persongalleri

På ManufakturhusetLucie TønnisdatterKaren Malene SignesdatterTillyElisabettaCanutaAnnaMarteOlineSivertEvenMakke-MonsOtto

Løse kvinner:Frøken FrydBarbra, løs kvinneMadam Moll, løs kvinne og tidligere tukthuslem

Ansatte:Husmor HallandForstander Gregorius GalleMatmor KlaraVaktmann Svendsen

5

Andre:Nattmannen/Nestor NatmandForstanderfrue Antonette GalleDragon Ditlef LycheHansine, dragonens tjenestepikeSvennik, dragonens dreng og Hansines yngrebrorAlhel Lyche, dragonens morPolitimester Arnoldus BergLars Ottesen, tidligere barnelem vedManufakturhuset

sammendrag, bok 1–3

Bok 1 – FrostrosenBergen, 1701. Lucie Tønnisdatter husker faren sin, somble ført bort av fremmede menn da hun var liten. Hansa at han alltid skulle ta vare på henne, likevel har hunmåttet vokse opp blant de andre fattige, foreldreløsebørnelemmene på det fryktede Tugt- og manufaktur-huset.

Lucie og venninnen Karen Malene sniker seg ut om nat-ten. De finner et lik. Det viser seg å være Serine, enav jentene som alle likte, og som flyttet fra Manufak-turhuset for noen måneder siden. Lucie får en strengstraff for å ha sneket seg ut. Piskingen blir avbrutt aven fremmed mann. Midt mellom våken og ubevisst til-stand, tror hun et øyeblikk at det er faren som er der.Dagen etter får hun vite at det var nattmannen som stan-set piskingen. Han er den som blant annet foretar of-fentlige piskinger på torget, og han mente at hun ikkekunne tåle mer. Lucie får holde sengen i sykestuen etterpiskingen.

Lars, en av guttene på Manufakturhuset, kommer påbesøk. Lucie spør om hun kan få krittpipen han har, oggi til yngstejenten Tilly. Lars sier at han skal se hva han

7

har. Han kommer tilbake med glassperler i stedet. DaLucie spør om krittpipen, blir Lars irritert.

Alle får fri den ettermiddagen Serine skal begraves.Hun blir begravet på fattigkirkegården i uvigslet jordfordi man mener at hun gjorde ulykke på seg selv. Lucievil takke nattmannen for hjelpen da han stanset piskin-gen, men vegrer seg. Noen merkelige bemerkninger frade løse kvinnene får Lucie til å lure på om nattmannenhar en forbindelse til henne.

Lucie og Karen Malene besøker Karen Malenes ol-demor på byens sykehus for spedalske. Etterpå brukerde friettermiddagen til å leke gjemsel, og Lars og Lucieer alene i en stall. Lars forteller at han vil i krigen nårhan flytter fra Manufakturhuset, og Lucie er forskrek-ket. Hun har gryende følelser for ham, og de har et liteøyeblikk der han skal til å kysse henne. Da han ikke gjørdet, blir hun såret og føler seg avvist.

En delegasjon kommer til Manufakturhuset for å sepå uniformene. Lucie arbeider da en av dem, en mannsom heter Ditlef Lyche, snakker til henne. Han roser detfine arbeidet hun gjør, og sier at han tror hun har enfremtid innen søm. Lucie blir glad for å høre det. Hen-nes ønske er å få en stilling som sypike når hun kommerut herfra.

Lucie må være med og servere i forstanderens mid-dag for delegasjonen. Hun er sliten og mennene er fulleog forventer at serveringsjentene skal være villige. Enmann, secondmajoren, har lagt sin elsk på henne. Hanfølger etter Lucie ut, slår henne og prøver å voldtahenne. Lucie blir reddet av at forstanderfruen kaster inn-holdet i tissepotten sin over mannen. Han blir rasendeog løper etter Lucie for å banke henne. Lucie frykter forlivet sitt.

8

Bok 2 – MorgenstjernenDitlef kommer Lucie til unnsetning. Han sloss med se-condmajoren og vinner. Dette gjør at Lucie etter det serpå ham som drømmemannen, men han er uoppnåeligfor henne, dessuten har hun gode følelser for Lars.

Forstanderfruen hjelper Lucie. Lucie får tørre klær ogfår overnatte på loftet i huset.

Om natten kommer en mann inn på loftsværelset derhun ligger. Det er forstander Galle. Han gjør tilnærmel-ser til Lucie, men han rører henne ikke. Om morgenenspiser Lucie frokost med forstanderparet og dragon Ly-che.

Elisabetta, en av jentene, er stadig etter Lucie, hun ersjalu og vil ha Lars som kjæreste.

En kveld sniker Lucie seg etter Lars og to andre gutternår de går ut. Hun følger etter dem, og oppdager at degraver opp Serines kiste. Da kommer nattmannen demtil unnsetning, og de flytter kisten til vigslet jord.

Dagen etter dukker Ditlef opp på Manufakturhuset.Han gir penger til Manufakturhusets almissekasse, oghan insisterer på at det skal brukes til mat til barna. Ma-dam Moll, en av de løse kvinnene, er der og følger medpå hva som blir sagt. Hun virker interessert i Ditlef.

Lucie tenker på Molls ord om hennes forbindelse mednattmannen. Kan han være faren hennes? Hun går tilhuset hans og ser seg rundt, uten å treffe ham. Hun slårdet fra seg og tror ikke at det er mulig. Hun vil ikke atdet skal være mulig, for nattmannen er forhatt, fryktetog forbundet med skam. Alle frykter ham.

Lucie og Lars tilbringer mer tid sammen. Lucie opp-lever nye følelser sammen med Lars.

Et par uker går. Så blir Tilly alvorlig syk og ligger påsykestuen. Lucie er der med henne. Lucie våkner om nat-

9

ten av at en mørk skikkelse er i rommet. Hun lurer hvemsom er etter henne, eller om noen er ute etter Tilly. OgMadam Moll spør om Tilly har sagt noe om sin bak-grunn.

Tilly gjør et dårlig arbeid og husmor truer med å sendehenne til fattighuset. Lucie trygler husmor Halland omå gi Tilly en sjanse til. Hun får det.

Tiden for Lars’ 18-årsdag nærmer seg, og han har om-bestemt seg med hensyn til å bli soldat. Han har fåttvite om nye, lukrative muligheter for å bli rik. Lars sierat hans plan er å slå seg opp på den nye trekantfartenmellom Danmark-Norge, Afrika og Vestindien. Luciesfølelser for planen er blandet, men det er ikke noe hunkan gjøre fra eller til.

Karen Malene har sovnet i kirken, og som straff skalhun vaske i kirken etter gudstjeneste. Lucie og Tilly fårvære med og hjelpe henne.

Karen Malene blir ropt på og går ut for å se hva deter. Plutselig blir Lucie slått ned og besvimer.

Bok 3 – Den som vender tilbakeLucie våkner innesperret i kirkens benhus. Det tar firedøgn før hun kommer seg ut. Mens hun ligger hjelpeløsog desperat og lurer på hva som skal skje, tenker hunpå faren og at hun må oppsøke ham igjen.

Når Lucie omsider kommer ut, er Tilly forsvunnet, ogLucie er fra seg av bekymring. Lucie betror Karen Ma-lene at hun tror nattmannen er hennes far.

Lucie og Karen Malene går til rådhuset for å snakkemed politimesteren om Tillys forsvinning. På Rådstu-plassen står en rødhåret kvinne i gapestokken, tatt forløsaktighet. Lucie vil hjelpe henne. Da kommer natt-mannen og griper tak i henne. Lucie sier til politimeste-

10

ren at hun tror Tilly har vært utsatt for en forbrytelse,men han vil ikke høre og mener at hun har rømt. Lucieog Karen Malene fortsetter å lete etter Tilly i hver ledigestund, uten resultat. De lurer på om Madam Moll kanha noe å gjøre med forsvinningen.

Igjen går Lucie til Nordnes for å snakke med faren,men han avviser henne. Hun spør om han er hennes far,men han nekter. Lucie vet ikke hva hun skal tro.

En natt går Lucie ut. Da kommer hun over MadamMoll og forstander Galle i en stall på den forlatte Lunge-gården. Lucie tenker at det kan utgjøre en fare for henneat hun vet dette om Galle og hans kvinnehistorier.

En natt Lucie sover alene på sykestuen, kommer Larsinn til henne. Lucie gir seg hen til ham, men for henneer det ingen udelt god opplevelse. Hun er både glad ogikke glad.

På ny oppsøker hun nattmannen og sier at hun er sik-ker på at er hennes far.

Lars har bestemt seg for å reise til Gullkysten og se-nere til Karibien, og Lucie er lei seg. Hun har gitt seg tilham, og så forlater han henne.

Dragon Lyche kommer igjen til Manufakturhuset ogvil ha Lucie til å veve en gobelin for ham hjemme i hanshus. Dragonen er snill og omtenksom, og Lucie føler athun i ham har fått en sann venn. Ditlef og Lucie oppsø-ker dragonens mor, og hun er svært nedlatende overforLucie.

Igjen går Lucie til nattmannen. Han er ikke hjemme,men Lucie går inn i huset hans. Der finner hun en kritt-pipe hun har sett før, og hun lurer på om nattmannenkan ha hatt noe å gjøre med Serines død, eller kan detvære Lars?

En kveld finner Lucie en bukett liljekonvall og ringen

11

Seriene hadde på seg da de fant henne. Det blir oppdagetat Serine var med barn, og Lucie vet ikke hva hun skaltro.

Så blir Lucie kalt til forstanderparet. Der får hun viteat den løse kvinnen som sto i gapestokken, Barbra, harnyheter om Tilly.

slik sluttet forrige bok:

Lucie så i det samme overraskelsen i den andres blikkda hun fikk øye på ringen. Instinktivt gjemte Lucie hån-den sin, men det var for sent. Elisabetta hadde gjenkjentden.

«Serines ring? Går du med Serines ring, din rakker-hore?»

Lucie var fanget uten noen utvei. Hun kunne ikke sisannheten om at nattmannen var hennes far, men hunkunne ikke la dem tro at hun var mannens elskerinne!Tanken var frastøtende.

«Der er dere, piker!» hørtes en stemme, og alle tresnudde seg mot forstanderboligen. Fru Galle sto på plat-tingen foran huset. «Dere skulle jo hente politimesterenfor meg! Det er snart gått en time.» Fru Galles stemmevar irritert.

Lucie fikk øye på en skikkelse som kom ut døren i hu-set bak fruen. Det var noe kjent ved ansiktet, men hunkunne ikke plassere det.

Elisabetta og Canuta hadde reist seg og sto med bøydhode. Lucie kunne sverge på at de var skamfulle.

«Jeg sa jo at dette var viktig. Dette skal jeg gå til hus-mor med!» utbrøt fru Galle da hun var kommet bort tilde tre jentene.

13

«Politimesteren var ikke i Rådstuen, men vi ble for-talt at han hadde gått til Nordnes,» sa Canuta med lavstemme.

«Vi skjønte at det var viktig, så vi gikk etter for å giham beskjeden Deres, fru Galle.» Elisabetta så direktepå forstanderfruen. «Men da vi kom til Nordnes, drohan igjen. Så vi måtte gå tilbake hit.»

Fru Galle ristet oppgitt på hodet. «Gå tilbake til Råd-stuen nå og se om politimesteren er inne nå. Hvis ikke,ber dere en politibetjent eller en vekter om å komme tilforstanderboligen. Og skynd dere.»

Elisabetta og Canuta nikket, og fru Galle snudde segtil Lucie. «Lucie, vil du bli med meg opp i huset?»

De to andre jentene så spørrende på Lucie, før de veks-let blikk. Lucie ante ikke hva fru Galle ville henne, mennikket og fulgte etter.

Mens Lucie gikk bak forstanderfruen, stirret hun påkvinnen i døren. Først da hun sto rett foran henne, komhun på hvor hun hadde sett det flammende røde hå-ret før. Det var kvinnen i gapestokken, hun som Luciehadde gitt av brødet sitt!

Kvinnen neide for Lucie, og Lucie nikket tilbake.«Lucie,» sa Antonette Galle alvorlig. Ansiktet var

stivt, men blikket var stødig. «Dette er Barbra. Hun hartidender om det savnede barnet, Otilie.»