- - -

Døve, Tid"lllift 8 · 10 15

Side 03

Side 04

Side 06

Side 07

Side 08

Side 09

Side 10

Side 12

Side 14

Side 15

Leder: Hvilket år er vi i?

Nytt fra Norges Døveforbund

Norge rundt

Verden rundt

Aktuelt: Effekten medsosiale medier

Hva er tegnspråktolket teater?

Arbeidslyst på arbeidslivsseminar

Vestlandets Organisasjonsseminar

Ål folkehøyskole og kurssenter fordøve blir asylmottak

Syn på saken

Side 16

Side 17

Side 18

Side 19

Side 20

Side 21

Side 22

Side 23

Side 24

Side 26

Spør Advokaten

Personalia

Nasjonal Deltidsuke påHaraldvangen

Elevenes side: #SeOss

Kronikk: Døveidretten

Skråblikk

Spaltist: Marte Eidsand Kjørven

Jeg Deler: Wonderland

2015 fra A til Å

Sport: VM Futsal 2015 - hilsningerfra landslagene

Forsidebilde, foto: Jannicke B.Kvitvær

medlemlblad fIa nOlgel Døvefolbund . Døvel Tidllklill nI 8/1015 (ålgang 96)

Utgiver: Norges Døveforbundwww.deafnet.noTlf: 23 31 06 30 I ttlf: 23 31 06 40Gavekonto: 8200.00.08072Leder: Hedvig Sinnes

Døves Tidsskrift, Grensen 9/ 0159 Oslo.Ansvarlig redaktør: Bjørn A. Kristiansenbjorn. a. kristia nsen@doveforbundet.noRedaktør: Jannicke B. Kvitværjannicke.kvitvaer@doveforbundet.noGrafisk design: Andata, Bergen

Når kommer bladet?Døves Tidsskrift utkommer den 15. i månedenefebruar, mars, april, juni,september, oktober, november og desember.

Abonnement:

IKr 600 pr år for skoler og andre institusjoner.Medlemmer får bladet inkludert i kontingenten.

Annonser: jannicke.kvitvaer@doveforbundet.no

Trykk: Bodoni AS, Bergen II ISSN 0332-6942

•TORGESDØVEFORBUND

2 Doycu Tidllk,Ut <.Medlemsblad for 'J'\9rges 'Døveforbund 8/2015

LEDER

Hvilket år er vi i?

Jeg kommer hjem sent en tirsdagsettermid­dag. Til min forundring ser jeg ingen pappapå kjøkkenet. Jeg finner ham sitte i stuaforan TV-en. Jeg går inn i stua og ser nyhets­bilder av noe som virket fjernt. Et fly somkrasjer et tårn.

Vi satt og diskuterte disse nyhetene. Jeg ogmine foreldre. Vi hadde sett hele hendelsenom igjen og om igjen på TV-en, og vi haddejo forstått hva som foregikk, men spørsmå­lene som skurret i våre hoder var hvem oghvorfor. Informasjon var det ikke å få førkveldsnyhetene - da var det endelig kommetnoe tekst som kunne fortelle litt mer. Mineforeldre leste mer om dette på NRKs tekst­tv sider i tillegg, de visste hvor de skulle leteetter informasjonen.

Dette er mitt minne fra den 11. september2001.

Fredag den 13. november sitter jeg med mineforeldre og ser på TV 2, plutselig kommerdet et varsel om ekstra nyhetssendinger etterprogrammet. Det er om en terroraksjonen iParis forstår vi, jeg vender fort mitt hode tilmine foreldre og spør forundret: «Men hvor

er teksten?».

Jannicke Kvitværredaktør

Noe engelsk tekstinformasjon om situasjonensom pågår i øyeblikket dukker opp nå ogda på skjermen, men hva nyhetsoppleserensier får vi ikke med oss. Mine foreldre byttermed en gang til NRK, jeg på min side leteretter informasjon på internettet. Teksten påNRK er også savnet og mine foreldre tyr daogså til internettet. Dette hendte i 2015.

Det er fjorten år mellom disse to hendelsene,har tiden stått stille? Nei, det har den nokikke. Teknologien har utviklet seg enormtde siste årene. Nå kan vi jo lese informasjonog nyheter andre steder når tv-teksten svik­ter, men vi må ikke glemme at det finnes engruppe som fremdeles er avhengig av TV-enog det den formidler: de som tilhører deneldre generasjonen. Vi må huske på at ikkealle er like bra på å utøve teknologi - og ålete etter informasjon.

Vi vet at NRK kan bedre enn dette i 2015.NRK har beklaget tekst-glippet den 13.november. Nå gjenstår det å vente til nesteekstrasending for å se om disse direktesen­dingene virkelig blir tekstet. Det kom en delsinte reaksjoner på sosiale medier, vi fikk forten unnskyldning fra NRK. I dette num­meret av bladet kan du lese om effekten medsosiale medier.

8/2015 Ul1edlemsblad for 1'\9rges 'Døveforbund Døvcu Tidllk,Ut 3

'IU' ny•• frGO:illJ~ norgel Døveforbund

NDFs stabsmøte.

Nødmelding på SMSNDF har vært i et møte med justisministeren for å diskutere enprøveordning for nødmelding på SMS. Han fortalte at de ennåikke har kommet så langt på grunn av tekniske og økonomiskegrunner. De har tidligere lovet å få på plass en løsning i løpetav 2014 og en ny lovnad i løpet av 2015. Og den 26. novemberfortalte han at de ennå ikke har kommet i mål.Han ønsket å få innspill fra oss og HLF i hvordan en kan få igang en nødmeldingstjeneste via mobil som døve og hørsels­hemmede kan bruke.NDF har hele tiden argumentert for at man må søke privateløsninger inntil de offentlige evt. kan finne en mer varig løs­ning. En av de private løsningene er Smart 113, som samarbei­der med Trondheim døveforening med en utprøving med AMKi Sør-Trøndelag.NDF leverte dokumenter til justisministeren som han vilfølge opp. Han kunne ikke love når nødmeldingstjenesten vilkomme på plass, men han lovet å sette hard press på å få til enløsning.

ExtraStiftelsenNDF mottok 7,5 millioner i tildeling fra ExtraStifteisen den24. november. NDF er fornøyd med å ha fått midler til 19prosjekter til aktiviteter i 2016 hvorav 12 er nye prosjekter og 7andre som er flerårige prosjekter som er påbegynt i 2015.Prosjektmidlene fra ExtraStiftelsen, gir Norges Døveforbundekstra muskler til å gjennomføre interessepolitiske saker somstår i forbundets handlingsplan og tiltak som døveforeningeneønsker å gjennomføre. ExtraStifteisen har forstått viktighetenav vårt arbeid medå fremme norsk tegnspråk og hvilke utfor­dringer de store endringer (språk, kultur, skole og teknologi)som skjer i samfunnet som påvirker oss døve og hørselshem­mede. Disse prosjektene dekker et vidt spenn av interessepoli­tiske temaer som NDF jobber målbevisst med for å bedre døveog hørselshemmedes hverdager innen språk, historie, oppvekst,helse, tolk, senior, musikk mm. Vi er spesielt glade for at fleredøveforeninger fikk prosjektmidler

Manglende teksting på TVden 13. novemberDen 13.-14. november hadde NRK og TV2 ekstra nyhets­sendinger om terroraksjonen i Paris, disse sendingene var ikketekstet. Teksting, samt tegnspråktolk på tolkekanalen på NRKkom på plass utpå dagen den 14. november.

Til dette forteller NRK Tegnspråk: - Vi har ikke konkrete

«kriseplanm> fordi de som jobber hos oss er frilansere, og dermedkan de ikke beordres til å jobbe. Men vi skal i den kommende ukengå gjennom våre rutiner. Målet er å være kjappere på banen neste

gangl

Når det gjelder tekst på TV så jobber NDF for å oppnå fulltekstetilbud på alle områder, det gjelder også direktesendingerog ekstra nyhetssendinger. Det som nå også tas med i arbeideter teksting på web: både nett-TV og aviser som nå også drivermed web-TV, samt NRKs arkiv-TV

Samarbeid med GeorgiaKunnskapsdepartementet samarbeider om et prosjekt medGeorgianske myndigheter for å dele norske erfaringer medtegnspråklige skoletilbud. Erfaringene skal deles med georgian­ske myndigheter, døveforbundet i Georgia og foreldre til døveog hørselshemmede barn. NDF ved Aina Th. Fossum represen­terer NDF i dette prosjekter.

NDFs landsmøtet 2016Administrasjonen i NDF og forbundsstyret har i november ogdesember gått gjennom handlingsplanen 2016-2019.Landsmøtet blir gjennomført 27. - 29. mai i Oslo. En innkal­ling til landsmøtet sendes ut til døveforeningene senest 26.januar. Lovforslag skal sendes til NDF innen 26. februar, mensforslag til saker sendes innen den 26. mars.

Dokumentarserien i TV2«Ut av stillheten»Dokumentarserien belyste muligheter og utfordringer knyt-tet til Cl på en god måte. Det er første gang en riksdekkendemedia har fått frem en såpass bra fremstilling. NDF vil følgeopp dette i form av et seminar på nyåret - og vil her samarbeidemed HLF.

Teksttelefonen på NDFer ute av funksjon.I dag får man ikke levert ut noen ny teksttelefon av hjelpemid­delsentralen, de henviser her til telenors tjenester. Dette er enfunksjon en kan laste ned til PC, neste år skal det også kommefor Mac, Ipad og smartphones.Du kan ringe til 149, og derfra ringe en telefonsamtale tilhørende. Svakheten her er at døve og hørselshemmede kan ikkeringe til hverandre, men i dag er det andre kommunikasjonsal­ternativer så dette anses foreløpig ikke som en stor utfordring.

4 Dovel Tid"luUt GWedlemsblad for 7I(c;>rges 'Døveforbund 8/2015

nyu fra nor9cu Døveforbund- - ,

Prinsesse Martha Louise er Norges Døveftrbunds høye beskytter og hadde i den ftrbindelse invitert ftrbundet til audiens på Slottet den 23, november,

«Abrahams barn» blir årets forestilling i 2016Svein Tindberg mottok den gjeveste Heddaprisen for monologen «Abrahams barn»,

en forestilling om islam, jødedom og kristendom.«Abrahams barn» forener et viktig politisk budskap med scenekunst på høyt nivå.

Det Norske Teatret tar opp igjen Abrahams barn.Forestillingen blir tegnspråktolket den 22. april 2016, kI.19.30. Scene 2.

8/2015 0I1edlemsblad for 1'0rges 'Døveforbund Døvel Tidllluift 5

nOlge lundt

50 års jubileum for Signo Konows senterhelge.herland@doveforbundet.no

Fredag 13. november markerte Signo Konows senrer i Bergensitt 50 års jubileum med en fagdag under tittelen "Forstå og bliforstått! Når syn og hørsel svikter hos eldre - hva da?». Gjen­nom inreressanre forelesninger fikk ca. 60 deltakere kunnskapom døve og døvblinde eldre sine spesielle behov i møre medpleie og omsorgstjenestene - og hvordan man kan tilretteleggefor god kommunikasjon i møte med eldre personer med sanse­tap.l 1965 klarte Bergen Døveforening å starte Døves Aldershjempå Landås som en egen stiftelse. Daglig leder i årene 1992 ­2008, Tone Høylandskjær, ga det historiske tilbakeblikket. l1975 ble «sykehjem» inkludert i navnet. l 1992 overtok Signoansvaret for stiftelsen og det ble klart at man måtte velge mel­lom å totalrenovere bygningene på Landås eller bygge helt nytt.Man valgte det siste og i 2002 åpnet Signo Konows senrer påKalfaret, som nærmeste naboer til døveforeningen og døvekir­ken.Signo Konows senter har i dag 20 sykehjemsplasser, et bofelles­skap med 6 plasser til døve med ulike funksjonshemninger og10 omsorgsboliger organisert i eget borettslag. l sin redegjørelse

understreket Høylandskjær at det var en stri kamp for å fåkommunale beslutningstakere til å forstå det behovet døve ogdøvblinde har for et eget sykehjem.«Viktigere enn å høre er å bli hørt og høre til, hele livet», utdy­pet psykolog Sissel Grønlie i sin forelesning om eldreomsorgen.Hun sa seg glad for at temaet for seminaret favnet videre ennbare å se på kommunikasjon. Hun ga i kjent stil en humørfyltfremstilling av døves språklige- og kulturelle situasjon. Leder avNDFs seniorutvalg konkretiserte i sin forelesning de forvent­ninger eldre døve har til fremtidens eldreomsorg, der viktigstesak er en lovfestet rett for døve til å kunne velge sykehjemsplassi et tegnspråklig miljø.Seniorrådgiver i Statped Vest, Anny Koppen, foreleste om«Døvblindhet - dobbelt sansetap». Gruppen er utfordrende påden måte at den er delt i to hovedgrupper: de som først er døve/ hørselshemmede og så får problemer med synet - og den an­dre gruppen som er blinde / synshemmede som får problemermed hørselen. Det er en gruppe som krever veldig individuelleløsninger når det gjelder kommunikasjon og den kompetansenhar de gjennom 50 år utviklet på Signo Konows senrer.

"Fra gest til språk - tegnspråkets plass i samfunnet"

DF Stavanger forteller ar det var et godt frammøte og godediskusjoner om norsk tegnspråk i panelsamtalen, på KåkåKverulanrkatedralen, torsdag den 12. november i Stavanger.

Det ukentlige Tegnspråkkafeet på Døvesenreret i Stavanger varstengt, istedenfor samlet mange seg til Kåkå for å få med segpanelsamtalen. Temaet var « Fra gest til språk - tegnspråkets

plass i samfunnet». l pane­len var: Per AThorbjørnsenfra Kommunalrådet,Hanne B. Kvitvær - dag-lig leder i NDF Stavanger,Sonja Myhre Holten fraSpråkrådet, Stenseth ­barnehageleder i Stavangerkommune, HildegunnSander fra NAV Tolke­tjenesten. Petter Sørensenledet praten.

6 Døvel Tidllk,ift <..Medlemsblad for 7I(grges 'Døveforbund 8/2015

Yelden Iundt

Tyst teater feirer 45 årRiksteatern Tyst teater,Sveriges svar på TeaterManu, feirer 45 år i år.Lørdag 21. november

avsluttet de jubileums­turneen i Orebro.

Hele Tyst teateret var samlet ogkledd i 70-tallsklær.De hadde en uformell markeringfor publikum med kake og glimtfra Tyst teaters tidligere forestil­linger.

Tre skuespillere, som var med fraTyst teaters oppstart, viste fremscener fra forestillinger som teaterettidligere har kommet med, det varforestillinger så langt tilbake fra70-tallet og utover til begynnelsen

av 90-taller.Etter jubileumsmarkeringenkunne en oppleve Wonderlands avslurnings­markering, les mer på side 23 om Wonder-

land og lysshowet som sto i WonderlandsregI.

Ny vikar i WFnI WFDs pressemelding forteller de at Kasper Bergmann fraDanmark er ansatt som vikar for Eeva Tupi i stillingen somkonsulent for menneskerettigheter. En prosjektstilling som gårut på å støtte nasjonale organisasjoner med arbeidet i CRPDpå nasjonalt nivå. Han startet 1. desember 2015, vikariatet erpå 11 måneder. Eeva Tupi har fra starten av prosjekret, mars2013, hatt denne stillingen. Frem til nå har Eeva, på vegne avWFD, undervist nasjonale døveorganisasjoner i menneskeret­tigheter, med et spissområde for å støtte døveorganisasjonene tilå delta og jobbe for konvensjonen CRPD, i landene El Salvador,Azerbaijan, Mongolia, Republikken Dominican, Serbia ogColumbia.

Ledig stilling i WFnVerdens Døveforbund søker etter en prosjektkoordinator foren periode på to år. Stillingen starter 1. mars 2016. Prosjekt­koordinatoren vil bli en del av administrasjonen i WFD, somfor øyeblikket består av 4 ansatte. Siste søknadsdato er 23.desember 2015 kl 17.00 (finsk tid). Sjekk WFDs hjemmesidefor mer informasjon: www.wfdeaf.org

Ny webside for å gjøredøvehistorien tilgjengeligSHARE: the deaf visual arcive (oversatt til norsk: DEL: døvesvisuelle arkiv), det er kommet en ny webside som deler denhistoriske arven døvehistorien består av. De forteller at måleter å gjøre en historisk arv tilgjengelig, slik at alle kan nyte oglære seg fra en rik og vakker historie. SHARE er utviklet avdet britiske døveforbundet - British DeafAssociation (BDA),med formål at bevarte gamle bilder og videoer fra videoarkivetogså skal være tilgjengelig for resten av døvesamfunnet på nett.Dette for at folk kan bli engasjerte om sin egen historisk arv.

BDA har delt organisasjonens arkiv og oppfordrer nå alle andreom å dele sine. Som så å kommentere, fortelle historier og min­ner på materialet som ligger ute på websiden. Og det er ogsåmuligheter for å laste opp egne materialer.

8/2015 c.5l1edlemsbJad for JXgrges 'Døveforbund Døvel Tidl/klUt 7

av Jannicke B. Kvitvær

med sosiale medier!

BIOMEDICAL ENGINEER

Andre større saker i døvesamfunnetsom DT kjenner til der hvor folk opp­lyser en sak og kampanje:#fakeinterpreter - den falske tegn­språktolken under Mandelas min­nemarkering i Sør Afrika gikk verdenover og nådde frem til aviser i Norge.#EDEW - kampanje som gikk ut påat arbeidsmarkedet skal fokusere påkompetanse.

slagkraft for å få oppmerksomhet pådisse problemstillingene. Samtidig fåren støtteerklæringer fra folk som ogsåsier i fra - og at det viser at det ikkebare er politisk prat om å følge regler,men at det er et reelt problem i sam­funnet.

Ifølge jernbaneverkets hjemmesidehar 103 stasjoner i Norge har sratussom tilgjengelig og ti som universeltutformet. DT har ikke mottatt svarfra jernbaneverket om hva de definerersom universelt utformet.

Johanna Carlsson bidrar i kampanjen #EDEW

Effekten

Stian forteller videre: - Dette er godeeksempler på utfordringer som berøreren liten gruppe, døve, der saker ikkefår mye oppmerksomhet, selv om detjobbes med det. Spesielt Norges Døve­forbund, som jeg kjenner til, har sommål å jobbe for å bedre tilbudet - påpolitisk nivå, sammen med flere somblant andre HLF. Men saker tar tid ogjeg som "mannen i gata" får ikke vitehvordan det egentlig går med arbeidethos NDF som jobber med samme sak.Med sosiale medier får man mye større

- Fått NRK til å endre praksisenved tekstil"lgen dv"Ulyham­mer". Opprinnelig var detengelsk på DVR og norsk påtekst-tv, nå er det både norskog engelsk tekst på DVR.

- Fått jobb, 3 ganger, 2 av demdirekte på Twitter.

- #NAVgate - når han ikke fikktolk til workshop i å skape løs­ninger for å øke tilgjengelighet.Noe som endte godt til slutt,han ble spesielt invitert til enannen workshop.

å få så mye gjennomslag som jeg harfått. Det hører også med i arbeidet atlæringskurven på Twitter er svært brattnår man skal begrense til 140 tegn ogbygge nettverk i over tid.

Det Stian har fått ut av sosiale mediermed nettverket sitt er blant annet:

- Jernbaneverket - for manglen­de tilrettelegging avinforma­sjon

I 2015 går mye av kommunikasjonen gjennom sosiale medier.Mange saker og kampanjer har blitt satt lys på, synliggjort ogvunnet takket være et engasjement på Twitter, Instagram ogFacebook. Når enkeltindivider løfter opp en sak kan de bidratil større gjennomslag når organisasjoner, som har hatt sammekampsak i årevis, henger seg på og bruker dette som eksempler.

Uten nettverk og de riktige følgerne/bekjente så hadde det vært vanskeligere

Til DT forteller Stian at han har fåttnoe gjennomslag for saker som han hartwitret om. - Men til en visst grad ogdet er ikke akkurat noe som skjer overnatten. Jeg har ikke så store forventin­ger når jeg starter med å lage litt "bråk"for å få litt oppmerksomhet. For detkan enten bli null respons, eller i bestefall resultere seg i respons fra flere somlegger merke til det, og enda bedre, fåden som gjelder til å svare.

Stian Giltvedt. Foto TorleifPettersen.

I november rwitret Stian Giltvedt tiljernbaneverket om manglende infor­masjon på togstasjonen i Oslo S. Detble gitt informasjon via høyttalerne,men ingen informasjon kom opp påperrongens informasjonsskjerm. Hanpratet direkte med jernbaneverket påTwitter, flere andre haket seg på - dettefikk stor oppmerksomhet. Det er ikkeførste gang Stian får oppmerksomhetfor en sak han løfter frem på sosialemedier.

- En annen faktor som er veldig viktigfor engasjement er nettverk og følgere.Jeg har vært tidlig ute med å ta i brukTwitter og et par andre sosiale medi­ekanaler. Med tiden har jeg brukt mu­ligheten til å bygge nettverk og møttfolk i ulike sammenheng. På den måtenbygger jeg relasjoner til folk som leggermerke til meg og vet hvem jeg er, hvajeg gjør og hva jeg kan.

8 Døvel Tid"k,Ut <Medlemsblad for 1I0rges 'Døveforbund 8/2015

•• .. __ .lb ~ .:1lii -Ill

III IIIIII ••l':lB III

I Il 1lii Il

I ID IlIII

.~ m..ImIIII

Bildet av Elisabeth er - med tillatelse - hentetfra hennes Facebook-side,. m

Hvem erElisabeth Frantzen Holte?

Jeg har 40% stilling i Norges Døvefor­bund som Teatertolk-koordinator. Hvertår søker NDF til Kulturdepartementetom tilskudd. Så langt har NDF fått forhvert år, med varierende summer. Detteskal primært gå til å få teater/stand upshow/musikaler med mer, til å bli tegn­språktolket.

Min stilling innebærer å få tak i de tegn­språktolkene som ønsker å gjøre en slikjobb. De må like å stå på scenen og å blisett! Når en tegnspråktolk rar oppdraget,så får de lov av meg å bruke akkurat dentiden de trenger til forberedelser av slikeoppdrag. I morsetning til noen tolketje­nester som setter et tak et bestemt antalltimer. Når tegnspråktolene får så mangeforberedelsestimer som de trenger, så blirresultatet helt topp!! Dette tilskuddetskal gjøre det tilgjengelig for at døve oghørselshemmede skal kunne få opplevehørende teater, på lik linje som hørende.Dette er også viktig i forhold til at f.eks.døve og hørselshemmede barn kan fåen teateropplevelse sammen med sineforesatte/foreldre - og motsatt. En felleskulturopplevelse som en familie. En an­nen viktig faktor med dette tilskuddet, erogså å få tegnspråket vårt synliggjort. Sålangt så har jeg valgt ur de teaterstykkene/ standupshow som jeg tenker er å fintå få tegnspråktolket, men jeg vil gjernefå flere henvendelser fra dere der ure idøvesamfunnet i 2016. Send meg forslagpå e-post - teater@doveforbundet.no

Norunn Kalvenes, Bergen

1. Ja, det vet jeg.

2. Jeg har kost meg hver gang vi har hatttegnspråktolket teater både i Bergenog andre steder i Norge. Det hender atjeg og mannen min drar til en annenby for å se på tegnspråktolket teater.

3. Drama og komedie. Jeg liker godt attolkene oversetter kav dialekt og ber­genske uttrykk, og rilpasser stemme­leiet til ulike skuespillere. Der synesjeg noen tolker har klart det fint.

4. Ja, det vil jeg si, men man må na­turligvis selv ha interesse av å gå påtearer. Det er også lurt å lese litt omstykket på forhånd.

Catherine L. ogTherese L. Leine, Hønefoss

1. Nei, det visste vi ikke. Vi kjennerbare til Teater Manu som får statligemidler.

2. Det har vært like spennende hvergang! Og vi er imponert med tanke påat tegnspråktolkene klarer å tolke heleforestillingen, samtidig er de veldigflinke til å ta det i rolig tempo, sliktat vi får med oss det som blir sagt.Det som vi synes er kjempe bra er attolkene kommer til oss før forestillin­gen og forklarer litt om ordtak, tegn,sang og diverse som vil skje gjennomforestillingen. Slikt at vi har det ibakhoder og forstår poenget når detblir sagt og kan le sammen med deandre, istedenfor å le etter de andre.Vi forstår at dette må kreve veldigmye forberedelse av tolkene og vi erså takknemlige fordi vi kan oppleve

revyIteater med hørende familiemed­lemmer.

3. Vi foretrekker å gå på komedier, menhelst ikke stand up. Det blir for van­skelig å følge med etterhvert hvis manskal være på stand up show. Revyersom inneholder sang, dans, skuespillog litt prat er greit å være med på, forda blir der ikke så vanskelig å følgemed og vi blir ikke så fort sliten.

4. Anbefaler at de som virkelig vil prøveå gå på revy/show/underholdningburde benytte tilbudet, så langt er viveldig fornøyd og har vært med påfire revyer som er tolket og det harvært like morsomt hver gang. Hvorforikke prøve å gi det en sjanse? Hvis detikke blir så vellykket en gang, så blirkanskje den neste underholdningennoe du kommer til å like. Tenk hvorheldig vi er som har denne mulig­heten. Vi må bruke den mens vi harmuligheten, for viser vi ikke interesse,så blir det kanskje ingen tilbud i frem­tiden.

GavekontoNorges Døveforbunds gavekonto er 820006 08072. Store og små gaver mottas medtakk.

Norges Døveforbund arbeider blant annetfor en bedre tolketjeneste, flere tekstede ogtegnspråktolkete TV-programmer, et bedreskoletilbud til døve og hørselshemmedebarn og bedre informasjon til foreldrene,et mer tilgjengelig samfunn for døve oghørselshemmede, eldre døves rett til åvelge sykehjemsplass i hjemkommuneneller i en kommune der de har sykehjemmed tegnspråkmiljø, styrking av norsktegnspråks stilling på alle nivåer og mangeandre oppgaver.

NDFs arbeider for at døve og hørselshem­mede skal få det bedre.

8/2015 0l1edlemsblad for 7I0rges 'Døveforbund Døvel Tid"krin 9

Arbeidslystpå arbeidslivsserninar!

Av Lars Petter Linciman

Årets arbeidslivsseminar ble arrangert i Stavanger helga 20.-22. november i regi av Norges Døve­forbunds Arbeidslivsutvalg(ALV). Et årlig seminar som er et tiltak for å øke døve og hørsels­hemmedes innsikt i arbeidslivet. Temaet for denne gangen var «Arbeidslyst», som kan bety atdeltakerne forventes å ha lyst til å jobbe og bidra til samfunnet. Forelesningene fulgte dettetemaet som en rød tråd under seminarets gang, på forhånd hadde ALV presentert temaene:jobbsøknad og CV; jobbintervju, formelle og uformelle krav i arbeidslivet, arbeidsmiljøloven,diskriminering, fagforeningens rolle, tilrettelegging og erfaringsutveksling.

Seminaret begynte en fuktig fredagskveldi Scandic City Hotel som er et nyoppret­tet hotell i Scandic-kjeden. Under byg­geprosessen hadde hotellet tatt hensyn tiluniversell utforming, så hotellfasilitetenevar det lite å si på. Det ganske nye selska­pet Supervisuell var også med for å dekkeseminatet, de hadde livesending og detteble lagt ut på Youtube.

Da klokka slo 18.15 gikk startSkuddetog Julia 0lmheim, leder i A1U, åpnetseminaret med å forklare hva de menermed «Arbeidslyst» og sa videre at alledeltakerne har litt av dette siden de kom

til seminarer. Dette viser at man har lysttil å jobbe. Dermed handler det om åfinne sin pasjon og da blir jobben myemer morsommere. De 32 deltakerne somvar tilstede ble presentert foran kameraet:de Beste nevnte at de hadde jobb, mendet var også mange som nettopp haddebyttet jobb eller planla å bytte jobb.

Rett etterpå kom 0ystein langholmHansen som holdt foredrag om fagfore­ningen 10 og fortalte hva de gjorde. Fåav deltakerne var medlemmer av fagfo­reningen. De som var medlem kom medgode argumenter om med å bli med ilO.

Deretter fikk den erfarne og A1U­veteranen Knut loe Dønnessen tid påpodier. Han begynte å forklare hvordandet å søke jobb er en jobb i seg selv. Detteble poengtert gang på gang gjennom heleseminarer. Det viktige er også hvordanman skal argumentere og selge seg selvpå søknaden - og på intervju. Dette bleogså rollespilloppgaven, fire deltakere blehenter fram og spilte to ledere, tegnspråk­tolk og arbeidssøker. Noe som ble av dethumoristiske slager. Til middag ble detservert svinenakke og dessverre falt ikkematen i smak, som nærmest heller sto tilstryk.

10 Døve, Tid"klm <..Medlemsblad for 7X9rges 'Døveforbund 8/2015

Lørdag var vi alle klare for den langedagen med mange spennende forelesnin­ger, blant annet foredrag om hvordan enskal opptre på jobbintervju og hvordanen skal skrive søknad, med oppgave ogrollespill innimellom. Først ut var Juila01mheim om hvordan en skal skrive ev,dette ble formidlet på en solid om ikkepå en tørr måte. Det de fleste deltakernevar ute etter, var om man skulle skrive atman er døv på eVen/søknaden. Kon­klusjonen fra Julia var at man ikke skalskrive det i eVen, men i noen tilfelleri søknaden dersom det er relevant. Vible delt i grupper og fikk oppgave om åskrive en fiktiv ev etter en tekst om KariNordmann.

I neste forelesning fortalte Petter Nodde­land om hvordan man er på jobbintervju.Hans forelesning var det mest spennendefor de fleste deltakerne, mest fordi hankom med historier og egne erfaringerunder foredraget. Dette var også hoved­poenget i forelesningen. At man skullebruke sine egne erfaringer og fortellehistorier som er relevante til jobben/si­tuasjonen. Abruke humor kommer manlangt med, ikke minst utstråler detteselvsikkerhet. Dette fikk deltakerne mu­lighet til å prøve ut på med oppgave omen arbeidsgiver, som ikke erfaring meddøve og tegnspråktolk, som intervjuer endøv arbeidssøker. Her ble det listet flererelevante spørsmål.

Etter Petters forelesning kom det enforelesning av det eksotiske slaget. Lia

Jin som flytter ril Norge fra Kina i 2010,og hennes erfaring med å skaffe jobb heri Norge. Hun var svært ivrig på å skaffejobb at hun dukket opp på et omsorgs­senter for døvblinde før hun hadde fåttD-nummer, altså et identitetsnummer.Etter flere måneder da alt var på plass vardet fullt allerede til hennes skuffelse, menhun ga ikke opp og prøvde seg via NAV.Der forteller hun at hun opplevde at detgikk veldig sakte, i januar 2012 prøvdehun igjen på det samme omsorgssenteretog fikk endelig napp som vikariat medmidlertidig ansettelse på 3 måneder.Etter det løsnet det meste seg, og nå harhun jobb på universitetsbiblioteket iTromsø.

Hennes foredrag var morsom og spen­nende å følge med. Et helt nytt perspek­tiv og mer direkte tilnærming til det åskaffe jobb. Hun brukte nettverket sittmed en gang hun fikk opprettet det, noesom ga stor inspirasjon for oss deltakere.

Til hotellmiddagen på lørdagen ble detservert treretters som falt i god smak,bortsett fra lasagnen som var noe vassen.Stavanger Døveforening hadde pubkveldog nesten alle deltakerne dro til døvefo­reningen. Der ble blander i lysrig lag medmye sjakkspilling blant seminarers yngredelrakere og de lokale personene.

Søndagen srartet med Hanne Berge Kvir­værs forelesning om hennes opplevelseav å jobbe i en hørende arbeidsplass ogdøv arbeidsplass. Hun fortalte om hennes

erfaringsforskjeller mellom disse arbeids­miljøene. Om jobben i Oljedirektoraretvar der interessant å se hennes utviklingang rettigherer til tegnspråktolk påarbeidsplassen. Hun nevnte hvordan hunsnudde kollegaenes oppfatning fra enskepsis ril en fordelaktig perspektiv, somå prate bak i landskapskontoret så ingenandre kunne høre det. Hørende kollegaertrengte jo ikke å bruke stemme og de lær­re etterhvert å munnavlese Hanne også.Det at Hanne også vant vitsekonkurranseunder en underholdningskonkurranse påen båttur - ved å bruke kjente døvevitserslo også an. Hun fortalte at hun har hattkjempefordeler med å ha erfaring frabegge leire til bruk i begge leire.

Etter Hannes forelesning avsluttetThomas Blix seminaret med å foreleseom arbeidsmiljøloven. Han gikk rett påmidlertidig ansettelse og hva det betyddeog nevnte hvilke endringer der har kom­met det siste året. Her kom det mangeengasjerte spørsmål, og egne erfaringerfra deltakerne. Thomas var også innomaldergrenser, altså fra 70 år ril 72 år,som handler om øvre aldersgrense forå kunne arbeide. Og det har ingentingmed pensjon å gjøre. Han nevnte kortom overtidsarbeid. Thomas gjorde ergodr foredrag, samtidig så kunne manse at han ikke er en ekspert, noe hanpoengrerte gjennom forelesningen. Tilnesre seminar bør dette bli forelesr aven ekspert som har dette som fagfelt. Vifår håpe dette blir tatt til følge ril nesresemlllar.

8/2015 0l1'edlemsblad for Jl0rges 'Døveforbund Døvel TidllklUt 11

Vi tar turen til StavangerAv Jannicke B. Kvitvær

NDF Stavanger arrangerte et organisasjonsseminar 6.-8. no­vember, som et ledd i en utvikling var dette lokallagets tredjeorganisasjonsseminar siden januar 2014. Seminardagene varlagt til NDF Stavangers lokaler som rommet cirka 40 deltakere.

Seminartemaet "Tenk Nytt lII" samletrepresentanter fra ungdomsklubben,idrettsforeningen, LSHDB lokalt, seni­orstyret, døveforeningen og døveforenin­genes underutvalg. Representanter fraHaugesund Døveforening var også til­stede. Som intro til hva seminaret skulleinneholde ble det på fredag startet med åfortelle bakgrunnen til organisasjonsut­valget (aU) i NDF Stavanger. au, medutnvente medlemmer, har gjennom enperiode studert hvordan lokallaget kanutvikles og dette ble lagt fram av to avOUs medlemmer, Arnstein Overøye ogPetter Sørensen.

Arnstein og Petter fortalte om studie­besøket au hadde foretatt i StockholmDøveforening, det som gjorde størstinntrykk på seminardeltakerne vardøveforeningens mange ansatte og detvide tilbudet de tilbydde daglig. Samt atdet var interessepolitisk arbeid på høytnivå lokalt. Det vakte også impone­rende utbrutt representante imellom atidrettsforeningen i Stockholm (Hephata)driver daglig virksomhet i en av kommu­nens idrettshall. Der det er døve ansattei hele virksomheten, blant annet som

daglige ledere og vaktmestere. Fordelenmed at Hephata hadde fått ansvaret forden daglige virksomheten er at de kandisponere idrettshallen til døve med debeste treningstidene.

Lørdagen startet med forelesning i"Normkritikk i organisasjoner" av MalinJ. Kvitvær, Malin har master i genusper­spektiv og innledet forelesningen medå fortelle hva et genusperspektiv. (genuser et svensk ord, på engelsk heter detgender og på norsk er det ofte kalt sosialekjønnsroller red anm.). Hun koblet der­etter genusperspektivet i organisasjonsar­beid, og fortalte om hvordan en organisa­sjon kunne tenke i et bredere perspektivved å involvere ulike bakgrunn medvarierende kompetanse.

Hun nevnte eksempler på tiltak som an­dre organisasjoner og offentlige sektorerhar gjennomført med å basere seg på etgenusperspektiv tenking, som kunne sepå hvorfor lokalsamfunnet er som det er,for å igjen kunne forbedre tilbudene. Eteksempel er en bydel som ville ha responsfra folket der om bydelens planendringer.De sendte ut et postkort til alle i bydelen

med kryssalternativer for hva de ønsketmer eller mindre av. Og responsen varsvært stor, bydelen ble deretter byg-get etter folkets ønsker og trivselen formiljøet økte. Det ble også gjennomførtworkshop, både gruppearbeid og i formav quiz som var foredragets åpning. Del­takerne fikk leke med sine kunnskaper,en smakebit kan leserne av bladet få: Nåråpnet Vasaloppet for kvinnelige delta­kere? Etter hvert spørsmål kom Malinmed en forklaring på hvorfor svaret varsom det var.

Den andre forelesningen foregikk etterlunsj, temaet var "organisasjon i for­andring" av Jannicke B. Kvitvær, oghandlet om å se en organisasjon utifradens historie. Jannicke har utdannelse iorganisasjonsteori og organisasjonsutvik­ling. Også hun startet forelesningen medQuiz som etterhvert ble en sentral kjernei forelesningen. For eksempel spørsmålom gjennomsnittalderen i både NDFog NDFUs forbundsstyre. Dette blesenere koblet til en av hennes teori om"hullet" - de som er født mellom 1975og -85. Hun kom med ulike teorier somkan kobles til hverandre på hvorfor dethar oppstått et generasjonshull i Norgesdøveorganisasjoner.

En av disse teoriene er at "hullet" ergenerasjonen som var tenåringer dainternettet kom til Norge, en annen teorier at denne generasjonen hadde alt - elleraldri fikk muligheten til å ta plass - atde i dag ikke er interessert i å bidra. Noesom i dag har påvirket døveorganiasjo­nene betydelig, når yngre ungdommerblir spurt om å være med i ulike styreat ungdomsmiljøet mister ressurssterkekandidater til ungdomsorganisasjonene.Det ble understreket at det finnes folkfra "hullet" som er aktive. Hun avsluttetmed å vise at ved å utvikle en organisa­sjon, må en også forstå organisasjonenshistorie - og ikke bare kjenne til den.

På søndagen fikk deltakerne en innled­ning av NDFs kommende arbeid ved for­bundsleder Hedvig Sinnes, som fortalteom kommende handlingsplan - og atNDF vil satse på lik profil utad, noe som

12 DøvC!'1 Tidllluift CMedlemsblad for 'N.!Jrges 'Døveforbund 8/2015

innebærer forslag på like e-postadressetil lokallagene og like organisasjonsnavn.Det ble også nevnt at Norges Døvefor­bund hat tanker om å endre navn til"Døveforbundet", det sistnevnte møtteulike reaksjoner i salen. Døveforeningeni Stavanger heter i dag NDF Stavanger,

endrer Norges Døveforbund navn tilDøveforbundet skal lokallaget hete DFStavanger?Organisasjonsutvalget avsluttet med enoppsummering - og de har nå besluttet åsatse på en gjennomgang av vedtektene.Enkelte utvalg skal fjernes, men arrange-

menter skal beholdes slik at arrangemen­tene lokker mer. Det skal fokuseres merpå markedsføring, intern/ekstern infor­masjon, fadderordning og å rekrutterenye medlemmer, samt en frivillighets­sentral. Forslagene skal legges frem påforeningens årsmøte den 17. mars 2016.

Vi besøker Bergenav Helene Sæle

Bergen Døvesenters årlige organisasjonsseminar for underavde­linger fant sted 27.-29. november på Seletun Miljøhotell, mel­lom Bergen og Os. Fredagskvelden bestod av orientering omhelgens program, samt middag og sosialt samvær.

Lørdagen startet med presentasjon avdeltakere, før styreleder Gunnar Hansenorienterte om NDFs ledermøte som fantsted tidligere i høst. Spesielt fokus var detpå NDFs profil, der forbundsstyret harytret ønske om at alle lokallag skal ha enlik profil utad. En mulig konsekvens somble belyst fra deltakere var om endringfra dagens Bergen Døvesenter til NDFBergen vil kunne føre til kutt i lokalstøtte da man oppfattes som nasjonalorganIsasJon.Budsjettet blir lagt fram for medlem­mene på årsmøtet i mars. Senterstyret øn­sker å stramme inn totalt 222.000 kronerpå utgifter, primært for å betale ned etlån til vedlikehold man har måttet ta fraarvekonto . Likevel står det økonomiskbra til med Døvesenteret, mye grunnethøye leieinntekter.

Nytt av året er faglig innslag, og virk­somheter knyttet til døve og tegnspråki Bergen var invitert til å overværepostdoktor Hilde Haualands forelesning"Det nye tegnspråkmiljøet - endringerog bærekraftighet". Med et sosialantro­pologisk blikk undersøker hun døvesam­funnet før og nå, og hvordan vi kanskjeblir i fremtiden. Storsamfunnet er istadig endring. Spørsmålet er hvordankan døvesamfunnet være forberedt ogskape en bærekraftig utvikling? Haua­land trekker frem at døve ikke lengerer en homogen gruppe der alle kjennerhverandre via døveskolene. Fremtidensdøve er tospråklige og deltar i varierendegrad både i døve- og hørende samfunn.Det viktigste for å skape en bærekraftigutvikling er å ha fokus på å være en arenader alle døve kan delta uavhengig av

tegnspråknivå, hørselsrest og identitet.Under diskusjon ble det ytret ønske frasalen om at NDF engasjerer seg mer forå tydeliggjøre sin posisjon som organisa­sjon for alle hørselshemmede, samt følgeropp lokallagenes interessepolitiske arbeidbedre. Seminaret er tydelig fornøyd medforedraget og diskusjonen, og anbefalerandre lokallag til å invitere Haualand.

Etter lunsj var det tid for hyttekomiteenå ta opp Rorbuas fremtid. Dette er fjerdegang på åtte år at Rorbua er tema fororganisasjonsseminaret. Med Haualandsforedrag om et døvesamfunn i endringfriskt i minne, gjøv deltakerne nok engang løs på problemstillingen. Gjennom­snittlig overskudd de siste årene har værtlavt, og Rorbua er langt fra å gi Døvesen­teret økonomisk gevinst. Man ønsker åtilby et sted for medlemmer, men tvilener stor om Rorbua er stedet for dette.Hyttekomiteen ved leder Edvard Rund­haug la frem sin anbefaling for 2016:de anbefaler å selge Rorbua. Det vil bliinnkalt til ekstraordinært årsmøte vedårsskiftet, der medlemmene avgjør omRorbua skal selges.

Søndag orienterte leder for kulturda­gerkomiteen Kristin Fuglås Våge omarbeidet fram mot 2017 og 50-årsjubileetfor Døves kulturdager. Det er et sterktønske om å tenke nytt, og komiteen harbesluttet at de tradisjonelle kulturdagenei 2017 blir utviklet til en internasjonaltegnspråkfestival. I stedet for mangetilbud ønsker man å fokusere på få, mengode tilbud. Kulturfestivalen i Reims harblitt nevnt som forbilde. Store headlinereer allerede huket inn, og Den NasjonaleScene er booket. Komiteen jobber myemed markedsføring internasjonalt, oger i juli å finne i Las Vegas i anledningDeafNation World Expo.

8/2015 0I1edlemsblad for N9rges 'Døveforbund Døyc!'l Tid"krUt 13

> I krisesituasjonegruppe. Flyktnimen individer.får minst tilgan

er det lett å glemme en mindre gruppe i en størreer som kommer til Norge er ikke bare Hyk,~~~ssverre er det slik at de som trenger det :""':;<'~,:~;'::llr~.;:::~.>.>-"

til informasjon.

Ifølge Atlas Alliansen er det globaltrundt åtte millioner mennesker på Buktsom har en funksjonsnedsettelse. Mener døve og hørselshemmede tatt med idenne gruppen? I rutinene ved UDI såutfører de helsekontroll for synsjekk,vaksinesjekk og lignende. Hørselstest erikke tatt med i dagens rutiner. Aværedøv er usynlig, mange fra andre landforbinder det å være døv med skam.Familiemedlemmer unnlater å fortelledenne detaljen til myndighetene. Døveog hørselshemmede flyktninger blir ikkeoppdaget ved første helsesjekk og blirplassert spredt rundt omkring i Norge.

I Norge har vi nasjonale organisasjonerog sentre som jobber for døve og hørsels­hemmedes levekår: Norges Døveforbundog Al folkehøyskole og kurssenter fordøve. Sistnevnte har mange års erfaringmed å forholde seg til fremmedspråk­lige døve. Under krisen i Øst-Europa ibegynnelsen av 80-tallet mottok skolenog kurssenteret cirka 30 kvoteflyktnin­ger som fikk tilbud ved skolen, dette vari samarbeid med UDr. Skolen har forøyeblikket ansatte fra Kosovo, Finland,USA og Island. Samt elever fra Russland,Litauen, Romania, Estland og Venezuela.De seneste årene har skolen hatt eleverfra 30, og ansatte fra 12, ulike land. Sko­len og kurssenteret har er etablert tilbud:kosr, losji og skoletilbud for døve i allealdre. Skoletilbudet omfatter barnehage,grunnskole og folkehøyskole. De har

også ansatte tegnspråktolker som brukesi kontakt med lokale myndigheter oghelseappararer.

Ifølge asylavdelingen ved UDI får døveflyktninger tilbud om skriftlig intervjuvia en tolk med en saksbehandler somet alternativ. Det andre alternariver erå bestille to tegnspråktolker fra NAVtolketjenesten, her bruker de tegnspråk­tolker som kjenner til UDI-systemet. Formange døve er modersmålet tegnspråk,men tegnspråk er ikke internasjonalt. Toprofesjonelle norske tegnspråktolker kanikke gi det samme resultatet som arabisketolker for de andre flyktningene. Her mådet derfor gis tilbud om tegnspråktolkermed en godkjent mellomtolkfunksjonsom sammen med en saksbehandler gjen­nomfører intervjuer med asylsøkeren. Vivet at en slik ordning er nå under arbeidi samarbeid med Oslo Døveforening somdriver et prosjekt for å få i gang døvetegnspråktolker, dette gjelder da bareintervju med asylsøkere som foregår iOslo. Kommunikasjon og kontakt mel­lom døve flyktninger og andre offentligeinstanser i andre norske kommuner erikke tatt med i dette samarbeidssystemet.

Norge plikter å tilby tilrettelegging tilden enkelte borgers behov, mange kom­muner sitter uten den kompetansen ogde tilbud som døve og hørselshemmedehar rett på. Kompetanse som tegnspråk­kunnskaper, tilbud som tolketjeneste og

mellomtolkfunksjoner. Og sist, men ikkeminsr et miljø der flere bruker tegnspråk.I flere av de mindre norske kommuner erdet ingen tegnspråklig miljø, disse kom­mune har i dag døve flyktninger bosatt ifylkets asylmottak. Vi kjenner til tilfellerved Gol, Mosjøen og Trysil kommune.Døve flyktninger i disse kommunene sit­ter uten informasjon og uten et miljø dekan føle seg inkludert i.

Den frivillige organisasjonen DeafRefugees WeLcome to Norway har vært ikontakt med noen av disse kommunene,AI folkehøyskole og kurssenter for døvehar prøvd å få noen av disse overført tilskolen, men uten å lykkes. Er det slik atkommunene vil beholde disse flyktnin­gene fordi de får mer midler utbetalt?Midler som skal gå til å opprettholdetilbud som døve og hørselshemmedehar rett på, men kan penger erstatte ettegnspråklig miljø?

DT kjenner til at Sveriges svar på AIfolkehøyskole og kurssenter for døvehar vært, i tillegg til folkehøyskole, etasylmottak for døve i flere år. Så påbakgrunn av alt dette, er det spennende åfølge utviklingen til Al folkehøyskole ogkurssenter for døve som nå går inn for åregistrere seg som et asylmottak for døveflyktninger. Skolen vil kunne ta imot 20­30 boende samtidig - og er åpen for bådeflyktningfamilier med døve familiemed­lemmer og enkelte døve flyktninger.

14 Døvel Tid"klUt 0l1edlemsblad for 1X9rges 'Døveforbund 8/2015

Har du meninger om noe? Vil du dele dine synspunkter? Ønsker du å ta opp et tema eller vil du gi ros?Send inn ditt syn på saken tiljannicke.kvitvaer@doveforbundet.no. DTforbeholder seg retten til å forkorte innlegg,

vi trykker ikke tekst som blir sendt til DTanonymt, men du kan være anonym i selve bladet.

Døves kulturdager nr. 50 i Bergen 2017Av Bergen Døvesenter, Gunnar Hansen, styreleder

I Bergen 24. - 27. august 2017 markeres50 års jubileet for Døves Kulturdager.Det er 50. gang kulturdagene avholdes.Redaktøren av Døves Tidsskrift gir feilopplysninger om dette i forrige blad, hunskriver at de 50. kulturdagene arrangeresneste år i Stavanger. Men rett skal frem­deles være rett.

Døves Kulturdager begynte i Oslo somUnge Døves Kulturdager i 1967. Fra1972 ble navnet endret til Døves Kul­turdager. Teller vi antall kulturdager fra1967 til 2017 vil arrangementet i Bergenvære nummer 51. Men da glemmer vi atdet i 1982 IKKE ble arrangert nasjonaleDøves Kulturdager.

I 1982 var NDF vertskap for NordiskKulturfestival på Lillehammer i juli, ogforbundet hadde i tillegg (?) mye arbeidmed landsmøte i Stjørdal - derfor haddeikke NDF kapasitet til å arrangere kul­turdagene det året.

Det er vedtak i forbundsstyret om saken,som redaktøren og andre som har DøvesTidsskrift innbundet, kan lese. I nr.1-1982, side 4 leser vi: «Kulturdager.Vedtak: Da Norge arrangerer nordiskkulturfestival på Lillehammer 1982, fin­ner forbundsstyret at man ikke arran­gerer nasjonale kulturdager 1982. Manforsøker å gjennomføre et kulturelt arran­gement for døve i Nord-Norge 1982.»

I slutten av september ble det derforavholdt minikulturdager i Harstadfor døve fra de tre nordligste fylkene.Arrangementet var kombinert med etpensjonistkurs. I Døves Tidsskrift nr. 25,side 30 leser vi at minikulturdagene varen form for erstatning for at det dennehøsten ikke ble Døves Kulturdager som

landsomfattende arrangement. NDFville gi døve i Nord-Norge smakebiter avdet som ble vist på kulturfestivalen påLillehammer. Da skulle vel saken væreopplært, også for redaktøren av bladet, ogat nummerrekken blir riktig.

Redaktøren svarerDT takker Bergen Døvesenter for hen­vendelsen. I DT nr 6-2015 ble det sagtfølgende:

«, .. Regner en antall ganger kulturdager,så er det i 2017 nummer 51, men det erfremdeles 50 års jubileum da det er 50 årsiden kulturdagene (unge døves kulturda­ger) for første gang ble arrangert - og detble arrangert i Oslo i 1967

Døves Tidsskrift har mottatt innspill: I

1982 ble det ikke arrangert kulturdagernasjonalt, men det ble arrangert uoffisiellmini-kulturdager i Harstadfor regionen

Nord-Norge. Ifølge listen over arrangertekulturdager er mini-kulturdagene regnetsom kulturdagene.»

Innspillet redaktøren mottok er notisensom er innrammer til høyre.

DT dobbeltsjekket denne notisen ogfant en liste over arrangerte kulturdageri Norge, i oversikten står det at minikul­turdagene i Harstad er oppført som ar­rangerte kulturdager. DT sjekket denneoversikten nærmere og fant en ytterligereoversikt på Wikipedia, ifølge Wikipediastår det ingen nummer på minikultur­dagene. På grunn av ulike opplysningervalgte DT derfor å understreke at num­mer for arrangerte arrangementer ikkeregnes når det er jubileum, men årstallet.

MIn.I-kulturdager/pensJonlstkursI HarstadPå grunn av nordisk kulturfestivalpå Lillehammer lir det Ikke arran­gert kulturdager 1982. I stedet v I enprøve å få gjennomfØrt et kultureltarrangement I Nord-Norge 1982.Halvor Greftegreff og emf Ohna hararbeidet med dette, og fO'reslår'mlnl.kulturdager og pensjonisttreffI Harstad, henholdsvis 24.-26.9 og20.-24.9 (pensjonistkurset holdes iBogen ved Evenes flyplass). Til pen­sjonistkurset er det søkt k6r'nmunerom økonomisk tilskott til reise ogopphold for deltakerne, mens de 3nordIIQste fylkers kulturstyrer ersøkt om tllskqtt til mh"ll·kulturdag­ene. I forblnde·lse med sistnevntearrangement er det gjennomført entreningssamling på AI 27.·29, au­gust for å forberede programmet.Det er meningen at en tropp på 12aktive skal gjennomføre program­met, med Rolf Hansen, Toralf Ring­sø og Ase Halvorsen som ledere.

Vedtak: AUer Innstilt på å gjen·nomføre arrangementene, som harstor betydning for døve i den nordli·ge landsdel. 'En har godt håp omøkonomisk tilskott fra kommunEirog fylker, men NDF må være Innstiltpå å dekke et evt. underskudd.

Faksimile fra Døves Tidsskrift nr. 20/1982.

Døves Kulturdager ble arrangert for førstegang i 1967, dermed feirer disse dagene50 år i 2017. Dette kom tydelig frem iDT nummer 6-2015.

Bladet stiller seg fremdeles åpent for engjennomgang av nummerrekken og over­siktene over arrangerte Døves Kulturda­ger som finnes,

/jannicke B, Kvitvær, redaktør

8/2015 0l1edlemsblad for "JI(s>rges 'Døveforbund Døvel Tidllk,Ut 15

.pø. advokatenD Jeg ønsker en gratis vurdering om jeg har en god sak

D Jeg ønsker besvart et juridisk spørsmål til kr 199*

Send e-post til post@stub-christiansen.no eller send brev tilPb. 2017,3087 Holmestrand.

Skriv ditt fulle navn, mobil nummer og adresse/e-postadresse.*Se vilkår og prisliste på www.stub-christiansen.no

Rene 5tub-ChristiansenAdvokatMNA

Hvor går grensen mellomfrivillig og ufrivillig sex?jeg var på julebord for ett år siden. jeg ogjenta hadde begge drukket. Vi hadde sexog jeg opplevde det som frivillig. jeg huskerat hun sa at vi burde gå tilbake til deandre og at hun ikke hadde lyst akkuratda, men jeg overtalte henne til å bli. jegpresset henne litt, det innrømmer jeg, mendet virket som hun godtok argumentenemine. Det var ikke vold eller noe slikt.Hun var jo uansett ganske full. Senere blejeg anmeldt for voldtekt. Det er det verstesom har skjedd i hele mitt liv. Hele livetmitt er ødelagt. Kan jeg dømmes selv omjeg trodde det var frivillig?

Advokat Stub-Christiansen svarer:

Man kan dømmes for voldtekt selv omman tror at sexen var frivillig. Dettegjelder hvis den som vil ha sex kanklandres for ikke å ha forstått at denandre ikke ville ha sex. Når man drik­ker så sløver man sin egen dømmekraftog det er skummelt i slike situasjonerfordi man lett kan undervurdere sinegen adferd. Det er ikke sikkert densom vil ha sex klart forstår at hanfaktisk utøver sex med tvang. voldeller trusler. Typisk er situasjonen derman ikke direkte truer, men likevel erpågående nok til at man burde skjønneat det ikke er greit. Det at jenta er fullblir skjerpende fordi hun da i mindregrad er i stand til å motsette seg hand­lingen. Det er straffbart å ha sex mednoen som er for beruset til å motsetteseg handlingen eller for beruset til åsamtykke.

FLYTTER DU?Husk at du melderflytting tilmedlem@doveforbundet.no- eller til:Norges DøveforbundGrensen 90159 OSLO

Rundt denne tiden så er det mangesom skal på julebord eller delta i andreselskapeligheter. Jeg benytter anlednin­gen til å minner om at 48% av anmeldtevoldtekter i 2014 var festrelaterte. I 4av 10 voldtekter var alkohol/rusmidlerinvolvert. I de aller fleste tilfeller varovergriperen en venn, bekjent, kollega,nabo, kjæreste eller tidligere kjæreste.Tiltak man kan iverksette for å minskerisikoen for at slike hendelser skjer kanvære å drikke mindre, tenke over omdet er flere måter en person kan si neipå, om det er greit å overtale en persontil sex og ikke minst hvordan livet bliretterpå hvis man går over grensen. Detå reflektere over slike spørsmål kan bi­dra til å forhindre at man setter seg selv,og andre, i en uønsket situasjon.

Bilde av meg lagt utpå sosiale medierEn venninne av meg tok et bilde av megda vi var på fest. jeg hadde ikke drukketså mye, men på bildet så ser jeg helt teitut fordi jeg blunket og mulig jeg skulle sinoe i det øyeblikket bildet ble tatt. jeg vetikke. jeg blir helt flau av bildet og noenkommenterte stygge ting på min vennin­nes kommentarfelt. jeg ble veldig såret.Tenk om jeg skal søke jobb og arbeidsgiverfinner bildet. Hadde min venninne spurtmeg om lov å legge ut bilde så hadde jegsagt nei. Har hun lov til å legge ut bildeuten å spørre om lov?

Advokat Stub-Christiansen svarer:

Siden det er et slags portrettbilde avdeg, som hun har lagt ut, så må hun fåuttrykkelig tillatelse fra deg før hun kanlegge ut bildet. Man bør ha som vane åvise bildet til den det gjelder og spørreom lov før man legger ut. Hvis manhar drukket. så er det vanligvis bestå vente med å spørre til dagen etternår man er edru. At man må innhentesamtykke først står i åndsverkloven §45c. Hvis noen legger ut bildet uten lovså kan det medføre straffeansvar. Manskal ha respekt for andres privatliv.

Man må tenke seg grundig om før manlegger ut bilder av seg selv eller andrepå nettet - selv om man får tillatelse.Når man først har lagt bildet ut på net­tet så er det så å si umulig å fjerne dethelt i ettertid. Selv om du sletter bildetder du har lagt det ut så kan den alle­rede være kopiert av andre eller lagrethos det nettstedet du har brukt. Selvom bildet kan se morsomt ut i øyeblik­ket så kan det hende du skulle ønskedu aldri la det ut når du for eksempelskal søke jobb.

Pasientbehandling i utlandetjeg lider aven sjelden sykdom. Det finneset sykehus som tilbyr behandling i Norgemen de er ikke så flinke på dette i Norgesom i Nederland. Det er dessuten veldiglang ventetid i Norge sammenliknet medNederland. Har jeg rett til å få dekketbehandling i utlandet?

Advokat Stub-Christiansen svarer:

For å få dekket behandling i utlandet,etter pasient- og brukerrettighetsloven§ 2-1 b femte ledd, så forutsetter detat det ikke finnes et adekvat behand­lingstilbud i Norge. I slike tilfeller erdet som oftest legen eller sykehusetsom sender en søknad om dekningtil behandling i utlandet. At det ikkefinnes et «adekvat» behandlingstilbudi Norge betyr at sykehusene i Norgemangler medisinsk kompetanse til ågi behandling. Altså, hvis det finnes etsykehus i Norge som tilbyr behandlingså har man ikke krav på å få dekketbehandling i utlandet etter dennebestemmelsen. I ditt tilfelle skriverdu at det finnes et behandlingstilbudmen at denne ikke er like bra som iNederland. Det har ingen betydningat kvaliteten på behandlingstilbudet erdårligere i Norge så lenge behandlin­gens som gis i Norge anses å være for­svarlig og så lenge metoden de brukerer alminnelig akseptert.

Du har en annen mulighet i dennesaken fordi du skriver at det er lang

16 Døvel Tidllk,ift 0I1edlemsblad for 1'{grges 'Døveforbund 8/2015

ventetid. Den I. mars 20 I5 trådte deti kraft et nytt pasientrettighetsdirek­tiv som går ut på at du som pasientkan søke om å refundert utgifter tilbehandling i et annet EØS-land nårsamme tilbud finnes i Norge. Neder­land ligger innenfor EØS så i ditt tilfelle

så kan du søke HELFO om refusjon.Jeg gjør oppmerksom på at det kun erselve behandlingen som dekkes etterdette direktivet. Det betyr at du selvmå betale for reise og opphold. Du målegge ut pengene først også kan du søkeom å få behandlingsutgiftene refundert.

Du kan søke om forhåndsgodkjenningfør du reiser, så du slipper å legge ut,men det er veldig lang ventetid så detspørs jo hvor god tid du har til å ventepå forhåndsgodkjenning - særlig hvispoenget ditt med å reise til utlandet erå få raskere behandling i Nederland.

Ønsker du sende en hilsen eller gratulasjon til noen du kjenner eller dele nyheter om fåmilieforøkelserlgiftemål?Ønsker døveforeningene å informere om dødsfall med minneord? Send inn tekst og bilder tiljannicke.kvitvaer@doveforbundet.no

50 årSigrun Ekerhovd, Drammen,ble 50 år den 7. desember

60 årKjell Egil Ullstein, Loddefjord,ble 60 år den Il. desember

Bengt Fjellaker, Oslo,blir 60 år den 20. desember

Randi Smenes, Bærum,blir 60 år den 31. desember

Døvel Tid11kli"

Ønsker du at DT ikke skal

trykke ditt runde år i bladet?

Gi beskjed til

jannicke.l<vitvaer@

doveforbundet.no

Vi går gjennom mottakerlisten av Døves Tidsskrift. Vi skal gjøre det slik at hver fami­

lie som bor i samme husstand får kun en utgave av bladet. Dersom din familie likevel

ønsker flere utgaver av bladet, ta kontakt med medlem@doveforbundet.no.

Har du byttet e-postadresse den siste tiden? Husk å ta kontakt med

medlem@doveforbundet.no for å gi beskjed om nye-postadresse.

Vil du være med på Mestring med Funkis?Studieforbundet Funkis har laget et nytt nettbasert mestringskurs,

som skal erstatte det tidligere mestringsprogrammet «Å leve et fris­

kere liv».

Til pilotgjennomgang i februar 2016 søker vi etter kursdeltakere.

Kurset går over 6 uker og har to kursveiledere. Kurset er diagnoseu­avhengig og passer for alle som har en kronisk eller langvarig sykdom,

eller en funksjonsnedsettelse.

Interesserte kan melde fra til elin@funkis.no innen 24. januar 2016.

Piloten er gratis for deltakerne.

Dette tilbyr høyskoleneI forrige nummer av bladet var det en artik­kel med tittelen "Dette tilbyr høyskolene".På slutten var det nevnt at vi skulle ta ennærmere titt på en av de andre høgskolene"i neste blad".

Det ble ikke plass til det, men det kommeri neste nummer - som da kommer i midtenav februar 2016.

BildetolktelefonI forrige nummer var der også nevnt at viskulle få med informasjon om hvordanbildetolktelefonen fungerer. Også denneutsettes til neste nummer.

8/2015 0I1edlemsblad for 1I0rges 'Døveforbund DøVCl'1 Tidllkrift 17

Nasjonal Deltidsukepå Haraldvangen

Av Jannicke B. Kvitvær

I november arrangerte Statped for andre året på rad en nasjonal deltidsuke. Dette er et tilbudfor alle deltidselever på ungdomstrinnet ved Statped, de samles sammen og er sammen i en uke.Uken i år ble som i fjor lagt til i Hurdal.

Etter at Stortinget vedtok å legge ned 3av 4 statlige døveskoler ble det etablert etprosjekt som skal styrke deltidsopplærin­gen og arbeidet er rettet mot de elevenesom mottar dette tilbudet.

Camilla Bøe som er seksjonsleder iStatped, deltidsopplæring vest, forteller atdette tilbudet er en viktig del for å styrkesamarbeidet med deltidselevenes bosteds­skoler, samt å etablere en møteplass forelevene. - Målet med deltidsuken er å eta­blere en sosial arena som kan skape nettverkog vennskap med andre på samme alder i ettegnspråklig miljø.

Deltidsuken er ikke bare et sosialt arena,her er det også opplæring og undervis­ning. De fire fagplanene for døve oghørselshemmede står i fokus da enkeltekompetansernål er særdeles vanskelig forbostedsskolene å dekke selv. Denne delenskal Statped imøtekomme i det fagligearbeidet i løpet av den nasjonale deltidsu­ken.

Tanker om å kjøre et arran­gement sammen med kom­munale døveskoler?Camilla Bøe forteller også at de har etstort ønske om å samle alle ungdommersom bruker tegnspråk, enten de går i

døveskoler eller hjemmeskoler. - Vi har et

håp om at når vi harfått etablert oss - ogskaffit oss erfåring rundt arrangementet, atvi også kan samarbeide med de kommunaletilbudene/skolene. Det erfOr tidlig å si noeom om hvordan - og når dette blir aktuelt.

Heltidselever ved A.C. Møller og Natt­land er også med på den nasjonale del­tidsuken, dette fordi deltidsvirksomhetener i tett samarbeid med disse skolene.Det blir en ny nasjonal deltidsuke i uke43 neste år, da også på Haraldvangen iHurdal.

«Se Oss»«Se Oss» var navnet på elevens prosjektunder deltidsuken. Statped brukteeksterne personer til forelesninger ognoen av disse personene var også medelevene under hele prosjektuken. Alleeksterne personer er selv døve og bidrogtil å fungere som gode rollemodeller forelevene. Den første kvelden på Hurdalforeleste Eva SkovIi om døve i film og påTV gjennom tidene.

Elevene fikk deretter velge mellom tohovedgrupper, den ene gruppen haddeet fokus på tegnspråk, teater og visuellesanger - her var Ragna Huse, den norsk-

danske skuespilleren, med hele uken.Den andre gruppen fikk prøve seg påteknisk arbeid, som å lage film, ta bilder,lage statistikk ut av undersøkelser og in­tervjue medelever og lærere fra begge deto gruppene i løpet av uken. Redaktørenfra Døves Tidsskrift fikk være med dennegruppen noen timer.

I elevenes intervjuer kommer det fremspørsmål som hvilken identitet en har,samt spørsmål om samfunnets løsningersom er tilpasset døve og hørselshemmede.De fleste forteller at de har identitet somdøv/hørselshemmetltegnspråklig, noennevner at hjemmeskolene har tegnspråk­tolker eller teleslynger. Elevene nevnerogså mangler i samfunnet, som tilgangtil informasjon og varsling på offentligesteder på flyplasser og hotell. Samt at detikke finnes en felles nødvarsel-løsningfor døve og hørselshemmede. Det erogså lagt ut sanger som elevene syngerpå tegnspråk, samt klipp fra elevenesteaterforestilling.

Resultatet av begge gruppene fra ukensverk kan dere ta en titt på:http://prezi.com/6paenw2c­zkg/?utm_campaign=share&utm_medium =copy&rc= exOshare

18 Døve,", Tidllk,m <.JI1edlcmsblad for 1'{grges 'Døveforbund 8/2015

av Marie Cecilie Gaustad, 15 år

I løpet av denne uken har elever fra hele Norge som har behov for tegnspråk kommet hit, tilHaraldvangen. Vi har holdt på med temaet «Se Oss». Vi har laget videofilmer, statistikk, dansog tegn til sang. Alt dette bruker vi for å vise vår identitet og hvem vi er.

«Se oss», hva betyr det? Hva vil det si?Er det når du kler deg fint og prøver åfå oppmerksomhet fra folk rundt deg?Når folk kaster blikk på deg? Når du fåroppmerksomhet fordi du har gjort noeutrolig kult? Eller er det «se meg, jeg måvite at jeg eksisterer?». Det finnes ulikesynspunkter rundt dette, men det vi skalfokusere på nå er tegnspråk. Ifølge sanse­tap.no er det cirka 700 000 hørselshem­mede mennesker i Norge og omtrent 165000 personer i Norge bruker tegnspråk,og antallet øker stadig. Hos stadig flereer tegnspråk blitt en identitet, tegnspråkblir en del av dem. I Norge blir tegnspråkofte ignorert. Det blir ikke tilrettelagt fordøve og hørselshemmede i storsamfun­net, vi har ikke de samme rettighetenesom hørende, hvorfor er det slikt? Er ikkevi gode nok? Er det fordi vi ikke klarer

å bruke ørene som dem? Eller er detfordi vi ikke klarer å snakke like bra somdem? Mange ser ned på oss og tror at vier dumme, men har noen av disse tenktover at vi selv har lært et eget språk? Etspråk vi bruker til å kommunisere og for­stå andre mennesker. Vi kommunisererikke med munnen som mange gjør, menmed hendene. Hendene er som munnenvår, vi snakker med våre hender.

I Norge er det slikt at ikke alle døve oghørselshemmede bruker tegnspråk, entende som ikke hører noe, eller de som hørerlitt. Det er flere som ikke kan høre noesom lærer tegnspråk enn de som kan hørelitt. Vi er omtrent 700 000 menneskeri Norge som er hørselshemmede, menmindre enn halvparten bruker tegnspråk,kun en kvart-del. Hvorfor er det slik?

Det er mange hørselshemmede som ikkehar lyst til å lære tegnspråk, grunnen kanvære at de ikke har lyst til å være en delav døvesamfunnet - eller at de ikke harlyst til å vise seg selv som hørselshemmet.Kanskje de blir påvirket av andre rundtseg? Eller de bare rett og slett liker segbedre i et hørende miljø? Det er nå flerehørende som har lyst å lære seg tegnspråk(og flere kan det bli), disse blir ikke på­virket på samme måte som hørselshem­mede blir.

Uken på Haraldvangen har vært unikog uforglemmelig, jeg oppfordrer allehørselshemmede ungdommer å komme.Det er et minne for livet sammen medvenner. Hvert år samles vi her på Harald­vangen i Hurdal og får brukt tegnspråk,hvis du ikke kan tegnspråk, så lærer videg det.

Døves kulturdager i Bergen 2017

Design-konkurranse!Tradisjonelt har Døves kulturdager alltid en plakat som symboliserer deres kommendekulturdager og i Bergen har vi æren av å arrangere 50 årsjubileum i 2017. Målet vårt er atdet skal bli en av de største kulturdagene pa flere år, sa vi ønsker derfor å ha en flott logosammen med en flott plakat ktar til distribusjon og markedsføring innen juni 2016.

11Logo

Våre ønsker til logoen:

- Logoen bør helst kunne biide forstørres ogforminskes og fortsatt være gjenkjennelig.

- Logoen bor kunne fungere med både ensvart og en hvit bakgrunn. Oet er lov åkomme med flere varianter/farger av logoen.

12Plakat

Våre ønsker til plakaten:

" A2~format eller større (5c},4 cm x 42 cm)eller minst 16MP (megapixels)

- Gjenspeiler Bergen eller Vestlandet

- Viser tydelig at det har noe med kultur,døve og/eller tegllspråk il gjøre

Vinneren av konkurransen får total 5.000 kr i premie!

Vi ønsker begge delene levert innen 1.mars 2016. Hvis man leverer bare en av delene,risikerer man at det ikke blir vurdert. Merk bidraget med "Designkonkurranse" og send tilpost@bgds.no. Det er også lov å sende inn mange bidrag! lykke til!

8/2015 UWedlemsblad for N.9rges 'Døveforbund Døvel Tidl/krill 19

kronikk

DøveidrettenAv Hamar Døves Idrettslag

Som de fleste kanskje har sett, har Hamar Døves IL i det siste stått på barrikadenefor å få døveidretten tilbake til døves hender igjen, og bakgrunnen for dette, skyl­des den urettferdige prosessen som ble gjort i 1997, der Norges Døve-Idrettsforbund(NDI) med noen tastetrykk ble slettet fra idrettskartet i Norge. Et oppegående for­bund med rik historie.

Dette bundet ut i en ny idrettsmodell,"Idrettsglede for alle", som NorgesIdrettsforbund ved Idrettstinget vedtokskulle gjennomføres, hvor funksjonshem­mede idrettsutøvere skulle integreres isæridrettsforbundene på like vilkår somfor funksjonsfriske utøvere. En god vi­sjon generelt sett, men, for at dette skullekunne gjennomføres måtte NDI opphøre,dersom døve kunne integreres som en­keltutøvere, ikke som eget forbund (somville vært det beste).

Dette kom egentlig bardus på for døvei­dretten, der man til slutt måtte ta valgetmellom å stå utenfor NIF (uten hjelp ogstøtte) eller inngå i den nye idrettsmodel­len til idrettsforbundet på dets premisser.Mange døves idrettslag led valgets kvaler,der hjertet sa nei. Når det likevel bleflertall for nedleggelse av ND!, skyldesdet lovnaden om at døveidretten skullefå bedre økonomiske "muskler" og bedrehjelp/bistand til deltakelse internasjonalt.Det har det etter hvert ikke blitt, spesielti fotball.

For mange synes nok det er meningsløstå bruke krefter på dette, siden slaget ertapt. Når vi, på tross av dette, likevel gjørdet, er det fordi døve med tapet av NorgesDøve-Idrettsforbund, har mistet et av deviktigste fyrtårnene døve og hørselshem­mede har i samfunnet (en del av døvesfundament er blitt borte). NDI som blebygget opp i troen på å skape en egenidrettsorganisasjon og ha et stolt ansiktutad i idrettsverden, både innenlands ogutenlands.

Dette føles derfor gjennomgående urett­ferdig, å bli fratatt denne verdien, hvilke

vi ser mer og mer i dag, i et samfunn derborgerne får flere friheter til å styre sineliv. Ikke minst å ha egne sosiale og fysiskemøteplasser, i et samfunn der døve ikkelenger finner sin naturlige plass (som egnegrupper).

Som mange vil forstå, handler detderfor ikke bare om idrett, men, omidentitet, bevissthet, respekt, frihet til åstyre sin idrett og ikke minst integritet.Her handler det også om anerkjennelseav hva døveidretten har gjort og gjør.Dagens idrettsmodell, "Idrettsglede foralle", bidrar ikke til dette, fordi premis­sene ikke er hos døve og hørselshem­medes hender (og funksjonshemmedegenerelt).

Samtidig er det brudd på de vedtektenesom gjaldt og gjelder, til de internasjonaledøveidrettsorganisasjonene, nemlig atdøve/hørselshemmede skal ha styrings- ogeieretten til sin idrett. Dette prøver NIF åomgå, ved opprettelsen av et døveidretts-

utvalg, underlagt forbundets styre, under"administrasjon". Hvor er døves rettighe­ter i dette bildet?

EDSO, det europeiske døveidrettsorga­nisasjonen så dette tidlig og protesterte,men, tilliten nytte, siden ICSD (Deafly­mics) overstyrte det europeiske forbundet,bare for å få saken ut av verden (prinsipp­brudd). Da blir NIF's idrettsmodell et pa­radoks. Det vil føre for langt å gå videre idybden, men, spørsmål kan likevel stilles:"Hvorfor kan ikke døveidretten integreressom forbund, som et eget særforbund, pålik linje med det Sverige har"? Hvor stoltkan ikke NIF og Idretts-Norge være overå ha et idrettskart som viser dette i sinidrettsmodell? En modell man kan værestolt av, hvor både Norges Døve-Idretts­forbund og Norges Funksjonshemmedesidrettsforbund kan være en synlig del avidrettsfamilien i Norge! Men, her er viusynlige! Det er derfor skuffende at nor­ske idrettsmyndigheter ikke vil se detteog ikke minst døve/hørselshemmedesom tror på den nye idrettsmodellen somideell for døveidretten.

Til slutt et annet paradoks: Da NorgesDøve-Idrettsforbund ble oppløst, fikkdøveidretten den "gledelige meldingen"at vi skulle få beholde døveidrettslagene!Men hvor er prinsippet? Hvis sammeprinsipp skulle vært fulgt som for for­bund, burde også døveidrettslagene værtintegrert bort?

Det er på dette grunnlag at Hamar DøvesIL prøver å stå på barrikadene for døvei­dretten, fordi det er snakk om rettighe­ter og idrettsglede på døves premisser.Dagens idrettsmodell gjør ikke det.

20 Dov,"1 Tid"k,m UWedlemsblad for Jl(grges 'Døveforbund 8/2015

Mer om talltegn

Forrige gang så vi på tall som grunntall, men nå skal vi ta for ossordenstall. Dessuten talltegn som er knyttet til eller assimilert medandre tegn.

Av Odd-Inge Schroder

Tallrekken fra første til tiende:1.: Pekehånd beveger seg i en sirkel2.: V-hånd beveger seg i en sirkel3.: 3-hånd beveger seg i en sirkel4.: 4-hånd beveger seg i en sirkel.5.: 5-hånd beveger seg i en sirkel6.: Haikehånd beveger seg i en sirkel7.: L-hånd beveger seg i en sirkel8.: 5- + 3-hånd beveger seg samtidig i en sirkel9.: 4-hånd ut fra nesen beveger seg i en sirkel

(gjerne med en 5-hånd som følger sirkelen simultant)10.: 5-hånd beveger seg i en sirkel borte fra kroppen

(gjerne med en 5-hånd som følger sirkelen simultant)

For de konstruerte talltegnene finner vi en sammensetning:grunntalltegnene pluss pekehånd (håndflaten ned, finger­retning frem) som føres frem og symboliserer punktum. Endigresjon: det er pussig å se at enkelte ikke-innfødte tegn­brukere som bruker dette punktumet på tegnspråknorsk,likevel glemmer det i sin skriftlige fremføring!

For 11. og 12. beror forskjellen i bevegelsen som stan­ses med et rykk, likeså med de øvrige tall fra 13. til 19. Fornærværende øyeblikk synes ordenstall å stoppe med 19. - ihvert fall efter den gamle tellemåten. Derimot finner vi atde lave tall får en sirkel f.eks. EN-aG-TYVENDE, EN-OG TRE­DEVTE.

Men ordenstall kan også uttrykkes på andre måter - dekan bli inkorporert i andre tegn - en viktig form for assimila­sjon, som gir eget semantisk innhold.

Taler vi om 1., 2., 3. inntil 12.etasje, brukes talltegnene påden måten at håndflaten inn med håndretning til venstrebeveges mot høyre. Tellemåten går fra nederst og oppover,altså lokativ bruk av talltegnet. Tegnet ETASJE brukes daikke. Men brukes ETASJE blir det med ordinære grunntall­tegn efter tegnet slik ETASJE 12.

Om vi derimot snakker om saks- eller prioriterings-liste, såer håndflaten inn, håndretningen opp, og tellingen vil bevegeseg nedover. Grunntall brukes. Tegnet SAK brukes da ikke.

Talltegn i forbindelse med KRONE og ØRE vil da artikuleresnærmere pannen (5 KRONER) og nærmere øret (40 ØRE).

Eller vi får assimilasjon - talltegnet endrer artikulasjonssted,f.eks. 40-KRONER blir talltegnet plassert i nøytralt felt, menssluttstedet for artikulasjonen er pannen. Men disse tegn erpå vei ut i og med ørene forsvinner fra norsk myntenhet.

Talltegn for antall leveår blir utført med at talltegnetstrykes nedover fra nesevingen forbi munnviken slik som5-ÅR-GAMMEL eller SEKSTI-ÅR-GAMMEL. Med munnen siervi kun talltegnet /fem/ eller /seksti/.

I forbindelse med skoleklasser vil vi ha den utformingenav talltegn med ett rykk frem. Men om man diskuterer hvemsom gikk i hvilken klasse, da trykkes talltegnet på brystet ogtalltegnene lokaliseres efter angjeldende personer.

I en variant av tegnet GANG med en knyttneve som slås påden andre knyttneven, ser vi et eksempel på assimilasjon ­talltegnene EN, TO, TRE, FIRE og FEM slås på knyttneven idetdet er en håndform-endring til knyttneve.

Vi finner assimilasjon ved talltegn som FØRSTE-KLASSE,ANNEN-KLASSE, TREDJE-KLASSE - talltegnet utføres påhåndsiden den non-dominante hånden. Derimot hvis det ersnakk om FØRSTEKLASSES utføres talltegnet ovenfra og nedpå håndflaten av den non-dominante hånden.

For det første, for det annet og for det tredje pleier NTS­brukerne å slå med aktiv pekehånd på tuppen av tommel­tott, så pekehåndform og til slutt på langefingerform. Det ermotsatt av hva talespråklige nordmenn gjør på f.eks. TV - datar de tak om lillefingeren, så ringfinger og til slutt langfinger.

En psykolog skulle teste en døvt søskenpar med Døve for­eldre. Han mente at de hadde kanskje kognitive problemer:de kunne ikke skjelne mellom 3 og 8 samt 5 og 10. Men deutførte i klassisk stil: talltegnet 3 stod stille, mens 8 var en 3håndform som beveget seg frem. Det samme med talltegnet5 som stod stille, mens talltegnet 10 var en 5-håndform sombeveget seg frem. Derfor er det viktig å kjenne til og skjelnemellom tegntallene.

812015 0l1edlemsblad for 'JI0rges 'Døveforbund DøVCl't Tidllluift 21

Nå er det jul igjenAv Marte Eidsand Kjørven

Det er snart jul. Jeg sitter og tenker på året somhar gått, og på hva jeg kan skrive om i dennespalten. Og det som slår meg er at jeg har lite åskrive om egentlig. Jeg har tenkt forbausende litepå hørsel og språk i år. Jeg har bekymret meg litefor Vilrna. Jeg har stort sett bare tenkt på, og be­kymre meg om, meg selv og doktoravhandlingenmin. Nå - et par måneder før innlevering, ser jeglyset i enden av tunellen. Og det kan jeg takkeen hel haug av flotte folk for.

Tusen takk til alle de fantastiske voksne i Volds­løkka barnehage. Jeg er nok ikke den enklestemammaen å ha med og gjøre alltid. Jeg erkravstor - skikkelig kravstor faktisk. Men i årmå jeg bare ta av meg hatten og si at dere innfriralle forventninger - og mer til. Ikke rart Vilmaelsker dere, og alltid vil i barnehagen - også ihelgene. Hun blomstrer, språklig og sosialt, ogjeg er ikke i tvil om at det er mye takket væredere. Det er godt å kunne sitte på jobb og vite athun har det helt strålende.

Jeg vil takke Aina Therese Fossum, oppvekst­konsulent i NDF. Tusen takk for alt du gjør forVilma og alle andre døve og hørselshemmedebarn. Du jobber dag og natt for å gjøre verdentil et bedre og mer inkluderende sted for dem åvokse opp. Vilma har sett MGP Junior sikkert200 ganger, og går rundt og synger av full hals.Hadde det ikke vært for deg (og selvsagt NRKtegnspråk - takk til dere også), hadde det neppevært tilgjengelig på tegnspråk for våre barn.Takk også til resten av foreldre- og oppvekstut­valget, og til Bjørn. Jeg har hatt permisjon frautvalget i år. Takk for at dere har holdt koken ogdet gode arbeidet oppe.

Takk til Anne Kristine Grønsund, fagkonsulentog deltaker i «Ut av stillheten» på TV».

Takk for at du har drevet så viktig folkeopplys­ning gjennom TV2-serien i høst. Takk også forat du aldri er mer enn en melding på Facebookunna. Jeg føler meg trygg med dine gode rådbare et tastetrykk unna.

Takk til Vilma sin gamle taxisjåfør Hans, somsluttet å kjøre etter lang og tro tjeneste til som­meren. Vilrna, og vi, var så glad i deg. Og takktil den nye sjåføren, Trond. Da vi skulle tilSpania i høstferien, kjørte Trond Vilma ned tilsentrum istedenfor hjem. Sekken hennes tok hanvare på, og kom kjørende hjem til oss med densøndagen etter vi kom hjem. Oppi der var mat­boksen ren og vasket. Snakk om service!Takk til familien og svigerfamilien, som stilleropp på hver deres måter, og gjør livet enklere (ogi mange tilfeller i det hele tatt gjennomførbart).

Og sist men ikke minst, takk til Espen. Minfantastiske mann, som med den første selvfølgestår opp med Vilma om natta når hun har øre­betennelse, og sitter oppe med henne fra kl. 2 til5 til øret ikke gjør vondt mer. Jeg må jo sove, forjeg skal på jobb å skrive doktoravhandling (selvom det er lørdag). Så da tar du ungene på lørdagogså. Og på kvelden når jeg må på trening - detmå jeg jo, om hodet skal fungere på jobb dagenetter. Så kommer jeg hjem, og er sur og slitenistedenfor takknemlig. Og du bare gir meg enklem.

Det er snart jul. Jeg ønsker meg ingenting. Jeghar alt jeg kan ønske meg. Ikke minst snille (ogfantastiske) barn. Snart får jeg også livet mitttilbake, når avhandlingen leveres. Da lover jeg åbetale tilbake med renter.

2\i/(figgodjuft

22 DØYCU Tid"krUt 0l1edlcmsblad foe '}(seges 'Døveforbund 8/2015

Dette er en ny side som vil bli et fast innslag i Døves Tidsskrift,her blir det delt informasjon som kanskje kan være nyttig forlesere av bladet. Alt fra reisebrev til nyheter og kronikker.

Av Jannicke B. Kvitvær

Norske Casper Lund, som bor i Sverige, har de siste to årene job­bet som prosjektleder for Wonderland. Wonderland har hatt dag­lige tilbud i forestillinger, workshop og egne barneuker i Orebroslansteater. De har hatt åpent for daglige workshopopplegg forbarnehage- og skoleklasser, samt har det vært et vært for alle i allealdre. Opplegget går ut på at barn som voksne skal utfordre sinekreative sider ved å utføre ulike oppgaver, enten gjennom lek ellerannet gruppearbeid. Deretter skal de sammen diskutere det degjør. De skal våge sine grenser for det er her mennesker blir kjentmed seg selv i samspill med andre.En form for å lære seg å tenke og stole på seg selv. Et av oppga­vene i Wonderland består av å lage et og samme miniatyrsam­funn, men ulike grupper bygger på det etter tur. Det dukkeropp fine samtaler og diskusjoner i etterkant: om hvorfor detsamfunnet ble slikt tilslutt, og spørsmål som får en til å tenke"er mitt samfunn tilgjengelig for alle?".19.-21. november markerte Wonderland en avslutning på dettoårige prosjektet, det var tre dager duket med program og hverkveld hadde de flere visninger med et magisk lysshow. Lyssho­wet tok med publikum gjennom et eventyr, som bunner seg iWonderlands virksomhet de siste to årene. Det er nesten umu­lig å beskrive hvor imponerende showet var med ord, det er somdet sies: det kan ikke beskrives, det må oppleves.Men vi prøver, hele utefasaden tilOrebros lanstearer var dek­ket med lysshowet, flere prosjektorer sto stilt ute på rekke ograd. I 12 minutter kunne publikum stirre på veggen og se påen fargerik verden, som er gjenkjennelig som byen Orebro. Envisuell animasjonsshow, av den typen du gjerne kan se igjen ogigjen. På slutten av lysshowet gratulerer de Riksteaterns Tyst

rearer med sine 45 år (se side 7 for Tyst teater), lysshowet erogså i samarbeid med Tyst teater. Og ved enkelte visninger vardet også fyrverkeri etter lysshowets avslutning.Casper forteller til Døves Tidsskrift at kreativiteten med sym­bolene i lysshowet består av enkelthendelser han selv har obser­vert i hverdagen. Han forteller videre at det ikke er bestemt hvasom vil skje med prosjektet Wonderland ennå.Parallelt med lysshowets dager var det på dagtid den 20.november en forskningskonferanse med temaet "A gå foraninklusjon - ye rom for kulturelle former". På programmetvar det paneldebatt der nordiske representanter presenterte hvadøvesamfunnet i de nordiske landene har å tilby på når detkommer til kulturtilbud.

Ofte delt på sosiale medier den siste måneden«Denne ga meg frysninger. Derfor deler jeg denne. Jeg kjen­ner altfor godt til det å falle ut av storsamfunnet.» - MichaelHaukeland.

Michael var en av de mange som facebook-delte et innleggav advokat Trude Trønnes på "Aftenpostens meninger".Innlegget "Det er heftig å være vitne til hvordan lov trefferbarn" handler kort forklart om hvordan folk glemmer barn isamfunnet: om en døv gutt, som har down syndrom, som eteksempel på de som blir hardest rammet.

Om hvordan storsamfunnet kjører over folk med å vedta loversom rammer menneskegrupper som - også har rettigheter. Beslut­ningen om døveskolenes nedleggelse i 2011 blir nevnt, og retoriskspør hun om det var noen som protesterte? Og svarer videre at jodøve protesterte, men ikke ble hørt. Videre påpeker hun at virk­ningen av at døveskolen er blitt borte er følgene en oppsmuldringav fagmiljøet - "Mange av de flinkeste folkene blir borte".

8/2015 0I1edlemsblad for 1X9rges 'Døveforbund Døvel TidIIklUt 23

-~ > -:,'.';"':"t ,>" -t :~~~r::;ø~'i'~~ .l::~iJ~,:, ...

·"j~·1 Il,' ~ .. W~ "~."!' ~~"'lilo ", •.~~..... --

o

2015 fra A til ADT har oppsummert 2015 med årets høydepunkter.

Av Jannicke B. Kvitvær

Aftenposten i nettutgaven har iår publisert 12 artikler som tar oppsaker som direkte berører døve,døvblinde og tegnpsråk Både i formav reportasjer og debattartikler.Synligjøring på høyt nivå, men vi serfremdeles trenden med skrivefeil inorske medier: døvespråk, døvetolkog døvetjeneste_ Slike ordfeil bør detforminskes av i 2016.

Barnehageprosjektet som NDFdriver med navnet "tegnspråk for alle"ble satt i gang i 2015 - og prosjektetskal fonsettes i 2016.

CRPD + Norge = Sant? Norgesskyggerapport ble lagt fram i Norgeunder FNs funksjonshemmedes dagden 3. desember 2015. I 2016 skalNorge i høring av FNs CRPD.

DeafAcademics and ResearchersConferenee ble gjennomført i Belgiai februar med temaet "Deaf Ethno­graphies og DeafPolitics". Neste kon­feranse blir avholdt i Danmark 2017.

EFSLI-konferansen med temaet "å sieller ikke si - utfordringer i å oversettefra tegnspråk til talespråk" uten norsketegnspråktolkers deltakelse skapte de­batt i Norge i etterkant. Konferansenneste gang vil finne sted i Aten 2017.

Frydende nyhet for mange 90-tallsbarn ble det da DMTV lanserte sittarkivsystem. Gamle tegnspråkligetv-programmer produsert av DøvesMedia kan nå gjenoppleves med nos­talgi på Døves Medias webside.

Golfturnering på europeisk nivåble gjennomført i august, turneringenble arrangert av Oslo Døves Sport­klubb i samarbeid med Hauger GKog Norges Golfforbund(NGF), hvornorske Andrea Hjellegjerde tok gull.Hellegjerde ble også nominert tilårets kvinnelige funksjonshemmedeidrettsutøver av NGF i november.

Hest er best! Nordisk Rideleir fordeltakere i alderen 18-30 år ble forførste gang arrangert i 2015, i Islandi august.

Innendørs DM i fotball, som nåheter DM i futsal, ble arrangert avTrondheim Døves Idrettslag 7.-9.februar i Stjørdal. Oslo A i herreklas­sen og Trondheim A i dameklassentok med gullpokalene hjem.

Jubileumsår for EUD, organisasjo­nen feiret 30 år i oktober 2015.

Kunnskapsdepartementet harikke fått fred fra NDF i 2015. NDFhar vært på flere møter med kunn­skapsdepartementet om ulike barne­hage- og skolesaker, blant annet omtegnspråk i barnehagene, tegnspråksom valgfag på grunnskole og videre­gående og AC. Møllers fremtid somden siste statlige døveskolen i Norge.

Landsrådet til NDF ble gjennom­ført på Al. Det som er nytt i år erat NDF har startet opp ledermøtefor ledere av landets døveforeninger,som et mål for bedre kontaktarbeidnasjonalt og lokalt. Dette treffet skalgjennomføres en gang i året. Og nesteår går NDFs landsmøte av stabelen iOslo, mai 2016.

Mangfoldet øker i Norge. OsloDøveforening satser på mangfoldetved å ha ansatt prosjektleder LubnaMedhi i prosjektet: "Bedre vilkår fordøve innvandrere", med mål fot økttilbud og inkludering.

N DFU gjennomfører sitt sjette års­møte, Sondre Uteng Olsen ble valgtsom leder for perioden 2015-2016.

Og så har mange fått fine minnerfra verdens vakreste eventyr. Hurtig­ruten Bergen-Kirkenes samlet over

24 DøvC!'1 TidIIklUt VI1cdlemsblad for 7'f:!rges 'Døveforbund 8/2015

--~

250 deltakere i regi av NDFs senior­utvalg.

Prisen for årets språkpris gikk tilEinar Økland, språkprisen blir gittfor individarbeid eller produksjonerfra de siste fem årene og kan gå tilpersoner eller grupper(institusjoner,bedrifter, organisasjoner). Kandidatertil prisene kan komme fra næringsliv,forskning, undervisning(1æremiddel),forvaltning, presse, teknologi,kulturliv(f.eks blogg) med mer.NDF var på plass ved årets språkdagden 18 november med mål for synlig­gjøring og lobbyvirksomhet.

Quartfestivalen(nå konkurs) har al­dri tiltrukket noe særlig publikum fradøvesamfunnet, men det har derimotRoskilde. I 2015 og tidligere år har detdeltatt Bere døve og hørselshemmede.DT tenker å følge en større gruppesom planlegger å reise dit i 2016.

Rettigheter burde vært allmentkjent i 2015, men Norge viste storetilbakeskritt ved å ikke involvere døveog hørselshemmede ved å ikke teksteakutte tv-sendinger eller å tenke påvisuell informasjon på offentlige are­naer der universell utforming tas medsom tema. Noe som NDF har som enhøyprioritert sak på dagsordenen.

Seminar- og leirvirksomheter forbarn og unge blir avholdt fra år tilår. I år ble nordisk Ungdomsseminararrangert i Norge med NDFU somarrangør. Samt de årlige vinterlekeneog den norske barne- og juniorlei-

ren. 12016 går Nordisk Juniorleir avstabelen i Norge med NDFU somvertskap

Llgjengelighet for en ny gruppeunder årets Døves Kulturdager i San­defjord. Vestfold Døveforening haddehele programmet skrivetolket.

Utendørs DM i 7-mannsfotballble arrangert i Hamar av HamarDIL, for første gang uten deltakelse ikvinneklassen fra siden kvinneklas­sen ble en del av mesterskapet. Gull iherreklassen ble tildelt Bergen DøvesIdrettsklubb.

Vnter-DeaBympics ble gjennomførti Russland i mars. Norge tok med­alje for første gang på 12 år. PetrineOlgeirsdottir tok sølv i snowboard.Andre norske representanter var KjellInge Eidasunet som debuterte i alpintog Andre Bjørn Røine som ble skadetog kunne ikke gjennomføre konkur­ransene.

WFD-generalforsamling ogkongress ble gjennomført i Tyrkia ijuli. Norske Hanne Berge Kvitværble gjenvalgt som styremedlem og ernå i sin fjerde periode. Neste WFD­arrangement er verdenskonferansen iBudapest 2017 og neste WFD-kon­gress skjer i 2019, i Paris.

Xtrastiftelsen (Extrastiftelsen)utdelte den 24. november 2015kr 7 507 000 til NDFs pågående ogfremtidige prosjekter.

Youth Day undet WFDs kongresstok opp Bere punkter for hvordankongressen og andre offentlige are­naer kan involvere ungdommer. Blantannet å slutte med å sette unge til sideved å gi dem en egen dag, men hellerinvolvere ungdommen i kongresspro­grammet.

Zebral Døve sebraer fikk vi ikkesett så mye til i år. Men intet nyttunder solen er at det, i år som alle tid­ligere år, har vist resultater på at døveser bra, det vil si at døve er mer visueltorienterte enn hørende.

Ærlig talt, etter nok et år må vivære stolte av døveorganisasjonene iNorge, som kanskje er best i Norgepå å arbeide for Bere ulike grupper ien gruppe. Flere medlemmer i 2016skal det bli.

Øredøvende jubel- eller synlig­gjørende jubel med Teater Manussuksess i oppsetningen av den stun­desløse, som falt i smak i store delerav Norges publikum i det langstrakteland. Og nok en gang en Bott synlig­gjøring av det norske tegnspråket imediene.

Ål folkehøyskole og kurssenterfor døve satser på å bli Asylmottak inovember 2015.

Sportsbifdene er hentetfraNDIs facebookside

8/2015 0l1edlemsblad for N!:Jrges 'Døveforbund Døvcu Tid"krin 25

SPOI'- -

VM i futsa12015hilsninger fra landslagene

av Unni Helland og Petter Kihle Halvorsen

Tatt etter kampen mot Spania. Bak fra venstre: Jan Inge Skårvold (trener), Kristine Dahl (fjsiollagleder), Sissel Lysø, Hanne Marte Bråten, Lise Lundbakk, Heidi Seem Aasbø, Katrine SøylandTerpstra, Silje Skårvold ogJan Lervaag. Foran fra venstre: Unni Helland, Caisanne Lund, BeateHegdahl Solem, Tanja Aas, Ane Serine Dimmen og Silje Marie Grønvik.

KvinnelandslagetTirsdag 17. november reiste jentenesammen med trener, fysioterapeut/lagleder og tolker til Bangkok. Deførste dagene ble brukt til å venne oss tiltidsforskjellen og varmen i storbyen. Detble også satt av tid til trening 1-2 gangerdaglig. Laget bodde på et 5 stjernershotell med gode fasiliteter som utendørssvømmebasseng og boblebad.

Etter trekning tidligere i år kom Norge igruppe med Tyskland, Belgia og Brasil.Tyskland er et rutinert lag som har kom­met til enten semifinale eller finale i allemesterskap. Brasil deltok i VM 2011 iØrebro hvor de tapte alle kamper. Belgiavar ukjent for oss. Vi hadde troen på åkomme oss videre til kvartfinale fra grup­pespillet. Like før VM trakk Belgia segslik at det kun ble to kamper i gruppe­spillet. Tyskland skulle åpne mot Brasil.

Vår første kamp var først dagen etrer.Vi benyttet muligheten til å se nærmerepå Tyskland og Brasil. Vi ble overrasketover hvor gode Brasil var. De rundspiltemektige Tyskland. Det viste seg ar Brasiletter VM i Ørebro satte seg et mål om åforbedre seg til neste VM, nemlig VM iBangkok. Kun tre spillere fra VM-laget i2011 var med i Bangkok.

Vi skjønte at vi var nødt til å slå Tysklandfor å ha en mulighet til å komme ossvidere til kvartfinale. Dessverre hadde vihøye skuldre og maktet ikke å omsette demange sjansene vi hadde i mål. Tysklandhadde kniven på strupen siden de taptemot Brasil og var mer rutinert så de vant.Kampen mot Brasil ble som fryktet ogvi maktet å spille jevnt med dem i kunen omgang før de gjorde som de ville i2. omgang og dermed et nytt tap. Kunfåtall av jentene hadde dagen i de toførste kampene. Spesielt Katrine Søy­land Terpstra var meget god og var klartNorges beste i de kampene. Jentene varnaturligvis skuffet etter kampene i grup-

pespillet. Mesterskapet hadde jo såvidtbegynt og så var vi allerede ute.

Nå skulle vi spille om 9.-12. plass. Vimøtte Danmark og vi var revansjesugneetter at vi tapte mot dem i EM i fjor. Daledet vi 4-0 før de kom tilbake og slo oss4-5. Dette ble kampen med færrest sjan­ser og mål. Vi slet oss gjennom ekstraom­ganger og maktet til slutt å slå Danmark3-2. I denne kampen var keeper TanjaAas vår beste som blant annet stod for togode redninger i sluttminuttene. SidenSverige tapte sin kamp mot Spania blevi det beste skandinaviske laget i VM ogdet var en liten trøst.

Vi møtte Spania i kampen om 9.-10.plass og også her ønsket vi å revansjeresjokktapet vårt mot dem i EM i fjor, 0-5.Gjennom hele kampen var vi bedre ennSpania. Det viser også kamprapportensom blant annet viste at vi hadde langtflere skudd enn dem. Men igjen sviktetvi i siste delen på banen - vi opplevde rettog slett stang-ut. Vi manglet også en spil­ler som kunne omsette sjanser i mål. Vårtoppscorer Tone Rørstad valgte å stå over

VM denne gangen og hun var savnet.Dermed kom vi på 10. plass og det er vårdårligste plassering noen gang. Samtidigmå vi se bak resultatene. Vi hadde pe­riodevis levert godt spill. Det er kommetflere nye land og det er blitt vanskeligereå komme seg videre til kvartfinalene. Deter også uheldig at land trekker seg likefør mesterskap. Det blir knapt med tid tilå endre på kampoppsettet. Det burde foreksempel vært flere kamper i gruppespil­let - det vil si færre grupper, men medflere lag.

For ordens skyld; Russland vant finalenetter en jevn kamp mot Brasil som haddenesten hele publikummet på sin side.Tyskland tok bronse. Så vi møtte sølv- ogbronsevinnere i vår gruppespill. En spillerfra Brasil ble kåret til VMs beste spiller.

Siden vi ble slått ut så tidlig ble de sistedagene brukt til sightseeing. Herre- ogkvinnelandslaget dro en kveld på en fel­les båttur på Chao Phraya-elven. Delerav kvinnelandslaget dro på en guidet turutenfor Bangkok, til Floating Market.Det var en opplevelse å være der!

26 Døvel Tidllk,Ut 0l1edlemsblad for 1"{grges 'Døveforbund 8/2015

- - - ~ - -

Spo,'

Bak fra venstre: Sanjey Surendiran, Alexander Azaiza Skavang, Kristian Rugseth, Alexander Victor Wroldsen, Hassan YusufHassan, Andre BjørnRøine og Sjur Skeie Petersen (trener). Foran fra venstre: Joakim Røine, LeifFoss, Jonas Vestengen, Emil Vartal Hareide, Mahammed YusufHassan ogØyvind Skotteberg Rød.

Herre- og kvinnelandslaget under en båttur på Chao Phraya-elven i Bangkok.

\

Trenerne Jan Lervaag og Jan Inge Skår­vold har sluttet som trenere. Kvinneland­slaget er takknemlige for arbeidet de harlagt ned for jentene. De har vært trenerei hele seks år og brukt masse fritid på oss.Vi må nå finne ny trener og jentene vilgjerne ha en trener med futsal-erfaring.Vi så nemlig i VM at vi henger etteri futsal. Vi har spillere som er vant tilfotball og vi trenger hjelp til å spille mertypisk futsal. Jentene er også klar på atdet må til mer trening og gjerne også flererreningskamper for å løfte oss opp til detnivået de beste damelagene i VM er.

Avslutningsvis vil vi si at VM-arran­gementet i Bangkok var av høy klasse.Informasjonen i månedene før VM harvært elendig og skapte stor frustrasjonhos mange av lagene. Men når VM star­tet så var alt profesjonelt og godt gjen-

nomført. Hvert lag hadde for eksempelflere personer som var der kun for laget;tre minibuss med sjåfører som kjørte ossdit vi ønsket, en lokal tolk og en kontakt­person som var tilgjengelig nesten heledøgnet. Foran hver kamp var det inn­marsj, lagbilde og nasjonalsang. Rett et­ter hver kamp fikk trenerne kamprapporthvor det var notert antall riktige og galepasninger, antall skudd på og utenformål og så videre. Mange av kampene varogså lagt ut på nettet slik at folk i Norgekunne følge med direkte. Kort sagt; altvar proft gjennomført!

HerrelandslagetDet norske herrelandslaget er sværtfornøyd med sin innsats under dette VM.Vi fikk en tøff motstand i vår gruppesom måtte trekkes på nytt etter at flere

lag hadde trukket seg av ulike årsaker. Vimøtte Algerie, Sveits, Russland, Iran ogJapan.

Herrelandslaget spilte jevnt med allelagene vi møtte, vi tapte dessverre allekampene. Iran ble verdensmester ogRussland kom på bronseplass. Sveits blenr 5.

Det norske herrelandslaget gav aldri oppog som VM's yngste lag og med flestdebutanter så er vi veldig fornøyd, tapenetil tross! Laget går igjennom en totalrenovering/generasjonsskifte, både sys­temmessig, spillemessig og ledelsemessig.VM har for oss vært en bratt lærekurveog vi tar med oss alle erfaringene og enviten om at vi slett ikke ligger langt unnanivået til de beste.

Herrelandslaget har knyttet mangenye bånd og fått flere invitasjoner framotstandere som liker det de ser av denye konturene tillaget. Iran har kommetmed ønsker om å møte oss og det sa viselvsagt ja til.

Og så har Algerie invitert oss til turne­ring i sitt hjemland. De norske herrespil­lerne og ledelsen retter nå blikket motNordisk Baltisk Mesterskap i 2016 og vigleder oss til å få vist vårt hele potensialeder.

Begge landslagene ønsker å takke allesom fulgte oss, støttet oss og heiet på oss.

8/2015 0J.fedlemsblad for N.!Jrges 'Døveforbund Døvel TidIIklUt 27

Retu radresse:Norges DøveforbundGrensen 90159 OSLO

o..:~o..:

UJ

'"(!Ja:O postenz