Norsk Tollblad 06-2007

Norsk Norsk 06/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

Er det lov Er det lov å LE på å LE på

jobben?jobben?side 22-23side 22-23

side 2

Norsk Tollblad Nr. 6-2007

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2300

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2007

Redaksjonen avsluttet:09. desember 2007

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:20. februar 2008eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 6/2007


Portrettet . side 7-9Norsk Tollblad har møtt tolldirektør Bjørn Røse

Lærerik innføring side 10-11Videreutdanning trinn II for tillitsvalgte

Siste samling for året side 12Årets andre og siste landsstyresamling

Miljøsamling i Strømstad side 22-23Tollregion Øst-Norge har hatt samling for alle ansatte

Medieplan side 13-16Norsk Tolllblad har denne gangen medieplan som innstikk

Sikkerhet og utstyr side 4-5Debattinnlegg fra Erik Nårstad

Lønnsbetraktninger side 17Leserinnlegg fra Stein Vågnes

Et lite hjertesukk side 18-19Leserbrev fra Eli Burum

Høyden under mitt tak side 27Leserbrev fra Hilde Henriksen og Nina Storeng

Til minne side 20Minneord til Trond Meen

Red. Anm. side 2Redaktøren mener alltid noe om det meste

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Sentralstyret side 6Presentasjon av Steinar Myhre Knutsen

Min Forening side 24-25Sør-Norge Tollerforening presenterer seg

En kollega i hverdagen side 26Knut Ivar Jansson står for tur i dette nummeret

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Som kontrolletat er det ikke unormalt at vår tjenesteut-øvelse skaper sterke reaks-joner blant enkelte kunder.

Nesten all vår kontrollvirksomhet er pr defi nisjon et maktovergrep. Anled-ningen til å utøve disse overgrepene er noe Tollvesenet har hjemlet i lov, som en av få myndigheter. Staten må ha muligheten til å krenke noen av enkeltpersoners rettigheter for å kunne beskytte landets innbyggere mot det våre folkevalgte vurderer som en større fare for samfunnet, som narkotikasmugling.

Balansegangen mellom det som oppfattes som et rimelig overgrep og det som er et overtramp er hårfi n, og den enkelte reisende kan ha ulik oppfatning av hva som er rimelig og ikke. I Norge mener jeg at vi har fun-net en meget riktig sådan, sett i mot-setning til hvilke utvidede overgreps-rettigheter diverse myndigheter i U.S.A og Storbritannia har fått etter terroranslaget 11. september 2001.

Med denne lovfestede retten følger et stort ansvar. Et ansvar som lig-ger både på etaten og den enkelte tjenestemann. Utdanning, retningslin-jer og ikke minst selve ånden i Toll-vesenet er med på å rettlede oss til å gjøre denne vurderingen korrekt.

Likevel er vi tilnærmet forsvarsløse mot beskyldninger fra individer som subjektivt oppfatter vår virksomhet som urettmessig krenkende. Bortsett fra ett viktig forsvarsmiddel: vår egen samvittighet. Om du med hånden på hjertet kan si at disse beskyldnin-gene ikke har rot i den hverdagen du jobber, kan du trygt la dem prelle av, og fortsette å gjøre den jobben du gjør - til gode for samfunnet - og vær

stolt av det!Ha en for-

domsfri jul, likestilt romjul og et udiskrimi-nerende godt nytt år!

Hei, din rasist!

Steinar MK

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

4-5

7-9

22-23

www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Tiden frem mot jul har vært veldig aktiv i Norsk Tollerforbund. Mye aktivitet har en tendens til å hope seg opp mot utgangen

av året. Vi har gjennomført grunnkurs og Lands-styrekurs/møte. Det er avholdt representantskap i YS, hvor hovedsatsingene for 2008 er staket ut. I denne forbindelse vil jeg minne leserne om at dere finner mye nyttig og interessant informa-sjon på hjemmesidene til YS, YS-Stat og NT.

Lite berørt av Terra-skandalenVi nevner fra NT`s hjemmesider at dere nå vil

finne mye mer informasjon enn tidligere rundt vårt begravelses – og understøttelsesfond (NT-BUF). I skrivende stund skyller skandalen i TER-RA-Securities innover oss. Mange medlemmer er selvsagt bekymret over hva dette kan ha å si for sitt forhold til Rørosbanken og Terra. Som kjent er Terra Securities et selvstendig aksjeselskap, som har gått konkurs. De andre selskapene lever videre, men det er hevet over enhver tvil at mer-kenavnet Terra har fått en solid ripe i lakken. Vi har en god dialog med Rørosbanken, og føler at vi hele veien har fått den nødvendige informasjo-nen. Denne informasjonen har vi også bestrebet å få ut til dere medlemmer. Vi håper at bølgene legger seg snart, og er trygge på at både Røros-banken og Terra fortsatt vil fremstå som solide samarbeidspartnere for NT og våre medlemmer.

Tollrevisorens hverdagHva vil egentlig etaten med det som av mange

oppfattes som en av de få karriereveiene i Tollve-senet – nemlig tollrevisorutdanningen? Signaler fra sentralt hold ut til regionene tyder på at man ønsker å sterkt begrense at egne tjenestemenn utdannes til tollrevisorer. Dette er stikk i strid med de råd fagavdelingen gir. Det er også stikk i strid med NT`s oppfatning av hva vi som etat og våre oppdragsgivere er tjent med. Enhver som kan litt om hva en tollrevisors hverdag går ut på, vet at det aller viktigste er å kunne tollerfaget. Tollverdi, varebehandling, særavgiftsbestemmel-ser, erfaringer gjort i grensekontroll og på andre områder etc. etc. er en unik byggekloss som bør ligge i bunnen for de fleste tollrevisorer. NT er ikke motstandere av at vi også rekrutterer revisorer eksternt. Vi har tro på en kompetanseblanding, men mener bestemt at de fleste tollrevisorer skal vi utdanne selv! Det er mulig at Finansdeparte-mentet har en holdning på at vi i fremtiden kun skal rekruttere eksternt? I så tilfelle synes NT at

etatsledelsen har en plikt til å fortelle departementet at dette nødvendigvis ikke er til det beste for samfunnet.

RasismebeskyldningerAkkurat som julekvelden kommer hvert år –

kommer beskyldningene i media mot Tollvesenets ansatte om at vi er rasister. Det er kun et år siden jeg tilbakeviste dette på NRK-radio sist gang. Vi er lei av å bli stigmatisert som yrkesgruppe i me-dia! Etaten jobber seriøst med dette spørsmålet, og har en aktiv holdning til problematikken. Den-ne gangen trengte ikke jeg som tillitsvalgt å gå ut i media for å forsvare våre tjenestemenn. Det gjorde nemlig vår nye tolldirektør og regiondirek-tøren i Oslo og Akershus på en forbilledlig måte. Vi registrerer også at finansministeren var godt fornøyd med hvordan etaten taklet saken på.

Men, etter hvert måtte vi også ut i me-dia. Det som ”tok kaka” for min del var det statsråd Manuela Ramin-Osmundsen sa i sin åpnings-tale på en konferanse om rasisme og diskriminering den 28. november. Detaljer bør være overflødig å nevne, da saken ble behørig dekket av NRK–lørdagsrevyen. NT har avholdt møte med statsråden, og vi har fått forsikringer om at ting ikke var ment slik det ble fremstilt! Videre er NT invitert med på et arbeid med en handlingsplan mot rasisme og etnisk diskrimi-nering. Vi registrer at en negativ sak er snudd til noe positivt, og er glad for statsrådens ut-viste vilje til samarbeid.

Da må dere ha en fredfull julehøytid og flott nyttårsfeiring alle sammen!

Aktiv førjulstid

side 4


Norsk Tollerforbund

Dette stiller jeg meg selvfølge-lig meget undrende til, spesielt siden denne undervisningen er godkjent av fagavdelingen i TAD.

KonflikthåndteringUndervisningen jeg snak-

ker om er konflikthåndtering og her lærer elevene å bruke håndjern.

Det blir drillet på hvordan håndjern skal brukes og i hvil-ke situasjoner tjenestemenne-ne selv må vurdere om bruk av håndjern er nødvendig.

Nødvendige verktøyI mine øyne så nytter det

ikke å overprøve de tjeneste-mennene som er i en slik situa-sjon hvor man bestemmer seg for å bruke dette verktøyet, men selvfølgelig kan man eva-luere episoder hvor verktøyet er blitt brukt. At enkelte, som sitter trygt og godt på et kon-tor, og som slipper å risikere det samme som dem som er involvert i denne type kontroll, bør holde seg for gode til å nekte tjenestemennene nød-vendig verktøy.

Hvorfor dette i så fall gjøres vet ikke jeg.

Gradvis innførtJeg ønsker å se på denne

saken i et kort historisk per-spektiv. Selv har jeg bakgrunn fra kontrollen i Oslo. Her har håndjern blitt gradvis innført. I dag bærer nesten alle hos oss håndjern.

Dette er ikke fordi vi er så utrolig tøffe, men fordi man

aldri på forhånd vet når man har behov for dem og at man derfor må ha dem tilgjengelig hele tiden.

Tidligere fryktet man fra enkelte hold at dersom mange bar håndjern så ville man be-gynne å lenke fast alt og alle. Denne spådommen gikk hel-digvis ikke i oppfyllelse.

Bruker fornuftVidere var man kritisk til opp-

læring i å pasifisere personer og

Sikkerhet og utstyr. Er dette

Artikkelforfatteren Erik Nårstad jobber ved kontrollkontoret i Oslo, og er fagan-svarlig i konfl ikthåndtering, kroppsspråk og samtaleteknikk ved TKS. Sitter i uni-formsutvalget og er styremedlem i Sen-tralstyret.

Det har kommet meg for øret, at elever enkel-te steder i landet som jeg underviser, ikke får lov til å bruke eller får tilgang på utstyr de er opplært til å bruke.

Utstyrsbehov: Pr i dag er det lite å fi nne på listen over verneutstyr for personell i grense-kontrollen. Vi har tilgang til håndjern, mens våre svenske kolleger også har fått muligheten til å beskytte seg med pepperspray og vernebatong.

I fare: Møter man trafi kanter som angriper oss har vi i dag lite å stille opp med.

side 5


Norsk Tollerforbund

å sette på dem i håndjern. Man møtte samme argumentasjon her, men heller ikke denne spådommen gikk i oppfyllelse.

En periode måtte man hos oss ha tillatelse til å bruke ver-nevest. Argumentet var at når man fikk mer beskyttelse så ville man stupe inn i enhver kontrollsituasjon og man ville te seg som om man var i amfeta-minrus og udødelig. I dag både skal, og må, vi bruke vernevest i enhver kontrollsituasjon.

Tjenestemennene ter seg fortsatt ikke som i rus el-ler som udødelige. De bruker fortsatt stor grad av for-nuft. Heldigvis går både verden og sikkerhetsar-beidet videre. Man kan ikke mure seg inne i en drømmeverden og tro at den virkelige verden ikke innhenter en. Det vil den allikevel gjøre før eller siden.

Får ikke tilgangJeg håper selvfølgelig

at informasjonen jeg har snappet opp ikke medfø-rer riktighet.

Slik jeg opplever da-gens trusselbilde så kan det vel ikke være slik at kollegaer enkelte steder i landet ikke får tilgang på utstyr for deres egen sikkerhet, for kontrollobjektets egen sikkerhet eller for å sikre forskjellige former for bevis.

Slik kan det vel simpelthen ikke være?

Dersom det nå allikevel er slik så kan argumentet være at i slike situasjoner så må po-litiet tilkalles.

Skjer på sekunderTil orientering så skjer det

mye i et basketak som kun varer i noen få sekunder. Der-som det tar flere minutter, el-ler kanskje til og med timer, til

likt for hele landet?politiet ankommer så kan vel kun fantasien sette grenser for alt som kan ha skjedd.

Hva skjer dersom man gjen-tatte ganger tilkaller politiet og man selv har klart å roe ned situasjonen i mellomtiden? Da blir det vel det samme som å rope på ”ULV, ULV”. Den histo-rien kjenner vi vel?

Mer samarbeidMin anbefaling er derfor å

rydde opp i eget bed. Selvsagt skal vi samarbeide med politiet.

Utdannelsen elevene i dag får er samkjørt med undervis-

ningen på Politihøyskolen slik at samarbeid er fullt mulig, men min anbefaling er likevel at vi bør klare oss mest mulig selv.

ProvoserendeI undervisningen lærer man

også hvordan det er mest hen-siktsmessig å bære håndjern både med tanke på den prak-tiske bruken, og for at man ikke skal provosere enkelte sarte eller ustabile sjeler.

Et lite utvalg: Dette bildet viser et lite utvalg av hva som er beslaglagt av pepperspray og CS-spray. De siste årene er disse å fi nne i nærmest ethvert kriminelt miljø. Det er også et nyttig verktøy for lovens håndhevere, da det er et middel som pasifi serer uten å skade.

Dersom man blir provosert over å se en skinntaske i et belte, så kan man vel bli provo-sert over å se en uniform også. Man putter vel ikke uniformen i en skuff og låser igjen for den skyld, gjør man vel?

Erik Nårstad

side 6


Norsk Tollerforbund


STEINAR MYHRE KNUTSEN

Alder: 36Arbeidssted: Fredrikstad Regiontollsted, GrensekontrollavdelingenForening: Øst-Norge tollerforeningVerv: Redaktør Norsk Tollblad

Hvem er du?Etter å ha funnet min kjære under en busk i russetiden (eller

var det hun som fant meg?) ble Lin og jeg endelig gift i fjor,

etter år sammen. Hadde det ikke vært for hennes støtte

og velvilje hadde det vært umulig for meg å ta på meg redak-

tørvervet. Amanda () og Tobias () er våre to lykketroll som

sprer glede overalt de befinner seg. Bare spør de på jobben

som må tåle barnehistorier nærmest daglig.

Som mange andre fra Plankebyen er jeg lidenskapelig

opptatt av fotball, og da selvsagt FFK. Det gir noen gode

stunder, men det er gjerne mest vondt.

I tillegg har jeg en uhelbredelig sykdom kalt musikkin-

teresse. Jeg eier hverken rytmesans, sangstemme, instrument-

ferdigheter eller gehør, men jeg eier en ganske stor platesam-

ling. Kom ikke å kødd med Springsteen - der skal jeg vel være

så lite blyg å påstå at jeg har en av de største samlingene av

konsertopptak i dette landet. Kollegene i vakta har måtte slite

med min interesse i mange år og er blitt “tvunget” til å høre

på en solid dose “the Boss” på våre mange bilturer rundt om

i Østfold. Led Zeppelin, Free, Mott The Hoople, Tom Petty,

Deep Purple, Rainbow, Queen, Rolling Stones og alle de an-

dre som lagde rock den gangen rocken var god musikk, fyller

en betydelig del av min daglig dose sjelemat.

Kanskje er det ut av frustrasjon for at jeg aldri fikk opp-

leve disse “dophuene” den gangen de var på høyden at jeg nå

har viet mitt arbeidsliv til å hindre flommen av narkotika.

Legg til en krevende og givende jobb som vaktansvarlig for et

lag i GKA i Fredrikstad, sammen med et evigvarende oppus-

singsobjekt er vel det Knutsen i et nøtteskall.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Etter år Tollvesenet er vervet som redaktør mitt første

møte med foreningsarbeid i NT. Merkelig nok, fordi tillitsvalgt-

rollen har fulgt meg siden . klasse på barneskolen. Derfra til

plagsom og forståsegpående i elevrådet på videregående, før jeg

har vært tillitsvalgt ved alle mine stasjoneringer i Luftforsvaret

og Hæren (inklusive bartendeverv i befalsmessen!). Ved ny yr-

keskarriere i Tollvesenet følte jeg vel at det var greit å bare være

ansatt en stund, men så kom denne forespørselen om å overta

Norsk Tollblad da...

Hvorfor styreverv i NT?Ved siden av å være toller har jeg i en periode også jobbet

som journalist, i lokalavisen Fredriksstad Blad. Siden har

også datamaskiner blitt brukt flittig hjemme hos meg, så in-

teressen for å være kreativ og produsere noe har ligget der hele

tiden. Å kombinere redaktørvervet med å være vaktansvarlig er

en stor utfordring, ikke minst for mine kolleger som må tåle

at jeg er mye borte fra jobben. Likevel mener jeg å sitte igjen

med mye som kan komme til nytte også for min arbeidsplass.

Personlig får jeg sjansen til å oppleve hele tollernorge og ”ta

tempen” på hva som rører seg blant våre medlemmer og tillits-

valgte. Å være med å sette en slags dagsorden via Norsk Tollblad

er også spennende, ansvarsfullt og viktig. Jeg tror på menig-

manns muligheter til å være med på å forandre systemet til noe

bedre, og da er engasjement i forening og forbund en glim-

rende måte å gjøre det på. Jeg håper mitt bidrag med å formidle

hva forbund, tillitsvalgte og medlemmer står for kan være med

å engasjere rundt omkring på arbeidsplassene, og på den måten

forts. på neste side...

side 7


Norsk Tollerforbund

være med å utvikle Tollvesenet som

arbeidsplass til det bedre.

Hvilke saker brenner du for?

Hva jeg brenner for personlig

blir ikke så viktig i denne sammen-

heng, da min jobb er å formidle

hva alle andre medlemmer og til-

litsvalgte brenner for. Sagt på den

måten kan man si at det faktisk er

det jeg brenner for. Det foregår så

mange riktige tanker og fornuftig

engasjement rundt om blant eta-

tens ansatte, at det er moro å kunne

bringe dette ut til ”allmennheten”.

Gjennom redaktørvervet ønsker

jeg også å bidra til at Norsk Toll-

blad blir enda mer et medlemme-

nes blad. Et fora hvor alle kan iden-

tifi sere seg med innholdet, og også

være med og bidra. Samtidig er det

viktig at bladet ikke bare innehol-

der ”hyggestoff”, men også brukes

av forbundet og lokale tillitsvalgte

til å sette en politisk dagsorden.

Tollvesenets viktigste utfordring?

Fremtiden for Tollvesenet er å

tørre å forandre seg. Vi opplever i

dag konkurranse fra mange kanter,

og hvordan vi møter den vil de-

finere hva slags tollvesen vi vil ha

om noen år. TNV er et skritt på

veien til å modernisere oss, men

jeg mener at vi også må være såpass

bramfrie å si at vi er rede for ytter-

ligere oppgaver - ikke bare tilpasse

de vi har i dag.

Vi må heller ikke glemme våre

viktigste ressurser, menneskene som

jobber i etaten. Min oppfatning er

desverre slik at vi ikke er i nærhe-

ten av å være best i klassen når det

gjelder personalpolitikk. Vi har et

stort lerret å bleke når det gjelder å

ta vare på våre egne. Legg til at løn-

nen ikke er konkurransedyktig len-

ger (og har igrunn ikke vært det på

en stund) er det snart bare idealister

som jobber i vår etat, og dem finnes

det ikke nok av til å fylle stillingene

vi trenger i fremtiden.

En avtalt time ble fort til to og en halv da en imøtekommende og interessert tolldirektør hilste på Norsk Tollblad for første gang.

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Det er gått noen små måneder siden

Bjørn Røse entret sjefsstolen i Toll- og

Avgiftsdirektoratet. Siden da har han

reist rundt om i det ganske land og gjort

seg kjent med regionene – og folkene

som jobber der.

HistorieinteressertHistorien til sin nye arbeidsplass har

også Røse satt seg godt inn i. NT fikk en

gratis historietime fra en som har kortere

fartstid enn de fleste andre medarbeidere

i etaten, og det skal ikke stikkes under en

stol at det var en del ny lærdom å hente.

Jeg tror det er fler enn undertegnede som

ikke kjente til at våre forløpere gikk un-

der navnet ”Gjaldkaren” og ”Fehirden”.

Tolldirektøren avslører at historie er

av stor interesse for ham personlig, og nå

også Tollvesenets krøniker.

– En tolldirektør som ganske snart

etter tiltredelsen ikke har lest seg opp på

Tollvesenets historie har ikke gjort job-

ben, slår han fast og erkjenner at han selv

nylig har lest seg gjennom det viktigste i

bindene om etatens historie.

Ikke bare det tredje i rekken som vi

alle fikk for et par år tilbake, men også

bind en og to som omfatter epokene da

Tollvesenet ble til og frem til moderne

tid.

SamfunnsbeskytterÅ kjenne sine røtter er noe han føler

sterkt for, og her mener han tollmusèet

også spiller en viktig rolle, og er noe som

må bevares. En trygg erklæring for de

som har fryktet for dets fremtid.

Men vår nye toppsjef sitter slett ikke

med tankene fastgrodd i svunne tider,

blikket og energien er rettet

mot fremtiden.

– Men historie er viktig for å se de

store linjene, og ofte må man se bakover

i historien for å finne ut av hvorfor ting

er som de er i dag, forklarer Røse.

– Vi må være klar over vår historie.

Vår rolle som samfunnsbeskytter opp

gjennom årene er det viktigste image vi

kan ha, påstår tolldirektøren.

– Knyttet sammen med våre røtter

skaper dette en merkevare – eller ”bran-

ding” som det heter nå til dags. Det er

viktig at vi har en posisjon i samfun-

net folk kan identifisere seg med. Der-

for mener han vi skal ha økt fokus på

systemer og systemutvikling, service og

brukerorientering. I tillegg til den job-

ben som gjøres ved tollstedene.

Fantomet som “forbilde”– Det er i det ytre ledd det skjer – det

er der vi utfører kontroll og det er der

vi får inn pengene, understreker Bjørn

Røse.

– Det er der ute vi tar ”bandittene”,

og det skal vi her i direktoratet styre mot

legge til rette for, legger han til.

Vi har ikke grunnlag for å hevde

at Røse er en ivrig tegneserieleser, men

Fantomet har etter all sannsynlighet vært

lektyre ved minst en anledning:

– Vi skal være strenge mot de harde,

bruker han nesten som valgspråk, og leg-

ger til at vi også skal legge til rette for

å være ”milde” - det vil si gi best mulig

service mot det store flertallet av kunder

og trafikanter som er lovlydige. Og hvis

tvil la tvilen komme ”tiltalte” til gode.

Mye kaffe og kakeFør han fortsetter med sine tanker

om fremtiden må han tilbake til turene

rundt om i regionene, en turné som må

ha gitt mange inntrykk.

– Det er fenomenale tjenestemenn i

vår etat. Jeg har storkost meg rundt om

i landet, og jeg har vel aldri drukket så

mye kaffe og spist så mye kake før, inn-

rømmer han.

– Det er en stor stolthet blant de an-

satte, og det å prate med folkene ute er

den største gleden jeg har hatt hittil, for-

teller etatens mest bereiste denne høsten.

Portrettet

forts. på neste side...

side 8


Norsk Tollerforbund

Progressive tankerEtter flere historier fra tollerriket er

vi tilbake til fremtiden og hvordan den-

ne skal møtes.

– Vi er i en unik strategisk posisjon – på

grensen! Det skal vi ta vare på og benytte,

sier han og tenker progressivt på fremtiden.

Nye oppgaver som kan høre inn un-

der vår samfunnsbeskytterrolle uteluk-

kes ikke, og han nevner ISPS-havnene

som eksempel.

– Vi må ikke ta på oss oppgaver for

langt utenfor vår ”sjel”, men her må vi

være vekstorientert, understreker han.

– Tollvesenet er samfunnsbeskytter og

skal tilrettelegge for effektiv vareførsel og

enkel grensepassering. Dessuten skal vi

drive effektiv og brukervennlig innkre-

ving av særavgifter og toll. Det er disse

områdene som er kjernen. Alt annet kan

egentlig bakes inn i dem, hevder Røse.

Teknologi og utstyrIkke langt fra våre grenser finnes na-

sjoner som er preget av korrupsjon og

organisert kriminalitet. Disse søker sta-

tig utover, og dette er noe vi må beskytte

oss mot. Slikt sett vil vi i all overskuelig

fremtid være uunnværlige på grensen.

– Realiteten er slik at en kraftig opp-

bemanning ikke er sannsynlig, men jeg

håper vi kan få til en satsing på utstyr,

fasiliteter og teknologi, utdyper han.

– Bruk av moderne teknologiske me-

toder tror jeg kommer, sier han og tenker

på hvordan kameraer og IT-systemer kan

brukes til å føre kontroll med de mange

veiene vi ikke har annet enn mobile grup-

per til tidvis å kontrollere i dag.

Finland er et av flere land som har po-

sitive erfaringer med bruk av høyteknologi

som leser av skilter, filtrerer disse i en data-

base og varsler personell som kan iverksette

operative tiltak der det er behov.

Må være gode nok– Vi må selge inn vårt behov for bedre

fasiliteter, både for å beskytte samfunnet og

for å kunne yte en bedre service. Uten effek-

tiv vareførsel og grensepassering vil ikke næ-

ringslivet klare seg i internasjonal konkur-

ranse. Og vi som innbyggere vil ikke kunne

opprettholde vår høye levestandard, mener

han og nevner Tollvesenets Nye Verdikjede

som en meget viktig satsing og en av våre

store utfordringer i nær fremtid.

– Vi må være gode nok, sier han,

men understreker at en utfordring er noe

vi kan gjøre noe med – det vi ikke kan

gjøre noe med er kun et faktum.

Avventer utredningenVi kommer selvsagt ikke utenom

side 9


Norsk Tollerforbund

”blålys-saken”. Et tema som har holdt

NT og medlemmene engasjert i MAN-

GE år. Det skjer mer rundt dette i disse

dager enn noen gang før, og vi vil snart

få en avklaring på om det er nå det skal

skje – eller om det vil drøye enda lenger

før vi kan se en avslutning på saken.

– Hvis blålys kommer er det min

plan å invitere til meg alle som får denne

fullmakten til et personlig møte. Alle skal

selvsagt ha en grundig opplæring, men vi

skal ta hverandre i hånden, se hverandre

i øynene og si ”å stanse smuglere er vik-

tig, men menneskeliv er viktigere!”. Da

kan vi si at vi har gjort alt i vår makt

for å forhindre at vi får situasjoner hvor

menneskeliv blir satt i fare på grunn av

vår eventuelle uttrykningsstatus, avslø-

rer tolldirektøren – uten av den grunn

å flagge hvor hans syn i saken om utryk-

ning og blålys ligger.

Folk er en ressursMøtet skulle for lengst vært over.

Kaffe og rundstykker er fortært, vi har

blitt litt kjent med hverandre, og på for-

værelset begynner de ventende avtalene

å bli utålmodige. Men det stresser ikke

Røse. Det er flere inntrykk fra reisene i

regionene som må berettes.

– Vi har èn stor og viktig ressurs i

Tollvesenet - folka våre! Vi må beholde

”gubbene” i Skien, sier han og tenker på

at det er voksen alder på enkelte av våre

tjenestemenn – også ute i turnus.

– Vi må beholde dem så lenge vi kan,

og samtidig rekruttere unge og nye - og

beholde dem også. En etat med konti-

nuitet er en lykkelig etat, forklarer han

og fortsetter med hvordan vi må legge til

rette for å oppnå dette.

– Å føle at men er til nytte på ar-

beidsplassen betyr mye for selvfølelsen

hos den enkelte. Det må vi sørge for. Det

er utrolig viktig å bli sett og bli satt pris

på, konstaterer han.

Tenk at man er viktigNår dette leses er julefeiringen over

oss for full maskin. Det er tid for ro og

hygge for de fleste, men tolldirektøren

tenker også på de som må jobbe når ”re-

sten av verden” har fri:

– Noen må være på jobb i julen –

sånn er det bare. Det man da skal prøve

å tenke på er at selve grunnen for at man

står der på jobb er at man er viktig for

samfunnet. De andre av oss skal koble

av, slappe av og glede seg over å gjort en

GOD jobb i , hilser Bjørn Røse:

”GOD JUL”

side 10


Norsk Tollerforbund

Tollere fra fjern og nær i Norges vid-

strakte land møttes på Triaden Hotell i

Lørenskog for å delta på seminar i regi

av Norsk Tollerforbund.

Ny kursansvarligVi begynte mandag formiddag med

en hyggelig lunsj. Deretter møttes vi i

Storsalen på hotellet hvor kurset skulle

holdes de tre neste dagene. Her pre-

senterte kursansvarlig Tore Hagen, sty-

remedlem i NT, og som har overtatt

ansvaret for opplæring etter Kristen

Høiberget, og Fredrik Støtvig, .nestle-

der i NT, seg selv og agenda for semina-

ret. Deretter presenterte resten av grup-

pen seg med navn og arbeidssted.

Hovedavtalen i fokusFørste foredragsholder var Ragnar

Dahl fra Befalets Fellesorganisasjon. Av

ham fikk vi en god gjennomgang av Ho-

vedavtalen i Staten. Det ble raskt klart

for oss at avtalen på mange måter legger

grunnleggende premisser for samarbei-

det mellom arbeidsgiver og tillitsmanns-

apparatet på flere nivåer. Spesielt ble det

lagt vekt på hvilken betydning avtalen

har når det gjelder rett til medvirkning

i beslutningsprosesser.

ArbeidsmiljølovenDeretter var det hovedverneombud

Lars Egil Berg og Trond Jacobsen som

holdt innlegg om arbeidsmiljøloven samt

hovedverneombudets rolle i Tollvesenet.

Lars Egil innledet med ett nyttig historisk

tilbakeblikk om arbeidsmiljølovens opp-

rinnelse. Vi fikk deretter en god innføring

i de mest sentrale bestemmelsene i loven

og ett innblikk i hverdagen til sentralt

hovedverneombud. Kursdeltager Trond

Jacobsen hadde også en rolle som forele-

ser. I kraft av å være hovedverneombud

i tollregion Vest-Norge ga han resten av

deltagerne en orientering om hvordan

vernetjenesten kan fungere lokalt.

PresentasjonsteknikkSå sto onsdagen for tur med kurset

”Presentasjonsteknikk”. Foredragsholder

Morten Høgberg startet seansen med en

Lærerik innføring i lover og avta-Så var siste uken i ok-tober kommet og tillits-mannskurs trinn II sto for tur.

tekst og foto:Lilly Ruud, Oslo og Akershus TF

Praktiske øvelser: Stine Bråthen og Paul-Andreas Kald demonstrerer nylært kunnskap i presentasjonsteknikk.

P r e s e n t a t ø r : Morten Høgberg fra TAD, og også kjent som fotball-dommer, foreleste i emnet presen-tasjonsteknikk. Å kunne formidle budskapet er viktig for alle tillitsvalgte.

side 11


Norsk Tollerforbund

- ler for tillitsvalgte

Mer ballast: Tove Gullaksen (bak fra venstre), Tommy Røed, Paul-Andreas Kaald, Stein Nordgård, Stine Bråten, Trond Jacobsen og Ketil Karlsen, Alexander Fau-chald (i midten fra venstre), Raymond Høiden, Lilly Ruud, Yngvild Johannessen, Linda Kristensen, Marianne Nørgaard (foran fra vesntre), Karin Tanderø Schaug, Tore Hagen, Fredrik Støtvig, Per-Terje Inderdal og Erik Kolstø har fått mye nyttig lærdom å ta med seg inn i sitt videre virke som tillitsvalgte.

presentasjon av seg selv samt at det var

utlevert ett lysark til hver enkelt i salen.

Her skulle vi tegne ett skjold og dele det

opp i fire elementer som representerte

personen ”meg”. Deretter måtte en og

en opp og presentere sitt skjold.

Vi ble med andre ord kastet rett ut i

øvelsen ”presentasjon”. Denne dagen be-

sto av gruppearbeid med fokus på frem-

førelse og mye engasjement.

Vi avsluttet denne dagen med en be-

dre middag og underholdning fremført av

egne ansatte til stor entusiasme fra salen.

Lærerikt og sosialtDen siste dagen gikk vi igjennom

tilpasningsavtalen, som er nær koblet til

Hovedavtalen. Ett foredrag som ble holdt

av forbundsleder Paul-Gunnar Zindel.

Han gikk i tillegg gjennom saker Norsk

Tolleforbund er opptatt av per dags dato

og besvarte spørsmål fra deltagerne. Av-

slutningsvis ga politisk rådgiver i Norsk

Tollerforbund, Stein

Borvik, en redegjø-

relse for sin funksjon

i organisasjonen. I

tillegg orienterte han

om diverse høringer

som han har arbeidet

med. Etter endt kurs

avsluttet vi med nok

en hyggelig lunsj.

Oppholdet var i

tillegg til lærerikt og

interessant også so-

sialt. Vi jobbet som

tidligere nevnt en del

i grupper og ble kjent

Har du flyttet?Ønsker du at Norsk Tollblad fortsatt skal havne i din

postkasse må adresseforandringer også meldes til NT.

Send en epost til [email protected]

eller pr post til: Norsk Tollerforbund

Postboks 8122 Dep.

0032 OSLO.

med kollegaer fra andre regioner.

Vi takker for ett godt kurs, og ser frem til

å møtes igjen!!

side 12


Norsk Tollerforbund

Siste samling for åretÅrets siste møtepunkt for landsstyret og sen-tralstyret ble gjennom-ført på Geilo i midten av november.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Tradisjonen tro var Bardøla høy-

fj ellshotell nok en gang samlingspunkt

for våre tillitsvalgte når landsstyremøtet

ble avviklet.

MedietreningDenne gangen var det lagt stort fokus

på bruk av, og opptreden i, media. De to

første dagene var satt av til mediekurs.

Roy Hovdan, kjent blant annet

fra P, og Sølve Stang, hyppig sett på

blant annet NRKs frokost-tv, var hen-

tet inn til å trene tillitsvalgte i hvordan

man best kan forholde seg til media.

Kamera går...I tillegg til tips og nyttige verktøy

for forberedelser før møter med jour-

nalister, fikk alle prøve seg flere ganger

foran kamera. En nyttig erfaring med

umiddelbar tilbakemelding på stor-

skjerm.

Om ikke antallet opptredener i

media får en voldsom økning, vil me-

dietreningen utvilsomt øke kvaliteten,

og føre til at budskapet kommer tyde-

ligere frem når de lokale tillitsvalgte

stikker seg frem for pressen.

Dårlige tider for fondetAv øvrige gjester holdt leder i Fonds-

styret, Helge Lindrup en orientering om

hvordan det står til med NTBUF nå

som av nidelene er investert i aksjer.

Og Lindrup kunne berolige oss alle med

at ting igjen har normalisert seg og NT-

BUF totalt sett ikke har tapt penger på

investeringenm selv om man hittil ville

hatt bedre avkastning på om pengene

hadde stått fast i Rærosbanken.

TildelingsbrevOle Kristian Gjørven gjestet fra

TAD og hadde et informativt foredrag

for tilhørerne. Foreløpig tildelingsbrev

var en av tingene som det ble orientert

om. Delegatene fikk også anledning til

å bidra med forslag til hva som skal inn

i satsingsforslaget for , og fikk som

tilbakemelding hva TAD også ser for seg

hva vi skal satse på i fremtiden.

Bratt fall (til venstre): Helge Lindrup, leder av fondsstyret, viste landsstyret hvordan det står til med midlene i NTBUF.Smil du er på TV (over): Det føles plutselig mer reellt når man trener foran et virkelig kamera og med en erfaren journalist som “griller” deg med ubehagelige spørsmål. Her er det Britt Hilde Øiseth (PiT) som får øvd seg. Medietrening (under): Sølve Stang (til venstre) og Roy Hovdan trente de tillitsval-gte i hvordan man best opptrer i media.

Viktige diskusjonerSelvsagt vat det også landsstyremøte,

og en rekke viktige saker ble drøftet og

bestemt. Seniorpolitikk, turnus, AFP og

pensjon, lønn m.m var noen av temaene

som stod på dagsorden. Erfaringsutveks-

linger fra det siste lokale lønnsoppgjøret

ga foreningslederne viktige innspill å ta

med seg inn til forberedelsene for neste

års hovedoppgjør. Alt i alt et nyttig og

viktig møte, hvor takhøyden var stor,

slik at man kom i dybden på de viktigste

emnene.


MEDIAplan

Norsk Tollblad utgis av Norsk Tollerforbund (NT) som er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon tilknyttet Yrkesor-ganisasjonenes Sentralforbund (YS). NT organiserer 75 % av alle ansatte i Tollvesenet. Norsk Tollblad er det største fagbladet for tolltjenestemenn.

2008

Norsk Tollerforbund

side 14


Norsk Tollerforbund

Utgivelsesplan 2008Nummer Materiellfrist Utgivelsesuke

– .. Uke

– .. Uke

– .. Uke

– .. Uke

– .. Uke

– .. Uke

Opplag eksemplarer

Seks utgivelser pr år

MålgrupperOrganisasjonens medlemmer i inn- og utland

Faglige ledelse i Tollvesenet

Finansdepartementet

Stortingsrepresentanter og politikere (sentralt, regionalt og lokalt)

Organisasjoner med tilstøtende interesser og fagområder

Massemedier (riks- og lokalaviser, radio og tv)

•

•

•

•

•

•

Priser 2008Format Enhetspris

/ side ,-

/ side ,-

/ side ,-

/ side ,-

/ side ,-

Spesialplassering

/ side Midten ,-

/ side Baksiden ,-

alle annonser i fi re farger (CMYK)

Innstikk, bilag og annet etter avtale med redaktør.

Rabatter rabatt ved bestilling av mer enn tre annonser.

rabatt ved bestilling av annonser for ett år.

MVA er inkludert i oppsatte priser.

Materiellfrist er bestillingfrist.

Avbestilling senest en uke før materiellfrist.

Fakturering etter utgivelsesdato.

•

•

side 15


Norsk Tollerforbund

NorskNorsk03/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

TollbladTollblad

Keiserens

Keiserensnye klærside 8-9

NorskNorsk04/07 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollblad

Sjøtollerneside 11-14

Formater/ side *mm

/ side utfallende *mm

/ side liggende *mm

/ side liggende ufallende *mm

/ side stående *mm

/ side stående utfallende *mm

/ side *mm

/ side *mm

Bladformat *mm

Satsfl ate *mm

Spaltebredde sp=, – sp =,mm

Annonser ønskes primært overført som epost i ferdig PDF-

format. Annet etter avtale med redaktør.

side 16


Norsk Tollerforbund

UtgiverNorsk Tollerforbund

Postboks Dep.

OSLO

Ansvarlig redaktørForbundsleder

Paul-Gunnar Zindel

BesøksadresseSchweigaardsgate

OSLO

Telefon

Hjemmesidewww.norsktollerforbund.no

RedaktørSteinar Myhre Knutsen

Telefon90 59 16 18

[email protected]

[email protected]

Grafi sk produksjonSteinar Myhre Knutsen

[email protected]

TrykkMøklegaards Trykkeri AS

Fredrikstad

www.moklegaard.no


side 17


Norsk Tollerforbund

Mandag 27.august kom jeg over en statistisk sammenstilling av de gjennomsnittelige løn-ningene i forskjellige bransjer, samt hvilke bransjer som hadde de største prosentvise øk-ningene fra 2.kvartal i fjor til 2.kvartal i år (Af-tenposten).

innsendt av:Stein Vågnes, TOA

Her sto å lese at gjennomsnit-telig prosentvis lønnsvekst for alle sysselsatte var 5,6 %. ”Vår” bransje, ”offentlig admi-nistrasjon og forsvar” hadde en gjennomsnittelig vekst på 5,2 %. Videre sto det at stats-ansatte hadde en gjennom-snittelig lønn på kr 366.300,-. Gjennomsnitt for alle var kr 360.500,-.

Langt unna gjennomsnittetIkke aner jeg hva gjen-

nomsnittslønnen i Tollvesenet er, men jeg er rimelig sikker på at denne er langt unna kr 366.300,-! I bunnen av denne tabellen lå ”transportbran-sjen” med kr 294.100,-, og ”hotell og restaurantbransjen” med kr 257.500,-. Jeg an-tar at Tollvesenet ligger nær-mest transportbransjens gjen-nomsnittelige årslønn! Ser vi på helseforetakene har de en gjennomsnittslønn på kr 378.700,-. Denne gruppen er stor og favner alt fra leger til pleieassistenter, og vi har tid-ligere likt å sammenligne oss med sykepleierne blant disse.

Riktig avlønnet?Et riktig spørsmål å stille i

så måte er derfor om ansatte

i Tollvesenet er riktig avlønnet i forhold til utdannelse, oppga-veportefølje og samfunnsan-svar? Et annet spørsmål er om hvorfor det er slik?

Jeg tror at samfunnets jag etter universitets- og høysko-leutdannede har vært lønnsdri-vende for de fleste bransjene som jf. nevnte statistikker, gjør det bra. Tollvesenets utdan-nelse gir ikke slik status, og våre forhandlere har med seg dårligere kort inn i forhand-lingene i YS. Dette har vel vår forbundsleder også bekreftet i et medlemsmøte avholdt i Oslo for noen måneder siden.

RekrutteringsproblemerSkal vi godta at det er slik?

Jeg mener at svaret er et sole-klart NEI! Men, hva kan vi gjøre med dette? Det er et faktum at frafallet i etaten etter hvert har blitt et problem. Vi greier ikke å rekruttere flere en det vi mis-ter. Mange av de vi rekrutterer har grunnet utlysningsteksten til tollaspirant og trenden i samfunnet ellers, allerede uni-versitets- og høyskoleutdan-nelse. Et riktig spørsmål da vil være blant annet i forbindelse med ny gjennomgang av Toll-skolens organisering, å søke en eller annen form for høy-skolestatus? Fremtidens toller vil vel allikevel ha en eller an-nen form for slik utdannelse.

Gevinst eller tapHva vinner eller taper vi på

dette? Et tap kan være tap av lønn under utdanning, vi kan tape gode kandidater som ikke ønsker en slik utvidet tollut-dannelse, og vi kan allikevel miste tjenestemenn etter en tid da de også har utdannelse som gjør dem relevante for an-dre stillinger i andre etater og bransjer.

Gevinsten kan være at vi makter et realt lønnstillegg

som igjen fører oss opp på et gjennomsnittelig bra nivå. Eta-ten kan bli mer attraktiv for flere søkere grunnet relevant utdannelse og bra lønn. For det er et faktum i dag at det ikke er veldig mange søkere til våre aspirantstillinger!

HøyskolestatusHva er så konklusjonen? Jo

utred muligheten for å gi Toll-skolen høyskolestatus MED lønn under utdannelsen! Da vil vi etter mitt syn bli en av de mest attraktive etatene å søke! Jeg er kjent med at denne vurderingen er gjort tid-ligere, og forkastet. Uansett slik det er i dag, må våre for-handlere krangle om knapper og glansbilder etter at de store utdannelsesgruppene har ras-ket til seg sitt! Finner man ikke en løsning for fremtiden, er jeg redd vi på mange måter vil slite med hyppig frafall av ansatte, problemer med rekrutteringen og ikke minst kvaliteten på fremtidens tollere!

Stein Vågnes

Lønnsbetraktninger

side 18


Norsk Tollerforbund

Kjære tolldirektør, le-dere og kollegaer. Ja, så sitter jeg her, da…. med svaret på min søk-nad om oppsigelse.

innsendt av: Eli Burum, TOA

I etaten hvor jeg har vært an-satt siden 1989, i Tollregion Oslo og Akershus. ”fratreden etter eget ønske... ...vi løser deg fra din stilling... ...Vi øn-sker samtidig å takke deg for vel utført tjeneste, og ønsker deg lykke til videre.”

Trygt og godtJeg har blandede følelser.

Mange sier: ”Det er jo så trygt og godt i staten; vi får jo lønna vår uansett hva som skjer og hvor god innsats vi gjør, vi har forsikringer og understøttelses fond og mange andre goder”.

I mitt tilfelle var det private, praktiske årsaker til at jeg valg-te å si opp min stilling som toll-inspektør, og tro det eller ei, det var ingen lett avgjørelse å ta.

Jeg har jo gjort meg mange tanker opp igjennom årene, og i dette ”hjertesukket” ønsker jeg å nevne noen av dem.

Et lite hjertesukk…….Adrenalinkick

Mitt største ønske da jeg etter hvert skjønte hva Tollve-senet hadde som arbeidsopp-gaver i samfunnet vårt, var å få jobbe i kontrollavdelingen. Og jeg var så heldig å få job-be ved vaktsentralen og etter hvert i narkotikagruppa. Tur-nusjobbing, variasjon og ufor-utsigbarhet i arbeidet, det ene adrenalin-kicket etter det an-dre, var noe av det som gjorde alt så utrolig spennende. Jeg ble etter hvert lagleder, og jeg stortrivdes!

Så kom den dagen da jeg fikk mitt første barn og gikk ut i svangerskapspermisjon. Det var selvfølgelig en uvant livs-situasjon, men jeg gledet meg etter hvert til å ta fatt på job-ben igjen i narkotikagruppa.

Rettferdig omplasseringMen, jeg fikk ikke komme

tilbake i narkotikagruppa og ble plassert på et driftskontor, med bl.a. den begrunnelse at det var fullt i kontrollkontoret. Jeg tenkte da at dette kan da ikke være riktig? Eller rettferdig?

Dette gjaldt jo ikke bare meg, det var mange som had-de vært i samme situasjon som meg tidligere. Skal jeg ”miste jobben” min? Skal jeg tape på å få barn? Er ikke all den kunnskap jeg har tilegnet meg i kontrollen mer verdt enn det-te? Uansett hvilke argumenter jeg la frem, så kom jeg ingen vei.

Motivasjon på bånnDriftskontoret på Kongs-

havn ble neste stopp. Jeg var helt åpen om situasjonen fra første dag, og fikk full forstå-else for at jeg opplevde dette som vanskelig. Jeg fikk opplæ-ring i tvinn, og gjorde så godt jeg kunne til tross for at moti-vasjonen var på bånn.

Jeg gikk noen runder med meg selv og fant ut at jeg ikke kunne godta og bli behandlet på denne måten - jeg ville aldri tilgitt meg selv om jeg hadde det. Men jeg visste samtidig at jeg tok store sjanser hvis jeg valgte å gå videre og kjempe alene.

LikestillingsombudetJeg tok valget og kontaktet

likestillingsombudet. Det var starten på en sak som varte fra januar 2003 til oktober 2004 - totalt 21 måneder. Det gikk ut-tallige brev frem og tilbake mel-lom meg, likestillingsombudet og administrasjonsavdelingen i Tollregion Oslo & Akershus. I september 2003 fikk jeg med-hold hos likestillingsombudet, men tollregionen påklaget ved-taket og dermed gikk saken til Klagenemnda for likestilling.

Mer rettferdig systemJeg fikk medhold også der,

og tollregionen valgte å ta dette til følge og endre systemet sitt. Dette medførte at permisjons-listen bortfalt og alle som var ute i permisjon, uansett type, gjeninntrådte etter endt per-misjon til samme tjenestested og med samme oppgaver som før permisjonen. Med andre ord – dette berørte etter hvert en god del tjenestemenn – ikke bare oss kvinner som hadde svangerskapspermisjon.

Et mer rettferdig system, spør du meg! Nå slipper du som har permisjon av en eller annen årsak å være bekymret for hva som venter deg når du kommer tilbake.

Tok kampen for egen skyldEtter hvert har jeg fått

mange henvendelser fra kol-legaer som vil takke for det jeg gjorde. Jeg er glad for at

side 19


Norsk Tollerforbund

mange har nytt godt av dette, men dere skal vite en ting: Jeg gjorde dette for min egen skyld!

Og det kostet meg utrolig mye! Det ble opplevd som en personlig konflikt mellom meg og arbeidsgiver, og det var tøft!

Jeg ønsker å presisere at jeg har kollegaer som er svært godt fornøyd med sin arbeids-giver. Men...

KonflikterJeg har kollegaer rundt om

i Norges land som har vært i en eller annen form for kon-flikt med sin arbeidsgiver, og i veldig mange tilfeller har tje-nestemannen blitt forflyttet til annen tjeneste. ”Best å fjerne urokråka”.

Har det slått dere ledere at mange av disse tjenestemen-nene hadde noe fornuftig og konstruktivt å si? Lytter dere til hva som faktisk blir sagt?

Avgjørelser om en tjeneste-manns eget tjenestested har uttalige ganger blitt tatt over hodet på en. Hva med snart å begynne å inkludere tjeneste-mannen? KOMMUNIKASJON!

Og kall en spade for en spa-de!

Mange som slutterDet finnes etter hvert en

god del meget dyktige tjenes-temenn som har valgt å av-slutte tjenesten i etaten. Har tjenestemannen noen gang blitt spurt om årsaken til at han/hun slutter? Kanskje eta-ten kunne lært noe av svarene de ville få?

Hvis en tjenestemann stiller for mange spørsmål så blir han eller hun etter hvert opplyst om hvilke konsekvenser det kan få hvis vedkommende går videre med saken. Trusler, kal-ler vi det på godt norsk! Og det er forbudt ved norsk lov!

Tjenestemenn blir mobbet og trakassert av arbeidsgiver på den måten at de ikke blir hørt, de blir forskjellsbehand-let, og lager de for mye ”bråk” så blir de fjernet fra sitt tjenes-tested. Hva skjer?

Vi lever i 2007! Er det ikke på tide at noen tar tak i det-te problemet som er så stort? Tjenestemenn er voksne, an-svarsfulle mennesker, og bør behandles deretter.

Det må da være mulig å klage på noe uten å bli stem-plet som bråkmaker?

Mistillit og fryktDetaljstyring er noe som

oppleves som vanskelig for grupper i Tollvesenet og deres nærmeste leder, fordi det ofte tar for lang tid å få en avgjø-relse tatt når det skal gå igjen-nom mange ledd.

Hvorfor skjer dette? Stoler dere ikke på at seksjonsleder og tjenestemennene klarer å utføre arbeidet sitt på en til-fredsstillende måte?

Jeg har opplevd grupper av tjenestemenn som når de står sammen oppnår å bli hørt av ledelsen. Problemet oppstår når en eller noen få i denne gruppen står frem alene.

Det finnes de tjenestemenn som ikke våger å stå sammen med sine kollegaer i en konflikt, av frykt for å miste plassen sin på det enkelte tjenestested. De som velger å tie og svelge de kamelene som kommer stadig vekk. De har nemlig sett tje-nestemenn bli omplassert før.

Skal vi virkelig finne oss i dette? Jeg mener at dere må stå sammen for å oppnå de re-sultater dere ønsker.

Dette er ikke en barnehage, og dere er ikke nikkedokker!

Ta initiativ og vær kreativKjære kollegaer, engasjer

dere på arbeidsplas-sen, vær kreative og ta initiativ – stå på! Har dere et problem som dere ønsker å ta opp, så stå sammen!

Til ledelsen: Lytt til deres tjenestemenn – de har utrolig mye bra på hjertet. Ikke drep engasjementet og motivasjonen de har. Ta dem på alvor!

Kjære tolldirektørDu har utrolig

mange dyktige og engasjerte tjenestemenn. Jeg har selv erfart og har mange kollegaer som opplever ledere med man-glende respekt for sine tjenes-temenn og som ikke er lydhøre for hva de sier. Dette bør du ta alvorlig!

Hvis du tar dette problemet på alvor og gjør noe med det, så er jeg helt sikker på at du etter hvert vil se bedre resul-tater og mindre fravær.

Så mine kjære kollegaer...Jeg takker for meg nå, og

ønsker dere alt godt i fremti-den. Fortsett det praktfulle ar-beidet dere utfører for etaten.

Og husk: Man blir ikke be-dre enn det svakeste leddet.

Med ønske om en fredelig jul og et godt nytt år!

Beste hilsen

Eli BurumTollinspektør frem til

17. januar 2008

side 20


Norsk Tollerforbund


Trond Meen døde 30. april i år etter en kort tids sykdom. Like til det siste beholdt han det gode humøret og roen.

innsendt av: Frank Robert Hübenbecker

Trond begynte i Tollvesenet 1. august 1970 som tollaspirant ved Porsgrunn tollsted. Han fulgte opp tollskolens utdan-ning for ”all round” tollere og gikk gradene opp til tolloverin-spektør.

LederegenskaperHan ble tollinspektør 1. august 1984. Han hadde lederegen-skaper og var ikke redd for å påta seg oppgaver. Den første tolloverinspektør-jobben fikk han som leder av ekspedi-sjonskontoret i Larvik i 1989. I 1991 ble han ansatt som seksjonsleder for seksjon II ved kontrollkontoret ved Skien distriktstollsted. Fungerte en kort periode i 1997 som tolltra-fikkinspektør før han ble sek-sjonsleder for kontrollkontoret samme år.

Etter sammen-slåingen av Tele-mark- og Vestfold tolldistrikt med Buskerud tolldis-trikt fortsatte han i Skien som toll-overinspektør un-der virksomhets-kontrollenheten til han i september 2006 ble saksbe-handler ved saks-behandlerenheten i Skien, hvor han var til sin død.

Jakt og jordbrukTrond vokste

opp på en gård i Skien, og likte å stelle med jorda. I mange år hjalp han sin eldre bror, som var syk, med arbeidet. Og de som våget seg til å angripe bondestanden i Tronds nærvær fikk høre hans klare mening om viktigheten av norsk jordbruk. Når høsten og jakttiden kom var Trond på sin faste post i skogen for å høste av naturen også der. Og han uttalte en gang at kame-ratskapet i jaktlaget var like viktig som selve jakta. Trond trivdes i godt selskap med fa-milie, venner og kollegaer.

BedriftsidrettslagetTrond Meen var en aktiv

person med stor forkjærlig-het for idrett. Han var sjøl en god skihopper i ungdomstiden. Som voksen var han aktiv i skigruppa til idrettslaget Ørn i Skien.

I tollernes bedriftsidrettslag var han alltid på plass når det var fotballkamper i bedrifts-serien. Med et sterkt engasje-ment og seiersvilje var han ikke sen om å gi både ros og ris til både kollegaer og motstande-re. Etter endt førstegangstje-

neste i forsvaret gikk han inn i Heimevernet hvor han fikk offisersoppgaver og engasjerte seg for et aktivt heimevern i Telemark.

En ryddig kollegaEngasjementet til Trond var

velment og inderlig. Han el-sket jobben sin så lenge han fikk delta i utformingen av dis-triktsarbeidet, og hadde alltid meninger om hvordan oppga-vene og utfordringene burde og kunne løses. Trond var en ryddig kollega med sans for effektivitet. I fra fellesskapet med kollegaene vil han bli hus-ket som et midtpunkt med en-gasjement, smil og humør. Og vitsene satt alltid løst.

Nå når han ikke lenger er blant oss, går tankene til hans kjære Olaug og barna Jostein og Janne og barnebarn. Vi mis-tet alle Trond alt for tidlig, men minnene om ham lever og de vil vi ta vare på. Vi lyser fred over Trond Meens minne.

Kollegaene ved Skien tollsted.

Til minne

side 21


Norsk Tollerforbund

Vi trenger seniorene i arbeidslivet. Seniorene har en erfaring som yn-gre arbeidstakere ikke har opparbeidet seg.tekst: Klaus Færevåg, YSfoto: Steinar Myhre Knutsen

– Derfor er det utrolig flott at man langt

på vei har opplevd en holdningsendring

blant både arbeidstakere, arbeidsgivere

og i samfunnet generelt. Når arbeidsgi-

vere nå etterspør erfaringen til seniorer,

er vi på god vei til å lykkes, sier leder av

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund,

Tore Eugen Kvalheim (bildet), i anled-

ning den treårige informasjonskampan-

jen for å synliggjøre seniorene som res-

surs i arbeidslivet som starter i dag

Senter for seniorpolitikk (SSP) har

Seniorene er en ressurs!

fått i oppdrag av myndighetene å fronte

kampanjen. YS sitter både i styret for

senteret, og i arbeidsgruppen som nå

kjører kampanjen.

Seniorene i arbeidslivet har blitt et

positivt bidrag både for arbeidslivet og

samfunnet som helhet. Dette har gitt se-

niorene tro på seg selv, og dermed lyst til

å bidra i arbeidslivet, sier YS-lederen.

Men til tross for positive trender, er

det behov for en forsterket og mer of-

fensiv seniorpolitikk. Derfor har SSP

vedtatt en strategi der man innen

skal ha oppnådd følgende:

• En klar og målbar tendens til høyere

yrkesaktivitet blant eldre arbeidstakere

• Flertallet av norske virksomheter skal

arbeide med seniorpolitiske tiltak

• Det skal være en økt seniorpolitisk

bevissthet i samfunnet, i arbeidslivet og

hos den enkelte.

Som et ledd i dette arbeidet, kjører

YS tre bevisstgjøringskurs for seniorer i

løpet av høsten.

– Tre fulle kurs og ventelister viser at

seniorene ser at de trengs og at de blir

verdsatt. Slik er vi inne i en vinn-vinn si-

tuasjon for både seniorer, arbeidslivet og

samfunnet som helhet, sier YS-lederen,

og fremhever den innsatsen som YS sin

representant i styret og arbeidsgruppen

til SSP, Finn B Haaland, gjør for saken.

PlayFair 2008-rappor-ten “No medal for the Olympics on labour rights” dokumente-rer grove brudd på ar-beidstakeres rettighe-ter foran OL i Kinatekst: YS

– Jeg vil be om at IOC nå rydder opp,

sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Tirsdag / møtte YS-lederen

IOC-medlem Gerhard Heiberg for å

diskutere hva den internasjonale olym-

piske komité kan gjøre for å bedre for-

holdene på fabrikker som produserer på

lisens for Den internasjonale olympiske

komité (IOC) til Beijing-lekene.

Dokumentert barnearbeidRapporten dokumenterer at arbeids-

takere må jobbe under helseskedelige og

farlige forhold i over tolv timer per dag,

Diskuterer barnearbeid med Heibergsju dager i uka, til kun halvparten av

minimumslønnen i Kina. Barnearbeid

i minst én av fabrikkene er også doku-

mentert.

Grunnleggende standarder– Det er positivt å høre at Gerhard

Heiberg nå vil følge opp ansvaret han

har for arbeidstakeres rettigheter i Kina

i forbindelse med de Olympiske Leker i

Beijing i , sier YS-leder Tore Eugen

Kvalheim etter møtet med Heiberg.

Med på møtet var også representan-

ter for LO og Unio.

– Som medlem av Den internasjo-

nale olympiske komité (IOC) har Hei-

berg en viktig oppgave i å sørge for at

arbeidstakeres rettigheter overholdes

når det gjelder produksjon av lisensierte

produkter. Det må være en selvfølge at

IOC-lisensierte varer og tjenester pro-

duseres i samsvar med grunnleggende

arbeidslivsstandarder. Vertsnasjoner må

respektere grunnleggende ILO-konven-

sjoner og IOC må innlemme arbeidsta-

kerrettigheter i sin virksomhet og sine

prinsipper. Dette er ikke minst viktig

når det gjelder fremtidige OL-søknader,

sier YS-lederen.

Idrettspresident Tove Paule skal

møte Rogge i januar . Jeg forven-

ter at Paule gjør som hun har lovet: Å ta

fagbevegelsens prinsipielle standpunkter

med seg i relevante internasjonale fora. Å

fremme disse synspunktene direkte over-

for Rogge burde være en naturlig arena,

fastslår Tore Eugen Kvalheim.

PlayFair 2008 er en internasjonal kam-panje som leder frem mot De olympiske leker i Beijing. Kampanjen organiseres av IFS (Internasjonale Faglige Samor-ganisasjon – ITUC – International Trade Union Confederation), ITWGLF (Inter-national Textile, Garment and Leather Workers’ Federation), Clean Clothes Campaign (CCC) og disse organisa-sjonenes medlemsorganisasjoner og samarbeidspartnere over hele verden. Kampanjens mål er å få den globale sportsutstyrsindustrien til å respektere arbeidstakeres rettigheter.

side 22


Norsk Tollerforbund

Det er en sjeldenhet at nærmest alle i en toll-region får anledning til å treffe hverandre - og det for arbeidsgivers regning.

Miljøsamling i Strømstad

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Miljøseminar har vært et hyppig brukt

begrep det siste året etter FNs klimarap-

port kom frem i media. Men det er an-

dre miljøer som også kan bli ødelagt om

man ikke setter i verk tiltak.

InspirasjonOg nettopp arbeidsmiljøet, klimaet

på arbeidsplassen, ville regiondirektøren

i Øst-Norge rette fokus mot, og har ut-

pekt dette som et viktig satsingsområde

for regionen fremover.

– Hensikten med dette seminaret er

å skape en identitet, et samhold og at vi

skal bli kjent med ansiktene og stem-

mene bak navnene. Her kan vi høre hva

andre i regionen har å fortelle oss, orien-

terer regiondirektør Øystein Haraldsen.

For å samle de snaue tre hundre tol-

lerne var to-dagers seminaret lagt til et

hotell i Strømstad. Første kvelden var det

duket for hver enkelt avdeling i regionen

til å presentere seg selv fra scenen. For-

matet var valgfritt - men gjennomgangs-

tema skulle være humor, under vignet-

ten “To know me is to love me”.

PositivitetOg humor ble det til fulle. Fra gris-

grendte tollsteder langt fra allfarvei til

landets mest trafikkerte grenseovergang,

ga tollerne hverandre et innblikk i sin ar-

beidshverdag med glimt i øyet. Sang og

dans, kåserier og videoer ble presentert,

til stor latter og glede i fullpakket sal.

– For det første har kreativiteten vært

veldig høy, mente Haraldsen.

– Jeg håper dette også kan føre til at

folk kontakter hverandre oftere, tilføyer

han.

Middag med påfølgende underhold-

ning ga alle en anledning til å bli bedre

kjent med kolleger de bare har lest nav-

net til på Trio eller epost tidligere. Og

det er ingen underdrivelse å påstå at tol-

lere må være et ganske så sosialt dyr når

først uniformen blir lagt til side.

BidraDagen

derpå, også et

begrep mange

har et anstrengt

forhold til,

men i denne

sammenheng

var det for de

fleste en hygge-

lig opplevelse.

Gode fore-

dragsholdere

var hentet inn

for å gi moti-

vasjon og fylle

tilhørerne med

inspirasjon til å bidra selv for et bedre

arbeidsmiljø når de returnerte til sine re-

spektive tollsteder.

Først ut var Hasse Thorbjørnsen, en

tidligere offiser, revyartist og direktør

som de siste tiårene har viet seg til å få

folk til å bruke humor som botemiddel

mot et dårlig arbeidsmiljø.

“Er det lov å ha det gøy på jobben”

var hans utfordring til salen, og de fleste

innrømmet vel at det nok er et nødvendig

tiltak for å trives. At det i tillegg er doku-

mentert at trivsel og humør fører til større

effektivitet, lavere sykefravær og bedre

Lagbyggeren: Keeperen som etter eget ut-sagn har sluppet inn mål i nærmest alle land i Europa - og er stolt av det, var en populær foredragsholder på seminaret.

“Grense-rap”: Et av innslagene, her ved GKA Svinesund/Fredrikstad, Arbeidsopp-gavene langs grensen ble beskrevet ved hjelp av rap og teater på scenen

Humørspreder: Hasse Thorbjørnsen ga tilhør-erne et dypdykk i humo-rens positive virkning på arbeidsmiljø, trivsel og den enkeltes helse.

side 23


Norsk Tollerforbund

konsentrasjon på jobben, skjønner man

at regionen vil tjene inn både kroner og

ressurser som har gått med til dette kurset

og tid som brukes til tilsvarende senere.

En for alle - alle for enAvslutningsvis lærte Erik Thorst-

vedt bort mye fra “menn i kortbukser”.

Landslagskeeperen og tv-profilen leverte et

inspirerende foredrag med fokus på indi-

videts eget ansvar for seg selv og sine kol-

leger. “En for alle og alle for en” ble banket

inn både som slogan for team-building og

det å trives med seg selv og jobben.

Th orstvedt banket inn at ALLE

har et menneskeverd, en egenverdi,

som må respekteres og som kom-

mer til nytte for fellesskapet.

– Med humør, temperatur og

guts når man langt som et lag,

mente Tufte-generalen.

– Begge foredragsholdere var

veldig bra, samtykker Haraldsen.

– Nå er det viktigste at vi gjør

noe for de som desverre måtte jobbe

disse to dagene, understreker han.

– Deretter må vi begynne å se

på hvordan vi skal fortsette dette

arbeidet fremover, for dette er helt

klart noe vi skal fortsette med, av-

slutter en fornøyd regiondirektør.

“Dansa Samba” (over): Underholdning for kvelden ble besørget av Alexander Her-mansen, en lokal Wresvijk-tolker fra Østfold.Alle får (til høyre): Regiondirektør Øystein Haraldsen har ikke glemt de som pga turnus måtte jobbe disse to dagene. De ble lovet et eget opplegg senere i år.

Høy stemning: Det manglet ikke på inspirasjon, positivitet og bidrag fra salen.

side 24


Norsk Tollerforbund

Selv med store geogra-fiske avstander er alle tollsteder i region Sør-Norge representert i styrer i foreningen.

Sør-Norge Tollerforening (SNT) ble

stiftet etter at DUP var et faktum for

at foreningsgrensen skulle følge region-

grensen.

Historikk og sammensetningDette skjedde på et årsmøte i Lan-

gesund . mars . SNT er resultatet

av sammenslåing av gamle Agder Tol-

lerforening og Buskerud-Vestfold og

Telemark Tollerforening, og dekker toll-

stedene Drammen, Sandefjord, Skien og

Kristiansand regiontollested. SNT har

pt. medlemmer. I vedtektene står

det at ved valg av styre bør det tas tje-

nestlige og geografiske hensyn. Frem til

nå har dette resultert i at alle tollsteder

har vært representert i styret.

Styret består av fem medlemmer og

to varamedlemmer. Siden styret er såpass

lite møter varaene på samtlige styremø-

ter og sitter på den samme informasjo-

nen som de øvrige styremedlemmene,

men har ikke stemmerett, så sant de ikke

stiller for et annet styremedlem.

Hvordan drives vi?Selv om avstandene i Tollregion

Sør-Norge (TSN) ikke er så store som

i enkelte andre regioner er det liten tvil

om at avstanden fra Drammen i nord

til Kristiansand i Sør på ca mil setter

noen begrensninger for når og hvor ofte

styret kan samles.

Som regel avholder vi styremøter

på ett av regionenes tollsteder, noe som

innebærer tidlig opp, og sent hjem. I til-

legg til de tradisjonelle styremøtene for-

søker vi å avholde ca to styremøter i året

på et av Tollvesenets feriehjem. Dette blir

styremøter over to dager hvor vi har god

tid til å behandle saker, samtidig som det

skaper et samhold i styret som vi anser

som viktig for et regionalt styre.

Spesielt i forbindelse med lokalt

lønnsoppgjør og når det er nye i styret

ser vi stor nytteverdi av å avholde styre-

møtene over to dager. For å kompensere

for sjeldne styremøter er vi flittige bru-

kere av e-post.

Informasjon hver ukeMed unntak av i ferier og perioder

med lav aktivitet forsøker undertegnede

å sende ut ukeinformasjon til styret. Her

kan det komme alt fra ren informasjon,

til saker styret skal behandle og fatte

vedtak på. Dette har innarbeidet seg, og

fungerer bra i praksis, ikke minst fordi

styremedlemmene kan holde seg opp-

datert på saker. Dette gir også styret en

mulighet til å behandle saker raskere

enn om de skulle ligget til neste styre-

møte. Vi vil også benytte anledningen

til å takke forbundet for svært nyttige

teambuildingkurs i forbindelse med re-

gionaliseringen. På disse kursene fikk vi

nyttige ”verktøy” som gjør det lettere å

styre en regional forening.

Siden geografien også begrenser mu-

lighetene til å avholde medlemsmøter

forsøker styret å sende ut SNT-nytt til

medlemmene pr. e-post når det er vik-

tige ting å informere om. I tillegg har vi

et par ganger avholdt informasjonsmøter

på hvert enkelt tollsted når det har vært

formålstjenelig.

Saker løses på laveste nivåNår det gjelder samarbeid med admi-

nistrasjonen avholdes det jevnlig medbe-

stemmelsesmøter (IDF møter) mellom

regionledelsen og SNT. I tillegg til dette

har vi innført lokale medbestemmelses-

områder på kontornivå, eller avdelings-

nivå der det er laveste nivå. Dette i et

Ønsker å løse saker på et

Styremøte på Husøy: De vakre feriehjemmene i Sør-Norge blir flittig benyttet av Sør-Norge Tollerforening. Her er styret med Erik-Bredo Schelbred (leder), Kurt Eck-holdt (nestleder), Geir-Arild Tønnessen (sekretær), Sjur-Olav Weum (kasserer) og Rune Gundersen (styremed-lem) tilstede. Varamedlemmer i styret er Helle Westlie og Erik Kolstø (ikke tilstede på bildet).

side 25


Norsk Tollerforbund

forsøk på å løse flest mulig saker på et

lavest mulig nivå. Dette betyr at med-

lemmene i styret, samt varaene, har delt

de ulike kontorer og avdelinger mellom

seg og ivaretar disse med tanke på lokal

medbestemmelse.

Et samlende årsmøteOgså årsmøtene til Sør-Norge Tol-

lerforening har sine begrensninger i at

det er store avstander i regionen. I

ble det avholdt en årsmøtesamling i Lan-

gesund fra lunsj lørdag – lunsj søndag,

med årsmøte, foredrag av ekstern fore-

dragsholder, foruten innlegg av region-

direktøren og forbundslederen. Dette

samlet ca medlemmer og var et sam-

lende arrangement for medlemmene.

Et slikt arrangement innebærer na-

turlig nok en betydelig kostnad som ikke

SNT kan dekke hvert år. Dagens styre

tar derfor sikte på å avholde en tilsva-

rende årsmøtesamling annethvert år. I

”mellomåret” arrangerer vi årsmøte på et

egnet sted langs E- en ettermiddag, i

visshet at det dessverre ikke samler man-

ge medlemmene, men det gir mulighet

til å overføre penger til et samlende års-

møtesamling året etter. I skrivende stund

har kassereren funnet frem til at årsmøte-

samlingen for legges til Langesund

som sist, og vi inviterer regiondirektør

og forbundsleder til å komme med in-

formasjon til medlemmene.

Aktuelt i sørNår denne presentasjonen skrives

(oktober måned) er det mye fokus på lo-

kalt lønnsoppgjør. Årsmøtet til SNT har

vedtatt at vi skal ha et lokalt lønnsutvalg

som skal levere en innstiling til styret i

forbindelse med lokalt lønnsoppgjør. Et-

ter at lønnsutvalget har avlevert sin inn-

stilling til styret, er det opp til styret å

sette opp sin kravliste og forhandle med

arbeidsgiver.

Siden SNT ikke har representantskap,

slik enkelte andre foreninger har, innebæ-

rer det å ha etablert et lønnsutvalg en be-

tydelig avlasting for styret, samt at det gjør

styrets krav mer legitimt. TSN og SNT er

enig om at partene ved årets forhandlinger

skal ha en tydeligere rollefordeling under

forhandlingene. Dette innebærer at styret

skal ivareta grupper og deler av grupper for

å sikre en minstelønnsutvikling.

Videre vil foreningen ivareta med-

lemmer som vi mener er plassert i feil

stillingsbeskrivelse ut fra funksjon og ar-

beidsoppgaver. Arbeidsgiver på sin side

vil ivareta den individuelle vurderingen

av den enkelte ansatte ut fra kriteriene i

den lokale lønnspolitikken. Målet med

denne tydeliggjøringen av roller er at

den enkelte ansatte skal kunne få en be-

dre tilbakemelding på hvorfor utfallet av

det lokale oppgjøret ble som det ble.

LivsfasepolitikkAv andre saker som engasjerer SNT

er det mye som får plass under paraplyen

personalpolitikk. Vi er opptatt av at re-

gionen og etaten ikke bare har mange

regelverk, retningslinjer og rutiner på

plass, men at disse sees i sammenheng

og brukes til å utøve god personalpoli-

tikk. Det er mye bra med å jobbe i Toll-

vesenet, men vi er sikre på at det fortsatt

ligger et stort potensiale i form av resul-

tatoppnåelse ved å utøve en enda bedre

personalpolitikk. Spesielt har etaten en

utfordring når det gjelder livsfasepoli-

tikk generelt og seniorpolitikk spesielt.

Må engasjere ossVidere er det tid for å tenke planer

for . TSN er en region med mange

grensepasseringssteder både på flyplasser

og fergeterminaler, også på steder hvor

det ikke er tollsteder. Passasjertrafikken

er økende og i tillegg er TSN landets de-

sidert største region på containertrafikk.

Det er liten tvil om at TSN har man-

ge utfordringer når det gjeldet ekspedi-

sjon og kontroll av trafikken over lande-

grensene, og at en årsplanprosess således

er et viktig fora og delta i for SNT. Ser vi

litt lenger frem skal det bli spesielt inter-

essant å se hva TNV og fremtidig ISPS

kontroll vil bety av oppgaveendringer,

og ikke minst hva det vil innebære med

tanke på nyrekruttering. Vi tror at etaten

i sin helhet må bli mer proaktiv for å po-

sisjonere oss i samfunnsbildet. Her har

Tollvesenet et stort potensiale!

Samarbeid på tversAvslutningsvis vil vi rette en takk til

de andre foreningene i kongeriket. I den

siste tiden har foreningene blitt betydelig

flinkere til å kommunisere og samarbei-

de på tvers av foreningsgrensene. Dette

ved å utveksle erfaringer og kompetanse,

samt samarbeide på alt fra høringssvar til

å løse ulike problemstillinger. Vi i SNT

er sikker på at dette er med på å heve

kompetansenivået til oss som driver for-

eningsarbeid og at dette kommer med-

lemmene til gode!

God vinter alle sammen

Mvh

Erik-Bredo Schelbred

lavest mulig nivå

Samarbeid: Sør-Norge Tollerforening var en av initiativtakerne til å samle lokalforen-ingslederne til felles opplæring og samarbeid på tvers av regionene. Erik Bredo Schelbred (øverst til høyre) tilrettela for kurset på ferie-hjemmet Husøy.

side 26


Norsk Tollerforbund

Navn:

Alder:

Sivilstatus:

Bosted:

Stilling:

Tjenstested:

Fritidsinteresser:

Favorittmat/drikke:

Ser helst på:

Hører mest på:

– Når jobber du?

– Vanlig kontortid passer vel best i arbeidsdagen, men det hender vel ofte at arbeidsdagen

blir sen – så starter den ikke så tidlig bestandig heller.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?

– Mine arbeidsoppgaver skal være virksomhetskontrollrelaterte, dog har en lett for å

spore av noen ganger. Akkurat nå er en sysselsatt med virksomhetskontroller rettet mot

kosttilskudd og helsekost, et svært spennende område hvor produktene grenser opp mot alt

fra religion til narkotika. For øvrig tollstedets medlem av fylkets tverretatlige grupper hva

gjelder restaurant- og transportkontroller.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?

– Det var nå bare sånn det ble, da. Men jeg vil ikke bytte med noen i dag.

– Hva lærer du i jobben din?

– Vi jobber jo mot nye mennesker hele tiden, relasjonsbygging og behandling av mennesker

er noe en synes utvikles hele tiden. Også lærer man seg masse kreativ bokføring!

– Hva er det beste med jobben din?

– Akkurat nå, med kontrollfokus på før nevnte produkter , føler en at jobben er svært samfunnsnyttig

med tanke på matvaresikkerhet. Man jobber i et miljø med svært positive og engasjerte kollegaer

og samarbeidspartnere fra andre etater. Ellers skal vi ikke glemme at vi på kontoret her gis gode

muligheter til å bygge våre egne arbeidsdager som gjør at hverdagen fungerer veldig bra.

– Hva liker du ikke med jobben din?

Det hender at en må presentere kontrollresultater som virker urettferdige, men det er

heldigvis fi nt lite jobbrelatert som er negativt.

– Hva er din drømmejobb?

– Jfr. svar under pkt. ” Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?”

– Hva ville du ha sagt til forbundslederen på tomannshånd?

– Slikt prat egner seg vel neppe som lystig lesning for enhver? – neida, har ingen slike temaer. Men

noe en er opptatt av er større integrering mellom de forskjellige fagmiljøene innen tollvesenet.

Det er lenge siden alle kunne alt her i vesenet, og mye vettuge tanker og verdifull informasjon

synes å gå tapt pga. lite kontakt miljøene imellom. Jevnlig kontakt har også en eff ekt hva gjelder

å hindre misforståelser og uklarheter som noen ganger får vokse seg litt for store.

– Hvor går feriene dine helst?

– Nordover i øst- nord- eller vestlig retning. Eller gamle kulturperler. Jeg er mer glad i

opplevelser og natur enn strender.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?

– En registrerte med glede at ens gamle turkamerat, Erik Wehrman, lider av samme sykdom

som en selv, da han i denne spalte i forrige nummer skrev at han ville kjøpt seg en Ducati

Desmosedici. Og slik blir det her også.

– Hvem ville du ha gitt en fl aske champagne?

– Det må bli de som gjør at hver dag er en glede og at man kommer hjem oppladet og ikke

utladet – alle på virksomhetskontrollkontoret.

Knut Ivar Jansson

år

Gift

Tønsberg

Tollrevisor

Sandefj ord tollsted

Fjell og sjø, mc og modelltog,

akvarier og fritidsfi ske, alle langt

skadelidende av totalrenovering,

eller snarere gjenreising av bolig

på andre året

Sesongens lutefi sk lokker, og vilt

er høyt priset. Forøvrig passer

rødvin til alt

Skandinavisk eller engelsk krim,

samt “ut i naturen-programmer”

Gamle guder, er meget kompleks

på dette feltet.

– DET ER LENGE SIDEN ALLE KUNNE ALT HER I TOLLVESENET

Knut Ivar slapper av på kontoret

side 27


Norsk Tollerforbund

”Med takhøyde for å være forskjellig” var overskriften på en ar-tikkel om mangfold i oktobernummeret av ”Toller´n”. Vår interes-se var vakt og vi leste med spenning videre for å se hvilke tiltak vår arbeidsgiver legger opp til på området.

innsendt av:Nina Storeng og Hilde Henriksen

Ingressen til artikkelen var lo-vende: ”det skal være nullto-leranse for hverdags-diskrimi-nering mot kollegaer...” Flott tenkte vi, men da vi hadde lest hele artikkelen satt vi igjen med et inntrykk av at Tollve-senets arbeidsgiverpolitikk på området har alt fokus på de som har en annen etnisk til-hørighet og kulturell bakgrunn enn norsk.

Diskriminering = hudfarge?La det være sagt med en

gang at vi synes det er flott at det settes ytterligere fokus på hvordan hver enkelt av oss opptrer overfor våre kollegaer med en annen etnisk tilhørig-het enn den en selv har. I toll-region Oslo og Akershus, der vi jobber, har ca. 15% av de som tilsettes som tollaspiranter en annen etnisk tilhørighet enn den norske.

Vi synes derfor det er vel-dig positivt at direktoratet nå satser på bevisstgjøring og opplæring av oss alle slik at vi

unngår hverdagsdiskriminering av kollegaene våre.

Artikkelen fikk imidlertid fram også en annen refleksjon hos oss. Kan det være slik at seksjon for personal- og organi-sasjonsutvikling (SPO) i direkto-ratet setter likhetstegn mellom annen etnisk tilhørighet og en annen hudfarge enn hvit?

Grunnen til denne reflek-sjonen var at vi ikke fant noe i artikkelen som tilsa at arbeids-givers mangfoldsstrategi tar høyde for at det også kan fore-komme diskriminering i etaten av for eksempel våre samiske kollegaer. De har også en an-nen etnisk tilhørighet enn den norske.

NulltoleranseI andre deler av arbeidslivet

enn Tollvesenet omfatter be-grepet ”mangfold” også andre grupper av ansatte enn de som har en annen etnisk tilhørighet enn norsk. Der jobbes det for å unngå hverdagsdiskriminering av ansatte som er homofile/ bilfile, av ansatte som har ulike former for nedsatt funksjons-evne, av ansatte som tilhører en annen/ingen religion og av eldre arbeidstakere.

I svensk arbeidsliv har man i en årrekke hatt et eget inklude-ringsprosjekt som omfatter og likestiller alle disse gruppene.

Vi er heldige i vår region som har en regiondirektør som ut-trykker krystallklart at hos oss er det nulltoleranse for hver-dagsdiskriminering av alle ar-beidslivets minoritetsgrupper.

Ikke utelukkVi håper derfor at artikkelen

i ”Toller´n” ikke er dekkende for SPO sitt syn på mangfold og hverdagsdiskriminering. Ikke

utelukk de nevnte gruppene av tollvesenets ansatte fra mang-foldsstrategien! Vi som tilhører disse gruppene bør også kunne være trygge på at direktoratet som arbeidsgiver ikke aksep-terer det dersom vi skulle opp-leve diskriminering fra andre kollegaer.

VederstyggelighetI siste nummer av Norsk

Tollblad tar forbundslederen opp i sin kronikk et av de mest bekymringsverdige funnene i STAMI-undersøkelsen, nemlig mobbing.

Mobbing er en vederstygge-lighet som alle ansatte, både arbeidstakere og ledere, må ta kraftig og høylytt avstand fra. Vi kan ikke være bekjent av å jobbe i en etat hvor mobbing på arbeidsplassen, uansett hvilken grunn, blir akseptert.

Vi regner med at Tollvesenet som arbeidsgiver gjør de gre-pene som er nødvendig for at alle i etaten skal ha en god og trygg arbeidsplass i fremtiden!

Nina StorengHilde Henriksen

Høyden under mitt tak –– ER IKKE LIKT HØYDEN UNDER DITT

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

LANGSIKTIG SPARING I AKSJEFOND- starten på det gode liv

De fleste av oss drømmer om alt vi kan tenke oss å gjøre i fremtiden, men som desverresjelden eller aldri blir noe av. Et lite sparebeløp i måneden kan endre på dette og bidra til årealisere noen av drømmene dine. Månedlig sparing i aksjefond kan være din nøkkel til en nybil, hytte på fjellet eller være avgjørende for hvor tidlig du kan trekke deg tilbake etter etlangt yrkesliv.

Langsiktig sparing er lur sparing!

Ta kontakt med banken for en sparesamtale.

Documents

Norsk Tollblad 06-2007