Embed Size (px)
DESCRIPTION
Koffertløper eller milsluker? Her finner du turer på alle nivåer.
Citation preview
Nordmarkas BESTE SKITURER
BJØRN REVIL
Krokskogen
Sørkedalen
Holmenkollen
Maridalen
Sognsvann
Lillomarka
Nordmarka nord
BJØRN
REVIL Nordm
arkas beste skiturer
9 788205 473447
ISBN 978-82-05-47344-7
Løypekart over Nordmarka
Målestokk: 1 : 35 000
For ytterligere løypeoversikt og føremelding, se Markadatabasen til Skiforeningen:www.skiforeningen.no/marka/
Føretelefonen 820 52 020
Koffertløper eller milsluker? Nordmarka har skiløyper for alle typer skigåere, og denne boka gir deg den komplette oversikten. Bjørn Revil har trålet marka på kryss og tvers i mange år og serverer en unik meny av flotte turer. Her finner du beskrivelser av de mest populære skiløypene i marka, men også mindre kjente skogsløyper hvor du kan gå uten å treffe mange andre. Boka inneholder et rikt utvalg familieturer, treningsturer og langturer, samt sikre tips for hvor de mest snøsikre turene bør legges. I tillegg kan du lese om toppturer, serveringshytter, overnattings muligheter og om hvor i Marka du får kjøpt de beste vaflene. Er du nykommer i Nordmarka, får du vite hvor du kan starte turen, og hvilke skiløyper som passer for dine ferdigheter. Boka er rikt illustrert med bilder og oversiktlige løypekart.
Bjørn Revil (f. 1967) er lærer ved Norges Toppidretts-gymnas i Bærum. Han har tidligere utgitt Markaguiden (2008), Østmarkaguiden (2009), Nordmarkaguiden (2011) og app-en Nordmarka (2011).
Krokskogen
Sørkedalen
Holmenkollen
Maridalen
Sognsvann
Lillomarka Nordmarka nord
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014
www.gyldendal.no
Printed in LatviaTrykk/innbinding: Livonia PrintSats: C-Form, Cecilie ForfangRepro: RenessanseMedia AS, Asker 2014Papir: 150g Arctic Volume WhiteBoken er satt med LivoryOmslagsdesign: C-Form, Cecilie ForfangOmslagsfoto forside: Espen Bratlie/Samfoto/NTBscanpixOmslagsfoto bakside: Erik UnnebergForfatterfoto omslag: Julie Pike
ISBN 978-82-05-47344-7
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Løypedata på kart Skiforeningen, www.skiforeningen.noOslo Kommune, Bymiljøetaten, www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no
BildelisteEspen Bratlie/Samfoto/NTBscanpix: side 82–83, 120–121, 161, 164Kartverket: side 8Paul Kleiven/NTBscanpix: side 102-103Svein Nordrum/Samfoto/NTBscanpix: side 158–159Olav Olsen/Aftenposten/NTBscanpix: side 172–173Bjørn Revil: side 15, 16–17, 56–57, 59, 104–105, 110, 112–113, 122–123, 176–177, 179Erik Unneberg: side 2–3, 4, 12–13, 14, 18–19, 20–21, 22, 23 (øverst), 23 (nederst), 24–25, 26–27, 28, 28–29, 30–31, 32, 32–33, 34–35, 36–37
(øverst), 36–37 (nederst), 38, 39, 40, 41, 42–43, 44, 46–47, 48, 50, 52–53, 54–55, 58, 60–61, 62, 63, 64, 66, 67, 68–69, 71, 73, 74–75, 77, 78–79, 79, 80–81, 84–85, 86–87, 88–89, 90–91, 92–93, 94–95, 99, 106, 116, 117, 119, 127, 129, 132–133, 134, 136–137, 138, 140–141, 142–143, 144–145, 146, 147, 148–149, 150–151, 152–153, 154, 155, 156–157, 162–163, 166, 168–169, 174–175
BJØRN REVIL
Nordmarkas BESTE SKITURER
8
Verdens første skiløype kart ble tegnet av Ernst Bjerknes, og ikke overraskende dekker det Nordmarka.
9
Innledning
det første skikartet, ikke bare over Nordmarka, men i hele verden, skal ha vært tegnet av Ernst Bjerknes i 1890-årene. Bjerknes hadde registrert at skiløpere i Nordmarka i liten grad hadde oppgåtte spor til disposisjon og ofte endte helt andre steder enn de opprinnelig hadde tenkt seg. Dermed virket et løypekart som en god idé.
Bjerknes tråkket omkring på egen hånd og tegnet inn rødmerkede løyper på kartet der han gikk. Da som nå var skogen tett og kronglete, men han ga seg ikke, og løypekartet (se bildet) så etter hvert dagens lys. Arbeidet omtalte Bjerknes som «besværlig, men morsomt». Kartet ble til slutt publisert i bokform. Boken het Med ski, velosiped og skissebok og kom ut i 1943.
Verdens første femmil fant også sted i Nordmarka i 1888, med start og innkomst på Majorstua. Det ville ikke vært mulig i dag. Oslo har vokst innover i marka, men bare til en viss grense, markagrensa. For skiterrenget Nordmarka er så viktig at mange vil ta vare på det, helst til evig tid. Når befolkningen i hovedstaden øker, bygges det flere og høyere boligblokker, men markagrensa røres ei. Og femmila i Kollen arrangeres fortsatt hvert eneste år, selv om man ikke lenger går halvveis til Kikut med suppestasjon og ulltepper på Glåmene.
De fleste man støtte på i Nordmarka i tidligere tider, var der av yrkesmessige grunner. Tømmerhoggere og tømmerfløtere samt gårdbru-kere og husmenn frekventerte markas indre. Etter hvert kom turgåerne, folk som gikk på ski uten noe annet formål enn at de faktisk likte det. Så ble turrennene populære, og mange begynte å benytte marka som treningsområde.
En gang omkring 1980 begynte langrennsløpere å skøyte. Skøyte-teknikken gjorde at man kom raskere frem, og dagsturene i marka ble
Krokskogen
Vinteridyll mellom Nordre Heggelivann og Løvlia.
13
krokskogen er den vestligste delen av Nordmarka. Den består av en ganske høytliggende vidde med bratte skrå-ninger, og enkelte steder svære stup ned mot Tyrifjorden. Krokskogen er kanskje den mest naturskjønne delen av Nordmarka med sine flotte utsiktspunkter, hvor man mot vest ser flatbygdene ved Tyrifjorden samt Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen, og mot nord både Vassfaret og under gun-stige forhold noen av de sørligste toppene i Jotunheimen.
Når det nærmer seg vår, er Krokskogen gjerne et av de områdene hvor vinteren og skiføret holder seg lengst. Inn-landsklima, høy beliggenhet og mye snø sørger gjerne for det. Særlig er det områdene rundt den 702 meter høye Ringkollen som benyttes av ivrige vårskiløpere. Her finnes flere trenings-løyper og lysløyper som brukes av mange, samt et par løyper opp til selve toppen som dessverre brukes av ganske få.
Det er flere bra utgangspunkter for turer på Krokskogen. De som ligger på vestsiden, ligger alle sammen temmelig høyt i terrenget. Dermed slipper man de solide oppoverbakkene
26
KROKSKOGEN 27
Damtjern–Storflåtan
Damtjern–Vassendvika–Storflåtan
4 kilometer
Lett
Damtjern, vei fra Åsa lengst nord i Steinsfjorden
Når isen på vannene er trygg, er dette en rask og gøyal måte å komme seg innover i marka på. Man går over Damtjern og passerer det relativt lave eidet over til Storflåtan for deretter å krysse det vannet også. Med så få høydemeter går kilometerne raskt unna, særlig hvis man skøyter. Løypa starter ved Varmestua på Damtjern. Tjernet er regulert, så vær ekstra forsiktig med å gå utpå dersom du er i tvil om isen er tykk nok. Ved østenden av Storflåtan kommer man inn på hovedløypa fra Ring-kollen til Heggelia.
Kleivstua–Løvlia
Kleivstua–Kongeveien–Bønnerudtjernet–Retthelltjernet–
Fjellsetra–Løvlia
12 km
Middels
Kleivstua
Dette er ganske lang løype som slynger seg i buer og svinger i det små-kuperte landskapet sør for Gyrihaugen. Dersom man har tenkt å gå Krokskogen på langs fra nord til sør, vil man normalt benytte denne løypa mellom Løvlia og Kleivstua. Deler av løypa brukes også dersom man vil til topps på Gyrihaugen med Kleivstua som utgangspunkt. Løypa er delvis scooterkjørt, og deler av løype benyttes under Grenaderløpet.
Fra parkeringsplassen ved Kleivstua følger man lysløypa et lite stykke sørover før man tar til venstre i krysset ved Torget i retning Bønnerud tjernet. Deretter fortsetter man nordover til Retthelltjernet. Herfra tar man videre rett nordover hvis man har tenkt seg til topps på
Dammyrdalen langt sør på Krokskogen.
Rute
Lengde
Vanskelighetsgrad
Startsted
Rute
Lengde
Vanskelighetsgrad
Startsted
Holmenkollen
Sørkedalen
Flott utsyn over Sørkedalen fra sporene opp mot Otertjernsåsen.
49
holmenkollen er et område de fleste forbinder med skiløping. Her ligger Holmenkollbakken og Midstubakken og ikke minst Holmenkollen skistadion, som var åsted for skiøvelsene under vinterOL i 1952. Verdenscuprenn arrangeres årlig, og det har vært verdensmesterskap på ski her i både 1930, 1966, 1982 og 2011.
Området har svært høy tetthet av skiløyper og også gode muligheter for andre vinteraktiviteter. Her finner man flere slalåmbakker, akebakken Korketrekkeren og dessuten de to olympiske hoppbakkene. Og aller øverst på haugen troner det over 100 meter høye Tryvannstårnet.
Åsen er over fem hundre meter høy, og øverst oppe samt i de nordvendte hellingene ligger snøen lenge etter at utepils
54
HOLMENKOLLEN OG SØRKEDALEN 55
Elveli–Kobberhaughytta/Kikut
Elveli–Finnerud–Kobberhaughytta–Kikut
10 km
Middels
Elveli
Et av de mer brukte alternativene for en tur til Kikutstua er løypa fra Elveli via Finnerud. Blir turen til Kikut for lang, kan man gå til Kobberhaughytta i stedet. Fra den store parkeringsplassen nedenfor Sørkedalen skole (Elveli) følger man løypa litt sør for bebyggelsen og østover og oppover mot serveringsstedet Finnerud, 3,5 kilometer unna. Det er mye motbakke i starten, og et besøk på den trivelige serveringshytta er et utmerket alternativ til en pause på toppen av bakkene. Løypa starter på omtrent 150 meters høyde, mens Finnerud ligger på 350 moh.
Fra Finnerud kan man ta de 2,5 kilometerne østover til Kobberhaughytta eller nordover mot Kikut. Her finnes det flere alternative ruter, men den over Glåmene er kanskje den fineste. Dette myrområdet er ellers kjent fra tidligere tiders femmilsløp i Holmenkollen. Da snudde man gjerne her.
Noen av traseene krysser vannene Østre Fyllingen og Bjørnsjøen, og det kan være greit å sjekke på forhånd om isforholdene er gode nok. Særlig på Bjørnsjøen kan isen være litt usikker. I sesongen 2013/2014 var egentlig isen på Bjørnsjøen aldri trygg, og Østre Fyllingen var farbar bare i en kortere periode. Heldigvis finnes det alternative ruter som går over land.
Det er mange skispor i akkurat dette området, og det er lurt å ha med kart selv om skiltingen er brukbar. Fra Finnerud kan man legge turen mot Studenterhytta og Ullevålseter. Kobberhaughytta har også løypeforbindelse til de to hyttene. Alternativt kan man runde Kobberhaugene på nordsiden etter å ha krysset sørspissen av Bjørnsjøen nede på Bjørnholt.
Hansemyra er et idyllisk sted på vei til Kikut fra Sørkedalen.
Rute
Lengde
Vanskelighetsgrad
Startsted
Eventyrlandskap nord for Kobberhaughytta! På kalde dager rett etter et snøfall ser det g jerne slik ut.
83
for dem som bor på østsiden av Oslo, er Maridalen et nærliggende og lett tilgjengelig naturområde. De strenge drikkevannsrestriksjonene har gjort det umulig å bygge ut dalen i særlig grad, og den er i tillegg vernet som landskaps-vernområde. Her finner man både villastrøk, kirkeruiner, bondegårder og flotte skoger rundt Oslos største innsjø, Maridalsvannet.
Vinterstid er Maridalen utgangspunkt for noen av de fineste skiturene i Nordmarka. Hytter som Ullevålseter, Bjørnholt, Kobberhaughytta og ikke minst Kikutstua ligger alle greit innenfor rekkevidde. Parkeringsmulighetene er gode ved de to store innfallsportene Skar og Hammeren, og det kjøres opp både dobbeltspor og naturløyper. I tillegg er
Maridalen
Sognsvann
100
UllevålseterUllevålseter er et stort serveringssted drøye 5 kilometer nord for Sogns-vann. Flere populære ruter passerer forbi her. Dermed er det ofte svært mange mennesker her i helgene. Stedet serverer blant annet varm og kald drikke, vafler, hjemmebakst, sandwicher, kaker, varmmat og kiosk-varer. Ullevålseter tilbyr ikke overnatting, men stedet kan brukes til små og store selskaper og lignende etter avtale med betjeningen.
Åpningstider: kl. 9.00–17.00 hver dagUllevålseter er normalt stengt mandager.
Hjemmeside: www.ullevalseter.noTelefon: 22 14 35 58E-post: [email protected]
GørjahyttaDette serveringsstedet ligger sentralt i den østlige delen av marka noen kilometer øst for Kikutstua. Øst for hytta ligger den bratte og temme-lig utilgjengelige Glotjernskollen, og ikke langt unna ligger Nepptjern. Hytta er relativt liten. Her tilbys servering, men ikke overnatting.
Det er forbindelse med scooterløype til Tømte over Kalvsjøen, og går man nordover eller østover, er det flere mulige løyper som leder ned mot Nittedal eller Hakadal.
Hytta er åpen i helgene.
E-post: [email protected]
LynhyttaDette er en utleiehytte som ikke overraskende eies av Ski- og Fotball-klubben Lyn. Den ligger ved vannet Store Åklungen midt mellom Ulle-vålseter og Sognsvann. Her er det ikke servering. Prisen avhenger av antall som leier sammen.
Hjemmeside: www.lynhytta.noE-post for leie av hytte: [email protected]
MARIDALEN OG SOGNSVANN 101
Startsteder
LåkebergetLåkeberget er langt sør i Maridalen. En stor parkeringsplass ligger på venstre side av veien når man kjører innover. Lysløypa mellom Hammeren og Brekke passerer Låkeberget og gir fine muligheter for kveldsturer.
HammerenDette er et fint utgangspunkt for turer innover i marka mot for eksem-pel Ullevålseter, som ligger bare 4 kilometer unna, eller Bjørnholt, 8 kilometer av gårde. På kveldstid kan man gå i lysløypa som starter her og går parallelt med Maridalsveien innover mot Oslo. Det er begrensede parkeringsmuligheter, men et alternativ er parkeringsplassen ved Mari-dalen skole en snau kilometer lenger nord. Busslinje 51 stopper rett ved parkeringen.
Bilister kjører innover Maridalsveien til de ser Maridalsvannet nede til høyre. Der veien deler seg et lite stykke lenger inn i dalen, ligger Hammeren.
Maridalen skoleMaridalen skole ligger ca. 1 km nord for Hammeren. Like ved skolen er det en innkjøring til en ganske stor parkeringsplass.
SkarSkar er egentlig en nedlagt militærleir innerst i Maridalen. Parkerings-plassen her er stor, men faktisk ikke stor nok for de aller travleste dagene. Den består av tre deler, en nedenfor bussholdeplassen og to ovenfor. Busslinje 51 går til Skar. Skar ligger temmelig langt inn i
104
Lillomarka
Spreke skiløpere på vei innover i Lillomarka.
105
lillomarka er skogsområdet nord for Groruddalen. Det er avgrenset i vest av Maridalen og i øst av Nittedal. I nord regner man gjerne Gjøvikbanen som en naturlig grense. For skigåere er det særlig lysløypene som gjør området attraktivt. For her henger lysløypene sammen i et stort nettverk. Dermed kan man gå opplyste kveldsturer helt fra Grefsenkollen i vest til Skytta i Nittedal i øst, eller fra Årvoll i Groruddalen i sør til Lilloseter i nord.
Til å ligge så nær Oslo er deler av området også temmelig snøsikkert. Mye av løypenettet ligger mellom 300 og 400 meter over havet, så når det først blir skiføre her, varer det gjerne lenge utover våren. Særlig lenge holder løypene som starter ved Solemskogen, Movatn eller fra Nittedal- siden. Løypene som starter fra Groruddalen, er derimot ikke særlig snøsikre.
Lillomarka er også enkelt tilgjengelig for mange. Mot sør grenser marka direkte til Groruddalen, og mange av løypene starter i skogkanten rett ved blokkbebyggelsen og
112
Man starter fra parkeringsplassen ved Krigsskolen på Linderud. Løypa begynner ved nordenden av parkeringen. Det er også greit å ta T-banen (Grorudbanen) til Linderud og bære skiene derfra de 5–10 minuttene opp til der løypa begynner. Følg skilting mot Krigsskolen på Linderud.
I tillegg er det mulig å starte fra Tonsenhagen rett på den andre siden av den lille haugen Kolås. De to løypene løper uansett snart sammen, og man fortsetter nordover langs østsiden av Årvollåsen.
Flere løyper tar av både østover mot Romsås/Ammerud og vestover mot Solemskogen-området. Denne delen av Lillomarka har høy løype-tetthet, og mulighetene for rundturer er gode. Vi fortsetter imidlertid med stø kurs nordover. Alle de vesentlige kryssene er godt skiltet slik at det er lett å finne riktig trasé.
Til slutt passeres Breisjøen på vestsiden før de lange, seige oppover-bakkene gjennom Bispedalen mot selve Lilloseter begynner.
Lilloseter er omtrent midt i Lillomarka, og også her går det skispor i flere retninger. Mange velger å fortsette nordover mot serveringsstedene Sørskogen og Sinober, henholdsvis 2 og 4 kilometer unna.
Lysløypa har tilknytning til resten av lysløypenettet i Lillomarka.
Årvoll–Linderudkollen (lysløype)
Årvoll–Almedalen–Linderudkollen
2,5 km
Lett
Årvoll, parkeringsplassen nedenfor Grefsenkleiva
Denne lysløypa følger veien langs «baksiden», dvs. østsiden, av Grefsen-kollen og brukes også ofte av syklister og turgåere om sommeren siden den er en snarvei mellom Årvoll og Solemskogen. Løypa har noen solide motbakker og stiger nesten hundre meter på et par kilometers strekning.
Løypa starter ved parkeringsplassen nedenfor Grefsenkollen ski-anlegg på Årvoll. Dette området ble kjent i mediene sommeren 2012
Rute
Lengde
Vanskelighetsgrad
Startsted
Lilloseter, mye brukt serverings-sted øverst i Bispedalen midt i Lillomarka.
MARIDALEN OG SOGNSVANN 113
Nordmarka nord
Syljusetra rett nord for Gjerdingen. Den nordlige delen av Nordmarka har g jerne lange flotte vintre med mye snø.
133
ifølge tradisjonen skal det være en generell hilseplikt nord for Kikutstua, en ikke-lovfestet, men fornuftig regel. For det er stor forskjell på de til tider overbefolkede løypene lenger sør og de store folketomme områdene i den nordlige delen av Nordmarka. Man hilser gjerne på dem man møter!
Området ser også annerledes ut enn lenger sør. Kollene er høyere og mer avrundet, og vannene er jevnt over større. Det er lenger mellom skiløypene og mellom hyttene. Flere av de høy-este åsene i Nordmarka ligger aller lengst mot nord. Lamanns-haugen, Helgehaugen, Bislingen, Kollern og den høyeste av dem alle, Svarttjernshøgda, som rager 717 meter til værs.
Høyden over havet samt innlandsklimaet gjør at dette er temmelig snøsikre områder. Isen på vannene er ofte sikker på et tidligere tidspunkt enn lenger sør, og skisesongen er ganske lang. I beste fall kan den strekke seg fra oktober til mai. Løypene ligger gjerne på omkring 500 moh., men kan ofte gå enda høyere. Det høyest beliggende skisporet i hele Nordmarka går hele 693 moh. oppe på Bislingplatået.
Solnedgang over Norefjell langt ute i horisonten.
163
Langturer gjennom marka
flere og flere velger å gå lange turer gjennom marka. Man bruker gjerne kollektivtransport frem til et utgangspunkt i den nordlige delen av Nordmarka og velger en rute tilbake til bebyggelsen i Oslo, Bærum eller Nittedal. Særlig gir Gjøvik-banen og Skiforeningens skibuss gode muligheter for slike turer. For noen av de aktuelle startstedene finnes det ingen kollektivforbindelse, og man er avhengig av biltransport. For eksempel gjelder det Trantjern, Damtjern og Tverrsjøstallen.
De fleste turene gjennom marka er ikke lengre enn at de aller fleste kan gå dem i løpet av en litt lang dag. Stort sett dreier det seg om rundt fire mil. Noen rutevalg er mer kuperte enn andre, så det kan være greit å sjekke kartet nøye før man legger i vei.
Det kan være lurt å ta med seg litt ekstra mat og drikke. I deler av marka er det langt mellom serveringsstedene. Ønsker du å overnatte, så sjekk om det er overnattingskapa-sitet på det stedet du vil benytte. Plass på DNT-hytter i Nord-marka skal bestilles på nettet hvis du vil overnatte. Merk at
Nordmarkas BESTE SKITURER
BJØRN REVIL
Krokskogen
Sørkedalen
Holmenkollen
Maridalen
Sognsvann
Lillomarka
Nordmarka nord
BJØRN
REVIL Nordm
arkas beste skiturer
9 788205 473447
ISBN 978-82-05-47344-7
Løypekart over Nordmarka
Målestokk: 1 : 35 000
For ytterligere løypeoversikt og føremelding, se Markadatabasen til Skiforeningen:www.skiforeningen.no/marka/
Føretelefonen 820 52 020
Koffertløper eller milsluker? Nordmarka har skiløyper for alle typer skigåere, og denne boka gir deg den komplette oversikten. Bjørn Revil har trålet marka på kryss og tvers i mange år og serverer en unik meny av flotte turer. Her finner du beskrivelser av de mest populære skiløypene i marka, men også mindre kjente skogsløyper hvor du kan gå uten å treffe mange andre. Boka inneholder et rikt utvalg familieturer, treningsturer og langturer, samt sikre tips for hvor de mest snøsikre turene bør legges. I tillegg kan du lese om toppturer, serveringshytter, overnattings muligheter og om hvor i Marka du får kjøpt de beste vaflene. Er du nykommer i Nordmarka, får du vite hvor du kan starte turen, og hvilke skiløyper som passer for dine ferdigheter. Boka er rikt illustrert med bilder og oversiktlige løypekart.
Bjørn Revil (f. 1967) er lærer ved Norges Toppidretts-gymnas i Bærum. Han har tidligere utgitt Markaguiden (2008), Østmarkaguiden (2009), Nordmarkaguiden (2011) og app-en Nordmarka (2011).
Krokskogen
Sørkedalen
Holmenkollen
Maridalen
Sognsvann
Lillomarka Nordmarka nord
