Norsk Tollblad 02-2012

02/2012 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund02/2012 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Vær en venn...Vær en venn...side 6 og 14-15side 6 og 14-15

NorskNorsk TollbladTollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 2-2012

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2012

Redaksjonen avsluttet:22. april 2011

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:06. juni 2012 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 2/2012

Steinar MK

Så godt å se deg side 6Medlemsmøte i OATF med temaet sorgVant du en iPad? side 7Vinnerne av Facebook-konkurransen er kåretRegnbuelandet - Sør Afrika side 8-11Reisebrev fra Leif S. JørgensenPå`an igjen side 16Trinn II er vel gjennomførtKroppskanning et steg nærmere side 17Nytt verktøy er lagt ut på høringÅrsmøter fra sør til Nord side 18-19Alle lokalforeniger har nå hatt årsmøterTvilsom lønnsomhet ved tidligpensjon side 25Å vite når man bør gå av med pensjon er vanskeligSykefraværet synker side 27Det ser ut som om IA-arbeidet bærer frukterGrønn økonomi side 30Fremtidens arbeidsplasserFrontfagsmodellen krever disiplin side 32Mekanismer i lønnsoppgjøretMor syr - far ler side 33Kravet om likelønn - lønnsforskjeller blant kvinner og mennHvem fortjener YS` likestillingspris? side 34Du kan være med å foreslå kandidater til årets pris

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetVåre irrganger side 12-13Leserbrev fra Børre BergFor egen regning side 14-15Debattinnlegg fra Jostein PedersenValgte å slutte side 20-21Leserbrev fra Carl Petter BenestadAvskjed med besvær side 22Leserbrev fra Marika HognestadAdministrasjon og ledelse side 28Leserbrev fra Trond Hoseth

Min Forening side 5Statusrapport fra Oslo og Akershus TollerforeningMin Forening side 10-11Temaartikkel fra Øst-Norge TollerforeningUnder Lupen side 24Refl eksjoner fra forbundskontoret

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

66

8-118-11

14-1514-15

KK

SSMMMVVVVVRRRRRPPTTTKKNNNÅÅAAATTÅÅÅSSDDDGGFFFFFMMMMMKKKHHDDD

RRRRRKKFFFVVLLLeFFDDDVVLLLeAALLLeAALLLe

MMSSSMMTTTeUURRR

Ytringsrett...og galtI denne utgaven har vi blant annet valgt å ta med to leserbrev som nok vil provosere både medlemmer, lokal-foreninger og enkelte i lokal ledelse. Hvorfor trykker vi dette?

Som beskrevet i statuttene er dette et fagblad for Norsk Tollerforbund. Det vil si at dette er et organ som skal in-formere om gjøren og laden i forbundet, og til dels fra lo-kalforeningene. Men bladet er mer enn et fagblad. Dette er også medlemmenes blad. Det er medlemmene som eier Norsk Tollerforbund, og derav også de som eier Norsk Tollblad. Disse har også en rett til å få sine meninger på trykk i medlemsbladet. I dette nummeret er det blant an-net to leserbrev fra medlemmer som nylig har sluttet i eta-ten. Selv om de er svært forskjellige er innholdet sentrert rundt at de føler seg lite verdsatt av arbeidsgiver, og er mis-fornøyd med hvordan deres avslutning av arbeidsforholdet foregikk, eller årsaken til at dette forholdet nå er opphørt.

Slike ytringer kan hos mange oppfattes som sure oppstøt og et siste stikk fra noen som nå ikke lenger kan nås av arbeidsgiver. Andre kan hevde at dette burde vært tatt internt, og at slike ”takketaler” ikke burde settes på trykk, da de er subjektive meninger. Det er vanskelig å vurdere hvem som har gjort ”rett” i slike sammenhenger. Et annet argument er at de som skriver slike leserbrev kan oppfattes som bitre og kanskje burde blitt beskyttet mot seg selv ved at innleggene skulle vært sensurert.

Mye av det som er nevnt over kan nok være riktige i mange tilfeller. Men som redaktør, og som et forbund som står for åpenhet og inkludering, er det min/vår plikt å også være et talerør for de som mener noe andre kan synes er urettferdig, vanskelig eller subjektiv kritikk. Redaksjonen har som mål å etterleve ”redaktørplakaten” hvor det blant annet står: ” Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten... og ...gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons‐ og opinionsformidling”.

Dette må igjen vurderes opp mot ”vær varsom-plakaten” som blant annet sier ”... Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følel-ser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft”.

I disse tilfellene mener vi at begge ”plakater” er iva-retatt. Disse leserbrevene er innsendernes egen mening, og ikke et uttrykk for hva forbundet eller Norsk Tollblad mener. Lokalforeningene har også hatt anledning til å sette sine kommentarer på trykk, men har valgt å avstå. Om leserbrevenes påstander er korrekte i sak og fakta vil nok mange kunne diskutere, men det er ikke essensen her. Dette er subjektive følelser og at disse (eks-)medlemmene føler slik er det ingen andre som kan vurdere om er rett eller galt. Hva et medmenneske og kollega føler skal re-spekteres, uansett hva vi mener om den påståtte årsaken.

Det som gjør denne saken viktig er ikke om noen har gjort feil på den ene eller andre siden, men hva vi kan gjøre for at andre ikke skal måtte sitte igjen med de samme følelse-

ne av å ikke bli verdsatt. Her har tillitsvalgte, arbeidsgiver, kolleger og ikke minst det enkelte medlem et stort ansvar. Perso-nalpolitikk er fag og medmenneskelig-

het hånd i hånd.

Nyt våren!

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Veien videre

Fredrik Støtvig

Helgen 2. – 4. november avholder Norsk Tollerforbund sitt 11. ordinære landsmøte på Bardøla Høyfj ellshotell, Geilo. Landsmøte er NTs høyeste organ og dannes av

representanter fra lokalforeningene. Det er her vi skal behandle valg av sentralstyre, beretning for landsmøteperioden, regnskap og neste periodes budsjett, innkomne forslag, fastsette kontingent, godtgjø-relser, samt vedta et prinsipprogram for neste tre års periode. En kan på mange måter si at landsmøtet er NTs hovedarena for utfor-mingen av fagforeningspolitikken for en tre års periode.

Sentralstyret har allerede jobbet en god stund med planleg-ging og strategier opp imot landsmøte, og på landsstyremø-tet før påske la vi frem en del tanker og ideer som vi mener

vil være med på å styrke vår posisjon i fremtiden. Vi organiserer i dag ca 1600 yrkesaktive medlemmer, som er en betydelig andel av etatens vel 1900 ansatte. Vi er en maktfaktor i etaten og det forplikter. Ved å inneha en slik posisjon forventes det resultater, noe som igjen krever ressurser og kompetanse. Det er ingen tvil om at hovedoppgaven til NT er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Dette gjøres ikke ene og alene i lønnsoppgjø-rene, men på mange forskjellige arenaer året i gjennom.

Jeg har viet mye spalteplass i dette bladet om vår satsning på det politiske påvirkningsarbeidet, noe jeg også oppfatter landsstyret ser viktigheten av at skal fortsette i ny landsmø-

teperiode. I inneværende landsmøteperiode har forbundet brukt mye ressurser på nye nettsider og sosiale medier. Dette har vært et bevisst valg med tanke på å synliggjøre forbundet både overfor medlemmene, media og politisk påvirkningsarbeid.

Utviklingen og drift av nye nettsider, og bruk av sosiale me-dier er i all vesentlighet blitt lagt til redaktøren. Denne jobben gjør han i tillegg til redaktørjobben i Norsk Tollblad og sin ordi-nære jobb i etaten. For å kunne fortsette satsningen på interaktiv informasjon og media i neste periode må det avsettes mer midler og ressurser enn det har blitt gjort i inneværende periode.

Ut i fra dette, og et ønske om å styrke bemanningen på forbundskontoret for å ivareta medlemmenes interesser- samt forpliktelser overfor arbeidsgiver og hovedsammenslutningen, mener vi at forbundskontoret bør styrkes med en kommunika-sjonsrådgiver tilsvarende ett årsverk etter landsmøte 2012. Kost-naden for dette må fi nansieres gjennom en kontingentøkning.

Hvis vi hever blikket og ser rundt oss har så og si samtlige organisasjoner en eller fl ere informasjons/kommunikasjons-medarbeidere. Vi ser nå at tiden er inne til at også vi satser mer på dette området.

Av andre saker vi forbereder inn mot Landsmøte er med-lemsfordelen Norsk Tollerforbunds begravelses- og under-støttelsesfond (NTBUF). Sist landstyremøte var fondet

oppe til diskusjon med tanke på videre drift eller en styrt avvikling.Fondet ble opprettet for å yte bidrag til medlemmenes al-

derspensjonering, eller til etterlatte ved død. Når medlemmet fyller 56 år, får man overført bidrag fra fondet til tegning av en livrentekontrakt. Minimum kontraktstid er 12 år, hvorav de

siste 6 år består av månedlige utbetalinger.Beregninger foretatt av NTs fondsstyret viser

at fondet står seg rent økonomisk, og sånn sett er en god medlemsfordel, grunnet blant annet at denne kollektive sparingen medfører ingen inntekts- eller formuesbeskatning for våre medlemmer under oppsparings-perioden fram til fylte 56 år. Utfordringen er at det har vist seg å være vanskelig å sette opp kontingenten som i dag er på kr 200,- mnd, noe som etter min mening er nødvendig for at realverdien av innbetalt kontingent skal opprettholdes.

På landsmøtet i 2009 kom første signal om at en økning av kontingenten er vanskelig å selge inn, da mange ser på med-lemskontingent og kontingent til fondet under ett.

Et annet moment er at en kontingentøkning til fondet er spesielt vanskelig sett opp i mot rekrutteringsarbeidet i NT. Det er en vanskelig pedagogisk oppgave å fortelle

25 åringen at pengene kommer vedkommende til gode ved fylte 62 år. I tillegg til å ha vurdert det økonomiske, har vi også fortatt en mer prinsipiell diskusjon om hvorvidt pensjonsparing er noe NT skal fortsette å beskjeftige seg med. Det går tross alt en del ressurser med å følge opp de bidragsberettigede, samt å foreta og følge opp våre alternative plasseringer. Jeg kan nevne at det er et klart fl ertall i landsstyret som ønsker å gå for et styrt avvikling av fondet, men som nevnt tidligere er det landsmøte som avgjør fondets videre skjebne.

Medlemmene vil i god tid før landsmøte få god in-formasjon om hva de forskjellige forslagene vil innebære for NT og for den enkelte. Skal vi øke

bemanningen, som vil føre til en kontingentøkning, skal vi opprettholde NTBUF i sin nåværende form, eller skal vi gå for en styrt avvikling? Jeg oppfordrer derfor at hver og en av dere deltar i forberedelse-ne opp i mot lands-møte, for det er faktisk dere medlemmer som bestemmer. Møt opp på medlemsmøter, still spørsmål og vær aktive, slik at de endelige beslut-ningene på det kommende landsmøte blir fattet etter gode prosesser ute i lokalforenin-gene!

side 5

[email protected]


Etter tre perioder øn-sket ikke Ketil Gaare Blix gjenvalg. Årsmøtet i Oslo og Akershus Tol-lerforening valgte derfor ny leder i mars.

Ny leder er Alexander Fauchald. Jeg var tidligere nestleder, og har også hatt verv som sekretær og vararepresentant i de seks årene jeg nå har vært med i styret.

Ser fremoverMin vei i etaten startet som tollaspi-

rant ved Mo tollsted i 1998. Til Oslo og Akershus kom jeg våren 2001. Her har jeg hatt fl ere tjenestesteder og arbeidsoppga-ver. I regionen har jeg derfor enten arbei-det med eller samarbeidet med kollegaer fra alle avdelingene, sist som saksbehand-ler på særavgiftsområdet.

Foreningen har også ny nestleder og sekretær, i tillegg til andre interne rok-keringer på styreplassene (se oversikt). Denne gangen var det liten utskiftning og jeg har derfor med meg kjente ansikter i styret. Grunnlaget for styrearbeidet er også bra, nå som samtlige har gjennomført eller er i gang med Norsk Tollerforbunds tillits-mannsopplæring. I mai samles styret for å lage mål og planer for tiden som kommer.

Det skjer mye i 2012. Det er hovedta-riff oppgjør, og lokalt følger vi spent med på hva de sentrale partene får til. Forhå-pentligvis blir det satt av noen kroner som vi kan forhandle om lokalt til høsten. Her vet jeg det er forventninger hos medlem-mene. Til høsten har også NT landsmøte, hvor vi selvfølgelig deltar med våre delega-ter. Med en stor forening er det alltid noe å gjøre. Vi kan derfor se frem til et aktivt år i OATF.

Gi oss beskjedSom lokalforening skal og bør vi være

på mange arenaer, ikke minst som aktiv bidragsyter i regionen og til Norsk Toller-forbund. Derfor er det veldig viktig at det engasjementet som fi nnes der ute, i kaf-fepauser, tjenestebiler eller gangene, når frem. Som leder og styre er det en utrolig vanskelig oppgave å skulle ta tak i noe man ikke er blitt gjort kjent med…

Med en stor region er det til enhver tid mye som skjer hele tiden. Jeg håper derfor dere gir meg, styret eller plasstillitsvalgte beskjed om det som engasjerer der og da.. Blir vi gjort kjent med det, har vi mulighet til å komme på banen.

Det kan fortelles mye om en forenings rolle, oppgaver og styrearbeid. Som en anbefaling er artikkelen ”Skott og styre-arbeid” i Norsk Tollblad 01/2012, skrevet av Bård Ynnesdal (leder i Vest-Norge Tol-lerforening).

Lønnsom etterutdanningDet er mange spennende saker, både

lokalt og sentralt. Har likevel lyst å trekke frem en gryende sak med stort potensial. Vi er gjort kjent med at det sees på det å få en egen leder på tollvesenets kompetan-sesenter (TKS). Etaten gjør her et bra og lurt grep ved å få sin egen ”rektor”. En slik utvikling er i seg selv spennende. Det å øke fokuset på vår egen etatsskole er også i tråd med oppropet NT hadde i fj or høst om en egen TKS-leder, for å sikre kvaliteten på vår egen grunnutdanning.

Men med økt fokus og ressurser på ut-danningsplattformen vår kan det jo også åpne seg fl ere muligheter. Slik som å se på vår egen etter- og videreutdanning. Mu-lighetene til faglig påfyll er her allerede i dag, både på TKS og ikke minst gjennom kurser og stipender lokalt i regionen. Det hadde jo vært spennende om etaten kunne systematisert og videreutviklet dette po-tensialet.

Hva med stillingsopprykk etter å ha gjennomført og bestått en formalisert videreutdanning? Endring av tittel gir i seg selv motivasjon for mange, men ikke minst vil en slik utdanning gi en bekref-telse på kompetanse. I tillegg vil endring av stillingskode gi en lønnsendring uten-for tariff oppgjørene. Kanskje vil dette også kunne være med å bidra til å ta igjen det etterslepet etaten har lønnsmessig? Tanken har nok vært tenkt før, men tenkes gjerne

igjen. NT drodlet selv med ideen da se-nioroffi serutvalget så på opprykksmulig-heter i 2008.

Ut på turNå er det viktig for meg å bli kjent med

medlemmene og regionen i rollen som for-eningsleder. Det blir derfor spennende å ta turen rundt i regionen for å hilse på, og få med meg noen innspill på veien. Så er det greit å vite at døra til foreningskontoret står åpen om det skulle være noe, eller du vil slå av en prat.

Med hilsen

Alexander Fauchaldnyvalgt leder i OATF

Ny leder OG NOEN TANKER FREMOVER

STYRET I OATF - 2012

Leder Alexander Fauchald Nestleder Karin Tanderø Schaug Sekretær Jon Arne Pettersen Kasserer Børge Nicolaisen 1. styremedlem Lilly Ruud 2. styremedlem Anne Kristin Riis Olsen 3. styremedlem Gry R. Kristiansen 1. vararepr. Nina Monsrud 2. vararepr. Anders Vålbekk 3. vararepr. Ron Erling Pedersen

Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningAlexander Fauchald, Alexander Fauchald, lokalforeningslederlokalforeningsleder

side 6


Norsk Tollerforbund

Hva gjør vi når vår gode kollega og venn blir syk eller har det vondt?

Eller enda vanskeligere - hva gjør vi når en ikke fullt så nær kollega blir syk eller har det vondt?

Ca 1900 tjenestemenn.Dette vil si at vi er mange personlighe-

ter der alle har hver sine livshistorier med

både oppturer og nedturer. Vi møtes på jobb, skravler over en kopp kaff e, diskute-rer fag og avisoppslag, jobber hardt og et-ter hvert går vi hjem til hvert vårt. Noen er unge, noen gamle, noen strenge og andre oppleves kanskje altfor snille.

Men uansett hvordan vi er, har vi en ting til felles. Nemlig at vi lever våre liv og at vi alle en eller annen gang opplever sorg, sykdom eller en form for krise. Som kollega på kontoret, hva gjør vi? Hva sier vi? Hvordan kan vi hjelpe eller vise at vi bryr oss?

Venn i en kriseOslo og Akershus tollerforening var

den 14. februar så heldige å få besøk av forfatter og foredragsholder Cesilie Tan-derø som har skrevet en bok om akkurat dette temaet.

Etter selv å ha mistet kjæresten sin i kreft og med de erfaringer det gir, har hun skrevet boken ” Så godt å se deg”. Denne boken danner grunnlaget for et fengslende foredrag om det å være venn i krise.

Det var i alt nesten 70 fremmøtte den-ne ettermiddagen og i over en time delte Cesilie sine erfaringer, kunnskap og ikke minst sitt privatliv med oss. Foredraget var ekte og humoristisk. Hun viste oss at vi alle famler litt i blinde når det kommer til stykket. Selv Cesilie Tanderø famler litt.

Men aller viktigst, hun ga oss en veiled-ning og rettesnor til hva vi kan gjøre og hva vi absolutt ikke bør gjøre.

Oppfordring:Ta den telefonen! Skriv det brevet eller e-posten! Send blomster eller bak boller!Bare ikke bli borte!

Fengslende foredrag: Ketil Gaare Blix gir Cesilie en velfortjent klem etter foredraget.

Stor interesse: Ca 70 medlemmer møtte opp til foredraget i regi av OATF.

side 7

[email protected]


På sentralstyremøtet 26. mars ble vinneren av Fa-cebook-kampanjen ”Bli en av oss” trukket ut, og Hilde Vigmostad er den heldige som vant første-premien - en Apple iPad.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

"Bli en av oss" er Norsk Tollerforbunds kampanje for å gjøre medlemmene opp-merksom på vår nye satsing på sosiale me-dier, herunder vår nye organisasjonsside på Facebook. Målet var å verve minimum 300 medlemmer som abonnerer på våre nyheter på Facebook ved å "Like" siden, og dette ble oppnådd i løpet av 18 dager. I dag er det over 325 som følger NTs Fa-cebook-side.

Glad vinner– Tusen takk så fl ott, jeg er helt målløs,

så kjempegøy. Det er en alle tiders premie, jeg smiler fra øre til øre, er Hildes første reaksjon da hun fi kk vite at hun hadde vunnet hovedpremien.

– Jeg er inne på NT's FB side rett som det er, syns det er enkelt og ryddig, man slipper å lete etter nyheter. Det er vel også det som gjør at medlemmene bør trykke

”liker” på siden. Enkelt – ryddig og nyttig, forteller Hilde.

For å gjøre det hele mer morsomt og spennende er det lokket med premier, der-iblant hovedpremien som var annonsert til nettbrettet Apple iPad 2. Siden kampan-jen ble startet, har Apple kommet med en ny og forbedret versjon av nettbrettet, og premien vil derfor være seneste versjon av iPad. Vinneren ble trukket ut på dagens

sentralstyremøte i forkant av landsstyre-møte på Geilo, sammen med 10 andre hel-dige vinnere som får tilsendt profi lartikler fra Norsk Tollerforbund.

Meld deg påSelv om denne kampanjen er avsluttet

vil vi oppfordre alle våre medlemmer til å følge oss på Facebook, da dette er en vik-tig kommunikasjonskanal for Norsk Tol-lerforbund. Følg også med på kommende kampanjer!

Disse vant premier i denne konkurransen:• Hilde Vigmostad - 1. premie (iPad -

ny versjon)• Hans Arne Stordahl - 2. premie (Hel-

geopphold for to på Bardøla Høy-fj ellshotell)

Disse har vunnet fl otte profi lartikler fra NT:• Rolf Alexander Andersen• Frank Robert Hübenbecker• Ada Furnes• Carsten Grüner• Anne Grete Murvold• May Gangsås• Bjørn Granli• Eva-Linn Fjellanger• Mangus Ravneng

Norsk Tollerforbund og NT Nett gratule-rer vinnerne! og oppfordere alle leserne til å følge oss på Facebook.

wwwwwww..htttttp://f// accccebook..ccooomm/nooooorrrrskkktolleeerforbund.

Vant du en iPad?

Og vinneren er... Forbundsleder Fredrik Støtvig trakk lappen med navnet til Hilde Vigmostad som vinner av en iPad.

Glad vinner: Hilde Vigmostad jobber ved administrajonskontoret i tollregion Oslo og Akershus. Her sammen sin kjære dvergs-nauser Teo.

Vellykket kampanje: I løpet av kun 18 dager har antallet som følger NTs Facebook-side ste-get med over 1000%

side 8


Norsk Tollerforbund

Dette reisebrevet skal imidlertid handle om en fantastisk tur jeg hadde sammen med 38 andre, både gamle reisevenner og ukjente, til Sør-Afrika to uker nå i februar. Også denne turen ble arrangert av Temareiser i Fredrik-stad. Guide under turen var NRKs fremste Afrika-ekspert, Einar Lunde. Han har en

utrolig fortellerevne og han har til enhver tid tilhørernes fulle oppmerksomhet. Han evnet å fremkalle latter så vel som tårer og etter-tanke hos oss som hadde tatt den lange reisen sørover for å oppleve dagens Sør-Afrika.

Land og befolkningSør-Afrika er et stort land med sine

1.221.037 km2 i forhold til Norges fastland med sine 323.758 km2. Av en befolkning på ca 49 millioner utgjør rundt 79% svarte, 9% hvite, mens resten omtales som ”fargede” av blandingsrase, indere, kinesere m.fl . Den største etniske gruppen blant de svarte er zu-luene der de fl este bor i Gauteng med Johan-nesburg og Soweto midt i landet.

Den nest største gruppen er xhosane som holder til i Cape-provinsen. Den første form for raseskille oppsto for fl ere hundre år siden. Nederlenderen Jan van Riebeck fi kk

i 1652 bygget et fort og en forsyningssta-sjon på Kapp-halvøya. Opprinnelig ønsket han å bygge en kanal tvers over halvøya for å skille svarte og hvite. Men i mangel på vil-lig arbeidskraft til dette enorme prosjektet, nøyde han seg med å få plantet en hekk av planten brabejumstellatifolium der de hvite skulle bo på halvøya utenfor hekken og de svarte på innlandsiden.

De svarte fi kk ikke oppholde seg på ut-siden, men de hvite derimot tok seg til rette på begge sider og etter hvert ble det på inn-landsiden født mange av blandingsrase. De hvites område utenfor hekken ble etter hvert overbefolket og mange valgte derfor å trenge videre innover i landet, disse ble kalt voor-trekkers, senere kjent som boerne.

GjennomsnittsalderDen gjennomsnittlige levealder er bare

Mine reisebrev til Norsk Tollblad i 2011 resulterte i at jeg ble den heldige inn-sender som vant årets weekendopphold på Bardøla Høyfjellshotell på Geilo. Jeg takker for premien! Dette er et besøk jeg planlegger å gjennomføre etter at jeg har gått over i pensjonistenes rekker fra 1.juni i år. Trolig blir ettersom-meren et gunstig tidspunkt.

tekst og foto: Leif S. Jørgensen, TAD/KA

side 9

[email protected]


49 år. Derav fi kk jeg følgende hyggelige kommentar fra passkontrolløren: ”62 Years! You look strong! What do you eat?” Den of-fi sielle arbeidsløsheten er på 23%, men den er nok i realiteten høyere. Analfabetismen på 14% og andel hiv-smittede utgjør hele 18,1% av befolkningen!

Sør-Afrika har elleve offi sielle språk, men svært mange forstår og snakker en-gelsk. Landet har tre hovedsteder. Pretoria har Regjeringen. Cape Town har Parla-mentet og Bloemsfontein har Høyesterett. Både Norge og fl ere andre land har derfor ambassader i både Pretoria og Cape Town.

Tradisjonele religionerDe fl este sørafrikanere tilhører ulike

kristne kirkesamfunn, men det er også ca 2 % muslimer i Sør-Afrika. Mange svarte dyrker tradisjonelle religioner med tro på forfedrene parallelt med kristendommen.

Ettersom Sør-Afrika ligger på den syd-lige halvkule, er årstidene det motsatte av hjemme i Norge. Det betyr at de har som-mer fra november til mars og temperatu-ren er ofte over 30O C.

Cape TownNesten hele den første uken var vi inn-

kvartert på et fl ott hotell ved handle- og for-nøyelsesstedet Waterfront, Cape Towns svar på vår Aker Brygge. Herfra gjorde vi utfl uk-ter til aktuelle steder i og utenfor byen.

Etter utforsking av Waterfront første ettermiddagen, gikk turen neste dag ut til Afrikas sydligste punkt, nemlig Kapp det gode håp og Cape Point hvor kontinentets sydligste fyrtårn ligger. På Kapp det gode håp måtte vi selvsagt av med sko og strøm-per og brette opp buksebena for å vasse litt i vannkanten der Atlanterhavet, Sørishavet og Det indiske hav møtes. Besøket her ble

selvfølgelig behørig fotografert med et ti-tall kameraer og med Einar Lunde som fotograf. Derfra reiste vi videre til landets eldste herregård og vingård Groot Con-stantia for en utsøkt lunsj.

Nelson MandelaNeste formiddag hadde vi fritid og

kunne gjøre som vi selv ønsket. Samtlige deltakere valgte likevel å ta kabelbanen opp til toppen av Table Mountain som ruver som et fl att platå 1086 meter over Cape Town og som dominerer Cape Town uansett hvor man ser byen fra. Herfra er det fritt utsyn i alle himmelretninger. Ka-belbanen med sine to gondoler er ikke eg-net for folk med høydeskrekk.

Om ettermiddagen tok vi båt ut til Robben Island hvor Nelson Mandela satt størstedelen av de 27 årene han satt i fan-genskap. Einar Lunde hadde skaff et oss en av hans medfanger i samme celleblokk som omviser ute på øya. Han fortalte oss inngående om dagliglivet som fange og de ydmykelser de ble utsatt for der ute. Fan-genes motto var ”We serve with pride”.

Lokale forhold: Sørafrikansk utgave av vårt ”elgskilt” - fl odhesten øverst!!!

Kruger-parken: Kruger-parken: Under fl ere fotosafarier i Kruger-parken ”traff ” vårt reisefølge på mange spennende dyr, slik som giraff er, den sjeldne geparden og ikke minst den majestetiske elefanten. Med et kupert landskap med rik vegetasjon var de ikke alltid like lett å fange i kameralinsen.

Kapp det gode håp: En fornøyd gjeng fremme ved sørspissen av Afrika, kjent for sitt forræde riske vær som har rammet mange sjøfolk opp igjennom århundrene.

side 10


Norsk Tollerforbund

Ønsket ikke hevnFlere av fangene hadde høyere utdan-

nelse som jurister, leger, økonomer etc. Tross trakasseringen fra fangevokterne, klarte fan-gene selv om de ikke hadde lærebøker eller andre hjelpemidler og videreføre sin kompe-tanse slik at mange faktisk oppnådde univer-sitetsgrader mens de satt fanget på øya. Da omveltningen kom og Mandela og de andre ble satt fri, er det for en nordmann vanskelig å forstå at fangene ikke ønsket hevn over sine voktere, men så på dem som sine venner.

Jeg har tidligere lest og hørt mye om apartheidtiden, men de beretninger om undertrykkelse, trakassering, massemord og praktisering av de hvites lover som jeg hørte på Robben Island og senere i Soweto, var så hjerteskjærende at både jeg og de andre i vår gruppe fl ere ganger måtte ty til tårene.

Korrupt arvtagerAt overgangen fra apartheid til demo-

krati og full frihet for de svarte gikk uten store uroligheter, skyldes i stor grad Nel-son Mandela og hans valg til president i

1994. Nåværende president Zuma er i ferd med å bryte ned alt Mandela bygde opp. Han anses som korrupt og gir bl.a. hver av sine seks koner en månedslønn rett fra statskassen på 100.000 rand som tilsvarer en god årslønn for mange sørafrikanere.

”Hjemme hos Mandela”Neste dag dro vi ut på nye vingårds-

besøk, men Einar Lunde hadde med sine forbindelser også skaff et oss adgang til Vic-tor Verster-fengselet hvor Mandela sonet sine siste år i fangenskap før han ble frigitt i 1990. Fengslet er fortsatt i bruk og i dag so-ner det ca 2000 fanger der, deriblant mange ungdomskriminelle og narkotikaforbrytere.

Det var på slutten av 90-tallet nye tider på gang og det var klart at Mandela om ikke lenge ville bli løslatt. Han ble derfor tildelt noe som for oss nordmenn ser ut som en stor enebolig. Boligen var likevel under streng be-voktning og var lyd- og videoovervåket. Her gjennomførte Mandela mange viktige møter med representanter fra regjeringen og med ANC-lederne for å forberede hva som skulle

skje ved opphevelsen av apartheidlovene og frigivelsen av alle de tusenvis av politiske fan-ger. Mandela bor i dag i en kopi han har fått bygd av denne boligen i Verster-fengselet.

Dette er bare noe av det vi opplevde før vi satte oss på fl yet nordover til Johannesburg.

Provinsen GautengI Gauteng ligger bl.a. Johannesburg,

Soweto (South Western Township) og Pretoria. Gauteng var tidligere sentrum for gullgruveindustrien i Sør-Afrika og do-mineres i dag av enorme slagghauger. Jeg hopper over hva vi opplevde i Johannes-burg og Pretoria, for disse var som storbyer fl est. Derimot er besøket en søndag i So-weto noe jeg sent vil glemme. I Soweto bor 3-4 millioner innbyggere i en ”township” som ble bygget for svarte i apartheidtiden.

Nok en gang hadde Einar Lunde med sine forbindelser skaff et oss adgang til steder den hvite mann sjelden våger å dra. Med lokal guide besøkte vi først et minnesmerke fra en heller blodig hendelse under apar-theidtiden. Deretter besøkte vi gaten hvor

Inkluderende: På gudstjeneste i Soweto

Trange kår: Enecellen til Mandela på Robben Island Table Mountain: Etter en noe skremmende tur (for de med høydeskrekk) opp en av de to gondolene får man oppleve en enestående utsikt 360o rundt Cape Town.

Nærkontakt: Oppdrett av geparder

side 11

[email protected]


to fredsprisvinnere bor eller har bodd bare et par hundre meter fra hverandre. Den ene var Nelson Mandela, hvis hus nå er omgjort til museum. Den andre er erkebiskop Des-mond Tutu, som fortsatt har sin bolig her. Winnie Mandela bor fortsatt i nabolaget.

Uvant kirkeopplevelseLikevel var den største opplevelsen i So-

weto å få besøke en lokal kirke midt i guds-tjenesten, og dette minnet ikke mye om en norsk gudstjeneste der alle sitter andektige i kirkebenkene og lytter til Guds ord. Vi kunne nærmest gå etter lyden da vi nær-met oss kirken på grunn av høylytt sang og klapping fra menigheten. I kirkedøren blir vi møtt av kvinner som danser oss frem til plasser spedt rundt i hele kirkelokalet.

Jeg teller ikke mindre enn fem prester fremme på podiet, for noe vanlig alter fi n-nes ikke. En av prestene ønsket oss hvite gjester spesielt velkommen og han holdt en meget kort preken. Mange i menigheten var kledd i hvite eller blå drakter/uniformer med blå ordensbånd av samme type vi er vant til å se på kongelige, og jeg hadde inn-trykk av det var de som ledet gudstjenesten. Plutselig kunne en av dem begynne å synge og straks deltar hele menigheten i jublende fl erstemt sang, klapping og dans.

Like intens som treningOg vi nordmenn fi kk ikke sitte i ro, nei vi

måtte også delta på lik linje med resten av me-nigheten. Ikke før var den ene sangen slutt, før et nytt medlem av menigheten begynner på en ny sang, og dermed var det fullt kjør igjen. En time på et treningsstudio kan ikke måle seg med en time i en kirke i Soweto hva angår mosjon. Og tenk da på at en gudstjeneste i

Soweto normalt varer 3-4 timer! Gospelsang som vi har sett på TV er ingenting mot dette. Det at en gruppe på 40 hvite nordmenn be-søkte deres kirke, forsto jeg betydde mye for denne menigheten. Etter gudstjenesten inn-tok vi en nydelig hjemmelaget lunsj på et en-kelt spisested et stykke derfra.

Mat og drikkeFør jeg kommer til beskrivelsen av rei-

sens siste dager, må jeg få bruke noen linjer på mat og drikke. Jeg siterer først fra en reisehåndbok: ” Sør-Afrika har en overfl od av friske matvarer, fra det fantastiske utval-get av fi sk langs kysten til plantasjene med eksotiske frukter i nordøst. Hele landet - og særlig byene - har opplevd en slags ku-linarisk revolusjon, og Sør-Afrika fremstår nå som et levende gastronomisk sentrum.”

Under hele turen kunne vi spise og drikke det vi fi kk servert uten tanke på mageproble-mer som ofte kan oppstå på utenlandsreiser. Vi fi kk servert de lekreste retter hvor vi enn var. En av middagene i Cape Town besto av ikke mindre enn 14 typiske afrikanske retter, et annet sted fi kk vi servert den herligeste ma-laymat. Vi spiste struts, kudu og mange andre kjøttslag vi ikke får servert her hjemme. Alt var selvfølgelig akkompagnert av passende lo-kale viner. Sør-Afrika har gjort seg bemerket på den internasjonale vinarenaen og her pro-duseres et stort utvalg ypperlige viner.

La Grand FinaleVår fantastiske og innholdsrike reise

avsluttet med noen dager i Kruger Na-tional Park. Dette er landets mest kjente nasjonalpark og den er på størrelse med summen av Oppland og Hedmark fylker.

Her fi nnes 140 forskjellige dyrearter,

500 fuglearter, 50 fi skearter og 300 typer trær, i tillegg til massevis av blomster og sommerfugler. Vi bodde her i en storsla-gen ”lodge” ved parkens hovedinngang. To av dagene reiste vi ut på fotosafari i åpne landrovere som var utstyrt med soltak som eneste form for beskyttelse, og det mot so-len og temperaturer på nærmere 40OC og ikke mot villdyrene.

Sjelden gepardVi kom meget tett på villdyrene. En

hunnløve krysset veien rett foran bilen, en gepard lå rolig i veikanten et par meter fra bilen. Flokker med bøfl er og impalaer var ofte rundt oss på alle kanter. Vi så også nesehorn, elefanter, krokodiller, sebraer, giraff er, bavianer, silkeaper, gnuer, ekorn, redbuck, struts, geparder, villsvin, kuduer, klippespringere for å nevne noe.

Viltvokterne sa vi var særdeles heldi-ge som hadde fått se geparden da den er sterkt utrydningstruet. Under oppholdet i Cape-provinsen besøkte vi bl.a. en farm som forsøkte å oppdrette geparder for ut-plassering. En av disse var såpass tam at vi under nøye overvåking fi kk lov til å klappe dette fl otte dyret. I Kruger så vi også ørn og mange andre fugleslag.

Siste kvelden ble avsluttet med et storsla-gent grillparty ute i bushen utenfor de elek-triske gjerdene, dog ble vi passet godt på av bevæpnede voktere. Seansen ble innledet av en gruppe unge zuluer som slo på trommer, danset og sang for oss. Neste morgen begyn-te vi på den over 30 timer lange hjemreisen til Norge, men du verden hvilke opplevelser og minner vi hadde med oss hjem!

Kapp det gode håp: Deilig å bade føttene der Atlanterhavet, Sørishavet ogdet Indiske hav møtes.

Her satt Mandela: Celleblokken hvor Nelson Mandela satt fengslet i 27 år.

side 12


Norsk Tollerforbund

Kirken den er et gam-melt hus og tolleryrket er like gammelt som den berømte kirken.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

På Vår Herres tid var nok tol-lerne annerledes matrielt ut-styrt og hadde et adskillig mer frynsete rykte enn dagens tol-lere. Noen av dem var også usedvanlig kortvokste og brukte morbærtrær når de trengte mer utsyn. Men det er nå morsomt å tenke på at vi faktisk innehar verdens nest eldste yrke!

Ekstremt skilleLa oss med forankring i disse

tidlige tider trekke passeren opp i vår tid og analysere tollvesenets indre organisering i nyere tid.

Vi kan begynne tidlig i det for-rige århundre hvor det var ek-stremt skille mellom indre og ytre tjeneste og med tollkassererkon-toret som en stat i staten. Tollkas-sereren var ”Herre i eget hus” og spaserte i full uniform på torvet før og etter kirketid på søndagene.

Indre tjeneste rådet over va-rebehandlingens kunst hvor den

kompliserte tariffering av varene var rosinen i pølsa. Tollkontrollø-ren satt som en grå eminense i bakgrunnen og var det bestem-mende element da dommen kom og toll og avgifter skulle beregnes og kreves opp.

Alle varene ble pakket opp før tollbehandlingen og det var tol-lerne selv som fylte ut alle for-tollingspapirene.

Til å pakke opp tollvarene så hadde varebehandlerne et kop-pel tjenestemenn fra ytre tje-neste (vakta) til å hjelpe seg. Det var nok ikke fi nt nok for en solid varebehandler å pakke opp, dette måtte andre utføre!

Ytre tjeneste hadde sine gjø-remål i havneområdet og på grenseovergangene, senere på fl yplassene.

Enhetlig utdanningDet var helt opp til det tid-

lige nitten-syttitall et skarpt og markant skille mellom indre og ytre tjeneste. De to seksjone-ne hadde også sine respektive tollerforeninger som var Norsk Tolltjenestemannsforbund (LO) og Norsk Tollerforbund (YS).

Men så, plutselig, skjedde det et lite under i tollvesenet; Man tenkte plutselig fremover og planla enhetlig utdanning hvor tolleren skulle kunne tjenestegjø-re i både ytre og indre tjeneste.

Denne tollmessige palassrevo-lusjon medførte at forhenværen-de, varebehandlere som ikke len-ger var hos oss begynte å rotere i graven og eldre garvede tolltje-nestemenn på vakta gikk over fra ”Tiedemans Gul Mix” til ”Rød Mix!

Fra og med inntaket av nye tollaspiranter på tidlig syttitall så ble utdannelsen lagt opp til å omfatte så vel ytre som indre tjeneste.

I første fase av opplæringen så vekslet aspirantene mellom å være på fortollingsvekter og om bord i båter eller fl y eller kon-troll av passasjerer på grenseo-vergangene.

Enklere for trafi kkantenNår man tjenestegjorde på

vakta så fi kk man høre litt av hvert om varebehandlerne og omvendt.

Etter endt utdannelse så var det Tollskolen i Oslo som fylte på av ytterligere visdom og et-terutdanning i de ymse nisjer som tollvesenet var delt opp i. Det ble bl.annet avholdt kurs i varebehandling, etterkontroll/regnskapskontroll samt tolltarif-fens innledende bestemmelser.

Etter en stund så virket det som om prioriteringssyklusen ble mer og mer stresset på et-terkontroll og av man i størst mulig grad skulle lette trykket på trafi kkanten i innleverings/fortollingsfasen.

Det var ikke måte på hvor mye man skulle gjøre det enkle-re for trafi kkanten i fortollings-fasen. Det virket nesten som om varene skulle frigjøres FØR de kom til landet!!

Og det var ikke måte på hvor meget den mer lempelige kon-troll ved innleveringsfasen skul-le kompanseres for ved øket et-terkontroll.

Dette gav seg uttrykk i sta-dig oppgradering av utdanning i regnskapskontroll som kuli-minerte på slutten av 80-tallet i ren tollrevisorutdannelse på tollskolen.

DeltakerbevisDe første kursene var uten

avsluttende eksamen men med deltagerbevis som endelig tegn på bestått eksamen.

Etter hvert så kom tollre-visorutdannelsen inn i ordnede former med avsluttende eksa-mener og egen lønnskala.

Tollrevisorutdannelsen ble en egen karrierevei for spesielt in-teresserte og gav bedre avan-sementsmuligheter for de som ville fordype seg i verdenen av debet, kredit og reskontro.

Det ble en fi n mulighet for engasjerte unge mennesker som kunne ta tilleggsutdannelse

Våre irrganger

side 13

[email protected]


Pensjonist?Pensjonist?Er du i permisjon eller er du en av våre trofaste pensjonister?Om du ikke lenger er tilknyttet tollvesenets epostsystem vil vi gjerne nå deg på din private epost-adresse. På den måten kan du fortsatt få nyhetsbrev fra våre nettsider og annen informa-sjon som blir sendt ut elektronisk.Send inn dine nye adresseopplysninger via epost til: [email protected],eller postdresse:

Norsk TollerforbundPostboks 8122 dep.

0132 Oslosamme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet.

innad i etaten og som ofte ellers i mange tilfeller hadde forsvunnet over til det private næringsliv.

So far so good!Men! Når en etat så til de gra-

der prioriteter utdannelsen oven-for EN SIDE av oppgavene innad, så virker det jo unektelig som om for eksempel ekspedisjonsfasen synes å være av mindre betyd-ning enn etterkontrollen!

Jeg har nå alltid vært av den mening at det er greit å stad-feste avgiftsnivå, undersøke fortollingspapirer grundig og få inn pengene med en gang. Ved etterkontroller kan det jo hende at både fi rmaet og poden som drev fi rmaet er over alle hauger og sitter og nyter sin ”Baccardi Rass” under palmene på Baha-mas mens han gransker de kvin-nelige utgaver av de innfødte !

Når tollrevisorene med hatt og frakk og paraply dukker opp så møter de kun en telefonsvarer eller en postboks uten nøkkel.

SaksbehandlingOg så kan man spørre seg;

Hvordan skulle man kunne op-prioritere og styrke de andre av-delinger i tollvesenet og således konstruere en etterutdanning som vil kunne tilsvare den som tollrevisorene har og hvor man kunne laget til enda en ”supple-rende karrierevei”?

Vi kan begynne med saksbe-handlerne på regelavdelingene rundt om kring. Saksbehandler-ne har en meget viktig jobb hvor de i mange henseender forbere-der saker som havner i rettssys-temet. Dårlig saksbehandling her kan få de fatale konsekven-ser for utløpet av en sak hvor et-terberegning blir et resultat.

Hvis man har hatt en på for-hånd dårlig saksbehandling og i rettsaken havner opp med en lite interessert politiaktor, så har saken ofte like liten sjanse for å bli vunnet av oss som en snø-mann har å overleve i helvete.

Øke kompetansenFor å lage til en ”karrierevei

”for saksbehandleren,så hadde det vært mulig her å øke den teoretiske kompetanse med både juridisk metode, ytteli-gere suplement av norsk skri-veferdigheter samt utdypende studier av tollvesents ymse re-gelverk. Forslag til yrkestittel er saksbehandler!

For bl.a. maskekontrollen og folk i ekspedisjonen så kunne utdypende kurs/studier satt i regi av tollskolen i blant annet tollverdi (I spesielt henseende på planter,bil, båt og hest), in-ternasjonal fi nans, varebehand-ling m.m. vært et felt som kunne blitt prioritert mer. Etter fullført kurs/studer så skriver man en fagoppgave etter gitte retnings-linjer og viser hvilke kunnska-per man har.

Jeg er et fredens menneske som avskyr enhver form for stri-digheter. Noen av de beste ven-nene jeg har fi nnes i tollreviso-renes rike. Det er overhode ikke de jeg er ute etter i mitt innlegg. De som har tatt utdannelsen og utøver den i dag har vist interes-se for arbeidet de utøver og de har ærgjærrighet og styrke! De er resurssterke personer! Mitt innlegg er heller myntet på selve tankegangen over hva som er viktige prioriteringer i etaten. Den er etter min mening i dag altfor snever!

Dra lasset sammenInntil nå så har det nesten

virket som om når påtroppende tolldirektører har holdt sin til-tredelsestale så har man stres-set betydningen av etterkontroll nesten før man vet hvor kantina befi nner seg i etablissementet.

I min fantasi ser jeg for meg en framtid i tollvesenet med fl e-re alternative ”karriereveier”.

Vi drar lasset sammen. En avdeling/tjenestetype er like mye verdt som en annen.

Det er lov å håpe

Børre B

side 14


Norsk Tollerforbund

Jeg har tillatt meg å «låne» ordene i over-skriften fra tittelen på Cesilie Tanderø’s bok «Så godt å se deg – Å være venn i krisetider». Boka hennes handler om medmenneskers nærvær når livskrisen rammer, hvor viktig det er å ta vare på hverandre når livssitua-sjonen møter en bratt vegg, og hvordan vi kan bevisstgjøre oss til å møte den som trenger trøst og støtte.

LivskriseHva er en livskrise ? Det fi nnes neppe

noe fasitsvar. Vi mennesker er veldig for-skjellige, med ulike behov, ulik belast-ningsterskel og ulikt reaksjonsmønster. Jeg vil tro at et fl ertall av oss lever jevnt over lykkelig, har det stabilt og trygt, og fungerer godt i samhandling med men-nesker og omgivelser i nærmiljøet. Men om livet jevnt over går bra, så rammer en krise likevel mange av oss på ett eller

annet tidspunkt. Det kan oppstå uønskede hendelser plutselig og uforutsett som snur den vanlige hverdagen på hodet og gjør situasjonen uforutsigbar og kaotisk, eller at livssituasjonen gradvis endrer seg til et stadium som føles uløselig og kritisk. Den stabile plattformen blir borte; tomheten, smerten og spørsmålene skriker. Det er da det er viktig å fange opp behovet for hjelp og støtte hos den som rammes. Ingen skal være alene i krisen.

AnsvarEn livskrise kan ramme hvem som

helst, når som helst og hvor som helst. Det kan skje i privatlivet, i familie- eller parforhold eller i arbeidslivet. Og det føles ofte vanskelig for den som står «på siden» eller utenfor å gripe tak i slike situasjoner. Det er lettere, mer bekvemt og behagelig å opptre passivt. Vi leter og fi nner unnskyl-dinger for å unngå situasjonen og slippe det ubehagelige nærværet.

Jeg skjønner det, dette ligger nok i vår menneskelige natur. Andreas Skarstein beskriver det treff ende i forordet til boka nevnt innledningsvis, som «de sju fi endene til vennskapet». Vi unnviker og lar gjerne være å ta ansvar.

På tross av denne sosiale usikkerheten, så fi nnes det likevel enkelte som naturlig har egenskapen med å ta kontakt og vise omsorg. Og «faget» kan læres gjennom kunnskap og trening.

Hvem bærer ansvar ?Det er kanskje et banalt spørsmål, der

svaret er en selvfølgelighet. Vi har alle et ansvar for å ta vare på våre nærmeste, om det er familie, venner eller arbeidskollegaer. Men på arbeidsplassen har nok noen av oss et større ansvar enn andre. Det bør være en forventning at arbeidsgiver tar ansvar, er handlekraftig og utøver ledelse, både i forhold til den kriserammede og samtlige arbeidskolleger. I tillegg er det naturlig at vi som er tillitsvalgte stiller aktivt opp for de som har behov for bistand og støtte.

TillitsvalgteDet er for meg et paradoks å oppleve

at mange problemstillinger rundt temaet kommer opp til debatt i tillitsvalgtes fora. Norsk Tollerforbund (NT) har diskutert temaet «Sorg» innenfor Sentralstyret, og drøftet hvilke tiltak som naturlig ligger

innenfor NT’s virkeområde, bl.a. mulig-heten for å arrangere særskilte kurs for sentrale og lokale tillitsvalgte.

Oslo og Akershus tollerforening (OAT) arrangerte medlemsmøte med fo-kus på «livskrise» i form av et tankevek-kende foredrag med forfatter Cesilie Tan-derø, hvor NT’s sentralstyre fi kk gleden av å delta. I siste utgave av Norsk Tollblad (nr. 1 – 2012) leser jeg artikkelen «Hva gjør du når en kol-lega

dø r ? » , hvor det settes søke-lys på spørsmål og problemstillin-ger nettopp når livs-krisen rammer.

PrinsipprogramNår jeg benytter ut-

trykket «paradoks», er det fordi jeg har gitt klart uttrykk for at dette temaet først og fremst er arbeidsgivers ansvar, men NT skal selvsagt ikke la være å vise en-gasjement i saken.

Mitt konkrete for-slag til tiltak er fremmet gjennom arbeidet i NT’s prinsipprogramutvalg før Landsmøtet høsten 2012, hvor utvalget har kommet fram til å foreslå følgende nye kulepunkt inntatt i Prinsipprogrammet 2013 – 2015, avsnitt B - Etatsvirksomheten:

«Norsk Tollerforbund skal arbeide for nært samarbeide med arbeidsgiver, gjen-nom å sørge for at arbeidsgiver etablerer rutiner for å ivareta tjenestemenn som rammes av livskriser». Det er imidlertid opp til NT’s Landsmøte å bestemme hvor-vidt dette er viktig for NT.

Så godt å se deg... - å

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret så vel som kasserer i styret i Midt-Norge Tollerforening.

ArbeidsgiverArtikkelen i Norsk Tollblad referert

i forrige avsnitt etterlyser retningslinjer og instrukser for håndtering av livskriser.

side 15

[email protected]


være venn i krisetider Slike retningslinjer/instrukser fi nnes, så vidt jeg vet, ikke i Tollvesenet i dag. Dette er som sagt helt klart arbeidsgivers ansvar, og dette må arbeidsgiver ta på alvor !

Tollvesenet er stolt av å fremstå som en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv), og temaet «livskrise» bør, slik jeg ser det, være en naturlig ting å innarbeide i handlings-planer knyttet til IA-arbeidet. De over-ordnede retningslinjer for etatens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), pkt. 1 - Mål for helse, miljø og sikkerhet i Toll-

og avgiftsetaten, bør også omfatte eget kulepunkt

ved-r ø r e n d e

ivaretakelse av ansatte

som rammes av livskriser.

Det pågår videre en bred lederopplæ-

ring i Tollvesenet, hvor personalpolitikk bør være

et sentralt element, herunder tiltak og virkemidler for å

ta vare på kolleger i livskrise. Det fi nnes i moderne arbeidsliv

mange verktøy som er relevante og tilpasset til å ivareta de forhold som

omfattes rundt livskriser, jeg skal nøye meg med å beskrive to av dem, - (1) kol-

legastøtte og (2) kameratstøtte.

KollegastøtteOrdningen under betegnelsen «kolle-

gastøtte» ble utviklet i USA på 1950-tallet. Ordningen ble først tatt i bruk her i landet av politietaten, der den nå etter hvert er blitt en del av grunnopplæringen. Ordnin-gen er basert på at en gruppe ansatte får

problemer knyttet til arbeidsmengde og stress (tillitsvalgte og verneombud’s opp-gaver). Mange andre yrkesgrupper har sett nytten av kollegastøtte, og ordningen er etablert i egnet form i brannvesenet, helse-vesenet, i luftfart og maritim virksomhet, Kirken og ikke minst Forsvaret.

KameratstøtteDenne ordningen er bygd opp av tidli-

gere FN-veteranenes Landsforbund - FNV-LF (nå Norges Veteranforbund for Interna-sjonale Operasjoner – NVIO) fra midten på 1990-tallet og utover, som følge av at Forsvaret hadde mangelfulle rutiner for å følge opp skadde veteraner, særskilt soldater som fi kk påvist diagnosen Posttraumatisk Stress-syndrom (PTSD) etter utenlandso-perasjoner. FNVLF utarbeidet egen veile-der i kameratstøtte forfattet av lege/spesia-list i psykiatri Svein E. Dittmann, også leder av Stressmestringsteamet for Internasjonale Operasjoner 1996–1999.

I egenskap av at jeg selv er FN-veteran med kunnskap om hva slik tjeneste både krever og koster, har jeg deltatt i ordningen og opparbeidet erfaring med hvor viktig støtten fra en som kjenner forholdene kan være. Kameratstøtteprogrammet omfatter viktige grunnleggende elementer som inn-levelsesevne, aktiv lytting, samarbeide med helsevesen og myndigheter, pålitelighet, til-lit, veiledning, omsorg og taushetsplikt.

I dag har Forsvaret sammen med po-litiske myndigheter tatt ansvar gjennom Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» (02.05.2011), og etablert Forsvarets veterantjeneste ledet av generalmajor Robert Mood. En av hovedmålsetningene er at de som trenger oppfølgning etter tjenesten (sol-dater og pårørende) skal møte et kompetent

apparat som fremstår som mest mulig koor-dinert og sømløst (.. kun én dør inn ..)

LitteraturUtover det å gjenta meg selv – dette

er hovedsakelig arbeidsgivers ansvar –, så skal jeg være veldig varsom med å anbefale litteratur som grunnlag for å bygge opp et nødvendig apparat som er tilgjengelig og tilstede når krisen, uansett art, ram-mer. Det fi nnes veldig mye stoff å hente, og noen kilder er allerede referert i grove trekk ovenfor. Blant andre kilder enn boka nevnt innledningsvis, og som dreier seg mer om mellommenneskelige relasjoner, kan nevnes «Veien til Karlsvogna» av Jon Magnus, journalist i VG som mistet sin kone i kreft, og «Hva skal vi med stjer-ner nå?» av Espen Olavsen, tidligere Lyn-trener som mistet sin samboer og datter i tsunamien i Th ailand i jula 2004, skrevet sammen med prest Per Arne Dahl.

Det som er viktig er at «det fi nnes noen til stede der» når livskrisen rammer, og at dette er formalisert og organisert.

Jostein

opplæring som støttepersoner for kolleger som har hatt belastende opplevelser i job-ben. Kollegastøttens oppgave er ikke å bi-stå i arbeids- eller personalkonfl ikter eller

Nyttig lesing: Boken til Cesilie Tanderø har funnet veien til mange lesere, og er nå ute i sitt 2. opplag. Du kan bestille boken via forla-get: http://www.salsaforlag.no

side 16


Norsk Tollerforbund

En deilig kald november-dag var det på’an igjen. 21 kjente fjes skulle nok en gang samles om det fascinerende temaet; til-litsvalgtarbeid.

tekst: Ron Erling Pedersen, Oslo

Jada, det var klart for NT’s tillitsvalgtkurs trinn II. Lokasjonen denne gangen var Quality Spa Resort Son, med alle sine vel-værefasiliteter.

Vernearbeid og AMLSom vanlig var det rett på sak med en

god og velregissert kursintroduksjon, med påfølgende utprøving av etablissementets ferdigheter innen temaet lunsj. Resten av dagen ble brukt av Hovedverneombud Lars Egil Berg, som tok oss med på en reise i sin hverdag omgitt av Vernetjenesten og fl it-tig bruk av Arbeidsmiljøloven. Vi klarte

selvfølgelig også å presse inn en liten mid-dag, sånn på tampen av en lang kursdag.

Hele dag to ble fylt med innføringer i Hovedavtalen og Tilpasningsavtalen, godt regissert av Lisbeth Angeltveit og Erik Bredo Schelbred. Her ble nok de fl este overrasket over hva Hovedavtalen faktisk regulerer, og ikke minst i hvilke sammen-henger avalen kan tas i bruk. Samtalene og engasjementet i kaff epausene viste at dette var veldig informativt og lærerikt.

Før middagen denne kvelden, var det satt av litt tid til en siste fi npuss (eller før-ste skisse) av hjemmeleksen som skulle være klar til dag tre.

Presentasjon med nerverSå var dagen for de store nervene kom-

met. Temaet var Presentasjonsteknikk, og alle kursdeltagerne skulle holde en presenta-sjon om et selvvalgt tema i 5 minutter. Kur-sansvarlige for denne delen var Nina Storeng og Ken Nilsen som på en veldig pedagogisk og profesjonell måte ga tilbakemeldinger og veiledning i presentasjonsteknikkens gunst.

Etter en veldig lang dag med ner-vepirrende venting og forløsende

På`an igjen

Halvveis: Deltakerne på tillitsvalgtskurs II 15-18 November 2011.

presentasjonssuksess, var stemningen høy da tiden var inne for festmiddag. Her ble god mat på en elegant glupsk måte fortært, mens fl ere og fl ere lot seg beruse av så vel drikke som den økende entertainerfakto-ren blant deltakerne.

Glødende engasjementTidlig siste dagen (eller kanskje det

bare føltes sånn), var det orientering fra forbundskontoret ved forbundsleder Fred-rik Støtvig. Her fi kk vi også et lite innblikk i saker som det brukes mye tid på fra NT’s side. Dette er alltid en økt fylt med glø-dende engasjement, noe som gikk utover kaff epausen og evalueringen. Da roen atter hadde senket seg i forsamlingen, var kon-klusjonen etter ”hurtigevalueringen” at dette hadde vært en naturlig og læringsrik eskalasjon fra trinn I.

I skrivende stund er allerede invitasjon til trinn III kommet. Jeg tror mitt svar må være: Ja takk, Lisbeth og Erik Bredo. Jeg del-tar mer enn gjerne på kurs med NT under deres regi, for dere gjør dette trygt og stødig, nøye blandet med godt humør og smittende engasjement. Sees i april. Vi glær oss!

side 17

[email protected]


YS medlemskort

Tilbudet gjelder alle ukedager og hele året.Som YS-medlem får du:

- 20 prosent rabatt på Nordic Choice Hotels i Norge- 10 prosent rabatt i Sverige, Danmark og de Baltiske stater

Rabattene er gjeldende på alle romkategorier basert på tilgjengelighet. Avtalen har en dynamisk struktur, noe som medfører at tidligere bestilling eller bruk av hotellene i perioder med lavt belegg gir de laveste priser. Prisene omfatter rom + frokost.

Ved bestilling må alltid Kunde ID 65 233 oppgis. Dette gjelder også ved kjøp ved hotellrom direkte på det enkelte hotell.

Medlemskort og betalingskort i ett!

YS tilbyr deg medlemskort, med eller uten MasterCard.Du kan oppgradere ditt medlemskort med MasterCard uten at det koster noe ekstra.

Medlemsfordeler med MastercardHøy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift

Nordic Choice Hotels

American Express

Opptjen EuroBonus Ekstrapoeng* på alt du kjøper Dra raskere på din drømmereise•Ingen medlemsavgift det første året, deretter kr 90 i året •1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved kontoopprettelse •10 EuroBonuspoeng per kr 100 belastet kortet •Reiseforsikring og kjøpsforsikring

• Som YS-medlem får du rabatter på:• Fasttelefon • Internett/bredbånd • Bredbåndstelefoni

YS og Avis Bilutleie har inngått en avtale påleiebiltjenester. Avtalen gjelder i Norge. Avtalen gjelder for alle YS -medlemmer, med gyldig medlem-skap, og avtalen kan benyttes i tjeneste eller privat.

Ring Avis Reservasjonskontor på tlf. 815 33044. Husk å oppgi YS sitt AWD nr.

X199101(Rabattnummer) ved telefonhenvendelse.

Leiebil

Telefoni

Thon HotellNy medlemsavtale. Mer informasjon kommer etter hvert.

20. mars la Finansdepar-tementet ut en høring som inneholder forslag om at Tollvesenet skal få tilgang til å benytte en såkalt kroppsskanner.tekst: Steinar Myhre Knutsen

Konkret omfatter høringen forslag til end-ringer i reglene (tollforskriften) om toll-myndighetenes adgang til undersøkelse på person, nærmere spesifi kt muligheten til å bruke såkalte lavdose røntgenmaskiner for å gjennomlyse personer for å avdekke inn-vendig smugling.

Krav til mistankeDepartementet selv foreslår at det skal

stilles krav til mistanke om innvendig smugling og samtykke fra den kontrollerte.

– Vi hilser en slik høring velkommen, og skal følge saken nøye, sier forbundsle-der Fredrik Støtvig.

– Vi er positive til at man ser på mulig-hetene for å ta i bruk nye og teknologiske

hjelpemidler som kan gjøre tollvesenet mer eff ektive samtidig som dette skåner den kontrollerte i større grad. Vi har ikke sendt inn svar på denne høringen ennå, men i utgangspunktet mener NT at bruk av slik lavdose-røntgen er et langt mindre inngrep i personvernet, og samtidig blir tidsberøvelsen i negative kontroller langt mindre, forteller Støtvig.

Gode erfaringerTeknologien har kommet så langt

at lavrøntgenskannere kan gi gode

Kroppsskanning et steg nærmere

indikasjoner på fremmedlegemer i krop-pen.

Erfaringer fra andre lands tollmyndig-heter, viser at slike røntgenmaskiner vil kunne gi en sikrere og mer eff ektiv kon-troll rettet mot innvendig smugling, skri-ver Finansdepartementet i sitt høringsbrev. Fristen for svar er satt til 20. juni 2012.

Les hele høringsbrevet og høringsnotatet på NT Nett.

wwwww w...norskkttoolleerforrrrbbbbbunnd.noo

side 18


Norsk Tollerforbund

Årsmøter fra sør til nordDa er årsmøtene i alle våre lokalforeninger av-holdt og nye styrer over hele landet er i ferd med å ta fatt på de arbeids-oppgavene og utfordrin-gene som måtte komme.

Årsmøtene er for en lokalforening og sty-ret, en viktig dag. Denne dagen fremlegges en beretning som viser hva foreningen har jobbet med det siste året. Styret må på den måten stå til ansvar for de prioriteringene som er gjort, arbeidet som er gjennomført og resultatene sådan. På den måten er den-ne en viktig dag og et høydepunkt i året.

God gammel tradisjonEngasjementet blant medlemmer i dag

er kanskje ikke like stort som det en gang var og mange foreninger opplever nedgang i fremmøte på årsmøtene. Men uansett oppmøte og engasjement så avholdes mø-tene i god gammel tradisjon år etter år og elementene er de samme stort sett over hele landet. En ettermiddag og kveld med gode kollegaer, gjennomgang av årsberet-ningen og valg, kanskje en kursdel og sist, men ikke minst, en hyggelig middag.

Det anbefales for alle å delta på dette. Det er her man kan komme med synspunk-ter, ta opp viktige problemstillinger, stille spørsmål og ikke minst være med på å forme foreningen slik man kanskje møtte ønske.

Forskjelling formatIkke alle lokalforeninger gjennomfører

tradisjonelt årsmøte hvor medlemmene samles hvert år. På grunn av store avstan-der og begrenset økonomi, er det fl ere lokalforeninger som velger å ha årsmøte-samlinger kun hvert andre eller tredje år. I mellom samlingene kan årsmøtesaker og valg gjennomføres som varslinger på epost eller telefonkonferanser.

Årsmøtesamlingene kombineres også ofte med informasjonsmøter fra arbeidsgi-ver, som da kan være med på å dele utgif-tene med å samle de ansatte. Dette er en vinn-vinn situasjon hvor både lokalfore-ning og lokal administrasjon får anledning til å utveksle erfaringer og informasjon.

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Oslo og Akershus tollerforening: Øverst fra venstre: Nina S. Monsrud, Ron E Pedersen, Gry Reinfjell. Nederst fra venstre: Lilly A Ruud, Karin Tanderø Schaug, Anne Riis Olsen, Alexander Fauchald, Jon Arne Pettersen, Anders Vålbekk

Sør-Norge Tollerforening: Lill Anita Stensland (fra venstre), Terje Jacobsen, Tor Helge Haugo, Vera Sandnes og Rune Gundersen.

Norsk Tollerforbund deltar mer enn gjerne på lokalforeningenes årsmøtesam-linger, hvor siste nytt fra forbundskontoret blir presentert, samtidig som medlemme-ne får anledning til å stille spørsmål direkte til forbundsledelsen. I tillegg bidrar NT også med kurstilbud ved behov, slik som i

MNT i vinter som ønsket et foredrag om bruk av sosiale medier.

Norsk Tollerforbund vil med dette takke alle som har avsluttet sine verv i lokalfo-renigene og ønske de som er nyvalgt eller gjenvalgt lykke til på veien videre!

OATF

SNT

De nye styrene:Disse er de nye tillitsvalgte i Norsk Tollerforunds lokalforeningene:

Oslo og Akershus tollerforeningLeder: Alexander FauchaldNestleder: Karin Tanderø SchaugSekretær: Jon Arne PettersenKasserer: Børge NicolaysenStyremedlem: Lilly A. Ruud, Gry Reinfjell Kristiansen, Anne Riis OlsenVara: Nina S. Monsrud, Anders Vålbekk, Ron E Pedersen

Personalforeningen i TAD:Leder: Kirsten OfverlindNestleder: Anita TaringSekretær: Geir Tore GudbrandsenKasserer: Susann NilsenStyremedlem: Anne SlåttsveenVaramedlem: Britt-Hilde Øiseth, Siv M. Engen, Leif-Ottar Pettersen

Midt Norge TollerforeningLeder Ingunn SkogheimNestleder Christian FuglemSekretær Ann Helén MoenKasserer Jostein PedersenStyremedlem Marius Hermansen,Bente FrølandVaramedlem Anna Maria Berglund, Mag-nus Skaset, Lise Guri K. Jensvoll

Nord Norge tollerforening:Leder: Ragnar DahlNestleder: Per-Tore HansenSekretær: Frid ThomassenKasserer: Linn Grønlie SmithSyremedlem: Rune Even FagerfjordVara: Ernst Rasmussen, Jon Even Jo-hansen, Heidi Tegnander

Sør- Norge Tollerforening:Leder :Lill Anita StenslandNestleder :Rune GundersenSekretær: Kim KvalvikKasserer : Tor Helge HaugoStyremedlem 1 : Kjell Erik HilleStyremedlem 2 : Terje Jakobsen1. Vara : Finn Torgersen2. vara : Vera Sandnes

Øst- Norge tollerforeningLeder: John SøbergNestleder:Ketil KarlsenSekretær: Ann-Kristin SignebøenKasserer:Jan StenbergStyremedlem:Raymond Høiden,Karl Martin H. Husebæk, Vigdis LundeVara.:Anne Beate Riegels,Roger Moen, Elin Odden, Nina Jeanette Denis

Vest Norge Tollerforening:Leder: Bård YnnesdalNestleder: Jan Magne HauglandSekretær: Irene BrattebergKasserer: Nina LindeStyremedlem:Morten Kambe, Frode KvalstadVaramedlem: Jostein Våge, Linda Stan-dal

Midt-Norge Tollerforening: Lise Guri Karlsen Jensvoll, Bente Frøland, Ann Helen Moen, Jostein Pedersen, Christian Fuglem og Ingunn Skogheim,

Personalforeningen i Tad: Etter årsmøtet var det duket for hyggelig samvær og en bedre mid-dag hvor tapas stod på menyen.

PiT

MNT

side 20


Norsk Tollerforbund

Når dette leses har jeg hatt min siste arbeids-dag i Tollvesenet. Jeg har hatt mange fi ne år - og hatt mange fl otte kol-leger. Ikke minst har jeg fått mange gode opple-velser og mye moro!

innsendt av: Carl Petter Benestad

Alt i alt angrer jeg ikke på yrkesvalget - som for så vidt var litt tilfeldig - slik det vel er for mange. Jeg har fått være med på mye, både i inn- og utland og opparbeidet meg etter hvert i alle fall det jeg synes var en solid kompetanse på båt.

Tiden inneTollregion Sør-Norge er i ferd med å

anskaff e seg en ny tollbåt som skal leveres i sommer. I høst fi kk jeg beskjed om at jeg var så (u)heldig å få et utsett på 2 år på kontor og skulle sitte med omberegninger. Dette må sies å være fullstendig feil bruk av en ressurs.

Jeg har aldri i mitt liv foretatt en om-beregning, det jeg kan av TVINN er å ek-spedere en direktefortolling. Når ledelsen da tydelig signaliserer at de ikke vil dra nytte av min båt-kompetanse fant jeg ut at tiden var inne til å takke av.

Nå er ikke det å få en kontorjobb verdens undergang – heller ikke for meg.

Men følelsen av å bli skaltet og valtet med – den aksepterer jeg dessverre ikke. Ikke på noe tidspunkt er jeg blitt spurt om hvor-dan jeg så meg selv i en slik rolle eller en slik oppgave. Beskjeden, eller beordringen, kom pr telefon en formiddag jeg hadde av-spasering.

Hvordan dette harmonerer med ar-beidsmiljølovens § 4-2 kan man spørre seg om. Denne paragrafen har blant annet et punkt der det står: I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selv-bestemmelse, innfl ytelse og faglig ansvar

Sjelen er borteNå er ikke utsettet hele årsaken til at

jeg slutter. En annen, vel så viktig årsak, er at sjelen til Tollvesenet er så å si borte. Vi har vært en etat som har tatt vare på hver-andre. Ledelsen har tradisjonelt (stort sett) vært velvillige til gode forslag og initiativ. Men i de siste par årene har dette snudd.

Mitt inntrykk er at ledelsen i Tollre-gion Sør-Norge er blitt en gjeng som med lys og lykte leter etter argumenter for å si nei til absolutt alle forespørsler og gode forslag. I tillegg er vi blitt fratatt ethvert gode - om ikke det er vedtatt hos Kongen i statsråd at det er noe vi tilkommer. Dette er ikke noe bare jeg oppfatter - det er dess-verre gjengs oppfatning over hele fj øla.

Så når Tolldirektøren prater om korpsånd, etatsfølelse og stolthet tror jeg dessverre den svinner i takt med ansatte som ikke bærer eller kan bære uniform og ikke har enhetlig utdan-nelse. Begge disse tingene fører til en følelse av å ha noe felles – man blir trygg på hverandre på en annen måte enn uten.

Ingen permisjonFor min egen del ble dette tydelig be-

kreftet da jeg pr mail ble orientert om at min permisjonssøknad ville få et negativt svar. Det skal ikke ansettes noen i mitt sted det første året - likevel vil ikke Tollve-senet innvilge permisjon. Det er ikke noe formelt i veien for å innvilge dette - det er helt opp til arbeidsgiver - evnen er der altså, men ikke viljen. Jeg hadde håpet på en annen behandling etter over 26 års tje-neste for etaten.

Hva årsakene til at vår ledelse er blitt nei-folk kan man spekulere i. Det som i alle fall er et faktum er at det er kommet fl ere uten tollfaglig utdannelse i ledelsen. I

utgangspunktet syntes jeg det i sin tid var positivt - og at vi ville få inn folk med le-delse som fag. Nå har det dessverre vist seg at disse ikke var noe bedre ledere enn de vi hadde fra før - kanskje snarere tvert imot.

Så tror jeg også reduserte budsjetter og motvilje til å bruke penger til sosiale arran-gementer, videre- og etterutdanning i tillegg til utstyr (herunder sikkerhetsutstyr) skaper et inntrykk av en ledelse som ikke står på for sine ansatte. Det er blitt to lag på tollbua i Kristi-ansand - helt uten samspill og dynamikk.

LojalitetNå skal det dog sies at det ikke er alle

henvendelser som besvares med et nei. Slett ikke. Svært mange henvendelser og forespørsler besvares ikke i det hele tatt.

Det har til tider vært en del snakk om lojalitet – og da helst lojalitet til ledelsen og bestemmelser som blir tatt. Slik skal det også være i en organisasjon, men lojalite-ten må gå begge veier. En leder må også være lojal overfor sine medarbeidere. Å ha en leder som strekker seg langt for de han er satt til å lede er gull verdt. Jeg har etter min avgang fått utrolig mange tilbakemel-dinger – i skrivende stund ingen negative.

En kollega skriver: ”Dessverre er det sånn at kun de som ikke har noe å risikere, kan ta bladet helt fra munnen, det er liten takhøyde for kritiske kommentarer. Ledel-sen forstår ikke at konstruktiv og saklig kritikk ikke er en uting, men et gode - og et tegn på lojalitet til sin egentlige arbeids-giver - etaten. Det er der man er ansatt og først og fremst har sin lojalitet, ikke til en tilfeldig leder som sitter i en stilling for kortere eller lengre tid.

Selvsagt kan man også ha personlig lo-jalitet til en leder, hvis denne evner å verd-sette og ivareta gode medarbeidere som også tillates å si fra når noe skurrer. Ledere som ikke nødvendigvis tar kritikk person-lig, men som tåler dét også, særlig dersom de ser at den er berettiget, og er ydmyke nok til å endre kursen deretter.”

Uten innfl ytelseHva kan man så gjøre? Vi har en foren-

ing som i realiteten står så i si uten innfl y-telse, slik den behandles - og dessuten en klar beskjed fra en leder om at man ikke skal kontakte fagforening før det foreligger en konfl ikt. Grunnlaget for et godt samarbeid er kanskje ikke det beste da? For min del ble

Valgte å slutte

side 21

[email protected]


derfor løsningen å fi nne annet beite - noe som ikke ble så vanskelig som jeg i utgangs-punktet trodde. Noen kan kanskje oppfatte det som feigt - jeg velger likevel å ta sjansen. Slik jeg ser det nå er det faktisk verd det - både å gå ned i lønn og få økt arbeidstid - fremfor å fortsette i en jobb der ledelsen ikke forstår hvilke ressurser de rår over.

Årsrapporten sier at resultatene i alle avdelinger er veldig gode. Et godt arbeids-miljø gir seg ofte til kjenne i gode resul-tater. Tenk hvilke resultater vi kunne rap-portert om ledelsen skjønte dette!

For min egen del betyr arbeidsmiljøet i Tollvesenet mye - også i fremtiden. Jeg har fått mange gode venner her og det er mitt håp at ledelsen en eller annen gang vil ta signalene Selv mener jeg at jeg nå har gitt tydelig uttrykk for min mening. Om ønskelig kan dette ansees som min slutt-samtale, selv om det ble en monolog.

Oppgrader ditt YS medlemskortDet koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone.

Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet.

Ingen årsavgift.

YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA. Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351.

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no

Oversiktlig nettbank.

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker.

Ses på sjøenJeg har fått mange gode ønsker videre,

en fl ott avslutning i vakta, (etter initiativ fra vaktlaget) med reker og kaker, mange hilsener på facebook, fl otte blomster, gode klemmer og hyggelige telefoner: mange takk skal dere ha alle sammen!

Til alle gode kolleger: Takk for mange fl otte år, mange gode samtaler og fl otte opplevelser! Det er jo heldigvis slik at det sitter igjen mange gode minner og fl otte opplevelser - ikke minst de gode samtalene - som jeg kommer til å ha med meg.

Jeg kommer nok til å treff e noen av dere på sjøen i tiden fremover. Min nye arbeids-giver ser verdien og nytten av å ha engasjer-te medarbeidere, så nå kan jeg ta vakter for Redningsskøyta - også i arbeidstida.

Se også red.anm, side 2.

side 22


Norsk Tollerforbund

Det er bare tre ting du trenger for å skape verdier:

En plan i hodet, en lidenskap i brystet og en bank i ryggen.

Lett å snakke med

innsendt av: Marika Hognestad, Oslo

Dessverre skjer dette hos oss! Noen blir glemt og gjemt underveis! Jeg gikk av med (uføre)pensjon fra 1. november i fj or og har fremdeles ikke hørt et takkens ord, ei

heller er det gjort noe for å arrangere et aldri så lite avskjedslag i den anledning.

Foreningen har overhode ikke vært på banen og glimrer med sitt fravær. Jeg tror sannelig ikke de vet at jeg har sluttet engang! Personalkontoret skyver elegant ansvaret over til min siste arbeidsplass, Omberegningskontoret og dets kontorsjef som på sin side setter på lavgiret og fortier det hele. Jeg vil kalle det "strutsepolitikk", for bare man stikker hodet i sanden lenge nok, blir det sikkert gjemt og glemt og vil dermed ga over i historien!!!

I november ble det så vidt nevnt noe om et lite lag, idet man skulle krysse av på en liste over aktuelle kandidater som ære-fullt skulle få dele en bløtkake med pensjo-nisten. Listen er krysset av og returnert for

Avskjed til besvær

lengst, og det er fremdeles like stille fra den kanten. Jeg blir skamfull og skuff et på alles vegne, det er både smålig og krenkende.

Etter dette føler jeg ikke for å ha noe avskjedslag i det hele tatt, selv om noen plutselig skulle våkne opp av dvalen. Så mye etter 40 trofaste år på en arbeidsplass!!!

Jeg er forresten ikke den eneste...

En sørgmodig hilsen fra

Marika Hognestad

Etter over 40 år i Tollvesenets tjeneste synes jeg ikke det er for mye å forvente at ens avgang fra jobb og overgang til pensjonistenes rekker ikke skal gå upåaktet hen.

Avtalen gjelder kun privat husholdning (ikke næring, herunder sameier borettslag, idrettslag, etc.). Se ustekveikja.no for vilkår og mer informasjon.

du betaler samme innkjøpspris som Ustekveikja Energi time for time i det område den leveres+ kr. 39,50 /mnd ingen påslag ingen bindingstid ingen årsgebyr gir deg strømregning med etterskuddsvis betaling Ingen krav til eFaktura eller AvtaleGiro gir deg den til enhver tid riktige prisen som er i markedet, hvor prisen spesifiseres mellom hver måleravlesning

- om du ikke har automatisk avlest måler, så send inn ekstra- ordinære avlesninger!

er den strømavtalen som i gjennomsnitt har vært mest gunstig ifølge Statistisk Sentralbyrå

Mange er opptatt av at strømavtalen til enhver tid skal følge markedsprisen, såkalt spotpris, på kraftbørsen Nord Pool Spot. Her fastsettes strømprisen time for time og gjenspeiler derfor både produksjon og forbruk i de ulike område i Norge. Det er disse områdeprisene som er vår innkjøpspris. NVE har som målsetning at alle sluttkunder i Norge i løpet av noen år skal ha AMS, avanserte måle– og styringssystem. Dette vil blant annet innebære at nettselskap kan innhente forbruket hos den enkelte time for time. Med Direkte innkjøpspris vil man allerede nå følge timesprisene på Nord Pool Spot, basert på netteiers forbruksmønster, hvor veid gjennomsnittpris spesifiseres på faktura. Dette vil innebære at man får den til enhver tid riktige prisen i markedet.

Bestill Direkte innkjøpspris her

Ustekveikja Energi AS, Geilovegen 68, 3580 Geilo. Tel 32087000 Fax 32087010 [email protected] www.ustekveikja.no

Fakta om Direkte innkjøpspris:

Medlemsfordel - Norsk Tollerforbund - et naturlig valg

Ustekveikja Energi holder til på Geilo og er heleid av Hol Kommune. Vi er kjent for å være et rimelig alternativ til de store og ofte dyre regionale strømleverandørene. Vi har flere ganger vært landets rimeligste. Det er fordi vi er en liten organisasjon, har få ansatte, lave kostnader og ikke minst fokus på å være en serviceinnstilt strømleverandør som alltid jobber for lave strømpriser!

Direkte innkjøpspris på strøm - kun Kr. 39,50 /mnd for medlemmer

side 24


Norsk Tollerforbund

Norsk Tollerforbunds understøttelses- og be-gravelsesfond (NTBUF) ble opprettet på Lands-møtet høsten 1988.Fondet ble markedsført som en medlemsfor-del med både spareordning for kommende pensjonister og begravelsesstøtte for eksiste-rende pensjonister.

Høyt rentenivåI disse årene hadde vi i Norge et formi-

dabelt rentenivå på 13-17%. Det var derfor mange som tvilte på om staten som arbeids-giver ville være i stand til å utbetale framti-dige pensjonsforpliktelser fullt ut. I forkant av Landsmøtet ble det den gang foretatt en avkla-ring med skattemyndighetene med klare skat-tefordeler for den enkelte, samtidig som man forventet at fondet ville vokse raskt med den høye renten. Ved opprettelse av fondet ble det etablert en god samarbeidsavtale med Røros-banken, som raskt ble svært populær for NTs medlemmer med blant annet gunstige og fl ek-sible lånebetingelser for det enkelte medlem.

En medlemsfordelDen gamle begravelseskassen utgjorde

grunnkapitalen til fondet i 1989. Medlemska-pet ble gjort obligatorisk for alle medlemmer under 50 år. Kontingentene ble i første lands-møteperiode fastsatt til kr 50 pr. måned. Si-den den gang har kontingentsatsen blitt regu-lert ved hvert Landsmøte helt til 2006. Da ble satsen fastsatt til kr 200 pr. måned, slik den ennå er. Videre skulle fondet være lett å admi-nistrere og ikke påføre forbundet ressursbruk av betydning. Det ble vedtatt egne statutter for fondet og opprettet et eget fondsstyre som skulle ha ansvaret for at fondet ble forvaltet etter landsmøtets vedtak og fondets statutter.

Med dette som bakgrunn er det liten tvil om at fondet har vært en medlemsfordel som mange medlemmer har hatt nytte av.

EndringerSiden første lønnstrekk ble foretatt i januar

1989, har det skjedd endringer ift de oven-nevnte argumentene som tidligere har blitt brukt som medlemsfordel. Dette er endringer

som har ført til at saken har blitt satt på dagsor-den, først i Sentralstyret og deretter for Lands-styret for å foreta en grundig vurdering av fon-dets berettigelse som medlemsfordel i 2012.

Samtidig er det gjennomført en pensjons-reform, som mange hevder vil føre til at fl ere seniorer velger å stå lenger i arbeid enn tidligere. I dag er det færre som tviler på at staten vil være i stand til utbetale framtidige pensjoner. Vi har fått et gedigent statens pensjonsfond som i skri-vende stund er verdt 3452 milliarder kroner.

Liten realverdiSelv om NTBUF har vokst seg relativt

stort og har en verdi på mer enn 60 millioner i dag, utgjør verdien på de årlige bidragene re-lativt beskjedne beløp for den enkelte. Årets 56-åringer som har full opptjening fi kk over-ført kr 55.200 til livrente. Bidraget må ligge urørt i seks år før månedlige utbetalinger star-ter i 2018. Utbetalingene må ikke være avslut-tet før det har gått ytterligere seks år, om man vil unngå skatteplikt. De månedlige utbetalin-gene for årets 56-åringer vil neppe utgjøre mer enn kr 1000 pr måned i 2018.

De månedlige utbetalingene kan neppe anses som en tilleggspensjon av betydning. Det er derfor tvilsomt om ordningen kan være å anse som en medlemsfordel av betydning for dagens og morgendagens medlemmer i NT.

Til tross for at renten har vært lav de siste årene, har avkastningen på fondsstyrets plasseringer av verdiene vært langt bedre enn den gjennomsnittlige bankrente siden 1989. Fondsstyrets alternative plasseringer har der-for uten tvil vært lønnsomt for medlemmene.

Årsaken til de relativt beskjedne bidrage-ne er at kontingenten til fondet (kr 200) har stått urørt i snart seks år, noe som bidrar til at realverdien på innbetalt kontingent har gått ned for hver år siden 2007. Samtidig har både lønnsnivået og nivået på pensjonen hatt en langt bedre utvikling enn konsumprisindek-sen (KPI) siden 1989. Utfordringen er derfor at dersom fondet skal utgjøre en medlems-fordel i form av tilleggspensjon av betydning for framtidens pensjonister, må kontingenten økes betydelig i årene som kommer.

SkattHistorisk har sparing i fondet vært svært

gunstig. I perioder har kontingenten vært fra-dragsberettiget på selvangivelsen, slik at netto-belastning har vært 28% lavere enn ved indi-viduell sparing. Midlene regnes som en del av forbundets formue, og avkastning er skattefri.

Da fondet startet var det svært gunstige skatteregler for livrente. Etter hvert er disse strammet inn, med henvisning til prinsippet

om nøytral (lik) beskatning av alle formues-goder og kapitalinntekter. Gjeldende regler gir skattefordel i form av en utsettelse med skattlegging av avkastningen på livrente, fra opptjenings- til uttakstidspunktet.

NTBUF-kontingenten er ikke lenger fradragsberettiget som fagforeningskontin-gent. Skattemessig er derfor ikke livrenteord-ningen like gunstig som den var engang.

Kontingent og kontingentNT har fått tilbakemelding fra enkelte lo-

kalforeninger om at noen unge kollegaer ikke ønsker melde seg inn i NT, fordi de anser at den samlede kontingenten er for høy med kontin-gent til både NT, lokalforening og NTBUF. De unge er ofte lite opptatt av egen pensjon av for-ståelige grunner. Mange vil derfor heller dispo-nere egen lønn framfor tvangssparing. Dette ser vi på som en utfordring for forbundet.

Selv om kontingenten til NTBUF er egen sparing for den enkelte, anser mange at dette er en ordning de ikke ønsker å være med på før de har en mer romslig økonomi. Mange unge anser derfor ikke NTBUF som en med-lemsfordel, men som en ”tvangstrøye”.

RessursbrukI de siste årene har forbundet anvendt sta-

dig mer ressurser på å administrere fondet. Sta-dig fl ere tidligere medlemmer er medlemmer av fondet til tross for at de ikke lenger er ansatt i etaten (54 stk pr dd.). Disse betaler inn kontin-genten etterskuddsvis via forbundets kasserer.

Fondsstyret og forbundsledelsen bruker stadig mer tid på møter med aktører i fi nans-bransjen for best mulig plassering og størst mulig avkastning av fondets midler.

Stadig fl ere medlemmer blir registrert med opphold/ avbrudd eller slutter i tjensten. Dette bidrar til at det blir stadig brukt mer ressurser på å beregne avkortingsperioder for medlem-mer som ikke har full opptjening. Samtidig blir de årlige kullene for de med full opptjening (56- åringer) stadig større. For inneværende år hadde kun 35 av 62 bidragsberettigede full opptjening (siden januar 1989).

Hvor mye ressurser er det riktig å bruke på å administrere en privat pensjonsspare-ordning for medlemmene?

Saken har vært oppe i diskusjon i NTs orga-ner både i Sentralstyret og i Landsstyret. Det er derfor fattet vedtak om at NTs lokalforeninger skal sette medlemmene inn i de ulike problem-stillingene. Resultatet av denne prosessen kan bli at fondet avvikles på landsmøtet til høsten.

Hva synes du?

Stein

Medlemsfordel eller tvangstrøye?

side 25

[email protected]


[email protected]

I en artikkel i bladet «Samfunnsøkonomen» har Brynjar Indahl i Fi-nansdepartementet ana-lysert «lønnsomheten» ved å ta ut tidligpensjon fra folketrygden og pri-vat tjenestepensjon.tekst: Bjørn Tore Stølen, seniorøkonom YS

Hans hovedkonklusjon er ar at dette ikke er lønnsomt for de aller fl este av oss. Kun de med lave inntekter/pensjoner, som ikke er i formuesposisjon og som antas å ha kort forventet levealder vil kunne tjene på å ta ut pensjon fra 62 år. Årsaken til at dette normalt ikke er lønnsomt, er at kravet til avkastning av sparekapitalen er såpass høy og vesentlig høyere enn f eks innskuddsrenten de 10 siste årene. Der-til at skatten på løpende avkastningen på bankinnskudd er høyere enn beskatningen

av pensjoner. Han advarer folk mot å stole på banker og andre som sier dette er lønn-somt og at de bør plassere pengene hos dem. Det bør derfor stilles krav til fi nan-sielle rådgivere om at de kan dokumentere lønnsomheten ved tidliguttak av pensjon, og at de tar med alle forhold som har be-tydning for den enkelte, som risiko og in-dividuelle forhold.

YS er enig hans hovedfunn og har også tatt med i vårt inntektspolitisk dokument for 2012 at vi vil bidra med nøktern infor-masjon omkring disse viktige forhold.

Det er imidlertid et forhold som er underkommunisert i denne saken. YS var tidlig klar over de meget uheldige konse-kvensene for arbeidslinjen av de nye skat-tereglene for pensjonsinntekter og advarte Stortinget å innføre en kraftig skattesubsi-diert tidligpensjon.

De nye skattereglene fra 2011 har den eiendommelige egenskapen at jo mindre du mottar i årlig pensjon, f eks ved å ta ut tidligpensjon før 67 år, og særlig så tidlig som fra 62 år, jo større blir skattefradraget.

Tvilsom lønnsomhet ved tidligpensjonYS leverte beregninger til Stortinget som viste hva du brutto tapte i kroner og øre ved å gå av ved f eks 62 år i forhold til 67 år, men samtidig hva du tjente netto på det rent skattemessig. Omleggingen av pensjonistbeskatningen bidrar således til å motarbeide arbeidsinsentivene i den nye pensjonsreformen. Når dette blir mer kjent, vil trolig enda fl ere ta ut en skatte-subsidiert tidligpensjon.

Resultatet på arbeidslinjen kjenner vi ikke ennå, men selv om mange velger å ta utbetalingene nå, så vet vi mange fortsetter å jobbe. Men det å tro at dette ikke vil få betydning for arbeidslinjen på sikt, er en kortslutning. All erfaring viser at, i valget mellom arbeid og fritid, spiller økonomis-ke forhold en rolle. Med andre ord, jo mer du sitter med i «lønningsposen» som pen-sjonist, dess mer fritid (mer tidligpensjon) ønsker den enkelte. Men vi kan selvsagt håpe på at økonomisk teori og tidligere erfaring ikke fungerer på pensjonsområdet og at arbeidslinjen ikke blir skadelidende.

YS har følgende samarbeidspartnere:g

Forsikring for YS-medlemmer• YS innbo• YS reise• YS gruppelivsforsikring• YS familieulykke• Skadeforsikringer med inntil 32% YS-rabatt

Bank for YS-medlemmer• De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby• Sparing og pensjon – på konto og i fond

For unge YS-medlemmerBilforsikring med 15% tilleggs rabatt for deg under 30 årStartpakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksneBSU-konto i Gjensidige Bank med 4,45% rente

Mer informasjon om YS medlemsfordeler finner dere

www.ys.no

Spørsmål vedr. YS medlemsfordeler stilles til:

Heidi Briskodden, [email protected], tlf. 92688339 eller

Tore Holme, [email protected], tlf. 91123413

YS tilbyr medlemmene "grønn" strøm gjennom sin spotavtale med Gudbrandsdal Energi.Strøm til innkjøpsprisAvtalen innebærer at YS-medlemmene får kjøpt strømmen til innkjøpspris pluss merverdiavgift. I tillegg kommer det et årlig fastbeløp på 199 kroner som faktureres hver måned.Fornybar energiStrømmen du kjøper fra Gudbrandsdal Energi vil ha status fornybar og forbruket til den enkelte vil bli dokumentert. Dermed er du sikret at en tilsvarende mengde og type strøm, vil bli produsert som vannkraft.

Som medlem i YS får du fra første kilometer:•

• 50 øre rabatt pr liter drivstoff - på pumpepris! • 20 prosent på bilvask! • 15 øre rabatt pr liter på fyringsolje!

• • Du kan velge din egen PIN-kode!*

Bensinkort

Strøm

side 26


Norsk Tollerforbund

Når jeg snakker med folk som ikke jobber i Tollve-senet, så lurer de fælt på hva jeg mener med ut-sett. Når jeg sier at dette er en ansettelsesform, så får jeg helst til svar: Hva da, er arbeidet utsatt?

Og det er vel ikke så rart de lurer. Selv et dypdykk i Tjenestemannsloven gir oss in-gen svar, verken ordet utsett eller noe som kan minne om denne ansettelsesformen er nevnt der. Jeg har også forsøkt å google ordet på internett. Da får jeg mange treff , men ingen som omhandler ansettelsesfor-hold. Så hva er egentlig utsett?

Vidt defi nertDet mest korrekte begrepet for utsett, slik

det praktiseres i vår region, er generelle stil-linger. Ansettelsesforholdet er vidt defi nert og gjelder en eller annen tollfaglig stilling innen regionen, der arbeidsgiver har full styring på hvor man jobber til en hver tid. De ordinære reglene for tilsetting i Tjenestemannsloven kommer til anvendelse første gang man søker jobb i etaten og når arbeidsforholdet avsluttes. For alt som skjer i mellomtiden har arbeidsgi-ver sikret seg full styring.

Så fra arbeidsgivers ståsted har man kanskje skutt gullfuglen: De unngår ordi-nær tilsettingsprosedyre og kvalifi kasjons-prinsippet når stillinger skal fylles. De omgår saklighetskravene ved endringer. Ved personkonfl ikter eller misnøye med arbeidsutførelse, så kan de velge å hoppe bukk over de vanskelige samtalene. Det er jo mye enklere å fl ytte folk når det er tid for å søke nye utsett. Og ikke minst slipper arbeidsgiver å legge penger på bordet for å besette ledige arbeidsoppgaver.

Utenom lønnsoppgjøretNettopp dette med lønn er et svært

viktig aspekt ved utsett. Vår etat har bevi-selig hatt en dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper de siste åra. Ser vi på lønnsoppgjørene isolert sett så har vi fått samme uttelling som andre, eller til og med mer som tilfellet var ved forrige hovedlønnsoppgjør. Men det viser seg at så mye som 40% av lønnsøkningen i staten skjer utenom lønnsoppgjørene. De vanlig-ste grunnene til dette er forhandlinger på særskilt grunnlag (pkt 2.3.4 i tariff avtalen) og at folk skifter jobb. Man søker på stil-linger og får lønnsøkning.

Hvordan skjer så stillingsendringer hos oss? Mange stillinger kunngjøres, eksempel-vis lederstillinger, men store grupper av ar-beidstakere blir plassert i jobbutsett. Mange av disse går i utsett hele arbeidskarrieren og søker regelmessig på sin egen jobb annet hvert år. Er det ikke grunnlag for at disse skal få formalisert arbeidsoppgavene sine?

Og er det ikke grunnlag for å opprette opp-normerte fagstillinger i mange tilfeller?

Naturlig med stillingerNår arbeidsgiver har behov for hunde-

førere, scannerpersonell, personer med bak-grunn fra deklarasjonskontroll eller etterret-ning til ekspedisjonen på rød sone, personer med kompetanse på demontering av gass-tanker, airbager eller bildekk; hvorfor skal disse tildeles som utsett for to år av gangen? Er det ikke naturlig at disse kunngjøres som stillinger? Og at lønn fastsettes etter kvalifi -kasjoner og ansvar? I stedet trår vi vannet år etter år, i et hav av midlertidighet.

Lang vei fremJeg tar med litt historikk. Undertegnede

tok opp utsettsordningen første gang i eget foreningsstyre rundt omkring år 2006. Jeg mente da som nå, at ordningen fremsto som utdatert og at tilsetting burde følge normale prosedyrer i Tjenestemannsloven. Jeg opp-daget fort at ordningen satt dypt forankret i tollersjela og at saken måtte modnes over tid, før vi var klare til å forsøke å endre på dette. Først på våren 2008 meldte ØNT sa-ken inn til landsstyret for første gang, den gang som en ren drøftingssak.

Senere tok vi saken opp igjen på nytt på landsstyremøtet våren 2009, med konkrete forslag om å endre på utsetts-ordningen, før vi meldte inn forslag til landsmøtet høsten 2009 om å avvikle hele ordningen. Dette forslaget fi kk ikke fl er-tall, men det ble vedtatt at NT skulle ut-rede saken i løpet av landsmøteperioden. Det er nytt landsmøte i høst og NT har holdt ord. Det er gjennomført en grundig utredning av ordningen, undertegnede har for øvrig sittet i arbeidsgruppen som har utredet saken.

Uten lovreguleringMen hva nå? NT har tatt opp saken

med arbeidsgiver og det skal nedsettes en partssammensatt gruppe som skal se på for-skjellige aspekter ved utsett. Det blir svært spennende å se hva som kommer ut av det-te. Mitt håp er at vi ikke havner i en situa-sjon der vi blir enige om kun små endringer og grenseoppganger i forhold til ordningen, mens mesteparten av praksisen lever videre som tidligere. Vi kan fort risikere å strø sand på en ordning som fortsatt vil være utdatert, lønnsdempende og uten lovregulering.

Er jobben utsatt?

Øst-Norge TollerforeningØst-Norge TollerforeningJohn Søberg, lokalforeningsleder

side 27

[email protected]


Sykefraværet synker og har ikke vært så lavt på syv år. - Dette er strålen-de og jeg tror vi kan si at IA-avtalen virker, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.tekst: YSfoto: Erik Norrud

I følge Arbeidsdepartementet har sykefra-været gått ned fra 6,0 til 5,4 prosent fra 4. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011. Det totale sykefraværet i fj or var 6,5 prosent mot 7,0 prosent året før.

Laveste nivåSykefraværet er nå på det laveste ni-

vået siden 2004. Nedgangen gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper, fylker og nærin-ger. Ser man bare på det legemeldte syke-fraværet, er dette det laveste niået siden IA-avtalen trådte i kraft i 2001. Nedgangen er på 13,6 prosent, sier Bjurstrøm.

– Men vi skal ikke hvile på laurbærene. Her må alle partene fortsette det gode sy-kefraværsarbeidet framover, sier Bjurstrøm.

Økt bruk av graderte sykmeldinger kan sannsynligvis forklare noe av nedgan-gen i sykefraværet. Mens andelen graderte sykefraværstilfeller i perioden 2004-2009 lå på i overkant 18 prosent, har de steget

de siste årene og ligger nå på 23 prosent. Økningen er størst blant kvinner.

Nedgangen i sykefraværet er størst i privat sektor og lavest i statlig og fylkes-kommunal forvaltning.

Rogaland har det laveste legemeldte sykefraværet (4,5 prosent), etterfulgt av Oslo (4,7 prosent) og Sogn og Fjordane (4,9 prosent). Finnmark har det høyeste (6,3 prosent), tett etterfulgt av Troms og Nordland (6,2 prosent). IA-avtalen følges bedre opp

En rekke nye tiltak knyttet til IA-avta-len ble iverksatt fra og med 3. kvartal 2011:• Tidligere og tettere oppfølging av syk-

meldte• Innføring av sanksjoner ved manglen-

de gjennomføring• Lansering av partenes nettbaserte

opplæringsverktøy• Lansering av faglige veiledere for syk-

meldereDen nye IA-avtalen fra 2010 følges vesent-lig bedre opp enn tidligere, blant annet gjennom en egen partsammensatt oppføl-gingsgruppe og en handlingsplan.

– Dette er utvilsomt gledelige tall. Vi ser nok en gang nedgang i sykefraværet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Jeg er enig med Bjurstrøm i at vi ikke kan hvile på laurbærene, og YS vil fortsatt ha stor aktivitet overfor våre tillitsvalgte i IA-arbeidet. Når vi holder høyt trykk på IA-avtalen ute i virksomhetene, gir det re-sultater, mener Kvalheim.

Sykefraværet synkerMitt utgangspunkt er fortsatt at det

beste vil være å avvikle utsettsordningen og begynne helt på nytt. Noen stillinger må selvfølgelig ha et videre innhold enn andre og alle arbeidstakere vil selvfølgelig oppleve at arbeidsinnholdet endrer seg i løpet av arbeidskarrieren. Men til og med i Tollvesenet, som har en enhetlig utdannelse, så mener jeg at arbeidstakere har krav på et minimum av forutsigbar-het. At man i utgangspunktet eier sine egne arbeidsoppgaver, så lenge disse vi-dereføres. At det er saklige grunner som skal legges til grunn ved endringer og at det er kvalifi kasjonsprinsippet som skal bestemme hvem som får en stilling. Og ikke minst at man skal ha en lønnsutvik-ling som står i stil med ansvar, kompe-tanse og arbeidsoppgaver.

Verktøyene fi nnes i lovenEr så aldri utsett fornuftig? Joda, i

enkelte tilfeller så mener jeg at utsetts-ordningen praktiseres fornuftig. Da ten-ker jeg først og fremst på de tilfellene der man har en stilling i bunn og skal gjøre noe annet midlertidig. Et eksempel på dette er at det enkelte steder i landet er behov for fl ere personer til kontroll i turistsesongen. Da kan man søke seg til kontrollen et par måneder og gå tilbake til den formaliserte jobben sin igjen et-terpå. Men dette kan like fi nt løses uten en utsettsordning, verktøykassa fi nnes i Tjenestemannsloven.

Billig og behageligI det hele tatt lurer jeg på hva vi skal

med en ordning helt på siden av Tjenes-temannsloven. Er vi virkelig så spesielle i denne etaten? Hva er det som gjør at vi ikke kan følge vanlige tilsettingsprosedy-rer? Neppe noe annet enn at det er billig og behagelig for arbeidsgiver. Sett med mine fagforeningsøyne så har arbeidstakerne ingenting å tjene på utsettsordningen. Så jeg krysser fi ngrene for at vi ikke ender opp med kamelsluking når ordningen skal gjennomgås, som kosthold er dette nemlig slett ikke å anbefale. God fordøyelse!

John SøbergØst-Norge tollerforening

side 28


Norsk Tollerforbund

Tolletaten er en tradi-sjonsrik etat som har en viktig rolle i samfunnet, både med hensyn til å skaffe kongeriket Norge inntekter samt det å be-skytte landet gjennom samfunnsbeskytterrollen.innsendt av: Trond Hoseth, MNT

Utfordringene våre er å nå ut med dette budskapet til våre po-litikere, den 4. statsmakt pres-sen og ikke minst byråkratene i ulike departementer.

UndervurdertJeg skal ikke dra dette for

langt – men etter fremleggelsen av siste statsbudsjett – trekker jeg den slutning at Tollvesenet som etat er undervurdert – un-dervurdert er også etatens dyk-tige og dedikerte tjenestemenn.

Etter sommerens tragiske hendelser i Oslo og på Utøya – synes det mer og mer å komme frem at Tollvesenet var en av de første offentlige myndigheter som fanget opp gjerningsman-nen. Jeg har mange tanker rundt dette med roller, ansvar, organi-sering mv – men både tjeneste-menn i egen etat og ikke minst andre etater - er nok overrasket

over at Tollvesenet ikke vies større oppmerksomhet.

Her tenker jeg spesielt på dette at vi er en førstelinjeetat – med den beredskapen dette innebærer - og ikke minst de oppgaver som følger med tanke på informasjonsinnhenting og etterretning i samfunnsbeskyt-terrollen. Mang en toller er nok overrasket at budsjettene ikke akkurat øker for 2012...

SamfunnsregnskapJeg skulle så inderlig gjerne

ønsket at noen tok seg bryet med å sette opp et samfunns-regnskap – et regnskap som vi-ser hva Tollvesenet krever inn av penger sammenliknet med andre statsetater, og som viser hva Tollvesenet for eksempel beslaglegger av narkotika sam-menliknet med andre statseta-ter - og ikke minst hvor mange hoder og hender som gjør dette – og til hvilken pris.

Dette tror jeg skulle bli et me-get interessant regnskap. Vi har en nøkkelstilling i samfunnet - svekkes den – kan prisen i et sam-funnsmessig perspektiv bli høy!

FormalkompetanseSom jeg var inne på er Tollve-

senet en gammel og tradisjonsrik etat med lang historie. Men his-torien er i endring – mange lede-re rekrutteres i stor grad utenfor etatens egne rekker og utviklin-gen går i en retning som kanskje ikke er helt heldig for oss tollere.

Formalkompetanse synes å settes klart foran realkompe-tanse – så mange gode tollere med god innsikt og medfødt le-derskap – som over tid har ut-viklet erfaringsbasert lederskap – når ofte ikke opp i konkurran-sen med andre når etaten skal ansette ledere på ulike nivå.

Mange personer, med god formalkompetanse og kanskje liten ledererfaring, kommer inn i lederjobber i Tollvesenet. De har ofte liten innsikt i etatens

oppgaver, er inne i etaten for et kortere eller lengre tidsrom – og ”bryr seg” kanskje ikke om konsekvenser i et langsiktig perspektiv – da de sannsynlig-vis har en annen jobb i en an-nen etat eller fi rma etter noen år i Tollvesenet. Disse gjør som alle andre en god jobb – men for meg synes det å være en uhel-dig dreining mot at gode tol-lere med gode lederegenskaper dessverre ikke når opp i stillin-ger de er mer enn nok kvalifi sert for. Slik bør det ikke være.

Lang avstand oppDet synes å være mye fokus

på prosesser og administrasjon – og ikke så mye fokus på opp-gaveløsning og strategier. Det produseres og skapes resultater på bunnlinjen – men avstanden opp til ledelsen synes å være lang. Ledelse er for øvrig defi -nert som to ulike funksjoner – ledelse og administrasjon.

Administrasjon er stort sett å holde byråkratisk orden på skri-vebordet ved å disponere res-surser som kapital og materiell. Lederskap er å få mennesker til å samarbeide mot et felles mål.

Jeg overlater til leserne å av-gjøre hvor de mener Tollvesenets utvikling går – men farene er kanskje topptunge administra-sjoner - der gode faglige ledere blir ”fratatt” ledelsesansvar…

Bedre balansePersonlig ville jeg gjerne sette

en bedre balanse mellom ledelse og administrasjon, der det toll-faglige lederskapet bør ivaretas av tollfaglige tjenestemenn, og det administrative lederskapet ivaretas av eksternt rekrutter-te administratorer. Jeg vil også gjerne ha sett et forbund som i ennå større grad jobber strate-gisk opp mot byråkratiet og det politisk miljø. Her kommer dette med samfunnsregnskapet inn – et regnskap jeg føler Tollvesenet vil komme godt ut av.

Administrasjon og ledelseSAMT FREMTIDIGE UTFORDRINGER

RørosBanken er en lokal

sparebank som er:

Liten nok

- til å ivareta hver enkelt

kundes behov.

Stor nok

- til å inneha den erfaring,

kompetanse, produkter og

løsninger som våre kunder

krever.

Lokalbank

- med forankring i

Rørossamfunnet, de verdier og

den kultur dette

representerer.

Nasjonalt rettet

- med hele Norge som

marked.

RørosBanken, Postboks 304, 7361 RØROS

tlf.: 72 40 90 00, fax:72 40 90 01

e-post:[email protected] - www.rorosbanken.no

NORSK TOLLERFORBUNDSom NTmedlem får du RørosBankens beste vilkår og enda litt til.

LÅN TIL BOLIGRørosBanken tilbyr deg som NTmedlem bedre lånebetingelser enn andre kunder i

banken. Boliglån gis som et nedbetalingslån eller et Fleksilån (rammelån) og

rentebetingelsene avhenger av sikkerheten som stilles.

Lån innenfor 60% av markedsverdi på boligen tilbys p.t med 0,1% bedre lånerente enn

beste tilbud for øvrige kunder. Fleksilån innenfor 70% av boligens markedsverdi er p.t

0,3% bedre enn for andre kunder.

RørosBanken kan tilby fullfinansiering av bolig (mot tilleggssikkerhet), ta kontakt for å

få en oversikt over betingelsene.

ANDRE LÅNRørosBanken tilbyr også lån til kjøp av bil / motorsykkel / campingvogn, forbrukslån

eller byggelån til gode betingelser.

LØNNSKONTO, NT-KONTODu og din ektefelle/samboer tilbys gebyrfri lønnskonto der dere får betalingskort

(debetkort), kredittkort og nettbank med nettpost. Det er ingen årsgebyr på nettbank

eller kort og all bruk av nettbank og kort er gebyrfri.

Nytt fra 2012 er at årsgebyret på kr. 200,- er fjernet og det gjelder alle nye og

eksisterende kunder.

Lønnskontoen kan få en kredittramme på kr. 25.000. Debetrente på benyttet kreditt

beregnes med 0,604 % pr. måned, men ingen provisjoner beregnes.

RENTER PÅ INNSKUDDRenter på innestående beløp på din brukskonto, nt konto, beregnes i intervaller og til

meget gunstige vilkår. Rørosbanken har til enhver tid et tilbud om innskudd med en fast

rente over en gitt tidsperiode. Betingelsene varierer, så spør oss om gjeldende tilbud.

side 30

Norsk Tollerforbund

side 30


Norsk Tollerforbund

Grønn økonomi eta-bleres når et land tar hensyn til miljøet i all produksjon og verdiska-ping, fra råvarer til ferdig produkt og gjenbruk.tekst: Liv Hilde Hansen, YSfoto: Erik Norrud

Norge er en pådriver i klima- og miljøarbeid internasjonalt, men lite blir gjort her hjem-me for å skape grønn næringsutvikling. Det viser en ny rapport YS har tatt initiativ til.

Undersøker grunnlaget– Vi må tenke grønt skal vi skape trygge

arbeidsplasser for fremtiden, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Sammen med WWF-Norge (Verdens Vill-marksfond) har YS gitt Econ Pöyry i oppdrag å undersøke grunnlaget for en grønnere økono-misk utvikling i Norge.

– Rapporten viser at vi gjør skuff ende lite her hjemme for å skape grønn næringsutvikling, opplyser Kvalheim.

– YS sitt mål er å bidra til å skape morgenda-gens arbeidsliv. Derfor har vi satt klima- og miljø på dagsorden. YS vil bidra til å utvikle bærekraf-tige arbeidsplasser. Og vi vil at medlemmene skal være i stand til å delta i den jobben, sier han.

– Vi må tenke grønt skal klare å sikre med-lemmene våre fortsatt vekst og gode arbeidsvil-kår i fremtiden.

SuperkonsumenterI løpet av ett år forbruker menneskene en

og en halv gang så mye ressurser som naturen kan produsere. Og i løpet av ett år slipper vi ut en og en halv gang så mye klimagasser som naturen kan absorbere.

Både i OECD (Organisasjonen for øko-nomisk samarbeid og utvikling) og i FNs miljøprogram påpekes det at omlegging til grønn økonomi er svaret, men at veien fra teori til praksis er vanskelig.

– Vår måte å produsere og forbruke på er rett og slett ikke bærekraftig. Dette holder ikke med tanke på fremtidige generasjoner, slår Kvalheim fast.

Ingen grønn økonomi i NorgeRundt 90 tusen norske arbeidstakere er

sysselsatt i såkalte grønne næringer, som for eksempel produksjon av fornybar energi. Grønne næringene står for om lag fi re pro-sent av bruttonasjonalproduktet. Likevel har Norge ingen grønn økonomi, totalt sett, fremkommer det av rapporten fra Econ Pöyry.

– Vi må integrere prinsippene for verdi-setting av naturens tjenester og ressurser i alle deler av økonomien. Det er nødvendig hvis vi skal realisere det enorme potensialet som følger med omlegging til grønn økonomi, mener Gunn Kristoff ersen, YS-rådgiver for samfunnsansvar og bærekraftig utvikling.

– Potensialet i en grønn økonomi er stort, både for å skape ny næringsvirksomhet i en internasjonal blomstrende grønn industri og å gjøre eksisterende virksomheter og arbeids-plasser grønnere, påpeker hun.

- Vi har store fortrinn– Norge har fortrinn som kan ta oss et

godt stykke på veien mot grønn økonomi. Vi har en høyt utdannet befolkning, en en-dringsdyktig arbeidsstokk og enorme natur-ressurser, sier YS-lederen.

– Grønn økonomi er den beste måten å oppnå økonomisk vekst og utvikling på, i balanse med naturens tåleevne. Grønn øko-nomi vil sikre norsk konkurransekraft på sikt, men da må det fi nnes politisk vilje til å gjennomføre dype og strukturelle endringer, sier Kvalheim.

– Gode rammevilkår er nødvendig for å etablere en grønn økonomi, tuftet på inno-vasjon, kretsløpstenking og samarbeid, me-ner YS-rådgiver Gunn Kristoff ersen.

Flere har tatt stegetEn rekke norske næringsaktører ser mu-

lighetene og har allerede tatt det første steget mot en grønnere næringsutvikling, viser rap-porten fra Econ Pöyry.

Norske aktører har posisjonert seg godt, og er klare til å ta en lederrolle i det raskt vok-sende og globale markedet for mer miljøvenn-lig produksjon av grønne varer og tjenester.

Skal de lykkes må gode initiativer følges opp og det må gis tilstrekkelig nasjonale ram-mebetingelser.

Etterlyser grønn strategi– Grønn økonomi betyr et stort poten-

sial for verdiskapingen her i landet. Men for å lykkes må Stortinget legge nasjonale strate-gier som inkluderer samarbeid mellom myn-dighetene, arbeidslivet og det sivile samfun-net, sier YS-lederen.

I FNs miljøprogram påpekes det at lang-siktig og økt, global velstand bare kan sikres gjennom en grønnere økonomi. Land som Kina, Korea og også Danmark bruker bevisst incentivordninger, strukturelle endringer og innovasjon knyttet til miljøteknologi for å fremme ny og bærekraftig vekst.

Kina er i dag verdens største produsent av fornybar energi. De største selskapene innen vind og solenergi er kinesiske.

– EUs klimakommissær Connie Hede-gaard har foreslått en ny måte å måle vekst på. Hun har tatt til orde for å bytte målestokken bruttonasjonalprodukt med mål som tar hen-syn til bærekraft. Det viser at økt fokus på øko-logisk og sosialt bærekraftig produksjon vil bli en global trend de neste tiårene, sier Kvalheim.

Fakta om grønn økonomiFakta om grønn økonomi

Nina Jensen, WWF og Tore Eugene Kvalheim, YS overrakte rapporten til politisk rå dgiver i Miljøverndepartementet Audun Garberg.

side 31

[email protected]


Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

MER ENN ET HOTELLBardøla er Geilos klassiske høyfjellshotell, privat eiet og drevet i alle år. Hotellet ligger vakkert til med gangavstand til Geilo sentrum. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbake trukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Opplevelsene hos oss består av god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter. Godt tilrettelagt for familien på ferie eller vennegjengen som skal feire en spesiell begivenhet. For fi rmaet på tur eller den profesjonelle konferanse arrangøren.

Nærhet til gjestene Hos Bardøla fi nner du et engasjert vertskap, der gjesten står i sentrum. Det personlige møtet med gjestene er viktig for Bardøla. Dette gjenspeiler seg blant annet i at hotellet har fått utmerkelser som «Årets vertskaps pris» og «Årets hotelliér». Like viktig er ledelsens gode og nære kontakt til medarbeiderne. Mange positive tilbakemeldinger viser at medarbeidernes engasje ment og service-nivå preger gjestenes opphold her på Bardøla.

Aktiviteter for hele familien

– hele åretBardøla har egne vinter-, påske-, sommer -, høst - og juleprogram for store og små. For eksempel juniorkonditori, hodelykttur, tegning og maling, skøyteaktiviteter, trylling, maling av servise og mye mer. Alle aktiviteter er gratis for hotell- og hyttegjester på Bardøla!

MATHUSET Bardøla

På Bardøla bruker vi mye ressurser på å lage god, hjemmelaget mat. Vi har et sterkt fagmiljø og er også lærebedrift for kokk- og konditor faget.

Kjøkkenet har alltid ivaretatt tradi sjonell, norsk kokekunst, men henter også inspirasjon fra fremmede kulturer. Ferske råvarer – ofte fra lokale leverandører – fokus på kvali tet og fl inke medarbeidere er blant hoved-ingrediensene for en vellykket mat opplevelse på Bardøla.

KOS DEG PÅ GEILO I VINTER!

Vi har den glede av å

tilby alle medlemmer

av Norsk Tollerforbund

20 % rabatt*

på overnatting hos

Bardøla i hele vinter! * Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året. For hytteleie er periodene

nyttårshelgen, vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen unntatt.

side 32


Norsk Tollerforbund

Fem tusen nyeYS fi kk nærmere fem tusen nye medlemmer i løpet av fjoråret. Veksten var størst innenfor sektorene privat, kommune og fi nans.

– YS-forbundene gjør en formidabel re-krutteringsjobb, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

YS kunne notere seg en total vekst på 4 657 medlemmer i 2011. Oppgangen kom primært i andre halvår, og var størst i Delta med rundt 2 000 nye medlemmer, 1 500 i Pa-rat, 800 i Finansforbundet og 600 i Safe, som organiserer i oljesektoren. Statlig sektor opp-levde en mindre nedgang i antall medlemmer.

YS vokste i antall yrkesaktive medlem-mer, til tross for at det er stort frafall av med-lemmer som går av med pensjon.

– Dette viser at forbundene virkelig gjør en god jobb, sier Kvalheim.

– YS-forbundene oppleves som attrak-tive og mange ser verdien av å være organi-sert, sier Kvalheim

– Frontfagsmodellen har en del av æren for at det ikke ser slik ut her i Nor-ge som i Hellas, skriver YS’ sjeføkonom, Helle Stensbak.tekst: Helle Stensbak, sjeføkonom i YS

Fredag 16. mars overleverte frontfagene sine krav og tirsdag 27. mars startet årets lønnsforhandlinger. Vi er ganske spesielle her på berget, vi praktiserer frontfagsmo-dellen. Den går i korthet ut på at partene i bedrifter som konkurrerer på verdensmar-kedet, forhandler lønn først. Deretter skal alle andre holde seg innenfor den rammen som oppnås i disse forhandlingene.

Det murresFrontfagsmodellen krever disiplin,

fordi mange deltakere i lønnsoppgjøret fø-ler seg diktert når de må avfi nne seg med forhandlingsresultatet fra kun en del av in-dustrien. Det murres, forståelig nok.

Likevel er det klokt, for alle, og på lang sikt, å følge denne handlingsregelen, fordi den hjelper oss å holde orden på den vik-tige forskjellen mellom reallønn og nomi-nell lønn. Reallønnen, hvor mange goder vi får kjøpt for månedslønnen vår, er den lønnen som betyr noe.

Nominell lønn, hvor mange kroner som settes på kontoen, er kun interessant til gitte prisnivåer. Mange fl ere nominelle kroner i lønnstillegg er fattig trøst hvis pri-sene øker kraftig rett etterpå.

Aukrusts innsiktFrontfagsmodellen er en enkel hand-

lingsregel som følger av Odd Aukrusts langt mer dyptloddende økonomiske mo-dell for infl asjon og lønnsvekst, den såkalte hovedkursteorien.

Hovedkursteorien er ikke like enkel å forstå. Dens innhold går ut på at vi skal hente inntektsveksten fra produktivitets-veksten og unngå å la oss blende av et luft-slott, for høy nominell lønnsvekst, som kan øke ledigheten og redusere verdiskapingen.

Men hva er for høy nominell

lønnsvekst? Hvor går smertegrensen? Ja, det vet verken myndighetene eller partene.

Men Aukrust forsto at for store krone-tillegg tar livet av bedrifter som konkurre-rer på verdensmarkedet raskere enn de tar livet av andre. Smertegrensen ligger altså et eller annet sted blant disse bedriftene.

Frontfagsmodellen sørger for at par-tene i lønnsoppgjøret får tilgang til denne skjulte informasjonen ved å sende de mest nervøse ut først. Således røykes informa-sjonen ut om hvor denne smertegrensen går. Han var i sannhet et lyst hode.

NæringsstrukturDerfor gir frontfagsforhandlingene ram-

men for hvilken lønnsvekst vi tåler å ta ut i Norge, uten at vi “ommøblerer” altfor mye på den næringsstrukturen som understøttes av den naturlige økonomiske aktiviteten. Lar vi bedriftene med et greit lønnsomhetsnivå leve, baker vi størst kake, og det blir mer å dele.

Selv når vi har tatt ut moderate kro-netillegg i Norge, har vi hatt en høy real-lønnsvekst. Vi kan blant annet takke den innebygde økonomiske innsikten i hoved-kursteorien: At inntekten vår er lik det vi produserer, at den mengden vi produserer per enhet arbeidsinnsats er produktivitet, og at vi får inntektsvekst av produktivitets-vekst, ikke av kronetillegg.

I de kriserammede europeiske landene er næringsstrukturen blitt feildimensjonert, med redusert verdiskaping som resultat. At det samme ikke er skjedd i den grad her, kan vi takke Odd Aukrust og oss selv for; Au-krust for innsikten, og oss selv for disiplinen.

Frontfagsmodellen krever disiplin

Lykke til!I Norge er det Fellesforbundet som tar

oppgaven på arbeidstakersiden. Vi forstår at det koster, at man må knuse noen egg for å lage omelett. Bedrifter som kommer til å gå dukken i nær fremtid kan ikke sin-ke en hel nasjon. Frontfaget er dømt til å ta nasjonalt ansvar.

Vi har en felles interesse i at frontfags-forhandlingene gjøres på en god måte, at de er representative for lønnsevnen i kon-kurranseutsatte bedrifter og bidrar til en god og rettferdig fordeling. Fordi front-fagsmodellen er viktig, er også den innsat-sen Fellesforbundet gjør av stor betydning. Derfor bryr vi oss og ønsker lykke til.

Det er viktig at kvinner både jobber og får barn om skal vi opprettholde den økonomiske velstan-den. Høyere fødselsrater i dag gir mer arbeidskraft i fremtiden og vil lette byrden fra eldrebølgen.

Straffes økonomiskEn viktig årsak til norsk velstand er at

kvinner kan kombinere lønnet arbeid med barn. Den økonomiske straff en for å føde barn er langt hardere i mange søreuropeiske land. Der føder kvinnene færre barn, samtidig som de har lavere yrkesdeltakelse.

Søreuropeere har havnet i en «tap-tap-situ-asjon», med lavere tilvekst til fremtidig verdi-skaping og lavere verdiskaping i dag.

I Norge har vi lykkes med relativt høye fød-selsrater og høy yrkesdeltakelse blant kvinner. Det gjør oss økonomisk rikere som samfunn. Men vi skal ikke slå oss så veldig hardt på brystet.

Å produsere barn straff es fortsatt økonomisk, også i Norge. Om lag en tredjedel av lønnsgapet mellom kjønnene kan knyttes til barnefødsler. Stu-dier har vist at kvinner taper rundt ett års lønns-utvikling per barn de setter til verden. Etterslepet i lønn henger igjen gjennom hele arbeidslivet og toppes med en lavere pensjon i andre enden.

Motsatt for mennFor menn er det motsatt. Fedre tjener på å

få barn. Det er i grunnen et bemerkelsesverdig trekk; at kvinnen og mannen, som velger nøy-aktig det samme, nemlig å få barn, oppnår stikk motsatt resultat. Han tjener, hun taper. Mor syr, far ler, som det stod i leseboka på 60-tallet.

Årsaken kjenner vi. Naturen har fordelt produksjonsoppgaven ulikt mellom kjønnene. Kvinner produserer mennesker, mens menn job-ber overtid. Det er ikke rart far posisjonerer seg bedre, både for lønnsøkning og stillingsopprykk.

De står på, både mor og far, men mens far belønnes økonomisk, straff es mor. Selv om skjevheten har sin opprinnelse i naturen, har vi likevel et valg som samfunn. Vi kan rette opp «markedssvikten» ved å fj erne, det vil si regulere bort, den økonomiske straff en ved å få barn.

Hvis fedre tar ut like mye omsorgspermi-sjon som mødre, vil de sannsynligvis også bli like mye ”straff et”. En jevnere fordeling av

omsorgspermisjonen vil gi mer likestilt delta-gelse i arbeidslivet og likere karrieremulighe-ter. I stedet for å straff e, bør en heller belønne foreldre som tar omsorgspermisjon.

Øk foreldrenes lønnDet ble stilt store forventinger til hoved-

oppgjøret for to år siden når det gjaldt like-lønn. Partene hev seg over Likelønnskommi-sjonens forslag og ønsket å bruke en ekstra pott med penger til å rette opp lønnsforskjel-lene. Ingen ekstraordinære midler ble tilført og likelønnstiltaket ble grovt og lite målrettet.

Foran årets hovedoppgjør har det så langt vært helt stille om de store likelønnsgrepene. Derfor bringer vi det ene, målrettede tiltaket fra Likelønnskommisjonen til torgs på nytt: Øk lønnen for mødre og fedre som har vært ute i fødselspermisjon i mer enn seks måneder!

Forslaget er kjønnsnøytralt. Det strider ikke mot frontfagsmodellen, eller rammene for lønnsoppgjøret. Og det minsker lønnsfor-skjellene mellom kjønnene.

Oppgjør etter oppgjør YS fremmet et slikt krav i statlig sektor

for to år siden. Vi ønsket at kvinner og menn med mer enn seks måneders omsorgspermisjon skulle få et lønnsopprykk når de kom tilbake på jobb, et slags ansiennitetsopprykk som verdset-ter jobben de gjør som omsorgspersoner.

Å avtalefeste dette skaper ingen økonomis-ke utfordringer i lønnsoppgjøret. Eff ekten blir trolig større enn hva det er mulig å få til med en intern omfordeling av økonomiske midler, slik partene har forsøkt i oppgjør etter oppgjør uten at lønnsforskjellene har blitt rettet opp.

Fornyings- og administrasjonsdeparte-mentet, som er øverste arbeidsgiver i staten, avviste kravet fra YS i 2010. De ønsket ikke å bruke tariff avtalen til likestillingstiltak.

Å bruke tariff avtalen er en off ensiv måte å innføre sosiale goder på. Da vil den sittende regjeringen bidra til et kjempeløft for å få tette lønnsgapet. Når hovedsammenslutningene i sta-ten overleverer sine krav i april, bør motparten ta rollen som pådriver og bruke tariff avtalen som det viktige og kollektive virkemidlet den er.

Vis norske kvinner og menn hvor viktig deres bidrag til verdiskapningen er - også når produk-sjonen skjer på hjemmebane og ikke på kontoret!

Mor syr - far lerNår kvinner produserer barn bidrar de betydelig til norsk økonomi. Den jobben bør både partene i lønnsoppgjøret og regjeringen verdsette. For velstandens skyld må likelønn bli ett av hovedkravene under vårens lønnsoppgjør, skriver Helles Stens-bak, YS’ sjeføkonom og Kristine Sandvik, seniorrådgiver i YS.

tekst: Helle Stensbak, YS’ sjeføkonom og Kristine Sandvik, seniorrådgiver i YS

Vant YS-konkurranse

Tor Fredriksen, vinner av AVIS konkurransen og Tore Johan Holme (YS medlemsfordeler)

Avis-konkurransen i regi av YS Medlemsfordeler er av-sluttet. Tor Fredriksen vant gratis leiebil for en helg.Tor Fredriksen (47), kontorsjef på kontrollkonto-ret på Gardermoen og medlem av Norsk Toller-forbund (YS) deltok i AVIS konkurranse gjennom YS Medlemsfordeler.

Konkurransen ble lansert i forbindelse med lanseringen av de nye hjemmesidene til YS Med-lemsfordeler. Premien var gratis leiebil for en helg.

– Jeg skal bruke bilen under den årlige fi s-keturen sammen med gode kollegaer. Lofoten er reisemålet, forteller han.

– Jeg er jevnlig inne på hjemmesidene til YS Medlemsfordeler. De gir en god oversikt og er enkle å bruke når jeg skal fi nne ut av ting, om det så er nyheter eller informasjon om medlemsfor-delene, forteller han.

Han sier dette hvorfor han mener det er viktig å være organisert i YS og Norsk Tollerforbund:

– Det skulle bare mangle at man forsikrer ar-beidsforholdet, når man forsikrer bil, hus og mye av det man eier.

– Den viktigste årsaken til at jeg er organisert er å trygge arbeidsforholdet, i tilfelle noe skulle skje.

– Medlemsfordelene er en naturlig del av fagforeningsmedlemskapet. Det jeg har mest igjen for her er innboforsikringen. YS-forbundene bør reklamere for YS Medlemsfordeler på sine hjemmesider, mener han.

side 34


Norsk Tollerforbund

Likestillingsprisen vil som vanlig bli delt ut på høs-tens YS-konferanse (i år 9.–10. oktober), og YS’ li-kestillingsråd vil med dette oppfordre forbundene til å foreslå kandidater til prisen for 2012.Statuttene for prisen var i utgangspunktet kun innrettet mot likestilling mellom kjøn-nene, men de ble i 2006 endret til følgende: ”Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, alder eller minoritetstilknytning (f.eks. etnisitet, seksuell orientering eller nedsatt funk-sjonsevne)”

Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter i forholdet mel-lom de forskjellige gruppenes muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling.

Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller off entlige virksomheter, og både innen- og utenlands.

Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller fl ere av disse om-rådene. Det forutsettes at kjønnsperspektivet er et vesentlig element i prismottakerens virke.

Forslag på kandidater til årets pris må være YS’ likestillingsråd v/Hege Herø ([email protected]) i hende senest mandag 27. august 2012.

Forslagene må være godt begrunnet/dokumentert av forslagsstiller.

Hvem fortjener YS’ likestillingspris?Hvem fortjener YS’ likestillingspris?

Tidligere prismottakere:1988: Professor Berit Ås1989: Kvinnelandslaget i fotball1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien1991: Forsker Else Skjønsberg1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune1994: “Kvinnebanken” Nettverkskreditt i Lo- foten1995: Biskop Rosemarie Köhn1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig leder av Center for the Advancement of Women i Warszawa1998: Brit Fougner, tidl. kontorsjef i Likestil- lingsrådet m.m.1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret (Migrant and Refugee Women’s Asso- ciation)2000: Mette Janson, journalist i NRK Fjernsy- net2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønns- lemlestelse2002: Oslo kommune (som likestillings- bevisst arbeidsgiver)2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartemen- tet2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opp- læringen2005: Skattedirektør Bjarne Hope2006: Agenda X, senter for ungdom med et- nisk minoritetsbakgrunn2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd2009: Margreth Olin, forfatter og fi lmskaper2010: Anette Sagen, skihopper Marion Arntzen og Harald Sundby, Stensveen ressurssenter2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder

Prisvinner: I fjor ble likestillingsprisen tildelt Amal Aden. Hun fi kk prisen for sin modige innsats som varsler, og sitt arbeid mot tvang og undertrykkelse av både somaliske og an-dre kvinner med minoritetsbakgrunn. – Mange velger å leve hemmelig, fordi konsekvensene av å stå fram er for store. Sånn sett sender denne prisen et positivt signal til de som lever i skjul, mener hun..

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hvordan har du forsikret familien din?

Det fi nnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.

Documents

Norsk Tollblad 02-2012