Når ønsket om barn er størst i verden

En stor takk til de som har vært med på å utarbeide denne brosjyren• embryolog Inga Bakkevig, Haugesund Sjukehus • enhetsleder Gunnhild Bøyum, Rikshospitalet HF• avdelingssykepleier Ann-Christin Hoel, Ullevål Universitetssykehus • forskningskoordinator Louise Reinertsen, St. Olavs Hospital • seksjonsleder Paula Faye Rode, Sykehuset Telemark HF• avdelingssykepleier Ingrid Thowsen, Aleris Sykehus

Oppdatert pr. 01.09.2013 av MSD i samarbeid med en prosjektgruppe bestående av sykepleiere fra flere private og offentlige klinikker i Norge.

2

InnholdUFRIVILLIG BARNLØSHET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 - årsaker til infertilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4- livsstilsfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4- å leve med barnløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4- når behandlingen ikke lykkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 KVINNERS NORMALE MENSTRUASJONSSYKLUS . . . 6

IVF-BEHANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8- hormonbehandling før egguthenting . . . . . . . . . . . . . . . . 8- IVF-behandling steg for steg - en skisse . . . . . . . . . . . . . . 9- laboratoriefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 1- etterbehandlingsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12- ovarielt hyperstimuleringssyndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

HVA SKJER I LABORATORIET? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13- OPU (egguthenting) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13- IVF (befruktning utenfor kroppen) . . . . . . . . . . . . . . . . . 13- tilbakesetting av befruktet egg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14- ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) . . . . . . . . . . . 14- implantasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15- nedfrysing av embryo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 - PESA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 - TESA/TESE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15- inseminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16- sæddonasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16- andre metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Klinikkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Nyttige linker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

3

Ufrivillig barnløshet (infertilitet)

Når et par har forsøkt å bli gravide i opptil et år eller mer, defineres det som ufrivillig barnløshet. Hvert 7. par rammes av problemet.

Årsaker til infertilitetCa. 1/3 av årsakene ligger hos kvinnen, 1/3 hos mannen og 1/3 er uforklarlig. Hos kvinnen kan det være tette eggledere, endometriose (livmorslimhinne utenfor livmoren) eller eggløsningssvikt. Polycystiske ovarier (PCO) er eggstokker med flere små, umodne eggposer, og kan være et eksempel på eggløsningssvikt. Hos mannen kan det være nedsatt sædkvalitet, tette sædledere, immunologiske effekter (antistoff mot egne spermier) eller hormonelle forstyrrelser. Uforklarlig infertilitet vil si at man ikke finner en direkte årsak til problemet. Alder er også et viktig element. Vi vet at kvinnens fertilitet synker med økt alder, og etter fylte 40 år er det en dramatisk nedgang.

LivsstilsfaktorerOvervektige og de som er alt for tynne kan også ha problemer med å få barn. Det er dokumentert at de som tar tak i vektproblemet og som får hjelp og veiledning, ofte løser problemet med barnløshet på egenhånd. Stress kan også etterhvert være en direkte medvirkende faktor til barn-løshet. Røyking og alkohol kan nedsette fertiliteten (fruktbarheten).

Å leve med barnløshetDet å erkjenne og akseptere at man har problemer med å få barn, setter i gang mange følelser hos paret. Hvorfor rammer dette oss? Det føles urettferdig, man blir ofte frustrert, sint og fortvilet. Man kan kjenne en dyp smerte og sorg. Mange får vanskeligheter med å omgås venner og familie med barn. En kan rett og slett føle misunnelse og sjalusi overfor andres lykke. Alle disse tankene og følelsene er helt normale. Barnløs-heten kan føre til at man setter livet litt i ventemodus. Alt dreier seg om det å få barn, og alt annet kommer i andre rekke. Dette i seg selv kan føre til stress og anspenthet, og parforholdet lider. Noen opplever en forverring i samlivet, mens andre opplever at samlivet blir bedre, at de kommer nærmere hverandre og opplever et fornyet fellesskap.

4

Erkjennelsen av problemet er viktig. Søk råd i tide! Det viser seg at det å starte med en utredning og orientere seg om forskjellige behandlingsme-toder, kan være en hjelp i seg selv. Nå legges ansvaret over på andre, og det kan føles befriende. Det er viktig at mannen og kvinnen behandles som et par, og støtter hverandre i behandlingsprosessen.

Når behandlingen ikke lykkes Sjansen for å lykkes ligger et sted mellom 20-30 % per forsøk. Det er en stor påkjenning å gjennomgå en IVF-behandling, da både utredning og behandling for de aller fleste innebærer en psykisk belastning. Det er viktig at man i samråd med legen kan sette en sluttstrek. Dette vil i de fleste tilfeller være en lettelse for paret. Det er viktig at man vet med seg selv at man har prøvd å gjøre alt som var mulig for å få barn.

5

Kvinners normale menstruasjonssyklusFor å forstå hvordan man griper inn i kvinnens menstruasjonssyklus ved assistert befruktning, vil vi forklare den normale syklusen først.

En menstruasjonssyklus har en gjennomsnittlig lengde på 28 dager, men kan vari-ere fra 21-35 dager uten at det er unormalt. Starten på en menstruasjonsblødning markerer overgangen fra en syklus til neste. Syklusdag 1 er altså første blødnings-dag i en menstruasjonssyklus. Hvor mange dager blødningen varer, varierer fra kvinne til kvinne.

Menstruasjonssyklusen styres av et komplisert samspill mellom hormoner i hjernen og eggstokkene. Follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH) utskilles fra hypofysen som er en kjertel på undersiden av hjernen. Rett over denne, i nederste del av mellomhjernen, ligger hypotalamus. Her produ-seres Gonadotropin releasing hormon (GnRH), som påvirker hypofysen til å skille ut FSH og LH.

Eggstokkene (ovariene) inneholder umodne eggceller helt fra fosterlivet, og ved puberteten er det ca. 400 000. Av disse er det omtrent 400 som når eggløsning i løpet av kvinnens fruktbare liv. Ca. 1 000 går normalt til grunne i hver syklus.

Folliklene (eggposene) finnes i eggstokkene og inneholder eggceller og de cellene som produserer kjønnshormonene progesteron og østrogen. I begynnelsen av menstruasjonssyklusen stimulerer FSH og LH utviklingen av et antall follikler, hvorav vanligvis bare en modnes til slutt. Folliklene produserer østrogen og pro-gesteron som stimulerer og modner livmorslimhinnen, og forbereder den til å ta i mot et befruktet egg. Midt i mellom to menstruasjoner stiger LH-konsentrasjonen til en topp som utløser eggløsningen (ovulasjonen). Follikkelen brister og den modne eggcellen løsner. Etter eggløsningen omdannes follikkelen til det gule legemet (corpous luteum), som produserer store mengder av progesteron.

Hvis eggcellen befruktes og kvinnen blir gravid, fortsetter det gule legemet å produsere hormoner. Dersom ikke eggcellen blir befruktet, tilbakedannes det gule legemet og livmorslimhinnen avstøtes ved en menstruasjonsblødning.

6

NORMAL SYKLUS

Hypotalamus:

Eggstokk:

Hormonkonsentrasjon i blodet:

Livmorslimhinne:

Eggløsning

21 0

0

7 714 2128

028

ØstrogenProgesteronLHFSH

hypofysenGnRH

follikkelfase

mens mens

lutealfase

14

FSH LH

28 dager

Organon_folder_A5_nov.2010.qxd:A5 brosjyre FERDIG med ny font 18-11-10 13:43 Side 7

7

NORMAL SYKLUS

Hypotalamus:

Eggstokk:

Hormonkonsentrasjon i blodet:

Livmorslimhinne:

Eggløsning

21 0

0

7 714 2128

028

ØstrogenProgesteronLHFSH

hypofysenGnRH

follikkelfase

mens mens

lutealfase

14

FSH LH

28 dager

Organon_folder_A5_nov.2010.qxd:A5 brosjyre FERDIG med ny font 18-11-10 13:43 Side 7

IVF-behandlingIn Vitro Fertilisering - befruktning utenfor kroppen.IVF-behandlingen kan deles inn i tre faser:1) hormonbehandling før egguthenting2) laboratoriefasen med egguthenting, dyrking og tilbakesetting av befruktet egg (embryo) 3) etterbehandling (lutealfasestøtte) frem til resultatet av behandlingen foreligger

Hormonbehandling før egguthenting - fase 1 Det finnes flere alternativ. Her skisseres de tre behandlingsregimene som brukes mest i Norge. A-C-metodene går ut på å hindre at kroppens egenproduksjon av FSH og LH påvirker stimulering av eggstokken og setter i gang for tidlig eggløsning.

A) GnRH-agonist i kombinasjon med FSH (lang behandling)Ved å bruke GnRH-agonist hindres utskillelsen av FSH og LH fra hypo-fysen gradvis. Dette kalles også nedregulering. Kvinnen kommer i en kunstig, reversibel overgangsalder. Hun starter med agonisten ca. 1 uke før forventet menstruasjon. Etter 2 til 3 uker med nedregulering er eggstokkfunksjonen nullstilt og kvinnen starter med FSH-stimulering i tillegg til agonisten. Agonist gis som nesespray eller injeksjon. Bivirk ninger kan være hodepine, hetetokter, tretthet, tørre slimhinner, eller humør svingninger. Se behandlingsforløp side 9.

8

Nedregulering Stimulering

9

Lang vs kort behandling

Lang behandling

Kort behandling

Kort behandling

Nedregulering med GnRH-agonist

FSH-stimulering

FSH-stimulering

Langtidsvirkende FSH

GnRH-antagonist

GnRH-antagonist

Ekstra FSH ved behov

(Minimum 2 uker med nedregulering.)

TIDS-AKSE(DAGER)

TIDS-AKSE(DAGER)

TIDS-AKSE(DAGER)

B) GnRH-antagonist i kombinasjon med FSH (kort behandling)Ved bruk av antagonist får man en øyeblikkelig undertrykkelse av krop-pens egenproduksjon av FSH og LH. Start med FSH i tidlig follikkelfase i menstruasjonssyklus. Etter 5-7 dager med FSH-stimulering starter man med antagonist i tillegg til FSH. Antagonist gis som injeksjon.Bivirkninger kan være lokal irritasjon/rødhet på injeksjonsstedet.Se behandlingsforløp side 9.

C) GnRH-antagonist i kombinasjon med langtidsvirkende FSH (kort behandling)Tilsvarende virkningsmekanisme som under punkt B. Start med FSH i tidlig follikkelfase i menstruasjonssyklus. 1 injeksjon erstatter 7 daglige injeksjoner. Ved behov settes daglige injeksjoner fra dag 8. Se figur s. 9.

FSH-stimuleringFSH benyttes i kontrollert hyperstimulering av eggstokkene for å fremme vekst av flere follikler (eggposer). Kvinnen tar daglige injek-sjoner med FSH. Under behandlingen er det nødvendig med en eller flere ultralydkontroller, og noen ganger hormonprøver, for å overvåke utvikling og vekst av antall follikler. Undersøkelsen gjøres med ultralyd via skjeden. Etter 10-14 dager med FSH har flere follikler modnet. De er da store nok til at eggene kan hentes ut. FSH settes vanligvis som injeksjon med penn.Bivirkninger kan være lokale reaksjoner på injeksjonsstedet i form av blåmerker, smerte, rødhet, hevelse eller kløe.

EggløsningNår de største folliklene måler ca. 17-20 millimeter, settes eggløsnings-sprøyten som er et humant chorion gonadotropin (hCG). Dette hor-monet avslutter eggmodningen og setter i gang eggløsningen etter ca. 36 timer. Det er nå klart for å hente ut eggene rett før kvinnen har eggløsning. HCG settes subkutant (rett under huden) som injeksjon.

Medikamentene som brukes under behandlingen kan du administrere selv. Du vil få hjelp til opplæring ved klinikken der du behandles. Det finnes også brosjyrer for undervisning i bruk av injeksjonspenn.

10

11

Laboratoriefasen (egguthenting, dyrking og tilbakesetting av embryo) - fase 2

Mannen leverer sædprøve samme dag som egguthenting skal utføres. Mannen kan være tilstede under egguthentingen. Inngrepet gjøres ved hjelp av ultralyd via skjeden, se bilde. Kvinnen får smertestillende medikamenter i forbindelse med inngrepet. Noen klinikker tilbyr også akupunktur.

Selve inngrepet tar vanligvis 15 minutter. Etter uthenting av eggene kan kvinnen oppleve noe blødning og menstruasjonslignende smerter. Dette går over i løpet av 1-2 dager. Når eggene er hentet ut, skal de befruktes. Etter 2-5 dager skal embryoene (befruktede egg) settes tilbake i livmoren hos kvinnen. Det er vanlig å sette tilbake et embryo, eventuelt to. Dette gjøres som ved en vanlig gynekologisk undersøkelse og er ikke forbundet med smerte.

Egguthenting Tilbakesetting

Etterbehandling (lutealfasestøtte) - fase 3

I perioden etter at embryoene er satt tilbake får kvinnen tilskudd av hormonet progesteron. Dette hormonet bygger opp livmorslimhinnen slik at forholdene er optimale for at embryoene lettere kan utvikle ogfeste seg. Progesteron tas som vagitorie, sprøyte eller gel. Bivirkninger kan være økt utflod, ømme bryst eller hodepine.

Ca. 14 dager etter at embryoene er satt tilbake er tiden inne for å ta en graviditetstest. Dette gjøres i samsvar med klinikkens rutiner. Dersom graviditet ikke oppnås må hele prosessen starte på nytt. Noen par har fått frosset ned embryo som kan tines og benyttes uten at kvinnen trenger å gjennomgå hele hormonstimuleringen på nytt.

Ovarielt hyperstimuleringssyndrom (OHSS)I sjeldne tilfeller (under 1-2 %) kan det som følge av hormonbehand- lingen oppstå et såkalt overstimuleringssyndrom eller ovarielt hyperstim-uleringssyndrom (OHSS). Kvinnen kan føle seg oppblåst i magen, kvalm og tørst. Dette er en tilstand som trenger overvåking og i alvorlige til - feller innleggelse på sykehus. OHSS vil eventuelt først komme etter at eggløsningssprøyten er satt (hCG). Det er en risiko for at forsøket kan bli avbrutt hvis det er en potensiell mulighet for OHSS.

12

Hva skjer i laboratoriet?OPUOvum Pick-Up - egguthentingKvinnen utvikler flere follikler etter hormonstimulering. Eggene hentes ut ved punksjon og plasseres i en skål med dyrkingsmedium. Mannen leverer sædprøve som analyseres og behandles for å få frem de mest levedyktige sædcellene.

IVFIn Vitro Fertilisering - befruktning utenfor kroppen Eggene ettermodnes et par timer og spermiene tilsettes. Befruktning kan finne sted når egg og spermier møtes. Dette skjer normalt i egglederen 12-14 timer etter eggløsning. Ved IVF-behandling skjer befruktningen i en dyrkingsskål.

Det er sjelden at alle eggene, som blir hentet ut og dyrket, blir befruktet og deler seg normalt. Dyrkingsmediene og forholdene i inkubatoren (varmeskap) hvor de dyrkes, er mest mulig likt forholdene i eggstokkene (37 °C, riktig surhetsgrad og fuktighet). Etter befruktningen er mors og fars kromosomer samlet i hver sin kjerne. Disse er tydelige å se i mikro-skopet og er et bevis på at befruktningen har funnet sted.

13

Egg og spermier blir dyrket i små dråper under olje.

Eggene inspiseres dagen etter egguthenting. Det kan skje en sjelden gang at flere enn en spermie kommer inn i egget og flere kjerner er synlige. Disse eggene kan ikke brukes og blir forkastet.

Tilbakesetting av befruktet egg (embryo) To dager etter egguthenting blir eggene vurdert om de har en normal celledeling. Eggene er som regel delt i 2 eller 4 celler denne dagen. Det er forskjellig praksis for på hvilken dag eggene blir satt tilbake i kvinnens livmor.I Norge er tilbakeføring mest vanlig på dag 2 eller dag 3 etter egguthent-ing, men det kan også være aktuelt å sette tilbake på dag 4 eller dag 5. Når eggene er befruktet og har delt seg i 2 celler eller mer, kalles depreembryo eller embryo.

ICSIIntracytoplasmic Sperm Injection En enkel spermie injiseres direkte inn i egget ved hjelp av en tynn pipette. Denne metoden brukes når mannen har sterkt redusert sæd-kvalitet. Metoden brukes også dersom paret ikke oppnår befruktning ved vanlig IVF-behandling.

14

Et normalt befruktet egg med

2 kjerner etter 1 døgn

2-delt embryo 4-delt embryo 8-delt embryo

ImplantasjonMed implantasjon forstås prosessen når et befruktet egg fester seg til slimhinnen i livmoren. Det skjer ca. 7 dager etter fertiliseringen har funnet sted, både ved naturlig og assistert befruktning. Den viktigste årsaken til at egget ikke fester seg, er at egget i utgangspunktet har feil antall kromosomer. Fra naturens side har en viss andel av alle egg en kromosomfeil, og dette stiger med kvinnens alder. Kromosomfeil på eggene er hovedårsaken til at kvinner over 38 har redusert mulighet til å bli gravid. Det er også viktig at livmorslimhinnen er mottakelig for det befruktede egget (se lutealfasestøtte).

Nedfrysing av embryoDette blir tilbudt pasienter som har flere fine embryo enn de får satt tilbake ved forsøket. Disse blir tint og tilbakeført i en senere syklus. Embryoene fryses i et spesielt medium som beskytter dem mot skader ved nedfrysingen og opptiningen. De oppbevares i flytende nitrogen ved - 196 °C. Selv om frysemetodene er blitt forbedret er det en del av embryoene som blir ødelagt ved denne prosessen. I Norge er det lov å oppbevare frosne embryo i 5 år.

PESA Percutaneous Epididymal Sperm Aspiration Spermiene aspireres fra bitestiklene og det utføres ICSI.

TESA/TESE Testicular Sperm Aspiration / Testicular Sperm ExtractionDet tas små vevsbiter (biopsier) fra testiklene ved et enkelt inngrep, og spermier utvinnes fra disse. Deretter utføres ICSI og dyrking på vanlig måte.

15

InseminasjonAIH: Artificial Insemination by HusbandInseminasjon med mannens sæd i kvinnens livmor er den enkleste form for assistert befruktning. Dette kan gjøres dersom kvinnen har åpne eggledere. Sædprøven behandles slik at en får fram de beste spermiene som så settes inn i kvinnens livmor via et kateter gjennom skjeden. Dette kan gjøres i en naturlig menstruasjonssyklus ved eggløsningen eller det kan gis en lett hormonstimulering.

SæddonasjonSæddonasjon med ikke-anonym sædgiver tilbys på noen klinikker i Norge. Denne behandlingen tilbys ved inseminasjon, IVF eller ICSI.

Andre metoderEggdonasjon: Ikke tillatt i Norge. Surrogati: Ikke tillatt i Norge.PGD: Tillatt etter godkjenning fra egen nemd.

16

OrdlisteAID: kunstig inseminering med donorspermierAIH: kunstig inseminering med partners spermierCorpus luteum: det gule legemet, eggposen som omdannes etter eggløsning og produserer progesteronEgguthenting: eggceller tas ut fra eggstokken Ejakulat: sædvæskeEmbryo: befruktet egg Endometriose: livmorslimhinne utenfor livmorenEndometrium: livmorslimhinne ET (embryo transfer): tilbakesetting av befruktet egg til livmoren Fertilitet: fruktbarhetFollikkel: eggposeFSH: follikkelstimulerende hormon som påvirker eggposenes modning og vekst GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon): hormon i hjernen som frisetter hormoner (FSH og LH) fra hypofysenGnRH-antagonist: blokkerer kvinnens egen FSH- og LH-produksjon fra hypofysenGnRH-agonist: hemmer kvinnens egen FSH- og LH-produksjon fra hypofysenGonadotropiner: fellesnavn for ulike hypofysehormoner (FSH, LH)hCG (humant chorion gonadotropin): graviditetshormonICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon): mikroinjeksjon av spermie inn i ett eggImplantasjon: ett egg som fester seg til livmorveggenInfertilitet: nedsatt fruktbarhetInkubator: varmeskapInseminering: assistert befruktning med fersk sædvæske som deponeres i livmor via et kateterIVF (in vitro fertilisering): befruktning utenfor kroppenLH (luteiniserende hormon): fremkaller eggløsningenLutealfase: tiden etter eggløsning fram til neste menstruasjon Myom: muskelknute i livmorenNedregulering: kvinnens egen FSH- og LH-produksjon hemmesOHSS (ovarielt hyperstimuleringssyndrom): for mange follikler modnes ved hormonstimulering Oocytt: eggOPU: uthenting av modne egg fra eggstokkeneOvarium: eggstokkOvulasjon: eggløsningPCO (polycystiske ovarier): eggstokker med flere små, umodne eggposerPESA: sædcellene suges ut av bitestiklene med tynn nålPGD: Preimplantasjons genetisk diagnostikk Progesteron: kjønnshormon som produseres i det gule legemet etter eggløsningTESA: sædceller aspireres (suges) ut av testikkelen med en tynn nålTESE: operativ uthenting av sædcellene fra testikkelen Ultralydundersøkelse: undersøking av eggstokker/livmor ved hjelp av ultralydØstrogen: kvinnelig kjønnshormon

17

KlinikkeneOFFENTLIGE KLINIKKER

Haukeland Universitetssykehus Seksjon for assistert befruktning, Kvinneklinikken Postboks 1, 5021 BERGEN Tlf: 55 97 42 76 - Faks: 55 97 49 68

Haugesund Sjukehus Haugesund Fertilitetssenter, Helse-FonnaPostboks 2170, bedriftskontoret.5504 HAUGESUND Tlf: 52 73 23 07 - Faks: 52 73 21 36

Oslo universitetssykehus HF,RikshospitaletReproduksjonsmedisinsk seksjonKvinneklinikkenSognsvannsveien 20, 0027 OSLO Tlf: 23 07 26 32 - Faks: 23 07 26 34

Oslo universitetssykehus HF,UllevålReproduksjonsmedisinsk seksjon/ KvinnesenteretKirkeveien 166, 0407 OSLOTlf: 22 11 97 76 - Faks: 22 11 97 75

Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør Aalls gt 41, 3922 PORSGRUNNPostboks 263, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 00 58 20 - Faks: 35 00 58 27

Universitetssykehuset Nord-Norge IVF-enheten, KvinneklinikkenPostboks 24, 9038 TROMSØ Tlf: 77 62 64 80 (12.30-14.00)(77 62 64 81)

St. Olavs Hospital Fertilitetsseksjonen7006 TRONDHEIM Tlf: 72 57 47 23 (9-11 og 12.30-14.30)Faks: 72 57 47 06

PRIVATE KLINIKKER

Fertilitetssenteret Pilestredet Park 7, 3 etg0176 OSLOTlf: 22 99 28 99 - Faks: 22 99 28 98

IVF-Klinikken OsloSørkedalsveien 10A0369 OSLOTlf: 23 20 44 00

Klinikk HauskenKarmsundgaten 59, 5531 HAUGESUNDPostboks 4113, 5506 HAUGESUNDTlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71

Klinikk HauskenEspehaugen 32, 5258 Blomsterdalen BERGENTlf: 52 70 21 70 - Faks: 52 70 21 71

Medicus – et helseforetakBeddingen 8,7014 TRONDHEIMTlf: 73 87 14 80 - Fax: 73 87 14 79

Linker til klinikkene finner du her:www.infertilitet.no

18

Nyttige linker

www.infertilitet.no

Ønskebarn - Norsk Forening for fertilitet og barnløshetPostboks 150 - Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 41 58 86E-post: post@onskebarn.nowww.onskebarn.no

Bioteknologiloven: www.helsedirektoratet.no/lover-regler/bioteknologiloven/Sider/default.aspx

Bioteknologinemda:www.bion.no

Norsk forening for assistert befruktning:www.nofab.no

Informasjon om priser og refusjoner:www.helfo.no

www.fertilityjourney.com

www.msd.no

19

Albertus 28Albertus 10 pt. 13Albertus 10 pt. 13

MSD (Norge) AS

Postboks 458, Brakerøya, N-3002 Drammen

Tlf. 32 20 73 00, Faks: 32 20 73 10, E-mail: msdnorge@msd.no

www.msd.no

WO

MN

-1096

551-0

000

09/1

3