NR. 4, 2000 Rutebileieren - nrapp.no · CDI-motor, en teknologi som gir bilene bra drivstofføkonomi, kraftig dreiemoment og god akselerasjonsevne. Dette gjør disse bilene lettkjørte,

NR. 4, 2000

PENGESLØSING PÅ HAVNEUTBYGGING - side 10

RET

UR: PB 1

166, 9262 T

RO

MSØ

Slett ikkebra...

Salten Bilruter medWilhelm Hunstad gårmed overskudd, men deter bare tilsynelatende.Selskapet har kommet ipluss ved hjelp avkreativ regnskapsføring.

Side 5

Treer-banden

Enkelte ruteselskapervirker å være meropptatt av å beskytte segmot uønskede aksjo-nærer enn å drive en godog lønnsom virksomhet.Vi sikter spesielt tiltreerbanden i nord-norskrutebilnæring. På bildeten av dem, Frode H.Nilsen, Helgelanske

Side 6

Nordlandsbanken med sine store eierandeler i en rekke rutebilselskapersitter med nøkkelen til endringene som må komme. Denne rollen liker NilsMoe og banken dårlig. Side 4

Rutebileieren

Innkjøp av alle typer fisk ogfrosne reker. Kontrollstasjon for

frossent råstoff fra 3-land.

Utleie av fryselagerpå ca. 7000m3.

Datterbedrifter:Kjølnestrål AS, Sletnestrål AS, Nordkapp Sentralfryselager AS

Storbukt Utvikling AS

Postboks 1439751 Honningsvåg

Tlf: 78 47 69 60 Fax: 78 47 69 69E-mail: [email protected]

www.capefish.com

NÆRINGSRAPPORT-KOMMENTAREN2

NæringsRapport Nr. 4-2000

Skal en bedrift utvikle seg til åbli en sterk og levekraftig bedrift,må ledelsen legge opp en strategifor en fremtidig utvikling for åmøte de utfordringer som kom-mer. En eier som stort sett eropptatt av å ta penger ut avbedriften på grunn av egne pro-blemer, er ikke den rette eierenfor bedriften. Det er faktisksituasjoner der bedriftene må fåtilført kapital for at den skal kunneutvikle seg i tråd med markedetrundt og for å kunne satse på demuligheter som byr seg. Kommu-nalt og fylkeskommunalt eidebedrifter er i dag stort sett avskåretfra å kunne satse. De har ingentilgang på frisk kapital til åinvestere i muligheter som byrseg. Dette gjelder en rekke kraft-selskaper og det gjelder en rekkerutebilselskaper. Når verkenkraft eller rutebildrift lenger erå regne som en offentligoppgaver, har vi store proble-mer med å forstå at komm-unene og fylkeskommuneneskal tvilholde på eierandeler iselskaper der de ikke er i standtil å bidra positivt som eier. Dettjener ikke selskapene. Det tjenerikke innbyggerne som får mindreigjen for eierandelene enn omkommunene hadde vært profe-sjonelle eiere.

Ikke sløs med innbyggernesoppsparte arvesølv – la profe-sjonelle eiere og profesjonellestyrer slippe til! ■

Ikke sløs – bli gode eiere

M e r c e d e s - B e n z T r a n s p o r t e r

Uansett behovVito, Sprinter og Vario er 3 forskjellige

biler med hvert sitt klart definerte

bruksområde. Likevel er forskjellene mindre

enn fellestrekkene – de er alle designet for

å kombinere praktisk nytteverdi, allsidighet

og komfort. Vito og Sprinter er utstyrt med

CDI-motor, en teknologi som gir bilene bra

drivstofføkonomi, kraftig dreiemoment og

god akselerasjonsevne.

Dette gjør disse bilene lettkjørte, og svært

velegnet til bruk i bytrafikken.

Vario er optimalisert for volum og

nyttelast, og kan spesialtilpasses hver

enkelt brukers individuelle behov.

Og alle modellene kan leveres med

markedets beste serviceavtale, som

garanterer deg problemfri kjøring i

5 år eller 600.000 km.

Kontakt forhandler for prøvekjøring eller

oppsøk oss på: www.mercedes-benz.no

• VITO 195 041,- (108 CDI REG. SOM VAREBIL) • SPRINTER 211 870,- (313 CDI/30 KA REG. SOM LASTEBIL) • VARIO 223 880,- (512 D REG. SOM LASTEBIL) PRISER ER VEIL. LEV. IMPORTØR BERTEL O. STEEN A/S EKS. MVA. FRAKT KOMMER ITILLEGG.

Fylkeskommunene og kommunenesitter på eierandeler i en rekke sel-skaper. Sjelden er disse offentligeinstitusjonene gode eiere. Dårlig kom-mune økonomi har presset komm-unene og fylkeskommunene til å ta ut

så mye som mulig i utbytte fremfor åutvikle selskapene til det beste for sel-skapene på kort og lang sikt – noe somogså i neste omgang ville gitt eiernemer igjen for det de eier.

Bestill et abonnement

NÅ!

Tlf: 77 75 31 [email protected]

Besøk ogsåvåre

internetsider på:www.nrapp.no

LEDERSIDEN 3

NæringsRapport Nr.4-2000

3

INNHOLD NR. 4–2000:

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00Fax : 77 68 65 30 - e-mail: [email protected] - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen,Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Knut Ørjasæter, Odd Magne Johansen,Yngve Paulsen Grafisk produksjon:

BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad TidendeAnnonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år

Ikke sløs, bli gode eiere ...............................2Imponerende - Gratulerer ............................3Nordlandsbanken med nøkkelen.................4Slett ikke bra ...............................................5Redd for den store stygge............................6Setter pris på rutebilselskaper .....................7Viktige begivenheter i norsk rutebilnæring...8Rutebil og transportnæringen i tall ...............8God butikk ..................................................9Kutt tilskuddene.........................................10

Nord-norske havner i tall...........................11Stengte bilveier-mulige sjøveier .................12Bjerkvik sentral innen transport .................13Fra størkna strukturer til strukturendring ...14Kraftig reduksjon.......................................15Bedre tider etterhvert.................................16Lykkelig bankeier ......................................17Ser synergier i sør......................................17Finnmarkingene flyr mest ..........................18Fullinformasjon gjennom hele verdikjeden .20

Nett er ikke hett ........................................21Rekenæringen tjener fett på reduserte torskekvoter...............................26Kjempeoverskudd for Uniprawns...............27Rekordoverskudd for rekenæringen ..........28Energigigant satser i Nord .........................29Invenia går så det suser.............................30Kråkeboller til besvær ...............................33

REDAKTØR: Leiv Berg

Vi vil gratulere de uredde lederne i Salten Kraftsambandog i Troms Kraft, Harald Mellerud og Jens Kr.Lundeland, i forbindelse med alliansen selskapene nåer i ferd med å utvikle. Nord-Norge trenger visjonæreledere som dette og ledere som kan se utenfor eget nes.

Vi her i NæringsRapport har lenge tatt til orde foret tettere samarbeid og fusjon mellom nord-norske kraftgiganter. Ikke fordi størrelse er et mål i seg selv, menfordi kraftbransjen er en av tre store og viktige nord-norske næringer der selskaper med nord-norsk hovedbase kan gjøre seg gjeldeneogså nasjonalt. Forutsetningen er atledere og eiere kjenner sin besøkelsestid og inngår tette og forpliktendeallianser. Fisk og rutebil/transport er deto andre næringene.

Vi tror det har betydning med nord-norske selskaper av nasjonal betydningbåde for å bevare lokal forankring, lokalegenart og for at lokale forhold skal blitttatt med i vurdering av forretnings-messige forhold. Alternativet er vanligvisfilialisering av nord-norske selskaperder selskaper blir underlagt et hoved-kontor sørpå eller i utlandet. Vil et slikteierskap ivareta vurdering av lokaleforhold når fremtidige investeringer ogstrategier skal besluttes? Neppe! Farenfor filialisering gjelder i høyeste gradogså i kraftbransjen i Nord-Norge.

Nord-norsk gigant – likeverdige partnereBlir intensjonsavtalen gjennomført, er det Nord-Norgesstørste selskap vi ser bli etablert. Til sammen vil sel-skapene ha en nettoverdi på vel seks milliarder kronerder de to selskapene hver har en nettoverdi på vel tremilliarder kroner. Det er med andre ord to økonomisklikeverdige partnere som ønsker å slå seg sammen. Sel-skapene har knapt nok gjeld. Omsetningen til etsammenslått selskap blir på imponerende 1,3 milliarderkroner. Resultat før skatt ble i fjor på til sammen i under-kant av 200 millioner kroner. Dette blir nord-norskindustris største finansielle muskel!

Blir denne muskelen brukt riktig vil den være til

stor nytte for utvikling av annen industri i landsdelen.Om ikke eierne tapper kraftselskapene for overskuddslik de har gjort de siste årene, og samtidig lar sel-skapene få anledning til å ta opp lån, kan muskelenstyrkes ytterligere med noen milliarder kroner. Detåpner for visjonær industriutvikling.

Ansatte lite å frykteAntallet ansatte i de to selskapene blir på i overkant av

500. De ansatte har liten grunn til å være redde forarbeidsplassene sine. Selskapene har lite overlappendevirksomhet geografisk. Dessuten er Salten Kraftsambandtrolig den sterkeste av de to innen kraftproduksjon ogTroms Kraft har bedre grep på sluttbrukerne. Virksom-heten til de to selskapene utfyller hverandre godt.

Før en fusjon kan bli et faktum må en rekke forholdavklares. Selskapene skal verdivurderes av nøytraleinstanser. Mer eller mindre skarpskodde jurister ogpengeregnere (les analytikere) skal gjennomlyse sel-skapene. Og politikerne skal blande seg inn - både fordide representerer de største eierne og at dette samar-beidet er så stort at markeringskåte politikere ikke klarer

å holde fingrene fra fatet.Perfekt tidspunktTidspunktet for en sammenslåing mellom Salten Kraft-samband og Troms Kraft synes perfekt. Industrielt ersituasjonen overmoden for at det skal skje samordningeri nord-norsk kraftbransje, se NæringsRapport nr 3- 2000.Oppbygging av tette allianser i resten av landet er i ferdmed å gjøre selv de største nord-norske kraftselskap-ene til smågutter sett i landsmålestokk. Konkurransen

hardner og det er ikke lenger sett på somen offentlig oppgave å levere elektrisitet.Tette allianser er viktig for å kunne ståi mot den hardere konkurransen.

Videre er fylkekommunene er i ferdmed å forsvinne skal vi tro det som skjerpå sentralt politisk hold. Dermed er enav kraftselskapenes største eiere også iferd med å opphøre. Dette gir åpning forat selskapene kan få inn profesjonelleeiere som kan bidra til selskapenesfremtidige utvikling. Fylkeskommun-ene og de andre viktige eierne, hoved-sakelig kommuner, har i senere år værtopptatt av å tyne ut så mange utbyttekroner fra kraftselskapene som mulig.Kraftselskapene trenger i stedet eieresom kan bidra positivt til selskapenesfremtidige utvikling, også med ny egen-kapital om det skulle være nødvendig.Kommunene er blitt mer råspikkakapitalister enn de verste kapitalistene

noen gang har vært. Slike eiere tjener ikke selskapeneog med en fusjon mellom Salten Kraftsamband ogTroms Kraft, håper og tror vi at det blir profesjonellestyrer som overtar.

Den eneste mørke skyen vi ser kan velte initiativettil Mellerud og Lundeland, er at det nå blir en opphetetpolitisk debatt om hvor hovedkontoret skal ligge, iFauske eller i Tromsø? Det bør avgjøres på grunnlagav hva som er mest forretningsmessig formålstjeneligog spesielt ikke av Tromsø politikere som ikke en ganger i stand til å behandle byggesaker innen forsvarlig tidog som ei klarer å skaffe næringslivet i byen denæringsarealene næringslivet ønsker.■

Nord-Norges største selskap etableres:

Imponerende – Gratulerer

VISJONÆR I: Harald Mellerud VISJONÆR II: Jens Kr. Lundeland

NæringsRapport

Nordlandsbankensitter med sine storeeierandeler i enrekke rutebilsel-skaper mednøkkelen tilendring-ene sommå komme. Denneroller liker bankendårlig.

Med 20 prosent eierandel iOVDS, 35 prosent eierandel iHelgelandske og 10 prosenteierandel i Salten Bilruter sitterNordlandsbanken med mange avnøklene for en fremtidig strukturi rutebilnæringen i Nordland ogsydover til Nord Trøndelag. Deter mange som beiler disseaksjene og for banken er det et

problem at den sitter på fleresider av bordet ved samtidig åvære eier og bankforbindelse tilflere selskapsstrukturer som alleønsker å bli det dominerenderutebilselskapet i landsdelen.Banken kan ikke gjøre alle til lags.Her må Nils Moe & Co velge ågjøre det som er best for lands-delen og aksjonærene på lengresikt.

Buss beilereEn beiler for aksjene til Nord-landsbanken er Torghatten Tra-fikkselskap i Brønnøysund. Dennegruppen er i ferd med å bygge oppen sterk og lønnsom struktur rundteget selskap og Fosen. I løpet avvåren har bussvirksomheten blittlagt inn i et felles selskap,TrønderBilene as som skal ledesfra Steinkjer.

Med sete i Sortland har Nord-

trafikk-gruppen bygd opp et slag-kraftig og lønnsomt selskap derLofoten Trafikklag er overtatt ogdet samme er virksomheten tilTB Invest. TB Invest er et selskapsom driver med rutebiler og godsi Trysil og Elverums området.Videre har Nordtrafikk gruppenvunnet anbud på bussruter i Finn-mark. Med oppkjøpene ovenforer Nordtrafikk gruppen blitt en avlandsdelens største transportbe-drifter. I år går omsetningen oppmot 450 millioner kroner. Nord-trafikk gruppen har klareambisjoner om å vokse ytterlig-ere. Selskapet har tidligere jaktetpå Salten Bilruter uten å lykkesog er absolutt å regne med somen av de aktuelle kjøperne avaksjene i både Salten og Helge-landske om bankene velger åselge.

Nordtrafikk gruppen er etter

det vi kjenner til også interesserti å overta FFR når Finnmarkfylkeskommune kommer til åselge. Her får selskapet trolig sterkkonkurranse med TFDS.

OVDS kontrollerer OfotenBilruter. Også OVDS har signa-lisert at selskapet godt kunnetenke seg å utvide engasjementetinnen rutebilnæringen gjennomovertagelse av Nordlandsbankensaksjer i Salten Bilruter og i Helge-landske. Det som her bidrar tilå vanskeliggjøre situasjonen erat Nordlandsbanken eier 20prosent av OVDS. Samtidig eierOVDS 5 prosent i Nordlands-banken. Med denne typenkrysseie blir det lett konflikt.

Salten Bilruter har storeambisjoner om å kunne få til ettettere samarbeid med Helge-landske, men selskapet har ikkepenger eller inntjening til å blioppfattet som en seriøs beiler påNordlandsbankens aksjer. I så fallmå banken være med å finansierekjøpet ved å delta i en emisjonnoe vi har liten tro på vil skje.

Forslag til løsningDet er nødvendig med en merstabil struktur av rutebilnæringenspesielt i Nordland. At Nord-landsbanken skal sitte mednøklene og være blanthovedeierne i en bransje i kraftigomstrukturering er neppe enoppgave banken ledelse ønsker.Vi foreslår derfor at bankenlegger sine aksjer i SaltenBilruter og Helgelandske inn i

et eget selskap, eksempelvis ASRutebil. En slik overdragelsekan neppe de eierfiendtligestyrene i de to selskaper nekte.

Deretter forhandler bankenmed OVDS slik at OfotenBilruter også blir en del av detnye selskapet OVDS fåroppgjør i henhold til omforentverdivurderinger og bankenseierandel i det nye selskapetreduseres tilsvarende. I entredje fase eller eventueltsamtidig med forhandlingenmed OVDS, forhandles det ogsåmed Nordtrafikk-gruppen ogTorghatten for å se om det eneeller begge selskaper også kanlegge sine aktiviteter inn i detnye selskapet. Slike parallelleforhandlinger er kompliserte,men gir banken en anledningtil å velge den løsningen sombanken ser seg best tjent med– dette gjelder enten det er medett eller flere av selskapene detforhandles med. Videre gir deten mulighet til å få til envirkelig slagkraftig nord-norskenhet innen rutebil og transportnæringen. Banken blir etter hverten forholdsvis liten aksjonær noesom gjør dette lettere å selgeaksjene dersom banken ønsker.Dessuten slipper banken å væreden som direkte er ansvarlig foromstruktureringen som måkomme.■

Knut Ørjasæ[email protected]

TRANSPORTMARKEDET I NORD-NORGE4


Rutebilbransjen i endring:

Nordlandsbanken med nøkkelen

UØNSKET ROLLE: Nordlandsbanken med Nils Moe sitter som storaksjonæri flere ruteselskaper, en uønsket rolle for banken i forbindelse med deomstruktureringene som skjer i bransjen. Banken sitter dermed med flere avnøklene til/i omstruktureringen.

Med mer enn 50 års fartstid i bransjen

gratulerer vi Salten Kraftsamband med 25 års jubileum.

Verdiskaping her vi bor

Helgeland Kraftlag tenker helhet og fellesskap her vi bor. For oss er det viktigå bygge fremtidsrettet og attraktivelokalsamfunn.

Helgeland Kraftlag håper at næringslivet iNord-Norge velger en nordnorskkraftleverandør.

- h e r d u b o r

TRANSPORTMARKEDET I NORD-NORGE 5


Salten Bilruter gårmed overskudd, mendet er bare tilsyne-latende. Selskapethar kommet i plussved hjelp av kreativregnskapsføring.

I fjor omsatte konsernet SaltenBilruter for nær 160 millionerkroner. Etter at skatt var betalt ogalle kostnader trukket fra, satt sel-skapet igjen med i underkant av enmillion kroner. Det er ikke akkuratet resultat å skryte av, men det ertross alt et resultat i pluss.

Går en regnskapet nærmereetter i sømmene viser det seg atpluss resultatet fremkommeretter at selskapet har solgt eneiendom med en gevinst på over800.000 kroner og at dattersel-skapet Andøy Trafikklag harendret pensjonsordningen ogdermed kunnet inntektsføre vel2,2 millioner kroner i ekstra-ordinær inntekt. Til sammen girdet tre millioner kroner ekstra-ordinært. Uten disse ekstraordi-nære inntektene ville SaltenBilruter hatt et underskudd på2,2 millioner kroner.

BetenkeligI finanskretser regnes det somsærdeles betenkelig når et selskapinntektsfører penger som egentligtilhører selskapets pensjonister ogfremtidige pensjonister. Dette ernettopp det Salten ledelsen her hargjort. Ut fra regelverket kan sel-skapet gjøre slike regnskaps-messige disposisjoner under visseforutsetninger, men pensjonisteneskal uansett ha sine penger ifremtiden. Salten ledelsen dytter pådenne måten fremtidige forpliktelserforan seg. Følgen er at selskapet får

høyere regning for pensjonsfor-pliktelser i årene fremover og etbedre resultat det året operasjonenblir gjort.

- Det er som å pisse i buksafor å holde varmen, sier enanalytiker NæringsRapport har

snakket med. – Etter litt varme blirkulda desto verre.

Det var ikke bare i 1999ledelsen i Salten Bilruter varkreative. I 1998 gikk selskapet medet underskudd på nær to millionerkroner. Dette til tross for at sel-skapet kunne redusere avskivning-ene med 1,2 millioner kroner vedå forlenge avskrivningstiden pådeler av vognparken. Egentligskulle derfor resultatet vært vel tremillioner kroner i minus om enhadde beholdt samme avskriv-ningstid som tidligere.

Store finanskostnaderEgenkapitalen i Salten Bilruter erogså bedret etter diverseoppskrivinger av eiendommer somble gjort i regnskapet for 1998. Tilsammen ble egenkapitalen ibalansen skrevet opp med over 11millioner kroner. Når den totalebalansen i selskapet før disseoppskrivingene var på mellom 35og 40 millioner kroner, betyrselvsagt det en kraftig bedring iegenkapitalen. Disse oppskriv-ningene er for øvrig noeselskapets bankforbindelse Nord-landsbanken bør merke seg.Styrket egenkapital gjennomkreativ regnskapsføring, gjør detneppe lettere for selskapet åbetjene sin gjeld i fremtiden selvom det selvsagt blir "mer" oghøyere egenkapital og laveregjeldsgrad enn om regnskaps-disposisjonen ikke hadde blittgjort.

Den langsiktige gjelden øktefor øvrig fra 1998 til 1999 fra i over-kant av 50 millioner kroner til over70 millioner kroner. Per i dag harSalten Bilruter finanskostnader påover 5 millioner kroner årlig. Frem-over er dette penger som selskap-et bør fremskaffe gjennomoverskudd på drift og da nytter detikke at selskapet er blant de rute-

bilselskapene i Nord-Norge somdriver dårligst.

Vanskelig fremoverSituasjonen blir neppe lettere forselskapet. Cirka 30 prosent avinntektene er tilskudd fra detoffentlige. Avtalen selskapet harmed Nordland fylkeskommunepålegger selskapet et kutt til-svarende 5 prosent av produk-sjonen inneværende år. Dessutenskal det offentlige uomtvisteligspare fremfor å øke tilskuddenefremover. Det øker utfordringenetil administrerende direktørWilhelm Hunstad ytterligere.

Kjøper aksjerNår en utenforstående ser en avårsakene til gjeldsøkningen og detsom kan være årsak til de kreativeregnskapsoperasjonene, bør en fåsjokk. Dette bør også i høyeste gradeierne av Salten Bilruter som er Bodøkommune, Nordlandsbanken og enrekke andre kommuner i Bodø/Saltenområdet.

Våren 1999 brukte Salten

Bilruter nær 15 millioner kroner påå kjøpe16 prosent av aksjene iHelgelandske. Denne investering-en genererer ikke penger til sel-skapet utenom eventuelt utbytte.Ubyttet for 1999 var ikke stort noktil å dekke mer enn under 10 prosentav kostnadene i form av renter ogavdrag. Netto koster investeringenover tre millioner kroner årlig.Dette er penger Salten Bilruternå må finansiere over driftensiden de fleste kreative muligheterav regnskapsmessig art er bruktopp. Investeringen risikerer å blien meget dyr fornøyelse for bådeselskapet og eierne.

Nå kan jo alltids Helgelandskeselv kjøpe flesteparten av aksjeneSalten Bilruter har ervervet. På sistegeneralforsamling fikk ledelsen iHelgelandske fullmakt til å kjøpeinntil 10 prosent av aksjene i egetselskap (se for øvrig egen sak ved-rørende treerbanden innenrutebilnæringen, side 6).

Vi minner om aksjonær-politikken til Salten Bilruter der detheter at målet er at aksjonærene skalsikres en tilfredstillende verdi-

stigning på sine aksjer.- For de kommende årene har

ledelsen i selskapet satt som mål atSalten Bilruter skal være en aggressivaktør i markedet, sa administrerendedirektør Wilhelm Hunstad for korttid siden til Nordlands Framtid. – Viskal jobbe for å videreutvikle Bodøog Salten som et trafikk knutepunktog vi skal arbeide for å styrkekapitalbasen i selskapet.

Samtidig signaliserte Hunstad atSalten Bilruter skal være en mer aktivoppkjøpsaktør og at det ligger an tilen emisjon i selskapet i løpet av korttid. Vi skjønner at selskapet harbehov for å styrke egenkapitalen,men hvorfor skal aksjonærenesatse ytterligere penger i et selskapsom ligger i bunnsjiktet i drift?Bodø Kommune, Nordlandsbankenog de andre eierne bør ikke la seglure av en aggressiv oppkjøpspoli-tikk og at en slik politikk skal kunnedekke opp for dårlig drift.

Vårt råd til Hunstad er; bruk tidenheller til å bedre inntjeningen! ■


Salten Bilruter:

Slett ikke bra…

De største (Omsetning i 1999 i MNOK)

Widerøe 1602,7OVDS 1385,6TFDS 1336,5Torghatten Trafikkselskap 777,4Fosen Trafikklag 637,5Finnmark Fylkes. Red. & Bilruter 383,4Helgelandske 353,9Nordtrafikk gruppen 251,0TIRB 225,5Salten Bilruter 159,0

De som driver best (Driftsmargin i 1999)

Torghatten Trafikkselskap 11,3Fosen Trafikklag 10,1Nordtrafikk gruppen 8,0TFDS 7,6Senja Bilruter 7,3OVDS 6,9Nettlast Helgeland 6,1TIRB 6,0

De med størst omsetn. per ansatt i 1999 (i 1000 NOK)

Widerøe 1284,2Torghatten Trafikkselskap 1251,9TFDS 1240,9Helgelandske 1168,0Nettlast Helgeland 1115,8OVDS 1091,0

De som driver dårligst(Driftsmargin i 1999)

Widerøe -0,6Helgeland Gods 0,0Nettbuss Helgeland 0,9Salten Bilruter 1,6

De som tjener best(Netto fortjenestemargin i 1999)

TFDS 5,5Nordtrafikk gruppen 5,3Torghatten Trafikkselskap 5,2Fosen Trafikklag 5,2Senja Bilruter 4,5OVDS 3,8

DYR PARKERINGSPLASS: Det koster Salten Bilruter mer enn tre millioner kroner i året å være "parkeringsplass"for aksjeposten i Helgelandske. Er dette i tråd med fornuftig forretningsførsel og eiernes ønsker Nils Moe i Nord-landsbanken? Og ordførerer Odd Tore Fygle i Bodø Kommune? Til sammen representerer disse eierne over 50prosent av aksjene i Salten Bilsruter og kan stanse alle forsøk på emisjon og eventuelle videre planer om samarbeidmed Helgelandske.



Enkelte ruteselskapervirker å være meropptatt av å beskytteseg mot uønskedeaksjonærer enn ådrive en god oglønnsom virksomhet.Vi sikter spesielt tiltreerbanden i nord-norsk rutebilnæring.

I treerbanden inkluderer vi SaltenBilruter, Helgelandske og NamsosTrafikkselskap. Det nord-trønderskeselskapet fra Namsos er tatt medsiden Helgelandske kom inn somstoreier og reddende engel daledelsen i Namsos nektet Torghattenå kjøpe seg inn i selskapet. Ditto erSalten Bilruter blitt en beskyttendeengel for ledelsen i Helgelandske.Tidligere har Salten Bilruter blitt"reddet" fra uvennlig oppkjøp i

regi av Nordtrafikk gruppen vedat Bodø kommune og Nordlands-banken kjøpte store aksjepostersom var til salgs.

Salten Bilruter har Bodø Kom-mune som hovedeier med 42 prosentav aksjene. Sammen med andrekommuner i området har komm-unene over 50 prosent av aksjene.Videre eier Nordlandsbanken 10prosent av selskapet.

Bruker vedtekteneTreerbanden prøver på ulikemåter å beskytte seg så godt dekan for å hindre at eiere skal fåstor innflytelse og at eiere ledelsenikke ønsker skal kunne kjøpe segopp i selskapene. Den vanligstemåten å gjøre dette på er å gistyret vide fullmakter til å nekteaksjeoverdragelser. Videre er detvanlig å ha begrensninger istemmeretten slik at jo flereaksjer en har jo mindre blirstemmeretten for hver aksje.

Paradoks i SaltenI formålsparagrafen til SaltenBilruter heter det at selskapet skaldrive rutebilvirksomhet og annenforretningsvirksomhet, samt deltai andre selskaper av liknende art.Samtidig uttaler ledelsen at sel-skapet skal være en aggressiv aktøri markedet og at den ønsker å væreaktiv i forbindelse med oppkjøp.

Selskapet selv skal derimotvanskelig kunne kjøpes opp.

- Styret kan nekte samtykke(til erverv av aksjer) hvorervervet etter styrets skjønn kanansees for å være ledd i enoppkjøps- eller fusjonsplan somer i strid med selskapets inte-resser, eller for øvrig hvisoverdragelsen innebærer forsterk konsentrasjon av aksjer,heter det et annet sted i vedtekt-ene.

Hva om andre er flinkere til ådrive rutebilselskapet enn ledelseni Salten Bilruter? Hvorfor skal endårlig eller i beste fall middelmådigledelse i så fall få anledning til åkjøpe opp andre selskaper, men selvvære beskyttet mot at det sammeskjer? Det tjener neppe aksjo-nærenes interesser.

Helgelandske mest beskyttetLengst i beskyttelse mot uønskedeoppkjøp har en gått i Helge-

landske. Alle aksjetransaksjonerover 0,3 prosent skal styregod-kjennes.

I vedtektene finnes det dessutensterke begrensinger i hvem som skalkunne velges inn i selskapetsbedriftsforsamling. Det er bedrifts-forsamlingen som i neste omgangvelger selskapets styre. Avbedriftsforsamlingens 12 med-lemmer er det bare 2 som skalkunne velges utenfor kretsen avansatte eller med en bopel utenforRana eller Alstadhaug soren-skriveri. Nå er de største aksjo-nærene i Helgelandske verkenansatte eller bosatt i de nevntesorenskriverembeter. Innflytelsendenne gruppen aksjonærer har erderfor helt minimal.

I tillegg har styret i Helge-landske fått en fullmakt til å kjøpeinntil 10 prosent av egen aksje-kapital. Det gir ledelsen i selskap-et mulighet til å kjøpe de flesteaksjer som måtte komme ut for salg.Generalforsamlingen var ånds-nærværende nok til å sette enøvre grense på den prisen somskal betales, 700 kroner per aksje.

Salten Bilruter betalte 656kroner per aksje i forbindelse medredningsaksjonen i Helgelandskei våren 1999. Hittil har Salten fått26 kroner til sammen i utbytte. Meden pris på 700 for aksjene vil detbety at Salten maksimalt får en

avkastning på mellom sju og åtteprosent pr.år. Det dekker knapt nokrentekostnadene om pengene for åkjøpe aksjene hadde vært låntdersom Salten Bilruter selger delerav sin aksjeportefølje i Helge-landske til Helgelandske.

Hva er de redde for?I rutebil- og fergenæringen har lokaltilknytning mistet mye avbetydningen. Det offentlige ønskerkostnadene ned. I dag er vanligvisover 30 prosent av inntektene tilrutebilselskapene tilskudd fra detoffentlige. Utviklingen betyr meranbud og ytterligere press påselskapenes inntjeningsmarginerfremover. Selskaper som dekker etlokalt rutetilbud i dag, kan dermedmiste oppgaven ved neste anbuds-runde. Leverandøren av tjenestenkan komme fra helt andre deler avlandet og også utlandet. Det tvingeralle rutebilselskaper tilselv å væreaktiv utenfor egen region for å hengemed.

Slik vi ser det har begrensing-ene ovenfor kun en virkning, åbeskytte ledelsen i respektive sel-skaper. ■


Treerbanden:

Redd for den store stygge ...

FINNMARK

TROMS

NORDLAND

FinnmarkFylkeskommune

TromsFylkeskommune

Tromsø Kommune

Lenvik Kommune

Narvik Kommune

Bodø Kommune

Saltdal Kommune

Andre

Trønder Bilene

Langøen AS

Fam.Forsbergskog

Torgnes

SparebankRana

NamsosTrafikkselskap

OfotenBilruter

SaltenBilrúter

NarvikSparebank

Nordlands-banlen

Senja Bilruter

Troms Buss

Storebrand Liv

SparebankenNord-Norge

FFR

TFDS

TIRB

OVDS

Helge-landske

TorghattenTrafikklag

FosenTrafikklag

NordtrafikkGruppen

100%

19%

10%

13%

66%

10%

42%

12%

8%

18%

19%

11%

14%

75%

16%

26%

35%

10%

5%

67%5%

12%

4%

20%

15%

80%

13%

13%

10%

40%

HVORFOR REDD I: Trenger dubeskyttelse mot uønskede eiere for åbli sittende i sjefsstolen WilhelmHunstad?

HVORFOR REDD II: Trenger dubeskyttelse mot uønskede eier for åbli sittende i sjefsstolen Frode H.Nilsen?

HVORFOR REDD III: Trenger dubeskyttelse mot uønskede eiere fro åbli sittende i sjefsstolen TerjeBirknes?

Eiersirkus i nord-norskrutebilnæring

Fylker, kommuner og banker, særlig Nordlandsbanken, sitter mednøkkelene til en fornuftig eierstruktur i nord-norsk rutebilnæring.Når tør disse å selge seg ned/ut? Kan skyhøye drivstoffkostnaderfremtvinge løsning gjennom at rutebilselskapene trenger penger forå overleve, penger bankene og dagens offentlige eier trolig er litevillige til å komme med.

VINTERDEKK

SOMMERDEKK

STØRST UTVALG • ALLE PRISER • FLEST DIM. PÅ LAGER • FORNØYDGARANTI

Telefon: 77 60 96 00



Paul Birger Torgneskjøper de rutebil-aksjene han kankomme over og til enpris høyere enn defleste andre er villigetil å betale. Han setterdermed markeds-prisen på selskapene.Her finner du hvaTorgnes byr:

Torghatten til 350 MNOKFor aksjer i Torghatten Trafikksel-skap har Paul Birger Torgnes gjennomsine investeringsselskaper betalt opp-til 70 kroner per aksje. Totalt finnesdet 4.970.900 aksjer i selskapet hverpålydende kroner 5. Prisen Torgnesbetaler gir en totalt markedsverdi påTorghatten på nær 350 millionerkroner. Torghatten med datterselskapetFosen Trafikklag sitter nå på tilsammen10 prosent av aksjene i Torghatten.Justerer vi for indirekte og direkte eieav egne aksjer blir markedsverdien vel320 millioner kroner.

- Selv om vi har kjøpt og økt våraksjebeholdning i Torghatten ogFosen har vi vært i rutebilnæringen

i generasjoner, sier Paul BirgerTorgnes om begrunnelsen for rutebilinvesteringene. - For oss er dette enfinansiell investering i et selskap ogi en ledelse vi har stor tro på. Jegkjenner personene i ledelsen og harsett hva de har fått til blant annet avrasjonaliseringer og hvordan de hartatt ut synergier. Det har imponertmeg.

Torgnes er en av de størsteaksjonærene i Torghatten Trafikk-selskap. Han er likevel ikke repre-sentert i styret i selskapet.

- Som sagt er dette en finansiellinvestering for oss, i hvert fallforeløpig. Det er derfor ikke naturligfor oss å sitte i styret. Vel 60 prosentav våre investeringer er dessuten ifisk. Jeg har mer enn nok å gjøreinnen fisk og strengt tatt ikke tid åpåta meg mer heller, sier Torgnes.

Det er interessant å merke segat datterselskapet Fosen som Torg-hatten eier 67 prosent av, vedinngangen til 1999 eide over 10prosent av aksjene i morselskapet.I løpet av fjoråret ble halvparten avaksjene solgt. Prisen Fosen fikk vari underkant av 30 kroner per aksje,under halvparten av det Torgnes idet siste har betalt. Hvem som har

fått kjøpe rimelig aksjer vet viikke. Vi registrerer derimot atflere ansatte har gjennom året øktsine aksjebeholdninger kraftig.Familien til økonomidirektørForbergskog eier eksempelvis tilsammen 19 prosent av TorghattenTrafikkselskap. Som økonomi-direktør i Torghatten Trafikkselskapbør han vite hva han investerer i.

Nordlandsbanken var frem tili fjor høst største aksjonær i Torg-hatten med 23 prosent av aksjene.Det er i hovedsak disse aksjeneTorgnes har kjøpt.

Fosen til 185 MNOKI løpet av vinteren og våren i år harPaul Birger Torgnes også støvsugetmarkedet etter aksjer i FosenTrafikklag. Prisen han har tilbudt er280 kroner per aksje. Med over620.000 aksjer i selskapet gir det ensamlet markedsverdi på i underkantav 175 millioner kroner. Siden harprisen på Fosen steget til over 300kroner per aksje. Det gir en verdi på185 millioner kroner for hele sel-skapet.

I følge Nordlands Framtidønsker Torgnes å bygge opp etstorkonsern der også Helgelandske,

Namsos Trafikkselskap og SaltenBilruter inngår. Dette er imidlertidmeget vanskelig med den lilleinnflytelsen eierne har i disse tre sel-skapene (se egen sak). En måte å fåinnflytelse måtte være at SaltenBilruter etter hvert får et desperatkapitalbehov som dagens eiere ikkevil være med å gi selskapet i formav en aksjekapitalutvidelse. Hvor-for skal fattige kommuner bruke

penger på et lite lønnsomtselskap? Etter vår mening burdede heller selge unna aksjerfremfor å investere i flere aksjer.Nordlandsbanken bør etter vårmening ligge langt unna ytterlig-ere investeringer i Salten. Rute-bildrift tilhører neppe bankenskjerneområder og banken børkonsentrere seg om å låne utpenger og sikre sine utlån. ■

Paul Birger Torgnes:

Setter pris på rutebilselskaper

KJØPER: Paul Birger Torgnes har kastet sine øyne på rutebil og transportbransjen.

Elkem er et av Norges store industriselskaper og blant verdens ledende produsenter av metaller og materialer. Selskapet er aktivt med på å utvikle industriell høyteknologi i verdensklasse. Metaller og materialer fra Elkem

er nødvendige for å fremstille en rekke viktige produkter i dagens samfunn. Selskapets produkter er av høyeste kvalitet og etterspørres av et stadig voksende marked.

Hovedprodukter er silisiummetall, aluminium, vannkraft, ferrolegeringer, karbon og microsilica. Elkem har produksjonsanlegg i Norge, Island, USA, Canada, Brasil og Kina i tillegg til et omfattende nett

av salgskontorer og agenter i alle de viktigste markedene i Europa og Asia. Selskapet har cirka 4 100 ansatte.

Elkem er børsnotert i Oslo og Frankfurt.

Elkem - metallprodusent i verdensklasse

Elkem Salten



OMSETNING DRIFTSRESULTAT RES. FØR EKS. ORD.P. ÅRSRES. ETTER SKATT UTBYTTE

Selskap 1999 1998 1997 1999 1998 1997 1999 1998 1997 1999 1998 1999Bjørklids Ferjerederi 21,6 20,8 19,0 1,0 0,8 0,6 0,4 0,5 0,4 0,3 0,4 0,1Finnmark Fylkes. Red. & Bilruter 383,4 395,1 361,0 16,8 10,9 16,8 16,7 1,3 11,0 6,8 0,8 1,0Fosen Trafikklag 637,5 516,8 506,0 64,3 55,0 15,5 44,4 31,7 -2,7 33,0 18,9 6,2Helgeland Gods 2,0 u.mening u.mening 0,0 u.mening u.mening 0,0 u.m. u.m. 0,0 u.m. 0,0Nettlast Helgeland 42,4 30,6 mangler 2,6 1,0 mangler 1,3 -0,1 mangler 1,1 -0,1 0,0Nettbuss Helgeland 65,2 60,8 61,4 0,6 -2,3 -1,6 -1,7 -4,1 -3,1 -1,2 -4,1 0,0Helgelandske 353,9 327,3 336,8 19,9 16,5 7,5 9,4 5,2 0,1 6,7 2,3 1,9Lofoten Trafikklag 72,2 66,3 71,0 2,2 2,7 -0,5 1,7 1,5 -1,4 1,2 0,6 0,0Namsos Trafikkselskap 121,7 110,1 93,7 7,2 -0,3 4,2 1,1 2,3 5,4 0,7 1,8 0,9Nordtrafikk gruppen 251,0 256,9 242,1 20,1 15,7 3,5 19,2 7,9 -2,0 13,3 6,8 5,4Ofoten Bilruter 104,9 100,3 101,6 6,1 3,0 6,1 2,9 0,0 3,6 2,0 0,1 0,0OVDS 1385,6 1366,0 1295,2 95,0 99,8 117,6 65,9 60,6 51,5 53,2 53,8 11,1Salten Bilruter 159,0 139,5 127,9 2,6 1,3 4,9 -2,2 -1,9 3,1 0,8 -1,0 0,4Senja Bilruter 24,6 23,6 25,7 1,8 1,8 2,4 1,6 1,7 2,3 1,1 1,3 0,6TFDS 1336,5 1244,4 1140,1 102,2 135,5 105,9 98,3 95,8 108,2 73,1 72,6 15,6TIRB 225,5 203,2 182,2 13,5 10,3 11,8 12,6 11,4 12,4 8,6 8,1 1,8Torghatten Trafikkselskap 777,4 635,7 120,5 88 75,7 20,1 56,6 48,2 17,8 40,5 32,3 2,7Tromsbuss 127,2 121,0 111,9 5,5 5,3 0,9 2,4 2,4 -1,0 2,0 2,3 0,0Widerøe 1602,7 1378,4 1241,8 -9,8 45,7 48,4 -89,4 14,0 5,2 -64,6 10,0 0,0©NæringsRapport

Rutebil- og transportnæringen i tall i Nord-Norge (MNOK) Konserntall(inklusive Fosen som er deleid datterselskap av Torghatten og Namsos som har fått Helgelandske inn som eier i et forsøk på å forbli selvstendig)

SELSKAP ANT. ANS. HOVEDKONTOR TELEFON VIRKSOMHET ADM. DIR. KOMMENTAR

Bjørklids Ferjerederi 33 Lyngseidet 77710505 Ferjedrift Kjell M. BjørklidFinnmark Fylkes. Red. & Bilruter 397 Hammerfest 78407000 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt/Ambulanse Stig SolheimFosen Trafikklag 664 Trondheim 73890700 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt Nils A. Lines Torghatten eier 67 %Helgeland Gods 17 Mosjøen 75113750 Gods Håkon Johansen 95 % eid av NSB, etabl. Nov. 1999Nettlast Helgeland 38 Mosjøen 75113750 Gods Håkon Johansen 95 % eid av NSB, navneskifte i febr. 2000Nettbuss Helgeland 117 Mosjøen 75113750 Buss Arve Lein 95 % eid av NSB, navneskifte i febr. 2000Helgelandske 303 Sandnessjøen 75064100 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt Frode H. NilsenLofoten Trafikklag 100 Leknes 76064040 Buss/Gods/ Ole Lund Riber Overtatt av Nordtrafikk ultimo 99Namsos Trafikkselskap 158 Namsos 74216300 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt/Ambulanse Terje BirknesNordtrafikk gruppen 612 Sortland 76111111 Buss/Gods/Ferje Ole Lund RiberOfoten Bilruter 142 Narvik 76923500 Buss/Gods/ Bjørn BardalOVDS 1270 Narvik 76967600 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt/Hurtigrute Jan SkaarSalten Bilruter 327 Bodø 75509010 Buss/Gods/Renovasjon Wilhelm HunstadSenja Bilruter 44 Vangsvik 77853800 Buss/Gods/ Trond Svegre TFDS eier 40 %TFDS 1077 Tromsø 77648100 Gods/Ferje/Hurtigbåt/Hurtigrute Bjørn KaldholTIRB 378 Finsnes 77852100 Buss/Gods/Verksted/Opplæring Martin EliassenTorghatten Trafikkselskap 621 Brønnøysund 75018100 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt Bjørn JohansenTromsbuss Tromsø 77677500 Buss/Gods/ Alfred AksnesWiderøe Bodø 75513500 Flytransport Per Arne Watle©NæringsRapport

I løpet av det siste åre har vi registrert følgende viktige begivenheter:

• Det britiske transportselskapet Arriva inngikk intensjonsavtale om oppkjøp av Norgesbuss. Partene ble ikke enigeda endelig avtale skulle forhandles frem. Fosen Trafikklag, Hemne og Orkdal Billag kjøpte i løepte av vinterne/våren2000 seg opp med 39 prosent hver i Norgesbuss. T.K. Brøvig i Kristiansand har de resterende 22 prosentene av sel-skapet. Eiendomsmassen ble solgt for 200 millionerkroner til Torghatten/Fosen og T. K. Brøvig gruppen medtilbakeleieavtale.

• Nordtrafikk overtok Lofoten Trafikklag ultimo 1999 og TB Invest med selskapets virksomheter i Trysil områdetvåren 2000.

• Svenske Concordia Bus bv (eid av Schøyen gruppen) har sammen med finansielle partnere kjøpt Swebus ogStagecoach Finland for 2,7 milliarder kroner. Swebus er Nordens største busskonsern.

• Rogaland Trafikkselskap har overtatt 42,4 prosent i HSD.• Fosen Trafikklag har overtatt 66 prosent i TrønderBilene og Trønderbilene har overtatt 95 prosent av Bilruta Frosta• Nettbuss (NSB) har overtatt 100 prosent av Drammen og omegn Busslinjer• Svenske Linjebuss/CGEA Transport har overtatt 100 prosent av SOT Trafikk, Sokndal Bilruter og Østerhus Bilruter.• HOB Møre har overtatt 51 prosent av Averøy Billag sammen med Eide Auto

Det siste året har vært forholdsvis vanskelig forrutebilnæringen i Norge. Drivstoffskostnadene har øktdramatisk både som følge av generelt høyere oljepris ogkraftig økning av dieselavgifter. Komplisert avtaleverkog stram økonomi i fylkeskommunene har medført atrutebilselskapene har vært nødt til å ta mesteparten avkostnadsøkningen over egen drift. Offentligemyndigheter har heller ikke kompensert fullt ut for atbusstrafikk i rute fra 1. januar 1999 måtte betale avgiftpå diesel, en avgift rutebilene tidligere hadde fritak fra.

Det er en tendens til samordning, oppkjøp ogsammenslåing for å kunne få ned kostnadene. Viderelegges stadig flere ruter ut på anbud slik at dentradisjonelle lokale tilhørigheten svekkes.

Viktige begivenheter i norskrutebilnæring det siste året

TRANSPORTMARKEDET I NORD-NORGE


Den såkalte ARE-forbindelsen mell-om Narvik ogOslo er en megetgod butikk forNSB og svenskeSJ. I 1999 haddedet norsk/svenskejoint venture sel-skapet en omset-ning på 92 milli-oner kroner. Etterdet Nærings-Rapport erfarersatt eierne igjenmed mellom 9 og10 millionerkroner etter at allekostnader varbetalt.

NSB har hatt stor suksess medARE forbindelsen. I dag går det8 tog ukentlig fra Oslo til Narvikog ditto seks tog andre veien. I1999 ble det sendt nær 130.000tonn varer fra sør Norge ognordover. I hovedsak er detdagligvarer som kommer tilNord-Norge på skinner. Og ioverkant av 30.000 tonn godsgikk andre veien. Fra Nord-Norge og sørover er det fisk somdominerer. Inneværende årregner NSB Are med at mellom30.000 og 35.000 tonn fisk vil bli

transportert til markedene i sør. Ifjor ble det sendt 32.000 tonn fisksørover og i 1998 15.000 tonn.

Mistet viktig kundeARE forbindelsen hadde første fulledriftsår i 1994. Det første året ble detomsatt for ca. 60 millioner kroner.Siden den gang har forbindelsen øktomsetningen for hvert år. I år blirførste gang en får en nedgang iomsetningen.

- Vi venter en omsetning inne-værende år på mellom 85 og 90millioner kroner, sier Trude Bertnessom er terminal leder for ARE iNarvik. – Vi har mistet NKL somkunde. De har valgt å bruke sjøveienfremfor jernbane og det betyr at vifår en liten tilbakegang i omset-ningen inneværende år sammen-liknet med i fjor. Vi håper imidler-tid at vi skal å få dem tilbake somkunde.

Are er et samarbeid som eies på50/50 basis av NSB og svenske SJ.Selskapet eier ikke materiell, menleier inn det som er nødvendig fraeierne. I kroner og øre er derfor inve-steringene i ARE forbindelsen for-holdsvis beskjedne. Investeringer iet bygg på Fargernes kaia for å kunnesamle aktivitetene er alt som er gjortav investeringer .

Europa lengste ARE 2 der det går tog fra Narviktil Padborg i Danmark ble starteti februar i år. Nå går det ett tog iuken og all kapasitet er forhånd-solgt. Dette er Europas lengste

direkte jernbanetransport. Enstrekning på 1950 kilometer blirunnagjort på 27 timer. Padborger en stor omlastningsterminal dertrailere overtar varene (fisk) fratogene.

ARE 3 der en prøver å få etab-lert en jernbane fra Russland tilNarvik har hatt mange problemer,sporvidde og prissetting regnesfor de to viktigste. En annen årsaker krisen i Russland for to år siden.Den russiske importen av norskfisk stoppet opp med øyeblikkeligvirkning og er først nå i ferd medå komme i gang igjen. Kundenehar derfor uteblitt. ARE 3 liggerderfor fortsatt på tegnebrettet utenå være i regulær drift.

Øresundbroen braDet hersker store forventninger tilutviklingen i jernbane transportenetter at jernbanetransporten mell-om Sverige og Danmark ble letterpå grunn av Øresund broen.Veiene er i ferd med å bli over-fulle. Myndighetene i Tyskland,Sveits og Østerrike er alle i ferdmed å innføres strenge restrik-sjoner på biltransport. Dette vilogså kunne ramme norsk fiske-transport hardt siden dennetransporten i hovedsak skjer påbil til de store markedene i Europa.Det letes derfor høyt og lavt for åfinne alternative måter å fraktegods. Tog ser ut til å være et godtalternativ. ■


NSB & ARE:

God butikk

FORNØYD: Terminalleder Trude Bertnes for ARE forbindelsen i Narvik har grunn til å være fornøyd med resultatenehun har oppnådd.

Fot

o: R

oger

Dan

iels

en

Hilux

Dyna 100

Land Crusier

Hiace

Toyota har bilene som holder deg i gang gjennom tøffe,lange og skiftende arbeidsdager. Vi leverer kvalitet du kanleve av. I tillegg gir vi deg et av markedets beste garanti-ordninger, fabrikkgaranti i 3 år eller 100 000 km, 3 årslakkgaranti og 6 år mot gjennomrust uansett kjørelengde.

Bodø: M. Nordvik AS, tlf: 75 52 91 00 Dverberg: Sørensen Auto AS,tlf: 76 14 62 17 Finnsnes: Midt-Troms Bil AS, tlf: 77 85 07 00 Glomfjord:M.Nordvik AS, tlf: 75 75 04 00 Harstad: Toyota Harstad AS, tlf: 77 01 90 20Kirkenes: Sandnes Auto AS, tlf: 78 97 37 00 Leknes: M. Nordvik AS, tlf: 76 08 88 01 Mo: Ranenget Bil AS, tlf: 75 13 47 77 Mosjøen: BilcentrumAS, tlf: 75 18 86 88 Narvik: Toyota Narvik AS, tlf: 76 96 78 00Stokmarknes: Toyota Vesterålen AS, tlf: 76 11 31 00 Svolvær: M. NordvikAS, tlf: 76 06 66 00 Tromsø: Brødr. Harila AS, tlf: 77 67 98 00 Ulsvåg:M. Nordvik AS, tlf: 75 77 16 50 Vestre Jakobselv: Brødr. Harila AS, tlf: 78 95 45 60

Skaff deg en bedre arbeidsplass!

* Veil. pris inkl.mva lev. Drammen. Frakt kommer i tillegg

Pris fra kr. 189.000,-*

Pris fra kr. 159.700,-*

Pris fra kr. 166.700,-*

Pris fra kr. 300.100,-*



Mange nord-norskehavner har fåtttilskudd i 10 og 100-millioner kronersklassen. Detteundergraver en sunnhavnestruktur, menerTromsøs havnedirek-tør Halvar Pettersen. Inorske havner er detforetatt feilinvester-inger på mangehundre millionerkroner.

Norske havner sliter med en megetusunn struktur, sier Pettersen. –Gods- og havnedrift skal ikke væreen næring i seg selv. Vi er til for åbetjene det øvrige næringsliv påbest mulig måte, ikke omvendt.

Alle mot alleDet Pettersen spesielt sikter til erfølgene av store offentlige tilskuddtil havner som mangler et forret-ningsmessig grunnlag til å forsvareinvesteringene. Når det investeres

millionbeløp i havner med off-entlig støtte, må disse havnene ineste omgang lete høyt og lavtetter gods. Havnene underbyrderetter hverandre for å få gods,noen basert på subsidierte inve-steringer og andre må konkur-rere uten subsidierte inve-steringer. Det gir konkurranse-vridning fra havner med et egetgrunnlag til utvikling, til havneruten et slikt grunnlag. Subsidieneødelegger dermed for en naturligutvikling av havnestrukturen.Det blir til at alle havner kjemperom alt - uten at en får enspesialisering kundene har kravpå.

I følge Tromsøs havnedirektørbør det være slik at havnene utnytt-er sine komparative fortrinn ogevner å se sammenhengen mellomde forskjellige transportformene.Den fundamentale mangelen i denkomplekse logistikktenkingen erfokuseringen på lastebæreren. Denuniverselle lastebærer er container,og både vareeier og transportørfokuserer i alt for liten grad på atforutsetningene for lavere tran-sportkostnader ligger i å tilrette-legge for store transportvolum og

bruk av container som lastebærer.Ved å fokusere på de sentralefaktorene i logistikkkjeden/verdikjeden vil det være mulig åsikre god retningsbalanse, godregularitet og lave kostnader.Containeren som universell laste-bærer muliggjør at vareeieren kanvelge den mest hensiktsmessigetransportmåte enten det er bil, baneeller båt.

- Vi opplever at enkelte havner/miljøer gjennomfører noen teo-retiske "kalkulatorøvelser", sierPettersen. – I øvelsene forsøker enå konstruere opp lastevolum, ogda særlig fisk, som det er helturealistisk å få inn til gjeldendested. Deretter driver en tilstrekkeliglobbyvirksomhet overfor sentralepolitiske miljøer og har ofte lykkesi å hale i land offentlig støtte i fleremillioners klassen. Dette uten atprosjektene har noen som helstforankring i virkelighetens gods-volum. Målet må være å tilbybest mulig transport for nær-ingslivet, og da er dagens "frag-menterte" struktur ødeleggende.

- Det mangler en helhetligtenkning for utvikling av havnenei Norge, fortsetter Pettersen. – Det

ble i sin tid lagt et grunnlag for enutviklingen av havnene i Stor-tingsmelding 46 (96-97), menanbefalingene er ikke fulgt. Jeg hartro på at vi bør utvikle noen storenasjonale havner som fungerer forhub’er for større regioner. For åknytte sammen regionene bør detetableres feeder-ruter mellomperiferi og sentrum på samme måtesom flytrafikken i dag er organisert.Det må derfor en betydelig gradav nytenking inn i det samledelogistikkarbeid. Utbygning avhavner må skje på grunnlag avet faktisk behov – ikke drømmerom et behov som kanskje kankomme.

Nå er det drømmen om fraktfra Russland som driver flere tilutvikling av flere havner – en drømsom det kan ta meget lang tid førblir en realitet. Russland har enegen transport-struktur. Det tarlang tid og er tungt å endre slikestrukturer. Igjen mener Pettersen

at behovet må være tilstede før eninvesterer, ikke omvendt.

Investerer tungtTromsø havn er Nord-Norgesnest største containerhavn, etterBodø. I gods er det de store bulkhavnene i Narvik og Mo i Ranasom ligger i tet. I Tromsø havnskal det investeres for 160 milli-oner kroner i årene som kom-mer.

- Vi investerer uten offentligetilskudd og mener vi kan forsvareinvesteringene gjennom for-retningsmessige vurderinger, sierPettersen. – Antallet anløp har øketjevnt de siste årene og vi ser atdenne utviklingen vil fortsette. Viser også det som en mulighet å fåmer fisk til å gå i containeresjøveien der Tromsø vil hanaturgitte muligheter til å væremed på utviklingen.■


Tromsøs Havnedirektør:

Kutt tilskuddene

KRITISK: Havnedirektør Halvar Pettersen i Tromsø er kritisk til måten offent-lige midler brukes innen havne utvikling.

Vi leverer komplette løsninger, systemer, tjenester og enkeltkomponenter for alle typer vannkraftverk• turbiner• generatorer• småkraftverk• lokalkontrollanlegg• magnetiseringsutstyr og turbinregulatorer• apparatanlegg og hjelpeanlegg• service, planlegging og alle typer ingeniørtjenester• reparasjon og omvikling av generatorer

(utføres av Sarpsborg Energi Service AS)

Oslo Trondheim Sarpsborg

Sarpsborg Energi Service ASØstre Aker vei 90 Bratsbergv. 5 Astridsgt. 18P.b. 10 Veitvet P.b. 1860518 Oslo 7493 Trondheim 1706 SarpsborgTlf: 22 63 30 00 Tlf: 73 95 90 00 Tlf: 69 14 84 00

Vi gratulerer Salten Kraftsamband AS

med 25 års jubileet!Voith og Siemens samler vannkraftvirksomheten

Voith Siemens Hydro Power Generation AS ble etablert 01.04.00 og bygger på en videreføring av vannkraftaktivitetene i Siemens. Vi er som tidligere lokalisert i Oslo og Trondheim. Sarpsborg Energi Service AS inngår som datterselskap.

Voith SiemensHydro Power Generation AS

Vår supersuger som er 4 ganger kraftigere enn vanlig slamsuger

kan utføre suging/blåsing av:

Tlf: 77 67 28 10Fax: 77 67 28 11 www.vacumkjempen.no

•Sand/pukk/Leca•Væske/slam•Forurensede masser •Sandfang•Singel fra tak •Uttak av kjellere•Lossing/lasting av bulk •Rengjøring/spyling•300m. suge/blåselengde

Brukere:KommunerIndustriVegvesenEntreprenørerForsvaretPrivateSkipKraftverkTeleverkFlyplasser



GODSOMSETNING 1999 I 1000 TONN

OFF. KAIER PRIV. KAIER TOTALTStykk- Stykk- Off. Priv. Alle Off. Priv.

HAVN gods Våtbulk Tørrbulk gods Våtbulk Tørrbulk kaier kaier kaier kaier kaier TotaltAlta 61 21 72 79 6 333 154 418 572 2 121 21 2 142Andøy 3 0 11 49 9 27 14 85 99 0 0 0Bodø 161 0 42 2 216 260 203 478 681 9 703 0 9 703Brønnøy 42 1 11 1 17 1 195 54 1 213 1 267 33 18 51Båtsfjord 54 25 8 1 68 29 87 98 185 63 0 63Hadsel 53 1 78 3 97 20 132 120 252 1 436 0 1 436Hammerfest 72 0 42 0 181 0 114 181 295 361 0 361Harstad 33 0 10 7 389 100 43 496 539 1 709 0 1 709Havøysund 6 2 2 13 1 3 10 17 27 29 7 36Kirkenes 14 32 1 20 52 0 47 72 119 78 0 78Lødingen 8 2 4 4 2 15 14 21 35 0 0 0Mo i Rana 50 1 1 084 1 296 2 915 1 135 2 213 3 348 0 0 0Mosjøen 9 2 61 162 35 405 72 602 674 0 0 0Måløy 257 3 21 268 139 579 281 986 1 267 13 076 0 13 076Narvik 28 0 1 0 0 11 972 29 11 972 12 001 70 0 70Nordkapp 7 0 9 43 190 5 16 238 254 30 15 45Sandnessjøen 150 0 0 12 100 15 150 127 277 0 0 0Sortland 75 40 10 5 0 219 125 224 349 1 800 0 1 800Tromsø 125 0 0 409 418 0 125 827 952 2 710 0 2 710Vadsø 13 6 8 0 0 0 27 0 27 0 0 0Vardø 15 0 0 38 0 0 15 38 53 100 0 100Vågan 30 0 15 3 21 14 45 38 83 135 23 158Øksnes 1 3 4 52 5 0 8 57 65 0 0 0Totalt Nord-Norge 1 267 139 1 494 2 467 1 948 16 106 2 900 20 521 23 420 33 454 84 33 538

ANTALL CONTAINEREI TEU

Gods-statistikk for 1999

De største nord-norske havner -- I(godsmengde i 1000 tonn)

1999 1998Narvik 12 001 14 145 Mo i Rana 3 348 3 414 Brønnøy 1 267 894 Tromsø 952 1 042 Bodø 681 805 Mosjøen 674 651 Alta 572 473

Kilde: Norsk Havneavis/NæringsRapport

De største nord-norske havner -- II(Antall containere I TEU)

1999 1998Bodø 9 703 11 750Tromsø 2 710 2 180Alta 2 142 1 505 Sortland 1 800 260 Harstad 1 709 2 045 Hadsel 1 436 1 145Hammerfest 361 295


De største nord-norske havner -- III(Driftsinntekter i 1000 NOK)

1999 1998Mo i Rana 23 490 23 240Tromsø 22 644 21 457Bodø 20 596 19 937 Narvik 12 101 12 860Harstad 8 602 7 960 Hammerfest 8 537 9 647 Nordkapp 7 372 8 010 Båtsfjord 7 063 5 201


Nord-norsk havner det satses på Investeringer

1999 1998Vardø 30 000 0Tromsø 26 834 15 218 Mo i Rana 17 661 7 610 Bodø 12 579 5 811Andøy 9 610 9 365Narvik 7 136 2 419 Hammerfest 3 677 3 709 Harstad 3 614 607Kirkenes 3 074 7 600 Havøysund 2 854 2 052


DRIFTSINNTEKTER 1999 AVGIFTSTYPER 1999 INVESTERINGER 1999I 1000 KRONER I 1000 KRONER I 1000 KRONER

Anløps- Kai- Vare- Trafikk- Andre Vedlike- Utstyr TotaltHAVN Avgifter Vederlag Totalt avgift avgift avgift avgift avgifter Nyanlegg hold materiellAlta 1 725 414 2 139 487 401 837 0 0 62 318 380Andøy 1 179 0 1 179 320 303 146 0 410 9 239 341 30 9 610Bodø 6 403 14 193 20 596 1 143 3 026 2 234 0 0 8 083 3 530 966 12 579Brønnøy 2 664 665 3 329 482 1 776 381 0 25 2 008 405 70 2 483Båtsfjord 5 803 1 260 7 063 792 3 140 601 10 1 260 0 874 865 1 739Hadsel 2 787 82 2 869 682 1 067 486 0 552 824 694 81 1 599Hammerfest 4 114 4 423 8 537 1 642 1 908 548 16 0 2 596 688 393 3 677Harstad 4 396 4 206 8 602 770 2 295 1 209 0 122 3 305 144 165 3 614Havøysund 2 402 590 2 992 157 1 942 259 0 44 1 745 1 052 57 2 854Kirkenes 2 600 2 042 4 642 317 1 125 1 014 0 144 1 558 1 071 445 3 074Lødingen 756 0 756 294 274 86 0 102 0 85 0 85Mo i Rana 6 395 17 095 23 490 702 2 082 1 027 895 1 689 555 4 339 12 767 17 661Mosjøen 1 641 1 861 3 502 694 111 534 244 58 438 548 21 1 007Måløy 7 027 3 461 10 488 2 611 2 749 1 309 123 235 3 385 754 363 4 502Narvik 5 849 6 252 12 101 284 160 497 0 4 908 6 461 675 0 7 136Nordkapp 4 976 2 396 7 372 1 558 2 702 310 6 400 24 370 0 394Sandnessjøen 2 826 3 561 6 387 758 1 738 330 0 0 2 715 0 0 2 715Sortland 4 597 755 5 352 622 2 304 0 0 1 671 1 836 404 180 2 420Tromsø 7 935 14 709 22 644 1 454 3 755 2 716 10 0 22 345 1 552 2 937 26 834Vadsø 1 773 1 516 3 289 230 1 040 479 0 24 55 222 41 318Vardø 3 145 1 025 4 170 309 1 643 337 0 856 30 000 0 0 30 000Vågan 3 555 1 728 5 283 954 1 834 550 0 217 1 195 302 161 1 658Øksnes 1 819 77 1 896 147 203 1 364 0 105 1 315 180 0 1 495Totalt Nord Norge 86 367 82 311 168 678 17 409 37 578 17 254 1 304 12 822 99 682 18 292 19 860 137 834

Økonomi-statistikk for 1999



Norsk fiskerinæring eri ferd med å få en nyutfordring. Veiene eroverfylte og myndig-hetene fortviler. Det ersmå muligheter til åøke kapasiteten.Restriksjoner som kanstanse, ødeleggeog/eller reduseremuligheten for salg avnorsk fersk fisk er påtrappene i flere

sentraleuropeiskeland.

Et vogntog i timen - Det er imidlertid ikke bare iutlandet fiskerinæringen er i ferdmed å få transportproblemer sier,redaktør Eivind Hellandsjø i NorskHavneavis som har fulgt problemenelenge. - Oppdrettsnæringen har iflere år opplevd en eiermessigkonsentrasjon. Dette betyr størreenheter og mer rasjonell produk-

sjon. De største slakteriene produ-serer eksempelvis over 100 tonn fiskper dag i dag. Ser en tilbake i tid, såhar en normalproduksjon per dagligget på ca. 20 tonn. Veiene rundtslakteriene er sjelden laget for slikebelastninger.

Et vogntog med kjøleanlegg tarnormalt 18 tonn fisk netto. I tilleggkommer 6 tonn is. Det betyr atdagens slakterier sender av gårdemellom fem og seks store trailerehver dag. Mange anlegg liggerutenfor allfar vei ved sjø, og fiskenfraktes på relativt sett dårlige gårds-veier som ikke er bygget for tungtransport.

- Oppdrettsanleggene og slakte-riene har normalt kai anlegg, sierHellandsjø. – Dette gir muligheterfor å vurdere sjøtransport som etalternativ til landeveistransport. Føren kommer så langt må imidlertidforholdene ligge til rette for en sliktransport.

Forutsetningen Hellandsjøsikter til er at det må utviklesgodsbåter og logistikk som ertilpasset transport av fersk fisk.For det første er dagens godsbåterlite egnet til å frakte høykvalitetsnæringsmidler-hygienen er fordårlig. Dernest bør fartøyene gånoe raskere enn dagens fartøyersom normalt har en hastighet påmellom 14 og 16 knop i gjennom-snitt. Det som imidlertid blir denstore utfordringen, blir å finnefrem til systemer slik at en kanunngå dyre og tidskrevendeomlastninger.

- Klarer transportbransjen å løsedisse utfordringene, blir sjøtransportet reelt alternativ for transport avfersk fisk, sier Hellandsjø. – Alter-nativer til dagens veitransport er iferd med å tvinge seg frem. Tog erheller ikke et særlig godt alternativ.Som kjent går det lite medtogskinner ut til de nesene slakte-riene ligger. Tog inkluderer dermedmed få unntak fordyrende omlast-

ning. Båt rett til kai er i mine øyneden beste løsningen.

Alvorlige truslerI dag tar det normalt to døgn ellervei 50 timer fra en trailer med ferskfisk starter i Midt-Norge til den erfremme ved losse plass i Europa.Fra Nord-Norge tar det lenger tid,men ikke lenger enn at fisken er åregne som topp kvalitet produktnår den er fremme. Dette kanimidlertid endre seg raskt omTyskland velger å innføre strengerestriksjoner på transport på dagtid,noe landets myndigheter har undervurdering. I så fall betyr det atmange biler må begynne å operere

med to sjåfører. I neste omgang vildet trekke transportomkostningeneopp dramatisk. Videre vil det betyøkt transporttid med 12 til 15 timerfor biler som kommer til den tyskegrense på morgenen. I de aller flestetilfellene kommer bilene med ferskfisk til den tyske grensen nettoppom morgenen, ca ett døgn etter atfisken er slaktet.

Sveits har allerede innført høyeavgifter på gjennomtransport ogtruer med å mangedoble disseavgiftene. Østerrike vurderer ågjøre det samme. Er fiskeri-næringen og transportørene klartil å møte disse utfordringene?■

Utfordring for fisketransport:

Stengte bilveier – mulige sjøveier

TENK SJØVEIEN: Norsk fiskerinæring er i ferd med å få en ny utfordring.Veiene er overfylte og myndighetene fortviler. Det er små muligheter til åøke kapasiteten. Restriksjoner som kan stanse, ødelegge og/eller reduseremuligheten for salg av norsk fersk fisk er på trappene i flere sentraleuropeiskeland, sier Eivind Hellandsjø - redaktør i Norsk Havneavis.

Ranasstørste It-bedrift

• Tjenestefokus• Sikkerhetsfokus

• Leverandøruavhengighet• Kvalitetsertifisert ISO-9001

Posten SDS AS, et datterselskap avPosten Norge BA

A/S Satema, Postboks 21 Manglerud, 0612 OSLOtlf.: 22 57 93 00 • fax.: 22 57 93 01 • www.satema.com • [email protected]

Utstyr for midlertidige el.anlegg

Robust utstyr for tøffe forhold !!Trafo- og aggregatcontainere for tunneldrift !

Hoved-, måler-, fordelings- og undersentraler !Lyskastere, lysmaster, varmevifter og kabler !

Dieselaggregater 7,5-2000 kVa

Kontakt oss på tlf. 22 57 93 00



Når Kjell HansenShipping i høst åpnersin nye transport-terminal i Bjerkvik erdet ikke bare fordistedet er sentralt, menogså fordi firmaetbanker ned kostnader,møter konkurrentenemed et bedre utgangs-punkt og sikrer egendrift som med tidenkan bli utvidet. Inærmere ett år haromårdet sett ut som etanleggssted, men nåkan en se hvordan dennye terminalen villigge i terrenget.

Terminalen og det tilhørende auto-matiske pumpeanlegg som Hydro/Texaco har ansvaret for kommer pårundt 12 millioner kroner. Bygget erpå 24 x 68 meter og med inn-kjøringsramper i tillegg utgjør flaten2.000 kvadratmeter. Firmaet regnermed at det på sikt vil bli 12 ansatteved terminalen. Det er selvfølgeligøkonomiske vurderinger som gjør atvi tar dette steget. For skal vi leveog kunne ta opp konkurransenmed andre er vi avhengig av rasktransport, forteller daglig lederJan Skjulestad i KjellHansenShipping.

Vi har en økende godsmengdesom vi transporterer og vi omsetterfor i underkant av 100 millionerkroner. Clouet med denne terminalener at 30-40prosent av godsmengdenkommer med ARE-toget til Narvik.Vårt mål er at denne andelen skaløke til minst 60 prosent. Noe somigjen vil føre til mindre sør-nordtransport på trailer. Men vi vil endaha behov for trailertransport overBjørnfjell. I så måte blir derforBjerkvik veldig sentral for oss,fastslår han.

Lokaliteter viktigNår godset kommer til Narvik er viavhengig av et sted å handle det hele.Selv om mye av godset kommer icontainere er det fremdeles en delstykkgods. Dette vil bli omlastet iBjerkvik. Herfra distribuerer vi tilde nære omland med egne distribu-sjonsbiler etter fastlagte ruter. I ogmed at vi ligger så sentralt kommergodset raskt og effektivt fram tiladressaten og det er uhyre viktig,fastslår Skjulestad.- Via egetdatasystem der hver distribusjonsbiler på nettet, vet vi nøyaktig hvorgodset befinner seg, noe som førertil god kontroll. Det er nødvendignår den totale tonnasje som går tilNord-Norge vil utgjøre over 400 tonni startfasen, opplyser han.

En utvidelse kan også komme.Det tenkes da i første omgang innenmegling. Hvorfor kan det væremeglervirksomhet på Sortland? Da

må det også kunne foregå fraBjerkvik. Vårt konsept passer til etslikt opplegg. Men iførste omganger det viktig å innarbeide en stramog effektiv struktur over det som vilskje på terminalen. I Bjerkvik liggervi midt i smørøyet av all transporttil og fra den nordlige landsdel ogder akter vi bli en solid aktør somstår for hva vi lover, avslutterSkjulestad. Da Kjell Hansen

Shipping var på utkikk etter tomte-areal fant de ikke,eller ble tilbudt noesom egnet seg til sitt formål påNarviks sentrale havne- og gods-område. Derfor ble Bjerkvik valgtog nå er aktiviteten snart på topp iden nye terminalen i Bjerkvik. Detskjer knappe to år etter at de førsteplaner ble luftet. ■

Yngve Paulsen

Investerer 12 millioner kroner:

Bjerkvik sentral innen transport

BJERKVIK SENTRAL: Bjerkvik vil være sentral for transport både nord-syd og over svenskegrensa, mener daglig leder Jan Skjulestad i Kjell HansenShipping.

BjørnflatensFrysetransport a/s

Postboks 2385, 9271 Tromsø, Ærfuglveien 4, Tlf.: 77 67 72 00, Fax: 77 67 72 20E-post: [email protected], internett: www.bjornflaten.no

Ditt NordNorske alternativfor transport av fisk,grønnsaker og stykkgods. Mer enn 30 år i transportens tjeneste!

TAR FORM: Kjell Hansen Shippings nye terminalbygg på Sletta i Bjerkvikbegynner ta form, og i november antas det at det er full drift ved anlegget.

Kontakt osseller en av våre 25 forhandlere.

Atlas Copco Kompressorteknikk ASPostboks 323 - 1401 SKITlf.: 64 86 08 60, Fax: 64 86 02 39

www.atlascopco.no

Portablekompressorerog generatorer.S

amha

ndlin

g

En region i vekst, gode kommunikasjoner, både

nord- og sørover fra regionsenteret Brønnøysund.

Flytid Brønnøysund - Oslo er ca. 2 timer

Varierte friluftsmuligheter medskog, fjell og en unik

skjærgård. Aktivt kulturliv, gode utdanningsmuligheter.

Sør-Helgeland er en av Nord-Norges viktigste landbruks-regioner, oppdretts-næringa

står sterkt i regionen og det eroptimisme i næringslivet.

Sø

r-

He

l g e l a n d r e gi o

nr

åd

Brønnøy Kommune8900 BrønnøysundTlf.: 75 00 82 00

Vega Kommune8980 VegaTlf.: 75 03 58 00

Bindal Kommune8940 TerråkTlf.: 75 03 25 00

Sømna Kommune8924 Vik i HelgelandTlf.: 75 02 98 00

Vevelstad Kommune8976 ForvikTlf.: 75 03 80 00

S ø r - H e l g e l a n dt i l t j e n e s t e !



Ledelsen i TFDS og TIRB vilså gjerne samarbeid for å fåtil et sterkt og slagkraftigrutebil-selskap med base iTroms. Men problemene ermange, ikke minst på grunnav at TFDS er sterktinvolvert i Nor-Cargo ogTIRB i Linjegods via Tran-sportinvest. Det ser ikke uttil at de får det til.

I fjor var det tette samtaler og forhandlingermellom TromsBuss, TFDS og TIRB for åfå til et nært og forpliktende samarbeid.Det gikk så langt at en klarte å få frem eninnstilling om en fremtidig samarbeids-

modell som styrene i TFDS og TIRB sluttetseg til, men som styret i Tromsbuss til sluttavviste. Ønsket er fortsatt til stede for at enskal få til en samarbeidsløsning i Tromsuten at noen regner med at et samarbeidskal bli mulig på kort sikt.

I tilegg til at styret i Tromsbuss syneså være mer reservert med hensyn til etsamarbeid enn styret i de to andre sel-skapene, finnes ett overordnet problemsom må løses. TFDS er med sin 33 prosenteierandel i Nor-Cargo. TIRB har på sinside vært en av de mest sentrale aktørenei oppbyggingen av Transportinvest/-Linjegods og er en sentral eier i nettoppTransportinvest. Dette vil gjøre etsamarbeid mellom de to selskapene meget

vanskelig innen gods.Tromsø Kommune kan med 80

prosent av aksjene i TromsBuss, med 19prosent av aksjene i TFDS og 13 prosentav aksjene i TIRB bidra til en løsning.Kommunen har ikke tradisjon for å væreen aktiv eier. I juni foreslo Arbeiderpartieti Tromsø å selge sine 13% i TIRB for 25mill. kroner. Da bør man få fingeren ut ogendre vedtektene fra 1919, slik at A-akjserkan omsettes fritt i markedet-og ikke tilen annen kommune. Vi foreslår derfor atkommunene selger sine aksjer. Det viltrolig få fart i strukturendringsprosessenog kommunene får sårt tiltrengte midlertil en slunken kommunekasse. ■

VEDTEKTERFORANDRES: StyrelederPer Leon Selseth i TransportInvest ønsker neppe NorCargo-eiet TFDS somaksjonær i Transport Invest

SELG AKJSER: Sominnbygger i Tromsø Kommunebør man forutsette atkommnens aksjer i TIRB selgestil høysbydende, ordførerHermann Kristoffersen

Vårt mål er å styrke din bedrifts konkurranseevne.Hydro Energi har lang erfaring med styring av risiko i kraftmarkedet. Med dennekunnskapen kan vi, gjennom et nært samarbeid, forvalte din kraftportefølje, slikat dine kraftkostnader blir lavest mulig.

Våre produkter og løsninger tilpasses din bedrifts behov.Hydro Energi tilbyr bedrifter tjenester innenfor områdene risikostyring, kraft-handel, energiøkonomisering samt optimalisering og valg av energibærer forvarmeanlegg.

Vår kompetanse er din sikkerhet.Hydro Energi har lange tradisjoner innen norsk kraftforsyning, og er Norges neststørste vannkraftprodusent med en årsproduksjon på ca. 9 TWh. Dette dekkerikke Hydros forbruk, og vi er derfor en av markedets største kjøpere av kraft. Energidivisjonens handelsavdeling i Oslo har tradere som sitter kontinuerlig i markedet, i tillegg til solide analyseressurser innenfor kraft-forvaltning og risikostyring.

Vi har energien du har valget.Gjennom Hydro og våre datterselskaper besitter vi kompetanse innenfor olje,gass og biobrensel i tillegg til elektrisitet.

Vår el virksomhet er samlet i divisjonen Hydro Energi med kontorer i Norge,Sverige, England, Tyskland og Belgia. Vi tilbyr derfor også kraftløsninger påtvers av landegrenser.

Ring oss for en prat i dag.

0246 OSLOTELEFON: 22 73 86 50FAX: 22 73 92 58

http://www.hydroenergi.com

H y d r o - e n r å d g i v e r i n n e n e n e r g i

Hydro Energi

TFDS & TIRB:

Fra størkna strukturer til strukturendringer

Skal TIRB aksjene selgeseller selskapet fusjoneremed et annet transport-selskap må selskapetvedtekter endres.

Slik vedtektene er i dag er det toaksjeklasser. A-aksjene som utgjør52 prosent av aksjekapitalen kan bareomsettes blant eksisterende A-aksjo-nærer. Det er kommunene som er A-aksjonærer. B-aksjene som utgjøt til

sammen 48 prosent av aksjekapitalenkan omsettes fritt. B-aksjene har ogsåfortrinnsrett til en prosent utbytte førA-aksjene til dels utbytte. I tillegg tilbegrensningen som ligger A-aksjenesomsettelighet skal enhver

aksjeoverdragelse godkjennesavstyret.

Begrensingene ovenfor kan gjøredet meget vanskelig å få til etsamarbeid/overtagelse eller fusjonmed andre selskaper. Ett vanskelig

styremedlem eller aksjonær kan veltealle slike planer.

For øvrig kan ikke en enkeltaksjonær stemme for mer ennamskimalt 15 prosent av stemmene.■

TIRB: Vedtekts endringer må til



Nord-NorskSpedisjon harredusert omset-ningen med 70prosent fra 1998til 1999. Normaltbetyr det atvarselslampeneskal lyse illrødt foralle som har medselskapet å gjøre,men selskapetlever i høyestegrad i bestevelgående.

- Årsaken til det kraftige fallet iomsetningen er helt naturlig, sierdisponent Terje Dypvik. - Vi har

hatt store oppdrag for forsvaret iforbindelse med store militær-øvelser. I 1999 falt øvelsene bort. I 1998 representerte slike opp-drag alene i underkant av 20 milli-oner kroner av vår omsetning.Videre har vi mistet oppdraggjennom problemene til BjørnMartinsen og hans selskaper. Tilslutt har vi blitt rammet avproblemene som har vært iRussland. Eksport av fisk stoppethelt opp og er først nå i ferd medå komme i gang igjen.

Nord-Norsk Spedisjon harunder 200.000 kroner i rente-bærende gjeld, dvs under 10

prosent av samlet balanse. Detmå regnes som lite. Egenkapi-talandelene ligger på 34 prosentsom er høyt sammenliknetmange andre selskaper i sammebransje. Det er derfor ingengrunn til at Terje Dypvik & Coskal sove dårlig om natten.

- Vi har prosjekter underutvikling som vi tror skal bidratil å øke aktivitetene våre frem-over, sier Dypvik. – Hva det er,ønsker jeg foreløpig ikke fortelleoffentligheten av konkurranse-hensyn. ■

Nord-Norsk Spedisjon

Kraftig reduksjon

Nord-Norsk Spedisjon i tall (MNOK)

1999 1998 1997Omsenting 8,3 27,3 18,2Driftsresultat 0,1 0,4 0,4Resultat f. ekstraord. poster 0,1 0,4 0,4

TERJE TRANSPORT: Nord-Norsk Spedisjon har redusert omsetningen med70 prosent fra 1998 til 1999. Normalt betyr det at varselslampene skal lyseillrødt for alle som har med selskapet å gjøre, men selskapet lever i høyestegrad i beste velgående. På bildet Terje Dypvik i Nord Norsk Spedisjon

AF Spesialprosjekt (AFS) utfører anleggsrelaterte prosjekter i din region. Utførelse av prosjekt kan også medføre hel eller delvis

utvikling, finansiering, eierskap, prosjektering og drift av anleggsrelaterte prosjekter. Anleggsvirksomheten utføres over hele Norden, uten spesielleregionale tilknytninger.Fundament for virksomheten er kunnskap og kompetanse innenfor fagområder som sprengning, masseflytting, underjordsdrift, betongarbeider,asfaltarbeider, grunnarbeider, rørlegging og sjøarbeider. Nødvendige egenskaper for å bringe denne kompetanse frem gjennom de største og mestkompliserte anleggsprosjekter er ydmykhet og vilje med hensyn til kundenes behov i tillegg til egne målsettinger.Den 30.juni d.å. ble anleggsvirksomheten styrket gjennom oppkjøp av Scandinavian Rock Group AS (SRG). SRG legges inn i AF Spesialprosjekt somet eget forretningsområde for å rendyrke spisskompetanse innen tunneldriving, sprøytebetong, tettings- og innredningsarbeider av tunnel/fjellhaller.

AF Gruppen ASA er et av Norges største entreprenørselskaper med 800 ansatte og en omset-ning i 1999 på NOK 1.384 mill. Selskapet er notert på Oslo Børs SMB-liste. AF Gruppensfinansielle stilling er sterk. Konsernet har ekspandert kraftig de senere år og er for tiden megetaktiv i strukturendringene på eiersiden blant entreprenørene. Kjernevirksomheten er bygg og anlegg, men gjennom oppkjøp har AF Gruppen utvikletindustrisiden til også å dekke utleie av produksjonsutstyr til bygg/anlegg, riving, gjenvinning,behandling av forurenset grunn og fundamenteringsarbeider.

ProsjekterHavneprosjekter: Tromsø havnevesen, mudring og kaibygging

Loppa og Sandland, Loppa kommune, mudringDyfjord, Lebesby kommune, mudringMehamn, Gamvik kommune, havnebyggingSvalbard, Store Norske SK, kai Svea, havnebygging (bildet)

Fjordkryssing: Kryssing Senja/Husøy, Lenevik kommune, drikkevannforsyningSamferdsel: Kirkenes Lufthavn, Høybuktmoen, utvidelse rullebaneVVA: Mehamn Sentrumutvikling, nytt vei, vann og avløpssystemKraft: Beiarn-utbyggingen

Prosjektkontor: Postb. 3271, 9257 TROMSØ, Tlf 77 67 29 04, Fax 77 67 29 05Kontaktpersoner: Ole Sandstad, mobil 905 48 736 og Jan Skevik, mobil 905 36 183Hovedkontor: Postb. 6041, Etterstad, 0601 OSLO, Tlf 23 03 79 50, Fax23 03 79 40

AF Spesialprosjekt

ANNONSE



Det arbeides påhøytrykk i Nor-Cargo med omorga-niseringer og for ågjøre minusresultater til pluss iNorges størstetransportkonsern.Hvor alvorlig situa-sjonen er fårimidlertid ikkeallmennheten vite.Gjennom et sinnriksystem av K/S sel-skaper er det kunde som sitter i deninnerste kretsenkjenner tallene.

- Neste år blir det større åpenhet,sier økonomidirektør ThomasBekkman. – Vi er i ferd med å gåover fra en rekke K/S-selskap tilet ASA selskap. Siden vi avtekniske formalia hensyn må ventetil kreditorvarsel er gjennomført,er den nye selskapsstrukturen ikkepå plass før våren neste år.

Nor-Cargo er eid med 67prosent av nord-norske inte-resser. OVDS og TFDS eier entredjedel av transportkonsernethver. Den siste tredjedelen eiesav Stavangerske Dampskips-selskap som er kontrollert avmangemillionæren FolkeHermansen. I tillegg til en rekkeK/S selskaper, er det slik ateierselskapene har bygninger ogterminaler som eierselskapeneopererer i Nor-Cargos navn.Meningen med de mange sel-skapene er at det skal fokuserespå den operasjonelle driften. Hverenhet skal strebe etter overskuddfor sin del. Nå ser det ut til at detlikevel er problemer med å tjenepenger og organisasjonen endres.

TransportgigantNor-Cargo omsatte i fjor for 3,9milliarder kroner. Resultatet endtei fjor på beskjedne 44 millionerkroner. Det betyr at selskapet blesittende igjen med i overkant avett øre per omsatt krone. I år ersituasjonen vanskelig, ikke minstpå grunn av høye drivstoff priserog lite gunstige avtaler påsjøtransport siden. Det er ventet at

omsetningen i år ender på sammenivå som i fjor. Hittil i år har Nor-Cargo gått med tap, men det erikke mulig å få vite hvor storetapene til gruppen er.

Til sammenlikning har dennest største transportgruppen iNorge, Linjegods, en omsetningpå vel 2 milliarder kroner, dentredje største gruppen, Tollpost,DFDS, en omsetning på i over-kant av 1,5 milliarder kroner ogASG en omsetning på i overkantav en milliard kroner.

I Nor-Cargo er det 1.700ansatte og 3.300 om vi regnermed selskaper tilknyttet gruppen.Gruppen er Norges størst innenluftfrakt. Gruppen er størst pålandeveien og disponerer 500vogntog hvorav 100 egne ogresten er innleid. Nor-Cargo erstørst på termo eller transport avtemperatur regulerte varer (les.transport av fersk fisk). Dissekjøretøyene går for en stor del tilmarkedene i Europa og har frukt,grønt og blomster som returlast.I tillegg disponerer Nor-Cargo 600distribusjonsbiler der de fleste erinnleid. Pakketransporten skjerblant annet gjennom det heleidedatterselskapet Pakketrans.

På sjøsiden disponerergruppen 18 godsskip der 11 eregne. I tillegg disponerer Nor-

Cargo godskapasiteten på hurtig-ruteskipene. Det er her de storeinntjeningsproblemene er forøyeblikket.

Tidligere har det foreliggetplaner om børsnotering. Detteavvises nå fra ledelsen.

- Det er ingen planer om å taNor-Cargo på børs, sier ThomasBekkmann til NæringsRapport. ■


Nor- Cargo:

Bedre tider etter hvert?

STOR MED TAP: Administrerende direktør Knut H. Hagen i Nor-Cargosliter med å få Nor-Cargo på plussiden.

Maritim Sveiseservice as--for maritim og industriell tjeneste--

Stakkevollveien 31, PB 3433, 9276 TromsøTlf.: 77 60 08 90, Fax: 77 60 08 99

Et sentralt verksted i Tromsø!Ombygginger - Vedlikehold - Reparasjoner

Prosjektering - Anbudsberegning

SLIPP & DOKK A.SEidkjosen, 9100 Kvaløysletta, Tlf: 77 66 21 90, Fax: 77 66 21 99

Vårt datterselskap i EidkjosenFlytedokk med kapasitet inntil 300 tonn.

Slippkapasitet opptil 120 fot.Agentur for: GM og Volvo marinemotorer

A•B•JÜRGENSEN ETABL. 1865Spedisjon • Befraktning • OFDS Tollpost Globe • Biltransport

Je rnbanekaia , 8650 Mos jøenTele fon: 75 11 30 50 • Te le fax : 75 11 30 60

Et møte med fremtiden

Den nye generasjonen tunge lastebiler fra MAN er introdusert.

Alle lastebilinteresserte er hjertelig velkommen for prøvekjøring ved våre anlegg!

Nordvik Last og Buss - Din nord-norske lastebilforhandlerBODØ GLOMFJORD SVOLVÆR HARSTAD TROMSØ

75 52 91 00 75 75 54 70 76 06 66 00 77 07 14 01 77 67 05 10



Litt tid med års-rapporten til OVDSviser at selskapet erlastet med storeskjulte verdier, blantannet aksjer i Nord-landsbanken.

I følge siste årsrapport eier OVDS342.193 aksjer i Nordlandsbanken.Det gjør OVDS til en avNordlandsbankens største aksjonærermed over 5 prosent av aksjene ibanken. OVDS har lenge vært eier iNordlandsbanken og har ikke tenktå selge aksjene sien med det første.Aksjene er derfor klassifisert som enlangsiktig plassering og de er bokførttil 107 kroner per stykk.

Da dette ble skrevet var kursenpå Nordlandsbanken 242 kroner. Detbetyr at OVDS har en skjult reservepå 135 per aksje eller til sammenover 46 millioner kroner.

Det finnes også andre storeskjulte verdier i OVDS regnskapetsom vi ikke har regnet på, men somvi vet utgjør langt over 100 milli-oner kroner. Det gjelder i første rekkeselskapets eierandel i Nor-Cargo påover 30 prosent. Vi har her brukteierandelen i Nordlandsbanken forå vise selskapet konservative regn-skapspraksis. ■

imag

es c

opyr

ight

© P

hoto

Dis

k,In

c.

Olje eller elektrisk kraft?

Næringsmiddelindustrien - Offentlig sektor - Forretningsbygg

Med Shell Flexi blir energivalget enklere og kostnadene lavere

A S N O R S K E S H E L L , P O S T B O K S 1 1 5 4 S E N T R U M , 0 1 0 7 O S L OA S N O R S K E S H E L L , P O S T B O K S 1 1 5 4 S E N T R U M , 0 1 0 7 O S L O

Har du både olje- og elkjele kan vi hjelpe deg å styre valgetav energibærer etter prisene i øyeblikket. Daglig innhenter vimorgendagens timepriser på strøm og behandler disse sam-men med aktuell nettleie, oljepris og eventuelle rabatter, samtenergibehov og data for ditt fyrrom. Resultatet blir detaljertstyringsinformasjon som vi kan tilby deg i form av to tjenester:

Shell Flexi Råd:Daglig mottar du en fax eller en e-post med enkle priskurver som fortellerdeg hvilken energibærer som er mest økonomisk for deg å benytte nestedag.

Shell Flexi Styring: Vi installerer energivelgeren Heat-line i ditt fyrrom. Denne velger automa-tisk energibærer for deg i henhold til aktuelle styredata som oppdatereshver kveld. Når netteieren kobler ut elektrokjelen, starter Heat-lineautomatisk oljekjelen. Ved driftsforstyrrelser blir du varslet via telefon,GSM-melding osv.

Som leverandør av strøm, olje, gass og biobrensel har vi godoversikt i markedet. Ta en telefon og rådfør deg med oss.

Har du både olje- og elkjele kan vi hjelpe deg å styre valgetav energibærer etter prisene i øyeblikket. Daglig innhenter vimorgendagens timepriser på strøm og behandler disse sam-men med aktuell nettleie, oljepris og eventuelle rabatter, samtenergibehov og data for ditt fyrrom. Resultatet blir detaljertstyringsinformasjon som vi kan tilby deg i form av to tjenester:

Shell Flexi Råd:Daglig mottar du en fax eller en e-post med enkle priskurver som fortellerdeg hvilken energibærer som er mest økonomisk for deg å benytte nestedag.

Shell Flexi Styring: Vi installerer energivelgeren Heat-line i ditt fyrrom. Denne velger automa-tisk energibærer for deg i henhold til aktuelle styredata som oppdatereshver kveld. Når netteieren kobler ut elektrokjelen, starter Heat-lineautomatisk oljekjelen. Ved driftsforstyrrelser blir du varslet via telefon,GSM-melding osv.

Som leverandør av strøm, olje, gass og biobrensel har vi godoversikt i markedet. Ta en telefon og rådfør deg med oss.

OVDS:

Lykkeligbankeier

Jan Skaar, adm. dir i OVDS

Helgland Kraftlag ønsker primærtet tettere samarbeid med Nord-Trøndelag Everk, sier admini-strerende direktør i HelgelandKraftlag Ove A. Brattbakk. – Deter her vi kan hente ut de størstesynergiene.Salten Kraftsamband og TromsKraft arbeider nå for å få til ettettere og mer forpliktendesamarbeid som kan ende med enfusjon og dannelsen av Nord-Norges største selskap. Bak-grunnen for dette er å sikre at detskal forbli et sterkt nord-norskkraftselskap som kan konkurreremed de store nasjonale og inter-nasjonale energiselskapene somer på vei inn i regionen. For helge-lendingene er det ikke naturlig åhenge seg på dette samarbeidet, ihvert fall ikke foreløpig.- Jeg har flagget at vi i HelgelandKraftlag ser Nord-TrøndelagEverk som en naturlig samar-beidspartner, sier Brattbakk. –Gjennom en årrekke har vi hattet godt samarbeid gjennom felleseie av et kraftverk på 500 GWh.– Dessuten henger vi nettmessigsammen. Også kommunika-sjonsmessig er Helgeland ogNord-Trøndelag nært knyttetsammen. Det er derfor mernaturlig for oss å se sørover ennnordover for å finne samarbeids-partnere. Brattbakk vil likevelikke fullstendig et tettere og merforpliktende samarbeid med sinkolleger i nord. Først må imidler-tid SKS og TK komme i mål meddet samarbeidet de selskapene harunder utvikling. Videre må etmulig samarbeid kollegene i sørsynes umulig på overskueligfremtid. ■

HelgelandKraftlag:

Sersynergier

i sør



Avstandene er storeog flyplassene erviktige for Nord-Norge. Over 50prosent av allestam- og regionaleflyplasser ligger ilandsdelen.

Ferske tall viser at Tromsø er dendesidert største flyplassen i Nord-Norge, men det er finnmarkingenesom flyr mest. Av i alt 18 stam-flyplasser ligger åtte i Nord-Norge.Og av i alt 36 stamflyplasser ligger20 i Nord-Norge.

Vi har listet opp plassene etterpassasjertrafikken og etter antallfly som lander og tar av, også kalt

flybevegelser. Tallene viser atTromsø har flere passasjerer ennBodø, men Bodø er lang viktigeresom trafikk knutepunkt for enrekke andre mindre flyplasser iregionen. Bodø har over 40 prosentflere fly som lander og tar av ennTromsø. Vi lar tallene tale for seg:

Nå er det slik at større deler avsamferdselssektoren settes ut påanbud når det offentlige må bidrafor å holde en tjeneste i gang. Detteskjer for drift av bussruter, for driftav ferger og for drift av flyruter. Itillegg betaler det offentlige fordrift av flyplassene. Det betyr atdet er en nær sammenheng medlave trafikktall og risiko for at til-budet kan svekkes i årene somkommer. Les tabellene bakfra forå finne flyplasser som kan

forsvinne ut av stamrute ellerdet regionale flyplassnettverket.

Store subsidierLuftfartsverket og Transportøko-nomisk Institutt utarbeidet for entid tilbake en reisevane undersøk-else. Undersøkelsen viser atnordlendingene ligger suverentpå toppen over listen over de somreiser med fly og aller mest flyrfinnmarkingene.

I gjennomsnitt foretar finn-markingene 5,6 flyreiser per år.Gjennomsnittet for hele Norgeligger på 2,0. Det betyr at Finn-markingen reiser mer enn dobbeltså mye som nordmenn ellers.Tromsværingene og folk bosatt iNordland er også hyppige brukereav fly med et gjennomsnitt på

henholdsvis 3,5 og 3,4 flyreiser ifjor. Nederst på listen finner vi folkbosatt i Hedmark, Oppland ogØstfold som i snitt flyr henholdsvis0,34, 0,39 og 0,6 ganger per århver.

Det offentlige er storkundeUndersøkelsen viser to andre forholdsom er interessant å legge merke til.For det første betaler det offent-lige en større andel reiser i Nord-Norge enn ellers i landet – nær 30prosent. Dette skyldes delvis det atdet er flere ansatt i det offentlige iNord-Norge enn i landet ellers. IFinnmark er eksempelvis vel 40prosent offentlige ansatte. I tillegg erdet i nord ofte nødvendig medflyreiser for å komme til sykehus ellerlegespesialister, flyreiser som normalt

dekkes av trygdevesenet. Det burdeikke forbause noen at nær 40 prosentav flyreiser til og fra Bardufoss varbetalt av det offentlige.

I Nord-Norge er det en høyereandel private flyreiser enn i landetforøvrig. Lange avstander er enviktig årsak. Det viser seg at luftenhar økt sin markedsandel for reisersom foretas over lange avstander.I løpet av de siste 10 årene harandelen av reiser over 300 kilo-meter som foretas med fly økt fra26 prosent til 35 prosent. Bruk avprivatbil er redusert tilsvarende.

I undersøkelsen kom det fremat det offentlige betaler cirka entredjedel av alle flyreiser i Nord-Norge. ■

Stamflyplasser i Nord-Norge etter antall passasjerer

Antall Passasjerer Fly BevegelserJan.-Apr. 2000 1999 Jan. – Apr. 2000 1999

TROMSØ 292 196 1 345 471 9 375 28 428BODØ 265 441 1 222 060 13 332 40 662HARSTAD/NARVIK, Evenes 124 850 474 746 3 301 11 756ALTA 66 053 258 289 1 634 5 198 BARDUFOSS 62 123 170 280 1 684 4 508 KIRKENES, Høybuktmoen 43 440 187 424 1 990 5 924SVALBARD, Longyear 22 641 60 091 874 854LAKSELV, Banak 18 468 77 743 917 2 870Sum Nord-Norge 895 212 3 796 104 33 107 100 200Sum Norge 7 737 226 27 177 325 172 669 563 225

Kilde: Luftfartsverket/NæringsRapport

Regionale flyplasser i Nord-Norge etter antall passasjerer

Antall Passasjerer Fly bevegelserJan.-Apr. 2000 1999 Jan. – Apr. 2000 1999

HAMMERFEST 33 802 116 354 2 163 6 903STOKMARKNES, Skagen 33 580 118 943 1 649 5 555 MO I RANA, Røssvoll 27 941 106 083 2 255 7 439LEKNES 24 399 95 702 1 352 4 228 VADSØ 23 576 91 425 2 013 6 176 SVOLVÆR, Helle 21 354 76 851 1 443 4 426BRØNNØYSUND 19 690 107 234 2 621 7 734SANDNESSJØEN, Stokka 17 327 80 500 1 966 6 016MOSJØEN, Kjærstad 15 034 71 976 1 775 5 707 ANDØYA 12 797 59 265 1 008 3 168 NARVIK, Framnes 12 725 43 003 850 2 520HONNINGSVÅG, Valan 6 129 31 698 782 2 358 SØRKJOSEN 5 558 24 759 555 1 791 VARDØ, Svartnes 5 451 28 225 774 2 310BÅTSFJORD 4 876 16 588 810 2 294MEHAMN 4 754 23 265 749 2 294RØST 3 464 17 519 410 1 210VÆRØY 2 649 9 309 278 1 054 BERLEVÅG 2 493 21 005 714 2 266 HASVIK 1 775 13 557 323 1 106Samlet i Nord-Norge 279 374 1 125 036 24 490 76 555Samlet Norge 621 747 2 283 296 43 241 139 004

Kilde:Luftfartsverket/NæringsRapport

De største flyplassene på frakt i 1999 i Norge(antall tonn innkommet og sendt)

1999Oslo, Gardermoen 59 327Trondheim, Værnes 8 563Stavanger, Sola 7 349Bergen, Flesland 5 526Tromsø 3 795Harstad/Narvik, Evenes 3 771Bodø 1 786

Kilde: Luftfartsverket/NæringsRapport

Tromsø flyplass størst

Finnmarkingene flyr mest

LIKE STOR SOM TROMSØ PÅ FRAKT: Harstad/Narvik/ Evenes flyplass

HR Hasvik sea products AS

HR Hasvik sea products AS har sin beliggenhet i Hasvik, på søndredel av Sørøya i Hasvik Kommune. Kommunikasjoner for personerog gods er godt utbygd med daglig anløp av hurtigbåter, fly, ferge,godsbiler etc.

Årlig råstoffbehov er ca. 7000 tonn reker, frosset eller iset ombordi fiskefartøyer. Et godt og gjensidig tillitsfullt forhold til våreråvareleverandører er en selvfølgelighet. På Sørøya ligger vistrategisk plassert i forhold til fiskefelt og service. Fangsten fiskesved Svalbard, Barentshavet og på lokale fiskefelt.

Postboks 33, 9590 Hasvik , Tlf. 78 45 28 88, Fax: 78 45 28 80E-post: [email protected]

Bak Norges raskeste og rimeligste utbygging av et nasjonalt bredbåndsnett står mer enn 50 regionale kraftverk.

Den 20. august 1996 ble teleselskapet Enitel stiftet på initiativ fra syv energiverk. Vannkraften er selve arvesølvet i

vårt langstrakte land, og en rekke sentrale aktører i e-verksmiljøene gikk sammen i et prosjekt for å se på mulig-

hetene til å utnytte de ressursene som gjennom flere generasjoner er lagt ned i et landsdekkende kraftforsyningsnett.

Når det var mulig å få elektrisitet frem til hvert hus og hver hytte her i landet, så måtte det gå an å få bredbånd frem den

samme veien. Utbyggingen startet i 1997. Målet var at det nasjonale bredbåndsnettet skulle nå 6500 km innen år 2001. Et mål

vi når allerede ved utgangen av dette året. Enitel har også hele tiden hatt ambisjon om å kople nettet mot Europeiske forbindelser. Det

ble gjort gjennom Nordsjøkabelen som var ferdig etablert i 1999. I dag disponerer Entiel også en internasjonal fiberring som går gjennom

store europeiske byer (London, Amsterdam, Hamburg, København, Stockholm, Gøteborg, Malmø).

16-doblet kapasitet!Bredbåndsnettet vårt er dimensjonert for fremtidens krav til kapasitet og hastighet. Gjennom eksterne samarbeidspartnere tar vi i bruk

teknologi som bryter lysstrømmen i de fiberoptiske bredbåndskablene opp i 16 farger som hver har den samme kapasiteten som den

samlede lysstrømmen. Resultatet er at vi kan mangedoble kapasiteten i bredbåndsnettet vårt uten å bygge ut parallelle nettverk. På

fagspråk kalles dette DWDM, eller bølgelengdemultipleksing på norsk.

Sterkt reduserte kostnader gir betydelig lavere priser.Nettverket var der allerede. Utbyggingen går nesten av seg selv. Ny teknologi mangedobler kapasiteten. Vedlikehold er veldig enkelt.

Summen av dette er et høymoderne landsdekkende bredbåndsnett til en overraskende lav pris. For våre kunder er dette alfa og omega,

fordi det rett og slett betyr enorm kapasitet til kraftig reduserte priser.

Vil du vite mer om Enitels bredbåndsnett, besøk oss på www.enitel.no.

Fra watt til byte

Selvgående spinneretvinner fiberoptiske kabler langs det allerede eksisterendekraftledningsnettet

Der det før bare gikk strøm, går nå lyd, bilde og data med lysets hastighet!

INGENbygger bredbåndsnett raskere enn oss!

DIN

AM

O D

IALO

G

FO

TO

: H

US

MO

-FO

TO



Den nye teknolog-iske hverdagen er iferd med å bre omseg. Tiden fra etprodukt bestilles tilden er ferdig pro-dusert og levertkunde skal drama-tisk ned. Dettestiller store krav tillogistikk, tran-sportsystemer ogorganisasjon foralle som vil hengemed på utvikling-en. For de flestebedrifter blir detneppe et valg!

Vi lar ett eksempel illustreresituasjonen. I dag tar det i USA45 dager fra en bil blir bestilt tilden blir levert. Av denne tiden erdet kun to dager som går med tilå produsere bilen. Nå skal tidenfra bestilling til bilen er levertkunde, reduseres til 10 dager.Dette stiller ekstreme krav til alleledd i hele verdikjeden - under-leverandører, underleverandørersunderleverandører, logistikk ogtransportsystemer osv.

Ordrebasert produksjon utKort fortalt skal vi nå igjennomen utvikling der en går fra åvære ordre (kunde) basert i alleledd til at alle ledd i verdikjedenhar tilgang til all informasjonvedrørende sluttprodukter derderes produkt anvendes, sieradministrerende direktør JoVegheim i Scandinavia Logi-Link. Vegheim er blantSkandinavias ledende innenverdikjedeproblematikk, e-handelog e-comerce. – Et tenkt eksem-pel er at både fiskeprodusenterog fôrprodusenter får vite omhver eneste fisk fiskehandlereneselger og hvor mye de (hverenkelt fiskehandler) til enhvertid har på lager. Det gir bådefiske- og fôrprodusenter mulighettil å planlegge produksjonen langtbedre enn tidligere. Slik situa-sjonen er nå må en vente til fiske-handlerene har gitt en ordre til engrossist, som i sin tur igjen gir enordre til en megler som tilsluttvidereformidler ordren til tilbydere/produsenter. Det er tidsforsink-elser i alle ledd.

Gjennom bruk av ny tekno-logi er det mulig å se heleverdikjeden for alle involverteleverandører. Det gir alle leddbedre mulighet til å planleggeproduksjonen samtidig somsluttkundenes behov dekkes påen bedre måte.

Vegheim er nylig utnevnt tilleder for Supply Chain Council(SCC) i Skandinavia som regnes

for å være verdens ledende ogstørste organisasjon innen "SupplyChain Management" eller ledelseav forsyningskjeder. SCC bleetablert i 1996 av ledende inter-nasjonale industribedrifter. Orga-nisasjonen teller over 700 med-lemmer deriblant mange avverdens 500 største bedrifter.Supply Chain Council har ogsåutviklet en standard- modell somkvalitet sikrer forsyningskjederSupply Chain OperationalReference (SCOR) som storeindustribedrifter nå er i ferd medå innføre.

Nokia er et av de selskapersom har tatt forsynings – ogverdikjedespørsmålene på alvorder nettopp den sterke fokuser-ingen på verdikjeden regnes somen av de viktigste forklaringenetil selskapets suksess.

Enorme besparelserPotensialet for besparelser er stor.Undersøkelser foretatt av detanerkjente analyseselskapetPRTM (Pittiglio, Rabin, Todd &McGrath) viser:

• Kapitalens omløphastighetkan tredobles

• Forsyningskjede kostnaderreduseres med inntil 45 %

• Produktiviteten i hele kjedenøker med inntil 45 %

• Lagerbeholdningene reduseres med inntil 69 %

• Leverings service bedres medinntil 27 %- Tallene viser med all

tydelighet hvilke konkurranse-fortrinn de som tar heleverdikjeden på alvor kan få

fremfor konkurrenter som ikkegjør det, avslutter Vegheim. ■

Knallharde effektiviseringskrav:

Fullinformasjon gjennomhele verdikjeden

INFORMASJON vs ORDRE: Administrerende direktør Jo Vegheim iSkandinavia Logi –Link og leder av Supply Chain Council i Skandinaviaskisserer store effektiviseringspotensialer for bedrifter som tar i bruk nyteknologi ser på hele verdikjeden under ett.

Vi gratulerer

Salten Kraftsamband

med 25 års jubileum

og håper på fortsatt

godt samarbeid

ENTREPRENØRFORRETNING

Postboks 211, 8201 FauskeTlf: 75 60 22 00, Fax: 75 60 22 01

Statnett SFPostboks 5192 - Majorstua0302 OsloTlf: 22 52 72 21, Fax: 22 73 04 07

Vi gratulerer

Salten Kraftsamband

med de 25 år



NSB har det sisteåret arbeidet for åfå frem en enhetligprofil på buss oggodstrafikk på vei.Fra februar i årheter buss-virk-somheten Nettbussog godsvirksom-heten Nettlast.Bare ikke for NSBsdatterselskaper påHelgeland, derhersker det fullnavneforvirring!

I Nord-Norge har NSB Biltrafikkvirksomhet i Mosjøen og i Mo iRana. Statsselskapet eier Helge-land Bilruter der Helgeland Gods

var et heleid datterselskap. Inovember i fjor ble det igjen etab-lert et datterselskap av HelgelandGods, Nett Gods Helgeland.Samtidig fikk det nye selskapetoverført deler av virksomhetentil Helgeland Gods. Og slik varsituasjonen frem til februar i år.

I forbindelse med profilend-ringen skiftet Helgeland Bilruter

navn til Nettbuss Helgeland.Dette er helt i tråd med den nyeprofilen. Men så kommer vi tilgodsvirksomheten. Der skiftetNett Gods Helgeland navn til detmorselskapets navn, HelgelandGods. Helgeland Gods ble tilNettlast Helgeland. Så nå ergodsvirksomheten fordelt på toselskaper der den gamle virk-

somheten har fått nytt navn ogden "nye" virksomheten har fåttdet gamle navnet. Forstå det densom vil.

Klinger dårlig- Av markeds- og risikomessigehensyn ble deler av virksomhet-en den 1. november 1999 overførttil det heleide datterselskapet Nett

Gods Helgeland, står det i årsbe-retningen til Helgeland Gods (nåNettlast Helgeland).

Spør vi ansatte i selskapeneom denne navn runddansen fårvi et annet svar.

- Hos enkelte av våre kunderklinger NSB navnet dårlig så vivalgte å beholde Helgeland Godssom et eget selskap og navn imarkedet, sier vår kilde som avnaturlige årsaker ønsker ved-kommende å være anonym.

Vi vil for egen del anta at godtarbeid og vel utførte tjenester tilkundenes tilfredsstillelse må betymer enn å leke med navn. Dess-uten står det at i NSB Biltrafikksårsberetning at selskapet ønskerå bli oppfattet som et selskap tilå stole på. Hvordan er dette mulignår en i et datterselskap ikke harstor nok tiltro til den nye profilentil å bruke den pga redsel forkundens reaksjon? ■

Navneforvirring hos NSB:

Nett er ikke hett

PROFIL PROBLEM: NSB Biltrafikk klarer ikke å få alle bedriftene i konsernet til å bruke de nye profilene Nettbussog Nettlast.

Importør: GJERDE & BYHRING AS, Jerikoveien 22, 1067 Oslo

Saltfjellet og Roma på samme tur ?Velg vinterdekk fra Bridgestone

Saltfjellet og Roma på samme tur ?Velg vinterdekk fra Bridgestone

W985Vintergrep: ★★★★

Levetid: ★★★★★

For internasjonal kjøring

Nytt vinter drivdekk forlastebiler i internasjonallangtransport.Meget lang levetid.

W975Vintergrep: ★★★★★

Levetid: ★★★

For nordisk kjøring

M788Vintergrep: ★★★★

Levetid: ★★★★★

For internasjonal kjøring

Ekstra lang

levetid!

Ekstra lang

levetid!

Nytt vinter frontdekkfor buss og lastebiler iinternasjonal lang-transport. Meget lang levetid.

Vinter drivdekk forkjøring i Norden. Effektivt mønster påsnø og is.

M758Vintergrep: ★★★★★

Levetid: ★★★

For nordisk kjøring

Frontdekk for kjøring iNorden. Dypt mønster.Suverene vinter-egenskaper

Alta: Stål og Gummi AS, Tlf 78 43 70 55,

Bardufoss: Lundberg Bilservice Tlf: 77 83 09 10,

Bodø: Bodø Dekk & Felg AS, Tlf: 75 54 88 00

Harstad: Harstad Dekkservice AS, Tlf: 77 00 17 40

Mo: Mo Dekksenter AS, Tlf: 75 12 63 60

Mosjøen: Wang AS, Tlf: 75 17 45 99

Narvik: Narvik Dekksenter AS, Tlf: 76 96 36 00

Stamsund: Bil og Dekkservice AS, Telefon: 76 08 94 00

Tromsø: Autovulk AS, Tlf: 77 68 21 09

INDUSTRI22

Almskog og Røkke børse til Bodø. Rapp-kon-sernet går så det susersammenliknet medverkstedsgigantene påOslo Børs.

Rapp-gruppen lever hovedsakeligav leveranser til fiskeindustrien oglever godt. I en rekke år har gruppentjent i overkant av fem øre på hverkroner selskapet omsetter. Dette erikke mye, men det er høystakseptabelt - spesielt i verksteds-industrien der de fleste bedrifteneer fornøyd om de går i pluss.

KonsolidererKonsernet, Rapp Marine, fikk i fjoret overskudd før skatt på18 milli-oner kroner før skatt av en omset-ning på 338 millioner kroner. Etterflere år med kraftig vekst har sel-skapet de siste tre årene konsolidertvirksomheten.

- For øyeblikket er vi godt

fornøyd med størrelsen på virk-somheten vår, sier administrerendedirektør Thor Andersen. – Vi serdet kan komme tøffere tider innenvår bransje. Da er det viktig vi erforberedt og er i stand til å møtemotgang. Vi har blant annet innførtet materiell produksjons-styringsverktøy for hele bedriften.Dette arbeidet vil være ferdiggjennomført i løpet av kommendehøst/vinter. Vi er også i ferd medå investere 15 millioner kroner ioppgradering av anleggene i Bodøfor å øke konkurransekraften vår.

Av omsetningen utgjør den altoverveiende delen, ca. 70 prosent,utstyr til trålere. Dette ereksempelvis vinsjer som brukes tiltrekke trålen opp av havet ogstyringssystemer som gir optimalbruk av trålen. For øvrige er detleveranser av branndører Rapp erstore på.

Markeder fremforprodukter

- Vi utvider nå vår virksomhet tilnye markedsområder, sierAndersen. – Det betyr at vi har øktinnsatsen for å levere vinsjer tilandre deler av skipsnæringen ennfiskeriflåten som tradisjonelt er vårtmarked. Selv om jeg ser enkeltemørke skyer vil inneværende år bliet akseptabelt år for oss. Vi ønskeross selvfølgelig bedre marginer,men sett i forhold til den generellesituasjonen i markedet er vi megetfornøyd.

Totalt har Rapp-gruppen vel440 ansatte hvorav 400 i Norge.Salg til land utenfor Norge utgjørvel 50 prosent av omsetningen.

Som ett av få selskaper har

Rapp gjort en vellykket satsning iRussland i Eastern Trade andConsulting, tidligere RossNor.Rapp-gruppen sitter med 30 prosentav aksjene i selskapet. Det harimidlertid tatt tid.

- Vi satte tigang for 10 årsidene, sier Andersen. – Det er førsti de siste vi har fått virksomhetentil å bli lønnsom. Det har værtmange problemer underveis. Vi harimidlertid vært langsiktige og tattlærdom av de feil vi har gjort. Nåhar vi fått til en virksomhet alleparter er fornøyd med og som vivil bidra til å utvikle videre. ■


Rapp-gruppen:

Misunnelig konkurrenter

FORNØYD: Administrerendedirektør Thor Andersen og Rapp-gruppen er en vinner i en bransjede fleste sliter..

Vi gratulerer

Salten Kraftsamband med

25-års jubileumetDatterselskap:

Skjervøy Rekeindustri A/S9180 Skjervøy

Tlf.: 77 76 05 55 Fax: 77 76 06 30

Uniprawns Industrier A/S9068 Nord Lenangen

Tlf.: 77 71 10 60 Fax: 77 71 10 75

Bendix Olsen eftf. A/SLenangsøyra, 9064 Svendsby

Tlf.: 77 71 10 30 Fax: 77 71 10 35

Skjervøy Fryselager9180 Skjervøy

Tlf: 77 76 03 70 Fax: 77 76 35 20

Postboks 1022, 9262 TromsøTelefon: 77 65 40 10 Telefax: 77 65 40 25

E-mail: [email protected]

Moloveien 16, 8002 Bodø

Eierene

Thor Andersen 33,6 % Tor S. Andersen 15,4 %Jostein Johansen 7,8 %Stein Vikjord 6,0 %

Rapp-gruppen i tall (MNOK)

1. halvår 2000 1999 1998 1997Omsetning 200 338 348,3 343,7Driftsresultat 11-12 18 19,4 17,0Res.f.eks.ord.poster 9-10 18,1 18,0 15,3



Norsk Scania ASRegion Nord

Norsk Scania AS er salg og service-organisasjonen for Scania-produk-

ter og tjenester i Norge. Region Nord består av 13 anlegg spredt

over hele Nord-Norge fra Mosjøen til Kirkenes. Gjennom denne

organisasjonen tilbys kunder samme tilbud, service og tjen-

ester over hele landet.

Våre produkter er:• Scania lastebiler fra 15 tonn og oppover med

motoreffekter fra 220 til 580 hk

• Scania busser for by-, forstad-, ekspress- og

turisttrafikk og fra 220 til 420 hk

• Scania marine- og industrimotorer med effekter

fra 200 - 800 hk

• brukte Scania lastebiler og andre

merker samt utstyr til disse

• diverse utstyr som benyttes sammen med

våre produkter som påbygg, dekk, lys, kjøleaggregat, kraner, tilhengerfester,

etc.

Norsk Scania AS har oppnådd en sterk markeds-posisjon i Norge gjennom

konsentrasjonen om salg og service av

Scania produkter og tjenester og tyngre transporter av gods og

passasjerer på vei. Dessuten har Norsk Scania AS salg og

service av Scania marine- og industrimotorer.

Du finner oss på følgende steder:

Norsk Scania AS Region Nord

AVD. KIRKENES: tlf 78 99 92 55, fax: 78 99 97 22

AVD. ALTA: tlf: 78 43 42 66, fax: 78 43 65 86

AVD. LAKSELV: tlf: 78 49 29 29, fax: 78 49 29 20

Avd. Tromsø: tlf: 77 75 28 00, fax: 77 75 28 20

Avd. Bardufoss: tlf: 77 83 89 00, fax: 77 83 89 04

Avd. Narvik: tlf: 76 92 35 80, fax: 76 92 35 99

Avd. Harstad: tlf: 77 07 40 33, fax: 77 07 32 39

Avd. Sortland: tlf: 76 11 10 70, fax: 76 11 10 90

Avd. Leknes: 76 06 41 11, fax: 76 08 19 57

Avd. Fauske: tlf: 75 60 00 30, fax: 75 60 00 31

Avd. Bodø: tlf: 75 50 74 90, fax: 75 50 74 99

Avd. Finneidfjord: tlf: 75 19 00 00, fax: 75 19 00 20

Avd.Mosjøen: tlf: 75 17 40 40, fax: 75 17 40 42

For ytterligere informasjon kontakt.

Postboks 5053, 9283 Tromsø , Tlf: 77 75 28 00 - Fax: 77 75 28 19

Norsk Scania AS

Skal du være i tet idin bransje, er duavhengig av en IT-løsning som duger.iTet er din samar-beidspartner - heleveien - fra behovs-analyse, til valg avløsning, utvikling,systemintegrasjon,logostikk og løpendeservice.

Kontakt oss gjernepå: [email protected] eller følg med på våre nettsider:www.itet.no

Vi gratulerer vår gode samarbeids-partner Salten Kraftsamband med 25-års jubileet !

NordlandsData + TromsData + MomentData +Getronics Nord-Norge + Merkantildata Nord-Norge =

-hele veien

Foto

: N

PS

24


Pensjonisten Einar Lund har vært med sidenfør Salten Kraftsamband ble opprettet for 25år siden. Her forteller han om historien frastaren frem til i dag.

Utbygging, utbygging ogutbyggingJeg begynte under planleggingen ogutbyggingen av Fagerli kraftverk, sier EinarLund. – Dette kraftverket var opprinnelig eidav IS Sulitjelmakraft som ble etablert i 1973.Vi var en liten og tett sammensveiset gjengpå fire mann som arbeidet med planlegging

og ledelse av utbyggingen. Da verket sto ferdig i 1975 ble det til at IS Sulitjelmakraftsom eide Fagerli verket, fusjonerte med Salten Kraftsamband som drev linjenettetfra Daja til forbrukerne i Salten. Det var starten og grunnlaget for det selskapetvi har i dag.Ikke før en var ferdig med Fagerli, så startet planleggingen av Lomi. Og igjenetter at Lomi var ferdig i 1979 var det pånytt planlegging og utbygging av Sjønståkraftverk. - Det gikk i ett med planlegging og utbygging de ti første årene av Salten

Kraftsambands historie. For oss som var med var dette utrolig interessant. Vifikk være med både på planlegging, utbygging og til slutt drift av anleggene. Ti år med utbygging ble avsluttet med en fantastisk åpning av Sjønstå kraftverket.For første gang ble en krafthall inne i fjellet tatt i bruk som konsertsal. - Norsk Solistkor kom og sang, sier Einar Lund. – Åpningen ble også til et 20minutters TV-program. Siden den gang har det vært mange konserter i kraft -hallene rundt om i landet. Men vi gjorde den første. Årsaken var at en av guttahadde tilknytning til koret og under en uformell sammenkomst var det en somkom med forslaget om å bruke koret under åpningen. Og slik ble det.

Utbygginingsprosjektene gikk stort sett i tråd med planene og budsjettene.

Drift og tilpasning- Det var store og tunge investeringer vi foretok. På det meste hadde vi akkumulertunderskudd på mellom 80 og 90 millioner kroner. Men også dette var i tråd medplanene. Etter mellom tre og fire år med full drift hadde vi tjent inn underskuddetog siden har selskapet gått i pluss.

I løpet av 1990 årene har tilpasning til nytt energi-regime og nyekonkurranseforhold vært det som gjelder, sier Lund. – Den utviklingen er vifortsatt midt oppe i.

Fakta om Salten KraftsambandAdministrerende direktør: Harald MellerudAntall ansatte: ca. 90Årlig omsetning: I overkant av 500 millioner kronerÅrlig kraftsalg: Ca. 2.000 GWh hvorav ca. 1.250 GWh fra egne kraftverkAntall kraftverk: 5 egne pluss andel i 4 andre kraftverkOverføringsnett: 480 Km - 132 kwHovedkontor: Fauske, Telefon: 7540 2200

Formål:Produksjon, overføring og omsetning av elektrisk kraft. I tillegg leveres datatjenester til e-verk i regionen samt andre tjenester til e-verk i ogutenfor regionen.

Ken Andre Johansen (30) er relativt nyansattøkonomikonsulent.

- Jeg begynte 1. mai i år og kom fra jobb i Bodø, sierJohansen. - Arbeidet har svart til forventningene sålangt. Kollegene er meget trivelige og arbeidsoppgavenevarierende. Jeg får i min jobb arbeide med alt fra finansog regnskap, til å være med på utredninger for vår bransjeog vårt selskap som i neste omgang vil ha betydning forselskapets fremtidige utvikling.

Fire på jobben i SKS

Kantinebestyrer Bjørg Hansen (46) har arbeidet 13år i SKS. Til henne kommer det mellom 30 og 60personer hver dag for påfyll av energi – mentalt ogfysisk.

- Det er utrolig mange trivelige mennesker her i SKS,sier hun. – Og hos meg i kantina har de et friområdeder de kan slappe av i andre omgivelser enn der dehar sitt daglige virke. Jeg trives meget godt med åarbeide med folk. Det gjør jeg i høyeste grad her.

Asbjørn Sivertsen (49) arbeider som mekaniker ogvedlikeholdsarbeider ved stasjonen på Misvær. Hanhar opplevd at bemanningen på stasjonene er redusertfra fem til tre mann.

- Vi har et hektisk, men trivelig miljø, sier Sivertsen.– Personlig synes jeg at det kan bli for hektisk sidenvi i dag er tre som gjør samme jobben som fem gjordetidligere. Men vi liker utfordringer og klarer oss godt.

Avdelingsingeniør Alf Harry Restad (48) har ansvarfor drift og vedlikehold av transformatorstasjoner,primært i Fauske-området. Han er nå i sin andreperiode i SKS, den første var fra 1981 til 1986. Etteret en tid som selvstendig næringsdrivende og arbeidi et mindre kraftselskap, kom han tilbake til SKS i1999.

- Jeg liker arbeidsoppgavene mine meget godt, sierRestad. – Den nye energiloven som kom i 1991 har

endret arbeidet i hele selskapet. Med sterkere konkurranse må vi skjerpe osslangt mer enn da jeg var her første gang. Det stilles mer spørsmål vedrør-ende kostnader/behov og vi må forholde oss til sluttbrukerne på en annenmåte enn under første runde i SKS. Den gang kunne vi bare "skru opp" prisenpå kraften om vi trengte penger.

De 25 første år

25


1893 Det første kraftverket bygges på Giken. Fallhøyde 200 meter, effekt ca. 10 kW. Strømaggregatet ble benyttet til lys på Giken som var et av de første i landet.

1898 Nytt kraftverk bygges i Fagerli. Effekt 175 kW. Denne effekten var så stor at den ble ført til Furulund; Charlotta, Giken og Hanken. Spenningen var 5000 volt.

1904 Aggregat nr. 2 på 175 kW blir montert.

1906 Et tredje aggregat på 500kW blir installert. Allerede i 1900 var det bygget en demning på 1,5 meter i Balvannet for å sikre vanntilførsel gjennom vinteren.

1916 To aggregater på 800 KW hver settes i drift.

1926 Behovet for elektrisk kraft stiger og et nytt kraftverk på 2.400 kW bygges. Samlet produksjon var på over 4.000 kW.

1929 Generatorene fra 1898 og 1904 fjernes og en ny maskin settes inn. Ytelsen på den nye maskinen er 3.600 kW. Utbygning var nødvendig på grunn av kraftbehovet til den nye smeltehytta på Sandnes.

1952 Aggregatene fra 1906, to hver på 800 kW, flyttes fra Fagerli til en ny stasjon nedenfor Kjelvann. Utbygningen utføres av Sulitjelma Gruber.

1954 Balmi Kraftlag stiftes der Sulitjelma Gruber eier 60 % og Bodø Kommune og kommunene i indre Salten eier resten.

1958 Daja Kraftverk ble ferdigstilt med en effekt på 25.000 kW fordelt på to maskiner. Utbygningen var stor og "alle" mente behovet for kraft var dekket for overskuelig fremtid.

1972 Økende kraftbehov og IS Sulitjelmakraft etableres.

1975 Fagerli Kraftverk med to aggregater på til sammen 48.000 kW er ferdig. A/S Salten Kraftsamband stiftes og etableres i sin nåværende form. Dette skjedde ved at tidligere Salten Kraftsamband, som hadde ansvaret for bygging og drift av linjenettet fra Daja Kraftstasjon til forbrukerne i Salten, ble slått sammen med IS Sulitjelmakraft.

1979 Lomi Kraftverk blir ferdig med to maskiner på til sammen 120.000 kW.

1984 Sjønstå Kraftverk er ferdig med to maskiner på 70.000 kW.

Sulitjelmaverkene har til sammen en effekt på 263.000 kW.Årlig produksjon for Salten Kraftsamband er ca. 1.250millioner kWh. En gjennomsnitthusstand bruker 20.000kWh per år. Det betyr at Salten Kraftsamband kan forsyne60.000 husstander eller en by på størrelse med Bergen.

Salten Kraftsamabnd har i dag ca. 90 ansatte, hvorav 17arbeider og bor i Sulitjelma. Salten Kraftsamabnd er Fauskekommunes viktigste bedrift. Selskapet betaler årlig 55 milli-oner kroner i skatter og avgifter til stat, fylke og kommunerinklusive skatt betalt av ansatte.

Det skjer store strukturendringeri energiforsyningen. Ikke bareher i Norge og Norden, men ogsåi Europa for øvrig.

Og i den markedsliberalismesom setter hverdagen for alleaktører, må vi tilpasse oss utvik-lingen og være omstillingsvilligeog dyktige nok til å leggestrategier for vår fremtidigetilværelse.

Salten Kraftsamband har nåeksistert som regional aktør i

midtre Nordland i 25 år.Jeg har vært så heldig å delta idannelsen av selskapet gjennomutredninger, drøftinger og for-handlinger fra de første år på1970-tallet til stiftelsen i 1975.

Siden den gang har jeg hattansvar for selskapets vekst ogutvikling, og fra 1981 somadministrerende direktør.

Det er med stolthet minemedarbeidere og jeg i dag kanfremvise et kraftselskap som har

sterk posisjon i bransjen, og somhar i seg kraft av økonomi ogkompetanse til å spille en rollei fremtidens utfordringer.

Vi har som strategi åsamordne energiforsyningen ivår region med oss som etenergisenter, og vi har visjonerom i nær fremtid å fusjoneremed Troms Kraft AS.

Troms Kraft er et sterkt ogveldrevet selskap i nord somsammen med oss kan skape en

nord-norsk energiaktør med storkonkurransekraft.

Dersom andre selskaper inord-området fremtidig ønskerå slutte seg til en slik alliansetror jeg det vil være rasjonelt ogverdiskapende for nord-norge.

Først skal vi imidlertidfasttømre en integrasjon avTroms Kraft og Salten Kraft-samband og la denne prosessenha prioritet i våre nærehandlinger. ■

Administrerende direktør Harald Mellerud:

Med Salten Kraftsamband inn i fremtiden

Krafthistorien til Salten Kraftsamband

25 års jubileum, men mer enn hundre års krafthistorie

Bildet er fra Sjønstå Kraftverk som sto ferdig i 1984

Bildet er fra Lomi Kaftverk som sto ferdig i 1979

Bildet er fra Sulitjelma og viser overførings-linjer ned til Fauske.

REKEINDUSTRIEN26


Rekenæringen tjenerfett på at torskekvot-ene har blitt kraftigredusert de siste årene.Spesielt har industriengode tall å vise til etter1999. Også i år gårrekepillemaskinene forfullt, og de renerekefabrikkene håverinn penger. De somdriver rekeproduksjon ikombinasjon med fiskhar slikt sett levd godtpå rekeinntektene.Bare flåtesiden har enhøy oljepris som endemper på lønnsom-heten. Men effektivtfiske med både dobbelog trippeltrål girklingende mynt ogsåher.

I følge statistikken til Eksportut-valget for fisk går det fortsatt så det

suser i rekenæringen. Første halvåri år har rekeeksporten økt mednær 25 prosent i kvantum.Verdien følger imidlertid ikke medpå samme måte da snittpris perkilo reke totalt har gått ned fra 40kroner og til nær 36 kroner.Likevel har rekeeksporten førstehalvår passert tre kvart milliardkroner.

Island kjøper merNoe av det som bidrar til å trekkesnittprisen ned er eksporten av råreke, som er nær doblet første halvåri år sammenlignet med tilsvarendeperiode i fjor. Hovedtyngden av denrå reka kjøpes av islendingene, menogså Japan, Færøyene, Kina ogDanmark tar unna en del. Totalt bledet eksportert 8 243 tonn rå rekefra Norge første halvår til en verdiav nær 170 mill. kroner. Av dettekjøpe islendingene 5 834 tonn tilen pris på 77,5 mill. kr.Islendingene betalte i snitt 13,30pr. kilo reke, noe som er en ned-gang på 20 øre fra tilsvarendeperiode i fjor. Til sammenligningkjøpte danskene drøyt 500 tonn rekei år, og mer enn femdoblet importen

fra året før. de betale nær 16,40 pr.kilo, noe som er 12 kroner mindreenn året før.

Den norske kvota til EU på 6500tonn er forlengst passert. Derforkjøper både Island og Færøyenestore mengder norske råreker somde kan sende ut i markedet uten åbetale de 7,5 prosent i toll somnorske eksportører er nødt til

.

Japan og Kina betalerSkal du imidlertid tjene penger på åeksportere rå reke må du se i retningav Japan. Her betalte man drøyt65 kroner kiloet for rå reke, nikroner mer enn året før. Og nårøkningen i volumet er på 227 tonn– til 924 tonn - blir det fort pengeri kassen. Interessant er det også ånotere seg at Kina har begynt åkjøpe rå reker fra Norge. Selv om

kvantumet "bare" er 127 tonn, såhar Kina betalt nær 71 kronerkiloet, noe som gir en verdi pådrøyt 9 mill. kroner.

Det betyr at Japan og Kina somtil sammen kjøper drøyt 1000 tonnreker, i verdi er nesten å tangererislendingene som får mer enn femganger volumet. Men så forlangerman også den største og beste reka,og det betaler man sin pris for.

Også når det gjelder kokte rekermed skall, åpner Japanernelommeboka. Nær 85 kroner kiloetbetalte man i juni måned for 144tonn reker til en total verdi på 12,2mill. kroner. Til sammenligninghar islendingene betalt 18, 4 mill.kroner for totalt 1 224 tonn rekerførste halvår i år, en snittpris pårundt 15 kroner.

Totalt har eksporten av koktereker med skall blitt mer ennfordoblet så langt i år, sammenlignetmed tilsvarende periode i fjor. Meden prisøkning pr. kilo nær 7, 50kroner blir det penger av det. 67millioner kroner første halvår, enøkning i verdien på drøye 45 milli-oner kroner.

Pillede rekerDet interessante er imidlertideksportutviklingen og prisen påpillede reker, som opprettholderdriften av fabrikkene, de flestelokalisert i Troms fylke. Hoved-tyngden av disse selges frosne tilEU, der Storbritannia (3362 tonn),Sverige (2497 tonn) og Danmark(1093 tonn) er de største avtakerne.Tallene er fra første halvår i år, ogviser en svak økning. Prisen derimothar falt med 20 øre i snitt pr. kilo.Totalt ble det eksportert 8 689tonn frosne pillede reker førstehalvår i år til en verdi av 434 mill.kroner. Det gir en snittpris nær50 kroner kiloet.

Når det gjelder pillede reker ilake, så har man første halvår måtteta en kvantumsnedgang på 50 tonnsammenlignet med året før. I snitter det betalt 10-øringen mer pr. kilotil nær 73 kroner, noe som på ingenmåte kompenserer for nedgangen ivolum.■

Rekenæringen tjener fettpå reduserte torskekvoter

GÅR SÅ DET SUSER: Rekenæringen tjener fett på reduksjonen i torskekvotene ved at stadig flere fartøyer trålerreker i stedet for torsk. Bildet er fra Uniprawns anlegg i Skjervøy.

REKEINDUSTRIEN 27


Av en omsetning på 310 millionerkroner innkasserer Uniprawns-kon-sernet et overskudd på hele 27 milli-oner kroner. Det er høyst ekstra-ordinært i fiskerinæringen, og visermed all tydelighet at rekenæringenhar gode tider.

At stillingen i konsernet fra fører god viser også finanssiden, derselskapet har et pluss på nær 4,6 mill.kroner. Dette er en økning på merenn 2 mill. kroner fra året før.

Det er dermed ikke til å undresover at eierne feirer overskuddet medet aksjeutbytte på 8,9 mill. kroner.Nær tilsvarende (8,1 mill. kroner)tildeles fellesskapet gjennom skattpå ordinært resultat. Likevel bokførerbedriften et overskudd etter skatt på23,5 mill. kroner.

Johnny Karlsen eier somstørste aksjonær 30 prosent avaksjene i selskapet. Av de øvrigestøre aksjonærene finner viRekeindustri AS med 22,8%, L.K.Labrador AS med 21,9% og BjørnArild Olsen med 20,2%.

- Vi har hatt god tilgang påråstoff. Det betyr igjen at vi har hatthøy grad av utnyttelse på maskin-ene, sier Johnny Karlsen, somkonstaterer at egenkapitalen i sel-skapet har blitt betydelig økt det sisteåret. Total egenkapital utgjør i dag72 mill kroner, hvorav drøyt 3,5mill. kroner er aksjekapital.

Det betyr at selskapet i prinsippeter i stand til å utløse mesteparten avden totale pantegjelden som vedinngangen til år 2000 utgjorde 85,4mill. kroner. Trolig styrkesselskapskapitalen betydelig også iår, ettersom eksporten av reker harøkt betraktelig.

En del av kapitalen i selskapeter også plassert i eierandeler i andreselskaper. Ikke minst på fartøysidader selskapet eier 22,5% av VikafiskAS, Tromsø, 24,6% av StrandbyHavfiske AS, Berg, 40 % av ØraHavfiske AS, Lyngen, 24,5% avTorsvågfangst AS, Karlsøy og 25 %av Kjelsvik AS, Båtsfjord. Selskap-et eier også 50% i Bioprawns AS iLyngen og 30% i Biochem AS iTromsø. Begge disse selskapenebaserer seg på utnyttelse av rekeskall,og sistnevnte er deleier i selskapetBiohenk AS i Tromsø som produ-serer høyverdig kitosan som deomsetter for gode priser.

I tillegg til disse selskapene harUniprawns AS betydelige eieran-deler i Nordnorsk Vekst AS (1 mill.kr.), Tromsø Finans AS (300 000kr.), Såkorninvest AS (200 000 kr.),Skjervøyverftet AS (100 000 kr.) ogTroms Havfiske II KS (674 000kr.).■

Kjempeoverskuddfor Uniprawns AS

Rekekonsernet Uniprawns gikkmed kjempeoverskudd for 1999, oger selve symbolet for den positiveutviklingen som rekenæringen nå eri. - Vi er glad for et godt overskudd,

sier en fornøyd adm. direktørJohnny Karlsen i Uniprawns tilNæringsRapport. Nå går han i gangmed å bygge en helt ny rekefabrikkpå Skjervøy.

SKÅL KARLSEN:Millionene drypper

inn: Nårmillionene tikker

inn i rekeindustri-en, drypper det

også litt på aksjo-nærene. JohnnyKarlsen mottok

som størsteaksjonær, nær 3

mill. kroner iutbytte i tillegg til600 000 kroner i

lønn.

SATSER I NORD

VOLVOS SERVICEPUNKTER FOR LASTEBILER OG BUSSER:

◆ LEKNES, ........................76 08 25 00◆ SVOLVÆR .....................76 06 75 00◆ SORTLAND....................76 12 36 57◆ HARSTAD ......................77 06 81 60◆ FINNSNES ......................77 84 83 90◆ TROMSØ........................77 60 98 00◆ ALTA ..............................78 44 49 20◆ VADSØ...........................78 95 63 80

● Salgskontor FAUSKE .......75 64 51 40

■ BODØ.............................75 50 41 00■ HAMMERFEST...............78 41 88 60■ KIRKENES ......................78 99 39 10■ LAKSELV .......................78 46 33 50

■

■

■

◆

◆

◆

◆

◆◆

◆◆

■●Fauske

Bodø

Leknes

Svolvær

Sortland

Harstad Finnsnes

TromsøAlta

Lakselv

Hammerfest Vadsø

Kirkenes

TRANSPORTBRANSJENS NATURLIGE SAMARBEIDSPARTNER FOR BEDRE LØNNSOMHET

L E K N E S - S V O L V Æ R - S O R T L A N D - H A R S T A D - F I N N S N E S - T R O M S Ø - A L T A - V A D S Ø

28


Rekeindustrien iTroms og Finnmarkproduserte i fjor rekerfor nær 1,3 milliarderkroner. Samlet gadette et overskudd pårundt 80 millionerkroner. Det viser tallsom NæringsRapporthar innhentet.

Tallene gjelder bare produksjons-leddet. I tillegg kommer omset-ningsleddet og eksporten som gaytterligere bidrag til de nordnorskebedriftene. Flere av konsernene haregne eksportselskaper, mens noegår gjennom eksportører lengre søri landet.

Mens den tradisjonelle fiske-industrien har slitt hardt på grunnav reduserte fangstkvoter harrekenæringen hatt godt med råstoff.Manglende kvoter på Barents-havsrekene har ført til de renesteklondyketilstander der stadig fleretrålere ruster seg for dette fisket.Og det setter fart på industrien, somogså oppnår god avsetning og godepriser i markedet.

I all hovedsak er hele dennorske rekeindustrien lokalisert iTroms og Finnmark. Bare to av tifabrikker ligger i Finnmark. I tilleggfinnes en, Sirevåg Reker, lokalisertpå Sør-Vestlandet.

Fabrikkene har i flere år hattgode tider, etter at det i førstehalvdel av 90 årene var "reketørke".Betydelig omsetning de siste årene,kombinert med at rekeindustrien

var tidlig ute med moderne tekno-logi har gitt "blod på tann" forprodusentene.

Stadig investeres det i ny tekno-logi for å tilfredsstille strenge kravtil både produksjonsanlegg ogprodukter. Tromsø Reker AS somer en del av Nergård-konsernet reivi fjor hele fabrikken, og bygde etflunkende nytt anlegg på tomta. Nåer Uniprawns-konsernet i ferd medå bygge en helt ny fabrikk påSkjervøy. I tillegg er det gjort størreog mindre investeringer ved enrekke av de øvrige fabrikkene bådei Troms og Finnmark.

Anslag som tidligere har værtgjort tyder på at rekenæringen,fabrikkene og flåten har investertfor mellom 1,5 og 2 milliarderkroner de seneste årene.

Den omfattende beskatningen

av rekebestanden i Barentshavethar ført til at Fiskeridepartementethar bedt Det internasjonale hav-forskningsrådet om råd når detgjelder den fremtidige rekeforvalt-ningen. Både flåten og industrienholder pusten, og tør ikke tenkeverken kvoter eller annenregulering.

Resultatet kan imidlertid bli atrekefisket begrenser seg selv. Denharde beskatningen på en ytterstusikker bestand, kan fort føre til atressursene tar slutt.

Prisene fra fisker til industri, eretter fiskernes mening for lave.Høye oljepriser begrenser lønn-somheten, men det faktum atman kan holde folk i arbeid ogsamtidig få betalt kostnadene vedå holde fartøyene flytende, gjørat man ikke nøler med å delta irekefisket.

Den enorme interessen forrekefisket har også gjort sitt til atfartøyene har investert i nyfangstteknologi. Det dreier seg iførste omgang om bruk av dobbel-og trippeltrål som i ytterstekonsekvens kan øke fangsten pålangt over 100 prosent, i forhold til tradisjonell reketrål.

I mellomtiden jubler industri-en på land stilltiende. De betyde-lige investeringene som er gjort desiste årene krever et visst volum,og dagens fangster overgår dette.Det stålsetter bedriftene om en nyrekekrise skulle oppstå. ■

Rekordoverskuddfor rekenæringen

REKEINDUSTRIEN

Bedrift Omsetning Omsetning Driftsres. Res. f. skatt Res. f. skatt1999 1998 1999 1999 1998

Uniprawns AS konsern 311 690 296 430 27 125 31 713 17 074Uniprawns Industrier AS *121 314 117 138 11 899 9 212 3 431Bendix Olsens Eftf AS * 56 235 51 357 4 469 5 623 2 767Skjervøy Rekeindustri AS *101 606 96 908 8 305 6 293 4 101Tromsø Reker AS 146 400 169 200 3 450 730 8 152Arvid Nergård AS **343 363 253 832 25 541 42 209 9 321Lenvik Fiskeindustri AS 117 000 87 800 11 200 8 800 5 500H. R. Sea Products AS 196 692 179 860 9 621 4 755 3 459Rolla Seafood AS 57 000 53 000 500 500 0H.R. Hasvik AS 46 700 41 575 2 495 1 128 46Seafood Vardø AS 90 836 80 659 2 725 3 432 750

Tall i hele tusen*Inkludert i Uniprawns konsern **Inkluderer reker, pelagisk og saltfisk på anlegget i Senjahopen

Rekenæringen i tall

Som transportør av flytjenester

gratulerer vi

SKS med 25-års jubileum

B r a a t h e n s t l f . 8 1 5 2 0 0 0 0

Enøk-senteret i Troms:Det regionale enøk-senteret i Troms betjenes av Enøk Nord AS

Hvilke tjenester tilbyr vi?

I tillegg til at Enøk senteret gir deg nyttig informasjon om energiforbruket, får du gratis eksperthjelp til f.eks:

• Energisparinganalyse av din bolig eller yrkesbygg• Å sette i gang med enkle tiltak som raskt senker energiforbruket

• Forslag til kloke og langsiktige investeringer i energisparingI tillegg gir vi deg muligheten til å delta på enøk-kurs

Ring 800 49 003 for mer informasjonBor du utenfor Troms fylke skal du ringe tlf 77 66 72 80

Enøk Nord AS, Grønnegata 80, Postboks 612, 9256 TromsøTlf 77 66 72 80, Fax 77 66 72 81, E-mail [email protected], org.nr. 981 102 940

Alt innen: Motor- og komponentoverhaling

Byttemotorer • Motordeler

Buss • Last • Industri • Marine • Personbil

Motorspesialisten i Nord-Norge

9321 MoenTel: 77 83 06 00Fax: 77 83 06 01e-post: [email protected]

KRAFTMARKEDET 29


www.powel.no/produkter/id

Omtrentligheter kan være kostbare, ikke minst i energibransjen. Med dagens omsetningsvolum kan selv

marginale forbedringer i beslutningsgrunnlaget gi store gevinster i fortjenesten. Det er denne jobben

ID-System kan hjelpe deg med – et modulært systemkonsept som gir deg pålitelig grunnlag for de daglige,

kritiske beslutningene. Fra Powel, hovedleverandør av konkurransekraft til norske energiselskap.

Nye konkurransekrav og omorganisering i kraftbransjen forsterker behovet for bedre utnyttelse av ressursene.

De verdifulle marginene oppnår du gjennom forbedret oversikt over alle prosessene som påvirker kraftprisen:

Produksjonsplanlegging, prognostisering, krafthandel og risikostyring. ID-System består av en rekke moduler som

sammen gir deg den beslutningsstøtten du trenger for å ta de riktige valgene. For mer informasjon om ID-System, besøk

oss på www.powel.no eller send en e-post til [email protected]

Noen ganger er ikke cirka godt nok

Pålitelig beslutningstøtte når marginene teller

Siden starten i 1998 har Ishavskraftvært en knallsuksess. Det førstedriftsåret hadde selskapet en omset-ning på over 170 millioner kronerog et resultat på over 20 millionerkroner. I fjor var omsetningen 165millioner kroner og resultatet lå pånær samme nivå. Selskapet har bygdopp en bokført egenkapital på iunderkant av 40 millioner kroner.De opprinnelige eierne la inn i under-kant av 15 millioner kroner da sel-skapet ble opprettet.

Det var i 1997 at de fem kraft-selskapene Alta Kraftlag, Nord-Troms Kraftlag, HammerfestElektrisitetsverk, Repvåg Kraftlagog Loustejok Kraftlag vedtok ådanne Ishavskraft. Det nye selskap-et overtok initiativtakerneskraftkunder og fikk ansvar for allkrafthandel fra januar 1998

- Vi hadde to overordnedemålsettinger ved opprettelsenIshavskraft, uttalte styreformann iIshavskraft Tor Emaus til Nærings-Rapport. – For det første skal sel-skapet være økonomisk lønnsomt.Dernest skal selskapet bidra til åbeholde et kompetent kraftom-setningsmiljø i Nord-Norge. Vi harklart den første målsettingen oghåper at vi også fremover skal væreet kraftfullt nord-norsk kraftom-setningsmiljø.

Den første målsettingen har sel-skapet utvilsomt oppfylt. Samar-beidet med Fortum gir Ishavskraftden kompetanse og finansiellmulighet til å bli en av de virkeligstore på kraftomsetning i nord.Forum hadde i fjor en omsetning på70 milliarder kroner og 14.500ansatte. Ishavskraft har 10 ansatteog 30.000 kunder.

Hva har så Forum betalt? Ingeni de to selskapene ønsker å gi denneinformasjonen. Størst verdi harkundemassen til Ishavskraft. I detsiste er det betalt mellom 2.500 og3.000 per kunde. Det betyr atkundemassen har en verdi på vel 80millioner kroner om vi bruker etgjennomsnitt av de to tallene. Vid-ere har selskapet en egenkapital påvel 40 millioner kroner og ingengjeld. Det betyr at om vi leggerverdiberegningene ovenfor til grunnså har Fortums inntreden iIshavskraft kostet det finske selskapetmellom 50 og 60 millioner kroner.■

Energigigant satser i NordDen finske kraft- og energigiganten Fortum har kjøpt seg inn med 49 prosent i Ishavskraft. Dette er bare det første stegeti en videre kraftsatning på Nordkalotten.

BLIR FINSK: Harriet Hagan,adm.dir.i Ishavskraft.



Arbeidsglede på fire hjulSeat Inca gir deg kjøreglede som i en komfortabel personbil. Samtidig har den en nyttelast på hele 530 kg og et lastevolum på 2,9 m3,

som gir deg mulighet til å ta med det du trenger! Seat Inca er den mest utstyrte i sin klasse. Servostyring, to kollisjonsputer,

oppvarmede forseter, lyktespylere og asymetriske bakdører er bare noe av det standardutstyret som bidrar til å gi deg en behageligere

og tryggere arbeidsplass. Seat Inca leveres med to bensinmotorer på henholdsvis 1,4/60 Hk og 1,6/75 Hk. I tillegg leveres en sterk

dieselmotor på 1,9/64 Hk. Velkommen til en prøvetur! Pris fra kr. 103 600,-*

* Prisen er inklusive reg. omkostninger, levert Oslo. Fraktomkostninger tilkommer. Importør: Harald A. Møller AS

HARSTAD: Johnsen BilPartner AS, tlf: 77 05 72 00 NARVIK: BenTro Bil AS, tlf: 76 92 22 50TROMSØ: Tromsø Bilpartner AS, tlf: 77 67 79 00 VADSØ: Nye Vadsø Bilsenter AS, tlf: 78 95 33 22

Den nye elektroniskehverdagen er i ferdmed å innta det flestebedrifter, e-handel, e-kommers og egnehjemmesider. Internettgir løsninger for å nånye kunder, ogkommunisere medeksisterende på en nymåte. Invenia ligger iførste rekke og tjenergode penger på sinvirksomhet.

Det er mangel på folk som kaninternett i de fleste bedrifter. Det hargitt en god grobunn for Invenia. Sel-skapet har en rekke store kunder somTelenor Mobil, Posten og en rekkekraftselskaper i Nord-Norge.

- Invenia tilbyr rådgivning og

systemutvikling knyttet til strategiskbruk av internett innen ulikeområder, sier Terje Wold som erdaglig leder og ene-eier av suksessbedriften. – Bare det siste halvårethar vi ansatt 7 nye medarbeidere. Vileter fortsatt etter flere.

Per i dag har selskapet 22 ansatteder halvparten er lokalisert i Tromsøog halvparten holder til i Bardufoss.

Henter penger – trengerikkeNormalt er det slik at vekst ogsuksess koster penger og det dermedblir nødvendig med emisjon for åstyrke likviditeten og egenkapitlene.Det er ikke nødvendig for Invenia.

- Vi planlegger emisjon der deansatte i første rekke skal kommeinn som aksjonærer, sier Wold. –De tekniske detaljene har vi per idag ikke klare. I neste omgang vilvi også hente inn kapital fra eksternefor å ekspandere ytterligere.

Hittil i år ligger det an til envekst i omsetningen på over 50

prosent. Resultatet er foreløpig ikkesvekket av veksten.

- Det tar normalt litt tid før vårnyansatte er i full drift og tjenerpenger for selskapet, sier Wold. –Vi håper vi skal klare et resultat pålinje med eller i overkant av det vitjente i fjor. Det kan imidlertid blivanskelig, normalt regner vi med atdet går vel tre måneder før vårenyansatte er i full drift. Det hjelperselvfølgelig at Invenia ikke erlønnsledende. Vi anser oss derimotsom faglig ledende og folkene våretrives.

En avtale der de ansatte får enandel av overskudd eller verdiøkningav selskapet gjennom aksjer elleropsjonsordninger, vil trolig ogsåbidra til å holde på ansatte. Tekno-logi bransjen er kjente for for-holdsvis høy "turnover" ellersirkulasjon på ansatte.

Satser på forskningTerje Wold har flere jern i ilden

enn Invenia. Tidligere i år stiftet hansammen med tre forskere vedUniversitetet i Tromsø et søster-selskap til Invenia, InveniaInnovation, Dette selskapet drivermed forskning og utvikling og hari dag sju vitenskaplig ansatte frauniversitetet. Disse er engasjert pådeltid. ■

Nett suksess fra Nord:

Invenia går så det suser

Invenia i tall (MNOK)

Forv. 2000 1. halvår 2000 1999 1998Omsetning 10-12 5,2 7,7 7,2Driftsresultat 1-2 1,2 1,5 1,1Resultat etter skatt 1-2 1,0 0,8

KOMBINASJONSDRIFT: Terje Wold satser på synergieffekter mellomsuksessbedriften Invenia og det nye søsterselskapet Invenia Innvation.


Oslo Trondheim

Østre Aker vei 90 Bratsbergv. 5P.b. 10 Veitvet0518 Oslo 7493 TrondheimTlf: 22 63 30 00 Tlf: 73 95 90 00

Bergen Harstad

Spelhaugen 22 Verkstedveien 15BP.b. 3660 Fyllingsdalen P.b. 8945845 Bergen 9489 HarstadTlf: 55 17 66 00 Tlf: 77 05 72 40

Vi gratulerer

Salten Kraftsamband ASmed 25 års jubileet!

Vi leverer komplette løsninger for overføring, transformering og fordeling av elektrisk energi med tilhørende overvåking, styring og måling. Vårt leveringsomfang omfatter blant annet:• apparatanlegg• kontrollanlegg • høyspenningsbrytere og effektbryterfordelinger• måletransformatorer og avledere• transformatorer• relévern, måleverdiomformere og feilskrivere• spenningsregulatorer• utstyr for nettkvalitet med aktiv

og passiv kompensering• driftssentraler og fjernkontrollutstyr• nettstasjoner og friluftsbrytere• seksjoneringsutstyr• islolatorer og sikringer• kWh-målere

Siemens ASDivisjon Energiforsyning

Vi gratulerer med

25-års jubileum i

Salten Kraftsamband

Vi er 200 ansatte som gjerne vil

se og høre om fangsten din.

HR GRUPPEN har sitt hovedkontor i Tromsø. Her ligger også vår salgsavdeling HR Sea Products AS

og én av våre rekefabrikker. De tre andre fabrikkene ligger på Sørøya utenfor

Hammerfest i Finnmark.For mer informasjon: www.hr.no

HR TROMSØRekefafrikk

HR HASVIKRekefabrikk

HR BREIVIKBOTNHvitfiskmottak og foredling

HR SØRVÆRHvitfiskmottak og foredling

Brønnøysund: Høylandet Auto AS, tlf: 75 00 95 00 • Sandnessjøen: Onshore Supply AS, tlf: 75 07 07 00Mosjøen: Reidar Flokkmann's Eftf. AS, tlf: 75 17 19 33 • Mo i Rana: Quale AS, tlf: 75 12 00 00 • Bodø: Sigerstad Agentur, tlf: 75 58 81 30Narvik: Fyr & Flamme AS, tlf: 76 92 21 10 • Harstad:Lautom Nord AS, tlf: 77 07 00 55 • Sortland: Sveis & Maskinteknikk AS, tlf: 76 11 18 00Leknes: Egil Leknes, tlf: 76 08 07 97 • Finnsnes: Hanssen Maskinforretning AS, tlf: 77 85 18 70 • Tromsø: Teknisk Service, tlf: 77 63 36 28Alta: Motor Norge AS, tlf: 78 44 98 66 • Hammerfest: Hammerfest Maskinforretning AS, tlf: 78 41 29 11

DEN SISTE SIDE...32


I 1998 ble det etablert produk-sjon av kråkebollerogn påReinøya like nord for Tromsø.Med høy sigarføring og litenegenkapital startet herreneTorbjørn Grimstad og Rolf IdarMikkelsen opp en produksjonsom skulle få det til å reise segbåde i Japan og i næringsfattigeKarlsøy kommune.Det gikkdesverre som det måtte gå,nemlig til skifteretten og deneneste reisning som kunnekonstateres var i de lokale avis-redaksjoner i "Nordlys" og"Tromsø".

Nye bollerFiaskoen med Stakkvik Havbruksselskap harimidlertid ikke skremt nye optimister på jaktetter reisninghjelp. Med liten egenkapital ogvennligsinnede banker har nye planer rulletinn over Stakkvik.

Dykkeren Tony Martinsen fra Ersfjordutenfor Tromsø skal dyrke kråkeboller i sinegen-utviklede undervannsgrind, og dendyrebare rogna skal pakkes på Reinøya foreksport til slappiser i Japan. Ved en eventuelloppstart skal altså kun naturlig for benyttes,og dermed kan en unngå å komme i sammetragiske situasjon.

Umåtelige optimisterDaværende næringskonsulent i Karlsøy kom-mune hadde i et intervju med NRapp i 1998usvikelig tro på at produksjon av kråkebolle-

rogn skulle bli en gullgruve for kommunen.Denne klokketroa på prosjektet førte til atKarlsøy kommune forskutterte 1 mill. kronerved oppstarten.

Beløpet ble etterhvert delvis tilskudd frakommunen og lån og tilskudd fra SND.Sel-skapet ble begjært konkurs av Neumann Byggas i Tromsø. Dette uprioriterte kravet skullevære rundt 150.000 kroner og må regnes fortapt. I følge bostyrer adv. Jens Johan Hjorther de samlede krav nesten 6 mill.kroner.Avdette er hovedparten knyttet til Sparebank 1,SND og Karlsøy Kommune. Med salg avaktiva, samt tilbakeføringer regner bostyrer åkunne få inn ca.2,5 mill kroner.

KampLokaliteten på Reinøya ble lagt ut for salg pådet åpne markedet av bobestyrer Jens JohanHjorth i Tromsø. På grunn av skyhøye heftelserabandonerte bostyrer bygninger ogdriftstilbehør. Derfor ble salget til syvende ogsist foretatt av Sparebank1 på vegne av pant-haverne.Selv om næringsgiganten i Karlsøy,Dåfjord-gruppen ønsket å overta, ble detallikevel Tony Martinsen som gikk seirendeut kampen. Kjøpesummen ble rundt1,9.mill. Sterke krefter i kommunen harimidlertid satt mye inn på å overbevise pant-haverne om at Dåfjord-gruppen burde fåroverta lokalene. Dette arbeidet har hittil ikkeført frem. Karlsøy kommune går faktisk sålangt som til å behandle overtagelsen i kom-munestyret i høst. Kjøperne er av denoppfatning at salg er salg og at dette er en sakmellom kjøpere og panthavere. Sparebank1var anmodet om å forestå salget, og detoppfattes på mange hold som både utidig oglite etterrettlig at kommunen blander seg inni ettertid. Trolig er kommunen tjent med at

andre etablerer virksomhet dersom det finnestilstrekkelig kapital til drift.

Dårlig matI følge innhentede regnskaper har selskapetStakkvik Havbruksselskap as vaklet i lengretid. Revisor har tidligere påpekt at selskapetvar avhengig av tilførsel av kapital for å kunnedrive videre. Det er allikvel slik at selskapetvar en hårsbredd fra å lykkes. Japanskekunder hadde sett og godkjent kvalitetetenpå kråkebollene som var under oppdrett.Men denne formen for oppdrett er ny ogupløyd mark, og ved feil sammensetning avforet, døde faktisk samtlige kråkeboller iStakkvik på Reinøya. Siden selskapet totalmanglet egenkapital, og heller ikke klarte åoverbevise banken om mulighetene for en nyrunde, ble det altså kroken på døra.Så inntilnye gründere klarer å skaffe fram kråkebolle-rogn er det ikke bare i Japan at ting forblirhengende.

I Stakkvik henger også det meste etterdenne fiaskoen. Men, det er et håp om at nyemetoder kan skape potente arbeidsplasser. ■

Kråkeboller til besvær

TIL BUNNS IGJEN...Torbjørn Grimstad var enav gründerne av kråkebolleoppdrett. Den ukueligskipper har flere forlis bak seg, også på havet.

Vi i Vesta vet at det finnes mange ting å bekymre seg over.

Vi synes ikke forsikring skal være en av dem.

gjør livet litt enklere

Vesta Forsikring as - Skippergt. 35-39, TromsøTelefon: 77 68 54 00, Telefaks: 77 64 38 48 - 77 64 38 11

www.vesta.no

Wiiks Transport AS tilbyr helhetsløsninger for dine transportproblem –transport, lagring og spedisjon, fra sted til sted. Vi trenger kun instruk-sjoner, fraktseddel og en faktura på godset via faks; vi tar oss av alleformaliteter.

Vi er godkjente tollekspeditører og arbeider etter NSAB – NordiskSpeditørforbunds Allmenne Bestemmelser. Vi er tilsluttet tollmyndig-hetenes datasystem. Du slipper tidkrevende administrasjon, vi er spesialisterpå det.

Du slipper også alle bekymringer vedrørende lagring og omlasting. Vi kanlagre og laste om ditt gods i store lagerlokaler i eksempelvis Skibotn, Kalixeller Luleå. Du får ditt gods til den tid du eller din kunde trenger det, uansetthvor og når det skal leveres.

Vi forsikrer alt ditt gods ved både transport, omlasting og lagring. Du kanføle trygghet og ha 100 prosent kontroll og styring av din logistikk.

Iblant kan det være mer lønnsomt og effektivt med en kombinasjon avlastebil, jernbane og sjøtransport. Når det er det, så gjør vi den kombinasjonen.

Alt for at du skal få en effektiv løsning av dine logistikkproblem, og væresikker på at logistikken fungerer. Ikke minst tredjepartslogistikken.

Vi selger ikke transport, menlogistiske helhetsløsninger !

HOVEDKONTOR:Postboks 33, N-9143 Skibotn NorgeTelefon: 77 71 53 60 Telefax: 77 71 55 25e-post: [email protected]

FILIAL:Marahamnsvägen 2, SE-950 50 Kalix-Nyborg, Sverige Telefon: 00 46 92 32 12 48Telefax: 00 46 92 37 93 89e-post: [email protected]

Wiiks Transport AS

Vi ønsker SKS til lykke med 25-års jubileet.

Mårli &

Pettersen

Documents

NR. 4, 2000 Rutebileieren - nrapp.no · CDI-motor, en teknologi som gir bilene bra drivstofføkonomi, kraftig dreiemoment og god akselerasjonsevne. Dette gjør disse bilene lettkjørte,