SKJÅK UTVIKLING ASJohn Arne Hovstad Balto, dagleg leiar

Tlf: 400 95 458E-post: balto@staak.no

Postadresse: Industerivegen 10, 2690 Bismo Kontonr.: 2085 25 51268

Org.nr.: 897 285 002

#01/2014 | 2. årgang

Næringsnytt i Skjåk

Søkeljos på skilting

❧

GRUNNKURS I STYREARBEID - for gründere og bedrifter i Nord-Gudbrandsdal

Næringshagen Nord-Gudbrandsdal Vågåvegen 35, 2680 Vågå

Tlf: 61 21 77 10 post@naeringshagen.no www.naeringshagen.no

Innhold i kurset Praktisk info

● med fokus på entreprenørskap, bedriftsutvikling og verdiskaping ●

Dato: Tidspunkt: Sted: Pris pr. deltaker: Gründere: Bedrifter:

Målbedrifter og bedrifter i Næringshagen Nord-Gudbrandsdal

betaler 50 % av kursprisen.

Kurset gjennomføres med forbehold om minst 8 deltakere!

12. juni 2014 Kl 17.00 – 21.00 Næringshagen, Vågå Kr 600,- Kr 1.200,-

Påmelding og spørsmål rettes til: Kursinstruktør og daglig leder i

Næringshagen Nord-Gudbrandsdal Harald Granrud

harald@naeringshagen.no Telefon 908 33 126

Styret som kollegium har ansvar for å styre virksomheten. Som styremedlem må du derfor ha kunnskap om både kontroll-funksjonen, styrets ansvar, oppgaver og plikter.

Sentrale tema på kurset er: • Aksjelovens kapittel 6 som

omhandler selskapets ledelse.

• Vi ser på arbeidsmetodikk og prosedyrer.

• Vi går igjennom dokumenter du bør ha kjennskap til.

• Du får tilgang til aktuelle dokumentmaler.

Rådsmøte 03.06.14

❧

Det vert med dette kalla inn til rådsmøte i Næringsnettverket i Skjåk (NiS)! Alle medlemsbedrifter har møterett og stemmerett. Andre interesserte er også velkomen til å vere med! Tid: Tysdag 3. juni 2014 kl. 18.00Stad: Stryvo Bismo, kantina Saksliste:

1. Godkjenning av innkalling og sakliste.

2. Konstituering (ordstyrar, referent, to til å skrive under protokollen).

3. Stryvo Bismo – bedriftsorientering. Ved dagleg leiar Jan Tore Bøe.

4. Hovudinnleiing ved Harald de Presno (bildet): Erfaringar og tankar etter fleire tiår som bedriftsleiar og gründer i Skjåk.

5. Infrastruktur i Næringsparken i Bismo, ved fung. leiar i Næringsnettverket. Ola Aaboen.

6. Orientering om arbeidet i Skjåk Utvikling, ved styreleiar Lars Petter Forberg.

7. Korleis arbeider vi med skjåk.no? Ved dagleg leiar i Skjåk Utvikling, John A. Balto

8. Val av valkomité og endringar blant dei tillitsvalde.

9. Åpen post

Skulle det vere spørsmål, ring Skjåk Utvikling på 400 95 458 – eller send ein epost til balto@staak.no. Med beste helsing, NÆRINGSNETTVERKET I SKJÅK Ola Aaboen Fung. leiar

Ola Aaboen vart før jul fungerande leiar i Næringsnettverket, og har ikkje lege på latsida i dei månadene han har vore «vikar» for Nina Kve-um. Han kan fortelje om auka aktivitet på fleire felt – og då særleg på eit område han er sterkt engasjert i: spørsmålet om infrastruktur i Skjåk Næringspark.

Vi er godt i gang!

Fyrste halvår 2014 har vore særs aktiv for Næringsnettverket i Skjåk, som vart etablert i 2013. Nettverket har sine eigne tillitsvalde, Nina Kveum (leiar) og Ola Aaboen (nestleiar) som både er styremedlemmer i Skjåk Ut-vikling. Geir Ove Melby og Svein Olav Bersu er vararepresentantar. Sidan Nina Kveum har barselspermisjon, er det Ola Aaboen som har halde i tøm-mane dei siste månadene.

Skjåk Utvikling og dagleg leiar John Arne Balto fungerer som sekretariat for Næringsnettverket, og stør på ulikt vis medlemsbedriftene der det er ak-tuelt. Styreleiar Lars Petter Forberg og Balto har i løpet av våren vore på ein møte- og ververunde i sentrale Skjåk-bedrifter.

Søkeljos på medlemsvervingDei siste månadene i 2013 og dei fyrste i 2014 har gjeve gode resultat: Ein har greidd å dra med seg fleire små og store verksemder, som Stryvo Bismo, Grotli Utvikling, Sparebank 1 Lom og Skjåk, og Tine Meieriet Lom & Skjåk, Dei Gode Hjelparane og L’Atelier, Kunst og Konservering.

– Det er sjølvsagt ein stor styrke for oss at «dei tunge bedriftene» ser seg tent med å vere med i Næringsnett-verket, men eg vil og presisere at vi er svært glad for at dei mindre nærings-drivande og er med oss. Sjå på Dei Gode Hjelparane og L’Atelier, Kunst og Konservering! Magne Thorstad og Juliana Strogan har etablert bedrifter som gjev viktige tilskot til Skjåk-sam-funnet. Dei er eit særdeles velkome

tilskot til næringslivet i bygda. Aaboen fortel at medlemstalet i

Næringsnettverket ligg rett under 40 bedrifter, som til saman har om lag 250 årsverk.

– Dette er ikkje dårleg for eit nett-verk som i røynda har vore i verk-semd eitt drøyt år, seier han.

Naudsynt infrastrukturI februar la styret i Skjåk Utvikling fram ein rapport om Industriprosjek-tet selskapet og Næringsnettverket har arbeidd med sidan sumaren 2013.

– Eg greip raskt fatt i ei sentral ut-fordring i samband med dette: Kor-leis infrastrukturen i Skjåk Næring-spark kunne bli betre. Slik eg ser det handlar dette om tre utfordringar på stutt sikt: skilting, belysning og asfalt.

Ola Aaboen er nestleiar i Næring-snettverket i Skjåk, og arbeider til dagleg på SEBB. Han har dette halvåret fungert som leiar i Nærings-nettverket.

Alt dette må «proffast opp» dersom vi skal dekke dei behova dei eksister-ande bedriftene «nord i Bismo» har. Næringsnettverket i Skjåk ynskjer ein langt sterkare innsats på innsal av Skjåk som næringsstad, og meiner at ein i Bismo næringspark har eit godt utgangspunkt for dette. Men slik næringsparken står fram i dag, verker han uprofesjonell og til dels vanrøkta. Dette gjer at eksisterande bedrifter lider, og at ein ikkje har det same sterke utgangspunktet for å trekkje til seg nyetableringar som andre industriområde, seier Aaboen og held fram:

– Sidan dette handlar om heilt naudsynt infrastruktur, og sidan det herskar brei semje blant dei eksister-ande bedriftene i næringsparken om dei tiltaka som er omtala nedanfor, vonar vi at Skjåk kommune raskt legg ein plan for gjennomføring av tiltaka. Sjølve tiltaka bør også vere på plass i løpet i nær framtid. Dette har vi spelt inn til både administrasjon og politikarar i kommunen denne våren.

Han fortel også at ein i denne samanhengen formulerte seg slik om «naudsynte strakstiltak»: 1. Skilting: I dag er skiltinga til Bis-

mo næringspark særs dårleg. Det er naudsynt å få opp eit vegskilt ved avkøyringa (både frå vest og

aust) i samarbeid med Vegvesenet. Vidare må det opp eit markant og ljossatt «hovudskilt» med kart over industriområdet og skilt for dei bedriftene som er der. Endeleg må det settast opp retningsskilt i kvart vegskille nede i sjølve indus-triområdet, slik at det vert lett for besøkande å finne fram. Nærings-nettverket har som føresetnad at den enkelte bedrift syter for bedriftsskilting på eige tomt/bygg.

2. Asfaltdekke på vegane: Det er heilt naudsynt å få lagt nytt asfalt-dekke på vegane i Bismo nærings-park. I dag har dekket svært vekslande standard, og er til dels særs dårleg. Denne utfordringa må prioriterast svært høgt.

3. Belysning: Per i dag er det svært dårleg med ljos langs med vegane i Bismo næringspark. Dette kan ik-kje vare ved. Tilstrekkeleg og godt ljos i næringsparken gjer det let-tare å finne fram når dagslyset vert borte, og har dessutan eit gunstig effekt på tryggleiken i området, og ikkje minst kjensla av tryggleik på kveldstid.

Trur du at kommunen kjem til å gjen-nomføre tiltaka i nær framtid?

– Det er det sjølvsagt for tidleg å seie. Her er det fleire brikkar som skal på plass, og tiltaka har ein

prislapp som politikarane må vere viljuge til å betale. Men vi fekk eit klårt inntrykk av at politikarane såg behova vi peika på – og at dei fleire gonger tidlegare har vore inne på dei problemstillingane vi peiker på.

– Men det kan godt hende at vi må minne politikarane på desse sakene fleire gonger. Dette er ein naturleg del av jobben til Næringsnettverket i Skjåk. Vi skal vere ei «fagforeining» for bedriftene og presse på for at Skjåk skal ha ein næringspolitikk «det skin av».

Og eg meiner at vi alt kan sjå dei fyrste resultatet av at vi har vore på banen og «masa». I førre veke fekk vi ein mail frå Per Dagsgard der vi kunne lese at det vegvesenskiltet som har stått ved innkøyringa til Skjåk Næringspark skal kome opp att. Dette er ei viktig brikke i det oppleg-get vi ynskjer å få på plass.

Heilskapeleg planSjølv om Næringsnettverket og Skjåk Utvikling til no har sett eit særleg søkeljos på næringsareala i Skjåk næringspark og infrastrukturutford-ringane der, har vi ikkje gløymt at utfordringane og moglegheitene ein har som industrilokasjon spenner vidare enn dette.

Næringsnettverket meiner at ein i løpet av 2014 bør få på plass ein

I samarbeid med Stryvo Bismo og dei andre bedriftene har Ola Aaboen fått laga ei skisse til korleis betre skilt-ing i Skjåk næringspark kan løysast. Innspelet er gjeve til kommunen denne våren.

heilskapeleg plan for næringsareal i Skjåk – kor ein tek sikte på legge til rette for vekst og næringsutvikling i eit 15–20- års perspektiv. Her er det naudsynt at ein vurderer begrensnin-gar og moglegheiter knytt til eksister-ande industriareal, inkludert utviding, nye område, ytterlegare opparbeiding/ infrastruktur og særlege grep for å legge til rette for at riktig type verk-semder hamnar på rett plass.

– Eg er glad for å kunne rappor-tere at vi raskt vart kalla inn til møte i Miljø- og næringsutvalet i kom-munen for å drøfte denne saken. Alt til dette møtet hadde administras-jonen byrja grunnlagsarbeidet for ei heilskapleg oversikt over industriare-ala – så dette tykte eg var lovande, presiserer Aaboen.

Fritid 2014– Eit anna spanande tiltak vi har gjennomført i år, er ein fellesstand for Skjåk-bedrifter på Fritid 2014 i Ålesund, ei stor reise- og fritidsmesse som vart gjennomført den tredje helga i mars. Det var seks bedrifter frå Næringsnettverket som deltok på standen: Skjåk Almenning, Skjåk Hytter, Countryfestivalen, Skjåk Trelast, Ellinors kreative hjørne og Skjåk Utvikling. Planen var og at fleire skulle vere med, men to måtte

melde avbud på grunn av sjukdom og knapp bemanning. Dei bedrift-ene som deltok, hadde også med seg informasjon om andre bedrifter som var aktuelle for messepublikummet.

Messa var i ein stor hall, med over 80 stands og 120 utstillarar. Det var om lag 6000 besøkande i løpet av dei to messedagane – noko fleire enn året før. Det var eit stort mang-fald blant deltakarane på messa, og vurderinga frå dei som deltok på Skjåk-standen, var at det var eit svært interessant publikum ein kom i kon-takt med.

– Det var med andre ord eit godt og utstrakt samarbeid om profiler-ing av Skjåk-tilbod på Fritid 2014. Dei bedriftene som deltok på felles-standen var gode representantar for Skjåk – og ein nytta sjansen til å hjelpe kvarandre med profileringa og Coun-tryfestivalen leia t.d. raskt aktuelle jakt- og fiskekunder til Skjåk Almen-ning, dersom ein skjønte at det var dér interessa låg, seier Aaboen.

– Ein gjorde seg og nokre erfarin-gar om kva ein kan gjere betre neste gong: Den viktigaste lærdomen var at ein treng å arbeide enno meir med profilmateriell. Ein del av dei andre bedriftene/destinasjonane som pro-filerte seg på Fritid 2014 hadde t.d. store «segl» på bakveggar i standen

sin, medan det kun var Skjåk Hytter som hadde slikt segl på Skjåk-stand-en. Elles hadde ein stort sett rollups. Kvar for seg var desse gode, men heilskapsinnstrykket av ein stand med «ein skog av rollups» verka min-dre slagkraftig. Her må det arbeidast vidare med betre fellesmateriell. Ein var nøgd med det materiellet dei einskilde bedriftene hadde til utde-ling, men neste gong ein organiserer eit slikt fellestiltak, hadde det vore ynskjeleg å ha ein fellespublikasjon til utdeling.

– Eg meiner at dette tiltaket var veldig positivt, og at det var ein god start på eit meir langsiktig arbeid med å få Skjåk-aktørar til å stå saman om større marknadsføringstiltak på viktige arenaer utafor bygdegrensene. Dette bør vere ein viktig del av ar-beidet til Næringsnettverket i Skjåk framover, avslutter Ola Aaboen.

Noko av det fyrste som møter deg når du svinger inn mot Skjåk næringspark, er “lappa asfalt”. Næringsnettverket i Skjåk står på for at kommunen skal sørgje for betre veidekke.

Hausten 2013 nytta Skjåk Utvikling mykje tid på å gjennomføre ein om-fattande kartlegging blant bedrifts-leiarar i Skjåk av dei styrkene og utfordringane Skjåk har som industri-lokasjon. Denne og anna relevant data, gav utgangspunkt for ein rapport som vart lagt fram for kom-munestyret i Skjåk 20. februar 2014.

– Styret i Skjåk Utvikling arbeid-de mykje med denne rapporten – og kjernen i den er seks nærings-politiske anbefalingar. Dei er viktige grunnsteinar for ein næringspolitikk i Skjåk som gjev så optimale høve for eksisterande bedrifter som mogleg – og samstundes styrkar kommunen sitt omdømme som industrilokasjon, fortel Forberg. Han skunder seg å presisere:

– Når vi peikar på forbetrings-punkt, så er ikkje det meint som ein kritikk av den næringspolitikken

som kommunen fører i dag. Eg er viss på at Skjåk kommune har gjort mange gode grep i næringssaman-heng – og at kommunen alt i dag har mange fortrinn på næringsfeltet. Derfor gir vi honnør til både kom-mune og næringsaktørar for det dei har fått til. Men det betyr ikkje at vi ikkje kan bli enda flinkare! Eg trur fleire av dei forbetringspunktane vi peiker på, kan lyfte attraktiviteten monaleg.

Utnytt moglegheitene!– Fyrst av alt: Eg trur vi i Skjåk må sjå på dei moglegheitene vi har som bor i ei kommune med store kraftressurser. Om det er slik at vi har eit lokalt handlingsrom til å trekke til oss nyetableringar ved hjelp av billig energipris og nettleie, så er det mykje som talar for at vi bør gjere det. Det er mykje som tyder på

at nettleiga av ulike årsakar vil gå ned i tida som kjem. Berre dette vil gje oss eit forsprang, og bidra til konsoli-dering, knoppskyting og vekst i det lokale næringslivet.

– Vidare er det heilt klart at kom-munen kunne gjort mykje for å profesjonalisere næringsareala – og korleis dei blir presentert. Her er eg særleg glad for den jobben som fungerande leiar i Næringsnettverket, Ola Aaboen, har gjort. Eg trur ikkje han gjer seg før både skilting, ny asfalt og ljossetting er på plass i Skjåk Næringspark, seier Forberg.

Evaluering av næringsfondet– I rapporten tok vi og til orde for å evaluere næringsfondet i Skjåk. Eg trur at tida er moden for dette, og eg høyrer frå politisk hald i kommunen at ein kan tenkje seg å gå i gang med dette arbeidet temmeleg raskt.

På forsumaren 2013 starta Skjåk Utvikling arbeidet med eit industriprosjekt for Skjåk. Målet med prosjektet var å trygge og legge grunnlag for vekst hjå dei bedriftene som alt er i bygda. Vidare ville ein trekke nye verksemder til bygda. Styreleiar i Skjåk Ut-vikling, Lars Petter Forberg, har stått sentralt i arbeidet.

Styreleiar i Skjåk Utvikling, Lars Pet-ter Forberg. Her saman med meier-isjef Jens Hagen på Tine Meieri Lom & Skjåk, som nyss har blitt medlem i Næringsnettverket.

Prosjekt for vekst

Dette er eg glad for, seier Forberg. – Igjen vil eg streke under at vårt

krav om evaluering ikkje har nokon brodd mot korleis næringsfondet har blitt forvalta i åra som ligg bak. Sna-rare trur eg vi alle må innsjå at end-ringsklimaet og kravet til resultat gjer det naudsynt med slike evalueringar med jamne mellomrom. Spørsmålet vi alle må stille oss er: Utnytter vi næringsfondet på ein måte som er optimal for Skjåk?

Vil heie fram ildsjelane– Endeleg trur eg vi alle må ta inn-over oss at det er ein haldnings-dimensjon knytt til næringspolitik-ken. Er vi flinke nok til å gje rom for dei som har kreativitet, pågangsmot og risikovilje? Det er dei som driv næringslivet framover – og dei er på mange måtar sjølve drivkrafta innan verdiskapinga.

– I samband med at eg la fram in-dustrirapporten for kommunestyret i Skjåk, lyfte eg fram Harald de Presno, som gjennom fleire tiår har prega pri-vat sektor i Skjåk. Han er eit forbilde som gjev dei unge noko å strekke seg etter – og eg er glad for at han er ein av innleiarane på neste rådsmøte i

Næringsnettverket i Skjåk. – Eg trur det er verdt å reflektere

over korleis næringslivet i Skjåk hadde vore om ikkje Harald de Presno hadde satsa her. Og eg trur vi må skape eit klima i Skjåk der fleire vågar å satse som han. Og skal vi klare det, må det og vere legalt å feile. Er vi flinke nok til å skape ein kultur kor det er lov å feile? spør Forberg retorisk.

MarknadsføringEin annan utfordring som kom tydeleg fram i det kartleggingsar-beidet vi har gjort, er spørsmålet om kompetanse – og då særleg på felta marknadsføring og sal. Vi har i samband med dette peika på dei moglegheitene ein har for fellestiltak innafor rammene for Næringsnett-verket i Skjåk, både når det gjeld skolering og reint operasjonelt.

I mars gjennomførte vi eit viktig prøveprosjekt med ein stor, felles stand på messa Fritid 2014 i Ålesund. Dette er eit døme på korleis vi kan stå saman, og dermed bli sterkare. Eg trur «sal av Skjåk» og alt som der finnes, vil vere ei hovudoverskrift i arbeidet i Næringsnettverket i Skjåk i åra som kjem.

Bedriftene i fokusRapporten vi la fram i februar, var ein viktig milepæl i arbeidet med in-dustriprosjektet. Men vi er ikkje i mål enno. No arbeider vi med konkrete utviklingsprosjekt i aktuelle bedrifter rundt om i bygda.

I samband med dette har vi stor glede av at Oppland fylkeskommune nyss har sett i gang eit treårig satsing-sprogram som heiter «Bedriftene i fokus». Her ynskjer fylkeskommunen å forsterke innsatsen for næring-slivet, særleg i Gudbrandsdalen og Valdres. I 2013 vart det sett av 15 millionar til programmet, som skal gå over tre år. Innovasjon Norge er programansvarleg. Formålet med næringsprogrammet er å oppretthal-de, utvikle og styrke eksisterande bedrifter ved å legge til rette for auka lønnsamheit, konkurransekraft og vekst. Målgruppa er fyrst og fremst eksisterande bedrifter og klynger som har ambisjonar om utvikling og vekst og som har ein nasjonalt/inter-nasjonal marknad.

Skjåk Utvikling og Næringsnett-verket såg tidleg dei moglegheitene som låg i programmet for Skjåk, og vi har alt spelt inn tre Skjåk-bedrifter i programmet. Alle er knytt til det vi kallar «tre-klynga» i Skjåk: Skjåk Hytter, Flaten Bygg og Skjåk Trelast.

– Men eg vil nytte sjansen til å streke under at det sjølvsagt vil vere mogleg for fleire bedrifter å dra nytte av «Bedriftene i fokus». Programmet skal gå over tre år, og vi vil truleg spele inn neste pulje Skjåk-bedrifter til hausten/vinteren. Så her er det berre for motiverte bedriftene å ta kontakt med oss, avsluttar styreleiar Lars Petter Forberg i Skjåk Utvikling.

Frå messa “Fritid 2014” som vart halde i Ålesund i mars. Med ryggen til: Kari Elin Sperstad i Skjåk Almen-ning, som var ein av dei åtte Skjåk-ambassadørene i sunnmørsbyen denne helga. I det innfelte biletet ser du nokre av dei andre (f.v.): Geir Ove Melby, Svein Olav Bersu og Nils Henry Fosstuen.

❧§ 1 Føremålet til Næringsnettverket i Skjåk (NiS)NiS skal virke til føremon for private næringsdrivande og verksemder i Skjåk. Målet er å skape langsiktig vekst i næringslivet i bygda og på den måten tryggje arbeidsplassar, busetting og velferd i Skjåk. NiS skal styrkje sam-arbeidet innanfor næringslivet, vere eit forum for dialog og ein møteplass mellom private næringsdrivande og offentlege aktørar.

§ 2 MedlemskapAlle private føretak i Skjåk kan vere medlemmer i NiS.

Skjåk Utvikling AS (SUAS) skal føre oppdatert og offentleg tilgjenge-leg register over medlemmar i NiS.

Kontingenten blir fastsett ut frå ta-let på tilsette i føretaket. Føretak som ikkje har betalt kontingent innan ut-gangen av rekneskapsåret kan, etter vedtak i styret til SUAS, blir strokne frå medlemsregistret til NiS.

Føretak i og utafor Skjåk som ikkje fell inn under fyrste leddet over, men som har klår interesse av arbeidet til NiS, kan etter søknad og styrebe-handling i SUAS bli medlem i NiS på vanlege vilkår.

Styret i SUAS kan invitere og gje føretak observatørstatus i NiS. Denne statusen er særleg aktuell for verk-semder som vurderer å etablere seg i Skjåk.

Medlemsføretak kan melde seg ut av NiS ved skriftleg mel-ding til administrasjonen i SUAS. Medlemsskapet blir da avslutta med ein gong.

§ 3 Representasjon og talet på tilsetteKvart medlemsføretak peiker sjølv ut sin representant i NiS. Denne full-makta blir forvalta av ein person.

Medlemsføretaka pliktar å opplyse NiS om talet på tilsette.

§ 4 Rådet i NiSNiS skal ha eit råd. Møte i rådet er ramma for diskusjonar, fråsegner og vedtak i NiS. Det skal førast protokoll for rådsmøta i NiS.

Rådet er sett saman av represen-tantane for medlemsføretaka. Styre-medlemmar i Skjåk Utvikling AS har møte- og talerett i rådet, men ikkje stemmerett.

Medlemsføretaka har stemmevekt etter betalt kontingent, slik at:

– Eitt til tre faste årsverk i verk-semda gjev ein stemme

– Tre til sju faste årsverk i verk-semda gjev to stemmer

– Sju til ti faste årsverk i verksem-da gjev tre stemmer

– Verksemder med over ti faste årsverk skal ha fire stemmer på rådsmøta. Ingen kan ha fleire stem-mer enn dette.

Rådsmøte blir kalla inn skriftleg minst sju dagar føreåt. Det skal lig-gje ved sakliste med innkallinga.

Leiaren i rådet har ansvar for innkalling og sakliste til rådsmøta.

Dersom ti eller fleire medlems-føretak krev det, skal det haldast møte i rådet.

Rådet er vedtaksført når det er lov-leg innkalla, og minst fem medlems-bedrifter stiller på møtet.

Det skal minst haldast eitt råds-møte kvart halvår. Det eine av desse må bli avvikla seinast to veker før den ordinære generalforsamlinga i SUAS. Dette møtet skal nominere to medlemmer med personlege varam-edlemmer til styret i SUAS. Den eine av dei to nominerte styremedlem-mane skal veljast til rådsleiar for komande arbeidsår, den andre skal

vere nestleiar. Dette møtet skal og nedsette ein valkomité på tre perso-nar som skal førebu valet på neste valmøte.

Ut over dette kan rådsmøtet vedta: – Næringspolitiske resolusjonar

som gjeld arbeidsfeltet til NiS– Innspel til arbeidsprogrammet

for Skjåk Utvikling AS– Innspel til kva for bransje-, fag-

eller ad hoc-grupper som skal utpei-kast i NiS og samansetjing av desse.

Rådsleiaren leier møta i rådet. Dersom rådsleiaren ikkje er til stades, blir møtet leia av nestleiaren. Dagleg leiar i SUAS er sekretær for rådet.

Gyldige vedtak krev oppslutnad frå minst halvparten av stemmene på det aktuelle rådsmøtet. Det er lov å stemme blankt. Ved likt stemmetal avgjer stemma til møteleiaren.

§ 5 EksklusjonMedlemsføretak som opptrer i strid med formålet til NiS, kan eksklu-derast. Styret i SUAS tek avgjerd om eksklusjon.

Grunngjeve krav om eksklusjon blir fremja skriftleg for styret i SUAS. Styret i SUAS skal så innan tre veker i skriftleg form leggje kravet fram for verksemda det gjeld. Styret i SUAS kan òg fremje framlegg om eksklus-jon. Verksemda det gjeld blir, etter framlegget er kunngjort, kalla drøf-tingsmøte med SUAS.

Statuttar for NiSVedtatt på styremøtet i Skjåk Utvikling AS 18. februar 2013, endra på styremøte i 22. januar 2014 (§ 4).

Bismo, fredag 23. mai 2014Ståk i Skjåk

#glasopor #interfi l #skjåkhytter

#stryvobismo

OPEN DAG I INDUSTRI

BEDRIFTENE

I samband med Ståk i Skjåk vil Næringsnettverket i kommunen lyfte fram «fyrtårna» i Næringsparken i Bismo. Vi arrangerer open dag i samarbeid med Interfi l, Glasopor, Stryvo Bismo og Skjåk Hytter. Bedrif-tene held ope for publikum i perioden 10–13 fredag 23. mai 2014 – og stiller med representantar som informerer og har omvising. Alle interesserte er hjarteleg velkomne! Info: www.staak.no | facebook.com/hausttakk | 400 95 458

Ja, eg ynskjer å melde bedrifta inn i Næringsnettverket i Skjåk (NiS)Bedrifta sitt namn: _________________________________________________________________Bedrifta si postadresse: _________________________________________________________________Bedrifta sitt telefonnummer: _________________________________________________________________Bedrifta si epost-adresse: _________________________________________________________________Kontaktperson for Næringsnettverket i Skjåk i bedrifta (gjerne dagleg leiar): _________________________________________________________________

Årsverk i bedrifta

SEND OSS GJERNE INFORMASJONEN PÅ E-POST! Om du vil, kan du og sende dei opplysningane vi ber om på e-post, og dermed slippe å klippe i dette bladet. Send dei naudsynte opplysningane til e-post balto@staak.no. Til same adresse kan du sende spørsmål, men du kan og ringe 400 95 458 (dagleg leiar i Skjåk Utvikling, John Arne Hovstad Balto)

☑

❧ BLI MEDLEM! Saman gjer vi næringslivet sterkare!

Næringsnettverket i Skjåk (NiS) arbeider til føremon for private verksemder og næringsdrivande i Skjåk-samfunnet.

Som medlem her får du medlemsfordelar: Meir informasjon, deltaking i proses-sar, favørpris på skoleringstilbud og meir til. KONTINGENTEN er 450 kronar per årsverk i bedrifta med eit øvre “tak” på 4500 kroner.