Musikkterapi som tilnærming for å fremme skoletrivsel for ungdom med barnevernserfaringer på mellomtrinnet – en kvalitativ undersøkelse av skoleansattes erfaringer

Viggo Krüger, Therese Risnes, Cecilie Sand Nilsen & Thomas Høiseth

Norges barnevern (inpress)

Hva er skoleansattes erfaringer med og vurderinger av

musikkterapi i arbeid med ungdom på ungdomsskoletrinnet?

Metode

• Fokusgruppeintervju

• Fire skoleansatte i alderen 40-55 år– En lærer, to miljøterapeuter og en avdelingsleder

• Gjennomførte to intervju, med to ansatte i hvert intervju

• Hermeneutisk tilnærming og abduktiv analysestrategi

• De fleste elever ved ungdomstrinnet, ca 200.000 trives, nesten 90 %, (https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/elevundersokelsen/)

• Hva med resten?

• Psykiske plager, mobbing, problemer hjemme etc

• "adverse childhood experiences" (ACE)

• ...jo flere belastninger man hadde i barndommen, jo sterkere var sammenhengene med negative utfall knyttet til helse og livskvalitet senere i livet.

• Forholdet til jevnaldrende spiller mest inn på om

ungdommer trives eller ikke (Turmo og Lie 2004)

• Kan musikk være en måte å tilrettelegge for og påvirke

jevnalderfelleskapet i kontekst av skolen?

• Hvilke ressurser trengs?

Barnekonvensjonen

Artikkel 28 – om utdanning

Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen

gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning

tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de

som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte

som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme

internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til

utviklingslandenes behov.

Kapittel 9A i opplæringsloven – Elevenes skolemiljø

• § 9A-2 - Retten til et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

• Aktivitetsplikt etter § 9A-4 Mål: sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø

• Handlingsrom i skolen – forebyggende tiltak/tiltaksplan

Prosjekt Musikkterapi og Ungdomsskole – en pilot

- I løpet av 5 måneder fulgte vi en gruppe elever på en ungdomsskole.

- Studenter ved Griegakademiet deltok.

- Prosjektet hadde som formål å styrke det psykososiale miljøet for elevene.

- Elever tok del i arbeidsformer som for eksempel samtale, undervisning, sangskriving, rockeband bruk av musikkteknologi.

- Gruppe på 6-8 elever, 10 øvinger i lokaler på skolen

- Prosjektet ble fullført i form av en festival i bydelen.

- Konsert ved eldresenter og festival

Faser: • Forberedelsesfase: bli kjent med deltagere, utvikle ideer

og temaer sammen, argumentere, kritisere, fortelle

• Arbeidsfase: Øve, skrive sanger, spille inn musikk, lytte

• Realiseringsfase: fremføre, produktorientering, publikum

• Evalueringsfase: justere praksis basert på

tilbakemeldinger

Evaluering elevene:

• Elevene utrykker at det er bra for dem å ha et frirom der de kan drive med kunstnerisk virksomhet

• Treffe andre likesinnede elever som har utfordringer tilsvarende dem selv.

• Elevene gir særlig utrykk for at det for kjekt å ha konserter utenfor skolens område.

Resultater

Skape et frirom for opplevelse av mestring og fellesskap

D1: Det er kanskje en av effektene jeg har sett etter i musikkprosjektet, at ungdommene får en erfaring i å være sammen, og høre til, samtidig som man opplever mestring

Musikkterapi som relasjonsarbeid

D2: Musikk i seg selv er ufarlig, så lenge man ikke går inn i en voldsom diskusjon om hvilken musikk som er best, ikke sant. Det kan komme senere, for da er man trygg, og da kan man ha det litt gøy med det

Musikkprosjektet som mulighet til å fremme eierskap og medbestemmelse

D1: Elevene er med på å definere og uttrykke, og det er jeg veldig glad for at jeg har sett i musikkprosjektet. Som metode involverer musikkprosjektet ungdommen

Utfordringer ved gjennomføring av musikkprosjektet

D1: I et trygg base-perspektiv, så foregår jo musikkprosjektet strengt tatt i en nokså kort periode i barns liv. Det burde vært en mer omfattende kobling til andre instanser på skolen, som også kan være en del av trygge basen og som fortsatt var der når musikkprosjektet var ferdig

Begrensninger og kritikk av studiet

• Begrenset tematisering• Utvalget utelukker de unge elevene• Foreldrenes oppfatninger og erfaringer er ikke undersøkt• Systemforhold : barnevern - skole - kultur

– Ansvar – Metode– Forvaltningsansvar– Motivasjon– Økonomi

Diskusjon - Sosialisering

• Aksept i jevnalderfellesskapet og god relasjon til én voksen

• Skolens tilbud om tilrettelagte møtepunkter• Sosialisering på en arena med deltakelse fra voksne• Treningsarena for sosiale kompetanser

Diskusjon - Mestring

• Lydspor i Livet• Overganger i tid, rom og kontekst• Tilhørighet i et fellesskap• Trygghet på egen deltakelse og verdi• Tillit til egen kompetanse i ulike roller

Vilkår for vellykket implementering

• Hva må til for at man lykkes med et prosjekt som musikkterapi inn i skolen?

• Rammebetingelser– Budsjett– Lokaliteter– Klare mål

• Rekruttering – hvem ønsker vi nå?• Brukermedvirkning – innspill ønskes velkommen!

• Gjennomføringskraft• Oppfølging og vedlikehold

Perspektiver for den framtidige skolen

• Musikkterapeuter i skolen fremmer barneperspektivet• Fremmer motivasjon for skoledeltakelse• Gir flere verktøy for å øke trivsel og motvirke frafall• Bidrar til å styrke læringsmiljø for marginaliserte elever• Supplerer utviklingen mot en tverrprofesjonell skole