altasykehus.no · Nasjonal helse- og sykehusplan (2016−2019) Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett:

Nasjonal helseog sykehusplan(2016−2019)

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 11(2015–2016)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 11

(20

15

–20

16

)N

asjonal helseog sykehusplan (20

16

−20

19

)

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Linda Astor/Grafisk form AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 11/2015

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 37

9

2 Meld. St. 11 2015–2016Nasjonal helseog sykehusplan (2016–2019)

Innhold

1 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste ........... 9

2 Forord fra brukerne ................... 12

3 Verdier i menneskemøtene ..... 14

Del II Nasjonal helseog sykehusplan (2016–2019) ................................ 17

4 Vi må planlegge for framtiden 194.1 Befolkning, helse og sykdom ....... 194.2 Den medisinske utviklingen ......... 25

5 Hovedmål i planperioden ......... 285.1 Styrke pasienten ............................ 285.2 Prioritere tilbudet innenfor

psykisk helse og rusbehandling ... 305.3 Fornye, forenkle og forbedre ....... 335.4 Nok helsepersonell med riktig

kompetanse .................................... 365.5 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 395.6 Bedre oppgavedeling og samarbeid

mellom sykehus ............................. 405.7 Styrke akuttmedisinske tjenester

utenfor sykehus ............................. 44

6 Gjennomføre Nasjonal helseog sykehusplan (2016–2019) ..... 47

6.1 Mer nasjonal styring og samordning av spesialisthelse-tjenesten .......................................... 47

6.2 Planlegging og utvikling i spesialisthelsetjenesten ................. 49

6.3 Ledelse ............................................ 496.4 Utvikling av finansierings-

ordningene ..................................... 506.5 Videreutvikling av styringsmodellen

for spesialisthelsetjenesten ........... 516.6 Oppfølging og gjennomføring av

Nasjonal helseog sykehusplan ... 51

Del III Utdypende omtale av hovedområdene i planen ........... 53

7 Den nye pasientrollen ............... 557.1 Større valgfrihet ............................. 557.2 Utvidelse av ordningen med

pakkeforløp ..................................... 557.3 Kontaktlege og koordinator .......... 577.4 Brukermedvirkning i tjenestene .. 58

7.5 Den medvirkende pasienten – det nye medisinske gjennombruddet . 59

7.6 Brukerinnflytelse i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige ........ 62

7.7 Likepersonarbeid og frivillige ....... 627.8 Pasientens helsetjeneste for

innvandrere ..................................... 63

8 Spesialisthelsetjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet ....... 65

8.1 Status og utvikling av behandlings-tilbudet for voksne med psykiske lidelser ............................................. 65

8.2 Status og utvikling i psykisk helsevern for barn og unge ........... 66

8.3 Videre utvikling av tjeneste-tilbudet i psykisk helsevern for voksne, barn og unge ..................... 67

8.4 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige ............................ 70

9 Fornye, forenkle og forbedre ... 729.1 Kortere ventetider .......................... 729.2 Rask og effektiv diagnostikk ......... 729.3 Mindre uberettiget variasjon

– standardisering av pasientforløp 739.4 Nye arbeidsformer ......................... 749.5 Bedre personalplanlegging

i sykehusene ................................... 749.6 Ny oppgavedeling mellom

helsepersonell ................................. 759.7 Digitalisering av spesialist-

helsetjenesten ................................. 76

10 Personell og utdanning ............. 7910.1 Dimensjonering av utdanningene 7910.2 Utdanninger i tråd med

tjenestenes behov ........................... 8010.3 Bedre samhandling mellom

helseog utdanningssektoren ....... 8010.4 Tilgang på personell ....................... 8110.5 Ny utdanningsmodell for

legespesialister ............................... 8310.6 Ny spesialitet for leger innrettet

mot sykehusenes akuttmottak ...... 8510.7 Styrking av kompetansen hos

sykepleiere ...................................... 86

11 Kvalitet, pasientsikkerhet og kvalitetsstyring ............................. 87

11.1 Kvalitetsmål og variasjon i kvalitet 8711.2 Gode og ferske data til kvalitets-

styring på alle nivåer ...................... 8911.3 Sterkere nasjonal styring der

det er nødvendig: Nasjonale kvalitetskrav til behandlings-tjenester i sykehus ......................... 90

11.4 Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelse-tjenesten .......................................... 91

11.5 Sertifisering av sykehus ................ 9111.6 Nasjonalt nettverk for

fagrevisjon ...................................... 94

12 Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus ..... 95

12.1 Hva sier folk? .................................. 9612.2 Store eller små sykehus? .............. 9612.3 Sammenheng mellom volum

og kvalitet ....................................... 9612.4 Sentralisering eller

desentralisering? ............................ 9612.5 Utviklingen innen utvalgte

fagområder ..................................... 9712.6 Et differensiert akuttilbud ............. 9912.7 Veiledende grenser for opptaks-

områder .......................................... 10312.8 Bil-, båt- og luftambulanse-

tjenesten .......................................... 10312.9 Fødetilbudet ................................... 10412.10 Regions- og universitets-

sykehusenes rolle .......................... 10412.11 Betegnelser på ulike typer

sykehus ........................................... 10512.12 Samarbeid mellom sykehus –

sykehus i nettverk ......................... 10512.13 Videreutvikling av desentraliserte

spesialisthelsetjenester ................. 10612.14 Scenarier for utvikling av tilbudet

til akutt syke pasienter ved sykehusene ..................................... 109

13 Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ........................... 115

13.1 Utvikling og status ......................... 11513.2 Betydning og mulighetene i den

akuttmedisinske kjeden ................. 117

14 Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkning ..................... 120

15 Betydningen av forskning og innovasjon for framtidens helsetjeneste ................................. 123

15.1 Hvilken rolle spiller forskningen .. 12315.2 Hvilken rolle spiller innovasjon .... 125

16 Samfunnsberedskap .................. 126

17 Klima og miljø .............................. 127

18 Privates rolle i framtidens spesialisthelsetjeneste ............... 128

19 Framtidens kommunale helseog omsorgstjenester ................... 130

Del IV Planforutsetninger ....................... 133

20 Finansiering og investeringer i spesialisthelsetjenesten ............. 135

20.1 Finansiering .................................... 13520.2 Styring og finansiering av

investeringer i spesialisthelse-tjenesten .......................................... 135

21 Helseregionenes planer og strategier ....................................... 139

21.1 Overordnede krav om planer og rapportering .................................... 139

21.2 Utviklingsplaner for helse-foretakene ....................................... 139

21.3 Økonomiske langtidsplaner .......... 141

22 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 145

Meld. St. 11(2015–2016)

Melding til Stortinget

Nasjonal helseog sykehusplan (2016–2019)

Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 20. november 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

Del IInnledning

2015–2016 Meld. St. 11 9Nasjonal helseog sykehusplan (2016–2019)

1 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Figur 1.1 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Vi har en god offentlig helsetjeneste i Norge. Dener til for alle, uansett hvem vi er, hvor vi bor oghva vi tjener. Ikke mange land har så mye høytutdannet og dyktig helsepersonell som vi har. Fåland har så høy levealder, så god folkehelse og såhøy overlevelse etter alvorlig hjertesykdom ogkreft som vi har.

Men samfunnet vårt endrer seg. Vi blir langtflere mennesker i landet. Vi blir eldre, og de eld-ste eldre blir langt flere. Vi bosetter oss mer i byerog tettsteder. Noen sykdommer blir mindre tru-ende, andre vokser i omfang. Vi forventer mer avhelsetjenesten, men vil også bidra mer selv i åforebygge og mestre sykdom. Behandlingsmulig-hetene øker, og det gjør også kostnadene. Utfor-dringene med å prioritere hva som er viktigst ihelsetjenesten blir større. Medisinske framskritt

og teknologiske nyvinninger gir både muligheterog omkostninger. Mye er vanskelig å se konse-kvensene av lenger enn noen få år fram i tid.

De aller fleste pasientene er godt fornøyd medbehandlingen de får på sykehus. Men mange pasi-enter forteller at helsetjenesten er god på overle-velse, og ikke like god på opplevelse. Kvalitetenpå den medisinske behandlingen er gjennomgå-ende god i norsk spesialisthelsetjeneste. Men vihar større forskjeller i helsetilbudet enn vi bør ha iet helsesystem som skal være likt for alle. Nasjo-nale kvalitetsindikatorer viser forskjeller mellomhelseregioner og mellom sykehus i organisering,effektivitet, pasienttilfredshet og medisinsk prak-sis. Selv om noen forskjeller er naturlige, kanstørre forskjeller ofte være vanskelige å forklare.


Pasienter venter for ofte og for lenge. Noenhelseproblemer kan bli større mens en venter.Pasienter som venter på psykisk helsehjelp ellerrusbehandling er særlig sårbare, fordi proble-mene gjerne vokser når en ikke får hjelp i tide.Selv om helsetilstanden ikke bestandig blir dårli-gere mens en venter, svekkes tilliten og oppslut-ningen om den offentlige helsetjenesten når pasi-enter må vente lenger enn det som er medisinskbegrunnet. Regjeringen mener derfor vi må ta ibruk alle gode krefter – både private og offentlige– for å løse framtidens helseutfordringer.

Helsesystemet i Norge har vokst seg stort oguoversiktlig både for ansatte og pasienter. Helse-personell sier de ofte sinkes av IKT-systemer somikke henger sammen, og at de får for lite hjelpmed administrativt arbeid. Pasienter som trengerbehandling og oppfølging fra mange deler av hel-setjenesten opplever at helsetjenesten ikke hen-ger sammen. I overgangen fra den ene helsetje-nesten til den andre er det stor risiko for at kvalite-ten svikter og at pasienten blir skadelidende.Helsetjenesten må bli bedre på oppgavedeling,samhandling, helhet og sammenheng i pasient-behandlingen.

Rett kompetanse på rett plass blir en stor utfor-dring i framtidens helsetjeneste. Vi når ikkemålene for kvalitet og pasientsikkerhet uten dyk-tige fagfolk. Men framskrivinger av behovet forhelsepersonell mot år 2040 viser at utfordringeneikke bare kan møtes ved å utdanne og sysselsettestadig flere i helsetjenesten. Riktig utdanningska-pasitet og utdanninger som gir riktig kompetanse,er helt sentralt. Men vi må også gjøre mer for årekruttere, beholde og utvikle medarbeiderne ihelsetjenesten, slik at de får brukt sin kompetansepå best mulig måte.

Å ruste spesialisthelsetjenesten til å møteframtidens behov i et så langstrakt og spredtbefolket land som vårt, handler i stor grad om åfinne god balanse mellom det som haster og detsom kan planlegges, mellom det som må gjøressentralt, og det som kan skapes lokalt. Når mot-stridende interesser gjør det vanskelig å bli enigeom hva som er den beste løsningen, har regjerin-gen ett gjennomgående svar: Hensynet til pasien-ten skal alltid veie tyngst.

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Pasienten skal medvirke i utformingen av tje-nesten, delta i valg av egen behandling og få bedremuligheter til å mestre eget liv. Målet er at pasien-tene ikke skal vente på utredning og behandlingutover det som er medisinsk nødvendig. Helsetje-

nesten skal møte pasienten med vennlighet ogrespekt og ta ansvar for helhet, sammenheng oggjennomføring av behandlingen. Det skal væreåpenhet om kvalitet. Kravene til kvalitet skal værelike, uavhengig av region, behandlingssted ellerhvem som utfører tjenesten. Det forutsetter atpasientene har tilgang på god informasjon når detrenger det, og samhandler med helsetjenestengjennom enkle, gode og trygge elektroniske løs-ninger. Pasientene skal møte dyktige fagfolk somer godt kvalifisert for oppgaven alle steder i helse-tjenesten.

Regjeringen vil gi pasientene sterkere innfly-telse. Pasientenes stemme skal veie tyngre i utfor-mingen av morgendagens helsetjeneste. Pasien-tens behov og ønsker skal veie tyngre når det skaltas valg om hvilken behandling som skal gis, oghvordan den skal gjennomføres. Pasienteneskompetanse skal tillegges vekt på linje med fagfol-kenes kompetanse. Et brukerutvalg har sagt detslik: «Pasientar er ofte dei mest radikale endrings-agentane. Pasientar og pårørande skal vera likeviktige som fagfolk og politikarar i arbeidet fram-over».

Å skape pasientens helsetjeneste betyr at hel-setjenesten må endre kultur, holdninger, organise-ring og ledelse. Regjeringen mener mobiliserin-gen av pasienter og pårørende som endringsagen-ter vil utgjøre den viktigste drivkraften for forny-ing og forbedring i helsetjenesten. Det vil med-virke til en bedre helsetjeneste, ikke bare forbrukerne, men også for medarbeiderne i helsetje-nesten.

Regjeringen vil beholde en desentralisert sykehusstruktur

Norge har mange små sykehus. De sikrer befolk-ningen tilgang og nærhet til spesialisthelsetje-nesten og er viktige i samhandlingen med denkommunale helseog omsorgstjenesten. Vi tren-ger en ryggrad av akuttsykehus i et langstrakt ogspredt befolket land, og de små sykehusene repre-senterer trygghet og god tilgjengelighet forbefolkningen. Regjeringen vil holde på at nærhettil sykehusene er viktig. Samtidig forteller bådepasienter og befolkningen at det viktigste er å blimøtt av dyktige fagfolk og få god behandling.Utfordringen er å sikre at dette skjer alle steder,og hele tiden. Det krever at vi tenker nytt omhvordan fagfolk arbeider sammen, og hvordansykehusene løser sine oppgaver sammen. Detbetyr at ikke alle gjør alt, at noen oppgaver samlespå større sykehus, men også at nye oppgaveroverføres fra store til mindre sykehus.


Nasjonal helseog sykehusplan (2016–2019)

Regjeringen legger med dette fram Nasjonalhelse- og sykehusplan (2016–2019). Det er førstegang siden staten tok over sykehusene i 2002 aten regjering legger fram for Stortinget en så hel-hetlig og konkret plan for utvikling av spesialist-helsetjenesten. Planen er en viktig del av regjerin-gens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste.

Nasjonal helseog sykehusplan gjelder forperioden 2016–2019, men beskriver og drøfterutviklingstrekk fram mot 2040. I denne planperio-den vil regjeringen:– skape pasientens helsetjeneste– prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og

rusbehandling– fornye, forenkle og forbedre tjenestene– bidra til nok helsepersonell med riktig kompe-

tanse

– styrke kvalitet og pasientsikkerhet og stilletydelige faglige krav til sykehusene

– bedre oppgavedelingen og samarbeidet mel-lom sykehusene

– styrke akuttmedisinske tjenester utenfor syke-hus

God styring og planlegging er en forutsetning forgode helsetjenester. Med Nasjonal helseog syke-husplan legger regjeringen til rette for en demo-kratisk forankret, nasjonal politikk for framtidenssykehus. Stortinget skal gi de overordnede poli-tiske rammene for utvikling av framtidens spesia-listhelsetjeneste. Innenfor de rammene Stortingetsetter, skal planen være regjeringens operativeredskap for å ruste spesialisthelsetjenesten til åmøte framtidens utfordringer.


2 Forord fra brukerne

Forord fra Ekspertgruppen av brukere, pasienter og pårørende til Nasjonal helseog sykehusplan

Helsetjenesten er til for pasientene. Å skape pasi-entens helsetjeneste innebærer at vi må tenke,handle og organisere helsetjenesten annerledes.Det skal være pasientenes helsetjeneste og ikkehelsetjenestens pasienter. I pasientens helsetje-neste blir alle sett, hørt og møtt som den man er.Trygghet, forutsigbarhet, respekt og høflighet erbærende elementer.

Helsetjenesten i Norge er nivådelt og oppfattessom fragmentert. Oppdelingen er skapt ut fra sys-tembehov og ikke pasientens behov. I pasientenshelsetjeneste er det EN helsetjeneste. I pasientenshelsetjeneste merker man ikke hvem som eier,drifter og betaler – det tar systemet seg av.

Alle har en fysisk helse og en psykisk helse.For pasientene henger kropp og sinn sammen.Det må også helsetilbudet.

Det er ikke pasienten som skal holde systemetsammen – det er helsetjenesten. Mange oppleverå falle ut av systemet og inn i en usikkerhet når deblir sendt videre. Det må bli forbudt å sende noenvidere. Man skal sendes til en annen – til avtalt tid.

Pasientens helsetjeneste innebærer at helse-tjenestene samles om pasientene. For pasienteneer både kvalitet og nærhet viktig. Det er nødven-dig at det skilles mellom lokalpolitikk og helsepo-litikk. Alle dagens sykehus bør beholdes, menmange bør endres og utvikles. Små sykehus kanutvikles til helsesentre som blir samhandlings-arena for primær- og spesialisthelsetjenesten ogandre helsetjenester befolkningen trenger,eksempelvis lærings- og mestringssentre, likeper-sonarbeid, fysio- og ergoterapi, rehabilitering,hjelpemiddelsentraler, tannleger, tjenester fra psy-kisk helsevern og rus.

Behandlingskvaliteten skal ikke være avhen-gig av hvem du er og hvor du bor. I dag er det forstore variasjoner i kvalitet – vi trenger nasjonalekvalitetskrav. Sentralisering av spesiell behand-ling som ikke alle behøver, har vist seg å gi bedrekvalitet. Når noe behandling sentraliseres får fleretilgang til det aller beste.

I pasientens helsetjeneste er det kontinuitetfor de som har langvarige sykdommer, og manhar en fast lege og en fast kontaktsykepleier i spe-sialisthelsetjenesten. Alle som kommer inn ihelsetjenesten med en alvorlig eller langvarig syk-dom skal også få tilbud om å møte en likeperson.Dette kan gjøres gjennom samarbeid med bruker-organisasjonene.

Behandlingen i helsetjenesten er å bekjempeog redusere sykdom. Mange blir friske, men oftebestår behandlingen av å begrense sykdommenog mestre livet med sykdom. Individuell plan er etviktig redskap for å skape sammenheng for denenkelte. Å ta i bruk den enkeltes egne ressurserer en for lite brukt medisin. I pasientens helse-tjeneste får alle tilbud om læring og mestring avegen sykdom og om hva som forventes av egen-behandling/egeninnsats. Læring og mestring erogså sentralt for å myndiggjøre og styrkebrukerne/pasientene.

I pasientens helsetjeneste tas det hensyn til atfolk har en annen livsstil enn før. Åpningstider målegges til rette så de passer med folks hverdag ogarbeidsliv. Kveldspoliklinikker og kveldsbehand-ling er to gode eksempler på dette.

I pasientens helsetjeneste tar man spesielthensyn til ungdom og eldre. Der det er mangeungdom og eldre bør man ha egen organiseringfor disse gruppene. Eldre pasienter trenger mertid, mer ro, mer tilrettelegging og vil bli møtt medrespekt. For ungdom er det avgjørende at manblir behandlet som ungdom, og at overgangenefra barn til voksen blir gode.

De senere årene har helsebyråkratiet vokst.Økning i byråkrati har ikke ført til tilsvarende kva-litetsøkning i helsetjenesten. Pasientens helsetje-neste innebærer at helsepersonell bruker tiden påpasientene og ikke byråkrati.

Pasienter og pårørende vet hvordan tjenestenevirker – de bør brukes som systemrevisorer ogforandringsagenter. I pasientens helsetjenesteskal pasienter spørres hvordan de ble behandletog om behandlingen hadde den ønskede virking.

Brukermedvirkning er avgjørende for å skapepasientens helsetjeneste. Brukerne blir ofte invi-tert til å medvirke og komme med forslag både på


individ og systemnivå. Men ikke alltid. Det må blijevnere medvirkning og vi vil ha BRUKER MEDVIRKNING overalt.

Til slutt: Pasientens helsetjeneste er til forpasientene. Når pasientens kunnskap blir verdsattog brukt sammen med fagkompetansen både i tje-nesteutvikling og vurdering, vil norsk helsetje-neste bli bedre både for bruker og og for de somhar sitt arbeid i helsetjenesten.

Oslo, juni 2015


3 Verdier i menneskemøtene

Figur 3.1 Unge fra Forandringsfabrikken

Foto: Forandringsfabrikken

Kjære spesialisthelsetjenesten!

Vi er barn og unge fra ulike deler av Norge og kal-ler oss proffer – SykehusProffer og Psykiskhelse-Proffer. Til sammen er vi ca 300 barn og unge frarundt om i Norge. Vi har erfaring fra å være fysisksyke og komme på sykehus og fra å bli sendt tileller oppsøke psykisk helsevern. Erfaringene gjørvi om til kunnskap, derfor kaller vi oss proffer.Alle vi proffene er del av Forandringsfabrikken.

Kunnskapen fra oss ber vi dere bruke sammenmed kunnskap fra forskere og fagfolk. Den trengsfor å få til best mulig kvalitet i tjenestene. Dere måspørre oss grundig. For å få til treffsikre og ver-dige tjenester, må svarene bli en viktig del avkunnskapsgrunnlaget.

Viktig budskap til dere

Vi har forskjellige historier, og møtet med tjenes-tene har vi opplevd ulikt. Noen har møtt trygghetog varme, andre har blitt utrygge eller redde.Mange av oss kommer til dere med mange spørs-

mål. En del av oss har prøvd å fortelle om hvordanvi har det, uten å bli hørt. Hvis ordene våre ikkeblir hørt, lærer vi å leve med det vonde inni oss.Samtidig fortsetter vi å rope om hjelp på ulikemåter.

Viktigst er det derfor at alle ansatte i alle delerav tjenestene bærer verdier i seg. Verdiene måvære grunnmuren i alt arbeidet dere gjør. Å vite atdere læres opp, ansettes og veiledes ut fra verdier,gjør oss tryggere. I møtet med dere er vi ofte såsårbare, derfor gir dette trygghet. Dette er de fireverdiene vi ønsker å bli møtt med og litt om hvade inneholder, sett fra oss:

Åpenhet, med det mener vi:Vær ærlig og si det uansett som det er. Vi trengerriktig og viktig informasjon. Det er livene våre detgjelder, det vanskelige blir enda vanskeligere omvi må gjette eller lage fantasier. Fortell oss hvasom skjer, ta oss mest mulig med i planleggingen.Vis litt hvem du er, bare litt hjelper mye. Noenganger er det nesten ikke tid, men finn ut hvordandu kan gi litt av deg selv.


Ydmykhet, med det mener vi:Vi kan mye om livene våre, vis at dette er viktigkunnskap for deg. Vis følelser – bli lei deg ellersint, sammen med oss. Jeg trenger noen som for-teller meg at det jeg har opplevd ikke skulleskjedd, at det er vondt og at det kan bli tøft. Tør duå innrømme feil, gir det respekt og det kan utgjøreforskjellen på et godt eller dårlig samarbeid mel-lom oss.

Medbestemmelse, med det mener vi:Vi ber dere samarbeide med oss, så vi kjenner vier på samme lag. Ta oss med i avgjørelser, fordiinnflytelse i eget liv gir mye helse. Spør oss så detdu skriver blir riktig, og gi oss mulighet til å delta

i å skrive. La oss gi tilbakemelding på hvordan detdu gjør, hjelper for oss.

Kjærlighet, med det mener vi:Du kan gjøre mange små ting for å vise kjærlighettil oss som møter deg. Varme øyne, varme smil,varmt kroppsspråk som viser at du bryr deg, godeord. Vi merker fort om du møter meg fordi du må– eller om du virkelig bryr deg. Disse tingene kangjøre forskjellen på opplevelsen av hjelpa vi får.

Dere er alle veldige viktige for oss og kanvære forandrere i livene våre.

Åpne, ydmyke og kjærlige hilsener fra prof-fene i Forandringsfabrikken.

Del IINasjonal helseog sykehusplan (2016–2019)


4 Vi må planlegge for framtiden

4.1 Befolkning, helse og sykdom

Det norske samfunnet vil gjennomgå storeendringer fram mot 2030. Utviklingen i folketall,alderssammensetningen i befolkningen, end-ringer i sykdomsbildet og folks forventninger tilkvalitet og standard vil få stor betydning for plan-leggingen av framtidens sykehus.

Å etablere, omstille og utvikle sykehustje-nester tar tid, og vi må planlegge og handle nå.Trendene som presenteres i dette kapitlet, er sen-trale føringer for innretting, dimensjonering oglokalisering av spesialisthelsetjenesten.

Vi blir eldre

Framskrivinger vil alltid være beheftet med usik-kerhet. Men noen utviklingstrekk er ganskesikre; for eksempel vil økningen i antall eldre giøkt behov for sykehustjenester fram mot 2030.Kvinner kan nå forvente å bli over 84 år, mensmenn kan forvente å bli 80 år. På grunn av destore etterkrigskullene vil antall eldre over 75 årøke, særlig etter 2020. Fram til 2030 vil det blicirka 300 000 flere eldre over 70 år enn i dag, enøkning på over 50 prosent. Deretter vil både antallog andel eldre stige jevnt (jf. figur 4.1).

Figur 4.1 Folkemengde i fire aldersgrupper, registrert og framskrevet til 21001.1 SSB befolkningsframskrivinger – middelalternativet (MMMM)Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

6 000 000

7 000 000

8 000 000

Antall personer

80+ år

70-79 år

18-69 år

0-17 år

Registrert Framskrevet

21002080206020402020200019801950


Statistisk sentralbyrå anslår at folketallet framtil 20301 øker til 5,9 millioner innbyggere. Dette

skyldes i første rekke arbeidsinnvandring fraandre europeiske land. Anslaget er usikkert fordiinnvandringen påvirkes av endringer i økonomiog arbeidsmarked. I tillegg påvirkes tallene av1 SSB befolkningsframskrivinger – mellomalternativet

Figur 4.2 Befolkningsendring 1993–2013 (1993=100)

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionale utviklingstrekk

60

70

80

90

100

110

120

130

140 19

93

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Storbyregioner Mellomstore byregioner Småbyregioner

Småsenterregioner Spredtbygde områder Totalt

Figur 4.3 Andel av befolkningen 67 år og eldre i 2015 og framskrevet til 2030

Kilde: Statistisk sentralbyrå


endringer i migrasjon, blant annet som følge avkrig og uroligheter. Arbeidsinnvandringen harikke stor betydning for etterspørsel etter helsetje-nester, siden dette i hovedsak er unge, friske men-nesker. Sårbare grupper som flyktninger og asyl-søkere som får opphold, vil kunne ha stort behovfor tjenester, særlig i psykisk helsevern.

Tallene for utvikling i antall eldre er derimotganske sikre. De eldre flytter ikke mye, verken påtvers av landegrensene eller innad i landet. At detblir mange flere eldre, og at eldre kan ha godnytte av nye, skånsomme behandlingsmetoder, viløke behovet for spesialisthelsetjenester betydelig.

Vi flytter til byene

Planene for framtidens helsetjeneste må ta hensyntil at bosettingsmønsteret i landet er betydeligendret de siste 30–40 årene. Tidligere bygde visykehus i befolkningssentre som oppsto med eta-blering av ny industri. På samme måte som dengangen, må sykehuskapasiteten i framtiden tilpas-ses bosettingsmønsteret.

De siste tiårene har vært preget av sterk sen-tralisering. Det har vært særlig høy vekst i folke-tallet i storbyregionene. Nedgangen i folketallethar vært særlig sterk i utkantkommunene, menhar flatet noe ut de senere årene på grunn av inn-vandringen.

De unge er mest mobile. Det er de som i størstgrad flytter til byene, mens de eldre er merbofaste. Innvandrerne bosetter seg også i storgrad i byene. Dette gir stor forskjell i alderssam-mensetningen i by- og spredtbygde områder(figur 4.3). Sentraliseringstrenden fører til atandelen eldre i distriktene vil øke framover.

Helse- og sykdomsbildet i befolkningen endrer seg

Sykehusene må innrette seg etter hvilke sykdom-mer befolkningen har og hvordan sykdomsutvik-lingen vil bli framover. Vi skal ha gode sykehustje-nester for alle pasienter uansett diagnose, men viskal ha særlig oppmerksomhet på sykdomsgrup-pene som vil dominere i årene framover. Syk-domsbildet vil i første rekke bli preget av aldersut-viklingen.

Figuren 4.4 viser statistikk over hvilke syk-dommer som forårsaker flest tapte leveår oghvilke som gir størst helsetap.

Over halvparten av alle tapte leveår skyldeshjerte- og karlidelser og kreft. Muskel- og skjelett-lidelser gir flest år med helsetap, dernest psykiskelidelser.

Hjerte- og karlidelser og kreft rammer særligden eldre delen av befolkningen, mens muskel- ogskjelettlidelser oftest rammer folk i yrkesaktivalder, jamfør figur 4.4. De sykdomsgruppene somer størst i dag, vil også øke kraftig fram mot 2030–2040.

Forbruket av helsetjenester blant 70-åringeneer omtrent dobbelt så høyt som blant 40-åringene.Deretter øker behovet og forbruket av tjenestermed stigende alder. Når gjennomsnittlig levealderstadig øker, vil det også bli flere eldre, og flere avde eldste vil ha stort behov for tjenester.

Også mange unge har helseproblemer. I deyngre aldersgruppene forventer vi en økning ibehovet for rusbehandling og psykisk helsehjelp.Den økende gruppen asylsøkere omfatter mangemed påkjenninger og traumer på grunn av krig oguroligheter i hjemlandet. Det kan forventes at devil ha særskilt behov for psykisk helsehjelp.

Framskriving av behovet for sykehustjenester

På 1900-tallet ble sykehusene bygd ut fra behovetfor sengekapasitet, da pasientene i stor grad varinneliggende på sengeposter. Dette har endretseg mye. Morgendagens sykehus må tilpassesutviklingen i medisinsk teknologi og innrettes slikat vi raskt kan ta i bruk nye undersøkelses- ogbehandlingsmetoder. De regionale helseforeta-kene har kartlagt dagens situasjon og beregnetbehovet framover for behandling fordelt på polikli-nisk, dag- og døgnbehandling for ulike diagnoser.

Veksten fram mot 2030 vil i første rekkekomme for somatiske tjenester på grunn av øknin-gen i store sykdomsgrupper som rammer deeldre. Endringene i befolkningssammensetningenvil ikke påvirke behovet for psykisk helsehjelp ogrusbehandling i særlig grad.

Det vil bli sterk vekst i både poliklinisk aktivi-tet, dagbehandling og døgnbehandling. Over tidhar det vært en gradvis dreining mot mer poli-klinisk behandling. Utviklingen skyldes først ogfremst mer skånsomme behandlingsteknikkersom kan utføres som dagbehandling eller medkort liggetid i sykehus. Selv om poliklinisk aktivi-tet utgjør størstedelen av pasientkontaktene,utgjør den bare 25 prosent av ressursbrukeninnenfor somatikk (Helsedirektoratet).

Økningen i døgnbehandling og liggedager iårene framover reflekterer økningen i antall eldremed behov for sykehustjenester. Selv om trendenmed overgang til mindre belastende behandlings-former fortsetter, er det grunn til å tro at eldreogså framover vil ha et større behov for døgn-behandling sammenlignet med yngre pasienter.


For gruppen over 65 år er det beregnet at behovetfor døgn- og dagbehandling vil øke med cirka60 prosent fram mot 2030. Dette betyr økt behovfor sengekapasitet.

Helse og sykdom – årsverk og ressurser i framtiden

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet fram-tidig personellbehov som følge av befolknings-endringene – på nasjonalt nivå, for de fire helse-regionene og for hvert enkelt helseforetak. SSBhar i sine beregninger lagt til grunn videreføringav dagens nivå på forbruk av spesialisthelse-tjenester for hvert alderstrinn.

Høyere antall og andel eldre, i tillegg til flereinnbyggere, tilsier behov for i underkant av 30prosent flere årsverk fram mot 2030 og 40 prosentfram mot 2040. Utfordringen som følge av demo-grafien er i en helt annen størrelsesorden enn tid-ligere. Alle regioner får økning i behovene, menveksten blir størst i Helse Sør-Øst og Helse Vest.Det er i tillegg store variasjoner innad i regionene.I storbyområdene trekker både stor innenlandstilflytting, flere eldre og sterk innvandring i ret-ning av kraftig vekst i behovene for spesialist-helsetjeneste. I andre områder er det først ogfremst utviklingen i antall eldre som gir vekst ibehovet for spesialisthelsetjenester.

Figur 4.4 Hvilke sykdommer betyr mest for tapte leveår og år med helsetap1

1 Helsetap: sykdommer, skader eller følgetilstander av ikke-dødelige sykdommer Kilde: Folkehelseinstituttet 2014

0 5 10 15 20 25 30 35

HIV/AIDS og tuberkulose

Diare, respiratoriske infeksjoner, meningitt, og andre vanlige infeksjons-sykdommer

Sykdommer hos nyfødte

Ernærings-sykdommer, mangel-sykdommer

Andre smittsomme sykdommer

Kreft

Hjerte-kar sykdommer

Kroniske, respiratoriske sykdommer

Levercirrhose

Fordøyelses-sykdommer

Nevrologiske lidelser

Psykiske og atferds-messige lidelser

Diabetes, urogenitale, blod, og endokrine sykdommer

Muskel-skjelett lidelser

Andre ikke-smittsomme sykdommer

Transport-skader

Skader/-ulykker (utover transport-skader)

Selvskading og vold

Prosent

Helsetap Tapte leveår


For å kartlegge følsomheten i framskrivingenehar SSB gjennomført en rekke såkalte virknings-beregninger. Disse viser hvordan det framskrevneårsverksbehovet endres dersom sentrale forutset-ninger om innvandring, helsetilstand, standard og

produktivitetsvekst justeres. Dette er nyttig bådefor å illustrere usikkerheten ved framskrivingene,og for å illustrere hvilke faktorer som betyr rela-tivt sett mest. SSB har beregnet at:

Figur 4.5 Antall pasienter fordelt på utvalgte diagnoser og alder

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2015

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

0 3 6 9 12

15

18

21

24

27

30

33

36

39

42

45

48

51

54

57

60

63

66

69

72

75

78

81

84

87

90

93

96

99

102

Ant

all p

asie

nter

Alder

Hjerte- og karsykdommer Svulster Muskel- og skjelettsykdommer Åndedrettssykdommer

Figur 4.6 Brukerfrekvenser1 – somatiske spesialisthelsetjenester 20131 Brukerfrekvens: forholdet mellom de som bruker spesialisthelsetjenesten og antall mennesker totalt i gruppenKilde: Statistisk sentralbyrå

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100

Kvinner Menn


– Økt innvandring vil øke behovet for årsverkmed 6 prosent fram mot 20402. At økningen iårsverk er så vidt liten, skyldes at innvandrernei hovedsak er unge og friske.

– Økt levealder på 1,4 år vil øke behovet forårsverk med 6 prosent fram mot 2040. Økt leve-alder gir flere eldre med behov for tjenester.

– Årsverksbehovet reduseres med 5 prosentfram mot 2040 dersom man, for hvert alders-trinn, antar at eldre får bedre helse enn i dag,og dermed får mindre behov for spesialisthel-setjenester.

– Standardheving i tjenesten på 1 prosent per år(målt som forbruk per pasient) vil gi en samlet

økning i årsverksbehovet på cirka 30 prosentfram mot 2040. Standardheving omfatter bedrebehandlingsmetoder som følge av medisinsk-teknisk utvikling og generell økning i standar-den på pleie, utstyr, sykehusbygg og service.Krav og forventninger til standarden i helse-tjenesten øker i tråd med vekst i inntekt oglevestandard generelt i befolkningen.

– Arbeidsbesparende produktivitetsvekst på 1prosent per år vil redusere årsverksbehovetmed litt under 25 prosent fram mot 2040. Over-gang til mer skånsomme og effektive behand-lingsformer er med på å forklare en kraftigproduktivitetsvekst, som også har gitt en storøkning i kapasiteten i tjenesten.

2 Økningen i innvandring er avledet fra forskjellen mellomSSBs høy- og middelalternativ for innvandring.

Kilde: Regionale helseforetak

Tabell 4.1 Framskriving til 2030 av poliklinikk, dag-, døgnopphold og liggedager i somatisk behandling. Basert på SSBs middelalternativ for befolkningsutvikling

Behandlingsnivå Antall i 2013 Endring til 2030 totalt Endring fordelt på aldersgrupper – 2030

0–18 år 19–64 år 65 år og eldre

Polikliniske konsultasjoner 5 203 650 28 % 11 % 15 % 57 %

Dagopphold 424 786 34 % 13 % 16 % 62 %

Døgnopphold 834 294 33 % 11 % 15 % 59 %

Liggedager 3 439 678 38 % 11 % 15 % 59 %

Figur 4.7 Framskriving av årsverk i spesialisthelsetjenesten i helseregionene. Prosent endring. SSBs middelalternativ for befolkningsframskriving

Kilde: Statistisk sentralbyrå

-10

0

10

20

30

40

50

2013 2030 2040

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest RHF

Helse Midt-Norge

Helse Nord RHF

Hele landet

Hele landet:2030: 27% økning2040: 40% økning


SSBs beregninger illustrerer at ressursbehovetikke påvirkes vesentlig av endringer i forutsetnin-ger om innvandring. Behovene for asylsøkernekan være forskjellig fra arbeidsinnvandrerne, noesom kan øke veksten i årsverk i forhold til SSBsanslag. Endringen i forutsetningene om levealderog eldres helse påvirker ikke ressursbehovet sær-lig mye. Det må store endringer til i disse størrel-sene for at det skal påvirke framtidig ressursbe-hov i vesentlig grad. Beregningene viser at det erutvikling i standard/kvalitet og produktivitet somsammen med demografi er de tyngste drivernefor ressursbehovet framover. Standarden har øktgjennom historien, og det er grunn til å anta atbefolkningen vil forvente økt standard også iårene framover. Veksten i befolkningens gjennom-snittlige inntekt og rask bruk av nye behand-lingsmetoder illustrerer dette.

De demografiske endringene stiller oss over-for større utfordringer enn de vi har hatt de fore-gående tiårene. Økt ressurstilførsel alene er ikkenok til å løse utfordringene. I så fall ville syke-husene ha lagt beslag på for mye av den tilgjenge-lige arbeidskraften i tiårene framover. En eventu-ell produktivitetsvekst ved sykehusene vil sann-synligvis heller ikke frigi så mye ressurser at detvil veie opp for ressursene som trengs for å møtebefolkningens krav til økt standard. Samlet setttilsier dette at veksten i behovene må møtes medbåde økte ressurser og økt endringstakt i spesia-listhelsetjenesten. En forutsetning for bærekraft ispesialisthelsetjenesten er også at primærhelse-tjenesten lykkes i sitt omstillings- og utviklings-arbeid, jf. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidensprimærhelsetjeneste – nærhet og helhet, og at sam-handlingen mellom kommunene og sykehusenevidereutvikles.

Disse utfordringene kommer i tillegg til de viallerede har ved at for mange pasienter venter forlenge på helsehjelp. Ventetidene har ikke gåttvesentlig ned, til tross for at vedvarende effektivi-sering og omstilling det siste tiåret har gitt bety-delig vekst i behandlingskapasiteten. For å sikreen bærekraftig utvikling må derfor omstillingstak-ten økes sammenliknet med tidligere år. Det vilvære krevende å få til, og vil stille både tjenestenog det politiske systemet overfor store utfordrin-ger. Det er samtidig et ansvar vi ikke kan fraskriveoss.

Vi må handle nå for å legge til rette for framti-dens spesialisthelsetjeneste i et perspektiv på15–20 år. Det er stor risiko knyttet til å utsettenødvendige beslutninger som gjelder både ressur-stilførsel og omstilling. Helsetjenesten er en kapi-tal- og kompetanseintensiv sektor. Det kan gå lang

tid fra en tar beslutning om tiltak for å løse et pro-blem, til tiltaket får effekt. Utdanning av spesialsy-kepleiere og legespesialister tar lang tid. I snitt tardet i dag ni år å utdanne en legespesialist. Byg-ging av sykehus og endring av sykehusbygg ogteknisk infrastruktur tar også lang tid. Innsikten vihar i dag om svært sannsynlige omstillings- ogressursbehov på lang sikt, må derfor omsettes tilprioriteringer og tiltak nå.

Utfordringene er:

– Vi blir flere eldre. Dette vil ha stor betydningfor helsetjenestene, da eldre over 70 år brukerdobbelt så mye helsetjenester som 40-åringer.

– Folketallet i de store byene øker. Unge men-nesker og innvandrere bosetter seg i førsterekke i byene. Presset på helsetjenester ibyene skyldes flere eldre, flere innflyttere ogflere innvandrere. Distriktenes utfordringer eri første rekke knyttet til økningen i antall eldre.

– Det er spesielt tilbudet til pasientene i de stør-ste sykdomsgruppene som vil være underpress. Sykdom øker med alder, og disse syk-domsgruppene omfatter i stor grad eldre pasi-enter som ofte også har flere diagnoser.

– De demografiske endringene vil øke behovetfor årsverk med 27 prosent fram mot 2030, ogmed 40 prosent fram mot 2040.

– Ressursbehovet påvirkes ikke vesentlig avendringer i forutsetninger om innvandring,levealder og helsetilstanden til de eldre. Pro-duktivitetsvekst og bedre standard på tjenes-tene er faktorer som særlig påvirker ressursbe-hovet. Det er nødvendig med både økte ressur-ser og høyere omstillingstakt i helsetjenestenfor å møte utfordringene.

4.2 Den medisinske utviklingen

Medisinsk forskning og innovasjon bringer framnye behandlingsmuligheter, legemidler og medi-sinsk utstyr i stort omfang og høyt tempo.Behandlingsmetodene blir mer skånsomme, ogflere kan behandles, også i høy alder. Mange nyebehandlingsformer krever avansert og dyrt utstyrog tverrfaglige, høyt spesialiserte team av fagfolk.Men vi vil også se en utvikling der vi får enklereog mer mobilt utstyr. Mange utredninger ogbehandlinger kan utføres nærmere pasienten ennnå – i små sykehus og lokalmedisinske sentreeller i eget hjem – som del av samhandlingsopp-legg mellom spesialisthelsetjenesten og den kom-


munale helseog omsorgstjenesten, og med pasi-enten selv som aktiv medspiller.

Selvbetjeningsteknologi og bedre tilrettelagtinformasjon vil gjøre at pasienter kan mestre egenhelse og behandling i langt større grad enn i dag.Pasienten vil være en aktiv pådriver i forebygging,diagnostisering, utredning, behandling og rehabi-litering. Denne utviklingen vil få store konsekven-ser for hvordan sykehusene bygges, organiseresog drives i årene som kommer.

Utviklingen på fagområdet kirurgi

Utviklingen innenfor kirurgien har gått fra åpneoperasjoner til mer skånsomme teknikker somkikkhullskirurgi, robotteknologi og intervensjo-ner ved bruk av bildediagnostikk. Når behandlin-gen blir mer teknologiavhengig, blir den også meravhengig av høyt kvalifisert personell som arbei-der i tverrfaglige team. Tidligere kunne en dyktigkirurg med få medarbeidere og standard utstyrhåndtere de fleste akutte problemstillinger vedmindre sykehus. Slik er det ikke lenger. Dagensbehandlingsmuligheter stiller store og økendekrav til spisskompetanse, avansert utstyr, støtte-funksjoner (anestesi, røntgen, blodbank, laborato-rium), og ikke minst krav til regelmessig treningog praksis. Dette gjør det nødvendig å samlemange kirurgiske behandlinger ved større sentre.

Utviklingen på fagområdet indremedisin

På det indremedisinske fagområdet er det fortsattbehov for bred, generell kompetanse. De mangeeldre med kroniske sykdommer, ulike diagnoserog mange medikamenter krever helsepersonellsom kan forstå og behandle helheten.

Mye av teknologien som brukes i diagnostikkog behandling av indremedisinske sykdommer,blir etter hvert mindre og mer mobil. Små, bær-bare ultralydapparater gjør det mulig å diagnosti-sere og følge opp pasienter lokalt i den kommu-nale helseog omsorgstjenesten eller i desentrali-serte spesialistsentre. Utposing på hovedpuls-åren og gallestein er to eksempler på sykdommersom kan diagnostiseres på denne måten i dag. Detkommer til å gjelde mange flere. Det som fortsattbør foregå sentralt innenfor indremedisinen, er defagområdene og behandlingsprosedyrene somtrenger komplisert utstyr og personell med høy-spesialisert kompetanse.

Behandling av akutt hjerneslag er eksempelpå en tilstand der behandlingen både bør desen-traliseres og sentraliseres. For mange pasienterkan blodproppløsende behandling startes ved

små sykehus eller kanskje i ambulansen, menhvis blodproppen må «fiskes ut» gjennom blodåre-systemet, må behandlingen skje ved større syke-hus.

Oppgaver som kan gjøres pasientnært, vilkunne frigjøre sykehuskapasitet som kan kommede sykeste til gode. Utstyr for selvdiagnostiseringog -oppfølging vil kunne redusere behovet for poli-kliniske konsultasjoner, samtidig som økt opp-merksomhet om egen helse kan føre til flere pasi-enthenvendelser.

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin innebærer at behandlingskreddersys den enkelte pasient i forebygging,diagnostikk og behandling.

Mange pasienter får i dag behandling somikke virker godt nok, fordi en ikke har metoderfor å skille de personene som vil ha glede av engitt behandling, fra dem som ikke vil oppnå enønsket effekt. Genetisk testing gir mulighet forraskere og mer presis diagnostikk, noe som gjørat riktig behandling kan iverksettes tidlig i syk-domsforløpet.

Persontilpasset medisin kobler sykdomshisto-rie, kliniske funn, livsstilsfaktorer og miljøpåvirk-ning med analyser av pasientens arvemateriale(DNA) og eventuelle sykdomsframkallende orga-nismer, som bakterier og virus. Den teknologiskeutviklingen gjør at det kan samles inn store meng-der biologiske data med et høyere presisjonsnivåenn før. Det gir nye muligheter for diagnostikk ogbehandling. Utviklingen av persontilpasset medi-sin vil være helt avhengig av tilgang til og kompe-tanse på storskala dataanalyser og integrerte IKT-systemer som kan understøtte datalagring, simu-leringer, analyse og ikke minst beslutningsstøttetil klinikere og pasienter. Innføring og økt bruk avpersontilpasset medisin i helsetjenesten krever nykompetanse og mer tverrfaglig samarbeid.

Det tilbys stadig mer persontilpasset medi-sinsk diagnostikk og behandling. I 2013 ble detutført genetisk testing av om lag 40 000 pasienterved norske sykehuslaboratorier, noe som illustre-rer at dette er en teknologi på rask vei inn i helse-tjenesten. Det antas at persontilpasset medisin iøkende grad vil kunne tilbys poliklinisk i fram-tiden. Hvordan dette vil påvirke behovet for kapa-sitet i sykehus og hvordan sykehusene må organi-seres, har vi ikke full oversikt over i dag.

For å møte utviklingen i persontilpasset medi-sin, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Hel-sedirektoratet i oppdrag å utarbeide en nasjonalstrategi for persontilpasset medisin.


Infeksjoner og antibiotikaresistens

Verdens helseorganisasjon slo i 2012 fast at anti-biotikaresistens er en av de største helsetrusleneverden står overfor. Framveksten av antibiotikare-sistens kommer samtidig med en stagnasjon iutviklingen av nye antimikrobielle midler. Virk-somme antibiotika er en forutsetning for modernemedisinsk behandling der infeksjoner kan gialvorlige utfall, for eksempel innenfor kirurgi,kreftbehandling og nyfødtmedisin. Hovedutfor-dringen i sykehusene er knyttet til unødvendigbruk av bredspektrede midler, fordi disse medvir-ker til spredning av anibiotikaresistens i sykehus.Hvordan vi møter denne utfordringen vil bety myefor kvaliteten på pasientbehandlingen, men ogsåfor kapasiteten i sykehusene.

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks-og matdepartementet, Klima- og miljødeparte-mentet og Nærings- og fiskeridepartementet har ifellesskap utarbeidet Nasjonal strategi mot anti-biotikaresistens (2015–2020).

Tiltak for å bedre folkehelsen og motvirke livsstilssykdommer

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å fore-bygge sykdom og fremme helse for personer somkommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten,overvåke sykdom og risikoforhold og utvekslekunnskap og kompetanse med kommuner ogandre samarbeidspartnere. Forebygging og helse-fremming må ikke bare dreie seg om å gi livsstils-råd til pasienten etter avsluttet behandling, menaktivitetene må være en integrert del av behand-lingsopplegget for den enkelte pasient.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorgani-sasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- ogkarsykdommer, diabetes, kols og kreft med25 prosent innen 2025. Regjeringen vil leggemålene til grunn i utviklingen av nasjonal politikkog styrke innsatsen på tvers av sektorer for å nådisse målene.


5 Hovedmål i planperioden

5.1 Styrke pasienten

Regjeringens mål

Regjeringen vil styrke pasientens stilling i helse-tjenesten, derfor bygger vi pasientens helsetje-neste. I pasientens helsetjeneste er pasient og hel-sepersonell likeverdige samarbeidspartnere. Forå realisere pasientens helsetjeneste må makt oginnflytelse flyttes fra systemet til pasienten. Pasi-entene skal ha tilgang til kvalitetssikret informa-sjon om egen helse slik at de kan delta i beslutnin-ger om egen behandling, og de skal være aktivtmed i utformingen av helsetjenesten.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at pasi-enter får større frihet i valg av behandlingssted. Idag omfatter retten til fritt sykehusvalg sykehus,distriktspsykiatriske sentre, private radiologiskevirksomheter og institusjoner som tilbyr tverrfag-lig spesialisert rusbehandling. Private institusjo-ner må ha avtale med regionale helseforetak for åomfattes av fritt sykehusvalg.

Retten til fritt behandlingsvalg trådte i kraft1. november 2015. Med innføring av fritt behand-lingsvalg vil flere private behandlingssteder fåbehandle pasienter på statens regning, også pri-vate virksomheter uten avtale med regionale hel-seforetak. Dette forutsetter at virksomhetene fyl-ler kravene til godkjenning. Innføring av frittbehandlingsvalg innebærer flere valgmuligheterfor den enkelte pasient. Ordningen er foreløpigforeslått å gjelde for private døgninstitusjoner ipsykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rus-behandling, og for noen behandlingstilbud i soma-tikk. Målet er å utvide ordningen gradvis, samti-dig med at den blir evaluert.

Regjeringen har foreslått at retten til frittbehandlingsvalg skal omfatte private rehabilite-ringsinstitusjoner som har avtale med regionalehelseforetak, og at rehabilitering senere kan fasesinn i godkjenningsordningen.

Mange pasienter opplever et usammenheng-ende behandlingsforløp med flere ulike behand-lere, mangelfull informasjon og liten oversikt.Pasienter klager over at de må forholde seg tilflere leger, og fortelle sykehistorien sin igjen og

igjen. Det er godt dokumentert at det er i overgan-gene risikoen for svikt er størst. Regjeringen harsom mål at pasienter skal føle seg ivaretatt og opp-leve større helhet og sammenheng.

Innføring av pakkeforløp har vært et stortframskritt for kreftpasienter. Med innføring avpakkeforløp for kreft får pasientene en pakke sombeskriver et planlagt pasientforløp, rammet inn ien fast mal slik at pasienter med berettiget mis-tanke om kreft, kan komme raskt til utredning ogbehandling. Pakken skal gi svar på hvor lengepasienten kan vente i de ulike stadiene i et syk-domsforløp. Det skal utarbeides pakkeforløp forpasienter med hjerneslag, og regjeringen vil leggetil rette for å etablere pakkeforløp for psykiskehelsetjenester og rusavhengighet. Det kan bliaktuelt å innføre pakkeforløp på flere områder.

Regjeringen har fremmet et lovforslag om fastkontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorligsyke pasienter. Kontaktlegen skal gi informasjontil pasienten, være tilgjengelig og delta i tverrfag-lige behandlingsteam. Målet er økt trygghet ogforutsigbarhet for pasienter og pårørende. Ord-ningen vil også bidra til at kvaliteten og helheten ihelsetilbudet blir bedre ivaretatt.

For pasienter med behov for mange helsetje-nester gjennom lang tid, har sykehusene plikt til åoppnevne koordinator. Ved innføring av pakkefor-løpene for kreft skal alle helseforetak som utrederog behandler kreft etablere koordinatorer somskal sikre sammenhengende aktiviteter i helepakkeforløpet for den enkelte pasient.

Der det ikke finnes etablerte behandlingstil-bud, ønsker regjeringen at pasienter skal gis øktemuligheter til å delta i utprøvende behandling.Dette skjer som regel gjennom deltakelse i kliniskforskning, der nye behandlingsmetoder testes utinnenfor rammen av en klinisk studie. Gjennompasientrettet informasjon om pågående kliniskestudier på helsenorge.no kan pasienter, pårørendeog helsepersonell få økt kjennskap til hvilkestudier som pågår. Økt brukermedvirkning iforskningens ulike faser skal bidra til at pasienterog pårørende trekkes med i prioritering, planleg-ging og gjennomføring av klinisk behandlings-forskning.


Pasientens kunnskap og erfaring skal brukesaktivt i arbeidet med å forbedre tjenestene. Bryst-kreftprosjektet ved Oslo universitetssykehus er etgodt eksempel på at brukermedvirkning har gittet bedre tilbud. Regjeringen vil lytte spesielt til rådfra barn og unge og stille krav om at alle helse-foretak oppretter ungdomsråd.

Å mestre hverdagen er viktig for menneskermed psykiske lidelser eller rusavhengighet. Opp-levelsen av å ha kontroll ved valg av behandlingbidrar til å bygge mestringsevne, egenverd ogselvtillit. Brukerstyrte plasser er eksempel på et til-bud som gir økt forutsigbarhet og kontroll, ogsom kan føre til et bedre liv for brukere og pårø-rende, samtidig som kostbare institusjonsoppholdreduseres. Bruk av erfaringskonsulenter er etannet eksempel på tiltak som bringer brukerneserfaringer inn i behandlingen på en god måte.

God rehabilitering er ofte avgjørende for åkunne mestre eget liv. Habilitering og rehabilite-ring skal gis til alle som trenger det, uavhengig avalder og diagnose. Rehabilitering får sjelden etgodt resultat dersom rehabiliteringstilbudet ikkeinngår i et godt planlagt pasientforløp. Brukernemå involveres bedre i utformingen av egen rehabi-litering.

Både kommunene og spesialisthelsetjenestenhar ansvar for habiliterings- og rehabiliteringstje-nester til barn, unge og voksne med nedsatt funk-sjonsevne. Private opptrenings- og rehabilite-ringsinstitusjoner står for en vesentlig del av reha-biliteringstilbudet, og både kommunene og deregionale helseforetakene kan kjøpe tjenester fraprivate. Regjeringen vil utrede hvordan deler avansvaret for rehabilitering kan overføres fraspesialisthelsetjenesten til kommunene som delav det videre arbeidet med kommunereformen. Imellomtiden skal ikke tilbudet trappes ned.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en egenopptrappingsplan for habilitering ogrehabilitering.

Regjeringen ønsker at frivillig innsats skal fåstørre betydning i helsetjenesten. Mange eksem-pler viser at frivillige yter tjenester som gir pasien-tene et bedre tilbud og bedre opplevelser. Enkeltesykehus har ansatt sykehusverter for å hjelpepasienter og pårørende med å orientere seg isykehuset. Likepersonarbeid er satt i system avmange pasientorganisasjoner. Tilbudet er tilgjen-gelig ved sykehus blant annet gjennom lærings-og mestringssentre og vardesentre for kreftpasi-enter. Regjeringen vil at frivillige skal få bidra mertil å skape pasientvennlige sykehus.

Utfordringer og muligheter

Utvikling av nettbasert helseinformasjon og helse-tjenester, sosiale medier og blogger har vært medå legge grunnlaget for den nye pasientrollen. Pasi-enter søker opp informasjon og deler erfaringer,både gode og dårlige. Tilgang til egne helseopp-lysninger og selvbetjeningsløsninger er viktigevirkemidler for å gi brukerne en enklere hverdagog reell medvirkning i egen behandling. Gjennomdigitale medier etableres kontakt mellom pasien-ter og befolkningen. På denne måten blir pasiente-nes stemme bedre hørt, og de blir en stadig ster-kere kraft i å utvikle helsetjenestene i mer bruker-orientert retning. Nasjonale helsemyndigheterhar en viktig oppgave i å bidra til kvalitetssikret ogpedagogisk tilrettelagt helseinformasjon, gjerne ien interaktiv form, der brukerne kan navigere slikat informasjonen blir mest mulig skreddersydd.

Stadig flere pasienter forventer å kunne kom-munisere digitalt med spesialisthelsetjenesten.Innbyggerne er i stor grad aktive nettbrukeresom er vant til digitale tjenester til innhenting avinformasjon, kommunikasjon og til å utføre tjenes-ter selv. Selv om helseog omsorgssektoren liggernoe bak andre sektorer når det gjelder tjenesterpå nettet, blir tilbudet stadig utvidet. Tilgang tilegne helseopplysninger og selvbetjening er vik-tige virkemidler for å gi brukerne en enklerehverdag og reell medvirkning i egen behandling.De regionale helseforetakene har etablert et fellesprosjekt om digitale innbyggertjenester i spesia-listhelsetjenesten. Prosjektet har definert enrekke tjenester som skal komme påhelsenorge.no i perioden 2015–2020.

Pasientene må få hjelp til å delta mer aktivt ibeslutninger om egen behandling. Ved samvalgvelger pasienten behandling i samarbeid med hel-sepersonell i den grad og på den måten pasientenønsker. Hensikten er å bli enige om det alternati-vet som er mest i tråd med pasientens verdier. Deter et mål å publisere gode samvalgsverktøy påhelsenorge.no.

De nasjonale pasienterfaringsundersøkelsenegir viktig informasjon om pasientenes opplevelser,og det er viktig at sykehusene bruker disse til åutvikle tjenestene. I 2014 fikk helseforetakenekrav om å gjennomføre lokale pasienterfaringsun-dersøkelser. Resultatene skulle offentliggjøres påhelseforetakenes nettsider og følges opp i tje-nesten. Tilbakemeldingen fra helseforetakeneviser at dette er gjennomført ved noen, men ikkeved alle sykehus.

Kvinner og menn kommuniserer på ulik måteom sykdom og helseproblemer. Bevisstgjøring


om slike forskjeller er viktig i arbeidet med åutvikle helsetjenester. Språk- og kulturforskjellerkan gjøre møtet med helsetjenesten ytterligerekomplisert. Bevisstgjøring om dette er viktig iarbeidet med å utvikle likeverdige helsetjenester.

Den største utfordringen i arbeidet med åstyrke pasientens stilling i helsetjenesten er å snuinnarbeidet kultur og arbeidsmåter slik at helse-tjenesten ses fra pasientens perspektiv. Pasien-tene skal føle seg ivaretatt, sett og hørt, og møtessom de unike individene de er. I arbeidet medstandardisering av tjenestene må dette perspekti-vet være med.

5.2 Prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling

Regjeringens mål

Målet med psykiske helsetjenester og tjenester pårusfeltet er å fremme uavhengighet, selvstendig-het og evne til å mestre eget liv. Helsetjenestenmå legge sterkere vekt på reell innflytelse forbrukerne og åpenhet om psykisk helse og rusav-hengighet.

Mennesker med psykiske lidelser og rusav-hengighet skal møtes med respekt for sine ressur-

ser, muligheter og utfordringer. De skal gis størremuligheter for selv å utforme innholdet i behand-lingstilbudet. Selvbestemmelse, medvirkning,inkludering og deltakelse skal være fundamentet ibehandlingstilbudet. Samarbeidet med pårørendeer en sentral del av behandlingstilbudet.

Mennesker med psykiske helseutfordringerog rusavhengighet skal få et godt behandlingstil-bud i spesialisthelsetjenesten nærmest mulig derde bor. Både i psykisk helsevern og tverrfagligspesialisert rusbehandling må det være god til-gjengelighet til tjenestene. Brukerne skal få raskhjelp før problemene utvikler seg og når en akuttsituasjon er oppstått. Det er et mål at distriktspsy-kiatriske sentre har døgnberedskap.

Regjeringen ønsker en videre utvikling avåpne og utadrettede arbeidsformer og bedre sam-handling på lokale arenaer. Spesialisthelse-tjenesten må legge til rette for videre utvikling avdesentraliserte, ambulante tjenester og samhand-ling med kommunenes helseog omsorgstje-nester, Nav, skole og arbeidsliv. Tjenestene skalinnrettes slik at pasientene opplever et sammen-hengende behandlingsforløp, uten å måtte ventepå oppfølging etter utredning eller avrusing.

Regjeringen mener at somatikk, psykisk helse-vern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling måintegreres bedre i framtidens spesialisthelsetje-neste, slik at pasientenes behov for sammensattetjenester imøtekommes. Mennesker med psy-kiske lidelser og rusproblemer skal ha like raskog god utredning og behandling av sine soma-tiske helseproblemer som andre pasienter.Brukerne skal oppleve helsetjenesten som én tje-neste på tvers av fagområdene.

Regjeringen vil prioritere behandlingstilbudettil mennesker med psykiske helseutfordringer ogrusavhengighet, og har gjeninnført kravet om atveksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandlingog psykisk helsevern hver for seg skal være høy-ere enn for somatikk. I psykisk helsevern skal dis-triktspsykiatriske sentre og barne- og ungdoms-psykiatriske enheter prioriteres. Distriktspsykia-triske sentre skal være hjørnesteinen i psykiskhelsevern for voksne. Sykehusene skal ha viktigeoppgaver som sikkerhetspsykiatri, lukkede akut-tavdelinger og enkelte spesialfunksjoner, som foreksempel tilbud ved alvorlige og livstruendespiseforstyrrelser, spesialiserte team og eventueltavdelinger for alvorlig alderspsykiatri og behand-ling av alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Regjeringen vil øke mangfoldet og valgfrihe-ten i psykisk helsevern og rusbehandling. Helse-foretakene skal kjøpe mer tjenester fra private ogideelle aktører.

Boks 5.1 Regjeringen vil

– evaluere og utvide ordningen med frittbehandlingsvalg

– innføre pakkeforløp for flere pasientgrup-per, i første omgang for hjerneslag, psy-kiske lidelser og rusavhengighet

– gjennomføre ordningen med kontaktlegetil alvorlig syke pasienter

– trekke pasientene aktivt inn i omstillingerog planlegging av nye pasientforløp

– etablere ungdomsråd ved alle sykehus– øke bruken av erfaringskompetanse i

tjenesten, blant annet gjennom systematiskutprøving av erfaringskonsulenter

– legge fram en opptrappingsplan forhabilitering og rehabilitering

– videreføre arbeidet med å utvikle kvalitets-sikret helseinformasjon og digitaleløsninger for kommunikasjon medspesialisthelsetjenesten

– videreføre arbeidet med å utvikle og ta ibruk gode samvalgsverktøy og publiseredisse på helsenorge.no


Fritt behandlingsvalg innføres for psykiskhelsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehand-ling i 2015. Målet er å øke behandlingskapasite-ten, gjøre tjenestene lettere tilgjengelige og gibrukerne kortere ventetid og større valgfrihet.

Regjeringen har lagt fram en egen opptrap-pingsplan for rusfeltet for å styrke tilbudet tilrusavhengige. Planen inneholder tiltak for åstyrke brukernes innflytelse, møte de pårørendesbehov og skape et tjenestetilbud som kommer tid-lig inn, slik at mennesker som står i fare for åutvikle et rusproblem, fanges opp og får raskhjelp. Planen har konkrete mål om å bedre levekå-rene for rusavhengige. Det betyr bedre tilretteleg-ging for bolig, arbeid, økonomi, sosiale forhold,skole og utdanning. Opptrappingsplanen skalbidra til at flere rusavhengige får et egnet sted åbo. Det skal bli flere tiltaksplasser for dem mednedsatt arbeidsevne. I de store byene trengs åpnemottakssentre og videre utvikling av oppsøkendebehandlingsteam (ACT-team), lavterskel substitu-sjonsbehandling og lavterskeltilbud etter modellav Gatehospitalet. Det skal startes et arbeid med åutvikle pakkeforløp også for rusavhengige. Regje-ringen vil trappe opp bevilgningene til rusfeltet itråd med de langsiktige målene og tiltakene i opp-trappingsplanen.


Psykiske helsetjenester, rusbehandling og somatikk må henge bedre sammen

Brukerne mener at skillet mellom det psykiskehelsevernet og den somatiske delen av spesialist-helsetjenesten er for stort. Forventet levetid formennesker med alvorlige psykiske lidelser – ofte isammenheng med rusavhengighet – er omkring20 år kortere enn for befolkningen for øvrig 1.Nesten 60 prosent av overdødeligheten kan tilskri-ves somatiske sykdommer som i stor grad kanforebygges. Det må derfor legges bedre til rettefor at pasienter i psykisk helsevern og rusbehand-ling får vurdert hele sin helsetilstand paralleltmed utredningen og behandlingen av sinepsykiske helseutfordringer eller rusavhengighet.

Samtidig skjer det betydelig underdiagnostise-ring av psykiske lidelser og rusproblemer hospasienter innlagt i somatiske avdelinger. Interna-sjonale studier viser for eksempel at om lag en tre-del av pasientene som utredes for brystsmerterved hjertemedisinsk poliklinikk, lider av panikk-

angst og ikke av hjertesykdom, og at akuttinnleg-gelsene ved somatiske avdelinger i norske syke-hus ofte er rusrelaterte.

Verdens helseorganisasjon anbefaler atbehandling av psykiske lidelser på sykehusnivåskjer i allminnelige sykehus. Pasientene ønskerdet samme. Regjeringen legger derfor til grunn atframtidens sykehus i størst mulig grad bør samlo-kalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbe-handling, slik at pasientene kan få et helhetlig til-bud på samme sted.

Regjeringen legger også til grunn at storedeler av tilbudet ved de tradisjonelle psykiatriskesykehusene fases ut i takt med at nye og bedretjenester samlokaliseres i allminnelige sykehus ogdistriktspsykiatriske sentre.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling børintegreres i strukturen av distriktspsykiatriskesentre når lokale forhold ligger til rette for det,slik at det skapes bedre sammenheng og helhet itjenestetilbudet.

Videre utvikling av behandlingstilbudet

Gjennom etableringen av 71 distriktspsykiatriskesentre og 80 barne- og ungdomspsykiatriske poli-klinikker er det lagt en struktur for et desentrali-sert tjenestetilbud. Samtidig viser dagens dis-triktspsykiatriske sentre variasjon i opptaksområ-der, pasientvolum, faglig kompetanse og behand-lingstilbud. 13 distriktspsykiatriske sentre har etbefolkningsgrunnlag på mindre enn 30 000, ogkombinert med store geografiske avstander er detvanskelig å sikre tilstrekkelig dekning av spesia-lister.

De distriktspsykiatriske sentrene utgjørgrunnstammen i det psykiske helsevernet. Deskal sørge for at mennesker i hele landet har etdesentralisert tilbud om utredning og behandlingav psykiske lidelser. Regjeringen har prioritertvidere utvikling av psykisk helsevern og tverrfag-lig spesialisert rusbehandling, og har i 2014 og2015 gitt føringer til de regionale helseforetakeneom at veksten i psykisk helsevern og tverrfagligspesialisert rusbehandling skal være høyere ennveksten i somatikk. Innenfor de rammene som ergitt i tidligere år og gjennom budsjettforslaget for2016, har Helse- og omsorgsdepartementet lagt tilgrunn at veksten i psykisk helsevern skal skje vedde distriktspsykiatriske sentrene og i psykiskhelsevern for barn og unge. Dette innebærer atsentrene skal bygges ut og rustes til å ta ansvarfor gode akuttjenester gjennom døgnet, ambu-lante tjenester, poliklinisk og døgnbehandling, slik

1 Wahlbeck K, Westman J, Nordentoft M et al. Outcomes ofNordic mental health systems: life expectancy of patientswith mental disorders. Br J Psychiatry 2011; 199: 453–8


at befolkningens behov for psykiatriske spesialist-helsetjenester er dekket.

Helsedirektoratet har pekt på at det ikke errealistisk at alle distriktspsykiatriske sentre ogbarne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker kantilby det som er beste anbefalte behandling foralle psykiske lidelser. I et så desentralisertbehandlingstilbud kan ikke små distriktspsykia-triske sentre stå alene. For å sikre alle brukere etlikeverdig tilbud er det nødvendig å styrke sam-handlingen og samarbeidet mellom distriktspsyki-atriske sentre, med barne- og ungdomspsykia-triske poliklinikker, med øvrige deler av spesialist-helsetjenesten og med den kommunale helse- ogomsorgstjenesten. Det er også behov for å trekkede private institusjonene i tverrfaglig spesialisertrusbehandling enda tettere sammen med deoffentlige tjenestene – også i fagutvikling og plan-legging av de framtidige tjenestene.

En større del av pasientbehandlingen bør skjei forpliktende, faglige nettverk organisert av hel-seforetaket. Nye arbeidsmåter med bruk av ambu-lante tjenester, telekommunikasjon og e-terapi kantrappes betydelig opp, slik at flere pasienter får til-gang på spesialist tidlig i behandlingsforløpet.

Private lege- og psykologspesialister medavtale utgjør en viktig del av behandlingstilbudetfor voksne med psykiske lidelser. Når pasientertrenger helhetlige behandlingsforløp, må avtale-spesialisten inngå som en viktig samarbeidspart.Gjennom god dialog og utvikling av nye samar-beidsformer ønsker regjeringen å legge til rettefor at de på en bedre måte blir del av et sammen-hengende, helhetlig behandlingstilbud for de pasi-entene som trenger det.

Utgangspunktet for god behandling er tidligog god utredning og diagnostikk. Når pasienterhenvises til spesialisthelsetjenesten, skal de vur-deres av spesialist. Ifølge Helsedirektoratet gjen-nomføres det i dag utrednings- eller behandlings-forløp uten at pasienten er vurdert av lege- ellerpsykologspesialist. Regjeringens beslutning omen ny spesialitet innen rus- og avhengighetsmedi-sin legger et framtidig grunnlag for bedre utred-ning, diagnostisering og økt kvalitet innenfortverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Nye behandlingsmetoder er under utviklingbåde i psykisk helsevern og tverrfaglig spesiali-sert rusbehandling. Tidlig intervensjon gir kor-tere forløp, og ambulerende spesialistteam girandre verktøy for diagnose og behandling. Polikli-nikkene arbeider fortsatt mye med langvarigebehandlingsforløp med faste konsultasjoner foreksempel hver uke eller hver 14. dag. Helsedirek-toratet og fagfeltet peker på at det kan ligge store

kvalitetsforbedringer i mer intensive og fleksibleforløp, som raskere tar sikte på å snu en uheldigutvikling.

En særlig utfordring er å bemanne alle ambu-lante akutteam med spesialister, slik at teamenekan utrede pasienter og starte behandlingen påstedet. Utfordringen omfatter både rekrutteringav spesialister og organisering av nødvendig prak-sis i utdanningene.

Regjeringen vil legge til rette for å etablerepakkeforløp for psykiske helsetjenester. Utred-ningsforløpet kan standardiseres med klare tids-frister og innhold. Innføring av pakkeforløp påkreftområdet viser lovende resultater. Pasientenekommer raskere i gang med utredning ogbehandling, og ordningen gir bedre forutsigbar-het for pasienter og pårørende.

Frivillighet er et grunnprinsipp i all behand-ling, også i psykisk helsevern. I de tilfellene deren må bruke tvang stiller regelverket krav om atfrivillige alternativer er uttømt, og at det gis retts-sikkerhetsgarantier. Norge har gjennom flere årblitt kritisert av brukerorganisasjoner og mennes-kerettighetsorganer for utstrakt bruk av tvang, ogfor at dette til dels skyldes lovgivningen på områ-det. Ut fra eksisterende kunnskap er det vanskeligå bedømme hvor mye tvang som brukes i det nor-ske psykiske helsevernet sammenliknet medandre land. I underkant av 5 500 personer blirtvangsinnlagt hvert år. Statistikken viser storegeografiske forskjeller i omfanget av tvang bådeinnad i og mellom helseregionene. Det er i hoved-sak de samme forskjellene mellom institusjonersom viser seg fra år til år. Ulikhetene antyder atdet er et uutnyttet potensial for å redusere og fore-bygge tvang. Erfaringene med brukerstyrte plas-ser og ACT-team viser at det er mulig å reduserebruken av tvang ved riktige tiltak og godt fagligarbeid. Bruken av tvang har ikke gått mye nedsiden den første tiltaksplanen ble introdusert i2006. Nåværende nasjonal strategi for økt frivillig-het (2012–2015) inneholder tiltak for å styrkekompetanse, dokumentasjon og etikk/menneske-rettigheter i tjenestene, uten så langt å ha gittønskede resultater. Departementet vil i samarbeidmed brukerorganisasjonene og de regionale hel-seforetakene vurdere behovet for nye og eventu-elt sterkere grep for å redusere bruk av unødven-dig tvang i psykisk helsevern.

Som ledd i arbeidet med å oppnå redusert ogriktig bruk av tvang, har Helse- og omsorgsdepar-tementet stilt krav til regionale helseforetak ometablering av medikamentfrie behandlingstilbud.Tilbudet etableres i dialog med brukerorganisa-sjonene og skal omfatte både voksne og unge


under 18 år. Medikamentfri behandling skal tilbysi hele landet for pasienter som ønsker et terapeu-tisk alternativ der en tradisjonelt bruker medisi-ner, men hvor kravet til faglig forsvarlighet kanivaretas også med annen behandling. Valgmulig-heten skal også gis pasienter som ønsker å brukefærre medikamenter og/eller lavere doser derdette er aktuelt.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling bestårav en rekke ulike behandlingstilbud. Tilbudene – isærlig grad døgnbaserte behandlingstilbud –baserer seg på ulik behandlingsfilosofi og meto-dikk. Det er ønskelig med stort mangfold ibehandlingstilbudene til rusavhengige. Tverrfag-lig spesialisert rusbehandling er et forsknings-svakt område der det bare i begrenset grad er for-sket på virkningen av ulike behandlingsopplegg.Det er derfor behov for å øke kunnskapen omeffekten av den behandlingen som tilbys rusav-hengige.

5.3 Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringens mål

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre spesi-alisthelsetjenesten for å møte framtidens behov.En framtidsrettet tjeneste må tilpasse seg denmedisinske og teknologiske utviklingen, den nye

pasientrollen og endringer i demografi og syk-domsbilde. Den må også møte økte krav til tilgjen-gelighet, kvalitet og pasientsikkerhet. Disse utfor-dringene kan ikke løses ved bare å tilføre mer res-surser. Det er nødvendig med endringer i organi-sering, kultur og ledelse.

I dag venter mange pasienter for lenge. Noenmener kanskje at lang ventetid ikke er så farlig,fordi det viktigste er god helsehjelp, og pasien-tene må regne med noen måneders venting.Regjeringen deler ikke denne oppfatningen.Unødvendig lang ventetid kan redusere mulighe-tene til å få best mulig utbytte av behandlingen.Det er vondt for pasienten og dyrt for samfunnet.Å vente unødvendig lenge på helsehjelp samsva-rer heller ikke med folks forventninger. Langeventetider vil, over tid, føre til at mange velger åkjøpe helsetjenester for egen regning til seg ogsine, dersom hjelpen de får fra det offentlige ikkesvarer til forventningene. Mange har allerede enhelseforsikring gjennom jobben. På sikt risikerervi at det blir lavere oppslutning om et skattefinan-siert helsesystem for alle. En slik utvikling ønskerikke regjeringen. Regjeringen vil gjennomføre til-tak for å minimere ventetid som ikke er medisinskbegrunnet.

Private aktører utgjør en viktig del av spesia-listhelsetjenesten. Private sykehus, privatpraktise-rende spesialister, ideelle organisasjoner og andreprivate helseaktører bidrar vesentlig i løsningenav helseoppgavene sammen med den offentligehelsetjenesten. De bidrar med økt kapasitet derdet trengs, skaper større mangfold i helsetilbudetog gir pasientene større valgfrihet.

Privatpraktiserende spesialister som har drifts-avtale med regionalt helseforetak utgjør en sentraldel av spesialisthelsetjenesten. Det er mer enn1 500 avtalespesialister i landet – legespesialister isomatiske fag, psykiatere og psykologer. Avtale-spesialistene utfører omtrent 30 prosent av allpoliklinisk behandling. Regjeringen ønsker åutvide samarbeidet med avtalespesialistene, sær-lig på de områdene der mange pasienter venter påbehandling og det finnes avtalespesialister somkan behandle flere.

Rask og presis diagnostikk er avgjørende forkvaliteten på pasientforløpet. Det er av stor betyd-ning for pasienten å få avklart situasjonen raskt,for å unngå bekymring og redusere unødige kon-takter med spesialisthelsetjenesten. Rask og pre-sis diagnostikk er også viktig for å sikre god ogriktig utnyttelse av ressursene. De gode erfarin-gene med diagnosesentrene for kreftpasienterviser betydningen av tverrfaglig organisering forpasienter med uklare tilstander. Både for pasien-

Boks 5.2 Regjeringen vil

– prioritere tilbudet innenfor psykisk helseog tverrfaglig spesialisert rusbehandling

– legge til rette for at psykiske og somatiskehelsetjenester blir bedre samordnet i fram-tidens helsetjeneste

– vurdere behovet for spesialisering, opp-gavedeling og nettverksorganisering mel-lom de distriktspsykiatriske sentrene ogmellom barne- og ungdomspsykiatriskeenheter

– videreføre omstillingen til bedre døgnbe-redskap og ambulante akuttjenester ved dedistriktspsykiatriske sentrene

– innføre pakkeforløp for psykisk helse– innføre pakkeforløp for rusavhengige– følge opp opptrappingsplanen for rusfeltet

som er framlagt i 2015– etablere et nasjonalt kvalitetsregister for

tverrfaglig spesialisert rusbehandling


ten og sykehuset er det en fordel at flest muligundersøkelser kan skje innenfor et kort tidsrom,gjerne samme dag.

Stor variasjon i forbruket av spesialisthelsetje-nester kan være en indikasjon på kvalitetssvikt oginnebære en fare for pasientsikkerheten. Varia-sjon kan være uttrykk for underbehandling, over-behandling eller feilbehandling. Standardiseringav pasientforløp, med utgangspunkt i oppsum-mert kunnskap og faglige retningslinjer, er viktigfor et godt behandlingsresultat, for god utnyttelseav kompetanse og ressurser i sykehusene, og ikkeminst for å sikre pasientene helhet, kvalitet ogsammenheng.

Regjeringen vil stimulere til nye arbeidsfor-mer, mer bruk av ambulering, tverrfaglige teamog teknologiske løsninger som telemedisin og e-konsultasjoner. Dette vil bedre tilgjengelighetenfor pasientene, og bidra til at helsepersonell ogressurser kan benyttes bedre. Større fleksibilitetmed hvor og hvordan spesialisthelsetjenesteneleveres vil også styrke samarbeidet med kommu-nale helseog omsorgstjenester.

En framtidsrettet spesialisthelsetjeneste stil-ler nye krav til ledelse. Pasientens helsetjenestefordrer ledere som ivaretar helhetlige pasientfor-løp på tvers av profesjoner, avdelinger, institusjo-ner og nivåer i helsetjenesten, og som har storoppmerksomhet på kvalitet, pasientsikkerhet ogkontinuerlig forbedring.

Forskning er en lovpålagt oppgave for syke-husene. Klinisk behandlingsforskning bidrar tilbedre kvalitet ved utvikling av nye behand-lingsmetoder og kvalitetssikring av eksisterendebehandling. I enkelte tilfeller vil forskningenbegrunne at behandlingsmetoder som ikke lengerer effektive, fases ut. Framtidens sykehus må istørre grad enn i dag legge til rette for at kliniskbehandlingsforskning er en integrert del avpasientbehandlingen. Data fra nasjonale medisin-ske kvalitetsregistre og sentrale helseregistre børi enda større grad brukes som utgangspunkt ogverktøy for forskning.

Regjeringens handlingsplan for Helse-Omsorg21 lanseres høsten 2015, og vil vise hvor-dan regjeringen følger opp de ti satsingsområdenei strategien.

Innovasjon gir nye produkter og nye løsningerfor behandling, organisering og logistikk. Regje-ringen vil legge til rette for at forskningsbasertkunnskap og nye måter å levere helsetjenester på,tas raskere i bruk. Verdiskaping gjennom innova-sjon, næringsutvikling og kommersialisering avforskningsresultater skal gi økt kvalitet på tjenes-tene, bedre pasientsikkerhet og bedre samhand-

ling. Helse og omsorg som et næringspolitiskområde er en av hovedprioriteringene i Helse-Omsorg21-strategien. Regjeringen har høye ambi-sjoner om å utnytte potensialet som ligger inæringsutvikling i helsesektoren og ønsker helseog omsorg som et næringspolitisk satsningsom-råde, slik dette er foreslått i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdan-ning 2015–2024. Helseindustrien kan omtalessom en næring med dobbel gevinst. Framskrit-tene som gjøres, bidrar til velferd og helse, samti-dig som den skaper verdier og arbeidsplasser.Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Nor-disk institutt for studier av innovasjon, forskningog utdanning (NIFU) i samarbeid med de regio-nale helseforetakene om å utvikle et forslag til sys-tematisk oppfølging av innovasjon i helseforeta-kene (www.nifu.no/publications/1277040/). Detskal dokumentere det som skjer av produkt- ogtjenesteinnovasjon, og stimulere til økt gjennom-føring og implementering av nye løsninger. På siktvil det vurderes om et slikt målesystem for innova-sjon skal utløse økonomiske insentiver, innenforrammen av det øremerkedet tilskuddet tilforskning i helseforetakene.


Selv om lange ventetider på noen områder eruttrykk for kapasitetsmangel, er læring mellomsykehus og avdelinger internt i sykehus en viktignøkkel for å redusere ventetider. Den store varia-sjonen mellom sykehusene når det gjelder kvali-tet, effektivitet og ventetid viser at det er et stortpotensial for sykehusene til å lære av hverandre.Dette kommer blant annet til uttrykk i Riksrevisjo-nens undersøkelser. Erfaringene fra sykehus medkort liggetid, effektive behandlingsforløp og høyutnyttelse av kapasiteten bør overføres til andresykehus. Sykehusene må vurdere hvordan senge-kapasiteten kan utnyttes bedre på tvers av enheterog avdelinger i sykehuset. Bedre utnyttelse avoperasjonsstuene kan også redusere ventelistene.Mange sykehus har for kort planleggingshorisontfor eksempel ved poliklinikkene, noe som fører tilat det ikke er godt nok samsvar mellom når helse-personell er på jobb, og når pasientene er kalt inntil time. Bedre samhandling med private er ogsået viktig virkemiddel for å redusere ventetider.

Forpliktende nettverk mellom sykehus vil blistadig viktigere for å møte behovene i framtidensspesialisthelsetjeneste.

Faglige og organisatoriske nettverk mellomsykehus må være forankret i ledelsen. Nettver-kene skal sikre hensiktsmessig oppgavedeling


mellom sykehus, implementering av felles fagligeretningslinjer, samarbeid om pasientforløp påtvers av helseforetak, ambulering og hospitering.

Et viktig tiltak for å møte framtidens utfordrin-ger og sikre kvalitet i tjenestene, er å benyttekompetansen til dem som arbeider i sektoren påen bedre måte. Endret oppgavedeling er ett avflere virkemidler som kan bidra til å oppnå dette.Den største delen av arbeidet med oppgavedelingmå skje lokalt. Det er helsepersonell som er nærpasienten, som har best forutsetninger for å finneut hvordan kompetansen skal brukes på bestmulig måte. Men på enkelte områder er det nød-vendig å ta noen nasjonale grep for å få bedre opp-gavedeling. Dette gjelder særlig når oppgavede-ling kan redusere flaskehalser og gi bedre kapasi-tet og kvalitet, og det har vist seg vanskelig å få tilendring. Helsedirektoratet har igangsatt et arbeidrettet mot bemanning på operasjonsstuer og opp-gavedeling innen radiologi, patologi og endosko-pier av tykktarm.

Nye arbeidsformer forutsetter bedre støtte-funksjoner, ikke minst nye og bedre IKT-systemer. Det er viktig at IKT-systemene støttergode arbeidsprosesser og pasientforløp. Ny tekno-logi vil også kunne påvirke oppgavefordeling,bruk av personellressurser, involvering av bru-kere og pasienter, og hvor tjenestene leveres.

For å øke den kliniske behandlingsforsknin-gen foreslås fra 2016 å etablere et felles programmellom de regionale helseforetakene som skalimøtekomme behovet for større nasjonale, kli-niske studier med pasienter fra hele landet. I til-legg til slike studier som vil gi pasienter tilgang tilny, utprøvende behandling, skal programmetfinansiere klinisk behandlingsforskning sombidrar til kvalitetssikring og evaluering av etablertpasientbehandling. Programmet foreslås finansi-ert innenfor dagens rammer for forskning i helse-foretakene og gjennom forskningsmidler som erøremerket formålet, samt forskningsmidler fraprogram for offentlig initierte kliniske studier påkreftområdet i Norges forskningsråd, som utløperi 2015. I 2016 etableres det nye programmet Godog treffsikker diagnostikk, behandling og rehabi-litering i Norges forskningsråd. Programmet skal,gjennom klinisk forskning, bidra til god og treff-sikker diagnostikk, behandling og rehabiliteringfor å bedre klinisk praksis gjennom hele sykdoms-forløpet. Programmet finansieres gjennom tilde-ling av midler fra Helse- og omsorgsdepartemen-tet.

Et velfungerende samarbeid mellom universite-ter og helseforetak er viktig for å utnytte ressursene

på en best mulig måte. Samarbeid er helt nødvendigfor å oppfylle målsettingene i den nasjonaleforsknings- og innovasjonsstrategien for Helse-Omsorg21, EU-strategien og regjeringens politikkfor forskning og høyre utdanning slik den går framav Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan forforskning og høyere utdanning. Det er i dag et omfat-tende samarbeid mellom de to sektorene omforskning og innovasjon, med blant annet delte stil-linger, et stort omfang av felles publikasjoner og pro-sjekter og etablering av felles infrastruktur forforskning, innovasjon og næringsutvikling. Det harlikevel kommet tydelige tilbakemeldinger om at deteksisterer barrierer som hindrer samarbeidet.Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsde-partementet har derfor oppnevnt en arbeidsgruppemed representanter fra de to sektorene som har fått ioppdrag å beskrive eventuelle barrierer for samar-beid mellom universiteter og helseforetak, og fore-slå konkrete løsninger lokalt, regionalt og nasjonalt.

De

Documents

altasykehus.no · Nasjonal helse- og sykehusplan (2016−2019) Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: