Studieplan - Master i barnevern - deltid 2016 · 2020. 1. 7. · læringsadministrasjonssystem (Fronter). 1.9. Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet

Studieplan -

Master i barnevern - deltid

Det helsevitenskaplige fakultetet – RKBU Nord

2016

Studieplan godkjent i programstyret juni 2015 - deltid

Innhold 1. Masterprogrammet i barnevern ..................................................................................................... 4

1.1. Målgruppe ................................................................................................................................... 5

1.2. Oppnådd grad ved fullført studium ............................................................................................. 5

1.3. Omfang ........................................................................................................................................ 5

1.4. Organisering av samlinger ........................................................................................................... 5

1.5. Yrkesmuligheter .......................................................................................................................... 5

1.6. Opptakskrav ................................................................................................................................. 5

1.7. Undervisnings og eksamensspråk ............................................................................................... 6

1.8. Evaluering av studiet ................................................................................................................... 6

1.9. Utenlandsopphold ....................................................................................................................... 6

2. Programmets læringsutbytte .......................................................................................................... 8

3. Organisering og struktur ................................................................................................................. 9

4. Programmets innhold ........................................................................................................................ 10

4.1. Beskrivelse av semestrene ........................................................................................................ 10

4.1.1. Første semester ..................................................................................................................... 10

4.1.2. Andre semester ..................................................................................................................... 10

4.1.3. Tredje semester ..................................................................................................................... 11

4.1.4. Fjerde semester ..................................................................................................................... 11

4.1.5. Femte og sjette semester ...................................................................................................... 11

4.2. Pensum ...................................................................................................................................... 11

5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer .................................................................................... 12

5.1. Undervisning/fellessamling ....................................................................................................... 12

5.2. Forelesninger ............................................................................................................................. 12

5.3. Gruppearbeid og seminar .......................................................................................................... 12

5.4. Evaluering .................................................................................................................................. 12

6. Eksamen og vurdering ................................................................................................................... 13

6.1. Mål for vurdering....................................................................................................................... 13

6.2. Krav til studiedeltakelse ............................................................................................................ 13

6.3. Adgang til eksamen ................................................................................................................... 13

6.4. Vurderingsuttrykk ...................................................................................................................... 13

3

6.4.1. Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: .................... 14

6.5. Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen ...................................................................................... 14

6.6. Oversikt over eksamener........................................................................................................... 15

7. Emnebeskrivelser .......................................................................................................................... 16

7.1. HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.) .................................................................... 16

7.2. HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.) ............................................................ 18

7.3. HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk (10sp.) ................................................................... 20

7.4. HEL-3503 Kvalitativ forskningsmetode (10sp.) ......................................................................... 21

7.5 HEL-3980 Masteroppgave (50sp.) ............................................................................................. 23

7.6 Valgfrie emner ........................................................................................................................... 25

4

1. Masterprogrammet i barnevern Masterprogrammet i barnevern er utviklet gjennom et samarbeid mellom Det

helsevitenskaplige fakultet og Finnmarksfakultetet ved UiT Norges arktiske universitet og

Høgskolen i Harstad (HiH). UiT Norges arktiske universitet er gradsgivende institusjon.

Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene skal sikre god progresjon i utdanningen og en

god faglig sammensetning mellom bachelorprogrammene ved høyskolene og masterstudiet

ved UiT. Programmet er organisatorisk tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

(RKBU Nord), som er underlagt Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske

universitet.

Masteren i barnevern er et tilbud til kandidater med grunnutdanning fra

barnevernspedagog- og sosionomutdanningen. Søkere med annen sosial-,

samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdanning med relevant faglig fordypning innenfor

fagområdet til mastergradsutdanningen kan også søke om opptak. Programmet legger vekt

på sammenhenger mellom praktisk virksomhet, kunnskapsdannelse, forskning og

sosialpolitiske utviklingstrekk.

Masteren i barnevern skal bidra til å sikre samfunnets behov for et kunnskapsbasert

barnevern gjennom å utdanne kandidater som kan tilegne seg, vurdere, integrere og

anvende relevant og gyldig teoretisk og forskningsbasert kunnskap innenfor barnevernets

virksomhetsområder.

Programmet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til

eget fagfelt, og legge grunnlaget for god skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og

tiltaksutforming.

Masterprogrammet består av tre obligatoriske moduler inneholdende emnene

grunnlagstenkning i barnevern, barnevernets komplekse praksisfelt samt metode og

forskningsetikk – alle med et omfang på 20 studiepoeng hver. Videre er det satt av 10

studiepoeng til valgfrie emner som forhåndsgodkjennes av Programstyret for masterstudiet i

barnevern.

Mastergradsoppgaven gir fordypning i et nærmere avgrenset forskningsområde knyttet til

eget fagfelt. Oppgaven utgjør 50 studiepoeng og kan gjennomføres med basis i empiriske

data, eller som litteraturstudie. Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive

mastergradsoppgave tilknyttet prosjekter ved samarbeidsinstitusjonene UiT Norges arktiske

universitet og Høgskolen i Harstad. Dette innebærer at studentene kan knyttes opp mot et

forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være muligheter for

tilgang til innsamlet datamateriale.

5

1.1. Målgruppe Målgruppa for studiet er hovedsakelig studenter med treårig grunnutdannelse i barnevern,

barnevernspedagogikk eller sosionomutdannelse. Studenter med relevant faglig fordypning

fra pedagogisk-, samfunnsvitenskapelig- eller helsefaglig utdannelse kan også søke.

Opptakskravene er nærmere beskrevet i punkt 1.6.

1.2. Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i barnevern.

1.3. Omfang Studiet har et omfang på 120 studiepoeng, er samlingsbasert og kan tas som deltidsstudium

over tre år. Denne studieplanen beskriver studiet som deltidsstudium.

1.4. Organisering av samlinger Studiet er samlingsbasert, og samlingene vil finne sted ved Universitetet i Tromsø.

Samlingene vil ha en varighet på mellom 3-5 dager, og vil bestå av gjennomgang av pensum

ved interne og eksterne forelesere, gruppearbeid og presentasjoner.

1.5. Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer til stillinger som krever utvidet og spesialisert kompetanse innen

fagutvikling, systematisk dokumentasjon og evaluering innen barnevernfeltet.

Mastergradsprogrammet kvalifiserer for faglig ledelse i barnevernfeltet. Kombinert med

pedagogisk tilleggsutdanning kan studiet kvalifisere til undervisningsstillinger innen

barnevernutdanningene, sosialt arbeid og andre relevante universitet- og

høgskoleutdanninger. Videre vil programmet også kvalifisere for søknad til Ph.D -studier

innenfor for eksempel barnevern, sosialt arbeid og helsevitenskap.

1.6. Opptakskrav Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller tilsvarende i barnevern eller sosialt arbeid

(barnevernspedagog eller sosionom). Studenter med annen utdannelse av minimum tre års

omfang og relevant faglig fordypning innenfor fagområdet til master i barnevern (80 stp.)

kan også søke. Vi viser ellers til §§ 11 og 13 i Forskrift om opptak til studier ved UiT Norges

arktiske universitet.

Følgende generelle opptakskrav gjelder:

Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til

studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt

studieplass.

http://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347791&dim=179005

http://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347791&dim=179005

6

1.7. Undervisnings og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og

engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske

språkene eller engelsk etter søknad til Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges

arktiske universitet i god tid før eksamen avvikles.

1.8. Evaluering av studiet Programmet som helhet blir evaluert hvert år basert på dialog mellom en gruppe studenter

som har gjennomført studieprogrammet og faglærere, der studentene er i flertall. Det

skrives et felles referat fra evalueringen. Det kan også være aktuelt med elektronisk

evaluering av programmet.

Emnene som inngår i programmet evalueres fortløpende. Ved avslutningen av hvert emnes

undervisningsperiode gjennomføres dialogbasert evaluering mellom studentene som har

gjennomført undervisningsperioden og emneansvarlig. Studentene utarbeider en skriftlig

felles evaluering på bakgrunn av samtalen, og emneansvarlig skriver en egen

evalueringsrapport etter at eksamensresultatene foreligger. Det kan også være aktuelt med

elektronisk evaluering av emnene.

Alle evalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i barnevern.

Tilbakemelding til studentene om tiltak som iverksettes etter gjennomført emne- og

studieprogramevaluering anonymiseres og blir lagt på universitetets nettbaserte

læringsadministrasjonssystem (Fronter).

1.9. Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis

være ved universitet som UiT eller HiH har samarbeidsavtaler med.

UiT Norges arktiske universitet har blant annet bilaterale avtaler med University of Manitoba

i Canada, Gøteborgs Universitet i Sverige, Umeå Universitet i Sverige og Murmansk State

Technical University i Murmansk, som alle har egne emneporteføljer på temaet social work.

Ved bachelorstudiet i barnevern ved Høgskolen i Harstad (HiH) finnes det utvekslingsavtaler

og et samarbeid om praksisplasser i Norden, Storbritannia, Ghana og USA. Det er et

7

institusjonelt samarbeid med Legon Universitetet i Accra, Ghana og med Petrozavodsk

universitetet i Apatity, Russland.

Ansatte ved HiH foreleser en uke i året på internasjonale kurs i Tyskland. HiH er medlem av

University of the Arctic.

Ved Finnmarksfakultetet har institutt for barnevern og sosialt arbeid et nordisk og arktisk

fokus. Instituttet er medlem av et vestnordisk sosialpedagogisk nettverk, et nordisk

eldreomsorgsnettverk og med prosjekt innen familieterapi i Russland. Instituttet er medlem

av University of the Arctic sitt tematiske nettverk i sosialt arbeid.

Instituttet har også en master i sosialt arbeid under utvikling hvor det planlegges en modul i

sosialt arbeid i arktiske urfolksområder. Planen er at det skal være en engelskspråklig modul

på 15 studiepoeng gjennomført i samarbeid med internasjonale partnere. Aktuelle

samarbeidspartnere er Nanavut Arctic College, Aurora College og Yukon College – alle

Canada. Videre sosialarbeiderutdanningene i Nuuk og Illulisat på Grønland, samt University

of Waikako1 og Murmansk State pedagogical University2.

Høgskolen i Finnmark har god kontakt med flere universiteter i Russland, heriblant Sakha

State University, Murmansk Technological University, Pomor State University, Arkhangelsk

State Technical University og Arkhangelsk Medical University.

Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge

mastergradseksamen.

1 New Zealand 2 Russland

8

2. Programmets læringsutbytte Studiets formål er å utdanne kandidater med et høyt akademisk kunnskapsnivå innen

barnevern og høy yrkesetisk standard. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne oppfylle

kravene om en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget fagfelt.

Kandidaten skal etter endt studium kunne:

Diskutere kunnskapsteoretiske perspektiv innen barnevern på en selvstendig og

kritisk måte.

Analysere teorier, metoder og fortolkninger innen barnevern.

Identifisere trekk ved dagens barnevern og kritisk diskutere hvordan disse får

betydning for utøvelse og organisering av fagutøvelsen.

Arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning på alle nivåer innen

barnevern.

Anvende kunnskap på nye områder innenfor barnevernet.

Analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnevernets historie,

tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig

måte.

Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å

strukturere og formulere faglige resonnementer.

Gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under

veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til

nytenkning og innovasjon innen barnevern.

Analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger.

Anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre

avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

Formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet,

både med spesialister, beslutningstakere og til allmennheten.

9

3. Organisering og struktur 4. Deltidsstudium

1.semester

HEL-3500 Grunnlagstenkning i

barnevern

20 sp

2.semester

HEL-3501 Barnevernets komplekse

praksisfelt

20 sp

3. semester

HEL- 3500 Kvalitative

forskningsmetoder

Valgfritt emne

10 sp

10 sp

4. semester

HEL-3980

Mastergradsoppgaven

HEL-3502 Kvantitativ metode og

statistikk

10 sp

10 sp

5. og 6. semester

HEL-3980

Mastergradsoppgaven

40 sp

Studiet tilbys som et deltidsstudium over tre år (seks semestre).

Programmet består av følgende emner: Obligatoriske emner (60 sp.) og masteroppgaven (50 sp.):

HEL - 3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.)

HEL - 3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.)

HEL - 3502 Kvantitativ metode og statistikk (10 sp.)

HEL - 3503 Kvalitativ forskningsmetode (10 sp.)

HEL - 3980 Masteroppgave (50 sp.)

Valgfritt emne (10 sp.) o HEL – 3504 Metodiske barnesamtaler (10 sp) o HEL – 3505 Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge (10 sp) o Emner fra andre utdanningsmiljø innpasses etter søknad. Emner fra

Høgskolen i Harstad og institutt for sosialfag anbefales da det er opprettet et utdanningssamarbeid mellom institusjonene.

10

4. Programmets innhold Master i barnevern har fokus både på teoretisk og praktisk kunnskap. I undervisningen

legges det vekt på å trekke linjer mellom kunnskapskilder og konkrete, praksisrelaterte

situasjoner. Masterprogrammet i barnevern har to moduler. Den ene retter seg inn mot

grunnleggende teoretiske perspektiver relevant for arbeid både med forskning og praksis i

barnevernet. Den andre modulen er rettet inn mot den komplekse yrkesutøvelsen i

barnevernet. I tillegg gis det tilbud om flere valgfrie emner hvor studentene kan fordype seg

innen et tema/område, samt masteroppgaven hvor det gjennomføres et selvstendig,

avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning.

4.1. Beskrivelse av semestrene Som deltidsstudent tas mastergradsprogrammet over til sammen seks semestre. Under følger en beskrivelse av progresjonen.

4.1.1. Første semester

Studiet starter med emnet HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevernet (20sp.). Emnet

omhandler spørsmålet; hva er barnevern og hvordan få kunnskap om barnevern? Emnet gir

en fordypning i samfunns- og vitenskapsteoretiske perspektiver og begreper som er relevant

for analyse av barnevernets praksis, systemer og plass i samfunnet. I emnet rettes det

søkelys mot vitenskapsteoretiske retninger, deres filosofiske forankring og etikk. Videre

drøftes sentrale teorier og begreper for forståelse av barnevern, slik som: velferdsstat, makt,

beslutning, barn som aktører, deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse.

Tilknyttet semestret settes det av tid på og/eller mellom samlinger hvor arbeidet med

masteroppgaven initieres. Studentene starter arbeidet med å bearbeide tema og aktuelt

metodevalg for masteroppgaven gjennom skrive – og referanseteknikker. Særlig vektlegges

det å gi opplæring i hva som regnes som plagiat og forskningsfusk.

4.1.2. Andre semester I andre semester starter studentene med emnet HEL-3501 Barnevernets komplekse

praksisfelt (20sp.). Emnet gir kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i

barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet.

Emnet stimulerer studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig tilnærming til eget

fagfelt, noe som igjen kan legge grunnlag for bedre skjønnsutøvelse, beslutningsfatting og

tiltaksutforming også i de mest komplekse sakene.

I emnet rettes søkelys mot barnevernets komplekse praksisfelt, risikofylte

omsorgssituasjoner og beskyttelsesfaktorer, samt tiltaksutforming og evaluering.

11

4.1.3. Tredje semester Tredje semester gjennomføres emnet HEL-3503 Kvalitative forskningsmetoder (10sp.) Emnet

setter studentene i stand til å gjennomføre de ulike delene av en kvalitativ undersøkelse slik

som planlegging av design, datainnsamlingsmetode og analyse.

Dette semestret velger deltidsstudentene også ett valgfritt emne. Mastergradsprogrammet

har et etablert utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og institutt for barnevern og

sosialt arbeid ved Finnmarksfakultetet og det kan søkes opptak på relevante emner ved disse

studiestedene som søkes innpasset i master i barnevern. Videre tilbyr RKBU Nord flere

valgfrie emner som finnes nærmere beskrevet under emnebeskrivelsen.

Innen 15. desember skal signert veiledningskontrakt være på plass mellom veileder og

student. Instituttet gir ut oversikt over aktuelle veiledere og prosjekter som studentene kan

inngå i.

4.1.4. Fjerde semester Fjerde semester gjennomføres emne HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk. Emnet gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser. Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge.

Dette semestret inngås veiledningsavtale, og arbeidet med masteroppgaven påbegynnes.

Det er utarbeidet oversikt over aktuelle problemstillinger/datasett som det er knyttet fast

veileder til. Det er mulig å utarbeide eget design og problemstilling.

4.1.5. Femte og sjette semester De to siste semestrene benyttes til skriving av masteroppgaven (HEL-3980 Masteroppgave) med obligatorisk deltagelse på to oppgaveseminar hvert semester.

4.2. Pensum Rammen for pensum er inntil 5000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca. 3500 sider, og det selvvalgte pensum utgjør om lag 1500 sider knyttet til masteroppgaven. Det skal lages egen liste over selvvalgt pensum som skal godkjennes hos veileder senest to uker før innleveringsfrist på masteroppgaven. Selvvalgt pensum skal knyttes opp til arbeidet med masteroppgaven og kan inneholde litteratur fra referanselisten, men den må ikke ha overlapp med pensum gitt på andre emner i masterprogrammet.

12

5. Undervisnings, lærings- og arbeidsformer Mastergradsprogrammet er samlingsbasert og fundert på studentaktive læringsformer. Det

forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og

læring. Arbeidsformene i studiene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid med

og uten veileder, veiledning, skriving og litteraturstudier. Å legge til rette for læring krever

samspill mellom studentene og mellom studentene og lærere. Læring er en prosess der

oppmerksomhet og deltakelse fra studentene er avgjørende.

Det pedagogiske målet er å skape best mulig samsvar mellom læringsformene i studiet og

arbeidsformene yrkesutøveren benytter i sin yrkespraksis. Å forstå sammenhengen mellom

praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, både i tilretteleggingen av

læringssituasjoner og i den handlingsberedskapen som læringsprosessen skal føre fram mot.

Undervisningen skal bidra til et samspill mellom tanke og handling, vurdering og ferdigheter.

Kunnskap i handling og refleksjon og analyse i ettertid er sentralt i studiet. Erfaringslæring er

et viktig prinsipp i tilrettelegging for læring.

5.1. Undervisning/fellessamling Det forventes at studentene forbereder seg til samlingene gjennom innhenting av aktuelt

kunnskapsstoff fra teori og praksis. I tilrettelagt læring blir kunnskapen bearbeidet gjennom

ulike problemløsningsaktiviteter/modeller, drøftinger og ferdighetstrening.

Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i

selvstudium.

5.2. Forelesninger Forelesninger vil belyse noen utvalgte tema fra pensum slik at hovedpunkter og eksempler

fremstår. Temaene vil være i overensstemmelse med studiets læringsmål, og kan danne

grunnlag for det videre arbeid med lærestoffet i selvstudiene.

5.3. Gruppearbeid og seminar Gruppearbeid og seminar vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger knyttet til

læringsmål, og danner grunnlag for studentenes kritiske refleksjon over kunnskapskildene.

5.4. Evaluering Evalueringer er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og gjøres både skriftlig og

muntlig. Målet for evaluering er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og midler,

mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Evaluering av undervisning og

læring er et redskap for kommunikasjon mellom de berørte partene i en studiesammenheng.

Åpenhet og saklighet fremholdes som idealer og krav i all evaluering. Evaluering skal sikre at

den enkelte student har utviklet kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse.

13

6. Eksamen og vurdering Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø,

01.07.2011 nr. 803:

http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394&p_dime

nsion_id=88200

6.1. Mål for vurdering Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger

prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av

studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til

læringsmålene for studiet, og som er forenlig med god yrkesutøvelse.

6.2. Krav til studiedeltakelse Noen emner kan ha krav om studiedeltakelse i form av arbeidskrav. Alle emnene har krav om

registrert oppmøte og tilstedeværelse. Se under hver enkelt emnebeskrivelse.

6.3. Adgang til eksamen Hvert emne avsluttes med eksamen. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i et emne er det nødvendig å ha gjennomført og bestått eventuelle arbeidskrav. Disse arbeidskravene vil være beskrevet under hvert emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før mastergradsoppgaven (HEL-39XX) kan leveres.

6.4. Vurderingsuttrykk Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke

bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste

karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert

emne.

Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier:

Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god

vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394&p_dimension_id=88200


14

6.4.1. Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, legges til grunn for å få bestått at kandidaten

viser tilstrekkelige kunnskaper i forhold til emnets læringsutbytte. Kandidaten kan gjøre rede

for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og

dets ansvarsområde.

6.5. Kontinuasjonsadgang/utsatt eksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys utsatt eksamen/ kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Nærmere beskrivelse under hvert emne.

Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges

arktiske universitet:

http://uit.no/studenter/studiehverdagen/artikkel?p_menu=42427&p_document_id=66394

&p_dimension_id=88200



15

6.6. Oversikt over eksamener

Deltid.

Semester Emne Sp Eksamensform Vurdering 1.semester

høst

HEL- 3500 Grunnlagstenkning i barnevernet

20

Hjemmeoppgave

A-F

2. semester

vår

HEL – 3501 Barnevernets komplekse praksisfelt

20 Hjemmeoppgave

A-F

3.semester

høst

HEL-3503 Kvalitative forskningsmetode

Valgfritt emne

10

10

4 timers skoleeksamen

A-F

4. semester

vår

HEL-3502 Kvantitativ metode

Oppstart HEL-3980 Masteroppgave

10 4 timers skoleeksamen

A-F

5. – 6. semester

høst og vår

HEL-3980 Masteroppgave

50

Individuell skriftlig mastergradsoppgave

Muntlig eksamen

A-F

Emnebeskrivelsene gir nærmere omtale av innhold og krav ved den enkelte eksamen. Viser

også til forskrift for eksamener.

16

7. Emnebeskrivelser Her beskrives emnene som gis i masterprogrammet.

7.1. HEL-3500 Grunnlagstenkning i barnevern (20 sp.)

Innholdskrav

Utdypende opplysninger og kommentarer

Navn Grunnlagstenkning i barnevern

Basic theories of child welfare

Emnekode og emnenivå HEL – 3500

Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i barnevern.

Kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang 20 studiepoeng.

Faglig innhold Emnet er delt i to tematiske sammenhengende områder:

Vitenskapsteori og etikk

Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen barnevernfaglig praksis. Emnet

synliggjør sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning

for barnevernfaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og

analytisk drøfting der barnevernfaglige problemstillinger ses i sammenheng med

grunnleggende spørsmål om hva virkelighet er og hvordan vi kan tilegne oss

kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes

vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis.

Teorier og begreper for forståelse av barnevern

I emnet drøftes sentrale teorier og begreper, slik som: Velferdsstat, makt,

beslutning og deltakelse, relasjoner og familie, kultur, kjønn og klasse.

Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern.

Læringsutbytte Kunnskap og forståelse:

Kunnskap i teorier og begreper som er relevante for forståelse av

barnevernfaglig forskning og praksis.

Innsikt i sentrale trekk ved naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig

vitenskapsteori.

Innsikt i sentrale retninger innen etikk relevant for barnevernet og hvordan de

kan anvendes i en barnevernfaglig sammenheng.

Innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver for analyse av klientskapende

prosesser, barn og familiers situasjon, barnevernets arbeidsmåter og andre

barnevernfaglige problemstillinger.

Ferdigheter:

Kunne diskutere teoretiske perspektiver fra emnet i forhold til eget praksisfelt,

profesjon eller fagområde på en selvstendig måte.

Kunne anvende ulike vitenskapsteoretiske perspektiver på forståelse av

barnevernets funksjon, barns situasjon og oppvekst, barnevernets arbeidsmåter

og kunne forstå perspektivenes begrensninger og muligheter.

Kunne forholde seg kritisk til praksis, forskning og teoriutvikling i barnevernet

Kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og formulere faglige

resonnementer både skriftlig og muntlig.

Kunne anvende publiseringsdatabaser og referanseverktøy.

Kompetanse:

Kunne kommunisere skriftlig og muntlig om barnevernfaglig forskning og

teori.

17

Kunne identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske

problemstillinger med hensyn til forsvarlighet.

Kunne anvende sine teoretiske kunnskaper og ferdigheter på nye

arbeidsområder og prosjekter.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet gjennomføres over to til tre sammenhengende undervisningsperioder

hver/hver andre høst. Studiesamlingene består av forelesninger, basisgruppearbeid,

seminar med studentframlegg.

Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene

legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå barnevernfaglige

grunnlagsspørsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på

evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger.

Det totale undervisningsomfang på samlingene er omlag 60 timer.

Arbeidskrav Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt

gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom

samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser.

Arbeidskravet består av en fire timers oppgavebesvarelse knyttet til teorier og

perspektiver som er presentert i forelesninger og i pensum. Arbeidskravet må være

godkjent før hjemmeeksamen. Det gis anledning til å ta en ny prøve dersom første

ikke blir godkjent.

Aktiv deltakelse i gruppearbeid og seminar er påkrevd og godkjennes av faglærer.

Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom

du er i ferd med å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent gjennomførelse må

skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes av emneansvarlig før

eksamen kan tas.

Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen. Studenten velger ett av to eller flere oppgitte

temaer knyttet til teoretiske perspektiver fra emnet. Hjemmeeksamen går over 10

dager, med en begrensning på 8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og

12-14 sider (ca.5000 ord) for arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm

marg.

Oppgaven vurderes ut fra karakterskapa A-F der F er ikke bestått. Ved karakteren

F tilbys kontinuasjonseksamen.

Kontinuasjons-/utsatt

eksamen

Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester.

Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal

studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for

eksamener ved UiT Norges arktiske universitet.

Pensum Pensum er ca. 1200 sider. Pensum vil foreligge i god tid før semesterstart.

Undervisnings- og

eksamensspråk

Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk,

dansk eller engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de

øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale.

18

7.2. HEL-3501 Barnevernets komplekse praksisfelt (20 sp.)

Innholdskrav


Navn Barnevernets komplekse praksisfelt

Child protection practices

Emnekode og emnenivå HEL-3501


Emnet kan ikke tas som enkeltemne.


Faglig innhold Emnet skal gi kandidaten analytiske og kritiske perspektiver på virksomhet i

barnevernfeltets institusjoner og instanser, og på intervensjoner i barnevernet.

Emnet skal stimulere studentene til en kritisk, analytisk og vitenskapelig

tilnærming til eget fagfelt. Dette skal igjen bidra til bedre skjønnsutøvelse,

beslutningsfatting og tiltaksutforming i de mest kompliserte sakene (jf.

Barnevernpanelets rapport 1/2011). I emnet rettes søkelys mot barnevernets

komplekse praksisfelt; risikofylte omsorgssituasjoner, beskyttelsesfaktorer,

tiltaksutforming og evaluering.

Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på masterprogrammet i barnevern.


Kunne vise kunnskap om systembetingelser, organisatoriske og juridiske

rammer.

Kunne vise kunnskap om barnevernets samfunnsmandat for å beskytte

barn som lever i risikoutsatte livssituasjoner.

Kunne vise beslutningskompetanse i komplekse rollesammensetninger.

Kunne vise innsikt om hvordan utøvelse av makt forutsetter tillit og

legitimitet som ansatt i barnevernet.

Kunne vise innsikt om og forståelse for mangfoldighet knyttet til familier

og foreldreskap.

Kunne vise kunnskap om barn som rettssubjekt og sosial aktør.

Kunne vise kunnskap om risikofylte omsorgssituasjoner og konsekvenser

for barnet.

Kunne vise kunnskap om systematisk endringsarbeid i barnevernet.

Kunne vise kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid som grunnlag for

forebyggende arbeid, tidlig innsats, tiltaksutforming og evaluering.

Ferdigheter:

Kunne gjennomføre tverrprofesjonelt samarbeid gjennom kommunikasjon

og profesjonell skjønnsutøvelse.

Kunne reflektere og forholde seg kritisk til maktforhold og etiske

perspektiver innen offentlig tjenesteyting.

Kunne utøve forsvarlig skjønn i beslutningsprosesser.

Kompetanse:

Kunne vise forståelse for egen profesjonsrolle.

Kunne anvende sine kunnskaper i arbeid med personer med sammensatte

behov og i ulike familiekonstellasjoner og under forskjellige livsvilkår.

Kunne gjennomføre tiltaksutforming og evaluering med utgangspunkt i

kulturelle forhold.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet gjennomføres over studiesamlinger på vårsemesteret. Studiesamlingene

består av forelesninger, veiledning, basisgruppearbeid og seminar med

studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål.

Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og

formidle problemstillinger.

19

Det totale undervisningsomfanget er på omtrent 60 timer, samt

seminar/gruppearbeid. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom

samlingene.

Arbeidskrav Emnet har to obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan gå

opp til eksamen. Det første er et skriftlig arbeid som skal gjennomføres individuelt

eller i gruppe på to. Arbeidskrav nummer to er en muntlig presentasjon som gjøres

individuelt. Tidspunkt for presentasjon/innlevering avtales med emneansvarlig.

Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Emnet er samlingsbasert, og undervisningen består av forelesninger samt

gruppearbeid og øvelser. Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom

samlingene. Teori og metoder vil bli eksemplifisert med case og øvelser.

Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom

du er i ferd med eller planlegger å overskride denne grensen. Ved ikke godkjent

gjennomførelse må skriftlig oppgave over oppgitt tema innleveres og godkjennes

av emneansvarlig før eksamen kan tas.

Eksamen og vurdering Eksamen består av hjemmeeksamen. Oppgavetekst til hjemmeeksamen utformes i

samråd med faglærer. Hjemmeeksamen går over 10 dager, med en begrensning på

8-10 sider (ca.4000 ord) for individuelle arbeider, og 12-14 sider (ca.5000 ord) for

arbeid i grupper på to. Linjeavstand 1,5, og 2,5 cm marg. Det gis bokstavkarakterer

fra A-F, der F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester.




Pensum Pensum ca. 1200 sider.

Undervisnings- og

eksamensspråk


dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de

øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter avtale.

20

7.3. HEL-3502 Kvantitativ metode og statistikk (10sp.)

Innholdskrav


Navn Kvantitativ metode og statistikk

Quantitative methods and statistics

Emnekode og emnenivå HEL-3502/ Masternivå

Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne.


Faglig innhold Kurset gir en introduksjon i deskriptiv statistikk, slutningsstatistikk og enkel

regresjonsanalyse samt bruk av statistikkprogrammet SPSS. I tillegg inngår

metodologiske temaer som måling og kartlegging samt ulike design som kan

anvendes for å evaluere tiltak, inklusive gjennomføre brukerundersøkelser.

Eksempler og problemstillinger vil være hentet fra undersøkelser som er relevante

for barnevernsforskning og forskning på psykisk helse hos barn og unge.

Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern.


Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om beskrivende statistikk og

slutningsstatistikk.

Studenten skal kjenne til sentrale eksperimentelle og kvasi-eksperiementelle

design samt ulike metoder som kan anvendes for å kartlegge og måle variabler

av relevans for psykisk helse og barnevernfeltet.

Studentene må kunne redegjøre for begrepene reliabilitet og validitet.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne foreta enkle statistiske beregninger ved hjelp av SPSS.

Studenten skal kunne gjennomføre enkle evalueringsstudier og

brukerundersøkelser.

Kompetanse:

Studenten skal kunne vurdere hvilke statistiske metoder som er egnet for å

analyse enkle kvantitative datasett samt vurdere ulike design og målemetoders

egnethet i forhold til å gjennomføre brukerundersøkelser og evalueringer av

tiltak.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet er samlingsbasert, med undervisning på vårsemesteret. Undervisningen vil

bestå av tradisjonelle forelesninger, regneøvelser med PC og gruppearbeid.

Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.

Arbeidskrav Emnet har to obligatoriske arbeidskrav. Studentene må delta og gjennomføre

statistikkøvelser ved hjelp av SPSS i løpet av første samling. I tillegg skal det

mellom andre og tredje samling leveres inn et arbeidskrav på en utlevert metodisk

problemstilling som besvares individuelt (2-3 sider). Arbeidskravene må være

godkjent før studentene kan gå opp til eksamen.

Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom



eksamen kan tas.

21

Eksamen og vurdering Eksamen er en fire timers skoleeksamen som består av flere kortsvarsoppgaver.

Det gis bokstavkarakterer fra A til F, der F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F tidlig i påfølgende semester.




Pensum Pensum oppgis i forbindelse med opptak til emnet.

Undervisnings- og

eksamensspråk




7.4. HEL-3503 Kvalitativ forskningsmetode (10sp.)

Innholdskrav


Navn Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitative forskningsmetodar

Qualitative research methods


Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne.

Omfang 10 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte forkunnskaper

Det settes krav om gjennomført kurs i kvalitativ metode på Bachelornivå eller

tilsvarende. For eksempel SVF-1050.

Faglig innhold Emnet omhandler forskningsprosessen i kvalitative studier og vil fortrinnsvis rettes

mot kvalitativ barnevernrelatert forskning på områder der barn og deres familier er

hovedaktører.

Hovedvekten er lagt på gjennomføring av de ulike delene av en kvalitativ

undersøkelse slik som planlegging av design, datainnsamlingsmetode og analyse.

Forskningsetikk og personvern i en undersøkelse vil stå sentralt.

I tillegg til intervjuer, feltarbeid og dokumentstudier vil studentene få kjennskap til

innsamling og analyse av andre former for kvalitativt materiale, for eksempel

bilder, dokumentarfilm og feltobservasjoner.

Relevans i studieprogram Emnet inngår som obligatorisk emne i master i barnevern.

Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap og forståelse:

Ha utviklet god kunnskap om bruk av kvalitativ forskning på

barnevernrelaterte problemstillinger.

Ha god kunnskap om ulike former for datainnsamling og analyse innenfor

kvalitative metoder.

Ha solid kjennskap til etiske retningslinjer for kvalitativ forskning, særlig der

barn er involvert.

Forstå hvorfor kjønnsperspektiv er relevant i kvalitativ forskning.

Ferdigheter

Kunne gjennomføre alle deler av en kvalitativ undersøkelse.

Kunne analysere ulike former for forskningsmateriale.

Kunne formidle kvalitative forskningsresultater muntlig og skriftlig.

22

Kunne redegjøre for utfordringer i kvalitativ barnevernforskning når barn,

pårørende og omsorgspersoner er informanter.

Kunne redegjøre for forholdet mellom metodologi og metode.

Kompetanse:

Forstå sammenhengen i en kvalitativ forskningsprosess og kunne begrunne

ethvert valg som er gjort med hensyn til problemformulering,

datainnsamlings- og analysemetode.

Kunne gjennomføre en mindre barnevernrelatert undersøkelse med kvalitativ

metodisk vinkling.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet er samlingsbasert og består av forelesninger, gruppearbeid og seminar med

studentframlegg. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål.

Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå

kvalitative metodespørsmål. Seminarene forutsetter studentengasjement og legger

vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstillinger.

Studentene må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.

Arbeidskrav Det kreves minst 75 % oppmøte på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom



eksamen kan tas.

Arbeidskravet er en individuell skriftlig oppgave og knyttes til gjennomføring av et

kvalitativt barnevernsrelatert forskningsprosjekt (3-4 sider). Oppgaven vurderes av

faglærer til bestått/ikke bestått og må være bestått før eksamen kan gjennomføres.

Ved ikke bestått gis det anledning til å levere på nytt innen en uke etter at

resultatene er bekjentgjort.

Eksamen og vurdering Eksamen består av en skriftlig skoleeksamen. Det gis bokstavkarakterer fra A til F,

der F er ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys det kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.




Pensum Pensum oppgis i forbindelse med opptak til emnet.

Undervisnings- og

eksamensspråk




23

7.5 HEL-3980 Masteroppgave (50sp.)

Innholdskrav


Navn Masteroppgave

Masterthesis



Omfang 50 studiepoeng

Forkunnskapskrav,

anbefalte forkunnskaper

Emnet forutsetter at alle emnene i programmet forut for HEL-3980 er bestått.

Faglig innhold Studenten skal gjennom mastergradsoppgaven kunne vise evne til faglig

selvstendighet gjennom å planlegge, gjennomføre og rapportere et prosjekt.

Mastergradsoppgaven innebærer barnevernfaglig fordypning gjennom systematisk

behandling av relevant tematikk. Det gis anledning til å skrive både teoretiske

oppgaver og oppgaver hvor det gjennomføres empiriske undersøkelser. Oppgaven

kan være en sammenhengende oppgave (monografi) eller være i artikkelformat.

Den skal inneholde et norsk og et engelsk sammendrag, samt en egen oversikt over

selvvalgt litteratur. Oppgaven skal ha en ramme på inntil 28000 ord.

Artikkel: Artikkelen skal følge forfatterveiledningen til et oppgitt vitenskapelig

tidsskrift med referee vurdering. Tidsskriftet skal som hovedregel vare tatt inn på

NVI listen. Tidsskriftet skal være av faglig relevans for master i barnevern.

Artikkelens omfang bestemmes av tidsskriftets forfatterveiledning. Normalt er

dette omlag 7000 ord. Artikkelen skal være et selvstendig produkt.

Mastergradsstudenten skal være forfatter alene. Det er derfor ikke et krav at

artikkelen skal være ferdig til en eventuell innsending. Det kan vurderes om

artikkelen skal bearbeides videre for innsending til tidsskrift etter avsluttet

eksamen. Studenten skal være førsteforfatter og veileder skal da vurderes som

medforfatter. Medforfatterskap defineres utfra Vancouver reglene.

Tillegg: Studenten skal i tillegg til artikkelen skrive en utdypning, et tillegg, med et

omfang på minimum 3000 og maksimalt 10000 ord. I dette tillegget skal studenten

utdype forhold ved studien som normalt ikke vies plass i artikkelformatet. Dette

kan for eksempel være metodologiske, vitenskapsteoretiske og etiske vurderinger.

Det kan også inngå en mer utfyllende drøfting av resultater med vekt på

barnevernfaglig relevans. Det skal ikke presenteres nye data i tillegget.

Referanseliste for tillegget skal utarbeides separat, og plasseres foran artikkelen.

Vekting og vurdering: Det gjøres en samlet vurdering av oppgaven hvor tillegget

teller ca 30 % av totalkarakter, og artikkelen vektes med 70 %.

Relevans i studieprogram Oppgaven er det største enkeltemnet i masterprogrammet, og gir et

sammenfattende uttrykk for læringsutbytte for hele programmet med hensyn til

evne til å anvende teoretiske, forskningsetiske og metodiske kunnskaper i studiet

av en fagspesifikk problemstilling.

Læringsutbytte Etter endt mastergradsoppgave har studenten følgende læringsutbytte:

Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig

barnevernfaglig forskningsarbeid.

Studenten skal kunne utvikle en problemstilling som er relevant for

barnevernfaglig forskning og teori.

Studenten skal kunne anvende relevante metoder for forskning.

Studenten skal kunne forklare relevansen og begrensninger av aktuell(e)

vitenskapelig(e) metode(r).

24

Studenten skal kunne formidle prosjektets faglige problemstillinger, teori,

analyser og konklusjoner gjennom masteroppgaven.

Studenten skal kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og

anvende disse i forhold til egne faglige resonnementer.

Studenten skal kunne identifisere og drøfte forskningsetiske

problemstillinger.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet er plassert i siste studieår av masterprogrammet, men forberedelsene starter

i første studieår. Undervisningsformen første studieår er gruppeveiledning gjennom

masterseminar. Hensikten med seminarene i første studieår er å bistå studentene til

å orientere seg mot tema og problemstilling for eget mastergradsarbeid. Det å

jobbe målrettet over tid med egen mastergradsoppgave, fremmer mulighetene til å

gjennomføre mastergradsarbeidet innen normert tid.

Studentene skal under veiledning gjennomføre et individuelt arbeid. Det gis inntil

20 timer individuell veiledning på prosjektet. Dette inkluderer studentenes

forarbeid, søknader om godkjenning, gjennomføring av prosjektet og

skriveprosessen. Plan for oppgavearbeidet fastsettes i en veieldningskontrakt. Som

grunnlag for kontrakten viser en også til retningslinjene for arbeid med

mastergradsoppgaven samt universitetets etiske retningslinjer for veiledning.

Veiledningen må benyttes i løpet av normert studietid.

Det arrangeres to oppgaveseminar i hvert semester. Disse er fremleggsseminar og

følger fastlagt plan. Det forutsettes at man på forhånd distribuerer et skriftlig

materiale til gruppen og at man under seminaret har lest og er i stand til å gi

konstruktiv kritikk til de øvrige studentenes arbeid. Lærerne skal lede seminaret

samt gi råd og veiledning til det videre arbeidet.

I tillegg til den formelle delen av undervisningen tilrår vi studentene å etablere

kollokviegrupper allerede fra første studieår med hensyn til arbeidet med

oppgaven. Her kan man diskutere tekster fra studiet, men vi tilrår også at man leser

masteroppgaver fra tidligere studenter og diskuterer dem i forhold til styrker og

svakheter. Denne typen grupper etableres og drives på eget initiativ fra studentene.

Studentene har mulighet og oppfordres til å skrive mastergradsoppgave tilknyttet

prosjekter ved UiT og HiH.. Dette innebærer at studentene knyttes opp mot et

forskningsmiljø som arbeider med tilgrensete problemstillinger. Det kan være

muligheter for tilgang til innsamlet datamateriale. Tilknytningen til prosjektet skal

avtales med den enkelte prosjektleder og veileder. Det legges avgjørende vekt på at

studenten skal utføre et selvstendig delprosjekt som innebærer planlegging

gjennomføring og rapportering fra prosjektet.

25

Arbeidskrav Godkjente fremlegg og aktiv deltakelse på minst 3 masterseminarer.

Eksamen og vurdering Mastergradsoppgaven bedømmes av en oppnevnt eksamenskommisjon bestående

av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Dersom oppgaven

godkjennes, vil det bli avholdt en muntlig eksaminasjon. Det er utarbeidet

retningslinjer for eksamen.

Masteroppgaven kan gjennomføres enkeltvis eller som et samarbeid mellom 2

studenter.

Besvarelsen vurderes ut fra karakterskala A -F der A er beste karakter og F er ikke

bestått.

Kontinuasjonseksamen Ved ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen påfølgende semester.

Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT

Norges arktiske universitet.

Pensum Ca. 1500 sider selvvalgt pensum som støtter arbeidet med masteroppgaven.

Pensum godkjennes av veileder/fagansvarlig. Undervisnings- og

eksamensspråk




7.6 Valgfrie emner Mastergradsprogrammet har et etablert utdanningssamarbeid med Høgskolen i Harstad og

institutt for sosialfag ved Finnmarksfakultetet. Disse utdanningsinstitusjonene tilbyr flere

relevante emner som innpasses etter søknad. I tillegg tilbyr RKBU Nord følgende to

valgfrie emner:

Innholdskrav


Navn Metodiske barnesamtaler

Methodological conversations with children

Emnekode og emnenivå HEL-3504/ Masternivå.

Emnetype Emnet kan tas som enkeltemne og er anbefalt som valgemne på masterprogrammet

i barnevern.


Faglig innhold Kurset omhandler teori og metode om strukturerte dialogiske samtaler med barn i

ulike profesjonelle sammenhenger. Undervisningen inneholder praktiske øvelser i

dialogiske barnesamtaler som har undersøkende, utviklingsstøttende eller

deliberative formål. Dette relateres til helse-, sosial- eller skolefaglige kontekster.

Studentene lærer hvordan barn kan inkluderes i undersøkelse, vurdering og

planlegging av utviklings- og hjelpetiltak innenfor skole, barnevern og

helsetjenester og kobler dette opp til teori om betydningen av forutsigbarhet og

påvirkningskraft for barns psykiske helse og utvikling. Emnet omhandler også

forskningsintervju med barn.



Kunne redegjøre for prinsipper for dialogiske samtaler med barn.

Herunder samtalens faseinndeling, kommunikative strategier som kan

anvendes og betydningen av disse.

Kunne redegjøre for progresjon i en undersøkende samtale. Kunne

beskrive og diskutere bruk av åpne og fokuserende prompts i en

undersøkelse. Ha kunnskap om protokoller for undersøkende samtaler og

om den forskning disse bygger på. Ha kunnskap om bruk av

undersøkende samtaler i rettslig sammenheng og kunne dokumentere egen

praksis.

26

Kunne redegjøre for kjennetegn ved den utviklingsstøttende samtalen og

forklare sammenheng mellom de strategier som anvendes og det

teoretiske grunnlag disse bygger på.

Kunne redegjøre for teoretiske og metodiske forskjeller på undersøkende

og støttende samtaler.

Kunne redegjøre for teoretiske begrunnelser for barns deltakelse

Kunne redegjøre for bestemmelser om og forskning på samfunnsmessige

utviklingstrekk i barns deltakelse innenfor forskjellige deler av

tjenesteapparatet.

Ferdigheter:

Kunne planlegge og gjennomføre en barnesamtale basert på dialogiske

prinsipp.

Kunne gjennomføre en undersøkende samtale innenfor eget fagfelt.

Kunne planlegge og gjennomføre forskningsintervju med barn.

Kompetanse:

Studentene skal være i stand til å planlegge og gjennomføre strukturerte

metodiske barnesamtaler (eller intervju) innenfor eget fag / forsknings

felt.

Studenten skal kunne vurdere og avgrense egen rolle i undersøkelse av

saker. Studenten skal være i stand til å evaluere egen praksis.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet gjennomføres i høstsemesteret. Undervisningen er samlingsbasert med to

samlinger på 3-4 dager i løpet av semesteret. Undervisningen baseres på

forelesninger øvelser og gruppeundervisning. Det gis individuell veiledning på

barnesamtale som studenten gjennomfører mellom første og andre samling.

Studenten må regne med å arbeide med stoffet mellom samlingene.

Arbeidskrav Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom



eksamen kan tas.

Til første samling skal studenten levere et individuelt skriftlig refleksjonsnotat. I

tillegg skal studenten skal mellom samlingene gjennomføre en barnesamtale og

dokumentere denne med videoopptak. Studenten skal på forhånd utarbeide en

skriftlig plan for denne samtalen som angir samtalens formål og beskrivelse av

metode. Alle arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan gå

opp til eksamen.

Eksamen og vurdering Emnet avsluttes med en 4-timers skoleeksamen. Det gis bokstavkarakterer fra A-F,

der F er ikke bestått.

Kontinuasjons.- og utsatt

eksamen

Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.




Pensum Kommer nærmere studiestart.

Undervisnings- og

eksamensspråk




27

Innholdskrav


Navn Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge.Mental Health

Prevention and Promotion among Children and Youth

Emnekode og emnenivå HEL-3505/ Masternivå.

Emnetype Kan tas som enkeltemne/videreutdanning og er anbefalt som valgemne i

masterprogrammet i barnevern.


Faglig innhold Emnet skal gi studentene en innføring i forebyggende og helsefremmende arbeid

blant barn og unge. Det blir gitt forelesninger på aktuelle temaer knyttet til små

barn, skolebarn og ungdommer. Det vil bli forelest i blant annet betydningen av

temperament hos barn, de engstelige barna, skolemiljø, trivsel, mobbing, barn som

pårørende, tverrfaglig arbeid, atferdsvansker, rusforebyggende arbeid blant

ungdom, resiliens.

Studentene skal også få kunnskap om hva som utgjør viktige risikofaktorer og

beskyttende faktorer i forhold til barn og unges psykiske helse.

Emnet passer godt for personer som har erfaring fra arbeid med barn og unge, for

eksempel fra skole, barnehage, helsetjeneste eller barnevern.

Relevans i studieprogram Anbefalt valgemne i masterprogrammet i barnevern.



Studenten skal kjenne til ulike modeller for forebygging blant barn og

unge og ha kunnskap om relevant teori og empiri om sentrale faktorer

(både risiko og beskyttende) av betydning for barn og unges psykiske

helse.

Studenten skal få kjennskap til relevant og nyere forskning på feltet.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne vurdere risiko- og beskyttende faktorer for barn og

unges psykiske helse.

Studentene skal kunne vurdere og anbefale ulike forebyggende og

helsefremmende tiltak utfra informasjon om barnets behov,

problemområder og tilgjengelig kunnskapskapsgrunnlag om hva som er

virksomme tiltak.

Undervisnings- og

arbeidsform

Emnet er samlingsbasert med totalt tre samlinger. Undervisningen består av

forelesninger og gruppearbeid. Studentene må regne med å arbeide med stoffet

mellom samlingene.

Arbeidskrav Studenten skal levere et skriftlig arbeidskrav over en oppgitt problemstilling som

vurderes til bestått/ikke bestått. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før

studenten kan gå opp til eksamen.

Det kreves minst 75 % deltakelse på samlingene. Ta kontakt med instituttet dersom



eksamen tas.

28

Eksamen og vurdering Eksamen består av en fire timers skoleeksamen der studentene må besvare fire av

seks spørsmål. Vurderingen gis i form av bokstavkarakter A-F, der F er ikke

bestått.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F tilbys kontinuasjonseksamen i påfølgende semester.

Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT

Norges arktiske universitet.

Pensum Pensum vil foreligge i god tid før studiestart.

Undervisnings- og

eksamensspråk




Documents

Studieplan - Master i barnevern - deltid 2016 · 2020. 1. 7. · læringsadministrasjonssystem (Fronter). 1.9. Utenlandsopphold Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet