i i

I

ER DE KLAR OVER

at vi når langt og tår folk 1 hele landet l tale?

HAR DE NOE PA HJERTET

'I ruk låre ;€;;;palter 32 Øre pr. mm.

Reservert plass etter avtale.

Nr. 6 Torsdag 15. februar 1951 S. årg.

Høyesterettsdom ru er vitneskranken •

1 I O. UNI 1940! EN LETT NERVØS advokat kom engang til å forsnakke seg

ganske alvorlig i Norges HØyesterett. I stedet for den vanlige åpllingstirade: «HØyst ærverdigeherrer, rikets øverste dommere», tiltalte han kollegiet med ordene: «HØyst merkverdige herrer, ri­kets øverste dommere!»

Det er lenge siden nå, og ble opptatt i beste mening som den pussige lapsus det var. I dag spØrs det om en lignende for­snakkf!lse ikke ville bli betraktet som et helt naturlig uttrykk for den gjengse rettsbevissthet blant dem som følger herrenes gjøren og laten.For når sant skal sies, opptrer de ofte på hØyst merk­verdig vis.

Under injuriesaken som overlærer Haug har anlagt mot forret ningsfØrer Sam Knutsen, den «velkjente rapport'lr» fra okkupa­sjonstiden, fremsto som vitne i Oslo byrett høy.sterettsdommer Ferdinand Schjelderup. I en av sine mange rap orter til Stock­holm hadde Knutzen som bekjent gitt følgende fine vink om Haug: «Det er ingen annen utvei enn at-rette ved ommende likvi­derer forræderen hurtigst mulig.» Overlærer Hau. har oppfattet

. det som en sterk oppfordring til å få ham drept, mens hr. Knut­zen sier at det bare gjaldt å få fjernet ham fra den illegale virk­somhet og få ham over til Sverige. Og som hr. Knutzens vitne gikk høyesterettsdommer Schjelderup sterkt inn for denne for­tolkning.

Advokat Jensen: Har De noen gang hØrt at det skulle være pla­ner oppe om å: ta livet av Haag?

Schjelderup: Noe så sinnsvakt har det aldri vært tale om. Vi kjempet for rettsstaten og det ville derfor være USØmmelig å an­tydenoe slikt.

Dommeren: Hva med uttryk ket «likvidere»? Schjelderup: Jeg kan ikke idag huske bestemt om ordet på den

tiden bare hadde en b~tydning, men jeg tror at ordet nærmest ble brukt i betydningen «å sette en utenfor.»

(Dagbladets referat), HØyesterettsdommeren «husker ikke bestemt», og har altså un­

der enhver omstendighet sine ord i behold. Men for en mann som selv har skrevet flere tykke bØker om okkupasjonstiden, og som harfMt den tids terminologi oppfrisket 1 hundrevis av rettssaker hvor han har sittet som dommer, er det mildest talt hØyst merk­ver~iig at han ikke kan «huske bestemt» nettopp dette uttrykket. La oss prØve å stimulere hans hukommelse det kan muligens få betydning for ham når han sl~river neste bind av sine memoarer.

D ET HAR IKKE vært lett for dem som forsverget. seg til Lon-donregjeringen og alt dens vesen å kunne gi holdbare forklar­

inger på det som gikk for seg hel' i Norge den 10. juni 1940. Alt har man prØvd å mobilisere i den he1l1ge saks interesse, fra spiss­findigheten til glemsomheten. Og likevel har resultatet vært ma­gert.

Sikkert var det en strek i regningen for det hØye råd at Trond heimskapitulasjonen kom for en :dag. UndersØkelseskom -misjonen hadde lett og lekende holdt, seg helt utenom dette fa-

"

mØse dokument og tre statsrådei'på rad sto fram som vitner og bedyret at noe slikt hadde de ingenaljl€lse om. At det eksemplar

I som senere ble lagt fram, bar deres e~enhendige påtegninger om I å være sett, var et ubehagelig bakslag som man ikke hadde . regnet med.

,forelå en separat kapitulsjonsav­'tale for 6te divisjon, men å få den fram i lyset var ikke hver­mann gitt. Alle de Øvrige divi­sjonsavtaler hadde man, lands­kapitulasjonen også, men «Bjør­I nefjellsoverenskomsten» av 10. juni 1940 var «spurlos versenkt». I betraktning av den rolle man mente å kunne la Trond­heimsavtalen spille som lokal, nord-norsk avtale, var det jo for­ståelig nok at man ikke hadde noen særlig interesse av å legge

, ...... fram den v i r kei i g e nord-nor-FOR ALLE som kan lese og som I f:aw ~ffentlig og de tiltalte tok ske kaPitulaSjOnsavtaie. Dermed

har noenlunde normal for- hl" gjøre bruk av det i sine sa- '11 k i tø ·te van . . k T' .. , VI e man omme s rs -nuft g~r l~ e rondhelmsavt~len ker~ ble det snart en fast r:gel skeli het med å bortforklare av 10. Jum 1940 noen grunn tIl å at :domstolene kategorisk aVVIste T gdh i t l i k 11g ka

• o .•• ron e msav a ens v r e e tVIle pa at man her har med et det; som kapitulasJ'onsdokument kt ' ra" er regulært kapitulasjonsdokument for .Norge og istedet degraderte '. . å gjøre, og det ett som gjelder det:, til en avtale for 6te divisjon, Vi har fått l hende. en avsknft hele landets vepnede styrker. - påJinje med de avtaler som tid- av denne hittil bortgjemte BjØr­Som vitne i Skanckesaken doserte '1igete forelå for de 5 Øvrige di- ne fjell-overenskomst. I betrakt­general Roseher Nielsen den mer- v~oner. Det har falt mange hå- ning av den overmåte interesse kelige lære at Trondheimsavta- netide ord fra dommersetene som kn'ytter se~ til dette doku­len bare gjaldt «våpenstilstand», i disse saker når de tiltalte pekte ment, f:nner vi lkke å ~urde for­_ me ndette er i sannhet en i på Trondheimsavtalens diploma- holde v:are lesere det. Vl gjør ut: den grad merkelig lære at det vel tiske grunnlag og dens direkte trykkehg oppmerksom på at de~ er å anta at generalen selv ikke ordlyd. Det s kull e være en 10- er en avskrift. vi benytter. Skulle har fØlt seg altfor overtydet om k 1· tlf 6t d' i j I det - hva Vl dog ikke tror -a " av a e or e IV son. ngen k' k riktigheten. Etter ordlyden ville l ha sne et seg mn noen unøya -en slik «våpenstilstand» ha vært tinl annet. Enhver annen me- tighet i avskriften, går vi ut fra den rareste våpenstilstand 1 ning var latterlig, ble det sagt. at de rette myndigheter vil kor­krigshistorien inntil denne dag. ,"u var det for de innvidde in- rigere oss.

Da dokumentet var kommet elltt hemmelighet at det faktisk Dokumentet er sålydende:

6. divisjon$

Ikapitulasjonsavtale Vi tar for oss «Faktaregister for OkkupaSjonstiden», utarbeidet

av Kaare Haukaas ved Universitetsbiblioteket, et verk som hØye­sterettsdommer Schjelderup vanskelig kan unngå å ha 1 sin bok- 5' k d B' f' It"· 10' . 40 kl 9 551 det krigsmateriell som de allier-hylle og hvor han følgelig lett vilkunne verifisere våre opplysnin-p'On Up ve 1ørne Je ... ". . JUni , ... te tropper har latt tnbake i Nor-ger. Under året 1D44 - samme år som hr. Knutzen anbefalte ' 't.. ge - likegyldig om..' dette ma-overlærer Hau~s likvida,sjon - finner vi blant annet følgende Følgende kaP.itulasjoll$Qverens k. st er avsluttet mellom sjefen teriell for tiden befinner seg j

h~nvisn!ng~?' til ,de~ illegale aviR Fritt Land m. v .. <se, FaktareRl:- ·1 for de. tyske stridskrefter i Nord-Nge, generalløytn~nt Diett, og hendene på de norske tropper "'. ~~~l.~~ .. _~ .. ~Jr-ua j: "r" ,< ~ - Ft't8dt~~ -)lilftr.J ,-- r -It, '1Idrn flY sfefenfor de nC4'ske "~~pperh) :Nflrd-Norge" ll"eneraJ Ruge ellet i lagre, :rna.,gasin.er ener

.~ ____ ~_ .. _ _, uts~ndte .befullmektigede OfflS. er. ' obers.t1øy. tnant Wrede-Holm. hvorsomhelsti,ellers i Norge'-, FiendtlIghetene lnn/Jtilles mellom de deler av den norske For- skal utleveres til den tyske for-

• .L .J! ..!I_L 11-<11 ___ .:1_ 1.."", __ ... _4- 1 .. :.:rn~~1r4 N'.A ... I'1~,.....,ø\\ c:.nnl

Slutt opp om «8. Mai»

og forbundet Til mine mange venner

fra interneringsleirene i Fu­rulunden, Suplandsfoss og Dalane sender jeg mine be­ste hilsener og ønsker.

Meget er skjedd i året som gikk, og meget vil skje i ti­den som kommer. Men det som allerede er skjedd etter 1945 viser at vi så rett og hadde rett.

Nå gjelder det at vi alle står samlet. Tidligere sto vi også samlet, men når det i dag gjelder vår menneskeli­ge ære og oppreisning - har vi rett til å kreve at ingen svikter. La oss derfor alle som en slutte opp om, vårt blad «8. Mai» og om For­bundet.

Husk: «Tek kvar ,og ein sin vesle stein, vert snart vår. åker rein». Austad, Vest-Agder i januar.

SELMER BÆRfi)E.

Skjuler Norges Storting seg, eller - - -?

Med spenning har publikum ventet på Stortingets b~hand­lin&' av den beryktede St. me\d. nr. 64. Utfallet av Langeland­Bergsviksaken øket spennin­a-en enn ytterligere. Etter det-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

a v Kaare Haukaas ved Universitetsbiblioteket, -et -verk' som hØye­sterettsdommerSchjelderup vanskelig kan unngå å ha 1 Sin bok­hylle og hvor han følgelig lett vllkunne verifisere våre opplysnin­ger. Under året 1044 - samme år som hr. Knutzen anbefalte overlærer Haugs likvidasjon - finner vi blant annet fØlgende hcnvisnin/?'?l' . .J.\. t~l del'l illegale avis Fritt Lan~ m. v. _ ($e\Fakt~~-6i;.el: Slå)' <t:.-i··\)O): 'r' \,. - Fr(rt4i$tt~I'I~;ld,.-I;; ~ . ,.

f) " . __ ._.--~-, .... ___ ";" ____ ........ _o...-"""' ______ "" . .....10' ___ _

Ef Casablanca hjertene • I

Den ærverdige Våpendrager for I friheten .;... overalt 1 verden. sannhet og rett, overlege Johan Den annen er friheten for Scharffenberg, sa forleden un- hvert menneske tll å dyrke Gud der en debatt: «Til dere unge vil på sin egen måte - overalt 1 ver­jeg si: Tro ikke på de vakre ord den. om fred, frihet og demokrati. - Den tredje er friheten fra nØd. Det er alt sammen hykleri.» Det For verden· som helhet betyr det er altså resultatet av 82 års livs- et økonomisk samkvem som vil erfaring. Harde og utfordrende sikre hver nasjon et sundt frede-' ord kan hende, men rett be - Hg liv for innbyggerne - overalt tenkt: Hvem kan motsi dem? i verden.

Vi, som har fått fØle krigen, Det fjerde er friheten fra pOlitistaten og diktaturet på frykt. Det betyr nedrustning 0-kroppen, kan jo ikke annet enn å ver hele verden så ·langt og så underskrive dem. omfattende at ingen nasjon vil

De fleste har vel allerede være istand til å bega. noen valds glemt «de fire friheter», som 6. handling mot en nabo - noe januar 1941 ble utformet av sted i verden». Franklin D. Roosevelt 1 et bud-skap til det amerikanske folk. Store og løfterike ord, ikke Vi skal derfor gjent aden her: sant? Men ingen av dem er lnn-

«I de kommende tider, som vi fridd, og den primære årsak til søker å trygge, ser vi fram mot dette er, at nettopp den selvsam­en verden, som hvil€r på fire me Frankling D .. 1toosevelt 1 Oas­grunnleggende fellesmenneskeli- sablanea, Teheran' og Jalta brØt ge friheter. grunnlaget ned for den maktbal-

Den fØrste er tale- og ytrings- - Forts. a.d. 8 -

-Spiankup ved Bjørnefjell,10. juni 40, kl. 9.551 ::~::,~;:~:!~ri:~\ ~~:a: :~:~:

'.. ge - likegyldig. om dette ma-' Følgende kapitulasjonsover~ns kom_ er avsluttet mellom sjefen teriell for tiden befider seg i

for de. tyske stridskrefter i NOl'cJ.~Nor'" g~neralløytnant Dietl, o, hendene på de norske tropper d,n. av a,Jefenfor de ·nq,rske .,ROSflJel i.1 :Nørd.NorfJe,renera,J R,ure eller i l~gre, :ma,ga$in.~ eller utsendte befullmektigede offlser, oberstløytnant Wrede';'Holm. hvorsomhelstlelIers i Norre"-

Fiendtlighetene mn$tilles mellolh de deler av den norske For- sk'al utIeveres"tilden tyske for-svarsmakt - 1 det følgenc1e benevnt (<<Norske NGrdarme)) som svarsmakt i den tilstand· hvori hittil har stUt i kamp med den tyske Forsvarsmakt, den 9. 6. - det nå er. 40, kl. 24 (nordisk tid) ot på etterfølgende betingelser: Med krigsmateriell forståes:

1. Den norske Nordarme fOl'plik- svarsmakt i Norge en fuUsten­ter seg til, senest innen 18. juni dig navnefortegnelse over de ty-1940, kl. 24, å overlevere samtli- ske krigsfanger den vet om som ge krigsfanger fra den tyske a v de allierte tropper er ført ut Forsvarsmakt som befinner seg av det norske overhØyhetsom­i den norske Nordarmes vare- råde. tekt, til den tyske Forsvarsmakt 2. Alt krigsmaterieU· som til­- Overleveringen og overtagel- hører den norske hær, marine sen av krigsfangene foregår i og luftvåben, heri innbefattet henhold til forangående anmel-

Alle slags våben med tilhør­ende ammunisjon, allslags ut­styr og utrustning, alle kjøre­tøyer, motorkjøretøyer og øvri­ge transportmidler av enhver art, aUe hærens hester og for den beste~te fordringsmidler~ aUe beholdninger og forråd av

- Fortsettes side 3 -

delse 'fra de norske myndigheter j Narvik.

De sårete tyske krigsfanger som befinner seg i krigslasaret­ter, sykehus o.s.v. skal bli der

inntil der foreligger mulig-

«Nasjonal holdning», «svikt» og «svik».

het for transport. De skal De fleste av oss lærere- som De som ikke deltok i lærerde-da på lignende måte overgis tn lot være å delta 1 den kollektive rnonstrasj onen, blir beskyldt for den tyske ForsvarsmaItt. protest mot Lærersambandet vå- "s v i k t ». Beskyldningen er ab· ,

Den norske Nordarme overle- ren 1942, var sikkert klar over surd. «Svikt» kan vel best den-I verer snarest en navneliste over at det var forbundet med en viss neres som brudd på avtale eller tyske krigsfanger som befinner risiko å la være å sende protest, I' på gjensidig tillitsforhold. Jeg seg i norske lasaretter, sykehus Det kunne gi visse mennesker antar at de fleste for ikke å si o. s. v. anledning til skumlerier om ens alle ikke-protesterende lærere

Innen 18. juni 1948 har den «nasjonale holdning». Og anled- ikke kjenner til sådant brudd fra norske Nordarme å overlevere ningen har man da også benyt- deres side. De selvbestaltede og til sjefen for den tyske For- tet seg av. Folk som gjerne Øn- . for meg ukjente «ledere» har i

........... , ....... 2)

eller -Med spenning har pu~likum

ventet på Stortingets behand­I~av den. beryktede St., ·me\d­nr. 64. UtfaUet av Langelanil­Bergsvlksaken øket spennin­gen enn ytterligere. Etter det­te måtte.ma ngå ut fra at Ju­stisdepartementet og de to riksadvokater kunne vente seg en mildest talt varm omgang i tinget.

En gikk ut fra at Stortinget til samme tid ville benytte an­ledningen til også å ta opp'den lenge bebudede debatt om landssvikoppgjøret «på bred basis». Så lenge har det jo nå vært snakket om en slik debatt at nå måtte den vel endelig gå av stabelen.

Atter en gang har en eller annen myndighet' dratt i brem sestaken. IfØlge en utsendt mel ding vil det ingen debatt bil før mot slutten av stortingsse­sjonen, og - tilføyes det - blir det hØstsesjon i år, vil debat­ten bli utsatt til da.

_____________________ ---____ ....... __________ sker å mistenkeliggjØre og skade hvert fall ikke_ vist meg den medmennesker, finner alltid mu ringeste tillit. De har ikke en-

Det er menneskelig å ville skyve fra seg ubehagelige ting ved enten å la de mgå i glem­meboken eller også ved å sky­ve dem over på en fjern og u­bestemt framtid. Statsråd Gun dersen og hans parti har sik­kerlig også bukket under for denne «menneskelighet». Men - hvor menneskelig enn dett6 kan være i denne henseende. så blir umenneskeligheten dob belt stor mot alle oppgjørets ofre som framdeles vansmek -ter i tvangsarbeid eller på an­nen måte er prisgitt elendig­heten.

«Retten finner at klar over

t elt It h . t ligheter tll perfid sladder. - Det gang verdiget meg så meget som ·1 a e a r v re r er' overmåte lettvindt å skyve alt å tilstille meg en parole, langt

- -o enn~ setningen finner en i premissene .til så å si alle de lands-I

skldommer som har vært lavsagt siden 1945. Uansett hva den tiltalte selv måtte ha hevdet, fikk han allikevel allvitenhetens mer­kelapp rundt halsen. Selvfølgelig måtte han ha visst, sa retten, selvfølgelig har han vært klar over - -, og ut· fra denne selv­følgeligheten rant så dommene på løpende bånd.

Spesielt når det gjaldt spørsmålet om Norge fortsatt var i krig . etter 10. juni 1940, var domstolene nådesløst avvisende overfor alle andre meninger enn den ene «statsautoriserte» at «Norges selv­stendighetskrig» gikk videre. Så grunnmuret var aldri vissheten som i disse dommene. «Retten finner at tiltalte har vært klår over O.S.V.» Aldri fikk et tvilens komma lov til å snike seg inn i denne setningen. . ..

På bakgrunn av dette er det Til . å si nokså overraskende å lese Krigføl'ingsproblemet. følgende brev fra Forsvarsdepar- .. Ved hoslagt å sende tHbake det tementets krigshistoriske avde - med Deres skrivelse av 1.9. 1949 Ung som svar på en innsendt fo- oversendte P. M; om onrnevnte respØrsel om det var så at kri~ sak meddeles at det reiste spØrs­gen mellom Norge og Tysklana mål er av så utpreget juridisk og' opphØrte 10. juni 1940: folkerettslig natur. at. Den Krigs-Den krigshistoriske Avd" historiske Avdelin, ik-ke anser

.mr. 698/1949 seg kompetent til å uttale set om Datum og jnr. i dette' brev det. bes ført opp l svarbrevet.

Oslo, 7. september 19i9. Munkedamsv. 53 b. IV. Telefon 33 34 98.

Johannes SchiØtz. •

Dette brevet taler forsåvidt for ser selv. Nu Ikke Den

---» vesentlig til side og la protest el- mindre innvigd meg i viktigere ler ikke protest mot Lærersam- ting. . Den spm kre v er tillit, bandet være det eneste avgjø- får selv v ise tillit. Sunn logikk rende bevis på nasjonal eller u- tilsier det. Men «lederne» betrak

Tørr virkelig Stortinget ikke stille seg ansikt .til ansikt med

virkeligheten? Er gullhjelmen for alvor skiftet ut med natt­luen?

Krigshistoriske Avdeling med nasjonal holdning. Det ble bil- tet visstnok alle lærere for spreI­sine omfattende arkivalier og Hg å skaffe seg en nasjonal me- lemenn, som til enhver tid var sin spesialtrenede funlcdonæl" dalje på den måten; Det må lmid parat til å sprelle når de trakk stab anser seg kompet~nt til å lertid være flaut å bære den for i snoren. Eller i beste fall for ta standpunkt tll det reiste dem som ingenting kan påbero- en sau, som blindt sprang etter spØrsmål, så må det "el i all pe seg i retning av nasjonal inn- bjØlla. Men sauementalitet, den anstendighets navn være et sats. Protest mot Lærersamban- sinnets egenart som var så frem­noe for stivt stykke å forutset- det behøver nemlig ikke å være tredende i okkupaSjonstiden kan te at hver eneste en av d~m utSlag av nasjonalt sinnelag. Det ikke forlanges hos alle. Der fin- H. N. H. som har sognet til NS hat hatt kan like godt være utslag av red- nes mennesker som ikke sprin- _.®>. __ -dO

den viten og den innsikt som sel for å være· dårligere enn an-I ger i blinde etter andre, men som parole, men sa - «vi ville Krigshistorisk Avdellnr sier dre, for å bli kritisert, for å h .. and I som under enhver omstendighet selVfØlgelig helst at så mange ser å mangle. le alene, og fremfor alt r~dsel krever en smule rede på hva de som mUlig skulle tUtre den». -

Be&'Ynner ærlig talt ikke nå for å· komme 1 opposisjon tll an- går med 1. - Dette skulle tyde på at «kUk-snart komikken å bli såpass dres masserus. Eller det kan Skyll Overlærer, hØyesterettsadvo - ken» 1 Oslo fra fØrste stund lk­påtrengende at dt>t er all grun des andre lite rosverdige beV!lg- kat Edmund Haug, Oslo, var vit- ke re~net med alminnelig tllslut fo~ rettsoppgjørets forkjempe- grUnner. Ullder enhver omsten-, ne i Wilhelmsensaken. Ifølge «Af ning, formodentlig på grunn av re til å. passe. på at latteren ik- dighet er protest eller ikke pro-, tenposten»s referat fredag 11-11 formularens anonyme opprinnel ke kommer til å gå dem helt test et hØyst utilstrekkelig bevis- -47 innrØmmet overlærer Haug se og private karakter. Denne over hodet? materiale tll bedØmmelse av ens I i retten at han og det øvrige ves- forhåndsberegning skulle vide-

Adv. E. «naslfonale holdning». Vil en le «Osloselskap» ikke hadde noe re tyde På at «klikken» var opp-ana ysere et menneske, får en som helst mandat til å sende ut merksom på den psykologiske lodde dypere. En behØver ikke å, noen protestformular. Det fore- side, den nemlig at menneskene være stor psykolog for å skjøn-Ilå ingen beskjed fra regjeringen er ulike og reagerer ikke på sam. ne det. Det ·er et psykologisk ,i London. Det var et fullstendig me måte overfor uvante situa­spØrsmål og ikke et spørsmål om I privat påfunn; en håndfull Oslo- sjoner. Men etter hvert som af­nasjonal kvalitet hvorvidt man lærere etablerte seg selv. Ifølge fektene kom 1 kok, glemte en

«8. Mai» Postgiro: 81821

'yalgte den ene eller den annen l forannevnte referat Våget han dette. handlemåte. ikke å karakterisere formularen G.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

•

Redaktør FOrretnin-gsføre-r ~ 1 ..... 1 _R_E F_L_E_K_8 1_';O_N_E _R ..-il A",f4 B. Arntzen Ptw E!vendbø Det hører kanskje ikke tø ,od . Kommunistenes tredSappeIl,

BREV TIL 8·. MAI Kontor: Fløyveien 25, Kr.sWld. - Telef. 1330. - Redaktøren 2918. tone i som fikk sitt sterkeste uttrykk

:Abonnementspris kr. 16,00 pr. Ar idag å tale om tyske krigshelter.: ved den store kongressen i War-Utgitt av Interessentskapet 8. Mai Nål vi allikevel.gjør en unntakel llChava. kan gi seg mange under­

se, er det fordi Verdens største llCe ut~lag I KØln hendte L'.et så­kampfly~er, ~ans-~lrich RUDEL ledes forleden at kommunistene har utgItt sme ermdringer. Bo- malte fredsduer på husmurEme ken heter «Trotzdem» og er .. t- og det var gjort med så god ma­

o Du rna holde ut! Det"er to regjeringer her i landet, LO og Ap-regjeringen. Det må

ogsåvLvære klar over, vi som i kraft av deres maktspråk er satt utenfor .som politiske forbrytere. Stundom kan disse regjeringer se ~t som siamesiske tvillinger, og likesom disse er de uløselig knyttet bl J;!verandte hvor meget de enn kan kives innbyrdes. LO betrakter seg som stat i staten og i kraft av sin tallmessighet og sin sterkt kapitalistisk betonte makt dikterer den - ikke bare innad overfor sine menige medlemmer, men også utad som et vesentlig hjul i sam­funnsmaskineriet. Vi opplevet dette i stigende bitterhet under kam­pen for å øke vår forsvarsvilje i 30-årene, vi har senere fått kjenn­skap til hvorledes LO's småkonger drev sin egen klassebetonte politikk i okkupasjonens første forvirrede dager, og vi har smerte­lig fått føle det i den tid som fulgte, da hevnens verd hvinte over våre hoder, mens LO's skjoldborg vernet alle fagorganiserte ar­beidere . på tyskernes flyplasser og festningsanlegg. «Ingen nord­mann tilsalgs» het det så vakkert, men det hindret ikke at hundrede tusener arbeidere strømmet til det høyt betalte tyske arbeide og etterpå fikk absolusjon - for de skulle jo leve. Vi bebreider ikke den menige arbeider, krigens og okkupasjonens lover er harde _ men vi anklager dem, som for den fariseeriske kamuflasjes skyld satte d~n politiske forfølgelse i gang mot dem, som i kraft av sin tro og sine evner holdt samfunnsmaskineriet i gang og muliggjorde at vi alle kunne ~lennomleve okkupasjonens hårde tider og at vårt land tross de vestalliertes iherdige bombing og sabotasjeaksjoner er det minst krigsherjede av alle okkuperte land. Vi anklager dem, fordi de i kraft av de vestalliertes pyrrhusseier kunne ta makten her i landet, en makt som hviler på seirherrenes bajonettspisser, for så å kløve folket i to, de rettferdige og de urettferdige. Dette har vært medvirkende til det skjebnesvangre løp utfor bakken både mentalt, kulturelt og økonomisk, som tross alt skryt har gjort vårt land til en husmann under en av de to uforsonlige alliansemakter og som har skapt en ulmende frykt i alle sinn. Det er ingen som er glad lenger, ingen som er frimodige. Det går fra dag til dag i korte adspredelsestimer avløst av bekymringenes evige uro. Det er vel­ferdsstaten,nednivelleringen, gråheten med den stavnsbåndaktige tilværelse uten håp for individuell utfoldeløe og uten annen mar­skalkstav i ranselen enn partiboken og organisasjonenes mange­hånde tillitshverv.

Som forholdene ligger an vil mange av de politisk forfulgte kan­skje sl: .la, der kan Dere se, det nytter ikke. Jo, det nytter allike~ vel. Vi DI.å være årvåkne og øke den indre styrke både individuelt og''',..". .. .,;<;asjonsmessig. F..or det må tilslutt bli en samling av hel e fo1ketØc'l.'e en LO-samling eler' enl AP~samling, men en bevis~t sRmmena,yeising av aUe, ikke en ensidig nas.ionalisme, men aktivt vern "7' rien kultur som vi tross alt har felles, den som engang­ska} ):aDDa ~ oss alle menneskerettigheter o~ fremtid. For Din egen skYld. og til '\rem om slekt og samfunn må Du holde ut. Vi har så lite å tape, vi som i dag er forfulgte, men kanskje kan vi til slutt giøre den største innsatsen. Det er i alle faU ikke viljen det skorter på. -

Om ansettelse av NS­lærere i folkeskolen

kommet i Buenos Aires. At den Ung at huseierne ikke kunde få Bygdebrev • skryt og tåket snakk. Uten for~ har f~tt en kjempemessig utbre- vasket fredsduene av' veggene. - Ja, så har vi så smått begynt anledning fra vår side får VI deIse l de nØytrale land ~r en sak Hva. skulle de så gjøre? Jo, de på det nye året, da! Tiden går og «landssvikere» fØling med dette, for s:g, vi får den så alhkevel ik- malte r!5de egg under duenes ha- begivenhetene rulle".' videre. til stadighet, på handelsbuer, ve~ ke pa n~rsk. - OberstlØytnant ler og de gOde kølnere fikk seg For oss «landssvikere» spØrs kryss, på reiser og hvorsomhelst Hans-U.lrlCh Rudel var bare. sol- en befriende latter midt i all det om 1951 vil sette fart på ut- vi ferdes. Det som kommer til ut det -- Ikke POlitiker .. Han kJem- elendigheten. Dette minner om Viklingen mot vårt mål _ full trykk kan ofte virke noe fomr­pet gjennom hele kngen på>. øst- det berØmte V-tegn som englen- oppreisning og likestilling med ret, men det som er det vesent­fronten, h~or han fo:etok 2,530 derne lancerte u~der krigen, andre i samfunnet Retnino;en Iige er at det synes å rå en sam. kamPflYVm.nger o~ tllintetg.1O~- men som tyskerne på sin side' har hittil vært' riktig, men far- stemmig oppfattning om at sam­de 519 rus.slske stndsvogner, se - tok opp i. sin propaganda med ten har langtfra forekommet oss funnet er kommet ut på et skrå­ket slagSkIpet «Marat» og to krys samme virkning i sitt hjemland upåklagelig. plan. Halelujaropende politIkke­sere,. for å nevne noen av hans og til megen forargelse an- Men når rett er, så kan vi vel re, intellektuelle og pressefolk bednft~r. En måned fØr krigens dre steder. Ennå kan man selv ikke vente annet enn at myndi~ lever i en verden for seg selv. _ slutt, fIkk, han avskutt det ene her 1 landet se merker etter dis- hetene stritter imot så meget de Dette forsvinnende mindretall ben:t, men det hindre~ h:a~ ik~: se V-ene, som altså ble et tveeg- kan. En må prØve å forstå den tror selv det til enhver tid har fra a skaffe seg en prImItIv pr ~et sverd for propaQa11damaker-. stilling våre motstandere befin- fØling med OPPOSisjonen, og al­tese ba~ lægen~s :ygg for så å ne på begge sider. Det viser at ner seg i. Forholdet er jo at den- lerhelst - at det selv er opinions vende tIlbake tIl sm eSka~re. -;: propaganda er en kunst, den kan ne hevnaksjonen, som heter dannende. De ta! feil. Fortlo1det Med blØdende benstump kJempe" gi uberegnede tilbakeslag. landssvi1l:oPllp.:jØret etterhvert er er at smartness og bluff ikke len h~n til siste slutt mot de Østlige be~nt å fortone seg som den ger i~ponerer masserne. Det kan horder som veltet inn over hans '" største fadæse i Norges politiske kanskJe gå en par år, men fem hjembygd, og da kapitulasjons -Omveltningene i Ungarn og historie. Men når har en sett at år er forlenge. ordren kom, tok han vestover og Tsjekkoslovakiet myndiø:heter og 'statsmenn har Og dessuten, det som skulle

HOVaenrg~o:gs:~ler~~e~t:S~~~~;= har fØrt med seg, at ca. 10,000 innrømmet feil 111: bommerter? I samle alle til enig og byggende "'~ nye ord og uttrykk er kommet Ald. ri! _ Prestis; ,n må opprett- arbeid, det mangler. Det skulle

skap i England og Frankrike, inn i de :,espektive lanr'ls st'råk, 11nldes framfor al , ha vær~ et stort og felles mål, men opplevet at amerikanske og forteller en komite av fllolo!rer, . oppnåellge ~anskje en ga.ng l franske læger vegret seg for' a. som el" opntq,tt med å utarbeide Bare et stadig tIltakende opi· framtiden, men verdt å arbeide behandle hans benskade. Den i nye slovakisk-ungarske og un - nionstr:v~k kan. ramtvinge . ~n mot. _ Idag har vi «oppretthot­England legendariske kampfly~ rtarsk-slovakiske ordbøker. De kursenrlrmP.'. Nal' tiden er in e deIse av levestandarden» og «de­ver, group-capitaln Bader i RAF forteller ikke noe om hvor man- vil dette hlant annet medf~re et mokratiets bevarelse» Enhver fikk hØre om dette. (Han hadde p:e skfeldsord som er kommet øst personskifte, og da først kan vI k<..n se at beg~e disse' ~oder hol­selv mistet begge ben i kamp, fra, men vi kan ten'~e oss til s.t- si vi er kommet nå rett k1~1. Fol' der på å smuldre vekk. men fortsatte sine flyvni~get' skillige av dem å dømme etter de som er eksperter i å rive sam~ Dette lanr1~svikopn~f~ret ha.r med proteser). Han hentet Rudel hva der kan presteres 1 Lake funnet n~d er lite skikket til nok fra tid til annen brakt vAre og tilbØd ham sin egen. protes - Success. byg~e opp. styrende llbe}'la~elill'heter, men teknikker med strålende resulta.t * Dette opininnsdannende ar ~ kanskje ikke l den grad at ~et Denne tiden i En~land er, skri- beide er no i bra !Zlen~e. takke\ }'lar forstvrret natteroen. I 195t ver Rudel, en vederkvegelse for En av de offij;\ielle forsva.rs- være «8. Mai» ov. fille !rode strids skal oppgjøret være «ferdigbe-meg etter fangeleiroppholdet. - advolcater menn som arbeider trutt i skrift h'-l.TloJet», og så sklllle en t'''de-Her finner jeg for fØrste gang 1- for de tyske kri~sfanller 1 Frank- og tale, i bøker OP.; i retts~akE'r. Hg ha håp om at dette torhnld gjen, at det ennå ~~nnes aktelse rike, dr. Lane, har satt 1 l1;ang en Det går i den riktiere let. og me- var ute av verden _ mf'ner vår for en motstander, en ridderlig .. aksfon for å. formå forbllnd!lre. p'et tyder på at «('let rette øve· livsf1erne rellfe1'lng, dens nær­het som skulde være selvføl~1ig gieringen i Bnnn tU å grine inn hHkh> ikk? er så altfor langt un- "lleste krets av drabanter Oil tal­for samtlige offiserer i verden. til fordel for de doldsdr.imte krll!,'s na, d.v.s. Urke altfor mange år. lerkensli~kere. net virke1irt~ for­Hertil kan føyes, at Bader for en fanp:ene. Dr. Lane framholder, Her ute på bYf7nen treffer du holrl er imidlertid at di"lse fprdig tid siden karakteriserte en vest- at man senest 1 Korea,krip'en har knant t>n ml'!"'n SOJ'l1 ikke på to- hehandlede «Iandssvi""ere» sitter maktflystY:'ke i Europa uten ty- erfart, at andre mete>der må he- mannsN\nd Villig innrt!lmmer, at. ~undt i la.Delet og er Uke forhlt­ske flyvere som et fotballlag u- nvttes 1 parti"l~nkrigen enn i den be,rivenhetene 1 mønv,t og meget rede og uforsonliae cen dall; td"g ten forsvarskjede. Men Ruttet vanlige krigsf~rsel, Og; meMr at har gitt oss rett, og at lan0"\svik F'ammen med Jlårørent1e utrtiffr selv er en bestemt motstander de' frp'l'1ske kri~~forbrvterdom - onn0:føret er tull (lO: tø~rl) .• Tel!; un" nenne «sektor» hundretusener. _ av de planer, som nå smedes 1 stoler ikke har tatt hensyn til tar her skolemestre, preRter Ol=!: Og sammen mert de virkeUqe flO­Washington, Paris og London om l1ette ved sine kollektivdommer. andre «fun1{'s'onærer» som må r1e nnrdmf'Tln tllh2lrer VI t realt-li forvandle et ufritt Vesttysk - Enr'lel av disse fan~ene sItteT 110Jr'le seg t.Hvenns med nverorn- tet.pn fl f'rtall et. . land til et ledd i Atlantpaktens med Ien'kede hender og Ntter. Oil nede. Og så nptllrU"'viQ de /IIver- Det ~'elder å bevare o~ nt.hv,-lenke. utallir>:e av dem holdes i11ter""rt ste soissene i A-nal'tiet. Så stort .... e st.illingene _ så f~r vi da se.

* helt siden de for mere enn fem sett må en si at stillinrrpn pr ,,"od. "I!; litt tlUmodighet må vi ha! Det er så mange forståsegpåere. år siden ble ta,tt tHfl'l,l"l!:e ut. .. ., At _ Og håne i hp]". Og yrke blir d"t. som fremdeles sier, at de ikke den rettsIip:e prØvelse av deres Yist oss «llll1rlgC;;,rikere» den S1""t"l. Med hilsen

NS-bonde. begriper, at Hitler kunde beRå sak er avsluttet. sier han. Og c;;e ng rt><;npkt vi ha" ~rR.v nå Oil

den ·dumhet å gå til anllrep :på enda vil vestma""tpne ha tvs'~pr-. SOJfl Ni beh,lSver, Den \i!lvkken at )7 -S.skolestyre behandledes forle- oa. ~ mUlion, og ved a. drive :med Russlal'),d midt under krigenJ , i I ne med·1 som stclttrnniler tldtn vi ikk~ kfl.nf rtpfta i r'lP.\ kommu- ' '--- -- ____ .R1_ .. -- - __ A .... A'_A _o. , __ 1 -.a._+"f ... "'a' ................ nRt Illett cvalut- vest. Den ovenfor omtalte kamp- kommende krig mot sin fnrrlllm~ nale liv i dil-1se fot'Vid'ede tider

,I u __

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

ul'al1lP.:e av dem nowes lnu~rm'n ste snIssene i A-partiet. Så stort * helt siden de for mere enn fem sett må en sl at stUlin"pn pr p'od

Det er så mange forståsegpåere. år ~iden ble tl"tt ti1l'!l.pge ut,,,,, flt _ Og båil~ i hf'Jp' Og yrke blir d.,t lærere • I folkeskolen

Ne ~t.i11i""p'pne - s:1 f:!lr vi da se. <')0; litt tålmOdighet må vi ha!

Med hilsen

NS-bonde. i

J·I . S...skolestyre behandledes forle­den spørsmålet om ansettelse av læ­rer i R. krets. Til posten hadde melt seg 3 NS lærere med utmerkede ka­rakterer og med over 20 Ars praksis. Dessuten hadde melt seg endel er­statninger. Herredet har ca. 75 pst. erstatningslærere. A.-partiet har fler tall i Skolestyret. Skolestyreformann S. foreslo ansatt en nybakt lærer, som ikke hadde søkt posten, men som var ansatt i annen post innen herredet.

ca. 1h mUlion, og ved å drivelned erstatningslærere er det slett «valut­ta» vi får igjen for de penger vi leg· ger ut.

< "At.:, ,

Her er el spør8mål.

som fremdeles sier, at de ikke den rettslip:e prØvelse av deres vist oss «l!ll1r'1s'wi"pre» den a"t"'l. begriper, at Hitler kunde begå sak er avsluttet. sier han. O~ <:e ng rp" .... f'''t vi ha~ kr~v nå OQ'

den ·dumhet å gå til an grell på pnda vil vestmal -tf'1')e ha tvs17f'r- so~ vi heh 1ve.r, Den 1)1vkke~ at " Russlal\d midt under krigen' i I ne med l' I'!()m st~ttl.'oPl~er ld~h viikh~ ln.ln rlplta i c'lPl lrommu- .-J vest. Den ovenfor omtalte ka,mp- kommende krig mot sin forr'lllmR "'ale liv i diRse forvirrede tider f.lyver Rudel kan fortelle litt omlhiertevenn i ø!'lt! npt er ik~p. å ør i1{ke verre enn l'tt vi kan bærp

årsaken, fordi han var aktiv nå undres over, at tyskerne reage- d en. som jeg og mange med _eg l'''Illrer seg over ikke er berørt, og det er ang. innsamlingen til prestene i den tiden disse nektet å ta i mot lønn av

Av debatten omkring ansettelser. hitsettes:

Medlem A. som hadde arbeidet på krigsviktige anlegg som arbeidsfor -mann i hele okkupasjonstiden mente at man ikke kunne gå til ansettelse av NS lærere da disse hadde vist na-

Da. prost D. er tilstede her vil jeg be han om A uttale seg.

Prost D,: Jeg finner det rart at ø. ber om min uttalelse, da mitt syn tidligere er kommet tilsyne i disse saker. Når jeg er bedt om det vil jeg få lov å uttale, at jeg fortsatt er av den mening at NS lærerne fortsatt bør holdes utenom.

Medlem ø.: I vår kirkebønn har vi en pasus om at «kirken må få gode tjenere som lærer vel og lever vel. «Bl. a. idag opplever vi at prosten begår brottsverk såvel mot den kriste lige som mot den verdslige lov. I den 5te bønn i vårt fadervår heter det:

Østfronten allerede fra fØrste rer. dagen. Ved offensivens begyn ~ Det er i grunnen l"1.prkeliJ!' Ilt neIse hadde han mulighet fra åen kli1{k~n som no i 5 år psr be-

rp.rslret preRse 00: krinp'lq:u::tinp: luften å se de veldige forberede] ikke har fnrmåfld å enRrptte bvO' staten. Det ble samlet inn tusener av ser som fra sovjetru&Sisk side var Hede"$~aye d~fnlket p]il( som '1enRl"tf'l'1 har kroner til dem blant alle lag av be-gjort for et ang-rep mot Tyskland vært. Det vJser at det fins meri> folkningen. Prestene fikk, s"'vidt jeg Han mener at det var i siste øye til ~Ia$$mester sUl"dt vett enn dem agolTel1e reo: har forstått etterbetalt sin lønn, og blikk at Tyskland gikk til offen- ner med. Har en ikkp. rp1')t ""'pl j det skulle jo da s~nes rimelig. at de siv, fØr den enorme russiske opp- G. A. Larsen posen, vil proP;3"~.nr1~pn få pn betalte tilbake den midlertidige lønn, ladning var fullbyrdet. - Vi an- hlll klfl."g Og virk .... ino.en tap",!, som ved innsaYYOling kom dem til godt>, te det nok, men av årsaker som Venner av glassmester G. A. Lar- !'leg. I rlet lan"'e løn virker den f'Uer iallfall stillet den til rl\r1i .... het til vel er de fleste velkiente, har '" 'm man fått svært lite å vite om sen, Oslo, har lagt ut en liste til inn· mot.s~,tt. et godt formål, som yterne var VI g

'-al brukes Jecr e" tl·lbø. "elI' no til å t,,() a+ ti: å la pengene gå til. Her i distrik-Tysklands Virkelige stilling un - samling av penger som Sh ,... l ,"- l

,ri\re mall'th~vere n,r id!>'" pr 1"'l'10'+ tet ble det innsamlet o~ vut n1p-mere der den annen verdenskrig all en til innkjøp aven hedersgave til herr nå ve!!: til å mi",tp kont!llot,.,,.., 20.000 kroner, som ,nkk til en såkalt nå mindre gjennom frontskiId- Larsen.

sjonal svikt. Flere av flertallet, som «forlat 08S vår skyld som vi forlater hadde vært «stripet» under okkupa- våre skyldnere». Når prosten hevder sjonen erklærte seg enig heri. at NS lærere, som har gjort opp sitt

med «folket». Df't plr",i.~t,.rpr Pt. Menig-hets-kasse med egen kasserer ringer, mens det har vært en LI'sten er utlagt hos tobakkshand- h k' 1 "'1 1 '1'", -'l'S «sll'il'lt N(lrp:p» jt'{!' ". fnl' h,rpm - err lr,'~!';"mf"erE'n ..... cl' ,.. ...' flom av mere eller mindre verdi-

ler Helge Johannessen, Teatergaten real1t4't.erne teller og son'! i""p se kunne tilnli!(tf>s A. giøre red;> for fulle redegjØrelser om krillens N lar seg lmnol'ere av UO'l'\nl-."'rH" mi~l;>ne'.' . Medlem ø. som representerte min. forhold, fortsatt skal holdes utenom

dretallet, der hadde bevart sin nasjo- skolegjerningen, og at man således nale sti ren i okkupasjonsårene, ut. ikke s~ tUgi de, sA. begår han der·

gang sett med vestalUertes øyne 6, Oslo.

talte bl. a.: Det gjelder her NS lærere ved brottsverk mot den 5te bønn, og __ tyrlige karriere, som skullp føre de utstrekning skaffet sitt folk. som har vært papirmedlemmer og ik- dessuten mot skolelovens § 26, punkt Utenliikskrnnikk den fattige landsbypike opp til Det er oP'så forklaring-en på at ke gjort seg skyldig i noe strafbart for 3 og mot departementets rundskriv maktstilling, som få kvinner før verdens store og ikke mi ....... dol-hold. Da alle har flåtte ,karakterer av 29. januar 1949. Det er så meget henne har inntatt. I oktober 194~ larmakten hilser A-r!'1:pnt.ina med og lang praksis, kan man, etter mer trist å måtte. erfare noe slikt 'lY dk. giftet den 26 årige Evita seg med -+iO'''\'''rle ø17tplse og re~ppkt. Fak-min mening, rettslig sett ikke kom· en intellektuell person, som selvsagt Peronl·smen og vest emo rallene den 47 år gamle oberst Jual1 Pe- tiske tall vi;;ør ~a oP's:i at Ar""pn-me forbi disse. Det så meget mer da vet at de personer det her gjelder, ron. Noen dager etter b"'rll11net q",'1, lel'l"r hl"nt vernpns stflter de er enstemmig innstillet av kret· rettsstridig er straffet på forhånd. havnet hennes mann i feng-sp] m.h.t. øk11111!:!' i svs~elspt,ni""'~n sens tilsynsutvalg. Jeg viser til sko· For meg har la-istendommen for· L .I arrestert av sine politiske mot- t perioclen HI::17-4,Q, Antl'111 tnrlu-lelovens § 26, punkt 3, hvor det står tont seg slik, Ilt «kristendom er i en standere 1 re!:!'ieringen. Da gior- <;triarbeidere er i dpnne tid OI1(et at skolestyret ikke har adgang til l sum fredens evangelium». For prost I forrige utenrikskronikk be _ viseutenriksminister Edward G. de Evita sin fØrste innsats i Ar- "ned 96 pst., mens ("!an",da lI'om­ta hensyn til søkerens politiske stoda D. blir altså kristendom i en sum ha- skjeftiget vi oss med den Miller - anser det formålstjen- "pntinas historie ved å ta ledel- ""'ør Sn l'l'1 nr. ? TY1Pr! 79 '~d:. o~ samt til rundskriv fra Kirkedeparte- tets evangelium. Når han på retts- brasilianske preSident Vargas lig «å knytte bånd av vennskap sen 1 en motst~l1dska-rnnanie TTRA. nå svvenop. nla.ss mørI :'l4 o<;t mentet av 29. januar 1949 om at NS I stridigt grunnlag forfølger personer som 1. februar overtok makten og respekt» med Argentina. Et 'lom tilslutt førte til en landllom- (iflg'. New Yo-rk Times 2~.1 0.50.). lærerne, når kretsene innstiller bør bør han være klar over at der opp- etter å være valgt med en sterk synlig uttrykk for dette fikk man fattende protestst.rejll'. F,eqie"in- Alle er imponert over takten 1 ansettes. Vi har et skolebudsjett pl står hat i vedkommendes hjerte, i fa- majoritet av det samme folk som i høst ved US Export-Import ~en ble tvunget til å løslate Pe- onnb'70'ninqs~wl-.øir'lpt t ArO'entina

miliens hjerter og i venners hjerter. styrtet hans diktatur i 1945. Banks beslutning om å bevilge ron, og den 7. mai 1946 ble han som 1 dag' er selvei!>r av sine j~rn

Splinten i andres øine og bjelken

i ens eget

Derved er prosten med på å oppelske I dag skal vi se litt på hans argentinske banker et lån på 125 valgt til Argentinas presinent. - baner, sin handelstH\te og sine en klasse som hater. Når prosten nabo i syd, Ivan PERON, som 7. mill. dolhrs. 'Oen fattige pike fra Los ToMos flyruter. Samtit1i~ pål"år oT'l)l'ust kommer hjem vil jeg henstille til ham mai 1946 ble Argentinas stats - Det er ikke lenge siden USA var blitt La Presijenta, landets ninqen i stip-ende tempo. dels un å kaste opp i Landstad nr. 489. For overhode og som har gjort sitt hØylydt fordØmte jen argentin- «First Lady». Og 1 årene som der ledelse av tidligere tyske sak tilfelle av at han ikke finner det op· land til en verdensmakt i kraft ske stat for dets «fascistiske dik- fulgte er hun blitt en selvRik'ker kyndiqe. purtunt å gjøre det vU jeg tA. lov til av sin klokskap og sin energi. - tatursystem», og dengang som s§. ltvinne med en Ubendig arbeft1s- Fol' å bU mel'e salonflihie: bur-å sitere det første vers: Med sin egen form for diktatur ofte ellers satte hele den vestde- ltraft og med vilfe til makt. Ta- de Peron la sitt rellime undprvå

Tidligere biskop Berggrav har «Som du dømar fær du dom, inntar han «en tredje posisjon mokratiske verdenspresses hyle- ler Peron om l styrIre Arp,entinas en demokratiRk make-up. sier høyr det ord og lat deg vara, mellom kommunisme og kapita- kor inn med sin øredØvende kon forsvar, proklamerer EVita sam- «New York TiTYIes» Og me"er at

skrevet en artikkel i tidsskriftet som i skogen atterljom, me» som han selv uttrykker det. sart slik som det ved visse anled· tidig et framstØt for sosialh1el- t'et kan han sl meget lettere «Kirke og Kultur»: «Se til øster- vil ditt eget ord deg svara. Peronismen har ikke som de an- ninger har gjort det overfor pen. Taler Peron hver lØrdag , O'iøre, fordi han tkke behølvel' å rike».

Han omtaler Anschluss og nev ner forholdene da. «Til og med den nuværende president (nu dØd), dr. Renner var med på hyl­lestadresse til «FØreren» den -gang, og den kløktige kardinal Innitzer sa «Heil Hitler». Merke­lig at de kan sitte der hvor de sitter idag».

Norge hadde en «klØktig» bi­skop i f940. Merkelig at han kun­ne fortsette som biskop til 1950.

Theo.

So deg Jesus lærer her, dre politiske alternativer låst seg Franco, Hito og Vargas. Englanrt radioen, fØlger hun etter hver holde fast ved den ikkp-~emo-som du dømar dom du fær.> fast i dogmatisk forutinntatthet. var kanskje det land, som tok 'lnsdag 1 alle Arl!;entinas radio· 1{ratlske kontroll for å bli gfen-Skolestyrets flertall ansatte imid- men kjennetegnes ved at den er- hardest i, men så har ogsA. det sendere, hun - det ekte bam av valgt;. Hans relrlme er ikke bare

iertid den lærer som ikke hadde søkt kjenner fakta og retter seg etter arllentinske kjøttkammer svart folket som kjenner dets sor~er «lovl1g» grunnlagt. men holder posten. Skoledirektøren har sendt sa- virkelighetens krav. «Vi er anti- med å slå fryseridØrene igjen 'lg bekymringer - kjemper for "eg også tnnen lovens grenser, ken tilbake til fornyet behandling. . kommunister», sier han, «mens midt for nesen på Alblon sUk at "e skiortel05se, de . fattige. som '!1utter bladet. For å unngå NS lærerne har så skole kommunistene er dogmatiske. vi hele øyfolket får fØle det idag. - framfor alle gir henne sin tll- Peron synes allerede A. ha blitt styrets formann latt stillingen aver- er antikapital1ster, mens kapita- Det er takk for sist ikke bare for ~Jl'tning og støtte. salon1lih1g 1 det fineste vestde­tere påny, for i hensikt å få nye sø- listene ogSå er dogmatikere». hetzen mot Perons Argentina, Den romantis1(e glans omkrine: mokratiske ~~lskap, akal man kere. Dette er ikke bare ord, men Iren kanskje mest for smedeskri ll:vita og Juan Peron er en mek- dømme etter lovordene, men det

Kirkedepartementet er forespurt praktiske retningslinier, og gjen veriene mot Eva Peron, presiden- tig propaganda for Argentinas er tYdelig at han selv - og Ikke om denne framgangsmåte er lovlig, nem hårde år og mange utmy - tens hustru. nåværende stvre, og den er også minst hun - vil bestemme. hvll­men har ennå ikke gitt noe svar .. keIser har Peron-Argentina prak Med 7 pesetas i lommen kom lagt vel tilrette etter den klas- ke deler av det demokratiske ri­Det skal bli interessant å se om de- tisert dem og dermed vunnet Fvita Duarte til Buenos Aires Og ~iske maxime om hrØd og skue~ tual de v1l fØll!:e. Noen virkelig partementet vil medvirke til rettsstri !'leg en plass, som gjør, at USA - tok som fotomodell det første '1pi1I. Men b rØd er det vikt1Q'Rte salondemokrat bUr han I alle tall dlge handlinger. for å sitere den nordamerikanske steg på stigen opp til den even- og det har Peronregimet t stigen Ikke. _

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

~DAG 15. PEBRUAR 1951 8.'l\'lAI

EDRELANDSKJÆRLIGHET 10. juni -- Fortsatt fra side 1 -

d f I k - De hester og kjøretØyer som og e O som be nev .alleredeavdennorskeNord-- arme er avgitt til norske sivil-

forpleining, beklædning, o. s. v.

K R

'venIner S T N :Ei

Sokneprest Olay og student E. Saxlund taler i KRISTNE VENNER mandag 19. februar kl. 20 i Oscars gt. 42, Oslo (festsalen). Møter lste og 3dje mandag hver ml­ned samme sted. Sang og musikk. Alle velkommen.

3

nes «f r O ri t kje m per e» i dag !~::~!!k~~:~!:~:;:i:::!~i:: -----S-k-·-r-e-d-d-e-r-s-v-e-n-d-.----I (dvs. fra det tidspunkt av da denne overenskomst trer ikraft,

! må dog avgivelse ai m'ltOlMø­Av oberstløytnant F. F. An·dersen Godt utdannet pålitelig jakke skredder, helst yngre, får god

plass. Tidligere N. S. foretrekkes. I anlednin~ av herr Peter Har aVdeling endog før krigen. Han se som man ikke kan fri seg fra l'etøyer til sivilpersone:..' bare

Casablanca -- Fortsatt fra side l -

sems artIkkel som berØrer hadde livsvarig fengsel. Med hen i den forbindelse, at det kanskje ~:kj(> me.:! tillatelse av sjefen for OV~tlnevnte problem, vil jeg gjer·' syn til for NS folk å motta be- kan være en fordel både for er\ den lTske forsvaritnakt. .. ne sorn v~tcran fra den «annen nådning, påviste han juridisk, at selv og andre, at man ikke «lig- 3. Den norske Nordarme for­verdenskrIg» KlJ."!'Ime med min det t e ikke på noen måte kan ger under torva» på Øvrevoll på pikter seg til ikke å foreta eller personlige mening ;m denne sak betraktes som om de stemplet Akershus. I tillate noen Ødelegeise av noen­som jeg gjennom 5 års fengsel seg selv som landsforrædere. - Jeg minnes i denne anledning somhelst krigsmateriell slik som h.ar rat ri1rel1~ tid og anledning Så det later til å være diverge - at min gamle østerrikske venn. dette nøyaktig er angitt i for- -------------­tIl å ten~e over. r:->nde meninger om denne sak. regimentssjefen oberst v. Scholz, ".nstående siffer 2. lanse som disse friheter tross alt . ~nlenni"""-'~~iS vll.i eg da gi 'reg gjør uttrykkelig oppmerk _ pleiet å si, når han dirigerte sol- Den forplikter seg ennvidere skulle bygge på. Den betingelses­nOe!\~ opnlysnm~er om hvordan som på at jeg i denne forbindel- datens måte å gå fram på under til ikke mere å foreta eller tåle lØse kapitUlasjon, fosforbombe­ordet «1"J;Rntkjemper» fØrst opp- se ikke taler om «min syke mor», feltmessige skyteØvelser: _ «Ich noen Ødeleggelse av noensom- ne over Hamburgs og Dresdens stC'd. idet jeg ikke har mottatt noen habe kein Interesse fUr tote Sol- helst kommunikasjonsmiddel -- sivilbefolkning, atombomben 0-

Allered~ etter «den f eS r ste benådning. - Og jeg er en av de daten». Hermed mente han ikke (landeveier, - jernbane, skips- .ver Hiroshima, all denne vanvlt­verdensl-'Tlg» ble der stiftet en forholdsvis få som endog ikke å si: _ At han ikke aktet og æ- og luftransportmiddel) likesom tige og betingelseslØse utsl{)ttelse forening av krig-svf'~eraner fra har benyttet meg av «- 2/3 ~o- ret de som ga sitt liv for fedre- heller ikke av samferdselsveier var innledningen til den fryk-begge sider, som fIkk navn av ning -», men har sittet i·Norges landet på Slagmarken. Nei. og kvarterer av alle slags. tens og nØdens tid, som vi nå er en front~;emnerforening. strengeste fengsler i 5 kalender- Han forlangte at hver soldat Den norske Nordarme forplik- midt oppe i og som vi ikke kan

Det har d"!.,.for i~ru"'n~n altid år og 10 dage. skulle søke all den mulige dek- ter seg ennvidere til ikke å til- øyne utgangen på. V~>1; misvi~"nde at denne bete~- En ting er sikkert: - Det er ik ning som fandtes i terrenget, slik late noensomhelst sabotasje- Det var som om en farsot gikk neIse unner siste verdenskri~, ke til fordel for noen at der sit- at så få som mulig ble dØde og handlinger. over verden. BetingelseslØs kapi-kun er . blitt r.enyttet overfor tes så lenge som mUlig i fengsler sårete. Det var kun de «levende» 4, Den norske Nordarme for- tulasjon var parolen og den ble kriO'sveteran~ne fra den en~ siOe. eller at rettighetstap opprethol- dis P o n i ble soldater som han plikter seg til å gjennomfØre organisert med lov og ulov av Dette feil<>l{tio,'e snrål?bruk hle et des. syntes han kunne regne med, øyeblikkelig demobilisering av bakmennene, hvis fysiognomi vi ter ~"'nit,"l"sionen fOttsatt av Derimot vet j~g at det vil kom når der skulle. ut r ett e s noe alle troppeavdeIinger på de ste- nok kan ane, men ennå ikke kon det, som 1:1"nevnes rettsnnn~:";0ret. me andre, som lnnå sitter med positivt håndgripelig i den dag- der som etter planene er utsett statere utover hver gang de hy-

Først nAr kril?:svet". ran .. ene .. f.ra lange straffer i ,engslet til gode: lige l~amp _ framover. til dette. - Den tyske Forsvars M ler opp mot forstand og forso-beIT O' e 1';,-1,,1:' o(l"~8. f'ttl?l.' rlell'1e - At jeg ikke ga meg, fØr jeg Full amnesti er selvsagt bra. _ ma.kt har rett til å kontrollere ning. Vi har opplevet dette ogsa vel'('lenS~l"ig' kan samles i en fore fikk istand mi «gjenopptakei ~ Men Rom ble ikke bygget på en gje .. nomførelsen av denne for- hos oss. Idag er det visselig man­ninO', VII :ravn~t frOJ1t1ri~'Y\ner sessal~:» hvor ieg ble frifunnet. - dag. Man bØr ikke forstyrre byg'- holdsregel på vedkommende ge,svært mange, som skammer men hj"t"ri~1{ rett kun nø hrll"'es. Tiltross for at jeg i 3 år satt med ingen aven grunnmur på et en- sted. seg over den uhemmede hevnrus

. n"t var fen. reI and s lz j ær- påstand dØdsstraff og fikk dom keIt hus, fordi om det kanskje er Alle «innkaldte» norske menl- i mai-juni 1945, da Ns-folkene 11 q; het ser: c"l'ev vil rp- ~1'iryBVe- på livsvarig fengsel i fØrste lag- det fØrste. Eller fordi man erg- ge og underoffiserer skal sna- me'd sine vergelØse kvinner og teraner ut l P118s1andsf~ltt;np'et.. mannsrett. Merkelig nok har jeg rer seg over at Øverste etasje ik- rest bli demitert vekk til sine barn ble forfulgt, pint og plaget, Klm nen BOM selv har v?"rt elet' tildels vært kritisert for dette. _I ke er ferdi~ på samtlige hus i hjemsteder. De norske «Berufs- fengslet og sultet ut. Denne ru-ute og sett de unge. gutters slit Det er imidlertid en fornemmel- hele byen Rom. I soldaten» (stadi~ tjenestegjør- sen kan til en viss g:'ad sammen-og savn, k~n f"llt llt f0t<:tq, hvil- . . ende soldater) likesom samtlige liknes med panikk dagen i april ~et hp1t~rr}Qdio,' O1'ff'1:' ne bra<>;te. offiserer som fremdeles befin- 1940,· da den selvsamme under-Jeg ville persC'nIig føle det som Høyesteret· fsdo· mmer ," vl"fneskranken _ ner seg i tjeneste kan senere grunnspropaganda feiret sine or-en f0l"hr"t,,1c:e om jpo,' irlw. skulle - etter de meniges hjemsendel- gier. Men forskjellen er, at denne påvir~e ni~!';e nnp-e tn å ~t~te ele - Forts. fra side 1 _ se - bli demittert i tilfelle de gang varte den lenger, ja den idealer de dp.nO:fl.ng gil{k inn for, skriftlig og på æresord erklæ- varer ennå idag og kan gi seg Er P-1re fi"n r1 en f1'9, øl't den sam.. «24. mai: PolitifUllmektig Gun tyder på at Sam Knutzen noksa rer at de frivillig trekk-er seg til- eruptive utslag. Og bakom står me idag? Og sklllle vi, som med llar Lindvik likvidert. (NN 1944 lenge må ha lagt noe annet og "ake fra sin nuværende militære den sfinxaktige, allmektig estat livet som itmSll.ts vi.st.~ vår feelr/'.- 25. 5.»). (NN betyr «Norske Ny- mer i uttrykket «likvidere» em, stilling og at de sålenge den ty- i hendene på et fåtall individer, la~dsl{;2rlip-het nå denne måte, heter». Fra regjeringens infor- han nå vil være ved. I verket ske Forsvarsmakt holder Norge hvis veier er uransakelige og bh «l.,nr'l"<:Vi'~e1'e') nå npc:te }tors- masjonskontor London 1941-45': «Regjeringen og Hjemmefronten besatt ikke vil foreta noen kri. hvis motivers opphav er skjult ~?~i .. : 8tl~l111e VI I'O"l ~p,rnet som er - og denne kilde skulle altså. under krigen», utgitt av Stortin- ~.erske eller fiendtlige hand- for mengden. Er det da noe å un-

··<,,,t.t. n"r"lt.t,fP"r01C' t .c:1ro"",,.,.,,,_ være offisiell nok.) I get i 1948, er det gjengitt et ut- hnger mot det tyske dres over, at en sannhetsanaly-kroken bli «fllrte-GU1:'i» Og sl: «August: BrØrene Johan og drag av den «velkjente rappor _ rike, den tyske Forsvars - tiker som overlæge Scharffen-- «Nei, nti. ",n i p. rr. 1:111 !';t!'vmrl~ Sverre SØgård og Odd Tiede - tørs» skrivelse (Side 384). Men makt, tyske statsborgere eller berg kan feIde en så avslØrende her for 911 f1'll.rntirl, 1'1\, kan de mann SØgård likvidert. (NN 1944 der er avsnittet om likvidasjonen det tyske rikes forbundne. Alle dom over tidens guder og deres and r e ha det så godt». 9. 8. nr. 1396.)>> sløyfet, og Morgenbladet medde- offiserer og (,Berufssoldater)) paradoxer Det er altsammen

! manIle samtllIer med flere «24. august: Angiveren Ulf D. ler i sitt referat fra Oslo byrett som avgir denne æresorderklæ- hykleri, sier han. krl"'svPf;erpnere har det vist se~ Winnem likvidert. (FL 1944 nr. den 7. februar i år: I rin, svarer med hele sin eien- Montesquieu har i si nbok at de fl"!ste er av samme oppfat. 65).» «DirektØr Sam Knutzen for _ dom og formue for at denne I «Esprit des Lois» sagt noe slikt nino: 1'10m ierl. «18. septebmer: Politifullmek- klarte at han overfor utenriks de- . ætresorderklæring blir over- som: Akkurat som mange for-

Vi hadele for en tid siden an- tig TjØrn likvidert. (FL 1944 nr. partementet hadde motsatt seg I holdt. Ordlyden til erklæringen "tandilSe ting kan utfØres på en ledniUR: til å h01'e et foredrag hel' 73.)>> at siste del av brevet ble offent-I' som skal aVgiS,. se bilag. tåpeli.g måte, kan også enkelte i OSlo av ~n utlending som sa til «21. september: Trafikksjef K. liggjort.» 5. Den norske Nordarme for- tåpeli<se ting utfØres på en gan-oss:- "Det; må Være vår vl~th!:- K. Fiane, likvidert. (FL 1944 nr. Hvorfor i all verden var det Sål.Plikter seg til snarest mulig å ske forstandig måte. :Vi får ~r-[ ~+'" "~ ........ ",,,l 4'''w 4'w:"~H~,,~ Jl"ri. 11 ~ '" , om å gjøre å hemmelighOlde net- .overlevere til den tYSke For- søke å klamre oss tll det hlle

. -------- -'-~ _"_L .. ~" h&n "nm lilHler i disse ord. Det

Skredder KR. Hagen, Mysen

Påskeopphold ønskes For svenske solide plsketuris­

ter søkes på fjellet med bra an­komst sæter eller hytte for 4 -8 i selskap. Tilbud med aUe opp­lysninger og pris snarest.

. Olaf Bjerkls, SkoIgt. 8, Uppsala, Sverige

Hushjelp. Dyktig og pålitelig hushjelp,

interessert i barnestell, får selv­stendig post fra nå eller ca. 14. a pri!. Henvendelse med attester og lønnsforlangende til

Meisingset, Strømmen

--------------_.-------God pengeanbringelse

Forretn.mann ønsker lånt sna· rest 5-8000 kroner til utvidelse av handelsvirksomhet. Gode og sikre inntekter. Jeg gir Dem 6 pst. renter. Billett mrk. 8. prori­tet nr. 61. _._-----------

Min hjerteligste takk for pengegaven fra mine venner i anledning av min 85 års fød­selsdag. Beløpet er oversendt Forbundet for Sosial Oppreisning til hjelp for dets virksomhet.

«Vi

G, A. Larsen, glassmester, Oslo

er il\:lie forbrytere»

den i 2 år if!. kongelig resolusjon granskede bok, i endret og utvi­det utgave har vakt berettiget oppsikt i inn- og utland. Av de mange uttalelser hitsettes:

«De som allerede har lest boken og som jeg har snakket med ut. taler sin uforbeholdne ros, bo­ken er den beste som er skrevet etter okkupasjonen og tiden etter­på, sies det. For eget vedkom­mende er jeg imponert over at De har klart å behandle et så veldig stoff i en konsentrert og fortettet form_og enda kunne gi en fullverdig og overbevisende be­handling av begivenhetene og det i en flytende velformet oginte­ressant språkdrakt. Særlig synes

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

<1.11 ll~ 1l1-;/S1It! t!1' i:l.V /Si:ll1l1Ut! U\-'Vli:lll.' ... "'." niflp: I'lom jee:. «18. septebmer: Politiful1mek-

Vi ha<'lne for en tid siden an- tig TjØrn likvidert. (FL 1944 nr. ledf'linlr til å l1~t'e et foredraR; her 7j.») 1 Oslo aven utlending; som sa til «21. september: Trafikksjef K. OS8:- «Det må være vår vl~tig"- K. Fiane likvidert. (FL 1944 nr. ste onnQ'av~ for fr~mtiden å sd- 113.») ( . ke samarbeine med a)l~ de posi- «24. september: Lensmannen i tive oe: bve:gende krefter som Sem likvidert. (FL 1944 nr. 76.)>> ennå finl1p.s i vernen». Det er «25. september: Statspolitikon meQ; meddelt at Forbundet har stabel Mathisen likvidert. (FL valgt å flå denne vei. Dette posl- 1944 nr. 'l8.») tive arbeide kan ikke styrkes «lo november: Melding: I den ved «hatets og hevnens evange- senere tiden er over 20 angivere UU)'\1». . likvidert. (FL 1944 nr. 93.)>>

Blant mange NS folk, ikke «4. november: Statspolitifull-minst av dem som sitter inne. mektig Thorhus likvidert. (FL med lange straffer, kJenner jeg 1944 nr. 97.)>> til at det har vir}{et meget for- «4. desember: Statspolitimann stemmende når enkelte av våre Voi~t likvidert. (FL 1944 nr. folk, - som tildels er blitt min- 109.)>> åre hårdt rammet, i den p:rad «13. desember: NS-mann Faste har fulgt den aggressive Hnfe. at Svendsen likvidert. (FL 1944 nr. det kun lJ'IMte komme til å ska- 112.)>>

klarte at han overfor utenriksde-j ærcsoracnuænng Dur uvcc­partementet hadde motsatt seg holdt. Ordlyden til erklæringen at siste del av brevet ble offent-l som skal avgis, se bilag. liggjort.» 5. Den norske Nordarme for-

Hvorfor i all verden var det så plikter seg til snarest mulig å om ti. gjøre ti. hemmeUgholde net- overlevere til den tyske For­opp denne del av «rapporten», svarsmakt samtlige soldater til: hvis den ikke hadde annen hen- hØrende de makter som står 1

sikt enn å anbefale at overlærer krig med det tyske rike og som Haug fikk seg en tur til Sverige? fre~deles befinner seg på norsk Stort mer humant kunne man omrade. vel ikke behandle en «forræder». 6. Den tyske Forsvarsmakt vil

G. R. - såsnart samt1i~e tyske krigs-

øvet hushjelp søkes til trivelig gård i Asker. Ikke utarbeide. Lettvint kjøkken. Dget vær. OppI. med lønnsforI. til 0xseth, Blakstad, Asker.

Vi ønsker leie

fanger er blitt utlevert fra den norske arme til den tyske For­svarsmakt - overgi samtlige norske kri~sfanger som befin­ner seg i dens varetekt til den norske armes hovedkvarter og til et tidsJlunkt so msenere vil bli å fastsette.

;t~;;'~lig~--ting' kan utfØres på en I tåpelig måte, kan også enkelte tåpelige ting utfØres på en gan­ske forstandig måte. Vi får ror­sØke å klamre oss til det lille håp som ligger i disse ord. Det har vært sagt, at det er tåpelig av oss å gå mot strømmen og at vi bare har å tie og tåle.

..1J..l'CUUt;; '1\;.1. J .... ,e;. u.,upuU'Q""'" U.~4 0. ...

De har klart å behandle et så veldig stoff i en konsentrert og fortettet form_og enda kunne gi en fullverdig og overbevisende be· handling av begivenhetene og det i en flytende velformet og .inte· ressant språkdrakt. Særlig synes jeg det er morsomt å kunne for· telle Dem at et par jurister er begeistret for boka, og en av dem bebudet at han selv ville skrive til Dem.»

Pris kr. 10,-.

Arne Bergsvik, Billingstad

N.S.-kamerater! 2 ugifte eller enslige eldre ka­

rer (ikke under 40 år), som er gått trett av «rettferdigheten» både inne og ute, kan få et sik· kert hjem for fremtiden og bli opptatt som familiemedlemmer hos oss.

de vår sak, olt f('\rst og fremst Disse sitatene skulle vel være -et sted passende for hønseri. ramme våre fanger, og vanskp.- tilstrekkelige til t. aktivisere selv Bill. mrk. «Hønseri nr. 53». l1~fAre de lettelser de ellp.rs vil- den mest merkverdige hukom-

'7. Den tyske Forsvarsmakt vil la de norske offiserer som har stått i ånen kamJl overfor den tyske Forsvarsma,kt, heholde si­ne sMevå)um. Be~ge kontraherende Jlarter

fOTlllikter se~ til samvIttltr.hets­fullt å overholde den kanitlda­sjon de er bUtt enige om. Denne

Men vi gir oss ikke. Vi vil til siste rest av krefter kjempe for det, som vi mener er rett og det, som vi tror vil gavne vårt folk som helhet i siste runde. Vi vil kjempe for våre krav om gJen­reisning etter den 1~etingelses10se kapitulasjon, som rammet oss al­le. Vi vil gjerne bygge bro over den hvirvlende strøm som ellers sluker oss alle. Vi vil også gjerne tro på fred, frihet og demokrati. Men da må også alle de på den annen side gå til en betinp'elses­løs kaoitulasjon. til et Casablan­ca i hj ertene, til fornyelsens bad.

Vi går gj erne med.

Vanlig gårdsarbeide (ikke skogsdrift) på lettdreven gård med moderne redskaper og hjel­pemidler. le ktmne fått i sine stl'affer. meIse om hvordan uttrykket li- Brukt,·· men go. d .. , skrivemaskin

Selvsap:t er det nedsten'\men- kvidere ble brukt av det illegale " Henvendelse snarest, lønn etter overenskomst. Billett mrk. «Fa­miliemedlemmer nr. 57».

de og irriterende for oss a,lle, der Norge. Sant nok, de nevnte menn ønskes kjøpt. Tilbud bes sendt som vi fremdeles skal være ut- ble «satt utenfor», og hØyeste - til bill. mrk. «Rimelig nr. 60». overenskomst tre~ i kraft i og

med at den underskl'ives. ..

For den norske Nordarme. -Den norske Øverskomman­

derende befullmektigede satt for menlnp.:slØse demonstra- rettsdOtnrneren har fremdeles sjoner. Men dette kan man nett- sine oh!! }Sehold. Men man kan opp kvitte seg med uten over - ikke fortenke overlærer Haug 1 åreven ap:Q;ressivitet. at han ikke har særlig meget til

Forbindelse søkes med firmaer som har in­teresse av søm. Herre- og dame­klær, samt med firmaer som kan levere stoffer OP.' forsaker. Bill­mrk. «Søm nr. 55».

Avsluttet og utferdittet. -For den tyske Forsvarsmakt.

H. Wrede-Holm. Oberstløytnant.

*

å bemerke? Ikke rettere enn vi skjØnner ramler med dette hele den smukt oppkonstl'uerte teori '

Jeg satt nA. Akershus sammen overs for folk som anbefalte ham med en jurist med de beste eks- «satt. utenfor» pi. en så ettertryl;: amener. Han hadde til og med keli~ måte.

0verstk'Ommanderende for den tyske Forsvarsmakt i Norge.

Dietl. Generalløytnant.

om «våbenstilstandsavtalen» i Dette dokument taler for seg Trondheim, og dermed er det slått

selv. I nok en bresje i oppgjørets etter-Hva har så landsvikdommerne hånden temmelig sprukne fasade. vætt 1 JustiSdepartementets lov- Og det er også andre tegn som

Helge Grønstad:

Vestens Liddell Ha.rt: Vetltenø forsvar. Dreyers forlag, 1950, 276 s.

For dem som har fulgt med i «8. lVlabs spalter, vil navnet Liddell Hart ikke være noe ukjent navn. Og· så denne mann har vi hatt gleden av å kunne innregistrere blant de kjem· pere som midt i en lumsg og lummer tid har skjøvet alle hensyn til side for med full styrke å kunne gå inn for sannhet og klarlegging.

Det er ikke for meget å si at Basil Henry Liddell Hart i det siste snes år som en selvfølgelig konsekvens av sin omfattende militære viten og inn­sikt har inntatt plassen som Storbri· t~nias fremste militæ.rhistoriker og som en av landets mest på·aktede militære skribenter overhodet.

I en innledning til den norske ut .. gaven av Liddell Hart's bok sier sje· fen for den norske krigshistoriske av· deling,. oberst Johannes Schiøtz, bl. a:

«Motbør har aldri skremt Liddell Hart fra å hevde meninger som står stikk i strid med den gjengse opp·

«8. Mai»s I kronikk 15. februar 1951

forsvar

Dagens situasjon godtgjør til over-I en tynn ferniss dekket over trusse· med i beregningen. Optimist er han teressant og meget underholdende. mål i hvilken grad Liddell Hart har len om Vestens undergang. såvisst ikke. Han dekker ikke ove:.: En kan i fulleste monn underskrive hatt rett i sine forutsigelser om det Koreakri6'en er blitt en bitter vek· svakheter som ikke lar seg skjule al- Morgenbladets anmeldelse av boken, spill som han mente ville komme til ker. Den forholdsvis bagatellmessige likevel når det først kommer til styk· der det heter at «Vestens forsvar) å utvikle seg. Alt for 4 år siden pekte kollisjon derborte i Øst·Asia har gjen I ket. Nøkternt og realistisk setter han burde leses av alle tenkende menne· han eksempelvis på Korea ,som det nom hendelsenes utvikling lagt klart de forskjellige faktorer på plass. sker i dag. sted der den neste krig måtte påreg- i dagen hvor forferdende lite forbe· At en mann med Liddell Harts er· At Liddell Hart under sine ekskur­nes å ville bryte ut; og det som har redt de demokratiske stater var på å faring og klarsyn ikke er noen til - s;oner på de politiske felter avlegger skjedd - og skjer - har ikke gjort stå ansikt til ansikt med et øyeblik- henger av Forenede Nasjoner, slik en og annen personlig visitt er ikke

fatning hos myndighetene og den al· denne hans spådom til skamme. kelig oppgjør. De Forenede Nasjo - som dette forbund for nærværende er til å unngå. Heller ikke at kritikken minnelige opinion. Liddell Hart nær- I fem lange'·A.r·'har vestens demo· ners straffetokt til Nord·Korea er organisert, sier seg nesten selv. Den undertiden kan falle temmelig skån. mer seg spørsmålene på en utpreget krater lagt seg bekvemt til hvile på hlitt den vestlige verdens Dunkirk. tilvante nasjonale vernepliktshær slår selsløs. Mot Roosevelt er han eksem­fri og udoktrinær måte. Logisk og «seirens» laurbær, de har tatt tusen· Visse folk hadde såvisst brukt tiden han vrak på. Ingen trygghet vil kun· pelvis like kvass i sin fordømmelse fryktløs feller han sin dom om feno- årsriket på forskudd og bIlre en gang til noe annet enn å juble og dagdrøm- ne skapes, sier Liddell Hart, uten som Lord Hankey. Det er med dette menene og trekker sine slutninger, imellom avbrutt sitt seirsskryt og me seg bort fra virkeligheten. En stående, sterkt spesialiserte, inter - som bakgrunn litt underlig å ten]{e uten hensyn ·~il om hans oppfatning sin gode søvn med litt opp·og·ned·ad· østens klo på en liten million' mann nasjonale militæravdelinger, som Iran på at nordmennene med store utgi!. går ut over fremtredende og popu· stolpe.prat i de Forenede Nasjoners har vært satt inn som en markering tre i aksjon på øyeblikks varsel. Og ter og mobilisering av all slags pane­lære personer.» mer eller mindre besynderlige forsam av hva man kan vente seg. Denne til sin uinnskrenkede rådighet m§.I gyrikl{ har reist denne mann en do-

Til en tid da så A. si en hel verden linger og komiteer. De har ikke børt markering har vært mer enn tilstrek disse avdelinger ha internasjonale so· minerende statue under gamle Akers­hujet hese seirsbrøl fordi Tyskland drønnet fra undergrtmnen. De har kelig. Idag er nederlaget i østen et ner, som er unndratt den lokale, na·· hus's murer, og det endog så senT. og Japan var valset overende, var Lid ikke lagt tilbørlig vekt på stikkflam· faktum og demokratiene har fått noe sjonale overhøyhetsrett. Også når som sommeren 19150. Det ville kan­dell Hart allerede i ferd med å. ·stU· mene som fra tid til annen har brutt annet å tenke på. Korea får i her - det gjelder den strategisk~ og tak- skje være å anbefale at man tenkte le inn framtidens horoskop. Han hal' seg gjennom overflaten og fortalt om rens navn greie brasene selv, heter tiske krigføring bryter Liddell Hart seg noe bedre om forinnen man gAr ikke lagt skjul på at han har vært i kommende utbrudd. Alt for tidlig det idag. Nå gjelder det noe annet med tilvennede forestillinger. Det er videre med den nasjonale, norske stand til å styre sin seirsbegeistring, hadde de slått seg til ro med sin for· og mer. Nå gjelder det: Vestens for - forøvr1n- noe han alt har gjort tidli· stenindustri som heter statuereisnin­og i en artikkel i sommer i det nor· modede styrke og uovervinnelighet. svar! gere, og som tyskerne - imotset· ger. Den som lite vet, gjør seg selv ske «Spektrum» sier han like fram Hadde den vestlige verden - i ste· Nettopp Vestens forsvar er det ning til de mer konservativt anlagte l en dårlig tjeneste ved å demonstrere og uten omsvøp at den seier de al- Get for å 'gjøre seg til tåpelige nikke- Liddell Hart behandler i sin forelig· engelskmenn - dro nytte av allerede sin dumhet offentlig. lierte halte i land, nok dessverre var: dukker overfor Casablanca og Yalta- gende bok. Ut fra all sin erfaring i begynnelsen av verdenskrig nr. 2. Med denne digresjon være så Lid­«en altfor fullstendig seir» og at det heltene Roosevelt og Churchill - som krigshistoriker og ut fra sitt Spesielt gjalt dette panservåpenets I dell Harts bok anbefalt «8. Mabs le. var denne seiers forskyvning av makt tatt disse menns gjerninger og resul- enestående kjennskap til de forskjel- taktiske utnyttelse. sere på det beste. Den er i et hvert ballansen i verden gjennom eliminer· tater opp til en inngående gransk - lige makters og maktkonstellasjoners Boken gir i det hele tatt et veId av fall en klok - og endog meget klok ingen av Tyskland og Japan som har ning, måtte noen og hver kunne ha materielle og psykologiske kraftkil • spesialopplysninger med påfølgende - manns verk. gjort verdenskrig nr. 3 til en sann· sagt seg selv at det var fare på ferde der, dissekerer Liddell Hart alle de sakkyndige kommentarer, som gjør Beige Grøn8tad. synlig og faretruende mulighet. og at de tiljublede seirsmål bare med muligheter som i øyeblikket kan tas den til samme tid både særdeles in,

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

T G:sdag 15. februar 1951 Nr. 6 - 5. årgang lEDe idag en tilfeldig leser av «8. Mai» så bli imorgen en

r fast abonnent. .

F orburl"det< "I" mØteijå r Riks-Il ikke rett, men retten lov»

delte Forbundet og matvarer

ut til

penger, klær, trengende

skotøy

kommunistene Vesttyske milltæte eksperter har framholdt overfor re

presentanter for vestmaktene at det ligger store psykologiske hindringer iveien for en rekruttering av tyskere til forsvaret av vesten. (Dagsposten 2.2.51.)

V ed skrivelser til Stortinget I ~nde. Fra flere både innen og av 18, 19. og 20. januar d. å' l utenom Forbundet hadde man

har Forbundet supplert sin hen- også den glede å mutta til for­v.em1else til tinget av 20. mars i midling til jul klær, skotØY og fjor. Den fØrste skrivelse om - matvarer. Også disse ting har handler selve rettsoppgjøret og kommet særdeles vel tned. dets revisjon, den annen kom- For å bistå tillitsmennene i de­menterer St.n:eld .. nr. 64 og den res arbeid med å utbre kjennska­tredje behandler rettighetstape- pet til Forbundet - dets .oppga­ne og de dØn:tes arbeidsmulighe- vel' og arbeid - har man sendt ter - såvel innen de offentlige ut ekstraordinært 10,000 ekspIr. etater som privat. Vårt blad viI av «8. Mai» nr. 34 - 1950, inne­senere bringe disse henvendelser holdende den av styret ifjor hØst i hel eller delvis gjengivelse. utarbeidede utfØrlige oversikt

Ved spesiell generØsitet fra en Det er å båpe at tillitsmennene enkelt privatmann hle Forbundet har sørget for at denne oversikt til jul satt i stand til å yte Øko- er kommet i de rette hender. -mi"k h,ielp til en rekke pårØren- Ennå er det dessverre mange de av den: s::Jm ennå sitter fengs S01":1 mangler kje.1nskap til båd3 let. Man delte ut noe over kr. at vi har et Forbund og en avis 3,000 og innkomne takkebrev fra som representerer oppgjørsofre­mottakerne viser at bidragenE' nes syn. var særdeles velkomne. Vi brin- Av prost A. E. Hedems fortrin­ger den store gaveyter - som lige brosjyrer «LandssvikoppgjØ­har Øl1<;ket å være anonym - ret og rettskildene» samt «Kon .. Forbundets hiertelige takk. Måt- gens linje, kirkens konto og ret­te han~ tilta l.C være et eksempel tens status» (1949 og 1950) har for og~i'\ Cl.nr1"e som har Økono-misk: evnc~. I ny? ngo hjem, der Forbundet sendt eksemplarer til fors::irgC'Tfl1. må savnes, er nØden 1400 av landets prester. Bare en stor og tehovet for hjelp skri - eneste har remittert sendingen,

~~~~----~--------------------------------------------

Avtalen om

l

russerne

Finn.mark Vi har tidligere påpekt, at når

«de store gutta» engang i mel­lom ryker ud i hår, kommer det fram opplysninger som er frem­mede for almenheten. Vi ska: her ta et eksempel: I en polemik i "Verdens Gang» har Benjamin Vogt stillet professor Gjessing og Finn Lie fØlgende spØrsmål:

«Sett at russerne som overtok et­ter tysker-ne i Finmark med samtyk­lee av den norske regjering (i henh. til en avtale av 16. mai 1944) - sett at de hadde benyttet leiligheten til å tr<'kke et jernteppe tvers over Nor­ge, hadde opprettet en kommunistisk

Fortidens ubehagelige

skygger Som vitne i retten uttalte

tidligere riksadvokat Sven Sv. Arntzen for noen tid siden på forespørsel aven forsvarer at selvsagt oppfattet han i 1940 alle medlemmer av NS som landsforrædere. «Det skulle og så bare mangle» tilføyde han for ytterligere å understreke med hvilken hellig indignasjon han alt dengang så på disse nfennesker.

Vi skal ikke påstå at advo­kat Sven Arntzen står i retten

så åpenbart har prostens fortrin lige utredninger vakt interesse. Kompromiterende domspremisser

i Nordmøre herredsrett Flere kommuner har nå endret

deri hittil opprettholdte nektelse av å yte hustruer til langtids­fanger ..morstrygd. Forbundet tok I1

denne saken opp i hØst, og det er i Ar 1948, de.n 6. januar, stod motarbeider NS. Retten fin-gledelig å se at det syn som ble en arbeIdets hedersmann, ner at tiltalte forsetlig har vil-gjort gjeldende, har tatt til å d~n 74 årige steinhugger Iver R. .. let støtte partiet.» virke. : Elde, for NordmØre herredsrett, For det fØrste ble nevnte brev

Forbundets tillitsmenn vil nu' tiltalt for «landssvik». Han ble &krevet over et halvt år fØr brev ved henvendelse til sekretariatet I for å ha søkt medlemskap i NS. skriveren sØkte om medlemskap (Kierschows gt. 5, Oslo, telefon. den 20. september 1941 og for a i NS. Og videre vet en ikke om 377696) kunne få seg tilstilt bro i ha skrevet et par lOVlige skrivel- han ble opptatt som medlem. -sjyren «Gi oss rettsstaten tilba- ser, dømt etter lov av 21-2-1947, Selv har han sagt at han ikke ke» til gratis fordeling blant in- til 6 mndr. fengsel og tap av ble opptatt i partiet. teresserte. Send skriftlig bestil- stemmerett i 10 år. Dommen ble Men bortsett fra hvordan det !ing og oppgi det antall som Øn- senere ved ny lov gjort betinget, forholder seg med medlemskapet

Det tsjekklske sikkerhetspoliti har fått beskjed

om " gå over til A bruke epåletter av russisk mønster.(Daily Her--.Id 7.2.51)

Et belgisk dekret forbyr tjenestemenn å tilhøre det

kommunistiske parti eller noen an­nen organisasjon som er motstander av den belgiske forfatning eller det belgiske folks lover. (Politiken 7.2.51)

skes. og ble således ikke sonet. Men er domspremissene i høyeste Overkommlsariatet Det viser seg at mange av Øko- dommen er like uhyrlig for det. grad kompromite~ende for norsk l Bonn har l prinsippet gått med

nomiske grunner har vært av- Ellers er det å si at dommen rettsvesen. For Iter R. Eide ble på A. tillate Vest-Tysklaad A. gjenopp. skåret fra å kunne kjøpe og ori- var i overensstemmelse med et det altså straffbatt å framholde ta arbeidet med visse sorter real!;­entere seg i den litteratur som tidligere pOlitiforelegg tiltross sin oppfatning av kommuniste- sjonsmotorer, flymotorer unntatt. _ er kommet om rettsoppgjøret. - for at en god del av tiltalen falt ne. I dag er hele Norge kommet (Dagsposten 'U.lSl.) Dette er ikke som det skal være. bort ved saksbehandlingen. På- med i den antikommunistiske På enkelte steder har sympati- talemyndigheten kunne ikke fø- front. Og dertil kommer at om­serende privatpersoner sørget re sannhetsbevis for den oppblå- kring halvparten av jordens be­for at de lokale folkeboksamlln .. ste tiltale. Saken var således en folkning nå ruster seg på en­ger har fått et passende utvalg ganske ordinær hekseproses. hver tenkelig måte for å bekjem-til utlån for interesserte, og dis- Når vi trekker fram denne sak pe kommunismen. se gaver har vært mottatt med er det for å påpeke et serdeles Herr Eide fikk i 1939 kongens takk. Forbundet Ønsker å følge interessant punkt i tiltalen og fortjenstmedalje for reisingen

Den amerlka.nske okkupasjonsmaktens Berlin-avis

«Neue Zeitung:. hevder at Sovjetmyn­dighetene nA er i ferd med l overta størstedelen av jernbanenes drift i Øst-Tyskland.

opp i disse tiltak og vil be tillits- dommen. - I tiltalepunkt 4 he- av NordmØre Steinindustri. Han For første gang mennene - hver på sitt sted - ter det nemlig: var en foregangsmann av de etter irMgen deltar 1:'yskJand og å bringe på det rene om stedets «Siktede sendte i mars 1941 Sjeldne. Japan l bavla Cup tennisturnering folkeboksamling er interessert et brev til «konst. statsråd» Også når det gjadt kampen (Dally Harald '7.2.1S1). Norge er som for tanken.. I bekreftende fall vil " Gudbrand Lunde hvor han an- mot kommunismen viser det seg kjent et av de land som Ikke deltar Forbundet i den utstrekning det befaler at «alt kommunistisk nå at han var våken, han var en denne gang. er Økonomisk mulig sørge for å islett skal utryddes fra Norge». smule foran sin tid. Det kompIi-tilstille vedkommende boksam - I domspremissene er brevet del ment kan dessverre ikke gis de Ung en gavepakke. Forbundets vis gjengitt. Der står meget godt som var 'med og straffedømte sekretariat imØteser meddelelse bl. a.: ham. De har ikke annet å gjøre

President Trumans spesielle sendebud l det fjerne østen, Dul­

les, har tilbudt Japan å slutte seg til Vestmaktene for «et kollektivt for-fra tillitsmennene. Husk å angI I «Rensk ut alt kommunistisk i- enn å skamme seg.

nØyaktig adresse. slett hvis det står i mannemakt.» Nå er Iver R. Eide dØd. svar mot direkte angrep». Han la til Forbundet arbeider med å søk;e For denne uttalelse ble Iver R. Inntil sin siste levedag arbei- at tilbudet om likestilling «ikke er

utredet hvordan ,det forholder Eide dØmt i 1948 med 6 måne - det han for å få omstyrtet den noe som USA hår til hensikt å- på-­

seg med de nordmenn som angis ders fengsel. Fagdommer Of:!; ret- Uhyrlige dom som med uforståe- tVinge Japan, men en innbydelse som framdeles å holdes i fangenskat> tens formann var nåværendp. so- lig urett var overgått ham. Japan selv må ta stilling til». (Dags-i Sovjet-Russland. På' grunn av renskriver i NordmØre Paul Og noen dager fØr sih plutse- posten 2.2.151.) forholdene tar det dessverre lang :~hnsrud. Det står om dette lige dØd skrev han: «I sikker tid å få disse undersøkelser gjen punkt i oremissene: _ Gud-benådet overbevisning om npmfØrt, idet henvendelsene ml «Retten finner at når man at dere som vi alle overlevende, passere mer eller mindre perma"! leser hele brevet 1 sammen - vil få vår rett». nente institusjoner i utlandet. V~ heng vil den passus som er Rettens seier over uretten kom håper imidlertid om ikke lenge' omhandlet i forelegget gi ut-I altså Iver R. Eide ikke tl1 å opp-~"~~~n .. e,, b:'i'::~:'~:" ~~~~~ __ ~?~~~_t ;:!~~_ f~:._e~ he,:stil~ing til h:-r. l~ve'fo.1:en <let .. fO~_~l?-dre~ ik~e at

Sjefen for den amerikanske forsvarsmobillserlng

Charles Vfnson, bar erklært at df>t

ikke vil bil stål til private eller of­fentlige bygDtnget før ~95S. (PoU-tiken '7.2.51.) J ' .

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

ter tysker'ne i Finmark med samtyk­ke av den norske regjering (i henh. til en avtale av 16. mai 1944) - sett at de hadde benyttet leiligheten til å trekke et jernteppe tvers over Nor­ge, hadde opprettet en kommunistisk vasallstat i Nord-Norge og latt den­ne gå til angrep på oss med russisk våpen, ville vi da ha vært forpliktet til å stanse i Troms og gi kommunis­tene fritt spillerom til å forberede nye angrep? Eller ville v ihatt rett til, slik som samtlige frie land i FN var enige i (unntatt India), sammen med våre venner å søke å gjenforene landet? Tilfellene er nøyaktig paral­lelle, og jeg villE' også sette pris på

Her kommer vi pånytt inn på Londonregjeringens avtale med russerne av 16. 5. 44. Den er hem meligholdt for den gemene hop. Riktignok ble det av «Stemmen fra London» laget noen jubelhyl i kringkastingen i disse dager, men også de er forstummet og glemt. Hva det står tilbake er ba re brUddstykker og de tulles inn i vatt så ingen skal kunne kom­me til dem. Selv undersøkelses­kommisjonen av 1945 har så vidt vi kan se intet om russernes in­vasjon i Finmark og om Svalbard a vtalen, som vi nok vil få hØre mere om.

Dette er ikke bare hemmelig-hetskremmeri, men planmessig historieforfalskning. Vi trenger nok flere Sc.harffenbergere, skal vi komme tilbunns imoradset.

rdINNEORD FRA MALM

... ., ... J"tI'II:' ....... 6"'&1I;> AI 1I&J.l.u-,::;;&"".I-';;;:~':;;; --- - -- _ ......... - ...... .L""'''' ... u,., ... '''' .. ..,'''.L a;..JCL' l:I ............ " .I. .tJ ... v .......... ..:JI.;n ... .L ... "'... --- ........... &.1. __ ""... .... ... "" .. ....,""v ... ·;;",· ........... o ""' ...... ~Jerea ror deD med hvilken hellig indignasjon nomfØrt, idet henvendelsene' må «Retten finner at når man at dere som vi alle overlevende, ' amerlkaDøke lorsvarsmoblliserlng han alt dengang så på disse passere mer eller mindre perma- leser hele brevet i sammE;!n - vil få vår rett». Cbarles VIbsOb, har erklært at det mennesker. nente institusjoner i utlandet. Vi heng vil den passus som er Rettens seier over uretten kom ikke vil bU aW tU private eUer ol-

VI skal ikke påstå at advo- håper imidlertid om ikke lente omhandlet i forelegget gi ut.- altså Iver R. Eide ikke til å opp- feQtUge bygtdbg.,,- før J~1S3. (POll-kat Sven Arntzen står i retten å kunne bringe de mange spendt trykk for,en henstilling til hrr. leve. Men det fo:rhlndre~ ikke at ~b 7.2.51.) (, i, og forteller eventyr med vel- ventende nærmere opplysninger. Lunde om å gripe inn overfor dommen over ham kan oppheves " , berådd hu. Heldigvis for man- Forb.sekr. en del av befolkningen som og hans siste Ønske oppfylles. Den vesttyske regjering ge av dem som l denne tiden har besluttet ikke f. be om benåd-har følt seg kaldet til å føre nlng tor de syv tyske ckrigsforbryte-

vitnesbyrd mot sin neste - og E k ., I f b O" O e S I- d r re:. l Landsbergfengslet, men det vil som i betenkelig grad har tan- r J enn ese r a e ' e bli henstillet tU amerikanerne om Ik-

!:~~y~~~:~anerk~!:r f:!:'~:~ ~:; . ' ' "<, ' ~,J ' " ~:rd~ :o~!:t.~~:~~:!se:: d:!sst!~~ noe som heter interessebetont , fen avskaffet. (Dagsposten 3.2,51). erindringsforsky\'ning' og som Øssing» ble navnet på de rømmer, det, og h(;i' gir de ro I' uig3 -uttl'yltk for h"a vi fØler. - , ' , gir absolution for alle forsyn- J menn som tok Englands par rett som ville et nØytralt Norge, Det kan være nokså festlig av Fra Washlngton ': deIser mot det faktiske. ti under Altmark-affæren i Jøs- både før og siden, ikke minst l og til å hØre på når våre dom- meldes at det amerlka,nske luftvA-

Når det gjelder fhv. riksad- singfjord. Er det ikke så? 'dag. I mere og plageånder får sitt pass pen har mlstet 228 fly I Korea pr., lS. vokat Sven Arntzen og hans Altmark-affæren var et nøy- Men mange kan nok ikke det .. påskrevet så blekket spruter. - januar. England mlstet sitt f~nte påståtte 100 prosents animosi- tralitetsbrudd fra Englands sidf: For, sier de - vi valgte rett. Vi Men klokt er det ikke. fly den 8. februar. (DaUy Her8Jd tet fra første stund aV' overfor som fikk skjebnesvangre følger valgte England, og England sei-I, Saklighet, nøkternhet, ærlig-medlemmer av NS, må det 1- for Norge. Den kan lignes med ret, og England forsvarer demo- het og sannheten 1 all .enkelthet «Vesttyskerne midlertid være oss tillatt å dråpen som fikk begeret til ' å. kratiet og de små nasjoner og ttlå fram i avisen, - (j~}a oss bør ikke by noe militær mots~d minne herr Arntzen om at det renne over, og den tyske okku- England er den klippe vi alltid derfor bare bp.klage~el'sbm det mot ,en il1l*aajon fra øsb, framholØt vel her må ha sneket seg inn i pasjonsmaskin til å starte. vil klynge oss til. Husk vår skips- i avisen er kommet uheldige ting den tyske protestantiske kirkelede _ bilIedet en endog særdeles stor Var det ikke slik? fart, -husk våre mattilfØrsler. og love at det med vår beste vil- ren dr. NiemitUer l et intervju Died «erindringsforskyvning». Såvel En god nordmann som ville at Og så er det vel bare framti- je ikke skal gjenta s~.' Paris-avisen Le Motlde 2.2.51. (Dags-sommeren som høsten 1940 - landet skulle være nØytralt slik den som kan avgjøre om de valg- La oss erkjenne selvihvor dUIh posten). ja, endog etter den 25. sep sep- som folket og dets regjering hØ,. te det rette - eller cen rette Si-I' me vi har vært, hvor ;1itet Vi tember 1940 - befant den se- tidelig hadde erklært for all den - de som heller så på et strakk t.ll, hvor man~ tabber vi For første gang nere riksadvokat og hans frue verden, og som ville at nØytrali- langt liv i ly aven stormakts gjorde, og hvor' meget ,det var I Sørafrlka-Samb8.ndets historie er seg flere ganger i ytterst elsk- teten skulle forsvares slik som nåde enn på den tvilsomme I som skulle og kunne ha vært an- det i parlamentet representanter for verdig og kordialt samvær med forutsetningen var - han må kamp for et litet, fritt folk. ,'derledes under ~kkupasjonen. "1vd-Vest Afrika, den tldU~ere t;\oske NS-medlemmer, ja, han så erkjenne at «JØssing-synet»' i Anders Lange's artikkel i «8.1 Vi var ofte små mennesker som koloni. (<<Manchester Guardian» 25.1.) dem endog so mgjester i sitt Jøssingfjorden det var galt, for Mai» den 25. jan. var det en for-I lot oss erte til så mangt, som eget hus, der, edvokat Arntzen ikke å si forrædersk. npyelse å lese. RedaktØrens svar I plukket norske flagg av norske En tidligere P.å en ypperlig .måte varetog Kan «Jøssi~gen» erkjenne det? kan en ikke vær.e helt fornØyet gutter, so~ spra~g etter rØde konsentraSjonSleirfange, den, ,katol. sme vertskapsplikter. England sel,ret jo. Og «JØssln- ro,ed. De"t nytter lkke bare å be-I toppluer. Vl fØlte ,VI hadde rett. ske presten Augustin Flossdørf, til-

At herr Arntzen idag finner gene» seiret jo, - og han ~ar nekte faktum - det nemlig at men ble ofte svimmel av makten bød seg den 6. febr. å. ofre sitt liv for seg mest tjent med «å glem - makten og retten .. Kan han «jøssinger» har tatt forargelse og mesket oss i «ly av bajonet- en av de syv tyskere som skal hen­me» disse ting, er jo forståelig. innrømme at han tok feil? Nei, av «8. Mai», ikke for den sann-· tene». ; rettes i Landsberg. (Daily Herald Men at vi andre husker det,' det kan han nok ikke. ~ hets skyld som den forfekter, Dette «hird-vesenet» kunne ha 7.2.51.) skulle bare mangle!» Men for å gjøre det lettere, - men for ,måten det gjøres på. vært vel og bra 1 fredstid. men

Adv. E. kan han innrØmme at det had- Bitterhet, ironi, hån og hat fra var det 'ikke jævla dumt under de vært riktigere - moralsk sett de fordømtes side er forståelig, en okkupasjon?

Den engelske vise-utenriksm1nlster,

reds fangeleir og etterpå fra _ - at folket hadde' forsvart den og vi som har våre fingeravtryk Alt det tåpelige «jØssingene» Fra Sverige er kommet det tri- dømt retten for en lengere tid nøytralitet det hadde forsvqret i forbryteralbmnmE:t, kan kan - fant på og alt det sprøyt som

stB buc~stap at direktør Johan å bo i sitt hjem i Malm. st;,g ~n, og at det hadde, tatt vare skje på en måte bruke like kraf- Londonradio serverte, -- jamen .Johansson ved Fosdalens Berg- En alminnelig mann ville un- pa sm hær og sin flåte slik det skulle vi latt dem være alene om

Mr. navles, uttalte l Underhuset den 7. ds. at de tyskere som er dømt for forbrytelier mot menneskeheten ')~ som holdes av britene, ikke vU fl. sine straffer nedsatt eUer ettergitt. (DaUy MaU 8.2051.) verk A-S i tiden 1920-46 er dØd der slike forhold gi seg over, men sømmet seg et f~lk som med hel.,l T k d det.

67 år gammel. ingen kunstig og urettferdig mot og ære sto for sme forpliktelser, rag' i ame i en Ang. gasskamrene - la oss få Med ham er en stor personlig- gang kunne knekke direktØr Jo- Forhåpentlig er det mange tid sannheten her i «8. Mai», la oss A dømme etter

het gått inn til den evige hvile. hansson, som han så ofte sa: - ligere «jøssinger» som idag tnn- «Det kan ligge større fare i de vest få fotografier og opplysninger en artikkel i Daily Mail den 9. fe-En som ikke kjEonte direktØ:.- Rett skal være rett. Han måtte lige nasjoners tendens .tU overfladisk fra tysk hold om sannheten, om bruar 1931 med overskriften: cAntl

Johansson kunde lett vurdere helt, til Høyesterett for å bli ren- tenkning, ledet av følelser, og deres hensikten og. om og når 1 hvil- britiske v~lgere vinner 10-1 seler:., ham feil, men en som så hans vasket, men da var han ogSå for- Advarsel sviktende innsikt i hva en krig mot ken utstreknmg de ble brukt tU '~r det ut til at det hundreA.rlgebrl-handlinger mot fattige og tren., nøyet. Russla.nd virkelig ville bety. NAr fø- å putte levende mennesker inn l. tiske styre i kolonien GUllkysten vt1 gende, forstod snart, at han En må UVilkårlig spØrre seg • dl lelsene kommer i kok, har folkene i Det kan ikke nektes for at det ta slutt innen overskuelig framtid. hadde hjerte på rette sted. Og selv, er dette demokrati, eller er mot sv In ere den vestlige verden lett for å glem- har. vært antydet at gasskamre- Det ytterliggAende NasjonaUstiske hva har han gjort for Norsk det en egenartet norsk demokra- me hvilke alvorlige konsekvenser de- ne Ikke eksisterer. Folkeparti har nemUg vunnet nesteJi Bergverk og Malm kommune. - ti, som kanskje avinnsyke og on- En fy~ som kaller seg Odd Moss, res impulsive beslutninger kan føre . Vi vil bare sannhet~m - og vi ·tlle de 38 plassertU parlamentet. _ For å vurdere dette riktig må en de mennesker, gis rett til å på- men hvis navn er noe helt annet rei- til. Det viste garantien til Polen, og VII bare «forstå vår tid og gjøre ")ette resttltatet Vil sikkert la seg mer se 30 år tilba)~e og derfra til han fØre et uskyldig menneske slike ser rundt og tar forskudd pA sme- I dens tragiske fiasko, det Viste kra- det gode». Vi vil ha personlig opp '-I:e i hele Afrika, og kanskje speSielt i 1946 overleverte til den Norske lidelser. dals og min, og muligens andre bø-I Vet om «betingelsesløs kapitulasjon:., reisning - ikke for vår egen i den nærllggende engelske kolonien stat landets mest mederne berg- Til slike krypskyttere, som jak som bare forlenget tyskernes mot- skyld, men for folkets. Er det ik- ~igeria. AVisen trøster imidlertid sl. verlL ter på sine medmennesker, vil ker. Den samme mann drev traflk- stand og framtvang den boomerang- ke en eller annen slrald som har "le lesere med at «Gullkysten er fort.

En skulle vel tro at en slik fo- jeg henlede oppmerksomheten ken allerede for et og et halvt Ar virkIiing som nA får cseieren:. tu å sagt noe slikt som - «kast meg 'latt en koloni som produsererk~, l'egangsmann ville bli både ak- på fØlgende vers: siden og jeg foranlediget den gang fortone seg som en tragikomedie, det på bålet som ved, bare Norges ~, mangan og tømmer:.. tet o~ æret i det demokratiske Gi mig -en blomst, mens jeg lever en notis i «8. Mai:. og advarte mot A Viste den uinnskrenkede JIomblngen, flamme nØres dervtod» . ... r .:J' kt' T h fØ j dåd . t f d t'l In' tt ød 1 d t k «Jøssinger» og «Qu~s1inger» - --norge, men Lurt'. Ol' ..,0 ansson I r. eg rar p en SlS e er. gi forskudd til selgere spesielIt sån- som l gen ny e e a e ø ono-forsj,::Jd seg- F~ke Då ulver i fårc- Gi den, o venn, mens jeg lever, . : . mlske gTunnlag for en fredsordning. la oss rekke hverandre hånden H k k klær. Da ;:n:::.;cn lwm den 8. mai Illvad er blomster på graven verd. ne som Ikke har skrIftlIg fullmakt, Idag ml. vi betale for alt sammen:.. som 11 k e men n som tril kjem liS onfin nenlen 1D45 ble han So;.11 sa mange an .. I Malm 5. 2. 1951. Dette til ny advarsel. B. B. LiMell Bart pe for land og folk til siste sukk. ___ ' __________ _ clre arrc.:lE'lt og :.:~ndt. til Innher· ' F. Arne Bergsvik. 1 «Vestens Forsvar:., S. L. l Nordmørspostens Trykk~rf

•

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO