Nettbasert fagskoleutdanning 30 Studiepoeng€¦ · Tema for 2. tekst: Didaktisk caseoppgave knyttet til arbeid med livsmestring og helse i barnehagen. Eksamen Individuell skriftlig

Oppvekstfag Nettbasert fagskoleutdanning 30 Studiepoeng

Fordypning:

Arbeid med livsmestring og helse i

barnehagen

2 Studieplan oppvekstfag Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen - MedLearn

Studieplan Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen

Akkreditert: 28.08.2019

Utdanningens navn: Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen

Studienivå: Fagskole

Studiepoeng: 30

Omfang: Studietid er beregnet til 900 studietimer. Tilsvarende 1/2 år på heltid

eller 1 år på deltid.

Studiemetode: Nettstudium med avsluttende eksamen.

Start- og sluttdato: Fast oppstart og styrt progresjon.

Fagansvarlig: Kaia Brækken


Innhold

Innhold

Innhold ........................................................................................................................................... 3

BAKGRUNN .......................................................................................................................................... 4

OPPTAKSKRAV ......................................................................................................................................... 5

OMFANG OG FORVENTET ARBEIDSMENGDE .......................................................................................... 6

OPPBYGNING/ORGANISERING AV UTDANNINGEN ................................................................................. 6

LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSE FOR UTDANNINGEN SOM HELHET ....................................................... 7

EMNE 1: Barnehagen som pedagogisk virksomhet ................................................................................. 9

Læringsutbytte ................................................................................................................................... 10

EMNE 2: Barnehagens pedagogiske miljøer .......................................................................................... 12

Læringsutbytte ................................................................................................................................... 13

EMNE 3: Barnehagemiljøet som pedagogisk ressurs ............................................................................ 15

Læringsutbytte ................................................................................................................................... 16

DEN INDRE SAMMENHENGEN I UTDANNINGEN ................................................................................... 18

UNDERVISNINGSFORMER OG LÆRINGSAKTIVITETER ........................................................................... 19

Undervisningsformer ......................................................................................................................... 19

Digitale arbeidsformer ...................................................................................................................... 22

Oppgaveformer ................................................................................................................................. 24

VEILEDNING OG OPPFØLGING .............................................................................................................. 26

ARBEIDSKRAV OG VURDERINGSORDNINGER ........................................................................................ 30

LITTERATURLISTE/LÆREMIDLER ............................................................................................................ 33


BAKGRUNN

Høsten 2017 trådte ny rammeplan for barnehagen i kraft. Rammeplanen bygger videre på den

norske barnehagetradisjonen der omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng. Leken har

og skal fortsatt ha en fremtredende og sentral plass, samtidig som rammeplanen tar hensyn til

at barnehagehverdagen har endret seg.

Livsmestring og helse utgjør en del av barnehagens verdigrunnlag som skal formidles,

praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Lek, omsorg, læring

og danning skal ses i sammenheng og barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i

barnehagen.

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet. Alle barn har rett til et godt

barnehagetilbud, uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går i. Kvaliteten på de ulike

barnehagetilbudene varierer imidlertid stort, og må det drives målrettet kompetansebygging i

barnehagesektoren for å lykkes med å utvikle kvaliteten og med å realisere kravene i

rammeplanen.

Ifølge rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) skal ansatte i barnehagen

bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og

mobbing. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas

bevegelsesglede og motoriske utvikling. Pedagogisk arbeid med mat skal gi barna et grunnlag

for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Utforsking og dialoger med kvalifiserte voksne

som tar del i barnas livsverden er av stor betydning for barnas trivsel og læring.

Regjeringen ønsker at flere tar yrkesrettet utdanning av god kvalitet, som er relevant og

tilpasset arbeidslivets behov (Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden —

Fagskoleutdanning). Fagskolen er sammen med det øvrige utdanningssystemet en viktig

forutsetning for produktivitetsutvikling i økonomien ved at den gir arbeidslivet kandidater

med gode kunnskaper og etterspurt kompetanse. Ifølge strategien som ble lagt fram av

kunnskapsdepartementet i september 2017 Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert

strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022, har regjeringen fra 2013 til 2017 mer enn

doblet innsatsen til kvalitetstiltak i forhold til framtidens barnehage. Det er satt i gang en

rekke nye kompetansetiltak, blant annet fagskoleutdanninger for barnehageansatte.

Fagskolen innen oppvekstfag med tittelen Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen er

et alternativ til høyere utdanning og representerer et alternativt utdanningsløp for mange. Det

studenten lærer i dette studiet er direkte anvendbart i arbeid i barnehage eller på andre arenaer

som jobber med barns livsmestring og helse.

Utdanning er utviklet i samarbeid med førstelektor Anikke Hagen og universitetslektorer

Cecilie Ottersland Myhre og Elly Herikstad Tuset ved barnehagelærerutdanningen LUI-BLU

OsloMet – Storbyuniversitetet. MedLearn har inngått samarbeidsavtale om utdanningens

yrkesfaglige forankring med Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager ved direktør May Liss

Tobiassen, Steinerbarnehageforbundet ved daglig leder Grete Gulbrandsen, Merete Bygstad,

virksomhetsleder i Mellomåsen barnehage og Inger Elisabeth Merli, virksomhetsleder i

Greverudlia barnehage.

https://www.regjeringen.no/contentassets/7e72a90a6b884d0399d9537cce8b801e/kompetansestrategi-for-barnehage-2018_2022.pdf




OPPTAKSKRAV

Opptak til utdanningen bygger på fullført og bestått videregående opplæring innen barne- og

ungdomsarbeiderfaget.

• Søker må være minimum 19 år gammel.

Det anbefales at søker har minimum ett års yrkeserfaring, men dette er ikke et krav.

Søkere som ikke tilfredsstiller kravene over kan bli realkompetansevurdert.

Realkompetansevurdering

En realkompetansevurdering bygger på dokumentert arbeidserfaring, utdanning, kurs,

organisasjonserfaring og annen informasjon som søker mener er relevant.

Med relevant praksis menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren, både offentlig og

privat, fra arbeid i barnehage og/eller arbeid med barn (0-6 år) hvor søkeren har vært i direkte

kontakt med barn som assistent eller fagarbeider.

Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere at de har en

alder på minimum 23 år.

Søkere må kunne dokumentere minimum fem års relevant praksis fra arbeid med barn i

alderen 0-6 år i 100 % stilling (deltid regnes om til heltid).

Søkeren skal ha et læringsutbytte gjennom realkompetansen som er likeverdig med

læringsutbyttet i det formelle opptakskravet. Søker må ved oppstart ha tilegnet seg

kompetanse tilsvarende kompetansemålene fra læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vg3 / opplæring i bedrift. Kompetansemålene er knyttet til hovedområdene Helsefremmende

arbeid, Kommunikasjon og samhandling og Yrkesutøvelse. Kompetansemålene finner du her:

https://www.udir.no/kl06/BUA3-01/Hele/Kompetansemaal/etter-vg3

Søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått

avsluttende eksamen ikke kunne kvalifisere til fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

https://www.udir.no/kl06/BUA3-01/Hele/Kompetansemaal/etter-vg3


OMFANG OG FORVENTET ARBEIDSMENGDE

Fagskole innen oppvekstfag med tittelen Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen

tilbys som heltids- eller deltidsstudium. Studietid er beregnet til 900 studietimer. Tilsvarende

1/2 år på heltid eller 1 år på deltid. Pensum omfatter 1051 sider. Med utgangspunkt i en

semesterlengde på 19 uker bør du beregne ca. 23 studietimer per uke. Fullført og bestått

utdanning gir 30 studiepoeng.

Fordeling av timer og forventet arbeidsmengde mellom undervisning – veiledning og

selvstudium:

Emnenavn Omfang Undervisning Veiledning Selvstudium SUM

timer

Emne 1:

Barnehagen som

pedagogisk virksomhet

10 SP 30 15 255 300

Emne 2:

Barnehagens

pedagogiske miljøer

10 SP 30 15 255 300

Emne 3:

Barnehagemiljøet som

pedagogisk ressurs

10 SP 30 15 255 300

Sum 30 SP 90 45 765 900

OPPBYGNING/ORGANISERING AV UTDANNINGEN Undervisningen er nettbasert, med fast oppstart inntil to ganger i året og styrt progresjon.

Undervisningsmateriellet til fagskolen ligger tilgjengelig for studentene i nettskolen.

Utdanningen består av tre emner som igjen er delt inn i moduler. Til hvert emne er det

formulert læringsutbyttebeskrivelser. Emnenes faglige innhold er utviklet i tråd med

gjeldende styringsdokumenter for barnehagen og aktuell faglitteratur knyttet til de ulike

temaområdene.

Emnene må gjennomføres i den rekkefølgen de er spesifisert og obligatoriske arbeider

(arbeidskrav) for foregående emne må være levert og bestått før eksamen kan avlegges og

neste emne kan påbegynnes. Dette sikrer en faglig progresjon hos studentene.

Utdanningen er organisert som et selvstudium, men faglærere og studieledere bidrar med

jevnlig tilbakemelding og oppfølging.

Ulike øvingsoppgaver, refleksjonsoppgaver og selvtester brukes som forberedelse til

arbeidskrav og eksamen.


LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSE FOR UTDANNINGEN SOM HELHET

Studieplan oppvekstfag for barnehagefaglig tilsatte bygger på retningslinjer for

fagskoleutdanning, lov om barnehager (barnehageloven) (2005/2018) og rammeplan for

barnehagens innhold og oppgaver (2017).

Studiets målsetting er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som tar initiativ til å planlegge,

organisere og gjennomføre pedagogisk arbeid i barnehagen, og som kan samarbeide med

barn, personale og foreldre til beste for barnet. Videre vektlegger studiet at studenten utvikler

en etisk grunnholdning som ivaretar og utvikler anerkjennende, lekne og omsorgsfulle

samspill med enkeltbarn og barn i gruppe.

Etter fullført studie skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap,

ferdigheter og generell kompetanse:

Ku

nn

skap

er

Kandidaten:

• har kunnskap om barnehageprofesjon og profesjonsutøvelse, samt innsikt

i lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet

• har kunnskap om begreper, perspektiver, praksiser og diskurser knyttet til

barnehagens hverdagsliv og arbeid med livsmestring og helse

• har kunnskap om observasjon og ulike observasjonsmetoder, pedagogisk

dokumentasjon og personvern

• har kunnskap om didaktiske kategorier og modeller for planlegging,

iverksetting og vurdering av barnehagefaglige praksiser

• har kjennskap til barnehagens eksterne samarbeidspartnere og forstår

viktigheten av foreldresamarbeid til beste for barnet

• forstår barnehagens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv


Fer

dig

het

er

Kandidaten:

• kan anvende sin barnehagefaglige kunnskap og kunnskap om barns livsmestring

og helse i møte med barn og deres familier?

• kan bidra i planlegging og gjennomføring av leke- og læringsaktiviteter i

samarbeid med annet fagpersonell ved hjelp av ulike pedagogiske og didaktiske

metoder og arbeidsformer

• kan anvende observasjon og varierte dokumentasjoner som

refleksjonsverktøy i pedagogisk og didaktisk arbeid med enkeltbarn og

barnegruppe

• kan bistå i å identifisere faglige problemstillinger og behov for tiltak i

forhold til enkeltbarn eller barnegruppe, samt bistå i vurdering og

iverksetting av eventuelle tiltak/aktiviteter

Gen

erel

l k

om

pet

an

se

Kandidaten:

• kan utføre det barnehagefaglige arbeidet i tråd med retningslinjer

forankret i barnehagens styringsdokumenter og oppdatert faglitteratur om

barn og barndom, her spesielt fokus på arbeid med livsmestring og helse

• kan identifisere og vurdere tiltak for å støtte barns psykiske og fysiske helse i

samarbeid med foreldre og personale

• har utviklet en yrkesetisk grunnholdning som ivaretar barnehagelovens

og rammeplanens retningslinjer og verdigrunnlag

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper som taushets- og

opplysningsplikten og personvern


EMNE 1: Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Innledning

Emnet vektlegger barnehagen som pedagogisk virksomhet, profesjonsutøvelse og yrkesetikk.

Videre vektlegges temaer som observasjon, dokumentasjon og didaktikk. Emnet har et særlig

fokus på arbeid med livsmestring og helse i barnehagen.

Emnet er forankret i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) som

understreker at barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere

rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller for

barn, medarbeidere og foreldre.

Emnet gir en innføring i grunnleggende forståelse av begrepene livsmestring og helse.

Livsmestring og helse er en av de fem gjennomgående kjerneverdier, i rammeplanen for

barnehager (2017) og de skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens

pedagogiske arbeid. Livsmestring og helse omfatter flere forhold og kan ses som tverrfaglig

tematikk. Alle tre emnene i studiet vil totalt sett gi en utfyllende beskrivelse av hvordan

barnehagen kan være en helsefremmende og forebyggende funksjon knyttet til dette.

Antall studiepoeng 10

Arbeidskrav; må

være godkjent for å

kunne gå opp til

eksamen

Kandidaten skal skrive to tekster med utgangspunkt i emnet innhold

a 1000 ord (+/-10 %), litteraturliste kommer i tillegg.

Tema for 1. tekst: Observasjon og didaktiske prosesser knyttet til

barns livsmestring og helse.

Tema for 2. tekst: Didaktisk caseoppgave knyttet til arbeid med

livsmestring og helse i barnehagen.

Eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen som går over 3 døgn.

Oppgaven omhandler barnehagen som pedagogisk

virksomhet, profesjonsutøvelse og yrkesetikk knyttet til

arbeid med livsmestring og helse i barnehagen.

Samlet tekst skal være på 2000 ord (+/-10 %). Forside,

innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg regnes ikke

med i antall ord. Alle hjelpemidler tillatt.

Faglig innhold • Barnehagen som pedagogisk virksomhet

• Profesjonsutøvelse og profesjonsetikk

• Politiske styringsdokumenter for barnehagen

• Livsmestring og helse

• Didaktisk teori og praksis

• Observasjon og observasjonsmetoder

• Pedagogisk dokumentasjon og personvern


Læringsutbytte

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte:

Ku

nn

skap

er

Kandidaten:

• har innsikt i lover og forskrifter som regulerer barnehagens virksomhet og

kjennskap til barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold

• har kunnskap om profesjonsutøvelse i barnehagen som pedagogisk virksomhet

• har kunnskap om didaktikk og sentrale didaktiske begreper og modeller som

grunnlag for didaktisk tenkning og praksis i barnehagen

• har kunnskap om observasjon og ulike former for dokumentasjon og pedagogisk

dokumentasjon som inspirasjon til bevegelige praksiser i barnehagen

• har begynnende forståelse for tematikken livsmestring og helse i tilknytning til

arbeid med barn i barnehage

• forstår barnehagens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Fer

dig

het

er

Kandidaten:

• kan anvende ulike observasjonsmetoder i observasjon av enkeltbarn eller barn i

gruppe knyttet til arbeid med livsmestring og helse

• kan anvende dokumentasjon for reflekterende praksiser i arbeid med livsmestring

og helse i barnehagen

• kan anvende didaktikk for å bidra til planlegging, gjennomføring og evaluering av

pedagogisk arbeid knyttet til arbeid med barns livsmestring og helse

• kan diskutere etiske og faglige problemstillinger forbundet med profesjonsutøvelse

i barnehagen

Gen

erel

l k

om

pet

an

se

Kandidaten:

• anerkjenner barnehagens styringsdokumenter med de lover og forskrifter som

gjelder for barnehagen som pedagogisk virksomhet

• har begynnende forståelse for de yrkesetiske verdier som fremmes og skal

etterleves i praktisk pedagogisk arbeid med barn

• kan reflektere faglig og etisk over egne holdninger og praksiser i møte med barn,

kolleger og foresatte

• er bevisst hvilke prinsipper som gjelder knyttet til taushets- og opplysningsplikt,

samt personvern


Pensum

Bae, B. (2007). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i

barnehagen. URL: https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-

se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/ (ca. 17 sider)

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. Oslo:

Universitetsforlaget (kap. 1, 2, 3, 4, 5) (135 sider)

Hennum, B. A. og Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo:

Cappelen Damm Akademisk (kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7) (114 sider)

Løkken, G. og Søbstad, F. (2017). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo:

Universitetsforlaget (kap. 3, 5, 6, 7) (77 sider)

Plischewski, H. (2018). Livsmestring og helse. I I. Størksen, Livsmestring og livsglede i

barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 35-52) (17 sider).

Størksen, I. (2018). Livsglede. I I. Størksen, Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo:

Cappelen Damm Akademisk (s. 17-31) (14 sider).

Totalt antall sider: 374 sider

Forutsettes kjent:

Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager. Lovdata (sist endret 01.08.2018).

Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet (sist

endret 01.08.2017). Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/


https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/


EMNE 2: Barnehagens pedagogiske miljøer

Innledning

Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i arbeid med livsmestring og helse i

barnehagen. Barnehagens skal være et trygt og samtidig utfordrende sted der barna kan prøve

ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Emnet har derfor faglig fokus på barns

sosiale samspill, lek og vennskapsrelasjoner, og retter også oppmerksomhet mot verdien av

omsorgsfulle pedagogiske atmosfærer i arbeid med barns trivsel, trygghet, mestring og glede.

Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede

og motoriske kompetanse. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å

utvikle matglede og gode helsevaner. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet

av barnehagedagen.


Arbeidskrav; må


kunne gå opp til

eksamen

Arbeidskrav 1:

Caseoppgaver, faglig drøfting av to problemstillinger. Omfang 500

ord (+/- 10%) per case, litteraturliste kommer i tillegg.

Tema 1. case: Måltidssituasjon og mataktiviteter med barn

Tema 2. case: Kroppslig lek på utelekeplassen eller i natur

Arbeidskrav 2:

Caseoppgave om barns lekende samspill og vennskapsrelasjoner.

Faglig drøfting 800 ord (+/- 10%), litteraturliste kommer i tillegg.

Eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av en

caseoppgave med en gitt problemstilling, varighet 3 døgn.

Oppgaven omhandler barnehagens pedagogiske miljøer.


innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg

regnes ikke med i antall ord. Alle hjelpemidler tillatt.

Faglig innhold • Omsorgsfulle, pedagogiske miljøer

• Betydningen av voksenrolle/voksen-barn samspill/samtale-

og samspillsmønstre

• Lek og vennskapsrelasjoner

• Bevegelsesglede, kroppslig lek, livsstil og livsmestring

• Ernæring, smakspreferanser og mataktiviteter med barn.

• Opplevelser, lek og utforsking i ulike fysiske miljø

• Ro, hvile og avslapping


Læringsutbytte


Ku

nn

skap

er

Kandidaten:

• har kunnskap om omsorgsfulle pedagogiske miljøer, herunder betydningen av

voksenrollen og voksen-barn samspill

• har kunnskap om barns lek, samspill og vennskapsrelasjoner

• har kunnskap om kroppslig lek og barns fysiske og motoriske utvikling fra nyfødt

til 5-årsalder

• har kunnskap om helsemyndighetenes faglige anbefalinger for mat, måltider og

fysisk aktivitet

• har kunnskap om mat og måltid som læringsarena, ernæring og barns

smakspreferanser

• har kunnskap om fysiske miljø for barns opplevelse, lek og mestring

Fer

dig

het

er

Kandidaten:

• kan iverksette tiltak for å fremme vennskap og sosialt samspill i barnegruppen

• kan observere og vurdere det pedagogiske arbeidet knyttet til tematikk rundt mat og

kroppslig lek

• kan gjøre fagdidaktiske vurderinger i arbeid med mat, bevegelse og helse

• kan anvende sin kompetanse om barns fysiske utvikling, motorisk læring, ernæring,

smakspreferanser og gode helsevaner

• kan vurdere og tilrettelegge aktiviteter og lekemiljøer i natur, på utelekeplassen og

innendørs

Gen

erel

l k

om

pet

an

se

Kandidaten:

• kan skape omsorgsfulle, pedagogiske atmosfærer i barnehagen

• er bevisst hvordan voksenrollen, voksen-barn samspill, voksnes samtale- og

samspillsmønstre har betydning for barns innspill, medvirkning, selvfølelse og læring

• kan bidra til god oppfølgning av enkeltbarn og barnegruppe for å utvikle

vennskapsrelasjoner og lekende samspill

• er bevisst ulike pedagogiske praksiser rundt måltidene og kroppslig lek ute og inne

• er bevisst betydningen av mat- og fysiske aktivitetsvaner i helsefremming og

forebygging av livsstilsykdommer


Pensum

Drugli, M. B. og Lekhal, R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. (kap. 5, 11) (15 sider)

Evertsen-Stanghelle, C. (2018). Tilknytning – det nære samspillets kraft. I I. Størksen,

Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s.86-104) (19

sider).

Fasting, M. L. (2017). Barns utelek. Oslo: Universitetsforlaget (s. 15-63 og s. 75-98, tilsvarer

ca. 60 sider)

Langholm, G. og Tuset, E. H. (2013). Mat og matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

(kap. 1-7, tilsvarer ca. 82 sider)

Lunde, S. (2018). Omsorgsfulle relasjoner og begeistring som smitter. I I. Størksen,

Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 109- 127) (18

sider)

Løkken, M. I. og Martinsen, M. T. (2018). Vennskap og fellesskap i barnehagen. I I. Størksen,

Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 131-142) (11

sider)

Osnes H., Skaug, H. N. og Kaarby, K. M. E. (2015). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen.

Oslo: Universitetsforlaget (s. 28-65, s. 145-223 og s. 87-112, tilsvarer ca. 108 sider)

Totalt: 313 sider

Nettadresser:

Utarbeidet av: Karen Klepsvik og Ann-Kristin Nilsen, Høgskulen på Vestlandet, nærregion

Bergen. Hentet fra: http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-0-15-maneder/

Hentet fra: http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-1-6-ar/

http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-0-15-maneder/

http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-1-6-ar/


EMNE 3: Barnehagemiljøet som pedagogisk ressurs

Innledning

Emnet omhandler barns psykiske og fysiske helse i møter mellom mennesker og miljø. Emnet

bygger videre på tematikk fra emne 2, og viser at mestringserfaringer og gode opplevelser delt

med andre barn og voksne kan bidra til å styrke barnets selvfølelse, bidra til økt trivsel og

velvære hos barna. Barn skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent

med egne og andres følelser. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen

håndtere, stoppe og følge opp dette. Involvering av foreldre og eksternt samarbeid vektlegges.

Barnehagen skal støtte og trygge barnas læring gjennom lek og utforsking av kropp og

kjønnsidentitet ved å ha kunnskap om barns seksualitet. Dette skal bidra til å hjelpe barna med

å få kjennskap til menneskekroppen, egen kropp og utvikle bevissthet om egne og andres

grenser.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å

kunne observere og motta informasjon om barnas helse, omsorgs- og livssituasjon.

Barnehagepersonalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt,

vold og seksuelle overgrep og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages.


Arbeidskrav; må


kunne gå opp til

eksamen

Arbeidskrav 1:

Caseoppgaver, faglig drøfting av to problemstillinger. Omfang 500

ord (+/- 10%) per case, litteraturliste kommer i tillegg.

Tema 1. case: Gode opplevelser for styrking av barns selvfølelse

Tema 2. case: Mobbing i barnegruppen

Arbeidskrav 2:

Kandidaten skal skrive to tekster med utgangspunkt i emnets innhold

a 500 ord (+/-10 %), litteraturliste kommer i tillegg.

1. tekst: Drøft hvordan barna, gjennom lek og utforsking av kropp,

kan utvikle bevissthet om egne og andres grenser

2. tekst: Drøft hvordan kunnskap om omsorgssvikt, vold og seksuelle

overgrep kan hjelpe barnehagepersonalet til å identifisere og bistå

barn i vanskelige livssituasjoner

Eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av caseoppgave med en

gitt problemstilling, varighet 3 døgn. Oppgaven omhandler

barnehagen som ressurs i arbeid med barns helse og livsmestring.


innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg regnes ikke

med i antall ord. Alle hjelpemidler tillatt.

Faglig innhold • Fysisk og psykisk tilnærming til helse

• Styrking av barns selvfølelse, trivsel og velvære

• Mobbing og krenkelser i barnehagen

• Barns utforskende lek og læring, seksualitet og identitetsskaping

• Omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, oppdage og forebygge


Læringsutbytte


Ku

nn

skap

er

Kandidaten:

• har kunnskap om sammenheng mellom mestringserfaringer og gode opplevelser,

samt barns selvfølelse, trivsel og velvære

• har kunnskap om mobbeatferd, forebyggende aktiviteter og tiltak mot mobbing,

samt betydningen av foreldresamarbeid til beste for barnet

• har kunnskap om barns utforskende lek og læring

• har kunnskap om barns seksuelle helse, kjønnsidentitet og seksuell identitet

• har kunnskap om barn som blir utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle

overgrep, og hvordan dette oppdages og forebygges

Fer

dig

het

er

Kandidaten:

• kan anvende sin kunnskap for å legge til rette for miljøer preget av trivsel, mestring

og livsglede

• kan bistå i å iverksette tiltak som forebygger mobbing og krenkelser i barnehagen

• kan observere og anvende sin kunnskap om barns seksualitet for å bekrefte og

trygge barns lek og utforsking av kropp og kjønnsidentitet

• kan anvende sin kunnskap om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep for å bistå

barn i vanskelige livssituasjoner

Gen

erel

l k

om

pet

an

se

Kandidaten:

• kan orientere seg i og anvende barnehagens ulike miljøer og muligheter for fremme

livsglede og mestring i barnegruppen

• kan samarbeide med kolleger og foresatte til beste for enkeltbarn og barnegruppe

• kan bidra i prosesser med å forebygge og oppdage forhold rundt barn som blir

utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep

• har utviklet en etisk grunnholdning, profesjonelt skjønn og faglig dømmekraft i

praktisk pedagogisk arbeid med livsmestring og helse i barnehagen


Pensum

Borge, A. I. H. (2015). Resiliens, risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. (kap.

1, 2, 3) (57 sider)

Drugli, M. B. og Lekhal, R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. (kap. 8, 9, 10, 12) (13 sider)

Eriksen, E. og Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn,

foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap. 2, 3, 5) (93 sider)

Idsøe, E. C. og Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen. Temaforståelse, forebygging,

tiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 11-94) (83 sider)

Roland, P. og Evertsen-Stanghelle, C. (2018). Utfordringer, flyt og spenning i barnehagen. I I.

Størksen, Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s.173-

189) (15 sider).

Skarpsno, H. E. (2013). Barn og seksualitet, utfordringer i barnehagen. Oslo: Sebu forlag (70

sider)

Størksen, I., Evertsen-Stanghelle, C. og Løkken, I. M. (2018). Psykisk helse i barnehagen. I I.

Størksen, Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 59-77) (18

sider).

Størksen, I, Braak, D, og Lenes, R. (2018). Mestring, lek og læring. I I. Størksen,


sider).

Totalt: 364 sider

Nettadresser:

Friis, P. og Aasland, M. W. (2017, 26. oktober) Forebygging av seksuelle overgrep må ikke

gå på bekostning av barns positive seksualitet. Barnehage.no. Hentet fra:

https://www.barnehage.no/artikler/forebygging-av-seksuelle-overgrep-ma-ikke-ga-pa-

bekostning-av-barns-positive-seksualitet/427499

Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–

2022). Oslo: Departementet. Hentet fra:

https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seks

uell_helse.pdf (kap. 3.1)

Sandgrind, S. W. (2017, 6. November) Barn får lov til å leke seksuelle leker i barnehagen.

Barnehage.no. Hentet fra: https://www.barnehage.no/artikler/barn-bor-fa-lov-til-a-leke-

seksuelle-leker-i-barnehagen/427494

https://www.barnehage.no/artikler/forebygging-av-seksuelle-overgrep-ma-ikke-ga-pa-bekostning-av-barns-positive-seksualitet/427499


https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf


https://www.barnehage.no/artikler/barn-bor-fa-lov-til-a-leke-seksuelle-leker-i-barnehagen/427494



DEN INDRE SAMMENHENGEN I UTDANNINGEN I fagskolens arbeid med livsmestring og helse i barnehagen danner emnenes innhold, pensum

og læringsutbyttebeskrivelser et faglig utgangspunkt for kandidatens utvikling av kunnskaper,

ferdigheter og generell kompetanse i tilknytning til barnehagefeltet. Studieplanens emner,

innhold og læringsutbyttebeskrivelser er forankret i rammeplan for barnehagens innhold og

oppgaver (2017) og barnehagefaglig pensum og litteratur.

Emne 1 i utdanningen Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen vil med sitt innhold og

vinkling kunne skape et godt grunnlag for kandidaten i de videre emnene. Innledningen skal

bidra til en god forståelse for profesjonsutøvelse og barnehagen som pedagogisk virksomhet,

og ses på som en viktig forutsetning for videre arbeid i fordypningen.

De videre emnene bygger på hverandre og anses som en hensiktsmessig ramme for at

kandidaten skal kunne arbeide med livsmestring og helse på en god måte i møte med hele

barnegruppen i barnehagen. Emne 2 og 3 fokuserer på aspekter innenfor livsmestring og

helse, og byr på en forståelse av begreper, perspektiver og tilnærminger. Det totale innholdet

vil derfor bidra til at kandidatene kan tilpasse sin nåværende eller framtidige praksis knyttet til

læringsutbyttebeskrivelsene.

Videre fokuseres det særskilt på bevegelsesglede og utforskende praksiser, og hvordan legge

til rette for matglede og sunne helsevaner. Det legges også vekt på trivsel, livsglede, mestring

og følelse av egenverd i samspill og lekende relasjoner i barnegruppen. Barnas psykiske og

fysiske helse skal fremmes i barnehagen. Personalet må derfor også ha et bevisst forhold til at

barn kan være utsatt for ulike former for omsorgssvikt, mobbing og andre krenkelser, og vite

hvordan dette kan forebygges og oppdages.

Studiet er gjennomgående forankret i barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold

og oppgaver (2017).

Følgende generelle faktorer sikrer en indre sammenheng i utdanningen:

• Det er sammenheng mellom hvilken kunnskap kandidaten må tilegne seg for å kunne

anvende den til beskrevne ferdigheter og generell kompetanse, slik at praksis blir i tråd

med læringsutbyttene.

• Det vises til det samme regelverk tilknyttet bransjen i de emnene det er naturlig å knytte

læringsutbyttebeskrivelsene opp mot barnehageloven og rammeplanen.

• Alle emnene er bygget opp med temaer som er viktige for en større forståelse spesielt

tilknyttet livsmestring og helse i barnehagen.

• Videre ivaretar emnene studentenes behov for kunnskap om didaktikk og voksnes rolle for

å møte barna på deres behov.

• Ved at kandidatene får et studieløp med den oppbygningen og oppnåelse av

læringsutbyttene som emnene beskriver, vil de oppnå det totale læringsutbyttet som blant

annet går på å utvikle arbeidsmåter, bygge relasjoner og identifisere dilemmaer med en

forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper.

• Læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå er i tråd med pensumlitteraturen for de

spesifikke emnene, hvilket bidrar til en god sammenheng og progresjon i studiet.


UNDERVISNINGSFORMER OG LÆRINGSAKTIVITETER

Fagskole om arbeid med livsmestring og helse i barnehagen vil foregå nettbasert, hvilket

innebærer undervisningsformer der faglærer og student er fysisk og som regel tidsmessig

adskilt. Likevel kommuniserer de med hverandre og gjennomfører veiledning via ulike

digitale verktøy. MedLearns nettpedagogiske opplegg kombinerer læring gjennom ulike

former for digitale læringsaktiviteter med veiledning og oppfølging fra faglærere/nettlærere

og skolens administrasjon. I nettskolen har studenter kontinuerlig tilgang til et faglig og

sosiokulturelt læringsmiljø og læringsverktøy.

Fagskolen har fast oppstart av studenter 1-2 ganger i året (avhengig av tildeling av plasser fra

sentralt hold) og foregår på deltid. Dette for å styre progresjonen, skape et mer synkront løp

og for å legge til rette for effektivt samarbeid studentene imellom.

Studiet krever aktiv og gjennomgående egeninnsats hos studenten, motivasjon og evne til å tilegne

seg kunnskaper på egenhånd. For å støtte studenten i dette arbeidet, bidrar utdanningen med

varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter.

Studenten må ha egen PC/Mac og tilgang til internett.

Undervisningsformer

Vi har en prosentfordeling mellom Undervisning-Veiledning-Selvstudium på ca. 10 – 5 – 85.

Undervisning i nettskolen er en kombinasjon av en eller flere undervisningsformer, for

eksempel webinarer, gjennomgang av nettressurser og innspilte videoer som er utviklet i

forbindelse med studiet.

Veiledning innebærer diskusjon med faglærer enten via videochat (skypesamtaler) og/eller

skriftlig tilbakemelding på innleverte oppgaver. Behovet for veiledning varierer fra student til

student, men vi har erfaring med at dette dreier seg i snitt om ca. 38-45 timer, som utgjør 5 %

av studietimene.

Selvstudium innebærer å lese studielitteratur, arbeide med oppgaver og andre

læringsfremmende aktiviteter. Dette utgjør da 85 % av normert studietid.


Den didaktiske relasjonsmodellen for nettbasert undervisning

Planlegging av nettbasert undervisning foregår med utgangspunkt i den didaktiske

relasjonsmodellen. Dette for å kunne nå de gjeldende læringsutbyttebeskrivelsene i

utdanningen som er styrende for undervisningen. Elementene i modellen er med på å ha fokus

på hvilke forhold som er viktige i tilretteleggingen for studentenes læringsprosess.

Referanse: Bildet er hentet fra Kvalitet i nettundervisning – en veileder (Fleksibel utdanning 2017)


Nettskolen

Det er i nettskolen all tilgang på fag- og lærestoff ligger med tilhørende læringsaktiviteter,

fane for Videochatløsninger, administrative verktøy som for eksempel student – og

læreroppfølgingssystem. Lærestoffet er plukket ut, satt sammen og forfattet av MedLearn sine

faglærere/eksterne samarbeidspartnere og faglig ansvarlig har kvalitetssikret at innholdet

dekker læringsutbyttebeskrivelsene. Alt undervisningsmateriell blir av den digitale

studiekoordinatoren gjort tilgjengelig på læringsplattformen i nettskolen.

For å unngå støy og hemninger i progresjonen i studentens læringsprosess, legges det opp til

mest mulig integrerte løsninger i nettskolen. Det vil si at det er varsom bruk av henvisninger

som fører studenten ut av selve nettskolen. Eksterne lenker åpnes for eksempel i nye faner,

slik at studenten enkelt kan navigere seg tilbake til sitt hovedarbeid i læringsplattformen.

Nettskolens struktur og design av læringsinnhold

Fag- og læringsinnholdet i Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen er strukturert slik

at studentene får tilgang til fagets ulike emner gradvis, og det er en forutsetning at studenten

har bestått nettskolens obligatoriske arbeidskrav før tilgang på neste emne i nettskolen.

Emnene bygger på hverandre, og innholdet presenteres i den anbefalte rekkefølgen som det

bør studeres i.

På hver av de ulike emnene kan studentene finne relevant lærestoff i ulike formater,

arbeidsoppgaver, samt diskusjons- og refleksjonstema. Dette gjelder også læringsstoffet som

inngår i hvert enkelt emne.

Alle emner har en egen introduksjon som inneholder:

• velkomst

• oppsummerende innhold

• læringsutbyttebeskrivelser

• arbeidskrav

• læremidler og ressurser.

Introduksjonen hjelper studenten til å repetere hva modulen vektlegger og gjennomgår, samt

at det er tydelig hvilke læringsutbytter som skal nås.

Det gis tydelig informasjon om hva som er informasjon, lesestoff og arbeidskrav. Studentene

har altså felles oppstart og felles progresjon fra emne til emne, men i løpet av emnet kan

studentene velge sin egen arbeidsrytme. Med felles oppstart etablerer vi klasser og grupper

med felles digitale arbeids- og møtearenaer. Den styrte progresjonen vil legge til rette for mer

nærhet studentene imellom, og øker muligheten for sosiokulturelle læringsmiljø og

samarbeid.


Digitale arbeidsformer

Webinarer – læring i fellesskap

Det gjennomføres to webinarer per emne i Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen,

som blir avholdt til faste tidspunkt i løpet av studentenes arbeid med emnet. Bruk av

webinarer åpner for synkron toveiskommunikasjon mellom studenter og

lærere/administrasjon.

Webinarene annonseres i god tid før, og studentene gis mulighet til å påvirke innholdet ved å

komme med forslag til tema eller dagsaktuelle spørsmål innenfor emnet. Webinarene er ikke

obligatoriske, det anbefales imidlertid sterkt å delta, og det legges vekt på at det ikke starter

før klokken 16 om ettermiddagen. Det gjøres opptak av alle webinarene, slik at studenter som

ikke har mulighet til å delta kan se opptaket i ettertid, samt legge til rette for refleksjon ved å

se det om igjen.

Læringsvideo

For å skape et rikt læringsinnhold og for at studentene skal bli kjent med, samt skape nærhet

til sin faglærer, vil det lages videomateriell som legges ut i hver modul. Introduksjonsvideo til

studiet lages av faglærerne, hvor de presenterer seg og forteller litt om selve emnet. Det lages

i tillegg fagvideoer som skal benyttes gjennom hele utdanningstilbudet, og fylle flere

funksjoner:

• Presentasjon av fagtema/foredrag

• Som oppgaver hvor spørsmål stilles og besvares

• Introduksjoner og som pensumstøtte

Samarbeid og kommunikasjon

Studentene har tilgang til to forskjellige videochat-løsninger. En løsning med videochat og

skjermdeling, og en som byr på større samarbeidsmuligheter (Teach Me Now -

Læringsrommet). Begge løsningene er integrert i emneoversikten til studenten, via dets

fanesystem.

Læringsrommet har gratis office-pakke innbakt i løsningen, og studentene kan samarbeide i

ulike samskrivingsdokumenter (blant annet whiteboard, Excel, Powerpoint og deling av

dokumenter) samt gjøre video-opptak. Alle dokumenter og data lagres i løsningen. I tillegg

benyttes det til synkron kommunikasjon mellom faglærer og student uavhengig av den

ordinære undervisningen. Løsningen benyttes ved at man booker time med hverandre via en

kalenderfunksjon. Løsningen legger til rette for læring i fellesskap, og vi ønsker å oppnå best

mulig samhandling mellom studentene, og mellom studenter og faglærere.


I Arbeid med livsmestring og helse i barnehagen vil videochat/læringsrommet benyttes som et

tilskudd til de andre læringsaktivitetene. Ofte benyttes også læringsrommet dersom studenter

har behov for ekstra oppfølging eller privatundervisning.

Et annet nyttig verktøy som MedLearn har god erfaring med å ta i bruk, er den digitale

kommunikasjonsplattformen Differ. Denne sikrer at studentene kommer inn i et

læringsfellesskap, hvor kunnskap konstrueres sammen med andre. Dette er en uavhengig

applikasjon som legger til rette for sosial læring og åpner for tettere samarbeid studenter

imellom, samt kommunikasjon med studieleder. Informasjon om tilgang til Differ får

studentene i velkomstmail og det ligger også informasjon om dette i nettskolen.

Differ inneholder:

• Privat meldingssystem (student-student, student-studieleder)

• Communities (digitale klasserom) for de ulike emnene i utdanningen

• Studiegrupper

Et godt læringsmiljø forutsetter trygghet. For å skape trygghet fra første stund, er studieleder

tilgjengelig for å "sette rommet” sammen med studentene. Studielederen gir god informasjon

om hvordan de ulike rommene kan brukes, avklarer forventninger og forpliktelser, og

fungerer derav som en moderator for communitiene. Så fort studentene er i gang, er de selv

med på å “bygge” rommet. Studentene kan her dele faglig stoff med hverandre, hjelpe

hverandre (øvingsoppgaver, selvtester og innsendingsoppgaver), kommunisere og samhandle,

hvilket bidrar til økt interesse og læring blant gruppa som deltar i samme utdanning.

Differ følger samme struktur som læringsinnholdet i nettskolen, altså informasjonen og

oppbygningen er tilpasset innholdet i emnet som studenten til enhver tid følger i utdanningen.

Studentene vil med dette få tilgang til “communities” (digitale klasserom), etter hvert som de

jobber seg gjennom emnene.


Oppgaveformer

Øvingsoppgaver

Alle moduler vil inneholde øvingsoppgaver som måler forståelse ved at studentene får

umiddelbar tilbakemelding og løsningsforslag/veiledning. Dette dekker både

kontrollspørsmål/repetisjon av konkret lærestoff, og mer omfattende eksamensforberedende

oppgaver. Slik kan studenten arbeide selvstendig, systematisk og samarbeidsorientert med en

problemstilling/oppgave. Øvingsoppgaver løses direkte i nettskolen av studenten, uten å måtte

laste ned/opp dokumenter. Arbeidet lagres i nettleser, og er tilgjengelig for studenten til

enhver tid.

Refleksjonsoppgaver

Refleksjonsoppgaver brukes for å hjelpe studenten å knytte fagstoffet til sin egen hverdag

eller arbeidsoppgaver. Refleksjonsoppgavene kan be studenten om å reflektere over noe, eller

skrive dette ned. I noen sammenhenger blir studenten bedt om å dele sine refleksjoner med

andre studenter i det digitale klasserommet.

Selvtester

Selvtester blir brukt i de ulike modulene. En selvtest kan være konstruert som en for-test og

en etter-test, for å vise fremgang før og etter modulen, eller den kan være kortere slik at

studenten kan sjekke konkret kunnskap etter en enhet før den går videre til neste. Selvtestene

inneholder ofte 5-15 spørsmål i variert blanding. Noen ganger er det tilgang på

løsningsforslag eller utdypende forklaringer til løsningene. Selvtestene gir studenten mulighet

til fortløpende å kontrollere at hun/han har oppfattet fagstoffet og forstått aktuelle begreper og

uttrykk. Automatiske tilbakemeldinger/løsninger (noen i form av henvisning til pensum) blir

benyttet.

Caseoppgaver

En case skaper gjenkjennelse ved at man klarer å identifisere seg med casen. En case kan

være et tilfelle, hendelse eller en situasjon. Casen er virkelighetsnær og beskriver ofte noe

som har hendt. Ofte beskriver case en situasjon med problem(er), hvor beslutninger skal

fattes. Ofte er situasjonen knyttet til flere aktører som har ulike interesser, noe som gjør

beslutningstakingen krevende. Ved bruk av case lærer studenten å tenke selvstendig og ta

beslutninger i komplekse, faglige sammenhenger. I tillegg kan studenten utvikle sine evner til

å se sammenhenger, vurdere og argumentere. Videre vil studenten tilegne seg

læringsutbyttene på en teoretisk-praktisk måte. Dette sikrer nærhet til yrkesutøvelsen.


Medstudentvurderinger

Studentene skal lage egne case-oppgaver som “postes” i læringsplattformen. Her skal

studentene vurdere/kommentere hverandres arbeid. Dette er obligatoriske arbeidskrav. Ved å

legge til rette for denne formen for studentsamarbeid, og å diskutere hverandres synspunkter,

skapes det en arena for refleksjon og forståelse.

Denne typen læringsform bidrar til utvikling av studenters sosiale og intellektuelle kapital.

Ved bruk av IKT for å dele kunnskap, erfaring og informasjon med hverandre, har vi satt

premissene for å lære i det digitale rommet. Studentene deltar aktivt i nettverk for å bygge

kunnskap, hente informasjon, kommunisere med andre, samhandle og reflektere. Slik nås

fastsatte læringsutbytter.

Arbeidskrav som vurderes av faglærer (eksamensforberedelse)

Studentene skal gjennom arbeidskrav få kunnskap om tematikk og lærestoff som er ment å

dekke læringsmålene. Arbeidskrav har en hensikt å forberede studenten for eksamen.

Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Det er forventet at responstid fra

faglærer ikke overstiger 2 virkedager. Dersom studenten ikke får godkjent et arbeidskrav, må

studenten arbeide videre med oppgavebesvarelsen i tråd med faglærerens tilbakemelding.

Studenten må vise forståelse for- og kunne anvende fagteorien i arbeidet med arbeidskravene.

Dersom det er behov for det, har studenten anledning til å omarbeide besvarelsen. Gjennom å

løse oppgavene sikres kontroll og refleksjon omkring pensumstoffet.

Alle arbeidskrav og innsendingsoppgaver må være utført og godkjent før studenten kan

avlegge eksamen og vurdert til bestått før karakterutskrift/vitnemål utstedes.

Hjemmeeksamen

Emnene avsluttes med en hjemmeeksamen som går over 3 døgn. Eksamenene omhandler

emnenes innhold og skal ha et omfang på 2000 ord (+/- 10%). Studenten gis tilstrekkelig med

tid til å utføre oppgaven, og eksamensformen skal gi et godt grunnlag for å vurdere studentens

måloppnåelse.


VEILEDNING OG OPPFØLGING

Veiledning og oppfølging ses i sammenheng med de beskrevne undervisningsformer og

læringsaktiviteter.

I tillegg har våre ansatte ansvarsoppgaver som utfyller hverandre knyttet til kandidatenes

behov for oppfølging av både faglig og praktisk/administrativ art. På denne måten er

kandidatene omgitt av et team som følger dem opp.

Teamets betydning for studentenes veiledning og oppfølging

Fagskolens ansatte sørger i fellesskap for å hjelpe kandidatene til å gjennomføre utdanningen

som beskrevet i studieplanen, samt for at de skal oppnå læringsutbyttet. Teamet er tilgjengelig

for kandidatene, sikrer kontinuitet ved å følge kandidaten i hele utdanningsløpet (fra opptak til

avlagt eksamen) og bidrar derav til kvalitet i kandidatenes gjennomføring av utdanningen.

De som er i direkte kontakt med kandidatene er i hovedsak studieleder og faglærer. I tillegg

har vi roller som studierådgivere, studiekonsulent, faglig ansvarlig, pedagogisk ansvarlig,

digital studiekoordinator og eksamensansvarlig som bidrar til at utdanningen holder et

kvalitativt høyt nivå.


Introduksjonsvideo i bruk av nettskolen

Ved innmelding får kandidatene tilsendt innloggingsinformasjon og en introduksjonsvideo i

bruk av nettskolen. Skolen tilbyr både praktisk og teknisk support som bistår kandidatene

gjennom hele læringsløpet etter behov.

Ved oppstart av studium blir kandidater presentert for nettskolen, og oppretter egen profil

med informasjon om seg selv slik at medkandidater og faglærere kan bli kjent med hverandre

om de ønsker dette. De får videre tilgang til verktøy og funksjoner der de kan møte sine

medkandidater og faglærere, og hvor det legges til rette for et sosiokulturelt læringsmiljø.

Som en del av oppstarten tilbyr skolen følgende kurs:

• innføring i studieteknikk og studietips, med fokus på følgende innhold:

• målsetting og planlegging

• studieteknikk og leseteknikk

• bruk av ulike begreper i oppgaveskriving

• kildehenvisninger

• forberedelse/gjennomføring av eksamen

• eksamensmestringskurs, med fokus på følgende innhold:

• eksamensangst og stresstanker

• hvordan forberede seg til eksamen

• hvordan bruke det man har lært

Studieveiledning

For å understøtte læringsaktiviteter er det utviklet studieveiledninger i alle emner. Dette er

veiledninger som viser hva studentene skal gå gjennom i løpet av den studieperioden de har til

rådighet, og som til sammen skal dekke emnene og utdanningens læringsutbyttebeskrivelser.

Studieveiledningene har følgende innhold:

• Læringsutbytter for aktuelle emner

• Oversikt over lærestoff, pensum, litteratur og andre ressurser

• Presentasjon fagtemaer og begrepsforklaringer

• Presentasjon av og oversikt over fagstoff

• Oversikt over læringsaktiviteter tilhørende det enkelte emnet

Den digitale studieveiledningen fører studenten gjennom emnet og gir hjelp til å strukturere

fagstoffet i utdanningen.

Etter hvert som studenten arbeider seg gjennom det gitte innholdet, vil hver enkelt modul

vises som fullført/ikke fullført i form av en progresjonsbar. Nettskolen fungerer som et

digitalt økosystem, og sikrer at faglærere og administrasjonen har god oversikt over

progresjonen til hver enkelt student. På denne måten kan de raskt følge opp studenter som

ligger etter og i samarbeid med dem legge planer for å komme i mål.


Studieleder

Studieleder er den som følger opp administrative rutiner overfor studentene gjennom hele

utdanningsløpet, og er den naturlige kontaktpersonen for studentene ved diverse spørsmål og

henvendelser.

Studieleder skal sørge for følgende ansvarsoppgaver:

• Administrative rutiner overfor studentene gjennom hele utdanningsløpet, som for

eksempel utvidelse av studietid av ulike grunner, følge opp studenters ønske om avbrudd,

bytte av studium, gjenopptakelse av studier, utstedelse av vitnemål og karaterutskrifter og

bistå studenter ved innloggingsproblemer.

• Oppsøkende arbeid ut mot studentene, ved hjelp av studentoppfølgingssystemet,

underveisevalueringer og annet.

• Benytte studentdashbordet for å hjelpe og motivere studentene til å gjennomføre studiene.

Studentene fanges opp på kritiske punkter etter følgende parametere:

o Nyinnmeldte

o Fullførte

o Ikke pålogget (aldri logget inn – 15 dager – 30 dager – 90 dager)

o Studietid utløper

• Følge opp underveisevalueringer for hvert enkelt emne gjennom rutiner knyttet til

studenter som gir lav score på spørsmålene.

• Administrere og analysere årlige studentundersøkelser.

• Informasjon ut til studentene av viktig eller nyttig art, gjennom klasseromsystem, eller

andre kanaler ved behov. Dette kan dreie seg om viktige frister, endringer eller andre ting

som har relevans for studiet.

• Være en moderator for, og inneha en overvåkende rolle i digitale klasserom.

• Veiledning ved innkommende henvendelser på telefon, e-post og i nettskolens

meldingssystem og digitale klasserom. Studieleder er også tilgjengelig for samtale dersom

studenten ønsker personlig oppmøte.

• Iverksette tiltak basert på tilbakemeldinger fra studentene. Dette skjer i samarbeid med

annet administrativt og faglig personale.


Faglærere

Faglærerne skal fokusere på motivasjon og faglig veiledning og oppfølging av studenter.

Alle faglærere skal fylle ut sin faglærerprofil med bilde. Denne profilen skaper nærhet til

studentene. Her fyller de inn en presentasjon av seg selv, hvilke forventninger de har til

studentene og når de er tilgjengelig for veiledning og oppfølging. Her skal det også

informeres om fravær. I profilen kan faglærer også administrere passord og om de ønsker å

motta varsler på e-post ved aktiviteter i nettskolen.

En vesentlig del av faglærers oppfølging av studentene er å påse at de gjennomfører sine

obligatoriske arbeidskrav - innsendingsoppgaver. Kommunikasjonen og veiledningen skal

bidra til at studentene oppnår læringsutbyttene og får god trening mot eksamen.

Alle studenter har krav på at responstid på læringsaktiviteter/arbeidskrav ikke overstiger 2

virkedager etter innlevering. Dette gjelder også spørsmål og andre henvendelser som

studentene retter til faglærer. Faglærer og studenter er aktive i nettskolen, og både

tilbakemeldinger på arbeidskrav og henvendelser foregår i egnede kanaler der inne. I etterkant

av vurdering fra faglærer er det naturlig at veiledning 1-1 finner sted, hvor det gis grundige

tilbakemeldinger som bidrar til å fremme læring.

Behovet for oppfølging og veiledning varierer fra student til student, og tilpasses den enkelte

students faglige behov, støtte og progresjon. Utover dette er det ikke satt noen grense for hvor

mange henvendelser/veiledninger en student kan få. Studentene oppfordres til selv å være

aktive og be om veiledning etter behov.

I etterkant av et obligatorisk arbeidskrav er levert og evaluert, gis studentene mulighet til å

«rate» faglærerens responstid og svarkvalitet. Slik får faglæreren til enhver tid vite hvordan

studentene opplever deres veiledning.

Faglærer skal altså sørge for følgende oppgaver:

• Gi tilbakemelding/veiledning på innsendte oppgavebesvarelser.

• Svare på henvendelser fra studentene via meldingssystemet, på e-post og telefon, samt

følge med og være aktiv i de digitale klasserommene tilhørende de emnene/studiene det

undervises på.

• Benytte nødvendige digitale verktøy for å kunne bidra til utvikling og læring hos

studenten. Støtte og tilrettelegge for selvstendige aktiviteter og gruppeaktiviteter

• Forberede og lede webinarer


ARBEIDSKRAV OG VURDERINGSORDNINGER

Vurdering innebærer at resultatet av utdanningen vurderes i lys av de læringsutbyttene som er

formulert i studieplanen. Undervisning i nettskolen, selvstudium og arbeidskravene leder frem

til oppnåelse av læringsutbyttene. Hvert emne har et varierende antall arbeidskrav som

vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Læreren gir en skriftlig kommentar til den enkelte

oppgave. Dersom studenten ikke får godkjent en besvarelse, må studenten arbeide videre med

oppgavebesvarelsen i tråd med lærerens tilbakemelding. Studenten har også anledning til å ta

kontakt med læreren hvis han/hun har problemer eller spørsmål. Læreren gir da

hensiktsmessig veiledning slik at studenten kan komme videre.

Vurderingsordningene skal vise og dokumentere:

• studentens læringsutbytte i forhold til de utbyttene som er formulert i studieplanen

• studentens helhetlige kompetanse etter fullført utdanning

Vurdering vil ha ulike formål, blant annet å:

• informere studenten og eventuelt lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et

læringsmål, om hvor langt studenten er kommet i utvikling mot et læringsutbytte

definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

• veilede, motivere og utvikle studenten

• motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisnings- og veiledningspraksis

• informere samfunnet, arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse

studenten har oppnådd

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

• Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere studenter og lærere i arbeidet

med å nå læringsutbyttene. Vurderingen blir ivaretatt gjennom de obligatoriske

arbeidskravene som studenten sender til læreren.

• Avsluttende vurdering kommer til uttrykk i eksamenskarakter.


Arbeidskrav

Emnenavn Arbeidskrav Vurdering

Barnehagen som pedagogisk

virksomhet

2 innsendingsoppgaver Godkjent/ ikke

godkjent

Barnehagens pedagogiske miljøer 2 innsendingsoppgaver Godkjent/ ikke

godkjent


pedagogisk ressurs

2 innsendingsoppgaver Godkjent/ ikke

godkjent

Arbeidskravene vurderes av faglærer. Kandidaten kan omarbeide et arbeidskrav tre ganger.

Arbeidskravene lastes opp og sendes via innsendingsverktøyet i nettskolen.

Eksamen

Hvert av de tre emnene avsluttes med en eksamen.

Emnenavn Eksamen Vurdering

Barnehagen som pedagogisk

virksomhet

Individuell hjemmeeksamen

over 3 døgn

Karakter A til F

Barnehagens pedagogiske miljøer Individuell hjemmeeksamen

over 3 døgn

Karakter A til F


pedagogisk ressurs

Individuell hjemmeeksamen

over 3 døgn

Karakter A til F

Eksamensvurdering

Eksamensbesvarelser vurderes av to kvalifiserte sensorer.

MedLearn skal sikre at studentenes kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd

og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige

nivået ved utdanningen (jf. Fagskoleloven § 21).

Eksamensinformasjon finner du på https://medlearn.no/alt-om-studier/eksamen/

https://medlearn.no/alt-om-studier/eksamen/


Oppmelding til eksamen

Studenten må selv melde seg opp til de aktuelle eksamener. Oppmelding til eksamen er

fortløpende senest innen en måned før avvikling. Studenten får tilsendt en bekreftelse på

eksamensoppmeldingen. Bekreftelsen inneholder informasjon om tidspunkt. Studentene kan

også se at de er oppmeldt til eksamen når de logger seg inn på Nettskolen.

Før eksamen kan avlegges må alle obligatoriske arbeidskrav være fullført og oppgaver være

levert og bestått. Eksamen avholdes fortløpende og inntil to ganger i året.

Karaktersystem

Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave

eller annen vurdering er bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for

bestått og med F for ikke bestått. Vurderingsuttrykkene som benyttes for den graderte skalaen

er:

Karakter A: Studenten har vist særdeles god innsikt i og forståelse av alle deler av lærestoffet.

Hun/han har vist stor modenhet, evne til selvstendig arbeid, evne til logisk resonnement og

meget grundige faglige kunnskaper og ferdigheter. Prestasjoner, form og uttrykksmåte skiller

seg klart ut.

Karakter B: Studenten har vist meget god innsikt i og forståelse av alle deler av lærestoffet.

Det stilles krav om grundig faglige kunnskaper og ferdigheter, men ikke så høye krav til

modenhet og logisk resonnement som for karakteren A. Studenten har en klar uttrykksmåte.

Karakter C: Studenten har vist god innsikt i og forståelse av hoveddelene i lærestoffet.

Hun/han har til dels gode faglige kunnskaper og ferdigheter og viser en viss modenhet i

beherskelse av stoffet.

Karakter D: Studenten har vist varierende innsikt i og forståelse av hoveddelene av

lærestoffet. Hun/han har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, men viser noe

ujevnhet i beherskelse av stoffet.

Karakter E: Studenten har vist noe innsikt i og forståelse av hoveddelene av lærestoffet og

tilegnet seg en del kunnskaper og ferdigheter. Prestasjonene viser usikkerhet, men Studenten

antas å ha grunnlag for å arbeide videre i faget.

Karakter F: Studenten har tilegnet seg liten innsikt i og forståelse av lærestoffet og/eller små

kunnskaper og ferdigheter. Hun/han anses ikke å ha oppnådd tilstrekkelig grunnlag for å

arbeide videre i faget.

Vitnemål

Kandidater som har fullført fagskolen i samsvar med krav fastsatt i studieplanen, får vitnemål

med karakterer etter bestemmelser som fremgår av MedLearns eksamensreglement.


LITTERATURLISTE/LÆREMIDLER

Pensum

Bae, B. (2007). Å se barn som subjekt – noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i

barnehagen. URL: https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnehager/artikler/a-

se-barn-som-subjekt---noen-konsekvense/id440489/ (ca. 17 sider)

Borge, A. I. H. (2015). Resiliens, risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. (kap.

1, 2, 3) (57 sider)

Drugli M. B. og Lekhal R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm

Akademisk. (kap. 5, 8, 9, 10, 11, 12) (28 sider)

Eriksen, E. og Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn,

foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap. 2, 3, 5) (93 sider)

Evertsen-Stanghelle, C. (2018). Tilknytning – det nære samspillets kraft. I I. Størksen,

Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s.86-104) (19

sider).

Fasting, M. L. (2017). Barns utelek. Oslo: Universitetsforlaget (s. 15-63, 75-98 tilsvarer ca. 60

sider)

Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. En innføring. Oslo:

Universitetsforlaget (kap. 1, 2, 3, 4, 5) (135 sider)

Hennum, B. A. og Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo:

Cappelen Damm Akademisk (kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7) (114 sider)

Idsøe, E. C. og Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen. Temaforståelse, forebygging,

tiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 11-94) (83 sider)

Langholm, G. og Tuset, E. H. (2013). Mat og matglede i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

(kap. 1-7, tilsvarer ca. 82 sider)

Løkken, G. og Søbstad, F. (2017). Observasjon og intervju i barnehagen. Oslo:

Universitetsforlaget (kap. 3, 5, 6, 7) (77 sider)

Lunde, S. (2018). Omsorgsfulle relasjoner og begeistring som smitter. I I. Størksen,

Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 109- 127) (18

sider)

Løkken, M. I. og Martinsen, M. T. (2018), Vennskap og fellesskap i barnehagen. I I. Størksen,


sider)




Osnes H., Skaug, H. N. og Kaarby, K. M. E. (2015). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen.

Oslo: Universitetsforlaget (s. 28-65, 87-112, 145-223, tilsvarer ca. 108 sider)

Plischewski, H. (2018). Livsmestring og helse. I I. Størksen, Livsmestring og livsglede i

barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 35-52) (17 sider).

Roland, P. og Evertsen – Stanghelle, C. (2018). Utfordringer, flyt og spenning i barnehagen. I

I. Størksen, Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

(s.173-189) (15 sider).

Skarpsno, H. E. (2013). Barn og seksualitet, utfordringer i barnehagen. Oslo: Sebu forlag (70

sider)

Størksen, I. (2018). Livsglede. I I. Størksen, Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo:

Cappelen Damm Akademisk (s. 17-31) (14 sider).

Størksen, I, Braak, D, og Lenes, R. (2018). Mestring, lek og læring. I I. Størksen,


sider).

Størksen, I., Evertsen-Stanghelle, C. og Løkken, I. M. (2018). Psykisk helse i barnehagen. I I.

Størksen, Livsmestring og livsglede i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 59-

77) (18 sider).

Totalt: 1051 sider


Nettadresser:

Friis, P. og Aasland, M. W. (2017, 26. oktober) Forebygging av seksuelle overgrep må ikke

gå på bekostning av barns positive seksualitet. Barnehage.no. Hentet fra:

https://www.barnehage.no/artikler/forebygging-av-seksuelle-overgrep-ma-ikke-ga-pa-

bekostning-av-barns-positive-seksualitet/427499

Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–

2022). Oslo: Departementet. Hentet fra:

https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seks

uell_helse.pdf (kap. 3.1)

Sandgrind, S. W. (2017, 6. November) Barn får lov til å leke seksuelle leker i barnehagen.

Barnehage.no. Hentet fra: https://www.barnehage.no/artikler/barn-bor-fa-lov-til-a-leke-

seksuelle-leker-i-barnehagen/427494

Utarbeidet av: Karen Klepsvik og Ann-Kristin Nilsen, Høgskulen på Vestlandet, nærregion

Bergen. Hentet fra: http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-0-15-maneder/

Hentet fra: http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-1-6-ar/

Forutsettes kjent:

Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager. Lovdata (sist endret 01.08.2018).

Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet (sist

endret 01.08.2017). Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/







http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-0-15-maneder/

http://mhfa.no/ressurser/barns-motoriske-utvikling-1-6-ar/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Documents

Nettbasert fagskoleutdanning 30 Studiepoeng€¦ · Tema for 2. tekst: Didaktisk caseoppgave knyttet til arbeid med livsmestring og helse i barnehagen. Eksamen Individuell skriftlig