Embed Size (px)
Citation preview
Med naturensom fasit
100 år med forskning i verden
Avsender: Norges forskningsrådReturadresse: Nysgjerrigper
Norges forskningsrådPostuttak – St. Hanshaugen
0131 Oslo
Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 – 2005. 12. årgang
HeiI forrige utgave av Nysgjerrigper
kunne du lese om norsk forskning
gjennom hundre år. Denne gang gir
vi deg noen glimt fra forskning, opp-
fi nnelser og oppdagelser fra hele verden
de siste hundre årene. Vi gir deg også
innblikk i hvordan dyr og planter inspi-
rerer ingeniører, designere, arkitekter
og forskere. Romfartsorganisasjonen
NASA gransker for eksempel fugler når
de skal utvikle mer eff ektive fl ymodeller.
Om få dager går fristen ut for å være
med i Årets Nysgjerrigper 2005. Alle
som deltar får premie og diplom, og
aldri før har vi delt ut fl ere og fl ottere
premier. Husk å sende inn forsknings-
prosjektet til din regionale jury før
1. mai. I juni forteller vi
om alle fi nalistene og vinnerne
på nysgjerrigper.no,
og før sommerferien
arrangerer vi en storslått
prisutdeling ved Norsk
Teknisk Museum i Oslo
tirsdag 14. juni.
Helt til slutt minner jeg om tegne-
konkurransen «Tegn en forsker» på
nettstedet, der alle er velkommen til å
delta. Også i denne konkurransen har
du mulighet til å vinne mange fl otte
premier.
Ha en nysgjerrig vår og sommer!
Fyllefanten karussTEKST: MARIANNE LØKEN
Har du merket hvor ekkelt det er å ha
melkesyre i beina når du løper lenge
og fort? Dette kommer av at musklene
arbeider uten nok surstoff , og kroppen
produserer melkesyre. Heldigvis for-
svinner melkesyren raskt
dersom vi får tilført
nok surstoff .
Fisk fl est er dårlige til å kvitte seg med
opphopet av melkesyre og dør raskt
når surstoff et forsvinner. Men fi sken
karuss overlever uten å bli forgiftet av
melkesyre.
Norges mest kjente fyllefi sk lever i pytter,
dammer og småvann over hele Øst-
landet, og har en helt spesiell evne:
Karussen kan leve opptil fi re måneder
uten oksygen, selv om vannet er iskaldt.
I stedet for å produsere melkesyre lager
karussen alkohol. Karussen klarer nem-
lig å kvitte seg med alkoholen gjennom
gjellene. Og det er jammen bra, for ellers
ville karussen blitt full.
Karussen forteller oss hvordan evolu-
sjonen, eller utviklingen, har løst pro-
blemet med å leve uten oksygen. Forsk-
erne tror at karussforskningen kan
bidra til å hjelpe mennesker som
utsettes for mangel på oksygen
etter hjertesvikt eller hjerneslag.
2 hei nysgjerrigper – -, . årgang
MILJØMERKET
241 393
Trykksak
Nys
gjer
rigp
er, N
orge
s fo
rskn
ings
råd,
Po
stut
tak
St. H
ansh
auge
n, 0
131
Osl
ow
ww
.nys
gjer
rigpe
r.no
InnholdNysgjerrigper er Norges forsknings-råds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere.
Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd
Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken
Redaksjon: Terje Stenstadwww.stenstad.no
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: Aktietrykkeriet
Opplag: 85 000
Nynorsk oversettelse/
språkkonsulent: Aud Søyland
Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk-ningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Telefaks: 22 03 73 32
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: [email protected]
Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502
Forsidebilde: Gekko. I 2000 oppdaget forskere at gekkoenes føtter er utstyrt med flere milliarder ørsmå «hår» på hver tå. Nå har forskere utviklet en så-kalt gekkotape med syntetiske hår som kan festes til nær sagt alle slags underlag. FOTO: IMAGEBANK/GETTY IMAGES
MedlemskapFor enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomst-pakke med små overraskelser – sammen med bankgiro. Deret-ter mottar du bladet Nysgjerrig-per fire – seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen.
Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no
Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnummer: . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fylke . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fyllefanten karus ..................................................................................... 2Om: Fisk, hav og vann, oksygen, melkesyre, ny forskning
Verdens virkelige luftslott ..................................................................... 4Om: Arkitektur, byggematerialer, design, teknologi, ny forskning
Med naturen som fasit ........................................................................... 7Om: Design, teknologi, dyr, planter, ny forskning
En gammel, gresk regnemaskin? ........................................................ 10Om: Andikithira, matematikk, utregning, Vindenes tårn
Matematiske utfordringer ................................................................... 12Om: Matematikk, nøtter, aktiviteter
Rå til å regne, men ikke intelligent ......................................................13Om: Datamaskiner, intelligens, sjakk, matematikk
Det store forsvinningsnummeret ....................................................... 14Om: Fysikk, Det store smellet, astronomi, antipartikler
Tema: Glimt fra verden 1905–2005 ..................................................... 16Om: Forskning, forskere, teknologi og oppfi nnelser i utvalg gjennom siste 100 år
Krigarane sine nye kleder .................................................................... 24Om: Keramikkstatuer, arkeologi, Kina, ny forskning
Forskerfabrikken: Beinharde eksperimenter .................................... 25Om: Eksperimentering, aktiviteter, bein
Kryssord / Nyheter på nysgjerrigper.no ....................................... 28
Nysgjerrignøtta/Løsning på kryssord og matematiske utfordringer ... 29
Rundt omkring ...................................................................................... 30Om: Snegler, sang, aper, fantasivenner, isbreer, pingviner, ny forskning, ny teknologi
Innhold i neste utgave av Nysgjerrigper ............................................ 32
nysgjerrigper – -, . årgang innhold 3
Bygningene er spektakulære i forretningsdistriktet Pudong i byen Shanghai i Kina. FOTO: GV-PRESS
Verdens virkelige I 1926 kom verdens første science fi ction-fi lm, Fritz Langs Metropolis. I denne utrolige fremtidsbyen fi kk publikum se tårnende skyskrapere og fantastiske byggverk de knapt kunne forestille seg. Skuer vi ut over bydelen Pudong i den kine-siske byen Shanghai i dag, ser vi at virkeligheten nå faktisk overgår fantasibyen Metropolis.
Det skjeve rådhusDet nye rådhuset i London står og heller ved bredden av Th emsen som en moderne versjon av Det skjeve tårn i Pisa, og minner mest om en skakk tallerkenstabel. Men i motsetning til den ærverdige italienske bygningen er Londons rådhus bygd slik med hensikt. På sørveggen henger hver etasje ut over etasjen under for å gi skygge. Nordveggen er en slett, skrå fl ate som slipper inn mest mulig av dagslyset.
LuftslottUtviklingen av nye materialer og byggemetoder gjør at arkitekter og ingeniører ikke lenger trenger å bruke masseproduserte materialer og bygge fi rkantede hus. De kan boltre seg fritt og skape byggverk som ville ha virket som luftslott for bare 10–20 år siden.
verdens virkelige luftslott4 nysgjerrigper – -, . årgang
Mange nye byggverk overgår fantasien fi lmskapere hadde for bare noen tiår siden. Nye materialer og teknikker gjør det umulige mulig når nye bygninger reises.
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
luftslott
Det nye rådhuset i London står som en moderne versjon av Det skjeve tårn i Pisa. Men Londons rådhus er bygd skjevt med hensikt. FOTO: GV-PRESS
Det arabiske tårnEt av verdens avgjort mest impone-rende «luftslott» er hotellet Burj Al Arab («Det arabiske tårn»). Det er bygd på en kunstig øy utenfor den arabiske byen Dubai. Hele bygget er formet som et stort seil, og selve «seilet», en bueformet yttervegg, består fatisk av lerret. To lag spesial-behandlet lerret holder bygnin-gen kjølig og utluftet og skygger for den nådeløse sola. Lerretet har også den fordelen at det er lett.
Nye byggematerialerLette, men sterke byggematerialer er en av hovedforutsetningene for at vi kan bygge stadig større og mer frittformede byggverk. Ethvert byggverk må først og fremst tåle sin egen tyngde, i tillegg til at det må tåle påkjenningene fra vær og vind, jordskjelv og andre natur-enomener.
Luft erstatter betongDen danske oppfi nneren Jørgen Breuning har funnet ut en måte å lage lette betongbygg – man er-statter betong med luft ved å stø-pe inn hule plastkuler i etasjeskil-lerne. Dette systemet, Bubbledeck, kan gjøre strukturen mer enn 35 lettere uten at den mister styrke.
Det er også utviklet et nytt, høy-teknologisk materiale som kalles etfe. Det er en mellomting mellom plast og glass og bygges opp rundt et stålskjelett. Det er gjennom-skinnelig, slik at dagslys kan slippe igjennom. Den nye olympiske svømmehallen i Beijing skal bygges av dette materialet.
verdens virkelige luftslottnysgjerrigper – -, . årgang 5
Glass i nye formerSpennende ting skjer også med verdens eldste kunststoff – nem-lig glass, som har vært fremstilt i 5000 år. Det ble for alvor introdu-sert som byggemateriale på ver-densutstillingen i London i 1851, med glasslottet Crystal Palace. I senere år er det utviklet nye glass-typer og fremstillingsmåter som gjør glass til et av de aller mest an-vendelige byggematerialene. Glass er sterkt, billig og holdbart i lang tid. Det gir dessuten muligheter for spennende design fordi det er gjennomsiktig eller gjennomskin-nelig og kan både farges og formes i alle fasonger. Med glassvegger og bæresøyler av glass kan man konstruere nesten helt gjennom-siktige hus! Glasset kan også over-fl atebehandles slik at det slipper inn mindre lys når det er varmt eller slik at det renser seg selv. Et ypperlig eksempel på et moderne bygg med spennende bruk av glass er det nye biblioteket i Alexandria, som er bygd av det norske arkitektfi rmaet Snøhætta. Med dette bygget, det nye opera-huset i Oslo og fl ere ande bygg viser Snøhætta at norske arkitek-ter er blant de fl inkeste i verdens arkitektklasse.
Arkitektene bak hotellet Seilet i Molde har tydelig latt seg inspirere av hotellet Burj Al Arab. FOTO: TERJE STENSTAD
Les mer om Biblioteca Alexandrina på nysgjerrigper.no Lær også om fantastiske byggverk på Nanoskopet («Spill og konkurranser»).
Hotellet Burj Al Arab («Det arabiske tårn») er bygd på
en kunstig øy utenfor den arabiske byen Dubai.
Hele bygget er for-met som et stort seil.
FOTO: CORBIS/SCANPIX
6 verdens virkelige luftslott nysgjerrigper – -, . årgang
Dyr og planter har i alle tider inspirert ingeniører, designere og arkitekter. I dag bruker forskerne moderne teknologi for å avdekke naturens hemmeligheter og skape ny design. Teknikken kalles biomimetikk.
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE FOTO: SPL/GV-PRESS
Med naturen som fasit
Likesom Leonardo da Vinci gjorde i sin
tid, gransker den amerikanske rom-
fartsorganisasjonen NASA fuglene når
de skal utvikle mer eff ektive fl ymodel-
ler. NASAs nye prosjekt er den såkal-
te «morfevingen» – fl y med vinger av
«smarte» materialer som kan endre form
og lengde for å oppnå minst mulig mot-
stand og turbulens. Ved landing vil vin-
gespissene splittes opp, akkurat som hos
hvithodehavørnen.
Hvithodehavørn
Morfevinge-fl y
Løvgresshoppe
Insektrobot
Insekter fl yr med en annen teknikk
enn fugler. De kan fl y fort, stå stille
i lufta og manøvrere hårfi nt ved å
bevege hver av de fi re vingene hver for
seg. Forskere i USA har utviklet en
fl ygende, insektlignende robot som har
fått navnet entomopter. Det minner litt
om en gresshoppe – den kan krype og
fl y, og skal brukes til å utforske Mars.
Løvetann
Apollo 14
Apollo 14 kommer inn for landing
i Stillehavet. Ved landingen ble det
benyttet fallskjermer av fl orlett mate-
riale og med en stor overfl ate som gir
stor luftmotstand i atmosfæren.
Dette er den samme teknikken som
brukes av mange planter når de skal
spre frø – deriblant løvetannen.
nysgjerrigper – -, . årgang 7med naturen som fasit
Tunfi skstim Robotfi skRaske fi sker, som tunfi sk og gjedde,
har en glatt, strømlinjeformet kropp
som forfl ytter seg svært eff ektivt i
vannet.
Forskere ved forskningsinstituttet
MIT i USA har konstruert robotfi sker
som kopierer bevegelsene til disse
fi skene, og som er mye mer eff ektive
enn propelldrevne fartøyer. En dag
kan de kanskje brukes til forsknings-
oppdrag og militære oppdrag i havet.
Haihud
Svømmedraktstoff Haier er meget eff ektive svømme-
maskiner – noen kan svømme i opptil
69 km/t. Haiens hud er dekt med
ørsmå, kjølformede tenner, såkalte
hudtenner. Disse får huden til å kjennes
ru som sandpapir og minsker vann-
motstanden når haien svømmer. Det
er utviklet svømmedrakter med en
struktur som kopierer haihud, og som
kan gjøre en svømmer 3 raskere. Det
er nok til å avgjøre forskjellen mellom
medalje eller ikke! Man har også kledd
båtkjøler med samme slags materiale.
Spiderman
FOTO
: CO
RB
IS/S
CA
NPI
X
Gekko Det var lenge et mysterium hvordan
gekkoer klarer å gå oppetter loddrette
glassfl ater og til og med henge opp ned
i taket. I 2000 oppdaget forskere at
gekkoenes føtter er utstyrt med fl ere
milliarder ørsmå «hår» på hver tå.
Fordi de er så små, blir hårene til-
trukket til underlaget av krefter som
virker mellom molekyler.
Forskere ved Universitetet i Manchester
utviklet en såkalt gekkoteip med syn-
tetiske hår som kan festes til nær sagt
alle slags underlag. Denne Spiderman-
fi guren henger i en 0,5 cm stor bit av
denne teipen!
nysgjerrigper – -, . årgang8 med naturen som fasit
Natursilke utvinnes av kokongene til
silkespinneren og er et av naturens
mest dyrebare produkter. Fremstil-
lingen av natursilke er imidlertid en
vanskelig prosess, men forskere ved
Universitetet i Oxford tror nå at de har
klart å fi nne en måte å fremstille kunstig
silke ved å etterlikne måten silkeormen
spinner på (til høyre: kunstig silke og
silkeormkokong).
I denne prosessen har de brukt larven
til indiamånespinneren for å skaff e
råstoff til silken, fordi den har større
silkekjertel og er billigere å fôre enn
silkespinneren.
Blekksprut
Militærkamufl asjeBlekkspruten kan forandre farger og
mønstre på et brøkdels sekund. Noen
arter kan også endre omrisset av krop-
pen. Å kunne skifte farger og gå i ett
med omgivelsene er en evne militæret
gjerne vil tilegne seg.
Forskere ved Universitetet i Bath i
England har utviklet en gel som etter-
ligner blekksprutenes evne. Men i
stedet for å skifte farge refl ekterer den
lyset fra omgivelsene. En dag kan denne
gelen erstatte den typiske grønne og
brune militærkamufl asjen.
Bikake TeleskopspeilEtt av naturens mest eff ektive design
er sekskantstrukturen i vokskaker,
som gjør dem sterke og stabile, men
samtidig lette og lite ressurskrevende.
Forskere, ingeniører og arki-tekter har
kopiert denne strukturen i mange ulike
sammenhenger. En av de mest interes-
sante konstruksjonene er tvillingtele-
skopene Large Binocular Telescope i
Arizona i USA, som er konstruert av
sekskantede glassenheter. Uten en slik
lett, men sterk vokskakestruktur ville
speilene ha vært håpløst tunge å
manøvrere.
Indiamånespinner Silketråder
nysgjerrigper – -, . årgang 9med naturen som fasit
Omtrent slik så trekassen med Andikithira-mekanismen ut.
Det viste seg raskt at dykkeren riktig
nok hadde oppdaget et skipsvrak, men
at damene var statuer. Oppdagelsen
var ikke mindre oppsiktsvekkende av
den grunn. For skipsvraket var fra det
gamle Hellas, og i tillegg til statuer var
det rikt lastet med vaser og krukker,
tallerkener, bestikk og gullsmykker.
Blant alle skattene fantes også en
liten trekasse på størrelse med en bær-
bar datamaskin. Mye av det råtne treet
gikk i oppløsning da det kom opp i lufta,
og avslørte en klump med sammen-
rustede tannhjul og stenger. Ingen
hadde noensinne sett noe liknende,
og esken fi kk derfor bare tilnavnet
«Andikithira-mekanismen». Innmaten
var i så dårlig stand at det gikk et halvt
århundre før en britisk forsker klarte å
begripe hva den ble brukt til.
Dreibare skiverDerek de Solla Price fant ut at esken
hadde hatt tre dreibare skiver på ut-
siden, to foran og en bak. Når skivene
på utsiden ble dreid på, begynte borti-
mot førti små og store tannhjul å be-
vege seg inni esken. Den svake skriften
på restene av esken, og tannhjulenes
plassering i forhold til hverandre, tydet
på at Andikithira-mekanismen hadde
vært et hjelpemiddel for en astronom.
En av skivene på utsiden ble antakelig
brukt til å stille inn Solas posisjon på
himmelen, og denne skiven kan for-
telle oss hvor gammel maskinen er.
Skiven er nemlig rustet fast i en stil-
ling som bare kan passe med år 85 før
Kristus. Den høye alderen er noe av
det underligste ved Andikithira-
mekanismen. For selv om arkeologer
har funnet andre maskiner med tann-
hjul fra denne tiden, er de mye mindre
kompliserte.
I slekt med moderne datamaskinerNøyaktig hvordan Andikithira-
mekanismen fungerte, er vanskelig
å si. En teori går ut på at den ble brukt
til å beregne hvor planetene kommer
til å stå i fremtiden. I så fall er dette
den aller første mekaniske regne-
maskinen vi vet om. Det er mulig at
den sto utstilt på et off entlig sted i en
by, og at tannhjulene ble drevet rundt
av rennende vann.
For litt over hundre år siden var en båt med greske dykkere på tokt utenfor den lille øya Andikithira. Med ett kom en av dykkerne opp av vannet med en forferdelig beskjed: på førti meters dyp hadde han funnet et skip fullt av døde damer!
TEKST: EIRIK NEWTH
10 en gammel gresk regnemaskin? nysgjerrigper – -, . årgang
Vindenes tårn, en bygning som fremdeles står midt i Athen, skal ha inneholdt en stor klokke som ble drevet med rennende vann, men urverket er dessverre spor-løst forsvunnet. FOTO: TIME &
LIFE PICTURES/GETTY IMAGES
Dessverre gikk denne oppfi nnelsen
i glemmeboka, og det gikk nærmere
1700 år før noe tilsvarende ble opp-
funnet i Europa. Disse mekaniske
regnemaskinene ble viktige for for-
skere og oppfi nnere, blant annet ned-
stammer våre moderne datamaskiner
fra dem. På sett og vis er regnemaski-
ner og datamaskiner mye av grunn-
laget for vårt moderne samfunn.
Hva hvis …? Det er spennende å spekulere over hva
det kunne ha betydd om de gamle
grekerne hadde fortsatt å bygge regne-
maskiner og andre maskiner med
tannhjul. Kanskje kunne «den indus-
trielle revolusjonen» som begynte for
200 år siden, ha startet på Jesu tid? I
så fall ville grekernes etterkommere
for lengst ha gjort ting som vi ikke vil
klare å gjøre på hundrevis av år, som å
bygge tenkende roboter og sende rom-
skip til andre stjerner!
nysgjerrigper – -, . årgang en gammel gresk regnemaskin? 11
OPPGÅVENE ER LAGA AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO
– Han ser jo ut akkurat sånn som
Arkimedes ser ut på bilete! Kom, vi går
bort og høyrer kva han seier.
Mia og Marius er på ferie på Sicilia, i
byen Siracusa der Arkimedes heldt til
for over 2200 år sidan. No er dei på ei
slags historisk framsyning oppe på
bymuren, der Arkimedes spelar
hovudrolla.
– Eg vart fødd i år 287 før Kristus, og vart
75 år. Kan de rekne ut når eg døydde?
spør mannen som føresteller Arkimedes.
– Den klarer eg, seier Marius.
Oppgåve 1: Arkimedes vart fødd i år 287 før Kristus, og vart 75 år. I kva for eit år døydde Arkimedes?
Arkimedes var ein av dei mest berømte
matematikarane frå oldtida. Han var også
ein smart ingeniør som fann opp mange
ting, mellom anna forskjellige våpen.
– Ei av oppfi nningane mine er ei vekt-
stong, forklarer Arkimedes. – Viss vi
har like store vekter på ei vektstong,
må dei vere plasserte like langt frå vippe-
punktet for at vekta skal vere i balanse.
Dersom den eine vekta er dobbelt så
tung som den andre, må den lettaste
vere dobbelt så langt frå vippepunktet
som den tyngste for at dei skal balan-
sere. Og viss den eine er tre gonger så
tung som den andre, så må den let-
taste vere tre gonger så langt frå vippe-
punktet. Akkurat som når ein vaksen
og eit barn sit på ei dumphuske. Dette
kan de prøve sjølv, ved å leggje linjalen
med midten på ein blyant. Herfrå kan
de byggje på med kronestykke på kvar
side i litt forskjellig avstand. Får de det
til å balansere?
Oppgåve 2: Kor langt må to kronestykke liggje frå vippepunktet på den eine sida dersom vi har tre kronestykke som ligg 6 cm frå vippepunktet på den andre sida, og vekta skal vere i balanse? Rekn det ut eller prøv deg fram.
– Eg veit ei anna oppgåve med balanse-
vekter, eg, seier Mia.
Marius og dei andre tilskodarane
skvett til. Berre Arkimedes tek det
heile med stor ro: – Kom med henne,
då, seier han.
Oppgåve 3: – På ei skålvekt kan vi leggje to vekter på kvar side og slå fast om dei er like tunge, eller om dei har forskjellig tyngd. Eg har tre kuler, to er like tunge, og den tredje er enten tyngre eller lettare. Korleis kan eg slå fast kva for ei kule som har annleis vekt, og om ho er tyngre eller lettare – ved hjelp av to vegingar på ei skålvekt?
– Dette kunne sikkert den verkelege
Arkimedes ha svara på, seier Arkimedes,
– men eg er berre skodespelar og ikkje
noko god på sånne oppgåver.
Klarer du å fi nne svaret?
12 matematiske utfordringar nysgjerrigper – -, . årgang
Er datamaskinen i ferd med å bli like intelligent som mennesket? Nei, mener forskerne.
FOTO
: IG
V-P
RES
S
Rå til å regne – men ikke intelligentRå til å regne – men ikke intelligentTEKST: ODD LETNES
Tross alt er det kanskje en god nyhet,
for det ville være kjedelig hvis maski-
nene skulle sette mennesket helt på
sidelinja. At en datamaskin kan bli like
intelligent som hjernen, er like sann-
synlig som at en gravemaskin kan bli
det. Det er fordi datamaskinene er bygd
på teknologi som alltid vil mangle det
vi kaller menneskelig intelligens.
Verdensmester i sjakk La oss for eksempel se på kalkulatoren,
som er en liten datamaskin. I dag kan
en kalkulator utføre mange av de sam-
me matematiske oppgavene som store
datamaskiner kunne for 40 år siden.
Men vi kan likevel ikke si at kalkulatoren
er blitt mer intelligent med årene.
Et annet eksempel: På 1990-tallet vant
en datamaskin over verdensmesteren i
sjakk. Men heller ikke det er nok til å si
at datamaskinen er intelligent.
Begge eksemplene viser hva datamaski-
nen kan, nemlig å regne. På det områ-
det er den uslåelig. Mens mennesket må
bruke intelligent tenkning for å spille
sjakk, kan datamaskinen bruke ren ma-
tematikk. På forhånd er den program-
mert med alle tenkelige kombinasjoner
og trekk for de 32 brikkene innenfor
sjakkbrettets 64 ruter. Maskinen kan
derfor regne så mange trekk fremover at
den er i stand til å slå verdensmesteren.
Matematiske formlerDatamaskinen vil aldri kunne hamle
opp med menneskets intelligens. Det
er fordi den bare handler ut fra løs-
ninger som er kodet inn i maskinen.
Vår hjerne og intelligens kan derimot
fi nne overraskende løsninger som ikke
handler om matematiske utregninger.
Men hva kaller vi det når datamaskinen
utfører en oppgave som vi oppfatter
som intelligent, for eksempel datamas-
kinen som ble «verdensmester» i sjakk?
Jo, da sier forskeren at oppgaven er blitt
formalisert. Det betyr at vi «bare» tren-
ger matematiske formler for å løse opp-
gaven. Da kan vi ikke lenger snakke om
intelligens, bare rå regnekraft.
Regneferdighetene er altså ikke nok til
å hamle opp mot menneskets hjerne
og intelligens. Det ser derfor ut til at vi
slipper å bekymre oss for at vi blir ut-
konkurrert av maskiner – selv om de
er gode å ha!
nysgjerrigper – -, . årgang rå til å regne – men ikke intelligent 13
TEKST: INGRID SPILDE
Alt stoff i verden, fra luft og vann til mennesker og stjerner, er lagd av ørsmå byggeklosser som kalles atomer. Atomene er igjen snekret sammen av enda mindre deler som heter protoner, nøytroner og elektroner. Disse bitte små parti-klene ble dannet i de første sekundene etter Det store smellet (Big Bang), en supergigantisk kjempeeksplosjon som skapte uni-verset for 13,7 milliarder år siden. Det betyr at kroppen din, og alt du ser rundt deg, er lagd av 13,7 milliarder år gamle byggeklosser.
En mystisk tvillingBåde elektroner og protoner er lagd av energi, og i Det store smellet ble fantastisk mye energi
sluppet løs. Dermed poppet det fram massevis av protoner og elektroner, nesten som små pop-korn fra usynlige maiskorn. Men disse partiklene dukket ikke opp alene. Forskerne har funnet ut at både protoner og elektroner alltid blir skapt sammen med en mys-tisk tvilling, et slags speilbilde av seg selv.
Tvillingen til protonet kalles anti-proton, mens elektronets tvilling heter positron. Og halvparten av alt stoff et som ble skapt i Det store smellet, var slike antipartikler. Disse kunne ha slått seg sammen til antiatomer, tror forskerne. Antiatomene kunne blitt bygge-steinene i for eksempel antivann, eller antimennesker som ville sett ut akkurat som oss.
Men hvis du hadde truff et et anti-menneske ute i rommet et sted, ville det ikke vært særlig smart å håndhilse. Når antistoff kom-mer borti vanlig stoff , eksploderer nemlig begge i et supersmell. Møtet mellom deg og ditt anti-menneske kunne lett ha sprengt en stor by i fi llebiter!
Som du kanskje skjønner, ville det ha vært ganske utrygt å ha antisa-ker slengende rundt. Men det har vi ikke heller. Sant og si har ingen noensinne sett mer enn en og annen ensom antipartikkel, og de har vært altfor små til å lage trøbbel. Men hvor i all verden er det blitt av resten av antistoff et fra Det store smellet?
ForsvunnetKanskje vanlige atomer og anti-
Visste du at kroppen din egentlig er 13,7 milliarder år gammel, og at alt som fi nnes i universet, bare er en liten rest av stoffet som ble skapt da universet ble født?
Det store forsvinnings
14 nysgjerrigper – -, . årgangdet store forsvinningsnummeret
FOTO
: SPL
/GV
-PR
ESS
atomer dro til hver sin kant, og lagde egne stjerner og galakser i hver sin ende av universet? Kan-skje. Men forskerne har en annen teori. De tror at det ble skapt litt fl ere vanlige partikler enn anti-partikler i Det store smellet. Etterpå suste alle stoff ene rundt og krasjet med hverandre. Par av partikler og antipartikler eksploderte i hverandre, helt til alle var borte. Bortsett fra den lille resten av par-tikler som ikke kunne fi nne noen antipartnere. De ble i stedet til stjernene, planetene og alt annet som fi nnes i universet i dag.
Forskerne tror altså at de gigantis-ke galaksene som suser rundt der ute, bare er en liten rest av alt materialet som en gang fantes i verdensrommet.
2005 er Verdens fysikkår. Les mer om fysikk i Nysgjerrigper 1-05 og på nysgjerrigper.no. Sjekk også ut minilab-en «Atomo-tomi» under «Lek og lær» på nettstedet.
Atomer av partikler og antiparti-kler er nesten helt like. Den eneste forskjellen er at partiklene de er lagd av, har motsatt elektrisk for-tegn. Vanlige atomer har negative elektroner, og positive protoner. Antiatomer har negative proto-ner og positive elektroner (posi-troner). Stoff som er lagd av slike antipartikler, kalles antimaterie.
Nyttige antipartiklerAntipartikler kan være nyttige for oss mennesker. Legene bruker for eksempel positroner, altså antielektroner, til å ta bilde av innsiden av kroppen. I fremtids-historier brukes ofte energien fra antimateriekrasj til å drive digre romskip, og kanskje, kanskje kan dette en dag skje på ordentlig.
Helt anti
nummeret
nysgjerrigper – -, . årgang 15det store forsvinningsnummeret
TEMA GLIMT FRA VERDEN 1905–2005
Nysgjerrigper tar et tilbakeblikk på noe av det som har skjedd innen forskning, teknologi, oppdagelser og oppfi nnelser i verden fra 1905 til 2005.
TEKST: TERJE STENSTAD
FO
TO: S
PL/G
V-PR
ESS
FOTO
: TER
JE ST
ENSTAD
FOTO: GV-PRESS
1905–1915
FLY, VITAMINER OG PERMANENTKRØLLER
1905: Forskeren Albert Einstein pre-
senterer Den spesielle relativitets-
teorien. Her kommer han blant annet
med formelen E = mc2 som beskriver
hvordan sola produserer energi. E-en
står for energi, m er massen til stoff et
og c er lyshastigheten. Siden lyshastig-
heten er 300 000 kilometer i se-
kundet, vil massen ganget
med c ganger c bli et
veldig stort tall. Selv
en bitte liten masse
kan gi enorme
mengder energi.
1905: Den trans-
sibirske jern-
banen åpner.
Jernbanen strek-
ker seg gjennom
hele Russland, helt
fra Europa til Stille-
havet. På jernbanen kan
man rulle gjennom åtte
tidssoner.
1906: Tale og musikk
sendes for aller første
gang over radio.
1906: Brødrene Wright tar patent på
den første fl ymaskinen.
1906: SOS blir det
internasjonale
nødsignalet.
1906: De første
permanentkrøllene
blir demonstrert for
en samling frisører i en skjønnhets-
salong i Oxford Street i London.
1907: Biokjemikeren Frederick Hopkins
oppdager av rotter dør av kunstig
melk. Når rottene fôres med ekte melk,
lever de i beste velgående. Fem år
senere fi nner forskeren Casimir Funk
ut at stoff ene som manglet i den
kunstige melken, er vitaminer.
1908: Bilen T-Ford lanseres på marke-
det i USA. Det er den første bilen som
lages på samlebånd. På samle-
båndet kan man lage en bil
på bare tolv timer. Seks år
senere tar det bare
93 minutter.
1910: Neonskiltet blir
oppfunnet. Skiltet er
lagd av et rør med gass
under lavt trykk, der gassen
skaper en sterk glød.
1911: Den amerikanske arkeologen
Hiram Bingham drar til Peru for å lete
etter spor av inkaindianerne. Fra
byen Cuzco starter han jakten etter
skjulte ruiner. Han klatrer opp fj ell-
sider og over skrøpelige broer. Plutse-
lig kommer han til en labyrint av rui-
ner som er dekket av røtter og planter.
Her inne i jungelen har han funnet
Machu Picchu – inkaenes siste by.
1911: I en straff esak i USA
blir fi ngeravtrykk for
første gang brukt som
fellende bevis.
1911: Forskeren
Marie Curie mot-
tar sin andre Nobel-
pris. Hun er mest
kjent for å ha opp-
daget grunnstoff et radi-
um, et stoff som ble viktig
i behandlingen av kreftsykdom.
1911: Roald Amundsen når fram til
Sydpolen sammen med fi re andre
menn. De er de første i verden som
klarer dette.
1914: Panama-kanalen åpner, og
binder sammen Atlanterhavet og
Stillehavet. Kanalen er et av historiens
største ingeniørarbeid.
Machu Picchu er bygd i terrasser opp etter fjellsiden. Steinkantene på tempelet passer så godt sammen at det går ikke an å stikke et knivblad mellom dem. FOTO: PHOTODISC
16 glimt fra verden - nysgjerrigper – -, . årgang
Dinosauregg. FOTO: SPL/GV-PRESS
Plu
to. F
OTO: PHOTODISC
Det store smellet. FOTO: SPL/GV-PRESS
Mel
keve
ie
n. FOTO: SPL/GV-PRESS
FOTO
: GV
-PR
ESS
Tut-Ankh-Amon.
1916–1925
MEDISIN, SYKDOMMER OG DINOSAUREGG
1918: De første tilfellene av spanske-
syken rapporteres fra USA. Det døde-
lige infl uensaviruset sprer seg raskt
i USA og senere til resten av verden.
Epidemien tar 40 millioner menneske-
liv.
1918: Astronomen Harlow Shapley
oppdager Melkeveiens
dimensjoner. Han
oppdager at vårt sol-
system sitter i ut-
kanten av Melke-
veien.
1921: Forskere i
Canada oppdager
insulin, som blir
viktig i behandling
av sykdommen
diabetes.
1922: Arkeologen Howard Carter fi nner
gravkammeret til den egyptiske
faraoen Tut-Ankh-Amon. Gravkam-
meret ligger i Kongenes dal, og er fylt
med kostbare skatter.
1923: Paleon-
tologer fi nner
egg fra dino-
saurer i Mongolia.
1926–1935LYD, BILDER OG JOJO
1926: Den skotske oppfi nneren John L.
Baird demonstrerer hvordan et TV-
apparat virker. To år senere starter
de første TV-sendingene i USA.
1927: Flygeren Charles
Lindbergh krysser At-
lanteren alene i fl yet
Th e Spirit of St. Louis, og
lander trygt i Paris.
1927: Telefonlinjene
mellom Europa og
USA åpner.
1927: Forskere presen-
terer teorien om Det
store smellet – Big
Bang – en super-
gigantisk kjempe-
eksplosjon som
skapte universet
for 13,7 milliarder
år siden.
1929: Filmen Old Arizona er den
aller første spillefi lmen som tas
opp utendørs.
1929: Oppfi nneren Louie Marx
presenterer sin oppfi nnelse: jojoen.
1930: Forskere
oppdager plane-
ten Pluto.
1932: Etter fem år
klarer professor C. Glen
King å isolere C-vitamin. Det
regnes som et stort viten-
skapelig og medisinsk
gjennombrudd.
1935: Forskere tar
i bruk Richters
skala for å måle
styrken av jord-
skjelv. For hver
gang du går opp et
helt tall på skalaen,
øker energiutløsnin-
gen 32 ganger. Det betyr
at et jordskjelv som måler 7,0
på Richters skala, har 32 ganger
sterkere energi enn et som måler
6,0, og 1000 ganger større
energi enn et på 5,0.
nysgjerrigper – -, . årgang glimt fra verden - 17
Luftsk
ipet Hinderburg eksploderer. FOTO
: GV
-PRESS
Am
elia
Ear
har
t. F
OTO
: GV
-PR
ESS
Mug
gsop
pe
n penicillin. FOTO: SPL/GV-PRESS
ENIAC. FOTO: G
V-PRESS
1936–1945
PENICILLIN, ATOMBOMBE OG TRAMPOLINE
1937: En butikkeier i USA fi nner
opp handlevogna. Samme
år blir trampolinen
oppfunnet.
1937: Walt Disneys fi lm
om Snøhvit og de sju
dvergene er den første
helaftens tegnefi lmen.
1937: Luftskipene i 1920- og
1930-årene var mange ganger så
store som de aller største fl yene i dag.
De fl øy passasjerer over Atlanterhavet
og var utstyrt med luksus
som langt overgår in-
ventaret i moder-
ne passasjerfl y.
Det fl otteste
av dem alle,
Hinden-
burg, had-
de plass
til egne
lugarer til
sine 50 pas-
sasjerer. Men
de fl este luftski-
pene var fylt med
den svært brannfarlige
gassen hydrogen, og de var vanskelige
å manøvrere i dårlig vær. I stedet for å
lande på bakken ble luftskipene fortøyd
i svære master. I 1937 kommer luftski-
pet Hindenburg i brann mens det er
fortøyd i en slik mast. Mange mennes-
ker mister livet, og med brannen blir
det brått slutt for luftskipene.
1938: Flypioneren Amelia Earhart for-
svinner i Stillehavet mens hun prøver å
fl y jorda rundt. Earhart var den første
kvinnen som fl øy alene over Atlanter-
havet.
1938: Tannbørster med
kost av nylon blir en
salgssuksess i USA.
Tidligere var det vanlig at
kosten var av nakkehår fra
villsvin!
1939: Elleve år tidligere
har Alexander
Fleming funnet ut
at muggsoppen
penicillin dreper
bakterier som gjør
menneskene syke.
Dette året klarer
andre forskere å
fremstille penicillin
som medisin.
1939: Psykologen Sigmund Freud dør.
Freud brukte mye tid på drømmeforsk-
ning, og er kjent for sine teorier om
hvorfor vi drømmer, og hvordan vi
skal tyde drømmene. Freud mente at
drømmer er et uttrykk for «forbudte»
ønsker og behov som vi ikke vil ved-
kjenne oss når vi er våkne og bevisste.
Freud mente at ønskene og behovene
våre lagres i det han kalte «det
ubevisste» og dukker opp i drømmer.
1940: Det første elektronmikroskopet
tas i bruk. Mikroskopet kan forstørre
100 000 ganger, men har en upraktisk
størrelse: Det er mer enn 3 meter høyt
og veier et halvt tonn.
1942: Fysikeren Stephen W. Hawking
blir født. Hawking regnes som en av de
fremste fysikerne som lever i dag.
Her blir den første
atombom-ben detonert
i Alamogordo i USA 16. juli 1945.
Tre uker senere ble atombomber sluppet i
de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. FOTO: SPL/GV-PRESS
1945: Fysikeren Robert Oppenheimer
fi nner opp atombomben. 6. august
blir en atombombe sluppet over den
japanske byen Hiroshima.
1946–1955DNA, LP OG FOTGJENGERFELT
1946: Verdens
første datamaskin bygges i USA.
Datamaskinen gis navnet ENIAC.
1947: C14-analyse tas i bruk. C14-analyse
gjør det mulig å datere hvor gammelt
noe er: Alt materiale fra noe som har
vært levende, inneholder et radioaktivt
stoff som kalles C14. Trær som er brukt
for å bygge båter eller hus, er et godt
eksempel på levende materiale. Fra det
øyeblikket treet blir hugd, begynner
C14-innholdet å minke. Etter 5700 år
er bare halvparten av det radioaktive
stoff et igjen. Når forskere måler hvor
mye som fi nnes i treverket, kan de reg-
ne ut akkurat hvor lenge det er siden
treet ble hugd.
18 glimt fra verden - nysgjerrigper – -, . årgang
Surtsey i dag.
FOTO
: GV-
PRES
S
FOTO
: STO
CKBYTE
1948: De første LP-platene blir presen-
tert for publikum på hotellet Waldorf-
Astoria i New York City. Platene er
lagd av vinyl-plast, og kan spille
musikk i 23 minutter på hver side.
1950: Telefonsvareren blir oppfunnet.
1951: Det første fotgjengerfeltet males
på gata i byen Slough i England.
1953: Francis Crick and J.
Watson oppdager struk-
turen til DNA-molekylet,
som inneholder arvestoff et.
Den originale DNA-model-len fra 1953. FOTO: COLOR
SPRING HARBOR
ARCHIVES
1953: Leger lykkes for første gang i
å skille siamesiske tvillinger.
1955: Vitenskapens superstjerne dør.
Albert Einstein blir 76 år gammel.
1956–1965 VERDENSROM, LASER OG LEGO
1957: Sovjetunionen skyter ut den aller
første satellitten i verdensrommet,
Sputnik 1.
1957: Frisbeen (sendeplata)
kommer på markedet.
1958: Danske Godtfred
Christiansen fi nner opp
legoklossen.
1958: Ultralyd
tas i bruk for å
undersøke organer
inne i menneske-
kroppen.
1959: En amerikansk romsonde tar det
første fargebildet av jordkloden sett
fra verdensrommet.
1960: Laseren blir oppfunnet.
1961: 27 år gamle Yuri
Gagarin fra Sovjetunionen
blir første mann i verdens-
rommet, om bord på
romskipet Vostok I.
1961: Forskere publiserer de
første artiklene om at det er
sammenheng mellom røyking
og hjertesykdommer.
1963: Arkeologer fi nner ut at vikingene
hadde vært på Newfoundland. Det
betyr at vikingene var i Nord-
Amerika 500 år før Columbus
oppdaget kontinentet.
1963: En vulkan bobler opp fra
havbunnen ved Island. I løpet av
kort tid er en ny øy dannet. Øya
får navnet Surtsey, oppkalt etter
ilddemonen Surt fra norrøn my-
tologi. Den nye øya gir forskerne en
unik mulighet til å forske på hvordan liv
utvikler seg på en øde øy.
1964: Robert Moog
fi nner opp synthe-
sizeren. Synthesizeren
blir viktig for utviklin-
gen av moderne pop-
musikk.
1964: Arthur
Melin tar
patent på rockeringen.
Vikingen Leiv Eiriksson kom til Nord-Amerika for 1000 år siden. Denne statuen av ham står på Island. FOTO: GV-PRESS
Sur
tsey
und
er vulkanutbruddet. BEGGE FOTO
: CORBIS/SC
AN
PIX
nysgjerrigper – -, . årgang glimt fra verden - 19
FOTO: STOCKBYTE
FO
TO: J
ON
SO
LBER
G
FOTO
: LENN
AR
T NILSSO
N/AP/SCANPIX
FOTO: STOCKBYTE
FOTO
: PHOTODISC
FOTO
: STO
CKBYTE
FOTO
: PH
OTO
DIS
C
1965: Russe-
ren Aleksei A.
Leonov tar de
første skrittene
i verdensrommet.
Han beveger seg i ver-
densrommet utenfor romfartøyet sitt i
ti minutter.
1965: Den svenske fotografen Lennart
Nilsson gir ut boka om hvordan et liv
blir til, med unike bilder av hvordan
et foster utvikler seg
i mors liv.
1966–1975
KLONING, MÅNEFERD OG STREKKODER
1967: En britisk forsker lager en identisk
kopi av en frosk. Han får det til ved å
overføre arvestoff et i kjernen av én celle
til kjernen i en annen celle. Teknik-
ken kalles kloning. Å klone er å skape
mange, helt like kopier av molekyl, en
celle eller hele organismer – for
eksempel en plante eller et dyr.
Kloning skjer også av seg selv i naturen.
Avleggere som sprer seg ut fra en jord-
bærplante, er for eksempel kloner.
1967: Kirurgen Christiaan Barnard
utfører verdens første hjertetrans-
plantasjon. En 55 år gammel mann
får hjertet fra en ung kvinne som
akkurat har dødd i en trafi kkulykke.
1969: Det superraske fl yet Concorde
gjør sine første fl ygninger fra
England.
1969: Apollo 11 lan-
der på månen
20. juli. Astro-
nauten Neil
Armstrong
blir det første
mennesket
som setter en
fot på en
annen klode.
1970: De første jumbo-
jetfl yene tas i bruk av
det amerikanske
fl yselskapet Pan
American Air-
ways. Flyet har
to etasjer, og
har plass til
fl ere enn 400
passasjerer.
1971: Mikroprosessoren fi nnes opp, og
gjør det mulig å lage pc-er (personlige
datamaskiner).
1974: Den ungarske
matematikeren Erno Rubik fi nner
opp Rubiks kube. I de neste ti årene
blir den populær over hele ver-
den. Kuben består av 26 små
kuber som roterer rundt
en akse.
1974: Arkeologer
oppdager skjelettet
av et menneske som
levde for 3 millioner
år siden. Skjelettet
gis navnet «Lucy».
1974: Strekkoden tas i bruk.
En pakke tyggegummi er det
første produktet som selges på denne
måten.
1976–1985
DATATEKNOLOGI, AIDS OG CD-PLATER
1976: En 4000 kg tung meteorittstein
fra verdensrommet faller ned i Kina.
1978: Louise Joy Brown blir født som
verdens første prøverørsbarn. Legene
har plassert et egg fra moren, befruk-
tet med sæd fra faren, i livmoren til
moren. Her har fosteret vokst fram på
normalt vis.
20 glimt fra verden - nysgjerrigper – -, . årgang
ILLUST
RA
SJON
SFOTO
: STOCKBYTE
FOTO: SPL/GV-PRESS
FOTO: PHOTO
DISC
FOTO
: A. N
OR
DA
HL/SC
AN
PIX
FO
TO: G
V-P
RES
S
1979: Mobiltelefonen utvikles
parallelt i fl ere land. Dette
året blir også cd-platen
oppfunnet.
1979: Forskeren Walter Alvarez
presenterer sin teori om at en kjempe-
meteoritt var en av årsakene til at
dinosaurene døde ut, for 65 millioner
år siden. I 1992 fi nner forskere rester
etter et gigantisk krater i Mexico som
er 65 millioner år gammelt, og som
stemmer med teorien til Alvarez.
1981: IBM lanserer pc-en, og data-
alderen er i full gang for folk fl est.
1981: Dr. Michael Gottlieb er den første
som beskriver sykdommen som senere
blir kjent under navnet AIDS. HIV-
viruset bryter ned immunfor-
svaret i kroppen, og kan føre
til den dødelige sykdommen
AIDS.
De røde prikkene viser hvor-dan HIV-virus er gått til angrep på «soldatene» (T-cellene) i im-munforsvaret. FOTO: SPL/GV-PRESS
1981: NASA skyter ut romfergen
Columbia. Romfergen returnerer
som et fl y.
1984: Forskere rapporterer at de har
funnet den første planeten utenfor
vårt eget solsystem. Planeten går i
bane rundt en stjerne som ligger 21
millioner lysår unna jorda.
1985: En ekspedisjon fi nner vraket av
skipet Titanic, mange hundre kilo-
meter utenfor Newfoundland. Skipet
sank 73 år tidligere.
1985: Dataselskapet Apple lanserer sin
Macintosh datamaskin med såkalt
vindusbasert operativsystem – pek
og klikk.
1986–1995
WWW, FORTIDSMENNESKER OG TOY STORY
1986: Romfergen
Challenger eksploderer
bare 73 sekunder
etter at den har
tatt av. Sju
astronauter
omkommer.
1986: En atomreaktor
eksploderer ved
atomkraftverket Tsjernobyl
i Sovjetunionen. Verdens verste
atomkatastofe er et faktum, og sender
radioaktiv nedbør over Europa.
Mange tusen mennesker dør, og fl ere
millioner mennesker får helseplager
på grunn av ulykken.
1988: Forskere fi nner fossiler av et 390
millioner år gammelt insekt.
nysgjerrigper – -, . årgang glimt fra verden - 21
FOTO: SOUTH TYROL MUSEUM OF A
RCH
EOLO
GY
Toy Story. FOTO: SCANPIX
Sola. FOTO: NASA
Saue
n
Dolly. FOTO: SIPA/SCANPIX
Nyfødte stjerner i stjernefor-masjonen Eagle Ne-bula som ligger 7000 lysår fra jorden. FOTO:
NASA/ESA/STSCI
1990: Romtele-
skopet Hubble
skytes ut i bane rundt
jorda. Om bord fi nnes av-
ansert utstyr som blant annet skal foto-
grafere viktige deler av verdensrommet.
1991: 19. september oppdager et tysk
ektepar på fj elltur i Alpene et lik som
stikker opp av isen. Arkeologer anslår
at kroppen er om lag 5200 år
gammel. Mannen er
dermed fra den perio-
den i historien som
kalles yngre stein-
alder. Mannen i
isen gis navnet
Ötzi, etter navnet
på stedet der han
ble funnet.
1991: Fysikeren Tim Berners-
Lee fi nner opp World Wide Web.
Berners-Lee arbeider ved CERN-
anlegget i Sveits.
1993: GPS-systemet (Global Position
System) etableres. Systemet bruker
et nettverk av 24 satellitter som går i
nøyaktig kontrollerte baner 17 600 km
utenfor jorda. Ved å fange opp signa-
lene som satellittene sender, kan en
GPS-mottaker fi nne ut ganske nøyak-
tig hvilken lengde- og breddegrad den
befi nner seg på.
1995: Filmen Toy Story
er den første spille-
fi lmen som helt og
holdent er lagd på
data.
1995: SOHO-
satellitten blir skutt
ut i verdensrommet.
Satellitten skal gå i
bane rundt sola, og bruker
avanserte instrumenter
og måleapparater for å
undersøke sola.
1995: Det dødelige viruset
Ebola bryter ut i Zaïre i Af-
rika. Legene har ikke medisin
som virker mot viruset.
1996–2005MENNESKEGENPROSJEKTET, DOLLY OG MP3
1996: NASA mener de har funnet bevis
for at det har levd primitive livsformer
på naboplaneten Mars. Encellete
organismer er funnet i en meteoritt
(en stein fra verdensrommet) som
har landet i Antarktis.
1997: Sauen Dolly blir
verdensberømt som det
første pattedyret som blir
klonet. (Om kloning, se 1967.)
1997: Paleonto-
loger fi nner en
rekke fossiler etter
dinosaurer i Kina.
1998: MP3-spilleren komprimerer lyd
og fj erner unødig informasjon slik at
det går raskere å overføre musikk over
Internett.
22 glimt fra verden - nysgjerrigper – -, . årgang
FOTO: COREL
FOTO
: NASA
/JPL/CORNELL UNIVERSITY/MAAS DIGITAL
FOTO: PHOTO
DISC
Forskere gjør stadig nye oppdagelser og opp fi nnelser. I fremtiden trenger vi mange fl ere forskere. Kanskje har du lyst til å bli forsker når du blir stor? I mellomtiden kan du lese og lære mye spennende om forskning på nysgjerrigper.no.
1998: Forskere oppdager hvilke kjemiske
stoff er i nikotin som gjør røykere av-
hengige. Oppdagelsen kan gjøre det
mulig å hjelpe røykere med å slutte å
røyke.
1999: Årtusenets siste totale solfor-
mørkelse inntreff er 11. august i fl ere
deler av verden. En solformørkelse får
vi hver gang månen kommer mellom
jorda og sola, slik at den skygger for
utsikten mot sola. Under en total
solmørkelse ser vi bare omrisset
av sola.
2000: «Menneskegenprosjektet»
er ferdig. Forskerne har dermed
kartlagt hele arvestoff et vårt.
Arvestoff et består av rundt
30 000 gener, som bestemmer
alle egenskapene våre. Mange
omtaler dette som den viktigste
oppdagelsen i menneskets
historie.
2003: En helt ny studie viser at
vi deler hele 99,4 av genene
våre med sjimpansen. Det
betyr at dyrene bør klassifi -
seres som medlemmer av
slekten «homo». Mennesket er i
dag det eneste medlem av denne
slekten. Studien kan bekrefte
teorien om at sjimpansen og
mennesket har utviklet seg fra en
felles stamfar, som levde for fem
til seks millioner år siden.
2003: Romfergen Columbia brenner
opp i atmosfæren på vei tilbake til jorda
etter to ukers ferd i verdensrommet.
Alle de sju astronautene om bord
omkommer i ulykken.
2004: 4. januar kan forskerne ved NASA
i USA slippe jubelen løs. Etter fl ere
mislykkede forsøk på å «erobre» Mars
lander roveren Spirit trygt i Gusev-
krateret. Få timer senere sender far-
kosten de beste bildene vi noensinne
har sett fra naboplaneten vår. Reisen
har vart i mer enn sju måneder. Noen
dager senere lander også roveren
Opportunity, og begge skal ta stein-
og fj ellprøver fra planeten.
2004: 8. juni inntreff er Venus-
passasjen. I løpet av drøyt seks timer
passerer planeten Venus foran sol-
skiven. Ingen som lever i dag har sett
noe slikt tidligere!
2004: Forskerne Linda Buck og Richard
Axel får Nobelprisen for å ha funnet ut
hvordan luktesansen virker.
nysgjerrigper – -, . årgang glimt fra verden - 23
TEKST: INGRID SPILDE
For 30 år sidan snubla nokre kinesis-
ke bønder over eit par potteskår som
låg slengde i ein åker. Det var dei aller
første bitane av ein av dei mest fantas-
tiske skattane i verda. Under bakken
stod nemleg ein heil hær av gamle ke-
ramikksoldatar i full storleik. I løpet av
åra har arkeologar forsiktig grave fram
over tusen krigarar, og ein god del
hestar og vogner òg. Og framleis er det
mange fl eire igjen i jorda.
Statuane er over 2000 år gamle. I år
210 før Kristus døydde nemleg den al-
ler første keisaren i Kina, og dei bar-
ske leirekrigarane skulle vakte grava
hans. For at hæren skulle bli ekstra fi n,
var uniformene måla knall raude. Men
kleda har visst vorte litt rare etter alle
åra i jorda. Kvar gong ein ny krigar blir
graven fram, fl assar han nemleg av seg
heile stasen på under fem minutt.
Heldigvis har nokre tyske forskarar ak-
kurat funne ut korleis dei skal få fargen
til å sitje på. Først gjeld det å dynke sol-
datane med stoff et hydroxyethylmet-
hacrylat før dei rekk å tørke ut. Når stof-
fet har trekt gjennom målinga, strålar
dei heile herlegdommen med ein elek-
tronstråle. Då blir nemleg kjemikaliet
omlaga til superlim, som klistrar målin-
ga fast til statuane ein gong for alle.
Les om andre arkeologiske
skattar under «Kultur og
historie» på nysgjerrigper.no
Krigarane sine nye klede
Desse kinesiske keramikk-soldatane er over 2000 år gamle. FOTO: GV-PRESS
krigarane sine nye klede nysgjerrigper – -, . årgang24
Forstørrelsesglass, lupe eller mikroskop
Ulike bein
ved Hanne S. Finstad
Selv om du ikke strutter av muskler, er du beinsterk. Skjelettet ditt er nemlig det sterkeste i hele kroppen din.
Slik er det også for elger. Det oppdaget
jeg for noen år siden da en elg falt død
om i skiløypa like ved hytta mi. Snart
var dyret blitt til et stort festmåltid for
andre dyr i skogen, og snøen ble rød av
elgens blod. Men skjelettet ville ingen
ha. Nå, fl ere år etter, ligger det der like
helt. Ikke en gang usynlige bakterier
og mugg forsyner seg av det.
Akkurat det er ikke så merkelig, for-
teller beinforsker Janne E. Reseland
ved Universitetet i Oslo. – Bein er like
sterkt som stål, selv om det blir lagd
ved 37 varmegrader i kroppen og ikke
i smelteovner med mer enn tusen var-
megrader. Ja, tenner er faktisk ster-
kere enn stål, derfor kan mus gnage
seg gjennom stålbur. Vi forskere har
ennå ikke klart å lage et materiale som
er like bra som det beinvevet naturen
klarer å lage.
Her er noen eksperimenter du kan
gjøre for å forstå mer om bein. Kan-
skje du kommer på noen gode ideer
underveis om hvordan vi kan bruke
kunnskap om bein i andre sammen-
henger?
Undersok beinBe om kylling eller andre kjøttretter
med bein til middag, slik at du får noe å
jobbe med.
slik gjor du 1 Rens beinet så rent for kjøtt som du
klarer. Deretter knekker du det over på
tvers. Hvis det er et riktig solid bein du
har fått tak i, trenger du kanskje hjelp
av en voksen eller fra en sag.
2 Inni beinet fi nner du et hulrom som
inneholder noe mykt. Det kan være
gult eller mørkerødt og kalles gul eller
rød beinmarg. Her dannes blodcellene.
Den gule beinmargen inneholder også
mye fett.
3 Ser du nærmere på beinet med et for-
størrelsesglass eller en lupe, ser du et
slikt porete mønster. Bein er så sterkt
fordi det er bygd opp akkurat slik. Hva
som er hemmeligheten i denne struk-
turen, kan du fi nne ut selv ved å bygge
modeller.
nysgjerrigper – -, . årgang forskerfabrikken: beinharde eksperimenter 25
Beinharde fakta
Da du var baby, hadde du mer enn 300 bein i kroppen. Etter hvert som du vokser til, gror noen bein sammen. Voksne har derfor bare 206 bein i skjelettet.
Du trenger kalsium hver eneste dag for å få et sunt og godt skjelett. Dessuten trenger du D-vitamin for at beincellene skal klare å ta til seg kalsiumet. Gode kalsiumkilder er melk, ost, yoghurt og grønnsaker. Hudcellene dine lager D-vitamin når de får sollys på seg. Du får også i deg D-vitamin når du spiser feit fi sk eller tran.
Beinmodell 1:
Beinkanaler
Her ser du en forstørrelse av
beinstrukturen. Tenk deg at
du bygger en modell av
akkurat den biten som
er markert i klamme.
Slik gjor du
1 Hvis sugerørene har «trekkspillbøy»,
klipper du vekk disse. Men pass på at
sugerørene er like lange.
2 Lag en fl at, rund kake av plastilinaen
slik at det er plass både til dorullen
og et «gjerde» av sugerør rundt.
3 Sett dorullen i
midten og plasser
sugerørene rundt
slik at de står rett
opp tett inntil
rullen.
4 Ta vekk
dorullen.
5 Legg en bok eller liknende oppå
sugerørene. Ligger den stødig?
Kan du plassere mer oppå?
6 Deretter setter du dorullen nedi
igjen, slik at sugerørene står stødig
mens du drar teip rundt i to lag for å
forsterke strukturen.
7 Ta vekk rullen igjen og legg på nytt
vekt oppå sugerørene. Er byggverket
stødigere nå?
Hva skjer?Nå har du bygd en modell av den bygge-
klossen som det fi nnes mest av i bein. Den
kalles en beinkanal. Sugerørene forestiller
søyler av mineralet kalsiumfosfat som alt
beinvev i kroppen er lagd av. I hulrommet
i midten og mellom søylene er det blod og
beinceller som hele tiden sørger for at
gammelt bein blir fj ernet
og nytt bein blir lagd.
Her ser du bilde av
en ekte beinkanal
tatt ovenfra
gjennom et
mikroskop.
Forestillingsevne 10 sugerør
Pappen inni en dorull eller tørkerull
Plastilina Teip
Bøker eller DVD-etuier eller lignende som kan brukes som vekt
26 forskerfabrikken: beinharde eksperimenter nysgjerrigper – -, . årgang
Beinmodell 3:
Når beinkanaler
blir satt sammen
Hvordan blir så disse beinkanalene satt
sammen? Jo, på en måte som gjør bei-
net enda sterkere enn spagetti. Dermed
tåler de ikke bare en knekk, men også
tung vekt.
Slik gjor du
1 Forestill deg nå
at hver fyrstikk er
en beinkanal. Du
har altså formin-
sket dem fra forrige
forsøk.
2 Forsøk deg først på
en struktur hvor fi r-
kante r er utgangs-
punktet, slik du ser
på fi guren her.
3 Bygg videre opp i høyden til du får en
fi gur som ser omtrent slik ut.
4 Gjør det samme, men denne gangen
med trekant som tema. Her er et
utgangspunkt du kan bruke.
5 Bygg deretter opp i høyden slik:
6 Legg vekt oppå begge strukturene.
Hvem er sterkest?
Forskjell på bein og skjellBeinvev i alle virveldyr er lagd av kalsium-
fosfat. Skjell og eggeskall er derimot lagd
av kalsiumkarbonat. Forskjellen blir tyde-
lig når du legger begge deler i 7 eddik.
Du ser med én gang stor forskjell. Og etter
en natt kan det ha skjedd veldig mye.
Vi skal være veldig takknemlige for at
vi har et skjelett av kalsiumfosfat. Det
er mye lettere enn kalsiumkarbonat og
samtidig veldig sterkt. Slike skjeletter
ble lagd for første gang for 600 mil-
lioner år siden, og fi nnes i dag i nes-
ten alle virveldyr. Uten et slikt lett og
sterkt skjelett hadde vi ikke kunnet gå
oppreist. Tungt kalsiumkarbonat egner
seg best for å lage skjell som skal ligge
stødig på bunnen av havet.
Hva skjer i bein?I bein er beinkanalene satt sammen på
en måte som gir mange forgreininger og
krysskoblinger akkurat slik du fi kk når
du bygde med trekanter. Slike krysskob-
linger gjør et byggverk sterkere enn om
det bare består av fi rkanter. Hadde bein-
vevet vært bygd opp av fi rkantlignende
strukturer, ville beina våre knekt bare vi
hostet. Har du sett det samme trikset bli
brukt i andre byggverk?
Beinmodell 2:
Flere bein-kanaler sammen
Bein består av mange
slike beinkanaler, og
det blir sterkt. Hvis
du er i tvil, kan du
forsøke «spagetti-
utfordringen».
Slik gjor duKnekk en spagetti i to oppi gryta. Det
går lett. Knekk så fem om gangen.
Deretter ti, tjue osv. Plutselig klarer du
det ikke lenger. Samlingen av spaget-
titråder er for sterk til at du klarer å
knekke dem over. Slik blir også bein-
vev sterkt når mange beinkanaler står
ved siden av hverandre.
Noen som vil ha spagetti til middag
En pakke spagetti
En gryte
Forestillingsevne
Plastilina
Fyrstikker
Vekt i form av bøker eller lignende
nysgjerrigper – -, . årgang forskerfabrikken: beinharde eksperimenter 27
nysgjerrigper.no
Anita H
øyer W
ester, 12 år Thomas W. Bråttvik, 12 år
Årets Nysgjerrigper på nett: Vinnere og fi nalister på nett i juni
Følg med på nysgjerrigper.no i
begynnelsen av juni – da off entliggjør
vi de tjue fi nalistene i Årets Nys-
gjerrigper 2005. Alle som deltar i
konkurransen er vinnere og får
premie og diplom. Vi off entliggjør
vinnerne av spesialprisene 2. juni.
Hvem som stikker av med tittelen
Årets Nysgjerrigper 2005, samt 2. og
3. prisvinnere er en hemmelighet helt
fram til prisutdelingen 14. juni.
Fysikk på nett: Atomo-tomi – vi deler det som ikke kan deles!Atom betyr udelelig, men
vi gjør som partikkel-
fysikerne og deler det
udelelige for å fi nne ut
hvordan et atom ser ut inni. I multimediaverktøyet Atomo-
tomi kan du fl ytte omkring på elektroner, nøytroner og
protoner og får se hva resultatet blir. Og til slutt får du
prøve kunnskapene i en quiz som gir deg plass i en liste for
de siste og beste hvis du har svart bra nok. Klikk deg inn på
«Lek og lær» og utforsk de spennende minilabene.
Tegn en forskerVi minner om tegnekonkurransen
«Tegn en forsker» på nysgjerrigper.noog på romsenter.no. Hver måned kåres vin-
nere som får tilsendt fl otte premier i posten.
Du kan sende inn ny tegning hver måned, og
stemmer selv fram månedsvinneren.
Bortover:
1 Ord for å gjøre gjenstander
stadig bedre
9 Kongen av rock’n’roll,
som døde i 1977
10 Trine Rein
11 Presens form av «å være»
12 Dra på tur
13 I munnen
15 Politisk parti
16 Geografi sk sted i Troms fylke
18 Ha en oppfatning om noe
19 Anonym (forkortelse)
20 Ferdig
21 Alene – eller merke på brus
23 Flire
24 Og liknende (forkortelse)
25 Plante i havet
28 Blir gjerne resultat av å slå seg
31 Slavene
32 Gå ut fra (gjette)
33 Guttenavn
36 Hit og …
37 Guttenavn
Nedover:
1 Brent leire som er
ubehandlet
2 Går på skole
3 Vegre seg
4 Dukker gjerne opp til jul
5 Annet ord for «hav»
6 Sted i Gudbrandsdalen
7 Ble skrevet på Eidsvoll i 1814
8 Glovarm
11 Vrang, sta
14 Karaktertegn (forkortelse)
17 Glad i å lese
18 Gjenstand med
tiltrekningskraft
22 Guttenavn
26 Guttenavn
27 I godt humør
29 Kjent kunstner, tidligere gift
med avdød popstjerne
30 …, sør, øst, vest
34 Sted du går fl ere ganger hver
dag
35 På tro og ære
28 nysgjerrigper – -, . årgangkryssord og nysgjerrigper.no
Fasit matematiske utfordringar (s. 12):Oppgåve 1: 212 f. Kr.
Oppgåve 2: 9 cm
Oppgåve 3: Oppskrifta er slik:
Veg først to kuler mot kvarandre, éi
på kvar side.
– Dersom kulene balanserer, har den
tredje kula vekt som avvik. Om ho er
tyngre eller lettare, fi nn vi ut ved å
vege henne mot ei av dei to like tunge
kulene.
– Dersom dei to kulene ikkje er like
tunge, veg vi den lettaste mot den
tredje kula. Viss ho framleis er lettare
(vekta sprett opp), så er dette den av-
vikande kula, og ho er lettare, men
viss ho no balanserer, er det den tred-
je kula som avvik, og den er tyngre.
Nysgjerrignøtta i forrige utgave:
Det handler om fysikk
NysgjerrignøttaTegn et dyr eller en plante som har inspirert forskerne i å lage ny teknologi. La deg gjerne
inspirere av artikkelen på sidene 7–9.
Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd,
Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo
Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til [email protected] Merk e-posten
eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 2-05Husk å skrive navn, adresse, alder og skole.
Frist: 27. mai. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt nøkkelbånd og bokmerke.
Her ser du tegningene til fem stolte vinnere som får tilsendt T-skjorte og klistremerker. Gå inn på «spill og konkurranser» på nysgjerrigper.no for å se fl ere tegninger.
Bettina Tjønnåsdalen, 2 kl,
Miland skole
An
ne Marte Lyseng,
4 kl, Slidre skule, S
lidre
Gitte Våtveit Bjørtuft, 2 kl, Miland skoleOle Martin Arntsen, 2 kl, Miland skole
Martine Andrea Landbakk, 11 år, Vevelstadåsen skole, Langhus
nysgjerrigper – -, . årgang 29nysgjerrignøtta
TEKST: HANNE S. FINSTAD
Drøymer du om å syngje som eit idol,
men manglar fl ott songstemme? Då
kan det vere ein idé å syngje i dusjen
så sant han har fl iser på veggene.
Keramikkfl iser får nemleg lydbølgjene
frå stemma di til å vibrere sterkare slik
at du får vakrare songstemme. Sam-
tidig kamufl erer fl isene falske tonar.
Det kan òg vere lurt å syngje i dusjen viss
du er sur og lei, for ein blir rett og slett i
betre humør av å syngje. Har du lyst til å
fi nne ut meir om korleis musikk blir skapt og
påverkar oss, bør du ta ein titt på nettstaden
www.exploratorium.edu/music
Superidol i dusjen
SneglesnurrTEKST: HANNE S. FINSTAD
Det er ikke tilfeldig hvilken vei et sneg-
lehus dreier seg rundt samtidig som
sneglen vokser. Snegler klarer nem-
lig bare å pare seg med snegler med
sneglehus som roterer samme vei som
deres eget. For den japanske sneglen
euhadra kan akkurat det by på proble-
mer. Blant disse sneglene er det nemlig
en god del som blir født med et sne-
glehus som snurrer i motsatt retning
av det som er vanlig. Nylig har japan-
ske forskere funnet ut at bare små for-
andringer i et enkelt gen må til for at
sneglehuset skifter rotasjonsretning.
Blant snegler i Norge er det veldig sjel-
den at det fødes sneglebarn med sneg-
lehus som er speilvendt, men det kan
skje. Følg derfor med neste gang du ser
mengder med sneglehus. Hvilken vei
roterer de? Finner du et som er speil-
vendt?
FOTO: REI UESHIMA
30 rundt omkring nysgjerrigper – -, . årgang
FOTO
: GV
-PR
ESS
Kjærlige aper TEKST: HANNE S. FINSTAD
I en dyrehage i Milwaukee i USA bor ni bonobo-aper.
Bonobo-apene tilhører de store menneskeliknende
apene, akkurat som sjimpanser og gorillaer. Ville bonobo-
aper fi nnes bare i tropisk regnskog i Kongo i Afrika, og
denne rasen ble ikke oppdaget før i 1929. Disse apene er
like intelligente som et barn på 2 ½ år, og de forstår fl ere
hundre ord.
Men bonobo-apene oppfører seg helt annerledes enn
sjimpanser, som ofte slåss og krangler. For bonobo-apene
har stor omtanke for hverandre og slåss nesten aldri. Den
eldste apen i Milwaukee, Kitty, er 48 år gammel og helt
blind. Hun hører også veldig dårlig. Ofte går hun seg vill
og blir forvirret. Da hjelper de andre apene henne og
følger henne dit hun skal. Forskere tror vi mennesker er
mer i slekt med bonobo-apene enn vi er i slekt med sjim-
pansene. I så fall har kanskje kjærlighet alltid vært en del
av livet til menneskeslekten?
TEKST: NORUNN K. TORHEIM
Har du en usynlig fantasivenn, eller
tenker du av og til at du er en annen,
for eksempel en superhelt? Ny forsk-
ning viser at det er helt vanlig å ha
fantasivenner. To av tre sjuåringer i
en amerikansk studie hadde fantasi-
venner. Fantasivennene kunne være
leker, eller de kunne være helt usyn-
lige. Et usynlig ekorn og en knøttliten
elefant var blant fantasivennene man
fant i undersøkelsen. Det er heller ikke
uvanlig å ha mange usynlige venner og
å skifte dem ut gjennom oppveksten.
Noen av barna i undersøkelsen hadde
hele 13 usynlige venner. De må med
andre ord ha en hel del å holde styr på.
Forskerne mener at det er bra å ha fan-
tasivenner, og at det kan være til hjelp
for oss dersom vi havner i vanskelige
situasjoner der vi føler oss utrygge.
Det er også vanlig å tenke at man er en
innbilt fi gur som for eksempel Super-
mann. Det gjør oss fl inkere til å forstå
andres følelser fordi vi lettere klarer
å sette oss inn i andres situasjon, tror
forskerne. Nesten alle barna i undersø-
kelsen hadde latt som om de var et dyr
eller en annen person.
Fantasivenner er sunt
nysgjerrigper – -, . årgang rundt omkring 31
Nysgjerrigper 3-2005 inneholder artikler om insekter som trekker til varme strøk om vinteren, de nyeste og rareste tankene
om universet og vi lover deg spennende bilder av jorda sett fra romstasjonen ISS. I bladet kan du også lese alt om vinnerne av
Årets Nysgjerrigper 2005. Bladet sendes til deg i slutten av august.
TEKST: THOMAS KEILMAN
15. januar i år var det tid for «århundrets kollisjon». Forskere hadde
regnet ut at verdens største isfj ell skulle kollidere med et gigantisk
isfl ak i McMurdo-stredet ved Sydpolen. Isfj ellet er 120 km langt og
formet som en fl aske.
Forskerne fulgte isfj ellet på bilder som en satellitt tok fra verdens-
rommet. Da skjedde det noe uventet: Like før isfj ellet skulle
kollidere, endret det kurs. Sannsynligvis traff fj ellet noe under
havoverfl aten og strandet i stredet. Her er det blitt liggende siden.
Dette er dårlige nyheter for folk på Sydpolen – for det fi nnes noen
av dem. De fl este er forskere, og disse har nå fått en viktig sjørute
avskåret. Men verre er det for pingvinene, som har mistet en
snarvei til mat. De må nå gå lenger enn vanlig for å komme til sjøen.
Dette kan bety at de ikke fi nner tilstrekkelig med mat til ungene
sine denne våren og sommeren. Heldigvis ser det ikke ut til å bli
et varig problem: Satellittbilder viser nemlig at isfj ellet har begynt
å gå i stykker.
Verdens største isfjell strandet
FOTO
: CO
RB
IS/S
CA
NPI
X
