståelser» til ulike forståelser ogfortolkninger av hva som representerer «god omsorg» (Aadnesen og Hærem2007; Vike og Eide 2009). Det omfatter også ulike perspektiver på kjønns‐ oggenerasjonsroller og relasjonen mellom den private og den offentlige sfæren(Berg og Berg 2002; Lauritsen og Berg 2004; Kristiansen 2014). En sentralutfordringkanknyttestilhvabegrepetkulturinnebæreroghvordanforståelserog forklaringer koblet til kultur blir en universalforklaring for det vi harproblemermedåforstå(Berg2010).Innenfordetteperspektivetserenogsåpåforholdetmellommajoritetogminoritetoghvordandikotomien«oss/deandre»påvirker relasjonenmellom ansatte i barnevernet ogminoritetsfamiliene (Berg2010;Østby2011;Persson2014).LevekårsfaktoreromhandlerdetfaktumatinnvandrerbefolkningenrepresentererensosialogøkonomiskunderklasseiNorge.Medgenereltlaveresysselsettingoginntekt enn den øvrige befolkningen utsettesmange innvandrerfamilier, særligfrasåkalteikke‐vestligeland,forvedvarendefattigdomogtilhørendeproblemer(Øya, Grødem og Krange 2006; Blom og Henriksen 2008; Bhuller og Aaberge2010). Studier viser at barn som vokser opp i familier med flere negativelevekårsfaktorer har større sannsynlighet for å omfattes av barneverntiltak(Andenæs 2004; Kojan 2011; Sandbæk 2002). Her vil ofte flere dimensjoner –som kjønn, klasse, nasjonalitet, helse, inntekt og bosituasjon – kunne påvirkebehov forbarnevernstiltak.Med andreord snakkervi om interseksjonelle ellersammenkobledefaktorersomsamletpåvirkerfamilierslevekår(NOU2012:15).Flyktningrelatertefaktoreromhandlerkonsekvenseravkrig,flukt,langeoppholdiasylmottak,eksilsituasjonogeventuellrepatriering,oghvordandettepåvirkerpsykiskhelse,foreldrekompetanseogbarnsomsorgssituasjon(Varvin2003;BergogValenta2008;Berg2010).Desisteårsankomsteravmedfølgendeogensligemindreårigeflyktningerogasylsøkererepresentererenøktutfordringforansatteibarnevernrelatertarbeid.Gjennomstudieruttrykkesbekymringforsituasjonentil barn og unge som bor på asylmottak. Flere setter spørsmålstegn ved om

5

ansatte i barneverntjenesten har kompetanse og kapasitet til å møte deflyktningspesifikkeutfordringenetilknyttetdennegruppen,bådeiasylprosessenog etter bosetting (Engebrigtsen 2002; Lauritsen, Berg og Dalby 2002; Hjelde2003;Oppedal,SeglemogJensen2009;EideogBroch2010;Lidénmfl.2013).Samlet illustrererdeulike forklaringsfaktorenemangfoldetavproblemstillingerogutfordringerbarnevernansatteståroverforiarbeidetmedminoritetsfamilier.Barnogungemedminoritetsbakgrunnmøterdesammeutfordringenesombarnog unge generelt, men de er i tillegg ofte utsatt for noen særlige belastninger.Ansatte i barnevernetmåderfor forholde seg til særegneproblemstillingerhosbåde barn og foreldre, hvor det er store variasjoner med henhold tilinnvandringsbakgrunn,botid iNorge,religion,kulturog livssituasjon(LauritsenogSkagen2009).1.1.2 UtfordringerforbarnevernetMøtetmellominnvandrereogbarnevernetharværtetfagligogpolitiskhetttemai flereår.Undersøkelserviseratmangesaksbehandlere ibarnevernetoppleverdet å jobbe med familier med minoritetsbakgrunn som utfordrende ellerproblematisk(HæremogAadnesen2008;Rugkåsa2008;Eide,Qureshi,RugkåsaogVike2009;Bø2010;KrizogSkivenes2010a;Moufack2010;Aadnesen2012).Erfaringer fra både tjenesteytere, interesseorganisasjoner oginnvandrerfamiliene tilsier at forholdetmellomminoritetsspråklige familier ogbarnevernet ofte er konfliktfylt og preget av mistillit, misforståelser ogsamarbeidsproblemer(VikeogEide2009;Norskinnvandrerforum2013).Norskinnvandrerforum gjennomførte i 2013 prosjektet «Dialogmøter mellombarnevernet og etniskeminoriteter».Måletmedprosjektet var å informere ombarnevernet, å skape dialog mellom barnevernet og personer med etniskminoritetsbakgrunn,samtåinnhenteforslagtilhvordanutfordringenekanløses.I sineanbefalingererkompetanseetsentralt stikkord.Dettehandlerbådeomåøkekompetanseninnadibarnevernetogomågjørebarnevernetmerforståeligforinnvandrere(Norskinnvandrerforum2013).Barneombudet(2009)meneratmanglendeforståelseforbarnevernetsoppgaverietniskeminoritetsfamiliergjøratbarnsomopplevervanskeligheterstår i fare forå ikke fådet tilbudetdeharbehovforfrabarnevernet.Idenforbindelsemenerombudetatdeterbehovforen styrking av barnevernets innsats for å nå fram til og skape fortrolighet ietniskeminoritetsfamilier(Barneombudet2009).

6

Deterviktigåpåpekeatutfordringenesomoppstårimøtetmellominnvandrereogbarnevernetogsådelvisvilværedesammesomimøtetmellombarnevernetog befolkningen for øvrig. Utfordringene i barnevernet er komplekse ogsammensatte,oghandlerblantannetommangelpåinformasjon,uoversiktligeogkompleksesystemer,langsaksbehandlingstid,forholdetmellomhjelpogkontrollsamtmanglendetillit(NOU2009:8;Kvello2010;Haugen,PaulsenogBerg2012;NOU 2012:5). Disse opplevelsene forsterkes imidlertid av familienesminoritetsbakgrunnoggirnoentilleggsutfordringer(Söderström2012).Qureshi(2009)påpeker iden forbindelseatarbeidetmedetniskeminoriteteralltidharelementer av usikkerhet. Sosialarbeidere og ansatte i barnevernet kobler ofteutfordringene til språk, kommunikasjon, manglende felles referanseramme,familiekonflikter, ulike forståelser av kjønnsroller og relasjoner mellomgenerasjoner, manglende informasjon om kulturell bakgrunn og årsaker tilmigrasjon(Bø2008;KrizogSkivenes2010a;Norskinnvandrerforum2013)samtlite tilpassede tjenester og tiltak (Bø 2010). Ofte kan det være forbundet bådefryktogskammedinngripenfrabarnevernet,ogminoritetsfamiliersforståelseavbarnevernet kan være preget av feilaktige oppfatninger (Bjørknes, Jakobsen ogNærde 2011;Mendoza 2011). Samlet fører dette til at en del saksbehandlere ibarnevernet vegrer seg for å gå inn i saker med etniskeminoriteter (Rugkåsa2008;Bø2010).Spørsmålet erhvordandisseutfordringene forståsogblirmøtt i barnevernet. Ibarnevernfaglige sammenhenger, som i øvrige diskusjoner om møter mellominnvandrerbefolkningen og tjenesteapparatet, er mye av premisset fordiskusjonen at eventuelle utfordringer handler om kulturforskjeller ogmanglendekultursensitivitet.Kulturbegrepetbliroftebrukttilåforklareulikhet,underordning og marginalisering, uten at koblingen til kultur problematiseres(Ålund1997;FuglerudogEriksen2007).Nårforskeredrøftersosialtarbeidmedetniskeminoriteter innenfor en kulturell forståelse, tar de ofte utgangspunkt isosialantropologi,menogsåikunnskapfraandrefagområder.Kulturellforståelseknyttes ofte til normer ogpraksiser hosden etniskeminoritetsbefolkningenoginnebæreråforståhandlingeridenreferanserammensomkulturdefineressom(Skytte 2008). En av nestorene innenfor innvandringsforskning i Norden,AleksandraÅlund(1997:12),sierdetpådennemåten:

Problem som i realiteten snarast är förbundna med social ojämnlikhet«kulturaliseras» (…) «Annorlunda kultur» förstås som den grundläggandeorsaken til alla problem som förknippas med invandrarbarna. Menkulturalisering döljer den sociala verkleghetens reelle åtskillnader ochproblem

7

En slik form for «kulturalisering» bidrar til at vi verken ser personene ellersituasjonenpersoneneinngåri.Istedetforåforståhendelserkontekstuelt,leggesstereotypier og forenklede forståelser av gruppeegenskaper til grunn ifortolkningen. Stereotypier bidrar til at vi baserer våre fortolkninger påforenkledesituasjonsbilder.Denneformenfor«andregjøring»kaninnebæreatvigjør noen til «de andre»,mens ens egen posisjon ikke uttales eller tematiseres(Østby2011).Foransattekandetdagligetidspressetføretilatenarbeiderutfraenkle forklaringer for å finne raske løsninger (Thorshaug mfl. 2010).Forenklinger avdenne typenkanbidra til å reduserebarnevernets legitimitet iinnvandrerbefolkningenvedatminoritetsfamilierfrykteratansatteibarnevernetikke klarer å se forbi «de andre»‐merkelappen. For å forhindre bruk avegenskapsforklaringer og stereotypier er det viktig at barnevernet tilbyrkultursensitive tjenester (Williams og Soydan 2005; Skytte 2008; Fylkesnes2011).Til tross for mye fokus på utfordringer i møtet mellom innvandrere ogbarnevernet har imidlertid den forskningsbaserte kunnskapen omarbeidsmetoder vært relativt begrenset. Dette var et sentralt poeng ikunnskapsstatusen Flerkulturelt barnevern utarbeidet av NIBR (Holm‐Hansenmfl. 2007), hvor forfatterne blant annet etterlyste mer kunnskap om hvordanbarnevernet kan nå ut til barn og familier med minoritetsbakgrunn. Enkartleggingavminoritetsperspektiver istatligeetateravdekketatmålet i førsterekkeharværtåstyrkebrukerperspektivet,mensdetharværtmindrefokuspåhvilke konsekvenser dette må få for selve tjenesteapparatet (IMDi 2006).Likeverdige tjenestermåutvikles iendialogmellombrukerog tjenesteapparat.Mangetiltakharværtrettetmotminoritetsgrupper,mens færreharværtrettetmotførstelinjen.Norskinnvandrerforumpåpekeratdetdesisteåreneharværtsatset mer på å styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet, bådegjennom videreutdanninger, dialoggrupper, informasjonsstrategier ogrekrutteringavansattemedminoritetsbakgrunn(Norskinnvandrerforum2013).Til tross for dette er fortsatt mange av de samme problemstillingene ogusikkerhetsmomentene i fokus. Et sentralt spørsmål i arbeidet med dennekunnskapsstatusen har vært om nyere forskning har tettet noen av deidentifiserte kunnskapshullene. I det følgende ser vi nærmere påforskningstilfangetidetredefinertefokusområdene.

9

2 KommunikasjonogsamhandlingDetåsikregodinformasjonoggjensidigforståelseerenutfordringibarnevernetgenerelt,menkanofteopplevesmerutfordrendenårman ikkehar felles språkellerreferanserammer.Vivetatspråk‐ogkommunikasjonsproblemererenklarbarriere i relasjonen mellom norske velferdstjenester og minoritetsspråkligebrukere (Rasmussen 2004; IMDi 2007; Helsedirektoratet 2009), også ibarnevernet(IMDi2008;Slettebø2008;KrizogSkivenes2010c;Aadnesen2012;Berggrav2013).Dettehandlerofteommanglendespråkkompetanse,problemermed tolkebruk og mangel på kvalifiserte tolker, men kan også omhandlepersonersulikereferanserammerforensamtale(Söderström2012).Et godt samarbeidmellom bruker og saksbehandler henger ofte sammenmedtydelig informasjon, gode relasjoner, anerkjennelse og gjensidig respekt. Det åsikre god kommunikasjon og samhandling mellom barnevernsarbeidere ogbrukere er et kjerneanliggende innen det flerkulturelle barnevernet (Holm‐Hansen mfl. 2007). Vi vet fra annen forskning (Aadnesen 2012; Haugen mfl.2012) at hensiktsmessig kommunikasjon og samhandling er viktig for å skapeforståelse og muligheter for brukermedvirkning. Det legger også et viktiggrunnlag for den videre prosessen og for samarbeidet og relasjonen mellomfamilien og barnevernet (Slettebø 2008), og for mulighetene for å skape tillitmellombrukereogbarnevernet.Men,hvaerkommunikasjon,oghvainnebærergodkommunikasjon?Kommunikasjon handler ombåde verbalt språk, skriftlig språk og kroppsspråk(Söderström2012).Kommunikasjonerentoveisprosesssomomhandlertolkingavmeningsinnhold, og sompåvirkes avblant annetmaktrelasjoner, holdningerogreferanserammer(Midjo2010).Imøtemedminoritetsspråkligeblirbådedetskriftlige, det verbale, det ikke‐verbale, det implisitte, det kulturelle og detkontekstuelleavbetydning.Fife(2002)visertilåttekriterierforatflerkulturellesamhandlinger kan utvikles positivt: evnen til å vise respekt, evne til å ikkefordømme,evnetilåakseptereategenkunnskapogegetsynerrelativt,evnetilempati,evnetilåværefleksibel,evnetilturtakingisamtalerogtilsluttdetåhatoleranse for tvetydighet. Vi ser med andre ord at den indirektekommunikasjonen og sider ved samhandlingen tillegges like stor vekt somspråkkompetansen. Med bakgrunn i dette vil vi i det følgende se tilgjengeliglitteratur på kommunikasjon og samhandling med tre ulike innganger –fortolkning,tillitogspråkogtolkebruk.

10

Litteraturgjennomgangenviseratmyeavden tilgjengeligedokumentasjonenerbeskrivende,mengirmindredyptgåendevurderingeravhvasomliggerideulikebegrepene man snakker om, eksempelvis «kultur» og «god kommunikasjon».Videre er en del av litteraturen normativ ved at den studerer hvordan ulikeholdninger, tilnærminger og perspektiver påvirker samarbeidet medminoritetsfamiliene. Det fokuseres på tjenesteapparatets opplevelse avmøtenemedinnvandrere,menvifinnerfærrestudiersomtarforsegbrukerperspektivet,ogdasærligbarnasperspektivpåmøtetmedbarnevernet.2.1 FortolkningFlere forskere har vist til at saksbehandlernes forforståelse har betydning forhvordanrelasjonerutvikles ibarnevernet (Bredal2009;KrizogSkivenes2011;Østby2011).Forforståelsehandleromhvilke«briller»ellerantakelservimøterverdenmed(Aadland2004),ogherinngårkomponentersomspråk,begreperogteorier, trosoppfatninger, grunnleggende oppfatninger og erfaringer. Gilje ogGrimen (2007) fremholder at alle aktørerbringermed segdette i samhandlingmedandreog isine forsøkpåå fortolkedetmanser.Aadland(2004)meneratforforståelsekanværebådebevisstogubevisst,ogatnoenholdningervetviatvihar, mens andre holdninger lever i det Aadland kaller det førbevisste –holdningeneersåselvfølgeligeatvitardeforgitt.Barnevernsansattes forforståelse og fortolkninger vil ha betydning for hvordandemøterforeldre,bådemedoguteninnvandrerbakgrunn.Enkeltsagtvilhvilketperspektivmanharpåvirkehvamanseretter,ogfølgelighvamanser.Hvordanman fortolker en situasjon vil også ha betydning for praksis. Dersomsamhandlingsutfordringer i barnevernet i første rekke eksempelvis blir forståttsom kulturforskjeller, kan dette stenge for andre fortolkninger og muligeløsninger. Her ser vi klare paralleller til minoritetsfamilier medfunksjonshemmetebarnogderesmøtermedtjenesteapparatet,hvordetogsåharvært en tendens til å kulturforklare samhandlingsproblemer, selv om det ofteviser seg at det i første rekke handler om språklige og kommunikativeutfordringer(Poulsen2006;Berg2012;BergogFladstad2012;Sajjad2012).2.1.1 KultursomforklaringsfaktorSomnevnt tilleggeskulturbegrepetmyevekt idiskusjonerrundtmøtermellominnvandrerbefolkningenogbarnevernet.Detsnakkesomkulturelleforskjellerog

11

detpåfølgendebehovetforetkultursensitivtbarnevern.Detfinnesetstortantalldefinisjonerog forståelser avkultur,menoftebenyttesbegrepetkulturutenatdet defineres nærmere. Ifølge Qureshi og Fauske (2010) sliter mangebarnevernsarbeideremedåfinneuthvilkenbetydningkulturhar;entenblirdenover‐ellerunderprioritert.Dettekan føre tilatdet trekkes feilaktigeslutningerom kultur som årsak, noe som i neste omgang fører til lite hensiktsmessigeløsninger. Lopez (2007) mener det kan være utfordrende å avgjøre nårlikebehandling eller forskjellsbehandling er riktig tilnærmingsstrategi: skal deleggevektpåkulturforskjelleneellermøtebrukernepå individuellbasis?Beggetilnærmingsmåter kan oppleves som lite adekvate av brukere medminoritetsbakgrunn, hvor både et fokus på deres bakgrunn og en manglendetilretteleggingutfrabakgrunnkanopplevessomnegativt.Ansattes kultursyn kan få store konsekvenser forderes arbeid.Hvis kultur blirforstått som noe statisk, kan det føre til at vi ser minoritetsfamilier som et«produktavsinkultur».EriksenogSørheim(2006)advarernotenslikforenkletforståelse og understreker at dette lett kan skape større avstand mellomminoritetogmajoritetfordidetgirinntrykkavat«kulturkløften»erdypereennden er. En mer dynamisk forståelse av kultur beskriver mennesker somkulturelle blandingsprodukter som er påvirket av både fortid og nåtid (Eriksen1997,EriksenogSørheim2006,Skytte2008).Etsliktdynamisksynpåkulturensbetydning, vil innebære atminoritetsfamilier imøtemedbarnevernet harmedsegbådesinegenhjemlandskulturogerfaringer fradetnorskesamfunnet.Medbakgrunnienslikforståelsevilansatteibarnevernetvurdereminoritetsfamilierut fra deres aktuelle utfordringer i stedet for ut fra deres bakgrunn. Ortega ogFaller (2011) understreker i den forbindelse at kultur har et komplekst ogdynamiskmeningsinnhold, både når det gjelder sosial konstruksjon, tilpasning,overføringmellomgenerasjonerogvariasjonerovertid.Detteinnebæreratvibørforstå kultur som bærer av både stabile og foranderlige aspekter, og at disseaspekteneendresiinteraksjonenmedhverandre.I forlengelsen av dette er det viktig å understreke at betydningen av etnisk ogkulturell bakgrunnmå forstås kontekstuelt og vil varieremed både person ogsituasjon. For minoritetsfamilier vil forhold som botid, utdanning,språkkunnskaper og nettverk virke inn på mulighetene til både å forstå ogfortolkesamfunnetrundtsegErdunyiNorgeogikkesnakkernoesærlignorsk,erdetsannsynligatdinkulturellebakgrunnfrahjemlandetvilhameråsiennomdu er født og oppvokst i Norge, snakker flytende norsk og er «godt integrert».Samtidig kan et ensidig blikk på f.eks. botid gjøre at vi overser andrepåvirkningsfaktorer. Slike påvirkningsfaktorer kan være etniske nettverk, ulike

12

trossamfunn, sterke bånd til familie i hjemlandet, eller det kan være egneprioriteringerogpreferansersomikkenødvendigviskanknyttestilytreforhold.Poengeterderfor ikkeåavvisekulturelle forklaringer,menå forståkultursomnoe somhele tidener i bevegelse og sombådebevisst ogubevisst preger vårehandlinger(Prieur2004,Aadnesen2012).Fokusetpåkultursomforklaringsfaktorkanvarieremellomlandogkanpåvirkesav blant annet migrasjons‐ og innvandringshistorikk. Dette er det viktig å ta ibetraktning når erfaringer fra ulike land sammenlignes. I USA fant Kriz ogSkivenes (2011) at saksbehandlere generelt ikke så på kulturforskjeller somproblematiskisamarbeidetmedetniskeminoritetsforeldre,mensomettavflereforhold som måtte tas med i betraktningen i det faglige arbeidet.Saksbehandlernebetraktetkultureltmangfoldsomenselvfølgeogennaturligdelav sitt arbeid, uavhengig av familiens etniske bakgrunn. Videre identifiserte derasismeogfattigdomsomviktigedimensjoneriarbeidetmedminoritetsfamilier,ogbarenoenfånevntespråksomenutfordring.SaksbehandlernesperspektiveriUSA står dermed i sterk kontrast til oppfatningene hos saksbehandlere i bådeNorge ogEngland, hvor kommunikasjon oppleves å være en stor utfordring oghvorkulturforskjelleroftetilleggesstorvekt(KrizogSkivenes2011).DettekanblantannethengesammenmedatUSAharlangerfaringmedimmigrasjon.Østby(2008)harienlignendestudiesammenlignethvordanarbeidmedetniskeminoriteterertematisertinorskeogengelskesosialarbeiderutdanninger.Studienbaserespåinformasjonfratrehøgskolerihvertavlandenesamtintervjuermedengelske universitetsansatte. Hun beskriver at det er relativt stor forskjell påhvordan norske og engelske utdanninger forholder seg til temaet etniskeminoriteter.IEnglandharenuttaltantirasistiskforståelselengeværtenvesentligdelavsosialarbeiderutdanningene.Fra1980‐talletogframtil1996vardetsterktfokus på antirasisme,mensman etter 1996 har hatt et bredere fokus på ikke‐diskriminering,derrasismeerenavformeneforundertrykking.Utdanningeneeridagdominertavetikke‐undertrykkendeperspektiv,derkulturforståelseilitengrad er tematisert. I Norge er dette annerledes, hvor man ikke har fokus pårasismeogdiskriminering,menpåkulturforskjeller.ØstbybetegnerdettesometkulturperspektivogfremholderatdetisosialarbeiderutdanningeneiNorgesøkeså formidle et dynamisk kulturbegrep, der innsikt i ulike kulturer anses somsentraltforåkunnegjennomføregodtsosialtarbeidietflerkultureltsamfunn.Williams og Soydan (2005) har gjennomført en tverrnasjonal vignett‐studie iTyskland, England, Sverige og Danmark, der 713 barnevernansatte har blittpresentert for barnevern‐vignetter og gjort vurderinger basert på disse

13

opplysningene. Deres hovedfunn er at barnevernarbeiderne vier liten plass tilbarnetsetnisitetogkulturellebakgrunn,ogdebeskriveratbarnevernarbeiderneharenuniversalistiskog«fargeblind»tilnærmingtilsakene.Detbetyrblantannetatsaksbehandlernebeskriveratdevil forholdeseg likt tilsakene,uavhengigavhvilken etnisitet barnet har. Studien avdekker imidlertid store variasjoner ihvordandenenkeltebarnevernarbeiderforholdersegtilsakene.Definnerilitengradstandardisertearbeidsprosesserellerbeskrivelseravenstandardsaksgang.Ulike sider av saken vektlegges ulikt av forskjellige barnevernarbeidere, ogbrukerensetniskeogkulturellebakgrunnbliretavfleretemaersomvektleggesulikt.WilliamsogSoydanhevderatdenneuniversialistisketilnærmingsmåtenertil hinder for kultursensitive intervensjoner (Fylkesnes 2011). Williams ogSoydan(2005)finnervidereatbarnevernfeltetmanglerenavklaringpåhvasomerspesieltmedetnisitet,oghvamaneventuelt trengersomsærligkompetanse.Fylkesnes(2011)fantderimotisinstudieatsaksbehandlernevarforsiktigmedåkonkluderemedbakgrunn i kulturelle forskjeller, ogbeskriver at denkonkretekulturkunnskapen ikke fikkenstereotypiserende form.Hunbeskrivervidereatsaksbehandlerne gjennom sine fremgangsmåter la til rette for at foreldrenessynspunkterogvurderingerblehørt,etterspurtogtatthensyntilnårtiltakskullevurderes og iverksettes. Selv om Fylkesnes’ studie omhandler et lite, selektivtutvalg, viser dette at bildet sammensatt. Andre norske studier, f eks Aadnesen(2012),erimildertidmerpålinjemedWillimasogSoydan(2005).I møtene mellom innvandrere og barnevernet blir spørsmålet ombarneoppdragelse og omsorg sentralt. Temaer som ekstrem kontroll, fysisk ogpsykiskavstraffelseogvold, tvangsekteskapogkjønnslemlestelsekoblesofte tilbegreper som kultur, minoritet, ære, familiestrukturer og lignende. Van derWeelemfl(2011)beskriveratmangjerneskilleroppdragervoldfraandreformerforbarnemishandlingvedåkategoriseresistenevntesomimpulsivvold,somofteer spontan, ukontrollert og et resultat av sinne‐ og frustrasjonsutbrudd, mensoppdragervolden kategoriseres som instrumentell vold, som er kontrollert ogbrukesbevisstforådisiplinere,rettledeogoppdrabarnet(Berggrav2013).Ogsåekstrem kontroll7 i innvandrerfamilier har blitt et sentralt tema i debatten desisteårene,medfokuspådensosialekontrollenogvoldensomutøvesienkeltefamilier og miljøer for å sikre at familiemedlemmene oppfører seg i tråd medfamiliens/miljøets normer. Dette kan eksempelvis omfatte tvangsekteskap,kjønnslemlestelse,frihetsberøvelseogutstøtelse(BredalogSkjerven2007;IMDi

7 For nærmere beskrivelse av «ekstrem kontroll», se blant annet Bredal (2006), Bredal og Skjerven(2007), Bredal (2009), van der Weele, Ansar og Castro (2011) samt Paulsen, Haugen, Elvegård,WendelborgogBerg(2011).

14

2011;Paulsen,Haugen,Elvegård,WendelborgogBerg2011).Tvangsekteskapogliknende former for ekstrem kontroll defineres som vold i nære relasjoner, ogBredalogSkjerven(2007) finnerat i2005og2006haddebarnevernetkontaktmed63barnhvortvangsekteskapvaretsentralttema.Manhargjennompraksisogkontaktmedungesettatdenkontrollensomdeungeutsettesforkommertiluttrykk på forskjellige måter, men at det også er en del fellestrekk. Nårfellestrekkene settes sammendannes et bilde at et kontrollregime somenkelteungdommerleverunder(Paulsenmfl2011).Altsåblirfokusetpåtvangsekteskapetforsnevertfokus,ogBredalogSkjerven(2007)menerdeterpåtideåfokuserepå et bredere problemkompleks. IMDi (2010) viser til at det er en glidendeovergang mellom autoritær/ streng oppdragelse på den ene siden og ekstremkontrollpådenandre.ForådraenskillelinjemellomdissetopåpekerIMDi(ibid)at ekstrem kontroll innebærer brudd på den enkeltes grunnleggende rett tilselvbestemmelse og bevegelsesfrihet (i henhold til alder og modenhet), oggjennomføresoftevedhjelpavvoldellertrusleromvold.NOU2003:31RettentiletlivutenvoldpoengterersamtidigKapoor‐utvalgetatdeti samfunnsdebatten om etniske minoriteter er en tendens til at vold forklaresmedkultur,ogatfokusetimediakanskapeinntrykkavhyppigereforekomstavvold i nære relasjoner i minoritetsmiljøer. Imidlertid finnes det litedokumentasjon på forekomst av vold i nære relasjoner generelt (Elvegård ogPaulsen 2013), og da også i familier med minoritetsbakgrunn (NOU 2003:31;Neumayer, Meyer og Sveaass 2008; Berggrav 2013). Sommerfeldt, Hauge ogØverlien(2014)harsettpåminoritetsetniskebarnogungesutsatthet forvold ihjemmet med utgangpunkt i omfangsundersøkelser gjennomført i de nordiskelandene. De fremhever med utgangspunkt i dette at flere av de nordiskeomfangsundersøkelsene(Jansenetal.2011,MossigeogStefansen2007,Oldrup,Korzen,LindstrømogChristoffersen2011)pekeriretningavatenlitengruppeminoritetsetniske barn har en høyere risiko for å bli utsatt for vold i nærerelasjoner enn barn i majoritetsetniske familier, men at det også finnesundersøkelsersomikkekommertilenslikkonklusjon(Helweg‐Lasenmfl2009).De påpeker samtidig at metodiske begrensninger ved omfangsundersøkelserfordrerenvarsomhetmedå trekkekonklusjoneromårsaksforholdogatdeterproblematisk å generalisere resultatene fra de ulike undersøkelsene(Sommerfeldtmfl2014ogChandogThoburn2005).Videreunderstrekerdeatåforklare vold med familiens etniske bakgrunn er problematisk og potensieltstigmatiserende, og at en man ved en slik tilnærming står i fare for å taoppmerksomhetenbortfraforholdsomsosioøkonomiskebetingelser,psykiskhelse,marginaliseringogdiskriminering(ibids.57).

15

Mekonen(2008)advarermotågeneralisereogfremstilleminoritetsfamiliersom«bærere av streng kultur», da dette kan ha negative konsekvenser forbarnevernetsarbeidmedfamiliene.MedhenvisningtilforskningfraUSA,Canadaog Storbritannia påpeker Mekonen at en slik type holdning kan konstruerestereotypier som bidrar til at barnevernet raskere griper inn og overtaromsorgen for barna, mens de i møte med familier med majoritetsbakgrunnjobberforåfinneløsningerisamarbeidmedforeldrene.Detteeksempletviseratdet å være for opptatt av kultur kan få uheldige konsekvenser. Samtidig er detviktig å være bevisst på at det kan ligge noen ekstra utfordringer her sombarnevernansattebørværebevisstepå.Bredal(2009)meneratdetharværtformyeogforlitefokuspåkulturpåsammetid.Hunhevderatdetharvært formye løstsnakkomå tahensyn tilkulturogaltfor mye av snakket har vært preget av «kultur som overgeneralisering»,samtidigsombevissthetenomhvakulturforskjellerpraktiskbetyrforbarnevernfortsatt er liten. Bredal (2009) beskriver at de tre vanligste anklagene motbarnevernet når det gjelder hensynet til kultur kan deles i tre posisjoner. Denførste går ut på at barnevernet ikke har nok forståelse for familiens kulturellebakgrunn, at de møter foreldrene medmistenksomhet og at de griper inn forraskt. Den andre handler om at barnevernet viser for mye respekt forinnvandrerenskulturogderforsvikterbarna,spesieltjenter.Densistegårutpåatbarnevernetbehandleralleproblemersomuttrykkforkulturforskjellerogikkeser at eksempelvis klasse og diskriminering har betydning i dennesammenhengen.Også Rugkåsa (2008) mener at ansatte, ved å bli for opptatt av kultur ogkulturforklaringer, fjerner oppmerksomheten fra strukturelle faktorer somfattigdom, arbeidsløshet og diskriminering. Dette kan også overskygge etnødvendig fokus på sosioøkonomiske faktorer som inntekt, bomiljø og klasse.IfølgeØstby(2011)harklasseperspektivetværtnærmestfraværendeianalyseavsosialeproblemerblantetniskeminoriteter,noesomogsåpåpektiandrestudier(Fuglerud og Eriksen 2007; Østby 2008; Abrams ogMoio 2009; Qureshi 2009;Kojan 2011). Bredal (2009) er overbevist om at det ermulig og nødvendig ogfokusere på både kultur, klasse og rasisme så vel som kjønn. Her aktualiseresbegrepet interseksjonalitet (Ortega og Faller 2011). I et interseksjoneltperspektiv fokuseres det på at mennesker innehar flere posisjoner samtidiginnenfor samfunnets sosiokulturelle og politiske strukturer. Disse posisjonenekankoblestilblantannetkjønn,religion,rase,etnisitet,sosioøkonomiskklasseogalder. Som vi har vært inne på påvirker koblingen av posisjonene personersforventninger,levekår,ressurserogmuligheter–ogaktualiseresogsånårenskal

16

forklarehvorforfamilierhavnerinnenforbarnevernetsområde(OrtegaogFaller2011).2.1.2 EtnormativtbarnevernBarnevernet utøver generelt et individuelt og psykologiserende perspektiv påbarnogbarnefamiliersproblemer.Vagli(2009)fantisindoktorgradsavhandlingatdethunkallermiddelklassenormenistorgradkansiesårepresenterenormensom saksbehandlerne vurderte familiene opp mot, hvor avvik framiddelklassenormenblebruktsomargumenterforågripeinnifamiliene.DettefantogsåKojan(2011),sompåpekeratbarnevernarbeidernes«tattforgittheter»om den gode barndommen gjenspeiler middelklassens verdisett. Noe avproblemetmeddetteerifølgeVagli(2009)atdetteverdigrunnlagetblirforståttsom en allmenn og selvfølgelig oppfatning, og at det sjelden uttrykkes atbarnevernet faktisk står for et bestemt verdigrunnlag. Med andre ord basererbarnevernetsegpåetverdigrunnlagsomikkebareerforskjelligfraverdienetilmangeminoritetsfamilier,mendeterogsåverdiersomerfremmedeforenstordelavfamilienesombarnevernetarbeidermed.Det normative blikket kan også kobles til kultur. Qureshi og Fauske (2010) ogQureshi (2009) påpeker at barnevernets vurdering av omsorgssituasjonen forbarnpregesavdominerendeverdierognormativeforståelseravhvasomerbestforbarnetogavgjeldendeteorieromrelasjonermellomforeldreogbarnogombarnsutvikling.Kojan (2011)harogsåstudertbetydningenavklasseog fantatbarnevernarbeiderelarsegpåvirkeavdensosiokulturelleposisjonenforeldreneharnårdeskaltabeslutningerpåbarnetsvegne.IenstudieavnorskfamilievernfantLopez(2007)atbrukernemedminoritetsbakgrunnopplevdeindirektekravom å tilpasse seg til det norske i møtet med familievernkontoret. Menn medbakgrunn fra muslimskdominerte land opplevde å bli møtt av stereotypiskeholdningertilmennmedinnvandrerbakgrunn,ogbrukerneerfarteatansattevedfamilievernkontorenepresenterte«norske»problem‐ogløsningsforståelsersomde riktige. Studien avdekket et tydelig konformitetspress med henhold tilmajoritetens normer og idealer knyttet til kjønnsrelasjoner, syn på barn ogforeldreskap.Dissefunnenekankoblestilbarnevernsfeltet.I en doktoravhandling om kjønnslikestilling i det flerkulturelle barnevernetidentifisererKristiansentreuliketilnærmingerblantansatte(Kristiansen2014).Iennormalitetsorienterttilnærmingvildenansatteibarnevernetfokuserepååformidleverdierogforventningeridetnorskesamfunnet,tilknyttetsysselsetting

17

for begge kjønn, integrering og delt omsorgs‐ og husarbeid. Den andretilnærmingen kobles til et kulturorientert perspektiv, hvor den ansatte forstårminoritetsfamilienes kultur som homogen og uforanderlig, og hvor den norskekulturen ses som overlegen. I den tredje tilnærmingen forvaltes etforhandlingsorientert perspektiv, hvor ansatte i barnevernet uttrykker etkulturrelativistisk syn og respekterer minoritetsfamiliers verdier og syn. Mensman i de to førsteperspektivene risikerer et for essensialistiskog etnosentriskkultursyn med klart skille mellom «oss» og «dem», risikerer en i det tredjeperspektivet å akseptere «alt». Kristiansen mener dette tydeliggjør atbarnevernetsforståelsersetterpremisserforderesintervensjonogsamhandlingmedminoritetsfamilier,ogatbarnevernetsprofesjonsutøvelseerenkombinasjonavkunnskap,fornuftogkulturellepreferanser.2.1.3 KulturellkompetanseogkultursensitivitetBåde fra praksisfeltet og myndighetenes side er det et uttalt ønske om merutdanning og skolering for å øke sosialarbeidernes kompetanse i arbeidetmedfamiliermedminoritetsbakgrunn(Rugkåsa2008).Etspørsmålsomtilstadighetdrøfteseromdeternødvendigmedspesifikkekunnskaperforåforståoghjelpevedkommende. Ortega og Faller (2011) mener at det idealet om kulturellkompetanse i barnevernet, hvor fokuset på kunnskaper om ulike kulturer, ervanskelig å oppnå i praksis. Med tanke på det stadig økende mangfoldet ibefolkningen og tilhørende utfordringer i barnevernet samt en utskifting blantansatte i tjenesten,sesforventningenetilkulturellkompetansesomumulig.Detfremholdes fra flere hold at ansatte i barnevernetmå utvikle kultursensitivitetfremforåbyggeoppkunnskapomulikekulturer(Holm‐Hansenmfl.2007;Ortegaog Faller 2011). I tråd med dette mener Bredal (2009: 57) at flerkulturellkompetanse må innebære å kunne vurdere når kulturell forskjell er relevant.Hunbeskriveratdettedelshandleromå:

…kunnekjenneigjenkulturspesifikketrekkvedbarnsproblemer,inkludertåse problemer i etnisk norske familier som kulturbetingede, dels om åanerkjenne barna som kulturbærere‐ og skapere. Et kultursensitivt ogantirasistisk barnevern må bygge på en analyse som inkludere fleremaktrelasjoner – både mellom majoritet og minoritet, og minoriteter iminoriteten.

Holm‐Hansenmfl.(2007)understrekerataltbarnevernarbeidskalbaserespåenindividuelltilpasning,dialogogrespektforulikeståsteder.Avdengrunnsesdet

18

behov for å alminneliggjøre arbeidetmed flerkulturelt barnevern. Flerkultureltbarnevernsarbeid må, ifølge Holm‐Hansen mfl. baseres på sensitivitet for detetniskemed utgangspunkt i barnevernets generelle kompetanse. Det påpekes iKompetanseutviklingibarnevernet(NOU2009:8)atøktkultursensitivitetikkeernoesomkunkommertilnytte iarbeidetmedikke‐vestlige innvandrere,menatdetharrelevansialtbarnevernarbeid.INOU2012:5påpekesdetatdenenkeltebarnevernsarbeider må beherske kunsten å se hver enkelt familie mednysgjerrighetoginteresseforatdeskalblimøttutenfordømmelser,ogutenåblisett på som representanter for en tradisjon eller kultur som har predefinerteproblemer.OgsåMoufack(2010)understrekeratviiførsterekketrengeret(kultur)sensitivtbarnevern – der kulturforståelse er et av flere perspektiver sommå tasmed ivurderingen(Moufak2010).Gjennomeksisterendeforskningunderstrekesdetatbarnevernetmåhakunnskapomfleresidersomgårutoverkultur,eksempelvisminoriteters levekår, innvandringspolitikk, diskriminering, majoritetensdefinisjonsmaktog rådende ideologi (Bø2008;Rugkåsa2008;Bø2010). Lopez(2007) sin studie av familievernkontor fremholdt minoritetsspråklige brukerebehovet for at ansatte i tjenesteapparatet har kunnskap og forståelse for dereskultur, i tillegg til innsikt i det informantene omtalte som «den tausekunnskapen» i kulturen. Bø (2010) oppsummerer at viktige faktorer itverrkulturell kompetanse handler om evnen til å skape en god relasjon, til åivaretakulturellekoderforrespektoghøflighetmedhenholdtilalder,kjønnogposisjon og til å kommunisere på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.Qureshi og Fauske (2010) og Qureshi (2009) beskriver at åpenhet ognysgjerrighetkanhjelpedenprofesjonelletilåetablereenfellesarenafordialog.Kultursensitivitet er her sentralt, hvor samtalenemed foreldrene primært skalbrukes til å stille spørsmål og ikke for å stadfeste problemet. I forlengelsen avdette kan det være nyttig å se på det Söderström (2012: 131) betegner somkultursensitiv kommunikasjon, som hun definerer som å «… ta i bruk både enaffektiv og en kognitiv dimensjon i samhandlingen, og å innta en fordomsfri,aksepterendeog lyttende innstilling tildenandre».Her fokuseresdetmedandreordbådepådendirektekommunikasjonen–detsomblirsagt–ogdenindirektekommunikasjonen–meningsinnholdetogintensjonen.En kan med andre ord identifisere et dobbelt krav overfor barnevernet, hvoransatte på den ene siden må opptre sensitivt når det gjelder egen og andreskulturbakgrunnogværebevisstepåatvestligeverdierkunerénmåteåvurdereatferd på. På den andre sidenmå ikke ansatte la kulturelle forklaringsfaktoreroverskygge forklaringer tilknyttet levekår, marginalisering med mer. I et

19

debattinnleggiTidsskriftforNorskPsykologforeningskrivervanderWeeleatettmål må være «..at kulturelle forhold ikke misforstås som omsorgssvikt, og atomsorgssviktikkemisforståssomkultur»(VanderWeele2013).Barnevernetmåderfor i sitt arbeid balansere mellom kulturelle og samfunnsmessige faktorer(Thorshaug mfl. 2010). Ortega og Faller (2011) hevder i den forbindelse atansatte ibarnevernetmåutvikledetdebetegner somkulturellydmykhet.Dettebegrepetomfatterelementerframultikulturalismeoginterseksjonalitet,ogsetterfokus på individers mangfold, tidligere og nåværende livserfaringer ogpotensielle ressurser eller mangler samt maktforskjeller i relasjonen mellombarnevernansatte og familier. Et perspektiv basert på kulturell ydmykhetoppfordrer ansatte i barnevernet til å ta hensyn til enkeltmenneskersmultipleidentiteter og hvordan sosiale erfaringer påvirker menneskers verdenssyn(OrtegaogFaller2011).2.2 TillitForskning og flere medieoppslag den siste tiden har vist at familier medinnvandrerbakgrunn har lite tillit til barnevernet (Aadnesen og Hærem 2007;Norsk innvandrerforum 2013). For mange med innvandrerbakgrunn erbarnevernetsrolleogoppgavernoedeharlitekunnskapom–delsfordidetteerenoffentliginstanssomkanskjeikkefins(isammeform)idereshjemland,delsfordi en del enkeltsaker der barnevernet har brukt tvang overforinnvandrerforeldreharskaptfryktogmistillitinnadimiljøene.Hvorvidtdetteerveldig forskjellig fraholdningermanogså finner ibefolkningen forøvrig,erdetvanskelig å si noe sikkert om. Men – vi må regne med at språkproblemer ogbegrenset kunnskap om det norske samfunnet vil forsterke holdningene. Påsammemåte sombarnevernet blir beskyldt for å ha stereotype holdninger ominnvandrerbefolkningen, er det grunn til å tro at også innvandrerbefolkningenkanhaensidigeoppfatningerogstereotypeholdninger tilbarnevernet. Iensliksituasjonerdetikkeoverraskendeatdetoppstårtillitsproblemer.Tillit er et sentralt stikkord i alle barnevernsaker, men kan være ekstrautfordrende å etablere i saker der familien kommer fra samfunn somrepresentererheltandreoppdragelsestradisjonerenndetsomervanligiNorge.INOU2012:5påpekesdetatnoeninnvandrerfamilierhargittuttrykkformistillittilbarnevernet,ogatårsakenetildettekanværesammensatte.Detkanskyldesfeiloppfatningerombarnevernetsarbeid,at familier ikkehar følt segmøttellerlyttet til som individer, eller det kan skyldes manglende kunnskap ombarnevernet og hvordan barnevernet har håndtert enkelte saker hvor

20

innvandrerfamilierharvært involvert(Stang2007;Mendoza2011).Deterogsågrunntilåtroatinnvandrerfamilierfrykteratbarnevernetskalgripeinn,ogdemanglertillittilatetatenkanbistådemnårdetrengerhjelp(Bjørknes,JakobsenogNærde2011;Mendoza2011).Berggrav(2013)påpekerattillitskrisenmellomenkelteminoritetsmiljøerogbarnevernetblesettpåsometvesentlighinderforåfåtilendringifamiliene.Minoritetsfamilierkanoppleveatderessynpåbarneoppdragelseogkjønnsrollerdiskvalifiseres av sosialarbeidere (Bø 2008), de kan oppleve at de blir fratattmaktogkontroll i forholdtilbarnaogatderes forståelseav foreldrerollen ikkeblir vektlagt eller forstått avbarneverntjenesten (AadnesenogHærem2007). ItrådmeddettehevderKrizogSkivenes (2010a)atetniskeminoriteterutsettesforstrukturelldiskrimineringsomfølgeavatsaksbehandlerneikketilretteleggerforgodesamtaleromverdierisynetpåbarnsbehov.Detunderstrekesderforfraflereholdettydeligbehovforåforbedrebarnevernansattesevnetilånåfremtilogskapetillitblantetniskeminoritetsfamilier.Fraforskningpåbarnevernetgenereltvetviatkommunikasjonenimøtetmellomforeldreneogsaksbehandlerharavgjørendebetydningforhvorvidtforeldreneerfornøyde og har tillit til barnevernet eller ikke (Aadnesen 2012; Haugen mfl.2012).Møtetmellominnvandrereogbarnevernetmåforståssomnoerelasjonelt,derforklaringerpåmistillit,konfliktellermisforståelserikkebaremåsøkeshosden ene parten. Det kan ta tid å etablere en god relasjon, noe som gjør dennegruppen ekstra sårbar for forandringer. Kriz og Skivenes (2010a) beskriver atmanglende felles språkvanskeliggjørden typen interaksjoner somskal til for åetablere en god relasjon til familiermedminoritetsbakgrunn. I tillegg oppleversaksbehandlerneattolkesituasjonenvanskeliggjøretableringavgoderelasjonerogtillit8.I tillegg til relasjonerpåaktørnivåharden institusjonellekontekstenbetydningforsamhandlingen.Barnevernetsorganiseringogarbeidsformerkanhabetydningforhvordan relasjonenmellomsaksbehandlerogbrukerutvikler seg (Berg,MoogMolden2006;Gautun2009,2010;NOU2009:8).Foreksempelkanmantenkesegatetkontormedstorgradavspesialisering,dernyepersoner introduseresfor familien etter hvert som en sak utvikler seg, kan skape utfordringer medhenholdtiletableringavtillit.Pådenannensidekanhøygradavspesialiseringogsåbetyatdenenkeltesaksbehandler inneharenstørrespisskompetanse,noe

8Dettekommervitilbaketilikapittel2.3.

21

somogsåkanværeviktigforutviklingavengodrelasjon.Kompetansekandreiesegbådeomdetbarnevernfaglige,dekulturelleogminoritetsrelaterteaspektene,samterfaringmedåjobbemedfamiliermedminoritetsbakgrunnogerfaringiåbenytte tolk i møte med personer med annen språkbakgrunn. Denne typenspisskompetanse kan være like viktig somde organisatoriske betingelsene. Forpraksisfelteterdetuansettviktigåværebevisstpåhvordanbarnevernetselvkanskapeellerbyggenedbarrierer.Hererdetmedandreordenrekkeforholdsomkanhabetydningforhvordanrelasjonenutviklerseg.Påetaggregertnivåvildetvære helt avgjørende å være åpen for flere mulige forklarings‐ ogfortolkningsmuligheter.FylkesnesogNetland(2012)har ien«beste‐praksis»‐studieundersøkthvordanseksforeldremedetniskminoritetsbakgrunnogderessaksbehandlerebeskrivergodtsamarbeid.Suksessfaktoreneidetgodesamarbeidetidentifiseressomi)åtaforeldrenes behov på alvor, ii) være tilgjengelig og iii) gi informasjon på enforståelig og åpen måte. Det å gi informasjon på en forståelig og åpen måtehandler om å informere om barnevernets myndighet, rolle og vurderinger, åbruke tolk ved behov og å sjekke ut forståelsen hos den man snakker med. Istudien fra Fylkesnes og Netland (2012) ble kulturforskjeller angående syn påbarnogbarnsbehov,oppdragelseogomsorgtematisert,mendetblelikevelikkeansettsomproblematiskidegodesamarbeidsrelasjonene.FylkesnesogNetlandpåpekeratdettestårimotsetningtiltidligereforskningsomharkonkludertmedat kulturforskjeller vanskeliggjør sosialt arbeidmed etniskeminoritetsforeldre,noesomkanhasammenhengmedatstudienbaserersegpånettoppetutvalgavsaker hvor samarbeidet ble ansett som godt. Suksessfaktorene det vises tilstemmer godt overens med elementer som familier i majoritetsbefolkningenetterspør i barnevernet. Dette fant også Chand og Thoburn (2005) i sinforskningsgjennomgang, hvor de viser til stor grad av samsvar mellom hvilketilnærminger som etniske minoriteter og majoritetsbefolkningen rapporterertilfredshetom.Det å oppleve at man blir respektert og hørt henger nært sammen medbrukermedvirkning. Slettebø (2008) finner i sin undersøkelse av foreldresmedvirkning i barnevernet at opplevelsen av en god relasjon til saksbehandlerhandler om å bli hørt og respektert og atman opplever å bli tatt på alvor. Fraandre studier vet vi at foreldre og barn ofte ikke involveres aktivt ibeslutningsprosesser (Sandbæk 2002; Sinclair 2004; Oppedal 2007; Sandberg2008;Juul2010;Midjo2010;Vis,Strandbu,HoltanogThomas2011;Haugenmfl.2012), til trossforatbrukermedvirkningeretuttaltmål ibarnevernet.Qureshi(2009)påpekeratdeterbehovforressurserforåkunneargumentereforsinsak

22

meddenprofesjonelle.Imidlertiderdetmangesomikkebesitterslikeressurser.IfølgeQureshihardenprofesjonelleetstortansvarforhvordanmøtetutarterseg.Dette fordi profesjonelle harmakt til å legge premissene for innholdet imøtet.Profesjonellebestemmerhvasomblirsagt,hvormyeoghvordan,ogderformåenforvente at de har et bevisst og gjennomtenkt forhold til dette.Brukermedvirkningeren forutsetning for likeverdige tjenesterog innebæreratbrukernetilføresøkt innflytelseogmaktslikatdebedrekansettes istandtilåværemedpååfinneløsningene.Dersomfamilieneikkeharnødvendigkunnskaptilåbenyttesegavbrukermedvirkningen,erdetbarnevernsarbeiderensansvaråværebevisstpådetteogikkeminstprøveåsettefamilienistandtilmedvirkning(BergogFladstad2012).Linkarbeiderenordninghvordettilretteleggesformøtermellomtjenesteapparatetogminoritetsfamiliervedhjelpavkulturformidlereellermeglere(påengelskoftebetegnetsom«culturalbrokers»eller«linkworkers»)(Holm‐Hansenmfl2007,Aadnesen2012,Probasamfunnsanalyse2013).Ordningenharlittulikutformingrundtomilandet,menhovedpoengetmedlinkarbeideratdetoffentligeengasjererpersonersomkanfungeresomspråkligeogkulturellebrobyggereimøtemedminoritetsbefolkningen.Noenstederbrukes«linkarbeider»sombetegnelse.Andrestederharmanvalgtåkalledet«brobyggere»eller«minoritetsrådgivere».Ikunnskapsstatusenominnvandringogbarnevernfra2007(Holm‐Hansenmfl2007),blirordningenbeskrevetsomliteibruk–menmedpotensial.Deterfortsattslikatordningenkuneksistererietfåtallkommunerogdagjerneiformavtidsbegrensedeprosjekterellermedfokuspåbestemtegrupper.EteksempelpådetsisteerbrukavlinkarbeidereiBydelGamleOslo,derlinkarbeidetrettetsegmotsomaliskefamilier.Deterimidlertidviktigåunderstrekeatalttyderpåatordningenfungerergodtderdeneksisterer.Probasamfunnsanalysegjennomførtei2013enevalueringavprosjektetiBydelGamleOsloogvurderteerfaringenesompositive.IRapportenunderstrekerdeogsåatmangeavtiltakenedehargjennomførtharoverføringsverdi,bådetilandregrupperogtilandretjenesteområder(Probasamfunnsanalyse2013:1).

Linkarbeidererekrutteresoftemedbakgrunnispråkligellerkulturellkunnskapknyttettilbådemajoritets‐ogminoritetsgrupper,ogtrengerikkeåhautdannelsei det aktuelle fagfeltet (Saus 2008). Linkarbeid kan omfatte elementer fra bådespråkligogkulturelloversettelse,ogharværtmyebenyttetihelsesektoren.Isinkunnskapsoversikt fremholder Holm‐Hansen mfl. (2007) at en bør vurderepotensialetulikeformerforlinkarbeidkanhaibarnevernet,oghvorvidtkulturelloversettelseskunnskapbør integreres i sosialarbeiderrollen. I bydelGamleOslo

23

ble det i perioden 2010‐2012 prøvd ut et prosjekt med linkarbeidere forinnbyggeremed somalisk bakgrunn (Proba samfunnsanalyse 2013). Prosjektetomfatter også barnevernet i bydelen. En så flere potensielle former forsamarbeid, blant annet bistand i arbeidet med å finne fosterfamilier medsomaliskbakgrunnsamtrådogveiledningfralinkarbeidereienkeltsaker.Iløpetavprosjektperiodenble imidlertid tilbudet fraLinkprosjektetbenyttet imindregrad enn forventet, noe som ble koblet til manglende informasjon om tilbudetblantansatteellermanglendeopplevelseavbehov.Samtidigunderstrekesdetatlinkarbeidharflereubesvartespørsmål,blantannetknyttettilskillelinjermellomtolking og fortolking (Holm‐Hansen mfl. 2007; Saus 2008). Mens tolker skalforeta en objektiv språklig oversettelse, skal linkarbeidere gjøre en kulturelloversettelse.Selvomdetteiprinsippetertoheltatskilteroller,erdetlettåseforseg situasjoner der rollene går over i hverandre og hvor det kan skapesuklarheter.Språkeralltidutviklet ienkulturellogsamfunnsmessigkontekstoglar seg vanskelig løsrive fra denne konteksten. En erfaren tolk vil forsøke å tahøyde for dette i selve kommunikasjonssituasjonen, noe som av og til vilinnebære at de går ut over sin rolle som en ren språklig oversetter (Berg ogSöderström 2012). Å forklare hvordan ord og begreper skal forstås i en norskkontekst,kanværeheltnødvendig forå formidleetbudskap. I slikesituasjonerblir tolkenen formforkulturtolk.På tilsvarendemåtekanogsåen linkarbeiderutfordre forholdetmellom tolk og linkarbeider ved at de imange tilfeller ogsåfungeresomspråkligeoversettere.Herkandetværebehovforenøktbevissthetomdetgrenselandetmangårinnibådesomlinkarbeiderogtolk.2.3 SpråkogtolkebrukDirekte kommunikasjon handler om informasjonen som blir formidlet i detkonkretemøtetmellombrukereogbarnevernet.Viktigepunkterhererhvordandetleggestilretteforåsikretydeligoggodkommunikasjon,hvasomgjøresforåsikregjensidigforståelsemellombrukereogbarnevernetogerfaringerknyttettilbruk av tolk. Aadnesen (2012) peker i sin avhandling på at flere avsaksbehandlerneibarnevernetopplevermanglendekontrolloverogmanglendetilrettelegging for språklig og innholdsmessig forståelse av informasjonen somgis.Aadnesenfinneratsaksbehandlerneibarnevernetharmanglenderutinerforå undersøke foreldrenes språkferdigheter, og at det i stor grad er opp til denenkelteåforetaenskjønnsmessigvurderingavhvorvidtdetskalbenyttestolk isamtalen eller ikke. Dette kan ifølge saksbehandlerne føre til at familiene rentfaglig ikke blir godtnok ivaretatt. I en komparativ studie fantKriz og Skivenes(2009 og 2010a) at saksbehandlere i England og Norge opplevde

24

kommunikasjonsproblemer i møte med familier som var språklig og kultureltforskjelligefrademselvogsomikkekunnedetaktuellelandetsspråk.For å sikre at foreldre forstår informasjon som gis mener saksbehandlerne iAadnesens studie (2012) at de må ha mer tid enn de tre månedene de iutgangspunktet har til disposisjon i en undersøkelsessak. Dette støttes også avannenforskning,blantannetavKrizogSkivenes(2009,2010a)sombeskriveratsaksbehandlerne opplever at demister både informasjon og tid i disse sakene.Derviskadic(2013)påpekeratdetteskyldesatminoritetsfamilieneskultur,språkogmanglendekjennskaptildetnorskesystemetførertilatprosessenetarlengertid.Itilleggvetviatsamtalermedbrukavtolkøkertidsbruken,atdetbørbrukesmer tid til forberedelser i forkant av samtalene og at det kan være størreutfordringer knyttet til å få på plass avtaler (Bø 2010). Ifølge Fylkesnes ogNetland(2012)indikererflereundersøkelseratlikeverdigetjenesterforetniskeminoriteter forutsettermer avsatt tid, tilgjengelighet og enmerutforskendeogsensitivkommunikasjonsstrategifrasaksbehandlernesside,menatdetsamtidigergrunn til å troatetniskeminoriteter fårmindreavdette sammenlignetmedetnisk norske familier (Slettebø 2008; Kriz og Skivenes 2010c; Bø 2010). Bø(2010)visertilatsosialarbeiderneihennesstudiesyntesdetvarbeklageligatdetikke var ressurser til å oversette vedtaksbrevene til et språk somminoritetsbrukere forstod.Tidspresset førteogsåtilat flereavsosialarbeiderneikkehadde tid tilomstendelige forklaringerav informasjonen ivedtaksbrevene,noesomførtetilatbrukeremeddårligenorskkunnskaperhaddevanskelighetermedåforståvurderingenesomvargjortisinegensak.Kriz og Sivenes (2010c) understreker at utfordringer i tolkebruk kan gikonsekvenserforbarnaogforeldreneiformavatdeikkefårtilgangtiltjenester,tilbud og tiltak de kunne hatt behov for. Fra flere hold påpekes mangelfulltolkebruk i barnevernet (IMDi 2008; Barneombudet 2009). En undersøkelseforetattavIMDi(2008)viseretbetydeligunderforbrukavprofesjonelletolkeribarnevernet, noe som gjør at en stiller spørsmål ved partenes rettssikkerhet.Blant annet viser rapporten at hver fjerde barnevernsansatt opplever at detbenyttes tolk for sjelden i forhold til det reelle behovet, og en femtedel av despurteharikkebestilttolkitilfellerderdeharhattbehovfordet.Påtrossavatoffentligeetatererforpliktettilåbenyttesegavkvalifiserttolkisituasjonerhvorbrukerenavtjenestenikkeforstårnorskoghvordetteblirtilhinderforforsvarligkommunikasjon,ertolketjenesterrelativtliteutbredtidetkommunaleapparatet(Thorshaug, Valenta og Berg 2009; IMDi 2008). Bruken av uformelle tolker erderimot mer utbredt, særlig i små kommuner, hvor barn, arbeidskollegaer ogvenner benyttes som tolker. Studier fra Sverige viser at både sosialtjenesten,

25

bofellesskap, helsetjenester og skolen ikke benytter tolk i tilstrekkelig gradoverforensligemindreårigeflyktninger.Dettekoblesbådetilproblemermedåfåtak i tolk, mangel på autoriserte tolker og vurderinger av ungdommensbeherskelse av majoritetsspråket (Socialstyrelsen 2013). Berg og Söderström(2012)meneratunderforbrukavtolkhandlerombådestrukturellefaktorersommanglendetilgang,mangelpåreguleringogrettighetsfestingogomindividuellefaktorer sommanglende bevissthet om tolkingens konsekvenser for tilgang pålikeverdigetjenester.Barnevernansatteoppleveratmanglendebrukavtolkkanføretilulikenegativekonsekvenser,blantannetat familien ikke får informasjondeharkravpåogatkvalitetenpåsamarbeidetmedfamilienforringes.IIMDisstudiefra2008oppgirhalvpartenavbarnevernsansatteatdeharrutinervedbrukavtolk.Rutinenegårimidlertidpåbestillingogbetaling,mensdemanglerrutinerknyttettilåsjekketolkens kvalifikasjoner. Dette samtidig som nesten halvparten av de spurteopplevde at en samtalemed brukere ble vanskelig grunnet tolkensmanglendeferdigheter (IMDi 2008). I tråd med dette fant Ørvig (2007) at ansatte isosialtjenestenvegretsegforåbruketolk,noesomførtetilatetniskeminoriteterverkenfikktilstrekkeliginformasjonellergodenokmulighetertilåuttalesegomsinegensak.OgsåOlsen(2011)fantisinstudieatdetvaropptilhelsesøstreneomtolkskullebenyttes,ogatetniskeminoritetsmødreimøtemedhelsestasjonenopplevdespråkligebarrierersomgjordedetvanskeligåformidleegnefølelserogbehov. De hadde også begrenset mulighet til å finne ut om kvinnene haddeforståttbudskapetriktig.SaksbehandlerneiKrizogSkivenes(2009)sinundersøkelseopplevdeatbrukavtolk var til hinder for å etablere gode relasjoner. Dette ble del begrunnetmedatbrukavtolkredusertemulighetenforkontaktmellomavtaltemøter,menogsåatforeldreneoftehaddelitentillittiltolken.FylkesnesogNetland(2012)viserisin studie i motsetning til dette til at samme tolk ble benyttet over tid, atforeldrenehaddetillittildenneogattolkenutvistefleksibilitet.Dementeatdetteviseratbrukavtolkisegselvikkeerethinderforrelasjonsbygging,menatdetermåtendet tilrettelegges for god tolkebruk somer avgjørende. I trådmeddetteavdekket IMDis undersøkelse (2008) at det er et stort behov for opplæring ikommunikasjonviatolkogbedrerutinerforåkvalitetssikretolkearbeidet9.

9HøgskoleniOsloogAkershusarrangererdagskursikommunikasjonviatolk.

26

I tillegg tilmanglendebrukav tolk fokuseresdet i flerestudierpåkvalitetenpåtolkearbeidet. Saksbehandlerne i studien til Aadnesen (2012) beskriverusikkerhetmedhensyntilomforeldrenehar forstått informasjonendehargitt.Sosialarbeiderne i studien til Kriz og Skivenes (2009) opplevde at tolken ikkeoversetter riktig og at ordene som brukes ikke er korrekte, noe ogsåsaksbehandlerne i Bø (2010) sin studie uttrykte usikkerhet rundt. Tolkene fårifølgeRandal(2009)genereltmyekritikkibarnevernfeltetpåkvalitetenpåselvetolkingen. Kritikken av tolkingen knyttes blant annet til hvordan de ter seg itolkerollen (Chand 2005) og tolkens manglende innsikt i «sosialarbeider‐språket» (Kriz og Skivenes 2010c). Tolkens manglende innsikt ibarnevernsystemetogbegreper førertilatsosialarbeiderneoppleveratde ikkefår uttrykt det de ønsker å formidle til familiene, og at de ikke har tillit tilinformasjonendefårviatolken.KrizogSkivenes(2009)menerdetteførertildetdevelgeråkallekommunikativusikkerhet,hvorbådesosialarbeidere,foreldreogbarnfølersegusikrepåbådeord,meningerogintensjoner.Øvrig(2007)fantogsåatbrukavtolkvarenutfordringpåsosialkontor.Huneropptattavatgodtolkinghandlerommerenndenverbaleoversettelsen,ogatdetnon‐verbalespråketogsåpåvirkersamtalen(blikk,kroppsstilling,ansiktsuttrykkog så videre). Dette må både sosialarbeider og tolk forholde seg til på enkompetentmåte foratkommunikasjonenskalblieffektiv.Øvrigargumenterer itrådmeddetteforattolkingikkebarehandleromdenkonkreteoversettelsenavordene,menomenbrederekulturoversettelse.JaregogPettersen(2006)erinnepå mye av det samme når de definerer tolking som en trofast overføring avbudskapet mellom mennesker som mangler felles språk. Ved å fokusere påbudskapet (ikke ordene) tydeliggjøres de kulturelle og samfunnsmessigeaspektene i selve tolkesituasjonen.Røkenes (1995) lister opp en rekke krav tiltolken for å sikre en god kommunikasjon: språklige ferdigheter, tolketekniskeferdigheter,evnetil innlevelseogdistanse, tålmodighet,evnetilå tålestress– itilleggtilgenereltgodekommunikasjonsferdigheter.Berg(2011)understrekeritilleggdenetiskedimensjonen.Etikkenerviktigisegselv,menharkanskjesærligbetydningforåskapetillit.Beggeparterientolketsamtalemåkunnestolepåattolkenfaktiskoversetterdetsomblirsagtogmåselvsagtogsåkunnestolepåatinformasjon fra samtalen ikke blir misbrukt. Tillit kan handle om flere ting. Itilleggtildemerdirektekommunikativeutfordringenesomvialleredeharbelystbunnet utfordringene også i ulike oppfatninger av systemet og barnevernetsfunksjon,ulikheteriverdisynoguliktsynpåhvordanfamilierbørleveogoppdrabarn. Kommunikasjonsproblemene gjorde saksbehandlerne usikre på hvorvidtderesvurderingerav familienesbehovvargodenok,hvordandeskullegå frem

27

for å bygge tillitsfulle relasjoner og hvorvidt barna ble ivaretatt på en god nokmåte.For å sikre et godt tolkearbeid anbefaler Kris og Skivenes (2010) i) bruk avsertifisertetolkersomkjennertilbarneverntjenestensorganiseringogbegreper,ii)treningforsosialarbeidereiåvurderekvalitetenpåtolkningenoghvordandebest kan benytte seg av tolketjenestene og iii) klarhet i etiske regler,konfidensialitet,ordrettoversettelse,objektivitetoggodinformasjonomdettetilallepartersomskaldeltaisamtalen.Deterneppenoenfagliguenighetomdisseanbefalingene.Deter imidlertidenkjensgjeringatdetkanværeproblematiskåfinneprofesjonelletolkerpåendelspråk–særlig«nye»språksomeraktualisertgjennommottakogbosettingavnyeinnvandrergrupper.Deterogsåetgenereltproblemåskaffeoppmøtetolkmangesteder i landet (IMDi2008;NOU2014:8).Avstanden mellom idealer og realiteter kan derfor være ganske stor. Når vi itillegg vet at «rett til tolk» har et svakt juridisk hjemmelsgrunnlag, blir dette imangekommunerensalderingspost (Ørvig2007;Thorshaugmfl2009;BergogAsk2011;KittelsaaogBerg2012).Detgjørogsåatdetbareunntaksvisbyggesopp spisskompetanse på for eksempel barnevern innad i tolketjenestene. Utentolker som «kan barnevern» er det grunn til å tro at det lett oppstårmisforståelser mellom tolk og barnevernansatte, som vil forplante seg tilbarnevernetsbrukere,medytterligeretillitsproblemersomresultat.2.4 RettssikkerhetoglikebehandlingI en rekke forskningsrapporter, evalueringer og utredninger er det påpekt atunderforbrukavtolk ibarneverneterbekymringsfulltogkanutgjøreentrusselmot rettssikkerheten for personer med minoritetsbakgrunn. Barnevernet selvinnrømmer for lite bruk av tolk i sitt arbeid, og brukerne sliter medtillitsproblemer som neppe blirmindre når samtaler ikke blir tolket. Dette varnoeavbakteppetforatdeti2013blenedsattetoffentligutvalgforåutrededettefeltet.Tolkeutvalgetsinnstillingblelevert24.september2014ogharfåtttittelen«Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd» (NOU2014:8). I utredningen slås det fast at utfordringene på dette feltet eromfattende.Deterbådeunderforbrukavtolker,manglendekvalifikasjonskravogmangelfulle rutiner for bestilling (ibid, s. 13). Utredningen gir en grundigbeskrivelseavtolkesituasjonenioffentligsektorogharenrekkekonkreteforslagtil tiltak. Det mest omfattende forslaget er å innføre en egen tolkelov somregulereroffentligsektorsplikttilåbrukekvalifisertetolker.

28

Utredningen fra tolkeutvalget inneholder flere avsnitt som omhandlertolkebruken i barnevernet. Utredningens kapittel 4.5.6 drøfter årsaker til atbarnevernet ikkebrukerkvalifiserte tolkeroghenviser idenne sammenhengentil IMDi‐rapporten fra 2008 om bruk av tolk i barnevernet (. Ifølge IMDisundersøkelseerdettrehovedårsakertilunderforbruket:

De ansatte i barnevernet har overvurdert familienes norskkunnskaper iforkantavsamtalen.

Familieneselvønskerikkeåhatolkmedisamtalen. Detervanskeligåskaffetolkiakuttesituasjoner.

Dissepunkteneutdypesikapittel5.3.1,somigjenhenvisertilIMDi‐rapportenfra2008 og kunnskapsoversikten til Holm‐Hansen mfl. fra 2007 for nærmerebegrunnelser. Det vises også til annen forskning (gjengitt tidligere i dettekapitlet), blant annet Bente Aadnesens doktoravhandling (Aadnesen 2012) ogAyan Handulles masteroppgave om hvordan manglende informasjon skaperavmaktsfølelsehosbrukerneibarnevernet(Handulle2013).Tolkeutvalgets forslag hviler tungt på tidligere forskning på feltet, noe somstyrker deres konklusjoner. Forslaget om å lovhjemle bruk av tolk i offentligsektor har også vært lansert en rekke ganger tidligere – med den sammebegrunnelsen som utvalget gir, nemlig at dette handler om rettssikkerhet oglikebehandling.Paragraf3ilovforslagettilnytolkelovknytterpliktentilåbruketolktildisseprinsippene.Imerknadentildenneparagrafenstårdetblantannet:

... forvaltningsorganetharenplikt tilåbruke tolk isituasjonerhvordetavhensyntilrettssikkerhetoglikebehandlingerpåkrevdatforvaltningsorganetbenytter tolk foratpersonenmaner ikontaktmedskalkunne ivaretasineinteresser. Typiske situasjoner hvor tolk skal benyttes, er i kritisk viktesituasjoner ellernårdet skal treffes enkeltvedtakav inngripende karakter.Eksempler på dette er behov for nødvendig helsehjelp, vedtak fattet avbarnevernet…(NOU2014:8,s.176).

Vi ser med andre ord at barnevernet er nevnt helt eksplisitt i merknadene tillovforslaget. Som en introduksjon til selve lovforslaget understrekes det at enhovedmålsetting foroffentlig sektorerå sikre rettssikkerhetog likebehandling.Videreslåsdetfastatdetteikkeersituasjonenidag.Forslagettilåinnføreenegentolkelov, begrunnes altså med at bruk av kvalifiserte tolker må lovhjemles. Ilovteksten skilles det mellom «bør» og «skal» situasjoner. Samtidig presiserer

29

utvalgetatforvaltningenalltidbørvurderebehovetfortolk,ikkebareidetilfellenederdetforeliggerenplikttilåbruketolk(ibid,s.172).Dettebegrunnesbådemedhensiktsmessighet og med kostnadseffektivitet. Tilleggsargumenter, i tråd medforskningslitteraturen på feltet, er at dette også handler om kvaliteten påtjenestene. Både forvaltningsloven og særlover innen helse og barnevernunderstrekerbetydningenavinformertebrukereforåsikrekvalitetoglikeverdigbehandling. Bruk av tolk kan i en slik sammenheng væredet som skal til for åunngååsettebrukereavoffentligetjenesterienavmektigposisjon.

31

3 TiltakSom tidligere nevnt er barn og unge med minoritetsbakgrunn, og da særligførstegenerasjonsinnvandrere, overrepresentert i barnevernsstatistikken (Kalveog Dyrhaug 2011), både når det gjelder hjelpetiltak og omsorgsovertakelser.Sosialarbeidereogforskereharfratidligpå1990‐talletrapportertatenbetydeligog økende andel av barnevernsakene dreier seg om barn og unge medminoritetsbakgrunn(HagenogQureshi1996;Bø2010).Detergenereltgjortforliteforskningpåtiltakibarnevernetoghvilkeeffekterdissehar,noesomogsåblepåpekt av Raundalen‐utvalget i 2012 (NOU 2012:5). Når det gjelder tiltak iinnvandrerfamilierfinnesdetendamindretilgjengeliglitteratur,ogdeterforsketlite på både innehold i tiltakene, hyppighet, varighet og effekter. Det er ogsåforsket litepåhvordan foreldreoppleverdeulike tiltakene,og ennåmindrepåhvordan barn opplever det. Vi har imidlertid noe kunnskap om hvem som fårtiltak, og hvordan tiltakene fordeler seg blant barn med innvandrerbakgrunnsammenlignetmedbarnuteninnvandrerbakgrunn.Dettegårvinærmereinnpåidetfølgendekapitlet.3.1 OmfangavtiltakI løpet av 2009 var det 46 487 barn sommottok tiltak fra barnevernet. Sett iforhold tilbarnebefolkningen ialderen0‐22århadde32,6per1000barnhjelpfra barnevernet i 2009. Innslaget av innvandrerbarn og norskfødte medinnvandrerforeldre har økt fra 16 prosent av alle barnmed tiltak i 2004 til 21prosent i 2009. Sammenlignet med barnebefolkningen er det blantinnvandrerbarnvi finnerdehøyeste klientratene fornestenalle aldersgrupper,med unntak av 3‐5‐åringene, der den høyeste raten er blant norskfødte medinnvandrerforeldre (KalveogDyrhaug201110).Samtidigerdet store forskjellermellom første‐ og andregenerasjon og når det gjelder type tiltak. Det er ogsåforskjellerknyttet til innvandringsgrunn,hvor tilgjengelig statistikkviseratdeter 2,6 ganger høyere klientrate blant innvandrerbarn som hadde flukt sominnvandringsgrunn sammenlignet med barn som kom til Norge gjennomfamiliegjenforening(KalveogDyrhaug2011).

10 Kalve ogDyrhaug (2011) har i sin analyse av barn og ungemed innvandrerbakgrunn i barnevernetbrukt treanalysekategorier:1) innvandrerbarn,2)norskfødtebarnmed innvandrerforeldreog3)barnuteninnvandrerbakgrunn.

32

Vikanskillemellomhjelpetiltak(ihjemmet)ogomsorgstiltak(utenforhjemmet).Hjelpetiltakerhjemlet iLovombarneverntjenester§4‐4,ogåpner foråsette iverk ulike tiltak i hjemmet (eventuelt også plassering utenfor hjemmet i enperiode). § 4‐12 og § 4‐8 andre og tredje ledd omhandler på sin sideomsorgsovertakelser. Sentralt i både hjelpe‐ og omsorgsparagrafene ibarnevernlovenstårbarnetsbesteog foreldrenesomsorgsevner.Deterogsåensentralføringibarnevernetsarbeidatundersøkelserogtiltakskalgjennomføresisamarbeidmedfamiliensålangtdetteermulig,ogathjelpetiltakharsomformålå bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Tabellen nedenfor viserutbredelse av barneverntiltak i forhold til barnebefolkningen for barn uteninnvandringsbakgrunn, innvandrerbarn og norskfødte barn medinnvandrerforeldre i 200911. I de følgende kapitlene skal vi se nærmere på deulikehjelpe‐ogomsorgstiltakene.Tabell. Barnmed barnevernstiltak i løpet av året per 1000 barn 0‐22 år, etterinnvandringsbakgrunnogtiltak.2009.Kilde:KalveogDyrhaug(2011). Barnuten

innvandrings‐bakgrunn

Innvandrer‐barn

Norskfødtemed

innvandrer‐foreldre

Hjelpetiltak Rådogveiledning 8,5 18,6 18,4Økonomiskhjelp 6,2 21,6 9,6Fritidsaktiviteter 2,8 13,5 6,2Besøkshjem/avlastningstiltak 7,6 9,7 7,9Barnehage 11,5 19,8 23,2Skolefritidsordning 14,4 29,5 31,2Støttekontakt 2,3 8,2 5,4Ansvarsgruppe 3,0 6,1 6,2PMTO 1,6 1,8 1,3MST 1,1 1,1 0,9Andretiltak 10,0 24,3 16,6Boligmedoppfølging 0,5 5,9 0,5Egenbolig/hybel 0,5 3,8 0,5Omsorgstiltak Fosterhjem 5,7 8,1 3,8Barnevernsinstitusjon 2,6 10,4 3,6Andreplasseringstiltak 0,3 0,8 0,5

11 Dette er pr dato detmest oppdaterte som fins av statistikk på feltet. Tallene påvirkes av at ensligemindreårige flyktninger i denne statistikken ikke er skilt ut. Demottar barneverntiltak i form av blantannet økonomisk hjelp, bolig med oppfølging og egen bolig/hybel. Dette er tiltak der barn medinnvandrerbakgrunn er betydelig overrepresentert sammenlignet med etniske norske barn. Forboligrelatertetiltakerforholdet1:10.

33

3.1.1 HjelpetiltakNårdetgjelderhjelpetiltakerdemestbruktetiltakeneietnorskperspektivrådogveiledning,økonomiskbistandogandretiltak.Dettegjelderbådeforbarnuteninnvandrerbakgrunn, innvandrerbarn og norskfødte barn medinnvandrerforeldre,mednoensmåvariasjoner ihvasombrukesmestogminstinnenfor de ulike gruppene (Kalve og Dyrhaug 2011). Vedtak om råd ogveiledninger det tiltaket somprosentvis brukes oftest av norskfødte barnmedinnvandrerforeldre; over 36 prosent i denne gruppen hadde dette tiltaket. Forbarnuteninnvandrerbakgrunnoginnvandrerbarnmottokhenholdsvis29og28prosent råd og veiledning i 2009. Andre tiltak er en tiltakskategori som ervanskelig å definere. I en studie gjennomført av Saasen og Løkholm (2010) såforfatternenærmerepåhvakategorienomfatter.Dejobbetutfraenantakelseomatdether skulle skjule segetmangfoldav tiltak,nye tilnærmingerogmetoder.Hovedinntrykket var imidlertid at tiltakene representerte relativt lite variasjonognytenkning,menatdetogsåfanteselementeravdette(eksempelvisDUE12ogNewPagemiljøarbeid,miljøarbeiderihjemmetogfamilieveileder).Devanligstetiltakene innenfor kategorien andre tiltak var skole/leksehjelp, transport,fritidsinnsatser, samtaler, praktisk bistand i hjemmet, tolketjenester,nettverk/tverrfaglighet,tverrfagligsamarbeid,miljøarbeidogulikerusinnsatser.Forinnvandrerbarnerøkonomiskhjelpdetmestbruktetiltaketetterandretiltak,og flere studierharvist at familier sommottarhjelp frabarnevernetofte leverundermarginaleøkonomiskeforhold(ClausenogKristofersen2008).Økonomiskstøtte kan benyttes til ulike formål, for eksempel til ferie eller fritidstiltak. Vedstøttetilfritidsaktiviteterhandlerdetistorgradomågibarnatilbudiaktivitetersom tilbys av allerede eksisterende tilbud, men barneverntjenesten kan også inoen tilfeller opprette aktiviteter spesielt tilrettelagt for denne gruppen. Hverttredje innvandrerbarn med tiltak mottok økonomisk hjelp som tiltak, mens 21prosent av barna uten innvandrerbakgrunn og 19 prosent av norskfødte barnmed innvandrerforeldre mottok økonomisk hjelp i 2009. En del av grunnen tildette kan være at vi i denne gruppen finner mange unge fra de øverstealderstrinnene.Fritidsaktivitetergjennombarneverneterogsåettiltaksomistorgrad handler om økonomisk bistand. Det er blant innvandrerbarnfritidsaktiviteter somblirmest brukt, hvor prosentandelen er rundt 20prosentblant innvandrerbarn, 10 prosent for barn uten innvandrerbakgrunn og 12prosentfornorskfødtemedinnvandrerforeldre(KalveogDyrhaug2011).

12DetteeretskreddersyddBufetat‐tiltakrundtungdom.

34

I NOU2009:8 påpekes det at barnmed tiltak fra barnevernet synes å være ensærligutsatt gruppemedbakgrunn i atmangehardårligere levekårennandrebarn.Studierharavdekketatenlangtstørreandelikke‐vestligeinnvandrereerilavinntektsgruppen(SkogHansenogLescher‐Nuland2011),ogatenstørreandelmottarulike typerøkonomiskestøtteordninger (ClausenogKristofersen2008).Nettopp dette kan være noe av årsaken til at barn med innvandrerbakgrunnmottarhjelpetiltakeneøkonomiskhjelpog fritidsaktiviteteroftereennbarnuteninnvandrerbakgrunn, da disse tiltakene nettopp er rettet mot det å bidraøkonomisk.Tiltakenesomsettesinnhandlermedandreordofteomøkonomiskutjevningogikkenødvendigvisomforeldrenesomsorgsevner.Besøkshjem/avlastningstiltak er det nest mest brukte tiltaket blant alle barn ibarnevernet i2009,omviserbort fraandretiltak.Besøkshjem/avlastningstiltaker likevel et tiltak som prosentvis brukes oftere for barn uteninnvandrerbakgrunn,enn forbarnmed innvandrerbakgrunn.26prosentavallebarn uten innvandrerbakgrunnmed barneverntiltak i 2009 hadde besøkshjemeller annen type avlastningstiltak, mens tallene var 15 prosent blantinnvandrerbarnog16prosentblantnorskfødtemedinnvandrerforeldre.Nårdetgjelder tiltakene barnehage og skolefritidsordning (SFO) er den prosentviseandelen størst blant norskfødte barnmed innvandrerforeldre i begge tiltakene.BrukavbådebarnehageogSFOsomtiltakvarnoehøyereblantinnvandrerbarnenn blant barn uten innvandrerbakgrunn. Bruk av støttekontakt har hatt enrelativt stor nedgang i alle grupper fra 2004 til 2009. Støttekontakt sombarneverntiltakermestbruktblant innvandrerbarn(12prosent),mensdetvar11prosentblantnorskfødtebarnmedinnvandrerforeldreog8prosentavbarnauteninnvandrerbakgrunn(KalveogDyrhaug2011).Når det gjelderansvarsgruppe13er den prosentvise fordelingen noe annerledesenn i de andre tiltakene. Her ser vi at den største gruppen (12 prosent) ernorskfødte med innvandrerforeldre, mens tiltaket er minst brukt overforinnvandrerbarn (9 prosent). Blant barn uten innvandrerbakgrunn er tallet 10prosent. Når det gjelder PMTO (Parent Management Training Oregon) ogMST(Multisystemisk terapi), sombegge er foreldreveiledningstiltak rettetmot barnog ungemed atferdsvansker, er dette tiltak som generelt når få barn og unge.Fordelingen mellom barn uten innvandrerbakgrunn, innvandrerbarn ognorskfødtebarnmedinnvandrerforeldreerrelativtlik,menprosentvisgisdisse

13Ansvarsgruppeermentåbenyttestilkoordineringogsamarbeid,ogkanistorgraddefineressomenmetode for samarbeid ennet "administrativt tiltak" (Reegård,Backe‐Hansen,GrønningsæterogHagen2009).

35

tiltakeneoftere tilbarnuten innvandrerbakgrunn(2,4prosent forPMTOog1,8prosent for MST). For innvandrerbarn er tallene 0,9 prosent for PMTO og 1,1prosentforMST,ogfornorskfødtemedinnvandrerforeldreertallene1,3prosentfor PMTOog 0,6 prosent forMST (Kalve ogDyrhaug 2011). RagnhildBjørknes(2011) har i sin doktoravhandling studert bruk av PMTO i innvandrerfamilier.Hennesstudieviseratdettekanværeetvirksomt tiltak.Funnenebyggerpåenstudieav96somaliskeogpakistanskemødresomdeltokiPMTO.BådePMTOogMST er «evidensbaserte» tiltak som det har værtmye fokus på de siste årene.Tiltakeneomfattersystematiskveiledningtil foreldreforatdeskalkunnebidramedkonstruktivgrensesettingoppmotbarn/ungemedatferdsvansker.Beggeerrelativt«tunge»tiltakidenforstandatdetrettesmotbarn/ungeirisiko,krevermye innsats fra foreldreneogerressurskrevende tiltak forbarnevernet.Deharogsårelativtstrengeinntakskriterierknyttettilbarnets/ungdommensatferd,ogdetliggersomenforutsetningatforeldrenemåsamtykkeogværemotivertetilåtaimottiltaket.Detvilværeavinteresseåforskeviderepåhvasomerårsakentilatdetteerblantdefåtiltakenehvorinnvandrereerunderrepresentert.Handlerdetomantattendringspotensiale,atforeldreneikkevil,atdeikkefårtilbud,atdeikkeetterspørdetellererdetandreforholdsomspillerinn?Det finnes flere modeller og metoder for samhandling mellom familier ogbarnevernet. Brukermedvirkning har fått en stadig større rolle i det modernebarnevernet (Sandbæk 2001). En metode som trekkes frem er familieråd(Strandbu2007).Familieråderetmøtemellomfamiliensprivatenettverk,bådeslektogbetydningsfullepersoneribarnets lov,ogoffentlige instanser.Gjennommøtetgis familienmulighet tilåøve innflytelse ienbarnevernsakoggi innspillfør barnevernet foretar en beslutning. Familierådsmodellen har som mål åfremmebarnogunges innflytelsepå forholdsomberørerdereshverdagsliv,ogkan benyttes i ulike typer barnevernsaker og for barn i alle aldersgrupper14.Samtidig viser evalueringer at det kan være utfordrende å sikre reellmedvirkningblantberørtebarnogunge(Falck2006;Strandbu2007).Strandbu(2007) mener det bør tas en diskusjon på hvilke forventninger vi skal ha tilbarnasdeltakelse,oghvordandetleggestilretteforreellinnflytelse.Familierådsmodellenbleopprinneligutviklet iNewZealandsomen tilnærmingtil arbeidet med Maorifolket (Falck 2006). Marsh og Allen (1993) gir enbeskrivelse av bakgrunnen for utviklingen av familieråd i England og NewZealand, og beskriver at man i begge landene var på leting etter en metodisk

14Sehttp://www.bufetat.no/barnevern/familieraad/.

36

tilnærming som bygde på et reelt partnerskap i arbeidet med utsatte barn ogderesfamilier.Manønsketåleggeforholdenetilretteforatbarnetkunnevokseopp hos sin egen slekt og bidra til at familiene ble mer delaktige ibeslutningsprosessene.Etsvarpådisseutfordringenevarbrukavfamilieråd.Etforsøk med implementering av metoden i barnevernets arbeid medminoritetsfamilier i Oslo avdekket imidlertid flere utfordringer (Falck ogMathisen 2010). En så at familier med minoritetsbakgrunn ikke nødvendigvishaddesterkekulturelletradisjonerfordennetypenkonfliktløsning,samtidigsomfaktorersomspråk,tolkebruk,fraværendeellerkompleksfamiliestruktur,æreogskam kan komplisere bruken av metoden. Samtidig viste evalueringen atmanglende bruk av metoden også gjaldt overfor etnisk norske familier, og atdetteblekoblettilblantannetmanglendeveiledningogoppfølgingvedbrukavmetoden,storarbeidsmengdeogusikkerhetvedåprøveennymetode(FalckogMathisen2010).3.1.2 OmsorgstiltakAndelen barn under omsorg er dobbelt så høy for innvandrerbarn som fornorskfødte barn med innvandrerforeldre, sett i forhold til barnebefolkningen(KalveogDyrhaug2011).Settiforholdtilbarnebefolkningenvardet2,6gangersåmangeinnvandrerbarnsomvarplassertsombarnuteninnvandrerbakgrunn.Overrepresentasjonenerimidleridhøyereforhjelpetiltakennforomsorgstiltak.En studie fra2004visteatungemedminoritetsbakgrunn fra ikke‐vestlige landutgjorde 40 prosent av beboerne på barnevernets ungdomsinstitusjoner i Oslokommune (Bø, Rasmussen og Aannestad 2004). Studien identifiserte klareforskjeller mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn med etnisk norskbakgrunn. Barna med minoritetsbakgrunn i ungdomsinstitusjonene var ofteregutter og eldre enn barna med etnisk norsk bakgrunn. Videre var voldsbruk ihjemmet en oftere brukt begrunnelse for søknad om institusjonsplass forinnvandrerungdom, mens rus i hjemmet var svært sjelden oppgitt sombegrunnelse. En så også at i rundthalvparten av sakene somomhandlet etnisknorskeungehadde foreldrenehenvendtseg tilbarnevernet,mensdettesjeldenvar tilfelle i sakene som omhandlet innvandrerungdom. Videre viste studien atvedtakene om plassering på institusjon oftere omhandlet omsorgsovertakelseblantnorskeungdom,mensinnvandrersakeneoftereomhandletakuttvedtak.Fosterhjem er det tiltaket somoftest blir brukt ved plasseringer både for barnuten innvandrerbakgrunn, innvandrerbarn og norskfødte medinnvandrerforeldre. Ved utgangen av 2009 var sju av ti barn med

37

plasseringstiltak i fosterhjem. Det er noemer vanlig for innvandrerbarn å bo ibådefosterhjemogbarneverninstitusjonennforbarnfradetoandregruppene,særlig gjelder dette for ungdom i alderen 13‐17 år (Kalve og Dyrhaug 2011).Internasjonallitteraturtilknyttetensligemindreårigeunderstrekerbådefordelerog ulempermed fosterhjem som tiltak (Hek 2007; Sirriyeh 2013). På den enesidenkanfosterhjemleggetilretteforenrasktilpasningtilnyttspråkogkultur,samtidigsomdetkansikrestabilitet, individuellomsorgogstøtte.Pådenandresidenkanungdommenefølesegekskludertfrafosterfamilien,ogfosterforeldrenekanmanglenødvendigkunnskapomensligemindreårigessærskiltebehov.Flere av disse fordelene og ulempene kan også overføres til å gjelde barnmedminoritetsbakgrunngenerelt.Fraflereholdpåpekesdetatfosterhjembørivaretabarnogungeskulturelleogspråkligebakgrunn(Backe‐Hansenmfl2010;Norskinnvandrerforum 2013). Det er imidlertid stor mangel på fosterfamilier medminoritetsbakgrunn.IenstudiefraStorbritanniafinnerWade,Sirriyeh,KohliogSimmonds(2012)atfosterfamilierofteerusikrepåhvordandeskalmøteensligemindreåriges behov knyttet til kultur og migrasjonserfaringer. Fosterfamiliersomselvharopplevdmigrasjonellerhatt kontaktmed innvandrermiljøer følersegsikrereimøtemedungdommene.Backe‐Hansen mfl. (2010) påpeker at kunnskap om denne gruppen er enforutsetningforåforstådesærligebetingelseroghensynsomkanknyttesegtilplassering av barn med innvandrerbakgrunn. I forbindelse med enforskningsoversikt fra 2003 stiller forfatterne også spørsmål ved omplasseringsstedenefulltut leveropptil intensjoneneiFNsbarnekonvensjonomrespekt for barnas språk, etniske tilhørighet, religion og kultur, selv omdokumentasjonen på dette bare vedrører noen få undersøkelser. Hun påpekervidereatnettoppbetydningenavkultur,etnisktilhørighetogspråkforplassertebarnogungeogderesfamilier,eretnyttområdeinnenforforskningen.Dette er fulgt opp videre i rapporten «Barnevern i Norge 1990‐2010» (Backe‐Hansenmfl.2014).Hererbarnevernog innvandringdrøftet i etegetkapittel. Idensammenfattendediskusjonenløftesdetframtreresultatersompekersegutianalysene av denne målgruppa. Det første handler om at barneverntjenestengriper inn tidligere overfor norskfødte barn av innvandrerforeldre enn overfornorske barn med to norskfødte foreldre. Det andre punktet handler om atlikhetene i tiltaksbruk er stor, og at de forskjellene forskerne fant er lette åforklare(jfr.våregengjennomgangtidligereidettekapitlet).Dettredjepunktethandlerombehovetforgode,treffsikreogkultursensitivetiltak.Iforlengelsenav

38

detteunderstrekesdetatvitrengerådiskuterehvaslagskompetansehevingsomernødvendigforbarneverntjenesten(ibid,side128).SanneHofman(2010)haranalysert17barnevernsakeromomsorgsovertakelseavminoritetsbarn,ogfinnerisinstudieatbarnetsbesteoghensynettilbarnetskulturelle bakgrunn ikke ble tatt opp i plasseringsspørsmålet i sakene omomsorgsovertakelse.Heleplasseringsspørsmålet,altsåhvorbarnetskalbo,ble irealitetenikkebehandletutoverat"barnetskalplasseresigodkjentfosterhjem,jf§4‐14".Hunmenerdetrettsligehensynettilbarnetskulturellebakgrunnharblitten formalitet, og ikke en realitet når det gjelder selve plasseringen. Dettebegrunnes i manglende vilkår fra Fylkesnemndas side, som igjen gjør atplasseringsspørsmålet i realiteten ikke kan overprøves av retten, og atplasseringsstedet ikke er et enkeltvedtak og dermed ikke kan påklages. Hunpåpeker også i sin studie at barnet har en svak stemme når det gjelder sinkulturellebakgrunn,religionogspråk.Iselvesakenerdetsjeldenatbarnetblirspurtomhvadetønskerellerkantenkeseg,verkeniomsorgsspørsmåletelleriplasseringsspørsmålet. Forskningen som foreligger på dette området er høystbegrenset,ogdeterbehovforrobustforskningavbådekvantitativogkvalitativart (Backe‐Hansen mfl 2010). Forskning fra Danmark (Skytte 2002; Egelund,Hestbæk og Andersen 2004; Skytte 2008) viser at etniske minoritetsforeldreopplevde at barnevernet i for liten grad tok hensyn til barnas kulturelle ogspråkligebakgrunnvedplasseringutenforhjemmet.3.1.3 TiltakforensligemindreårigeSSBsstudieravensligemindreårigeflyktninger15 ibarnevernetviseratandelenensligemindreårigemedbarneverntiltakharøktmarkantiperioden2007‐2011,fra 36 til 59 prosent (Haugen og Dyrhaug 2014). Tidligere studier antyder atkommuneroftebosetterensligemindreårigemedhjemmel ibarnevernlovens§4‐4, og definerer tiltaket som et hjelpetiltak (Econ 2007; Myhrer og Stenerud2011;Thorshaugmfl.2013).Fra2004til2009erdetimidlertidkategorienegenbolig/hybelogboligmedoppfølgingsomharøktmest,ogdenneerspesieltmyebruktblant innvandrerbarn.Bolig/hybelogboligmedoppfølgingskillersegutsom det plasseringstiltaket som oftest brukes til innvandrerungdom ognorskfødte med innvandrerforeldre over 18 år (Kalve og Dyrhaug 2011).Sannsynligvisermangeidennekategorienensligemindreårige.15Detvilsipersonersomvarunder18årdadekomtilNorgesomensligemindreårigeasylsøkere,somharsøktasyl,fåttoppholdstillatelseogsenereerbosattiNorgepådettegrunnlaget(SSB2014).

39

Demestbruktetiltakeneoverforensligemindreårigevari2011økonomiskhjelp(59 prosent), bolig med oppfølging (55 prosent), andre tiltak (39 prosent) ogfritidsaktiviteter(22prosent)(HaugenogDyrhaug2014).Deterentendenstilatandelen enslige mindreårige flyktninger med barnevernstiltak er høyere i deyngstealdersgruppene.Mens80prosentavalleensligemindreårigeflyktningerialderen 0‐14 år mottok barnevernstiltak i 2011, var tilsvarende andel ialdersgruppen15‐22 år 58 prosent.Noe av økningen i andelenmed tiltak kan,ifølgeHaugenogDyrhaug (2014), skyldesbarnevernetsøkte ansvar for ensligemindreårige asylsøkere under 15 år fra og med 2007 og endringer i regler tilstatsrefusjonerforkommunaleutgiftertilbarneverntiltakforensligemindreårigeunder20åri2004.AnalyserfraSSBviservidereatdeterstoreforskjellermellomfylkeneiandelenenslige mindreårige flyktninger med barnevernstiltak (Haugen og Dyrhaug2014).Mensover70prosentmottok tiltak iHordaland,FinnmarkogAkershus,var tilsvarende andel i Vest‐Agder og Nord‐Trøndelag under 35 prosent.Landsgjennomsnittet lå i 2011på60prosent.Det ser ikkeut til at forskjeller ialderssammensetning blant gruppen ensligemindreårige kan forklare de storeforskjellene. Haugen og Dyrhaug (2014) mener derfor at ressurser ogorganiseringavbosettingsarbeidetkanværeforklarendefaktorer.Det mest brukte botiltaket er hybel, som omfatter egen bolig/hybel og bolig medoppfølging. Også tidligere gjennomganger viser at hybel er det klart mest bruktebotiltaket forensligemindreårige(Econ2007).Mensplasseringetter§4‐12kreveratplasseringsstedet,detværesegfosterhjemellerinstitusjon,ergodkjentavbarnevernet,er det ingen tilsvarendekrav til bofellesskap eller andrebotiltakhjemlet i § 4‐4. Somnevnterfosterhjemdettiltaketsomoftestblirbruktvedplasseringergenerelt.Deteretuttalt mål å bygge ned institusjonene og øke bruken av fosterhjem ved bruk avomsorgstiltak.Samtidigerhybel/bofellesskapoftebruktoverforensligemindreårige.Etsentraltspørsmålerhvorvidtmangelpåfosterhjemogbehovetforraskbosettingførertilatandretiltakvelgesforensligemindreårigeennhvamanvillegjortdersombarnetvaretnisknorsk.Et sentralt spørsmål når man ser på omfanget av tiltak er selvesammenligningsgrunnlaget. Når det gjelder enkelte av barneverntiltakene, foreksempelbrukavbolig/hybel,servienstoroverrepresentasjonavungdommedminoritetsbakgrunn(tigangersåmangesometnisknorskebarn).Detteerhøystsannsynligensligemindreårigeflyktningersombarnevernetharetablerttiltakfor(Haugen og Dyrhaug 2014). De hører selvsagt hjemme i statistikken, men

40

grunnlaget fortiltakeneerknyttet tilderessituasjonsomensligemindreårige–ikke omsorgssvikt i tradisjonell forstand eller utfordrende atferd hos barna. Pålignende vis kan man også diskutere om en del av de andre tiltakene derinnvandrerbarn er overrepresentert handler om noe annet enn «tradisjonelt»barnevern.Dettegjelderforeksempelbrukavøkonomiskhjelp,deromfangetertretilfiregangersåstortsomforetnisknorskebarn.Igjenvilensligemindreårigekunneutgjøreenstorandelavdennegruppen.Marthinsenmfl.(2013s.47)somhar jobbet med forskningsprogrammet "Det nye barnevernet" påpeker athovedinntrykketde sitter igjenmeder at uansett hvor folk kommer fra, er detsammenfallende grunner til at de kommer inn i barnevernet. De menerforskjelleneratterskelenforågibistandseruttilåliggenoelaverefordemmedikke‐vestligbakgrunn.Debeskriveratdetermuligdeterintegreringstankensomslår gjennom, og at barnevernet blir rausere i møte med disse familiene. Depåpekeratde ikkeharholdepunkter forå si atdisse familieneharnoen størrepåviseligproblematikkennandre,hellertvertimot.3.2 EttervernEttervern refererer i denne sammenhengen til oppfølging frabarnevernet etterfylte18år,ogskalletteovergangentilenselvstendigtilværelse(BogenogNadim2009).Detteomfattertiltaksomeriverksattførungdommenfyller18år,ogkangis frem til vedkommende fyller 23 år. Tilbudet er frivillig, og det er enforutsetning for ettervern at det er et ønske fra ungdommen selv (se Lov ombarneverntjenester§1‐3,andreledd).Ettervernkanomhandlebådeøkonomiskstøtte, videreføring av bo‐ og omsorgstiltak og hjelp til å etablere et sosialtnettverk. Studier antyder at unge som har fått et ettervernstilbud har størresjanser for en vellykket voksenkarriere (Clausen og Kristofersen 2008). Enforeliggendecasestudieavtobydelerogtokommunerantyderatkommunerofteetablereretgenereltettervernstilbud,ogatdet ikkeerrettetspesieltmotungemed innvandrerbakgrunn (Bogen og Nadim 2009). De intervjuedesaksbehandlerne identifiserte likevel noen utfordringer spesifikke forinnvandrerungdom, blant annet større behov for hjelp til å etablere sosialenettverk,diskrimineringpåbolig‐ogarbeidsmarkedetogskepsistilbarnevernetogandreoffentligeinstanserifamiliermedinnvandrerbakgrunn.Enkelteantydetogså en redsel for å «trå feil» i arbeidet med familiene, hvor en avbarneverntjenestene mente de henla flere bekymringsmeldinger som gjaldtungdomfrainnvandrermiljøerogvarmerforsiktigemedåtabarnautavfamilien(BogenogNadim2009).

41

Tilgjengelig statistikk viser at ungdommed innvandrerbakgrunn, og da særligførstegenerasjonsinnvandrere,istørregradmottartiltaketterfylte18år(KalveogDyrhaug 2011). Dette gjelder både hjelpetiltak og omsorgstiltak. Blant ungeinnvandrere i alderen 18‐22 år mottok 32 per 1000 barneverntiltak i 2009.Tilsvarende andeler blant norskfødte med innvandrerforeldre og ungdommeruten innvandrerbakgrunn var henholdsvis 21 per 1000 og 13 per 1000 (ibid).Tilgjengelig forskning stiller spørsmål til hvorvidt overrepresentasjonen iettervernkanindikerestørreproblemerknyttettilatferdogomsorgssviktblantinnvandrerungdom(BogenogNadim2009).Igjenerdetimidlertidviktigåværeoppmerksom på at bosetting av enslige mindreårige flyktninger og bruk avettervern overfor denne gruppen kan bidra til den høye andeleninnvandrerungdomialdersgruppen18‐22årsommottarettervern.3.3 BegrunnelsefortiltakNår det gjelder grunnlag for etablering av tiltak, ser vi en ulik profil. SSBsanalyser viser at kategorien forholdene i hjemmet er brukt som grunnlag i 30prosent av sakene somvedrører barn ogungemed innvandrerbakgrunn,mensdettilsvarendetalletforbarnuteninnvandrerbakgrunner14prosent(KalveogDyrhaug 2011). Ifølge SSBs rapport viser denne samlekategorien til «enoppvekstsituasjonhvorbarnevernetønskeråhjelpefamiliengjennomigangsettingav forebyggende tiltak, som kan være økonomisk hjelp, støttekontakt,barnehageplass,plass iSFOellerhjelp til fritidsaktiviteterog lignende»(KalveogDyrhaug2011:35).Idenneopplistingenfinnerviiførsterekkeforholdsomkanknyttes til levekår.Rapportenbeskriverdennegruppensom«barnsomtrengerlitthjelp»ogpåpekeratdennegruppenerdobbeltsåhøyblantdetogruppeneavbarn med innvandrerbakgrunn, som gruppen barn uten innvandrerbakgrunn.Den neste gruppen beskrives som «de forsømte barna» og er den nest størstebrukergruppen,hvormanfinnerforeldrenesmanglendeomsorgsevne,foreldrenesrusmisbruk og/eller foreldrenes psykiske lidelse som grunn for å sette innbarneverntiltak.Foreldresrusmisbrukerfiregangersåofteoppgittsomgrunnfortiltak til barn uten innvandrerbakgrunn som til innvandrerbarn. Foreldrespsykiskelidelseerderimotoftereoppgittsomgrunnfortiltaketoverforbarnmedinnvandrergrunn, enn for barn uten innvandrerbakgrunn (Kalve og Dyrhaug2011).Mishandling er generelt sett relativt sjelden oppgitt som grunn for tiltak i allegrupper,menfysiskmishandlingerlangtoftereoppgittsombegrunnelsefortiltakfor innvandrerbarn og norskfødte med innvandrerforeldre, enn for barn uten

42

innvandrerbakgrunn. Når det gjelder barn utsatt for psykisk mishandling ermønsteret det samme ved at det oftest er registrert som grunnlag blantinnvandrerbarn, sjeldnere blant barn uten innvandrerbakgrunn og mednorskfødtebarnmedinnvandrerforeldreienmellomposisjon.Voldihjemmetvaroftest registrert blant norskfødte med innvandrerforeldre (4,2 prosent), mennestenlikeofteforinnvandrerbarn(4,1prosent).Herskillerdetogruppenesegklart fra barn uten innvandrerbakgrunn (0,5 prosent). Barnets atferd (sosialtavvik, kriminalitet) er også langt oftere oppgitt som begrunnelse for tiltak forinnvandrerbarn enn for barn i de to andre gruppene. Når det gjelderatferdsproblemererdette langtoftereknyttet til gutterenn til jenter,ogdeternorskfødte jenter med innvandrerforeldre som sjeldnest oppgis å være ibarnevernetpågrunnavatferdsproblemer(KalveogDyrhaug2011).3.4 EffekteravtiltakGenereltliggerdetenstorutfordringiåfinnefremtilhjelpetiltaksomfaktiskkanavhjelpefamiliene,noesomblantannetkanskyldesmangelpåforskningsbaserte,virksommetiltakogmanglenderessurserogkompetanse(NOU2012:5).ItilleggerdetliteforskningiNorgeoginternasjonaltsomfokusererkonkretpåeffektenav ulike hjelpe‐ og omsorgstiltak for innvandrerfamilier. Dette kan hasammenhengmedatdeterfåtiltaksomerutvikletellerrettetkonkretmotdennegruppen, som igjen fører til at evalueringer av tiltak retter segmot brukere avbarneverntiltakgenereltogikkemotkonkretegrupper.Forskningendethenvisestilidettedelkapitletvilderforværeavgenerellkarakterogikkegåkonkretinnievalueringeravspesifikketiltak.Williams og Soydan (2005) og Kriz og Skivenes (2010b) fant at mangesaksbehandlereiflereeuropeiskelandarbeiderutfraenidéomatbarnsbehovkan møtes med samme type intervensjoner uavhengig av kulturell bakgrunn.WilliamsogSoydan (2005) finner at kulturelt sensitive tilnærminger redusereretnosentriskeperspektiver,menatdetforøvrigerliteempiriskeundersøkelsersom viser om det er spesielle metoder som skal til, eller om noen tiltak ogtilnærmingerfungerersærskiltgodtmedminoritetsetniskefamilier.OgsåChandog Thoburn (2005) kom frem til lignende funn da de gjennomgikkforskningsstatusiEngland,hvordefantatingensærskiltetiltaksynesåværemervirksommeennandreifamiliermedminoritetsbakgrunn.Depåpekeratdenlilleforskningensomergjortknyttettiltiltakoverfordennegruppengjøratdetikkeer mulig å si hvorvidt noen tilnærminger er «bedre» enn andre for spesiellegrupperavfamilier.

43

Holm‐Hansen mfl. (2007) mener den største utfordringen i det flerkulturellebarnevernet ligger i å sørge for at metoder, tiltak og programmer gjørestilgjengelige og akseptable for etniske minoriteter, og at disse må«kulturtilpasses». De påpeker i sin kunnskapsstatus at det ikke foreliggerforskningsmessig belegg for verken å anbefale eller fraråde bruk av spesielleprogrammerellermetoderrettetmotikke‐vestligeinnvandrere,ogvidereatdetdermed ikke er behov for å utvikle særskilte metoder og tiltak påbarnevernsfeltetrettetmotminoritetsfamilier.Dettebegrunnesmedatdetiltakog tilnærmingsmåter som eksisterer også er virksomme overforminoritetsfamilier.Det man imidlertid har gode eksempler på er at skreddersydde tiltak virker –enten de er spesielt innrettet påminoritetsbefolkningen eller de har en annentypeavgrensningellerindividtilpasning.EksemplerpådetsisteertoprosjekteriTrondheim med fokus på ungdom og rus. Det første prosjektet haddeminoritetsungdom sommålgruppe (Berg2006),mensdet andre var rettetmotungdomirisikosonengenerelt(Paulsen2014).Selvomikkedetsisteprosjektet(«Sommerprosjektet») hadde noen eksplisitt innvandringsprofil, var en storandel av deltakerne i prosjektet minoritetsungdom. Begge prosjektene blegjennomført i regi av barnevernet og blir oppsummert som vellykket. Det somsærligblirløftetframsomsuksessfaktorer,varatbarnevernarbeiderneheletidenvar«tettpå»ogjobbetpåungdommenesegnearenaer.Viktighetenavkontinuitetbleogsåunderstreket–ellersomdetbleformulert ievalueringsrapporten(«Enstein i elva») fra minoritetsungdomsprosjektet: At barnevernsarbeiderne var«stayers»(Berg2006).Hvasomvirker,hvasomkanbrukessomgodeeksempleroghvasomkanomtalessom tydelige effekter handler både om forskningsmessig posisjon ogpresisjonsnivå.Mangevilsiatdetideellevilværeågjennomføreeffektmålinger,dermanbrukerkontrollgrupperogsørgerforatgruppenesomsammenligneserså like som mulig. I realiteten er dette vanskelig av både praktiske og etiskegrunner.Norgeeretlitelandmedspredtbosetting,noesomgjørdetvanskeligåetableregrupper/kontrollgruppersomoppfyllerstrengekravtilhomogenitetogsammenlignbarhet. Og – dersom man skulle lykkes i å etablere et sliktforskningsdesign, vil det uansett være vanskelig å kontrollere for eksternefaktorersomkanpåvirkeresultatetavintervensjonellertiltaket.Spørsmåletomevidensogbruk av evidensbasertemetoder er en stordiskusjon somvi skal laligge her. Den svært sparsomme forskningslitteraturen på «effekter av tiltak»innenforfeltetinnvandringogbarnevern,kanimidlertidtydepåatmangedeleroppfatningenomatslikestudierervanskeligågjennomførepådette feltet.Det

44

kanogsåforståssomenindikasjonpåatandreforskningsdesignkanværevelsåegnet–særligpåetfeltderindividtilpasningavtiltakvilværenødvendig..Internasjonalterdetetøktfokuspå«Goodpractice»og«Goodprocesses».Åviseframdegodeeksempleneog læreavgodpraksis,kanimangetilfellerværedetsomgirmestrelevantkunnskap.Detforutsetterselvsagtateksemplerogpraksiserbeskrevetkonkretogatdetleggeslikestrengeforskningsmessigevurderingertil grunn for de konklusjonene som trekkes. I stedet for å etterlyse flereeffektmålinger, kan det derfor være vel så viktig å peke på behovet for godforskningpåhvasomvirkerog la tema,problemstillingerogmålgruppeavgjørehvasomvilværeetegnetforskningsdesign.Gjennomdialogmøtermed en rekkebydeler iOslo harNorsk innvandrerforum(2013)utarbeidetanbefalingerforåstyrkesamarbeidetmellombarnevernetogetniskeminoriteter. Blant tiltakene påpekes behovet for å satse på flere typertiltak både i og utenfor hjemmet, blant annet mekling, familieråd, veiledning,støttekontakter, avlastning, barnehage, foreldreveiledning på flere språk,leksehjelpogøkonomiskstøtte.ChandogThoburn(2005)viseridenforbindelsetil forskning som indikerer at det å ha sosialarbeidere med samme etniskebakgrunnsombrukerenkanværeensuksessfaktor(Thoburnmfl.1995;Thoburnmfl.2000;Gray2002;Brophymfl.2003;Skytte2008).INOU2012:5påpekesdetogså at det må jobbes mer målrettet med å rekruttere barnevernansatte medminoritetsbakgrunn.Tilgang til egnede tiltak henger tett sammen med kommunikasjon og godetolketjenester.Utfordringerikommunikasjonenogmanglendefellesforståelseavhvasomerutfordringerkanføretilatdetblirvanskeligåfåtiletgodtsamarbeidmellom innvandrere og barnevernet. Dette påpekes også av Holm‐Hansen mfl.(2007: 9): «Der tiltakene har større problemer med å oppnå virkning blantinnvandrere enn andre, synes det å skyldes vansker med den gjensidigekommunikasjonen».En avhindringene for å finne frem til godehjelpetiltakkanværenettoppåfåtiletgodtsamarbeidmedforeldrene,særligiformavåskapeenfellesforståelsesrammeavhvilkehjelpetiltaksomerbestegnet.Skytte(2008)viserogsåtilkommunikasjonsomenutfordringforåsikregodehjelpetiltak.Somett av eksemplene viser hun til hjemmekonsulent, og stiller spørsmålstegn vedhvordan en hjemmekonsulent skal kunne støtte foreldrene i utvikling avomsorgskompetansenårhan/hunikkekankommuniseremedfamilien.Inoentilfellererdetforeldrefungeringensomerproblemet,ogdetkandaværebehov forkurative rådogveiledningstiltak forå fremmeomsorgskompetansen.

45

Sliketiltakkreveratforeldreneermotiverte,noesomkanværekrevendeåfåtilsammen med foreldre som ikke ønsker bistand eller ikke har tillit tilbarnevernets arbeid. Dette gjelder uavhengig av om barn og foreldre harinnvandrerbakgrunnellerikke.Nordstoga(2011)påpekeratderhvorfamilieneogbarnevernetharsammedefinisjonavproblemet,oppleverfamilieneatdefårhjelp og at de selv har innflytelse på hvilken hjelp de får. I de tilfellene hvorfamiliene og barnevernsarbeideren har ulik definisjon av problemet, streverforeldrenemedå fågjennomslag for sin forståelseogdeoppleveratde får liteinnflytelse i valg av tiltak. Williams og Soydan (2005) finner videre at mangebarnevernarbeidere nedvurderer egen kompetanse når det er snakk omflerkulturelt barnevern. De blir usikre og utydelige, og Williams og Soydanargumentererderformedatmeropplæringikultureltsensitivtbarnevernarbeider nødvendig for å sikre at innvandrerfamilier får et godt tilbud. Dette måimidlertidsomviharværtinnepåtidligerebalanseres,slikatkulturforklaringerikketarbortfokusfrastrukturellefaktorersomdiskriminering,marginalisering,fattigdomogarbeidsledighet(Rugkåsa2008).

47

4 EnsligemindreårigeflyktningerGjennomgangen av tilgjengelig litteratur viser at forskning på ensligemindreårige flyktninger har vært et sentralt temadet siste tiåret.Dette gjelderbådeinorsksammenhengoginternasjonalt.Psykiskhelseerettemasomervietmye oppmerksomhet – særlig psykisk helse blant enslige mindreårige iasylsøkerfasen.Deterforsketmindrepåsituasjonenietterkantavbosetting,ogvi finner relativt lite litteratur på barnevernets arbeid med bosatte ensligemindreårige flyktninger. Litteraturstudien har tydeliggjort flere sentralefokusområder som vi tar for oss i det følgende kapitlet. Dette omfatter for detførste diskusjoner rundt flyktningfaglige og barnevernfaglige perspektiver,herunder internasjonalt og nasjonalt lovverk. Videre tillegges bo‐ ogomsorgstilbudenestorvektiforskningen,bådenårdetgjelderhjemlingavtiltak,tilgjengelige tilbud og politiske føringer for arbeidet. Til sist tar vi for ossforskningens fokus på enslige mindreåriges omsorgsbehov og barnevernetsarbeidmedgruppen.4.1 BosettingavensligemindreårigeEnsligemindreårigebliriNorgedefinertsomasylsøkereogflyktningersomvedankomsterunder18årogsomkommertillandetutenforeldreellerandremedforeldreansvar – det vil si uten formelt definerte primære omsorgspersoner.Utoverdette er gruppen sværtmangfoldig, bådenårdet gjelder nasjonalitet ogetnisitet,religion,språk,opplevelser,årsaktilfluktoghistorie(Wade,MitchellogBaylis 2005). Ankomster av enslige mindreårige varierer fra år til år, som forgruppenasylsøkeresomhelhet.Norgeopplevdestoreankomsteriperioden2007til 2009, med en foreløpig topp på 2500 enslige mindreårige i 2009. De sisteårenehardetkommetiunderkantav1000perår.I2013bledetregistrert1070asylsøknader fra enslige mindreårige, hvor over 70 prosent kom fra Somalia,AfghanistanogEritrea16.BosettingavensligemindreårigeeriNorgeetdeltansvarmellomBarne‐,familie‐og ungdomsetaten (Bufetat) og Integrerings‐ og mangfoldsdirektoratet (IMDi).MensBufetatharansvarforåbosettegruppenunder15år,harIMDiansvarforensligemindreårigemellom15og18år.Antallbosatteensligemindreårigehar

16StatistikkinnhentetfraUtlendingsdirektoratet(UDI).

48

gått noe ned de siste årene, fra 669 bosatte i 2010 til 421 i 2013. Rundt 80prosent ble i 2013 bosatt av IMDi,mens de øvrige ble bosatt av Bufetat. Detteillustrereratgruppenensligemindreårigeihovedsakbeståravungeover15årsomdermedgårinnunderutlendingsmyndighetenesbosettingsansvar.Bosettingsarbeidetkandelesinnitofaser:Denbosettingsforberedendefasenogdetkonkretebosettingsarbeidet.Denbosettingsforberedendefasenbenyttestilågjennomføre kartleggings‐ og kvalifiseringsarbeid i omsorgssentrene ogasylmottakene, hvor det skal utarbeides en oppfølgingsplan (OP) for ensligemindreårigeunder15årogenindividuellkompetanse‐ogtiltaksplan(IKTP)forgruppenover15år. Planen skal inneholde faktaopplysninger, observasjoner avfungering, bakgrunn og sosialt nettverk, informasjon om asylsaken, fysisk ogpsykisk helse, skole, utdanning og yrke, kultur, fritid og aktiviteter, religion ogvurderinger av forventninger og behov (Svendsen, Thorshaug og Berg 2010;Thorshaug mfl. 2013). Etter at positivt vedtak er fattet starter det konkretebosettingsarbeidet. Bufetat eller IMDi skal informeres om vedtaket og startearbeidet med å finne egnet bosettingskommune basert på tilgjengeliginformasjoniOP/IKTPfraomsorgssentretellermottaket.Det er etmål at bosetting av ensligemindreårige skal skje innen tremånederetterinnvilgetoppholdstillatelse.Langbotidiasylmottakharlengeværtenuttaltutfordring, hvor både saksbehandling av asylsøknader og utvelgelse avbosettingskommune har tatt tid (Berg 2009, Berg 2011, Thorshaugmfl. 2013).Særligiårenemedhøyeankomsttallopplevdeensligemindreårigelangventetidimottak etter innvilget oppholdstillatelse. I 2010 var den gjennomsnittligeventetidenfravedtakomoppholdtilbosetting5,7måneder.Denlangeventetidenietterkantavankomsttoppeni2009knyttesblantannettilatmangekommunerbosatte enslige mindreårige for første gang og behovet for å etablere ettjenestetilbudførbosettingenkunnebegynne(Riksrevisjonen2010).Tidsbrukenvedbosettingavensligemindreårigeharimidlertidgåttbetrakteligneddesisteårene17.I2013ventetensligemindreårigeigjennomsnitt2,8månederfravedtaktilbosetting.Destoreendringene iventetidkoblesblantannettilsentraliseringavansvaretforbosettingavensligemindreårigeinnadiIMDi,refusjonavutgiftertilbarneverntiltak(dettekommervitilbaketil),ogopprettholdelseavapparatetsomblebyggetoppfornoenårsiden(AgendaKaupang2014).

17Ogsåsaksbehandlingstidenavasylsøknaderfraensligemindreårigehargåttkraftigneddesisteårene.Mensmediansaksbehandlingstidfrasaksopprettelsetilsistevedtaklåpå291dageri2010,haddedet i2012sunkettilunder70dager(Thorshaugmfl.2013).

49

Ved positivt svar fra den forespurte bosettingskommunen oversendesinformasjonen, og kommunen starter arbeidet med å finne egnet bo‐ ogomsorgsløsning.Detteinnebærerblantannetbolig,sosialeytelser,utdanningogulike omsorgs‐ og støttetiltak. Underveis i dette arbeidet samarbeiderkommunene med IMDi/Bufetat, asylmottakene og ungdommenes hjelpeverger(Svendsenmfl.2010;Thorshaugmfl.2013).4.2 FlyktningfagligeogbarnevernfagligeperspektiverI arbeidet innenfor ulike enheter vil ansatte legge ulike perspektiver, det vil sibetraktninger, til grunn. I barnevernet vil eksempelvis betraktninger knyttet tilbarnsbehovforomsorg,trygghetogbeskyttelsetilleggesstorvekt.Dettekanvibetegnesombarnevernfagligeperspektiver. I flyktningtjenestenvil faktorer somtraumer, flukthistorierog årsakene til fluktenvære sentrale i deres arbeidmedbosetting av flyktninger. Dette kan betegnes som flyktningfaglige perspektiver.Bosetting av enslige mindreårige aktualiserer både et flyktningfaglig og etbarnefaglig perspektiv. En kan, på den ene siden, argumentere for at ensligemindreårigeperdefinisjonerbarnevernetsansvar,hvorgruppensbehov tilsierbruk av barnefaglig kompetanse. Samtidig kan en, på den andre siden,argumentere for at ensligemindreåriges flyktningbakgrunn tilsier et behov forflyktningfagligkompetanse(Econ2007;Svendsenmfl.2010).Koblingenmellometflyktningfagligperspektivogbarnevernetsrolleoverforensligemindreårigeeretmyediskuterttema(EideogBroch2010;Svendsenmfl.2010;Lidénmfl.2013;Thorshaugmfl. 2013). Så tidlig som i 1990mente enkelte at en overføring avansvaret til barnevernet ville medføre en «klientifisering» av hele gruppenenslige mindreårige asylsøkere (Flatebø 1990). Andre mente at enansvarsoverføring til barnevernet ville sikre ensligemindreårige rettssikkerhettilenforsvarligomsorgssituasjon(Andersson1994).Mottak og bosetting av enslige mindreårige var lenge et ansvar lagt tilutlendingsmyndighetenevedUDIogIMDI(Skagen2011).I2008bleansvaretformottakavensligemindreårigeasylsøkereunder15år lagt tilBufetat,ogetatenfikketterhvertogsåansvar forbosettingavgruppen.Ogsåansvaret forensligemindreårigeasylsøkereialdersgruppen15‐17årskulleetterplanenoverførestilBufetat.PågrunnavstoreankomsterogutfordringeriBufetatvedmottakavdenyngste aldersgruppen har ansvarsoverføringen blitt utsatt på ubestemt tid(Skagen2011).Dettebetyratmangeensligemindreårigeialderen15‐17årikkevil motta tiltak fra barneverntjenesten, men heller motta bistand fra andretjenester ikommunen.Dettegirgrunn til å stille spørsmålstegnvedomenslige

50

mindreårige får et likeverdig tjenestetilbud sammenlignet med etnisk norskeungdommerisammealderogsituasjon.Hvorvidtensligemindreårigekoblestiletflyktningfagligellerbarnefagligansvarerogsåblittdiskutertiinternasjonallitteratur.Ienstudieavensligemindreårigei Belgia hevdes det at omsorgen som tilbys denne gruppen kobles til rettsligeperspektiver og deres identitet som «flyktninger» og ikke til psykologiskeperspektiver og deres identitet som «barn» (Derluyn og Broekaert 2008).DerluynogBroekaertseretstortbehovforetøktpsykologiskperspektivsomiførsterekkedefinererensligemindreårigesom«barn»ogikkesom«flyktninger»eller «utlendinger», og et tilhørende system som sikrer gruppen de sammestandarder foromsorgsomøvrigebarn i landet. I2009uttrykteBarneombudetbekymringforasylsøkendebarnssituasjonogrettigheteriNorge(Barneombudet2009). Ombudet mente at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år bleforskjellsbehandlet ettersom barnevernet ikke har omsorgsansvar for gruppen.DennebekymringenblevidereførtavFNsbarnekomité18.Komiteenanbefalteatdet statlige barnevernets ansvarsområde utvides til enslige mindreårigeasylsøkere i aldersgruppen 15‐17 år. Selv om disse vurderingene omhandlerasylsøkerfasen,erdetaktueltåoverføreargumentene tilomsorgsarbeidetetterbosetting (Skagen 2011). Skagen (2011) påpeker i sin studie avbosettingsarbeidet at en overføring av ansvaret for hele gruppen til Bufetat påsiktvilkunnehasikretforbedringeribosettingstilbudettilensligemindreårige.4.3 InternasjonalognasjonallovgivningFNs barnekonvensjon definerer barns rettigheter tilknyttet omsorg ogbeskyttelse.Norgeratifisertekonvensjoneni1991ogi2003bledeninkorporertinorsk lov. I en drøfting av enslige mindreåriges rettigheter som barn løfterAadnanesogPastoor(2013)fremartikkel2og20ibarnekonvensjonen.Artikkel20stadfesteratbarnsommidlertidigellerpermanenterfratattsittfamiliemiljøskalharetttilsærligbeskyttelseogbistandfrastaten.Artikkel2understrekerpåsinsideatallebarnharretttilåfåoppfyltkonvensjonensrettigheterutenrimeligellerusaklig forskjellsbehandling. I tilleggerdetviktigåpåpekeartikkel3nr.1somregulererhensynettilbarnetsbeste,artikkel6somregulererbarnetsretttillivogutvikling,artikkel12somregulererbarnetsretttilåuttalesegogblihørt

18http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg‐ii/bld/Tema‐og‐redaksjonelt‐innhold/Redaksjonelle‐artikler/2010/concluding‐observations‐fra‐fns‐barnekom.html?id=593247.

51

ogartikkel22somregulerersærlighjelpogbeskyttelsetil flyktningbarn(Stang2007;Høstmæling,KjørholtogSandberg2012).Hvordan«barnetsbeste» skal forstås i asylsakerergjentatteganger løftet framsometviktigprinsippspørsmål–bådenårdetgjelderbarnsomkommersammenmed foreldre og som enslige mindreårige (Lidén 2011; Eide 2012;). Dette varogså et viktig tema i stortingsmeldingen ombarn på flukt (Meld. St. 27 (2011‐2012)). Debatten som fulgte etter at meldingen kom, viste at mange opplevdemeldingen som vag i sine konklusjoner, blant annet Redd Barna som beskrevmeldingen som «En misbrukt mulighet». De siktet her til mangelen påforpliktendeløfteromålahensynettilbarnetsbesteveietyngreiasylsaker.OgsåBarneombudetharifleremedieoppslagtatttilordefordetsamme.ReddBarnahar i lengre tidværtopptattavasylbarnsrettsligesituasjonogharogsåbidratt tilkunnskapsutviklingenpå feltet. I2013gadeut«Enalvorligstormelding» til stortinget, fra barn som søker asyl i Norge (Redd Barna 2013).Meldingenkanlesessomettilsvartilstortingsmeldingenombarnpåflukt,medettydeligbudskapomatbarneperspektivetmåblitillagtstørrevektiasylsaker.ReddBarnavar i tilleggkritiske til atbarn ikkeselvvarhørt i forbindelsemedutarbeidingen avmeldingen.OgsåMargrethOlins film «De andre» (2013), somhandler om enslige mindreårige flyktninger kamp for å få bli i Norge, har enlignendeagenda.Dokumentarfilmkan,iliketmeddokumentarlitteratur,væreenviktigkildetilkunnskappåetfelt.Selvomdetteikkeerforskningsbasertiordetsstrengeste betydning, innebærer sjangeren både grundig «research» og krav tiletterrettelighet i selve gjennomføringen av arbeidet. Dette gjør det relevant åinkluderematerialesomOlinsfilmienkunnskapsoversiktsomdenne.BådeOlinsfilm og Redd Barnasmelding har bidratt til å få fram barnas egen stemme oggjennomdettetilførtkunnskapsfeltetenviktigdimensjon.I Norge er den nasjonale lovgivningen tilknyttet barnevernsområdet å finne ibarnevernloven.Lovenomfatterallebarnsomoppholdersegiriketogallesomerunder18år.Itilleggkantiltakopprettholdesogerstattesframtil23år(detteerfrivilligogbetegnessomettervern).Barnevernlovens§3‐4spesifisereritilleggkommuners ansvar ved bosetting av ensligemindreårige, hvor kommunen skalforetaenvurderingavdenenkeltesbehov.Lovverketinnebæreratdetikkekunerbarneverntjenestensomkangjennomførevurderingen,ogdeterikkekravtilat det opprettes undersøkelse, hjelpetiltak eller omsorgstiltak i henhold tilbarnevernloven(Bruce2012).Dersomenfinnergrunntilåantaatdetforeliggerforholdsomkangigrunnlag for tiltaketterkapittel4 ibarnevernlovenskaldetvurdereshvorvidtbarneverntjenestenskalinvolveres.

52

Det er opp til kommunene å vurdere hvorvidt de ønsker å forankre arbeidet iflyktning‐ eller barneverntjenesten (Barne‐, likestillings‐ oginkluderingsdepartementet 2010). Tall fra 2007 viste at 53 prosent avkommunenehaddelagtansvarettilbarneverntjenesten,mens45prosenthaddelagtdettilflyktningtjenesten(Econ2007).Ideøvrigetreprosenteneeransvaretlagttiletprivatbofellesskap.Econsevalueringfra2007visteatikommunerhvoransvaret for bosetting av enslige mindreårige er lagt under barnevernet, vartjenestenautomatiskinneiallesakerogforetokenvurderingavhjelpebehovet.Detsammevartilfellefor20prosentavkommunenesomhaddelagtansvarettilflyktningtjenesten (ibid). For disse kommunene var det vanligere atbarneverntjenesten ble koblet inn i saker hvor ungdommen hadde spesiellebehov (67prosent). Evalueringenviste at kommunene sombosatte alle ensligemindreårige med hjemmel i barnevernloven kjennetegnes av at ansvaret forgruppenerlagttilbarneverntjenesten.Ikommunerhvorhovedansvaretvarlagttilflyktningtjenestenble69prosentavtiltakenegjennomførtetterlovomsosialetjenester(ibid).4.4 Bo‐ogomsorgstilbudBoligen tillegges stor viktighet ved bosetting av enslige mindreårige. Den skaldanne rammen for stabilitet og kontinuitet, og skal gi enslige mindreårigemulighet til selvstendighet innenfor trygge rammer (Svendsenmfl.2010).Flerefinner at omsorgsplassering har stor betydning for enslige mindreårigesutvikling,blantannetnårdetgjelderskolegangogutdanning(Brendler‐Lindqvist2004;Wade,MitchellogBaylis2005).Alleredeideførstekomparativestudieneavensligemindreårigeogmedfølgendebarnsåenatstabileomsorgssituasjonerfremmet skolegang. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om bo‐ ogomsorgstiltaks konsekvenser for enslige mindreårige og hvordan de selvopplevertiltakene(Wademfl.2005;Bruce2012).Kvalitetenpåkommunersbo‐ogomsorgstilbudforensligemindreårigeavhengeravbåde tilgjengelig tiltaksvifte,kommunens tjenestetilbud innenskole,helseogfritid, og tilbudet i ansvarlig kommunal etat (Econ 2007; Svendsen mfl. 2010;Thorshaug mfl. 2013). Tilgjengelige botilbud kan være fosterhjem,slektsplassering,hybelleilighetmedellerutenorganisertoppfølging,bofellesskaputen godkjenning som barnevernsinstitusjon eller fosterhjem,barnevernsinstitusjon eller privat bosetting. Tiltakene omfatter både kollektiveog individuelle løsninger.Valgav tilbudskalbaseres ivurderingeravbehov for

53

hjelpetiltakogoppfølging,ogskalsesoppmotblantannetalder,selvstendighetogtidligereopplevelser.Tiltakeneharsværtulikekostnadsrammeravhengigavutgifter til bolig, lønn, økonomisk hjelp og andre hjelpetiltak, eksempelvisleksehjelp, fritidsaktiviteter, støttekontakt og besøkshjem. Mens det billigstebotiltaketer slektsplasseringutengodkjenningsom fosterhjem,vilbofellesskapgodkjent som fosterhjem, bofellesskap med bruk av turnus og kommunalebarneverninstitusjonerutgjørededyrestetiltakene(Econ2007).4.4.1 Utviklingibo‐ogomsorgstilbudBerg (2012) fremholder at bo‐ og omsorgstilbudet til enslige mindreårige harendretsegbetydeligdesistetiårene.IfølgeMyhrerogStenerud(2011)bledetpå1980‐ og1990‐tallet lagt stor vekt på slektsplassering ved bosetting av ensligemindreårige.Påsammetidblede førstebofellesskapene forgruppenopprettet.En av de første modellene for bofellesskap, den såkalte Oslomodellen, varbofellesskap godkjent som fosterhjem hvor én voksen person med sammekulturbakgrunnsomdeensligemindreårigeboddesammenmedtretilfireunge–enmodellsomidagkallesgruppefosterhjem(ibid).Etterhvertbledetstartetoppflerkulturellebofellesskap,daensåatdettekunneleggetilrettefornorsk‐ogsamfunnstrening.Desisteåreneharflerebofellesskapmedinstitusjonspregblittopprettet, med turnusarbeid og økt bemanning (Berg 2012). Ifølge Myhrer ogStenerud kan vi over tid se en utvikling i tilnærmingen fra fokus på kultur tilvektleggingavhelhetligomsorg.Tilgjengeligstatistikkviseratantalletmed tiltaketboligmedoppfølgingharøktmarkant fra2007til2011,ogatdetbenyttesmyehelt fra13år til20år,menstiltaket egen bolig/hybel har blitt redusert og i stor grad tilbys ensligemindreårigepå18årellereldre(HaugenogDyrhaug2014).Utviklingenantyderen økt bruk av bofellesskapmed bemanning. Tidligere forskning tydeliggjør atvalg av bo‐ og omsorgstiltak vil kunne ha store konsekvenser for ensligemindreåriges utvikling etter bosetting. Forskning viser at bofellesskap gir godemuligheter for å sikre omsorg, tett oppfølging, kontinuerlig tilgang på voksne,samtidig som ungdommenes gis rom for selvstendighet (Svendsen mfl. 2010;Bruce 2012; Thorshaug mfl. 2013). Organiseringen av tiltaket bolig medoppfølging varierer imidlertid mye. Det eksisterer i dag få retningslinjer somregulererdriftenoginnholdetibofellesskap,noesomførertilstorekommunalevariasjoneritilbudetsomensligemindreårigefårvedbosetting.

54

4.4.2 ValgavtilbudVed overføring fra omsorgssentre eller asylmottak til bosettingskommuner vilsamarbeidet mellom partene og informasjonsoverføring være en sentraldimensjon.Tilgjengeliginformasjonframottaket,besøkpåmottaketogsamtalermedomsorgspersonerog statligbosettingsansvarlig skal samlet gi kommuneneinformasjon for å tilby et individuelt tilpasset bo‐ og omsorgstilbud. Særligkartlegginger gjennomført av mottaksansatte vil være sentraleinformasjonskilder. Kartleggingene i transittmottak og ordinære mottak skalfokuserepådeensligemindreårigespersonligeressurserogomsorgsbehov,medsærlig fokuspåbehovsom følgeavpsykiskeplager, funksjonsnedsettelserelleratferds‐ og rusproblemer (Thorshaug mfl. 2013). Tidligere studier avbosettingsprosesserantyderatkvalitetenpåkartleggingeneiasylmottakvarierer(Svendsenmfl.2010;Kozmaqi2012;Thorshaugmfl.2013).Variasjonenomfatterbådeinnhold,feilaktiginformasjonoghvorvidtansatteikommunenoppleveratinformasjontilbakeholdesframottakene.Tidligereforskningantyderatetaterstaushetspliktkanværeenbarrieremotgodinformasjonsoverføring og tilrettelegging av omsorgstilbud for ensligemindreårige (Lidén mfl. 2013; Thorshaug mfl. 2013). Utfordringene skyldeshovedsakelig to forhold: For det første vet ikke enslige mindreårige hvilkeninformasjon som er gitt videre til bosettingskommunen, og kan derfor tro atopplysninger de har gitt i asylintervju eller under perioden i asylmottak erformidlettilkommunen,utenatdetteertilfelle.Dettekanføretilmisforståelserog utgjør en risiko for tilliten mellom ungdommen og tjenesteapparatet ikommunen.Fordetandreerdetbehovforengjennomgangavretningslinjenefortaushetsbelagt informasjon.Lovverketgir rom forådele informasjonsomer tilbarnetsbestesålengedeternødvendig.Itidligerestudiererdetlagtfremforslagomatenistørregradkandeleinformasjonutenatbarneverntjenestenoppretterundersøkelsessak (Thorshaug mfl. 2010). Samtidig bør en alltid tilstrebe åinnhente samtykke fra ensligemindreårige til å videreformidle informasjon fraeksempelvisasylintervjuet.Gjennomåtydeliggjøreoverforungdommenehvilkeninformasjonsomoverføresogikke,kandetteogsåbevisstgjøreungdommeneomviktigheten av at de også formidler viktig informasjon til omsorgspersoner ikommunen.Ved valg av tiltak er det mange forhold som må vurderes. I en studie av tobykommunersbosettingsarbeidløftesflerefaktoreroppsomsentrale(Svendsenmfl.2010).Fordet førstemåungdommensbakgrunnvurderes,herunderkjønn,alder,nasjonalitet,helseogbakgrunn.Videremåensepåatferd,bådepsykiske

55

lidelser,volds‐ogrusproblematikkogforholdtiløvrigeungdomogvoksne.Ogsåungdommensmodenhetmåtasibetraktning,bådenårdetgjelderselvstendighet,omsorgs‐ og oppfølgingsbehov samt tidligere skolegang. Et fjerde punkt ernettverk, hvor blant annet ungdommens mulighet til å bo sammen medslektninger og eventuelle behov for å bli skjermet fra landsmenn fra egennasjonalitetmåvurderes.Fra flereholdpåpekesdetatkvalitetenpå tilbudetavhengeravomarbeideterforankret i både flyktningfagligeogbarnevernfaglige fagområder, og at tilbudetsomgisharliktkravtilbemanning,tilsynogkontrollsomtiltakforøvrigebarnogunge under det offentliges ansvar (Egge 2002). Myhrer og Stenerud (2011)mener enslige mindreårige må tilbys tiltak der de lever sammen med voksne.Dette begrunnesmed at kommuner ofte vet svært lite omde unges behov vedankomst, og at det i mange tilfeller vil være nødvendig å gjennomførekartlegginger. Samtidig uttrykker ensligemindreårige ofte selv at de ønsker enmerselvstendigboløsning(Kozmaqi2012).EnkartleggingfraSverigeavdekkerat plassering i familiehjem ofte er mer stabilt for enslige mindreårigesammenlignet med bofellesskap (Socialstyrelsen 2013). Samtidig så en atungdomsomboddehosfamilieellerslektningerfikkmindreoppmerksomhetogoppfølgingfrasosialtjenesten.4.4.3 UlikhjemlingavtiltakTidligereforskningharvistatkommunerbenytterulikeparagrafervedbosetting,somgirulikekravtilkvalitet,fagligkompetanse,oppfølgingogtilsyn(Aadnanesog Pastoor 2013; Thorshaug mfl. 2013). En kartlegging fra 2007 viser at 42prosent av kommunene hjemlet alle botiltak etter barnevernloven, mens 42prosent hjemlet ingen av botiltakene etter botiltakene og 16 prosent hjemletnoentiltaketterbarnevernloven(Econ2007).I2011hadde85prosentavensligemindreårige flyktningermed tiltak frabarnevernetetplasseringstiltak (HaugenogDyrhaug2014).Barnevernlovens§3‐4spesifiserersomnevntkommunersansvarvedbosettingavensligemindreårige,hvorkommunenskalforetaenvurderingavdenenkeltesbehov.Ansvaret forvidereoppfølginger imidlertid ikkepresisert.AadnanesogPastoor (2013) serat lovgivningendefinerer tiltak forensligemindreårige sombotiltak og ikke omsorgstiltak. Dette kan skape usikkerhet blant ansatte itjenesteapparatet tilknyttet hvilket omsorgstilbud de plikter å gi, noe andrestudierogsåharvist(Thorshaugmfl.2013).AadnanesogPastoor(2013)mener

56

det er flere elementer i enslige mindreåriges omsorgssituasjon etter bosettingsom aktualiserer § 4‐12 i barnevernloven: Deres situasjon må forstås sommangelfull når det gjelder personlig kontakt og trygghet, de har ingen foreldresomkanivaretaderesbehov,deteroverveiendesannsynligathelseogutviklingkanbliskaddfordiforeldreneikkeertilstede. Fraflereholdpåpekesdetidenforbindelse at en snever anvendelse av barnevernloven vil kunne føre til atensligemindreårige, som ikkeborhos foreldreeller andremed foreldreansvar,faller utenfor paragrafensmålgruppe (Myhrer og Stenerud 2011; Aadnanes ogPastoor2013).Særskiltevurderingerforgruppenensligemindreårigetydeliggjøresogsåiandrestudier.IEconsundersøkelsefra2007begrunnetkommunenesomikkebosattemedhjemmelibarnevernlovendenneavgjørelsenmedatdeensligemindreårigevarover15år,fungertegodtsosialtogkomtilåflyttepåhyblernårdevar18‐19år(Econ2007).Enkanstillespørsmåltilomsammeargumentervilleblittbruktoverfor etnisk norske barn uten omsorgspersoner. Allerede i 1997 påpekteSolbergienkunnskapsstatusomensligemindreårigeflyktningerogasylsøkereatvimangler kunnskapom forholdetmellom internasjonale konvensjonerogdennasjonalelovgivningenpåfeltet(Solberg1997).4.4.4 StatsrefusjonerDersom bo‐ og omsorgstiltak for enslige mindreårige hjemles etterbarnevernloven utløser de en statlig refusjon. Ordningen gjelder utgifter somoverstiger kommunenes egenandel, som i 2014 er satt til 16050 kroner perensligmindreårigpermåned.Refusjonendekkervedtaketterbarnevernloven§§4‐4,4‐6,4‐8,4‐12og4‐24.Detteinkludererblantannetbemannedebofelleskap,fosterhjem og hyblermed tilsyn. En gjennomgang av bo‐ og omsorgstiltak forensligemindreårigefra2007antyderatkommuneroftesøkerogfårrefusjonforutgifter tilknyttet oppfølging (primærkontakt, oppfølging i hybel, hjelpeverge,støttekontakt med mer), og aktiviteter som leksehjelp og ferie‐ ogfritidsaktiviteter (Econ 2007). Econs oversikt viste at utbetaling avstatsrefusjoner hadde økt i årene før. Kommunene selv forklarte dette med etøkendehjelpebehovblantensligemindreårigeogetgenereltøktfokuspåfeltet.Econkonkludertemedatdeøktestatsrefusjonenehaddegåtttiltiltaksomhaddeøktkvalitetenpåtilbudettilensligemindreårige(Econ2007).Tidligereforskningantyderatordningenmedstatsrefusjonererpregetavlokalevariasjoner og usikkerhetsmomenter (Econ 2007; Thorshaug mfl. 2013). Dette

57

skyldesblantannetetromforskjønni tolkningenavtilhørenderegelverk,medusikkerhet til hvilke tiltak som dekkes og ikke og med påfølgende feilaktiginnvilgedeogavvisterefusjonskrav(Econ2007).I statsbudsjettet for 2014 foreslo Solberg‐regjeringen at kommuner skalrefunderes 80 prosent av utgifter utover egenandelen til barnevernstiltaktilknyttet enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Tidligere fikkkommunene refundert 100 prosent av utgiftene utover egenandelen, mensStoltenberg‐regjeringenhaddeforeslåttenreduksjontil90prosent.Reduksjonenbegrunnes med et ønske om å legge til rette for utgiftskontroll og godeøkonomiske insentiver tilkommunene. IStortingetsspørretime5. februarstilteHeidiGrenifraSenterpartietspørsmåltilendringensomhunmentevilleføretiløkt økonomisk belastning på kommunene. Barne‐, likestillings‐ oginkluderingsministerSolveigHornefraFrPbegrunnetendringenmedatdetharværtenmarkantøkningibrukavbarnevernstiltakoverforgruppen,ogatdetteikkenødvendigviserenønsketutvikling,daikkeallebarnharbehovforettilbudunderbarnevernet.Samtidigerdetsærskiltetilskuddetvedbosettingavensligemindreårigeflyktningerstyrket,ogHornemenerdetsærskiltetilskuddetermerhensiktsmessig, fordi det omfatter alle ensligemindreårige som blir bosatt, ogikkekunbarnsommottarettilbudfrabarneverntjenesten.Imai2014 lanserteRegjeringenet forslagomå avvikle refusjonsordningen forkommunale utgifter til barneverntiltak til enslige mindreårige asylsøkere ogflyktningerfra1.januar2015.Regjeringenønskeråinnføreenordningsomikkeerknyttettilenenkelttjeneste,forslikåsikreenmereffektivressursbrukoggikommunene større mulighet til å bestemme hvordan tjenestetilbudet skalorganiseres.Enstorandelavmidleneskaloverføres tildet særskilte tilskuddetvedbosettingavensligemindreårigeflyktninger,somerettilskuddmedfastsattsatsforhverpersonsombosettes.KSuttrykkerbekymringforkonsekvenseneavde foreslåtte endringene. De hevder at den nye ordningen vil bidra til at flerekommunertaperpåbosettingavensligemindreårigeflyktninger,mensandrevilgå i overskudd. Dette kan føre til at kommuner ikke ønsker å bosette ensligemindreårige med størst behov for oppfølging fra barnevernet. Forslaget fraRegjeringen illustrerer en tendens i de politiske føringene til redusert koblingmellommottak/bosettingavensligemindreårigeogbarneverntjenester.

58

4.4.5 PolitiskeføringerSom nevnt har barnevernets ansvar for enslige mindreårige asylsøkere ogflyktninger vært et mye debattert tema. Solberg (1997) mener norskemyndigheter på 1990‐tallet var negative til at barnevernet skal ha ansvar forgruppen,medbakgrunniatensligemindreårigeikkeburdegjørestilklienterogat tjenesten ikke var tilrettelagt for gruppen. Samtidig ble det i meldinger tilStortingetunderstreketatensligemindreårigeerenspesieltsårbargruppesomkreverhøyprioriteringialleleddavasyl‐ogbosettingsprosessen(Meld.St.nr.172001‐2002).Enopplevdemedandreordetdilemmamellomønsketomå tilbygodetjenesterforgruppenogsamtidigreduserebrukavkategoriseringspraksishvoroffer‐ogklientrollengisforstorplass(EideogBroch2010).I2000bledetinnført statlig refusjonsordning for dekning av tiltak hjemlet i barnevernlovenoverfor enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I forbindelse medstortingsvalget i 2005 uttalte regjeringen at den ville «forbedre vilkårene forenslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføreomsorgsansvaretfordissetilbarnevernet»(NOU2011:10).Ensligemindreårigesdobleidentitetsombarnogflyktningervarimidlertidfortsattetdiskusjonstema,noe følgende uttalelse fra daværende kommunalminister Erna Solberg i 2004illustrerer:

Ensligemindreårigeasylsøkereer ienannensituasjonennbarnevernsbarnpå den måten at de også er i en situasjon som asylsøkere… Ensligemindreårige somharbehov for særlige tiltak frabarnevernet skal fådette.Men, det kan også bli en særomsorg for enslige mindreårige dersom dehavnerinnenforbarnevernet19.

I2007bleansvaret forensligemindreårigeasylsøkereunder15åroverført fraUtlendingsdirektoratet til Bufetat, med påfølgende opprettelse avomsorgssentre20. Aadnanes og Pastoor (2013) ser lovendringen i 2007 som enindikasjonpåatdaværenderegjeringvurdertebarnevernetsombesteegnettilåivaretaensligemindreårigesomsorgsbehov,bådeførogetterbosetting.

19http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen‐Bondevik‐II/krd/Taler‐ogartikler‐arkivert‐individuelt/2005/om_norge_og_enslige_mindrearige.html?id=270160.20Detvarplanlagtatbarnevernetogsåskulletaoveromsorgsansvaretforensligemindreårigeasylsøkereover15år,mendetteharpågrunnavstorøkningiankomsterogressurssituasjonenibarnevernetblittutsatt.

59

4.4.6 BehovforlovendringDetsesettydeligbehovforenlovendringsomkonkretisererbarnevernetsansvaroverforensligemindreårige.Detersomnevntkonkretisertibarnevernloven§3‐4atbarneverntjenestenvedbosettingavensligemindreårigeharansvarforå«…foreta en vurdering av den enkeltes behov og på denne bakgrunn tilby egnetbotiltak». Barneverntjenestens rolle og ansvar er imidlertid lite konkretisertutoverdette.Dettekan,ifølgeThorshaugmfl.(2013),påkortsiktløsesgjennomtydelige rundskriv og retningslinjer for kommunene. Disse bør omfatte entydeliggjøring av hvilket bo‐ og omsorgstilbud som skal være på plass vedbosetting og hvilken oppfølging kommunene plikter å tilby. Når det gjelderbotilbuderdetsærligbehovforretningslinjertilknyttetbofellesskap,blantannettilknyttet bemanningstetthet, kompetansekrav og innhold. Det bør videreinnføres en tilsynsordning for kommunale bofellesskap, og dette ansvaret kanleggestilfylkesmannensomalleredeførertilsynmedbarnevernsvirksomheteniden enkelte kommune. En tydeliggjøring av lovverk og ansvar vil kunne gjørekommunene sikrere i vurderingene av tiltak ved bosetting av ensligemindreårige,ogsikreenstørrenasjonallikhetitilbudettilgruppen.4.5 Arbeidmedensligemindreårigeflyktninger4.5.1 OmsorgsbehovDeteksistereretstort forskningstilfangpåmottakavflyktningerogasylsøkeresopplevelse av eksiltilværelsen (Knudsen 1984, 1986, 2005; Lauritsen og Berg1999;Slavnic2000;BergogSveaassmfl.2005;ValentaogBerg2010;Lidénmfl.2013). Forskningen på enslige mindreåriges omsorgssituasjon, både iasylsøkertilværelsen og etter bosetting, har imidlertid vært begrenset (Eide ogBroch 2010;NOU2010:7). Den norske debatten har i flere år fokusertmye påbarnevernetsansvaroverforensligemindreårigeasylsøkere,ogimindregradpåbosatte enslige mindreårige og deres rettigheter til omsorg og oppfølging frabarnevernet(AadnanesogPastoor2013).IsinavhandlingfremholderKetilEide(2005) at norsk forskning om enslige flyktningbarn kan kategoriseres i trehovedområder: Organisering av hjelpearbeidet, barnas rettigheter og denpsykososialesituasjonenforensligemindreårige.Et sentralt tema i eksisterende norsk forskning er gruppens psykososialesituasjon (Engebrigtsen 2002; Lauritsen, Berg og Dalby 2002; Hjelde 2003;Oppedal, Seglem og Jensen 2009; Eide og Broch 2010). Også i internasjonal

60

litteratur er psykiske lidelser et sentralt tema (Bean, Derluyn, Eurelings‐Bontekoe,BroekaertogSpinhoven2007).Ensligemindreårigedefineresoftesomenrisikogruppeforpsykiskelidelsermedstorebehovforomsorgogoppfølging(Dittman og Jensen 2010). Parallelt understrekes gruppens resiliens, ressurser,handlekraftogmodenhet(Eide2000;Engebrigtsen2002;Goodman2004;Lidénmfl.2013).Detteharførttilateniforskningenofteomtalerensligemindreårigesomselvstendigeogavhengige(Oppedalmfl.2009).I likhet med andre enslige barn har enslige mindreårige behov for etomsorgstilbudsomerstatteromsorgfraegenfamilie.Ibegrepetomsorgliggertohovedbetydninger.Denenebetydningeneråsørgeforellerdraomsorgfornoen,ogersynonymtmedettersyn,pass,pleie,stellogtilsyn.Denandrebetydningenharenmerutpregetfølelsesmessigdimensjonoghandleromånæreomsorgfornoen,somersynonymtmedinteresseogomtanke.Vikanogsåkalledisseformelloguformellomsorg(NOU2011:10).Etgodtsosialtarbeidmedensligemindreårigeharfleredimensjoner(Kohli2007;Lidénmfl. 2013). Det handler om å bistå de ensligemed å ordne praktiske ogjuridiske aspekter, det handler om å hjelpe dem med å takle opplevelser frafortiden, usikkerhet, og fortvilelse og gi dem en opplevelse av kontroll, og dethandleromåhjelpeungdommenemedågjenskapekontinuitetiegneliv;omåsefortid, nåtid og framtid i sammenheng. Kohli (2007) mener at dimensjonenetrygghet, tilhørighet og muligheter til å leve et fullverdig liv er sentrale forhvordanensligemindreårigevilkunnefungereidetnyesamfunnetpåsikt.Kohlifinner imidlertid isinestudieratdeungeselvofteermestopptatteavdetsomskjer akkurat nå, og at det er vanskelig for mange å våge å se bakover ellerfremover.Mangeensligemindreårigeer tauseomsin fortid;noen fordide ikkeklarerå snakkeomdet–andre fordideharblitt instruert til ikkeå si formye.Også for ansatte som jobber med enslige mindreårige kan det oppleves somenklest å konsentrere seg om de praktiske tingene, da det ofte er vanskelig åskulle spørre formyeom fortid, familieeller flukt. Likevelerdet avgjørendeatarbeidet med enslige mindreårige kombinerer det praktiske med detterapeutiske,tilsvarendedetandreharbetegnetsomformelloguformellomsorg.Oppedalmfl.(2009)pekerpåatenavdeviktigsteoppgaveneensligemindreårigestår overfor er å rekonstruere sine sosiale nettverk i utlandet og etablere nyenettverk i Norge, fordi tilhørighet i og støtte fra sosiale nettverk er en av debetydeligste kildene tilmestring og psykososial tilpasning. I asylsøkerperioden,som er en vanskelig livssituasjon med mye stress og belastning, vil det væreviktig at ungdommene har aktiviteter som bidrar til mestring og utvikling av

61

sosialenettverk.Lidénmfl.(2013)viseriengjennomgangavtidligereforskningatbegrepenetrygghet,tilhørighetogmestringoftekoblestiletgodtarbeidmedensligemindreårige,hvormentalogfysiskhelsefremmesoghvorbarnasønskerom voksenkontakt, omsorg, utdanning og aktivitetstilbud imøtekommes.Samtidigmåikkeomsorgsbegrepetbegrensestilhjelperrollen;detomfatterogsårelasjoner til jevnaldrende, familie og etniske nettverk, samt skole‐ ogfritidstilbudetilokalsamfunnet(Lidénmfl.2013).4.5.2 OmsorgsarbeidFra kommuner antydes det at de ikke har kompetanse til å møte ensligemindreåriges behov for omsorg og oppfølging (Egge 2002;Oppedalmfl. 2009).Egge (2002) mener dette kan kobles til målsetningen for omsorgstilbudet.Hjelpeapparatetkan ikkehasommålåkompensere for«alle tap,behandleallesår og erstatte alle savn» blant enslige mindreårige. Samtidig påpeker Kohli(2007)atfagpersonelloftebenytteretensidigfremtidsfokusnårenikkekjennertil eller kan ta tak i ungdommenes fortid. Egge (2002)menermåletmåværeålegge rammer for at barn og unge i gruppen kan gjenopprette noen avmulighetenedeharmistet.Oppedalmfl.(2009)fremholderatfokusbørliggepåbelastningene ensligemindreårige erutsatt for i hverdagen iNorge, hvordetteikkemåoverskyggesavetfokuspåopplevelseneiungdommenesfortid.Hjelde(2003)påpekeratallesomarbeidermedensligemindreårigemåinnehakompetanse i å arbeide og kommunisere med mindreårige og slektninger fraandrekulturer,iåbenyttetolkiarbeidetogåsamarbeidemedkollegersomharenannenspråkligogkulturellbakgrunn.Samtidigadvaresdetmotåjobbeutfraenessensialistiskforståelseavgruppen:

«Enslige,mindreårige flyktninger»må ikkebrukespåenmåte somgjørdeungetilenensartetgruppe.Begrepetegnersegbare foråkunnesinoeomfelleskjennetegn forgruppenog forå finne fram tilgjeldenderegelverkogøkonomiskeordninger(MyhrerogStenerud2011:88).

En studie fra Sverige viste at enslige mindreårige kan ha svært ulike behov,målsetninger og ønsker, blant annet når det gjelder kontakt med svenskejevnaldrendeogreligiøseogkulturelleforeninger(StretmoogMelander2013).

62

Flere, både innen forskning og tjenesteyting, understreker viktigheten avettervern21forensligemindreårigeflyktninger(BogenogNadim2009;Oppedal,SeglemogJensen2009;MyhrerogStenerud2011).Mangeigruppener16‐17årnår de ankommerNorge, og vil, uten ettervern, stå relativt alene kort tid etterbosetting. En undersøkelse fra 2005 viste at nesten 80 prosent av ensligemindreårige asylsøkere var i alderen 18‐22 år (Allertsen, Kalve og Aalandslid2007). Det ses som nødvendig at selvstendiggjøringen fra barnevernet skjergradvis, for eksempel gjennom overgang til mer selvstendige boløsninger(Myhrer og Stenerud 2011). Alder benyttes ofte som et sentralt kriterium vedvalgavtiltak(Lauritsenmfl.2002;Econ2007;Skagen2011).En studie fra England viser at mens de yngste barna, som ofte ble plassert ifosterhjem, fikk mye oppfølging og støtte i omsorgssituasjonen, fikk ensligemindreårige over 16 år lite støtte fra hjelpeapparatet. De bodde ofte iselvstendige bo‐ og omsorgsløsninger og varmer utsatt for brudd i utdanning,sosial isolasjon ogmanglende tilbud om ettervern etter fylte 18 år (Wademfl.2005).Oppedalmfl.(2009)kanvise lignenderesultaterfraforskningpånorskeforhold. I rapporten «Avhengig og selvstendig» understrekes det at den mestsårbaregruppenereldreensligemindreårigesomikkeharetablertnæreforholdtil voksne, hvor gruppen er særlig utsatt for depresjoner. Nettverk og næreforhold til voksne ses av den grunn som et viktigere kriterium for tilbudtomsorgs‐oghjelpetilbudenndeensligemindreårigesalder(Oppedalmfl.2009).Også andre studier har avdekket at særlig eldre enslige mindreårige oppleverstørretraumatiskestressreaksjoner(Beanmfl.2007).IenundersøkelseutførtavEcon (2007) opplyste rundt 80 prosent av kommunene at alle ensligemindreårigefikkgenerelloppfølgingellerrådgivningetterfylte18år,ogirundt40 prosent av kommunene mottok alle jevnlig oppfølging fra det tidligerebotilbudet.Toavtrekommuneropplysteatensligemindreårigefikkbeholdebo‐ogomsorgstilbudet fremtilde fylte20år,ogsammeandelopplysteatalle fikktilbudomøkonomiskstøttetildevarferdigemedvideregåendeutdanning.Medandreordserdetuttilattilbudetometterverntilensligemindreårige–iallefallutfrakommunenesståsted–fungerergodt.Samtidigsomettervernløftesfremsometsentralttiltakadvaresdetfraflereholdom å skape et for sterkt avhengighetsforhold til hjelpeapparatet. Borge (2009)hevder at hjelpeapparatets rolle bidrar til å tilegne enslige mindreårige en21 For ensligemindreårige somblir bosatt av flyktningtjenesten kan eventuelle behov etter fylte 18 årdekkesavgenerelletjenesterogtiltakskaliverksettesettersosialtjenesteloven(Oppedalmfl.2009).

63

offerrollegjennomåfokuserepådereshistorieogsårbarhet.Et forsterkt fokuspå ungdommenes fortid kan forhindre arbeidmed ungdommenes ressurser ogmestringsevne. For en del ungdommer vil opphør av kontaktmed barnevernetogsåkunneopplevessomøktfrihetogselvstendighet(Oppedalmfl.2009).Hervilofte kontinuitet i sosiale relasjoner og god tilhørighet og tilknytning til voksneomsorgspersonergjøreovergangenlettere.Nettverksesgenereltsomsentraltforat enslige mindreårige skal kunne utvikle sin selvstendighet, men en må ogsåfokuserepåselvstendighetogmestringihjelpeapparatetsarbeidmedgruppen–samtidig som en sikrer ungdommenes behov for stabilitet og trygge rammer.Borge(2009:80)uttrykkerdetpåfølgendemåte:

Sosialarbeiderens dilemma er i denne sammenhengen å finne balansenmellom å komme i en posisjon til den unge, der ungdommen selv blirmottakeligforhjelpogstøttefrahjelpeapparatet,samtidigsomhanellerhuner tydeligpå sin rolle overfor ungdommen, og gir denungemulighet tilåløsrivesegfrahjelpeapparatetetterentid.

Watters (2008, 2012) understreker i den forbindelse viktigheten av at ensligemindreårige gis mulighet til å påvirke sitt eget hverdagsliv gjennommedbestemmelse. Enslige mindreårige skal, ifølge Watters, forstås somkompetenteaktørerogikkebaresomungeofreienvanskeligsituasjon.Arbeidetfor økt selvstendiggjøring bør skje i form av en prosess hvor barnevernet ellerannenansvarligomsorgsenhetgradvisgirdenensligemindreårigemerfrihetogselvstendighet (Svendsenmfl. 2010; Socialstyrelsen 2013). Et for raskt brudd ioppfølgingen, eksempelvis ved flytting fra bofellesskap til egen leilighet, kanopplevessomtraumatiskforungdommene(Socialstyrelsen2013).4.5.3 EnsligemindreårigesrelasjontilbarnevernetKnudsen (1990)påpeker atmindreårige flyktningerhar en tvetydig relasjon tilbarnevernet som hemmer deres opplevelse av selvstendighet. Også Kohli ogMitchell (2007) mener at ansattes skiftende roller som både «hjelpere» og«kontrollører» kan føre til frustrasjon, usikkerhet og mistillit blant de ensligemindreårige. I sin masteroppgave i sosiologi om enslige mindreårigeslivssituasjon og overgang til voksenliv finner Pliassova (2012) at de ensligemindreårigeselvoftepresenterersegdelvissomvoksnesomikkeharbehovforstøttefrabarnevernet,samtidigsomdeuttrykkerskuffelseovermanglendehjelpfra samme tjenesteapparat. Pliassova ser dette som et resultat av manglendesamsvar mellom hvordan ungdommene ønsker å bli oppfattet og den faktiske

64

situasjonen. Dette er også påpekt av Hjelde (2003), som mener at dennedobbeltheten også kommer til syne blant ansatte. Hun fremholder at ansatte iflyktningtjenesten kommuniserer en ambivalens overfor ungdommene, medforventningerommodenhet,selvstendighetogetterfølgelseavplikterpådenenesiden og forventninger om avhengighet preget av manglende rett tilselvbestemmelseoverøkonomi,arbeidogsåviderepådenandresiden.Samletkan det se ut til at manglende mulighet til handlingsautonomi blant ensligemindreårige fører til at de reagerer med motstand overfor tjenesteapparatet(Pliassova2012).Somnevntpregesarbeidetmedensligemindreårigeavderesdobleidentitetsomavhengigeogselvstendige(Oppedalmfl.2009).Hjelpeapparatetspillerensentralrolle i ungdommenes hverdag. Flere studier viser at enslige mindreårige ofteutviklernæreforholdtilvoksnekontaktpersoner,eksempelvisprimærkontakteribofellesskap(Eide2000;Kohli2007;Bragason2008;Borge2009;Thorshaugmfl.2013).Samtidigantydesdetatflereensligemindreårigeoppleveråkundelvisfåhjelp til å håndtere vanskelige opplevelser, særlig på grunn av manglendenettverk(WallinogAhlström2005;Bragason2008;Borge2009).Ungdommeneopplever det også som vanskelig å diskutere sin historie og erfaringer medpersonersomikkeharnærhetellerforståelsefordensæregnesituasjonen,elleråblimøttavetbyråkratisksystemsomikkevilellerharmulighettilåmøtederesindividuelle behov (Eide 2000; Bragason 2008; Borge 2009). Kholi (2007)identifisererisinstudieuliketyperreaksjonerblantsosialarbeidereimøtemedensligemindreårige.En studie i Irland avdekket ulikemestringsstrategier blant ensligemindreårigeasylsøkere: Selvstendighet, tilpasning gjennom læring og endring, positivitet,mistillit,kontinuitetogundertrykkelseavfølelser(RaghallaighogGilligan2010).Valg av strategi påvirkes av tidligere gjeldende sosiale og kontekstuellesituasjoner. De ulike strategiene vil uten tvil påvirke de unges relasjon tilhjelpeapparatet.Eksempelvisvilselvstendiggjøringogmistillitkunnehanegativekonsekvenser for samhandlingen, mens strategier tilknyttet tilpasning ogpositivitetvilkunneleggetilretteforengodrelasjon.

65

5 OppsummeringoganbefalingerKunnskapsstatusenviseratdetpåenkelteområdereretbredtforskningstilfangpå temaet barnevern og innvandring, mens andre områder i liten grad er gittforskningsmessig oppmerksomhet. Generelt er det imidlertid for liteforskningsbasert kunnskap på feltet. En ser at mye av den tilgjengeligelitteraturen omhandler tema som kommunikasjon og kulturmøter,mens det erlitesomviserkonkreteeksemplerfrapraksis.Dettegjelderbådelitteraturbasertpåansatteserfaringerogikkeminstbrukererfaringerpåfeltet.Idenneoppsummeringenvilvipekepånoenområdersomersentraleinnendentilgjengelige litteraturen, og områder som bør tillegges mer vekt i fremtidigforskning.Oppsummeringenfølgerdisposisjonenirapporten,medetavsluttendeavsnittmedanbefalinger.5.1 InnvandrerbefolkningenogbarnevernetStatistikkenviseratbarnogungemedminoritetsbakgrunneroverrepresentertibarnevernet. Dette gjelder både hjelpetiltak og omsorgsovertakelser. Bådepraksisfeltet og forskere etterlyses imidlertid løpende og mer detaljerteoversikternårdetgjelderinnvandrerbefolkningensbrukavbarneverntiltak.Foråøketreffsikkerhetenipraksisogpresisjonsnivåetpåforskningen,erdetviktigmedoppdatertstatistikk.Hvordan overrepresentasjonen av innvandrere i barnevernet kan forstås ogforklares, drøftes både i litteraturen og i den offentlige debatten. Her kan detskillesmellomtresettavforklaringer:

Kulturelleogminoritetsrelatertefaktorer Levekårsfaktorer Flyktningerelatertefaktorer

Kulturelle ogminoritetsrelaterte faktorer fokuserer, implisitt eller eksplisitt, påkulturogmøtermellomkulturer i barnevernsrelatert arbeid.Dettehandleromaltfra«kulturellemisforståelser»tilulikeforståelserogfortolkningeravhvasomrepresenterer«godomsorg».Detomfatterogsåulikeperspektiverpåkjønns‐oggenerasjonsroller, og relasjonen mellom den private og den offentlige sfæren.Innenfor dette perspektivet ser en også på forholdet mellom majoritet og

66

minoritetoghvordandistinksjonen”oss–deandre”påvirkerrelasjonenmellomansatteibarnevernetogminoritetsfamiliene.LevekårsfaktoreromhandlerdetfaktumatinnvandrerbefolkningenrepresentererensosialogøkonomiskunderklasseiNorge.Medgenereltlaveresysselsettingoginntekt enn den øvrige befolkningen utsettes mange ikke‐vestligeinnvandrerfamilier for vedvarende fattigdom og tilhørende problemer. Studierviseratbarnsomvokseroppi familiermedflerenegative levekårsfaktorer,harstørresannsynlighetforåomfattesavbarneverntiltak.Flyktningrelatertefaktoreromhandlerkonsekvenseravkrig,flukt,langeoppholdiasylmottak,eksilsituasjonogeventuellrepatriering,oghvordandettepåvirkerpsykisk helse, foreldrekompetanse og barns omsorgssituasjon. Barn medflyktningbakgrunnerhyppigererepresentertibarnevernetennbarnmedanneninnvandringsbakgrunn.Dettekantydepåatfluktogeksilisegselvrepresentererekstrapåkjenninger for familieneogogsåpåvirker foreldrenesomsorgsevne.Vivet lite om hvordan ulike typer hjelpetiltak virker. Statistikken viser atkompenserendehjelpetiltakbrukeshyppig,menvivetliteomeffekteneavdisse.De ulike perspektivene er ikke gjensidig utelukkende. For å forstå en konkretbarnevernsak,erdetviktigåhaenbredforståelsederdetkanværeelementerfrasamtligeavdisseperspektivene.5.2 KommunikasjonogsamhandlingGjennomgangen av litteraturen på feltet viser at møtet mellominnvandrerbefolkningen og barnevernet kan være utfordrende, både fortjenesteyterenogbrukeren.Saksbehandlereknytterofteutfordringenetilspråk‐og kulturforskjeller. Manglende felles referanserammer og ulik forståelse avbarneoppdragelse oppleves som klare barrierer for samhandlingen. Samtidigløftes normative og verdibaserte tilnærminger overfor innvandrerfamilier oppsom en sentral side ved samhandlingen. Mye av premisset for diskusjonen erdermed at utfordringer handler om kulturforskjeller og manglendekultursensitivitet i barnevernet. Samtidig advarer flere forskere mot å tilleggekulturforklaringen for mye vekt. I stedet ses det behov for å fokusere påinterseksjonelletilnærminger,hvorentarhensyntilbådeminoritetsperspektivetog levekårsperspektivet.Deterbehovformerforskningsbasertkompetanseombetydningen av levekårsfaktorer ved innvandrerbarns overrepresentasjon ibarnevernet.

67

Møtetmellom innvandrere og barnevernetmå forstås som noe relasjonelt, derforklaringerpåmistillit,konfliktellermisforståelserikkebaremåsøkeshosdenene parten. Barnevernets organisering og arbeidsformer kan ha betydning forhvordan relasjonen utvikler seg. Tillit er et sentralt stikkord i allebarnevernsaker,menkanværeekstrautfordrendeåetablereisakerderfamilienkommerfrasamfunnsomrepresentererheltandreoppdragelsestradisjonerenndetsomervanligiNorge.Hervilselvsagtspråkogminoritetserfaringogsåspilleen sentral rolle. Det kan ta tid å etablere en god relasjon, noe som gjør dennegruppaekstrasårbarforforandringer.Kontinuitetblirderforviktig–itilleggtilkompetanse. Kompetanse kan dreie seg både om det barnevernfaglige, dekulturelle ogminoritetsrelaterte aspektene, samt erfaringmed å benytte tolk imøtemed personermed annen språkbakgrunn. Denne typen spisskompetansekanværelikeviktigsomdeorganisatoriskebetingelsene.Språkogkommunikasjongårigjensomtemailitteraturenombarnevernetsmøtemed minoritetsbefolkningen. Det meste av litteraturen har fokus på språkligeutfordringer og hvordan dette hindrer god kommunikasjon. Bruk av tolk er ettema som også går igjen,med fokus på ulike aspekter. For det første finner viutredningerogevalueringer somviseromfangetav tolkebruk.Herkonkluderesdet nokså entydigmed at det er et underforbruk av tolk i forhold til behovet.Dette gjelder generelt, men også med direkte henvisning til barnevernet. Detandreteametsomdrøfteserutfordringerknyttettilbrukavtolk.Herbeskrivesalt fra tillitsproblematikk og kvalitet på tolketjenester, til organisering ogtilgjengelighet.Ettredjetemaerspørsmåletomrettighetertilbrukavtolk.Hererdetfleresompekerpåatdetjuridiskehjemmelsgrunnlagetsvakt,noesomgjøratspørsmåletombrukavtolkrisikereråblietspørsmålomressurser.5.3 TiltakDetforeliggerliteforskningpåhvordantiltakibarnevernetfungerergenereltogfor innvandrere spesielt.Tilgjengelig litteratur er i hovedsakkoblet til analyserfraStatistisksentralbyrå,oggirkunbegrensetinformasjonomomfangavtiltak,hvem som er mottakere og forskjeller mellom majoritets‐ ogminoritetsbefolkningen. Det er behov for mer kunnskap om årsaker tilinnvandrerbarns overrepresentasjon i barnevernet. Det generelle bildet, somviser en overrepresentasjon av barneverntiltak i innvandrerbefolkningen, måsuppleresmedmerdetaljertkunnskapomhvilkegrupperdettegjelderoghvilketiltakdetomfatter.Hererkunnskapsgrunnlagetper idagfordårlig.Oppdaterte

68

oversikteroverbådetypetiltakoginnholdetideuliketiltakeneernødvendigforåvurderehensiktsmessighetogkonkreteerfaringer.Studier av innholdet i de ulike tiltakene, viser som et hovedinntryk‐k at det errelativtlitenvariasjonognytenkingbådenårdetgjeldertypetiltak,tilnærmingerog metoder. De vanligste tiltakene innenfor kategorien andre tiltak varskole/leksehjelp,transport,fritidsinnsatser,samtaler,praktiskbistandihjemmet,tolketjenester, nettverksarbeid, tverrfaglig samarbeid, miljøarbeid og ulikerusinnsatser.Nårdetgjelderhjelpetiltakerdemestbruktetiltakeneietnorskperspektivrådogveiledning,økonomiskbistandogandretiltak.Dettegjelderbådeforbarnuteninnvandrerbakgrunn, innvandrerbarn og norskfødte barn medinnvandrerforeldre,mednoensmåvariasjoner ihvasombrukesmestogminstinnenfor de ulike gruppene. Vedtak om råd og veiledning er det tiltaket somprosentvis brukes oftest av norskfødte barn med innvandrerforeldre; over 36prosentidennegruppenhaddedettetiltaket.Forbarnuteninnvandrerbakgrunnoginnvandrerbarnmottokhenholdsvis29og28prosentrådogveiledningi2009.Andretiltakerentiltakskategorisomervanskeligådefinere.Kunnskapsstatusen som ble utarbeidet i 2007 konkluderte med at vi ikke hargrunnlag for å si noe om behovet for spesielle tiltak overforminoritetsbefolkningen.Hellerikkenyereforskningkangiosssikresvarpådette,selvomdegenerelleerfaringenenårdetgjelderbarneverntiltaktilsieratdeterbehov for individuelle tilpasninger. Dette gjelder ikke bareminoritetsbefolkningen,menbehovene for tilpasningblir tydeligerenårgruppasom helhet er kjennetegnet av både språklig, minoritetsrelaterte, kulturelle oglevekårsmessigeutfordringer.Hererdetimidlertidviktigåværeoppmerksompådestorevariasjonenesomkanværeinnadiminoritetsbefolkningen.Dettegjelderbåde forholdet mellom generasjoner, utdanningsforskjeller, levekårsforskjellerogforskjellermellomulikelandgrupper.Etpunktsomgårigjenivårgjennomgangavforskningpåfeltetermangelenpåforskning som fokuserer på effekten av ulike hjelpe‐ og omsorgstiltak forinnvandrerfamilier.Sålengevi ikkeharkunnskapomeffekteravuliketiltakformottakergrupper,vildetværeutfordrendefortjenesteapparatetåfinnefremtilhensiktsmessigetiltak.Idenforbindelseserviatdeterbehovforundersøkelsersom studerer eksempler på «good practice» eller «good processes». Brukerneserfaringer med gode praksiser kan bidra til å gi viktige innspill i forhold tilanbefalingerfordetviderearbeidetmedutviklingavnyetiltakogvidereutvikling

69

avarbeidetibarnevernet.Ogsåhererdetspesieltmangelpåforskningtilknyttetbarn.Studier, både nasjonalt og internasjonalt, fokuserer ofte på tjenesteapparatetsopplevelseavmøtenemedinnvandrere,mensvifinnerfærrestudiersomtarforseg brukerperspektivet. Det er behov for undersøkelser hvor det er fokus påsamhandling og kommunikasjon, og hvordan dette oppleves av både foreldre,barn og ansatte. Vi vil spesielt trekke frem behovet for undersøkelser somfokusererpåbarnasopplevelserogerfaringer,dadetteeretfelthvordetmanglerforskningskunnskap.5.4 EnsligemindreårigeflyktningerGjennomgangen av tilgjengelig litteratur viser at forskning på ensligemindreårige flyktninger har vært et sentralt temadet siste tiåret.Dette gjelderbådeinorsksammenhengoginternasjonalt.Psykiskhelseerettemasomervietmye oppmerksomhet – særlig psykisk helse blant enslige mindreårige iasylsøkerfasen.Deterforsketmindrepåsituasjonenietterkantavbosetting,ogvi finner relativt lite litteratur på barnevernets arbeid med bosatte ensligemindreårige flyktninger. Litteraturstudien har tydeliggjort flere sentralefokusområder som vi tar for oss i det følgende kapitlet. Dette omfatter for detførste diskusjoner rundt flyktningfaglige og barnevernfaglige perspektiver,herunder internasjonalt og nasjonalt lovverk. Videre tillegges bo‐ ogomsorgstilbudenestorvektiforskningen,bådenårdetgjelderhjemlingavtiltak,tilgjengelige tilbud og politiske føringer for arbeidet. Til sist tar vi for ossforskningens fokus på enslige mindreåriges omsorgsbehov og barnevernetsarbeidmedgruppen.Myeav forskningenpåensligemindreårige fokusererpåasylsøkerfasenog tar imindre grad for seg bosettingsfasen og tiden etter bosetting. Det finnes myekunnskapomgruppenspsykiskehelse,oghvordantidensomasylsøkerpåvirkerde unges livssituasjon. Blant studier som omhandler bosetting‐ ogintegreringsfasen, finner vi evalueringer av bo‐ og omsorgsløsninger vedbosetting, og vi finner studier av skole‐ og opplæringssituasjonen for ensligemindreårige.Selvomdetteertemasombaredelvisberørerdetbarnevernfaglige,erdemedpååtegneethelhetsbildeavsituasjonenfordennegruppa.Endellitteraturtarforsegensligemindreårigesdoblerollesomflyktningogbarnogtilhørendeinternasjonaltognasjonaltlovverk.VistøtterossistorgradtilEide

70

og Brochs konklusjoner i deres kunnskapsstatus fra 2010. Her understrekesbehovet for studier av forholdet mellom kommuners tjenesteyting og ensligemindreårigeslivssituasjon,barnevernfagligeogflyktningfagligevurderingersompåvirker beslutninger om omsorgsplassering og ettervern, organisatoriske ogressursmessigeforholdspåvirkningpåbrukavhjelpe‐ogomsorgstiltak,praksisfor oppfølging av fosterhjemsplassering og slektsplassering for ensligemindreårige og enslige mindreåriges egne erfaringer. Særlig ses et behov forlongitudinellestudieravgruppensperspektiver.5.5 AnbefalingerGjennomgangenavforskningpåfeltetgirossnoensvarpåhvordeterbehovforforsterket innsats. Det pågående prosjektet om barnevernets møte medinnvandrerbefolkningen,somavsluttessommeren2016,vilitilleggkunnegiossnoennyesvar.Våreanbefalingeridenneomgangbaserersegpågjennomgangenaveksisterendeforskning.1. Det må utvikles løpende statistikk som viser barnevernets tiltak overfor

innvandrerbefolkningen.Statistikkenmåværedetaljertnoktilågietbildeavhjelpe‐ og omsorgstiltak overfor ulike innvandrergrupper, og vise hvordandettefordelersegmellomulikekommunetyperoglandsdeler.

2. Deterbehovforøktkunnskapombrukavtolkibarnevernet.Detbørfokuseres

på kvalifisering, utdanning og kvalitet. Dette bør gjøres gjennom bådeforskning og praksis. Det bør igangsettes utviklingsprosjekter i et utvalgkommuner/bydeler med fokus på «god tolkebruk» i barnevernet.Utviklingsarbeidet må evalueres fortløpende for å sikre systematiskerfaringsinnhenting.

3. Brukerperspektivet i barnevernetmå styrkes gjennom økt bruk av løpende

erfaringsinnhenting fra alle brukergrupper. Dette gjelder barnevernetgenerelt,men er særlig viktig overfor grupper somhar begrenset kunnskapom det norske barnevernet. Dette kan dels skje gjennom en sterkereintegreringavbrukerperspektivet ibarnevernetsarbeidsmetoder,delsvedågjennomføre brukerundersøkelser der det er et særlig fokus påinnvandrerbefolkningen.

4. Det er behov for et sterkere fokus på kompetanseoppbygging på feltet

innvandringogbarnevern.Kompetansebyggingenmårettesbådemotansatte,

71

brukereogstorsamfunnet. Nårdetgjelderansatteerdetbådebehov forenstyrking av grunn‐ og videreutdanningene, og det er behov forkompetanseoppbygging av de ulike tjenestestedene. Individuellkompetansebyggingmåsuppleresmedkollektiveopplæringsformer.Overforbrukereerdetviktigåfinneframtilegnedeinformasjonskanaler.Herbørdetogså være en kombinasjon av opplæring på individnivå (i form av foreksempel foreldreveiledning) og informasjonsarbeid som retter seg motorganisasjoner, trossamfunn, nasjonalforeninger eller lignende. Når detgjelderkompetanseoppbyggingpåsamfunnsnivå,mådetteskjebådelokaltognasjonalt. På et nasjonalt nivå vil politikere og media være relevantemålgrupper.

5. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan bidra til å oppdage mulig

omsorgssvikt og til tidlig intervensjon. På innvandringsfeltet er dette særligviktig, da mange innvandrerfamilier har lite nettverket og mangelfullkjennskap til hvordanman selv kan søke hjelp.Mistillit til barnevernet kanogsåbidratilatbarnevernetkommerforseintpåbanen.Øktfokuspåhvordanhelsestasjon, barnehage og skole kan inngå i et forpliktende samarbeid, kanbidratilraskereogbedrehjelp.Detteforutsetteratdetsettesavtidtildennetypen samarbeid, noe som igjen forutsetter en forståelse for hvordanhelhetsperspektivetkanivaretas.

6. Ensligemindreårigesomsorgssituasjontrengerenhelhetliggjennomgang.Her

er det særlig behov for mer kunnskap om bo‐ og omsorgsløsninger etterbosetting,medoppdaterteoversikterovererfaringermedulikeboløsninger.Det er også behov for å se omsorgssituasjon og opplæring i sammenheng.Ensligemindreårigemed lite skolebakgrunn fra hjemlandet havner imangetilfeller mellom to stoler i opplæringssystemet og risikerer å bli enrisikogruppe med hensyn til videre kvalifisering og arbeid. Økt fokus påopplæringmåskjeisamarbeidmedskolemyndighetene.Konkretutprøving,iformavlokalesamarbeidsprosjekterderbarnevernetsamarbeidermedbådegrunnskole, videregående skole og voksenopplæring vil kunne gi viktigerfaringskunnskap.

7. Forskning på innvandring og barnevern må ha et bredt fokus der

forskningsmessig tilnærming er tilpasset tema og problemstillinger. Hertrengs det både handlingsrettet forskning (praksisforskning, følgeforskning)med utgangspunkt i konkrete utprøvinger av tiltak og tradisjonelleevalueringermed fokuspåbådeeffekt (mål, resultat)ogprosess. I tilleggerdetbehov for å løfte frambrukerperspektivet.Dettekan skjegjennomulike

72

former for brukerevalueringer, og det kan skje gjennom utvikling av ettydeligerebrukerfokusidetdagligearbeideidet.

73

ReferanserAbrams, L. S. og Moio, J. A. (2009). «Critical race theory and the cultural

competence dilemma in social work education». Journal of SocialWorkEducation,45(2):245‐259.

Agenda Kaupang (2014). Evaluering av Integrerings‐ og mangfoldsdirektoratet(IMDi).Stabekk:AgendaKaupang.

Allertsen,L.M.ogKalve,T.(2006).Innvandrerbarnibarnevernet2004.Oslo:SSB.Allertsen,L.M.,Kalve,T.ogAalandslid,V.(2007).Ensligemindreårigeasylsøkerei

barnevernet2005.Oslo:SSB.Andenæs (2004): «Hvorfor ser vi ikkje fattigdommen?» Nordisk sosialt arbeid,

24(1),19‐33Andersson,M. (1994).Det er ingen som kjennermeg.Unge enslige flyktninger i

eksil.Bergen:UniversitetetiBergen,IMER.Backe‐Hansen,E.,Egelund,T.ogHavik,T.(2010).Barnogungeifosterhjem–en

kunnskapsstatus.Oslo:KøbenhavnogBergen.Backe‐Hansen, E., Madsen, C., Kristoffersen L. B., Hvinden, B. (red.) (2014):

BarneverniNorge1990‐2010.Enlongitudinellstudie.Oslo:NOVABarneombudet(2009).SupplerenderapporttilFNskomitèforbarnrettigheter.Barne‐, likestillings‐, og inkluderingsdepartementet (2010).Barneverntjenestens

ansvar forensligemindreårigeasylsøkereogandremindreårigepersoner imottak,omsorgssentreogkommuner.Rundskrivnr.Q‐06/2010.

Bean, T., Derluyn, I., Eurelings‐Bontekoe, E., Broekaert, E., og Spinhoven, P.(2007). “Comparing Psychological Distress, Traumatic Stress Reactions,and Experiences of Unaccompanied RefugeeMinorsWith Experiences ofAdolescentsAccompaniedbyParents”.The JournalofNervousandMentalDisease,195(4):288‐297.

Berg, A. J. og Berg, B. (2002). Kjønn og innvandring – et blikk på norskeforskningsbidrag.Trondheim:SINTEFTeknologiogsamfunnIFIM.

Berg, B (2006). Jeg glemmer å være trist. Evaluering av etgruppebehandlingsprosjekt for barn og foreldre i mottak. Trondheim:SINTEF

Berg,B.(2009):«Etlivpåvent»i:Konturtidsskrift15/2009.Berg, B. (2010). Eksilets stoppesteder. Fra flukt og asyl til integrering og

transnasjonaleliv.PhD‐avhandlingisosialtarbeid.Trondheim:NTNU.Berg, B. (2011): «Lost in translation? Om kulturell brobygging og bruk av tolk

som kommunikasjonshjelpemiddel. I: Berg, B. og Ask, T. A.:Minoritetsperspektiverisosialtarbeid.Oslo:Universitetsforlaget.

74

Berg, B. og Ask, T.A. (2011). Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Oslo:Universitetsforlaget

Berg, B. og Fladstad, T. (2012): «Bildene i hodet. Forestillinger omfunksjonshemming». I: Berg, B.: Innvandring og funksjonshemmin.Minoritetsfamilierimøtemedtjenesteapparatet.Oslo:Universitetsforlaget.

Berg, B; Mo, T. O. og Molden, T. H. (2006). Evaluering av barnevernforsøket iTrondheim.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning

Berg,B. og Sveaass,N.mfl. (2005).«Dethainnleomå leve...».Tiltak foråbedrepsykiskhelseforbeboereiasylmottak.Trondheim:SINTEFIFIM.

Berg, B. og Söderström, S. (2012). «Bruk av tolk i vanskelige kommunikasjons‐situasjoner».I:B.BergogT.Ask(red.).Innvandringogfunksjonshemming.Oslo:Universitetsforlaget.

Berg,B.ogValenta,M.(2008):Flukt,eksilogflyktningerssosialeintegrasjon.Oslo:Norgesforskningsråd

Berggrav, S. (2013). Tåler noen barn mer juling? En kartlegging avhjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier. Oslo:ReddBarna.

Bhuller, M. og Aaberge, R. (2010). Vedvarende økonomisk fattigdom blantinnvandrere.Enempiriskanalyseforperioden1993‐2007.Oslo:SSB.

Bjørknes,R.(2011).«ParentManagementTraining‐OregonModel:Interventioneffects on maternal practice and child behavior in ethnic minorityfamilies».PhD‐avhandling.UniversitetetiBergen.

Bjørknes, R., Jakobsen, R. and Nærde, A. (2011). «Recruiting ethnic minoritygroupstoevidencebasedparenttraining.Whowillcomeandwhohow?»in:ChildrenandyouthServicesReview,33,Issue2,February2011,351‐357.

Blom,S.ogHenriksen,K. (2008).Levekårblant innvandrere iNorge2005/2006.Oslo:Statistisksentralbyrå.

Bogen, H. og Nadim, M. (2009). Et flerkulturelt ettervern? Ungdom medinnvandrerbakgrunnibarnevernetsettervern.Oslo:Fafo.

Borge,N.(2009).Mestringogsosialtnettverk–betydningenavnettverk iensligemindreårige flyktningers hverdag etter bosetting. Masteroppgave iflerkultureltforebyggendearbeidmedbarnogunge.HøgskoleniTelemark.

Bragason, H. (2008). Etter flukten. En kvalitativ studie av hvordan ensligemindreårigeasylsøkerjentermestrerhverdagensiniNorge.Masteroppgaveipsykologi.Oslo:UniversitetetiOslo.

Bredal, A. (2009). ”Barnevernet og minoritetsjenters opprør: Mellom detgenerelleogdetspesielle”.I:K.Eide,N.A.Qureshi,M.RugkåsaogH.Vike(red.).Overprofesjonellebarrierer:Etminoritetsperspektivpåpsykososialtarbeidmedbarnogunge.Oslo:Gyldendal.

Bredal,A.ogSkjerven,L.(2007).Tvangsekteskapssakerihjelpeapparatet,Omfangogutfordringer.Oslo:SenterforKvinne‐ogKjønnsforskning.

75

Bredal, A. (2006). ‘Vi er jo familie’. Arrangert ekteskap, autonomi og fellesskapblantungenorsk‐asiater.Oslo:Unipax.

Brekke,J‐P.,Aarset,M.F.,Lidén,H.ogAndenæs,K.(2010):InnvandringogflukttilNorge.Oslo:Instituttforsamfunnsforskning.

Brendler‐Lindqvist,M. (2004).Attmötadeensamkommandebarnen.Stockholm:Räddabarnen.

Brochmann,G. ogKjeldstadli,K. (2008).AHistoryof Immigration–TheCaseofNorway900‐2000.Oslo:Universitetsforlaget.

Brophy, J., Jhutti‐Jhal, J. og Owen, C. (2003). SignificantHarm: Child ProtectionLegislation in a Multi‐Cultural Setting. London: Department ofConstitutionalAffairs.

Bruce,H.Ø.(2012).‘Ogjegharjoklartvideregåendeskole,deterdetverste’:bo‐ogomsorgsituasjonerognettverksbetydningforatensligeflyktningungdommerfullførervideregående skole.Masteroppgave i helse‐ og sosialfaglig arbeidmedbarnogunge.Lillehammer:HøgskoleniLillehammer.

Bø, B. P., Rasmussen, M. og Aannestad, N. (2004). Innvandrerungdom påbarnevernsinstitusjoner.Oslo:HøgskoleniOslo.

Bø,B.P.(2008).”Immigrationandthewelfarestate:Newchallengesforthesocialserviceprofessions”.PaperpresentertpåMetropolis2009,København.

Bø,B.P.(2010).«Detflerkulturellebarnevernsarbeidet–utfordringer,erfaringerog kompetansebehov». I: M. S. Kaya, A. Høgmo og H. Fauske (red.).Integrasjonogmangfold:Utfordringer for sosialarbeideren.Oslo:CappelenAkademiskeforlag.

Chand, A. og Thoburn, J. (2005). “Research Review: Child and family supportserviceswithminorityethnicfamilies:whatcanwelearnfromresearch?”.ChildandFamilySocialWork,10(2):169‐178.

Clausen,S.E.ogKristofersen,L.B.(2008).BarnevernsklienteriNorge1990‐2005.Oslo:Nova.

Derluyn, I. og Broekaert, E. (2008). “Unaccompanied refugee children andadolescents: The glaring contrast between a legal and a psyocologicalperspective”.InternationalJournalofLawandPsychiatry,31:319‐330.

Derviskadic, I. (2013). Flerkulturelle familier i møte med barnevernetsundersøkelse – Erfaringer, muligheter og utfordringer. Masteroppgave ivelferdsstudier.Kristiansand:UniversitetetiAgder.

Dittmann, I. og Jensen,T.K. (2010). «Ensligemindreårige flyktningerspsykiskehelse‐ en litteraturstudie». Tidsskrift for norsk psykologforening, 47 (9):812‐817.

Econ (2007). Bo‐ og omsorgstiltak for enslige mindreårige i kommunene.Utgiftskartleggingogvurderingavkvalitet.Oslo:Econ.

76

Egelund, T., Hestbæk, A.D. ogAndersen,D. (2004).Småbørnanbragtuden forhjemmet.En forløbsundersøkelseafanbragtebørn født i1995.København:Socialforskningsinstituttet.

Egge,M. (2002). «De harmistet en barndomog ber om en ny».Nordisk sosialtarbeid,1:42‐47.

Eide,K.(2000).Barn ibevegelse:Omoppvekstog levekår forensligemindreårigeflyktninger.Porsgrunn:HøgskoleniTelemark.

Eide, K. (2005). Tvetydige barn. Om barnemigranter i et historisk komparativtperspektiv.Avhandlingtildr.polit.‐gradenisosiologi.Bergen:UniversitetetiBergen.

Eide,K.(red.)(2012):Barnpå flukt.Psykososialtarbeidmedensligemindreårigeflyktninger.Oslo:Gyldendal

Eide,K.,Qureshi,N.S,Rugkåsa,M.ogVike,H.(2009).Overprofesjonellebarrierer:

Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo:GyldendalAkademisk.

Eide,K.ogBroch,T.(2010).Ensligemindreårige flyktninger.Kunnskapsstatusogforskningsmessigeutfordringer.HelseregionØSTogSØR:Regionsenter forbarnogungespsykiskehelse(RBUP).

Elvegård, K. og Paulsen, V. (2013). Familievold og tilrettelagte samtaler ikonfliktråd.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Engebrigtsen, A. (2002). Forlatte barn, ankerbarn, betrodde barn: ettransnasjonaltperspektivpåenslige,mindreårige.Oslo:Norsk institutt forforskningomoppvekst,velferdogaldring.

Eriksen;T.H.(red.)(2001):Flerkulturellforståelse.Oslo:Universitetsforlaget.Eriksen,T.H.ogSørheim,T.A.(2006):Kulturforskjelleripraksis.Oslo:Gyldendal

Akademisk.Falck,S.(2006).Hvaerdetmedfamilieråd?Samlerapportfraprosjektet:«Nasjonal

satsning for utprøving og evaluering av familieråd i Norge». Oslo: Norskinstituttforforskningomoppvekst,velferdogaldring.

Falck,S.ogMathisen,A.S.(2010).Implementeringmedproblemer.Evalueringavfamilieråd i Oslo brukt i familier med minoritetsbakgrunn. Oslo: Norskinstituttforforskningomoppvekst,velferdogaldring.

Fuglerud, Ø. og Eriksen. T.H. (2007).Grenser for kultur? Perspektiver fra norskminoritetsforskning.Oslo,Pax.

Flatebø,R. (1990).Norskekommunersmøtemedensligemindreårige flyktningerogasylsøkere.Oslo:Kommunaldepartementet.

Fylkesnes,M.K.(2011).Omgodearbeidsrelasjoneridetflerkulturellebarnevernet.Etniskeminoritetsforeldre og saksbehandleres erfaringer.Masteroppgave ibarnevern.Bergen:UniversitetetiBergen.

77

Fylkesnes, M. K. og Netland, M. (2012). «God praksis i møte med etniskeminoritetsfamilieribarnevernet:saksbehandleresogforeldreserfaringer».Norgesbarnevern,89(4):220‐235.

Gray,B. (2002). “Workingwith families inTowerHamlets: anevaluationof theFamily Welfare Association`s family support services”.Health and SocialCareinCommunity,nr10,s.112‐122.

Gautun,H.(2009):Detnyebarnevernbyråkratiet.Enstudieavsamarbeidetmellomkommuneogstatinnenbarnevernet.Oslo:Fafo.

Gautun,H. (2010):Detnyebarnevernbyråkratiet.Enkartleggingav samarbeidetmellomkommuneogstatinnenbarnevernet.Oslo:Fafo.

Gilje, N. og Grimen, H. (2007): Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Innføring isamfunnsvitenskapensvitenskapsfilosofi.Oslo:Universitetsforlaget.

Goodman,J.H.(2004).«Copingwithtraumaandhardshipamongunaccompaniedrefugee youths from Sudan». Qualitative health research, 14 (9): 1177‐1196.

Gullestad,M.(2002).Detnorskesettmednyeøyne.Oslo:Universitetsforlaget.Hagen, G. og Qureshi, N. (1996): Etnisitet i sosialt arbeid. Arbeid med etniske

minoriteteribarnevernogsosialsektor.Oslo:TanoAschehoug,Handulle,A.(2013):«Duvetdetenkeratjegbareerenstorafrikanskmann,ikke

pappa».Masteroppgave.UniversitetetiStavanger.Haugen,J.Å.ogDyrhaug,T.(2014).Ensligemindreårigeflyktningeribarnevernet

2011.Oslo:Statistisksentralbyrå.Haugen,G,M.,Paulsen,V.ogBerg,B.(2012):Foreldreogbarnserfaringerimøte

med barneverntjenesten i Trondheim. Trondheim: NTNUSamfunnsforskning.

Helsedirektoratet(2009):Migrasjonoghelse.Utfordringerogutviklingstrekk.Helweg‐Lasen,K.,Schütt,N.M.ogLarsen,H.B.(2009).Ungestrivselår2008.En

undersøgelsemed fokuspå seksuelle overgreb og vold i barndom og tidligbarndom.København:StatensInstitutforFolkesundhed.

Hjelde, K. (2003). Diversity, Liminality and Silence: Integrating YoungUnaccompaniedRefugeesinOslo.Oslo:UnipubAS.

Hofman, S. (2010). Hensyn til kultur‐ til barnets beste? – en analyse av 17barnevernssaker om omsorgsovertakelse og plassering av minoritetsbarn.Kvinnerettsligskriftserienr.84,2010.Oslo:UniversitetetiOslo.

Hofman, S. (2011). Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien‐utfordringer og muligheter. Rapport 2/2011. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenterforvoldogtraumatiskstress.

Holm‐Hansen, J.,Haaland,T.ogMyrvold,T. (2007).Flerkultureltbarnevern–enkunnskapsoversikt.Oslo:Norskinstituttforby‐ogregionforskning.

78

Hærem, E. og Aadnesen, B. N. (2008). Barnevernets undersøkelse. Oslo:Universitetsforlaget.

Høstmæling,N.Kjøholt,E.S.ogSandberg,K.(2012):Barnekonvensjonen.BarnsrettigheteriNorge.Oslo:Universitetsforlaget.

Ingebretsen,R.ogNergård,T.B.(2007):Eldremedinnvandrerbakgrunn.Tilpasningavpleie‐ogomsorgstilbudet.NOVA‐rapport13/07.

IMDi(2006).Offentligetjenesterforalle?Gjennomgangavminoritetsperspektiveri10statligeetater.Oslo:IMDi.

IMDi(2007):Fastlegerogtolketjenesten.Oslo:IMDiIMDi(2008).Brukavtolkibarnevernet.Oslo:IMDi.IMDi(2010).ÅrsrapportomIMDisarbeidmottvangsekteskap2010.Oslo:IMDi.IMDi (2011). Samarbeid, kompetanse og koordinering i tvangsekteskapssaker.

Oslo:IMDi.Jansen, H. A., Baadsgaard, A. og Wodschow, A. (2011). Ethnicity, Cultural

Background andTreatment after Child SexualAbuse.Center for seksuelleovergreb,Rigshospitalet,København.

Jareg, K. og Pettersen, Z. (2006): Tolk og tolkebrukere. To sider av samme sak.Bergen:Fagbokforlaget.

Juul, R. (2010). Barnevernets undersøkelser av bekymringsmeldinger. Diskursivepraksisformerogbarneperspektiver idenkommunalebarneverntjeneste,ogkonsekvenser i forhold til barna. Doktorgradsavhandling i sosialt arbeid.Trondheim.

Kalve, T. og Dyrhaug, T. (2011). Barn og unge med innvandrerbakgrunn ibarnevernet2009.Rapporter39/2011.Statistisksentralbyrå.

Kittelsaa,AogBerg,B(2012).Dobbeltsårbar.Funksjonshemmetebarnogunge iasylmottak.Trondheim:NTNUsamfunnsforskning

Knudsen, J. C. (1984). Vårt samfunn og flyktningene. Oslo: Statensflyktningesekretariat.

Knudsen,J.C.(1986).Flyktningeroglivsløp.Oslo:Statensflyktningesekretariat.Knudsen,J.C.(1990).Detroddejegvarfattig.OmasylsøkerbarniNorge.Bergen:

MiCoForlag.Knudsen, J.C.(2005).CapriciousWorlds:VietnameseLife Journeys.Münster:LIT.

Verlag.Kohli, R. (2007). Social Work With Unaccompanied Asylum Seeking Children.

London:PalgraveMacmillan.Kohli, R. og Mitchell, F. (red.) (2007). Working with unaccompanied asylum

seeking children: issues for policy and practice. Basingstoke: PalgraveMacmillan.

Kojan, B. (2011). Klasseblikk på et barnevern i vekst. Doktorgradsavhandling,Trondheim:NTNU.

79

Kozmaqi, M. (2012). «Kommet til himmelen». En studie om betydningen avkommunens omsorgsarbeid med enslige mindreårige flyktninger.Mastergradsavhandling i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn ogunge.Porsgrunn:HøgskoleniTelemark.

Kvello, Ø. (2010): Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: GyldendalAkademisk

Kristiansen,T.G. S. (2014).Kjønnslikestillingens tvetydigheter idet flerkulturellebarnevernet. Doktorgradsavhandling i sosiologi. Bodø: Universitetet iNordland.

Kriz, K. og Skivenes, M. (2010a). «We have very different positions on someissues: how child welfare workers in Norway and England bridge thecultural differences when communicating with ethnic minority families”.EuropeanJournalofSocialWork.13(1):3‐18.

Kriz, K. og Skivenes, M. (2010b). “Knowing our Society and Fighting AgainstPrejudices : How ChildWelfareWorkers in Norway and England bridgecultural differences when communicating with ethnic minority families”.EuropeanJournalofSocialWork.

Kriz,K.ogSkivenes,M.(2010c).“Lostintranslation:HowChildWelfareWorkersin Norway and England Experience Language Difficulties whenWorkingwithMinorityEthnicFamilies”.BritishJournalofSocialWork,40(5):1353‐1367.

Kriz,K.ogSkivenes,M.(2011).“Howchildwelfareworkersviewtheirworkwithracial and ethnic minority families; The United States in contrast withNorwayandEngland”.ChildrenandYouthServicesReview,33(10):1866‐1874.

Lauritsen, K. og Berg, B. (1999).Mellom håp og lengsel. Levekår i asylmottak.Trondheim:SINTEFIFIM.

Lauritsen, K., Berg, B. og Dalby, L. (2002). Enslige flyktninger – kollektiveutfordringer. Kommunenes arbeid med enslige mindreårige flyktninger.Trondheim:SINTEF.

Lauritsen, K. og Berg, B. (2004). Med kurs for tverrkulturell kompetanse –Hordalandsmodellen.Bergen:Hordalandfylkeskommune.

Lauritsen,K.ogSkagen,R. (2009).Bedreomsorgtil flyktningbarnnå!–gjennomkompetanseutvikling og tverrfaglig nettverk. Trondheim: NTNUSamfunnsforskning.

Lidén,H.(2011):«Barnpåasylmottak–rettighetsstatusogpraksis».TidsskriftforVelferdsforskning,14/2:64‐78.

Lidén,H,Seeberg,M.L.ogEngebrigtsen,A.(2011):Medfølgendebarniasylmottak–livssituasjon,mestring,tiltak.Oslo:Instituttforsamfunnsforskning

80

Lidén, H., Eide, K., Hidle, K., Nilsen, A. C. E. og Wærdahl, R. (2013). Levekår imottak for enslige mindreårige asylsøkere. Oslo: Institutt forsamfunnsforskning.

Lopez, G. S. (2007). Minoritetsperspektiver på norsk familievern. Klienterserfaringerfråmøtetmedfamilievernkontoret.Oslo:Nova.

Marsh,P.ogAllen,G.(1993).”TheLaw,PreventionandReunification–TheNewZealand development of Family Group Conferences”. I: Marsh, P. ogTriseliotis, J. (red): Prevention and Reunification in Child Care. London:BatsfordLtd.

Marthinsen,E.,Clifford,G.,Fauske,H.,Lichtwarck,W.ogKojan,B.H.(2013).”Nyttinnblikkinorskbarnevern‐hvafortellerdataenefraDetnyebarnevernet?”I: E. Marthinsen og W. Lichtwarck. Det nye barnevernet. Oslo:Universitetsforlaget.

Mekonen, L. (2008): «Unyansert om minoritetsbarn i barneverninstitusjoner».Fontene,4,32‐33.

Mekonen, L. (2012). «Unyansert om minoritetsbarn i barneverninstitusjoner».Fontene,4:32‐33.

Mendoza,K.(2011).«Barnevernetmanglerkulturforståelse».Utrop.Meld. St. nr. 17 (2001‐2002). Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart

samfunn.Meld.St.nr.27(2011‐2012):Barnpåflukt.Midjo, T. (2010). En studie av samhandlingen mellom foreldre og

barnevernarbeidere i barnevernets undersøkelse. Doktorgradsavhandling isosialtarbeid.Trondheim:NTNU.

Moufack,M.F.(2010).Etsensitivtbarnevern.Omikke‐vestligeforeldresopplevelseog erfaringer med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid.Trondheim:NTNU.

Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge.Novarapportnr.20/07.Oslo:Nova.

Myhrer, H. R. og Stenerud, E. (2011). «Enslige mindreårige flyktninger ikommunene.Fagligeperspektivpåbosettingsarbeidet».Norgesbarnevern,88(2):82‐92.

Neumayer, S. M., Meyer, M. A. og Sveaass, N. (2008). Forebygging av vold ioppdragelsen. Samarbeidmellom hjelpeapparat ogminoritetsforeldre – enkunnskapsoversikt.Oslo:Nasjonaltkunnskapssenteromvoldogtraumatiskstress.

Nordstoga,S.(2011).”Ådefinereproblemetsammen?”I:K.Kiledal,L.Uggerhøj,S.Nordstoga og S. Sagatun. Å bli undersøkt. Norske og danske foreldreserfaringermedbarnevernundersøkelsen.Oslo:Universitetsforlaget.

81

Norskinnvandrerforum(2013).Flerkultureltbarnevern?Hvordan fremmedialogmellombarnevernetogetniskeminoriteter.Oslo:Norskinnvandrerforum.

NOU2003:31Rettentiletlivutenvold.Mennsvoldmotkvinnerinærerelasjoner.NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i

barnevernetgjennompraksisnærogforskningsbasertutdanning.NOU 2010:7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i

opplæringssystemet.NOU2011:10Ivelferdsstatensventerom.Mottakstilbudetforasylsøkere.NOU2012:5Bedrebeskyttelseavbarnsutvikling.Ekspertutvalgetsutredningom

detbiologiskeprinsippibarnevernet.NOU2012:15Politikkforlikestilling.NOU2014:8Tolkingioffentligsektor.Rettssikkerhetoglikeverd.Oldrup,H.Korzen,S.Lindstrøm,M.ogChristoffersen,M.N.(2011).Voldmotbørn

ogunge.København:SFI‐Detnationaleforskningscenterforvelfærd.Olin,M.(2012):«Deandre».Oslo:SperanzaFilmASOlsen,B.C.R.(2011): «Språkligeogkulturellebarriererimøtetmellom

helsearbeidereogkvinnermedminoritetsbakgrunn».IB.P.Bø(Ed.),Multikulturellteoriogflerkulturellepraksiser:Artikleromnorskminoritetsproblematikk.Oslo:Abstraktforlag.

Oppedal, B., Seglem, K. B. og Jensen, L. (2009).Avhengig og selvstendig.Ensligemindreårigeflyktningersstemmeritallogtale.Oslo:Folkehelseinstituttet.

Ortega, R.M. og Faller, K. C. (2011). «Training ChildWelfareWorkers from anIntersectional Cultural Humility Perspective: A Paradigm Shift». ChildWelfare,90(5):27‐49.

Pastoor,L.d.W.(2012).«Skolen:Etstedålæreogetstedåvære».IK.Eide(red.),Barnpåflukt:Psykososialtarbeidmedensligemindreårigeflyktninger.Oslo:Gyldendalakademisk.

Paulsen,V.(2014).Ungdomirisiko‐relasjonsarbeidogmedvirkningibarnevernet.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Paulsen, V., Haugen, G. M. D., Elvegård, K., Wendelborg, C. og Berg, B. (2011).Æresrelatert ekstrem kontroll – dilemmaer og utfordringer. Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Persson, M. J. (2014). Rom for forskjell? Barnevernarbeideres forståelser,vurderinger og handlinger i arbeidetmed norske romer.Masteroppgave,HøgskoleniOsloogAkershus.

Pliassova, E. (2012). Mellom to verdener. En kvalitativ studie av seks ensligemindreårige flyktninger ett år etter bosetting. Masteroppgave i sosiologi.Oslo:UniversitetetiOslo.

82

Poulsen, C. (2006).Taler viomdet samme?Når etniskeminoritetermed sjeldnehandicapmøder social‐ og sundhedsvæsenet. København: Center for småhandicapgrupper.

Prieur,A.(2004):Balansekunstnere.BetydningenavinnvandrerbakgrunniNorge.Oslo:PAX

Proba samfunnsanalyse (2013). Evaluering av forsøk med linkarbeidere.Integrering gjennom bruk av ressurser fra eget miljø. Oslo: Probasamfunnsanalyse.

Qureshi, N. A. (2005). «Profesjonell kultursensitivitet fremfor fagligetnosentrisme».Tidsskriftforpsykiskhelsearbeid.

Qureshi,N.A.(2009).«Kultursensitivitetiprofesjonellyrkesutøvelse».I:K.Eide,etal.Overprofesjonellebarrierer‐Etminoritetsperspektivpåsosialtarbeidmedbarnogunge.Oslo:GyldendalNorskForlag.

Qureshi, N. A. og Fauske, H. (2010). «Barnevernfaglig arbeid med

minoritetsetniske familier». I: M. S. Kaya, A. Høgmo og H. Fauske (red.).Integrasjonogmangfold.Utfordringer for sosialarbeideren.Oslo:CappelenAkademiskforlag.

Raghallaigh, M. N. og Gilligan, R. (2010). “Active survival in the lives ofunaccompaniedminors:copingstrategies,resilience,andtherelevanceofreligion”.ChildandFamilySocialWork,15:226‐237.

Randal,S.B.(2009).Hvordan forstårogvektleggerbarnevernarbeidereetnisitet iarbeidet med minoritetsetniske barn og deres familier? Masteroppgave iBarnevern,UniversitetetiBergen.

Rasmussen, M (2004): Sosialarbeideres erfaring med flerkultureltbarnevernsarbeid.Oslo:HøgskoleniOslo.

ReddBarna (2013):Enalvorlig stormelding.Melding til stortinget frabarn somsøkerasyliNorge.Oslo:ReddBarna

Reegård, K., Backe‐Hansen, E., Grønningsæter, A. B. og Hagen, K. A. (2009).Konferanserapport.Nordiskforskerkonferanseomhjelpetiltakibarnevernet.Oslo:Atferdssenteret,FafoogNOVA.

Riksrevisjonen (2010). Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings‐ ogmangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk i arbeidet medbosettingogkvalifiseringavflyktninger.Oslo:Riksrevisjonen.

Rugkåsa,M.(2008).«Majoritetensompremissleverandøri’flerkulturelt’arbeid».IA.M.Otterstad(red.).Profesjonsutøvelseogkultureltmangfold–frautsikttilinnsikt.Oslo:Universitetsforlaget.

Røkenes, O. H. (1995): «Bruk av tolk i psykologisk arbeidmed flyktninger ogfremmedspråklige».I:TidsskriftforNorskPsykologforening,32,727‐735

83

Saasen, R. og Løkholm, T. (2010). «Andre tiltak‐ de skjulte tiltakene». NorgesBarnevern,3(87):182‐194.

Sajjad,T.A.(2012):«Pakistansknorskefamiliermedfunksjonshemmedebarn».I:Berg,B.:Innvandringogfunksjonshemming.Oslo:Universitetsforlaget.

Sandberg,K.(2008):«Barnsretttilåblihørt»I:Høstmæling,N.,Kjørholt,E.S.ogSandberg, K. (red.): Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Oslo:Universitetsforlaget

Saus, M. (2008). Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder.Tromsø:BarnevernetsUtviklingssenteriNord‐Norge.

Sandbæk, M. (2001). Framottaker til aktør. Brukerens plass i praktisk sosialt arbeid ogforskning.GyldendalAkademisk.Oslo.

Sandbæk,M.(2002).Barnogungeslevekårogvelferd.Oslo:NOVA.Sinclair,R.(2004).«ParticipationinPractice:MakingitMeaningful,Effectiveand

Sustainable».ChildrenandSociety,18(2):106‐118.Sirriyeh, A. (2013). «Hosting strangers: hospitality and family practices in

fostering unaccompanied refugee young people».Child andFamily SocialWork,18:5‐14.

Skagen, R. (2011). Bosetting av enslige mindreårige flyktninger I Trondheimkommune. En undersøkelse om fordeler og muligheter. Masteroppgave isosialtarbeid.Trondheim:NTNU.

Skog Hansen, I. L. og Lescher‐Nuland, B. R. (2011). Bolig og oppvekst.Konsekvenseravåvokseoppundervanskeligeboforhold.Fafo:Oslo.

Skytte, M. (2002). Anbringelse af etniske minoritetsbørn. Socialarbejderesvurderinger og handlinger.Doktorgradsavhandling i sosialt arbeid. Lund:LundUniversity.

Skytte,M.(2008).Etniskeminoritetsfamilierogsosialtarbeid.Gyldendal,Oslo.Slavnic, Z. (2000). Existens och temporalitet. Om det samtida flyktningskapets

komplexitet.Umeå:UmeåUniversity.Slettebø,T. (2008).Foreldresmedbestemmelse ibarnevernet.Doktoravhandling i

sosialtarbeid.Trondheim:NTNU.Socialstyrelsen(2013).Ensamkommandebarnsochungasbehov.Enkartlägging.

Socialstyrelsen.Solberg, A. (1997). Enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere: en

kunnskapsstatus.Bergen:IMER/SEFOSUniversitetetiBergen.Sommerfeldt,M. B., Hauge,M. og Øverlien, C. (2014).Minoritetsetniskebarnog

unge og vold i hjemmet. Utsatthet og sosialfaglig arbeid. Oslo: Nasjonaltkunnskapssenteromvoldogtraumatiskstress.

Stang, E. G. (2007).Det erbarnets sak:barnets rettsstilling i sakomhjelpetiltaketterbarnevernloven§4‐4.Oslo:Universitetsforlaget.

84

Stang, E. G. (2008). ”Flyktningbarn og menneskerettigheter». I: K. Eide (red.).Barn på flukt – Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger.Oslo:GyldendalAkademiskforlag.

Strandbu,A.(2007).Barnsdeltakelseogbarneperspektivet i familierådsmodellen.Doktorgradsavhandlingipedagogikk.Tromsø:UniversitetetiTromsø.

Statistisk sentralbyrå (2013). Innvandringog innvandrere.Nøkkeltall.Oslo: SSB.http://www.ssb.no/innvandring‐og‐innvandrere/nokkeltall/innvandring‐og‐innvandrere

Stretmo, L. og Melander, C. (2013). Får jag vara med? Erfarenheter frånensamkommandebarnochungdomar iGöteborgsregionenocharbetetmeddennagrupp.Göteborg:FoUiVäst.

Svendsen,S.,Thorshaug,K.ogBerg,B.(2010).Boløsningerforensligemindreårigeflyktninger. Erfaringer fra to bykommuner. Trondheim: NTNUSamfunnsforskning.

Söderström, S. (2012). «Kultursensitiv informasjon. Om å søke etter ordenesintensjon og mening». I: B. Berg og T. Ask (red.). Innvandring ogfunksjonshemming.Oslo:Universitetsforlaget.

Thoburn,J.,Wilding,J.ogWatson,J.(2000).FamilySupportinCasesofEmotionalMaltreatmentandNeglect.London:TheStationeryOffice.

Thoburn,J.,Lewis,A.ogShemming,D.(1995).PaternalismorPartnership?FamilyInvolvementintheChildProtectionProcess.London,HMSO.

Thorshaug,K.,Valenta,M.ogBerg,B.(2009).Arbeidsinnvandring–konsekvenserfordetkommunaleapparatet.Oslo:IMDi.

Thorshaug,K.,Svendsen,S.ogBerg,B.(2010).Barnevernietminoritetsperspektiv.Trondheim:NTNUSamfunnsforskning.

Thorshaug,K.,Paulsen,V.,Røe,M.ogBerg,B.(2013).Motennybosettingsmodell?Direkteplassering av enslige mindreårige. Trondheim: NTNUSamfunnsforskning.

Valenta, M. og Berg, B. (2010). “User involvement and empowerment amongasylumseekersinNorwegianreceptioncentres”.EuropeanJournalofSocialWork,13(4):483‐501.

Vagli,Å.(2009):Behindcloseddoors.Exploringtheinstitutionallogicofdoingchildprotectionwork.Doktoravhandling.UniversitetetiBergen.

VanderWeele, J.,Ansar, J. ogCastro,Y. (2011).Møtemed foreldre sombrukeroppdragervold‐ erfaringer fra arbeidmedminoritetsforeldre. I: U.Heltneog P. Ø. Steinsvåg. Barn som lever med vold i familien. Oslo:Universitetsforlaget.

VanderWeele, J.(2013).«Kulturvernkanværegodtbarnevern“.Debattinnlegg,TidsskriftforNorskPsykologforening,50(9):950‐957.

85

Varvin, S. (2003). Flukt og eksil, traume, identitet og mestring. Oslo:Universitetsforlaget.

Vike,H.ogEide,K.(2009).«Kulturanalyse,minoritetsperspektivogpsykososialtarbeid». I: K. Eide, N. A. Qureshi, M. Rugkåsa og H. Vike (red.). Overprofesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid medbarnogunge.Oslo:GyldendalAkademisk.

Vis, S. A., Strandbu, A., Holtan, A., og Thomas, N. (2011). «Participation andHealth‐aResearchReviewofChildParticipationinPlanningandDecision‐Making”.ChildandFamilySocialWork.16:325‐335.

Wade,J.,Mitchell,F.ogBaylis,G.(2005).Unaccompaniedasylumseekingchildren.The response of social work services. London: British Association forAdoption&Fostering.

Wade,J.,Sirriyeh,A.,Kohli,R.ogSimmonds, J. (2012).FosteringUnaccompaniedAsylum‐Seeking Young People. A research project. London: BritishAssociationforAdoption&Fostering.

Wallin,A.M.,ogAhlström,G. (2005). “UnaccompaniedYoungAdultRefugees inSweden, Experiences of their Life Situation andWell‐being:AQualitativeFollow‐upStudy”.EthnicityandHealth,10(2):129‐144.

Watters, C. (2008). Refugee Children: Towards the Next Horizon. London:Routledge.

Watters, C. (2012). «Enslige flyktingbarn – en teoretisk og internasjonaloversikt». I:K.Eide (red.).Barnpå flukt–Psykososialtarbeidmedensligemindreårigeflyktninger.Oslo:GyldendalAkademiskforlag.

Wikan,U.(1995).Motennynorskunderklasse;innvandrere,kulturogintegrasjon.Oslo:Gyldendal.

Williams, C. og Soydan, H. (2005). “When and How Does Ethnicity Matter? ACross‐National Study of Social Work Responses to Ethnicity in ChileProtectionCases”.BritishJournalofSocialWork,35(6):901‐920.

Ørvig,K.(2007).Tolkensomredskapellerkulturinformant?Etsamhandlingsstudieav tolkede klientsamtaler i sosialtjenesten. Doktoravhandling. Tromsø:UniversitetetiTromsø.

Østby, L. (2008). «Rasisme eller kultur? Perspektiver i utdanning avsosialarbeidereiNorgeogEngland».Fonteneforskning,Nr.1/08,s.49‐61.

Østby, L. (2011). «Sånn er de…». I: B. Berg og T. A. Ask (red.).Minoritetsperspektiverisosialtarbeid.Oslo:Universitetsforlaget.

Øya,T.,Grødem,A.S.ogKrange,O.(2006).Fattigeinnvandrerbarn.Oslo:Nova.Ålund, A. (1997): Multikultiungdom: Kön, etnicitet, identitet. Lund:

Studentlitteratur.Aadland, E. (2004). Og eg ser på deg‐: vitenskapsteori og metode i helse‐ og

sosialfag.2.utgave.Oslo:Universitetsforlaget.

86

Aadnesen, B. N. og Hærem, E. (2007). Interkulturelt barnevernsarbeid. Oslo:Universitetsforlaget.

Aadnesen,B.N.(2012).«JegkanikkeværedenafrikanskemammaeniNorge.Mendemåogsåskjønneatminbakgrunnerendelavmeg».Doktoravhandlingisosialtarbeid.Trondheim:NTNU.

Aadnanes,M. og Pastoor, L. d.W. (2013). «Blir ensligemindreårige flyktningerdiskriminert?Endrøftingavderesrettighetertilomsorgetterbosetting».Norgesbarnevern,1(90):42‐51.