1

NÆRINGSPLAN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 2017-2021

DEN STRATEGISKE NÆRINGSPLANEN VIL GI EN NY VISJON,

SETTE MÅL, OG LEGGE STRATEGIER OG TILTAK SOM SKAL

BIDRA TIL ET MER KONKURRANSEDYKTIG NÆRINGSLIV I

ÅRENE FREMOVER.

2

Det er viktig for Rakkestad kommune at eksisterende og kommende næringsliv blir ivaretatt

DETTE BETYR «BÆREKRAFT»

Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale,

institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet ble første gang brukt

i Brundtlandrapporten i 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling

som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til

å dekke sine behov».

Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i 1992. Under

det sosiale toppmøtet World Summit on Social Development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som

«rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk

utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.»

Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de

fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper:

Varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser,

Sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur,

Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling,

Folkelig deltakelse i beslutningsprosesser

Bevaring av biologisk mangfold

Rettferdighet mellom generasjoner

Globalt perspektiv

Forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice),

Intet tap av humankapital eller naturkapital,

Kontinuerlig forbedring og

Behov for god planlegging (good governance)

BÆREKRAFT OG SAMARBEID

3

STRATEGISK NÆRINGSPLAN BØR RULLERES ÅRLIG MOT DE

VEDTATTE TILTAKENE, SLIK AT EVENTUELLE DELMÅL KAN JUSTERES

OG LEGGES TIL GRUNN FOR KOMMUNENS HANDLINGSPROGRAM

OG BUDSJETTARBEID.

Interessante parameter å følge utviklingen i kan være antall selskap og nye selskaper, prioriterte bransjer,

arbeidsplasser, innflyttere /utflyttere og pendlerandeler. Kommunen skal utvikle en god kultur for

næringsutvikling.

Arbeidet med Næringsplan for Rakkestad er avsluttet ____/ _____

2016

________________________

Anja Aarsrud Guerrera

Redaktør/ Daglig leder Rakkestad Næringsråd

Forsidebildet:

«Ansatte ved Mjørud rett etter krigen» utlånt av Vigdis Mjørud. På bildet: Rolf

Rådahl, John ‘Stemmedalen’ Johansen, Ragnar Bjerkenes, Knut Nøkleby, Johannes

Karlsen, Asbjørn Kåterud, Anders Berby, Arne Bjerkenes, Arnt Nøkleby og Ansgar

Mjørud.

Historien: Vuggen for dagens Mjørud, var et sagbruk og bygdesmie, som ble

etablert i 1905 av Kristian Mjørud (Mjørud Brug). Dette var lokalisert på Vigeland

ved Mjørudfossen. Man utførte smedarbeid og «ligeledes bestillinger paa alslags

kjøreredskaper».

Videre har Mjørud utviklet seg gjennom egenutviklede sagbrukstrucker og

tilhengere for bil. Mjørud som i dag er lokalisert på Rudskogen, leverer i dag

teknologi til energiselskap over hele verden.

4

MÅL OG BAKGRUNN FOR PLANEN * Å beskrive utfordringer, mål og tiltak for våre eksisterende næringer

* Å bidra til motivasjon og orden i utviklingsarbeidet

* Å være en rettesnor for nærings- og stedsutvikling

* Å være målbar der det lar seg gjøre å måle effekt, måloppnåelse eller resultater

* Å nå ut til alle slik vi opplever et felles eierskap

* Å ha et eierskap til et styringsdokument som skal gi god næringsutvikling og støtte opp om nye og

etablerte bedrifter, både for å sikre arbeidsplasser og levevilkår i bygda, samt å stimulere til ny tilflytting

og nyetableringer.

FOR Å LYKKES MED DETTE ARBEIDET SETTER VI ORD PÅ

HVA DET BETYR Å «STØTTE OPP OM NÆRINGSLIVET».

5

INNHOLD MÅL OG BAKGRUNN FOR PLANEN .................................................................................................................. 4

Ordfører har ordet .......................................................................................................................................... 6

Rakkestad Næringsråd .................................................................................................................................... 7

STÅSTED 2016.................................................................................................................................................. 8

MÅLSETNINGER OG TILTAK ........................................................................................................................... 11

MÅL 1: Å være en oppdatert, nyskapende, moderne og fremtidsrettet bygd. ............................................ 12

Mål 2: kompetanse til bygda ......................................................................................................................... 13

Mål 3: SKAFFE KUNNSKAP OM VIRKEMIDLER og øke kompetanse om moderne teknologi ......................... 14

Mål 4: Fullverdig tilbud på kollektivtransport. .............................................................................................. 17

Mål 5: Styrke handelen i Rakkestad. ............................................................................................................. 19

Mål 6: BEDRE MARKEDSFØRING ................................................................................................................... 20

Mål 7: Full internett og mobildekning innen 2018. ....................................................................................... 22

Mål 8: Rask behandlingstid i byggesaker ...................................................................................................... 23

Mål 9: Fortetting av sentrum/boliger. ........................................................................................................... 24

Mål 10: Rakkestad Næringspark Rudskogen skal utvikles til å bli en attraktiv og moderne

industri/næringspark ..................................................................................................................................... 26

Mål 11: Rakkestad Næringspark Sentrum skal tiltrekke seg flere bedrifter, og sikre at bedrifter ikke flytter.

....................................................................................................................................................................... 27

MÅL 12: MILJØMÅL ....................................................................................................................................... 28

MÅL 13: ARBEIDSINKLUDERING .................................................................................................................... 30

MÅL 14: ARBEIDSINTEGRERING .................................................................................................................... 31

mål 15: Se verdiene i å være en landbruksbygd............................................................................................ 32

LANDBRUK ..................................................................................................................................................... 33

Mål 16 Landbruk og turisme ......................................................................................................................... 35

Litt OM LANDBRUKET og landbruksrelaterte bedrifter i RAKKESTAD ........................................................... 35

MÅL 17: INSPIRASJON I NÆRINGSUTVIKLING ............................................................................................... 37

TILLEGG KOMMUNEREFORMEN ................................................................................................................... 38

6

ORDFØRER HAR ORDET Rakkestad Kommune anno 2016 er preget

av retningsvalg og kommunereform. Det

som vil ha betydning for oss sett i et

næringspolitisk perspektiv er å holde trykket

oppe på den utvikling som må skje i

næringsliv, handel, service og

entreprenørskap, uavhengig av

kommunestrukturen. Det vil være store krav

til kommunens arbeid for

næringsutviklingog verdiskaping når 6000

nye arbeidsplasser skal skapes i Østfold i

løpet av de neste fire årene. Vi må derfor

utføre både strategisk tilretteleggende

oppgaver, og ha virkemidler overfor både

enkeltbedrifter og næringsklynger. Politikere

og administrasjonen i kommunen må kjenne

næringslivet i Rakkestad, og de behov og

framtidsplaner som foreligger.

Det er også nødvendig med en helhetlig

gjennomgang av øvrige virkemiddelaktører,

slik at oppgavene i næringsutviklingen er

avklart.

Denne planen gir status i dag, og den har

klare mål for de neste fire årene.

Kommunen har lykkes i sine målsetninger

hvis den gjennom handling og bevilgninger

til næringslivet har støttet opp om og bidratt

til å utføre de forpliktelser denne

næringsplanen gir.

Kommunen har også lykkes hvis den har

vært med på skape nettverk, møteplasser og

nye relasjoner som bidrar til aktiv

markedsføring av Rakkestad som attraktivt

bo og arbeidssted.

Ellen Solbrække, Ordfører i Rakkestad

7

RAKKESTAD NÆRINGSRÅD Rakkestad Næringsråd (Næringsrådet) er en medlemsorganisasjon som pr august 2016 har 125

medlemmer. Kommunen bidrar økonomisk med rundt 350 000 kroner pr år, og er således en sterk

bidragsyter til næringsutvikling. Rakkestad skal være en lokal kraft i det regionale og nasjonale arbeidet

med å skape og ivareta arbeidsplasser inn i en ny tid med spennende teknologi, grønt skifte og omstilling.

Gjennom tett kontakt med bedriftene kan næringsrådet kartlegge de utfordringer og behov vårt

næringsliv har. Næringsrådet skal være næringslivets stemme inn til den politiske arena og kommunens

administrasjon. Næringsrådet skal påvirke planstrategier og utvikling gjennom å videreformidle

næringslivets behov og tanker.

Næringsrådet har lykkes innenfor satsningsområdet hvis vi hvert år har:

• Deltatt aktivt i overordnet planlegging

innenfor næringsutvikling og

næringsarealer i kommunene

• Bidratt til å bygge nettverk og skape

møteplasser og nye samarbeidsrelasjoner

mellom bedrifter i regionen.

• Hatt utslagsgivende dialog med aktører for

å påvirke forhold som bedrer

attraktiviteten, for eksempel flere

togavganger til og fra Rakkestad.

• Vært et naturlig kontaktpunkt for råd, tips

og nettverk vedrørende næringsarealer til

nye interessenter.

• Vært et naturlig kontaktpunkt for

veiledning og råd for sine medlemmer.

• Bidratt til fornyet satsing i regionen for

eksisterende virksomheter.

• Bidratt til å arrangere møteplasser og

foredrag som gir kompetanse og nye

bekjentskaper.

• Bidratt til tettere samarbeid mellom

regionens bedrifter og

virkemiddelapparatet.

• Bidratt i prosjekter initiert av kommunen

som avlaster og frigjør ressurser i

kommunen.

• Bidratt til et godt samarbeid med NAV gjennom arbeidet med integrering i arbeidslivet.

Vært en sparringpartner for medlemsbedriftene våre i saker der det ønskelig og hensiktsmessig

Anja Aa Guerrera. Daglig leder, Rakkestad Næringsråd

8

STÅSTED 2016

Utfordringene er mange. I følge en kartlegging gjennomført sommeren 2015, vil én av tre jobber i Norge trolig bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tjue årene. I tillegg kommer de digitale endringene, delingsøkonomien og en teknologisk utvikling som skaper helt nye næringer og etterspør ny kompetanse. Det er et mål å være en oppdatert og moderne og fremtidsrettet bygd som både søker ny kunnskap og samtidig spiller på tradisjoner og stolthet. NY FREMTID Den yngste generasjonen vil oppleve en helt annerledes måte å jobbe på enn i dag, et helt annerledes nærmiljø, andre handlevaner og andre sosiale vaner. Gjennom å jobbe både i næringslivet og også i skolene, skal vi følge med i utviklingen og styrke Rakkestad. Skal vi ha de unge tilbake til bygda etter endt utdanning skjer dette gjennom attraktive boforhold for unge familier, og at næringslivet har åpne dører for våre barn når de er ferdig utdannet. OMSTILLING Mange bedrifter ønsker hjelp til omstilling, utvikling og nytenking. Staten gir midler og ressurser til dette. Dette virkemiddelapparatet er stort og kan oppleves uoversiktlig. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne å lete, og hvordan man skal søke. Det må være et mål å bli godt oppdatert på virkemiddelapparatet, blant annet i næringsrådet, slik at det kan gis bistand. NETTVERK OG MARKEDSFØRING Det er i dag enorme muligheter både til å skape et kontaktnettverk og til å markedsføre sine produkter eller tjenester ved hjelp av internett. Det kan for mange føles utfordrende og vanskelig å vite hva som gir effekt. Det er viktig at vi øker vår kompetanse på hvordan vi bruker moderne teknologi i markedsføring av bedriften.

SENTRUM ER BYENS HOVEDARENA FOR HANDEL, OFFENTLIG- OG PRIVAT TJENESTEYTING, KULTUR OG

OPPLEVELSER. SENTRUMSUTVIKLING Både kommunen, handelen og næringsrådet skal arbeide for gode rammevilkår og for en dynamisk og økonomisk bærekraftig sentrumspolitikk. Storhandel, kommunereform, endrende handlevaner og netthandel gir utfordringer til handel og servicenæringen. Vi må jobbe aktivt for å finne den beste måten å styrke vårt sentrum på slik at vi trekker handlene til bygda i enda større grad, og at vi gir innbyggerne et godt nok tilbud lokalt. Både ved å tenke igjennom sentrumsutvikling i et næringsperspektiv, og ved å sørge for et tiltrekkende, spennende og publikumsvennlig sentrum, skal vi ha som målsetning å styrke handelen i Rakkestad. KOLLEKTIVTILBUDET Sett i lys av at hele verden jobber for å få ned bruken av fossildrevne kjøretøy, at vi bor i et fylke der arbeidsmarkedet er meget spredt, og at våre barn må til nabokommuner for å gå på videregående eller høyskoler, må vi jobbe viderefor å få et godt kollektivtilbud. Det er en viktig målsetning at kollektivtilbudet bedres vesentlig for å gjøre Rakkestad attraktivt også som tilflyttingskommune.

9

INFRASTRUKTUR Infrastruktur (internett og mobildekning) er i mange deler av kommunen ikke godt nok utbygget. I dag er det en betingelse at alle er koblet opp mot internett, helst via fiber. Dette gjelder særlig i de mange områder som faller utenfor sentrum. Mange driver næring utenfor sentrum, fra gården sin eller mer avsidesliggende. Skal vi fortsatt se en utvikling der gårdene utvikles og drives, der vi har næringsetablering i utkant og der folk vil bo, må vi ha som mål å ha full internett og mobildekning innen utgangen av 2018. BOLIGBYGGING I følge Telemarksforskning er boligbygging en av de viktigste indikatorene for steders attraktivitet.

Steder og regioner som har gode kvaliteter i boligmarkedet, og til riktig pris er attraktive som

tilflyttingsområder.

Vi må lete etter flere arealer til næringsformål samt sørge for fortetting og effektiv bruk av eksisterende næringslokaler. Det er viktig at vi raskt og effektivt kan fylle eksisterende næringslokaler slik at vi hjelper både utleier samt benytter oss av arealene vi allerede harBygg og entreprenørnæringen utsettes stadig for nye regler og restriksjoner. Det er viktig for bransjen å være oppdatert til enhver tid.

DET ER FORTSATT ET VIKTIG MÅL AT KOMMUNEN HAR RASK BEHANDLINGSTID SLIK AT KONKURRANSEUTSATT

ARBEID OG OPPDRAG IKKE GÅR TIL SPILLE. Rakkestad har flere små og store entreprenører og eiendomsutviklere og maskinentreprenører som har oppdrag og prosjekter også utenfor kommunens grenser. Dette er en gruppe som står for viktige initiativ og risiko innenfor både bolig og næringsbygg. I følge Telemarksforskning er boligbygging en av de viktigste indikatorene for steders attraktivitet. Steder og regioner som har gode kvaliteter i boligmarkedet, og til

riktig pris er attraktive som tilflyttingsområder. AREALER Vi må lete etter flere arealer til næringsformål samt sørge for fortetting og effektiv bruk av eksisterende næringslokaler. Det er viktig at vi raskt og effektivt kan fylle eksisterende næringslokaler slik at vi hjelper både utleier, samt benytter oss av arealene vi allerede har. FORTETTING Kommunen ønsker en fortetting av sentrum med boliger, og det legges vekt på at nye næringsbygg skal ha boliger implementert i løsningen. Dette vil gjenspeiles i sentrumsplanen. Høyere tilflytting til sentrum og gir rom for nye næringsbygg og boliger, og dermed grunnlag for ytterligere næringsutvikling

ARBEID OG KOMPETANSE Halvparten av arbeidsplassunderskuddet i Østfold er innen lederyrker og akademiske- og høyskoleyrker. Tar vi utgangspunkt i utdanningsnivået, er ca 30 % av arbeidsmarkedsunderskuddet knyttet til arbeidsplasser besatt med personer med mer enn ett års utdanning fra universitet eller høyskoler. For personer med mer enn 4 års universitet eller høyskoleutdanning er arbeidsmarkedsunderskuddet 1084 arbeidsplasser. For de langtidsutdannede over tid, er det spesielt innenfor naturvitenskaplige og tekniske fag, samt innenfor samfunnsfag og juridiske fag hvor arbeidsmarkedsunderskuddet er størst og har økt mest i Østfold.

10

KOMMUNEN ØNSKER EN FORTETTING AV

SENTRUM MED BOLIGER, OG DET LEGGES VEKT

PÅ AT NYE NÆRINGSBYGG SKAL HA BOLIGER

IMPLEMENTERT I LØSNINGEN. DETTE VIL

GJENSPEILES I SENTRUMSPLANEN.

HØYERE TILFLYTTING TIL SENTRUM OG GIR ROM

FOR NYE NÆRINGSBYGG, BOLIGER OG DERMED

GRUNNLAG FOR YTTERLIGERE

NÆRINGSUTVIKLING

11

MÅLSETNINGER OG TILTAK

12

MÅL 1: Å VÆRE EN OPPDATERT, NYSKAPENDE, MODERNE OG FREMTIDSRETTET BYGD.

Tiltak

• Alle nye bygg og anlegg skal utføres i moderne og miljøvennlige materialer og med energisparende

teknologi.

• Alle bedrifter i bransjer innenfor bygg og anlegg skal minst en gang i året ha bransjemøte med

kommunen for gjensidig oppdatering om nytt regelverk, nye metoder og nye materialer etc.

• Sikre at det er fremført tilstrekkelig med vann, avløp og energi til eksisterende næringsområder.

• Sørge for handlingsplaner for utbedring, utvikling og vedlikehold av næringsområder.

• Sørge for attraktive næringsområder, et rent og miljøvennlig sentrum, gode boligområder med

godt vedlikehold og god infrastruktur.

• Tilgjengelig rådgivning og hjelp fra næringsrådet samt tilrettelegging fra kommunen.

• Kommunen bør tilstrebe å informere i så god tid som mulig ved endring av satser og avgifter

13

MÅL 2: KOMPETANSE TIL BYGDA

Tiltak:

• Årlig læring/bedrifts speed-date og konferanse om lærlingeordningen. Ansvar: Rakkestad

Næringsråd

• Ta inn lærlinger. Ansvar: Bedriftene

• Samarbeide med skolen om et opplegg der målet er at alle elever som går ut av 10 ende klasse skal

kjenne godt til Rakkestad sitt næringsliv og mulighetene for jobb. Ansvar: Rakkestad Næringsråd

• Legge til rette for møteplass/grupper av voksne studenter/unge studenter der de kan drøfte fag,

treffe næringslivet og være tett på erfaring og kunnskap. Ansvar: Næringsrådet.

• Samarbeide med skolen om et opplegg der elevene som går ut av 10 ende skal kjenne godt til

kommunens krav, behov og støttefunksjoner i næringslivet for de som ønsker å starte opp et eget

firma etter videre utdanning. Ansvar: Rakkestad Næringsråd

• Sørge for god markedsføring av de tilbud som finnes i Rakkestad. Allsidig handel og næringsliv,

gode og nok barnehager, gode skoler, og gode boforhold. Ansvar: Rakkestad Næringsråd og

kommunen

• Jobbe aktivt med å bedre kollektivtilbudet inn og ut av bygda. I byer og tettsteder legges det mer

og mer opp til smarte og miljøvennlige løsninger. Ansvar: Rakkestad Næringsråd og kommunen

Jonas Schirmer Hanssen er lærling i Sentrum Data. Bedrifter som tar inn lærlinger

bygger fremtidig kompetanse - både for sin egen bedrift og andre bedrifter.

14

MÅL 3: SKAFFE KUNNSKAP OM VIRKEMIDLER OG ØKE KOMPETANSE OM MODERNE TEKNOLOGI

Vi vil få et arbeidsliv i fundamental endring der en pågående teknologirevolusjon kobler

roboter, intelligente IKT-systemer, fysiske omgivelser og mennesker sammen på helt nye

måter. Dette gir enorme muligheter for verdiskaping. Samtidig vil vi se at

petroleumsnæringene driver frem en økonomisk omstilling som treffer både bedrifter og

enkeltmennesker. Den økte innvandringen og den kommende eldrebølgen vil øve press

på arbeidsmarked og velferdsordninger. Samtidig skal vi forholde oss til overgangen til

lavutslippssamfunnet som påvirker eksisterende næringsvirksomhet, og samtidig skaper

muligheter for ny. De globale (og lokale) utfordringene vil i stor grad finne løsninger i

næringslivet. Det er næringslivet som må skape produktene, og arbeidsplassene vi vil

trenge fremover. Gjennom samarbeid med nytenkende og innovative bedrifter, sammen

med representanter fra virkemiddelapparat og forskningsinstanser, skal vi styrke egen

kunnskap og inspirasjon om omstilling og utvikling

Bildet; Næringsrådet i Rakkestad på verdiskapingsforum. Her hos Josef Filtvedt og Dynatec i Askim, sammen med flere andre

næringsråd og næringskonsulenter i Østfold, Innovasjon Norge, etablerertjenester og fylkesnæringssjefen.

15

Tiltak

1. Årlig samling for kommuneansatte og næringsliv med inviterte gjester

som kan oppdatere oss på nyheter og ordninger i

virkemiddelapparatet. Ansvar: næringsrådet

2. For bedre samhandling og dialog mellom politikere og næringsliv kan

ordfører eller andre representanter fra kommunen når det er ønskelig

være med på bedriftsbesøk sammen næringsrådet.

3. Gjennom næringsrådet hente inn kompetanse og sette opp

læringsarenaer for å bidra til å holde næringslivet oppdaterte i den

rivende utviklingen

4. Utvikle et «Næringslivets Hus» der bedrifter kan møtes, ta med kunder, og

synliggjøre næringslivet for både besøkende, interesserte nyetablerere,

skoler, kunder etc. Kurs og medlemsmøter for næringslivet kan

arrangeres og det kan være et naturlig treffpunkt mellom næringsliv og

kommunens administrasjon/politikere for ny kunnskap og utvikling

5. Avstanden mellom virkemiddelapparatet og bedriftene er i realiteten

for stor. En ønsker gjennom næringsrådet å arbeide for at

søknadsprosedyrer og krav senkes slik at de bedrifter som ønsker hjelp

omstilling og utvikling lettere kan få støtte.

6. Næringsrådet skal arbeide med en bransjeinndeling / ressursgrupper,

slik at informasjon, relevante kurs og rådgivning kan spisses.

Nettverksgruppene skal også bidra til å:

1. Bygge relasjoner mellom medlemmene

2. Øke kompetansen i nettverkene

3. Øke innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv

4. Øke samarbeidet mellom nettverksbedriftene og andre

bransjemiljøer

5. Øke samarbeidet mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene

6. Øke profileringen av bransjene i Rakkestad og regionen

7. Øke interessen for nyetableringer i et attraktivt Rakkestad

16

17

MÅL 4: FULLVERDIG TILBUD PÅ KOLLEKTIVTRANSPORT.

Netto utpendling fra Rakkestad kommune er på 550 mennesker. Rakkestad

kommune har mange arbeidstakere som pendler ut til arbeidssted i Sarpsborg,

Eidsberg, Fredrikstad, Askim og Oslo, og også en nesten like stor innpendling fra

arbeidstakere fra de samme kommunene, unntatt Oslo og delvis Askim.

Rakkestad kommune inngår i en arbeidsmarkeds- og bostedsregion som

omfatter Østfold, Akershus og Oslo

Tiltak

For å kunne være konkurransedyktige som bo og arbeidsmarked må det jobbes

med:

1. Flere togavganger i begge retninger og bedre kollektivtilbud generelt.

2. En arbeidsgruppe nedsettes for å komme med et forslag til hvordan vi

kan jobbe mot jernbaneverk og andre transportinstanser for å bedre

pendlersituasjonen for Rakkestad

3. Tydeliggjøre sammenhengen mellom kollektiv/pendlertilbud og

attraktivitet/tilflytting – og fraflytting

4. Kartlegge og planlegge tiltak og press sammen med nabokommuner.

5. Ansvar: Politikere, næringsliv, media, næringsrådet

18

STYRKE HANDEL. REMA 1000.

19

MÅL 5: STYRKE HANDELEN I RAKKESTAD.

Rakkestad er en typisk landsby/bygdesenter med kvaliteter som er annerledes

enn i byene. Et godt og trygt miljø, mindre skoler, nok barnehager, trygge veier,

et hyggelig handelssentrum med gode nok tilbud. Dette er kvaliteter og

særpreg vi skal jobbe for å synliggjøre, snarere enn å påpeke hva vi mangler i

forhold til de store byene. Vi skal jobbe for å finne vår identitet og deretter skal

vi fremheve de positive sidene og styrkene, og jobbe med de sider som må

forbedres.

TILTAK

1. Kartlegge og avklare innbyggeres og besøkendes behov ved

spørreundersøkelser, markedsundersøkelser etc, slik at vi jobber i

riktig retning. Hvorfor drar noen ut av bygda for å handle –hva

kan vi gjøre for å kunder hit? Ansvar: Handelsstand, politikere,

næringsliv, næringsrådet

2. Inspirere alle, både handel og kunder, til å framsnakke bygdas

sterke sider og sentrum. Utvikle en kultur der vi er stolte av det vi

har.

3. Holde et rent og ryddig sentrum og ære det arbeid som legges

ned i forskjønning.

4. Årlig pris til den bedriften/butikken eller personen som utmerker

seg i arbeidet for et hyggelig sentrumsmiljø eller markedsføring

og fremheving av Rakkestad/Degernes

5. Skape aktiviteter i sentrum og hagene, for eksempel

kunstnerpark i Oscars Hage, matboder og torghandel, markeder

og temadager.

6. Finne nye muligheter i det voksende lokale matmarkedet som

fremhever Rakkestad som ei landbruksbygd kjent for sin gode

matproduksjon

7. Inspirere og gi kunnskap om handelsutvikling.

8. Sammen med samarbeidspartnere som Svinesundskomiteen som

Rakkestad er medlem av, kan vi jobbe med bygdeutvikling.

9. Medlemskap i Norsk Sentrumsutvikling?

10. Være åpne for forslag og inspill fra utviklere og entreprenører.

20

MÅL 6: BEDRE MARKEDSFØRING Markedsførerens hverdag har uten tvil blitt mer kompleks. Å vite hvordan man skal benytte seg av

moderne teknologi, internett, netthandel etc., er vanskelig. Å måle effekten av markedsføringen er også

vanskelig. Resultatet er ofte at det settes feil mål, noe som kan medføre at bedriftene arbeider med å

forbedre feil tall.

Tiltak

• Gjennom å hente inn kompetanse og sette opp læringsarenaer for dette skal vi bli bedre!

Framsnakk handelen og butikkene

Tør å prøve ut nye ideer

Samarbeid

Ansvar: Rakkestad Handelsstandforening, butikkeiere og Rakkestad Næringsråd

21

Vi skal sammen

markedsføre og utvikle

sentrum til en

attraktiv landsby som

fremhever kvalitetene i

en landbruksbygd.

MANGFOLD, god service, variert

handel og service med høy kvalitet

og service, gode botilbud, gode

spisesteder og hyggelige

samlingsplasser

22

MÅL 7: FULL INTERNETT OG MOBILDEKNING INNEN 2018.

Det er en klar sammenheng mellom internett/mobildekning og

bedriftsutvikling, nyskaping, attraktivitet/tilflytting – og fraflytting. Det er

allerede lenge siden Internett bare var tilgjengelig over telekabler. Her

hjemme har TV-kabel- og radioforbindelser til Internett for lenge siden blitt

en realitet, selv om bare et mindre antall brukere har kunnet ta det i bruk.

De fleste bredbåndsløsningene er foreløpig forbeholdt byfolk. Vil du for

eksempel ha ADSL kan du ikke bo lengre enn fem kilometer fra en sentral

(NextGenTel), så hva da om nærmeste bredbåndsentral er 20, 50 eller 80

kilometer borte? Det finnes i hovedsak to gode alternativer: Internett via

radiobølger og via satellitt. Begge disse tilknytningsmåtene er trådløse og

sender derfor signaler gjennom luften.

Tiltak

1. En arbeidsgruppe bør kartlegge ny teknologi som gir bygda en

moderne og stabil internett.

2. Innhente løsningsforslag

3. Fortsatt legge press på de instanser og de myndigheter som har

ansvaret for at vi har en dekningsgrad som er et moderne samfunn

verdig – også i grisgrendte strøk.

4. Lær av andre: Flere kommuner har dannet eget radiobølgenett for å

øke beboernes tilgang til Internett. I Ulvik i Hardanger har privatpersoner

og bedrifter dannet spleiselag og gått sammen på dugnadsbasis for å

bringe Internett til innbyggerne, som nå betaler mellom 280 og 480

kroner måneden for 1-3 Mbps forbindelse rett inn i stua.

5. Ansvar: Kommunen og næringslivet (RNR)

23

MÅL 8: RASK BEHANDLINGSTID I BYGGESAKER Kommunen ønsker å fremstå som en attraktiv oppdragsgiver til bygg og

anleggsbransjen. Forutsigbarhet, gode rutiner og kunnskap om hverandre gir

en effektiv saksbehandling, rettferdig utvelgelse og sikre anbudsrutiner.

Tiltak

1. Kommunen må Informere og

ha dialog og kunnskap

rundt hva som skal til for

at behandlingstid på

byggesøknader er

minimal.

2. Kommunen må formidle

kunnskap og tilgjengelig

informasjon om hvilke

kriterier som gjelder for

tre ukers behandlingstid

for byggesøknader

3. Tydelighet på hvilke krav

kommunen setter til aktørene

som brukes. (HMS, erfaring, godkjent lærling bedrift, økonomi osv.)

4. Det skal holdes årlige møter mellom bransjen og kommunens teknisk

etat/saksbehandlere der tema er:

• NYHETER, FORSKRIFTER - PLAN OG BYGNINGSLOVEN

• FORVENTET AKTIVITET I PÅFØLGENDE ÅR

• RAMMEAVTALER, OFFENTLIGE ANSKAFFELSER, ANBUD OG BRUK AV

LOKALE BEDRIFTER

• TILSYN OG OPPFØLGING

• DISPENSASJONSSØKNADER

24

MÅL 9: FORTETTING AV SENTRUM/BOLIGER. Økt tilflytting og mer handel. Bevare og styrke det mangfoldet og den hyggen vi har i sentrum. Inspirere

og gi kunnskap om handelsutvikling.

Rakkestad består av tre tettsteder (kretser) Rakkestad, Degernes og Os. Vi har et

sentrum som strekker seg langt, helt fra innkjøringen i nord, til Bergenhus, Bohus og

Ringsby Gartneri i øst. Vi skal jobbe for økt tilflytting og mer handel i hele Rakkestad

Tiltak

1. Politikere og næringsliv/ utbyggere må jobbe med å få bedre

faktautredninger om konkurranseforhold og mekanismer. Aktivitet

skaper aktivitet og boliger skaper økt tilflytting!

2. Økt handelstilbud skaper et mer attraktiv handelssentrum.Inspirere til

flere butikker og handelsvirksomheter.

3. Utrede potensialet for vekst og utvikling i sentrum(jfr Sentrumsplanen), og

hvordan vi får enda bedre samhandling mellom ytterpunktene fra

inngangsporten Bergenhus til jernbaneovergangen og

industriområdene.

4. Jobbe for at utviklingen og tilbudene bedres når vi ser at folks

handlevaner går i retning av de ønsker et større og bredere tilbud.

5. Lytt til ungdommen, de er fremtidens innbyggere. Ungdomsrådet er en

viktig bidragsyter til lokalsamfunnet når det gjelder hva ungdommen

ønsker av handel, møteplasser, aktiviteter og "byrom"

6. Vi må synliggjøre og markedsføre de landlige kvaliteter vi i hele

Rakkestad, slik at den er attraktiv for alle generasjoner.

7. Det er viktig at kommunen tilrettelegger for en god og forutsigbar

saksbehandling i forbindelse med etableringer. Gode barnehager,

gode skoler og gode møteplasser støtter opp rundt attraktiviteten for

unge som skal etablere seg med famille i området.

25

Dette bygget ble hedret med den lokale prisen for god byggeskikk. Med forretningslokaler på gateplan og boliger i andre og tredje

etasje styrkesmålsetningen om fortetting.

26

MÅL 10: RAKKESTAD NÆRINGSPARK RUDSKOGEN SKAL UTVIKLES TIL Å BLI EN ATTRAKTIV OG MODERNE INDUSTRI/NÆRINGSPARK

Rudskogen vil være i stor utvikling for industri og næring de neste årene. Dette sees også i nær

sammenheng med næringsområdene i Sarpsborg Kommune. Infrastruktur som vann og avløp er viktig for

den videre utvikling for Rudskogen og disse investeringene har Rakkestad Kommune tatt høyde for i sine

fremtidige planer.

1. All infrastruktur vedrørende vann og avløp må prioriteres

2. Rudskogen har det nasjonale motorsportsenteret skal være arena for event og

aktiviteter som markedsfører området og tilhørende områder

3. Fremstå som et pent og ryddig industrifelt.

4. Markedsføre der en er i gang med prosjektering og salg av 172 mål

industri/næringstomter, både ledige kontor og produksjonslokaler, og tomter.

5. Oppstart av prosjektering tilførsel av vann og avløp til Rudskogen i nær fremtid.

6. Samarbeid om felles markedsføring av næringsareal

7. Bedre trafikksikkerheten særlig ved inn og utkjøring ved trafikkøya på

Rudskogen. Dette skjer i en dialog med veimyndighetene

8. Sikre tilstrekkelig el og internett dekning

9. Nye skilt

10. Vedlikeholde veistandard

Bedrifter på RUDSKOGEN INDUSTRIOMRÅDE

I alt er det pr 2016 i overkant av 200

arbeidsplasser på Rudskogen. De største

bedriftene er leverandører/produsenter til

energi/olje eller maritim sektor, i tillegg til

frys/kjølebedriften Glacio AS og Rudskogen

nasjonale motorsportsenter, samt NAF

øvingsbaner.

27

MÅL 11: RAKKESTAD NÆRINGSPARK SENTRUM SKAL TILTREKKE SEG FLERE BEDRIFTER, OG SIKRE AT BEDRIFTER IKKE FLYTTER. I dag har den et fortrinn av å huse mange bedrifter, noe som er attraktivt både for de som er der i dag, og

for nye bedrifter som ønsker å ligge i Rakkestad. Skal man oppnå vekst og ivata eksisterende næring må

det et felles løft til for å øke attraktiviteten.

TILTAK

• Bedre og penere skilting

• Bedring av veistandard, asfaltering

• Flere grønne lunger og beplantning

• Mer synlig og attraktiv innfartsportal

• Felles markedsføring av hele området både for å trekke til seg leietaker, og kunder.

• Samkjøring av bedriftskurs og sertifiseringer

Bedrifter i næringsparken

Brødr. Ringstad AS, Ringstads

Gårdselskap AS, TB Jern og Blikk AS,

Larsen Renhold, Ole Chr. Bye AS, Bygg

Teknisk Eiendom, Bygg Teknisk Stål

As, Nor- Trapp AS, Rakkestad Energi

AS, Industriveien utvikling AS, Monter

Rakkestad, Ragnar Haugen, Harlem

Eiendom, Nortura SA avd. Eggpakkeri,

Bedriftshelsetjeneste Rakkestad,

Boger Eiendomsutvikling AS, Indre

Østfold Kommunerevisjon AS, Sentrum

Data AS, Evry økonomitjenester AS, Prestegårdsskogen Utvikling AS, SL eiendom og investeringsselskap,

Rause AS avd. Pakking, Brh 2 Holding AS, ND Drenservice Per, Rakkestad autosenter AS, Rakkestad bilpleie

, Rakkestad Eiendomsdrift As, Rakkestad Slangeservice, Rakkestad Sogneselskap, Erik Hauge Transport AS,

Sentralvaskeriet for, Wide Eiendom AS, Wide Industrier AS, Widemore AS, Spilde Mek. Verksted AS, Idun

Industri AS, Mekonomen Rakkestad bil, Rakkestad Bil og Service AS, Steinar Levernes AS

28

MÅL 12: MILJØMÅL Kommunen retter seg mot det ytre miljøet ved å være lokal forurensningsmyndighet med ansvar for å

beskytte miljøet mot skadelige utslipp, og legge opp til en god avfallshåndtering. Næringsliv og offentlig

sektor har en nøkkelrolle i omstillingen.

TILTAK

• Gjennom temamøter bidra til økt forståelse og kunnskap for hvordan bedriftene skal jobbe med

miljøspørsmål.

• Flere miljøfyrtårnbedrifter

• Nok søppeldunker. Innsamling av plast

• Gode grøntarealer, samt legge tilsette for bilfrie oppholdsplasser og rom som ivaretar gående

• Rakkestad Kommune har prinsippvedtak på at alle fremtidige bygg skal oppføres i fornybare

råstoffer og oppfordrer næringslivet til å oppføre bygg i fornybare råstoffer og synliggjøre

miljøfremmende tiltak.

• Øke satsing på miljøsertifisering innen både offentlig og privat virksomhet, herunder styrke

samarbeidet i Miljøfyrtårn Østfold.

• Veiledning om hvordan man blir Miljøfyrtårnbedrift

• Utrede SMARTCITY konseptet med NCE Halden og se hvordan det kan tilrttelegges og anvendes

for SMART «bygd»

29

Gammelt verk i Buerbakkene, Os.

30

MÅL 13: ARBEIDSINKLUDERING

I Rakkestad er det registrert mer enn 1600 virksomheter. Nesten 3000 mennesker

fra Rakkestad jobber i hjemkommunen.

Alle bedrifter ønsker et kvalitativt og forebyggende arbeide rundt arbeidsmiljø,

helse og sikkerhet. Det er viktig å holde sykemeldingsgraden nede, og det er

ivareta både den sykemeldte og bedriften ved langtids sykemeldinger.

Forebyggende arbeid i bedrifter og tiltak som gjøres for å hindre sykefravær, få

folk tilbake til i jobb er viktig.

TILTAK

1. Videreføre

samarbeidsprosjektet mellom

næringsrådet og NAV om

opplysning og støtte til

bedrifter om inkluderende

arbeidsliv.

2. Sørge for å sette opp

kurstilbud i HMS som kan

samkjøres mellom bedriftene.

Ansvar: Rakkestad

Næringsråd.

31

MÅL 14: ARBEIDSINTEGRERING Mange med innvandrerbakgrunn møter stengte dører når de søker jobb, og utsettes for fordommer og

diskriminering. Rakkestad skal gjenspeile mangfoldet i arbeidsmarkedet og vi skal åpne for og inkludere

våre nye innbyggere, uansett etnisitet. Vi skal jobbe for enda bedre arbeidstrening og samfunnsdeltakelse

til innvandrere, slik at de enklere kan få tilgang til arbeidsmarkedet og samfunnet vi lever i.

Når innvandrere får innpass i arbeidslivet får kanskje arbeidsgiveren verdifull internasjonal erfaring og

kompetanse tilbake. Dette noe både arbeidsgivere, deltakere og samfunnet som helhet tjener på.

TILTAK

• Innvandrere skal få arbeidserfaring og muligheten til å

vise hva de kan.

• Bedriftene gis mulighet gjennom arbeidet med

integrering å få motiverte og kvalifiserte ansatte.

• Legge til rette for god informasjon til bedriftene om

arbeidsintegrering

• Få flest mulig ut i arbeidstrening, språktrening og til

slutt arbeid og felleskap

• Opprette et prosjekt med blant annet NAV som

samarbeidspartner der vi kartlegger behov og

muligheter

• Legge til rette for relevant arbeidspraksis.

• Tema på næringsfrokost - bevisstgjøring og

synliggjøring av verdier og gevinster for

lokalsamfunnet

Løfte aktuelle problemstillinger inn i

Integreringsrådet i Rakkestad

32

MÅL 15: SE VERDIENE I Å VÆRE EN LANDBRUKSBYGD

Landbruket i Rakkestad skal produsere mat av høy kvalitet etter markedets ønske og

behov. Næringen skal gi et mangfoldig kulturlandskap, bidra til levende bygder, ha

miljøfokus og bidra til å sikre matforsyningen i Norge. Rakkestad kommune har 290

gårdsbruk som søker areal- og produksjonstilskudd – noe som er et kraftig fall over ca. 20

år. Strukturendringene i landbruket er store i denne perioden. Areal- og

produksjonstilskudd utgjør i øyeblikket kr. 50 500 000 pr. år.

I Rakkestad har man svært produktive arealer, et godt husdyrmiljø, og en aktiv bondestand

som ønsker å videreutvikle landbruket gjennom arbeid, investeringer og ny kunnskap. For

kommunen er landbruket spesielt viktig i forhold til næringsliv, sysselsetting, økonomi,

bosetting, kulturlandskap og miljø og turisme. Rakkestad er preget av volumproduksjon,

og er spesielt sårbar for negative endringer i rammevilkårene i forhold til pris på råvarer og

overføringer fra staten. Man er i lys av det nødt til å se på mulighetene for å utvikle nye

produkter og tjenester i det man kaller bygdenæringer. Det er viktig å jobbe for å bedre

vilkårene der det er nødvendig og sette viktigheten av lokal og nasjonal matproduksjon på

dagsordenen.

Vi er en landbruksbygd og det er vi stolte av

33

LANDBRUK I Rakkestad har man svært produktive arealer, et godt husdyrmiljø, og en aktiv bondestand som ønsker å

videreutvikle landbruket gjennom arbeid, investeringer og ny kunnskap. For kommunen er landbruket

spesielt viktig i forhold til næringsliv, sysselsetting, økonomi, bosetting, kulturlandskap og miljø. Det er

viktig å jobbe for å hele tiden bedre vilkårene der det er nødvendig, og sette viktigheten av lokal og

nasjonal matproduksjon på dagsordenen.

I Meld. St. 9 13 Landbruks- og matpolitikken s 12 heter det.

Ny næringsutvikling i en moderne tradisjon Norsk matproduksjon har vært, og er, i

stadig endring. Norsk landbruk om ti år vil ikke være det samme som det landbruket vi

ser i dag. Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig

landbruks- og matsektor. (…) Gjennom innovasjon og omstilling ligger det muligheter

for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Verdikjedene i

jordbruket, reindrifta, skogbruket og bygdenæringene kan utvikle, og videreutvikle, en

rekke varer og tjenester. Markedene for mat med særpreg, bygdeturisme,

naturopplevelser og helse- og omsorgstjenester finnes allerede og vil vokse.

Befolkningen i Norge har fått økt sin kjøpekraft og stadig flere ønsker hverdags- og

fritidsopplevelser basert på det naturen kan gi. Dette potensialet må utnyttes. For å

sikre en best mulig utnyttelse av ressursene over hele landet skal distriktsprofilen i

virkemidlene bli tydeligere. Det skal bli større regionalt handlingsrom i

virkemiddelbruken, slik at ressurser kan settes inn i områder hvor utfordringene er

særlig store og dyrke fram mulighetene for verdiskaping der de finnes. En forutsetning

for å finne nye, bedre og mer lønnsomme løsninger er forskning, utvikling og

innovasjon i hele verdikjeden. Rekrutteringen til næringen og kunnskapsutvikling vil

avgjøre i hvilken grad det store potensialet vil bli utnyttet. Det er folkene i næringen

og deres kompetanse, vilje og evne, som avgjør hvordan næringen vil utvikle seg. (…)

Maten er et kontaktpunkt i samfunnet. Den er en del av vår felles kulturarv og

nordiske identitet. Samtidig er vi alle med på å utvikle matkulturen, som et svar på nye

muligheter, nye levesett og tilpasning til nye tider. Markedet etterspør jordnær mat og

mat med identitet. I dag er norsk matkultur et utgangspunkt for innovasjon i

næringen. Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene med økt

matmangfold som ett synlig resultat. Matnasjonen Norge skal sikre nok mat, trygg mat

og matmangfold.

34

Rakkestadsiloene rommer 8000 tonn korn.

35

MÅL 16 LANDBRUK OG TURISME

Næringsutvikling er like viktig og aktuelt i landbruket. Vi bor i en landbruksbygd der både matproduksjon,

det «gode liv», håndverkstradisjoner og turisme har mulighet for utvikling. Det må være et mål å

synliggjøre og utvikle de tjenester og produkter samt den næring og de mulighetene som ligger i landbruk

og turisme.

TILTAK

1. Styrke samarbeidet mellom næringsliv, festivaler, messer, landbruk, mat og turisme

2. Styrke synliggjøring og bruken av lokal mat og landbruksprodukter

3. Opprette et turistkontor der bygdas natur, turmuligheter, opplevelser og overnatting og

matopplevelser fremkommer

36

LITT OM LANDBRUKET OG LANDBRUKSRELATERTE BEDRIFTER I RAKKESTAD

• Rakkestad står for om lag 7% av Norges hveteproduksjon og er sjette største kommune målt i

dekar dyrket mark (111.000).

• Skogene i Rakkestad binder mer karbon enn det innbyggerne i gjennomsnitt slipper ut, og har et

produktivt skogbruksareal på rundt 250000 mål, som gir omlag 70000 m3 tømmer årlig.

• Førstehåndsverdien av det Rakkestad produserer er høyest av alle kommunen i Østfold med ca

300 millioner kroner

• Byggearbeidene til Rakkestad og Degernes kornsilo ble satt i gang våren 1959. Siloene rommer

8000 tonn korn.

• Næringsmiddelindustri og landbruk har lange tradisjoner og flere bedrifter lever i dag som følge

av landbruket.

• Grønn Gjødsel AS produserer pelletert biogjødsel av hønemøkk.

• Både bedriften Grønn Gjødsel og Brødrene Ringstad har vunnet den høythengende Gaselleprisen

• Markens Grøde, en av fylkets største landbruksmesser arrangeres annethvert år i Rakkestad med

ca. 15 000 besøkende.

• Rakkestad Eggpakkeri, Nortura satt produksjonsrekord i pakking av egg på en dag med 3 523 043

egg!

• Idun Industrier i Rakkestad produserer sukkervarer som for eksempel sirup, sjokolade, toppinger,

fyllinger og syltetøy til både bakerimarkedet, dagligvare og iskremindustri.

• BioControl har siden 1991 arbeidet med teknologi for landbruket med fokus på elektronikk til

husdyrbruket. De etablerte i 2002 også et utviklingssenter i Polen for å drive med produksjon og

montasje av elektronikk, og i 2012 ble BioControl North America etablert. Bio Control har i tillegg

til Rakkestad kontorer i Sveits og Afrika og er produsenter for blant annet de Laval

• Fru Blom design har bygget opp the Little Aspen Furniture Factory på familiegården, og lager

spesialmøbler og design med tømmer (osp) fra egen skog.

• Brdr Ringstad har lange og sterke tradisjoner som legger stor vekt på dyrevelferd og verdikjeden.

Gladgrisene får varme fra produksjonsgårdens eget biobrenselanlegg, og kan dusje hver dag om

de vil.

• Degernes Landbrukslag AL ble etablert i 1896. Bedriften har i dag 25 ansatte og omsatte i 2009

for 132 millioner kroner. Eiere er bønder, hovedsakelig i Degernes og Rakkestad, men også i

noen tilgrensende kommuner.

Rakkestad har egen plan for landbruket. Den kan du laste ned her.

LANDBRUKSPLANEN

37

MÅL 17: INSPIRASJON I NÆRINGSUTVIKLING

Rakkestad kommune skal være innovativ og ta ansvar for å få opp verdiskapingskurven

TILTAK

Rakkestad Næringsråd vil inspirere til utvikling og bærekraftig næringsliv og ønsker med noen utmerkelser

å synliggjøre dette. Disse er:

Miljøprisen.

Formålet med prisen er å honorere en ekstra

innsats for å fremme miljøet i Rakkestad. Det kan

være tiltak for å gjøre bygda og sentrum

hyggeligere, penere, renere og attraktiv. Den kan

også innebære miljøvennlig energibruk i

Rakkestad.

Byggeskikkprisen

Byggeskikkprisen skal deles ut til privatboliger,

forretningsgårder, gårdsanlegg, offentlige

bygninger eller andre bygninger som bidrar til

forskjønning og utvikling i Rakkestad.

Utviklingsprisen

Innsatsen til en verdig mottaker skal være

fremtidsrettet og nyskapende, og ha ført til

utvikling eller positivitet i i lokalsamfunnet.

Innsatsen skal kunne stå som et mønster for

annen nyskaping.

38

TILLEGG KOMMUNEREFORMEN

Uansett utfall av reform og resultat av en eventuell kommunesammenslåing skal det arbeides for å få en

aktiv, positiv og skapende energi i kommunen. Vi skal være proaktive samtidig som vi skal bygge på de

egenskaper og styrker vi mener at vi besitter. Våre mål og tiltak beskrevet i denne planen skal fortsatt

virke og iverksettes.

Arbeidet og prosessen rundt en reform er langt fra over selv om vi i 2016 endte opp med å stemme for at

Rakkestad skal stå alene.

Vi må fortsette å spørre oss:

- Hvordan har arbeidsplassutviklingen vært i den enkelte kommune og regionen som helhet

de senere årene?

- Hvordan har næringsutviklingen vært i ulike bransjer?

- Hvilke utfordringer står kommunene overfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og

helhetlig utvikling i regionen?

- Hvordan er kapasiteten og kompetansen på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune?

- Hvordan er pendlingsstrømmene mellom kommunene og ut og inn av regionen?

- I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er

det eventuelt disse forskjellene dreier seg om?

- I hvilken grad er det muligheter for økt vekst og sysselsetting, og hvilke utviklingsstrategier

kan være aktuelle?

- I hvilken grad er kommunene og regionen som helhet attraktiv for basisnæringer,

besøksnæringer og bosetting?

- Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig

samfunnsutviklingsarbeid?

- Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke rollen som utviklingsaktør?

- Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunenes rolle som

utviklingsaktør gjennom kommunesammenslåing kontra en videreutvikling av det

eksisterende interkommunale samarbeidet?

39

Medvirkende til denne planen

Ansatte, bedriftsledere og andre i næringslivet i Rakkestad

Politikere, rådmann, ordfører

Styret i næringsrådet ved;

Odd Arvid Bjørnstad, Bjørnstad Bygg

Stine Marie Bjørnstad, Bjørnstad Design

Ole A Torp, Mjørud AS

Richard Aaserud, Marker Sparebank

Karianne Hauge, Erik Hauge transport

Stian Emberland, NOR trapp/Teknologiparken

Arthur Knudsen, Rakkestad Bondelag

Christine Høie, Rakkestad Handelstand

Planen har fundament i ny og publisert forskning fra blant Telemarksforskning, Østfoldforskning og

Statens vegvesen. Det er samtidig tatt hensyn til eksisterende planer, du finner linker til disse bakerst.

Planen baserer seg i tillegg på en spørreundersøkelse foretatt av Næringsrådet til alle medlemsbedrifter

2015/16, samt på bedriftsbesøk, innbyggerundersøkelser og fokusgrupper i Næringsrådet.

Planen har en varighet på fire år om gangen, og mål og delmål evalueres og følges opp underveis.

Planen har vært til høring hos alle Rakkestad Næringsråds medlemsbedrifter (120) samt til offentlig høring

høsten 2016. Planen er godkjent i kommunestyret i 2016. Rakkestad Kommune er eiere av denne planen.

Det er Rakkestad Næringsråd som har utarbeidet planen for Rakkestad Kommune.

Last ned handling og økonomiplan Rakkestad Kommune hjemmesider

Last ned Landbruksplanen i Rakkestad

Last ned Budsjett og handlingsplan Rakkestad

Kontakt vedrørende denne planen

Rakkestad Næringsråd,

Anja Aa Guerrera

Redaktør

Daglig leder i Rakkestad Næringsråd

anja@rakkesatdnaringsrad.no

Kilder:

Handlings- og økonomiplan 2015-2018 Saksnr. 14/1712, Journalnr. 16130/14. Statens Vegvesen: Hva betyr gateparkering for

handelen?T-1161 ISBN 82-457-0128-9: Sentrumsutvikling i små tettsteder. Er Indre Østfold attraktivt? Knut Vareide

Telemarksforsking. Et studie fra Norut – på oppdrag fra KMD: 2015 TELEMARKSFORSKNING. Agenda Kaupang-rapporten

Konsekvenser og muligheter ved alternativ kommunestruktur omhandler relativt summarisk de mulige

Konsekvensene av en kommunereform.Utfordringer og muligheter når det gjelder næringslivet og kommunereformen (SØF-

rapport 02/14 Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering: Utfordringer for kommunereformen): Telemarksforskning:

Attraktivitet, arbeidsplasser og verdiskapning

40

Kompetanse til bygda. Oppdatert på

virkemiddelapparatet. Moderne

teknologi. Styrke handelen. Buss og

togtilbudet må bedres. 100 % internett og

mobildekning innen 2018. Effektiv behandling

av byggesaker. Oppdatert, moderne og

fremtidsrettet bygd Ungdommen hjem etter endt

utdanning. Kunnskap. Nettverk og samhandling.

Samarbeide skole/næringsliv.

Lærlinger inn i bedriftene. Attraktivt

sentrum. Tilrettelegging i utkant.

Kommunikasjon og dialog. Støtte for

næringslivet.