KRONIKK

Kronikk

Når tallene trenger behandling 1952 – 4

Are Hugo Prippapripp@ous-hf.no

Akkurat som pasienter utsetter besøk hos lege i håp om at det ordner seg selv, er det ofte først når tallenes smerte hindrer det daglige virke at forskere oppsøker statistikere for å få råd. Statistisk veiledning i medisinske forskningsprosjekter er et eget fagfelt og forutsetter gode kunnskaper i statistikk, matematikk og forsknings-metode og interesse for medisin og biologi. Så hva kan statistikere bidra med i forskningsprosjekter?

Hva forventes ved statistisk konsultasjon?Den direkte veiledningen i et forsknings-

vellykket for den som ber om hjelp. Interes-sant nok fant de at det statistikere tror erviktigst, kan være noe annet enn det som

Mange med utdanning i forsøksmetodikkog statistikk vil bidra med rådgivning i sittyrkesliv. Betydningen av statistisk veiled-ning innenfor medisinsk forskning er godtdokumentert (1). Storparten av den dagligekliniske praksisen er likevel ikke avhengigav profesjonelle statistikere. Derfor er detofte opp til statistikerne selv å overbeviseom at de kan bidra i medisinsk forskning,enten med sine metoder eller med konsul-tasjon og veiledning. Å vektlegge galeog ikke-relevante problemstillinger ellerå kommunisere slik at andre ikke ser nyttenav deres bidrag, medfører at statistikernekan miste sin kredibilitet og sin mulighettil å bidra i et medisinsk fagmiljø (2).

Statistisk veiledning, herunder hjelpi planleggingsfasen og valg av epidemio-logisk studiedesign, omfatter mange aspek-ter utover kunnskap og bruk av statistiskemetoder. Rent konkret skal hensikt ogproblemstilling reformuleres til statistiskeestimater og metoder. Ifølge Kenett &Thyregod (3) involverer dette momenterbåde før og etter de spesifikke statistiskeanalysene. De mener at en typisk konsulta-sjon innebærer fem steg: å identifisere pro-blemstilling, å bearbeide rådata til analysen,å utføre dataanalyse ved hjelp av statistiskemetoder, å beskrive og å presentere konklu-sjoner, konsekvenser og anbefalinger.

Et vanlig råd er å involvere statistikertidlig i prosessen, men akkurat som manutsetter besøk hos lege i håp om at detordner seg selv, bør statistikere somarbeider med rådgivning, ha forståelsefor at de oppsøkes først når tallenes smertehindrer det daglige virke. Kauermann& Weihs (4) sammenlikner nettopp detå oppsøke en statistisk veileder medå besøke en lege eller en advokat – det ernødvendig, men ikke nødvendigvis lyst-betont. Da er det en utfordring å få kontaktmed dem som ikke oppsøker en fagpersonav seg selv.

1952

prosjekt er en opplærings- og undervis-ningssituasjon og har en viktig funksjonutover undervisning gjennom kurs og semi-narer. Finch (5) intervjuet personer somsøkte statistisk veiledning, for å studeredette fra klientenes perspektiv. Han fant atforskerne forventet minst ett av følgendekonkrete resultater:• Kunnskap som gjør forskeren uavhengig

og selv i stand til å utføre analyser• Nødvendig forståelse for hvorfor en sta-

tistisk metode er brukt, og hvilke proble-mer eller begrensinger metoden har

• Svar på et konkret spørsmål• Raske tilbakemeldinger for å kunne holde

tidsfrister og ikke forsinke fremdrifteni forskningen

Det var videre forventet at den statistiskekonsulenten skulle være en veileder vedvalg av statistisk tilnærming. Vedkommendemåtte kunne svare på forskningsspørsmål,være en lærer som forklarer hvorfor enprosedyre er riktig og hvordan den fungerer,være god til å analysere data (altså en dyktig«tallknuser») og en kvalitetsmonitor somkan peke på mulige feil eller problemerknyttet til forskningsprosjektet.

Spesialister i statistisk konsultasjon harforeslått å dele inn forskere på grunnlagav deres behov for opplæring og undervis-ning (6):• Forskeren har tilstrekkelig kunnskap til

å forstå og anvende de statistiske funneneog resultatene fra konsultasjonen. Da erikke videre opplæring nødvendig

• Forskeren mangler nødvendig kunnskapog er klar over dette. Da er statistisk opp-læring en viktig del av konsultasjonen

• Forskeren mangler nødvendig kunnskap,men er ikke klar over dette. Da er bådeforskningsmetodisk og statistisk opplæ-ring en viktig del av konsultasjonen

Viktige egenskaper hos en statistisk konsulentJohnson & Warner (7) undersøkte hvilkefaktorer som gjør en statistisk konsultasjon

er viktig for klienten. En faglig optimal ana-lyse av dataene er naturligvis essensielt foren statistiker, men det var ikke alltid det vik-tigste for klientene. Klientene ønsket sværtofte å få vite hvorfor en metode kan brukes.En meget avansert metodikk var derfor avbegrenset interesse fordi forskeren ikkekunne eller var villig til å bruke tid forå forstå metodikken.

Statistisk konsultasjon er en «tverrfagligøvelse» der man må lære seg å kommuni-sere med fagfolk fra andre felter på deresspråk. Jeg synes Bowman (8) har noen goderefleksjoner omkring forholdet mellomstatistikk som eget teoretisk fag og statis-tikkens praktiske anvendelse innenfor andrefagområder. Han mener at teoretisk statis-tikk ikke er isolert fra praktisk anvendelse.Et kjent argument i forbindelse med teore-tisk grunnleggende forskning er at densenere kan komme til å få en eller annenpraktisk anvendelse. Erfaring fra statistiskrådgivning gir ofte et mer nyansert bilde.Bowman (8) mener at faget bør plasseresmidt imellom teoretisk teori og praktiskanvendelse. Jeg mener da at tverrfaglighetkan gå i begge retninger, der praktiskanvendelse kan lede til nye statistiskemetoder, som igjen kan gi en bedre teore-tisk forståelse og dybde.

Statistikere med omfattende erfaringi rådgivning og tverrfaglig arbeid er oftenaturlig flinke til å kommunisere og haren noe pragmatisk holdning til matematiskteori. De skal tilpasse analysen til både denrelevante problemstillingen og de faktiskedataene. Det overordnede målet er at ana-lysene skal gi en fornuftig konklusjon påen problemstilling. En anvendt statistiskanalyse vil i praksis aldri forekomme utenforhåndskunnskap om problemstillingen ogen kritisk medisinsk vurdering av resulta-tene. En pragmatisk statistiker legger størstvekt på å løse problemer, mindre på under-liggende filosofiske og teoretiske betrakt-ninger (9). Jeg mener at det beste resultatetav en vellykket statistisk veiledning er atden bidrar til suksess – det være seg bedre

Tidsskr Nor Legeforen nr. 18, 2013; 133: 1952 – 4

KRONIKK

inntjening i industri og finans eller flere ogbedre forskningspublikasjoner.

Hvordan utdanne statistikere til veiledere?Anvendt statistikk har endret seg mye etterat man tok i bruk datamaskiner og avansertestatistiske programmer. Det er sagt at denneutviklingen har medført at statistisk læringhar endret seg fra metodiske kalkulasjonerog prosedyrer til statistisk analyse somkunstart (10). Veiledere i forskningsmeto-dikk og de som arbeider med anvendt statis-tikk må på en forståelig måte kunne for-midle problemløsning til forskere utenmatematisk bakgrunn.

Dette involver altså mange aspektersom man ikke nødvendigvis lærer gjennommatematiske og metodebaserte universitets-studier. Selv om det nå er vanlig at lære-bøker inneholder mange eksempler og data-sett, er disse ofte forenklet og bedre tilpas-

set metodene enn «ekte» forskningsdata.Studenter i statistikk deltar selv sjeldeni innsamling av data. Dataene blir somoftest ferdig presentert med en skjematiskbeskrivelse av bakgrunn og innsamling.Med begrenset tid til rådighet og et kravom å lære mange matematiske og tekniskemetoder er det forståelig at statistikkstuden-ter ikke kan bruke årevis på selv å samle inndata. Dette kan være en pedagogisk utford-ring. Det å samle inn data kan bli betraktetsom bortkastet tid, noe som kan bidra tilet inntrykk av at statistikeren sitter isolertpå sitt kontor, mottar data per e-post ogkun gir lyd fra seg når disse er «ferdiganalysert» (3).

Janice Derr skriver om sine erfaringerfra Penn State University og om nyttenav tverrfaglig samarbeid som en del av sta-tistikkstudentenes utdanning (11). IfølgeDerr er det spesielt lærerikt hvis studenteneselv involveres i det praktiske arbeidet med

å samle inn data. Det er god forberedelsetil rådgivende arbeid. Jeg mener at stu-denter som viser talent for å arbeide ogkommunisere med andre mennesker og fag-grupper, formulere og løse praktiske pro-blemer, og som har evne til å tilpasse enklemetoder for å løse et konkret problem, kanvære spesielt godt egnet til å arbeide medstatistisk rådgivning.

Finansiering og organiseringMedisinsk eller juridisk konsultasjon for-utsetter betaling og finansiering, det sammegjelder for statistisk konsultasjon. Detå være medforfatter skal alltid innebæreet forskningsmessig bidrag, men medfor-fatterskap som sådant er ikke betaling.Thomas A. Louis, professor i biostatistikkved Johns Hopkins Bloomberg School ofPublic Health, understreker i sin artikkelom kompensasjon for statistisk veiledningog rådgivning at det å tilby medforfatter-

Illustrasjon © Trond Nordahl

Tidsskr Nor Legeforen nr. 18, 2013; 133 1953

KRONIKK

skap som betaling for en tjeneste erå behandle fagpersoner og fagmiljøer somannenrangs (12). Det betyr at det å brukefagmiljøer i statistikk uten å tilby annenkompensasjon enn medforfatterskap,verken er en god eller en akseptabel løs-ning. Derfor må forskningsmiljøer somønsker statistisk rådgivning, enten betalefor denne på lik linje med andre konsulent-bidrag eller, helst, ansette kompetente per-soner. De største universitetssykehusenei Norge har derfor egne avdelinger formetodologisk forskningsstøtte med ansattestatistikere og epidemiologer.

Begrensninger i statistisk rådgivningMedisinsk etikk styrer hvordan helseperso-nell utøver sin medisinske kompetanse ogsitt kliniske arbeid. Hva betyr det for statis-tisk konsultasjon? Da tenker jeg ikke spesi-fikt på statistisk «manipulering» av data forå kunne vise et på forhånd antatt resultat,det handler mer om faglig troverdighet ogakademisk kvalitet. Mer relevant er detå spørre om statistikeren bør unngå visseproblemstillinger og oppdrag.

Et interessant illustrerende eksempel eroppdrag på vegne av tobakksindustrien,noe som er meget kontroversielt for helse-personell. David B. Rubin er en meget aner-kjent statistiker ved Harvard University.Han har også utført konsulentoppdrag forden amerikanske tobakksindustrien ogmener dette er forsvarlig når det utøvesi en akademisk kontekst (13). Hans oppdragfor tobakksindustrien var å analysere effek-ten av at den ikke informerte om helsefaren,ikke å motbevise at røyking i seg selv ermeget helseskadelig. Rubin mente at påtale-myndighetene ikke brukte gode nok statis-tiske metoder. Et viktig poeng for ham

1954

var at beslutninger må bygge på gode statis-tiske analyser, og at man ikke kan brukedårlige statistiske analyser med utdatertemetoder som bevis hvis man ønsker å fånoen dømt (13).

Som fag har statistikk og forsøksmeto-dikk en iboende objektivitet og nøkternhet.Det er derfor viktig at det også innen helse-faglig problematisk tematikk er tilbud omadekvat statistisk analyse. Det er rimeligå tenke seg at det er enklere for statistiskerådgivere å gå inn i betente og kontrover-sielle problemstillinger enn det er for andrehelsefaglige forskere.

Statistikkens fremtid i medisinenDet er nå nesten utenkelig at en medisinskforskningsartikkel er uten p-verdier, ogkravene om avanserte metoder øker stadig.Akkurat som medisinsk behandling må vur-deres ut fra kostnad og nytte, må avansertestatistiske metoder vise at de faktisk gjørmedisinsk forskning bedre og til sluttkommer pasientene til gode.

Det er vanskelig å forutse utviklingeninnenfor medisin og helsevesen i nærmestefremtid. Men i et tusenårsperspektiv erStar Trek en populær fremtidsvisjon. Her erstetoskop, skalpell og åpen kirurgi erstattetmed dataskjermer, sensorer og datastyrteoperasjonssaler. Det lover godt for statistik-kens og dataanalysens fremtidige rollei medisinsk forskning.

Are Hugo Pripp (f. 1971) er professorkompetent forsker. Han arbeider ved Avdeling for biostatistikk, epidemiologi og helseøkonomi, Oslo universitetssykehus.Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Litteratur1. Altman DG. Statistics and ethics in medical

research. VIII-Improving the quality of statistics in medical journals. Br Med J (Clin Res Ed) 1981; 282: 44 – 7.

2. Ritter C. Seeking useful contribution. AStA – Adv Stat Anal 2007; 91: 407 – 11.

3. Kenett R, Thyregod P. Aspects of statistical con-sulting not taught by academia. Stat Neerl 2006; 60: 396 – 411.

4. Kauermann G, Weihs C. Statistical consulting. AStA – Adv Stat Anal 2007; 91: 343 – 47.

5. Finch H. Client expectations in a university statist-ical consulting lab. American Statistical Associa-tion: The Statistical Consultant 1999; 16: 5 – 9.

6. Deutsch R, Hurwitz S, Janosky J et al. The role of education in biostatistical consulting. Stat Med 2007; 26: 709 – 20.

7. Johnson HD, Warner DA. Factors relating to the degree of which statistical consulting clients deem their consulting experiences to be a success. Am Stat 2004; 58: 280 – 9.

8. Bowman AW. Interdisciplinary research: the importance of learning other people’s language. AStA – Adv Stat Anal 2007; 91: 361 – 365.

9. Chatfield C. Confessions of a pragmatic statist-ican. J Roy Stat Soc D – Sta 2002; 51: 1 – 20.

10. Pfannkuch M, Wild CJ. Statistical thinking and statistical practice: themes gleaned from profes-sional statisticians. Stat Sci 2000; 15: 132 – 52.

11. Derr J. Statistical consulting in university setting: Don’t forget the students. Chance 2008; 21: 38 – 39.

12. Louis TA. Compensation for statistical consulting services: observations and recommendations. Chance 2008; 21: 36 – 7.

13. Rubin DB. The ethics of consulting for the tobacco industry. Stat Methods Med Res 2002; 11: 373 – 80.

Mottatt 10.5. 2013, første revisjon innsendt 19.6. 2013, godkjent 1.7. 2013. Redaktør Merete Kile Holtermann.

Tidsskr Nor Legeforen nr. 18, 2013; 133

/ColorImageDict > /JPEG2000ColorACSImageDict > /JPEG2000ColorImageDict > /AntiAliasGrayImages false /CropGrayImages true /GrayImageMinResolution 300 /GrayImageMinResolutionPolicy /OK /DownsampleGrayImages true /GrayImageDownsampleType /Bicubic /GrayImageResolution 150 /GrayImageDepth -1 /GrayImageMinDownsampleDepth 2 /GrayImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeGrayImages true /GrayImageFilter /DCTEncode /AutoFilterGrayImages true /GrayImageAutoFilterStrategy /JPEG /GrayACSImageDict > /GrayImageDict > /JPEG2000GrayACSImageDict > /JPEG2000GrayImageDict > /AntiAliasMonoImages false /CropMonoImages true /MonoImageMinResolution 1200 /MonoImageMinResolutionPolicy /OK /DownsampleMonoImages true /MonoImageDownsampleType /Bicubic /MonoImageResolution 1200 /MonoImageDepth -1 /MonoImageDownsampleThreshold 1.50000 /EncodeMonoImages true /MonoImageFilter /CCITTFaxEncode /MonoImageDict > /AllowPSXObjects false /CheckCompliance [ /None ] /PDFX1aCheck false /PDFX3Check false /PDFXCompliantPDFOnly false /PDFXNoTrimBoxError true /PDFXTrimBoxToMediaBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXSetBleedBoxToMediaBox true /PDFXBleedBoxToTrimBoxOffset [ 0.00000 0.00000 0.00000 0.00000 ] /PDFXOutputIntentProfile (None) /PDFXOutputConditionIdentifier () /PDFXOutputCondition () /PDFXRegistryName () /PDFXTrapped /False

/CreateJDFFile false /Description > /Namespace [ (Adobe) (Common) (1.0) ] /OtherNamespaces [ > /FormElements false /GenerateStructure false /IncludeBookmarks false /IncludeHyperlinks false /IncludeInteractive false /IncludeLayers false /IncludeProfiles false /MultimediaHandling /UseObjectSettings /Namespace [ (Adobe) (CreativeSuite) (2.0) ] /PDFXOutputIntentProfileSelector /DocumentCMYK /PreserveEditing true /UntaggedCMYKHandling /LeaveUntagged /UntaggedRGBHandling /UseDocumentProfile /UseDocumentBleed false >> ]>> setdistillerparams> setpagedevice