Velkommen til Nordisk ministerråd : En minihåndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerråd

Velkommen til Nordisk ministerråd

En minihåndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerråd

2 Velkommen til Nordisk ministerråd

Velkommen til Nordisk ministerråd

En minihåndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerråd


Velkommen til Nordisk ministerråd En minihåndbok om arbeid og arbeidsformer i

Nordisk ministerråd

ISBN 978-92-893-4186-8 (PRINT)ISBN 978-92-893-4187-5 (PDF)http://dx.doi.org/10.6027/ANP2015-752ANP 2015:752

© Nordisk Ministerråd 2015

Layout: Jette Koefoed Omslag: Jette KoefoedTrykk: Strandbygaard GrafiskOpplag: 750Papir: Munken PolarSkrift: Meta LF

Printed in Denmark

www.norden.org/nordpub

Det nordiske samarbeidet

Det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland.

Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeidet. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa.

Det nordiske samarbeidet ønsker å styrke nordiske og regionale inte-resser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

Nordisk ministerråd Ved Stranden 18 DK-1061 København K Telefon (+45 3396 0200

www.norden.org

NO

RDIC ECOLABEL

5041 0751Printed matter

Innhold

1 Forord og innledning 71.1 Historikk

1.2 Visjon – ”Sammen er vi sterkere”

1.3 Nordisk nytte

1.4 Moderniseringsreformen

2 Organisasjon og struktur 182.1 Statsministrene

2.2 Ministerrådene

2.3 Formannskapet

2.4 Færøyene, Grønland og Åland

2.5 Embetsmannskomiteene

2.6 Generalsekretærens rolle og initiativretten

2.7 Sekretariatet

2.8 Nordiske institusjoner og samarbeidsorganer

2.9 Nordisk ministerråds internasjonale arbeid

2.10 Nordiske informasjonskontorer

3 Det praktiske arbeidet 323.1 Budsjettprosessen

3.2 Samarbeidet mellom formannskapet og sekretariatet

3.3 Det tverrsektorielle samarbeidet

3.4 Internasjonal profilering og posisjonering

3.5 Språkhåndteringen i Nordisk ministerråd

4 Nordisk råd 384.1 Om Nordisk råd

4.2 Saker som involverer Nordisk råd

4.3 Nordisk råds priser


Det nordiske samarbeidet er på man-

ge måter unikt når det gjelder politisk

samarbeid. En tilsvarende gruppe

stater med så nære relasjoner finnes

neppe noe annet sted i verden.

Foto: Karin Beate Nøsterud/Norden.org

Velkommen til Nordisk ministerråd 7

Forord

Velkommen til Nordisk ministerråd!Det nordiske samarbeidet er på mange måter unikt når det gjelder politisk samarbeid. En tilsvarende gruppe stater med så nære relasjoner finnes neppe noe annet sted i verden.

Det nordiske prosjektet ble initiert i skyggen av erfa-ringene fra andre verdenskrig. Da var det åpenbart at nasjonalismen hadde nådd til veis ende – den utgjorde en skjebnesvanger trussel ikke bare mot menneskets verdighet og kultur, men til og med mot menneskets fy-siske overlevelse. Det nordiske samarbeidet ble fordypet i årene som fulgte, og nå i det andre tiåret på 2000-tallet er det mer omfattende enn noensinne. Utviklingen ser også ut til å fordre stadig mer nordisk samarbeid i tiden framover. Norden er særdeles rikt på ressurser på mange forskjellige områder. Posisjonen er sterk, og de tenke-lige utviklingslinjene forgrener seg i et utall komplekse mønstre.

I en verden med økonomisk ulikhet, med vaklende økono-mier og et verdenssamfunn under press kan det nordiske samarbeidet komme til å bli stadig mer aktuelt. Verdens land står overfor den presserende utfordringen å utvikle sine politiske systemer i fellesskap på en måte som motvirker utenforskap og fremmer sosial likhet, konkur-ransekraft, bærekraftig vekst og demokrati. Her kan, i all gjensidighet, den nordiske modellen utgjøre en inspira-sjonskilde. Mange er interessert i våre framgangsmåter og erfaringer.

Det nordiske samarbeidet framstår som en unik mulighet: Å overvinne begrensninger og innestengthet. Å utvide perspektiver, å stimuleres og ikke automatisk gå i for-svarsposisjon når vi møter ulikhetene i vår likhet. Nordisk ministerråd er en internasjonal organisasjon i hjertet av


Norden og Nordens historie. Vår felles historie rommer så mye innenfor språk, kultur og politikk, innenfor nærings-liv og handel, i det hele tatt i alle de gjensidige utveks-lingene og kontaktene som har skapt dagens Norden. I Nordisk ministerråd vil vi at både samstemtheten og kontrastene skal styrke vitaliteten i vårt arbeid.

Vår dynamiske omverden stiller også krav til det nordiske samarbeidet. Derfor har samarbeidet blitt gjennomgått og analysert i årene 2013–2014, noe som resulterte i rapporten ”Nyt Norden”. På bakgrunn av rapporten fattet de nordiske samarbeidsministrene i juni 2014 vedtak om en ambisiøs reformpakke som skal implementeres i løpet av de kommende årene. Med denne moderniseringsre-formen sikrer vi at det nordiske samarbeidet beholder sin relevans, og at de nordiske landene kan utvikle sin gjennomslagskraft på den internasjonale arenaen. Sammen sørger vi for å styrke det nordiske samarbeidet slik at det vil skape merverdi for innbyggerne i Norden i tiden framover. Vi viser at vår region er klar for framtidige utfordringer, og derfor har det nordiske prosjektet aldri vært så spennende som det er nå.

Dagfinn HøybråtenGeneralsekretær Nordisk ministerråd


Vår dynamiske omverden stiller også krav

til det nordiske samarbeidet. Derfor har

samarbeidet blitt gjennomgått og analysert

i årene 2013–2014, noe som resulterte i

rapporten ”Nyt Norden”.

Nyt NordenAfrapportering på generalsekretærens moderniseringsopdrag

Ved Stranden 18DK-1061 København Kwww.norden.org

Gennem samarbejdet i Nordisk Ministerråd har de nordiske lande sidenoprettelsen i 1971 opnået mange væsentlige resultater til gavn for borgerne i Norden. Det nordiske samarbejde må imidlertid være i fortsat fornyelse for at sikre, at samarbejdet på langt sigt forbliver et stærkt redskab for de nordiskeregeringer til at håndtere politiske udfordringer.

På baggrund af mandat fra den nordiske samarbejdskomité, NSK, fremlagte Nordisk Ministerråds generalsekretær i april 2014 rapporten Nyt Norden, som indeholder en række anbefalinger til de nordiske samarbejdsministre med det formål:

• At styrke det nordiske samarbejde på ministerniveau, så der bliver mere politisk indhold

• At sikre et effektivt sekretariat som støtter op om det politiskesamarbejde

• At skabe et nyt nordisk budget som er et reelt styrings- ogprioriteringsredskab

• At få mere nordisk nytte ud af Ministerrådets projekt- ogprogramvirksomhed

• At sikre en bedre styring af de nordiske institutioner.

Samarbejdsministrene behandlede Nyt Norden rapportens anbefalinger den 26. juni 2014 og vedtog på den baggrund en ambitiøs reformpakke, som skalsikre, at samarbejdet i Nordisk Ministerråd forbliver et stærkt og relevantredskab for de nordiske regeringer i mødet med nye politiske udfordringer.

Dette genoptryk af Nyt Norden rapporten indeholder samarbejdsministrenesreformpakke og gør det dermed muligt at se anbefalingerne og baggrunden for disse sammen med samarbejdsministrenes beslutninger.

Nyt Norden

ANP2014:754ISBN 978-92-893-3805-9

Med saMarbejdsMinistrenes

beslutninger

ANP2014:754

2014754 omslag.indd 1 23-09-2014 13:18:04

Foto: Imagesubscription


Helsingforsavtalen er det

juridiske grunnlaget for det

offisielle nordiske samarbeidet.

Avtalen ble opprinnelig

undertegnet i 1962 og er blitt

oppdatert en rekke ganger. De

siste endringene trådte i kraft

i 1996.

Helsingforsaftalen

Samarbejdsoverenskomst mellem Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige

1996 Dansk

Ved Stranden 181061 København Kwww.norden.org

ANP 2010:741ISBN 978-92-893-2100-6



1 Innhold

Denne brosjyren skal gi en introduksjon til og en kort presentasjon av arbeidet i Nordisk ministerråd. Tekstene er bevisst svært kortfattede og inneholder bare de aller nødvendigste opplysningene. For ytterligere informasjon henvises till nettstedet www.norden.org, der man kan lese mer om det nordiske samarbeidet generelt, men også finne utførlig informasjon om Nordisk ministerråd og abonnere på nordiske nyhetsbrev.

1.1 HistorikkDe nordiske landenes historie er tett sammenflettet. Lan-dene har i snart et årtusen vekselvis samarbeidet, kriget og inngått i unioner med hverandre, men har de siste to hundre årene levd under fredelige forhold.

Det nordiske samarbeidet er verdens eldste samarbeid i sitt slag. De første skrittene mot det nåværende formelle, politiske samarbeidet ble tatt etter andre verdenskrig, og i 1952 ble Nordisk råd grunnlagt. Nordisk ministerråd ble i sin tur grunnlagt i 1971, som en formalisering av regjerin-genes samarbeid. Det nordiske samarbeidet er, akkurat som FN og EU, av mellomstatlig karakter og kjennetegnes av konsensusprinsippet som råder på så godt som alle nivåer i samarbeidet .

Helsingforsavtalen er det juridiske grunnlaget for det offisielle nordiske samarbeidet. Avtalen ble opprinnelig undertegnet i 1962 og er blitt oppdatert en rekke ganger. De siste endringene trådte i kraft i 1996.

Mange har problemer med å skille mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd. De to har også et nært samarbeid – de er samlokalisert i København, men er likevel separate organisasjoner. Nordisk råd omfatter parlamentarikernes samarbeid, mens Nordisk ministerråd omfatter samarbei-det mellom de nordiske regjeringene.


Visjonen fungerer som en ledestjerne

for arbeidet ved Nordisk ministerråd og

baseres på følgende fire pilarer


- Et grenseløst Norden

- Et innovativt Norden

- Et synlig Norden

- Et utadvendt Norden

”Sammen er vi sterkere”


På samme adresse som Nordisk råd og Nordisk minister-råd, Ved Stranden 18 i København, finnes også Nordisk kulturfond. Nordisk kulturfond har siden 1996 arbeidet med å dele ut kulturstøtte for å skape grobunn for nordis-ke nettverk og relasjoner på lengre sikt.

1.2 Visjon – ”Sammen er vi sterkere”De nordiske samarbeidsministrene vedtok i februar 2014 en visjonsdeklarasjon for det nordiske samarbeidet og Nordisk ministerråd. Visjonen, som går under navnet ”Sammen er vi sterkere”, understreker at de fellesnor-diske erfaringene kan bety mye for andre i en verden der regionalt samarbeid får økt vekt.

Visjonen fungerer som en ledestjerne for arbeidet ved Nordisk ministerråd og baseres på følgende fire pilarer

• Et grenseløst Norden• Et innovativt Norden• Et synlig Norden• Et utadvendt Norden

Visjonen er også veiledende for bruken av det såkalte prioriteringsbudsjettet, som skal finansiere nye og større satsinger innenfor rammen av Nordisk ministerråds poli-tiske prioriteringer. Prioriteringsbudsjettet for 2015 er på ca. 74 millioner danske kroner, hvorav ca. 60 % går til å finansiere formannskapets satsinger, mens de resterende 40 % brukes til f.eks. statsministrenes og samarbeidsmi-nistrenes prioriteringer. For at et prosjekt skal bevilges finansiering fra prioriteringsbudsjettet, kreves bl.a. at det dreier seg om en større strategisk og innovativ satsing som skaper nordisk merverdi, og at minst tre land deltar i prosjektet. Blant prosjektene som er tildelt midler fra prioriteringsbudsjettet, kan nevnes:

• NordMin, der man har skapt et nettverk foraktører i den nordiske gruveindustrien (satsingunder Sveriges formannskap 2013)

• Den nordiske spillelista, en samling musikk franordiske artister og komponister (satsing underIslands formannskap 2014)


• Nordic Built Cities, som skal bidra til å skape bærekraftige bygninger og byer i Norden (satsing under Danmarks formannskap 2015)

• Holdbar nordisk velferd, Nordisk ministerråds program for nye velferdsløsninger

• Grønn vekst, et initiativ som skal gjøre Norden ledende innenfor grønn vekst

1.3 Nordisk nytteEn annen viktig ledestjerne for det nordiske samarbeidet er begrepet nordisk nytte. De nordiske landene har mye å vinne på samarbeid. Med felles innsatser kan dessuten den nordiske gjennomslagskraften styrkes internasjonalt. Utgangspunktet er at samarbeidet skal rettes mot områ-der der en fellesnordisk innsats skaper en merverdi for de nordiske landene og deres borgere.

Utgangspunktet for all nordisk virksomhet skal være at den skal oppfylle ett eller flere av disse kriteriene:

• den skal gjelde virksomhet som ellers ville skjedd i nasjonal regi, men der påtakelige positive effekter oppnås gjennom felles nordiske løsninger

• den skal manifestere og utvikle nordisk samhørighet• den skal øke nordisk kompetanse og

konkurransekraft• den skal styrke den nordiske innflytelsen

internasjonalt.

1.4 ModerniseringsreformenPå oppdrag fra Nordisk samarbeidskomité (NSK) innledet generalsekretæren for Nordisk ministerråd i april 2013 en moderniseringsreform for å framtidssikre det nordiske samarbeidet. Virksomheten ved Ministerrådet ble utredet og analysert grundig, noe som munnet ut i rapporten ”Nyt Norden” med 39 anbefalinger som tok sikte på fire hovedområder:


De nordiske landene har mye å

vinne på samarbeid. Med felles

innsatser kan dessuten den nordiske

gjennomslagskraften styrkes

internasjonalt.



Svanen er Nordens offisielle logo.

Fjærene representerer de fem

nordiske landene og Færøyene,

Grønland og Åland.

Symbolet brukes også i en

revidert versjon i den velkjente

miljømerkingen Svanen. Det er

Nordens offisielle miljømerking,

som skal peke ut gode

miljøalternativer i dagliglivet.

Foto: Magnus Fröderberg/norden.org


• styrket samarbeid på ministernivå og et bedrebudsjett et mer effektivt sekretariat som initierer ogfølger opp politiske vedtak

• mer målbevisst bruk av nordiske prosjekter• tydeligere eierskapsstyring av de nordiske

institusjonene

Basert på anbefalingene i rapporten fattet de nordiske samarbeidsministrene i juni 2014 vedtak om en ambi-siøs reformpakke som skal implementeres i løpet av de kommende årene.


2 Organisasjon og struktur

2.1 StatsministreneStatsministrene har det overordnede ansvaret for det nor-diske regjeringssamarbeidet, men har ingen formaliserte faste møtetider. I praksis er ansvaret for samarbeidet delegert til de nordiske samarbeidsministrene. Nordiske statsministermøter holdes et par ganger per år, oftest med ett tidlig på sommeren og ett under Nordisk råds ordinære sesjon.

2.2 MinisterrådeneNordisk ministerråd består av de nordiske landene Dan-mark, Finland, Island, Norge og Sverige. Dessuten deltar Færøyene, Grønland og Åland. Til tross for navnet er ikke Nordisk ministerråd ett, men flere ministerråd. Arbeidet er som i EU bygd opp rundt ulike ministerråd som er an-svarlige for spørsmål innenfor et bestemt fagområde. Det finnes totalt ti fagministerråd samt ytterligere et minister-råd, Ministerrådet for samarbeidsministrene (MR-SAM), som på vegne av de nordiske statsministrene ivaretar det overordnede ansvaret. MR-SAM har også ansvar for Nordisk ministerråds samlede budsjett og en rekke andre koordinerende oppgaver.


Til tross for navnet er ikke Nordisk

ministerråd ett, men flere ministerråd.

Arbeidet er som i EU bygd opp rundt

ulike ministerråd som er ansvarlige

for spørsmål innenfor et bestemt

fagområde.


Her følger en liste over ministerrådene:

Samarbeidsministrene (MR-SAM) De nordiske samarbeidsministrene har på oppdrag fra statsministrene ansvar for samordningen av det nordiske regjeringssamarbeidet.

Nordisk ministerråd for kultur (MR-K) Har ansvar for det nordiske kultursamarbeidet innenfor Nordisk ministerråd. Et av de overordnede målene er å fremme mangfoldet av kulturuttrykk og å formidle kunnskap om kunstnere og deres arbeid over landegrensene.

Nordisk ministerråd for fiskeri, havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk (MR-FJLS) MR-FJLS består av ett ministerråd med fire politikk-områder. MR-FJLS’ hovedsakelige oppgaver består i å fremme en bærekraftig bruk av naturressurser og genetiske ressurser.

Nordisk ministerråd for lovsamarbeid (MR-LAG) Justissamarbeidet er et verktøy for de nordiske lan-dene i arbeidet med å fremme grunnleggende felles prinsipper innenfor nordisk lovgivning.

Nordisk ministerråd for likestilling (MR-JÄM) De nordiske landenes felles kulturhistorie og demo-kratiske tradisjoner har gjort det mulig å utvikle et nært og konstruktivt samarbeid på likestillingsom-rådet.

Nordisk ministerråd for utdanning og forskning (MR-U) Ministerrådet skal bidra til å sikre at Norden har en ledende posisjon som kunnskaps- og kompetanse-region.


Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk (MR-S) Det nordiske samarbeidet på sosial- og helseområ-det er basert på felles verdier som utgjør funda-mentet i den nordiske velferdsmodellen.

Nordisk ministerråd for Miljø (MR-M) Det nordiske miljøsamarbeidet skal blant annet bidra til å bevare og forbedre miljø- og livskvalitet i Norden og påvirke det regionale og internasjonale samarbeidet.

Nordisk ministerråd for økonomi- og finanspolitikk (MR-FINANS) Samarbeidet legger til rette for å fremme nordiske interesser internasjonalt og for en mer omfattende global økonomisk integrering.

Nordisk ministerråd for arbeidsliv (MR-A) De nordiske regjeringenes samarbeid på sysselset-tings- og arbeidsmarkedsområdet samt områdene arbeidsmiljø og arbeidsrett ledes av de nordiske arbeids- og sysselsettingsministrene.

Nordisk ministerråd for næring, energi og regional-politikk (MR-NER) De nordiske landenes samarbeid på områdene næringsliv, energi og regionalpolitikk skal bidra til å sikre regionens fortsatt positive vekst.

Alle vedtak i ministerrådene fattes ut fra et konsensus-prinsipp, noe som betyr at alle land skal være enige. Fagministerrådene treffes én til to ganger i året, mens samarbeidsministrene typisk holder fire til fem møter per år. Vedtak fattes ved avstemning på møtene, eller ved såkalt skriftlig prosedyre når saken er moden for vedtak.


Formannskapets rolle i ministerrådet

er å aktivt lede arbeidet innenfor

samarbeidsområdene. Som støtte for dette

utformes det et formannskapsprogram som

er veiledende for store deler av det nordiske

samarbeidet gjennom året.

Foto: Adrian Joachim


2.3 FormannskapetAnsvaret for formannskapet i Nordisk ministerråd er roterende, og de fem landene har oppdraget i en bestemt rekkefølge. Også Nordisk råd har roterende formannskap – imidlertid har samme land aldri formannskapet i beggeorganisasjoner samtidig.

Formannskapets rolle i ministerrådet er å aktivt lede arbeidet innenfor samarbeidsområdene. Som støtte for dette utformes det et formannskapsprogram som er veiledende for store deler av det nordiske samarbeidet gjennom året. Dette presenteres vanligvis på Nordisk råds ordinære sesjon. Formannskapslandet har også ansvar for å gjennomføre prioriterte prosjekter. Til dette disponerer formannskapet over en del av det såkalte prioriterings-budsjettet. Alle møter i både ministerråd og embetsmannskomiteer ledes av formannskapet.

2.4 Færøyene, Grønland og ÅlandDe nordiske samarbeidsministrene fattet i 2007 vedtak om å styrke Færøyenes, Grønlands og Ålands rolle i det nordis-ke samarbeidet på basis av det såkalte Ålandsdokumentet. Det innebærer blant annet at Færøyene, Grønland og Åland kan føre ordet på ministerrådsmøter, i embetsmannskomi-teer og i arbeidsgrupper. De har også alltid rett til å delta ved møter og ytre seg, men har ingen formell stemmerett.

2.5 EmbetsmannskomiteeneTil hvert ministerråd hører én eller i noen få tilfeller flere embetsmannskomiteer. Embetsmannskomiteenes rolle er å forberede og følge opp sakene som behandles i mi-nisterrådene. Nordisk samarbeidskomité (NSK) bistår de nordiske samarbeidsministrene (MR-SAM) og har et tilsva-rende overordnet ansvar. Embetsmannskomiteene består av nasjonale tjenestemenn som fungerer som ministrenes stedfortredere. Det meste av det konkrete arbeidet utføres av embetsmannskomiteene, mens de politiske retnings-linjene trekkes opp av ministerrådene.


Vedtak i embetsmannskomiteene fattes ut fra samme konsensusprinsipp og vedtaksformer som i minister-rådene. For å kunne utføre det mer konkrete arbeidet tref-fes embetsmannskomiteene oftere enn ministerrådene; vanligvis holder man møter fire til åtte ganger per år.som i ministerrådene.

2.6 Generalsekretærens rolle og initiativrettenNordisk ministerråds generalsekretær utpekes av de nordiske regjeringene. Generalsekretærens rolle er å lede sekretariatets arbeid. Formannskapet og generalsekretæ-rens arbeid foregår i henhold til retningslinjer utarbeidet av Nordisk samarbeidskomité, men generalsekretæren har i henhold til arbeidsordningen for Nordisk ministerråd rett og plikt til å ta egne initiativer. Dette kalles for initi-ativretten, og gjelder hele sekretariatets arbeid. Sekre-tariatet har altså ikke bare en passiv rolle som praktisk samordner for vedtak fattet i ministerrådene og embets-mannskomiteene, men skal også selv komme med forslag og spille en aktiv rolle i å drive arbeidet framover.

2.7 SekretariatetNordisk ministerråds sekretariat i København har ansvar for den daglige driften av det nordiske regjeringssamar-beidet under ledelse av generalsekretæren. Hovedopp-gaven er å forberede saker som tas opp i embetsmanns-komiteene og ministerrådene. Dessuten har man ansvar for at fattede vedtak blir gjennomført. Om lag hundre personer fra hele Norden arbeider ved sekretariatet.

Det etterstrebes en jevn fordeling mellom de nordiske lan-dene ved rekrutteringer, uten å gi avkall på kompetanse. Alle ansatte ved Nordisk ministerråds sekretariat er ansatt på tidsbegrensede kontrakter og kan arbeide i organisa-sjonen i høyst åtte år.


Sekretariatet vedtok i desember 2013 følgende misjonserklæring

Nordisk ministerråds sekretariat er et redskap for å realisere samarbeidet mellom de nordiske regjeringene. Vi skal bidra til resultater som skaper merverdi og gjør Norden synlig innad og utad ved å

• initiere, iverksette og følge opp politiske vedtak • utvikle kunnskap til grunn for felles løsninger• bygge nettverk for utveksling av erfaringer og ideer.

Misjonen er en måte å realisere de nordiske samarbeidsministrenes visjon ”Sammen er vi sterkere” i det daglige arbeidet ved sekretariatet. Arbeidet ved sekretariatet er delt opp på seks avdelinger, der tre er fagavdelinger med ansvar for fagministerrådene

På hver avdeling finnes det en avdelingssjef, en rekke seniorrådgivere og rådgivere, koordinatorer samt studentmedarbeidere. Dessuten finnes det prosjektansatte for kortere tidsperioder som arbeider med tidsavgrensede arbeidsoppgaver.

Generalsekretærens kontor (GSK) bistår generalsekretæren i hans ansvar for å lede og samordne sekretariatets arbeid under ledelse av stabssjefen. GSKs arbeid betjener også MR-SAM og Nordisk samarbeidskomité (NSK). De øvrige ministerrådene betjenes av fire fagavdelinger:

• Avdelingen for kultur og ressurser (KR) har ansvar for MR-K, MR-FJLS og MR-JÄM.

• Avdelingen for kunnskap og velferd (KV) har ansvar for MR-U og MR-S.

• Avdelingen for vekst og klima (VK) har ansvar for MR-NER, MR-A, MR-M og MR-FINANS.

• Avdelingen for HR, administrasjon og jus (HRAJ) har ansvar for MR-LAG.



2.8 Nordiske institusjoner og samarbeidsorganerEn stor del av det nordiske samarbeidet foregår gjennom institusjoner plassert i forskjellige nordiske land. Det nordiske samarbeidet finansierer tretten institusjoner og har om lag tjue samarbeidsorganer. En drøy tredjedel av ministerrådets totale budsjett går til denne virksomheten. Institusjonene driver virksomhet på spesifikke områder som er definert av de nordiske regjeringene. Institusjone-ne finansieres helt eller delvis av Nordisk ministerråd, i de fleste tilfellene er andelen på over 50 %. Øvrig finansier-ing kommer først og fremst fra nasjonale statlige midler, men også EU-midler og andre bidrag.

De grunnleggende reglene for institusjonene finnes i Rettsstillingsavtalen som ble inngått mellom de nordiske landene i 1988. Utover dette finnes det mer detaljerte bestemmelser i de såkalte normalvedtektene. Normal-vedtektene vedtas av MR-SAM, men kan tilpasses til institusjonenes virksomhet. Hver institusjon har således egne spesifiserte vedtekter som beskriver institusjonens formål, og som samtidig fungerer som etableringsdoku-ment for institusjonen.


De nordiske institusjonene er :

• Nordens hus i Reykjavík (NOREY)• Nordens hus på Færøyene (NHFØ)• Nordens institutt i Grønland (NAPA)• Nordens institutt på Åland (NIPÅ)• Kulturkontakt Nord (KKN)• Nordisk informasjonssenter for medie- og kommunikasjonsforskning (NORDICOM)• Nordregio• Nordisk institusjon for videreutdanning innen arbeidsmiljøområdet (NIVA)• NordForsk• Nordic Innovation• Nordisk energiforskning (NEF)• Nordens velferdssenter (NVC)• Nordisk genressurssenter (NordGen)

I tillegg til institusjonene finnes det en rekke sam-arbeidsorganer som ikke oppfyller kriteriene for en institusjon, og som dermed ikke omfattes av ovennevnte rettsstillingsavtale. Disse styres på andre måter, men er fremdeles en del av det nordiske samarbeidet. Samar-beidsorganene er helt eller delvis finansiert av Nordisk ministerråd.

Eksempler på samarbeidsorganer :

• Miljømerkingen Svanen• Nordisk film- og TV-fond• Nordisk kulturfond• Det nordiske miljøfinansieringsselskapet • Nordisk atlantsamarbeid (NORA)



Nordisk ministerråd har et nært

samarbeid med en rekke inter-

nasjonale, regionale og nasjo-

nale organisasjoner i Norden

og utenfor Norden. Utvikling og

vekst i Østersjø-regionen fyller

en stor del av det internasjonale

arbeidet.

Foto: Klaus Munch Haagensen


2.9 Nordisk ministerråds internasjonale arbeidNordisk ministerråd har et nært samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale organisasjoner i Norden og utenfor Norden. Utvikling og vekst i Øster- sjø-regionen fyller en stor del av det internasjonale arbeidet. Blant annet er man med og støtter og bidrar til gjennomføringen av EUs Østersjø-strategi og den nordlige dimensjonen. I tillegg etterstreber Nordisk ministerråd også å delta i andre relevante sammenhenger.

Nordisk ministerråd har i mange år hatt et tett samarbeid med Estland, Latvia, Litauen og Nordvest-Russland. Det er kontor i Tallinn, Riga, Vilnius og Nordvest-Russland (St. Petersburg). Dette arbeidet ble innledet i første halvdel av 1990-tallet, og innledningsvis lå fokus på utveksling av informasjon om Norden. De senere årene har samarbeidet imidlertid blitt utviklet og utvidet.

Fokusområdene for samarbeidet er blant annet problem-stillinger av grenseoverskridende karakter, som bekjem-pelse av menneskehandel, smittsomme sykdommer, organisert kriminalitet samt miljøspørsmål. For Hviteruss-lands del finnes det også en rekke aktiviteter som sikter mot å støtte unge hviterussiske studenters muligheter til å studere utenlands og fremme av demokrati.

Fordi de russiske myndighetene de siste årene har gjort det vanskeligere for utenlandske organisasjoner å drive virksomhet i Russland, vedtok samarbeidsministrene (MR-SAM) i 2015 at aktiviteten ved Nordisk ministerråds informasjonskontor i Nordvest-Russland skulle avvikles på ubestemt tid. Minimumsbemanningen ble imidlertid opprettholdt ved ett av kontorene for å ha en basis å byg-ge på når det politiske klimaet tillater det og det igjen blir mulig for Nordisk ministerråd å drive virksomhet. Nordisk ministerråd fortsetter med en rekke samarbeidsaktivite-ter, f.eks. om journalistikk og forskning, som ikke drives via kontoret i Nordvest-Russland.

Nordisk ministerråd har observatørstatus i Arktisk råd og samarbeider også med landene rundt Arktis. Ministerrå-det holder også på å utvikle samarbeidet med naboene


i vest, framfor alt Canada. Nordisk ministerråd ses ofte som et forbilde innenfor regionalt samarbeid og inviteres derfor gjerne til forelesninger og konferanser. Det unike regionale samarbeidet har også initiert et innledende samarbeid med Visegradgruppen, som er et samarbeid mellom fire sentraleuropeiske land (Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Polen).

2.10 Nordiske informasjonskontorerDet nordiske samarbeidet har en rekke informasjonskon-torer spredt i de enkelte landene. De har som oppgave å samordne den nordiske virksomheten i de aktuelle områ-dene, informere om det nordiske samarbeidet og fungere som distriktskontorer for de lokale Norden-foreninge-ne. Det finnes informasjonskontorer i Akureyri, Umeå, Göteborg, Jyväskylä, Vasa, Arendal, Alta og Flensburg. De administreres av Foreningene Nordens forbund, men er delvis finansiert av Nordisk ministerråd.

Velkommen til Nordisk ministerråd 31Foto: Imagesubscription

Nordisk ministerråd har

observatørstatus i Arktisk

råd og samarbeider også

med landene rundt Arktis.

Ministerrådet holder også på

å utvikle samarbeidet med

naboene i vest, framfor alt

Canada.


Finland 15,5%

Danmark 20,0%

Island 0,7%Norge 31,5%

Sverige 32,3%

Fordelingsnøgle 2015, % af BNIFordelingsnøkkel 2015, % av BNI

3 Det praktiske arbeidet

3.1 BudsjettprosessenBudsjettet for Nordisk ministerråd utgjør drøyt en milliard danske kroner. Sagt på en annen måte koster det nordis-ke samarbeidet hver innbygger i Norden ca. 36 danske kroner i året. Finansieringen skjer nesten utelukkende ved bidrag fra de nordiske landene i henhold til en forde-lingsnøkkel som baseres på landenes andel av den totale nordiske bruttonasjonalinntekten. Fordelingsnøkkelen for 2015 vises under.


3.1.1 Eksempel på budsjett – Budsjett 2015

Som det går fram av tallene under, domineres budsjettet av utdanning og forskning, kultur samt nærings-, energi- og regionalpolitikk. Prioriteringsbudsjettet består av to deler: ca. 60 % går til å finansiere formannskapets satsin-ger, mens resterende midler går til å sette i gang større og prioriterte satsinger. Posten felles aktiviteter dekker en rekke ulike aktiviteter ministerrådet finansierer, blant annet informasjonsaktiviteter.

Andel av det totale budsjettet (2015)

0,2%

0,2%

1,0%

1,6%

2,7%

4,6%

4,7%

5,1%

8,5%

10,8%

14,3%

19,1%

27,2%

0,0% 5,0% 10,0% 15,0% 20,0% 25,0% 30,0%

Lovgivningssamarbejde

Finanspolitik

Ligestilling

Arbejdsliv

Nordisk Ministerråds fælles aktiviteter

Socialpolitik

Fiskeri og havbrug, jordbrug, levnedsmidler ogskovbrug

Miljø

Prioriteringsbudget

Nabopolitik/Internationalt samarbejde

Erhverv, energi og regional

Kultur

Uddannelse og forskning

Andel af det samlede budget (2015)

Utdanning og forskning

Kultur

Næring, energi og regional

Nabopolitikk/internasjonalt samarbeid

Prioriteringsbudsjettet

Miljø

Fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk

Sosialpolitikk

Nordisk ministerråds felles aktiviteter

Arbeidsliv

Likestilling

Finanspolitikk

Lovgivningssamarbeid


Budsjettprosessen

Fjerde kvartal

Forhandlinger mellom Nordisk råd og formannen for MR-SAM om Nordisk ministerråds budsjettforslag.

Nordisk råd godkjenner budsjettforslaget.

MR-SAM fatter det endelige vedtaket om godkjenning av neste års budsjett.

Første kvartal

Dialog med Nordisk råd angående neste budsjettår (kan også holdes i fjerde kvartal året før).

Budsjettanvisninger presenteres for og godkjennes av MR-SAM.

Andre kvartal

Sektorene gir innspill til generalsekretærens budsjettforslag.

Generalsekretæren legger fram budsjettforslaget. Forslaget sendes til Nordisk råd og til landene for kommentarer.

Tredje kvartal

Generalsekretæren gjør eventuelle justeringer i budsjettforslaget basert på kommentarer fra landene.

MR-SAM godkjenner budsjettforslaget, som deretter kalles Nordisk ministerråds budsjettforslag og sendes til Nordisk råd for kommentarer.


3.2 Samarbeidet mellom formannskapet og sekretariatetSamarbeidet mellom formannskap og sekretariat skal bygge på et nært samarbeid og gjensidig tillit. Man bør holde hverandre informert om alle vesentlige pågående aktiviteter og initiativer. Møtedagsordener formuleres i nært samråd mellom formannskapet og sekretariatet ba-sert på forslag fra sekretariatet. Sekretariatet har ansvar for å innkalle til møter samt for å utarbeide og sende ut møtemateriell. Formannskapet og sekretariatet bør før møtene informere hverandre om forslag som de vil legge fram på møter i ministerråd eller embetsmannskomiteer

3.3 Det tverrsektorielle samarbeidetDet finnes en rekke prosjekter som overskrider de tradisjonelle sektorgrensene og derfor involverer flere mi-nisterråd og avdelinger. Disse koordineres av en rådgiver som sørger for å involvere alle fagområder. Blant disse kan nevnes Nordisk barne- og ungdomskomité (NORD-BUK) samt arbeidsgruppene for bærekraftig utvikling, menneskehandel og arbeid med likestillingsintegrering.

3.4 Internasjonal profilering og posisjoneringNordisk ministerråd og Nordisk råd samarbeider om det kommunikative oppdraget og har valgt å satse felles res-surser for å få størst mulig offentlig gjennomslag for det offisielle nordiske samarbeidet. Dette arbeidet synliggjø-res blant annet med hjemmesiden www.norden.org, som er felles for de to organisasjonene.

De siste årene har Norden og de nordiske landene fått mye positiv oppmerksomhet verden over. I 2014 vedtok samarbeidsministrene derfor en strategi for internasjonal profilering og posisjonering av Norden. Målet med strate-gien er å styrke Nordens og de nordiske landenes konkur-ransekraft og internasjonale innflytelse i fellesskap.


3.5 Språkhåndteringen i Nordisk ministerrådAlle som ansettes ved Nordisk ministerråd, forventes å snakke og skrive et av de skandinaviske språkene (dansk, norsk eller svensk). Disse språkene er i henhold til lang-varig praksis Nordisk ministerråds offisielle arbeidsspråk. Visse dokumenter oversettes til finsk, islandsk og en-gelsk. Ministerrådsmøter og andre møter kan tolkes ved behov. Til håndteringen av dette arbeidet finnes det en tolke- og oversetterenhet, plassert på kommunikasjons-avdelingen ved Nordisk ministerråds sekretariat. Engelsk brukes som arbeidsspråk i internasjonale sammenhenger.

Foto: Johannes Jansson/norden.org.

Alle som ansettes ved Nordisk

ministerråd, forventes å snakke og

skrive et av de skandinaviske språkene

(dansk, norsk eller svensk). Disse

språkene er i henhold til langvarig

praksis Nordisk ministerråds offisielle

arbeidsspråk.


4 Nordisk råd

4.1 Om Nordisk rådNordisk råd arbeider i likhet med Nordisk ministerråd for å fremme nordisk nytte, men på parlamentarisk nivå. Dette gjør man først og fremst ved å legge fram forslag og ved å påvirke og gi råd til de nordiske regjeringene i form av uttalelser og spørsmål. De viktigste arbeidsredskapene for å gjøre dette er forslag og spørsmål som kan rettes enten til Nordisk ministerråd eller til én eller flere av de nordiske regjeringene.

Nordisk råd består av 87 parlamentarikere fra de nordiske landene. Plenarforsamlingen er Nordisk råds høyeste be-sluttende organ. Man fatter vedtak eller uttaler seg på de to årlige sesjonene. Den ordinære sesjonen holdes rundt månedsskiftet oktober–november, dessuten holdes en minisesjon om våren. Som tidligere nevnt godkjenner Nor-disk råd Nordisk ministerråds budsjett under den ordinære sesjonen. Nordisk råds presidium er det besluttende orga-net mellom sesjonene. Under presidiet arbeider fem utvalg på forskjellige fagområder. Samarbeidet mellom Nordisk råd og Nordisk ministerråd foregår i flere ulike former.

4.2 Saker som involverer Nordisk råd

4.2.1 Rekommandasjoner, framstillinger og uttalelser

Rekommandasjoner og framstillinger er forslag som utarbeides av Nordisk råd og legges fram for Nordisk ministerråd eller for én eller flere av de nordiske landenes regjeringer. Hovedregelen er at sekretariatet har ansvar for å besvare rekommandasjonene som rettes til Nordisk ministerråd, og formannskapet har ansvar for å besvare de som rettes til landenes regjeringer. Rekommanda-sjonene delegeres til avdelingene på sekretariatet, som koordinerer svar (også kalt meddelelser) innenfor sine respektive områder. Svarene skal behandles av relevant

Velkommen til Nordisk ministerråd 39Foto: Johannes Jansson/norden.org. Sesjon i Riksdagen i Sverige

Nordisk råd består av 87

parlamentarikere fra de nordiske

landene. Plenarforsamlingen er

Nordisk råds høyeste besluttende

organ. Man fatter vedtak eller

uttaler seg på de to årlige

sesjonene.


embetsmannskomité, og er spørsmålet tverrsektorielt, skal ansvarlig fagrådgiver involvere andre relevante sektorer.

Som følge av den nye prosessen som ble vedtatt av sam-arbeidsministrene (MR-SAM) og Nordisk råds presidium i februar 2015, skal rekommandasjonene framover besva-res løpende innen 12 uker. I svarene angis det om Nordisk ministerråd anser rekommandasjonen som oppfylt, delvis oppfylt eller ikke kan imøtekommes. Ut fra dette vedtar Nordisk råd om man anser svaret for tilstrekkelig og at be-handlingen av rekommandasjonen kan avsluttes, eller om man ønsker å opprettholde rekommandasjonen. Dersom Nordisk råd velger å opprettholde rekommandasjonen, innledes en politisk dialog – typisk ved at en minister fra formannskapslandet diskuterer rekommandasjonen på et relevant utvalgsmøte eller på en sesjon. Etter at den poli-tiske dialogen er avsluttet, bortfaller rekommandasjonen.

Nordisk råd avgir betenkninger om blant annet revi-sjonsberetninger fra Nordisk ministerråd. Dette er del av kontroll- og oppfølgingsfunksjonen man har overfor ministerrådet.

4.2.2 Skriftlige spørsmål

Medlemmer av Nordisk råd har rett til å stille spørsmål til regjeringene eller Nordisk ministerråd. Spørsmålene skal gjelde det nordiske samarbeidet og ikke være av nasjonal karakter. Spørsmålene sendes til generalsekretærens kontor, som så har ansvar for at de blir besvart. Et skriftlig spørsmål skal uansett mottaker være besvart innen seks uker. 4.2.3 Ministerrådsforslag

Ministerrådsforslag er på sin side forslagene Nordisk ministerråd eller en av de nordiske regjeringene retter til Nordisk råd, som regel i forbindelse med sesjonene. Spørsmålene skal være av større og viktigere karakter, f.eks. budsjetter og handlingsplaner, og skal være for-ankret nasjonalt selv om ministerrådet formelt står som avsender.


4.3 Nordisk råds priserNordisk råd deler hvert år ut en litteraturpris, en musikk-pris, en filmpris samt en natur- og miljøpris. Det nyeste tilskuddet er en barnelitteraturpris, som deles ut fra og med 2013. Prismottakerne har tidligere blitt offentliggjort ved ulike tidspunkter i løpet av året, men i 2013 prøvde man for første gang å offentliggjøre mottakerne under en tv-sendt seremoni i Oslos operahus.

Hensikten med Nordisk råds priser er å øke interessen for de nordiske landenes litteratur, språk, musikk og film. Natur- og miljøprisen gis til personer eller organisasjoner som har tatt spesielle initiativer på natur- og miljøvernom-rådet. Hver pris er på 350 000 danske kroner. Det er Nor-disk ministerråd som er ansvarlig for administrasjonen av prisene.

42 Velkommen til Nordisk ministerrådFoto: Johannes Jansson/norden.org

www.norden.org – Det offisielle nordiske

samarbeidets nettsted. Her finnes nyheter

og arrangementer, men også publikasjoner

og dyptgående informasjon om det

nordiske samarbeidet. Dessuten finnes det

kontaktopplysninger til relevante personer.



Styringsdokumenter

• Helsingforsavtalen

– Samarbeidsoverenskomst mellom Danmark,

Finland, Island, Norge og Sverige

• Rettsstillingsavtalen for sekretariatet

– Avtale om den rettslige stillingen for Nordisk minister-

råds sekretariat og Nordisk råds presidiesekretariat

• Rettsstillingsavtalen for institusjonene

– Avtale mellom Danmark, Finland, Island, Norge og

Sverige om den rettslige stillingen for samnordiske

institusjoner og deres ansatte

• Arbeidsordning for Nordisk ministerråd

• Arbeidsordning for Nordisk ministerråds sekretariat

• Institusjonshåndboken

– Håndbok i hvordan institusjoner reguleres.


CBSS Council of the Baltic Sea States

GSK Generalsekretærens kontor

(Nordisk ministerråd)

HRAJ Avdelingen for HR, administrasjon og jus

KOMM Kommunikasjonsavdelingen

KR Avdelingen for kultur og ressurser

KV Avdelingen for kunnskap og velferd

MR-A Ministerrådet for arbeidsliv

MR-FINANS Ministerrådet for økonomi- og finanspolitikk

MR-FJLS Ministerrådet for fiskeri, havbruk, jordbruk,

næringsmidler og skogbruk

MR-JÄM Ministerrådet for likestilling

MR-K Ministerrådet for kultur

MR-LAG Ministerrådet for lovsamarbeid

MR-M Ministerrådet for miljø

MR-NER Ministerrådet for næring, energi og

regional politikk

MR-S Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk

MR-SAM Ministerrådet for samarbeidsministrene

MR-U Ministerrådet for utdanning og forskning

NMRS Nordisk ministerråds sekretariat

NR Nordisk råd

NSK Nordisk samarbeidskomité

VK Avdelingen for vekst og klima

ÄK/EK-xx Embetsmannskomiteer

Forkortelser

Ved Stranden 18DK-1061 København K

www.norden.org

ANP 2015:752ISBN 978-92-893-4186-8 (PRINT)ISBN 978-92-893-4187-5 (PDF)

Velkommen til Nordisk ministerådDenne brosjyren er tenkt som en kort intro-duksjon til og innføring i arbeidet i Nordisk ministerråd.For ytterligere informasjon henvises det til hjemmesiden www.norden.org, der det kan hentes opplysninger om det nordiske samarbeidet generelt og utdypende informasjon om Nordisk ministerråd.

Documents

Velkommen til Nordisk ministerråd : En minihåndbok om arbeid og arbeidsformer i Nordisk ministerråd