NHH-Symposiet 2015 - Mer for mindre

NHH-SYMPOSIET

Hvordan kan verden stadig vokse med et begrenset ressursgrunnlag, og burde vi egentlig vokse mer i det hele tatt?

MER FOR MINDRE

EXPERIS ER NORGES STØRSTE REKRUTTERINGS- OG KONSULENTSELSKAP

Experis tilbyr konsulentoppdrag innen Finance, Engineering og IT.

I tillegg rekrutterer vi til faste stillinger på høyere nivåer gjennom

Experis Executive. Sammen med oss bygger du din karriere, og vi

bidrar til at du når dine mål på kort eller lang sikt.

www.experis.no

BYGG DIN KARRIERE SAMMEN MED OSS!

I AM MORE

3NHH-Symposiet 2015

Innhold

4

33

8

42

24

6

38

18

46

27

Vorspiel med Thøgersen

Introduksjon av årets konferanse

Ni astronauter diskuterer menneskets fremtid

Årets program

Oljeindustrien etter prisfallet

Det produktive ytre

Hva er produktivitet?

De som ble igjen

Micael, morgendagen og livet på Mars

Robotenes tidsalder

Hvorfor skal vi bry oss om

produktivitetsveksten?

Produktivitetsveksten avtar, mens utfordringene

står i kø. Et knippe kloke hoder i vektløs tilstand.

Foredragsholdere og program for

NHH-Symposiet 2015.

Hvordan takler bransjen og nasjonen den nye realiteten?

Gjør de ansatte produktive gjennom å påvirke omgivelsene.

Mye omtalt, lite forstått. Dette er historien om et begrep.

Selv om noen selger, er Vestlandet fortsatt preget

av familiebedrifter.

Vi kikker inn i krystallkulen med foredragsholder

Micael Dahlén.

Vær klar for å miste både jobben og tittelen som klodens smarteste skapning.

Ansvarlig redaktør/Prosjektleder: Mathias Juell JohnsenRedaktør: Oda Aspebakken Sværen

Journalister:Alexander Nicolai LienAnders Arildsønn LagerAnna Nordahl CarlsenAudun BrendbekkenIngeborg IngebrigtsenIngvild Mathiesen

Maria Holmen HøyemMarte SigvaldsenMartin Baardsen TorsvikRakel Haugen StrandVilde Nadheim

Fotoredaktør: Åse Heidi Taule-Aasen

Forsideillustrasjon: Vilde D. UlriksenArt Director: Pia OddenCo-Art Director: Siri Stenberg Østli

Grafikere: Astrid NygaardDaniel Hundvin KårbøElsa Marie HoltenErlend NjølstadMaiken Spjeld SørensenMarte DragerThao H. VoTruls ThorgeirssonUlf Eide

EXPERIS ER NORGES STØRSTE REKRUTTERINGS- OG KONSULENTSELSKAP

Experis tilbyr konsulentoppdrag innen Finance, Engineering og IT.

I tillegg rekrutterer vi til faste stillinger på høyere nivåer gjennom

Experis Executive. Sammen med oss bygger du din karriere, og vi

bidrar til at du når dine mål på kort eller lang sikt.

www.experis.no

BYGG DIN KARRIERE SAMMEN MED OSS!

I AM MORE

4 NHH-Symposiet 2015

DE STORE

SPØRSMÅLENEHva er egentlig produktivitet, og hvorfor i all verden skal vi bry oss om det? Professor i makroøkonomi Øystein Thøgersen gir oss

svarene.

Ja, hva er egentlig produktivitet?Fra et makroøkonomisk perspektiv er produktivitet det som gjør at vi får økt verdiskapning ut av en gitt arbeidsstyrke og en gitt realkapitalbeholdning. Hvorfor hører vi så mye snakk om produktivitet og produktivitetsvekst?Det er helt naturlig at vi gjør det. Vår vel-standsvekst målt pr. innbygger vil over tid avhenge av produktivitetsveksten.

Hvor viktig er produktivitetsvekst for økonomien? Hva betyr det for verden og Norge at produktivitetsveksten nå har en fallende trend?Som det følger av det jeg sa i sted, er pro-duktivitetsvekst viktig for ethvert land. Hvis produktivitetsveksten avtar (utover konjunk-turelle episoder) – og vi samtidig opplever stagnasjon og i noen land regelrett nedgang i arbeidsstyrken – betyr det lavere velstands-vekst.

Nobelprisvinner Paul Krugman har sagt at produktivitet ikke er alt, men at det på lang sikt er nesten alt?Det har han rett i. Det er altså grunn til å bekymre seg. Men er det noen grunn til at produk-tivitetsvekst er spesielt viktig i da-gens Norge?I en fase hvor ressurser gradvis skal gå fra petroleumssektoren og over til nye sektorer, må vi ha høy produktivitet for å oppretthol-

Vorspiel med Thøgersen

TEKST: Oda Aspebakken Sværen FOTO: Anna Pettersen

GRAFISK: Siri Stenberg Østli

5NHH-Symposiet 2015

– Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), med makroøkonomi som viktigste fagfelt.

– Siviløkonom fra BI

– Doktorgrad (Dr. Oecon) fra NHH

– En av Norges mest anerkjente makroøkonomer

– Medlem av Finansdepartementets metodeutvalg

– Styremedlem på NHH

?de det velstandsnivået vi er vant med, og for å unngå for store friksjoner i eksempel-vis arbeidsmarkedet. Hva er grunnen til at produktivi-tetsveksten faller?Dels skyldes det konjunkturelle og epi-sodespesifikke årsaker relatert til blant annet arbeidsmarkedet (og for Norge høy arbeidsinnvandring), dels kan det skyldes mer grunnleggende forhold i innovasjon-sevne og omstillingsdyktighet. Det siste er langt mer alvorlig enn det første. Dersom den faller fordi arbeidsdel-takelsen øker, er det da negativt?Ikke nødvendigvis i den fasen Norge er i nå. Arbeidsinnvandring ser ut til å in-nebære tilgang på arbeidskraft med noe lavere produktivitet som motsvares av noe lavere lønninger. Det trenger ikke å være problematisk hvis det dreier seg om en be-grenset tidsperiode. Er økt produktivitet et mål i seg selv?Produktivitet er viktig fordi det alt annet likt gir høyere vekst og velferd. Som nevnt er ikke alltid «alt annet likt» slik at man på kort sikt ikke må stirre seg blind på produk-tivitetsstatistikken. Er fallende produktivitetsvekst noe vi ser i hele verden? Hvordan er situ-asjonen i Norge sammenlignet med andre land?Det er definitivt forskjeller mellom land, men det er en tendens mange steder til at produktivitetsveksten har falt tilbake etter finanskrisen. En fellesnevner for flere land er konjunkturelle effekter på produktivi-teten av et svakt arbeidsmarked i en lengre periode. For en del land må også feilslått politikk ta skylden. Markeder som ikke fun-gerer effektivt og skattepolitikk som svekker innovasjonsinsentivene kan være viktige momenter. Kunne vi ha forventet noe annet, at veksten skulle vare evig?Personlig kan jeg ikke se noen grunn til at den strukturelle, trendmessige produktivi-tetsveksten skulle avta som om det var en naturlov. Hva driver produktivitetsveksten? Entreprenørskap, innovasjoner, utdannel-

sessystemer og innovasjonskraft, incentiver og effektive markeder innenfor rammene av velfungerende, stabile økonomier er alle sentrale drivere. For meg er dette de vik-tigste faktorene å peke på når det gjelder å stimulere produktivitetsveksten. Skjer stagneringen fordi vi ikke vil nok, eller fordi vi ikke får det til?Det er åpenbart store forskjeller på god og dårlig politikk knyttet til alle momentene jeg nevnte. Noen land lykkes godt, andre land (herunder flere sør-europeiske) gjør det vanskelig for seg selv ved å implemen-tere produktivitetsmessig dysfunksjonell politikk. Verdensøkonomien er i en fase med svak vekst, og mange refererer til såkalt «secular stagnation». Selv om dette dels dreier seg om ettervirkninger av finanskrisen, dreier det seg også om evnen til å unngå å imple-mentere politikk med store imperfeksjoner. En situasjon med varig svak vekst og over-dreven sparing tilsier ikke bare at vi trenger generøs stabiliseringspolitikk, men defini-tivt også mer økonomisk politikk rettet mot det som gir produktivitetsvekst. Kan vi klare å snu utviklingen? Eller er vi på vei tilbake til et lavvekst samfunn, som før den industrielle revolusjonen, slik Robert Gordon spår? Er det dette vi ser konturene av nå?Gordon mener at fortidens innovasjoner var «større» og viktigere enn det menne-skeheten klarer å finne på nå i nyere tid. Det synes jeg er et forunderlig pessimistisk perspektiv. Jeg har tro på at nye innovasjon-er er minst like imponerende som «de gam-le», for eksempel innenfor medisin og helse. Med fallende oljepris og fallende produktivitetsvekst, går det til hel-vete med Norge nå?Nei. I hvert fall ikke hvis vi unngår å gjøre mange dumme ting på en gang. Over de neste tiårene står vi foran krevende om-stillinger i en fase hvor petroleumssektoren gradvis vil få mindre å si. Gjennomgående har norsk økonomisk politikk fungert godt de siste tiårene. Nå står vi foran en ny test. Vi bør ha forutsetningene for å lykkes.

Øystein Thøgersen


Produktivitetsvekst i industriland

1990 –2013

MINDREMER FOR

Produktivitetsveksten er avgjørende

for vårt velferdsnivå. Nå er den på vei nedover.


– Hvis vi greier å øke den årlige veksten i produktiviteten med 0,2 prosentpoeng, vil det bety mer for vår velstand i 2060 enn avkastningen fra hele pensjonsfondet, sier Finansminister Siv Jensen om det som kan-skje er vår tids største utfordring.

Produktivitetsveksten for vestlige økono-mier har vært på vei ned siden 70-tallet, og den årlige veksten er for første gang under én prosent. På lang sikt er det denne som bestemmer vårt velstandsnivå. Samtidig konkurrerer Norge mot sultne fremvok-sende økonomier, vi venter en eldrebølge og har en velferdsstat som ikke er bærekraftig. Med andre ord: utviklingen må snu. Men hvordan?

For det første må vi sørge for å få ting

gjort, ikke bare snakke om det. Produkti-vitetskommisjonen, som regjeringen har oppnevnt, kan ikke bli den første i en lang rekke utredninger og rapporter uten at noe faktisk blir gjort. Norge kan ikke unngå å ta nødvendige grep, selv om gode tider kan ha gjort det vanskelig og lite populært å gjen-nomføre endringer.

En viktig driver for produktivitetsvekst er å skape nye løsninger, samt å gjøre alle de små tingene litt bedre. Både store og små innovasjoner kan bringe oss litt videre mot et mer effektivt samfunn der vi i større grad utnytter ressursene. Omstillingsevne og nyskaping blir viktig for å snu utviklingen, spesielt nå som vi muligens ser starten på slutten av oljealderen. Kanskje teknologiske revolusjoner som tingenes internett, roboter

og kunstig intelligens er det som skal til for å øke produktiviteten og «redde verden»?

Samtidig som vi skal effektivisere og skvise mest mulig ut av knappe ressurser må vi ta vare på verden. Vi lever allerede på grensen, for ikke å si over, av det vår kjære planet kan tåle. Kan produktivitetsvekst og profittjag gå hånd i hånd med bærekraft? Er evig vekst og stadig høyere levestandard egentlig det vi skal trakte etter?

NHH-Symposiet 2015 skal ta debat-ten og bidra til å finne svaret på alle disse spørsmålene. Egentlig er svaret ganske en-kelt, men likevel vanskelig – vi må klare å få til mer, for mindre.

7NHH-Symposiet 2015

30%

24%7%

4%3%

32%

Olje

Kull

Gass

Vannkraft

Atomkraft

Annen fornybar

«Kunstig intelligens kan bety slutten for menneskeheten»

2 1 1 7 6 3 0 0 0 0 0 k r

Andelen av objekter som enda ikke er på nett.

49,80

99%Purchasing management index(PMI) i Norge for januar 2015. Indikator på næringslivets

optimisme hvor 50 er nøytralt.

Antall objekter i verden koblet til internett i 2020

FoU-utgifter i Norsk næringsliv 2014

50 000 000 000

Stephen Hawking

«Produktivitet er definitivt den viktigste driveren for økonomisk vekst»

Christine Lagarde, leder IMF

Produktivitetsvekst i industriland

1990 –2013


LANG DAGS FERD MOT NATT

UTSIKTENE FOR JORDENS FREMTID MØRKNER FOR HVER DAG SOM GÅR, OG DE KLOKE HODER BÆRER VED TIL BÅLET TIL DOMMEDAG-SPROFETENE. ET MANNSKAP PÅ NI I ET ROMSKIP PÅ VEI MOT DEN

MULIGE REDNINGEN DISKUTERER HVA SOM HAR SKJEDD, OG HVA VI MÅ GJØRE ANNERLEDES.

TEKST: Vilde Nadheim og Audun BrendbekkenGRAFISK: Pia Odden


Ikke av den typen som Oscarnominerte In-terstellars fremtidige NASA sender opp og ut for å kolonisere verdensrommet. Dette er gjenopplivningen av fordums stolthet innen romfart. Dette er det virkelige NASAs nyes-te tilskudd til maskinparken, Orion, og den bygger på de gamle Apollo-rakettene. Hol-lywood-fiksjon kan drømme om en fremtid der teknologiske rom-mirakler bryter gravi-tasjonslover og tidsklemmer, men dagens re-alitet er en ganske annen. Tross økonomisk vekst, teknologiske gjennombrudd og en verden på full fart gjennom livet, har ikke romfartsteknologien kommet seg stort vid-ere fra 60-tallet. Og da kan en som vanlig stille seg en hel rekke av spørsmål. Som; hvor er vi på vei? Har vi nådd toppen? Hva vil vi med alt dette?

Vektløs, tung debatt Hvis det hadde vært noe klart svar, burde vi vel alle vært på god vei dit akkurat nå. I ste-det er tilfellet at vi ikke vet helt hvor vi skal, og hvordan vi i så fall skal komme oss dit er vi hvertfall ikke sikre på. Begynner vårt eget ego å bli for enormt for planeten som har skapt oss? Har vi som art vokst oss så store at vi har behov for å forlate redet? Kanskje det. Derfor har vi nå et skip lastet med ni mennesker. Ni ytterst ulike individer, sam-let sammen for å utforske muligheten til en større fremtid uten de begrensningene vår egen planet har satt for oss.

Kombinasjonen av mennesker er uven-tet og situasjonen ganske merkelig. Men det er uvensentlig. Det interessante er samtalen. Produktivitet, verdier og fremtid skaper en

bokstavelig talt svevende diskusjon mellom de innpakkede intellektene. Dekket i tykke lag av hvite fibre beveger de seg vektløst rundt i et altfor lite rom. Nå og da treffer de hverandre mykt før de fortsetter i hver sin retning. Diskusjonen derimot, er alt annet enn forsiktig. Meninger og selvfølgeligheter smeller hardt mot de heldekkende plasthjel-mene. Stephen Hawking har tidligere uttalt at det er imperativt for menneskehetens overlevelse å lykkes i en kolonisering av verdensrommet. Ansvaret er derfor en hel gangetabell tyngre på reisens utvalgte enn den tyngdekraften de nettopp har forlatt. Håpet er å finne en ny plass på himmelen før vi har omgjort jorden til det helvetet re-ligiøse har fryktet i århundrer. Og helvete, som Rasmus Hansson beskriver det, vil med dagens paradigmer være økologisk balanse.

Det er altså stor forskjell på hvor økonomien og økologien vil.

Helt ytterst mot spissen som leder an gjennom rommet finner vi en student. Nærmere bestemt en student fra Norges Handelshøyskole. Noen ganger blir klisjeen der de unge er fremtiden litt mindre klisje og litt mer åpenbar sannhet. Bak henne i skipet er det samlet sammen mange gode tanker fra to sider av samme sjø. Dette sk-jedde riktignok ikke helt av seg selv, da be-hovet for en planet B lett virker ganske fjernt når solen fortsatt skinner gjenom skydekket og vinteren på østlandet ennå bærer litt snø. Likevel er både Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson og filosofen Henrik Syse fra instituttet for fredsforskning representert om bord. Sammen med James Meadway fra

den britiske tenketanken New Economics Foundation og Ylva Lindberg i SIGLA er de klare for å bruke det de har av intellekt og informasjon til å ta en titt på mulighe-tene og finne veien inn i menneskehetens fremtid. Handelshøyskolens egne Knut Ims og Lars Jacob Tynes Pedersen, samt Ove Jakobsen hentet fra Handelshøgsko-len i Bodø er på sin side kristiske til at dette finner sted i et romskip heller enn på den jorden de ønsker å redde. Men spennende mennesker sier ikke nei til en mulighet til å utvide horisontene både personlig og som verdenssamfunn. Få av passasjerene deler likevel den spente entusiasmen til Ole Rob-ert Reitan. Han ser med yrende interesse på muligheten for å utvide dagligvaredriften til grisgrendte strøk på nye planeter. Rema 1000 som første aktør på Mars er selvsagt en svært appellerende tanke.

Hva er løsningen?Det sterile gulvet rister litt mer for hver nye meter skipet kaprer av himmelen. De skal opp og ut, og vi får være med. Vekk fra en jord som blir stadig mer utslitt og nedbrutt, og ut i rommet for å finne nye steder der vi kan fortsette en økonomisk vekst inn i evigheten. Blant de vektløse passasjerene er det likevel noen som er litt mindre klare for å utvide begrepet hjemme. Reitan er en av mange som peker på økt produktivitet som et mer nærliggende alternativ for menne-skets fremtid enn kolonisering av verden-srommet. Flere av de andre hodene prøver seg på noe som helt sikkert skal se ut som nikking, men som absolutt ikke gjør det med de enorme boblene de har festet på hodet.

I en verden med knappe ressurser og begrenset tilgang på energi, må vi skape mer av mindre. Her finner produktivitet sin plass, og begrepet står sjelden alene. Ofte ser vi det komme leiende på fine ord om økonomisk vekst og bærekraftighet. Sam-men skal de løfte oss opp fra økologiske og økonomiske problemer og ut mot en frem-tid fylt med økonomisk vekst og velstand. Hvis vi klarer å utnytte jorden på best mulig måte, kan vi klare å opprettholde veksten. Økt produktivitet kan slik se ut til å være redningen for land i hard konkurranse med hverandre om ressursene. Legger vi i tillegg til bærekraftige tiltak, er vel jorden reddet også? Syse er ikke like begeistret som Reitan

Dette må være helt klart; når

det er snakk om skip - er det

snakk om romskip.

Vekst og produktivitet trenger ikke nødvendigvis henge sam-men. – HENRIK SYSE

11NHH-Symposiet 2015

synes å være. – Vekst og produktivitet trenger ikke nød-vendigvis henge sammen. Det kan være farlig med det ensidige materielle fokuset vi legger i begrepet produktivitet i dag, fordi vi knytter det så sterkt opp mot en ide om at økonomisk vekst alltid er et gode og i seg selv er et mål.

Hamsteranalogi Sett fra jordens synspunkt, er det klare umulighteter ved den økonomiske vekst-modellen vi jobber etter i dag. Meadway illustrerer dette med bruk av de termodyna-miske lovene. Det er alltid godt å ha fysikken

på sin side, og den første termodynamiske setningen støtter ivrig opp under noe som egentlig kan virke ganske åpenbart. Den på-peker simpelthen at i et lukket system kan energi hverken skapes eller forsvinne. Den kan bare omdannes. – Vi må la termodynamikken ligge til grunn for økonomien, mener Jakobsen. Samtidig

prøver Hansson gjentatte ganger å un-derstreke poenget i sitatet av den engelske økonomen Kenneth Boulding:

«Enhver som tror på ubegrenset eksponen-siell vekst i noe fysisk, på en fysisk begrenset planet, er enten gal eller økonom.»

Også prosjektet The Impossible Ham-ster Club peker på det åpenbare problemet ved akkurat dette. Hvordan forventer vi at den økonomiske veksten skal kunne fortsette ut i evigheten, når jordens ressurser er kon-stante? Meadway sammenligner oss med en hamster. En relativt søkt sammenligning, men dessverre ganske treffende akkurat her. Helt fra fødselen og frem til puberteten, dobler det lille dyret vekten sin ukentlig. Hvis den hadde gjort som oss og fulgt drøm-men om konstant vekst videre, ville den ved sin ettårsdag kunnet spise alt kornet produs-ert i hele verden. Hver eneste dag. Heldigvis gjør den ikke det. Naturen er klokere enn oss og ser sine begrensninger. – Det er ganske unaturlig at et subsystem av jorden, slik økonomien er, skal kunne ha evig vekst når jorden ikke selv har det, poen-gterer Meadway. Jakobsen er helt enig.– Vi opererer med en økonomisk modell som ikke er tilpasset den virkeligheten vi le-ver i. Den vil derfor ikke være holdbar. Han mener likevel at løsningen på dagens prob-lemer ikke ligger og venter ute i Melkeveien et sted, men i et liv på jorden med endret kurs.– Vi skaper et politisk problem ved å si at en stans i veksten er katastrofalt. For det vil inntreffe, mener Hansson. Stortingsrepre-sentanten var ikke den aller ivrigste til å gå ombord i romfergen. Kanskje har det noe å gjøre med hans tro på politikken, og på at den kan redde oss fra en fremtid med pus-temasker i fremmede atmosfærer. Han ser ikke helt komfortabel ut i den store drakten, flytende mellom de kalde veggene.– Det er helt naturlig at produktivitetsvek-sten avtar, og det er på tide at vi begynner å erkjenne og innfinne oss med dette. Det vik-tige er å slutte å gjøre vekst til et kategorisk imperativ for velstand og utvikling.

Ikke tre sider av samme sakUtvikling, fremgang og vekst. De står ofte sammen, og de ser ganske like ut. Ord som utfyller hverandre, men som noen ganger har veldig godt av litt tid for seg selv.– Vekst kobles gjerne som et synonym til fre-mgang, og det er ikke lenger tilfellet i et rikt land som Norge, sier Hansson. La oss heller diskutere hva vekst er, og hva det kan være.

Sperret inne i kilotonn av metall skytes den lille gjengen utallige tankerekker bort fra innarbeidede systemer og diffuse selvføl-geligheter. Og midt der ute, i storhetens mørke, blir alt dette med økonomisk vekst

«FNS MENNESKE-RETTIGHETSERKLÆRING STARTER IKKE MED PRO-DUKTIVITET, DEN START-ER MED MENNESKEVERD. – HENRIK SYSE

«

Vi skaper et politisk problem ved å si at en stans i veksten er katastrofalt.

– RASMUS HANSSON


litt uklart. Det er tydelig at vi vil ha denne veksten, men hvorfor? Hva gir den oss, egentlig? – Det er jo litt absurd. Formålet med økon-omien skal være å skape ting av verdi for samfunnet. Aksjekursutviklingen eller over-skudd er tegn på om man har lykkes med dette. Men nå har vi gått fra å tenke det som et residual, til at det i seg selv er blitt målet, påpeker Lindberg. Hva gir dette oss annet enn større forbruk og økte ulikheter?

Han er ikke alene i romskipet om bes-tittelsen av et klokt hode, men Knut Ims er en mann med mange svar. Ofte ligger de i grafer og likninger, fylt med tall, ord og store meninger. En av mange slike, viser oss et di-agram bestående av tre linjer. Den øverste står for BNP. Denne stiger kraftig og lineært i takt med at linjen for karbonfotavtrykk vis-er økt forurensning. Og mellom de to fien-dene er det tegnet en tredje linje ganske fre-delig. Det er en linje som tross de drastiske bevegelsene i resten av diagrammet, ligger der nesten vannrett. Dette er folkets relative

lykkenivå. Og det øker ikke med bruttonas-jonalproduktet. Lindberg forklarer at inntil et visst punkt er det en direkte sammenheng mellom økt materiell velstand og økt lykke. Men så flater det ut, og kan til og med begy-nne å gå nedover igjen. Så hva er det egen-tlig vi ønsker å oppnå med den økonomiske veksten? Har vi lett så mye etter olje at vi ikke lenger husker hvor vi finner lykken?

Kræsjlanding?Samtalen går raskt i det lille rommet, og de fleste ombord er enige i at mennesket søker etter noe meningsfult, ikke forbruk. Både i livet og der ute i det store intet. Økonomien

er til for å tjene menneskene. Hvorfor har vi da økonomisk vekst som mål? Forbruker-samfunnet skaper et behov som i utgang-spunktet ikke er naturlig. Ims peker på hvor-dan dette skjer gjennom markedsføring som stadig mater oss med ideen om at lykken finnes i neste innkjøp.– Mye av forbrukersamfunnet er bygget opp rundt det å oppfordre til en følelse av util-strekkelighet, nikker Lindberg. Vi jager en

lykke som ikke er ekte, og mister fokuset på det som er viktig. Jakobsen beskriver også hvordan det ofte er vanskelig å finne mening i dagens samfunn, og han tror vi døyver tomheten med forbruk for å kompensere. Den manglende påvirkningen en økning i BNP har på lykkenivået, antyder at vi kan leve med mye lavere forbruk, og likevel ha samme lykkenivå. Innenfor visse rammer, selvsagt. Henrik Syse nikker anerkjennende til Lindberg og legger til:– Skituren du tok i marka med mange år gamle bruktski, kan skape minst like mye lykke som dyre champagneparties med 1000 mennesker.

– Mye mer lykke, vil nå jeg si, legger Syse til.Ove Jakobsen er av den oppfatning at vi

trenger «et nytt fokus på mentalitet». Og det er han ikke alene om. Målet vår er som Ja-kobsen sier «å skape det gode liv i det gode samfunn.» Problemet er derimot noe mer sammensatt. For hva er det gode liv? Og hvordan kommer vi dit?

Det har blitt ganske tydelig at dagens markedsøkonomi ikke takler livet like godt som vi ønsker at den skulle. Og hele jorden hinter til at det er på tide å gjøre noe.– Vi har tre store områder der vi er veldig sårbare akkurat nå. Og det hele kombineres jo til en ganske ubehagelig cocktail, beskriv-er Lindberg. Miljøkrisen med klimautfor-dringen og det truede biologiske mangfoldet kan alene virke overveldende. I tillegg til dette har vi stadig økende ulikheter verden over, og alle de problemene dette fører med seg. For å toppe det hele, sliter vi fortsatt med ettervirkningene fra da verdensøkon-omien bestemte seg for å ta bomben fra 10-meteren i 2008, og fortsatt ikke har kommet seg opp til overflaten igjen. Lind-berg snakker om en stor grad av ustabilitet i økonomien, og Meadway peker på den dårlige håndteringen av krisen som noe av grunnen til dette.– Med de strukturene vi har nå, frykter jeg at vi må treffe et nytt kræsj før vi ser noe til en virkelig endring i systemet.

Og kanskje er det her problemet ligger, i selve den økonomiske modellen. Jakob-sen ser hvertfall ut til å mene det, der han ubevisst lager en egen vektløs dans med sin engasjerte gestikulering. – Vi er fanget i et paradigme basert på vekst og konkurranse, sier han.

Aper, menneskesyn og krigDen harde konkurransen mellom rovdyr og aper førte riktignok til utviklingen av vår

Vi er fanget i et paradigme basert på vekst og konkur-ranse. – OVE JACOBSEN

«MED DE STRUKTURENE VI HAR NÅ, FRYKTER JEG AT VI MÅ TREFFE ET NYTT KRÆSJ FØR VI SER NOE TIL EN VIRKELIG ENDRING I SYSTEMET. – JAMES MEADWAY

«


egen art i sin tid (noe vi forøvrig ser at na-turen, for sitt eget beste, hadde gjort lurt i å forhindre), men vil konkurransen om å ha billigst kjøtt i ferskvaredisken på Rema gi oss det beste utgangspunktet for å fungere sammen? Markedsøkonomien står sterkt på sitt, og er ivrig etter å fremme konkurranse. Vi skal motiveres til å yte vårt beste og være innovative for å overleve i et tøft marked. Dette fremmer utvikling og nye løsninger. – Vi må være den mest effektive aktøren i markedet, bekrefter Reitan. Likevel har den lovpriste konkurransen en god del skumle slektninger. Jakobsen hevder at det ofte går så langt at man ender opp med uetisk op-pførsel. Det handler om overlevelse, på ulike plan. – Konkurranse om ressurser og knappheten av dem skaper krig, sier Ims seg enig.

Jakobsen peker på hvordan ideen om

konkurranse bygger på et negativt men-neskesyn. Det at den enkeltes motivasjon kommer av økt egennytte. Han viser til mennesker som flokkdyr, og er uenig i at konkurranse er den beste motivasjonen. Syse deler også noe av professorens skepsis. – De aller fleste av oss drives dels av kon-vensjoner og vaner, dels av egeninteresse, men også ofte av våre idealer og ønsket om å gjøre godt for andre, sier han. Naturen har sine egne eksempler på dette. Vi ser at flere arter lever sammen i symbiose der de begge kan dra nytte av hverandre gjennom å leve sammen. Det å gå over fra en økno-misk modell basert på konkurranse og heller jobbe sammen, trenger ikke å bety at vi re-duserer innovasjon eller stagnerer utvikling. Snarere tvert imot, mener Jakobsen. Samar-

beid kan gi vel så gode resultater, samtidig som det ikke tvinger oss til å drive rovdrift av jorden i like stor grad som en økonomi bygget rundt konkurranse. – Det viser seg at det som motiverer oss er å få sjansen til å utvikle vårt eget potensiale og å gjøre noe som føles meningsfylt. Da vil vi også gjøre en god jobb.

Romskipet JordenMens romskipet er på strak vei vekk fra jorden og alle problemene den huser, graver menneskene ombord seg stadig dypere ned i dem. Ønsket om å forbli på jorden blir ironisk nok stadig sterkere jo nærmere de kommer de potensielle nye hjem. Likevel er nødvendigheten av ekspedisjonen stadig like aktuell. Jakobsen forsøker å tydeliggjøre noe av kjernen i den fastlåste situasjonen. – Når de med makt har fordeler av et sys-

tem som ikke fungerer optimalt, vil de likev-el prøve å opprettholde det, fastslår han, og viser til vitenskapshistorikeren Thomas Kuhn som beskriver hvordan paradigmene slik blir beskyttet. Knut Ims deler bekymrin-gen. – Et paradigmeskift er nødvendig, mener han.

Rasmus Hansson mener noe av dette kan løses ved å få til en åpen debatt i poli-tikken. – Norge er oppsiktsvekkende langt bak på den faglige debatten rundt alternative økon-omiske utviklingsmodeller. I politikken og media får man inntrykk av at alt annet enn den rådende modellen er useriøst tull. Det er nødvendig at disse får legitimitet og spil-lerom.

Når det er snakk om alternative økon-omiske modeller, er Jakobsen og Meadway på trygg hjemmebane. De er begge opptatt av det de kaller økologisk økonomi. -Tanken er å tilføre jorda liv, ikke presse yt-elser ut av den, utdyper Jakobsen. Forestill-ingen om at økonomisk vekst er det eneste som sikrer velstand, må erstattes med en økonomi som sikrer utvikling, livskvalitet og rettferdighet, med færre av de problemene som det blir stadig mer åpenbart at er in-nebygd i en fortsatt ensidig vekstøkonomi.

– Vi trenger å tenke på jorden vår som et romskip, der vi kun har en viss mengde res-surser å benytte oss av, forklarer Jakobsen. I alt for mange år har vi vært preget av en cowboy-økonomi, med en stor verden der horisontene stadig kan utvides. Nye om-råder tømmes for ressurser før vi rir videre til nye steder. Men når det ikke lenger er flere horisonter som står urørt igjen, hva gjør vi da? Den synkende produktiviteten kan tyde på at vi er der. Vi må derfor jobbe sammen som et harmonisk mannskap mot et felles mål, slik økonomen Kenneth Boul-ding beskriver sin Spaceship Earth. Alt må utnyttes slik at det kan brukes om igjen. Og midt der ute svømmende blandt stjernene, må den lille gruppen inni romskipet gjøre akkurat det samme.

Samtalen har beveget seg nesten like langt fra utgangspunktet som romskipet selv. Lindberg snakker nå engasjert om hvordan vi måler utvikling i samfunnet. Kanskje kan vi bruke andre parametre enn økonomisk vekst. For hvor fornuftig er det egentlig å styre etter BNP?– Målet vårt er vel ikke et samfunn der for-bruket blir høyere på grunnlag av en høy økonomisk vekst? Målet må være en verden der den menneskelige utviklingen er stor, og karbonfotavtrykket lite. Vi kan måle en form for lykke relativ til de ressursene vi bruker. Fokuset bør ligge på teknologisk utvikling og menneskelig vekst. Dagens mål om økono-misk vekst distraherer oss fra dette.

Hva med å utvide begrepet vekst og hva det innebærer, istedet for å prøve å utvide livsgrunnlaget vårt til andre planeter?– Jeg tror at hvis man begynner å måle mer relevante ting enn vekst, så begynner man å styre etter andre ting enn vekst også. Da blir ikke diskusjonen lenger om vi skal vokse eller ikke, men hvilke parametre vi skal ut-vikle oss på.

Konkurranse om ressurs-er og knappheten av dem skaper krig. – KNUT IMS


Tid for endringHun er lettere forfjamset nå, den stakkars studinen i førersetet. Alle disse spørsmålene virket å være så fundamentale og åpenbare, og allikevel kunne hun ikke forstå hvorfor hun først nå vektla dem noe særlig. Hvis realiteten er at vi ikke evner å akseptere re-aliteten, hvor er vi da på vei? Hvis hagen er så nedgrodd at nytt ugress bare vil springe frem mens vi prøver å luke vekk det gam-le, hva kan vi da gjøre? Fra cockpiten kan hun se Jupiters fjerde måne Io gå i bane, og den altomfattende følelsen av å være en liten men viktig del av en mye større helhet gjen-nomsyrer henne.

Blant conquistadorene går praten om hvor forandring må komme, og for hvert besvarte problem virker nye spørsmål å

springe frem, som om man var Herkules i sverdkamp med det trehodete monsteret.

Som tenketank har NEF primært re-search og politisk påvirkning som sine formål, men lokalt arbeid er også vesen-tlig. Det er interessant å se den lokalba-serte økonomien i Marinaleda, Andalucía, blomstre i et ellers kriserammet Spania. Transition Towns er et lignende initiativ i flere småbyer i England. Utdanning og bev-isstgjøring blant lokalbefolkning må være første skritt for å oppmuntre samarbeid og en bærekraftig lokal fremtid. The Bristol Pound er et slikt initiativ for å stimulere lo-kalt forbruk, og man ser i blant annet Tysk-land at viktigheten av sterke små banker gir gründere et annet holdepunkt enn kredit-tverdigheten i oppstartsfasen – nemlig et emosjonelt bånd med sin lokale bank. – Produktivitet i seg selv er ikke et onde,

såfremt det kan frigjøres fra vekstbegrepet og BNP-paradigmet, forklarer Meadway. Desentralisering av finansielle institusjon-er kan derfor bidra til at bankene gagner folkene på bunnen av pyramiden og ikke øverst. Og hvis man ser til OXFAMs dystre prognoser om at den ene prosenten vil eie mer enn de resterende 99 innen 2016, så virker handling mer kritisk enn noensinne.

Tegn til bedring - eller?I England har det grønne partiet opplevd stødig vekst de siste årene, i Tyskland har de sementert sin posisjon på Forbundsda-gen for lengst, og Norge opplevde i 2013 at Miljøpartiet De Grønne fikk sitt første man-dat på Stortinget. Miljøaktivister og grønne tenketanker opplever en økt profilering i

media, og med allmenndistribusjonen av sosiale medier merker forbrukere en større tilgang på informasjon, deriblant om alter-native økonomiske modeller. Allikevel virker debatten fastlåst. – Det er nesten et sånt demokratisk prob-lem, at det som egentlig er en ganske bred erkjennelse ikke får den oppmerksomheten det bør, sier Hansson

FNs prognoser om befolkningsvekst sier at vi innen 2050 vil telle 9 milliarder på Moder Jord, noe som er skremmende nok i seg selv, om vi ikke i tillegg trekker inn markedsøkonomiens krav til vekst. Perspek-tivmeldingen fra Stortinget anslo i fjor at nordmenn vil konsumere tre ganger så mye om 50 år, og jobbe atskillig mer enn de gjør i dag. – Vi fikk en alvorlig debatt som følge av ukritisk aksept av dette, istedenfor å tenke;

hva faen er dette? Er du helt sprø?, raser Hansson.

Helt i kjernen av diskusjonen hviler spørsmålene om hva vi egentlig vil med politikken, hvem næringslivet er til for, og hva vi som mennesker burde søke. Living Planet Index viser til at mennesker per dags dato ikke er særlig lykkeligere enn de var på 70-tallet, selv om BNP stiger jevnt og trutt. Syse, Lindberg og Hansson nikker alle på hodet og sier at materiell velstand har en avtakende grensenytte. – Det finnes nok av veletablert litteratur om happiness psychology som trekker mot at vi dels også gagnes av å gjøre godt mot andre mennesker, forklarer Pedersen.

Alternative farkoster– Hvis vi skal redde oss selv fra å styrte inn i økologisk balanse, må vi også tenke nytt om vekst, sier Hansson. Men han mener ikke det handler om å trekke tilbake til 80-tall-et, eller fortelle indere og kinesere at Moder Jord ikke tillater dem like mange mobiltele-foner og biler som Ola Nordmann, det han-dler om å finne frem til nye idealer. - Hvorfor skal vi gå tilbake til noe tidligere? Kan vi ikke heller gå inn i noe annerledes?, spør Lindberg. Hun bruker en supertanker på vei inn i stormen som metafor på jordens uunngåelige inntreden i økologisk balanse, hvor det er for sent å snu tankeren. Det vik-tige er å finne alternative farkoster som kan unngå stormen.

Her bryter filosofen inn. Det er vesentlig at ikke en klok vekstkritikk og letingen etter alternative modeller får oss til å glemme det liberale demokratiets betydning og verdier, sier Syse. – Det ville vært å kaste barnet ut med badevannet dersom totalitarisme ble mid-delet til en grønnere økonomi – vi prøver tross alt ikke bare å redde verden, men men-neskeverdet også.

Individets plass Det er et faktum at fordelingen er skjev, og at den blir skjevere. Er systemet mak-tesløst overfor store spørsmål om rettferdig fordeling? Kan vi klare å bygge om grun-nmuren uten å rive ned hele huset, eller har markedsøkonomien gjennomsyret alle hold-ninger og fokusert paradigmet vårt så sterkt mot vekst at demokratiske enkelttiltak blir umulige å gjennomføre?

Mange har vært inne på tanken - kan-skje en god diktator som ville fått oss på rett

Hvis vi skal vente til alle kjøper fairtrade, må vi nok vente lenge. – YLVA LINDBERG


kjøl raskere enn de demokratiske prosessers buktning fremover vil være menneskehetens redning. Fra Platon på agoraen til Jørgen Randers på BI, har skytset vært rettet mot menneskets manglende evne til selvinnsikt og handling.

Er det altså slik at vi ikke kan lære oss å gjøre ting annerledes? Må forandring kom-me ovenfra i systemet?

Lars Jacob Tynes Pedersen forklarer for-samlingen at en av de mest oppmuntrende tendensene han ser rundt seg, er endringen i forbrukeratferd. – At vi nå går til AirBnB og Uber, heller enn hotell og taxi - dette merker næringslivet og omstilling kreves. Stavanger har aldri hatt større hotelledighet enn i 2014.

Knut Ims nikker anerkjennende, men poengterer at selv om forbrukerne har po-tensiale til å diktere markedet, er teorier irrelevante hvis de ikke selv erkjenner hva som er viktig for dem.

Sokrates sa en gang at den som vet det riktige, vil også gjøre det riktige. Både Mead-way og Hansson poengterer at utdanning og en mer kritisk tilnærming til markedsøkono-miens veksttvang kan ha enorm påvirkning. Den perplekse studinen i cockpiten føler tyngden av ordene gå rett i hjerterota. Det siste året har økonomistudenter ved LSE, Cambridge og i Manchester protestert mot

sine respektive fakulteter for mangelen på alternative tilnærminger enn neo-klassisk tenkning i økonomiutdanningen. – De serveres matematikk og formler på løpende bånd, uten å virkelig få muligheten til å se på de større problemstillingene, sier Meadway. Bedriften som bjellesauOmbord det lille skipet ute i den store evigheten, tar derimot Ylva Lindberg et mer pessimistisk standpunkt. – I den grad forbrukere skal være med å påvirke dette, må bedriftene komme opp med løsninger og produkter som ikke bare er bærekraftige, men som er bedre enn al-ternativet.

Som professor i forretningsetikk, under-bygger Tynes Pedersen dette. – De bedriftene som kan drive butikk på å internalisere andres eksternaliteter er frem-tidens vinnere. Vekst og utvikling er fortsatt mulig, men bare innenfor visse bransjer. Det er ikke tvil om at det brenner et blått lys for de bedriftene basert på utnyttelse av de knappeste ressursene – og det er kanskje disse som bør begynne å investere i romfart-steknologi først. – Hvis vi skal vente til alle kjøper fairtrade, må vi nok vente lenge, konkluderer Lind-berg.

Trass fokuset på vekst og produktivitet ser mange av dagens bedrifter seg nødt til å implementere CSR-strategier i større grad nå enn tidligere. – CSR har gått fra å være 15 minutter på julelunsjen til å bli en diskusjon i styrerom-met, forklarer Lindberg. Med unntak av Ims og Jakobsen er det bred enighet ombord i skipet at CSR er et positivt tiltak. – CSR er ikke lenger ren window dressing, men det er likevel viktigere å være slem med de store bedriftene og stille dem til veggs for sine handlinger utenfor CSR-program-mene, forklarer Hansson.

Ole Robert Reitan nikker anerkjen-nende; - Vi selger matvarer, men vi forvalter også våre kunders tillit. Vi ser at kundene våre i økende grad er opptatt av hva pro-duktene de kjøper inneholder, hvor de er produsert og hvordan de påvirker miljøet.Allikevel mener Jakobsen at CSR bare dem-per symptomene på et veldig sykt system. – Det er som å ta smertestillende medisiner i stedet for å legge om livsstilen for å fjerne årsaken til smertene, sier han.

Karma, kreditt og kontrollDette kan virke forvirrende, men vårt skip er heldigvis lastet med intellekt, abstraksjoner og gode forklaringsmodeller. Eksempelvis er jo Reitans tiltak for å bedre kyllingenes levekår gjennom lekestativ og musikk pos-itive, men de forandrer ikke forretnings-modellen fundamentalt, og dette er kanskje poenget. Kyllingen er fortsatt født, avlet og slaktet for et formål: profitt. Dens mening eksisterer kun innenfor en lineær modell. Flere av de lærde ombord drøfter nå om vik-tigheten av sirkulære økonomiske modeller. – Upcycling, å gi noe med lav verdi en høyere verdi, forklarer Pedersen. Jamfør Ja-kobsens poeng om at vi må tilføre jorda liv, tenker buddhistisk økonomi på jorda som noe med egenverdi i seg selv. Her er ikke naturen en eksternalitet man kan forlate i et romskip uten så mye som takk for laget, her har vi et ansvar ovenfor omgivelsene våre. – Jeg mener det er på høy tid å aktualisere disse problemstillingene, forklarer Ims. Dyp økologi, kalte Arne Næss det. Tanken om at alt henger sammen, og at vi kan leve et mer fullstendig liv hvis vi er i kontakt med naturen vår. Det er interessant å trekke par-allellen mellom den lineære kristne tanke-gangen om at Gud skapte verden, som en gang vil ende på Dommens Dag - og den buddhistiske lære om Brahmans dag og

Vi selger matvarer, men vi forvalter også våre kunders tillit. – OLE ROBERT REITAN

« DET BRENNER ET BLÅTT LYS FOR DE BEDRIFTENE BASERT PÅ UTNYTTELSE AV DE KNAPPESTE RESSURSENE. – LARS JACOB TYNES PEDERSEN

«


Brahmans natt. Hvis valget står mellom å gi gass inn i Armageddon, eller å skru av lyset for en stakket stund, for å kunne se solop-pgangen én gang til – hva er egentlig viktigst for oss?

De driver videre inn i evigheten nå, kun omringet av tomrom og tanken om en bærekraftig framtid.– En måte å se på det på, er at vi må gå fra fokus på shareholder til stakeholder, sier Ims. Erkjennelsen av en sosial kontrakt, og et ansvar for jordas fremtid ligger i kjernen av dette. Ims mener at forandring må skje på mange plan, men Hansson støtter ham i at vi som enkeltmennesker må begynne med erkjennelsen av denne fundamentale problemstillingen. I fjor hadde vi faktisk brukt opp årskvota i august, og forbruket ser ikke ut til å minke.

En annen viktig kilde til forandring, må være ledelsen. – Det er ytterst viktig at den politiske debat-ten tar innover seg disse spørsmålene, sier Hansson. Som politiker har han naturlig nok tro på at demokratiske prosesser kan være en kilde til forandring. – Rett prising er et av de viktigste virkemid-lene vi har, og karbonutslipp må prises an-nerledes enn de gjør i dag – det kommer vi ikke bort fra, skyter Syse inn. – Men det er viktig at forandringen skjer gjennom demokratiet og med demokratiske virkemidler, understreker han. Konkurranse gjennom samarbeidMye kan sies om forandring, om produktivi-tet, om menneskeverdet og om kriser.– Det er naivt å tro at all business i dag byg-ger på konkurranse, påpeker Ylva Lindberg. Pedersen nikker anerkjennende;

– vi ser allerede at bedrifter som kanskje konkurrerer i en sektor, kan samarbeide i en annen. Iblant går de sammen for å løse problemer de ikke kunne klart på egenhånd, og kan slik sett konkurrere gjennom samar-beid.

Samarbeid forutsetter ofte empati, men ikke nødvendigvis alltid. – Døren inn til det etiske rom er empati, sier Knut Ims. Hans kollega Tynes Pedersen mener derimot at en form for opplyst selvin-teresse, er vel så viktig som å gjøre det rette fordi det er rett. Felles for de to er at det er enighet om viktigheten av samarbeid. – Produktivitet er et gode, så fremt formålene er aktverdige, hvilket de ikke all-tid er, sier Ims.– Det er uansett essensielt at vi kan klare å skille produktivitetsbegrepet fra veksttvan-gen. Å bli mer produktive er bra, men det betyr ikke at vi må forbruke mer ressurser, sier Hansson samtykkende. Allikevel, når Ole Robert Reitan får spørsmål om hvor-vidt kjøttprisen kanskje nå bør gå opp heller enn ned, er det ganske naturlig for kjøp-mannen å påpeke at: - REMA 1000 skal alltid ha de laveste prisene og vi tilpasser oss konkurransesituasjonen i markedet, også på ribbe og koteletter.

Er det da markedsøkonomien som er feil? Eller kan den fungere hvis vi skifter fokus til folkene, altså fremtidens stakehold-ers heller enn dagens shareholders?

James Meadway poengterer at det er in-genting i veien for at ikke banker skal kunne være mer menneskeorientert. – De må spørre seg selv, hvis folket vil ha lån, er dette gode lån å gi – eller søker vi bare rask profitt?

Han føler kanskje en paradoksal lettelse

over å være om bord dette fremtidsflyet, for han proklamerer dystert: – Slik vi har håndtert finanskrisen, frykter jeg at det må enda en krise til for at vi skal innse viktigheten av samarbeid over konkur-ranse.

Makroøkonomen fortsetter; Det er som det kinesiske ordtaket – vi lever i en inter-essant tid. For femten år siden virket alle økonomiske problemer å være løst, 30-tallet skulle aldri skje igjen. De siste seks årene har snudd verden på hodet, og plutselig er ikke økonomi så dørgende kjedelig lengre.

Det uendeligeNEF har, tross dystre framtidsutsikter, truk-ket optimistiske konklusjoner. Det er ikke for sent å snu, og Lindberg har fortsatt tro på den alternative farkosten. Oppblom-string og spredning av debatten om dyp økologi får Rasmus Hansson og flere ut av senga hver morgen, og Tynes Pedersen ser med spenning mot nye trender innen kon-sumentatferd. Et tankekors i samtale med den reflekterte Lindberg er at å stimulere til mer løsningsorienterte og positive hold-ninger kan være vel så effektivt for både for-brukere og bedrifter, som at pisken brukes fra Finansdepartementet i Oslo, eller FN i New York. Å konfronteres med knapphet på både ressurser og tid kan gi en overveldende følelse av utilstrekkelighet.

Studinen myser ut i det store intet. Her ligger stakkars Pluto, som engang var en planet, men som vi mennesker reduserte til en stor asteroide gjennom våre egne definis-joner. Når vi forandrer tingene rundt oss, gjør dette også noe med oss selv. Alt flyter, sa Heraklit. Kanskje er dette viktigst med dyp økologi også, at vår organiske virkelighet er basert på uendelig mange avhengighetsfor-hold?

Hun kikker på drivstoffmåleren. Langt foran, i det fjerne ligger stjernene med til-hørende eksoplaneter, som Kepplertelesko-pet møysommelig har utpekt som mulige bosettingsområder. Ukjent og glitrende, med alle sine løfter om en bedre fremtid og overlevelse for menneskeheten. Langt der bak, gamle Moder Jord. Avskrevet og ned-prioritert, men allikevel så forlokkende vak-ker og hjemlig. Det lyder et pling fra dash-bordet. Lampen for «point of no return» har begynt å blinke, og i sitt stille undres hun. Er det fortsatt mulig å snu?

« DE SISTE SEKS ÅRENE HAR SNUDD VERDEN PÅ HODET, OG PLUTSELIG ER IKKE ØKONOMI SÅ DØRGENDE KJEDELIG LENGRE. – JAMES MEADWAY

«

Bli en del av vår suksesshistorie!

I Nordens største it- og økonomiselskap står karrieremulighetene i kø for deg som ønsker å utfordre deg selv.

Les mer på visma.no/karriere

Nyskjerrig på livet som trainee i Visma? Følg oss her:

www.facebook.com/VismaTrainee @vismatrainee

@vismatrainee www.blog.visma.com/trainee/

2015_01_Annonse_studentmagasin_NHH_200x266.indd 1 27.01.2015 13:17:07

MANNMOT MASKIN

200 år etter den industrielle revolusjon blir vi på ny kastet ut i en fundamental teknologisk omveltning.

Tingenes internett og kognitive agenter kommer for å ta jobben din.

TEKST: Anna Nordahl Carlsen og Alexander Nicolai LienGRAFISK: Maiken Spjeld Sørensen


i står ved et historisk veiskille. «Spinning Jenny» har nettopp sett verdens lys, og i sin glans har hun over-tatt arbeidsplassen til tusenvis av veversker. Arbeidsmønsteret en-

dres totalt. På bunnen av Atlanteren legges verdens første interkontinentale telegrafka-bel, og redefinerer konseptet kommunikas-jon. Samtidig sjøsettes nye dampskip fra verftene med sikte mot Amerika, og et mål om å binde verden tettere sammen.

200 år senere står vi igjen foran et nytt vendepunkt. Den gang var det telegrafen og dampskip; i dag er det kunstig intelligens og tingenes internett som forandrer verdens-bildet.

Utkonkurrert– Det er nådd et knekkpunkt i historien. Det første var for 200 år siden, nå er neste; hjernen kan bli erstattet av maskinene. Det er en kjemperevolusjon.

Kristian Jensen, leder for IPsoft Norge, refererer til fremveksten av de kunstig intelli-gente maskinene og IPsofts egen Amelia, verdens første kognitive agent. Etter ti år på tegnebrettet og fem år med koding lyktes selskapet med å skape en dataagent som tenker på samme måte som et menneske. For å få dette til var de nødt til å tenke utenfor boksen, og sammenlikner skapelsen av en robot med å lære seg å fly. – Først da mennesket sluttet å etterlikne vingeslag, men i stedet begynte å studere aerodynamikken, lærte man å fly. Vi skaper kunstig intelligens ved å lære Amelia å pros-essere informasjon på en menneskelig måte, ikke ved å etterlikne hjernen.

Hjernen til Amelia jobber som et men-neske, men er laget av algoritmer. Kroppen hennes er like firkantet som dataskjermen din. Algoritmene gjør at Amelia aldri glem-mer, hun gjør aldri menneskelige feil, blir aldri trøtt, hun kan 20 språk og løser saker tre til ti ganger så raskt som oss. Med disse kvalifikasjonene kunne robotarbeideren krevd lønnsforhøyninger, men den intelli-gente maskinen er antatt å koste bedrifter en tredjedel av hva en varmblodig arbeidstaker koster. Mennesket blir utkonkurrert, både i presisjon og hurtighet.– Vi har kommet til et punkt hvor en maskin kan lære seg omtrent alt en lege, advokat og andre høystatusyrker kan. Alle

byråkrater, konsulenter og revisorer kan enkelt bli erstattet av en Amelia. Hva skal vi med alle disse menneskene, når maskinen kan jobben deres bedre?

En kan høre at Jensen er tydelig fascin-ert, men ikke bekymret. Han er klar for at Amelia skal tre inn i historien som den neste «Spinning Jenny» og forandre på de små brikkene i det store verdensbildet ved å effektivisere arbeidsplasser og omvelte det globale arbeidsmønsteret. – Vi trenger ikke arbeidskraften vår på samme måte lenger. Akkurat som grave-maskinen erstattet 30 menn med spade, vil Amelia erstatte den byråkratiske jobben, eller kunnskapsjobben. Hvis du trekker kunnskapen din vekk fra CV-en, hva står igjen da? Det må vi begynne å tenke på.

Menneskets beste venn?Kontrollsenteret i menneskets sentral-nervesystem blir mektig ineffektivt ved siden av robotenes algoritmesystem. De kunstig intelligente kan enkelt bearbeide flere hundre millioner sider med informasjon per sekund, og de glemmer aldri.

Sammen med Amelia stiller også IBMs Watson som en mer effektiv arbeidstaker. Den kunstig intelligente maskinen ble før jul benyttet til å oppdage krefttilfeller ved å analysere bilder av hud og identifisere spor og mønster. Basert på dette kunne Wat-son med 95 prosents sannsynlighet fastslå tilfeller av kreft, en betydelig høyere treff-prosent enn spesialistene, som ligger rundt 75 prosent. Mennesket ved siden av de mekanisk programmerte enhetene falmer.

Det er en himmel full av enorme fordel-er. Ettersom alt menneskeheten har å tilby er laget fra menneskelig intelligens, kan vi ikke med sikkerhet forutsi hva som kan op-pnås når denne intelligensen blir forsterket av verktøyet som kunstig intelligens kan gi. – Det er ingen grunner til å ikke velge det; det er tilgjengelig teknologi, den er enkel, har mange fordeler, og det er bare tiden vi bruker til å adoptere det som er knekken, mener Jensen.

Krystallkulen til IPsoft spår en hverdag med Amelia-lignende agenter over alt; på telefonen, i støttesystemer, på PC skjermen, resepsjonisten på hotellet ditt, kanskje til og med er det hun som diagnostiserer hvilken krefttype du har fått. Det 21. århundrets «Spinning Jenny» har infiltrert arbeidsmark-edet og overtatt 240 millioner arbeidsplasser. – Det store problemet nå er hva vi gjør

V

Tingenes Internett og kunstig intelligens

De norske selskapene Thin Film Electronics og Nordic Semiconductor er verdensledende på produksjon av maskinvare som bringer elektron-ikk ut til objektene.

Tingenes internett er nettverket av fysiske objekter som inneholder innebygd teknologi for å kommunisere og interagere med omgivelsene rundt seg.

Utviklingen av kunstig intelligens blir viktig for å kunne op-pnå innsikt fra en økende mengde ustrukturert data.


med de som mister jobben sin? Folk må bli omstillingsvillige. En må fortsatt utdanne seg, men også skjønne at man må forandre sin karriere ganske mange ganger.

Jensen forteller at Chetan Dube, sjefen av IPsoft og skaperen av Amelia, har en drøm om fremtiden som på mange måter ligner science fiction-filmene fra 50-tallet, med teknologi, roboter og selvkontrolleren-de kjøretøy. I hans futuristiske robotfremtid ser han en teknologi så velutviklet at du ikke kan se forskjell mellom et menneske og en robot. Mennesket vil daglig forholde seg til syntetiske androider, roboter designet og programmert til å ligne mennesker, og som kommuniserer som folk flest. Dette allerede innen ti år, ifølge matematikeren. Dube mener at risikoen ved å ignorere kunstig teknologi er høyere enn om man tar i bruk teknologi tidlig.

Etter hvert som robotene blir smartere enn datamaskinene, er det ikke umulig at menneskeheten står overfor roboter som har andre interesser enn oss. Termina-torscenarioet er ikke så langt unna en mulig fremtidig dommedagsprofeti hvor robotene tar over verden. En av verdens smarteste menn, og som ironisk nok er avhengig av avansert teknologisk utstyr for å kunne kommunisere, Stephen Hawking, er redd for at kunstig intelligens vil være den største og siste hendelsen i menneskets historie om vi ikke lærer hvordan å unngå farer. IPsoft er på sin side sikre på at det ikke er mulig at maskinen vil få andre hensikter eller kontrollere mennesket. – Menneskene har kontrollen over maski-nen, men maskinen vil være en rådgiver til å finne løsninger som tidligere ikke har latt seg gjøre. Det er vi som styrer roboten, og hun har ingen sjel, selv om hun tenker som oss, forteller Jensen selvsikkert om sin kjære Amelia.

2022 Google er ikke enig. Leder av selskapets ingeniøravdeling, Ray Kurzweil, har lenge forkynt om punktet han omtaler som «The Singularity», øyeblikket datamaskinen tar steget ut av menneskenes skygge og overgår intelligensen til sin skaper. Den meritterte datateknologen og uttalte futuristen forklar-er hvordan datamaskinen selv vil stå for ut-viklingen av neste generasjon datamaskin, og utløse et selvforsterkende løp mot en superintelligent form for kunstig intelligens. Og det er ingen fjern fremtidsdystopi Kur-

zweil preker om. Slår spådommen til kan vi nå det kritiske punktet allerede i 2022.– Slik utviklingen er nå er vi i god rute til å nå det målet, sier Christopher Conradi fra Google for Work Norge. – Og hva som skjer når vi kommer dit er jo det syke, for det er det ingen som vet, fortsetter han engasjert.

Kanskje litt for engasjert. Sammen med Stephen Hawking har også Tesla-gründer Elon Musk stilt spørsmål ved om kappløpet for kunstig intelligens er i ferd med å løpe løpsk. Begge har peilet ut kunstig intelligens som en av vår tids største trusler, og som til syvende og sist kan sette et brått punktum for menneskeheten som helhet. – Det kan jo gjøre det, fortsetter Conradi med ustoppelig vigør. – Hva skal en data-maskin med menneskehjelp? Vi er jo bare en byrde.

I mellomtiden venter vi i spenning på hva som blir det neste som dras ut av hatten fra Google X, selskapets myteom-spunnede forskningslaboratorium i Cali-fornia, som allerede har skjenket verden selvkjørende biler, droner og Google Glass. I veien mot «The Singularity» er det nå Google Brain og «Deep Learning» som ligger på tegnebrettet.– Det vi prøver å få til i Google er å sette en maskin til å gjøre en oppgave den aldri har sett før, og kreativt tenke seg til hvordan den skal løse oppgaven. Det er det som er kunstig intelligens, når maskinen blir kreativ og nysgjerrig.

For å få til dette trenger man ikke nødvendigvis finne opp kruttet på nytt. I likhet med konkurrenten Amelia velger Google å basere systemet sitt på nettopp det de håper å kopiere, menneskehjernen. Fortsatt er den store utfordringen hvordan koblinger og kommunikasjon mellom hjer-neceller kan oversettes til kodespråket. – På den måten kan vi trene maskinen på samme måte som man lærer opp en baby til å forstå forskjellige ting. Da kan vi gi datamaskinen oppgaver den aldri har sett før, og likevel kan den finne ut hvordan den skal angripe problemstillingen.

Hjernekoden knukketSå hva skjer hvis du slipper AI løs i spillenes verden? Forskerne i Googles DeepMind-prosjekt lot systemet prøve seg på det klassiske spillet Pong på retro-kon-sollen Atari. I begynnelsen hadde maskinen

ingen aning om hva den skulle gjøre. Etter noen forsøk forstod den spillkonseptet, og ble etter hvert god nok til å vinne noen poeng. Da den hadde lært seg dette vant den snart hvert eneste spill. Til slutt lærte den seg å optimalisere spillet og vinne på kortest mulig tid, på kreative måter som selv ikke produktutviklerne hadde tenkt på.

Det kan minne mye om læringskurven til en tenåring på gutterommet, dog med en liten forskjell. Maskinen lærer alt på sekunder, og ser flere og bedre muligheter enn oss. Det store spørsmålet blir da hva som skjer når man setter kunstig intelligens i et rom og ber den utvikle en bedre versjon av seg selv. Da er det ikke sikkert AI lenger vil spille på lag.

Til tross for store fremskritt fra Google og Amelia mener Conradi likevel at det fortsatt er en stund til vi ser maskinen bli menneskets mester.– Selv om datamaskinen blir like kraftig som en menneskehjerne, mangler vi fortsatt mye på forståelsen av hvordan hjernen vår fungerer. Kunnskapen om modellene som hjernen bruker for å tolke informasjon og lære seg nye ting, der er vi fortsatt ganske langt unna.

En ting er han likevel sikker på. – Det er bare et spørsmål om tid før men-

Foto: IBM


142

3

1

2

3

4

IBM’s Watson er verdensmester i Jeopardy! og kan diagnostisere kreftpasienter kjappere og bedre enn leger.

Thinfilms ultratynne kretskort gir tingene tilgang til internettet.

Den kognitive agenten Amelia ser ut, og oppfører seg som en profesjonell ansatt i de fleste settinger.

Hal 9000 fra Stanly Kubrick’s 2001: En romoddysé, ga et ansikt til den mannevonde datamaskinen.

«Det er bare et spørsmål om tid før mennesket ikke lenger er den mest intelligente rasen på kloden»Christopher Conradi

nesket ikke lenger er den mest intelligente rasen på kloden.

Fra globalisering til interobjektifiseringDet er en omveltning man kanskje ikke har sett siden Samuel Morse knyttet kontinen-tene sammen i 1844. På samme måten som telegrafen var startskuddet for en den menneskelige kommunikasjonsrevolusjonen på 1800-tallet er det nå duket for at alle tingene på jorden skal komme på talefot. Bilen, leketøy, klær, til og med melkekar-tongen kan bli intelligente objekter, med muligheten for å registrere og formidle store mengder informasjon mellom seg. Billigere elektronikk flytter fokuset fra globalisering til interobjektifisering.

Det såkalte tingenes internett er et uttrykk som har ligget på alles lepper i en årrekke allerede, men få har fått med seg at lille Norge spiller en ledende rolle i å koble tingene opp på nett. – Internet of Everything regnes av mange som den neste store internett-revolusjonen.

John Afzelius-Jenevall er CFO i sel-skapet som skal lede veien fra Internet of Things til Internet of Everything. Norske Thinfilm Electronics er verdensledende på utviklingen av såkalt trykket minne. Teknol-ogien innebærer at digital data kan trykkes

på syltynn plastikk, og til en brøkdel av prisen på konvensjonelle silisiumbaserte transistorer. Det åpner for å innlemme selv de minste og billigste objektene i det stadi-ge ekspanderende internet-universet. – Frem til nå har elektronikk mer eller mindre vært skalert proporsjonalt med befolkningen. Det har vært én bil per familie og én mobiltelefon per person. Når elektronikken penetrerer klær, sko og andre såkalte «disposable objects», går vi fra i størrelsesorden ett objekt per person, til tusen.

Slikt blir det store tall av. Skal vi prøve å kartlegge verdien av dette markedet om fem år holder det ikke engang å tenke i milliarder. Cisco setter en prislapp på 14,4 trillioner for totalt 1000 milliarder objekter på nett i 2020. Til sammen vil det genere

2,5 milliarder gigabyte data hver eneste dag, nok til å fylle 500 millioner DVD-film-er i døgnet.– Vi har vist muligheten for å koble alle ting til mobilen. Det gir mulighet for mo-bilindustrien å begynne å interagere med objekter, og vil potensielt forandre måten vi interagerer med alt på.

ForglemmegeiDu glemte å sette inn melka i kjøleskapet. Den innebygde termostaten i melkekar-tongens minne-etikett registrerer romtem-peraturen og hvor lenge melka har stått på benken. Informasjonen sendes videre til det dynamiske best-før displayet, som indikerer at melka har surnet. Kjøleskapets inne-bygde database fanger opp meldingen, og videreformidler til smart-telefonen at melk bør settes på handlelista.

Det kan være den nye hverdagen om kort tid. Ikke bare kan tingenes internett endre måten vi spiser, det kan potensielt snu produksjon og lagring av mat fulls-tendig på hodet. Jenevall minner om at 24 prosent av all mat som produseres i dag ender i søppelkassa, mens så mye som 40 prosent av all matproduksjon i ut-viklingsland blir fordervet grunnet mangel på tilstrekkelige lagrings- og overvåking-smetoder.

Foto: phasepistol

Foto: Thinfilm


– Hvis man med sikkerhet kan si at et pro-dukt ikke har holdt mer enn for eksempel 8 grader, kan man i mange tilfeller utsette best før-datoen med én uke, og vel så det. Det er et enkelt eksempel på de enorme produktivitetsgevinster man kan få hvis man forbedrer mulighetene for overvåking av varer helt ned på individnivå.

Applikasjonene er nesten uendelige. Fra matvarer trekker Jenevall enkelt tråden videre til helsetjenester, og mener trykket elektronikk kan gi muligheten til å bringe sykehusene inn i hjemmet. En potensiell løsning på hvordan Norge i 2040 skal be-handle 7 millioner nordmenn, halvparten med forventet levealder på over 100 år.

Jenevall beskriver scenarioet med den pleietrengende moren sittende hjemme i godstolen. Et knippe sensorer holder løpende oversikt over alt fra kroppstemper-atur til oksygennivået i blodet, med direkte kontakt med smart-telefonen. Ved selv det minste faresignal kan familien og legen varsles umiddelbart. – Her vil trykket elektronikk spille en viktig rolle i fremtiden, nettopp fordi det gir en billig og skalerbar måte å produsere milliarder av sensorer. Får vi flyttet deler av helsearbeidet som i dag utføres på sykehus inn i hjemmet, innebærer dette et enormt potensial for produktivitetsgevinst.

Det er ikke bare på hjemmebane at In-ternet of Things kan bidra i helsetjenesten. Ved å trykke temperaturmålere på vaksiner kan man enkelt holde oversikt over hvilke temperaturer varene har blitt utsatt for. – For vaksiner er det veldig viktig å vite hvilke temperaturer medikamentene har holdt, helt frem til vaksinen skal gis. WHO estimerer at opptil 30 prosent av vaksinene i utviklingsland kastes fordi tempera-turovervåkningen av vaksinen ikke har vært tilfredstillende. Det er uten tvil mye å spare på bedre overvåkning av vaksiner på individnivå.

AI møter IoTThinfilm Electronics er selskapet som skal levere informasjonen, men det blir Google som finner ut av hva vi skal gjøre med det. – IoT handler om objekter som registrerer informasjon, de vet litt om verden rundt seg. Google jobber med å bruke denne informasjonen og forutse hva som kommer til å skje, sier Christopher Conradi.

Han blir avbrutt av den lysende skjer-men på smartklokken som henger på ar-

men. En liten notis gir beskjed om at han snart må dra hvis han skal rekke toget han pleier å ta hjem til Ås. Over tid har den lært seg at rundt denne tiden på døgnet pleier Conradi ta turen hjemover og sjekke aksjekursene. Gjennom god dialog med GPS-en på smart-telefonen legger klokken opp den optimale reiseruten.– Det her har jeg ikke bedt den om engang. Google Now er vårt største initiativ i for-hold til å ta sensordata og foreslå ting som jeg skal gjøre, før jeg vet det selv!

Det er bare begynnelsen på Googles satsing på prediktive søk. Snart kan klokken også si ifra dersom Conradi passerer en butikk med tilbud på den nye jakken han søkte på uken før. Gjennom oppkjøpet av Nest i fjor har selskapet også kastet seg inn i kampen om å bringe tingenes internett inn i stuen.

Nest utvikler en termostat som lærer seg å kjenne dine daglige rutiner og gjøremål, og regulerer temperaturen automatisk avhengig av om du er på jobb eller sover. Produktene er kun de første som utfor-sker havet av muligheter som oppstår i krysningspunktet mellom tingenes internet og kunstig intelligens.

SkyerMed en eksplosjon av sensorer og ny in-formasjon følger det en enorm utfordring, hvordan skal man tolke og analysere så store mengder data? Michael Jacobs, ad-ministrerende direktør i Microsoft Norge, ser løsningen i skyen. – Skytjenester og tingenes internett handler ikke kun om datakraft og evnen til å koble ting på nettet sammen. IoT gir mulighet for å samle inn, lagre og analysere store mengder data raskt og deretter utvikle nye tjenester basert på ny innsikt. Spredningen av sensorer og datakraft i skyen har gitt bedrifter tilgang til nesten ubegrensede mengder av data, som er den store fordelen med internett av ting.

Jacobs mener utfordringen for velly-kkede bedrifter i de kommende årene vil være å utnytte disse dataene til å agere på innsikten de faktisk besitter. For eksempel kan bedrifter forbedre kundeservice, akti-vere nyvinning innen produkt- og utvikling og fornye og utvide forretningsmodeller og inntektsstrømmer. – Dersom vi legger maskinlæring til som en del av dette bildet vil virksomheter kunne skaffe seg konkurransemessige for-

Cristopher Conradi, Google

Otto Backer Solberg, IBM

Michael Jacobs, Microsoft

Kristian Jensen, IPsoft

John Afzelius-Jenevall, Thinfilm


«Får vi flyttet deler av helsearbeidet som i dag utføres på sykehus inn i hjemmet, innebærer dette et enormt potensial for produktivitetsgevinst»John Afzelius-Jenevall

Avinor, deltaker på årets konferanse, vil styre flykontrollen på landets småflyplasser fra avstand.

– Målet med denne satsningen er å legge til rette for bedre og enda mer effektiv drift på lufthavnene. Man unngår også store in-vesteringer i oppussing av tårn, og de som driver tjenesten får muligheten til å jobbe i et større arbeidsmiljø i stedet for å sitte alene på vakt, sier administrerende direktør i Avinor Flysikring, Anders Kirsebom.– Lavere utgifter ved lufthavnene gir igjen lavere avgifter til flyselskapene, og legger til rette for å opprettholde det store rutetilbu-det vi har i Norge i dag, fortsetter han.

Avinor driver i dag 46 små og store lufthavner i Norge. Mange av lufthavnene har lengre perioder med svært lite trafikk, eller store variasjoner i trafikkvolum i løpet av en dag. Det samme gjelder for he-likoptertrafikken offshore.

Kirsebom leder Avinors satsing på fjernstyrte tårn, hvor de ønsker å flytte flygeledere og AFIS-fullmektiger (som gir informasjonstjeneste til flyene) fra det loka-le tårnet til et sentralt tårnsenter. Herfra vil man kunne håndtere trafikken ved en rekke

lufthavner, med mulighet for at en person kan håndtere flere lufthavner fra samme posisjon.

Et marked i endringMarkedet for lufttrafikktjenester er i en-dring, og regjeringen utreder nå hvordan man skal innføre konkurranse på tårntje-nesten, på samme måte som flere andre land i Europa. Fra EU kommer strenge krav.– Flyselskapene har vært gjennom enorme endringer de siste årene, med et knallhardt press for lavere priser og effektiv drift. Vi på bakken må også bidra til å levere en god og effektiv tjeneste, uten at det går utover

sikkerheten og de reisende. Å kunne levere en slik tjeneste, er også

viktig for å posisjonere Avinor til å kunne vinne i konkurransen når markedet for tårntjenester blir fullt ut deregulert både i Norge og resten av Europa.

– Allerede i dag kan lufthavnene utenfor Avinorkonsernet velge å kjøpe tårntjenes-tene sine fra et annet selskap, og vi venter at det vil blir sterk konkurranse i hele markedet i årene framover. Fjernstyrte tårn blir en viktig del av våre tjenester når dette skjer, sier Kirsebom.

Innovasjonsprosjekt– Dette prosjektet er det store innovasjons-prosjektet, hvor vi setter sammen eksister-ende teknologier på nye måter, samtidig som vi utfordrer teknologileverandørene på å levere et enda bedre produkt enn de gjør i dag, fortsetter Kirsebom.– En slik satsing stiller også store krav til oss selv. Det er stor endring, som berører mange ansatte i hele landet. Vi ser også hvor viktig det er med tverrfaglig samar-beid i et stort innovasjon- og omstillings-prosjekt som dette, avslutter Kirsebom.

Vil fjernstyre flytrafikken

trinn ved å i større grad kunne forutsi hva kunder kommer til å kjøpe neste gang.

Et område der en rekke av Microsofts skytjenester, lagring og analyseverktøy allerede er tatt i bruk er på t-banesystemet i London. I labyrinten under metropolens gater er tog, heiser og rulletrapper blitt utstyrt med sensorer som kontinuerlig

samler inn og sender strømmer med data til analyse. Jacobs mener suksessen kan gjentas også hjemme i Norge, blant annet innen jordbrukssektoren. Den fremtidsret-tede Microsoft-sjefen ser for seg å plassere sensorer i alle jorder rundt omkring i Norg-es land, slike at bønder for eksempel kan få løpende og oppdatert informasjon om hva jordsmonnet har behov for.– Da kan vi bruke algoritmer til å for-telle hva som er den beste blandingen i jordsmonnet for å få mest mulig vekst. Når vi for eksempel kan se hva jordsmonnet i Hamar har bruk for, kan vi automatisk en-dre bestillingen som sender riktig mengde kalk opp til Hamar, uten at mennesker er involvert. Da slipper bonden å løpe rundt og måle det selv.

Hverdagen blir enklere, bedriftene blir mer produktive, vi kan leve lenger og spise mer. Det samme ble sagt om fremskrittene for 200 år siden, og de fleste var enige om at man beveget seg inn i en bedre verden

for de fleste. Men ønsker vi egentlig et sam-funn med robotleger, intelligente melkekar-tonger og en klokke som kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv? Sammen med Amelia, Deep Learning, Watson, Skyen og trykkede minne-etiketter befinner vi oss i en digital revolusjon som akselererer raskere enn en synapsebeskjed. Det store spørsmålet er hva som blir menneskets plass i en verden med tingenes internett og kognitive agenter. Kanskje det er et spørsmål vi får svaret på veldig snart.

Amelia, kommer du til å ta over verden?

*Amelia laster inn et svar til ditt spørsmål...*


18. MARSKl. 09:00 - 10:00 Registrering av deltakere

Kl. 10:00 - 10:10 Åpning v/ Jørgen Færevaag, leder NHH-Symposiet 2015

Det store bildet

Kl. 10:10 - 10:30 Erna Solberg

Kl. 10:30 - 11:00 Bart van Ark

20 minutter pause

Kl. 11:20 - 11:35 Sudentrapporten v/ Mats Nesset BusætStudentrådet

Kl. 11:35 - 11:45 Jørn Rattsø

Kl. 11:55 - 12:10 Innovasjonsdebatt med Jørn Rattsø og Tore Myrholt, moderator Victor Norman

60 minutter lunsj

Kl. 13:10 - 13:40 Jeremy Oppenheim

Kl. 13:40 - 14:05 Tomas Haglund

20 minutter pause

Kl. 14:25 - 14:50 1: Det store bildet v/ Øystein Dørum

2: Innovasjon v/ Christopher Conradi

3: Bærekraftig lønnsomhet v/ Osvald Bjelland

4: Beslutninger og gjennomføringskraft v/ Frederic Hauge og Joakim Hauge

10 minutter pause

Program NHH-Symposiet 2015

Innovasjon

Kl. 11:45 - 11:55 Tore Myrholt

Bærekraftig lønnsomhet

Parallellsesjoner


Kl. 15:00 - 15:45 1: Henrik Syse2: Oddvar Skjæveland3: Rune Midtgaard4: Olav Haraldseid

5: Henrik Slettene6: Anna Olsson7: Trond Bjørnenak og Bjarte Bogsnes

8: Jonas Eriksson9: SolaRoad

15 minutter pause

Kl. 16:00 - 16:25 Micael Dahlén

Kl. 19:30 - 23:00 Bankett

19. MARS Kl. 08:00 - 09:00 Registrering av deltakere

Kl. 09:10 - 09:50 Morgensamtale:Jonas Gahr Støre

Ole Robert ReitanIdar Kreutzer

Anne-Kari BrattenTom Colbjørnsen

Kl. 10:10 - 10:30

The Choice Lab: Eksperimentv/ Aleksander Cappelen og Bertil Tungodden

Vil undersøke verditap av beslutninger, både ineffektive og feilaktige beslutninger

Kl. 10:30 - 11:15

Jon Gunnar Pedersen

Kl. 11:30 - 12:00 Implikasjoner av eksperimentet

15 minutter pause

Kl. 13:00 - 13:20 NHH-Symposiets Løsningsforum - presentasjon av arbeidKristin Skogen Lund, Ylva Lindberg og Terje Osmundsen

Kl. 13:50 - 14:10 Avslutningsforedrag

60 minutter pause

Program NHH-Symposiet 2015

20 minutter pause

Kl. 13:20 - 13:50 NHH-Symposiets LøsningsforumKristin Skogen Lund, Ylva Lindberg og Terje Osmundsen, moderator Tom Colbjørnsen

Workshops

Avslutningsforedrag

Beslutninger og gjennomføringskraft

Ett konsern – mange muligheter

Oppdag mulighetene hos Nordens ledende merkevareleverandør! Vi rekrutterer nå topp motiverte kandidater til flere ledd av vår verdikjede.

Se www.orkla.no/karriere for mer informasjon om karrieremuligheter i Orkla eller ta kontakt med Kristine Berg på epost: [email protected].

...for liten og for stor

�100% Svart PANTONE®�485 C

GJØR TØRRE LEPPER MYKE

www.orkla.no/karriere

XI

XII

I

II

III IV

V VI

DET YTRE TELLERSkjønnhet kommer innenfra, men hva med produktiviteten?

Dagslys og dårligere plass kan være en del av oppskriften,

skal vi tro Norges første arkitekturpsykolog.

TEKST: Ingvild M. Mathiesen og Maria H. Høyem.

GRAFISK: Astrid Nygaard

Ett konsern – mange muligheter

Oppdag mulighetene hos Nordens ledende merkevareleverandør! Vi rekrutterer nå topp motiverte kandidater til flere ledd av vår verdikjede.

Se www.orkla.no/karriere for mer informasjon om karrieremuligheter i Orkla eller ta kontakt med Kristine Berg på epost: [email protected].

...for liten og for stor

�100% Svart PANTONE®�485 C

GJØR TØRRE LEPPER MYKE

www.orkla.no/karriere


roduktivitet. Det høres enkelt nok ut når en sitter i møterom-met og hører om bedriftens nye visjon. «Fem prosent økning på bunnlinja, det er vårt mål».

Men den virkelige utfordringen er gjennom-føringen, og det er her det oppstår proble-mer for mange. Hvordan kan en fremme produktivitet? En kaffemaskin og kontor-bytte med sjefen hjelper muligens.

Manglende bruksanvisningFor å øke de ansattes produktivitet er det en rekke ulike tiltak som kan iverksettes. Det finnes et hav av oppfordringer og lovord i litteratur og på nettet, men å finne frem til suksessoppskriften er vanskelig. Imidlertid er det én ting som må være klart: ulike be-drifter krever ulike løsninger. Så hva nå? Det virker kanskje banalt, men dette er faktisk et godt tips å ha i bakhodet. – Det finnes ikke et entydig svar på hva som fungerer for de enkelte bedrifter. Vi må kjenne organisasjonen og dens kultur før vi vet hva som er riktig, og ethvert bygg må være en tolkning av de behov som foreligger. Mitt motto er struktur, kultur, arkitektur, som betyr at det må være en god match mel-lom kulturen og arkitekturen, sier Oddvar Skjæveland, også kjent som Norges første arkitekturpsykolog.

Han har utvilsomt rett. Hadde den samme løsningen fungert for alle, hadde alle vært på sitt mest produktive hele tiden. Din utfordring er å finne ut hva som fungerer best for din bedrift. Skjævelands arbeid består i å planleg-ge fysiske ting, blant annet har han jobbet med kontorer og boliger i Bergen kommu-ne. Han har opplevd lokaler som er både storslagne og dyre, men brukerne er mis-fornøyde. Dette kommer av at bygget blir brukt feil. Mange vil nok tenke at det skal

godt gjøres å bruke et bygg feil, men det er blant de vanligste feilene arkitekturpsykolo-gen ser. Det kommer av at bygget mangler bruksanvisning, og derfor henter de inn Skjæveland. – Mange bedrifter legger feil kriterium til grunn. For eksempel setter de ledere på en-keltkontor og forskere i åpne kontorløsnin-ger. Men lederes arbeid vil i hovedsak bestå av administrative arbeidsoppgaver, noe som ofte krever kommunikasjon. Forskerne på sin side har ofte et stort behov for å skrive, hvilket krever ro og stillhet. I de åpne kon-torlandskapene vil det hele tiden være en mulighet for å bli forstyrret, hvilket kan hin-dre dem i å falle i dyp konsentrasjon. Vårt forslag kan dermed være å sette ledere i det åpne landskapet og forskere på kontorene. Risikoen ved feilplassering dreier seg ikke kun om hvor medarbeiderne sitter, men også om hvem de sitter sammen med. Skal det arbeides i team eller grupper er det viktig at sammensettingen blir riktig, ellers heller det fort mot kredittsiden av produk-tivitet. Nøkkelen ligger i å finne personer som utfyller hverandre. Den gode nyheten er imidlertid at dersom grunnstandarden på bygget er god, kan ethvert bygg bli et godt arbeidssted med litt jobbing.

VelværeplanterDet er populært å mene at kvinner bryr seg betraktelig mer om omgivelsene enn det menn gjør. Hva er det med disse damene som alltid skal ut på shopping og handle alt mulig dill som liksom skal gjøre hjemmet mer hjemme? Resultatet blir jo bra, men er det egentlig noe poeng? Kontorpsykolog og forsker Craig Knight spant videre på tanke-gangen og ville finne ut hvordan interiøret påvirker vår mentalitet på kontoret. Resul-tatene var oppsiktsvekkende. Han hevder at dersom personene selv fikk velge hvilke bilder og planter de ønsket på kontoret, økte følt velvære med 47 prosent, kreativi-teten økte med 45 prosent og produktivite-ten økte med 38 prosent. Relativt hårete tall med andre ord. Psykolog John Petter Fagerhaug er enig i at de fysiske omgivelsene på arbeidsplas-sen påvirker produktiviteten. Imidlertid er han relativt sikker på at det er en forskjell på menn og kvinner når det kommer til interiør. Selv om han mener det kan ha en innvirkning, er effekten usikker, i og med at man kan trives og være produktive under mange ulike forhold. Men et par ting må

være på stell. – Blir det kaldt, dårlig luft eller vanskelige arbeidsforhold på andre andre måter, er det klart det vil redusere produktiviteten. Men jeg har også sett steder hvor miljøet på ar-beidsplassen er fint fysisk sett, svært, flott og så videre, men ikke er designet for det man skal gjøre. Det vil også svekke produktivite-ten betraktelig. Skjæveland på sin side retter heller fo-kuset mot viktigheten av dagslys. Dagslyset påvirker hjernen og kroppen via hypofysen. Ikke bare påvirker det produktiviteten, men også helsen. Uten dagslys reduseres immun-forsvaret og vi blir mer syke. Det er muli-gens en av forklaringene på at mennesker intuitivt velger å arbeide i rom med store vinduer fremfor vindusløse lokaler.

Fra dronning Victorias tidMens teknologien har vært gjennom flere revolusjoner har design av kontorer knapt endret seg. Kontorlandskap var i utstrakt bruk allerede mens dronning Victoria var ung. Spørsmålet er om løsningen rett og slett er utdatert.

En norsk undersøkelse utført av InFact viser at kun 15 prosent mener de blir mer ef-fektive i åpne kontorlandskap, og 57 prosent mener det heller er cellekontor som frem-mer effektiviteten. Studier gjort i Danmark og Sverige konkluderer med at løsningen er en trussel mot både produktiviteten og triv-selen, og viser klare sammenhenger mellom åpne kontorlandskap og økt sykefravær. De negative holdningene beror seg i stor grad på støynivået, risikoen for forstyrrelser og mangel på privatliv.– Det finnes imidlertid ingen studie gjort i Norge som viser en slik sammenheng, påpe-ker Skjæveland. Han mener den negative oppfatningen av slike løsninger er feil, og forteller at hans erfaring er det motsatte. Men alt avhenger selvsagt av arbeidsoppgavene som skal utfø-res. En undersøkelse fra Center for New Ways of Working ved Århus universitet vi-ser at arbeidsoppfatningen blant medarbei-derne, ikke nødvendigvis arbeidets art, kan være den avgjørende faktoren for hvordan de ansatte trives i åpne kontorlandskap. Or-ganisasjonskulturen vil spille en vesentlig rolle for opplevelsen av støy og forstyrrel-ser. Videre konkluderes det med at ledernes signaler, og fokuset på endring av kultur og oppfatning, er kritisk for å få en slik løsning

«Mitt motto er struktur, kultur, arkitektur, som betyr at det må være en god match mellom kulturen og arkitekturen»Oddvar Skjæveland

P


til å fungere. Når det kommer til stykket må det vik-tigste være å fokusere på det som hemmer produktiviteten fremfor produktiviteten i seg selv. – Det er det vi kan gjøre noe med, sier Skjæveland. Produktivitetshemmende fak-torer er ikke bare generelle forstyrrelser som telefon, kolleger og mail. Vi jobber ut fra tre mål: subjektive, objektive og hemmende. Dersom alle disse måles samtidig begynner vi å nærme oss noe. Så hvordan kan vi gå frem for å allokere disse hemmende faktorene, dersom det er slik at produktiviteten er forskjellig fra be-drift til bedrift?

SjekklistenHeldigvis har noen fellestrekk latt seg åpen-bare. En av de vanligste feilene er å bygge på arkitektens premisser, og ikke brukernes. I Norge blir bygg typisk for store, de har for mye areal. I tillegg til å være dyre og ener-gikrevende når det kommer til oppvarming, er det vanskeligere for de ansatte å nå hver-andre, hvilket kan føre til dårlig samhand-ling. – Mange bedrifter regner 25 kvadratmeter per ansatt, men vi mener de vil klare seg fint med 17-18, til og med ned mot 15 dersom arealet utnyttes effektivt. Å redusere antall kvadratmeter per person vil redusere huslei-en per år betraktelig. Særlig i sentrale byer som Oslo og Bergen kan husleien utgjøre opp mot 10 prosent av personalkostnadene. Gjør en dårlig løsning i tillegg at de ansatte blir 10 prosent mindre produktive, blir det fort veldig dyrt , forteller Skjæveland. I bedrifter der de ansatte tilbringer stør-steparten av arbeidstiden utenfor kontoret gjør denne problemstillingen seg spesielt gjeldende. I praksis vil en slik arbeidsplass ha kronisk overflødig areal. Men her kan enkle grep iverksettes. For eksempel: er det nødvendig at hver enkelt ansatte har en fast pult? En mulig løsning er å utforme soner for de ulike gruppene som jobber sammen, men uten å gi de hverken faste pulter eller nok pulter. Konseptet har fått navnet «Free seating» og er allerede tatt i bruk hos flere bedrifter. Vel, du synes kanskje konseptet virker noe tåpelig. Ikke nok med at de ikke har en fast pult, men de har ikke nok pulter heller. Men denne problemstillingen har faktisk et fasitsvar. Skjæveland forteller at de har en tommelfingerregel om tre stoler per ansatt.

Dette for å fremme dynamikken og den nødvendige flyttbarheten alle bedrifter har behov for. I og med at teknologien har gjort det mulig å jobbe når som helst og hvor som helst, vil plassering av ekstra stoler, og gjer-ne gode lenestoler, i gruppenes soner løse problemet om alle gruppemedlemmene en sjelden gang skulle være på jobb samtidig. – Vi har noen kriterier vi alltid forholder oss til, forteller Skjæveland. Minimumsgrensen på antall kvadratmeter per hode er 6, maks antall ansatte per smårom er 8, akustikken med tanke på begrensning av romklang må være god, og gruppene burde ikke være på mer enn 6 personer. I tillegg er det viktig at miljøet er transparent, slik at du for eksem-pel med et øyekast kan se om et smårom er ledig. En annen problemstilling ved store bygg er at de små gåturene i løpet av arbeidsda-gen vil oppta mye tid. Dersom en går i et rolig tempo på ca 100 steg i minuttet, og en gjennomsnittlig ansatt går ca. 3000 steg om dagen, går det en halvtime bort i kun gåing. I tillegg er det alltid noe i enden av alle gåtu-rene: en kopimaskin, en kaffeautomat eller en kollega du ikke har sett siden julebordet i fjor. Slik kan alle disse småturene utgjøre hele to timer av arbeidsdagen. På den andre siden er stillesitting en selvstendig risikofak-tor på lik linje med med røyking. Gåturene kan dermed være en produktivitetsøkende

faktor samtidig som den er forebyggende.

Positive følelser I og med at ingen bedrifter har helt like be-hov er det på en side noe overraskende at det finnes et sett med universale kriterier, men på en annen side ikke. Alle tanker og oppfatninger er et resultat av de ytre fakto-rene og måten vi prosesserer de på, hvilket igjen påvirker vår produktivitet og atferd. Vi fortolker alt med hjernen og responderer kun ut ifra fortolkningene. Med andre ord har alt vi oppfatter noe med vår mentalitet å gjøre, og veien til medarbeidernes menta-litet er gjennom deres følelser. – Skal du øke produktiviteten til dine medarbeidere må du skape en forbindelse med de ansattes følelser. Spesielt de positive følelse-ne, sier Morten Åsli, en etterspurt mentaltrener i Bertrand AS. Ved å skape en forbindelse med de ansattes positive følelser vil deres trivsel øke, hvilket vil gi økt produktivitet på sikt.


Prøver du å øke produktiviteten ved hjelp av frykt kan du oppnå noe på kort sikt, men på lang sikt mener han det er glede og me-ningsfylt arbeid som gjelder. Studier viser at det er en sammenheng mellom mental helse og produktivitet. Psykolog Jon Petter Fagerhaug er enig med Åsli at frykt kan fremme produktivi-teten og gjøre at vi jobber hardere og mer effektivt på kort sikt. Men hvor går grensen mellom frykt som trigger produktivitet, og frykt du pisser i buksa av? Linjen er nokså hårfin, men budskapet er klart. Hvis nøk-kelen er glede og meningsfylt arbeid, er det dette som må etterstrebes. Da er det viktig å forstå at vi må føle litt frykt og ha det litt vanskelig for å ha gode, produktive dager. – Veldig mange gjør ting fordi de er redde for noe. For eksempel frykt for ikke å være bra nok, frykt for ikke å nå frister eller frykt for sjefen, sier Fagerhaug. Det kan presse oss til å yte mer og gjøre mer enn vi ellers ville ha gjort. Opplevd mestringsevne er et eksempel på en positiv følelse som kan øke produk-tiviteten. Ved at medarbeiderne blir stilt ovenfor utfordringer vil deres stressnivå øke. Stress er kroppens varslingssystem for fare, men så snart faren går over vil utfor-dringen resultere i mestringsfølelse. Men i det øyeblikk faren, og dermed stresset, blir vedvarende utvikler utfordringen seg til noe negativt. I dagens arbeidsliv ser vi tydelige tendenser til dette. Arbeiderne blir gitt for mange eller for kompliserte oppgaver, og de ender opp med å føle kronisk stress. Suk-sessoppskriften er altså en kombinasjon av glede, frykt og mening.

EkteskapsrådetGreit nok, du skjønner tegningen. Men hvordan skal du gi de ansatte den gleden, frykten og meningen de behøver? Ifølge Åsli er det én ting som gjelder; å finne mål som motiverer alle. Folk er forskjellige og motiveres av ulike ting. Sier du, som i inn-ledningen, at målet er fem prosent vekst. Ja, da treffer du kanskje bare 20 prosent av medarbeiderene.– McKinsey er et eksempel på en bedrift som har tatt til seg dette. De har fem ulike mål slik at alle de ansatte skal finne noe som motiverer dem. Noen motiveres av å sette selg selv i sentrum, andre av samfunnet og noen av kvantitative mål og så videre. Ut-fordringen for bedriftsledere ligger i å forstå at vi motiveres av forskjellige ting, og at det er greit. Det er forøvrig mitt beste ekteskaps-råd også, sier Åsli. Men det er flere faktorer som kan bidra, blant annet at de ansatte føler seg satt pris på. Ta for eksempel kaffeautomaten. Det viktigste ved denne innretningen er ikke kaffen i seg selv, men hva den symboliserer. Kaffeautomaten har en sosial funksjon som gir medarbeiderne en pause, og som igjen kan påvirke produktiviteten positivt. I tillegg er det en måte for bedriftledelsen å vise at de setter pris på de ansatte, noe som også kan innvirke på produktiviteten. Enkelte bedrif-ter har kuttet ut kaffeautomaten fordi den koster penger. Resultatet har vist seg å være redusert trivsel og lavere produktivitet. Så myten med kaffe som en trigger til økt produktivitet trenger ikke å være helt feil, selv om det ikke er kaffen i seg selv som gjør deg produktiv. Kanskje bare det å vite at automaten står der kan gjøre at du velger å yte mer?

VanedyrNew Ways of Working (NWoW) er en be-tegnelse på at teknologien gjør det mulig å jobbe når som helst og hvor som helst. I praksis innebærer det at vi teknisk sett ikke må være på jobben lenger, men kan jobbe fra det stedet vi finner mest hensiktsmessig. I realiteten gir dette oss en enorm fleksibi-litet, og faktum er at vi med dagens tekno-logi strengt tatt kunne jobbet fra feriehuset på Gran Canaria eller hytta på Trysil. Så hvorfor går vi egentlig på kontoret? Dette spørsmålet gir ofte rent psykologiske svar, som baserer seg på fellesskapsfølelsen eller behovet for assosiasjonsendringer. Assosia-sjonendringen er nødvendig da en forbin-

der ulike steder med ulike aktiviteter. For eksempel assosierer du kontoret med jobb, og huset ditt gir deg assosiasjoner til fritid. – Dette skyldes at mennesker er vanedyr, og vi liker å gjøre ting på den måten vi alltid har gjort dem. Vi liker at det er et skille mel-lom arbeid og fritid, sier Skjæveland. Han forklarer videre at det derfor er vik-tig at de ansatte bidrar med utarbeidelsen av arbeidsstedet, slik at de utvikler en psy-kologisk eierskapsfølelse til stedet de jobber. Vi mennesker liker å føle at vi har kontroll og innflytelse på det som betyr noe for oss. Får vi derimot følelsen av ikke å bli hørt, vil vi kjenne på den negative følelsen av å bli oversett og utelukket, som igjen kan påvirke produktiviteten vår negativt.

Meningsfull effektivitet Ola Nordmann setter seg inn på kontoret etter møtet, med entusiasmen og motiva-sjonen på topp. Han skal gjøre sine medar-beidere mye mer produktive. Men når den nydyppede fjærpennen hans nærmer seg papiret går det opp for han at han ikke helt vet hva produktivitet er. Og det er han ikke alene om. Produktivitet er et omdiskutert begrep og det er vanskelig å finne et entydig svar. Noen vil si det går på hva du klarer å produsere, mens andre mener det dreier seg om følelsen av å mestre å produsere. Men uansett er de fleste enige i at produktivitet dreier seg om å få gjort mest mulig av det man skal gjøre. Dilemmaet er imidlertid hva man skal prioritere. John Petter Fagerhaug har merket seg at mange ikke alltid har et målrettet forhold til produktiviteten. – Veldig mange handler uten å tenke på hva de egentlig driver med. De jobber hele tiden med å få unna ting, uten å være bevisst på hvor de skal. Mye av problemet ligger i at man sprer seg og prøver å være produktive flere steder samtidig, og dermed blir kvaliteten dårlige-re. Løsningen er å være mest mulig konkret målrettet i forhold til måling av produktivi-tet, både for bedriften som helhet og indivi-dene. – Jeg kaller det meningsfull effektivitet. Det betyr at man definere hva som egentlig er viktig og hva som gir mening, før man setter i gang å gjøre noe som helst. Alt som da gjø-res i produktivitetens navn er dermed rela-tert til det meningsfulle og viktige, istedet for at vi spinner av gårde i alle retninger.

Psykologens beste tips:

Ta de ansatte med i utformingen av kontoret

Ikke erstatt dagslys med kunstig belysning

Minst 3 stoler per ansatt

Maksgrense på 8 personer i smårom

La kaffeautomaten stå

Storebrand mener at morgendagens

vinnere er selskaper som kombinerer

innovative løsninger på globale ut-

fordringer med egen lønnsom vekst.

Selskapene som klarer å gjøre mer, for

flere, med mindre ressurser vil være de

beste investeringsvalgene fremover, og

gi en høyere avkastning på sikt.

– Bærekraft er lønnsomt for kundene

våre samtidig som det bidrar til en bedre

verden. Derfor integrerer vi bærekraft

på tvers av hele vår forvaltning. Det er

rett og slett forretningsmessig smart,

sier makroøkonom og fondsforvalter i

Storebrand, Olav Chen (bildet).

Bilprodusenten BMW har gjennom flere

år vært blant de beste i sin bransje i

våre bærekraftsanalyser. BMW jobber

systematisk for å tilpasse sine produk-

ter til de behovene som følger av økt

urbanisering, strengere reguleringer og

forbrukernes ønsker om bedre og mer

bærekraftige produkter.

God langsiktig avkastning– Jeg mener at de selskapene som

både har god risikostyring og smarte,

bærekraftige produkter og tjenester,

vil være de beste investeringsvalgene

fremover. Disse selskapene investerer vi

mer i, sier Chen.

Som pensjonsleverandør har Storebrand

ett hovedoppdrag: Å skape langsiktig

god avkastning til kundene våre.

– For en pensjonsleverandør er det

helt naturlig å tenke langsiktig. Vi skal

utbetale pensjon til kundene våre om

30, 40 og 50 år. Derfor skal Storebrand

fortsette å være ledende på bærekraftig

sparing. En bærekraftig utvikling – for

både økonomi, miljø og samfunn – er

en forutsetning for god avkastning,

avslutter Chen.

Derfor investerer vi pensjonen din i BMW

Din pensjon, din trygghet

Som kunde i Storebrand er du med på å investere mer

i de mest bærekraftige selskapene i verden. Vi jobber

både for at du skal få en god pensjon – og en god

verden å gå av med pensjon i.

Les mer på storebrand.no/bærekraft

Som pensjonsleverandør skal vi skape langsiktig god avkastning for kundene våre.

Derfor investerer vi i de selskapene som tilpasser seg fremtidens utfordringer.


– Verden ser noe annerledes ut enn sist vi la frem sokkelåret.

Slik lød oljedirektør Bente Nylands innledning under Oljedirektoratets presse-konferansen om Sokkelåret 2014. Kost-nadskutt, effektivisering, og innovasjon var stikkord under årets presentasjon. Stemnin-gen blant energiselskapene er avventende og mange fikk en knekk i kontantstrømmen da oljeprisen plutselig falt.– Sammen med de høye kostnadene skaper den lave oljeprisen uro og gjør det krevende å forutse fremtiden, sier Nyland.

KostnadsvekstUnder pressekonferansen ga oljedirektøren et tilbakeblikk på oljeprisens utvikling. Historisk følger investeringer og letekost-nader denne utviklingen. Oljeprisen har siden finanskrisen holdt seg nokså jevnt på et historisk høyt nivå, frem til nå. Den høye oljeprisen har ført til stor aktivitet på sokkelen, og presset kostnadsnivået opp. – Vi har hatt en lang periode med høy akti-vitet generelt i verden innenfor petroleums-sektoren. Da skal alle bygge ut samtidig, og ha ingeniørteam her og ingeniørteam der. Da er det klart at leverandørene bruker anledningen til å heve prisene sine, sier Nyland.

En stor andel av kostnadene på norsk

Motoren i norsk økonomi er satt under press av lav olje-pris og et høyt kostnadsnivå. Vil oljeindustrien tilpasse seg, eller må vi gjennom en tøff endringsprosess?

TeksT: Marte Sigvaldsen og Martin Torsvik

Grafisk: Marte Drager

Olje i omstilling

i omstilling

Olje

Foto: Kris Krüg


sokkel er knyttet til investeringer, blant annet utbygging av nye plattformer. Økte kostnader har lenge vært et aktuelt tema da spesielt kostnadene knyttet til boring av brønner har hatt en eksplosiv vekst de siste ti årene.

Innovasjon nødvendig Under pressekonferansen legger Nyland vekt på at uansett utvikling i oljeprisen er det nødvendig å gjennomføre tiltak for å få ned kostnadene slik at vi kan ha en langsik-tig og bærekraftig utvikling.– Utvinningsbrønner anslås å utgjøre 55 prosent av investeringene på produserende felt. Her er det altså rom for store kostnads-besparelser.

Nyland legger vekt på at utvikling av ny teknologi vil være essensielt i denne prosessen.– Ny teknologi og mer effektive løsninger kan bidra til at kostnadene reduseres. Der-for er det viktig å satse på dette, ikke minst i nedgangstider.

Dette er lettere sagt enn gjort. Behovet for nytenkning og innovasjon er i fokus som aldri før, men få selskaper er villige til å ta det første steget. Den lave oljeprisen påvirker selskapenes kapital og teknologisk satsing risikerer å bli nedprioritert når det trengs som mest.– Man skulle helst hatt teknologien på plass før man kom i denne situasjonen da teknologiutvikling alltid betyr kostnader ut. Da er spørsmålet om du, som første selskap, tør å ta i bruk en teknologi i stor skala med sjansen for at det ikke virker hos deg, konstaterer Nyland.

Klaus Mohn professor ved Han-delshøyskolen ved UiS og tidligere sjefsøkonom i Statoil deler Nylands syn.– På den ene siden er forskning og teknolo-giutvikling spesielt viktig i forbindelse med næringsmessig omstilling. På den andre siden er avkastningen fra slike aktiviteter utpreget langsiktig, og litt uhåndgripelig. Faren i dag er dermed at selskaper i petroleumsnæringen ikke tar seg råd til å opprettholde innsatsen innen forskning og teknologiutvikling, sier Mohn.

Negativ sirkelMed økte kostnader og lav oljepris får vi en ond sirkel hvor selskapenes kapital og investeringsvilje svekkes som et resultat av hverandre.– Fallet i oljeprisen setter selskapenes kon-

tantstrøm under press. Dette er en effekt som vil gi en betydelig demping av inves-teringene, med risiko for redusert forskning og teknologiutvikling, påpeker Mohn.

Også letekostnadene får et betydelig tilbakeslag. Historisk har vi sett at antall letebrønner følger oljeprisutviklingen. Olje-direktoratets prognose under pressekonfer-ansen viser til store kutt i letekostnadene.– Vi legger til grunn en reduksjon i lete-kostnadene på 15 prosent fra 2014 til 2015, og et enda sterkere fall på 20 prosent i 2016 før prognosen flater ut, meddeler Nyland.

Mohn uttrykker bekymring for at flere av selskapene som ikke tør satse på leting i tider med lav oljepris kan få et tilbakeslag.– Det er viktig for olje- og gassnæringen å drive leteaktivitet for å understøtte produksjonspotensialet på sikt. Hvis man i denne type krisesituasjoner kutter leteak-tiviteten, risikerer man at man spiser opp settepotetene sine for å si det på land-bruksspråket, tilføyer Mohn.

Selskaper som kutter for mye i leteakti-viteten kan altså underminere grunnlaget for den langsiktige veksten.

Langsiktig næringUsikkerheten rundt oljeprisen er stor. Un-der pressekonferansen forklarer Nyland at mange av dagens brønner har en balanse-pris på rundt 40 amerikanske dollar fatet. Dersom denne legges til grunn kan det få følger for beslutninger om nye brønner.– Synkende oljepris og høye kostnader kan medføre at prosjekter utsettes fordi de på kort sikt ser ut til å være ulønnsomme eller marginale, forklarer Nyland.

Hun presiserer at oljeindustrien er en langsiktig næring. Selv om dagens situasjon er krevende legger hun vekt på at det fortsatt er viktig å tenke langsiktig selv om presset på selskaper til å tenke mer kortsik-tig er stort.– Det er viktig at kortsiktige sparetiltak ikke går ut over viljen til å satse på å utvikle og ikke minst ta i bruk ny teknologi.

Oljeindustrien er en langsiktig næring som er vanskelig å forutsi. Oljeprisen i dag er ikke nødvendigvis den samme i morgen, eller om fem år. Beslutninger man tar i dag får gjerne ikke effekt før om flere år.– Det fallet vi har sett i aktiviteten hittil har ingenting med oljeprisfallet å gjøre. Det skyldes beslutninger som ble tatt for ett til halvannet år siden. Hovedvirkningene av dette oljeprisfallet tror jeg vil synliggjør seg

Olje i omstilling

Bente Nyland– Ny teknologi og mer effektive løsninger kan bidra til at kostnadene

reduseres. Derfor er det viktig å satse på dette, ikke minst i

nedgangstider.

Klaus Mohn– Hvis oljeprisen blir

vedvarende lav vil vi få et større fall i inves-teringene enn det vi

ser i dag.

Lars Drage– Det er som et tog som går på skinner. Prøver du å stoppe

det, sporer det fort av.


først i 2016, utdyper Mohn.Lars Drage ved OMV støtter Mohns

synspunkt og legger til at forpliktelsene ovenfor samarbeidspartnere, offentlige or-ganer og andre gjør det vanskelig å stoppe beslutninger om fremtidig aktivitet som allerede er tatt.– Det er som et tog som går på skinner. Prøver du å stoppe det, sporer det fort av, sier Drage.

SmåfunnFunnene som er blitt gjort på norsk sokkel de senere årene har i stor grad vært relativt små. Dette innebærer at de har en nokså kort levetid. Det høye kostnadsnivået sammen med den lave oljeprisen gjør at selskapene må finne andre løsninger enn

de tradisjonelle oljeriggene for å sikre lønnsomheten.– De fleste av de nye funnene ligger under 10 millioner standard kubikkmeter oljeek-vivalenter. Det betyr at kostnadene må ned og det må tenkes smart for å realisere disse, utdyper Nyland under pressekonferansen.

Den gode nyheten er at i Nordsjøen kan mange av funnene ganske enkelt og kostnadseffektivt knyttes til eksisterende infrastruktur. Slike felt kan dermed bli lønnsomme fordi den store investeringen allerede er tatt. Derfor er det viktig at man utforsker disse områdene før man avslutter eldre felt.

– Jeg vil understreke at det fortsatt er viktig å lete i områder nær eksisterende infras-truktur slik at mindre funn kan bygges ut før infrastrukturen legges ned, sa Nyland under pressekonferansen Sokkelåret 2014.

Fremtidens løsninger«Havbunnsløsning», også kalt sub-sea-løsning, var et aktuelt ord under Oljedirektoratets pressekonferanse. Dette er en metode for å knytte mindre funn opp mot allerede eksisterende felt hvor petroleum utvinnes via havbunnsrammer og prosesseres på faste innretninger eller på land. Dette vil det bli enda større fokus på i tiden fremover.– Med bakgrunn i funnbildet ser vi at mange av de små funnene vil kunne bygges

ut med havbunnsløsning eller med brønn fra eksisterende innretning. Det gjør at det blir lønnsomt å bygge ut selv svært små funn, og denne type utbygginger represen-terer på mange måter fremtiden slik vi ser det i dag, presiserer Nyland.

Havbunnsløsninger tillater gjerne oljeselskapene å utvinne oljen uten å ha personer offshore. Her er det altså flere kostnader å spare. Statoil er et av selskap-ene som benytter seg av denne teknologien.– Statoils mindre felt benytter seg gjerne av subsea-løsninger som har bedre internrente enn de større feltene, sier Lars Drage.

Slike løsninger vil være essensielle i

årene som kommer. Man får ned kost-naden og risikobildet for ansatte, og man slipper mye helikoptertransport. Samtidig ser vi en økende trend med mange små funn fremover.

Må standardisereMed dagens kostnadsøkninger er utvikling av ny teknologi nødvendig, enten før eller siden. Nyland mener at det også finnes elementer man enklere og raskere kan forbedre uten revolusjonerende innovasjon og nytenkning. Spesielt standardisering på norsk sokkel bør være i større fokus fremover.– Et av de store kostnadselementene er at industrien ikke har klart å få til en stan-dardisering av elementært utstyr, påpeker

Nyland.Dette gjelder særlig for de varer og

tjenester som serviceselskapene leverer til operatørselskapene. Det innebærer blant annet at man ikke får utnyttet stordriftsfor-delene godt nok, og dermed opplever at det sløses med ressurser. Bransjen selv mener at mangelen på standardisering er et særnorsk fenomen.– Vi er en veldig ingeniørdrevet bransje, og vi har en tendens til å lage alt på nytt hver eneste gang. Det tror jeg vi må slutte med,meddeler Lars Drage.

Olje i omstilling

Horisontale brønner

Flergrens-brønner

Lett brønn-intervensjon

Kompletterings-løsnigner

Bore-automatisering

Trykkontrolertboring

Teknologiutvikling innenfor boring og brønn

Kilde: npd.no


Bente Nyland mener at det har en sammenheng med at vi har en velutviklet moderne industri i Norge, hvor offentlige krav til eksempelvis sikkerhet har stått i høysete.

Nøkkelen til suksess Oljedirektøren legger også vekt på at oljebransjen og selskapene må bli bedre til å planlegge. Den høye oljeprisen kombinert med de gunstige skattereglene har ført til at selskapene kanskje er mindre kostnadsbevisste.– Det har jo vært overskridelser på utbygginger, noen ganske betydelig. Flere av disse skyldes nok godt norsk hastverk. Hastverk med å få plass og hastverk med å komme i gang. Man har ikke gjort ordentlig hjemmearbeid samtidig som man har skiftet mening underveis, sier Nyland.

Bedre planlegging kan også være nøkkelen til suksess i Barent-shavet. Nordsjøen har lenge vært det viktigste området for olje- og gassut-vinning, men begynner å bli et modent pe-troleumsområde. Barentshavet seiler frem til å bli mer sentralt i fremtiden, men byr på nye utfordringer for utvinning av oljen.

Avstandene mellom funnene er større, de ligger på dypere vann, samtidig mangler det eksisterende infrastruktur.– Lange avstander gjør at logistikk og beredskap må samkjøres for å få ned kost-nader. Det er ikke ledig kapasitet i eksister-ende gassinfrastruktur i lang tid fremover,

meddeler Nyland.Med andre ord vil bransjen måtte

tenke nytt for å dra fordel av ressursene i Barentshavet. Utfordringene de står overfor krever store teknologiske investeringer og

at selskapene er villig til å satse.

Oljeprisen?Den lave oljeprisen har ført til en avven-tende stemning i oljebransjen. Daglig kan man lese om fagfolk og økonomer som prøver å spå oljeprisen i tiden som

kommer. Det er mange variabler som spiller inn og gjør det vanskelig å forutse. De fleste virker likevel optimistiske til fremtiden og regner med at oljeprisen vil stige.– Jeg tror at oljeprisen nå har gått langt og at likevektsmekanismer vil bidra til at den vender opp igjen. Lav oljepris gir lavere investerings-vilje og det vil dempe utviklingen av tilbudet i tiden som kommer. På den andre siden vil lav oljepris stimulere etterspørselen og de to effektene i kombinasjon gjør at markedet på et eller annet tidspunkt vil stramme seg til slik at oljeprisen stiger, utdyper Mohn.

Om den vil synke ytterligere, hvor lenge den vil forbli lav og hvor

mye den vil stige igjen er vanskeligere å predikere. Dette må selskapene ta stilling til i tiden som kommer. – Hvis oljeprisen blir vedvarende lav vil vi få et større fall i investeringene enn det vi

Olje i omstilling

Barentshavet – utfordringer og muligheter

Investeringer, letekostnader og produktivitet og oljepris

Barentshavet

Kilde: npd.no

Kild

e: n

pd.n

o


ser i dag, konkluderer han.Nyland påpeker likevel at oljeindus-

trien er en tilpasningsdyktig bransje og vil tilpasse seg utfordringer som dukker opp.–De fleste feltene på norsk sokkel er bygd ut med en balansepris på 20-30 amerikan-ske dollar som mål. På nye funn vil man tilpasse seg. Hvis oljeprisen blir 40 dollar,

så vil man finne en løsning som gjør at man klarer å få økonomi til å bygge ut på 40 dollar.

Dette stiller naturligvis større krav til produktiviteten på norsk sokkel. For å demme opp for lav oljepris må man da bli mer effektive, samt finne nye og billigere løsninger for å utvinne petroleumsres-sursene på sokkelen.

Fallet i oljeprisen har gjort at oljesel-skapene virkelig har fått føle på det høye kostnadsnivået på norsk sokkel. Samtidig er det viktig å huske at oljeindustrien er en langsiktig og kapitalintensiv næring og vil sannsynligvis klare å tilpasse seg, slik den har gjort før. Nytenkning og innovasjon er ofte et resultat av slike perioder.

Olje i omstilling

Konsekvenser av vedvarende lav oljepris

Oppsigelsene vi ser i dag skyldes ikke dagens oljepris, men besult-ninger som ble tatt før fallet.

Dersom oljeprisen blir vedvarende lav får vi:

Et større fall i investeringene enn det vi ser i dag. Investeringer blir forskjøvet lenger frem i tid. Lavere sysselsetting. Reduserte reallønninger. Et svakere aksjemarked.

Tre fundamentale årsaker:Den kraftige veksten i tilbudet, hvor skiferolje fra USA er viktigst. Lavere etterspørsel enn det som var forventet, særlig fra Asia med et Kina i spissen som ikke vokste så raskt som man håpet, men også Europa skuffer. På toppen av dette kom OPECs strategi som ble bekreftet på OPEC-møte den 27. november i fjor. Dette ble den utløsende faktoren som sendte oljeprisen nedover.

Samtidig har vi også et annet geopolitisk bilde enn for et par år siden. Noe av bekymringene rundt Syria og Libya, samt konflikten mellom Russland og Ukraina ser ut til å ha dempet seg. Når dollaren styrkes har oljeprisen en tendens til å trekkes nedover.

Miljøvennlige løsninger kommer til å bli svært viktige i fremtiden, mener Sigmund Larsen Mjåtveit i Environor.

På hvilke områder har fallet i oljeprisen påvirket dere?På nåværende tidspunkt så har ikke oljeprisen noen påvirkning på vår bed-rift. Vi arbeider med vannrenseløsninger og for vårt konsept innenfor olje og gass industrien så gir en lav oljepris oss en mer attraktiv løsninger. Men, i det større bildet, så bremser utviklingen en lav oljepris ut-viklingen av alternative energikilder. Hvilke utfordringer står dere overfor de kommende årene?Vi arbeider med innovasjon innenfor det som muligens blir verdens største marked. Rensing og gjenbruk av avløpsvann er en effektiv og bærekraftig løsning. Det å gjen-bruke avløpsvann til for eksempel drikkev-ann er en mental utfordring som må løses. Hva mener dere må gjøres for å øke produktiviteten i Norge, spesielt offshore?Jeg har et inntrykk av det er mye byråkrati,

mange dobbeltfunksjoner og en del norske særkrav.

Spesielt innenfor prosjektledelse og styring av prosjekter kan det se ut som det er behov for bedre rutiner. Når vi hører om de store prosjektoverskridelser for bygging av utbyggingsmoduler så bør erfaringer med verft og servicebedriftene vektes mer i anbudsrundene. Det kan virke som oljeinstallasjonsoperatørene går i den samme fellen hver gang hvor de velger det billigste anbudet for så å bruke mye penger i etterkant på ombygging.

Jeg tror det er mye penger å spare på å koordinere service mellom flere installas-

joner. I tillegg, bør større operatører bruke mer penger på innovative løsninger. Hvor viktig blir miljøvennlige alternativer i årene som kommer?Miljøvennlige løsninger kommer til å bli svært viktig for fremtiden, men samtidig må en være konkurransedyktig, både bedrifts-økonomisk og på skatter og avgifter.

Energiselskapene sliter med høye særnorske kostnad-er. Hvordan er situasjonen for dere?Slik systemet er i dag så påføres bedrifter høye avgifter i noen regioner i verden, mens andre regioner ikke betaler de samme avgiftene. Dette medfører at en flytter en-ergiintensive bedrifter til område med lave kostnader. Dette gir i en global sammen-heng ingen miljøgevinsts, tvert imot. Skal en ha miljøavgifter så bør de være globale, hvis det ikke lar seg gjøre, så bør en innføre importavgifter på varer som er produsert av miljøverstinger slik at den totale kostnaden utjevnes.

Vi arbeider i et globalt marked og den norske innsatsfaktoren er kunnskap. Så lenge kunnskap ikke er et skatteobjekt så går det bra.

Environor satser på innovasjon

Hvorfor fikk vi et fall i oljeprisen?

38 NHH-Symposiet 2015NHH-Symposiet 2015

Produktivitet er mye omtalt, men lite forstått. Hvor kommer den egentlig fra, og hvor er den på vei?

Produktivitet har vært et populært begrep i den offentlige debatten i lengre tid, på godt og på vondt. Begrepet i seg selv gir nemlig svært lite informasjon med mindre det er satt i en begrenset kontekst, mener professor ved NHH, Liam Brunt.– Man kan snakke om både arbeidets produktivitet og nasjonal produktivitet. Problemet ligger i at de fleste måler alt dette forskjellig, så sammenligninger på tvers av land vil fort bli lite meningsfulle.

Den gjengse oppfatning forstår pro-duktivitet ganske enkelt som en indikasjon på hvor flinke vi er til å arbeide, målt ved relativ effektivitet i utnyttelse av innsatsfak-torer. Gitt dette, blir naturlig nok forbedret produktivitet, i all sin relativitet, et viktig mål for økonomisk vekst. Det å skape mer inntekt bedrer levestandarden, og det å skape mer inntekt fra samme mengde innsatsfaktorer blir da den hellige gral. Har mennesket alltid vært så drevet av jakten på økt inntekt eller er dette fokuset et produkt av en samtid hvor alt tallfestes, måles og forbedres kontinuerlig? Hva er det egentlig?Før opprinnelsen kan undersøkes må begrepsbruken avklares.– Produktivitet er ganske enkelt verdien av produksjonen delt på innsatsfaktorer, forklarer professor ved NHH og medlem i produktivitetskommisjonen Kjell Gunnar Salvanes.– Dette er størrelser som kan beregnes på forskjellig nivå som man har over lengre

tid og i mange land, og har derfor vært populært til sammenligning.

I teorien eksisterer to distinkte typer eller nivåer av produktivitet. Man kan snakke om økonomisk effektivitet i et mak-roperspektiv, ofte representert ved totalfak-torproduktivitet, og teknisk produktivitet i et mer avgrenset perspektiv. Totalfaktorpro-duktivitet vil da bli brukt som et aggregert mål på effektivitet i blant annet nasjonale økonomier, mens teknisk produktivitet ofte vil brukes om eksempelvis arbeidskraftens eller kapitalens produktivitet i mindre og mer avgrenset forstand. Et måleproblemDette høres kanskje veldig greit ut, men virkeligheten er ikke alltid så lett å måle, noe som skaper problemer.– Mens totalfaktorproduktivitet er det ideelle målet, gjør vanskeligheten med å måle kapitaltyper at man ofte må nøye seg med arbeidets produktivitet som tilnærm-ing, sier Salvanes.– Det er likevel viktig å huske på at ca. 80 prosent av verdiene i samfunnet kommer fra arbeidskraft, så det er mange gode sider ved å bruke arbeidsproduktivitet også.

Vanskeligheten ligger altså i å etablere definisjoner og analysemetoder som greier å skille mellom ulik grad av teknisk pro-duktivitet og økt tilgang på innsatsfaktorer, og dermed kontrollere for alt annet enn selve produktivitetsveksten. Å etablere slike kausale sammenhenger mellom innsatsfak-torer, produksjonsteknikk og produksjon er i dagens komplekse, teknologiske verden svært vanskelig. Hvordan kan man egentlig tallfeste forskjeller i prosessorkraft, internet-

thastighet eller hurtigtog til jobben?Hvorvidt man kvantifiserer slike forbed-

ringer som vekst i innsatsfaktormengden eller ikke vil være sentralt for beregning av produktivitetstall. Har mennesket alltid slitt med slike vurderinger i møte med nye teknologier som plog og dampmaskin, eller er fokuset kommet med samfunnsutviklin-gen? Urgammelt – Jeg kan vanskelig forestille meg at man har tenkt økonomi uten å tenke produk-tivitet, mener professor ved NHH Ola Grytten.– Historien har vist oss at den viktigste vekstfaktoren i nesten alle land, til nesten alle tider, har vært produktivitet.

Det er likevel svært lite som tyder på at det har vært en teoretisk bevissthet rundt forholdet mellom innsatsfaktorer og produksjon i eldre tid. Det moderne begrepet kom for full fart i det tyvende århundre, men kan spores tilbake så tidlig som 1800-tallet. Før dette eksisterer ikke teori som indikerer tydelig bevissthet rundt dette forholdet. Den eldste indikasjonen på en implisitt bevissthet kan derimot som alt annet spores tilbake til byen Ur i det sum-meriske rike. Her ble steintavler med tall som viser forholdet mellom innsatsfaktorer og produksjon av tøy per arbeider funnet, dog uten faktiske beregninger av produkti-vitet. Selve registreringen tyder likevel på en forståelse av at produksjonseffektiviteten kunne variere sammen med innsatsfaktor-bruken, en sammenheng som bare skal bli viktigere i årene som kommer. Men enn så lenge er altså praktisk bruk av denne sam-

TEKST: Anders Arildsønn LagerGRAFISK: Thao H. Vo

39NHH-Symposiet 2015NHH-Symposiet 2015

menhengen primært vanlig i mer begrenset omfang, og ikke på makronivå.

RegnskapsmangelDet foreligger i eldre tid nemlig ikke data som indikerer at aggregerte tall har vært benyttet til beregninger av produktivitet på nasjonalt eller statlig nivå. Hvorvidt slike data har eksistert er i det hele tatt tvilsomt, da både registrering og aktiv måling, for ikke å snakke om kvantifisering i felles enhet var betydelig vanskeligere enn det er i dag. Salvanes understreker viktigheten av gode målinger.– Man kunne ganske enkelt ikke beregne produktivitet uten tall fra økonomien, noe man ikke fikk i stor grad før på 1900-tallet.

Det er altså tydelig at produktivitetsan-vendelse til en viss grad er begrenset av til-gang på tall, men dette betyr ikke at ledere ikke har oppfattet at aggregert produksjon også varierer med innsatsfaktorer, og at produksjonseffektiviteten mellom disse kan være forskjellige. Det er naturlig å anta at det har vært en viss tanke bak hvor man plasserer eksempelvis forskjellige arbeidere, og det å plassere folk der de er relativt mer effektive er det lange tradisjoner for. Inntektsfordelingens virkningEt annet viktig poeng er den generelle inntekts- og maktfordelingen i eldre sam-funn, som var preget av små grupper med kontroll over enorme ressursmengder. Det finnes lite i eldre kilder som indikerer en gjennomtenkt forståelse av at produktivi-tet per enhet kapital kan forbedres. Den herskende klasse dekket da ofte behovet for økonomisk vekst gjennom kontinuerlig ek-

spansjon og ressursopphopning, i den grad dette var mulig. Frem til flere konkurre-rende riker førte til et maktekvilibrium, ble den økonomiske veksten i stor grad dekket gjennom at store riker svelget små, sammen med en stor skjevfordeling i hvem de økte ressurslagrene tilfalt. Det er likevel viktig å påpeke at det i eksempelvis Romerriket var effektive systemer for ressursallokering, som kan ha bidratt til økonomisk vekst sammen med ekspansjon.– Det er klart at så lenge for eksempel kirken eide det meste av ressursene, lå ikke fokuset på produktivitet først og fremst, men etter hvert ble privat eierskap vanlig-ere og vi fikk en kapitalistisk økonomi som fokuserte mer på effektivitet, fremhever Salvanes.

Denne tendensen er tydelig helt frem til det oppstår et skille mellom politikk og administrasjon sammen med fremveksten av et privat næringsliv og konkurranse. I det det oppstår effektiv konkurranse, øker også behovet for fortrinn i produktivitet og utnyttelse av knappe ressurser, og teorien skal etter hvert følge etter.

KonkurranseffektenSå lenge makten var samlet hos en aktør, og inntektsfordeling ikke var et primært fokusområde, var det altsåt ikke presser-ende å maksimere effektivitet. Det var få andre tilbydere i markedet, og i så måte var det mulig å ikke maksimere produksjonsef-fektivitet, men fortsatt være lønnsom.

Fremveksten av et større og mer variert privat næringsliv, men også en økning i rene administrative stillinger i staten skulle bidra til et økt fokus på nettopp effektiv

drift. I det noen sitter med et resultatansvar for ressursbruk, og stillingen avhenger ikke av makt men av prestasjon, vil fokuset på prestasjon som oftest øke. – Etter den franske revolusjonen, og spesi-elt etter de industrielle revolusjonene, økte dette fokuset på effektivitet i samfunnet, både privat og offentlig, bekrefter Grytten.

Spesielt fremveksten av den adminis-trative franske staten under Napoleon kan fremheves som viktig i utviklingen av et offentlig produktivitetsfokus, og også som viktig med tanke på økonomisk registrering.

Selve konkurranseargumentet er velkjent, og koblingen til produktivitet kan spores tilbake til Bernard Mandeville og hans dikt ”Bienes Fabel” fra 1705, opp gjennom Adam Smith og David Ricardo og frem i historien: konkurranse og egenin-teresse fører til effektiv ressursallokering og produksjon, noe Liam Brunt bekrefter.– Man ser tydelig at mange klassiske økonomer fokuserer på å produsere riktig i forhold til markedet og konkurransen. I vesten har også kapitalistiske markedsstruk-turer bidratt til effektiv produksjon. Big dataEmpiriske beregninger og påfølgende teor-ier var derimot fortsatt svært vanskelige å gjennomføre. Den store mangelen på gode tall gjorde beregninger av både teknisk produktivitet og totalfaktorproduktivitet tilnærmet umulige å gjennomføre. Dette medførte at både mengden teorier rundt produktivitet og faktiske beregninger av produktivitetsvekst utviklet seg i takt med mengden tilgjengelig økonomisk data.–Uten kjente størrelser blir det vanskelig å


definere akkurat hva produktiviteten faktisk er, sier professor Kjell Gunnar Salvanes.–Fremveksten av nasjonalregnskaper muliggjorde dette i mye større grad enn før. Nasjonalregnskapet var i så måte essensielt for forståelsen av nasjonal produktivitet.

Uten data faller sammenlignings- og beregningsgrunnlaget sammen, og umulig-gjør annet enn en teoretisk forståelse av forholdet mellom innsatsfaktorer og pro-duksjon på et aggregert nivå. Slike bereg-ninger økte i popularitet utover 1900-tallet, sammen med økt registrering av data, men i eksempelvis Norge og mange andre land har datainnsamling på nasjonalt nivå vært gjort allerede på midten av 1800-tallet.– De eldste beregningene i Norge ble gjort av Anton Martin Schweigaard i 1840, som prøvde å beregne omfanget av norsk økonomi med utgangspunkt i produktivitet, forteller Ola Grytten– Det var også på 1860-tallet at et eksplisitt fokus på produktivitet oppstod, og spesielt i privat sektor. I offentlig sektor derimot, er fokuset ofte kommet med stigende kostnad-er utover slutten av 1900-tallet.

Når datagrunnlaget ble bedret, var også muligheten til å se mønstre bedre, og økon-omisk forskning nærmer seg et veiskille. Teori på fremmarsjEn tidlig teoretisk definisjon av produktivi-tet brukt av engelske økonomer fokuserte på fysisk produksjon.– Produktivt arbeid var den type ar-beid som resulterte i produksjonen av håndgripelige gjenstander. Tjenester var ikke-produktivt arbeid, forteller professor Agnar Sandmo.– John Stuart Mill sluttet seg også til dette begrepet, men han presiserte at også folk som driver ikke-produktivt arbeid kan drive nyttig arbeid.

En slik snever definisjon er åpenbart problematisk av flere grunner, da hele tjenestesektoren regnes som ikke-produktiv, mens enkelte sektorer havner i grenselandet rundt definisjonen av produktivitet.– For eksempel de som er engasjert i under-visning, og lærer opp folk som produserer ting, ble regnet som produktive av Mill, eller i det minste på grensen, fortsetter Sandmo.

Begrepet er altså i sin ungdom svært relativt, og lite konsist. Selv om ovenne-vnte definisjon raskt ble forlatt, kan den kontroversielle distinksjonen kjennes igjen i nåtidens debatter rundt verdiskapning fokusert på fysisk produksjon. Snart skal likevel et gjennombrudd som muliggjør

systematisk, empirisk forskning komme, og bidra til å ta makroforståelsen av begrepet dit den er i dag. ProduktivitetsfunksjonenEn tilfeldig oppdagelse vekket nemlig på 1920-tallet en gammel funksjon til live. Allerede i 1896 ble funksjonen senere kjent som Cobb-Douglas presentert i en artikkel av den svenske økonomen Knut Wicksell.– Wicksell brukte den likevel ikke til faktisk måling av økonomiske sammenhenger, men brukte den rett og slett som eksempel på en type funksjon, forklarer Sandmo.

30 år senere, i 1927, så Paul Douglas over noen data fra den amerikanske pro-duksjonsindustrien i perioden 1899-1922, og oppdaget et mønster i bruken av kapital og arbeid og produksjonen. Han spurte da sin venn, matematikeren Charles Cobb, om å se hvorvidt forholdet mellom innsats-faktorer og produksjon kunne beskrives matematisk, og plutselig var Cobb-Doug-las-funksjonen og den moderne forståelsen av den født på ny, men nå knyttet til sitt mest kjente anvendelsesområde.

Denne funksjonen har vært essensiell for senere tids forskning rundt produktivitet, og spesielt Robert Solow gjorde god bruk av den i sin vekstmodell presentert i 1956. Den ble raskt applikert i forklaringen av makroøkonomisk produktivitetsvekst, og allerede i 1957 ble modellen brukt til å måle vekst i den amerikanske økonomien. Dette skulle lede til det viktigste målet på aggregert produktivitetsvekst vi har i dag: Solows residual, også kjent som totalfaktor-produktivitet. Forklaringsevnen har likevel blitt drastisk forbedret forteller Sandmo.– Til å begynne med forklarte innsatsfak-torvekst i følge denne modellen bare 50 prosent av veksten, men i senere tid har denne andelen økt ettersom blant annet utdanning og humankapital er tatt inn i målingen av innsatsfaktorer.

Modellen er altså blitt stadig modi-fisert for å ta hensyn til akkumulering av forskjellige typer kapital, og residualet er gradvis blitt mindre, og nærmer seg den antatt reelle produktivitetsveksten. Det er likevel fortsatt per definisjon en sekkepost, noe som er viktig å huske på ved bruk

2000 BC

URTIDEN

1840-tallet

1789

1860

1705

1896

1927

1956

1995

Lite bevisst fokus rundt produktivitet annet enn økte ressurser

Eldste kjente dataregistre-ringer som muliggjør produktivitets-beregninger laget i Ur

Den franske revolusjon og den administrative stat

Mandeville og andre tidlige tenkere nærmer seg en effektivitets-forståelse

Første norske registreringer av nasjonale økonomiske data

Den andre industrielle revolusjon fører til produktivitets-fokus og samlebånd

Knut WIcksell presenterer Cobb-Doug-las-funksjonen uten empirisk anvendelse

Charles Cobbog Paul Douglas oppdager det empiriske potensialet i Cobb-Douglas-funksjonen

Solow-modellen for økonomisk vekst leder til totalfaktorpro-duktivitet

Edward Lazear publiserer boken “Personnel Economics”

BC 2015


av statistikk. Dette medfører nemlig at forskjellige metodologiske analyser kan gi svært forskjellig resultat i forhold produkti-vitetsvekst, noe Sandmo bekrefter.– Media bruker ofte begrepet ganske ukritisk, og dette er viktig å huske på. Jeg tror likevel produktivitet er sentralt for økonomisk vekst, og at det ikke får ufortjent mye oppmerksomhet. Ringen er sluttetNår økonomer endelig var kommet frem til en akseptabel målemetode av makroøkon-omisk produktivitet, ble det teoretiske søkelyset igjen også rettet mot den tekniske produktiviteten, som sakte hadde utviklet seg parallelt.– Fokuset på individuell produktivitet er relativt nytt, og kom kanskje spesielt med den andre industrielle revolusjon, og samlebåndsproduksjonen på 1860-tallet, forteller Grytten.

I tråd med den generelle utviklingen i økonomisk teori, utviklet også dette områ-det seg raskt utover 1900-tallet, og tilbake mot det produktivitetsfokuset på individet

som sannsynligvis alltid har vært menne-sket bevisst. Fremveksten av teorier rundt personaløkonomi og studier av blant annet motivasjon og arbeidsmiljø med tanke på å maksimere innsats og produktivitet ble svært populært på slutten av 1900-tallet, men historisk sett har det altså sine røtter i menneskets økonomiske forståelse av forskjeller i ressurser.– Arbeidsmarkedsteori som tradisjon strekker seg i hvert fall tilbake til Hicks og marginalismen, men det teoretiske fokuset på individet og personell economics er en mye yngre retning omtrent egenhendig startet av Edward Lazear på 1990-tallet, forklarer Salvanes.

Når alt kommer til alt handler det meste nemlig om effektiv ressursbruk i sin enk-leste form, og så lenge totalfaktorproduk-tiviteten er en aggregert samling av flere mikromiljøer, vil lite kunne forbedres uten å begynne på det nederste nivået. Veien viderePå makronivået fortsetter kampen mot måleproblemet, og ønsket om å opti-

malisere sammenstilling av produksjons-vekst og innsatsfaktorvekst. Liam Brunt tror likevel problemet kunne vært løst allerede.– Jeg tror det i stor grad er mulig å forbed-re målingen av produktivitet, men akkurat nå er det mer moteriktig å fokusere på blant annet hvordan miljøet kan tas hensyn til. Når mange av de smarteste i tillegg heller vil jobbe for Goldman Sachs enn de offentlige instanser som jobber med slike målinger blir det vanskelig.

Samtidig går diskusjonen også i økende grad på måling av vanskelige prosesser som innovasjon, hvor sammenstilling av verdi og kostnad er ytterst problematisk, men likevel svært sentral med tanke på pro-duktivitet. For hvordan skal man måle en forskningsprosess som kanskje ikke gir økt produktivitet før om ti år? Også begreper som sosial kapital har fått økt oppmerksom-het, med tilhørende måleproblemer.– De fleste er enige om at det er noe i be-grepet sosial kapital, men selve målingen er problematisk, mener Agnar Sandmo.

Det er nemlig stadig økende kostnader knyttet til også slike aspekter av arbeidslivet og nasjonale økonomier, men det er ytterst problematisk å skape et kausalt forhold til produksjonen. Dermed blir det veldig vanskelig å korrigere for vekst i eksempelvis nevnte sosial kapital, og enda en feilkilde er født. Ideer om å bygge inn også elementer fra for eksempel HDI-indekser i produkti-vitetsberegninger for å skape et bredere ut-viklingsperspektiv enn det rent økonomiske har også vært fremmet, men dette kan være enda mer problematisk.– Hvordan skal man vekte levealder mot inntekt og livskvalitet? Konstruerte indekser som kombinerer flere områder blir lett veldig fiktive, og forsøker å blande epler og appelsiner. Jeg tror det beste er å la økonomi være økonomi, og holde det atskilt. Så kan man heller gjøre avveininger mellom forskjellige indeksverdier som fak-tisk greier å beskrive virkeligheten relativt godt, mener Liam Brunt.

Og her ligger nok sannheten. Altomfat-tende indekser blir i sin natur for generelle, og mister det presise, beskrivende elemen-tet de er konstruert for å tilby. Så får man heller beholde produktivitetsmåling ved BNP-vekst, men være påpasselig med å ikke glemme at det til en viss grad finnes et liv også utenfor produktivitete, selv om noen er uenige i akkurat det.– Paul Krugman sa det veldig bra. Pro-duktivitet er ikke alt her i verden, men på lang sikt er det nesten alt, avslutter Agnar Sandmo.

2000 BC

URTIDEN

1840-tallet

1789

1860

1705

1896

1927

1956

1995

Lite bevisst fokus rundt produktivitet annet enn økte ressurser

Eldste kjente dataregistre-ringer som muliggjør produktivitets-beregninger laget i Ur

Den franske revolusjon og den administrative stat

Mandeville og andre tidlige tenkere nærmer seg en effektivitets-forståelse

Første norske registreringer av nasjonale økonomiske data

Den andre industrielle revolusjon fører til produktivitets-fokus og samlebånd

Knut WIcksell presenterer Cobb-Doug-las-funksjonen uten empirisk anvendelse

Charles Cobbog Paul Douglas oppdager det empiriske potensialet i Cobb-Douglas-funksjonen

Solow-modellen for økonomisk vekst leder til totalfaktorpro-duktivitet

Edward Lazear publiserer boken “Personnel Economics”

BC 2015


FORRETNING OG

FØLELSER Til tross for nylige salg, er Vestlandet fortsatt preget

av familiebedrifter. Verdens eldste eierskapsform er for

mange fortsatt best.TEKST: Ingeborg Ingebrigtsen og

Rakel Haugen StrandGRAFISK: Siri Stenberg Østli

VESTLANDSFAMILIEN


Stadig flere virksomheter på Vestlandet velger å selge, flytte eller legge virksomheten til et annet sted. Mange av disse er famili-ebedrifter som har eksistert gjennom flere generasjoner, men som de siste årene har måttet vike på grunn av tøffe markedsforhold.

– Man skal ikke på død og liv sitte på et eierskap. Du må hele tiden vurdere om du er den beste eieren for bedriften, sier Camilla Grieg, som er én av fire søsken som eier Grieg Gruppen.

Grieg Gruppen er en av de store gjenværende aktørene på Vestlan-det. Med sine 130 år på baken, har de vært gjennom flere generas-jonsskifter.

Tysk arvFor flere hundre år siden, forvandlet hanseatene Bergen om til en levende, engasjert og viktig handelsby. I dag er fremdeles Vestlandet dominert av store industrier som olje, fiske og shipping. Når andelen familieeide bedrifter i Tyskland er 95 prosent, kan det være nærlig-gende å påpeke en sammenheng mellom historiens hendelsesforløp og det faktum at dagens vestkyst har en høyere andel familiebedrift-er enn resten av landet.

I Europa er ca. 85 prosent av alle bedrifter familieeid. Likevel er det slik at det for hvert generasjonsskifte, blir mindre sannsynlig at en ny generasjon tar over. Det er for eksempel bare 12 prosent av familiee-ide selskaper som overlever tredje generasjonsskifte.

Til tross for dette er det ikke generasjonsskiftene som bekymrer fam-iliebedriftene mest. I 2014 lanserte PwC tallene sine fra “Family Business Survey”. 2400 familiebedrifter deltok, og 64 prosent av disse svarte at innovasjon var den største utfordringen.

Tyske bedrifter er kjent for å være svært lønnsomme, og Olaf Plöt-ner, professor ved the European School of Management and Tech-nology i Berlin, har skrevet en artikkel i Forbes om familiehemme-lighetene som gjør tyske bedrifter vellykkede. Her skriver han blant annet at de 4400 største familiebedriftene i Tyskland med inntekter på over 50 millioner euro stod for 43 prosent av all tysk eksport i 2011. Plötner mener dette er en demonstrasjon på hvor gode disse bedriftene er til å kombinere eierskap og ledelse. – Jeg tror at i sin originale form så er det en voldsom dynamikk, nyskaping og produktivitet hos familiebedrifter, sier Aksel Mjøs, førsteamanuensis i finans ved Norges Handelshøyskole. Han har forsket på eierstrukturer. Han mener at fokuset i den første fasen til en bedrift vil være på nyskaping, muligheter og å kombinere ressurser effektiv, men at det i neste fase er andre ressurser som er viktigere. – Her vil det å drifte og strukturere kvalitetsprosesser, bygge ras-jonelle produksjon- og styringsstrukturer være viktig. Dette krever skala, og annen spesialistkompetanse som kan være vanskelig å inn-hente uten å bruke eksterne ressurser.


FremtidsfokusGrieg Gruppen er en internasjonal virksom-het som opererer i 15 land, og driver med shipping og logistikk, fiske og investeringer. Camilla Grieg forteller ikke overraskende at det å ha flere ben å stå på har vært essensielt for bedriften. Dette gjelder spesielt tider der det er tøft i et marked, mens det går bra i et annet marked. Videre er hun enig med Mjøs. – Nøkkelen til det er at man er nødt til å være dynamisk og endringsvillig. Markeder og kunder endrer seg hele tiden, og dermed må man se de endringene som kommer. Hvis ikke går det dårlig. Hun forteller videre at man også må tørre å satse, hvis man vil fortsette å drive en virk-somhet på en størrelse som gjør deg konkur-ransedyktig. For Grieg Gruppen er det vik-tig at det å tenke nytt og fremtidsrettet blir en del av kulturen.

Grieg Gruppen har laget en enkel formål-sparagraf, som skal sette fokus på tanken bak det de driver med. – Vi skal tjene penger for å sikre våre ar-beidsplasser og videreutvikling. Men vi skal også ha det gøy, samtidig som vi skal oppføre oss ordentlig. Dette er tre hovedknagger for oss. Vi har stor tro på en sterk bedriftskultur, og er tydelig på våre retningslinjer, forteller Grieg.

StørstDet er Grieg som bidrar mest i den norsk-kontrollerte flåten hvis man regner med an-tall skip i norsk internasjonale skipsregister (NIS). På verdensbasis har Norge den femte største flåten ut fra antall skip, og den sjette største målt i volum. Camilla Grieg forteller at de norske røttene er viktige, og tror de har dratt nytte av å være etablert i Norge. – Vi tror på verdien av den norske kom-petanseklyngen. Likevel er det viktig for oss å ha de rammebetingelsene i Norge som gjør at vi kan være konkurransedyktige. Derfor må vi være tydelig i fora hvor ram-mer blir diskutert. Videre nevner Grieg at de tror på det lang-siktige aspektet. Hun presiserer at de har en tung men fortsatt effektiv organisasjon som fungerer godt i Norge, men også i de andre

landene de driver virksomhet i. – Det å outsource kan være en fordel i for-hold til videreutvikling, men vi har stor kompetanse i Norge og den må vi utnytte. Vi kan bli best på kompetansen, sier Camil-la Grieg.

Risikofylte generasjonsskifterGrieg Gruppen er på tampen av et nybyg-gingsprogram på 16 skip. Det er tolv skip som er levert, og fire til skal komme i løpet av året. Dette er en tung satsning, hvor det konkurreres i tøffe markeder. Camilla Grieg sier at dette er et eksempel på Grieg Grup-pens langsiktige tankegang. Det er også et tiltak for å videreutvikle den markedsposis-jonen som Grieg har. I tillegg til 130 år i vestlandsk næringsliv, blir gjerne Grieg Gruppen assosiert med familiedrift. I dag eies virksomheten av de fire søsknene Camilla, Per Jr., Elisabeth og Elna-Kathrine Grieg. Grieg Gruppen har overlevd flere generasjonsskift, noe som er en av utfordringene hos familiebedrifter. – Nå er det fjerde generasjon som driver Grieg Gruppen. Vi overtok for 15, snart 16, år siden. Vi har stor tro på styrken i et ak-tivt eierskap. Det er selvfølgelig utfordringer knyttet til eiertypen, men får man det til er det veldig verdiskapende. Det er utrolig vik-tig at man har god corporate governance. Man må dyrke de gode, slik at flere kan ut-vikle seg og komme seg til topps i gruppen, forteller Camilla Grieg.

Mjøs synes Grieg-familien har taklet utfor-dringene ved familiebedriftsstrukturen godt. – De er fire dyktige søsken som ser ut til å ha funnet en god måte å dele opp ansvaret på. Men det er ikke gitt at dette går bra for alle, sier Mjøs.

Han trekker frem den som tidligere nevnt typiske problemstillingen rundt overføring av lederskap til neste generasjon. – Det klassiske problemet er generasjons-skiftene. Det er ikke sikkert de har samme kompetanse og motivasjon som de opprin-nelige gründerne. Overgangen mellom generasjonene er en stor utfordring. Jeg tror ærlig talt at det er en del arvinger som hell-er vil være kunstnere eller bussjåfører, som burde sluppet dette ansvaret.

Dette kan skape en usikkerhet rundt ledelsen.

– Har du usikkerhet på toppen kan du miste nøkkelpersoner og nøkkelrelasjoner. Bed-riften kan ta skade av at lederskapet er i en slik overgang.

Også det å hente inn eksterne kan føre til problemer i følge Mjøs.

– En annen utfordring er agentproblemet. Eier og driver du en familiebedrift så vil en oftest unngå dette problemet ved å ha et fell-es mål. Men når bedriften vokser og leier inn eksterne sjefer, får en utfordringen med å sikre at de eksternt ansatte jobber mot samme mål. På tross av utfordringene knyttet til fami-lieeide bedrifter, ser Mjøs flere fordeler ved en slik struktur. Han forteller at det er slik mesteparten av all næringsdrift i verden foregår.

– Det er en grunnstein og byggestein i næringsstrukturen i alle land. En del forsk-ning på familiebedrifter og første fase av driften finner at dette er en attraktiv form. En gründer og familien oppdager en markedsmulighet, ressurs eller kompetanse man besitter og kliner til for å utnytte den. Da er man en voksende, konkurransedyktig

« Det er en grunnstein og byggestein i næringsstrukturen i alle land. » Aksel Mjøs


kompetent, og i den fasen er det sannsyn-ligvis den mest dynamiske eierformen en kan ha.

Dynamisk eierskapTil tross for fokuset på familieeierskap, har Grieg Gruppen valgt å selge deler av virk-somheten. I 2011 ble blant annet halve Grieg Logistics solgt til den globale trans-portaktøren Panalpina. Camilla Grieg po-engterer at det ikke betyr at engasjementet deres for virksomheten har falt, men at det er viktig å ha de beste eierne. – Det har vært mange på markedet som har valgt å selge ut, og man er nødt til å ha et dynamisk forhold til eierskap. Vi lever i en verden som blir mer og mer global, og det blir stadig flere aktører, forteller Grieg.

Aksel Mjøs er enig med Grieg i at det er viktig å vurdere hvem som vil forvalte bed-riften best. I fjor skrev han en kronikk i Af-tenposten som omhandlet nettopp salg av familieselskaper. Der står det: «Min vurder-ing er at det heller skjer for få enn for mange selskapssalg, særlig av private, familieeide selskaper.» – Det klassiske på Vestlandet er selskaper som driver innen olje, marint og maritimt. Om disse selskapene blir solgt eller ikke er ikke så farlig. Mange er i næringer med veld-ig sterke geografiske bånd, og flytter ikke om eierskapet gjør det, beroliger Mjøs.

Han mener at de potensielle tapte verdiene ved flytting vil sikre fortsatt tilstedeværelse på Vestlandet.

– Bedriftene henger sammen i disse klyn-gene, og det er nettverksverdier man vil tape hvis man flytter driften.

Må gi fra seg kontrollHerman Frieles salg av det familieeide kaf-feimperiet i 2013 til en nederlandske kaf-

fegigant, og Trond Mohns salg av Frank Mohn AS til svenske Alfa Laval i fjor er ek-sempler på salg av familieeide bedrifter som har skapt overskrifter de siste årene. Salgene kom begge av et ønske om å konkurrere i internasjonale markeder, og vekket samtidig sterke følelser hos familiene og ansatte. – Etter hvert som bedriften vokser vil den også kreve en annen type kapital og kom-petanse enn det oppstartsfamilien ofte har. Det å evne å få tak i humankapital og finan-siell kapital til rett tid og rett form slik at en virkelig kan utnytte de mulighetene en har, er ofte krevende. Det innebærer at familien må oppgi eierskap og noen ganger kontroll, forteller Mjøs.

Han drar frem den velkjente kakemetaforen for å illustrere.

– En må være villig til å la kaka blir større, selv om man får et mindre kakestykke selv. Eierens krav om å beholde kontroll kan være hemmende for bedriften i seg selv.

Personlig syntes han ikke at det at de store familiebedriftene bytter eiere er et problem. Avslutningsvis kommer han med beroligen-de ord til de som måtte sette kaffen i vrang-strupen neste gang et salg av en familiebed-rift havner på forsiden av Bergens Tidende.

– Om eierskapet flyttes kan dette være sunt for utviklingene av bedriften. Den kan få tilgang til annen kapital, markeder, og te-knologi. Så jeg synes ikke det er så skummelt med selskapssalg.

FOTO

: Pet

ter S

olhe

im

Camilla Grieg

FOTO

: Åse

Hei

di T

aule

-Aas

en

Aksel Mjøs

« En må være villig til å la kaka blir større, selv om man får et mindre kakestykke selv. » Aksel Mjøs

VESTLANDSFAMILIEN


– Jeg har et ambivalent forhold til dette rommet.

På Michael Dahléns kontor hos departementet for markedsføring og strategi ved Handelshøyskolen i Stockholm, er pulten nylig ryddet som følge av et nyttårsforsett. Resultatet er at han får mer besøk, får jobbet mindre og ikke lenger vet helt hvor han skal legge fra seg ting. Bokhyllen er den samme gamle. Her ligger bøkene stablet opp mot taket etter Dahléns kronologiske kastemetode. – Jeg har brukt så himla mye tid på dette kontoret. En dag må det være slutt. Når bøkene i hyllen raser, da går jeg ut døren, og ser meg aldri tilbake.

Fiksjon og akrobatikk– Alle spørsmål om hvorfor har samme svar

for meg. Hvorfor ikke? Da Dahlén som 34-åring ble professor,

tok han også tittelen som Sveriges yngste økonomiprofessor noensinne. Siden den gang har han gjort seg bemerket som forsker, foredragsholder, og ikke minst forfatter. Boken “Nextopia” som tok for seg hans teorier om forventningssamfunnet har blitt oversatt til en rekke språk, og fikk tre nye ord inn i det svenske ordforrådet. Hans nyeste bok «Livet på Mars» er skjønnlitterær. – Det som er fint med å skrive fiksjon, er at folk ikke er like oppvakte på faktafeil. I en fagbok vil en argumentasjonsrekke falle dersom kun et av mange argumenter er feil. Når det kommer til skjønnlitteratur tenker folk mer at “It’s fiction, so it’s fine”. Likevel er det mer fakta i denne boken enn i all min faglitteratur til sammen.

Som foredragsholder nyter han i følge mange rockestjernestatus, og han ble i 2011 kåret til det svenske næringslivets mest populære foredragsholder. Lever han et jetset-liv med tilhørende ville nachpiel og trasha hotellrom? – Altså det handler vel mer om hvordan jeg oppfører meg på scenen. Til vanlig er jeg jo en familiemann. Men på scenen vil jeg alltid gjøre noe nytt. Jeg kunne ha gjort samme greia om og om igjen, forbedret den litt hver gang, men det hadde drept meg.

Utfallet er improvisasjon, roping, og akrobatikk med uheldige utfall.– Min sønn driver aktivt med akrobatikk. Jeg trener jo mye med han, og han kan lett ta saltoer. Så da tenkte jeg jo at jeg, som er sterkere enn han, også måtte kunne ta en salto på scenen.

Superpopulær foredragsholder, forfatter og nå også kunstner. Økonomiprofessor Micael Dahlén mener penger er avleggs, og at vi må begynne å tenke mer kortsiktig.

TeksT og foTo: Mathias Juell Johnsen | grafisk: Daniel h. Kårbø

Morgendagens Micael

Micael DahlénProfessor og spåmann


Dahlén slår hånden ubehagelig hardt i bordet for å illustrere utfallet mens han opprettholder en intens blikkontakt.– Sånn. Sånn gikk det. Jeg vil bli husket for foredragene mine. Derfor bare gjør jeg ting.

FuturamaskrikDahlén liker å snakke om fremtiden,

og ikke minst forventningene rettet mot den. I «Nextopia» argumenterer han for at mennesker lever i fremtiden, ikke i nuet. Hva tror han selv at fremtiden vil bringe? – På makronivå har vi mennesker en tendens til å være veldig pessimistiske. Spør du noen om hvordan det vil gå med økonomien, vil de som oftest svare at det kommer til å gå ganske dårlig. Dersom du i stedet spør dem hvordan det vil gå med deres egen økonomi, svarer de at jo, den vil det mest sannsynlig

gå ganske så greit med. Sånn er det altså. Mest sannsynlig på

grunn av darwinismen. Eksisterer det et tankemønster i dag, er det fordi den ga en fordel i fortidens kamp for overlevelse. Hva forventer Dahlén av den teknologiske utviklingen, vil den rokke ved den naturlige utvelgelsesprosessen?– Før eller senere vil vi leve i et robotsamfunn. Et samfunn der en aldri vil gjøre samme ting to ganger. Der alt som er gjort i fortiden, kontinuerlig kan læres av en app som tar over arbeidet.

Skummelt syntes noen, kult syntes Dahlén. Vil vi bli erstattet fullt og helt av maskinen, uten noe å foreta oss? Dahlén svarer kryptisk. – Det mest verdifulle man kan gjøre er å være morgendagens versjon av seg selv.

Det du var i går kan hvem som helst være. Menneskets genom gjør oss alle ekstremt like. Ikke bare oss mennesker i mellom, men også med alle de andre artene på jorden. Likevel er din morgendag unik, poengterer Dahlén, idet samtalen går over i en mye gjentatt klisjé. – Vi er nesten helt like, men likevel så ulike. Bare du er du i morgen. Det kan ikke en app være.

FuckonomicsAlt dette er i følge Dahlén oppløftende

tanker. Han poengterer dog at han er professor i økonomi, og at dersom han virkelig skal se inn i krystallkula, bør det også være innenfor dette fagfeltet. Resultatet er noe overraskende.

Micael Dahlén:

• 41 år• Professor i

foretaks-økonomi, SSE

• Prisvinnende forskning innen markedsføring, kreativitet og konsumentad-ferd


– Jeg sitter å skribler i en blokk, de tingene jeg tenker kan bli en bok. Akkurat nå heter notatblokka «Fuckonomics». Det å gi finger’n til penger. Jeg syntes det er tiltalende å tenke at vi nærmer oss et pengefritt samfunn.

Han poengterer at penger er et kompromiss. – Er man kjempegod til å spille gitar bak huet, men ikke kan skifte dekk, kan det fort bli vanskelig å finne en annen person som er villig til å skifte dekkene dine mot at du spiller gitar bak huet for han. Derfor har man penger, men sånn trenger det ikke være lenger.

Med dagens teknologi og medier som amerikanske chore-swap er det etter hans mening ikke lenger behov for å ha pengene som mellommann. At det vil ta lang tid er det ingen tvil om, men at det vil ta mindre tid her i Skandinavia enn andre steder, er også hans klare oppfatning. Resultatet?– Det vil påvirke alt. Penger styrer utrolig mye av nåtidens beslutningstaking.

Han referer til sine egne forskningsprosjekter, hvor han har fått studenter til å velge belønningsalternativer de egentlig ikke foretrekker, kun fordi de er tilegnet en pengeverdi som er høyere enn det foretrukne alternativet. I hans egen rolle som foredragsholder har han også opplevd at dersom han tar betalt i dyre dommer, er også oppfølgingen fra kjøpernes side desto dyrere. – Det er liksom sånn at dersom man er dyr, er man god. Da blir man oppvartet. Frukt, store scener og lounge. Stiller man opp billig eller gratis, så er det liksom ikke så farlig.

Uten pengene vil beslutningene altså tas på andre grunnlag. – Når man ikke jobber for lønn, velger man å jobbe med det man virkelig vil. Jeg tror det vil bli mye mer vanlig å ha mange jobber, samtidig som de fleste vil ha egne selskap. Dessuten vil arbeidet måles av det faktiske resultatet, ikke time- og årsverk med tilhørende lønninger.

Han forteller om selskaper som for eksempel svenske Spotify som oppfordrer sine ansatte til å drive egne bedrifter på siden.

Vil pengene forsvinne helt? Nei. I alle fall ikke med en gang. Mange land ligger langt etter, og for å kunne gjennomføre transaksjoner med dem, vil pengene være nødvendig. Men ting som 3D-printing vil stadig gjøre kjøp og salg av produkter mer

meningsløst, skal vi tro Dahlén. – Hva om man kan printe seg et nytt antrekk hver dag? Hva om man kan oppgradere bilen med 3D-printede deler i stedet for å kjøpe ny?

Alt blir tilgjengelig på nett, og hvis penger var viktig, så kunne man vel strengt tatt 3D-printet dem også.

MarsboerenHva så med livet på Mars? Boken er i følge Dahlén et forsøk på å se menneskeheten utenfra, så vel som hans egen måte og «komme ut av skapet på». – Jeg var vel det vi her i Sverige kaller et mandagsbarn. Jeg ble plaget mye av sykdom når jeg var liten. Både med hjertet og hørselen.

Sistnevnte fikk Dahlén til å leve mye inne i sitt eget hode. Av og til kan det bli for mye.– Jeg sliter med å få hodet til å “slow down”. Boken er på en måte et forsøk på å få til det. Jeg funderer på alt mulig rart hele tiden. Hvorfor gjør vi de tingene som vi gjør hver dag? Hvorfor prater vi ikke sammen i heisen? Hvorfor slåss ingen i en badstue?

Som tittelen på boken insinuerer, er også Mars et tema som interesserer han. På et tidspunkt skal til og med NASAs representant i Sverige spurt han om det ville vært interessant for han å dra til den rødbrune planeten dersom sjansen ba seg. – Mars er den nye Månen. NASA har satt en deadline, og private aktører lukter på mulighetene for profitt. Det være seg gruvevirksomhet eller «Big Brother» med livesending til Jorden. Tenk på det! De hadde ikke fått de vanlige «15 minutes of fame», de hadde fått fire år.

Selv tviler han på at han kunne dratt på grunn av helsa, og han hadde heller ikke dratt uten familien. Det at verdensrommet er et stort sort intet, mener han er en gammeldags tankegang. – Tenk på de første oppdagerne. De skjønte at man ikke kom til å tippe over kanten av Jorden. Sånn er det med universet også. Det er ikke bare svart. Det finnes steder å utforske.

Det at Jorden skal fungere som en mal på det ideelle funnet i planetjakten har han lite forståelse for. – Jorden vil ta slutt, men det betyr ikke at vi bare må lete etter de samme ressursene vi har her. Hvorfor ikke lete etter de tingene vi savner her? Hvorfor ikke lete etter muligheter der vi kan tilføre noe bra?

Micael DahlénProfessor og spåmann


Økologisk økonomiFor Dahlén er alle disse spørsmålene høyst aktuelle i økonomifaget. – Økonomi er ikke penger. Det har vært en lenge pågående forveksling. Økonomi har alltid handlet om mennesker. Hvordan så mange som mulig kan ha det så bra som mulig. Det berører alt og alle, og det synes jeg er heftig.

Han skrev nylig på bloggen sin at han syntes at Nobelprisen i økonomi er den kuleste av dem alle. Han drar den så langt som å hevde at ingenting er viktigere. Han vil nødig si noe negativt om de andre nobelprisene, men poengterer at massene sjelden leser litteratur fra prismottakeren i litteraturklassen før etter selve utdelingen. – Alle kan økonomi. Det handler om én ting. Jeg har det bra, eller så har jeg det ikke bra. Når det kommer til de mer spesifikke fagfeltene, er det sjeldent noen andre enn de som er dypt engasjert i feltet som skjønner hva som faktisk har foregått av forskning.

Økonomi er en konstruksjon, en måte å observere planeten og de som bebor den. Dahlén ser klare likheter mellom økonomi og økologi, og mener vi kan bruke økonomi til å studere hvordan vi kan tilføre verden noe i stedet for å bruke den opp. – Vi ser på ressursene som begrenset, og søker å utnytte dem på best mulig måte. Hvorfor skal det være utelukket at vi også kan tilføre planeten noe, gjøre økosystemet bedre?

Kortsiktig suksessHva har gjort Dahlén til den ettertraktede foredragsholderen han er i dag? Når han inviteres for å prate er det unektelig fordi næringslivet tror han har noe vettugt å tilføre de respektive selskapenes evige jag på profitt. – Jeg prøver å få bedrifter til å forstå at man får det man fortjener. Lykkes du ikke, har du ikke gjort en god nok jobb.

Det viktigste for å gjøre en god jobb i Dahléns øyne, er det motsatte av det som vanligvis blir messet. – Langtidsperspektivet? Det er helt umulig å vite hva fremtiden vil bringe! Vi må være fleksible. De som er best mulig rustet til å takle morgendagens utfordringer vil overleve. Vi må bli flinkere til å jobbe

kortsiktig. I en verden i konstant endring og en

uendelig mengde sannsynlige utfall, nytter det ikke se for seg hva som vil skje om et år. – I morgen er ikke identisk med i dag. En skal ikke være en optimalt utformet bedrift for hverken dagen i dag, eller året etter i år. Man må være optimalt utformet for i morgen.

Hvordan? Gjennom evig eksperimen-tering, flopping, og læring av feil.

LykkevekstAlt dette for suksess. Men hva er egentlig suksess? På individnivå, ikke så veldig mye.– 5,8 på en skala fra 1-7. Det er så lykkelig en person med alle basisbehov dekket er. Enten om det er snakk om en bonde i Uppsala eller en mangemillionær i London. Lykkerus opplever man maks i tre måneder, og så er det tilbake til 5,8.

Det er med andre ord ingen grunn til å jakte på de uoppnåelige drømmene sine.

Du blir ikke noe lykkeligere av det uansett. Dahléns råd er klart.– Ikke strev for mye. Ikke planlegg for langt frem i tid. Tingen du opplever på veien er like bra. Nyt hvert prosjekt og hver date, ikke årsmålene og bryllupet.

Med det sagt tror ikke Dahlén at vi nødvendigvis har kjørt oss fast på lykkeskalaen. – Må vi være på 5,8? Ikke nødvendigvis. Det er som sagt umulig å vite hva fremtiden vil bringe. I takt med at vi lærer mer om kroppens fysiologi, kan vi også lære hvordan vi skal bli lykkeligere.

Oppfordringene? Finn den sagnomsuste «flowen» sammen. Jobb med hverandre. Ta en «ossie» i stedet for en «selfie».

Ja-mannens kunstHva gjør multitalentet akkurat nå?– Før du kom mislyktes jeg med å få kontakt med Zhu Fei, en kinesisk kunstner.

I det pågående sabbatsåret fra

professoratet har Dahlén levd som en «yes man». Når Avestad Art skulle feire 20-årsjubileum, dukket navnet hans opp. – De tok kontakt med meg og spurte om jeg var interessert. Jeg svarte «jeg kan ikke, jeg gjør ikke, men jeg vil». Jeg gjør høytsvevende gale ting, og nå har jeg også blitt kunstner. Jeg har til og med skrevet under en kontrakt som sier at jeg er det. Jeg tenker ikke etter før jeg gjør noe, jeg bare tenker etter etter at jeg har gjort noe.

Utstillingen skal holdes på et 200 år gammelt stålverk utenfor Stockholm og prosjektet begynner sakte men sikkert å ta form. Dahlén virker selv ganske fornøyd med progresjonen.

Det er nærliggende å anta at det å dras mellom forfatter- fars- professor- foredragsholder- og kunstnerrollen må virke splittende på personligheten. Hvem er egentlig Michael Dahlén? – Jeg var nettopp på et foredrag med Graham Harman (professor i filosofi ved det

amerikanske universitetet i Kairo, red.anm.), han mener at vi alle er objekter som aldri egentlig kan samfatte verden. Vi opplever kun karikaturer av hverandre.

Kontemporær filosofi og metafysikk kan være ganske tungt å fordøye, og før det stilles spørsmål om hva det

egentlig er det snakkes om, gjør Dahlén det en smule enklere

på eget initiativ.– Når du fjerner litt og litt av et bord, setter det sammen på nytt med nye materialer, når slutter det å være det samme bordet? Vi mennesker fornyer oss også, cellene våre dør og byttes ut med nye. Når folk vil skilles og sier at ektefellen ikke lenger er den samme personen har de kanskje rett. Personlig er jeg litt mer «action oriented». Vi er det vi gjør.

Dahlén har tidligere blitt spurt om han tror på livet etter døden. Da sa han at han måtte tenke litt mer på det. – Det må jeg fortsatt. Det finnes jo ingen svar, men vi har et ekstremt behov for å vite. Det er det verste. Det må jo finnes et svar! Universet. Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Han lener seg tilbake, tar en kort tenkepause, og drar lett på smilebåndet. – Hvorfor ikke?

«Langtidsperspektivet? Det er helt umulig å vite hva fremtiden vil bringe!»

- Micael Dahlèn, Professor

BLI MED PÅ DEN PERFEKTE MØTEPLASS 18.-19. mars

MELD DEG PÅ LSLJFLJAQLJFAJLFor påmelding, ta kontakt med markedssjef Marie Lerøy på [email protected]

eller se www.symposiet.no

DEN PERFEKTE MØTEPLASS

MER FOR MINDRE - NYE VERKTØY FOR VEKST

18-19. mars


VismaAlle virksomheter har til enhver tid en rekke administrative oppgaver. Regnskap, lønn, fakturering, ressursallokering, innkjøp og innfordring – mange av disse prosessene har lite med kjernevirksom-heten å gjøre. Like fullt er de avgjørende for å lykkes, siden virksomheter med de mest effektive forretnings- og administrasjonsprosessene alltid vil ha et viktig forsprang. Visma tilbyr tjenester og produkter som effektiviserer alle sider ved virksomhetens administrative prosesser – enten via outsourcing-tjenester eller IT-løsninger. Vi har løsninger tilpasset bedrifter av alle størrelser, samt regnskapskontor, butikkjeder og tjenestelevandører i offentlig sektor. Les mer om Visma på www.visma.no

OrklaOrkla ASA er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo, Norge. Orkla er en ledende leverandør av merkevarer og konseptløsninger til dagligvarehandel og storhusholdning i Norden og Baltikum. I til-legg har konsernet gode posisjoner innenfor enkelte produktgrupper i India, Tsjekkia, Østerrike, Polen og Russland. Orkla hadde pr. 31.12.2013 ca. 17.000 ansatte. Konsernet hadde i 2013 en omsetning på 33 mrd. kroner. Orklas visjon er å gjøre hver dag bedre ved å tilby lokale merkevarer som er sunnere, lettere å like og enklere å velge. Orkla har noen av Norges aller mest kjente og kjære merkevarer som Omo, Grandio-sa, Nidar, Møllers tran og alle produktene fra Lilleborg. Les mer om Orkla på www.orkla.no

AccentureAccenture is a global management consulting, technology services and outsourcing company, with 300 000 people serving clients in more than 120 countries. Combining unparalleled experience, comprehensive capabilities across all industries and business functions, and extensive research on the world’s most successful companies, Accenture collaborates with clients to help them become high-performance business and governments. The company generated net revenues of US$ 30 billion for the fiscal year ended nov 30th 2014. Visit us at www.accenture.com

MicrosoftMicrosoft er verdens største programvareselskap med 128 000 ansatte og en omsetning på over 600 millarder kroner i 2014. Selskapet har utviklet og leverer kjente program som som Office, Win-dows, OneDrive og Skype. I tillegg produserer Microsoft produkter som Xbox og Surface. Microsoft Norge har hovedkontor på Lysaker i Oslo. Microsoft har dessuten et relativt ukjent Devel-opment Center i Norge (Oslo, Tromsø og Trondheim). Her utvikler over 200 ingeniører fremtidens produktivitetsløsninger. Les mer om Microsoft på www.microsoft.no

ExperisVi tilbyr høyt kvalifiserte konsulenter, prosjektløsninger og rekruttering innen fagområdene Engineer-ing, Finance og IT. Experis Executive rekrutterer toppledere, ledere og spesialister. Experis tiltrekker seg attraktive talenter og møter kundenes økende etterspørsel etter kompetanse og innovative løsninger. Vår unike ekspertise og fagkompetanse gjør at vi kjenner våre konsulenter og kan tilby langsiktig utvikling i deres karriere. Experis er representert ved 12 kontorer i Norge, og har sin styrke i det nasjonale og globale Experis-nettverket. Experis er et selskap i ManpowerGroup. Du finner mer informasjon på www.experis.no

Storebrand Storebrand er Nordens ledende leverandør av livsforsikring og sparing til pensjon. Som kunde i Storebrand kan du være trygg på at dine spare- og pensjonspenger investeres i bærekraftige selskaper som gir god avkastning basert på et levedyktig miljø og samfunn. Storebrand tilbyr også et bredt produktspekter innen kapitalforvaltning, forsikring og bank. Hovedkontoret vårt ligger på Lysaker utenfor Oslo, med et landsdekkende kontornett i Norge, men vi har også en sto del av virk-somheten i Sverige og Litauen. Du finner mer informasjon om hva vi tilbyr på www.storebrand.no

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Documents

NHH-Symposiet 2015 - Mer for mindre