Naturviteren nr. 3 - 2007

NATURviterenTEMA:

• Lønn soM forTjEnT I sIdE 5 I• HAvørnEn LEvEr fArLIg på sMøLA I sIdE 14 I• KonsEKvEnsuTrEdnIngEr - nyTTIg ELLEr spILL for gALLErIET? I sIdE 13-19 I

I TEMA I nyHETEr I MEdLEMssToff I fAsTE spALTEr I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr.3 I 2007 I

KonsEKvEns-uTrEdnIngEr

LeDer

side 2 I NATURviteren I 03 I 2007 I

Konsekvenser

NATURviteren

“Konsekvensvurdering henger sammen med kunnskap”.

fInn roAr BruunLeder

Forsidefoto: www.sxc.hu

tidsskrift for Naturviterne

Naturviteren, 65. årgang, 2007redaksjonen avsluttet 20. aug.issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected] Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.02.2005Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.000,-1/2 – side kr 7.700,-1/1 – side kr 14.900,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 33,- (89 med bredde)Per millimeter på tekstside kr 33,- (58 med bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gies det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonse: kr 3.500,-Alle priser er uten mva.

Konsekvens er nært knyt-tet opp til ansvar. Når vi vil ansvarliggjøre noen, snakker vi ofte om konsekvenser av egne valg. Konsekvens betyr gjennomført samsvar og logisk slutning. Det ene føl-ger av det andre. Hvis man for eksempel skal bygge en vei gjennom et skogsom-råde eller bygge ut et hytte-felt i strandsonen, vil det få konsekvenser for miljøet på stedet og folk som bruker arealene i dag.

Konsekvensutredninger er knyttet opp til utbyggers ansvar for tiltakene han setter i gang. Målet er å få oversikt over summen av negative og positive konsekvenser. Utbygger har ansvar for å kartlegge konsekvensene, planlegge skånsom utbyg-ging og bidra med tiltak og å møte negative konsekven-ser med avbøtende tiltak. Vi ser dessverre av og til at

konsekvensutredningene blir papirarbeid og ikke tiltak i utbyggingsområdet.

Konsekvensvurdering hen-ger sammen med kunnskap. Et fellestrekk med mange konsekvensutredninger er at det omfatter mange fag-felt i tillegg til det fagfeltet som iverksetter tiltaket. Det er derfor viktig å involvere spesialister fra flere fagfelt. Dette gir noen utfordringer til organiseringen av utred-ningene og prioriteringer underveis. Det er fristende for ledere å redusere antal-let spesialister ved å la noen ta for seg flere fagområder. Dette vil gå utover kvalite-ten.

Naturviterne mener det er svært viktig at spesialis-ter innen biologi, miljø og landbruk blir brukt i kon-sekvensutredninger og at deres kompetanse brukes til

å få fram konsekvenser for miljø og naturbruk, samti-dig som de kan bidra til å foreslå avbøtende tiltak der det trengs. Disse spesialis-tene må også få fast anset-telse og ikke gå fra prosjekt til prosjekt på midlertidige kontrakter. Slik kompetanse blir avgjørende når miljø- og klimahensyn blir en stadig viktigere del av all virksom-het. Virksomhetslederne bør verdsette denne spesialkom-petansen og bygge den inn som en integrert del av orga-nisasjonen. Det vil lønne seg for alle, både offentlige og private, at naturviterkom-petanse brukes i alle beslut-ningsprosesser.

I 03 I 2007 I nATurvITErEn I side 3

innHOLD

I nyHETEr

Side 4 I Best på biobrensel Energigården på Hadeland mottok nylig Nordisk Ministerråds høythengende Bioenergipris.

Side 5 I Lønnsom løsning

Side 6 I skråblikk Fra skanse til skanse

Side 7 I ung og lovende Side 8 og 10 I notiser

Side 9 I Livkraftige kommuner

I MEdLEMssIdEr

Side 20-21 I sTudEnTsIdEr

Side 24 I TILsETTIngEr

Side 25 I nyE MEdLEMMEr

Side 26 I pErsonALIA

Side 27 I HvEM Er HvEM

Side 28 I Kurs og KonfErAnsEr

I TEMA

Konsekvensutredninger I 1990 ble forskriften om konsekvensutredninger tatt inn som egen paragraf i Plan- og bygningsloven. Mange naturvitere bruker sin kunnskap, erfaring og tid på dette viktige arbeidet som handler om å forebygge framfor å reparere.

Side 12-13 I gir ingen garanti Tom Hoel og Stig Rune Huseby fra Miljødepartementet

Side 13,17,19 I Kort om konsekvensutredninger

Side 14-16 I vindkraft som dreper Vi ser på kunnskapshullenes dilemma og konsekvensutredninger i havørnas og de evige vindenes rike.

Side 18 I Kunnskapsvegring eller kunnskapsløshet

Side 12-18

Side 5

Side 20-21

Side 9

side 4 I nATurvITErEn I 03 I 2007 I

TEKsT: eVA AlNes HOlte

foTos: Prisen ble innstiftet i 2006 og Erik Eid Hohle er den første som får denne hede-ren. Juryen begrunnet valget med at prisvinneren har satset urokkelig på bio-energi over mange år. Energigården har plassert seg på miljøkartet, både nasjonalt og internasjonalt. Erik Eid Hohle har gjort en særlig stor innsats for å øke produksjo-nen og bruken av biobrendsel, heter det i juryeringen. EnErgigårdEn på BrandBu Eid Hohle har arbeidet med bioenergi-spørsmål i tilknytning til skog og landbruk helt tilbake til slutten av 70-årene da han studerte skogfag ved NLH (UMB). Han har bygget opp Energigården med Senter for bioenergi på hjemgården Eidsalm i Brandbu. Energigården tilbyr forskjellige arrangementer – alt fra omvisninger og demonstrasjoner til foredrag og kurs-virksomhet – knyttte til fornybar energi og effektivt energibruk. I tillegg driver Energigården rådgiving og prosjektering innen produksjon og bruk av bioenergi. Målgruppen er profesjonelle aktører, næringsliv, myndigheter, studenter og skoleelever. Siden etableringen har det vært et omfattende samarbeid med Land-bruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet omkring temaet. Disse departementene har også gitt inves-teringsstøtte til Energigårdens utbygging. EU har i tillegg støttet prosjektet med midler til samarbeid mellom europeiske nasjoner. I forbindelse med dette er det utviklet et samarbeid med Finland, Tysk-

land og Polen om etablering av tilsvarende sentra i disse landene. I 2003 innledet flere kommuner samt Regionsrådet for Hadeland og Oppland fylkeskommuner i samarbeid med Energigården prosjek-tet BIOREG Hadeland. Erik Eid Hohle gleder seg over økt interesse for temaet og virksomheten hans. - Oppmerksom-heten rundt klimaendringene har ført til at stadig flere er nysgjerrige på bioenergi,

konstaterer han. Prisbeløpet på 50 000 danske kroner skal brukes til å gi studen-ter og ungdom et utvidet undervisnings-tilbud. Selv var Erik Eid Hohle student på Ås for lenge siden. Som forstkandidat i 1979 meldte han seg inn i Naturviterne. En ny æraI global sammenheng er Norden en stor-makt innen bioenergi, sier han til Naturvi-teren. - Hele verden reiser hit for å studere den nordiske bioenergisuksessen. De siste 30 årene er bioenergi faktisk blitt Nordens største og viktigste energikilde. Norden utnytter 250 milliarder kilowatt timer (TWh) med bioenergi hvert år. Til sammenligning ligger vannkraft på 210 TWh i året. Først og fremst blir bioenergi brukt til oppvarming. Dessverre ligger Norge etter de andre nordiske landene i å bruke den miljøvennlige bioenergien. Jeg tror imidlertid at jord- og skognæringen står foran en ny æra når det gjelder å pro-

dusere og foredle biomasse. Vi ser at disse næringenes potensiale til å produsere ren mat og rene industriprodukter fra jord, skog og hav nå utvides til å gjelde stadig flere energiprodukter. Overgangen til mer klimavennlig energi vil øke konkurransen om biomasse, mener Hohle. Han er sik-ker på at prisen på biomasse vil øke, «fra et i sannhet lavt nivå». - Mange spår at dette kan bli biomassens århundre. Jeg tror de har rett. Norden går foran som et godt eksempel. Men for at landbruket skal bli noe mer enn bare en råvareleverandør til bioener-gimarkedet, må næringen skaffe seg kunnskap om alle ledd i verdikjeden fram til ferdig energiprodukt. Og det er dette de daglig jobber med på Energigården – med gården som en praktisk ramme. Les mer om Energigården på energigarden.no

Best På BiOBreNsel

«Mange spår at dette kan bli biomassens århundre. Jeg tror de har rett.»

Erik Eid Hohle, daglig leder av Energigården på Hadeland og medlem av Naturviterne, mottok nylig Nordisk Ministerråds høythengende Bioenergipris. Hohle føler seg stolt og beæret og også litt overrasket – Norge ligger etter de andre nordiske landene når det gjelder å satse på den miljøvennlige bioenergien, sier han.

Finsk landbruksminister Sirkka-Liisa ant-tila gir prisen til Erik Eid Hohle. (Foto: Kari Møyner)


TEKsT: eVA AlNes HOlte

Skepsisen var stor da kommunesektoren i 2002 vedtok at lønningene i kommunal sektor ikke lenger skulle bli forhandlet sentralt av Akademikerne, LO og YS, men overlates til lokale forhandlinger. – De sentrale forhandlingene var ikke akkurat treffsikre, bemerker Naturviternes assiste-rende generalsekretær Ole Jakob Knudsen tørt. – Ofte endte de med at de største pressgruppene fikk mest og naturviterne måtte nøye seg med smuler.

BangE anELSErFor fem år siden ble det altså bestemt at alle akademikerne pluss en del andre i selvstendige stillinger skulle få sine løn-ninger forhandlet lokalt, i hver enkelt kommune. Bestemmelser som vedrørte arbeidsforhold og pensjonsrettigheter skulle fremdeles være gjenstand for sen-trale forhandlinger. Ole Jakob Knudsen var enig i beslutnin-gen, men innrømmer gjerne at han var urolig for utfallet: - Med ett var med-lemmenes inntekter i stor grad prisgitt de lokale forhandlerne og kommunenes

velvilje, sier han. – Man kunne oppleve at de fikk mye mer, stagnerte eller gikk ned i forhold til andre yrkesgrupper. Jeg var veldig spent. Medlemmene våre repre-senterer små felt. Mange er knyttet til landbruk som ikke akkurat er kjent for høye gasjer. Jeg håpet naturligvis at de lokale forhandlingene skulle gi medlem-mene våre det oppsvinget på lønnsstigen som de fortjener, men fryktet at det ikke skulle gå slik. I prinsippet er jeg for lokale forhandlinger fordi lønn som virkemiddel er stimulerende og motiverende og bør fastsettes ut fra den enkeltes innsats.

naturvitErnE i tEtEnI dag ser han at alle bange anelser hel-digvis ble gjort til skamme, noe han er veldig lettet over: - Naturviterne er fak-tisk blant dem som her kommet best ut i de lokale lønnsforhandlingene for det vi kaller ”kapittel 5”, altså akademikere og enkelte andre i selvstendige stilllin-ger, sier han fornøyd. Knudsen gir de lokale tillitsvalgte størstedelen av æren for dette: Forbundet vårt har gleden av å ha særdeles dyktige forhandlere ute i dis-

triktene, roser han. – Våre tillitsvalgte har vist at de vet hvordan de skal oppnå gode lønnsresultater for medlemmene. Vi må også huske på at de representerer viktige næringer i småkommunene. Dessuten – dersom det er tre naturvitere ansatt i en kommune – koster det ikke så mye for kommunen å gi litt ekstra til disse få. Løn-ningene har steget mest innen sektoren areal og planlegging hvor det er mangel på folk og mindre innen jord og skog hvor det ikke er rekrutteringsproblemer.

Forbundet Naturviterne kan også med rette ta sin del av æren for at de lokale forhandlingene i kommunal sektor er blitt en slik suksess. Det er ikke få kilo dokumenter som er sendt ut til det lokale tillitsmannsapparatet og det er også arrangert kurser og seminarer i forhand-lingsteknikk. Grundige forberedelser er avgjørende for et godt forhandlingsresul-tat og det er vesentlig at de tillitsvalgte tilkjennegir kunnskap og kompetanse overfor arbeidsgivers representanter og egne medlemmer.

Hva er ambisjonene for oppgjøret i 2007?- Vi bør ha en oppgang på minst fem pro-sent, sier Knudsen. – For stillinger med krav til mastergrad – det vi kaller kapittel 4 – ble det ved de sentrale forhandlingene i mai i fjor innført et minstelønnsnivå på 380 000 kroner ved ti års ansiennitet i 2007. Dette bør også være minstelønnen for de samme betingelsene for oss i kapit-tel 5 som forhandles lokalt. Arbeidsgi-verne kan ikke forskjellsbehandle ansatte ut fra hvilket kapittel de ”tilhører”. De kan gi forskjellig lønn ut fra individuelle krite-rier, men de kan ikke lønne noen under en minimumslønn som er fastsatt for et utdanningsnivå, sier assisterende gene-ralsekretær i Naturviterne.

løNNsOm løsNiNG Dersom du er naturviter og jobber i kommunal sektor, er du sannsynligvis blant de heldige som har hatt en pen lønnsoppgang de siste årene. Det kan du takke Naturviterne og flinke lokale forhandlere for.

Ole Jakob Knudsen har ambisjoner om en oppgang på minst 5 prosent i år.

Lokale forhandlinger har vist seg å være mer lønnsomme enn sentrale


SKrÅBLiKK

Å være naturens talsmann er ofte en slitsom affære. Frustrasjonen kan raskt ta en. Mens samferdselsmi-nistere, energiministere, fiskeriministere og land-bruksministre represente-rer tunge interesser med sterk gjennomslagskraft, skal miljøvernministere argumentere for å ta vare på sjeldne innsektsarter, plan-ter, dyr og utrydningstruede fiskearter. Det er ikke lett å forsvare en sjelden planteart eller insektsart mot en firefelts motorvei eller villreinens leveområder mot hyttebyg-ging og veibygging eller vår vassdragsnatur mot kraft-utbygging og andre fysiske inngrep.De siste tretti år er stappfull av eksempler på at doku-menterte dramatiske kon-sekvenser for det biologiske mangfold har blitt overkjørt av tunge interesser. Kraftut-

byggingen i Altavassdraget er et gått eksempel. Til tross for konsekvensutrednin-ger som synliggjorde dra-matiske virkninger på en av verdens mest verdifulle laksestammer, ble dette i liten grad tatt hensyn til. Det man sa var at hvis det fikk konsekvenser måtte til-tak vurderes. Ettertiden viste at konsekvensutredningene hadde rett – Altalaksen fikk seg en trøkk. Først mange år senere ble tiltak av bøtene karakter i verksatt.

Oppdrett av laks og regnbu-eørret startet på 1970 tallet uten noen grundig konse-kvensutredning. Resultatet ble dramatisk og næringen representerer i dag den stør-ste trusselen mot våre ville laksestammer. At det var denne næringen som også importerte den laksedre-pende parasitten gyrodac-

tylus salaris til Norge, hører også med i bildet.Oppdrett ble en tung næring, med god inntjening og som i mange år seilte under et distriktspolitisk flagg. Alle dokumenterte negative virkninger ble benektet av næringen selv med god og aktiv støtte fra fiskeriminis-tere med ulik politisk farge. Næringsinteresser har gjen-nomslagskraft enten vi snak-ker om bevaring av villrein, norsk vassdragsnatur, våre rovdyr, landskap og verdifull norsk urskog.

Det biologiske mangfold har blitt drevet fra skanse til skanse gjennom hele det forrige århundre. Riktignok kan flere Miljøvernminis-tere skryte av opprettelse av nasjonalparker. Viktig høy-fjellsnatur er blitt ivaretatt. Men opprettelse av slike parker har sjelden utfordret

de tunge og dominerende interesser.

Er det håp? Vil konsekvens-utredninger bli hensyn tatt i sterkere grad og bli et godt virkemiddel i en bærekraf-tig naturforvaltning, eller skal vi fortsette med en Ole Brum forvalting – ja takk til både ulv og sau, ja takk til både villrein og hytter, ja takk til både kraftutbygging og vassdragsvern i samme vassdrag, eller ser vi tegn til endring. Kraftutbyggerne ble tvunget i kne i Beiarn. Vi har fått nasjonale laksefjor-der og elver hvor laksen skal gå foran andre interesser.Trillemarka vil være en ny prøvestein. Det samme vil villreinens leveområder bli.

Forsiktig optimisme – kan-skje.

Fra skanse til skanse

Av Børre PetterseN

foTo: PriVAt

Børre pettersen med en sjøørret på 7,8 kg. tatt i Lærdal.

“Vil konsekvensutredninger bli hensyn tatt i sterkere grad og bli et godt virkemiddel i en bærekraftig natur-forvaltning, eller skal vi fortsette med en Ole Brum- forvalting?”


TEKsT og foTo: eVA AlNes HOlte

Det ble ikke akkurat tatt nådig opp da fem foreninger brøt ut av Akademiker-nes Fellesorganisasjon og dannet konkur-renten Akademikerne. – Vi var lei av aldri å få gjennomslag for lønnspolitik-ken. Vi ønsket at lønnsdannelsen i større grad skulle skje lokalt, og hadde fått nok av vente-på-tur-modellen som hersket den gang, forklarer Christl Kvam som de første årene var nestleder i Akademi-kerne-styret. Siden 2002 har hun ledet organisasjonen. Christl Kvam er syke-pleier og siviløkonom.

OptiMiSMEParaplyorganisjonen Akademikerne har i dag 130 000 medlemmer fra forskjellige underforbund – deriblant Naturviterne. Det utdannes cirka 7000 nye akademi-kere i Norge hvert år og i fjor meldte 6000 av disse seg inn i Akademikerne.

– Vi har den største relative veksten av alle arbeidstakerorganisasjonene, sier Kvam. Nye gradsstrukturer med nye utdannings-løp og flere mastergrader gjør at hun tror forholdene ligger godt til rette for enda sterkere vekst i årene fremover. – Jeg mener det er realistisk med en dobling av antall medlemmer innen 20-årsjubileet. Men dette fordrer at Akademikerne bidrar til å gjøre medlemsforeningene enda mer

attraktive og representative for akademi-kerne i Norge. Det er helt nødvendig med et tett samspill mellom medlemsforenin-gene og hovedorganisasjonen for å få til dette, understreker hun.

Hva er kampsakene til Akademikerne?- Akademikerne spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen på en rekke vik-tige områder. De politiske områdene vi har vektlagt i våre første ti år er like sen-trale i dag som den gangen vi ble stiftet. Inntektspolitikk, lønns- og arbeidsvil-kår, forsknings- og utdanningspolitikk, skatte- og pensjonspolitikk, næringspo-litikk – arbeidslivets rammevilkår og ret-tigheter for selvstendig næringsdrivende er eksempler på områder hvor det også i fremtiden vil være behov for en akademi-kerrøst i debatten. Til tross for at det nå er et stort behov for akademikere og vi vet at deres arbeidskraft er en helt nødvendig nøkkel til samfunnets verdiskaping, er det

likevel en utfordring å få gjennomslag og tilstrekkelig verdsetteing av kompetanse og kunnskap.

- Har Akademikerne satt andre saker på dagsorden?- Ja, vi har klart å sette en del temaer på dagsorden som politisk sett er meget viktige. Som svangerskaps- og fødsels-penger for selvstendig næringsdrivende.

Som pensjoner og pappapermisjoner. Min mening er at svangerskapspermisjonen burde være inntektsuavhengig. Vi har også tatt opp dette med pensjon for våre medlemmer og at man med akademi-kerne får en ny type stress i arbeidslivet. Lange arbeidsdager kombinert med høyt faglig ansvar gjør at særlig unge kvin-ner i etableringsfasen med jobb, hus og familie risikerer å bli fullstendig utslitte og samfunnet står i fare at denne gruppen kunnskapsarbeidere kan brenne ut.

Hvilke krav stilles til Akademikerne for å være attraktiv i årene fremover?- Vi må kombinere det kollektive med det individuelle. De unge er sin egen karriere og jobb nærmest, de er ikke så opptatt av det kollektive. Akademikerne må se indi-videt og stå for en lønns- og personalpo-litikk som avspeiler dette. Lønn kan være individuelt. Pensjonspolitikken må imid-lertid være innefor kollektive rammer, sier leder Christl Kvam.

UNG OG lOVeNde

”De unge er sin egen karriere og jobb nærmest, de er ikke så opptatt av det kollektive.”

Vi har en kort historie og en stor fremtid, skriver leder Christl Kvam om Akademikerne som runder ti år. Hun representerer den minste av de tre hoved-organisasjonene, men har store ambisjoner fremover og er stolt av det ”jyplingen i klassen” har oppnådd siden den turbulente starten i 1997.

Siviløkonom og sykepleier Christl Kvam leder hovedorganisasjonen akademikerne som naturviterne er medlem av.


trUede NAtUrPerlerNeste utgave av Naturviteren skal handle om bærekraftig utvikling. WWF har laget denne listen over ti av jordas naturperler som er truet av klimaendringene.

Verdens største korallrev Great Barrier Reef i Australia og andre korallrev fra det sørlige stillehavet til Karibia.Chihuahua-ørkenen i Mexico og USA, Nord-Amerikas største ørken.Havskilpadder i Det karibiske hav.Den valdiviske kystregnskogen i Chile.Tigere og mennesker i de indiske Sundarbansumpene.Øvre Yangtze i Kina.Amazonas.Villaks i Beringhavet og på Stillehavskysten i Alaska.Isbresmelting i Himalaya.De østafrikanske kystsskogene og havet utenfor.

1.

2.3.4.5.6.7.8.9.10.

Bli med og g jør fagforeningen din mer kjent

Som et ledd i arbeidet med å få flere til å bli kjent med Natur-viterne vil alle medlemmer få muligheten til å gi bort 3 gave-abonnement på Naturviteren.

Så har du en eller flere kolle-gaer med høyere naturviten-skapelig utdannelse, som ikke får Naturviteren fordi de ikke er medlem, send en e-post med navn, adresse og e-postadresse til de du ønsker skal motta gaveabonnementet til [email protected].

Abonnementet varer i 4 num-mer, og vil være gratis, og 100% uforpliktende.

Bruk vervekupongen på www.naturviterne.no - enklere blir det ikke!

flotte gavekortpremier:• 1 vervet: verdi kr. 500,-• 3 vervet: verdi kr. 2.000,-• 5 vervet: verdi kr. 5.000,-• 10 vervet: verdi kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang. All informasjon til den du verver om kontingentsatser, medlemsfordeler, elektronisk innmeldingsskjema, m.m., er tilg jengelig på www.naturviterne.no

InnMELdIngssKjEMA TIL nATurvITErnEJa, jeg melder meg inn i Naturviterne

Navn………………………………………………… Adresse………………………………………………………………

Postnr……….……..Sted……………………………………………………….……………………………………………

Fødsels og pers.nummer…………………………………….e-post………………………………………………………

Telefon………………………………………….Arbeids/studiested………………………………………………………

Jeg samtykker med dette til at Naturviterne får adgang til å oppbevare og benytte opplysninger om meg knyttet til medlemskapet og saker der jeg engasjerer foreningen.

…………………………………………………………………..Sted, dato og signaturSkjema kan sendes til Naturviterne, Keysers gt. 5, 0165 Oslo eller til faks: 22 03 34 01


TEKsT : eVA AlNes HOlte

Kommunenes Sentralforbund avtalte vin-teren 2006 å gå sammen med Miljøvern-departementet om kommunenettverket for miljø og samfunnsutvikling. Prosjek-tet er femårig og bærer navnet Livskraftige kommuner. Bakgrunnen er partene har erkjent at de frivillige organisasjonene og det offentlige må samarbeide for å skape et bedre lokalsamfunn og opprettholde bosettingen. Godt over hundre kommu-ner har foreløpig meldt seg på program-met, målet er å doble dette innen januar 2008. Kommunene danner nettverk seg imellom og flere er med på en rekke av disse. Noen har startet klimanettverk med fokus på gass, andre har gått inn i grup-pen Grønne energikommuner for å satse på energieffektivisering, fornybar energi som bioenergi og å få ned klimagassut-slippene. - Når det gjelder natur og miljø

er de fleste stedene helt prisgitt frivillig innsats, sier Ellef Ruud. -Kommunene er avhengig av oppslutning fra befolknin-gen for å lykkes med flere ulike miljøtiltak som for eksempel søppelsortering. Publi-kum gjør mye på dette området i form av Rusken-aksjoner, informasjonstiltak, kvistfjerning og fjerning av uønsket vege-tasjon.

Ellef Ruud har i flere år ledet avdelingen for samfunnsutvikling i Bærum kom-mune. Der hadde de ansatt en egen frivil-lighetskoordinator. Denne avdelingen ble avviklet i vår og Ruud er nå spesialrådgiver i plan- og miljøavdelingen i kommunen. – Bærum har tradisjon for å satse mye på det frivillige arbeidet. Vi var tidlig ute med en Frivillighetsmelding og deltok i prosjektet Den samfunnsaktive kommune – som var forløperen til Livskraftige kom-muner. Når vi nå er i ferd med å bli med

i sistnevnte prosjekt, er det for å ha fokus på miljøspørsmål, sier han.

Ellef Ruud påpeker at det selvfølgelig er politisk korrekt å enes om at frivillig inn-sats er et stort gode. Samtidig må man også være klar over at selve frivilligheten også innebærer at den ikke uten videre oppleves som forpliktende, den kan være upålitelig. - Men vår erfaring er stort sett at frivilligheten representerer en helt formidabel innsats det står stor respekt av. De kommuneansatte må bare venne seg til å samspille om en helt annen arbeidsform og ikke minst ny arbeidstid. Det frivillige arbeidet foregår jo når de frivillige har tid, gjerne utenom kommu-nens normalarbeidstid, og dette kan by på utfordringer rent administrativt, sier Ellef Ruud.

Ellef ruud deltar på julemarkedet i Sandvika – et arrangement som er helt avhengig av frivillig innsats. Her binder han kranser sammen med prosjektengasjert nina Hoddeland. (privat foto).

liVskrAftiGe

kOmmUNer- Kommunene er helt avhengig av frivillig inn-sats for at det skal bli trivelig for beboerne, sier landskapsarkitekt og Naturviternemedlem Ellef Ruud. Som spesialråd-giver i Bærum kommune synes han det er flott at Bærum nå er i ferd med å bli med på det landsom-fattende prosjektet Livs-kraftige kommuner.


Naturen i OsloBiolog og Naturviterne-med-lem Hilde Friis er ansvarlig for et flott tilbud til barn og unge i Oslo og Akershus: Lekre naturkart som inneholder blant annet vegetasjonskart og en sti med merkede poster. Kartene er utviklet i regi av Naturvern-forbundet. Følger du dem, kan du blant annet finne ut hvor de beste blåbærstedene er.

Naturkartene er en del av et stort informasjonsprosjekt som skal øke elevers naturglede, naturkunnskap og fysiske akti-vitet. Det er laget kart for de aller fleste bydelene i Oslo. Gå inn på noa.no, søk på naturkart og ta med ungene på tur!

Naturviterforum - høstens faglige begivenhet14. og 15. november arrangeres Naturviterforum 2007. Samlingen blir en faglig og sosial møteplass for medlemmer, og markerer starten på faglige nettverk i foreningen. Du kan reservere plass allerede nå. Naturviterne ønsker å legge til rette for aktive og fungerende nettverk som skal ivareta de ulike faggruppene, samtidig som de kan bidra til å skape fellesskapsfølelse i foreningen. Målet med Naturviterforum er å styrke medlemmenes faglige identitet, gi medlemmene faglig påfyll, samle medlemmer med felles interesser sosialt og faglig, og synliggjøre natur-viternes bidrag i samfunnsutviklingen.

OM OppHOLd Og rEiSENaturviterforum 2007 holdes på Sundvollen hotell, Hole kommune. Hotellet ligger en halvtimes kjøretur fra Oslo, og ca en times kjøretur fra Gardermoen.

OM prOgraMMEtProgrammet vil bestå av faglige sesjoner med ledende naturvitere som foredragsholdere. Endelig program og praktiske opplysninger sendes ut medio september.

OM påMELdingDu kan allerede nå reservere plass til Naturviterforum 2007 på e-post: [email protected]. Ordinær påmelding starter i løpet av september.

Vervekampanje for studenterNå skal også studentene få tilbake noe for verveinnsatsen sin. Hvert 10. nye studentmedlem ved et studiested, vil utløse en vervepremie på kr. 1.000,- som respektive lokallag kan bruke til sosiale/faglige aktiviteter. I tillegg vil beste studiested hver måned motta et bidrag på kr. 1.000,- • Det studiested som hver måned har rekruttert flest mottar i tillegg et bidrag på kr. 1.000,- til faglig/sosiale aktiviteter.• Resultatene oppdateres og kan følges på nettsiden www.naturviterne.no

Nye studenter betaler kun kr. 185,– og får neste år inkludert ved innmelding i september.

Innmelding kan skje via:• Elektronisk innmeldingsskjema på internett • Innmeldingskjema i infobrosjyren: "Hvorfor bli studentmedlem i Naturviterne"


tema

I 1990 ble forskriften om konsekvensutredninger tatt inn som egen paragraf i Plan- og bygningsloven. Fagfolk skal utrede alle sider ved utbygninger av en viss størrelse. Mange naturvitere bruker sin kunnskap, erfaring og tid på dette viktige arbeidet som handler om å forebygge framfor å reparere. Blir de lyttet til? Fungerer forskriften slik den var ment? Les og døm selv!

kONsekVeNsUtredNiNGer


tema: KOnSeKvenSutreDninger

TEKsT og foTo: eVA AlNes HOlte

Det er de folkevalgte i kommunene som tar den avgjørelsen, understreker Husby. Miljøverndepartementet var initiativtaker til at forskriften om konsekvensutrednin-ger i 1990 ble tatt inn i Plan- og bygnings-loven. Alle virkninger av et tiltak som kan ha store konsekvenser for miljø, natur-ressurser og samfunn skal være grundig belyst før store prosjekter igangsettes. Utredningene er åpne for offentlig inn-syn. Hensikten er at alle berørte parter skal bli hørt før beslutningene fattes.

- Forskriften om konsekvensutredninger er et resultat av en lang og omstendelig prosess, forteller ekspedisjonssjefen i avdeling for regional planlegging i Miljø-verndepartementet, Tom Hoel. Omsten-delig har det visst fortsatt å være; Hoel forteller at utredningene er underlagt EU-direktivene og at systemet til tider kan føles veldig låst. – Vi kunne ha ønsket oss større fleksibilitet, i Norge har vi tradisjo-ner for større bruk av skjønn, sier han.

SKEpSiSImidlertid er både Hoel og kollega Husby enige om at forskriften om konsekvens-utredningen er et stort gode. Regelverket om konsekvensutredninger gir helt klart et veldig godt grunnlag for å få kartlagt miljøvirkningene av den enkelte plan- eller utbyggingssak. – Forskriften kom som et resultat av en politisk modnings-prosess. Den største motivasjonen bak forskriften var Brundtlandskonvensjo-nens oppfordring til å forebygge fremfor å reparere. KU skal ta hensyn til natur og miljø i planleggingsfasen, ikke i etter-

kant da det allerede kan være for sent, sier Husby. – Forskriften har ført til at det blir lagt mye større vekt på den tidlige fasen i planleggingen og at prosjektene blir gjen-stand for omfattende høringer.

Det er Miljøverndepartementet som forvalter regelverket rundt KU. Hoel og Husby forteller om stor skepsis fra de andre sektordepartementene i begynnel-sen. De likte ikke å forholde seg til et

annet departements regelverk. Etter hvert så man det som naturlig at Miljøvernde-partementet har ansvaret for regelverket siden det i så stor grad handler planleg-ging og det å få belyst konsekvenser knyt-tet til miljø og natur.

- Flere av våre medlemmer mener at det ofte ligger politiske føringer bak konsekvensutred-ningene, at de får for dårlig tid til å utrede og at økonomiske interesser veier tyngre enn

Konsekvensutredningene (KU) er viktige for å ta demokratiske og samfunns-gavnlige beslutninger når det gjelder store utbygginger som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, sier Stig Roar Husby som leder KU-seksjonen i Miljøverndepartementet. Men om utredningene blir fulgt opp og advarslene hørt, er ikke departementets bord.

Gir iNGeN GArANti

tom Hoel, jurist, er ekspedisjonssjef i Miljøverndeparte-mentet.

Stig roar Huseby, statsviter, leder Miljøverndepartemen-tets seksjonen med konsekvensutred-ninger.

Stig roar Husby og tom Hoel: - vi er embetsfolk - vi brenner ikke for noe!



Politiske føringer

Hva går jobben din i Statens Vegvesen ut på?- Den omfatter innspill til vegplanlegging og -bygging på ulike nivåer, blant annet gjennomføring av konsekvensutredninger for miljøtemaer som naturmiljø, friluftsliv og naturressurser. Det er stort sett konsulenter som gjennomfører utredningene, og jobben min er å følge opp og kvalitetssikre disse utredningene. Jobben omfatter også andre oppgaver knyttet til oppfølging av Vegvesenets sektoransvar for biologisk mangfold.

- Hva holder du på å utrede nå?- Jeg tiltrådte for knappe tre uker siden, men en viktig oppgave vil være oppfølgingen av en verdi- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planleggingen av E16 til firefelts motorvei mellom Sollihøgda og Hønefoss. Denne analysen skal avdekke hvor det er mest aktuelt å legge traséer og må være på plass før vi konsekvensutreder hele prosjektet. Blir naturviterne lyttet til ved slike utredninger eller ender det opp med at andre hensyn veier tyngre?- Vel, jeg skulle kanskje ønske at dette med natur og miljø ble til-lagt større vekt. Ofte er det lagt mange føringer fra politisk hold på forhånd. Men etter hvert som kunnskapsnivået er blitt bedre og det stadig fokuseres på miljøhensyn, har vi fått mer å si. Ikke minst er nettopp Vegvesenet blitt flinkere til å ivareta natur og miljø. Vi er på veg i riktig retning, men det er ennå et stykke igjen. Er det noe i den nye jobben din som er annerledes enn du trodde - på godt og vondt?Det er det for tidlig å si noe om. Kan du nevne en miljøsak du virkelig brenner for?Mer fokus på og ressurser til vern og forvaltning av biologisk mang-fold. Dette er sørgelig nedprioritert i Norge.

Kort om konsekvensutredningerFrode nordang Bye begynte i sommer som overingeniør i Statens vegvesen, region Sør. Han har tidligere blant annet arbeidet med konsekvensutredninger som innleid konsulent i vegvesenet. de to siste årene har han jobbet som naturforvalter i Friluftsetaten. Frode

nordan Bye er utdannet biolog ved universitetet i Oslo og naturligvis medlem av naturviterne!

miljøhensyn?– KU sikrer at de miljømessige konse-kvenser blir synliggjort og vurderingene blir gjort tilgjengelige for alle, men garan-terer ikke at de blir tillagt vekt, sier Tom Hoel. – Planene vedtas av de politiske styringsorganene. Det er de folkevalgte ute i kommunene som avgjør om anbefa-lingene blir fulgt. Stig Roar Husby skyter inn at han har inntrykk av at natur- og miljøaspektet pleier å være godt utredet og belyst i konsekvensutredningene. – Mange hevder at de er verre stilt i for-

hold til å ta hensyn til virkninger på for eksempel befolkningens helse og risiko og sårbarhet, sier han. – Har dere noe form for ris bak speilet der-som planleggerne ikke tar hensyn til anbefa-lingene i konsekvensutredningene?– Hvis beslutningsmyndighetene velger å se bort fra råd og dette får konsekvenser, kan de selvfølgelig bli stilt ansvarlige. Mil-jøverndepartementet kan også få saken til endelig avgjørelse. Dette skjer for eksem-pel hvis fylkesmannen eller fylkeskommu-

nen mener at en reguleringsplan kommer i konflikt med statlige eller viktige regio-nale hensyn som f. eks biologisk mang-fold eller viktige landskapskvaliteter. - Konsekvensutredningene er grundige, men vi har fått erfare at det kan oppstå forhold man umulig kunne forutse, sier Stig Husby. – Det er derfor viktig at man i KU-arbeidet forsøker å synliggjøre de usik-kerhetene som er knyttet til antakelsene, og at det gjennom arbeid med overvåking og miljøoppfølgingsprogram forsøker å korrigere for at virkeligheten ofte viser seg å bli annerledes enn planlagt.

- Kan dere nevne en miljøsak dere brenner for?- Vi er embetsfolk – vi brenner ikke for noe offentlig!

”Konsekvensutredningene er grundige, men vi har fått erfare at det kan oppstå forhold man umulig kunne forutse”



TEKsT: erleNd VOld eNGet

Det blåser nesten alltid på kysten - et ypperlig sted å sette opp vindmøller. Smøla må ha falt i spesielt god smak hos ingeniørene. Her bygde de nemlig Euro-pas største landbaserte vindpark. Trinn 1 av 2 ble tatt i bruk i 2002. Havør-nas problemer ble imidlertid ikke synlige før etter at 2. trinn kom i drift sommeren 2005. Fire havørner, to av dem voksne, ble fun-net drept fra august til desember 2005 i dette området. Fylkesmannen i Møre og Romsdal skrev i sin uttalelse til NVEs kon-sekvensutredning (KU) at trinn 2 hadde ”betydelige negative konsekvenser spesielt for havørn”. Urovekkende med tanke på

at høst og vinter normalt er årstider med lav havørnaktivitet i tilknytting til reirplas-sene inne på fast-Smøla.

StørrE tap Enn FOrvEntEtDet ville lett kunne få merkbare følger for hekkebestanden dersom frekvensen av døde fugler holdt seg utover våren og sommeren i fjor, meldte Norsk institutt for naturforsknings (NINA) nettsider. Som kjent ble ytterligere fem døde hav-ørner funnet på få uker tidlig i fjor vår. – I vår var det tretten, sier Arne Follestad, leder i NINAs havørnprosjekt til Natur-viteren.Forskerne så ingen umiddelbar årsak til dødsfallene, selv om en reduksjon i havør-nas hekkesuksess var forventa i KU som

ble laga før utbygginga starta, men ikke et så stort tap av voksne fugler.De drepte ørnene så ut til å danne et visst mønster i vindparkens trinn 2. Dermed har forskerne god tro på å finne løsninga. Både webkameraer og radar brukes for å detaljkartlegge hvor, og hvordan, ørnene beveger seg i forhold til møllene, viste et innslag på NRK1s ”Schrödingers katt” i fjor.

ViNdkrAft sOm drePerKommentarartikkel:

På 1900-tallet skulle nasjonen bygges. Elver og fossefall ble lagt i rør, og ga elek-trisitet til veksten. Da behovet for mer, alternativ og miljøvennlig kraft kom på 90-tallet tok ingeniørene med seg vindmøllene ut i havgapet. Vi ser på kunn-skapshullenes dilemma og konsekvensutredninger i havørnas og de evige vinde-nes rike.

Havørn (Haliaeetus albicilla) tilhører

haukefamilien og er Nord-europas

største rovfugl.

Ungfugler: svart og brun stjert med

noe lyst i, svart nebb. Voksne individer:

Hvit stjert og gult nebb. Begge kjønn

har samme utseende.

Havørna blir 87-100 cm lang, og voksne

hunner kan ha et vingespenn opp mot

240 cm. Hannenes er noe mindre.

levealder: i sjeldne tilfeller 50 år.

leveområde: kysten fra Agder til

finnmark, men i spredning mot

telemarkskysten og Oslofjorden er

sannsynlig. tettest forekomst i Nord-

Norge.

Bestand: 2000 hekkende par. Be-

standen på smøla anslås til 65-85

hekkende par, totalt 250-300 fugler.

Hekking: øyer, holmer og skjær langs

kysten. store reir bygd av kvister og

greiner, og fora med lyng, tang, mose

og gras. Brukes g jerne over flere år.

egglegging: to til tre egg som ruges i

35-45 dager fra ultimo mars til mai.

føde: fisk og sjøfugl, men tar også

åtsler.

Kunnskapsbehovet er stort når det gjelder miljøkonsekvenser av vindkraft. det er ikke bare havørnen som lever farlig i vindparkene. Konsekvensutredningene for nye vindparker peker på en rekke andre sårbare arter også.



ViNdkrAft sOm drePer

vEt FOr LitEDersom ungeproduksjonen hos havørn forblir så lav, og dødeligheten blant voksne så høy, i åra som kommer, må det over tid forventes en betydelig nedgang i bestan-den av havørn på Smøla. Og med et raskt tempo i utbygginga av nye vindparker langs kysten, slik regjeringa legger opp til i sin satsning på alternative energikil-der, kan det også bli merkbare endringer i bestanden for hele landet, melder Folle-stad på deres nettsider. Havørnbestanden har hatt en jevn vekst de siste årene, men ingen vet hvor store endringer i ungepro-duksjonen som skal til før trenden snur.Kunnskapsbehovet er stort når det gjel-der miljøkonsekvenser av vindkraft. Det gjelder ikke bare for havørn. Ei rekke trua og sårbare arter blir jevnlig omtalt i KUer for nye vindparker i Norge, uten at noe er gjort for å øke kunnskapen om disse artene. Kunnskaper om natur og konsekvenser er mangelfulle, om ikke fraværende, i møtet med ny teknologi og arealbruk, og det kan virke som om myndighetene ikke ivrer for å øke den. Hadde vi visst bedre, kunne vi kanskje fattet bedre beslutninger?

dyrEKJøptE ErFaringErKunnskapsmangelen omkring vindkraft opptok Norsk institutt for naturforskning (NINA) alt i 1998. I sitt strateginotat (februar 1998) skrev de at ”for å begrense omfanget av, og øke kvaliteten på, frem-tidige konsekvensundersøkelser, og for å dimensjonere disse slik at de vil være akseptable for så vel utbygger som offent-lig forvaltning, bør det nå i startfasen av ”vindmølle-epoken” investeres i effekt-studier som fra en bred faglig vurdering er tilfredsstillende. Slike effektstudier må spenne over en viss tid – før, under og etter etablering. Vi vil foreslå at DN tar initiativ til et FoU-program ”Vindmøller, natur, miljø og kultur”. Direktoratet for naturforvaltning tok ikke opp hansken, og selv om kunnskapsni-vået har vokst ”har det blitt stadig klarere at det manglende kunnskapsgrunnlaget for å gjøre gode konsekvensutredninger, var svært betimelig”. Det skriver NINA i årsmeldinga for 2006.Riktige beslutninger tas på grunnlag av korrekt, og nok kunnskap, om alle områ-der og forhold som berøres. Å identifisere manglende kunnskap og lære av feil er

nøkkelen til all ny viten. Det ble mange dyrekjøpte erfaringer i kjølvannet av vannkraftutbygginga, men hva da når ”energiøynene” er kastet over et helt nytt miljø?

viSuELL FOrurEnSingVindkraftanleggene er arealkrevende. Vindmøllene er dessuten blant de mest dominerende byggverka som er reist langs kysten vår. Dersom de omkring 100 lanserte vindkraftprosjektene realiseres, vil de uten tvil dominere deler av kystland-skapet. Det vil ikke bare kunne medføre tap av naturmangfold, men også gjøre store innhogg i det DN definerer som

Vindmøllertårnhøgda er 40-100 meter i moderne

vindturbiner, men statkrafts vind-

møller på Hitra, kjøllefjord og smøla

ligger på 70 meter. Her er rotordia-

meteren 82,4 meter. fundamentet

skal motstå enorme krefter og består

av 60-80 kubikkmeter betong og 17

tonn armeringsjern, og er spent fast

med armeringsstag 13-15 meter ned

i fjellet. maksimal produksjon oppnås

ved 13 m/s, og rotorene stopper når

vindhastigheten overstiger 25 m/s.

Smøla vindpark europas største vindpark på land med

68 vindmøller.

Produserer nok strøm til 22.500

norske husstander (450 GWh).

Vindmøllene er plassert i rekker på

høydedrag i det flate landskapet.

innbyrdes avstand mellom rekkene er

6-800 meter.

Areal: 18 km2.

interne veger: 28 km.

i danmark bygger de nye vindmøller til havs på grunn av de negative konsekvensene på land. Her et glimt fra innseilingen til København. (Foto: Erlend vold Enget)



Av erleNd VOld eNGet

Regjeringa satser på fornybar energi, energieffektivisering og energisparing som viktige elementer for å møte klima-endringene.

I 2016 skal økt energiproduksjon og ener-gieffektivisering samla utgjøre 30 TWh i forhold til 2001-nivået. Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi skal sikre den miljøvennlige energiom-legginga. Egenkapitalen på 20 milliarder kr skal gi 900 millioner kr i årlig avkast-ning.

Ny fornybar energi er nøkkelen i sat-singa. - Norge har naturgitte forutsetnin-ger for å ta i bruk vindkraft som et viktig og betydelig bidrag til fornybar energi, sier ministrene Bjørnøy og Enoksen til www.miljo.no.

De arealkrevende anleggene kommer ofte i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Mange tungtvei-ende hensyn må ivaretas og avveies ved planlegging og lokalisering, men hittil har man manglet kjøreregler.

I juni kom disse fra Miljøverndeparte-mentet og Olje- og energidepartementet. ”Retningslinjer for planlegging og loka-lisering av vindkraftanlegg” og ”Veileder for regionale planer for vindkraft”, skal legge grunnlag for helhetlige og lang-siktige vurderinger ved bruk av eksis-terende lovverk.

- På den måten blir lokalisering og planlegging av vindkraftanlegg mer effektiv og forutsigbar for utbyggere, myn-digheter og samfunnet for øvrig, forteller ministrene. Retningslinjene og veilederen kan lastes

ned fra www.miljo.no.

Retningslinjer for vindkraftanlegg på plass!

inngrepsfrie naturområder, og i tillegg slå tilbake økonomisk. Reiselivsbransjen er sårbar overfor bortfall av postkortmotiv og visuell forurensing. Smøla er en viktig rasteplass for mange fuglearter på trekk. For eksempel ligger Smøla vindpark i trekket til nesten hele Svalbards bestand av hvitkinngås, og man kjenner ikke konsekvensene det kan ha på sikt. I tillegg lever den særegne varianten av lirype, smølalirypa, over hele Smøla.

KOMMEt FOr å BLi Først i fjor lykkes det NINA å få gjen-nomslag for å innhente basiskunnskap i forhold til Forskningsrådets program RENERGI (Fremtidens rene energisys-temer). I år starta derfor et omfattende arbeid omkring problematikken vind-kraft og fugl. Kanskje var det de mange havørnene som ble tatt av rotorbladene i

vindmølleparkene på Smøla som gjorde utslaget? Vindkraft er uansett kommet for å bli, men skal vi fortsatt ha en levende og variert kystkultur, artsrik kystnatur som bidrar til opplevelser og livskvalitet, må naturviternes kunnskap utvides og bru-kes. Naturvitere sitter i en nøkkelposisjon som leverandører av kunnskap. Skal vi levere gode KUer kreves det at bakgrunns-

kunnskapen er god nok. Men vi er fortsatt avhengig av at beslutningstakerne ikke bare tenker politikk og økonomi, men også tar i bruk den kunnskapen og de rådene vi gir.

I motsatt fall kan vindmøllenes rotorer bli kystvindenes konge.

Mer informasjon: www.miljo.nowww.nve.no www.smola.kommune.nowww.nina.nowww.statkraft.nowww.dirnat.nowww.kystaksjonen.nowww.statkraft.no www.wikipedia.no www.nrk.no/katta

Statkraft SFstatkraft ble etablert i 1992. statkraft

As i 2004. Heleid av statkraft sf, som

på sin side er et statlig forvaltnings-

selskap. Nordens tredje største

kraftprodusent. europas nest største

produsent av fornybar energi.



Stein Lier-Hansen, adm. dir. Norsk Industri:

vanSKELig å SEttE En priS på naturDu kommer fra studium i natur- og miljøvernfag, har ledet Direktoratet for naturforvaltning og ikke minst vært statssekre-tær i Miljøverndepartementet. Hvordan oppleves det å sitte “på andre siden av bordet” som leder av Norsk Industri?- Det var ikke særlig komplisert. Jeg opplevde aldri konflikter med industrien da jeg jobbet i Direktoratet for naturforvaltning. Senere, gjennom arbeidet som statssekretær fikk jeg innsikt i hvor mye industrien bruker av ressurser for å redusere sine utslipp til luft, jord og vann. Jeg følte at jeg ved å begynne å jobbe for industrien kunne videre føre dette arbeidet med ytterligere fokus på miljøutfordringene.

Kan du fortelle noe om bakgrunnen for at konsekvensutredninger ble lovpålagt på 90-tallet?- Det var en naturlig oppfølging av en mer langsiktig prosess med sikte på å utvikle en metode som skulle sikre best mulig beslutningsgrunnlag. Ofte var debatten før dette preget av at ulike interesser fremmet ulike påstander om konsekvenser og av for eksempel en utbygging, mens det i liten grad fantes objek-tiv dokumentasjon om hva som virkelig måtte påregnes som konsekvenser av en ny aktivitet. Det var dessuten viktig å få på

plass et system der utbygger ble ansvarliggjort ift å selv utrede konsekvenser av egen planlagt aktivitet og ikke skyve et slikt dokumentasjonsansvar over på staten og det offentlige alene.

Synes du at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til miljøspørsmål ved konsekvensutredninger?- Alt kan bli bedre, men i økende grad har relevante miljøspørs-mål blitt en viktigere og viktigere del av selve konsekvensutred-ningsprosessen. Vi har jo også sett det motsatte, nemlig krav om å konsekvensutrede effekten av miljøtiltak, for eksempel effekten av opprettelse av store verneområder på landbruk og lokalt næringsliv.

Blir naturviterne lyttet til ved slike utredninger eller veier økonomiske hensyn tyngre?- Ja de blir lyttet til, men vi har et problem: Det er ofte vanskelig å sette en konkret pris på kostnaden ved at natur forringes, vi kan ikke måle, veie eller tallfeste naturverdier i kroner og øre, mens den positive effekten av en utbygging ofte kan tallfestes i årlige inntekter, sysselsetting og ulike former for lokal og regio-nal verdiskapning. Det er således vanskelig for en naturviter å dokumentere tapet av naturverdier i enheter som blir tillagt nok vekt i et politisk beslutningssystem, men det går fremover.

- Virker konsekvensutredningene etter hensikten eller er tidspresset for stort? Hva er ditt inntrykk her?- Det virker etter sin hensikt i den forstand at konsekvensutred-ningene gir bedre og bedre beslutningsgrunnlag. Vi vet mer enn før om hva som blir konsekvensen av en utbygging før den foretaes og slik sett blir faktagrunnlaget omforent, og det blir ren politikk som avgjør om en sier ja eller nei til et konkret prosjekt. Tidligere var det som sagt mer reell uenighet om fakta. Tidspresset er åpenbart for stort i flere store saker, og dessuten er det investert for lite i “grunnforskning” som har direkte relevans til konkrete saker der mangel på grunnleggende vitenskapelig kunnskap gjør en KU ekstra komplisert og tidkrevende dersom jobben skal gjøres skikkelig.

Kan du nevne en miljøsak du brenner for?Det er ganske mange, men for å være litt konkret: levedyktige rovdyrstammer i et langt, genetisk perspektiv, bedre vern av villreinens leveområder mot irreversible fysiske inngrep; for eksempel mot en sterkt økende hyttebygging, samt et samfunn med mer fokus på arealøkonomisering.

Stein Lier-Hansen er adm. dir, i norsk industri. Han kommer fra stillingen som adm. dir. i prosessindus-triens Landsforening. Fra mars 2000 til oktober 2001 var han statssekretær i Mijøverndepartementet i regjeringen Stoltenberg. Før det var han direktør i direk-toratet for naturforvaltning fra 1995. av utdannelse

er Stein Lier-Hansen cand.mag. med studium i natur- og miljøvernfag. i tillegg har han eksamener i zoologi, fiske og viltstell ved norges Landsbrukshøgskole fra 1982.

Kort om konsekvensutredninger


Av erleNd VOld eNGet

Vi lot spørsmålet gå til Geir Gaarder i firmaet Miljøfaglig Utredning AS. Han er utdannet naturforvaltningskandidat fra NLH i 1998 og har jobbet med KU på tema biomangfold og naturmiljø i ei årrekke. ”Det har blitt femten år, så jeg tror jeg er en av dem som har arbeidet lengst med KU,” forklarer han.

Egentlig skulle vi finne eksempler på ting som ut fra naturviteres ståsted har gått galt fordi man ikke har tatt hensyn til våre faglige vurderinger i KUer. - Du kan godt stille det spørsmålet, men det finnes ingen objektive svar, kommer det kjapt fra Gaarder.

nEdSLåEndE rappOrtI vinter har han og kollegaene Morten Weber Melby og Bjørn Harald Larsen på oppdrag av Direktoratet for natur-forvaltning utarbeida en rapport over ”Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper”. Rappor-ten kan lastes ned fra firmaets nettsider, mfu.no.Rapporten som tar for seg kvaliteten på de kommunale naturtypekartleggingene etter DN-håndbok nr 13, er nedslående. Den bekrefter Riksrevisjonens kritikk av miljøforvaltningen som vi omtalte i for-rige nummer av Naturviteren.Gaarder og kollegaene fant at 45 pro-sent av lokalitetene som var kartlagt per februar i år ikke holdt myndighetenes nye krav til dokumentasjon. Man antar

at omkring 70 prosent av lokalitetene med mangelfulle beskrivelser må oppsøkes på nytt i felt, mens det for resten holder med bruk av eksisterende kunnskap.

”Kvalitetssikring og etterprøving er nesten fraværende”, kan Geir Gaarder fortelle. Dette gjelder ikke kun for naturtypekart-leggingene, men også for KUene. Han har gjennom femten år knapt møtt kvalitetskontroll eller kritiske bemerknin-ger og spørsmål fra sine oppdragsgivere. Det faglige innholdet og tilrådningene bygger således på en avhengighet av utre-dernes faglige integritet og redelighet. - Hos politikere og i toppsjiktet hos mil-jøvernmyndighetene har det mangla ambisjoner og kultur for å etterprøving og kvalitetssikring, sier han ærlig. Det skrem-mer han. Gaarder har følt at det blant saksbehandlere er både en frustrasjon over ledelsens manglende interesse for kvalitetssikring, og fraværet av egen eller tilgjengelig fagkompetanse for å kunne utføre slike oppgaver. - Det er ytterst få ute i forvaltningen som i dag sitter på nok kunnskap til å etterprøve fagutredninger, mener Gaarder. Det mangler ressurser, prioriteringer og personell.

FOr StOr MaKtDermed er de prisgitt utredernes rappor-ter som grunnlag for sin saksbehandling og vedtak. - Vi har alt for mye makt som utredere!Naturforvaltningskandidaten poengterer at god metodikk er viktig. - Det gjør det mye enklere for oppdragsgiverne å få oss

etter i sømmene. Vi lever av å levere kva-litet.

- Føler du det problematisk å kritisere dine oppdragsgivere? Han føler det ikke slik. Som utredere skal man være nøytral og holde seg unna personlig synsing, og så lenge kritikken er faglig og saklig, har han ingen pro-blemer. Snarere tvert i mot? Det burde gjelde begge veger. Uten kritikk blir ingen bedre.Geir Gaarder kjenner til saksbehandlere som har vært utsatt for tidspress, men har sjelden fått dårlig tid til å ferdigstille sine rapporter fra oppdragsgiverne. Imidlertid har han opplevd at oppdrags-givere ut fra faglig eller politisk prestisje har ivra vel mye etter å sette ut tiltak i livet fortest mulig. I arbeidet med KU for kraftoverføringsledningen skal binde sammen Vestlandet med Møre og Roms-dal, meddelte vi oppdragsgiveren, Stat-kraft, at datagrunnlaget var for dårlig i felt, og bad om å få følge opp dette.- De lytta ikke til oss, men vi må finne oss i å gjøre ting uten å bli frustrerte fordi oppdragsgivere ikke ser det samme som oss, og det har gått prestisje i gjennom-føringa, understreker han.

Vi fikk kanskje ikke svar som forventet, men vi fikk svar på hva utrederne opp-lever, og hvor langt det er mellom liv og lære innen forvaltningsapparatet. Her er det rom for forbedringer, også hos utre-derne.

kUNNskAPsVeGriNG

eller kUNNskAPsløsHet?

Konsekvensutredninger danner grunnlager for beslutninger i mange saker i vårt samfunn. De er lovpålagte, og bygger i det vesentlige på eksisterende rapporter og kunnskap. De skal brukes og er i følge myndighetene etterrettelige og av god kvalitet. Stemmer det?


- Vi blir hørt, men...Hva går jobben din ut på? - Jeg jobber i utredningsavdelingen som er en del av samfunns-divisjonen i Asplan Viak. Jobben min går stort sett ut på å utar-beide konsekvensutredninger for ulike tema. Asplan Viak lager konsekvensutredninger innen for eksempel store vegprosjekter, forsvarsanlegg og masseuttak. Den nye forskriften om konse-kvensutredninger etter plan- og bygningsloven sier at både tiltak og planer av et visst omfang skal konsekvensutredes. Jeg har spesialisert meg på friluftslivsutredninger gjennom masteropp-gaven min, så stort sett jobber jeg med friluftsliv som tema. Nå for tiden arbeider jeg med en verdi- og sårbarhetsanalyse innen friluftsliv for et større vegprosjekt. - Har du inntrykk av at naturviterne blir lyttet til når det gjelder konsekvensutredninger? Dette er et relevant spørsmål som jeg ofte stiller meg selv i jobb-sammenheng. Allerede i studietiden var jeg opptatt av dette og skrev en oppgave om hvorvidt friluftslivsinteresser blir ivaretatt i vindkraftsaker. Jeg gikk gjennom alle NVEs begrunnelser for

avslag på eller innvilgelse av konsesjonssøknader som forelå. Konklusjonen min var at kun i få av NVEs uttalelser var frilufts-liv nevnt, og i kun ett av avslagene var friluftsliv nevnt som en medvirkende årsak til at prosjektet ikke ble innvilget konsesjon. Tross i denne noe skuffende konklusjonen har inntrykk av at naturvitere blir lyttet til når det gjelder konskevensutredninger; vi er mange som jobber med dette. Å kartlegge miljøkonsekven-ser er et av de viktigste målene i en konsekvensutredning.

Taes det nok hensyn til miljøet eller går økonomiske interesser foran?Man kan ofte få inntrykk av at det er “penga som rår”, selv om det ikke er noen tvil i at miljøet tas på alvor i utredningsfasen. Det er ikke alltid de såkalte “ikke-prissatte konsekvensene” som naturmiljø, friluftsliv og nærmiljøveier like tungt som de pris-satte konsekvensene når endelig beslutning skal tas. Imidlertid er det viktig å presisere at en skikkelig og kvalitetssikret utred-ning er første skritt på vegen til at miljøinteresser i det hele tatt skal bli hørt. Tas ikke disse utredningene alvorlig kan en heller ikke regne med at miljøet skal bli hensyntatt. Derfor anser jeg min jobb som viktig, og tenker at jo bedre jeg utreder, jo større tyngde vil temaet få i en beslutning. Samtidig er det å komme med forslag til avbøtende tiltak for miljøet viktig. Jo grundigere en utredning er gjennomført, jo mer kvalifiserte vil forslagene til avbøtende tiltak bli. Ofte vil tiltak bli gjennomført selv om det kan ha negative konsekvenser for miljøet, men for å minske ulempene er avbøtende tiltak presentert i en konsekvensutred-ning svært viktig. Kan du nevne en miljøsak du brenner for? Å få folk ut i naturen og ut på tur! Det er ikke noe mål at alle skal bli en Lars Monsen, men jeg mener at bruk av naturen og at folk blir glade i å være ute er den beste måten å ta vare på naturen på. I dag forskes det mye på hvor bra naturen er for menneskets mentale helse og livskvalitet, men man trenger ikke være et geni for å skjønne at det er bra å være ute. Så hvis jeg kan være med på at flere skjønner hvor fint det er å drive enkelt friluftsliv, da blir jeg glad. Vi må ha områder å gå på tur i i framtiden, derfor må alle foreslåtte tiltak som kan berøre friluftslivet utredes skikkelig!

Hanne porsholt Jensen arbeider med konsekvens-utredninger i rådgivn-ingsfirmaet asplan viak. Etter fem års studium i naturforvaltning på uMB på ås hvor hun fordypet seg i arealplanlegging, miljøjus og friluftsliv, har hun job-bet med naturoppsyn i Fjelltjenesten i Statskog nordland. Hun har også

vært engasjert i rogaland Fylkeskommune hvor hun kartla friluftsinteresser i planlagte vindkraftområder i fylket. i tillegg har hun gått ett toårig veilederstudium i friluftsliv i norge og Canada- og dette bildet er fra tiden i Canada!

Kort om konsekvensutredninger

LANDBRUKSVEILEDER 100% fast stillingStillingen vil få oppgaver innenfor jord- og skogbruket med hovedvekt på saksbehandling etter landbrukslovgivningen og deler av jord-brukets økonomiske virkemidler. Kontaktperson: Skogbrukssjef Per Rudi, tlf. 62 80 82 85. Søknad med CV sendes til Kongsvinger kommune, Teknisk forvaltning, 2226 Kongsvinger eller pr. e-post til [email protected]. Søknadsfrist 17. september 2007.Fullstendig utlysningstekst: www.kongsvinger.kommune.no eller www.naturviterne.no.

Kongsvinger kommuneTlf: 62 80 80 00 Fax: 62 80 80 [email protected]

Ledig stilling


naturviter-StuDenter

Av: GUNHild GArte NerVOld

Kurset gikk over to dager. Den første dagen holdt forbundsleder Finn Roar Bruun et foredrag om styrearbeid. Vi lærte hvordan et hvilket som helst styre er bygget opp og ethvert styremedlems ansvar for eksempel når styret godkjen-ner et vedtak. Et lærerikt foredrag som kommer godt med nå som vi alle sitter i Naturviterstudentenes styre og også når vi senere kommer ut i arbeidslivet. Etter lunsj hadde generalsekretær Merete Skaug et kort kurs om presentasjonstek-nikk. Her fikk vi tilslutt bryne oss på en liten oppgave som vi presenterte i ple-num. Forhåpentligvis vil det bli satt av tid til en større gjennomgang og øvelse

med videoopptak og vurdering av en kort selvlaget presentasjon under et styremøte til høsten. Ellers gav Merete oss gode råd og tips for hvordan man bør opptre og takle ulike stressituasjoner når man hol-der et foredrag.

ut i naturEn Andre dagen brukte vi på å videreutvikle ”Ut i naturen med studenter”. Prosjektet er blitt gjennomført med stor suksess i Ski kommune i regi av naturviterstudenter ved Universitetet for miljø- og bioviten-skap (UMB) det siste året. Stundentstyret vil lage en perm med alle erfaringene som er blitt gjort, det være seg aktiviteter og andre praktiske løsninger, slik at en vide-reføring av prosjektet til andre studieste-

der kan gå så knirkefritt som overhode mulig. Vi brukte derfor dagen på å ren-skrive fjorårets forslag til brosjyrer, både til studenter og barnehager/Skolefritids-ordninger (SFO), samt skrive en mal som kan sendes til kommunene for å lodde interessen. I tillegg hadde vi en idémyld-ring rundt ulike aktiviteter, også de som alt er blitt gjennomført i Ski kommune. Styrets prosjektansvarlig for ”Ut i natu-ren”, Annlaug Meland (UMB), fikk alle ideene og referatene fra tidligere besøk for å renskrive og sette alt sammen. Med dette håper vi at vi vil få en elektronisk perm som ambassadørene på hvert stu-diested kan bruke når det blir aktuelt på deres studiested.

styrekUrs fOr NAtUrViterstUdeNteNe

Emma K. Bengtsson (ntnu), nestleder gunhild garte nervold (uitø), styremedlemmene ane Christensen tange (ntnu), Hartvig velund (uMB), annlaug Meland (uMB), og vararepresentant torvald B. Egeland (Hit). Frafall: vararepresentant Julie gaukerud Sørby (HiH).

Det er viktig og nyttig å lære seg hvordan et styre fungerer og å takle ulike stressi-tuasjoner når man holder foredrag. Naturviterstudentenes styre var på styrekurs i Naturviternes lokaler på forsommeren.


«Er du usikker på hvordan du skal utforme CV og søknad, så ikke nøl med å kontakte Naturviterne.»

PlANleGG GrUNdiG– Den store valgfriheten, kombinert med mange spennede fag, kan gjøre det vanskelig å få oversikt og spesialisere seg, sier naturviterambassadør og andre års masterstudent ved UMB, Paul Andreas Aakerøy til Utdanningsmagasinet.no. Han råder medstudenter til å stoppe opp og se hvor fagene fører hen. Spesialisering krever god planlegging.

Paul Andreas Aakerøy tar mastergrad i naturforvaltning og håper utdannelsen skal gi ham muligheten til å arbeide med grunnvann på et høyt nasjonalt eller internasjonalt nivå. – Å arbeide med vannproblematikk og -forvaltning i u-land er et enormt stort arbeidsfelt, og jeg vil gjerne være med å trekke den utviklingen i riktig retning, sier han.

Da journalisten spør ham om hva som kjennetegner studen-tene på hans studium, svarer han følgende: – Tradisjonelt har vel naturforvalterene vært sett på som litt enstøinger og ihuga naturvernere. Nå er mitt intrykk at det er en mer mangfoldig gruppe, og folk spesialiserer seg i mange ulike retninger. På naturforvaltning finner du alt fra folk som trives best alene på fjellet, til de som heller vil drive med laboratoriearbeid. Jeg ser på mine medstudenter som veldig sosiale og med et sterkt samfunnsengasjement.

Kilde: utdanningsmagasinet.no og naturviterne.no

Aktiv studenthøstNaturviterstudentene er i gang med en aktiv og innhold-

srik høst på studiestedene for nye og gamle medlemmer.

Å delta på Naturviternes arrangementer vil g jøre deg mer

forberedt på jobbsøkerprosessen alle studenter skal inn i

før eller siden. Benytt også sjansen til å bli bedre kjent med

andre naturvitere. Oppdatert informasjon om tid, sted og

påmelding vil alltid finnes på www.naturviterne.no . Alle ar-

rangement er gratis for medlemmer.

SEptEMBEr:5. september: Informasjonsmøte, UiTromsø

6. september: Informasjonsmøte og presentasjon ved

WWF, NTNU

11. september: Informasjonsmøte og ambassadørkurs,

NTNU

12. september: Informasjonsmøte, UMB

13. september: Tale- og debattkurs, NTNU

27. september: Informasjonsmøte og ambassadørkurs,

UiTromsø

OKtOBEr:5. oktober: Arbeidsplassbesøk, Høgskolen i Hedmark,

Evenstad

9. oktober: Tale- og debattkurs, UMB

16. oktober: Arbeidsplassbesøk, NTNU

18. oktober: Arbeidsplassbesøk, UiTromsø

24. oktober: Arbeidsplassbesøk, UMB

nOvEMBEr:5. november: Jobbsøkerkurs, NTNU

8. november: Jobbsøkerkurs, UiTromsø

22. november: Høstavslutning for Naturviterstudentene,

UiTromsø

22. november: Høstavslutning for Naturviterstudentene,

NTNU

22. november: Jobbsøkerkurs, UMB

dESEMBEr:4. desember: Høstavslutning for Naturviterstudentene,

UMB

14. desember: Gløggkveld for ambassadører, UiTromsø

14. desember: Gløggkveld for ambassadører, NTNU

Våte og nysg jerrige - Mange var nysgjerrige på hva Naturviterne er for et slags forbund, men vi regnet nesten bort! sier Kristin B. Klausen som sto på informasjonsstand for Naturviterne i Tromsø. For første gang ble det holdt stands utenfor universitetsbygningene og til tross for vått vær, syntes Kristin stemningen var godt takket være høy musikk fra en konsert like ved. - Vi delte ut brosjyrer og blader i hytt og gevær og er spente på hvor mange som melder seg inn, sier hun.

Foto

: Kri

stin

Bre

kke

Kla

usen


Rauma kommune med sine ca. 7500 innbyggere ligger vakkert til ved Romsdalsfjorden, og er omkranset av noen av landets villeste fjellpartier. Administrasjonssenteret Åndalsnes som ligger der lakseelva Rauma munner ut, er også endestasjon for Raumabanen. Kommunen har et godt tjenestetilbud og byr på mange muligheter for frilufts- og kulturaktiviteter.

LEDIGE STILLINGER – NÆRING MILJØ TEKNISK SEKTOR

Sektoren er inndelt i 4 avdelinger med i alt 64 årsverk. Følgende stillinger er ledige:

Arealplanlegger100 % fast stilling. Stillinga er plassert i sektorstaben.

Miljøvernleder100 % fast stilling. Stillinga er plassert i sektorstaben.

Kommunegartner100 % fast stilling.

Ingeniør kommunalteknikk (brannsjef)100 % fast stilling. Stillinga inngår f.t. i avd. for Anlegg-Drift-Beredskap.

Fullstendig utlysningstekst for stillingene finner du på Rauma kommunes hjemmesidewww.rauma.kommune.no

Ansettelse skjer i hht. gjeldende lover, reglementer og tariffavtaler.

Søknad med bekreftede kopier av attester og vitnemål sendes Rauma kommune, lønns- og personalavd., 6300 Åndalsnes, eller på e-mail til [email protected] innen 22. september 2007.

Bioforsk er et forskningsinstitutt medhovedfokus på trygg matproduksjon, rentmiljø og økt verdiskapning. Bioforsk ertilstede i alle landsdeler med om lag460 medarbeidere. Bioforsk Vest haransvar for hagebruk og grøntmiljø.

3 forskerstillingerBioforsk Vest Særheim har ledige stillinger :

• forskningsleder/seniorforsker grøntmiljø

• forsker – planter til fôr

• forsker – grøntmiljø/hagebruksproduksjon

Mer informasjon på www.bioforsk.no

Søknadsfrist 10. september 2007. w

ww

.bio

fors

k.no

Forskning former framtida

fran

tz.n

o

Grønn etat er en etat innen Byrådsavdeling for byutvikling med ca 25 ansatte fordelt på fagområdene landbruk, arealplanlegging, miljøsikring, landskapsarkitektur og parkforvaltning.

Etaten har hovedansvaret for å tilrettelegge for friluftsliv, forvalte landbruksareal og gi veiledning i ulike tilskuddsordninger, se til at natur og miljø blir ivaretatt i planprosesser i kommunen i tillegg til forvaltning og utvikling av parker og byrom.

Det er i 2007 vedtatt landbruksplan for Bergen. Utviklingen av det bynære landbruket er en viktig utfordring for Bergen kommune.

Landbrukskonsulent 100 % fast stillingOppgaver:Som landbrukskonsulent hos oss vil du få jobbe i et bredt fagmiljø med oppgaver primært innen saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov mv. og behandling av kulturlandskapssaker med mer. I tillegg er det en viktig oppgave for Grønn etat å bidra til økt aktivitet og nye tiltak innen landbruksnæringen.

Kvalifikasjoner:Landbruksutdanning på masternivå fra UMB eller annen tilsvarende utdanning.Relevant erfaring fra offentlig forvaltning med IKT og GIS (digitale kartdata) som arbeidsredskap vektlegges.Vi ser etter en person som er løsningsorientert og har evne til samarbeid. Landbrukskonsulenten må kommunisere godt utad med kunder.Søkere må ha god muntlig og skriftling framstillingsevne.

Lønn etter kvalifikasjoner.

Nærmere opplysninger: Kari Elster Moen, tlf 55 56 91 84, e-post: [email protected].

Søknadsfrist: 10. september

Søknad sendes Byrådsavdeling for byutvikling, Personalavdelingen, Postboks 7700, 5020 Bergen.

les meir på www.agrovisjon.no

Så sett av helga 26.- 28. oktober!

Agrovisjon 2007 - møteplassen for framtidsretta bønder og folk i landbruket

• Utstilling: meir enn 120 utstillarar frå bransjar knytte til landbruket

• Konferanse fredag: høgaktuell konferanse som drøfter landbrukspolitiske utfordringar nasjonalt og internasjonalt

• Foredrag laurdag: ei rekkje foredrag med interessante praktiske tema

• Sosialt: begge dagar byr Agrovisjon på eit sosialt opplegg, der ein kan ha det gildt saman


MILJØVERNLEDER OG GIS - ANSVARLIGDet er ledig en allsidig og utfordrende stilling som miljøvernleder og GIS - ansvarlig i kommunens plan-, nærings- og miljøetat.

Arbeidsoppgaver:

• Saksbehandling av reguleringsplaner og arealplan.• Àjourhold og videreutvikling av kommunens kart- og GIS – systemer,

systemadministrasjon og datafangst. • Viltforvaltning, biologisk mangfold, friluftsliv, vannkraftsaker mm. • Behandling av søknader om spillemidler, friluftsmidler m.v.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Utdanning på høgskole-/universitetsnivå som f. eks naturforvalter, arealplanlegger eller ingeniør/sivilingeniør.

• Relevant erfaringsbakgrunn og/eller med god evne til å tilegne seg nødvendige kunnskaper for å løse stillingens varierte arbeidsoppgaver.

• Gode GIS kunnskaper. Vi bruker GisLine som GIS - verktøy.• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne.

Vi kan tilby:• Tilsetting på kommunale vilkår, bl.a. fleksitid, lønn etter avtale og kommunal

pensjonsordning.• Kommunen har attraktiv bolig til rimelig utleie.• Godt og trivelig arbeidsmiljø.

Spørsmål om stillingen kan rettes til pnm-sjef Rolv Lende (tlf. 5140 4787). For ytterligere informasjon om kommunen, se vårt nettsted: www.lund.kommune.no.Søknad med CV og kopi av attester og vitnemål sendes som brev til: Lund kommune, pnm-etaten, rådhuset, 4460 Moi, eller som e-post til [email protected] innen 15. oktober 2007.

Lund kommune

Landbrukssjef i FolloArbeidssted: Ås kommuneStillingsstørrelse og type: 100%, fastKvalifikasjoner: Eksamen fra UMB eller tilsvarendeutdanning på universitet og høgskolenivå.

Kontaktpersoner: Landbrukssjef Svein Skøien, telefon 64 96 20 81, mobil 993 59 159 eller e-post: [email protected] og utviklingssjef Ellen Grepperud, telefon 64 96 20 71/mobil 994 42 252, e-post: [email protected].

Fullstendig utlysningstekst på www.as.kommune.noeller www.naturviterne.no.Søknad foretas på elektronisk søknadsskjema på Ås kommunes internettside www.as.kommune.no.

Trenger du hjelp til utfyllingen?Kontakt Servicetorget, telefon 64 96 20 00.

Søknadsfrist: 15. september 2007.

Landbrukskontoret i Follo har ansvaret for landbruksforvaltningeni Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommuner. Kontoret har 7 årsverk fordelt på jord og skog og det holder til i trivelige lokaler i Ås sentrum. Regionen har 140 000 dekar dyrket jord og 335 000 dekar produktiv skog. Kontoret er administrativt underlagt Ås kommune.

LANDBRUKSKONTORET I FOLLO

ISBN: 978-82-41-20635-1

Pris 348,-

ISBN: 978-82-41-20617-7

Pris 448,-

Geografiske informasjonssystemer (GIS) har etter hvert blitt et utbredt verktøy for planlegging og analyse. Stadig nye fagfelt ser fordelene med å kombinere dette verktøyet med tradisjonelle metoder og datasett.

Denne boken er spesielt rettet mot fagfolk med mye egen kunnskap som raskt kan sette seg inn i utnyttelsespotensialet og ta teknologien i bruk. Boken dekker en vid bruk av GIS, fra planlegging, grunnleggende og avanserte analyser til valg av GIS-systemer, også med tanke på organisatoriske vurderinger.

Tor Bernhardsen har arbeidet med GIS i en årrekke, og er nå senioringeniør og leder for konsulentgruppen ved Asplan Viak IT AS, Arendal.

Ny utgave av Kjemi, fysikk og miljø, bind 3 i Vann & Vassdrag-serien.

Nordens mest inngående oversikt over vass-dragenes kjemi og fysikk er nå i helt ny og oppdatert utgave.

Boken er spekket med fargeillustrasjoner og bilder, ny kunnskap er tatt inn, og alt tall-materialet er oppdatert.

Jan Økland (professor emeritus i limnologi, UiO) og Karen Anna Økland (frilans forsker) har høstet stor anerkjennelse for formidlingen av sin fagkunnskap.

Tlf.: 66 84 90 40, Fax.: 66 84 55 90 e-post: [email protected]

naturviteren08_2007.pdf 20-08-07 13:21:43

side 24 I NATURVitereN I 03 I 2007 I

tiLSettinger

Sigrid Skjølås er ansatt som rådgiver i forbrukerrådet.Øyvind Skogstad (UmB, 2006) er ansatt som rådgiver i Gjemnes kommune.Astrid B. Rømme (UmB, 2004) er ansatt som rådgiver i rindal kommune.Lise Strømme Johansen (UiB, 2006) er ansatt som laboratoriemedarbeider hos Nordiag AsA.Kjetil Lønborg Jensen (UmB, 2003) er ansatt som prosjektmedarbeider i Oslo kommune Utviklings- og kompetanseenheten.Anna Ekrem (NtNU, 2006) er ansatt som konsulent i østre toten kommune.Jostein Frydenlund er ansatt som rådgiver hos Norsk institutt for skog og landskap.Svein T. Furuhaug (UmB, 1993) er ansatt som distrikssjef i mattilsynet.Sveinar Lillefloth (NtNU, 2005) er ansatt som arealplanlegger på Plankontoret for rennebu og Oppdal kommune.Sigrid Johanne Langsjøvold er ansatt som prosjektleder hos fylkesmannen i Hedmark.Anna Arneberg (UmB, 2005) er ansatt som skogbrukssjef i Ullensaker kommune.Frode Lorentzen (UmB, 1997) er ansatt som seniorrådgiver i riksrevisjonen.Rune Totland (UmB, 1995) er ansatt som selger i felleskjøpet Agri.Kristina Dignes er ansatt som rådgiver i Akershus fylkeskommune.Gunhild Lutnæs (Hit, 2003) er ansatt som rådgiver i reindriftsforvaltningen.Paul Antoni Nilsen er ansatt som friluftslærer på øytun folkehøgskole.Johnny Spernes (UmB, 1986) er ansatt som geodatamedarbeider i Askim kommune.Siv Heia Uldal (UmB, 2001) er ansatt som førstekonsulent i Norges Bondelag.Hilde Nystuen (UmB, 2005)

er ansatt som saksbehandler i dovrefjellrådet.Nina Koren Viksjø (UmB, 2005) er ansatt som landskapsarkitekt i sweco Grøner.Kjetil Tolvstad er ansatt som overingeniør i domstoladministrasjonen.Rune Benonisen er ansatt som arealplanlegger i Nordreisa kommune.Stine Helland (UmB, 1999) er ansatt som konsulent i Norges Pelsdyralslag.Turid Hagelia Korshavn (UmB, 2001) er ansatt som overingeniør i statens Vegvesen.Even Tranmæl (Hit, 2005) er ansatt som oppmålingsingeniør i Notodden kommune.Linda Johansson (UmB, 2007) er ansatt som jordbrukssjef i Nore og Uvdal kommune.Christian Bonvik (UmB, 2004) er ansatt som rådgiver i Orkdal kommune.Ragna Flatla (UmB, 2007) er ansatt som trainee i Vikinglauget.Ellen S. Paust (UmB, 2007) er ansatt som førstekonsulent hos fylkesmannen i Aust-Agder.Karianne Hjørnevik er ansatt som seniorrådgiver i medietilsynet.Randi Aune-Steinacher (UmB, 2002) er ansatt som arealplanlegger i sande kommune.Robijne Melanie Verstegen (UmB, 1997) er ansatt som daglig leder i ryfylke Bioenergi.Harald Halvorsen Løland er ansatt som prosjektleder i sauda kommune.Ann Kristin Devik (Hit, 2007) er ansatt som rådgiver i Nord-Odal kommune.Beth Paludan Carlsen (Hit, 2007) er ansatt i Hitra kommune.Vidar Jørdre (UmB, 1992) er ansatt som skogbruksleder i Vestskog BA.Trine-Lise Sørensen (NtNU, 2006) er ansatt som

avdelingsingeniør i NVe.Idun Christie (UmB, 1979) er ansatt som handelsråd i innovasjon Norge.Gisle Kvernladn (UmB, 2000) er ansatt som oppmålingsingeniør i åfjord kommune.Harald Kjær er ansatt som utmarksforvalter i Gloppen kommune.Elisabeth Dahle er ansatt som plansjef i østfold fylkeskommune.Kristin Selvik (NtNU, 2000) er ansatt som arealplanlegger i lillehammer kommune.Rannveig Helgesen (UmB, 1997) er ansatt som rådgiver hos fylkesmannen i Hedmark.Stine Maria Ystrøm (UmB, 2005) er ansatt som prosjektutvikler i østfold energi As.Tone Bøyum (UmB, 2004) er ansatt som førstekonsulent hos fylkesmannen i Hordaland.Lena Svalastog Garnes (UiB, 2006) er ansatt som oppmålingsingeniør i Gildeskål kommune.Beate Hundnes (UmB, 1997) er ansatt som landbrukssjef i ørskog kommune.Sigrid Maléne Peterson (UiB, 2007) er ansatt som overingeniør i statens kartverk.Elin Valand (UmB, 2006) er ansatt som konsulent i Bjerkreim kommune.Belen Asgedom (UiB, 2006) er ansatt som adjunkt på Jordal skole.Tommy Sønsterud (HiH, 2007) er ansatt som kontorsekretær i ringebu fjellstyre.Jan Terje Strømsæther (NtNU, 2007) er ansatt som arealplanlegger i Oppegård kommune.Audun Østtveit er ansatt som arealplanlegger i Nome kommune.Arvid Hagen (HiG, 1999) er ansatt som skogrådgiver i ringerike kommune.


nYemeDLemmer

Vi øNSKeR VelKOmmeN !

ORDINæRE MEDLEMMER:

Trude Sæbø, Avdelingsingeniør, KnarrevikTore Gilhuus, Seksjonsleder, SkollenborgKristin Vedum, Fagleder, FyresdalAnne Christine Børjesson, Studieveileder, BergenTor Brynjar Welander, Plan- og næringskonsulent, StavangerMarte Ohnstad Kittilsen, Førstekonsulent, OsloLinda Lien Aune, Avdelingsingeniør, BarduElena Daae Lampe, Avdelingsingeniør, FyllingsdalenElisabeth Høyer, lærer, OsloAnne Budde Erichsen, lektor, VangØyvind Sødal, Arealplanlegger, RendalenAnders Groth Helland, Overingeniør, RådalKristian Haraldson Resset, Adjunkt, BjoaFredrik Bøhler, Vitenskapelig assistent, ÅsInge Edvardsen, Førstekonsulent, BergenTom Brueland, Rådgiver, SolaEirik Brynjelsen, Rådgiver, BergenTimothy J. Lavelle, Stipendiat, OsloHelen Olli Sollid, Sivilarkitekt, BergenGjermund Liereng, Skogbruksleder, RaufossTone Sandal, Postdoktor, BergenNatasha Goller, medisinsk rådgiver, AskerMarit Vasbotten, Prosjektleder, larvikHilde Irene Aanes, miljøvernkonsulent, TolgaHåkon Eugen Gustavsen, Avdelingsingeniør, Nedenes

An-Magritt Aune, Sivilingeniør, HeimdalRune Bergstrøm, miljøvernsjef, longyearbyenHåvard Rønning, Fjelloppsyn, OppdalØystein Ellingsen, Arealplanlegger, eidsvollEinar Flaa, Konsulent, OsloTerje Osvald Nordvik, Rådgiver, KattemAsle Rebbestad, lektor, lenaOdd-Are Sandhaugen, Planlegger, limingenHalvor Sætre, Rådgiver, VågåJørn Sigmund Kveine, Rådgiver, østre GausdalKristian Lund-Vang, Avdelingsingeniør, TynsetSusanne Kristin Hanssen, Rådgiver, TrondheimRagnhild Kluge, Stipendiat, StrømmenAsgeir Lorås, Overingeniør, lierAbdulwahab Said, Rådgiver, OsloTorbjørn Danielsen, Førstekonsulent, lillesandOdd Arild Haugvold, Førsteinspektør, RørosMari Wiborg-Jenssen, Arealplanlegger, AltaAsle Hasselvold, Reindriftsagronom, GrongTone Salte, Gis-konsulent, TauStian Berge Amble, Biologisk controller, BodøMarit Fjelltrøen, Førsteinspektør, VadsøØrjan Alm, Skogbruksleder, RøklandMarianne Hoff, Prosjektleder, RognanEirik Marthinussen, Arealplanlegger, SvolværSolveig Strand, Konsulent, BergenEspen Loe, Driftsleder, SteinkjerSolveig Eriksen,

Saksbehandler, TauAnne Grete Ravnaas, Saksbehandler, JørpelandOttar Haugen, Avdelingsingeniør, ÅrlandKjell-Erik Nordlie, Seniorrådgiver, HamarAstrid Velure, Saksbehandler, OsloHelga Kvamsås, Fagrådgiver, FørdeDag Endre Stedje, Førstekonsulent, SogndalÅsmund Asper, Skogbruksleder, KrokkleivaHalvor Grene, Daglig leder, KongsbergLene Ottersen, Reisekonsulent, OsloJan Lasse Hansen, Rådmann, OsloTommy Granlien, Fagkonsulent, NotoddenAslak Botten, Ringleder, GolLeif-Ove Olsen, Parkformann, leirfjordElisabeth Vårlid, Fagkonsulent, KleppErik Heibo, Vassdragskonsulent, lierskogenKristin Terkelsen, Rådgiver, ÅlgårdAnne Maren Wasmuth, Konsulent, moldjord

STUDENTER:

Aalmo, Veronique – NtNUAngell-Petersen, solveig – NtNUBorge, eivind Høstmark – UitBorvik, tore – UiBBrakestad, trond inge – UiBBårnes, Ole Bjørn – UmBehrlenbruch, rebecca – UmBengen, sigrid – Uiteriksen, Glenn martin d. – UitGabrielsen, Heidi – Uit

Greipsland, inga – NtNUGrimsrud, erlend stien – UitHagen, Jeanette iren – UitHanssen, kjersti – NtNUHarbak, line – UmBHemsing, lars østbye – HiHJohannessen, karin strand – UitJohansen, dan – UiBJohansen, Geir m. – NtNUJuell, kristoffer Hovind – UitJæger, iris – Uitknudtsen, solveig – NtNUkrokann, Jo Anders – HiHlangset, magdalene – NtNUlarsen, Bjørn Helge flone – NtNUlarssen, Harald – NtNUlenes, sigurd – HiHlorentzen, erlend – Uitmartinsen, espen – UmBmoren, kent Ove – UmBmyren, stine mari – UitNordgård, Hanne – NtNUOlsen, maria Wike – NtNUrosten, Astrid synnøve – UmBseilen, Janne – UmBselle, therese – UmBskutevik, øystein – UmBsyverhuset, Anne Olga – NtNUthoresen, kjartan – UiBUhnger, Gunnar – HitVesterhus, Julie Arnfinnsdatter – UitWaldal, monica – HiHWilberg, kari Anne kaxrud – HiHWærsted, Gunnar – UmBZuur, Andrea – san francisco state Universityøsterhus, Benedicte – HiH


PerSOn

aLia

50 År19. sept Kari Romstad, 1430 ås22. sept Jostein Leiro, 1177 Oslo28. sept Terje Pettersen, 1532 moss05. okt Ole Andreas Lilloe-Olsen, 1353 Bærums Verk19. okt Ingolf Balto, 9730 karasjok19. okt Inge Teigen, 1389 Heggedal30. okt Ole Råbøl, 2613 lillehammer31. okt Tor Næss, 9646 korgen

60 År25. sept Olaf Tufte, 2080 eidsvoll07. okt Paivi Sinikka Hilska, 1715 yven27. okt William Bull, 5232 Paradis27. okt Per Sigmund Rønningen, 3209 sandefjord29. okt Johan Aas, 3830 Ulefoss02. nov Kirsten Haugum, 7670 inderøy11. nov Maret Sara, 9730 karasjok

70 År23. sept Tertit Jahnsen Hørstad, 2450 Rena27. sept Stein Magnesen, 5267 indre Arna27. sept Sigrid Monrad-Haslum, 1487 Tøyenhaugen01. okt Erik Gundhus, 1337 Sandvika04. okt Tore Bjørnsgaard, 2615 lillehammer12. okt Olav Tveitereid, 3766 Sannidal24. okt Tidemann M. Kolsrud, 2930 Bagn26. okt Johan Risa, 4352 Kleppe28. okt Asbjørn Mollerud, 3350 Prestfoss

75 År11. sept Gunnar Dahl, 8020 Bodø04. okt Ådne Håland, 4358 kleppe10. okt Anton Steilbu, 9304 Vangsvik

80 År03. okt Hallgeir Hagen, 5200 Os

Vi GRATUleReR!

runDe År


Informasjonssjef:

torbjørn Hundere

direkte telefon:

22 03 34 11

[email protected]

Økonomi- og adm.leder:

mette sydow Horgen

direkte telefon:

22 03 34 08

[email protected]

Assisterende

generalsekretær:

Ole Jakob knudsen

direkte telefon:

22 03 34 04

[email protected]

Seniorrådgiver:

Hans Jørgen

sommerfelt

direkte telefon:

22 03 34 07

[email protected]

Adm.konsulent:

tone Aamodt

direkte telefon:

22 03 34 14

[email protected]

Leder:

finn roar Bruun

direkte telefon:

22 03 34 03

[email protected]

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 1. november og skal handle om bærekraftig utvikling

nATurvITErnE

keysersgate 5, 0165 Oslo I www.naturviterne.no

telefon 22 03 34 00 I telefaks 22 03 34 01 I e-post [email protected]

NeSTe NUmmeR

ADReSSe- OG STilliNGSFORANDRiNGNavn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

Hvem er Hvem

Ansvarlig redaktør:

eva Alnes Holte

direkte telefon:

22 34 89 07

[email protected]

Annonseselger:

erlend Vold enget

telefon: 971 13 858

[email protected]

Generalsekretær:

merete skaug

direkte telefon:

22 03 34 09

[email protected]

Advokat:

Geir Waage Aurdal

direkte telefon:

22 03 34 13

[email protected]

Adm.konsulent:

Hilde Haugbotn

direkte telefon:

22 03 34 00

[email protected]

KurS Og KOnFeranSer

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

4. og 5. september:forHAndLIngsKurs for TILLITsvALgTE Sted: Rica Hotel Gardermoen 13. september:TALE og dEBATTKurs for sTudEnTEr og MEdLEMMEr Sted: NTNU/Trondheim

5. oktober:norsK sIvILAgronoMLAg 100 år - fAgLIg KonfErAnsESted: UMB/Ås

5. oktober: ArBEIdspLAssBEsøK for sTudEnTEr og MEdLEMMEr Sted: Høgskolen i Hedmark, Evenstad

9. oktober: TALE og dEBATTKurs for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: UMB/Ås

16. oktober: ArBEIdspLAssBEsøK for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: NTNU/Trondheim

18. oktober: ArBEIdspLAssBEsøK for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: UiT/Tromsø

24. oktober: ArBEIdspLAssBEsøK for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: UMB/Ås

5. november: joBBsøKErKurs for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: NTNU/Trondheim

8. november: joBBsøKErKurs for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: UiT/Tromsø

22. november: joBBsøKErKurs for sTudEnTEr og MEdLEMMErSted: UMB/Ås

For mer informasjon om tid og sted- se Kurs/Konferanser på www.naturviterne.no

Naturviterforum 2007Tid: 14. og 15. novemberSted: Sundvollen Hotell, Hole kommuneProgrammet vil bestå av faglige sesjoner med ledende naturvitere som foredragsholdere.Endelig program sammen med praktiske opplysninger vil sendes ut medio september.

Nytt fra nettetles mer om dette og andre nyheter på www.naturviterne.no.

Klimakuttene må tas lokaltNaturviterne krever at betydelige klimakutt må tas lokalt.

dette er fullt mulig i norske lokalmiljøer, sier leder i Naturvit-

erne finn roar Bruun. - kommunene sitter som beslutnings-

taker i mange avg jørelser som påvirker klimaet. for å se og

utnytte disse mulighetene vil man trenge den kompetansen

som naturviterne besitter. Gå inn på naturviterne.no og les

Bruuns 3 tips til hvordan kommunene kan ta lokale klimakutt.

Gode jobber i sikteen ny arbeidsmarkedsundersøkelse for uteksaminerte

studenter ved UmB viser meget positiv oppsving for jobber

blant kandidater med master i skogfag og Naturforvaltning.

- en gledelig utvikling, sier Naturviternes leder finn roar

Bruun.

- Naturviterkompetanse er viktig og nyttig i både privat og

offentlig sektor. Naturviterne håper det gode jobbmarkedet

nå viser at vår kompetanse er mye verdt i mange bransjer.

studentene som blir uteksaminert i årene som kommer må

ikke være redd for å søke på utradisjonelle arbeidsplasser,

sier Bruun. du kan lese mer om arbeidsmarkedsun-

dersøkelsen på umb.no

Documents

Naturviteren nr. 3 - 2007