NASJONALE PRØVER 2015

En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole,

skoleåret 2015-16

Gjennomføring av nasjonale prøver 2015

Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i

samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i

kompetansemål i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet (LK06).

Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk

seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag –

engelsk.

Tallet for fritatt viser prosentandelen av elever som har fått fritak fra den aktuelle prøven i

henhold til forskrift til Opplæringsloven § 2-4.

Tallet for ikke deltatt viser prosentandelen elever som ikke har deltatt på den aktuelle

prøven av andre årsaker enn at de har fått fritak.

Bruk av resultater

Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale

prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.

I tillegg til resultatene for våre elever på 5.trinn får ledelsen også innsyn i resultatene til våre

avgangselever som nå er elever på 8.trinn. Dette er de samme elevene som gjennomførte

nasjonale prøver for 5.trinn i 2012/13.

Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den gjør det mulig å

sammenlikne resultater mellom prøver og se utvikling over tid. 2015 er dermed det første

året vi kan sammenlikne resultater.

To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innholdet. Vi regner

derfor om elevenes resultater til den nye skalaen (skalapoeng) slik at samme ferdighet i for

eksempel regning gir samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Det

nasjonale snittet vil ligge på 50 skalapoeng.

På 5.trinn fordeles skalapoengene over tre mestringsnivåer. På 8. og 9.trinn fordeles

skalapoengene over fem mestringsnivåer.

Samlet resultat, 5.trinn 2015

Engelsk, 5.trinn 2015

Hva måler nasjonal prøve i engelsk?

Nasjonal prøve i engelsk skal vurdere i hvilken grad elevene har ferdigheter i engelsk som er i

samsvar med noen av kompetansemålene i læreplanen i engelsk under hovedområdene språklæring

og skriftlig kommunikasjon. Kompetansemålene for opplæringen er utviklet med tanke på områdene

språklæring, muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur.

Prøven måler kompetansemål i læreplanen som handler om generell leseforståelse, vokabular og

grammatikk.

Elever på 5. trinn må ikke skrive selv på prøven, men de må likevel vise at de forstår grunnleggende grammatiske strukturer gjennom oppgavene som måler grammatikk.

Oppgavene i prøven er utformet for å dekke alle disse ferdighetene. Det er likevel viktig å være klar over at i mange tilfelle blir flere ferdigheter målt samtidig. I korte tekster vil det for eksempel ofte

være vanskelig å skille mellom å forstå hovedinnhold og detaljer. I slike tilfelle er det viktig å forstå detaljene (ordene) for å forstå hovedinnholdet. I andre tilfelle kan det være viktig å kople informasjon for å forstå hovedinnhold eller detaljer.

Elektronisk prøve

Prøven er elektronisk og blir skåret automatisk. Elevene svarer ved å klikke på rett svar/ord/navn,

klikke og dra objekt til rett sted.

Teksttyper

Brev, beskriving, fortelling, faktatekst, nyhetsmelding, bok- eller filmmelding, tabell, kalender

Tema

Tekstene handler i all hovedsak om det kjente og nære, for eksempel hjem, skole, fritidsaktiviteter,

venner, dyr og så videre

Tekstlengde

5. trinn: Fra et par setninger til ca. 250 ord

8. trinn: Fra et par setninger til ca. 400 ord

Vanskegrad

Det er stor variasjon i vanskegraden oppgavene har. Dette er avhengig av både tekst og selve

oppgaven – altså det eleven skal gjøre for å finne fram til svaret. Dette betyr at prøven inneholder

oppgaver utviklet for elever på ulike ferdighetsnivå. Resultatene fra de siste årene viser at

gjennomsnittseleven svarer rett på mellom 50% og 60% av oppgavene i prøven.

Mestringsnivå, Jåtten skole

Engelsk – fordeling på mestringsnivåer.

Engelsk - sammenlikning over tid

Engelsk - sammenlikning av mestringsnivå over tid

Kommentar til engelskprøven Resultatene viser at Jåtten skole har gode resultater sammenliknet med kommune, fylke og nasjon.

Vi har et gjennomsnitt på 53 skalapoeng og har dermed et høyere snitt enn både kommune, fylke og

nasjon. Spesielt godt fornøyd er vi med at vi har mange færre elever på nivå 1 enn både kommune,

fylke og nasjon. På nivå 3 har vi litt færre elever enn på kommunenivå, og litt flere enn på fylkes- og

nasjonalt nivå. I engelsk ser vi at vi kan strebe mot å løfte flere elever opp til det høyeste

mestringsnivået. I dette arbeidet bruker vi analyseredskaper som viser oss hvilke oppgavetyper

elevene trenger mer trening i.

Resultatene viser at på Jåtten skole befinner flere jenter enn gutter seg på mestringsnivå 1 men vi

har også flere jenter enn gutter på mestringsnivå 3. På nasjonalt nivå er det motsatt: flere gutter enn

jenter både på mestringsnivå 1 og 3.

Årets 5.trinn skårer i gjennomsnitt 1 skalapoeng høyere enn fjorårets 5.trinn.

Lesing, 5.trinn 2015

Hva måler nasjonal prøve i lesing?

Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i

læreplanen, der leseferdigheter er integrerte. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som

grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter beskriver hva lesing

er, og hvordan ferdigheten blir utviklet. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene

kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de

enkelte fagene. Hvert fag har spesifikke tekster med ulike framstillingsformer.

Aspekter i leseforståelsen

Oppgavene og tekstene har forskjellig vanskelighetsgrad. På den måte vil elever som presterer svakt,

klare noe, mens elever som presterer godt, vil få oppgaver de syns er utfordrende. Ulike tekster

krever ulike lesemåter. Enkelte ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre ganger må

eleven selv tolke, reflektere eller gjøre vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også

skriftlige begrunnelser. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelsen inn i følgende aspekter:

1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere form og innhold i teksten

De tre aspektene finnes ikke som adskilte ferdigheter hos elevene. Det er derfor ikke relevant å se på disse delkompetansene isolert, men de kan si noe om hva som er hovedformålet for den enkelte oppgaven.

Prøvene inneholder ulike oppgaver

Flervalgsoppgave

En flervalgsoppgave består oftest av ett spørsmål og fire svaralternativ der bare ett svar er rett.

Eleven skal sette ring rundt den bokstaven som står ved det svaret han eller hun mener er rett. I

noen oppgaver skal eleven ta stilling til flere utsagn og sette ring rundt ett av to svaralternativ for

hvert utsagn, for eksempel rett eller galt.

Åpen oppgave

En åpen oppgave består av et spørsmål som eleven skal svare på med sine egne ord. Noen spørsmål

ber bare om et kort svar, for eksempel et navn eller et tall, mens andre spørsmål ber om at eleven

forklarer eller grunngir svaret. Tallet på linjer gir et visst inntrykk av hvor langt svaret bør være.

Mestringsnivå, Jåtten skole

Lesing – fordeling på mestringsnivåer.

Lesing - sammenlikning over tid

Det foreligger ikke sammenlikningsrapporter over tid for leseprøven. Det er bare prøvene i regning

og engelsk på 5. og 8.trinn som måler utvikling over tid.

Kommentar til leseprøven Resultatene viser at Jåtten skole har gode resultater sammenliknet med kommune, fylke og nasjon.

Spesielt godt fornøyd er vi med at vi har færre elever på nivå 1 enn både kommune, fylke og nasjon i

tillegg til at vi har flere elever på nivå 3 enn både kommune, fylke og nasjon. Vi ønsker likevel å heve

enda flere av elevene fra nivå 1 over til nivå 2. For å nå dette målet bruker vi analyseredskaper som

viser oss hvilke oppgavetyper elevene trenger mer trening i.

Resultatene viser at på Jåtten skole befinner flere jenter enn gutter seg på mestringsnivå 1. Vi ser

også at flere gutter enn jenter befinner seg på mestringsnivå 3. Guttene skåre altså høyere enn

jentene. På nasjonalt nivå er det jentene som skårer høyest.

Regning, 5.trinn 2015

Hva måler nasjonal prøve i regning?

Nasjonal prøve i regning skal vurdere i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med

kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at

prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Grunnleggende ferdigheter i

regning innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av

oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Regneferdigheter handler også om

å kunne tolke og lage grafiske og kvantitative framstillinger.

Problembehandling, logisk resonnement, tolking og analysering av diagram og tabeller, er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne inngår som en grunnleggende ferdighet. Elevene må forstå oppgaven, beskrive hvordan de best kan løse den, gjennomføre regneoperasjonene og vurdere om resultatene er rimelige. Regnesymboler og regneoperasjoner inngår som en del av grunnleggende ferdighet i å kunne regne. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i.

Mestringsnivå, Jåtten skole

Regning – fordeling på mestringsnivåer.

Regning - sammenlikning over tid

Regning - sammenlikning av mestringsnivå over tid

Kommentar til regneprøven Resultatene viser at Jåtten skole har gode resultater sammenliknet med kommune, fylke og nasjon.

Vi har et gjennomsnitt på 52 skalapoeng og har dermed et litt høyere snitt enn både kommune, fylke

og nasjon. Spesielt godt fornøyd er vi med at vi har færre elever på nivå 1 enn både kommune, fylke

og nasjon. På nivå 3 har vi like mange elever som på kommunenivå, og litt flere enn på fylkes- og

nasjonalt nivå. Vi streber mot å heve enda flere av elevene fra nivå 1 over til nivå 2. Vi ønsker også å

heve flere elever fra nivå 2 til nivå 3. I dette arbeidet bruker vi analyseredskaper som viser oss hvilke

oppgavetyper elevene trenger mer trening i.

Resultatene viser at på Jåtten skole befinner flere jenter enn gutter seg på mestringsnivå 1. Vi ser

også at flere gutter enn jenter befinner seg på mestringsnivå 3. Guttene skårer altså høyere enn

jentene. På nasjonalt nivå er det også guttene som skårer høyest.

Årets 5.trinn skårer i gjennomsnitt 2 skalapoeng høyere enn fjorårets 5.trinn.

Jåtten skole, 30.12.2015

Kristin Håvarstein