Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen 050916

Studentaktivitet og arbeidsmåter• Hva betyr det å være aktiv? Finnes det en ideell metode for å realisere

studentaktivitet?• Bransford et al. (2000): «There is no universal best practice.» • Svaret ligger heller i analyse av læringsprinsipper som utgangspunkt

for valg og utforming av undervisningsstrategier.• Sju prinsipper – forankret i kognitiv og konstruktivistisk læringsteori.

Sju læringsprinsipper1. Aktivering av tidligere kunnskap og kompetanse.2. Utvikling av fleksible og funksjonelle kunnskapsbaser.3. Utvikling av metakognitiv kompetanse og selvregulert læring.4. Undervisning og læring med utgangspunkt i problemsituasjoner og

kognitive konflikter.5. Læring og undervisning knyttet til autentiske oppgaver og kontekster.6. Læring og undervisning med vekt på deltakelse, utfordring og støtte.7. Læring og undervisning med fokus på artikulasjon, rikholdighet og

elaborering. (Pettersen, 2005)

Motiverende læringsmiljø• Pintrich & Schunk (1996) – De fem C’ene

• Curiosity – vekke nysgjerrighet• Challenge – utfordre tidligere erfaring og kunnskap• Choice – valgfrihet og mulighet for å forfølge egne

interesser• Control – gi mulighet for selvstyring og selvregulering• Collaboration – samarbeide med medstudenter

Den didaktiske relasjonsmodellen

• Mål:• klargjøre sammenhenger mellom sentrale faktorer som virker inn på en

læringssituasjon• Til grunn for denne modellen ligger utvikling av den profesjonelle

lærers evne til å kunne se, forstå og reflektere over sammenhenger.• Den didaktiske relasjonsmodellen:

• utviklet av Heimann og Schulz (tysk: rundt ca 1960),• og videreført i Norge av Bjørndal og Lieberg (1978)

• En del av det norske, didaktiske fellesgodset

Elementer i modellen• Læreforutsetninger

• Hva kan studentene fra før? Hva er nytt for dem?• Rammefaktorer

• Tid, fysiske forhold, læringsressurser/læremidler, og: læreren selv• Mål

• Hva slags kompetanse skal studentene tilegne seg?• Innhold

• Hva skal undervisningen dreie seg om?• Læreprosess

• Arbeidsmåter – hvordan skal vi arbeide?• Vurdering

• Hva skal vurderes – og hvordan?

Den didaktiske relasjonsmodellen

Bjørndal og Lieberg, 1978

Constructive alignment (Biggs 2003)

Mål

Eksamen

Studentens dypere læring

Læringsaktivitet

Arbeidsmåter/-metoder – noen eksempler

• Forelesning• Gruppearbeid

• Diskusjonsgruppe, lesegruppe, skrivegruppe, prosjektgruppe, responsgruppe.• Seminarer og kollokvier (studentstyrt)

• Bearbeiding av lærestoff• Prosjektarbeid

• Problembasert læring• Case• Storyline• Individuelt arbeid• IGP – Individuelt – Gruppe - Plenum

Forelesning - hovedutfordring

(Dahl og Troelsen, 2013, s. 182)

Den gode forelesningen

• Ideell for å skape oversikt:• Trekke opp linjer og sette ting i perspektiv på kort tid.• Redusere komplekse problemstillinger til forståelige enheter.• Gi motivasjon og inspirasjon for videre læringsarbeid.• Samle trådene og bygge bro til neste tema/prosess.

• Involverende• Samtale MED studentene.• Motivere studenter til videre arbeid.(Dahl og Troelsen, 2013; Skovdin, 2006)

Hvordan gjøre forelesningen studentaktiv?

• Tenke gjennom bruk av medier• Tavle, Power Point, Smartboard, prosjektor

• Aktiviteter under forelesningen• Summegrupper• Spørsmål• Caseoppgaver• Clickers (Classroom Response Systems),Padlet, Kahoot, mobiltelefoner,

Materiale til studentene

• Kompendier, handouts etc.

Flipped Classroom – Omvendt undervisning

• NB! Ikke noe nytt.• «School work at home, and home work at school».• Studentene kommer forberedt til undervisningen. Forberedelsen kan være:

• Se nettforelesning.• Lese aktuelt fagstoff.• Se en film/TV-program.• Etc.

• Tiden på universitetet bruker til bearbeiding av fagstoffet – gjennom diskusjon, oppgaver, presentasjoner etc.

• https://www.youtube.com/watch?v=qHI91h3-kpE

Spørsmål til diskusjon

• Hva er status for ditt utdanningsprogram ift bruk av varierte arbeidsformer?

• I hvor stor grad er dette spørsmål som diskuteres på programmøter?

• Hva kan gjøres for å utvikle undervisningen på programmet og skape fellesskap rundt disse prosessene?

Vurdering

• Handler om vår vurdering av studentenes:• læringsprosesser, • framgang • og læringsutbytte.

• Formativ vurdering – for å bidra til videre læring.• Summativ vurdering – oppsummerende/avsluttende

vurdering.

Vurderingens formål

1. Vurdering AV læring for å evaluere utdanningssystemet (indikator).

2. Vurdering AV læring for å sertifisere ved endt læringsløp.3. Vurdering AV og FOR læring for å forme framtidig

undervisning og læring.4. Vurdering SOM læring: når vurdering blir målet/aktiviteten.

Vurdering FOR læring – for å forme framtidig undervisning og læring• Formativ vurdering.• Black & Wiliam (1998): ”Inside the Black Box”:

• Elever som kun fikk karakterer som vurdering – lite framgang, spesielt hos svake elever.

• Elever som fikk informasjon om ståsted og hva de burde gjøre for å rette på evt. feil/vansker – stor framgang, også hos svake elever.

• Deres review påvirket forskning på vurdering – og utvikling av vurderingspraksis.

• Stor satsing i Norge i kjølvannet av Black & Wiliam: http://www.udir.no/Vurdering-for-laring

Vurdering FOR læring – veiledende prinsipper

• Planlegg for læring – ikke aktivitet.• Bruk mål som studentene forstår.• Bruk kriterier og eksempler som viser vei.• Bruk spørsmål som fremmer refleksjon.• Gi konstruktive tilbakemeldinger.• Gi studentene mulighet til å få eierskap over egen læring.• Aktiver studentene som læringsressurser for hverandre.• Finn ”bevis” på læring.• Bruk ”bevisene” til å tilpasse undervisningen underveis.

Slemmen, 2010 - tilpasset

Vurderingens makt• Vurdering:

• Kan virke motiverende – og – demotiverende, avhengig av hvordan den gjennomføres.

• God vurdering bør inkludere følgende tre spørsmål (Hattie & Timperley2007):

1. Hvor går jeg? Hva er målet? (feed up)2. Hva er situasjonen min nå? (feed back)3. Hva er neste steg? (feed forward)

• Gode tilbake- og framovermeldinger bør:• Skje så fort som mulig.• Inneholde positiv og deretter korrigerende informasjon.• Inneholde råd og en plan for videre arbeid.• Være av god kvalitet heller enn kvantitet.• Være spontane og muntlige heller enn skriftlige.

Eksamen – et eksempel

• Grunnskolelærerutdanning – andre år• Sentralt område: tilpasset opplæring – teoretisk og praktisk.• Eksamensoppgave gruppe:

• Studentene lager en digital bildefortelling eller video,• Og skriver en refleksjonstekst der video/bildematerialet drøftes i forhold til

sentral teori på området.

• https://drive.google.com/open?id=0B31xhFA5nkavcnJmQWlqWEREMmM

Spørsmål til diskusjon

• Hva er status for ditt utdanningsprogram ift bruk av varierte vurderings- og eksamensformer?

• Hvordan jobber dere med program- og emneplaner for å sikre sammenheng mellom mål, undervisning og vurdering? (prinsippet om Constructive Alignment)

Referanser• Black, P. og Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box. Raising Standards through Classroom

Assessment. London: Department of Education and Professional Studies, King’s College• Bransford, J. B., Brown, A. L. og Cocking, R. P. (2000). How People Learn. Brain, Mind, Experience

and School. Washington, DC: National Academy Press• Dahl, B. og Troelsen, R. (2013). Forelæsning. I L. Rienecker, P. Stray Jørgensen, J. Dolin og G. Holten

Ingerslev (red.), Univærsitetspædagogik. Frederiksberg: Samfundslitteratur.• Hattie, J. og Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. I Review of Educational Research, 77(1),

s. 81-112. • Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring i høgere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert

didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.• Skovdin, A. (2006). Mellom kateter og kaos. Forelesning i forskjellige varianter. I H. Strømsø, K.

Hofgaard Lycke og P. Lauvås (red), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

• Slemmen, T. (2010). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk