1

kjole m. ό [tɔ fɔrma] # ά [tɔ fustani] # (lang kjole, aftenantekk)

έ [i tualta] / denne kjolen har knepping/glidelås bak όό

ίώί [aftɔ tɔ fɔrma klini/kumbɔï pisɔ] / elegante kjoler

ίέ [kalsita fɔrmata] : kjolen din er så elegant! όά

ίέ [tɔ fɔrma su in trla] / en enkel kjole όό [aplɔ fɔrma]

/ en gjennomsiktig kjole ύό [tɔ siru (fɔrma)] / en hvit kjole

med blå prikker άόύ [asprɔ fɔrma m bl vuls] / en

pen/vakker kjole όό [ɔmɔrfɔ fɔrma] / en stroppløs kjole έό

ίί [na fɔrma Χɔriz luriðs] / en åletrang kjole ύό

ό [pɔli farmɔstɔ fɔrma] / for en søt (liten) kjole! ό

ά [ti kuklistikɔ fɔrmataki] / jeg rev i stykker kjolen min på en spiker

έόά'έί [skisa tɔ fɔrma mu sna karfi] / kjole og hvitt

(snippkjole) ό όύ [tɔ anðrikɔ vraðinɔ kɔstumi] # ά

[tɔ frakɔ] / lang kjole έ [i tualta] / sy en kjole i en fart ώ

έόή [skarɔnɔ na fɔrma sta ǥriǥɔra]

kjoleliv n. ύ [ɔ bustɔs]

kjolestoff n. ύέ [tɔ ifazma ja fɔrmata]

kjælen adj. ϊέ [Χaϊðmnɔs] # (kjælen, tåredryppende, bløthjertet) ά

[saΧlɔs]

kjælenavn n. (diminutiv) ό [tɔ ipɔkɔristikɔ]

kjælende adj. (øm, godsnakkende) ό [ɔpftikɔs]

kjæling f.n. (dagl. petting) ά [tɔ kanaki]

kjær adj. (elsket, avholdt) ό [aǥapitɔs] # ί [filtatɔs] # ή

[prɔsfilis] # έ[prɔsfilstatɔs] # (kjære, elskede, yndlings)

έ [aǥapimnɔs] # (avholdt, folkekjær) ή [ðimɔfilis] #

(dyrebar) ό [akrivɔs] # (høyt elsket) ά [kanakaris] / din kjære

sønn ά [ɔ kanakaris ɔ jɔs su] / holde noen kjær (noen er en

kjær) άίή [kapjɔn mu in prɔsfilis] / (i brev) Kjære Herr

Galinakis! έύά [aǥapit kiri ǥalinaki] : Kjære Robert!

έό[aǥapit rɔbrt] / (i omtale:) min kjære (min dyrebare)

όή [ɔ akrivɔz /i akrivi mu] # (i henvendelse: min elskede!

ά! [aǥapi mu] # έ [aǥapimni mu] / kjære! (min kjære!)

ά [mati mu] / kom, min kjære! (kom, min elskede!) έέ

[la aǥapimni mu] / min kjære hustru/kone έί [i

aǥapimni mu jinka] / min kjære mann έά [ɔ aǥapimnɔz

mu anðras] / mine kjære slektninger ίί [i prɔsfiliz mu

siŋgnis]

kjæremål n. (protest, appell til høyere rett) ά [tɔ parapɔnɔ]

kjæreste m. (elskede) έ [ɔ aǥapimnɔs] # (jente) ί [tɔ kɔritsi] #

(fast følge, god venn/venninne) ά [tɔ vasanɔ] # ά [ɔ vlamis] #

ά [i vlamisa] # (dagl. kvinnelig seksualpartner, kjæreste, fast følge)

ό [i gɔmna] # (mannlig) ό [ɔ gɔmnɔs] # (venninne, elskerinne)

2

ά [i filnaða] / få seg kjæreste (flørte med/begynne å gå ut med ei jente)

ί [ǥambrizɔ] : Georg fikk seg kjæreste ώάί [ɔ

jɔrǥɔs arçis na ǥambrizi] / han slo opp/gjorde det slutt med kjæresten έ

ά [ŋgatlips ti filnaða tu] / jeg skal gå ut med kjæresten i kveld

όάόέέ [apɔps a vǥɔ m

tɔ vasanɔ /tɔn aǥapimnɔ/tin aǥapimni mu] # ίέόά

[a tɔ riksɔ ksɔ apɔps m ti vlamisa]

kjæreste adj. (kjære, elskede, yndlings, favoritt-) έ [aǥapimnɔs]

kjærkommen adj. (velkommen, akseptabel) ό[fprɔzðktɔs] / en

kjærkommen forandring όή[i fprɔzðkti alaji]

kjærlig adj. (øm) ό [trifrɔs] # ό [stɔrjikɔs] # (god, velvillig)

ά [kalɔsinatɔs] / ei kjærlig mor ήέ [stɔrjiki mitra]

/ et kjærlig smil άό[kalɔsinatɔ Χamɔjlɔ] / kjærlig omsorg

ήί [stɔrjiki frɔndiða]

kjærlig adv. (ømt, hengivent) ά [m aǥapi] # έ [aǥapimna]

kjærlighet f.m. ά [i aǥapi] # (kjærlighetsforhold, elskov) έ [ɔ rɔtas] #

(ømhet) ί [tɔ sima] # ή[i stɔrji] # (hengivenhet, oppofrelse,

tilbedelse) ί[i latria] / av kjærlighet ό ά[apɔ aǥapi] / brenne/

vansmekte av kjærlighet ώόά [liɔnɔ apɔ aǥapi] / dø av kjærlighet

ίόά [pnɔ apɔ aǥapi] : dø av ulykkelig kjærlighet ίό

ά [pnɔ apɔ marazi] / en mors kjærlighet til sine barn (morskjærlighet)

ίέά [i latria mjaz mitraz ja ta pðja tis] / fri

kjærlighet ύέ [lfrɔs rɔtas] # (ordtak) gammel kjærlighet ruster

ikke ώέέ [ɔ prɔtɔs rɔtaz ðŋ ksΧnjt] / gifte seg av

kjærlighet ύόίέ [pandrvɔm apɔ sima/rɔta] /

gjensidig kjærlighet (gjengjeldt kjærlighet) ίά [i amiva aǥapi] /

hans kjærlighet ble ikke gjengjeldt άήό [i aǥapi tu

ðn vrik andapɔkrisi] / hans ulykkelige kjærlighet til Maria ά

ί [i trela to ja ti meri] / kjærlighet på pinne (slikkepinne) ύ [tɔ

ǥlifidzuri] # ύ [tɔ mandzuni] : slikke på en kjærlighet på pinne

ίέύ [glifɔ na mandzuni] : suge på en kjærlighet på pinne

ίέύ[piplizɔ na ǥlifidzuri] / kjærlighet ved første blikk

όέ [kravnɔvɔlɔs rɔtas] : det var kjærlighet ved første blikk

(han falt for henne ved første blikk) ύώά [tin rɔtftik

m tim brɔti matja] / lengte etter kjærlighet ώή[apɔzitɔ stɔrji] #

ώάά[valandɔnɔ ja tin aǥapi kapju] / min kjærlighet

til deg / til fedrelandet άέί[i aǥapi mu ja sna/ja

tim batriða] / musikken var hans store kjærlighet ήήά

ά [i musiki itan i mǥali tu aǥapi] / platonisk kjærlighet όέ

[ɔ platɔnikɔs rɔtas] / ubesvart kjærlighet (ulykkelig kjærlighet) ά [ɔ

svdas] : li av ulykkelig kjærlighet έάά [Χɔ svdaz ja kapjɔn]

kjærlighetsaffære f.m. (kjærlighetshistorie, kjærlighetsforhold) ά [i

3

rɔtɔðulja] # (kvinnehistorie, kjælighetsforhold til ei kvinne) ά [i

jinkɔdulja]

kjærlighetsbarn n. (barn født utenfor ekteskap, neds.: en lausunge) ώ [tɔ

ksɔǥamɔ] # όί [ɔ karpɔs tis anɔmias]

kjærlighetsbrev n. ήή[i rɔtiki pistɔli] # όά [tɔ

rɔtikɔ ǥrama] # (όά [tɔ (rɔtikɔ) ravasaki]

kjærlighetsbånd n. όή [ɔ ðzmɔs stɔrjis]

kjærlighetsdrikk m. (elskovsdrikk) ήέ [tɔ liksiriɔ tu rɔta] #

όύ[tɔ rɔtikɔ mandzuni]

kjærlighetsekteskap n. (giftemål av kjærlighet) άόέ [ɔ ǥamɔs apɔ rɔta]

kjærlighetserklæring f.m.ήή[i ðiakiriksi tis aǥapis] #ή

ό [i rɔtiki ksɔmɔlɔjisi] / jeg tror ikke på hans kjærlighets-

erklæringer ώύή [ðm bistvɔ tis kiriksis

tis aǥapis tu] / komme med en kjærlighetserklæring til noen άή

όά[kanɔ ksɔmɔlɔjisi s kapjɔn]

kjærlighetsforhold n. (erotisk forhold)ήέ [i rɔtiki sçsi] # ό

ό [rɔtikɔz ðzmɔs] # ά [i rɔtɔðulja] # ά

[i jinkɔdulja] / han har et forhold med sin kones søster έόέ

ά [çi rɔtikɔ ðzmɔ m tiŋ gunjaða tu] / han har et kjærlighetsforhold

med din søster (han står i med søstera di) έέέή

[çi simatiks sçsiz m tin aðrfi su]

kjærlighetsgave f.m. (minne, suvenir) ύύέ [tɔ nimiɔ/simvɔlɔ

tu rɔta]

kjærlighetsgud m. όέ [ɔ ɔs tu rɔta]

kjærlighetsgudinne f.m. άέ [i a tu rɔta]

kjærlighetshistorie f.m. ήέί [i rɔtiki priptia/istɔria] #

ήέ[rɔtiki sçsi] # (kjærlighetsaffære, kjærlighetseventyr)

ί [tɔ sima] # ά [i jinkɔðulja] / en gammel

kjærlighetshistorie (om kvinne: en gammel flamme) έάί [na paliɔ

sima] : Helene er min gamle flamme/gammelkjæresten min έί

άί [i lni in paliɔ mu sima] / fimen er en kjærlighetshistorie

ίόά [tɔ film in mja ipɔsi aǥapis] /

kjærlighetshistorier (erotiske eventyr) έέ[rɔtiks priptis]

kjærlighetsintriger m.pl. έέ [krifs rɔtɔðuljs]

kjærlighetslengsel m. (lengsel etter kjærlighet) άάή [i laΧtara ja aǥapi]

kjærlighetsliv n. ήήή [i simatiki/rɔtiki zɔi] / hans

kjærlighetsliv ήήή[i simatiki/rɔtiki tu zɔï] : han har

problemer med kjærlighetslivet sittέάή [çi simatika

prɔvlimata]

kjærlighetsrede n. (ungkarsleilighet) ήέ [i rɔtiki garsɔnjra]

kjærlighetsvise f.m. (kjærlighetssang) όύ [tɔ rɔtikɔ traǥuði]

kjærtegn n. ί [i ɔpia] # ά [tɔ Χaði]

kjærtegne v. (klappe, stryke) ύ [ɔpvɔ]

4

kjød n. (bibelsk: kjød, det legemlige) ά [i sarka] / kjødets lyst(er)/synder

ίίά [i piimis/amartis tis sarkas]

kjødelig adj. (sanselig) ό [sarkikɔs] / min kjødelige bror/søster (min helbror/-

søster) άόέή [ɔ aftaðlfɔz mu/i aftaðlfi mu]

kjødslyst f.m. (sanselig begjær) έί [sarkiks piimis]

kjøkken n. (stedet der en lager mat, bysse, komfyr, kokekunst) ί [i kuzina] #

(spisested) ί [tɔ majiriɔ] / det franske/greske kjøkken (fransk/gresk

kokekunst) ήήί [i ǥaliki/liniki kuzina] : det greske

«øykjøkken» (kokekunsten/mattradisjonene på de greske øyer) ήή

ί [i liniki nisiɔtiki kuzina] / et kjøkken utstyrt med alle moderne

hjelpemidler ίόύέ [kuzina m ɔls siŋΧrɔns

siskvs] / hun gikk ut/inn på kjøkkenet ήί [pij sti kuzina] / lite

kjøkken (tekjøkken) ύ [i kuzinula] # ί [i kuzinitsa]

kjøkkenbord n. έί [tɔ trapzi kuzinas]

kjøkkengolv n. άί [tɔ patɔma tis kuzinas]

kjøkkenhage m. (grønnsakhage) όή [ɔ laΧanɔ kipɔs] # ό

άί [tɔ privɔli (m laΧanika ja tɔ spiti)]

kjøkkenhjelp f.m. (oppvasker) έ [ɔ landzjris] # f. (kjøkkenjente)

έ [i landzjrisa]

kjøkkenhåndkle n. έί [i ptsta kuzinas]

kjøkkeninngang m. (kjøkkenvei, bakdør) όίί [i pɔrta/isɔðɔs

ipirsias]

kjøkkeninnredning m. (f. eks. kjøkkenskap, oppvaskkum) ήί

άύ [ta ksartimata tis kuzinas (paraðiǥmatɔs Χari dulapia

nrɔçitis)] # έί [ta pipla kuzinas] # (kjøkkenmøbler - ikke faste

installasjoner) άέί [ta kinita pipla kuzinas]

kjøkkenkniv m. ίί[tɔ maçri tis kuzinas]

kjøkkensalt n. (koksalt) όά [tɔ majirikɔ alati]

kjøkkensjef m. ά [ɔ arçimajirɔs]

kjøkkenskap n. ά [tɔ dulapi] # (også: klesskap) ά [i dulapa] #

(skjenk, buffet) ή [i skvɔiki]

kjøkkentrapp f.m. (baktrapp, trapp for tjernerne) άί [i skala ipirsias]

kjøkkentøy n. (kjøkkenredskaper) ύί [i skvi kuzinas]

kjøkkenvekt f.m. άί [i ziǥaria tis kuzinas]

kjøkkenvifte f.m. (sugeventilator, sugevifte) όή

ή [ɔ (ilktrikɔs) ksaristiras/apɔrɔfitiras]

kjøl m. (naut) ί [i karina] # ό* [i trɔpis] / komme på rett kjøl

(begynne et nytt og bedre liv) ίίό[prnɔ stɔn isiɔ ðrɔmɔ]

kjøle v. (kjøle ned, avkjøle) ώ [paǥɔnɔ] # (kjøle ned, fryse ned) ώ [psiΧɔ] /

kjøle ned vinen (sette vinen til kjøling) άίώ [vazɔ tɔ krasi na

paǥɔsi] : sett vinen til kjøling! ά ίώ [val tɔ krasi na paǥɔsi]

kjøleelement n. όώ [tɔ psiktikɔ sɔma]

kjølekappe f.m. (mek.)(vannkappe (i forbenningsmotor)) ώ [tɔ iðrɔçitɔniɔ]

5

kjølemedium n. (kjølestoff, kjølemiddel, kuldemedium) ήί [i psiktiki usia] #

ό [tɔ psiΧrandikɔ]

kjøler m. ή [ɔ anapsiktiras] # ή [ɔ psiktiras] # (kjøleskap, i

butikk: kjøledisk, på bil: radiator, s.d.) ί [tɔ psijiɔ]

kjølerom n. ί [tɔ psijiɔ]

kjøleskap n. ό ί [tɔ (ilktrikɔ) psijiɔ] # έ [i paǥɔnjra] /

avrime kjøleskapet άόί[kanɔ apɔpsiksi stɔ psijiɔ] : avrimet

du kjøleskapet? έόί [kans apɔpsiksi stɔ psijiɔ] / legg

den/det i kjøleskapet! 'ί [val tɔ stɔ psijiɔ]

kjøleutstyr n. (kjøleapparater) άή [ta psiΧtika miΧanimata]

kjølevann n. όύtɔ nrɔ psiksɔs]

kjølevogn f.m. όί [tɔ vaǥɔni psijiɔ]

kjølevæske f.m. όό [tɔ psiktikɔ iǥrɔ] # (mek. kjølemiddel) ό

[tɔ psiΧrandikɔ]

kjølig adj. (sval) ό [ðrɔsrɔs] # ά [ðrɔsatɔs] # ό [krirɔs] #

(råkald)ό [psiΧrɔs] # ύ[psiΧrutsikɔs] # (isnende, iskald)

ό [pajrɔs] # (kald, utilnærmelig, uinteressert) ύ [kriɔs] # (rolig, fattet)

ό[psiΧrmɔs] / det begynner å bli kjølig (om kvelden/om høsten)

άί [arçis na psiΧrni] / det er et kjølig drag i lufta i kveld

άήάόέ [iparçi pɔli ðrɔsia apɔps stɔn ara] / det

er kjølig άά[kani ðrɔsia] : det er litt kjølig i dag ύά

ή [tsuzi liǥaki simra] : sleng over deg et sjal, det er kjølig ίά

έάάήά [riks panɔ su na sali kani pɔli ðrɔsia] / en kjølig bris

όά [psiΧrɔ araki] / en kjølig kveld ύά [kriɔ vraði] # ό

ά[psiΧrɔ vraðja] / en kjølig mottakelse ή/ύήή [pajri/

kria/ psiΧri ipɔðɔçi] : gi noen en kjølig mottagelse ή

[kanɔ psiΧri ipɔðɔçi s kapjɔn] / et kjølig, skyggefullt sted ό [tɔ

ðrɔsɔ] : de satt på et kjølig, skyggefullt sted άό [kaisan stɔ ðrɔsɔ]

/ en kjølig velkomst ύήή [kria/psiΧri ipɔðɔçi] / i kjølige klima

ά ί[s psiΧra klimata] / kjølig luft (et kjølig vinddrag) ύ

έ[psiΧrutsikɔs aras] / kjølig vær όόό [ðrɔsrɔs/psiΧrɔs

krɔs]

kjølig adv. (avmålt, uten inderlighet) ίό [Χɔris ŋgarðjɔtita] # (på en

kjølig måte)ά [psiΧra]

kjølighet f.m. ά[i ðrɔsia] # (overf. reserverthet, kulde, kladblodighet) ό

[i psiΧrɔtita] # (kulde, overf. stivhet) ό [i pajrɔtita] # (svalhet,

friskhet) ά [i ðrɔsraða] # (kjølig forhold, fremmedgjøring, distansering)

έ [i apɔksnɔsi]

kjølne v. (bli avkjølt, bli nummen, miste gløden) ώ [kriɔnɔ] # ά[muðjazɔ]

# ί[psiΧrnɔm] / hans kjærlighet/vennskap synes å ha kjølnet

άίίύ [i aǥapi tu/filia tu fnt na kriɔs] :

vennskapet derers har kjølnet άί [psiΧraik i filia tus]

6

kjølstripe f.m. (kjølvann, avløpsvann, spillvann) ό [ta apɔnra]

kjølsvin n. (naut.) ό [tɔ sɔtrɔpiɔ]

kjølvann n. (kjølstripe) ά ί [ta nra (tu pliu)] # ό [i apɔnra]

# άάόέί [tɔ avlaki sti alasa apɔ tɔ

prazma pliu] # (spor) ί [i iΧni] / følge noens kjølvann ώ

ίά [akɔluɔ sta iΧni (kapju)] : følge i kjølvannet til et skip ώ

έίό [akɔluɔ na pliɔ katapɔði] / i kjølvannet av (etter, som en følge

av) ί (+ gen.) [sinpia] # (komme i kjølvannet/som en følge av) έ

ό [rΧɔm san pakɔluɔ] : elendigheten som kommer i kjølvannet av en

krig ίέόέ [i ðistiçia pu rçt san

pakɔluɔ tu pɔlmu] : i kjølvannet av krig kommer sult og elendighet ό

ίόόέίί [katapɔði pisɔ apɔ tɔm pɔlmɔ

rçt i pina k i ðistiçia]

kjønn n. ύ [tɔ filɔ] # (gramm. og biol. kjønn, rase, stamme) έ [tɔ jnɔs] /

det annet kjønn (det motsatte kjønn) ίύ [tɔ anditɔ filɔ] / det smukke

kjønn ίύ [tɔ ɔrɔ filɔ] / det sterke/ svake kjønn όέ

ύ [tɔ isçirɔ/asns filɔ] / uansett kjønn eller alder ίύή

ί[aðiakritɔs filu i ilikias]

kjønns- (kjønnslig, venerisk) ί [afrɔðisiɔs] # ό [afrɔðisiakɔs] #

(kjønnslig, seksual-, seksuell, sex-) ή [jntisiɔs] # ό [jnitikɔs]

kjønnscelle m. (biol.)(gamet) έ [ɔ ǥamtis]

kjønnsdeler m.pl. (ytre kjønnsorganer) άό [ta jnitika mɔria] #

όάέ [ta apɔkrifa/krifa mli] # έ [ta skli] #

έ [ta sklja]

kjønnsdrift f.m. (seksualdrift) ί [i varvatila] # ά [i varvatia]

# ήόέ [tɔ jntisiɔ/sksualikɔ nstiktɔ] # ή

ή [i jntisia ɔrmi] # (psykol. libido) ί [ɔ imrɔs]

kjønnshår n. όί [tɔ ivikɔ triΧɔma]

kjønnslepper f.m.pl. (skamlepper) άί [ta ðiika çili]

kjønnslig adj. (kjønns-, venerisk) ί [afrɔðisiɔs] # ό [afrɔðisiakɔs]

# (kjønns-, seksual-, seksuell, sex-) ή [jntisiɔs] / kjønnslig omgang

(samleie) ήή [sksualiki pafi]

kjønnsløs adj. (zool. ukjønnet) έ [uðtrɔs] # (aseksuell, likegyldig m.h.t. kjønn)

ί [pu aðiafɔri ja tɔ sks] # (kjølig, frigid) ״ό״ [psiΧrɔs]

kjønnsorganer n.pl. (genitalia, genitalier) άό [ta jnitika ɔrǥana] #

(kjønnsdeler, ytre kjønnorgan) άό [ta jnitika mɔria] # ά

έ [ta krifa mli] / det kvinnelige kjønnsorgan ίό [tɔ jinkiɔ

mɔriɔ] / det mannlige kjønnsorgan όόέό [tɔ anðrikɔ

mɔriɔ/mlɔs/ɔrǥanɔ]

kjønnssykdom m. (venerisk sykdom) ίό [tɔ afrɔðisiɔ nɔsima] # pl.

ίή [ta afrɔðisia nɔsimata]

kjønrøk m. (svart fargestoff) ύ [tɔ fumɔ]

kjøp n. (kjøping, innkjøp) ά [i aǥɔra] # (ervervelse, anskaffelse) ό [tɔ

7

apɔktima] # ό [tɔ apɔΧtima] / et godt kjøp όό

[kalɔ apɔΧtima/psɔnjɔ] # (et kupp, røverkjøp, varp) ί [i fkria] #

ύ [tɔ klpuri] : gjøre et godt kjøp άήά [kanɔ kali aǥɔra]

/ kjøp og salg έή [aǥɔrs k pɔlisis] # ί[i

aǥɔrapɔlisia] / kjøp på avbetaling άό [i aǥɔra m ðɔsis] / kjøp

på kredtitt (kjøp på krita) άίώ [aǥɔra pi pistɔsi]

kjøpe v. ά [aǥɔrazɔ] # (få tak i, skaffe seg, erverve) ώ [apɔktɔ] # ώ

[apɔΧtɔ] # (løse, skaffe seg, ta ut) ά [vǥazɔ] # (bestikke) ά [aǥɔrazɔ]

# ώ[ðɔrɔðɔkɔ] / hvor kan jeg få kjøpt gassflasker? ύώ

άάύ[pu bɔrɔ na aǥɔrasɔ fialz gazju] / i den hensikt å kjøpe

den/det (med henblikk på å kjøpe den/det) έ'ά[apɔvlpɔndaz

na taǥɔrasɔ] / jeg kjøpte to korger med epler όύάή [aǥɔrasa

ðiɔ kalaia mila] / jeg skal kjøpe/få meg ny bilάύί

[a parɔ knurjɔ aftɔkinitɔ] : jeg skal kjøpe sigaretter på tilbaketuren 'ά

άό [aǥɔrasɔ tsiǥara stɔ jirizmɔ] / kjøpe billig άά

[aǥɔrazɔ ftina] / kjøpe brukt άέ [aǥɔrazɔ mtaçirizmna] /

kjøpe dyrt άά [aǥɔrazɔ akriva] / kjøpe gave til noen ά

ώά [aǥɔrazɔ ðɔrɔ ja kapjɔn] / kjøpe i smått άώ

[aǥɔrazɔ lianikɔs] / kjøpe inn i stort (kjøpe en gros) άώ[aǥɔrazɔ

Χɔnðrikɔs] : det er en fordel/det lønner seg å kjøpe inn i stort ίέ

'άώ [in plɔnktima naǥɔrazis Χɔnðrikɔs] / kjøpe katta i

sekken (bli snytt) άίύίί [aǥɔrazɔ /prnɔ ǥuruni stɔ

saki] / kjøpe kontant άί[aǥɔrazɔ tiz mtritis] / kjøpe noe

av noen άάόά [aǥɔrazɔ kati apɔ kapjɔn] / kjøpe noe for en

slikk og ingenting/kjempebillig άάό [aǥɔrazɔ kati

kɔpsɔΧrɔnja(s)] / kjøpe/selge noe billig άώάά[aǥɔrazɔ/pulɔ

kati ftina] / kjøpe månedskort (kjøpe sesongbillett, rabattkort) άέή

ί [vǥazɔ na (isitiriɔ) ðiarkias] / kjøpe noe for egne penger/ut av egen

lommebok άάί [aǥɔrazɔ kati ks iðiɔn mu] : jeg skal kjøpe

den for egne penger 'άί [a taǥɔrasɔ ks iðiɔn mu] / kjøpe

noe på avbetaling άάό [aǥɔrazɔ m ðɔsis] / kjøpe noe til noen

άάά[aǥɔrazɔ kati ja kapjɔn] / kjøpe noe usett ά

άάά [aǥɔrazɔ kati m ta matja klista] / kjøpe på kreditt (på

krita) άί ώ[aǥɔrazɔ pi pistɔsi] / kjøpe seg (bevilge seg, spandere

på seg) έ [prɔsfrɔ s] : jeg skal kjøpe meg ei plate έ

όέί [a prɔsfrɔ stɔn aftɔ mu na ðiskɔ] / kjøpe seg fri fra

militærtjenesten άήί [ksaǥɔrazɔ ti stratiɔtiki mu

itia] / kjøpe ut en kompanjong ώέί[apɔzimjɔnɔ nan

sintrɔ] : han kjøpte ut partneren sin og overtok hans andel ί

ίήί [apɔzimiɔs tɔ sintrɔ tu k tu pir tɔ

mriðiɔ tu] # (han kjøpte sin partners andel (for….euro) όί

8

ίί ώ [ksaǥɔras tɔ mriðiɔ tu sintru tu (andi….vrɔ)] /

når kjøpte du/skaffet du deg den hatten? ό'όόέ [pɔt

tapɔΧtiss aftɔ tɔ kaplɔ] / vi må ikke kjøpe ting vi ikke trenger έ

άά ά[prpi na min aǥɔrasum prita praǥmata]

kjøpefest m. όώ [tɔ ɔrjiɔ aǥɔrɔn] # όό [tɔ ɔrjiɔ ksɔðɔn] /

ha kjøpefest (bruke masse penger, kjøpe alt ens hjerte begjærer) ύί

ή [ksɔðvɔ/psɔnizɔ m tim psiçi mu]

kjøpekontrakt f.m. (kjøpsavtale) όά [tɔ simvɔlɔ aǥɔras] #

όί [tɔ simvɔlɔ aǥɔrapɔlisias]

kjøpekraft f.m. ήύ [i aǥɔrastiki ðinami] # ήό

[i aǥɔrastiki ikanɔtita]

kjøper m. (jur.) ή [ɔ aǥɔrastis] # f. ά h [i aǥɔrastria] # (kunde,

klient) ή[ɔ mustris] / en potensiell kjøper (mulig kjøper) ή

ή [ipɔpsifiɔs aǥɔrastis] / en ærlig kjøper (en som kjøper noe i god tro)

ό ή [kalɔpistɔs aǥɔrastis] / kjøperne forholder seg avventende

έίί [i aǥɔrats inpifilaktiki]

kjøpesenter n. (shoppingsenter, butikkstrøk) όέ[tɔ mbɔrikɔ kndrɔ] #

(varehus, stormagasin) ά [tɔ pɔlikatastima]

kjøpmann m. έ [ɔ mbrɔs] # (kolonialhandler) ά [ɔ bakalis] #

έώή [ɔ mbɔrɔs iðɔn ðiatrɔfis] # έί[ɔ

mbɔrɔs trɔfimɔn] / være kjøpmann/butikkeier ίά [im

katastimatarçis] : faren min driver varehandel/er kjøpmann έ

ύίά [ɔ patraz mu mbɔrvt/in katastimatarçis]

kjøpsbetingelser m.pl. (kjøpsvilkår) όά [i ɔri aǥɔras]

kjøpskurs m. (på valuta) ήάά [i timi aǥɔras sinalaǥmatɔs]

kjøpslå v. (prute, forhandle) ύ [ðiapraǥmatvɔm] # (dagl.) ύ

[pazarvɔ]

kjøpt adj. (innkjøpt) ό [aǥɔrastɔs] / alle de kjøpte sakene/tingene ό

'άά [ɔla taǥɔrasta praǥmata]

kjør n. (full fart) ή [tɔ ɔðijima] / fullt kjør (storlagen fest) ύέ

[trikuvrtɔ glndi] # (travel aktivitet) ί [i kinisi] : det var fullt kjør i

partihovedkvarteret/på partikontoret ίόήέ

ί [ta ǥrafia tu kɔmatɔs itan jmata kinisi] / i ett kjør (ustanselig) ά

[astamatita] / være på kjøret (gå på rangel, skeie ut) ύ [asɔtvɔ] #

ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

kjørbar adj. (farbar) ό [amaksitɔs] # (framkommelig, farbar, gangbar) ό

[vatɔs] # ό[ðiavatɔs]

kjøre v.(føre, lede)ώ [ɔðiǥɔ] # (gå, ta med seg, flytte) ί [pijnɔ] # (føre/

styre et motorkjøretøy) ύ[ðifinɔ] # (frakte) ώ [kuvalɔ] # (drive,

jage) έ [trΧɔ] / de kjørte henne på sykehuset ήί

[tim piǥan stɔ nɔsɔkɔmiɔ] / ikke kjør hesten/motoren så hardt! έό

άή [min drçis tɔsɔ tɔ alɔǥɔ/ti miΧani] / jeg kjørte han opp mot

9

veggen άί [tɔŋ karfɔsa stɔn diΧɔ] / (ordre:) kjør på! (forover!

kom igjen!) ό [mbrɔs] / jeg skal kjøre bilen min på verksted ά'

ίόί[a paɔ taftɔkinitɔ mu stɔ sinrjiɔ] / kjør på! (sett i

gang!) ά [trava brɔs] / kjøre av gårde (ri av gårde, sette seg i bevegelse,

starte) ώ [kskinɔ] # ύ [fvǥɔ] # (med/i bil) ύ'

ί [apɔmakrinɔm m taftɔkinitɔ] : han hoppet på bussen akkurat idet den

kjørte av gårde ήίώί [piðis stɔ lɔfɔriɔ kaɔs

kskinus] / kjøre av veien ύόό [ksfvǥɔ apɔ tɔ ðrɔmɔ] : bilen

kjørte av veien og gikk rundt (veltet) ίέό ό

ά [tɔ aftɔkinitɔ ksfij apɔ tɔ ðrɔmɔ k anatrapik] / kjøre bensintomt (gå

tom for bensin) έόί [mnɔ apɔ vnzini] : jeg kjørte bensintomt

έόί [mina apɔ vnzini] / kjøre bil (sitte på med en bil) ί

ί [pijnɔ maftɔkinitɔ] # (som bilfører) ώ ί [ɔðiǥɔ aftɔkinitɔ]

/ kjøre bortover veien (passere på veien) ώό [prnɔ stɔ ðrɔmɔ] /

kjøre drosje/lastebil ώίό [ɔðiǥɔ taksi/fɔrtiǥɔ] / kjøre en tur (ta en

kjøretur, ta en biltur) άάόί[kanɔ/paɔ vɔlta mtɔ

aftɔkinitɔ] # (med bil eller vogn) άά [paɔ amaksaða] # ά

ά [paɔ aftɔkinitaða] / kjøre for fort (bryte fartsgrensa) έ [trΧɔ]

: jeg kjørte ikke for fort, (Herr konstabel)! έύ [ðn trΧa

kirj astifilaka] / kjøre forbi (kjøre videre) ώ [prɔsprnɔ] # (gå forbi,

passere) ώ [prnɔ] : han kjørte forbi uten å se meg έί

[prɔspras ðiΧɔz na m ði] : kjør/sving litt til siden og la han kjøre forbi ά

ίάά'ά [trava liǥɔ stɔ plai ki as tɔn na prasi] : kjøre

forbi en lastebil ώ έό [prɔsprnɔ na fɔrtiǥɔ] : vær forsiktig

når du kjører forbi! ήόά [prɔsɔçi ɔtan prɔsprnas] / kjøre

gjennom/på tvers av… med bil/til hest/med båt ίίά

ί [ðiasçizɔ… m aftɔkinitɔ/alɔǥɔ/pliɔ] / kjøre/renne hodet mot veggen ώ

άί [Χtipɔ tɔ kfali mu stɔn diΧɔ] / kjøre i hundre (kilometer i

timen) ίώ [pijnɔ m katɔ çiljɔmtra tin ɔra] / kjøre inn

(om motor, maskin, bil etc.: ta gjennom en innkjøringsfase) ώ [strɔnɔ] #

ά [rɔndarɔ] / kjøre inn (i parken etc.) med bil ίί[bnɔ

m aftɔkinitɔ] / kjøre inn i (kollidere med) έά[pfɔ panɔ s] # ί

'ίό [riΧnɔ taftɔkinitɔ mu s] : bilen kjørte inn i muren/mot et tre

ίέάίά'έέ [tɔ aftɔkinitɔ ps panɔ

stɔn diΧɔ/panɔ sna ðndrɔ] : han kjørte bilen inn i en vegg/mur έ'

ίό'έί [riks taftɔkinitɔ tu snan diΧɔ] / kjøre jord/møkk

ώώά[kuvalɔ Χɔma/kɔpria] / kjøre lastebil ώό

[ɔðiǥɔ fɔrtiǥɔ] / kjøre med hest ί'ά[pijnɔ m talɔǥɔ] : han

kjørte til stasjonen med hest ήό'ά[pij stɔ stamɔ m

talɔǥɔ tu] / kjøre med slede ύέ [taksiðvɔ m lkirɔ] / kjøre

ned/over/på noen όέώ ά [kɔvɔ/anatrpɔ/ktipɔ kapjɔn] :

han ble kjørt ned/overkjørt av en lastebil (en lastebil kjørte på han) έ

10

έέό [tɔn antrps/kɔps na fɔrtiǥɔ] : hvis du er uoppmerksom,

kan du bli/kommer du til å bli overkjørt av en bil ίόό

άί[an is aprɔsΧtɔs a s kɔpsi kana aftɔkinitɔ] : kjøre ned/på en

forgjenger ώέό [ktipɔ nan pzɔ] / kjøre/komme nedover ί

[katvnɔ] : han kjørte/kom ned Stadiongata έόί

[katvn stin ɔðɔ staðiu] / kjøre noen/en bedrift i grøfta økonomisk (tvinge noen i

kne, utmatte noen) ίά [ǥɔnatizɔ kapjɔn] / kjøre pent/forsiktig

ώά [ɔðiǥɔ prɔsktika] / kjøre på for fullt (gå på med krum hals, kaste

seg ivrig over en oppgave) ίύά[riΧnɔm m ta

mutra s mja ðulja] / kjøre på (med) (overf. holde tempoet oppe) ώέ

[prɔΧɔrɔ svlta s] : vi må kjøre på med arbeidet vårt έή

έά [prpi na prɔΧɔrisum svlta sti ðulja mas] / kjøre/gå på

rødt lys ώό [prnɔ m kɔkinɔ (fɔs)] / kjøre safe (ikke ta noen

sjanser, være på den sikre sida) ίάύ [pijnɔ/paɔ sta siǥura] /

kjøre seg fast (strande) ώ [kɔlɔ] # (om skip/båt: kjøre seg fast, gå på grunn)

έ [ksɔklɔ] : forhandlingene kjørte seg fast ύ

ό[i ðiapraǥmatfsis kɔlisan] / kjøre seg fast (i gjørma) ώ[valtɔnɔ]

: bilen kjørte seg fast i gjørma ίάά [tɔ aftɔkinitɔ

valtɔs sti laspi] / kjøre til siden άάά [kanɔ/travɔ stim banda]

: jeg ba taxisjåføren kjøre til side og stoppe/stoppe i veikanten ίή

ήάό [ipa stɔn daksidzi na stamatisi stin akri tu ðrɔmu] :

kjør/sving til siden! (gi plass! kom dere ut av veien!) άά [kand stim

banda] : kjør inn til siden og la han kjøre forbi! άά'

ά[trava stim banda ki as tɔn na mas prɔsprasi] / kjøre tilbake

(komme tilbake med bil)έέίί [pistrfɔ/rΧɔmpisɔ

m aftɔkinitɔ] / kjøre utenom (ta en omkjøringsvei) ώ [prɔsprnɔ] #

ά[parakamptɔ ] : kjøre utenom en by άό

[parakamptɔ mja pɔli] / kjøre ved med lastebil ώύό [kuvalɔ

ksila m fɔrtiǥɔ] / kjøre veldig bra/mesterlig ώύέ[ɔðiǥɔ pɔli

piðksia] / være ute å kjøre (være ille ute, være i en kinkig situasjon) ί

έ[im strimɔǥmnɔs]

kjørebane f.m. (veibane) ίίί [i luriða kiklɔfɔrias/pɔrias] #

όό [ɔ amaksitɔz ðrɔmɔs]

kjørefelt n. (fil) ίί [i luriða kiklɔfɔrias] / en trefelts vei ό

ί [ðrɔmɔ m triz luriðs] / indre kjørefelt/fil (nærmest veikanten/fortauet)

ή ίί [i sɔtriki luriða kiklɔfɔrias] / vei med kjørefelt

i begge retninger όήύ [ɔðɔz ðiplis katfinsɔs]

kjørehansker m.pl. άή [ta ǥanda ɔðijisis]

kjørekar m. (vognmann, kusk) ή [ɔ arambadzis] # έ [ɔ

karɔtsiris]

kjøreledninger m. (elektr. kontaktledninger) έύ [ta anaria sirmata]

kjørepisk m. (ridepisk, piskeslag) ί [tɔ mastijɔ]

kjøreskole m. (sjåførskole, trafikkskole) όώ [i sΧɔli ɔðiǥɔn]

11

kjøreskoleelev m. όό [ɔ maitvɔmnɔs ɔðiǥɔs]

kjøretime m. άή [tɔ maima ɔðijisis] / ta kjøretimer (lære å kjøre)

ίή [manɔ ɔðijisi] / han tar kjøretimer ίή

ή [prni maimata ɔðijisis]

kjøretur m. (reise) ί [tɔ taksiði] # (med hest og vogn eller lysttur, heisatur med bil)

ά [i amaksaða] # ά [i aftɔkinitaða] # (tur, (drosje)tur)

ύ [i kursa] / en liten kjøretur (med bil, buss, tog) ίό

ίίί [pripatɔz m trɔΧɔfɔrɔ (/m aftɔkinitɔ/lɔfɔriɔ/

trnɔ)] # ό [i vɔlta] : ta en kjøretur (biltur) άάό

ί [kanɔ/paɔ vɔlta m tɔ aftɔkinitɔ] # (med bil eller vogn) άά

[paɔ amaksada] # ά ά [paɔ aftɔkinitaða] / under kjøreturen

άή [kata tin ɔðijisi]

kjøretøy n. (bil, vogn) ό [tɔ ɔçima] ό [tɔ trɔΧɔfɔrɔ] / et

stillestående kjøretøy έίό [na akinitɔ ɔçima] / pansret kjøretøy

έό[tɔ tɔrakizmnɔ ɔçima]

kjøreutgifter m.pl. (reiseutgifter) έή [ta ksɔða kinisɔs]

kjøring f.m. ή [i ɔðijisi] / kjøring/det å kjøre i Aten erήέ

ήί [i ɔðijisi msa stin aina in] / uforsvarlig kjøring (hensynsløs

kjøring) ίή [apriskpti ɔðijisi]

kjøter m. ό [tɔ paljɔskilɔ] # (skabbete hund, drittbikkje, neds. om person:

drittsekk) ό [tɔ vrɔmɔskilɔ] # (lat, udugelig person) ό

[tɔ kɔprɔskilɔ] # ί [ɔ kɔpritis] # f. ί [i kɔpritisa] # (neds.

om menneske: lømmel, usling, egent. fårehund) ύ [ɔ murǥɔs]

kjøtt n. (bibelsk: kjød s.d.; kjøtt på frukt og levende vesner) ά [i sarka] # (mat)

έ [tɔ kras] # (babyspråk) ί [tå tsitsi] / (om etterkommer(e)) ens

eget kjøtt og blod ά [tɔ splaΧnɔ] : han er mitt eget kjøtt og blod ί

ά [in splaΧnɔ mu] / ferskt kjøtt ίέ[asitftɔ kras] /

grillet kjøtt, roastbiff, steik ό[tɔ psitɔ] / ha mye kjøtt på seg ίά

[aksizi pɔla] : det var rikelig med kjøtt på den kalkunen du kjøpte ύ

άάά [i ǥalɔpula pu aǥɔrass aksiz pɔla] / hva slags kjøtt har

De/dere? ίίέέ[ti iði kratɔs çt] / hvitt kjøtt άέ

[asprɔ kras] / kjøtt med/uten bein (ikke utbeinet/utbeinet kjøtt) έί

ό [kraz m/kras Χɔris kɔkalɔ] / kjøttet er ikke kokt godt nok έ

ίέ [tɔ kraz ðn in kalɔvrazmnɔ] # έέό [tɔ

kraz ðn jin akɔma] : kjøttet må kokes litt til έάό [tɔ kras

kratai akɔma] / kjøtt og blod άί [sarka k ma] : mitt eget kjøtt og

blod (mine egne etterkommere) ίί [tɔ iðiɔ mu tɔ ma] / kjøttet var

sundkokt έίίάόά [tɔ kras iç jini kɔmatakia

apɔ tɔ vrasimɔ] / magert kjøtt uten bein ό [tɔ psaΧnɔ]

kjøttbein n. (f.eks. til hunden) όίέύ [tɔ kɔkalɔ m

liǥɔ kras (paraðiǥmatɔs Χarin ja tu skilɔ)]

kjøttbit m. (kjøttstykke) έ άέ [na kɔmataki kras]

12

kjøttbolle m. έ [ɔ kfts] / (stekte) kjøttboller έ [kftðs]

kjøttbutikk m. (slakterbutikk) ί [tɔ krɔpɔliɔ]

kjøttdeig m. (kjøttfarse, fiskefarse) ά[ɔ kimas]

kjøttekstrakt n. ύέ [tɔ kçilizma kratɔs]

kjøttetende adj. ά[zɔɔfaǥɔs] # ά[krɔfaǥɔs] # ό

[sarkɔvɔrɔs]

kjøtteter m. (om mennesker og rovdyr) ά [ɔ zɔɔfaǥɔs] # ά

[ɔ krɔfaǥɔs]

kjøtteting f.m. ί [i zɔɔfajia] # ί [i krɔfajia]

kjøttfarget adj. ή [kratis]

kjøttforbruk n. άέ [i katanalɔsi kratɔs] / kjøttforbruket gikk

ned/opp άέέέ [i katanalɔsi kratɔs ps/anvik]

kjøttforretning f.m. (slakterbutikk) ώ [ɔ alandɔpɔlis] # ί

[tɔ alandɔpɔliɔ] # ί [tɔ krɔpɔliɔ]

kjøttfull adj. (kjøttaktig) ό [kratrɔs] # (fyldig, saftfull, korpulent) ύ

[fsarkɔs] # ώ [sarkɔdis] # (velfødd, muskuløs) έ

[kratɔmnɔs] / kjøttfull frukt ώύ [sarkɔði fruta]

kjøttgryte f.m. (ragu) ύ [tɔ raǥu] / kjøttgryte med løk ά [tɔ stifaðɔ]

/ kjøttgryte/ragu med kokt ris til έά [adzm pilafi] / kjøttgryte/

-kasserolle med tomater og krydder ά [ɔ kapamas]

kjøtthermetikk m. έέ [i kɔnsrvs kratɔs]

kjøtthue n. (sl. for dumrian, fjott, fjols, tosk) ά [ɔ vlakas]

kjøttkvern f. (kjøtthakkemaskin) ή [i kratɔmiΧani]

kjøttløs adj. (kjøttfri, uten kjøtt) ά [akrɔs] # (mager skrinn, faste-) ί

[nistisimɔs] / fredagen er en kjøttløs dag ήίέί

[i paraskvi in imra akrɔfajias] : fredagene er kjøttøløse dager έ

ίίέ [i paraskvs in nistisims imrs] / kjøttløs diett

ί [i akrɔfajia]

kjøttpai m. (kjøttpostei, pirog) ό [i kratɔpita]

kladd m. ό [tɔ prɔçirɔ] # (grovskisse) όέ [tɔ prɔçirɔ sçðiɔ]

kladde v. (skrive på kladd, lage utkast) άό [ǥrafɔ prɔçira] / kladde noe

άάό [ǥrafɔ kati prɔçira]

kladdebok f.m. (skrivebok) ά [tɔ ttraðiɔ] # άή [ɔ ttraðɔ

askisɔn]

klaff m. (spjeld, propp, plugg) ό [tɔ pistɔmiɔ] # (tekn.: lukkemekanisme,

lukker) ί [tɔ klistrɔ] # (bordklaff)όύύ[tɔ

ptisɔmnɔ filɔ trapzju]

klaffebru f.m. (vippebru (med motvekt)) ήέί [i sikɔti jfira m

andivara]

klage f.m. (klagemål, anklage, kritikk) ή [i tiasi] # ά [tɔ parapɔnɔ]

/ inngi klage (på noen) (sikte) ή [ipɔvalɔ minisi] / komme med/

framsette/fremme en klage άά [kanɔ parapɔnɔ]

klage v. (beklage seg) ύ[parapɔnum] # έ[parapɔnjm] #

13

# ύ [ðiamartirɔm] # (syte, jamre seg) ώ [kilɔpɔnɔ] #

ά [grinjazɔ] # ώ [mmpsimirɔ] # ί[murmurizɔ]

# ά [murmuraɔ] # ί [kl(ǥ)ɔm] / du har ingen grunn til

å klage έόάί [ðn çiz lɔǥɔ ja paramɔna/na

parapɔnisi] / folk klager over de nye skattene όέ

έό[ɔ kɔzmsɔs parapɔnjt ja tuz nus fɔrus] / han/hun klager alltid (han/

hun syter og klager) ώέ [ðiarkɔs parapɔnjt] # (han/hun

beklager seg alltid (over noe)) ίέ[ɔniɔs parapɔnjt] #

έά[parapɔnjt akatapafsta] # ώά

[ðiarkɔz grinjazi] # ίάάά [in jmatɔs/jmati parapɔna] /

han/hun klaget til naboen(e) for at de bråket ήϊύ

ό [ðiamartiriik stus plainuz ja tɔ ɔrivɔ] / har jeg noen gang klaget?

ύώέ [su klaftika ǥɔ pɔt] / hold opp me å syte og klage bestandig!

άίώ[paps na kljs sinΧɔs] / jeg har ingen grunn til å

klage/beklage meg έόέ [ðn Χɔ lɔǥuz na parapɔnjm] /

klage over (jamre over, beklage seg over) ώ[rinɔ] # ώ [pnɔ] #

(knurre over) ύ[parapɔnum ja] # ά [grinjazɔ] #

ύ[ǥɔŋgizɔ ja] : folket klager over de harde skattene όί

ύό[ɔ laɔz ǥɔŋgizi ja tuz varius fɔrus] : han klager alltid over

lønna sin ώ ώά[trɔjt ðiarkɔz ja tɔ mrɔkamatɔ] :

hun klager/sutrer alltid over at de ikke har penger ώί

έά [ðiarkɔs kljtpɔz ðn Χun lfta] : hun klager alltid over noe ώ

άί[ðiarkɔz ja kati parapɔnit] : han klager over maten og lønna

άΐό [grinjazi ja tɔ faï k tɔ misɔ] : hva er det du

klager over nå? (hva er det sutrer for/syter for nå?) ό άί

ώ [ja pjɔ praǥma parapɔnis tɔra] : klage over en urettferdighet έ

ί [parapɔnjm ja mja aðikia] / klage på (jur.)(anke, protestere på)

ά [fsivalɔ] # (kritisere, klandre, fordømme) ί [pikrinɔ] #

(beklage seg over, reklamere på) ύέ [parapɔnum/

parapɔnjm ja] : du klager alltid på det jeg gjør ώίί

ά[ðiarkɔs pikrinis kati pu kanɔ] : han klaget på (anket) avgjørelsen/

domsavsigelsen άό [fsival tin apɔfasi] / slutt å klage! (hold

opp med sytinga!) άί [stamata tiz mmpsimiris] # ά

άώ [paps na murmuraz ðiarkɔs] / uten å klage ό

[avɔŋgitɔs] # ό[aǥɔŋgista] : tåle/holde ut motgang/strabaser/

påkjenninger uten å klage έίό [ipɔmnɔ tiz

ðɔkimasis aǥɔŋgista]

klagebrev n. άό [tɔ ǥrama parapɔnu] : vi ble oversvømmet av

klagebrev ήόάό [kataklistikam apɔ ǥramata

parapɔnɔn]

klagemål n. (klaging) ί [i tiasi] # ά [tɔ parapɔnɔ] / arbeidernes

klagemål άώ [i tiasis tɔn rǥatɔn] / et brev fullt av

14

klagemål άάά [ǥrama jmatɔ tiasis]

klagende adj. (sutrende, grinete, gretten) ά [grinjarikɔs] # ά

[klapsiarikɔs] # (sutrete, klynkende) ά [parapɔnjarikɔs] #

ό[parapɔntikɔs] # (stønnende, klynkende, lidende) έ

[pɔnmnɔs] # (misfornøyd) έ [parapɔnmnɔs] # ύ

[parapanumnɔs] # (klynkende, klandrende, dømmesyk) ί [mmpsimirɔs]

# (jamrende, hjerteskjærende) ό [ǥɔrɔs] # ώ [rinɔðis] # (trist,

elegisk) ό[ljiakɔs] / med klagende røst (med gretten stemme)

άάή [m grinjariki/klapsiariki fɔni]

klagerop n. (veklage, jammer) ί [i rinɔlɔjia] # ό, [tɔ

rinɔlɔjizma] # (jamring, klagesang) ή [ɔ rinɔs] / hjerteskjærende

klagerop/jamring όή [sparaΧtikɔs rinɔs]

klagesang m. (sørgesang) ά [pitafiɔs] # ί [i rinɔðia] #

(gravferdssang/-salme) ό [tɔ mirɔlɔ(j)i] # (jamring, klaging, klynking)

ή [ɔ rinɔs] / synge klagesanger (jamre, gråte, sørge over) ώ

[mirɔlɔǥɔ]

klaging f.m. (klagemål) ά [tɔ parapɔnɔ] # (sutring, syting, skjenn) ί

[i grinja] # ί [i ǥrinja] # (jamring, stønning) ό [ɔ ǥɔŋgizmɔs]

# (jammer og gråt, sørging, det å gråte over en som er død) ό* [ɔ ǥɔɔs] #

(veklage, klagerop, jammer) ί [i rinɔlɔjia] / evinnelig syting og klaging

ήί [i sinçiz grinja] # (dagl.) ύ [i murmura] / jeg

har fått nok av klagingen din! ύάά[buΧtisa m ta

parapɔna su]

klakør m. (også: en som stadig avbryter med misbilligende tilrop) ά [ɔ ŋgatɔs]

# klakører (som gruppe) ά [i klaka]

klam adj. (fuktig, slimete) ώ[ǥliɔðis] # (fuktig) ό [iǥrɔs] # ώ

[kɔlɔðis] # (rå, ubehagelig fuktig, ikke bra for helsa) όό

[(aniijiinɔs) iǥrɔs] / klamme hender (hender klamme av svette) έάό

ώ [çria iǥra apɔ tɔn iðrɔta] / lakenene er klamme όίά

[ta sndɔnja in iǥra] / nakensneglen er klam å ta på άί

ώή [ɔ jimnɔsaljaŋgas in ǥliɔðis stin afi]

klamre seg v. ύ [prɔskɔlum] # έ [kratjm] / de klamret seg

desperat til tauet ήέόί [kratiik aplpizmna apɔ

tɔ skini]

klammeri n. (bråk, tumult) ή [i simblɔki] # (krangling, trette, splid)

ά [i faǥɔmara] # ό [ɔ faǥɔmɔs]

klamp m. (kloss, trestykke) ύ [tɔ kutsurɔ] / en klamp om foten (en hindring,

en belastning) ά [tɔ varɔs] : ”Jeg er en klamp om foten på mine barn”, sa

den gamle kona ίάάίά [im varɔs sta pðja mu ip i

ǥria]

klamre seg v. (klamre seg til, klynge seg til, gripe - med klør el. negler) ώ [aŋgriɔnɔ]

# ώ [ǥandzɔnɔ] # έέ [mnɔ (prɔs)kɔlimnɔs s]

15

# (henge seg på, klenge seg innpå, klamre seg til) ύ [prɔskɔlum s]

# έ [prɔskɔljms] # ί [sfiŋgɔ] / han klamret seg til

tauet (han grep (om) tauet) έί [sfiks tɔ skini] / klamre seg til

håpet/sine illusjoner ώίά [kɔlɔ stis lpiðz

mu/stis aftapatz mu] : han klamret seg til håpet om at... ώά

ίό [ǥandzɔik panɔ stin lpiða ɔti] ήίό

[prɔskɔliik stin lpiða ɔti] : han klamret seg til formannsvervet έ

έί [min kɔlimnɔs stim prɔðria] / klatreren klamret

seg desperat til fjellveggen άώέάά

[ɔ ɔrivatis aŋgriɔik applizmna panɔ stɔ vraΧɔ]

klander m. (kritikk, bebreidelse) ό [ɔ psɔǥɔs] # ί [i pikrisi] #

(kritikk, anklage) ή [i tiasi] # ή [i mɔmfi] # (bebreidelse,

irettesettelse, reprimande) ί [i pipliksi] # ί [i pitimisi]

klanderverdig adj. (kritikkverdig) ό [aksiɔmmptɔs] # ά

[aksikatakritɔs] # ή [pilipsimɔs] # ί [pimmptɔs] #

ί [pipsɔǥɔs] # (moralsk forkastelig) έ [kataðikastɔs] /

klanderverdig oppførsel ίήή [i pimmpti/pilipsimi

ðiaǥɔji] / jeg finner ikke noe klanderverdig i hans oppførsel ίί

άή [ð vriskɔ tipɔta tɔ aksiɔkatakritɔ sti ðiaǥɔji tu]

klanderverdighet f.m. (det klanderverdige) ί [tɔ pimmptɔ] # ή

[tɔ pilipsimɔ]

klandre v. (bebreide, kritisere) ί[kakizɔ] # ί [pikrinɔ] # ή

[piplitɔ] # ώ [pitimɔ] # ώ [kakɔlɔǥɔ] # ώ [katiǥɔrɔ]

# έ [mmfɔm] # (håne, spotte) ί [ɔniðizɔ] # (skylde på) ώ*

[tɔm] # (irettesette, laste) έ[psǥɔ] # (skyte ned, ”ta ned et hakk”) ά

ά[valɔ kata]#έ[katafrɔm] # (beskylde)ά* [prɔsaptɔ]

/ han kan ikke klandres (han kan ikke lastes, han er uten skyld) ίά [in

apsɔǥɔs] # ίί [in aniptiɔs] / han klandret dem for ikke å gå i

kirka άάί [tus kakis pu ðm ban stin klisia]

/ klandre noen (kritisere noen, finne feil ved noen, la noen få unngjelde) ά

ά [ta vazɔ m kapjɔn] # (kritisere, snakke nedsettende om) ώ [kakɔlɔǥɔ]

: du har ingenting å klandre meg for έίά [ðn çis

tipɔta na mu prɔsapsis] : jeg klandrer deg ikke for det du gjorde ώ

'όέ [ðn su kakɔlɔǥɔ jaftɔ pu kans]

klandrende adj. (bebreidende) ό [pitimitikɔs]

klandring f.m. (syting, surmuling) ί [i mmpsimiria]

klang m. (lyd) ή [ɔ iΧɔs] # (overtone, gjenklang) ό [ɔ apɔiΧɔs] # (tone,

stemning) ό [ɔ tɔnɔs] #(klangfullhet, resonans, lydstyrke) ό [i

içirɔtita] / en dempet klang όή [apalɔs iΧɔs] / rik klang (sterk og rund

klang, klangfylde, velklang) ό [i mlɔðikɔtita] / stemmen hans hadde

en trist klang i seg ή ίέόί [i fɔni tu iç nan apɔiΧɔ

lipsis]

klangfull adj. (velklingende, melodiøs) ό [ǥlikɔiΧɔs] # (dyp, fyldig, malmfull,

16

sonor) ό[içirɔs] # ύ [plusiɔs] / ei klangfull klokke ό

ά [ǥlikɔiçi kambana]

klangfylde m. (rik klang, velklang) ό [i mlɔðikɔtita]

klangløs adj. (matt, slapp, død) ά [atɔnɔs] # ά [aΧrɔmɔs] / med klangløs

stemme άάή [m atɔni/aΧrɔmi fɔni]

klapp- (som kan klappes/foldes sammen) ό[ptisɔmnɔs]

klappbåt m. (type livbåt) όά[i ptisɔmni varka]

klappe (for) v. ώ [Χtipɔ] # (kjærtegne, stryke) ύ [ɔpvɔ] / den som klapper

(den som gir applaus) όί [aftɔs pu pfimi] # (”klakør”)

ό [ɔ klakaðɔrɔs] # ״ή״ [ɔ/i çirɔkrɔtitis] / klappe i

hendene (applaudere) ώ ά[Χtipɔ palamakia] # ώ[çirɔkrɔtɔ]

# (holde rytmen) ώό [kratɔ rimɔ] / klappe ned (slå ned, rive ned) ί

ά[riΧnɔ katɔ] : stormen klappet ned avlingene/åkeren ίέ

άά [i katjiða riks katɔ ta sparta] / klappe til (dra til, slå, gi en lusing)

ώ [katrapakɔnɔ] : hvis (daske, smekke, smelle) # [kɔpanɔ] ״ώ״

du sier det en gang til, så klapper jeg til deg! ίή [an

dɔ ksanapis a s kɔpanisɔ]

klapperslange m. ί [ɔ krɔtalias]

klappet og klart adv. έ [pantimɔs]

klapping f.m. (applaus) ή [ta çirɔkrɔtimata] # ά

[ta palamakia]

klappjakt f.m. (drivjakt, overf. forfølgelse) ήά [i (kintiki) paǥana] #

ά[i paǥanja]

klappsalve m. (applaus, klapping, bifall) ό [tɔ çirɔkrɔtima] / klappsalvene

runget gjennom salen ίήόή [i usa andiçis

apɔ ta çirɔkrɔtimata]

klappsete n. (klappstol) άώ [tɔ kaizma pu anasikɔnt] #

όά [tɔ anatrpɔmnɔ kaizma]

klappstol m. (feltstol, campingstol) όάάί [tɔ

ptisɔmnɔ kaizma/karklaki/skamni] # όύέ [i

ptisɔmni/anaðiplumni karkla]

klapre v. (skrangle, ringle, klirre, klinge) ί [krɔtalizɔ] # (klikke, knette, smelle)

ώ [krɔtɔ] / skrivemaskinene klapret i rommet ved siden av έ

άϊόά [i ǥrafɔmiΧans krɔtalizan stɔ plaïnɔ ðɔmatiɔ]

klapring f.m. (larm, tromming, tramping) ό [ɔ krɔtɔs]

klaps m. n. (smekk, slag, dask, overf.: økon. smell) ά[i katrapakja] #

ό [ɔ kɔlafɔs]

klar adj. (parat, forberedt) έ [timɔs] # (rede, mottakelig, tilgjengelig) ί

[vpifɔrɔs] # (klarert på forhånd, åpenbar, tydelig, soleklar) ό [prɔðilɔs] #

(ren, tydelig) ό[kaarɔs] # (utpreget, avklart) έ

[kskaarizmnɔs] # (enkel, lettfattelig, likefram, liketil, naturlig) έ [apritɔs]

# (vannklar, gjennomsiktig, krystallklar) ό [aɔlɔtɔs] # ά [ǥarǥarɔs]

17

# (transparent, gjennomskinnelig, om væske: klar) ή [ðiafanis] # ά

[ðiafanɔs] # ό [laǥarɔs] # (tydelig, skarp, gjennomsiktig) ή [ðiavjis]

# (distinkt, artikulert) ή [fkrinis] # (om vær og himmel: klar, skyfri)

ί [riɔs] # ύ [vðiɔs] # ό [kaarɔs] # (klar, skinnende,

glinsende) ό [lambrɔs] # (tydelig, livaktig) ή [narjis] # έ

[ndɔnɔs] # (om farge: kraftig, skarp, ren) ό [zɔirɔs] # (tydelig, utvetydig,

regelrett) ί [aprifrastɔs] # ά[kskaarɔs] # ή [safis]

# (åpenbar, uomtvistelig) ή [anamfizvititɔs] # (åpenbar, opplagt)

ό [aftɔfɔrɔs] # (innlysende, åpenbar, synlig) ή [mfanis] #

ή [prɔfanis] # ό [fanrɔs] # (tydelig, veldefinert, markert)

ά [vðiakritɔs] / bli klar over (få nyss om, få ferten av) ίά [prnɔ

kavɔ] # (bli/være oppmerksom på, innse) ά [sinsanɔm] : da jeg

ble klar over faren, var det for sent όάίήά

[ɔtan sinsanika tɔn kinðinɔ itan arǥa] : da jeg ble klar over hva de holdt på med/

haddde fore… όήάώ[ɔtan pira kavɔ ti skarɔnan] / det er

helt klart/tydelig at (det er selvinnlysende at) ίόό [in prɔðilɔ ɔti] / det

er klart (himmelen er klar) ίόό [in kaarɔs ɔ uranɔs] / det

klare vannet i en bekk ό όόύ [tɔ kaarɔ nrɔ nɔz riakiu] /

det var klart foralle at... ήέόό [itan prɔfans s ɔlus ɔti] /

en klar atmosfære (klarvær) ή ό [i kaari atmɔsfra] # ί

[i ria] / ei klar lyspære ήή [ðiafaniz lambatiras] / en klar

dag ή έ [kaari imra] / en klar/markert forberdring ή

ί [mja safiz vltiɔsi] / en klar forskjell ήά

έά [mja anamfizvititi/vðiakriti/ntɔni ðiafɔra] / en klar grønnfarge/

grønntone ό ά [zɔirɔ prasinɔ] / en klar himmel όή

ό [ɔ kaarɔs/ðiavjis uranɔs] / en mann med klare oppfatninger/

synspunkter ά άήό [anrɔpɔz m kskaars

andilipsis/apɔpsis] / en time senere var hun fortsatt ikke klar ύό

ώήόέ[istra apɔ mja ɔra itan akɔmi antimi] / er alle klare? -

vel, la oss dra! όέόύ [ɔli timi lipɔn fvǥum] / er du

klar? ίέ [is timɔs] / et klart førstevalg έί [ndɔni

prɔtimisi] / et klart lovbrudd όί [aftɔfɔrɔ aðikima] / et klart

svar ήά[fkrinis apandasi] / gjøre det helt klart hva en mener

άόάύέ [kanɔ tɔ nɔima mu apɔlitɔs safs] / ha klare

synspunkter på noe έέώέόά

[Χɔ kskaarizmni ǥnɔmi/kskaarizmns apɔpsiz ja kati] / ha noe klart (stå parat

med noe) έάέ [Χɔ kati timɔ] / helt klar (om himmelen: skyfri)

ά [katakaarɔs] # (parat, folk.: på tå hev, på alerten, mil.: i beredskap, på

sin post) έ [pantimɔs] / jeg er klar for alt/jobbing/ei reise/til innsats

ίέόάίή[im timɔz ja ɔla/ðulja/taksiði/na

nrjisɔ] / jeg er klar om fem minutt ά ίέ[s pnd

lpta a im timɔ] / jeg skal være/holde meg klar kl. 7 ίέέ

ά[a im timɔs/timi stis pta] / klar for levering έ [paraðɔtɔs]

18

: klar for levering i august έύ [paraðɔtɔs tɔn avǥustɔ] /

klar himmel όό [lambrɔs uranɔs] / klar i hodet (edru) ά

[nifaliɔs] : vi skal snakke om det når du er klar i hodet og ikke så full som nå

ύόίάόέόώ [a ta pum ɔtan is

nifaliɔs ki ɔçi mizmnɔs ɔpɔs tɔra] / han klar i toppen (rask i oppfatningen, skjerpet)

ίά [in tsakmaki] / klar og tydelig (velartikulert) ή [safis] #

ό [katanuitɔs] / klar over (bevisst på, oppmerksom på) ώ [ǥnɔstis]

# ό [andilamvanɔmnɔs] # ή (+gen.) [nimrɔs] : er du

klar over/oppmerksom på den siste utviklingen? ίήί

ί [is nimrɔs tɔn dlftɔn ksliksɔn] / klar tale (ukunstlet tale, enkle ord)

έόό [pritɔz/litɔz lɔǥɔs] / klar til avgang/start/avreise έ

ώ [timɔz ja anaΧɔrisi] : vi er klare til avgang/til start ί

έώ[imast timi ja anaΧɔrisi] / klar til bruk på et øyeblikk

(tilgjengelig når som helst, for hånden) έήή [ðiasimɔs

ɔpɔzðipɔt stiǥmi] / (mil.) klar til kamp! έά [s si maçis] / klare

argumenter ήή [narji piçirimata] / klare farger ά

ώ [lambra Χrɔmata] / klare grenser άό[vðiakrita ɔria] /

klare instruksjoner (klare beskjeder) ίί [safis ɔðijis] / ut fra det dere

sier, er det klart at... 'όέίόό [ap ɔti lt in fanrɔ ɔti] / være

klar (være/bli avslørt, vise seg, trå tydelig fram) ί [katafnɔm] :

intensjonene hans var klare helt fra starten av άέ

ή [katafanikani prɔsis tu ksarçis] / være klar over (ta i betraktning, ha i

tankene) έό [Χɔ ipɔpsi mu] : er du klar over konsekvensene hvis...

έόέ [çis ipɔpsi su tis sinpis an] / være klar på

(uttrykke klart)ί έ[im siŋgkrimnɔs] : han var ikke veldig

klar på hva han ønsket ήύέή[ðn itan pɔli

siŋgkrimnɔz ja tɔ ti il] / være klar til aksjon (være på tå hev) ίέ

ά [im pantimɔz ja ðrasi]

Klara Klok-spalte f.m. ήώώ [i stili prɔsɔpikɔn aŋgljɔn]

klare v. (få til å klarne, ta bort bunnfallet i) ί [kɔlarizɔ] # ί [lɔǥarizɔ]

/ klare vinenί ί [kɔlarizɔ tɔ krasi]

klare v. (få til, makte, orke) έ [katafrnɔ] # (lykkes med, bestå, greie, oppnå)

ί[ptiçnɔ] # ί [pitiçnɔ] # ά [pitiŋΧanɔ] #

(lykkes (med), utføre, være i stand til) έ [andapksrΧɔm] #

ώ [katɔrɔnɔ] # έ* [andpksrΧɔm] # ώ

[aksiɔnɔ] # (greie, overkomme, mestre, hamle opp med) ί [andimtɔpizɔ]

# ύ [vɔlvɔ] # ώ [parkɔ (ja)] # (holde ut, utstå) έ

[andΧɔ] / den er tung, men jeg klarer/skal klare den ίύ ά

έ[in vari ala a tɔ vɔlpsɔ] / jeg klarer han bare ikke (jeg utstår han ikke, jeg

kan ikke fordra han) έ [ðn dɔn andΧɔ] / jeg klarer ikke et

kakestykke til! (jeg er helt forsynt, takk) έάώ [ðn

katafrɔ alɔ kk fΧaristɔ] / jeg klarer ikke så mye arbeid ώό

19

ά [ðn parkɔ ja tɔsi ðulja] / jeg klarer snart ikke (dette) mer (dette holder på

å ta knekken på meg) έά [ðn andΧɔ alɔ pja] / klare seg (klare

brasene, gå framover, ha framgang) ύ [pɔrvɔm] # έ*

[andpksrΧɔm] # άέ[ta vǥazɔ pra] # (unnslippe, overleve)

ώ [ǥlitɔnɔ] # (hevde seg, ikke gi opp, ikke gi seg) άά [ðn

tɔ/ta vazɔ katɔ] # (få endene til å møtes, få det til å gå rundt) έό [ta frnɔ

vɔlta] # ύ [vɔlvɔ] # ώ ά [ksikɔnɔmɔ tis pristasis]

# (overleve) [zɔ] # (vokse, overleve) ά [kanɔ] # (komme seg gjennom,

overleve i) ώ [prnɔ] # (komme godt fra det, lande på beina) 'ό

ά [murΧɔnd ɔla vɔlika] # (lande mykt) έά [pftɔ sta malaka]

# έό[stkɔm tiçrɔs] / de klarer seg så noenlunde/så vidt det er på

pensjonen hans ύύή [pɔrvɔnd m ti sindaksi tu] / det er

så vidt vi klarer oss (det er så vidt vi får det til å gå rundt/bære seg) ίά

έό [m çilia vasana ta frnum vɔlta] : jeg har nok penger til å klare

meg i ett år έάήάέό [Χɔ arkta Χrimata ja na

prasɔ na Χrɔnɔ] : jeg syns det er vanskelig å klare seg nå som prisene stiger hver

måned ίέώέίάή [m

ðiskɔlia ta katafrnɔ tɔra pu i tims anvnun ka mina] : han er alvorlig syk, men jeg

håper han vil klare seg ίά άάίόή [in sɔvara

arɔstɔs ala lpizɔ ɔti a zisi] : legene hadde gitt han opp, men han klarte seg

ί ίέάύ[i jatri tɔn iΧan apɔfasizmnɔ ala

tiǥlitɔs] : lønna mi er det eneste vi har, men vi klarer oss όέ

όά ύ [tɔ misɔ mu Χum mɔnɔ ala ta vɔlvum] : klare seg

gjennom ei krise/overleve (en sykdom) ώί [ksprnɔ mja krisi] :

palmer klarer seg ikke i kaldt klima ίάάί

[i finikz ðn kanun s psiΧra klimata] : vi klarer oss så vidt (det er så vidt vi får

endene til å møtes) ύάί [ta vɔlvum mmǥali ðiskɔlia]

: vi må klare oss på et vis inntil... έάέόώ

[prpi kapɔz na ta frum vɔlta ɔspu na] / klare seg alene έ*ό

[andpksrΧɔm mɔnɔz mu] : klarer du deg alene? ί' έ

ό [bɔriz nandpksliz mɔni su] : nå får han klare seg på egen hånd

(overlate noen til seg selv, nå får det bære eller briste (for noen)) ήά

άέό [afinɔ kapjɔn na ta vǥali pra mɔnɔs tu] / klare seg bra

(holde stillingen/ha det bra økonomisk) ώέά [kratɔ/kratjm kalɔ]

: pasienten klarer seg bra (det står bra til med pasienten) άάά

[ɔ arɔstɔs kratai kala] / klare seg ganske bra έ [ta katafrnɔ] : han

klarer seg ganske bra på tysk έά [ta katafrni sta

jrmanika] / klare seg godt άά [ta paɔ kala] : han klarte seg best av

alle ήύ' ό [ta pij kalitra ap ɔlus] / klare seg med (få det til

å gå rundt økonomisk med) άό [ta paɔ vɔlta m] # (nøye seg med, greie

seg med) ύ[vɔlvɔm m] # έ [ikɔnɔmjm m] #

(komme langt med) άέ [ta vǥazɔ pra m] : hvordan klarer du deg

20

med € i måneden? έό€ ή [pɔs ta frniz vɔlta m

katɔ vrɔ tɔ mina] : jeg klarer meg med det som er (jeg er fornøyd med ting som de

er) ώύ'ό'[ǥɔ vɔlvɔm mɔ ti nan] : jeg klarer meg så

noenlunde på pensjonen min έύή [ta katafrni m ti

sindaksi mu] : klarer du deg med £10 ? ύί [vɔlvs m ðka

lirs] : vi får klare oss med brødskive med ost på i kveld ύ

ύό [a ikɔnɔmium m psɔmɔtiri apɔps] : vi må klare oss med de

pengene vi har έέάέ [prpi na ta

vɔlpsumm ta lfta pu Χum] / klare seg med glans (greie noe med glans, være/

oppnå en fantastisk suksess) ώή ί [simiɔnɔ riamvftiki

pitiçia] / klare seg selv (stå på egne bein) έό [ta katafrnɔ

mɔnɔz mu] # ίό [vasizɔm stɔn aftɔ mu] : la noen klare

seg selv (la noen seile sin egen sjø) ήάύ [afinɔ kapjɔn asiðɔtɔ] #

ήάάόί [afinɔ kapjɔn na kani ɔti tu kapnisi] /

klare seg uten ώί [prnɔΧɔris] : klare seg uten noen/noe (unnvære

noen/noe) ύάίάά [ta vɔlvɔ/kanɔ Χɔris kapjɔn/kati] :

kan du ikke klare deg uten tobakk ίάίό [ð bɔriz

na prasis Χɔris kapnɔ] : klare seg uten luksus/sigaretter ά ίέ

ά [kanɔ Χɔris pɔlitlis/tsiǥarɔ] : vi klarer oss (godt) uten deg ύ

έίέ [bɔrum na ta vɔlpsum Χɔris sna] : vi må avfinne oss

med at vi må klare oss uten luksus έάόόά

ίέ [prpi na tɔ parum ɔti a kanum Χɔris pɔlitlis] / klare seg

utmerket (gjøre en god figur) ά [ndipɔsiazɔ] / klarer du å bære

kofferten? (kan du hanskes med kofferten?) έί

[a ta katafriz m ti valitsa] / klarte du å finne veien hjem igjen? (du fant veien hjem

igjen?) ώίί [aksiɔikz na jirisis spiti su] / la noen

klare seg selv (la noen seile sin egen sjø) ήάύ [afinɔ kapjɔn asiðɔtɔ]

klarere v. ί [apɔsafnizɔ] # (tollklarere, klarere gjennom tollen, løse inn

(varer) fra frilager) ί [ktlɔnizɔ] # (betale, betale ut, utløse) ώ

[ksɔflɔ] / ikke klarert i tollen (importert tollfritt) ό [atlɔnistɔs]

klarert adj. (klar) ό [prɔðilɔs]

klargjøre v. (analysere) ύ [analiɔ] # (kaste lys over, illustrere, forklare, gjøre rede

for, klarere) ί[apɔsafinizɔ] # ί[ðiasafinizɔ] # ώ

[ksiǥɔ] # ώ [pksiǥɔ] # (ordne opp i/med, få orden på)ί

[kskaarizɔ] # (spesifisere) ί[prɔzðiɔrizɔ] # (forberede, gjøre klar)

ά [timazɔ] # (erklære, gjøre det klart, hevde) ώ [ðiatranɔnɔ] /

for å klargjøre saker og ting (for å få orden på sakene) ί

ά [ja na kskaarisum ta praǥmata] / jeg vil gjerne klargjøre et par småting

'ίέόά [a la na kskaarisɔ na-ðjɔ

matakia] / klargjøre området άέ [prɔtimazɔ tɔ ðafɔs] /

klargjøre sine synspunkter/sine intensjoner ίόέ

[apɔsafinizɔ tis apɔpsiz mu/prɔsiz mu] / klargjøre sitt syn (forklare hva en

mener) ώ όά [pksiǥɔ tɔ nɔima mu] # ίάή

21

[kskaarizɔ tin apɔpsi mu]

klargjørende adj. (oppklarende, forklarende) ό [ðiasafitikɔs] # (opplysende,

belysende, klargjørende) ό [ðiafɔtistikɔs]

klargjøring f.m. (oppklaring, avklaring, tydeliggjøring) ή[i apɔsafinisi] #

ή [ðiasafinisi] # (forklaring, belysing) ά [i ðiasafisi] #

(oppklarning, klarlegging, belysning) ώ [i ðiafɔtisi] # ή [i

pksijisi] # (rigging, oppsetting, opprettelse) ά [i katartisi]

klarhet f.m. (tydelighet, skarphet, gjennomsiktighet) ύ [i ðiavjia] # ή

[i safinia] # (tydelighet, renhet) ό [i kaarɔtita] # (livaktighet,

tydelighet) ά [i narjia] / klarheten i atmosfæren/i vannet ύ

όύ [i ðiavjia tis atmɔsfras/tu nru] / klarheten i hans

bedømmelse/vurdering ύί [i ðiavjia tis krisis tu]

klarinett m. ί [tɔ klarinɔ] # έ [tɔ klarintɔ] # (klarinettlignende

instr.) ά [ɔ zurnas]

klarinettist m. ί [ɔ klarinistas]

klaring m. (om vin) άύ [tɔ kɔlarizma (tu krasiu)]

klarlegge v. (fastslå, spesifisere) ί [prɔzðiɔrizɔ] / klarlegge/fastslå årsaken

til en hendelse ίί όό [prɔzðiɔrizɔ tin tia nɔz

jǥɔnɔtɔs]

klarlegging f.m. (oppklaring, avklaring, tydeliggjøring) ή[i apɔsafinisi] #

(oppklarning, klargjøring, belysning) ώ [i ðiafɔtisi] # ή [i

pksijisi]

klarne v. (klarne opp) ά[riazɔ] # ί[aniǥɔ] # (gjøre eller bli krarere)

ώ [ksɔlɔnɔ] # (bunnfelle seg) ά[kaɔm] # (om væske: klarne)

ά[katastalazɔ] # (om været: klarne opp, bedre seg) ύ

[kalɔsinvɔ] # ύ [kalɔsinvɔ] # ί [ksaniǥɔ] # ώ

[ksastrɔnɔ] / da vannet hadde klarnet/var klart igjen όόό

[ɔtan tɔ nrɔ ksɔlɔs] / det klarner opp όίώ [ɔ krɔs

aniji/ksastrɔni] # ύ[kalɔsinvi] : det begynte å klarne opp (været

begynte å letne) όάάί[ɔ krɔs arçis na riazi/

kaarizi] # όάί[ɔ uranɔs arçis na kaarizi] : det ser

ut til å klarne opp ίόίό[fnt ɔti a ksaniksi ɔ krɔs] /

himmelen klarner/er i ferd med å klarne όώ [ɔ uranɔs ksastrɔni]

/ jeg skal ta meg en kopp kaffe for å klarne hodet/hjernen έέ

ώό [a pjɔ naŋ gaf na ksɔlɔsi tɔ mjalɔ mu] / klarne hodet/

tankene ί [ksskɔtizɔm] / når kaffen klarner… όά

ίέ [ɔtan katastalazi/kaisi ɔ kafs] / vinen har klarnet nå ί

άίέώ [tɔ krasi katastalaks/in katastalaǥmnɔ

tɔra]

klarsignal n. ήήύ [tɔ sima liksis sinajrmu] # έ [tɔ ɔki] /

vi setter i gang arbeidet så snart vi får klarsignal fra forleggeren ά

έόάέόό [a valum prɔs amsɔz mɔlis parum tɔ

ɔki apɔ tɔn kðɔti]

22

klarsynt adj. (skarpsindig, vidsynt, innsiktsfull) ό[ðiɔratikɔs] # ή

[ɔksiðrkis] / en klarsynt mann/et klarsynt menneske όή

ά [ðiɔratikɔs/ɔksiðrkis anrɔpɔs] / være klarsynt (være skarp/skarpsindig)

έό [Χɔ ðiɔratikɔ nu]

klarsynthet f.m. (skarpsinn, kløkt, klokskap, skarpsindighet) ύ[i vainia] #

ό [i ðiɔratikɔtita] # έ [i ɔksiðrkia]

klart adv. (utvetydig, åpenbart) ώ [safɔs] # (tydelig) ά [kaara] / klart

og tydelig (rett ut, rett på sak) άά [kaara k ksastra] : jeg

skal si han klart og tydelig hva jeg mener om han άά

ώέ'ό [a tu pɔ kaara k ksɔstra ti ǥnɔmi Χɔ jaftɔn] / komme

klart til syne (bli sett tydelig) ί [kalɔfnɔm] / så klart (selvfølgelig,

selvsagt) [ja] : skal du gå/dit? - så klart! (det er klart jeg skal gå!)

άί [a pas - a paɔ ja/siǥura]

klarvær n. ήό [i kaari atmɔsfra] # ί [i ria]

klarøyd adj. (med klare øyne) ά [glarɔmatis]

klase m. (knippe, bunt) ί [tɔ tsambi] / en klase med bananer/druer (en banan-/

drueklase) ίάώύ [tsambi banans/stafiljɔn/stafilia]

klask n. (dump, dunk, smell, plump, plask) ύ [ɔ ǥðupɔs] # ό [ɔ kɔlafɔs]

# (smekk, slag, klaps, dask, overf.: økon. smell) ά[i katrapakja] / et

klask i nakken/ hodet ά [i karpazia]

klaske v. (smeise, slenge, slå) ώ[vrɔndɔ] # ώ [ktipɔ] # (klappe til, daske)

ώ [katrapakɔnɔ] # ώ [karpazɔnɔ] / klaske/slå til noen

ώά [karpazɔnɔ kapjɔn] / han klasket boka i bordet ό

άίέ [vrɔndiks katɔ tɔ vivliɔ stɔ trapzi] / han klasket/slengte

bøkene sine på bordet όάίέ [vrɔndis (katɔ) ta

vivlia tu stɔ trapzi]

klasse f.m. (status, nivå, rang) ά [i klasi] # (skoleklasse, klasserom; kategori)

ά [i taksi] # (stadium, utviklingstrinn, trinn, nivå) ί [i vamiða] #

(kategori) ί [i katiǥɔria] # (trinn/klasse el. sjikt ang. lønn/skatt)

ά [tɔ klimakiɔ] # (zool., bot.) ί [i ɔmɔtaksia] / de bemidlede

klasser ί [i nikɔkiri] / ei klasse høgere enn /over ί

όό [mja vamiða psilɔtra apɔ] / en billett på første/tredje klasse

ήώίέ [isitiriɔ prɔtis/tritis sis] / i en klasse for seg (helt

forskjellig) ώό [ndlɔs ksΧɔristɔs] # (uovertruffen, uforlignelig,

uten sidestykke) ώ [asinaǥɔnistɔs] # ίί [s

iðitri katiǥɔria] : engelske produkter er i en klasse for seg ά ϊό

ίώ [ta aŋglika prɔïɔnda in asinaǥɔnista] : han står i en klasse for

seg ίώ [in asinaǥɔnistɔs] # ήίί

[aniki s iðitri katiǥɔria] / hvilken klasse går du i? άί [pja

taksi parakɔluis] # άί [s pja taksi pijnis] / internasjonal

klasse (internasjonalt nivå) ύά[ðinus klasis] : en idrettsutøver av

internasjonal klasse ήύά[alitiz ðinus klasis] / reise på

annen klasse (på båten) ίύέέ [taksiðvɔ ðftri si] /

23

stå/være i en klasse for seg (skille seg ut, være enestående) ί [ksΧɔrizɔ] : han

står i en klasse for seg i kollegiet (han skiller seg ut blant alle kollegene) ί'

όύ [ksΧɔrizi ap ɔlus tus sinaðlfus tu] : de er i en klasse

for seg/en egen kategori ήήί [anikun s ksΧɔristi

katiǥɔria]

klasse- ό [taksikɔs]

klassebevisst adj. άό [taksika siniðitɔs] / klassebevisste arbeidere

άίά [taksika siniðiti rǥats] # ά έ ή

ί [i rǥats pu Χun taksiki siniðisi]

klassebevissthet f.m. ήί [i taksiki siniðisi]

klassedagbok f.m. (elevprotokoll) ό [tɔ maitɔlɔjɔ]

klassekamerat m. ήίά [ɔ simaitis stin iðia taksi] #

klassevenninne f.m. ήίά [i simaitria stin iðia taksi]

klassekamp m. όώό [ɔ taksikɔs aǥɔnas/pɔlmɔs] # ήά

[i taksiki pali]

klasseløs adj. ό [ataksikɔs] / et klasseløst samfunn ήί [ataksiki

kinɔnia]

klasseprotokoll m. άά [ɔ katalɔǥɔs tis taksis]

klasserom n. (klasse) ά [i taksi] / det er tjue pulter i klasserommet ά

ίά [iparΧun ikɔsi rania stin daksi]

klasseromsdør f.m. όά [i pɔrta tis taksis]

klassetreff n. (gjenforening av gamle klasse-/skolekamerater) ίέ

ώ ώ [ksanazmiksimɔ/siŋgndrɔsi paljɔn simaitɔn] / de hadde

klassetreff (alle de gamle klassekemeratene kom sammen/møttes til fest)

ήόίέ [sinandiikam ɔli i palji simaits]

klassifisere v. (ordne, arkivere) ώ [taksinɔmɔ] # ώ [taksitɔ] #

(inndele, gradere, rangere, sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] # ά

[katatasɔ] / klassifisere bøker etter emne άίάέ [katatasɔ

vivlia kata ma]

klassifisering f.m. (ordning) ό [i taksinɔmisi] # έ [i taksitisi]

# (rangering, sortering) ά [i katataksi] # (rangering, underordning)

ή [i ipaǥɔji] # (status, nivå, klasse) ά [i klasi] / klassifisering av et

skip (skipsklasse) άόί [i klasi nɔs pliu] / klassifisering som

(rangering på linje med, likestilling, det å likestille/sidestille) ί [i ksɔmiɔsi]

klassiker m. (om verk, litteratur) ό [ɔ klasikɔs] # ή [i klasiki] #

ό [tɔ klasikɔ] / en film som er (blitt) en klassiker i sin sjanger έ

όί [na film klasikɔ stɔ iðɔs tu] / moderne klassikere

ύί [i siŋΧrɔni klasiki]

klassisist m.ή[ɔ klasikistis]

klassisk adj. ό[klasikɔs] / klassisk kunst ήέ [i klasiki tΧni] /

klassisk musikk ήή [i klasiki musiki] / klassiske studier έ

έ [klasiks spuðs] / med klassisk layout ήά [m tiŋ

glasiki ðiataksi]

24

klatre v. (gå opp, stige opp) έ[anrΧɔm] # ί [anvnɔ] #

έ [anariçm] # ώ[skalɔnɔ] # ώ[skarfalɔnɔ] #

(avansere, bli forfremmet, klatre på rangstigen) ώ [anipsɔnɔ] / klatre opp en

vegg/opp i et tre/opp på et fjell έί'έί'έέ

ό [anariçm/anvnɔ snan diΧɔ/sna ðndrɔ/vunɔ] : klatre opp i ei mast/en

stolpe ώ'έά'έύ [skarfalɔnɔ sna katarti/snan stilɔ]

: klatre opp i et tre/over en mur ώ'έέ'έί [skalɔnɔ sna

ðndrɔ/snan diΧɔ] : han klatret opp i toppen av treet άή

έ [skarfalɔs stin gɔrifi tu ðndru]

klatre- ό [anariçitikɔs]

klatreekspedisjon m. ήή [ɔrivatiki apɔstɔli]

klatreevne m. (-dyktighet) ήό [anariçitiki ikanɔtita]

klatregruppe f.m. (klatreklubb) όό [ɔ ɔrivatikɔs ɔmilɔs]

klatreplante f. (slyngplante) ά [i prikɔklaða] # (slyngplante, krypende

plante) όό [tɔ anariçitikɔ fitɔ] # (pl.) άά

[ta anariçitika fita] # (ranke) ή [tɔ klima] : klatreplanter som slynger seg

over gjerdene ήώά [klimata pu aplɔnɔnd stus

fraΧts]

klatrerose f.m. (dvs. rosebusken) ώ ά [i anariΧɔmni

triandafilja]

klatretråd m. (slyngtråd) ί [i klimatsiða]

klatretur m. (oppstigning, motbakke) ά [i anifɔria] # ή [ɔ anifɔrɔs]

# ό [i anifɔra] / det er en hard klatretur til toppen ίή

άώή [in zɔriki anafɔria ɔs tiŋ gɔrfi]

klatreutstyr n. όό [ɔ ɔrivatizmɔs ksɔplizmɔs]

klatring f.m. ί [i anariçisi] # (oppklatring, oppstigning, bestigning)

ά[tɔ skarfalɔma] # ά [i anavasi] # έ

[tɔ anvazma] # (fjellklatring) ί [i ɔrivasia] # ό [ɔ

alpinizmɔs] # άά [i anavasi s vraΧɔ] / klatringa opp på

Olympen (bestigningen av Olympen) ί'O [i anariçisi stɔn

ɔlimbɔ] / klatringa opp på/til toppen άή [i anavasi stiŋ

gɔrifi] / klatring på rangstigen (statusjag, strebing) ό [ɔ arivizmɔs]

klatt m. (klump, bit) ά [tɔ kɔmati] # (liten klump, dråpe) ά [tɔ

staksimɔ] # ό [i staǥɔna]

klaustrofobi m. ί [i klistɔfɔvia]

klausul m. (paragraf) ή [i ritra] # (vilkår, forutsetning) ό [ɔ ɔrɔs] / knyte

en klausul til en avtale/traktat άέόή [pisinaptɔ nan ɔrɔ

s siniki]

klauv f.m. (klov) ήή [i ðiΧalɔti ɔpli] # (hov) ύ [tɔ niçi] # ή

[i ɔpli] # (klauv på okse/storfe) ύύ [tɔ niçi vɔðju] / klauven (= den

kløyvde hoven) på et dyr ήήόύ [i ðiΧalɔti ɔpli nɔz zɔu]

klave m. (halsbånd, bogtre) ά [i lmaria]

klaviatur n. (tastatur) ό[tɔ pliktrɔlɔjiɔ]

25

klavikord n. (piano) ύ [tɔ kliðɔkimvalɔ]

kle v. (kle på) ύ [dinɔ] # (dekke, belegge, fôre, panele, forblende) ύ [pnðiɔ]

# ύ [pikaliptɔ] # (om klær: passe, sitte pent) ״ύ״ [kɔlakvɔ] #

ά [mu kani] # έά [mu rçt kala] # (passe sammen)

ά[triazɔ] # (forskjønne) ί [ɔmɔrfnɔ] # (fremheve, forfremme)

ύ [anaðikniɔ] # (gå, kle, passe, stå til) ά [mu pai] #

ί [mu pijni] / den kler deg perfekt (den sitter perfekt (på deg)) ά

ύ [su pai avma] / denne hatte kler deg όέά [aftɔ tɔ

kaplɔ su paï] / denne kjolen kler deg άόό [su pai aftɔ tɔ

fɔrma] / det kler deg dårlig å spille bajas άά

ά [ðn su miazi na kanis tɔm paljatsɔ] / hun kler seg som et mannfolk/på en

mannfolkaktig måte (hun er maskulin i klesstilen) ύί [dint andrikia]

/ jakka kler meg (jakka sitter som støpt) ά'ά [tɔ sakaki

murçt kala] / kler denne hatten meg? ίό έ [mu pijni

aftɔ tɔ kaplɔ] - den klær meg ά [mu kani] / kle av ύ [ǥðinɔ] #

ύ [ksndinɔ] # (legge åpen, åpne, blottstille) ώ [jimnɔnɔ] # (avkle,

kle naken, renske, frata) ώ [apɔjimnɔnɔ] : de kledde av henne og...

έ... [tin ǥðisan k] : de kledde han naken og banket han opp

ύέ [tɔn apɔjimnɔsan k tɔn ðiran] : de kledde henne

naken og forlot henne ύά [ti jimnɔsan k tim baratisan]

: hun kledde av gutten og puttet han i seng έί '

ά[ǥðis tɔ pði k tɔ val stɔ krvati] : kle helt av (kle helt naken, skrelle av alt,

fjerne alt fra) ώ [katajimnɔnɔ] : kledde du av barnet (ungen) έ

ί [ǥðiss tɔ pði] / kle av seg ύ [ǥðinɔm] # ύ

[ksndinɔm] ώ [ksjimnɔnɔm] # (ta av seg klærne) άύ

[vǥazɔ ta ruΧa mu] : de kledde av seg og hoppet i sjøen/innsjøen (= hoppet i

vannet) ύώήάί [ǥðiikan k

piðiksan sti alasa] : hun kledde av seg og hoppet i seng ώέ

ά [jimnɔik ki ps stɔ krvati] : han kledde av seg på overkroppen

ώώέ [jimnɔik ɔs tɔ msi] / kle familien sin (holde familien med

klær) ύέά [dinɔ tin ikɔjnja mu] / kle med plate/metall

(pansre) ώ [pimtalɔnɔ] / kle på (iføre) ύ [dinɔ] # ύ

[nðiɔ] # (innhylle) ά [privalɔ] # (pakke (seg) inn, hylle inn, svøpe,

tildekke) ώ [kukulɔnɔ] : hun kledde på dokka/ungene έ

ύά [ndis tin kukla tis/ta pðja] / kle på barnet ύί

[dinɔ tɔ pði] # (få på barnet klær) άύί [vazɔ ta ruΧa s pði] /

kle (på) seg ύ [dinɔm] # (iføre seg, innhylle seg i) ά

[privalɔm] # (få på seg buksa, kle på seg) ώ [vrakɔnɔ] : holder du på å

kle på deg? ύ [dins] : kle godt på seg (pakke seg godt inn, tulle seg godt

inn) ώά [kukulɔnɔ kalɔ] : kle godt på deg, for det er kaldt ute

ώάίάύέ [kukulɔsu kala jati kani kriɔ ksɔ] : vi kler

oss etter været όάό [dinɔmastanalɔǥɔ m tɔŋ krɔ] /

26

kle seg i (ha på seg, gå med, bruke) ύ[dinɔm m] # ώ [fɔrɔ] #

ά [vazɔ] : kle seg i hvitt (gå med hvite klær) ώ [lfkɔfɔrɔ] :

vanligvis gå kledd i ύ [dinɔm m] # ώώ [siniizɔ na

fɔrɔ] / kle seg pent (være godt/pent kledd, kle seg med omhu) ύ ά[dinɔm

kala] # (være motebevisst, være elegant i klesveien) ύ [kɔmpsvɔm] #

ίί [stɔlizɔm ɔra] : hun kler seg pent (hun kler seg elegant)

ύά [dint kɔmpsa] / kle seg naken (kle av seg) ώ

[jimnɔnɔm] : de kledde seg nakne og la seg i sanden ώά

ά [jimnɔikan k ksaplɔsan stin amɔ] / kle seg pent kledd (stase seg opp,

maie seg ut) ύ[ɔmɔrfɔdinɔm] / kle seg ut έ

[mtamfjzɔm] : guttene kledde seg ut som sjørøvere άέέήέ [ta pðja mtamfjstikan spirats/diikan pirats] /

kle ut (kle opp, maskere) έ [mtamfjzɔ]

klebe v. (lime, klistre) ώ [kɔlɔ] # ά [kɔlaɔ] # ώ [kɔlnɔ] / det

kleber (det er klebrig) ά [kɔlai] / klebe opp (klistre opp, lime (fast))

ώ [prɔskɔlɔ] / nå kan du klebe igjen konvolutten όά

[kɔlis tɔ faklɔ]

klebemerke n. ήέ [i kɔliti tikta]

klebende adj. (klebrig, klebe-) ό [kɔlitikɔs]

kleberstein m. (spekkstein, steatitt) ί [ɔ statitis]

klebing f.m. (liming) ό [tɔ kɔlima] # ό [i kɔlisi]

klebrig adj. ό [(siŋgɔlitikɔs)/ kɔlitikɔs] # ώ [kɔlɔðis] #

(limaktig) ώ [iksɔðis] / en klebrig substans ή ί

[i siŋgɔlitiki usia]

klebrighet f.m. (ό [i (siŋ)kɔlitikɔtita]

kledd adj. (påkledd) έ [dimnɔs] # (pyntet, oppstaset) έ*

[nððimnɔs] / elegant kledd (stilig, elegant, fiks, neds.: snobbet) ό

[kɔmpsvɔmnɔs] # («kledd for å brenne hjerter») έάέ

[dimnɔz ja na kapsi karðjs] / er du (anstendig) kledd? ίέ[is

dimnɔs] / kledd i (iført, ikledd) έ [dimnɔz m] : kledd i gallauniform

έάή [privvlimnɔs ti mǥali tu stɔli] : kledd i

seremonielt antrekk έή ή [dimnɔz m tlturjiki

privɔli] / kledd i svart έύ [dimnɔs sta mavra] : hun var

kledd i hvitt/i siste mote ήέ' άίέό

[itan dimni staspra/m tin dlfta lksi tiz mɔðas] / fattigslig/gammeldags/sjuskete/

stygt kledd έ [kakɔndimnɔs] / pent/stygt kledd ίά

έ [ɔra/asçima dimnɔs] / varmt kledd άέ [zsta dimnɔs] /

pent kledd (oppstaset, utmaiet) έ [ɔmɔrfɔdimnɔs] : hun er alltid

pent kledd ίά έ [ɔmɔrfɔdimni]

kledelig adj. (som går godt sammen (med, som står godt til)) ό [triastɔs] # (som

får fram det beste i, flatterende, ”smigrende”) ״ό״ [kɔlakftikɔs] / en

kledelig hårfrisyre όέ[kɔlakftikɔ Χtnizma]

kledning m. (dekke, overtrekk, fasadebekledning, panel) έ [i pnðisi] # (dekke,

27

paneling, fôring) ά [i pikalipsi]

klegg m. (hesteflue, brems, hestebrems) ό [i alɔǥɔmiǥa] # ά [ɔ

davanɔs] # ά [ɔ tavanɔs] # (også overf.: innpåsliten person) έ

[i vðla] # (klegg, okseklegg, overf. inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] / henge på

som en klegg άέ [kɔlaɔ san vðla] : henge (seg) på som en klegg/

borre/igle (være innpåsliten) άί [kɔlaɔ sa striði]

klekke v. ά[pɔazɔ] # ά[klɔsaɔ] # (formere seg, gyte, yngle) ώ

[jnɔvɔlɔ] / klekke ut ά [skazɔ] # ά [skaɔ] # (ruge ut/på, også overf.)

ώ [kɔlaptɔ] # ά [pɔazɔ] # (pønske ut, tenke ut) ί[vriskɔ]

# ώ[jnɔvɔlɔ] # (tenke ut, dikte opp, fabrikkere, koke sammen) ώ

[pinɔɔ] : klekke ut en plan ίέέ [vriskɔ na sçðiɔ] : han klekket

ut en fluktplan ήέέύ [vrikna sçðiɔ na ðraptfsun]

: klekke (ut) egg/kyllinger ώάό [kɔlaptɔ avǥa/kɔtɔpula] :

så snart eggene er klekt og kyllingenen er kommet ut (så snart kyllingene er utklekt)

όάάόά [mɔlis skasun ta avǥa k vǥun ta

pulakia]

klekkeri n. (utrugingsanlegg/-anstalt) ή [tɔ kɔlaptiriɔ] # ή

[tɔ pɔastiriɔ]

klekking f.m. (formering, yngling, gyting) ό [tɔ jnɔvɔlima] # (klekking)

ώ [tɔ klɔsima] # (inkubasjon, ruging, utklekking, også overf.) ό

[i kɔlapsi] # ώ [i pɔasi]

klem m. (omfavnelse) ά [tɔ aŋgaliazma] # ό [ɔ

naŋgalizmɔs] # (omfavnelse, kyss) ό[ɔ aspazmɔs] / en stor klem

έύ ά [na ðinatɔ aŋgaliazma] / (som avslutning på personlig

brev/beskjed e.l.:) klemmer/kyss og klem fra (kjærlig hilsen) ά [filars]

klematis m. (bot.) (vivendel) ά [i aǥr(i)ambli]

klemme f.m. (knipe, kval, pine) ά [tɔ vasanɔ] # (knipe, vanskelighet)

[i ðiskɔlia] / hjelpe noen ut av ei klemme/knipe (betale gjeld, kausjonere etc.)

ώ [kslaspɔnɔ] : det var broren min hjalp meg ut av klemma den gangen

άόήά[m kslaspɔs ɔ aðrfɔz mu afti ti fɔra] /

komme seg ut av ei klemme ίόί [vjnɔ apɔ mja ðiskɔlia]

klemme v. (presse) έ [pjzɔ] # ώ [zulɔ] # ώ [zupɔ] # (gnage, være for

trang) ύ [stnvɔ] # ώ[stnɔΧɔrɔ] # (stramme) ί [sfiŋgɔ]

ί [sisfiŋgɔ] # (presse, mose, lage mos av) άώ [kanɔ ljɔma] #

(omfavne) ά[aŋgaljazɔ] # ά [aspazɔm] # (klemme sund/

inn/sammen, krølle sammen) ά [strapatsarɔ] # (gripe, ta, bite) ώ

[maŋgɔnɔ] # (ta, bite, gnage) ά[pjanɔ] / bli klemt (sund) ίώ

[jinɔm ljɔma] : druene/fiknene ble klemt under transporten ύύ

έώώ [ta stafilia/sika jinan ljɔma stɔ ðrɔmɔ] / de klemmer (om

f.eks. sko) έά[m pjzun] : de nye skoene mine klemmer

ύύάύά[ta knurja paputsia m

pjanun/stnvun/Χtipan] # ύύύ [m

stnɔΧɔrun da krnurja mu paputsia] / han ble klemt fast/satt fastklemt under

28

bilvraket άάόίή [pjastik katɔ apɔ ta

sindrimja tu aftɔkinitu] / han ble klemt i hjel av en lastebil έώέ

ό [tɔn kan ljɔma na fɔrtiǥɔ han klemte fingeren sin i døra ό

'ά [i pɔrta tu pjas tɔ ðaΧtilɔ] : jeg fikk fingrene klemt i døra

ύάάάό[zupiksa/maŋgɔsa ta ðaΧtila mu stim

bɔrta] # όέώέά[i pɔrta mu kan

ljɔma/mu sinlips ta ðaΧtlia] # 'άό [mu ljɔs ta ðaΧtila i

pɔrta] / klemme en tannpastatube ώέέάό

[zulɔ/pjzɔ na zɔlinari ɔðɔndɔpasta] / klemme (fast) som en skrustikke ί

έ [sisfiŋgɔ sa mŋgni]

klemming f. (kosing, omfavnelser) ά [ta aŋgaljazmata] # (pressing, fast

grep) ά [tɔ maŋgɔma]

klengenavn n. (tilnavn, oppnavn) ί [tɔ pitɔ] # ύ [tɔ

paratsukli] # ώ [tɔ paraŋgɔmi] # ά [tɔ paranɔma]

ό [tɔ paranɔmi] / klengenavnet ble hengende ved han/fulgte han

ύέ [tɔ paratsukli tu min]

klenodium n. (arvestykke) ή [tɔ kimiljɔ]

Kleopatra (pers.- og dronningnavn) ά [i klɔpatra]

kleptoman m. ή [ɔ klptɔmanis]

kleptomani m. ί [i klptmania]

klesbevisst adj. (motebevisst) έέύ [kɔktis/kɔkta (stɔ disimɔ)] #

(smart, elegant kledd, flørtende) έ [kɔktikɔs]

klesbutikk m. (klesforretning) άύ [tɔ katastima ruΧɔn]

klesbylt m. άύ [tɔ bɔǥalaki ruΧɔn]

klesdommer m. (motedommer, dommer av haute coture)) όήή

[ɔ kritikɔs tis ipsiliz raptikis]

klesdrakt f.m. (klesdrakt, påkledning, antrekk ) ή [i privɔli] # ύ [tɔ

disimɔ] # ί [i nðimasia] # ά [ta amfia] # έ [tɔ

nðima] # ί [i amfisi] # ό [ɔ ruçizmɔs]

klesfabrikk m. ήώύ [i rǥastiriɔ iðɔn imatizmu]

kleshenger m. ά [i krmastra]

klesindustri m. ίύ [i viɔmiΧania ruΧɔn]

klesklype f.m. ά [tɔ mandalaki] / fest klærne på/til snora med klesklyper

άύίά [pjas ta ruΧa stɔ skini m

mandalakja]

kleskorg f.m. ό [tɔ buǥaðɔkɔfinɔ]

klesplagg n. ύ [tɔ ruΧɔ] # ό [tɔ ruçikɔ] # ά [tɔ imatiɔ] #

(bekledningsgjenstander, klær) [ɔ ruçizmɔs] # ίύ [ta

iði ruçizmu] # (klesdrakt) έ [tɔ nðima] / et avdanket klesplagg (et

avlagt, loslitt plagg, en avlagt drakt/dress) ό [tɔ apɔfɔri] : han går i sin

brors avdankede klær ά'όύ [fɔrai tapɔfɔria tu aðlfu

tu]

29

klesskift n. άύ [i alaksia ruΧa] / ta med deg et klesskift til (ta med deg

et ekstra sett klær) άάάί [par ki ali mja alaksia mazi su]

klessnor f.m. ίύ [i skini ruΧɔn] / hun hengte opp klærne på (kles)snora

άύί [aplɔs ta ruΧa stɔ skini]

klesstil m. (måte å kle seg på) ί [tɔ stil disimatɔs] / en individuell

klesstil (en personlig måte å kle seg på) όί [prɔsɔpikɔ stil

disimatɔs]

klesvalg n. (valg av angtrekk, måte å kle seg på) ήύ[i klɔji tɔn

ruΧɔn mu] / han var alltid diskré i sitt klesvalg (han kledde seg alltid konservativt)

ήάόήύ [itan panda sindiritikɔs stin

klɔji tɔn ruΧɔn du]

klesvask m. (klær som er vasket/skal vaskes, vasking av tøy) ά [i buǥaða] #

ύ [i plisi] # (klesvask, vasking av tøy) ά [tɔ buǥaðjazma] #

ύύ [tɔ plisimɔ tɔn ruΧɔn] # (klær, tøy) ύ [ta ruΧa] /

henge opp/ut klesvasken ώάύ [aplɔnɔ ti buǥaða/tim blisi]

/ jeg har stor klesvask i dag έάάή[Χɔ mǥali buǥaða

simra]

klesvei m. (klesdrakt, påkledning) ί [i nðimasia] / enkel i klesveien ό

ί[aplɔs stin nðimasia]

kli n. (fiber i maten) ί [tɔ piturɔ] / gr. ordtak «den som blander seg med kliet,

blir spist av hønene», tilsv. dan. ordtak : den som går til sengs med hunden, står opp med

lopper όύίώ'ό [ɔpjɔs anakatvt m ta

pitura tɔn drɔn i kɔts]

klibrød n. ύί [tɔ pitiruΧɔ psɔmi]

klient m. (kunde, kjøper) ή[ɔ mustris]

klikk m. (sluttet gruppe) ί [i klika] # ύ [ɔ kiklɔs] # (svindlerliga, bande)

ύ [tɔ kiklɔma] / en eksklusiv klikk (en lukket forening) όύ

[klistɔs kiklɔs] / en kunstnerklikk ήί [mja kalitΧniki klika]

klikk n. (om skytevåpen: klikking) ί [i aflɔɔjistia] # (klikkelyd, smekk, smell,

knepp) [tɔ klik] # (klikk, brak, smell, dump, plump, plask) ύ [ɔ

ǥðupɔs] # ό [ɔ krɔtɔs] / et klikk med tunga όώ [ krɔtɔz

ǥlɔsas] / klikket av/fra en nøkkel όύ [tɔ klik nɔs kliðju] /

safen gikk igjen med et klikk ώέ'έ [tɔ

Χrimatɔkivɔtiɔ klis mna klik]

klikke v. (klapre, knette, smelle) ώ [krɔtɔ] # (om skytevåpen: ikke gå av) ί

ί [panɔ aflɔjistia]

klikkvesen n. (splittelse (i fraksjoner)) ό [ɔ fatriazmɔs]

klima n. ί [tɔ klima] / alpint klima (høyfjellsklima) όί [tɔ ɔrinɔ

klima] / det politiske klimaet i Hellas όίά[tɔ pɔlitikɔ

klima stin ɔlaða] / du er ennå uvant med klimaet vårt ίόή

ί [is akɔma asiniistɔs stɔ klima mas] / et hardt klima έί

[traçs klima] / et mildt klima ήί [ipiɔ klima] / et styrkende klima

όί [tɔnɔtikɔ klima] / et usunt klima ό ί [anijiinɔ

30

klima] / et utmattende klima (et klima som gjør en dorsk og lat) ό

ί [apɔΧavnɔtikɔ klima] / klimaet innvirket på helsa hans ίέ

ί [tɔ klima piras tin ijia tu] : ίίώί

[tɔ klima iç piptɔsis stin ijia tu] / kontinentalt klima (innlandsklima) ό

ί [ipirɔtikɔ klima] / varmt klima ό ί[rmɔ klima]

klimaanlegg n. ό [ɔ klimatizmɔs] # ό ό [ɔ tΧnitɔs

arizmɔs] # ίtɔ rkɔndisiɔn] # (mek.) ό

ά [tɔ klimatistikɔ (miΧanima)]

klimaapparat n. (mek.) όά [tɔ klimatistikɔ (miΧanima)]

klimaks n. (høydepunkt, toppunkt) ύ[tɔ apɔkɔrifɔma] # ύ

[i apɔkɔrifɔsi] # ό [tɔ katakɔrifɔ] / nå sitt klimaks (kulminere, nå et

høydepunkt, nå toppen, toppe seg) ώ [apɔkɔrifɔnɔm] : spenningen

når sitt klimaks når… ίάόό [i aǥɔnia ftani stɔ

katakɔrifɔ ɔtan] / tragedien når sitt klimaks ίά

ύά[i traǥɔðia ftani stɔ apɔkɔrifɔma tis]

Klima- og miljødepartementet (i noen land Naturverndepartementet) ύ

ίύά[i ðifinsi prɔstasias fisiku privalɔndɔs]

klimatisere v. (regulere inneklimaet) ί[klimatizɔ]

klimatisert adj. (med klimaanlegg) ό [klimatizɔmnɔs]

klimatisk adj. ό [klimatikɔs] # (klimatologisk, som gjelder klimatologien)

ό [klimatɔlɔjikɔs] / klimatiske forhold/forandringer έ

ήέ[klimatɔlɔjiks siniks/alajs]

klimatologi m. (læren om klimaet) ί [i klimatɔlɔjia]

klimpre v. ί [ǥratsunizɔ] / klimpre på en banjo ίέ

ά [ǥratsunizɔ na bandzɔ] / klimpre på gitar ίά

[ǥratsunizɔ tiŋ giara] : hold opp med å klimpre på (den) gitaren! ά

ίά [paps na ǥrapsunizis tiŋ giara]

kline v. (smøre) ί [alivɔ] # ί [alifɔ] # (smøre (på)) ί [palifɔ] #

(kjæle, kysse og klemme, flørte) ώ [zaΧarɔnɔ] # ί[trivɔm] / de

satt og klinte bak i bilen όί'ί [trivɔndusan pisɔ

staftɔkinitɔ] / kline på maling (murpuss) άώά [vazɔ Χrɔma (sɔva)] /

han klinte maling på hendene sine (han fikk maling på hendene) άέ

έ[alips ta çria tu m bujs]

klinete adj. (grisete, sølete) ό [vrɔmikɔs] # (slapsete, gjørmete, sleip) ό

[ǥlitsrɔs] / maling er et klinete arbeid άίόά

[tɔ bɔjatizma in vrɔmiki ðulja]

klinge f.m. (på sverd, sabel etc.) άί [i lama (ksifus)]

klinge v. (lyde, gjenlyde, runge, ljome) ώ [aΧɔlɔǥɔ] / klinge høyt og tydelig (runge)

ώ [vrɔndɔlalɔ]

klingende adj. (rungende) ό [kuðunistɔs] # (krystalllklar) έ

[krustalniɔs] / en klingende latter έέ [krustalnja jlja] /

med klingende røst ήή [m kuðunisti fɔni]

klinikk m. ή [i kliniki]

31

klinisk adj. ό [klinikɔs]

klinisk adv. ώ [klinikås] # ά [klinika] / klinisk død ώό

[klinikɔz nkrɔs] / klinisk testet άέ [klinika lǥmnɔ]

klinkekule f.m. (av marmor el. glass) ά [i gaza] # ό [ɔ vɔlɔs] / spill med

klinkekuler (kulespill) ίό [pΧniði m vɔlus] / spille med

klinkekuler (spille kuler) ίό [pzɔ vɔlus]

klinknagle m. (pinne, plugg, propp, tapp, tein) ί [ɔ aksɔniskɔs]

klinte m. (ugrasplante) ή [i ira] / skille klinten fra hveten ίήό

ά [Χɔrizɔ tin ira apɔ tɔ stari] # (skille hveten fra agnene) ίάό'

έ[Χɔrizɔ tɔ stari apɔ taçrɔ]

klipp m. (klipping, kutting, avkorting, stuss(ing)) ά [tɔ parsimɔ] # (med saks,

saksing) ά [i psaliðja] / (hos frisøren) en klipp, takk έύ

ώ [na kurma, parakalɔ] / håret ditt/neglene dine trenger en klipp

άύέίά [ta malja su/ta niça su lun liǥɔ

parsimɔ] / jeg vil gjerne ha klipp og legg έόίί [lɔ

kɔpsimɔ k mizampli]

klippe f.m. ά [ɔ vraΧɔs] # (pl.) ά [i vraçi] # ά [ta vraçia] #

(forsteining, steinblokk) έ [tɔ ptrɔma] # (tind, topp, pigg) ή [i

Χmi] / de hvite klippene ved Dover άάό [i aspri vraçi tu

dɔvr] / han er en klippe (han er klippefast/urokkelig) ίά [in vraΧɔs] #

(han er stø som fjell, han er en kjernekar, han er en solid støtte) ίάό

[in vraΧɔs aklɔnitɔs] / skipet ble kastet mot klippene ίέ

άά [tɔ pliɔ ps stuz vraΧus/sta vraçia]

klippe v. (beskjære) ύ[kurvɔ] # (med saks) ό[kɔvɔ] # (klippe hull i (billett,

etc.)) ώ [tripɔ] / billettkontrolløren klipte (hull i) billetten min ή

ύή[ɔ lŋktiz mu tripis tɔ isitiriɔ] / klippe av/bort ό

[apɔkɔvɔ] # (forkorte, forminske) ί [psaliðizɔ] : han klipte bort alle tørre

greiner έόάά [apkɔps ɔla ta ksra klaðja] : hvorfor

klipper du ikke av deg det fjollete skjegget? ίόόόέ [jati

ðn kɔvis aftɔ tɔ saΧlɔ jni] : klippe av alle løse tråder όόέ

έ [apɔkɔvɔ ɔls tis prits klɔsts] : klippe et stoff på skrå/diagonalt ό

έύά [kɔvɔ na ifazma lɔksa] / klippe hekken ύά

[kurvɔ ti fraΧti] / klippe i to (skjære i to, dele i to) όύ [kɔvɔ s ðiɔ] #

(kutte i to, dele i to) ώ [ðiΧɔtɔmɔ] / klippe kort (stusse/skjære kort, kortklippe)

ό [kɔndɔkɔvɔ] : nå har du (fått) klipt håret for kort ύό

ά [pɔli ta kɔndɔkɔpss ta malja su] / klippe med saks όί

[kɔvɔ m psaliði] / klippe neglene όίύ [kɔvɔ/psaliðizɔ ta

niça mu] / klippe plenen ύό [kurvɔ tɔ gazɔn] / klippe sauene

ύό [kurvɔ ta prɔvata] / klippe seg (klippe håret) ό

[kɔvɔm] # όά [kɔvɔ ta malja mu] # ύ [kurvɔm] :

du trenger å klippe deg/en hårklipp έόά [prpi na kɔpsis

ta malja su] : når klipte du deg sist? όύί[pɔt kurftiks

32

tlfta] / klippe tagger eller tunger i kanten på noe όάά [kɔvɔ

kati ðandlɔta] / klippe ut (noe) όάό [kɔvɔ (kati) apɔ] : klippe ut en

avisartikkel όέάό ί[kɔvɔ mja arrɔ apɔ mja fimriða]

/ klippe, stusse el. trimme skjegget ίέ [psaliðizɔ ta jnja mu]

klippe- (stein-, fjell-, klippefull, fjellrik) ώ [vraΧɔðis]

klippeavgrunn m. (bergskrent, stup) ώό [ɔ vraΧɔðiz grmɔs]

klippeavsats m. (fjellhylle) ή ά [i prɔksɔçi vraΧu]

klippedue f.m. ί [tɔ ptrɔpristrɔ]

klippefull adj. (stein-, fjell-, steinete, fjellrik) ώ [vraΧɔðis]

klipperev n. ύ [i ifalɔs]

klipping f.m. (kutting) ή [i kɔpi] # (kutting, avkorting, stuss(ing)) ά [tɔ

parsimɔ] # (av hår/sauer) ύώά[tɔ kurma (maljɔn/

prɔvatɔn)] # (beskjæring, nedskjæring, redusering) ί [tɔ psaliðizma]

klirr n. (klikk, brak, smell, dump, plump, plask) ύ [ɔ ǥðupɔs] # ό [ɔ krɔtɔs]

klirre v. (klunke, klinge, ringle, skrangle) ώ [ɔrivɔ] # ί [kuðunizɔ] #

ί [krɔtalizɔ] # ώ [krɔtɔ] / det klirret i glasstøyet på hyllen

ίάά[kuðunizan ta jalika stɔ rafi] # ά

άά [ta jalika krɔtalizan stɔ rafi] / klirre med penger ί

ί [krɔtalizɔ nɔmizmata]

klirring f.m. (ringing, ringling, skrangling) ό [ɔ ɔrivɔs] # ύ [tɔ

kuðunizma] / klirring av glass όύώ [ɔ ɔrivɔs/tɔ

kuðunizma pɔtiriɔn]

klisjé m. (forslitt, stivnet uttrykksmåte, slagord, moteord; typografi: høyetset metallplate til

trykking av bilder, trykkplate) έ [tɔ klisé] # (et forslitt uttrykk, en stereotypi)

όέά [strɔtipi kfrasi/frasi] / talen hans er full av klisjéer

(han bruker mange klisjéer når han snakker) έίάέ [i

kuvnda tu in jmati klisé]

klissen adj. (søtlaten, sentimental) ά[saΧlɔs] # ό [ǥlikrɔs]

klissvåt adj. (gjennomvåt, søkkvåt) ύέ [pɔli vr(ǥ)mnɔs] # (våt til skinnet)

έώό[vr(ǥ)mnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] / bli klissvåt ί

ί [jinɔm muskiði] / klissvåte klær έύ [muskmna ruΧa]

/ være klissvåt (av svette) ίί ώ [im muskiði (stɔn iðrɔta)] :

vi var klissvåte (av regnet) ίάή [mas iç ðiaprasi i vrɔçi]

klister n. ό [i kɔla] # ό [i alvrɔkɔla] # ό [tɔ

amilɔkɔla] / sitte i klisteret (være ille ute, være i en kinkig situasjon) ί

έ[im strimɔǥmnɔs]

klistre v. (lime, klistre) ώ [kɔlɔ] # ά [kɔlaɔ] # ώ [kɔlnɔ] / klistre

opp/på (lime på) ώ [pikɔlɔ] # (lime (fast)) ώ [prɔskɔlɔ] : klistre

opp en plakat på veggen (sette opp en plakat på veggen) ώίί

[kɔlɔ mja afisɔ stɔn diΧɔ] : klistre opp plakater ώώ ί [kɔlɔ/

pikɔlɔ afiss] / klistre på et frimerke (sette på et frimerke) ώέ

ό [pikɔlɔ na ǥramatɔsimɔ] / klistre sammen ώ [siŋgɔlɔ]

klistrelapp m. (klistremerke, gummiert/selvklebende etikett) ήέ [i kɔliti

33

tikta] # έό [i tikta ja kɔlima] # ό [tɔ

aftɔkɔlitɔ]

klistret adj. έ [kɔlimnɔs] / sitte klistret til TVen/til nøkkelhullet ί

έόό[im kɔlimnɔs stin dilɔrasi/stiŋ

kliðarɔtripa]

klistring f.m. (liming) ό [tɔ kɔlima] # ό [i kɔlisi]

klitoris m. (kildrer) ί [i klitɔriða]

klo f.m. ά [i ðaŋgana] # (klo (på katt etc.), negl) ύ [tɔ niçi] # (på

rovfugl) ύώώ [tɔ niçi arpaktikɔn puljɔn] # (grep, tang,

(krabbe)klo) ί [i laviða] # (greip, høygaffel, (hummer)klo) ί [i

ðiΧala] # (gripekrok, grabb) ά [i arpaji] / falle i klørne på noen (bli bytte

for noen) έύά [pftɔ sta niça kapju] / slå kloa i noe (sette

klørne i noe, gripe noe) άάύ [arpazɔ kati (m ta niça)] # (slå

kloa i/gripe tak i (overf. for å snakke med noen)) ά [priaðraΧnɔ] / vise

klørne ίύ[ðiΧnɔ ta niça mu] : når katten viser klørne ό

άίύ [ɔtan i ǥata ðiΧni ta niça tis] / være/falle i klørne på

noen ίέύά [im/pftɔ sta niça kapju]

kloakk m. (avløp, kloakkledning) έ [i apɔçtfsi] # ό [ɔ ipɔnɔmɔs]

# (avløp, stikkrenne) ό [ɔ ɔçtɔs] # (spillvann) ό [ta apɔvlita]

/ der er noe galt med kloakken άέάέ [kati çi pai i

apɔçtfsi]

kloakkgass m. (kloakkstank) άό [i anaimjasis ipɔnɔmɔn]

kloakkrenne f. (kloakkgrøft) ό [ɔ kɔprɔlakɔs]

kloakkrenseanlegg n. άύά [tɔ rǥɔstasiɔ kaarizmu

limatɔn]

kloakkrensing f.m. ίά [i pksrǥasia limatɔn]

kloakkrotte f.m. ίό [tɔ pɔndiki ipɔnɔmɔn]

kloakkrør n. (kulvert) όό [ɔ apɔçtftikɔs aǥɔǥɔs]

kloakksystem n. (avløpssystem/kloakknett) όύί [tɔ apɔçtftikɔ

sistima/ðiktiɔ]

kloakkum m. (septiktank) ό [ɔ vɔrɔs] / stanken fra en kloakkum

ίόό [i anaimiasi nɔz vɔru] / stanken fra kloakkummen

var uutholdelig όόόήό [i vrɔma apɔ tɔ vɔrɔ itan

anipɔfɔri]

kloakktømmer m. (en som tømmer septiktanker) ή [ɔ vɔrɔkaaristis]

kloakkvann n. (grumsete/skittent vann, avløpsvann) ό [vrɔmɔnrɔ] # ύ

[ta limata] # (avløpsvann, spillvann, kjølvann, kjølstripe) ό [ta apɔnra]

/ urenset kloakkvann άύ [ta akaara limata]

klode f.m. ή [i ifiliɔs] # (ball, kule) ί [i sfra]

klodrian m. (klossmajor, kløne) ή [ɔ adzamis] # ά [ɔ zimjaris] #

ή [ɔ kakɔðulftis] # ύ [ɔ tsapatsulis]

klok adj. (om menneske, avgjørelse: fornuftig, vis) έ [mjalɔmnɔs] # ώ

[sɔfrɔnas] # (veloverveid) έ [mltimnɔs] # (skarpsindig) ί*

34

[aŋçinus] # (smart, slu, ikke født i går) ά [aniΧtɔmatis] # (fornuftig,

veloverveid) ό [ǥnɔstikɔs] # ώ [m ǥnɔsi] # (vis, sindig, stoisk)

ό [imɔsɔfɔs] # (hensiktsmessig, diplomatisk) ό [pɔlitikɔs] / din

kone er et mysterium, jeg blir ikke klok på henne ίίή

ώά [i jinka su in mistiriɔ ðn bɔrɔ na din katalavɔ] / en

blir klokere med alderen ίύί [m tin ilikia lɔjikvt

kanis] / en klok, veloverveid forholdsregel έέ [mltimnɔ mtrɔ]

/ han er en klok mann (han er en mann med god dømmekraft) ίά

ύ [in anrɔpɔz m sinsi] / ikke være til å bli klok på (være ubegripelig)

έό [ðn çi nɔima] : holdningen hans er ikke til å bli klok på/er ubegripelig

(jeg forstår meg ikke på han) ά έό [i stasi tu ðn çi nɔima] /

ikke være riktig klok ίά [ðn im sta kala mu] # (ha en skrue

løs : han har en skrue løs) 'ίί [tuçi stripsi (mja) viða] : du

er ikke riktig klok! (du bør få undersøkt hodet ditt!)έ'άό

[prpi na skstasi jatrɔs]#ό [na paz na s ði jatrɔs] #

ίάί [su stripsi kamja viða] : er du ikke riktig klok?! (er du ikke

helt riktig oppi hodet ditt? er du ved dine fulle fem?) ίάά [is

m ta kala/sɔsta su] / han er en klok mann/et klokt menneske ίά

ώόά[in anrɔpɔz m ǥnɔsi/ǥnɔstikɔs anrɔpɔs] / være like

klok (ikke bli noe klokerer av det) άώ [ð vazɔ ǥnɔsi]

klokke f.m. ό [tɔ rɔlɔï] # ό [tɔ ɔrɔlɔjɔ] # (ringklokke) ώ

[ɔ kɔðɔn] # (dørklokke) ύώό [tɔ kuðuni tis

ksɔiras/tis pɔrtas] # (dagl.) ύ [tɔ kuðuni] # (stor bjelle/klokke)

ά [i kambana] # ύ [i kuðuna] # (bot.)(i slekten Campanula)

ώ [tɔ kɔðɔniɔn] # ί [ɔ kɔðɔniskɔs] # ύ [i

kambanula] # (klokke i klokketårn etc., kirkeklokke) ή [tɔ simandrɔ] /

den/det går som ei klokke άό [pai rɔlɔi] / denne klokka går helt riktig

(denne klokka er et presisjonsvidunder) όόίύί [aftɔ tɔ

rɔlɔi in avma akrivias] / ei klangfull/malmfull klokke όά

[ǥlikɔiçi kambana] / ei selvtrekkende klokke όόϊ [aftɔmatɔ rɔlɔi] /

elektrisk (dør)klokke όύό [tɔ ilktrikɔ kuðuni (tis

pɔrtas)] / har du klokke på deg? έώ [çis ɔra] / har du riktig klokke?

έήήώ [çis sɔsti/kali ɔra] / hva er klokka? (hvor mye er klokka?)

ίώί[ti ɔra in] / hva tror du klokke er? ώί [ti ɔra lz na

in] / hvor seint er det etter din klokke? ώίό [ti ɔra inm

tɔ rɔlɔi su] / kan du si meg hvor mye klokka er? ίίώ

[bɔrit na mu pit tin ɔra] / klokka er ίin] # ώί[i ɔra in] :

klokka er akkurat to ίώύώ[inakrivɔz ðiɔ i ɔra] / klokka er

halv åtte ώίά [(i ɔra) in ftamisi] / klokka er over to (alt)

(klokka har passert to) ίέύ [inprazmnz ðiɔ] / klokka ett

ίώ [sti mia ɔra] / klokka 03.00 . [stis tria prɔ msimvrias] /

klokka 15.00 [stis tria mta msimvrian] / klokka har stoppa (klokka er

ikke trekt) όί [tɔ rɔlɔï kskurdistik] / klokka mi går 10

35

minutter for fort/for sakte όάέάάί [tɔ rɔlɔï mu

pai ðka lpta brɔsta/pisɔ] / klokka var i stykker (klokka var ødelagt) όή

έ[tɔ rɔlɔi itan ðialimnɔ] / jeg har mistet klokka mi έόϊ

[Χasa tɔ rɔlɔï mu] / med klokka (med sola)(adj.) ό [ðksiɔstrɔfɔs] /

min klokke er 7.30 όέ [tɔ rɔlɔi mu li fta k misi] / mot klokka

(i kamp med klokka, ”med klokka som motstander”) ίό [m andipalɔ tɔ

rɔlɔï] # (med knapp tidsfrist) έί[m pistiks prɔzmis] #

(om retningen også: mot sola) ό[anɔrɔlɔjakɔs] / stille klokka

άάό [vazɔ sɔstɔ tɔ rɔlɔi] : stille klokka fram/tilbake ί

άίό [jirizɔ brɔsta/pisɔ tɔ rɔlɔi]

klokkeformet adj. ή [kɔðɔnɔiðis] # ή [Χɔanɔiðis]

klokkekjede n. (urkjede) ίέύ [i alisiða/kaðna rɔlɔju]

klokkeklang m. (klokkeringing, kiming) ί [i kɔðɔnɔkrusia]

klokkekolv m. (knebel i klokke) ίήά [tɔ ǥlɔsiði/pliktrɔ

kambanas]

klokker m. (kirketjener) ό [ɔ nɔkɔrɔs]

klokkereim f.m. άύ [tɔ luraki tu rɔlɔju]

klokkerein adj. (”sølvklar”) ό [arjirɔiΧɔs] # (klingende, krystallklar)

έ [krustalnjɔs] / en klingende latter έέ

[krustalnja jlja] / en klokkeren latter όέ [arjirɔiΧa jlia]

klokkeringing m. (klokkeklang, kiming) ί [i kɔðɔnɔkrusia]

klokkertro f.m. (sterk tro) : ha klokkertro på noe (være veldig begeistret for noe)

ύάό [pistvɔ kati m fanatizmɔ]

klokkeslett n. ώ[i ɔra] / fra hvilket klokkeslett gjelder natt-tariffen/natt-taksten?

όάώύήί[apɔ pja ɔra isçii i niktrini tarifa]

klokkestreng m. ίά [tɔ skini kambanas]

klokketårn n. (kirketårn, klokketårn, støpul) ά [kɔðɔnɔstasi(ɔ)] #

(dagl.) ό [tɔ kambanariɔ] # (spir, kirketårn, klokketårn) έ [ɔ

vlɔs]

klokskap m. ύ[isinsi] # (fornuft) ό [i frɔnisi] # (forsiktighet)

ά [i frɔnimaða] # (skarpsindighet, skarpsinn, klarsynthet) ύ

[i vainia] # ί* [i aŋçinia] # (visdom, skarpsinn, sinnsro) ί

[i imɔsɔfia] / utrustet med tålmodighet og klokskap έ

όύ [ɔplizmnɔz m kartrikɔtita k sinsi]

klokkespill n. (mus.) ό [tɔ glɔknspil] # rørklokker pl. ώ

[sɔlinɔkɔðɔns]

klokketårn n. (kirketårn) ύύ [ɔ pirǥɔs kambanariu]

klokskap m. (visdom; (gode) kunnskaper) ί [i sɔfia] # (forsiktighet, varsomhet)

ύ [i sinsi]

klone v. (biol.) ώ [klɔnɔpiɔ]

kloning f.m. (biol.) ί [i klɔnɔpiisi]

klore v. (skrape, rispe) έ [ǥðrnɔ] # (med neglene) ά[niçazɔ] # (skrape,

klore, rispe) ί[ǥratsunizɔ] # (klore opp, rispe, flenge, flenge opp, rive i

36

stykker) ί[ksskizɔ] / hun klorte opp ansiktet hans med neglene

έόύ [tu ksskis tɔ prɔsɔpɔ m ta niça tis] / hun

klorte seg opp på hendene på rosebuskene έέ

έ [ksskis ta çria tis stis triandafiljs] / katten klorte meg 'έ

ά [mǥðar i ǥata] # ύάά[m ǥratsunis (asçima)

i ǥata] / klore ned (skrible/rable ned, skrive noe i full fart) άάά

[ǥrafɔ kati sta ptaΧta] : klore ned en artikkel (skrive en artikkel i full fart) ά

έάά [ǥrafɔ na arrɔ sta ptaΧta] : klore ned et dikt έ

έ έί[ftjaks sta zvlta na piima] : klore ned noen ord til en

venn άά 'έό [ǥrafɔ sta ptaΧta sna filɔ]

kloremerke n. (merke etter negler/klør) ά [i niça] # (skramme, ripe)

ύ [tɔ ǥratsunizma] / et ansikt fullt av kloremerker ό

άίέ [prɔsɔpɔ jmatɔ ǥratsunizmata/niçs]

kloring f.m. (skraping, skrubbing, risping) ύ [tɔ ǥratsunizma]

klorsyre f.m. (kjemi) όύ [tɔ Χlɔrikɔ ɔksi]

kloss m. (kubbe, stort stykke, klump) άά [mǥalɔ kɔmati]

klosett n. (do, wc, avtrede) έ [ɔ vss] # ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ]

ή [tɔ afɔðftiriɔ] # (toalett, vannklosett) έ [i toaleta] # (do,

klosett, tørrklosett, latrine) ό [ɔ apɔpatɔs] / et primitivt klosett

(jordklosett) όή [prɔtɔǥɔnɔ apɔΧɔritiriɔ] / tyrkisk klosett

('ståklosett') ή έ[i turkiki tualta] / klosettet er i ustand

έί [i tualta ðn liturji]

klosettkum m. ά [tɔ kazanaki]

klosettpapir n. (dopapir, toalettpapir) ίέ [tɔ Χarti tualtas]

klosettskål f.m.άίi lkani tu apɔΧɔritiriu]

klosset adj. (klønet) έ [aðksiɔs] # ό [adzamistikɔs] # ά

[aΧarɔs] # ό [kakɔzilɔs] # (uelegant, ufiks, uskjønn) ά [aǥarbɔs]

# ά [akɔmpsɔs] # (keitete, ubehjelpelig, uhåndterlig) ά [avɔlɔs] #

ά [anavɔlɔs] # (trehendt, ubehjelpelig, klønete) ά [atsalɔs] #

έ [kulɔçris] # (stor og klossete, ulenkelig, keitete) ύ

[asulupɔtɔs] # (dum, klønete, tåpelig) ά[bundalaðikɔs] / en høy,

keitete/klossete ung mann έόάέ [nas psilɔs aǥarbɔz nɔs] /

en klossete formulering όύ [kakɔzili ðiatipɔsi] / et klossete

menneske (en klossete fyr) έάά [na aǥarbɔs anrɔpɔs] / et

klossete uttrykk άέ[mja akɔmpsi kfrasi]

klossethet f.m. (klønethet) ό [i aðksjɔtita] # (mangel på eleganse, ufikshet

taktløshet, ufinhet) ί [i apirɔkalia] # (dumhet, udugelighet, tåpelighet)

ό [tɔ atɔpima]

klossmajor m. (klodrian, kløne) ή [ɔ adzamis] # ή [ɔ gafadzis] #

ά [ɔ zimjaris] # ή [ɔ kakɔðulftis] # ά

[ɔ krmandalas] # (bondeknøl, bondetamp) ό [ɔ burdzɔvlaΧɔs] #

(dumming, kløne, dust, treging) ά [ɔ bundalas]

37

kloster n. ή [tɔ mɔnastiri] # ή [i mɔni] # ύ [i lavra]

kloster- ό [iǥumnikɔs] # ό [kinɔviakɔs] # ό

[mɔnastikɔs] # ό[mɔnastiriakɔs] # (i/angående/fra et kloster)

ί [mɔnastirisiɔs] # έ[tɔn iǥumnɔn] # (munke-)

ό[kalɔjrikɔs] # ί[kalɔjristikɔs]

klosterdisiplin m. (asketiske øvelser) ίύ [i piarçia mɔnastiriu]

klosterembete n. ί [i iǥumnia] # ί ήίέ [tɔ

aksiɔma i i itia iǥumnu]

klostergods n. ύ [tɔ vakufi] # άή[mɔnastiriaka Χtimata]

klosterliv n. (livet/tilværelsen i et kloster) ίή [i mɔnastirisia zɔï] #

(munkelivets/nonnelivets egenart) όί [mɔnastikɔz viɔs]

klostersamfunn n. (kollektiv) ό [tɔ kinɔviɔ]

klostervesen n. (klosterliv, munkevesen, munkeliv) ύ [i kalɔjrɔsini]

klovn m. (narr) ό [ɔ klɔun] # (bajas) ά [ɔ paljatsɔs] # ό

[tɔ kɔrɔiðɔ] # ό [ɔ jlɔtɔpiɔs] # (sjarlatan, gjøgler) ά

[ɔ saltibaŋgɔs] # (tosk, mehe) ά [ɔ vlakas] # (narr, på sirkus: klovn)

ί [ɔ mimɔs] # (dummepetter på dokketeater) ό [karagjɔzis] /

klovnene på et sirkus άόί [i paljatsi nɔs tsirku] / nesten

alle diktatorer er klovner όόάίά [sçðɔn ɔli i

ðiktatɔrs in paljatsi] / oppføre seg som en klovn (spille bajas, være dummepetter)

άό [kanɔ tɔn karagjɔzi] : ikke oppfør deg som en klovn! (ikke

dum deg ut!) ίά! [mi jint paljatsɔs] / spille klovn (spille idiot)

άάάάέ [kanɔ/pristanɔ tɔ vlaka/tɔm

baljatsɔ/tɔn drlɔ] # (snakke tull, tøyse) ί[saΧlamarizɔ] : ikke spill

klovn (ikke lat som du er dum) ώό [min gamɔns tɔ Χazɔ]

klovnaktig adj. (om oppførsel) ί[karagiɔzistikɔs]

klovneri n. (klovnerstrek) ί [tɔ karagiɔziliki] / du gjør narr av oss i

dine klovnerier ίόί[maz

jliɔpiiss ɔluz m ta karagiɔzilikia su]

klovnerstrek m.pl. (klovneri) ί [tɔ karagiɔziliki] # pl. ά

ώ [ta fðra kamɔmata] : alle lo av klovnestrekene hennes έ

όώά[jlasan ɔli m ta kamɔmata tis]

klubb m. έ [i lsçi] # (gruppe, forening) ό [ɔ ɔmilɔs] / bli medlem i en

klubb ίέέ [jinɔm mlɔs s mja lsçi] / en aristokratisk

klubb (athenaeum) ήέ[aristɔkratiki lsçi] / i klubben vår

έ [sti lsçi mas]

klubbe f.m. ό [tɔ rɔpalɔ] # (hammer) ί [tɔ sfiri] # ό [ɔ

kɔpanɔs] # (våpen, slegge) ύ [i sfira] # (klubbe, kølle til gymnastikkøvelser)

ύ [i kɔrini]

klubbformann m. (tillitsmann i fagforening) όέ [ɔ sinðikalistikɔs

stlΧɔs] # pl. ήέ [i sinðikalistiki stlçi]

klubbhus n. (idrett) έ [i lsçi]

38

klubbkasse f.m. ίέ [tɔ tamiɔ tiz lsçis] / klubbkassa er nesten tom

ίέίόά [tɔ tamiɔ tiz lsçis in sçðɔn aðiɔ]

klubblokale n. (klubbrom) ίέ [i usa lsçis]

klubbmedlem n. έέ [tɔ mlɔz lsçis]

kludre til v. (komplisere, rote til)έ [priplkɔ] / nå har du kludret det til!

ύέά [pɔli ta priplkss ta praǥmata]

klukke v. (om klukkhøne/rugehøne) ί [kakrizɔ] # (sildre, hviske, suse) ύ

[klarizɔ]

klukkhøne f. (rugehøne) ώ [i klɔsa]

klukking f.m. (kakling) ά [tɔ kakarizma] # (klukklatter, skoggerlatter)

έ [tɔ jliɔ] # (sildring,) ά [tɔ klarizma]

klukkle v. (småle inni seg) άό έ [kaŋΧazɔ apɔ msa mu]

klump m. ό [ɔ rɔmvɔs] # (ό [ɔ (z)vɔlɔs] # ό [tɔ zvɔli] #

(med blod: blodpropp, levret blodklump) έ [tɔ mvɔlɔ] # όί

[trɔmvɔs stɔ ma] / få/ha en klump i halsen έέ όό [Χɔ naŋ

kɔmbɔs stɔ lmɔ] # (bli rørt) ίόόί [mu sfiŋgt

ɔ lmɔs apɔ ti siŋginisi]

klumpe seg v. ((blod) levre seg, størkne, stivne, (melk) løpe sammen, surne) ά

[zvɔljazɔ]

klumpet adj. (klosset, dårlig laget, mindreverdig, primitiv) ά [atΧnɔs] / en

klumpete trefigur άύόύ [mja atΧni fiǥura apɔ ksilɔ]

klusil m. (lukkelyd, okklusiv) όύ[tɔ klistɔ simfɔnɔ]

kluss n. (rot, sammensurium, kluss, virvar) ά [tɔ anakatma] # (problemer,

trøbbel) ά [ta blaðs] / jeg har noe kluss med motoren έά

άή[Χɔ kati blaðz m ti miΧani]

klusse v. (tukle) ύ [anakatvɔ] # (rable) ώ[simjɔnɔ] # (dagl.)

ώ [mundzurɔnɔ] / klusse med (tukle med, klå på) ύ

[anakatvɔ m] : ikke kluss med videoen! (ikke rør videoen!) ίί

[min aŋgiksis tɔ vidɔ]

klut m. (tøy, klede, vaskeklut, skureklut) ί [tɔ pani] # (støvklut) ό [tɔ

ksskɔnɔpanɔ] # (skureklut) ύ [i patsavura] / (som) en rød klut (noe

som får en til å se rødt, noe som gjør en forbannet) όί [kɔkinɔ pani] :

virke som en rød klut på en okse όίύ [san kɔkinɔ pani s tavrɔ]

klynge seg v. (klamre seg, gripe) ά [arpazɔm] # ώ [kɔlɔ] / de klynget

seg sammen όέάά [kɔlɔsan ɔ nas panɔ stɔn alɔn] /

han klynget seg til reipet άόί [arpaΧtik apɔ tɔ skini]

klynge f.m. ύ [tɔ simfirma] # ό [tɔ siŋgrɔtima] # (gjeng,

gruppe, omgangskrets) έ [i para] # (treklynge) ά [i sistaða]

(gruppe, knippe, klase, dusk, dott) ύ [i tufa] / en klynge med trær (et skogholt)

άέ [mja sistaða ðndrɔn] / en klynge med valmuer ύ

ύ[mja tufa paparuns] / folk sto i en tett klynge άή

ήά[i anrɔpi itan mja simbajiz maza] / folk sto rundt i klynger

39

όόύώ [ɔ kɔzmɔs stkɔtan bulukia ðɔ k ki] #

άέέέ [i anrɔpi stkɔtan pars-pars] / trærne

vokste i en tett klynge έ ή

ήά[ta ðndra itan mja simbajiz maza]

klynge seg til v. (henge ved, være nært knyttet til) ώ[prɔskɔlɔm]

klynke v. (stønne, ynke seg, ule, tute, bruse) ώ [vɔŋgɔ] # (om barn) ί

[klafmirizɔ]

klynking f.m. (sutring, klaging, syting, skjenn) ί [i grinja] # ί [i ǥrinja]

# (klaging, jamring, veklage, klagerop) όό [klafmɔs k ɔðirmɔs]

klype f.m. έ [i prza] # ά [i miruðja] / tilsette en klype pepper/salt

til/i tillegg έέάέάό[prɔstɔ mja prza/

miruðja pipri/alati akɔma]

klype v. (knipe, bite, stikke) ώ[ðaŋgɔnɔ] # (klype med fingrene, nappe, snappe)

ώ [tsimbɔ] / ei krabbe kløp meg i stortåa έάά

άά [nas kavuraz m ðaŋgɔs stɔ mǥalɔ ðaΧtilɔ] / klype noen i

kinnen/nesen ώ ώύά [tsimbɔ tɔ mjalɔ/ti miti kapju]

klyping f.m. (bitt, biting, stikk) ά[i ðaŋganja] # ά [tɔ ðaŋgɔma]

klyse f.m. (klump) ώ [ɔ zvɔlɔs] # (ό [ɔ (z)vɔlɔs] # ό [tɔ zvɔli]

klystér n. (tarmskylling, klystérsprøyte) ύ [tɔ klizma] # ό [ɔ

ipɔklizmɔs] / få en klystérsprøyte άύ [kanɔ klizma]

Klytaimnestra (gr. myt. kvinne) ή [i klitmnistra]

klyving f.m. (klatring) ί [i anariçisi]

klær n.pl. (tøy, særlig lintøy) ύ [ta ruΧa] # (påkledning) ύ [tɔ disimɔ]

# ό [ɔ imatizmɔs] # έ [i tualta] / avdankede, loslitte

klesplagg ό [ta apɔfɔria] / behagelige klær (fritidsklær) ό

ύ [ta prɔçira ruΧa] / billige klær er ikke slitesterke ά ύ

έή [ftina ruΧa ðn Χun andɔçi] / dette er ikke mine klær άέί

ύ[afta ðn in ta ruΧa mu] / dyre klær ά ύ [akriva ruΧa] /

elegante/pene/smarte klær άύ [kɔmpsa ruΧa] / feste/henge opp klær på

ei snor (med klesklyper) ώύίά [strɔnɔ ruΧa

s skini (m mandalakia)] / gamle, slitte klær ό [ta paljɔruΧa] /

hun bruker mye penger på klær ύάέ[ksɔðvɔ pɔla

ja tis tualts tis] / han går i sin brors avdankede klær ά'ό

ύ [fɔrai tapɔfɔria tu aðlfu tu] / hun er omhyggelig med klærne sine

ίύό [pimlit tɔ disimɔ tis] # ίύ έ

[frɔndizi pɔli tis tualts tis] / kaste klærne (vrenge av seg klærne) ά

ίύ [apɔvalɔ/riΧnɔ ta ruΧa mu] / klærne hans er for store til han

έύ [pli sta ruΧa tu] / konfeksjonssydde klær (fabrikkproduserte

klær) έύ [tima nðimata] / krøllete, simple klær έ

ύ [tsalakɔmna ruΧa] / med kostbare, prangende, flotte klær (meget elegant

kledd) έ [lambrɔdimnɔs] # έ [lambrɔfɔrmnɔs]

/ noen snodige klær άέύ[kati alamburnzika ruΧa] /

40

passende klær (ordentlige/anstendige klær) όύ [kɔzmia ruΧa] / slitte

klær (gamle klesfiller, gammelt skrap) ί [i paljatsaria] / staselige/flotte

klær όύ [lambrɔ ruΧa] / ta av seg klærne (kaste klærne, vrenge av seg

klærne) άύ [apɔvalɔ ta ruΧa mu] / ufikse klær ά

ύ [aǥarba ruΧa] # ίύ [akalsita ruΧa] # ά

ύ [akɔmpsa ruΧa] / vanlige klær ήύ [sinia ruΧa]

klø v. (krafse, skrape, klore, rispe) ύ[ksinɔ] # (krible, egge) ώ [ǥarǥalɔ] #

/ det/jeg klør ώ [mtrɔï] : jeg klør over hele kroppen έύ'

όώ [Χɔ faǥura sɔlɔ mu tɔ sɔma] / jeg klør på ryggen/i hodet έ

ύάά[Χɔ faǥura stim blati/stɔ kfali] / hvor klør det?

έύ[pu çis faǥura] / klø i fingrene etter (være oppsatt på å)

ίάώ [pnɔ/psɔfaɔ/trɔǥɔm ja/na] # („klø i håndflata

etter å“) άύ[mu ǥarǥalai i Χufta mu na] : klø i

fingrene etter en slåsskamp/en krangel (provosere, egle) ίάώ

ά [pnɔ/psɔfaɔ/trɔǥɔm ja kavǥa] # ύύά [ksinɔ

ta niça mu ja kavǥa] : jeg klør i fingrene etter å gi han juling ά

ύέ[mu ǥarǥalai i Χufta mu na tu tiz vrksɔ] : klø i

fingrene etter å begynne (være utålmodig) ώύόί

[trɔ(ǥ)ɔ ta niça mu apɔ anipɔmɔnisia] / klø (med neglene) ύύ [ksinɔ

(m ta niça)] / klø meg på ryggen! ύά [ksis mu tim plati] / klør

du meg, så klør jeg deg (hvis du hjelper meg, skal jeg hjelpe deg, den ene tjenesten er den

andre verdt) ύύ [ksis m ja na s ksisɔ] / klø seg ύ

[ksinɔm] : klø seg i hodet ύά [ksinɔ tɔ kfali mu] / klør

myggstikkene dine fortsatt? ώόή [s trɔn akɔma ta

tsimbimata] / slutt å klø deg! άύ [paps na ksins]

kløe m. ύ [i faǥura] # (sterk lyst, ubendig trang) ό [ɔ knizmɔs] #

(med.: kløe, kribling som av kravlende maur) ί [i mirmikiasi]

kløft f.m. ά [i Χaraðra] # ά [i raǥaða] # (avgrunn) ά [tɔ

vararɔ] # (skar, fjellkløft, senkning i høydedrag, fjellovergang) έ [ɔ

afksnas] # ά [i ǥɔnja] / ei djup kløft i fjellet άά

ά [mja vaja raǥaða s vraΧɔ] / stor, djup kløft (avgrunn) ά [i avisɔs]

# ό [ɔ ǥrmɔs] # έά [tɔ avisalɔ Χazma]

kløftet adj. (gaflet, delt, forgreinet) ό [ðiΧalɔtɔs] / den kløftete stjerten til en fugl

ήάόύ [i ðiΧalɔti ura nɔs pulju]

kløkt m. (klokskap, skarpsinn, skarpsindighet) ί [i aŋçinia] # έή

[i ndΧni Χrisi] # ύ[i vainia] # (forståelse, innsikt, intelligens)

ί [ðiΧnɔ andilipsi] # (dagl.) ά [i mastɔria] / han trengte all

sin kløkt for å... άόά [Χriastik ɔli i mastɔrja tu ja

na] / vise kløkt (ha/vise forståelse/god innsikt) ίί [ðiΧnɔ andilipsi]

kløktig adj. (skarpsindig) ύ [ɔksinus] # (klok, skarpsindig) ί [aŋçinus]

# (skarp, slagferdig, oppvakt, glup) ί [atsiðas] # (snarrådig, dreven, sinnrik)

ό [ðmɔniɔs] # (kvikk, oppvakt, skarpsindig) ά [aniΧtɔmatis]

41

kløne f.m. (klossmajor, klodrian) άά [atsalɔs anrɔpɔs] # ή

[ɔ adzamis] # ή [ɔ gafadzis] # ά [ɔ krmandalas] #

ύ [ɔ krmandalu] # έ [ɔ aðksiɔs] # ά [ɔ

bundalas] # ά [ɔ zimjaris] # ύ [ɔ tsapatsulis]

klønete adj. (klossete) έ [aðksiɔs] # ό [adzamistikɔs] # έ

[kulɔçris] # ά[bundalaðikɔs] # (forlegen, plump, ufin) ά

[aǥarbɔs] # (ubehjelpelig, klosset) ά [astɔΧɔs] # (keitet, ubehjelpelig,

uhåndterlig) ά [avɔlɔs] # (slurvete, klønete) ά[atsalɔs] # (dum,

tåpelig) ό [zavɔs] / behandlingen av saken har vært klønete (saken har blitt

behandlet på en klønete måte) όέύέ [ɔ çirizmɔs

tis ipɔsɔs ipirks aðksiɔs] / en klønete arbeider έά [ɔ aðksiɔs

rǥatis] / en klønete bevegelse έί [i aðksia kinisi] / en klønete

person (en uryddig/klossete person) άά [atsalɔs anrɔpɔs] / klønete

språk (ubehjelpelig språk/skrivemåte) άά [atsalɔ ǥrapsimɔ]

klønete adv. (på en klønete måte, klossete, ubehendig) έ[aðksia] # άό

έ [kata trɔpɔ aðksiɔ] / han taklet situasjonen på en klønete måte ί

έό [çiristik aðksia tin ipɔsi]

klønethet f.m. (klossethet) ό [i aðksiɔtita]

kløtsj m. (klutch, kobling) έ [ɔ simblktis] # (”utkobler”) ά

[tɔ dbrajaz] # (”innkobler”) άtɔ abrajaz] / kløtsjen tar for

rasktέάύή[ɔ simblktis pjani pɔli ǥriǥɔra] / koble

inn kløtsjen (slippe kløtsjen) ά άvazɔ tɔ abrajaz] # ά

[ambrajarɔ] # ήέ [afinɔ tɔn simblkti] / tråkke inn/på

kløtsjen (koble ut kløtsjen) ώά άέ[patɔ/pataɔ tɔ

abrajaz/tɔn simblkti] # ά[dbrajarɔ]

kløtsje v. (koble inn kløtsjen, slippe ut kløtsjpedalen) ά [ambrajarɔ] # (tråkke på

kløtsjen, koble ut kløtsjen) ά[dmbrajarɔ]

kløtsjpedal m. άέ[tɔ pndali tu simblktu]

kløtsjplate f. (kløtsjlamell) ί άɔ ðiskɔs tu ambrajaz]

kløv f.m. (kløvkorger, kløvmeiser) όάάύ [ðiplɔs sakɔz ja raçi

ipɔzijiu]

kløvdyr n. (lastedyr, pakkdyr) ύ [tɔ ipɔzijiɔ]

kløver m. (bot.)(tredelt kløverblad) ύ [tɔ trifili] # (kortfarge) ί [tɔ

spai] / hørte jeg deg melde to kløver? άάόήύά

[akusa kala ɔti ðilɔsz ðiɔ spaja] / kløver dame/ess/knekt/konge άά/

όέ όήί [i dama/ɔ asɔs/ɔ vals/ɔ riǥas spai]

kløverbladbue m. (kirkearkit.) όό [ɔ lɔvɔs tɔksu]

kløveress n. άί [ɔ asɔz spai]

kløvhest m. (mil.)(”lastedyr med frakteredskap/transportutstyr”) ύά

ή [tɔ ipɔzijiɔ (mtafɔras skvis)]

kløyve v. (dele) ί [sçizɔ] # (splitte, todele) ά[ðiΧazɔ] / kløyve på midten

(dele/rive i to) ίύ [sçizɔ sta ðiɔ]

42

kløyvd adj. (forgrenet, delt, splittet) ή [ðisçiðis] # ό [ðiΧalɔtɔs] #

(splittet i enden) ό[psalidåtås] / den kløyvde tunga til en orm ή

ώόύ [i ðiΧalɔti ǥlɔsa nɔs fiðju]

kløvsal m. (pakksal) ά [tɔ samari]

klå v. (tukle, fingre) ί [psilafizɔ] / jeg skal klå han! (jeg skal tukte han, han skal

på med meg å gjøre!) άά [a tu faɔ tɔ mati] / klå på (fingre på/med,

plukke på, klusse med) ύ [anakatvɔ m] : ikke klådd på/tuklet

med/fingret med/plukket på ά [apsilafitɔs]

klåfinger m. (klåfingret person, vims) ύ [ɔ anakatɔsuris]

klåfingret adj. (overivrig) ό [matɔsΧɔlɔs] # (vimsete, geskjeftig,)

ύ[anakatɔsuris] / klåfingret person ύ [ɔ

anakatɔsuris]

kna v. (elte, bearbeide) ύ [ðulvɔ] # ώ [zimɔnɔ] / kna deigen ύ

ύ [ðulvɔ ti zimi] / kna leire (bearbeide leire) ώό [zimɔnɔ tɔ

pilɔ]

knabbe v. (rappe, naske) ώ [sufrɔnɔ] # (stjele) έ [klvɔ] # ί

[ksafrizɔ] # (stikke av med) ά [arpazɔ] # (bokst. putte/stikke (noe) i lomma)

ώ[tspɔnɔ] / det er noen som har knabbet blyantene mine/pulten min

άάύί [kapiɔz mu ksapris ta mɔlivja

mu/tɔ raniɔ mu] / en eller annen har knabbet lighteren min άά

ή [kapiɔs arpaks tɔ anaptira mu] / han knabber alt han kommer over

(han stjeler som en ravn, ”han lar ingenting være ustjålet”) ήί

ύ [ðn afini tipɔta asufrɔtɔ] / hvem har knabbet fyrstikkene mine?

ύί [pjɔs sufrɔs ta spirta mu] / hvem har knabbet

lighteren min? έή [pjɔs tspɔs tɔn anaptira mu] /

hvem har knabbet kulepennen min? άό [pjɔs arpaks tɔ stilɔ

mu] # 'ό [pjɔz mu klps tɔ stilɔ]

knabbing f.m. (rapping, fingerferdighet) ί [i larɔçiria]

knagg m. (krok, kleshenger) ά [i krmastra]

knaggrekke f.m. άί [i krmastra tu tiΧu]

knaing f.m. (elting) ύ [tɔ zimɔma]

knake v. (knirke, jamre seg, ynke seg, ule, tute, bruse) ώ [vɔŋgɔ] # ί[trizɔ] /

det knaket i stolen da den tjukke dama satte seg (på den) έόό

άή [tɔ karkla vɔŋgiks ɔtan kais i Χɔndri] / skipet knaket i stormen

ίέύ [tɔ pliɔ triz sti ila]

knakk m.n. (slag, banking) ύ [ɔ Χtipɔs] / en kraftig knakk (på døra) ό

ύ [ðinatɔs Χtipɔs] / knakk-knakk (knakking, banking) [tɔ tak-tak]

knall n. (smell, skudd, ildgivning) ό [i kpirsɔkrɔtisi] # (brak, smell,

dump, plump, plask) ύ [ɔ ǥðupɔs] # ό [ɔ krɔtɔs] # (smell, snert,

knips) ά [i straka] / jeg hørte knallene fra pistolen hans ά

όύ[akusa tin kpirsɔkrɔtisi tu pistɔlju tu] / vasen

gikk i golvet med et knall άέύά [tɔ vazɔ ps m

ǥðupɔ stɔ patɔma]

43

knallbra adj. (stilig, lydord: bang) [bam] / du ser knallbra ut i den drakten!

ά'όά [kaniz bam maftɔ tɔ tajraki]

knallfest m. (fin fest) ή [i jɔrti] # έ [ǥlndi] # (førsteklasses fest) ά

ώά [tɔ parti prɔtis taksɔs]

knallhette f.m. (knallperle) ύί [tɔ kapsuli pikrusis] #

ώύ [tɔ vrɔndɔðs kapsuli]

knallperle f.m. (kinaputt, knallbonbon) ά [i straka] # ά [i traka] #

ύ [i trakatruka]

knallsuksess m. (braksuksess, fulltreffer) ήί [i katapliktiki pitiçia]

/ være en knallsuksess (bare si pang!)ά [kanɔ bam]

knapp m. (knott) ί [tɔ kumbi] / (avlang) treknapp på duffelcoat ό

ί ό [ksilinɔ kumbi s mɔntǥɔmri] / det mangler en knapp på

skjorta mi (jeg har mistet en skjorteknapp) όέίό

άό [mu kɔpik na kumbi apɔ tɔ pukamisɔ mu] / sy på en knapp ά

έί [ravɔ na kumbi]

knapp adj. (liten, manglefull, utilstrekkelig, i minste laget) ί [liǥɔ] # ό [liǥɔstɔs]

# ή[anparkis] # έ[anparkstatɔs] # (snau, for lav, for

liten) ό [lipsɔs] # (kortfattet, konsis, lakonisk) ύ [vraçilɔǥɔs] #

(minimal, veldig liten, sparsommelig) ά [laçistɔs] / et knapt flertall

ήάί [i asnis/laçisti pliɔpsifia] # ήά

ό [asnis/laçisti pliɔnɔtita] / jeg har knapt om tid og enda mindre

tålmodighet έίόό ή [Χɔ liǥɔ Χrɔnɔ k liǥɔtri ipɔmɔni]

/ knapp vekt (snau vekt) όό [lipsɔ varɔs] / være knapt med ί

[spanizɔ] # ίέ[in anparkstatɔs] # ίό [in liǥɔstɔ]

: det er knapt med mat όάίέ [ta trɔfima mas in

anparkstata] : det er knapt med penger ήί [tɔ Χrima spanizi] :

det er knapt med vin til så mange mennesker ίίόό

ώ [tɔ krasi in liǥɔstɔ ja tɔsus anrɔpus]

knappe v. (kneppe igjen, lukke (med glidelås), feste (med lenke/kjede/hekte)) ώ

[kumbɔnɔ] / knappe igjen/opp en knapp ώώ έί

[kumbɔnɔ/kskumbɔnɔ na kumbi] : knappe opp en kjole ώέό

[kskumbɔnɔ na fɔrma]

knappenål f.m. ό [i vlɔna] # ίί [i karfitsa (rapsimatɔs)]

/ man kunne høre en knappenål falle ί'ά [karfitsa

na pft a tin akujs] / ta ut knappenåler av ώ [kskarfitsɔnɔ]

knappenålseske f.m. (nålehus) ή [i vlɔnɔiki]

knappenålshode n. άί [tɔ kfali mjas karfitsas]

knapphet f.m. (utilstrekkelighet) ά [i anparkia] # ό [i stnɔtita]

# (snauhet, sparsomhet, mangel) ό [i ǥlistrɔtita] # (svikt,

utilstrekkelighet) έ [tɔ lima] # (sjeldenhet, sjelden forekomst, mangel)

ό [i spaniɔtita] / knapphet på forsyninger/materiell ά

ώ [anparkia prɔmijɔn] / være knapphet på (være vanskelig å skaffe,

mangle) ί [spanizɔ] : det er knapphet på egg ί'ά[spanizun

44

davǥa] : det var knapphet på egg ήάώ [ipirç anparkia

avǥɔn]

knapphull n. ό [i kumbɔtripa]

knapt adv. (bare så vidt) ό [mɔlis] # (med nød og neppe, med vanskelighet)

ό[ðiskɔlɔtita] # όάί[mɔlis k mta vias] # (nesten

ikke, minimalt) ά [laçista] : han snakket knapt nok til meg ό

άίί [mɔlis k mta viaz mu milis] : jeg kjenner han knapt

άί [laçista tɔŋ ǥnɔrizɔ] # όάίέ[mɔlis

k mta vias tɔn ksrɔ] / jeg var så sliten at jeg knapt kunne gå ήό

έόάίύή [imun tɔsɔ

kurazmnɔs pu mɔlis (k mta viaz) bɔrusa na prpatisɔ]

knas n. (knall, plop, plask) ύ [tɔ ǥðupɔ] / vasen gikk i knas på golvet (vasen gikk

i golvet med et knall) άέύά [tɔ vazɔ ps m ǥðupɔ stɔ

patɔma]

knask n. (godter, slikkerier, konditorvarer) ί [ta ǥlikizmata]

knaske v. (knase noe mellom tennene) ί [ǥritsanizɔ] # ί [kritsanizɔ]

# (knurpe, tygge)ώ [masulɔ] # ί [masulizɔ] # (gnage,

småspise)ί [traǥanizɔ] / knaske på et eple ώέή [masulɔ

na milɔ] / knaske (i seg/på) en kjeks ίό [ǥritsanizɔ biskɔtɔ] /

knaske (i seg/på) kavringer ίά [traǥanizɔ paksimaðja]

knasking f.m. (gomling, tygging) ύ [tɔ masulima] # ύ [tɔ

masulizma] # ά [tɔ traǥanizma]

knaus m. (haug, kolle) ά [tɔ vunalaki] # ή [ɔ jilɔfɔs] # (haug,

tue) ί [ɔ lɔfiskɔs] # ύ [ i turla]

kne n. ό [tɔ ǥɔnatɔ] # ό [tɔ ǥɔna] # (vinkel, knekk) ί [i ǥɔnia]

# (tekn.: vinkelbøyd del av noe, albueformet rørstykke) ώ [ɔ aŋgɔnas] / bli

skjelven i knærne (ha hjertet i halsen, miste motet) : jeg ble skjelven i knæren

ύό[mu liikan ta ǥɔnata] / buksa mi er slitt/ødelagt på knærne

όάό [tɔ pandlɔni mu Χalas sta ǥɔnata] / bukse

med knær i ό״ό״ [pandlɔnia m ǥɔnata] / det ble knær i

buksenene hans (buksene fikk pløser ved knærne, buksepressen ble borte) ό

έύό[tɔ pandlɔni tu kan (sakuljazma sta) ǥɔnata]

: jeg har fått knær i buksene όέάύό [tɔ

pandlɔni mu Χi kani sakuls sta ǥɔnata] / bøye (og strekke) knærne ώ

όά [ksndɔnɔ ta ǥɔnata mu] / gå ned på kne (knele, bøye knærne) ί

[ǥɔnatizɔ] : han gikk ned på kne for å kikke under senga άά

άόά [ǥɔnatis na kitaksi katɔ apɔ tɔ krvati] / han datt og slo kneet

sitt έύόό [ps k Χtipis tɔ ǥɔnatɔ tu] / ned på

knærne! ά [ǥɔnatis] / på knærne (knelende, på kne) ό

[ǥɔnatistɔs] # ή [ǥɔniptis] # (med bøyde knær) ή [ǥɔniklinis]

: du kommer til å be meg på dine knær έό [a m

parakalsiz ǥɔnatistɔs] / røret har to vinkler/knær ήέύέ [ɔ

sɔlinas çi ðiɔ ǥɔnjs] / til knes ώό [ɔs tɔ ǥɔnatɔ] : elva nådde oss til

45

knes άέώό [tɔ pɔtami ftan ɔs tɔ ǥɔnatɔ] : stå til knes i

gjørma/i snøen ίέάόώό [im

vutiǥmnɔs sti laspi/stɔ çɔni ɔs tɔ ǥɔna] : han sank til knes i gjørma ή

ήώό [vutiΧtik sti laspi ɔs tɔ ǥɔnatɔ] / skjelven i knærne (nølende,

feig, forsiktig) ά [atɔlmɔs] / (dagl.) tvinge noen i kne (utmatte noen, også:

kjøre noen/en bedrift i grøfta økonomisk) ίά [ǥɔnatizɔ kapjɔn]

knebel m. (kolv i klokke) ίά [tɔ ǥlɔsiði (kambanas)]

knebelsbart m. (snurrebart) όόά [tɔ jiristɔ/tsiŋglɔtɔ mustaki]

knebeskytter m. ά [tɔ piǥɔnatiɔ] # ί [i piǥɔnatiða]

kneble v. (sette munnkurv på) ώ [fimɔnɔ] / han ble funnet kneblet og bundet på

hender og føtter έέέό [vrik fimɔmnɔs k

ðmnɔs çirɔpɔðara]

knebukse f. (nikkers, knickers) ά [i vraka] # ά [tɔ kɔndɔvraki] #

ί [i priskliða]

knebøyning m. (gym.) ά [tɔ ǥɔnatizma]

knehase m. ύ [i iǥnia]

knehøy adj. (som når en til kneet/knærne) ώό[ɔs tɔ ǥɔnatɔ] / graset var

knehøyt (graset nådde meg til kneet) άέώό [tɔ Χɔrtari ftan

ɔs tɔ ǥɔnatɔ]

kneipe f.m. (ølstue) ί [i biraria] # (vinstue) ό [tɔ kapiljɔ] #

έ[i tavrna] # (bule) ί[tɔ Χamtipiɔ] # ώ

[tɔ kataǥɔjɔ] # (kjellerlokale) ύ [tɔ kutuki] # (hist.) ί

[tɔ ziɔpɔliɔ(n)]

kneise v. ώ[kɔrðɔnɔm] # (reise seg høyt opp, rage opp) ώ

[ipripsɔnɔ] # ώ[ipsɔnɔm] / Akropolis kneiser majestetisk over Aten

όώόάόή [i akrɔpɔlis ipsɔnt

mǥalɔprpa panɔ apɔ tin aina]

kneisende adj. (ragende, veldig høy) ύ [ipripsilɔs]

knekk m. (brudd som oppstår ved slag, alvorlig skade) ή [i rɔǥmi] # ί [tɔ

riǥma] # ά [tɔ rajizma] # (slag, støt, skade) ή [tɔ pliǥma] /

få (seg) en knekk (brytes ned, forstyrres, bringes ut av balanse) ί [klɔnizɔm]

: han har fått seg en knekk (han er nedbrutt) ίέ [in tsakizmnɔs] /

helsa hans fikk en knekk (av/på grunn av) ίίό [i ijia tu

klɔnistik (apɔ)] : helsa hans fikk en knekk på grunn av overarbeid ά

ίόό[tsakis i ijia tu apɔ tin iprkɔpisi] / ta knekken på

ώ [apɔtljɔnɔ] : det der tok helt knekken på meg ό'έ

[aftɔ mapɔtliɔs]

knekke v. (brekke, knuse, om sykdom etc. ta på, utmatte) ί [tsakizɔ] # (knekke/bli

knekt) ά [spazɔ] # (åpne og drikke) ά [kɔpanaɔ] # (knipse, knette,

lage lyd, gi lyd fra seg) ί [trivɔ] / greina knakk άέ [tɔ klaði

spas] / knekke/drikke ei flaske άέά[kɔpanaɔ na bukali] /

knekke ei grein ίέά [tsakizɔ na klaði] / knekke med fingerleddene

46

ίάά [trivɔ ta ðaΧtila mu] / knekke nakken ί [tsakizɔ] :

du kommer til å knekke nakken en vakker dag hvis du ikke er forsiktig

ίάέέ [a tsakistis kamja mra an ðn prɔsçis] /

knekke nøtter/ valnøtter άύ [spazɔ kariðja] / knekke sammen (falle

sammen med et brak) ίά[saindrivɔm m pataǥɔ] # έ

ά [pftɔ m pataǥɔ] # ίά [grmizɔm m pataǥɔ] #

ύί [siŋgruɔm via] : (synke i kne) ώ

[ðiplɔnɔm sta ðjɔ] : han knakk sammen etter det første slaget ώ

ύώ [m tɔ prɔtɔ Χtipima ðiplɔiksta ðjɔ] : bordet knakk

sammen med et brak έέά [tɔ trapzi ps m pataǥɔ] /

knekke viljen til noen άίέά [spazɔ ti lisi kapju]

knekkstup n. (idr.) ί [i psaliða] / utføre et knekkstup άί [kanɔ

psaliða]

knekt m. (i kortspill) έ [ɔ vals] # ά [ɔ fandis] / hjerter knekt

άύ [ɔ fandis kupa]

knele v. ί [ǥɔnatizɔ] # (falle på kne, synke i kne) έό [pftɔ sta

ǥɔnata] / de knelte i bønn (de knelte for å be)άύ

[ǥɔnatisan na prɔsfçiun]

kneledd n. άά [i arrɔsi ǥɔnatu] # (kne) ό [tɔ ǥɔnatɔ]

knelende adj. (på knærne, på kne)ό [ǥɔnatistɔs] # ή [ǥɔniptis] #

(med bøyde knær) ή [ǥɔniklinis]

knelepute f.m. (golvpute) ή [tɔ ǥɔnatistiri] # άί

[tɔ maksilaraki ǥɔnatizmatɔs]

kneler m. (insekt) άί [tɔ alɔǥaki tis panajias]

kneling f.m. (rel.)(gym. knebøyning) ά [tɔ ǥɔnatizma] # ί [i

ǥɔniklisia]

knep n. ό [tɔ kɔlpɔ] # έ [tɔ tΧnazma] # ί [tɔ trtipi] #

ά [i fabrika] # (pl. kunstgrep, lureri) ί [ðiplɔmatis] #

(bevegelse, (unna)manøver, kunstgrep, knep) ό [ɔ liǥmɔs] # ή [i

ipkfiji] # ύ [i manuvra] # (list, sluhet) ά [i maŋgja] # (list,

lureri) ά [i pɔniria] # ί [i pɔniria] # ί [tɔ tsalimi] #

(middel, utvei) έ [tɔ msɔ] # (krigslist, listig plan, knep, kunstgrep)

ή [tɔ stratijima] / bruke knep for å få tak i noe ώ

άύά[Χrisimɔpiɔ pɔniria ja na ptiΧɔ kati] / de usle knepene

til noen politikere άύώώ [i aliz manuvrz

mrikɔn pɔlitikɔn] / du vil ikke lykkes med/ komme langt med knepene dine

ύίύ[ðn a ptiçis tipɔta m tiz manuvrs su] /

et simpelt/usselt knep (en revestrek) ά[apatɔnja] # ά[i

bambsia] # ά [i mikrɔpɔniria] # (revestrek) ά [i

vrɔmɔðulja] # ά [i katrǥaria] # ά [i katsivlja] #

ά [i laðja] : det du gjorde, var et tarvelig knep/en kjeltringstrek ό

έήά [aftɔ pu kans itan katrǥaria] : det er et simpelt knep (det

47

er en kjeltringstrek) ό ίί [aftɔ in atimia] : for et sjofelt knep!

ά [ti vrɔmja] / hennes vanlige knep var å spille/late som hun var syk

έά ήάά [i siniizmni tis pɔniria

itan na kani tin arɔsti] / jeg er lei av kunstgrepene/knepene dine! έ

ί [varika tiz ðiplɔmatis su] / kjenne/kunne knepene (være den

som trekker i trådene og har full kontroll, ”løse og binde”) ύέ [linɔ k ðnɔ]

: han kan alle knepene έόόέά [ksri ɔla

ta kɔlpa/tis pɔniris/ta tΧnazmata] : jeg kan et knep for å... έί

[ksrɔ mja fabrika na] : kjenne yrkeshemmelighetene/-knepene έό

έ [ksrɔ ta kɔlpa tu paŋglmatɔs] / kutt ut knepene! (ikke prøv deg med

knepene dine!) άέ [as tiz maŋgjs] / med knep og fanteri klarte han å

lure fra meg/fjerne meg fra jobben άίώό

ά [katafrm kɔmbinz na mðiɔksi apɔ ti ðulja] / med listige knep

έό [m ðiavɔlmna kɔlpa] / ty til alle slags knep ύ

άίό [katafvǥɔ s ka iðus kɔlpa] / ty til tvilsomme knep for å få noe

ύύέύά [katafvǥɔ sipɔpta msa ja na ptiΧɔ

kati / usle knep (skitne triks) ήό [ftli kɔlpa]

knepp n. (smekk; lite smell) [tɔ krak] / med et knepp 'έ [mna krak]

kneppe v. (kneppe igjen, lukke (med glidelås), feste (med lenke/kjede/hekte)) ώ

[kumbɔnɔ] / knepp igjen buksa di! ύό [kumbɔs tɔ

pandlɔni su]

knepping f.m. (lukking, glidelås) ύ [tɔ kumbɔma] / denne kjolen har

knepping/lukking bak όόώί [aftɔ tɔ fɔrma kumbɔï pisɔ]

knepute f.m. (knebeskytter, kneskål) ά [tɔ piǥɔnatiɔ]

knerefleks m. (patellarrefleks) άό [andanaklastika tu ǥɔnatɔs]

knert m. (dram, tår, sup, slurk) ά [i ǥulja] / en liten knert whisky/gin av og til

άΐόό[mja ǥulja uiski/dzin pɔt-pɔt]

kneskål f.m. (med. patella) ί [i piǥɔnatiða] # (knebeskytter, knepute)

ά [tɔ piǥɔnatiɔ]

knipe m. (vanskelig situasjon) άέ[i asçimi si] # (knipetak, klemme, kval,

pine) ά [tɔ vasanɔ] # (klemme, vanskelighet) ί [i ðiskɔlia]

du har satt meg i en lei knipe/en veldig vanskelig situasjon 'έύ

ύέ [mfrs s pɔli ðiskɔli si] / hjelpe noen ut av en knipe ώ

άό ύέ [vɔiɔ kapjɔn apɔ ðiskɔli si] # (betale gjeld,

kausjonere etc.) ώ [kslaspɔnɔ] : det var broren min hjalp meg ut av

knipa den gangen άόήά[m kslaspɔs ɔ

aðrfɔz mu afti ti fɔra] / komme i knipe (bli trengt opp i et hjørne, komme inn på et

blindspor) άέ [fanɔ s aðiksɔðɔ] # ήέ

[kataliǥɔ s aðiksɔðɔ] # [pjanɔm] / komme seg ut av ei knipe

ίόί [vjnɔ apɔ mja ðiskɔlia] # ίόύέ

[vjnɔ apɔ ðiskɔli si] / være i ei lei knipe (være i en vanskelig situasjon)

ίάύέ [vriskɔm s asçimi/ðiskɔli si] # ί

48

έ[im strimɔǥmnɔs] # (sitte fint i det, sitte med skjegget i postkassa)

έά [tin Χɔ vapsi] # έέ [tin Χɔ vamni]

knipe v. ώ [tsimbɔ] # (gripe, ta) ά [pjanɔ] / jeg knep henne i å tjuvlytte

bak døra έ'άίόό [tin pjasa nafugrazt

pisɔ apɔ tim bɔrta] / knipe av (med fingrene) όά [kɔvɔ (m ta

ðaΧtila)] : hun knep av sideskuddene på krysantemumene έϊά

άά [kɔps ta plaïna vlastaria sta Χrisanma] / knipe/kutte

av toppen av ei plante ώόήόύ [tsimbɔ/kɔvɔ tiŋ gɔrfi ɔnɔs

fitu] / knipe på (spare på, være gjerrig på) ί [kl(ǥ)ɔ] : hun kniper aldri

på pengene når hun skal kjøpe kjoler έίά ί'

άέ[pɔt ðn kljt ta lfta an in naǥɔrasi fɔrmata] / knipe

sammen øynene (myse) ώά [zarɔnɔ ta matja mu] / om det kniper

(i et knipetak, om nødvendig) ά [stin anaŋgi] : vi har, om det kniper,

soveplass til ti personer i huset ύάή

ώί [bɔrum stin anaŋgi na kimisum ðka anrɔpus stɔ spiti]

være knipen på (være gjerrig på/med) ά [lipam] # ύ [fiðɔlvɔm] :

ikke vær så knipen på oljen/brennevinet! άόάά [mi

lipas tɔsɔ tɔ laði/tɔ kɔnjak] : ikke vær knipen på smøret ύ

ύ [mi fiðɔlvs tɔ vutirɔ]

knipetak n. ά [i anaŋgi] # (knipe, klemme, kval, pine) ά [tɔ vasanɔ] /

i et knipetak ά [stin anaŋgi]

knipetang f.m. ά [i tanalia] # (avbitertang, avbiter) ί [i tsimbiða]

knipetangsmanøver m. (mil.) ίύ [i kinisi ŋglɔvizmu] # ό [ɔ

kliɔs] # ήί [i kiklɔtiki kinisi] # ί [i laviða]

kniplinger m.pl. (blonder, kniplingsarbeid) έ[i ðandla] # έ [i

dandla] / håndlagde kniplinger (ekte kniplinger) ίέ [çirɔpiiti

ðandla] / pynte/kante en kjole med kniplinger ίέόέ

[ǥarnirɔ na fɔrma m dandla]

kniplingsfabrikk m. ά [tɔ ðandlaðikɔ]

kniplingshandler m. ά [ɔ ðandlas]

knippe n. (klase, bunt, (hvitløks)flette) ά [i armaa] # ά [i armaja] #

ό[ɔ ɔrmaɔs] #ί [tɔ tsambi] # (bunt, bunke) έ [i

ðzmi] # (remse, bånd) ά [i vurlja] / et knippe med nøkler ό

έώ[ɔrmaɔs/ðzmi kliðjɔn] / et knippe tørkede fikner ά

άύ [mja vurlja ksra sika]

knips n. (knall, smell, knips) ά [i straka] / knips med fingrene ό

ύ [ɔ krɔtɔz ðaΧtilɔn]

knipse v. (ta bilder, fotografere) άί [vǥazɔ fɔtɔǥrafis] / knipse et bilde

(ta et snapshot) ώ έ [travɔ nstandané] # ώί

[travɔ mja fɔtɔǥrafia] : knipse bilder (ta bilder) ίί [prnɔ

fɔtɔǥrafis] / knipse med fingrene άάάά[kanɔ strakz

m ta ðaΧtila mu] # ώώ ά [Χtipɔ/krɔtɔ ta ðaΧtila]

49

knirke v. (knake, jamre seg, ynke seg, ule, tute, bruse) ώ [vɔŋgɔ] # (rikse, skurre,

sprake) ώ[trizɔvɔlɔ] # (knake, knirke, hvine) ί [trizɔ] / den frosne

snøen knirket under føttene våre έόέάόό

[tɔ paǥɔmnɔ çɔni triz katɔ apɔ ta pɔðja mas] / det knirker i hengslene på ytterdøra

ώίά [i ksɔpɔrta trizi stis klaps tis] / det vesle bordet

i stua knirker όάόίί [aftɔ tɔ trapzaki stɔ

salɔni in parafɔnia] / golvet/trappa knirker veldig άάί

ύ [tɔ patɔma/i skala trizi pɔli] / stolen knirket da den tjukke dama satte seg (på

den) έόόάή [tɔ karkla vɔŋgiks ɔtan kais i

Χɔndri]

knirkende adj. ά [trizatɔs] / det kom ei kjerre riksende og knirkende forbi

έέάώ [pras na karɔ trizɔkɔpɔndas] / knirkende sko

άύ [ta trizata paputsia] se viktigper

knirkefritt adv. (uten hindringer/problemer) ίό [Χɔris mbɔðia] # (på løpende

bånd, den ene etter den andre) ό[kɔrðɔni] / det hele gikk knirkefritt ό

ίίό [ɔla ksliΧtikan Χɔris mbɔðia] # όήό

[ɔla piǥan kɔrdɔni]

knirking f.m. (knitring, spraking) ί [tɔ triksimɔ] / knirkinga i ei dør/i golvet

ίόώ [tɔ triksimɔ mjas pɔrtas/tu patɔmatɔs]

knis n. (knising, fnis, fnising) ά [tɔ jlakia] # έ [tɔ jliɔ]

knise v. (fnise) ώ [krifɔjlɔ] # ώά [jlɔ nvrika] / jentene hvisket

til hverandre og kniste ίύύύά

[ta kɔritsia psiirisan mtaksi tus k jlusan nvrika]

knitre v. (rasle) ΐ [rɔïzɔ] # (sprake, knirke, skurre) ώ[trizɔvɔlɔ] #

ώ [trizɔkɔpɔ] / det knitret i den lange silkekjolen hennes idet hun gikk

gjennom rommet όϊύόόώέ

ά [rɔïz tɔ makri mtaksɔtɔ tis fɔrma kaɔz ðiçiz tɔ ðɔmatiɔ] / det knitret

på peisen ύάά [trizɔvɔlus i fɔtja stɔ dzaki]

knitring f.m. (rasling, sus) όϊ [tɔ rɔïzma] # (spraking, knirking) ό

[tɔ trizɔvɔlima] # ό [tɔ trizɔkɔpima]

kniv m. ί [tɔ maçri] / en hakkete kniv (en uskarp kniv) ό

ί[priɔnɔtɔ maçri] / en skarp/sløv kniv όέί

[kɔftrɔ/stɔmɔmnɔ maçri] / en tveegget kniv ίί [ðikɔpɔ maçri] /

han slipper nok ikke unna kniven (det går mot operasjon) ώ

ί [ðn a tɔ ǥlitɔsi tɔ maçri] / kniven er blitt uskarp/skjemt/sløv

όί [stɔmɔs tɔ maçri] / sette kniven på strupen på noen ά

ίίά [vazɔ tɔ maçri stɔ lmɔ kapju] : (bare) hvis en får

kviven på strupen (hvis det er absolutt nødvendig, hvis det er helt krise) ά

όά [an iparçi apɔliti anangi] / trekke kniven ώί [travɔ

maçri] / være/komme under kniven (bli operert) ίάί [im/paɔ ja

maçri]

knivblad n. ά ύ [i lama maçriu] # ίόύ [i lpiða

50

nɔz maçriu] # ί [tɔ lpiði]

knivsegg m. όύ [i kɔpsi tu maçriu] # (knivsodd) ήό

ύ [i akmi nɔz maçriu] / (uttr.) balansere på en knivsegg (være i en kritisk

situasjon, holde på med noe som lett kan mislykkes) ίίύή

[vriskɔm pi ksiru akmis] # ίόύ [vriskɔm stiŋ

kɔpsi tu ksirafju]

knivskarp adj. (på liv og død, drepende, morderisk, hard, hensynsløs) ό

[ksɔndɔtikɔs] # (kløktig, slu, overf. ikke født i går, skarpsindig) έ

[ttrapratɔs] / han er knivskarp (han er en smarting) ίά

ά [in tu ðiavɔlu kaltsa] / knivskarp konkurranse (beinhard konkurranse, krig

på kniven) όό [ksɔndɔtikɔs]

knivsmed m. (knivfabrikant) ά [ɔ maçras]

knivstikk n. (dolkestøt) ά [i maçria]

knivstikke v. ώάί [tripɔ kapjɔn m maçri] / knivstikke noen til

døde (drepe noen med kniv/knivstikk) ώάίέ

[skɔtɔnɔ kapjɔn m maçri/m maçris]

knivstikking f.m. (dolking) ί [tɔ maçrɔma]

knockout m. ά [tɔ nɔkaut] / han tapte på knockout i første runde ή

άώύ [vjik nɔkaut stɔm prɔtɔ jirɔ]

knokkel m. (bein i kroppen) ό [tɔ kɔkalɔ]

knokkelbrudd n. άύ [i lasi ɔstu]

knoklete adj.(knokete)ά [kɔkaljaris] # ά [kɔkliarikɔs] # (om

menneske: med utstående kinnben etc., kantete) ώ [ɔstɔðis] # (skinnmager,

radmager, avmagret, uttært) ά [katisΧnɔs] / den knoklete damen i sort

άέί[i kɔkaljara mavrɔdimni jinka]

knoll m. (blomsterløk) ό [ɔ vɔlvɔs] # (hode, hue, nøtt, skolt) ά [i glava]

# ύ [i kutra]

knop m. (naut.) (stikk, knute) ό [ɔ kɔmbɔs] / gjøre 15 knop (i timen)

έόώ [plɔ mðkapnd kɔmbus tin ɔra]

knopp m. (spire, skudd) ά [tɔ vlastari] # ό [ɔ vlastɔs] # ά

[tɔ mati] # (blomsterknopp) ύ [tɔ bubuki] / skyte knopper (knoppes,

spire, vokse fram) έά [ptɔ vlastaria] # ά[vlastanɔ] #

ί [vlastnɔ] # άύ [vǥazɔ bubukia] # ά

[bubukiazɔ] : når mandeltrærne skyter knopper όά

έ [ɔtan bubukiasun i amiǥðaljs] # όάύ

έ [ɔtan skasun ta bumbukia stis amiǥðaljs] : trærne/blomstene står i

knopp έύέά[ta ðndra/ta luluðja Χun

bubukiasi]

knoppleie f.m. (bot.) ά [i prɔanisi]

knoppskyting f.m. (spiring, vekst) ά [tɔ vlastima] # ά

[i vlastisi]

knort m. (træl, hornhud, i trevirke: knute, kvistmerke) ό [ɔ rɔzɔs]

knortekjepp m. ύάό [bastuni jmatɔ kɔmbus] # ά

51

ύ [rɔziarikɔ bastuni]

knott m. (insekt: fjærmygg) ί [i sknipa] # (lita flue) ά [tɔ miǥaki] #

(knapp, bryter) ί [tɔ kumbi]

knowhow m. ί [i tΧnɔǥnɔsia] # ((teknisk) ekspertise) έώ

[i tΧnikz ǥnɔsis]

knudret adj. (ru, grov, forreven, ujevn) ώ [anɔmalɔs] # ά[vanafsɔs] #

ά [rɔziarikɔs] # (knortet, med kuler/utvekster) άό [jmatɔs

kɔmbus] / en knudrete kjepp (en knortekjepp) άύ [rɔziarikɔ

bastuni] / gamle knudrete trær έάέ [jrika rɔzarika ðndra]

knuge v. (klemme, trykke) ί [sfiŋgɔ] # (tynge, ligge trykkende over) ί [varnɔ]

# ύ[varinɔ] # (deprimere, tynge, gjøre nedtrykt, bekymre) ί

[katalivɔ] # (beherske, dominere, surre i hodet på) ό [ðspɔzɔ] / frykten

for å mislykkes knuget henne (= surret i hodete hennes) όέ

όί [stɔ mjalɔ tiz ðspɔz ɔ fɔvɔs tis apɔtiçias] / han knuget pengene

i hånden sin έάέ [sfiks ta lfta stɔ çri su] / være knuget

av tvil/frykt ίόίό [vasanizɔm apɔ amfivɔlis/fɔvus]

: denne frykten knuget meg όόά [aftɔs ɔ fɔvɔs

vasanis tɔ nu mu] : han var knuget av beymringer/angst ίί

ί [tɔn varnan frundiðs/aǥɔnis]

knugende adj. (tyngende, kvelende, lummer) ό[asfiktikɔs] # ό

[asfiΧtikɔs]

knull n. (vulg.)(raskt samleie, nyp, nummer) ά [tɔ ksptaǥmataki] #

(vulg.) ή[tɔ ǥamisi] # ά [tɔ plakɔma] / det blir et raskt

knull ίέό[in ftjaǥmnɔ stɔ ǥɔnatɔ] / et godt knull

ίί [ɔrɔ maniki]

knulle v. (vulg./dagl.)(ha samleie (med), pule) ά [piðaɔ] # έ [piðjm] #

ώ [ǥamɔ] # ί [kanɔnizɔ] # ώ [kutupɔnɔ] # ώ

[plakɔnɔ] / han knullet henne og ga henne deretter sparken ό

έό [tin kanɔnis ki pita tin apɔlis] / hun knuller godt (vulg.)

ίύ [in munarɔs] # άίή [kani ɔrɔ ǥamisi] / knulle

ei dame/et kvinnfolk άάί[kanɔ ti ðulja s mja jinka] #

άίέί [pataɔ/riΧnɔ na maniki s mja]

knurpe v. (tygge hørlig (som en hest))ώ ά [masulɔ (san alɔǥɔ)] #

ί [masulizɔ]

knurre v. (murre, brumme)ί[muŋgrizɔ] # ί[vuizɔ] # ώ [vɔmvɔ]

# (snerre, grynte, brumme) ί [ǥrilizɔ]

knurring f.m. (snerring, grynting) ύ [tɔ ǥrilizma] # ό [ɔ ǥrilizmɔs]

knuse v. (brekke, knekke, slå sund; knuses, bli knust) ά[spazɔ] # ά[spaɔ] #

[spɔ] # (presse, male) ί [sinlivɔ] # (ødelegge, rasere, spolere)

έ[katastrfɔ] # (utslette, tilintetgjøre) ί[kmiðnizɔ] #

ύ [ksɔlɔrvɔ] # (knuse, tilintetgjøre) ί [sindrivɔ] #

ί [katasindrivɔ] # (slå, støte (i morter), male sund)ί

52

[stumbizɔ] # ά [stumbaɔ] # (overf. knuse, lamme, tilintetgjøre)

ώ [kravnɔnɔ] # ώ [katakravnɔnɔ] # ώ

[kravnɔvɔlɔ] # (male, pulverisere) ώ [kɔniɔrtɔpiɔ] # ώ

[kɔniɔpiɔ] # άό [kanɔ skɔni] # (splintre, smadre) ώ [ravɔ] #

(smuldre, klemme i stykker, fragmentere) ί [rimatizɔ] # άώ

[kanɔ liɔma] # (klemme sund/fast) ώ [kataplakɔnɔ] # (slå sund, slå inn)

ί [sindrivɔ] # (brekke, knekke, overf. knuse) ί [tsakizɔ] # (lage

sprekker i, sprenge) ί[rajizɔ] # ΐ [raïzɔ] # (beseire) ώ [nikɔ] #

(slå ned, overvinne) ώ [katanikɔ] # (sønderknuse, smadre, rive i stykker, gi

hard medfart) ά [kɔmatjazɔ] # έ[vɔlɔðrnɔ] # ί

[katariptɔ] # (sønderknuse, overmanne, svekke, utmatte) ώ [ksunɔnɔ] #

(oppløse) ύ [ðialiɔ] # (slå sønder og sammen, slå på flukt) ώ

[katatrɔpɔnɔ] / alle våre håp ble knust όίί [ɔlez

mas lpiðs sindriftikan] / armen hans ble knust άά

[tɔ bratsɔ tu kɔmatjastik] / eksplosjonen knuste alle vindusrutene i bygningen

έύόάί[i kriksi sindrips ɔla ta dzamja stɔ

Χtiriɔ] / høyrearmen hans ble knust i ulykken ίέέώ

ύ[tɔ ðksi çri tu jin liɔma stɔ atiçima] / bølgene knuste båten mot klippene

ύίάά [ta kimata sindripsan ti varka sta vraça]

/ bølgene knuste fartøyet ύάί [ta kimata kɔmatjasan tɔ

pliɔ] / den fulle mannen knuste alle møblene έάέ

όέ [ɔ mizmnɔs kɔmatjasspas ɔla ta pipla] / det knuste alt håp/alle

våre forhåpninger όάόί [aftɔ katastrps ɔlz mas tis

lpiðs] / eksplosjonen knuste alle vindusrutene våre έάό

ά [i krksi rimatis ɔla ta dzamja mas] / et knust hjerte

έά [mja kɔmatiazmni karðja] / fattigdommen har

(sønder)knust han έώ [tɔn vɔlɔðrni ftɔçia] / han ble knust

av lastebilen som veltet ώόόά

[kataplakɔik apɔ tɔ fɔrtiǥɔ pu anatrapik] / hans død knuste alt håp/alle våre håp

άέόί [ɔ anatɔs tu ðilis ɔlz mas tis lpiðs] /

hun var knust av sorg ίίό [tin iç sindripsi ɔ pɔnɔs] / jeg

har knust brillene mine έά[spasa ta jalja mu] / knuse all

motstand/all opposisjon ώί άί[katanikɔ/sindrivɔ ka

andiðrasi] / knuse alt άάά [ta kanɔ jalja-karfja] # (ødelegge

alt, forkludre noe) άό [ta kanɔ kramiðariɔ] : han knuste alt (han

slo alt i småbiter) 'όά [ta kan ɔla kɔmatia] / knuse en

fiende/motstander ίέόί [sindrivɔ nan Χrɔ/andipalɔ] /

knuse en hær ύό [ksɔlɔrvɔ stratɔ] / knuse en rekord (slå en

rekord) ίίέό [kmiðnizɔ/katariptɔ na rkɔr] #

(pulveriserer en rekord) άόέό [kanɔ skɔni na rkɔr] / knuse en vase

ίί έά [rimatizɔ / katasindrivɔ na vazɔ] : hun

knuste vasen άά[rimatis tɔ vazɔ] / knuse fienden (tilintetgjøre

53

fienden, tilføye fienden store tap) ίίό [kmiðnizɔ/

katasindrivɔ tɔn Χrɔ] : invasjonsstyrkene ble knust άή

ύ[i ðinamis izvɔlis ksɔlɔrftikan] / knuste forhåpninger

(forventninger som ikke ble innfridd, håp som brast) ίύ [lpiðs

pu ðialiikan] / knuse jordklumper έ[vɔlɔðrnɔ] / knuse noe (rive noe i

biter) άάά [kanɔ kati kɔmatia] / knuse noe til pinneved ά

άά[kanɔ kati kɔmatakia] / knuse noen med blikket (sette et drepende

blikk i noen) ώ άέ[kravnɔvɔlɔ kapjɔn mtɔ vlma] :

hun knuste han med et foraktelig blikk (hun sendte han et knusende bilikk)

ύήά [tɔŋ gatakravnɔsm mja Χlvastiki matja]

# όή ά [tɔn kravnɔvɔlis m mja

prifrɔnitiki matja] / knuse noens hjerte ίάά [rajizɔ tiŋ

garðja kapju] / knuse stein (=lage pukk) til en vei άέέό

[stumbaɔ ptrz ja na ðrɔmɔ] / vær forsiktig så du ikke knuser den/ det! ό

ά [prɔsks na min dɔ spasis]

knusende adj. (utslettende, tilintetgjørende, ødeleggende) ό [kmiðnistikɔs]

# ό [ksɔndɔtikɔs] # (overveldende, uimotståelig, svekkende, drepende)

ό [ksunɔtikɔs] # (overveldende) ό[sindriptikɔs] #

(sjokkerende, rystende, oppskakende) ό[siŋglɔnistikɔs] / et knusende/

drepende blikk ήά [ksunɔtiki matja] / et knusende nederlag

ή/ή ή[siŋglɔnistiki/sindriptiki ita] / et knusende

slag/støt όόή [ksunɔtikɔ/sindriptikɔ pliǥma] /

knusende kritikk ήή [ksɔndɔtiki kritiki] : knusende kritikk av

regjeringen (hudfletting av regjeringen) έίέ [na

mastiǥɔma tis kivrnisis]

knuses v. (rives sund, bli knust) ά [kɔmatjazɔm] # ί

[rimatizɔm] # ί[sindrivɔm] # ίάά

[jinɔm kɔmatia/kɔmatakia] / den/det knuses lett/som glass άί [spazi

sa jali] / vasen datt ned og knustes άέί

ί [tɔ vazɔ ps k rimatistik/sindriftik] # άέέ

ά [tɔ vazɔ ps ki jin kɔmatia]

knuseverk n. ή [ɔ rafstiras]

knusing f.m. (fragmentering, splintring) ά [tɔ rimatizma] # (sundriving,

demontering) ά [tɔ kɔmatiazma] # (av rekord) ά [i

kataripsi] # (mosing, oppløsning) ώ [tɔ liɔsimɔ] # (brudd, knekk, det at

noe brekker/knuses, brekkasje; brokk) ά [tɔ spasimɔ] # (tilintetgjøring)

ή [i sindrivi]

knusk m. (sopparter på trær, kjuke) ί[tɔ iska] # ή [tɔ iska] # ύ

[tɔ iska] # (harpiksholdig tre, fakkel) ί [tɔ ðaði] # (opptenningsved,

lettantennelig materiale) ά [tɔ prɔsanama]

knusktørr adj. (uttørket) ά [kataksrɔs] # ά [katastǥnɔs] # (helt

tørr) ό [ɔlɔksrɔs] # (knastørr, om jord: uttørket) ύό [pɔli stǥnɔs]

knust adj. (ødelagt) έ [spazmnɔs] # (reven, raspet)έ [trmnɔs] #

54

(sønderknust, nedbrutt) έ [ksunɔmnɔs] / hun var knust/

sønderknust av sorg ήέόί [itan ksunɔmni apɔ ti

lipsi] / knust glass (glasskår) έά [spazmna jalja] : veien var

overstrødd med knust glass (det lå fullt av glasskår på veien) όήά

έά [ɔ ðrɔmɔs itan jmatɔs spazmna jalja] / knuste møbler έ

έ [ta spazmna pipla] / (om drinker:) med knust is έά [m

trimnɔ paǥɔ]

knute m. (bot. leddknute, naut.: knop, stikk) ό [ɔ kɔmbɔs] # (bånd) ό [ɔ

ðzmɔs] # (på tau/reip) ύώ [i sinapsi skinjɔn] / den gordiske

knute όό [ɔ ǥɔrðiɔz ðzmɔs] : løse den gordisk knute (ved å hogge

den over) (løse et problem på en uventet og resolutt måte) ύόό [linɔ tɔ

ǥɔrdiɔ ðzmɔ] / knute på tråden (liten kontrovers, trefning, skuddveksling)

ί [i apsimaçia] / løse en knut(e) ύέό [linɔ nan kɔmbɔ] /

slå knuter på et tau/reip έάόέί [ðnɔ/ftjaΧnɔ kɔmbus

sna skini]

knutepunkt n. ό [ɔ kɔmbɔs] # ό [ɔ kɔmvɔs] # όί [tɔ

knðrikɔ simiɔ] # (sammenløp, krysningspunkt, sammenføyning, skjøt) ή [i

simvɔli] # (trafikk-knutepunkt, veikryss) ό ό [ɔ ɔðikɔs kɔmvɔs] #

ή [i simvɔli ðrɔmɔn] # (jernbaneknutepunkt) ί [tɔ psaliði]

knutt m. (knutepisk) ύ [tɔ knutɔ]

knytte v. (knyte) ί [afiŋgɔ] # (binde) έ [ðnɔ] # (lukke) ί [klinɔ] /

følelsene som knytter meg til min familie ήέ

έά [ta simata pu mðnun m tin ikɔjnja mu] / hun er nært knyttet

til barna sine ίύέά [in pɔli prɔskɔlimni sta

pðja tis] / knytt/stram skolissene dine έίό [ðs/sfiks ta

kɔrðɔnia su] / knytte betingelser til έό [tɔ ɔrus s] : hvis det er

knyttet betingelser til hjelpen/hjelpetilbudet deres έόήά

[an sun ɔrus sti vɔiia tus] / knytte/lage en knute ύ [kɔmbɔðvɔ] /

knytte et vilkår til en avtale/traktat άέόή [pisinaptɔ

nan ɔrɔ s siniki] / knytte et slips έά [ðnɔ mja ǥravata] /

knytte opp (løse opp) έ [ksðnɔ] : knytte opp slipset (løsne på slipsknuten)

ύέά [linɔ/ksðnɔ ti gravata mu] / knytte neven ί

ά [klinɔ ti ǥrɔja] / knytte sammen (assosiere, forbinde, tilkoble) έ

[sinðɔ] # (kombinere, harmonisere) ά [sinðjazɔ] # ί [sisçtizɔ]

: knytte sammen to tau/reip έόά [ðnɔ kɔmbɔ ðjɔ skinja] /

knytte tett sammen (lenke sammen, binde sammen, koble sammen, samkoble)

έ [alilɔsinðɔ] / knyttet til (opptatt av, oppslukt av) έ

ό [apɔrɔfimnɔs apɔ] # (trofast mot, lojal mot) έ [afɔsiɔmnɔs s]

/ hun er så (nært) knyttet til mannen sin at... ίόέό

ά [in tɔsɔ apɔrɔfimni apɔ tɔn andra tis pu] / knyttes sammen (bli

knyttet sammen, bli forbundet med hverandre) έ[sinðɔm] / skal dette

forkleet knyttes foran eller bak? ά ή έά ί [i pɔðja afti

ðni brɔsta i pisɔ] / være knyttet til (stå noen nær) ίέ [im ðmnɔz

55

m] : han er nært knyttet til sin mor (han står sin mor veldig nær) ίύ

έέ [in pɔli ðmnɔz m ti mitra tu] : han er veldig/sterkt

knyttet til henne ίύάέ [tis in pɔli/vaja afɔsiɔmnɔs]

: være sterkt knyttet til (ha sterke, nære bånd til) έάό [Χɔ mǥalɔ

ðzmɔ m] : hun er sterkt knyttet til faren sin έάό έ

[çi mǥalɔ ðzmɔ mtɔm batra tis] / være lett å knyte άύ

[kɔmbɔðiazt fkɔla] : dette tauet er lett å knyte όί ά

ύ [aftɔ tɔ skini kɔmbɔðiazt fkɔla]

knyttneve m. (neve)ά [i ǥrɔja] / (du må bare) ikke true meg med knyttneven!

(ikke hytt med neven til meg!)ίά [mi m apiliz m ti

ǥrɔja su] / han dro/langet til dem (med knyttnevene) ίά

έ [riΧtik panɔ tuz m tiz ǥrɔjs] / slå noen med knyttneven ώά

ά [Χtipɔ kapjɔn m ti ǥrɔja mu] : han slo meg med knyttneven

'ά [mu ðɔs mja bunja]

knyttnevehilsen m. (protesttegn med oppstrakt, knyttet hånd) όέ

έά [çrtizmɔz m ipsɔmni/sfiǥmni ǥrɔja]

knyttneveslag n. ά [i bunja]

knøtt n. (en bitte liten en) ά [tɔ mikraki]

knøttliten adj. (bitte liten, mikroskopisk) ό [mikrɔskɔpikɔs] # ύ

[mikrulis] # ύ [mikrulikɔs] # ύ [mikrutsikɔs]