Til alle ved AMBVi har nå ønsket årets studenter velkommen, høst semestret har startet for fult og dagene er blitt kortere enn natten. Totalt har 28 nye bachelorstudenter begynt ved AMB i høst og jobben vår med å gi de en god utdannelse er i gang.

Utlysningen Økosystempåvirking fra NFR som var en samfinansiering mellom de fire programmene Stort pro-gram for klima (KLIMAFORSK), Polarforskningsprogrammet (POLARPROG), Havet og kysten (HAVKYST) og Miljø 2015 (MILJO2015) hadde frist 3.september og traff AMB godt. Nærmere 20 søknader ble sendt i den denne runden og viser stor aktivitet på søknadsfronten. Håper på godt tilslag.

Torsdag 6.juni, 2103 vedtok universitetsstyret at et nytt biologibygg skulle prosjekteres. 25 september i år forelå rapporten fra forprosjektet som skal danne beslutnings-grunnlaget for et endelig vedtak om bygging. Bygget med bruttoareal på 2981 kvadratmeter og med en kalkulert kostand på 120 MNOK (per september 2014), består av tre plan med laboratorieareal samlet i sokkel og første

etasje og med kontor samlet på plan 2. Den økonomiske rammen som Universitetsstyret satte var 99 MNOK så det er knyttet en del spenning til hva som blir utfallet. Arbei-det med forprosjektet har krevd stor innsats fra flere, og gruppene som jobbet med dette fra AMB fortjener ros. Jeg takker for flott innstas så langt. Det blir nok mer arbeid med byggesaken fremover.

Når dette skrives er vi på vei mot mørketiden, og i dette nyhetsbladet kan du lese om biologiske klokker. Rundt vår- og høstjevndøgn har vi ytre stimuli for å justere vår biologiske klokke på døgnbasis, mens vi i lyse sommer netter og i mørketiden er avhengig av andre mekanismer. I Wagner og Hazleriggs artikkel kan vi lese om et forsøk med svartstrupen som viser en medfødt årlig klokke. Spennende.

Vi kan også lese om et stort prosjekt som er godt i gang i Arktis og en liten skildring av det å være gjesteforsker i California. Bildene avslører at det kan være fristende å

studere oseanografi langs Californiakysten. Det er også en omtale av våre nytilsatte som ønskes velkommen og vi gratulerer de nyutnevnte doktorene ved AMB.

Så langt har 34,5 % av alle inviterte ved UIT svart på spør-reskjemaet om arbeidsmiljøet mens andelen ved AMB er 28.9 %. Fra UIT sentral har 35 % av kvinnene som er invitert til å delta svart, mens tallet for menn er 34 %. 29,7 % av ansatte i vitenskapelige stillinger har svart, mens tallet for teknisk/administrative er 40 %. Det blir sendt ut en purring den 29.09.14 og undersøkelsen stenger den 06.10. Det tar rundt 20 minutter å svare på spørsmålene og jeg oppfordrer alle inviterte til å delta.

Hilsen Geir RudolfsenInstituttleder

Nyheter fra AMBJuni 2014

Foto

: Mat

tias

Cape

Living in Tromsø, 350km north of the Arctic Circle, we are all keenly aware of the dramatic seasonal changes at this latitude: the beautiful bright summers under the midnight sun, the abundance of breeding birds screech-ing through the night, the quick shortening of the days in the autumn sending the hunters out into the hills in search for plump ptarmigan, the disappearance of the sun from the horizon in November as the whales crowd into the fjords, the twilight on snow covered moun-tains during the polar night, the Sun’s glorious return in January, bringing with it shadows and fat fish from the Barent’s Sea, and the slow return to a landscape that is not all white and abundant with life once again.

TWO CLOCKS TO TIME USBoth the midnight sun and «polar night» present a challenge for many moving to Tromsø with symptoms ranging from plain tiredness to sleep disorders or sea-sonal depression. Many leave again and one could argue that the population is self- selecting – only those who can cope with the arctic conditions remain. These im-pacts can be traced to the interaction between the arc-tic light-dark cycle and the circadian clock, our endog-enous clock running with a period of ca. 24 hours. Like the old grandfather clock, the circadian clock needs daily readjustment, and can cope poorly with life in the arc-tic, where daily resetting cues (dawn & dusk) go missing

for 4 months of the year. This leads to a phenomenon known as «free-running» in which circadian rhythms continue, but drift out of phase to solar or social time.

What is less widely appreciated is the presence of a second type of biological clock, widely present in the natural world, which serves as an intrinsic long-term timer for seasonal changes in physiology and behaviour. Like the circadian clock, the ultimate evolutionary rea-son for the existence of circannual clocks (endogenous clocks running with a period of ca. 1 year), is the abil-ity to anticipate and prepare for forthcoming environ-mental change. Put bluntly: Fur and testes do not grow overnight. Circannual clocks are synchronized by day

Nyheter fra AMB – september 2014 2

Forskning / Research Clocks, sex and death in the arctic.Text: Dr. Gabi Wagner and Prof. David Hazlerigg

A local resident of Kvaloya getting ready for fall. Foto: Gabi WagnerReindeer replinishing their fuel stores after a long winter. Foto: Gabi Wagner

Nyheter fra AMB – september 2014 3

length changes (photoperiodism), but to varying degrees free-run in the absence of external cues. Real world scenarios where this innate long term timing is clearly bene ficial include hibernation in arctic ground squirrels, long distance migration of arctic terns and the timed re-emergence of phytoplankton in deep water fjords.

THE LONG-TERM RHYTHM FROM WITHINThe existence of circannual clocks has been long- appreciated, and the seminal work of Eberhard Gwinner (Fig. 1) is of particular importance. He published his 12 years long recording from an African stonechat (Saxi-cola torquata), raised from an egg in a bunker, under a constant equatorial photoperiod of 12 hours of light and 12 hours of darkness for all his life, with constant access to all the food he chose to eat. The bird prospered, had a lot of offspring and eventually died at the impres-sive age of 15 years. Every year he displayed the natural physiological changes in fattening, migratory restless-ness, moult and growth of testes, just like his wild-living migratory fellows travelling from Kenya to Ireland every year – with one difference – his internal circannual clock had a period of roughly (but not quite) a year, but was never synchronized to the outside world, so every year he started his spring moult a bit earlier than the year be-fore.

There are numerous similar examples of wild caught animals who display seasonal changes in reproductive activity, moult, migratory behaviour etc. in captivity under constant conditions of food and light availabil-ity, and the characteristics of seasonal timers are clearly genetically based. Indeed the removal of strong innate seasonality has been a deliberate or incidental conse-quence of domestication for many breeds of birds and mammals. And yet the core genetic mechanisms remain a complete mystery.

NEW APPROACHES TO CIRCANNUAL MECHANISMSUnderstanding of circadian clocks depended first on the delineation of input pathways for light synchroni-zation. Similarly, there has been impressive progress in the last decade in the understanding of photoperiodic input pathways, which synchronize circannual clocks. In birds and mammals these pathways converge on spe-cialized cells, which limit thyroid hormone effects in the brain and which themselves comprise a population of neural stem cells. This remarkable finding has led to the emergence of a new hypothesis for circannual time measurement based up on internally regulated long-

term cycles of cellular quiescence, reactivation and tis-sue regeneration.

The challenge now is to establish new models in which this mechanistic hypothesis for circannual rhythm gener ation can be tested. AMB offers a unique environ-ment in which to develop this programme through its access to animal models available nowhere else in the world. These include the Svalbard ptarmigan, reindeer, seals and the Arctic charr, which share remarkable cir-cannual control of high amplitude cycles of metabolism, reproductive biology and behaviour. These new com-parative models coupled with advances in bioinformat-ics, genomics and metabolomics will open the way for pursuing this goal.

24

24

24

Time (months)

Year 2

Year 3

Year 4

Year 5

Year 6

Year 7

Year 8

Year 9

Year 10

Year 11

Year 12

Year 1Te

stic

ular

wid

th (m

m)

Key: Flight feather molt Body feather molt

J A OJ J A OJ J A OJ J A OJ

24

24

24

24

24

2

24

2

24

4

4

Fig. 1. Circannual rhythms of testicular width (curves) and molt (black bars: flight feather molt, hatched bars: body feather molt) in an African stonechat kept in a constant equatorial photoperiod (12 hours light, 12 hours dark-ness). Despite the lack of any environmental cues rhythmicity persisted throughout the bird’s lifetime with an average period of ca. 9 months. [Modi-fied after Gwinner E: Circannual clocks in avian reproduction and migration. Ibis 1996, 138:47-63]

A male African stonechat (Saxitola torquata). Foto: Wikipedia

Nyheter fra AMB – september 2014 4

Forskning CarbonBridge tokt med F/F Helmer Hanssen Tekst: Elisabeth Halvorsen

3 tokt, 6 nasjoner, 45 deltakere, hvalross i instru­mentene og litt for mye is….

CarbonBridge er et multidisiplinært forskningsprosjekt finansiert av NFR, som fokuserer på hvordan innstrøm-mende Atlantisk vann påvirker produktivitet og karbon-syklus langs sokkelskråningen nord for Svalbard. Dette er

et område av Arktis hvor minsket isutbred else i fremtiden potensielt kan medføre endringer i primærproduksjonen, noe som igjen kan ha betydning for Pol havets rolle i ut-veksling av CO2 mellom hav og atmo sfære, og for havets rolle som buffer mot økte CO2 konsentrasjoner.

For å studere dette må vi kartlegge både fysiske og biologiske mønstre langs og på tvers av Atlanterhavs-

strømmen ut i Polhavet. Vi må også studere selve proses-sene (f.eks fysisk blanding, næringssaltopptak, primær-produksjon og beiting) samt hvordan dette varierer for ulike perioder av året, og mellom arktiske og atlantiske vannmasser. Prosjektet studerer også sedimentkjerner for å få innblikk i tidligere tiders primærproduksjon i området. CarbonBridge har et søsterprosjekt, Micro-

Denne hvalrossen var over gjennomsnittlig interessert i turbulensmåling-ene som foregikk fra iskanten. Foto: Arild Sundfjord.

Toktdeltakerne fra august-toktet samlet foran styrhuset på Helmer Hanssen, litt sjakk-inspirert. Foto: Daniel Vogedes

Nyheter fra AMB – september 2014 5

Polar (UiB, UiO, UNIS), som fokuserer på genetikk og micro-organismer i det samme området, og de to pro-sjektene samkjører en del felles tokt og eksperimenter. Samarbeid med HI sitt strategiske program SI-Arctic som fokuserer på fisk og bunndyr i samme område er også viktig.

CarbonBridge gjennomførte i 2014 tre tokt med F/F Helmer Hanssen (i januar, mai og august) langs vest- og nordsiden av Svalbard, hvor forskere fra UiT, NP, HI, UiN, UiB, UiO samt samarbeidspartnere fra Spania, Canada, Russland, Estland og USA samarbeidet om å dekke så mange aspekter som mulig. Det ble filtrert enorme mengder sjøvann, kjørt milevis med en auto-matisert optisk planktonteller, utført utallige turbulens-målinger og kjørt eksperimenter med ulike organismer på dekk og i sjøen forankret i isflak, bare for å nevne noen aktiviteter. Fokus for CarbonBridge er begrenset til

de lavere trofiske nivå, dvs de største organismene som studeres er dyreplankton, men det ble anledning til å se mange større eksemplarer av den Arktiske faunaen på toktene: mye fugl, samt sel, hval, hvalross og isbjørn. Til tross for at det ironisk nok var uvanlig mye is nord for Svalbard i mai og august dette året, og vi derfor ikke kom helt så langt øst som opprinnelig planlagt, ble det 3 vellykkede tokt, som innebærer store mengder data og prøver som skal opparbeides i løpet av det kommende året, slik at vi kan begynne å sette sammen brikkene til et større bilde.

site.uit.no/carbonbridge/

Sedimentfeller hektes på sedimentfelle- og primærproduksjonsriggen som skal stå i sjøen i 24 timer for å måle vertikal fluks. Foto: Mattias Cape

LOPC’en (Laser optisk planktonteller) montert på ringen fordi det var for mye is til å kjøre fisken. Foto: Ronald Berntsen

Eksperimenter med mikroorganismer (bakterier, phyto- og microzooplank-ton) ble kjørt i en rekke vanngjennomstrømmings-inkubatorer på styrhus-dekket. Foto: Mattias Cape

Vi så flere isbjørner i august, og denne her kom en tur bortom for å hilse på. Foto: John Terje Eilertsen

Nyheter fra AMB – september 2014 6

Forskning Med Fulbright på forskningsopphold til Scripps Institution of Oceanography, USATekst og foto: Camilla Svensen, Førsteamanuensis AMB

Midt i Tromsøs mørketid reiste jeg med hele fam­ilien til California for et 7 mnd langt forsknings­opphold som «Fulbright Arctic Chair» ved Scripps Institution of Oceanography. Overgangen fra Tromsø til San Diego var naturligvis stor, men den nye klimasonen var det lett å venne seg til.

Scripps ble dannet i 1903 og er den eldste oseanograf-iske institusjon i USA. Instituttet er nå en del av Uni-versitetet i San Diego, og er lokalisert praktisk talt på stranda i bydelen La Jolla. Noen kjenner kanskje til dette området fra John Steinbeck’s romaner om marinbio-logen Ed Ricketts (for eksempel i «The log from the Sea of Cortez»), men Scripps har også en historisk link til Norge: fra 1936 til 1948 var Harald Sverdrup direktør og en viktig drivkraft bak oppbygningen av den sterke oseanografiske satsningen på Scripps. Og for egen del, med kontorplass i selveste «Sverdrup Hall», var det lett å føle seg både inspirert og privilegert når jeg hver morgen passerte bildet av den berømte norske havforskeren.

På Scripps ble det meste av tiden brukt på lab. I samar-beid med Dr. Maria Vernet videreutviklet jeg en metode for å måle produksjon av oppløst organisk karbon (DOC) fra små hoppekreps som beiter på dinoflagel later. DOC kan fungere som næring for bakterier, men alle kildene til DOC i havet er ikke kjent. Jeg ville undersøke en ny og potensielt viktig kilde til DOC, og valgte å jobbe med Sverdrup Hall, hvor jeg hadde kontor og lab

Nyheter fra AMB – september 2014 7

organismer som både finnes i Stillehavet og i Arktis. Plankton samplet jeg selv fra enden av instituttets 300 m lange spesialbygde brygge, Scripps Pier, og takket være godvilje fra mange nye kollegaer fikk jeg tilgang til de laboratoriene og fasilitetene jeg hadde bruk for i prosjektet mitt. Det eneste jeg savnet på Scripps var et felles møtepunkt hvor studenter og ansatte kunne treffes til lunsj eller en kaffe. Jeg klarte aldri venne meg til å spise lunsj «the American way» (dvs over tastaturet), så lenge været alltid var godt og stranda bare lå et steinkast unna. Heldigvis fantes det også andre muligheter til å treffe noen av for-skere ved Scripps, som for eksempel på de ulike seminarrekkene som ble gitt på institut-tet – eller ved rett å slett å banke på kontordøra (som stort sett stod åpen).

Oppholdet ved Scripps var basert på et stipend fra Fulbright (Fulbright Arctic Chair Award, fulbright.no/en/grants/arctic_chair/). Stipendet ble opprettet i 2010 og har siden blitt gitt til en Norsk og en Amerikansk forsker hver år. Hensikten bak stipendet er å

styrke Norsk-Amerikansk samarbeid på arktisk forskning. I tillegg til et forskningsprosjekt har også Fulbright Arctic Chair en formidlings- og

undervisningskomponent. For min del bestod dette blant annet i veiledning av studenter, seminarundervisning og blogging for Sciencenordic.com (forskning.no sin engelske portal).

Kort oppsummert var forskningsoppholdet både intenst og inspirerende. Det gode faglige utbyttet veide faktisk opp for de omfattende forberedelsene med visum, forsik-ringer, å skaffe bolig, kontakte skoler, osv. Ikke uviktig var det også at resten av familien hadde en fin tid i USA, og bonusen var å komme hjem med to barn som på kort tid både hadde lært seg engelsk og å svømme. Bare en ting er jeg mindre fornøyd med etter mitt forskningsopphold i California: jeg lærte meg aldri å surfe.

Scripps pier og en trofast flokk surfere.Scripps Institution of Oceanography, sett fra Birch aquarium.

Nyheter fra AMB – september 2014 8

Studier

Studietur til IslandTekst og foto: Audun Rikardsen

Team Island 2014: Pierre Fagard, Audun Rikardsen, Kristine-Marit Schrøder Elvik, Kristian Høyning, Eirik Bygdenes, Renee van Dorst, Anne Cathrine Flaten, Johannes Sturlaugsson (guide), Mari Kjellmann og Martin Rognli.

Da var årets studietur til Island gjennomført med brask og bram. Etter er dårlig start med kansellerte fly og et vrak av en buss, snudde raskt lykken seg med ny buss og vi fikk en fantastisk flott, lære­ og opplevelsesrik tur rundt Sagaøya!

Godafoss ved solnedgang.

Nyheter fra AMB – september 2014 9

Dette er en ekskursjon som masterstudentene på fersk-vann gjennomfører hvert andre eller tredje år og en del av studieplanen (Bio-3523). Totalt deltok 8 studenter, samt under tegnede som ledet det hele og en islandsk kollega, Johannes Sturlaugsson, som fungerte som en guide på turen. Dette året gjennomførte vi en rundtur rundt hele Island hvor vi besøkte flere forskere og universitet og fikk være med de i felt. I tillegg besøkte vi mange vassdrag og ble også informert om hvordan de driver turistfiske etter laks og ulike forskningsprosjekt. Med på reisen hadde vi «Laksen Salomon» som var merket med et elektronisk merke fra et islandsk firma (StarOddi), som gjennom hele reisen logget data (temperatur, kompassretning, bevegelse og dyp) avhengig av hvor vi var på Sagaøya. Disse dataene skal studentene nå i ettertid analysere og presentere turen ut fra dette litt senere i høst.

Vi hadde også noen fine innslag med Bjarni og Skurli ved Universitetet i Holar og Myvatn, samt at turen ikke hadde vært den samme uten vår kunnskapsrike og enga-sjerte guide Johannes! Vi fikk vite nesten alt om fisk i

nesten alle elvene på Island, samt historier om nes-ten hver busk og stein på Sagaøya! Studentene holdt også fine foredrag om prosjektene sine ved forsknings-stasjonen som er tilknyttet Holar. Vi avsluttet hele turen med en bedre middag som Siggi ved Universitetet i Reykjavik hadde organisert. Det eneste som manglet var vulkanutbruddet vi ventet på. Rett etter at vi hadde vært i Dittifoss så ble hele området evakuert, så vi var kanskje noen av de siste som fikk gleden av å kjøre over alle bru-ene der og oppleve «normalvannstand» før den ventede gigantflommen fra det kommende utbruddet trolig tar med seg alt.

Thanks a lot to the Icelandic contributors on our trip! You all made the trip for us!

En flott og opplevelsesrik tur!

Isbre panorama.

Trollet på Island.

Dvergrøyeprosjekt i grotter ved Myvatn.

Nyheter fra AMB – september 2014 10

Disputaser 2014

Johanna HovinenDisputas: 23.juni, 2014

Tittelen på avhandlingen: «Foraging, reproduction and survival of the zooplanktivorous seabird Little Auk (Alle alle) in the Arctic in relation to climatic and environmental variability”

Veiledere: Jørgen Berge, AMBHaakon Hop, Norsk PolarinstituttHarald Steen, Norsk PolarinstituttPaul Wassmann, AMB

Hanne Risan JohnsenDisputas: 27.august, 2014

Tittelen på avhandlingen:

«Analysis of processes at the haustorial interfaces between Cuscuta reflexa and its hosts»

Veiledere: Kirsten Krause, AMBBjørn Olav Brandsdal, Institutt for Kjemi, UiTJocelyn Rose, Cornell University, USA

Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers

Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers

Nyheter fra AMB – september 2014 11

Nye ansatte

Bodil Bluhm, ProfessorBodil Bluhm joined the Arctic Marine System Ecology group in August 2014. She holds a Master’s degree in Zoology and Biological Oceano-graphy from the University of Kiel and a PhD in Marine Biology from the Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research / University of Bremen. Her thesis work was on aging and population dynamics of Arctic and Antarctic invertebrates. She spent the last 13 years working in the Pacific Arctic as a research faculty member at the University of Alaska, Fairbanks.

Bluhm’s research interests are focused around community ecology, biodiversity and population dynamics of Arctic benthic and sea ice-associated invertebrates as well as on coupling pro-cesses between the benthic, pelagic and sea ice realms primarily through trophic interactions. She is an advocate of pan-Arctic and

interdisciplinary integration and communication. Examples of her ongoing projects include the Russian-American Long-term Census of the Arctic, Pacific Marine Arctic Regional Synthesis, US-Canada trans-boundary fish and lower trophic communities, Crude oil infiltration and movement in first-year sea ice, Arctic nearshore impact monitoring in development area III, and Snow crab population struc-ture in the Chukchi and Beaufort seas.

Bodil thinks these topics fit well with many activities within AMB and is looking forward to learn ing from and working with researchers in AMB and beyond. Bodil moved to Tromsø with her husband Rolf Gradinger, who recently started a position as program leader at the Havforsknings-institutt, and their two young daughters.

Susana Agusti, Professor IISusana Agustí is a Professorial Fellow with the UWA Oceans Institute and the School of Plant Biology at the University of Western Aust-ralia (Australia) and research Professor at the Spanish National Research Council at the Mediterranean Institute for Advanced Stud ies (IMEDEA) in Mallorca, Spain. She holds a bachelor and PhD degree from the Autonomous University of Madrid. Agusti has over 140 publications in peer-reviewed international journals, and has supervised over 30 PhD and Master students.

Her research focuses on photosynthetic plankton and the meta-bolic balance of the oceans, and the processes influenced by these organisms. Her present goals are focused on evaluating the impact of global change in the oceans. These include the impacts of war-ming in Mediterranean Sea and other oligotrophic waters, and the

effects of other stressors as UV-B radiation, pollutants, and their interactions. She has participated in over 25 oceanographic expeditions in the Arctic and Southern Antarctic, Atlantic, Pacific and Indian Oceans.

Agusti recently joined the University of Tromsø to develop studies on the impact of global change in the Arctic Ocean ecosystem. In particular, to learn about the responses of photosynthe-tic plankton to changes associated to warming in the Arctic Ocean.

Carlos Duarte, Professor IICarlos Duarte was born in Portugal, has a Bachelor of Science de-gree from Spain, and a PhD from McGill University in Montreal, Canada. He is a Winthrop professor and Director at the UWA Oce-ans Institute, Australia since 2011. Duarte is also a research Profes-sor with IMEDEA, the Spanish National Research Council. He has led more than 14 research cruises, including the 7-month Malaspina 2010 Circumnavigation Expedition.

Duarte’s research focuses on understanding the impacts of glo-bal change in aquatic ecosystems, both marine and freshwater. More specifically, Duarte’s research focuses on the metabolic and elemental budgets of aquatic ecosystems and their connectivity in space. Carlos Duarte has been collaborating on Arctic research with UiT researchers, particularly Paul Wassmann and Marit Reigstad, for

over a decade, which has resulted in a number of joint research projects, including the EU-funded project Arctic Tipping Points, over a dozen scientific publications, jointly supervised students and postdocs and the joint organization events to inform the public on changes in the Arctic.

Duarte’s goal in joining the department of Arctic and Marine Biology at UiT is to expand further, with more formal ties, this collaboration, adding to the efforts at UiT to become a university of excellence on Arctic science, as well as to add to the university’s capacity to train postgraduate stu-dents in this topic. Carlos is extremely excited with this prospect and looks forward to expanding existing collaborations with other staff in the Department of Arctic and Marine Biology.

Mathias Bockwoldt, PhD StipendiatMathias vokste opp i Hamburg, Tyskland, og studerte biokjemi og molekylærbiologi i Kiel, Tyskland. Etter et Erasmus-semester i Tromsø i 2012, fant han ut at han ville bli her lengre. Påsken 2013 kom han tilbake til Tromsø. Etter en praksisperiode i gruppen Arctic Animal Physiology og en kort periode ved det helsevitenskapelige fakultet, begynte Mathias på sin PhD i forskningsgruppen Molecu-lar Environments i juni 2014. Han skal jobbe med årlige og daglige biologiske rytmer i dyr i samarbeid med forskere på Arctic Animal Physiology. Det spesielle lyset i Nord-Norge gjør området perfekt for å studere disse lysavhengige rytmene.

Edda-Marie Rainer, PhD StipendiatEdda-Marie Rainer studied Biotechnology at the University of Natu-ral Resources and Life Sciences (BOKU) in Vienna, Austria. Due to a growing interest in environmental sciences she did her Master the-sis in the environmental microbiology group at ETH Zurich under the supervision of Dr. Martin H. Schroth and Eleonora Chiri. She measured methane fluxes in a glacier forefield in the Swiss Alps and investigated the community structure and abundance of methane oxidizing bacteria (MOB) in the soil. To continue with the research on those bacteria and gain further knowledge, Edda started a PhD at the UiT in September 2014. The PhD is part of the NORRUSS pro-gram and the main goal of the project is to investigate the activity of MOB in the Arctic and their response to climate change.

Nyheter fra AMB – september 2014 12

Administrasjonen på AMB har vært på fjelltur i vakkert høstvær. Det gir ny energi til å ta fatt på høstens arbeidsoppgaver.