NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

• Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

• Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene?

• Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

Hovedspørsmålene i utredningen

• Utviklingstrekk i samfunnet

• Forskningsgrunnlaget• Formålsparagrafen

Hvorfor fornye skolens innhold?

Fremtidens læring• Koble kunnskap mellom ulike

kilder/ressurser • Tolkning av data (visuelle, auditive,

tekster)• Kritisk tenkning og etiske

overveielser • Vitenskapelige metoder og

tenkemåter • Faglig problemløsning i digitale

omgivelser• Kunnskapsintegrasjon som vilkår

for allmenndanning – øker i betydning

4 kompetanseområder

Fagspesifikk kompetanse i– matematikk, naturfag og teknologi– språk– samfunnsfag og etikkfag– praktiske og estetiske fag

Å kunne lære– metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta– lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse– samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse– digital kompetanse

Å kunne utforske og skape– kreativitet og innovasjon– kritisk tenkning og problemløsning

Fagfornyelse

• Fire kompetanseområder• Dybdelæring og progresjon • Byggesteiner i fagene• Kompetanseområdene må integreres sammen

med det faglige innholdet i læreplanmålene• Behov for økt systematikk

Fagfornyelse

• Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel• Økt vekt på byggesteiner i fagene

– Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

– Valg og prioritering av mål og innhold

Byggesteiner i fagene

• Varig forståelse • Forståelse av sammenhenger• Refleksjon over egen læring • Utvikling over tid

Økt vekt på dybdelæring og progresjon

• Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene:– matematikk, naturfag og teknologi– språkfag– samfunnsfag og etikkfag– praktiske og estetiske fag

• Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag• Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene

i hvert fagområde

Læreplaner for fag

• Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner– Læreplaner med kompetansemål– Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn

• Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser– Foreligge samtidig– Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

Læreplaner for fag

• Langsiktig satsing på lærernes kompetanse• Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene• Forskningsbasert praksis• Vurdering som fremmer læring

Undervisnings- og vurderingspraksis

• Helhetlig implementeringsstrategi• Økt vekt på arbeidet med læreplaner og

utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå• Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging• Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

Hvordan skape endring?

Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, OsloSkolesjef Eli Gundersen, StavangerJournalist Sigve Indregard, OsloLege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, OsloStyreleder Kjersti Kleven, UlsteinvikRektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, DanmarkProfessor Mari Rege, StavangerDoktorgradsstipendiat Sunniva Rose, OsloProfessor Daniel Sundberg, Växjö, SverigeProsjektleder Helge Øye, Gjøvik

Utvalgets sammensetning

Digitale kompetanse – fagovergripende: Innhold og arbeidsformer - Eksempler fra Naturfag

«Hard to learn problems» • Forskningen tar opp problemer som ikke løses

av seg selv - elevens utvikling• Hvorfor økt vekt på innhold og

kompetanser?• Kahneman, «thinking fast and slow»

– system I (intuisjon og erfaring) og system II (systematikk og begreper) (begrepsforståelse)

• Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle system II kapasitet

Kunnskapsgrunnlag Hva slags forskning kan vi bygge sikker kunnskap på?• Enkelt studier • Case med og uten kontroll gruppe• Intervensjoner – «treatment» (styrke – kontekst),

randomiserte kontrollerte forsøk• Design av verktøy og omgivelser • Validerte instrumenter

– Reviewstudier - metaanalyser, systematiske review og litteraturreview – aggregerte funn må oversettes tilbake til praksis

WISE – Web-based inquiry science environment

Naturfag og elevenes læring Noen hovedfunn fra to hovedkilder:

• SCY (science created by you). IP EU 7 rammeprogram + designforsøk fra 2000-2014

• Review art: Donnoly, D., Linn, M. & Ludvigsen, S. (2014). Impacts and Characteristics of Computer-Based Science Inquiry Learning. Environments for Precollege students. Review of educational research, Vol, 84(4), pp 572- 608 . doi: 10.3102/0034654314546954

Sentrale spørsmål i ‘review» av omgivelser • Hvilke trekk karakteriserer undersøkende digitale

læringsomgivelser i naturfag? • Hvilken effekt kan de ha på elevers læring? • Hvordan støttes lærere i implementering av

omgivelser?• Progresjon i læring for elevene

Prosedyre i utvalg av studier Antall mulige artikler: • 2000 artikler etter første søk • 106 artikler inkludert• Signifikante (effektstørrelse) (varierer fra 0.2-1.1 i studier der

man har sammenlignet med vanlige klasserom, bruk av kontrollgrupper…..)

• I bruk ett år, to år, lengre …

• 30 omgivelser er sammenlignet – effektstørrelse beregnet der det er mulig

Styrking av real-naturfagene

• Hva karakteriserer vitenskapelige undersøkelser?

– Kognitive og sosiale funksjoner: • Spørsmål, hypoteser, eksperimenter, design og planlegging,

prediksjon, visualisering, modellering, observasjon og datainnsamling, analyser av data, tolkning og forklaring, evaluere, argumentere, trekke konklusjoner og kommunisere funn.

Effekt varierer:eksempler(se eksemplene i kontekst i Donnoly, Linn og Ludvigsen, 2014)

Noen enkeltstudier– Undervisningsenheter varierer i tid, men står alltid i

forhold til anbefaling i læreplaner (8-30 timer skoletimer)• Gerhard et al, 2010 (WISE) læringseffekt over 2-3 år med ulike

lærere, på tvers av domener (0,41-1.45), n.679• Varma & Linn, 2012, (WISE) domene global oppvarming.

(1.01), n. 196• Hickney & Zuicker, 2012 (Genscope) (0.21-1.02, stiger med

høyfrekvent bruk), n. 348

Narturfag og elevenes læring Design prinsipper

• Undersøke realistiske vitenskapelige problemer• Bruk av visualiseringer og simuleringer• Stimulering av samarbeid• Utvikling av støtte for meta-kognitiv praksis (læringsmål, utvikling av ideer,

vurdere ideer, etc…) og selvregulering • Variasjon i hvordan trekkene er designet• Grad av kognitiv kompleksitet for studentene – fra høy til lav støtte

Gir spesifikke arbeidsformer bedre læringseffekt enn tradisjonell undervisning?

• Hvilke betingelser må etableres?

• Spesifikt design • Ulike typer lærerstøtte • Tid • Kvalitet på undervisning og læring

• Takk for oppmerksomheten