Norgestøffeste turer

Per Roger Lauritzen

no

rg

es beste tu

re

r

Per Roger Lauritzen (født 1956) skriver hoved-sakelig bøker om natur, historie og turopplevelser i Norge og illustrerer dem ofte med egne bilder. Så langt har han, alene eller sammen med andre, utgitt vel 50 bøker. Hovedverket er de ni bindene om FjellNorge (2001), KystNorge (2006) og Skog-Norge (2009) som han skrev sammen med Leif Ryvarden. Bøkene Norges beste fjellturer (2008) og Norges beste helgeturer (2010) har også vært svært populære. Han har også skrevet flere bøker om norske nasjonalparker og andre stor-slåtte naturområder. Kystopplevelser og padling er andre viktige emneområder for ham. I 2007 ble han sammen med Leif Ryvarden tildelt Den Nor-ske Friluftslivsprisen for sitt mangeårige virke som en markant formidler av natur og friluftsliv. I over 30 år var Lauritzen ansatt i Den Norske Turistforening, bl.a som inspektør, redaktør og informasjonssjef. Nå arbeider han som redaktør av NAF Veibok.

no

rg

es beste tu

re

r

9 788281 881211

Per Roger LauritzenN

org

es tø

ffeste tu

rer

no

rg

es beste tu

re

r

TuReN STARTeR på KARTeT!

• Spesialdesignet Norgeskart i størrelse 70 x 100 cm.

• For første gang på ett kartblad: • Forslag til Norges tøffeste turer.

• Alle DNTs hytter og ruter.

• Det perfekte kartet for planlegging av langturer og ekspedisjoner.

plan-leggings-kart!

stort

Norge byr på uendelige muligheter for dem som vil på langtur, og for første

gang presenteres et rikt utvalg av Norges lengste og tøffeste turer i bok-

form. Den klassiske langturen er Norge på langs, men boka har en også en

rekke forslag på for dem som ikke har flere måneder til rådighet. Hva med

Norge på tvers, en langtur fra fjord til fjell eller en virkelig lang påsketur?

Samling av topper er også viet stor plass, enten du samler på 2000-metere

eller andre toppkategorier. Du får også dele erfaringene til noen av dem

som har foretatt lange turer i Norge, blant annet Lars Monsen, Stein p.

Aasheim og Bjørn Amsrud. Og det finnes faktisk ennå alternativer for dem

som vil være førstemann til å gjennomføre en spesiell langtur i Norge.

iNNhold

Forord 4

Norge på laNgs 7over 300 Norge-på-langsere 8

Bjørn amsrud var førstemann 12Norges lengste skitur 16

Hele Norge på langs 18ett år på vandring 21Frem og tilbake er dobbelt så langt 25Norskekysten på langs 29

Norge på tvers 33amsrud førstemann her også 33

til fots fra oslo til Bergen 38langs siddisstien til stavanger 43Norge på tvers i trøndelag 48I Jan Baalsruds spor tvers gjennom troms 50Norge på kryss og tvers 53

laNgturer Fra FJord tIl FJell 55«skauleis til fjells» 58rondanestien fra oslo til Hjerkinn 61oslo–Jotunheimen til fots 68Fra vestfold og til fjells 74til fjells fra arendal 78Fjordene rundt mellom Kristiansund

og trollheimen 83

på tur laNgs greNseN 89grensesømmen 90

Norges tøFFeste påsKeturer 109på langtur gjennom langfjella 110oslo rundt på ski 120Fra larvik til Hønefoss på ski 122Nok av tøffe påsketurer å velge blant 124på kryss og tvers i trøndelagsfjellene 126gjennom troms på ski 128

Norges tøFFeste trapper 133spenstige kraftverkstrapper 133

skålatårnet og stoltzekleiven opp 133

via Ferrata 134

på topptur 1372000-metersamlere 140til topps i alle kommuner 146Norske øytopper 158

odd elIasseNs FavorItturer 168Norges svar på Haute route 169

veodalen rundt på ski 172

BesøK alle dNt-HytteNe 174

ruNdt FJorder og over FJell 189sognefjorden rundt 190lysefjorden rundt 192Kyststi oslofjorden rundt 196

litteraturliste 198register 198

Du trenger ikke dra langt for å finne tøffe turforhold i Norge – denne karen sliter seg gjennom issørpa i en Sørlandsfjord en januardag.

norGe på lanGs 7

Den smått legendariske turen Norge på langs høres utvilsomt ut som en av Norges tøffeste turer. Historiene om noen av dem som har gjennomført turen, vil uten tvil lokke flere til å følge etter.

Å finne ut hvor man skal gå for å gjennomføre denne langturen, kan virke som en grei sak. Det er bare å finne de to punktene som ligger lengst sør og lengst nord her i landet, og legge opp en kortest mulig rute mellom dem.

Det er teorien, men fullt så enkelt er det ikke i praksis. Hvis vi begynner i sør, kan det vel strengt tatt hevdes at

Norge på laNgs

Norges sørligste punkt ligger i Antarktis. Dronning Maud Land er da vitterlig norsk biland? Å hevde at man må star-te på Sydpolen for å gå Norge på langs, er vel allikevel et synspunkt som ikke får stort gehør. Vi må nok holde oss til at Norges sørligste punkt er det vesle skjæret Pysen i Mandal kommune på 57°57’31’’ nordlig bredde. Der er det ikke mange som har vært. De som vil starte turen derfra, må bruke båt.

Det sørligste fastlandspunktet derimot er nå offisi elt fastslått å være Lindesnes i kommunen med samme navn i Vest-Agder. Grunnen til denne formuleringen er at det oppsto en del forvirring og uenighet om hva som var det sørligste punktet da det ble gravd en kanal tvers gjennom kommunen ved Sprangereid. Dermed mente

En del av drømmen om Norge på langs, er flest mulig slike flotte kvelder som den til venstre, underveis mot Knivskjellodden (over).

18 norGe på lanGs

Smått legendarisk når det gjelder å legge ut på lange og tøffe turer i Norge er også friluftslivsmannen, forfatteren og eventyreren Stein P. Aasheim. Året etter Amsruds ski-tur tok han turen på langs av Norge sammen med kame-raten Arvid Holte. Også de valgte å starte turen ved Lin-desnes ut fra tanken om at snøen ligger lenger i nord enn i sør. Dessuten tenkte de vel at mørketiden i nord kanskje ikke er helt ideell til å starte en lang skitur.

Ruta de fulgte var i store trekk den samme som Ams-rud gikk på ski, men de brukte mye lengre tid, godt over tre måneder. Det var da også hensikten – veien var må-let. Traff de noen hyggelige folk underveis eller fant de et trivelig overnattingssted, ble de gjerne over en dag eller to ekstra. For eksempel var de i Sulitjelma nesten en uke og fikk blant annet med seg et interessant besøk nede i gruvene. I Sarek gikk de dagsturer på toppene noen dager,

og på Finnmarksvidda ble de med en samefamilie på vår-flyttingen av rein en ukes tid. Dermed lærte de seg å kaste lasso og fikk et minikurs i joiking. For Aasheim og Holte, som for Amsrud, var det selve turopplevelsen som var det viktigste – ikke å komme seg til målet raskest mulig. Slik sett inspirerte de nok også mange av dem som har fulgt etter til å bruke tid på turen.

Stein P. Aasheim nøyde seg imidlertid ikke bare med å gå fra Lindesnes til Nordkapp.

Våren 1980 dro han sammen med kameraten Tore Rolf Lund for å gå Svalbard på langs. Det var bare to polakker som hadde gjort dette før dem, men det skjedde til gjen-gjeld så tidlig som i 1936. Samtidig med Stein P. og Tore Rolf, men uavhengig av dem, gikk også de to Tromsø- karene Frode Guldal og Håvard Nesheim Svalbard på langs. De startet på Verlegenhuken litt nord for Gråhuken og gikk

hele Norge på langs

Turen i sørpeføre langs veien mellom Lom og Vågå var kanskje ikke noe høydepunkt på turen Norge på langs for Stein P. og Arvid, men må man, så må man.

norGe på lanGs 19

det er få i Norge som har utvist større oppfinnsom-het enn stein p. aasheim når det gjelder å legge ut på spennende og tøffe turer både i Norge og all verdens andre avkroker rundt omkring. stein p. ble født i 1951 og er nå bosatt i Isfjorden i romsdal med kone, to døtre, fem kajakker, seks hunder og fire hester.

stein p. aasheim har vært ansatt i Vi Menn i en årrekke, men arbeider nå som frilans skribent og forfatter. Han har utgitt en lang rekke bøker som har inspirert mange til å dra på tur både i norsk og uten-landsk natur (se litteraturliste).

på stein p.s merittliste står det diverse utflukter i grisgrendte strøk med varierende grad av ubehag. de som vil ha et utvalg tøffe turer å velge blant, kan begynne med følgende liste:

south Nahanni river (yukon, Canada) m/kanoKotoi m/kano (sibir)gjennom tasmania på gummiflåtepå ski over grønland med Nansens utrustningpå ski over grønland (med vanlig utrustning)på ski gjennom sibir (tsjukotka-halvøya)på ski gjennom gobiørkenen i MongoliaKorsika på langs på ski

østveggen på great trango, pakistanCamel trophy – Madagaskar på langstømmerflåte ned glommaNumedalsbanen på langs med dresinNordveggen på eiger, europas høyeste fjellveggFørste til nordspissen av svalbard i kajakkNorge på langs på skisvalbard på langs på skitråsykkel gjennom saharagjennom sibir – 3000 km på Jeniseisørveggen på Mt. McKinley, alaskaI gullgravernes fotspor over Chilkoot pass, alaskaBroad peak (8047 moh.), pakistantil fots gjennom papua New guineaMt. everest – 1985greftkjelen – Norges dypeste grotteNorge på langs i januar, med en tempo mopedFørste gjennom HellemojuvetJakten på Helge Ingstads «pelsjegerliv»-hyttedrangnag ri (6800 moh.), Nepalett år på overvintringsfangst på svalbardseilbåt over sørishavet til antarktisstein p. aasheim har også vært hestehandler

i Mongolia og drueplukker i Frankrike

steiN p. aasheim

42 kolumnetittel

norGe på tvers 43

NorGes miNste Fjellområdeselve snaufjellet på skrim er ikke stort, og mange mener det fortjener betegnelsen Norges minste fjellområde. allikevel har skrim det som skal til av topper og skar, vann og myrer, setrer og vidder. styggemann er høyeste punkt selv om den ikke rager høyere enn 871 meter. det er faktisk under den vanlige tregrensa på østlandet, men blank-skurte berg og karrig jordsmonn gjør allikevel at du er oppe på snaufjellet. Fra toppen vil du se at det er atskillig mindre frodig på sørsiden av skrimfjel-lene enn på nordsiden, men at landskapet er variert og spennende med mange kløfter og små daler. grønne gressbakker vitner om at det har vært setring flere steder på skrim i tidligere tider. det småkuperte landskapet må ha vært litt av en utfor-dring når budeiene skulle sanke sammen buskapen om kvelden. det må også ha vært et paradis for ville dyr som ønsket å stikke seg vekk. på slutten av 1800-tallet hadde da også skrim-området de tetteste bjørnestammene i landet, men i dag er det vel heller tvilsomt om du møter den karen.

langs siddisstien til stavanger

Kjell Buene fra Drammen har ikke bare vært idémaker og pådriver for etableringen av Bergensstien. Han har også registrert, merket og beskrevet en tilsvarende rute tvers over Norge fra Oslo til Stavanger. Arbeidet har skjedd del-vis i samarbeid med Stavanger Turistforening, og mye av Siddisstien går da også på ruter som er merket og tilret-telagt av denne foreningen.

Målet er at Siddisstien skal bli en etablert DNT-rute tvers over Sør-Norge, men det vil nok ikke skje før tid-ligst i 2012 eller 2013. I påvente av det er i grunnen rådet her det samme som for Bergensstien: Ta frem kartet og legg i vei. Selv om det mangler noen skilt her og der og merkingen kanskje ikke er helt ferdig alle plasser, er ikke utfordringen større enn at folk i vanlig god form og med

Til venstre: Vandrere langs Siddisstien bør unne seg en avstikker oppom Jonsknuten, vest for Kongsberg.Over: Første overnatting langs Siddisstien etter Oslo er Hovdehytta i Asker. Hytta byr på Markas flotteste utsikt.

60 lanGturer fra fjord til fjell

sentrum vil for eksempel en egnet rute være å vandre til Holleia via Kobberhaughytta og Løvlia. Eventuelt kan man ta en sving oppom de to trivelige ubetjente hyttene Katnosdammen og Sinnerdammen.

Fotturen til fjells kan også starte i Drammen. Finne-marka nord for byen har et omfattende rutenett og to tu-risthytter. Med litt innsats kan en ta seg derfra og over til Holleia og Ringerike.

turFaktavarighet. 8 dagsmarsjer om du følger etappene nedenfor:

Frognerseteren–Kobberhaughytta–Kikut 11 km, 3 timerKikut–løvlia 20 km, 6 timerløvlia–damtjern–ask–Hovinkoia 25 km, 8 timerHovinkoia–grønknutkoia 13 km, 4 timergrønknutkoia–sokna–tjuenborgkoia 25 km, 7 timertjuenborgkoia–Buvasskoia 23 km, 6 timerBuvasskoia–storekrakkoia 14 km, 5 timerstorekrakkoia–vassfarkoia 21 km, 7 timertotalt fra oslo til vassfaret 152 km,

losji. på turisthytter alle dager. For mer informasjon se lista over dNts hytter side 178, eller på www.ut.no. å ha med seg et lite telt eller en fjellduk som sikkerhet og for å klare en og annen natt utendørs på skapelig vis, anbefales allikevel på det sterkeste.

proviant. det er mulig å få kjøpt mat på turisthyttene langs ruta gjennom Nordmarka og Krokskogen. Fra Holleia og nordover må du basere deg på medbrakt proviant, men ruta passerer flere dagligvarebutikker.

kart. turkartene oslomarka i målestokk 1:100 000 og Holleia–Krokskogen og vikerfjell i målestokk 1:50 000 dekker mesteparten av områdene du vandrer gjen-nom. turkart egner seg best for vandrere og skiløpere fordi de inneholder ekstra mye informasjon for disse brukerne. velg slike kart der det er mulig dersom de er ganske nye. oversikt over kart finnes blant annet på www.kartbutikken.no og www.ut.no. øvrige områder dekkes av N50-serien, det er gode kart i målestokk 1:50 000.

litteratur: Til fots i Norge. Nils Bloch-Hoell (red.). dNt/Cappelen. 2005.

Gode nettsteder: www.ut.no, www.turistforeningen.no, www.fjellforum.no

vassFaretdette er et sagnomsust skogsdalføre som strekker seg fra fjelltraktene øst for Nesbyen i Hallingdal til Hedalen i valdres. vassfaret ble berømt fordi man lenge regnet med at den siste gjenlevende bjørnestam-men i sør-Norge hadde tilhold der. en gang var det fastboende i vassfaret. Ifølge sagnet ryddet en fredløs den første plassen der. Før svartedauden skal det ha vært folksomt i det skogrike dalføret. de som overlevde farsotten, flyttet ut. senere kom nye innvandrere, og plasser ble ryddet på slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet. Kjente plasser er olsomheimen, vass-farplassen, amundheimen og Bjørke. på disse plassene

står det ennå brukbare hus. på skrukkefyllhaugen er det bare tufter igjen. Mange reiste til amerika, og de øvrige flyttet i årene omkring 1912–14. Men Berte skrukkefyllhaugen holdt ut i en stue ved Hallingvika til 1921.

I dag går det en skogsbilvei fra Nesbyen og fra Hedalen sørover langs strøen helt ned i «hjertet» av vassfaret, og fra øst går det vei innover vassfaret langs aurdalsfjorden til den nesten møter strøenveien. til-komsten er langt lettere enn tidligere, men allikevel er det fremdeles mulig å få villmarksfølelsen i vassfaret, og heldigvis ble deler av området vernet i 1985, det meste som landskapsvernområde.

lanGturer fra fjord til fjell 61

En skikkelig langtur er det å vandre fra Oslo til Hjerkinn. Da får du med deg både en god flik av Oslomarka, mye Romeriksnatur og Hedemarksvidda og Rondane på langs. «Rondanestien» var merket ferdig i 2004 og strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Rome-riksåsene til Nannestad. Den passerer på nordsiden av hovedflyplassen, og stryker forbi Eidsvollsbygningen. Sti-en krysser Vorma sør for Mjøsa og strekker seg opp over Hedemarksvidda på østsiden av Mjøsa. Den dreier nord like øst for Lillehammer, og følger åskammen på østsiden av Gudbrandsdalen. Den kommer inn på stinettet i Ron-dane ved Gråhøgdbu, og krysser Rondane fra sør til nord. Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre.

«Rondanestien – Fra fjord til fjell» er et samarbeidspro-sjekt mellom DNT Oslo og Omegn, Nannestad kommune, Eidsvoll kommune, Hamar og Hedemarken Turistfore-

ning (HHT) og Lillehammer og Omland Turistforening. Ideen om en sammenhengende rute fra Oslo til Rondane ble først lansert av HHT i 1984, men det tok altså nesten 20 år før vandrere kunne ønskes velkommen til hele ruta. Selv om deler av merkingen, blant annet i Oslomarka og fra Hedemarksvidda og nordover var på plass tidligere, var det nødvendig å merke atskillige nye kilometer for å få dette til å bli en sammenhengende rute. Særlig krevde det mye omtanke å lage en rute mellom Romeriksåsen og Hedemarksvidda, men heldigvis var både Nannestad og Eidsvoll kommuner velvillige. Det var også nødvendig å få i stand en rekke nye overnattingssteder for å sikre vand-rerne tak over hodet underveis.

De som vil følge denne nye merkingen, har nå fått litt av hvert å glede seg til. Fra Vaterlands bro til jernbanesta-sjonen på Hjerkinn er det vel 420 kilometer. Det er totalt

rondanestien fra oslo til hjerkinn

Rondanestien er godt merket og skiltet.

108 kolumnetittel

norges tøffeste påsketurer 109

norges tøffeste PåsketurerDet er noe eget med en skikkelig langtur på ski. Sta-dig flere har fått øynene opp for gleden ved å gjennomføre turer som varer et par uker eller mer. Antall Norge-på-langsere bare øker, og DNT opplever at det er de lengste fellesturene som ofte blir fulltegnet først. Betjeningen på de betjente turisthyttene melder også om at stadig flere er ute på langtur.

De fleste av oss har imidlertid ikke anledning til å dra på tur i ukevis, i hvert fall ikke i løpet av en travel vinter. Heldigvis har mange en lang påskeferie her i landet, og ved å bruke noen feriedager i tillegg åpner det seg en mu-lighet for opptil et par ukers ferie. Det gir muligheter for en skikkelig langtur på ski i fjellet.

Dessuten er påsken vanligvis såpass sent på vinteren at den verste kulden har gitt seg og dagene er lange. Tid-ligere på vinteren er det motsatt, og langturer på ski er en mer tvilsom og hustrig gren av friluftslivet. I påsken kan endeløse lyse dager innby til å ta de lange dagsmarsjene, eller i hvert fall utnytte dagene. Dessuten er det merket mange skiløyper i fjellet på denne tiden, og turisthyttene er åpne. Det betyr at skituristene kan få mat og overnat-ting, og ikke trenger å bære så tungt som når sekken må inneholde overnattingsutstyr og mat. I stedet kan de glede seg over å gå på ski med relativt lett sekk og kose seg i ned-kjøringene og slippe å slite så mye i oppoverbakkene.

Kort eller lang tur: Er humøret med underveis, blir det som oftest en fin tur.

130 norges tøffeste påsketurer

Mari og Marie hadde en usedvanlig variert og morsom lang-tur vinteren 2010:Øverst til venstre: Første dag. Tung stigning opp fra Kvikkjokk.Øverst til høyre: Bjørnespor. Til venstre: Pulken skal ned. Utfordringer på Divielva.Over: OvervannNeste side til venstre: Topptur på Halti. Finlands høyeste fjell.Neste side, til høyre: DividalenTil høyre: Rovdyrstorget Sarek.

kolumnetittel 131

på loFFeN i NordFor å kunne nyte fjellets skiftende ansikter må du ha tid nok. Tid til å studere farger og fasonger i all verdens detaljer i naturen. Tid til å kunne glede deg over lysskifter og vær­forandringer. Tid til å studere dyrelivet. Tid til å fiske, bade, sole deg. Hvis du ikke har en fremdriftsplan du må følge, kan du stanse en dag eller tre der du har lyst, ha lange, koselige morgener og kvelder i teltet eller på hytta. Marie Brøvig Andersen fra Søgne i Vest­Agder og Mari Kolbjørns­rud fra Tuddal i Telemark tenkte nok omtrent slik da de planla sin vintertur på Nordkalotten vinteren 2010. I hvert fall tenkte de at turen var målet da de startet i Kvikkjokk i

Sverige i mars med full pulk og gode ønsker. I løpet av et par måneder forflyttet de seg sakte og rolig nordover langs grensen, vekselvis på norsk, svensk og finsk side. Da de ender opp i Reisadalen i Troms etter vel 550 kilometer, har de hatt rikelig tid til å få med seg det meste av det nevnte. I tillegg har de fått med seg diverse toppturer, Nordlysfore­stilling på påskeaften og 17.­maitog til Halti, Finlands høy­este fjell. Underveis har de opplevd fjellet i storm og stille, varmebølger og flom. Det siste gjør at de må avslutte turen i fjellet litt tidligere enn de ønsket, men hva gjør vel det?

turFaKtaDu kan lese mer om jentenes trivelige tur langs Nord­kalottruta på ski på turbloggen www.nordkalotten2010.wordpress.com.

136 på topptur

på topptur 137

På toPPturHvem som var førstemann på en norsk fjelltopp som er høyere enn 2000 meter, er det vel ingen som vet. Sagnet forteller at kong Olav Tryggvason klatret opp den nesten 900 meter høye og stupbratte Hornelen for å vise sin styr-ke. At en annen sprek viking full av testosteron tok turen opp på en fjelltopp høyere enn 2000 meter, kan jo derfor godt ha skjedd. At en ivrig jeger i Jotunheimen eller Ron-dane forfulgte en reinsbukk opp på en 2000-meter, er vel heller ikke usannsynlig.

Den første offisielle bestigningen av en fjelltopp høy-ere enn 2000 meter skjedde imidlertid i 1801 på Snøhetta på Dovre. På grunn av at den kneiset høyt over den gamle kongeveien over Dovrefjell, var det en alminnelig antakelse at dette var landets høyeste punkt. Erik Pontoppidan, blant annet biskop i Bergen, anslo i 1750 Snøhettas høyde til en halv norsk mil. Han mente at det kanskje var det høyeste

fjellet i hele Europa! O.H. Wolf beregnet i 1788 at Snøhetta måtte ha en høyde på 7600–7700 alen (ca. 4800 meter!). Så sent som i 1813 omtaler Lamone i boka Voyages dans le Nord de l’Europe Snøhetta som Nordens høyeste punkt. Geologen og mineralologen Jens Esmark hadde imidlertid en mer praktisk tilnærming til saken. Han tok med seg sitt kvikksølvbarometer og kløv til topps for å beregne høyden. Den senere professoren i geologi målte Snøhettas høyde til «noget over 8,000 rhinlandske Fod», noe som til-svarer omkring 2510 meter. Det var jo ikke så verst med så primitivt utstyr, siden dagens kart angir 2286 meter.

Den neste 2000-meteren vi vet fikk besøk, er Besshø i Jotunheimen. Toppen er på 2258 meter, og førstebestiger var botanikeren Christen Smith, som var på forsknings-reise for å utforske området. I 1820 får studentene Boeck og Keilhau bortimot æren for å være «Jotunheimens opp-dagere». De klyver opp på både Kalvehøgdi, Falketind og Nordre Skagastølstind.

Så følger bestigninger av topp etter topp. I 1827 var På toppen! Kalvehø 2208 moh.

Den andre toppen over 2000 meter som vi med sikkerhet vet fikk besøk, var Besshø i Jotunheimen i 1820.

146 på topptur

Å besøke alle norske fjelltopper som er mer enn 2000 meter høye, er en imponerende prestasjon. Det er imidlertid en relativt grei oppgave siden toppene ligger ganske samlet. Bortsett fra noen ganske få topper som er mer enn 2000 meter i Rondane, på Dovre og i Breheimen, ligger de aller fleste i Jotunheimen. Det betyr at dersom været slår til, formen er inne og du er litt systematisk, kan du komme oppom ganske mange topper på kort tid uten å reise for mye. I løpet av en sommerferie kan du dermed være godt i gang med samlingen. Det blir atskillige tusen høydemeter du må tilbakelegge for å nå målet, men det bør være gjen-nomførbart for fjellvante folk i brukbar form.

Hvis du isteden satser på å besøke det høyeste punk-tet i alle Norges 430 kommuner, har du imidlertid et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld har du sannsynligvis en mye mer mangfoldig oppgave foran deg. Norske kom-muner favner alle naturtyper, og de høyeste punktene varierer fra 28 moh. på Kvitsøy i Rogaland til 2469 moh. på Galdhøpiggen i Lom kommune i Oppland. De såkalte

kommunetoppene er selvsagt spredt over hele landet, noen ligger på øyer langt til havs, mange ligger høyt til fjells, og ofte er toppene langt fra nærmeste vei.

Johan Solberg fra Oppdal fikk smaken på å samle kom-munetopper etter at han i løpet av sommeren 2005 besteg de høyeste punktene i alle de 19 norske fylkene. Han fikk med seg sine naboer Inger Lise Innerdal og Otto Teksum Lund på planen om å besøke alle norske kommunetopper også. De prøvde seg først i Møre og Romsdal, og i løpet av 12 dager i 2006 besøkte de 22 av de 36 kommunetoppene i fylket. Da de så hvor greit dette gikk, fikk trioen blod på tann, og i løpet av de neste årene besøkte de alle de 430 kommunetoppene i landet. Siste topp på lista, Trænstaven ytterst på Helgelandskysten, besøkte de sommeren 2009. Totalt brukte de 172 uker på de 430 toppene. Det gir et imponerende gjennomsnitt på 2,5 topper i uka, hele året gjennom. Imponerende må også mangfoldet de opplevde underveis ha vært. Det var stor forskjell på å spasere til en gresskledd bakke på Kvitsøy og å klatre opp på Store

til topps i alle kommuner

på topptur 147

de Flotteste KommuNetoppeNeEn god start på samlingen av kommunetopper kan være å starte med å besøke de flotteste.Otto Teksum Lund, Inger Lise Innerdal og Johan Solberg har plukket ut de 30 – i deres øyne – fineste kommunetoppene i Norge. Nord­Norge og Vestlandet er sterkest representert.

topp moH. KommuNe FylKe rondslottet 2177 Folldal Hedmark Kalvehøgdi 2208 Vang Opplandsnøhetta 2286 Dovre Opplandsvånåtind 2209 Lesja OpplandFolgefonna 1662 Kvinnherad Hordalandgjengen 1670 Bremanger Sogn og Fjordanesnønipa 1827 Gloppen/Jølster Sogn og FjordaneFresvikbreen 1648 Vik Sogn og Fjordanelodalskåpa 2083 Stryn Sogn og FjordaneHornindalsrokken 1528 Hornindal Sogn og Fjordanestore skagastølstind 2405 Luster/Årdal Sogn og Fjordaneråna 1586 Sykkylven Møre og RomsdalKvitegga 1717 Ørsta Møre og Romsdallauparen 1434 Ørskog Møre og Romsdalsvarthetta 1548 Rennebu Sør­Trøndelagstorsylan 1762 Tydal Sør­TrøndelagHelldalsisen 1351 Steigen Nordlandskjelåtind 1640 Beiarn Nordlandsuliskongen 1908 Fauske Nordlandoksskolten 1916 Hemnes Nordlandmøysalen 1266 Sortland/Løddingen Nordlandtrænstaven 338 Træna Nordlandsteintinden 1533 Rødøy NordlandHermansdalstind 1029 Moskenes NordlandHigravtind 1146 Hadsel/Vågan Nordlandløksetind 1240 Dyrøy Tromsjiehkkevarri 1834 Lyngen/Tromsø Tromsstore Kågtind 1220 Skjervøy TromsBreitind 1000 Berg TromsKjerringa 960 Hasvik Finnmark

Skagastølstind. Da de ville opp på Jåttånuten i Stavanger, måtte de søke Forsvaret om tillatelse flere måneder i for-veien siden den ligger på militært område. Da de endelig kom seg til topps, viste det seg til og med at nabotoppen Ullandhaug sannsynligvis var høyere. Kontrollmåling fra Statens kartverk bekreftet for øvrig dette senere. I Bals-fjord i Troms ble også kommunetoppen endret etter at de hadde vært der. Da de sto på Rostafjellet, som var oppgitt som det høyeste, syntes Vassdalsfjellet å se høyere ut. Det

viste seg da også å være 50 meter høyere. Den lengste tu-ren gikk til Suliskongen i Fauske og Ålmåijokka i Sørfold – den tok 15 timer tur–retur. Den korteste gjorde de unna på noen få minutter – til Tronfjellet i Tynset kunne de kjø-re til topps. Det var imidlertid et unntak, det ble vanligvis mye gåing. Distansen Otto, Inger Lise og Johan har tilba-kelagt på sin flerårige toppjakt, tilsvarer avstanden Norge på langs to ganger, altså ca. 500 mil.

Kalvehøgdi 2208 moh., er den høyeste toppen i Vang kommune i Oppland.

192 rundt fjorder og over fjell

Fra et stykke øst for Stavanger skjærer Lysefjorden seg gjennom fjellene i Ryfylkeheiene. Den vel 35 kilometer lange fjorden har stupbratte fjellsider på begge sider. På nordsiden av Lysefjorden henger den verdensberømte fjellhylla Preikestolen vel 600 meter over fjorden. Ut dit vandrer over 100 000 mennesker hvert år. Lenger inne i fjorden ligger det over tusen meter høye stupet på Kjerag. I en sprekk langs kanten av stupet her har naturen nemlig i et av sine mest bisarre luner kilt fast en stor fritthengende steinblokk – Kjeragbolten. Steinen er avlang og kon, og gjennom åpningen under den kan du skue vel 1000 meter ned på Lysefjorden. Bolten er lett å hoppe ut på, og det er mange som har latt seg avbilde på bolten, mens andre blir svimle og halvkvalme bare av å se på bildet.

Hver sommer hopper også mange basehoppere utfor her, «for å få et skikkelig adrenalinkick», som de sier. I de aller fleste tilfeller åpner fallskjermen seg heldigvis, men

lysefjorden rundt

nesten hvert år er det en som hopper i døden, tilsynela-tende uten at det skremmer nye hoppere fra å prøve seg.

Det er to båter som trafikkerer Lysefjorden, og pas-sasjerer kan gå om bord i Stavanger, Lauvvik, Forsand, Songesand eller Lysebotn, og på noen andre små plasser dit det går turstier. Disse båtene gjør det lettere å vandre noen av de mange spennende stiene som går høyt og lavt rundt fjorden.

Hvis du har et par uker å avse og spreke bein, kan du droppe båtturen og vandre rundt hele Lysefjorden. Det går en sammenhengende merket sti opp og ned fjellene rundt fjorden. Den er på vel 14 mil og delt opp i 9 dagsetapper. Den er langt fra noen søndagstur for nybegynnere. Allike-vel er det hvert år ganske mange mennesker som tar den utfordringen.

Du kan for eksempel starte fra Botneveien og vandre over fjellet til den storslagne Preikestolen turisthytte. Un-

Den gamle fjellgården Bakken er nå blitt trivelig losji for fjellvandrere.

kolumnetittel 193

derveis kan du ta en avstikker til den 406 meter høye Hat-ten. Neste dag kan du vandre østover til Bakken gård. Den eies av Forsand kommune, men Stavanger Turistforening har fått anledning til å innrede løa til overnatting og opp-hold. Underveis til Bakken kan du svinge bortom Preike-stolen, om du ikke har vært der før. Fra Bakken går neste etappe til gården Songedalen. Den var tidligere en av de mektigste gårdene langs Lysefjorden. Det gamle huset er pusset opp og er riktig trivelig. Turistforeningen arbeider også med å få til et overnattingssted i Fylgjesdalen, men foreløpig mangler dette, og dermed er det en ganske lang etappe fra Songedalen til Lysebotn.

Sør for fjorden må du selvfølgelig utom Kjerag. Til over-natting står turisthyttene på Langavatn og på Flørli klar til å ta imot Lysefjord-vandrere. I tillegg er det mulig å leie den lille Flørlistølen og hytta med det talende navnet Skåpet. Nærmere Forsand vil det etter hvert bli mulig å overnatte

på gårder, men inntil videre må man satse på telt eller ord-ne seg med biltransport fra Vinddalen eller Skrøylå.

Velger du siste rute, må du ta avstikkeren til Sollifjel-let, hvor du blant annet ser over fjorden til Preikestolen.

Turens forskjellige etapper kan gås sammenhengende eller som separate dagsturer. Båtrutene på fjorden og buss-rutene til Preikestolhytta og Lysebotn gir en rekke kombi-nasjonsmuligheter for turer og ikke minst «fjordhopping». Fotturruta går ned til kaiene mange steder, så det er lett å kombinere en fottur med båttur til andre steder i fjorden.

Norges leNgste trapperRuta direkte til Flørli går til Ternevatnet og så ned trappa langs rørgata. I 200 meters høyde tar en tverrsti av til den ubetjente hytta, eller man kan ta trappene helt ned til fjorden for å få gått Norges lengste trapp, se side 133.

På veien fra Lysebotn til Kjerag er det ikke noe å si på utsikten.

Norgestøffeste turer

Per Roger Lauritzen

no

rg

es beste tu

re

r

Per Roger Lauritzen (født 1956) skriver hoved-sakelig bøker om natur, historie og turopplevelser i Norge og illustrerer dem ofte med egne bilder. Så langt har han, alene eller sammen med andre, utgitt vel 50 bøker. Hovedverket er de ni bindene om FjellNorge (2001), KystNorge (2006) og Skog-Norge (2009) som han skrev sammen med Leif Ryvarden. Bøkene Norges beste fjellturer (2008) og Norges beste helgeturer (2010) har også vært svært populære. Han har også skrevet flere bøker om norske nasjonalparker og andre stor-slåtte naturområder. Kystopplevelser og padling er andre viktige emneområder for ham. I 2007 ble han sammen med Leif Ryvarden tildelt Den Nor-ske Friluftslivsprisen for sitt mangeårige virke som en markant formidler av natur og friluftsliv. I over 30 år var Lauritzen ansatt i Den Norske Turistforening, bl.a som inspektør, redaktør og informasjonssjef. Nå arbeider han som redaktør av NAF Veibok.

no

rg

es beste tu

re

r

9 788281 881211

Per Roger LauritzenN

org

es tø

ffeste tu

rer

no

rg

es beste tu

re

r

TuReN STARTeR på KARTeT!

• Spesialdesignet Norgeskart i størrelse 70 x 100 cm.

• For første gang på ett kartblad: • Forslag til Norges tøffeste turer.

• Alle DNTs hytter og ruter.

• Det perfekte kartet for planlegging av langturer og ekspedisjoner.

plan-leggings-kart!

stort

Norge byr på uendelige muligheter for dem som vil på langtur, og for første

gang presenteres et rikt utvalg av Norges lengste og tøffeste turer i bok-

form. Den klassiske langturen er Norge på langs, men boka har en også en

rekke forslag på for dem som ikke har flere måneder til rådighet. Hva med

Norge på tvers, en langtur fra fjord til fjell eller en virkelig lang påsketur?

Samling av topper er også viet stor plass, enten du samler på 2000-metere

eller andre toppkategorier. Du får også dele erfaringene til noen av dem

som har foretatt lange turer i Norge, blant annet Lars Monsen, Stein p.

Aasheim og Bjørn Amsrud. Og det finnes faktisk ennå alternativer for dem

som vil være førstemann til å gjennomføre en spesiell langtur i Norge.