NOTAT · 2018-09-05 · vei. Ny veitrasé krysser eksisterende trasérett før deponiets nordre avslutning. Den nye Thorbjørnrødveien dimensjoneres ihenhold tilstandard A1 (kommunal

01 22.12.2017 Revidert prosjektnavn Jørgen Langgård Erlend Bjelkarøy Jørgen Langgård

00 13.09.2017 Første versjon Oddvar Kvalnes Jørgen Langgård Jørgen Langgård

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Storgata 35 | 1607 Fredrikstad | Tlf 69 38 39 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

NOTAT

OPPDRAG Thorbjørnrød massedeponi – Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning

DOKUMENTKODE 512477‐PLAN‐NOT‐005

EMNE Risiko‐ og sårbarhetsanalyse TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Råde Graveservice AS OPPDRAGSLEDER Jørgen Langgård

KONTAKTPERSON Hans Fredrik Suther SAKSBEHANDLER Oddvar Kvalnes

KOPI ANSVARLIG ENHET 1140 Fredrikstad IOG, Energi ‐ felles

SAMMENDRAG

Råde Graveservice AS har siden 2010 drevet et deponi for rene fyllmasser på gnr./bnr. 35/1 i kommunedel Onsøy i Fredrikstad kommune. Deponiområdet ligger langs Thorbjørnrødveien og kalles Thorbjørnrød massedeponi. Råde Graveservice AS ønsker å utvide eksisterende massedeponi på Thorbjørnrød fra 50 000 til ca. 1 200 000 m3 grunnet stor etterspørsel i markedet for deponering av rene masser. Risiko‐ og sårbarhetsanalysen er en del av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for Thorbjørnrød massedeponi. Det er krav til risiko‐ og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging, jf. plan‐ og bygningslovens § 4‐3. Formålet med analysen er å kartlegge risiko‐ og sårbarhetsforhold innenfor og ved planområdet, slik at det i nødvendig grad kan hensyntas i planleggings‐ og prosjekteringsarbeidet. Risiko‐ og sårbarhetsanalysen (ROS‐analyse) er gjennomført med egen sjekkliste basert på veileder til helhetlig risiko‐ og sårbarhetsanalyse i kommunene (DSB, 2017). Alternativ 1 omfatter oppfylling av ca. 1 200 000 m3 rene masser i dalen mellom Stangeberget og kolle vest for rv. 110. Tiltaket omfatter flytting av krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien ca. 10 meter mot nord og etablering av en ny trasé for Thorbjørnrødveien gjennom tiltaksområdet. Alternativ 2 omfatter oppfylling av ca. 800 000 m3 rene masser i dalen mellom Stangeberget og kolle vest for rv. 110. Tiltaket omfatter flytting av krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien ca. 10 meter mot nord og etablering av en ny trasé for Thorbjørnrødveien gjennom tiltaksområdet. I analysen er det ikke skilt mellom alternativ 1 og alternativ 2, da det anses at det ikke er vesentlige forskjeller i risiko‐ og sårbarhetsforhold mellom alternativene. Risiko‐ og sårbarhetsanalysen viser åtte hendelser/forhold i gul kategori (kost‐/nyttevurdering) og null hendelser/forhold i rød kategori (uakseptabel risiko). Risikoanalysen viser at de de største risikoene finner vi for ulykker på vei, brann og flom. Asfaltering av Thorbjørnrødveien, vanning av veier og deponi og støyskjerming er tiltak som er foreslått og innarbeidet. Det er vanskelig å sette en eksakt konsekvensverdi på dette fordi det ofte har sammenheng med den enkeltes toleransegrense. Prosjektet må forholde seg til støygrenseverdier som er fastsatt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T‐1442) og kommunen sitt regelverk for støy.

Thorbjørnrød massedeponi – Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning multiconsult.no

Risiko‐ og sårbarhetsanalyse

512477‐NOT‐PLAN‐005 22. desember 2017 / Revisjon 01 Side 2 av 15

1 Bakgrunn og formål

Bakgrunn

Råde Graveservice AS har siden 2010 drevet et deponi for rene fyllmasser på gnr./bnr. 35/1 i kommunedel Onsøy i Fredrikstad kommune. Deponiområdet ligger langs Thorbjørnrødveien og kalles Thorbjørnrød massedeponi. Driften av massedeponiet er basert på tillatelse gitt av Fredrikstad kommune i 2009 (delegert saksnummer 790/09). Tillatelsen omfatter igjenfylling av et grustak med ca. 50 000 m3 rene fyllmasser over en periode på 10 år. Tillatelsen har et vilkår om at området skal tilbakeføres til skog etter avsluttet deponering. Opprinnelig ble tillatelsen gitt Veidekke Entreprenør AS, men retten ble overført til Råde Graveservice AS i en avtale mellom Råde Graveservice AS, Veidekke Entreprenør AS og grunneier Charlotte Forsberg i 2010. I 2011 fikk Råde Graveservice AS av Fredrikstad kommune en tillatelse til etablering av en midlertidig anleggsvei med møteplass (delegert saksnummer 1683/11), som var en ettergodkjenning av et allerede gjennomført tiltak. Tillatelsen har et vilkår om at anleggsvegen skal være fjernet og tilbakeført til skog innen juni 2021. Per februar 2015 ble gjenværende deponikapasitet på Thorbjørnrød estimert til ca. 25 000 m3. Med dagens tempo forventes det at massedeponiet vil være fullt i løpet av 2017. Råde Graveservice AS driver også Forsetlund massedeponi i kommunedel Onsøy. Onsøy pukkverk skal også gjenfylles med rene masser, men gjenfylling vil først kunne starte om ca. 15‐20 år. Forslagsstiller kjenner ikke til andre, større massedeponier i Fredrikstad kommune, og det er heller ikke avsatt større områder til formålet i kommuneplanens arealdel. I Råde kommune, i nærhet av kommunegrensen til Fredrikstad, ligger Finstad Masseuttak, som er et godkjent deponi for inntil 100 000 m3 rene masser. Råde Graveservice AS ønsker å utvide eksisterende massedeponi på Thorbjørnrød fra 50 000 til ca. 1 200 000 m3 grunnet stor etterspørsel i markedet for deponering av rene masser. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for en slik utvidelse. Foreløpige vurderinger viser at planområdet har et potensial for inntil ca. 1,2 millioner m3. Det er inngått intensjonsavtaler mellom Råde Graveservice AS og grunneierne Charlotte Forsberg og Knut Stumberg. Detaljreguleringsplanen har nasjonal plan‐ID 01061151 i Fredrikstad kommune.

Formål

Risiko‐ og sårbarhetsanalysen er en del av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for Thorbjørnrød massedeponi. Det er krav til risiko‐ og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging, jf. plan‐ og bygningslovens § 4‐3. Formålet med analysen er å kartlegge risiko‐ og sårbarhetsforhold innenfor og ved planområdet, slik at det i nødvendig grad kan hensyntas i planleggings‐ og prosjekteringsarbeidet.

2 Metode Risiko‐ og sårbarhetsanalysen (ROS‐analyse) er gjennomført med egen sjekkliste basert på veileder til helhetlig risiko‐ og sårbarhetsanalyse i kommunene (DSB, 2017), og Miljøverndepartementet sin veileder versjon 22 «utarbeiding av reguleringsplaner etter plan‐ og bygningsloven».

Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske

verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og

konsekvensen av uønskede hendelser.

Hensikten med en ROS‐analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser

for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et




akseptabelt nivå. Hendelser/forhold knyttet til grunnforhold (ras, skred, etc) er vurdert i en egen,

separat geoteknisk ROS‐analyse.

Det blir benyttet forhåndsdefinerte akseptkriterier som er i overenstemmelse med DSB og Fylkesmannen sine anbefalinger. Akseptkriterier:

Områdene i grønn kategori blir å tolke som akseptable. De som blir gule må det gjennomføres en kost / nytte vurdering av for å avdekke om risikoen er akseptabel. For røde analysepunkt skal det gjennomføres forebyggende tiltak, da disse ikke er akseptable.

3 Utredningsalternativer

Alternativ 0 (referansealternativet)

Alternativ 0 er en videreføring av eksisterende reguleringssituasjon, som i praksis vil bety at det ikke vil foretas endringer/gjennomføres tiltak utover de tiltakene som allerede er godkjent. Dvs. at massedeponering fullføres i henhold til gitt tillatelse og tilbakeføres til skog. Også midlertidig anleggsvei tilbakeføres til skog. Planområdet vil for øvrig forbli som i dagens situasjon.

Alternativ 1

Tiltaket omfatter oppfylling av ca. 1 200 000 m3 rene masser i dalen mellom Stangeberget og kolle vest for rv. 110. Tiltaksområdet strekker seg ca. 750 meter i retning nord/sør, ca. 200 meter i retning øst/vest og omfatter til sammen ca. 170 dekar. Selve deponiet utgjør ca. 137 dekar. Endelig deponi vil stig fra ca. kote +28 i nord til et høypunkt på ca. kote +55 sentralt i området og så falle til ca. kote +25 i sør. Dette medfører en høydeforskjell inntil ca. 30 meter. Oppfylling medfører inntil ca. 26 meter terrengendring fra eksisterende situasjon, men vil variere over ulike deler av deponiet. Etter at deponiet er avsluttet, vil det tilbakeføres til skog med stedegen vegetasjon.

Akseptabel risiko

Kost‐/nyttevurdering

Uakseptabel risiko




Figur 1: Permanent situasjon etter oppfylling av terreng og tilbakeføring til landbruks‐ og friluftsformål (nedfotografert )

Tiltaket omfatter flytting av krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien ca. 10 meter mot nord og etablering av en ny trasé for Thorbjørnrødveien gjennom tiltaksområdet. Thorbjørnrødveien legges om over en strekning på til sammen 900 meter, inntil ca. 110 meter vest for eksisterende vei. Den nye Thorbjørnrødveien dimensjoneres i henhold til standard A1 (kommunal veinorm) med en breddeutvidelse grunnet store kjøretøy, med kjørebanebredde på inntil 6,5 meter (6 meter kjørebane og 0,25 meter skulder på hver side). Kjørebanebredde varierer fra 5 til 6,5 meter på ulike deler av strekningen. I tillegg kommer 0,75 meter til grøft på hver side. I permanent situasjon vil det etableres en sedimenterings‐ og fordrøyningsdam på nordre og søndre side av høybrekket og oppsamlingsgrøfter på vestre og østre side av deponiet for håndtering av overvann fra deponiet. Oppfyllingen er planlagt i tre faser. Fase 1 omfatter forberedende arbeider, fase 2 omfatter oppfylling med tilhørende tiltak og fase 3 er ferdig situasjon. Hver fase er delt inn i underfaser. For drift under oppfylling av deponiet, vil det etableres et lite, midlertidig administrasjonsanlegg med vekt og en administrasjonsbrakke i én etasje på ca. 25 m² og et parkeringsareal ca. 300 m² samt en spyleplass for vask av kjøretøy. Dette anlegget etableres i sørøstre del av planområdet, ca. 70 meter fra avkjøring fra rv. 110. Se tiltaksbeskrivelse i planbeskrivelse med konsekvensutredning samt tilhørende vedlegg for mer detaljert informasjon og visualisering av det planlagte tiltaket.

Alternativ 2

Tiltaket omfatter oppfylling av ca. 800 000 m3 rene masser i dalen mellom Stangeberget og kolle vest for rv. 110. Tiltaksområdet strekker seg ca. 750 meter i retning nord/sør, ca. 200 meter i retning øst/vest og omfatter til sammen ca. 170 dekar. Selve deponiet utgjør ca. 137 dekar. Endelig deponi vil stig fra ca. kote +28 i nord til et høypunkt på ca. kote +52 sentralt i området og så falle til ca. kote +25 i sør. Dette medfører en høydeforskjell inntil ca. 27 meter. Oppfylling medfører inntil ca. 23 meter terrengendring fra eksisterende situasjon, men vil variere over ulike deler av deponiet. Etter at deponiet er avsluttet vil det tilbakeføres til skog med stedegen vegetasjon. Tiltaket




omfatter flytting av krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien ca. 10 meter mot nord og etablering av en ny trasé for Thorbjørnrødveien gjennom tiltaksområdet. Thorbjørnrødveien legges om over en strekning på til sammen 875 meter, inntil ca. 110 meter øst og ca. 60 meter vest for eksisterende vei. Ny veitrasé krysser eksisterende trasérett før deponiets nordre avslutning. Den nye Thorbjørnrødveien dimensjoneres i henhold til standard A1 (kommunal veinorm) med en breddeutvidelse grunnet store kjøretøy, med kjørebanebredde på inntil 6,5 meter (6 meter kjørebane og 0,25 meter skulder på hver side). Kjørebanebredde varierer fra 5 til 6,5 meter på ulike deler av strekningen. I tillegg kommer 0,75 meter til grøft på hver side.

Figur 2: Permanent situasjon etter oppfylling av terreng og tilbakeføring til landbruks‐ og friluftsformål (nedfotografert )

I permanent situasjon vil det etableres en sedimenterings‐ og fordrøyningsdam på nordre og søndre side av høybrekket og oppsamlingsgrøfter på vestre og østre side av deponiet for håndtering av overvann fra deponiet. Oppfyllingen er planlagt i tre faser. Fase 1 omfatter forberedende arbeider, fase 2 omfatter oppfylling med tilhørende tiltak og fase 3 er ferdig situasjon. Hver fase er delt inn i underfaser. For drift under oppfylling av deponiet, vil det etableres et lite, midlertidig administrasjonsanlegg med vekt og en administrasjonsbrakke i én etasje på ca. 25 m² og et parkeringsareal ca. 300 m² samt en spyleplass for vask av kjøretøy. Dette anlegget etableres ved i sørøstre del av planområdet, ca. 70 meter fra avkjøring fra rv. 110. Se tiltaksbeskrivelse i planbeskrivelse med konsekvensutredning samt tilhørende vedlegg for mer detaljert informasjon og visualisering av det planlagte tiltaket.

4 Analyse I analysen er det ikke skilt mellom alternativ 1 og alternativ 2, da det anses at det ikke er vesentlige forskjeller i risiko‐ og sårbarhetsforhold mellom alternativene.




Tallene i matrisen henviser til hvilken nummerering de har i analysen. I de tilfellene der det står p, m eller ø bak tallet så betyr det at analysetemaet har fått forskjellig konsekvensverdi for personskader (p), miljøskader (m) og økonomi (ø). Sannsynlighet

6. Svært sannsynlig

Skjer oftere enn en gang hvert år

5. Meget sannsynlig

En gang mellom hvert år og hvert 10 år

33, 34 17m, 19m, 36m

4. Sannsynlig

En gang mellom hver 10. og 50. år

4(p), 6, 31m, 35 4(m,ø), 31ø 31p

3.Mindre sannsynlig

En gang mellom hvert 50. og 100 år.

22m, 24, 32m, 20, 32ø 22(p,ø), 32p

2. Lite sannsynlig

Sjeldnere enn en gang hvert 100 år

3, 21 2, 23m 1, 23(p,ø)

1.Usannsynlig

Skjer sjeldnere enn hvert 5000 år.

5, 7, 8, 16, 17 (p, ø), 18,

19(p, ø), 24, 26, 27, 28, 29, 36m

Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. En viss fare 3. Farlig 4. Kritisk 5. Katastrofalt

Personskader (p) Personskader uten medisinsk behandling

Mindre skader som har behov for medisinsk behandling.

Alvorlige personskader, dødsfall kom forekomme, inntil 100 evakuerte.

Opp til 3 døde, opp til 10 alvorlig skadde, inntil 500 evakuerte.

Over 3 døde, over

10 alvorlig skadde,

over 500 evakuerte.

Miljøskader (m) Ingen miljøskader

Mindre skader på miljøet som naturen selv utbedrer på kort sikt

Alvorlig skade på miljøet som krever tiltak, restitusjonstid inntil ett år.

Omfattende skade på miljøet, restitusjonstid inntil 10 år.

Varig skade på

miljøet.

Økonomi (ø) Skader for inntil kr. 100.000,‐

Produksjonsstans opptil en uke

Skader mellom 100.00 – 1.mill.

Produksjonsstans opptil 1 mnd.

Skader mellom 1 ‐10 mill.

Produksjonsstans over 1 mnd.

Skader mellom 10 – 100 mill.

Produksjonsstans over 3 mnd.

Skader over 100

mill.

Varig produksjons‐

stans




Skjema for risikovurdering: (S = sannsynlighetsverdi, K = konsekvensverdi, Risiko = S x K)

Naturgitte forhold

Uønsket hendelse / forhold

Potensiell risiko for: Merknad

Menneske Miljø Økonomi

Ref.: Ekstremvær www.met.no

1 Er området utsatt for unormal sterk vind?

S:2

K:3

R:6

S:2

K:3

R:6

S:2

K:3

R:6

Ingen data som tilsier dette. Men fremtidige klimadata tilsier at vi må belage oss på mer og kraftigere vind i fremtiden.

2 Er det unormalt store nedbørs‐mengder i området?

S:2

K:2

R:4

S:2

K:2

R:4

S:2

K:2

R:4

Fremtidige klimaendringer vil kunne påvirke denne reguleringsplanen på lik linje som alle andre nye tiltak som blir planlagt. Det er viktig at det under arbeidet med planen blir tatt hensyn til naturlig vannveier, bekker og groer i nærheten. Inngrep som endrer vannveiene medfører behov for prosjektering og etablering av overvannshåndtering med nødvendige dimensjonering etter gitte krav.

3 Store snømengder

S:2

K:1

R:2

S:2

K:1

R:2

S:2

K:1

R:2

Ingen kjente data som tilsier at området er mer snørikt enn normalt. Nye veianlegg prosjekteres med areal for snøopplag etter veinorm. Det er generelt rikelig med areal til snøopplag innenfor planområdet.







Flomfare www.nve.no

4 Flom i elver /

bekker

S:4

K:1

R:4

S:4

K:2

R:8

S:4

K:2

R:8

I forbindelse med en forventet en økning i mengde og hyppighet av nedbørs‐intensiteten, spesielt på sensommer og høst så kan det ikke utelukkes at elver, bekker og vannveier i planområdet kan flomme over.

5 Flom i vassdrag/

innsjøer

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ikke relevant da det i planområdet ikke er innsjøer eller større vassdrag.

6 Overvanns‐håndtering

S:4

K:1

R:4

S:4

K:1

R:4

S:4

K:1

R:4

Ved utvidelse av området for massedeponi må prosjektering og etablering av overvannshåndtering gjennomføres med nødvendige dimensjonering etter gitte krav.

7 Springflo / stormflo

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ikke relevant da planområdet ligger høyt i terrenget og langt fra sjø.

8 Historisk flomnivå S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ikke relevant, som over.







Skredfare www.skrednett.no

9 Kvikkleireskred S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:

Se separat geoteknisk risiko‐ og sårbarhetsanalyse.

10 Løsmasseskred S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:


11 Is – og snøskred S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:


12 Steinras, steinsprang

S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:


13 Historiske hendinger

S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:


Byggegrunn www.ngu.no

14 Setninger S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:


15 Utglidinger S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:


16 Radon S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ingen fare for radon, radongassen slipper ikke ut fra denne type løsmasser.







Plante og dyreliv www.dirnat.no

17 Planter S:1

K:1

R:1

S:5

K:2

R:10

S:1

K:1

R:1

To typer svartlistede arter avdekket i nærområde. Ingen i selve tiltakssonen.

18 Dyr S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ingen registreringer av sårbare eller truede arter. Leveområde for hjortevilt

19 Fugler S:1

K:1

R:1

S:5

K:2

R:10

S:1

K:1

R:1

Det er observasjoner av natteravn i sørligdel av planområdet. Også nevnt at det kan være en plass for trelerke. Risikoen for forstyrrelser for fugler er ansett for lite eller ingen etter etablert anlegg, største faren ligg i anleggsfasen.

Andre uønskede hendelser

20 Skog‐ og

vegetasjonsbrann

S:3

K:2

R:6

S:3

K:2

R:6

S:3

K:2

R:6

Ved en økning av transport mengde og aktivitet i området så vil risikoverdien øke med tanke på at årsaken kan skyldes brann i kjøretøy eller maskiner i området, men trafikkmengde er generelt svært liten.

21 Jordskjelv S:2

K:1

R:2

S:2

K:1

R:2

S:2

K:1

R:2

Ikke noen økning i risiko i forbindelse med dette tiltaket. Siste store jordskjelv som påvirket Fredrikstad / Østfold var i 1904 (5,4 i styrke)




Virksomhestsrisiko




Brann / eksplosjon

22 Brannfare S:3

K:3

R:9

S:3

K:1

R:3

S:3

K:3

R:9

Brannfaren knyttes opp mot kjøretøy og maskiner som er i bruk. Det skal ikke etableres nye, permanente bygg på området, men en mindre brakke.

23 Eksplosjonsfare S:2

K:3

R:6

S:2

K:2

R:4

S:2

K:3

R:6

Eksplosjonsfaren knyttes opp mot kjøretøy og maskiner som er i bruk. Det skal ikke etableres nye, permanente bygg på området, men en mindre brakke.

24 Blir det endringer i tilkomstvei for brannvesen?

S:3

K:1

R:3

S:3

K:1

R:3

S:3

K:1

R:3

Ikke direkte endring i tilkomstvei for brannvesen men større aktivitet i området som kan redusere / skape hindringer i tilkomstvei for brannvesen. Thorbjørnrødveien vil imidlertid få økt veistandard.

25 Er det tilstrekkelig med slukkevann i området?

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ingen endringer i slukkevannsutformingen, er avhengig av medbrakt vann fra brannvesen.

Infrastruktur www.nve.no

26 Vil det bli mer transport av farlig gods i området?

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ikke planlagt etablering av dieseltank, petroleumstank eller areal for oljelagring i forbindelse med tiltaket. Dersom det skulle bli aktuelt i anleggsfasen, må det utarbeides en egen ROS‐vurdering på dette.

27 Kommer en i konflikt med høyspent master og evt. ledninger?

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Ingen høyspent i luft ved anlegget. IR.

28 Vil det bli endring i kraftbehovet i området?

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Nei, ingen vesentlige endringer.




29 Vil det kunne medføre konsekvenser for drikkevanns‐kilder?

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

S:1

K:1

R:1

Det er et privat vannverk i nærheten, må undersøke om tiltaket vil kunne medføre negativ innvirkning på vannkilden. Tiltaket omfatter kun deponering av rene masser og avrenning finstoff blir fanget opp i grunnen.

30 Vil det bli benyttet gass som alternativ varmekilde?

S:

K:

R:

S:

K:

R:

S:

K:

R:

Nei. IR.




Ulykker

31 Har område høyere enn normal ulykkes‐risiko med tanke på vei‐trafikkulykker?

S:4

K:3

R:12

S:4

K:1

R:4

S:4

K:2

R:8

Ingen kjent statistikk som sier noe om dette. Det vil bli flere kjøretøy i området, men krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien og Thorbjørnrødveien vil få økt standard, inkludert forbedrede siktforhold, som vil forbedre trafikksikkerhet. Økt ferdsel i krysset Mosseveien / Thorbjørns‐rødveien vil kunne medføre større sannsynlighet for trafikkulykker.

32 Vil det bli større fare for ulykker med myke trafikanter?

S:3

K:3

R:9

S:3

K:1

R:3

S:3

K:2

R:6

Lite myke trafikanter per i dag i nærheten til prosjektet. Krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien og Thorbjørnrødveien vil få økt standard, inkludert forbedrede siktforhold, som vil forbedre trafikksikkerhet. En del av eksisterende trasé for Thorbjørnrødveien omdisponeres til turvei, som betyr separering av trafikk.

Påvirkning av nærområde (helsemessige forhold)

33 Støy S:5

K:1

R:5

S:5

K:1

R:5

S:5

K:1

R:5

Transport av masser til/fra deponiet vil avgi støy, men støyen vil være underordnet støy fra rv. 110 og ikke medføre konflikt med gjeldende retningslinjer for støy i arealplanlegging (T‐1442). Det




forventes også at lydnivået fra anleggsaktiviteter (med mulig unntak for eventuellpigging) med god margin vil overholde relevante grenseverdier for støy så lenge aktiviteten pågår i dagperioden. Fast dekke og støyvoll i sør vil forbedre situasjonen for støy. Se kapittel 7.9 i planbeskrivelse med konsekvensutredning for detaljer.

34 Støv S:5

K:1

R:5

S:5

K:1

R:5

S:5

K:1

R:5

Transport av masser til/fra deponiet kan avgi støv fra lasset, fra dårlige rengjorte kjøretøy, fra oppvirvling av støv/grus på atkomstvei og ved tipping i deponiet. Merk at også kjøring med tomt lass tilbake kan gi støvproblemer på veinettet også ved at skitt og søle følger kjøretøyet fra deponiet. En kan også tenke seg støvflukt fra de deponerte massene ved tørt vær og ved veldig finkornete masser. Blant annet grunnet begrenset antall kjøretøy anses dette ikke for å være noe vesentlig problem. Fast dekke vil forbedre situasjonen. Se kapittel 7.10 i planbeskrivelse med konsekvensutredning for detaljer.







Andre uønskede hendelser

35 Konflikt med turstier og turløyper i nærområdet

S:4

K:1

R:4

S:4

K:1

R:4

S:4

K:1

R:4

Nærområde blir brukt til tur og rekreasjon for personer i nærheten. Enkelte stier er i konflikt med tiltaket. Se kapittel 7.6 i planbeskrivelse med konsekvensutredning for detaljer.

36 Konflikt med kulturminner

S:1

K:1

R:1

S:5

K:2

R:10

S:5

K:1

R:5

Det er funnet kulturminner som er automatisk fredet jf kulturminneloven. To lokaliteter er i konflikt med tiltaket og én lokalitet er ikke i konflikt. Konflikt med de to lokalitetene er en ønsket hendelse og slår således ikke ut i analysen. Det er en teoretisk risiko for at uoppdagede kulturminner kan berøres under anleggsarbeidet.

Risikoanalysen viser at de de største risikoene finner vi for ulykker på vei, brann og flom. Veitrafikkulykke:

Teoretisk trafikkøkning i krysset Thorbjørnsrødsveien / Mosseveien vil kunne øke sannsynligheten for trafikkulykker. Mosseveien har hastighet på 60 km/t og er forkjørsvei.

Tiltaket vil prosjekteres i henhold til Statens vegvesens og Fredrikstad kommune sine normer for veianlegg, hvor trafikksikkerhet er tilfredstillende hensyntatt.

Påkjørsel myke trafikanter:

Det er ikke mye myke trafikanter i krysset rv. 110 x Thorbjørnrødveien eller på Thorbjørnsrødveien per i dag, men området er noe brukt som tur‐ og rekreasjonsområde. Med økt aktivitet i massedeponiet vil det kunne medføre en viss økning i risikoen for at myke trafikanter kan bli påkjørt.

Tiltaket vil prosjekteres i henhold til Statens vegvesens og Fredrikstad kommune sine normer for veianlegg, hvor trafikksikkerhet er tilfredstillende hensyntatt.

Det bør være lav hastighet på Thorbjørnsrødveien (maksimalt 50 km/t) for å redusere sansynligheten og konsekvensen ved en eventuell påkjørsel av myke trafikanter.

Brann:

Økt aktivitet med kjøretøy øker også sannsynligheten for brann i kjøretøy. Ved brann i kjøretøy vil også spredningsfaren av brann til skog og vegetasjon øke. Mer trafikk på veiene kan også medføre reduksjon i fremkommelighet for utrykningskjøretøy, da spesielt for store brannbiler.




Tiltaket vil prosjekteres i henhold til Statens vegvesens og Fredrikstad kommune sine normer for veianlegg, hvor framkommelighet for utrykningskjøretøy er tilfredstillende hensyntatt.

Vurdere om det er behov for vannposter som kan nyttes til første insats ved en eventuell brann.

Et annet moment som har høy sannsynlighetsverdi, men som er i grønn kategori, er støy‐ og støvutfordringer. Her er det viktig med god dialog og forebyggende tiltak ovenfor naboer og andre interessenter til området. Følgende tiltak er foreslått og innarbeidet i tiltaket:

Asfaltering av Thorbjørnrødveien

Vanning av veien i tørre perioder, også vanning av deponi ved tømming av lass i tørre perioder.

Støyskjerming (voller / støygjerder eller lignende). Det er vanskelig å sette en eksakt konsekvensverdi på dette fordi det ofte har sammenheng med den enkeltes toleransegrense. Prosjektet må forholde seg til støygrenseverdier som er fastsatt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T‐1442) og kommunen sitt regelverk for støy.

5 Referanser

NS 5814:2008 Krav til risikovurdering

DSB Veileder til helhetlig risiko‐ og sårbarhetsanalyse i kommunene

(DSB, 2017)

Fredrikstad kommune Nedre Glomma helhetlig risiko‐ og sårbarhetsanalyse

(ROS‐analyse 2014)

Miljøverndepartementet Veileder versjon 22 «utarbeiding av reguleringsplaner etter plan‐ og bygningsloven».

Documents

NOTAT · 2018-09-05 · vei. Ny veitrasé krysser eksisterende trasérett før deponiets nordre avslutning. Den nye Thorbjørnrødveien dimensjoneres ihenhold tilstandard A1 (kommunal