muskelmuskel skjelett · 2018. 6. 27. · og manuell terapi, slik fakultetet har forutsatt.» Manuellterapimasteren fortsetter – Ut fra dette forutsetter vi at studietil-budet blir

Nummer 4/2008 23. årgang Utgiver: Manuellterapeutenes Servicekontor

muskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelmuskelskjelett

➥ Råd om snømåking Side 32

➥ Fullt hus på NTNUSide 7

➥ Manuellterapeuterpå RedcordkursSide 29

Fysisk – eller bare psykisk?

Regjeringen vil redusere refusjonstakstene, side 10

Tverrfaglig seminar i Tromsø 6.-8. mars om håndtering av langvarige smerter

Side 16 og 17

Explain PainPostkurs med David Butler Side 8 og 9

Storz Masterpuls MP 50 R-SW

Sjokkpris

Fysiopartner AS * Grenseveien 80 * N-0663 Oslo * NorgeTlf: 23 05 11 60 * Fax: 23 05 11 70 * [email protected] * www.sjokkbolge.no

Radierende sjokkbølge/�� trykkbølge

Energi/Trykk: 1 - 3 bar��Frekvens: 1 - 11 Hz��D-ACTOR Teknologi��Innebygd kompressor��Vekt 9 kg.��

Ikke alt er negativt med FINANSKRISEN!Fysiopartner har sikret seg et parti med Storz Masterpuls MP 50 R-SW til en veldig god pris. Tilbudet gjelder ”første-mann til mølla” og så langt lageret rekker!

Før kr. 119 000,-*

Nå kr. 69 000,-*

* Alle priser er eks. frakt og mva. Noe leveringstid må beregnes.

på Sjokkbølgeapparat!

(Nedbetalt etter 36 pasienter!)

KURS, MØTER OG KONFERANSER

muskel&skjelett nr. 4, nov 2008 3

2009 Januar23.-25. Trondheim. Kurs i avanserte manipulasjonsteknikker, trinn 1. Kursledere: Jostein Ellingsen og Øyvind Segtnan. Arr.: Norsk ManuellterapeutforeningInfo: www.manuellterapeutene.org/kurs 24.-25. Oslo. Kurs i undersøkelsesmetodikk av spedbarn. Kursholdere: Ute Imhof og Anke Helgar. Arr.: NMF v/Interessegruppen for barnemanuellterapi. Info: www.manuellterapeutene.org/kurs

Februar 6.-7. Oslo. Seminar. Arr.: FFMT. Info: www.fysio.no

Mars5. Tromsø, Radisson SAS Hotell. Kollegabasert veiledningskurs. Tema: Hvordan drive en primærkontaktpraksis? Info og påmelding på www.manuellterapi.no > Seminar 2009

5. Tromsø, Radisson SAS Hotell. Generalforsamling i Manuellterapeutenes Servicekontor

6.-8. Tromsø, Radisson SAS Hotell. Tverrfaglig seminar for manuellterapeuter, leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og annet helsepersonell. Se info og påmelding på www.manuellterapi.no > Seminar 2009

Utdeling av Muskel&Skjele� -prisen 2009. Bidrag til prisen sendes [email protected] innen 15. januar 2009. Arr.: Manuellterapeutenes Servicekontor

8.-9. Tromsø. Postkurs for manuellterapeuter med David Butler. Se www.manuellterapi.no > Seminar 2009

April 3.-4. april, Oslo. Basiskurs i KISS-KIDD med dr. Robby Sacher. Arr.: Norsk Manuellterapeutforening. Info: www.manuellterapeutene.org/kurs

Mai1.-3. Kurs i avanserte manipulasjonsteknikker, trinn 2. Kursledere: Jostein Ellingsen og Øyvind Segtnan. Arr.: NMF. Info: www.manuellterapeutene.org/kurs

Juni24.-27. Oslo. 14th Annual Congress of the European College of Sport Science. Info: www.ecss-congress.eu/OSLO2009

Agenda Oversikten over arrangementer er ikke fullstendig. Tips oss om aktuelle kurs, kongresser og seminarer, slik at oversikten blir mest mulig komplett. Kontakt redaksjonen, [email protected]. Tlf.: 913 00 403.

Servicekontorets tverrfag-lige seminar med bl.a. David Butler (t.h.) går av stabelen i Tromsø

Kurs for barnemanuelltera-peuter i januar og mars

Manipulasjonskurs avholdes i januar og mai

‘Klinisk erfaring har vist at Redcord Stimula er en enda mer effektiv og viktig del av Neurac behandling enn vi antok på forhånd. Vi får behandlingsresultater vi aldri har vært i nærheten av tidligere. I mange tilfeller oppleves raskere resultat enn man skulle tro var mulig. Spesielt gjelder dette spontaneffekt på funksjon, samt i smerte-behandling.’

Gitle KirkesolaManuellterapeut, Redcord Clinic Lysaker

Oppsiktsvekkende gode resultaterRedcord Stimula muliggjør kontrollert vibrasjon (frekvens, tilført energinivå / vibrasjons-mønster og tid) som kan tilføres lokalt i lukket kinetisk kjede. Dette skjer via spesielle teknikker og stillinger der man benytter Redcord workstation som helt nødvendig verktøy.Redcord Stimula er et resultat av flere års utvikling, systematisk klinisk testing, innsamling av erfaringer og re-testing.

Redcord AS, PO Box 55, 4920 Staubø, Tlf: 37 05 97 70, [email protected], www.redcord.no/stimula

Benytt anledningen!Tilby denne behandlingen til dine pasienter og kunder.Les mer om Redcord Stimula på www.redcord.no/stimula

* Behandlingsresultatene bygger på kliniske erfaringer og data. Vitenskaplig dokumentasjon av effekt og virkningsmekanismer foreligger ikke. Forskningsprosjekter er i gang for å fremskaffe slik dokumentasjon.

Redcord ® Stimula

Pris kr 29.000,- Alternativ: leasing fra kr 685,- pr mnd

Prisene er eks. mva.

InnholdKurs og møter

Redaktørens spalteInnholdsoversikt

Manuellterapiutdanningenfortsetter

Fullt hus på kurs i henvisning til spesialist

Explain Pain, postkursmed David Butler

Statsbudsjettet 2009Finansieringsordning og autorisasjon

Muskel- og skjelettfraværet går ned

Korsryggsmerter og abdominal aorta aneurisme

Klassifisering av pasienter med LBP-relaterte smerter i beina

Rehabilitering av korsbåndskade

Fysisk - eller bare psykisk? Seminar om håndtering av langvarige smerter.

Carpal Tunnel Syndrome and the use of computermouse and keyboard.

Karpaltunnelsyndrom og kirurgi

Redcord Konferansen 2008

Kurs i Redcord for manuellterapeuter

Manuellterapiråd om snømåking

35678

1011

muskel skjelett

Utgiver Manuellterapeutenes ServicekontorBoks 797 8510 Narvik

Ansvarlig redaktørEspen MathisenNabbetorpveien 1381636 Gml Fredrikstadtidsskri� @manuellterapi.no tlf.: 913 00 403

RedaksjonskomiteGeir [email protected].: 66 85 31 20 (a)

Gro Camilla [email protected].: 907 45 055

Bjørn Runar [email protected].: 922 59 017

AnnonserÅsmund Andersen, tlf.: 416 35 824 [email protected]

AbonnementTidsskri� et sendes ut fi reganger i året til medlemmer av Manuellterapeutenes Service-kontor. Medlemmer av Unge Fysioterapeuters Fellesskap får bladet gratis tilsendt i 2008. Andre kan tegne årsabonnement for 175 kroner.

TrykkMøklegaards Trykkeri ISSN 1503 6588

Opplag1.200 eksemplarer

Neste nummer Ca. 15.2.2009. Manusfrist: 24.1.2009

Interne� Les fl ere saker om muskel og skjele� på www.manuellterapi.no

MuskelSkjelett

Ny yrkesrolle på vei inn

Det var fullt hus da det ble arran-gert kurs i henvisning til spesia-list på NTNU i oktober. Høstens NAV-kurs om Inkluderende ar-beidsliv (IA) er også fulltegnede. Tema på manuellterapeutenes veiledningseminar i mars er drift av primærkontaktpraksis. Dette betyr at det er interesse for å sette seg inn i og utnytte den nye yr-kesrollen. Det er svært geldelig.

Da Stortinget vedtok pasient-rettighetsreformen, var det med en forventning om at muskel- og skjelettpasienter skulle gå di-rekte til manuellterapeut – uten å gå veien innom fastlege. Det har imidlertid tatt tid å få publikum til å oppfatte manuellterapeute-nes nye yrkesrolle. Grunnene til dette er flere. Helsebyråkratiet har ikke vært særlig interessert i å informere om reformen. Begreps-forvirring omkring yrkestittelen gjør det vanskelig å vite hvem som faktisk er manuellterapeut. Det har også vært en ufordring at en del manuellterapeuter har hatt nok å gjøre med pasienter som ikke kommer direkte. Dette har gjort at de ikke har hatt tid til – eller interesse for – å etablere en primærkontaktpraksis.

Den interessen vi nå ser for å implementere den nye yrkesrol-len er derfor bra. Så får vi håpe at myndighetene i sin tur gjør sitt for å gjøre reformen og yrkes-gruppen kjent slik at potensialet i pasientrettighetsreformen ut-nyttes bedre.

12

1514

1618

7

13262729

8

‘Klinisk erfaring har vist at Redcord Stimula er en enda mer effektiv og viktig del av Neurac behandling enn vi antok på forhånd. Vi får behandlingsresultater vi aldri har vært i nærheten av tidligere. I mange tilfeller oppleves raskere resultat enn man skulle tro var mulig. Spesielt gjelder dette spontaneffekt på funksjon, samt i smerte-behandling.’

Gitle KirkesolaManuellterapeut, Redcord Clinic Lysaker

Oppsiktsvekkende gode resultaterRedcord Stimula muliggjør kontrollert vibrasjon (frekvens, tilført energinivå / vibrasjons-mønster og tid) som kan tilføres lokalt i lukket kinetisk kjede. Dette skjer via spesielle teknikker og stillinger der man benytter Redcord workstation som helt nødvendig verktøy.Redcord Stimula er et resultat av flere års utvikling, systematisk klinisk testing, innsamling av erfaringer og re-testing.

Redcord AS, PO Box 55, 4920 Staubø, Tlf: 37 05 97 70, [email protected], www.redcord.no/stimula

Benytt anledningen!Tilby denne behandlingen til dine pasienter og kunder.Les mer om Redcord Stimula på www.redcord.no/stimula

* Behandlingsresultatene bygger på kliniske erfaringer og data. Vitenskaplig dokumentasjon av effekt og virkningsmekanismer foreligger ikke. Forskningsprosjekter er i gang for å fremskaffe slik dokumentasjon.

Redcord ® Stimula

Pris kr 29.000,- Alternativ: leasing fra kr 685,- pr mnd

Prisene er eks. mva.

30

8

29

6 muskel&skjelett nr.4, nov 2008

AKTUELT

6 muskel&skjelett nr.4, nov 2008

Rektor Sigmund Grønmo og universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken skriver i et brev til Det medisinsk-odontologiske fakultet at «Universi-tetsledelsen vil foreslå for universitetsstyret at budsjettet for Det medi-sinsk-odontologiske fa-kultet styrkes fra 2009 og regner med at det gir til-strekkelig handlingsrom for fakultetet til å finne en permanent løsning på finansiering av studie-programmene i ernæring og manuell terapi, slik fakultetet har forutsatt.»

Manuellterapimasteren fortsetter– Ut fra dette forutsetter vi at studietil-budet blir videreført. Klinisk manuellte-rapi er et godt studium som fyller viktige samfunnsoppgaver, sier Nina Mevold, direktør ved Det medisinsk-odontolo-giske fakultet.

Ikke overraskende ble meldingen godt mottatt i miljøet da den kom i sep-tember.

– Dette er veldig gledelig og viser at universitetet er i stand til å håndtere denne type satsinger. Vi har ikke forbe-redt oss på en nedleggelse, fordi vi ville sloss for at kurset skulle prioriteres. Men vi har vært veldig spent, sier Rolv Terje Lie, instituttleder ved Institutt for sam-funnsmedisin.

Universitetsledelsen anbefalte videre drift av manuellterapistudiet i Bergen.

NedleggingstruetManuellterapistudiet var nedleggings-truet da fakultetet i vinter mente det ikke var midler til fortsatt drift. Det kom nok-så overraskende, da det bare var knappe fire år siden universitetsstyret opprettet mastergradsprogrammet som et perma-nent tiltak.

Manuellterapimiljøet mobiliserte imidlertid kraftig. Blant annet ble det tatt kontakt med sentrale politikere i de-partementene og i Stortinget som enga-sjerte seg i saken.

Da regjeringen i vår tilbakeførte mid-lene som ble kuttet i budsjettet for sekto-ren i 2007, det såkalte hvileskjærskuttet, signaliserte universitetsledelsen at stu-dier som tidligere var nedleggingstruet kunne vurderes på nytt.

Nytt kull i 2009Det betyr at et nytt kull med manuellte-rapistudenter kan ta fatt på studiene på nyåret. 24 søkere har fått brev om at de har fått studieplass. Det er også tatt ut fem deltidsstudenter. ■

Manuellterapiutdanningen i Bergen fortsetter

muskelmuskel Nummer 1/2005 20. årgangUtgiver: Faggruppen for manuellterapiskjelett

Nye utdanninger side 18-22Henvisningsprosjektet: Høyre varsler støtte side 4-5

Muskel&Skjelett skrev for tre og et halvt år

siden om opprettelsen av manuellterapistu-

diet som et permanent tiltak. Studiet var imid-

lertid ikke mer perma-nent enn at fakultutetet

foreslo nedlegging i vinter. Politikere og

universitetsledelse sik-ret studiet videre liv.

Oversikt over manuellterapeuter som behandler barn fins på www.manuellterapi.no

Synsstress kan være en av årsakene til muskelspenninger og smerte fra nakke og skuldre.

Det viser en svensk studie som ble presentert på årsmøtet til Nordisk Ergonomi i Reykjavik i august.

– Når øyemuskulaturen anstren-ges, for eksempel ved dataarbeid, oppstår synstress som fører til at vi får problemer med å fokusere på hva som står på skjermen, sier Hans Richter som står bak studien.

Hjernen kompenserer for dette gjennom å spenne ciliarmusklene.

– Bildet blir skarpt, men den delen av hjernen som har løst synsproble-met antar vi også samtidig bidrar til å spenne musklene i nakke og skuldre.

Synsstress kan føre til muskel- og skjelettsmerter

Skjermsparere for barnemanuellterapeuter

Skjermsparere på kontor-PC’en kan brukes til å fortelle hva du som be-handler kan tilby. Servicekontoret har laget skjermsparere som kan las-tes ned fra medlemssidene på manu-ellterapi.no. Nytt i høst er seks ulike skjermsparere som viser manuellte-rapeut som behandler spedbarn. Gå til manuellterapi.no > For medlemmer > Markedsføring > Skjermsparere for din kontor-PC. Her finner du bildene og forklaring på hvordan de skal in-stalleres.

AKTUELT


Fullt hus på kurs i henvisning til spesialist

Manuellterapeuter er svært interesserte i bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten. Det er konklusjonen etter NTNU og Norsk Manuellterapeutforenings kurs i henvisning til spesialist.

Lærevillige manuellterapeuter. Kursansvarlig for Norsk Manuellterapeutforening Kirsti Van-vik og fagansvarlig Johan Skomsvoll fra Institutt for nevromedisin, NTNU, i det fullstappede audi-toriet (bildet over). Geir Jacobsen fra NTNU foreleste om den formelle oppbyggingen av det norske helsevesenet (bildet til høyre). Begge foto: Espen Mathisen

60 manuellterapeuter og en kiropraktor fylte opp alle plassene da Norsk Manuellterapeutforening og NTNU i Trondheim inviterte til videreutdannings-kurs i henvisning til spesialist i uke 42.

– Manuellterapeuter bør ha dette kurset fordi det gir økt kunnskap om spesialisthelsetjenesten, og det går dermed rett inn i fagutviklingsprosessen som startet med henvisningsprosjektet. En av for-utsetningene for å få til god samhandling mellom førstelinjetjenesten og spesialishelsetjenesten er at vi i primærhelsetjenesten har kunnskap om hvor-dan spesialistnivået vurderer og behandler. Kurset «Henvisning til spesialist» gir slik kunnskap, sier Kirsti Vanvik. Hun har vært med på å utarbeide kurset for Norsk Manuellterapeutforening.

Vanvik forteller at tilbakemeldingene fra kurs-deltakerne var gode.

– Foreleserne var gode og traff nivået bra. Det var god steming under hele kurset. Kurset var rele-vant fordi vi fikk informasjon om hvilke pasienter spesialistene vil ha inn, hvilke pasienter som bør henvises raskt, og hvilke pasienter man kan vente med å henvise. I tillegg fikk vi innblikk i hvordan spesialistene innenfor de ulike områdene vurderer og behandler pasienter.

NTNU har uttrykt tilfredshet med kurset og er glade for den store oppslutningen.

– Både NTNU og NMF ønsker å samarbeide vi-dere, og det blir gjentakelse av kurset til neste år, lover Vanvik. ■

Samhandling

8 muskel&skjelett nr. 4, nov 2008

AKTUELT

Postkurs med David Butler i Tromsø

David Butler leder postkurs 8.-9. mars

David Butler har flere ganger tidligere holdt foredrag og kurs for manuellterapeuter og andre interesserte i Norge. På verdensbasis er interessen for hans kurs og foredrag veldig stor. Han er grunnleg-ger av Neuro Orthopa-edic Institute (se www.noigroup.com), som er dedikert til undervis-ning og forskningsfor-mål. David har skrevet en rekke fagbøker, blant annet «Mobilisation of the nervous system» og «The sensitive nervous system». Han har en sjelden god evne til å formidle vanskelig stoff på en engasjerende, hu-moristisk og ikke minst lærerik måte. Det er der-for svært gledelig at han nok en gang setter kursen nordover til Norge!

Explain Pain-kurset er basert på Butler og Lori-mer Mosleys briljante bok med samme tittel.

Kurset gir kunnskap om hva som skjer i kroppen under en smerte-opplevelse, inkludert gen-aktivitet og hjerneforandringer. Deltakerne vil bedre forstå smertemekanismer, hvordan hjernen og nervesys-temet for øvrig håndterer slike episoder. Det vil bli gitt en innføring i hvordan man kan forklare lang-varige smertemekanismer for pasient, og hvorledes pasienten bør forholde seg for å begrense sine pla-ger og smerter. Se for øvrig full kursbeskrivelse på engelsk (neste side).

I tilknytning til seminaret «Fysisk eller bare psykisk?» inviterer Manuellterapeutenes Servicekontor til kurs i Tromsø med David Butler! Temaet er Explain Pain.

Kurset arrangeres i tilknytning til Servicekonto-rets seminar i Tromsø og starter søndag 8. mars kl. 14.00-ca 20.00, og hele mandag 9. mars. Manuell-terapeuter, leger, fysioterapeuter, kiropraktorer og annet helsepersonell kan delta.

Pris pr. deltaker: Student kr 2900, medlem av Ma-nuellterapeutenes Servicekontor kr 3300, øvrige kr 3600. Prisen inkluderer lunch og studiemateriell.

Det er begrenset antall plasser på kurset, så først til mølla…. Elektronisk påmelding via www.manuellterapi.no > Seminar 2009. For ytterligere informasjon vennligst kontakt Sven Erik Fred-riksen: [email protected] eller Kjersti Strand, [email protected].

EXPLAIN PAINKurset arrangeres i tilknytning til seminaret Fysisk – eller bare psykisk? Priser og påmelding, se www.manuellterapi.no > Seminar 2009

Postkurs med David Butler i Tromsø 8.-9. mars 2009

Håndtering av smerter

AKTUELT


Kurset arrangeres i tilknytning til seminaret Fysisk – eller bare psykisk? Priser og påmelding, se www.manuellterapi.no > Seminar 2009


AKTUELT Statsbudsjettet

Regjeringen foreslår å redusere refusjonstaksene

Kommunene har de siste årene møtt den økte etter-spørselen etter fysio- og manuellterapi med å dele opp eksisterende hjemler, samtidig som behand-lerne arbeider full tid. På denne måten har kom-munene økt volumet på tjenestene, men samtidig redusert sin relative andel av kostnadene. Også en stadig utvidelse av den såkalte «diagnoselista», som gir pasienter rett til gratis behandling, har bidratt til å øke statens utgifter.

Utgiftene til fysioterapitjenester har økt gjen-nom flere år, og i 2007 betalte staten 1,4 milliarder kroner i trygderefusjoner. Regjeringen satte i 2007

ned en arbeidsgruppe som skul-le foreslå tiltak for å gi kommu-nene økt finansieringsansvar og større ansvar for styring av tje-nesten. KS og Norsk Fysioterape-

utforbund deltok i dette arbeidet. I oktober 2007 la arbeidsgruppen fram en rapport om saken. Regje-ringen viser til denne rapporten når den begrunner forslaget om å redusere refusjonstakstenes andel av behandlernes inntekter.

Forslaget om å redusere refusjonstakstene skal ifølge regjeringen gi «større samsvar mellom opp-gaveansvar og finansieringsansvar for den avta-lebaserte fysioterapitjenesten». De kommunale driftstilskuddene sin andel av fysio- og manuellte-rapeutenes samlede omsetning skal økes til minst 40 prosent. Samtidig skal refusjonstakstene justeres ned. Regjeringen tar samtidig sikte på å overføre midler fra refusjonstakstene til rammetilskuddet til kommunene. Det vil si at staten på kort sikt ikke vil spare noe. Besparelsene vil komme på lengre sikt som følge av at kommunene får ansvar og kontroll over utgiftene.

Mer driftstilskudd og mindre refusjonstakster. Dette er forslaget fra regjeringen i statsbudsjettet for 2009.

Arbeidsgruppens rapport av oktober 2007 sier uttrykkelig at de ikke har konsekvensutredet hva omleggingen vil få å si for behandlerne. For manu-ellterapeuter med små avtaler, og som har en stor andel av inntektene fra refusjonstakstene, vil for-slaget slå svært negativt ut.

Norsk Manuellterapeutforening går imot den foreslåtte omleggingen. I et brev til Helse- og om-sorgskomiteen sendt i forbindelse med høringene om statsbudsjettet, skriver foreningen blant annet at reduksjon av aktivitetsbasert inntekt til fordel for passive overføringer vil forringe tilbudet til pasien-tene. Det vil også over tid føre til at grunnlaget for, og dermed viljen til, å investere svekkes. Resultatet vil være en gradvis utvikling mot utidsmessige lo-kaler og utstyr. Foreningen viser også til at forslaget vil ramme behandlere med små avtaler, og at det er fare for at manuellterapitilbudet på denne måten vil bli bygget ned.

Norsk Fysioterapeutforbund, som satt i regjerin-gens arbeidsgruppe i 2007, sier i en pressemelding at de frykter konkurser blant fysioterapeuter. Fysio-terapeuter med små driftsavtaler lever allerede på en marginal næringsinntekt og vil dermed risikere å måtte avvikle sin tjeneste. ■

Forslaget kan få store konsekvenser for fy-sio- og manuellterapi-tjenesten generelt, og behandlere med små avtaler spesielt.

Statsbudsjettet varsler at Helse- og omsorgsdepartementet om «kort tid vil ta stilling til særskilt autorisasjon av manuellterapeuter.»

– Dette er gledelig, sier Peter Chr. Lehne i Norsk Manuellterapeutforening. Han er optimist når det gjelder sakens utfall. – Saken har vært utredet i flere år. Vi håper at den nå ender opp med det eneste som er fornuftig for pasi-

entene, nemlig særskilt autorisasjon for manuellterapeuter. De store pasientorganisasjonene støttet i forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets høring i fjor sær-

skilt autorisasjon av manuellterapeuter. ■

Varsler sak om særskilt autorisasjon av manuellterapeuter

For manuellterapeuter med små avtaler, vil forslaget slå svært negativt ut.

Arbeidsgruppens rapport av oktober 2007 sier

AKTUELT


NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) sin sykmel-dingsstatistikk for annet kvartal 2008 viser at det totale sykefraværet var på 6,8 prosent. Det er en øk-ning på 4,6 prosent sammenlignet med annet kvar-tal i fjor.

Luftveier og psykiske lidelser Andelen sykefraværstilfeller med sykdommer i luftveiene som diagnose, gikk opp fra 13,2 prosent i annet kvartal 2007 til 14, 8 prosent i annet kvartal 2008. Videre øker sykefraværsdagsverkene for de med lettere psykiske lidelser med 570.000 dagsverk, noe som tilsvarer en økning på 7,8 prosent fra annet kvartal 2007 til annet kvartal 2008.

Muskel- og skjelettnedgangSamtidig er det en nedgang i muskel- og skjelettli-delser, både i tilfeller og sykefraværsdagsverk. Sy-kefraværsdagsverk for rygglidelser har for eksem-pel gått ned med 4,5 prosent. Sykdommer i mus-kel- og skjelett er imidlertid fortsatt den vanligste årsaken til at folk blir sykmeldt. Mer enn en av tre sykmeldte har denne diagnosen.

Direkte til manuellterapeutManuellterapeuter har siden 1.1.2006 kunnet be-handle pasienter med muskel- og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettfraværet går ned

Det totale sykefraværet økte med nær fem prosent annet kvartal i år. Sykefraværet som skyldes muskel- og skjelettlidelser gikk imidlertid ned i samme periode.

uten legehenvisning. Pasientene får likevel vanlig trygderefusjon. Manuellterapeuter kan også syk-melde, henvise til spesialisthelsetjeneste og fysio-terapi.

Også da det ble gjennomført forsøk med å la ma-nuellterapeuter sykmelde (Henvisningsprosjektet, 2001-2003) viste SINTEFs evaluering gunstig effekt på sykefraværet. ■

IA-kurs fulltegnetNAV-kursene for manuellterapeuter og kiroprak-torer om Inkluderende Arbeidsliv i Trondheim og Oslo i november er fulltegnet. Det er aktuelt med nye kurs på nyåret.

150 manuellterapeuter og kiropraktorer meld-te seg på de tre kursene som går av stabelen i Trondheim og Oslo i høst.

Den store interessen gjør det aktuelt å arran-gere flere samlinger på nyåret, for eksempel på Vestlandet, melder NAV.

Det er NAV som er arrangerer kursene i samar-beid med Norsk Manuellterapeutforening, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Kiropraktorfore-ning. ■

Sykefravær

Sykefravær på grunn av muskel- og skjelettlidelser

gikk ned i an-net kvartal i år.

Varsler sak om særskilt autorisasjon av manuellterapeuter


FAG

Korsyggsmerter er en av de vanligste årsakene til at pasienter oppsøker manuellterapeut. De fleste korsryggsmertene er såkalte uspesifikke smerter (80-90 prosent), 5-10 prosent skyldes nerverotaffek-sjon, mens 1-5 prosent skyldes annen alvorlig un-

Differensialdiagnose

Korsryggsmerter og abdominal aorta aneurismeI septemberutgaven av Journal of Orthopaedic and Sports PhysicalTherapy, JOSPT, gjennomgås en case der en pasient undersøkes for smerter i korsryggen. Undersøkelsen fører fram til diagnosen abdominal aorta aneurisme og at pasienten henvises til operasjon.

derliggende patologi (jf. nasjonale retningslinjer for korsryggsmerter). Manuellterapeuter i Norge har et selvstendig ansvar for å diagnostisere og henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig.

JOSPT-artikkelen handler om et til-felle av alvorlig underliggende pato-logi. Pasienten er en 38-årig mann med langvarige smerter i ryggen. Pasienten forteller om kraftige smerter som har oppstått snikende. De oppleves som «dype» og «borrende», og er konstante uavhengige av bevegelse, stilling og tidspunkt på dagen. I tillegg rappor-terte han om nattsmerter og smerter i hvilende stilling.

De primære varseltegnene på alvor-lig underliggende patologi i casen var at det a) ikke var noen merknader til den fysiske undersøkelsen av lumba-len, bekkenet og hofteregionen og b) en sterk, ikke-øm palpabel puls over venstre laterale lumbalregion når pasi-enten lå på magen og på midtlinje og abdominas venstre side når han lå på ryggen.

Mistanke om abdominal aorta ane-ruisme førte til øyeblikkelig viderehen-visning. Ultralyd og CT-undersøkelse viste en aneurisme på 10 cm i diameter. Pasienten ble umiddelbart lagt inn og operert.

Abdominal aorta aneurisme (AAA) er mest vanlig hos eldre. Identifikasjon av pasienter med mulig AAA er viktig med tanke på at dette er en tilstand med høy dødelighet. Selv om preva-lensen korsryggsmerter forårsaket av AAA ikke er dokumentert spesielt, beskriver case-rapporter AAA-rela-terte ryggsmerter uten radikulære eller myelopatiske funn. (Edwards JZ et al.: Chronick back pain caused by an ab-

CT-bildene av den aktuelle anu-erismen (faksimile fra JOSPT).

Differensialdiagnose korsrygg

FORSKNING

muskel&skjelett nr 4, nov 2008 13

Mechelli F et al.: Differential Diagnosis of a Patient Re-ferred to Physical Therapy With Low Back Pain: Abdo-minal Aortic Aneurysm (JOSPT, vol 38, nr. 9 sept 2008, side 551-7)

dominal aortic aneurysm: case report and review of the literature. Orthpedics. 2003;26:191-2). ■

Les hele JOSPT-artikkelen på Servicekontorets medlems-sider (manuellterapi.no > for medlemmer > faglitteratur)

Det sier professor Arne Tjølsen og stipendiat Frøy-dis Haugan ved Institutt for biomedisin, Universite-tet i Bergen, til forskning.no

I Haugans doktorgradsavhandling tar hun for seg de biokjemiske mekanismene rundt morfinbruk og smertefølsomhet. Avhandlingen er basert på forsøk på rotter. Gjennom en medikamentpumpe ble rotter behandlet med morfin i jevn tilførsel i en syvdager-speriode. Så ble rottene utsatt for svak smertestimu-lering under narkose, samtidig som følsomheten i smertesystemene i ryggmargen ble undersøkt.

Hovedfunnet er at langvarig morfinbehandling gjør at rottene mye lettere utvikler overfølsomhet for smerte når de blir utsatt for smertestimulering.

– En uke er kort tid for mennesker, men det til-svarer mye lengre tid hos rottene. Det vi så var at rottene som var blitt utsatt for morfinbehandling i en uke, reagerte mye kraftigere på smertestimule-ringen, og ble mer smertefølsomme enn de rottene som ikke ble behandlet, sier Arne Tjølsen.

Han har vært veileder for Haugan under doktor-gradsarbeidet.

– I mange tilfeller er det bra å bruke morfin. Det har faktisk vært brukt for lite sterke smertestillende midler i mange sammenhenger. Hvis morfin brukes over kort tid for å lindre akutte smerter, er det få problemer forbundet med det.

– Hvis behandlingen derimot strekker seg over flere måneder, er det grunn til å stoppe opp og ten-ke seg om, advarer Haugan og Tjølsen.

– Morfinbruken forandrer nervesystemet på en måte som har mange fellestrekk med mekanismer en ser ved utvikling av kroniske smerter. Nervesys-temet har en plastisk evne og en «hukommelse» for tidligere stimuli, slik at det reagerer sterkere ved nye stimuli, forklarer Haugan. ■

Morfin kan gi mer smerterLangvarig bruk av morfin kan skape mer smerter hos pasienten.

Ultralydbilde som viser den 10 centimeter store abdomi- nale aorta aneurismen.

Registrer deg på klinikklisten på manuellterapi.no! Medlemmer av Servicekontoret kan fritt registrere seg på landsoversikten over manuelltera-peuter. Oversikten annonseres i riksdekkende media, Gule Sider, Sesam osv. Gi melding til [email protected] om oppføringer.

Smerte

Differensialdiagnose

Korsryggsmerter og abdominal aorta aneurismeI septemberutgaven av Journal of Orthopaedic and Sports PhysicalTherapy, JOSPT, gjennomgås en case der en pasient undersøkes for smerter i korsryggen. Undersøkelsen fører fram til diagnosen abdominal aorta aneurisme og at pasienten henvises til operasjon.

FORSKNING

14 muskel&skjelett nr 4, nov 2008

Schäfer GM, Hall TM, Lüdtke K, Müller G, Briffa NK: Classification of low back related leg pain: differences in treatment response between diagnostic groups. Abstract O 077 på IFOMT-konferansen 2008.

G. M. Schäfer fra Curtin universitetet i Perth og medarbeidere har undersøkt om ulike grupper av pasienter med korsryggrelaterte smerter i beina responderer ulikt på manuellterapiintervensjon. Studien ble presentert på IFOMTs konferanse i Rot-terdam i sommer.

Korsryggsmerter (LBP) ledsages av smerter i bei-na i cirka 25-57 prosent av tilfellene. Disse tilfellene står for en uforholdsmessig stor andel av kostnade-ne forbundet med medisinsk behandling, sykepen-ger og uførepensjoneringer. Det er nå anerkjent at klassifisering av pasienter med LBP i diagnostiske subgrupper er avgjørende for nøyaktig prognose og optimalt utfall av behandling. Schäfer og med-arbeidere har foreslått et firedelt subgrupperings-system basert på fremherskende patomekanismer, når det gjelder klassifisering av LBP-relaterte smer-ter i beina:

– Central Sensitization– Denervation– Peripheral Nerve Sensitization– Referert muskel-/skjelettsmerte fra

ikke-nevrale strukturer som for ek-sempel skive eller fasettledd.

77 pasienter (46 kvinner og 31 menn) mellom 18 og 75 (gjennomsnitt 47.8) deltok i undersøkelsen. Inkluderingskriterier var unilaterale LBP-relaterte smerter i beina i mer enn seks uker.

Etter klassifisering ble alle behandlet sju ganger med passive nervemobiliseringsteknikker rettet mot nervestrukturer og omkringliggende vev på affektert nivå for å bedre eller gjenskape normal fysiologi. Hypotesen var at denne behandlingstek-nikken skulle være mest effektiv for pasientene i Peripheral Nerve Sensitzation-gruppen. Positiv re-spons på behandlingen ble definert ved minimum klinisk bedring på følgende områder:

❏ 2,5 poengs smertereduksjon på Numerical Ra-ting Scale,

❏ 30 prosent reduksjon på Roland Morris Disa-bility Questionnaire og

❏ «stor forbedring» på Global Perceived Scale.

Resultatene viste at andelen av pasienter som responderte positivt på behandlingen var større i Peripheral Nerve Sensitization Group (55,6 prosent) enn i de andre tre gruppene (Central Sensitization 10%, Denervation 14,3% og Musculoskeletal 10%).

Konklusjonen er at pasienter som kan klassifise-res som Peripheral Nerve Sensitization responderer best på mobiliseringsteknikkene. Dette antyder at det patomekaniske-baserte klassifikasjonssystemet har et potensial til å bli et nyttig verktøy for å iden-tifisere subgrupper av pasienter med LBP-relaterte smerter i beina og at nervemobilisering kan gi et gunstig behandlingsutfall for denne gruppen. ■

Schäfer GM, Hall TM, Lüdtke K, Müller G, Briffa NK: Inter-rater reliability of a new classification system for patients with low back related leg pain. Abstract O 051 på IFOMT-konferansen 2008.

I en annen presentasjon på IFOMT-konferan-sen gjennomgikk Shcäfer og medarbeidere inter-rater reliabiliteten i klassifikasjonssys-temet. To manuellterapeuter blindet for hver-andre undersøkte 40 pasienter. Studien fant at det var god generell enighet mellom be-handlerne når det gjaldt klassifiseringen. Re-sultatene ga en foreløpig dokumentasjon på valditeten av dette klassifiseringssystemet.

NB Alle abstractene fra IFOMT-konferansen kan lastes ned fra Servicekontorets medlemssider: www.manuellterapi.no > For medlemmer > Faglitteratur > Abstracts fra IFOMT-konferansen 2008.

Klassifisering av pasienter med LBP- relaterte smerter i beinaNytt, lovende system for subgruppering presentert på IFOMT-konferansen.

Subgruppering

FAG


Det viser en studie som fysioterapeutene Håvard Moksnes og May Arna Risberg fra Norwegian re-search center for Active Rehabilitation, NAR, har gjort sammen med Lynn Snyder-Macler fra Dela-ware-universitetet i USA.

Tidlig screening av fremre korsbåndskader bru-kes for å klassifisere pasienter som henholdsvis «copers» og «non-copers». Det er utviklet egne tes-ter som brukes i klassifiseringen. Potensielle copers får vanligvis råd om konservativ behandling, mens non-copers får råd om rekonstruksjon av korsbån-det ved hjelp av kirurgi.

I studien fulgte forskerne 125 korsbåndskadede. 37 prosent (n=46) ble ved screeningen klassifisert som potensielle copers. Av de 102 som ble undersøkt på oppfølgningstidspunktet et år etterpå, hadde 51 prosent (n=52) mottatt ikke-kirurgisk behandling, det vil si at de hadde fulgt et tre måneders opptre-ningsprogram. 65 prosent (n=34) av de som ikke ble operert, ble etter en ny undersøkelse klassifisert som copers ved ettårs-oppfølgningen. 70 prosent av de som opprinnelig var klassifisert som non-copers,

Aktiv rehabilitering ved korsbånd-skadeDe fleste pasienter med fremre korsbåndskader som gjennom screeningundersøkelser klassifiseres som «noncopers», kan bli helt bra ved hjelp av konservativ behandling.

ble klassifisert som «true copers» etter et år. Positiv prediktiv verdi for korrekt klassifisering som true copers ved første gangs screeningundersøkelse var 60 prosent, mens negativ prediktiv verdi var 30 pro-sent. Pasienter som fikk ikke-kirurgisk behandling hadde utmerket kneefunksjon og var aktive ved ett-års-oppfølgningen.

Forfatterne konkluderer med at majoriteten av pasienter som ble klassifisert som potensielle non-copers, etter et år kunne klassifiseres som copers etter gjennomført treningsopplegg. Den prognos-tiske verdien av screeningstestene for korrekt klas-sifisering var dårlig. ■

Moksnes H, Snyder-Mackler L, Risberg MA: Indivi-duals with an anterior cruciate ligament-deficient knee classified as noncopers may be candidates for nonsurgical rehabilitation. JOSPT vol 38 nr. 10/2008.

Servicekontorets medlemmer, se manuellterapi.no > For medlemmer > Fagbiblioteket > Artikler om kne.

Rehabilitering av korsbånd

Servicekontorets fagbibliotek

AKTUELT

muskel&skjelett nr. 3, sept 2008 7

sient gir flere positive tilbakemeldinger enn den kravstore idrettsmannen, mener Dahl.

Forvaltning av humankapitalKlubbene i fotballens eliteserie satser i stadig ster-kere grad på medisinske støtteapparat.

– Hvorfor? – Den viktigste kapitalen til klubbene er human-

kapitalen. Til sammen hever spillerne i en middels norsk toppklubb lønninger på til sammen 25-30 millioner kroner. Da er det god forvaltning å bruke noen kroner på å holde dem friske og raske. Det er kostbart å ha en spiller skadet.

Selv om FFK har både manuellterapeut, leger og fysioterapeut i stallen bruker ikke klubben mye penger på det medisinske apparatet sammenlignet med klubber som Rosenborg og Brann.

– Men også de store norske klubbene blir små-gutter mot de store i utlandet. Manchester United bruker svært store ressurser på sitt medisinske team, sier Bjørn Runar Dahl.

AristokratMed ni seriemesterskap og 11 cupmesterskap er la-get fra plankebyen aristokraten i fotball-Norge. Et-ter en del år med beskjedne plasseringer vant FFK cupen i 2006. I år kjemper laget om medaljer i elite-serien. Dersom det medisinsk støtteapparatet kla-rer å holde spillerne skadefrie, og dersom spillerne klarer å putte de lange flate ballæne i nettet, kan det ende med nye trofeer i 2008. �

Andre manuellterpeuter i eliteserien��Leif Arne Lystad er manuellterapeut i Molde Fotballklubb. ��I Bergen er manuellterapeut Jan E. Endresen i støtteapparatet til fjorårets seriemestre, Brann.

��

��

��

Fra FFK til proffliv: Tarik Elyounoussi undersøkes før overgangen til nederlandsk fot-ball. (Foto: Espen Mathisen)

Idrettsmanuellterapi

I Bergen er manuellterapeut

seriemestre, Brann.

Fag- og forskningsartikler som omtales i Muskel&Skjelett fins også som regel på Servi-cekontorets medlemssider på www.manuell-terapi.no. Servicekontoret er også behjelpelig med å skaffe fram artikler fra tidsskrifter som er registrert i Nasjonalt Kunnskapssenters Helsebibliotek.

For å logge inn på medlemssidene, bruk medlemsnummeret i Servicekontoret som brukernavn og initialene (to små bokstaver) som passord. Ved problemer med innlogging, kontakt [email protected]. ■

Fysisk - eller bare psykisk? Håndtering av langvarige smerterTromsø 6.-8 mars 2009. Arr.: Manuellterapeutenes Servicekontor

Fredag 6 mars 09.00-10.00 Registrering og kaffe10.00-10.15 Åpning10.15-11.15 Dr. med. Audun Stubhaug Smertefysiologi, hvordan utvikles langvarige smerter.11.15-11.55 Kaffe. Besøk hos utstillerer11.55-12.35 Dr. med. Egil Fors/

manuellterapeut Lars FuranKan man forebygge kroniske smerter i en manuellterapipraksis.

12.35-13.15 Fors/Furan Predikatorer for utvikling av langvarig smerte.13.15-14.00 Lunsj 14.00-14.45 Fors/Furan Forslag til intervensjoner ved langvarig smerte.14.45-15.00 Spørsmål og diskusjon15.00-15.45 Dr. William Goldsack Hva er det William driver med? 15.45-16.15 Kaffe. Besøk hos utstillere16.15-17.00 Manuellterapeut Tor Inge

AndersenDiagnostikk av uklare nakke/skulder/armsmerter. Forslag til tiltak.

17.00-18.00 Bidrag til Muskel & Skjelett Prisen Navn på bidragsytere vil bli presentert etter innsendingsfristen 15. januar

19.30 Get together på Ølhallen

Lørdag 7 mars 09.00-09.45 David Butler Manipulating the Brain - politics, paradigms and procedures09.45-10.30 David Butler Manipulating the Brain - politics, paradigms and procedures10.30-11.00 Kaffe. Besøk hos utstillere11.00-11.40 David Butler Manipulating the Brain - politics, paradigms and procedures11.40-12.20 Paneldebatt A. Stubhaug, D. Butler, W. Goldsack og L. Furan.12.20-12.30 Utdeling av Muskel&Skjelett Prisen.12.30-13.30 Lunsj13.30-14.10 Dr. med. Franz Hintringer Gråsonepasienten. Kriterier for henvisning, prognose.

Pasientkasuistikk.14.10-14.50 Jostein Ellingsen Manipulasjon som smertedempende behandling. 14.50-15.00 Spørsmål 15.00-15.30 Kaffe. Besøk hos utstillere15.30-16.15 Dr.med. Just Toner Tverrfaglig behandling, inkl. medikamentell behandling, av pasienter med

langvarig smerte ved smerteklinikken ved UNN. 19.30 Festmiddag i Tromsøsalen

Søndag 8 mars 09.00-10.00 Dr. med. Ingvard Wilhelmsen «Konge i eget liv»10.00-10.30 Kaffe. Utsjekking10.30-12.00 Work-shop/Parallellsesjoner: Alle work-shopene varer 40 min og går to ganger

David Butler Explain painOlaf Evjenth SmerteprovokasjonsteknikkerLars Furan Skjema for screening av langvarig smerte Nakke-rygg klinikk ved UNN PasientdemonstrasjonDr. med. Janerås Spinal cord stimulation SCS

12.00 Avslutning Postkurs - Explain pain med David Butler. Kl. 14-20 søndag 8. mars og hele mandag 9. mars.

Det tas forbehold om endringer i programmet

PÅMELDINGSSKJEMATverrfaglig seminar

6.� 8. mars 2009, Radisson SAS Hotel Tromsø Arrangør: Manuellterapeutenes Servicekontor

Påmeldingsfrist 6. januar 2009

Etternavn: Fornavn:

Tittel:

Arbeidssted:

Adresse arbeidssted:

Postnr./sted:

Telefon: Faks:

E�post:

Manuellterapeut Kiropraktor Lege Fysioterapeut Student Invitert gjest Annet: ______________________

AvgifterPris pr person før

6. januar 2009 Pris pr person etter

6. januar 2009 Sum

Registreringsavgift Medlem av Manuellterapeutenes Servicekontor 3 300 4 000 Registreringsavgift Student 1 800 2 200 Registreringsavgift Ikke medlem 5 000 6 000 Veiledningsseminar, torsdag 5. mars 2009, kl. 10 �16Inkl. lunsj og kaffepauser. Gjelder kun for manuellterapeuter 650 650Festmiddag, lørdag 7. mars 2008 Inkl. drikke 850 850 Get�together i Ølhallen fredag kveld 650 650 Lunsj, fredag 6. mars 250 250 Lunsj, lørdag 7. mars 250 250 Lunsj, søndag 8. mars 250 250 Postkurs Explain Pain med David Butler søn. 8.� man. 9. mars Medlem av Manuellterapeutenes Servicekontor StudentAndre

330029003600

Totalt (vil bli fakturert)

Overnatting (Oppholdet betales direkte til hotellet)Enkeltrom

pr natt Dobbeltrom

pr natt Prioritet Ankomst

dato Avreise

dato Antall netter

Radisson SAS Hotel Tromsø 990 1 190

Hvis dobbeltrom, ønsker å dele rom med:

Røykerom Vegetarianer Glutenfri Handikap/rullestol Annet: ______________________________________________

Påmeldingsskjemaet sendes til: Thue & Selvaag Forum AS, Postboks 14, 2601 LILLEHAMMER Telefon: 61 28 73 20 Faks nr: 61 28 73 30 E�post: [email protected]

Påmelding kan også gjøres via internett: www.manuellterapi.no > Seminar 2009

FORSKNING


BioMed Central

Page 1 of 9(page number not for citation purposes)

BMC Musculoskeletal Disorders

Open AccessResearch articleCarpal tunnel syndrome and the use of computer mouse and keyboard: A systematic reviewJane F Thomsen*1, Fred Gerr†2 and Isam Atroshi†3

Address: 1Department of Occupational Medicine, Copenhagen University Hospital in Glostrup, Nordre Ringvej, DK-2600 Glostrup. Denmark, 2Department of Occupational and Environmental Health, College of Public Health, University of Iowa, Iowa City, IA 52245. USA and3Department of Orthopaedics, Hässleholm and Kristianstad Hospitals SE-28125 Hässleholm. Sweden

Email: Jane F Thomsen* - [email protected]; Fred Gerr - [email protected]; Isam Atroshi - [email protected]

* Corresponding author †Equal contributors

AbstractBackground: This review examines evidence for an association between computer work andcarpal tunnel syndrome (CTS).

Methods: A systematic review of studies of computer work and CTS was performed.Supplementary, longitudinal studies of low force, repetitive work and CTS, and studies of possiblepathophysiological mechanisms were evaluated.

Results: Eight epidemiological studies of the association between computer work and CTS wereidentified. All eight studies had one or more limitation including imprecise exposure and outcomeassessment, low statistical power or potentially serious biases. In three of the studies an exposure-response association was observed but because of possible misclassification no firm conclusionscould be drawn. Three of the studies found risks below 1. Also longitudinal studies of repetitivelow-force non-computer work (n = 3) were reviewed but these studies did not add evidence to anassociation. Measurements of carpal tunnel pressure (CTP) under conditions typically observedamong computer users showed pressure values below levels considered harmful. However, duringactual mouse use one study showed an increase of CTP to potentially harmful levels. The long termeffects of prolonged or repeatedly increased pressures at these levels are not known, however.

Conclusion: There is insufficient epidemiological evidence that computer work causes CTS.

BackgroundCarpal tunnel syndrome (CTS) is a compression neuropa-thy of the median nerve as it passes through the carpaltunnel. It is regarded as the most frequent compressionneuropathy. Based on both clinical symptoms and nerveconduction tests (NCT), overall prevalences of 3.0–5.8%among women and 0.6–2.1% among men have beenfound in general population samples [1,2]. CTS is gener-ally believed to be caused by increased pressure in the car-pal tunnel. It has been a matter of discussion whether

biomechanical factors may cause the condition. It is nowwidely accepted that exposure to hand-arm vibrations andexposure to a combination of repetitive hand use and theuse of hand force may be causal agents [3]. In recent years,with the expanding use of computers, it has been a matterof concern if computer use could be a risk factor for thedevelopment of CTS, and if so, should the condition berecognised as an occupational disease. The issue waspartly addressed in a recent review where it was concludedthat the evidence did not point at any important associa-

Published: 6 October 2008

BMC Musculoskeletal Disorders 2008, 9:134 doi:10.1186/1471-2474-9-134

Received: 2 November 2007Accepted: 6 October 2008

This article is available from: http://www.biomedcentral.com/1471-2474/9/134

© 2008 Thomsen et al; licensee BioMed Central Ltd. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.

FORSKNING


BMC Musculoskeletal Disorders 2008, 9:134 http://www.biomedcentral.com/1471-2474/9/134


tion between keyboard and computer work and CTS [3].The review, however, did not include a systematic searchfor studies on computer work and the evaluation wasbased on a limited number of epidemiological studiesonly. Furthermore, there were no considerations on pos-sible mechanisms.

Thus, the core of this review was a detailed evaluation ofthe existing epidemiological evidence of an associationbetween computer work and CTS. Because of some simi-larities between computer work and repetitive, low forcework, studies examining associations between repetitivework and CTS were also evaluated (longitudinal studiesonly). Though not epidemiological in design, studies ofmedian nerve function among computer users, exposurecharacteristics in computer work and the influence on car-pal tunnel pressure (CTP) and median nerve function wasalso evaluated in order to determine possible pathophys-iological mechanisms.

The review was originally conducted on behalf of the Sci-entific Committee of the Danish Society for Occupationaland Environmental Medicine for use by The DanishNational Board of Industrial Injuries in its evaluation ofwhether specific musculoskeletal disorders among com-puter workers should be included on its list of occupa-tional injuries and diseases that may be compensatedthrough the Danish Workers' Compensation Act [4].

MethodsLiterature searchThe identification of epidemiological studies examiningassociations between computer work and CTS began witha search in the following databases: Pubmed, Embase,Web of Science, and Arbline. The language had to be Eng-lish and the article published in a journal with a peer-review process. Only papers with original data were con-sidered. The original search was performed in June 2005and covered all years included in the databases. For thepurpose of the present review this part of the search wasfurther updated in August 2008 (human studies only).

The text search terms were: 'carpal tunnel syndrome orCTS or median nerve and computer or visual display unitor keyboard or mouse'. All titles and relevant abstractswere read. Reference lists in relevant articles and personalfiles were also searched for articles not identified in theoriginal database search.

The criteria for inclusion in the review of epidemiologicalevidence were: Cross-sectional or longitudinal studies thatincluded participants exposed to computer work (mouseor keyboard) or typing and participants without suchexposure and case-referent studies where computer work(mouse or keyboard) or typing was specified as an expo-

sure. In all studies, the health outcome had to be CTSascertained with 1) symptoms (questionnaire or interviewor both) in combination with NCT or 2) symptoms alonebut confirmed by qualitative interview.

Studies in which CTS was ascertained with questionnairesymptoms only, NCT only or Tinel's or Phalen's test onlywere not included. Studies using workers' compensationdata were not included (Table 1).

Supplementary to the epidemiological evidence of the riskof computer work, longitudinal studies of the associationbetween CTS and high repetition and low force work wereidentified with the search terms 'carpal tunnel syndromeand repet*' (Pubmed only). All titles and relevantabstracts were read. Only studies with a prospective designand a focus on the association between repetitive workand CTS as defined above were included.

With the use of the above search terms studies of mediannerve function in computer users were retrieved andincluded. The search term 'computer use and ergonomicrisk factors' was also used (Pubmed only). Studies describ-ing the arm and hand position and force level in computerwork were retrieved and included.

Table 1: Inclusion and exclusion criteria for the epidemiological studies of the association between computer work and carpal tunnel syndrome.

CTS: Carpal tunnel syndromeNCT: Nerve conduction test

Inclusion criteria

English language, peer-reviewed articles with original dataStudy design

Longitudinal studiesCross sectional studiesCase referent studies

PopulationShould include both an exposed group and a control group

ExposureComputer work (keyboard or mouse) or typing should be defined as the exposure

Outcome definition1. Symptoms (questionnaire or interview or both) of CTS in combination with NCT or2) Symptoms alone but confirmed by qualitative interview.

Exclusion criteria

PopulationStudies using workers' compensation data

Outcome definitionStudies where CTS was diagnosed using questionnaire symptoms only, NCT only, or clinical tests as Tinel's and Phalen's tests only

FORSKNING




Finally, the search term 'carpal tunnel pressure' was used(Pubmed only). All titles and relevant abstracts were readand human studies with a focus on carpal tunnel pressure(CTP) and the effect of force and position of arm, wristand fingers were included. No cadaver studies were con-sidered.

In the quality assessment of each of the epidemiologicalstudies, no scoring system was used. Instead, descriptivedata for each study were provided and assessed, as fol-lows: Study design: Longitudinal better than cross sec-tional and case referent but dependent on other of thementioned factors as well. Exposure assessment: Objec-tive measurements better than self-reported exposure bet-ter than job title. Outcome definition: Symptoms andNCT better than symptoms only. Length of follow-upperiod: If baseline exposure was used then a short follow-up period was better than a long period. Controlling forpotential confounders: Age and gender as a minimum.Reporting or selection bias was considered. Sample sizewas assessed in relation to statistical power. Blinding ofthe participant and/or the examiner was considered.

Level of evidenceThe overall evaluation was based on a classification sys-tem established by The Scientific Committee of the Dan-ish Society of Occupational and Environmental Medicine,2005 and used in other recent reviews, e.g. [3,5]. The fol-lowing categories were used:

Strong evidence of a causal association: A causal relation-ship is very likely (chance, bias, and confounding couldbe ruled out with reasonable confidence) between anexposure to a specific risk factor and a specific outcome. Apositive relationship has been observed between exposureto the risk factor and the outcome in several studies.

Moderate evidence of a causal association: Some convinc-ing epidemiological evidence exists (chance, bias, andconfounding are not the likely explanation) for a causalrelationship between an exposure and a specific outcome.A positive relationship has been observed between expo-sure to the risk factor and the outcome in several studies.

Limited evidence of a causal association: Some convincingepidemiological evidence exists in some studies for acausal relationship between an exposure to a specific riskfactor and a specific outcome. A positive relationship hasbeen observed between exposure to the risk factor and theoutcome, but it is not unlikely that this relationship couldbe explained by chance, bias, or confounding.

Insufficient evidence of a causal association: The availablestudies are of insufficient quality, consistency, or statisti-

cal power to permit a conclusion regarding the presence orabsence of a causal association.

The likelihood that chance, bias and confounding mayexplain observed associations was based on the qualityassessment criteria (study design, exposure assessment,outcome definition, confounder control, length of follow-up period, selection and information bias, study size andstatistical power).

Biological plausibility and contributory information mayadd to the evidence of a causal association.

ResultsEpidemiological studiesComputer work and carpal tunnel syndromeIn the literature search on the association between com-puter work and CTS 4661 references were identified (Fig-ure 1). Eight epidemiological studies met the criteria forinclusion [6-14] (two of the papers were from the samepopulation [11,12]). Four of these studies were prospec-tive in design [6-8,12], one was a case-referent study [10],one was cross-sectional but with a case-referent approach[9], and two were cross-sectional[13,14]. The studies arelisted in Table 2 with information on design, population,response rate, control group, exposure, CTS case defini-tion, confounders controlled for, results and strengthsand weaknesses [see Additional file 1].

The large population-based study by Atroshi et al.included both physical examination and NCT [14]. Itshowed a significant protective effect of keyboard work, i.e.the prevalence of CTS increased with decreasing hours/day with self-reported computer work. The study was care-fully conducted with adequate blinding of the interviewerregarding exposure and of the technician regarding thesymptom status.

An Indian cross-sectional study, on the contrary, showeda significant effect of both years and hours/day with com-puter work [13]. The participation rate was 100% whichraises a question of the selection process. There was notthe expected effect of gender (men had twice the fre-quency of CTS compared to women), age or BMI. Blind-ing was not described and NCT was not used.

In the follow-up study of Andersen et al. (The NUDATAstudy), two case definitions relevant for this review wereused [see additional file 1] [8]. When applying case defi-nition 1, analysis of baseline data showed odds ratios of2.3 (95% CI 1.2–4.5) among participants reporting 5–9h/w of mouse use increasing to 3.6 (95% CI 1.8–7.1)among participants reporting 20–24 h/w of mouse use.There was no further increase of risk among participantsreporting more than 24 h/w of mouse use. Case definition

FORSKNING




2 showed only borderline significance at 30+ hours and avery irregular pattern of association. In the follow-upanalyses, a significantly increased risk was found amongparticipants reporting working more than 20 h/w with themouse.

In the extensive prospective study of computer users byGerr et al. the prevalence of CTS was too low to allow anyanalyses of association [6]. It is worth noting, however,that with the use of an outcome definition including bothsymptoms and NCT the prevalence and incidence of thedisease was low in this working population.

As a substudy of the Danish PRIM study (Project on Inter-vention and Research in Monotonous work), 731 partici-pants from three companies, one bank and two postalcentres, were included. [7]. Data entry was the main repet-itive task. Electrogoniometer measurements of wristmovements showed that this work task was highly repeti-tive. Blinding of physician and technician was observed.The overall prevalence of CTS was 1.1% (8 cases) on theworking hand and 0.3% (2 cases) on the contralateralhand. The risk of CTS was statistically significantlyincreased for every 10 hours of repetitive work (OR = 1.86(95% CI 1.06–3.19)) after adjusting for forceful work andpersonal characteristics. The annual incidence of CTS was0.62% (4 cases) and thus no further analyses of incidencedata could be made.

Nathan et al. had followed a cohort established in 1984for 11 years [11,12]. Originally, the cohort included 471participants from 4 industries representing a wide varietyof hand activities. It was not stated if the at-risk popula-tion had normal NCT at baseline nor if the examinerswere blinded to exposure or health status. In multivariateanalyses adjusting for various potential baseline con-founders (but not age and gender), neither an effect ofkeyboard work nor of repetitive work (as ascertained in1984) was found.

In the study by Stevens et al., all participants were identi-fied as "frequent computer users" working in a medicalfacility [9]. Exposure and demographic characteristicswere compared between the two groups but without for-mal statistical testing. Hours of daily keyboard use andyears with keyboard did not differ between the groups.Frequent mouse use was more prevalent in the CTS groupthan the non-CTS group (48.1% vs. 27.9%). This differ-ence was not tested statistically. However, testing thereported figures with a Mantel-Haenszel chi-square test (1df) showed a statistically significant difference (p = 0.04).

In another study with a case-referent approach de Krom etal. identified 156 CTS cases from a population based sur-vey and from an outpatient department of neurology [10].Referents were persons without CTS symptoms from thepopulation based survey (n = 473). Care was taken tokeep the purpose of the study blinded to the participantsin order to avoid information bias. One question docu-mented hours per week of typing during the last 5 years.The odds ratios were all below 1 and not statistically sig-nificant.

A large population based study with main focus on hand-arm vibration and CTS did not meet the inclusion criteriabecause of insufficient outcome definition [15]. There wasone questionnaire item concerning keyboard use morethan 4 hours per day. No excess risk for self reported tin-gling/numbness was found (PR = 1.1, 95% CI 0.8–1.3)after adjusting for age, smoking, headaches and tiredness/stress.

In summary, of the eight studies identified, four studieswere designed as follow-up studies. One of these studieswas well performed with a short follow-up period, a largestudy population and thus sufficient statistical power. Thestudy found some positive associations. However, thepossibility of information bias in combination with anoutcome definition not involving NCT made inferencesdifficult [8]. Two of the follow-up studies had too few CTScases to perform analyses [6,7]. The last follow-up studyidentified had a very long follow-up period, only baselineexposure information and no adjustment for age and gen-der. They found no association but because of the impor-

Flow-chart showing the identification of epidemiological studies of the association between computer work (key-board and mouse) or typing and carpal tunnel syndromeFigure 1Flow-chart showing the identification of epidemiolog-ical studies of the association between computer work (keyboard and mouse) or typing and carpal tun-nel syndrome.

Duplicates n=1039

Did not fulfil the inclusion criteria n=3617

Retrieved references Fulfilled the inclusion

criteria n=5 [6,8,9,13,14]

n=4661

Identified from own filesn=2 [10,12]

Studies included n=8

Identified from supplementary search (‘carpal tunnel syndrome and repet*’) n=1 [7]

FORSKNING




tant limitations the result was difficult to interpret [12].One of the follow-up studies reported positive associa-tions from baseline data but here the computer exposurewas mixed with other kinds of repetitive work [7]. One ofthe two cross-sectional studies was very well performedand had enough statistical power and found the oppositeassociation of what was expected [14]. The other cross-sec-tional study showed a positive association but had someconfusing results, e.g. a much higher prevalence amongmen compared to women. Two of the eight studies werecase-control studies. One study had limited statisticalpower and showed no association [10]. The other showeda weak association but only in a crude analysis with noadjustment for age [9].

Repetitive work and carpal tunnel syndrome

In the literature search on repetitive work and CTS, 229studies were retrieved and three studies fulfilled the inclu-sion criteria [16-18]. Two of the three studies were basedon one population [16,17]. Werner et al. identified 49asymptomatic participants with an abnormal NCT and 59with a normal NCT and assessed them after 17 monthsand after 70 months. Work tasks were video-filmed andcategorized according to repetition rate on a scale from1–10. The incidence of developing CTS symptoms wasequal in the two groups after 17 months but significantlyhigher after 70 months in the group with initially positiveNCTs. Repetitive work was a risk factor for developingsymptoms after 17 months (OR 1.35, 95% CI 1.03–1.77)and after 70 months (risk estimate not provided).

In a well designed follow-up study by Gell et al. no asso-ciation between level of repetitive hand tasks and devel-opment of CTS was found [18]. The case definitionincluded both symptoms as well as NCT. Each job wasassessed and rated for ergonomic exposures.

In all, results from studies on other kinds of repetitive, lowforce work and CTS did not add to evidence of to an asso-ciation between computer use and CTS.

Studies of nerve involvement among computer workersSeven studies comparing median nerve function in com-puter users with groups without computer use were found[19-25]. Two of the studies assessed median nerve func-tion with NCT [23,25] whereas the other five studies usedvibration perception threshold testing. Vibration senseperception, however, is not a good indicator of CTS [26].The selection of participants was not described in the fivestudies using vibration perception threshold testing andselection bias may have affected the results.

The study of Murata et al[23] used nerve conduction testsamong 27 female life insurance company employees

entering data for six hours or more per day and 24 femalestudents. Significant differences in median nerve sensoryconduction velocities were found for measurementsacross the carpal tunnel whereas values proximal and dis-tal to the wrist did not differ. The two groups differed insymptom profile. The findings of Murata et al[23] were incontrast to a recent study by Sandén et al[25] in which 82secretaries with a median of 6 hours of daily computerwork were compared to 35 nurses with very limited com-puter work. No statistically significant differences werefound in the median nerve conduction velocity or in thevibration threshold between the two groups in t-test anal-yses. Doezie et al. compared vibration thresholds amongtranscriptionists with symptoms to a control group [21].Thresholds of the second and fifth fingers were signifi-cantly elevated in the transcriptionists compared to thecontrol group but only for the high frequencies (125–500Hz). Very little information about the control group wasshown.

Greening et al. conducted two studies examining associa-tions between vibrotactile thresholds and computer use[19,20]. In both studies, they found that patients withmusculoskeletal symptoms in the upper limbs had higherthresholds than healthy individuals. The studies did notcompare computer users without symptoms to non-com-puter users. Thus, the design of the studies did not allowconclusions considering an effect of computer work perse.

Similar methods were used in a Danish study and similarresults were observed [24]. Finally, another Danish studystudied vibration thresholds in computer users but with afocus on symptoms and not levels of computer use [22].

Pathophysiological mechanismsIt is widely believed that biomechanical factors (e.g. force-ful exertions, repetition, and awkward postures) increasethe risk of CTS by increasing carpal canal pressure withsubsequent nerve ischemia [27]. Therefore, in addition toepidemiological evidence of associations between com-puter work and CTS, insight into the role of computers onthe development of CTS may be found in studies examin-ing wrist biomechanics or carpal canal pressures duringcomputer use.

Wrist position and exertion of force in computer workWrist positions and forces exerted by computer users havebeen measured in several studies. Keir et al[28], reportedthat wrist extension ranged from 23° to 30° and thatulnar deviation from -3.2° to 5.2° during mouse work. Ina study of wrist position in keyboard work (entering ofdata), electrogoniometer measurements showed wristextension of 14° and 20° at the 50th and 90th percentile,respectively [7]. In another study of keyboard work, mean

FORSKNING




ulnar deviation using a conventional keyboard was 18.9°(SD 6.8°) [29]. Gerr et al. reported wrist posturesobserved among 379 computer users. Mean wrist exten-sion was 24.3° (SD 9.6°) during keyboard use and 23°(SD 8.8) during mouse use. Mean ulnar deviation was5.0° (SD 7.3) during keyboard use and 1.0° (SD 7.7°)during mouse use [30].

Several investigators have measured finger tip forcesamong computer users. The finger tip force exerted whilekeying varied from less than 1 N to 7 N but in most studieswas between 1 and 4 N [31-34].

Carpal tunnel pressureIn the literature search, 253 studies were retrieved andnine studies were found with measures of carpal tunnelpressure in relation to finger, wrist or arm use. Severalstudies have measured the carpal tunnel pressure (CTP)among persons free of CTS and among those with CTS[28,35-42]. In aggregate, these studies suggest that CTSdevelopment is associated with elevated CTP. The restingCTP with the wrist in neutral position among persons freeof CTS ranges from 3 to 13 mmHg (results from 7 studiesare summarized in [37] and [39]). CTP in CTS patientsvaries between 10 and 43 mmHg [39] though higher val-ues have been found [38]. In an often cited study by Lun-dborg et al[35], CTP was increased experimentally among16 human volunteers. In four participants the CTP wasincreased to 60 mmHg and in four other participants theCTP was increased to 90 mmHg. In these two groups, thesensory and subsequently the motor response wereblocked within an hour. In a third group of 4 participantsCTP was increased to 30 mmHg. This produced minorand varying effects but "pins and needles" was reported in2 of 4 subjects. This was further studied by Gelberman etal. who found some functional loss at 40 mmHg andcomplete motor and sensory block at 50 mmHg amonghealthy subjects [36].

Several studies have measured the CTP profile associatedwith different wrist angles, finger flexion and forearmposition [39,40,42,43]. The studies show that CTP isdependent on the position of the forearm, wrist and met-acarpophalangeal joint (MCP). In particular, supinationshowed higher CTPs than pronation and MCP flexionincreased CTP [28,39,42]. With wrist positions between40° flexion and 40° extension the CTP did not exceed 20mmHg regardless of MCP angle. Ulnar and radial devia-tion had only small effects [40].

CTP has been studied among persons engaged in actualwork tasks. Rempel et al. measured CTP among 19 healthysubjects engaged in a number of hand intensive tasks [37].CTP increased from 8 (SD 6) mmHg at rest to 18 (SD 13)mmHg after lifting 0.5 kilogram cans for 5 minutes at a

rate of 20 cans per minute. Keir et al. conducted a study onthe effect of computer tasks on CTP. Among 14 healthysubjects the mean CTP rose from 5.3 mmHg during rest to16.8–18.7 mmHg (varying between different kinds ofcomputer mice) with the hand static on the computermouse and to 28.8–33.1 mmHg while dragging or point-ing and clicking with the mouse [28]. This was the onlystudy of computer work and CTP that was found.

To summarize, measurements of CTP under conditionscommonly observed among computer users showedmodest increases generally believed to be below potentialharmful levels. However, one study showed an increase ofCTP during actual mouse use to levels where possible neu-rological effects were seen experimentally. These studieshave not been repeated in other studies and nothing isknown about the effects of prolonged or repeatedlyincreased pressures to this level.

DiscussionThe epidemiological evidenceThe epidemiological evidence of an association betweencomputer use and CTS is inconsistent. All 8 studies iden-tified in this review that examined the associationbetween computer work and CTS had important limita-tions. Thus, a definitive study that clarifies the relation-ship between computer use and CTS has not beenconducted yet. Such a study should involve a large popu-lation with varying degrees of computer work, at least oneyear of follow-up, a careful exposure description and aprecise CTS diagnostic procedure. Such a study wouldrequire considerable resources to complete.

Based on evaluation of study design, sample sizes andresponse rates, case definitions and the exposure informa-tion, the studies by Andersen et al., Thomsen et al. andAtroshi et al. were the most likely to yield valid inferences.In two of the studies very intense computer work was rep-resented (e.g. data entry, graphical work) [7,8]. Andersenet al. observed an association between mouse use andsymptoms of CTS in the median nerve distribution area inboth the cross sectional and in the follow-up analyses. Theassociation was statistically significant for participantsreporting more than 20 h/w of mouse use with the riskalmost tripled compared to the control group. A similarrisk level was found in the study by Thomsen et al

Both studies had limitations. The study by Andersen et al.was performed during a time of intense debate on thepotential hazards of mouse use in Denmark [8]. This mayhave influenced the results and thus explain why onlyassociations with mouse use and not keyboard use wasfound. Information bias caused by beliefs about certainassociations may have very strong effects. This was shownin a study of indoor climate symptoms where reporting

FORSKNING




turned out to be dependent on the information given tothe participants about the purpose of the study [44]Another draw back of the study by Andersen et al. was thelack of NCT in the CTS case definition. Also of concernwas the observation that associations with the most spe-cific CTS case definition were not as strong as associationswith the less specific CTS case definition.

Thomsen et al. used a sensitive and specific CTS case defi-nition (including NCT) and precise estimates of exposurewith the use of questionnaires and direct measurements.The odds ratio of 1.86 was based on only 8 cases amongthe exposed and no cases among the control group. Fur-thermore, the interpretation was complicated by the factthat participants with data entry exposure were pooledwith participants performing manual letter sorting [7].

The study by Atroshi et al. showed quite convincingly theopposite of the expected, i.e. a negative association [14].A limitation in this study could be the rather limitedamount of keyboard work reported which would make itmore difficult to show an effect. The exposure was self-reported and thus misclassification may have occurred.The possibility of reporting bias was limited because theparticipants were not aware of this special focus. The othercross-sectional study was difficult to interpret because ofpossible methodological bias, e.g. a much higher preva-lence was found among men compared to women.

When statistical tests were applied to the results presentedby Stevens et al., a statistically significant positive associa-tion was observed for the association between mouse useand CTS (although the authors concluded otherwise) [9].However, the significant association was unadjusted forpotentially confounding risk factors, e.g. age.

The case referent study by de Krom et al. was inconclusive.The number of exposed CTS cases in the study was verylow and thus statistically unstable [10]. However, no pat-tern in the risk estimates was seen and all estimates werebelow unity. One of the strengths of the study was that theparticipants were blinded to the purpose of the study.

A number of methodological weaknesses substantiallylimited inferences that could be made form the study byNathan et al. [11,12].

Findings in the longitudinal studies of repetitive low-forcework pointed in different directions. Thus, these studiesdid not add further evidence.

The recent review by Palmer et al. reached the same over-all conclusion concerning computer work based on onlytwo epidemiological studies of the association [3]. Eventhough the present review managed to identify more stud-

ies of the association no further evidence was establishedmainly because of limitations in the studies.

This review also had limitations as well as strengths. Thesearch strategy in the databases only identified six of theeight epidemiological studies. Therefore, we may havemissed other studies with a focus on the use of keyboard,mouse or typing. Because of the relatively few studies inthis field we preferred to describe the strengths and weak-nesses of the studies in text in stead of using a scoring sys-tem as scoring systems are not always valid [45]. The riskof publication bias exists but is not obvious. There wereboth positive and negative studies among both the largeand small studies.

Pathophysiological mechanismsComputer work involves very little force. Experiments onthe effect of positions of fingers, wrist and forearm com-parable to the positions common in computer use haveshown that CTP increases but not to levels generallybelieved to be harmful [39,40,42]. Surprisingly, meanCTP levels between 28–33 mmHg where observed whenstudy participants were dragging or clicking with themouse. Lower values were found with the hand static onthe mouse [28]. Although the experiment has never beenrepeated the findings indicate a possible pathophysiolog-ical mechanism for CTS among heavy mouse users.

ConclusionIn summary, because of insufficient quality, bias, lack ofconsistency and statistical power evidence is insufficientto conclude that computer work (mouse and keyboard)causes CTS. As a consequence, this condition cannot berecognised as an occupational injury because of computerwork. A large and unbiased prospective study is needed toestablish further evidence. Such a study is recommendedbut the costs should be carefully considered.

AbbreviationsCTS: carpal tunnel syndrome; NCT: nerve conduction test;CTP: carpal tunnel pressure; PPV: positive predictivevalue; NUDATA: Neck and Upper extremity DisordersAmong Technical Assistants; PRIM: Project on Interven-tion and Research in Monotonous work; MCP: metacar-pophalangeal.

Competing interestsThe authors declare that they have no competing interests.

Authors' contributionsJ.F. Thomsen was the lead author of the original docu-ment on which this manuscript was based and preparedthis manuscript from the original document. F. Gerr andI. Atroshi made conceptual contributions to the originaldocument and reviewed and edited this manuscript.

FORSKNING


Reference List 1. de Krom MC, Knipschild PG, Kester AD, Thijs CT, Boekkooi PF, Spaans F: Carpal tunnel syndrome: prevalence in the general population. J Clin Epidemiol 1992, 45: 373-376.

2. Atroshi I, Gummesson C, Johnsson R, Ornstein E, Ranstam J, Rosen I: Prevalence of carpal tunnel syndrome in a general population. JAMA 1999, 282: 153-158.

3. Palmer KT, Harris EC, Coggon D: Carpal tunnel syndrome and its re-lation to occupation: a systematic literature review. Occup Med (Lond) 2007, 57: 57-66.

4. Thomsen JF. Carpal tunnel syndrome and the use of computer mouse and keyboard. 2005. National Board of Industrial Injuries. www.ask.dk/graphics/Dokumenter/pdf/rapport_om_karpaltunnelsyndrom_og_com-puterarbejde.pdf.

5. Jensen LK: Knee osteoarthritis: influence of work involving heavy lifting, kneeling, climbing stairs or ladders, or kneeling/squatting com-bined with heavy lifting. Occup Environ Med 2008, 65: 72-89.

6. Gerr F, Marcus M, Ensor C, Kleinbaum D, Cohen S, Edwards A et al.: A prospective study of computer users: I. Study design and incidence of musculoskeletal symptoms and disorders. Am J Ind Med 2002, 41: 221-235.

7. Thomsen JF, Hansson GA, Mikkelsen S, Lauritzen M: Carpal tunnel syndrome in repetitive work: a follow-up study. Am J Ind Med 2002, 42: 344-353.

8. Andersen JH, Thomsen JF, Overgaard E, Lassen CF, Brandt LP, Vil-strup I et al.: Computer use and carpal tunnel syndrome: a 1-year follow-up study. JAMA 2003, 289: 2963-2969.

9. Stevens JC, Witt JC, Smith BE, Weaver AL: The frequency of carpal tunnel syndrome in computer users at a medical facility. Neurology 2001, 56: 1568-1570.

10. de Krom MC, Kester AD, Knipschild PG, Spaans F: Risk factors for carpal tunnel syndrome. Am J Epidemiol 1990, 132: 1102-1110.

11. Nathan PA, Meadows KD, Doyle LS: Occupation as a risk factor for impaired sensory conduction of the median nerve at the carpal tunnel. J Hand Surg Br 1988, 13: 167-170.

12. Nathan PA, Meadows KD, Istvan JA: Predictors of carpal tunnel syn-drome: an 11-year study of industrial workers. J Hand Surg 2002, 27: 644-651.

13. Ali KM, Sathiyasekaran BW: Computer professionals and Carpal Tun-nel Syndrome (CTS). Int J Occup Saf Ergon 2006, 12: 319-325.

14. Atroshi I, Gummesson C, Ornstein E, Johnsson R, Ranstam J: Carpal tunnel syndrome and keyboard use at work: a population-based study. Arthritis Rheum 2007, 56: 3620-3625.

15. Palmer KT, Cooper C, Walker-Bone K, Syddall H, Coggon D: Use of keyboards and symptoms in the neck and arm: evidence from a national survey. Occup Med (Lond) 2001, 51: 392-395.

16. Werner RA, Franzblau A, Albers JW, Buchele H, Armstrong TJ: Use of Screening Nerve Conduction Studies for Predicting Future Carpal Tunnel Syndrome. Occupational and Environmental Medicine 1997, 54: 96-100.

17. Werner RA, Gell N, Franzblau A, Armstrong TJ: Prolonged median sensory latency as a predictor of future carpal tunnel syndrome. Muscle Nerve 2001, 24: 1462-1467.

18. Gell N, Werner RA, Franzblau A, Ulin SS, Armstrong TJ: A longitudi-nal study of industrial and clerical workers: incidence of carpal tunnel syndrome and assessment of risk factors. J Occup Rehabil 2005, 15: 47-55.

19. Greening J, Lynn B: Vibration sense in the upper limb in patients with repetitive strain injury and a group of at-risk office workers. Int Arch Oc-cup Environ Health 1998, 71: 29-34.

20. Greening J, Lynn B, Leary R: Sensory and autonomic function in the hands of patients with non-specific arm pain (NSAP) and asymptomatic office workers. Pain 2003, 104: 275-281.

21. Doezie AM, Freehill AK, Novak CB, Dale AM, Mackinnon SE: Evalu-ation of cutaneous vibration thresholds in medical transcriptionists. J Hand Surg 1997, 22: 867-872.

22. Overgaard E, Brandt LP, Ellemann K, Mikkelsen S, Andersen JH: Tingling/numbness in the hands of computer users: neurophysiological findings from the NUDATA study. Int Arch Occup Environ Health 2004, 77: 521-525.

23. Murata K, Araki S, Okajima F, Saito Y: Subclinical impairment in the median nerve across the carpal tunnel among female VDT operators. Int Arch Occup Environ Health 1996, 68: 75-79.

24. Jensen BR, Pilegaard M, Momsen A: Vibrotactile sense and me-chanical functional state of the arm and hand among computer users compared with a control group. Int Arch Occup Environ Health 2002, 75: 332-340.

25. Sanden H, Edblom M, Ekman A, Tenenbaum A, Wallin BG, Hag-berg M: Normal nerve conduction velocity and vibrotactile perception thresholds in computer users. Int Arch Occup Environ Health 2005, 78: 239-242.

26. Gerr F, Letz R, Harris Abbott D, Hopkins LC: Sensitivity and spe-cificity of vibrometry for detection of carpal tunnel syndrome. J Occup Environ Med 1995, 37: 1108-1115.

27. Tanaka S, Mcglothlin JD: A conceptual quantitative model for preven-tion of work-related carpal tunnel syndrome (CTS). International Journal of Industrial Ergonomics 1993, 11: 181-193.

28. Keir PJ, Bach JM, Rempel D: Effects of computer mouse design and task on carpal tunnel pressure. Ergonomics 1999, 42: 1350-1360.

29. Marklin RW, Simoneau GC: Effect of setup configurations of split computer keyboards on wrist angle. Phys Ther 2001, 81: 1038-1048.

30. Gerr F, Marcus M, Ortiz D, White B, Jones W, Cohen S et al.: Com-puter users› postures and associations with workstation characteristics. AIHAJ 2000, 61: 223-230.

31. Feuerstein M, Armstrong T, Hickey P, Lincoln A: Computer keyboard force and upper extremity symptoms. J Occup Environ Med 1997, 39: 1144-1153.

32. Rempel D, Dennerlein J, Mote CD, Jr., Armstrong T: A method of measuring fingertip loading during keyboard use. J Biomech 1994, 27: 1101-1104.

33. Smutz P, Serina E, Rempel D: A system for evaluating the effect of keyboard design on force, posture, comfort, and productivity. Ergonom-ics 1994, 37: 649-1660.

34. Johnson PW, Hagberg M, Hjelm EW, Rempel D: Measuring and char-acterizing force exposures during computer mouse use. Scand J Work Environ Health 2000, 26: 398-405.

35. Lundborg G, Gelberman RH, Minteer-Convery M, Lee YF, Har-gens AR: Median nerve compression in the carpal tunnel--functional response to experimentally induced controlled pressure. J Hand Surg 1982, 7: 252-259.

36. Gelberman RH, Szabo RM, Williamson RV, Hargens AR, Yaru NC, Minteer-Convery MA: Tissue pressure threshold for peripheral nerve vi-ability. Clin Orthop Relat Res 1983, 285-291.

37. Rempel D, Manojlovic R, Levinsohn DG, Bloom T, Gordon L: The ef-fect of wearing a flexible wrist splint on carpal tunnel pressure during repetitive hand activity. J Hand Surg Am 1994, 19: 106-110.

38. Luchetti R, Schoenhuber R, Alfarano M, Deluca S, De Cicco G, Landi A: Serial overnight recordings of intracarpal canal pressure in carpal tun-nel syndrome patients with and without wrist splinting. J Hand Surg Br 1994, 19: 35-37.

39. Weiss ND, Gordon L, Bloom T, So Y, Rempel DM: Position of the wrist associated with the lowest carpal-tunnel pressure: implications for splint design. J Bone Joint Surg Am 1995, 77: 1695-1699.

40. Werner R, Armstrong TJ, Bir C, Aylard MK: Intracarpal canal pres-sures: the role of finger, hand, wrist and forearm position. Clin Biomech 1997, 12: 44-51.

41. Keir PJ, Bach JM, Rempel DM: Fingertip loading and carpal tunnel pressure: differences between a pinching and a pressing task. J Orthop Res 1998, 16: 112-115.

42. Rempel D, Bach JM, Gordon L, So Y: Effects of forearm pronation/supination on carpal tunnel pressure. J Hand Surg 1998, 23: 38-42.

43. Keir PJ, Bach JM, Rempel D: Effects of computer mouse design and task on carpal tunnel pressure. Ergonomics 1999, 42: 1350-1360.

44. Brauer C, Mikkelsen S: The conte

Documents

muskelmuskel skjelett · 2018. 6. 27. · og manuell terapi, slik fakultetet har forutsatt.» Manuellterapimasteren fortsetter – Ut fra dette forutsetter vi at studietil-budet blir